Dialogforum KRIPOS. Tryggere nett? Innhold: NYHETSBREV - DESEMBER Tryggere nett? Status på tips 3.kv. 2010

Transkript

1 Dialogforum KRIPOS NYHETSBREV - DESEMBER 2010 Innhold: Tryggere nett? Status på tips 3.kv Trender i tips En kritisk studie av ISP filtrering av barneovergrepsmateriale Utvidelse av voldtektsbegrepet Trygg bruk er Safer Internet Centre Norway E-postadresse til forumet Medlemmer av Dialogforum Kripos Vi ønsker dere alle en riktig GOD JUL og ALT GODT FOR 2011! Vi sender en spesiell hilsen og takk for samarbeidet til Nettby som legger ned 20. desember. Tryggere nett? Barns tilstedeværelse på nett og bruken av Internett i alle sammenhenger øker. Dette trenger ikke bety at nettet blir mer utrygt for barn. Slik Kripos vurderer utviklingen, ønsker publikum mer åpne sider hvor en selv begrenser tilgangen. Anonyme profiler er ikke lenger den vanlige identiteten på nett, og det mener vi representerer en positiv utvikling. Når det er sagt, er falske identiteter en trussel mot barn og unge på nett og en gjenganger i straffesaker. 1. oktober åpnet Safer Internet Centre Norway, som et samarbeidsprosjekt mellom Medietilsynet og Røde Kors. De er nå et nasjonalt koordineringsorgan for alle som engasjerer seg for å trygge barn og unges digitale hverdag. Stian Lindbøl ved Trygg bruk-senteret har beskrevet tjenesten i dette nyhetsbrevet. I tråd med at nettjenester blir mer transparente, og med det stedsbinder vanlige brukere mer, mener vi nettet også vil kunne regionaliseres i større grad. Mulighetene vil være globale, mens den enkeltes bruk kan knyttes mer lokalt. Dette vil innebære at lokalt politi må bruke nettet aktivt i sin dialog med publikum, noe vi ser flere politidistrikt gjør. I Faremorapporten fra 2007 etterlyste norske chatteaktører større grad av samarbeid og dialog mellom myndigheter, chatteaktører og andre organisasjoner. I Dialogforum Kripos angir vi temperaturen på nett i forhold til tips og straffesaker. Nyhetsbrevet sendes i dag til 109 kontakter innen forskjellige nettsamfunn, ISPer og myndigheter, med hovedvekt på tjenestetilbydere for barn og unge på nett. Det sendes også til 430 personer i politiet som en del av den samlede kompetanseoverføringen. Vi ønsker at nyhetsbrevet blir benyttet mer til dialog enn rapportering, men det er avhengig av at samarbeidspartnere bidrar med innspill og problemstillinger som er aktuelle fra sitt ståsted. Hittil har vi sett svært lite av akkurat dette, og lurer på om det kan tolkes som at nettaktører ikke lenger har så stort behov for å samarbeide med politiet som i 2007? I så fall håper vi at det betyr at de er tryggere på håndtering av ulovlig adferd på eget nettsted, og at de ruter politisaker til lokalt politi og tips.kripos.no. Vi er spente på hvilke erfaringer det nye Safer Internet Centre Norway gjør rundt dette temaet. KRIPOS Etterretnings- og analyseseksjonen, Postboks 8163 Dep., 0034 Oslo. Tlf dialogforum.kripos@politiet.no

2 Status på tips 3.kv kvartal 2010 har følgende statistikk: Besøkende på tips.kripos.no: Antall tips og henvendelser totalt: 460 Av disse var tema Seksuell utnytting av barn: 336 Rasistiske ytringer på Internett: 46 Menneskehandel: 24 Generelle spørsmål: 54 Alle tips leses og vurderes av polititjenestemann. Trender i tips For tiden tipses det mye om ulovlig adferd på chatroulette. Tjenesten har 16 års aldersgrense, et tydelig regelverk mot slik oppførsel og de har lagt til den røde knappen på siden. Vi vurderer hvilke muligheter som finnes for oppfølging. Ofte finnes det lite informasjon i tipset omkring hvem som har utført den eventuelt lovstridige handlingen. Voksne menn som søker på nett etter mindreårige jenter, ned til 9-10 års alder, er stadig like aktuelt. Det er mange eksplisitte seksuelle forslag som rapporteres av både unge selv, foreldre og moderatorer. Generelt er vi fornøyde med at moderatorer tipser oss mer enn før om brukere på sitt nettsted. En kritisk studie av ISP filtrering av barneovergrepsmateriale Marie Eneman, forsker ved universitete i Gøteborg, har skrevet en rekke artikler om teknologi og seksuelle overgrep. Her følger en kort gjengivelse av den siste fra 2010, kalt A Critical Study of ISP Filtering of Child Pornography. Diagrammet viser en kvartalsvis fremstilling av antall tips og henvendelser det siste året. Hittill i 4. kvartal (medio desember) har vi hatt besøkende og 500 tips og henvendelser. KRIPOS Etterretnings- og analyseseksjonen, Postboks 8163 Dep., 0034 Oslo. Tlf dialogforum.kripos@politiet.no Det benyttes i hovedsak tre ulike teknikker for filtrering av innhold på Internett; blacklisting, whitelisting og content analysis. Blacklisting tilater ikke visning av websider fra en forhåndsdefinert liste, mens whitelisting tillater kun visning av websider som er godkjent på forhånd. Content analysis bruker karakteristikker av uønsket materiale og bruker programvare for å skanne websider og luke ut de som samsvarer med karakteristikkene. British Telecom, Telenor og Telia Sonera benytter alle blacklisting for filtrering av barneovergrepsmateriale. Eneman har brukt 209 dommer og etterforskninger fra Sverige med besittelse av barneovergrepsmateriale i tidsrommet 1993

3 2003, samt intervjuer med 7 domfelte gjerningsmenn, for å beskrive hvordan teknologi brukes i tilknytning til barneovergrepsmateriale. Statistikken for anvendt teknologi for å se på, laste ned eller spre bilder og filmer med barneovergrep, ser slik ut (prosentandel som har benyttet angitt teknologi til dette formålet, flere teknologier kan inngå i en sak): Web 96% IRC 50% P2P 43% E-post 23% FTP 12% I følge intervjuene var web for nybegynnere innen barneovergrepsmateriale. Neste steg var ofte IRC hvor man kunne snakke med likesinnede og dele materiale. IRC ga større følelse av anonymitet enn for eksempel web og e-post. P2P, også kalt fildeling, var egnet for å lete etter nytt materiale. Det var også enkelt å dele filer med P2P. FTP var for de teknisk flinke. Det ble ansett som sikkert og anonymt, og egnet for å dele store filer. Selv om FTP ikke ble benyttet av alle og enhver, var det store mengder data som ble delt med denne teknologien. De domfelte fortalte at det er viktig for pedofile å ha sosial kontakt med andre pedofile. Ting som var ulovlige og sosialt uakseptabelt i samfunnet, ble legitimert og ga status i pedofile miljøer. Filtrering av overgrepsmateriale hadde ingen effekt i følge intervjuobjektene. Argumentene for denne holdningen var at det var lett å omgå filtreringen ved å benytte en annen ISP eller en annen teknologi. Eneman lister opp 4 hovedpunkt mot filtrering: Hvis ikke alle ISPer benytter filtrering, kan brukeren bytte til en som ikke gjøre det Andre teknologier enn web benyttes i svært stor grad Materialet må være kjent for at det skal kunne filtreres vekk. Nytt materiale slipper derfor igjennom. Materialet forsvinner ikke ved blokkering Til tross for punktene mot filtrering, slår Eneman fast at filtrering av overgrepsmaterial er et skritt i riktig retning. Hun nevner spesielt at dette kan ha en effekt for nybegynnere, som oftest bruker web til å utforske overgrepsmateriale. Utvidelse av voldtektsbegrepet Vi har tidligere, i september 2009, skrevet om den nye straffeloven, det som kalles straffeloven av 2005, som ikke formelt er trått i kraft enda. I den nye loven vil flere handlinger enn før karakteriseres som voldtekt. Vi gjengir her, tilnærmet i sin helhet, Justisdepartementets begrunnelse, som fikk tilslutning i Stortinget, for at denne karakteristikken utvides. Det er interessant lesing. All seksuell omgang med barn under 14 år vil i den nye straffeloven karakteriseres som voldtekt. Dette bygger på at yngre barn av ulike grunner generelt vil være ute av stand til å motsette seg en slik handling fra en voksen. Det følger av dette av barn under den seksuelle lavalder ikke kan samtykke til seksuell omgang. Det kan også være verdt å merke seg at Justisdepartementet skriver at voldtektsbestemmelsen sjelden har vært brukt på seksuell omgang med mindreårige, til tross for at det skal svært lite til for at vilkårene i voldtektsbestemmelsen er oppfylt når det er snakk om seksuell omgang med mindreårige. Mange av betraktningene Justisdepartementet trekker frem, vil kunne ha betydning for og overføres til dagens straffelov. Kanskje er dette derfor et uttrykk for at voldtektsbestemmelsen allerede i dag vil ramme flere av disse forholdene, også før den nye loven trer i kraft? Ot.prp. nr 22 ( ) pkt : Bør seksuell omgang med barn under 14 år karakteriseres som voldtekt? Etter gjeldende rett kan straffeloven om voldtekt anvendes for seksuell 3

4 omgang med mindreårige oppnådd på den måten som er beskrevet i bestemmelsen. Med mindre volds- eller tvangsaspektet er klart fremtredende, synes det imidlertid som om voldtektsbestemmelsen sjelden blir brukt samtidig med bestemmelsene om seksuell omgang med mindreårige - til tross for at det ikke skal mye til for at voldsvilkåret i voldtektsbestemmelsen er oppfylt, jf. også straffeloven første ledd annet punktum. Det kan være tilstrekkelig at en voksen person klemmer barnet hardt inntil seg, jf. Rt side 797 eller holder barnet fast, jf. Rt side Yngre barn vil nesten alltid kunne sies å være ute av stand til å motsette seg handlingen fordi de ikke forstår hva som skjer, fordi de blir manipulert eller fordi den voksne er i en klart overlegen posisjon fysisk, følelsesmessig og mentalt. Voldtektsbestemmelsen synes imidlertid ikke å ha vært anvendt på et slikt grunnlag. [ ] Voldtektsbestemmelsen forutsetter at den seksuelle omgangen er straffbar på grunn av at den oppnås på en måte som utelukker samtykke fra den annen part. Det kan synes inkonsekvent å anvende bestemmelsen for seksuell omgang med barn under 16 år som uansett ikke kan gi straffriende samtykke til seksuell omgang med personer som ikke er nokså nær dem i alder og utvikling. For de sistnevnte kan straff som kjent bortfalle. Disse omstendighetene gjør at den tradisjonelle voldtektsbestemmelsen er mindre egnet til å fange opp særtrekkene ved seksuelle overgrep mot barn. Siden seksuell omgang med mindreårige er straffbar uavhengig av hvordan den seksuelle omgangen er oppnådd, får anvendelse av voldtektsbestemmelsen bare betydning ved straffutmålingen. Anvendelse av flere bestemmelser samtidig (konkurrens) kan ha betydning fordi det hever den øvre strafferammen, jf. straffeloven Dette har imidlertid liten betydning for bestemmelsen om seksuell omgang med barn under 14 år siden de øvre strafferammene allerede er på fengsel inntil 10, 15 og 21 år og straffutmålingen normalt ligger i nedre sjikt av strafferammen. Da Sverige i 2005 reviderte sin seksuallovbruddslovgivning, innførte de en egen bestemmelse (4 ) om voldtekt av barn. Bestemmelsens første ledd lyder: «Den som har samlag med ett barn under femton år eller som med ett sådant barn genomför en annan sexuell handling som med hänsyn till kränkningens art och omständigheterna i övrigt är jämförlig med samlag, döms för våldtäkt mot barn till fängelse i lågst två och högst sex år.» Det er altså tilstrekkelig for voldtekt av barn at det foreligger visse former for seksuell omgang og at barnet er under 15 år. Det oppstilles ingen krav til måten den seksuelle omgangen er oppnådd på. Anvendelse av vold eller trusler inngår i vurderingen av om lovbruddet er grovt, jf. 4 tredje ledd. Ved voldtekt av barn er den vanlige strafferammen på fengsel i minst to og høyst tre år. Ved grov voldtekt av barn gjelder en minstestraff på fengsel i fire år og en lengstestraff på ti år. Formålet med bestemmelsen om voldtekt av barn var å klargjøre at barn ikke kan samtykke i seksuelle handlinger, jf. Holmqvist m.fl.: Brottsbalken. En kommentar, del I (1-12 kap.) Brotten mot person och förmögenhetsbrotten m.m. side 6: 26. [ ] Departementet mener det er behov for en sterkere understrekning av at barn under den seksuelle lavalder ikke kan samtykke i seksuell omgang, og behov for å signalisere alvoret i seksuelle overgrep mot barn. Voldtektsbegrepet kan forstås på flere måter. For det første kan det vise til selve handlingen - seksuell omgang ved vold. For det annet kan voldtektsbegrepet også oppfattes som en betegnelse på de mest alvorlige seksuelle overgrepene. Allerede i 2000-revisjonen utvidet man voldtektsbegrepet til å omfatte mer enn volds- og trusseltilfeller. Departementet foreslår å definere alle tilfeller av seksuell omgang med barn under 14 år som voldtekt av barn, se forslag til straffeloven Departementet foreslår også at det samme skal gjelde for den som får et barn under 14 år til å utføre 4

5 handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv[ ] foran og for den som foretar kvalifiserte seksuelle handlinger med barn under 14 år, [ ]. Flere av betraktningene foran har relevans også for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, men veier tyngst i saker om barn under 14 år. Departementet foreslår derfor å begrense karakteristikken voldtekt av enhver seksuell omgang og kvalifisert seksuell handling med barn til de under 14 år. [ ] Røde Kors Kors på halsen ( er et godt innarbeidet tilbud som barn og unge kan kontakte, anonymt og gratis, når de trenger støtte av en voksen: Nå også om digitale spørsmål.ingen tema er for store eller små. I samarbeid med Medietilsynets Trygg bruk-senter skal tjenesten enda bedre dekke temaer knyttet til digital teknologi, og de mange problemene som barn og unge opplever i kjølvannet av den raske utviklingen. Trygg bruk er Safer Internet Centre Norway Av Stian Lindbøl, leder for Trygg bruk-senteret Fra 1. oktober 2010 satte Medietilsynet i gang sitt fjerde EU-prosjekt, med nytt navn og nye tilbud med Røde Kors Kors på halsen som hovedsamarbeidspartner. Generalsekretær Børge Brende i Norges Røde Kors og direktør Tom Thoresen i Medietilsynet står sammen om en ny satsing for å gi barn og unge en tryggere digital hverdag. Hovedmålene med samarbeidet er bl.a.: Som del av EU-satsingen for trygg nettbruk samarbeider Røde Kors og Medietilsynet om en nasjonal hjelpelinje for digitale spørsmål. Partene samarbeider om å revitalisere og utnytte mulighetene i et allerede etablert tilbud. Safer Internet Centre Norway er vårt hovednavn, og beskriver korrekt det samlende og brede arbeidet vi gjør. Trygg bruk-senteret kan fortsatt brukes i norsk sammenheng. Trygg bruk-senteret i Medietilsynet er det nasjonale koordineringsorganet for alle som engasjerer seg i arbeidet for å gi barn og unge en tryggere digital hverdag. Under navnet Safer Internet Centre er vi også Norges internasjonale representant på fagområdet, og har status som knutepunkt, samarbeidspartner og rådgivende organ overfor organisasjoner, interessegrupper, bransjeorganer, skoler, departementer og annen offentlig virksomhet som engasjerer seg i spørsmål om barn og unges mediebruk. Vi baserer vårt arbeid både på egne undersøkelser og studier fra andre miljøer. Barn og unge er målgruppe for prosjektet -- med foreldre, lærere og omsorgspersoner som viktige støttespillere. I tillegg til koordineringsarbeidet, informasjonsarbeidet og faktabasen vi forvalter, er nå vårt arbeid utvidet med et hjelpelinjetilbud som Kors på halsen står for. Dialogtilbudet til Røde Kors gir barn og unge et kompetent tilbud å vende seg til når de behøver noen voksne å snakke med, også om problemene de møter i den digitale hverdagen. Vi er svært glade for å ha inngått et samarbeid med en erfaren partner som har kompetanse til å gå i dialog med barn og unge. Kors på halsen er Røde Kors sitt landsdekkende samtaletilbud for alle under 18 år. Kors på halsen tilbyr barn og unge samtaler med trygge voksne i flere kanaler, 5

6 på telefon, chat eller mail. Om lag 130 godt trente frivillige betjener tilbudet. Kors på halsen-tjenesten har merket en økning av henvendelser fra barn og unge om digitale spørsmål. Dette gjelder alt fra grooming og digital mobbing til mer hverdagslige utfordringer. Det føles derfor helt naturlig for Trygg bruk-prosjektet å inngå et formalisert samarbeid med Røde Kors om å utveksle erfaringer og kunnskaper. Jeg er ganske sikker på at dette vil bidra til at vi kan utvikle enda bedre og mer målrettede tiltak både på informasjonssiden og når det gjelder tiltak rettet mot f. eks. digital mobbing. E-postadresse til forumet: Medlemmer av Dialogforum Kripos Barne- og likestillingsdepartementet Barneombudet BarneVakten biip.no biipmag.no (tidligere YeYe) Camfight.no/iFlirt.no Chat.no Datatilsynet deiligst.no European Commission - Safer Internet programme Gaysir gosupermodel.no Habbo.no/Sulake Norway Høgskolen i Nesna IKT-Norge Justisdepartementet Konfliktrådet Kripos Kunnskapsdepartementet Medietilsynet Microsoft Netlog.com Nettby.no nettvett.no NKVTS NRK PFSO PHS POD Politihøgskolen Redd Barna Røde Kors SMI Oslo SOL Community Start.no Startsiden.no Stine Sofies Stiftelse Telenor Ung.no/barne, ungdoms og fam.direktoratet Yahoo 6