6.1 Endringsforslag, NKS lover

Transkript

1 6.1 Endringsforslag, NKS lover Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder: Bakgrunn: Landsstyret Vedtakssak Landsstyret har foreslått åtte endringer til NKS lover. Landsmøtet skal diskutere og stemme over forslagene. Endringer i Lovene krever 2/3 flertall for å bli vedtatt. Mange av de vedlagte forslagene er bare mindre justeringer eller oppdateringer av lovene. Landsmøtet bes imidlertid om å merke seg særlig forslag 2 og 3, som innebærer en organisatorisk endring: Forslaget innebærer å endre sammensetningen av Landsstyrets arbeidsutvalg (AU) fra leder og to nestledere til bare leder og nestleder. Det åpnes også for at flere sentralt ansatte deltar fast i AU uten stemmerett. Per i dag er det bare generalsekretær som har denne funksjonen. Det er ikke anledning til å levere flere endringsforslag til lovene, eller å gjøre endringer i forslagene under landsmøtet (jmf 9 i NKS lover). Vedlegg til denne saken: 8 endringsforslag til NKS lover, alle levert av Landsstyret. Forslag til vedtak:

2 Forslag til justeringer av Nks lover Forslag 1 Kapittel I - Virksomhet 2 Organisasjon Organisasjonens navn er Norges kristelige studentforbund. Norges kristelige studentforbund (heretter Nks) er en landsomfattende organisasjon med lokale forbund for studenter, og andre faste sammenslutninger. Endres til Organisasjonens navn er Norges kristelige studentforbund. Norges kristelige studentforbund (heretter NKS) er en landsomfattende organisasjon med lokale forbund for studenter, og andre faste sammenslutninger. (endringen vil omfatte alle steder i lovene der «Nks» brukes i dag) Det er vanlig å bruke store bokstaver i forkortelser der man uttaler hver stavelse (eks. NRK, TV, FN, DNT).

3 Forslag 2 2A: 8.5 Valg Det tilligger Landsmøtet å velge: a) leder av Nks for ett år etter innstilling fra valgkomiteen og eventuell nominasjon fra Landsmøtedeltakere med forslagsrett. b) 1.nestleder og 2. nestleder av Nks for ett år etter innstilling fra valgkomiteen og eventuell nominasjon fra Landsmøtedeltakere med forslagsrett. 8.5 Valg Det tilligger Landsmøtet å velge: a) leder av Nks for ett år etter innstilling fra valgkomiteen og eventuell nominasjon fra Landsmøtedeltakere med forslagsrett. b) Nestleder av Nks for ett år etter innstilling fra valgkomiteen og eventuell nominasjon fra Landsmøtedeltakere med forslagsrett. 2B 14.1 Landsstyret Landsstyret består av lederen i Nks, 1.nestleder, 2. nestleder og minst 4 styremedlemmer. Alle aktive lokalforbund skal være representert blant styremedlemmene. Ingen lokalforbund skal være representert med mer enn to styremedlemmer i Landsstyret Landsstyret Landsstyret består av NKS leder og nestleder, samt minst 4 styremedlemmer. Alle aktive lokalforbund skal være representert blant styremedlemmene. Ingen lokalforbund skal være representert med mer enn to styremedlemmer i Landsstyret. 2C 14.2 Arbeidsutvalget Landsstyrets arbeidsutvalg (AU) består av Nks leder, 1. nestleder og 2. nestleder. Generalsekretæren er arbeidsutvalgets faste sekretær, uten stemmerett Arbeidsutvalget Landsstyrets arbeidsutvalg (AU) består av leder og nestleder i Nks. Generalsekretæren er arbeidsutvalgets faste sekretær, uten stemmerett. Andre fast ansatte i Nks kan møte fast i AU, uten stemmerett, når leder og generalsekretær finner det hensiktsmessig.

4 Forslaget innebærer å redusere Landsstyrets arbeidsutvalg (AU) fra tre til to personer. I tillegg åpnes det for at sentralt ansatte kan delta i AU-møtene uten stemmerett. Forslaget er i tråd med det som har vært den faktiske situasjonen den siste halvdelen av denne perioden. Organiseringen av NKS har endret seg de siste årene. I 2013 ble ansatt-strukturen endret fra å ha lokale sekretærer i små stillinger til å ha to fulle stillinger ved sentralkontoret. I 2014 ble Landsstyret utvidet ved å fordoble antallet lokale representanter. Med dette har også oppgavene og ansvaret til AU endret seg, men sammensetningen av AU ser fortsatt ut som den gjorde før disse omleggingene. Erfaringen fra de siste årene har vært at særlig 2. nestleder raskt blir «overflødig» i AU, og det er vanskelig for denne å finne konkrete arbeidsoppgaver utover å bidra med innspill under AU-møtene. Landsstyret mener det er tilstrekkelig å ha en leder og en nestleder som samarbeider nært med de ansatte om den daglige driften av organisasjonen. Å ha tre medlemmer av AU, som av praktiske årsaker alltid har bodd i Oslo, «tapper» Osloforbundet for mange ressurser hvert år. Samtidig bidrar det til å undergrave den lokale fordelingen i Landsstyret noe, ved at det blir veldig mange i Landsstyret som kjenner Forbundet primært fra et «oslo-perspektiv». AUs viktigste oppgaver er å forberede og følge opp Landsstyrets arbeid, å utgjøre den daglige studentledelsen mellom landsstyremøtene, og å planlegge og følge opp nasjonale arrangement, og å følge opp og delegere arbeidsoppgaver til ansatte. Det siste punktet er vesentlig, ettersom den av naturlige årsaker er de ansatte som utfører det meste av arbeidet som gjøres sentralt i NKS. Landsstyret ønsker å åpne for at alle sentralt ansatte kan delta fast i AU for å få mer direkte kommunikasjon mellom AU og ansatte. Dette har vært praktisert det siste halvåret, og både ansatte og AU har vært fornøyde med ordningen. Landsstyret ønsker imidlertid ikke å la det gå automatikk i at alle sentralt ansatte deltar på AU-møtene. Delvis av hensyn til en mulig framtidig situasjon der ansatt-situasjonen er annerledes enn i dag, og delvis for å understreke at AU er studentenes styringsorgan. Forslag 3: Dersom forslag 2 oppnår nødvendig flertall, foreslår Landsstyret at vedtaket gjøres gjeldende umiddelbart etter avstemning, jmf 11.1 i Nks lover. Det vil si at det har trådt i verk ved gjennomføring av valg under Landsmøtet 2016.

5 Forslag 4: Gjennomgående endringsforslag: Kapittel II - Landsmøtet ( ) simpelt flertall. ( ) Endres til ( ) absolutt flertall. ( ) «Simpelt flertall» betyr at det forslaget som får flest stemmer blir vedtatt. «Absolutt flertall» betyr at et forslag krever mer enn halvparten av stemmene for å bli vedtatt. Dette har noe å si i saker der det ligger mange forslag på bordet, og der mange er usikre og stemmer blankt. Ved «simpelt flertall» risikerer man i teorien at én stemme er nok til å fatte en avgjørelse (gitt at alle andre stemmer blankt), eller at et forslag som ikke har støtte fra flertallet på landsmøtet vinner fram i konkurranse med flere andre forslag. Absolutt flertall sikrer at det bare er forslag som har faktisk flertall på landsmøtet som blir vedtatt. Forslaget vil påvirke 10 og 11. Forslag 5: Kapittel II - Landsmøtet 9 Innkalling Landsmøtet innkalles av Landsstyret. Ordinært landsmøte holdes en gang årlig innen utgangen av oktober. Landsmøtet innkalles av Landsstyret. Ordinært landsmøte holdes en gang årlig innen utgangen av mars. Dette er allerede innarbeidet i organisasjonen, og med tanke på særlig regnskap og budsjett er det langt mer hensiktsmessig å ha landsmøte på våren enn på høsten. Om man ønsker å ha landsmøte på våren, er det mest ryddig å spesifisere dette i lovene.

6 Forslag 6: Kapittel II - Landsmøtet 9 Innkalling Ekstraordinært landsmøte innkalles dersom Landsstyret ønsker det, eller hvis minst 30% av delegatene eller minst 40% av lokalforbundene krever det. Ekstraordinært landsmøte innkalles dersom Landsstyret ønsker det, eller hvis minst 50 % av delegatene på sist Landsmøte, eller minst 40 % av lokalforbundene (ved vedtak på årsmøte/allmøte) krever det. For det første en tydeliggjøring av hvem som kan kreve et ekstraordinært landsmøte. I den opprinnelige teksten er det litt uklart hva som menes med både «delegatene» og «lokalforbundene». Kravet om antallet delegater som må kreve ekstraordinært landsmøte er hevet til 50 %. Dette for å unngå en situasjon der et mindretall fra landsmøtet kan kreve ekstraordinært landsmøte for å få «omkamp» om tapte slag. Grunnen til at delegater fra et avholdt landsmøte skal kunne kreve at landsmøtet samles på nytt, må være at det har blitt oppdaget at noe ikke gikk riktig for seg, eller at den valgte ledelsen åpenbart ikke følger opp vedtak fra landsmøtet. At halvparten av delegatene må være enige i at dette har skjedd, sikrer at det er landsmøtets flertall som bestemmer. Forslag 7: Tilleggsforslag: Ny Grunnlagsdokument for Palestinaengasjement Grunnlagsdokument for Palestinaengasjement fastsetter organisasjonens grunnleggende forståelse av situasjonen i Palestina og hvilke virkemidler Forbundet vil benytte seg av i arbeidet for palestinernes sak. Grunnlagsdokument for Palestinaengasjement er underordnet lovene og prinsipprogrammet. Landsmøtet kan med simpelt flertall endre Grunnlagsdokument for Palestinaengasjement. Grunnlagsdokument for Palestinaengasjement er omtalt i 8.6 som ett av Forbundets grunnlagsdokumenter. Men i motsetning til de andre grunnlagsdokumentene gis Palestinadokumentet en nærmere beskrivelse i 11, som er en detaljert gjennomgang av styringsdokumentene i organisasjonen.

7 Forslag 8: Kapittel IV - Landsstyret 15 Oppgaver 15.4 Arbeidsgiverfunksjoner Det tilligger Landsstyret å opptre som arbeidsgiver overfor Nks ansatte. Dette innebærer blant annet å ansette Nks sekretærer og å fastsette og revidere instrukser for disse i samråd med lokale instanser, forhandle om lønn og arbeidsvilkår. Endres til Det tilligger Landsstyret å opptre som arbeidsgiver overfor Nks ansatte. Dette innebærer blant annet å foreta ansettelser, å fastsette og revidere arbeidsinstrukser, å forhandle om lønn og arbeidsvilkår og å sikre at ansattes rettigheter og arbeidsvilkår ivaretas. Opprinnelig tekst gjenspeiler ansattstrukturen fra da vi hadde lokalt ansatte sekretærer. Den nye teksten er generell nok til å gjenspeile ulike ansattstrukturer. Det er lagt til et punkt om arbeidsgivers ansvar for å sikre ansattes rettigheter og arbeidsvilkår.