NTNU UB Statistikk 2011 Ekstern rapport

Transkript

1 NTNU UB Statistikk 211 Ekstern rapport

2 Innhold Statistikk for UB Hva dekkes av denne rapporten Oppsummering E-ressurser e-bøker e-tidsskrifter Portal og lenkeserver MetaLib SFX Websider VIKO Spør biblioteket OJS Open Journal System Fysiske samlinger Periodika Monografier Spesialsamlingene og Dorabiblioteket Ikke boklig materiale Bilder Arkivstatistikk, Dorabiblioteket Utlånstjenester Publisering Doktoravhandlinger Masteroppgaver Brukerstatistikk DiVA Spesialsamlingene Lokaler og personale Arealbruk Reolkapasitet og samlingsstørrelse Videokonferanserom, Biblioteket Dragvoll Personale ved UB Regnskapstall Side 2

3 11. Besøk Katalogisering Formidling Cristin Brukeropplæring Indikatorer VEDLEGG Begreper Side 3

4 Statistikk for UB 211 Utarbeidet av statistikkgruppen ved Seksjon for fellestjenester: Sven K. Strøm (leder) Berit Løkken Eva Akselsen Harald Bøhn Nina Andersen Sølvi Løchen Tove Aursøy Wenche Nerbø Dahl Gruppens kontaktadresse: 1. Hva dekkes av denne rapporten Denne rapporten er laget for å måle resultater og vise aktiviteten ved NTNU UB, og skal være et beslutningsgrunnlag internt. Rapporten er også en del av grunnlaget for den årlige NB-statistikken. Statistikkgruppen har derfor konsentrert seg om å presentere nødvendige data for disse bruksområdene. Tallene presenteres slik de er. Ytterligere behandling krever kompetanse innen statistisk analyse. Ordet "statistikk" er brukt i meningen bruksstatistikk (usage statistics). Kommentarene i forbindelse med tall og figurer baseres på statistikkgruppens kjennskap til hendelser. 2. Oppsummering Som man gjerne forventer, øker bestand og bruk av elektronisk litteratur og tjenester jevnt. Antall abonnement på trykte tidsskrifter er redusert med ca. to tredjedeler og tilveksten av trykte monografier er halvert siste 1 år. Antall utlån inkludert fornyinger er stabilt, men antall rene utlån er redusert. Antall utsendte originaldokumenter innenlands har en tredjedels økning i samme periode. Antall fysiske besøk i biblioteket har økt fra 652 i 26 til 986 i 211. UHR-B-indikatorene finnes bare for årene slik at de ennå ikke sier så mye om trender. Side 4

5 3. E-ressurser 3.1 e-bøker Tabellen under viser tilvekst og bestand av e-bøker siste 1 år. Tallmaterialet de tre første årene er noe usikkert Tilvekst Bestand Tabell 1. Viser tilvekst og bestand av e-bøker fra Tilvekst Bestand Diagram 1. Viser tilvekst og bestand av e-bøker fra Økningen i tilvekst e-bøker i 211 skyldes import av titler i ECCO-basen. ECCO ble kjøpt i desember 29, MARC-filer ble kjøpt desember 21 og selve importen ble foretatt i januar 211. Til sammen utgjør dette 186. titler. Resten av tilveksten er en blanding av utvidelser av pakkene vi allerede har i abonnement, kjøp av pakker og import av titler til OECD ilibrary og World Bank elibrary. Mindre enn 1 av disse bøkene er kjøpt inn som enkelttitler. Side 5

6 Diagrammet under viser tilveksten(antall bind) av e-bøker sammenlignet med innkjøpet av trykte bøker i kjøp de siste 1 år e-bøker trykte bøker Diagram 2. Viser tilveksten av e-bøker sammenlignet med tilveksten av trykte bøker. Siden 29 har tilveksten av e-bøker vært høyere enn tilveksten av trykte bøker. Den svært høye tilveksten av e-bøker i 211 skyldes ECCO-bøkene på 186 titler. Uten disse hadde tilveksten vært på ca. 39 bind. Det forventes ikke en tilsvarende høy tilvekst i 212 som i 211. Bruksstatistikk for e-bøker 211 Flere og flere e-bokleverandører benytter nå COUNTER-statistikk. Counter står for "Counting Online Usage of NeTworked Electronic Resources" og er en internasjonal standard for bruksstatistikk. Den ble først innført i forbindelse med statistikk av elektroniske tidsskrifter, men kom i 26 med en egen versjon for elektroniske bøker. COUNTER bokstatistikk består av 6 ulike rapporter. Den mest brukte er: Book report 2: Number of successful Section Requests by Month and Title. Denne rapporten gir en månedsvis oversikt over bruken av hver tittel. Bruken er "section request". Section er her definert som "a subdivison of a book or reference work". For en monografi kan det være et kapittel, og i et referanseverk et oppslag. Requests er definert som "viewing, downloading, ing and printing of items". På norsk har vi valgt å beskrive bruken som "viste poster" (eller nedlastinger). Siden bokrapport nummer 2 kommer som en excel-rapport, er det også mulig å sortere på de mest brukte boktitlene og finne antall titler brukt. Side 6

7 Tabellen under viser COUNTER-statistikk nr. 2 for de viktigste e-bokleverandører: Viste poster Tot. Ant titler Viste poster pr tittel E-bokleverandør Kommentar CRCnetbase ,4 Abon. Realfag/teknologi Ebrary , Abon. Viste sider ECCO ,1 Kjøp ICE e-books , Kjøp Bygg/Materialer IEEE/Wiley , Kjøp Elektro Elsevier e-books ,5 Kjøp Realfag/teknologi MyiLibrary ,7 Kjøp enkelttitler PsycBooks ,4 Abon. Kjøp Kjemi. Bare delvis import i RSC e-books 463 9,5 211 Safari ,2 Abon. Data og økonomi Springer e-books ,2 923 titler brukt Thieme e-books ,3 Abon. Wiley e-books ,1 Kjøp Nye bokpakker i 211 Totalt Sage Ref. Online ,4 Kjøp Samfunnsfag (Ref.verk) Springer materials Abon. Realfag/teknologi (Ref.verk) Tabell 2. Viser COUNTER-statistikk nr. 2 for de viktigste e-bokleverandører Diagrammet under viser antall viste poster for de største-bokleverandørene. Her er Ebrary utelatt fordi de oppgir sider istedenfor kapitler/deler av bøkene og har derfor et kunstig høyt tall sammenlignet med de andre Viste poster Viste poster Diagram 3. Viser bruken av de største e-bokleverandørene for 211. Side 7

8 Tabellen under viser utviklingen i bruk for de e-bokleverandørene som oppgir COUNTER-statistikk nr. 2 (Antall viste poster) i en 3 års periode CRC netbase Ebrary ECCO Ikke abonnement Elsevier e-books MyiLibrary Safari Springer e-books Springer materials Ikke abonnement Thieme e-books Ikke abonnement Wiley e-books Ikke abonnement Tabell 3. Viser utviklingen i bruken for de største e-bokleverandørene. Kommentarer: Utviklingstrekkene er ikke entydige. Ebrary har hatt en stor økning fra 21 til 211. Antall viste poster er også mye større enn hos de andre leverandørene. Det skyldes at Ebrary viser antall sider istedenfor kapitler/deler av bøkene. Springer, Safari og Elsevier er omtrent på samme nivå eller litt lavere enn tidligere år. Thieme har gått mye ned, men hadde uvanlig høyt bruk i 21. Noen leverandører har andre statistikktyper: Ordnett. NTNU har hatt disse ordbøkene (27 bind) fra Kunnskapsforlaget siden 26. Sommeren 211 ble plattformen endret. Det har ført til at vi mangler statistikk for de 5 siste månedene av året /1-31/7-211 Antall søk Tabell 4. Viser antall søk (treff) fra 26-31/ Knovel. Knovel er en håndbokdatabase innen realfag og teknolog og inneholder ca. 2 bøker. Den gir en detaljert statistikk for de ulike delpakkene Brukersesjoner Tabell 5. Viser brukersesjoner i Knovel fra AccessMedicine. AccessMedicine består av 65 medisinske titler. NTNU har hatt abonnement siden 21. Side 8

9 3.2 e-tidsskrifter Trykte tidsskrifter har minket i antall de siste 1 årene, til fordel for økt innkjøp av elektroniske tidsskrifter. I tabellen under kan vi se antallet elektroniske tidsskrifter i biblioteket, både bestand og nyinnkjøp. Tallmaterialet er noe usikkert for de tidlige årene. Merk at avgang, kassasjoner og oppsigelser ikke er tatt med i tallene, det vil derfor ikke være helt samsvar mellom tilvekst og bestand. (Kilde: Årlig NB-statistikk felt 68 og 69) Tilvekst Bestand Tabell 6. Tilvekst og bestand av elektroniske tidsskrifter i kjøp for årene Tabellen under sammenligner bibliotekets bestand av trykte titler med elektroniske tidsskrifter. De første årene stiger kurven relativt bratt for bestanden av elektroniske tidsskrifter, mens de trykte synker. De siste årene har kurven flatet ut for e-tidsskriftene Trykte tidsskrifter etidsskrifter Tabell 7. Bestandsutvikling for trykte og elektroniske tidsskrifter over 8 år. Diagram 4. Bestandsutvikling for trykte og elektroniske tidsskrifter over 8 år. Side 9

10 Bruksstatistikk COUNTER er standarden for måling av bruk av e-dokumenter. Majoriteten av leverandørene leverer nå statistikk etter denne standarden. Fulltekstdatabaser Statistikken presenterer ikke en fullstendig oversikt over all betalt fulltekst. Vi har først og fremst tatt sikte på å få med de største og mest sentrale plattformene. Termforklaring: Nedlasting Termen brukes av Nasjonalbiblioteket (tidligere ABM) og defineres som antall nedlastinger som er gjort av et elektronisk dokument til lagring, visning på skjerm eller til skriver. COUNTER: Item/article requests: Number of items requested by users as a result of a user request, action or search. User requests include viewing, downloading, ing and printing of items. Søk Søk defineres som en unik forespørsel fra en bruker til en database eller bibliotekets egen elektroniske katalog og blir registrert hver gang et søkespørsmål blir sendt til serveren. (Nasjonalbiblioteket, Bibliotekstatistikk: Fagbibliotek). Search (COUNTER): A specific intellectual query, typically equated to submitting the search form of the online service to the server. Brukersesjon Session (COUNTER): A successful request of an online service. It is one cycle of user activities that typically starts when a user connects to the service or database and ends by terminating activity that is either explicit (logout aso) or implicit (user inactivity aso). Vi har ikke funnet at Nasjonalbiblioteket bruker denne termen. Den er likevel tatt med i rapporten fordi den som oftest er med i statistikken fra leverandørene. Side 1

11 Sesjoner Søk Nedlastinger Pris Pris/nedlast. AIP journals (American Institute of Physics) kr 19 1 kr 9 ASCE journals (Am. Inst. Of Civil Engineers) kr 92 5 kr 25 ASME Digital Library kr 97 2 kr 24 Chadwyck Healy ACM Digital Library kr 55 5 kr 13 American Chemical Society kr 487 kr 1 American Physical Society American Statistical Association EBSCO Host Ecological Society of America Gale tidsskrifter kr kr 84 ICE Virtual Library 61 Idunn kr IEEE Xplore Digital Library kr kr 19 Ingenta Institute of Physics (IOP) kr kr 35 Journals@OVID -medisintitler kr kr 3 JSTAGE 4 JSTOR kr 237 kr 2 Nature: NTNU-avtale kr kr 13 Optics infobase kr kr 44 Oxford journals kr kr 17 Project MUSE kr kr 27 Proquest ABI Inform Global kr kr 21 Royal Society of Chemistry journals kr kr 18 SAGE kr kr 27 Science kr 87 3 kr 6 Science Direct kr kr 28 Scifinder Scholar 6741 SPIE Digital Library kr 25 4 kr 17 SpringerLink kr kr 36 Swetswise Taylor & Francis kr kr 83 Wiley online library kr kr 37 Tabell 8. Fulltekstbaser 211: statistikk med priser Merknader til tabellen: Tomme felter betyr at denne statistikken mangler fra leverandøren. I tabellen er pris oppgitt der hvor en felles pris finnes. Utregningene bør sees på som en tendens mer enn som eksakte kostnadstall. Side 11

12 Diagram 5. UBs mest brukte tidsskriftbaser i 211 Referansedatabaser Statistikken presenterer ikke en fullstendig oversikt over alle betalte referansebaser.. Vi har først og fremst tatt sikte på å få med de største og mest sentrale plattformene. Termforklaring: Viste poster Termen brukes av Nasjonalbiblioteket (tidligere ABM) og defineres som viste poster til skjerm/ skriver. COUNTER: Record view : a successful request for a database record that has originated from a set of search results. Søk Søk defineres som en unik forespørsel fra en bruker til en database eller bibliotekets egen elektroniske katalog og blir registrert hver gang et søkespørsmål blir sendt til serveren. (Nasjonalbiblioteket, Bibliotekstatistikk: Fagbibliotek). Search (COUNTER): A specific intellectual query, typically equated to submitting the search form of the online service to the server. Brukersesjon Session (COUNTER): A successful request of an online service. It is one cycle of user activities that typically starts when a user connects to the service or database and ends by terminating activity that is either explicit (logout aso) or implicit (user inactivity aso). Vi har ikke funnet at Nasjonalbiblioteket bruker denne termen. Side 12

13 Søk Viste poster Sesjoner Pris Pris/vist post/sesjon Web of Science (ISI) kr kr 4 Scopus kr kr 7 CSA kr kr 4 EI Village kr kr 21 OCLC First Search kr 54 7 kr 9 Ovid kr kr 1 MathSciNet kr kr 1 Reaxys kr kr 124 Tabell 9. Bruk av referansedatabaser 211. Merknader til tabellen: Tomme felter betyr at denne statistikken mangler fra leverandøren. I tabellen er pris oppgitt der hvor en felles pris finnes. Utregningene bør sees på som en tendens mer enn som eksakte kostnadstall. Referansebasene: antall søk Web of Science (ISI) EI Village 2 Scopus Ovid MathSciNet CSA OCLC First Search Diagram 6. Søk i referansedatabasene Side 13

14 4. Portal og lenkeserver 4.1 MetaLib Tallene viser en jevn økning i antallet sesjoner, uten tilsvarende økning i metasøk (samsøk i flere databaser samtidig) og videreklikk (følger lenke for å søke i databaseleverandørens eget brukergrensesnitt). Samsøk har ikke vært mye markedsført fra UB sin side, men det forklarer allikevel ikke den manglende økningen i videreklikk. Sesjoner Metasøk Videreklikk Tabell 1. Viser søk i MetaLib fra Matalib Diagram 7. Viser søk i MetaLib fra Sesjoner Metasøk Videreklikk Side 14

15 4.2 SFX Tallene viser en jevn økning i antallet forespørsler (bruker trykker på "NTNU-knappen"), uten en tilsvarende økning i videreklikk (bruker trykker på en lenke i SFX-menyen). Dette kan skyldes at NTNU-knappen (eller NTNU-lenken i tilfellet Google Scholar) er blitt tilgjengelig stadig flere steder, men at brukeren like gjerne benytter en direktelenke for å få tak i fullteksten. Forespørsler Videreklikk Tabell 11. Antall forespørsler og videreklikk i SFX for årene SFX Forespørsler Videreklikk Diagram 8. Antall forespørsler og videreklikk i SFX for årene Side 15

16 5. Websider Bruk av UBs hjemmeside, For 21 har vi bare tall for november og desember fordi NTNU gikk over fra Esenic til Liferay i november 21. Esenic hadde ikke noe verktøy for å ta ut statistikk. Besøk 21 Besøk 211 Besøk 212 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 12. Viser besøk på UBs hjemmeside Besøk 21 Besøk 211 Besøk Diagram 9. Besøk på UBs hjemmeside, Side 16

17 UBs 2 mest besøkte nettsider, antall besøk og antall visninger for 211. Sted Besøk Visninger 1. NTNU Universitetsbiblioteket - NTNU NTNU Universitetsbiblioteket - NTNU Medisin - NTNU Bibliotekene - NTNU Cristin - Søk eller register - NTNU Fagområder - Universitetsbiblioteket - NTNU Biblioteket Dragvoll - NTNU Gunnerusbiblioteket - NTNU Psykologi - NTNU Andre kilder - Universitetsbiblioteket - NTNU Publikasjoner - Universitetsbiblioteket - NTNU EndNote - NTNU Standarder - NTNU Kontaktinformasjon - Universitetsbiblioteket - NTNU Teknisk hovedbibliotek - NTNU endnote - NTNU Arkitektur- og byggbiblioteket - NTNU Musikkbiblioteket - NTNU Idrett - NTNU Tabell 13. UBs 2 mest besøkte nettsider for 211. Antall besøk og antall visninger. Side 17

18 Besøk - Antall besøk til denne siden. Et besøk er en serie hendelser som begynner når en besøkende leser deres første side på tjeneren og slutter når den besøkende forlater nettstedet og blir borte lengre enn tomgangstiden. Standard tomgangstid er 3 minutter. Denne tidsbegrensningen kan endres av administratoren. Visninger - Antall ganger denne siden ble lest av en besøkende. 5.1 VIKO Tallene er tatt fra Google Analytics. Tabell og figur viser antall besøkende i VIKO, Antall besøk Tabell 14. Antall besøkende i VIKO for årene Antall besøk Diagram 1. Antall besøkende i VIKO for årene Antall besøk 5.2 Spør biblioteket. Spør biblioteket er en tjeneste der våre brukere sender spørsmål til biblioteket på mail. Spørsmålene som kommer inn varierer. Det kan være større litteratursøk, spørsmål om bøker, bestilling av bøker, forslag til bøker vi kan kjøpe inn, fornying av lån, retur av bøker, hjelp med referanselister, tilgang til våre elektroniske tjenester, alt våre brukere trenger hjelp til. Sakene følges opp i saksbehandlingssystemet ejournal. Tallene er tatt fra statistikkdelen i ejournal. Side 18

19 Antall besvarte saker Tabell 15. Viser antall besvarte saker i ejournal fra Antall besvarte saker Diagram 11. Antall besvarte saker i ejournal for årene OJS Open Journal System UB har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer ved NTNU som ønsker å starte opp fagfellevurderte Open Access-tidsskrifter, eller gjøre om allerede eksisterende tidsskrift til Open Access. NTNU Open Access Journals tilbyr en ferdig teknisk løsning for nettpublisering, mens det enkelte tidsskrift må stille med redaksjon, administrasjon og fagfeller. Open Access-tidsskrifter er fritt tilgjengelig på internett, og brukerne trenger derfor ikke abonnement for å kunne lese artiklene. UB drifter i dag fire slike tidsskrifter, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, Fauna norvegica, Norsk epidemiologi og CHIRONOMUS Newsletter on Chironomidae Research. I 21 hadde vi ikke DKNVs Skrifter i OJS. Tallene er tatt fra Google Analytics CHIRONOMUS Newsletter on Chironomidae Research Norsk epidemiologi Fauna norvegica Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter Tabell 16. Viser antall fulltekstoppslag i 21 og 211. Side 19

20 Diagram 12. Antall fulltekstoppslag i CHIRONOMUS Newsletter on Chironomidae Research, Norsk epidemiologi, Fauna norvegica i og Det Kongelige Norske Videnskapers Selskaps Skrifter i Fysiske samlinger Tilveksten av monografier og periodika er fordelt på anskaffelsesmåter. Kjøp er publikasjoner innkjøpt på bibliotekets budsjett eller finansiert av fakultetsmidler. Pliktavl. er pliktavleverte publikasjoner, som er tatt inn til biblioteket. Bytte/gave er publikasjoner som har kommet som gave eller bytte. 6.1 Periodika Tabellen og diagrammet under viser utviklingen for bestanden av trykte periodikatitler for kjøp, pliktavlevering, bytte og gave over en 1-års periode. Side 2

21 Tabellen viser bestand av trykte periodika (abonnement) Kjøp Pliktavl Bytte Gave Total Tabell 17. Bestand av trykte periodika i abonnement fra Kjøp Pliktavl. Bytte Gave Total Diagram 13. Bestand av trykte periodika i abonnement fra Tabellen viser tilvekst av trykte periodika (abonnement) Kjøp Pliktavl Bytte Gave Total Tabell 18. Tilvekst av trykte periodika i abonnement fra Side 21

22 Diagrammet viser tilvekst av trykte periodika (abonnement) Kjøp Pliktavl. Bytte Gave Total Diagram 14. Tilvekst av trykte periodika i abonnement fra Monografier Direktebøker er gaver eller kjøp direkte til avdelingsbibliotekene som er sendt til registrering i Seksjon for fellestjenester. Alle bøker i kjøp blir mottatt i tilvekstmodulen. Hovedtyngden av de andre bøkene blir direktekatalogisert, det vil si at de blir ikke behandlet i tilvekstmodulen. Tabellen under viser tilveksten i antall bind bøker de siste 1 år Kjøp Pliktavl Bytte/gave Direktebøker Total Tabell 19. Tilvekst av trykte bøker de siste 1 år. Totaltallet inkluderer 257 CD-er, 449 DVD-er og 379 musikalier (noter). Side 22

23 Kjøp Plikt Bytte/gave direkte Total Diagram 15. Tilveksten av trykte bøker de siste 1 år. Kommentar: Statistikktallene for trykte periodika og monografier av pliktavlevering, bytte og gave viser en markant nedgang over en 1-årsperiode. Det er en følge av bibliotekets bevisste politikk for å redusere inntaket av materialet. Mer detaljert statistikk for pliktavlevering, bytte og gave finnes for årene En mer detaljert statistikk over innkjøp av monografier på de ulike fagkodene (bind, beløp og gjennomsnittpris) for 211 finnes. Innkjøp av trykte monografier har gått jevnt nedover og er blitt mer enn halvert siden 26. Dette har skjedd samtidig med en bevisst satsing på e-bøker. 7. Spesialsamlingene og Dorabiblioteket 7.1 Ikke boklig materiale Tabellene og diagrammene under viser utviklingen av bestand og tilvekst av ikke boklig materiale over en 5-årsperiode. Inntak og behandling av arkiv ble flyttet fra Gunnerusbiblioteket til Dora i 28, derfor mangler tall for 28. Tabellen viser bestand ikke boklig materiale Kart Manuskript Masteroppgaver Musikalier Privatarkiv Tabell 2. Bestand ikke boklig materiale fra Side 23

24 Kart Manuskript Masteroppg. Musikalier Privatarkiv Diagram 16. Bestand ikke boklig materiale for årene Tabellen viser tilvekst av ikke boklig materiale Tilvekst ikke boklig materiale Kart Manuskript Masteroppgaver Musikalier Privatarkiv Tabell 21. Tilvekst av ikke boklig materiale. Diagrammet viser utviklingen av tilvekst av ikke boklig materiale Diagram 17. Utviklingen av tilvekst av ikke boklig materiale. Kart Manuskript Masteroppg. Musikalier Privatarkiv Side 24

25 Kart blir fra 211 bare unntaksvis tatt inn da de finnes tilgjengelig elektronisk. Musikalier blir fra 28 hovedsakelig plassert på Musikkbiblioteket. 7.2 Bilder Tabellen og diagrammet under viser hvor mange bilder som totalt er registrert av Bilderegistreringsprosjektet over en 5-årsperiode. Tilvekststatistikk for registrering av bilder finnes under kapittelet Registrering. Positiver og negativer viser den samlede beholdningen av bilder uavhengig om de er registrert eller ikke. Tabellen viser bestand av bilder over en 5-årsperiode Registrerte bilder Positiver Negativer Tabell 22. Bestand av bilder fra 27 til 211 Diagrammet viser utviklingen av bestand av bilder over en 5-årsperiode Registrerte bilder Positiver Negativer Diagram 18. Bestand av bilder fra Side 25

26 Bruk av Billedsamlingen : Antall forespørsler er stabil. Hver forespørsel generer ofte fremhenting av mange bilder, men dette varierer fra gang til gang: Antall forespørsler Antall funn Tabell 23. Bruk av billedsamlingen for årene Antall forespørsler og funn Antall forespørsler Antall funn Diagram 19.. Bruk av billedsamlingen for årene Antall forespørsler og funn. Tilvekst av positiver og negativer: I 28 mottok Billedsamlingen 5 negativer fra arkivet etter fotografene Røske & Røstad, noe som slår ut kraftig i statistikken. Tilvekst positive Tilvekst, negative Tabell 24. Tilvekst av positiver og negativer for årene Side 26

27 Tilvekst positive Tilvekst, negative Diagram 2. Tilvekst av positiver og negativer for årene Arkivstatistikk, Dorabiblioteket Dorabiblioteket tar imot all ny tilvekst av arkivmateriale for NTNU Universitetsbiblioteket. Antall hyllemeter med privatarkiver med andel ordnete enheter : Hyllemeter Derav ordnet Tabell 25.. Antall hyllemeter med privatarkiver med andel ordnete enheter Hyllemeter Derav ordnet Diagram 21. Antall hyllemeter med privatarkiver med andel ordnete enheter Side 27

28 Lydfestinger er lyd som kan spilles av fra bånd, cd, kassett, etc. Totalt antall lydfestinger : Lydfestinger totalt Tabell 26. Antall lydfestinger fra 29 til Lydfestinger totalt Lydfestinger totalt Diagram 22. Antall lydfestinger fra 29 til 211 Side 28

29 8. Utlånstjenester Utlån og fornyelser (kilde: BIBSYS-liste over antall utlån fordelt på avdeling for bibkode a) Antall utlån Antall fornyelser Til sammen Tabell 27. Utlån og fornyelser, Antall utlån Antall fornyelser Til sammen Diagram 23. Utlån og fornyelser, En klar trend viser hvordan antall utlån av fysisk materiale reduseres, mens antall fornyelser av lån øker. Økningen av fornyelser skyldes at brukerne selv på en enkel måte kan fornye lån i BIBSYS på Min side. Samtidig har brukerne gått over til elektroniske kilder. Side 29

30 Utlånets fordeling på låntakerkategorier: Låntakere LT-kategori Egne studenter høyere grad Egne ansatte Egne studenter Universitetsbibliotek i Norge Høgskolebibliotek i Norge Enkeltpersoner Folkebiblioteksektoren Andre fag- og forskningsbibliotek Studenter, stipendiater og ansatte v. andre inst Bedrifter og institusjoner uten bibl Eksterne stipendiater ved egen inst Egne fjernstudenter Tabell 28. Viser utlånets fordeling på låntakerkategorier. Utlån fordelt på låntakerkategorier % 2 % 2 % % % 4 % % 3 % 5 % 13 % 44 % Egne studenter høyere grad Egne ansatte Egne studenter Universitetsbibliotek i Norge Høgskolebibliotek i Norge 24 % Enkeltpersoner Folkebiblioteksektoren Diagram 24. Utlån fordelt på låntakerkategori for 211. Side 3

31 2 % 1 % 4 % 3 % 2 % 5 % Utlån fordelt på låntakerkategorier 28 1 % % % Egne studenter høyere grad Egne ansatte 16 % 42 % Egne studenter Universitetsbibliotek i Norge 24 % Høgskolebibliotek i Norge Diagram 25. Utlån fordelt på låntakerkategori for 28. Fjernlån av bøker, felt 89 og 9 i NB-årsstatistikken: Utsendte orig.dok., innenlands Utsendte orig.dok, utenlands Tabell 29. Fjernlån, felt 89 og 9 i NB-årsstatistikken, Utsendte orig.dok., innenlands Utsendte orig.dok, utenlands Diagram 26. Fjernlån, felt 89 og 9 i NB-årsstatistikken, Diagrammet viser at NTNU UB i økende tendens er tilbyder til det nasjonale lånesamarbeidet når det gjelder utlån av bøker. Antall lån til utenlandske bibliotek viser en stabil tendens. Side 31

32 Utsendte kopier, innenlands, felt 91 i årsstatistikken: Fjernlån - utsendte kopier, innenlands Herav elektroniske Tabell 3. Utsendte kopier, innenlands, felt 91 i årsstatistikken Diagram 27. Utsendte kopier, innenlands. Fjernlån - utsendte kopier, innenlands Herav elektroniske Utsendte kopier til andre bibliotek i Norge. Diagrammet viser en sterk nedgang. Det siste året har antall utsendte kopier i elektronisk form økt kraftig, samtidig har nedgangen flatet ut mellom 21 og 211. Det kan tyde på at andre bibliotek foretrekker kopier i elektronisk form fremfor på papir. Side 32

33 Utsendte kopier, utenlands, felt 92 i årsstatistikken: Fjernlån, utsendt kopier, utenlands Tabell 31. Utsendte kopier, utenlands, felt 92 i årsstatistikken Fjernlån, utsendt kopier, utenlands Fjernlån, utsendt kopier, utenlands Diagram 28. Utsendte kopier, utenlands. Også til utenlandske bibliotek viser utviklingen fra en sterk reduksjon. I 211 ble19 av 228 kopier sendt utenlandske bibliotek i elektronisk form. Innlån av bøker, felt 97 (tidl.98) og 98 (tidl.99) i NB-årsstatistikken: Mottatte orig.dok., innenlands Mottatte orig.dok., utenlands Tabell 32. Innlån, felt 97 (tidl.98) og 98 (tidl.99) i NB-årsstatistikken, Side 33

34 Mottatte orig.dok., innenlands Mottatte orig.dok., utenlands Diagram 29. Innlån, felt 97 (tidl.98) og 98 (tidl.99) i NB-årsstatistikken, Vi mottar stadig færre bøker fra andre bibliotek til NTNU-brukere. Dette tyder på at vi i stadig større grad er selvforsynt med denne type materiale. Dette forklares blant annet med økningen i bruken av elektronisk materiale som erstatter det trykte. 9. Publisering 9.1 Doktoravhandlinger Tabellen og diagrammet viser antall Dr.avhandlinger fra årene som er lagt inn i DiVA. I tillegg vises antall avhandlinger som er publisert i fulltekst. Antall Dr.avhandlinger som er registrert i DBH basen er tatt med for sammenligning. Tallene er tatt fra DiVA og DBH-basen Registrerte Dr.avhandlinger i DiVA Publisert fulltekst Registrert DBH basen Tabell 33. Antall dr.avhandlinger i DiVA fra 24 til 211, antall avhandlinger publisert i fulltekst og antall registrert i DBH-basen Side 34

35 Registrerte Dr.avhandlinger i DiVA Publisert fulltekst Registrert DBH basen Diagram 3. Antall dr.avhandlinger i DiVA fra 24 til 211, antall avhandlinger publisert i fulltekst og antall fra NTNU registrert i DBH-basen. 9.2 Masteroppgaver NTNU startet med elektronisk innlevering av masteroppgaver i DiVA i 28. I 21 har studentene fra de ulike fakultetene levert oppgavene på forskjellige måter. 21: IME fakultetet leverer sine oppgaver i DAIM. Her får vi inne alle oppgavene. De båndlagte oppgavene holdes litt igjen fra IME, derfor er ikke antall oppgaver i DiVA helt likt antall avleverte masteroppgaver. IVT og NT overfører oppgaver til UB som registrer disse i DiVA. Tilfeldig innlevering av avtaler for publisering. SVT registrerer oppgaven selv i DiVA. Samler inn publiseringsavtaler fra studentene. HF, Arkitektur og byggekunst og Medisinske fakultet leverte ikke oppgaver til DiVA. De oppgavene som er registrert fra disse fakultetene har vi fått fra trykkeriene Tapir og NTNU trykk. 211: Registrering av oppgavene fra 211 er ikke ferdig ennå. Vi har ikke mottatt alle oppgavene fra fakultetene. Klausulerte/båndlagte oppgaver fra IME og NT fakultetene er ikke overført til DiVA. IME og NT innlevering i DAIM SVT og HF, Instituttene registrerer oppgavene i DiVA IVT og Arkitektur og byggekunst, UB registrerer oppgavene i DiVA Det medisinske fakultet har ikke levert oppgaver til DiVA Side 35

36 Tabell og diagram viser antall masteroppgaver fra NTNU registrert i DiVA for de ulike årene. Tallene er tatt fra DiVA og DBH-basen Registrerte masteroppgaver i DiVA Publisert fulltekst Registrerte mastergrader DBH-basen Tabell 34. Antall masteroppgaver i DiVA fra 29 til 211, antall i fulltekst og antall registrerte mastergrader fra NTNU i DBH-basen Registrerte masteroppgaver i DiVA Publisert fulltekst Registrerte mastergrader DBH-basen Diagram 31. Antall masteroppgaver i DiVA fra 29 til 211, antall i fulltekst og antall registrerte mastergrader fra NTNU i DBH-basen. 9.3 Brukerstatistikk DiVA Brukerstatistikken i DiVA er hentet fra statistikkdelen i DiVA. Den skiller ikke på type materiale. Kan ikke hente ut tall for masteroppgaver og dr.avhandlinger separat Publikasjoner og fulltekstfiler: Antall besøk publikasjoner Antall besøk fulltekstfiler Tabell 35. Besøk publikasjoner og fulltekstfiler i DiVA Side 36

37 Antall besøk publikasjoner Antall besøk fulltekstfiler Diagram 32. Besøk publikasjoner og besøk fulltekstfiler i DiVA, Spesialsamlingene Publisering fra egne samlinger Biblioteket skal gjennom Digitaliseringsprosjektet digitalisere og legge ut i fulltekst unikt materiale fra egne samlinger. Spesialsamlingene har i 211 totalt skannet sider, av dem var 22.3 sider DKNVS skrifter og 4326 sider manuskript. Tabellen og diagrammet under viser dokumenter som er lagt ut i fulltekst og registrert i BIBSYS fra prosjektets begynnelse til og med 211. Tabellen viser publiseringer i fulltekst i perioden Publiseringer i fulltekst Manuskripter 211 Bøker 15 Teatermanus 8 Til sammen 234 Tabell 36. Publiseringer i fulltekst i perioden Manuskripter Bøker Teatermanus Til sammen Diagram 33. Publiseringer i fulltekst i perioden Side 37

38 1. Lokaler og personale 1.1 Arealbruk Arealbruk ved universitetsbibliotekets lokaler pr 21, antall m². Sted Publikumsareal Magasiner Internt Diverse Sum Gunnerus-biblioteket Gløshaugen, Hovedbygget Dragvoll Realfag-biblioteket Dora Medisinsk bibliotek Arkitekt, bygg, design Marin Kunst Musikk Valgrinda Sum Tabell 37. Arealbruk ved universitetsbibliotekets lokaler pr 21, antall m². m² Arealbruk ved UB oktober Diverse Internt Magasiner Publikumsareal Diagram 34. Arealbruk ved universitetsbibliotekets lokaler pr 21, antall m². Side 38

39 Tallene er hentet fra NTNUs database LYDIA og er korrigert av UB i 21. Det er foretatt en kategorisering av romtypene inn i følgende kategorier: Internt: Arbeidsrom, garderobe, kjøkken, kontor, møterom, spiserom, pauserom Publikumsareal: Bibliotek, datarom, kopirom, galleri, grupperom, lesesal, studentarbeidsplass, utstilling, undervisningsrom Magasin: Bokmagasin, lager, tilfluktsrom Diverse : Diverse, annet trafikkareal, wc, korridor, vareinntak, trapp, trapperom Areal betegnet som publikumsareal omfatter dermed både arealer med åpen oppstilling av litteratur, arbeidsplasser og betjeningspunkter. Arealer betegnet som diverse omfatter delvis rent interne arealer og delvis arealer som også publikum kan benytte. Det har ikke vært foretatt systematisk innsamling av data for arealbruken ved UB tidligere. Arealbruk ved UB totalt, i % av disponibelt areal Bruk: Publikumsareal 43,1 % Magasiner 37,3 % Internt 15,1 % Diverse 4,4 % Sum 1, % Tabell 38. Arealbruk ved UB totalt, i % av disponibelt areal for ,1 % 4,4 % Arealbruk ved UB 21 43,1 % Publikumsareal Magasiner Internt Diverse 37,3 % Diagram 35. Arealbruk ved UB i 21. Side 39

40 Med økende andel digitale dokumenter vil behovet for areal til litteraturoppstilling avta. Tildeling av ansvar for arbeidsplasser til studenter av lavere grad til UB og Studieavdelinga antas å medføre at en økende andel av UBs areal benyttes til publikumsareal. 1.2 Reolkapasitet og samlingsstørrelse Data for årsskiftet 211/212. Tall oppgitt som hyllemeter. ÅPNE SAMLINGER Sted Reolkap. hm Bøker hm Periodika hm Annet hm Ledige hm Dragvoll Realfagbibl Teknologibibl Gunnerusbibl Marin bibl Arkitektbibl Med. Bibl Valgrinda Kunstbibl Musikkbibl Sum: Tabell 39. Reolkapasitet og samlingsstørrelse åpne samlinger. 6 5 Åpne samlinger: reolbruk 31/ Hyllemeter Ledig Annet Tidsskrifter Bøker Diagram 36. Reolkapasitet og samlingsstørrelse åpne samlinger. Side 4

41 LUKKA MAGASINER Sted Reolkap. hm Bøker hm Periodika hm Annet hm Ledige hm DORA Gunnerusbibl Dragvoll Realfagbibl Teknologibibl Med. Bibl Valgrinda Arkitektbibl Marin bibl Musikkbibl Kunstbibl. SUM Tabell 4. Reolkapasitet og samlingsstørrelse lukka magasin. 35 Lukka samlinger: reolbruk 31/ Hyllemeter Ledig Annet Tidsskrifter Bøker Diagram 37. Reolkapasitet og samlingsstørrelse lukka magasin. Side 41

42 Reolkapasitet UB 211: Reolkapasitet 211 Hyllemeter Lukkete hyller Åpne hyller Diagram 38. Reolkapasitet 211. Samlingsstørrelse UB 211: Samlingsstørrelse 211 Hyllemeter lukket åpent Diagram 39. Samlingsstørrelse 211. Side 42

43 1.3 Videokonferanserom, Biblioteket Dragvoll. Gjennomførte arrangement Dragvoll Tabell 41. Bruk av videokonferanserom, Inkluderer videokonferanser, møter, muntlig eksamen, seminarer og streaming av forelesninger. Testoppsettinger i forkant av konferanser er også inkludert. Rommet ble tatt i bruk i mars 21, og bruken viser en jevn økning. Arrangement som gjør bruk av videokonferanseutstyret er talt med i statistikken. I tillegg benyttes rommet til undervisning og møter. 1.4 Personale ved UB Stillingsgruppe bibliotekarer 5,9 51,9 54,5 55,3 53,6 55,6 48, ,1 45,6 42,8 merkantilt 5,6 49,9 5,4 49,2 43,8 4,7 41,7 37,8 36,4 35,3 34,1 universitetsbibl. 22,7 22,3 23, , ,5 24,2 23,7 23,1 23,9 ingeniører 9,5 9,3 9,3 9,3 8, ,4 7,1 6,9 ledere 8,9 8,9 9,9 9,9 9, rådgivere ,8 4,8 sum 145,6 145,3 148,7 149,7 14,5 14,3 135, ,6 121,9 119,5 Tabell 42. Personalet ved UB, antall i ulike stillingskategorier, Stillingskategoriene inneholder følgende stillingsbetegnelser i lønnsregulativet: Bibliotekarer: bibliotekar, avdelingsbibliotekar, hovedbibliotekar, spesialbibliotekar Merkantilt: sekretær, førstesekretær, konsulent, førstekonsulent, seniorkonsulent Universitetsbibliotekarer: universitetsbibliotekar, førstebibliotekar, forsker, postdoktor, vit. assistent. Ingeniører: ingeniør, overingeniør, senioringeniør, avdelingsingeniør Ledere: seksjonssjef, prosjektleder, avdelingsdirektør Rådgivere: rådgiver, seniorrådgiver Flere av stillingsbetegnelsene har gått ut av bruk i perioden. Vurdering: Antallet bibliotekarer og merkantilt ansatte er merkbart redusert siden århundreskiftet, mens antallet universitetsbibliotekarer har holdt seg ganske konstant. For de andre gruppene er det mindre endringer. Side 43

44 6 Antall fast ansatte ved UB i ulike stillingsgrupper 5 4 merkantilt bibliotekarer universitetsbibl. 3 ingeniører ledere 2 rådgivere Diagram 4. Personalet ved UB. År Kilde: NSD s database for statistikk for høyere utdanning. Rapport over tilsatte ved institusjon/fakultet/stillingstype. Det er hentet ut data for alle ansatte, faste og midlertidige. I denne tabellen rapporteres alle tilsatte (omregnet til årsverk) som institusjonen har arbeidsgiveransvaret for. Årsverk beregnes som prosentandel av hel stilling (utlønningsprosent) og skal gjenspeile personalsituasjonen per 1.1 det enkelte år. Side 44

45 1.5 Regnskapstall 1 kr Regnskapstall NTNU UB År Lønn Litteratur Husleie Driftsutgifter Sum utgifter Diagram 41. Utgifter fordelt på lønn, litteratur, husleie og driftsutgifter fra Utgifter til tidsskrifter 1 kr Tidsskrifter totalt Herav e-tidsskrifter År Diagram 42. Utgifter til tidsskrifter, Side 45

46 Utgiftskategorier 23 Lønn Litteratur Husleie Drift % 26 % 29 % 45 % Diagram 43. Utgiftskategorier 23. Utgiftskategorier 211 Lønn Litteratur Husleie Drift 8 % 16 % 44 % 32 % Diagram 44. Utgiftskategorier 211. Side 46

47 11. Besøk Arbeidsplasser i biblioteket (felt 118 og 119 i NB-årsstatistikken): Antall brukerplasser/leseplasser Herav med arbeidsstasjon Tabell 43. Arbeidsplasser i biblioteket, Antall brukerplasser/leseplasser Herav med arbeidsstasjon Diagram 45. Arbeidsplasser i biblioteket, Diagrammet viser at antall stasjonære pc er reduseres. Dette skyldes at flere og flere studenter benytter sine egne bærbare pc er, etc. til studier i bibliotekets lokaler. NTNU har gitt biblioteket ansvaret for arbeidsplasser til studenter av lavere grad, og det søkes derfor å legge publikumsarealene til rette for flere arbeidsplasser/leseplasser. Besøkende i biblioteket: Antall besøkende Tabell 44. Antall besøkende i biblioteket, Side 47

48 12 Antall besøkende Diagram 46. Antall besøkende i biblioteket, Alle utlånsenhetene leser av telleapparater for publikumsbesøk og beregner antall. Besøkstallet har vist en økende tendens siden 26. Fra 21 til 211 har kurven flatet ut. Se detaljer her: 12. Katalogisering Tabellen og diagrammet som følger viser antall registreringer som rapporteres til den årlige NBstatistikken (felt 8 Katalogisering til faglige informasjonssystemer). Iflg. Nasjonalbiblioteket skal det være «antall nyregistreringer og kopierte poster, for eget katalogsystem og indekseringer med bibliografisk og innholdsmessig beskrivelse av dokumenter til en faglig database (BIBSYS, FORSKDOK, emneportaler osv.)» For NTNU UB 211 vil dette si registreringer i BIBSYS Bibliotekbase, BIBSYS Galleri, DiVA og CRISTIN. Det er poster med registreringsstatus kat2 (katalogisering) og konv (konvertering) i BIBSYS Bibliotekbase. Det er videre registrering av bilder i BIBSYS Galleri, NTNU-publikasjoner i NTNUs institusjonelle arkiv DiVA og forskningsdokumentasjon i CRISTIN. Tallene for katalogisering og konvertering er antall registrerte dokid. I den tidligere ABM-statistikken var det kun primærregistreringer (objektid) som skulle registreres, dette er nå forandret av NB til også å gjelde kopikatalogiseringer (dokid). Dokidstatistikken for minidata består både av manuelt registrerte poster og av importposter på elektroniske ressurser, i all hovedsak av det siste. Fordi BIBSYS ikke skiller på de to kategoriene når det gjelder status, blir denne statistikken kunstig høg, og misvisende for antall registrerte poster. Tallene for minidata blir derfor ikke tatt med her. Side 48

49 Antall katalogiseringer til egne katalogsystem og faglige databaser: Katalogisering Konvertering BIBSYS Galleri DiVA CRISTIN Til sammen: Tabell 45. Antall katalogiseringer til egne katalogsystem og faglige databaser, Katalogisering Konvertering BIBSYS Galleri DiVA CRISTIN Diagram 47. Antall katalogiseringer til egne katalogsystem og faglige databaser, Tallene for katalogisering og konvertering er hentet fra BIBSYS-statistikken. Tallene for billedregistrering tas ut fra BIBSYS Galleri, og gjelder både registreringer ved Spesialsamlingen på Gunnerusbiblioteket og Billedregistreringsprosjektet på DORA. Tallene for DiVA er oppgitt av Diva support i Sverige. Bak tallene for Cristin ligger også registreringer fra det tidligere forskningsdokumentasjonssystemet FRIDA. Det ble registrert i FRIDA fram til , fra var alle data overført CRISTIN og registreringen har deretter foregått her. Kommentar til kurven for konvertering: Toppen av kurven for konverterte poster rundt 25 skyldes at Konverteringsprosjektet da gikk for fullt, det ble konvertert kortkataloger i nær 7 hele årsverk. Prosjektet starta 1. mai 22 og ble avslutta ved årsskiftet 26/27. Deretter fortsatte konverteringa med egne ansatte, i tillegg til 3 pensjonister, som ble oppsagt i 29. Konvertering av kortkatalogene er starta opp som prosjekt på nytt, fra 1. februar 212. Side 49

50 Antall konverterte dokid pr år Antall konverterte dokid Diagram 48. Antall konverterte dokid, Formidling 13.1 Cristin Vitenskapelig artikkel 6 4 Populærvitenskapelig artikkel 1 1 Kronikk 1 1 Bokanmeldelse 1 2 Short communication 1 Leserinnlegg 1 Artikkel i fag-/bransjetidsskrift 3 3 Vitenskapelig foredrag 8 12 Populærvitenskapelig foredrag 7 Poster 1 2 Rapport 1 1 Populærvitenskapelig kapittel 1 Programdeltagelse 1 1 Intervju 4 Museumsutstilling 1 2 Nettsider (opplysningsmateriale) 2 Utstillinger 1 Konferanse 1 Tabell 46. Tall fra Cristin for 21 og 211. Side 5

51 13.2 Brukeropplæring Undervisningstimer pr. år ved UB for årene Samme tall som UB har meldt inn til NBs årsstatistikk. Fra 211 registreres kursvirksomheten ved UB i en egen database. En vil kunne ta ut flere tall for undervisningen ved UB fra Antall undervisningstimer pr. år Tabell 47. Antall undervisningstimer for årene Antall undervisningstimer pr. år Diagram 49. Antall undervisningstimer pr. år for årene Indikatorer UHR-B-møte anbefalte 4 nasjonale indikatorer for fag- og forskningsbibliotek. Disse skal leveres årlig fra alle bibliotek i høyere utdanning og vurderes innbakt i DBH s offisielle statistikksider (Database for statistikk om høyere utdanning). Dette er tenkt som grunnlag for benchmarking. Arbeidsgruppa som leverte forslag til indikatorer la følgende kriterier til grunn: Tallene skal si noe om drift, utvikling og institusjonenes satsing på biblioteket. Gruppa søkte å vise ulike sider ved bibliotekvirksomheten og likheter og forskjeller mellom de bibliotekene som deltar i sammenligningen. Indikatorene er testet av en stor andel av landets universitets- og høyskolebibliotek i 211, og resultatet blir presentert på Bibliotekmøtet i Stavanger i mars 211. Deretter vil gruppa arbeide for kvalitetssikring av uthenting av grunnlagsdata. Her følger utregning av de 4 indikatorene for NTNU Universitetsbiblioteket for perioden Side 51