CANNABIS FAGDAG ARA 23. SEPTEMBER 2014

Transkript

1 CANNABIS FAGDAG ARA 23. SEPTEMBER 2014

2 PROGRAM Hasjavvenning Kristiansand: Hvem er vi og hva driver vi med? Metoden Informasjon om våre tiltak Fakta om cannabis, syntetiske cannabinoider virkning og skadevirkning

3 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Startet i 2005 Tar utgangspunkt i Thomas Lundqvists metode, samt egne erfaringer og ny forskning Kommunalt lavterskeltilbud, lett å få kontakt og få hjelp kjapt Mange fra ulike enheter jobber sammen Godt samarbeid med 2. linjetjenesten

4 ORGANISERING Helse- og sosialsektoren Virksomhet: Oppfølgingstjenester Tjeneste: Ungdomstjenesten (Hasjavvenning, Ungteamet rus/psykisk helse, psykiatrisk sykepleier, Helsestasjon for ungdom, Ungdomshelsetjenesten, Informasjons- og forebyggingsteamet).

5 AVHENGIGHET Minst tre av de følgende seks kriterier; 1.Man har sterk lyst, eller følelse av tvang, til å innta cannabis. 2. Man har problemer med å kontrollere inntaket. 3. Man opplever en fysiologisk abstinenstilstand dersom bruken av cannabis opphører eller reduseres, eller man bruker cannabis for å lindre eller unngå abstinenssymptomer. 4.Man opplever toleranseutvikling, slik at større doser må til for å gi samme effekt som tidligere. 5.Man blir økende likegyldig i forhold til andre gleder og interesser og økende tid går med til å skaffe/bruke cannabis, eller på å komme i form etter bruken. 6.Atferden og bruken fortsetter selv om det er åpenbare tegn på skadelige konsekvenser. Kilde: Bretteville-Jensen, Anne Line (red.) 2013.

6 METODEN Bygger på Thomas Lundquist sin metode om fasetenkning og kognitiv påvirkning Våre erfaringer, ny forskning

7 FILM Fasene

8 FASER Fysiske fasen, fram til ca. 10.dag etter hasjkutt Psykiske fasen, fra til ca. 21 dager etter hasjkutt Sosiale fasen, reorientering. Lang tid

9 ABSTINENSER Kilde: Vandrey, R., Budney, A.J., Kamon, J.L., Stanger, C. (2005). Cannabis withdrawal in adolescent treatment seekers. Drug and Alcohol Dependence, 78,

10

11 ABSTINENSFASER

12 VIKTIGE PRINSIPPER I MØTE MED EN CANNABISRØYKER Ærlighet Skape tillit/relasjon Problematisering Konkret og enkelt språk Still spørsmål og lytt Skape gjenkjenning Ikke moralisere Refleksjon Kunnskap Repitisjon

13 KARTLEGGINGSSAMTALE Personalia Arbeid og fritid Interesser/ressurser Nettverk Støttespiller Familiekartlegging Kontakt med hjelpeapparat Rushistorie Rusmønster Hvorfor røyker du? Motivasjon for å slutte/hvorfor vil du slutte? Hva skal til for at du skal klare det?

14 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs, 2 ganger i året Individuelle hasjavvenningsprogram, pågår kontinuerlig Bevisstgjøringssamtaler (ungdom og/eller foreldre) Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengsel Nettside: Ut av tåka, seminar hvert år Cannabisforum Sør Cannabisstudie UiA Cannabismisbruk forebygging og behandling 5 stp.

15 KARTLEGGINGSVERKTØY Skjemaer: SDS ( Severity of Dependence Scale) SCL 25 ( Psykisk belastning) VAS (Visuell analog skala) KASAM/OAS (Opplevelse av sammenheng)

16

17 GRUPPE ELLER INDIVIDUELT? Alder Gruppeegenskaper Tar utgangspunkt i skjema SCL 25 (psykisk belastning) Par Gruppeeffekten, tilbakemeldinger

18 GRUPPEBASERT HASJAVVENNINGSKURS år 4-8 deltakere 8 uker 2 ganger i uka (3 ganger første uke) Gjennomført 16 kurs

19 INDIVIDUELT HASJAVVENNINGSPROGRAM 15 samtaler over 2-3 måneder (1-2ggr/uke) Under 18 år og mellom 18 og 30 år som ikke passer i gruppe eller ønsker kurs Foreldrene involvert Gjennomført program

20 EN TYPISK SAMTALE Velkommen. Hvordan har du hatt det siden sist? Hva har vært utfordrende? Hva har vært bra? Merket forandringer? Sug etter hasj? Abstinenser? Søvn? Mat/drikke? Tema. Etter mal og hvilken fase de er i. Diskusjon rundt temaet. Hvordan klare deg best mulig til neste samtale? Lage strategier. Oppsummering. Avslutning

21 TEMA Hva er cannabis? Cannabismønster De kognitive funksjoner Akutt og kronisk rus Positive og negative sider Abstinenser Søvn Kosthold Følelser Alkohol Ensomhet Tankekontroll Identitet Skyld og skam Drømmer for framtiden Ressurser, interesser Nettverk Skole/jobb Fritid Kriseplan for høyrisikosituasjoner Hvordan har du forandret deg? Har andre lagt merke til noe? Veien videre

22 OPPGAVER Drømmer for framtiden Råd til politikere, helse- og sosialarbeidere, foreldre Avspenningsøvelser

23 VELVÆRE Massasje Akupunktur Mest brukt i første fasen: blir brukt både for at brukeren skal oppleve velvære men virker også dempende på abstinenser.

24 VERKTØY Relasjonen Samtalen Lekser Bøker Video/ internett Mapper Power-point Flip-over

25 RESOSIALISERING Sorg Skam Dårlig selvtillit Bygge opp tillit Veien videre

26 VIDERE OPPFØLGING Hva kan ligge bak? Henvisning til spesialisthelsetjenesten? Oppfølging fra andre? Fastlege, Ungteamet (tidligere Sofot), NAV, gjeldsrådgiver, Aktiviteter/fritid med bistand

27 BEVISSTGJØRINGSSAMTALER 3-4 samtaler som har som mål å bevisstgjøre ungdommen i forhold til sitt cannabisbruk Fast i ungdomskontrakter der ungdommen er tatt for noe som har med cannabis å gjøre. Hvem andre? Foreldre

28 KORTPROGRAM For ungdom og foreldre 2 ettermiddager: En ettermiddag med ungdom og foreldre sammen, en bare med foreldrene. Veiledning, kunnskap og knytte foreldrenettverk Problematikk knyttet til cannabis. For utsatte ungdommer: den nærmeste vennekrets rundt, røykerne? Kan også foregå som undervisning på skoler (hele klasser) og foreldremøter

29 BEVISSTGJØRINGSPROGRAM I FENGSEL Gjennomført 12 kurs i Kristiansand fengsel 8 samlinger over 4 uker Meditasjon Ingen aldersgrense Utfordringer; vise svakhet betjenter rolle alderssammensetning

30 PÅRØRENDE 4-6 nære pårørende for hver som misbruker rus % har aldri benyttet seg av hjelpetiltak for pårørende De pårørende er så vant til å gi hjelp at de utsletter seg selv. Gjør en det over tid er det vanskelig å se egne behov

31 Hvordan ivareta pårørende? Pårørendekurs IHAP Bevisstgjøringssamtaler Egne pårørendesamtaler Henvisning til pårørendekurs ARA, Energiverket

32 FILM Pårørende

33 EVALUERING AV HAP Gruppestøtten viktig for de som har deltatt i grupper Positive, imøtekommende personer. Trygghet Bli sett Et sted å være ærlig Ikke pekefinger, moraliserende Komme i gang, sette i gang prosesser, endring Håp Kunnskap Ha kurset/programmet over lengre tid Kjipt å gå hjem etter 2 timer

34 ETTERUNDERSØKELSE Kurs i røykeavvenning for cannabisbrukere en oppfølgingsstudie Hanssen, Ropstad, Kristensen og Clausen. Sykepleien Forskning (4): Evaluering av ni kurs i tidsrommet , med totalt 50 deltakere. Av de 33 som gjennomførte alle åtte kursuker var 26 (78%) rusfrie ved kursslutt. 12 av 26 (45%) oppga å være helt cannabisfri ved oppfølgingen etter 12 måneder. Nå pågår datainnsamling til Nasjonalt forskningsprosjekt HAP-2. Mål: Evaluere langtidseffekt av hasjavvenningsprogrammet.

35 Hvem klarer seg dårligst? Resultater fra etterundersøkelsen: Tidlig cannabisdebut Økt verdi SCL 90 Lite å fylle dagene med (skole/jobb/fritid) Fortsatt i et rusmiljø Få støttepersoner Økonomiske problemer/gjeld Dårlig forhold til mamma (Maria Ungdom)

36 Hvem klarer seg best? Begge foreldrene tilstede Begynte programmet etter eget ønske Færre symptomer SCL 90 Høyere følelse av sammenheng Jobb/skole/fritidstilbud Nytt miljø, rusfrie venner Har støttepersoner Ordnet økonomi Håp for framtiden Godt forhold til mamma (Maria Ungdom)

37 HAP 2- STUDIEN Nasjonalt forskningsprosjekt Mål: Har hasjavvenningsprogrammet (HAP) individuelt eller i gruppe langtidseffekt? - etterundersøkelse etter 3 mnd. og 1 år etter HAP-slutt. - er det forskjell i effekt mellom HAP i grupper og individuelt. Skjema fylles ut ved oppstart, slutt, 3 mnd. og 1 år. Nytteverdi: - oppfølging av brukere motivasjon for rusfrihet. - videreutvikling at HAP og at behandlingstilbudet spres. Ønsker 200 deltakere fra hele landet.

38 ØVRIGE AKTIVITETER Ut av tåka seminarer Cannabisstudiet UiA Cannabisforum Sør Nettsiden

39 UNGDOMSUNDERSØKELSER Årlige undersøkelser blant ungdom I Kristiansand 10. trinn - skoleåret 2013/2014: (% prøvd, brukt, bruker cannabis) totalt: 5 % (42 av 851) gutter 5,3 %, jenter 4,5 % bruk av cannabis er det laveste som er målt siden undersøkelsene startet i skoleåret 2011/2012: (% prøvd, brukt, bruker cannabis) totalt: 6,4 % (66 av 1038), gutter 8 %, jenter 5 % - samt reduksjon i alkoholbruk, røyk og snus og ulovlige handlinger. Kilde: Rusvaner blant ungdom skoleåret 2011/2012 og 2013/2014 (Kristiansand kommune)

40 Sammenhenger mellom cannabis og andre rusmidler - Klar sammenheng mellom tobakk og cannabis: 82 % av de som røyker nikotin daglig har prøvd cannabis (2011/2012: 64 %) - Sammenheng mellom snus og cannabis: 50 % av de som snuser daglig har prøvd cannabis (2011/2012: 39%) - Det er vesentlig mer bruk av cannabis blant elevene som oppgir å ha drukket alkohol flere ganger. Kilde: Rusvaner blant ungdom skoleåret 2011/2012 og 2013/2014 (Kristiansand kommune)

41 FILM Kripos

42 NY INNDELING AV CANNABINOIDER Endocannabinoider (finnes naturlig i kroppen eks. anandamid ). Plantecannabinoider ( THC, CBD osv.) finnes i marihuana, hasj og hasjolje. Syntetiske cannabinoider.

43 CANNABIS SATIVA 420 virkestoffer Ca. 60 stoffer påvirker psyken THC CBD Fettløselig

44 CANNABIS SATIVA / INDICA

45

46

47 THC = Tetra-Hydro-Cannabinol

48 CANNABIS Marihuana (1 3% THC/ 15 25/41%) Hasj (4 15 % THC) Cannabisolje - (hasjolje) (40 60 %) Kilde: Kripos

49 Produksjon i Kristiansand

50 Marihuana, cannabisplante, hasj, hasjolje

51 Kilde: Den norske legeforening

52 SYNTETISKE CANNABINOIDER JWH-018 Kommer ikke fra planten cannabis sativa Er kjemisk fremstilt i laboratorier (J.W. Huffman 2008) Er en analog til THC Naftalen-pentylindol-metanon Lignende effekt men ulik kjemisk struktur. Binder seg til både CB1-reseptorene i hjernen og CB2- reseptorene i lymfevev

53 HVA ER SPESIELT FOR JWH-018? Lignende effekt som THC Inneholder ikke CBD økt risiko for akutte psykoser Binder seg mye sterkere til reseptorene Virkningen blir derfor mye sterkere enn THC, enkelte av disse stoffene mer en hundre ganger sterkere. Mer intens virkning som varer lenger opptil 24 timer (store variasjoner). Avhengighet inntrer raskere Vanskelig å dosere

54 100 GANGER STERKERE: I skålen til venstre ligger 100 gram såkalt Spice, som er en av betegnelsene på varianter av syntetisk hasj. Til høyre er ti kilo vanlig hasj. I ruseffekt er de to mengdene omtrent like sterke. Kilde: NRK/Folkehelseinstituttet

55 SPICE Urteblanding («Herbal highs»/»legal highs») solgt fra 2002, siden 2008 tilsatt syntetiske cannabinoider (sprayes på) Var tidligere lovlig i Norge, nå på narkotikalista i Sverige og i Norge (8 av ca. 200 på narkotikalista) Nå 10 grupper innen syntetisk er forbudt (febr. 2013). Syntetiske cannabinoider kan spores ved urinprøver. - Avd. klinisk farmakologi, St. Olavs hospital Trondheim - Kan analysere de 9 hyppigst forekommende syntetiske cannabionniderne.

56 SPICE ferdigblandet syntetisk

57 Skadevirkninger Høyt blodtrykk, høy puls Brystsmerter, hjerteinfarkt Bevisstløshet Angst, panikkanfall Uro, rastløshet Psykotiske opplevelser I sjeldne tilfelle - kramper og epileptiske anfall Dødsfall

58 ER DET ET STORT PROBLEM? I dag stadig nye syntetiske stoffer på markedet Fire uker etter at Tyskland forbød JWH-018, påviste man i analyse av SPICE en ny THC-analog, nemlig JWH-073 Bestilles på nett eller på «vanlig» måte. Finnes syntetiske stoffer som er analoger til virkestoffer i mange narkotiske stoffer: cannabis, heroin, kokain, amfetamin

59

60 KOGNITIV PÅVIRKNING Vår måte å tenke og fungere i dagliglivet styres av 7 kognitive funksjoner og disse påvirkes ved hasjrøyking: Språklige evner, språket blir enklere og stereotypt Evne til refleksjon, mange feilkonklusjoner Tankefleksibilitet, nedsatt, ensporet tankegang Hukommelse, svekket Evne til helhetstenking, redusert, sette sammen deler til en helhet, sortere/skille ut/forstå nyanser i informasjon Evne til å fornemme situasjoner/orienteringssans, svekket rom og tidsoppfatning, skape rutiner, planlegging, mellommenneskelige relasjoner Gestalthukommelse, svekket, beholde rutiner, gjenkjenning = man blir en dårligere utgave av seg selv (20%) Kilde: Ud av hash missbrug (Lundqvist og Ericsson, 1995).

61 KRONISK PÅVIRKNING Fettløselig, i urinen 4-8 uker (individuell variasjon) Kronisk påvirkning: Dette er en tilstand som vokser fram etter lengre tids regelmessig bruk av hasj og som er en effekt av det THC som er lagret i fettvevet. «Den passive tilstanden mellom hvert tilfelle med røyking tenderer til å bli lengre og dypere. Nå dette blir alt for markert og vedvarende, får den akutte rusen en ny funksjon. Den akutte rusen gir deg en følelse av å bli "normal". Når du har nådd dette stadium kan vi si du er vanerøyker». Vanerøykeren selv er ofte ikke bevisst denne passive tilstanden. Kilde: Ud av hash missbrug (Lundqvist og Ericsson, 1995).

62 Akutt og kronisk påvirkning Kilde: Ud av hash missbrug (Lundqvist og Ericsson, 1995).

63 «PARKERINGSDOP» Hyppig og tidlig hasjrøyking stopper pubertetsutviklingen og den personlige modning. Låser fast det nåværende intellektuelle og følelsesmessige funksjonsnivå. Forhindrer at ungdommer får optimale forutsetninger for å kunne utvikles mot autonomi og svekker dermed forutsetninger for å møte voksenlivets krav. Kilde: Ud av hash missbrug (Lundqvist og Ericsson, 1995).

64 SAMMENHENG MELLOM CANNABIS OG PSYKOSER Cannabis kan utløse kroniske psykoser som vedvarer etter en lengre rusfri periode. Langtids daglig bruk av cannabis kan gi en psykose. Kronisk amotivasjons-syndrom. Minner om negative symptom. Bruk av cannabis er en risikofaktor for utløsning av schizofreni og bipolare lidelser. Kilde: Statens folkhälsoinstitutt, Skador av hasch och marijuana, 2009

65 Akutte psykoser Cannabis kan utløse kortvarige psykoser hos psykisk friske ungdommer Tre eksperimenter bekrefter dette D`Souza 2004, Morrison 2009, Bhattacharyya 2010

66 IKKE KØDD MED HJERNEN Cannabisbruk fører til at hjernen skrumper (2013) Syntetisk marihuana skader nyrene (2013) Du blir dummere av hasj (2012) Hasj kan gi hjerteinfarkt (2012) Hasjrøykere mindre opptatt av jobb (2012) Hasj fører til trygd og fengsel (2011) Cannabis framskynder psykose (2011) Hasjrøyking ødelegger DNA-et og er kreft fremkallende (2009) (forsøk på dyr) Cannabis nedsetter fertiliteten og gir DNAskade

67 ØVRIGE HELSESKADER Lunger og immunforsvar Foster Seksualitet Bilkjøring Kilde: Statens folkhälsoinstitutt, Skador av hasch och marijuana, 2009

68 LUNGER Dagfinn Haarr, kommuneoverlege Kristiansand Mange års erfaring med rusmisbrukere, flere studier - KOLS Andre studier

69 FOSTER Reseptorer i hjernen fra 14 svangerskapsuke Reseptorer i placenta (morkaken) Undersøkelser av spebarn, barn og ungdom Amming

70 FOSTERSKADER Lege og forsker Bjørg Hjerkinn, doktorgradsavhandling, A cohort study of pregnant substance-abusing women and their children, attending a Special Child Welfare Clinic in Kristiansand, Norway, Resultater: Barn av rusmisbrukere som har benyttet forsterket helsestasjon skårer innenfor normalgrensene på kognitive tester. Men både barn av rusmisbrukende mødre som vokste opp hos sine biologiske mødre og i fosterhjem, hadde mer adferdsproblemer enn barn fra «vanlige» familier. Barna som vokste opp hos sine biologiske mødre hadde mest problemer i skolen og trengte mest ekstraundervisning.

71 CANNABIS OG BILKJØRING cannabisturer daglig sjåfører vil daglig ha så høy konsentrasjon i blodet at de vil være påvirket av cannabis THC hos trafikkdrepte Av samtlige bilførere som er drept i trafikken er 10,5 % påvirket av cannabis Dvs dødsfall pr. år 50 % av alle trafikkulykker er relatert til rus (alkohol, narkotika, piller)

72 KOGNITIV SVEKKELSE - BILKJØRING Både akutt bruk og vanemessig bruk av cannabis ser ut til å gi en sterk økning i ulykkesrisikoen Rus og kognitiv reduksjon gir seg til kjenne som økt fare i trafikken knyttet til cannabisbruk Dette er vist i eksperimentelle studier (simulator) Risikoøkning for trafikkulykker er vist i epidemiologiske studier Kilde: Mørland, 2009 og Khiabani et al, 2007

73 PROMILLEGRENSE FOR HASJ Innført fra For cannabis er grensen 0,004 mikro mol THC pr. liter fullblod. Tilsvarer en alkoholpromille på 0,2