Rt <noscript>ncit: 33:09</noscript>

Transkript

1 Page 1 of 7 Rt INSTANS: Høyesterett - dom DATO: PUBLISERT: Rt STIKKORD: Landsskatteloven 44 første ledd, punkt d - spørsmål om inntekts fradrag for tap på aksjer og lån som «tap i næring». SAMMENDRAG: Et aksjeselskap, A, inngikk en samarbeidsavtale med et investerings- og utviklingsselskap om opprettelse av et eget aksjeselskap for en spesiell del av A's produksjon. A overtok 49 % av aksjekapitalen i det nye selskap (investeringsselskapet overtok resten), og A's aksjetegning ble for den vesentlige del oppgjort ved overførsel av varelager, produksjonsutstyr m.v. Aksjekapital og lån aksjonærene hadde gitt for å støtte opp om driften, gikk tapt. Høyesterett fant at tapet på aksjene måtte kunne føres til fradrag i inntekten av A's virksomhet. Det ble lagt vekt på at vederlaget for aksjene i det vesentlige var anleggsverdier, og at det ikke var grunnlag for å se aksjeervervet som kapitalplassering. Vesentlig vekt ble det tillagt at den produksjon som var overført til det nye selskap, fortsatt ble drevet sammen med A's gjenværende virksomhet i samme lokaler og med samme arbeidsstokk som tidligere. - Når tap på aksjene kunne føres til fradrag, måtte lånene komme i samme stilling. SAKSGANG: L.nr. 180B/1976 PARTER: Løten kommune (høyesterettsadvokat Einar Mykleset) mot A/S Løiten Brænderi (høyesterettsadvokat Ole Sjetne). FORFATTER: Bølviken, Røstad, Lorentzen, Stabel, Leivestad. Dommer Bølviken: A/S Løiten Brænderi, som siden 1936 også hadde drevet produksjon og salg av saft og syltetøykonserver, inngikk i 1967 en samarbeidsavtale med investerings- og utviklingsselskapet A/S Incentive hvoretter brenneriets konservesvirksomhet ble overført til et eget selskap, Løitens Produkter A/S. Av aksjekapitalen kr overtok A/S Løiten Brænderi 49 %, A/S Incentive 51 %. For brenneriets vedkommende ble den alt vesentlige del av aksjekapitalen oppgjort ved overføring av realverdier - varelagre, maskiner og annet produksjonsutstyr, transportutstyr m.v. Inntil videre skulle brenneriets spritproduksjon og det nye selskaps konservesproduksjon drives under ett, slik brenneriet tidligere hadde drevet disse virksomheter, på samme sted og med felles arbeidsstokk, og slik at det nye selskap betalte lokalleie til brenneriet med kr pr. Side 1468 år. De ansatte, bortsett fra brenneriets disponent, skulle lønnes av det nye selskap mot refusjon av brenneriet i den utstrekning arbeidsstokken ble anvendt i den sesongpregede spritproduksjon. I forbindelse med denne omorganisering av den tidligere virksomhet meddelte Finansdepartementet den 5. mars 1968 i medhold av lov av 9. juni 1961 nr. 16 avsnitt II Løiten Brænderi A/S «fritagelse for å svare inntektsskatt av gevinst ved overdragelse av sin konservesproduksjon til et nytt selskap, A/S Løitens Produkter, mot vederlag i aksjer i dette selskap». Brenneriet ble derved fritatt for inntektsskatt kr Utviklingen i det nye selskap ble ikke den man hadde regnet med, og i 1970 fant de to aksjonærer å måtte yte selskapet lån med tilbakeståelseserklæringer. De gav lån i forhold til sine andeler av aksjekapitalen, A/S Løiten Brænderi et lån på kr I 1971 ytet aksjonærene ytterligere lån til selskapet, brenneriet denne gang kr De siste lån ble gitt i sluttfasen av forhandlinger med Nora-Sunrose A/S om overtakelse av konservesproduksjonen. I juni 1971 overtok Nora-Sunrose virksomheten, derunder leiekontrakten med A/S Løiten Brænderi og arbeidskontraktene med de ansatte. Disse og Løitens Produkter A/S's kreditorer fikk full dekning for sine tilgodehavender. Men aksjekapitalen var tapt, og det var heller ikke dekning for aksjonærenes lån til selskapet.

2 Page 2 of 7 Ved likningen for 1971 krevde A/S Løiten Brænderi fradrag i sin inntekt for det tap engasjementet med Løitens Produkter A/S hadde ført til for brenneriet. I den tapte aksjekapital - kr gjorde brenneriet dog fradrag for det skattefritak - kr som var innvilget i forbindelse med overføringen av konservesproduksjonen til et eget selskap, slik at tapet på denne post ble redusert til kr I tillegg kom tapte lån på til sammen kr , slik at det i alt ble krevd inntektsfradrag for kr Likningsnemnda godkjente ikke dette inntektsfradrag, og det gjorde heller ikke overlikningsnemnda. Ved stevning av 19. mars 1973 reiste A/S Løiten Brænderi sak mot Løten kommune med krav om godkjenning av fradraget. Sør-Hedmark herredsrett avsa den 24. januar 1974 dom i saken med denne domsslutning: «1. Likningen for A/S Løiten Brænderi for inntektsåret 1971 oppheves. 2. Ved den nye likningen gis fradrag i inntekten for tap med kr ,00 - kronersyvhundreogsekstitretusensekshundreogni 00/ Løten kommune erstatter A/S Løiten Brænderi deres saksomkostninger med kr ,- - kronerfiretusenfemhundre 00/100. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom.» Løten kommune påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som den 7. mars 1975 avsa dom med slik domsslutning: Side 1469 «1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. Som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten betaler Løten kommune 4.000,- - firetusenkroner - til A/S Løiten Brænderi.» Denne dom har Løten kommune påanket til Høyesterett. Om sakens nærmere omstendigheter og partenes anførsler for de tidligere retter viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens dommer. Det er til bruk for Høyesterett avholdt bevisopptak ved Sør-Hedmark herredsrett og Oslo byrett, hvor 7 vitner har avgitt forklaring. Av disse er 6 nye for Høyesterett. Det er også fremlagt enkelte nye dokumenter. Verken de nye vitner eller de nye dokumenter har brakt saken i vesentlig annen stilling enn for herredsretten og lagmannsretten. Den ankende part, Løten kommune, har i det vesentlige gjort gjeldende samme anførsler som for de tidligere instanser. Som tidligere bestrider kommunen at A/S Løiten Brænderi har lidt et tap som gir rett til inntektsfradrag. Brenneriet må - anføres det - ta konsekvensene av at det ble stiftet et eget selskap for konservesvirksomheten. Dette selskap var et selvstendig skatteobjekt, og aksjonærenes tap i selskapet kan ikke føres til fradrag i inntekt av annen virksomhet. Brenneriets erverv av aksjer i det nye selskap må etter kommunens syn ses som kapitalanbringelse med sikte på lønnsom avkastning. Brenneriets egen konservesproduksjon opphørte, og det nye selskaps konservesproduksjon kan ikke antas å ha hatt betydning for brennerivirksomheten. Lånene til Løitens Produkter A/S mener kommunen først og fremst ble gitt av hensyn til de to aksjonærers anseelse, ikke for å sikre inntektene i brennerivirksomheten. Løten kommune har lagt ned påstand om: «at Løten kommune frifinnes, og at A/S Løiten Brænderi dømmes til å betale saksomkostninger til Løten kommune for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett.» Ankemotparten A/S Løiten Brænderi har også i det vesentlige gjort gjeldende samme anførsler som tidligere. Tap på aksjer kan - fremholdes det - i visse tilfelle gi grunnlag for fradrag i egen inntekt, og i det foreliggende tilfelle må vilkårene for slikt fradrag være til stede. Aksjene i det nye selskap ble ervervet som salgsvederlag for varer og driftsmidler under slike omstendigheter at de må anses for ervervet i næring. Realiteten i avtalen med A/S Incentive var en omorganisering av den

3 Page 3 of 7 konservesvirksomhet som A/S Løiten Brænderi i en årrekke hadde drevet sammen med spritproduksjonen. De aktiver som ble overført til det nye selskap, ble skilt Ut nettopp for å danne grunnlag for fortsatt konservesproduksjon, og - som tidligere - sammen med spritproduksjonen. Subsidiært gjør A/S Løiten Brænderi gjeldende at det i alle tilfelle må gis fradrag for tap på lånene, idet disse ble gitt for å forhindre en konkurs som kunne ha fått alvorlige økonomiske følger for A/S Løiten Brænderi. Side 1470 A/S Løiten Brænderi har lagt ned denne påstand: «1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. Løten kommune dømmes til å betale til A/S Løiten Brænderi sakens omkostninger for Høyesterett.» Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og lagmannsretten og kan i store trekk også tiltre den begrunnelse som disse retter har gitt for resultatet. På grunnlag av prosedyren for Høyesterett skal jeg bemerke: Etter landsskattelovens 44 første ledd (nå skattelovens 44 første ledd) kan det gjøres fradrag i skattyterens bruttoinntekt for «alle utgifter som skjønnes å være pådratt til inntektens ervervelse, sikrelse og vediikeholdelse». Blant eksemplene på hva som «således» kommer til fradrag, er under punkt d angitt «tap på utestående fordringer i forretningsvirksomhet så vel som annet tap i næring eller forretningsforetagender». Spørsmålet i denne sak er om A/S Løiten Brænderis erverv av aksjer i og utbetaling av lån til Løitens Produkter A/S kan anses som utgifter pådradd til inntektens ervervelse, sikring eller vedlikehold, slik at tapt aksjekapital og tapte lån er fradragsberettiget som tap i næring. Spørsmålet stiller seg ikke på samme måte for aksjene og for lånene, og jeg behandler først de spørsmål aksjeervervet reiser. Utgangspunktet er at en aksjonærs tap på aksjer i et selskap ikke kan føres til fradrag i inntekt av næringsvirksomhet som aksjonæren selv driver. Selskapet og dets aksjonærer er forskjellige skatteobjekter. Har man valgt selskapsformen for en virksomhet, må man ta konsekvensene av det. Dette er fastslått av Høyesterett i en rekke dommer, blant annet i dommer i Rt , Rt og Rt Utgangspunktet er det samme enten det dreier seg om en personlig aksjonær eller om et selskap som er aksjonær i et annet selskap. Og samme utgangspunkt må gjelde om en del av en virksomhet skilles ut som et eget selskap. Fra dette generelle utgangspunkt og hovedregel er det imidlertid i rettspraksis gjort unntak. Etter omstendighetene er erverv av aksjer i selskaper ansett som utgifter til inntekts ervervelse, sikring eller vedlikehold, og gevinst og tap på aksjene ansett som inntekt og tap i næring. Således er bankers og forsikringsselskapers kjøp og salg av aksjer og andre verdipapirer ansett som ledd i egen næring, jfr. blant annet Høyesteretts dommer i Rt og Rt Det samme gjelder i konsernforhold erverv av aksjer i datterselskaper, jfr. blant annet dom i Rt Utenfor disse grupper er praksis ikke så klar. Men det synes å være trukket et skille mellom erverv av aksjer som selvstendig kapitalplassering med sikte på lønnsom avkastning, og erverv av aksjer i annen virksomhet for å oppnå forretningsmessige fordeler i skattyterens egen næringsvirksomhet. I tilfelle av sistnevnte art er gitt inntektsfradrag, men ikke i de førstnevnte. I grensetilfellene kan dommene Side 1471 synes å gå i forskjellig retning.jfr. på den ene side dom- mer i Rt og Rt , hvor inntektsfradrag ble nektet, på den annen side dommer i Rt og Rt , hvor fradrag ble innrømmet. Avgjørelsene er imidlertid konkret forankret. Generelt kan man si at det stilles forholdsvis strenge vilkår for at en skattyter skal kunne føre til fradrag i egen inntekt tap på aksjer i selvstendige selskaper. Det kreves en særlig og nær tilknytning mellom aksjeervervet og aksjonærens egen virksomhet. I det foreliggende tilfelle mener jeg imidlertid - etter en samlet vurdering - at A/S Løiten Brænderis erverv av aksjer i Løitens Produkter A/S må sies å være skjedd til sikring eller vedlikehold av inntekten ved brennerivirksomheten, slik at tapet på aksjene må kunne føres til

4 Page 4 of 7 fradrag i inntekten av denne virksomhet. Jeg peker på at vederlaget for aksjene i det alt vesentlige var anleggsverdier - varelagre og produksjons- og annet utstyr. Det er videre intet grunnlag for å anse A/S Løiten Brænderis erverv av aksjer i Løitens Produkter A/S som en kapitalanbringelse uavhengig av brennerivirksomheten. A/S Løiten Brænderi hadde ingen ledig kapital. Tvert om trengte brenneriet tilførsel av kapital for å kunne fortsette og videreutvikle den konservesproduksjon som det drev sammen med brennerivirksomheten. Og det var en fortsettelse og videreutvikling av A/S Løiten Brænderis egen virksomhet samarbeidsavtalen med A/S Incentive skulle sikre. Jeg nevner i denne forbindelse at brenneriets konservesproduksjon var økt sterkt i 1960-årene. Men utviklingen i konservesbransjen og stadig økende konkurranse i denne bransje gjorde det nødvendig med tilførsel av ny kapital med sikte på produktutvikling og rasjonell markedsføring. Denne kapital var brenneriet henvist til å skaffe utenfra. Da produksjonsavtalen med staten om spritproduksjonen forutsatte at virksomheten ble eid av potetprodusenter, kunne utenforstående personer, selskaper eller organisasjoner ikke bli aksjonærer i A/S Løiten Brænderi. På denne bakgrunn må opprettelsen av et eget selskap for konservesproduksjonen ses. Vesentlig vekt tillegger jeg det at konservesproduksjonen også etter at det nye selskap var dannet, ble drevet sammen med spritproduksjonen, på samme sted, i samme lokaler og med samme arbeidsstokk som tidligere. Virksomheten kunne ikke uten enstemmig styrevedtak flyttes ut av Løten kommune, samarbeidsavtalens 12. Forutsatt at det var mulig å skaffe tilstrekkelig tomteareal på det gamle sted, trengtes det også enstemmig styrevedtak for å flytte virksomheten til et annet sted innen Løten kommune. Det har åpenbart vært av avgjørende betydning for A/S Løiten Brænderi å sikre seg at bygninger og anlegg ble utnyttet, at brenneriet fikk lokalleie, og - fremfor alt - at arbeidsstokken fikk helårs beskjeftigelse. Dette siste Side 1472 var viktig både for å beholde arbeidsstokken, og for å ha kvalifisert arbeidskraft. Jeg ser det slik at det her har foreligget en integrert virksomhet, hvor brennerivirksomheten og konservesvirksomheten, også etter at denne var organisert som et eget selskap, har vært så nær sammenknyttet at ervervet av aksjer i det selskap som skulle fortsette konservesproduksjonen, må karakteriseres som erverv av aksjer i næring. Det var den tidligere konservesproduksjon som ble fortsatt under en annen organisasjonsform, men fremdeles nøye forbundet med spritproduksjonen. At konservesproduksjonen kunne fortsette, var av avgjørende betydning for de inntekter brennerivirksomheten kunne gi. Det finnes i den ganske rikholdige praksis som foreligger på dette område, intet tilfelle som er parallelt med det foreliggende. Men jeg finner det resultat jeg er kommet til, vel forenlig med denne praksis. I forhold til de tilfelle da det tidligere er gitt inntektsfradrag, finner jeg det - som herredsretten og lagmannsretten - naturlig og rimelig å anse det aksjeerverv det her gjelder, som skjedd i næring, med den rett til inntektsfradrag for tap som skattereglene gir. Når det gjelder lånene til selskapet i 1970 og 1971, finner jeg det klart at disse ble ytet for å unngå en konkurs med de økonomiske følger den kunne få for A/S Løiten Brænderi. Blant annet heftet brenneriets faste eiendommer som pant for Løiten Produkter A/S's gjeld, brenneriet ville ved en konkurs miste leieinntekten og arbeidsstokken sin helårsbeskjeftigelse. Disse forhold går jeg imidlertid ikke nærmere inn på, idet allerede det syn jeg har på aksjeervervet, må føre til at også tapet på lånene kan føres til inntektsfradrag. Jeg finner etter dette at lagmannsrettens dom må stadfestes. Løten kommune må videre betale saksomkostninger til Løiten Brænderi A/S for Høyesterett. Det er levert omkostningsoppgave i samsvar med tvistemålslovens 176. Utlegg er oppgitt til kr Jeg stemmer for denne dom: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

5 Page 5 of 7 2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Løten kommune til A/S Løiten Brænderi åtte tusen - kroner. 3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. Dommer Røstad: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Lorentzen, Stabel og Leivestad: Likeså. Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Per Ø. Bakke): Løiten Brænderi, i det følgende ofte forkortet til L.B., ble etablert i 1855 og var i årene som fulgte beskjeftiget med produksjon og salg Side 1473 av sprit og brennevin. Under de siste decennier i forrige århundre var selskapet et av de største i landet, og hadde bl.a. en betydelig eksport. I 1927 ble imidlertid Vinmonopolet etablert, og dette førte til at Løiten Brænderis produksjon ble begrenset til råsprit, som ble levert til Vinmonopolet. Denne produksjonen er sesongpreget og en følge av dette var at selskapet ikke fikk utnyttet utstyr og arbeidsstokk. Etter noen tid slo derfor selskapet inn på konservesproduksjon. Det var i Konservessektoren vokste stadig, og var i 1960-årene en av de 3-4 største i landet. Bl. a. i dette tidsrom var det konservesvirksomheten som dominerte Løiten Brænderis omsetning etc., og det var denne sektor som krevet de største investeringer. I den forbindelse skal det pekes på konkurransen på markedet, og kravet om effektiv og rasjonell drift, tildels kostbar produktutvikling etc. Videre skal det nevnes at konservesvirksomheten var meget kapitalkrevende, siden det vesentligste av vareinnkjøp til bruk for hele året skjedde om høsten. Dette førte til et øket krav til og behov for kapital og ekspertise. --- Som det fremgår av det foran hitsatte hadde selskapet overfor deltakerne pekt på behovet for mer kapital, og i 1966 ble det innledet konkrete forhandlinger mellom Løiten Brænderi og Incentive. --- Rettens bemerkninger: I tillegg til det foran under historia facti beskrevne legger retten i det vesentlige til grunn det av saksøkeren anførte. Det er således bl.a. på det rene at A/S Løiten Brænderis aksjeinn- skudd og lån til Løitens Produkter, deriblant de omprosederte kr ,-, er gått tapt. Saksøker skulle derved ha krav på fradrag i inntekten ved beskatningen for inntektsåret 1971, såfremt tapet må anses lidt i saksøkerens næring. I den forbindelse skal det nevnes at et utgangspunkt for den skatterettslige bedømmelse er at et skattesubjekt ikke kan kreve fradrag for tap han lider som aksjonær i et annet aksjeselskap. Imidlertid har praksis i visse tilfelle åpnet rom for fradrag hvor det er en nær og intim sammenheng mellom det skattesubjekt som krever fradrag og det aksjeselskap i hvilket tapet er lidt. I denne saken må det være lite tvilsomt at det omtalte beløp måtte anses som en del av Løiten Brænderis driftskapital inntil overføringen til Løitens Produkter fant sted. Overensstemmende med det som er uttalt av førstvoterende i en dom av Høyesterett inntatt i Rt flg., må det avgjørende her være om midlene fortsatt må betraktes som en del av Løiten Brænderis driftskapital også etter at de ble skutt inn i Løitens Produkter, eller om de må anses som uttatt. Saksøker har som foran nevnt gjort gjeldende at Løiten Brænderi fortsatte sin konervesvjrksomhet ved deltakelsen i Løitens Produkter således at L.B.'s aksjeinnskudd i Løitens Produkter, og hvilket innskudd ble gjennomført ved overdragelse av realia som på L.B.'s hånd var en del av dets driftskapital, fortsatt må anses som en del av Løiten Brænderis driftskapital. Spørsmålet blir så om det forelå en så nær tilknytning mellom investeringen og virksomheten som knytter seg til denne, og Løiten Brænderis virksomhet at det er naturlig å se deltakelsen i Løitens Produkter som et ledd i L.B.'s virksomhet, med den følge at midlene fortsatt må betraktes som en del av Løiten Brænderis driftskapital. Side 1474 Hensett til det som foran er nevnt angående hva som legges til grunn, er retten, om enn under tvil, av den oppfatning at det i nærværende tilfelle foreligger en slik spesiell tilknytning og

6 Page 6 of 7 sammenheng. Det skal i den forbindelse kort pekes på enkelte momenter. Tross stiftelsen av det nye aksjeselskapet, og skjønt Løitens Produkter var et selvstendig skattesubjekt, ser retten det slik at Løiten Brænderis intensjon var å fortsette den konservesvirksomhet som var drevet i over 30 år. Bl.a. hensett til de hitsatte uttalelser fra tekniskøkonomisk analyse og langtidsplan kan man ikke se at stiftelsen av det nye A/S var motivert av risikobetraktninger i forbindelse med konservesvirksomheten. Under henvisning til L.B.'s utredning i forbindelse med preliminæravtalens 13 synes hensikten ei heller å ha vært kapitalplassering med henblikk på aksjeavkastning, slik det er antydet av saksøkte. Derimot gikk, etter rettens skjønn, Løiten Brænderis utskillelse av konservessektoren ikke lenger enn hva som, bl.a. av hensyn til spritavtalen, synes nødvendig for å skaffe tilveie den fornødne kapital. I den forbindelse skal det pekes på forholdet med arbeidsstokken, L.B.'s ansvar for passiva og det felles regnskap. Forøvrig vises det til hva som foran er nevnt om det retten legger til grunn, deriblant saksøkers anførsel om hvilken betydning det hadde for Løiten Brænderi å delta i Løitens Produkter. Som det fremgår av det foranstående er retten av den oppfatning at midlene til dekning av Løiten Brænderis aksjeinnskudd i Løitens Produkter ikke kan anses tatt ut av L.B., men at de fortsatt var en del av selskapets driftskapital. Det tapte aksjeinnskudd blir derfor å henføre som «tap i næring eller forretningsforetagende», og således fradragsberettiget ved likningen. Etter rettens skjønn gjør også i det vesentligste de samme hensyn som lå til grunn for vurderingen av tapet på aksjene, seg gjeldende ved vurderingen av tapet på de ydete lån, slik at også dette tapet på kr ,- må betraktes som tap i næring. Hensett til det foranstående finner ikke retten grunn til å gå nærmere inn på partenes anførsler. Når det gjelder partenes henvisninger til rettsnraksis skal det dog bemerkes at faktum i de avgjørelser det er vist til bl.a. i ett henseende skiller seg fra faktum i nærværende sak. Det er i de fleste tilfelle den forskjell at de som er blitt nektet fradrag for tap på aksjer i et annet selskap ikke tidligere har deltatt i slik virksomhet som selskapet de krever fradrag for tap i, har drevet. Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Alf W. Østensen, Anton Hiorth og Jørgen Brøymer): --- Lagmannsretten bemerker: Det tap det kreves fradrag for fordeler seg på to hovedposter. Den ene post På kr ,- refererer seg til den aksjekapital A/S Løiten Brænderi skjøt inn i Løitens Produkter A/S, mens den annen på kr ,- refererer seg til to lån ytt det siste nevnte selskap etter at det var på det rene at dets aksjekapital i sin helhet var gått tapt. Tapene på lånene finner en går direkte inn under landsskattelovens 44, første ledd, bokstav d. Det er her tale om tap på utestående fordringer i forretningsvirksomhet. Det gjelder lån som ble ytt av forretningsmessig Side 1475 relevante grunner. En anser det utvilsomt at en av grunnene var å sikre A/S Løiten Brænderi mot tap i forbindelse med større kausjonsforpliktelser. En annen var om mulig å oppnå en fortsatt inntekt ved utleie av brenneriets lokaler og utstyr til en bedrift av en art som lokalene var innrettet for og som måtte antas å være villig til, og istand til, å betale en høyere husleie enn andre liebhabere. En tredje var å sikre helårsbeskjeftigelse for det personale som var knyttet til den sterkt sesongpregede spritproduksjon. Denne grunn hadde to sider. Den ene side var fordelene direkte i økonomiske resultater for bedriften. Ved at såvel kontorpersonalet som driftspersonalet fortsatt fikk helårsbeskjeftigelse, ville åpenbart de personalutgiftene som falt på spritproduksjonen bli mindre enn om man bare skulle ha sesongdrift. Dessuten ville man ha større sikkerhet for at man fikk beholde kvalifiserte folk. Den annen side var hensynet til bedriftens anseelse i lokalsamfundet. Dette er et hensyn som må telle også i skattemessig henseende selv om en redusert anseelse ikke har direkte økonomiske konsekvenser. Men dertil kommer at ingen bedrift idag kan sette til side ved sine tiltak hensynet til lokalsamfundets vurdering uten å løpe risikoen for å bli møtt med en negativ innstilling ved de mange anledninger da bedriften må søke offentlige myndigheter om tillatelser av forskjellig art eller om støtte. Når det gjelder tapet på aksjekapitalen, er saken ikke så klar. Men en er som herredsretten

7 Page 7 of 7 kommet til at A/S Løiten Brænderi må gis fradragsrett også for dette tapet. Når en ser på bakgrunnen for A/S Løiten Brænderis engasjement i Løitens Produkter A/S, og den intime sammenheng det var mellom virksomheten til de to bedriftene, finner retten ved en helhetsvurdering at det er en så nær tilknytning mellom investeringen av aksjekapital og A/S Løiten Brænderis egen virksomhet at det er naturlig og rimelig å se investeringen som et ledd i denne virk- somheten. Virksomheten til Løitens Produkter A/S var vedtektsmessig knyttet til brenneriets lokaler og en del av brenneriets tekniske anlegg, og brenneriet var i forbindelse med dette sikret et betydelig tilskudd til sine øvrige inntekter. Såvel kontorpersonalet som driftspersonalet i brenneriet ble påregnet å få fortsatt helårsbeskjeftigelse med de heldige følger det måtte ha for såvel kvaliteten som stabiliteten av personalet. Personalet skulle fortsatt være felles for de to virksomheter som ble drevet. A/S Løiten Brænderi påtok seg et betydelig ansvar forgjelden til Løitens Produkter A/S, og det varemerke konserver skulle selges under var Løitens. I praksis fikk bedriftene endog felles forretningsfører. En finner noen støtte for sitt resultat i det forhold at det i 1968 ble gitt skattefritakelse for brenneriets gevinst i forbindelse med aksjetegningen, idet denne fritakelse ble gitt i henhold til en lovbestemmelse som forutsatte at det var tale om avhendelse av aktiva i forbindelse med en «omorganisering eller omlegging av næringsvirksomhet.» Det at en bygger på rimelighetsvurdering kan en ikke se taler mot det resultat retten er kommet til. Endringen i formålsparagrafen i 1967 finner en helt irrelevant i den forbindelse det her er tale om. Endringen var av rent formell art for så vidt gjelder fjernelsen av ordet konservesindustri. ---