Forslag til endring av forurensningsforskriften og avfallsforskriften

Transkript

1 Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Dato: Vår ref.: 2012/1143 Deres ref.: Saksbehandler: Gunn Sørmo, telefon: Kari Kjønigsen, telefon: Forslag til endring av forurensningsforskriften og avfallsforskriften Industriutslippsdirektivet (IED) trådte i kraft 6. januar 2011 og skal implementeres i norsk lovverk. Sju direktiver slås nå sammen til ett. Direktivet skjerper prinsippet om bruk av best tilgjengelige teknikker (BAT) ved at det vedtas forpliktende bransjespesifikke utslippsgrensenivåer i såkalte BAT-konklusjoner. Videre stilles krav til økt tilsynsfrekvens, til å oppdatere vilkår i tillatelser når nye og reviderte BAT-konklusjoner foreligger, og til å sikre at kravene overholdes i virksomhetene senest fire år etter publisering av ny eller revidert BAT-konklusjon. Nytt er også kravet om å utarbeide tilstandsrapport for grunn og grunnvann for virksomheter som innebærer risiko for mulig forurensning med farlige stoffer. Kostnadene ved implementering av direktivet er anslått å ligge mellom 75 og 114 millioner kroner i nåverdi. Årlig kostnad er beregnet til mellom 8,4 og 12,7 millioner kroner per år. Omtrent 4 millioner av de årlige kostnadene vil falle på Klif og fylkesmannen. Nytteeffektene vil i hovedsak være knyttet til redusert omfang av helse- og miljøskader, forenklet arbeid med tillatelser på lengre sikt og redusert omfang av konkurransevridning. Klif anbefaler at kravene i direktivet implementeres i forurensningsforskriften og avfallsforskriften. Vedlagt følger Klifs forslag til forskrift og vurdering av økonomiske konsekvenser av å innføre direktivet i Norge. 1. Innledning Direktiv 2010/75/EU Industriutslippsdirektivet trådte i kraft 6. januar 2011 og skal implementeres i nasjonale lovverk innen 7. januar Sju direktiver slås med dette sammen til ett. Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.:

2 Side 2 av 26 Disse sju er: 1996/61/EF, IPPC-direktivet 1999/13/EF, VOC-direktivet (utslipp av flyktige organiske forbindelser) 2000/76/EF, avfallsforbrenningsdirektivet 2001/80/EF, LCP-direktivet (Large Combustion Plants store forbrenningsanlegg) Titandioksid-direktivene 78/176/EØF, 82/883/EØF, 92/112/EØF Direktivet skjerper prinsippet om bruk av best tilgjengelige teknikker (BAT) ved at reviderte og nye BREF-dokumenter (BAT-Reference Documents) skal suppleres med et eget forpliktende dokument kalt BAT-konklusjon, som vedtas og publiseres av EU- Kommisjonen som Commission Implementing Decision (EU-Kommisjonsbeslutning) under direktivet. BAT-konklusjonene angir utslippsgrensenivåer som er forbundet med BAT (de såkalte BAT-AEL). Utslippsgrenseverdier som fastsettes i tillatelsene skal som hovedregel ikke overstige BAT-AEL i BAT-konklusjonene. Det er adgang til å gi unntak fra denne hovedregelen på bestemte vilkår. Det stilles også krav til økt tilsynsfrekvens, til å oppdatere vilkårene i tillatelser når ny eller revidert BAT-konklusjon foreligger, og til å sikre at kravene overholdes i virksomhetene senest fire år etter publisering av en ny eller revidert BAT-konklusjon. Videre stilles krav til å utarbeide tilstandsrapport for grunn og grunnvann for virksomhet som innebærer risiko for mulig forurensning med farlige stoffer i henhold til CLPforskriften. Klif har fått i oppdrag å lage et forslag til gjennomføring av industriutslippsdirektivet i norsk regelverk. IED fastsetter at ny virksomhet som etableres må følge de nye kravene som følger av direktivet fra og med 7. januar 2013, og eksisterende virksomhet fra og med 7. januar Minimumskrav til utslipp fra forbrenningsanlegg i kapittel 31 gjelder fra 7. januar 2013 for ny virksomhet som etableres, og fra 1. januar 2016 for virksomhet med tillatelse gitt første gang før Når det gjelder nye typer virksomhet som omfattes av Annex 1 etter iverksettelsen av IED, skal kravene gjelde fra 7. juli 2015 for virksomhet med tillatelse fra før De nevnte tidsfristene følger av IED og frister for gjennomføring vil bli fastlagt i de norske forskriftene. Det er kommet en kommisjonsbeslutning i år som også skal implementeres, kommisjonsbeslutning 2012/249/EU om oppstarts- og nedkjøringsperioder for store forbrenningsanlegg. Av tidsmessige årsaker har vi ennå ikke fått omsatt denne til norsk forskriftstekst (vedlegg 1 til kapittel 31) og denne vil bli ettersendt så snart som mulig.

3 Side 3 av Forslagets innhold IED er som nevnt en sammenslåing av sju tidligere direktiver til ett direktiv, samtidig som det nye direktivet inneholder en rekke omfattende materielle endringer. Det har derfor vært et spørsmål om det ville være mest hensiktsmessig å samle alle reglene i direktivet i ett forskriftskapittel ved implementeringen. Dette fordi det er et viktig hensyn at industrien kan gjenfinne direktivets krav i det norske regelverket. En slik tilnærming ville imidlertid ikke kunne vært gjennomført fullt ut fordi deler av direktivet allerede er implementert gjennom forurensningsloven. En nærmere gjennomgang av IED gjør det videre klart at de sju sammenslåtte direktivene i stor grad består som særskilte regelsett også etter at de er integrert i IED. Det ville derfor harmonere dårlig med forurensningsforskriftens systematikk å legge alle disse regelsettene inn i ett kapittel i forurensningsforskriften. På denne bakgrunn har vi derfor valgt å videreføre, med endringer, de forskriftskapitlene i forurensningsforskriften og avfallsforskriften som i dag gjennomfører noen av de sju tidligere direktivene og samtidig lage et ekstra kapittel for deler av direktivet som ikke tidligere har vært implementert i norsk rett. En slik tilnærmingsmåte sikrer kontinuitet og noe som gir gjenkjennelighet for brukerne. I stor grad vil tidligere henvisninger i forskjellige rettslige dokumenter til konkrete bestemmelser i disse forskriftskapitlene fremdeles gi mening. Ved utformingen av bestemmelsene har vi forsøkt å avveie mellom hensynet til å gjennomføre direktivets ordlyd og hensynet til klarhet og lesbarhet. Vi foreslår at forslaget gjennomføres slik: Kapittel 9 i forurensningsforskriften, begrensning av utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) forårsaket av bruk av organiske løsemidler, er oppdatert med hensyn til nye krav i IED Nytt kapittel 31 i forurensningsforskriften om utslipp til luft fra forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW. Som en følge av at det nye kapitlet er det også gjort enkelte justeringer i forurensningsforskriften kapittel 27. Kapittel 36 i forurensningsforskriften, behandling av tillatelser etter forurensningsloven, er oppdatert med hensyn til nye krav i IED Avfallsforskriftens kapittel 10, forbrenning av avfall, er oppdatert med hensyn til nye krav i IED Ny type virksomhet som omfattes av IED er oppdatert i vedlegg I til kapittel 36: o 1.1 Forbrenningsanlegg omfattes fra og med nominell tilført termisk effekt på 50 MW (IPPC omfatter anlegg større enn 50 MW) o 1.4 (b) prosessering til gass- og væskeform av a) kull og b) andre brensel i anlegg med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 20 MW o 3.1 (c) Produksjon av magnesiumoksid i ovner med produksjonskapasitet over 50 tonn pr døgn

4 Side 4 av 26 o 5.1 til 5.6 Avfallsbehandling er endret til å dekke ulike behandlingsalternativer for ordinært og farlig avfall, inkl. behandling av slagg og aske, samt fragmentering av metallavfall. Avfallsforbrenning dekker også forbehandling av avfall før samforbrenning og underjordisk lagring av farlig avfall, samt midlertidig lagring av farlig avfall o 6.1 (c) En eller flere av følgende typer trebasert plateproduksjon: finerplater, sponplater og trefiberplater med produksjonskapasitet over 600 m 3 pr døgn o 6.4 (b) (iii) Behandling og bearbeiding av animalske og vegetabilske råvarer til fôrproduksjon o 6.9 Fangst av CO 2 -strømmer (CCS (karbonfangst og lagring)) fra anlegg som er omfattet av rettsakten med formål om lagring i samsvar med direktiv 2009/31/EF o 6.10 Impregnering av tre og treprodukter med kjemikalier hvor produksjonskapasiteten er større enn 75 m 3 pr dag unntatt der det kun behandles mot blåvedsopp o 6.11 Uavhengig driftet behandling av avløpsvann som ikke dekkes av direktiv 91/271/EØF med utslipp fra et anlegg dekket av direktivets kap II Krav i direktivet som er i overensstemmelse med eksisterende regelverk Direktivets artikkel 8 om varslingsplikt mener vi allerede er ivaretatt gjennom tiltaksplikten i forurensningslovens 7, fordi det å varsle forurensningsmyndighetene ofte vil være et nødvendig tiltak Krav i direktivet som ikke forslås tatt inn i nytt regelverk Direktivets artikkel 26 om grenseoverskridende forurensning tas ikke inn da denne bestemmelsen retter seg mot medlemsstatene. Vi vurderer å ta teksten inn i malen for tillatelser etter forurensningsloven, for å synliggjøre plikten om å varsle berørte naboland. Vi foreslår at direktivets bestemmelser om TiO 2 ikke implementeres i forskrift, da det bare er én virksomhet i Norge som dette angår. Klif har gjennomgått tillatelsen til denne virksomheten og mener at den oppfyller kravene i direktivet. Krav om å inneha tillatelse for å drive virksomhet Direktivets artikkel 4 stiller krav til at all virksomhet som omfattes av direktivet skal ha tillatelse. Unntatt fra dette kravet er anlegg som kun er omfattet av IED kapittel V (Særlige bestemmelser om anlegg og virksomhet der det brukes organiske løsemidler - VOC), hvor det er tilstrekkelig med registrering. Registreringsprosedyren må fastsettes i en bindende regulering. Dette ble implementert i norsk regelverk gjennom forurensningsforskriftens kap. 9 ( ).

5 Side 5 av 26 Klif forstår dette som et krav om at all virksomhet som faller inn under IED må ha en individuell tillatelse, bortsett fra virksomhet som omfattes av forurensningsforskriftens kapittel 9. Forurensningslovens 7 stiller i dag krav om at all forurensende virksomhet må ha tillatelse. Slik tillatelse kan etter forurensningslovens system også gis gjennom forskrift. Kravet i direktivets artikkel 4 innebærer at det vil være i strid med direktivet å lage en selvbærende forskrift for IED-virksomheter. Klif mener at det ikke er nødvendig å skrive dette inn i forskriften. Forurensningsmyndigheten må bare avstå fra å bruke forskriftshjemmelen til å lage selvbærende forskrifter for IED-virksomheter Om begreper I direktivet tas det utgangspunkt i begrepet anlegg (eng: installation) ved regulering av forurensning fra industrien. Tillatelse etter direktivteksten gis til anlegget, og knytter seg til de fysiske installasjonene som forurensningen kommer fra. I forurensningsloven er systemet bygget rundt virksomhetsbegrepet, slik at tillatelse gis til den forurensende virksomhet som utøves. Dette fører til at de norske reglene som implementerer direktivet ofte knytter seg til virksomheten, selv om direktivteksten omtaler anlegget. Klif vurderer at denne måten å gjøre det på er dekkende for kravene som følger av direktivet. Tilsvarende vurdering ble gjort i forbindelse med implementering av IPPC-direktivet, og tilnærmingen har fungert fint i praksis. Vi mener at det er riktig å opprettholde virksomhetsbegrepet i reguleringen etter forurensningsloven, da dette er et innarbeidet begrep i norsk rett. Økonomiske konsekvenser Direktivet vil medføre kostnader knyttet til skjerpede utslippskrav og krav til kontinuerlig måling av utslipp fra store forbrenningsanlegg, til utarbeiding av tilstandsrapporter for grunn og grunnvann, til økt frekvens og omfang av tilsyn, og til oppdatering av tillatelser og utvidelse av antallet tillatelser. Disse kostnadene er anslått å ligge mellom 75 og 114 millioner kroner i nåverdi. Årlig kostnad beregnet ved annuitet vil ligge mellom 8,4 12,7 millioner kroner per år. Omtrent 4 millioner av de årlige kostnadene vil falle på Klif og fylkesmannen. IED-regelverket medfører at BREF-dokumenter (BAT Refence Documents) skal suppleres med forpliktende BAT-konklusjoner og utslippsgrenseverdier som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL) for de enkelte industribransjene. Bare noen få av disse er foreløpig ferdigstilt. Norsk industri har allerede relativt strenge utslippskrav. Klif mener derfor det er rimelig å anta at disse framtidige kravene langt på vei vil være oppfylt av industrien i Norge. Vi kan imidlertid ikke se bort i fra at nye BATkonklusjoner i BREF-dokumentene kan påføre norsk industri ytterliggere kostnader på lengre sikt. Nytteeffektene vil i hovedsak vil være knyttet til redusert omfang av helse- og miljøskader, forenklet arbeid med tillatelser på lengre sikt og redusert omfang av

6 Side 6 av 26 konkurransevridning. EU konkluderer med at nytten knyttet til å implementere direktivet vil være betydelig større enn kostnadene. 3. Endringer i forurensningsforskriftens kap. 9 (begrensning av utslipp av flyktige organiske forbindelser) Direktivets kapittel V er basert på direktiv 1999/13/EF. I Norge er dette tatt inn i forurensningsforskriftens kap. 9. Industriutslippsdirektivet legger opp til at virksomheter som faller inn under kap. V enten må ha egen tillatelse eller være registrert hos myndighetene: (5) In order to ensure the prevention and control of pollution, each installation should operate only if it holds a permit or, in the case of certain installations and activities using organic solvents, only if it holds a permit or is registered. I eksisterende regulering i forurensningsforskriftens kap. 9 er det lagt opp til at virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal registreres hos forurensningsmyndigheten, jf Det står likevel videre, i 9-8, at for virksomheter med tillatelse gjelder kravene i forskriften dersom disse er strengere enn tillatelsen. Det nye direktivet legger ikke opp til vesentlige endringer av kravene fra det eksisterende direktiv 1999/13. Mindre endringer er tatt inn som følge av endringer i direktiv 2008/112 (om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger). I tillegg foreslår Klif å gjøre mindre endringer som følge av at enkelte frister i den eksisterende forskriften er passert, samt fjerning av henvisning til gamle krav (fra tidligere endringer i forskriften). For virksomheter omfattet av kapittel 9 i forurensningsforskriften, vil endringer som følge av implementeringen av industriutslippsdirektivet ikke ha vesentlige konsekvenser, verken av praktisk eller økonomisk art. 4. Forslag til nytt kap. 31 forurensningsforskriften Utslipp til luft fra forbrenningsanlegg med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW 4.1 Innledning IED kapittel III og vedlegg V inneholder nye bestemmelser for store forbrenningsanlegg (LCP - Large Combustion Plants) med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW. Klif foreslår et nytt kapittel 31 i forurensningsforskriften for å implementere bestemmelsene i norsk lovverk. For nye forbrenningsanlegg vil utslippsgrenseverdiene i kapittel 31, vedlegg 1 del 2, gjelde fra ikrafttredelse av forskriften. Forbrenningsanlegg med tillatelse fra før 7. januar 2013, eller hvor virksomhetsansvarlig har innlevert fullstendig søknad om tillatelse før denne datoen, forutsatt at anlegget er satt i drift senest 7. januar 2014, skal ha vilkår som sikrer at utslippene til luft fra disse anleggene oppfyller utslippsgrenseverdiene i kapittel 31, vedlegg 1 del 1, innen 1. januar 2016.

7 Side 7 av Nåværende regulering av store forbrenningsanlegg i Norge I direktiv om integrert forebygging og begrensning av forurensning (direktiv 2008/1/EF - IPPC-direktivet) fra visse typer virksomhet omfattes forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt større enn 50 MW. Direktivet forutsetter at utslippsgrenseverdier mv skal bygge på de beste tilgjengelige teknikker uten at bruk av en særskilt teknikk eller teknologi påbys, idet det tas hensyn til det berørte anleggs tekniske karakteristika, geografiske beliggenhet og de lokale miljøforholdene. EU har utarbeidet veiledninger om best tilgjengelige teknikker (BAT) for ulike typer virksomhet som omfattes av direktivet, de såkalte BREF. Direktivet er implementert i norsk forskrift gjennom forurensningsforskriften kapittel 36, Behandling av tillatelser etter forurensingsloven. Direktiv om begrensning av utslipp av visse luftforurensende stoffer fra store forbrenningsanlegg (direktiv 2001/80/EF) er et minimumsdirektiv som regulerer utslippene fra store forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW. Direktivet er omfattet av EØS-avtalen, men ikke implementert i norsk forskrift. Forurensningsforskriften kapittel 27 regulerer forbrenningsanlegg/fyringsenheter basert på rene brensler med nominell tilført termisk effekt fra 1 til og med 50 MW (trådte i kraft 1. januar 2010). 4.2 Implementering av nye bestemmelser i IED for store forbrenningsanlegg (LCP) Klif foreslår ett nytt kapittel 31 i forurensningsforskriften for å implementere bestemmelser i IED om utslipp av visse forurensende stoffer fra store forbrenningsanlegg i norsk lovverk. Forslaget er basert på teksten i IED Chapter III, IED vedlegg V, og definisjoner i IED artikkel 3. Teksten i vårt forslag er tilpasset norsk terminologi og språkbruk. Kapittel 31 vil gjelde for anslagsvis forbrenningsanlegg i Norge innenfor fjernvarme, gasskraft og energianlegg i industrien (kjeler, motorer og gassturbiner). Utslippsgrenseverdier som direktivet fastsetter for utslipp av SO 2, NO X, støv og CO for ulike typer brensel og ulike typer og størrelser av anlegg, er tatt inn i vedlegg 1 og 2 til kapittel 31. For eksisterende forbrenningsanlegg med tillatelse fra før 7. januar 2013 eller hvor virksomhetsansvarlig har innlevert fullstendig søknad om tillatelse før denne datoen, forutsatt at anlegget er satt i drift senest 7. januar 2014, skal bestemmelsene i kapittel 31 gjelde fra og med 1. januar For nye forbrenningsanlegg skal bestemmelsene i kapitlet gjelde fra og med forskriftens ikrafttredelse. IED medfører at det innføres skjerpede krav til utslipp fra eksisterende anlegg som tidligere har vært regulert av IPPC-direktivet og LCP-direktivet. Det er gitt adgang til å

8 Side 8 av 26 kunne gi unntak fra bestemmelsene på visse vilkår. Det er krav om kontinuerlig måling av konsentrasjonene av SO 2, NO X og støv i røykgass fra alle forbrenningsanlegg med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 100 MW, og krav til kontinuerlig måling av CO i røykgass fra alle forbrenningsanlegg som fyrer med gassformig brensel med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 100 MW. Bestemmelsene i IED er foreslått tatt inn i kapittel 31 med enkelte unntak og endringer som beskrives i det følgende. 4.3 Unntaksbestemmelser i IED som ikke er tatt inn i kapittel 31 Enkelte artikler som angår unntak fra IEDs bestemmelser foreslås ikke tatt inn i forurensingsforskriften kapittel 31, fordi bestemmelsene som reguleres i disse artiklene etter Klifs vurdering ikke synes aktuelle og relevante i Norge. Dette gjelder IED artiklene 31 Avsvovlingsgrad, 32 Nasjonal overgangsplan, 33(4) begrenset levetid for eldre forbrenningsanlegg større enn 1500 MW som fyres med innenlands fast brensel, 34 Små isolerte systemer, 35 Fjernvarmeverk og IED Annex V part 4, punkt 1 c). For teksten i artiklene det refereres til (art. 31, 32, 33 (4), 34 og 35) og den aktuelle bestemmelsen i Annex V part 4, jf teksten i direktivet vedlegg IED artikkel 31 - Avsvovlingsgrad IED artikkel 31 åpner for å anvende mindre strenge grenser for utslipp av svoveldioksid (SO 2 ) fra anlegg som benytter innenlandsk fast brensel og som ikke kan overholde utslippsgrensene kapittel 31 vedlegg 1, samt fra anlegg som benytter innenlandsk fast brensel i samforbrenning med avfall og som ikke kan overholde C prosess verdier for SO 2 i kapittel 10 i avfallsforskriften. Teksten er i sin helhet referert i vedlegg 4. Klif kan ikke se at disse problemstillingene er aktuelle i Norge. Vi foreslår derfor at artikkel 31 ikke implementeres IED artikkel 32 - Nasjonal overgangsplan IED artikkel 32 åpner for å lage en nasjonal overgangsplan for å redusere utslipp fra anlegg som har tillatelse første gang fra før 17. november 2002, eller hvor virksomhetsansvarlig har levert en komplett søknad om tillatelse før den datoen, forutsatt at anlegget ble satt i drift ikke senere enn 27. november Den nasjonale overgangsplanen kan gjelde i perioden fra 1. januar 2016 til 30. juni 2020, som et alternativ til å benytte utslippsgrenseverdier basert på BAT. Forbrenningsanlegg som dekkes av planen kan på visse betingelser unntas fra å overholde utslippsgrenseverdier som foreslås i kapittel 31, vedlegg 1. For hvert anlegg som dekkes, skal planen dekke en eller flere av følgende forurensninger; nitrogenoksider, svoveldioksid og støv. For gassturbiner skal kun nitrogenoksider dekkes av planen. For hver forurensningskomponent som dekkes skal planen sette et "tak" som definerer maksimalt totalt årlig utslipp for hvert anlegg som dekkes av planen, total nominell tilført termisk effekt i anlegget per 31. desember 2010, og de aktuelle antall årlige driftstimer og brenselforbruk, midlet over de ti siste årene i drift fram til og med En liknende bestemmelse finnes i gjeldende LCP-direktiv. Medlemsstatene skal senest 1. januar 2013

9 Side 9 av 26 innrapportere den nasjonale overgangsplanen til Kommisjonen. Planen anses å være akseptert dersom Kommisjonen/ESA ikke har innvendinger til den innen 12 måneder. Teksten er i sin helhet referert i vedlegg 4. Klif foreslår at IED artikkel 32 ikke implementeres i norsk forskrift ettersom vi vurderer at det neppe er behov for dette virkemidlet når det gjelder anlegg i Norge IED artikkel 33 (4) - Begrenset levetid IED artikkel 33 (4) åpner for at for forbrenningsanlegg med en samlet nominell tilført termisk effekt større enn 1500 MW, som ble satt i drift før 31.desember 1986 og fyrer innenlandsk fast brensel med nedre brennverdi lavere enn kj/kg, fuktighetsinnhold på mer enn 45 vekt %, et kombinert fuktighet og askeinnhold på mer enn 60 vekt % og et kalsiumoksidinnhold i asken mer enn 10 %, skal virksomhetsansvarlig i en skriftlig erklæring sendt forurensningsmyndigheten senest 1. januar 2014 forplikte seg til ikke å drive anlegget i mer enn driftstimer i den resterende levetid for anlegget. Klif kan ikke se at problemstillingen er aktuell i Norge. Vi foreslår derfor at artikkel 33 (4) ikke implementeres IED artikkel 34 - Lite isolert system IED artikkel 34 åpner for at anlegg som er en del av et lite isolert system per 6. januar 2011, fram til 31. desember 2019 kan unntas fra å overholde utslippsgrenseverdiene i kapittel 31 vedlegg 1. Lite isolert system er definert som ethvert system med et forbruk på inntil 3000 GWh i 1996, som får mindre enn 5 % av sitt årlige forbruk dekket via sammenkopling med andre systemer, jf. direktiv 2003/54/EF av 26. juni 2003 om felles regler for det indre marked for elektrisitet. Teksten er i sin helhet referert i vedlegg 4. Klif kan ikke se at problemstillingen er aktuell i Norge. Vi foreslår derfor at artikkel 34 ikke implementeres IED artikkel 35 - Fjernvarmeverk IED artikkel 35 åpner for at fjernvarmeverk fram til 31. desember 2022 kan unntas fra å overholde utslippsgrenseverdiene i kapittel 31, vedlegg 1 på visse vilkår. Anlegget må ha hatt tillatelse første gang fra før 17. november 2002, eller virksomhetsansvarlig må ha levert en komplett søknad om tillatelse før den datoen, forutsatt at anlegget ble satt i drift ikke senere enn 27. november Total nominell tilført termisk effekt må ikke overstige 200 MW, og minst 50 % av nyttbar varmeproduksjon som et rullerende gjennomsnitt over en femårsperiode, må leveres i form av damp eller varmt vann til offentlig fjernvarmenett. Teksten er i sin helhet referert i vedlegg 4. Klif kan ikke se at problemstillingen er aktuell i Norge. Vi foreslår derfor at artikkel 35 ikke implementeres IED Annex V part 4, punkt 1 c) IED Annex V part 4, punkt 1 c) lyder: For forbrenningsanlegg som består av kjeler som bare benytter kull med samlet nominell tilført termisk effekt inntil 50 MW, skal ingen av

10 Side 10 av 26 de validerte døgnmiddelverdiene overskride 150 % av de relevante utslippsgrenseverdiene i vedlegg 1, del 1 og 2. Klif kan ikke se at problemstillingen er aktuell i Norge. Vi foreslår derfor at teksten i Annex V part 4, punkt 1 c) ikke implementeres IED artikkel 30 (2) - Anlegg som har unntak fra bestemmelser i LCPdirektivet IED artikkel 30 (2) bestemmer at alle anlegg med tillatelse som er gitt unntak fra direktiv 2001/80/EU om begrensning av utslipp av visse luftforurensende stoffer fra store forbrenningsanlegg (LCP-direktivet), artikkel 4(4), og er i drift etter , skal ha vilkår som sikrer at forbrenningsanleggenes utslipp til luft ikke overskrider utslippsgrenseverdiene i vedlegg V, del 2. Art. 4 (4) gjelder anlegg som det innen 30. juni 2004 er inngitt skriftlig erklæring til myndigheten om at ikke skal drives i mer enn driftstimer f.o.m t.o.m. 31. desember 2015, og hvor virksomhetsansvarlig hvert år skal sende myndigheten en oversikt over tillatt benyttet og ikke benyttet tid for anleggets gjenværende driftstid. Klif har ikke gitt unntak fra LCP-direktivet og problemstillingen er ikke lenger aktuell. Vi foreslår derfor at artikkel 30 (2) andre avsnitt, ikke implementeres i norsk regelverk. 4.4 Implementering av IED i kapittel 31 Bakgrunn og Klifs kommentarer til de enkelte bestemmelser 31-1 Virkeområde Bestemmelsen implementerer IED artikkel 28, Scope. Virkeområde for store forbrenningsanlegg (LCP) er i IED utvidet i forhold til tilsvarende virkeområde i IPPC-direktivet. IED gjelder for forbrenningsanlegg med installert nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW og oppover, mens IPPC-direktivet gjelder forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt større enn 50 MW. Dette innebærer at vedlegg I til kapittel 36 er endret for å inkludere forbrenning av brensel i anlegg med nominell tilført termisk effekt på 50 MW, jf. punkt 5.4, I Innledende bestemmelser. Endringen medfører videre at virkeområdet for kapittel 27 Forurensning fra forbrenningsanlegg med rene brensler må endres, jf. punkt 4.7. Endringen har ellers liten betydning i forhold til norsk regulering Definisjoner Bestemmelsen implementerer aktuelle definisjoner i IED artikkel 3, Definitions, som er relevant for å forstå bestemmelsene for store forbrenningsanlegg. Etter tradisjon i norsk lovregulering tas kun definisjoner som har betydning for tolkning av regelverket inn i forskrifter. Ordforklaringer tas ikke inn forskrifter. Aktuelle definisjoner er tatt inn i

11 Side 11 av 26 kapittel Krav om tillatelse Bestemmelsen foreslås tatt inn som følge av at samme type bestemmelse er tatt inn i kapittel 27 Forurensninger fra forbrenningsanlegg med rene brensler. Kravet følger også av IED artikkel 4. Bestemmelsen angir at forbrenningsanlegg som faller inn under kapittel 31 må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensingsloven 11 første ledd jf forurensingsforskriften kapittel 36 vedlegg 1. Bestemmelsen henviser til kapittel 36 for å tydeliggjøre at kravene i kapittel 36 gjelder i tillegg til kravene i kapittel 31 for store forbrenningsanlegg. Det innebærer at utslippsgrensene som følger av kapittel 31 blir å regne som minimumskrav, og at det i tillegg må vurderes om det skal stilles strengere krav som følge av BAT-konklusjoner Regler for bestemmelse av kapasitet Bestemmelsen implementerer IED artikkel 29, Aggregation rules, og gir bestemmelser for å summere kapasiteten til to eller flere anlegg/fyringsenheter som føres, eller som etter forurensnings-myndighetens vurdering kan føres, til samme skorstein, når tekniske og økonomiske faktorer tas i betraktning. Kombinasjonen av anlegg/enheter som føres til eller kan føres til samme skorstein, vurderes som ett enkelt forbrenningsanlegg. Klif er ikke kjent med om problemstillingen er aktuell i Norge. Vi foreslår likevel at bestemmelsen implementeres i kapittel Utslippsgrenseverdier 31-5 Utslippsgrenseverdier implementerer IED artikkel 30, Emission limit values, underpunktene (1), (2 første ledd), (3), (4), og Annex V, part 1, Emission limit values for combustion plants referred to in article 30 (2 første ledd), og Annex V, part 2, Emission limit values for combustion plants referred to in article 30(3). Bestemmelsen viser til utslippsgrenseverdier i kapittel 31 vedlegg 1, del 1 for forbrenningsanlegg med tillatelse fra før 7. januar 2013, eller der virksomhetsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse før den datoen, forutsatt at slike anlegg er satt i drift ikke senere enn 7. januar Videre viser bestemmelsen til utslippsgrenser for anlegg som ikke omfattes av 1. setning dvs. anlegg med tillatelse fra 7. januar 2013 og etter denne datoen. Disse utslippsgrenseverdiene er listet i kapittel 31 vedlegg 1, del 2. Kravene er en direkte implementering av de fastsatte utslippsgrenseverdiene i IED. 7. januar 2013 er fristdato for medlemslandenes og EØS-landenes implementering av IED for nye anlegg. Etter Klifs vurdering kan vedtatte utslippsgrenseverdier medføre at det må gjennomføres tiltak for å innfri kravene til NOx og støv/partikler i noen norske anlegg. Etter vår vurdering gjelder det to anlegg som benytter fyringsolje og et anlegg som benytter biobrensel.

12 Side 12 av Utslippsmålinger Bestemmelsen implementerer IED artikkel 38, Monitoring of emissions to air, og Annex V part 3, Emission monitoring. Punktet gir bestemmelser for kontinuerlig måling av utslippene fra forbrenningsanlegg, og bestemmelser for andre typer målinger i de tilfeller der kontinuerlig måling ikke kreves. IED krever at kontinuerlig måling av konsentrasjonen av SO 2, NO X og støv i avgassene fra hvert forbrenningsanlegg med samlet installert nominell tilført termisk effekt fra og med 100 MW og oppover. I tillegg skal konsentrasjonen av CO i avgass fra hvert forbrenningsanlegg som fyres med gassformig brensel med samlet installert nominell tilført termisk effekt fra og med 100 MW måles kontinuerlig. Kravene i IED gjelder ikke for forbrenningsanlegg med gjenstående levetid på mindre enn timer, eller for måling av SO 2 og støv/partikler i utslipp fra fyring med naturgass. Kravene i 31-6 er en direkte implementering av bestemmelsene i IED med følgende unntak i punkt (1) der Klif foreslår å innføre: - krav til kontinuerlig måling av utslipp av støv, NO X og CO fra forbrenningsanlegg for fast biobrensel eller kull i anlegg med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW. Jf. brevets punkt 4.6 Forslag til nye bestemmelser som går lenger enn bestemmelsene i IED. Klif foreslår å utvide kravet til målinger i kapittel 31, dvs. utover IEDs krav, fordi det ellers blir et "hull" i lovverket ved at forbrenningsanlegg/fyringsenheter som fyrer med fast biobrensel eller kull i anlegg med nominell tilført termisk effekt inntil 50 MW som reguleres i kapittel 27 får krav om kontinuerlig måling og registrering av utslippene, mens anlegg fra 50 MW og inntil 100 MW som reguleres i kapittel 31 ikke møter dette kravet Overholdelse av utslippsgrenseverdier Bestemmelsen implementerer IED artikkel 39 Compliance with emission limit values, og Annex V part 4 Assessment of compliance with emission limit values. Bestemmelsen setter krav til validering av måleresultater i forhold til fastsatte utslippsgrenser ved kontinuerlig måling av utslipp. Bestemmelsen er relevant for håndheving av regelverket og foreslås implementert i kapittel Multibrenselsanlegg Bestemmelsen implementerer IED artikkel 40 (1) Multi-fuel firing combustion plants, og gir føringer for å fastsette utslippsgrenser i anlegg som innebærer samtidig bruk av to eller flere brenselstyper. Bestemmelsen er relevant for håndheving av regelverket og foreslås implementert i kapittel 31.

13 Side 13 av Unntak for multibrenselsanlegg innenfor raffinerier Bestemmelsen implementerer IED artikkel 40 (2) og (3) Multi-fuel firing combustion plants, og gir føringer for å fastsette utslippsgrenser i anlegg som benytter destillasjonsog omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med andre brensler. Bestemmelsen er relevant for håndheving av regelverket og foreslås implementert i kapittel Unntak for visse forbrenningsanlegg Bestemmelsen implementerer IED artikkel 30 (8) Emission limit values, og gir unntak fra fastsatte utslippsgrenseverdier i Annex V part 1 og 2, for: dieselmotorer og sodakjeler innen anlegg for produksjon av tremasse eller cellulose Klif tolker bestemmelsen slik at anleggene skal ha tillatelse, men det stilles ikke krav til at utslippsgrenseverdier i Annex V part 1 og 2 skal overholdes. Bestemmelsen er relevant for håndheving av regelverket og foreslås implementert i kapittel Unntak ved stans i levering av brensel Bestemmelsen implementerer IED artikkel 30 (5) og (6) Emission limit values, og gir føringer for å gi tidsbegrensete unntak fra plikt til å overholde fastsatte utslippsgrenser som skyldes en alvorlig knapphet på det aktuelle brensel som normalt benyttes, eller i anlegg som kun benytter gassformig brensel på grunn av plutselig stans i levering av gass. Bestemmelsen er relevant for håndheving av regelverket og foreslås implementert i kapittel Unntak for anlegg med begrenset levetid Bestemmelsen implementerer IED artikkel 33 Limited life time derogation, som gir føringer for på visse angitte vilkår å kunne gi dispensasjon fra plikten til å overholde fastsatte utslippsgrenser i Annex V part 1 og 2, i perioden fra 1. januar 2016 til 31. desember Virksomhetsansvarlig forplikter seg i en skriftlig erklæring til forurensningsmyndigheten til ikke å drive anlegget i mer enn timer i den aktuelle tidsperioden (dvs. i den resterende levetid for anlegget). Bestemmelsen er relevant for håndheving av regelverket og foreslås implementert i kapittel Driftsforstyrrelse eller svikt i renseanlegg Bestemmelsen implementerer IED artikkel 37 Malfunction or breakdown of the abatement equipment, som pålegger virksomhetsansvarlig plikt om å varsle forurensningsmyndigheten og å redusere eller stanse driften dersom normal drift ikke kan

14 Side 14 av 26 oppnås innen angitte tidsgrenser. Forurensningsmyndigheten kan på visse angitte vilkår dispensere fra tidsgrensene. Bestemmelsen er relevant for håndheving av regelverket og foreslås implementert i kapittel Utvidelse av kapasitet i forbrenningsanlegg Bestemmelsen implementerer IED artikkel 30 (7) Emission limit values, og gir føringer for å fastsette utslippsgrenseverdier for et anlegg om kapasiteten i anlegget skal utvides. Bestemmelsen er relevant for håndheving av regelverket og foreslås implementert i kapittel Overgangsbestemmelser for eksisterende anlegg Bestemmelsen implementerer IED artikkel 82 (3) og (4) Transitional provisions, og den pålegger medlemsstatene å anvende lover, forskrifter og administrative bestemmelser for nye forbrenningsanlegg fra 7. januar 2013 (IED artikkel 30 (3)), og i relasjon til forbrenningsanlegg med tillatelse fra før 7. januar (IED artikkel 30 (2)) å anvende dem fra 1. januar Bestemmelsen er relevant for håndheving av regelverket og foreslås implementert i kapittel EU-kommisjonsbeslutning som følge av IED for store forbrenningsanlegg Kommisjonsbeslutning 2012/249/EU av 7. mai 2012 gir regler for å fastsette oppstarts- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg som dekkes av IED kapittel III. Begrepene minimum oppstarts- og nedkjøringsbelastning er definert, det er gitt generelle regler for å fastsette oppstarts- og nedkjøringsperioder, og spesifikke regler for å fastsette oppstartsog nedkjøringsperioder i tillatelser som gjelder forbrenningsanlegg. Klif vurderer at beslutningen er nødvendig grunnlag for å beregne utslippene fra disse anleggene og for å vurdere overholdelse av utslippsgrenseverdier i IED Annex V part 1 og 2. Av tidsmessige årsaker har vi ennå ikke fått omsatt denne til norsk forskriftstekst. Denne beslutningen er under arbeid og vil bli implementert som et vedlegg til kapittel Forslag til nye bestemmelser som går lenger enn bestemmelsene i IED Klif foreslår at kravene i kapittel 31 på ett punkt går lenger enn bestemmelsene i IED ved at vi foreslår å utvide kapitlet med vilkår om kontinuerlig måling og registrering av konsentrasjonene av støv, NO X og CO i anlegg fra og med 50 MW som fyres med fast 1 Anlegg med tillatelse fra før 7. januar 2013, eller hvor virksomhetsansvarlig har levert inn en fullstendig søknad om tillatelse før denne datoen, forutsatt at slike anlegg er satt i drift ikke senere enn 7. januar 2014.

15 Side 15 av 26 biobrensel eller kull. Bestemmelsen foreslås implementert i punkt (1) i 31-6 Utslippsmålinger punkt (1): IED setter krav til kontinuerlig måling av utslippene av SO 2, NO X og støv i anlegg med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 100 MW. Konsentrasjonen av karbonmonoksid (CO) skal måles kontinuerlig i røykgass fra forbrenningsanlegg som fyrer med gassformig brensel med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 100 MW. Ved fyring med fast biobrensel eller kull skal konsentrasjonene av støv, NOx og CO måles og registreres kontinuerlig i fyringsenheter fra og med 50 MW. Klif foreslår å utvide kravet til målinger i kapittel 31, dvs. utover IEDs krav, fordi det ellers blir et "hull" i lovverket ved at forbrenningsanlegg/fyringsenheter som fyrer med fast biobrensel eller kull i anlegg med nominell tilført termisk effekt inntil 50 MW som reguleres i kapittel 27 får krav om kontinuerlig måling og registrering av utslippene, mens anlegg fra og med 50 MW og inntil 100 MW som reguleres i kapittel 31 ikke ville møte dette kravet. 4.7 Endringer i kapittel 27 som følge av nytt kapittel 31 Eksisterende kapittel 27 regulerer forbrenningsanlegg fra 1 til og med 50 MW, mens kapittel 31 som følge av IED vil regulere forbrenningsanlegg fra og med 50 MW. Dette blir en dobbeltregulering av anlegg på 50 MW. Klif foreslår derfor at virkeområde for kapittel 27 endres til å gjelde for forbrenningsanlegg/fyringsenheter med nominell tilført termisk effekt fra 1 og inntil 50 MW, jf endringsforskriften. Endringen i virkeområde for kapittel 27 (dvs. i 27-1) må innarbeides i følgende paragrafer i samme kapittel, 27-2 første ledd, tabellen i 27-4 første ledd punkt a), tabellen i 27-5 punkt b), og i 27-6 punkt a) første ledd, punkt b) første ledd og punkt c). 5 Endringer i forurensningsforskriftens kap. 36 (behandling av tillatelser etter forurensningsloven) 5.1 Innføring av BAT-konklusjoner og BAT-AEL Direktivets krav om at utslippsgrenseverdier som fastsettes i tillatelsene som hovedregel ikke skal overstige utslippsgrensenivåer som er forbundet med BAT (BAT-AEL) er foreslått implementert i forurensningsforskriften kapittel 36. Det er adgang til å gi unntak fra denne hovedregelen på bestemte vilkår. 5.2 Om BAT-konklusjonenes rettslige status Direktivet skjerper prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) ved at reviderte og nye BREF-dokumenter (BAT-Reference Documents) skal suppleres med et eget forpliktende dokument kalt BAT-konklusjon, som vedtas og

16 Side 16 av 26 publiseres av EU-Kommisjonen som Commission Implementing Decision (EU- Kommisjonsbeslutning) under direktivet. BAT-konklusjonene angir utslippsgrensenivåer som er forbundet med BAT (BAT-AEL), som skal legges til grunn ved fastsettelse av utslippsgrenser i tillatelsene fra forurensningsmyndigheten. For å oppfylle direktivets krav må BAT-konklusjonene gjøres bindende for forurensningsmyndigheten gjennom forskriften, slik at forurensningsmyndigheten må legge disse til grunn ved fastsettelse av krav til industrien. Dersom forurensningsmyndigheten ikke legger BAT-konklusjonene til grunn må dette kunne påberopes av borgerne. Man kunne tenke seg to alternative måter å implementere direktivets krav på. En mulighet kunne være at man fortløpende tok inn nye BAT-konklusjoner som vedlegg til forurensningsforskriften, og på den måten gjorde dem til direkte forskriftstekst. Det ville gjøre BAT-konklusjonene lett tilgjengelige, men ville samtidig blitt svært arbeidskrevende. Det ville også ført til risiko for at nye BATkonklusjoner ikke ble gjort gjeldende tidsnok, da slike prosesser ofte tar lang tid, og det ville på sikt gjort forurensningsforskriften svært lang. Et mer naturlig alternativ etter vårt skjønn er å gjøre BAT-konklusjonene direkte gjeldende gjennom generelle bestemmelser i forskriftsteksten som viser til dem, slik at forpliktelsen til å legge dem til grunn gjelder direkte fra de er vedtatt. Dette vil være både tidsbesparende og vesentlig mindre arbeidskrevende for forvaltningen. En innvending mot dette alternativet kunne tenkes å være at det legger en form for myndighet til EU, ved at man binder seg til å legge til grunn framtidig vedtatte BAT-konklusjoner. Som en følge av EØS-avtalen er imidlertid Norge allerede bundet av direktivet som bestemmer at BAT-konklusjoner skal legges til grunn, og Klif mener derfor denne formen for implementering av fremtidige BAT-konklusjoner er uproblematisk. Etter Klifs vurdering fremstår alternativ to som den klart beste måten å implementere direktivets krav på. Slik forskriftsforslaget er utformet vil nye BREF-dokumenter med BAT-konklusjoner automatisk gi forurensningsmyndigheten en plikt til å sette utslippsgrenser i tillatelsene som er i tråd med disse, jf. forslaget til første ledd nr. 1 jf , jf. definisjonen av BAT-konklusjoner i vedlegg II. Borgerne vil kunne påklage forurensningsmyndighetens vedtak dersom ikke BAT-konklusjonene legges til grunn. BREF-dokumenter og BAT-konklusjoner vil bli gjort offentlig tilgjengelig på Klifs nettsider, som det vil være henvisning til i veiledningsdokumenter og vedtak. Forurensningsmyndigheten må fortsatt fatte et vedtak før utslippsgrenser i tråd med BAT-AEL blir gjeldende for bedrifter, og forurensningsmyndigheten kan både stille strengere vilkår enn det som følger av BAT-AEL og benytte seg av unntakshjemmelen for lempeligere vilkår. Klif mener denne løsningen oppfyller direktivets krav på den mest hensiktsmessige måten.

17 Side 17 av Om endring av tillatelser som følge av nye BAT-konklusjoner Direktivet stiller krav til å oppdatere vilkårene i tillatelser når ny eller revidert BAT-konklusjon foreligger, og til å sikre at kravene overholdes i virksomhetene senest fire år etter publisering av en ny eller revidert BAT-konklusjon. Disse kravene er foreslått implementert i forurensningsforskriften om periodisk vurdering av tillatelsen. Miljøverndepartementet og Klif har i forkant av implementeringsarbeidet diskutert om dette krever en endring av forurensningsloven 18 for å ha mulighet til å kunne endre tillatelsene. Konklusjonen på denne diskusjonen har vært at forurensningsloven antas å kunne brukes i overensstemmelse med direktivet, slik at det ikke kreves lovendring. 5.4 Kommentarer til de enkelte bestemmelser I Innledende bestemmelser 36-1 Virkeområde Virkeområdet for IED er noe utvidet i forhold til IPPC-direktivet ved at IED omfatter flere typer virksomhet. Vedlegg I er derfor oppdatert med nye typer virksomhet i samsvar med IED. II Søknaden 36-2, nye 36-3 og Innhold i søknad om tillatelse 36-2 Det er tatt inn at kildene til utslipp skal beskrives (nytt pkt 7) og at generering av avfall skal forebygges (nytt pkt 11). Det foreslås at setningen om at innholdet i søknaden skal redegjøres for i den grad det er relevant, flyttes til første setning i bestemmelsen, slik at dette kommer tydeligere fram. Videre foreslås en ny 36-3 om krav til innhold i søknad om tillatelse for virksomheter i vedlegg I, og en ny 36-4 om krav til innhold i søknad om tillatelse til forbrenningsanlegg over 300 MW. De to nye bestemmelsene foreslås for å unngå at 36-2 blir for lang, og at det skal komme klarere fram hvilke krav som kun gjelder for virksomheter i vedlegg I (IED-virksomheter) og for store forbrenningsanlegg. III Forhåndsvarsling 36-5 til 36-9 Reglene om forhåndsvarsling som tidligere sto i 36-3 til 36-7 er innholdsmessig uendret, men er forskjøvet slik at de nå befinner seg i 36-5 til IV Tillatelse til virksomhet i vedlegg I Overskriften er endret, det er tatt inn at dette gjelder for virksomhet i vedlegg I. Reglene er forskjøvet på grunn av de nye 36-3 og Det er flere nye bestemmelser Grunnleggende prinsipper ved behandling av tillatelser Det er tatt inn nytt pkt 9- BAT-konklusjoner som fastlegger utslippsvilkår i tillatelsen

18 Side 18 av Vilkår i tillatelse Endret i tråd med nye krav i IED: I første ledd punkt 1 er det lagt til en setning om at utslippsgrenseverdier og tilsvarende parametre og tekniske tiltak skal fastsettes i tråd med bestemmer at BAT-AEL i BAT-konklusjonene som beskrevet i vedlegg II skal legges til grunn ved fastsettelse av utslippsgrenser. Vilkår som skal sikre at grunn og grunnvann beskyttes i tilstrekkelig grad mot forurensning, herunder krav om regelmessig vedlikehold og overvåking av tiltak som skal forhindre utslipp til grunn og grunnvann Krav til periodisk overvåking av grunn og grunnvann for stoffer som angitt i forskrift om klassifisering og merking (CLP). Overvåkingen skal skje minst en gang hvert femte år for grunnvann og en gang hvert tiende år for grunn, men mindre overvåkingen baseres på en systematisk vurdering av forurensningsrisiko Krav som sikrer at (Tiltak ved nedleggelse eller stans av driften) gjennomføres ved endelig opphør av driften Når bokstav b er anvendt (innebærer fastsettelse av grenseverdier som ligger over de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker fastlagt i BAT-konklusjonene), skal det stilles krav om at resultatet fra utslippskontrollen er tilgjengelig for de samme perioder og med de samme referansevilkår som utslippsnivåer forbundet med beste tilgjengelige teknikker minst én gang årlig. Det er videre krav til at utslippskontrollen skal bygge på konklusjonene om overvåking som beskrevet i BAT-konklusjonene. Dette for å sikre at utslippene under normale driftsforhold ikke overstiger de nivåer som ville fulgt av utslippsgrenser forbundet med de beste tilgjengelige teknikker (BAT- AEL) Geologisk lagring av karbondioksid Ny bestemmelse som implementerer krav i direktivets artikkel 36.Dersom forurensningsmyndigheten kommer til at fangst og komprimering av karbondioksid er mulig, skal det i tillatelsen stilles vilkår som sikrer at det avsettes tilstrekkelig plass på anlegget til nødvendig ettermontering av utstyr for dette Miljøstandarder Implementerer artikkel 18 (miljøkvalitetsnormer). Denne bestemmelsen er identisk til artikkel 10 i IPPC-direktivet Dispensasjon fra vilkårene om utprøving av ny teknikk ny bestemmelse Pr i dag gir forurensningslovens 18 hjemmel til å gi dispensasjon fra vilkår stilt etter forurensningsforskriften kapittel 36. Det er imidlertid ingen fastlagt begrensning i dag på hvor lenge slik dispensasjon kan gis. I direktivets art 15 nr. 5 åpnes det for slik dispensasjon, men det bestemmes samtidig at dispensasjon ikke kan gis for lengre periode enn ni måneder. Klif mener derfor at det er nødvendig å forskriftsfeste dispensasjonsadgangen med en slik begrensning som IED krever. Klif påpeker at dette vil

19 Side 19 av 26 kunne by på praktiske utfordringer for flere virksomheter, da det ofte er behov for lengre utprøvingsperioder enn 9 måneder ved testing av ny teknikk. Vi mener likevel at vi er forpliktet til å innføre regelen Utslippsgrenseverdier og tilsvarende vilkår, inkludert tekniske tiltak Dette er en ny sentral bestemmelse som innføres som følge av direktivets artikkel 15 nr. 3 og 4. Bestemmelsen oppstiller regelen om at utslippsgrenseverdiene i tillatelsen ikke skal overstige de utslippsgrensenivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker som er fastlagt i BAT-konklusjonene. I fjerde ledd står unntaket fra hovedregelen. Unntak innebærer å sette mindre strenge utslippsgrenser enn BAT-AEL. Forskriften fastsetter at unntak bare kan gjøres der utslippsgrenser i henhold til BAT-AEL ville medføre uforholdsmessig store omkostninger sammenliknet med miljøfordelene på grunn av anleggets geografiske plassering, de lokale miljøforholdene, eller tekniske forhold ved anlegget. Tredje ledd implementerer krav i artikkel 14 nr. 5 som innebærer å fastsette vilkår på grunnlag av prinsippene for beste tilgjengelige teknikker der den beste tilgjengelige teknikken ikke er beskrevet i noen relevant BAT-konklusjon. V Om vedtaket Saksbehandlingstid Uendret Vedtaket Innholdsmessig uendret. Det skal nå framgå hvilke BAT-referansedokumenter som er relevante for anlegget eller virksomheten, og hvordan vilkårene, herunder utslippsgrenseverdiene, er fastsatt i forhold til beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL) Underretning om vedtaket Forskjøvet fra tidligere og Innholdsmessig uendret Periodisk vurdering av tillatelsen Senest fire år etter offentliggjøring om BAT-konklusjoner som er relevante for en virksomhet, skal forurensningsmyndigheten sikre at vilkårene for den berørte virksomheten revurderes og om nødvendig endres. Bestemmelsen er forskjøvet fra tidligere og har fått nytt andre, tredje og fjerde ledd. Tidligere andre ledd er flyttet til femte ledd. De nye leddene implementerer direktivets art 21 nr. 3 og 4. VI Utslippsdata Informasjon om utslippsdata Bestemmelsen er forskjøvet fra tidligere 36-13, men er innholdsmessig uendret. VII Tilstand i jord og grunnvann Tilstandsrapport ny bestemmelse Krav om å utarbeide tilstandsrapport før den forurensende virksomheten starter opp er et nytt krav som følger av IED art 22 nr. 2. Kravet gjelder for virksomhet som bruker,