2.1 Referat fra landsmøtet 2015 til godkjenning

Transkript

1 2.1 Referat fra landsmøtet 2015 til godkjenning Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder: Bakgrunn: Generalsekretær Vedtakssak Landsmøtet 2016 godkjenner referatet fra landsmøtet 2015, med mindre det er noe i referatet som gjør at landsmøtet mener det må underkjennes. Landsmøtet 2015 ble referatført av Lars Heltne, Elise Pernille Gryt og Astri Gryt. Vedlegg til denne saken: Referat fra landsmøtet Forslag til vedtak: Landsmøtet godkjenner referatet fra landsmøtet 2015.

2 LANDSMØTET 2015 REFERAT

3 1. Å p n i n g o g konstituering 1.1 Åpning og opprop Delegater til Landsmøtet 2015: Med stemmerett: 1 Knut Natskår Svihus Bergen 2 Øystein Bjarte Hellevik Bergen 3 4 Marte Leberg Oslo 5 Christopher Knudsen Oslo 6 Torkild Enstad Hausken Oslo 7 Ruth Elisabeth Stensrød Oslo 8 Ingvild Yrke Trondheim 9 Kristine Sundsdal Trondheim 10 Ann-Elén Storhaug Trondheim 11 Andreas Moan Trondheim Uten stemmerett 12 Sveinung Breivik Landsstyret (AU) 13 Tonje Catharina Eide Landsstyret (AU) 14 Audun Stranden Landsstyret (AU) 15 Sara Marie Grimstad Landsstyret (Bergen) Jan Arne Bosnes Landsstyret (Trondheim) 18 Anders Såstad Landsstyret (Trondheim) 19 Silje Dising Observatør, Trondheim Torkil Hvidsten Generalsekretær 22 Astri Gryt Organisasjonsrådgiver Meldt forfall: Albert Andersen Øydvin (Bergen) Andreas Sjalg Unneland (Bergen) Kristina Bjåstad (Oslo) Andreas Fosby (Landsstyret) Ikke møtt: Miriam Berntsen (Oslo) John J. W. Delourme (Landsstyret) Grazyna Skarpås (AKT)

4 1.2 Godkjenning av innkalling Landsmøtet godkjente innkallingen. 1.3 Godkjenning av forretningsorden Landsstyret hadde sendt ut et forslag til forretningsorden i forkant av møtet. Sveinung Breivik gjennomgikk denne for Landsmøtet. Landsmøtet godkjente følgende forretningsorden: 1. Landsmøtet (LM) ledes til enhver tid av minst én landsmøtevalgt(e) dirigent(er). Dirigentkorps velges ved møtets start. Møteledelsen plikter å lede forhandlingene i tråd med gjeldende lover og vanlig møteskikk. Eventuelle spørsmål om inhabilitet meldes og avgjøres av LM ved en saks begynnelse. 2. Ved møtets start velges det et tellekorps og referenter som retter seg etter møteledelsens anvisninger under møtets gang. 3. Landsmøtet kan i begynnelsen av møtet utnevne komiteer for å lette saksbehandlingen. 4. Alle saker innledes med en kort saksfremstilling med orientering om eventuelle forslag til vedtak fra Landsstyret (LS) eller de(n) saksansvarlig(e) LS har utpekt. 5. Endrings- og vedtaksforslag må fremmes muntlig under debatten om gjeldende sak og leveres møteledelsen skriftlig innen frister oppgitt i programmet for å kunne behandles. 6. Det gis anledning til to korte replikker og en svarreplikk til hvert innlegg. Innlegg maksimalt tre minutter. Replikk maksimalt ett minutt. Innlegg og replikker holdes fra talerstolen. 7. Møteledelsen skal, når det er påkrevd, sette ytterligere begrensninger på taletid og anledning til replikk. Når møteledelsen ønsker å sette strek, skal det gis adgang til å tegne seg under neste talers innlegg. Møteledelsen har anledning til å redigere talelisten for å få frem forslag til vedtak og hovedsynspunkter i debatten, eller for å utjevne fordelingen av talere basert på for eksempel kjønn eller geografi. 8. Den som tegner seg til forretningsorden, dagsorden, voteringsorden eller for saksopplysning, skal få ordet umiddelbart etter pågående taler. Forslag om å avbryte en sak, oppheve at strek er satt eller gå direkte til avstemming tas direkte opp til votering. 9. Stemmetegn avgis ved opprekning av delegatskilt eller skriftlig hvis minst to delegater krever det. Stemme kan bare gis ved personlig fremmøte. Beslutninger fattes med simpelt flertall dersom ikke NKS lover eller Landsmøtet krever noe annet. For lovendringer kreves 2/3-flertall. Endelig avstemning foretas i plenum på vanlig måte. 10. Dersom stemmeberettigete delegater ikke kan være til stede ved én eller flere saker, må ordstyrerbordet gis beskjed, slik at vara kan ta plass.

5 11. Medlemmer av Landsstyret og varaer for delegater til Landsmøtet har tale- og forslagsrett. Landsmøtet kan gi gjester og andre inviterte talerett når det er ønskelig. Gjester kan ikke gis forslags- eller stemmerett. 1.4 Saksliste Landsstyret hadde i forkant sendt ut et forslag til saksliste og dagsorden. Sveinung Breivik presenterte disse. Det var i etterkant av dette kommet inn ett forslag til ny sak til møtet. Øystein Løvdahl Knutsen fra BIFFE hadde bedt Landsmøtet om å velge et medlem til styret i BIFFE. Landsmøtet vedtok enstemmig å legge til sak 8.7 Valg av styremedlem til BIFFE på sakslista. 1. Åpning og konstituering 1.1 Åpning og opprop 1.2 Godkjenning av innkalling 1.3 Godkjenning av forretningsorden 1.4 Godkjenning av saksliste og dagsorden 1.5 Valg av dirigenter 1.6 Valg av referenter 1.7 Valg av protokollunderskrivere 1.8 Valg av tellekorps 1.9 Valg av Landsmøte-komiteer 2. Referat fra LM Referat fra Landsmøtet 2014 til godkjenning 3. Årsmeldinger 2014 og rapporteringer 3.1 Godkjenning av Landsstyret årsberetning Årsberetninger fra lokalforbund til orientering 3.3 Årsberetning fra ansatte til orientering 3.4 Orientering fra Nordisk-baltisk samarbeidsråd 3.5 Orientering fra WSCF og WSCF-Europa 3.6 Årsberetning fra BIFFE til orientering 3.7 Årsberetning fra NSKF til orientering 3.8 Godkjenning av årsberetning for Akt 3.9 Årsberetning fra Palestinagruppa til orientering 4. Regnskap for Godkjenning av årsregnskap for NKS 4.2 Regnskap lokalforbund til orientering 4.3 Regnskap BIFFE til orientering 4.4 Regnskap NSKF til orientering

6 5. Budsjett Godkjenning av budsjett for NKS 5.2 Budsjett lokalforbund til orientering 6. Lovendringer 6.1 Endringsforslag til lovenes 4 Lokal organisering 6.2 Endringsforslag til lovenes 5 Faste sammenslutninger 7. Organisasjonssaker 7.1 Arbeidsprogram Grunnlagsdokument for Palestinaengasjement 7.3 Instruks for Palestinagruppa 7.4 Opprettelse av kirkepolitisk gruppe 7.5 Opprettelse av Forbundets Kvinnegruppe 8. Valg 8.1 Valg av leder av NKS for ett år 8.2 Valg av 1. nestleder for NKS for ett år 8.3 Valg av 2. nestleder for NKS for ett år 8.4 Valg av LS-representanter for ett år 8.5 Valg av ny valgkomité for Landsmøtet Valg av revisor for NKS for ett år 8.7 Valg av styremedlem i BIFFE for to år 1.5 Valg av dirigenter Landsmøtet valgte Kari Zakariassen og Torkil Hvidsten til dirigenter fredag og lørdag, og Hanna Lyngstad Wernø, og Morten Andreas Carlmark til dirigenter søndag. 1.6 Valg av referenter Landsmøtet valgte Lars Heltne, Elise Pernille Gryt og Astri Gryt som referenter. 1.7 Valg av protokollunderskrivere Landsmøtet valgte Kristine Sundsdal og Knut Natskår Svihus som protkollunderskrivere.

7 1.8 Valg av tellekorps Landsmøtet valgte et tellekorps bestående av Silje Dising og Astri Gryt. 1.9 Valg av Landsmøtekomiteer Landsmøtet satte ned følgende komiteer: Arbeidsplan og budsjett (sak 5.1 og 7.1): Audun Stranden og Torkil Hvidsten. Grunnlagsdokument for Palestinaengasjement (sak 7.2): Sveinung Breivik og Sara Marie Grimstad. Faste sammenslutninger (sak 7.3, 7.4 og 7.5): Tonje Catharina Eide og Jan Arne Bosnes. 2. R e f e rat fra Landsmøtet Referat fra Landsmøtet 2014 til godkjenning Torkil Hvidsten la fram referat fra Landsmøtet Landsmøtet godkjente referatet fra Landsmøtet Å r s m eldinger og rappor t e r i n g er 3.1 Godkjenning av Landsstyrets årsberetning Sveinung Breivik la fram Landsstyrets årsberetning. Landsmøtet godkjente Landsstyrets årsberetning for Årsberetninger fra lokalforbund til orientering Knut Natskår Svihus la fram årsberetning fra Bergen Kristelige Studentforbund. Torkild Enstad Hausken la fram årsberetning fra Oslo Kristelige Studentforbund. Astri Gryt la fram årsberetning fra Tromsø Kristelige Studentforbund. Kristine Sundsdal la fram årsberetning fra Trondheim Kristelige Studentforbund. Følgende tok ordet til saken: Jan Arne Bosnes

8 Landsmøtet tok årsberetningene til orientering. 3.3 Årsberetninger fra ansatte til orientering Årsberetning fra de ansatte var sendt ut på forhånd. Astri Gryt presenterte denne har vært første hele året etter endringene i ansatte-strukturen i NKS. Det har vært to fulltidsansatte i perioden: generalsekretær Torkil Hvidsten har fungert som arbeidsgiver for organisasjonsrådgiver Astri Gryt. I tillegg til de to fulltidsansatte på kontoret, har det vært andre ansatt i mindre stillinger: Sara Moss har vært honorert på timebasis i forbindelse med prosjektet RISK Modige samtaler. Sindre Punsvik var ansatt som gjesteredaktør for AKT fram til 1. august Grazyna Skarpås har vært ansatt som redaktør for AKT fra 1. august I 2014 har Astri Gryt, i samarbeid med generalsekretær, startet arbeidet med organisasjonsutviklingsprosjektet, blant annet ved å utvikle vervehåndbok til alle lokalforbund, vervekampanje med mye nytt vervemateriell og skoleringsprosjekt. De ser allerede en økning i antall medlemmer, er i gang med å starte opp nye lokalforbund og vil i løpet av neste semester starte skoleringen av medlemmer i Forbundet. De er dermed godt i gang med det arbeidet som skal gjøres, selv om de er litt på etterskudd med for eksempel skoleringsopplegget. Samarbeidet med Landsstyret har vært godt, med regelmessig kontakt med de ansatte. Astri har reist mye til de ulike lokalforbundene, både for å være til stede på årsmøter og andre arrangementer, og for å bistå på stand og drive skolering i forkant av vervekampanjen. I tillegg har 2014 vært året der vi har startet byggingen av lokalforbund i Tromsø. Dette tar tid, men vi ser at vi sakte men sikkert er på vei i riktig retning. Alt dette er i tråd med «Plan for organisasjonsutvikling», vedtatt av Landsmøtet Denne planen har vært viktig i arbeidet, og har dannet grunnlaget for det arbeidet som har vært gjort på kontoret og ute i lokalforbundene det siste året. Det kollegiale fellesskapet i det lille kontorfellesskapet er godt. Til tross for at det er få ansatte, er det godt fokus på det sosiale, og de trives godt sammen. 3.4 Orientering fra Nordisk-baltisk samarbeidsråd Torkil Hvidsten orienterte om at det ikke har vært aktivitet i NBCC i perioden, og det har heller ikke vært noe fungerende styre. 3.5 Orientering fra WSCF og WSCF-E Audun Stranden og Tonje Catharina Eide orienterte om kontakten med WSCF(-E) gjennom perioden, og fra deres deltakelse på WSCFs General Assembly i Bogota, Colombia

9 Verdensforbundet går igjennom «en krise» med dollar i underskudd. Generalforsamlingen var ellers preget av mye dårlig stemning og oppførsel, anklager landene imellom, svak ordstyring og manglende dokumentasjon til forskjellige temaer. Følgende tok ordet til saken: Anders Såstad, Sveinung Breivik, Jan Arne Bosnes, Knut Natskår Svihus, Ingvild Yrke, Torkil Hvidsten og Ann-Élen Storhaug. 3.6 Årsberetning fra BIFFE til orientering Det forelå ingen årsberetning fra BIFFE. 3.7 Årsberetning fra NSKF til orientering Styreleder i NSKF, Olav Nomeland, orienterte muntlig fra NSKFs virke det siste året var et år med store uforutsette utgifter, til utbedring av brannsikkerhet i Singsakerbakken 13 i Trondheim til rundt 2,5 millioner kroner, og oppussing av Universitetsgata 20 i Oslo til nærmere 9 millioner kroner. Nå håper de det ikke vil være nødvendig med store utbedringer på en stund. Økonomien er likevel trygg og stabil, med årlig inntekt på millioner kroner i inntekter og sikkerhet i lett omsettelige eiendommer. Følgende tok orde til saken: Jan Arne Bosnes, Audun Stranden, Sveinung Breivik, Tonje Catharina Eide. 3.8 Årsberetning for AKT Torkil Hvidsten la fram årsberetning fra AKT: Sindre Punsvik var redaktør for de to første utgavene av AKT i Grazyna Skarpås ble ansatt som redaktør fra september 2014, med varighet ut Det har i perioden blitt gitt ut tre nummer av AKT: AKT # kom ut i april og hadde tema Historiske grunnverdier. AKT # kom ut i august og hadde tema Verden rundt oss. AKT # kom ut i desember og hadde tema Homofili og kirke. Det har i perioden vært utfordringer knyttet til å få på plass en fast redaksjon. Redaktør og Landsstyret har arbeidet iherdig med dette. Det har også blitt jobbet med å inkludere lokalforbundene mer i AKT, blant annet er det nå opprettet en ordning med faste korrespondenter i hvert lokalforbund, som fungerer som kontaktpersoner og skribenter lokalt. Etter initiativ fra redaktør Grazyna Skarpås, har det blitt opprettet en ny ordning for layout av AKT. Vi lønner ikke lenger en ekstern layout-ansvarlig, men har kjøpt en mal av designselskapet Daughter. Det er deretter redaktørens jobb å plotte inn tekst og bilder i malen (vi

10 bruker Adobe InDesign). Dette sparer oss tunge utgifter til AKT. Det er foreløpig for tidlig å si hvor godt dette vil lykkes. Følgende tok ordet til saken: Marte Leberg, Anders Såstad, Audun Stranden, Jan Arne Bosnes, Ann-Elén. Landsmøtet godkjente årsberetning for AKT Årsberetning for Palestinagruppa til orientering Palestinagruppa hadde lagt fram sin årsberetning skriftlig på møtet. Sveinung Breivik presenterte denne for Landsmøtet: Palestinagruppa bestod i perioden av Sveinung Breivik, Lars Heltne, Ann-E len Storhaug, Sara Marie Grimstad, Sarah Mikhaiel, Tora Bøhler Monsrud, Silje Dising og Elise Pernille Gryt. Palestinagruppa var noe udefinert i starten av denne perioden, og ble etter hvert definert i slutten av kalenderåret 2014 gjennom epost-utveksling som forhørte om medlemmers og interessertes muligheter og ønsker om å delta i gruppen. Det har ikke vært regelmessige møter i gruppen, men deler av gruppen har arbeidet med Kairos-prosjektet. Videre har flere medlemmer vært aktivt med over e-post når det gjelder endringsforslag til Grunnlagsdokumentet for Forbundets Palestinaengasjement som behandles på Landsmøtet 2015 Palestinerne kom til Oslo for utvekslingsprogrammet i september, hvor de blant annet deltok på forbundshelga september før de dro til Trondheim og deltok på ulike arrangementer der. Utveksling til Palestina i august med deltakere Lars Heltne, Silje Dising, Elise Pernille Gryt og Torkil Hvidsten. Deltakerne var med på PYEMs sommerleir som hadde Kairosdokumentet som hovedtema, og de fikk grundig skolering i dokumentets innhold og hensikt. Deltakerne var også på besøk hos kvinnesenteret i Abu Dis. Det har vært samtaler med PYEM om at utvekslingsprogrammet muligens skal få en annen form hvor én person fra hver organisasjon reiser over en lengre periode. Disse samtalene bør fortsette. Forbundshelga september 2014 hadde Palestina, og særlig da Kairos-dokumentet og BDS som hovedtema. Deltakere fra PYEM, samt gjester fra Fellesutvalget for Palestina, bidro med workshops og skolering av deltakere på Forbundshelga. Som del av utvekslingen til Palestina skulle det i ettertid utvikles en workshop-serie for å belyse kristne palestineres situasjon med særlig fokus på Kairos-dokumentet. Utarbeidelsen av workshop-serien kom sent i gang, og rapportering til LNU ble forsinket. Produktet er guider for hvordan grupper og menigheter kan holde workshops selv, og disse guidene kan

11 lastes ned som pdf-er fra Nettsiden skal markedsføres gjennom våre samarbeidspartnere, og det skal sendes ut en pressemelding Trondheimsforbundet arrangerte ulike arrangementer i forbindelse med besøket av palestinerne i september. Landsstyret i NKS har vedtatt å bevilge kr til Oliventrekampanjen i regi av Joint Advocacy Initiative Palestine. Trærne koster USD 20 per stk, og vil bli brukt til interne gaver og innledergaver også fremover Det har vært salg av produkter fra Kvinnesenteret på ulike tilstelninger i Norge, blant annet på kirkekaffe, uten hell. Deltakerne på utvekslingen til Palestina besøkte Kvinnesenteret i august. NKS er fortsatt medlem i Fellesutvalget for Palestina og Norges Fredsråd. Medlemmer i Palestinagruppa deltok på Fellesutvalgets Palestinakonferanse. Palestinagruppa stilte også med delegat til årsmøtet til Fellesutvalget for Palestina. Sveinung Breivik deltok på Palestinaseminar i Sverige sammen med deltakere fra Palestine Network Norway og Sabeels Venner i Norge. Vi er også representert i den norske grenen av Kirkeuka for fred i Palestina og Israel. PYEM er vår viktigste samarbeidspartner. Palestinagruppa vil få sin instruks fra Landsmøtet 2015 og videre arbeid vil gå utifra denne samt Arbeidsprogrammet som også skal vedtas på Landsmøtet. Følgende tok ordet til saken: Jan Arne Bosnes, Silje Dising, Torkil Hvidsten. Landsmøtet tok årsberetningen fra Palestinagruppa til orientering. 4. R e g n s k a p for Regnskap NKS 2014 til godkjenning Torkil Hvidsten la fram foreløpig regnskap på vegne av Landsstyret. Følgende tok ordet til saken: Anders Såstad, Jan Arne Bosnes Landsmøtet godkjente regnskapet med forbehold om at det blir godkjent av revisor. Dersom revisor ikke godkjenner regnskapet, legges det fram på nytt på Landsmøtet Regnskap for lokalforbund til orientering Torkil Hvidsten la fram lokalforbundenes budsjett til orientering. Følgende tok til orde til saken: Audun Stranden.

12 Landsmøtet tok lokalforbundenes budsjett til orientering. 4.3 Regnskap BIFFE til orientering Torkil Hvidsten la fram BIFFEs regnskap til orientering. Knut Natskår Svihus orienterte om BIFFEs struktur. Følgende tok til orde i saken: Andreas Moan, Anders Såstad, Jan Arne Bosnes, Torkil Hvidsten, Audun Stranden. Landsmøtet tok regnskapet fra BIFFE til orientering. 4.4 Regnskap NSKF til orientering Torkil Hvidsten la fram NSKFs regnskap til orientering. Landsmøtet tok regnskapet fra NSKF til orientering. 5. B u d s j e t t Godkjenning av budsjett for NKS 2015 Torkil Hvidsten la fram NKS budsjett til orientering. Følgende tok ordet til saken: Anders Såstad (2), Jan Arne Bosnes (4), Sveinung Breivik (4), Torkil Hvidsten (9), Tonje Catharina Eide, Marte Leberg, Torkild Enstad Hausken, Knut Natskår Svihus (2), Audun Stranden (3), Christopher Knutsen, Silje Dising, Ann-Elén Storhaug. Følgende forslag kom inn til saken: Forslag 1 (fra Tonje Catharina Eide) Opprette ny post på budsjettet: Prosjekt Åpen Folkekirke: 5 000,- Forslaget ble avvist med 4 mot 4 stemmer. Forslag 2 (fra Sveinung Breivik): Øke post 5011 Honorar AU fra ,- til ,- Forslag falt med 0 mot 9 stemmer.

13 Forslag 3 (fra Jan Arne Bosnes og Knut Natskår Svihus) Øke post 6750 Medlemskontingent fra ,- til ,- Forslaget falt med 3 mot 3 stemmer. 3 avholdende. Forslag 3b (fra komiteen) Legge til fotnote i post 6750 Medlemskontingent: Landsmøtet ber Landsstyret om å melde NKS inn som støttemedlem i Støttekomiteen for Vest-Sahara. Landsmøtet ber videre Landsstyret om å foreta en gjennomgang av hvilke organisasjoner vi er medlem av og hvilke vi ønsker å fortsette å være medlem av. Forslaget vedtatt med 9 mot 0 stemmer. Forslag 4 (Torkil Hvidsten) Øke post 7141 Landsmøtet fra ,- til ,- kroner Forslaget vedtatt med 7 mot 2 stemmer. Forslag 5 fra (Ingvild Yrke, Anders Såstad, Audun Stranden og Ann-Elén Storhaug) Øke post nummer 7148 Forbundshelga fra ,- til ,- kroner. Forslag 5b (fra komiteen) Forslagsstiller: Landsmøtekomiteen Øke post nummer 7148 Forbundshelga fra ,- til kroner. Forslag 5 og 5b ble satt opp mot hverandre. Forslag 5 ble vedtatt med 7 mot 2 stemmer. Forslag 5 endelig vedtatt med 7 mot 2 stemmer. Forslag 6 (fra Sveinung Breivik) Øke post Møter andre utvalg fra 6 000,- til ,- Forslaget avvist med 1 mot 8 stemmer. Budsjettet som helhet ble enstemmig vedtatt. 5.2 Budsjett lokalforbund til orientering Torkil Hvidsten la fram lokalforbundenes budsjett til orientering. Landsmøtet tok lokalforbundenes budsjett til orientering.

14 6. L o ve n d r i n g e r 6.1 Endringsforslag til lovenes 4 Lokal organisering Torkil Hvidsten presenterte saken på vegne av Landsstyret: Landsstyret har utarbeidet et forslag til oppdatering av 4 i Forbundets lover, som regulerer lokal organisering (lokalforbund). Følgende tok ordet til saken: Tonje Catharina Eide (5), Anders Såstad (3), Torkil Hvidsten (4), Torkild Enstad Hausken, Ingvild Yrke (3), Andreas Moan, Sveinung Breivik, Audun Stranden. Følgende forslag var lagt fram før møtet: Forslag 1 (fra Landsstyrets flertall): 4 LOKAL ORGANISERING 4.1 FORMÅL OG ORGANISATORISK PLASSERING Medlemmer av NKS kan samles til aktivitet i lokale forbund. De lokale forbund er underlagt Landsmøtet i NKS. Lokalforbundenes formål reguleres av NKS lover, og virksomheten i de lokale forbund må være i tråd med NKS' formål og vedtak på Landsmøtet. 4.2 ÅRSMØTET Myndighet Årsmøtet er lokalforbundets høyeste myndighet Sammensetning Alle som har betalt kontingent til NKS inneværende år og er registrert som tilhørende det aktuelle lokalforbundet har møte-, tale-, forslags- og stemmerett ved årsmøtet. I tillegg har NKS leder og andre faste medlemmer av Arbeidsutvalget møte- og talerett. Styret i lokalforbundet kan i tillegg invitere andre til Årsmøtet. Årsmøtet avgjør da om disse får talerett Innkalling Ordinært årsmøte holdes en gang årlig innen utgangen av februar. Årsmøtet innkalles av styret i lokalforbundet. 1.innkalling med tid, sted, foreløpig saksliste samt prosedyrer for innlevering av endringsforslag til Årsmøtet skal være forelagt medlemmene via epost og lokalforbundets nettsider senest 3 uker før møtet. 2.innkalling med sakspapirer og innstillinger skal være forelagt medlemmene via epost og lokalforbundets nettsider senest 1 uke før årsmøtet Behandling av saker Det tilligger Årsmøtet å behandle og fatte vedtak i saker som er forelagt det på lovlig måte. Det tilligger årsmøtet å: a) godkjenne innkalling, saksliste og dagsorden. b) godkjenne årsberetning fra lokalforbundets styre. c) godkjenne regnskap for foregående år. d) vedta budsjett for inneværende år. e) velge leder av lokalforbundet for ett år, etter innstilling fra valgkomiteen eller nominasjon fra årsmøtedeltakere med forslagsrett. f) velge øvrige styremedlemmer for ett år, etter innstilling fra valgkomiteen eller nominasjon fra årsmøtedeltakere med forslagsrett.

15 g) velge delegater til NKS Landsmøte. h) innstille på representanter til NKS Landsstyre. Årsmøtet kan i tillegg: i) velge nestleder og/eller øvrige posisjoner i styret for ett år, etter innstilling fra valgkomiteen eller nominasjon fra årsmøtedeltakere med forslagsrett. j) komme med innspill til arbeidsplan eller aktiviteter for det kommende året. k) vedta resolusjoner, uttalelser eller plattformer. l) sette ned grupper, komiteer eller lignende som skal arbeide med spesifikke saksområder. m) velge to til fire personer til Årsmøtets valgkomité for ett år. Medlemmer av lokalforbundets styre kan ikke velges til valgkomiteen. Dersom lokalforbundet har 30 medlemmer eller mer, skal det settes valgkomité for neste Årsmøte på årsmøte eller allmøte. Både menn og kvinner skal være representert i styret, og det skal etterstrebes en jevnest mulig kjønnsfordeling i alle styrer, utvalg og delegasjoner valgt av Årsmøtet. Dersom lokalforbundet har 30 medlemmer eller mer, skal både kvinner og menn ha minst 40 % styrerepresentasjon Gjennomføring av møtet Årsmøtet velger møteledelse, tellekorps, referent(er) og to til å underskrive protokollen. Møteledelsen plikter å lede forhandlingene i tråd med gjeldende lover og vanlig møteskikk. Årsmøtet vedtar selv sin forretningsorden ved møtets start. Dersom 3/4 av Årsmøtet krever det, kan det fattes vedtak i saker som ikke er gjort kjent på ordinær måte og etter gjeldende tidsfrister. Stemmetegn avgis personlig. Stemmetegn avgis skriftlig dersom det fremmes krav om det. Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet foretas en ny avstemning. Ved fortsatt stemmelikhet avgjøres saken ved loddtrekning Gjennomføring av styrevalg Styrets leder og eventuelt nestleder skal velges i separate valg. Øvrige styremedlemmer kan velges samlet, så lenge det ikke er foreslått flere styremedlemmer enn lovene gir anledning til, eller flere enn en ytterligere begrensning bestemt av Årsmøtet. Dersom det er foreslått flere styremedlemmer enn lovene gir anledning til, eller flere enn årsmøtet har bestemt at skal velges, skal avstemningen foretas ved skriftlig valg, der alle stemmeberettigete fører opp like mange navn som Årsmøtet har vedtatt at skal velges, i uprioritert rekkefølge. Hver oppføring teller som én stemme. Ved avgjørende stemmelikhet skal det holdes omvalg mellom de aktuelle kandidatene. Dersom det foreligger både en forhåndsinnstilling og det kommer benkeforslag på årsmøtet, skal årsmøtet først avgjøre hvor mange styreplasser som skal velges. Dersom det da foreligger flere kandidater enn styreplasser, skal benkeforslag enkeltvis settes opp mot enkeltvise forslag i forhåndsinnstillingen. Valget avgjøres ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet skal det stemmes på nytt. Ved fortsatt stemmelikhet faller benkeforslaget Ekstraordinært årsmøte Ekstraordinært årsmøte innkalles dersom styret ønsker det, eller hvis minst 30 % av medlemmene krever det. 4.3 ALLMØTE Myndighet Allmøtet står over styret, men er underlagt Årsmøtet Sammensetning Alle som har betalt kontingent til NKS inneværende år og er registrert som tilhørende det aktuelle lokalforbundet har møte-, tale-, forslags- og stemmerett ved allmøtet.

16 I tillegg har NKS leder og andre faste medlemmer av Arbeidsutvalget møte- og talerett. Styret i lokalforbundet kan i tillegg invitere andre til møtet. Allmøtet avgjør da om disse får talerett Innkalling Allmøtet innkalles av styret i lokalforbundet. Allmøte skal avholdes minst én gang i løpet av høstsemesteret. Styret har anledning til å innkalle til allmøter oftere enn dette dersom det finner det hensiktsmessig. Innkalling med tid, sted og saksliste skal være forelagt medlemmene via epost og lokalforbundets nettsider senest 3 uker før møtet Behandling av saker Det tilligger Allmøtet å: a) godkjenne innkalling, saksliste og dagsorden. b) godkjenne halvårsberetning fra lokalforbundets styre. c) supplere styret med medlemmer ved behov. d) komme med innspill til arbeidsplan eller aktiviteter for lokalforbundet. Allmøtet kan også: e) vedta resolusjoner, uttalelser eller plattformer. f) sette ned grupper, komiteer eller lignende som skal arbeide med spesifikke saksområder. g) velge to til fire personer til Årsmøtets valgkomité for ett år. Medlemmer av lokalforbundets styre kan ikke velges til valgkomiteen. Dersom lokalforbundet har 30 medlemmer eller mer, skal det settes valgkomité for neste Årsmøte på årsmøte eller allmøte Gjennomføring av møtet Allmøtet velger møteledelse, tellekorps, referent(er) og to til å underskrive protokollen. Møteledelsen plikter å lede forhandlingene i tråd med gjeldende lover og vanlig møteskikk. Allmøtet vedtar selv sin forretningsorden ved møtets start. Saker under Eventuelt gjøres kjent under behandling av sak 1. Stemmetegn avgis personlig. Stemmetegn avgis skriftlig dersom det fremmes krav om det. Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet foretas en ny avstemming. Ved fortsatt stemmelikhet avgjøres saken ved loddtrekning. 4.4 STYRET Styret er lokalforbundets høyeste myndighet mellom Årsmøtene og skal lede lokalforbundet i henhold til vedtak fattet av Årsmøtet og Landsmøtet i NKS. Styret velges av Årsmøtet og består av leder, nestleder og et hensiktsmessig antall ordinære styremedlemmer. Antallet styremedlemmer, inkludert leder og nestleder, kan ikke overstige 7. Styremedlemmer kan tildeles spesielle ansvarsområder av årsmøtet eller styret. Det tilligger styret: - å planlegge og gjennomføre program for lokalforbundet. - ansvar for lokalforbundets økonomi. - å utføre det forefallende arbeid. - å innkalle til årsmøte/allmøter. - å holde Landsstyret, Arbeidsutvalget og medlemmene oppdaterte på arbeidet i lokalforbundet. - å nedsette evt. grupper/komiteer o.l. og følge dem opp. - å referere og arkivere styrevedtak, årsmøte- og allmøtevedtak. - å rekruttere nye medlemmer til lokalforbundet. Styret har uttalelsesrett, og rett til å tilslutte seg lokale arrangement, kampanjer eller andre offentlige markeringer, på vegne av lokalforbundet.

17 Styret kan delegere deler av sin virksomhet til grupper/komiteer det har nedsatt, eller andre. Innkalling til styremøte skal formidles skriftlig til styremedlemmene og lokalforbundets representanter i NKS' Landsstyre senest tre dager før styremøtet. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av dets medlemmer er til stede. Vedtak fattes ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. 4.5 OPPRETTELSE OG NEDLEGGELSE AV LOKALFORBUND Landsstyret i NKS godkjenner formelt opprettelse og nedleggelse av lokale forbund. Landsstyret kan legge ned et lokalt forbund hvis ett av følgende er tilfelle: 1. Det har ikke vært avholdt årsmøte de siste to årene. 2. Det har ikke vært lokal aktivitet på to år. 3. Det ikke eksisterer et lokalt styre. 4. Det lokale forbund bryter med formålet til NKS. Ved nedleggelse vil alle midlene til det lokale forbundet tilfalle NKS sentralt. Etter vedtak om nedleggelse skal midlene fryses i ett år og igjen tilfalle lokalforbundet dersom det blir gjennomført stiftelsesmøte og et nytt styre blir valgt. Et lokalforbund kan ikke melde seg ut av NKS. Forslag 2 (fra Landsstyrets mindretall): Landsstyrets mindretall (avgjort ved leders dobbeltstemme) fremmer tilsvarende lovforslag som Landsstyrets flertall, med unntak av at de vil stryke følgende setning under 2: «Dersom lokalforbundet har 30 medlemmer eller mer, skal både kvinner og menn ha minst 40 % styrerepresentasjon.» Landsmøtet behandlet først forslag 2. Dette ble vedtatt med 8 mot 1 stemme. Det helhetlige forslaget ble avvist med 5 stemmer for og 4 stemmer mot. (Forslaget oppnådde dermed ikke det nødvendige 2/3 flertall.) 6.2 Endringsforslag til lovenes 5 Faste sammenslutninger Torkil Hvidsten presenterte saken på vegne av Landsstyret. Følgende tok til ordet til saken: Knut Natskår Svihus, Torkil Hvidsten. Landsmøtet går inn for å endre 5 i NKS lover til det følgende:

18 5 Andre faste sammenslutninger 5.1 Som faste sammenslutninger regnes alle utvalg som definerer seg som en del av Nks og har fått sin instruks fastsatt av LM. 5.2 De faste sammenslutningene fungerer som ressursgruppe for Landsstyret og lokalforbundene, avholder egne arrangement og utvikler organisasjonens politikk innen de rammene Landsmøtet har satt gjennom grunnlagsdokumentene og sammenslutningens instruks. 5.3 Landsmøtet velger leder av faste sammenslutninger, etter innstiling fra Landsstyret. Øvrige medlemmer av sammenslutningene velges av Landsmøtet eller Landsstyret. 5.4 Alle faste sammenslutninger skal forelegge årsberetning for Landsmøtet. 5.5 Landsstyret har anledning til å sette ned midlertidige faste sammenslutninger med hensikt å formalisere sammenslutningen ved første Landsmøte. Enstemmig vedtatt. 7. Organisasjonssaker 7.1 Arbeidsprogram for NKS Audun Stranden la fram Landsstyrets forslag til Arbeidsprogram for Følgende tok til ordet til saken: Jan Arne Bosnes (2), Torkil Hvidsten, Ann-Elén Storhaug. Tonje Catharina Eide, Audun Stranden (2), Marte Leberg (2), Anders Såstad, Sveinung Breivik, Andreas Moan, Torkil Hvidsten, Knut Natskår Svihus (2), Jan Arne Bosnes, Øystein Bjarte Hellevik. Følgende forslag kom inn til saken: Forslag 1 (fra Jan Arne Bosnes) Legge til tekst i punkt 2.2: Opprinnelig tekst: 2.2 Gi ut minst 3 nummer av Akt hvert år, og til enhver tid ha minst 3 mennesker og en honorert redaktør i redaksjonen. Forslag til ny tekst: 2.2 Gi ut minst 3 nummer av Akt hvert år, og til enhver tid ha minst 3 mennesker og en honorert redaktør i redaksjonen. Avtroppende redaktør oppfordres til å informere påtroppende redaktør om mal og design av Akt. Forslaget vedtatt med 8 mot 1 stemme. Forslag 2 (fra Marte Leberg)

19 Legge til nytt punkt: 4.6 Ha Forbundsidentitet som på tema på Forbundshelga eller et annet nasjonalt arrangement. Forslaget enstemmig vedtatt. Forslag 3 (fra Ann-Elén Storhaug) Legge til nytt punkt: Skape gode rutiner for å sørge for at Landsstyrets arbeid når ut til lokalstyrene og medlemmer i lokalforbundene. Forslaget enstemmig vedtatt. Forslag 4 (fra Knut Natskår Svihus og Øystein Hellevik) Endre teksten i 7.3.1: Opprinnelig tekst: Formøter helst kjønnsdelte før alle nasjonale arrangement, med fokus på roller, makt og hersketeknikker. Forslag til ny tekst: Arrangere formøter før alle nasjonale arrangement, med fokus på roller, makt og å fremheve mangfoldet i organisasjonen. Forslaget vedtatt [stemmetall mangler i referatet]. Forslag 5 (fra Ann-Elén Storhaug) Legge til nytt punkt: Jobbe for å inkludere mennesker med ulike funksjonshemninger. Enstemmig vedtatt. Forslag 6 (fra Sara Marie Grimstad) Legge til nytt punkt Etterstrebe etnisk mangfold og flerkulturell representasjon blant medlemmene i organisasjonen. Forslaget vedtatt med 8 mot 1 stemme. Forslag 7 (fra Jan Arne Bosnes og Knut Natskår Svihus) Nytt punkt: 8.2 LS skal støtte opp om, og legge til rette for, lokalt engasjement med flere konfliktsituasjoner, som for eksempel koptere i Egypt, situasjonen i Vest-Sahara og forfølgelsen av kristne og andre religiøse minoriteter i verden. Forslaget vedtatt med 7 mot 2 stemmer. Forslag 8 (fra Sveinung Breivik) Endre tekst: Opprinnelig tekst:

20 8.1 Gjennomføre utveksling med PYEM også i 2015 hvis søknad til LNU blir innvilget. Hvis ikke, holde kontakt med PYEM på andre måter. Fortsette å spre informasjon om konflikten i Palestina, blant annet gjennom oliventrekampanjen og oppfølging av Kairos-prosjektet. Forslag til ny tekst: 8.1 Gjennomføre utveksling med PYEM også i 2015 dersom en får innvilget ekstern økonomisk støtte til dette. Hvis ikke, holde kontakt med PYEM på andre måter. Fortsette å spre informasjon om konflikten i Palestina, blant annet gjennom oliventrekampanjen og oppfølging av Kairos-prosjektet. Forslaget enstemmig vedtatt. Forslag 9 (fra Marte Leberg) Legge til nytt punkt: 8.8 Arbeide mot radikalisering og religiøs ekstremisme, og for gjensidig forståelse og respekt mellom mennesker gjennom dialog, gjerne i samarbeid med andre livssynsorganisasjoner. Forslaget enstemmig avvist. Forslag 9b (fra komiteen) Legge til nytt punkt: 8.8 Arbeide mot religiøs ekstremisme, og for gjensidig forståelse og respekt gjennom dialog og samarbeid med andre livssynsorganisasjoner Forslaget enstemmig vedtatt. Arbeidsprogrammet som helhet enstemmig vedtatt. 7.2 Grunnlagsdokument for Forbundets Palestinaengasjement Sveinung Breivik orienterte om saken og la fram Palestinagruppas forslag til endring i grunnlagsdokumentet. Følgende tok ordet til saken: Ann-Elén Storhaug (2), Jan Arne Bosnes (2), Øystein Bjarte Hellevik, Sveinung Breivik (2), Silje Dising, Andreas Moan, Sara Marie Grimstad, Ingvild Yrke. Følgende forslag kom inn til saken: Forslag 1 (fra Palestinagruppa) Endre teksten under delkapittel Boikott : Opprinnelig tekst: Boikott Det er delte meninger om boikott, økonomisk, akademisk, kulturell, eller boikott på andre måter. Vi mener at når diplomatisk press ikke synes å ha noen effekt på Israels politikk kaller dette på andre former for motstand. Norges Kristelige Studentforbund går derfor inn for full

21 økonomisk boikott av israelske varer. Vi viser til erfaringene fra boikott mot Sør-Afrika, og til Kairos-dokumentet som kaller boikott en kjærlig handling mot Israel. Vi vil derimot ikke gå inn for en akademisk og kulturell boikott. Den rollen deler av akademia i Israel spiller ved å være ideologisk leverandør kunne tale for en slik linje, men vi mener det er mer fruktbart å oppmuntre til akademisk frihet. Som studenter må vi tro på den sprengkraft som ligger i det å søke og å forvalte kunnskap, og at akademia kan vise seg som en hjelper på veien mot fred. Vi vil også vise støtte til stemmer i Israel, for eksempel B tselem og Breaking the Silence, som taler mot den urett som begås mot palestinerne. Forslag til ny tekst: Boikott Vi mener at når diplomatisk press ikke synes å ha noen effekt på Israels politikk kaller dette på andre former for motstand. Norges Kristelige Studentforbund går derfor inn for full kulturell, akademisk og økonomisk boikott av Israel og israelske varer. En full boikott, med kulturell og akademisk boikott, er nødvendig ikke bare fordi dette er en ikke-voldelig motstand, men også fordi Kairos-dokumentet, vår søsterorganisajon PYEM og en rekke samarbeidsorganisasjoner kaller på denne brede motstanden. Vi viser også til erfaringene fra boikott mot Sør-Afrika. hvor BDS-kampanjen var essensiell for å få slutt på apartheidregimet. Vi vil støtte israelske studentorganisasjoner, samt organisasjoner som B'tselem og Breaking the Silence, som taler mot den urett som begås mot palestinerne. Forslaget avvist med 5 stemmer for og 4 stemmer mot. Forslag 2 (fra Ann-Elen Storhaug) Legge til tekst i 7.2 til slutt siste delkapittel, Avvisning av vold som middel for å oppnå fred : Vi vil også støtte organisasjoner som driver dialogarbeid, da dette er den mest foretrukne måten å arbeide for fred på. Det er viktig at vi støtter opp om i stedet for å ramme organisasjoner på israelsk side som jobber for en fredelig og rettferdig løsning på konflikten Forslagsstiller trakk forslaget etter at forslag 1 falt. Forslaget ble derfor ikke behandlet. 7.3 Instruks for Palestinagruppa Sveinung Breivik presenterte saken og la fram Landsstyrets forslag til instruks for Palestinagruppa. Følgende tok ordet til saken: Ann-Elén Storhaug, Torkil Hvidsten og Sveinung Breivik. Følgende endringsforslag kom inn til saken: Forslag 1 (fra Ann-Elen Storhaug og Sveinung Breivik) Legge til tekst før kulepunktene: Palestinagruppa får nødvendige midler av LS til opplæring og skolering for å sikre kunnskap som vil gi gruppen et høyt faglig nivå slik at de selv kan drive skolering.

22 Forslaget enstemmig avvist. Forslag 1b (fra komiteen): Legge til tekst før kulepunktene: LS legger rette for opplæring og skolering for å sikre kunnskap som vil gi gruppen et høyt faglig nivå slik at de selv kan drive skolering. Forslaget enstemmig vedtatt. Palestinagruppa er en fast sammenslutning i Norges Kristelige Studentforbund, i henhold til gjeldende lover for NKS. Palestinagruppa får sin instruks fastsatt av Landsmøtet. Palestinagruppa rapporterer til Landsstyret mellom Landsmøtene. LS legger rette for opplæring og skolering for å sikre kunnskap som vil gi gruppen et høyt faglig nivå slik at de selv kan drive skolering. Palestinagruppas arbeidsoppgaver er: Å følge opp Kairos-prosjektet Å holde kontakt med PYEM, Fellesutvalget for Palestina og andre relevante samarbeidspartnere. Praktisk ansvar for å planlegge, forberede og gjennomføre utveksling med PYEM (og evt andre palestinske aktører), i samarbeid med Landsstyret. Det er Landsstyret som har det økonomiske ansvaret for utveksling, og det er Landsstyret som skal stå for den endelige utvelgelsen av deltakere. Palestinagruppa kan tilslutte NKS til kampanjer, opprop og andre offentlige markeringer på vegne av NKS, så lenge innholdet er i tråd med Grunnlagsdokument for Forbundets Palestinaengasjement. Offentlige uttalelser og utspill skal klareres med leder av NKS. Palestinagruppa kan avholde arrangementer i egen regi, eller i regi av lokalforbund eller NKS, om de blir bedt om dette. Enstemmig vedtatt Opprettelse av kirkepolitisk gruppe Tonje Catharina Eide presenterte saken og la fram Landsstyrets forslag til instruks for Kirkepolitisk gruppe. Følgende tok ordet til saken: [ikke referatført] Følgende endringsforslag kom inn til saken:

23 Endringsforslag 1 (fra Jan Arne Bosnes og Tonje Eide) Legge til tekst i Landsstyrets innstilling Opprinnelig tekst: Forberede og legge fram saker til LS i kirkepolitiske spørsmål, og være med på å bidra til at LS alltid er oppdatert på kirkepolitiske saker som er aktuelle for NKS å diskutere. Forslag til ny tekst: Forberede og legge fram saker til LS i kirkepolitiske spørsmål, og være med på å bidra til at LS alltid er oppdatert på kirkepolitiske saker, nasjonalt og internasjonalt, som er aktuelle for NKS å diskutere. Forslaget vedtatt med 8 mot 1 stemmer. Landsmøtet oppretter Kirkepolitisk gruppe som en fast sammenslutning i henhold til NKS lover 5. Mandat for Kirkepolitisk gruppe: Kirkepolitisk gruppe jobber i tråd med NKS sine grunnlagsdokumenter og Arbeidsprogram for å realisere organisasjonens kirkepolitiske mål gjennom å: Forberede og legge fram saker til LS i kirkepolitiske spørsmål, og være med på å bidra til at LS alltid er oppdatert på kirkepolitiske saker, nasjonalt og internasjonalt, som er aktuelle for NKS å diskutere. Forberede og gjennomføre faglig program på nasjonale arrangementer som Forbundshelg og Landsmøte når det er ønskelig Bidra til kunnskapsheving i kirkepolitiske spørsmål i NKS Etter avtale med LS søke eksterne midler og drive aktuelle prosjekter på vegne av NKS Forespørres om representasjon i kirkepolitiske fora der LS ser det tjenlig Kirkepolitisk gruppe holder LS orientert om arbeidet sitt og leverer årsrapport til LM. Gruppas arbeidsmøter foregår i hovedsak i Oslo. Kirkepolitisk gruppe har ikke selvstendig uttalelsesrett på vegne av NKS. Medieutspill og andre eksterne uttalelser avklares på forhånd med leder av NKS. Enstemmig vedtatt Opprettelse av Forbundets Kvinnegruppe Tonje Catharina Eide presenterte saken og la fram Landsstyrets forslag til instruks for Kvinnegruppe.

24 Følgende tok ordet til saken: [ikke referatført] Landsmøtet oppretter Kvinnegruppa. Instruks for Kvinnegruppa: Kvinnegruppa er en fast sammenslutning i Norges Kristelige Studentforbund, i henhold til gjeldende lover for NKS. Kvinnegruppa får sin instruks fastsatt av Landsmøtet. Kvinnegruppa rapporterer til Landsstyret mellom Landsmøtene. Kvinnegruppa er unntatt å ha en jevn kjønnsbalanse, i tråd med instruksen og formålet til Kvinnegruppa. Kvinnegruppas formål er Å arbeide for at NKS skal være demokratisk, inkluderende og kjønnsrettferdig. Å være et rom for erfaringsutveksling for dem i organisasjonen som definerer seg som kvinner. Kvinnegruppa arbeidsoppgaver er: Å ha et blikk innad i organisasjonen som skal kunne bistå til at NKS er demokratisk, inkluderende og kjønnsrettferdig. Å komme med tiltak under nasjonale og, om ønskelig, lokale arrangement. Å ha en rådgivende funksjon i organisasjonen når det kommer til kjønnsrettferdige spørsmål. Kvinnegruppa kan oppfordre Landsstyret til å tilslutte NKS forskjellige kampanjer, opprop og andre offentlige markeringer på vegne av NKS. Offentlige uttalelser og utspill klareres med leder av NKS. Kvinnegruppa kan avholde arrangementer i egen regi, eller i regi av lokalforbund eller NKS, om de blir bedt om dette. Vedtatt med 6 mot 3 stemmer. 8. V alg Mina Finstad Berg fra valgkomiteen fikk innvilget talerett Mina Finstad Berg la fram Valgkomiteens innstilling. Valgkomiteen innstiller på et AU bestående av Tonje Catharina Eide (leder) og Sara Marie Grimstad som 1. nestleder. Valgkomiteen hadde ingen innstilling på 2. nestleder.

25 Sara Marie Grimstad opplyste at hun stilte som 2. nestleder heller enn 1. nestleder. Torkild Enstad Hausken la på vegne av seg selv fram et forslag om Espen Dahlgren Doksrød som leder og Anders Møller-Stray som 2. nestleder. En av kandidatene i valgkomiteens første innstilling til nytt landsstyre hadde bedt om en samtale med valgkomiteen før hun eventuelt takket ja til nominasjonen. Dette falt bort i valgkomiteens innspurt. Etter en samtale med valgkomiteen i etterkant av at den første innstillingen var sendt ut, valgte hun ikke å stille. Mina Finstad Berg understreket at det var valgkomiteen som hadde gjort en glipp i denne saken, og at dette var grunnen til at det fantes en ledig plass i innstillingen til Landsstyre. Marte Leberg foreslo Torkild Enstad Hausken som LS-representant for Osloforbundet Anders Møller-Stray var til stede på møtet og fikk innvilget talerett. Espen Dahlgren Doksrød var ikke til stede. Landsmøtet vedtok at han ikke fikk talerett over telefon eller Skype. De innstilte kandidatene til AU presenterte seg selv. Torkild Enstad Hausken presenterte kandidat Espen Dahlgren Doksrød. Følgende tok ordet til saken: Marte Leberg, Torkild Hausken, Sveinung Breivik, Sveinung Breivik, Torkil Hausken, Tonje Eide, Mina Finstad Berg, Sveinung Breivik, Knut Natskår Svihus, Jan Arne Bosnes, Sveinung Breivik, Tonje Catharina Eide, replikk Torkil Enstad Hausken, Anders Såstad, Anders Møller- Stray, Jan Arne Bosnes, Anders Møller-Stray, Anders Såstad, Sveinung Breivik, Anders Møller-Stray. 8.1 Valg av leder Det forelå to kandidater: Tonje Catharina Eide (innstilt av valgkomiteen) og Espen Dahlgren Doksrød (foreslått av Torkild Enstad Hausken). Tonje Catharina Eide ble valgt etter skriftlig avstemning. 8.2 Valg av 1. nestleder Det forelå ett forslag på 1. nestleder: Ruth Elisabeth Stensrød (foreslått av Tonje Catharina Eide). Ruth Elisabeth Stensrød ble valgt ved akklamasjon. 8.3 Valg av 2. nestleder Det forelå to kandidater: Sara Marie Grimstad (innstilt av valgkomiteen) og Anders Møller- Stray (foreslått av Torkild Enstad Hausken).

26 Sara Marie Grimstad ble valgt etter skriftlig avstemning. 8.4 Valg av LS-representanter Følgende Landsstyre ble valgt ved akklamasjon: Knut Natskår Svihus (Bergen) Øystein Bjarte Hellevik (Bergen) Marte Leberg (Oslo) Torkild Enstad Hausken (Oslo) Audun Stranden (Trondheim) Jan Arne Bosnes (Trondheim) Varamedlemmer: 1. vara Oslo: Sophie Panknin 2. vara Oslo: Andreas Fosby 1. vara Trondheim: Anders Såstad 2. vara Trondheim: Kristine Sundsdal 8.5 Valg av ny valgkomité Landsmøtet valgte John J. W. Delourme og Frøydis Indgjerdingen til ny valgkomité. Landsmøtet ber Landsstyret om å supplere valgkomiteen med ett medlem, med AU-erfaring, når valgprosessen nærmer seg. Enstemmig vedtatt.

27 8.6 Valg av revisor Landsmøtet valgte følgende revisor ved akklamasjon: Baker Tilly Grimsrud & co. 8.7 Valg av styremedlem til BIFFE for to år Øystein Løvdahl Knutsen valgt ved akklamasjon.