MØTEPROTOKOLL. Fylkestinget. Dato: 12. mai 2005 kl Møte: Åpent møte Sted: Fylkestingsalen, fylkeshuset - Vadsø Saksnr: 7B/05 8/05 MØTELEDER:

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL Fylkestinget Dato: 12. mai 2005 kl Møte: Åpent møte Sted: Fylkestingsalen, fylkeshuset - Vadsø Saksnr: 7B/05 8/05 MØTELEDER: Fylkesordfører Helga Pedersen DISSE MØTTE: DET NORSKE ARBEIDERPARTI Helga Pedersen Hans M. Ellingsen Inger Lise Balandin Runar Sjåstad Hauk Henrik Johnsen Marina Ingilæ møtte for Ann Solveig Sørensen Tom Sottinen møtte for Ulf Tore Isaksen Ann Kristin Engstad Nils Johan J. Gaup Hanne Lise Nilssen Roy Arne Andersen møtte for Kai Brox Ann Heggskog Johansen, forfall Ulf Åge Syversen Ann Jorid Henriksen SOSIALISTISK VENSTREPARTI Kirsti Saxi Johan Mathis J. Gaup møte for Johnny Ingebrigtsen Tommy Berg møtte for Inga Manndal Knut Ragnvald Mortensen Sylvi Mariann Helgeland 1

2 HØYRE Bjørg Karin Wikan Lars Helge Jensen møtte for Herold Paul Paulsen Lise Svenning John-Arild Josefsen Kåre Breivik FREMSKRITTSPARTIET Jan-Henrik Fredriksen Bjørn Sturla Odden Randi Tennefoss Hans Andreas Karlsen SENTERPARTIET Einar Johansen Morten Georg Edvardsen SAMEFOLKETS PARTI Jánŏs Trosten Klemet Erland Hætta møtte for Sárá Márjá Magga møtte fra kl KRISTELIG FOLKEPARTI Inger Bækkevar møtte for Aud Angell VENSTRE Vera Lysklætt KYSTPARTIET Arild Amundsen FRA ADMINISTRASJONEN: Fylkesrådmann Wenche Pedersen Ass. fylkesrådmann Bernt Øivind Bersvendsen Utviklingssjef Tore Gundersen Økonomisjef Per Svartvatn Informasjonssjef Kari Meløy Personal- og organisasjonssjef Per Gunnar Johnsen Konsulent Else M. Larsen (Protokollfører) 2

3 FRA STATEN VAR FØLGENDE INVITERT: Fylkesmannen Fylkeslegen Fylkesarbeidssjefen Regionvegsjefen SND direktøren Fiskeridirektoratet avd. Finnmark Utdanningsdirektøren Fylkeslandbrukssjefen Sametingspresidenten Fylkesordføreren viste til innkalling i brev av 26. april 2005 og erklærte fylkestinget som lovlig satt. Innkalling og saksliste godkjent. Fylkestingets program godkjent. FØLGENDE SAKER TIL BEHANDLING: SAK ARKIVSAK 7B/ HAMMERFEST VG SKOLE - ELEVHJEM. OVERSKRIDELSE AV BUDSJETT 8/ FINNMARKSLOVEN - ENDELIG UTTALELSE 3

4 Det var 33 stemmeberettigede tilstede ved behandling av denne sak. SAK NR. 7B/05 Arkivsak HAMMERFEST VG SKOLE ELEVHJEM SLETTNESVEIEN OVERSKRIDELSE AV BUDSJETT FYLKESUTVALGETS INNSTILLING Alternativ 3 Nybygg med midlertidig løsning er den mest hensiktsmessige løsning. Det foretas en enkel oppussing av 2 bygg innenfor en kostnadsramme på 2,0 mill kroner som dekkes av eksisterende budsjettramme på 8,0 mill. kroner. Kapasiteten for elevhybler vil da bli uforandret fra i dag.. Samtidig settes i gang en utredning med vurdering av spørsmålet om nybygg kontra ombygging av eksisterende bygg. Det gjøres en henvendelse til Hammerfest kommune for å undersøke om det kan være av interesse å utrede et felles prosjekt for å dekke kommunens og fylkeskommunens behov for hybler. FYLKESTINGETS BEHANDLING: Ann Kristin Engstad fremmet på vegne av AP, SV og SP følgende forslag: Fylkestinget slutter seg til modell 2 og to bygg i Slettnesveien renoveres innen skoleåret 06/07. Hele summen på 10 mill satt av til elevhybler i Hammerfest benyttes til å renovere Slettnesveien. Det foretaes ikke ombygging av APO-bygget. Anlegget skal inneholde en hybel tilrettelagt til rullestolbrukere. Sosialistisk Venstreparti v/johan M. Gaup fremmet følgende tilleggsforslag: Det er greit å få en debatt om fylkeskommunens andel/dekningsgrad i fht. finansiering av elevhybler, da det i dag blir behandlet individuelt. Pause VOTERING: Fellesforslag fra AP, SV og SP Sosialistisk Venstrepartis forslag v/johan M. Gaup Fylkesutvalgets innstilling vedtatt mot 9 stemmer oversende kompetanseutvalget ikke stemt over 4

5 VEDTAK; Fylkestinget slutter seg til modell 2 og to bygg i Slettnesveien renoveres innen skoleåret 06/07. Hele summen på 10 mill satt av til elevhybler i Hammerfest benyttes til å renovere Slettnesveien. Det foretaes ikke ombygging av APO-bygget. Anlegget skal inneholde en hybel tilrettelagt til rullestolbrukere. FØLGENDE FORSLAG OVERSENDES KOMPETANSEUTVALGET: Det er greit å få en debatt om fylkeskommunens andel/dekningsgrad i fht. finansiering av elevhybler, da det i dag blir behandlet individuelt. Pause Orientering fra justiskomiteen v/trond Helleland (H) Knut Storberget (AP Finn Kristian Martinsen (KrF) Spørsmål/svar Pause Spørsmål/svar Det var 34 stemmeberettigede tilstede ved behandling av denne sak. SAK NR. 8/05 FINNMARKSLOVEN - ENDELIG UTTALELSE Arkivsak FYLKESORDFØRERS INNSTILLING 1. Utfra en helhetsvurdering slutter fylkestinget seg til justiskomitéens innstilling til Finnmarkslov. 2. Det settes ned en politisk arbeidsgruppe som skal arbeide med overgangen til det nye forvaltningsregime. 3. Den nye loven bør tre i kraft så snart som mulig. Styret for Finnmarkseiendommen utnevnes og konstitueres innen utgangen av

6 FYLKESTINGETS BEHANDLING: Runar Sjåstad fremmet på vegne av AP, V, SV, KrF, Sp og SfP følgende fellesforslag: Utkast til uttalelse om justiskomiteens innstilling til finnmarkslov Når Stortinget vedtar finnmarksloven 24. mai så setter det (et foreløpig) punktum for om lag 25 års debatt om rettigheter til land og vann, og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark. Innføringen av finnmarksloven og etableringen av finnmarksloven er en historisk hendelsen som betyr at folk i Finnmark endelig får styringa med de rike naturressursene i eget fylke. Finnmark fylkesting har ved flere anledninger behandlet de spørsmålene som omfattes av finnmarksloven. Fylkestinget vedtok i 1999 høringsuttalelse til samerettsutvalgets innstilling. Fylkesutvalget vedtok høringsuttalelse til regjeringens utkast til finnmarkslov i juni 2003, og har i forbindelse med konsultasjonene mellom fylkestinget og justiskomiteen behandlet finnmarksloven ytterligere to ganger; i juni 2004 og i april I de vedtakene Finnmark fylkesting har fattet har det vært lagt stor vekt på at lovforslaget må baseres på følgende grunnprinsipper: - Forvaltningen av land og vann i Finnmark skal fungere for Finnmarkssamfunnet som helhet, og utvikle og trygge det samiske samfunnet spesielt. - Respekt for internasjonale rettsregler og konvensjoner - Den framtidige forvaltningsmodellen må basere seg på prinsippet om like rettigheter for alle etniske grupper, og forvaltningsorganene må være representative for hele befolkningen i forvaltningsområdet. - En helhetlig forvaltning av Finnmarkseiendommen Fylkestinget er tilfreds med at disse prinsippene er ivaretatt i justiskomiteens innstilling. Videre er fylkestinget svært fornøyd med at rettighetene til de fornybare ressursene i Finnmark skal ligge hos finnmarkingene, mens allmennheten for øvrig fortsatt sikres god adgang til Finnmarkseiendommen. Fylkestinget er også tilfreds med at Finnmarkseiendommen kan innskrenke utnyttelsen av ressursene ved knapphet, og at det i slike tilfeller er anledning til å prioritere adgangen for fylkets befolkning. Fylkestinget støtter opprettelsen av en kommisjon for identifisering av eksisterende rettigheter. Fylkestinget beklager at justiskomiteen ikke har imøtekommet forslaget om å lovfeste en minimumskvote for båter under 10 meter. Fylkestinget er imidlertid svært tilfreds med at komiteen går inn for å be regjeringen om å foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark og fremme en oppfølgende sak om dette til Stortinget. Fylkestinget er også svært tilfreds med at justiskomiteen slår fast at Finnmark fylkeskommune skal involveres i dette arbeidet. Det grunnlaget som er lagt gjennom prosjektet Fiskeripolitikk med finnmarksvri vil være et viktig bidrag i den videre prosessen. I den forbindelse ønsker Finnmark fylkesting at man oppretter en prøveordning med regional forvaltning av fiskeressursene i de nære kyst- og fjordområdene i Finnmark. Justiskomiteen har konkludert i en lang debatt der mange interesser og hensyn skal veies opp mot hverandre. Det er åpenbart at verken Finnmark fylkeskommune, Sametinget eller andre får oppfylt alle sine ønsker og krav. Fylkestinget konstaterer at Finnmark fylkeskommune på mange og 6

7 viktige punkter har fått gjennomslag for sitt syn, og vil ut i fra en helhetsvurdering slutte seg til justiskomiteens innstilling til finnmarkslov. Finnmark fylkesting oppfordrer partiene på Stortinget om å søke sammen for å danne et bredest mulig flertall. Dette vil styrke legitimiteten blant befolkningen. Runar Sjåstad fremmet på vegne av AP, V, KrF og Kystpartiet følgende fellesforslag: Fylkestinget konstaterer at justiskomiteen har gått inn for en styresammensetning med 3 medlemmer oppnevnt av Finnmark fylkeskommune og 3 medlemmer oppnevnt av Sametinget. Fylkestinget forventer at styret vil gjøre sitt ytterste for å fatte vedtak slik at man unngår ekstrarunder som innebærer ny behandling i styre eller videre anke. Fylkestinget forventer og har tillit til at styret internt blir enige i spørsmål som valg av styreleder og andre spørsmål av forvaltningsmessig art. Dersom styret ikke klarer å fatte flertallsvedtak, er det å foretrekke at vedtak fattes i styret ved hjelp av leders dobbeltstemme fremfor at saken ankes og avgjøres i departementet. Fylkestinget er tilfreds med at styresammensetningen sikrer at det treffes vedtak ved annengangs styrebehandling i saker om endret bruk av utmark. Fylkestinget går i mot at saker som handler om endret bruk av utmark skal kunne ankes til Sametinget. Det oppleves ikke som rettferdig at saker skal kunne ankes til Sametinget, all den tid Sametinget og Finnmark fylkeskommune har lik representasjon i styret og dermed lik innflytelse i hele fylket. Senterpartiet v/morten Edvardsen fremmet følgende forslag: Fylkestinget mener at Fylkestinget i tillegg til Sametinget skal fungere som ankeinstans i saker der det ikke oppnås enighet i saker som angår endret bruk av utmark. All den tid Fylkestinget og Sametinget har lik innflytelse i styret oppfatter vi det som riktig. Fremskrittspartiet v/jan Henrik Fredriksen fremmet følgende forslag: Fremskrittspartiet mener dagens lov er bedre og sikrer i langt større grad Finnmark befolknings rettigheter, rettferdighet og likebehandling. For å ivareta demokratiske virkemidler fremmer vi derfor følgende forslag: 1.Fylkestinget avviser Ot.prp. nr 53 ( ) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( finnmarksloven) For det tilfelle at ovennevnte forslag ikke oppnår flertall, fremmer Fremskrittspartiet følgende forslag: 1. Før iverksettelse av finnmarksloven skal det avholdes en folkeavstemning om lovvedtaket. Fylkestinget ber Stortinget om at Regjeringen gjennomfører folkeavstemning i Finnmark med 7

8 spørsmål om å si ja eller nei til den nye loven samtidig med Stortings og Sametingsvalg september Samefolkets Parti v/jánŏs Trosten fremmet forslag: Det vises til Justiskomiteens utkast til innstilling O.nr.80 ( ) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke av 9 mai Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti vil slutte seg til justiskomiteens innstilling og vil utrykke tilfredshet til lovens innhold. Samefolkets Parti mener Finnmarksloven er et viktig skritt i sikringen og anerkjennelsen av samenes rettigheter til land og naturressurser etter intern rett og folkerett. Finnmarksloven bygger på en erkjennelse av behovet for forsoning mellom staten og samene for tidligere tiders urett. Finnmarksloven markerer et historisk skifte der staten trekker seg ut av grunneierrollen i Finnmark og den grunn Statsskog SF tidligere har forvaltet overføres til lokalt eierskap. Finnmarksloven innebærer en klar tillitserklæring til alle finnmarkinger, uansett etnisk bakgrunn. Arbeidet med Finnmarksloven har også åpnet en helt ny dimensjon i norsk innenrikspolitikk, nemlig at prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er anerkjent med henvisning til avtalen undertegnet av kommunal- og regionalminister Erna Solberg og Sametingspresident Sven-Roald Nystø 11 mai Med utgangspunkt i dette vil Samefolkets Partis anbefaling være at Finnmark fylkesting ratifiserer O.nr.80 Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke. Sosialistisk Venstreparti v/knut Mortensen fremmet følgende forslag: Forslag til vedtak: Finnmark fylkesting støtter opprettelsen av en kommisjon for identifisering av eksisterende rettigheter, men mandat og regelverk skal sendes på høring til de berørte kommunene, Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Høyre v/bjørg Wikan fremmet følgende forslag: Finnmark Fylkesting viser til den sterke dragkampen som har stått om Finnmarksloven og forvaltningen av utmark i Finnmark. Finnmark Fylkesting aksepterer at Norges folkerettslige forpliktelser fordrer at Norge legger til rette for en ny forvaltningsmodell for Finnmark. ILO-konvensjonen som samtlige representanter og samtlige partier i Stortinget - inkluder både SV og FrP i sin tid stemte for, pålegger Norge en ny forvaltningsmodell. Finnmark Fylkesting mener at det avgjørende punktet i saken ikke er opprettelsen av selve Finnmarkseiendommen, men at forvaltningen av Finnmark skjer på en slik måte at samtlige finnmarkinger, uansett etnisk bakgrunn, kan føle tillit til at forvaltningen skjer på en rettferdig måte. Finnmark Fylkesting mener at rettighetene for innbyggere i Finnmark er klart slått fast og premissene er definert i dagens lovverk. 8

9 Den uklare styresammensetningen i Finnmarkseiendommen, 3 oppnevnt av Finmark Fylkesting, og 3 oppnevnt av Sametinget der 1 trer ut er uheldig. I forslaget legges det opp til at ved endret bruk av utmark og avhendelse av fast eiendom, skal det ved stemmelikhet i styret, fratre et styremedlem fra styret ved andregangs behandling. Dersom saken gjelder for de fem samiske kommunene i Finnmark, skal et medlem oppnevnt av fylkestinget fratre, og motsatt i saker som gjelder de femten andre kommunene. Dette mener Finnmark Fylkesting er en svært dårlig løsning som gjennom lov fastslår at Finnmark er et todelt fylke. Dette vil føre til en polarisering mellom Finnmark Fylkesting og Sametinget når det gjelder oppnevning av styrerepresentanter til Finnmarkseiendommen. Det er stor fare for at Sametinget kun vil oppnevne styrerepresentanter fra de fem samiske kommuner, og Finnmark Fylkesting vil velge fra de ikke samiske kommuner. Dette vil være en urett mot de samer som bor i de ikke-samiske kommuner, og vil også være en urett mot de ikke-samer som bor i de samiske kommunene. Det er stor fare for at resultatet bli en polarisering i befolkningen i Finnmark som er lite heldig. Det hadde også vært ønskelig om sametingets representanter i styret ble valgt av kun de representantene i sametinget som er innvalgt fra Finnmark fylke, og at sametingsmedlemmer fra områder utenfor fylket ikke hadde makt på å påvirke hvem som skal sitte i styret i Finnmarkseiendommen. Finnmark Fylkesting kan derfor ikke støtte fremlegget til finnmarkslov slik det foreligger. Sosialistisk Venstreparti v/tommy Berg fremmet følgende forslag: Allmennheten Finnmark fylkesting skal være en garantist for allmennhetens rettigheter. Vi ønsker ikke å svekke dagens rettstilstand, hvor allmennheten, i medhold av lakse- og innlandsfiskloven og viltloven, har hatt rett til jakt på småvilt og fiske med stang og håndsnøre i Finnmark, som et resultat av at Finnmark er en statsallmenning. Dette er et gode for hele befolkningen. Fylkestinget vil ha allmennheten inn i formålsparagrafen. Sosialistisk Venstreparti v/johan M. Gaup fremmet følgende forslag: Styresammensetning Finnmark fylkesting støtter styresammensetning på 3 fra fylkestinget og 3 fra Sametinget. Finnmark fylkesting og Sametinget velger selv 3 medlemmer med personlige varamedlemmer hver. Ved endret bruk av utmark, større eller varige inngrep i de samiske forvaltningsområdene i Finnmark støtter vi justiskomitéens flertallsforslag. Pkt. om annen gangs behandling Modell for avgjørelse ved annen gangs behandling bør utredes ytterligere. Det ønskes at man voterer over begge endringene hver for seg. 9

10 Gruppemøter VOTERING: Fremskrittspartiets forslag v/jan Henrik Fredriksen Høyres forslag v/bjørg Wikan Fellesforslag fra AP, V, SV, KrF, SP og SfP v/runar Sjåstad Senterpartiets forslag v/morten Edvardsen Fellesforslag fra AP, V, KrF og Kystpartiet v/runar Sjåstad - avsnitt Fellesforslag fra AP, V, KrF og Kystpartiet v/runar Sjåstad - 4. avsnitt Sosialistisk Venstrepartis forslag v/johan M. Gaup Samefolkets Partis forslag v/ Jánŏs Trosten Sosialistisk Venstrepartis forslag v/knut Mortensen - mandat og regelverk - Sosialistisk Venstrepartis forslag v/tommy Berg Fylkesordførers innstilling - pkt. 2 Fylkesordførers innstilling - pkt. 3 forkastet mot 5 stemmer forkastet mot 10 stemmer vedtatt mot 9 stemmer forkastet mot 7 stemmer vedtatt mot 13 stemmer vedtatt mot 6 stemmer forkastet mot 6 stemmer trukket forkastet mot 8 stemmer forkastet mot 7 stemmer vedtatt mot 8 stemmer vedtatt mot 8 stemmer VEDTAK; 1. Det settes ned en politisk arbeidsgruppe som skal arbeide med overgangen til det nye forvaltningsregime. 2. Den nye loven bør tre i kraft så snart som mulig. Styret for Finnmarkseiendommen utnevnes og konstitueres innen utgangen av Utkast til uttalelse om justiskomiteens innstilling til finnmarkslov Når Stortinget vedtar finnmarksloven 24. mai så setter det (et foreløpig) punktum for om lag 25 års debatt om rettigheter til land og vann, og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark. Innføringen av finnmarksloven og etableringen av finnmarksloven er en historisk hendelsen som betyr at folk i Finnmark endelig får styringa med de rike naturressursene i eget fylke. Finnmark fylkesting har ved flere anledninger behandlet de spørsmålene som omfattes av finnmarksloven. Fylkestinget vedtok i 1999 høringsuttalelse til samerettsutvalgets innstilling. Fylkesutvalget vedtok høringsuttalelse til regjeringens utkast til finnmarkslov i juni 2003, og har i forbindelse med konsultasjonene mellom fylkestinget og justiskomiteen behandlet finnmarksloven ytterligere to ganger; i juni 2004 og i april I de vedtakene Finnmark fylkesting har fattet har det vært lagt stor vekt på at lovforslaget må baseres på følgende grunnprinsipper: - Forvaltningen av land og vann i Finnmark skal fungere for Finnmarkssamfunnet som helhet, og utvikle og trygge det samiske samfunnet spesielt. - Respekt for internasjonale rettsregler og konvensjoner 10

11 - Den framtidige forvaltningsmodellen må basere seg på prinsippet om like rettigheter for alle etniske grupper, og forvaltningsorganene må være representative for hele befolkningen i forvaltningsområdet. - En helhetlig forvaltning av Finnmarkseiendommen Fylkestinget er tilfreds med at disse prinsippene er ivaretatt i justiskomiteens innstilling. Videre er fylkestinget svært fornøyd med at rettighetene til de fornybare ressursene i Finnmark skal ligge hos finnmarkingene, mens allmennheten for øvrig fortsatt sikres god adgang til Finnmarkseiendommen. Fylkestinget er også tilfreds med at Finnmarkseiendommen kan innskrenke utnyttelsen av ressursene ved knapphet, og at det i slike tilfeller er anledning til å prioritere adgangen for fylkets befolkning. Fylkestinget støtter opprettelsen av en kommisjon for identifisering av eksisterende rettigheter. Fylkestinget beklager at justiskomiteen ikke har imøtekommet forslaget om å lovfeste en minimumskvote for båter under 10 meter. Fylkestinget er imidlertid svært tilfreds med at komiteen går inn for å be regjeringen om å foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark og fremme en oppfølgende sak om dette til Stortinget. Fylkestinget er også svært tilfreds med at justiskomiteen slår fast at Finnmark fylkeskommune skal involveres i dette arbeidet. Det grunnlaget som er lagt gjennom prosjektet Fiskeripolitikk med finnmarksvri vil være et viktig bidrag i den videre prosessen. I den forbindelse ønsker Finnmark fylkesting at man oppretter en prøveordning med regional forvaltning av fiskeressursene i de nære kyst- og fjordområdene i Finnmark. Justiskomiteen har konkludert i en lang debatt der mange interesser og hensyn skal veies opp mot hverandre. Det er åpenbart at verken Finnmark fylkeskommune, Sametinget eller andre får oppfylt alle sine ønsker og krav. Fylkestinget konstaterer at Finnmark fylkeskommune på mange og viktige punkter har fått gjennomslag for sitt syn, og vil ut i fra en helhetsvurdering slutte seg til justiskomiteens innstilling til finnmarkslov. Finnmark fylkesting oppfordrer partiene på Stortinget om å søke sammen for å danne et bredest mulig flertall. Dette vil styrke legitimiteten blant befolkningen. Fylkestinget konstaterer at justiskomiteen har gått inn for en styresammensetning med 3 medlemmer oppnevnt av Finnmark fylkeskommune og 3 medlemmer oppnevnt av Sametinget. Fylkestinget forventer at styret vil gjøre sitt ytterste for å fatte vedtak slik at man unngår ekstrarunder som innebærer ny behandling i styre eller videre anke. Fylkestinget forventer og har tillit til at styret internt blir enige i spørsmål som valg av styreleder og andre spørsmål av forvaltningsmessig art. Dersom styret ikke klarer å fatte flertallsvedtak, er det å foretrekke at vedtak fattes i styret ved hjelp av leders dobbeltstemme fremfor at saken ankes og avgjøres i departementet. Fylkestinget er tilfreds med at styresammensetningen sikrer at det treffes vedtak ved annengangs styrebehandling i saker om endret bruk av utmark. Fylkestinget går i mot at saker som handler om endret bruk av utmark skal kunne ankes til Sametinget. Det oppleves ikke som rettferdig at saker skal kunne ankes til Sametinget, all den tid Sametinget og Finnmark fylkeskommune har lik representasjon i styret og dermed lik innflytelse i hele fylket. 11

12 Kystpartiet v/arild Amundsen fremmet følgende protokolltilførsel: Kystpartiet viser til at vesentlige dokumenter i saka om finnmarksloven, så som utredningen til Graver og Ulfstein, arbeidene til Fleicher og vurdering foretatt av rettsavdelingen til Utenriksdepartementet (DU) ikke er forelagt fylkestingets medlemmer. Kystpartiet beklager dette. Vi beklager også hastverket med å sette ekstraordinært fylkesting kun 2 dager etter at forslaget til finnmarksloven ble offentliggjort. Dette gir representantene for kort tid til sitt arbeid med lovteksten. Fylkestingets forhandlinger avsluttet kl Helga Pedersen fylkesordfører Else Marie Larsen 12