SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning TILSKUDD I 2016 FRA VILTFONDET I STEINKJER KOMMUNE Arkivsaksnr: 2016/2556 Klassering: Saksbehandler: Linn Aasnes Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av 5 i "Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort" vedtas følgende tildelinger fra Viltfondet i Steinkjer for Tiltak Beløp Forslag innvilges/avslås Felles tiltak Ovarie-/aldersbestemmelse, analyse av Innvilges vektstatistikk (Universitet Nord) Rydding skog/kratt langs vei (Steinkjer Innvilges kommuneskoger Ogndalsbruket KF) Simulering av hogstklasseutvikling for å forutsi Innvilges beiteutviklingen de neste 20 årene ved hjelp av programmet GEOSKOG, inkl rapport og tilpassing av data (GEODATA) Bearbeidelse av kartdata for ny beregning av Innvilges tellende areal og illustrasjon av vald og jaktfelt (Universitet Nord) "Omfang av morløse kalver etter jakt på elg i Innvilges Steinkjer kommune" tilskudd til statistisk analyse av data etter elgjakt. Bachelor oppgave Universitet Nord Kvalitetssikring/bearbeidelse av data fra valdene, Odd Jerpstad Innvilges Opptrykking av kart som viser vald og jaktfelt Innvilges Alle hjorteviltvaldene (tidl. tildelingsområder) Tilskudd 2015 til viltforvaltning, 25 kr pr felte elg Innvilges Grunntilskudd til hvert vald (2000 kr pr vald) Innvilges Arrangere hjorteviltmøte for grunneiere og Innvilges viltforvaltning (1000 kr pr vald) Tilskudd til utarbeidelse av bestandsplaner (3000 kr Innvilges pr vald) Annet: Nord Universitet, overvåking slaktavfall Avslås

2 Saksopplysninger: Formålet med kommunale viltfond er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Det kommunale viltfondet i Steinkjer kommune er et bundet fond som forvaltes i henhold til "Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort". Forskriften er hjemlet i "Lov om jakt og fangst av vilt" (Viltloven) 43. Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter viltloven til rådmannen. Unntatt er myndighet til å tildele midler av viltfondet. Inntektene til viltfondet kommer fra salg av fallvilt og fellingsavgifter på elg og hjort. Kommunens fallviltarbeid er lovpålagt og skal dekkes av fondet. Eksempel på nødvendige forvaltningsoppgaver som kan dekkes gjennom viltfondet er innsamling, kvalitetssikring, kontroll og analyse av data fra elg og hjortejakta. Dette inkluderer også sett elg-data. Dette nyttes ved innrapporteringer i Hjorteviltregisteret og er grunnlaget ved fastsettelse av nye fellingskvoter. 5 i "Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort" setter klare føringer for hvordan fondet kan brukes: a) fondet kan brukes til: - Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. - Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. - Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. b) fondet kan ikke brukes til: - Kommunal og fylkeskommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). - Kommunal og fylkeskommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). - Å erstatte skade voldt av vilt - Skuddpremier Tildelingene i henhold til vedtaksforslag (neste side) ble gjennomgått med viltrådet. Viltrådet anbefalte enstemmig at tildelingene, slik de er foreslått, blir gjennomført. Nord Universitet søkte etter utgått søknadsfrist og behandling i viltrådet om bevilgning lik kr for kameraovervåking av slaktavfall ( ). Nord Universitet ønsker å se om det er en sammenheng mellom artene som spiser slakteavfall og artene som er typiske reirrøvere på skogsfugl.

3 Følgende tiltak omsøkes for midler fra viltfondet for 2016: Tiltak Beløp Forklaring av tiltak Felles tiltak Ovarie- /aldersbestemmels e, analyse av vektstatistikk (Universitet Nord) Rydding skog/kratt langs vei (Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF) Simulering av hogstklasseutviklin g for å forutsi beiteutviklingen de neste 20 årene ved hjelp av programmet GEOSKOG, inkl. rapport og tilpassing av data (GEODATA) Bearbeidelse av kartdata for ny beregning av tellende areal og illustrasjon av vald og jaktfelt (Nord Universitet) "Omfang av morløse kalver etter jakt på elg i Steinkjer kommune" tilskudd til statistisk analyse av data etter elgjakt. Bachelor oppgave Universitet Nord Gir en alders og reproduksjonsundersøkelse av elg felt i Steinkjer samtidig som man holder nøye oversikt over vektutviklingen gjennom statistisk analyse. Dette er opplysninger som brukes i planleggingen og gjennomføringen av elgjakta Tiltaket vedtatt i kommunedelplan landbruk: Hovedmål 6, resultatmål 4, tiltak 3. Rydding (vedlikeholdsrydding) av skog/kratt etter vedtatt plan av kjente viltoverganger for elg. Et systematisk arbeid som har gitt gode resultater, sett i forhold til antall påkjørsler på veg (antall drepte) i forhold til elgtettheten (antall felte elg) sammenliknet med andre kommuner i Nord-Trøndelag. Kommunen søker midler fra Fylkeskommunalt viltfond ( kr) via Arbeidsgruppen Vilt-trafikk og sitt eget viltfond ( kr) og fra rettighetshavere ( kr) Vedtatt i kommunedelplan landbruk: hovedmål 6, opplistet delmål 4, tiltak 6. GEOSKOG er et simuleringsprogram som har blitt utviklet med tanke på simulering av utvikling av hogstklassene. Kan si noe om tilgangen av hogstklasse I, II og V som er viktig elgbeite. Gir viktig innspill til avskytingsnivå framover. Programmet ble demonstrert for kommunen 30. mars Oppdatert kartdata trengs i vanlig saksbehandling, i kommunale og andre ettersøk samt at valdene og jegerne har bruk for slike kart selv. Kartene er tenkt trykt opp i sammenbrettbare enheter, lagt inn digitalt på kommunens kartløsning, laget pdf av og bildefil av, slik at de kan brukes i mange situasjoner. Studenter ved Nord Universitet har gjennomført noe kartlegging. Kartleggingen kvalitetssikres og fullføres av hovedfagstudent som engasjeres til fullføringen Vi ønsker å undersøke om det er divergens mellom Steinkjer og resten av landet med hensyn til skadeskyting. Dette ønskes gjennomført ved å undersøke omfang av morløse kalver etter jakt på elg i Steinkjer kommune. NINA har gjort en landsomfattende undersøkelse og vi ønsker å sammenlikne dette med Steinkjer. Det er først og fremst informasjon samlet inn på kjevelappskjemaene som vil bli gjenstand for analyse. Dette kan vi gjøre gjennom tilskudd til statistisk analyse av data etter elgjakt som gjøres gjennom en batchelor oppgave ved Nord Universitet. Det vises for øvrig til de kommunale målsettingene hvor det for alle hjorteviltartene sies at: " Samarbeidet med HINT og forskningsmiljøer skal utvikles for å bygge opp og bevare kompetanse lokalt."

4 Kvalitetssikring/ bearbeidelse av data fra valdene, Odd Jerpstad Opptrykking av kart som viser vald og jaktfelt Alle hjorteviltvaldene (tidl. tildelingsområder) Tilskudd 2015 til viltforvaltning, 25 kr pr felte elg Grunntilskudd til hvert vald (2000 kr pr vald) Arrangere hjorteviltmøte for grunneiere og viltforvaltning (1000 kr pr vald) Tilskudd til utarbeidelse av bestandsplaner (3000 kr pr vald) Valdleder fra Egge kvalitetssikrer data fra alle valdene og legger inn alle data fra valdene inn i regnearkene Fysiske kart som viser vald m/jaktfelt. Deles ut til valdene Det er levert en samlet søknad fra hjorteviltvaldene for ulike tilskudd. Dette er gjort i henhold til gammel sedvane samlet etter tidligere uttrykt ønske fra valdene og viltforvalter. Vi er inn i en periode med utarbeidelse av bestandsplaner som krever møtevirksomhet og en del utskrifter av dokumenter. Dette kommer i tillegg til grunntilskuddet som brukes i forbindelse med kjeveinnsamlingen. I tillegg ønsker valdene å arrangere samlende møter i valdene i forbindelse med organisering og oppfølging av jakta. På bakgrunn av dette begrunnes overnevnte poster Saldo per : kr +Utbetalt for mye i grunnbeløp for 2015: kr -Saldo per : kr Akkumulert for kr De foreslåtte tildelingene i 2016 tilsvarer totalt Til sammenlikning var tildelingene i 2014 kr , i 2015 var de kr Saldo per var Saldo per var Dette året er spesielt med hensyn på behov for tildelinger fordi det er rullering på bestandsplaner (3-årige), i tillegg til at det er behov for kartdata til å beregne nytt tellende areal og minsteareal samt behov for å forutsi elgbeitet framover. Disse tre tiltakene utgjør til sammen kr, og forklarer hovedårsaken til behovet for økt tildeling. Saksvurderinger: Forbruket på viltfondet har som vanlig vært sparsomt: Vi har valgt å avvente med innkjøp av henger. Det har blitt brukt mindre på ettersøk enn forventet Inntektene fra fallviltsalg har også blitt mindre enn forventet Vedtatte tilskudd for 2015 er utbetalt. Her er det utbetalt et for høyt "grunnbeløp" til valdene. Totalbeløpet ble ikke delt på 6 vald, men ble betalt ut til hvert enkelt vald. Dvs hvert vald fikk kr for mye utbetalt. Restbeløpet vil bli krevd inn etter at årets tildeling av tilskudd til valdene er satt.

5 Årets tildelinger omfatter i hovedsak nødvendige driftsoppgaver, men man kan diffenesiere de nye foreslåtte tildelingene noe: Batcherloroppgaven og selve opptrykkingen av kart til valdene er nye oppgaver som ikke er nødvendige driftsoppgaver (totalt kr). Simulering av hogstklasseutvikling (vedtatt i kommunedelplan landbruk) hadde vært greit å ha, men ikke helt nødvendig Bearbeidelse av kartdata er helt nødvendig for å beregne nytt tellende areal samt minsteareal Tilskudd til utarbeidelse av bestandsplaner er nødvendig fordi vi har ny bestandsplanperiode 2016, 2017 og Slik det er i dag går drifts- og finansutgifter omtrent likt med drifts- og finansinntekter. Dersom utgifter og inntekter blir som i fjor vil de foreslåtte tildelingene svekke fondet med Det gjør at hvis vi fortsatt skal ha et solid fond, så må vi har et moderat forbruk av fondet neste år også, og at det er lite rom for ytterligere tildelinger enn nødvendige driftsoppgaver i forbindelse med hjorteviltforvaltningen. Vi må likevel ta oss råd til å kunne gjøre enkeltundersøkelser som har stor betydning for hjorteviltforvaltningen samtidig som vi skal ha en buffer for snørike og kalde vintre med mye påkjørsler. Å ha et fond som ligger mellom og gir oss muligheter til å gjøre det. Vi er nødt til å ha en liten buffer som gir oss muligheter til å takle snørike vintre med mye ettersøk samt litt tyngre informasjonsinnhenting (kartdata for tellende areal, simulering av hogstklasseutvikling). Med bakgrunn i dette avslås søknad fra Nord Universitet om bevilgning lik kr for kameraovervåking av slaktavfall ( ).