Behandlingsresultat etter rotfylling med 3 ulike preparater

Transkript

1 Behandlingsresultat etter rotfylling med 3 ulike preparater En systematisk klinisk-røntgenologisk undersøkelse Christer Dambakken Veileder: Professor Dag Ørstavik Vår 2011

2 Behandlingsresultat etter rotfylling med 3 ulike preparater En systematisk klinisk-røntgenologisk undersøkelse Bakterier i rotkanalsystemet spiller en avgjørende rolle i utviklingen av kronisk apikal periodontitt (Nair 2004). Eliminasjon av disse er målet ved endodontisk behandling av infiserte tenner (Kawashima et al. 2009). For at den endodontiske behandlingen skal være vellykket er det essensielt at rotfyllingen forsegler rotkanalen (AliGhamid & Wennberg 1994). Det er foreslått forskjellige materialer (Ørstavik 2005) og metoder (Beatty et al. 1989) for tetting av rotkanalen. Som oftest benyttes guttaperkapoints i forbindelse med en sealer. Guttaperka har ikke kjent binding til dentinet i rotkanalen og vil derfor neppe fungere som en god nok tetting av rotkanalen alene. Sealeren anses derfor nødvendig i tillegg til guttaperka. Sealeren skal ideelt sett være biokompatibel og ha tilfredsstillende fysiske og kjemiske egenskaper (Geurtsen 2001). Mange kjemisk ulike sealere er tilgjengelige, for eksempel epoxyresin (Marin-Bauza et al 2010), kalsiumhydroksid (Liang, Zhang & Wang 2007) og sinkoksid-eugenol (ZOE) (Queiroz et al. 2009). Silikon er kompatibelt med blod, har lav toksisitet og er biostabilt over lengre tid (Martin et al. 2000). Det finnes silikonbaserte rotkanalsealere, og det er tidligere gjort en klinisk sammenligning av et slik med en ZOE-basert sealer (Huumonen et al. 2003). GuttaFlow er videreutviklet med tilsetning av finkornet guttaperka, som kan gi relativt mer fyllstoff i sealeren og derved bedre de fysiske egenskapene (Lin & Haapasalo 2008). Dette materialet er testet i ulike fysikalske og biologiske tester (Eldeniz & Ørstavik 2005), men ennå ikke i kliniske studier. Målet med denne studien var å vurdere resultatet opp til 1 år etter endodontisk behandling av apikal periodontitt ved bruk av en silikonbasert sealer (Roeko GuttaFlow, Coltène/Wahledent, Germany), og sammenligne det med en annen silikonbasert sealer (Roeko Seal Automix, Roeko, Langenau, Germany) og en ZOE-basert sealer (Grossmans sealer).

3 Materialer og metode I alt 112 tenner ble behandlet med bruk av GuttaFlow (GF). GF ble benyttet i følge produsentens bruksanvisning. Behandlingen ble gjort av tannlegestudenter, tannleger eller spesialister ved Universitetet i Louisville, Kentucky USA; Universitetet i Tübingen, Tyskland; og ved privatklinikker i Oslo, Norge. Det ble tatt et periapikalt røntgenbilde av tennene før behandling, rett etter behandling, etter 3 måneder og etter 12 måneder. Tennenes periapikale status ved disse tidspunktene ble bedømt med periapikal indeks (PAI-score) (Ørstavik, Kerekes & Eriksen 1986). En observatør (C.D.) undersøkte alle røntgenbildene. Før PAI-scoring ble observatøren kalibrert ved scoring av et standard sett med 100 røntgenbilder to ganger. Deretter ble de to scoringene sammenlignet med en fasit. Denne prosedyren ble gjennomført to ganger, og en Cohens κ = 0,74 ble oppnådd, noe som indikerer god reproduserbarhet (Landis & Koch 1977). Resultatetene ble sammenlignet med data fra en tidligere studie utført med identisk metodologi på Roeko Seal Automix (RS) og Grossmans sealer (GS; en sinkoksid-eugenol-basert sealer) (Huumonen et al. 2003). Fra denne basen ble det hentet i alt 89 tenner som hadde samme behandlingshistorikk som tennene i dette studiet. Inklusjonskriteriet var at tannens PAI-score før endodontisk behandling var 3. RS ble brukt ved å følge produsentens bruksanvisning, GS ble blandet ifølge Grossman (Grossman 1978) (tabell 1). Behandlingen av disse tennene var blitt utført av sisteårs tannlegestudenter, kandidater eller klinikkpersonell ved Universitetet i North Carolina ved Chapter Hill USA; Universitetet i Turku, Finland; eller av endodontister i privat praksis i Oslo, Norge (Huumonen et al 2003). For at behandlingsresultatet skulle kategoriseres som forbedring, måtte det foreligge en PAI-score som var lavere ved 12 måneder enn ved start. En vellykket rotfylling ble kategorisert som PAI-score 1 eller 2 ved 12 måneder (figur 1). Kategoriseringen er vist i tabell 2.

4 Resultat Nye beregninger for GS og RS ble gjort på bakgrunn av inklusjonskriteriene i denne studien. For GS ble den gjennomsnittlige PAI-scoren redusert fra 3,60 ved start til 2,33 ved 12 måneder, og for RS fra 3,59 til 2,36. Dette utgjorde en statistisk signifikant reduksjon i PAI-score ved kontroll etter 12 måneder sammenlignet med tidspunktet for rotfylling. Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom GS og RS. Den totale andelen vellykkede rotfyllinger etter 12 måneder var 72,2% for GS og 64,2% for RS. Forbedring etter 12 måneder kunne sees i 88,9% for GS og 83,0% for RS. Av de 112 tennene rotfylt med GF kunne 89 bli fulgt over 12 måneder. Rotfyllingen kunne defineres som vellykket i 67,4% av tilfellene, mens forbedring ble observert i 80,9% av tilfellene. Den gjennomsnittlige PAI-scoren for GF ble redusert fra 3,57 ved start til 2,00 ved 12 måneder. Figur 2 viser tilhelingen av apikal periodontitt for de tre sealerne basert på den gjennomsnittlige PAI-scoren. Denne indikerer at tilhelingen er noe bedre ved bruk av GF enn ved bruk av GS og RS, mens figur 3 viser nærmest identisk proporsjon av behandlede tenner med forbedring/vellykket rotfylling mellom de tre sealergruppene. Diskusjon Etterundersøkelser av røntgenbilder fra endodontisk behandling kan gjøres ved hjelp av forskjellige metoder. Det vanligste er å vurdere om behandlingen er vellykket eller ikke ( success/failure ). I denne studien ble nettopp den metoden brukt. Det ble benyttet PAI-score der den endodontiske behandlingen ble ansett vellykket når PAI ved etterkontrollen var <3 og mislykket når PAI 3. Her har vi også tatt med forbedring av den periapikale statusen når PAI-score er lavere ved 3 og 12 måneder enn ved start selv om PAI 3. PAI-scoren er en standardisert scoringsmetode og er

5 reproduserbar (Ørstavik, Kerekes & Eriksen 1986), og gjør det mulig å sammenligne med andre studier der scoringsystemet er brukt. Flere andre studier viser lignende resultater etter endodontisk behandling av apikal periodontitt. Conner et al. (2007) så på behandlingsresultatet etter rotfylling med Resilon, et resinbasert rotfyllingsmateriale (Deepti et al. 2010). De brukte de samme kriterier for vellykket resultat som i denne studien: PAI-score 1 eller 2 ved kontroll et år etter behandling eller senere ble definert som vellykket. I alt 82 tenner ble fulgt, og av de tennene som hadde PAI 3 ved start var rotfyllingen vellykket hos 50% og man kunne se forbedring hos 73,3% (Conner et al. 2007). En annen studie av Friedman et al. (2004) viser til 74-86% suksess ved behandling av apikal periodontiitt, det vil si fullstendig tilheling apikalt (Friedman & Mor 2004). Siqueira et al. (2008) vurderte 100 tenner etter behandling for apikal periodontitt i en periode over 1-4 år. Både røntgenologiske og kliniske funn ble benyttet for vurdering av om behandlingen var vellykket, om tannen var under tilheling, eller om behandlingen ikke var vellykket. Resultatene viste at behandlingen var vellykket i 76% av tilfellene (fullstendig tilheling), mens det var forbedring (under tilheling + fullstendig tilheling) i 85% (Siqueira et al. 2008). Det kan dermed se ut til at resultatene oppnådd i denne studien svarer til det resultatet som kommer frem i flere andre studier om tilheling av apikal periodontitt. Det ser derfor ut til at materialet som brukes i rotfyllingen ikke er av vesentlig betydning for tilhelingen. Silikonbaserte sealere fukter både dentinoverflaten i rotkanalen og guttaperka dårligere enn ZOE-baserte og resinbaserte sealere, og kunne derfor i teorien tette dårligere enn de sistnevnte (Kontakiotis, Tzanetakis & Loizides 2007). Klinisk virker det imidlertid som om silikonbaserte sealere oppfører seg like bra som konvensjonelle ZOE-baserte sealere. Faktorer som er av større betydning for behandlingsresultatet ser derfor ut til å være instrumenteringen og desinfeksjonen av rotkanalen før endodontisk behandling. Konklusjon

6 Rotfylling av tenner med apikal periodontitt etter standard behandlingsprosedyre med GuttaFlow som tettingsmateriale gir like gode behandlingsresultater som når RoekoSeal eller Grossmans sealer brukes til forsegling. Referanser AliGhamid, A., & Wennberg, A. (1994). Testing of sealing ability of endodontic filling materials. Endodontics & Dental Traumatology, 10 (6), Beatty, R., Baker, P., Haddix, J., & Hart, F. (1989). The efficiacy of four root canal obturation techniques in preventing apical dye penetration. Journal of the American Dental Association, 119 (5), Conner, D., Caplan, D., Teixeira, F., & Trope, M. (2007). Clinical outcome of teeth treated endodontically with a nonstandardized protocol and root filled with resilon. Journal of Endodontics, 33 (11), Deepti, S., Xi, W., Wan-Cui, W., & Jun-Qi, L. (2010). Resilon: a methacrylate resin-based obturation system. Journal of Dental Sciences, 5 (2), Eldeniz, A., & Ørstavik, D. (2005). Physical properties of newly developed root canal sealers. International Endodontic Journal, 38 (12), 935. Friedman, S., & Mor, C. (2004). The success of endodontic therapy--healing and functionality. Journal of the Californian Dental Association, 32 (6), Geurtsen, W. (2001). Biocompatibility of root canal filling materials. Australian Endodontic Journal, 27 (1), Grossman, L. (1978). Obturation of the canal. In L. Grossman, Endodontic Practice (p. 294). Philadelphia, USA: Lea & Febinger. Huumonen, S., Lenander-Lumikari, M., Sigurdsson, A., & Ørstavik, D. (2003). Healing of apical periodontitis after endodontic treatment: a comparison between a silicone-based and zinc oxide-eugenol-based sealer. 36 (4), Kawashima, N., Wadachi, R., Suda, H., Yeng, T., & Parashos, P. (2009). Root canal medicaments. International Dental Journal, 59 (1), Kontakiotis, E., Tzanetakis, G., & Loizides, A. (2007). A Comparative Study of Contact Angles of Four Different Root Canal Sealers. Journal of Endodontics, 33 (3), Landis, & Koch. (1977). The measurement of observer agreement for categorical data. Biometrics, 33 (1), Liang, Y., Zhang, G., & Wang, J. (2007). Clinical effects of calcium hydroxide-based sealer on chronic apical periodontitis. Chinese Journal of Stomatology, 42 (11), Lin, J., & Haapasalo, M. (2008). PR 56 Quality of a New Filling Material GuttaFlowTM Using a Single Gutta-Percha Cone Cold Flowable Technique: A Comparative In Vitro Study. Journal of Endodontics, 34 (3), 369. Marin-Bauza, G., Rached-Junior, F., Souza-Gabriel, A., Sousa-Neto, M., Miranda, C., & Silva-Sousa, Y. (2010). Physicochemical properties of methacrylate resin-based root canal sealers. Journal of Endodontics, 36 (9), Martin, D., Poole Warren, L., Gunatillake, P., McCarthy, S., Meijs, G., & Schindehelm, K. (2000). Polydimethylsiloxane/polyether-mixed macrodiol-based polyurethane elastomers: biostability. Biomaterials, 21 (10),

7 Nair, P. (2004). Pathogenesis of apical periodontitis and the causes of endodontic failures. Critical Reviews in Oral Biology and Medicine, 15 (6), Queiroz, A., Nelson-Filho, P., Silva, L., Assed, S., Silva, R., & Ito, I. (2009). Antibacterial activity of root canal filling materials for primary teeth: zinc oxide and eugenol cement, Calen paste thickened with zinc oxide, Sealapex and EndoREZ. Brazilian Dental Journal, 20 (4), Siqueira, J., Rôças, I., Riche, F., & Provenzano, J. (2008). Clinical outcome of the endodontic treatment of teeth with apical periodontitis using an antimicrobial protocol. Oral Surgery, Oral Medicine, Oral Pathology, Oral Radiology and Endodontics, 106 (5), Ørstavik, D. (2005). Materials used for root canal obturation: technical, biological and clinical testing. Endodontic Topics, 12 (1), Ørstavik, D., Kerekes, K., & Eriksen, H. (1986). The periapical index: a scoring system for radiographic assessment of apical periodontitis. Endodontics & Dental Traumatology, 2 (1),

8 Figur 1: Periapikale bilder av en tann før rotfylling, etter rotfylling, etter 3 måneder og etter 12 måneder, hvor man ser tydelig tilheling av apikal periodontitt. PAI-scoren er redusert fra 4 til 1, og rotfyllingen defineres som vellykket.

9 Pulver ZnO (reagent grade) 42% Hydrogenert kolofonium 27% Vismut subkarbonat 15% Bariumsulfat 15% Vannfritt natriumborat 1% Væske Eugenol 100% Tabell 1: Formelen for Grossmans sealer

10 PAI ved start PAI ved 3 eller 12 måneder PAI ved 12 måneder Forbedring 4,5 3 - Forbedring 3,4,5 1,2 - Vellykket 3,4,5-1,2 Tabell 2: Endring i PAI-score for å kategorisere behandlingen som forbedring eller vellykket

11 Tilheling av apikal periodontitt 4 PAI-score, gj.snitt +/- standardavvik 3,5 3 2,5 2 1,5 AF 3M 1Y GS RS GF Tidspunkt Figur 2: Tilheling av apikal periodontitt ved bruk av GS, RS og GF. Viser gjennomsnittlig PAIscore for de tre forskjellige sealerne etter rotfylling (AF), etter 3 måneder (3M) og etter 1 år (1Y).

12 Indekser for forbedring og vellykkethet 1 0,9 0,8 Proporsjon 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 RS GS GF 0,1 0 Forbedring Kategori Vellykket Figur 3: Proporsjonen av antall rotfyllinger definert som forbedring og vellykket.