RETNINGSLINJER FOR BEVILLINGSSAKER FOR PERIODEN FRA 1. JULI 2008 TIL 30. JUNI

Transkript

1 Notat Til Fra Bystyrekomité for byutvikling og kultur Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/342-4 U63 DRAMMEN RETNINGSLINJER FOR BEVILLINGSSAKER FOR PERIODEN FRA 1. JULI 2008 TIL 30. JUNI 2012 INNLEDNING Bakgrunn Byens cirka 70 skjenkebevilinger og 35 salgsbevillinger utløper Etter alkohollovens forutsetninger skal søknader om fornyelse gjennomgå ordinær behandlingsprosedyre, med uttalelser fra politiet, sosialtjenesten, skatteetaten og andre, før vedtak treffes for kommende fireårsperiode, som sammenfaller med valgperioden. Ved revisjon av retningslinjer for bevillingssaker for perioden , fulgte retningslinjene kommunens rusmiddelplan for , som trykt vedlegg. Ved ny revisjon av retningslinjer for bevillingssaker våren 2004, traff bystyret særskilt vedtak som utelukkende gjaldt revisjon av retningslinjene. Ved denne gjennomgangen er det slik at Drammen kommunes rusomsorgspolitikk vil bli behandlet som ett av flere tema i en egen helse og omsorgsplan som vil bli sluttbehandlet høsten Bystyret vil altså ikke få til samtidig behandling i den grad det skulle være ønskelig - retningslinjer for bevillingspolitikken og tiltak for forebygging og behandling av rusmiddelskader. Imidlertid tar dette notatet opp til drøfting de bevillingspolitiske momenter som antas å være aktuelle i retning av å begrense skadevirkninger av alkoholbruk gjennom lokal regulering av alkoholomsetning, slik alkohollovens formålsbestemmelse legger opp til. Rådmannen ønsker å presisere at forslagene i dette notatet ikke innebærer en endelig anbefaling fra rådmannen. Notatet er ment å være et høringsutkast til drøfting, både i komitéen og deretter hos høringsinstanser. Rådmannens anbefaling av nye retningslinjer vil bli lagt fram etter at høringsprosessen er avsluttet, som grunnlag for komitéens behandling og innstilling til bystyret i april d.å.

2 Videre behandling Som redegjort for i notat, vil behandling av denne saken følge denne prosess: 5. februar 2008: Drøfting av nedenstående utkast til retningslinjer, som så sendes til høring hos offentlige etater, boligsammenslutninger og andre relevante instanser, så som det representative organet for restaurantbransjen i Drammen. 8. april 2008: Komitéen får seg forelagt oppsummering av høringsuttalelsene samt rådmannens forslag til utforming av retningslinjer for kommende bevillingsperiode. Komitéen behandler forslaget og avgir innstilling til bystyret. 22. april 2008: Bystyret vedtar retningslinjer for alkoholsaker for bevillingsperioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Komitéen bør vurdere om den vil ha en formell politisk høring, slik det har vært praktisert i noen andre saker, jf sak om tagging. GJELDENDE RETNINGSLINJER OG PRAKSIS Som nevnt, vedtok bystyret i 2004 retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra Retningslinjene er trykt vedlegg 1. Drammen kommunes praksis i bevillingssaker i tidsrommet fra 2004 til 2007 har i hovedsak vært som følger: Med unntak av situasjoner hvor kommunen har ønsket å ta særskilte hensyn til ferdsel, støyfare, nærhet til boliger, eller hvor vandelskrav ikke har vært tilfredsstilt, så har de fleste bevillingssøknader blitt innvilget. RETNINGSLINJER FOR PERIODEN FRA 1. JULI 2008 TIL 30. JUNI 2012 Formål Regningslinjer for bevillingssaker angir rammer for alkoholbevillingssaker i Drammen kommune for bevillingsperioden. Retningslinjene har til hensikt å skape forutsigbarhet for aktørene i salgs- og skjenkenæringen og å legge til rette for at alkoholomsetning kan foregå innenfor forsvarlige rammer. Det anses også som hensiktsmessig at retningslinjene for kommende fireårsperiode inneholder bestemmelser som er egnet til å forebygge eventuelle interessekonflikter mellom restaurantnæringen og beboere i sentrum. Retningslinjenes formål foreslås oppsummert slik: Retningslinjer for bevillingssaker for tidsrommet fra 1. juli 2008 til 30. juni 2012 har som formål å legge til rette for alkoholomsetning og for godt restaurantmiljø og bomiljø i bysentrum, ved at det etableres forsvarlige rammer for alkoholomsetning, Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 2

3 publikums sikkerhet i skjenkesteder og i bysentrum ivaretas, mindreårige skjermes for alkoholeksponering ved at alkoholfrie soner opprettholdes, interessekonfllikter mellom nattåpen restaurant- og underholdningsnæring og beboere forebygges. Nedenfor refereres de enkelte bestemmelsene i retningslinjene for Det drøftes hvorvidt bestemmelsene bør vedtas for kommende periode, og om de i så fall bør justeres. Det drøftes hvorvidt temaet tidsrammer bør utvises, slik at dette også inkluderer bestemmelser om lydnivå i blant annet utendørs skjenkearenaer. Nye tema foreslås vurdert tatt inn i retningslinjene. Dette gjelder kompetanseoppbygging i skjenkesteder, forebygging av overskjenking i nattåpne bevertningssteder og til en viss grad temaet alkoholfrie soner. Drøftingen er lagt opp etter følgende disposisjon: 1. Tidsrammer og lydnivå side Dagåpen drift estetikk side Ordensvakter kompetanseoppbygging i skjenkesteder side Overskjenking i nattåpne bevertningssteder side Aldersgrenser side Alkoholfrie soner side Tidsrammer for salg av alkohol i butikk side Spilleautomater i bevertningssteder side Vurderingstema ved tildeling av bevilling side Kontroll side Inndragning side TIDSRAMMER OG LYDNIVÅ Innledning Siden retningslinjene for inneværende bevillingsperiode ble utarbeidet i 2004, har Drammen bysentrum gjennomgått vesentlige endringer. Blant annet er et stort antall nye boliger ferdigstilt i områdene Grønland/Jernbanegaten og Tollbugaten/Blichsgate/Tordenskioldsgate på Strømsø, og langs Nedre Strandgate, Engene/Rådhusgaten/Kirkegaten og på Gamle Kirkeplass på Bragernes. Også ved Bragernes torg er det etablert boliger. Økt konkurranse i utelivsbransjen medfører behov hos aktørene for å skape konkurransefortrinn for seg selv, for eksempel gjennom utvidet publikumstilbud, så som konserter og andre opptredener. Generell økning i kulturaktiviteten i byen medfører blant annet flere publikumsarrangement i utendørsarenaer. Generell utvidelse av tidsrammer i skjenkesteder, blant annet i utendørs skjenkeareal, har medført konflikt mellom utelivsbransjens ønsker om utfoldelse, og beboeres behov for å bli forskånet for lyd som vil måtte medføre søvnforstyrrelse. Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 3

4 Dette aktualiserer behov for å legge til rette for smidigst mulig sameksistens mellom personer som bor i bysentrum, og utfoldelse i byens restaurantliv og kulturelle liv for øvrig. Tidligere erfaringer, blant annet med driften av Palmen i Byhaven, og fra konsertarrangement i Café Picasso sommeren 2006, viser at en viss form for regulering på området trolig vil kunne forebygge tilsvarende, ressurskrevende og generelt uønskede interessekonflikter. De viktigste problemstillingene kan oppsummeres slik: Hvordan kan restaurant- og kulturlivet sikres gode, forutsigbare rammer? Hva bør tåles av lydnivå i eller nær bolig? Hvilket lydnivå kan tåles til hvilke tider på døgnet? Hvilke sosiale hensyn bør tas? Hvilke tiltak bør iverksettes når det gjelder forebygging av helseskader, generell mistrivsel etc.? Sentrale bestemmelser Plan- og bygningsloven Konsertvirksomhet i skjenkesteders uteområder anses å være bruksendring, som er søknadspliktig. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (NS 8175) stiller krav til lydisolasjon fra næringslokaler til boliger i samme bygning. NS 8175 angir også grenser for støy fra tekniske installasjoner i nærings- og servicevirksomheter i samme eller tilliggende bygning. Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging gir grunnlag for vurdering av støybelastning i boliger. Retningslinjene definerer døgnets tidsperioder, deri natt som tiden mellom kl 23 og 07. Alkoholloven Skjenkebevilling gis for en bestemt virksomhetstype. Innføring av konserttilbud i bevertningsstedet kan derfor innebære konseptendring, som utløser behov for kommunal behandling og nytt bevillingsvedtak. Loven stiller krav om at skjenking skal skje slik at sosiale hensyn ivaretas. Utøvelse av kommunal skjenkebevilling bør derfor ikke tillates å medføre alvorlig ulempe for omgivelsene. Helselovgivning Kommunehelsetjenesteloven og forskrift om miljørettet helsevern gir ikke kommunene adgang til å lage egne forskrifter, men gir mulighet til, gjennom enkeltvedtak, å kreve et forhold rettet, dersom det direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen, eller medfører helsemessig ulempe. Kommunehelsetjenesteloven pålegger også kommunen å stanse forhold som medfører overhengende fare for helseskade. Nevnte forskrift skal ha en sikkerhetsnettfunksjon. Det er forutsatt at hensynet til helse så langt som mulig skal ivaretas gjennom andre sektorers regelverk. Sentrumsplanen I Kommunedelplan for Drammen sentrum gjelder blant annet følgende krav for hele planområdet: For nye boliger i senterområder skal det dokumenteres at det i stue og soverom kan oppnås tilfredsstillende nattestøynivå samtidig med drift av serveringssteder i området, inkludert diskoteker/dansesteder. Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 4

5 Andre kommuners praksis Oslo kommune har utarbeidet forskrift om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, som blant annet inneholder tidsrammer for skjenking/servering utendørs, og som fastsetter at uteserveringer i bakgården hvor minst en boligenhet har vindu, dør eller balkong mot bakgården, skal holde lukket mellom kl 20 og 09. I blant annet Kristiansand, Hamar, Trondheim, Bærum og Bodø kommuner foreslås begrensninger i tidsrammene fra administrativt eller politisk hold. I de fleste tilfellene er det tale om én times kortere åpnings- og skjenketid, sammenliknet med dagens rammer, som for de fleste kommunenes vedkommende er kl 02.30/ Dersom én times reduksjon vedtas, vil skjenking stanse kl 01.30, og lukketidspunkt bli kl i disse kommunene. I Nedre Eiker kommune praktiseres utvidet tidsramme til kl 03.00/03.30, som i Drammen. Administrasjonen vil trolig innstille på samme tidsramme som ble vedtatt for Det har framkommet signaler om at det trolig vil bli fremmet forslag om én times reduksjon, under politisk behandling av saken. I Asker kommune er seneste lukketidspunkt kl 03.00, med stans i skjenkingen kl Fra administrasjonens side vil det ikke bli foreslått endringer i disse tidsrammene. Av oppslag i Aftenposten i august 2007 framgikk det at politimestrene i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim ber lokalpolitikere om å stenge alkoholkranene kl Av et brev fra de fire politimestrene framgår blant annet følgende: Fra timen før midnatt og til ca. kl om morgenen lørdag og søndag er de tidsrommene hvor politiet har mest å gjøre gjennom hele uken hele året. Det er i dette tidsrommet det blir begått mest voldsforbrytelser og skadeverk i det offentlige rom. det er vår oppfatning at rammevilkårene for trivelige forhold for publikum nå er sterkt forstyrret av en salgs- og skjenkepolitikk for alkohol som fører til både overdrikking og overskjenking, dels av og hos ungdom, til tider av natten hvor den sosiale kontroll er sterkt redusert. Lydkilder, arenaer hvor regulering kan være aktuelt Kilder for lydkonflikter kan være: Tale, latter og generelt høynet lydnivå som følge av ruspåvirkning. Støy fra publikum på vei inn i, eller ut av, skjenkested. Bakgrunnsmusikk. Konserter med akustiske instrumenter. Konserter med bruk av forsterkere/høyttalere. Spyling, kosting og rengjøring etter større arrangement. Disse arenaene kan være aktuelle for lydregulerende tiltak: Innendørs i bevertningssteder. Uteserveringsområder ved gate, vei eller offentlig plass. Uteserveringsområder i bakgårder, med boliger tett på, eller hvor akustiske forhold nødvendiggjør lydbegrensning. Offentlige underholdsningsarenaer, så som Bragernes torg, Gamle Kirkepalss, byparken, Strømsø Gåtorg, Unionområdet, Marienlyst. Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 5

6 Metoder for begrensning av konflikt Utgangspunkt for valg av metode bør være konflikttype, lovgivning på området og samfunnet forståelse av akseptabelt/ikke akseptabelt lydnivå. Vanlige begrensningsmetoder vil være: Åpningstid. Begrensning av lydstyrke, angitt ved konkrete måleverdier. Begrensning av arrangementstype, for eksempel ved at bruk av akustiske instumenter aksepteres, mens bruk av forsterkere/høyttalere ikke aksepteres. Bevillingstilståelse, vurdert opp mot beliggenhet. Fastsetting av bevillingsvilkår om lydbegrensning. Erfaring tilsier at lydnivå i offentlige arenaer fra tid til annen medfører interessekonflikter. Antall slike konflikter er økende, som følge av endringer i bosettingsmønster og restaurantbransjens rammer. Det generelle konfliktnivået vil kunne dempes, forutsigbarheten bedres for alle involverte parter, og antall tidkrevende enkeltsaker vil kunne reduseres vesentlig, dersom bestemmelser om dette vedtas som en del av kommunens retningslinjer for bevillingssaker. Gjeldende tidsrammer for bevertningssted Tidsrammer og arealavgrensning: a b c d e Lukketidspunkt senest kl og skjenketid til senest kl i spiserestauranter og kaféer. Lukketidspunkt senes kl og skjenketid til senest kl i diskoteket, barer, restauranter med dans og puber, innenfor et areal på Bragernes, avgrenset av Øvre og Nedre Strandgate, Erik Børresensgate, Engene/Haugesgate og Gamle Kirkeplass, og på Strømsø, avgrenset av Grønland, Torgeir Vraas plass, Blichsgate og Tollbugaten. Det gis ikke skjenkebevilling til diskotek, bar, restaurant med dans, pub eller lignende virksomhetstype utenfor areal som beskrevet i punkt 6b. Stengetidspunkt senest kl og skjenketid til senest kl gjelder også i utendørs serveringsvirksomhet. Lukketidspunkt fastsettes til senest kl i gatekjøkken, natt til lørdager og natt til søndager, dersom dette anses tilrådelig av hensyn til gatekjøkkenets beliggenhet. Vurdering av lukketidspunkt I inneværende bevillingsperiode har utvidet tidsramme vært gjeldende uken igjennom. Ettersom Drammens rolle som studentby blir mer fremtredende, aktualiseres problemer knyttet til at nattåpne skjenkesteder åpner for særskilte, nattåpne studentarragement midt i uka. Festing til kl virker neppe fremmende, verken på studieprogresjon eller generell helse blant studenter. Enkelte læresteder har meldt bekymring til kommunen over denne utviklingen. Dette taler for at kommunen legger til rette for at nattåpen festing i byens utesteder fortrinnsvis skjer i helgene, gjennom å vedta differensierte tidsrammer for helg og midtuke. Som det framgår tidligere i notatet, har politiet i de fire største byene tatt til orde for generell begrensning av lukketidspunktet i skjenkesteder på grunn av ordens- og voldsproblemer i bysentrum helgenettene, og fordi rammevilkårene for trivelige forhold for publikum sterkt forstyrres av en situasjon med mye Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 6

7 vold, skadeverk og ordensproblemer, som følge av en skjenkepolitikk som fører til overdrikking og overskjenking. Også politiet i Drammen rapporterer om betydelige ordensproblemer og problemer knyttet til vold, særlig knyttet til tiden fra midnatt til kl 05, natt til lørdag og natt til søndag, og særlig lokalisert til øvre del av Bragernes torg og Engene. Det rapporteres om generelt høyt beruselsesnivå hos gjester som forlater skjenkestedene. Etter administrasjonens oppfatning henger dette sammen med at mange gjester drikker i mange timer når de fester i helgene. Trolig svekkes også den sosiale kontrollen i utelivet etter hvert som natten skrider frem. Mye taler for at også Drammen kommune i likhet med andre kommuner bør vurdere om en viss begrensning i åpningstiden, for eksempel med én time, vil kunne ha gunstig innvirkning på den generelle ordens-, volds- og trivselssituasjonen i bysentrum om helgenettene. Politiet har opplyst at etaten stiller seg positiv til å redusere åpningstiden i skjenkesteder, for på den måten å redusere alkoholkonsumet, og derigjennom forbedre ordens-/voldssituasjonen i byen på utsatte tidspunkt. Konsekvenser av endrede bestemmelser i serveringsloven Med virkning fra 1. januar 2008 er serveringslovens hovedregel om at bevertningsstedet skal holdes lukket mellom kl 01 og kl 06, opphevet. Hver kommune kan nå i forskrift fastsette åpningstider for de serveringsstedene som ligger i kommunen. I Drammen kommune har tidsramme blitt fastsatt, i samsvar med retningslinjene, ved vedtak om tildeling av serveringsbevilling; for de fleste bedriftenes vedkommende i kombinasjon med tildeling av skjenkebevilling. Administrasjonen foreslår at denne praksis opprettholdes, slik at tidsrammer i serveringsbedrifter uten skjenkebevilling, som tidligere, fastsettes i bevillingsvedtaket og tilpasses stedets beliggenhet. Vurdering om konsept og beliggenhet Generelt sett oppfattes rene skjenkekonsept som mer krevende, hva gjelder ordenshensyn og behov for en viss sosial kontroll, enn konsept, hvor matservering inngår som en del av publikumstilbudet. Konsept som inneholder lydsterk underholdning er mer krevende, når det gjelder beliggenhet og generell tilpasning til omgivelsene, enn mer lydsvak underholdning. Nattåpne konsept stiller større krav til hensiktsmessig beliggenhet, enn konsept som ikke har åpent om natten. Mye taler for at Drammen kommune opprettholder ordningen med at visse rene skjenkekonsept, så som barer, puber, diskotek og andre skjenkekonsept, bare tillates i sentrale områder, mens kaféer og spiserestauranter tillates i områder også utenfor bysentrum. Etter 2004 er det som nevnt etablert flere boligkonsentrasjoner i områder i bysentrum, hvor det etter retningslinjene for er tillatt med nattåpen virksomhet, så vel innendørs som utendørs. Denne etableringen medfører konflikter mellom beboere og nattåpen næring. Disse konfliktene bør forebygges gjennom fastsetting av støygrenser, og begrensninger på hva slags aktiviteter som tillates utendørs om natten. Skjenkesteder i Grønland 54 ble i 2006 og 2007 etablert i boligblokka som har fasade mot pollen og vannspeilet ved Papirbredden. Da skjenkebevilling ble gitt for disse stedene, vedtok administrasjonen Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 7

8 følgende tidsrammer, i samråd med bystyrekomitéens flertallsoppfatning: Til kl 23 i utendørs areal, til kl 01 innendørs. Det er vedtatt begrensninger for musikk fra høyttalere i utendørs areal for de sist etablerte stedenes vedkommende. Rammen som ble fastsatt ved etableringen i Grønland 54, foreslås etablert som norm også for resten av bysentrum, når skjenkested er etablert i umiddelbar nærhet av boliger. Vurdering av støyrammer Rammer for tillatelig støy bør konkretiseres, med referanse til grenseverdiene som framgår av Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (NS 8175). Med utgangspunkt i disse grenseverdiene bør det konkretiseres hva slags type aktivitet som kan tillates hvor, og til hvilken tid på døgnet. Forslag til drøfting I forslag til bestemmelser tas det utgangspunkt i bestemmelsene for , og i erfaringer kommunen har høstet om konflikter mellom skjenkenæring og beboere. Følgende forslag kan danne grunnlag for komitéens drøfting: 1.1 Bysentrum defineres slik: Bragernes: Området som avgrenses av Erik Børresensgate, Engene/Haugesgate, Gamle Kirkeplass og Drammenselva. Strømsø: Området som avgrenses av Jernbanegaten, Grønland fram til Røhrsgate, Strømsø torg, Tollbugaten fram til Blichsgate og Drammenselva. 1.2 Tidsrammer vedtas for det enkelte skjenkested, etter en konkret vurdering, innenfor følgende rammene som framgår av alternativ 1 eller alternativ 2: ARENAER GJELDENDE RETNINGSLINJER/ GJELDENDE PRAKSIS ALTERNATIV 1: Fastsetting av skjenketidens begynnelse, én times begrensning av skjenke- og lukketid ALTERNATIV 2: Fastsetting av skjenketidens begynnelse, ellers ingen begrensning 1.2a Bysentrum Nattåpne virksomheter Starttidspunkt for skjenking: Fastsatt individuelt Skjenking til kl Lukketidspunkt: kl Skjenking fra tidligst kl Fredag og lørdag: Skjenking til kl og lukketidspunkt Søndag torsdag: Skjenking til kl og lukketidspunkt kl Skjenking fra tidligst kl Skjenketid og lukketid: Ingen endring i forhold til gjeldende retningslinjer 1.2b Bysentrum Ikke-nattåpne virksomheter Starttidspunkt for skjenking: Fastsatt individuelt Skjenking til kl Lukketidspunkt Skjenking fra tidligst kl Skjenketid og lukketid: Ingen endring i forhold til gjeldende retningslinjer Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 8

9 1.2c Bysentrum Utendørsareal nær bolig, etabl. praksis 1.2d Utenfor bysentrum 1.2e Utenfor bysentrum Utendørsareal nær bolig Starttidspunkt for skjenking: Fastsatt individuelt Skjenking til kl Lukketidspunkt kl Starttidspunkt for skjenking: Fastsatt individuelt Skjenking til kl Lukketidspunkt kl Skjenking fra tidligst kl Skjenketid og lukketid: Ingen endring i forhold til gjeldende praksis, dvs skjenking til kl 22.30, lukketidspunkt kl Skjenking fra tidligst kl Skjenking til Lukketidspunkt kl Skjenking fra tidligst kl Skjenking til Lukketidspunkt: kl Skjenking fra tidligst kl Skjenking til kl Lukketidspunkt kl ARENA GJELDENDE RETNINGSLINJER ALTERNATIV 1: Fastsetting av seneste lukketidspunkt med én times begrensning ALTERNATIV 2: Opprettholdelse av dagens tidsramme Gatekjøkken Lukketidspunkt senest kl 04.00, natt til lørdag og natt til søndag, dersom dette er tilrådelig av hensyn til beliggenhet. Lukketidspunkt senest kl 03.00, natt til lørdag og natt til søndag, dersom dette er tilrådelig av hensyn til beliggenhet. Lukketidspunkt senest kl 04.00, natt til lørdag og natt til søndag, dersom dette er tilrådelig av hensyn til beliggenhet. 1.3 Konsept: 1.3a Diskoteker, barer, restauranter med dans og puber tillates bare etablert i bysentrum. 1.3b Skjenkebevilling gis ikke for virksomhet med nattåpent konsept, som er etablert eller etableres i bygninger som også rommer boliger. 1.4 Ved forebygging av interessekonflikter om lyd legges grenseverdier som framgår av Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (NS 8175) til grunn. Følgende rammer for underholdning gjelder: For innendørs støy i bolig fra serverings- og skjenkevirksomhet i samme bygning, henvises det til tabell 4, klasse C. For innendørs støy fra serverings- og skjenkevirksomhet i tilliggende bolig, legges samme grenseverdi til grunn. For støy utenfor fasade, balkong og lignende, henvises det til tabell 6, klasse D. Ved støymåling skal målemetode, beskrevet i Norsk Standard, benyttes dersom det er mulig. 1.4a Lydsterk underholdning i skjenkesteder skal tilpasses stedets beliggenhet, slik at beboere i nærheten sikres nattero mellom kl 23 og kl 07. I tvilstilfeller plikter bevillingshaver å bekoste nødvendig måling for å få kartlagt reelt lydnivå. Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 9

10 1.4b Musikk/sang eller lignende, formidlet via høyttalere/forsterkere, tillates som hovedregel ikke i utendørs skjenkeareal. Akustisk musikk kan tillates etter søknad. 1.4c Musikalsk underholdning på åpne plasser/torg i bysentrum tillates som hovedregel ikke etter kl Unntak kan gjøres for særskilte arrangement, så som Elvefestivalen. 2. DAGÅPEN DRIFT ESTETIKK Gjeldende bestemmelser Ved tildeling av bevilling vektlegges overordnede hensyn til utforming av bysentrum og tilrettelegging for aktivitet og trivsel. Følgende vilkår skal kunne knyttes til skjenkebevilling: a Vilkår om dagåpen drift av skjenkested, ut fra ønske om tilgjengelige og åpne lokaler mot sentralt plasserte offentlige rom og gater. b Vilkår om særskilt utforming av fysisk avgrensing rundt utendørs skjenkearealer, av bord, stoler, parasoller osv, utfra hensyn til helhet og estetikk. Vurdering - estetikk Bevillingsvilkår om utforming og valg av møbler og innretninger i utendørs skjenkeareal, har tatt utgangspunkt i retningslinjene som ble utarbeidet 29. april 2003 og revidert 17. november Retningslinjene er trykt vedlegg 2. Uteserveringsområdenes antall og omfang utgjør et visuelt sett markant innslag i bybildet. Kvalitativt god utforming av inngjerding, møblering og solskjerming er derfor viktig. Vilkåret om valg av møbler og innretninger, sikrer at utforming av installasjoner på Bragernes torg og i andre byrom i sentrum, holder god utseendemessig standard. Det sikres et helhetlig linje i valg av utforming. Ordningen bidrar til tilfredsstillende kvalitet på møblering av, og installasjoner i, byrommet, og anbefales derfor videreført i retningslinjene for kommende fireårsperiode. Forslag til drøfting 2.1 Ved tildeling av bevilling vektlegges overordnede hensyn til utforming av bysentrum. Av den grunn skal det knyttes vilkår til skjenkebevilling, om særskilt utforming av fysisk avgrensning rundt utedørs skjenkeareal, og om utforming av bord, stoler, parasoller og andre innretninger. Vurdering dagåpen drift Samtlige restauratører ved Bragernes torg har for bevillingsperioden søkt om å få holde åpent på dagtid. Til disse bevillingene er det knyttet vilkår om at bevertningsstedet skal holde åpent innenfor omsøkt tidsramme på dagtid, dvs fra senest kl På grunnlag av anmodning fra bystyrekomité for byutvikling ble det høsten 2006 framlagt et notat om eventuell endring av retningslinjenes bestemmelser om dagåpen drift. I notatet oppsummeres situasjonen slik, idet følgende anføres for lemping på vilkåret om dagåpen drift: Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 10

11 Sett fra de berørte restauratørenes side vil fravikelse av kravet til dagåpen drift, trolig kunne sikre bedre lønnsomhet ved at åpningstiden tilpasses markedet. Hvorvidt lønnsom drift for samtlige steder rundt Bragernes torg, også kan sikres ved opprettholdelse av retningslinjenes punkt 8, er uklart. Hvis det hersker en viss usikkerhet med hensyn til eventuell videre hensiktsmessig bruk av frontlokalene mot Bragernes torg, dersom igangværende skjenkevirksomheter skulle innstille, taler dette for at kravet til dagåpen drift bør fjernes. Følgende argumentasjon ble anført for opprettholdelse av vilkåret: Åpne frontlokaler mot Bragernes torg, hvor det foregår trivselsskapende virksomhet på dagtid, er en viktig forutsetning for at torget skal oppfattes som en attraktiv møteplass og oppholdsarena året igjennom. Dette taler for at kravet til dagåpen drift bør opprettholdes. Rådmannen vil for sin del signalisere at hensynet til ønsket om liv i fasadene på torget må veie tyngst. Aktører som ikke finner grunnlag for å drive etter disse rammene, vil naturlig måtte lokalisere sin aktivitet i andre gater/strøk. Notatet er trykt vedlegg 3. Bevertningsstedene i Bragernes torg 4, 8 og 9 har ytret ønske om en mer fleksibel ordning vinterstid, når det gjelder åpningstidspunkt. Det ble tatt til orde for et mulig prøveprosjekt, med fravikelse av vilkåret om dagdrift for et par restauratørers vedkommende. Drøfting i bystyrekomitéen i juni 2007 resulterte i en formulering om at de som har valgt å ha sin beliggenhet på torget, måtte følge premissene som lå til grunn for skjenkebevillingen. Bystyrekomitéen mente det var lite å tjene på å etablere en prøveordning, og ønsket ny debatt om saken i bystyret i Forslag til drøfting Følgende alternativ framkommer: Enten 2.2 Vilkåret om dagåpen drift fra senest kl 12 i bevetningssteder ved Bragernes torg opprettholdes, fordi ønsket om liv i fasade på torget bør veie tyngre enn hensynet til bevertningsstedenes inntjening vinterstid, eller 2.3 Det gis anledning til å åpne senest kl 15 i tidsrommet fra 1. november til 31. mars, i maksimum halvparten av restaurantvirksomhetene ved Bragernes torg; dette etter forslag fra restauratørene selv, mht hvem som skal omfattes av vilkåret, eller 2.4 Vilkåret om dagåpen drift tas ikke med i retningslinjer ORDENSVAKTER KOMPETANSEOPPBYGGING I SKJENKESTEDER Gjeldende bestemmelser Bevertningssteder som ikke drives som spiserestauranter, og som holder åpent etter kl 23.00, skal ha ordensvakter, godkjent av politiet. Det er et krav at ordensvaktene har gjennomgått godkjent kurs. Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 11

12 Vurdering Kravet i gjeldende retningslinjer pkt 2 settes som vilkår for alle bevillinger som skal utøves i nattåpne virksomheter, og som skal være åpne for publikum generelt. Denne praksis er gjennomført i bevillingsperiodene og Krav om godkjent vandel, og om kompetansesikring av ordensvaktene, har etter alt å dømme hatt tydelig og positiv effekt, ettersom kvaliteten på vaktholdet i nattåpne virksomheten har blitt hevet. Med sikte på å øke den generelle kompetansen blant personalet i skjenkesteder, bør det vurderes om Drammen kommune skal tilby kurs for ansatte i skjenkesteder, om alkohollovens intensjoner og bestemmelser. Innenfor generelle rammer for vilkårsfastsetting, vil det heller ikke være noe i veien for å sette som vilkår for nattåpent drift, at for eksempel betjening som har befatning med salg eller utlevering av alkohol, skal ha gjennomført kurs om alkoholloven, i regi av Drammen kommune. Administrasjonen er kjent med at en slik ordningen er gjennomført i blant annet Bergen kommune. Muligens vil gjennomføring av et slikt kurstilbud, måtte få som konsekvens at bevillingskapitlet tilføres økonomiske ressurser. Forslag til drøfting 3.1 Bevertningssteder som ikke drives som spiserestauranter, og som holder åpen etter kl 23.00, skal ha ordensvakter, godkjent av politiet. Det er et krav at ordensvaktene har gjennomført godkjent kurs. 3.2 Det etableres kurs om alkohollovens intensjoner og bestemmelser. Disse kursene tilbys ansatte i skjenkesteder. 3.3 Det settes vilkår for nattåpen drift, at skjenkestedets betjening som har befatning med salg eller utlevering av alkoholholdig drikk, har gjennomført kurs om alkoholloven, i regi av Drammen kommune eller annen bevillingsmyndighet. 4. OVERSKJENKING I NATTÅPNE SKJENKESTEDER Beskrivelse Tidsrammen i nattåpne skjenkesteder, hvor det kan skjenkes til kl og holdes åpent til kl 03.30, medfører for mange gjesters vedkommende, at det drikkes alkohol sammenhengende gjennom et tidsforløp på mange timer, bestående av vorspiel privat eller i et skjenkested fra tidlig på kvelden, hvorpå man oppsøker diskotek og nattklubber cirka ved midnatt. Politiet melder om at ordensmessige utfordringer, som krever politiets konstante nærvær i Engene og på Bragernes torg natt til lørdager og natt til søndager, blant annet oppstår som følge av generelt høyt rusnivå hos gjester som forlater de nattåpne skjenkestedene. Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 12

13 Vurdering I den alkoholpolitiske verktøykassen for folkevalgte, som er omfordelt til samtlige bystyrerepresentanter i Drammen, foreslås krav om at tilbud om alkoholfritt drikke er synlig og lett tilgjengelig, som et virkemiddel som muligens vil kunne bidra til at barbetjening i sterkere grad oppfyller sin plikt til ikke å skjenke gjester, når de derved må antas å bli åpenbart påvirket av rusmidler. Forslag til drøfting Følgende vilkår foreslås knyttet til skjenkebevilling som gis til skjenkesteder med nattåpent: 4.1 I nattåpne skjenkesteder skal et passende utvalg varme eller kalde, alkoholfrie drikker, være et synlig og lett tilgjengelig tilbud til gjestene. 5. ALDERSGRENSER Gjeldende bestemmelser Det settes som vilkår for bevillingstildeling at skjenkestedet ikke fritt kan iverksette arrangement beregnet på unge under 18 år, som for eksempel alkoholfrie diskotek og lignende. Dersom forholdene ligger til rette for det, kan det likevel, som en prøveordning, gis tillatellse til alkoholfrie arrangement i skjenkesteder, beregnet på aldersgruppen fra 15 til og med 17 år, på nærmere angitte kvelder innenfor tidsrammen fra kl til kl For å sikre at tilstelningene foregå i ordensmessig og sosialt akseptable former, plikter bevillingshaver å sørge for politivakthold foruten egne funksjonærer. Politivedtekt for Drammen Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning som varer til etter kl 22.00, uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Vurdering Bestemmelsen om at skjenkesteder ikke fritt skal kunne gjennomføre alkoholfrie arrangement for mindreårige, tar utgangspunkt i at slike arrangement vil eksponere mindreårige for skjenkestedene, og slik sett til en viss grad bidra til rekruttering av unge til disse stedene. Med utgangspunkt i alkohollovens formål, anses dette som problematisk. Særskilt uheldig anses det dersom et skjenkested åpner for alkoholfritt tilbud for mindreårige, etterfulgt av ordinært skjenketilbud på en og sammen kveld, slik praksis tidligere var ved enkelte skjenkesteder. Kommunens og politiets erfaring tilsier også at det er hensiktsmessig at myndighetene gis mulighet til å vurdere slike arrangement etter søknad, og å treffe beslutning om det enkelte arrangement og skjenkested. Samtlige nattåpne skjenkesteder i Drammen skjenker alkoholholdig drikk i gruppe 3, dvs brennevin. De anbefales derfor å opprettholde minimum 20 års aldersgrense på sen kveld og natt, ut fra erkjennelsen av at nattåpne steder med mange gjester ikke vil har mulighet til å gjennomføre Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 13

14 tilfredsstillende alderskontroll inne i skjenkestedet. De nattåpne skjenkestedene følger stort sett denne anbefalingen. I tilfeller hvor skjenkestedene har valgt å midlertidig fjerne brennevin fra sortimentet, og åpne stedet for aldersgruppen fra 18 til 20 år på sen kveld og natt i helgene, har politiet meldt om gjentatte tilfeller av betydelige ordensmessige problemer, spesielt lokalisert utenfor det aktuelle skjenkestedet. Her samles erfaringmessig svært mange mindreårige, som er beruset i varierende grad, som gjør forsøk på å komme inn i skjenkestedet, og som i samlet flokk utgjør et farepotensiale når det gjelder orden og vold. Administrasjonen har forståelse for at unge som er i lovlig alder for kjøp av øl og vin, oppfatter det som negativt at de utestenges fra nattåpne skjenkesteder. Imidlertid ønsker de fleste restauratørene erfaringsmessig å prioritere skjenking av brennevin og 20 års aldersgrense. Dernest har de store ordensmessige problemene som oppstår om helgenettene i og utenfor skjenkesteder med 18 års aldersgrense, medført at så vel politiet som kommunen har måttet forutsette overfor de aktuelle restauratørene, at slike arrangement ikke gjennomføres på disse tidspunktene, uten etter søknad. De fleste søknadene som gjelder arrangement natt til lørdag og natt til søndag, er avslått. Som kjent holdes det nattåpent i Drammen fram til kl Ut fra hensynet til ordens- og voldssituasjonen i bysentrum om natten i helgene, vil det nok også kunne stilles spørsmåltegn ved om det er særlig hensiktsmessig at det legges til rette for at 18-åringer skal ha et tilbud i sentrum så sent på natten. Forslag til drøfting 5.1 Skjenkestedet kan ikke fritt iverksette arrangement beregnet på unge under 18 år, som for eksempel alkoholfrie diskotek og lignende Dersom forholdene ligger til rette for det, kan det likevel, som en prøveordning, gis tillatellse til alkoholfrie arrangement i skjenkestedet, beregnet på aldersgruppen fra 15 til og med 17 år, på nærmere angitte kvelder innenfor tidsrammen fra kl til kl For å sikre at tilstelningene foregå i ordensmessig og sosialt akseptable former, plikter bevillingshaver å sørge for politivakthold foruten egne funksjonærer. 5.2 Med utgangspunkt i ordens- og voldssituasjonen anses det som hovedregel ikke hensiktsmessig at 18-åringer gis et skjenketilbud i bysentrum natt til lørdag og natt til søndag. Tillatelse til nattåpent de nevnte helgenettene vil unntaksvis kunne gis, på grunnlag av søknad og i samråd med politiet. 6. ALKOHOLFRIE SONER Gjeldende bestemmelse om skjenkesteder i nærhet av skoler og barnehager Det gis ikke alminnelig skjenkebevilling til bevertningssteder i umiddelbar nærhet av skoler og barnehager. Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 14

15 Vurdering Gjeldende bestemmelse om at det ikke gis alminnelig skjenkebevilling til bevertningssteder i umiddelbar nærhet av skoler og barnehager, er uklar når det gjelder innholdet i begrepet skole, idet det ikke framgår om bestemmelsen bare skal gjelde barneskoler, eller om den også skal omfatte videregående skoler. Bestemmelsen har hatt liten eller ingen praktisk betydning. Fortetting av sentrale strøk av byen medfører at opprettholdelse av bestemmelsen anses uhensiktsmessig. Det foreslås at bestemmelsen om nærhet til skoler og barnehager tas bort, og at nærhet til slike institusjoner tas med i den generelle vurdering av beliggenhet, som skal foregå ved behandling av bevillingssøknad. I inneværende og tidligere bevillingsperioder har varehandel vært etablert som alkoholfri sone, i den forstand at skjenkebevilling ikke har vært tildelt bevertningssteder som er en integrert del av en butikk. Mange mindreårige ferdes alene eller med sine foresatte i forretninger og kjøpesentre. Opprettholdelsen av forretninger som alkoholfri sone, bidrar til skjerming av de yngste aldersgruppene fra alkoholservering. Det innebærer at møbel- og interiørbutikker, som har etablert kafé inne i butikklokalet eller som en del av butikkonseptet, har fått avslått sine søknader om skjenkebevilling for kaféen. Unntak fra dette prinsippet ble gjort da det ble gitt skjenkebevilling til den kombinerte kaféen og bakeriutsalget i Grønland 54, etter anbefaling fra bystyrekomitéen for byutvikling. Man skilte da mellom kombinerte butikker og kaféer, hvor samme vareutvalg ble tilbudt så vel butikkunder som kafégjester, og andre butikker med kaféer, hvor ulike varegrupper omsettes i butikk og kafé. I inneværende bevillingsperiode har det ved noen anledninger vært gitt skjenkebevilling for en enkelt anledning, til arrangement som har foregått i forretningslokaler. Blant annet fikk Norli skjenkebevilling ved lansering av ny bok om konjakk, for en lukket krets av gjester. Likeledes har Traktøren fått skjenkebevilling til bruk ved tapaskurs og liknende arrangement. Vilkåret har vært at forretningen har vært stengt for ordinær handel mens disse arrangementene har pågått. Økt konkurranse og økt tendens til at tilbud om alkohol ønskes fra næringslivet i flere arenaer enn tidligere, medfører et økt press med hensyn til å få alkoholservering i sammenhenger hvor handel med varer og tjenester foregår. Dersom Drammen kommunes praksis endres på dette området, vil det trolig få som konsekvens en viss økning i antall arenaer i kommunen, hvor skjenking foregår, og vesentlig økning i antall areaner med alkoholservering, hvor mindreårige ferdes. Underholdningsarenaer, hvor mange barn og unge ferdes, bør også i kommende bevillingsperiode skjermes for alkoholservering gjennom fast bevilling, slik praksis har vært i inneværende periode. Som eksempel kan nevnes vrimlearealet utenfor Fellini restaurant i KinoCity s andre etasje, hvor Fellinis søknad om godkjenning av del av vrimleområdet som skjenkeareal, ble nektet. Det bør også vurderes om skjenkevolumet skal tillates økt, ut over de areal og tidsrammer som er knyttet til de faste skjenkebevillingene, ved familiearrangement som for eksempel Skisprinten og Elvefestivalen. Det refereres i den sammenheng til politirapport som beskrev generelt rusnivå under ett Skisprintarrangement, som i høyeste laget. I inneværende bevillingsperiode er det ikke gitt skjenkebevilling til bowlingarenaer og tilsvarende fritidstilbud, i tidsrom hvor disse arenaene frekventeres av mange mindreårige. Denne praksis foreslås gjennomført også i kommende bevillingsperiode. Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 15

16 Forslag til drøfting For å skape forutsigbarhet for handelsnæringen og tydeliggjøre Drammen kommunes praksis på området, foreslås følgende punkt tatt inn i retningslinjene for kommende bevillingsperiode: 6.1 Med unntak av serveringsnæringen, tildeles skjenkebevilling ikke til steder hvor handel med varer og tjenester foregår. I bakeriutsalg, hvor det også etableres kafé, og hvor de samme varegruppene omsettes i utsalg og i utsalgets kaféavdeling, kan skjenkebevilling gis etter en konkret vurdering av den enkelte søknad. 6.2 Ved familiearrangement, så som Skisprinten og Elvefestivalen, tillates skjenkevolumet ikke økt i arenaer som hovedsakelig er åpne for familier, barn og mindreårige unge. 6.3 I bowlinghaller og tilsvarende arenaer for fritidsaktivitet, hvor mange barn og mindreårige unge ferdes, gis det ikke alminnelig skjenkebevilling i tidsrom hvor de nevnte gruppene oppsøker arenaene. 6.4 Bestemmelsen om at det ikke gis alminnelig skjenkebevilling til bevertningsstedet i umiddelbar nærhet av skoler og barnehager, fjernes. 7. TIDSRAMMER FOR SALG AV ALKOHOL I BUTIKK Gjeldende bestemmelser Tidsrammer for salg og utlevering av alkohol i utsalgssteder a fra mandag til fredag, fra kl til kl 20.00, b jul-, påske- og pinseaften fra kl til kl 16.00, jf helligdagsfredloven 5 første ledd, c øvrige dager før helligdag fra kl til kl 18.00, unntatt dagen før Kr. Himmelfartsdag. Vurdering Tidsrammene for salg av alkoholholdig drikk i utsalgssteder er sammenfallende med alkohollovens maksimumsrammer. Alternativt kan det fastsettes tidsrammer for alkoholsalg, som sammenfaller med alkohollovens normaltid, dvs at alkoholsalg i utsalgssted er tillatt fra kl til kl 18.00/ Forslag til drøfting 7.1 Tidsrammer for salg og utlevering av alkohol i utsalgssteder a fra mandag til fredag, fra kl til kl 20.00, b jul-, påske- og pinseaften fra kl til kl 16.00, jf helligdagsfredloven 5 første ledd, c øvrige dager før helligdag fra kl til kl 18.00, unntatt dagen før Kr. Himmelfartsdag, eller 7.2 Tidsrammer for salg og utlevering av alkohol i utsalgssteder a fra mandager til fredager, og på dagen før Kr. Himmelfartsdag, fra kl til kl 18.00, b på øvrige dager før helligdag, inkludert jul-, påske- og pinseaften, fra kl til kl Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 16

17 8. SPILLEAUTOMATER I BEVERTNINGSSTEDER Gjeldende bestemmelser Utbetalingsautomater skal ikke kombineres med alkoholkonsum. Av den grunn gis skjenkebevilling ikke for driftskonsept som inkluderer oppstilling av utbetalingsautomater. Statlige planer Kultur- og kirkedepartementet har orientert om at det vil foregå en gradvis innføring av Norsk Tippings spilleterminaler fra 1. januar Vurdering Av Sosial- og helsedepartementets veiledning til fortolkning av alkoholloven i Rundskriv I-6/98, framgår det blant annet at det vil kunne knyttes vilkår til bevillingen om annen virksomhet i et omsetningssted, eksempelvis for å hindre kombinasjonen alkohol og spill. Blant pengespill utgjør spill, hvor det er kort tidsmessig avstand mellom innsats og gevinst, størst risiko for å utvikle avhengighet. Alkoholinntak i kombinasjon med spill, vil for personer i risikosonen medføre ytterligere problemer. På dette grunnlag vedtok bystyret i 2004 å ikke tillate driftskonsept i bevertningssteder, som inkluderer oppstilling av utbetalingsautomater. Ovennevnte betraktninger om spillavhengighet og kombinasjon av spill og alkoholinntak, anses for fortsatt å være aktuelle, selv om det angivelig utvikles gevinstautomater med mer begrenset innsats. I arenaer hvor alkoholomsetning er regulert gjennom offentlig bevillingsordning, vil administrasjonen derfor foreslå å opprettholde ordningen hvor kombinasjon av gevinstspill og alkoholinntak ikke tillates. Forslag til drøfting Enten 8.1 Utbetalingsautomater skal ikke kombineres med akoholkonsum i skjenkesteder. Av den grunn gis skjenkebevilling ikke for driftskonsept som inkluderer oppstilling av gevinstautomater, eller 8.2 punktet fjernes. 9. VURDERINGSTEMA VED TILDELING AV BEVILLING Alkohollovens rammer for skjønn Alkoholloven angir vide rammer for skjønn ved tildeling av bevilling. Følgende, ikke uttømmende, opplisting av hensyn som kan vektlegges, framgår av alkl 1-7a: Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 17

18 antall salgs- og skjenkesteder stedets karakter beliggenhet målgruppe trafikk- og ordensmessige forhold næringspolitiske hensyn hensyn til lokalmiljøet for øvrig egnethet til å ha bevilling. Videre følger det av alkl 1-7b og 1-7c at krav om uklanderlig vandel skal være oppfylt. Vandelskravet gjelder alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. For bevillingshavers og personer med vesentlig innflytelse på virksomhetens del, omfatter vandelskravet også skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Forsettlig overtredelse av sentrale bestemmelser i alkoholloven, mens søknad er til behandling, bør få som følge at bevilling nektes, blant annet for å unngå økonomisk motivert omgåelse av skjenkereglene. Gjeldende bestemmelser Ved vurdering av bevillingssøknad skal blant annet følgende forhold tillegges vekt: Skjenkelokalets størrelse og utforming, vurdert opp mot krav til kontroll, tidligere negative erfaringer med driftsform eller beliggenhet, ordensmessige forhold i skjenkestedet og dets nærmeste omgivelser. Dette gjelder også når slike forhold ikke direkte kan føres tilbake til bevillingshavers praktisering av skjenkeretten, politirapporter om bruk eller omsetning av narkotiske stoffer, eller observasjoner i skjenkestedet som indikerer bruk eller omsetning av slike stoffer. Vurdering Gjeldende bestemmelser vurderes som hensiktsmessige, og foreslås derfor videreført. Ved lovendring i 2005 ble alkohollovens vandelskrav skjerpet. Vandelskravet gjelder etter dette personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten. Disse personene må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen. I vurdering av hvem som har vesentlig innflytelse, er det reell innflytelse som er av betydning. Lovgivers innskjerping av vandelskravene kan med fordel også komme til uttrykk i Drammen kommunes lokale bestemmelser. Følgende punkt foreslås derfor tilføyd: Alkohollovens krav om uklanderlig vandel, herunder forsettlig overtredelse av alkohollovens bestemmelser i søknadsperioden, om bevillingssøkers og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten er egnet til å ha bevilling. Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 18

19 Forslag til drøfting Enten 9.1 Ved vurdering av bevillingssøknad skal blant annet følgende forhold tillegges vekt: - Skjenkelokalets størrelse og utforming, vurdert opp mot krav til kontroll, - tidligere negative erfaringer med driftsform eller beliggenhet, - ordensmessige forhold i skjenkestedet og dets nærmeste omgivelser. Dette gjelder også når slike forhold ikke direkte kan føres tilbake til bevillingshavers praktisering av skjenkeretten, - politirapporter om bruk eller omsetning av narkotiske stoffer, eller observasjoner i skjenkestedet som indikerer bruk eller omsetning av slike stoffer, eller 9.2 Ved vurdering av bevillingssøknad skal blant annet følgende forhold tillegges vekt: - Alkohollovens krav om uklanderlig vandel, herunder forsettlig overtredelse av alkohollovens bestemmelser i søknadsperioden, - om bevillingssøkers og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten er egnet til å ha bevilling, - skjenkelokalets størrelse og utforming, vurdert opp mot krav til kontroll, - tidligere negative erfaringer med driftsform eller beliggenhet, - ordensmessige forhold i skjenkestedet og dets nærmeste omgivelser. Dette gjelder også når slike forhold ikke direkte kan føres tilbake til bevillingshavers praktisering av skjenkeretten, - politirapporter om bruk eller omsetning av narkotiske stoffer, eller observasjoner i skjenkestedet som indikerer bruk eller omsetning av slike stoffer, 10. KONTROLL Kontrollutvalgets rolle Bystyret traff i oktober 2005 følgende vedtak: Ordningen med alkoholkontrollutvalg opprettholdes, og utvalget får seg forelagt saker hvor inndragning vurderes iverksatt som ren straffereaksjon, på grunnlag av dokumentert overtredelse av alkoholloven. I saker hvor inndragning vurderes iverksatt som midlertidig reaksjon, som bevillingshaver unngår dersom han oppfyller alkohollovens krav, og hvor rask reaksjon er hensiktsmessig, kan inndragning iverksettes uten forutgående tilråingsvedtak i alkoholkontrollutvalget. Vurdering av utvalgets rolle Kontrollutvalgsrollen var tidligere tillagt formannskapet, som også traff enkeltvedtak i alkoholsaker, i samsvar med alkohollovens delegasjonsbestemmelser. Delegasjonsbestemmelsene ble opphevet med virkning fra 1. juli Avgjørelse i bevillingssaker har etter dette tidspunkt blitt truffet i samsvar med Drammen kommunes delegasjonsreglement. Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 19

20 Bystyrekomité for byplan og kultur er utpekt til å ha fagansvar for bevillingssaker. Det forutsettes da at komitéen også får rollen som kontrollutvalg, med den funksjon i visse typer inndragningssaker, som framgår av bystyret vedtak fra Ettersom komitéen ikke har vedtakskompetanse, foreslås begrepet tilråingsvedtak endret til tilråing ; altså slik at komitéflertallets oppfatning legges til grunn for kommunens administrative beslutning om inndragning. Alkohollovens tidligere påbud om etablering av alkoholkontrollutvalg er opphevet. Det står således kommunen fritt om den vil opprettholdle eller avvikle ordningen med kontrollutvalg. Forslag til drøfting 10.1 Bystyrekomité for byplan og kultur er Drammen kommunes alkoholkontrollutvalg, jf bystyrevedtak i sak 0109/05. Utvalgets flertallstilråing i inndragningssaker legges til grunn for kommunens administrative vedtak om inndragning Drammen bystyres vedtak i sak 0109/05 oppheves. Gjeldende bestemmelser om kontroll 10.3 Følgende omsetningssteder kontrolleres så ofte som behovet tilsier, men minst seks ganger årlig: a Skjenkesteder som praktiserer 18 år aldersgrense. b Skjenkesteder som holder åpent senere enn kl c Utsalgssteder hvor mange unge erfaringsmessig er kunder. d Samarbeidet med politiet og andre offentlige instanser intensiveres, med sikte på at disse instansene melder fra til bevillingsmyndigheten når overtredelse av alkoholloven avdekkes. Vurdering av kontroll Selv om kontroll med alkoholomsetning fra statlige myndigheters side forutsettes gjennomført som stikkprøvekontroll, med forholdsvis korte, uanmeldte besøk, antas ordningen med hyppigere kontroll av nattåpne bevertningssteder, å ha en viss preventiv effekt. Det samme har trolig vært tilfellet når det gjelder kontroll med bevertningssteder med 18 års grense, i de tidsrom hvor slike steder har vært etablert. Kontroll i utsalgssteder omfatter blant annet overholdelse av salgstider, plassering av publikumsinformasjon om aldersgrenser m.v. i forretningslokalet og ved kassene, og at vareplassering og prisfastsetting tilfredsstiller alkohollovens krav. Effekten av kontroll i utsalgssteder, er betinget av at kontrollørene opptrer anonymt under den første delen av besøket. Av dette følger det at kontrollbesøket inne i utsalgsstedet ikke kan strekke seg over vesentlig tid, ettersom kontrolløren vil tiltrekke seg oppmerksomhet, og anonymiteten dermed brytes. Selv om dette forsøkes kompensert med observasjon av kasseområdet fra utenfor utsalgsstedet, vurderes det som vanskelig å gjennomføre effektiv kontroll i utsalgsstedet innenfor gjeldende statlige føringer. Gebyr som beregnes av alkoholomsetning, forutsettes å skulle dekke administrasjon av bevillingssaker, inkludert kontrollvirksomhet. Gjeldende gebyrsatser gir for Drammen kommunes vedkommende, Retningslinjer for bevillingssaker for perioden fra 1. juli 2008 til 30. juni Notat av side 20