(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

Transkript

1 (12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE (1) Int Cl. E21B 43/013 (06.01) E21B 41/00 (06.01) F16L 1/26 (06.01) F16L 1/12 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag (8) Videreføringsdag (24) Løpedag () Prioritet (41) Alm.tilgj (4) Meddelt (73) Innehaver Aker Subsea AS, Postboks 94, 132 LYSAKER, Norge (72) Oppfinner Morten Rengman Mørck, Kjelsåsveien 8 C, 0488 OSLO, Norge (74) Fullmektig Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate, 032 OSLO, Norge (4) Benevnelse Vertikal konnektor for bruk på havbunnen (6) Anførte publikasjoner US A US A1 GB A US 04/ A1 US A (7) Sammendrag En vertikal konnektor sammensatt av tre hoveddeler; en stasjonær konnektordel (4) på et neddykket koplingspunkt, en mobil konnektordel (2) beregnet på nedsenking og kopling til den stasjonære konnektordel (4) og en konnektor (9) som etter sammenføring av konnektordelene låser konnektordelene sammen til varig tettende forbindelse. Den stasjonære konnektordel (4) har en oppad ragende naken rørstuss (4a). Den mobile konnektordel (2) har integrerte, innvendige skjermende og styrende organer (2a, 2b, 2c) til hjelp ved vinkelavvikende entring av den mobile konnektordelen (2) på den stasjonære konnektordelen (4).

2 Vertikal konnektor 1 Foreliggende oppfinnelse vedrører en vertikal konnektor sammensatt av tre hoveddeler; en stasjonær konnektordel på et neddykket koplingspunkt, en mobil konnektordel beregnet på nedsenking og kopling til den stasjonære konnektordel og en konnektor som etter sammenføring av konnektordelene låser konnektordelene sammen til varig tettende forbindelse, slik det er nærmere angitt i ingressen til etterfølgende selvstendige patentkrav. En konnektor av denne typen er kjent fra US 3,347,67. Ytterligere eksempler på teknikkens stand er US 4,662,78, US 06/00797 A1, GB A1 og US 04/ A1. 1 I denne sammenheng har vertikal konnektor den betydning at konnektordelene blir sammenført i en hovedsakelig vertikal retning. På undervannsstrukturer som er utplassert på havbunnen er det ofte anordnet et rørsystem med ett eller flere rør som ender i åpne rørender som danner et koplingspunkt. Hvert koplingspunkt omfatter en stasjonær konnektordel. Koplingspunktet blir senere brukt for tilkopling til et eksternt rør. 2 Det finnes to prinsipper for konnektorene, enten vertikal- eller horisontalkonnektorer. For en horisontalkonnektor peker koblingspunktet horisontalt ut fra strukturen. I Nordsjøen er denne løsningen nesten enerådende. Andre steder som for eksempel i Mexicogulfen, er den vertikale løsningen, som den foreliggende søknad omhandler, aller mest vanlig. Et typisk eksempel på bruk av vertikalkonnektorer er på såkalte jumpere, dvs gjerne stive rør som går mellom to koplingspunkter. Se fig. 1A og 1B. Dette stive rør har en mobil konnektordel i hver ende som vender nedad. Slike rør går sjelden i rett linje mellom koplingspunktene, men har med forsett blitt utformet med en eller flere bukter for å kunne tilpasses koplingspunktene uten altfor strenge krav til toleranser. Det kan være lange spenn på flere titalls meter

3 2 mellom koplingspunktene. Selv om rørene har sine bukter, vil de oppføre seg som svært stive og uregjerlige. 1 2 Det skal nevnes at det er i prinsippet tre (eller egentlig to) forskjellige former for koblinger til en struktur: - Direkte kobling mellom to strukturer. Her vil det normalt brukes et stivt rør med en mobil konnektordel i hver ende. Dette vil normalt kalles en jumper. Jumperen vil bygges ut i fra en oppmåling av den relative posisjonen til de to koblingspunktene. Oppmålingen er ikke 0% nøyaktig, og det vil også være toleranser forbundet med selve byggingen av jumperen. Disse toleransene skaper motstand mot å trekke de to rørendene sammen. Jumperen må designes slik at den har nok fleksibilitet til å ta opp disse toleransene, i tillegg til eventuelle forskyvninger som kan oppstå under drift av systemet. For eksempel termisk ekspansjon av røret. - Kobling mellom enden av en rørledning (stivt rør) og en struktur. Det er ikke mulig (i hvert fall veldig vanskelig) å koble en stiv rørledning direkte til en struktur som allerede står på sjøbunnen. Derfor har man et mellomstykke, som oftest kalt for "spool" mellom rørledningen og strukturen. Spoolen skal også ha fleksibilitet til å kunne ta opp bevegelse i rørledningen, for eksempel forårsaket av termisk ekspansjon. For å kunne koble spoolen til rørledningen, vil rørledningen være sveist direkte til en liten struktur med et koblingspunkt. En spool er i prinsippet lik som jumperen som er beskrevet over (uttrykkene spool og jumper brukes ofte om hverandre). En spool vil imidlertid alltid være et stivt rør, mens en jumper også vil kunne bestå av et fleksibelt rør som beskrevet under. - Direkte kobling av en fleksibel rørledning til en struktur. I en del tilfeller velger man å bruke såkalte fleksible rør i stedet for stive stålrør. Disse rørene virker omtrent som en stor haveslange. Det er da ikke nødvendig med noen spool eller jumper mellom enden av røret og strukturen. Røret er så fleksibelt at man kan ha en mobil konnektordel rett på enden av røret, og koble denne direkte til den stasjonære konnektordelen på strukturen. Det er da heller ikke nødvendig med en nøye oppmåling av posisjonen på koblingspunktet på

4 3 strukturen. Grunnen til at denne typen rør ikke blir brukt i enhver sammenheng er at de er vesentlig dyrere og har kortere levetid enn stive stålrør. Det foreliggende koblingssystem kan brukes i alle de tre tilfellene. For å lette undervanns sammenføyning av rørender har en helt ny konnektordesign blitt utviklet. Denne består som før av en stasjonær del som står på en bunnstruktur og en mobil del som senkes ned fra overflaten og en klemkonnektor som foretar selve oppkoplingen. Imidlertid skal den nye konnektor ta hensyn som før ikke har vært ivaretatt på fullgod måte. 1 2 Således er den nå foreslåtte vertikale konnektor designet ut fra følgende forutsetninger: - Skal sørge for å unngå skade på tetningen som ligger mellom rørstussene. - Skal sørge for å sikre entring av konnektordelene ved vinkelavvik opptil 6-8 mellom konnektordelene. - Skal sørge for å sikre entring av to sett med konnektordeler på en jumperledning der avstanden mellom de stasjonære konnektordeler og de mobile konnektordeler ikke helt stemmer overens, dvs at jumperledningen spenner når entring foretas. - Skal kunne foreta entring selv om en ledning i den ene enden avviker opp til 1 i horisontalplanet. - Skal kunne foreta utskiftning av tetningsring ved påført skade uten at hele den mobile konnektordel må fjernes. - Skal kunne foreta entring uten eksterne styringsorganer. Disse problemer løses med en konnektor av den innledningsvis nevnte type som er kjennetegnet ved at de innvendige styrende organer omfatter et nedre sett med plateelementer som har sine plateplan pekende i hovedsakelig radial retning og er anordnet på omkretsmessig måte rundt en sentralakse, og at plateelementenes innad rettede platekanter har en kontur som definerer nevnte hulrom, og at den mobile konnektordel bærer en tetningsring på avskjermet

5 4 måte ovenfor nevnte styrende organer, der tetningsringen er beregnet på sammenføring mot den nakne rørstussen for å bli pådratt med konnektoren til tettende forbindelse. Det skal dermed forstås at konnektordelene har blitt konstruert på denne måten for å oppnå sikker entring mellom konnektordelene ved vinkelavvik opptil 6-8 mellom konnektordelene, samtidig som den konstruksjonsmessige utforming er spesielt designet med tanke på å skape et opprettende moment for å bringe rørendene til å flukte med hverandre under entringsprosedyren. Hensiktsmessig omfatter de innvendige styrende organer et integrert ringformet legeme som avgrenser selve åpningen, og samtidig binder plateelementene sammen. 1 Den største avstand mellom respektive radialt pekende plateelementer er mindre enn diameteren til den stasjonære rørstussen. Videre kan med fordel de innvendige styrende organer omfatte et øvre sett med plateelementer som har sine plateplan pekende i hovedsakelig radial retning og er anordnet omkretsmessig rundt sentralaksen og plateelementenes innad rettede platekanter definerer til sammen nevnte øvre hulrom som tilspisser seg oppover og er mindre enn det første hulrom. 2 Den største avstand mellom respektive radialt pekende plateelementer i det øvre sett er mindre enn diameteren til rørstussen. Videre kan den stasjonære konnektordel omfatte et antall ledeplater som er anordnet omkretsmessig rundt rørstussen og forløper i en aksial lengderetning og peker i radial retning utover. Den stasjonære konnektordel kan omfatte en fotlist som fungerer både som et avsluttende føringsorgan under sammenføringen og for innfesting av et trekk/skyv verktøy.

6 Ledeplatene kan ha en forutbestemt, spesielt designet kontur på den flaten som peker radialt utad, idet flatene utgjør styrende organer for den mobile konnektordel. I en foretrukket utførelse er konnektoren av typen klemkonnektor med innvendig anordnede, ringformede skråflater som ved aktivisering tvinger to rørflenser aksialt mot hverandre, der en av rørflensene, normalt den øvre, har påsatt nevnte tetningsring med utvendig anordnede, ringformede skråflater. Alternativt kan konnektoren være av typen collet connector. 1 Som et hjelpeutstyr kan den mobile konnektordel omfatte minst ett tilpasset feste for innsettelse av et trekk/skyv - verktøy. Verktøyet er i stand til å dra konnektordelene sammen med betydelig kraft, eller skyve de fra hverandre. Verktøyet kan bli satt fast i en hesteskoåpning i et ringformet legeme på den mobile delen. Hensiktsmessig er tetningsinnretningen en ren metallisk tetning. Den kan videre omfatte en eller flere redundante elastomere pakninger på de metalliske tetningsflater. 2 I en fordelaktig utførelse av den vertikal konnektor er det andre sett med plateelementer anordnet med slik avstand fra hverandre at det skapes adkomst for et verktøy til eventuell utskiftning av tetningen. På grunn av den nye konnektors konstruksjon oppnås minimalt med skade på tetningsflatene fordi: - den koniske tetningsflate på den stasjonære rørstuss er innvendig og vender oppover (skaper mindre sannsynlighet for at deler på strukturen dulter borti nettopp denne delen siden den er innvendig). - tetningselementet nå er montert (vanligvis) på den mobile del som senkes ned (dermed er tetningselementet skjermet under nedsettelsen i motsetning til om den står på toppen av den stasjonære stuss).

7 6 Med den ovenfor beskrevne nye konnektorkonstruksjon vil to mobile konnektordeler med en jumperledning mellom seg la seg montere til to stasjonære konnektordeler selv om det er et betydelig vinkelavvik mellom den stasjonære og mobile konnektordel. 1 2 Andre og ytterlige formål, særtrekk og fordeler vil fremgå av den følgende beskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen, som er gitt for beskrivelsesformål og gitt i forbindelse med de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1A viser et sideriss av en jumperrørledning ifølge den kjente teknikk, Fig. 1B viser et toppriss av jumperrørledningen ifølge Fig. 1A, Fig. 2A viser et sideriss av en jumperrørledning med bruk av den nye løsning, Fig. 2B viser et toppriss av jumperrørledningen ifølge Fig. 2A, Fig. 3 viser en stasjonær konnektordel (nedre) ifølge kjent teknikk, Fig. 4 viser en stasjonær konnektordel (nedre) ifølge den nye løsning, Fig. viser en mobil konnektordel (øvre) idet den er i ferd med å settes over den stasjonære konnektordel ifølge kjent teknikk, Fig. 6 viser en mobil konnektordel (øvre) idet den er i ferd med å settes over den stasjonære konnektordel ifølge den nye løsning, Fig. 7 viser i perspektivisk riss de to konnektordeler klar for sammenføring, Fig. 8 viser et aksialsnitt gjennom en ferdig montert konnektor, Fig. 9 Fig. 14 viser sekvenser ved sammenføring, aksial innretting og oppkopling av de to konnektordeler ifølge oppfinnelsen, og Fig. 1 viser i perspektiv den ferdig oppkoplede konnektor med tilhørende verktøy for tilspenning av en klemkonnektor. Det vises først til fig. 1A og 1B som illustrerer den tradisjonelle måten (merket som kjent teknikk) å bygge opp en jumperrørledning 1 på med mobile konnektordeler 2, 3 i hver ende. Sammenføringen av de mobile konnektordelene 2, 3 mot de stasjonære konnektordelene 4, vil foregå i en stort sett vertikal retning, derav navnet vertikal konnektor. Jumperrørledningen 1 omfatter videre et stivt rør 6 som går mellom de to konnektordelene 2, 3. De

8 7 mobile konnektordelene 2, 3 på hver ende av det stive røret 6 vender nedad for å tres over og koples til de oppad vendende stasjonære konnektordelene 4,. Som nevnt går slike rør 6 sjelden i rett linje mellom koplingspunktene, men har med forsett blitt utformet med en eller flere buktninger, som vist på fig. 1A, for å kunne tilpasses koplingspunktene uten altfor strenge krav til toleranser under produksjon. Det kan være lange rørspenn på flere titalls meter mellom koplingspunktene. Som antydet på figur 1A vil den tidligere løsning kunne håndtere en forskjell i høyde mellom konnektordelene 2, 3 under nedføringsoperasjonen på om lag 460mm. Figur 1B antyder at et retningsavvik mellom de stasjonære konnektordelene 4, og de mobile konnektordelene 2, 3 under nedføringsoperasjonen på inntil om lag vil kunne håndteres. 1 Det vises nå til fig. 2A og 2B som illustrerer den nye og forbedrede måten å bygge opp en jumperrørledning 1 på med en ny type mobile konnektordeler 2, 3 i hver ende. Sammenføringen av de nye mobile konnektordelene 2, 3 mot de nye stasjonære konnektordelene 4, vil som før foregå i en hovedsakelig vertikal retning. Jumperrørledningen 1 omfatter som før et stivt rør 6 som går mellom de to konnektordelene 2, 3. Som før vender de mobile konnektordelene 2, 3 på hver ende av det stive røret 6 nedad for å tres over og koples til de oppad vendende stasjonære konnektordelene 4,. 2 Problemstillingen er som beskrevet ovenfor mht fig. 1A og 1B, i tillegg til at toleransene under produksjon ønskes redusert. Som antydet på figur 2A vil den nye løsning kunne håndtere en forskjell i høyde mellom konnektordelene 2, 3 under nedføringsoperasjonen på om lag 460mm, altså som før. Figur 2B antyder imidlertid at et retningsavvik mellom de stasjonære konnektordelene 4, og de mobile konnektordelene 2, 3 under nedføringsoperasjonen på inntil om lag 1 vil kunne håndteres med de nye konnektordelene 2, 3, 4,. Dette vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende.

9 8 Fig. 3 viser en stasjonær konnektordel 4 ifølge den kjente teknikk og fig. 4 en ny stasjonær konnektordel 4. Fig. 3 viser et tilordnet styringssystem 7 som skal hjelpe til med å styre en mobil konnektordel 2 ned over den stasjonære konnektordel 4. For dette formål er det anordnet egne, selvstendige styringsorganer 8. Som man vil se, er den nye stasjonære konnektordel 4 helt fri for et slikt tilordnet styringssystem. I stedet er alle konstruktive trekk, eller organer, som skal hjelpe til med styringen under en nedføringsoperasjon og oppkopling, nå integrert og utgjør del av den stasjonære konnektordel 4. 1 Fig. viser nok en gang den stasjonære konnektordel 4 ifølge den kjente teknikk, nå med en mobil konnektordel 2 som er i ferd med å tres ned over den stasjonære konnektordel 4. I følge denne tidligere løsning er maksimalt vinkelavvik mellom senteraksen til den stasjonære konnektordel 4 og den mobile konnektordel 2 om lag 6, i alle retninger under nedføringsoperasjonen. Fig. 6 viser igjen den nye stasjonære konnektordel 4, nå med en mobil konnektordel 2 som er i ferd med å tres ned over den stasjonære konnektordel 4. I følge denne nye løsningen er maksimalt vinkelavvik mellom senteraksen til den stasjonære konnektordel 4 og den mobile konnektordel 2 om lag 8 i alle retninger under nedføringsoperasjonen. 2 Med henvisning til figur 7 vil nå den vertikale konnektor 2, 4 bli beskrevet i nærmere detalj. Den vertikale konnektor sammensatt av tre hoveddeler; den stasjonære konnektordel 4 som normalt er satt ned på en neddykket struktur (ikke vist), så som et ventiltre eller manifoldkonstruksjon, den mobile konnektordel 4 som er beregnet på nedsenking og kopling til den stasjonære konnektordel 2 og en klemkonnektor 9. Etter sammenføringen av konnektordelene 2, 4 låser klemkonnektoren 9 konnektordelene 2, 4 sammen til varig tettende forbindelse. Den stasjonære konnektordel 4 har en oppad ragende naken rørstuss 4a. Et antall ledeplater 4b er anordnet omkretsmessig rundt rørstussen 4a og forløper i

10 9 en aksial lengderetning og peker i radial retning utover. Den stasjonære konnektordel 4 omfatter en fotlist 4c, som fungerer både som et avsluttende føringsorgan under sammenføringen og for innfesting av et trekk/skyv - verktøy. Det skal legges merke til at ledeplaten 4b har en spesielt designet kontur på den flate 4d som peker radialt utad. Denne flaten 4d blir benyttet til styring av den mobile konnektordel 2, som vil bli beskrevet senere. 1 2 Den mobile konnektordel 2 har i sin tur integrerte, innvendige skjermende og styrende organer 2a, 2b, 2c som skal hjelpe til under sammenføring og entring ved vinkelavvik mellom den mobile konnektordelen 2 og den stasjonære konnektordelen 4. De innvendige styringsorganer 2a, 2b, 2c definerer et innvendig hulrom som åpner ut i en nedre innføringsåpning som naturligvis er noe større enn diameteren til den stasjonære rørstuss 4a. I tillegg har den mobile konnektordelen 2 et øvre hulrom som tilspisser seg oppover. Det øvre hulrom er mindre enn det nedre hulrom og tilsvarende har det øvre hulrom også en innføringsåpning som er noe mindre enn den nedre åpning. Dette øvre hulrom trer i funksjon når konnektordelene 2, 4 nærmer seg sluttfasen og virker innrettende på konnektordelene, dvs konnektoraksene retter seg inn til å flukte med hverandre. Dette forklares ved at de styrende organer som definerer det første og andre innvendige hulrom samvirker med den oppad ragende rørstuss 4a med dens ledeplater 4b under nedsettelsen av den mobile konnektordel 2 over rørstussen 4a til å skape en opprettende kraft. Som vist kan de innvendige styrende organer omfatte det nedre sett med plateelementer 2b som har sine plateplan pekende i hovedsakelig radial retning og som er anordnet omkretsmessig rundt konnektordelens 2 senterakse A. Det skal forstås at plateelementenes 2b innad rettede platekanter 2c til sammen definerer nevnte nedre hulrom. Hulrommet avslutter nedad i et integrert ringlegeme 2a som avgrenser selve innføringsåpningen 2d. Legg merke til at det er fri passasje mellom ledeplatene 2b inn til hulrommet H 1 som er definert av de omtalte platekanter 2c. I den viste utførelse er antallet plateelementer 2b åtte som er plassert med stort sett lik avstand fra hverandre.

11 1 Videre vil det være naturlig at den største avstand mellom respektive radialt pekende plateelementer 2b er mindre enn diameteren til den stasjonære rørstussen 4a. De innvendige styrende organer omfatter også et øvre sett med plateelementer 2e som også har sine plateplan pekende i hovedsakelig radial retning og er anordnet omkretsmessig rundt konnektordelens 2 sentralakse A. Plateelementenes 2e innad rettede platekanter 2f definerer til sammen nevnte øvre hulrom som har en innføringsåpning 2g. Hulrommet tilspisser seg oppover og er mindre enn det første hulrom. Innføringsåpningen 2d er i sin tur mindre enn åpningen 2d. Den største avstand mellom respektive radialt pekende plateelementer 2e i det øvre sett er mindre enn diameteren til rørstussen 4a. I den viste utførelse er antallet plateelementer 2e fire. Disse er plassert med stort sett lik avstand fra hverandre. Legg igjen merke til at det er fri passasje mellom ledeplatene 2e inn til hulrommet som er definert av de omtalte platekanter 2f. Her er det skapt så god plass at man kan komme til med et verktøy etter behov. Det skal forstås at de øvre plateelementer 2e i en praktisk utførelse ganske enkelt kan være en fortsettelse av de nedre plateelementer 2b, dvs fire av dem. Det skal videre forstås at den mobile konnektordel 2 bærer en tetningsring på avskjermet måte ovenfor nevnte styrende organer, der tetningsringen er beregnet på sammenføring mot den nakne rørstussen 4a for å bli pådratt med klemkonnektoren 9 til tettende forbindelse. Tetningsringen vil typisk være en ren metallisk tetning, men enhver egnet tetning kan benyttes. 2 Den illustrerte klemkonnektor 9 er av typen med innvendig anordnede, ringformede skråflater som ved aktivisering tvinger to rørflenser aksialt mot hverandre. Den ene av rørflensene har påsatt nevnte tetningsring som også har utvendige, ringformede skråflater. Som et alternativ til klemkonnektoren 9 kan det benyttes en collet connector (ikke vist). For å foreta den siste sammenføring kan den mobile konnektordel 2 omfatte minst ett tilpasset hesteskoformet feste 2g på et horisontalt forløpende ringformet platelegeme 2h for innsettelse av et trekk/skyv - verktøy (ikke vist)

12 11 som kan aktiveres til å trekke konnektordelen 2, 4 mot hverandre, eller skyve de fra hverandre. Som nevnt er det andre sett med plateelementer 2e anordnet med slik avstand fra hverandre at det skapes adkomst for et verktøy for eventuell senere utskiftning av tetningen beskrevet ovenfor. 1 Med henvisning til figur 8 vises en konnektor der konnektordelene 2, 4 er helt sammenført og tilspent ved hjelp av en klemkonnektor 9. Klemkonnektoren 9 har innvendig, ringformede skråflater 9a som ved omkretsmessig aktivisering påvirker og tvinger komplementære ringformede skråflater f a, f b på de to rørflenser f 1 og f 2 på konnektordelene 2, 4 aksialt mot hverandre. Rørflensene f 1 og f 2 har også innvendige skråflater f c, f d. Den ene av rørflensene f 1 har påsatt nevnte tetningsring. Tetningsringen har også utvendige, ringformede skråflater a, b som blir pådratt av de innvendige skråflater f c, f d under nevnte aktivisering. En sammenførings- og oppkoplingsoperasjon vil nå bli beskrevet sammen med figurene Detaljer ved konnektordelene 2, 4 vil ikke bli beskrevet på nytt, bare de vesentlige entrings- og opprettingsfunksjoner. 2 Fig. 9 viser en første fase av selve sammenføringen av den mobile konnektordel 2 ned over den stasjonære konnektordel 4. Den mobile konnektordel 2 ankommer på skrå i forhold til den stasjonære konnektordel 4 og skal likevel la seg entre og sammenkople på sikker måte. Som man vil se av figuren treffer ringen 2a, som definerer innføringsåpningen 2d, først en avfaset flate 4e på rørstussen 4a når den mobile konnektordel 2 står på skrå i forhold til den stasjonære konnektordel 4. Fig. viser videre nedføring av den mobile konnektordel 2 over rørstussen 4a på den stasjonære konnektordel 4. Rørstussen 4a entrer dermed det første hulrommet H 1 i den mobile konnektordel 2. De spesielt utformede platekanter 2c på ledeplatene 2b treffer den avfasede flate 4e på rørstussen 4a. Siden

13 12 platekantene 2c i denne første fase skrår innover og oppover, starter umiddelbart en opprettende effekt når den mobile konnektordel 2 føres ned mot den stasjonære konnektordel 4. Dette blir en grovinnretting. Figur 11 viser et videre nedføringstrinn av den mobile konnektordel 2 over den stasjonære konnektordel 4. Rørstussen 4a har nå kommet fullstendig inn i det første hulrom H 1, men står fortsatt på skrå i forhold til dette. Nå treffer den avfasede flate 4e på rørstussen 4a inngangen til det øvre hulrom H 2, definert som den andre åpning 2g. Det øvre hulrom H 2 er definert av platekantene 2f som beskrevet tidligere. Det øvre hulrom H 2 tilspisser oppover i et nedre parti, som man kan se av figurene, før det går over i jevn diameter. 1 Figur 12 viser neste nedføringstrinn av den mobile konnektordel 2 over den stasjonære konnektordel 4. Den avfasede flate 4e på rørstussen 4a glir langs platekantene 2f som i sitt nedre parti avgrenser den tilspissede delen av det øvre hulrom H 2. Under denne nedføring opprettes den mobile konnektordel 2 ytterligere i forhold til den stasjonære konnektordel 4. Det skal også bemerkes at i denne fase vil den mobile konnektordel 2 kunne dreie begrenset i forhold til den stasjonære konnektordel 4, grunnet at ledeplatene 4b og 2b møter hverandre. 2 Figur 13 viser neste nedføringstrinn av den mobile konnektordel 2 over den stasjonære konnektordel 4, dvs når konnektordelene er tilnærmet sammenført. Den avfasede flate 4e på rørstussen 4a har glidd langs platekantene 2f helt opp til toppen av det øvre hulrom H 2. Under denne sist nedføring finopprettes den mobile konnektordel 2 i forhold til den stasjonære konnektordel 4 og konnektordelene nærmer seg å ligge fullstendig på linje. Figur 14 viser siste og avsluttende fase av nedføringen av den mobile konnektordel 2 over den stasjonære konnektordel 4. Nå er det de innvendige flater på et antall plateelementer 4f, som holder fotlisten 4c, som samvirker med den utvendige flate på den ringformede del 2d på den mobile konnektordel 2. Under denne operasjon foretas siste finoppretting av den mobile konnektordel 2

14 13 i forhold til den stasjonære konnektordel 4. Dette vil normalt skje ved hjelp av trekk/skyv verktøyet. Figur 14 viser også at klemkonnektoren 9 er tilspent og koplingen er dermed gjort opp. Fig. 1 viser i prinsipp det samme som figur 7, bare med den forskjell at konnektordelene 2, 4 er helt sammenført og oppkopling er foretatt. I tillegg er verktøyet 12 som betjener klemkonnektoren 9 vist. Hvordan dette blir gjort er alminnelig kjent teknikk og blir ikke nærmere beskrevet her.

15 P a t e n t k r a v Vertikal konnektor sammensatt av tre hoveddeler; en stasjonær konnektordel (4) beregnet på nedsettelse på et neddykket koplingspunkt, en mobil konnektordel (2) beregnet på nedsenking og kopling til den stasjonære konnektordel (4) og en konnektor (9) som etter sammenføring av konnektordelene er beregnet på å låse konnektordelene sammen til varig tettende forbindelse, der den stasjonære konnektordel (4) har en oppad ragende naken rørstuss (4a), den mobile konnektordel (2) har integrerte, innvendige styrende organer (2a, 2b, 2c) til hjelp ved vinkelavvikende entring av den mobile konnektordelen (2) på den stasjonære konnektordelen (4), de innvendige styrende organer (2a, 2b, 2c) definerer et innvendig første og andre hulrom (H 2, H 1 ) som omfatter en nedre innføringsåpning (2d) som er større enn diameteren til den stasjonære rørstuss (4a), det første hulrom (H 2 ) tilspisser seg oppover og er mindre enn det andre hulrom (H 1 ), idet de styrende organer (2a, 2b, 2c) som definerer det første og andre hulrom samvirker med den oppad ragende rørstuss (4a) under en nedsettelse av den mobile konnektordel (2) over rørstussen (4a) til å skape en opprettende kraft, karakterisert ved at de innvendige styrende organer (2a, 2b, 2c) omfatter et nedre sett med plateelementer (2b) som har sine plateplan pekende i hovedsakelig radial retning og er anordnet på omkretsmessig måte rundt en sentralakse (A), og at plateelementenes (2b) innad rettede platekanter (2c) har en kontur som definerer nevnte hulrom (H 1 ), og at den mobile konnektordel bærer en tetningsring () på avskjermet måte ovenfor nevnte styrende organer (2a, 2b, 2c), der tetningsringen () er beregnet på sammenføring mot den nakne rørstussen (4a) for å bli pådratt med konnektoren (9) til tettende forbindelse. 2. Vertikal konnektor som angitt i krav 1, karakterisert ved at de innvendige styrende organer (2a, 2b, 2c) omfatter et integrert ringformet legeme (2a) som avgrenser selve innføringsåpningen (2d), og samtidig binder plateelementene (2b) sammen.

16 1 3. Vertikal konnektor som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den største avstand mellom respektive radialt pekende plateelementer (2b) er mindre enn diameteren til den stasjonære rørstussen (4a) Vertikal konnektor som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de innvendige styrende organer (2a, 2b, 2c) omfatter et øvre sett med plateelementer (2e) som har sine plateplan pekende i hovedsakelig radial retning og er anordnet omkretsmessig rundt sentralaksen (A) og at plateelementenes (2e) innad rettede platekanter (2f) til sammen definerer nevnte øvre hulrom (H 2 ) som tilspisser seg oppover og er mindre enn det første hulrom (H 1 ).. Vertikal konnektor som angitt i krav 4, karakterisert ved at den største avstand mellom respektive radialt pekende plateelementer (2e) i det øvre sett er mindre enn diameteren til rørstussen (4a). 6. Vertikal konnektor som angitt i ett av kravene 1-, karakterisert ved at den stasjonære konnektordel (4) omfatter et antall ledeplater (4b) anordnet omkretsmessig rundt rørstussen (4a) og forløper i en aksial lengderetning og peker i radial retning utover. 7. Vertikal konnektor som angitt i ett av kravene 1-6, karakterisert ved at den stasjonære konnektordel 4 omfatter en fotlist 4c, som fungerer både som et avsluttende føringsorgan under sammenføringen og for innfesting av et verktøy.

17 16 8. Vertikal konnektor som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at ledeplatene (4b) har en kontur på en flate (4d) som peker radialt utad, idet alle flatene (4d) utgjør styrende organer for den mobile konnektordel (2). 9. Vertikal konnektor som angitt i ett av kravene 1-8, karakterisert ved at konnektoren (9) er av typen klemkonnektor med innvendig anordnede, ringformede skråflater som ved aktivisering tvinger to rørflenser aksialt mot hverandre, der en av rørflensene har påsatt nevnte tetningsring med utvendig anordnede, ringformede skråflater, alternativt at konnektoren er av typen collet connector. 1. Vertikal konnektor som angitt i ett av kravene 1-9, karakterisert ved at den mobile konnektordel (2) omfatter minst ett tilpasset feste (2h) for innsettelse av et verktøy, der festet (2h) er anordnet på et ringformet legeme (2g). 11. Vertikal konnektor som angitt i ett av kravene 1-, karakterisert ved at det andre sett med plateelementer (2e) er anordnet med forutbestemt avstand fra hverandre slik at det skapes adkomst til det øvre hulrom (H 2 ) med et verktøy for eventuell utskiftning av tetningen (). 2

18

19

20

21

22