Ubergsvatn (Vegårshei), prøvefiske høsten 2001, samt resultater fra 1989,1992,1997 og Rapport nr

Transkript

1 Ubergsvatn (Vegårshei), prøvefiske høsten 21, samt resultater fra 1989,1992,1997 og 1998 Rapport nr Arendal 23

2 Rapport nummer: 1-23 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 48 ARENDAL, TELEFON TELEFAX Dato: Forfatter: Jan Henrik Simonsen, Einar Kleiven og Paul Solberg Tittel: Ubergsvatn (Vegårshei), prøvefiske høsten 21, samt resultater fra 1989,1992, 1997 og 1998 Prosjekt: Overvåking kalking Prosjektleder: Dag Matzow Ekstrakt: Det er prøvefisket i Ubergsvatn (Vegårshei kommune) i Aust-Agder. Ubergsvatn er ikke kalket, men får tilførsel av vann fra Vegår som er fullkalket siden 1985, og fra en kalkdoserer ved Hauglandsdammen i Storelva (fra 1996). Det er også andre små kalkprosjekter innen nedbørfeltet. Etter bygging av laksetrapp på Fosstveit i 1975 er vassdraget anadromt til ovenfor Ubergsmoen. Ubergsvatn er tidligere prøvefisket i 1989, 1992, 1997 og 1998 ved Einar Kleiven og Uberg fiskelag. Resultater fra disse undersøkelsene er ikke tidligere publisert, og tas derfor med i denne rapporten. Vannet er nå dominert av abbor, og har i tillegg en bestand av aure, suter og ål. Suter ble registrert første gang i Det har også vært sik, røye og bekkerøye i vannet. Laks og sjøaure finnes i oppvandringstiden og gyter nå ovenfor Ubergsmoen. Abborbestanden er tett, det er nesten ikke fisk over 2 cm. Aldersfordelingen tyder på stabile forhold i vannet. Det var rester etter en sterk årsklasse fra Det var svært lite aure. Enten er bestanden redusert, eller så befant de seg lenger sør i vannet. Det var ingen anadrome laksefisk i garna. Suteren har etablert seg kraftig siden den først ble oppdaget i Aldersfordelingen tyder på at reproduksjonen ikke er like vellykket hvert år. Flere årsklasser manglet. Bunndyrfaunaen var som forventet i området. Den forsuringsfølsomme vårflua Chimarra marginata ble funnet i Raudåna. Emneord: kalking, prøvefiske, abbor, aure, suter, bunndyr ISSN

3 Forord Aust-Agder er et av de fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og mange fiskebestander døde ut som følge av dette. Siden midten av 198-årene er flere hundre vann og vassdrag i fylket kalket for å redde gjenværende fiskebestander. Også vann der fisken var helt borte er kalket og ny fisk er satt ut. Prosjektene varierer fra store vann som fullkalkes med båt, til små gytebekker som kalkes med skjellsand. Tidligere var det Fylkesmannens miljøvernavdeling som hadde alt ansvar for kalkingen, nå delegeres mye av ansvaret til de enkelte kommunene. Med unntak av enkelte større prosjekter har Miljøvernavdelingen ansvaret for overvåkning av de kalkede lokalitetene. Inntil 1999 besto det meste av overvåkningen av jevnlige vannprøver, men siden den gang er flere vann prøvefisket, etter at det ble laget en plan for en grundigere oppfølging av kalkede vann med tanke på prøvefiske. Over en femårsperiode er det meningen å fiske i de fleste av de fullkalkede vannene, men dette er avhengig av statlige bevilgninger. Vegårvassdraget er kalket siden 1985 og er et av de nasjonale kalkingsprosjektene. Vegår er fullkalket og det er en kalkdoserer i Storelva. Vassdraget er også varig vernet gjennom verneplan III. I 1989 og 1992 ble Ubergsvatn prøvefisket av Norsk institutt for vannforskning (DN/NIVA) ved Einar Kleiven. Han hadde hjelp av blant andre Asbjørn Aass, Kristian Oland, Øyvind Solberg og Jan Henrik Simonsen. I 199 ble det fisket etter gytesik i Storelva ovenfor Ubergsvatn. Disse undersøkelsene ble finansiert av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Data fra disse undersøkelsene er ikke tidligere publisert, og er stilt til rådighet for denne rapporten av Einar Kleiven, som i store trekk har skrevet kapittelet fra disse årene. I 1997 og 1998 ble Ubergsvatnet prøvefisket av Uberg fiskelag i samarbeid med Paul Solberg, Vegårshei kommune. Resultater fra disse undersøkelsene er også stilt til rådighet for denne rapporten. Paul Solberg er i stor grad ansvarlig for teksten til disse resultatene. Vi retter takk til Paul Solberg for hjelp også til fiske 21. Anne Marie Simonsen har vært med på bearbeiding av materialet fra 21. Artsbestemmelse og telling av zooplanktontrekk fra 21 er gjort av Jens Petter Nilssen (AbelSenteret, Gjerstad) og Svein Birger Wærvågen (Høgskolen i Hedmark). Den foreliggende undersøkelsen ble satt i gang av Fylkesmannens miljøvernavdeling i 21, og gjennomført av Jan Henrik Simonsen. Arendal, 24. februar 23 Reidar Malm fylkesmiljøvernsjef Dag Matzow fiskeforvalter 3

4 Innhold FORORD... 3 INNHOLD... 4 SAMMENDRAG... 5 OMRÅDET... 6 RESULTATER... 8 GENERELT... 8 PRØVEFISKE I UBERGSVATN 1989, 199 OG Oversikt... 9 Historisk... 9 Fangst Fangst Oppsummering PRØVEFISKE I UBERGSVATN 1997 OG Innledning Materiale og metoder Resultater Diskusjon Konklusjon PRØVEFISKE I UBERGSVATN Metodikk Generelt Abbor...3 Aure Suter Zooplankton Elfiske Bunndyr Vurderinger LITTERATUR

5 Sammendrag Ubergsvatn (NVE-nummer 1257) ligger hovedsakelig i Vegårshei kommune, men deler ligger også i Tvedestrand. Høyde over havet er 75 meter. Vannet består av Ubergsvatnet, Våjekilen og Kleivekilen. Det er en del av Vegårvassdraget (Storelva). Middelvannføring ved utløpet er 8,8 m³/sekund. Anadrom fisk fikk tilgang til Ubergsvatn og deler av Storelva ovenfor Ubergsmoen etter at det ble bygget fisketrapp på Fosstveit i Fullkalking av Vegår startet i 1985, Storelva og Ubergsvatn fikk dermed tilførsler av kalket vann. Dette reddet sannsynligvis laksestammen i Storelva. Laks reproduserer nå oppover forbi Ubergsmoen. En kalkdoserer ble satt i drift ved Hauglandsdammen ca. 3 km ovenfor Ubergsmoen i Etter dette har ph vært svært stabil og ligger nå rundt 6,5. Ubergsvatn har nå bestander av abbor, aure, suter og ål. Sannsynligvis finnes rester av bekkerøye som ble satt ut i forbindelse med forsuringen på 197- og 198-tallet, og som formerte seg i Storelva på 198- og 199-tallet, men denne ble ikke påvist nå. Laks og sjøaure vandrer gjennom vannet i oppgangstida. Tidligere var det også naturlige bestander av sik og røye i vannet, men disse er forsvunnet. Vannet er prøvefisket i 1989 og 1992 av Einar Kleiven (NIVA, Sørlandsavdelingen). I 1997 og 1998 hadde Uberg fiskelag et prøvefiske i samarbeid med Paul Solberg (Vegårshei kommune). Resultatene fra disse undersøkelsene er presentert i denne rapporten. Abbor dominerer i alle prøvefiskene, med over 9 % i fangstene 21. Etter kalkingen startet i Vegår på midten av 198-tallet fikkbestanden en mer naturlig alderfordeling. Bestanden er tett og det er nesten ikke abbor over 2 cm. Kondisjonsfaktoren er nå lav til å være abbor (1,4), den ser ut til å ha gått ned i de senere år. Aldersfordelingen var normal, med tendenser til en sterk årsklasse fra Aure ble nesten ikke tatt i 21 (4 individer). I de andre årene var det relativt godt med aure. Årsaken til dette er ikke kjent, men det er mulig at auren har oppholdt seg andre steder i vannet. Det er verd å merke seg at kondisjonsfaktoren for aure var redusert fra i underkant av normal (i snitt,98-,96), til lav ved undersøkelsene i 1997 og 1998 (i snitt,85). I 21 var snittet for 4 individer,91. Det ble ikke fanget sjøaure eller laks på noen av prøvefiskene. Suter ble først observert i vannet i Den har nå dannet en sterk bestand. Det ser imidlertid ut til at det ikke er god reprodusjon hvert år. Flere årsklasser manglet i 21. Sannsynligvis er det konkurranse fra suteren som er årsak til nedgangen i kvalitet hos abboren. Når det gjelder aure er sammenhengen med tvilsom, da aure i større grad utnytter næring på vannoverflaten. Hvordan suterbestanden vil stille seg inn i økosystemet på lengre sikt er usikkert. 5

6 Området Figur 1. Oversiktskart over Aust-Agder med Ubergsvatn markert. Ubergsvatn Vassdrag 18.D (Vegårvassdraget) NVE-nr 1257 UTM Hoh 75 m Maksimaldyp? m Areal 1,15 km² Nedbørfelt 292 km² Mesteparten av Ubergsvatn ligger i Vegårshei kommune, mens en mindre del i sørøst ligger i Tvedestrand kommune. Vannet er langstrakt. I nordvest går det over i Våjekilen, som igjen har forbindelse med Kleivekilen gjennom et svært smalt sund. Alle tre ligger i samme nivå og har fri vandring av fisk. Storelva (Vegårvassdraget) renner gjennom Ubergsvatn og munner ut i sjøen ved Laget i Sandnesfjorden. Niksjåvassdraget er et sidevassdrag som renner inn i Våjekilen gjennom Raudåna. Dette vassdraget ligger mellom Nidelvvassdraget og Vegårvassdraget med bl.a. innsjøene Niksjå, Sandvatn, Krossvatn, Midtvatn og Selåsvatn. Niksjåvassdraget er ca. 3 km² (Skov m.fl. 199). Hele Vegårvassdraget er 495 km² og er varig verna mot inngrep (Norges offentlige utredninger 1983). Siden 1985 er innsjøen Vegår fullkalket, og i 1996 ble det satt i drift en kalkdoserer i Storelva ved Hauglandsfossen. Vann fra Storelva har ført til en relativt stabil og god vannkvalitet i Ubergsvatn, særlig etter at dosereren ved Hauglandsfossen ble ph-styrt i

7 Figur 2. Ubergsvatn med omgivelser.. PH i Ubergsvatn lå på 5,17 ved en måling 9. oktober 1983 (LIMNOBASE), og vannet kunne nok på 197- og 198-tallet være temmelig surt. Etter kalkingen i Vegår har den vært mellom 6 og 7, og etter dosereren ved Hauglandsfossen ble styrt av ph nedstrøms, har den vært stabil rundt ca. 6,5. PH i Raudåna som antas å være temmelig likt utløp Niksjå lå på 197- og 198-tallet rundt 5,2-5,3. Den var den 5,8 (målt av Jan Henrik Simonsen). Songedalselva, som renner inn i Storelva fra nordvest ved Ubergsmoen, hadde i 21 en ph som varierte mellom 5,8 6,5. I dette sidevassdraget tas det jevnlig prøver i forbindelse med kalkingsovervåkingen (DN-notat 2-2, Direktoratet for naturforvaltning, 22). 7

8 Resultater Generelt Ubergsvatn er nå dominert av abbor, og har i tillegg en bestand av aure, suter og ål. Suter ble registrert første gang i Det har også vært sik, røye og bekkerøye i vannet. Laks og sjøaure finnes i oppvandringstiden. Resultatene presenteres her kronologisk. Teksten til resultatene fra 1989, 199 og 1992 er i hovedtrekk skrevet av Einar Kleiven. Resultater fra 1997 og 1998 er presentert av Paul Solberg og Uberg fiskelag. De fleste figurer er omformet av Jan Henrik Simonsen for å gi dem et enhetlig preg og dermed lettere å sammenligne. Merk at abbor (Percha fluviatilis) også kalles tryte i denne rapporten. Dette gjelder resultatene fra 1989, 1992, 1997 og Tabell 1. Oversikt over prøvefiskerunder som er omtalt i denne rapporten. Garn trukket Garn Personer som fisket Ubergsvatn 12.- og Utvidet Jensen-serie E.Kleiven + A.Aass +JHS Ubergsvatn garn mm E.Kleiven + K. Oland Ubergsvatn Utvidet Jensen-serie E.Kleiven + Ø. Solberg Ubergsvatn Jensen-serie Uberg fiskelag Ubergsvatn Jensen-serie Uberg fiskelag Ubergsvatn Jensen-serie Uberg fiskelag Ubergsvatn Jensen-serie Uberg fiskelag Ubergsvatn garn Nordisk serie JHS + Paul Solberg Tryte = abbor (Percha fluviatilis) 8

9 Prøvefiske i Ubergsvatn 1989, 199 og 1992 Oversikt I Ubergsvatn og Storelva har prøvefiske og elfiske vore gjennomført etter at kalking kom i gang i Vegår. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har finansiert prøvefiske i Vegårvassdraget Ubergsvatn er prøvefiska i 1989 og I 1989 vart det fiska frå og med ein utvida Jensen-serie i nordenden av Ubergsvatn, ein i Kleivekilen og ein i sørenden. I tillegg vart det sett to monofile flytegarn (6 x 42 mm) midt i Ubergsvatn. Den vart det prøvefiska med ein utvida Jensen-serie innover mot Våjekilen. Prøvefiske i Ubergsvatn i 1989 og 1992 gav ein samla fangst på 19 aure og 1.53 tryter. I 1989 vart det tatt gjellelokk for alderslesing av 325 tryter som vart tilfeldig utplukka. Den november 199 vart det fiska etter gytesik i Storelva i munningen til Ubergsvatn og to plassar oppe i elva. Det vart nytta 5 garn på 45 mm og to på 52 mm, men ingen sik vart fanga. Elfiske i på anadrom strekning gav 445 laks, 154 aure og 1 bekkerøye. Tabell 2. Oversikt over fangst på botn- og flytegarn i Ubergsvatn i 1989 og Lokalitet 1989 Aure Tryte Kleivekilen Ubergsvatn nord 1) Ubergsvatn sør Flytegarn 2 25 Lokalitet 1992 Våjekilen Sum ) Det vart brukt to 12 mm garn ved Ubergsvatn nord. Historisk I Bokkholtjenna (76,5 m o.h.) øst for Storelva ved Ubergsmoen var det i ein del år på 198- talet regnbogeaure (Salmo gairdnerii) (Kristian Oland pers. medd.). Ein del av regnbogeauren kom og inn i Nordbråttjenna (76,5 m o.h.), som ligg like ved. Denne fisken har gått ut og det er nå aure, tryte og ål der. I Ubergsvatn (75 m o.h.) er det aure, tryte og ål, og som nemnt er suter på veg inn sidan 1993 (Kristian Oland pers. medd.). Tidlegare var det også sik (Coregonus lavaretus) og litt røye (Salvelinus alpinus). Tobiassen (1968) skriv at det er "bestand av ørret, tryte, sik og noe røye, men fisken er småfallen". Sik er også nemnt av Helland (194). Siken vart tatt i øvre enden av Ubergsvatn og røya inne i Kleivekilen (Ansgar Bunæs, pers. medd.). Det var svært sjeldan at dei to artane vart tatt så langt sør som ved Bunæs. Både siken og røya i Ubergsvatn har forsvunne. 9

10 Området elles er prega av varierande forhold både når det gjeld forsuring og fiskeartar. Niksjåvassdraget (Raudåna), som renn ned i vestre enden av Ubergsvatn, varierar frå sterk sur (ph 4,6) i sidevassdraga til mindre surt (ph 5,3) i delar av hovudvassdraget (Skov m.fl. 199). Forutan aure og tryte i dette vassdraget, har det vore røye i nokre innsjøar lengst nede. I 1983 var det god bestand av røye i Sandvatn (147 m o.h.) og Marktjenn (147 m o.h.), men ho var kring 199 forsvunne i Niksjå (97 m o.h.). Ei røye vart fanga i Niksjå i 199 (Peder Vaaje Hegland, pers. medd.). I Niksjå gytte røya tidlegare på grunt vatn rett utanfor der Raudelva renn ut. Røya i Sandvatn og Marktjenn, lengst vest i vassdraget, er overført frå Niksjå, ein snau kilometer lenger nede i vassdraget. Det var Knut Solli som bar opp røye frå Niksjå til Sandvatn, truleg i 195-åra. I Niksjå var det også sik før (Tveiten 1965). Fangst 1989 Aure Fangst pr. garnserie for aure i 1989 var 5 i Kleivkilen, 18 ved Ubergsvatn nord og 26 ved Ubergsvatn sør. Auren som vart tatt i Kleivkilen i 1989 var frå 19, til 28,9 cm. Største auren vog 231 gram. Det var fisk jamt fordelt i aldersgruppene Startveksten var svært varierande, som også avspegla seg i veksten andre året. Veksten flata ut etter tredje eller fjerde vekstsesong, på ca. 25 cm for dei to som var såpass gamle. Det var tre hannfiskar og to hofiskar. Kondisjonen var jamn, og var i snitt,95 (standardavvik,5). Fangsten av aure ved Ubergsvatn nord fordelte seg ganske jamt mellom 18,3 og 27 cm, og ein større aure på 35,7 cm (figur 3). Det var aure i aldersgruppene , 5+ mangla. Ved Ubergsvatn sør var det aure frå 16,1 25,8 cm, i aldersgruppene og i 5+ (figur 4). Aldersgruppe 2+ var heilt dominerande med 61,5%. Veksten er bra i starten, men flatar fort ut og stagnerar fullstendig ved ca. 25 cm (figur 5). Det var 15 hannfiskar (57,7%) og 11 hofiskar. Alle hadde ljos raud kjøttfarge. Feittavlagringa var i snitt,4. Kondisjonsfaktoren var i snitt,98 (standardavvik,7). 1

11 Ubergsvatn Kleivkilen, aure 1989 n= Ubergsvatn nord, aure 1989 n= >3 1 8 Ubergsvatn syd, aure 1989 n= Figur 3. Lengdefordeling for aure i Ubergsvatn

12 1 8 Ubergsvatn Kleivkilen, aure 1989 n= alder (fødselsår) Ubergsvatn nord, aure n= alder (fødselsår) Ubergsvatn syd, aure 1989 n= alder (fødselsår) I 1992 var fangst pr. garnserie 4 aure i Våjekilen. Figur 4. Aldersfordeling for aure i Ubergsvatn

13 alder Ubergsvatn Kleivkilen, aure alder Ubergsvatn nord, aure alder Ubergsvatn syd, aure 1989 Figur 5. Tilbakerekna vekst med standardavvik for aure i Ubergsvatn

14 Tryte Fangst pr. garnserie for tryte i 1989 var 168 i Kleivkilen, og 315 ved Ubergsvatn sør. Ved Ubergsvatn nord var det 324, men der var det som nemnt eit 12 mm garn for mykje. I Kleivkilen vart det tatt tryte frå 1,2 og 2,4 cm (figur 6). Hovuddelen av fisken var mellom 12 og 17 cm. Berre to fiskar var over 2, cm. Det var tryte i aldersgruppene 1+ til 9+ (figur 7). Det var flest i aldersgruppene 1+ (35,4%) og 2+ (36,7%). I aldersgruppene 4+ til 9+ var det berre ein og to fisk i kvar. Veksten var relativt bra dei to fyrste åra, for så å avta relativt brått (figur 8). Den tilsynelatande auken i veksten 5. og 6. året baserar seg på svært få fisk. Det var 95 hannfiskar (56,5%) og 73 hofiskar. Ved Ubergsvatn nord vart det tatt tryte mellom 8,7 og 18,8 cm (figur 6). Mesteparten av tryta var mellom 1 og 18 cm. Det var ein topp ved 13 cm og ein ved 15 og 16 cm. Aldersfordelinga viser fisk frå 1+ til 4+, med flest 1+ og 2+. I gruppa 4+ var det berre ein fisk. Veksten var på same vis som i Kleivkilen. Ved Ubergsvatn sør vart det tatt tryte frå 8, til 21,4 cm i (figur 6). Det var ei samla lengdefordeling, mindre enn 1,5 og lengre enn 17,5 cm var det berre fire fiskar. Det var tryte i aldersgruppene og ein fisk med alder 7+ (figur 7). Aldersgruppe 2+ var den dominerande med 61% av antalet. Veksten var relativt god dei to fyrste åra, men flatar så ut (figur 8). Av dei kjønnsbestemte var det 145 hannfisk og 147 hofisk. Sett under eitt var nesten alle trytene mellom 11 og 18 cm (figur 6). Over 2 cm var det totalt berre 3 tryter (,4%). Det var ein liten tendens til ein topp mellom cm og ein mellom 15 og 16 cm. Dette tilsvarer nok alderen 1+ og 2+, som var dei dominerande aldersgruppene. Sjå også vekstkurvene (figur 8). Flytegarn 1989 I flytegarna i Ubergsvatn vart det tatt aure frå 17,5 og 23, cm. Det var berre innslag av aure i aldersgruppene 2+ og 3+. Aldersgruppe 2+ var nesten dobbelt så stor som 3+. Veksten var moderat, og ser dessutan ut til å flate heilt ut i underkant av 25 cm. Det var markert mindre hannfisk enn hofisk, 7 (35%) mot 13 (65%). All auren hadde ljos raud kjøttfarge. Feitt vart ikkje notert. I flytegarna vart det tatt tryte frå 12,8 til 17,5 cm. Det var ein liten topp kring 16, cm. Det var berre tryte i aldersgruppene 2+ og 3+. Aldersgruppe 2+ var heilt dominerande med 92%. Veksten var relativt bra i starten, men ser ut til å flate heilt ut omkring 17, cm. Det var 12 hannfisk (48,%) og 13 hofisk (52%). 14

15 Ubergsvatn Kleivkilen, abbor 1989 n= Ubergsvatn nord, abbor 1989 n= Ubergsvatn syd, abbor 1989 n= Figur 6. Lengdefordeling for tryte (abbor) i Ubergsvatn

16 Ubergsvatn nord-kleivkilen, abbor alder (fødselsår) Ubergsvatn nord, abbor alder (fødselsår) Ubergsvatn syd, abbor alder (fødselsår) Figur 7. Lengdefordeling for tryte (abbor) i Ubergsvatn

17 Ubergsvatn Kleivkilen, tryte (abbor) alder alder Ubergsvatn nord, tryte (abbor) Ubergsvatn syd, tryte (abbor) alder Figur 8. Vekst hos tryte (abbor) i Ubergsvatn Tilbakerekna vekst er markert med mørk line (rombiske symbol) og standardavvik, empirisk vekst med ljosare line( kvadratiske symbol). Merk at for punkt basert på ein enkelt verdi blir det ikkje rekna standardavvik. 17

18 Fangst Aure Fangst pr. garnserie i 1992 var 4 aure i Våjekilen. Auren var frå 12,3 til 27, cm, i tillegg var det ein på 38,5 cm (figur 9). Lengdefordelinga viser to toppar, ein litan kring 15 cm og ein større kring 22 cm. Største auren vog 6 gram. Det var aure i aldersgruppene i Ubergsvatn i 1992 (figur 9). Aldersfordelinga virka normalt fordelt, med ein overvekt unge fisk. Tilbakerekna vekst var svært varierande fyrste året, men det var enkelte som hadde hatt ein svært god startvekst. I alt var det tre fiskar som hadde hatt ein fyrste års vekst på over 1 cm. Andre års vekst var også varierande, men var ofte god og i enkelte tilfelle svært god med 14,7 cm som det beste. Veksten tredje året var svært moderat og frå fjerde året hadde all fisk meir eller mindre stagnert i vekst. Den største fisken skilte seg ut når det gjaldt vekst. Som den einaste fisken i fangstene hadde han hatt omslag i veksten. Etter å ha vokse 6,6 og 8,6 dei to fyrste åra, så hadde veksten slått om og fisken hadde vokse 16,9 cm det tredje og 6,4 cm det siste året. Av auren var 63% hannfisk. Gjennomsnittleg feittavlagring var 1,35. Ingen aure var raud i kjøttet, men 34 (85%) var ljos raud. Kondisjonsfaktoren var i gjennomsnitt,96 (standardavvik,7). Kondisjonsfaktoren for den største auren var 1,5. Tryte Fangst pr. garnserie i 1992 var 221 tryter i Våjekilen. Det vart tatt tryte frå 7,8 til 24,8 cm (figur 1). Lengdefordelinga viser ein liten topp ved 8 cm (+), ellers er fordelinga nokså jamn. Tryte over 2, cm utgjorde 19,9 %, ein større andel enn i Aldersfordelinga for tryte viser fisk i aldersspekteret (figur 1). Flest tryte var det i aldersgruppe 1+ med 31%. Det var og mange i gruppene 4+ og 5+. Samanliknar vi med resultata frå 1989 ser vi at dette tyder på sterke årsklasser i 1987 og Kjønnsfordelinga var 54 % hannfisk og 46 % hofisk. Feittavlagringa var i snitt 2,45. 18

19 Ubergsvatn nord-våjekilen, aure 1992 n= > Ubergsvatn nord-våjekilen, aure 1992 n= alder (fødselsår) Ubergsvatn nord-våjekilen, aure alder Figur 9. Lengdefordeling, aldersfordeling og vekst hos aure i Ubergsvatn I vekstkurvene nederst er tilbakerekna vekst markert med mørk line (rombiske symbol) og standardavvik, empirisk vekst med ljosare line( kvadratiske symbol). 19

20 Ubergsvatn nord-våjekilen, abbor 1992 n = Ubergsvatn nord-våjekilen, abbor 1992 n= alder (fødselsår) Ubergsvatn nord-våjekilen, abbor alder Figur 1. Lengdefordeling, aldersfordeling og vekst hos tryte i Ubergsvatn I vekstkurvene nederst er tilbakerekna vekst markert med mørk line (rombiske symbol) og standardavvik, empirisk vekst med ljosare line( kvadratiske symbol). 2

21 Oppsummering Det vart stort sett fanga aure lengre enn 18 cm og med ein alder frå 2+ og eldre. Dette er normalt, då yngre fisk nok står i oppvekstområda i bekkane. Eldre fisk enn 3+ var det derimot lite av (fødd i 1985 eller tidlegare). Vasskvaliteten har nok ikkje vore god før kalkinga tok til i I fangstane frå 1989 ser vi at innslaget av eldre fisk aukar, no ser bestanden meire normal ut. I Ubergsvatn var det i 1989 sterk ubalanse i trytebestanden med få aldersgrupper og stor overvekt av ungfisk. Innslaget av noko eldre fisk ( 5+) i Kleivekilen i forhold til i sjølve Ubergsvatn, kan ha samanheng med at denne delen av vassdraget kan ha fungert som eit refugium vasskjemisk sett. Selås-/Niksjåvassdraget, som renn ned i Våjekilen, har hatt relativt brukbar vasskvalitet (Skov m.fl. 199). Aldersmønsteret elles i innsjøen likna på forholda i Vegår før kalking (L'Abée-Lund 1985). Tryta i den sterke aldersgruppa 2+ i fangstene var fødd i 1987, same våren som ein fekk oppgang i kjemiverdiane i Ubergsvatn etter kalking i Vegår i 1985 og 1986 (Hindar 1989, 199). Tryte fødd i 1987 var også den eldste fisken med eit visst antal i 1992-fangstene. Som i Vegår har ein altså fått eit atskillig breiare, og meir normalt aldersspekter etter at kalking kom i gang i vassdraget. 21

22 Prøvefiske i Ubergsvatn 1997 og 1998 Innledning. Ubergsvatn har i de siste tiår hatt en negativ utvikling av fiskebestandene. I dag har vannet en stor bestand av liten tryte, ørret, ål og i den senere tid suter. Noe anadrom fisk passerer Ubergsvatn på vei videre opp/ned i vassdraget. Uberg fiskelag har i dag fiskerettigheter i øvre enden av Ubergsvatn. Fiskelaget har vært opptatt av den negative utvikling og ønsker å være med på å bedre på denne. Årsaken til dagens situasjon kan være mange som økt kalking, innvandring av ny art (suter), redusert fiske, strenge fiskeregler (anadrome regler), endret regulering mm. For å forvalte vannet på en god måte, er det viktig å ha data på fiskebestandene. Derfor ønsket Uberg fiskelag å foreta et prøvefiske uavhengig av gjeldende fiskeregler. Materiale og metoder. Det ble søkt fylkesmannen om tillatelse til fire prøvefisker (5. September 1997, 9. Mai 1998, 15. Juni 1998 og 8.august 1998) med 8 garn i området nord i Ubergsvatn som Uberg fiskelag disponerer (se kart under). Garnserien som ble brukt var grå/blå monofilament med maskestørrelse 16,5-19,5-22, og 45 mm. Garnene ble satt om kvelden og trukket fra kl 8 til 1 dagen etter. Fangst ble artsbestemt, veid (± 1 g) og lengde målt (±.5 cm). All fisk ble frosset ned for eventuelt senere analyser. Med på alle garntrekk og ved opparbeidelse av fangsten var miljøvernkonsulenten i Vegårshei, Paul Solberg. Han har også tatt vare på nedfrosset fisk. Data er ført i tabeller, kondisjonsindeks er regnet ut og deler av data er fremstilt grafisk. Figur 11. Kart over det området som ble fisket i 1997 og Sirklene viser garnas plassering. 22

23 Resultater. Det ble fanget 79 fisk på til sammen 64 kg. Av dette var 33 kg abbor, 9 kg aure og 22 kg suter. Alder er ikke lest for noen av fiskene. Vekst og aldersfordeling er dermed ikke bestemt. Tabell 3: Oversikt over Uberg fiskelags prøvefiske i 1997 og Abbor Abbor Aure Suter totalt Totalt To delfigurer (fig 12) viser lengdefordeling av abbor Den ene viser resultatene fra september Dette er samme tidspunkt på året som fisket i 1989, 1992 og 21, og resultatene er dermed sammenlignbare (man må bare huske at i 21 var garnserien utvidet med finmaskede garn som fanger opp årsyngel). Den andre delfiguren viser resultatene fra 1998 slått sammen. De to figurene er likevel svært like i fordelingen. De aller fleste abborene har en lengde som ligger mellom 12 og 2 cm, noe som tyder på en tett bestand Ubergsvatn nord, abbor sept n= Ubergsvatn nord, abbor summert 1998 n= Figur 12: Lengdefordeling av abbor i Ubergsvatn For 1998 er alle data slått sammen. 23

24 Tabell 4. Gjennomsnittlig K-faktor med standardavvik for abbor K-faktor Standardavvik ,15, ,99, ,6, ,1,7 Kondisjonsfaktoren hos abbor lå i snitt for de fire fiskeomgangene mellom,99 og 1,15. De høyeste verdiene finner vi som forventet i september, etter at de har lagt på seg hele sommeren. Aure Auren hadde en lengdefordeling som i grove trekk lå mellom 15 og 25 cm. Som forventet (og som i 1989 og 1992) var det ingen små fisk i fangstene. Det ble heller ikke påvist anadrom fisk (laks og sjøaure) Ubergsvatn nord, aure summert n= >3 Figur 13. Lengdefordeling av aure i Ubergsvatn Data for de fire fiskerundene er slått sammen. Kondisjonsfaktoren for alle fire fiskeomgangene lå i snitt mellom,84 og,89. Minste verdi var,64 og høyeste var 1,9. Dette er lavt, enda lavere enn i 1989 og Tabell 5. Gjennomsnittlig K-faktor med standardavvik for aure K-faktor Standardavvik ,88, ,84, ,87, ,89,8 24

25 Suter Suteren hadde lengder mellom 19 og 36 cm, med tre markerte grupperinger. Det var en gruppe rundt 21 cm, en rundt 26 cm og en rundt 3 cm. Dette tilsvarer sannsynligvis aldersgrupper fra 2+ til 4+, avhengig av om fiskene er tatt på høsten eller på våren (sammenlign resultatene fra 21 der suteren er aldersbestemt) Ubergsvatn nord, suter summert n= Figur 14. Lengdefordeling av suter i Ubergsvatn Data for de fire fiskerundene er slått sammen. Kondisjonsfaktoren var som vanlig høy for suter, med verdier opp mot 1,5 og enda over dette. Vi ser at den gjennomsnittlige K-faktoren var lavere i august enn i juni Dette har nok sin årsak i at gytingen foregår i juni-juli (Pethon 1998) og at i augustfangsten var det dermed mest utgytt fisk. Tabell 6. Gjennomsnittlig K-faktor med standardavvik for suter K-faktor Standardavvik ,44, ,44, ,58, ,24,32 25

26 Diskusjon. Prøvefisket har vist at det er en svært stor bestand av liten tryte samt at suteren har etablert seg sterkt. Det ble fanget svært få store aure og generelt var auren i dårlig kondisjon. Aurens dårlige kondisjon og de mange små trytene med fravær av større tryte kan komme av for stor næringskonkurranse i vannet. Det skyldes at rekrutteringsforholdene for særlig tryte og suter er gode. Det ble ikke registrert anadrom fisk i fangstene. Fiske med elektrisk fiskeapparat har imidlertid påvist lakseyngel i Storelva oppstrøms Ubergsvatn. For å øke verdien av Ubergsvatn som lokalt fiskevann bør sannsynligvis suter og trytebestanden reduseres gjennom et hardt garnfiske kombinert med tørrlegging av tryterogn i strandsonen om våren. Det må gjøres straks rogna er lagt. En slik oppstemming av vannet må godkjennes av NVE. Det bør derfor utarbeides fiskeregler som tillater dette selv om vannet er definert som anadrom sone. Et garnfiske kan medføre fangst av noe anadrom fisk. Totalt sett mener Uberg fiskelag at fordelene med garnfiske synes å kunne bli større enn ulempene. Konklusjon. Det ser nå ut til at fiskebestandene i Ubergsvatn tettes til. Uberg fiskelag ønsker på bakgrunn av vårt utførte prøvefiske nye fiskeregler i Ubergsvatn. Fiskelaget ønsker primært et godt innlandsfiske i Ubergsvatn, og mener at dette kan la seg kombinere med en etablert anadrom fiskestamme også i Storelva over Ubergsvatn. Ubergsmoen

27 Prøvefiske i Ubergsvatn 21 Metodikk Feltarbeid Prøvefisket er gjort i nordenden av Ubergsvatn i september 21: Garn trukket Antall garn Personer som fisket Jan Henrik Simonsen + Paul Solberg Til fisket ble det brukt såkalte nordiske oversiktsgarn. Her er hvert enkelt garn satt sammen av felter med ulike maskevidder. I hvert garn er det således følgende maskevidder: millimeter Bunndyrprøver ble samlet inn i Raudåna i det området der det begynner å bli strykpartier Det ble brukt sparkemetoden over til sammen ca. 1 m², og hoven hadde en maskevidde på,25 mm. Fiske med elektrisk fiskeapparat ble gjort i Raudåna. Prøvetaking av fisk Det ble tatt fullstendige prøver av alle aure, abbor og suter. For alle fiskeartene er det tatt mageprøver fra et utvalg. Følgende parametere ble målt: Lengde, målt fra snutespiss til lengste halefinnestråle, med halen i "naturlig" stilling. Vekt, målt i hele gram på en kontrollert digital kjøkkenvekt av merke Philips. Kjønn og stadium, der gonadeutvikling for aure ble anslått etter Dahls metode. Abbor og suter ble skilt i umodne fisk og fisk som ble antatt å gyte neste år. Kjøttfarge, hos aure ble inndelt i hvit, lyserød og rød. Fett rundt innvoller, anslått etter en skala fra til 3 for et utvalg av fisken. Parasitter, lett synlige, ble anslått etter en skala fra til 3 for et utvalg av fisken. Magesekker, ble klassifisert som tomme eller fylte. For et utvalg av fisken ble mageinnholdet analysert. De ulike næringsgruppene ble anslått som volumprosent: 27

28 Aldersbestemmelse Abbor og suter ble aldersbestemt ved hjelp av gjellelokk. Disse ble kokt og renset. Avlesning skjedde i sprit mot mørk bakgrunn i stereolupe. Vekst ble også beregnet fra gjellelokk. Hos aure ble skjell fra bakre del av kroppssiden brukt til aldersbestemmelse og tilbakeberegning av vekst. Avlesning av vekstsoner skjedde i mikrofilmleser. Som kontroll ble otolitter lagt i sprit og avlest i lupe. Vekst Beregning av vekst i tidligere år for enkeltindivider (tilbakeberegning) ble gjort for aure og suter etter Lea Dahls formel : Ln = L * Rn / R der Ln er beregnet fiskelengde ved alder n. L er fiskens aktuelle totallengde, Rn er avstand fra sentrum til vintersone og R er skjellradius. For abbor ble det først beregnet en formel (L=aR+b) for best mulig lineær sammenheng mellom lengde av gjellelokk (R) og fiskelengde (L) i bestandene ved hjelp av regresjon i programmet EXCEL. Deretter ble de tilbakeberegnede lengdene funnet ved hjelp av ligningen (Francis 199): Ln = L * (b + a*rn) / (b + a * R) Kondisjon Kondisjon er beregnet som Fultons K-faktor. Formelen for denne er : K = w * 1 / L³, der w er vekten i gram, og L er totallengden i centimeter. Fett rundt innvoller Fett rundt innvoller er klassifisert på en skala fra 3, der er ikke synlig fett, 1 er noe fett, 2 er mye fett og 3 er oppdrettsfisk. Bunndyr og zooplankton Bunndyr ble innsamlet med sparkemetoden. Hoven hadde maskevidde,25 mm og det ble tatt prøve over ca. 1 m². Prøvene ble konservert på sprit og behandlet senere. Zooplankton ble tatt i vertikalt trekk med hov med diameter 25 cm og maskevidde 9 mikrometer. Prøven ble konservert med Lugols løsning. Artsbestemmelse og telling er gjort av Jens Petter Nilssen og Svein Birger Wærvågen. 28

29 Generelt Ubergsvatn er nå dominert av abbor, og har i tillegg en bestand av aure, suter og ål. Suter ble registrert første gang i Det har også vært sik, røye og bekkerøye i vannet. Laks og sjøaure finnes i oppvandringstiden. Tabell 7. Artsfordeling fra garnfiske i Ubergsvatn 21. Totalt ble det fanget 396 fisk. Abbor Aure Suter Perca fluviatilis Salmo trutta Tinca tinca Ubergsvatn Fiske med elektrisk fiskeapparat i Raudåna viste at der var noe aureyngel, både + og 1+. Tabell 8. Antall fisk fordelt på arter og maskevidder(mm) i garnfisket. Art Totalt Abbor Aure Suter Det var maskevidden 16 mm som generelt fanget flest abbor. Med hensyn på summert vekt på ulike maskevidder var det 16 om 24 mm som tok mest abbor (tabell 9). Auren satt bare i 1 og 16 mm, dette var små aurer. Suter ble særlig fanget i maskevidder fra 29 til 45 mm, men det var som man kunne forvente størst vekt i 45 mm der de største fiskene satt. Tabell 9. Summert vekt (i gram) for de ulike arter og maskevidder (mm). Art Totalt Abbor Aure Suter

30 Abbor Lengdefordeling Det ble fanget abbor fra 57 til 255 mm. De fleste lå imidlertid mellom 11 og 2 mm. Figuren under er ikke direkte sammenlignbar med figurene fra tidligere prøvefiske, da det høsten 21 ble brukt garnserier som inneholdt maskevidder fra 6 12 mm. Småfisk kan dermed blitt underrepresentert i tidligere undersøkelser. Det er å merke seg at det så godt som ikke finnes store abbor Ubergsvatn nord, abbor 21 n= Figur 15. Lengdefordeling hos abbor i Ubergsvatn 21. Aldersfordeling Ubergsvatn nord, abbor alder (fødselsår) Figur 16. Aldersfordeling hos abbor i Ubergsvatn 21. 3

31 Vi ser at for aldersgruppene + til 4+ er det en normal fordeling, med innslag av alle grupper. Det er imidlertid relativt mye 9+, altså fisk som er født i Dette er dermed en sterk årsklasse når det gjelder abbor i Ubergsvatn. Dessverre er ikke materialet fra aldersbestemt slik at dette kunne vært synlig her. Vekst Veksten hos yngelen er god første og andre sommer, deretter er det en viss avflating i veksten. Dette er normalt da veksten vanligvis stagnerer ved kjønnsmodning. I tette bestander er vekstreduksjonen særlig merkbar. Dette er her tydeligst på den tilbakeberegnede kurven. Vi ser at det normalt ikke er fisk lengre enn 2 mm Ubergsvatn, empirisk vekst abbor alder (vintre) Ubergsvatn, tilbakeberegnet vekst abbor alder (vintre) Figur 17. Empirisk og tilbakeberegnet vekst hos abbor i Ubergsvatn

32 Kondisjonsfaktor K-faktor (kondisjonsfaktor) brukes hovedsakelig i vurdering av aurebestander. Den gir et mål på hvor feit fisken er, om den får nok mat. En normal aure har en K-faktor på 1,. K-faktor kan også beregnes for abbor, og vil da være til hjelp for å vurdere forskjeller i kvalitet på fisk fra forskjellige innsjøer eller fra grupper av fisk i et enkelt vann. Den gjennomsnittlige kondisjonsfaktoren hos abboren i Ubergsvatn er 1,4. Vi ser at dette er nokså likt for alle aldersgrupper. Ofte ser vi at eldre fisk har en høyere K-faktor enn yngre. 8+ alder (vintre) ,2,4,6,8 1 1,2 1,4 K-faktor Figur 18. K-faktor fordelt på aldersgrupper hos abbor i Ubergsvatn 21. Mageinnhold Årsyngelen av abbor (lengde -1 cm) hadde utelukkende spist plankton av slektene Bosmina, Diaphanosoma og Daphnia. Hos de voksne abborene var kosten mer variert, men også her var plankton av de viktigste. Planktontypene var her Bosmina, Daphnia, Bythotrepes og calanoide hoppekreps. Øyenstikker 1 % Buksvømmere 2 % Biller 1 % Organisk materiale 1 % Plankton 32 % Vårfluer 13 % Fjærmygg 32 % Abbor, lengde 1-2 cm. Mageinnhold Figur 19. Prosentvis fordeling av mageinnhold hos abbor, lengdegruppe 1-2 cm. 32

33 Aure Det ble bare tatt 4 aure ved dette prøvefisket. Disse hadde lengder mellom 135 og 151 mm og en alder på 1+ (to somre). Det var to umodne hanner og to umodne hunner, altså ingen fisk med anadrom karakter. Kondisjonsfaktoren var i snitt,91. Det var ingen aure eldre enn 1+. Det var dermed umulig å lage en kurve for tilbakeberegnet vekst. Tilbakeberegnet vekst for + var imidlertid 68,8 mm, omtrent som for de tidligere år. Det er dermed ikke mulig å si noe om kvaliteten på auren har endret seg siden slutten av 198-tallet. Nedenfor er vist en samlefigur for vekst hos aure på de ulike stasjoner (Fugur 21). Mageinnholdet hos de fire individene besto av fjærmygg (larver og pupper) og landinsekter (overflateinsekter, bl.a. maur). Landinsekt 57 % Fjærmygg 43 % Aure, lengde 1-2 cm. Mageinnhold Figur 2. Prosentvis fordeling av mageinnhold hos aure, lengdegruppe 1-2 cm 35, 3, 25, 2, 15, 1, 21 Nord 1992 Våjekilen 1989 Kleivkilen 1989 Nord 1989 Syd 5, Aure, Ubergsvatn. Tilbakeberegnet vekst, alder (vintre) Figur 21. Sammenligning av tilbakeberegnet vekst hos aure

34 Suter Lengdefordeling Selv om et var lite, så det ut til at suteren fordelte seg på tre lengdegrupper: rundt 16 mm, 25mm og 38 mm. Sammenligner vi med aldersfordelingen, tilsvarer dette 1+, 3-4+ og Ubergsvatn, suter Figur 22. Lengdefordeling hos suter i Ubergsvatn 21. Aldersfordeling Det er gruppen 3+, altså født i 1998 som dominerer. Det er verd å merke seg at det ikke er noen 2+, og at vi har en gruppe eldre fisk med en alder på Disse årsklassene eldre fisk er sannsynligvis rester etter gruppen som dominerte i og som da hadde lengder mellom 24 og 32 mm (se figur 14) Ubergsvatn, suter alder (fødselsår) Figur 23. Aldersfordeling hos suter i Ubergsvatn

35 Vekst Veksten er jevn og god fram til en alder på ca. 3-4+, deretter stagnerer den. Dette sammenfaller gjerne med kjønnsmodning. Normal alder for kjønnsmodning er 3 år for hanner og 4 år for hunner (Pethon 1998) Ubergsvatn, suter - empirisk vekst alder (vintre) Ubergsvatn Jorkjenn Ubergsvatn, suter - tilbakeberegnet vekst 21 (samt data fra Jorkjenn(etter L'Abée-Lund 1985)) alder (vintre) Figur 24. Empirisk og tilbakeberegnet vekst hos suter i Ubergsvatn 21. I den nedre delfiguren er til sammenligning også satt inn data fra L Abée-Lund 1985 b. Sammenlignet med data fra Jorkjenn (Langangsvassdraget) i Tvedestrand kommune er den tilbakeberegnede veksten bedre i Ubergsvatn (L Abée-Lund 1985 b). 35

36 Kondisjonsfaktor K-faktoren hos suteren ligger rundt 1,4. Dette er mye, men normalt for suter i våre områder. Faktoren er omtrent lik for alle aldersgrupper. 8+ alder (vintre) ,2,4,6,8 1 1,2 1,4 1,6 K-faktor Figur 25. K-faktor fordelt på aldersgrupper hos suter i Ubergsvatn 21. Mageinnhold Suterne hadde utelukkende spist plankton av typen Bosmina. Kjøttfarge Omtrent 2 % av suterne hadde en kjøttfarge som må betegnes som lyserød. Det er mulig at dette kommer av det store innslaget av plankton i kosten. Zooplankton Planktonprøver tatt viste følgende arter: Dette er arter som er typiske for tidligere forsurede vann med høy tetthet av abbor (Nilssen og Wærvågen 21). Bosmina longispina Eudiaptomus gracilis Mesocyclops leuckarti mye noe noe Elfiske Fiske med elektrisk fiskeapparat i Raudåna gav følgende resultat (aure): 5 individer + (gjennomsnittslengde 74,4 mm, standardavvik 11,1) 5 individer 1+ (gjennomsnittslengde 148,6 mm, standardavvik 21,6) 36

37 Bunndyr Prøvene er tatt i Raudåna. Det er å merke seg at den forsuringsfølsomme døgnflua Baetis rhodani, og den meget forsuringsfølsomme vårflua Chimarra marginata finnes (Bækken og Kjellberg). Chimarra marginata er en østlig art som står på den norske rødlista som hensynskrevende (DC). Tabell 1. Bunndyr i Raudåna Arter merket med en stjerne er litt forsuringsfølsomme, arter merket med to stjerner er meget forsuringsfølsomme. Steinfluer (Plecoptera) Protonemoura meyeri 2 Amphinemura sulcicollis 6 Leuctra digitata 57 Siphonoperla burmeisteri * 21 Isoperla grammatica 4 ubestemte steinfluer 3 Døgnfluer (Ephemeroptera) Leptophlebia sp. 5 Baetis rhodani * 12 Heptagenia fuscogrisea 1 Vårfluer (Trichoptera) Rhyacophila nubila 4 Chimarra marginata ** 3 Plectronemia conspersa 3 Polycetropus flavomaculatus 7 Hydropsyche siltalai 11 Hydropsyche pellucida * 7 Annet Biller, virvlerlarver (Gyrinidae) 31 Fjærmygglarver (Chironomidae) 33 Leddormer (Oligochaeta) 11 Muslinger (Bivalvia) 1 Stankelbeinlarver (Tipulidae) 11 Klegglarver (Tabanidae) 6 Knottlarver (Simuliidae) 3 Aure (Salmo trutta) egg 1 Aure (Salmo trutta) yngel 1 Ellers har Direktoratet for naturforvaltning (DN) et overvåkingsprogram for bunndyr i Vegårvassdraget i forbindelse med kalkingen. Dette startet i 1999 og prøver tas hvert annet år på 15 stasjoner. Her er Raudåna en av stasjonene (DN-notat 2-2, Direktoratet for naturforvaltning, 22). 37

38 Vurderinger Ubergsvatn er dominert av en tett abborbestand. Kortvokst abbor utgjorde høsten % av fangsten. Dette er høyeste %-verdi for abbor, og samme tendens som ved de andre prøvefiskene som er omtalt i denne rapporten. Videre at den tilbakeberegnede veksten hele tiden har vært dårlig, med rask utflating (Figur 26). Sammenligner vi den gjennomsnittlige K-faktoren for abbor tatt i september i 1989 (1,14), 1992 (1,13), 1997 (1,15) og 21 (1,4) ser vi at den sannsynligvis er redusert mellom 1998 og 21. Årsaken kan være økt konkurranse fra suter. Aldersfordelingen er normal og tyder på jevne forhold de senere år. Det var imidlertid rester etter en god 1992-årgang i Abbor, Ubergsvatn. Tilbakeberegnet vekst alder (vintre) 21 Nord 1992 Våjekilen 1989 Kleivkilen 1989 Nord 1989 Syd Figur 26. Sammenligning av tilbakeberegnet vekst hos abbor Det ble tatt svært lite aure i 21 sammenlignet med tidligere år. Årsaken til dette er ukjent. Det er lite trolig at auren hadde trukket opp i gyteområdene, da det tidligere år ble tatt en del aure i september. Man kan vurdere om aurebestanden, på samme vis som abborbestanden, er utsatt for et økende press fra suteren, men det er vanskelig å si grunnet lite materiale fra 21 (se også figur 21). Auren nytter imidlertid i større grad enn de andre fiskeartene næring på vannoverflaten, noe mageprøvene viste. Konkurransen med suteren burde dermed ikke bli så sterk som for abborens del. Lokalbefolkningen sier imidlertid at det gode aurefisket i nordenden av Ubergsvatn er på våren. Auren oppholder seg muligens lenger sør i vannet på høsten, noe som også resultatene fra 1989 tyder på. Det ble heller ikke denne gangen tatt anadrom fisk. Dette er på linje med tidligere prøvefiske. I Raudåna ble det påvist både + og 1+ yngel av aure. Veksten hos disse var normalt god. Suteren har etablert seg godt i Ubergsvatn. Det ser imidlertid ut til at det ikke er like vellykket reproduksjon hvert år, årsklassene +, 2+, 5+ og 6+ manglet helt. Ellers var kondisjonsfaktoren høy, som normalt for suter. Veksten var høyere her i 21 enn det L Abée-Lund fant i Jordkjenn i 1985 (Figur 23). Mageprøvene viste at den tok godt for seg av plankton, de magene som hadde innhold var utelukkende fylt med plankton (Bosmina). Det er klart at suteren dermed både kan, og sannsynligvis har endret endre balansen mellom fiskeartene i vannet. Hvordan suterbestanden vil stille seg inn i økosystemet på lengre sikt er imidletid usikkert. 38

39 Litteratur BÆKKEN, T. & KJELLBERG, G. Klassifisering av surhetsgrad i rennende vann basert på forekomst av bunndyr. no/diverse_fagartikler/baekken_suredyr.htm. DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING, 22. Kalking i vann og vassdrag. Resultatkontroll av større prosjekter 21. DN-NOTAT 2-2. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter FRANCIS, R.I.C.C Back-calculation of fish length: a critical review. J. Fish. Biol. 36. s HELLAND, A Topografisk-statistisk beskrivelse over Nedenes amt. Første del. Forlagt af H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Kristiania. 78 s. HINDAR, A Overvåking av Vegårvassdraget etter kalking i perioden Kalking av surt vann, rapport 1/9. NIVA, Grimstad. 53 s. L'ABÉE-LUND, J.H a. Fiskeribiologisk undersøkelse i Vegår. Fylkesmannen i Aust- Agder, miljøvernavdelingen, rapport nr s. L ABÉE-LUND, J.H b. Age determination and growth in the Tench Tinca tinca (L.) in Lake Jorkjenn, southern Norway. Fauna norv. Ser. A 6. s LIMNOBASE. Direktoratet for naturforvaltnings database over ferskvannsdata. NILSSEN, J.P OG WÆRVÅGEN, S.B. 21. Kjemisk og biologisk recovery av forsurede innsjøer i Aust-Agder. Kalkede vann og referansevann i 1999 og 2. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr s. NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER 1983:41. Verneplan for vassdrag III. NOU 1983: s. PETHON, P Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S. (4.utg) 447s. SKOV, A., VIKSE, P. OG D. MATZOW 199. Kalkingsplan for Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen, rapport s. TOBIASSEN, O Ubergsvatn. Spalte 26 i: Jensen, K.W. (red.): Sportsfiskerens leksikon bd. 2. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo spalter. TVEITEN, H Vegårshei i eldre tid. Bygdesoge. J. Saabyes Forlag, Oslo. 872 s. 39