Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen

Transkript

1 Konkurransegrunnlag Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen Tilbudsnummer: 16/190526

2 Statens vegvesen Region sør A0-2 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Innholdsliste A A0 A1 A2 A3 B B1 B2 B3 C C1 C2 C3 C4 D D1 D2 Prosjektinformasjon Forside og innholdsliste Dokumentliste Innbydelse til anbudskonkurranse Orientering om prosjektet Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Konkurranseregler Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Kontraktsbestemmelser Alminnelige kontraktsbestemmelser Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Spesielle kontraktsbestemmelser Avtaledokument Beskrivende del Beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter D2.1 Tegningsgrunnlag D2.2 SHA-plan Skjeggestadtunnelen D2.3 YM-plan Skjeggestadtunnelen D2.4 Funksjonstest elektro og automasjon tunnel D2.5 Merkesystem (TFM mal) D2.6 Region sør, mal for SRO D2.7 Kortslutningsberegninger D2.8 Fremdriftsplan D2.9 Eksempel på trekkekum kort D2.10 Eksempel på trekkekum kort 2 D2.11 Rapport fastmerker D2.12 Geologisk notat Skjeggestadtunnelen D2.13 Rasvurdering portal vest Skjeggestadtunnelen D2.14 FDV Elektrodokumentasjon-Innholdsfortegnelse E E1 E2 E3 E4 E5 Svardokumenter Dokumentasjon fra tilbyder Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner Beskrivelse med utfylte priser Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner Tilbudsskjema Maldokument, bygging, versjon

3 Statens vegvesen Region sør A1-1 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste Noen av de generelle kontraktsdokumentene finnes på følgende internettadresse: For disse siste dokumentene er betegnelsen URL brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget: DOKUMENT DATO Antall vedlagte eks. 1 Konkurransegrunnlag Kap A-D1 og E ESPD-skjema (*.xml-format) Datafiler med mengder fra kap D D2-1 Tegningsgrunnlag D2-2 SHA-plan Skjeggestadtunnelen D2-3 YM-plan Skjeggestadtunnelen D2.4 Funksjonstest elektro og automasjon tunnel D2.5 Merkesystem (TFM mal) D2.6 Region sør, mal for SRO D2.7 Kortslutningsberegninger D2.8 Fremdriftsplan D2.9 Eksempel kumkort 12 D2.10 Eksempel kumkort 2 13 D2.11 Rapport fastmerker D2.12 Geologisk notat Skjeggestadtunnelen D2.13 Rasvurdering portal vest Skjeggestadtunnelen D2.14 FDV Elektrodokumentasjon-Innholdsfortegnelse 1 20 Prosesskoden: Håndbok R761 Prosesskode 1 Håndbok R762 Prosesskode URL URL 21 Vegbygging, håndbok N URL 22 Vegtunneler håndbok N URL 23 Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning V URL 24 Trafikksikkerhetsutstyr R310 (tidligere 062) 2011 URL 25 Arbeid på og ved veg, håndbok N URL 26 Modellgrunnlag (iht. håndbok V URL 27 Tegningsgrunnlag (iht. håndbok R URL 28 Avfallshåndtering, håndbok R URL 29 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok N URL 30 Vann og frostsikring av tunneler, R510 (tidligere 163) 2006 URL 31 HMS ved arbeid i tunnel, R512 (tidligere 21) 2012 URL 32 Håndbok R211 Feltundersøkelser (tidligere 015) 1997 URL 40 NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg 41 Reseptorienterte asfaltkontrakter, kontroll og dokumentasjon av utførelse, Teknologirapport URL URL 1 ESPD-skjema må fylles ut på internett på URL: Ved utfylling må *.xml fil i konkurransegrunnlaget lastes inn i web-skjemaet. Når skjemaet er ferdig utfylt på internett, må det skrives ut og signeres. Se kap. B2 pkt. 1 og informasjon på URL: Maldokument, bygging, versjon

4 Statens vegvesen Region sør A1-2 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste DOKUMENT Vedlegg 3 foreligger i ny versjon. Utgitt av Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet 42 NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester 43 NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner 44 Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet 45 Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg 46 Fastsatte skjema som skal brukes: - Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) iht Forskrift om offentlige anskaffelser, Vedlegg 2 - R15 Avfallsrapportering (ELRAPP) - R18 - Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Sluttattest for utført entreprise - Erklæring ved bruk av underentreprenør eller virksomhet som foretar utleie av personell 47 NA-rundskriv 2013/04: Tiltak for å unngå sprengningsulykker 50 Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene 51 Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen 52 Objektliste nyeste versjon ank/objektliste 53 Brukerveiledning ELRAPP (tilpasset versjon), lastes ned fra DATO Antall vedlagte eks URL URL 2005 URL URL URL Jf dok. nr. 23 Jf dok. nr. 23 Jf dok. nr. 23 URL URL URL URL URL URL 2013 URL URL URL Statens vegvesens håndbøker har nye nummer fra 1. juni Se håndboksidene for mer informasjon om det nye nummereringssystemet og tabeller som viser oversikt over nye og gamle nummer. Det vil forekomme referanser til gammelt håndboknummer, da det totale omfang av referanser i dokumentene er stort. Av praktiske grunner skal derfor referanser til gammelt håndboknummer være likestilt med referanser til nytt nummer. Det vil fortsatt være dokumenter med referanser til tidligere håndboknummer, som f. eks. rundskriv. Gyldigheten av disse, og mulige krav som fremgår av disse, endres ikke av omnummereringen. Maldokument, bygging, versjon

5

6 Statens vegvesen Region sør A3-1 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidenes art og omfang Entrepriseform og kontraktstype Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Avvik i kontraktens rammebetingelser Forskudd Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Spesielle forhold Premisser for gjennomføring... 5 Maldokument, bygging, versjon

7 Statens vegvesen Region sør A3-2 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Arbeidenes art og omfang Skjeggestadtunnelen på E39 i Flekkefjord kommune skal rehabiliteres, samt oppgraderes etter Tunnelsikkerhetsforskriften. Skjeggestadtunnelen er ca. 585 meter. 1.2 Tilbudets hovedarbeider Arbeidene i tunnelen omfatter etablering av sikkerhetsutstyr i og utenfor tunnelen, som nye ledelys, nødstasjoner, bommer rødblink og skilt. Det skal foretas utskifting av deler av overvannsanlegget og legge nytt i vestre ende av tunnelen for oppsamling av vaskevann og brannfarlig væske. Noe nye bolter, samt at det skal monteres en mindre mengde vann og frostsikring som skal dekkes med sprøytebetong. Det skal også lages ny bankett og betongføringskant gjennom hele tunnelen. I tillegg til arbeidet som skal foregå inni tunnel vil det være arbeid med etablering av ett nytt tekniske bygg utenfor på vestsida tunnelen med tilhørende havarilomme og rekkverk. I forbindelse med dette bygget skal det etableres ett rensebasseng (tank) for oppsamling av vaskevann. Eksisterende tekniske bygg på østsida skal flyttes til andre sida av vegen der en skal etablere ny havarilomme For etablering av de nye tekniske anleggene kan det medføre noe sprenge, gravearbeider og masseforflytning. På vestsida er det ikke tunnelportal i dag, så her skal det etableres ny prefabrikkert tunnelportal. Det vil også bli en del arbeid med sikring og omlegging av trafikk i perioden med påsatt trafikk langs E Orienterende mengder Tekniske bygg 1 stk og flytting av to prefab. Bygg. Sedimenttank med tilhørene ventiler og kummer Betongføringskant/ bankett ca m Trekkekumer ca. 25 stk. Hovedfordelinger, tavler 1 stk (m/ underfordelinger) Nødskap, 5 stk Bommer: 2 stk Rødblink: 4 stk Gulblink: 1 stk Fullgrafiske skilt 4 stk. ITV-kamera: ca 3 stk Prosjektet gjennomføres tegningsbasert. Maldokument, bygging, versjon

8 Statens vegvesen Region sør A3-3 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Entrepriseform og kontraktstype Entrepriseform er utførelsesentreprise. Kontraktstype er enhetspriskontrakt. 3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C. Frist for ferdigstillelse er Arbeidene starter opp etter signering av kontrakt med arbeidene som skal utføres «i dagen». Samtidig som en starter med grunnarbeider og bygging av tekniske bygg må en gå i gang med å anskaffe nødvendig materiell, samt bygge og teste nødvendig fabrikk montert utstyr som skal installeres utenfor tunnel i denne perioden. En må også skaffe til veie materiell og utstyr som skal installeres i tunnelen i denne perioden, slik at dette er på plass i god tid før igangsetting av arbeidene i tunnel og en legger trafikken over på omkjøringsvegen. Dette materiellet skal være på entreprenørens lager eller på anlegget før arbeidene i og utenfor tunnelen igangsettes. Følgende delfrister gjelder: Levering av dokumentasjon på planlagt egentest elektro Arbeider i dagsonen, periode I: o Komplette arbeider: Del befaring av ferdige arbeid utført i dagsonen Tunnelen, periode II: o Komplette arbeider: Klart for påsetting av trafikk gjennom tunnelen Levering av NVDB data og FDV dokumentasjon Klart for Statens vegvesen SAT Forklaring til delfrister: - Levering av dokumentasjon på planlagt egentest (SAT) elektro: o Levering til byggherren en komplett beskrivelse / kontrollplan som viser hvordan entreprenøren har tenkt å gjennomføre sin egentest på elektroarbeidene. Sjekklister og beskrivelse av fullskalatest skal være tilpasset dette prosjektet. - Levering av NVDB data og FDV dokumentasjon: o Levering av komplette filer med aktuelle NVDB og FDV dokumentasjon på utført arbeid. Maldokument, bygging, versjon

9 Statens vegvesen Region sør A3-4 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Klart for Statens vegvesen SAT: o Alt skal være klart for at byggherren og VTS kan gjennomføre sin test av elektroutstyret. Før BH stater opp med sin SAT skal all dokumentasjon fra entreprenørens egentest foreligge og feil være rettet. Dvs. at senest på dette tidspunktet skal E39 inkl. tunnelanlegg kunne settes under trafikk uten noen form for begrensninger innenfor vegens sikkerhetssone. 4 Avvik i kontraktens rammebetingelser Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt. 5 Forskudd Det utbetales ikke forskudd. 6 Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt. 7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2. 8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Tunnelen ligger i Flekkefjord kommune på E39. Tunnelen har en ÅDT på ca kjt. og med en del større trafikk i sommerhalvåret. Arbeidene skal utføre ved at arbeidene i dagsonen gjøres ferdig før sommeren 2017, dette omfatter også alle tekniske installasjoner i tekniske bygg. Arbeidene i tunnelen starter opp etter sommeren i august Før arbeidene kan påbegynnes skal arbeidene i dagsonen være befart og godkjent av byggherren og alt utstyr som skal installeres i tunnelen skal være tilgjengelig for entreprenøren på anlegget eller på lager i nærheten av tunnelen før arbeidene i tunnelen kan påbegynnes. Når tunnelarbeidene starter opp skal arbeidet foregå ved at trafikken mot Stavanger går i ett kjørefelt og trafikken mot Kristiansand går på gamle E39 som ligger på venstreside når en kjører vestover. Adkomst til tunnelen vil hele tiden bli fra E39. Det er også en adkomst til nytt teknisk bygg på vestsida via en privat veg som ligger på nedsida av E39. Maldokument, bygging, versjon

10 Statens vegvesen Region sør A3-5 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Det må påregnes at en driftsentreprenør vil utføre standard vegvedlikehold på den delen av anleggsområdet som til enhver tid er trafikkert og at driftsfolk vil måtte ha tilgang til det tekniskanlegg som måtte være i drift. Tilkomsten må bli gjennom denne entreprisens anleggsområde. Det må også påregnes samarbeid med driftsentreprenør som vil ha ansvaret for etablering av omkjøringsveg og arbeidsvarsling langs denne. 10 Spesielle forhold 10.1 Premisser for gjennomføring Av hensyn til de ulemper det vil være for trafikanter med nedsatt hastighet og at E39 trafikken ved arbeider i tunnelen må gå på omkjøringsveg og på ett felt gjennom tunnelen, har byggherren etter en vurdering funnet det riktig at gjennomføringstiden kortes ned så mye som mulig. Arbeidene må derfor i denne perioden intensiveres mest mulig noe som betyr helkontinuerlig skiftarbeid på dag, kveld og nattestid. Entreprenøren må dimensjonere sitt driftsopplegg med god kapasitet for å overholde fristene som er satt for disse arbeidene. Entreprenøren som arbeidsgiver har et selvstendig ansvar for at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsordninger etterleves for egne ansatte. For å eliminere muligheten for forsinkelser tillates ikke at tunnelen stenges før alt utstyr som skal monteres opp i tunnelen befinner seg på anlegget eller på lager til entreprenør. Det skal også være avholdt FAT for alle tavler og skap som skal installeres i tunnelen og arbeide i dagsonen skal være ferdig utført. Dette omfatter også alle elektroarbeider i tekniske bygg og til utstyr plasser ute i dagen. Ved trafikkert tunnel skal det til enhver tid være kommunikasjon mot VTS og nødetater. Anleggsperioden vil bli delt opp i 3 perioder. I: Arbeider i dag sonen med etablering av tekniske bygg vest, opparbeiding av ny plasseringen for eksisterende bygg, sedimentbasseng, støp av prefabrikkert portal, drenering og kummer, tekniske anlegg etc. med krav til tidsfrister i kap A3.3. Det må i denne perioden påregnes trafikk i begge kjøreretninger E39 med påkrevd skilting og sikring av arbeidsområder. Det utføres ikke arbeider i selve tunnelen i denne perioden og med grøfter som krysser E39 som vil hindre trafikken. Det gis mulighet til å stenge tunnelen for trafikk i inntil 5 min. dersom det skulle være behov for dette. (Gjelder natt fra kl til kl ). II: Arbeider i tunnel med etablering av portal, overvannsanlegg, vann og frostsikring, bankett og betongføringskanter, føringsveier og elektrotekniske anlegg og komplettering av tekniske anlegg i tekniske bygg etc. Krav til tidsfrister gitt i kap A3.3. Maldokument, bygging, versjon

11 Statens vegvesen Region sør A3-6 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet III: Arbeider med testing av anlegget og igangkjøring. Det kommer til å være trafikk gjennom tunnel i denne perioden slik at alt arbeid i tunnelen må gjennomføres som nattarbeid og trafikken må ledes rundt på omkjøringsveg med trafikk i en retning og bruk av ledebil og trafikkdirigenter. Maldokument, bygging, versjon

12 Statens vegvesen B1-1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Innhold 1 Alminnelige konkurranseregler Endringer og administrative bestemmelser Endelig frist for mottak av tilbud Befaringer og konferanser Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget Kostnader for utarbeidelse av tilbud Kommunikasjon Tilbudets utforming Språkkrav Avvik fra konkurransegrunnlaget Tilbudsåpning Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt Avslutning av konkurransen Oppdragsgiver for riks- og fylkesveg. Klage til KOFA... 3 Maldokument, bygging, versjon

13 Statens vegvesen B1-2 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Alminnelige konkurranseregler Lov om offentlige anskaffelser (LOV nr. 73 med evt. senere endringer, lo samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR nr. 974 med senere endringer, fo gjelder. 2 Endringer og administrative bestemmelser Følgende tekster gjelder som tillegg til de korresponderende bestemmelsene i foa: 2.1 Endelig frist for mottak av tilbud Tilbud er rettidig levert dersom det er kommet fram til innleveringsstedet før tilbudsfristens utløp. 2.2 Befaringer og konferanser Befaringer og konferanser kan avholdes for å gi nærmere opplysninger om oppdraget. Til slike befaringer og konferanser innkalles samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget av byggherren. Befaringer og konferanser skal holdes i tilstrekkelig tid før tilbudsfristens utløp. Referater distribueres uten ugrunnet opphold til samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget. 2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på. Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette. I tilbudet skal det tas hensyn til alle utsendte endringer av konkurransegrunnlaget. Melding om endring skal sendes av byggherren i rimelig tid, og senest 6 dager, før tilbudsfristens utløp. 2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder. 2.5 Kommunikasjon All kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom byggherre og tilbyder skal skje skriftlig. 2.6 Tilbudets utforming Telefaks, e-post eller annen form for elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud. Enhetspriser mv. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt. Maldokument, bygging, versjon

14 Statens vegvesen B1-3 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Data om enhetspriser mv. på elektronisk middel erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet. 2.7 Språkkrav Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk. 2.8 Avvik fra konkurransegrunnlaget Eventuelle avvik skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes. Avvik som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud. 2.9 Tilbudsåpning Tilbudsåpning skjer i møte som ledes av byggherren eller hans representant. Samtlige tilbydere har adgang til møtet. Fra hvert tilbud som åpnes, oppleses tilbyderens navn, tilbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid. Det føres møteprotokoll hvor de samme data innføres. Avskrift av den fullstendige protokoll sendes samtlige tilbydere innen 6 dager etter tilbudsåpningen. Dersom kontrollregning gir større endringer av tilbudssummen, kan også den korrigerte protokoll sendes ut Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt Byggherren vil så snart som mulig etter at anbudskonkurransen er avgjort, gi tilbakemelding til den enkelte tilbyder om hvordan han er vurdert. Alle tilbydere vil få tilsendt en begrunnet beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt og med en angitt frist til å klage Avslutning av konkurransen Innsendte tilbud vil ikke bli returnert Oppdragsgiver for riks- og fylkesveg. Klage til KOFA For klage som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), er Regionvegsjefen rett innklaget. Maldokument, bygging, versjon

15 Statens vegvesen Region sør B2-1 Rehabilitering av E39_Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Innhold 1 Generelt om kvalifikasjonskravene og leverandørens besvarelse Elektronisk egenerklæringsskjema (ESPD) Lovlig etablert og registrert foretak Gjennomførte tiltak for å unngå avvisning Skatteattester Leverandører som deltar i konkurransen i fellesskap Leverandører som deltar i konkurransen i fellesskap Foretak som leverandøren må støtte seg på Erfaring Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter HMS Systematisk HMS-arbeid Egenkapital... 5 Maldokument, bygging, versjon

16 Statens vegvesen Region sør B2-2 Rehabilitering av E39_Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Generelt om kvalifikasjonskravene og leverandørens besvarelse Hvert enkelt kvalifikasjonskrav må tilfredsstilles for at leverandøren skal kunne delta i konkurransen. Kravene er stilt for at leverandøren skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk og faglig, og økonomisk og finansiell kapasitet. En leverandør som er et nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser som påkrevet, må være særlig nøye med å dokumentere og sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten. Opplysninger om leverandøren skal gis med redigering og struktur som angitt i kapittel E2. Leverandører som ikke tilfredsstiller kvalifikasjonskravene vil bli avvist, jf. foa 9-5 (1) bokstav a ev (1) bokstav a. Manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon på ett eller flere kriterier kan medføre at leverandøren blir avvist. Dersom leverandøren har gitt opplysninger som er grovt feilaktige i konkurranser over EØS-terskelverdiene, kan dette medføre avvisning. Oppdragsgiver kan legge vekt på egne evalueringer fra tidligere utførte arbeider. Oppdragsgiver kan innhente opplysninger fra offentlige registre, oppgitte referanser og andre oppdragsgiveres erfaringer. Opplysningene vil bli skjønnsmessig vurdert. Det er viktig for vurderingen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig. 1.1 Elektronisk egenerklæringsskjema (ESPD) Opplysninger om leverandøren skal gis gjennom innlevering av utfylt ESPD-skjema der dette er gjort gjeldende for konkurransen, jf. foa 17-1 (2). I del IV skal kun avsnitt «α: Samlet angivelse for alle kvalifikasjons-kravene» fylles ut. Del V skal ikke fylles ut. Oppdragsgiver kan på ethvert tidspunkt av konkurransen be om leverandørens leveranse av de dokumentasjonsbevis som angis i ESPD, jf. foa 17-1(3). 1.2 Lovlig etablert og registrert foretak Tilbyder skal være lovlig etablert foretak. Det samme gjelder hver enkelt av deltakere i et ev. arbeidsfellesskap (leverandørgruppe). Dokumentasjonskrav: Attest fra Foretaksregisteret eller tilsvarende attest fra register for lovbestemt registrering i det land hvor leverandør er etablert. Maldokument, bygging, versjon

17 Statens vegvesen Region sør B2-3 Rehabilitering av E39_Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Gjennomførte tiltak for å unngå avvisning Dersom leverandøren eller andre som han identifiseres med etter foa har begått lovbrudd som angitt i foa 9-5 (2) og 24-2 (2) eller det foreligger forhold som beskrevet foa 24-2 (3) bokstav c), e), f) og i), skal leverandøren dokumentere de tiltak han har gjennomført for å vise at han besitter den nødvendige integriteten oppdragsgiver forventer av en kontraktspart, jf. foa Dokumentasjon skal leveres sammen med øvrig dokumentasjon av kvalifikasjonene. 2 Skatteattester Norske leverandører skal sammen med dokumentasjon for at kvalifikasjonskrav er oppfylt vedlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. Skatteattesten skal ikke være eldre enn 6 måneder regnet fra fristen for å levere forespørsel om å delta i konkurransen eller tilbud. Tilsvarende skal samtlige leverandører med forretningsadresse i andre EØS-land framlegge skatteattest for merverdiavgift eller tilsvarende offentlige avgifter, og skatteattest for skatt. Foa 7-2 gjelder tilsvarende. Dersom leverandørens hjemstat ikke utsteder slike attester, kan de erstattes av en erklæring fra en retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller nåværende oppholdsstat. 3 Leverandører som deltar i konkurransen i fellesskap 3.1 Leverandører som deltar i konkurransen i fellesskap Leverandørgruppen skal være solidarisk ansvarlige overfor byggherre og tredjemann. Leverandørgruppen må sørge for nødvendig dokumentasjon av sine samlede kvalifikasjoner. Videre skal hver enkelt leverandør som deltar i fellesskapet, hver for seg gi alle opplysninger som er krevd for sitt foretak. Det må som del av dette også leveres komplett utfylt ESPD-skjema for hver slik leverandør der dette er gjort gjeldende for konkurransen. Leverandørgruppen vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav med unntak for HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt leverandør individuelt. Dokumentasjonskrav for hver enkelt deltaker i leverandørgruppen: Erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann. Attest fra Foretaksregisteret eller tilsvarende attest fra register for lovbestemt registrering i det land hvor leverandøren er etablert. Det skal gis en redegjørelse for foretaksform og sammensetning av leverandørgruppen. Dokumentasjon av egenkapital, jf. punkt 6. Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital i forhold til siste revisorbekreftede regnskap. Komplett utfylt ESPD-skjema. Maldokument, bygging, versjon

18 Statens vegvesen Region sør B2-4 Rehabilitering av E39_Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Foretak som leverandøren må støtte seg på Dersom leverandøren må støtte seg på andre for å oppfylle de nærmere angitte kvalifikasjonskrav, må leverandøren dokumentere overfor oppdragsgiver at han vil ha rådighet over de nødvendige ressursene, jf. foa 16-10(2). Foretak som tilbyderen støtter seg på, skal være lovlige etablert foretak. Leverandøren og foretak som leverandøren må støtte seg på, vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav med unntak for HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes leverandøren og hvert enkelt foretak individuelt. Dokumentasjonskrav for hvert enkelt foretak i leverandøren må støtte seg på: Forpliktelseserklæring. Attest fra Foretaksregisteret eller tilsvarende attest fra register for lovbestemt registrering i det land hvor foretaket er etablert. Dokumentasjon av egenkapital. Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital i forhold til siste revisorbekreftede regnskap. Det må som del av dette også leveres komplett utfylt ESPD-skjema for hvert slikt foretak der dette er gjort gjeldende for konkurransen. 4 Erfaring Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten. Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Dokumentasjonskrav: Opplysninger om slike skal følge tilbud. 4.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert. Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte. Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.: dokumentasjon av utført kvalitet oppfyllelse av kontrakter Maldokument, bygging, versjon

19 Statens vegvesen Region sør B2-5 Rehabilitering av E39_Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner etterlevelse av bestemmelser og rutiner for HMS etterlevelse av bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår overholdelse av frister oppfølging i reklamasjonstiden bruk av lærlinger Dokumentasjonskrav: Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene. 5 HMS 5.1 Systematisk HMS-arbeid Tilbyder skal ha system og rutiner som sikrer at HMS-arbeidet drives på en systematisk måte iht. internkontrollforskriften. Jf. bekreftelse i E5 tilbudsskjema. 6 Egenkapital Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder kravet for hver enkelt av deltakerne. Kravet gjelder også for evt. foretak som leverandøren støtter seg på for å være kvalifisert. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av egenkapital skal følge tilbud. Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud. Maldokument, bygging, versjon

20 Statens vegvesen Region sør B3-1 Rehabilitering av E39_Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Innhold 1 Utlevering av konkurransegrunnlaget Levering av tilbud Alternative tilbud Grunnlag for tildeling av kontrakt Tilbudets utforming Taktisk prising Ikke utfylte poster... 3 Maldokument, bygging, versjon

21 Statens vegvesen Region sør B3-2 Rehabilitering av E39_Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Utlevering av konkurransegrunnlaget De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører. Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller annet elektronisk middel som *.xml-fil iht. NS3459 utg. 3. Følgende data leveres på CD, prosjekthotell eller annet elektronisk middel: Grunnlagsdata Prosjektert grunnlag (modeller og tegninger) Utsettingsdata (eget datasett for tegningsbaserte prosjekter, stikningsdata inngår i fagmodellene for modellbaserte prosjekter) Se A1 Dokumentliste for informasjon om hvilke datafiler som leveres med konkurransegrunnlaget. 2 Levering av tilbud Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet. Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket: Tilbud, E39 Skjeggestadtunnelen Kontrakt nr: 16/ Alternative tilbud Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger. 4 Grunnlag for tildeling av kontrakt Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris. Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud. 5 Tilbudets utforming Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på minnepinne, som NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir. 6 Taktisk prising Tilbud skal prises i henhold til de retningslinjer som fremgår av kontrakten, jf. håndbok R761 kapittel 4.3. Maldokument, bygging, versjon

22 Statens vegvesen Region sør B3-3 Rehabilitering av E39_Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Tilbud kan bli avvist når det er åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, slik at prisene ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene. Forhold som vil bli vurdert er om prisingen er gitt på en slik måte at mulighetene for å anvende dem generelt innenfor kontrakten er sterkt begrenset, eller det hindrer byggherren i å foreta optimale valg påvirker det forholdsmessige vederlag for tilført verdi på en uheldig måte bryter med intensjonen med enhetspriser i kontrakten i sum gir feilaktig bilde av tilbudet i sammenlikning med andre tilbud vil kunne påvirke kontraktssamarbeidet mellom partene på en negativ måte Særskilt om prising av tilrigging Post for tilrigging, prosess skal være maksimum kroner. Dersom denne posten er priset høyere vil tilbudet bli avvist. Særskilt om timepriser for mannskap og maskiner Timepris for mannskap og maskiner (se kap. E4) blir vurdert på samme måte som øvrige enhetspriser. 7 Ikke utfylte poster Poster som ikke er priset anses innkalkulert i andre poster, med mindre annet er angitt i tilbudsbrevet eller den manglende utfylling skyldes en åpenbar feil. Maldokument, bygging, versjon

23 Statens vegvesen C1-1 C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

24 Statens vegvesen C2-1 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Innhold 1 Definisjoner Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Opplysninger gitt i tilbudet Myndighetskrav. Arbeidskraft Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Anvendt arbeidskraft Lønns- og arbeidsvilkår Rapportering i samsvar med ligningsloven Personell Språkkrav Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Oppstartmøte med tilhørende samhandling Samarbeidsmøter Møter, faglige samlinger og kurs Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) Generelle krav Kvalitetsplan Dokumentasjon Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Lærlinger Priser (se NS 8406 pkt. 23) Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Tillatelser, løyver og dispensasjoner Midlertidige avtaler med grunneiere Uttalelser til media Registrering i datasystem Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan HMS-kort og føring av oversiktsliste Opplæring og kompetanse Arbeidstid Risikovurdering Arbeidsvarsling Personlig verneutstyr Kjemiske produkter... 19

25 Statens vegvesen C2-2 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Vernerunder, kontrollrutiner og merking Undersøkelse av K4- og K5-hendelser Ytre miljø Plan for ytre miljø - YM-plan Hensyn til omgivelsene Trematerialer Avfallshåndtering Gjenbruk av materialer Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM Plan for håndtering av uønskede hendelser Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM Avviksbehandling, rapportering og debrifing Byggherrens sanksjonsrett... 24

26 Statens vegvesen C2-3 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Definisjoner 1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift. 1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren. Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør. Innleid arbeidstaker: Arbeidstaker som er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, uten selvstendig ansvar for det utførte arbeidet. Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, jf. aml Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. NS 8406 pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser. 3 Opplysninger gitt i tilbudet Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet, og som er grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht. fastsatte tildelingskriterier er forpliktende for entreprenøren. Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen. 4 Myndighetskrav. Arbeidskraft. 4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold. Deler av arbeidet kan utføres av underentreprenører og/eller innleid arbeidskraft. Kap. NS 8406 pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft.

27 Statens vegvesen C2-4 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Anvendt arbeidskraft Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser. Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender arbeidskraft som er ulovlig eller som ikke oppfyller kravene i kontrakten, og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kroner pr hverdag. Dersom iverksettelse av dagmulkt ikke fører til retting av forholdet, kan byggherren heve kontrakten. Heving av kontrakten gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne, eller alle der det er flere enn to. 4.3 Lønns- og arbeidsvilkår Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underentreprenørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper og timelister, samt dokumentasjon på ordnede boforhold for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte. Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også gjelde overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal videreføre bestemmelsene overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal gjennomføre nødvendige

28 Statens vegvesen C2-5 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Dersom entreprenøren eller underentreprenører ikke etterlever bestemmelsene om lønnsog arbeidsvilkår, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Holde tilbake et beløp som tilsvarer 2 ganger entreprenørens antatte besparelse, til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. 3. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsene. 4. Dersom entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to. 4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven 5-6 Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på rapporteringsskjemaet RF 1199, del 2 fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Ved endringer av opplysninger i skjema RF 1199, del 2 i løpet av kontraktstiden, skal entreprenøren sende inn oppdaterte opplysninger til Sentralskattekontoret, med kopi til byggherren. For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte. Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter.

29 Statens vegvesen C2-6 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. NS 8406 pkt Fakturering og betaling. 5 Personell Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet. Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver. Entreprenørens egne ansatte som inngår i oversiktslistene, jf. pkt. 27.2, skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet regnet totalt i utførelsestiden. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) regnes kravet om 25 % av timeverkene samlet for deltakerne. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren. Dersom ikke kravet til andel egne ansatte er oppfylt ved overtakelse, reduseres vederlaget i sluttoppgjøret med 2,5 % av kontraktssummen, begrenset oppad til 25 mill. kroner eks. mva. 6 Språkkrav All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk. Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet. Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk. I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren. 7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.

30 Statens vegvesen C2-7 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Oppstartmøte med tilhørende samhandling Opplegg for samhandling, som i hovedsak skal gjennomføres før kontraktsarbeidet igangsettes, skal avklares og avtales i oppstartsmøte. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette. Samhandlingen skal som minimum omfatte: 1) Personer, roller, samarbeid Bli kjent Samhandling som grunnlag for samarbeid i gjennomføringsfasen. Roller, ansvar og fullmakter Møtestruktur Kommunikasjon 2) Gjennomgang av kontrakten Gjennomgang av prosjektspesifikke forutsetninger og rammebetingelser Gjennomgang av sentrale arbeidsoperasjoner i kontraktsarbeidet, kap D1 3) Helse, miljø og sikkerhet Partenes ansvar Kontroll og oppfølging Hvordan unngå ulykker og andre uønskede hendelser? Kan partene hjelpe hverandre? 4) Håndtering av tvister Gjennomgang av kontraktens tvisteløsningsmekanismer kontraktens bestemmelser kap C2, pkt 9 Samarbeidsmøter. Hvordan håndtere tvister av mellommenneskelig art Rutiner for varsler og svar håndtering som ikke bidrar til at uenighet eskalerer Målsetting er at kun prinsippsaker skal komme til rettsvesenet. Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget. Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingen gjennomføres i tidligfase, skal delta i denne. Entreprenøren må i forbindelse med samhandlingen påregne deltakelse på separate møter med andre entreprenører i området i den grad arbeider må koordineres. For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeider byggherren skriftlig oppsummering i et samhandlingsdokument som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingen. Samhandlingsdokumentet skal forankres i første byggemøte og senere være tema på samtlige byggemøter og samarbeidsmøter. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt. Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører og innleide arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktsarbeidene.

31 Statens vegvesen C2-8 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Samarbeidsmøter For kontrakter med varighet mer enn 1 år skal det holdes samarbeidsmøte hver 3. måned det første året. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om slikt møte. Første møte skal holdes innen en måned etter at samhandlingen i tidligfase er avsluttet og kontraktsarbeidet igangsatt. Et sentralt tema i samarbeidsmøtene skal være gjennomgang av det som er nedfelt i samhandlingsdokumentet og de forhold som er avtalt og omforent. Ev. bekymringer knyttet til samarbeidsforhold og mulige tvister under utvikling skal også frembringes, protokolleres og tiltak skal drøftes/iverksettes. Hvis forholdet mellom partene fungerer godt uten spesielle bekymringer knyttet til samarbeidsforhold, mulige tvister etc, kan hyppigheten av samarbeidsmøtene tas opp til vurdering etter det første året. Hyppigheten kan imidlertid ikke reduseres til mindre enn 2 møter pr år. For kontrakter med varighet på inntil 1 år holdes det første samarbeidsmøtet innen en måned etter at samhandlingen er avsluttet og kontraktsarbeidet igangsatt. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om det og senest halvveis i kontraktsperioden. I samarbeidsmøtene skal alltid representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse. Underentreprenører som er engasjert ved tidspunkt for samarbeidsmøter, kan delta på møtet - eller deler av møtet - hvor dette er hensiktsmessig. Når en av partene vil nekte underentreprenør deltakelse på deler av et samarbeidsmøte, skal dette være saklig begrunnet. Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre basert på en skriftlig rapport. Hvilke temaer som anses relevant for den aktuelle kontrakt og hva som kreves belyst i den skriftlige rapporten, skal avklares i samhandlingen før oppstart av kontraktsarbeidene og inngå i samhandlingsdokumentet. Status knyttet til samarbeidsforhold og ev. forslag til forbedringer skal alltid være tema i samarbeidsmøtet. Håndtering av tvister mellom kontraktspartene, skal prinsipielt løses, eller avklares for framtidig løsning, på lavest mulig nivå (prosjektnivå) og skal da forankres i byggemøte. Hvis en ikke kommer til enighet og løsning av saken på prosjektnivå, innenfor en tidsramme på 3 måneder, etter at saken er fremmet, skal saken løftes til samarbeidsmøte hvor byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse. Hvis samarbeidsmøtet heller ikke fører til en løsning av saken skal partene bringe inn en «ekspert» med nødvendig erfaring og kompetanse for å ta stilling til tvistespørsmålet og komme med forslag til hvordan saken kan løses. Utvelgelse av ekspert skjer ut fra navngitt(e) person(er) som har påtatt seg denne rollen, og som partene har blitt enig om i samhandlingen i tidligfase og opplistet i samhandlingsdokumentet. Som grunnlag for sin vurdering av saken, skal den oppnevnte eksperten motta et kort, skriftlig, innlegg fra hver av partene innen 5 dager. Innlegget skal ha vedlagt den dokumentasjon partene vil påberope seg. Hvis nødvendig kan eksperten innhente mer informasjon fra partene, enten ved å avholde et møte, eller ved å be om ytterligere skriftlig dokumentasjon/ forklaring.

32 Statens vegvesen C2-9 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Eksperten skal gi et skriftlig råd til hvordan tvisten kan løses, innen 14 dager fra all informasjon er innhentet. Rådet skal være begrunnet og legges frem i et samarbeidsmøte hvor representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse, for endelig beslutning. Endelig beslutning kan bety at partene blir enig om hvordan tvisten skal løses eller at tvisten er av en slik art at partene blir enig om at tvisten skal avklares av domstolene. Kostnader forbundet med bruk av ekspert skal deles likt mellom partene. 10 Møter, faglige samlinger og kurs Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten. I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger. Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger. 11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt. Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør. 12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren. For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer. Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren stiller ikke sikkerhet. 13 Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.

33 Statens vegvesen C2-10 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) 14.1 Generelle krav Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten Kvalitetsplan Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter. Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring. Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende: Organisasjonsplan Kontrollplan Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for å bevise overensstemmelse for produktet å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. Arbeidsprosedyrer Avviksbehandling Dokumentbehandling Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter gjeldende modeller, tegninger og dokumenter. Det skal kunne dokumenteres at det alltid arbeides etter gjeldende stiknings- og maskinstyringsdata, modeller, tegninger og dokumenter.

34 Statens vegvesen C2-11 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Dokumentasjon Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. 15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder denne bestemmelsen for den enkelte deltaker i arbeidsfellesskapet. Virksomhet som foretar utleie av personell sidestilles i denne bestemmelsen med underentreprenør. Entreprenøren plikter å gi byggherren informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundregisteret, autorisasjon for arbeider etc.) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Entreprenøren skal videreføre alle aktuelle krav i denne kontrakten til underentreprenørene. Entreprenør og underentreprenører skal levere felles erklæring på at kontraktens krav er videreført til neste ledd. Erklæring skal gis på eget skjema «Erklæring ved bruk av underentreprenør eller virksomhet som foretar utleie av personell». Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kroner eks mva. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. Byggherren kan trekke tilbake godkjenning av underentreprenør dersom det er saklig grunn. 16 Lærlinger Ved bruk av lærlinger gis en kompensasjon på 50 kroner pr. time, med maksimum antall timeverk for lærlinger på 7 % av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet.

35 Statens vegvesen C2-12 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling. For hver lærling skal dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kap 4, 4-1. Kompensasjonen skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen. Kompensasjonen faktureres på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles kompensasjonen prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontraktsfakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden. 17 Priser (se NS 8406 pkt. 23) Prisene skal være i norske kroner. Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene. Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis: utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs 18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen. Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum. 19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Faktura skal sendes til: Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Minimumskrav til faktura er: Stående A4-format (bør) God trykk

36 Statens vegvesen C2-13 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Nøytral bakgrunn Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer Fakturanummer Fakturadato Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år Totalt påløpt oppdraget Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling. Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf. Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005). Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode. Merverdiavgift skal fremgå av fakturaen. For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig. 20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid. Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter. Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner. Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats. Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht. bestemmelser angitt i kap. C3. Timepriser mannskap Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l.

37 Statens vegvesen C2-14 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren. Timepriser maskiner For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser. For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap. Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen. Materialer Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste. Byggherrens rett til innsigelse Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i NS 8406 pkt Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Fylkesveg For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren. Riksveg For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren. 22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet. 23 Midlertidige avtaler med grunneiere Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen.

38 Statens vegvesen C2-15 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Uttalelser til media Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd å ha konferert med byggherren. Generelt skal det henvises til byggherren i slike saker. 25 Registrering i datasystem I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre. 26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor. Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten. Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten. Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet. 27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Risikovurdering. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften. SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen HMS-kort og føring av oversiktsliste Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig HMS-kort fra og med første dag på arbeidsplassen. Som gyldig HMS-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få

39 Statens vegvesen C2-16 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen se enkeltkort, få kopi av enkeltkort på forespørsel og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige HMS-kort. HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører kontraktsarbeid. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører kontraktsarbeid. Personer som leverer varer, og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor arbeidsområdet uten å delta i kontraktsarbeidet, omfattes ikke av disse bestemmelsene Opplæring og kompetanse Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet. Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift. Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder: 1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten 2. Kurs i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring 2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg 2.2 Kurs for ansvarshavende 2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer 3. Førstehjelpskurs Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år Arbeidstid Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes. Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart sammen med forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordningen. Det er ikke tillatt å ta i bruk en arbeidstidsordning som det er søkt om godkjenning av før ordningen er formelt godkjent Risikovurdering Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i

40 Statens vegvesen C2-17 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens. Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse. Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger, sikker jobb analyse (SJA) og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder: arbeid som innebærer særlig risiko anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig. Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig. Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan disse arbeidsoppgavene utføres på en sikker måte. Sikker jobbanalyse skal skje så tett opp til utførelse som mulig og involvere de som deltar i arbeidet, og signeres av disse Arbeidsvarsling Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker N301 Arbeid på og ved veg og R511 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler. Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i retningslinjer håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr, pkt Jakke for manuell dirigering. Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen. Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.

41 Statens vegvesen C2-18 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren Personlig verneutstyr Alt verneutstyr skal være CE-merket. Det skal benyttes vernetøy som er godkjent etter NS- EN ISO 20471:2013 Svært synlig vernetøy Prøvetakingsmetoder og krav. Standard verneutrustning Følgende skal inngå i standard verneutrustning for bruk i kontraktsarbeidet: Arbeidsbukse i minst verneklasse 1 og vernevest, vernejakke eller tilsvarende i verneklasse 3. Alternativt kan kjeledress i verneklasse 3 benyttes. Hjelm. Ved arbeid der hjelmen kan utgjøre en risiko om den faller av, eksempelvis i høyden, skal det brukes hjelm sikret med hakestropp. Vernesko. Arbeidshansker. Vernebriller eller øyevern. Det er krav til tettsittende vernebriller eller øyevern ved sprutende kutte- og slipearbeider og ved arbeid med kjemikalier, fersk betong og ved bruk av høytrykksspyler. Unntak fra krav til standard verneutrustning Dersom bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern medfører økt risiko, kan kravet fravikes under forutsetning av at det er gjennomført en dokumentert risikovurdering og sikkerheten er ivaretatt på andre måter. Arbeid inne Kravene om bruk av svært synlig vernetøy, hjelm, vernesko, arbeidshansker og vernebriller eller øyevern kan fravikes på kontorer / brakker og inne i maskiner eller kjøretøy med lukkede førerhytter. Arbeid ute Ved registreringsarbeid, befaringer m.v. kan krav til bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern, hjelm, vernesko og arbeidsbukse fravikes dersom ikke andre forhold på eller ved arbeidsstedet tilsier krav til bruk av dette verneutstyret. For arbeider innen drift og vedlikehold hvor kravet til hjelm ikke virker hensiktsmessig, kan entreprenøren fravike kravet dersom risikovurdering viser at dette er fullt forsvarlig. Øvrig verneutrustning Følgende verneutrustning skal som minimum benyttes slik det er beskrevet nedenfor. Hørselvern skal alltid benyttes ved støy over 80 db. Det er ikke tillatt å bruke hørselvern med radio eller musikkspiller. Åndedrettsvern med riktig filter skal benyttes i arbeidsatmosfære som inneholder helsefarlige gasser eller støv.

42 Statens vegvesen C2-19 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Bruk av fallsikringsutstyr krever dokumentert risikovurdering. Ved kortvarig arbeid i høyden (> 2 meter) når andre sikringstiltak ikke er mulig, ved arbeid i knekkarm- og teleskoplift med festepunkt for fallsikringsutstyr og som ekstra sikkerhetsbarriere ved arbeid i stor høyde, kan fallsikringsutstyr benyttes. Redningsvest skal alltid brukes ved arbeid på, over eller nær vann der sikkerheten ikke er ivaretatt på andre måter Kjemiske produkter Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat. Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført. Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde. Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter. Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene Vernerunder, kontrollrutiner og merking Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder. Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll Undersøkelse av K4- og K5-hendelser Denne bestemmelsen gjelder ved dødsulykker (K5-hendelser) eller uønskede hendelser som etter byggherrens vurdering har stort risikopotensiale (K4-hendelser). Etter slike hendelser, hvor det er involvert personer som deltar i kontraktsarbeidet eller er tredje part, kan byggherren iverksette undersøkelser i samsvar med Statens vegvesens prosedyrer. I slike tilfeller skal entreprenøren stille personell og øvrige ressurser til disposisjon for

43 Statens vegvesen C2-20 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen byggherrens undersøkelser, samt sørge for at det samme gjøres av alle som faller inn under samordningsansvaret for kontraktsarbeidet. 28 Ytre miljø 28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan Hensyn til omgivelsene Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder. Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter. Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene. Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442 pkt. 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt. 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner. Der det finnes lokale retningslinjer som er strengere enn de som framgår av T1442, skal disse følges. Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer Trematerialer Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene Avfallshåndtering 1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. Frest eller oppgravd asfalt som ikke gjenbrukes i kontraktsarbeidet skal leveres til mottak registrert under Kontrollordningen for asfaltgjenvinning KFA. 2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren. 3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 80 %. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Asfalt,

44 Statens vegvesen C2-21 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen forurenset masse og overflødige rene naturlige masser skal holdes utenfor ved beregning av sorteringsgraden. 4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Entreprenøren innhenter fullmakt fra byggherren til å registrere farlig avfall på vegne av byggherren i Miljødirektoratets portal for avfallsdeklarering. Øvrig farlig avfall (f.eks. spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer. 5. For avfall produsert gjennom kontraktsarbeidet skal det gjennomføres en basiskarakterisering* før deponering finner sted. 6. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport og føres i R15-skjemaet i ELRAPP. *For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven Gjenbruk av materialer Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter. 29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår. Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde: Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp Varslingsplan Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse. Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt. Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.

45 Statens vegvesen C2-22 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles. Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing). Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer: Hva Rapporteres Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) Når rapporteres Når det skjer Til hvem Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) Rapportform til byggherren Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Øvrige ulykker (konsekvensklasse K3, K2 og K1) Senest innen 48 timer Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud Skriftlig 3) Nestenulykker Senest innen 14 dager Byggeleder Skriftlig 3) Alvorlige nestenulykker (konsekvensklasse K5 og K4) Når det skjer Byggeleder Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Yrkessykdom/ yrkesskade Når det blir konstatert 1 ) Arbeidstilsynet Byggeleder 2) Skriftlig 1) Benyttes til forebyggende arbeid 2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten. 3) Rapportering gis ved bruk av ELRAPP skjema R18. Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMSkoordinator og HMS-rådgiver.

46 Statens vegvesen C2-23 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Begrepsforklaring: DSB: Nestenulykke: Ulykke: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap Konsekvensklasse: Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor Konsekvensklasse Personskade K5 Død K4 Alvorlig personskade med mulig varig mén K3 Personskade med fravær over 10 dager K2 Personskade med fravær inntil 10 dager K1 Personskade uten fravær Konsekvensklasse Materiell skade K5 > NOK 5 mill K4 > NOK 1 mill K3 > NOK K2 > NOK K1 > NOK Konsekvensklasse Miljøskade K5 Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. K4 Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. K3 Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. K2 Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. K1 Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient Dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM All krevd dokumentasjon vedrørende lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM skal overleveres byggherren i henhold til de krav og frister som er gitt i de enkelte punkter Avviksbehandling, rapportering og debrifing For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt. Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker.

47 Statens vegvesen C2-24 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS. Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren. Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell. Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene Byggherrens sanksjonsrett Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM. Dersom entreprenøren eller underentreprenører unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Fastsette kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist. 3. Ved konstatert brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS, og entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to.

48 Statens vegvesen Region sør C3-1 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandling Kvalitetssikring Kvalitetsplan Dokumentasjon Sjekklister Avviksmelding Teknisk avklaring Varsel eller krav om endring Rapportering Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Bruarbeider Kvalitetssystem Kompetansekrav Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Masseresepter (arbeidsresepter) Polymermodifisert bitumen, PMB Etterkontroll Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk for kvalitetsavvik Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Hovedbedrift og samordningsansvar Kontrollrutiner Arbeidsvarsling Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Gjenbruk av materialer Spesielle krav knyttet til ytre miljø Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) Spesielle krav i fremdriftsplanen Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen Prisregulering Dokumentasjon og underbygging av A-notakrav Maldokument, 8406, bygging, versjon

49 Statens vegvesen Region sør C3-2 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Heftelser Vederlagsregulering ved økte generelle omkostninger Grunnforhold Forbedringer og utviklingsarbeider Sprengningsarbeider Transport av sprengstoff Sprengningsplaner Salveplaner Bergsprengningsleder Bergsprenger Arbeid hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere entreprise Krav til bruk av lærlinger Andre bestemmelser Stikningsgrunnlag Riggplass Kontor og/eller laboratorium for byggherren Arbeidstegninger Bruk av e-rom Arbeidsmengde i anleggsperioden Disponering av masser Funksjonstest av elektro og automasjon i tunneler og dagsoner Maldokument, 8406, bygging, versjon

50 Statens vegvesen Region sør C3-3 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Samhandling Det vises til kap. C2, pkt. 8 og 9. For denne kontrakten er det avsatt 2 dager til samhandling regnet fra underskriving av kontrakten. Når partene er enige om det, kan samhandlingen avsluttes tidligere og kontraktsarbeidet startes opp. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlingen forlenges. Samhandlingen skal gjennomføres i sin helhet før utførelsen av arbeidene igangsettes. Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingsperiode, må det samtidig avklares om dette gir grunnlag for å avtale nye delfrister og ferdigstillelsesfrist. Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kap. E4. Avregningen gjøres etter medgått tid fra møtestart på morgenen til avslutning av siste møte samme dag. Etter nærmere avtale med byggherren honoreres tid til møteforberedelser etter de samme timesatser. Kostnader etter Statens satser til nattillegg, diett og reiseutlegg dekkes av byggherren. Kostnader til tidsbruk for reiser dekkes av den enkelte deltaker. I forbindelse med oppstart av sprengningsarbeider skal det holdes egne samhandlingsmøter hvor alle underentreprenører som er involvert i disse arbeidene skal være representert. Møte skal avholdes før sprengningsplan oversendes byggherren. Der behov for sprengning ikke har vært forutsett, skal møte avholdes tidligst mulig etter at sprengningsbehov er blitt kjent. Det betales ikke for tidsbruk, reisegodtgjørelse, diett og nattillegg for disse møtene. 2 Kvalitetssikring 2.1 Kvalitetsplan Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000-serien. 2.2 Dokumentasjon Sjekklister Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider. Sjekklister skal utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten Avviksmelding Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf. kap. A1. Maldokument, 8406, bygging, versjon

51 Statens vegvesen Region sør C3-4 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Teknisk avklaring Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift Varsel eller krav om endring Krav om endring iht. kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema Krav om endringsordre, jf. kap. A1. Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, avtalt pris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres Rapportering Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1. For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø. Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger. Innmålinger og registreringer Innmålinger og registreringer utføres i henhold til håndbok V770 kapittel og , samt håndbok R761 Prosesskoden prosess 11. Innmålte objekter kodes i henhold til prosjektets objektliste. Innmålinger leveres byggherren fortløpende på prosjekthotell, eller etter nærmere avtale. Egenskapsdata: Entreprenøren skal levere egenskapsdata for objekter i henhold til prosjektets objektliste. Som utført-dokumentasjon Entreprenør skal levere «som utført» dokumentasjon i henhold til teknisk beskrivelse, prosess Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på kroner per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger. Entreprenøren ilegges en mulkt på kroner dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket. Maldokument, 8406, bygging, versjon

52 Statens vegvesen Region sør C3-5 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS Bruarbeider Kvalitetssystem For bruarbeider, portaler, støttemurer og kulverter skal den del av entreprenørens organisasjon som har ansvar for disse arbeidene ha et kvalitetssystem som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001:2008 Systemer for kvalitetsstyring Krav. Dette kvalitetssystemet skal også ivareta alle krav som er angitt i NA-Rundskriv 2007/11 "Kvalitetssikring av bruer. Krav til entreprenørers system for kvalitetsstyring. Bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2008 erstatter bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2000 der hvor det er henvist til disse i NA-Rundskriv 2007/11 med tilhørende vedlegg. Kvalitetssystemet med tilhørende planer skal være innført i organisasjonen ved kontraktsarbeidenes start. Systemet skal omfatte alle bruarbeider med tilhørende produkter som entreprenøren har ansvar for Kompetansekrav Kravene gjelder arbeider med bruer, kaier og øvrige konstruksjoner som portaler, støttemurer, kulverter, mv. og kommer i tillegg til øvrige kompetansekrav som stilles for utførelse av de aktuelle arbeidene. Kompetansekrav vil bl.a. være nedfelt i relevante standarder, ev. med nasjonale tillegg. Konstruksjoner i grunnen (peler, støttevegger, etc.) Kompetansekrav stilles for bergforankringsleder og for bergforankringsformann i henhold til NS-EN 1537, kapittel 1.7 og Norsk betongforenings publikasjon 14. Inspeksjon og vedlikehold av bruer og ferjeleier. Klatrere skal være sertifisert til arbeidet som skal utføres i henhold til NS 9600, arbeid i tau. Dykkere skal ha dykkerbevis klasse A. 2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i Tillegg A i NS-EN Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering: Kvalitet på tilslagsmaterialer inkl. filler (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.) Masseresept (arbeidsresept) Typeprøvningsrapport Egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk. Maldokument, 8406, bygging, versjon

53 Statens vegvesen Region sør C3-6 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende. Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) skal dokumenteres fortløpende, minst hver gang OCL endres. Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Teknologirapport Leggerapportene skal overleveres daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at det aktuelle asfaltarbeidet er ferdig. Asfaltens massesammensetning skal dokumenteres fortløpende iht. Teknologirapport 2505 kap. 2.4, og være byggherren i hende senest 3 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet All øvrig dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet Masseresepter (arbeidsresepter) Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok N200. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse. For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok N200 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene. Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør lavere produksjonstemperatur. Entreprenøren må orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden Polymermodifisert bitumen, PMB For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten. Bindemiddelets egenskaper dokumenteres iht. metodene i figur i håndbok N200 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år. Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig. Maldokument, 8406, bygging, versjon

54 Statens vegvesen Region sør C3-7 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Etterkontroll Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for etterkontroll er gitt i Teknologirapport Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontroll-strekninger med og uten avvik Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406 punkt Trekk for kvalitetsavvik Generelt For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406 punkt Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m 2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygget opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør. Trekk regnes ut i prosent av fakturert beløp for prosessen inkl. avgifter. Beregningen gjøres etter følgende formel: hvor TRB = (TP/100) TFBL TF TRB = trekkbeløp (kr) TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter TFBL = fakturert beløp inkl avgifter for prosessen TF = trekkfaktor, areal med trekk dividert med totalt areal representert ved fakturert beløp for prosessen Areal med trekk er normalt 600 m 2. Dersom trekk gis for et lag med mindre areal enn 600 m² benyttes det faktiske areal. Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene til 2.5.5) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor. Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parametrene korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom. Maldokument, 8406, bygging, versjon

55 Statens vegvesen Region sør C3-8 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Manglende heft til underlaget Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Teknologirapport Avvik i friksjon Krav til friksjon er angitt i håndbok N200 punkt Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk. Avvik i korngradering Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes Øvre siktstørrelse Sikt hvor avviket skal registreres (mm) (mm) Øvrige masser Ska Ma Ag 8,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 11,2 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 16,0 11,2 og 8,0 11,2 og 2,0 11,2 og 4,0 11,2 og 2,0 22,4 16,0 og 11,2 16,0 og 2,0 Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering Avvik utover toleransegrensen for Trekk enkeltverdi (%-poeng) (%) 0,1-3,0 5 3,1-6,0 10 6,1 10,0 30 Avvik i hulrom Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell og Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da. I et område på 25 cm til hver side av langsgående skjøt er kravet til hulrom 2 prosentpoeng høyere enn for dekket forøvrig. Tabell Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav Overskridelse utover Trekk toleransegrensene for (%) enkeltverdi (%-poeng) 0,1-1,0 5 1,1-2,0 10 2,1-4,0 30 4,1-5,5 50 Maldokument, 8406, bygging, versjon

56 Statens vegvesen Region sør C3-9 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Tabell Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav Underskridelse utover Trekk toleransegrensene for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,5 1,0 5 > 1 10 Avvik i bindemiddelinnhold Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold Underskridelse utover Trekk toleransegrensen for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,10 0,34 5 0,35 0, ,55 0, ,75 0, Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP Hovedbedrift og samordningsansvar Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften. Den person som ivaretar samordningsansvaret klarlegges i samhandlingsfasen, og navnet tas med i SHA-planen. Hovedbedrift med samordningsansvar har ansvaret for inntakskontroll på byggeplassen. Dette ansvaret kan ikke delegeres. Ved inntakskontrollen skal det som minimum foretas en utsjekk av nødvendig dokumentasjon eksempelvis kompetansebevis og sertifikater for maskinførere, byggebransjens HMS-kort, lovpålagt HMS-opplæring. Det skal gis informasjon om SHA-planen, samt resultatet av samhandlingsprosessen. Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet. Maldokument, 8406, bygging, versjon

57 Statens vegvesen Region sør C3-10 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen. Det kan avtales, og skal i så fall dokumenteres, at en annen av byggherrens kontraktsparter midlertidig utpekes til hovedbedrift for et avtalt tidsrom. Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen Kontrollrutiner Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NArundskriv 08/8 Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester. Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontraktsmedhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport. Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt Arbeidsvarsling Entreprenøren skal levere kopi av godkjent arbeidsvarslingsplan til byggherren Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø Det er forbudt å oppholde seg framfor bomfestet på en bergborerigg for ort- og tunneldriving, som har boremaskiner i gang under salve- eller bolteboring. Det presiseres at forbudet om å oppholde seg foran boreriggen gjelder salve- og bolteboring, dvs. at forbudet ikke gjelder for injeksjons- og sonderboring. Med foran boreriggen menes området fra bomfeste og fram til stuff, også i høyden. Forbudet gjelder for eksempel samtidig boring og lading, der skadefrekvensen har vært høy pga. boring i gammelt sprengstoff, blokkfall og ras, roterende borstål og bevegelige bommer, samt støy ol. Skift av borkroner, bergbolting o.a. må også samordnes slik at dette kan gjennomføres når alle boremaskinene er stanset. Arbeidstid: Byggherren har etter en totalvurdering funnet det riktig at gjennomføringstiden kortes ned så mye som mulig og arbeidene intensiveres i gjennomføringsperioden. Det må da påberegnes arbeidstidsordninger utover normal arbeidstid (kl ), helkontinuerlig skiftordning må påregnes. I byggherrens vurdering av tidsplan ser vi at dag- og nattarbeider vil være aktuelt for å kunne gjennomføre oppdraget. Entreprenørene vil likevel ha et selvstendig arbeidsgiveransvar for at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsordninger etterleves for egne ansatte. Maldokument, 8406, bygging, versjon

58 Statens vegvesen Region sør C3-11 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om de arbeidstidsordninger som gjelder på anlegget Byggherren skal ha kopi av alle arbeidstidstillatelser (og endringer/utvidelser) som entreprenøren får fra kommunelege, fylkeslege eller Arbeidstilsynet Arbeidslys: Der det foregår arbeid inne i tunnelene skal det til enhver tid være etablert et forsvarlig arbeidslys. Det tillates ikke å oppholde seg eller arbeide i mørklagte områder. Det er i kontrakten skjerpet kravet til midlertidig lys i tunnelen. Se kap. D1. Entreprenør er selv ansvarlig for at luftkvaliteten er tilfredsstillende og må sørge for dette med evt. Flyttbare vifter. Lift: For øke sikkerheten ved bruk av lift skal alle lifter ha skilt 906 refleks klasse 3 på hvert hjørne og blinkende gult lys (eller tilsvarende). Ved stillestående arbeid over en ½ time skal område liften er plassert skiltes med 906. Alle biler som skal inn i tunnelen skal ha blinkende lys. Alle arbeidstagere skal ha gjennomført kurs i arbeids langs vei. 3.2 Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav: - hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen, - minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene, - hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader. Entreprenøren skal forholde seg til byggherrens miljøsaneringsplan, samt byggherrens avfallsplan for rivearbeidene. Hvis avfallsplanen for riveobjektet ikke er utarbeidet av byggherren, skal den inkluderes i avfallsplanen for anlegget ellers Gjenbruk av materialer Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør Spesielle krav knyttet til ytre miljø For maskiner som brukes under jord forutsettes brukt lavsvovel diesel (miljødiesel) med maks 50 mg svovel pr kg drivstoff. Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart. Maldokument, 8406, bygging, versjon

59 Statens vegvesen Region sør C3-12 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Entreprenøren skal ha egnet opplegg for oljeskift, service og vask av maskiner. Avløpsvann fra dette skal ikke slippes ut i grunnen. Det skal påses at fylling og tapping av drivstoff og olje skjer på en sikker måte og iht. gjeldene lovverk, slik at oljesøl ikke oppstår. All lagring av drivstoff, olje og kjemikalier skal foregå kun på avmerkede arealer, som er godkjent av byggherre. Arealet skal merkes av i entreprenørens riggplan. Det skal kun benyttes godkjente dobbeltveggede tanker/ beholdere for formålet, som plasseres på tette dekker med oppsamlingskar, slik at min. 100% av lagervolumet tas sikkert hånd om ved evt. Søl/brudd/lekkasje. 3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene. For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) Ikke aktuelt i denne entreprisen. 5 Spesielle krav i fremdriftsplanen Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes. Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad. Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke uten særskilt avtale med byggherren legge til grunn at byggherrens ytelser leveres raskere enn det som er nødvendig for ferdigstillelse i samsvar med kontraktens ferdigstillelsesfrist. Maldokument, 8406, bygging, versjon

60 Statens vegvesen Region sør C3-13 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Ikke aktuelt for denne entreprisen. 7 Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3. Ved tidligere ferdigstillelse enn kontraktsfestet kan entreprenøren ikke nekte byggherren å overta anlegget. Tilsvarende plikter byggherren å overta anlegget når det er ferdigstilt. Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr ,- pr dag. Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfristene gitt i kapittel A3 bli krevd en dagmulkt på kr ,- pr dag. Akseptert forlengelse av én delfrist medfører ikke tilsvarende eller annen forlengelse av senere frister uten at dette uttrykkelig fremgår av entreprenørens krav om fristforlengelse og byggherrens aksept. Dagmulkt for overskridelse av en delfrist fortsetter å løpe også om andre, senere dagmulktbelagte delfrister overskrides. 8 Prisregulering Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir ikke rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser. Regler i NS 8406 gjelder således ikke for denne kontrakten. 9 Dokumentasjon og underbygging av A-notakrav Når entreprenøren krever avdrag eller betaling av annet vederlag i henhold til NS 8406 pkt. 23.3, skal det sendes byggherren en spesifisert faktura som kan kontrolleres. Fakturaene skal inkludere målinger i samsvar med kontraktens krav, måleregler og annen dokumentasjon som er nødvendig for byggherrens kontroll. Målinger og utarbeidelse av annen dokumentasjon foretas så snart de nødvendige forutsetninger foreligger. Det skal vedlegges oppdatert Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg. Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved fakturering i henhold til endringsordre skal endringsordren vedlegges fakturaen. Ved endringsarbeider av lengre varighet, kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned. Til faktura for regningsarbeider skal det vedlegges timelister godkjent av byggherren. 10 Heftelser Faktura på ikke tilførte materialer / arbeid fra verksted og fabrikk, utbetales ikke før det foreligger en av byggherren godkjent selvskyldnerkausjon på beløpet fra bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon. Det må også godtgjøres at eventuell Maldokument, 8406, bygging, versjon

61 Statens vegvesen Region sør C3-14 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser salgspant / varelagerpant er bortfalt. Kausjonene frigis etter hvert som elementene blir innbygd i konstruksjonen(e). 11 Vederlagsregulering ved økte generelle omkostninger Viser sluttoppgjøret, etter fradrag for arbeider som ikke er utført på kontraktens prisgrunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte generelle omkostninger. Entreprenørens generelle omkostninger tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen. Dette vederlaget beregnes etter følgende formel: V = 0,1 (S 1,1K) der: V = Vederlag for økte generelle omkostninger (kr) S = Sluttsum for utført arbeid (kr). Her medtas kun utførte arbeider basert på kontraktens prisgrunnlag, herunder regningsarbeider basert på kontraktens prisgrunnlag. K = Kontraktssum (kr) 12 Grunnforhold Rapporter og eventuell beskrivelse skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra det entreprenøren hadde grunn til å regne med, med mindre det foreligger vesentlig avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406 pkt For geologiske rapporter gjelder: Rapport består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene. Utførte laboratorie- og grunnundersøkelser: D2.12 Geologisknotat Skjeggestadtunnelen D2-13 Rasvurdering portal vest Skjeggestadtunnelen 13 Forbedringer og utviklingsarbeider Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte. Maldokument, 8406, bygging, versjon

62 Statens vegvesen Region sør C3-15 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse likt mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse. Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten. Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen. 14 Sprengningsarbeider 14.1 Transport av sprengstoff Alle kjøretøy for transport av sprengstoff, uansett mengde, skal være ADR-godkjent Sprengningsplaner Ytterhjørner for salvene skal koordinatfestes og angis på sprengningsplan. Generelt gjelder at sprengningsplan skal oversendes byggherren minimum 14 dager før planlagt oppstart av sprengningsarbeider. Der sprengningsarbeider ikke har vært forutsett, avtales oversendelse av sprengningsplan i samhandlingsmøte for oppstart av sprengningsarbeider Salveplaner Ytterhjørner for salven skal koordinatfestes og angis på salveplan. Salveplan, med angivelse av bormønster, klokkeslett for avfyring og omtrentlig salvestørrelse skal oversendes byggherren minimum 24 timer før planlagt avfyring av salve. Minimum to timer før avfyring av salve skal entreprenøren oversende byggherren revidert salveplan med faktisk boret mønster, revidert ladeplan og dekningsplan Bergsprengningsleder Bergsprengningsleder skal kunne innfinne seg på brukerstedet på de dager hvor det gjøres sprengningsarbeider Bergsprenger Bergsprenger skal ha påkledningsdetaljer som viser posisjon som bergsprenger Arbeid hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere entreprise Bestemmelsen gjelder ved arbeider som rensk, graving, pigging, boring, mv. hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere utført entreprise. Arbeider i slike områder skal planlegges og gjennomføres i samråd med byggherren for å bestemme omfang og type Maldokument, 8406, bygging, versjon

63 Statens vegvesen Region sør C3-16 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser tiltak. Ansvarlig bergsprenger skal være tilstede under hele arbeidsprosessen, og arbeidene skal utføres av personell med kompetanse fra tilsvarende arbeid. 15 Krav til bruk av lærlinger Denne bestemmelse gjelder for kontrakter med verdi på over 1,1 millioner kroner ekskl. mva. og med varighet over tre måneder. Det kreves at entreprenøren er tilknyttet en lærlingordning og at lærlinger skal delta i utførelsen av kontraktarbeidet. Kravet kan oppfylles av entreprenører eller en eller flere av hans underentreprenører. Utenlandske entreprenører kan oppfylle lærlingekravet ved å benytte lærlinger som er tilknyttet offentlig godkjent lærlingeordning i Norge eller tilsvarende ordning i annet EUeller EØS-land. Entreprenøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktarbeidet, dokumentere at kravene er oppfylt. Ved avslutning av kontrakten skal det fremlegges oversikt over antall timer utført av lærlinger. Timelister skal fremlegges på anmodning. Kravet gjelder ikke dersom entreprenøren kan dokumentere reelle forsøk på å inngå lærekontrakt uten å lykkes. Tilsvarende gjelder dersom entreprenøren har inngått lærekontrakt, men på grunn av forhold som skyldes lærlingen ikke kan benytte vedkommende under kontraktsarbeidene. Byggherren vil gjennomføre nødvendig kontroll av om krav om bruk av lærlinger overholdes. Ved brudd på plikten skal entreprenøren rette forholdet innen den frist byggherren fastsetter. Der entreprenøren selv oppdager brudd på plikten, skal entreprenøren uten opphold opplyse byggherren om forholdene og rette forholdene innen den frist byggherren fastsetter. Vesentlig mislighold som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, vil få konsekvenser for framtidig deltakelse i konkurranser for Statens vegvesen. 16 Andre bestemmelser 16.1 Stikningsgrunnlag Entreprenøren er selv ansvarlig for etablering av nye punkter som måtte være nødvendig for kontraktsarbeiderne og dokumentering av disse Riggplass Entreprenøren er selv ansvarlig for etablering av riggplass. En mulighet kan være å etablere rigg i område der vi skal etablere teknisk bygg vest, men entreprenør må selv gjøre avtale med grunneier. Maldokument, 8406, bygging, versjon

64 Statens vegvesen Region sør C3-17 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Kontor og/eller laboratorium for byggherren Entreprenøren skal etablere og holde kontor for byggherren Arbeidstegninger Entreprenøren er selv ansvarlig for å hente alle arbeidstegninger fra e-rom (Webhotell) for prosjektet. Byggherren vil ikke gi ut noen papirkopier Bruk av e-rom Prosjektets e-rom skal brukes for all korrespondanse, innlevering av dokumentasjon etc Arbeidsmengde i anleggsperioden Det vil innenfor delfrister være store arbeidsmengder som skal utføres. Entreprenøren må sørge for å sette inn tilstrekkelige ressurser Disponering av masser Entreprenør har ansvar for disponeringen av tilgjengelige masser innenfor anlegget. Vegetasjonsmasser og øvrige jordmasser skal i størst mulig grad benyttes til puss av skråninger og annet areal. Utsprengt fjell vil i stor grad bli overskuddsmasser. Entreprenøren må selv finne og ta alle kostnadene med opplasting, transport og levering av alle overskuddsmasser til en godkjent fyllplass. Dette gjelder også alle rivemateriale som elektro, betong etc. og som skal fjernes fra anlegget Funksjonstest av elektro og automasjon i tunneler og dagsoner Det skal utføres funksjonstest av elektro og automasjon i tunneler og dagsoner Prosessbeskrivelsen beskriver 3 trinn: 1. Leverandøren tester og dokumenterer sin egen leveranse 2. Byggherren gjennomfører en aksepttest av leveransen (SAT) 3. Stabilitetstest og opplæring I forhold til kompleksitet skal det i god tid før oppstart av tester gjøres nødvendige avklaringer, slik at det er en omforent forståelse av arbeidet, samt avklare hvilke tester, dokumentasjoner og godkjenninger som skal skje etter tidsfrister som beskrevet i kapitel A. Utførlig beskrivelse av funksjonstest i vedlegg. Se dokumentoversikten kap. A. Maldokument, 8406, bygging, versjon

65 Statens vegvesen Region sør C4-1 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument Mellom Statens vegvesen Region sørr som byggherre foretaksnr og Xxxxxx som entreprenør foretaksnr. xxx xxx xxx er inngått følgende avtale: 1 Entreprenøren påtar seg å levere Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen. 2 Kontraktsarbeidet skal leveres for: Kontraktssum (eks. mv (tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) Korreksjon iflg. pkt. 8 Kontraktssum (ekskl. mv kr kr kr 3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til. 4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er): Frist for ferdigstillelse: Følgende delfrister gjelder: Levering av dokumentasjon på planlagt egentest elekrtro: Arbeider i dagsonen, periode I: Komplette arbeider, periode II: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx 5 For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren dagmulkt på kr ,- for overskridelse av dato for ferdigstillelse, og kr ,- pr. dag for overskridelse av del frister. 6 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert åååå-mm-dd. 9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse.

66 Statens vegvesen Region sør C4-2 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. Xxxxxx åååå-mm-dd Xxxxxx åååå-mm-dd byggherre (Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud) entreprenør

67 Statens vegvesen Region sør Side I-1 D1 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1. desember 2016 A Generell del... 2 B Tekniske bygg B1 Tekniske bygg F1 øst B2 Teknisk bygg F2 vest B3 Elektro tekniske bygg F1 øst B4 Elektro teknisk bygg F2 vest C Veg- Tunnel C1 Tunnel C2 Veg C3 Elektro C4 VA D Skilt bommer oppmerking E Portal E1 Portal F Variable skilt omkjøring F1 Skjeggestad F2 Helleland F3 Sandvand F4 Flikka F5 Fellesposter

68 Statens vegvesen Region sør D1-1 D1 Beskrivelse 1. desember 2016 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. R761 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og R762 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse. De spesifiserende tekstene for prosessene er bygd etter følgende generelle disposisjon: Omfang b) Materialer c) Utførelse d) Toleranser e) Prøving, kontroll Mengderegel For alle punkter - vil tegninger kunne utfylle spesifikasjonen av den enkelte prosess. Det er et fåtall prosesser hvor det er angitt spesifiserende tekster under alle disse punktene.

69 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 2 Sted A: Generell del Element : A 11 A 11.1 A Generell del ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL FASTMERKER c) Omfatter kontroll, og om nødvendig reetablering, av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også måling, beregning etablering og sikring av nye fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også rekognosering i felt for fysisk plassering måling og sikring av nye fastmerker, samt beregning av nye data, dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Byggherre leverer dokumentasjon over hvilke fastmerker entreprenøren skal benytte som utgangspunkt for etablering av anleggsnett. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikking og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende fastmerker eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker, og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard "Grunnlagsnett". d) All utførelse skal være i henhold til Statens kartverks standarder: "Grunnlagsnett", "Koordinatbasert referansesystem" og "Satellittbasert posisjons-bestemmelse". Fastmerker som benyttes som utgangspunkt for utmåling av anleggsnett skal oppfylle nøyaktighetskravet som er bestemt for oppdraget for beregning av grunnrisskrav og høydekrav, hentet fra Statens kartverks standard "Grunnlagsnett", se figur Figur 11.1 Krav til nøyaktighet Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A Kontroll av eksisterende fastmerker Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før anlegget starter. Mengden måles som utført antall punkt. Enhet: stk c) Det er satt ut polygonpunkter av Terratec gjennom tunnelen i august Akkumulert Sted A :

70 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 3 Sted A: Generell del Element : A 11.2 A 11.3 A 11.4 A Kontroll, vedlikehold, evt fortetting av polygonpunkter Omfatter kontroll og vedlikehold og evt fortetting av polygonpunkter i anleggsfasen. Entreprenøren overtar liste over utsatte polygonpunkter og må kontrollere rapport og utsetting. STIKKING OG MASKINSTYRING c) Omfatter all stikking, maskinstyring, måling og beregning under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i konkurransegrunnlaget. Stiknings- og maskinstyringsdata henter entreprenøren fra grunnlagsdata og prosjekterte data levert av byggherre. Entreprenøren skal varsle byggherren om det oppdages feil eller mangler i stiknings- og maskinstyringsdata. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Entreprenøren overtar Novapoint/Trimble vegmodell fra konsulent. Lagene for topp forsterkningslag, bærelag og bindelag ligger ikke inne i vegmodellen, slik at for disse lagene kan entreprenøren ikke benytte maskinstyring, entreprenøren må her lage stikkedata selv utfra tegninger. Stikningsdata for portal må entreprenøren beregne selv utfra sin prosjektering av portal. INNMÅLING c) Omfatter alle kostnader i anleggstiden forbundet med innmåling, beregning og bearbeiding av innmålingsdata som dokumenterer: - Mengder angitt i målebrev - At utførelsen er i henhold til toleranser og kvalitetskrav Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 20. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også innmåling av fjell der ny portal skal bygges for å kontrollere at det er nødvendig plass for portal. TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. RS RS RS c) Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, Akkumulert Sted A :

71 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 4 Sted A: Generell del Element : tegninger og øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport 2505, Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet, Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. håndbokhåndbok 014 R210 Laboratorieundersøkelser og håndbokhåndbok 015 R211 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A A e) Det presiseres at prøving/kontroll vil måtte utføres seksjonsvis. Betongkontroll Teknisk kontroll elektro Omfatter også visuell inspeksjon, utprøving, dokumentasjon og verifikasjon av det det elektrotekniske/elektroniske anlegget, SAT (Site Acceptance test). I prosessen inngår leie av lift m/fører for byggherre og alle kostnader ved kontroll utført av byggherre. Byggherre skal ha tilgjengelig en person fra entreprenør ved utføring av kontroll. c) SAT er byggherrens kontroll av anlegget - men det kreves at entreprenøren Teknisk kontroll skal gjennomføres i henhold til kapitell 6 i NEK 400 og alle målinger og sjekkpunkter skal dokumenteres. For tavler skal NEK 439 (tavlenorm) følges. Byggherre har rett til å være tilstede ved prøver. Entreprenøren varsler byggherre fem dager før utprøving av anlegget. Entreprenøren er ansvarlig for at det utføres kortslutningsberegning, spenningsfallberegning og RS Akkumulert Sted A :

72 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 5 Sted A: Generell del Element : selektivitetsberegning. Kontrollmålinger skal utføres ved full belastning. Spenningen skal være innenfor de grenser utstyret kan operere innenfor, men ikke så høyt eller lavt at levetid forringes. Alle testlister og kontrollskjema inngår som en del av sluttdokumentasjonen. Dokumentasjonen skal dateres, stemples med firmastempel og signeres av den som har utført kontroll/prøvemålinger. Godkjenning Funksjonstester anses som godkjent når anlegget er montert, merket og fungerer i henhold til beskrivelse. Dersom feil påvises skal disse rettes opp før overtakelse kan finne sted. En godkjent SAT fratar ikke leverandøren for ansvar i garantitiden. Slike feil skal rettes innen 1-2 dager avhengig av alvorlighetsgrad A A A Teknisk kontroll Kontroll av jordingsanlegg Omfatter også kontrollmåling og dokumentasjon av det nye jordsystemet, samt forslag til evt tiltak når målinger er utført. c) ``Erklæring om samsvar`` Utstedes ihht FEL 12 RS Prøvetolking av trekkerør Omfatter også alle arbeider med og utførelse av prøvetolkning og dokumentasjon av trekkerørene. c) Tolken trekkes gjennom hvert enkelt rør i anlegget ved hjelp av et nylontau som på forhånd skytes gjennom rørene ved hjelp av trykkluft. Trekkingen skal utføres ved håndkraft av en person. For å lette deformasjonskontrollen anbefales det å blåse eller trekke i gjennom en børste eller skumgummipropp før tolken utføres. Ved trekking av tolken skal det alltid trekkes med et nytt 6 mm nylontau fra brønn til brønn, fra brønn til lysmaste og fra brønn til røravslutninger mot entreprisegrensen. d) Kontrollen utføres etter en tolk med utvendig diameter Du = 0,91 x di (di er rørets innvendige diameter). Deformasjonen skal ikke være større enn at en prøvetolk kan dras gjennom røret ved håndkraft av en person. Akkumulert Sted A :

73 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 6 Sted A: Generell del Element : Oppfylles ikke kravene, skal entreprenøren bære alle omkostninger i forbindelse med omlegging/utbedring av vedkommende rør A A A e) Som en kontroll på at røranlegget er lagt forskriftsmessig, måles rørdeformasjon umiddelbart etter at grøfta er gjenfylt. PVC rørene prøves etter reglene i NS Kravene skal etterprøves etter gjenfylling. Rapport etter kontroll leveres byggherren. Sluttkontroll Omfatter også entreprenørens egen kontroll og verifikasjon av hele installasjonen i henhold til NEK 400:2014 kapittel 6. c) Entreprenøren skal presentere sjekklister og måleprotokoller som han vil bruke, minimum 3 uker før testingen starter. Sjekklistene skal godkjennes av byggherre. Oppbyggingen av testlister skal følge inndelingen i kapittel 6 i NEK 400:2014. Det skal også leveres en rapport fra gjennomført sluttkontroll iht. NEK 400. Funksjontest elektro Funksjontest styresystemer Omfatter også entreprenørens funksjonstest av styresystemene til veglysanlegg og tunnelinstallasjonene. Funksjonstest skal dokumenteres. c) Sjekklister for funksjonstest oppdateres/produseres (egentest og SAT) for styresystemene til installasjonene. (Fotoceller, styring effektbelysning mm). Alle styringer og feilmeldinger skal testes og dokumenteres. Overføringer til/fra driftsavdeling skal også testes og dokumenteres. Det skal utføres fullskala test med alt utstyr ferdig montert! Alt skal testes. Rapport som viser hvordan entreprenøren ønsker og gjennomføre sin fullskalatest skal fremlegges for BH 3 uker før testing starter. Rapport fra fullskalatest skal fremlegges for BH 5 arbeidsdager før gjennomføring av BH egen SAT. Alle sjekklister føres med dato og signaltur for hver enkelt sjekk som utføres, og med merknadsfelt eller avviksliste for avvik som avdekkes. RS RS RS Akkumulert Sted A :

74 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 7 Sted A: Generell del Element : A Entreprenørens egenkrontroll Omfatter også entreprenørens egentest. c) Entreprenørens egentest skal være utført og alle feil utbedret før SAT-testen utføres. Prosjektleder (byggherre) skal spesielt vurdere tidsbehovet for denne testen. Leverandørens egentest skjer uten assistanse fra byggherre. Byggherren kan om nødvendig delta som observatør i denne testen. Krav før testen starter: Alle tunnelens installasjoner i.h.t kontrakt bør være ferdig oppkoblet og programmert fram til sluttbruker (skjermsystem for VTS) før testing starter. Krav til gjennomføring: - Entreprenøren skal teste at alle funksjoner fungere etter sin hensikt samt at alle enkeltsignaler fremkommer som forutsatt. - Gjennomføringen skal ikke påvirke eksisterende aktive styrings- og overvåkingssystemer på VTS. - Entreprenørens egentest av SRO-objekter skal utføres og kvitteres ved bruk av toppsystemet på VTS (WinCC). WinCC vil stilles til disposisjon for entreprenør slik at test og utkvittering logges der. Krav til dokumentasjon: - Alle tester skal dokumenteres med dato og klokkeslett samt resultat signert av utførende. - All testdokumentasjon skal overleveres byggherren. RS A Byggherrens SAT- test Omfatter også deltakelse i byggherrens funksjonstest av komplett installasjon (SAT). c) Byggherren skal utnevne en person med nødvendig kompetanse som har ansvar for å gjennomføre testen på en uhildet måte. Krav før testen starter: - Entreprenørens egentest og fullskalatest skal være gjennomført. - Dokumentasjon av entreprenørens egentest skal foreligge Akkumulert Sted A :

75 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 8 Sted A: Generell del Element : - Det skal ikke pågå arbeider i anlegget som kan påvirke denne testen. - Beredskapsplanen for tunnelen i drift, med beskrivelse av anleggets funksjoner, skal foreligge fra Statens vegvesen. Krav til gjennomføring - Entreprenør skal delta i testen. - Entreprenør skal bistå slik at utstyrets funksjoner kan testes. - VTS skal stille nødvendige ressurser til disposisjon for de deler av testen som berører dem. - Minimum 10 % (tilfeldig utvalg) av enkeltobjekter fra entreprenørens egentest skal kontrolleres ende til ende. Dersom det ikke oppnås tilfredsstillende resultater skal videre testing avbrytes. - All sikkerhetsutrustning, jfr. håndbok N500 Vegtunneler, skal testes 100 %. - Det skal gjennomføres belastningstest med alle installasjoner på full belastning i en time - Trafikk- og andre reguleringsfunksjoner skal testes 100 %. - Det skal simuleres feil i anlegget. Status skal fremkomme som forventet i anlegget og i skjermsystemet på VTS. - Komponentfeil skal feilrettes innen SAT avsluttes. - Dersom det avdekkes sikkerhetskritiske funksjonsfeil skal SAT stanses, et omforent opplegg for feilretting og retesting avklares, før en går videre. Hvis enighet ikke oppnåes, skal SAT avbrytes. - Dersom det oppdages feil/mangler som ikke samsvarer med entreprenørens egenkontrollrapport, har byggherre rett til å kreve leverandørens egentest gjennomført på nytt. Krav til godkjenning: - All sikkerhetsutrustning, jfr. håndbok N500 Vegtunneler, skal fungere 100 % etter sin hensikt - All trafikk- og andre reguleringsfunksjoner skal fungere 100 % som beskrevet A Krav til dokumentasjon: Byggherrens utnevnte fagperson skal dokumentere gjennomførte tester med dato og klokkeslett samt resultat. Stabilitetstest og opplæring (UAT, User Acceptance Test) Omfatter også at entreprenøren skal ha ansvar for opplæring av brukere. c) Krav før testen starter: Godkjent SAT foreligger Krav til gjennomføring: RS Akkumulert Sted A :

76 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 9 Sted A: Generell del Element : - Det skal settes av nødvendig tid til gjennomføring. - Perioden kan ikke legges til åpenbare ferie/friperioder - Opplæring av redningsetater, etatens eget personell, vedlikeholdspersonell og vaktoperatører (jfr. håndbok R511). - Beredskapsøvelse avholdes - Stabilitetsvurdering av anlegget. Krav til godkjenning: - Gjennomført beredskapsøvelse, rapport skal foreligge. - Det skal foreligge en bekreftelse på gjennomført opplæring av vaktoperatører på VTS. (Ansvarlig for godkjenning: Seksjonsleder for VTS). Gjennomgått skjermsystem Gjort seg kjent med tunnelen Gjennomgått beredskapsplan - Det skal foreligge en beskrivelse av gjennomført opplæring for redningsetater. (Ansvarlig for gjennomføring: Prosjektleder ) - Det skal foreligge en beskrivelse for gjennomført opplæring av etatens eget personell og vedlikeholdspersonell. (Ansvarlig for gjennomføring: Prosjektleder) - Tilfredsstillende stabilitet. (Ansvarlig for godkjenning: seksjonsleder for VTS) A Krav til dokumentasjon Prosjektlederen samler all dokumentasjon fra testing, inklusiv godkjenninger, som underlag for søknad om sikkerhetsgodkjenning i henhold til håndbok R511. Garantitest Omfatter også kostnader for ny funksjonstest av hele elektroanlegget i løpet av garantitiden. Funksjonstest skal dokumenteres. RS A c) Etter ca. 3 år vil Byggherren ta initiativ til at det gjennomføres ny funksjonstest av hele den elektrotekniske installasjonen for veilysanlegg og effektbelysning. Entreprenør skal sammen med byggherre utføre testing av styresystemene til anlegget. Det må avsettes 10 timer til testing, i tillegg til reisetid og arbeider med dokumentasjon. Teknisk kontroll vegarbeider Gjelder vegrelaterte kontroller beskrevet i prosess RS RS Akkumulert Sted A :

77 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 10 Sted A: Generell del Element : 11.5 A SLUTTDOKUMENTASJON Dokumentasjon, funksjonsprøving Nedenfor er krav til dokumentasjon og funksjonsprøving for elektrotekniske anlegg stadfestet. Etter opplisting/defininsjon av de ulike dokumentasjonsformer og dokumentasjonsnivåer, beskrives omfang/grundighet av den funksjonsprøving som vil bli avkrevd. Tilsist er det vedlagt en veiledning til redigering/organisering av den dokumentasjonen elentreprenøren skal overlevere til byggherren. Dokumentasjon av tilbudt utstyr: Teknisk dokumentasjon, teknisk datablad for tilbudt utstyr, unntatt vanlig installasjonsmateriell, utgjør en vesentlig del av vurderingsgrunnlaget og skal alltid leveres med tilbudet, eller være tilgjengelig i form av generelt katalogmateriell. Teknisk datablad skal omfatte: Merkedata for tilbudt utstyr Bruksområde for utstyret Godkjenningsgruppe/klasse for utstyr som er underlagt offentlig godkjenningsplikt Kopi av sertifikat for sertifiseringspliktig utstyr Normal levetid/brukstid Koblingsfrekvens, drift/pauseforhold Akustiske støyforhold Elektriske støyforhold Funksjonsmåte Ventet teknisk/økonomisk optimal driftstid (levetid) for utstyret som inngår i leveranse, skal på forespørsel kunne dokumenteres. Krav til miljøet/rommet hvor utstyret skal monteres Dokumentasjon i produksjonsfase / ved levering av utstyr Senest to uker før produksjonstart skal det foreligge komplett beskrivelse av anleggenes funksjon og virkemåte, samt montasjetegninger. Alle tegninger skal godkjennes av byggherre før produksjon starter. Godkjennelsen gjelder kun prinsippløsninger, og fritar ikke leverandøren fra ansvar for at anlegget funksjonerer som beskrevet. I forbindelse med levering av utstyr skal følgende dokumentasjon foreligge ved leveransen: Montasjeanvisning med montasjetegninger. Koblingstabeller/rekkeklemmetabeller, Akkumulert Sted A :

78 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 11 Sted A: Generell del Element : koblingsskjema/strømvegsskjema med komplett referansemerking for alle koblingsklemmer og koblingspunkter. Benyttede symboler, forkortelser o.l. i skjemategninger skal være forklart i symbolliste og utført etter gjeldende norm. Komponentliste/apparatspesifikasjon for benyttede deler/- komponenter. For fiberkabel skal det foretas måling før kabelen legges, for at entreprenøren skal forsikre seg om at kabelen ikke er beskadiget under tansport. Videre skal kablene måles straks etter legging/trekking og terminering. Samsvarserklæring for alt levert utstyr/maskiner Dokumentasjon ved overlevering av anlegg All dokumentasjon skal dateres, stemples med firmastempel og signeres av den som har utført prøven/kontrollmålingen. Ajourføring av tegninger: Komplett sett ajourførte el.tegninger overensstemmende med utført anlegg. Tegningene skal være påført merking av komponenter i anlegget, alle kabeltraseer, koblingspunkter og reserverør for utomhusanlegg skal være målsatt fra definerte faste bygningsdeler eller liknende, slik at eksakt plassering kan bestemmes. Komplett sett ajourførte skjemategninger (enlinjeskjema, strømvegsskjema og evt. andre koblingsskjemaer) overensstemmende med utført anlegg, påført apparatspesifikasjon, merking av rekkeklemmer, koblings punkter og komponenter. (Kfr. egen info om merking). Tegningene /skjemaene skal utarbeides i AutoCad eller annet CAD program godkjent av byggherren. De skal være påført dato for oppretting og signatur til den som har utført opprettingen. I tillegg til pdf-filer for FDV-dokumentasjon leveres kildefiler i Autocad-lesbart filformat på eroom. Følgende innstilte og målte verdier skal oppgis: Overgangsmotstand for jordelektrode Isolasjonsmotstand mot jord for hele anlegget Linjespenning og fasespenning (mellom ytterleder og jord) i hovedfordelingen. Samlet strømbelastning og fordeling av strømbelastningen mellom fasene for hovedfordelingen. Strømbelastningen og fordeling av lasten mellom de enkelte fasene i hver stigekabel. Akkumulert Sted A :

79 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 12 Sted A: Generell del Element : Målte verdier for overharmoniske strømmer i fase- og N- ledere i tavler og lyskurser i tunnelen dokumenteres. Utprøving, funksjonskontroll: Målte verdier for spenning, strømbelastning, isolasjonsmotstand for den enkelte anleggsdel skal angis på datakort for varmekabel sammen med oppgave over settpunkt for temp.vakt, kabel/elementtype, montasjested, og plassering av sikringer og bryter. Dokumentasjon på at tidsfunksjoner for tidsrele, tidsbrytere og urbrytere er funksjonstestet og virker som spesifisert. Settverdier for de enkelte releer o.l. skal oppgis sammen med kodebetegnelse for komponenten. Dokumentasjon på at effektbrytere og andre automatiske brytere er funksjonstestet og virker som spesifisert. Spesielt skal innstilte verdier av releer etc. for styring av effekt- og energiforbruk kontrolleres og dokumenteres. Settverdier for termiske vern, el.magnetiske vern, tidsforsinkelser, spenningsvakter o.l. skal oppgis. For dokumentasjon på at utkobling av vernene er i hht beregningene, kan realistiske prøver forlanges. Dokumentasjon på at koblinger for måleinstrument, strømtransformatorer og mellomkoblinger er funksjonsprøvd, at skalaverdier stemmer, og at instrumentene viser riktig verdi. Omsetningsforhold/omregningsfaktor for strømtransformatorer, og startverdi for driftstimetellere og kwh-målere skal oppgis. Hvor spesielle måleklemmer for innkobling av eksternt måleutstyr er montert, skal dokumentasjonen også omfatte bekreftelse på at omkoblingsfunksjon og innkobling av eksternt ampermeter og wattmeter er funksjonsprøvd. Instruks (på A4-format) for bruk av spesielle måleklemmer, med merking avkoblingsklemmer/bøssinger og med anvisning om koblingsrekkefølgen ved om koblinger skal inngå som del av dokumentasjon. Ett eksemplar av instruksen leveres innbakt i plast og monteres ved respektive måleklemme. Dokumentasjon av funksjonsprøving og kontrollmåling av alle motorer og termiske vern for motorer. Dokumentasjon på utført kontrollmåling for samlet effektforbruk i hovedsentral reaktiv og aktiv effekt (målt ved fullbelastning). Resultat av målingene, og beregnet effektfaktor skal oppgis. Dokumentasjon på lastfordelingen Akkumulert Sted A :

80 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 13 Sted A: Generell del Element : mellom de enkelte kursene. Dokumentasjon på at utløsefunksjon for termiske og elektromagnetiske vern for effektbrytere er kontrollert ved simulering av overstrømmer i effektbryerens utløsekrets. Opplysning om benyttet strømstyrke ved prøvingen, innstilte verdier på vern, og utkoblingstid skal angis. Dokumentasjon på funksjonstest og kontrollmåling av varme-kabelanlegg og andre flatevarmeanlegg. Målte verdier for spenning, strømbelastning, isolasjonsmotstand for den enkelte anleggsdel skal angis på datakort for varmekabel, sammen med oppgave over settpunkt for temp.vakt, kabel/elementtype, montasjested, og plassering av sikringer og bryter. Bekreftelse på at ledningsanlegg for sentral overvåking/driftskontroll er funksjonstestet og gjennomkontrollert. Funksjonstesten skal omfatte simulert kontaktfunksjon for hvert enkelt signal. Dokumentasjon på utført funksjonstest skal gis i koblingstabell/kursfortegnelse sammen med oppgave over signalfunksjon, kabelforbindelse, rekkeklemmenr. Levering av komplett utfylt koblingstabell for alle lednings- og kabelforbindelser i anlegget (for anleggsdeler hvor utfylling av koblingstabell ikke er krevd i lavere dokumentasjonsnivå), med informasjon om: Tilførselskabel type/kodebetegnelse Plint/klemmenr. for koblingspunkt Avgående kabel type/kodebetegnelse adresse Levering av komplett utfylt kabeltabell/kabelplan for anlegget med informasjon om: Kabeltype lederantall og tverrsnitt, kabelnr./kodebetegnelse Rekkeklemmene i utgangspunktet for kabelen Adresse for kabelen og rekkeklemmenr./ koblingsklemmebetegnelse i avslutningspunkt for kabelen. Kortet påføres navn på anlegget, adresse, anleggsnummer, tegningsnummer og tegningsdato. Kildefiler til skjemategninger tegnet i AUTOCAD leveres på eroom. Kildefiler til kabel-og koblingstabeller leveres på eroom i AUTOCAD, Word eller Excel format. Kildefiler for PLSapplikasjonsprogram, protokoller og driverfiler som er anvendt i løsningen er byggherrens eiendom og skal overleveres på eroom. UTKAST TIL REDIGERING AV SLUTTDOKUMENTASJON - Generell beskrivelse av anlegget. Akkumulert Sted A :

81 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 14 Sted A: Generell del Element : - Samsvarserklæring - Teknisk beskrivelse med fortegnelse av fabrikater, leverandører og typer med tilhørende adresse og telefonlister - Kortslutnings- og selektivitetsberegninger, utført i FEBDOK, leveres både i PDF-format, samt i fdw-format - Tegninger utarbeidet av entreprenøren og hans underleverandører. - Betjeningsinstruks - Drift og vedlikeholdsinstruks - System og applikasjonsprogrammer. Krav til utdypende dokumentasjon beskrives i prosesser i konkurransegrunnlaget. Utdypende dokumentasjon skal inkluderes. Vedlagt tilbudsdokumentene er en katalogstruktur som dokumenter skal lagres på. Samme katalogstruktur skal opprettes på eroom. Hovedinstruks. Det skal utarbeides en hovedinstruks med henblikk på å forenkle og effektivisere drift og vedlikehold av de tekniske installasjonene i anlegget. Instruksen skal gi en overordnet orientering og veiledning til hoveddeler, og utfyllende drift og vedlikeholdsveiledning. Instruksen skal bestå av to deler: 1. Anleggsdelene 2 Alarmer/Feilsituasjoner Anleggsdelene skal ha tre kapitler: 1 Dokumentasjon Gir referanser til elentreprenøren og konsulenten tegninger, manualer og teknisk dokumentasjon fra leverandør etc. All dokumentasjon det refereres til, inngår i den samlede drift og vedlikeholdsinstruks. 2 Beskrivelse Gir en kortfattet fremstilling av anleggsdelens plassering, funksjon og virkemåte 3 Drift, tilsyn og vedlikehold Gir beskrivelse av drift, periodisk ettersyn og kontroll av anleggsdelene. Alarmer/Feilsituasjoner skal ha fire kapitler: Akkumulert Sted A :

82 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 15 Sted A: Generell del Element : 1 Feiltyper Beskriver de feil som kan oppstå i anleggsdelene 2 Symptomer Beskriver symptomer på feil, og alarmer som gis. 3 Konsekvenser Beskriver hvilke konsekvenser feilen vil få for anlegget 4 Tiltak Beskriver nødvendige tiltak når feil på anleggsdelen oppstår Kostnaden angies som rund sum. Enhet: RS A Sluttdokumentasjon for egenskapsdata c) Omfatter registrering, sammenstilling og overlevering av egenskapsdata for objekter som skal registreres i Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Felles kartdatabase (FKB). Hvilke objekter dette gjelder er angitt i prosjektets objektkodeliste eller i den spesielle beskrivelsen. Egenskapsdata registreres og leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag (2015), kapittel 20.2, eventuelt som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Data leveres som spesifisert i den til enhver tid gjeldende «Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB» og Veiledning til denne, se link i A1 Dokumentliste. Dette innebærer blant annet innmåling av objekter som bygges/ endres/fjernes i prosjektet og avvik fra prosjektert grunnlag. Link: c) Innmålte data leveres på standardformat i henhold til Kartverkets produktspesifikasjoner for felles kartdatabase (FKB) og spesifikasjoner for NVDB. SOSI-filen skal gi opplysninger om kvalitet, datafangstdato, produsent og egenskapsdata i henhold til gjeldende objektliste. Alle data leveres i EUREF89 UTM sone 32 og NN2000 om ikke annet er avtalt. Egenskapsdata skal leveres fortløpende og i rimelig tid før sikkerhetsgodkjennelse. Egenskapsdata må være godkjent av byggherre for å få sikkerhetsgodkjennelse. RS Akkumulert Sted A :

83 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 16 Sted A: Generell del Element : A A Sluttdokumentasjon - kumkort Omfatter også utarbeidelse av kumkort for VA- og elektrotrekkekummer. c) Utføres etter at kum er rengjort og merking utført. Kumkortene skal ha foto orientert mot stigende profilnummer. Elektrotrekkekummer skal ha dokumentasjon av alle kabler/trekkerør inn og ut av kum. Se eksempel i vedlegg. Eksemplet viser ikke kabelnr, men kumkort skal påføres dette. Sluttdokumentasjon merking Omfatter også merking iht beskrivelsen under pkt c) c) Merking Det er valgt å benytte Statsbygg sitt merkesystem TFM, TverrFagligMerkesystem, med sine egne utvidelser av standard TFM-merkesystem i prosjektet. Entreprenør vil få tilgang til dokumentasjonen fra Trinn 1 og skal tilpasse sin dokumentasjon slik at det ikke blir sprik i dokumentasjonsmåten for like anleggstyper. Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Avhengig av anleggets kompleksitet og størrelse stilles det varierende krav til omfang av merking i et anlegg. Utfra disse forhold er krav til merking inndelt i forskjellige merkenivåer. Krav til merkenivå er angitt spesielt for det enkelte kapittel i spesifikasjonen. Hvor spesielt krav til merking ikke er angitt skal laveste merkenivå legges til grunn. Merkenivå 1: (laveste nivå) Merking av elkrafttekniske anlegg i samsvar med forskrifter for elanlegg, lavspenning. Merking av apparater for tele- og automatisering med skilt som angir: Produsent, typebetegnelse, godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav, produksjonsår og måned. Informasjon om idriftsettelsesdato og opplysning om navn, adresse og telefonnr. for servicetjeneste. Hovedmerking av fordelinger og sentraler. Fargemerking av skinner og kabler i fordelinger. RS Akkumulert Sted A :

84 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 17 Sted A: Generell del Element : Merkenivå 2 I tillegg til krav til merking under nivå 1, skal merkingen også omfatte: Merking av alle kabler til/fra fordelinger for elkraft, med referanse til kursledning/kurssikring. Merking av alle kabler til/fra fordelinger og sentraler for tele- og automatiseringsanlegg i samsvar med merkesystem for telekabler og tegninger. Merking av alle koblingsklemmer/rekkeklemmer/koblingsplinter i fordelere og sentraler (med listnr./plintnr. og fortløpende nr. merking for rekkeklemmer/koblingsplinter). Merking av alle kabler i begge ender og på hver side av brannskiller med start og sluttadresse. (Start adresse: Plintskap/kursnr./etc. - Slutt adresse: Plintskap/objekt/etc.) Referansemerking på koblingsskjema og strømvegsskjema for tilkoblingspunkter og rekkeklemmer for fordelinger og tekniske komponenter. Merkenivå 3: I tillegg til krav til merking under nivå 2 skal merkingen omfatte: Kodemerking/fargemerking med referanse til koblingsskjema for alle interne ledningsforbindelser i sentraler og øvrig utstyr for teleanlegg. Referansemerking til kursnr. for tilførseskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet teknisk utstyr. Referansemerking av kabler og ledninger ved overgang fra skjult til åpen forlegning. Referansemerking til kursnr. for tilførseskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet utstyr for tele og automatisering (kfr. spesiell utarbeidet kodemerking for disse anlegg). Merkenivå 4: I tillegg til krav til merking under nivå 3 skal merkingen også omfatte: Merking av tilkoblingsender på alle interne ledningsforbindelser i fordelinger for elkraft (med referanse til merking på koblingsklemme for ledningsendens tilkoblingspunkt). Ledermerking for alle styre- og signalkabler til/fra fordelinger. (Med referanse til merking på koblingsklemmen for ledningsendens tilkoblingspunkt). Akkumulert Sted A :

85 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 18 Sted A: Generell del Element : Kabel- og ledermerking for alle tilkoblingspunkter for styre- og signalkabler utenom fordelinger. Komponentmerking med referanse til kursnr. Merking av alle koblingsbokser og øvrige koblingspunkter for kursopplegg til stikkontakter, varmeanlegg og driftstekniske anlegg. Merking av fordelinger og kabler for elkraftanlegg Fordelingene skal merkes i front med graverte merkeskilter som skrues fast: Dimensjon : 30 x 60 mm Bokstavhøyde : 12 mm Farge : Hvite skilt med sort skrift. Gule skilt med sort skrift for fordelinger med prioriterte kurser. Tekst : Hovedfordeling skal kodemerkes i tillegg til klartekstmerking. Underfordeling skal kodemerkes i tillegg til klartekstmerking. Jordskinne (PE) fargemerkes gul/grønn N-skinne fargemerkes lys blå PEN-skinne fargemerkes gul/grønn Samleskinner bokstavmerkes og fargemerkes L1 sort, L2 brun. L3 hvit. Ledere fargemerkes L1 sort, L2 brun, L3 hvit, N-leder lys blå, jordleder (PE) gul/grønn. PEN-leder gul/grønn Komponenter i fordelingene skal merkes ifølge strømveiskjema der dette er laget. For de fordelinger der det bare foreligger enlinjeskjema skal installatør selv sørge for en hensiktsmessig fortløpende merking. Det bør tilstrebes at sikringer, kontaktorer og brytere i samme kurs har samme tallkode. For signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere og andre betjeningsorganer skal merking utføres i klartekst, (med eventuelt tillegg av komponentkode) på gravert merkeskilt festet med skruer. For øvrige komponenter kan det benyttes varig merking, utført med selvklebende tape som type Perma Code eller tilsvarende, og med referanse til fullstendig tekst på separat merkeplansje/kursfortegnelse. Merkeplansjen skal beskyttes av plastlomme og monteres på innvendig dørside, eller på vegg ved fordelingen. Akkumulert Sted A :

86 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 19 Sted A: Generell del Element : For signallamper m.v. benyttes følgende fargekode: Signallampe for drift/revisjon : hvit linse Signallampe for feilvarsel : gul linse (gen. feil) Signallampe for feilvarsel : rød linse (krit. feil) Resettknapper : blå Komponenter skal forøvrig merkes som følger: For prioriterte kurser For uprioriterte kurser (bokstavhøyde 6 mm) : Gult skilt med sort skrift : Hvitt skilt med sort skrift For kabelmerking skal benyttes spesiell merkeholder som festes til kabelen. Teksting på merkeholderen kan utføres med letraset eller tilsvarende, med fortrykte selvklebende merkeremser, eller merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av små ledningstverrsnitt kan brukes kabelendehylser med merkeholder og fortrykte merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av større ledningstverrsnitt kan brukes merkesystem som angitt for kabelmerking. For gjennomkobling av styre- og signalkabler mellom flere fordelinger eller koblingspunkter skal det benyttes samme klemmenr. for samme leder i alle koblingspunktene. De enkelte delkablene skal merkes med ekstra indeks i tillegg til kabelens ordinære kursnr.merking (kabelnr. 301., delkabel nr , osv). Merking av tele- og automatiseringsanlegg Fordelinger for tele- og automatisering skal merkes som angitt for elkraftfordelinger, men kodetekst på skilt skal angis med en kombinasjon av bokstav og nr.merking. Sentralapparater for tele- og automatisering merkes med sentralnr. og anleggstype i tillegg til klartekst. Kursledninger for tele- og automatisering skal i tillegg til referanse til fordeling også merkes i h.h.t. merkesystem og tegninger. For gjennomkoblet kabel/ledning til flere fordelinger/ koblingspunkter skal hver kabeldel merkes i begge ender med ekstra indeks (01.01, osv. for kabel nr. 01.). Det skal benyttes samme klemmenr. for samme leder/lederpar i alle koblingspunktene, ved slik gjennomkobling av ledning. Akkumulert Sted A :

87 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 20 Sted A: Generell del Element : Alle jordledere skal ha gul/rød merking der skjerm eller nullpunktsreferanse legges til signalreferansejord (SRJ). For avgrenet kabel/ledning fra utstyr for tele- og automatisering eller koblingsenhet skal avgrenet kabel merkes med referanse til utstyrskomponent og med nr.merking, som angitt for kabel fra telefordelinger. Komponentmerking, og kabel- og ledermerking for tele- og automatiseringskabler utføres på tilsvarende måte som angitt under elkraft. Koblingsklemmer som er beregnet for tilkobling av parkabel, skal kodes og merkes parvis (med tosifferkode i nummerrekkefølge). Ved behov kan den ene klemme i et klemmepar betegnes med bokstaven a og den andre klemmen med bokstaven b. For koblingsklemmer beregnet for andre kabler (ikke par) skal klemmene kodes og merkes enkeltvis (med tosifferkode i nummerrekkefølge). Merking av komponenter utenom fordelinger og sentraler For referansemerking av koblingsbokser, stikkontakter og fast tilkoplede komponenter for elkraftanlegg og teleanlegg skal merkemåte tilpasses den romtype utstyret er plassert i. Det skal benyttes kabelmerking av type Critcheley eller tilsvarende. Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret A Entreprenøren skal før merkesystem velges forelegge dette for byggherren til godkjennelse. RØDMARKERING AV BYGGETEGNINGER Omfatter innlevering og merking av alle arbeidstegninger. c) Alle arbeidstegninger som ligger på eroom skal leveres inn på egen katalog med merking om det er bygd etter tegningen eller om det er endringer. Er det bygd etter tegningene merkes de med "OK, Godkjent som bygd tegning" med signatur og dato på PDF-fila. Er tegningene fraveket på noen område, skal det anføres på fila hvor tegningen ikke stemmer og evt ny løsning samt dato og signatur. RS Akkumulert Sted A :

88 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 21 Sted A: Generell del Element : 11.9 A 12 A 12.1 A A Påskriften kan gjøres i PDF-program eller merkes med rød penn direkte på tegning med etterfølgende skanning. Arbeidstegninger utført av entreprenøren Omfatter kostnader for utarbeiding av arbeidstegninger, utover konkurransegrunnlaget. c) Byggherren leverer de tegninger som er sendt ut med konkurransegrunnlaget. Arbeidstegninger og øvrig produksjonsunderlag er entreprenøren ansvarlig for og prises i denne prosessen. RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER c) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Tilrigging Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/ transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. RS RS Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A :

89 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 22 Sted A: Generell del Element : A Omfatter også ansvar for etablering av midlertidig kommunikasjonsløsning (mobiltelefoni) i tunnelen i anleggsfasen. Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Mengden måles som byggetid i påbegynt kalenderuke fra avsluttet samhandlingsprosess ved oppstart, frem til avtalt ferdigstillelsesfrist. Enhet: uke Omfatter også at entreprenøren skal holde anleggsområdet ryddig i anleggsperioden. Omfatter også entreprenørens kostnader med administrasjon av underentreprenører. Omfatter også at entreprenøren setter av tid til å delta på infomøter med berørte parter. c) Alle rester av byggematerialer og liknende skal kildesorteres og transporteres til godkjent fyllplass. Bortkjøres minimum en gang pr. uke. Transport og deponiavgift skal være inkludert i pris. RS Hovedentreprenør vil være hovedbedrift og skal ha alt koordinerinsgansvar ovenfor evt underentreprenører. uke A 12.2 A Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS RIGG FOR BYGGHERREN c) Gjelder kontorer for byggherren med tilhørende utearealer som angitt. Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Lokalene skal ikke være tilrigget senere enn entreprenørens rigg. Plasseringen av kontor på byggeplassen skal avtales med byggherren. Kontor for byggherrens personale skal være låsbart og vinterisolert, og ha innlagt lys, varme, vann/avløp og telefon. I tilknytning til kontoret skal det være toalett med varmt og kaldt vann. Kontor skal ha et golvareal som angitt i den spesielle beskrivelsen. Etter nedrigging skal provisoriske fundamenter og andre provisorier fjernes og ikke fylles ned. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A :

90 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 23 Sted A: Generell del Element : Gjelder følgende: - 1 brakke med 2 stk. kontorplasser, med skrivebord, stol og hylle. - Min. 2 stk. parkeringsplasser. Omfatter også alle kostnader med internettilgang minimum 10Mbit, strøm og kommunale avgifter, og å sikre god mobildekning i hele brakkeriggen. Omfatter også renhold og vask av rigg for byggherren. Frekvens på vask er 2 ganger i uken. Byggherre skal ha adgang til - brakke med sanitær (toalett, lomp og vask) A 12.5 A A A c) Rigg skal være på plass senest 14 dager etter at anleggsarbeid er oppstartet VINTERKOSTNADER ANLEGG Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. c) Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS MILJØTILTAK I BYGGEFASEN Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Vannutslipp Omfatter tiltak og kostnader for håndtering av utslippsvann og andre utslipp til resipient fra anleggsdriften, inkludert overvåkning, prøvetaking og analyser samt øvrig dokumentasjon av tiltakenes funksjon. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sikring av eksisterende vegetasjon, bekker, elver, vann, fornminner, dyr, mv. RS Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver, vann, fornminner, kulturminner, spesielle objekter, fugler og dyr, mv. mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted A :

91 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 24 Sted A: Generell del Element : 13 A 13.1 A A A 14 A ANLEGGSVEGER c) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og fjerning av provisoriske anleggsveger, bruer og kaier for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for i gjennomføringen av arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS PROVISORISKE ANLEGGSVEGER b) c) Omfatter bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og fjerning av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for i gjennomføringen av arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Anleggsveger og plasser Omfatter også opparbeidelse av område for støping av prefabrikkering av portal/lagring av betongelementer. Provisorisk gangadkomst Gjelder gangadkomst fra riggområde/teknisk bygg til portal vest. c) I forbindelse med forskaling, armering og støping av kontaktstøp for portal og elementportal skal det etableres gangadkomst i grøft. Bruk av langsgående sikring for å skille gangadkomst med kjøreveg oppgjøres etter prosess MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. RS RS Akkumulert Sted A :

92 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 25 Sted A: Generell del Element : c) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.1 A A A A TRAFIKKULEMPER c) Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Trafikkulemper, unntatt bruk av langsgående sikring Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omfatter ikke bruk av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2, T3. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Bruk av langsgående sikring T1, T2, T3 Omfatter levering, montering, drift, nedtaking, lagring og flytting, samt fjerning etter bruk, av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2 og T3. Bruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan skal avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde. Oppgjort mengde er den største lengde sperremateriell av minimumsklasse som angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan, og som er i bruk på samme tidspunkt på anlegget i løpet av utførelsestiden. Enhet: m Bruk av langsgående sikring T1 Gjelder ved midlertidig fartsgrense 50 km/t Mengde angis i m. Enhet: m m A Bruk av langsgående sikring T2 Gjelder ved midlertidig fartsgrense på 60 og 70 km/t Mengde angis i m. Enhet: m m 200 Akkumulert Sted A :

93 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 26 Sted A: Generell del Element : A A Bruk av langsgående sikring T3 Gjelder ved midlertidig fartsgrense: >= 60 km/t med ÅDT > 4000 og ÅDT-T > 20% >= 70 km/t og ÅDT > 4000 Alltid på motorveger Alltid når det er meget alvolige konsekvenser ved gjennomkjøring eller utforkjøring. Bør skiltes med 60 km/t. Mengde angis i m. Enhet: m m 700 Sikring med støtpute Omfatter også levering, oppsetting og fjerning av midlertidig støpute for endeavslutning av langsgående sikring T3. c) Alt sikringsmateriell skal være godkjent utstyr iht. krav i Statens vegvesens håndbok N101. Langsgående rekkverksavslutninger /støtputer i form av trafikkbuffere (dekkstabler) aksepteres ikke i dette oppdraget. Mengden måles som antall ganger/posisjoner støtpute er i bruk. Enhet: stk stk A 14.4 A Samband Omfatter internt samband. Entreprenøren skal etablere og drifte et internt sambandsanlegg i tunnelen og området utenfor. c) Sambandsanlegget skal benyttes til toveis kommunikasjon mellom anleggsledelsen/ beredskapstelefontjenesten, trafikkdirigenter, ledebil og arbeidsstyrken i tunnelen. Entreprenøren skal holde håndsett til alle arbeidslag/grupper av arbeidere som deltar i entreprenørens gjennomføring av kontrakten, i tunnelen. Entreprenøren skal også holde håndsett for byggherrens representanter, til bruk når disse ferdes på egen hånd. OPPMERKING OG SIGNALER Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted A :

94 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 27 Sted A: Generell del Element : 14.6 A A c) Alle midlertidige skilt skal monteres på faste fundament. Skiltstolper skal ha diameter 89 mm. SIKRINGSTILTAK Sikring med anleggsgjerde Omfatter også oppsetting, vedlikehold og fjerning av anleggsgjerde. b) 2 meter høyt anleggsgjerde i stål skal benyttes. Anleggsgjerde skal bindes eller slåes sammen. c) Det skal til enhver tid være anleggsgjerde rundt alle områder der det foregår anleggsarbeid, for å forhindre uønsket adgang til anlegget. Justering, flytting internt på anlegget, samt kontroll/inspeksjon i hele anleggsperioden skal være inkludert i pris. Anlegget skal kunne avlåses. Bruken av anleggsgjerde skal skje etter avtale med byggherre. RS Mengden måles som utført lengde. Oppgjort mengde er den største lengde gjerde som er i bruk på samme tidspunkt på anlegget i løpet av utførelsestiden. Mengde angis i m. Enhet: m m A RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A :

95 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 28 Sted A: Generell del Element : 15.9 A Miljøsaneringsplan/avfallsplan Omfatter også utarbeidelse av miljøsaneringsplan inkl avfallsplan for alle rivingsarbeider. Gjelder tunnel med alle installasjoner som rives, PE-skum og teknisk bygg. c) Utfra byggherrens avfallsplan oppdaterer entreprenøren avfallsplansplan basert på miljøsaneringsplanen, samt sluttrapport med faktiske mengder levert mottak. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 19.1 A VASK AV TUNNEL Omfatter helvask av tunnel inklusive eksisterende kabelbru før installasjon av nye kabler, jfr pkt 4.22 i håndbok R610. c) Utføres med høytrykksspyler med tilstrekkelig effekt at det blir rent. Tidspunkt legges til da tunnel er stengt for trafikk. Mengden angis som løpemeter kabelbru. Enhet: m lm A MIDLERTIDIG VENTILASJON Omfatter oppsetting og drift av midlertidig ventilasjon i tunnel i forbindelse arbeider i tunnel. Mengde angis som rund sum. Enhet: RS RS Sum Sted A, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

96 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 29 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst B B-B1 15 B-B1 Tekniske bygg Tekniske bygg F1 øst RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.1 B-B1 HUS, GRUNNMURER, STØTTEMURER, ETC. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 16 B-B B-B1 Gjelder ringmurer i betong for 2 stk tekniske bygg øst for tunnelen. c) Utfoming av ringmurer fremgår av tegninger S2720 og S5120. Utføres etter at overbygg er flyttet. Leveres på godkjent deponi. FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS FLYTTING AV HUS Omfatter flytting av hus med tomte- og grunnmursarbeider som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder 2 stk tekniske bygg øst for tunnelen. RS Akkumulert Sted B :

97 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 30 Sted B: Tekniske bygg Omfatter planlegging, klargjøring for flytting og løfting og transport til ny plassering inkludert montasje på nye murer ved opparbeidet plass ved planlagt havarilomme på andre siden av E39. Etablering av ny byggegrunn og opprydding på eks tomt inngår i andre prosesser. Nye fundamentmurer er medtatt i prosess B c) Bygningene er oppført i bindingsverk med trebaserte kledninger. Takoppbygg er i tre med tekking av metallplater. Se tegninger S10005 og S10007 for utforming. Element B1: Tekniske bygg F1 øst 25 B-B1 Det antas at måtte legges ny svill på ringmurer før bygget plasseres på disse. Svill skal være trykkimpregnet og ha svillemembran mot mur. Nødvendig vindforankring mellom mur og overbygg inngår. MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess RS Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m B-B1 JORDMASSER TIL MOTFYLLING/BAKKEPLANERING Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, til motfyllinger/bakkeplanering som angitt i planene. b) c) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Fyllmassene skal ikke inneholde teleklumper, snø eller is, og heller ikke stubber, røtter eller annet vegetasjonsmateriale. Motfyllinger skal bygges opp slik at nivåforskjellen mellom hovedfylling og motfylling under fyllingsarbeidet aldri overstiger den endelige høydeforskjell som prosjektert. Mengder fra linjen måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengder fra sidetak måles i utført fast volum (målt i skjæring). Enhet: m B-B1 Jordmasser til bakkeplanering Omfatter levering, transport og utlegging av masser til området etter at de 2 små tekniske byggene er flyttet slik at området framstår som oppgruset uten svokker i terreng som kan samle overvann. Akkumulert Sted B :

98 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 31 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst Mengden måles som utført volum. Enhet: m3 m B-B B-B1 PORTALER, OVERBYGG, PUMPESTASJON, M.M. Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc.. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess 2. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS TEKNISKE BYGNINGER, NØDUTGANGER OG KIOSK FOR NØDSTASJON Omfatter materialer, montering og alle bygningsmessige arbeider med tekniske bygninger, nødutganger og kiosk for nødstasjoner. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS B-B B-B1 Tekniske bygninger Merking av dører Omfatter også levering og montering av merkeskilt for dører til driftsrom i teknisk bygg. c) Graverte gule merkeskilter med sort skrift. Skriftstørrelse tilpasses skilt. Se tegning J205. Tavlerom: Skilt med dimensjon ca. bxh 180 mm x 60 mm, og tekst med fordelingsnummer, eksempelvis "F1 YYYYY". Mobil- og radiorom: Skilt med dimensjon ca. bxh 180 mm x 60 mm. Adgangsbegrensningskilt med dimensjon bxh ca. 180 mm x 120 mm med tekst: "Statens vegvesen XXXXXXXXXX ADGANG KUN FOR: INSTRUERT (BA4) SAKKYNDIG (BA5) PERSONELL Ved behov kontakt Vegtrafikksentralen i Region sør" XXXX i skilt erstattes med romnavn. Merkeskilt monteres på dører til tavlerom, nødstrømsrom, batterirom, radiorom/mobilrom. Skilt for adgangsbegrensning monteres på dør til: Fordelingsrom, batterirom og nødstrømsrom. Akkumulert Sted B :

99 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 32 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst Mengden måles som utført antall skilt Enhet: stk stk 7 42 B-B1 LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Akkumulert Sted B :

100 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 33 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i Akkumulert Sted B :

101 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 34 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.1 B-B1 RØRGRØFT I LØSMASSE Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Gjelder grøft for drensrør og takvann ved tekniske bygg. m B-B1 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: Akkumulert Sted B :

102 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 35 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.1 B-B B-B1 DRENSLEDNING Diameter <= 120 mm Gjelder drensledning rundt tekniske bygg. Omfatter også levering og arbeider med nødvendige bend, grensrør og skjøtemuffer. b) Korrugerte plastrør iht. NS Ø110 mm drensledning Drensledningen skal ha drensspalter i rørets øvre halvdel. c) Røret legges med fall min 1:200. Jf NBI-blad og leverandørs anvisning. Ledningen føres til inspeksjonskum vist til i prosess B m B-B B-B1 OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. OV ledning - Ø110 mm Gjelder overvannsledning/avløp for takvann tilsluttet taknedløp rundt tekniske bygg øst. Akkumulert Sted B :

103 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 36 Sted B: Tekniske bygg Omfatter også alle materialer og arbeider med tilslutning/overgang mot taknedløp og vannrenne. Omfatter også levering og arbeider med nødvendige bend, grensrør og skjøtemuffer. b) PVC grunnavløpsrør og deler iht. EN 1401 og ha ringstivhet SN 8. Element B1: Tekniske bygg F1 øst c) Ledningen føres til inspeksjonskum vist til i prosess B Derfra føres ledningen til åpen grøft. m B-B1 Vannrenne Omfatter også levering og alle arbeider med legging av vannrenne foran teknisk bygg, med en lengde minimum 8 m. Omfatter også alle materialer og arbeider med tilknyttning av vannrenne til kum i laveste punkt, jfr prosess Plassering av vannrenne iht. tegning F212. b) Kjøresterkt kvalitet C250 iht EN m B-B B-B1 SPILLVANNSLEDNING (AVLØP) b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Avløp fra kjøle-enheter Gjelder avløp fra kjølenhetene i byggene. c) Rør med drensvann fra kjøleanlegg viderføres til drensgrøft/drensrør rundt bygget. Alle materialer og arbeider for komplett utførelse medtas. Mengde angis i RS Enhet: RS RS 46 B-B1 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Akkumulert Sted B :

104 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 37 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst d) e) Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.3 B-B1 INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Gjelder kummer ved i teknisk bygg øst. Omfatter også alle materialer og arbeider med nedlegging av 1 stk komplett overvanns-/samlekum i laveste punkt på drensledningen og 1 stk komplett spyle- og stakekum ved høyeste punkt på drensledningen ved begge bygg. Omfatter også tilkobling av OV ledning se prosess B , inn og utløp i kum ved laveste punkt. b) Spyle- og stakekum ved høyeste punkt skal ha kjøresterkt tett lokk på Ø400. Spyle og stakekum ved laveste punkt skal også ha kjøresterkt tett lokk. Lokk kvalitet min. C250 iht EN c) Utløp legges normalt minst 80 mm under innløp. Høyde kum tilpasses. stk 4 52 B-B1 FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m B-B1 SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Bruksklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec Akkumulert Sted B :

105 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 38 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst c) 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m B-B1 Fiberduk bruksklasse 3 Omfatter også levering og legging av filterduk for tilbakefyllingsmasser. c) Skjøtes videre med evt fiberduk under forsterkningslaget. Dersom det ikke er lagt fiberduk under forsterkningslaget legges fiberduk under bærelaget 1 m innenfor ytterkant av bunnplate. m B-B1 BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur ) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Akkumulert Sted B :

106 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 39 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / - 10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m B-B1 BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. c) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig Akkumulert Sted B :

107 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 40 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. e) Krav til komprimering er angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i Håndbok N200, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder også bærelag under tekniske bygg øst. c) Bærelaget utføres min 0,3 m utenfor bunnplatens berøringsflate. Bærelaget utføres med tykkelse t=300 mm maskinkult i fraksjon Fk 22/90 (120) og forkiles i toppen. m B-B B-B1 LØSMASSER c) Omfatter levering av og arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig planert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, etc. i forbindelse med bruer og kaier. Omfatter også skanning av sjøbunn. Rigg, løsmassearbeider for tilfartsveger og underliggende eller overliggende veger, arbeid med vegetasjon og matjord, masseflytting, oppbygging av sjetéer og moloer, filterlag, fiberduk, isolasjon mot frost, lettfyllinger, grøntarealer og skråninger inngår i hovedprosess 1-7. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess Erosjonssikring inngår i prosess Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Stein med volum 1,0 til 10 m3 regnes som blokker. Blokker større enn 10 m3 regnes som berg. Graving, transport, fylling, mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal vurdering av stabilitetsforhold og utførelsesplan forelegges byggherren for uttalelse før arbeidene starter. Planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider forelegges byggherren før arbeidene starter. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, fyllplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Masser under og inntil konstruksjoner over vann b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser over vann, for eksempel, avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Massene skal være bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Maksimalt 3 % skal passere 0,020 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm sikt. Akkumulert Sted B :

108 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 41 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst c) d) e) Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes, og de skal ikke inneholde snø, is eller teleklumper. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35, Micro- Deval-verdi maksimalt 15. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7 % som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 % Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 % Syregivende masser av alunskifer og sulfidførende gneis skal ikke benyttes. Fylling skal vannes under utlegging. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler, og for planum ±40 mm. Materialdokumentasjon av knust stein og komprimeringslogg med tilhørende nivellement forelegges byggherren. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m B-B1 Avrettingslag over vann b) c) d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under fundamenter, overgangsplater og andre konstruksjoner. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være grus. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for avrettingslag er: Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor konstruksjonsdelens berøringsflate. Avrettingslaget regnes å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m2 Gjelder avrettingslag under tekniske bygg øst.. c) Avrettingslaget utføres min 0,2 m utenfor bunnplatens berøringsflate. Avrettingslaget utføres med tykkelse t = 100mm maskinkult i fraksjon Fk 0/16. m B-B1 Fylling med knuste masser inntil konstruksjoner over vann b) c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av fylling med knuste masser inntil konstruksjoner for eksempel tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer, endeskjørt og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Det skal benyttes knuste steinmaterialer av pukk og kult med sortering 22/ 120 og følgende krav til korngradering - nedre siktstørrelse d: 22 mm - øvre siktstørrelse D: 120 mm - minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % - minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % - maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. Krav til symmetri ved oppfylling er angitt i den spesielle beskrivelsen. Massene skal legges ut med lagtykkelser mm og komprimeres med 1,5 tonns vibrovals eller tyngre utstyr inntil 6 tonn med avslått vibrator. Den innerste Akkumulert Sted B :

109 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 42 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst meteren mot konstruksjonen kan det benyttes 300 kg vibroplate. Komprimering fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement med rutenett på 2 x 2 m. Gjennomsnittlig setning for siste overfart skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning eller mindre enn 2 mm gjennomsnittlig setning. Omfatter tilbakefyllingsmasser mot vegg, opptil 1,0 m ut i fra veggen. Se tegning F212. b) Det benyttes Fk 8/16. c) Arbeidene skal utføres på en slik måte at membran (knotteplast) ikke blir skadet. m B-B1 BETONG c) d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de Akkumulert Sted B :

110 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 43 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS-EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA B-B1 Monteringsferdige betongelementer Omfatter framstilling av elementene, så som forskaling, slakkarmering, spennarmering, betong, innstøpningsgods, ståldetaljer, utsparinger etc., som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også levering, transport, lagring og montering av prefabrikkerte betongelementer, samt hjelpematerialer og avstivinger for å sikre elementene i riktig posisjon. Tegninger, beregninger og bøyelister skal være i henhold til håndbok N400 Bruprosjektering. Prosjekteringsmaterialet skal sendes til kontroll og godkjenning i Vegdirektoratet samt forelegges byggherren for uttalelse. Det Akkumulert Sted B :

111 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 44 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst b) c) skal foreligge godkjente arbeidstegninger før montering på byggeplass påbegynnes. Som bygd tegninger forelegges byggherren senest 30 arbeidsdager etter at elementene er ferdig montert. Vedrørende betongelementenes form, størrelse og armeringsmengde vises det til den spesielle beskrivelsen. Leverandøren av betongelementene skal være sertifisert i henhold til aktuell(e) standard(er) av akkreditert kontrollorgan i den klasse produktene tilhører. Rekkverk og brulagre og inngår i prosess 87.2 og Monteringsferdige betongelementer skal produseres og være i samsvar med NS-EN Materialer skal være i henhold til prosess 84.2, 84.3 og Bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må avtales med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risikoer slik sement medfører (vanskeligere støpelighet, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.), slik at elementene er uten opprissing eller mindreverdig utstøping. Utførelse skal være i samsvar prosess 84.2, 84.3 og Mengden måles som vekt av prosjekterte elementer, idet det regnes med densitet lik 2,5 tonn/m3. Enhet: tonn Gjelder betongelementer for nye ringmurer til 2 tekniske bygg. Omfatter også komplett detaljprosjektering, transport og montasje. Byggherren skal godkjenne tegningene før elementproduksjon. c) Elementene skal dimensjoneres for vekt av overbygg samt aktuelle naturlaster i Flekkefjord kommune. Murene skal ha geometri slik det fremgår av eksisterende tegninger S2720 og S5120. Konstruksjonen utføres som plane kompaktelementer med glatt overflate. Entreprenøren avgjør om konstruksjonen må inndeles i flere elementer. Evt. fugemasse og fugelister skal ha dokumentert levetid på min 20 år. Farger på evt. synlige fugelister og fugemasser skal tilsvare RAL Krav til betong-, armeringskvalitet og -overdekning fremgår av K-tegninger for teknisk bygg F2. Evt. løfteanker som ikke skal fjernes/gjenstøpes skal være rustfrie i kvalitet A4-80 ihht. NS-EN-ISO d) Toleranskrav iht normakrav for bygninger etter NS 3420 med henvisninger. Evt. skjerping av nøyaktigheten med tanke på elementmontasje er produsentens ansvar. tonn 8 Akkumulert Sted B :

112 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 45 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst 87 B-B B-B1 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, membran, fugeterskler og rissanvisende fuger c) e) Omfatter levering, montering og arbeider med - fuktisolering av brudekker - membran på konstruksjoner i fylling - avslutninger i sidekant brudekke og i bruende - tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp - fuktisolering i rekkverksrom - rissanvisende fuger og fugeterskler - kontroll av underlag før utførelse - nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter Omfatter også telting med tørking, oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold. Dette gjelder for eksempel vinterstid. - Bærelag, avrettingslag, bindlag og slitelag inngår i prosess 55 og Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling, løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess Armert påstøp for beskyttelse, betongslitelag, forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess 86. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Type underlag som skal belegges, type fuktisolering, type membran og tykkelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal utarbeides en belegningsplan hvor arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider framkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan forelegges byggherren for uttalelse i god tid før utførelse. Underlaget skal være rent og tørt, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før asfaltbelegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på ferdig utlagt asfaltdekke. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig. Utstyret flyttes umiddelbart etter utførelse. Forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget og lignende skal registreres minst to ganger per skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og forelegges byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig - håndbok R211 Feltundersøkelser - hygrometer/psykrometer - lufttermometer - overflatetermometer - duggpunktskalkulator - skarp tynn kniv - adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Akkumulert Sted B :

113 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 46 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Resultatet forelegges byggherren før arbeidene starter. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m2. Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m2. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S levert i koker: Ved hver prøvetaking skal det leveres en prøve til byggherren. Det skal tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon C60BP3 og en prøve av Topeka 4S per bru. Ved større bruer skal det tas en prøve per koker hvorav en prøve per 1000 m2 brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til håndbok R210 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Etter at slitelag er lagt skal dette nivelleres i de samme punktene som angitt i prosess B-B B-B1 Full fuktisolering type A3 b) c) Omfatter materialer og arbeider med full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med akrylat, polyuretan eller polyurea og heftlag eller type A3-4 med PMBbaserte asfaltmaterialer samt membraner på brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Beskyttelse av membran på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 eller 84. Tilslutninger inngår i prosess Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Kalde påføringer og klebing skal utføres ved fallende temperatur. Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling b) Omfatter levering, montering og arbeider med membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Beskyttelseslag inngår i prosess 81. Membraner skal tilfredsstille krav i håndbok R510 Vann og frostsikring i tunneler. Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder fuktsperre under bunnplate. Akkumulert Sted B :

114 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 47 Sted B: Tekniske bygg Element B1: Tekniske bygg F1 øst b) 2 lag 0,2 mm polyetylenfolie lagt på finavretting. c) Folie legges med min omfar 250 mm og teipede skjøter. Nederste lag forskyves ift øverste lag. m B-B1 Drenerende knotteplate på vegger over grunnvannstanden Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder utvendig på vegg. Omfatter også nødvendig innfesting og klemlist i o.k. c) Knotteplate monteres fra UK ringmur til ca 50 mm under ferdig terrengoverflate. m 2 20 B-B2 35 B-B B-B2 Teknisk bygg F2 vest PORTALER, OVERBYGG, PUMPESTASJON, M.M. Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc.. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess 2. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS TEKNISKE BYGNINGER, NØDUTGANGER OG KIOSK FOR NØDSTASJON Omfatter materialer, montering og alle bygningsmessige arbeider med tekniske bygninger, nødutganger og kiosk for nødstasjoner. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS B-B2 Tekniske bygninger Gjelder teknisk bygg vest for tunnel. c) Utforming som vist på tegninger i K23x serien: Bunnplate og vegger opp til golv utføres i plassbygd betong. Resterende betongkonstruksjoner i bygget skal være prefabrikkerte betongelementer. Byggherren skal godkjenne tegninger av prefabrikkert elementbygg før produksjon B-B2 Dører og ventilasjonsrister Omfatter også levering og montering av dører inkludert dørkarm, terskel, lås og dørhandtak til trafo-, tavle-, radio- og batterirom. Akkumulert Sted B :

115 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 48 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest b) Dører med karm og utstyr, og ventilasjonsrister, skal være i rustfritt stål iht NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS- EN-ISO Alle overflater skal grunnes med primer og males med epoxybasert maling i farge RAL Tykkelse på primer og maling ca. 60 µm. Syrefast utførelse omfattes for alt utstyr, inkl. dørpumper, låskasser, dørhåndtak, evt blindskilt mv. Dørene skal utstyres med kraftige dørpumper som sikrer at låsen alltid går i inngrep. Pumpene monteres inne i rommet, skal ha lufttette gummi-/ neoprenpakninger, hengsler med fettnipler og låsepunkt som gir jevnt trykk på pakningen ved låsing. Levering og montasje av rustfrie vannbrett over dører skal medtas, utstikk fra vegg mm. Dørene skal ha tre hengsler som gir effektiv tetting mot vann og støv. Låsessystemet som branndørlås med en standard låsesylinder. Alle dører med sylinderlås skal leveres med sylinder OLH. Byggherren vil forestå utskifting av sylindre ved overtakelse. Byggherren ønsker å detektere om dører i bygget er ulåst. Det skal medtas induktive givere i låskassen som detekterer og gir alarm når reilen i låsen er i åpen-posisjon. Alle arbeider med tilpasning av låskasser og karmer skal inkluderes. Kabel fra giver skal forlegges skjult i karm og føres ut under datagulv med minimum 0,5 m fri ende innvendig i bygg. Dører skal også ha karmoverføring og være forberedt for senere montasje av adgangskontroll og mulighet for montering av elektrisk sluttstykke/hakereile. Dører skal ha dørvrider ute og panikkbeslag på innvendig side dersom ikke annet er angitt. På innvendig side av dører medtas L-formet avdekningsbeslag (foring) av rustfritt stål som avdekker isolasjonssjikt i vegg, samt fuge mellom dørsmyg og dør. Beslag/foring ved terskel skal tåle gangtrafikk, side- og overbeslag skal ha tilstrekkelig tykkelse til at de ikke bukler seg. Skjøter mellom de ulike beslagsdeler skal ha omlapp, og beslag monteres med tett tilslutning mot både dørkarm og smyg. Stålkvalitet som angitt for dører. Dør til batterirom skal oppfylle brannkrav EI60. Dører med karmmål tilpasset utsparinger i bygg og vegger. Se Akkumulert Sted B :

116 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 49 Sted B: Tekniske bygg K-tegninger. c) Alle dører skal monteres med slagretning utover. Dørene skal monteres før elektroarbeider starter og bygget males. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Element B2: Teknisk bygg F2 vest B-B B-B B-B2 Traforomdør Gjelder dobbeltdør 16x24 M til traforom. stk 1 Øvrig ytterdør Gjelder dør 11x24 M. 4 stk slagretning høyre, 1 stk slagretning venstre. stk 5 Innvendig dør Omfatter også dør 11x24 M, slagretning venstre. b) Brannklasse EI60 stk B-B2 Merking av dører Omfatter også levering og montering av merkeskilt for dører til driftsrom i teknisk bygg. c) Graverte gule merkeskilter med sort skrift. Skriftstørrelse tilpasses skilt. Se tegning J205. Tavlerom: Skilt med dimensjon ca. bxh 180 mm x 60 mm, og tekst med fordelingsnummer, eksempelvis "F2 YYYYY". Mobil- og radiorom: Skilt med dimensjon ca. bxh 180 mm x 60 mm. Adgangsbegrensningskilt med dimensjon bxh ca. 180 mm x 120 mm med tekst: "Statens vegvesen XXXXXXXXXX ADGANG KUN FOR: INSTRUERT (BA4) SAKKYNDIG (BA5) PERSONELL Ved behov kontakt Vegtrafikksentralen i Region sør" Akkumulert Sted B :

117 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 50 Sted B: Tekniske bygg XXXX i skilt erstattes med romnavn. Merkeskilt monteres på dører til tavlerom, nødstrømsrom, batterirom, radiorom/mobilrom. Skilt for adgangsbegrensning monteres på dør til: Fordelingsrom, batterirom og nødstrømsrom. Element B2: Teknisk bygg F2 vest Mengden angis som utført antall skilt. Enhet: stk stk B-B2 Innstikksikker ventilasjonsrist - 1,0 x 0,6 m Gjelder rister i yttervegg traforom. b) Ventilasjonsrist skal være godkjent trykkavlastningsflate for evt. eksplosjonslast. stk B-B B-B2 Veggventil - 0,2 x 0,2 m Gjelder klaffventil i yttervegg batterirom. stk 1 Levering og montering av snøfanger Gjelder snøfanger på tak langs frontvegg. c) Snøfangere skal være tilpasset taksystem/stålplatesystemet. Prosessen kan komme til å utgå om taktekking har overflate med granulat. Mengden som prosjektert lengde. Enhet: m. m B-B2 Oppbygd tak Omfatter også alle leveranser, montasje og alle andre arbeider med å montere oppbygd tak. Jf. tegning K232. b) Takoppbygg listet nedenfra: Lufting 48 mm, forenklet undertak, klemsløyfer, lekter for tekking og stålplatetak med taksteinimiterte profiler som Isola Powertekk e.l. Alle beslag mot taktekking (toppbeslag, vindskibeslag etc) skal være takprodusentens egne produkter. Vindskier dekkes med eget beslag helt ned. Det etableres lufting via fluenetting som vist på tegning. Oppkant med toppbeslag i bakkant og forkantbord i forkant inngår. Dekkbord, vindskier og forkantbord etc skal ha tykkelse 22 mm. Akkumulert Sted B :

118 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 51 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest Alt trevirke er cu impregnert klasse AB. Synlig trevirke grunnes og beises 2 strøk med farge tilsvarende RAL Komplett takrenne med skvettbeslag og 1 stk nedløp i aluminium med stakeluke, rennedimensjon mm, farge svart. c) 48 mm lekter for lufting innfestes med rustfrie anker c/c 600 mm til betongtaket: Uttrekkskapasitet for ankerbolter min. 1.5 kn, stålkvalitet A4-80 i henhold til NS-EN-ISO Mellom trevirke og betong legges remser av grunnmurspapp. Mengden angis som areal prosjektert takoppbygg. Enhet: m2 m B-B2 BELYSNING, VENTILASJON OG SIKKERHETS- UTRUSTNING b) Omfatter levering, montering og tilkopling av permanent belysnings- og ventilasjonsanlegg, sikkerhetsutrustning og miljøtiltak med tilhørende opplegg for styring av installasjonene samt tilknytning til eksisterende strømnett, inklusiv nødvendige offentlige anmeldelser med tilhørende tegninger. For tunnelklasse A og B gjelder korrosjonsklasse C5-M med krav til korrosjonsbeskyttelse iht. NS-EN-ISO 1461 ved varmforsinking, NS-EN-ISO for aluminiumsprodukter, og NS-EN for varmmetallisering. Lokale skader i varmforsinkingen skal repareres umiddelbart etter at skaden er oppstått med et lag på minimum av hva NS-EN-ISO 1461 krever. For tunnelklasse C, D, E og F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f. eks. undersjøiske tunneler), skal alt utstyr, med unntak av trafikkinstallasjoner og annet utstyr som beskrives spesielt i annet materiale, leveres i syrefast stål, type EN (AISI 316L). Sveiser skal være fri for oppkulling. Sveisene skal etterbehandles, dvs. renses kjemisk og beises med spesialbeis (syrebeis) og deretter skylles. Festemateriell for utstyr i tunneler skal være av samme materiale som utstyret, eller av syrefast stål iht. EN eller EN Er det risiko for galvanisk korrosjon, skal festemateriell være galvanisk adskilt fra utstyret. Krav til kabler og kapslingsgrad som gitt i håndbok N500. Der det er angitt skal strips være brannsikre. Anerkjent merketype skal benyttes. Levetid for merking i anlegget skal tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent i det miljø den er montert. For installasjoner i trafikkrommet, skal merking tåle direkte høyttrykksspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dyse-merking 500 mm. c) Branntettingsmasse skal oppfylle klasse EI60 eller som angitt. På kabelstige legges elkraft- og teletekniske kabler adskilt og stripses for hvert tredje stigetrinn. Maks fire kabler stripses sammen. Der hvor mer enn én koblingsboks er montert, bør disse festes på en Akkumulert Sted B :

119 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 52 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest montasjeplate. Kabler som avgreines fra koblingsbokser skal ha strekkavlastning. Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Installasjoner i tunnel og fordelinger skal merkes tydelig med angitt tekst og/eller nummerskilt festet på holdbar måte. Skiltene skal være lesbare fra kjørebanen. Branntettinger skal utføres etter at all kabling, inkl. kabler fra andre entrepriser, er komplett montert. Branntettinger skal utføres i tilknytning til gjennomføringer mellom brannceller/rom i tekniske bygg, gjennomføringer i brannsikker kledning/vegg, og eventuelt andre områder. Type branntetting skal være iht. brannklasse for hvert enkelt rom. Byggherren skal ha kopi av ferdigmelding. Samsvarserklæring med underlag, samt tegning med oversikt over alle branngjennomføringer, skal forelegges byggherren ved overlevering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 36.1 B-B B-B B-B2 FELLESANLEGG FOR INSTALLASJONENE Omfatter alle arbeider og materialer som inngår i framføring av elektrisk kraft fra eksisterende nett til anleggets transformator(er) og fellesanlegg i tunnelen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Transformatorkiosk/-rom Omfatter levering, installasjon og tilkopling av transformatorer, koblingsanlegg og øvrige installasjoner i transformatorkiosk/rom. Bygningsmessige arbeider er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Dørmatter i fordelingsbygg Omfatter også levering og utlegging av dørmatter i alle rom for byggherrens bruk i fordelingsbygg. Mattene skal være like bred som dørsåpning og ha lengde på 1200 mm. b) Vanlig tett fotskrapematte av gummi. Farge sort/grå. Mengden måles som antall leverte enheter. Enhet er stk. stk B-B2 Datagolv i fordelingsbygg Omfatter også levering og montering av datagulv i alle rom i teknisk bygg, utenom traforom og batterirom. Omfatter også arbeider med hulltaking i datagulv for gjennomføring av kabler, rør og for fordelinger som ikke står på stålramme. b) Isolerende og med antistatisk belegg. Platestørrelser ca. 60 x 60 cm. Det skal leveres et datagulv med bæreevne klasse 2A eller bedre. Lastklassifiseringer etter standarden NS-EN Sikkerhetsfaktor = 2. c) Datagulvet skal monteres i høyde, tilpasset underkant dør. Se Akkumulert Sted B :

120 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 53 Sted B: Tekniske bygg K-tegninger. Støtteben til datagulv festes med bolt eller lim på fundamentplate/gulv på grunnen. I anleggsperioden skal datagulvet beskyttes slik at det ikke oppstår skade på belegg. Det skal leveres verktøy for å ta opp datagulvet i teknisk bygg. Verktøyet skal stå igjen i tavlerommet for normalstrøm i egen holder som skal ha varig merking hvor det står "verktøy for datagulv". Element B2: Teknisk bygg F2 vest Mengde måles som prosjektert areal gulv. Enhet: m 2. m 2 46, B-B2 Rammer for fordelinger på datagolv i fordelingsbygg Omfatter også levering og montering av rammer for fordelinger som oppstilles på datagulv i de ulike fordelingsrom i teknisk bygg. b) Rammer av varmgalvanisert og pulverlakkert stål for montering i samsvar med arrangementstegning for fordelingsrom. c) Ramme utformes slik at ok-ramme blir lik ok-datagolv. Mengden angis som utført areal av rammer. Enhet: m 2 m B-B2 LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: Akkumulert Sted B :

121 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 54 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: Akkumulert Sted B :

122 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 55 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.1 B-B2 RØRGRØFT I LØSMASSE Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Gjelder grøft for drensrør og takvann ved teknisk bygg. m B-B2 RØRLEDNINGER Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Akkumulert Sted B :

123 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 56 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest b) Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Akkumulert Sted B :

124 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 57 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest 43.1 B-B B-B2 DRENSLEDNING Diameter <= 120 mm 43.2 B-B B-B2 Gjelder drensledning rundt tekniske bygg. Omfatter også levering og arbeider med nødvendige bend, grensrør og skjøtemuffer. b) Korrugerte plastrør iht. NS Ø110 mm drensledning Drensledningen skal ha drensspalter i rørets øvre halvdel. c) Røret legges med fall min 1:200. Jf NBI-blad og leverandørs anvisning. Ledningen føres til inspeksjonskum vist til i prosess B OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. OV ledning - Ø110 mm Omfatter også overvannsledning/avløp for takvann tilsluttet taknedløp rundt tekniske bygg øst. Omfatter også alle materialer og arbeider med tilslutning/overgang mot taknedløp Omfatter også levering og arbeider med nødvendige bend, grensrør og skjøtemuffer. b) PVC grunnavløpsrør og deler iht. EN 1401 og ha ringstivhet SN 8. m 58 c) Ledningen føres til inspeksjonskum vist til i prosess B Derfra føres ledningen til åpen grøft. m B-B2 SPILLVANNSLEDNING (AVLØP) b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Akkumulert Sted B :

125 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 58 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest B-B2 Avløp fra kjøle-enheter Omfatter også avløp fra kjølenheter på vegg i følgende rom: Tavlerom, nødstrømsrom, batterirom, radiorom og tele. 46 B-B2 Omfatter også levering og montering av vannlås og alle festemidler og brannmansjetter. c) 40 mm rør føres ned langs vegg fra kjøleenheter videre under datagolv langs vegg fra hver enhet til samlestokk/grenrør. Rør under golv legges med fall. På egnet sted før tilslutning mot muffe i yttervegg etableres vannlås tilsvarende Wavin "HepVO rett tørr" egnet for tilnærmet horisontal montasje. Det medtas alle nødvendige bend samt eksentrisk overgang til ø110 mm før passering av yttervegg. Utenfor vegg ledes avløpet til drensgrøft bak bygget. På hver side av innervegger skal røret påmontereres brannmansjetter. Alle materialer og arbeider for komplett utførelse medtas. Mengden angis som utført komplette avløp fra kjølesystem. Enhet: RS KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. RS d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Akkumulert Sted B :

126 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 59 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest 46.3 B-B2 INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Gjelder 2 stk kummer ved teknisk bygg vest. b) Lokk kvalitet min. C250 iht EN c) Komplett spyle-/stakekum på drensledning rundt bygget Type Uponor 200/110 mm el. tilsvarende inkl. stigerør med høyde ca 1,0 m. Plasseres i høybrekk på drensledning. Type tilpasses øvrig drenssystem. Jf også leverandørs anvisning og NBI-blad En kum på laveste punkt med innløp for 2 drensrør og utløp mot åpen grøft med tett lokk Ø400, og en kum med rist Ø400. Høyde tilpasses. stk 2 52 B-B2 FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m B-B2 SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Bruksklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m B-B2 Fiberduk bruksklasse 3 Akkumulert Sted B :

127 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 60 Sted B: Tekniske bygg Omfatter også filterduk for tilbakefyllingsmasser. Element B2: Teknisk bygg F2 vest c) Skjøtes videre med evt fiberduk under forsterkningslaget. Dersom det ikke er lagt fiberduk under forsterkningslaget legges fiberduk under bærelaget 1m innenfor ytterkant av bunnplate. m B-B2 BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur ) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: Akkumulert Sted B :

128 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 61 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / - 10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m B-B2 BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. c) e) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i Håndbok N200, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted B :

129 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 62 Sted B: Tekniske bygg Gjelder også bærelag under tekniske bygg øst. Element B2: Teknisk bygg F2 vest c) Bærelaget utføres min 0,3 m utenfor bunnplatens berøringsflate. Bærelaget utføres med tykkelse t=300 mm maskinkult i fraksjon Fk 22/90 (120) og forkiles i toppen. m B-B B-B2 LØSMASSER c) Omfatter levering av og arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig planert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, etc. i forbindelse med bruer og kaier. Omfatter også skanning av sjøbunn. Rigg, løsmassearbeider for tilfartsveger og underliggende eller overliggende veger, arbeid med vegetasjon og matjord, masseflytting, oppbygging av sjetéer og moloer, filterlag, fiberduk, isolasjon mot frost, lettfyllinger, grøntarealer og skråninger inngår i hovedprosess 1-7. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess Erosjonssikring inngår i prosess Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Stein med volum 1,0 til 10 m3 regnes som blokker. Blokker større enn 10 m3 regnes som berg. Graving, transport, fylling, mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal vurdering av stabilitetsforhold og utførelsesplan forelegges byggherren for uttalelse før arbeidene starter. Planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider forelegges byggherren før arbeidene starter. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, fyllplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Masser under og inntil konstruksjoner over vann b) c) d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser over vann, for eksempel, avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Massene skal være bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Maksimalt 3 % skal passere 0,020 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm sikt. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes, og de skal ikke inneholde snø, is eller teleklumper. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35, Micro- Deval-verdi maksimalt 15. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7 % som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 % Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 % Syregivende masser av alunskifer og sulfidførende gneis skal ikke benyttes. Fylling skal vannes under utlegging. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler, og for planum ±40 mm. Materialdokumentasjon av knust stein og komprimeringslogg med tilhørende nivellement forelegges byggherren. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted B :

130 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 63 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest B-B2 Avrettingslag over vann b) c) d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under fundamenter, overgangsplater og andre konstruksjoner. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være grus. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for avrettingslag er: Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor konstruksjonsdelens berøringsflate. Avrettingslaget regnes å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m2 Gjelder avrettingslag under teknisk bygg vest. c) Avrettingslaget utføres min 0,2 m utenfor bunnplatens berøringsflate. Avrettingslaget utføres med med tykkelse t= 100 mm maskinkult i fraksjon Fk 0/16. m B-B2 Fylling med knuste masser inntil konstruksjoner over vann b) c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av fylling med knuste masser inntil konstruksjoner for eksempel tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer, endeskjørt og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Det skal benyttes knuste steinmaterialer av pukk og kult med sortering 22/ 120 og følgende krav til korngradering - nedre siktstørrelse d: 22 mm - øvre siktstørrelse D: 120 mm - minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % - minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % - maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. Krav til symmetri ved oppfylling er angitt i den spesielle beskrivelsen. Massene skal legges ut med lagtykkelser mm og komprimeres med 1,5 tonns vibrovals eller tyngre utstyr inntil 6 tonn med avslått vibrator. Den innerste meteren mot konstruksjonen kan det benyttes 300 kg vibroplate. Komprimering fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement med rutenett på 2 x 2 m. Gjennomsnittlig setning for siste overfart skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning eller mindre enn 2 mm gjennomsnittlig setning. Akkumulert Sted B :

131 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 64 Sted B: Tekniske bygg Omfatter tilbakefyllingsmasser mot vegg, opptil 1,0 m ut i fra veggen. Se tegning F211. b) Det benyttes Fk 8/16. Element B2: Teknisk bygg F2 vest c) Arbeidene skal utføres på en slik måte at membran (knotteplast) ikke blir skadet. m B-B2 BETONG c) d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted B :

132 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 65 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS-EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA B-B2 Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg Informasjon: Avstiving og sikring av prefabrikkerte betongelementer inngår i prosess RS Akkumulert Sted B :

133 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 66 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest 84.2 B-B2 Forskaling b) c) Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.26, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert tilsvarende minst 15 mm finér. Ekspandert polystyren tillates ikke som forskalingshud. Strekkmetall tillates ikke benyttet i overdekningssonen. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer vises det til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkludert deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Krav til begrensninger i last påført støpt del er angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag og lignende plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Staghull skal plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (for eksempel senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Akkumulert Sted B :

134 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 67 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest Staghull i brudekker skal støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret for stag gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen i overkant dekke benyttes epoksylim for liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og konstruksjonsdelen tilstrekkelig stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. All forskaling skal rives. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m2. Enhet: m B-B B-B B-B B-B B-B2 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Plan forskaling med lemmer (synlige flater) b) c) Materialer til forskalingshud skal være rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke lemmer. Lemmer skal være av samme type og materiale. Samme flate forskales enten bare med nye lemmer eller med brukte lemmer med omtrent samme antall gangers gjenbruk. Lemmene settes i regelmessig mønster. Plan forskaling med lemmer (synlige flater) Omfatter også plasstøpte vegger (ringmur). m 2 68 Ensidig veggforskaling over vann Omfatter forskaling inkludert tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører blant annet med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Ensidig veggforskaling med lemmer (synlige flater) b-c) Som prosess Gjelder ytterkant bunnplate under bygget og innside kabelgrube i traforom. Bunnplate har tykkelse 200 mm. m B-B2 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, det vil si både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved eventuell driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling etc. Forskalingsarealet regnes med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Akkumulert Sted B :

135 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 68 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest B-B B-B2 Tillegg for vouter, ombygging av fritt frambyggforskaling, konsoller og slisser Tillegg for slisser Med slisser menes langstrakte fordypninger i en betongoverflate. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder slisser i ringmur for innfelling av vinkeljern under ytterdører. c) Lengdetilpasses dørtyper og dimensjon på vinkeljern i prosess YK vinkeljern skal flukte med YK ringmur. Total lengde av slisser. m 7, B-B B-B B-B2 Utførelsesdetaljer Utsparinger b) Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Til forskaling av sirkulære utsparinger med diameter under 200 mm som skal støpes igjen, skal det benyttes tynnvegget spiralfalset stålrør som fjernes før gjenstøping av utsparingen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Utsparing sirkulær Omfatter også sirkulære utsparinger for rør/trekkerør/kabler. c) Alle utsparinger med trekkerrør i yttervegger utføres med trompetmuffe med lokk mot ytterforskaling slik at trekkerør kan kobles vanntett inn i muffe. Se "detalj rørutsparing, og lengdesnitt" på K-tegninger. Rør legges med fall ut i fra yttervegg. stk B-B B-B2 Utsparing rektangulær Omfatter også rektangulære utsparinger for rør/kabler i innvendige vegger. Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner. Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkludert hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og faststøping av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess stk 8 Akkumulert Sted B :

136 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 69 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest b) c) d) Jordingspunkter for korrosjonsundersøkelser inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , forelegges byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nummer 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS-EN NA. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal skjøting utføres med omfar. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (for eksempel fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. Skjøtearmeringen sikres spesielt slik at den ikke forskyves ved utstøpingen av betong. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler og borede peler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført dersom risikoen for utmattingsbrudd er vurdert og etter avtale med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS-EN NA. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering - bøyemål, l <= 1000 mm: ± 5 mm - bøyemål, 1000 < l < 2000 mm: ± 10 mm - bøyemål, l >= 2000 mm: ± 15 mm - utjevningsmål (for fri ende): ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS-EN 13670:2009+NA:2010 Figur 4c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inkludert nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn B-B2 Armering kamstål B500NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med teknisk klasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt. Lengdetillegg utover 12 m stanglengde inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Omfatter også alle plasstøpte betongkonstruksjoner. tonn 4, B-B2 Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong, inkludert overflatebearbeiding, herdetiltak og beskyttelse mot skader på grunn av værforhold (ugunstig høy eller lav lufttemperatur, frost, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.). Krav til beskyttelse gjelder under transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta forutsatte laster, eller spesielle herdetiltak beskrevet under prosess 84.5 er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS-EN NA er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning Akkumulert Sted B :

137 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 70 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest b) av støpetidspunkt til tid med gunstigere værforhold. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Bestemmelsene i NS-EN 206+NA gjelder med mindre annet framgår av spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-Standard og SV-Kjemisk skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. SV-Lavvarme skal være i samsvar med MF45. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206+NA. Endring av spesifikasjonene etter metodene "Ekvivalente betongegenskaper" eller «Ekvivalente egenskaper for kombinasjoner» fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i henhold til NS-EN og av styrkeklasse 42,5 eller 52,5. Sement skal være godkjent som produkt. Det gis ikke generell godkjenning for sementtyper. Sementer som er godkjent som produkt er - Norcem Anleggsement FA, CEM II/A-V - Cemex Miljøsement, CEM II/B-S - Aalborg Rapidsement, CEM I - Norcem Standardsement FA, CEM II/B-M Andre sementprodukter kan gis godkjenning forutsatt demonstrert egnethet og dokumentert likeverdighet med godkjente sementerprodukter for den aktuelle betongspesifikasjon. Søknad om aksept skal inneholde dokumentasjon av sementproduktets sammensetning og egenskaper, konsekvenser sementproduktet har for betongsammensetning og betongegenskaper, herunder bestandighet og mekaniske egenskaper, samt støpelighet og andre anleggsmessige bruksegenskaper. Tillatelse til bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må innhentes i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsmaterialer Silikastøv skal være i henhold til NS-EN :2005+A1:2009 klasse 1. Flygeaske tilsatt som separat delmateriale i betongblanderen skal være i henhold til NS-EN 450-1:2012 klasse A. For flygeaske og silikastøv som det ikke finnes erfaring med i Norge skal egenskapene for betong med det aktuelle tilsetningsmaterialet i kombinasjon med den aktuelle sementen dokumenteres. Egnethet for den aktuelle anvendelsen skal være demonstrert før flygeasken/silikastøvet tillates anvendt. Andre industrielt framstilte eller bearbeidede materialer i pulverform, herunder andre pozzolane eller latent hydrauliske materialer enn silikastøv og flygeaske, tillates ikke benyttet som separat tilsatt delmateriale uten skriftlig aksept fra byggherren. Tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer skal være i henhold til NS-EN Vannreduserende/ plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende, stabiliserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet med den aktuelle sementen med hensyn på luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergerer finstoffer, men ikke så høy at betongen viser separasjonstendens eller at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal utvikling av betongsammensetningen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tilslag i følge NS-EN NA av tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til Akkumulert Sted B :

138 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 71 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest betong av bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt resirkulert eller gjenvunnet tilslag. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206+NA og NS-EN NA skal tilslaget være i samsvar med - flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 20 - finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for grovt tilslag: Kategori LA35 - motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for fint tilslag og naturlig gradert 0/8 tilslag: Baseres på prøving av standard testfraksjon 10/14 mm for materiale fra samme ressurs: Kategori LA35. For spesifisert fasthetsklasse > B45: Kategori LA30 for grovt, fint og naturlig gradert tilslag - korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maksimum 1,5 % - vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maksimum 1,2 % - motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - kloridinnhold: Maksimum 0,01 % - syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres (grenseverdier er gitt i NS-EN NA) - forurensninger som påvirker størkning og herding - maksimal reduksjon av 28 dagers trykkfasthet: 5 % - maksimal endring av størkningstid: 30 minutter - innhold av fri glimmer i fraksjonen 0,125/0,250 mm i henhold til Prosess 114 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 20 % - slaminnhold i fint tilslag og naturlig gradert 0/8 mm tilslag i henhold til Prosess 118 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 15 % Toleranser for deklarerte typiske graderinger/verdier for fint tilslag og for naturlig gradert 0/8 mm - slaminnhold: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,063 mm: ± 1,5 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,125 mm: ± 2 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,250 mm: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelser >= 1 mm: ± 5 % Ved spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul i den spesielle beskrivelsen, skal det velges tilslag med slik styrke og stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men skal ikke være mindre enn 16 mm eller større enn den minste av angitt Dupper og 32 mm. Blandevann Blandevann skal være i henhold til NS-EN Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Ved bruk av alkaliereaktivt tilslag skal alkalibidraget fra vaskevann dokumenteres og tas med i beregningen av total alkalimengde, se Norsk Betongforenings Publikasjon 21. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse for betongen blir oppfylt i henhold til kriteriene angitt i NS-EN 206+NA, og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes for eksempel B45 SV-Standard. Betongspesifikasjon skal være som angitt i produksjonsunderlaget. Betong skal proporsjoneres etter anerkjente betongteknologiske prinsipper - med henblikk på tett partikkelpakning og lavt vannbehov - med bindemiddel som gir moderat utvikling av hydratasjonsvarme - med så stor andel grovt tilslag at betongkonstruksjonen ikke må prosjekteres med redusert skjærkapasitet, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA og punkt NA slik at den beholder homogenitet og ikke separerer eller segregerer ved transport, omlasting eller utstøping - med ikke-alkaliereaktiv betongsammensetning etter regler gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 21 Betongens masseforhold beregnes som m = v/(c +?k p), hvor Akkumulert Sted B :

139 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 72 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest - v = effektiv vannmengde (mengde fritt vann), definert som total tilsatt vannmengde, fukt i tilslag, vannandelen av tilsetninger i væskeform, væskedel av slurry med mere, med unntak av absorbert vann i tilslag - c = sementmengde - k = virkningsfaktor for den enkelte pozzolane eller latent hydrauliske komponenten i bindemiddelet tilsatt separat (flygeaske, silikastøv etc.) - p = mengde av det aktuelle pozzolane eller latent hydrauliske materiale k-verdier ved beregning av masseforhold: For sement regnes virkningsfaktoren lik 1,0. Dette gjelder også sementer med innhold av slagg, flygeaske, kalksteinsmel etc. For silikastøv regnes k = 2,0. For flygeaske tilsatt som separat delmateriale ved blanding av betong regnes k = 0,7 I spesifikasjonene nedenfor er totalt flygeaskeinnhold (flygeaske i sementen + tilsatt flygeaske) og silikainnhold angitt som % av total bindemiddelmengde (sementklinker + totalt flygeaskeinnhold +slagg i sementen + silik i masseprosent. Betongens effektive bindemiddelinnhold er: Sement + (k silik + (k flyveaske). SV-Standard Alternativ 1: Norcem Anleggsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 3-5 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 4: Norcem Standardsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Kjemisk Alternativ 1: Norcem Anlegg sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 8-11 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 4: Norcem Standard sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Tilslag til betong SV-Kjemisk skal være uten innhold av kalkstein eller kalkfiller. Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Lavvarme SV-Lavvarme skal være av bestandighetsklasse MF45, med øvre grenseverdi for masseforhold 0,45. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 310 kg/ m3. For lavvarmebetongens sammensetning gjelder følgende forutsetninger: - Sement skal være blant de godkjente sementproduktene. - Silikastøvinnholdet skal være 3-5 %. - Summen av totalt flygeaskeinnhold og eventuelt slagginnhold i sement skal ikke overstige 40 %. - Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke. Spesifisert karakteristisk trykkfasthet skal være oppnådd seinest ved 56 døgn alder. Dersom samsvar med spesifisert karakteristisk fasthet påvises ved høyere alder enn 28 døgn, skal forholdet mellom 28 og 56 døgn trykkfasthet være dokumentert. Betongfastheten skal kontrolleres og produksjonen styres på grunnlag av 28 døgn trykkfasthet. Denne styringsfastheten skal kartlegges før produksjon settes i gang. Bindemiddelsammensetning forelegges byggherren for uttalelse. Dette forutsetter at betongen har egnede bruksegenskaper og at betongens temperaturstigning på grunn av hydratasjonsvarmen fram til minimum 7 døgn er dokumentert. Dokumentasjon av SV-Lavvarme Herdetemperaturen skal logges ved måling med temperaturføler innstøpt i senter av en herdekasse, utstøpt med den aktuelle betongen. Betongen komprimeres med stavvibrator. Mål på betongprøvestykket skal være 1 m x 1 m x 1 m. Kassa skal være isolert innvendig med 100 mm ekstrudert polystyren (XPS) på alle sider, også underside og overside. Forskalingen skal være av kryssfiner minimum tykkelse 15 mm. På toppen av herdekassa skal det også legges en plate av kryssfiner som sikres med fastspikring eller med lodd. Herdekassa overtrekkes til slutt med presenning som festes i bunn for beskyttelse mot vind. Er herdekassa plassert innendørs kan presenning sløyfes. Parallelt med registrering av temperaturen i senter av herdekassa Akkumulert Sted B :

140 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 73 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest skal også lufttemperaturen registreres. Temperaturregistreringen startes rett etter at utstøpingen er ferdig og XPS + kryssfinerplate på oversiden er montert. Temperaturregistreringene med tid/ dato/klokke skal gjøres med automatisk logging. Loggefrekvensen skal være minimum 1 per 15 minutter. Krav og forutsetninger ved herdekasseforsøk: - Fersk betongtemperatur skal være mellom 15 og 23 C. - Omgivelsestemperaturen skal ikke være lavere enn -5 C. - Tiden fra blanding av betongen på blandeverk fram til logging er startet skal gjøres så kort som mulig. - Etter avsluttet logging (7 døgn) beregnes gjennomsnittlig omgivelsestemperatur Tsnitt over perioden fra start av logging og fram til maksimal temperatur i herdekassa ble oppnådd. For Tsnitt = 20 C skal temperaturøkningen (T i herdekassa være <= 35 C. For Tsnitt forskjellig fra 20 C justeres kravet til (T i henhold til tabel , det vil si 1 C justering av kravet til (T for hver 5. C endring i Tsnitt. Rapport Resultatene skal rapporteres til byggherren hvor betongsammensetning (erverdier) og resultatet fra loggingen med tall og figur hvor temperaturregistreringene mot tid framgår. Densitet Bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m3 eller over 2500 kg/ m3, skal avtales med byggherren av hensyn til lastforutsetningene for konstruksjonen. Betongens sammensetning (inkludert luftinnhold) og densitet forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som naturlig tilslag i NS-EN 206+NA kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Betong som viser separasjon eller har dårlig støpelighet skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller overflate med vesentlig fall, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Toleranse for synkmål ± 20 mm. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal kornstørrelse ned til 16 mm, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. I spesielle tilfeller kan det for en mindre andel av et støpeavsnitt eventuelt benyttes inntil 25 % redusert steinmengde etter avtale med byggherren. Bruk av selvkomprimerende betong, se Norsk Betongforenings Publikasjon 29, skal avtales med byggherren. Betongsammensetningen skal dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll slik at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (for eksempel ved vanninnhold lik betongsammensetningens verdi ± 2,5 %). Betongsammensetningen skal fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriterier er fastlagt eller avtalt med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid (t500) i henhold til NS-EN 206:2013+NA:2014, synkutbredelsesklasse SF1- SF3 og viskositetsklasse VS2. Betongen skal være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. t500 >= 2 sekunder. Frostbestandighet Akkumulert Sted B :

141 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 74 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest c) Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er - 4,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45-3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45 Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være overvåket og sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206+NA. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risikoer for kvaliteten, kan byggherren for særlig små prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg uten slik sertifisering. Det skal i så fall organiseres produksjonsopplegg og tiltak for å dokumentere at kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha egnet laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med betongsammensetningen innenfor gjeldende toleranser. Data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne framlegges ved forespørsel, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA.9.3. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206+NA være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny betongsammensetning ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved kontrollalderen for karakteristisk fasthet når betongproduksjonen skal starte, se NS-EN 206:2013+NA:2014, punkt A5. Betongsammensetningens egnethet skal verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongsammensetningers samsvar med spesifiserte krav skal forelegges byggherren for uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen forelegges byggherren. Endringer av betongsammensetning Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken betongsammensetning som benyttes. Skifte av ett eller flere delmaterialer betinger ny innledende prøving som forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som endring av betongsammensetning. Justering av konsistens ved endring av pastavolum tillates ikke. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en produksjonsleder eller en stedfortreder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Akkumulert Sted B :

142 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 75 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige på grunn av utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (normalt også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før tilrigging og forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing på grunn av for eksempel deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens på grunn av for eksempel siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Alternativt kan vegger/ søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebearbeiding av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot for eksempel armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange eller lignende, slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. Groing av betong på armeringen skal fjernes etter hvert ved kosting. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, se utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 29. Ved mottakskontrollen skal betongens separasjonstendens vurderes ved observasjon av mørtelrand og steinoppbygging i senter ved målingen av synkutbredelse. Det skal ikke benyttes betong som har tydelig mørtelrand og/eller steinopphoping i senter. Støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Entreprenøren skal utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere betongegenskaper og resultater. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/ eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing på grunn av rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for vibrasjoner (på grunn av sprengning, Akkumulert Sted B :

143 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 76 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest d) e) peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidede prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse og herding av reparasjonen. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Risstyper som skyldes utførelsen og anses skadelige skal utbedres. Disse er - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern uansett rissvidde - riss på tvers inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker støpt fra samme prøveuttak og testet ved samme alder. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en betongsammensetning det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m3, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-betongene skal ikke inngå i noen betongfamilie hvor det ikke er krav til luft- og ikke krav til silikainnhold. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon. For betong med krav til luftinnhold skal betongens luftinnhold kontrolleres hver støpedag når støping starter, og etter endring av L-stoffdoseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres med en hyppighet minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Luftinnholdet regnes som stabilt når 3 påfølgende lass ligger innenfor angitt krav. Dersom målt luftinnhold faller utenfor kravet skal luftinnholdet korrigeres og deretter kontrolleres på de 3 påfølgende lassene. Forventet endring i luftinnhold til byggeplass skal være kjent og overlevert byggherren før oppstart av betongarbeidene. Dersom det er påvist og dokumentert at eventuell endring av luftinnholdet i betongen er kjent og korrigert fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Identitetsprøving Utover bestemmelser gitt i NS-EN NA gjelder: For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambyggbruer, søyler og andre konstruksjonsdeler angitt i den spesielle beskrivelsen, skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med tre normerte prøver per støpeavsnitt, dog begrenset til én prøve per 30 m3. Dersom luftinnholdet endres utover gitte krav ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold være slik at 3 påfølgende lass ligger innenfor gitte krav. Deretter skal luftinnholdet måles for minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, samsvar for betongsammensetning For hver påbegynte 2000 m3 skal det settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/samsvar for betongsammensetning og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 20 sett innveiingsdata. Masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Akkumulert Sted B :

144 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 77 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest For hver påbegynte 2000 m3 skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres på byggeplass med minst 3 stykk uavhengige målinger etter håndbok R 210 Laboratorieundersøkelser; Masseforhold av betong. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/satser. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes og kommenteres. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med betongsammensetningen, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres B-B B-B2 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter avtrekking og tetting av betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. Normale herdetiltak inngår i prosess Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelkanaler og innstøpningsgods. Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal innkalkuleres i enhetsprisene. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet i henhold til tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (for eksempel spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m3 Betongavretting på løsmasser b) c) d) Omfatter magerbetongavretting på løsmasser. Eventuell avrettingsstøp på berg utføres med samme betongtype som er spesifisert i fundamentet avrettingsstøpen utføres for. Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN 206+NA. Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inkludert arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m2 Omfatter også betongavretting under bunnplate. m 2 87, B-B B-B2 Betong SV-Standard Betong B35 SV-Standard Omfatter også alle plasstøpte konstruksjonsdeler. m 3 31 Akkumulert Sted B :

145 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 78 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest B-B B-B2 Bearbeiding av fersk betong, fri (uforskalt) flate Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong utover avtrekkingen til samsvar med kravene til armeringsoverdekning som inngår i prosess 84.41, og 84.43, for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt i betongens konsistenstapsforløp at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2. Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate c) d) Betongoverflaten trekkes av med rettholt og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, se prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning", se prosess 84. Omfatter også stålglatting av bunnplate og påstøper. Bunnplate som skal påstøpes brettskures. m B-B2 Herdetiltak e) Omfatter beskyttelses- og herdetiltak i samsvar med NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 8.5 og punkt F. 8.5, utover de tiltakene som inngår i prosess 84.41, og Raskhetstallet «r», som er forholdet mellom midlere trykkfasthet etter 2 døgn og midlere trykkfasthet etter 28 døgn ved herding i vann med 20 C, skal være dokumentert ved den innledende prøvingen av den faktiske betongsammensetningen, og skal forelegges byggherren. Egnede herdetiltak er: - Beholde forskalingen på plass. Spesielt aktuell metode i marint klima og for øvrig hvor betongen i en tidlig fase må beskyttes mot skadelig kontakt med aggressive stoffer som klorider. Forskalingen tillates løsnet fra betongoverflaten når tilstrekkelig betongfasthet er oppnådd, se prosess 84.2, men skal da klemmes inntil betongen igjen og beholdes der inntil forskalingen kan fjernes. - Dekke betongoverflaten med damptett folie, presenning eller isolasjonsmatte som er sikret i kantene og skjøtene for å hindre trekk. Tildekkingen skal utføres umiddelbart etter at forskalingen er fjernet. - Fuktige matter eller fiberduk beskyttet mot uttørking med damptett folie/ presenning kan benyttes når det ikke er fare for kuldegrader. Kontinuerlig vannoverrisling kan gi betydelig avkjøling av overflaten og skal ikke benyttes de tre første døgn etter utstøping uten etter avtale med byggherren. Herdeklasse i henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 tabell 4, minste periode med herdetiltak i henhold til tabell F. 2 og F. 3: For konstruksjonsdeler utført i marint miljø opp til kote +12 m, gjelder herdeklasse 4. For øvrige konstruksjonsdeler og eksponeringsbetingelser gjelder herdeklasse 3. For varighet av herdetitak på grunnlag av gjennomsnittlig betongoverflatetemperatur >= 15 C skal dokumentasjon på overflatetemperatur ved måling forelegges byggherren før herdetiltaket avsluttes. Målepunkt legges i grensesnittet mellom betongoverflaten og valgt herdetiltak. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted B :

146 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 79 Sted B: Tekniske bygg Det er i etterfølgende prosesser medtatt flere typer herdetiltak. Endelig valg av utførelse er avhengig av de aktuelle værforhold, flere av prosessene vil komme til å utgå helt eller delvis. Element B2: Teknisk bygg F2 vest B-B B-B B-B B-B B-B B-B2 Herdning med herdemembran Gjelder alle plasstøpte konstruksjoner for teknisk bygg. Herdemembran benyttet på flater som skal malingsbehandles skal være kompatibel med etterfølgende behandling/produkt. m Fuktig herdning ved vann-overrisling Gjelder plasstøpte ringmurer for teknisk bygg. m 2 68 Fuktig herdning med våt fiberduk Gjelder plasstøpt bunnplate for teknisk bygg. m 2 84 Beskyttelse mot eksponering ved å utsette riving av forskaling Gjelder plasstøpte ringmurer for teknisk bygg. m 2 68 Spesielle herdetiltak Omfatter ekstraordinære tiltak for å redusere risikoen for opprissing og andre effekter som skyldes betongens herdevarme. Tiltakene kommer i tillegg til de ordinære herdetiltakene beskrevet i prosess 84.46, og som har til hensikt å sikre fasthet/tetthet i overdekningssjiktet. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilke konstruksjonsdeler som omfattes. Om en eller flere av prosessene er spesifisert, kan entreprenøren alternativt velge å gjennomføre prosess eller Om entreprenøren velger å utføre prosess eller i stedet for spesifiserte prosesser , godtgjøres ytelsen med samme sum som er tilbudt for prosessene Supplerende varmeisolasjon i herdeperioden b) c) Omfatter varmeisolasjon og avskjerming mot vind i tillegg til forskaling og isolasjon som inngår i prosess Isolasjonsmaterialene skal være ethafoammatter eller annen isolasjon med tilsvarende isolasjonsgrad. Krav til varmeledningsmotstand «m» minimum 0,4 m2hk/w, tilsvarende 2 lag 10 mm ethafoam. Presenninger skal trekkes over ethafoammattene og bindes/forankres fast. Presenningene skal ha størrelse som dekker hele det aktuelle arealet, og skal være uten skader. Isolasjonsmatter skal legges med overlapp og plasseres før betongtemperaturen har steget mer enn halvvegs til maksimaltemperaturen. Isolasjonen skal dekke alle overflater av konstruksjonsdelen, både forskalte og uforskalte. Også arealer mellom utstikkende skjøtejern skal isoleres. Isolasjonsmattene sikres mot vind med presenning som legges over og bindes/forankres fast. Akkumulert Sted B :

147 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 80 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest 84.7 B-B2 Herdetemperaturen logges med automatisk logger, minimum 2 følere i senter av betongtverrsnittet hvor herdetemperaturen forventes å bli høyest, og minimum 2 følere plassert 10 mm fra forskalt flate. I tillegg logges lufttemperaturen i en avstand minimum 100 mm fra presenningen som dekker konstruksjonsdelen. Isolasjonen skal ligge på plass inntil temperaturen i betongen 10 mm fra forskalt flate er maksimalt 10 C høyere enn lufttemperaturen. Måleresultatene rapporteres på en oversiktlig måte inkludert givernes plassering og aktuell konstruksjonsdel. Mengden måles som prosjektert areal av varmeisolert betongoverflate. Enhet: m2. Monteringsferdige betongelementer b) c) Omfatter framstilling av elementene, så som forskaling, slakkarmering, spennarmering, betong, innstøpningsgods, ståldetaljer, utsparinger etc., som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også levering, transport, lagring og montering av prefabrikkerte betongelementer, samt hjelpematerialer og avstivinger for å sikre elementene i riktig posisjon. Tegninger, beregninger og bøyelister skal være i henhold til håndbok N400 Bruprosjektering. Prosjekteringsmaterialet skal sendes til kontroll og godkjenning i Vegdirektoratet samt forelegges byggherren for uttalelse. Det skal foreligge godkjente arbeidstegninger før montering på byggeplass påbegynnes. Som bygd tegninger forelegges byggherren senest 30 arbeidsdager etter at elementene er ferdig montert. Vedrørende betongelementenes form, størrelse og armeringsmengde vises det til den spesielle beskrivelsen. Leverandøren av betongelementene skal være sertifisert i henhold til aktuell(e) standard(er) av akkreditert kontrollorgan i den klasse produktene tilhører. Rekkverk og brulagre og inngår i prosess 87.2 og Monteringsferdige betongelementer skal produseres og være i samsvar med NS-EN Materialer skal være i henhold til prosess 84.2, 84.3 og Bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må avtales med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risikoer slik sement medfører (vanskeligere støpelighet, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.), slik at elementene er uten opprissing eller mindreverdig utstøping. Utførelse skal være i samsvar prosess 84.2, 84.3 og Mengden måles som vekt av prosjekterte elementer, idet det regnes med densitet lik 2,5 tonn/m3. Enhet: tonn Gjelder betongelementer for prefabrikkert del av teknisk bygg med geometri slik det fremgår av tegninger i K23x serien. Armeringsmengde ca 10.5 tonn. Omfatter også komplett detaljprosjektering, transport og montasje. Bygningen skal dimensjoneres for de aktuelle naturlaster i Flekkefjord kommune. Byggherren skal godkjenne tegninger av prefabrikkert elementbygg før produksjon. b) Brannkrav til innvendige skillevegger er EI60. c) Bygget utføres med plane sandwichelementer. Isolasjonstykkelser: 50 mm i vegger, 100 mm i tak. Krav til armeringsoverdekning er angitt på K-tegninger. m Akkumulert Sted B :

148 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 81 Sted B: Tekniske bygg Tykkelser på betongsjikt må være slik at overdekningskrav er stettet. Takelement og innvendig side av veggelementer skal ha glatt overflate klar for malingsbehandling eller tilsvarende. Utvendig side av veggelementer utføres med vertikal bordforskaling, bordbredde er 4". Byggets geometri, plassering og størrelse på dører, veggrister, innfelt nøkkelskap etc fremgår av K-tegninger og øvrig beskrivelse. Over dører skal være vannbrett som omtalt i prosess I alle veggelementer skal det innstøpes et jordingspunkt tilsvarende type ELIT DB1OK Jordingspunktet plasseres nederst på vegg, yttervegger skal ha jordingspunktet på innvendig side. Stangen på jordingspunktet sveises til armering. Leveranse av materiell inngår. Alle fuger mellom fasadeelementene skal på utvendig side utføres etter prinsippet med 2-trinns tetting, dvs separat vindog regntetting. På innsiden skal fugene ha damptetting (elastisk fugemasse). Hulrommet mellom inn-og utvendig fugetetting skal fylles med mineralull. Fuging (evt understøp) av elementer som danner innvendige skillevegger skal tilsvare 2-sidig branntetting til brannklasse EI60. Fugemasse og fugelister skal ha dokumentert levetid på min 20 år. Farger på synlige fugelister og fugemasser skal tilsvare RAL Krav til betong- og armeringskvalitet fremgår av K-tegninger. Evt. løfteanker som ikke skal fjernes/gjenstøpes skal være rustfrie i kvalitet A4-80 ihht. NS-EN-ISO Element B2: Teknisk bygg F2 vest 84.8 B-B2 d) Toleranskrav iht normakrav for bygninger etter NS 3420 med henvisninger. Evt. skjerping av nøyaktigheten med tanke på elementmontasje er produsentens ansvar. Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet. tonn 194 Akkumulert Sted B :

149 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 82 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest B-B B-B2 Overflatebehandling av betong b) Omfatter overflatebehandling av betong som ikke er tilsiktet å ha beskyttende effekt mot inntrenging av aggressiver. Prosessen omfatter levering av materialer og overflatebehandling av betong, inkludert nødvendige etterarbeider. Rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår i prosess Hvilke flater som skal behandles er angitt i den spesielle beskrivelsen. For beskyttende overflatebehandling henvises til prosess Med hensyn til krav til hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Impregnering av betongoverflate Omfatter også utvendig vegg. b) Impregnering av betongoverflate. Jf RENBLAD Ver 2.1/2010. Det benyttes impregnering som Sikagard 705L eller tilsvarende produkt. m B-B2 Overflatebelegg på trafo-betonggulv Gjelder betonggulv i traforom inkl grube. b) Grunning samt 2 strøk epoxymaling. Lys blågrå. Jf RENBLAD Ver 2.1/2010 c) Det skal påføres epoxy ca 80 mm opp på vegger, avsluttes med vannrett linje og skarp kant. Betongflatene skal slipes og rengjøres iht leverandørs anvisning. Gulvoverflate skal være diffusjonstett Jf RENBLAD Ver 2.1/2010. m B-B2 Antigrafitti behandling Gjelder utvendig vegg. b) Antigrafitti-produktet skal være kompatibelt med valgt produkt for impregnering. c) Behandlingen skal gjøres utenpå impregnering. m B-B2 Overflatebelegg på betong Gjelder innvendige vegger og tak, samt bunnplate/gulv under datagulv. b) 2 strøk grå, støvbindende og diffusjonsåpen maling. Gråfarge Akkumulert Sted B :

150 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 83 Sted B: Tekniske bygg skal tilsvare RAL 7005 som også blir benyttet på synlige fugelister og fugemasser. Element B2: Teknisk bygg F2 vest c) Betongflatene skal sårflikkes og støvsuges etter at installasjoner og dører er ferdig montert. m B-B2 Innstøpningsgods b) c) d) e) Omfatter levering, montering og innstøping av innstøpningsgods, gjengestenger, gjengehylser, rør, bolter etc. som angitt i den spesielle beskrivelsen. Større konstruktive deler som støpes inn inngår i prosess 85. Faststøping av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess 88. Materialkrav og dimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med fersk sementbasert mørtel eller betong. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og sikres mot forskyving under betongstøpingen. Eventuelt benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Gjengede deler som ikke skal støpes inn, beskyttes mot søl av fersk betong eller mørtel. I henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. For innfesting av rekkverk skal det tas hensyn til toleransene for rekkverket, se prosess Dokumentasjon av styrke og materialkvalitet forelegges byggherren. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk B-B B-B2 Gjelder trekkerør i påstøp batterirom. Innstøping i utsparinger, understøping etc Omfatter levering, montering og arbeider med innstøping/understøping i konstruksjoner av deler som angitt i den spesielle beskrivelsen. Innstøping i utsparinger Omfatter også gjenstøping av utsparinger med bxh ca 200x300 mm for rør ø40 mm. b) Det benyttes ekspanderende mørtel av egnet type. Innervegger m/tetting har brannkrav EI60. stk 6 Akkumulert Sted B :

151 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 84 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest Mengde er antall rørutsparinger. Enhet: stk stk 4 85 B-B2 STÅL b) c) Omfatter materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og system for overvann inngår i prosess 87. Innstøpningsgods inngår i prosess 84. Materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelse skal være i samsvar med NS-EN :2008+A1:2011 utførelsesklasse EXC3 og bestemmelsene gitt i Prosesskoden. Ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder Prosesskoden foran NS-EN A1. Stålkonstruksjoner skal leveres CE-merket i henhold til NS-EN 1990:2002+NA:2008 Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for utførelsesklassen og de ulike kontrollklassene angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. e) Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen i henhold til kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontroll- og utførelsesklasse. Byggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. Byggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Dersom byggherren forlanger det skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at bearbeidingen kan kontrolleres B-B2 Levering av stålmaterialer b) c) e) Omfatter levering og kontroll av stålmaterialer. Kostnader fram til bearbeiding i verkstedet inngår i prosessen. Hvis materialene skal leveres med avtagning, omfatter prosessen også utførelsen av denne. Materialer skal leveres CE-merket i henhold til aktuell produktstandard. Materialer av type Konstruktivt stål I og Konstruktivt stål II (se prosess 85.11) skal leveres med kontrollsertifikat 3.2 i henhold til NS-EN Øvrige materialer skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 i henhold til NS-EN Entreprenøren skal påse/kontrollere at materialene leveres i samsvar med spesifikasjonene og den spesielle beskrivelsen. Forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. Materialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal framgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Kontrollsertifikat 3.2 forutsetter at materialene bestilles fra produsent. Materialer levert med kontrollsertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse må derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas. Spesiell prøving av materialene kan forlanges for materialer uten Akkumulert Sted B :

152 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 85 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest dokumentasjon av spesifikk prøving i henhold til NS-EN fra produsenten, for eksempel materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke etc. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke etc. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker etc. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN :2005 kapittel 9 og 10 samt Tillegg A. Stykkanalyser utføres i henhold til NS- EN :2005 kapittel 13 valgmulighet 2. Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving og slagseighetsprøving. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Mengden måles som netto prosjektert vekt i henhold til endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm3. Det regnes ikke tillegg for sveiser, og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn B-B B-B2 Levering av støpestål og støpejern Omfatter forarbeider med støpeform etter modell, levering av støpestål og støpejern, utstøping, rensing, fjerning av stigerør og klargjøring for bearbeiding og overflatebehandling. Spesifikasjoner for materialer og arbeider er angitt i den spesielle beskrivelsen. For kabelhoder av støpestål henvises det til håndbok R410 Kabler til henge-, skråstag- og buebruer. Bearbeiding inngår i prosess Stålvinkel dører Omfatter også levering og arbeid med vinkelstål for understøttelse av ytterdører. b) Stålvinkel L100x50x6 mm med hull c/c 300 mm for ø10 mm bolter. Materiale skal være i rustfritt stål ihht. NS-EN nr Bolter skal være ø10 mm limbolter i kvalitet A4-80 ihht. NS-EN-ISO 3506 for innfesting til vegg. c) Overkant vinkel skal flukte med overkant golv. Ytterkant vinkel skal flukte med ytterkant ringmur. Mengden måles som totalt antall meter montert vinkelstål. Enhet: m m 7, B-B2 Stålvinkel gruber Omfatter også levering og arbeid med innstøpt vinkelstål i overkant av kabelgrube for montasje av dørkeplate i traforom. b) Stålvinkel L40x5 med forankringsklør c/c500. Akkumulert Sted B :

153 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 86 Sted B: Tekniske bygg Materialer skal være i rustfritt stål ihht. NS-EN nr c) Overkant vinkel skal flukte med overkant betonggolv i traforom. Element B2: Teknisk bygg F2 vest Mengden måles som antall meter vinkelstål. Enhet: m m 13, B-B2 Dørkeplater Omfatter også prosjektering, levering og montering av dørkeplater over gruber i traforom. b) Dørkeplater skal ha sklisikker overflate. Materialer skal være i rustfritt stål iht NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 NS-EN-ISO c) Dørkeplaten inndeles i håndterbare lengder som samlet dekker hele grubens lengde. Platene leveres med påmontert ring el for enkel åpning. Ring skal utføres slik at den ikke blir en snublekant når den ikke er i bruk. Mengden måles som prosjektert areal dørkeplate. Enhet: m 2 m 2 3,8 87 B-B B-B2 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, membran, fugeterskler og rissanvisende fuger c) Omfatter levering, montering og arbeider med - fuktisolering av brudekker - membran på konstruksjoner i fylling - avslutninger i sidekant brudekke og i bruende - tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp - fuktisolering i rekkverksrom - rissanvisende fuger og fugeterskler - kontroll av underlag før utførelse - nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter Omfatter også telting med tørking, oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold. Dette gjelder for eksempel vinterstid. - Bærelag, avrettingslag, bindlag og slitelag inngår i prosess 55 og Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling, løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess Armert påstøp for beskyttelse, betongslitelag, forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess 86. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Type underlag som skal belegges, type fuktisolering, type membran og tykkelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal utarbeides en belegningsplan hvor arbeidsoperasjoner beskrives og Akkumulert Sted B :

154 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 87 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest e) rekkefølge på de ulike typer arbeider framkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan forelegges byggherren for uttalelse i god tid før utførelse. Underlaget skal være rent og tørt, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før asfaltbelegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på ferdig utlagt asfaltdekke. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig. Utstyret flyttes umiddelbart etter utførelse. Forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget og lignende skal registreres minst to ganger per skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og forelegges byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig - håndbok R211 Feltundersøkelser - hygrometer/psykrometer - lufttermometer - overflatetermometer - duggpunktskalkulator - skarp tynn kniv - adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Resultatet forelegges byggherren før arbeidene starter. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m2. Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m2. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S levert i koker: Ved hver prøvetaking skal det leveres en prøve til byggherren. Det skal tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon C60BP3 og en prøve av Topeka 4S per bru. Ved større bruer skal det tas en prøve per koker hvorav en prøve per 1000 m2 brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til håndbok R210 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Etter at slitelag er lagt skal dette nivelleres i de samme punktene som angitt i prosess Akkumulert Sted B :

155 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 88 Sted B: Tekniske bygg Element B2: Teknisk bygg F2 vest B-B B-B2 Full fuktisolering type A3 b) c) Omfatter materialer og arbeider med full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med akrylat, polyuretan eller polyurea og heftlag eller type A3-4 med PMBbaserte asfaltmaterialer samt membraner på brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Beskyttelse av membran på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 eller 84. Tilslutninger inngår i prosess Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Kalde påføringer og klebing skal utføres ved fallende temperatur. Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling b) Omfatter levering, montering og arbeider med membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Beskyttelseslag inngår i prosess 81. Membraner skal tilfredsstille krav i håndbok R510 Vann og frostsikring i tunneler. Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder fuktsperre under bunnplate. b) 2 lag 0,2 mm polyetylenfolie lagt på betongavretting. c) Folie legges med min omfar 250 mm og teipede skjøter. Nederste lag forskyves ift øverste lag. m B-B2 Drenerende knotteplate på vegger over grunnvannstanden Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder utvendig på vegg. Omfatter også nødvendig innfesting og klemlist i o.k. c) Knotteplate monteres fra UK bunnplate til ca 50 mm under ferdig terrengoverflate. m 2 31 B-B3 35 B-B3 Elektro tekniske bygg F1 øst PORTALER, OVERBYGG, PUMPESTASJON, M.M. Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc.. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess 2. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted B :

156 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 89 Sted B: Tekniske bygg Element B3: Elektro tekniske bygg F1 øst 35.5 B-B3 TEKNISKE BYGNINGER, NØDUTGANGER OG KIOSK FOR NØDSTASJON Omfatter materialer, montering og alle bygningsmessige arbeider med tekniske bygninger, nødutganger og kiosk for nødstasjoner. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS B-B3 Tekniske bygninger Omfatter også alle arbeider med flytting av eksisterende teknisk bygg på østsiden av tunnelen til ny plassering. 36 B-B3 Omfatter også alt elektrisk materiell som skal gjenbrukes samt forlengelse av kabler og annet relevant arbeid mht. flytting av teknisk bygg. c) Utførelse som vist på I-, N- og R-tegninger. Arbeidet må optmaliseres og tilrettelegges slik at den tiden elektroinstallasjoner i og ved tunnelen blir minst mulig. Plan for arbeidet skal legges fram for byggherre minst 4 uker før flytting. BELYSNING, VENTILASJON OG SIKKERHETS- UTRUSTNING b) Omfatter levering, montering og tilkopling av permanent belysnings- og ventilasjonsanlegg, sikkerhetsutrustning og miljøtiltak med tilhørende opplegg for styring av installasjonene samt tilknytning til eksisterende strømnett, inklusiv nødvendige offentlige anmeldelser med tilhørende tegninger. For tunnelklasse A og B gjelder korrosjonsklasse C5-M med krav til korrosjonsbeskyttelse iht. NS-EN-ISO 1461 ved varmforsinking, NS-EN-ISO for aluminiumsprodukter, og NS-EN for varmmetallisering. Lokale skader i varmforsinkingen skal repareres umiddelbart etter at skaden er oppstått med et lag på minimum av hva NS-EN-ISO 1461 krever. For tunnelklasse C, D, E og F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f. eks. undersjøiske tunneler), skal alt utstyr, med unntak av trafikkinstallasjoner og annet utstyr som beskrives spesielt i annet materiale, leveres i syrefast stål, type EN (AISI 316L). Sveiser skal være fri for oppkulling. Sveisene skal etterbehandles, dvs. renses kjemisk og beises med spesialbeis (syrebeis) og deretter skylles. Festemateriell for utstyr i tunneler skal være av samme materiale som utstyret, eller av syrefast stål iht. EN eller EN Er det risiko for galvanisk korrosjon, skal festemateriell være galvanisk adskilt fra utstyret. Krav til kabler og kapslingsgrad som gitt i håndbok N500. Der det er angitt skal strips være brannsikre. Anerkjent merketype skal benyttes. Levetid for merking i anlegget skal tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent i det miljø den er montert. For installasjoner i trafikkrommet, skal merking tåle direkte høyttrykksspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dyse-merking 500 mm. RS c) Branntettingsmasse skal oppfylle klasse EI60 eller som angitt. På kabelstige legges elkraft- og teletekniske kabler adskilt og stripses for hvert tredje stigetrinn. Maks fire kabler stripses sammen. Akkumulert Sted B :

157 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 90 Sted B: Tekniske bygg Element B3: Elektro tekniske bygg F1 øst Der hvor mer enn én koblingsboks er montert, bør disse festes på en montasjeplate. Kabler som avgreines fra koblingsbokser skal ha strekkavlastning. Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Installasjoner i tunnel og fordelinger skal merkes tydelig med angitt tekst og/eller nummerskilt festet på holdbar måte. Skiltene skal være lesbare fra kjørebanen. Branntettinger skal utføres etter at all kabling, inkl. kabler fra andre entrepriser, er komplett montert. Branntettinger skal utføres i tilknytning til gjennomføringer mellom brannceller/rom i tekniske bygg, gjennomføringer i brannsikker kledning/vegg, og eventuelt andre områder. Type branntetting skal være iht. brannklasse for hvert enkelt rom. Byggherren skal ha kopi av ferdigmelding. Samsvarserklæring med underlag, samt tegning med oversikt over alle branngjennomføringer, skal forelegges byggherren ved overlevering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 36.1 B-B B-B B-B B-B3 FELLESANLEGG FOR INSTALLASJONENE Omfatter alle arbeider og materialer som inngår i framføring av elektrisk kraft fra eksisterende nett til anleggets transformator(er) og fellesanlegg i tunnelen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Felles jordsystem c) Omfatter levering og montering av et felles jordsystem for tunnelanlegget, inklusiv nødvendig graving, tilbakefylling og planering som ikke inngår i andre prosesser. Uisolert jordleder som ligger i felles kabelgrøft i dagen, er medtatt under prosess 44. Omfatter også verifikasjon og dokumentasjon av anlegget iht. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Ved all skjøting, avgrening, montering av kabelsko etc. skal det benyttes pressverktøy, slaglodding/sølvlodding eller termittsveising. Alle avgreninger fra jordleder skal utføres som parallellskjøt. PN gul/grønn ledninger skal ha hel kappe og isoleres med krympeskjøter i avgreninger og skjøter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Jordelektrode c) Omfatter etablering av jordelektrode for antennemast, elektrobygg og pumpestasjoner. Omfatter også tilkobling av gjennomgående jordleder til jordelektrode, og oppstikk fra jordelektrode til hovedjordskinne i bygg, antennemast og lynvernanlegg. Jordelektrode skal ikke overdekkes før alle tilkoblinger og avgreninger er gjennomført og kontrollert. Lynvernanlegg skal tilfredsstille krav gitt i NEK-EN Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Jordelektrode for teknisk bygg Omfatter også levering og legging av ringjord rundt fundament for teknisk bygg. Alle kostnader for komplett jordelektrode skal inkluderes inkludert sammenkobling mellom F1A og F1B. b) Blank kobberlinje KHF 50mm 2 som ringjord. For innføring i teknisk bygg skal det benyttes PN 50mm 2 Cu gulgrønn som sveises til ringjord. Akkumulert Sted B :

158 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 91 Sted B: Tekniske bygg c) Ringjord legges under drenering. Element B3: Elektro tekniske bygg F1 øst Kostnaden oppgis per teknisk bygg. Enhet: stk. stk B-B3 Boring for jordspyd Omfatter også alle arbeider med boring i løsmasse av hull for innstøping av jordspyd. b) Jordspydhullet skal ha 4,75 m lengde og 50 mm diameter. c) Plassering vises på tegning I Kostnaden oppgis pr. bygg. Enhet: stk. stk B-B3 Jordspyd i tilknytning til jordelektrode Omfatter også levering, montering og tilkobling av jordspyd ved tekniske bygg. Prosessen omfatter også levering og fylling av elektrodemasse for jordspyd. b) Jordspydene skal ha lengde 4,5 m. c) Jordspydhullet fylles med elektrodemassen. Jordspydet skal stå med hele sin lengde i elektrodemassen. For å unngå luftrom skal "gemmassen" sprøytes inn fra bunn av jordspydhullet. Alle jordspyd skal synlig markeres. Jordspydene skal tilkobles gjennomgående jordline med 50 mm² jordline. Termittsveis skal ikke benyttes. Wire skal være heltrukken. Kostnaden oppgis pr teknisk bygg. Enhet: stk. stk 2 44 B-B B-B3 KABLER OG LEDNINGER KABLER b) c) Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte Akkumulert Sted B :

159 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 92 Sted B: Tekniske bygg Element B3: Elektro tekniske bygg F1 øst forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m B-B B-B3 Fiberoptiske kabler Fiberoptiske Patchekabler Gjelder fiberoptiske patchekabler i teknisk bygg og i nødskaper/kiosker B-B3 b) Patchekabler skal være High-quality E2000/APC-E2000APC single-mode duplex fiber-optic patchkabler Lengder og type tilpasses plassering og type utstyr som tilkobles. c) Patchekabler brukes i teknisk bygg og nødstasjoner. Hvor det i imidlertid benyttes LC-konnektor inn mot switcher skal patchkabler tilpasses det. Kostnad angis som antall kabler. Enhet: stk Lengde 70 cm stk 15 Akkumulert Sted B :

160 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 93 Sted B: Tekniske bygg Element B3: Elektro tekniske bygg F1 øst B-B B-B B-B B-B3 Lengde 120 cm Terminering av fiber Terminerings utstyr Omfatter også levering og montering, inkludert termineringsbokser og all nødvendig materiell til terminering av fiberkabler i 19 rackskap i teknisk bygg Omfatter også kobling, testing og dokumentasjon av nødvendig koblingsmateriell, patchepanel, montasjerammer, adaptere, pigtails osv. c) Alle fiberoptiske plugger og patchekabler skal rengjøres før de plugges til i utstyr eller adaptere. Dette gjelder også hver gang en plugg er koblet fra og så kobles til igjen. Rengjøringen skal enten foretas med våt klut eller egnet rengjøringsmiddel, og så tørkes av med tørr klut, eller med spesielle rensekassetter eventuelt rensepenn. Alle ubenyttede fiberoptiske ledere og adaptere skal påsettes støvhette umiddelbart etter montering. Rensing av fiberkontakter skal loggføres og inngå som en del av dokumentasjonen. Alle optiske fiber og kobberlinjer skal måles til å opfylle IEC og dokumenteres lesbar i Excel. Terminering av fiber, Patch panel til 12 fibre i teknisk bygg Omfatter også terminering, termineringsbokser/patch panel og all nødvendig materiell til terminering av fiberkabler i 19 rackskap i teknisk bygg. c) Fiberkabelen avsluttes i termineringsbox/patchepanel i 19 rackskap for switcher i begge teknisk bygg. Alle konnektorer skal være E2000 APC stk 15 Mengde måles som antall 12 fibre patch panel. Enhet: stk. stk B-B3 Terminering av fiber, Patch panel 48 fibre i teknisk bygg Omfatter også terminering, termineringsbokser/patch panel og all nødvendig materiell til terminering av fiberkabler i 19 rackskap i teknisk bygg Akkumulert Sted B :

161 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 94 Sted B: Tekniske bygg c) Fiberkabelen avsluttes i termineringsbox/patchepanel i 19 rackskap for switcher i begge teknisk bygg. Alle konnektorer skal være E2000 APC Element B3: Elektro tekniske bygg F1 øst Mengde måles som antall 48 fibre patch panel. Enhet: stk. stk B-B3 Terminering av Cat-5e kabler, Patch panel 12 port Omfatter også terminering, patch panel og all nødvendig materiell til terminering av Cat5e kabler i PLS skap, teleskap og PC skap i teknisk bygg. c) Cat5e kabler fra teleskap til PLS og PS Skap termineres i patch panel i begge ender forbindelse til switcher og serverer skal være med patchkabel. Mengde måles som antall 12 port patch paneler. Enhet: stk. stk B-B3 Terminering av Cat-5e kabler, Patch panel 24 port Omfatter også terminering, patch panel og all nødvendig materiell til terminering av Cat5e kabler i PLS skap, teleskap og PC skap i teknisk bygg. c) Cat5e kabler fra teleskap til PLS og PS Skap termineres i patch panel i begge ender forbindelse til switcher og serverer skal være med patchkabel. Mengde måles som antall 24 port patch paneler. Enhet: stk. stk B-B3 Cat-5e kabel Gjelder kabel i teknisk bygg fra teleskap til annet utstyr som PLS skap, nødskap, PC skap mm. b) Kabel skal være av typen U/UTP Cat-5e. c) Kabel legges på kabelbro under datagulv og opp til utstyr. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. m B-B3 Cat-5e Patchkabel Gjelder alle patchekabler i nødstasjoner og teknisk bygg. b) Patchekabel skal være av typen U/UTP Cat-5e, 0,5-1,5m lang Akkumulert Sted B :

162 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 95 Sted B: Tekniske bygg med to RJ45. Kostnad angis som antall kabler. Enhet: stk Element B3: Elektro tekniske bygg F1 øst B-B B-B3 B-B4 36 B-B4 Lengde 70 cm Lengde 120 cm Elektro teknisk bygg F2 vest BELYSNING, VENTILASJON OG SIKKERHETS- UTRUSTNING b) Omfatter levering, montering og tilkopling av permanent belysnings- og ventilasjonsanlegg, sikkerhetsutrustning og miljøtiltak med tilhørende opplegg for styring av installasjonene samt tilknytning til eksisterende strømnett, inklusiv nødvendige offentlige anmeldelser med tilhørende tegninger. For tunnelklasse A og B gjelder korrosjonsklasse C5-M med krav til korrosjonsbeskyttelse iht. NS-EN-ISO 1461 ved varmforsinking, NS-EN-ISO for aluminiumsprodukter, og NS-EN for varmmetallisering. Lokale skader i varmforsinkingen skal repareres umiddelbart etter at skaden er oppstått med et lag på minimum av hva NS-EN-ISO 1461 krever. For tunnelklasse C, D, E og F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f. eks. undersjøiske tunneler), skal alt utstyr, med unntak av trafikkinstallasjoner og annet utstyr som beskrives spesielt i annet materiale, leveres i syrefast stål, type EN (AISI 316L). Sveiser skal være fri for oppkulling. Sveisene skal etterbehandles, dvs. renses kjemisk og beises med spesialbeis (syrebeis) og deretter skylles. Festemateriell for utstyr i tunneler skal være av samme materiale som utstyret, eller av syrefast stål iht. EN eller EN Er det risiko for galvanisk korrosjon, skal festemateriell være galvanisk adskilt fra utstyret. Krav til kabler og kapslingsgrad som gitt i håndbok N500. Der det er angitt skal strips være brannsikre. Anerkjent merketype skal benyttes. Levetid for merking i anlegget skal tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent i det miljø den er montert. For installasjoner i trafikkrommet, skal merking tåle direkte høyttrykksspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dyse-merking 500 mm. stk 15 stk 15 c) Branntettingsmasse skal oppfylle klasse EI60 eller som angitt. På kabelstige legges elkraft- og teletekniske kabler adskilt og stripses for hvert tredje stigetrinn. Maks fire kabler stripses sammen. Der hvor mer enn én koblingsboks er montert, bør disse festes på en montasjeplate. Kabler som avgreines fra koblingsbokser skal ha strekkavlastning. Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Alle kabler Akkumulert Sted B :

163 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 96 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Installasjoner i tunnel og fordelinger skal merkes tydelig med angitt tekst og/eller nummerskilt festet på holdbar måte. Skiltene skal være lesbare fra kjørebanen. Branntettinger skal utføres etter at all kabling, inkl. kabler fra andre entrepriser, er komplett montert. Branntettinger skal utføres i tilknytning til gjennomføringer mellom brannceller/rom i tekniske bygg, gjennomføringer i brannsikker kledning/vegg, og eventuelt andre områder. Type branntetting skal være iht. brannklasse for hvert enkelt rom. Byggherren skal ha kopi av ferdigmelding. Samsvarserklæring med underlag, samt tegning med oversikt over alle branngjennomføringer, skal forelegges byggherren ved overlevering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 36.1 B-B4 FELLESANLEGG FOR INSTALLASJONENE Omfatter alle arbeider og materialer som inngår i framføring av elektrisk kraft fra eksisterende nett til anleggets transformator(er) og fellesanlegg i tunnelen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også alle arbeider med innredning, montering og bygging av komplett elektro i teknisk bygg. Omfatter også alt materiell. Gjelder elektro for 1 stk. nytt teknisk bygg på vestsiden. c) Utførelse som vist på I- og R-tegninger B-B4 Hovedtavle/fordelingstavle b) c) Omfatter levering, montering og tilkopling av hovedtavle/fordelingstavle, inklusiv utstyr og innredning. Omfatter også levering, montering og tilkobling av kabler i og mellom tavler i tekniske rom. Omfatter også tilkobling av kabler for strømforsyning av tunnelen. Omfatter også testing, merking og dokumentasjon, instruksjon og driftsinstruks på norsk. Omfatter også branntettinger. Omfatter også utstyr og arbeider med stikk for lys/varme, brannsentral, branndetektorer, temperaturgiver, telefonapparat i teknisk rom, strømforsyning for I/O i tavler mv. Omfatter også termofotografering av tavler av sertifisert termografør. Tavlene skal lakkeres med grå polyesterlakk eller tilsvarende. Jordfeilbryter skal være selektiv støtstrømsikker. Hovedtavlene/fordelingstavlene skal utføres iht. kravene gitt i NEK-EN og skal ha kapslingsklasse min. FORM 3B. Ved overlevering av anlegget skal samsvarserklæring for tavler legges ved med bekreftelse av bl.a. overenstemmelse med normkrav og kapslingsklasse. Tavler skal inndeles med egne felt for ulike anleggstyper som tunnel ventilasjon, tunnelbelysning, diverse kurser tunnel, diverse kurser tavlerom, prioriterte kurser etc. Det skal være adskilt frontpanel for brytere, vendere, timere for tunnelventilasjon og tunnelbelysning. Anlegget skal utføres med 20 % nyttbar utvidelsesmulighet innen hver seksjon, felt eller skap. Utvidelsesmuligheten gjelder både plass og elektrisk kapasitet. 220/230V styrestrømskretser skal forsynes via IT- koblet skilletransformator. Akkumulert Sted B :

164 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 97 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest Styrestrømskretser for lys og styrte skilt monteres med holdefunksjon/ holdekontakt. PLS'er skal gi separate impulser for av- og på-signaler slik at ved utfall av en PLS skal siste styrekommando gjelde (holdefunksjon). Riktige instillingsverdier for effektbryter skal angis på et gravert skilt oppsatt nær bryteren. Termografering av ferdige tavler skal gjennomføres etter 1 times drift med full last. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS B-B4 Kjøleanlegg i teknisk bygg Omfatter også levering, montering, tilkobling, idriftsetting og merking av kjøleanlegg for teknisk rom. Omfatter også levering og montering av kabling (signalkabler og kraftkabler), opphengssystem, kjølerør, kjølemedie, avløpsrør osv. Omfatter også styring, temperaturgivere for overvåking og regulering av temperatur i rom i teknisk bygg og nødvendig kabling for overføring av målerverdi og alarmer til styringssystemet. Omfatter også hulltaking av nødvendig antall hull i betongvegg. Omfatter også levering og montering av varmekabel på kondensrøret for frostsikring. Omfatter også levering og montering av vinterhus tilegnet for kjøleenhet utenfor. b) Split-enheter (5 inne-enheter og 1 ute-enhet). Hver inne-enhet skal kunne levere kjøling uavhengig av de andre inne-enhetene. c) Kjølemedierør mellom fordamper og kondensator skal legges i plastkanaler, på en fagmessig og estetisk forsvarlig måte B-B4 Kjøleenhet 15 kw i teknisk bygg i dagsoner b) Split-enhet (5 innedeler og 1 utedel) Ca.15 kw kjøleeffekt for 3-fas 400 V 50 Hz. Komplett med kontrollenhet og vinterhus. Dimensjonerende ute temp.: 35 grader Celsius Dimensjonert for maksimal avgitt varme i hvert enkelt rom. Totalt ca. 15kW. Akkumulert Sted B :

165 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 98 Sted B: Tekniske bygg Temperaturen i hvert enkelt rom skal dimensjoneres til å kunne holde temperatur under 18 grader ved de gitte dimensjoneringskravene. Sett temperaturen skal kunne stilles individuelt for hvert enkelt rom. Sett temperatur skal ved overlevering settes til 21 grader Celsius. Den skal ha automatisk restart ved spenningsbortfall og ved oppstart gå tilbake til normal drift. Den skal gi alarm når temperaturen overstiger 24 grader og kommer under 12 grader, individuelt fra hvert enkelt rom. Alarmgrensen kan endres fra SRO anlegget. Varmekabelen på kondensrøret. Kjøleenhet skal ha potensialfrie kontakter for overvåking av drift (NO) og feil (NC). c) Utedeler monteres i vinterhus på byggets bakvegg, se tegning. Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest Mengde måles som utført antall komplette kjøleaggregat i teknisk bygg. Enhet: stk. stk B-B4 Kraftkabel 4x2,5/2,5 Cu for kjøleanlegg b) Det benyttes kabeltype IFSI 1kV, 4x2,5/2,5 mm2 Cu c) Kabler i bygg skal føres under datagulv på kabelstiger og i plastkanal på vegg i rom. Mengden måles som prosjektert kabellengde. Enhet: m. m B-B4 Signalkabel 4x0,75 Cu for kjøleanlegg b) Det benyttes kabeltype IFSI 500 V. c) Kabler i bygg skal føres under datagulv på kabelstiger og i plastkanal på vegg i rom. Akkumulert Sted B :

166 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 99 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. m B-B4 Varmekabel 2x1,5 Cu for kondensrør b) Det benyttes kabeltype IFSI 1 kv, 2x1,5 mm2 Cu. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. m B-B B-B4 Overvåkningsutstyr teknisk rom Omfatter også levering, montering, tilkobling og merking av overvåkningsutstyr i tekniske rom. Temperaturføler i teknisk rom Gjelder analog temperaturføler i teknisk rom. b) Måleområde skal være mellom 0 til +50 o C, 2 tråds 4-20 ma signalgrensesnitt. c) Føler monteres på innervegg. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk B-B4 Kabel for temperaturføler Omfatter også kabel til temperaturføler. b) Det skal benyttes kabeltype IFSI 4x0,75 mm 2 Cu. Mengden måles som prosjektert lengde kabel. Enhet: m. m B-B4 Kabelstiger b) Omfatter levering og montering av kabelstiger i tunnelen, inkl. opphengsdetaljer, skjøtestykker etc. Overflaten skal ha en jevn og glatt struktur. Sammenføyningene mellom vangene og trinnene skal være helsveiset. Godstykkelse i vanger og stigetrinn skal for varmgalvaniserte kabelstiger være min 1,5 mm og for syrefaste kabelstiger min 1,25 mm. Muttere skal være i vibrasjonssikret utførelse slik at disse ikke skal kunne løsne. Låses med låsemutter eller tilsvarende. Kabelstigene skal være utført med C-profiler i vange og trinn (ingen hulprofiler), og leveres i 3-6 m lengder. Senteravstanden mellom stigetrinnene på kabelstigen skal være høyst 355 mm. Skjøtestykkene skal være godkjent Akkumulert Sted B :

167 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 100 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest jordingsforbindelse i henhold til NEK-IEC Pendelkonsoll skal ikke bygge mer enn 50 mm under kabelstigen og skal ikke oppta mer enn 50 mm plass i stigens bredde. Det skal være mulig å høydejustere min. 60 mm. Festeanordning for pendelkonsoll skal være slik at det er mulig å montere kabler fra begge sider av brua uten at disse må tres. Dimensjonerende last for kabelstigene er 125 kg/m for klasse A-B og 160 kg/ m for klasse C-F. Sikkerhetsfaktor min. 1,7 og nedbøyning mindre enn 1 % av konsollavstand. Testet og godkjent som sikker arbeidslast (SWL), i henhold til NEK-IEC Dersom det benyttes festemekanisme som overfører last ved friksjon i forbindelsen, skal opphenget være utformet slik at kabelstigen ikke faller ned ved endring i dimensjonerende friksjonskraft. Pendelkonsoll med overgang til skinne/bergbolt skal med usymmetrisk last tåle 100 kg der stigen ligger an mot konsollen uten å få en total vridning på over 3 grader. Ved 1 m pendel og pendelkonsollbredde 500 mm skal stige kunne belastes vertikalt med 150 kg på ene stigevangen mellom to oppheng (cc 3 m) uten at utsvinget sideveis overstiger 30 mm. Overstiges dette må kabelstigen stabiliseres med stag. Mengden måles som prosjektert lengde kabelstige. Enhet: m b) Rustfritt stål iht. NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS- EN-ISO B-B4 Kabelstiger i fordelinger, 600mm Gjelder kabelbru under datagulv i tavlerom. Omfatter også opphengs-/festedetaljer, skjøtestykker, osv. Prosessen omfatter også nødvendig antall festebolter som ekspansjonsbolter i betong. c) Det legges kabelbru 5 cm opp fra gulvet, under datagulvet, for strukturert kabling under gulvet. Kabelbru skal tilpasses utsparinger mellom de forskjellige rom. Legges som vist på tegning I232. m B-B4 Antennemast b) Omfatter levering og montering av komplett antennemast inkludert jord/ fjellfundament med tilhørende sikringsbolter til berg. Det skal benyttes en bardunfri gittermast. Masteben skal ha tilkoblingspunkt for jording. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også alle arbeider i forbindelse med gjenbruk av eksisterende antennemast vest for Skjeggestadtunnelen. Akkumulert Sted B :

168 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 101 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest B-B B-B B-B4 Arbeidet som skal utføres er blant annet, forlengelse av eksisterende kabler til nytt teknisk bygg samt tilkopling til eksisterende jordelektrode for antennemasten. Felles jordsystem c) Omfatter levering og montering av et felles jordsystem for tunnelanlegget, inklusiv nødvendig graving, tilbakefylling og planering som ikke inngår i andre prosesser. Uisolert jordleder som ligger i felles kabelgrøft i dagen, er medtatt under prosess 44. Omfatter også verifikasjon og dokumentasjon av anlegget iht. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Ved all skjøting, avgrening, montering av kabelsko etc. skal det benyttes pressverktøy, slaglodding/sølvlodding eller termittsveising. Alle avgreninger fra jordleder skal utføres som parallellskjøt. PN gul/grønn ledninger skal ha hel kappe og isoleres med krympeskjøter i avgreninger og skjøter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Jordelektrode c) Omfatter etablering av jordelektrode for antennemast, elektrobygg og pumpestasjoner. Omfatter også tilkobling av gjennomgående jordleder til jordelektrode, og oppstikk fra jordelektrode til hovedjordskinne i bygg, antennemast og lynvernanlegg. Jordelektrode skal ikke overdekkes før alle tilkoblinger og avgreninger er gjennomført og kontrollert. Lynvernanlegg skal tilfredsstille krav gitt i NEK-EN Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Jordelektrode for teknisk bygg Omfatter også levering og legging av ringjord rundt fundament for tekniske bygg. Alle kostnader for komplett jordelektrode skal inkluderes. b) Blank kobberlinje KHF 50mm 2 som ringjord. For innføring i teknisk bygg skal det benyttes PN 50mm 2 Cu gulgrønn som sveises til ringjord. c) Ringjord legges under drenering. RS Mengden angis som utført antall ringjord. Enhet: stk. stk B-B4 Boring for jordspyd Omfatter også alle arbeider med boring i løsmasse av hull for innstøping av jordspyd. Akkumulert Sted B :

169 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 102 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest b) Jordspydhullet skal ha 4,75 m lengde og 50 mm diameter. c) Plassering vises på tegning I Kostnaden oppgis per bygg. Enhet: stk. stk B-B4 Jordspyd i tilknytning til jordelektrode Omfatter også levering, montering og tilkobling av jordspyd ved tekniske bygg. Prosessen omfatter også levering og fylling av elektrodemasse for jordspyd. b) Jordspydene skal ha lengde 4,5 m. c) Jordspydhullet fylles med elektrodemassen. Jordspydet skal stå med hele sin lengde i elektrodemassen. For å unngå luftrom skal "gemmassen" sprøytes inn fra bunn av jordspydhullet. Alle jordspyd skal synlig markeres. Jordspydene skal tilkobles gjennomgående jordline med 50 mm² jordline. Termittsveis skal ikke benyttes. Wire skal være heltrukken. Kostnaden oppgis pr teknisk bygg. Enhet: stk. stk B-B4 Utjevningsforbindelse til armering i gulv og veggelementer Omfatter også levering, montering og tilkobling av utjevningsforbindelser til armering i gulv og veggelementer i tekniske bygg. b) Det skal benyttes isolert leder PN 25mm 2 Cu gulgrønn og 1,0 m langt armeringsstål Ø 8mm. c) Leder sveises til armeringsstål. Sveising skal ikke utføres på anleggsstedet, men prefabrikkeres hos leverandør. Armeringsstålet tres inn i armeringsnettet og bindes fast med jernbindertråd. PN kveiles opp med 2,0m lengde. Skal senere tilkobles jordskinne. Utføres i teknisk bygg: 1 stk. utjevning til armering i bunnplate i El-tavlerom. 1 stk. utjevning for armering i støpt gulv i batterirom. Akkumulert Sted B :

170 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 103 Sted B: Tekniske bygg 1 stk. utjevning for armering i støpt gulv i traforom. Datagulv i alle rom. Alle veggelementer. Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest Kostnaden oppgis per teknisk bygg. Enhet: stk. stk B-B4 Ekvipotensialforbindelser Gjelder hovedjordledning og utjevningsforbindelser i teknisk bygg. b) Det benyttes PN 25 og 50 mm 2 gul/grønn ledning. c) Forlegges under datagolv, fra ekvipotensialskinne på vegg i fordelingsrom til jordskinne i fordeling. Det skal legges separate jordledninger til de enkelte fordelingene. Tilkobling til ekvipotensialskinne og jordskinne, samt merking skal inkluderes i enhetsprisen B-B4 Utjevningsforbindelser i tavler b) Det benyttes PN 50 mm 2 gul/grønn forlagt under datagulv. c) Det skal legges separate jordledninger til de enkelte fordelingene i de forskjellige rommene. Tilkobling til ekvipotensialskinne og jordskinne, samt merking skal inkluderes i enhetsprisen. 10 utgjevningsforbindelser per teknisk bygg. Kostnaden oppgis pr teknisk bygg. Enhet: stk. stk B-B4 IX 25 mm2 Cu, utjevning b) All kabling i anlegget skal tilfredsstille følgende IEC normer for kabler for nordiske forhold: NEK591 Alle kabler i tunnelen skal i tillegg tilfredsstille kravene i håndbok N500, kapittel , kabler. c) Utjevningsforbindelse (IX-leder) skal monteres langs nye kabelstiger under datagulv. Lederen avgrenes og tilkobles hver del for seg. På kabelstigen benyttes egen bolt av samme materialet som Akkumulert Sted B :

171 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 104 Sted B: Tekniske bygg kabelstigen. Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. m B-B4 Ekvipotensialskinner (Hovedjordskinne) i fordelingsrom Omfatter også levering og montering av ekvipotensialskinne med lengde min 400 mm og tverrsnitt på min 6 x 100 mm. b) Plasseres under datagulv (200 mm fra gulv) på vegg i alle rom med isolasjonsklosser ved siden av fordelinger. Kostnaden oppgis per teknisk bygg. Enhet: stk. stk B-B B-B4 Øvrige for fellesanlegg for installasjone Teknisk bygg - installasjoner Omfatter også levering, montering og installasjon av utstyr for teknisk bygg inkludert installasjonsmateriell, koblingsboks, IFSI kabel eller tilsvarende, halogenfri elkanal til brytere og stikkontakter. b) Det skal leveres industriarmaturer med kapslingsgrad minimum IP44, og med 2x36 W lysrør i alle rom samt som utelys. Utelys plasseres under gesims og skal styres av atomur. c) For antall armaturer, se tegning I232. Hvert rom skal ha egen innfelt 2-polt lysbryter i elkanal ved dør. Bryteren til utelys monteres innenfor døren i Tavle-rom i halogenfri elkanal. Bryter til lys i batterirommet monteres utenfor døren inn til rommet i halogenfri elkanal. Alle stikk skal være dobbelt jordet stikk monteres på vegg i elkanal under lysbrytere innenfor dører i alle rom unntatt batterirom. Kursfordeling legges opp med en uprioritert 16A kurs til stikkontakt i traforom, en uprioritert 10A kurs til utelys, en 16A kurs til stikkontakt i talverom og rom for prioriterte kurser, og en prioritert 10A kurs til lys i tavlerom, rom for prioriterte kurs, batterirom, lager og radio/tele-rom alt utstyr plasseres i halogenfri elkanal. Utstyr og kontakter osv. plasseres iht. tegning I232. Akkumulert Sted B :

172 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 105 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest B-B B-B4 Armaturer Armaturer i teknisk bygg Gjelder armaturer i teknisk bygg. c) Lysrørarmaturene monteres i tak med min. 4 skruer. stk B-B4 Armaturer i Batteri rom Gjelder armaturer i batterirom. c) Lysrørarmaturene monteres i tak med min. 4 skruer. stk B-B4 Utelys Gjelder ute armaturer under gesims. c) Lysrørarmaturene monteres under gesims med min. 4 skruer. Plasseres i henhold til I tegninger. stk B-B B-B4 Panelovn Panelovn på vegg b) Varmeovn egnet for røffe rom med elektrotermostat. Tilpasset miljøet i tekniske rom, røffe rom. Funksjonsenhet, deksel til bryter og deksel for termostaten (Plast) skal være inkludert i denne prosessen. c) Montert på betongvegg over dør eller på en annen sted som ikke ødelegger veggplass til tavler. Stilles på 14 grader Celsius på termostaten. Ovnen skal ha fast tilkobling, ikke via stikkontakt. Plassering av ovner, se I-tegning. Akkumulert Sted B :

173 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 106 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest Mengden måles som prosjektert antall panelovner. stk B-B4 Brytere Gjelder bryter for lys i teknisk bygg. c) Monteres i halogenfri elkanal på vegg. Kobles i styrestrømmen. Monteres i henhold til I tegning. stk B-B B-B4 Stikkontakter Stikkontakter Gjelder stikkontakter i teknisk bygg. b) Det benyttes stikkontakter 2/16 A for 230 V, dobbel. c) Stikk monteres i halogenfri elkanal på vegg. Stikk plasseres iht. til I tegninger. stk B-B4 Stikkontakter 3-fase Gjelder stikkontakter i teknisk bygg. b) Det benyttes stikkontakter 3-fas 16 A, 400 V, 50 Hz m/klapplokk. c) Stikk monteres på vegg ved siden av halogenfri elkanal. Stikk plasserers iht. til I tegninger. stk B-B4 Markeringslys Gjelder selftest markeringslys i tekniske bygg. b) Det benyttes markeringslysarmatur med normert symbol "mann som løper". Tetthet IP 44. Lyskilde LED. Skal yte lysstyrke som øvrige rømningsskilter, jmf. HB N500. Koples til prioritert kurs, -uten internt batteri. c) Monteres over dør. stk 6 Akkumulert Sted B :

174 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 107 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest B-B4 Tilkobling detektor på dører. Omfatter også tilkobling av induktive brytere for dører til tekniske rom, inkludert levering av tilkoblingsmateriell og ledninger. c) Givere i låskasse for dører i teknisk bygg er beskrevet i prosess B Detekterer hvis dør er ulåst. Det nyttes induktive givere som detekterer og gir alarm når reilen i låsen er i åpen-posisjon, ledersystem skal tilpasset inngangene på styresentral. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk B-B4 Overvåkningsutstyr i teknisk bygg brannsentral Omfatter også levering, montering og tilkobling av overvåkningsutstyr i tekniske rom samt kabling. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk B-B4 Brannalarmsentral for teknisk bygg Omfatter også utarbeidelse av orienteringsplan og rømningsplan. b) Adresserbart brannalarmanlegg, EN 54/FG godkjent, med potensialfri utgang for alarmoverføring til SRO-anlegg. Sentral skal være forberedt for minimum 2 adresserbare detektorsløyfer. Sentralen skal være utstyrt med egen batteripakke for drift i min. 24 timer ved bortfall av strømforsyning på anlegget. c) Sentral monteres på vegg i Tavle-rom, 1500 mm over gulv. Orienteringsplan og rømningsplan monteres i glass og ramme i teknisk bygg. stk B-B4 Multikriteriedetektor Akkumulert Sted B :

175 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 108 Sted B: Tekniske bygg Gjelder detektorer i tak og tilkobling til brannalarmsløyfe. Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest b) Branndetektorer skal være med kombinert optisk og ionisk funksjon integrert og akustisk alarmgiver (summer) for lokal varsling. stk B-B4 Manuell melder tilknyttet brannsentral Omfatter også kabling og tilkobling til brannalarmsentral. c) Monteres iht. I tegninger stk B-B4 Forhåndsmelding og koordinering Omfatter også alle arbeider med forhåndsmelding og koordinering av strømforsyning. Kostnaden oppgis per bygg. Enhet: stk. stk B-B4 Branntetting av rør og utsparinger Omfatter også arbeider og materialer for tetting/plugging av trekkerør, trekkekummer utenfor teknisk bygg og branntetting av utsparing/rør i vegg mellom de ulike tekniske rommene (hvert rom er egen branncelle). Omfang av rør og utsparinger i teknisk bygg vises på K- tegninger. b) Branntetting skal tilfredstille krav EI60 (A60). Varig tettemasse. Betong kan benyttes for tetting rundt trekkerør og trekkekummer, men ikke inne i selve rørene. c) Alle rør skal tettes i begge ender. Føringer inn i yttervegg skal utføres som rørstuss med muffe med lokk mot ytterforskaling. Branntettingen skal merkes og inkluderes i FDVdokumentasjonen. For å hindre fukt, støv, og gnagere for å komme seg inn i fordelinger, skal ender av rør ført inn i fordelinger og kummer tettes eller plugges. Utføres etter at kabler er trukket. Branntettinger skal utføres av godkjent firma / sertifisert personell. Kostnaden oppgis per teknisk bygg. Enhet: stk. stk 1 Akkumulert Sted B :

176 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 109 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest 36.3 B-B4 VENTILASJON Omfatter levering, montering og merking av ventilatorer og servicebryter, samt levering og montering av kabler Prosessen omfatter også utprøving, idriftsettelse, dokumentasjon og drifts/vedlikeholdsinstruks på norsk. b) Bergbolter er medtatt i prosess Ventilator inkludert motor, viftehjul, luftrettere, støydempere og festemateriell skal oppfylle krav til korrosjonsklasse C5-M iht. ISO og dimensjoneres for minimum 20 års levetid i et korrosivt og forurenset miljø. Viftehjulet skal være dynamisk avbalansert iht. ISO :2003, klasse G2.5. Motoren skal oppfylle effektklasse IE3 (Eff1). Motoren skal ha nettspenning 3 x 400 V, isolasjonsklasse H, tetthetsgrad IP55 og være dimensjonert for direkte start og minimum driftstimer ved full last. Ved valg av lagertype og lagersmurning skal det tas hensyn til at viftehjulet vil rotere fritt i lange perioder med avslått motor og temperatur ned til -20 grader C. Ved bruk av lager som krever smørenippel på motoren, skal ventilatorhus/støydempere utføres slik at smøring kan utføres sikkert mens viftehjulet roterer. Ventilatorene skal leveres med en 4 m lang halogenfri og flammehemmende motorkabel som er ferdig koblet til motorviklingene og jordingspunkt på motor og ført ut gjennom ytre kapsel. Kabelen skal skjermes godt mot vibrasjon og slitasje. I ventilatorer med viftehjulsdiameter over 1500 mm, skal motorkabler og signalkabler føres i tette kanaler som bygges inn i luftrettere/motorfester. Ventilatorhus og støydempere skal bygges av kontinuerlig sveiste stålplater. Minste platetykkelser er 5,0 mm i ventilatorhus og 3,0/1,0 mm i støydempere (utvendig/innvendig). Utvendige luftrettere skal produseres av minimum 5 mm plater og ha solid avstiving og innfesting som sikring mot vibrasjon og utmating. Bolter m/utstyr skal være i syrefast stål iht. EN Ventilatorer skal ha egnede vibrasjonsdempere av gummi, konstruert slik at ventilatorene ikke kan falle ned. Ventilatorene skal være utstyrt med vibrasjonsvakt. Alle skruforbindelser for feste av ventilatorene skal låses med låsetråd, låsesplint eller låseskiver av en type som tilfredsstiller kravene i DNV's "Rules for certification of Ships", Part 4, Chapter 4 "Rotating Machinery, Power Transmission". Alt stål skal være korrosjonsbeskyttet ved varmforsinking etter NS-EN ISO 1461, utført etter at de enkelte deler er ferdig bearbeidet i verksted. Ved ferdigstillelse skal alle ståldeler, inkl. bolter og muttere, gis en ytterligere korrosjonsbeskyttelse ved et lag primer med tykkelse 80 µm, og tokomponent epoxy med tykkelse min. 80 µm. Lydtrykknivået for ventilatorene skal ikke overstige L=85 db(a) målt i 3 m avstand fra ventilator og i 45 graders vinkel i forhold til ventilatoraksen. Målingene skal tilsvare måling i fritt felt. Tegninger av ventilatoren med motorsertifikat og dokumentasjon av materialkvalitet, korrosjonsklasse og temperaturklasse skal leveres før ventilatoren blir satt i produksjon. Krav til skyvkraft og temperaturklasse iht. EN er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS B-B4 Overvåking av tunnelluften b) Omfatter levering, montering og tilkopling av utstyr for overvåking av forurensingsnivået i trafikkrommet, samt kabler mellom utstyr og styreapparat etc. Detektorer skal være beskyttet mot høytrykksspyling med kapslingsgrad IP65. Gassmålere skal benytte et elektrokjemisk måleprinsipp og ha innebygget kompensering for temperatur, relativ luftfuktighet og trykk. Målesignal skal være passivt. Akkumulert Sted B :

177 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 110 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest c) Evalueringsenheter/målere skal ha funksjonsknapper for kalibrering og integrert display for kontinuerlig visning av måleverdier. Analoge målere/givere skal være ferdig kalibrert for tilkopling til 4-20 ma analoginngang på PLS. Se prosess 36.7, lokalt styringssystem og programmering. Dersom strøm faller under 3 ma i 1 minutt skal det avgis alarm i lokalt styresystem. Gassmålere skal fungere automatisk ved oppstart etter et eventuelt midlertidig strømbrudd. Gassmålere skal tilkoples styresystem for inn- og utkopling av de ulike ventilasjonstrinnene i tunnelen. Kfr. prosess Lokalt styresystem og programmering vedrørende styring av ventilasjon i tunnel. Gassgivere monteres ca. 1,5 m over vegskulder. Gassgivere skal tilknyttes PLS via en kabel som skal ivareta overføring av måleverdi, samt 24 V strømforsyning. Enhet skal ha display med visning av måleverdi samt beskyttelsesdeksel i klar akryl. Siktmåler og vindmåler skal monteres som beskrevet. Givere skal tilknyttes PLS via en kabel som skal ivareta overføring av måleverdi, samt 24 V strømforsyning. Testing av utstyret skal skje ved hjelp av realistisk type påvirkning som målerne er beregnet for, ikke ved elektrisk simulering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS B-B4 Kabler for målere for overvåkingsutstyr b) Omfatter levering og montering/trekking av kabler mellom målere i prosess og lokalt styresystem. Det skal benyttes kabler som tilfredsstiller kravene i håndbok N500. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc.. Enhet: m Omfatter også alt nødvendig montasjemateriell som monteringsplater, dekkplater, festemateriell mm. og merking av utstyret. Omfatter også også idriftsetting av måleutrustningen, evt. nødvendig etterkalibrering på anlegget, verifisering av kalibreringen, kontroll mot skalert målesignal på styresentral og dokumentasjon av både utstyr, tilkobling og målefunksjon. c) All analog måleutrustning leveres med 4-20 ma analogsignal til nærmeste node av styresentral. Fortrinnsvis benyttes passiv utgang på måleutstyret med 2-leder sløyfe matet fra og med signal til styresentralnode. Kabel termineres og signal tilføres analog inngang på PLS i nærmeste fordeling. Målerne skal spenningsforsynes fra 24 VDC-forsyning fra den samme PLS. Avvik fra krav til måleområder skal dokumenteres og godkjennes av byggherre. Akkumulert Sted B :

178 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 111 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest B-B B-B B-B B-B4 Kabler for gassmåler i sedimenteringsbasseng b) 8x2x0,75+sc mm² eller lignende. m 20 Kabler for nivå måler i sedimenteringsbasseng b) 8x2x0,75+sc mm² eller lignende. m 20 Kabler for ventil i kum Gjelder ventil i kum ved sedimenteringsbasseng b) 8x2x0,6 mm² eller lignende. c) Se tegning G212 for plassering av ventil. m 90 Kabler for alarmenhet i oljeavskiller 36.4 B-B B-B B-B4 b) 8x2x0,75+sc mm² eller lignende. SIKKERHETSUTRUSTNING Omfatter levering, montering og tilkopling av sikkerhetsutrustning, nødutstyr, serviceinstallasjoner og utstyr for overføring av signal til bemannet sentral. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Nød/rømning Omfatter levering, montering og tilkopling av ledelys for tunnel, nødtelefoner og nødstrøm, samt av utstyr for overføring av signaler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Nøkkelsafe for brannvesen Omfatter også levering og montering av nøkkelsafe med 3 stk. nøkler i teknisk bygg utenfor tunnelen. Omfatter også kabling fra plint i automatikkfelt til nøkkelsafen, og tilkobling i begge ender. b) Det skal leveres nøkkelsafe type Keylink eller tilsvarende. Nøkkelsafe skal være med omstillbar tilholderlås for brannvesen. Kabel type PF-PS-K 2-par 0,5 mm². c) Nøkkelsafe monteres innfelt i vegg på utsiden i teknisk bygg F2. m 90 Akkumulert Sted B :

179 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 112 Sted B: Tekniske bygg Kabel legges skjult. Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk B-B B-B B-B B-B4 LOKALT STYRINGSSYSTEM OG PROGRAMMERING Omfatter levering, montering, tilkobling og idriftsettelse av lokalt styresystem med tilhørende utstyr, kabelarbeider og programmering og lisenskostnader. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Øvrig for lokalt styringssystem og programmering Styreskap til sedimenteringsbasseng Omfatter også levering og montering av styrepanel til styringen av sedimenteringsbasseng i eget skap. Styrepanel skal plassers i fronten av styreskap og skap plasseres på lager i teknisk bygg F2. Skapet skal inneholde alt material til styring av basseng, ventiler, målere I/O og programmering prises under andre prosesser. Prosessen omfatter også alt monterings og koblings materiell som rekkeklemmer eller plinter, tilkobling, vern spenningsforsyning, kabel, display og forbindelse til I/O i PLS system, samt forbindelse til alle ventiler og nivåmåler og overvåkningsutstyr i oljeavskiller. c) I skapdøren skal det utføres et display (6 display) til manuell styring av sedimenterings system. På display skal det være et oversiktsbilde som viser systemet samt nivå i basseng, status på ventiler, status på opphold av væske i basseng, alarmer fra systemet og overvåkningsutstyr i oljeavskiller og andre relevante opplysninger samt knapper til de ønskete funksjoner. Nivåmåler radar Omfatter også levering, montering, festebeslag i rustfritt stål og idriftsettelse av en radarbassert nivåmåler i sedimenteringsbassenget. Måleområde 0-3 m. Nivåmåler skal kommunisere med 4-20mA og forbindes til I/O i kontrollskapet til sedimenteringsbasseng. b) Nivåmåler skal være konstruert til det miljø den installeres i. c) Nivåmåler monteres i toppen av sedimenteringsbasseng som er et EX rom, kabel føres til kontrollskap via innstøpt rør, trekkerør og deretter inn på kabelbro under datagulv inn i RS Akkumulert Sted B :

180 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 113 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest B-B B-B4 kontrollskap. Det skal tettes mellom kabel og rør fra basseng. Gassmåler Omfatter også levering, montering, festebeslag i rustfritt stål og idriftsettelse av en gassmåler i sedimenteringsbassenget. Gassmåler skal kommunisere med 4-20mA og forbindes til I/O i kontrollskapet til sedimenteringsbasseng. b) Pointwatch Eclipse Model PIRECL eller lignende. c) Gassmåler monteres i toppen av sedimenteringsbasseng, kabel føres til kontrollskap via innstøpt rør, trekkerør og deretter inn på kabelbro under datagulv inn i kontrollskap. Det skal tettes mellom kabel og rør fra basseng. Reservedeler Omfatter også levering av reservedeler til utstyr i tunnel og teknisk bygg iht. beskrivelse i underordnet prosess. c) Reservedeler skal plasseres i teknisk bygg vest i passende plast oppbevaringskasser. Deler og utstyr skal være av samme sort/type som installert i anlegget, se øvrige prosesser. Avregnes per enhet. Enhet: stk RS RS B-B B-B4 Oppbevaringskasser c) Plast oppbevaringskasser med tett lokk størrelse ca 40x60 cm. stk 3 I/O modul Mengden måles som antall enheter. Enhet: stk B-B B-B4 Analog inngangsenhet (4 I/O pr enhet) Digital inngangsenhet (8 I/O pr enhet) stk 1 stk 1 Akkumulert Sted B :

181 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 114 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest B-B B-B B-B B-B B-B4 Digital inngangsenhet (16 I/O pr enhet) stk 1 Digital utgangsenhet (8 I/O pr enhet) stk 1 Digital utgangsenhet (16 I/O pr enhet) stk 1 CPU-enhet til PLS stk 1 Kommunikasjonskort til PLS Mengden måles som antall kort. Enhet: stk stk B-B B-B B-B B-B B-B B-B B-B B-B4 Spenningsforsyning til PLS skap Switch Mengden måles som antall switcher. Enhet: stk Switch til nødskap Switch til Teknisk bygg (Level 3 switch) Patchesnorer Mengden måles som antal kabler. Enhet: stk Cat-5e patchekabel 70 cm lange Cat-5e patchekabel 120 cm lange Spenningsforsyning nødskap stk 1 stk 1 stk 1 stk 2 stk 2 stk 1 Akkumulert Sted B :

182 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 115 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest B-B4 44 B-B B-B4 Reserve ledelys c) Se spesifikasjoner i prosess C stk 2 KABLER OG LEDNINGER KABLER b) c) Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m B-B B-B4 Fiberoptiske kabler Fiberoptiske Patchekabler Gjelder fiberoptiske patchekabler i teknisk bygg og i nødskaper/kiosker. b) Patchekabler skal være High-quality E2000/APC-E2000APC single-mode duplex fiber-optic patchkabler Akkumulert Sted B :

183 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 116 Sted B: Tekniske bygg Lengder og type tilpasses plassering og type utstyr som tilkobles. c) Patchekabler brukes i teknisk bygg og nødstasjoner. Hvor der i imidlertid benyttes LC-connector inn mot switcher skal patchkabler tilpasses det. Kostnad antall kabler. Enhet: stk Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest B-B B-B B-B B-B B-B4 Lengde 70 cm Lengde 120 cm Terminering av fiber Terminerings utstyr Omfatter også levering og montering, inkludert termineringsbokser og all nødvendig materiell til terminering av fiberkabler i 19 rackskap i teknisk bygg og i nødskaper/kskaper. Omfatter også kobling, testing og dokumentasjon av nødvendig koblingsmateriell, patchepanel, montasjerammer, adaptere, pigtails, etc. c) Alle fiberoptiske plugger og patchekabler skal rengjøres før de plugges til utstyr eller adaptere. Dette gjelder også hver gang en plugg er koblet fra og så koblet til igjen. Rengjøringen skal enten foretas med våt klut eller egnet rengjøringsmiddel, og så tørkes av med tørr klut, eller med spesielle rensekassetter eventuelt rensepenn. Alle ubenyttede fiberoptiske ledere og adaptere skal påsettes støvhette umiddelbart etter montering. Rensing av fiberkontakter skal loggføres og inngå som en del av dokumentasjonen. Alle optiske fiber og kobberlinjer skal måles til å opfylle IEC og dokumenteres lesbar i Excel. Terminering av fiber, Patch panel 6 port (12 fibre) i teknisk bygg Omfatter også terminering, termineringsbokser/patch panel og all nødvendig materiell til terminering av fiberkabler i 19 rackskap i teknisk bygg. stk 10 stk 10 Akkumulert Sted B :

184 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 117 Sted B: Tekniske bygg Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest c) Fiberkabelen avsluttes i termineringsbox/patchepanel i 19 rackskap for switcher i begge teknisk bygg. Alle konnektorer skal være E2000 APC Mengde måles som antall 6 port patch panel. Enhet: stk. stk B-B4 Terminering av fiber, Patch panel 24 port (48 fibre) i teknisk bygg Omfatter også terminering, termineringsbokser/patch panel og all nødvendig materiell til terminering av fiberkabler i 19 rackskap i teknisk bygg c) Fiberkabelen avsluttes i termineringsbox/patchepanel i 19 rackskap for switcher i begge teknisk bygg. Alle konnektorer skal være E2000 APC Mengde måles som antall 24 port patch panel. Enhet: stk. stk B-B4 Terminering av Cat-5e kabler, Patch panel 12 port Omfatter også terminering, patch panel og all nødvendig materiell til terminering av Cat5e kabler i PLS skap, teleskap og PC skap i teknisk bygg c) Cat5e kabler fra teleskap til PLS og PS Skap termineres i patch panel i begge ender forbindelse til switcher og serverer skal være med patchkabel Mengde måles som antall 12 port patch paneler. Enhet: stk. stk B-B4 Terminering av Cat-5e kabler, Patch panel 24 port Omfatter også terminering, patch panel og all nødvendig materiell til terminering av Cat5e kabler i PLS skap, teleskap og PC skap i teknisk bygg c) Cat5e kabler fra teleskap til PLS og PS Skap termineres i patch panel i begge ender forbindelse til switcher og serverer Akkumulert Sted B :

185 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 118 Sted B: Tekniske bygg skal være med patchkabel Element B4: Elektro teknisk bygg F2 vest Mengde måles som antall 24 port patch paneler. Enhet: stk. stk B-B4 Cat-5e kabel Gjelder kabel i teknisk bygg F2 fra teleskap til annet utstyr som PLS skap, nødskap, PC skap mm. b) Kabel skal være av typen U/UTP Cat-5e. c) Kabel legges på kabelbro under datagulv og opp til utstyr. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. m B-B4 Cat-5e Patchkabel Gjelder alle patchekabler i nødstasjoner og teknisk bygg B-B B-B4 b) Patchekabel skal være av typen U/UTP Cat-5e, 0,5-1,5m lang med to RJ45. Kostnad angis som antall kabler. Enhet: stk Lengde 70 cm Lengde 120 cm stk 10 stk 10 Sum Sted B, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

186 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 119 Sted C: Veg-Tunnel Element C1: Tunnel C C-C1 15 C-C1 Veg-Tunnel Tunnel RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.4 C-C1 KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, STOLPER, VEGUTSTYR, PORTALER, M.V. MED FUNDAMENTER Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS C-C1 Kantstein Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Gjelder eksisterende kantstein i tunnel. m C-C C-C1 Riving og fjerning av eksisterende vann- og frostsikring Riving vann- og frostsikring Omfatter også riving av eksisterende vann- og frostsikring i tunnel inkludert sprøytebetong, bolter, bånd og festemateriell mv. Gjelder spesielt ved høyre halvdel av ca. profil 8-10,5. Deponiavgift godtgjøres av byggherren basert på faktura/veieseddel fra godkjent mottak uten påslag. c) Utføres der det er for trangt til kjørekasse iht. tunnelprofilet. Bolter skal klippes inntil berget. PE-skum-plater lagres midlertidig forsvarlig utenfor tunnelene. Alt stål inkl Akkumulert Sted C :

187 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 120 Sted C: Veg-Tunnel festebolter skal sorteres ut og stål og PE-skum leveres separat til godkjent mottak. Renskjæres nært en eksisterende radiell boltrast med tanke på skjøting med ny V/F-sikring. Element C1: Tunnel Mengden måles som utført areal. Enhet: m 2 m C-C1 Prøvetaking e) PE-skum som rives ned skal undersøkes for miljøskadelige stoffer ved prøvetaking. Prøvetaking består i å ta ut en prøve på ca 100 gram og levere til analyse. Det skal analyseres for bromerte flammehemmere, antimon og KFK/HKFK-gasser. Er det benyttet ulike typer PE-skum i ulike deler av tunnelen skal det leveres en prøve for hver type PE-skum. Mengden måles som antall prøver. Enhet: stk stk 1 25 C-C1 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m C-C1 MYR OG ANDRE UBRUKBARE MASSER c) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av myr og andre ubrukbare masser fra angitte steder i linjen til angitt eller valgt fyllplass, inkl. leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Omfatter også tilbakefylling til opprinnelig terrengnivå utenfor vegkroppen med tilstedeværende masser. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Det skal graves til fast grunn under vegkroppen ut til en bredde tilsvarende fyllings-skråning 1:1 under steinfylling og 1:1,25 under jordfylling. Der graving med sideskråning 1:1 kan medføre ukontrollerte glidninger og setninger på nærliggende terreng, skal gravingen utføres umiddelbart foran fyllingstippen. Mengden måles som prosjektert fast volum i skjæring. Prosjektert profil regnes med bunnbredde som angitt ovenfor og med sideskråning som angitt i planene. Enhet: m3 Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping av forurensede masser i tunnel. Massene transporteres bort til godkjent deponi. Prosessen omfatter også all arbeid i forbindelse med tilbakefylling med drenerende masser. c) Massene bør bløtes før de graves i for å unngå forurenset Akkumulert Sted C :

188 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 121 Sted C: Veg-Tunnel svevestøv. Element C1: Tunnel Det graves 30 cm ned for å fjerne forurensede masser og det tilbakefylles med drenerende masser Fk m C-C1 32 C-C1 Tunneler SPRENGNING AV TUNNEL Omfatter sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom, grøfter, kumutvidelser og sjakter, inkludert boring, lading, sprengning og driftsrensk med maskin. Omfatter også etablering, drift og fjerning av provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, lys, trykkluft, ventilasjon, redningsutstyr og alt som ellers er nødvendig for driften. Omfatter også tiltak for skånsom sprengning av kontur. Omfatter også opplasting av steinmasser, transport, tipping, ev. utlegging og ev. komprimering. Omfatter også ev. fullprofilboring. Omfatter også innmåling og laserskanning av utført tunnelgeometri og registrering av sikring. c) Der redningsrom installeres skal kapasiteten være tilstrekkelig til at minimum to av byggherrens personell har plass. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør. Manuell driftsrensk er medtatt under prosess Teoretisk sprengningsprofil (prosjektert kontur) skal være som angitt på tegning. Bergsprengningen skal utføres slik at sikkerheten ivaretas, skader unngås, omgivelsene sjeneres minst mulig og slik at unødvendig svekkelse av den endelige bergkontur unngås. Kontursprengning skal utføres slik at en får jevnest mulig vegger og heng. Det benyttes hullavstand c/c 0,7 m. Avstand c/ c (forsetning) til nest ytterste hullrast skal være maksimalt 0,9 m. Tiltak ved sprengning med alternativ kontur er medtatt i prosess Det skal utføres spesielt nøyaktig boring av de to ytterste rastene mot konturen. Nest ytterste rast skal bores parallelt med konturrast. Også den tredje rasten skal avpasses til rast utenfor hva gjelder forsetning, borenøyaktighet og ladning. For å redusere innspenning og lette utslag ved minimert bunnladning, skal det ved etablering av fullt tunneltverrsnitt fra jevn stuff, tilstrebes en torisfærisk eller elliptisk form på stuffen. Kutthull bores til full salvedybde mens øvrige hull avtrappes på lengde elliptisk ut mot konturen som på odd da skal ligge omlag 1 m (i lengderetningen) bak odd på kutten. Av miljøhensyn skal det så langt mulig benyttes emulsjonssprengstoff (slurry) ved sprengning av tunnel. I kontur, nest ytterste hullrast og liggerrast tillates emulsjonssprengstoff kun dersom effekt av ladningskonsentrasjon per lengdeenhet ladehull kan dokumenteres for ethvert punkt i ladningsstrengen. I konturen benyttes sprengstoff som gir minimert skadesone på gjenstående berg. Nest ytterste hullrast skal ha redusert ladning tilpasset avstanden til kontur slik at skadesonen ikke overlapper konturhullene. Effekt av ladning i konturhull (ladningens energi dividert på tiden det tar å detonere 1 m ladning) skal ikke overstige 3 GW. Bunnladning i konturhull og hull i nest ytterste rast skal maksimalt være henholdsvis 200 g og 400 g uttrykt i dynamittekvivalenter. Ev. krav til maksimalt vibrasjonsnivå er angitt i den spesielle beskrivelsen. Konturhull skal ansettes med en nøyaktighet på 100 mm og ikke innenfor prosjektert kontur (jf. figur i håndbok R761, kap 7.7). Retningsavviket ved Akkumulert Sted C :

189 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 122 Sted C: Veg-Tunnel Element C1: Tunnel ansett skal ikke overstige 6 %. Etablering av planum er medtatt under prosess For krav til logging og rapportering av boring gjelder prosess 31c). d) e) Driftsrensk er den rensk som skal utføres etter at hver salve er sprengt, og som er nødvendig for å gjennomføre videre arbeider på en sikker måte. Driftsrensk med maskin skal alltid risikovurderes i forhold til fare for kontakt med forsager og som hovedregel alltid etterfølges av driftsrensk med spett eller annet manuelt utstyr. Driftsrensk med spett er medtatt i prosess Ev. sålerensk under teoretisk sprengningsprofil er medtatt i prosess Berg som stikker innenfor teoretisk sprengningsprofil skal fjernes. Toleranser for øvrig er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull, hull i nest ytterste rast og liggerhull uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Profilkontroll skal utføres som laserskanning etter rensk. Profilkontroll skal skje så nær stuff at innstikkende knøler kan fjernes sammen med tunnelsprengningen. Bergets beskaffenhet og utført permanent sikring skal registreres, dokumenteres og overleveres byggherren fortløpende. All dokumentasjon skal leveres på åpnet lesbart format C-C1 SPRENGNING AV TUNNEL Omfatter sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom, grøfter, kumutvidelser og sjakter, inkludert boring, lading, sprengning og driftsrensk med maskin. Omfatter også etablering, drift og fjerning av provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, trykkluft, ventilasjon, redningsutstyr og alt som ellers er nødvendig for driften, unntatt belysning. Omfatter også tiltak for skånsom sprengning av kontur. Omfatter også innmåling og laserskanning av utført tunnelgeometri og registrering av sikring. Der redningsrom installeres skal kapasiteten være tilstrekkelig til at minimum to av byggherrens personell har plass. Provisorisk belysning er medtatt i prosess Drift av provisoriske anlegg for ventilasjon og vannlensing etter gjennomslag er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum mellom påhuggene og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m3 Gjelder utvidelse av påhugg for etablering av portal vest. Omfatter også eventuell utvidelse av tunnelprofilet der det er for trangt til installasjoner som trekkerør, kummer, skilt og andre installasjoner. Omfatter også nødvendig dekning og andre tiltak for å unngå skade på sideareal. Eksempel på sideareal er tunnelens bergoverflate, eksisterende bergsikring, asfalt, kummer, skilt, konstruksjoner o.l. c) Utføres i samråd med byggherre. Utførelsesmetode med pigging eller strossing, eller en kombinasjon av de to, blir valgt i anleggsfasen. Akkumulert Sted C :

190 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 123 Sted C: Veg-Tunnel Sprengnings- og piggingsarbeidene skal gjennomføres slik at sideareal ikke skades. Eventuelle skader som følge av strossing og pigging utbedres for entreprenørens regning. Utføres slik at overgang mellom pigget/strosset berg og igjenstående berg blir jevnest mulig. e) Entreprenør skal måle inn/profilere iht. plandata før arbeidene påbegynnes slik at det i samråd med byggherre bestemmes hvor det skal utvides. Etter ferdig sikring, inkl vann og frostsikring, skal entreprenøren måle inn på nytt for å dokumentere at ikke noe er innenfor "kjørekassen". Element C1: Tunnel C-C1 Pigging Mengde måles som utført areal. Enhet: m 2 m C-C1 Strossing Mengde måles som utført areal. Enhet: m 2 m C-C1 OPPLASTING I TUNNEL, TRANSPORT OG UTLEGGING Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av steinmasser fra sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom for tekniske anlegg, tverrforbindelser, pumpesump, etc., grøfter, kumutvidelser og sjakter samt borkaks fra boring av hull, overberg/utfall og rensk i tunnel. Omfatter også ev. komprimering, ev. bearbeiding av massen for aktuell bruk samt ev. leveringsog behandlingsgebyrer. Tiltak for håndtering av plastavfall fra sprøytebetong og sprengningsarbeider er medtatt under prosess e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Det skal gjøres registrering av masser som inneholder mikro-plastfiber og rester av ikke-elektriske tennerslanger. Dokumentasjonen skal overleveres byggherren fortløpende. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m3 I spesielle soner med geologisk betinget utfall profileres massene utover 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil, og regnes med i mengdene, se figur i håndbok R761, kap 7.6. Fjerning av renskemasser måles ikke, men regnes som inkludert i de prosjekterte mengdene. Akkumulert Sted C :

191 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 124 Sted C: Veg-Tunnel Element C1: Tunnel C-C1 Masser fra pigging og strossing Omfatter også transport til entreprenørens deponi. Mengden måles som prosjektert areal strossing og pigging. Enhet: m 2 m C-C1 STABILITETSSIKRING c) Omfatter all stabilitetssikring som må utføres utover driftsrensk med maskin for å kunne drive og levere ferdig tunnel med tilfredsstillende sikkerhet. Omfatter også heft (tomgang på maskiner og mannskap og alle øvrige utgifter som følge av at arbeider utføres ved stuff). Omfatter også registrering og kartlegging av bergmassens kvalitet for å bestemme totalt sikringsbehov. All sikring skal utføres slik at den kan inngå i den permanente sikringen. Omfang av sikring ved stuff er entreprenørens ansvar. Metoder for sikring ved stuff fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Metoder og omfang av sikring bak stuff fastlegges av byggherren. Alle borrigger som brukes i tunnelen, skal ha komplett utstyr for automatisk logging av all boring (Measurement While Drilling, MWD). I prosess 31c) er det angitt krav i forbindelse med dette, som logging, tolkning, rapportering, mv. Enhetsprisene er faste selv om summen av de endelige mengder i kroner avviker fra summen av de oppgitte med inntil +100 %. Regelen gjelder hver for seg for følgende to grupper av prosesser. - prosess = beregningsgrunnlag - prosess = beregningsgrunnlag Ønsker byggherre eller entreprenøren nye enhetspriser skal det forhandles om dette. Det er kun for mengdeøkning utover ovennevnte grense at partene kan be om forhandling om ny pris. Det kan bare forhandles om nye enhetspriser innenfor et avvik på +20 % i forhold til kontraktens enhetspriser. Eventuell ny pris skal være basert på dokumenterte utgifter. Mengden måles som utført lengde av sikret tunnelløp. Enhet: m 33.1 C-C C-C1 RENSK Manuell driftsrensk Omfatter all manuell driftsrensk utover driftsrensk med maskin medtatt i prosess 32. I tillegg til rensk av utsprengt bergflate kontrolleres og etterrenskes bakenforliggende salvestrekninger som en del av manuell driftsrensk. c) Kostnader til opplasting, transport og tipping/utlegging av nedrenskede masser inkluderes i enhetsprisene under prosess Manuell driftsrensk utføres med spett samt etter behov med andre metoder som krafse, kost og spyling med luft og blåserør. Renskelaget skal bestå av minst 3 personer inklusiv maskinfører og utstyr. Mengden måles som medgått tid for renskelaget regnet som en samlet enhet inklusiv utstyr, avrundet til nærmeste 1/4 time. Enhet: time c) Start og sluttidspunkt for effektiv rensketid skal dokumenteres på mengderapport/skiftrapport. Akkumulert Sted C :

192 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 125 Sted C: Veg-Tunnel Rensk i forbindelse med montering av bolt, boring og lading av salve samt maskinell rensk skal inkalkuleres i 32 prosessene. Element C1: Tunnel Det skal benyttes godkjent maskin/utstyr med korg. Dokumentasjon på godkjenning av maskin/utstyr og korg skal overleveres byggherre før tunneldriften starter. time C-C1 SIKRINGSBOLTER b) Omfatter levering og arbeider med bolting av vegger og heng i tunnel, også forbolting i tunnel og forbolting i forbindelse med etablering av påhugg, samt kontroll, rapportering og etterstramming. Dette inkluderer levering av bolter med tilbehør, gysemasse og lim, oppmerking, boring av boltehull, gysing av boltehull, innsetting, oppspenning og ettergysing. Det skal benyttes kamstål bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Bolter av annen stålkvalitet, eller som har mindre diameter enn 20 mm, eller som ikke er kamstål skal være typegodkjent av Vegdirektoratet. Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461, og pulverlakkeres med epoxy minst 60 µm i henhold til EN Bortsett fra ved bergtrykksproblemer skal alle bolter til permanent sikring gyses med ekspanderende boltemørtel. Det kan enten benyttes fullt innstøpte bolter, hvor bolten er fullstendig omhyllet av innstøpingsmateriale i borhullet, eller forankrede bolter hvor bolten er festet ved hjelp av innstøpingsmateriale eller annen godkjent forankring innerst i borhullet eller kombinasjonsbolter som endeforankres og senere innstøpes (ettergyses). For å inngå i den permanente sikringen skal mekanisk endeforankrede bolter ettergyses. Ved bergtrykksproblemer skal det brukes limte endeforankrede bolter (polyester). Boltemørtel for gysing skal være fabrikkframstilt og CE-merket etter NS-EN Boltemørtelen skal tilfredsstille følgende krav: - Fasthetsklasse B35 (Min. karakteristisk terningfasthet 45 MP - Vann/sement-forhold maksimalt 0,44 - Vannutskillelse maks. 0,5 vol-% etter 3 timer, målt etter NS-EN 445:2007 Kap. 4.5 "Wick-induced test", dog uten spenntau som "veike". - Svak ekspansjon, min. 0,5 %, maks 3,0 % - Tiksotropisk konsistens - Hvor mørtelen kommer i berøring med zink/galvanisert stål, skal den ikke føre til gassdannende kjemisk reaksjon eller annet som reduserer heftfastheten til stålet. Kombinasjonsbolter skal være forsynt med ettergysingssystem som sikrer full innstøping rundt bolten. Boltene skal ettergyses. Boltene skal forspennes til 50 kn. c) Boltene skal være gjenget og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplaten skal ha diameter min. 190 mm og tykkelse min. 5 mm. Boltene utføres som spredt eller systematisk bolting. Med spredt bolting menes bolter som ikke er innsatt i et bestemt system, men hvor hver enkelt bolts plassering er nøye vurdert. Med systematisk bolting menes bolter som er innsatt i et rektangulært, kvadratisk eller diagonalt mønster. Systematisk bolting foretas etter at eventuell sprøytebetong er påført. Spredt bolting kan foretas før påføring av sprøytebetong. Forspenningen skal utføres med redskap som gjør det mulig å bestemme forspenningens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. Innstøpte bolter skal være fullstendig innhyllet av innstøpingsmasse. Det kreves generelt at boltene skal monteres med utstikkende bolteende maks. 150 mm innenfor Akkumulert Sted C :

193 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 126 Sted C: Veg-Tunnel Element C1: Tunnel teoretisk sprengningsprofil. Bak veggelementer skal boltende ikke stikke mer enn 20 mm ut fra mutteren. Bolter som sprøytes inn, skal kappes før sprøyting.kappede bolter skal påføres epoxy på kuttflaten. e) Når stuffen er tilstrekkelig langt unna, normalt min. 50 m, foretas nødvendig ettertrekking av plate/mutter og nødvendig etterstramming av forspente bolter til angitte grenser. Ev. prøving av endeforankrede bolter ved bergtrykksproblemer skal avtales spesielt med byggherren. Kontroll av innstøpte bolter skal utføres ved at en ser at det kommer ut mørtel under plata som en utførelseskontroll i tillegg til dokumentert forbruk og riktig bøltemørtel. Hver bolt skal merkes at den er gyst. Mengden måles som utført antall bolter av hver type. Underkjente og nedskutte bolter telles ikke med. Enhet: stk C-C1 Sikringsbolter bak stuff Gjelder bolting etter evt. pigging og strossing ved portal. c) Utføres i samråd med byggherre C-C1 Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 2,4 m, diameter 20 mm Gjelder bolter for forankring av portal/portalkrage til påhuggsflate. Se K-tegninger. stk C-C C-C C-C C-C1 Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 3,0 m, diameter 20 mm stk 60 Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 4,0 m, diameter 20 mm stk 5 Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 5,0 m, diameter 20 mm stk 5 Prøvetrekking av eksisterende bolter Omfatter prøvetrekking av et utvalg eksisterende bolter. d) Eksisterende bolter skal prøvetrekkes med en trekkraft på 80 kn. stk C-C1 SIKRING MED BÅND OG NETT b) Omfatter levering og montering av bånd og nett med alt nødvendig tilbehør som plater, muttere, vaier, etc., i på forhånd innsatte bolter- Omfatter også levering og montering av ekstra festebolter. Det skal benyttes inntil 3 meter lange bergbånd i stålkvaliteten B500NC med minste diameter Ø10 mm, varmforsinket i henhold til NS-EN 1461 og pulverlakkert med minst 60?m epoxy i henhold til EN Det skal benyttes steinsprangnett med dimensjonene 80 x 100 x 2,7/3,7mm. Akkumulert Sted C :

194 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 127 Sted C: Veg-Tunnel Element C1: Tunnel Nettet skal være plastbelagt og produsert med materialegenskaper etter NS- EN Nett og vaier skal minst ha Galfan-coating i henhold til NS-EN Vaieren skal ha minst 8 mm diameter og ha minimum bruddstyrke høyere enn nettet. c) e) Festebolter og tilbehør skal ha stålkvalitet B500NC, være varmforsinket i henhold til NS-EN 1461 og pulverlakkert med minst 60?m epoxy i henhold til EN Boltene skal være innstøpt eller ha polyesterforankring. Type, mønster og lengde/innfestingslengde skal være iht. avtale med byggherren. Nettet festes med tidligere innsatte sikringsbolter eller kortere festebolter etter anvisning fra byggherren. Nettene skjøtes vertikalt langs kanttråden med egnet ståltråd eller kramper, uten overlapp. Horisontale skjøter skal i størst mulig grad unngås, men skal i så fall skje med minst 1 meter overlapp og innerste nett nærmest veggen. Kontroll av polyesterforankrete bolter utføres ved prøvetrekking av 25% av boltene etter prosedyre som avtalt med byggherren. Mengden måles som utført areal sikret med bånd og nett. Enhet: m C-C1 Bånd Omfatter levering og montering av bånd med alt nødvendig tilbehør Mengden måles som utført lengde bånd. Enhet: m c) Utføres i samråd med byggherre. Bånd plasseres på innsiden av bolteskive. m C-C1 SIKRING MED SPRØYTEBETONG Omfatter komplett utførelse av sprøytebetong på berg i tunnel inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider, herunder blant annet: - rengjøring av underlaget ved spyling med vann og trykkluft samt fjerning av nedspylt masse, eventuelt avfetting av underlaget før spyling dersom underlaget er forurenset av olje/fett - boring av drenshull og ev. føring av drenasjevann i egne utløp der det er vannlekkasje med omfang og betydning for kvaliteten av sprøytebetong - levering og innblanding av fiber der dette er spesifisert, samt ekstra kostnader/ulemper som følger av bruken av fiber - fjerning av prelletap - føring av sprøyteprotokoll - nødvendige herdetiltak - prøving og kontroll som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr 7. b) c) Prøving av energiabsorpsjon avregnes etter egen prosess Omfatter også måling av prelletap etter behov som forlangt av byggherren. Materialer i sprøytebetong skal tilfredsstille Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7 (NB7) Sprøytebetong til bergsikring, kapittel 1 og 2. Videre stilles følgende krav: Fiber skal være ihht NS-EN Fibre for betong, Del 1 stålfibre. Normalt, hvor lekkasjevann er ferskvann, skal det benyttes fasthetsklasse B35 og bestandighetsklasse M45. Hvor lekkasjevann er saltvann, eller aggressivt av andre grunner, skal det benyttes fasthetsklasse B35 og bestandighetsklasse M40. Det skal benyttes alkalifri akselerator med mindre annet er avtalt med byggherren. Utførelsen skal tilfredsstille Utførelsesklasse 2 iht. NS-EN13670 og NB publikasjon 7. Der sprøytebetong kombineres med andre sikringsmidler, utføres sprøytebetongen på et tidspunkt som sikrer den totale bergsikringens funksjon og kvalitet. Eksempelvis bolter før sprøytebetong i grovblokkig berg, Akkumulert Sted C :

195 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 128 Sted C: Veg-Tunnel Element C1: Tunnel sprøytebetong før bolter og bolteskivene utenpå sprøytebetong ved småfallent berg. Boring for bolter og tiltrekking av skiver utenpå sprøytebetong skal gjøres på slike tidspunkter at sprøytebetongen ikke skades. d) e) Det er av spesiell betydning for forsterkning av berg med sprøytebetong, at det oppnås god heft mellom berg og betong. Det stilles derfor krav til omhyggelig rengjøring av bergoverflaten før sprøyting, at det sprøytes med minst mulig skrens av strålen ved første påslag mot berg, og at man viser spesiell oppmerksomhet mht. sein fasthetsutvikling og økt risiko for dårlig heft dersom det sprøytes mot kaldt underlag. Sprøyting skal ikke foretas på flater med lavere temperatur enn +2 grader C. Ved lufttemperatur under +5 grader C skal temperaturen i overflaten det sprøytes mot måles og dokumenteres før sprøyting ev. starter. Midlere utført tykkelse skal, om ikke annet er spesifisert eller avtalt, være minst lik 80 mm. Målt minimumstykkelse skal være minst 50 % av beskrevet midlere tykkelse. Med hensyn til kontroll, kontrollmetoder og kontrollomfang, vises det til NB 7. Kontroll skal dokumenteres. Det betales ikke for sprøytebetong påført andre steder enn hvor dette er bestilt eller avtalt med byggherren. Mengden måles som utført sprøytet volum betong uten fratrekk for prelletap hvis dette ikke overstiger 10 %. Ved prelletap over 10 % trekkes prelletapet i sin helhet. Volumet regnes lik 1 m3 dersom volumet av væsker og faste stoffer i betongblandingen utgjør minst 960 liter før sprøyting og tilsetting av størknings-akselerator eller andre tilsetningsstoffer. Enhet: m C-C C-C C-C1 Sprøytebetong bak stuff Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 E700 Gjelder sprøyting av to tett oppsprukkede soner, samt evt. sprøyting etter pigging for ny portal ved påhugg vest. Omtrentlig profil for oppsprukkede soner er og Omfatter også nødvendig tildekking av vegbane og andre konstruksjoner/installasjoner før sprøyting, samt fjerning av denne tildekkingen, prelltap, betongsøl og eventuelt nedfall etter sprøyting. c) Utføres i samråd med byggherre. m C-C1 VANN- OG FROSTSIKRING b) c) Omfatter levering og alle arbeider med vann- og frostsikring av heng og vegger i tunnel. Metode for vann- og frostsikring velges ut fra tunnelklasse, frostmengde og drifts- og vedlikeholdshensyn. Det skal benyttes hvelvtype som er godkjent av Vegdirektoratet. Utsetting av festebolter og påfølgende montering må utføres særlig nøyaktig og ikke i noe tilfelle slik at ferdig konstruksjon kommer innenfor normalprofilet med gitte toleranser. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted C :

196 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 129 Sted C: Veg-Tunnel Element C1: Tunnel Omfatter også kostnader for alle arbeider og materiell for tilpassing og tetting av trekkerør, bolter til kabelbro, vifter og skilt i heng som føres gjennom vannsikringen. Skal være inkludert i prosessene C-C1 HVELV AV SPRØYTEBETONG b) Omfatter levering og alle arbeider for etablering av komplett hvelv av armert sprøytebetong med membran eller vanntett / vanntettet isolasjon samt festebolter, opphengsdetaljer, brannseksjonering, dilatasjonsfuger og endeavslutninger. Materialer skal være i samsvar med håndbok R510 Vann- og frostsikring i tunneler. Sprøytebetong for nettarmert utførelse skal ha fasthetsklasse B35 og bestandighetsklasse M40. For å oppnå god innsprøyting av armering og kråkeføtter etc. skal det, dersom ikke spesielle forhold tilsier annet, brukes alkaliefri akselerator. Der sprøytebetong blir brukt som brannbeskyttelse av brennbart isolasjonsmateriale skal den tilsettes 2 kg/m3 monofilament polypropylenfiber med tykkelse ca. 18 mikrometer og lengde ca. 6 mm. Fibrene skal ved produksjon være overflatebehandlet for bedre dispergering og redusert vannbehov. Tilsetting av PP-fiber kommer i tillegg til fiberarmert / armert sprøytebetong. Krav til bolter og festedetaljer framgår av håndbok R510 Vann- og frostsikring i tunneler. c) Bolter skal være i samsvar med NS Kamstenger B500NC og sveiste armeringsnett skal være i samsvar med NS Armeringsnett. Nettdimensjon og eventuelle krav til stålklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Utførelse skal være i samsvar med håndbok R510 Vann- og frostsikring i tunneler. Membran eller vanntett/vanntettet isolasjon monteres tilnærmet etter teoretisk sprengningsprofil. Ved skjøting av armeringsnett skal overlapp være minimum 150 mm (en rute) i begge retninger. Bolter lengre enn 1 m avstives med vinkeljern og wireklemmer. Dilatasjonsfuger etableres for hver m. Det tas hensyn til fastpunkter. Dilatasjonsfugene skal fylles med brannsikker fugemasse. Konstruksjonen skal endeavsluttes ved at membran eller isolasjonsmateriale føres inn mot bergoverflate avjevnet med sprøytebetong. Fiberduk legges ved behov mellom membran og sprøytebetong som beskyttelse av membranen. Endeavslutningen skal ha samme overdekning med sprøytebetong som konstruksjonen forøvrig. Seksjoner med brannsikret brennbart materialer skal ikke ha lengde over 250 m. Sprøytebetongens tykkelse skal være min. 80 mm både for stålfiberarmert og nettarmert utførelse. Hull for tykkelseskontroll skal tettes med sementbasert materiale. Utførelse av endetetting, plateskjøter, brannsperrer og brannseksjonering som angitt i håndbok R510 Vann- og frostsikring i tunneler. Akkumulert Sted C :

197 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 130 Sted C: Veg-Tunnel Element C1: Tunnel d) e) Toleranse for sprøytebetongtykkelse er for enkeltpunkt + 30 mm / - 10 mm. Det bør benyttes spioner for å sikre at riktig tykkelse oppnås. Prøvetaking og kontroll som prosess 33.4 e). Kontroll av tykkelse utføres som minimum 10 stk. gjennomboringer per 250 m2. Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 c) Montering av PE-skum skal skje med styrt profil på knøl, laveste 1-2 horisontale bolterader ved betongrekkverk monteres inntil bergvegg for å sikre bedre plass bak betongrekkverk til f.eks. trekkerør. PE-skum skal ha markering på forsiden hvor dreneringsspor ligger slik at en unngår å punktere PE-skum med spioner som skrues inn. Montering og ferdigstillelse skal utføres før støping av betongrekkverk. Rekkefølgen skal tydelig fremgå av entreprenørens fremdriftsplan. Bolter som stikker lengere ut enn 1 meter fra bergvegg skal avstives med 16 mm armeringsjern/kamstålbolter som er galvanisert og pulverlakkert og festes med galvanisert klammer. Nysprøytet betong skal beskyttes mot uttørking. Hvis det benyttes membranherder skal det benyttes minimum 0,5 l/m 2 (2 lag) C-C1 Isolert vanntett hvelv av sprøytebetong b) Omfatter levering og alle arbeider for etablering av hvelv av armert sprøytebetong og vanntett / vanntettet isolasjonsmateriale Vanntett/vanntettet isolasjonsmateriale skal tilfredsstille spesifikasjonene i håndbok R510 Vann- og frostsikring i tunneler. Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Omfatter også levering av materialer og arbeid med nettarmert utførelse med rissanvisere og fuging av riss. Omfatter også stigebånd i skjøter. Prosessen omfatter også nødvendig tildekking av vegbane og andre konstruksjoner/installasjoner før sprøyting, samt fjerning av denne tildekkingen, prelltap, betongsøl og eventuelt nedfall etter sprøyting. Prosessen omfatter også vanntette gjennomføringer av festebolter for kabelbruer, skilt og andre gjennomføringer. Omfatter også arbeid og materialer for nødvendig Akkumulert Sted C :

198 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 131 Sted C: Veg-Tunnel demontering og remontering av høydehinder og kabelbroer. b) Som rissanviser skal det benyttes L-formet plastlist eller lignende. Det nyttes armeringsnett K-189, B500NA. Spesifikasjoner for PE-skum er gitt i håndbok R510. Det nyttes 45 mm tykke PE-skumplater som er kryssbundet (cross-linked). Det benyttes 16 mm bolter med stålkvalitet B500NC som bores minimum 500 mm inn i fast fjell. Det kan benyttes innstøpte eller polyesterforankrede bolter der polyesterpatronen er tilpasset hulldiameter og lengde. Element C1: Tunnel Bolter som også skal benyttes som opphengsbolter til kabelbru skal være 20 mm i rustfritt stål iht NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO Ved gjennomføringer av opphengsbolter i PE-skum skal det brukes mutter og skjøtemuffe i samme materiale som bolten. Opphengsbolter bak PE-skummet kan ha diameter 16 mm med overgang til 20 mm med skjøtehylse. Opphengsbolter skal forankres min. 1,0 m i fjell. Ved PE-skum i portalene skal det benyttes rustfrie limte bolter i kvalitet A4-80 iht. NS-EN ISO Bak- og framskiver skal ha minimum dimensjon 3 x 140 mm tilpasset boltetypen. Bakskiva skal ha en tetningspropp i et elastisk og bestandig materiale for å hindre vannlekkasje langs bolten. Framskiva skal ha spor for stigeband slik at ytterkanten på skiva blir presset mot PE-skumplaten. Skiver på opphengsbolt skal ha plastskive/strømpe som hindrer galvanisk kontakt mellom skive og bolt. c) Det skal benyttes armeringsstoler for å sikre riktig plassering og for å unngå at nettet vibrerer ved sprøyting. Avstand mellom nett og isolasjonsmateriale skal være minimum 20 mm. Armeringsstolene settes i et rutemønster på maks. 600 x 600 mm. Hull etter kontrollboringer skal repareres med samme materiale som i brannsikringen. Monteres ned til 50 cm over ferdig veg. Kamstålkryss monteres på alle bolter som vist i tegning J210. Akkumulert Sted C :

199 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 132 Sted C: Veg-Tunnel Element C1: Tunnel Entreprenøren skal kontrollere og velge en montasjelinje som sikrer at ingen punkt på den ferdige konstruksjonen kommer innenfor normal-profilet ved de fastsatte toleransekravene. Boltene skal monteres vinkelrett på tunnelprofilet. I skjøtene skal boltene monteres midt på overlappen mellom flakene. Bakre mutter skal justeres til riktig plassering før bakskiva monteres. Ved eventuell etterjustering av bakskive, skal tetningsproppen skiftes ut. Skjøtemuffer for opphengsbolter skal plasseres helt inn mot PE-skummet og faststøpes i sprøytebetonglaget. I utgangspunktet skal det leveres PE-skum som er lang nok slik at platene går over heng kun med radielle skjøter. Entreprenørens forslag til evt langsgående skjøter skal forelegges byggherren. Plateskjøt i lengderetningen tillates kun der man har PE-plater i halve profilet og dette skal skjøtes med ny. Overlapp mellom platene skal være min. 300 mm. Ved skjøter skal det som sikring mot vannlekkasje skjæres spor i platen der de overlapper hverandre. Den ene langsiden av platen skal være skråskjært i 45 grader. Veggplaten skal i tillegg være skråskjært på en kortende. Ved vertikal skjøting av platene skal det skjæres 20 x 20 mm spor i platene som sikring mot vannlekkasjer der platene overlapper hverandre. Det skal brukes stigebånd både i vertikale og evt. horisontale plateskjøter. Før platene blir brannsikret, skal det kontrolleres at det ikke er vannlekkasjer. Det lages en egen prosedyre for dette som overleveres byggherren. Prosedyren skal som minimum inneholde felt for signatur fra ansvarlig kontrollør hos entreprenør, dato og kontrollert strekning. Det skal også kontrolleres at det ikke kan renne vann inn i tunnelrommet langs bolter og trekkerør C-C1 Hvelv i tunnel m Akkumulert Sted C :

200 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 133 Sted C: Veg-Tunnel Element C1: Tunnel C-C1 Hvelv på portal vest Gjelder PE-skum og sprøytebetong på utside portal som beskyttelse av membran. b) Materialer som i prosess 34.3, 45mm PE-skum + 80 mm sprøytebetong. c) PE-skum-matter skal dekkes med sprøytebetong. Nødvendig skråskjæring mot portal. Mengden måles som overflateareal på utsiden av portalen. Enhet: m 2 m C-C C-C1 Fuger, endeavslutninger, brannseksjonering, luker, mv. Omfatter levering og alle arbeider for etablering av endeavslutninger, fuger, brannseksjonering, luker, mv. Endeavslutning Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m Gjelder radielt ved start og stopp på hvert felt og langsgående i heng/tak ved halv/ensidig felt. Omfatter også evt. merkostnader med endeavslutning i portal. m C-C1 Reparering av eksisterende riss Omfatter reparering av riss i sprøytebetong ved vann- og frostsikring. c) Fuging av riss i sprøytebetong skal utføres med brannsikker fugemasse. Fugemassen skal dyttes godt inn mot PE-skummet og fugene skal fylles helt opp. Mengden måles som meter riss i sprøytebetong sett fra tunnelrommet. Enhet: m m 30 7 C-C1 Vegutstyr og miljøtiltak Akkumulert Sted C :

201 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 134 Sted C: Veg-Tunnel Element C1: Tunnel 75 C-C1 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Betongføringskant støpes etter at prosess 34.3 er utført. c) Dilitasjonsfuge utføres i bankett og betongføringskant med 15 m mellomrom. Fugen plasseres på samme sted i bankett og betongføringskanten. Dilitasjonsfugen samordnes også med fuge i vann- og frostsikringen C-C C-C1 KANTSTEIN Omfatter levering og arbeider med etablering av kantstein. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Betong på skulder i tunnel Omfatter materialer og arbeid med glidestøping av bankett med kantstein. Gjelder i tunnel og ut i dagen utenfor portaler. Omfatter også evt manuelt arbeid med -avfasing av bredde i dagen fra ca 80 cm bredde til 0 cm. -senking/tilpassing av bankett foran nødskap Omfatter også oppfylling, komprimering og justering av fundament av Fk 8/16 under bankett. Omfatter også alle materialer og arbeider tilknyttet fuger og tilpasninger og evt. tilpasninger som krever manuell legging av bankett. Alle tilpasninger til kummer, evt kantstein, vannog frostsikring eller utsprengt fjellprofil, etc. skal være inkludert i enhetsprisen. b) Betong B45 SV-40 tilsatt min. 0,9 kg polypropylenfiber pr. m3. c) Bankett skal ha utforming som angitt på tegning J201 med lav ikke avvisende kant. Normal vis 40 mm over slitelag. Festes til bindelaget med 12 mm kamstål med lengde ca. 100 mm som slås ned i dekket med c/c 2,0 m. Min 1 stk. lengdearmering Ø8 mm. Det lages fuger/rissanviser med brudd i armeringen for hver ca. 15 m tilpasset fuger i rekkverket av betong, -slik at villriss begrenses til et minimum. Metode skal fastlegges i samråd med byggherren min. 3 uker før utførelse. Foran nødkiosker/nødskap skal bankett nedrampes slik at banketten er tilnærmet horisontal i lengderetning av tunnel Akkumulert Sted C :

202 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 135 Sted C: Veg-Tunnel (maks 1% fall), jfr tegning J201. For å overholde tykkelse på bankett ved nedramping må banketten her støpes mot bærelag. Asfaltbindelag skal således ikke ligge under nedrampet del av bankett. Tverretning av bankett skal maksimalt ha 2 % stigning mot nødkiosk. Tykkelse på bankett min. 100 mm. Legges normalt med 5 % tverrfall. Element C1: Tunnel Mengde måles som utført lengde bankett. Enhet: m m C-C1 REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m b-e) Det vises også til håndbok: N101 Rekkverk og vegens sideområder V160 Vegrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak Rekkverk inkl. endeavslutninger og støtputer skal være godkjent av Vegdirektoratet. Se oversikt over godkjente rekkverkstyper og leverandører på C-C1 Rekkverk av betong b) c) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong og prefabrikerte betongelementer, inklusive tilhørende graving, betong, forskaling, tilbakefylling og fjerning av masse. Omfatter også oppspenning av rekkverk av prefabrikerte betongelementer der dette er aktuelt. Betongen skal tilfredsstille fasthetsklasse B45 og spesifikasjonene for SV-40 eller SV-30 i håndbok R762 Prosesskode 2, prosess For øvrige krav til betongens egenskaper se den spesielle beskrivelsen. For fabrikkproduksjon av nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie, eller tilsvarende tiltak, i minimum 24 timer. For produksjon ved eller langs trafikkert veg beskrives herdetiltak etter prosess Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m b) Betongkvalitet skal være fiberarmert B45 med 2 kg/m3 monofilament polypropylenfiber med lengde ca. 6 mm. Fiberen skal ved produksjon være overflatebehandlet for bedre dispergering og redusert vannbehov. Type DUOMIX M6-16, eller tilsvarende. Tilsetting av PP-fiber kommer i tillegg til fiberarmert betong. Akkumulert Sted C :

203 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 136 Sted C: Veg-Tunnel Det skal armeres med minimum 2 stk. langsgående Ø12 mm K 500 TS som legges i toppen der det er bakfyll. 3 stk Ø16 armeringsjern der det ikke er bakfyll, jfr håndbok R310 pkt 8.7. Rissanviser skal være sammenfallende med bankett og kantstein. Element C1: Tunnel C-C1 Rekkverk av plasstøpt betong d) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong, inklusiv tilhørende graving, betong, ev. forskaling, tilbakefylling og borttransport av masse. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m Omfatter også nødvendig fundament med drenerende og stabile masser. Gjelder rekkverk på begge sider av tunnelen. Se C-tegninger og K-tegning for portal. Prosessen for dagsone, se kap C2 Veg C-C1 Betongføringskant b) Betongkvalitet skal være fiberarmert B45 med 2 kg/m3 monofilament polypropylenfiber med lengde ca. 6 mm. Fiberen skal ved produksjon være overflatebehandlet for bedre dispergering og redusert vannbehov. Type DUOMIX M6-16, eller tilsvarende. Tilsetting av PP-fiber kommer i tillegg til fiberarmert betong. Det skal armeres med minimum 2 stk. langsgående Ø12 mm K 500 TS som legges i toppen der det er bakfyll. 3 stk Ø16 armeringsjern der det ikke er bakfyll, jfr håndbok R310 pkt 8.7. Rissanviser skal være sammenfallende med bankett og kantstein. Det vil si at c/c skal være ca 15m tilsvarende bankett se prosess c) Betongføringskant skal ha utforming som vist på tegning J201. m Akkumulert Sted C :

204 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 137 Sted C: Veg-Tunnel Element C1: Tunnel C-C1 Betongføringskant i portal Gjelder i eksisterende portal og evt i trange profil i tunnel der tradisjonell glidestøpt betongføringskant med dobbel glidestøp-forskaling ikke får plass. Omfatter også klamring av trekkerør mot portal for fastholdelse av rørene under støping. Omfatter levering og arbeider med fleksible bend mot endesteng for å få trekkerørsføring ut av linja for glidestøpt betongføringskant. c) Utføres med ensidig glidestøp eller med konvensjonell forskaling og plasstøp av betongføringskant med lik profil mot tunnelrommet som rekkverk i prosess Inkluderer også endesteng ved portalavslutning/avslutning av ensidig forskalt utførelse og overgang til betongføringskant prosess Endesteng utføres skrått utenfor portal med fleksibelt bend for utvinkling av trekkerør og muffe mot forskaling på alle rør, slik at betongføringskant i dagsone kan fortsette uten å støpe inn muffer. Bredden kan bli betydelig større enn tradisjonell betongføringskant i det betong skal fylles inntil portalvegg. Se U220 for bredder. Utføres med omstøp av trekkerør som er festet i portalvegg, se prinsipp i J-tegning. m C-C1 Oppfylling mellom betongføringskant og fjell Omfatter materialer og arbeider med omfylling av trekkerør bak betongføringskant til 10 cm under topp av rekkverk. b) Det benyttes drenerende steinmasser fraksjon Fk 8/16 mm. c) Legging og omfylling av trekkerørene skal skje lagvis slik at rørene blir liggende plant og med jevn innbyrdes avstand. 7 cm singel mellom rør og hvert lag. Før omfylling utføres skal alle utsparinger i trekkekummene tettes. Bredde mellom betongføringskant og bergvegg varierer i tunnelen, se U-tegninger. Pris må ta hensyn disse variasjonene på breddene. Mengden måles som utført lengde omfylling bak Akkumulert Sted C :

205 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 138 Sted C: Veg-Tunnel Element C1: Tunnel betongføringskant. Enhet: m. m C-C1 Støp mellom bergvegg/vannsikring og betongføringskant Omfatter alle materialer og arbeider med støping mellom betongføringskant og bergvegg/vannsikring. c) Tykkelse min 100 mm. Jf tegning J201. Det skal være en liten spalte på min 50 mm mot bergvegg slik at evt. smådrypp langs bergvegg kan dreneres ned gjennom spalten. Bredde mellom betongføringskant og bergvegg varierer i tunnelen, se tegning U220. Pris må ta hensyn disse variasjonene på breddene. Det legges inn fuger/rissanviser sammenfallende med fuger i betongføringskanten. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m C-C2 15 C-C2 Veg RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.4 C-C2 KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, STOLPER, VEGUTSTYR, PORTALER, M.V. MED FUNDAMENTER Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted C :

206 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 139 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg C-C2 Rekkverk og stolper med fundamenter Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m c) Rekkverk og stolper med fundamenter skal transporteres til entreprenørens egen fyllplass eller godkjent deponi. Evt deponigebyrer skal være inkludert i enhetsprisen. m C-C2 Skilt, stolper og portaler med fundamenter Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk c) Skilt, stolper og portaler med fundamenter skal transporteres til entreprenørens egen fyllplass eller godkjent deponi. Evt deponigebyrer skal være inkludert i enhetsprisen stk C-C C-C2 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK VEGETASJONSRYDDING c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m C-C2 Gjelder område for nye havarilommer, grøfter, utstyr og område for sedimenteringstank. c) Nyttbar skogvirke skal håndteres av entreprenør. Entreprenør dekker alle kostnader med opplastning og transport. Entreprenøren må påregne transport til eget deponiområde eller godkjent deponi. Evt deponigebyrer skal være inkludert i enhetsprisen. VEGETASJONSRYDDING - dagsone øst m Akkumulert Sted C :

207 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 140 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg C-C C-C2 VEGETASJONSRYDDING - dagsone vest Gjelder vegetasjonrydding og rensk av eksisterende grøft nedenfor sedimenteringstank. AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD c) Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Gjelder område for nye havarilommer, grøfter, utstyr og område for sedimenteringstank. c) Det er regnet ca 20 cm tykkelse av vegetasjonsdekke. Overskuddsmasser skal transporteres til entreprenørens egen fyllplass eller godkjent deponi. Evt deponigebyrer skal være inkludert i enhetsprisen. m C-C C-C2 VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD - dagsone øst Gjelder også for areal tilknyttet havarilomme og opparbeidelse av grøfter. m VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD - dagsone vest Gjelder også for areal tilknyttet havarilomme og opparbeidelse av grøfter. m Akkumulert Sted C :

208 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 141 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg 21.4 C-C C-C2 22 C-C2 RENSK AV BERGOVERFLATE c) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m2 Rensk, nøyaktighetsklasse 2 c) Berget skal renskes slik at boring kan utføres i tråd med eksplosivforskriftens krav. SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte, og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. m c) Omfatter også uskadeliggjøring av forsager fra bergsprengningsarbeid i tidligere entreprise. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Det skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) e) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå iht. planene. Dypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess 51. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m3 Akkumulert Sted C :

209 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 142 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg 22.1 C-C2 SPRENGNING I LINJEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen inklusiv boring, lading, kontursprengning, nødvendig underboring og utvidelse av profilet. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ Omfatter også også sprengning for sedimenteringstank. m C-C C-C2 RENSK OG SIKRING I DAGEN RENSK AV SKJÆRING I BERG, FJERNING AV RENSKEMASSE c) Omfatter rensk av skjæringer i berg, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk som er medtatt i prosess 22. Omfatter også fjerning av nedrenskede masser. Byggherren fastsetter omfang av rensk og sikring utover driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte. Metoder fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig skal en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, skal sikres ved bolting. Ev. is i skjæring fjernes i samme operasjon som når bergrensk skjer. Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m C-C C-C2 Maskinrensk c) Fjerning av nedrenskede masser er medtatt i prosess Det tilstrebes en rensk tilsvarende spettrensk. Det forutsettes rensk ved bruk av maskin med pigghammer. Hvis maskinrensken skal utføres med full effekt, skal det klarlegges at dette kan skje uten økt rasfare og behov for sikring. Avregnes etter medgått tid per enhet, avrundet til nærmeste 1/4 time. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: Time Spettrensk c) Fjerning av nedrenskede masser er medtatt i prosess Det forutsettes rensk av bergskjæringssider med spett og håndmakt, samt bruk av arbeidsutstyr for løft. Renskelaget skal bestå av minst 3 personer inklusiv maskinfører og utstyr. Avregnes etter medgått tid for renskelaget regnet som en samlet enhet inklusiv utstyr, avrundet til nærmeste 1/4 time. Enhet: time time 5 time 15 Akkumulert Sted C :

210 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 143 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg C-C2 Fjerning av nedrenskede masser Omfatter fjerning av nedrenskede masser under prosess 23.11, og Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m3 c) Massene kjøres til entreprenøren deponi. m C-C2 Tiltak og utstyr Omfatter nødvendig rigg av utstyr og tiltak for å nå opp i de høyeste delene av påhuggsflaten over portal vest, samt ved behov i forskjæring ved påhugg øst, i forbindelse med maskinrensk (prosess 23.12) og spettrensk (prosess 23.13). Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 25 C-C2 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m C-C2 JORDMASSER TIL FYLLPLASS Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt eller valgt fyllplass. c) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Omfatter også utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av eksisterende vegoverbyggningsmasser fra skjæring i linjen. c) Overskuddsmasser skal transporteres til entreprenørens Akkumulert Sted C :

211 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 144 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg tipplass eller godkjent deponi. Evt deponigebyrer skal være inkludert i enhetsprisen. m C-C2 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51.Tiltak for håndtering av plastavfall fra sprøytebetong og sprengningsarbeider er medtatt under prosess e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Det skal gjøres registrering av masser som inneholder rester av ikkeelektriske tennerslanger. Dokumentasjonen skal overleveres byggherren fortløpende. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok R761 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum. Gjelder masser etter sprengning i veg og tunnel. Gjelder også masser etter sprengning av byggegrop for sedimenteringsbasseng. c) Overskuddsmassene transporteres bort til entreprenørens egen tipplass eller til godkjent deponi. Masser som kan brukes til omfylling av tanken lagres lokalt og legges over tank. m C-C2 PLANUM Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. d) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted C :

212 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 145 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg 51.3 C-C C-C2 52 C-C2 AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ JORD c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/-40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL b) c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. De knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m C-C2 SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Bruksklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2. Akkumulert Sted C :

213 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 146 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg C-C2 53 C-C2 Fiberduk bruksklasse 4 FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. m b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. c) Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m C-C2 FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 Akkumulert Sted C :

214 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 147 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m C-C2 Forsterkningslag tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m C-C2 55 C-C2 Forsterkningslag sortering 22/90 Gjelder i/ved havarilommer/teknisk bygg og ved graving i eksisterende veg. m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER b) c) d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 Akkumulert Sted C :

215 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 148 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg 55.1 C-C2 BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 b) Ag 16. Tykkelse 140mm C-C C-C2 61 C-C2 Asfaltert grus - maskinlagt Asfaltert grus- håndlegging m Omfatter også håndlegging av smale striper, rundt kummer og bak teknisk bygg. m GRUSDEKKE Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 61.1 C-C2 OPPGRUSING (LEGGING AV GRUSDEKKE) b) Omfatter levering, uttak, opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging, fig Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 22 mm. Andel helt eller delvis knust materiale ved bruk av knust grus skal være minst % av materialet større enn 8 mm. Øvrige materialegenskaper skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging, fig c) d) For å oppnå god slitestyrke skal grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet skal være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen skal grusdekket vannes, klorkalsium tilføres, blandes, planers og komprimeres til 95 % Modifisert Proctor iht. håndbok N200 Vegbygging, iht. fig Ved komprimering utført med utstyr og antall overfarter som angitt iht. håndbok N200 Vegbygging fig , kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging fig Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted C :

216 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 149 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg C-C2 Oppgrusing mindre områder Gjelder rundt kummer og bak teknisk bygg. b) Fk 0/32. m C-C2 Oppgrusing driftsveg Gjelder ny driftsveg. b) Fk 0/32. Tykkelse 100mm m C-C2 RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) c) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m C-C C-C2 RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER Riving av faste dekker Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess c) Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m C-C2 Skjæring av faste dekker c) Omfatter skjæring av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m Akkumulert Sted C :

217 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 150 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg C-C C-C C-C C-C C-C2 Skjæring av asfaltdekke Dybde inntil 100mm Dybde inntil 200mm FRESING AV FASTE DEKKER c) Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell oppvarming av dekket. Omfatter også fjerning til angitt lager eller mottak og rengjøring av frest overflate. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Fresing skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sugebil skal benyttes til rengjøring der hvor frest område skal påsettes trafikk eller etterfølges av asfaltlegging. Eventuelle krav til jevnhet og overflatetekstur av frest areal er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Fresing av asfaltdekke m m C-C C-C2 Fresing av asfaltdekke (areal) c) Detaljert utførelse vist på tegning F201. m Fresing av asfaltdekke (B=0,5-1,5 m) c) Posten omfatter freser med bredde fra 0,5 opp til 1,5 meter. Detaljert utførelse vist på tegning F201. Mengden angis som uført meter. Enhet: m m C-C2 Fresing av asfaltdekke (B=1,5-4 m) c) Posten omfatter freser med bredde fra 1,5 opp til og med 4 meter. Detaljert utførelse vist på tegning F201. Mengden angis som uført meter. Enhet: m m 50 Akkumulert Sted C :

218 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 151 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg C-C2 Fresing av Sinuskurver (B=0,35 m) c) Bredde inkl. skråkanter. Dybde til topp 6 mm. Dybde til bunn 13 mm. Utformes i henhold til håndbok: N302 Vegoppmerking Mengden måles i meter. Enhet: m m C-C2 Fresing av Sinuskurver (B=0,55 m) c) Bredde inkl. skråkanter. Dybde til topp 6 mm. Dybde til bunn 13 mm. Utformes i henhold til håndbok: N302 Vegoppmerking Mengden måles i meter. Enhet: m m C-C2 Fresing av Sinuskurver (B=0,55 m) c) Bredde inkl. skråkanter. Dybde til topp 0 mm. Dybde til bunn 7 mm. Utformes i henhold til håndbok: N302 Vegoppmerking Mengden måles i meter. Enhet: m m C-C2 ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok N200 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av Akkumulert Sted C :

219 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 152 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker Akkumulert Sted C :

220 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 153 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg c) Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok N200 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok N200 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Akkumulert Sted C :

221 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 154 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør redusert produksjonstemperatur. Entreprenøren skal orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden. For produksjon ved lavere temperaturer skal det legges frem dokumentasjon som viser entreprenørens valg av produksjonstemperatur. I tillegg skal entreprenøren beskrive hvordan valgt metode for produksjon ved lavere temperatur tilfredsstiller kravene i konkurransegrunnlaget. Ev. produksjon av Ska ved redusert temperatur skal vurderes spesielt i samråd med byggherren. For asfaltbetong (Ab) og asfaltgrusbetong (Agb) produsert ved redusert temperatur (LTA), gjelder følgende minimumstemperaturer ved utlegging: d) e) Bindemiddel med PMB: 125 grader C Bindemiddel 50/70: 115 grader C Bindemiddel 70/100: 110 grader C Bindemiddel 100/150: 105 grader C Bindemiddel 160/220: 100 grader C Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok N200 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR C-C2 ASFALTDEKKE BINDLAG b) e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Akkumulert Sted C :

222 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 155 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg C-C C-C C-C C-C2 Bindlag av asfaltgrusbetong (Agb) b) Agb16. Tykkelse 35mm Asfaltgrusbetong Asfaltgrusbetong små flater m Omfatter også håndlegging av smale striper, rundt kummer og bak teknisk bygg. Markert med egen skravur på C-tegninger. m ASFALTDEKKE SLITELAG b) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt e) Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m C-C C-C2 Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Asfalt små flater Omfatter også håndlegging av smale striper, rundt kummer og bak teknisk bygg. b) Agb16. Tykkelse 45mm m C-C C-C2 Slitelag av skjelettasfalt (Sk b) Ska16. Tykkelse 45mm Skjelettasfalt m Akkumulert Sted C :

223 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 156 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg 65.4 C-C2 67 C-C C-C C-C2 75 C-C C-C2 KLEBING AV ASFALTDEKKE c) Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Hele det aktuelle arealet skal være jevnt klebet og det skal ikke klebes utenfor det daglige leggearealet. Klebing skal utføres med et forbruk tilpasset dekkets overflatestruktur slik at flekker uten klebemiddel ikke oppstår, og samtidig sikrer god heft mellom lagene. Påført mengde skal være minimum 0,10 kg/m2 restbindemiddel, ved ev. lavere behov skal dette avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b-c) Omfatter levering og arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, trafikkøy eventuelt med oppfyllingsmasser, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se håndbok N200 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal Enhet: m2 BELEGNING PÅ SKULDRE Omfatter levering og arbeider med belegninger på skuldre. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Belegning av grus eller steinmaterialer på skuldre Gjelder oppgrusing av rekkverksarealer. m KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m b-e) Det vises også til håndbok N101 og V160. Rekkverk inkl. endeavslutninger og støtputer skal være godkjent av Vegdirektoratet. Se oversikt over godkjente rekkverkstyper og leverandører på C-C2 Rekkverk av betong Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong og Akkumulert Sted C :

224 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 157 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg b) c) prefabrikerte betongelementer, inklusive tilhørende graving, betong, forskaling, tilbakefylling og fjerning av masse. Omfatter også oppspenning av rekkverk av prefabrikerte betongelementer der dette er aktuelt. Betongen skal tilfredsstille fasthetsklasse B45 og spesifikasjonene for SV-40 eller SV-30 i håndbok R762 Prosesskode 2, prosess For øvrige krav til betongens egenskaper se den spesielle beskrivelsen. For fabrikkproduksjon av nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie, eller tilsvarende tiltak, i minimum 24 timer. For produksjon ved eller langs trafikkert veg beskrives herdetiltak etter prosess Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m C-C2 Rekkverk av plasstøpt betong d) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong, inklusiv tilhørende graving, betong, ev. forskaling, tilbakefylling og borttransport av masse. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m Omfatter også tilpassning/senking av topp betongføringskant i forbindelse med 2 stk bommer. Omfatter også alle materialer og arbeider i forbindelse med etablering av utsparing i betongføringskant for overvannshåndtering. Minimum åpning: 150x500mm (hxl) ihht tegning G201. b) Betongkvalitet skal være fiberarmert B45 med 2 kg/m3 monofilament polypropylenfiber med lengde ca. 6 mm. Fiberen skal ved produksjon være overflatebehandlet for bedre dispergering og redusert vannbehov. Type DUOMIX M6-16, eller tilsvarende. m C-C2 Rekkverk av metallskinner c) d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Akkumulert Sted C :

225 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 158 Sted C: Veg-Tunnel Element C2: Veg C-C2 Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Omfatter også tilpasninger og overganger til eksisterende rekkverk. Omfatter også alle arbeider og materialer med stålrekkverk med stolper fundamentert i rør der det blir åpning (ca 20 meter) for omkjøringsvei. m C-C2 Overgangsrekkverk mot portal/betongføringskant Omfatter også levering og oppsetting av godkjent overgangsrekkverk fra N1 til H2 og godkjentfeste til betongføringskant. Stålrekkverk føres min 4 m inn på betongføringskant. Mengden måles som prosjektert antall rekkverkender. Enhet: stk stk C-C2 Rørkryss/rekkverksdrager Omfatter også levering og utførelse av betongdrager over trekkerørtrasèer, inklusive graving, planering, betong, forskaling, armering, tilbakefylling og evt fjerning av masse. Omfatter også ekstra kostnader til rekkverk slik som stolper med fotplate og festemateriell, samt understøp av fotplate. Gjelder der trekkerør krysser planlagt rekkverk med stålstolper. b) Krav til betongkvalitet, se prosess b). Armeres med Ø12 bøyler 300x200 mm cc 200 m og ø12 langsgående i hvert hjørne. Min. 50 mm armeringsoverdekning. Boltegruppe leveres i rustfritt stål iht NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO c) Overkant drager avsluttes i flukt med ferdig asfalt. Legges med lengderetningen parallell med vegbanen med senter drager i normal stolpeposisjonslinje. Utføres normalt med dimensjon BxHxL=400x300x1500 mm. Ved skrå kabelføringer justeres lengden tilsvarende. Rustfrie boltegrupper/gjengestag støpes ned i betong for Akkumulert Sted C :

226 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 159 Sted C: Veg-Tunnel stolpe med fotplate. Settes gjengestag ned i drager etter støping skal stagene gyses fast. Det nyttes mutter over og under fotplate for justering av høyde. Element C2: Veg Mengden måles som utført lengde rekkverksdrager. m 15 C-C3 16 C-C C-C3 Elektro FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Deponiavgift godtgjøres av byggherren basert på faktura/veieseddel fra godkjent mottak uten påslag C-C C-C3 Fjerning/flytting av kiosker/skap og fundamenter c) Omfatter demontering, rengjøring og fjerning/flytting av kiosker/skap med ev. fundamenter til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kiosker/skap skal demonteres og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Demontering, frakobling og fjerning av brannskap og nødskap og kiosker Omfatter også 1 eksisterende brannskap og 1 nødkiosk. c) Nødskap skal være i drift når vegen er åpen for offentlig trafikk. VTS må varsles før frakoblinger. Utstyr leveres godkjent mottak. RS Akkumulert Sted C :

227 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 160 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C C-C3 36 C-C3 Fjerning/flytting av annen utstyr Fjerning/flytting av alle kabler for brannskap/nødstasjon Omfatter også komplett demontering, fjerning og bortkjøring til godkjent avfallsdeponi og gebyr. Alt festemateriell samt koplingsbokser skal inkluderes i enhetsprisen. BELYSNING, VENTILASJON OG SIKKERHETS- UTRUSTNING b) Omfatter levering, montering og tilkopling av permanent belysnings- og ventilasjonsanlegg, sikkerhetsutrustning og miljøtiltak med tilhørende opplegg for styring av installasjonene samt tilknytning til eksisterende strømnett, inklusiv nødvendige offentlige anmeldelser med tilhørende tegninger. For tunnelklasse A og B gjelder korrosjonsklasse C5-M med krav til korrosjonsbeskyttelse iht. NS-EN-ISO 1461 ved varmforsinking, NS-EN-ISO for aluminiumsprodukter, og NS-EN for varmmetallisering. Lokale skader i varmforsinkingen skal repareres umiddelbart etter at skaden er oppstått med et lag på minimum av hva NS-EN-ISO 1461 krever. For tunnelklasse C, D, E og F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f. eks. undersjøiske tunneler), skal alt utstyr, med unntak av trafikkinstallasjoner og annet utstyr som beskrives spesielt i annet materiale, leveres i syrefast stål, type EN (AISI 316L). Sveiser skal være fri for oppkulling. Sveisene skal etterbehandles, dvs. renses kjemisk og beises med spesialbeis (syrebeis) og deretter skylles. Festemateriell for utstyr i tunneler skal være av samme materiale som utstyret, eller av syrefast stål iht. EN eller EN Er det risiko for galvanisk korrosjon, skal festemateriell være galvanisk adskilt fra utstyret. Krav til kabler og kapslingsgrad som gitt i håndbok N500. Der det er angitt skal strips være brannsikre. Anerkjent merketype skal benyttes. Levetid for merking i anlegget skal tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent i det miljø den er montert. For installasjoner i trafikkrommet, skal merking tåle direkte høyttrykksspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dyse-merking 500 mm. RS c) Branntettingsmasse skal oppfylle klasse EI60 eller som angitt. På kabelstige legges elkraft- og teletekniske kabler adskilt og stripses for hvert tredje stigetrinn. Maks fire kabler stripses sammen. Der hvor mer enn én koblingsboks er montert, bør disse festes på en montasjeplate. Kabler som avgreines fra koblingsbokser skal ha strekkavlastning. Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Installasjoner i tunnel og fordelinger skal merkes tydelig med angitt tekst og/eller nummerskilt festet på holdbar måte. Skiltene skal være lesbare fra kjørebanen. Branntettinger skal utføres etter at all kabling, inkl. kabler fra andre entrepriser, er komplett montert. Branntettinger skal utføres i tilknytning til gjennomføringer mellom brannceller/rom i tekniske bygg, gjennomføringer i brannsikker kledning/vegg, og eventuelt andre områder. Type branntetting Akkumulert Sted C :

228 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 161 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro skal være iht. brannklasse for hvert enkelt rom. Byggherren skal ha kopi av ferdigmelding. Samsvarserklæring med underlag, samt tegning med oversikt over alle branngjennomføringer, skal forelegges byggherren ved overlevering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også ferdig prosjektering av anlegget, basert på konsulentens Febdok filer, beregninger og tegninger. b) Ytre påvirkning Elektrisk utstyr skal velges i samsvar med ytre påvirkninger iht. Tabell 51A i NEK400:2014. Klassifiseringen omhandler elektroteknisk utrustning i bygg, nødstasjon, eller annen innkapsling. Kapslingsgrad Kapsling og tetthetskrav, se også håndbok N500, kap. 10. Kabler PFSP kabel konstruert iht. NEKHD 603-3J. BFSI/IFSI kabel konstruert iht. NEKHD 604-5D. Nipler Nipler skal ha strekkavlasting, og tåle bend uten å svekke tetting. Niplene skal være tilpasset kabler som nyttes. Plinter Koblingsplinter for svakstrøms kabler skal ha både brytefunksjon og målerfunksjon på tilkoblinger. Elektronisk utrustning Elektronisk utrustning som switcher mv. montert på anlegget osv. skal tilfredsstille EMC kompatibilitet etter IEC med krav til: Immunitet: Mot tung industri c) Prosjektering og utførelse Elektro installasjonene skal prosjekteres og utføres etter NEK400:2014 og NEK-EN 439:2015. For å tilfredsstille kravet til beskyttelse mot elektrisk sjokk skal metode automatisk utkobling velges. NEK legges til grunn. Spesielle krav til utkoblingstider er angitt i spesiell beskrivelse. Jordingsanlegget utføres etter NEK og Det kreves generelt full selektivitet mot overbelastning, og full selektivitet mot kortslutning. Akkumulert Sted C :

229 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 162 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Samtidighetsfaktor for anlegget skal settes lik en. Anlegget skal tåle full belastning i en nødssituasjon hvor alt effekt krevende utstyr er i drift. For enkelte stikkontaktkurser som normalt ikke er i bruk kan den settes lavere. Maskiner skal tilfredsstille NEK EN For nødstrømssystemer legges NEK :2014 til grunn. Nødstrømskurser skal tilknyttes UPS som er forsynet av TNS systemet, sekunder siden av UPS er IT system. Merking Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir en tydig og varig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Merking skal generelt være likt med betegnelser som anvendes i krets- og koblingsskjemaer. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent i det miljø den er montert. Kabler skal merkes i tavle, ved avgrening, på begge sider av brannskiller og ute ved utstyret. Det benyttes krympemerker eller merking som stripses til kablene. Forsyningskabler merkes med minimum fordeling og kurs. Gul merking for prioriterte kurser og hvit merking for øvrige. Signalkabler merkes med klartekst/index. Renhold Det skal utføres vask og støvsuging ved behov og dører i tavlerom og tavler skal holdes lukket under arbeidet for å unngå nedstøving av anlegget C-C C-C3 FELLESANLEGG FOR INSTALLASJONENE Omfatter alle arbeider og materialer som inngår i framføring av elektrisk kraft fra eksisterende nett til anleggets transformator(er) og fellesanlegg i tunnelen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Hovedtavle/fordelingstavle b) c) Omfatter levering, montering og tilkopling av hovedtavle/fordelingstavle, inklusiv utstyr og innredning. Omfatter også levering, montering og tilkobling av kabler i og mellom tavler i tekniske rom. Omfatter også tilkobling av kabler for strømforsyning av tunnelen. Omfatter også testing, merking og dokumentasjon, instruksjon og driftsinstruks på norsk. Omfatter også branntettinger. Omfatter også utstyr og arbeider med stikk for lys/varme, brannsentral, branndetektorer, temperaturgiver, telefonapparat i teknisk rom, strømforsyning for I/O i tavler mv. Omfatter også termofotografering av tavler av sertifisert termografør. Tavlene skal lakkeres med grå polyesterlakk eller tilsvarende. Jordfeilbryter skal være selektiv støtstrømsikker. Hovedtavlene/fordelingstavlene skal utføres iht. kravene gitt i NEK-EN og skal ha kapslingsklasse min. FORM 3B. Ved overlevering av anlegget skal samsvarserklæring for tavler legges ved med bekreftelse av bl.a. Akkumulert Sted C :

230 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 163 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro overenstemmelse med normkrav og kapslingsklasse. Tavler skal inndeles med egne felt for ulike anleggstyper som tunnel ventilasjon, tunnelbelysning, diverse kurser tunnel, diverse kurser tavlerom, prioriterte kurser etc. Det skal være adskilt frontpanel for brytere, vendere, timere for tunnelventilasjon og tunnelbelysning. Anlegget skal utføres med 20 % nyttbar utvidelsesmulighet innen hver seksjon, felt eller skap. Utvidelsesmuligheten gjelder både plass og elektrisk kapasitet. 220/230V styrestrømskretser skal forsynes via IT- koblet skilletransformator. Styrestrømskretser for lys og styrte skilt monteres med holdefunksjon/ holdekontakt. PLS'er skal gi separate impulser for av- og på-signaler slik at ved utfall av en PLS skal siste styrekommando gjelde (holdefunksjon). Riktige instillingsverdier for effektbryter skal angis på et gravert skilt oppsatt nær bryteren. Termografering av ferdige tavler skal gjennomføres etter 1 times drift med full last. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder nye hovedtavler/fordelingstavler i nytt tekniske bygg på øst- og vestsiden av tunnelen. Se tegninger av enlinjeskjema for fordelinger R231 og tegninger I212 og I232 for plassering av fordelinger i nytt teknisk bygg samt gamle tegninger. Omfatter også fordelingskabler til egnet til strømforsyning av lys, styring (SRO), radio utstyr med mer. Omfatter også levering, montering og tilkobling av, batterier, UPS-er med mer til nytt teknisk bygg samt tilkobling av alt utstyr. Prosessen omfatter også at hovedfordelinger skal være på stålrammer som skal være i den samme høyden som datagulvet i teknisk bygg. Datagulv og rammer prises i prosess og i element B1 og B2. Omfatter også fabrikktest (FAT) av tavlene og levering av testrapport før tavlene monteres. Omfatter også frakobling, flyttning og demontering av eldre fordelinger i eldre teknisk bygg på østsiden av tunnelen. b) Hovedfordelingens størrelse skal tilpasses til den plass som er i nytt teknisk bygg. Sokkel, åpen bunn, og dør. Dører med lett betjente håndvridere, sylinderlås (type må avklares) og trepunkts låsing. Nettanalysator, vendere, trykknapper, signallamper o.l. innfelt i dører. For nye fordelinger i teknisk bygg gjelder følgende: Akkumulert Sted C :

231 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 164 Sted C: Veg-Tunnel Tavle skal stå på sokkel. Høyde og bredde tilpasset behov. Min. IP-grad 54. Platebunn med nippelgjennomføringer. Grå polyesterlakk eller tilsvarende gjelder også. Dører i front med fast betjeningsdel. Strømmåler, o.l. innfelt i dører. Tavlene skal etableres i Form 3b. Systemspenning TN-S 400 V AC 5-ledersystem med 3 ytterledere, nøytralleder og jordleder. Overgang fra TN-C til TN-S etableres i hovedtavlen. PEN leder føres til overgangsklemme ved primærklemme på hovedvern. PE skinne eller PE leder fra overgangsklemme til hovedjordskinnen. N-leder på sekundærsiden av vern. IT 230 V system benyttes for prioriterte kurser (Nødstrømsforsyning). Automater, effektbrytere, overspenningsvern, jordfeilvarslere, releer, kontaktorer, brytere, vendere, isolasjons overvåkere mv. skal ha eller knyttes mot signalkontakt og kobles mot styreutrustningen, se I/O liste. Vern skal ha allpolig brudd med vernefunksjon i fasene inkludert 100% vern i N-leder. Dette gjelder ikke for kurser som forsyner UPS, her skal det ikke være brudd i N-leder. Denne N-lederen skal merkes tydelig slik at det fremgår at den forsyner en UPS. Vern før UPS skal velges i henhold til produsentens anbefalinger til å sikre UPSen mot kortslutning i henhold til transformeres kortslutningnivå. Tidsreléer skal være pneumatiske. Pluggbare overspenningsvern. Jordfeilvarsler for TN-systemet skal være strømstyrt, selektiv og støtstrømsikker. 3-fase sann RMS nettanalysator med indikering av totalverdi (Total Harmonic Destortion THD), fase-, spenning-, strøm-, cosφ og effektovervåking. Maks. og min. verdier skal kunne lagres. Relèutganger e.l. for signal mot styreutrustning. Ethernet/modbus eller lignende tilkoples SRO. Styrestrømkretser skal være med holdefunksjon/holdekontakt. c) Prosjektering Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

232 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 165 Sted C: Veg-Tunnel Prosjekteringen skal ta utgangspunkt at nye fordelinger for belysning, nødstrøm, SRO, hovedtavler o.l. skal i begge tekniske bygg. Prosjekteringen skal ta utgangspunkt i kursoppdeling og seksjonering i tavler som vist på tegninger. Tilsvarende gjelder for tavler for styre-, fiber- og teleutrustning. Tilbudt utstyr skal dimensjoneres, kontrolleres og dokumenteres. Nye hovedfordelinger skal monteres med minst det utstyr som vist på enlinjeskjema R211 og R231 viser. Arrangement av nye fordelinger sendes til byggherre for godkjenning før de settes i produksjon. Entreprenøren skal lavg kortslutnings- og lastberegninger, basert på konsulentens febdok beregninger, for alle kurser, montasje- og koblingsskjema skal utarbeides og fremlegges for kontroll før arbeidet med tavler og kabelmontasje kan igangsettes. Eventuelle avvik skal oppsummeres og legges ved underlaget som oversendes for kontroll. Nettverkstegninger skal utarbeides og fremlegges for kontroll før arbeid med nettverk igangsettes. Hovedfordelinger og andre relevante tavler skal ferdig prosjekteres samt at Febdok beregninger fra konsulent skal gjennomføres for fordelinger og kabler før utstyr bestilles. Febdok filer opdateres/arves av entreprenører. Plassering Frittstående/mot vegg hoved/fordelingstavler samt tavler for styre-, fiber- og teleutrustning er plassert mot vegg i tavlerom. IT-fordeling i nødstrømsrom. Tavle for tele- og serverutstyr skal plasseres med siden mot veg og adgang til utstyr fra tre sider (tilgengelig fra baksiden). Disponibel plass og transportåpninger i rom kontrolleres før tavlene produseres. Inntransport skal være mulig uten demontering. Tavleinndeling og feltinndeling Det skal bygges hoved/fordelingstavler, og tavler for nødstrøms-, styre- og fiberutrustning. Tavler dimensjoneres for normale driftsforhold etter tavlenorm (temperatur, luftfuktighet mv.), med særskilte krav beskrevet spesielt. Standard forurensningsgrad for industriell Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

233 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 166 Sted C: Veg-Tunnel anvendelse benyttes. For kapslingsklasse FORM 3B kan funksjonsenheter deles inn i enheter som omfatter: Effektbrytere (inkludert evt. måletrafoer). Motorvern og tilhørende kontaktor/startersett. Gruppering av automatsikringer mv. for normalkraft. Gruppering av automatsikringer mv. for nødkraft. Målerfelt kraftlag. Styre- og fiberutrustning. Terminaler for utgående kabler kan plasseres felles i eget felt (Kabelfelt). For spesiellutrustning i nødstrøms-, styre- og teleskap henvises også til prosessene C og 36.71, samt B Ledningsforbindelser utføres rettvinklet og strukturert. Det benyttes plastkanaler for styreledninger og mindre kurser. Kabler/ledninger for forskjellige spenningsbånd skal legges i separate kanaler (eks. 24VDC og 230V AC). Større inn-/utgående kabler føres og stripses på ribber på bakeller sidevegg i kabelfelt. Kablene avmantles ikke før de er ført tilstrekkelig inn i tavler, og tilkobles rekkeklemmer. Ved klemmer skal isolerte ledere legges med tilstrekkelig slakk for omslutting av måletang. Remote I/O enheter skal lokaliseres i fordelingstavler til tilkopling av kontroll og overvåkning. Fastskrudde frontdeksler skal ha hull for målepinner. Avstand mellom utstyr, kabler og rekkeklemmer skal være slik at en kommer lett til for utskifting. Det skal settes av ledig og nyttbar plass på minimum 30% innenfor felt med grupperinger, terminaler og kabling. Inn- og utgående kabler skal føres gjennom tavlebunn under datagulv i rom. Kabler under datagulv skal føres på kabelbro oversiktlig og strukturert. Sterk og svakstrøms kabler skal grupperes separat. KW/h-målere E-verk E-verk: Det skal settes av eget felt i hovedtavler for montering og tilkobling av kraftverket eget målerarrangement. Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

234 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 167 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Fasefordeling Faser skal belastes jevnt. Faseovervåking, brytere og vern Kombinerte overspenningsvern (kl. I+II) monteres i hovedfordelinger. Alternativt monteres kl. I vern i hovedfordeling og kl. II i seksjoneringer. For finvern/kombivern (kl. III) monteres for kurser mot styresentral (SRO), telesentral og radioutrustning. Overspenningsvern klasse I og II skal leveres med signalkontakt, der kobles mot PLS Avlederkabler fra overspenningsvern skal maksimalt ha lengde 500 mm til jordskinne. Kabelen skal føres så rett som mulig, og korteste vei til jordskinnen. Analoge signalinnganger til PLS kort skal sikres med galvanisk skille når de er tilknyttet enheter utenfor teknisk bygg (lysmåler, gassmåler e.l.). Overspenning finvern monteres før galvaniske skiller til innganger til PLS kort. Fasesymetrirelé/fasevaktrelé monteres for faseovervåking i hoved- og underfordelinger. Leveres nettanalysator med slik funksjon kan denne tilknyttes styresystemet, og benyttes i stedet for fasevakt. Jordfeilvarsler/overvåker monteres i hoved- og underfordelingene. Potensialfrie kontakter 24 VDC monteres for tilkobling mot styring og eventuelle kontaktorer. Styrestrømskretser monteres i respektive tavler for: Dagslys, nett- og skumringslys Ledelys Veglys Rød stoppblink utenfor tunnel. Bommer og annet utstyr i dagen Gulblinkanlegg på Radioskilt tilknyttet fordeling PLSer skal gi separate impulser for av- og på- signaler slik at ved utfall av en PLS skal siste styrekommando gjelde (holdefunksjon). Hvor nødvendig skal styrestrømskrets for automatisk variabelt skilt også monteres. Se prosess Akkumulert Sted C :

235 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 168 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Vendere (lys, skilt og UPS) Brytere/vendere for manuellbetjening skal monteres i normal betjeningshøyde i øvre del av tavledører. Vender for UPS monteres lett synlig og tilgjengelig inne i tavle. Det skal monteres vendere for manuelloverstyring av: Dags-, natt- og skumringslys Ledelys Rødt stoppblinksignal Bommer i dagen Gulblinkanlegg på Radioskilt tilknyttet fordeling Automatisk variabelt skilt Nødstyrepanel Sedimenterings basseng I tilegg skal vender monteres for manuell ekstern by-pass av UPS. Hjelpereléer tilknyttes brytere og kurser. Bryter mot styrte kretser skal monteres direkte mot styrestrømskretsen (ikke via PLS). Kontaktorer monteres mot aktuelle lyskurser og skilt. Stikk i tavler, reservekurser mv. Det monteres 8 enkle stikk. i tavle for styre- og fiberutrustning. Skjemalomme, nøkler, vridere Tavleoppbygging, kursskjema og linjeskjema skal foreligge i skjemalomme e.l. montert innvendig på dør av hovedtavler, eller på vegg i tavlerom. Laminert kursskjema med innstilte verdier på effektbrytere skal monteres innvendig på dører. Nøkler og vridere e.l. som benyttes for låsing av tavler, skap eller av skjerminger skal overleveres byggherren i tre komplette sett. Merking Generelle krav til merking: Merking på og i tavler skal generelt være utført i samsvar med NEK-EN og NEK e) Site Acceptance Test (SAT) skal se prises i prosess A Teknisk kontroll elektro. Akkumulert Sted C :

236 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 169 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C C-C C-C3 Tavler i tavlerom, teknisk bygg Tavler i tavlerom, teknisk bygg F1A øst Omfatter også utskifting av eksisterende kurser samt oppdatering av eksisterende el skjema for 400 v tavle og nødstrømstavle. c) I forhold til gamle tegninger, eksisterende el skjema skal oppdateres. Eksisterende tavle gjenbrukes, men etterfølgende kurser skiftes ut og gamle kurser fjernes. Innkommende kurs NSC TM160D skiftes til NSX 400A Ny kurs for forsyning til teknisk bygg F2, NSX 250A LYS S FØRSTE DEL KURS NR 1 Eksisterende kurs C25A skiftes i C16A LYS D1 FØRSTE DEL KURS NR 2 Eksisterende kurs C25A skiftes i C16A LYS D2 FØRSTE DEL KURS NR 3 Eksisterende kurs C25A skiftes i C16A LYS S MIDTRE DEL KURS NR 4 Kurs brukes fortsatt LYS D1 MIDTRE DEL KURS NR 5 Eksisterende kurs C20A skiftes i C10A LYS S MIDTRE DEL KURS NR 6 Eksisterende kurs C20A skiftes i C10A LYS D1 MIDTRE DEL KURS NR 7 Eksisterende kurs C20A skiftes i C10A LYS S SISTE DEL KURS NR 8 Eksisterende kurs C25A skiftes i C16A LYS D1 SISTE DEL KURS NR 9 Forsyning flyttes til teknisk bygg F2 LYS D2 SISTE DEL KURS NR 10 Forsyning flyttes til teknisk bygg F2 NATT KURS NR 11 Eksisterende kurs C16A skiftes i C10A Tavler i tavlerom, teknisk bygg F2 vest c) I forhold til tegninger R232 og R234. RS RS Akkumulert Sted C :

237 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 170 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C3 Nødstrømsrom, teknisk bygg Gjelder tavler for nødstrøms-, styre-, fiber- og teleutrustning (SRO) i nødstrømsrom i begge tekniske bygg. Fiber ( Teleskap) og PLS (36.711) tavler er priset under andre prosesser. Entreprenøren skal velge sikringer, spenningsforsyning og rele til ledelys, slik at utstyr kan håndtere startstrømmer til/for Led ledelys C-C C-C C-C3 Nødstrømsrom, teknisk bygg F1 øst c) I henhold til tegninger R231 og R235. RS Nødstrømsrom, teknisk bygg F2 vest c) I henhold til tegninger R211 og R235. RS Termografering Omfatter også termografering av nye fordelinger i teknisk bygg, skal utføres før byggeherrs SAT og dokumenter og legges med i FDV samt termografering 1 måned før 1 års befaringen. b) Tavler skal termograferes etter at full last har stått på i en time. Det kreves at utøvende har nødvendig kompetanse og utstyr for å gjennomføre termograferingen. Termograferingsrapport skal leveres som en del av sluttdokumentasjon med bilder. Likeledes skal alle kabler megges med protokollførte måleresultater. Det skal benyttes kompetent og sertifisert personell med praktisk erfaring (fagbrev) og teoretisk kunnskap. Dvs. at det skal benyttes termografør iht. "Tjenestebeskrivelse for sertifisering av termografør", ZNWO5-420-pers-TR-1. Kun godkjent og kalibrert utstyr skal benyttes under termografi inspeksjonen. (Se krav fra Nemko Certification). Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Akkumulert Sted C :

238 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 171 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C3 Tilførselskabler fra transformator til hovedtavle øst Omfatter også levering, montering og tilkobling av kabler fra eksisterende transformatorer på østsiden til hovedtavle, inkl. nødvendig koblingsmateriell og tilknytning til jordskinne. Omfatter også merking av kabler i henhold til gjeldende standarder. b) Kabelklasse 1 (PFSP) 4x240 mm² AL. c) Kabelen legges i jord fra eksisterende transformatorer i trekkerør og i grøft til hovedbryter i tavle i teknisk bygg på østsiden. Mengde er prosjektert lengde. Enhet er m m C-C3 Tilførselskabler fra hovedtavle i teknisk bygg øst til hovedtavle i teknisk bygg vest Omfatter også levering, montering og tilkobling av kabel fra eksisterende hovedtavle på østsiden til ny hovedtavle på vestsiden, inkl. nødvendig koblingsmateriell og tilknytning til jordskinne. Omfatter også merking av kabler i henhold til gjeldende standarder. b) Kabelklasse 1 (PFSP) 4x240 mm² AL. c) Kabelen, ca. 800 m legges i jord- og kortslutningssikkert fra eksisterende teknisk bygg i 160 mm trekkerør og i grøft til hovedbryter i tavle i teknisk bygg på vestsiden. Mengde er prosjektert lengde. Enhet er m m C-C3 Kabelstiger b) Omfatter levering og montering av kabelstiger i tunnelen, inkl. opphengsdetaljer, skjøtestykker etc. Overflaten skal ha en jevn og glatt struktur. Sammenføyningene mellom vangene og trinnene skal være helsveiset. Godstykkelse i vanger og stigetrinn skal for varmgalvaniserte kabelstiger være min 1,5 mm og for syrefaste kabelstiger min 1,25 mm. Muttere skal være i vibrasjonssikret utførelse slik at disse ikke skal kunne løsne. Låses med låsemutter eller tilsvarende. Kabelstigene skal være utført med C-profiler i vange og trinn (ingen Akkumulert Sted C :

239 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 172 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro hulprofiler), og leveres i 3-6 m lengder. Senteravstanden mellom stigetrinnene på kabelstigen skal være høyst 355 mm. Skjøtestykkene skal være godkjent jordingsforbindelse i henhold til NEK-IEC Pendelkonsoll skal ikke bygge mer enn 50 mm under kabelstigen og skal ikke oppta mer enn 50 mm plass i stigens bredde. Det skal være mulig å høydejustere min. 60 mm. Festeanordning for pendelkonsoll skal være slik at det er mulig å montere kabler fra begge sider av brua uten at disse må tres. Dimensjonerende last for kabelstigene er 125 kg/m for klasse A-B og 160 kg/ m for klasse C-F. Sikkerhetsfaktor min. 1,7 og nedbøyning mindre enn 1 % av konsollavstand. Testet og godkjent som sikker arbeidslast (SWL), i henhold til NEK-IEC Dersom det benyttes festemekanisme som overfører last ved friksjon i forbindelsen, skal opphenget være utformet slik at kabelstigen ikke faller ned ved endring i dimensjonerende friksjonskraft. Pendelkonsoll med overgang til skinne/bergbolt skal med usymmetrisk last tåle 100 kg der stigen ligger an mot konsollen uten å få en total vridning på over 3 grader. Ved 1 m pendel og pendelkonsollbredde 500 mm skal stige kunne belastes vertikalt med 150 kg på ene stigevangen mellom to oppheng (cc 3 m) uten at utsvinget sideveis overstiger 30 mm. Overstiges dette må kabelstigen stabiliseres med stag. Mengden måles som prosjektert lengde kabelstige. Enhet: m Omfatter også materialer og arbeid med stabilisering for å innfri krav til vridning og/eller utsving ved usymmetrisk last. Prosessen omfatter også alt festematerial. Festebolter er medtatt i prosess b) Festemateriell skal være i samme materiale som eksisterende kabelbru C-C3 Oppretting av eksisterende gjennomgående kabelstige i henget Gjelder eksisterende gjennomgående kabelstige i tunnelen. c) Eksisterende kabelstige på ca 585 m i henget skal innjusteres i midten av tunnelen og parallelt med vegbanen. Mengden angis som rund sum. Enhet: RS RS C-C3 Festebolter b) c) Omfatter levering, montering og kontroll av festebolter for kabelstiger og annet utstyr i vegger og heng samt levering og innstøping av innstøpningshylser i tunnelportalene, om nødvendig inklusiv boring av hull. Det skal benyttes innstøpte bolter Ø 20 mm B500NC med forankringslengde min. 1,0 m i berg. Alle stålbolter med tilbehør skal være lakkert med tokomponent epoxy i tillegg til varmforsinking etter NS-EN ISO 1461, tabell 2. Skjøtehylsene skal ha min. 75 mm langt gjengeparti i hver ende. Boltelengder velges av entreprenør ut fra krav til forankring, bergets beliggenhet og monteringshøyde for kabelstige. Skjøting av bolter tillates bare ved gjennomføringer av vannsikringshvelv/duk og skal utføres med gjenget skjøtehylse og låsemutter i begge ender. Det skal benyttes varige pakninger Akkumulert Sted C :

240 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 173 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro e) som sikrer en vanntett konstruksjon. Alle boltene skal kappes i riktig lengde før det monteres utstyr. Entreprenøren skal utføre kontroll og levere dokumentasjon basert på håndbok V224 Fjellbolting. Festeboltene skal prøvebelastes med 30 kn for kabelstiger og 50 kn for ventilatorrammer. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk Omfatter også nødvendig boring og innstøping av festeboltene. c) Eksisterende vann- og frostsikring skal beholdes. Ved evt boring gjennom eksisterende VF-sikring skal gjøre nødvendige tiltak for å unngå skade på den. Etter montasje av bolter skal det tettes rundt bolter for å unngå vannlekkasjer inn i tunnelen. Det skal brukes polyurethan eller annen type av vanntett fugemasse som er godkjent av byggherre før arbeidet starter. Ved kapping av festebolter skal det benyttes klippeutstyr C-C3 Festebolter for skilt og annet utstyr c) Gjelder bolter for montering av skilt, nødstasjoner (skap) og diverse utstyr. Nøyaktig lengde, plassering og antall bolter skal tilpasses skilt- og utstyrsleveranser. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk Omfatter også festebolter forankret direkte i berg og bolter boret i gjennom påsprøytet PE-skum, stål- og plastkledninger. b) Bolter skal være 20 mm. Rustfritt stål iht NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO c) Opphengsbolter skal forankres min. 1,0 m i fjell. stk C-C3 Felles jordsystem c) Omfatter levering og montering av et felles jordsystem for tunnelanlegget, inklusiv nødvendig graving, tilbakefylling og planering som ikke inngår i andre prosesser. Uisolert jordleder som ligger i felles kabelgrøft i dagen, er medtatt under prosess 44. Omfatter også verifikasjon og dokumentasjon av anlegget iht. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Ved all skjøting, avgrening, montering av kabelsko etc. skal det benyttes pressverktøy, slaglodding/sølvlodding eller termittsveising. Alle avgreninger fra jordleder skal utføres som parallellskjøt. PN gul/grønn ledninger skal ha hel kappe og isoleres med krympeskjøter i avgreninger og skjøter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted C :

241 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 174 Sted C: Veg-Tunnel Omfatter også merking, tilkobling/sammenkobling, kontroll og idriftsetting av jordingsanlegget for tunnelanlegget. b) PN og IX gul/grønn kabler med hel kappe. c) Alle arbeider med felles jordsystem skal utføres av autorisert elektroentreprenør. Skal utføres av entreprenør: Hullboring, levering, innsetting og tilkobling av jordelektroder ved teknisk bygg. Behovet for ekstra jordelektroder vurderes av byggherren etter at gjennomgående jordlinjer er etablert og jordmotstand er målt. Gjennomføre alle oppstikk, avgreninger og tilkoblinger. Etablere ringjord med oppstikk rundt teknisk bygg og antennemast, samt nødvendige tilkoplinger til armeringsjern/fundament til byggene og masten. Dokumentere systemets overgangsmotstand til jord ved nettstasjonene. Levere samsvarserklæring for egne arbeider. "Erklæring om samsvar" utstedes iht. FEL 12. For hovedjordskinner i tavlerom, tilkobling til/fra disse. Etablere utjevningsforbindelser i bygg. Levere og montere utjevningsleder i tunnelhengen (IXkabel). Tilkoble utjevningsleder (IX-kabel) mot tunnelarmaturer og kabelstige. Fremføring utjevningsleder fra kum og tilkobling av oppstikk til nødstasjoner (skap) og kabelbro. Etablere lokal driftsjording for elkraft-, signalkabler og utstyr i lavspent rom. Tilkoble oppført jordleder for eksisterende antennemast. Inkludere kabling, utstyr og montering/kobling. Utprøve/kontrollmåle, idriftsettelse og dokumentere jordanlegget. Overgangsmotstand for hele installasjonen skal dokumenteres. Generelt i bygg Jording i el-bygg har utgangspunkt i hovedjordingspunkt i tavlerom. Avgreninger utføres her fra. Fra hovedjordingspunkt tilkobles utjevning, øvrige jordskinner, avledere mv. I tavlerom skal det finnes et enlinjeskjema for jordanlegget som inneholder opplysninger om: Funksjon. Tverrsnitt, ledermateriale og type. Tilkoblingspunkter i installasjonen. Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

242 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 175 Sted C: Veg-Tunnel Spesielle opplysninger. Enlinjeskjema kan utføres som skilt montert på vegg over gulv. Skjerm i kabler Skjerm i styre-/signalkabler skal jordes til kapslingsvegg (skap/tavle) vha. egnet nippel i metall, eller med klammer/sadler rett innenfor kapslingsvegg. Jordsystemet skal også struktureres slik at det ikke dannes forstyrrende lukkede sløyfer. Arbeider med jordelektrode, kontrollmåling osv. skal utføres av elektroentreprenør oppført i det nasjonale register over virksomheter med kompetanse innenfor det relevante området. Jording utføres som felles jordingsanlegg og iht. REN 8010 og 8011 og tegning I223-1 og I Anlegget skal utføres iht. forskriftens krav om beskyttelsesjording for 400 V TN-C-S system/ 400 V TN-S system. Alle avgreninger skal fotograferes med kamera som har minimum 4 MP oppløsning. Bilder skal nummereres med aktuelt pelnummer. Anlegget skal kontrollmåles etter installasjon er ferdig. Det skal utstedes samsvarserklæring for installasjonen i samsvar med krav i FEL. Element C3: Elektro C-C3 Gjennomgående jordleder b) c) Uisolert 50 mm2 kobberleder. Leder legges i bunn drensgrøft og/eller trekkerørsgrøft. Lederen skal være tilgjengelig for tilkobling ved alle avgreninger og tilkoblingspunkt som gitt på tegninger. Mengden måles som prosjektert lengde jordleder. Enhet: m Gjelder jordleder i drensgrøfter, i grøfter langs vegbane og bak føringskant på begge sider av tunnelen. c) Legging av jordleder i hjelpedrensgøft iht. tegninger/avklaring med byggherre. I tekniske bygg føres jordleder inn på hovedjordskinne. m C-C3 Tilkobling til jordleder, oppstikk og avgreninger b) c) Omfatter avgrening/oppstikk og tilkobling til gjennomgående jordleder. Isolert kobberledning med gul-grønn kappe. Ledningen for oppstikk eller avgrening skal føres gjennom trekkerør til nødstasjoner, skilt og kabelstige ved portaler. Ved lysmaster føres ledning inn i mastens fundament. Ledningen skal legges med tilstrekkelig lengde for senere tilkobling av utstyr. Akkumulert Sted C :

243 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 176 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Mengden måles som antall oppstikk. Enhet stk Omfatter også kostnader med fremføring og festing av jordleder. b) Det benyttes IX 50mm 2. c) Følgende oppstikk og avgreninger utføres: Alle trekkekummer. Utjevning til armering i betongføringskant ved hver trekkekum, skilt, og andre installasjoner. stk C-C3 Jordskinne i trekkekummer Omfatter også levering av nødvendig merking (enlinjeskjem som angir forklarende tekst. Omfatter også merking av alle jordlinjene som tilkobles jordskinnen. Omfatter også tilkobling av utgjevningsforbindelse til ramme og lokk. Gjelder stålkummer i tunnel. b) Jordskinnen skal leveres som Cu-plate dimensjonert for anlegget og med minimum 5 mm tykkelse. I tilkoblingspunktene i platen benyttes bolter, mutter og sprengskive av bronse. Merkesystem: Varig merking iht. Statsbygg TFM. c) Det skal monteres jordskinne i alle trekkekummer i tunnelen. Det skal leveres gravert enlinjeskjema (merkeskilt) som angir forklarende tekst til hver enkelt tilkobling/kabel nr. (tag) med svart tekst mot hvit bakgrunn, som skrues fast i kum. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk C-C3 Utjevning av div. utstyr Omfatter også tilkobling av utjevningsforbindelser mot utsatte anleggsdeler. Som rekkverk, skiltstolper, bommer o.l. Akkumulert Sted C :

244 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 177 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro c) Det leveres og kobles oppstikk til hovedjord i grøft. Mengden måles som antall tilkoblingspunkter. Enhet: stk. stk C-C C-C3 BELYSNING Omfatter levering, montering og tilkopling av kabler og armaturer inklusive luminansmeter / fotocelle, og utprøving, idriftsettelse, dokumentasjon og driftsinstruks på norsk. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Kabelfremføring mellom hovedtavle/fordelingstavler og armaturer b) Omfatter levering og montering av kabler mellom hovedtavle/fordelingstavle. Krav som angitt i håndbok N500 Vegtunneler. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m Omfatter også ferdig prosjektering av kabling og tverrsnitt, ut fra entreprenørens utvalgt utstyr, basert på konsulentens Febdok beregninger og tegninger. Omfatter også alt festemateriell samt kapping. b) Det skal benyttes strips av syrefast plast. All kabling i anlegget skal tilfredsstille følgende IEC normer for kabler for nordiske forhold: NEK-HD 604-5D PFSI 1kV, IFSI 1kV, BFSI 1kV Alle kabler i tunnelen skal i tillegg tilfredsstille kravene i håndbok N500, kapittel , kabler. c) Fra teknisk bygg i dagen til kabelstige i tunnelheng føres kabler i trekkerør og på kabelstiger. På kabelstigen stripses kablene separat eller i bunt for hver tredje stigtrinn. Kabler inn/ut av armaturer og koblingsbokser skal legges med dryppnese. Kraftkabler på kabelstiger skal separeres fra signalkabler. Trekkerør skal utnyttes så godt som mulig. Kraft- og signalkabler skal ikke legges i samme rør. Fra teknisk bygg, gjennom hele tunnelen skal det være 3 tomme rør etter installasjon av alle kabler. Akkumulert Sted C :

245 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 178 Sted C: Veg-Tunnel Nattlyskurser sikkerhetsbelysning: Nødbelysning, arrangeres ved hver fjerde nattlys, armatur tilknyttes egen UPS-kurs gjennom hele tunnellengden. Merking og dokumentasjon skal utføres i samsvar med definisjoner i prosess 11.3 og Element C3: Elektro C-C3 Kabelklasse 2 Gjelder utskiftning av kabler fra teknisk bygg F1 øst inn i tunnelen samt skjøting av dem til eksisterende kabler på kabelbru i henget inne i tunnelen. c) Kabler føres i trekkerør fra ny plassering av teknisk bygg F1.A til første trekkekum inne i tunnelen, der fra på kabelstige opp i henget til gjennomgående kabelstige hvor de skjøtes til eksisterende kabler til belysningsanlegget. Kabel benyttes for kurser; LYS S FØRSTE DEL KURS NR 1 Ny kabel fra teknisk bygg F1.A til første armatur 120m af 5G10 IFSI Cu LYS D1 FØRSTE DEL KURS NR 2 Ny kabel fra teknisk bygg F1.A til første armatur 138m af 5G10 IFSI Cu LYS D2 FØRSTE DEL KURS NR 3 Ny kabel fra teknisk bygg F1.A til første armatur 147m af 5G16 IFSI Cu LYS S MIDTRE DEL KURS NR 4 Ny kabel fra teknisk bygg F1.A til første armatur 120m af 5G10 IFSI Cu LYS D1 MIDTRE DEL KURS NR 5 Ny kabel fra teknisk bygg F1.A til første armatur 120m af 5G10 IFSI Cu LYS S MIDTRE DEL KURS NR 6 Ny kabel fra teknisk bygg F1.A til første armatur 120m af 5G25 IFSI Al LYS D1 MIDTRE DEL KURS NR 7 Ny kabel fra teknisk bygg F1.A til første armatur 120m af 5G25 IFSI Al LYS S SISTE DEL KURS NR 8 Ny kabel fra teknisk bygg F1.A til første armatur 120m af 5G25 IFSI Al LYS D1 SISTE DEL KURS NR 9 Ny kabel fra teknisk bygg F2 til første armatur 120m af 5G10 IFSI Cu LYS D2 SISTE DEL KURS NR 10 Akkumulert Sted C :

246 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 179 Sted C: Veg-Tunnel Ny kabel fra teknisk bygg F2 til første armaturer 120m af 5G10 IFSI Cu NATT KURS NR 11 Ny kabel fra teknisk bygg F1.A til første armatur 150m af 5G10 IFSI Cu forsyner nattlys til midten av tunnelen. NATT KURS NR 11 Ny kabel fra teknisk bygg F2 til første armatur 150m af 5G10 IFSI Cu forsyner nattlys til midten av tunnelen. Element C3: Elektro C-C3 Kabelklasse 2, 5G10 mm2 Cu Gjelder for kurser; LYS S FØRSTE DEL KURS NR 1 LYS D1 FØRSTE DEL KURS NR 2 LYS S MIDTRE DEL KURS NR 4 LYS D1 SISTE DEL KURS NR 9 Fra F2 LYS D2 SISTE DEL KURS NR 10 Fra F2 NATT KURS NR 11 Fra F2 b) Kabelklasse 2 (IFSI). m C-C3 Kabelklasse 2, 5G16 mm2 Cu Gjelderfor kurser; LYS D2 FØRSTE DEL KURS NR 3 LYS S MIDTRE DEL KURS NR 6 LYS D1 MIDTRE DEL KURS NR 7 LYS S SISTE DEL KURS NR 8 b) Kabelklasse 2 (IFSI). m C-C3 Kabelklasse 3 Gjelder utskiftning av kabel fra teknisk bygg F1 øst inn i tunnelen samt ny kabel fra teknisk bygg F2 vest. c) Kabler føres i trekkerør fra ny plassering av teknisk bygg F1 til første trekkekum inne i tunnelen, der fra på kabelstige opp i henget til gjennomgående kabelstige hvor det koples til hvert annet nødlys således at det dannes redundant forsyning til Akkumulert Sted C :

247 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 180 Sted C: Veg-Tunnel nødlys Kabel benyttes for kurser Nødlys; Element C3: Elektro C-C3 Kabelklasse 3, 3x16 mm2 Cu Gjelder for kurs Sikkerhetslys (Nødlys) forsynet fra F1.B og F2. b) Kabelklasse 3 (BFSI). m C-C3 Luminans-/luxmåler c) Omfatter levering, montering og tilkopling av luminans- eller luxmåler inklusive kabler for automatisk regulering av nivået på belysningen. Nødvendige programmeringsarbeider er medtatt i prosess 36.7 Lokalt styresystem og programmering. Analoge målere skal operere mellom 4-20 ma med måleområde fra ca lux. Dersom strøm faller under 4 ma i 1 minutt skal det avgis alarm i lokalt styresystem. Måler skal fungere automatisk ved oppstart etter et eventuelt midlertidig strømbrudd. Måler skal være cosinuskorrigert samt ha innebygd termostatstyrt varmeelement. Temperaturområde - 40oC til + 50oC. Kalibrert måler skal tilkoples lokalt styreavsnitt for inn- og utkopling av de ulike belysningstrinnene i tunnelen. Antall belysnings-trinn og belysningsnivå skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert mengde. Enhet: stk C-C3 Omfatter også luminansmeter med tilhørende mast og fundament. b) Det benyttes tunnel luminansmeter type Hagner TLS-420/SW med overspenningsvern eller tilsvarende luminansmeter. Det leveres etter givende mast for montasje av luminansmeter med tilhørende fundament. c) Luminansmeter monteres på mast i 3 meters høyde målt over ferdig terreng, stilles inn mot tunnelportal og låses i posisjon. Plassering av luminansmeter skal være i henhold til produsentens anbefaling. Målt luminans brukes for styring av lystrinn i åpningssonene av tunnelen. Lystrinn og funksjon er beskrevet under prosess Luminansmeter stk 2 Akkumulert Sted C :

248 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 181 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C C-C3 Fundament og rørmast Signalkabel MXLE 5 par 0,9 mm til eksisterende luminansmeter/fotocelle Omfatter også levering og legging av kabeltype MXLE5 par 0,9 mm under datagulv/i rør/på betong fra LSA+ list i styreskap til eksisterende luminanskamera/fotocelle. Inkl. rengjøring, tilkobling og festing. stk 2 Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. m C-C3 Strømforsyning til eksisterende luminansmeter/fotocelle b) PFSP Cu ledere 2x4/4 mm 2. All kabling i anlegget skal tilfredsstille følgende IEC normer for kabler for nordiske forhold: NEK-HD 603-3J PFSP1kV c) Kabler føres i trekkerør. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. m C-C3 Armaturer b) Omfatter levering, montering og tilkopling av armaturer, lyskilder og festeutstyr inklusiv nødvendige braketter og merking av armaturer, samt utarbeidelse av belysningsplaner. Kabler er medtatt i prosess Armaturene skal tilfredsstille kravene for IP65, støvsikker og spylesikker utførelse, nipler på armatur IP66. Armaturer skal pulverlakkeres i tillegg til korrosjonsbehandling. Armaturer skal være vektsymmetriske med lyskilde i senter av armatur. Merkeskilt for armaturene (50 mm) skal tåle direkte høytrykkspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dysearmatur 500 mm. c) Armaturene skal ha en vedlikeholdsvennlig utførelse, slik at oppsamling av støv/vann unngås. Armaturene skal ha utskiftbar optikk og skal være konstruert slik at glasset blir hengende i armaturen når den åpnes. Lett tilgjengelig automatsikring skal være montert i armatur, og dimensjonert for armaturen. Armaturer skal også uføres i overenstemmelse med konstruksjons og sikkerhetskrav gitt i NEK IEC Krav som angitt i håndbok N500 Vegtunneler. Belysningsplaner utarbeides i tabellform og forelegges byggherren for eventuelle kommentarer. Belysningsplanene skal vise armaturenes plassering og innbyrdes avstand, angivelse av trinn, effekt og plass for kursnr. Før bestilling iverksettes, skal datablad som viser armaturens konstruksjon, materialer, overflatebehandling, oppheng etc forelegges byggherren. Akkumulert Sted C :

249 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 182 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Armaturens virkningsgrad, lysfordelingskurver, type drossel/forkobling som benyttes og armaturens temperaturbegrensninger skal også oppgis. Armaturene skal leveres med hensiktsmessig plasserte nipler og koblingsklemmer tilpasset avgrenings-/gjennomkoblingskabler. Nipler med kontramutter og pakning. Intern kabling i armatur av type BFSI eller tilsvarende. Armaturene skal kunne justeres sideveis. Kabler til armaturer skal legges med dryppnese. Armaturene for innkjøring og overgangssone skal festes med braketter som er tilpasset oppheng til kabelstige. Armaturene for indre sone skal festes med braketter som er tilpasset oppheng til kabelstige eller bergbolt. Lysrør-/LED-armaturer skal leveres med symmetrisk lysfordeling. Høytrykk natriumdamp (NaH) armatur for asymmetrisk belysning. Lysrør skal gi min. 80 % lysutbytte ved -10 C, med RA indeks 80 (fargetemperatur 4000K) og med min. servicelevetid på t. Armaturene skal leveres for sikker tenning ned til -20 C. Løsning med LED armaturer skal godkjennes av byggherren. Leverandøren står fritt til å tilby høytrykksarmaturer av forskjellig styrke for å optimalisere innkjørings- og overgangssone. Det skal ikke leveres mer enn 3 forskjellige typer høytrykksarmaturer. Krav til luminans i de ulike soner er oppgitt i håndbok N500 Vegtunneler. Tilbyder skal beregne anlegget iht. gjeldende internasjonalt regelverk med de tilbudte armaturer og basert på belysningsplan (luminansnivå, jevnhet, sonelengder etc.). Lysfordelingen skal være slik at tunnelveggen blir belyst i ca. 1,5 m høyde over kjørebanen. Beregninger skal ikke ta hensyn til refleksjon fra tunnelvegger. Mengden måles som prosjektert antall armaturer (inklusiv lyskilde). Enhet: stk Omfatter også levering, montering og tilkopling av strømforsyninger og eventuelle koblingsbokser dersom tilbudte armaturer krever dette. Styring, regulering og overvåkning, skal alle kostnader forbundet med dette være inkludert i armaturprisene. Dette omfatter også f.eks. kostnader for signalkabler, kontroll enhet i armaturene, konsentratorer, programmering/implementering og grensesnitt mot tunnelens SRO-anlegg. b) Generelt Tunnelbelysningen skal utføres i henhold til håndbok N500 (Statens vegvesen vegnormal), håndbok V124 og CIE (International Commission on Illumination) publikasjon 88 Anlegget skal også tilfredsstille krav iht. fel 33. Tilbudet skal baseres på armaturer med følgende effekter: Høytrykk natriumdamp lyskilder i innkjøringssoner Lysrørarmatur-armaturer for nattlys samt for daglys i indre sone Det skal fortrinnsvis benyttes vektsymmetriske armaturer for å unngå vridninger i horisontalplanet. Ved eventuell bruk av andre armaturer skal entreprenøren inkludere alt nødvendig materiell og arbeid med avstiving og oppretting. Akkumulert Sted C :

250 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 183 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Det legges vekt på at armaturene skal ha lik design og utførelse. Det skal ikke være LED-armaturer i tunnelen Armaturer skal leveres med lyskilde og nødvendig strømforsyning. Strømforsyningen skal leveres inklusiv fasekompensering cosf > 0,9. Følgende dokumentasjon på tilbudte armaturer skal legges frem ved tilbudet: Fabrikat armatur Fabrikat lyskilde Fabrikant strømforsyning Utførelse armatur Levetid lyskilde Armaturene skal være skjermet for radioforstyrrelser i Lang, Mellom og Kort- (LMK), FM- og mobiltelefon-båndene i henhold til Post- og teletilsynet / EMC bestemmelser. Strømforsyningen i alle armaturer skal ha funksjon for utkobling av defekt lampe (cut-off). Cut-off tiden må være tilstrekkelig lang til å tillate gjentenning av varme lamper ved kortvarig utfall. Alle armaturene skal være utstyrt med lett tilgjengelige automatsikringer dimensjonert mot armaturens totale startstrøm. Innvendige komponenter i armaturene skal også være berøringssikre. Festedetaljene/armaturene skal være utført slik at det gir mulighet for sideveis justering av armaturene. Festedetaljene skal også muliggjøre trinnløs til ting av armaturene i forhold til vegbane med inntil 8 % tverrfall. Alle armaturer skal utføres slik at man kan lett skifte strømforsyning. Antall armaturer er basert på en lysberegning. Kabler og vern er basert på denne lysberegningen. Entreprenøren skal selv gjøre lysberegninger til valgt utstyrer og skal alle krav i denne prosessen skal overholdes. Krav til lyskilder og armaturer Levetid for lyskilder skal være timer. Akkumulert Sted C :

251 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 184 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Armaturer i innkjøringssonen skal besto av NaH-armaturer 400 W til 100 W. Energiforbruket skal minimaliseres. Armaturer skal være av rustfritt stål nummer iht. NS- EN 10088, festemateriell skal være i rustfritt sål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO 3506 (nr). Alle armaturer i tunnelen skal beregnes for direkte gjennomkopling med opptil IFSI 4x10/10 mm 2 og BFSI 3x10/10 mm 2. Tilpassede nipler og koplingsklemmer. Minimum 2 stk. halogenfri nippel. Skjerm/lysfordeling Alle armaturer skal ha plant glass eller annet som oppfyller kravene til støv- og spylersikker utførelse. Alle pakninger skal være av et klebefritt materiale som gir varig og elastisk tetting. c) Armaturene skal merkes med fordeling, kurs, trin nummer og armaturnummer slik at dette kan leses fra vegbanen. Merkingen skal ikke forringe armaturenes lysegenskaper. Alle armaturene skal monteres på kabelbru. Dokumentasjon Det skal leveres med tegninger som viser armaturens oppbygging, og alle festedetaljer for montasje. EDB-beregning av belysningsanlegget Beregninger skal utføres i henhold til CIE publikasjon 140, med en driftsfaktor på 0,75. Med basis i de tilbudte armaturene, gitte krav og oppgitte tunneldata skal tilbyder beregne luminansnivået i tunnelen. Midlere og langsgående jevnhet skal oppgis. Beregningene skal gjelde kjørefeltene, dvs. mellom hvitstripene. Det skal ikke tas hensyn til refleksjoner fra vegger og tak. Beregningene føres i Tilleggs-skjema. Kontroll Før kontrakt inngås skal entreprenøren forevise de tilbudte armaturtypene og tilhørende lysberegning for byggherren. Akkumulert Sted C :

252 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 185 Sted C: Veg-Tunnel Kostnader forbundet med dette skal medtas. Lysberegning med tilbudte armaturer skal vedlegges tilbudet samt enhets priser i valgte armaturer. Element C3: Elektro C-C3 Lysrørarmaturer Gjelder nye armaturer på vest siden av tunnelen inn til ende av kabelbru. b) Det benyttes tunnel armaturer type Defa lighting Tunn 400/ W eller tilsvarende Armaturer. stk C-C3 VENTILASJON Omfatter levering, montering og merking av ventilatorer og servicebryter, samt levering og montering av kabler Prosessen omfatter også utprøving, idriftsettelse, dokumentasjon og drifts/vedlikeholdsinstruks på norsk. b) Bergbolter er medtatt i prosess Ventilator inkludert motor, viftehjul, luftrettere, støydempere og festemateriell skal oppfylle krav til korrosjonsklasse C5-M iht. ISO og dimensjoneres for minimum 20 års levetid i et korrosivt og forurenset miljø. Viftehjulet skal være dynamisk avbalansert iht. ISO :2003, klasse G2.5. Motoren skal oppfylle effektklasse IE3 (Eff1). Motoren skal ha nettspenning 3 x 400 V, isolasjonsklasse H, tetthetsgrad IP55 og være dimensjonert for direkte start og minimum driftstimer ved full last. Ved valg av lagertype og lagersmurning skal det tas hensyn til at viftehjulet vil rotere fritt i lange perioder med avslått motor og temperatur ned til -20 grader C. Ved bruk av lager som krever smørenippel på motoren, skal ventilatorhus/støydempere utføres slik at smøring kan utføres sikkert mens viftehjulet roterer. Ventilatorene skal leveres med en 4 m lang halogenfri og flammehemmende motorkabel som er ferdig koblet til motorviklingene og jordingspunkt på motor og ført ut gjennom ytre kapsel. Kabelen skal skjermes godt mot vibrasjon og slitasje. I ventilatorer med viftehjulsdiameter over 1500 mm, skal motorkabler og signalkabler føres i tette kanaler som bygges inn i luftrettere/motorfester. Ventilatorhus og støydempere skal bygges av kontinuerlig sveiste stålplater. Minste platetykkelser er 5,0 mm i ventilatorhus og 3,0/1,0 mm i støydempere (utvendig/innvendig). Utvendige luftrettere skal produseres av minimum 5 mm plater og ha solid avstiving og innfesting som sikring mot vibrasjon og utmating. Bolter m/utstyr skal være i syrefast stål iht. EN Ventilatorer skal ha egnede vibrasjonsdempere av gummi, konstruert slik at ventilatorene ikke kan falle ned. Ventilatorene skal være utstyrt med vibrasjonsvakt. Alle skruforbindelser for feste av ventilatorene skal låses med låsetråd, låsesplint eller låseskiver av en type som tilfredsstiller kravene i DNV's "Rules for certification of Ships", Part 4, Chapter 4 "Rotating Machinery, Power Transmission". Alt stål skal være korrosjonsbeskyttet ved varmforsinking etter NS-EN ISO Akkumulert Sted C :

253 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 186 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro 1461, utført etter at de enkelte deler er ferdig bearbeidet i verksted. Ved ferdigstillelse skal alle ståldeler, inkl. bolter og muttere, gis en ytterligere korrosjonsbeskyttelse ved et lag primer med tykkelse 80 µm, og tokomponent epoxy med tykkelse min. 80 µm. Lydtrykknivået for ventilatorene skal ikke overstige L=85 db(a) målt i 3 m avstand fra ventilator og i 45 graders vinkel i forhold til ventilatoraksen. Målingene skal tilsvare måling i fritt felt. Tegninger av ventilatoren med motorsertifikat og dokumentasjon av materialkvalitet, korrosjonsklasse og temperaturklasse skal leveres før ventilatoren blir satt i produksjon. Krav til skyvkraft og temperaturklasse iht. EN er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS C-C3 Overvåking av tunnelluften b) Omfatter levering, montering og tilkopling av utstyr for overvåking av forurensingsnivået i trafikkrommet, samt kabler mellom utstyr og styreapparat etc. Detektorer skal være beskyttet mot høytrykksspyling med kapslingsgrad IP65. Gassmålere skal benytte et elektrokjemisk måleprinsipp og ha innebygget kompensering for temperatur, relativ luftfuktighet og trykk. Målesignal skal være passivt. c) Evalueringsenheter/målere skal ha funksjonsknapper for kalibrering og integrert display for kontinuerlig visning av måleverdier. Analoge målere/givere skal være ferdig kalibrert for tilkopling til 4-20 ma analoginngang på PLS. Se prosess 36.7, lokalt styringssystem og programmering. Dersom strøm faller under 3 ma i 1 minutt skal det avgis alarm i lokalt styresystem. Gassmålere skal fungere automatisk ved oppstart etter et eventuelt midlertidig strømbrudd. Gassmålere skal tilkoples styresystem for inn- og utkopling av de ulike ventilasjonstrinnene i tunnelen. Kfr. prosess Lokalt styresystem og programmering vedrørende styring av ventilasjon i tunnel. Gassgivere monteres ca. 1,5 m over vegskulder. Gassgivere skal tilknyttes PLS via en kabel som skal ivareta overføring av måleverdi, samt 24 V strømforsyning. Enhet skal ha display med visning av måleverdi samt beskyttelsesdeksel i klar akryl. Siktmåler og vindmåler skal monteres som beskrevet. Givere skal tilknyttes PLS via en kabel som skal ivareta overføring av måleverdi, samt 24 V strømforsyning. Testing av utstyret skal skje ved hjelp av realistisk type påvirkning som målerne er beregnet for, ikke ved elektrisk simulering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også alt nødvendig montasjemateriell som monteringsplater, dekkplater, festemateriell mm. og merking av utstyret. Omfatter også idriftsetting av måleutrustningen, evt. nødvendig etterkalibrering på anlegget, verifisering av kalibreringen, kontroll mot skalert målesignal på styresentral og dokumentasjon av både utstyr, tilkobling og målefunksjon. Akkumulert Sted C :

254 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 187 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro c) All analog måleutrustning leveres med 4-20 ma analogsignal til nærmeste node av styresentral. Fortrinnsvis benyttes passiv utgang på måleutstyret med 2-leder sløyfe matet fra og med signal til styresentralnode. Kabel termineres og signal tilføres analog inngang på PLS i nærmeste fordeling. Målerne skal spenningsforsynes fra 24 VDC-forsyning fra den samme PLS. Utstyret skal plasseres som gitt på I-tegninger og rørføringer er etablert fram til nærmeste nødskap. Avvik fra krav til måleområder skal dokumenteres og godkjennes av byggherre C-C3 CO-gassmålere Omfatter levering, montering og tilkobling av CO-målere med måleområde ppm. Kabler er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter også komplett levering, montering, og tilkobling av gass-målere CO for montering på felles, perforert syrefast plate med NO2-målere. Plate og sprutsikring (visir) skal medtas i denne delprosessen, pr. enhet. Detektorene skal ha sprutvann-beskytter som dekker toppen av detektorene + front mot kjørebanen, ved bruk av et "visir" av polycarbonat/lexan eller tilsvarende, innfestet til montasjeplaten for detektorene. b) Måleområde skal være ppm. c) CO- og NO2-målere monteres på fjellvegg i ca. 1,2m høyde over vegbane, ved nødkiosk. stk C-C3 NO2-gassmålere b) Omfatter levering, montering og tilkobling av NO2-målere. Kabler er medtatt i prosess Måleområdet skal være fra 0 til 5 ppm. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter også komplett levering, montering, og tilkobling av gass-målere NO2 for montering på felles, perforert syrefast plate med CO-målere. Plate og sprutsikring (visir) er medtatt i delprosessen Detektorene skal ha sprutvann-beskytter som dekker toppen av detektorene + front mot kjørebanen, ved bruk av et "visir" Akkumulert Sted C :

255 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 188 Sted C: Veg-Tunnel av polycarbonat/lexan eller tilsvarende, innfestet til montasjeplaten for detektorene. b) Måleområde skal være 0-5 ppm. Element C3: Elektro c) CO- og NO2-målere monteres på fjellvegg i ca. 1,2m høyde over vegbane, ved nødkiosk. stk C-C3 Vindmåler b) Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av måleutstyr for vindhastighet og retning. Kabler er medtatt i prosess Vindmåler skal benytte måleprinsipp basert på ultralydsmåling og ha serielt grensesnitt. Kontrollenhet skal ha display med visning av måleverdi samt beskyttelsesdeksel i klar akryl. Måleområdet skal være fra -10 til +10 m/s. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk b) Det benyttes vindmåler som type WindObserver II eller tilsvarende. c) Montering og plassering i samsvar med produsentens anvisning. stk C-C3 Kabler for målere for overvåkingsutstyr b) Omfatter levering og montering/trekking av kabler mellom målere i prosess og lokalt styresystem. Det skal benyttes kabler som tilfredsstiller kravene i håndbok N500. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc.. Enhet: m Omfatter også merking og terminering, alt terminerings-, feste- og merkemateriell og nødvendig materiell som er inkludert for innføring og endeavslutning i utstyr. b) Halogenfri parkabel med felles skjerm. Kabelklasse 2. c) Kablene ligger på kabelbro og i rør på tunnelveggen eller i bankett. Kablene føres fra målere til PLS systemet eller PLS I/O s i nødskaper C-C3 Kabler for gassmålere b) IFSI 4x0,75 mm² + sk. m 30 Akkumulert Sted C :

256 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 189 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C C-C3 Kabler for vindmålere b) IFSI 8x0,75 mm² + sk. m 30 SIKKERHETSUTRUSTNING Omfatter levering, montering og tilkopling av sikkerhetsutrustning, nødutstyr, serviceinstallasjoner og utstyr for overføring av signal til bemannet sentral. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS b) Sentrale kraftforsyningssystemer for nødlyssystem og annet sikkerhetsutstyr skal oppfylle kravene i NEK-EN Ledelys skal oppfylle kravene i NS-EN 1838:2013 og NEK- EN C-C C-C3 Brannsikring Omfatter levering, montering og tilkopling av utstyr for varsling og bekjempelse av branntilløp i tunnel inkludert kabler for overføring av alarmsignal. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Brannslokningsapparater og nødstasjoner Omfatter levering, montering og tilkopling av brannslokningsapparater inklusive alle skilt, nødstasjon skap (IP 65) med meldekontakt for brannslukningsapparatene, og skapdør. Omfatter også levering, montering og tilkobling av utrustning og tavler i nødstasjon kiosk. b) c) Kabler fra meldekontakter er medtatt i prosess Apparatene skal være på minimum 6 kg pulver type ABC (NS EN3) og min. effektivitetsklasse 43A-233B. Hele apparatet skal være trykkladet, ikke med patron. Koplingsbokser montert i nødstasjon skal ha IP grad 55. I tekniske rom skal det benyttes kullsyreapparater, effektklasse (EN-3): 89B. Apparatene skal merkes med Statens vegvesen. Meldekontakt (IP 65) skal monteres slik at det ikke gis falsk signal når skapdør er lukket, som følge av vibrasjoner med mer, og skal være hvilestrømskontrollert. Skap skal ha dørlukkesystem med 3 punkt låsing med lås og dørvrider som skal kunne åpnes i begge retninger. Skap skal leveres med feste i hvert hjørne for direkte feste til vegg. Dør og karm skal lakkeres med to-komponent epoxy og ha signalrød farge, RAL Utførelse skal være iht. håndbok N500 Vegtunneler. Mengden måles som prosjektert antall skap. Enhet: stk C-C3 Nødskap på teknisk bygg i dagen Omfatter også levering og montering av komplett nødstasjon, fasademontert på tekniske bygg. Prosessen omfatter også prosjektering av skap, levering og tilkobling av kabler samt deksel av dem for strømforsyning og signaloverføring, samt fabrikktest og dokumentasjon. Akkumulert Sted C :

257 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 190 Sted C: Veg-Tunnel b) Skapene skal være helsveist skap i platetykkelse min 1,5 mm, leveres i rustfritt stål iht NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS- EN-ISO 3506 eller bedre og pulverlakkert i rød farge RAL c) Nødstasjoner leveres med LED lysarmatur, to stk. brannslukkere, plass for nødtelefon, brytere på dør og slukkere, og nødvendige vern, koblings-, monterings- og festemateriell. Tegninger som viser plassering av utstyr og enlinjeskjema skal leveres byggherren minst 14 dager før skapene produseres. Nødskaper skal ha eget skap i bakkant med plass for teknisk utstyr. Dør inn til teknisk skap skal være låsbart med vegvesenets systemnøkkel. Dørvrider skal være ettgreps håndtak i syrefast stål eller annet ikke korroderende materiale. Dører skal være utstyrt med kraftige dørstoppere (justerbare), som hindrer dører å brekke bakover i åpen stilling. Dør ut mot trafikkrommet leveres med vindu i laminert eller klart herdet glass med tette pakninger og solide hengsler. Element C3: Elektro Nødskapene skal inneholde: 2 stk. switch, lagt til rette for SRO på et nettverk, nødtelefoner på et annet nettverk prises i prosess I/O s er tatt med i prosess Fordelingsskap for 230 VAC forsynt fra sentral UPS, med tilhørende sikringer til utstyr i skap, vakt kurs (5 stk.), skilt, lys i skap, IP-telefon, I/O s, switcher,spennings forsyning, samt nødvendige ledningskanaler og ledninger, rekkeklemmer, terminerings boks, jordingsskinne overspenningsbeskyttelse (klasse III) og andre elektrokomponenter. Varmeelement 10 Watt Vern og overspenningsbeskyttelse skal monitores via I/O. Nødtelefon plassert i 100 cm høyde iht. universell utformung. Nødtelefon er medtatt i prosess (Nødtelefon skal kunne plasseres ned mellom brannapparatene.) Sikringer og nødvendige komponenter for tilkobling for nødtelefon. Rele og sikringer for tilkobling av skilt. 2 stk. 6 kg brannslokningsapparater med induktive givere. Induktivgiver for registrering av åpen dør. LED lys i skapet, inkl. kabelfremføring. Akkumulert Sted C :

258 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 191 Sted C: Veg-Tunnel Bakgrunnsbelyste skiltfolier, symbol 605 og 606 plogskilt se tegning I121. Fiber optik patch paneler til 2x12 leder fiber patch er tatt med i prosess Kabler føres fra tavler inne i teknisk bygg på kabelstige og kanaler på veg, huller for kabler plasseres baksiden av nødskap. Se prosess 36.7 for krav til PLS, IO og programvare. Induktive givere skal gi signal til PLS dersom døra blir åpnet mer enn 5, eller et brannslokningsapparat blir tatt ut eller løftet minimum 10 mm. Signalinnhentingen skal baseres på, remote I/O på fibernett, singelmodus fiberkabel som ligger mellom sentral styringsenhet og brannskapene. For brannslokningsapparatene skal det benyttes et felles signal, men giverne skal seriekobles slik at det gis signal uansett hvilket apparat som fjernes først. Giverne skal monteres slik at falske alarmer ikke kan oppstå ved små bevegelser av dør eller brannslokningsapparat. Giver for dør skal monteres nær hengslingssiden. Giver for brannslokningsapparat skal monteres skjult i festeanordning. Alle interne komponenter skal være merket. Også de interne lederne skal være merket i begge ender slik at det fremkommer hvor de går og kommer fra. Mellom brannslukningsapparatene skal det monteres et hvitt vaskbart skilt med dimensjon ca 220 x 120 mm. Teksthøyde overskrift 15 mm, forøvrig 5 mm. Skiltet skal leveres med tekst på norsk og engelsk, tysk og fransk som angir: "ADVARSEL Fjerning av brannslukker tilkaller brannvesenet!" "CAUTION Removal of the firer extinguisher calls out the fireservice!" "ACHTUNG Entfernung feuerlöscher alarmiert dei feuerwehr!" "ATTENTION L enlèvement del extincteur appele les pompiers!" Prosess beskriver funksjon for nødtelefonapparatet. Fremføring av kabel til skap er inkludert i annen prosess. Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

259 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 192 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Prosess for jording og føring av trekkerør er tatt med andre steder, men må ta hensyn til i denne prosessen. Skapene Nødskap/fordelingsskap i dagen utformes ved at det leveres ett skap som har begge funksjoner. Første del av skapet har nødstasjonenes funksjon. I bakkant plasseres i hengslet skillevegg panel for fordelingsskap bak låst dør inne i skap. Ved siden av nødskap plasseres nødstyreskap for innsnakk og nødstyring, prises i prosess Nødtelefoner plasseres 100 cm over ferdig terreng. Nødskapene skal tilbys som tette skap med fordelingsskap, et kabelføringsskap / sokkel, med låsbare dører i front og pulverlakkert i rødfarge RAL Skapene skal monteres på vegg teknisk bygg med horisontal veggbrakket. Nødstasjonene skal belyses innvendig med LED lys. Det settes følgende krav: Forsyning til nødstasjoner er fra 230 V UPS-kurs i sentral fordeling Belysning skal tilknyttes 230 V i nødskap Energiforbruket skal minimaliseres Levetid skal optimaliseres Antall lyskildevarianter må begrenses Skiltsymbol skal være godt lesbart i 50 m avstand Avsatt plass til 2 stk brannslukkere og 1 stk telefonapparat plasser nede og mellom brannslukkere. Montasjeplate skal monteres i bunn av skapene med påmontert hengslet skilleplate for skjult montasje av kabler og utstyr. Nødstyrepanel er beskrevet i prosess stk C-C3 Nødskap på tunnelvegg Omfatter også levering og montering av komplett nødskap med lysarmatur, to stk. brannslukkere, plass for nødtelefon, brytere på dør og brannslukkere, og nødvendige vern, koblings-, monterings- og festemateriell og "plogskilt". Omfatter også prosjektering av skap, levering og tilkobling av Akkumulert Sted C :

260 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 193 Sted C: Veg-Tunnel kabler for strømforsyning og signaloverføring, samt fabrikktest og dokumentasjon. b) Nødskapene skal være helsveist skap i platetykkelse min 1,5mm, leveres i rustfritt stål iht NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO 3506 eller bedre og pulverlakkert i rød farge RAL Skap skal tilpasses og inkludere plogskilt, hvis nødvendig at skiltstørrelser må tilpasses vindusfeltene og det representerer avvik fra skiltstandarden, avklares dette med byggherren. Tegninger som viser plassering av utstyr og elektriske tegninger skal leveres byggherren minst 2 uker før skapene produseres. Nødskaper skal ha eget skap i bakkant med plass for teknisk utstyr. Dør inn til teknisk skap skal være låsbart med vegvesenets systemnøkkel. Dørvrider skal være ettgreps håndtak i syrefast stål eller annet ikke korroderende materiale. Dører skal være utstyrt med kraftige dørstoppere (justerbare), som hindrer dører å brekke bakover i åpen stilling. Dør ut mot trafikkrommet leveres med vindu i laminert eller klart herdet glass med tette pakninger og solide hengsler. Dekkplater under skap skal være ubehandlet. Nødskaper skal inneholde: 2 stk. switch, lagt til rette for SRO på et nettverk, nødtelefoner på et annet nettverk prises i prosess Remote I/O enhet og spenningsforsyning, I/O s er tatt med i prosess Fordelingsskap for 230 VAC forsynt fra sentral UPS, med tilhørende sikringer til utstyr i skap, sikring skal tilpasses levert utstyr, ledelys samt vakt kurs (5 stk.), skilt, lys i skap, IP-telefon, I/O s, switcher, samt nødvendige ledningskanaler og ledninger, rekkeklemmer, terminerings boks, jordingsskinne overspenningsbeskyttelse (klasse III) og andre elektrokomponenter. Varmeelement. Vern og overspenningsbeskyttelse skal monitores via I/O. Nødtelefon plassert i 100 cm høyde iht. universell utformung. Nødtelefon er medtatt i prosess (Nødtelefon skal kunne plasseres ned mellom brannapparatene.) Sikringer og nødvendige komponenter for tilkobling for nødtelefon. Rele og sikringer for tilkobling av ledelys og sikringer for Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

261 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 194 Sted C: Veg-Tunnel skilt. 2 stk. 6 kg brannslokningsapparater med induktive givere. Induktivgiver for registrering av åpen dør. LED lys i skapet, inkl. kabelfremføring. Bakgrunnsbelyste skiltfolier, symbol 605 og 606 plogskilt se tegning I121. Skilt som viser avstand til utgang under nødstasjon på føringskant er medtatt i annen prosess. Fiber optik patch paneller til 2x12 leder fiber patch er tatt med i prosess Inkludert innvendig belyste (med led) skråstilte "plogskilt" med skilt V (skilt 605/606) for nødstasjonene, se tegning I221 og skilttabell L205. Se prosess 36.7 for krav til PLS, I/O s og programvare. Induktive givere skal gi signal til PLS dersom døren blir åpnet mer enn 5, eller et brannslokningsapparat blir tatt ut eller løftet minimum 10 mm. For brannslokningsapparatene skal det benyttes et felles signal, men giverne skal seriekobles slik at det gis signal uansett hvilket apparat fjernes først. Giverne skal monteres slik at falske alarmer ikke kan oppstå ved små bevegelser av dør eller brannslokningsapparat. Giver for dør skal monteres nær hengslingssiden. Giver for brannslokningsapparat skal monteres skjult i festeanordning. Skapene skal være klargjort for tilkobling av eksternt utstyr, ledelys og skilt. Alle interne komponenter skal være merket. Også de interne lederne skal være merket i henhold til tegninger i begge ender slik at det fremkommer hvor de går og kommer fra. Mellom brannslokningsapparatene skal det monteres et hvitt vaskbart skilt med dimensjon ca. 220x20 mm. Teksthøyde overskrift 15 mm, forøvrig 5 mm. Skiltet skal leveres med tekst på norsk, engelsk, tysk og fransk som angir: "ADVARSEL Fjerning av brannslokker tilkaller brannvesenet!" "CAUTION Removal of the firer extinguisher calls out the fireservice!" "ACHTUNG Entfernung feuerlöscher alarmiert dei feuerwehr!" "ATTENTION L enlèvement del extincteur appele les Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

262 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 195 Sted C: Veg-Tunnel pompiers!" Prosess beskriver funksjon for nødtelefonapparatet. I121 viser skapenes plassering i tunnelprofil. Skapene Første del av skapet har nødstasjonens funksjon og i bakkant av nødskapet etableres fordelingsskap bak låst dør. Nødtelefoner plasseres 100 cm over ferdig tunnelgulv iht universell utforming. Nødskapene skal tilbys som tette skaper. Skaper og dør skal leveres pulverlakkert i rød farge RAL Skapene skal monteres over føringskant og slik at ingen deler av skapet ligger utenfor føringskant. Vindu i døren på nødskaper skal festes mot skapene med skrudde profiler. Innfesting ved hjelp av gummilist godkjennes ikke. Skilt og vinduer skal være i "vandalsikker" utførelse (polykarbonat eller tilsvarende). På vindu i døren skal det monteres skilt som angir nødstasjonens nummer og skilt som angir tunnelnavnet. Dørlukkesystemene skal være type Emka eller tilsvarende. Døren skal ha tette pakninger. Dørvrider leveres med ettgreps håndtak. Nødskapene skal belyses innvendig med LED lys. Det settes følgende krav: Belysning skal tilknyttes 230 V UPS-kurs i neste fordeling. Energiforbruket skal minimaliseres. Levetid skal optimaliseres. Antall lyskildevarianter må begrenses. Alle skilt skal ha jevn belysning. Skiltsymbol skal være godt lesbart i 50 m avstand. Montasjeplate skal monteres i bunnen av nødskapene med påmontert hengslet skilleplate for skjult montasje av kabler og utstyr. Kablene føres inn/ut på undersiden av skapet og skjules bak i skapet. Utvendig avskjermingsdeksel for kabelinnføringene til skapet skal monteres. Element C3: Elektro c) I tunnelen skal innsette nye nødskaper. Plassering av skapene er gitt på I-tegninger. Forslag til løsning av skilt, skaper og montasjeramme skal leveres byggeherre 14 dager før for godkjennes før disse settes i produksjon. stk 4 Akkumulert Sted C :

263 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 196 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C3 Monteringsutstyr for nødskap i tunnelen Omfatter også prosjektering, levering og montering av monteringsrammer/stolper/utstyr tilpasset nødskapene i prosess b) Monteringsrammene skal være utført i samme materialkvalitet som nødskapene og skal være justerbar. c) Monteringsrammer for nødskap skal festes på betonglokk. stk C-C3 Monteringsutstyr for nødskap på teknisk bygg Omfatter også prosjektering, levering og montering av monteringsrammer/utstyr tilpasset nødskapene i prosess b) Monteringsrammene skal være utført i samme materialkvalitet som nødskapene og skal være justerbar. c) Monteringsrammer for nødskap skal festes på teknisk bygg. stk C-C3 Kabler for brannsikringsutstyr Omfatter levering og trekking av kabler mellom brannskap og grensesnitt styresystem. Mengden måles som prosjektert lengde, uten tillegg for skjøting etc.. Enhet: m Omfatter også prosjektering, levering og fremføring av sterkstrømskabler til nødstasjoner (NS) som gitt på plantegninger. b) All kabling i anlegget skal tilfredsstille følgende IEC normer for kabler for nordiske forhold: NEK-HD 604-5D IFSI 1kV, BFSI 1kV Alle kabler i tunnelen skal i tillegg tilfredsstille kravene i håndbok N500, kapittel , kabler. Akkumulert Sted C :

264 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 197 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C3 Kabelklasse 3, 3x16/16 mm2 Cu Gjelder kabel fra teknisk bygg til nødstasjoner i tunnel. b) Kabelklasse 3 (BFSI) m C-C C-C C-C3 Nød/rømning Omfatter levering, montering og tilkopling av ledelys for tunnel, nødtelefoner og nødstrøm, samt av utstyr for overføring av signaler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Ledelys for tunnel b-c) Omfatter levering, montering og tilkopling av ledelys for tunnel, inkl. kabler. Materialer og utførelse iht. håndbok N500. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Ledelys for tunnel m/led Omfatter levering, montering og tilkopling av LED baserte ledelys for tunnel inkl. kabel. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Gjelder ledelys på betongføringskant i posisjoner som angitt på tegning I221. Omfatter også nødvendig festemateriell og nipler. b) Armaturene skal ha en levetid på minst timer. Klemmer i armatur utført med tilsvarende funksjonssikkert materiale. Dobbeltisolert utførelse. (Klasse 2) Armaturene skal ha: -Kapslingsgrad IP65 -To nipler m/ strekavlastning IP66 (etter montering) -Armatur inkl. opphengdetaljer skal være i rustfritt stål iht NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO Festebrakett til betonglokk i samme materialkvalitet som armtur. c) Kursopplegg skal forlegges i ferdig lagte rør fra nødstasjon til posisjon for armatur. Trekkerørene er lagt bak betongføringskant. Det skal være to kurs med vaktfunksjon for ledelys i nødstasjon, en kurs i hver retning. Akkumulert Sted C :

265 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 198 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Utforming skal sikre at vann og støv ikke "samles opp" på armaturen ved vasking av tunnelen. Festemateriell skal være tilstrekkelig solid at ledelysene står stabilt og tåler høytrykkspylning. Ledelys monteres loddrett. Ledelys kobles som beskrevet i NEK avsnitt stk C-C3 Kabel til ledelys, kabelklasse 3 2x2,5/2,5 mm2 Cu b) Kabelklasse 3. All kabling i anlegget skal tilfredsstille følgende IEC normer for kabler for nordiske forhold: NEK-HD 604-5D BFSI 1kV c) Kabler føres i 50 mm trekkerør bak føringskant. Legges med dryppnese ved tilkoblingspunkt. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. m C-C3 Nødtelefon Omfatter levering, montering og tilkopling av nødtelefoner og nødtelefonsentraler inkludert programmering. b) Levering og montering av kiosker er medtatt i prosess 35.5 og skap i Skilt er medtatt i disse prosessene. Nødtelefoner skal være av en type som gir ringesignal når røret løftes, skal gi kontakt med bemannet sentral, politi, brannvesen e.l., være koblet slik at det er mulig å se hvilken telefon det ringes fra. Kfr. håndbok N500 Vegtunneler vedr. norsk og engelsk rettledning for bruk av nødtelefon. Sentral skal leveres komplett med strømforsyning og skal være tilkoblet nødstrømskurs, nødtelefonapparatene og offentlige linjer. Sentral skal leveres med selvtest -program. Nødtelefonapparat skal ha et S/N (signal/ støy forhold) som er tilpasset bruk i nødstasjon i tunnel, og skal være i vandalsikker utførelse med IP65. Handsett/rør med mikrofon som demper bakgrunnsstøy. Apparat skal også leveres uten tastatur/nummerskive, men med gaffelkontakt med integrert signalkontakt for registrering av "rør av". Nødtelefon skal monteres i nødstasjon. Hvis nødtelefonsystemet er basert på kobberkabler til hvert apparat, skal alle linjer til apparatene være sikret med glassikringer. Sentralenhet skal kunne håndtere min 2 samtidige anrop. Responstid fra bruker tar av røret til ringetone aktiveres skal være maks. 5 sek. Sentral skal kunne koples til ISDN-linje, analog linje, fast digitalt samband, samt til fiberlinje. Grensesnitt for linjetilknytning skal oppgis for sentralen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Omfatter også arbeid og utrustning for tilknytting mot vegtrafikksentral (VTS), radioteknisk utstyr og lokal styringsutrustning. Omfatter også utrustning, kabling, merking, terminering- og Akkumulert Sted C :

266 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 199 Sted C: Veg-Tunnel koblingsmateriell for telefonforbindelse for anlegget. Gjelder IP basert nødtelefonsystem. Element C3: Elektro c) Telefonene skal kommunisere over eget redundant ethernet. Telefoner skal kunne kobles opp imot to sentraler med plassering i hvert sitt tekniske rom for å kunne oppnå sentral redundans. Bruker av nødtelefon oppnår direkte kontakt med VTS når røret løftes av. VTS skal kunne se hvilke telefon det er ringt fra. Sentralen må ha nok kapasitet for antall telefonapparat, ref prosess , samt vise hvilket apparat det ringes fra lokalt i tunnel. Telefonene skal ha aktiv funksjon for å filtrere bort tunnelstøyen. Testfunksjon Det skal være tilgjengelig automatisk test funksjon av nødtelefonene, basert på PLS aktivert eller system/program aktivert test. Følgende skal være del av testen: Kommunikasjon mellom apparat og sentral. Dersom telefon mister kontakt med sentral, eller sentral mister kontakt med telefon skal dette gi alarm innen 30 sekunder. Alarm skal gis enten via relekontakt fra apparat eller via SNMP. evt. relekontakt fra sentral. Det skal være en dedikert alarm pr. apparat. Selvtest telefon - Selvtesten skal minimum omfatte sjekk av nødtelefon-stemprogram, rør av/på, mikrofon ok, høyttaler ok. Test skal kjøres 1 x pr døgn, men skal også kunne trigges manuelt via hmi. Alarm skal gis enten via relekontakt fra apparat eller via snmp evt. relekontakt fra sentral. Det skal være en dedikert alarm pr. apparat. Dersom bruk av SNMP skal disse meldinger gjøres tilgjengelig via opc server iht. prosessgrensesnittet. Funksjonsmåte Ved rør av vil det automatisk bli tilkoblet VTS i Porsgrunn. Dersom rør ikke blir lagt på skal telefonen koble seg automatisk ut etter en viss tid. Nødtelefonene skal leveres med gaffelkontakt for registrering Akkumulert Sted C :

267 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 200 Sted C: Veg-Tunnel av telefonrør løftet fra hvert apparat. ("Det skal indikeres fra hvilken tunnel og hvilket nødtelefonapparat anropet kommer fra.") Nødtelefonene skal kunne benyttes uavhengig av hverandre dvs. at flere samtaler må kunne føres samtidig. Generelle krav vedr. nødtelefonapparat Mikrofonen i håndsettet må kunne dempe bakgrunnsstøy, med lydkvalitet MOS (Mean Opinion Scores) lik 4 eller bedre, på skalaen standardisert av den Internationale Telekommunikasjonsunionen (ITU). Apparatet må være korrosjonsbeskyttet iht. omgivelsene de er plassert i. Apparatet må være spylesikker og ha tetthetsklasse min. IP54. Apparatet må være funksjonelt ved temperaturer mellom - 25 C og 60 C. Leveres med spiralkabel som henges opp slik at den ikke kan komme i klem når døren lukkes. Kabelkonfigurasjonen skal tegnes. Apparatet skal være utstyrt med "testfunksjon". Dvs. at linjen skal kunne testes fra betjeningspanelet i vaktsentralen. Apparatet skal kunne plasseres ned mellom brannapparatene. W 100 mm, H 362 mm, D 130 mm. Mikrofonen i håndsettet må kunne dempe bakgrunnsstøy, og apparatet må være utført slik at tale kan høres godt, selv ved mye bakgrunnsstøy. Frekvensområdet skal være fra Hz. Element C3: Elektro C-C3 Telefonsentral Omfatter også merking, idriftsetting, prøving og dokumentasjon av ny telefonsentral for tunnelen, skal installeres i 19" serverskap (teleskap) Omfatter også patching fra Ethernet switch for telefoni og styresentral, samt ev. nødvendig strømforsyning for sentralen. Omfatter også komplett utrustning for kommunikasjon gjennom Ethernet i prosess og underprosesser og med styresentral i prosess 36.7 med underprosesser. Akkumulert Sted C :

268 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 201 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro b) Telefonsentralen med utrustning skal håndtere og kobles opp mot hele anlegget: 6 stk. IP-nødtelefoner. Nødtelefonsentralen skal kobles mot IP-trunk for overføring til VTS. Det skal være forberedt for overføring via IP-baserte (SIP) telefonsystemer. Separate innvalgsnummer til nødtelefoner, radioanlegg og styringsutrustning. Grensesnitt mot anleggets styresystem (alarmer o.l.). Se prosess Grensesnitt mot anleggets radiotekniske utstyr. c) Byggherren bestiller IP-trunk og nok nummer. Sentralen skal tilknyttes 230 VAC UPS-kurs. Sentralen og nødtelefoner skal ha faste IP-nummer. Sentralen skal fungere uten avhengighet til OPC-serveren. OPC-serveren skal kun benyttes til kommunikasjon mellom anlegget og VTS. Telefonsentral skal installeres i 19 rak skap i teknisk bygg vest. Skap prises under prosess IP-adresser til nødtelefoner utleveres av byggherren. Valgt løsning skal dokumenteres før installasjon. Entreprenøren skal avklare fysisk grensesnitt mellom telefonsentralen og annet utstyr slik at hele anlegget fungerer ifølge håndbok N500. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS C-C3 Nødtelefonapparat Omfatter også levering, montering, tilkobling, merking, idriftsetting og dokumentasjon av nødtelefonapparater i nødskap og nødkiosker, sånn at hele anlegget fungerer ifølge håndbok N500. Omfatter også patching fra switch og strømforsyning for telefon, (se switch i prosess ). b) Telefoner i nødskap og nødkiosker skal være IP-telefoner, uten tastatur/nummerskive, men med gaffelkontakt med signalkontakt eller tilsvarende gjennom OPC-server for registrering av "rør av" til styresentral. Nødtelefoner skal ha intern feildeteksjon av manglende tale/lyd (selvtestfunksjon). Telefonene skal være solide utført, for beskyttelse mot hærverk. Handsett/rør skal leveres med mikrofon som demper Akkumulert Sted C :

269 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 202 Sted C: Veg-Tunnel bakgrunnsstøy. Nødtelefonanlegget skal ha selvtest som skal kunne settes til test på fastsatte tider samt triggering fra SRO-systemet til enhver tid. All programmering overleveres byggherren som skal ha alle muligheter til å konfigurere telefonsystemet og selvtest. Telefonene skal ha RJ-45 konnektor til tilkobling mot tunnelens switch (Ethernet), se prosess c) Alarmsignal for "rør av" og status fra selvtest, skal overføres til styresentral. Se prosess Tilslutninger monteres bak deksel i nødskap. På nødtelefonen skal der limes et hvitt vaskbart skilt med dimensjon ca. 220 x120 mm. Teksthøyde overskrift 15 mm, forøvrig 5 mm. Skiltet skal leveres med tekst på norsk, engelsk, tysk og fransk som angir: "Løft av røret og vent på svar. Hvis ingen svarer innen ett minutt, legg på røret og prøv igjen." "Lift the receiver and wait for answer. If no answer within the first minute hang up and try again." "Horer abnehmen, antwort avwarten falls innerhalb einer minute keine antwort kommt horer ayflegen und erneut versuchen." "Décret lé combine et attendez la réponse. Si Vous návez pas, de reponse au bout dune minute, Reposez le cimbiné, et répétes lópertion." Element C3: Elektro Mengden måles som prosjektert antall enheter. Enhet: stk. stk C-C3 Demontering av telefonsentral og telefoniutstyr Omfatter også demontering og deponering av komplett telefonsystem og alt festemateriell. Omfatter også demontering og deponering av nåværende kabler for telefoner. Inkludert transport til godkjent deponi/mottak. c) Nåværende telefonsentral, telefoner og kabler til telefonsystemet skal fjernes. Entreprenøren skal holde nåværende telefonsystem i drift til nytt system er kommet i drift og fungerer ifølge håndbok N500. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Akkumulert Sted C :

270 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 203 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C3 Nødstrømsanlegg c) Omfatter levering, montering og tilkopling av dieselaggregater eller UPSanlegg med batteripakke. Følgende utstyr skal være knyttet opp mot reservekraft / nødstrømsforsyning (batteri eller aggregat): Lokalt styre- og overvåkningssystem, Automatiske bommer, Rødt stoppblinksignal, Sikkerhetsbelysning, Ledelys for tunnel, Nødtelefon, Serviceskilt, Nødutgangsskilt, Radio- og kringkastingsanlegg. Nødstrømsanlegg skal gi minimum 1 times driftstid ved dimensjonerende belastning og minimum 4 timer for radioanlegg. Funksjonssikkerhet skal ivaretas i henhold til håndbok N500 Vegtunneler. Hvis nødstrømsanlegg baseres på sentralisert batterianlegg, skal batteriene plasseres i eget rom med batteribryter i tavlerommet. UPS-ene skal være av typen "on line" med nødvendige inn- og utgående brytere, batteri-bryter, likeretter, vekselretter, transformatorer, statisk by-pass, synkroniseringsenhet, s amt nødvendige filter og skjerming for å unngå uønsket elektrisk, magnetisk eller akustisk støy. Eventuelle betingelser for å oppnå dette angis. Likeretter, vekselretter og statisk by-pass skal være plassert i felles skap. Batterier skal være av type ventilregulerte batterier med minimum levetid på 8 år, og monteres i stativ for maksimal lufting. UPS-ene skal primært være selvkjølte. Hvis kjølevifter benyttes, skal disse ha redundant funksjon med alarm for viftefeil. Driftstemperatur for rommet skal oppgis. Krav til kvalitet og data for likeretter som kapasitet, vekselretter, inngangsspenning, utgangsspenning mv. er gitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også merking av nødstrømsanlegg (UPS med reléutganger, batteripakker og nødvendige vern, stativ, bypass switch) for avbruddsfri 230 VAC kraftforsyning til prioriterte kurser. Omfatter også skap og kabling internt mellom enhetene, samt til og fra fordeling, merking og idriftsetting. b) UPS: UPS-ene skal leveres med beskyttelse mot strømbrudd, overog underspenninger, spenning- eller strømsjokk forårsaket av nettforstyrelser eller lastendringer på sekundærsiden, linjestøy, frekvensvariasjoner og harmonisk støy. Statisk switch skal være utskiftbar. UPSen skal kunne tole den kortslutnings strøm som kommer fra eksisterende transformer, det er regnet med transformer på 215 kva med IK 3Pmax 8 KA, men de skal godkjennes med byggherre før UPSer blir bestilt. Batterisikringer skal monteres ved kabeltamp. Akkumulert Sted C :

271 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 204 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro UPS-ene skal leveres med kontrollelektronikk som overvåker/styrer og overfører relevante data som batterispenning, likeretter, UPS-status mv. til styresystemet. Som minimum skal UPS-ene gi digitale signal som potensialfrie kontakter med alarmer for batteridrift, lav batterispenning (forvarsel til shut-down), statisk bypass og OK/feil status. UPS-ene skal leveres med Ethernet forbindelse samt SNMP adgang. UPS-ene skal leveres med display med minimum: Spenningsverdier inn- og utgang [V] Belastningsstrøm inn- og utgang [A] Belastning [Watt] [VA] Frekvens på utgangsspenning [Hz] Omformer spenning, likespenning [V] Ladestrøm[A] Matespenning/system: 3-fase 400 V TN-S anlegg Utgangsspenning/system: 3-fase 400 V TN-S anlegg Nødstrøms installasjonene utføres som 230 V IT system. Som beskyttelse mot elektrisk sjokk benyttes beskyttelsesmetodene: "Beskyttelse ved dobbel- eller forsterket isolasjon" (NEK400: ), "Beskyttelse ved hjelp av elektriskadskillelse" (NEK400: og tillegg 41C.3) eller "Beskyttelse ved ekstra lav spenning SELV og PELV" (NEK400: ). UPS skal tilbys uten interne batterier. UPS-ene skal leveres med komplette batteripakker. Batteripakkene kan være montert i stativ eller godt ventilert rack som plasseres i særskilt rom i teknisk bygg ved enden av tunnelen på begge sider. Batterier skal være i industriell utførelse: C20. Batteripakkene skal være dimensjonert til minimum 100% belastninga av UPS i 60 minutters for lys og for nødudstyr 480 minutters drift av UPSene, mot oppgitt dimensjonerende belastning og gjennom hele levetiden på batteriene. Batteripakkene skal kunne skiftes uten at last tas ned. Manuell bypass-bryter skal monteres i tavle sånn at UPS kan skiftes ut uten at last tas ned. Skilletrafo Akkumulert Sted C :

272 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 205 Sted C: Veg-Tunnel Trafo skal leveres med adskilte primær og sekundær viklinger, kapslingsgrad IP23, for oppretting av 3-fase 230V IT-nett til prioriterte kurser. Trafo skal monteres i nødstrømsrom, og tilknyttes 3-fase 400V TN-S nett fra UPS. c) Endelige utforminger og plasseringer av UPS- og batterikabinetter og -stativ skal inntegnes på møblerings planer for rommene og avklares med Byggherren. Nødstrømssystemet skal utføres i henhold til FEL "Nasjonale tilpassinger" og NEK :2014. Febdok beregninger skal legges frem for byggherren før UPS-er bestilles. Mengden måles som prosjektert antall enheter. Enhet: stk. Element C3: Elektro C-C3 Online UPS og batterianlegg, 40 kva b) Ytelsen på UPS skal være minimum 40 kva. 3-fase inn/ut +N Det monteres en BY-Pass bryter installert i nødstrømstavle slik at hele UPS kan utkobles. Samt tillegg av intern utkobling av By-Pass for utkobling av batterier for service. Batterikapasitet for drift av dimensjonerende belastning i 1 time. c) Entreprenøren beregner selv dimensjonerende belastning og batteri kapasitet som skal drifte kurser i minimum 1 time ut fra tegning R231 min 20 kw Det skal og dimensjoneres etter at alle vern i tilknytning til nødstrømsforsyningen vil bryte en kortslutning i batteridrift, uten at bryte "upstream" vern. Anlegget skal være selektivt i normaldrift og batteridrift. Mengden måles som prosjektert antall enheter. Enhet: stk. stk C-C3 Online UPS og batterianlegg, Nødnett Omfatter også egen UPS og batterianlegg til forsyning av kurs til radiosentral og radioforsterkere ved strømbrudd. b) 1-fase inn/ut +N. Akkumulert Sted C :

273 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 206 Sted C: Veg-Tunnel Batterikapasitet dimensjoneres til full-last i 8 timer. c) Entreprenøren beregner selv dimensjonerende belastning og batterikapasitet. UPS monteres i nødstrømsrom og batterier monteres i rack i batterirom. Det skal og dimensjoneres etter at alle vern i tilknytning til nødstrømsforsyningen vil bryte en kortslutning i batteridrift, uten at bryte "upstream" vern. Anlegget skal være selektivt i normaldrift og batteridrift. Element C3: Elektro Mengden måles som prosjektert antall enheter. Enhet: stk. stk C-C3 Skilletrafo 40 kva b) Det skal leveres skilletrafo i størrelsesorden 40 kva. c) Skilletrafo plasseres i rom for prioriterte kurser i teknisk bygg. Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk C-C C-C3 Kabler for utstyr Nød/rømning Omfatter levering, montering og tilkopling av kabler for nød/rømningsutstyr Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. Kabel til UPS og fordelinger Omfatter også levering, montering/legging og tilkobling av kabler til UPS og fordelingstavler i F1 og F2 inkludert nødvendig festemateriell. Omfatter også merking av kablene iht. gjeldende standarder. b) Det benyttes kabler som angitt på vedlagte enlinjeskjema tegning R231-1 og R c) Kablene innen tekniske rom legges kortslutningssikkert under datagulv fra tavlerom til UPS rom og innen UPS rom C-C3 Kabel til skilletrafo 40 kva b) IFSI 4x35/16 mm 2 Cu m 60 Akkumulert Sted C :

274 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 207 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C3 Kabel til UPS Nødnett b) IFSI 2x10/10 mm 2 Cu m C-C3 Kringkasting og radiokommunikasjon Omfatter levering, montering, tilkopling og idriftsetting av godkjent radioutstyr for kringkasting i vegtunnel inklusiv antenner, matekabler og utstrålende antennekabler. Omfatter også vedlikehold i 3 år. Antennemast er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også installasjon av alle kabler, fiberkabler og matekabler inkludert til Nødnett og radioutstyr samt kopling til strålekabel fiberkabler samt UPS og alt annet utstyr. Omfatter også merking av komponenter, kabler, antenner og utstyr, samt dokumentasjon av installasjonen og funksjonsbeskrivelse. Omfatter også funksjonstest og testmålinger av hele systemets performans samt dokumentasjon av test. Omfatter også levering og installasjon av alle kabler: Forsyningskabler, fiberkabler og matekabler til Nødnett og radioutstyr samt kopling til,antenner, strålekabel, fiberkabler samt UPS og alt andet utstyr enn selve TETRA systemet og TETRA antenner. Omfatter også garanti i 5 år fra overtakelse. I denne perioden forplikter leverandøren seg til uten omkostninger for byggherren å rette feil, bytte ut defekte deler, eller på annen måte utbedre leverte deler slik at avtalte krav oppfylles. Servicearbeid i tunnelen skal være påbegynt innen første arbeidsdag etter at feil er meldt. Garantien omfatter også gjennomføring av tre kontrollmålinger, se prosess Leverandøren forplikter seg til å skaffe nødvendige reservedeler i 10 år etter levering av utstyret. Fibernett for forbindelse og styringssentral er medtatt underprosess b) Utstyret som er pålagt krav fra Norsk Post- og Teletilsynet (NPT), skal tilfredsstille disse kravene og oppfylle de relevante standarder og krav i Stetens vegvesen sine håndbøker. Akkumulert Sted C :

275 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 208 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Dokumentasjon og målerapporter fra gjennomført sluttkontroll i tunnelen skal utarbeides av leverandør, og innarbeides i dokumentasjonen. Det skal leveres komplett teknisk dokumentasjon, tekniske håndbøker, detalj- og blokkskjemaer, beskrivelser etc., for alt utstyr (alle enheter/moduler) som leveres. Plastbelagte/laminerte blokkskjema for utstyret i de enkelte skap skal være montert på innsiden av døren(e). Det skal utarbeides målerapport fra innmåling/kontroll av alt utstyr, og brukerdokumentasjon som gir brukeren en god innføring i bruk og test av betjeningsutstyr, "alarmtablåer" og bruk av drifts- og overvåkningsanlegg. All dokumentasjon skal utarbeides på norsk. All dokumentasjon skal leveres i to eksemplar på papir og et eksemplar på minnepenn/opplastet på eroom. Byggherren skal godkjenne all dokumentasjon. Det skal medfølge komplett FDV-instruks (Forvaltning, drift og vedlikehold), typebetegnelse og detaljtegninger for alt levert materiell. c) Det kreves autorisasjon fra Norsk Post- og Teletilsynet (NPT) for firma som skal prosjektere og installere radionett, bygget med fiberoptisk kabel, koaksial- eller parkabel, samt radio- og kringkastingsanlegg. Autorisert virksomhet er ansvarlig for at arbeid blir utført på en faglig forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende krav til utførelse, relevante standarder og tekniske veiledninger. Autorisert virksomhet skal utstede en samsvarserklæring som gir en beskrivelse av arbeidet som er utført, og hvilke forskrifter, standarder og tekniske spesifikasjoner som er fulgt. Samsvarserklæring skal leveres til byggherre sammen med dokumentasjon. Norsk Post- og teletilsynet (NPT) har utarbeidet et skjema for samsvarserklæring. Det benyttes utstrålende antennekabel i tunnelen til etablering av radiosignal til kringkasting og nødnett. Krinkastningssystemet og nødnett skal være 100% dekket i hele tunnelen og oppfylle SVV og Post og teletilsynets krav til kringkastingsutstyr og nødnett. Alt teknisk utstyr i radioanlegget sikres mot overspenning, både på driftsspenningssiden, kobber/telelinjer og i forbindelse Akkumulert Sted C :

276 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 209 Sted C: Veg-Tunnel med tilkobling av antenner og koaksialkabler. Post og teletilsynets krav til kringkastingsutstyr skal oppfylles. Byggherren har rett til å delta ved leverandørens kontrollmåling av radioutstyret. Byggherren skal kontaktes minimum 14 dager før planlagt testing. Leverandøren skal gjennomføre opplæring av personell fra vegvesenet i bruk av betjeningsutstyr og alarm/overvåkingsutstyr, samt i radiosystemets oppbygging og virkemåte. Leverandøren må ha tilgang på nødvendige radioer for SAT test av anlegget, og kjenne bruken av disse og prosedyrer for oppkall til nødetatene. Leverandøren skal også delta i møter med representant fra nødetatene til koordinering og til at give og mottager nødvendig informasjoner til at der kan igangsettes full fungerende systemer av radiosystemet. Antenneplassering og antennetype må tilpasses hvert anlegg og plasseres I mast således at begge systemer oppholder krav. Nye tekniske bygg skal stå klar til flytting av utstyr og kabler før installasjon av nødnett utstyr starter. Element C3: Elektro C-C3 Radioteknisk utstyr b-c) Omfatter levering, montering, tilkopling og idriftsetting av radioteknisk utstyr for kringkastingsanlegg i tunnel. Definisjon av begreper: TRS komplett Tunnel Radio System for kringkasting RSEN Radio Sentral, del av TRS RFOR Radio Forsterker, del av TRS I det fri utenfor tunnel RSEN skal leveres i 19 skap. RFOR kan leveres montert i 19 skap eller som egen veggmontert enhet. TRS skal leveres for drift fra 230 VAC. Oppetid: TRS skal være konstruert for 365 dager 24 timer kontinuerlig drift, og for å minimalisere behov for hyppig preventivt vedlikehold. Oppetiden til TRS skal være bedre enn 99,9 %, regnet etter formelen Oppetid=MTBF*100% /MTBF+MTTR hvor: Oppetid=MTBF/MTBF+MTTR MTBF=Mean Time Between Failure MTTR=Mean Time To Repair = i gjennomsnitt 4 timer Funksjonsbeskrivelse, generelt: Hensikten med TRS er å distribuere radiokringkasting i tunnel og varsle trafikanter i tunnel om hendelser eller andre forhold og gi instruksjoner ved å bryte inn i kringkastingen lokalt i tunnelen. I normal situasjon vil trafikantene i tunnel motta originalt kringkastingsprogram. I situasjoner der det er ønskelig å varsle trafikantene, skal det være mulig å avbryte Akkumulert Sted C :

277 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 210 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro kringkastingsprogrammene med melding. TRS skal ikke på noen måte virke inn på den normale kringkasting i det fri. For DAB mottakere skal det ikke være merkbar overgang i mottak av programinnhold når en kjører inn i, kjører i, eller kjører ut av tunnelen. Det skal etterstrebes at interferenssoner for analog FM ved tunnelmunningene skal være kortest mulig. TRS skal være forberedt for utbygging til 4 DAB blokker. Signaldistribusjon: Kringkastingssignaler skal hentes fra det fri med egne antenner, og videresendes i tunnelen med samme frekvens som i det fri, uten tap av opprinnelig programinnhold. Det skal leveres nødvendige antenner for montering i eksisterende mast. Distribusjon av kringkastingssignaler i tunnel skal skje via strålekabel. Segmenter av strålekabel skal mates fra begge ender for å gi redundans. TRS skal gi god dekning uten dødsoner for bilmonterte radiomottakere gjennom hele tunnelen. Ikke på noe sted i tunnelens kjørefelt skal signalnivå for DAB være lavere enn -72 db(mw) og maks BER 10-4 målt med kvartbølgeantenne på biltak. Det forutsettes at det er DAB signal med tilstrekkelig signalkvalitet utenfor tunnelmunning. Minimum signalnivå for FM skal være -89 db(mw) målt med kvartbølgeantenne bølge antenne på biltak. I lengre tunneler vil det være nødvendig å installere forsterkere (RFOR) for å oppnå tilstrekkelig signalstyrke gjennom hele tunnelen. RFOR skal mates fra RSEN med singelmodus fiberforbindelse. Strålekabel i tunnel vil også distribuere andre radiosignaler, som (men ikke begrenset til) Nødnett (TETRA MHz) og analog VHF/UHF. TRS skal inneholde nødvendige filtre og kombinere for tilkopling til strålekabel, og det skal sikres at TRS ikke interfererer med andre radiosignaler på strålekabelen. Det skal etterstrebes at signaltap påført andre systemer som følge av installasjon av kombinerutstyr blir så lavt som mulig, og tapet skal spesifiseres. Før mating av strålekabelsegment skal kringkastingssignalene fordeles til et målepunkt med nivå maks -20 dbm. Konnektor i målepunktet skal være BNC-hun. Innbrytning: TRS skal inneholde utstyr og funksjoner som gjør det mulig å bryte samtidig inn i samtlige kringkastingsprogrammer som distribueres i tunnelen. Innbrytning vil være sanntids audio og forhåndsinnspilte meldinger. TRS skal inneholde utstyr og funksjoner for innspilling og lagring av minimum 3 forskjellige meldinger. Avspilling av meldinger vil bli initiert fra tunnelens PLS system. Ved innbrytning i analog FM skal RDS TA settes aktiv, og RT=»VIKTIG MELDING fra Statens vegvesen». Innbrytning i DAB skal skje på en slik måte at DAB-mottakere i tunnelen ikke mister synkronisering. Ved innbrytning skal det først spilles en kjenning, og deretter meldingen (sanntids audio eller forhåndsinnspilt). Når meldingen er ferdig, skal kjenningen og meldingen spilles på nytt, før innbrytningen avsluttes. Det skal leveres utstyr for innbrytning montert i Nødstyrepanel. Utstyret skal inneholde bryter for aktivisering av innbrytning, og mikrofon for å lese melding. Utstyret skal tilkoples TRS via singelmodus fiber. Alternativt kan innbrytning skje fra nødtelefon montert i Nødstyrepanel. I tunneler med flere løp, og der TRS forsyner fibermatede forsterkere i flere tunneler, skal det være mulig i TRS å bestemme hvilke forsterkere som skal føre signal med innbrytning. Hvilke løp/tunneler som skal ha innbrytning indikeres til TRS fra tunnelens PLS system. Under innbrytning skal forsterkere som ikke sender innbrytning sende originalt programinnhold. Styring og overvåkning: TRS skal selvstarte ved spenningspåslag, og oppnå full driftsstatus uten betjening fra operatør. TRS skal inneholde utstyr og funksjoner for overvåkning av driftstilstand. Feil som forårsaker at TRS ikke fungerer etter hensikten og/eller trenger tilsyn, skal meldes til tunnelens PLS system. RF effekt mot strålekabel skal overvåkes, likeledes reflektert effekt. RFOR kan gi alarm til RSEN, eller direkte til tunnelens PLS system der RFOR er installert. Akkumulert Sted C :

278 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 211 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro TRS skal som minimum gi følgende alarmer til tunnelens PLS system: - funksjonsfeil som krever tilsyn - lav effekt fra FM kanal/dab blokk mot strålekabel - reflektert effekt fra strålekabel e) TRS skal inneholde utstyr og funksjoner for fjernstyring og -overvåkning. Entreprenøren skal levere beskrivelse. Detaljert blokkskjema som viser valgt løsning for kringkastingsdekning i tunnelen skal framlegges byggherren før installeringen starter. Før overlevering skal TRS kontrollmåles av entreprenøren. Statens vegvesen skal forhåndsvarsles for å kunne delta ved kontrollmålingen. Alle RF nivåer som mates mot strålekabler skal måles, separat for hver FM kanal og hver DAB blokk. RF dekningen i tunnelrommet skal måles gjennom hele tunnelen. Måleresultatene skal føres i en detaljert målerapport som skal forelegges Statens vegvesen. Rapport fra årlige kontrollmålinger i garantitiden (3 år) skal uoppfordret overleveres Statens vegvesen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen omfatter også DAB+. b-c) I anlegget skal det etableres dekning for 2 DAB blokker. Det skal etableres dekning for Blokk 12D og regionblokk 13F. TRS skal være forberedt for utbygging til 4 DAB blokker og 4 FM kanaler. Krav til radiosentral Det skal være digitale utganger fra radiosentral som gir følgende signal: Funksjonsfeil som krever tilsyn (fellesalarm) Dette alarmsignalet settes uansett årsak og samtidig som de øvrige mer spesifikke alarmsignalene. Denne utgangen skal trigge alarm til PLS ved å gå lav, samtidig som alarmer for årsak går høy. Lav effekt, RF signal mot strålekabel Temperaturalarm, radiosentral Fiberfeil mot forsterker Forsterkeralarm Alarmen skal indikere feil på en eller flere forsterkere. Dersom hver forsterker settes opp med egne digitale utganger mot lokal PLS er det tilstrekkelig å sende alarmen via SNMP. Detaljert blokkskjema som viser valgt løsning for kringkastingsdekning i tunnelen skal framlegges byggherren før installeringen starter. Akkumulert Sted C :

279 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 212 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C3 Radiosentral Omfatter også levering, montering, tilkobling, merking, idriftsetting og dokumentasjon av alt nødvendig materiell i forbindelse med sentral for sending og mottak av de nødvendige radiosignaler i henhold til beskrivelse. Omfatter også Innbrytingssystemet som del av Radiosentral, betjeningsenhet for innsnakk er medtatt under c) Radiosentral plasseres i teknisk bygg F2. Sentralen kobles til forsterker i F2 der fra til begge ender av utstrålings antennekabel. Vegtrafikksentralen skal kunne bryte inn på kringkasting i tunnelen via innbrytingssystemet med talemelding, samt aktivisere forhåndsinnstilte meldinger. Innbrytning skal også kunne skje fra nødstyrepanelet ute i tunnelen. Forhåndsinnspilte meldinger skal kunne aktiviseres fra SCADA-systemet ved hjelp av protokollbaserte kommandoer mot eks. en kontroller/pc tilknyttet radioanlegget eller ved PLS-styrt aktivering mot digitale innganger på radioanlegget. Det er besluttet å starte med digitale innganger i første omgang. På et senere tidspunkt vil en mer dynamisk nettverksbasert tilknytning være å foretrekke. Begge deler må være mulig å få til uten ytterligere investeringer. Dette stiller krav til SNMP Ethernet-grensesnitt på radiosentral, selv om det ikke nødvendigvis tas i bruk i første omgang. Prosedyre og krav for forhåndsinnspilte meldinger Meldingsinnhold bestemmes og spilles inn av byggherre -Innholdsformat i henhold til prosesskode Lydfilene sendes på epost til leverandøren av radioanlegget Akkumulert Sted C :

280 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 213 Sted C: Veg-Tunnel -Leverandør laster melding inn i radiosentralen -Hver melding skal gis et filnavn som er beskrivende i forhold til budskapet og til hvilken tunnel det tilhører. -Filene må være utskiftbare vha. åpne standardiserte protokoller, også for byggherre -Metoden skal beskrives av leverandør -Lydfilene skal være på et allment åpent format med hensyn til komprimering og koding. TRS skal inneholde utstyr og funksjoner som gjør det mulig å bryte samtidig inn i samtlige kringkastingsprogrammer som distribueres i tunnelen. Innbrytning vil være sanntids audio (mikrofon) og forhåndsinnspilte meldinger for FM og DAB. TRS skal inneholde utstyr og funksjoner for innspilling og lagring av minimum 4 forskjellige meldinger. Avspilling av meldinger vil bli initiert fra tunnelens PLS system. Koordinering av SRO med Driftsbyggeledelse i SVV inngår. Ved innbrytning i analog FM skal RDS TA settes aktiv, og RT=»VIKTIG MELDING fra Statens vegvesen». Innbrytning i DAB skal skje på en slik måte at DABmottakere i tunnelen ikke mister synkronisering. Ved innbrytning skal det først spilles en kjenning, og deretter meldingen (sanntids audio eller forhåndsinnspilt). Når meldingen er ferdig, skal kjenningen og meldingen spilles på nytt, før innbrytningen avsluttes. Ved innbrytning skal tunnelens gulblink ved radioskilt blinke, dette signaleres via tunnelens PLS system. Hvis ikke annet er angitt skjer innbrytning med sanntids audio via telefonsystem på VTS. TRS må kunne behandle både analog og IP telefoni systemer fra VTS. Koordinering med driftsbyggeledelse SVV medtas. Tilbyder skal beskrive hvordan forhåndsinnspilte meldinger skiftes ut. Element C3: Elektro Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk C-C3 Radioforsterker Gjelder radioforsterker i tekniske bygg. Omfatter også levering, montering og tilkobling av alt Akkumulert Sted C :

281 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 214 Sted C: Veg-Tunnel nødvendig materiell samt utstyr til mottaking av de nødvendige radiosignaler. b) Det skal være digitale utganger fra forsterker som gir følgende signal: Drift på/av (høy/lav) Temperaturalarm RF ut alarm (Angir manglende utgående radiosignal) Detaljert blokkskjema som viser valgt løsning for kringkastingsdekning i tunnelen skal framlegges byggherren før installeringen starter. c) Dempning av harmonisk utstråling skal være i henhold til krav og relevante standarder. Radioforsterker/repeter forbindes til radiosentral via Fiberkabel. Forsterkere plasseres i F2. Element C3: Elektro Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk C-C3 Betjeningsenhet for innsnakk Omfatter også levering, montering og tilkobling av alt nødvendig materiell i forbindelse med panel for innsnakk på kringkasting i begge ender av tunnelen. c) Det skal monteres innsnakkpanel med mikrofon og høyttaler for innsnakk på kringkasting. Panelene skal integreres i egent skap i prosess 36.73, og tilknyttes radioanlegget i F2 via Cat5e / fiber kabel. Panelet skal forsynes med prioritert 230VAC. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk C-C3 Utstrålende antennekabler (strålekabel) b) Omfatter levering, montering og terminering av utstrålende antennekabler (strålekabler), samt kontrollmåling og utarbeidelse av målerapport. Utstrålende antennekabler skal være godkjent etter følgende krav (kabelklasse 2 i håndbok N500): Flammehemming: IEC Brannspredning på stige: IEC Røykutvikling: IEC Korrosive avgasser: IEC og IEC Det aksepteres at 1 ¼ toms utstrålende antennekabler med diameter < 40 mm oppfyller IEC (røykutvikling) testet med kun en kabellengde, og ikke to sammenbuntede lengder som spesifisert i testen. Utstrålende antennekabler har samme utvidelsesgrad som kobber (16 x 10-6 m/ K), og skjøter skal utføres med fleksible kabler med tilstrekkelig lengde. Hvert tiende Akkumulert Sted C :

282 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 215 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro c) e) feste for strålekabel skal være brannsikkert, slik at kabelen ikke faller ned ved en eventuell brann. Termineringer og skjøter på utstrålende antennekabler skal være vanntette. Utstrålende antennekabler skal monteres etter leverandørens anbefalinger og anvisninger. Etter montering og terminering skal utstrålende antennekabler kontrollmåles og rapport utarbeides. Målerapport skal fremlegges for Statens vegvesen. Mengden måles som prosjektert lengde kabel. Enhet: m b) Teknisk kravspesifikasjon koaksialkabel/matekabel: Impedans: 50 Ohm Dim.: 1 1/4" Kabeldempning: - Ved frekvens (MHz): Demping (db/82m v/20 C, c: Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. m C-C3 Koaksialkabler b) Omfatter levering, montering og terminering av koaksial matekabler. Koaksialkabler som benyttes i tunnelrommet skal være godkjent etter følgende krav (kabelklasse 2 i håndbok N500): Flammehemming: IEC Brannspredning på stige: IEC Røykutvikling: IEC Korrosive avgasser: IEC og IEC e) Termineringer og skjøter på koaksialkabler montert utendørs og i tunnelrommet skal være vanntette. Etter montering og terminering skal koaksialkabler kontrollmåles og rapport utarbeides. Målerapport skal fremlegges for Statens vegvesen. Mengden måles som prosjektert lengde kabel. Enhet: m C-C3 Koax matekabel, 7/8", kabelklasse 1 Gjelder kabler fra antenner (TETRA og Radio) i mast på vest siden av tunnelen og inn til nytt teknisk bygg (F2) Omfatter også skjøtematerial og skjøt av kabel, festematerialer, merkinger mm. c) Kablene skal legges fra nytt Nødnett og radioutstyr i tekniske bygg og opp til antenner i eksisterende Telenore mast. Det skal leveres ekstra 5 m kabel i teknisk bygg hvor nødnett /radio plasseres. Antenne til nødnett-utstyr leveres av en annen entreprenør. Se tegning R213 Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. m 260 Akkumulert Sted C :

283 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 216 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C3 Koax matekabel, 7/8", kabelklasse 2 Gjelder kabel fra tekniske bygg til strålekabel i heng. Omfatter også skjøtematerial og skjøt av kabler, festematerialer, merkinger mm. c) Kabler skal legges fra nytt Nødnett og radioutstyr i teknisk bygg F2 og opp til strålekabel på kabelbro. Kabel skal lægges på brannsikker måde. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. m C-C3 Koax matekabel, 1 1/4", kabelklasse 2 Gjelder kabel fra tekniske bygg til strålekabel i heng på østsiden. Omfatter også skjøtematerial og skjøt av kabler, festematerialer, merkinger mm. c) Kabler skal legges fra nytt Nødnett og radioutstyr i teknisk bygg F2 i trekkerør og opp til strålekabel på kabelbro på østsiden. Kabel skal lægges på brannsikker måde. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. m C-C3 Oppdeling signaler (splitter/combiner) fra strålekable/ amtenna i signal fra Nødnett og Kringkastning Omfatter også levering og installering av utstyr til kombinering av signaler (Splitter) fra Nødnett og Radiosystem til kabel som fører til strålekabelen. c) Splitter skal være tilpasset de relevante frekvenser med minimum dempning av signal (Insertion loss <= 0,5 db). Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk C-C3 Kontrollmåling og dokumentasjon av radioanlegget Omfatter også planlegging, utførelse og rapportering av komplette tester av kommunikasjons kabler (strålekabel og andre koaksialkabler, kabelkoplinger og skjøter) samt test av kringkastningssystem med tilkoblet utstyr. Prosessen omfatter ikke test av Nødnett, Nødnetts leverandør Akkumulert Sted C :

284 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 217 Sted C: Veg-Tunnel tester TETRA netts funksjonalitet og utbredelse. c) Leverandør av radioanlegget skal utføre komplett test av anlegget. Det skal utarbeides målerapport fra innmåling/kontroll av alt utstyr og kabling med tanke på signalnivå, signalkvalitet og støy/interferens i hele dekningsområdet (tunnel og innslag). Alle antennekabler skal måles med hensyn til DTF (Distance To Fault) med Sitemaster eller lignende instrument som benytter frequency domain reflectometry (FDR) som måleteknikk til at undersøke om kabel eller koplings feil. Kringkastingssytemet skal testes mens Nødnett er i funksjon og skal entreprenør samarbeide med Nødnetts leverandør om test der viser at systemene forstyrer ikke hverandre. Byggherren har rett til å delta ved leverandørens kontrollmåling av radioutstyret. Byggherre skal varsles 14 dager før kontrollmålingen finner sted. Entreprenør forutsettes å ha nødvendig radioutstyr tilgjengelig for test og å kjenne bruken av dette mot nødetatene. Følgende parametre skal minimum testes: DAB/DAB+ Radio: Innsnakk fra alle panel Innsnakk fra VTS over telefonoverdrag Innsnakk fra mobiltelefon over telefonoverdrag Det skal utføres tre kontrollmålinger av radioanlegget gjennomført i 12., 24. og 36. mnd etter overtakelse. Resultater av målingene overleveres byggherre Element C3: Elektro C-C C-C3 Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. Øvrige for sikkerhetsutrustning Ethernet Omfatter også levering, montering, tilkobling, merking og idriftsetting av godkjent nettverksutstyr for lokalt ethernet i tunnelen, til IP-telefoner, til kamerasystem og til PLS. Omfatter også programmering og konfigurering av switcher til tunnelen. Samt konfigurering av tilslutning til VTS ifølge RS Akkumulert Sted C :

285 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 218 Sted C: Veg-Tunnel VTS regler. b) Elektroniskutrustning som switcher m.v. montert på anlegget skal tilfredsstille EMC kompatibilitet etter IEC med krav til: Immunitet: Mot tung industri. c) Generelle krav vedrørende ethernet-løsningen: Generelle krav vedrørende ethernet-løsningen: Der skal oppbygges en redundant Ethernet løsning til tunnelen (se tegning R212). Systemet skal oppbygges ut fra to level 3 switcher (L3 switcher) der plasseres i begge teknisk bygg. L3 switch i teknisk rom F2 skal forbindes via servisprovider (TDC) til VTS og kommunikeer mot VTS. Alle servere og PLSer der er installert i Teknisk bygg samt dome kameraer ute for tunnel forbindes til L3 switcher. Der oppbygges også to redundante ring nett til henholdsvis IP telefoner og PLS system. Ring nett forbindes via L3 switcher og kommunikeer mot relevante servere og VTS via dem. Generelt brukes E2000 APC konnektorer i prosjektet, entreprenør skal tilpasse alle forbindelser til switcher, patch paneler og andet utsyr levert av entreprenør. Ethernet-grensesnittet skal være basert på switcheteknologi, TCP/IP-IPv4 samt rel. IEEE 802.3x standarder. Skal støtte Egress og Ingress ("trafikk-kontroll" på porter). Dersom det oppstår brudd på en forbindelse eller en ethernet-switch svikter, skal ringen automatisk håndtere nett-trafikken uten at det oppstår brudd på kommunikasjonen. Maksimaltid fra slik nettverksfeil til nett er oppe og går igjen skal ikke overstige 3 sekunder (LAN failure recovery, reboot). Fiber: Det benyttes SM-fiber i hele anlegget. Alle connectorer i fordelinger skal være E-2000 APC. PLS i fordelinger -tillater distribuert I/O s i nødstasjoner. Tegning I201 legges til grunn for all forsyning av sikkerhetsutrustning. Det skal velges en redundant løsning på alt av nettverk i tunnelen. Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

286 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 219 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C3 Switcher til forbindelse av server utstyr til VMS og forbindelse til VTS Omfatter også levering og installasjon av Level 3 switch. b) Switcher skal være med min 8 port Ethernet 100/1000 ports og min 6 fiber ports for SM SFP single mode fiber IEEE1000Base Ethernet nettverk til tilknytting i mellom Level 3 switcher og til tilknytning av switcher ring til Ip-telefon switch nett, kamera og PLS switch nett. Switcher skal ha/inneholde: Dual redundant strømforsyning Rack montert 19" SNMPv2/v3 SNMP TRAP Nett administrasjonsgrensesnitt RSTP (802.1w/802.1D) Rapid Spanning Tree Protocol & MSTP (802.1s) Multiple spanning tree VLAN (802.1q) QoS (802.1p) for prioritering av nettverkstrafikk Routing IGMP Snooping enabling reductions in multicast traffic c) Switcher plasseres i teleskap i tekniske bygg på begge sider av tunnelen, Switcher koples til lysleder nett, servere, PLS og forbindelse til VTS. Mengden måles som prosjektert antall switcher. Enhet: stk. stk C-C3 Ethernetswitch til IP-telefon og PLS Omfatter også levering og montering av Switch til IP-telefon og i nødstasjoner og kameraer i tunnel. c) Switcherne skal plassere i nødstasjoner ifølge tegninger. Generelle krav vedrørende ethernet-løsningen: Alle switcher skal være i industri utgave for DIN-skinne med temperatur område tilpasset plasseringen. Switcher skal være bygget til at sætes opp I ring net til full redundant net, et brud på fiber eller en feil i switch skal ikke medføres servis svikt på andre switcer I ringen. Switcher skal være utstyrt med alarmkontakt der melder om feil i switch. Alarmkontakt skal koples til PLS inngang. Switch må være godkjent i tempraturområde -20 til +70 C. Akkumulert Sted C :

287 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 220 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Mengden måles som prosjektert antall switcher. Enhet: stk. stk C-C3 Konfiguering av Ethernet og Ethernetswitcher Omfatter også konfigurering og programmering av switcher til Ethernet til tunnelen samt dokumentasjon av endelig konfigurasjon av nett. Omfatter også tilknytning av switcher via telefon selskap til VTS. c) Hovedfokus er på å bygge opp et pålitelig og redundant nettverk for tunnelen. Level 3 switcherne skal både være koblet til VTS med én tilkobling kjørende og den andre på standby. Level 3 switcherne skal både være en del av ring nettverk for PLS og telefonnettet. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS 36.5 C-C C-C C-C3 TRAFIKKREGULERING/-OVERVÅKNING Omfatter levering, montering og tilkobling av alt utstyr i forbindelse med regulering og over-våking av trafikken. Kabling for prosessene 36.51, 36.52, 36.54, og er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Video-overvåking Omfatter komplett anlegg for video-overvåking som angitt i planene. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Videokameraer Omfatter levering, montering og tilkopling av kamera, inkl. braketter og festeutstyr etc., sentrale og distribuerte evaluering- og overføringsenheter, monitorer, videoutstyr, forsterker etc. Programmeringsarbeider for kamera er medtatt i prosess Kabler er medtatt i prosess Kostnad angis som prosjektert antall kameraer. Enhet: stk C-C3 Kameraer, domer Omfatter også dome-kamera for overvåking av stengepunktene i begge ender av parsellen samt i mitten av tunnelen, se tegning I215. b) Kamera-krav, minimum: Leveres med minimum oppløsning HD 1.3Mpxl enten som 1920x1080pxl, eventuelt 1280 x 720 eller 1280 x 960 (4:3). H.264 Dual/multi streaming Akkumulert Sted C :

288 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 221 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro WDR (Wide dynamic range) Baklys kompensasjon Leveres med dag/natt funksjon Lysfølsomhet farge minimum 0.15 lux Auto Iris. Pan 360 kontinuerlig Tilt min 14 over horisont. Kamera skal støtte fler-sone dynamisk maskering som følger/tilpasser seg kameraets retning og zoom slik at det ikke er mulig «å kikke rund» maskeringen. Optisk zoom min 30x dersom annet ikke er spesifisert. Alle parameter skal kunne settes via WEB grensesnitt i kamera, uten bruk av konfigurasjons programvare Kamera skal være fra kameraprodusentens nyeste produkt serier og fortsatt ligge i standard sortimentet (ikke eldre enn to år) Inngå i Milestone Xprotect Corporate kompatibilitets liste, og utført med siste kompatible fw versjon som støttes. Minimum følgende parameter settings skal være tilgjengelig for alle Video strømmer: «Streaming metode», oppløsning, fps, Target bit rate, «bit controll metode», «compresion» Milestone støttet for PTZ type 1 iht. kompatibilitetslister. (presetts settes i Milestone ikke kamer Kamera enhetspris skal være inkludert Milestone Xprotect kameralisens. Lisens leveres som «Follow» lisens med SUP avtale periode lik gjenværende avtale periode for eksisterende kamera lisenser. Nye lisenser skal knyttes mot lisens «fås av byggherren ved bestilling». Det aksepteres at kamera leveres for PoE 60w løsning, men det skal da inkluderes kamera produsentens egne 60W PoE-injektor som en del av kameraprisen. Denne plasseres i samme skap som switch. Akkumulert Sted C :

289 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 222 Sted C: Veg-Tunnel Alle deler som kan komme i kontakt med vann eller kondens utføres i lakkert aluminium i lys farge. Dette omfatter også alle innfestingsbraketter, avstivninger etc. men ikke for solskjerm Kamerahus utføres for sikker drift av installert kamera ved C Kamerahus merkes med kamera tag og Ip adresse. Merking skal være varig og med størrelse og plassering slik at denne kan leses nede fra veg nivå. Kapsling: IP65. Leveres med 0,5 til 1,5m kabel med direktekoplingutførelse. c) Entreprenøren må sørge for oppheng og innfesting for domekamera på lysmast samt på kabelbro. Alt materiell skal være utført i pulverlakkert sjøvannsbestandig aluminium. Kamera plasseres i ca. 4 m høyde på lysmast. Tilbyder skal dokumentere løsning med aktuelt utstyr, og inkludere alt materiell som braketter og nødvendig festeutstyr, samt arbeid i prisen. Vandal-sikkerutførelse, anti-dugg utstyrt, inkludert solskjerming, så stor som mulig til 2 kameraer i dagen. Ved plassering monteres dome-kamera på eksisterende lysmast vid bom samt i mitten av tunnelen. Alt utstyr: kamera, nødvendige braketter, hurtigkopling, koplingsboks, spennings forsyning, koplingsboks varmer etc. samt installasjon for dette skal inkluderes i enhetspris. Element C3: Elektro Kostnad angis som prosjektert antall kameraer, rørmast og fundament. Enhet: stk. stk C-C3 Signal-/nettverkskabel Omfatter levering, montering og tilkopling av kabler til videokamera. Mengden måles som prosjektert lengde kabel. Enhet: m. Akkumulert Sted C :

290 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 223 Sted C: Veg-Tunnel b) Kabel type Cat 5e. UV-bestandig. Element C3: Elektro c) Bruker PoE der det kan benyttes. Hvor Dome kamera er plassert utenfor tunnel føres kabel opp til kamera inni mast. m C-C3 VMS - Video Management system i teknisk bygg Omfatter også levering, konfigurering og installasjon av lokalt komplett video-system, Milestone recording servere, i teknisk bygg og tilknytning til kamera. Alle lisenser skal være inkludert, det omfatter også lisenser til Server programvarer og alle nødvendige lisenser til å fremstille et ferdig installert system, samt lisenser til 5 stk. kameraer. Alt arbeid, konfigurering og leveranser for å bringe videobilder i henhold til spesifikasjoner og krav fra anlegget og inn på VTS i region sør, skal inkluderes i denne prosessen. Arbeider på VTS koordineres med byggherre. Programmeringsarbeider for VMS er medtatt i prosess b) Materialkrav til video-server mm: Redundant strømforsyning -hver sin kurs fra UPS. Hard-disk i Raid1-system. Hard disker for ekstra lagring som støtter lagring fult ut i 7 dager på alle kamera med en oppløsning på 12 FPS. Minimum Quad-CPU tilpasset video-applikasjoner. Minne i henhold til applikasjonens maksimum *1,5. Utstyr skal plasseres og installeres i 19" rack. Systemet skal kunne håndtere eksterne hendelser fra SRO systemet hvor bilder fra tunneler av betydning for riktig håndtering av alarmer - "frys kamera situasjoner". Klokkesync. Alt utstyr, programvare, konfigurering, installasjon og idriftsettelse, skal være inkludert. Utstyr innstalleres i teleskap som prises i prosess c) Utførelse og funksjonaliteter: Intern overvåking av systemet sine bestanddeler med utveksling av meldinger til SRO. (Hardisk-kapasitet/- benyttet, minne-, CPU-, nettverks-status osv.). UPS anlegg er spesifisert i prosess Akkumulert Sted C :

291 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 224 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C3 Kostnad angis som rund sum for komplett levert VMS. Enhet: RS. Trafikktelling, køvarsling, tilfartskontroll og hendelsesdetektering Omfatter levering, montering og tilkopling av alt utstyr for trafikktelling, køvarsling, tilfartskontroll og hendelsesdetektering. RS Programmeringsarbeider er medtatt i prosess Kabler er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS C-C3 Varmedetekterende kabel Omfatter også leveranse, montering og tilkobling av en varmedetekterende fiberoptisk kabel med 2-fibre i tunnelløpet og to sentralenheter plassert i hvert sitt teknisk bygg for å etablere et redundant system. Alarmer fra dette systemet skal brukes til gi beskid om brann i tunnelen via PLS. Omfatter også festemateriell, avstandsbraketter på kabelbro. Omfatter også levering og montering av stag, braketter og feste- og strammedetaljer. Omfatter også test og rapportering av komplette system. b) Festedetaljer som skal festes på kabelbro skal være i samme materiale som kabelbroen. c) Sentralene skal installeres i teleskap (19") i teknisk bygg F1 og F2 og konfigures i en redundant løsning. Systemet skal kommunisere mot VTS via OPC og vise med 1m opplysning hus VTS, driver skal være inkludert i OPC server. OPC objekter skal vise temperatur i tunnelen med opplysning på 256 (lengde på tunnelen/256). Hver son skal ha definert alarm kriteria etter SVV ønsker. Dessuten skal 5 alarm kontakter i hver ende forbindes til PLS systemet via i/o hvor en av alarmene er feil i systemet, mens de andre 4 er alarmer, for høye temperaturer i tunnelen, fra definerte soner i tunnelen. Systemet skal forsynes fra nødstrømsanlegget. Deteksjonstiden må være mindre enn 10 sek. Laseren skal være klasse 1/1M og ikke kunne være skadelig om fiberkabelen skulle bli ødelagt. Fiberkabelen monteres på avstandsbraketter på kabelbroens vange. Akkumulert Sted C :

292 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 225 Sted C: Veg-Tunnel Fiberkabelen og montasjen skal tåle rengjøring av tunnelen med høytrykksspyler. Kabel programmeres som passiv fra teknisk bygg til startpunkt på kabelbro. Kabelen skal ligge i trekkerør i kabelkanal og føres opp til kabelbru. Det henvises til tegningene R212. Total kabel lengde fra teknisk bygg F1 til teknisk bygg F2 regnes til at være 780m. Element C3: Elektro 36.7 C-C3 I innkjøringssonene, der det vil utvikles høyere varme fra belysningsarmaturene på kablebro, skal kabelen programmeres med en høyere grense/settverdi for melding/alarm om brann. LOKALT STYRINGSSYSTEM OG PROGRAMMERING Omfatter levering, montering, tilkobling og idriftsettelse av lokalt styresystem med tilhørende utstyr, kabelarbeider og programmering og lisenskostnader. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også detalj prosjektering, dokumentasjon av styringssystem med I/O-lister, nettverkstegninger, oversikts og montasjetegninger, adresselister og taglister, dokumentasjon for parametrisering og applikasjonsprogrammer, samt alt test og testdokumentasjon. Kostnader omkring SAT test inkluderes i prosess Omfatter også nett utstyr, PLS-skap, teleskap og skaper til utstyr (kontrollskap) i teknisk bygg. Omfatter også all koordinering mot byggherre, VTS og andre parter, som er nødvendig for å levere en omforent løsning. Omfatter også frakopling av eksisterende kontrollsystem og at opprettholde sikkertutsyr i funksjon mens tunnelen er i bruk. Omfatter også FAT (factory acceptance test). b) Elektronisk utrustning som PLS, switcher m.v. montert på anlegget skal tilfredsstille krav til, immuniet mot tung industri og emisjon mot lett industri ifølge IEC c) Region sør har rammeavtale med entreprenør på levering av WinCC OA (Reserves plass til den i teleskap). Topsystem skal koordineres og der skal samarbeides med SVV og deres representanter eller entreprenører om installasjon og programmering av skjermbilder og etablering av RS Akkumulert Sted C :

293 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 226 Sted C: Veg-Tunnel kommunikasjon av I mellom OPC, Topsystem og systemet I Tunnelen. Element C3: Elektro Enterprenøren skal levere to OPC-server for tunnelen der skal kommunisere igjen med WinCC OA topsystem (VTS), Der skal leveres dobbelt OPC serverer. OPC-servere skal begge kommunisere med hele anlegget, uavhengig av hverandre. Begge OPC-servere skal lese begge PLS i anlegget. OPC serverne skal settes opp helt likt, slik at de blir et speilbild av hverandre. På denne måten kan Toppsystemet velge hvilken OPC som skal benyttes til lesing og skriving. PLS-er skal plasseres i tekniske bygg, F1 og F2 og distribuert I/O s skal plassert i nødstasjoner / PLS skap ved alle nødstasjoner ved tekniske bygg ifølge tegninger. Følgende funksjoner skal løses: Overvåking av tavlerom og fordelinger: dørbrytere og temperaturer, hoved- og gruppebrytere, kurssikringer, nettforsyning, jordfeil, overspenningsvern mv. ifølge Overvåking av temperatur for regulering av temperatur i teknisk bygg og nødvendig overføring av måleverdi og alarmer til styringssystemet ifølge Styring og overvåking av belysning, inkl. styring av nattbelysning og ledelys. Overvåking av sikkerhetsutrustning: nødstasjoner, radioanlegg, nødtelefonanlegg, nødstrømforsyning mv. Styring og overvåking av trafikktekniske installasjoner: bom, røde stoppblinksignal, variabel skilt, radioskilt mv. Logging av driftstider for lys Tilpasning mot grensesnitt for nødtelefoner Tilpasning mot grensesnitt for radioanelgg Fjernprogrammering av styresystemet Intern kommunikasjon inkl. overvåking av denne Kommunikasjon mot VTS inkl. overvåkning av denne Tilpasning til signalstandarden og skjermbilder mot VTS. Nødstyrepanel Registrering, lagring og overføring av alarmer, Meldinger, status, kommandoer, verdier, parametere mv. Styring og monitoring av ventiler og level målere i sedimenteringsbasseng Dersom tunnelen er i drift er fungerende PLS-system i tunnelen som er koblet til VTS. Nåværende PLS-system skal fungere som det gjør nå inntil nytt system kan overtage styringer, målinger og overvåkning av sikkerhet i tunnelen. Akkumulert Sted C :

294 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 227 Sted C: Veg-Tunnel Det nye PLS-system skal delvis settes i drift når nye nødstasjoner bliver innsett og tatt i bruk. Entreprenrøen skal altid sikre at alle funksjoner, alarmer og målinger er tilkoblet VTS når trafikk er i tunnelen. Det ferdige styringsanlegget skal være i samsvar med nyeste versjon av Prosessgrensesnittet for VTS. Det er entreprenørens ansvar å innhente siste versjon av prosessgrensesnittet før programmeringen utføres. Grensesnittet gir faste føringer for styring og overvåking av anlegget og definerer styrings, alarm- og varslingsfunksjoner som skal utføres. Opplegg av Objektliste (I/O-liste) er inkluderte med utbudsmaterial, men skal deretter oppdateres og utvikles av entreprenør, se prosess Signallister, oversikts- og montasjetegninger skal leveres byggherren for kontroll i god tid før bygging og programmering av anlegget. Sentralutstyr (PLS) skal ha minst 30% reservekapasitet (internminne, utvidelsesmuligheter m.v.) etter installasjon. Sentralutstyr og distribuert I/O-utstyr skal ha minst 10% montert reserve I/O-kapasitet pr. type I/O-signal (digitale innganger, digitale utganger, analoge innganger). Generelt gjelder: Entreprenøren skal avklare og tilpasse grensesnitt mellom allt utstyr, nødtelefoner, radio, PLS, OPC, VTS mm. Lagringsenhet i PLS for program skal være av slik type at den ikke er avhengig av ekstern strømforsyning. Ved bortfall av strømforsyning over kortere eller lengre tid skal PLS starte som normalt når strøm blir satt på. PLS i fordelinger tillater distribuert I/O s i nødstasjoner. Styringsanleggets I/O s-signal for alarmer og feil skal operere som "normalt lukket" (NC) i feilfri status for å også detektere feil på koblinger eller givere. Digitale utganger fra PLS skal være 24VDC. Analoge innganger skal være av type 4-20 ma. Inngangene må kunne tilpasses både passive givere i 2- ledersystem og aktive givere. Analoge signalinnganger til PLS kort skal sikres med galvanisk skille når de er tilknyttet enheter utenfor teknisk bygg (lysmåler, gassmåler e.l.). Overspenning finvern monteres før galvaniske skiller til innganger til PLS kort. Strømforsyning til skap er fra UPS. Utstyr skal operere normalt innenfor 230VAC ± 10%. Kommunikasjon: Håndtering av fjernkommunikasjon mot VTS Håndtering av lokal kommunikasjon/nettverk/telefoner Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

295 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 228 Sted C: Veg-Tunnel Håndtering av fjernprogrammering Overvåkning av kommunikasjon og nettverk Entreprenøren skal ut fra disse tilbudsmaterialer utvikle og vedlikeholde en objektliste over kommandoer og meldinger (objekter) som skal utveksles mellom prosessen i tunnelen og VTS. Denne listen skal for hvert implementerte objekt inneholde objektnavn, objekttype, utstyrets posisjon i tunnelen, info om hvilket sentralutstyr eller distribuert I/O enhet utstyret er tilkoblet, detaljspesifikasjoner av objektet. PLS-adresse eller OPC-tagnavn for objektets felt, overordnede kommunikasjons-objekt og kvitteringsfelt for SAT, egentest og FAT av alle funksjoner og dataoverføringer knyttet til objektet. Objektlisten skal godkjennes av byggherren. Styresystemet skal bygges opp hvor PLS-er i teknisk bygg kommuniserer med VTS i gjennom OPC server. OPC server plasseres i F1.A og F2. Ved utfall av en PLS, eller ved kommunikasjonsbrudd i nettet, skal gi melding til VTS og den anden PLS skal opprettholde flest mulige lokale funksjoner. Status- og styringsobjekter i objektlisten legges ned PLS-er. Hver PLS-er master over en del av I/O s, innenfor sitt område av tunnelen. Byggherren skal godkjenne oppbygging av PLS systemet før programmering begynner. OPC-server skal kommunisere direkte med samtlige PLS-er i nettet. Fjernkommunikasjon fra styresystem, OPC-server, mot VTS skal etableres via IPnettet (se prosess ). All kommunikasjon mellom PLS-er og I/O s i nettet skal formidles via 10/100 Mb/s Ethernet (10/100base-TX, TCP/IP). Selve switchene for dette er medtatt i prosess Analoge måleverdier skal overføres til VTS med OPC. Verdier som overføres skal være i aktuell måleenhet (eks; ppm, lux m.v., med oppløsning iht. spesifikasjon i VTS). PLS: Ved nettutfall, initialisering, selvtestrutiner og lignende fastlagte sekvenser, må ingen utganger kunne bli aktivisert slik at utilsiktede styringer utføres. Systemet skal starte opp igjen automatisk uten inngrep fra operatør. All informasjon til operatør skal være på norsk. Utstyr, funksjoner og programmeringsmetoder for PLS skal være ifølge IEC All applikasjons Software skal generelt utformes strukturert og med utfyllende kommentartekster. Oppbygging av programvare skal være objekt orientert. Ved programmering skal PC kunne benyttes direkte tilkoblet PLS og også skal PLS-ene kunne programmeres fra hvilken Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

296 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 229 Sted C: Veg-Tunnel som helst node på nettverket. Ved brudd på kommunikasjonsnettet mellom enhetene skal imidlertid alle PLS-er detektere dette og hver for seg fortsette styring og overvåkingen av fortsatt tilkoblede enheter for maksimal sikkerhet for personell og materiell i og ved tunnelen. PLS-nettet skal ivareta alle beskrevne funksjoner for automatisk drift og overvåkning av tunnelen, også kommunikasjon mot VTS. Anleggets hendelser (kommandoer, status, alarmer osv.) skal overføres til VTS for lagring og presentasjon. PLS-ene skal bestykkes med remote I/O kort, kommunikasjons kort, programvare m.m. for de funksjoner som er beskrevet og håndbok N500 krever. Systemet skal gjøres minst mulig sårbar med hensyn til feil på PLS-er og nettverket. Lokal kjøring av trafikkinstallasjon skal ligge i den lokale PLS. Ved brudd eller feil på kommunikasjon mot VTS eller internt i nettet skal systemet fungere lokalt. Ved feil på en av styreapparatene skal gi alarm til VTS. Dersom analoge innganger er under ca. 3 ma eller over ca. 22 ma skal det genereres alarm etter 5 min. Det kreves høy sikkerhet og pålitelighet av utstyret. Etter et midlertidig utfall av strømforsyning skal utstyret restarte automatisk. Ved feil på overordnet system skal alltid siste posisjon opprettholdes i styresystemet. Systemet skal gi alarmer og informasjoner på en rask og sikker form. Videre skal styrekommandoer fra operatøren ankomme styreobjektet så hurtig og sikkert som mulig. Alarm håndtering skal være lokalisert i PLS-er som del af objekter soledes at anerkjennelse av alarmer registreres i PLS. Følgende krav til system respons er satt: Hendelser: Max 3 sekunder fra en hendelse inntreffer til operatør varsles. Måleverdier: Analoge verdier ikke eldre enn 5 sek. Styringer: Ankommet til objektet innen 3 sek fra frigivelse av operatør. Øvrige krav: Styringskommandoer skal alltid kunne "komme igjennom" selv om det er full trafikk på systemet Feil på forbindelse skal detekteres innen 30 sekunder etter at feil er oppstått. Byggherren skal godkjenne PLS-systemet, styringer og funksjonalitet før entreprenøren iverksetter programmering av det lokale styringsanlegget. Generelt er det viktig at Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

297 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 230 Sted C: Veg-Tunnel entreprenøren og byggherren har et tett samarbeid hele veien i prosjektet. Det er viktig at det opparbeides en felles forståelse av anlegget på en slik måte at det ikke skal være rom for misforståelser partene imellom. Styring, overvåking og forrigling av øvrig utrustning/installasjon: Styringen omfatter: Trafikktekniske installasjoner: røde stoppblink og bommer utenfor tunnelende og røde stoppblink og variable skilt Nødstyrepanel Nødtelefonkiosker/skaper: dørbryter, brannslukkere, nødtelefon, switcher og sikringer. Radioutstyr: drift/feil og "innsnakk" Telefonsentral: drift/feil Hovedtavler og fordelingstavler: nettfall, fasefeil, hoved og seksjonsbrytere, overspenningsvern, jordfeil, sikringer, kontaktorer, vern, strømforbruk mv. Øvrig overvåking av tekniske installasjoner, temperaturer i teknisk bygg, brannalarmer, dørbrytere Prosessovervåkning, status meldinger og alarmer til VTS Prosesstyring i henhold til funksjonsbeskrivelse Styringa av ventiler i Sedimenteringsbassing Styringa av varme-kabel Teknisk rom: Giver i låsekassa, nøkkelsafe, indikering av sikringer og switcher, brannsystem osv. ifølge og giver alarm til VTS. Kontroll av klimasystem Kontroll / alarmer fra ventiler til sedimenteringsbassing (teknisk rom øst) Ved feil i PLS system skal manuel styrirng av skilt, bom og lys være i funksjon (virker direkte inn på relayer) Nødskaper: Giver på dører, telefoner og brannslokker, indikering av sikringer og switcher giver alarm til VTS. Hvis brannslokker fjernes giver alarm til VTS. Skilt: Variable skilt skal programmeres slik at alle visninger velges fra VTS i gjennom OPC. Ved innsnakk til radioanlegget skal gult blinksignal aktiveres på skilt 601, det skal programmeres fra VTS og PLS output. Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

298 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 231 Sted C: Veg-Tunnel Røde stoppblink: Ved stenging av tunnelen skal røde stoppblinksignaler utenfor tunnelen blinke. Der skal være mulighet for manuel styring fra tavler i teknisk bygg, nødstyrepanel og VTS. Vendere i tavler eller skape monteres i nærheten av skilt, er montert direkte mot styrestrømskretsen og skal fungere utenom PLS kreds. Det skal være muligt å styre hvert skilt ifølge håndbok N500. Varme-kabel: Slås automatisk på ved -1 grader Ved manual styring av varme-kabel skal den slukkes automatisk efter 6 timer. Automatiske bommer: Bom skal ikke kunne gå til stengt posisjon hvis ikke varsling ved rødt lys på forhånd er tent i tilknytning til bommen. Denne funksjon skal ivaretas ved at startsignal gis 10 sekunder etter at rød blink er aktivert. Der skal være mulighet for manuel styring fra Nødstyrepanel, tavler i teknisk rom og VTS. Vendere til manual styring i tavler er montert direkte mot styrestrømskretsen og skal fungere utenom PLS kreds Bommen skal motta følgende signaler på potensialfrie kontakter fra styresystem: 1) steng. 2) åpne. Bommen skal gi følgende tilbakemeldinger på potensialfri kontakt: 1) posisjon åpen. 2) posisjon stengt. 3) feil på bom/varselblink. 4) Sløyfe Tunnellys: Automatisk styring av tunnelbelysningen ut i fra målinger av utelys fra luminans kamera. Automatisk på fullt ved nødstenging av tunnelen. Mulighet for styring av tunnelbelysning fra VTS. Prosessovervåkning, statusmeldinger og alarmer til VTS. Mulighet for manuell styring av tunnelbelysning fra tavle og VTS NO/OFF/AUTO. Overvåking av driftstider. Trinnvis forsinket start ved midlertidig strømstans. Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

299 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 232 Sted C: Veg-Tunnel Styring av ledelys i tunnelen ifølge håndbok N500. Tunnelens innkjøringsbelysning skal styres automatisk i fire trinn ut i fra målerverdier fra tilhørende luminans kamera ved tunnelmunninger. Tenning/slokking skal kun forekomme dersom målerverdi er oppretthold i midlingstid perioden: Midlingstid settes til 900 sekunder. Feilverdi forsinkelse settes til 1440 minutter. I fht. håndbok V124 kapitel 9.5 Nattrinn Alltid på (normalt styres ikke, kun sikkring) Skumring På ved 1500 lux Dagtrinn 1 På ved 5000 lux Dagtrinn 2 På ved 9000 lux Verdiene skal kunne endres fra VTS. Alt lys skal også automatisk tenne ved stenging av tunnelen. PLS skal gi separate impulser (digital I/O) for av/på Dagslys og skumringslys skal også kunne styres manuelt fra vendere i tavlefront og manuelt fra VTS. Vendere er montert direkte mot styrestrømskretsen og inkludert i prosess Status på vendere skal kunne leses fra VTS. Driftstider for dag- og skumringstrinnet skal også overføres til VTS. Ledelys: Gjelder ledelys montert ovenpå betongrekkverk ca. 1 m over vegbanen. Ledelys skal tennes ved stenging av tunnel og fjernet brannapparat. Lysene skal også kunne betjenes manuelt fra vendere I tavlefront og manuelt fra VTS og Nødstyrepanel. Sedimenteringsbasseng og oljeutskiller: Funksjon (se også tegning G213). Normal drift (utenfor vaskeperiode): 1. Ventil 1 stengt. 2. Overvann fra tunnelløp samles opp i sedimenteringsbasseng. Ved vask av tunnel: 1. Ventil 1 stengt. Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

300 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 233 Sted C: Veg-Tunnel 2. Vaskevann fra tunnelløp samles opp i sedimenteringsbasseng. 3. Vaskevann oppholdes minst 14 dager i sedimenteringsbasseng, eller til neste vaskeperiode. Før neste vask: 1. Åpne ventil 1 for å tømme bassenget. 2. Renset vann renner via virvelkammer til oljeavskiller. 3. Basert på 50 m 3 volum i bassenget, og maksimalt utslipp på 6 l/sek. Tar tømmeprosess minst 3 timer før ny vask kan påbegynnes. Vannføringsregulator i O12 brukes til at styre utslipp på 6 l/sek. Nivåmåler i sedimenteringsbasseng skal sende Alarm ved høyt vannstand i tank. Måler for oljelagstykkelse, høg vannstand i oljeavskiller og detektering av slamnivå i sandfanget på oljeavkiller plasseres i oljeavskilleren, Alarmenhet for disse målerne plasseres behandles i PLS og vises på display samt i VTS. Styring av sedimenteringsbasseng skal være mulig med manuell styring i tavle (display), og fra VTS. Element C3: Elektro C-C C-C3 PLS og diverse utstyr PLS Omfatter levering, montering, tilkobling og idriftsettelse av utstyr iht. den spesielle beskrivelsen, inklusiv tilhørende utstyr og kabler. Alle kostnader deles opp på innganger og utganger som prises i prosess her under Omfatter også PLS-er med strømforsyning, montasjemateriell,digital inn- og utgange, analog inngange og alt nødvendig utstyr for tilkobling og sammenknytning mot strømforsyning, I/O-signaler og kommunikasjon, i fordelinger og nødstasjoner utenfor og i tunnelen. Omfatter også skap (2000x800x400 mm) til PLS samt nødvendige ledningskanaler og ledninger, rekkeklemmer, termineringsbox, jordingsskinne overspennings beskyttelse og andre nødvendige komponenter. Gjelder også skap til lokal styring av skilt i dagen på begge Akkumulert Sted C :

301 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 234 Sted C: Veg-Tunnel sider av tunnelen. Switch til PLS-nettet prises under c) PLS skal bygges opp med to selvstendige prosesserende PLC i hver sin ende av tunnel tilknyttet til Remote input/output enheter der er plassert nære den utstyr der skal syres. PLS leveres med Remote I/O tilegnet og tilpasset den utstyr der skal styres eller monitores. Element C3: Elektro C-C C-C C-C C-C3 Analog innganger Mengden måles som prosjektert antall analog innganger. Enhet: stk. stk 22 Digital innganger Mengden måles som prosjektert antall digital innganger. Enhet: stk. stk 188 Digital utganger Mengden måles som prosjektert antall digital utganger. Enhet: stk. stk 68 OPC-server Omfatter også komplett OPC-server, hardware, software, lisenser til server og klienter til hele systemet. Omfatter også programmering, arbeider og kostnader med tilknytning til alle PLSer i anlegget og tilknytning mot grensesnitt for nettverk mot VTS. Alt nødvendig materiell og utstyr for installasjon, programmering og idriftsetting skal være inkludert. Omfatter også alt nødvendig utstyr og programmering til grensesnitt mot telefonsentral hvis rør av funksjon implementeres via OPC forbindelse. b) Det skal leveres maskinvare til OPC server. Generelt for alle servere: OS: Microsoft Windows Server 2012 eller nyere, 64bit Servertype HP-Proliant DL380 eller tilsvarende skal ha Akkumulert Sted C :

302 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 235 Sted C: Veg-Tunnel funksjon liknende HP Advanced ILO eller Dell idrac slik at maskinen kan fjernhåndteres helt fra boot. Dette krever ekstra port i switch. Server skal være bygget til installasjon i 19" serverskap. OPC-serveren må støtte OPC Data Access 3.0. Interface I OPC-Server list bør støttes av serveren. Hot-Plug disker av passende størrelse i Raid1-oppsett. VNC skal være installert for fjernstyring av OPC-serveren. Microsoft Explorer, Outlook eller andre Office-produkter skal ikke være installert på serveren. Entreprenøren må levere hardware og software som tilfredsstiller de kvalitetskrav som beskrevet i kravspesifikasjonen for det enkelte anlegg. Utstyret skal være tilknyttet nettverket og kunne gjøres tilgjengelig fra annet utstyr. PC-er må være satt opp slik at de er begrenset til å tilby kun de tjenester som skal brukes i hvert enkelt tilfelle. c) Det skal etableres to OPC-servere i Skjeggestadtunnelen. OPC serverene skal begge kommunisere med hele anlegget, uavhengig av hverandre. OPC-serverne skal settes opp helt lik, slik at de blir et speilbilde av hverandre. På denne måten kan Toppsystemet velge hvilken OPC som skal benyttes til lesing og skriving. Hot-Plug Dobbel strømforsyning skal forsynes fra prioritet kurs. Element C3: Elektro C-C C-C3 Kostnad angis som rundsum komplett med 2 stk. OPCservere. Enhet: RS. Programvare og programmering Omfatter levering og installasjon av programvare inklusiv kostnader for lisenser gyldig ut reklamasjonstiden. Omfatter også programmering. Programmering av PLS Omfatter alle kostnader som deles opp på innganger og utganger og som prises i prosess her under. Omfatter også systemering og planlegging av program- og datastrukturer, arbeidsdeling og autonomi mellom noder i PLS-systemet, samt programmering av alle PLS-er, konfigurasjoner av utstyr, kommunikasjonsmåter mm. Omfatter også produksjon og nedlasting av programkode, og setting av konfigurasjoner, i alle programmerbare og/eller programmessig konfigurerbare enheter i PLS-systemet slik det er spesifisert i prosess 36.7 og underprosesser der under. Prosessen omfatter også egenkontroll av programmer, konfigurasjoner og FAT (factory acceptance test) for verifisering av programmerte og konfigurerte funksjoner mot RS Akkumulert Sted C :

303 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 236 Sted C: Veg-Tunnel byggherren. Prosessen omfatter også dokumentasjon av program- og datastrukturer, topologier, applikasjonsprogramvare og konfigurasjoner, og rapporter fra egenkontroll og FAT. c) Programvare mm. skal løse alle beskrevne funksjoner i denne og overordnede prosesser for overvåking og styring av signaler og for kommunikasjon mellom enhetene, mot nødstyrepanel og mot WinCC OA på VTS. Programvare i PLS-systemet skal bygges opp modulstrukturert, dvs. med standardiserte sub-rutiner for hver objekttype. Se også under prosess I størst mulig grad skal hver programmodul ha sine programmer og data lengst mulig ned i PLS, nærmest mulig prosessen og OPC-server skal kunne lese og skrive til objekter i alle PLS-er i nettet. Element C3: Elektro C-C C-C C-C C-C3 Analog innganger Mengden måles som prosjektert antall analog innganger. Enhet: stk. stk 22 Digital innganger Mengden måles som prosjektert antall digital innganger. Enhet: stk. stk 188 Digital utganger Mengden måles som prosjektert antall digital utganger. Enhet: stk. stk 68 Programmering av Video-overvåkning system Omfatter også programmering av Video-overvåkings system VMS iht. prosess Prosessen omfatter også dokumentasjon med lister over alle objekter og variabler som programmers mot OPC, samt funksjonsbeskrivelse, dokumentasjon og definisjon av variabler og funksjoner som er definert i OPC server. Oppkopling mot VTS er medtatt i en annen prosess. Kostnad angis som rund sum for komplett integrasjon. Enhet. RS. RS Akkumulert Sted C :

304 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 237 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C3 Nødstyrepanel STENGNING Omfatter også nødstyrepanel i eget skap ved siden av nødskap i tekniske bygg i dagen. Prosessen omfatter også prosjektering, levering, montering, tilkobling, merking, idriftsettelse og dokumentasjon av skap og panelene. Prosessen omfatter også koblingsmateriell som rekkeklemmer eller plinter, tilkobling av signalkabel fra nødskap, og nødvendig feste- og merkemateriell. Detaljer for funksjonen/styringen til nødstyrepanelene beskrives i vedlagte «Styringsdokument SRO VTS sør», men kostnaden for programmering medtas i prosess b) Skapene leveres i rustfritt stål iht NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO 3506 eller bedre og pulverlakkert i rød farge RAL Nødstyrepanelet skal kunne låses av, og nøkkel skal plasseres inne i en nøkkelsafe som monteres innfelt utvendig på teknisk bygg. Nøkkelsafen er medtatt i prosess element B3 og B4. Nødstyrepanelet skal være med impulsknapper utstyrt med lys. Det skal benyttes LED lamper med høy lysintensitet. Lysene skal indikere status til kommando og tilstand. Når man betjener en kommandoknapp skal den begynne å blinke og så lyse fast når kommando er utført. c) Det skal utformes på lik linje som eksempel vist i vedlegg «Styringsdokument SRO VTS» og godkjennes av byggherre før produksjon. Nødstyrepanel og styring fra VTS skal være likeverdige. Dette betyr at begge kan utføre styrekommandoer uavhengig av hverandre. Status skal vises på både nødstyrepanel og VTS. Programmering i SRO skjer ved at nødstyrepanel og VTS er likeverdig, siste kommando gjelder. Under bryterpanelet avsettes plass for innfelling av et "innsnakkpanel" for radioanlegget, min. ca 30 x 30 cm. Panelet er medtatt i prosess Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk 2 Akkumulert Sted C :

305 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 238 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C C-C3 Øvrig for lokalt styringssystem og programmering Samarbeid om objektlista Omfatter også et samarbeid mellom entreprenør og byggherre, for nødvendig utarbeidelse av objektliste for anlegget. c) Entreprenøren skal i samarbeid med byggherren utvikle og vedlikeholde nåværende objektliste (I/O-liste i henhold til prosessgrensesnitt) over kommandoer og meldinger (objekter) som skal utveksles mellom prosessen i tunnelen og VTS. Denne listen skal for hvert implementerte objekt inneholde objektnavn, objekttype, utstyrets posisjon i tunnelen, info om hvilket sentralutstyr er tilkoblet, PLS adresse og OPC-tagnavn for objektets felt og kvitteringsfelt for test av alle funksjoner og dataoverføringer knyttet til objektet. Entreprenøren skal også vedlikeholde funksjonsbeskrivelse. Objektliste skal utarbeides og oppdateres av entreprenør, i samarbeid med byggherren. Oversikts- og montasjetegninger skal leveres byggherren for kontroll i god tid før programmering av anlegget. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS C-C3 Oppkopling og testing mot toppsystem i vaktsentral Omfatter også arbeid med sammenkobling mellom OPCserver i tunnelen og VTS og testing mot ferdig programmert applikasjon i ferdig programmerte applikasjoner i VMS. Omfatter også dokumentasjon av alle endringer i systemet ifølge tegninger og tilbudsmaterialer. Omfatter også kostnad ved å holde nåværende system i drift når arbeid utføres i tunnelen og utstyr skiftes ut. c) Det skal testes så lenge som entreprenøren synes det er nødvendig før han ønsker å presentere anlegget for endelig test av systemet. Det er mulig at nytt system kobles til, delvis i tunnelen. Entreprenøren skal derfor sikre at nåværende system i tunnelen fungerer som det gjør nå inntil oppdatert system overtar styringer, målinger og overvåkning av sikkerhet i tunnelen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Akkumulert Sted C :

306 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 239 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C3 Teleskap Omfatter også levering og montering av et 19" gulvskap med sokkel 1000 x 800 x 2000 ( d x b x h ) i teknisk bygg F1 og F2 til servere og terminering av fiber optiske kabler, samt Cat5e termineringer i patcher Omfatter også alle patchepaneler, installasjon av skap, all markering og festematerialer. Teleskap skal bestå av: side-, bak- og topplater glassdør med lås justerbar 19" profil i front alle patchepaneler til fiber og Cat5e 2 stk. kontaktlist 230 VAC, min 6 uttak kveileramme for fiberkabelmerking av kabler og paneler Omfatter også terminering av alle kabler og patchepaneler i skap. c) Alle fiber kabler der kommer inn i skapet skal termineres i patcher. Alle kabler kommer inn i bunnen fra datagulv. Mengde måles som antall teleskap. Enhet: stk. stk C-C3 KWM-switch Omfatter også levering og montering av KVM Switch og high resolution LCD konsoll skuffe montert i 19 rak (teleskap) i teknisk bygg F2. Omfatter også testing av konsollen mot alle servere. c) KVM Switch skal være IP basert og kunne nås fra VTS. Utstyr skal egnet til bruk mot alle servere installert i tunnel. Utstyret (LCD konsoll skuffe) skal gi lokal tilgang til alle servere i teknisk bygg. En LCD konsoll skuffe skal monteres i 19 teleskap. Entreprenør skal teste konsoll mot alle servere. Mengde måles i antall KVM-switch. Enhet: Stk. stk 1 Akkumulert Sted C :

307 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 240 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro 4 C-C3 44 C-C3 Grøfter, kummer og rør KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg C-C3 KABELGRØFTER b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. c) For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m b) Det leveres omfyllingsmasser iht. REN blad c) Utføres iht. REN blad Overskuddsmasse fraktes til entreprenørens tipp C-C3 Graving/sprengning av grøfter Mengden måles som prosjektert fast volum. Grøftesidene regnes som vertikale, og omkostninger forbundet med eventuelle overmasser innkalkuleres i enhetsprisen. Enhet: m3 Akkumulert Sted C :

308 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 241 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C C-C C-C C-C C-C C-C3 Grøfter i jord Grøfter for veglysanlegg Gjelder komplett kabelgrøft for kabler og trekkerør til ny veibelysning utenfor Skjeggestadtunnelen (vest og øst). m 200 Grøfter til antenne Gjelder grøft til eksisterende antennemast vest for Skjeggestadtunnelen samt klambring på fjell og sprøytebetong over trekkerør.. m 120 Grøfter i jord Gjelder kabelgrøft for kabelkanaler og trekkerør til kabler mellom tekniske bygg og Skjeggestadtunnelen (vest og øst). m 270 Grøfter i jord for skilt Gjelder kabelgrøft for trekkerør til kabler fra trekkekum TK.17 langs veg til opplysningstavle. m 250 Grøft - kryssing av Opi kanal i vegbane dagsone øst Gjelder Opikanal kryssing ved profil ca C-C3 Omfatter også utkilingsmasser under eksisterende forsterkningslag iht prinsipp gitt i tegning F210. Omfatter også masser og legging av forsterkningslag, bærelag og bindelag iht. krav til utkiling gitt i tegning F201. Omfatter også fresing etter krav til utkiling gitt i tegning F201. Omfatter også skjæring, riving og fjerning av asfalt. Plassering iht. tegning E202 Grøft - kryssing av Opi kanal i vegbane dagsone vest Gjelder Opikanal kryssing ved profil ca 650. Omfatter masser og arbeider med fundament og m 12 Akkumulert Sted C :

309 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 242 Sted C: Veg-Tunnel omfyllingsmasser iht. tegning G210. Graving og utarbeidelse av planum grøft med utkiling er tatt med i prossess C Element C3: Elektro Plassering iht. tegning E202 m C-C3 Overgang grøft - rørføring bak betongføringskant Omfatter også alt tilleggsarbeid fra grøfteføring utenfor tunnel til overgang bak betongføringskant i tunnel. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS C-C C-C C-C3 LS-kabelgrøft Gjelder trekkerør bak betongføringkant i nord ved portal på vestsiden. c) Utføres fra muffe i og bak betongføringskant med oppbygging av terreng og gradvis nedsenking utenfor portal ned til under vegnivå og til trekkekum. Graving langskabler og ledninger Omfatter også alle arbeider og kostnader i forbindelse med forsiktig graving langs kabler og ledninger. Omfatter også midlertidig sikring og opphenging av kabler og tilbakefylling med omfyllingsmasser tilpasset det som krysses. Omfatter også varsling av berørte kabel-/ledningseiere. Ved graving langs fiberkabel skal representant fra fiberselskapet ha mulighet til å være til stede. c) Det regnes som en langsgående graving dersom flere kabler/ledninger ligger innenfor en bredde av 1,0 m. m 50 KABLER b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. RS Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Akkumulert Sted C :

310 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 243 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m C-C C-C3 Fiberoptiske kabler Kabelklasse 2, Gnagebeskyttet G12/125 QXAI - 9/125 Gjelder gnagebeskytter for fiberoptiske kabler fra teknisk rom F1.A til nødskap, mellom nødskaper og til teknisk rom F2. b) 12 single mode fiber kabler som angitt i håndbok N500 Vegtunneler. c) Kablene skal trekkes i rør og installeres på kablebro og føres i mellom nødstasjoner. Kabel termineres i nødstasjoner i tunnel. m C-C3 Kabelklasse 2, Gnagebeskyttet G48/125 QXAI - 9/125 Gjelder gnagebeskytter for fiberoptiske kabler mellom teknisk rom. b) 48 single mode fiber kabler som angitt i håndbok N500 Vegtunneler. c) Kablene skal trekkes i rør og installeres på kabelbro i teknisk Akkumulert Sted C :

311 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 244 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro bygg og føres mellom teknisk bygg ifølge tegninger. m C-C C-C3 Termineringa av fiber Terminering av fiber, Patch panel til 24 fiber port i nødstasjon Omfatter også terminering, termineringsbokser/patch panel og all nødvendig materiell til terminering av fiberkabler i nødstasjon c) Fiberkabelen avsluttes i termineringsbox/patchepanel i nødstasjon for utstyr til nødstasjon i tunnel. I hvert nødstasjon i tunnel er 2 stk. 12 fibre kabler der skal termineres i termineringsboks/patchepanil (alle fibrer skal termineres). Alle konnektorer skal være E2000 APC Mengde måles som antall 12 port patchepanel. Enhet: stk. stk C-C3 TREKKERØR b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Omfatter også trekkerør for elektrotekniske installasjoner samt høgspent i tunnel. Rør skal forlegges mellom betongrekkverk og fjell, i grøft i nisjer og gjennom portalstøp. Rør skal ha mekanisk styrke tilpasset utleggingsmetode og omfylling med masser som angitt i prosess Omfatter også tettning av alle trekkerør for gnagere også trekkerør med kabler. b) Det skal leveres plastrør av material PP eller PE SN8. Alle trekkerør skal være glatte innvendig. Akkumulert Sted C :

312 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 245 Sted C: Veg-Tunnel c) Minimum bøyeradius for horisontale rør er 2 m hvis ikke annet er angitt. Ved utlegging av trekkerør skal det settes tett propp i enden av røret ved pauser, under vegs, og ved alle avslutninger. Entreprenøren skal sikre at alle rørender er tilgjengelig for kabeltrekking etter legging/montering/innsprøyting. Rør i grøft og gjennom trekkekummer Trekkerør for lavspent/signal kabler legges samlet og lagvis i grøfter. Ved inn- og utføringer i trekkekummer skal rør, for samme funksjon, legges slik at de får lik plassering i samtlige kummer og rom. Alle gjennomgående rør føres gjennom kummer i ett lag uten kapping. Hvis det ikke er plass til alle rør i ett lag, skal rør som avsluttes i kummen alltid plasseres nærmest lokket. Rør på vegg og i heng bak brannsikker kledning Rør skal klamres til fjellbolter c/c 1,20 m med et korrosjonssikkert og varig materiale før kledningen monteres. Røret skal monteres i en jevn bue, og uten skjøter eller bend. Rør til kabelbro Rør føres fra trekkekum og opp langs vegg og avsluttes ca. 0,5 m før senter heng. Minimum bøyeradius ved gjennomføring av vannsikring er 1,0 m. Sprøyting og klamring av rør, som gitt, over. Rør til utstyr ved trekkekum Trekkerør til nødstasjoner, innvendig belyste skilt samt alt annet teknisk utstyr skal føres opp til nødvendig høyde bak vannsikring. Trekkerør til og fra nødtelefonkiosk skal føres opp gjennom bakre kant av fundamentet. Rør ved portaler Trekkerør føres langs portalens ytterside, over fundament, gjennom kontaktstøp til kum bak betongrekkverk i tunnelen. Alle trekkerør skal tettes for gnagere også trekkerør med kabel. d) Alle trekkerør skal tolkes etter støpearbeider/omfylling/komprimering og resultat skal dokumenteres i trekkerørstabellen. Dersom tolkning avslører defekter, skal det varsels avvik og iverksettes tiltak for å Element C3: Elektro Akkumulert Sted C :

313 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 246 Sted C: Veg-Tunnel utbedre problemet. Mengden blir oppmålt som utlagt lengde rør. Enhet er m. Element C3: Elektro C-C C-C C-C C-C C-C C-C C-C C-C C-C3 Trekkerør Ø 40 mm Trekkerør Ø 40 mm Gjelder muffeskjøtte rør i horisontal forlegning m Trekkerør Ø 50 mm Gjelder muffeskjøtte rør i horisontal forlegning m Trekkerør Ø 75 mm Gjelder muffeskjøtte rør for horisontal forlegning m 700 Trekkerør Ø 75 mm Gjelderfleksible rør for oppstikk til skilt/bom i dagsone m 50 Trekkerør Ø 110 mm Gjelder muffeskjøtte rør for antennekabler m Trekkerør Ø 110 mm Trekkerør Ø 110 mm Gjelder muffeskjøtte rør i horisontal forlegning m Trekkerør Ø 160 mm RØD Akkumulert Sted C :

314 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 247 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Gjelder muffeskjøtte rør i horisontal forlegning for høgspentkabel og 400V kabel. Det skal innkalkuleres langbend mellom kummer og høgspentrom. m C-C C-C C-C C-C3 Oppføring fra kum/grøft; rør til diverse utstyr Gjelder halogenfrie rør fra kum/grøft og opp til teknisk utstyr som skilt, skap, lys og kiosker mm. Fleksible trekkerør, Ø 50 mm Gjelder fleksible rør fra kum til utstyr. m 70 Fleksible trekkerør, Ø 75 mm Gjelder fleksible rør fra kum til kabelstige i henget. m 80 KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER b) c) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Gjelder innstøpte trekkerør ved kryssing av veg og nisjer/tverrslag samt trekkekummer i tunnelen og i dagen C-C3 Kabelkanaler, plasstøpte Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder plasstøpt kanal bak glidestøpt betongføringskant i området fra portal til hvor trekkerør føres under terreng. Kryssing mellom tverrgående OV rør og trekkerør iht. prinsipp vist i tegning G211 og G212. Omfatter også forskaling, armering og betong. Akkumulert Sted C :

315 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 248 Sted C: Veg-Tunnel Trekkerør/varerør er tatt med i prosess C c) Plaststøpte kanaler føres ned under terreng. Avsluttes 0.3 meter under bakkenivå. Element C3: Elektro Målsetting av kanal tilpasses antall trekkerør. Antall trekkerør iht tegning I222. m C-C3 Rørkryss, plasstøpte Omfatter plasstøpte rørkryss, inkl forskaling, armering og betong. Trekkerør/ varerør er tatt med i prosess Mengden måles som prosjektert volum betong uten fratrekk for kabler og rør. Enhet: m3 Gjelder kabelkanal, OPI-kanal eller tilsvarende system for nedstøping av trekkerør for kryssing av vegen. Omfatter også levering av trekkerør. b) Egenskaper for trekkerør - se sted prosess Det skal benyttes SN 8 også i OPI-kanal. c) Antall trekkerør iht tegning I C-C3 Opi kanal - vegkryssing dagsone øst Gjelder Opikanal kryssing ved profil ca -23. Se prosess C for grøft C-C3 Plassering iht. tegning E201 Mengde er angitt som prosjektert lengde. Enhet er m. Opi kanal - vegkryssing dagsone vest GjelderOpikanal kryssing ved profil ca 650. Se prosess C og C for grøft. m 12 Akkumulert Sted C :

316 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 249 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Plassering iht. tegning E C-C3 Mengde er angitt som prosjektert lengde. Enhet er m. Trekkekummer, plasstøpte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Gjelder trekkerum bak betongrekkverk for høyspentkabel. Se tegning I210. Inkludert levering av langbend iht. tegning og betonglokk. m 17 b) Kum utføres som 2 skillevegger mellom utside av betongrekkverk og fjell. Øvrige trekkerør for lavspent/tele skal omstøpes i bunnen av kummen for å hindre skade. Avstand mellom kumveggene ca. 3 m. Forankres i fjell og rekkverk. Topp av skillevegger avsluttes ca. 200 mm under topp av rekkverk. stk C-C3 Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter også levering og montering av prefabrikkerte trekkekummer med jernlokk, og inkluderer fundament- og omfyllingsmasse. b) Kummen skal være firkantet, av betong, helstøpt fast flyteramme og kjøresterkt lokk. Rammen påføres fett før lokket monteres. Utføres iht. NS3139:2003/A1:2010. Lokk/ramme iht. EN124 D400 med slite-/dempering. c) Kummer plasseres iht. I-tegninger. Kummene skal stå på selvdrenerende masse og være uten bunn. Når trekkerørene kommer inn i kummen skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. Ved rørinnføringer skal det være minimum 200 mm fra bunn til underkant rør. Det skal kjernebores for trekkerørene og påmonteres trompetmuffe på alle trekkerørene på innsiden i trekkekummen. Flyteramme og lokk skal være beregnet for bruk i tungt trafikkerte områder. Akkumulert Sted C :

317 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 250 Sted C: Veg-Tunnel Prosess for jording og føring av trekkerør er tatt med i andre prosesser, men må likevel tas hensyn til i forbindelse med utførelsen. e) Tillatt avvik i vertikalplanet +/-20mm. Tillatt avvik for lokk i nivå med fast dekke +0/-10 mm. På grønne arealer og i grøfter +0/-100mm. Element C3: Elektro C-C3 Trekkekummer TK2 Gjelder trekkekummer utenfor tunnelen i dagsone. b) Innvendig dimensjoner LxBxD=1420x700/900x900mm. Type sarkofag. Mengden måles som utført antall kummer. Enhet: stk. stk C-C3 Trekkekummer av stål Gjelder trekkekummer av stål bak betongrekkverk. Utforming som vist på tegning I240 og plasseres i henhold til I-tegninger b) Kummene skal produseres med svekninger for hulltak, tilpasset maksimalt antall rør som skal føres inn/ut. Utføres i 2 mm rustfritt stål iht NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO c) Kum skal plasseres mellom betongrekkverket og fjellet. Plasseringen tilpasses lokale plassforhold. Mengden måles som utført antall kummer. Enhet: stk. stk 7 76 C-C C-C3 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b-c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også lysmaster nye veglys og flytting av eksisterende Akkumulert Sted C :

318 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 251 Sted C: Veg-Tunnel veglys (vest og øst), iht. til I-tegninger. b) Lysanlegget skal utføres iht. håndbok N100 med veiledning iht. håndbok V124. Elektriske installasjonsarbeider skal utføres iht. forskrift for elektrisk lavspenningsanlegg (FEL) med tilhørende norm (NEK 400:2010). For krav om elektroteknisk sikkerhet gjelder "Forskrifter om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg med veiledning". e) Sluttdokumentasjon. Element C3: Elektro C-C C-C C-C3 Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som prosjektert antall stolper/master. Enhet: stk. Master av metall Komplett mast Omfatter også levering, montering og installering av komplette teleskopmaster med fotplate, koblingsstykker, sikringsmateriell og festemateriell mv. b) Teleskopmast 9-12m med fotplate C/C 200mm. Master skal leveres med avskjæringsledd. Master skal leveres med koblingsluke plassert ca 60 cm over bakken. Med masten skal leveres monteringsplate i dobbelisolert boks, IP 65, bak koblingsluke for 4x25mm kapslet koblingsstykke, 2 polt automatsikring og strekkavlastning for interne kabler i mast. Varmforsinket i henhold til EN-ISO 1461 Dimensjonert i henhold til NS Merkes med spenningsnivå. c) Montering skal utføres iht. leverandørens monteringsanvisning. Master monteres slik at på en enkel måte kan foretas justering hvis de har kommet ut av lodd. Luke på mast skal vende 180 grader i forhold til kjørebane. Monteres på eksisterende og nye fundament. Lyspunkthøyde ca. 10 m. Sveiser på master og øvrige stålarbeider skal være fagmessig utført. Mast skal passe til fundamentet det monteres på. Det skal, hvis nødvendig, sjekkes på plassen før bestilling. Akkumulert Sted C :

319 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 252 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro Mengde måles som antall master komplett levert og montert. stk C-C C-C C-C3 Fundament for stålmast Omfatter også levering og alle arbeider og leveranser i forbindelse med nedsetting av nye mastefundament, inkludert evt. sprengning, bortkjøring av masser, omfylling, mv. b) Stålfundament med kabelinnføringsspalte. C/C bolter 200mm. Høyde ca. 1250mm. c) Fundament skal passe til mast og monteres iht. leverandørens montasjeanvisning. Fundamentene skal ikke plasseres midt i eventuell grøft. Ved tvil om plassering skal byggherren kontaktes. Avstanden mellom mastene kan tilpasses med inntil 1,0m. Alle tilpassninger i samråd med byggherren. Mengde regnes som antall fundament, komplett levert og montert. Enhet: stk stk 2 Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l.. Mengden måles som prosjektert antall nettstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l.. Enhet: stk. Elektrotekniske beregninger Omfatter også elektrotekniske beregninger av anlegget med tanke på å dokumentere nettforhold ved kortslutning, selektivitet og spenningsfall. b) Det skal dokumenteres at valgt utstyr tilfredsstiller krav iht. NEK400:2014. c) Dokumentasjon på overnevnte legges sammen med øvrig dokumentasjon. Beregninger utføres før installasjonen påbegynnes slik at eventuelle korrigeringer kan foretas uten at man må skifte ut materiell mm. Kostnad angis som rundsum. Enhet: RS RS C-C3 Armatur/lamper Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk. Akkumulert Sted C :

320 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 253 Sted C: Veg-Tunnel Element C3: Elektro C-C3 Armatur 250W Omfatter også høytrykk natrium armatur for veibelysning, montert på nye stolper. b) NaH 250 W. Utskiftbar elektronikk, elektronisk forkobling. c) Dokumentasjon skal leveres ved leveranse av armatur. Mengde måles som antall monterte armaturer. Enhet: stk stk C-C3 Flytting av eksisterende veglysmast Omfatter også alle arbeider med flytting av eksisterende veglysmaster med fundamenter. Mengde måles som antall master. Enhet: stk stk C-C3 C-C4 15 C-C4 Flytting av eksisterende Tennskap for gatelys Gjelder flytting av eksisterende tennskap for gatelys på vestsiden av tunnelen til ny plassering ved siden av teknisk bygg F2 samt forlengelse av forsyningskabler og andre relevante kabler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. VA RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. RS b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted C :

321 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 254 Sted C: Veg-Tunnel Gjelder kun for overvannssystemet. b) Kummer som skal fjernes skal ikke gjenbrukes i prosjektet. Element C4: VA 15.3 C-C4 KUMMER, STIKKRENNER, KULVERTER OG RØRLEDNINGER Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS C-C4 Sandfang - dagsone øst Gjelder sandfang ved portal. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk stk C-C4 Stikkrenne - dagsone øst Gjelder del av stikkrenne ved havarilomme. Mengden måles som lengde av rør. Enhet: m m C-C4 Stikkrenne - dagsone vest Gjelder eksisterende stikkrenne som ikke er del i nytt overvannsystem. Stikkrenne skal i hovedsak forbli liggende i vegarealet. Omfatter også alle arbeider og materialer til tetting og gjenfylling av eksisterende stikkrenne, inn- og utløp. Mengden måles som lengde av rør. Enhet: m m 3 32 C-C4 SPRENGNING AV TUNNEL Omfatter sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom, grøfter, kumutvidelser og sjakter, inkludert boring, lading, sprengning og driftsrensk med maskin. Omfatter også etablering, drift og fjerning av provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, lys, trykkluft, ventilasjon, redningsutstyr og alt som ellers er nødvendig for driften. Omfatter også tiltak for skånsom sprengning av kontur. Omfatter også opplasting av steinmasser, transport, tipping, ev. utlegging og ev. komprimering. Omfatter også ev. fullprofilboring. Omfatter også innmåling og laserskanning av utført tunnelgeometri og registrering av sikring. c) Der redningsrom installeres skal kapasiteten være tilstrekkelig til at minimum to av byggherrens personell har plass. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, Akkumulert Sted C :

322 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 255 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA og spylerensk med luft og blåserør. Manuell driftsrensk er medtatt under prosess Teoretisk sprengningsprofil (prosjektert kontur) skal være som angitt på tegning. Bergsprengningen skal utføres slik at sikkerheten ivaretas, skader unngås, omgivelsene sjeneres minst mulig og slik at unødvendig svekkelse av den endelige bergkontur unngås. Kontursprengning skal utføres slik at en får jevnest mulig vegger og heng. Det benyttes hullavstand c/c 0,7 m. Avstand c/ c (forsetning) til nest ytterste hullrast skal være maksimalt 0,9 m. Tiltak ved sprengning med alternativ kontur er medtatt i prosess Det skal utføres spesielt nøyaktig boring av de to ytterste rastene mot konturen. Nest ytterste rast skal bores parallelt med konturrast. Også den tredje rasten skal avpasses til rast utenfor hva gjelder forsetning, borenøyaktighet og ladning. For å redusere innspenning og lette utslag ved minimert bunnladning, skal det ved etablering av fullt tunneltverrsnitt fra jevn stuff, tilstrebes en torisfærisk eller elliptisk form på stuffen. Kutthull bores til full salvedybde mens øvrige hull avtrappes på lengde elliptisk ut mot konturen som på odd da skal ligge omlag 1 m (i lengderetningen) bak odd på kutten. Av miljøhensyn skal det så langt mulig benyttes emulsjonssprengstoff (slurry) ved sprengning av tunnel. I kontur, nest ytterste hullrast og liggerrast tillates emulsjonssprengstoff kun dersom effekt av ladningskonsentrasjon per lengdeenhet ladehull kan dokumenteres for ethvert punkt i ladningsstrengen. I konturen benyttes sprengstoff som gir minimert skadesone på gjenstående berg. Nest ytterste hullrast skal ha redusert ladning tilpasset avstanden til kontur slik at skadesonen ikke overlapper konturhullene. Effekt av ladning i konturhull (ladningens energi dividert på tiden det tar å detonere 1 m ladning) skal ikke overstige 3 GW. Bunnladning i konturhull og hull i nest ytterste rast skal maksimalt være henholdsvis 200 g og 400 g uttrykt i dynamittekvivalenter. Ev. krav til maksimalt vibrasjonsnivå er angitt i den spesielle beskrivelsen. Konturhull skal ansettes med en nøyaktighet på 100 mm og ikke innenfor prosjektert kontur (jf. figur i håndbok R761, kap 7.7). Retningsavviket ved ansett skal ikke overstige 6 %. Etablering av planum er medtatt under prosess For krav til logging og rapportering av boring gjelder prosess 31c). d) e) Driftsrensk er den rensk som skal utføres etter at hver salve er sprengt, og som er nødvendig for å gjennomføre videre arbeider på en sikker måte. Driftsrensk med maskin skal alltid risikovurderes i forhold til fare for kontakt med forsager og som hovedregel alltid etterfølges av driftsrensk med spett eller annet manuelt utstyr. Driftsrensk med spett er medtatt i prosess Ev. sålerensk under teoretisk sprengningsprofil er medtatt i prosess Berg som stikker innenfor teoretisk sprengningsprofil skal fjernes. Toleranser for øvrig er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull, hull i nest ytterste rast og liggerhull uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Profilkontroll skal utføres som laserskanning etter rensk. Profilkontroll skal skje så nær stuff at innstikkende knøler kan fjernes sammen med tunnelsprengningen. Bergets beskaffenhet og utført permanent sikring skal registreres, dokumenteres og overleveres byggherren fortløpende. All dokumentasjon skal leveres på åpnet lesbart format. Akkumulert Sted C :

323 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 256 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA 32.1 C-C4 SPRENGNING AV TUNNEL Omfatter sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom, grøfter, kumutvidelser og sjakter, inkludert boring, lading, sprengning og driftsrensk med maskin. Omfatter også etablering, drift og fjerning av provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, trykkluft, ventilasjon, redningsutstyr og alt som ellers er nødvendig for driften, unntatt belysning. Omfatter også tiltak for skånsom sprengning av kontur. Omfatter også innmåling og laserskanning av utført tunnelgeometri og registrering av sikring. Der redningsrom installeres skal kapasiteten være tilstrekkelig til at minimum to av byggherrens personell har plass. Provisorisk belysning er medtatt i prosess Drift av provisoriske anlegg for ventilasjon og vannlensing etter gjennomslag er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum mellom påhuggene og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m C-C4 Grøfter og kumutvidelser c) Basert på grundige risikovurderinger og stuff, såle, pall etc forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning, kan sprengning av grøfter og kumutvidelser utføres i egen operasjon eller tas sammen med hovedsalve. Bunn av drensgrøft skal ha jevnt fall og ligge dypere enn gryter i planum. Det er antatt at det ikke er nødvendig å sprenge for kummer og rør i tunnel. Prosessen kommer kun til anvendelse dersom det blir nødvendig å utføre sprengningsarbeid i tunnel og omfatter også alle arbeider for massehåndtering. Byggherre skal godkjenne bruk av prosess før arbeider starter. m C-C4 ÅPNE GRØFTER d) e) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 20 meter ved fall = 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder alle nye grøfter i anlegget. Gjelder også opparbeidelse av ny og forbedret grøft mellom oljeavskiller og utslipp i Røyrtjern. Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord - se prosess C Jordforbedring, gjødsling - se prosess C Akkumulert Sted C :

324 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 257 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA 42 C-C4 Etablering og tilsåing av grasdekke - se prosess C LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. m 460 b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts Akkumulert Sted C :

325 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 258 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA c) verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Akkumulert Sted C :

326 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 259 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Gjelder grøft for overvannsrør OV 200 DV i tunnel/dagsone øst. Omfatter også grøft for overvannsrør OV 200 DV og OV 250 DV i dagsone vest, og grøft for overvannrør OV 160 DV fra oljeavskiller til stikkrenne ved Røyrtjødn. Omfatter også grøft for overvannsrør OV 160 DV ført inn i tunnel og grøft mellom overvannkum og slisserenne i tunnel. Omfatter også grøft for slisserenne. Omfatter også alle arbeider med utvidelse av grøfteprofilet for kummer inkl. levering av materialer, gjenfylling og fjerning av overskuddsmasser b) Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,3 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. 43 C-C4 c) Gravedybde grøft ført inn i tunnel i vest er satt til fjell (planum) tunnel. Rør legges så dypt som mulig uten nødvendig sprengning. Byggherre skal godkjenne leggedybde før fundament rør legges, og om anvendelse av prosess C skal benyttes. RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. m 320 Akkumulert Sted C :

327 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 260 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA c) Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Omfatter også levering og montering av nødvendige bend, grenrør, muffer mv. Omfatter også lokalisering/innmåling av eksisterende rørledninger. c) Beliggenhet av eksisterende rørledninger i tunnel og Akkumulert Sted C :

328 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 261 Sted C: Veg-Tunnel rørledninger vest for tunnel er usikker. Alle ledninger skal rengjøres med høytrykksspyling og det stilles krav om filminspeksjon før sluttkontroll og overlevering. Element C4: VA 43.1 C-C4 DRENSLEDNING b) Krav til drensledning i følge håndbok N200 punkt 432. Det skal benyttes drensrør min. SN 8 i h.t. NS 2961 (PE), NS 2962 (PP), NS 2963 (PVC) eller NS 3065 (kveil). Produktene skal være merket med tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. Dobbelveggede PE - / PP - drensrør, innvendig glatte og utvendig korrugerte. Drensledningen skal ha drensspalter i rørets øvre halvdel. Er ikke annet oppgitt skal det brukes dobbeltveggede drensrør C-C C-C C-C4 Diameter > 120 mm Gjelder drenering i underkant sedimenteringsbasseng og kumgruppe med oljeavskiller. Se tegning G202 og G214. Dimensjon - DR 160 DV OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. b) Krav til overvannsledninger iht håndbok N200 Vegbygging. Gjelder DV-overvannsrør med min. ringstivhet SN 8 Diameter 160 mm m 40 Akkumulert Sted C :

329 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 262 Sted C: Veg-Tunnel Gjelder plassering iht. tegninger G201, G202 og G212 Element C4: VA Omfatter også rør mellom slisserenne og kum og sammenkobling av sandfang med hjelpesluk. m C-C C-C C-C4 Diameter 200 mm Gjelder plassering iht. tegninger G201 og G202 m 175 Diameter 250 mm Gjelder plassering iht. tegninger G202. m 40 Sammenkobling overvannsledning Gjelder plassering iht. tegninger G201, pel 18. Gjelder også sammenkobling av to stk overvannsrør Ø200 med eksisterende rør i tunnel. Posten angis som rund sum. Enhet: RS RS 43.3 C-C4 SPILLVANNSLEDNING (AVLØP) b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Gjelder oljeholdig overvann/spylevann mellom sedimenteringstank og kum O13. b) PVC grunnavløpsrør og deler iht. EN 1401 og ha ringstivhet SN C-C C-C4 Diameter 110 mm Gjelder også rør og rørdeler iht. tegning G213. m 8 Diameter 160 mm Gjelder rør og rørdeler iht. tegning G213. m 40 Akkumulert Sted C :

330 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 263 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA C-C4 45 C-C4 Diameter 200 mm Gjelder rør og rørdeler iht. tegning G213. m 2 STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m 45.1 C-C4 GRAVING, SPRENGNING, MM. b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør c) Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. Akkumulert Sted C :

331 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 264 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. e) Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2d). Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. Akkumulert Sted C :

332 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 265 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Gjelder forlengelse av eksisterende rør i dagsone øst og dagsone vest. Stikkrenne (rør), se prosess C og C Gjelder også prosjektert stikkrenne OV 500 DV i dagsone vest. Stikkrenne (rør), se prosess C Omfatter også utkilingsmasser under eksisterende forsterkningslag iht prinsipp gitt i tegning G210. Omfatter også masser og legging av forsterkningslag, bærelag og bindelag iht. krav til utkiling gitt i tegning F201. Omfatter også fresing av krav til utkiling gitt i tegning F201. Omfatter også skjæring, riving og fjerning av asfalt. Plassering iht. tegning G201 og G202 m C-C4 STIKKRENNER/KULVERTER, RØR b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i håndbok N200 Vegbygging, pkt c) STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens Akkumulert Sted C :

333 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 266 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. d) Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 3 promille Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk < 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det skal foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering skal foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Omfatter også levering og montering av nødvendige bend, grenrør, muffer mv. b) Det skal benyttes svarte overvannsrør SN8 i henhold til, NS- EN 1401 eller NS/EN Rørene skal tetthetsprøves i henhold til NS-EN 1610, kravnivå LC C-C4 Innvendig diameter 400 mm Akkumulert Sted C :

334 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 267 Sted C: Veg-Tunnel Gjelder forlengelse av eksisterende rør, dagsone øst. Omfatter også kontrollmåling av dimensjon på eksisterende stikkrenne. Element C4: VA c) Plassering iht. tegninger G201. m C-C4 Innvendig diameter 500 mm Gjelder plassering iht. tegninger G202, dagsone vest. c) Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokukmenteres at minimum overdekning på 600 mm er tilfredstilt. m C-C4 Innvendig diameter 600 mm Gjelder forlengelse av eksisterende rør, dagsone vest. Omfatter også kontrollmåling av dimensjon på eksisterende stikkrenne før bestilling. c) Plassering iht. tegninger G202. m C-C4 INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER b) c) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter også levering og arbeider med nødvendige pakninger og rørgjennomføringer og rist foran inntak. b) Prefabrikkert standard vingemur av betong fra Basal eller tilsvarende. Betongkvalitet B20 eller bedre C-C4 Vingemur til prosess Gjelder plassering iht. tegning G201, dagsone øst. stk 1 Akkumulert Sted C :

335 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 268 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA C-C C-C4 Vingemur til prosess Gjelder plassering iht. tegning G202, dagsone vest. stk 2 Vingemur til eksisterende stikkrenne - Røyrtjødn Gjelder rensk av eksisterende rør og sikringtiltak for å hindre større fraksjoner stein føres inn i rør. Omfatter også kontrollmåling av dimensjon på eksisterende stikkrenne før bestilling c) Plassering iht. tegning G202, dagsone vest. stk 1 46 C-C4 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk b) Kummen skal leveres med oljebestandig skjøter og gjennomføringer. Alle lokk skal leveres i klasse D400 om ikke annet er oppgitt. c) Innløp skal normalt ligge 50 mm over utløp fra kum. Akkumulert Sted C :

336 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 269 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA 46.1 C-C4 SANDFANGSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk b) Dykkert skal være i brannsikker støpejernutførelse iht. tegning G211 og G212 c) Kuppelrist skal ligge plant med bunn grøft. iht. tegning G211. Lokk iht. tegning G212 skal ligge plant med bunn grøft. Min. høyde fra bunn sandfang til underkant rør utløp = 1000 mm C-C4 Sandfangkummer - dagsone øst Gjelder komplett kum iht. tegning G211 og SF01, SF02 deleliste. Omfatter også levering og arbeider med nødvendige pakninger og rørgjennomføringer. c) Plassering iht. tegninger G201 og G215. stk C-C4 Sandfangkummer - dagsone vest Gjelder komplett kum iht. tegning G212 og SF03, SF04 deleliste. Omfatter også levering og arbeider med nødvendige pakninger og rørgjennomføringer. c) Plassering iht. tegninger G202 og G215. stk C-C4 HJELPESLUK Mengden måles som prosjektert antall hjelpesluk. Enhet: stk b) Kumhøyde iht. tegning G211 og G212. c) Rist i dagsone skal ligge plant med veg/skulderoverflate C-C4 Hjelpesluk - dagsone øst Gjelder komplett kum iht. tegning G211 og Hjs01 deleliste. Omfatter også levering og arbeider med nødvendige pakninger Akkumulert Sted C :

337 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 270 Sted C: Veg-Tunnel og rørgjennomføringer. Element C4: VA c) Plassering iht. tegninger G201 og G215. stk C-C4 Hjelpesluk - dagsone vest Gjelder komplett kum iht. tegning G212 og Hjs02, Hjs03 deleliste. Omfatter også levering og arbeider med nødvendige pakninger og rørgjennomføringer. c) Plassering iht. tegninger G202 og G215. stk C-C C-C4 INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Overvannskum Ø O03 Omfatter også levering og arbeider med stige, nødvendige pakninger, bolter og rørgjennomføringer. Plassering iht. tegninger G202 og G215, dagsone vest. b) Stigen skal være i rustfritt metall og leveres med brakett og støtteben for montering i kum. Lengde/bredde=1200/430 mm, Antall trinn=4. Stigen skal leveres og monteres ihht NS-EN 14396: "Fastmonterte stiger i kummer". c) Oppbygging av kum: Bunnseksjon Ø1200, h=800, Y-løp med plastlagt renne i DN200. Kjegle eksentrisk, Ø1200/650 h=500 Justeringsring Ø650, h=200 Justeringsring Ø650, h=100 Flytende ramme (ihht NS1990) og lokk (ihht. NS1992) i støpejern. Styrkeklasse D400. Pakninger AR for rørgjennomføring Ubrukte sideløp terses og blendes. stk 1 Akkumulert Sted C :

338 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 271 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA C-C4 Overvannskum Ø650 inkl. slisserenne Gjelder komplett kum iht. tegning G212 og O01, O02 deleliste. Omfatter også levering og utførelse av slisserenne med utrustning tilknyttet overvannskum. Omfatter også levering og arbeider med alle nødvendige element for kobling til overvannskum og endelokk. Omfatter også levering og arbeider med nødvendige pakninger og rørgjennomføringer. Plassering iht. tegninger G202 og G215, dagsone vest. b) Slisserene skal være av kjøresterkt materiale beregnet for tunnel- og veganlegg i betong, type Basal 150/200 slisserenne eller tilsvarende. Bredde 300 mm / høyde 350 mm og med en minstelengde på 2500 mm. Krav til styrkeklasse D400 iht. EN 124. Vannføringskapasitet 20 liter/sek. Slisserenne skal ha et inspeksjonselement. c) Inspektsjonselement/luke plasseres i laveste punkt. Mengden måles som komplett kum med slisserenne. Enhet: stk. stk C-C4 Overvannskum Ø O13 Omfatter også komplett kum iht. tegning G213 og O13 deleliste. Omfatter også levering og arbeider med stige, nødvendige pakninger, bolter og rørgjennomføringer. Plassering iht. tegninger G202, G213 og G215 b) Stigen skal være i rustfritt metall og leveres med brakett og støtteben for montering i kum. Lengde/bredde=2400/430 mm, Antall trinn=8. Stigen skal leveres og monteres ihht NS-EN 14396: "Fastmonterte stiger i kummer". stk 1 Akkumulert Sted C :

339 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 272 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA 46.7 C-C C-C C-C4 SPESIALKUMMER Prefabrikert spesialkum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Prefabrikert sedimenteringstank Omfatter levering og montasje av komplett glassfiberarmert tank Ø3000 mm på 50 m3 med utstyr, inkludert kummer med lokk nedsatt over halser/oppforinger. Utforming som vist på tegning G214. Omfatter også tilbakefylling av godkjente masser og komprimering i henhold til leverandørens leggekrav. Omfatter også støp av fundamenteringsplate under tank for å hindre oppdrift med nødvendige festeanordninger mellom tank og plate. b) Leider leveres i rustfritt stål iht NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO c) Omfylling av tank iht leverandørens beskrivelse. Montasjeanvisning fra produsent skal følges. Tanken utstyres med 1 stk oppforet firkantet mannhull i tank med dimensjon 0,65 x 1,3 m og en stk oppforet Ø800 mm. Over oppforing av mannhull plasseres betongrammer (trekkekum og Ø650 betongring) med standard støpejernslokk beregnet for trekkekum og Ø650 slukrist (for god lufting av tank). Inn- og utløpsrør utstyres med tett pakning. Tanken forankres i betongplate for å hindre oppdrift, utførelsen spesifiseres av tanktleverandør. Utsparinger for inn- og utløpsrør iht tegning. Nivåmåler og gassmåler monteres - se prosess B og Beskrivelse av leider: - Inkludert tildtrekkelig fallsikring (ryggbøyler) - Bredde stige (yttermål vanger) min. 550 mm - Inkl. komplett utstyr for innfesting - Leider festes/forankres i laminerte braketter i GRP-vegg. Akkumulert Sted C :

340 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 273 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA Mengden måles som komplett installert tank. Enhet: stk stk C-C4 Ventilkum - O11 Omfatter også komplett kum iht. tegning G213 og O11 deleliste. Omfatter også levering og arbeider med stige, nødvendige pakninger, bolter og rørgjennomføringer. Plassering iht. tegninger G202 b) Stigen skal være i rustfritt metall og leveres med brakett og støtteben for montering i kum. Lengde/bredde=1800/430 mm, Antall trinn=6. Stigen skal leveres og monteres ihht NS-EN 14396: "Fastmonterte stiger i kummer". stk C-C4 Regulatorkum - O12 Omfatter også komplett kum iht. tegning G213 og O12 deleliste. Omfatter også levering og arbeider med stige, nødvendige pakninger, bolter og rørgjennomføringer. Plassering iht. tegninger G202, G213 og G215 Tørroppstilt virvelkammer med kapasitet 6 l/s (tilpasset oljeavskiller) med innløp DN160, dimensjonerende trykkhøyde blir 1.9 m, gjennomsiktig og demonterbar inspeksjonsluke og utskiftbar utløpsdyse. For montering i kum med maks. 400 mm høyde mellom inn- og utløp. Inkl. monteringsmateriell. Som type FluidCon SUt fra MFT AS eller tilsvarende. b) Stigen skal være i rustfritt metall og leveres med brakett og støtteben for montering i kum. Lengde/bredde=1800/430 mm, Antall trinn=6. Stigen skal leveres og monteres ihht NS-EN 14396: "Fastmonterte stiger i kummer". stk 1 Akkumulert Sted C :

341 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 274 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA C-C4 Oljeavskiller - OA1 Omfatter også komplett kum iht. G213 tegning og OA1 deleliste, og måleutstyr tilkoblet alarm. OA1 plasseres ved sedimenteringstank iht G-tegning. b) Klasse 1 CE-merket oljeavskiller i hht. NS-EN 858-1:2002 +A1. Stigen skal være i rustfritt metall og leveres med brakett og støtteben for montering i kum. Lengde/bredde=1200/430 mm, Antall trinn=4. Stigen skal leveres og monteres ihht NS-EN 14396: "Fastmonterte stiger i kummer". c) OA1 skal ha kapasitet for avrenning på min 15 l/s og et våtvolum på min. 2 m 3. Inkludert nødvendig utrusting og betong- og justeringsringer og kjøresterkt lokk. Det skal være integrert prøvetakingspunkt. Inn- og utløpsrør skal være Ø200. Utføres med alarm som varsler ved maks oljelagstykkelse, høy vannstand og tømming av sandfang. Alarmenheten plasseres i teknisk bygg med kabler til giverne/følere i OA1, via en koblingsboks/kabelskjøt EX IP67 i kummen og nødvendig opphengsbeslag for følere. Alarmutstyr skal være merket slik at det framgår at utstyret er godkjent til bruk i eksplosjonsfarlig område sone 0. Hulltaking for trekkerør skal også medtaes. stk C-C4 Igangkjøring og testing av styresystem for sedimenteringsbasseng e) Omfatter også komplett testing av alle funksjoner og tvangsutløsing av alle alarmer i tilknytning til sedimenteringsbassenget. c) Utføres med oppfylling av vann i sedimenteringsbasseng Akkumulert Sted C :

342 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 275 Sted C: Veg-Tunnel levert med tankbil eller pumpet opp fra elv. Element C4: VA Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS C-C4 Utarbeidelse av manual for opplæring/drift Omfatter også utarbeidelse av 3 stk manualer i A4-format for drift av sedimenteringsbasseng med tegninger og driftsinnstruks i laminert utførelse. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS C-C4 Opplæring av driftspersonale Omfatter også drift og styring av sedimenteringsbasseng Kostnaden angis som timer opplæring. Enhet: timer time 4 74 C-C C-C4 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS UTLEGGING OG BEARBEIDING AV JORD b) c) Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m C-C4 Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i Akkumulert Sted C :

343 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 276 Sted C: Veg-Tunnel Element C4: VA b) c) d) prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m C-C4 Gjelder grøftearealer og tilpasningarealer til eksisterende terreng. Gjelder også opparbeidelse av ny og forbedret grøft mellom oljeavskiller og utslipp i Røyrtjødn b) Krav til tykkelse er 0.2 m. Jordforbedring, gjødsling b) c) Omfatter jordforbedring og gjødsling av arealer som skal beplantes eller tilsåes. Eventuell løsing av jord er medtatt i prosess Krav til ferdig blandet materiale skal være iht. prosess Det skal benyttes en klorfattig NPK-gjødseltype. Til ev. kalking skal det brukes granulert kalk eller kalksteinsmel, se for øvrig den spesielle beskrivelsen. Generelt gjelder at gjødselsmengden skal blandes med jord på en slik måte at det oppnås jevn fordeling. Mengden måles som prosjektert areal av bearbeidet overflate. Enhet: m2 m C-C4 Gjelder grøftearealer og tilpasningarealer til eksisterende terreng. ETABLERING AV GRASDEKKE c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder grøftearealer og tilpasningarealer til eksisterende terreng. m m Sum Sted C, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

344 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 277 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : D 36 D Skilt bommer oppmerking BELYSNING, VENTILASJON OG SIKKERHETS- UTRUSTNING b) Omfatter levering, montering og tilkopling av permanent belysnings- og ventilasjonsanlegg, sikkerhetsutrustning og miljøtiltak med tilhørende opplegg for styring av installasjonene samt tilknytning til eksisterende strømnett, inklusiv nødvendige offentlige anmeldelser med tilhørende tegninger. For tunnelklasse A og B gjelder korrosjonsklasse C5-M med krav til korrosjonsbeskyttelse iht. NS-EN-ISO 1461 ved varmforsinking, NS-EN-ISO for aluminiumsprodukter, og NS-EN for varmmetallisering. Lokale skader i varmforsinkingen skal repareres umiddelbart etter at skaden er oppstått med et lag på minimum av hva NS-EN-ISO 1461 krever. For tunnelklasse C, D, E og F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f. eks. undersjøiske tunneler), skal alt utstyr, med unntak av trafikkinstallasjoner og annet utstyr som beskrives spesielt i annet materiale, leveres i syrefast stål, type EN (AISI 316L). Sveiser skal være fri for oppkulling. Sveisene skal etterbehandles, dvs. renses kjemisk og beises med spesialbeis (syrebeis) og deretter skylles. Festemateriell for utstyr i tunneler skal være av samme materiale som utstyret, eller av syrefast stål iht. EN eller EN Er det risiko for galvanisk korrosjon, skal festemateriell være galvanisk adskilt fra utstyret. Krav til kabler og kapslingsgrad som gitt i håndbok N500. Der det er angitt skal strips være brannsikre. Anerkjent merketype skal benyttes. Levetid for merking i anlegget skal tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent i det miljø den er montert. For installasjoner i trafikkrommet, skal merking tåle direkte høyttrykksspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dyse-merking 500 mm. c) Branntettingsmasse skal oppfylle klasse EI60 eller som angitt. På kabelstige legges elkraft- og teletekniske kabler adskilt og stripses for hvert tredje stigetrinn. Maks fire kabler stripses sammen. Der hvor mer enn én koblingsboks er montert, bør disse festes på en montasjeplate. Kabler som avgreines fra koblingsbokser skal ha strekkavlastning. Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Installasjoner i tunnel og fordelinger skal merkes tydelig med angitt tekst og/eller nummerskilt festet på holdbar måte. Skiltene skal være lesbare fra kjørebanen. Branntettinger skal utføres etter at all kabling, inkl. kabler fra andre entrepriser, er komplett montert. Branntettinger skal utføres i tilknytning til gjennomføringer mellom brannceller/rom i tekniske bygg, gjennomføringer i brannsikker kledning/vegg, og eventuelt andre områder. Type branntetting skal være iht. brannklasse for hvert enkelt rom. Byggherren skal ha kopi av ferdigmelding. Samsvarserklæring med underlag, samt tegning med oversikt over alle branngjennomføringer, skal forelegges byggherren ved overlevering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted D :

345 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 278 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : 36.5 D TRAFIKKREGULERING/-OVERVÅKNING Omfatter levering, montering og tilkobling av alt utstyr i forbindelse med regulering og over-våking av trafikken. Kabling for prosessene 36.51, 36.52, 36.54, og er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder all kobling, kabling, programmering og styring og tilknytting til det lokale styresystemet av skilt og bommer mv. skal være medtatt i prosess og Omfatter også nødvendig prosjektering, graving, evt borring for fester, levering og montering med nødvendig festemateriell som fundament og stolpe. b) Alle LED-skilt skal ha tempraturklasse T2 for temperaturområdet -25 til +55 grader C i henhold til NS-EN 12966:2014 og HB R310. Variable skilt skal oppfylle krav i NS-EN12966 og håndbok R310. Der det er motstrid/konflikt mellom NS-EN og håndboken R310, gjøres håndboken gjeldende. Alt elektromateriell skal være utført i henhold til europeiske harmoneringsstandarder (CENELEC) og godkjent av europeisk prøveanstalt. Elektromateriell skal tilfredsstille kravene til EMC i henhold til NS-EN Luminanskrav, luminans forhold, spredning/strålevinkler og fargetoleranser framgår av figur 2.4 og figur 2.5 i håndbok R310 for LED-skilt. Tetthetsklasse skal være min. IP66 for skilt i tunnel og IP54 for skilt i dagsone om ikke annet er oppgitt. c) Alle innvendig belyste skilt utføres med LED-lyskilde D Rødt stoppsignal og bommer Omfatter levering, montering og tilkopling av stoppblinksignal, variable skilt og bommer samt induktiv sløyfe i vegbanen der dette er aktuelt. Kabler er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også all prosjektering av og levering av opphengsystem, stolper og fundamenter til skilt. Akkumulert Sted D :

346 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 279 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : D Rødt stoppblinksignal Gjelder posisjonsnummer: 4, 5, 18, 19 (se skilttabell L205) b) LED-rødblink SY-SIG2 med min. Ø200 signalhoder og bakgrunnsskjerm ca 900 mm med skilt nr c) Signalhodet skal vise vekselvis blinkende rødt signal med en samlet blinkfrekvens på 110 +/- 5 blink pr. minutt. Mengden angis som prosjektert antall. Enhet: stk stk D Bommer For automatiske bommer skal levering og montering av koplingsavsnitt og tilhørende kabler være inkludert. Omfatter også levering og montering av induktiv sløyfe i vegbanen inklusiv tilhørende kabelframføring. b) Tilknytning til det lokale styresystemet er medtatt i prosess Bommene skal være utstyrt med varsellamper og refleks. Gjelder posisjonsnummer: 6, 17 (se skilttabell L205) Mengden måles som prosjektert antall bommer. Enhet: stk D Vippebom Gjelder styrbare vippebommer påmontert blinksignaler og markeringsskilt og uten egen bomstyreautomatikk på posisjoner som spesifisert på L-tegningene. Omfatter også levering og arbeider med bomfundamenter og detektorsløyfer, samt liten kum med lokk i veikanten for overgang av kabel for sløyfe som føres inn i trekkerør. Omfatter også nødvendig detaljprosjektering, med tilhørende arbeider og koblingsmateriell og alle komponenter nødvendig for å sikre funksjon og å tilfredsstille maskindirektivet. Trekkerør og kabler mellom bom og tilhørende styre skap er medtatt i andre prosesser. Bomstyreautomatikk for innmontering i BS-skap beskrives i prosess For øvrig vises til håndbok N500:2016, Akkumulert Sted D :

347 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 280 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : b) -Bomhus i rustfritt stål skal være iht NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO Bomhus i varmgalvanisert stål, skal ha en beleggstykkelse på 60 g/m 2. Ut over dette skal det gis en ytterligere korrosjonsbeskyttelse som består av et lag primer med tykkelse ca 60 µm og et lag epoxybasert maling med tykkelse ca 60 µm, påført med høytrykksprøyte. Bomarm skal fortrinnsvis være i syrefast stål, men bomarm i aluminium kan aksepteres, forutsatt at bomarmen er anodisert. Det skal benyttes neopren pakninger uten karbon mellom forskjellige materialer for å unngå galvanisk korrosjon. Bomhus samt bakside skilt på bomarm skal utføres primet og pulverlakkert i RAL 7035/ RAL 7022 grå farge. Bomarmer skal leveres pulverlakkert i gul eller hvit farge, med vertikale røde markeringsfelt, samt røde refleks. Lengden på bomarm skal sperre inngående kjørefelt. Bom lengden tilpasses på stedet av entreprenøren etter at fundament er montert. Alle kritiske komponenter i bomhus skal varig tilfredsstille en kapslingsgrad på minimum IP66. Krav til bom Bommene skal ha en slik utførelse at de ved påkjørsel forvolder minst mulig skade på kjøretøy, og at vitale deler i bomsystemet ikke blir skadet. Bomhus skal, ved påkjørsel av bom arm, dreies (momentutløsning) og bli stående fast i dreiet posisjon. Bomarmen skal være stiv nok til å bære vekten av installasjonene uten vesentlig nedbøyning. Bommen skal kunne opereres med en last på 25 kg festet i enden av bomarmen uten forutgående justering. Bomarmene og bomhusene skal være sterke nok til å motstå vibrasjoner og vindkrefter og normal bruk av bommene, slik at ingen deler av systemene kan løsne og falle ned på trafikkareal. Entreprenøren skal kunne dokumentere statiske beregninger for de forskjellige bommene. Bommenes motor skal tilknyttes spenning 230 V 3-fase (Nødstrøm), og skal betjenes med direktestart. Motoren skal Akkumulert Sted D :

348 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 281 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : lett posisjonere bomarmene til ny posisjon også under ekstreme værforhold som ved sterk vind, 40 m/sek., og under forhold som forårsaker nedising. Det skal være slurekobling på bom, slik at personskade ikke kan oppstå dersom noen kommer i klemme mellom bommen og annet. Drivverket skal være basert på tannhjul, ikke reimdrift. Det skal ta 10 sekunder å stenge / åpne bom. Dette skal være justert med utveksling, og ikke frekvensstyring. Motor skal være lett tilgjengelig med hensyn på eventuell utskifting av motor. Motor og brems skal være beskyttet med deksel. På bomhus skal deksel gå helt ned til fundament og være tett. Det skal i bomhus være låsbar sikkerhets bryter for motor. Bommene skal utstyres med induktive 24V DC grensebrytere, basert på 2-lederprinsipp. Disse skal enkelt kunne skiftes ut. Bommene skal kunne beveges mellom alle posisjoner ved bruk av sveiv eller andre innretninger for bruk av manuell kraft. Sveiv skal monteres på innsiden av dør/front-plate på bomhus. Det skal monteres varselskilt ved sveivluke. Plassering av inspeksjons/vedlikeholds luker på det enkelte bomhus må tilpasses lokal plassering av bomhus. Bomhus skal være utstyrt med lås med trekantnøkkel dekket med skvettlapp. Låssylinderen skal være utstyrt med smørehull/nippel. Lås må kunne stoppe i begge retninger. Utstyr på bomarmer Det kreves SELV NEK EN for alle elektroinstallasjoner på bomarmer. Markeringsskilt 908 i fargene rødt og gult på bomarm skal leveres med folieklasse 3. I kjøreretning på bom leveres og plasseres 2 stk gule 200mm blinkere der en blinker plasseres ytterst på bomarm og en på midte del av bom. På bakside av bom leveres og plasseres 2 stk gule 200mm blinkere der en blinker plasseres ytterst på bom arm og en på midte del av bom. Blinksignaler på bom arm skal utføres i LED. Signalhodene skal monteres på festebrakett som muliggjør justering av signalhodet i både vertikal- og horisontalretningen. Strømforsyninger, blinkenheter, styreenheter for signalhoder på bom arm skal innmontertes i BS-skap. Akkumulert Sted D :

349 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 282 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : Alle blinkenheter skal ha separate 24Vdc On-Off kommandoinnganger og OK-Feil tilbakemeldingsutganger. Blinkenheter skal beholde siste kommando ved utfall av kraftforsyning. Blink-signalhode på bom arm skal generelt styres som en integrert del av bommen via blinkenhet i BS/bomstyre-skap, og skal være mørkt kun i en oppnådd normalposisjon (Hevet posisjon). Blinksignal skal ha en samlet blinkfrekvens på blink pr. minutt. Detetektorsløyfer I kjørebanen skal det for styrbare bommer freses ned detektorsløyfer for deteksjon av kjøretøy som utgjør mulig konflikt med bom i bevegelse. Sløyfene skal kobles til bommenes detektorforsterkere via rekkeklemmer i bomstyreskap og skal virke slik at når det registreres kjøretøy over detektorsløyfene, skal bommens bevegelse stoppes automatisk ved senking inntil kjøretøy ikke lenger registreres over sløyfe. Sløyfer legges slik at de forhindrer bommen i å treffe et kjøretøy. Det betyr i praksis at hele bommens arbeidsområde må være dekket. Pluggbare detektorforsterkere skal innmontertes i BS-skap. Annen teknologi enn sløyfer kan benyttes dersom samme funksjonalitet oppnås. Utstyr for lokal styring av bom Utstyr for lokal styring av bommer skal innmonteres i BSskap, se post for flere detaljer. Manuell betjening skal etableres med grensebryter-funksjoner. Ved manuelt kontrollert styring av bommene skal bommene kunne stoppes hvor som helst underveis til ny posisjon. Brytere for bom oppe/nede skal være induktive. Låsbar hovedsikring skal monteres i bomstyreskap. c) Bomarms stilling i nedfelt/oppreist tilstand skal være justerbar slik at bomarm står parallellt med kjørebanen/vertikalt eller vinkelrett på kjørebanen. Bomarm skal i nedfelt tilstand ha en høyde til senter veibane på ca 0,9 m. (Betongføringskant må senkes noe der den kommer under bomarm). Akkumulert Sted D :

350 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 283 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : Trekkerør til bomhus føres opp igjennom senter fundament. Bommen skal motta følgende signaler via potensialfrie kontakter fra styresystemet: 1) Steng 2) Åpne Bommen skal gi følgende signaler via potensialfrie kontakter til styresystemet: 1) Posisjon åpen 2) Posisjon stengt 3) Auto/manuell stilling 4) Feil på bom/ rødblink/ gulblink/ sløyfer. 5) Bil på sløyfe e) Det kreves fremlagt samsvarserklæring på at maskinforskriften for ferdig installert bom er ivaretatt. stk D Bomstyreautomatikk Omfatter også levering, montering og tilkobling av bomstyring for kjøring av bom med tilhørende lamper på bomarm og vekselblink på mast. Vekselblinklamper leveres i egen prosess, klemmer og relé medtas i denne prosessen. c) Bomstyring plasseres i BS-skap. (beskrevet i prosess 36.7). Bomstyring skal inneholde all elektronikk (ingen elektronikk godtas montert i bomhuset), hovedbryter for inntil 50 mm²cu kabel 400 V 3-fase (ikke sikring/vern), nødvendige motorvern, detektorforsterkere, sikringer, releer, blinkrele for evt lampe på bomarm, strømforsyning/trafo, varmeelement med termostat, klemmer for kraft/signal mellom bomstyring og bomhus, nippler for kabelinnføring etc. I styrekretser skal ikke N-leder benyttes, kun fase-fase. Låsbar hovedsikring skal monteres i bomstyreskapet. Bomstyringen skal også inneholde sikringskurser med signalkontakt til røde vekselblink samt vekselblinkrele med strømvakt tilpasset røde vekselblink tilbudt i annen prosess. Det skal som en del av bomautomatikken leveres 2 stk styrevendere; den ene med posisjonene MAN-AUTO, den andre skal ha fjærtilbaketrekk med posisjonene OPP-0-NED. Ved manuelt kontrollert styring av bommene skal bommene Akkumulert Sted D :

351 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 284 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : kunne stoppes hvor som helst underveis til ny posisjon. Når styrevender er i posisjon AUTO skal bommen styres fra overordnet Styrings- regulerings- og overvåkningsanlegg (SRO). Ved betjening av vender tilbake i auto fra manuelt, skal bom bli stående til ny kommando fra SRO/VTS kommer. Det skal ikke gis alarm om feil posisjon når bommen kjøres manuelt. Følgende potensialfrie signaler (over relékontakt/24 V spole) skal utveksles med SRO-anlegget og skal være lagt frem på klemmer, se signalliste. Tilleggskrav funksjon: -Ved bom ute av posisjon oppe skal bomstyreautomatikken automatisk tenne lamper på bomarm uavhengig av signal fra SRO og venderposisjoner i skapet, ved bom oppe styres rød vekselblink av SRO. - Bomautomatikken skal ikke blokkere kjøring av bom ved "Bil under bom". Det er SRO anlegget som skal blokkere dette. - Når sveiv benyttes eller dør til bomhus er åpen, skal automatikk frakobles automatisk. Når sveiv settes tilbake og dør er lukket, skal automatikk legges inn automatisk. Alle logikk i skap skal utføres ved hjelp av låsbare sokkelreléer med LED-indikator og låsbar test knapp. Microreléer (reléer integrert i rekkeklemmer) og Reléerstattere/controllere aksepteres ikke. stk D Skilt og nødutgangsskilt Omfatter levering, montering og tilkopling av innvendig belyst skilt. c) Kabler er medtatt i prosess Utførelse iht. håndbok N500 Vegtunneler og IEC Mengden angis som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter også all prosjektering av og levering av opphengsystem, stolper og fundamenter til skilt D Skilt 601 Radio m/gul vekselblink Gjelder posisjonnr: 3, 12 (se skilttabell L205) c) Dobbelsidig innvendig belyst med dobbelsidig Ø gulblink. Når innvendiglys er avslått skal skilte vise en gråhvit Akkumulert Sted D :

352 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 285 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : skiltplate. Gulblink og innvendig lys aktiveres ved innsnakk på DAB-radio. Krav til gulblink: Se prosess stk D Skilt og 916 Avstandsmarkering Gjelder fluoriserende nødutgangsskilt H (27 stk.) og skilt V (27 stk.), posisjonnr: 121 (se L-tegning og skilttabell L205) Omfatter også utarbeidelse av avstandstabell ved bestilling. b) Se håndbok N500, kap figur 6.4, samt håndbok R310 kapittel 1.4 "etterlysende nødutgangskilt i tunnel" og håndbok N300 del 3 s.191 "570 Nødutgangsskilt for tunnel". Skiltene skal utføres med grunnfargen i etterlysende materiale, og piktogrammet i kontrastfarge. Skiltene skal med hensyn til avgitt lysmengde ligge over minimumskravene som angitt i ISO med følgende luminansverdier: - Luminans > 15 mcd/m 2 fra 10 minutter etter at lys fjernes - Luminans > 2 mcd/m 2 fra 60 minutter etter at lys fjernes De etterlysende komponenter skal ha en produktkvalitet som tilfredsstiller DIN eller tilsvarende. De etterlysende komponenter skal være synlige i minimum 60 minutter. Ladelysets fargetemperatur settes til 4000 Kelvin. Skiltene skal tilfredsstille krav til høytrykksspyling. Skiltene skal være i -rustfritt stål iht NS-EN 10088, nummer , eller -i sjøvannsbestandig aluminium AL5052, med etterlysende materiale og symbol trykket på og dekket med en beskyttelseslakk. Tykkelse på skilt kan være 0,5-1,0 mm., og med "tette" kanter eller list som hindrer at skiltflaten går i oppløsning ved høytrykksspyling. Antall festeskruer tilpasses skiltstørelsen. Om nødvendig skal skiltene også festes med skruer i piktogrammet ca. midt i skiltflaten. Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS- EN-ISO 3506 eller annet egnet materiale om skiltene leveres i aluminium. c) Skilt monteres under hvert ledelys og hver nødstasjon, øverst Akkumulert Sted D :

353 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 286 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : på fremsiden av betongføringskanten, for hver 25. meter ved ledelys samt med hver nødstasjon, og i en høyde på ca 0,9 m over vegbanen. I hvert skiltpunkt monteres det 2 skilt, ett skilt for hver retning. Skilt: bredde x høyde 825x240 mm, tallhøyde 60 mm iht figur N stk D Fare-, påbuds-, fartsgrense- og opplysningsskilt c) Omfatter også skiltene skal være utformet slik at installasjonenes elektronikk skal kunne skiftes uten at hele installasjonen må demonteres. Skiltkassen for rektangulære fare- og opplysningsskilt skal ha en maksimal avstand på 5 cm ramme fra skiltmønster til skiltkassens ytterkant D Mekanisk variabel opplysningsskilt Gjelder posisjonnr: 23 (se skilttabell L205) Omfatter også all prosjektering av og levering av opphengsystem/fester, stolper og fundamenter til skilt med to Ø gult varselblink. Omfatter levering og montering av utvendig belyste, variable skilt med gule LED blinksignaler som spesifisert. Tilkobling av skiltene er medtatt i prosess b) Vegvisningsskiltene skal utstyres med løfteører for enkel montering/demontering. Styreenhet for skiltene skal plasseres i SSA-skap. Styreenheten skal inkludere en låsbar servicebryter eller sikring. Styreenhet skal ha tilkoblet bryter for manuell betjening av skilt. Posisjonsstyring av skilt skal utføres ved bruk av induktive givere. Skiltene skal leveres med eventuelt nødvendige varmeelementer. Akkumulert Sted D :

354 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 287 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : Skiltene skal bestykkes med servicebryter for mulighet til frakobling av strømtilførsel. Servicebryter skal monteres som en integrert del av skiltet. Doble gule blinksignaler skal styres som en integrert del av skiltet og ut fra skiltets aktuelle posisjon gi vekselvis blinkende gult lys med en samlet blinkfrekvens på 110 +/- 5 blink pr. minutt. Signalhodene skal pulverlakkeres i samme farge som skiltkassen. Skiltenes inspeksjonsluker, deksler o.l skal være hengslet i hele skiltkassens lengde. Fronten må kunne låses til skiltkassen ved bruk av f.eks. låseplint i kjetting. Skiltenes vekslingstid skal være så kort som mulig og skal ikke overstige 2 sekunder. Skiltenes totale frontplate skal ikke ha vesentlig større ytre mål enn et fast skilt av tilsvarende type. Utvendige belysningsarmaturer for skiltene skal være assymetriske LED lyslister. LED driver skal være dobbeltisolert, Klasse 2. Belysningsarmaturene skal styres på signal fra vegbelysningen i området. c) Posisjon 1: (tomt) Posisjon 2: Skilt nr. 156 med underskilt Posisjon 3: Skilt nr. 149 med underskilt Posisjon 2 og Posisjon 3 - skal aktivere gulblink. stk D Kabler for trafikkinstallasjoner b) Omfatter levering, montering og tilkopling av kabler for utstyr til trafikkinstallasjoner. Kabler skal tilfredsstille krav i Håndbok N500 Vegtunneler. Kabelklasse skal være som angitt i planene. For bommer skal det føres separate kurser fra fordelingstavle (prioriterte kurser) til bomstyreskap. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. Omfatter også merking av kabler og nødvendig feste- og merkemateriell D Kabler for rødt stoppsignal og bommer Akkumulert Sted D :

355 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 288 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : D D D Kabler for rødt stoppsignal b) Skiltet forsynes fra UPS i nærmeste teknisk bygg med kabelklasse 1 (PFSP), 2x2,5/2,5 mm² Cu. m 160 Kabler til bommer b) Bommen forsynes fra UPS i nærmeste teknisk bygg med kabelklasse 1 (PFSP), 3x6 mm² Cu. m 200 Kontrollkabel til bommer 12x1 mm2 b) PFSP 12x1 mm 2 m D D Kabler for skilt og nødutgangsskilt Kabler for variabel skilttavle b) Skiltet forsynes fra UPS i neste teknisk bygg med kabelklasse 1 (PFSP), 3x6 mm² Cu. Skilt i posisjon 23. Videreføring av kabel til LED-skilt er medtatt i F1- Skjeggestad prosess m D 77.1 D SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING OPPSETTING AV SKILT b) c) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Gjelder posisjonsnummer som framgår av prosessoverskrift og skilttegninger. b) Skiltrammer i tunnel skal leveres i rustfritt stål iht NS-EN Akkumulert Sted D :

356 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 289 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO Skiltmateriell i dagsone kan leveres i aluminium og stolper i varmgalvanisert utførelse. c) Se skiltplan og skiltliste på L-tegninger. Entreprenør må selv beregne nødvendige stolper og fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen, dette framgår ikke av planene. Prosessene er beskrevet med posisjonsnummer iht skiltplanene eller skiltnummeret D Skilt inkludert fester Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk Omfatter også nødvendige portaler, søyler, stolper, fundamenter og annet utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen D D Skilt Gjelder posisjonnr: 2, 20 (se skilttabell L205) stk 2 Skilt V Gjelder posisjonnr: 2A, 20A (se skilttabell L205) Omfatter også alle arbeider og materiell i forbindelse oppsetting av skilt plassert på teknisk bygg. c) Plasseres over eller like tilsiden for nødskap. stk D Profilskilt i tunnel Omfatter også levering og montering av skilt med profilnummer for hver hele 10 meter. Omfatter også reetablering av skilt som går tapt i anleggsfasen. Antall er således usikkert. c) Skiltene skal monteres på høyre side i stigende profilretning. Skiltene skal være lyse med mørke tall, og ha størrelse iht den størrelsen som er i tunnelen idag, ca 8x15 cm i bestandig plastmaterialer eller i rustfritt stål med utfreste (varige) tall. Bokstavhøgde på skiltet skal være min. 6 cm. Festemateriell Akkumulert Sted D :

357 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 290 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO d) Skiltene skal monteres 20 cm under topp betongrekkverk med en toleranse på ± 10 cm i lengderetning. Mengde måles som antall monterte skilt. Enhet: Stk stk D 77.4 D Skilt Gjelder posisjonnr 1 (se skilttabell L205) Prosessen omfatter alle arbeider i forbindelse med flytting av eksisterende skilt, stolpe, fundament og etablering og montering på ny plass. Plassering er angitt på tegning L201. stk 1 VEGMERKING, MASKINELT Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS D D b) Se håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr, kap. 6.4 Materialkrav. c) Se håndbok N302 Vegoppmerking og håndbok R310, del 6 Vegoppmerking Varsellinjer, sperrelinjer og kombinasjoner av disse, samt alle kantlinjer, legges som profilerte linjer. Sperreområder utføres også som profilert. d) Se håndbok R310, kap Toleransekrav. e) Kontroll og kvalitetsoppfølging skal utføres i samsvar med NA-rundskriv nr 2006/11 m/vedlegg. Formerking Omfatter levering og arbeider med formerking for senere utførelse av permanent maskinell vegmerking. Avregnes etter medgått tid per enhet. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: time Vegmerking med termoplast c) Omfatter levering og arbeider med vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast som angitt i planene. Tykkelse skal være 3,0 mm. Mengden måles som utført lengde av vegmerking. For linjetyper med åpning måles ikke åpningene for oppgjør. For kombinerte linjer måles lengde av de enkelte linjene innen kombinasjonen for oppgjør. Enhet: m time 4 Akkumulert Sted D :

358 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 291 Sted D: Skilt bommer oppmerking Element : D D D D D D Gul, linjedimensjon 0,15 m Gul varsellinje, linjedimensjon 0,15 m Omfatter også vegoppmerking med gul varsellinje. Markering er av typen Plan linje m 750 Gul sperrelinje, linjedimensjon 0,15 m Omfatter også vegoppmerking med gul sperrelinje. Markering er av typen Plan linje m 250 Gult sperreområde, linjedimensjon 0,15 m Omfatter også vegoppmerking av gult sperreområde. m 15 Hvit, linjedimensjon 0,15 m Hvit heltrukken kantlinje, linjedimensjon 0,15 m Omfatter også vegoppmerking med hvit heltrukken kantlinje. Markering er av typen Kamflex m Sum Sted D, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

359 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 292 Sted E: Portal Element E1: Portal E E-E1 12 E-E E-E1 Portal Portal RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER c) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 35 E-E1 Omfatter alle arbeider med tilrigging, drift og nedrigging av område for lagring eller prefabrikkasjon av elementportal. Plassering av riggområde henvises av byggherren. PORTALER, OVERBYGG, PUMPESTASJON, M.M. Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc.. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess 2. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 35.1 E-E1 PORTALER OG SKREDOVERBYGG Omfatter levering og utførelse av portaler ved tunnelpåhugg inn til avslutning eller fuge i tunnel og skredoverbygg. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Orientering: Det skal bygges ny tunnelportal på vestsiden av Skjeggestadtunnelen. Portalen utføres i hovedsak med prefabrikkerte betongelementer. I tillegg vil det bli en mindre plasstøpt tilpasning mot berg i tunnelpåhugg. Geometri og prinsippløsninger for utforming er vist på tegning K200/K201. Entreprenøren står fritt til å velge om betongelementene skal produseres på fabrikk eller på anvist riggplass ved Akkumulert Sted E :

360 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 293 Sted E: Portal teknisk bygg utenfor tunnelen. Mindre tilpasninger av portalprofilet iht produsentens forskalingsformer kan tillates, men da etter nærmere avtale med byggherren. Entreprenøren bestemmer portalens elementinndeling iht prosjektert løsning og eget produksjons-, transport-, og montasjeutstyr. Et prinsipp for utforming av kontaktsstøpt del og tetting mot berg i påhugg er vist på tegning K200/K201. Entreprenøren vurderer fornuftig lengde på kontakststøpt del iht stedlige forhold. Portalen skal dimensjoneres iht gjeldende Standarder og Statens vegvesen sine Håndbøker. Portalen skal ikke overfylles, men det skal inntillfylles ca opp til OK vegbane både ut- og innvendig mot portalvegger. Entreprenøren skal omsøke- og få teknisk godkjenning for konstruksjonen, herunder inngår godkjenning av arbeidstegninger. Slik søknad sendes vanligvis Vegdirektoratet og en oppnevnt kontrollkonsulent iht reglene i Håndbok N400 Bruprosjektering. Dokumenter for kontroll og godkjenning håndteres via Statens vegvesen sin eroom-portal. Byggherren har utført følgende innledende arbeider i forbindelse med teknisk godkjenning av tunnelportalen: Konstruksjonen er registerert og det er tildelt brunummer Søknad om godkjenning av "brukonsept" er innsendt Kontaktstøpt del mot påhugg er ført frem til teknisk delgodkjenning Byggherren har søkt om fravik fra Håndbok N500 pkt på følgende punkter: Traktformet portal Element E1: Portal Merknad: Deler av ovenstående tekst vil finnes gjentatt i prisbærende prosesser E-E1 Grunnarbeider Omfatter alle nødvendige grunnarbeider for fundamentering av portaler og skredoverbygg og omfatter sprengning, graving, rensk, opplasting og transport av massene til fyllplass, inklusiv utlegging og eventuelle bolter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder portaler. Akkumulert Sted E :

361 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 294 Sted E: Portal Element E1: Portal Avhengig av stedlige forhold kan deler av arbeidene komme til å utgå. c) Det skal være telefrie masser ned til en dybde av minst 1,3 m under vegbane/terreng E-E E-E1 Sprengning for fundamenter c) Omfatter eventuell sprengning utover det profil som inngår i driving av forskjæring og tunnel, inkludert rensk for sprengning. Eventuelle særlige krav til boring og lading er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum under angitt planum. Enhet: m3 Sprengning for fundamenter Prosessen kommer bare til anvendelse om det ikke er dype nok fundamentgrøfter. Mengden måles som prosjektert fast volum under angitt planum. Dybder under 1 meter regnes som 1 meter. Enhet: m3. m E-E1 Graving Omfatter graving, opplasting, transport til angitt fyllplass av løsmasser og steinmasser fra angitt planum i forskjæring og ned til fundamenteringsdybde, inklusiv utlegging. Mengden måles som prosjektert fast volum under angitt planum og regnes til en linje 0,5 m utenfor fundament. Enhet: m3 Omfatter også transport til entreprenørens fyllplass. m E-E E-E1 Rensk og avretting Omfatter rensk av fundamentflater inklusive fjerning av renskemasser og ev. avretting. Mengden måles som prosjektert rensket areal inkludert arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m2 Avretting og rensk til uberørt grunn c) e) Omfatter rensk til uberørt, fast grunn etter utgraving for fundamenter, fjerning av renskemasser samt levering, utlegging, avretting og komprimering av avrettingslag. Rensken utføres uten omrøring av massene slik at fundamentet kan støpes mot avrettet grunn med fasthet tilsvarende de naturlige massene. Toleranser for ferdig avretting er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert rensket og avrettet areal. Enhet: m2 b) Det avrettes til riktig nivå med knuste masser Fk 20/90 (120) Akkumulert Sted E :

362 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 295 Sted E: Portal mm. c) Massene komprimeres tilsvarende 6 overfarter med 5 tonns vibrovalse. Midlere tykkelse på fylling/avrettingslag er 200 mm. Element E1: Portal e) Tillatt høydeavvik +/- 20 mm. Tillatt planhetsavvik +/- 30 mm. m E-E E-E1 Tetningsmembran b) e) Omfatter levering og montering av tetningsmembran inklusiv fiberduk for beskyttelse. Omfatter også ev. bearbeiding av underlaget før legging av membran, tilslutning av membran mot sidekanter, fuger etc., samt beskyttelse mot skader i byggetiden. Det benyttes membran type 1 iht. håndbok R510 tabell 8.1 eller asfaltmembran iht. tabell 8.2. Skjøting av membranen skal utføres med dobbel sveis. For beskyttelse av membranen benyttes fiberduk 1200 g/m². Tetthetskontroll av sveis skal utføres med trykkluftprøving. Testtrykket skal være ca. 1 bar pr. mm tykkelse. Trykkfallet etter 10 minutter skal være mindre enn 15%. Mengden måles som prosjektert areal med tetningsmembran. For kontaktstøp del av portal regnes arealet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Klebemembran Som Håndbok R762, prosess Selvklebende/helsveiset asfaltmembran. Gjelder selvklebende/helsveist asfaltmembran langs ytterflate portal både på element- og plasstøpt del av portal. Omfatter også ekstra remser av selvklebende/helsveist membran langs ytterflate portal som forsterkning over elementskjøter. Omfatter også tilslutninger og oppbrett mot krager ved front og påhugg som vist på prinsipptegninger. b) Membran må være kompatibel med beskyttelseslag av PEskum, alternativt skal det benyttes migreringssperre mellom membran og PE-skum. Valg av membrantype skal godkjennes av byggherren. c) Ekstra membranremser: Disse legges med bredde 20 cm over alle fuger/skjøter i portalkonstruksjonen. Remsene legges først (under) den heldekkende membranen. Mengden måles som prosjektert areal tetningsmembran tillagt areal for remser. Enhet: m 2. m Akkumulert Sted E :

363 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 296 Sted E: Portal Element E1: Portal E-E1 Tetningsmembran kontaktstøp Gjelder PP-membran i sonen ved kontaktstøp. Plastlist og innstøping av listen rundt slisse i betongportal inngår også (jf. tegning K201). b) Innstøpt plastlist og membran skal være kompatible for vanntett sveising. c) Membran ansluttes til slisse i portal og føres ca 3 m bakover fra påugg. Membran sveises vanntett til innstøpt plastlist i slissen. Endelig omfang for membran bestemmes i utførelsesfasen. Entrepenøren skal levere datablad og leggeanvisning i god tid før prosessen kommer til utførelse. Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m 2. m E-E1 Betongarbeider b) e) Omfatter levering av materialer og utførelse av betongarbeidene for portaler og skredoverbygg inklusive kontaktstøpt del. Omfatter også fundamenter. Det kan som for forskaling benyttes justerte bord eller stålform. Til armering skal benyttes stålkvalitet B500NC. Det anvendes betong B45 SV-Standard i henhold til prosess Tillatt avvik fra prosjektert profil er +/- 20 mm. Maksimal ujevnhet målt med 3 m rettholt er +/- 20 mm. Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m3 Orientering: Etterfølgende prosesser for forskaling, armering og betong gjelder plasstøpt del av portal slik det fremgår av tegning K200/K201. Endelig geomtri må tilpasses elementdel av portalen og plassering av denne E-E1 Forskaling Mengden måles som netto prosjektert berøringsflate mot betong. Enhet: m2 a-e) Som håndbok R762, prosess 84.2 Forskaling. Gjelder også slisser, dryppneser og andre detaljer som er vist på tegninger. Akkumulert Sted E :

364 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 297 Sted E: Portal Element E1: Portal E-E1 Spesiell understøttelse av forskaling Omfatter også planlegging og utførelse av understøttelse eller oppheng av forskaling for plasstøpt del av portal. c) Entreprenøren skal planlegge og tilrettelegge for evt oppheng av forskaling for plasstøpt del av portal: Tunnelen kan ikke stenges over flere dager, det tillates derfor ikke forskalingstøtter/-stillas innenfor en avstand på 20 cm utenfor tunnelens kjørekasse (jf. tegning K200, snitt D). Dette kan medføre at oppheng for kontaktstøpens forskaling må planlegges festet både i berg og elementportal. Se også prosess c) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS E-E E-E1 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder fundamenter. m 2 2 Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder ytterside portalhvelv og krage mot påhugg. m E-E1 Enkeltkrum forskaling glatt (synlige flater) Gjelder innerside portalhvelv. b) Ekstra arbeider med tilordning av sliss og dryppnese ifbm. vann- og frostsikring ved påhugg inngår (jf. detalj på tegning K200/K201). m 2 15, E-E1 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder ytterside plan del av portal. Omfatter også stenge for krage mot berg og endestenge for tetting mot tunnelpåhugg etter prinsipp som vist på tegninger. m 2 16,4 Akkumulert Sted E :

365 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 298 Sted E: Portal Element E1: Portal E-E E-E1 Plan forskaling glatt (synlige flater) Gjelder innside vegger. m 2 4,2 Armering Mengden måles som netto mengder etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter etter Norsk Standard. Enhet: tonn b-d) Som håndbok R762, prosess 84.3 Armering. tonn 2, E-E E-E1 Betong Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m3 Betong B45 SV-40 Gjelder betongstøp i plasstøpt del av portal og omfatter også avretting og pussing av betongoverflater i øvre del av portaltak, samt nødvendige tiltak for beskyttelse av fersk betong mot frost, vannskade og uttørking. Aktuelle tiltak avhenger av værforhold ved støping og er beskrevet i håndbok R762, prosess med underprosesser. b) Det benyttes Anleggsement CEM I 52,5 LA. Betongen skal tilsettes polypropylenfibre. Fibertypen skal være monofilament polypropylen, diameter 18 mikrometer og lengde 6 millimeter. Fibrene skal være overflatebehandlet for å lette dispergering, og skal i tillegg være overflatebehandlet for å redusere effekten av økt luftinnhold (luftdemper). Det skal benyttes 2 kg polypropylenfiber per m 3 betong. c) Overflaten skal bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. Fuktig herding skal sikres med membranherder eller vann-overrisling. Mengen måles som prosjektert volum. Enhet: m 3 m 3 12, E-E1 Portal av betongelementer Som Håndbok R762, prosess 84.7 Monteringferdige betongelementer. Gjelder betongelementer for prefabrikkert del av tunnelportal med geometri slik det fremgår av tegning K200. Komplett portalkonstruksjon med fundamenter, frontkrage etc som vist på tegning inngår i leveransen. Akkumulert Sted E :

366 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 299 Sted E: Portal Element E1: Portal Omfatter også komplett detaljprosjektering, transport, evt. mellomlagring og montasje. Endelig detaljering av kontaktstøpt del mellom elementportal og tunnelpåhugg inngår også da dette henger nøye sammen med elementdel av portalen. Prinsipp for utforming av kontaktstøpt del og tetting mot berg i påhugg er vist på tegning K200/K201. Utførelsen som fremgår her er gitt teknisk delgodkjenning i Vegdirektoratet. Selve utførelsen med kontaktstøpt del og vann- og frostsikring, prises i egne regulerbare prosesser og avregnes iht utførte mengder. Entreprenøren skal omsøke- og få teknisk godkjenning for komplett portalkonstruksjon, herunder inngår godkjenning av arbeidstegninger. Slik søknad sendes vanligvis Vegdirektoratet og en oppnevnt kontrollkonsulent iht reglene i Håndbok N400 Bruprosjektering. Dokumenter for kontroll og godkjenning håndteres via Statens vegvesen sin eroom-portal. b) Gjelder også: Det benyttes Anleggsement CEM I 52,5 LA. Betongen skal tilsettes polypropylenfibre. Fibertypen skal være monofilament polypropylen, diameter 18 mikrometer og lengde 6 millimeter. Fibrene skal være overflatebehandlet for å lette dispergering, og skal i tillegg være overflatebehandlet for å redusere effekten av økt luftinnhold (luftdemper). Det skal benyttes 2 kg polypropylenfiber per m 3 betong. Evt. løfteanker etc som ikke skal fjernes/gjenstøpes skal være rustfrie i kvalitet A4-80 ihht. NS-EN-ISO Betong-/armeringskvalitet og -overdekning iht Håndbok N400 Bruprosjektering. Dokumenter for kontroll og godkjenning håndteres via Statens vegvesen sin eroomportal. Evt. fugemasse og fugelister skal ha dokumentert levetid på min 30 år. Farger på synlige fugelister og fugemasser skal tilsvare RAL 7005 (grå). c) Portalen utføres som kompaktelementer med glatt overflate. Entreprenøren står fritt til å velge om elementene skal produseres på fabrikk eller på anvist riggplass utenfor tunnelen. Akkumulert Sted E :

367 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 300 Sted E: Portal Mindre tilpasninger av portalprofilet iht produsentens forskalingsformer kan tillates, men da etter nærmere avtale med byggherren. Entreprenøren bestemmer portalens elementinndeling iht prosjektert løsning og eget produksjons-, transport-, og montasjeutstyr. Det skal utarbeides planer med beskrivelse av hvordan avstiving og fastholding av portalelementene er tenkt utført frem til disse blir permanent sikret. Dette skal leveres byggherren senest 6 uker før elementmontasje. Portalen skal dimensjoneres iht gjeldende Standarder og Statens vegvesen sine Håndbøker. Portalen skal ikke overfylles, men det skal inntillfylles ca opp til OK vegbane både ut- og innvendig mot portalvegger. Entreprenøren må planlegge og tilrettelegge for fuge mot plasstøpt del av portal. Entreprenøren skal planlegge og tilrettelegge for evt oppheng av forskaling for plasstøpt del av portal: Tunnelen kan ikke stenges over flere dager, det tillates derfor ikke forskalingstøtter/-stillas innenfor en avstand på 20 cm utenfor tunnelens kjørekasse (jf. K200, snitt D). Dette medfører at oppheng av kontaktstøpens forskaling til elementdel av portalen kan bli nødvendig. Se også prosess Element E1: Portal E-E E-E1 Vektfordeling elementer for portal, mengder avregnes iht prosjektert løsning. Mengden måles som vekt av prosjekterte elementer, idet det regnes med densitet lik 2.5 tonn/m 3. Enhet: tonn. Utlegging av løsmasser b) c) Omfatter opplasting, transport, utlegging og komprimering av løsmasser rundt portal og skred-overbygg. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen Krav til utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fylling og komprimering skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonen med membran ikke belastes unødvendig eller får skader. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Finavretting Gjelder finavretting for fundamenter og montasje av portalelementer. Evt bruk av tre- eller stålprofiler for å sikre nøyaktig avretting og elementmontasje inngår. tonn 118,9 Akkumulert Sted E :

368 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 301 Sted E: Portal b) Finavretting med Fk 0/16, lagtykkelse inntil 300 mm. Element E1: Portal e) Tillatt høydeavvik +/- 20 mm. Tillatt planhetsavvik +/- 10 mm. Merknad: Angitt planhetsavvik skal godkjennes av produsent av elementportal. m 3 7, E-E1 Tetting med fugemasse, fugelister etc. Gjelder svellbånd mellom berg/påhugg og plasstøpt portalparti. Omfatter også: Rengjøring og utjevning av eksisterende sprøytebetongsjikt i påhogg. b) Det benyttes bentonittbaserte svellbånd med svellforsinkelse. c) Det utføres grundig rengjøring med høytrykkspyler på hele flaten der kontaktstøpt del av portal berører berg eller eksist. sprøytebetong. Det skal benyttes montasjemateriell som sikrer tettebåndets plassering under de påfølgende støpearbeider. Mengden måles som komplett tettingsfuge. Enhet: m m E-E1 Tetting med innslisset beslag Gjelder vern av membran og ekstra sikring mot vannlekkasje ved etablering av et beslag over plasstøpt tettekrage mot påhugg. b-c) Beslag i rustfritt stål ihht. NS-EN 1008 nr innslisses til sprøytebetongen i påhugg. Beslaget fuges fast i slissen med fall ca 1:5 utover kragen. Midlere total beslagsbredde ca 600 mm. Beslaget inndeles i lengder tilpasset montasjen og legges med min 150 mm omlapp. Innfestes med rustfrie limbolter i kvalitet A4-80 ihht. NS-EN-ISO 3506 til OK krage. Mengden måles som komplett innfestet tettebeslag, netto lengde uten omlapp. Enhet: m m 20 Sum Sted E, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

369 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 302 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F1: Skjeggestad F F-F1 14 F-F1 Variable skilt omkjøring Skjeggestad MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. c) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15 F-F1 Omfatter også evt langsgående sikring oppgjøres etter prosess A RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. RS b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted F :

370 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 303 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F1: Skjeggestad 22 F-F1 Omfatter også alle arbeider og materialer i forbindelse med riving og fjerning av elementer som hindrer sikten til friteksttavlene. Det innebærer også blant annet alle materiel og arbeider som trengs for å flytte og reetablere eksisterende skilt (se tegning L211). SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte, og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. RS c) Omfatter også uskadeliggjøring av forsager fra bergsprengningsarbeid i tidligere entreprise. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Det skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) e) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå iht. planene. Dypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess 51. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m F-F1 SPRENGNING I LINJEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen inklusiv boring, lading, kontursprengning, nødvendig underboring og utvidelse av profilet. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Akkumulert Sted F :

371 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 304 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F1: Skjeggestad Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ Gjelder ved evt sprengningsarbeider i skjæring for å bedre sikt og få plass til skilt. m F-F F-F1 RENSK OG SIKRING I DAGEN RENSK AV SKJÆRING I BERG, FJERNING AV RENSKEMASSE c) Omfatter rensk av skjæringer i berg, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk som er medtatt i prosess 22. Omfatter også fjerning av nedrenskede masser. Byggherren fastsetter omfang av rensk og sikring utover driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte. Metoder fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig skal en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, skal sikres ved bolting. Ev. is i skjæring fjernes i samme operasjon som når bergrensk skjer. Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m2 Gjelder ved skjæring for å bedre sikt og få plass til skilt. m F-F1 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m F-F1 JORDMASSER I LINJEN Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. b) c) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, skal fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, skal legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper skal plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter skal legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt Akkumulert Sted F :

372 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 305 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F1: Skjeggestad tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper skal heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser skal ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, skal fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger skal normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/ eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Hvert lag komprimeres til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 meter dybde komprimeres fyllinger av finkornig friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor, se figur Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. d) e) Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, skal det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak skal undersøkes særskilt før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, skal det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Sted F :

373 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 306 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F1: Skjeggestad V = Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde). H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg. 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m3. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m3, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) Fem doble avlesninger med isotopmåler. 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt. 6) Angitt volum gjelder pa m3. 7) Krav optimaliseres ut fra setningsnivellement, jf. håndbok 018 Vegbygging. Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Figur 25.3 Krav til densitet for finkornige friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) Akkumulert Sted F :

374 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 307 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F1: Skjeggestad Gjelder vegetasjon, jord, sprengtstein til entreprenørens tipplass i forbindelse med variabelt skilt. m F-F1 LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Akkumulert Sted F :

375 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 308 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F1: Skjeggestad c) Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Akkumulert Sted F :

376 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 309 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F1: Skjeggestad Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Gjelder grøft fra skilt pos. 23 til friteksttavle. Omfatter også nødvendig forsikrig graving forbi eksisterende lysstolper, skilt og eksisterede kabel i bakken Omfatter også evt nedtaking og oppsetting av skilt og stolper om det er nødvendig. m F-F1 KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter alle arbeider og materialer som trengs for å føre frem alle nødvendige kabler til friteksttavelene 44.2 F-F1 KABLER b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Akkumulert Sted F :

377 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 310 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F1: Skjeggestad Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m F-F F-F F-F1 Lavspentkabler Gjelder 3x6 PFSP. Omfatter også tilkobling i begge ender. m 420 Markeringsbånd Gjelder markeringsbånd i kabeltrase. m 420 Jordledning Gjelder uisolert 25 mm 2 CU. m F-F1 TREKKERØR b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder Ø110 mm trekkerør. Vegvesen orange farge. m F-F1 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Akkumulert Sted F :

378 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 311 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F1: Skjeggestad 75.2 F-F1 REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Omfatter også nødvendig planlegging. Gjelder stålrekkverk for beskyttelse av fritekstskilt, inkl nødvendige avslutninger. m 100 F-F2 14 F-F2 Helleland MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. c) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter evt langsgående sikring oppgjøres etter prosess A RS 15 F-F2 RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted F :

379 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 312 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F2: Helleland 42 F-F2 Omfatter også alle arbeider og materialer i forbindelse med riving og fjerning av elementer som hindrer sikten til friteksttavlene. LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. RS b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong Akkumulert Sted F :

380 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 313 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F2: Helleland til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/eller Akkumulert Sted F :

381 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 314 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F2: Helleland dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Omfatter også reetablering av terreng over grøft med tilsåing. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 44. m F-F2 KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder nødvendige kabler til friteksttavelen, se tegning L F-F2 KABLER b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av Akkumulert Sted F :

382 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 315 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F2: Helleland godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m F-F F-F F-F2 Lavspentkabler Gjelder 3x6 PFSP. Omfatter også tilkobling i begge ender. m 200 Markeringsbånd Gjelder markeringsbånd i kabeltrase. m 125 Jordledning Gjelder uisolert 25 mm 2 CU. m F-F2 Tilkobling skap Gjelder legging av kabelføring fra grøft og opp i skap, inkludert nødvendig festematriell og vern. Kabel oppgjøres etter prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 44.3 F-F2 TREKKERØR b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med Akkumulert Sted F :

383 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 316 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F2: Helleland min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder Ø110 mm trekkerør F-F F-F2 Trekkerør Ø 110 mm c) Omfatter også Vegvesen orange farge. m 200 Klamring trekkerør bru Omfatter også planlegging, materiell og utførelse av klamring av trekkerør og jordwire under bru. Omfatter også ulemper med overgang grøft og landkar ved bru. Trekkerør oppgjøres etter prosess b) Festemateriale utføres og leveres i rustfritt stål iht NS-EN 10088, nummer Festemateriell skal være i rustfritt stål A4-80 i henhold til NS-EN-ISO Det nyttes limbolter, -ikke ekspansjonsbolter. c) Arbeides utføres med sikringsutstyr som brulift eller tilsvarende. m 75 F-F3 14 F-F3 Sandvand MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. c) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Evt. langsgående sikring oppgjøres etter prosess A RS Akkumulert Sted F :

384 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 317 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F3: Sandvand 15 F-F3 RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 42 F-F3 Omfatter også alle arbeider og materialer i forbindelse med riving og fjerning av elementer som hindrer sikten til friteksttavlen. Det innebærer også blant annet alle materiel og arbeider som trengs for å flytte og reetablere eksisterende skilt ved pos1 (se tegning L213). LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. RS b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm Akkumulert Sted F :

385 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 318 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F3: Sandvand D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Akkumulert Sted F :

386 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 319 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F3: Sandvand Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Omfatter også reetablering av terreng over grøft med tilsåing. Levering og legging av rør er medtatt i prosess F-F F-F3 RØRGRØFT I LØSMASSE Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m 15 PRESSING AV RØR Omfatter alle materialer og arbeider for å etablere ferdig presset rør. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Akkumulert Sted F :

387 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 320 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F3: Sandvand F-F F-F3 Rigging Omfatter alle kostnader i forbindelse med tilrigging av utstyr. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Graving av pressgroper Omfatter graving, nødvendig stempling, avstivning og sikring av gropen, opplasting, transport og utlegging til mellomlager eller fyllplass. Omfatter også levering og arbeider med gjenfylling, komprimering og retablering slik at området framstår som før utgraving. Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Gjelder både oppstillingsgrop og mottaksgrop. Omfatter også arbeider med sprengtmasser etter evt sprengning i pressgroper, - medtatt i prosess m F-F F-F3 Fundamentering Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med fundamentering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Pressing/boring Omfatter levering av foringsrør og alle arbeider i forbindelse med pressing/ boring. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder rør gjennom veg for senere inntrekking av trekkerør. b) Foringsrør i varmgalvanisert stål, minimum tykkelse 10 mm. Materiale iht EN10216/ c) Diameter regnes som fri innvendig diameter. Byggherre avgjør endelig diameter ved oppstart av arbeidene F-F F-F F-F3 Diameter ø150 Diameter ø200 Diameter ø250 m 10 m 10 m 10 Akkumulert Sted F :

388 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 321 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F3: Sandvand F-F3 Vannulemper Omfatter også alle tiltak for å lense og lede bort alt vann i byggegropene. Mengden måles som rund sum. Enhet: RS RS F-F3 44 F-F F-F3 Sprengning i pressgroper Omfatter også sprengning i pressgroper. Utgraving, transport osv er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder nødvendige kabler til friteksttavelen, se tegning L213. KABLER b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. m 3 20 Akkumulert Sted F :

389 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 322 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F3: Sandvand Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m F-F F-F F-F3 Lavspentkabler Gjelder 3x6 PFSP. Omfatter også tilkobling i begge ender. m 20 Markeringsbånd Gjelder markeringsbånd i kabeltrase. m 20 Jordledning Gjelder uisolert 25 mm 2 CU. m F-F3 Tilkobling skap Omfatter legging av kabel fra grøft og opp i eksisterende skap, inkludert nødvendig festematriell og vern. Kabel oppgjøres etter prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 44.3 F-F3 TREKKERØR b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Akkumulert Sted F :

390 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 323 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F3: Sandvand Gjelder Ø110 mm trekkerør. Vegvesen orange farge. m 20 F-F4 14 F-F4 Flikka MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. c) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Evt. langsgående sikring oppgjøres etter prosess A RS 15 F-F4 RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted F :

391 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 324 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F4: Flikka 21 F-F F-F4 Omfatter også alle arbeider og materialer i forbindelse med riving og fjerning av elementer som hindrer sikten til friteksttavlene. Det innebærer også blant annet alle materiel og arbeider som trengs for å flytte og reetablere eksisterende skilt ved pos1 (se tegning L211). VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK VEGETASJONSRYDDING c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 Gjelder for areal for sikt til skilt. Ryddes ut til vegvesenets eiendomsgrense. RS c) Kratt og busker kjøres til entreprenørens tipplass. m F-F4 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m F-F4 JORDMASSER I LINJEN Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. b) c) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, skal fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, skal legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper skal plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens Akkumulert Sted F :

392 Statens vegvesen Region sør D1-1 Side 325 Sted F: Variable skilt omkjøring Element F4: Flikka overbygning. Jordarter skal legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper skal heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser skal ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, skal fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger skal normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/ eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Hvert lag komprimeres til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 meter dybde komprimeres fyllinger av finkornig friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor, se figur Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. d) e) Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, skal det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak skal undersøkes særskilt før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, skal det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Sted F :