ELITESATSING NORGES BUESKYTTERFORBUND. Dette dokumentet er utarbeidet som en melding fra Forbundsstyret til Tinget 2012.

Transkript

1 NORGES BUESKYTTERFORBUND ELITESATSING Dette dokumentet er utarbeidet som en melding fra Forbundsstyret til Tinget Hensikten med dokumentet er å gi en informasjon om det man mener er grunnleggende forutsetninger for en elitesatsing, og å få tilslutning til en strategi for fremtidig satsing. Meldingen er en videreføring av den meldingen som ble lagt fram for Tinget 2010, der Tinget enstemmig godkjente de forutsetninger som følger av meldingen.

2 Hva er elitesatsing? Vi finner det på sin plass å diskutere begrepet elitesatsing fordi dette ikke synes å være et begrep med samme meningsinnhold for alle i vårt bueskyttermiljø. Forbundsstyret legger til grunn at elitesatsing er den satsing som må finne sted for at man skal kunne nå et resultatnivå som gir rimelig mulighet for topplasseringer i internasjonale mesterskap; OL og VM. En satsing som ikke oppfyller disse kriteriene, faller ikke inn under vår fremtidige elitesatsing og vil ikke bli omfattet av det tilbud som NBF i framtida vil gi på denne sektoren. Hva kreves av en eliteutøver? De viktigste elementene vil være: Motivasjon. Vi snakker her om den indre drivkraft til å bli best uansett hva det måtte kreves av innsats og oppofringer. Forståelse. Vi snakker her om forstå og akseptere hva som kreves for en elitesatsing. Talent. Et element av teknisk og mental forutsetning som ikke er trenbar. Rent praktisk kunne vi ta utgangspunkt i hva Olympiatoppen legger inn i sitt toppidrettsbegrep; Idretten er for disse utøverne en hovedbeskjeftigelse. I den grad utøverne ikke er heltidsutøvere (profesjonelle) innebærer dette at man må innrette seg slik at bueskytingen har høyeste prioritet; at man gjør den til en livsstil. Realistisk sett vil derfor forutsetningene best ligge til rette for utøvere i en skole-/utdanningssituasjon, der det i dag finnes muligheter for fleksibilitet i forhold til trenings- og konkurransefri og tidsaspektet for skolegangen/studier, samtidig som skolegang og studier også kan kombineres lettere med trening og reiser. Selvsagt er det også mulighet for elitesatsing hos utøvere i fast arbeid eller i en familiesituasjon (egen familie), men vi må understreke at dette krever mer av utøver, både av drivkraft, systematikk og planlegging og det krever medvirkning og fleksibilitet fra arbeidsgiver og familiemedlemmer. NBF s rolle. Forbundet skal arbeide for å heve utøvernes nivå og aktivitet opp mot høyt internasjonalt nivå og det er derfor viktig å legge premissene for dette arbeidet til enhver tid så lenge dette er forbundets gjeldende politikk. Hva er så premissene for dette arbeidet? Først og fremst er det viktig å understreke at Forbundet ikke er våre tillitsvalgte styremedlemmer og de(n) ansatte medarbeidere, men de organisasjonsledd som er tilsluttet organisasjonen; altså våre kretser og klubber.

3 Det er i dag med den systematikk som kreves for elitesatsing helt utopisk å tro at vi skal kunne få til en effektiv og varig elitesatsing uten medvirkning fra disse ledd. Vi må med andre ord ha en toppidrettskultur helt ned på lagsnivå; det må være et opplæringsopplegg og oppfølgingstilbud som danner grunnlaget for den videre satsingen. I så måte har klubbene en plikt på seg til å legge til rette for gunstigst mulige vilkår (sted, tid, planer, systematikk, personlige ressurser (leder/trener)). Dette vil kunne ha den sideeffekten at alle medlemmene i klubben vil trives bedre, frafallet reduseres og rekrutteringen vil bli styrket. Med den erkjennelse at våre klubber ofte er små (relativt få medlemmer) er kretsleddet viktig som et samkjøringsorgan man løfter en del tiltak opp på dette planet for å avhjelpe klubbleddene, noe som også har en psykologisk stimulanseffekt på utøverne og kan benyttes som delmål for disse. Samarbeid på regionalplanet kan være viktig for å få enkelte tiltak realisert, f.eks. gjennom ungdomssamlinger, faglige seminarer etc. Så vil det være et mindre utvalg skyttere som kvalifiserer til betegnelsen toppidrettsutøvere - jfr. ovenfor og som har særlige behov utover forankringen i det lokale støtteapparatet; behov for spesialtrening, kunnskap, ytterligere oppfølging og internasjonal konkurransetrening. Da dette krever ressursinnsats (personell og økonomi) må det først foretas en avklaring med utøver som forplikter utøver på den satsingen som er nødvendig jfr. drivkraft og forståelse ovenfor og de personlige planer man samarbeider om, slik at den sentrale prioriteringen blir riktig (hvem, hva, hvordan). Når denne forutsetningen foreligger, må NBF klargjøre sine ytelser og finansieringen av disse ytelsene: - Tilbud i form av personlig oppfølging (spesifikk trening, samtaler) - Tilbud i form av konkurransetrening (stevner i inn- og utland og forutsetningene knyttet til dette i form av forberedelser, lagledelse og gjennomføring) - Tilbud i form av samlinger (tidspunkter og innhold) - Tilbud i form av stipend (omfang, muligheter og krav) - Tilbud i form av assistanse (annen assistanse; f.eks. overfor skole, lokal sponsor) - Tilbud i form av personell (forbundstrener/koordinator/ansvarshavende) Organisering av elitesatsingen. Satsingen vil i størst mulig grad skje i samarbeid med Olympiatoppen for å utnytte den kompetanse og erfaring som der besittes, og som vi ikke har kapasitet til å utvikle på egenhånd. Olympiatoppen er grunnfinansiert av NIF/Kulturdepartementet, men prioriterer sine ytelser til dem som oppnår resultater (først resultat, så økonomisk stønad) og dermed selvsagt også sine toppidrettsdefinerte utøvere. Vis-a-vis utøverne mener vi det er viktig at utøver i størst mulig grad kan skjøtte sin grunnleggende trening i sitt nærmiljø hvor vi forutsetter at et støtteapparat/trener følger opp de planer og den systematikk som utøver har forpliktet seg på.

4 Trening i nærmiljøet gir stabile utenomidrettslige forhold, samtidig som det også er inspirerende for nærmiljøet å ha en eliteskytter i sine omgivelser, med de signaler vedkommende forutsettes å gi i forhold til strukturert trening/planlegging, gode holdninger og nyttige tips. Elitesatsingen på forbundsnivået ledes av oppnevnt(e) eller ansatt(e) person(er), som vil sørge for den individuelle oppfølgingen, samlingene og konkurransetreningen enten gjennom personlig opptreden eller ved å skaffe til veie aktuelt fagpersonell for de enkelte oppgavene. Dette skal skje etter en fastsatt plan godkjent av NBF s Sportsutvalg og gis tilkjenne for utøvere og våre organisasjonsledd. En forutsetning for konkurransetrening i utlandet er at utøver er på et stabilt høyt nivå på hjemmeplan, slik at treningsformen har en forutsetning for å gi effekt som konkurransetrening. Dette kan stille seg noe annerledes for mindre erfarne utøvere på en stigningskurve, der utenlandsdeltakelse også kan være en inspirasjonskilde i motivasjonsøyemed. Forholdet mellom skyteformene og divisjonene. Prinsipielt er det ingen forskjell på deltakelse utendørs, innendørs, jakt eller feltskyting, slik at kravet til elitesatsing vil være det samme så vel for funksjonsfriske som for funksjonshemmede. Det kan dog være en viss forskjell på det internasjonale nivået, noe som innebærer at det kan være noe lettere å nå målsettingene innenfor noen av skyteformene enn andre, og dette kan det tas høyde for i planleggingen. Vår satsing må alltid ta sikte på å ligge i forkant av de aktuelle motstandere. Det grunnlaget og den visshet som ligger i gode forberedelser er ment å gi våre utøvere et konkurransefortrinn. NBF s Ting har hittil forventet en likestilling mellom compound- og recurvedivisjonene og dette vil fortsatt bli fulgt opp innenfor mulighetens rammer. Man kan dog ikke underslå det faktum at olympiske grener prioriteres i Olympiatoppen, slik at et utvidet samarbeid med OLT vil kunne binde opp noe mer midler i en recurvesatsing enn i compoundsatsingen. Deltakelse i og evnt. topplassering i OL, eller i en olympisk gren i VM, vil mediamessig være langt overlegen tilsvarende plassering innenfor compound. Innenfor barebow-divisjonen har vi et svært tynt skyttergrunnlag og divisjonen vil bare bli viet oppmerksomhet i sammenheng med gode resultater sett i forhold til muligheten for gode plasseringer i lagkonkurransen i VM i feltskyting. Innenfor tradisjonell divisjon er vi i en startfase og elitesatsing står foreløpig ikke på sakslista. I realiteten snakker vi om 3D-skyting der vi arbeider for visse endringer på internasjonalt plan (regelverket). Det er åpnet for deltakelse av skyttere på akseptabelt nivå i internasjonale mesterskap. Representasjonsbetraktninger. Internasjonal bueskyting er i dag på et idrettslig elitenivå på linje med andre og større idretter. For mange nasjoner er gode plasseringer i et mesterskap ensbetydende med bedre finansiering på hjemmeplan, og satsingen er også deretter.

5 Vi må derfor i framtida framstå som seriøse både utad (OLT) og innad (som holdningsskapende) i elitesatsingen og utferdige krav som gjenspeiler et nivå som muliggjør en plassering blant de aller beste. Dette vil gjøre det mindre sannsynlig for andre enn de seriøst elitesatsende skyttere å kunne kvalifisere seg for internasjonale mesterskap, selv om det selvsagt fortsatt vil være mulig å drive elitesatsing utenfor NBF-regi. På et sammenlignbart nivå vil imidlertid skyttere med konkretisert og planmessig elitesatsing bli foretrukket fremfor andre skyttere med tilsvarende resultater. I en elitesatsing som det her legges opp til, vil man etter hvert utvikle holdninger i forhold til gjøremål og prestasjon, der målet må være topplassering og ikke deltakelsen. Dette vil kunne bli ytterligere styrket ved at omstendighetene rundt representasjonen gjøres mer strømlinjeformet (retningslinjer), noe som vi håper vil utvikle den kollektive bevisstheten og støttekulturen innad i representasjonsgruppen. Økonomi. I forbindelse med elitesatsing snakker vi om økonomi på to plan forbundets økonomi og dets muligheter til å gi et tilbud av relativ profesjonell karakter, og utøvers privatøkonomi som gir ham/henne muligheter til oppfølging for sin del (utstyr, konkurransedeltakelse, treningsutgifter og evnt. tapt arbeidsfortjeneste). Gjennom definerte krav til elitesatsing vil det i utgangspunktet allerede være en viss prioritering av forbundets midler (færre utøvere), men det må også forventes en prioritering på personlig nivå (helt eller delvis) i framtida idet forbundets frie midler er begrenset, og også er gjenstand for vurdering mot andre formål under behandlingen på Tinget. Innen vår organisasjon nevnes det av og til at NBF må skaffe sponsormidler til elitesatsingen, men ut fra de erfaringer man har, og som gjenspeiles også i andre forbund vi kan sammenligne oss med, vil vi hevde at det hersker litt naive forestillinger om hva som er mulig å få til uten å ha dokumenterte resultater og en viss mediaoppmerksomhet. Vi tror det er enklere å skaffe noen midler til den enkelte utøver i det lokale miljøet, og da er vi inne på utøvers privatøkonomi. Det er nå en internasjonal trend gjennom en World Cup som tyder på at pengepremier av en viss størrelse nå også gjør inntog innenfor vår idrett. Det finnes altså muligheter basert på måloppnåelse. Til en viss grad vil man også kunne inngå avtaler med utstyrsleverandører igjen basert på hva man faktisk har oppnådd av plasseringer. I tillegg opererer Olympiatoppen med stipendordninger av mer betydelige størrelser, men igjen kreves resultater før premiering. Det ligger likevel i sakens natur at økonomien ikke kan være en avgjørende faktor for utøvere i deres ambisjoner om elitesatsing i vår idrett, både fordi mulig premiering er usikker og fordi denne faktoren kan overskygge og bli ødeleggende for den indre drivkraft som må foreligge for å kunne lykkes som eliteutøver.