Møteinnkalling. Forfall meldes på elektronisk skjema Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Rissa Kommunestyre Møtested: Rissa rådhus Storsalen Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes på elektronisk skjema Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ove Vollan Ordfører RI-HØ Liv Darell Varaordfører RI-SP Benjamin Schei Medlem RI-HØ Rune Schei Medlem RI-HØ Bjørn Vangen Medlem RI-HØ Daniel Lyngseth Fenstad Medlem RI-HØ Karl Idar Frengen Medlem RI-HØ Lillian Nøst Medlem RI-HØ Geir Ole Gjølgali Medlem RI-AP Maria Husby Gjølgali Medlem RI-AP Gerd Janne Husby Medlem RI-AP Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Petter Harald Kimo Medlem RI-AP Reidar Gullesen Medlem RI-V Erling Kristian Pedersen Medlem RI-SP Eivind Myklebust Medlem RI-SP Randi Kvitland Brødreskift Medlem RI-SP Harald Fagervold Medlem RI-PP Jan Stølen Medlem RI-PP Per Brovold Medlem RI-SV Vegard Heide Medlem RI-MDG Odd - Arne Sakseid Medlem RI-KRF Tormod Overland Medlem RI-FRP -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling PS 1/17 Budsjettkorrigering februar 2017 PS 2/17 Budsjettkorrigering: overføring av midler fra Rissa kommune til Indre Fosen Utvikling KF PS 3/17 Sluttrapport Åsly skole. Disponering av midler som er til gode i prosjektet. PS 4/17 Boligpolitisk plan, Rissa , ferdigbehandles PS 5/17 Stortingsvalget stemmekretser og åpningstider PS 6/17 Stortingsvalget- og Sametingsvalget Oppnevning av valgstyre PS 7/17 PS 8/17 Søknad om fritak fra politiske verv - Karin Viken Sumstad Nyvalg av kontrollutvalg i Rissa kommune etter utskifting av medlem -2-

3 -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 Sakertilbehandling -5-

6 RISSA KOMMUNE Arkiv: 153 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Formannskap /17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Anne Karin Storsve BUDSJETTKORRIGERING FEBRUAR 2017 Sakens bakgrunn og innhold: På grunn av uforutsette utgifter er det behov for korrigering av driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Vurdering: Vurdering budsjettkorrigering drift og investering: Drift: Oppvekstsektoren fikk i desember korrigerte tall for tilskuddene til de private barnehagene. De oppdaterte tallene førte til en merkostnad på kr som må korrigeres. Det skjedde en endring for tildeling av midler til Frivillighetssentralene i 2017, tilskuddet ble tidligere gitt direkte fra staten, men i år så ble dette lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddet til frivillighetssentralen er i år kr Det ble ikke lagt inn i budsjettet og må derfor korrigeres nå. Begge korrigeringene dekkes av premieavviket. Investering: I forbindelse med bygging av Stadsbygd omsorgssenter må Rissa kommune kjøpe og klargjøre tomt til bygget. Investeringen skal dekkes av salget av det nåværende eldresenteret på Stadsbygd, men vil kreve en mellominvestering til salget gjennomføres. Det må derfor settes av kr 10 mill. til kjøp av «Gammelhandeln» og «Meieriet». Dette må dekkes av låneopptak. -6-

7 Dette medfører følgende budsjettkorrigeringer: Budsjettkorrigering Drift nr Årsak Debet Kreditt Belastes Godskrives Oppvekst endret tilskudd til private barnehager Premieavvik Oppvekst Frivillighetssentral Premieavvik Bruk av premieavvik Totalt Budsjettkorrigering Investeringer nr Årsak Tidligere avsatt Endres til Finansieres Korrigering Stadsbygd omsorgssenter - Kjøp og klargjøring av tomt Låneopptak Sum Rådmannens innstilling: Fremlagte forslag til budsjettkorrigeringer vedtas. Frivillighetssentralen -7-

8 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 2/17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Vigdis Bolås BUDSJETTKORRIGERING: OVERFØRING AV MIDLER FRA RISSA KOMMUNE TIL INDRE FOSEN UTVIKLING KF Sakens bakgrunn og innhold: I Rissa kommunes budsjett for 2017 er det satt av kroner ,- i en egen pott til formannskapets disposisjon. Midlene forvaltes av formannskapet ved tildeling til ulike formål i Rissa kommune, ut fra mottatte søknader. Formannskapet i Leksvik kommune har ikke en tilsvarende ordning. Vurdering: I delegasjonsreglementet 2017 har kommunestyrene delegert samfunnsutvikling, strategiarbeid og kommunal økonomi til formannskapene, og det er viktig at formannskapet får nødvendig tid til disse sentrale temaene som er delegert til formannskapet og som vil kreve mye i Kommunestyret har samtidig delegert forvaltning av økonomiske virkemidler til næringsutvikling osv. til styret i Indre Fosen Utvikling KF. Tilførsel av formannskapets økonomiske midler vil gi Indre Fosen Utvikling KF et større handlingsrom for å utvikle kommunen. Det skal i tillegg lages en praktisk søkeportal for innbyggerne. Rådmannens innstilling: Formannskapets pott på kroner ,- i Rissa kommunes budsjett 2017, overføres til Indre Fosen Utvikling KF. -8-

9 RISSA KOMMUNE Arkiv: L80 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 3/17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad SLUTTRAPPORT ÅSLY SKOLE. DISPONERING AV RESTMIDLER. Vedlegg 1 Sluttrapport Åsly skole. Januar Referat fra møte i styringsgruppa for nye Åsly skole, Sakens bakgrunn og innhold: Styringsgruppa for nye Åsly skole legger med dette fram sluttrapport for prosjektet. Etter at Kommunestyret har godkjent rapporten, legger styringsgruppa ned sitt arbeid. Vurdering: Sluttrapporten Rådmannen synes sluttrapporten for Åsly skole gir god informasjon om prosjektets målsettinger, organisering og framdrift, brukermedvirkning, økonomi og ferdig resultat. Rapporten trekker fram den viktige rollen brukerne har hatt i dette prosjektet, helt fra programmering til det ferdige bygget. Brukerne har vært en verdifull ressurs og deres medvirkning har vært en suksessfaktor for prosjektet. Restmidler Ved prosjektregnskapets avslutning står det igjen en rest på kr av de bevilgede midler. Styringsgruppa anbefaler overfor kommunestyret at resterende beløp settes av til to formål: vei til vareinngang kantine utsmykking av sørveggen I forbindelse med oppgradering av kantina underveis i byggeprosjektet, prioriterte man å få utført de bygningsmessige arbeidene, og heller vente med de anleggstekniske arbeidene. En oppgradering av kantina medførte at Mattilsynet krevde at kantina måtte deles inn i en rein og en skitten sone. Vareinngang skal være inn mot skitten sone. Det er derfor behov for at varene leveres på nordsida av skolen. Det ble i byggefasen etablert en vareinngang med adgangskontroll til kantina på nordsida. Det som nå står igjen for å få kantina godkjent av Mattilsynet, er å etablere en adkomstvei til vareinngangen. Det er ikke foretatt en kalkyle på -9-

10 denne veien, men man antar at den vil koste mellom og kr. Rådmannen vurderer det som fornuftig og helt nødvendig at denne veien blir bygd. Derom det er midler til gode når adkomstveien til kantina er etablert, anbefaler rådmannen at restbeløpet settes av til kunstnerisk utsmykning. Det fins gode støtteordninger for kunstnerisk utsmykning, men for å nyte godt av disse ordningene, kreves det en kommunal egenandel. Styringsgruppa peker spesielt på den sørlige gavlveggen, (se pila på bildet under). Mange oppfatter denne veggen som dominerende. Det har gjennom prosjektet vært ønske om at det etableres noen detaljer på denne veggen som bryter opp det dominerende inntrykket. Disse detaljene kan være av kunstnerisk art, kommunevåpen eller lignende. En utforming av veggen må ta hensyn til at det kan bli behov for å etablere vinduer i sokkeletasjen, der det fortsatt er et stort, uutnyttet areal. Åsly skole , kort tid før overlevering. Foto: Knut Solberg Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommunestyre tar «Sluttrapport Åsly skole» til etterretning. 2. Rissa kommunestyre er godt fornøyd med nye Åsly skole, og takker alle aktører for vel gjennomført arbeid. 3. Restbeløpet som står igjen når alle prosjektkostnader er dekket, skal brukes til å etablere en adkomstvei på skolens nordside for levering av varer til kantina. 4. Dersom det er prosjektmidler til gode etter at adkomstveien til kantina er bygd, skal disse brukes til ventilator kantine, skilting av tilrettelagte P-plasser ved biblioteket og kunstnerisk utsmykning, blant annet av gavlveggen mot sør. -10-

11 Sluttrapport Åsly skole Januar

12 Åsly skole Sluttrapport Innhold 1 Orientering om prosjektet Kort introduksjon og sammendrag Målsetninger Roller i prosjektet Organisering Overordnet status Økonomisk oversikt Prosjektregnskap Anbudskonkurranse Entreprise Bakøy/Stjern Tilleggsbevilgninger Løst inventar og utstyr Reserve Fremdrift SHA (Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø) Riving av gamle Åsly skole Regnskap riving Brukermedvirkning Brukermedvirkning bygging av nye Åsly skole Brukermedvirkning under riving Åsly skole

13 Åsly skole Sluttrapport 1 Orientering om prosjektet 1.1 Kort introduksjon og sammendrag Rissa kommune inviterte i august 2013 til prekvalifisering til en begrenset anbudskonkurranse i forbindelse med bygging av ny Åsly skole. Etter prekvalifisering ble fem leverandører invitert til å delta i konkurransen som omfattet skisseprosjekt og pris på komplett prosjektering og bygging. Underveis i konkurransen trakk en av aktørene seg, Reinertsen, fra konkurransen. I februar 2014 hadde kommunen fått inn tilbud fra de resterende fire entreprenørene. Vinner av anbudskonkurransen ble arbeidsfellesskapet Stjern Entreprenør AS og Petter Bakøy AS. Prosjektet ble gjennomført som en totalentreprise med samspill. Entreprenøren leverte et revidert tilbud etter samspillsfasen den , som dannet grunnlaget for kontrakten. Stjern og Bakøy valgte å etablere et arbeidsfellesskap før signering av kontrakt. Kontrakt med totalentreprenør ble signert den Bygging av ny skole startet august 2014 og skolen stod ferdig Fortløpende etter dette ble gamle Åsly skole revet og parkeringsplass ble opparbeidet i den gamle skolegården. Nye Åsly skole er en ny barne- og ungdomsskole dimensjonert for 60 elever på hvert årstrinn fra 1-10, totalt 600 elever. Skolen er dimensjonert for 65 ansatte. Bygget huser også Rissa folkebibliotek, kulturskole, og aula med amfi. Til sammen er nybygd brutto areal (BTA) 8589 m 2 inkludert uinnredet kjeller, og bygget har et bruksareal (BRA) på 7548 m 2. Skolen er plassert vest for gamle Åsly skole, og sør for Rissahallen. Prosjektet hadde en opprinnelig budsjettramme på 200 MNOK inkl. mva. Denne rammen er senere blitt utvidet til 239 MNOK inkl mva (se økonomisk oversikt for detaljer). Fakturert per januar 2017 er kr 237,404 MNOK inkl. mva kr inkl. mva er holdt tilbake i prøveperioden og vil bli utbetalt ved ett år etter overtakelse såfremt entreprenøren har overholdt sine forpliktelser. Total kostnad for prosjektet vil således bli 238,029 MNOK inkl. mva. Dette gir en total pris per kvadratmeter på ca kr inkl. mva. Gamle Åsly ble revet etter at nye Åsly skole var bygget. Det var avsatt 10 MNOK inkl mva til dette prosjektet. Sluttregningen er på 9,9 MNOK inkl mva

14 Åsly skole Sluttrapport 1.2 Målsetninger Følgende målsetninger ble vedtatt i kommunestyre Tabellen viser i hvilken grad disse er oppfylt. Nr. Målsetning Status 1 Lokaliseringen av ny skole blir sør for Rissahallen og vest for dagens OK. skoleområde i området som er skissert på kartet (fig.1) i saksframlegget. 2 Arealbehovet er beregnet til 6630 m 2. Skolebygget skal bygges i minst to etasjer, pga. energieffektivitet og i henhold til nasjonale krav til effektiv OK, BRA 7548 m 2, to etasjer. arealbruk. 3 Prosjekteringen skal finne de optimale energiøkonomiske løsningene for en ny skole. OK, bygget som passivhus. 4 Skolen kan få et annet navn enn Åsly. Navnet fastsettes før prosjektet OK. Beholdt legges på anbud. 5 Prosjektgruppen nedsetter en arbeidsgruppe som vurderer muligheten for samarbeid og finansiering av et 25 meters svømmebasseng. Kommunestyret mener det er et sterkt behov for en svømmehall med basseng på 25 m i kommunen i forbindelse med utbygginga ved Åsly. Dette ikke bare for skolene (grunnskolene, folkehøgskolen og videregående), men også ut fra et folkehelseperspektiv. Bassengene på Stadsbygd og Mælan skole skal ikke stenges. 6 Samme arbeidsgruppe som skal se på muligheten for svømmebasseng, skal også vurdere behov og muligheter for gymsal. 7 Prosjektgruppen nedsetter en arbeidsgruppe som vurderer muligheten for flerbruk og ekstern finansiering av en aula. 8 Folkebiblioteket i Rissa samlokaliseres med skolebibliotekene ved Rissa vgs. og den nye skolen. Mulighetene må utredes. Nøktern arealbruk er en forutsetning. 9 Kulturskolen bør ha sin base i det nye skolebygget. Kulturskolens virksomhet må imidlertid i størst mulig grad integreres i skolens arealer. Det arealet som kun kan disponeres til kulturskolens virksomhet, må minimaliseres. 10 Det nye skolebygget skal inneholde kantine. Kantina bør ha nær tilknytning til skolekjøkkenet for å oppnå best mulig synergieffekter. 11 SFO skal i størst mulig grad bruke skolens arealer til sin virksomhet. Det prioriteres ikke egne lokaler til en virksomhet som bare er i aktivitet før og etter skoletid. 12 Samarbeid om flerbruk av det nye skolebygget og vurdering av eksterne finansieringsmuligheter er viktig. Prosjektledelsen og arbeidsgrupper som prosjektgruppen oppnevner, skal arbeide med dette. Arbeidsgruppene skal ha representasjon fra aktuelle interessenter i tillegg til kommunens representanter. 13 Det opprettes en referansegruppe i tillegg for den nye skolen: Byggeteknisk gruppe, som har som oppgave å gi råd og kommentere byggetekniske løsninger underveis; for å få rimelig gode løsninger. OK. OK. Aula tilpasset flerbruk, fått støtte fra STFK. OK. Bygget som folkebibliotek med VGS. OK OK. Mangler vei til vareinngang. OK. SFO har et mindre baseareal og utnytter øvrige arealer. OK. Vurderinger gjort fortløpende uten egen referansegruppe. samme navn. Vurdert. Utsatt, lagt inn i som prosjektering i investeringsbudsjett

15 Åsly skole Sluttrapport 1.3 Roller i prosjektet Rolle Firma/institusjon Person(er) Byggherre Rissa kommune Kommunestyret Prosjektleder Prosjektstyring AS Knut Solberg Brukere Entreprenør Prosjekterende Åsly skole Kulturskolen Rissa bibliotek Arbeidsfellesskapet Petter Bakøy AS og Stjern Entreprenør AS Eggen Arkitekter AS Sweco AS Tor Langsæther Kine Larsen Kimo Sissel Hasselvold Prosjektleder: Bjørnar Bakken Mette Resell Nolte Helge Skjærvø Rissa kommune ved kommunestyret har vært prosjektets bestiller og oppdragsgiver. Gjennomføring og administrasjon av byggeprosjektet ble delegert til rådmannen. Det ble satt opp en styringsgruppe for prosjektet bestående av et politisk utvalg fra kommunestyret samt rådmannen. Styringsgruppa fikk sitt mandat fra kommunestyret. Bygg- og eiendomstjenesten hadde byggherre- og prosjektlederfunksjon og hadde ansvar for programmering/brukerprosesser, kontrahering, planlegging og gjennomføring av prosjektet. Byggfaglig prosjektleder hadde, sammen med skolens rektor, hovedansvaret for at prosjektet ble gjennomført i samsvar med vedtatte rammer og forutsettinger. 1.4 Organisering Byggherre Rissa kommune Styringsgruppe Ove Vollan Prosjektleder Knut Solberg Totalentreprenør Bakøy/Stjern Prosjektering Sweco Byggeplass Bjørnar Bakken 5-15-

16 Åsly skole Sluttrapport 2 Overordnet status Bygget ble overlevert Prøvedrift tekniske anlegg foregår i ett år fra overtakelsesdato Alle endringer er avklart mellom entreprenør og Rissa kommune Prosjektledelsen følger opp de punkter som ble anmerket ved overtakelse. Noen mindre saker gjenstår. 3 Økonomisk oversikt Det ble i kommunestyret sak 78/13 bevilget 200 MNOK til nytt skolebygg Rissa sentrum. Den ble rammen utvidet fra 200 til 235 MNOK. Den ble det bevilget 2,5 MNOK ekstra til kulturstøtte fra STFK. Den ble det bevilget 1,5 MNOK ekstra til sceneteknisk utstyr. Dette gir en ramme på til sammen 239 MNOK. 3.1 Prosjektregnskap Prosjektregnskapet fordeler seg som følger pr : Post Prosjektregnskap Felleskostnader Anbudskonkurranse Entreprenør Kulturstøtte fylket Sceneteknisk støtte kommune Inventar og utstyr Spesielle kostnader MVA Uforutsett inkl. MVA Totalt Det er for øyeblikket holdt tilbake eks.mva. i prøvedriftsperioden. 3.2 Anbudskonkurranse Anbudskonkurransen ble gjennomført som en plan- og designkonkurranse med pris. Dette innebærer at byggherren lager et konkurransegrunnlag som entreprenøren gir et forslag til design på, samt en kostnad. Det ble innleid ressurser for utarbeidelse av funksjonsprogram, deltagelse i jury, samt det ble foretatt grunnundersøkelser. Totalt ble entreprenørene honorert med kroner for de fire tilbudene som ble levert. Anbudskonkurransens totale kostnad var 1,33 MNOK eks mva. Jury medlemmer tilknyttet kommunen er ikke blitt økonomisk belastet prosjektet

17 Åsly skole Sluttrapport 3.3 Entreprise Bakøy/Stjern I kontrakten med Arbeidsfellesskapet Bakøy og Stjern (ABS) er det totalt 37 endringer i forhold til opprinnelig kontrakt. Disse endringene utgjør totalt 3,688 MNOK eks mva. Dette utgjør 2,3% av kontraktsummen og er en kombinasjon av endringer og byggherrebestillinger. De viktigste endringene er vist i tabellen under. Nr. Sak Tillegg 5 Lager drift Fettutskiller Vannbåren til elektrisk oppvarming b Vegbom Endring ventilasjon Ventilasjonsarbeider kantinekjøkken Sceneteknikk infrastruktur b Inventar og utstyr Skranker Skilting Tillegg lås og beslag Tillegg sceneteknikk infrastruktur Totalt Mindre tillegg (< kr) utgjør til sammen 1,124 MNOK eks mva. 3.4 Tilleggsbevilgninger Det er bevilget 2,5 MNOK i støtte fra Sør-Trøndelag fylkeskommune til kulturstøtte. Disse pengene er benyttet som følger: Beskrivelse Kostnad eks mva Utvidelse bibliotek og nærlager Forsterkning tak aula Endre gulv musikkrom Elektro Aula Ventilasjon Aula Tribune og auditorium Branndeteksjon ute og scene Sceneteknikk infrastruktur Totalt Det ble bevilget 1,5 MNOK i støtte fra Rissa kommune til sceneteknisk utstyr. Det ble totalt brukt 1,68 MNOK av bevilget 1,5 MNOK på sceneteknisk utstyr. Overforbruket skyldes tilleggstjenester fra elektriker som var kalkulert for lavt. Det scenetekniske utstyret er levert av Bright. Hovedsakelig består dette av høyttalere, prosjektor, scenetepper, lerret samt en god del kabler og utstyr for styring av dette (miksebord, og lignende)

18 Åsly skole Sluttrapport 3.5 Løst inventar og utstyr For inventar og utstyr er det forbrukt ca 8,15 MNOK eks mva. Beskrivelse Kostnad eks mva Løst inventar Kinnarps Gardiner Myhr interiør IT Atea og NDS Smartboards Keramikkovn Pappresse Vaktmester Renhold Utstyr til kantine og skolekjøkken Diverse inventar Totalt Ut over dette lå deler av inventaret i entreprenørens tilbud, som for eksempel garderobeskap, skranker i bibliotek, skilting, osv., dette har Rissa kommune betalt ekstra for å få oppgradert til en bedre standard. Totalt utgjør dette kr eks mva som ikke er medregnet i inventarkostnaden, men i entreprenørens leveranse. 3.6 Reserve Prosjektet hadde budsjettert med 10 MNOK inkl mva i reserve for uforutsett. Det ble i forprosjektet boret vidt siden entreprenørene hadde en viss frihet i hvor de ville plassere skolebygget. Da entreprenør var valgt, ble det gjort mer nøyaktige geotekniske undersøkelser i forhold til skolens plassering. De nye geotekniske undersøkelsene viste varierende dybde til fjell. Variasjonen var fra 3 til 17 meter og dette ville skape store forskjeller i setningene over byggets lengde, opptil 0,5 meter. Det ble vurdert masseutskifting, men valget falt på peling fordi dette kunne gjøres raskere, og til samme pris som masseutskiftingen. I alt ble det satt ned 173 peler som er boret 2 meter ned i fjell. Arbeidene ble gjennomført av Fundamentering AS, og fikk en fremdriftskonsekvens på 90 dager og en kostnad på 6,559 MNOK eks mva. 4 Fremdrift I kontrakten ble frist for overtakelse satt til 19. februar Denne datoen ble i april 2015 forskjøvet til grunnet vanskelige grunnforhold. Det var ikke ytterligere forsinkelser i prosjektet. 5 SHA (Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø) Entreprenør hadde i alt 12 HMS-avvik, hvorav to førte til fravær på grunn av skade. 6 Riving av gamle Åsly skole Etter nye Åsly skole stod klar begynte arbeidene med riving av den gamle skolen. Arealet av den gamle skolen var 9855 m2. Rivingen startet rett etter overtakelse av ny Åsly skole, den 18 mai, foregikk over sommeren 2016 og ble ferdigstilt i slutten av september I forbindelse med -18-8

19 Åsly skole Sluttrapport rivingen ble det leid en midlertidig brakkerigg til fotballgruppen som tidligere hadde benyttet seg av garderober i skolebygget. Disse er leid for ett år, frem til og med juni Den gamle skolegården er opparbeidet for å kunne fungere som parkeringsplass for skolens ansatte, samt til arrangementer ved Åsly idrettsbane. Det foreligger ikke andre konkrete planer om hva tomta skal brukes til i fremtiden. 6.1 Regnskap riving I kommunestyret ble det bevilget inntil 10 MNOK til riving av gamle Åsly skole. Kostnadene fordeler seg som følger: Post Kostnad Entreprenørkostnader Brakke idrettslag Administrasjonskostnader Sum eks. mva Sum ink. mva Brukermedvirkning 7.1 Brukermedvirkning bygging av nye Åsly skole Medvirkning fra brukerne ble i stor grad prioritert og da spesielt i programmeringsfasen. Styringsgruppen og prosjektgruppen for Åsly skole har jevnlig vært involvert i de forslag til endringer som har fremkommet. Gruppene har fortløpende gjort vurderinger i forhold til helhetlig økonomi for prosjektet, nødvendige prioriteringer, behov, samt annen oppfølging av prosjektet. Det ble innleid en ekstern arkitekt, Liv Svare fra Faveo (nå WSP) for å lage funksjonsprogrammet og romprogrammet til skolen. Det ble gjennomført flere samlinger med grupperinger av undervisningspersonell og driftspersonell ved skolen. Det ble plukket ut to elevrepresentanter som fikk være med under planleggingsfasen av skolen. Kultur, kulturskolen og biblioteket ble trukket inn for å vurdere bibliotek og kulturarealer. Rådmann, ordfører og Rissa utvikling ble trukket inn for å vurdere næringslivets muligheter for å kunne benytte aula og andre aktuelle fellesareal. I tillegg var det nær kontakt med busselskapet i forbindelse med utforming av bussholdeplassene. Etter at entreprenør var valgt startet samspillsfasen der løsningsforslaget fra konkurransen ble videreutviklet. Brukermedvirkning ble i stor grad også utført i denne fasen. Tidlig i samspillsfasen ble kommunalt råd for personer med nedsatt funksjonsevne trukket inn for å kommentere prosjektet (ref møte i rådet ). Kommentarer fra rådet ble behandlet og presentert for kommunestyret. Kommunestyret ga styringsgruppen mandat til å følge opp rådets innspill. Rådets innspill ble gjennomgått av styringsgruppen i møte Etter at samspillsfasen var avsluttet, ble brukermedvirkningen når det gjaldt byggets form og funksjon avsluttet. Videre i prosjektet ble brukerne trukket inn i forbindelse med fargevalg, plassering av diverse utstyr, samt andre detaljer som krevde brukermedvirkning. Det ble opprettet en estetikk gruppe bestående av politikere, kommunal administrasjon og interiørarkitekt. Denne gruppen fikk som oppgave å jobbe med utsmykking, estetikk, navnevalg av rom, kunst, foliering og annen kunstnerisk utsmykking av skolen 9-19-

20 Åsly skole Sluttrapport Ett avvik i prosjektet var utvidelse av kantinekjøkken. Høsten 2014 fikk Rissa kommune tilskudd for å utvikle prosjektet Rissa mat, som blant annet innebærer mat i skolen. Det ble vedtatt av styringsgruppen at kjøkken skulle oppgraderes. Dette ble gjennomført, men på grunn av prosjektets økonomi ble det ikke etablert adkomstvei til varelevering for kjøkkenet. Dette er et krav som Mattilsynet vil stille, og som må utføres for at bruken av kjøkkenet skal bli godkjent. Brukerne ble i stor grad involvert når det gjaldt møblering av skolen. Det ble arrangert besøk til tre møbelleverandører for å se på mulige løsninger. Interiørarkitekt formet en plan for interiøret og gikk gjennom dette sammen med brukerne. Oppsummert har brukerne vært involvert i meget stor grad helt fra programmeringen til det ferdige bygg. De har vært en verdifull ressurs og en suksessfaktor for prosjektet. 7.2 Brukermedvirkning under riving Åsly skole Utflytting og riving ble planlagt med tett dialog og jevnlige møter med skolens rektor. Utflytting ble organisert av skolen selv og gjennomført på dugnad over en liten uke i mai. Gjenværende inventar og utstyr ble hentet av andre skoler, kommunale organisasjoner og frivillige organisasjoner de påfølgende ukene. Knut Solberg Prosjektleder Prosjektstyring AS

21 Dato: kl Sted: Blåheia Møtereferat styringsgruppen ny skole Deltakere: Ove Vollan, Hilde Anhanger Karlsen, Knut Solberg, Tor Langsæter, Ørjan Dahl, Kine Larsen Kimo, Finn Yngvar Benestad, Anne Kirkeby Ikke tilstede: Vigdis Bolås Sak Avklaringer/ Konklusjon Ansvarlig Tidsfrist 1 Informasjon om prosjektet: Ove Vollan informerte om utarbeidelsen av sluttrapporten. Dette er siste møtet for styringsgruppen for Åsly skole og det er viktig at det finnes en sluttrapport som kan gi lærdom og erfaring videre til neste skoleprosjekt. Rapporten vil bli behandlet i kommunestyret 9 februar Sluttrapporten: Prosjektleder presenterte sluttrapporten for skolen. Styringsgruppen hadde noen innvendinger til ordlyd og innhold i sluttrapport, dette ble korrigert direkte i rapporten og er ikke gjengitt i dette referatet. Styringsgruppen godkjenner rapporten. 3 Veg til kantine: I forbindelse med oppgradering av kantina under byggeprosjektet var det en prioritet å få utført de bygningsmessige arbeidene, og heller avvente de anleggstekniske arbeidene

22 Sak Avklaringer/ Konklusjon Ansvarlig Tidsfrist En oppgradering av kantina medførte at Mattilsynet ville kreve at kantina deles inn i en ren og en skitten sone. Vareinngang skal være inn mot skitten sone, og det er derfor behov for at varene leveres på baksiden (nord) av skolen. Det ble i byggefasen etablert vareinngang med adgangskontroll til kantina. Resterende arbeider for å få kantina godkjent av Mattilsynet innebærer å etablere en adkomstveg på nordsiden. Det er ikke foretatt en kalkyle på denne vegen, men det antas å koste i området kr. 4 Kunstnerisk utsmykking av sørlig vegg: Den sørlige veggen, der Åsly skole skiltet står, oppfattes som dominerende. Det har gjennom prosjektet vært ønske om at det etableres noen detaljer på denne veggen som bryter opp det dominerende inntrykket. Disse detaljene kan være av kunstnerisk art, kommune skjold, eller lignende. En utforming av veggen må ta hensyn til at det kan bli behov for å etablere vinduer på den nederste etasjen. 5 Rest beløp: Styringsgruppen anbefaler overfor kommunestyret at resterende beløp på Åsly skole settes av til å etablere veg til vareinngang kantine, samt utsmykking av sørlig vegg. Dette er oppgaver som har vært fokusert på under prosjektet, men ikke gjennomført da prosjektet på det tidspunktet hadde en del usikkerheter i forhold til økonomien. 6 Neste møte i styringsgruppen: Dette er siste møte

23 RISSA KOMMUNE Arkiv: F17 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 4/17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Sissel Grimsrud BOLIGPOLITISK PLAN, RISSA Vedlegg 1 0-PLAN-A-FAKTADOKUMENT- RISSA PLAN-B-VISJONSDOKUMENT-RISSA PLAN-C-STRATEGIDOKUMENT-RISSA Sakens bakgrunn og innhold Kommunen har utviklet en boligpolitisk satsing som gjelder for alle innbyggere i Rissa kommune. Den boligpolitiske planen er laget i overensstemmelse med prosjektskissa, Boligsosial handlingsplan , Kommuneplanens samfunnsdel, Helse- og omsorgstjenesteloven, Norsk Offentlig Utredning 2011:5, Stortingsmelding 17 «Byggje bu leve», «Boligpolitisk handlingsplan » for Bodø kommune, samt innhold i Husbankens konferanser. Planen består av tre deler, fakta visjon strategi, og er laget av en flerfaglig gruppe. Det er helse- og omsorgssjef, leder av NAV, saksbehandler ved Forvaltningskontor, folkehelsekoordinator, bygningsingeniør, leder for Rissa Utvikling og planmedarbeider. Plansjefen har også bistått i perioder. Prosessen har vart i over et år. Det er gjennomført 20 møter i arbeidsgruppa, 10 med politiske utvalg, 1 med rådmannens utvida ledergruppe, 5 med innbyggere og 1 møte med lokale entreprenører. Prosjektgruppa har også hatt møte med Husbanken og to medarbeidere har deltatt på 4 seminardager. For øvrig er helse- og omsorgssjef ansvarlig for utredningen. Rådmannens utvida ledergruppe er strategigruppe. Hovedutvalg for omsorg samt Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø er styringsgrupper. Dette saksfremlegget oppsummerer strategidelen, men ikke fakta- og visjonsdelen. Alle de tre delene utgjør en helhetlig. Politikere, administrasjon, innbyggere og andre kan velge å lese de tre dokumentene, eller bare dette saksfremlegget som representerer Rissas fremtidige boligpolitiske satsing. -23-

24 Vurdering Planforslaget anses som ferdig etter 2 måneders høring. Det er kun kommet en uttalelse, som lyder: «Fylkeskommunen har ikke merknader til planen ut over å berømme kommunen for det gode arbeidet som er gjennomført. Planen, med visjoner og strategier gir Rissa kommune et godt grunnlag for å utvikle en helhetlig boligpolitikk.» Nå gjenstår kun politisk behandling av planen og gjennomføring av strategier og tiltak. Strategidelen bygger som tidligere nevnt på målet og strategien fra Kommuneplanens samfunnsdel: Bosettingsstrukturen skal bestå av attraktive boligfelt og varierte boligtyper. Det blir fortetting i sentrum og mulighet for større tomter i grendene. Kommunen utvikler botilbud i samarbeid med private utbyggere og sørger for rask saksbehandling. Differensiert arealforvaltning brukes i overensstemmelse med stedlig tetthet, arealpress og jordkvalitet. Ved forslag om bruk av dyrka mark, til nye boligfelt og næringsareal eller utvidelse av gamle, blir det en grundig politisk vurdering før iverksetting. Visjonen «et hjem til alle» må understøttes av strategier og tiltak! A. Generell utvikling Fremtidens strategi: Fremskaffe boliger som vektlegger innbyggeres behov. Boligsituasjonen kan bedres med følgende tiltak: Nr Tiltak Ansvar Skape attraktive bo-områder, boligfelt og boligtyper ved bruk av følgende elementer: Landlige og bymessige kvaliteter Blandede boligområder med bolig, næring, handel og service Bærekraftig utvikling med miljø, mennesker og økonomi Sosiale møteplasser med trivsel, aktivitet, mestring, trygghet og medvirkning Gjennomgående gang- og sykkeltraseer Husbanken med virkemidler, tilvisningsavtale og fra leie til eie Sørge for attraktive bo-områder, boligfelt og boligtyper som fremmer folkehelse, miljø og estetikk. 2. Opprettholde det totale antall boenheter, med om lag årlig, og kanskje styrke det forsiktig. 3. Justere boligtypefordelingen slik at det blir mer enn 30 % andel rekkehus og leiligheter i tettstedene. Utvikle både eide og leide enheter. 4. Utvikle nye bo-områder og boligfelt med tanke for følgende forhold: Etterspørsel, men med vekt på Rissa sentrum og Stadsbygd. -24-

25 Eierform som selveier og borettslag. Eksisterende stedlig attraktivitet som (a) utsikt, (b) nærhet til sjø/natur, kort avstand til (c) offentlig transport og/eller (d) større arbeidsplass/næringsområde og/eller (e) tettsted. Stedstilpassede enheter, med mulighet for arkitekttegnede hus, ikke bare ferdighus. Variert funksjonalitet, ikke bare familier, men også unge og aleneboere. Etablering av infrastruktur med veg, vann, avløp og bredbånd. Tidspunkt for byggestart. Eventuelt forskudd til etablering av infrastruktur på tomter med ønskede kvaliteter/attraktivitet. Forskudd kan graderes. Eventuelt kommunalt tomtekjøp. Kombinasjonsfelt med helårsboliger og fritidshus er også interessant. Standard med større tomt, garasje og bygging i henhold til TEK Vurdere attraktivitet ved allerede avsatte boligfelt i Kommuneplanens arealdel. 6. Omregulere noen boligfelt til kombinasjonsfelt av helårsbolig og fritidsbolig. 7. Lage prosjekt for renovering av eldre og ubebodde boliger. Bidra med oppussings- og finansieringsplan overfor eiere. 8. Gi grendene mulighet for utskilling av større tomter, mellom 5-10 mål. B. Boligsituasjonen for sårbare grupper Fremtidens strategi: Tilrettelegge for vanskeligstilte i egen bolig. Boligtilbudet kan bedres for sårbare grupper med følgende tiltak: Nr Tiltak Ansvar Opprettholde antallet ordinære kommunale boenheter på omlag Sørge for nye ordinære kommunale boenheter når gamle/uhensiktsmessige selges. 3. Anskaffe 1-3 nye boenheter med variert funksjonalitet i sentralt beliggende boligfelt, årlig, ved bruk av kommunal tildelingsrett. Kan utgjøre omlag 10% av utbyggingsprosjekt for å øke variasjon og integrering. 4. Vedlikeholde ordinære kommunale boenheter før tilstanden blir så dårlig at det ikke lønner seg. 5. Justere ordinær kommunal boligtypefordeling mer i retning av enkle rimelige leiligheter i tettstedene. -25-

26 6. Øremerke 1-2 leiligheter som akutte botilbud. 7. Lage mandatet for tildeling av ordinære kommunale boliger. 8. Styrke tildelingsgruppas helhetlige kompetanse. 9. Endre leiekontrakten for ordinære kommunale boliger: Akuttleie (1-3 måneder), korttids- (1 2 år) og langtidsleie (3-4 år). Leietid avhengig av personens evne til å mestre egen livssituasjon. Samtykke med/uten krav om oppfølging. 10. Evaluere praksis med innleie av boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. 11. Lage prosjekt «fra leie til eie» for flyktninger og personer/familier med lav inntekt. Forutsetter utsikt til bedring av inntekten ved eget arbeid eller uføretrygd. Tilrettelegge for bruk av Husbankens virkemidler. 12. Styrke antallet omsorgsboliger i de neste 20 årene med 2-3 enheter årlig (iht. Framtidas helse- og omsorgsplan). Gjerne ved bruk av offentlig privat samarbeid. 13. Vurdere om prisnivået på omsorgsboliger skal justeres noe ned fra dagens nivå på kr for 55 m2 med 2 rom. Dette med særlig tanke for minstepensjonister. C. Organisering og samarbeid Fremtidens strategi: Organisere bolig-politisk arbeid slik at det fremmer en effektiv, koordinert og resultatorientert forvaltningsog utviklingskultur. Hvor det er lett å orientere seg om forskningsresultater, økonomiske virkemidler, lokale entreprenører og grunneiere, samt om ulike innbygger-gruppers behov. Boligpolitikken bedres ved følgende tiltak: Nr Tiltak Ansvar Styrke hjemmesiden med oppdatert informasjon om boligfelt, både private og kommunale. 2. Koordinere markedsføring av boligfelt, både private og kommunale. 3. Etablere stilling som boligkoordinator (40-60 %) som: Orienterer seg om forskning og utvikling. Har innsikt i økonomiske virkemidler, spesielt Husbanken. Følger opp boligpolitiske strategier og tiltak. Har kontakt med entreprenører og grunneiere. Veileder innbyggere med vekt på tilrettelegging av egen bolig eller oppgradering av eldre/ubebodd bolig. Lager en årlig handlingsplan sammen med en flerfaglig arbeidsgruppe, som består av interne og eksterne representanter. Rapporterer årlig om resultatene til styringsgruppe / formannskap. Stillingen plasseres i enhet som er gitt et boligrelatert -26-

27 plan- og gjennomføringsansvar. 4. Etablere stilling som boligveileder (60 40 %) for oppfølging av personer i ordinære kommunale boliger (ikke omsorgsboliger). Stillingen plasseres i enhet med boligsosialt ansvar. 5. Samle boligrelaterte ressurser i et «kontor» som også har ansvar for inn- og utleie av private og kommunale leiligheter. 6. Vurdere opprettelse av et kommunalt boligselskap. Den foreliggende satsingen gir Rissa kommune en målrettet boligpolitikk, hvor lokalsamfunnets bo-områder, boligfremskaffelse og innbyggernes valgmuligheter styrkes, samt et kommunalt botilbud med høyere kvalitet. Rådmannens innstilling 1. Boligpolitisk plan Rissa vedtas som framlagt. -27-

28 Boligpolitisk plan for Rissa Dokument A - FAKTA Her presenteres fakta og refleksjon om lokale boligrelaterte forhold med særlig vekt på kommunale aspekter. Utfordringen er å se dynamikken i dagens boligfremskaffelse, og anslå det fremtidig behovet for varierte boliger. Det er også viktig å tenke over om dagens offentlige og private boligsamarbeid er forpliktende og bredt nok til å skape fremtidas botilbud. Kunnskapen, som oppsummeres bak i dokumentet, ligger til grunn for utvikling av strategier i en tidsriktig boligpolitikk. -28-

29 Innhold INNLEDNING... 2 Mål... 2 Strategier... 2 Kommuneplanens samfunnsdel... 2 Viktige spørsmål... 2 Arbeidsmetode... 2 FAKTA... 3 Befolkning... 3 Målgrupper på boligmarkedet... 8 Boligmasse... 8 Kommunal boligpolitikk Husbanken Lokalt offentlig privat boligpolitisk samarbeid Boligrelaterte utfordringer Innspill fra innbyggere OPPSUMMERING KONKLUSJON

30 INNLEDNING I den boligpolitiske prosjektskissa, som ble godkjent av kommunestyret høsten 2015, står føringene for arbeidet med ny plan. Det gjelder blant annet resultatmål, strategier, kommuneplanens samfunnsdel, viktige spørsmål og arbeidsmetode. Her gjengis sentrale deler av teksten. Mål Det boligpolitiske feltet skal styrkes ved å legge forskning, ny kunnskap og innbyggernes behov til grunn for utviklingen. Planen skal kjennetegnes av forsvarlighet og ny tenkning, være bærekraftig samt fremme folkehelse, miljø og estetikk. Strategier a) Planen tar utgangspunkt i dagens boligfremskaffelse og har en vurdering av forskjellige målgruppers boligbehov med særlig vekt på vanskeligstilte. De ulike boligtypene belyses med funksjonalitet, omfang, finansiering og lokalisering i et 4-års perspektiv, hvor både sentrum og bygdene er sentrale. Det nedfelles årlige krav for klargjøring av boligtyper, med adressert ansvar. b) Arbeidet med tildeling av boliger (akutte - midlertidige permanente) vurderes med utgangspunkt i dagens situasjon, og inneholder organisatoriske forslag som gir bedre kvalitet. c) Boligrelaterte problemer av individuell, gruppevis og/eller samfunnsmessig karakter vurderes med tilhørende forebyggende og reparerende løsninger. d) Planprosessen skapes ved aktiv medvirkning fra innbyggere, næringsliv, frivillige, politikere, kommunal administrasjon og andre offentlige instanser. e) Føringene fra kommuneplanens samfunnsdel tillegges vekt. f) Resultatene fremstilles på en helhetlig og visuelt tilgjengelig måte. Det er viktig at Husbankens stønadsordninger får et vesentlig fokus tidlig i prosessen. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er en plan for hele samfunnet. Den berører alle samfunnsområder og innbyggere. Det er en grunnleggende plan som legger føringer for det boligpolitiske feltet. Viktige spørsmål Vi stiller følgende spørsmål: 1. Er dagens boligfremskaffelse tilstrekkelig? 2. Er dagens offentlig - privat boligsamarbeid hensiktsmessig for utvikling av fremtidas botilbud? Om svaret blir «JA», dagens tilrettelegging er god nok, så trenger Rissa kommune ingen ny boligpolitikk. Om svaret er «NEI», så trengs det målrettede boligrelaterte tiltak for vanskeligstilte - ordinære innbyggere tilflyttere samt for offentlig privat samarbeid, bør kommunen lage nye boligpolitiske strategier. Arbeidsmetode Det anses som fordelaktig å ha en faktadel og en strategidel. Dette fordi politikere, innbyggere, entreprenører og administrasjon kan vurdere hvilke boligrelaterte forhold som målet og strategiene tar utgangspunkt i. Følgelig blir det anledning til å påpeke fakta og refleksjoner som burde vært med i materialet. I tillegg blir det enklere å utvikle strategier med graderte alternativer. På denne måten tilrettelegger vi for en boligpolitikk som politikere og innbyggere kjenner, former og bruker

31 FAKTA Befolkning Her ser vi på befolkningsstørrelse, fødsler og død, innbyggere fordelt på alder og bosted, samt bygdenes størrelse og forventede utvikling. Fødsler og dødsfall i Rissa kommune, 2014 Innbyggere Skaugdalen Fevåg/Hasselvika Stjørna/Råkvåg Stadsbygd Rissa Kommunen Fødsler Døde Kilde: Trondheim kommune, Byplankontoet basert på statistikk fra SSB - Årlig har det blitt født mellom nye innbyggere, flesteparten i Stadsbygd og Rissa sentrum - Årlig har det dødd mellom innbyggere - Gitt videreføring av antall fødsler og død, så øker befolkningen kun når innflytting er større enn utflytting Innbyggere i Rissa kommune fordelt på 10-års aldersgrupper, Kilde: Befolkningsprognose for Trondheimregionen 2015, middels alternativ (TR b) - I 2015 bodde det 6676 mennesker i Rissa kommune - Innbyggertallet øker og tendensen vil trolig fortsette - I 2015 var det 744 unge mennesker (20-29 år) eller førstegangs etablere, 3386 voksne (30-69 år) som fortrinnsvis bor i egen bolig som muligens trenger fysisk oppgradering til dagens standard, samt 901 eldre (70 +) som kanskje trenger tilrettelagt bolig - Oversikten under bekrefter en forsiktig positiv befolkningsutvikling, hvor de eldre gruppene øker mest 3-31-

32 Prognosene fra SSB og Trondheim kommunes analysekontor anses som god statistikk. De kommer som 3 alternativer. Det er lav, middels og høg vekst. Vi har valgt å bruke det midterste alternativet. Selv om det antagelig ikke treffer helt for Fosen-kommunene, og heller ikke for de mindre bygdene. Dette fordi prognosene inneholder positive vekstfordelingseffekter, som ikke stemmer helt overens med virkeligheten her. Fjorden anses som en barriere for tilflytting fra Trondheim. Prognosene stemmer nok bedre for kommunene på Trondheimssiden. Alternativet er å bruke lav-alternativet, men det velger vi ikke. Dette fordi det er stor politisk vilje til å oppnå befolkningsvekst

33 Innbyggere i Skaugdalen fordelt på 10-års aldersgrupper, Innbyggertallet har gått ned de siste 10 årene, men prognosen er allikevel rimelig positiv - I 2015 var det 51 unge (20-29 år) i etableringsfasen, 231 voksne (30-69 år) i egen bolig som muligens trenger fysisk oppgradering til dagens standard, og 53 eldre (70+) som kanskje trenger tilrettelagt bolig - Fremtida vil vise hvilken utvikling Skaugdalen faktisk får Innbyggere i Fevåg - Hasselvika fordelt på 10-års aldersgrupper, Innbyggertallet har gått ned de siste 10 årene og prognosen er rimelig negativ - I 2015 var det 68 unge (20-29 år) i etableringsfasen, 344 voksne (30-69 år) i egen bolig som muligens trenger fysisk oppgradering til dagens standard, og 108 eldre (70+) som kanskje trenger tilrettelagt bolig - Fremtida vil vise hvilken utvikling Fevåg - Hasselvika faktisk får Innbyggere i Stjørna (Råkvåg) fordelt på 10-års aldersgrupper, Innbyggertallet har gått ned de siste 10 årene og prognosen er rimelig negativ - I 2015 var det 71 unge (20-29 år) i etableringsfasen, 443 voksne (30-69 år) i boliger som muligens trenger fysisk oppgradering til dagens standard, samt 145 eldre (70+) som kanskje trenger tilrettelagt bolig - Fremtida i Stjørna Råkvåg preges av usikkerhet 5-33-

34 Innbyggere i Stadsbygd fordelt på 10-års aldersgrupper, Innbyggertallet har økt de siste 10 årene og vil trolig fortsette å øke i de neste årene - I 2015 var det 176 unge (20-29 år) i etableringsfasen, 950 voksne (30-69 år) i boliger som muligens trenger fysisk oppgradering til dagens standard, og 204 eldre (70 +) som kanskje trenger tilrettelagt bolig - Framtida i Stadsbygd vil sannsynligvis ha en positiv utvikling Innbyggere i Rissa sentrum fordelt på 10-års aldersgrupper, Innbyggertallet har økt de siste 10 årene og vil trolig fortsette å øke - I 2015 var det 378 unge (20-29 år) i etableringsfasen, 1489 voksne (30-69 år) i boliger som muligens trenger fysisk oppgradering til dagens standard, og 391 eldre (70 +) som kanskje trenger tilrettelagt bolig - Framtida i Rissa sentrum vil sannsynligvis ha en positiv utvikling 6-34-

35 Helhetlig blikk på innbyggerne i Rissa kommune Her vises dagens befolkning med forventet utvikling for bygdene og kommunen som helhet. Vi velger å se på: åringer som første gangs etablerere på boligmarkedet åringer i familieboliger åringer med potensiale for å bli boende lengre i boligen ved å oppgradere den, eller med potensiale for å flytte til sentrale, nyere og mindre boliger Utviklingen fremstilles med prosentvis endring: Grønn skrift betyr positiv utvikling og rød negativ. Kolonnene farges med gule nyanser. Bygder med størst andel av samlet befolkning er sterkt gul. Innbyggere i Rissa kommune, Skaugdalen Fevåg/Hasselvika Stjørna/Råkvåg Stadsbygd Rissa Kommunen Barn og ungdom Unge Voksne Eldre Sum befolkning Andel av befolkning i % 6,9 % 7 % 9,8 % 9 % 11,4 % 10,3 % 28,3% 28,8% 43,6% 45 % 100% 100% Forventet endring , absolutt Forventet endring , relativt 8 % -2 % -3 % 8 % 10 % 6 % Kilde: Befolkningsprognose for Trondheimregionen 2015, middels alternativ (TR b) - Rissa sentrum og Stadsbygd har økende innbyggertall, både i nær fortid og fremtid - Stjørna - Råkvåg har nedgang i innbyggertallet, i nær fortid og fremtid - Skaugdalen har hatt nedgang i innbyggertallet de siste årene, men fremtidsbildet er positivt. Det knytter seg usikkerhet til fremtidstallene. Dette fordi Skaugdalen har hatt flere positive prognoser de siste årene, men faktum er at det har blitt en negativ folketallsutvikling - Fevåg - Hasselvika har redusert innbyggertall og svak prognose. Det knytter seg usikkerhet til fremtidstallene. Hasselvika har hatt flere infrastruktur-satsinger de siste årene for å styrke samfunnet og tiltrekke seg nye innbyggere. Det er usikkert om satsingen fører til tilflytting - Kommunen har i hovedsak positiv prognose for alle aldersgruppene, særlig for de eldre gruppene - Befolkningsprognosen sier at det årlig forventes en økning på minst 36 nye innbyggere. (Antallet tilflyttere kan selvsagt være høyere, men antallet utflyttere inngår også i innbyggerregnskapet). (Når en sjekker perioden er det årlig kommet minst 22 nye innbyggere.) Privathusholdninger i Rissa kommune, 2005 og 2014 Todelte husholdningstyper Alenehusholdning 846 = 33 % 998 = 36 % Familiehusholdning 1721 = 67 % 1778 = 64 % Totalt Kilde: Trondheim kommune, Byplankontoet basert på statistikk fra SSB - I 2014 var det 2776 hushold. (I Boligstatistikken 2014 var det 3395 boliger, dvs. at 619 er ubebodd) - Antall husholdninger øker og hver tredje innbygger bor alene 7-35-

36 Bostedsløse Voksne m/ rusavhengighet og/eller psykiske lidelser Voksne m/ fys. Funksjonsedsettelser, anslag Flyktninger Personer/ familier m/ lav inntekt = sosialhjelp som hovedinntekt Arbeids-innvandrere (m/ arbeids-forhold) Aleneboere Eldre 70+ Voksne Unge Noen få står uten bolig ila. et år Mange bor i egen bolig, noen i komm. bolig og noen i omsorgs-bolig Flest bor i leid omsorgsbolig Boligen tillrettelegges med tilskudd fra Husbank Kan bo i både komm. og privat leid bolig Noe behov for boveiledning? Noe behov for fast bolig sammen med familien? Noe behov for tilrettelagt bolig? Mer oppgradering av standard? Flere små leiligheter? Målgrupper på boligmarkedet Her ser en ulike målgrupper, og tenker over hvilke som er kommunens primære og sekundære ansvar. Målgrupper på boligmarkedet i Rissa kommune, Grupper Ikke tall ? Ikke tall Ikke tall Ikke tall Ikke tall (18 4 ved NAV) ? Øker Øker Øker? Øker Øker? Redus.? Stabilt Voksne m/utviklingshemming Antall 2010 Antall 2015 Utvikling 2026 Bosituasjon Boligansvar Alle har i utgangspunktet ansvar for egen bosituasjon Vurderes Kommunen har i hovedsak ansvar for å skaffe bolig Kilde: Byplankontoret i Trondheim kommune samt Helse- og omsorgsenheten i Rissa kommune Vurderes Vurderes - Antallet voksne, eldre, aleneboere, personer med lav inntekt og flyktninger øker. Det er usikkert om antallet unge, voksne med funksjonsnedsettelser, og voksne med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser øker, reduseres eller forblir stabilt. Antallet bostedsløse er rimelig stabilt. Antallet utviklingshemmede går ned - Gruppene til venstre i oversikten håndterer i hovedsak boligsituasjonen selv, mens gruppene mot høyre omfattes i større grad av Helse- og omsorgstjenesteloven hvor kommunen har forpliktelser til å fremskaffe bolig. Det gjelder flyktninger, voksne med funksjonsnedsettelser, voksne med utviklingshemming, bostedsløse, og i noen grad voksne med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser. Det kan også gjelde boligtrengende personer/familier med lav inntekt Boligmasse Nå dreier det seg om boligtyper, stedlig plassering av boligfelt, og total boligkapasitet med tilhørende tilrettelegging. 8 Ofte har arbeidsgiver bolig -36-

37 Boligpotensial Tilgjengelige utbyggingsområder/boligfelt. Kilde: Trondheimsregionen. Boligbyggeforutsetninger. Konkurransemodell_TR2015_ Det er mulig å bygge 433 nye boenheter i perioden Den årlig boligkapasitet er på ca enheter - Det bygges mest i Rissa sentrum, Stadsbygd, samt Fevåg-Hasselvika - Oversikten under viser det samme boligpotensialet Boligtypefordeling, prognose for perioden basert på siste 10 års boligbygging Framkommer ved å legge til grunn de siste 10 årens boligbygging. Kilde: Trondheimsregionen. Boligbyggeforutsetninger. Konkurransemodell_TR2015_ Det dreier seg i hovedsak om frittliggende boliger (70 %), men i Rissa sentrum bygges det også rekkehus og lave blokker, samt blokker og omsorgsboliger. Bokollektiv er ikke medregnet som boligform - Oversikten under bekrefter denne situasjonen, som selvfølgelig kan endre seg i fremtiden 9-37-

38 Etablerte boligfelt per bygd i Rissa kommune, 2015 Bygder Skaugdalen Fevåg-Hasselv Stjørna -Råkv Stadsbygd Rissa sentrum Totalt Antall boligfelt Totalt 1: Totalt 5: Fevåg 2: Totalt 4: Totalt 3: Totalt 8: Navn på boligfelt Kvitlia 16-6=10 ledige Bysletta 14-14=0 Turbekkveien 20-15=05 Grønningsmarka 83-58=25 Årnset =01 Jonsbakken 30-14=16 Strandlia 10-1=09 Pertrøa 21-21=00 Øvre-Nedre Fallet 36-36=0 Ledige tomter (dvs. totalt antall tomter minus bebyde tomter) Sum ledige = 10 Hasselvika 3: Hybo =03 Hybo =33 Hasselvika sentrum 20-8=12 Hysnes 32 +=32? Sum ledige 95 Kilde: Kommunens planarkiv. Tallene kan inneholde feil. Husby/Balkan 4-0=04 Vorphaugen 3-0=03 Varghattveien (50-60)-(50-5)=05 Tørrabben 15-9=06 Sum ledige 30 Valsåjordet 33- =2-3 Hafellbakkan 8-3=05 Walle (2-6)-0=2-6 Sum ledige 35 Kvithyll- Hønseby(2felt) 10+16=20 Leira 17-17=0 Vangen 9-0=0 Bergeringen 53-53=0 Sørsia (3 blokker) 4=29=14 (1 blokk) Langsand park 22-22=0 Sum ledige 35 Det er om lag 200 ledige tomter (leiligheter) - Dette er tomter som i hovedsak er klare med infrastruktur som vei, vann og avløp - Det ser det ut til å være en meget god boligkapasitet i kommunen og de større bygdene med om lag 200 ledige tomter (og leiligheter). Spørsmålet er om dette er en reell boligkapasitet - Attraktiviteten ved boligfeltene er ikke vurdert. Mange boligkjøpere ønsker utsikt, nærhet til sjø/natur, kort avstand til tettsted (med tjenester, tilbud og handel), og/eller en helt spesifikk plassering (med familie, slektsgård, eller lignende) - Kanskje har ikke Rissa kommune en reell boligkapasitet på 200 enheter?

39 Områder godkjent for nye boliger i Rissa kommune, 2016 Bygder Skaugdalen Fevåg - Hasselvika Stjørna - Råkvåg Djupvikhaugen Kilde: Kommunens planarkiv Stadsbygd Rissa sentrum Totalt Fagerlia Håraker Malenaunet Høgåsen Bjørkliveien Minst 200 tomter - Dette er tomter som i hovedsak ikke er klare med infrastruktur som vei, vann og avløp. Byggestart bestemmes av private utbyggere - Det ser ut til å være et meget godt boligpotensial i de kommende årene med 200 tomter, særlig i Rissa sentrum og delvis i Stadsbygd - Attraktiviteten ved boligfeltene er ikke vurdert. Man tror imidlertid at enhetene som planlegges i dag er nærmere boligkjøpernes ønsker om utsikt, nærhet til sjø eller natur, kort avstand til tettsted (med tjenester, tilbud og handel), og/eller en helt spesifikk plassering (med familie, slektsgård, eller lignende) enn det som ble tilrettelagt for år siden - Den nye veien fra Stadsbygd til Rørvik kan antagelig forsterke boligpotensialet ved at den gamle veien blir frigjort. Dette blir nok et spørsmål om attraktivitet og avstand til tettsted I henhold til Plan- og bygningsloven plikter kommunen å tilrettelegge boområder for alle innbyggere. Det gjøres ved å disponere geografiske områder til forskjellige formål, hvorav regulering til boligområder er svært viktig. I hovedsak er det private grunneiere som stiller tomter til rådighet. Det er følgelig private tiltakshavere og utbyggere som avgjør mesteparten av Rissa kommunes boligkapasitet og boligpotensial. Med andre ord, er det private krefter som langt på veg avgjør hvor mange boenheter og boligtyper som eksisterer til enhver tid. Kommunal boligpolitikk Her beskrives flere viktige sider ved kommunens boligsituasjon. Kommunale leieboliger i Rissa kommune, 2016 Bygder Skaugdalen Fevåg -Hasselvika Stjørna -Råkvåg Stadsbygd Rissa sentrum Totalt Ordinær 8 Leikvang 4 sentrum bolig Dvs. 8 Bregneveien + 12 Indre og Ytre Ringvei 8 Rådhusveien 7-9 Omsorgsbolig 8 Råkvåg 9 Kløvertun 32 Dvs.8 Årnsetflata+ 8 Bergeekra + 8 Lindegaard + 8 Strømmen 49 Kilde: Kommunens forvaltningskontor - Totalt har kommunen 40 ordinære utleieboliger og 49 omsorgsboliger - Administrasjonen forteller at det ikke er tomgang i kommunale utleie-boliger, bare en i Råkvåg våren 2016, og at det i hovedsak er ledighet ved renovering - For øvrig ble det opprettet 7 leiekontrakter i ordinær bolig og 10 i omsorgsbolig i Da er interne flyttinger i Oppfølgingstjenesten ikke medregnet, kun nye husleieavtaler inngått ila. kalenderåret

40 Sanitetens boliger i Rissa kommune, 2016 Bygder Skaugdalen Fevåg -Hasselvika Stjørna -Råkvåg Stadsbygd Rissa sentrum Totalt Ordinære boliger Bo- og servicesenter 3 Kløvertunet 14 Kløverekra 10 Stiftelse for eldre; leiligheter 16 hybler 2 Kilde: Leder Rissa Sanitetsforening 45 - Saniteten forvalter 45 ordinære og øremerkede botilbud I oversikten under fremgår areal, rom, vedlikehold og pris ved ordinære kommunale utleieboliger. Ordinære kommunale utleieboliger i Rissa kommune, 2016 Boligtype Adresse Areal Rom Dårlig Bra God Husleie Ordinær bolig Ytre Ringvei 19A 65 3 x 4535 Ordinær bolig Ytre Ringvei 19B 65 3 x 4535 Ordinær bolig Ytre Ringvei 19C 65 3 x 4535 Ordinær bolig Ytre Ringvei 29 A, Rissa 60 3 x 5185 Ordinær bolig Ytre Ringvei 29 B, Rissa, turnuslei 60 3 x 4535 Ordinær bolig Ytre Ringvei 29 C, Rissa 60 3 x 4535 Ordinær bolig Ytre Ringvei 35 A, Rissa x 6975 Ordinær bolig Ytre Ringvei 35 B, Rissa 60 2 x 4147 Ordinær bolig Ytre Ringvei 37 A, Rissa x 6975 Ordinær bolig Ytre Ringvei 37 B, Rissa 60 2 x 4535 Ordinær bolig Indre Ringvei 20 A, Rissa x 6975 Ordinær bolig Indre Ringvei 20 B, Rissa 60 2 x 4535 Ordinær bolig Valsåmyra 8, Stadsbygd 65 3 x 6280 Ordinær bolig BOS eiendom, Stadsb. s x 6280 Ordinær bolig BOS eiendom, Stadsb. s x 6280 Ordinær bolig BOS eiendom, Stadsb. s x 6280 Ordinær bolig Rådhusveien 7 A 54 x 6489 Ordinær bolig Rådhusveien 7 B, hybel 35 x 3774 Ordinær bolig Rådhusveien 7 C 51 x 6489 Ordinær bolig Rådhusveien 9 A 54 x 6489 Ordinær bolig Rådhusveien 9 B 54 x 6489 Ordinær bolig Rådhusveien 9 C 54 x 6489 Ordinær bolig Nedre Fallet 2 A 77 x 6489 Ordinær bolig Nedre Fallet 2 B 105 x Ordinær bolig Bregneveien 2A leil. H etg 56,55 2 x 7232 Ordinær bolig Bregneveien 2B leil. H etg 65,5 3 x 8385 Ordinær bolig Bregneveien 2C leil. H etg 70,5 3 x 9025 Ordinær bolig Bregneveien 2D leil. H etg 56,55 2 x 7232 Ordinær bolig Bregneveien 4A leil. H etg 65,5 3 x 8385 Ordinær bolig Bregneveien 4B leil. H etg 56,55 2 x 7232 Ordinær bolig Bregneveien 4C leil. H etg 70,5 3 x 9025 Ordinær bolig Bregneveien 4D leil. H etg 56,55 2 x 7232 Ordinær bolig Leikvang, leilighet 1 61 x 6161 Ordinær bolig Leikvang, leilighet 2 53 x 4799 Ordinær bolig Leikvang, leilighet 3 51 x 4799 Ordinær bolig Leikvang, leilighet 4 47 x 4799 Ordinær bolig Leikvang, leilighet 5 50 x 4799 Ordinær bolig Leikvang, leilighet 6 54 x 4799 Ordinær bolig Leikvang, leilighet x

41 Ordinær bolig Leikvang, leilighet 8 37 x 4799 Kilde: Rissa kommunes Bygg og eiendomsenhet, Det er 40 kommunale ordinære leiligheter - Størrelsen varierer mellom m2 fordelt på 2-4 rom med månedspris på kr Det er bare 1 hybel på 35 m2 til kr Vedlikeholdet regnes som dårlig i 10 = 25 % og akseptabelt i 30 = 75 % - I oversikten under fremgår areal, rom, vedlikehold og pris ved kommunale omsorgsboliger Omsorgsboliger i Rissa kommune, 2016 Boligtype Adresse Areal Rom Dårlig Bra God Husleie Omsorgsbolig Lindegaard, leilighet x 9068 Omsorgsbolig Lindegaard, leilighet x 9068 Omsorgsbolig Lindegaard, leilighet x 7963 Omsorgsbolig Lindegaard, leilighet x 7963 Omsorgsbolig Lindegaard, leilighet x 7963 Omsorgsbolig Lindegaard, leilighet x 7963 Omsorgsbolig Lindegaard, leilighet x 7963 Omsorgsbolig Lindegaard, leilighet x 7963 Omsorgsbolig Strømmen, Boenhet 10 45,1 2 x 5610 Omsorgsbolig Strømmen, Boenhet 11 45,1 2 x 5610 Omsorgsbolig Strømmen, Boenhet 12 45,1 2 x 5610 Omsorgsbolig Strømmen, Boenhet 13 45,1 2 x 5610 Omsorgsbolig Strømmen, Boenhet 14 45,1 2 x 5610 Omsorgsbolig Strømmen, Boenhet x 6222 Omsorgsbolig Strømmen, Boenhet x 6222 Omsorgsbolig Strømmen, Boenhet Omsorgsbolig Råkvåg, leilighet x 5460 Omsorgsbolig Råkvåg, leilighet x 5460 Omsorgsbolig Råkvåg, leilighet x 5460 Omsorgsbolig Råkvåg, leilighet x 5460 Omsorgsbolig Råkvåg, leilighet x 5460 Omsorgsbolig Råkvåg, leilighet x 5460 Omsorgsbolig Råkvåg, leilighet x 5460 Omsorgsbolig Råkvåg, leilighet x 5460 Omsorgsbolig Årnsetflata 22, leil. H ,7 2 x 7500 Omsorgsbolig Årnsetflata 22, leil. H ,7 2 x 7500 Omsorgsbolig Årnsetflata 22, leil. H ,7 2 x 7500 Omsorgsbolig Årnsetflata 22, leil. H ,7 2 x 7500 Omsorgsbolig Årnsetflata 22, leil. H ,7 2 x Omsorgsbolig Årnsetflata 22, leil. H ,7 2 x Omsorgsbolig Årnsetflata 22, leil. H ,7 2 x Omsorgsbolig Årnsetflata 22, leil. H ,7 2 x Omsorgsbolig Bergeekra 19 2 x 7050 Omsorgsbolig Bergeekra 21 2 x 7100 Omsorgsbolig Bergeekra 23 2 x 7100 Omsorgsbolig Bergeekra 25 2 x 7100 Omsorgsbolig Bergeekra 27 2 x 7100 Omsorgsbolig Bergeekra 29 2 x 7100 Omsorgsbolig Bergeekra 31 2 x 7100 Omsorgsbolig Bergeekra 33 2 x 7000 Ordinær bolig Kløvertun 1, Stadsbygd 2 x 4681 Ordinær bolig Kløvertun 2, Stadsbygd 2 x

42 Ordinær bolig Kløvertun 3, Stadsbygd 2 x 4681 Ordinær bolig Kløvertun 4, Stadsbygd 2 x 4681 Ordinær bolig Kløvertun 5, Stadsbygd 2 x 4681 Ordinær bolig Kløvertun 6, Stadsbygd 2 x 4681 Ordinær bolig Kløvertun 7, Stadsbygd 2 x 4681 Ordinær bolig Kløvertun 8, Stadsbygd 2 x 4681 Ordinær bolig Kløvertun 9, Stadsbygd 2 x Det er 49 kommunale omsorgsleiligheter - Størrelsen varierer mellom m2 fordelt på 1-2 rom med månedspris på kr Vedlikeholdet regnes som dårlig i 10 = 20 % og akseptabelt i 39 = 80 % Vedlikehold av kommunale bygg Bygg og Eiendom gjør en helhetsvurdering av gamle bygg og har utviklet følgende praksis: 1. Ved oppussing med utskifting av byggematerialer brukes moderne og enøkvennlige materialer 2. Ved omfattende renovering lønner det seg for kommunen å selge byggene (Det er solgt en god del bygninger i den senere tid med tanke på det) Praksisen med å la bygg forfalle, for så å selge, fremstår egentlig ikke som lønnsom. Dette fordi både planlegging og bygging av nytt bygg bør inn i regnestykket. Praksisen med å la bygg forfalle synes heller ikke å ivareta miljøhensyn eller leietakernes folkehelse. Kanskje bør vedlikehold få en høyere prioritet. Det kan gjøres ved å sette av tilstrekkelig med midler til årlig vedlikehold i kommunalt budsjett. Tildeling av kommunal bolig Utgangspunktet står i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Boliger til vanskeligstilte: «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.» Såkalt vanskeligstilt på boligmarkedet er den som er uten bolig, står i fare for miste dagens bolig eller som bor i uegnet bomiljø. Dagens kommunale boligsøkere spenner over et bredt spekter, når det gjelder både alder og boligbehov, men alle søkerne vurderes ikke å være i målgruppen vanskeligstilt med rett på kommunal bolig. Kommunens faktiske boligtyper (hus, rekkehus, stor og liten leilighet) påvirker nok noe hvem i målgruppene som får kommunal bolig. Henvendelser om boligbehov kan komme via: personlig oppmøte telefon elektronisk søknad papirsøknad personlig koordinator ansvarsgruppe midlertidig botilbud (nødhjelpsbolig) Henvendelser kan komme direkte til forvaltningskontoret, men også via andre avdelinger i helse- og omsorgstjenesten i kommunen og/eller via servicetorget til forvaltningskontoret. I utgangspunktet kan det søkes om leie av kommunal bolig på kommunens hjemmeside (elektronisk) og på søknadskjema for kommunale helse- og omsorgstjenester. Søknadene behandles av forvaltningskontoret. Enhetsleder helse og enhetsleder omsorg er beslutningstakere på tildeling av kommunale boliger. Avgjørelser kan påklages til Hovedutvalget for helse og omsorg. HOM behandlet 1 klage i Forvaltningskontoret har en intern venteliste, med oversikt over saker med personer hvor det vurderes å være et reelt boligbehov som man

43 ikke klarer å løse på grunn av manglende ledighet i kommunal boligmasse. Per februar 2016 er det om lag 15 på venteliste. Status for innkomne boligsøknader og kommunal boligmasse tas opp i kommunens boligtildelingsgruppe som møtes fast x 1 pr. måned. Deltakere i boligtildelingsgruppa er represen tanter fra B ygg og eiendom, NAV, NAV IO, omsorg, A vdeling for psykisk helsetjeneste og rus, Oppfølgingstjenesten, samt forvaltni ngskontor for helse - og omsorgstjenester. Enkeltsaker tas opp etter behov, dette gjelder særlig søknader om «ordinær» kommunal bolig. Søknader om omsorgsbolig drøftes i hovedsak på ukentlige inntaksmøte r i omsorg. Økonomi avdelingen, som har ansvar for fl ere boligrelaterte virkemidler, sitter ikke i tildelingsgruppa. Kanskje Tildelingsgruppa bør gjennomgås med tanke for flerfaglig representasjon? Boligtildelingsgruppa har heller ikke noe skriftlig mandat, så det bør lages et nytt tidsriktig utkast. Enhet Bygg og eiendom representerer kommunen som eier, og følger opp leieforholdene som reguleres av husleieloven. Ordinære kommunale boliger har i utgangspunktet en tidsbegrenset leieavtale på 3 år som kan søkes forlenget. Det er uklart hvem som følge r op p dette med den enkelte leietaker. I praksis betyr det at leieforholdene er relativt ubegrenset. Omsorgsboliger har ingen tidsbegrensning i leieavtalen. Søknadsprosessen kan fremstilles slik: Midlertidig botilbud Lov om sosiale tjenester i arbeid - og velferdsforvaltningen 27 pålegger kommunene å finne midlertidig botilbud for de som ikke klarer det selv. Søknad om midlertidig botilbud anses som enkeltvedtak. Midlertidig botilbud e r aktuelt i akutte situasjoner, som for eksempel brann, utkastelse, familie - eller samlivsbrudd. Tilbudet er ikke ment å vare over tid, men skal avhjelpe akutt bostedsløshet, det vil si at bruker /innbygger ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste d øgnet. Det er ikke krav om at bruker /innbygger har forsøkt å skaffe bosted selv. Kommunen har ingen akutte botilbud. D e gange ne slike behov oppstår blir de fleste hen vist til Rissa hotell. Selv om kommunen har mange leiligheter, og Saniteten en del, så forvaltes allikevel meste parten av utleieboligene i Rissa kommune av private aktører. Veiledning og forvaltning av boligrelaterte virkemidler Ansvaret for boligrelaterte virkemidler i Rissa kommune er relativt fragmentert og lite helhetlig. Det er grunnlag for å stille spørsmål om hv ilken enhet som har ansvar for helhetlig råd og veiledning til innbyggerne med vekt på mulighets rommet. Kartlegging viser at følgende kommunale instanser har ansvar for boligrelaterte virkemidler :

44 Bostøtte - NAV Grunnlån - Husbanken Tilskudd til utleieboliger og studentboliger - De med ansvar for bygging av slike boliger. Kan være kommunale og private aktører Startlån - Økonomiavdelingen Tilskudd til tilpasning og etablering - Økonomiavdelingen Råd og veiledning vedrørende boligkjøp - Økonomiavdelingen Investeringstilskudd - Forbruker, enhetene som skal ha noe bygd Kompetansetilskudd - Bygg og eiendom? Gjelder bla boligsosialt kompetansetilskudd, kompetansetilskudd for bærekraftig bolig- og byggekvalitet Noen aktører sier at det knytter seg usikkerhet til regelverksforståelse og søknadskompetanse. De boligrelaterte virkemidlene er altså fordelt på flere instanser. Av hensyn til helhetlig markedsføring og veiledning, bør kommunen kanskje samle ansvaret på en eller to aktører? Husbanken Bolig er en forutsetning for et godt liv: Sammen med arbeid og helse et grunnleggende element i velferdsstaten Avgjørende for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv Avgjørende for god rehabilitering Avgjørende for god integrering av flyktninger Omfatter boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet Kommuneprogrammet : Grunntilbud til samtlige kommuner Prioritering av kommuner med store boligsosiale utfordringer og reelt engasjement Rulles ut i løpet av 2016 Bosetting og integrering av flyktninger er vi godt nok forberedt? Boligfremskaffelsen er den største utfordringen Bosettingsbehovet vil ligge på et betydelig høyere nivå i årene framover, særlig for enslige mindreårige Både virkemiddelstrukturen, regelverket, bevilgningsnivået og samarbeidsformene vil bli kraftig utfordret Husbanken bidrar med: Økonomiske virkemidler Kompetanse Metode De økonomiske virkemidlene utgjør en helhetlig, sammenhengende kjede: Bostøtte

45 Grunnlån Tilskudd til utleieboliger og studentboliger Startlån Tilskudd til tilpasning og etablering Investeringstilskudd Kompetansetilskudd Tilvisningsavtale Det dreier seg om etablering av utleieboliger i samarbeid med private. En tilvisningsavtale er en avtale mellom utleier og kommune/bydel hvor kommunen gis rett til å henvise sine boligsøkere til boliger omfattet av tilvisningsavtalen, men hvor selve leieavtalen inngås mellom utleier og den tilviste boligsøker. Kommunen har ingen forpliktelser med tanke på selve leieforholdet. Eiendomsutviklere/utleiere vil kunne få prioritet i forhold til grunnlån fra Husbanken ved utvikling, ombygging eller kjøp av boliger for utleie, dersom det er inngått tilvisningsavtale med kommunen. Tilvisningsavtaler er et forholdsvis nytt boligvirkemiddel og kommunen kan gjennom dette bidra til å fremskaffe flere kommunalt tilgjengelige boliger og et mer profesjonalisert utleiemarked. Hva er gevinsten ved bruk av tilvisningsavtale? En tilvisningsavtale betyr at kommunen får tilgang til flere utleieboliger med bra standard, godt bomiljø og et samarbeid med private profesjonelle aktører. For beboere betyr det fine og trygge boliger med godt bomiljø. For utbyggere er gevinsten at de kan få finansiert utleieboliger med Husbankens grunnlån som kan ha avdragstid på inntil 50 år, og mulighet til å binde renta i inntil 20 år. Dette vil normalt gi utleier økonomiske rammebetingelser og forutsigbarhet som er nødvendig i et utleieprosjekt. Begrepet utbyggingsavtale dekker et vidt spekter av avtaletyper som inngås mellom kommuner og utbyggere eller grunneiere, og som regulerer mange forskjellige forhold. «Fra leie til eie» av bolig er en større satsning i flere kommuner. Fra leie til eie skjer ved hjelp av startlån, og gir varige boforhold for hushold og medfører fornyelse av kommunal boligmasse. Boligbyggelag gis bedre støtte av Husbanken. Lokalt offentlig privat boligpolitisk samarbeid Kommunen samarbeider selvsagt med private aktører, både ildsjeler, grunneiere og entreprenører. Samarbeidet kjennetegnes i hovedsak av at de som ønsker, planlegger eller vil realisere noe kontakter ledelse eller ansatte i kommunen ved Plan, kart og miljø/ Bygg og eiendom/ Rissa utvikling og/eller rådmann eller ordfører. Samarbeidet er selvsagt positivt, men det er sporadisk og fokusert på private behov i et her og nå perspektiv. Dagens samarbeid synes å mangle et helhetlig og koordinert mål og drivkraft. Det beste er nok at den kommunale enheten som blir gitt et boligrelatert plan- og gjennomføringsansvar, etablerer et forpliktende og langsiktig samarbeid med lokale grunneiere og entreprenører. Når disse håndteres likt med informasjon og påvirkning, kan en ny kommunal boligpolitikk bli gjennomført med god kraft. Boligrelaterte utfordringer I teori og praksis kan det dreie seg om: Periodevist mangel på boliger i det private markedet Mangel på kommunale boliger Pris kan være en utfordring på både private og offentlige boliger En del private boliger bør tilrettelegges for økt tilgjengelighet En del ordinære kommunale boliger er ikke godt nok vedlikeholdt Personer kan ha mangelfull bo-evne, økonomisk mestring og sosial innsikt

46 Til dels getto-lignende forhold Det siste betyr at personer med lav inntekt med videre samles i enkelte områder mens personer med middels eller høy inntekt bor i andre områder. Her vises det blant annet til NOU 2011: 5 og Stortingsmelding 17. God drift ved Fosen Yard skaper trolig press i boligmarkedet, som berører både kapasitet og pris. Arbeidsgruppa mener at alle utfordringene eksisterer i lokalsamfunnet. Det er ikke samlet inn fakta som støtter opplevelsen. Følgelig kan det sies at påstandene er relativt løst fundert. Innspill fra innbyggere På bygdemøter har interesserte innbyggere fått informasjon og svart på følgende spørsmål: Hva kjennetegner fremtidens attraktive boligområder, frittliggende boligtomter og boligtyper her i bygda? Innspill Fevåg-Hasselv Skaugdalen Råkvåg-Stjørna Stadsbygd Rissa sentrum Tomter -Tilby ulike attraktive boligtomter, som sjønære tomter og utsiktstomter. -Ha sterkere markedsføring. -Fritidsboliger bør være utenfor sentrum. -Vi har mange ledige tomter i Kvitlia boligfelt. -Ferdigstille tomter (og vei) for Turbekkmo boligfelt. -Markedsføre boligtomter på kommunens hjemmeside. -Gjøre det enkelt å bygge og sette i gang. -Tilrettelegge for at hyttefolk kan flytte hit. -Kommunens boligtomter er i Grønningsmarka. -De siste åra er det lagt opp til at private skal legge ut tomter. -Flere private områder er ferdig regulert og kan bygges ut, og realisering styres av private. -Ønske om sentral beliggenhet og kort avstand. -Andre steder settes det pris på utsikt. -Ikke fortette der utsikten er viktig. Fordi bokvaliteten reduseres. Boligtyper Annet -Få flere anløp med hurtigbåten -Ivareta trønderlån og hus fra 50-tallet. - Tenk landbruksboliger, ikke boligfelt. -Aktuelt med eneboliger, muligens rekkehus, ikke leiligheter. -Hvordan skal vi bistå unge som ikke har forutsetninger for store kjøp? -Det er bruk for hele bredden av boligtyper. -Kanskje stimulere til flere borettslag for å få flere rimelige boliger i sentrum? -Kanskje ulike boligtyper blir for dyre for mange innbyggere? -Husk på innbyggere som er i overgang mellom enebolig og enklere bolig. -Kommunen må ha boliger å tilby, fordi prisene i privat marked er høye. - Viktig med vedlikehold av kommunale boliger. -Sentrum er et vanskelig område. Utbygger får det som de vil. Boligtyper bestemmes ofte av utbygger. -Strømmen og Botn er viktige kvaliteter som kunne 18 -Det mangler parkerings- -46-

47 og markedsføre rutene bedre. -Få flere jobber. Kilde: Innbyggermøter 5, 14, 19, 20 og 27 april 2016 plasser. -Kommunen må gjøre mer her vært mer tilgjengelig for allmennheten. - Innbyggere i flere bygder mener at kommunens hjemmeside bør ha oppdatert informasjon over ledige kommunale og private tomter, og satse sterkere på attraktive tomter (med utsikt, nærhet til sjø eller natur og/eller med kort avstand til tettsted) med bred markedsføring - Innspillene oppfattes som relevante og innlemmes i arbeidet med ny boligpolitikk OPPSUMMERING Befolkning Fakta - Tendens Utfordring Spørsmål - Anslag Mulige tiltak? Det fødes årlig innbyggere, og dør innbyggere. Innbyggertallet øker fra i Antallet unge åringer er relativt stabilt på 744. Antallet voksne åringer øker fra Antallet eldre 70 + åringer øker klart fra 901. Innbyggerveksten skjer særlig i Rissa sentrum og Stadsbygd. Skaugdalen, Fevåg-Hasselvika og Stjørna-Råkvåg har usikre prognoser. Hver tredje innbygger bor alene. Antallet hushold øker fra Når antall fødte og døde er omtrent likt skapes økt befolkning ved at innflytting er større enn utflytting. Det årlige antallet nye innbyggere har vært 22 (flere enn antall utflyttere), og det forventes å bli 36. Det årlige antallet førstegangs etablerere er ca. 70. En sammensatt gruppe med enslige, par, og familier med små og store barn. I hovedsak par eller enslige. Fremskaffelse av nok boliger med rett boligfordeling. Alle bygdene har ledige tomter, samt at Skaugdalen har behov for ivaretagelse av trønderlån/50-tallsboliger. Det årlige antallet på nye aleneboere er ca. 10. Det blir gradvis flere hushold, og gjennomsnittlig færre personer i hvert hushold. Innflytting forutsetter i hovedsak arbeid, botilbud og sjarmerende bygder. Dette er langsiktige prosesser med høy kommunal prioritering. Det er trolig behov for flere nøkkelklare leide og eide leiligheter og hus. Det er trolig behov for flere leide og eide små rimelige leiligheter og hus nært tettsteder. Det er trolig behov for alle boligtyper, boligoppgradering, men også hus/leiligheter nært tettsteder. Det er trolig behov for alle boligtyper og boligoppgradering, kanskje flere leiligheter, og tilgjengelige omsorgsboliger i tettsteder. Det er trolig behov for varierte boligtyper i begge tettstedene, men kanskje ikke blokker i Stadsbygd. Det er ønske om bred markedsføring av ledige tomter. Det er ønske om at nye tomter har høy attraktivitet. Det er ønske om renovering av eldre og ubebodde boliger. Det er sikkert gunstig å bruke Husbankens virkemidler. Det er trolig behov for alle boligtyper, men også for leide og eide små rimelige leiligheter/hus nært tettsteder. Det er trolig behov for boligtyper med variert størrelse, funksjonalitet, standard og pris

48 Målgrupper Fakta - Tendens Utfordring Spørsmål - Anslag Mulige tiltak? Unge - Se over! Voksne Se over! Eldre Se over! Aleneboere - Se over! Arbeidsinnvandrere, ukjent antall. Ønsker de å bosette seg i kommunen? Kanskje kartlegge bolysten blant arbeidsinnvandrere og pendlere. Antallet personer/familier med lav inntekt var 79 i Antallet flyktninger økte fra 40 i 2016 til 80 i 2016, med om lag 16 per år ila. de siste 5 årene. Om lag 200 voksne med funksjonsnedsettelser i 2015, men uklar utvikling. Antall voksne med utviklingshemming reduseres fra 27 i Antallet voksne rusmiddelmisbrukere og personer med psykiske lidelser var om lag 242 i 2015, men uklart i fremtida. Antallet bostedsløse er stabilt lavt med 4 i I hvilken grad greier de å oppnå fast lønnsinntekt eller trygd? I hvilken grad greier de å gjennomføre utdanning og oppnå lønnet arbeid? Noen bor i eget hjem, andre i omsorgsleilighet og noen i sykehjem. Det årlige antallet innbyggere som får funksjonsnedsettelser er ukjent. De bor i leid omsorgsbolig. Antallet synes ikke utfordrende da det er få utviklingshemmede under 18 år. Det årlige antallet på nye rusmiddelmisbrukere er ukjent. Det er selvsagt mange innbyggere som kommer i akutte situasjoner, men de fleste har ressurser (nettverk, midler, kunnskap og helse) til å skaffe seg ny bolig. Kanskje lage prosjekt «fra leie til eie» for de som synes å bli i stand til å mestre egen situasjon samt lokalt arbeids- og boligmarked. Husbankens virkemidler kan brukes. Kanskje lage prosjekt «fra leie til eie» for de som synes i stand til å mestre egen utdannings-, arbeids- og bosituasjon samt lokalsamfunnet. Husbankens virkemidler kan brukes. Kanskje kartlegge bolysten i eget tilrettelagt hjem versus ønske om omsorgsbolig. Det er trolig ikke behov for flere omsorgsboliger til denne gruppen. Kartlegge bolysten i eget hjem versus ønske om annen bosituasjon. Trolig behov for midlertidig bosted i form av en eller flere hybelleiligheter/mindre leiligheter. Tiltaket forutsetter at personen har bo-evne. Boligmasse Fakta - Tendens Utfordring Spørsmål - Anslag Mulige tiltak? Antallet boliger er Når en sammenligner antall boliger og hushold, så er situasjonen at omlag 619 hus er ubebodde. Det er trolig behov for å renovere eldre og ubebodde leiligheter og hus. Kanskje bidra med oppussing- og finansieringsplan overfor eiere. Kanskje prosjekt-organisere arbeidet med å revitalisere boliger. Trolig kan Husbankens virkemidler brukes. Den årlige boligkapasiteten er på enheter. Er dette et realistisk tall og dekker det behovet? Trolig kan dagens boligkapasitet videreføres. Dette fordi den faktisk

49 Det bygges mest i Rissa sentrum, Stadsbygd og Fevåg-Hasselvika. Det synes å være en meget god boligkapasitet med ca. 200 ledige tomter totalt. Det er et meget godt boligpotensiale med ca. 200 planlagte boliger i Rissa sentrum og noe i Stadsbygd, men infrastrukturen med vei, vann og avløp er ennå ikke klar. Ny veg fra Stadsbygd til Rørvik. Bygges det tilstrekkelig i bygdene med innbyggervekst? I hovedsak er det frittliggende boliger, men i Rissa sentrum bygges det også rekkehus og leiligheter i blokker. Er det nok til å dekke behovet i de største tettstedene? Er de attraktive nok med utsikt, nærhet til sjø/natur og/eller kort avstand til tettsted? Tomtene er av nyere dato, og da har de antagelig ganske høy attraktivitet. Her stilles det igjen spørsmål om volum, boligtype og tidspunkt for ferdigstilling. Den kan medføre ekstra boligpotensiale ved at den gamle veien fristilles. Er det behov for flere hus og/eller inneholder tomter som ikke er etterspurt. Det er sannsynligvis behov for å ha størst vekst i Rissa sentrum og Stadsbygd. Kanskje kan kommunen: (a) tilrettelegge for boligområder med kort avstand til sentrum (b)kontakte grunneiere med særlig attraktive tomter (c)forskuttere utbygging av infrastruktur veg, vann, avløp og bredbånd Det er sannsynligvis behov for å endre boligtype-fordelingen, slik at det blir flere rekkehus og leiligheter. Det ser ut til å være tilstrekkelig boligkapasitet, forstått som boligområder/felt, men ikke nødvendigvis nok leiligheter. Det kan ta lang tid før et felt er ferdigstilt med infrastruktur, og dette bør det trolig gjøres noe med. Det er kanskje behov for å gradere attraktiviteten ved kommunale og private boligfelt. Det er kanskje nødvendig å ha en kritisk gjennomgang av allerede avsatte boligfelt i Kommuneplanens arealdel. Det er kanskje ønskelig å markedsføre de med høyest kvalitet? Det er ønskelig å ha oppdatert informasjon om kommunale og private boligfelt på kommunens hjemmeside. Boligpotensialet synes tilstrekkelig. Det er trolig mest behov for flere leiligheter og hybelleiligheter samt avtale tidspunkt for ferdigstilling av infrastruktur ved boligfeltene. Det er trolig mulig å inngå forpliktende og bredt samarbeid med grunneiere, tiltakshavere og utbyggere. Det kan stilles krav til gjennomføring på private områder før videreføring i Kommuneplanens arealdel. Sannsynligvis bør attraktiviteten ved nye områder vurderes

50 Dagens boligfremskaffelse skjer i hovedsak ved at private grunneiere stiller tomter til rådighet og entreprenører etablerer bygg. rekkehus her? Private tiltakshavere og utbyggere avgjør mesteparten av Rissa kommunes boligkapasitet og boligpotensial. Private krefter avgjør i hovedsak hvor mange boenheter og boligtyper som eksisterer. Det synes gunstig å etablere et offentlig privat samarbeid som gir en mer langsiktig og helhetlig boligfremskaffelse. Det kan stilles krav til boligtypefordeling og universell utforming i Kommuneplanens arealdel. Kommunal boligpolitikk Fakta - Tendens Utfordring Spørsmål - Anslag Mulige tiltak? Det er totalt 40 ordinære utleieboliger fordelt med 28 i Rissa sentrum, 8 i Råkvåg og 4 i Stadsbygd. Er det tilstrekkelig antall utleieboliger i tettstedene? Kan noen selges/gå «fra leie til eie», og/eller bør nye erverves? Leilighetene varierer mellom m2 fordelt på 2-4 rom med månedspris på kr Det er bare 1 hybel. Om driften ved Nor Yards fortsetter og antallet flyktninger økes, med 16 per år utover dagens 80, blir det trolig behov for flere kommunale boliger i tettstedene. Kanskje bør kommunen få flere enkle rimelige hybelleiligheter på om lag m2 med kort leiekontrakt. Det bør også vurderes å øremerke 1-2 leiligheter som akutte botilbud. Det er totalt 49 omsorgsboliger for utleie fordelt med 32 i Rissa sentrum, 9 i Stadsbygd og 8 i Råkvåg. Vedlikeholdet regnes som akseptabelt i ¾ og dårlig i ¼. Kommunen følger ikke opp leiekontraktene på 3 år. Er dette et tilstrekkelig antall omsorgsboliger i tettstedene? I Framtidas helse- og omsorgsplan, tiltaksdelen, ble det foreslått 40 nye omsorgsboliger i Stadsbygd (og at eksisterende 24 plasser ved Eldresenteret og 9 omsorgsleiligheter i Kløvertun legges ned). Det betyr i realiteten 7 nye plasser i Stadsbygd. I tillegg nevnte rapporten behov for å utrede ytterligere omsorgsboliger i Rissa med; 22 før 2028 og 34 før Det vil si 2-3 nye omsorgsenheter årlig. Størrelsen varierer mellom m2 fordelt på 1-2 rom med månedspris på kr Vedlikeholdet regnes som akseptabelt i 4/5 og dårlig i 1/5. Det er livslang leiekontrakter og en viss «turnover». Ventetiden er på 1-2 måneder. Vedlikehold bør kanskje få en høyere prioritet. Det kan gjøres ved å sette av årlige midler og ha løpende renovering. Det kan være gunstig å gi en kommunalt ansatt ansvar for å følge opp vanskeligstilte personer som bor i kommunale boliger med tanke på utvikling av livssituasjon. Det bygges 40 nye omsorgsleiligheter i Stadsbygd, men med fratrekk av 33 som nedlegges får kommunen en reell styrking på 7 nye enheter. Det er uaktuelt å beholde noen av de gamle boligene, ettersom det er tilsynsrapporter fra blant annet TBRT som sier at kommunen må gjøre noe med forholdene. Leilighetene fungerte altså ikke som reelle boalternativer. Det totale antallet kommunale omsorgsleiligheter blir da 80, med 40 i Stadsbygd, 32 i Rissa og 8 i Råkvåg. (I tillegg kommer Sanitetens 45 øremerkede leiligheter/hybler.) Om tallene fra Framtidas helse- og omsorgsplan er riktige, så bør det antagelig komme 2-3 nye omsorgsenheter årlig. Prisen på kommunale omsorgsleiligheter bør kanskje

51 Det finnes ikke noe klart og tidsriktig mandat, og det sto 15 innbyggere på venteliste våren Gruppa består i hovedsak av deltagere med helse- og sosialkompetanse samt bygningskompetanse, men har ikke representant fra Økonomiavdelingen. vurderes. Spørsmålet er om en utleiebolig på 55 m2 med 2 rom bør ligge så høyt som kr per måned. Vedlikehold er kanskje i ferd med å få en høyere prioritet. Det er behov for et klart og tidsriktig mandat, variert leietid, og kontrakt med mulighet for samtykkekrav om individuell oppfølging (av vanskeligstilte med tanke på utdanning, arbeid og egen bolig). Sannsynligvis leder et mer forpliktende samarbeid mellom offentlige enheter og leietakere til høyere gjennomstrømming og bedre grunnlag for suksess med prosjekt «fra leie til eie». Kanskje gjennomgå Tildelingsgruppa med tanke for flerfaglig kompetanse, så som økonomi, med videre. Det er ingen akutte boligtilbud. Personer henvises til Rissa hotell. Det er sannsynligvis behov for midlertidig bosted med en eller flere hybelleiligheter/mindre leiligheter. Tiltaket forutsetter at personen har bo-evne. Dagens offentlige private boligsamarbeid er sporadisk og fokusert på private behov i et her og nå perspektiv. Dagens offentlige private samarbeid synes å mangle et helhetlig og koordinert mål og drivkraft. Det er gunstig om den kommunale enheten som er gitt et boligrelatert plan- og gjennomføringsansvar, etablerer et forpliktende og langsiktig samarbeid med lokale grunneiere og entreprenører. KONKLUSJON Her svarer vi på spørsmålene som ble nevnt innledningsvis: 1. Er dagens boligfremskaffelse tilstrekkelig? 2. Er dagens offentlige og private samarbeid hensiktsmessig for utvikling av fremtidige botilbud? Svarene skjer ved bruk av JA DELVIS NEI VET IKKE Dagens boligfremskaffelse synes delvis tilstrekkelig for vanskeligstilte, ordinære innbyggere og tilflyttere. Dagens boligpolitiske samarbeid mellom offentlige - private instanser fremstår også som delvis hensiktsmessig. Den fremtidige boligpolitiske situasjonen kan selvsagt endres ved iverksettelse av tiltak. 23 For øvrig har Saniteten 45 ordinære og øremerkede leiligheter/hybler, mesteparten i Rissa sentrum og noen få i Fevåg-Hasselvika. Tildeling av omsorgsboliger gjøres ukentlig på inntaksmøter i omsorg. Tildeling av ordinære utleieboliger gjøres månedlig i boligtildelingsgruppa. -51-

52 Tidligere i dokumentet ble det nevnt flere boligrelaterte utfordringer, som også gjelder i Rissa kommune. Vi tror at kvaliteten ved boligrelaterte forhold i lokalsamfunnet kan påvirkes av ulike tiltak, både når det gjelder boligfremskaffelse og offentlig privat samarbeid om boligtilbud. Rissa kommune kan sannsynligvis få en fremtidig boligsituasjon med følgende kjennetegn: Antallet private og kommunale boliger kan bli tilfredsstillende Prisnivået på private og offentlige boliger kan bli mer moderat Private boliger kan bli mer tilrettelagt for økt tilgjengelighet Ordinære kommunale boliger kan bli bedre vedlikeholdt Vanskeligstilte personer kan utvikle sin bo-evne Getto-lignende forhold kan brytes noe mer opp Det dreier seg om å gjøre langsiktige og helhetlige boligrelaterte valg og gjennomføre tiltak. Dette ser vi mer på i Strategidokumentet, men først leter vi etter boligpolitiske idealer i Visjonsdokumentet

53 Boligpolitisk plan for Rissa Dokument B - VISJONER Her presenteres tanker og bilder om fremtidens boligfelt og boligtyper, som bygger på forskning og ny kunnskap. Folkehelse, miljø og estetikk kan vektlegges mer i Rissas boligpolitikk. I tillegg bør det lages en boligpolitisk visjon

54 Innhold Boligfelt... 3 Boligtyper og betegnelser... 4 Andre formål der boligbebyggelse inngår... 5 Energivennlige boliger... 6 Menneskers livskvalitet og hverdag gjennom design og arkitektur... 7 Visjoner for ny boligpolitikk... 7 Oppsummering

55 Boligfelt Folkehelse, miljø og estetikk skal vektlegges i en ny boligpolitikk. Det betyr at boligfeltene bør inneholde varierte boligtyper med muligheter for liv innenfor og utenfor husene / feltene. I fremtidens boligområder i Rissa bør både landlige og bymessige kvaliteter kobles sammen. Følgende prinsipper bør legges til grunn ved utvikling av boligfelt: Nærhet til tettsted Nærhet til natur skog og sjø Nærhet til kollektivnettet Sykkelavstand til skole og barnehage Utforming av gater, veger og gangveger som sikrer trygg ferdsel i boligfelt, spesielt for myke trafikanter Gode gjennomgående gang og sykkeltraseer helst uten kryssende biltrafikk Belysning, ikke nødvendigvis gatelys, mellom boligområder og sentrum/skole Sosiale møteplasser På bygda er det i hovedsak nærhet til natur og det er en god kvalitet. Sosiale møteplasser internt i boligfeltene er viktig for beboernes trivsel og mulighet for sosial kontakt. Slike møteplasser kan være av ulik karakter. For å skape boligfelt med gode bomiljø bør en legge stor vekt på hvordan boligene plasseres i forhold til hverandre, størrelsen på tomtene, dimensjonene på og utformingen av de interne vegsystemene, parkeringsordningene og grønnstrukturen. I fremtiden kan det også vurderes blanding av andre funksjoner i boligfeltene, som barnehage, kiosk/ dagligvare, kafè, felles drivhus, mulighet for frukttrær og dyrking av grønnsaker. Det bør også vurderes om nye felt skal søke om å bygge ut felt med en bestemt profil. Eksempelvis: «økolandsbyen», «hagebyen», «gartnerhagen», «svartlamoen»

56 Boligtyper og betegnelser I reguleringsplansammenheng brukes tre ulike samlebetegnelser på boligbebyggelse. Det er frittliggende småhusbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse. Betegnelsene er veiledende. Teknisk forskrift har ikke en egen definisjon av boligtyper. Innholdet i begrepene kan tilpasses hver enkelt plansituasjon. Skal man stille krav til boligtyper i en plan så må man gjøre det gjennom reguleringsbestemmelsene i kommuneplan eller reguleringsplan. Frittliggende småhusbebyggelse Eneboliger med eller uten utleiedel og vertikalt- eller horisontalt delte tomannsboliger. Konsentrert småhusbebyggelse Småhus, sammenbygd i kjeder eller rekker, og med etasjehøyde på inntil 2 etasjer. Bygninger med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan ikke anses som konsentrert småhusbebyggelse. Blokkbebyggelse Betegnelse på bygninger som er mer enn 2 etasjer med 4 enheter eller mer. Dette er en fellesbetegnelse på de fleste typene av store bolighus unntatt terrassehus ( terrassert ). Kjennetegnene på en boligblokk er at de har felles inngang (er) for flere boenheter/ leiligheter og oftest vertikale naboskiller

57 Eierbolig og leiebolig Boliger er grovt inndelt i eierboliger og leieboliger. Eierboligene er organisert på mange forskjellige måter. Eierformer: Selveier, eierseksjon/selveierleilighet, ideell andel, borettslag / andelsleilighet, aksjeleilighet, leiebolig, obligasjonsbolig. Omsorgsbolig Lettstelt og gjerne sentralt beliggende bolig som gjør det lettere for bruker å klare seg selv utenfor institusjon/sykehjem. Omsorgsboliger må tilrettelegges for velferdsteknologiløsninger som gir muligheter for forebygging av ulykker, økt trygghet og sikkerhet samt ADL- mestring (som betyr aktiviteter i dagliglivet). Fremtidens boligtyper er: enebolig tomannsbolig kjedehus rekkehus leilighetsbygg hybler junior- og seniorkollektiv med fellesrom Andre formål der boligbebyggelse inngår Blandede formål I reguleringsplanen er det gjerne angitt at det skal være blandede formål i et område. Det er da lagt inn flere farger i striper som indikerer flere ulike formål. I sentrumsområder kan det være en blanding av bolig, næring, handels- og serviceformål. Boligformål Ulike typer boliger etterspørres i ulike livsfaser. Tilbakeflyttere i etableringsfasen ønsker gjerne enebolig, aller helst tomt for å bygge selv. Yngre etablerere og enslige ønsker ofte mulighet for å bo i en mindre enhet, som leilighet, kjedehus-/rekkehusenhet. Arbeidsinnvandrere søker i første omgang etter utleieleilighet, siden etter permanent bolig. Eldre innbyggere kan se fordelen av å selge eneboligen og kjøpe leilighet i sentrum med nærhet til tjenester og pulserende liv. Kommunen bør satse videre på dagens utvikling. Det bør fortsatt tilrettelegges for eneboliger. I tillegg bør det vurderes å etablere attraktive boligområder med mindre tomter og tettere utbygging. Kanskje også planlegge boligfelt med kjedehus og rekkehus. Utbygging av leiligheter i sentrumsområder, nært handel og service, bør fortsette

58 Ved utbygging av flermannsbolig og leilighetskompleks, må arkitektur vektlegges. Vi bør ta stilling til om en lokal byggeskikk skal legges til grunn, eller om det er moderne tidsriktig arkitektur det skal satses på. Det kan selvfølgelig også være en blanding. Energivennlige boliger Omtrent 40 % av norsk klimautslipp kommer fra bygninger. Dersom vi skal klare å snu trenden og arbeide for et bedre miljø, må vi tenke nytt og handle annerledes. Det er mest å hente i nybygg; bygninger som kan planlegges med energieffektivisering som hovedmål. Det er også mye som kan gjøres med gamle bygg. De kan nesten oppnå dagens standard ved bruk av Enøk-tiltak. Det betyr å utnytte energien mer effektivt ved å sløse mindre, få mer ut av hver kilowattime og bruke billigere/ fornybare energikilder. I dag reguleres alle bygg, som skal bygges eller renoveres, av byggeforskriften TEK 10. Energikravene sier ingen ting om krav til materialbruk eller energibruk i forbindelse med framstilling av materialer. Det er derfor viktig, men også vanskelig, å stille tilleggskrav. Fra gjelder TEK Unntaket fra dette er gamle, verneverdige eller fredede bygg. Dersom kvaliteten ved eksisterende løsninger er miljø- og energimessige forsvarlige, så kan renovering ta utgangspunkt i disse. Passivhus Hus med spesiell konstruksjon som gir vesentlig lavere energibehov enn dagens standard. Konseptet er utviklet i Tyskland, der det også er laget kriterier for sertifisering av passivhus og pasivhusutbyggere. Passivhus har et energibehov som er ca 25 % av normen for tradisjonelle boliger. Det reduseres gjennom passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, gode vinduer, utnytting av solenergi og varmegjenvinning. Lavenergihus Norsk standard definerer tall for varmetap, altså hvor mye varme som kan sige ut fra et lavenergihus. Lavenergihus skal være utformet slik at man slipper mekanisk kjøling ( dvs. har solskjerming, tunge materialer, osv.) Netto energibehov til oppvarming tilsvarer TEK 10 med nye energikrav. Massivtrehus Dette er hus som kun består av treverk. Et naturmateriale som bidrar til å skape et godt innemiljø. Treets fysiske egenskaper som bla. evnen til å jevne ut døgnvariasjoner, i relativ luftfuktighet og temperatur, bidrar til dette. Eks: Nye studentboliger på Moholt. Ved utbygging må en huske å ta hensyn til forventede klimaendringer. Byggebransjen utfører byggemetodene med preakseptable løsninger i henhold til byggeforskrift og NBI-blad

59 Menneskers livskvalitet og hverdag gjennom design og arkitektur Norsk design- og arkitektursenter (DogA) er en stiftelse som ble etablert 1. mai 2014 da Norsk Form og Norsk Designråd fusjonerte. DogA arbeider aktivt for å bedre menneskers livskvalitet og hverdag gjennom design og arkitektur. Arbeidet innebærer oppstart og deltakelse i prosjekter innen design og arkitektur, gjennom undervisning, arrangementer, konkurranser og utstillinger. Innen design, arkitektur, by- og stedsutvikling arbeider Norsk Design- og arkitektursenter for økt bruk av deltakelse i prosesser for at ulike stemmer skal bli hørt. De arbeider også for at designløsningene i det offentlige rom er utformet slik at ingen blir ekskludert. Rissa kommune var deltaker i nettverket Norsk Form i flere år, men ble ikke med etter fusjonen. Norsk Form har utarbeidet «gode råd» med bakgrunn i at antall mennesker som trenger omsorgstjenester øker betraktelig. (De neste 30 år vil antall eldre over 80 år fordobles.) Morgendagens brukere vil ha andre behov. (Krav som å bo sentralt, ha et pulserende liv, bedre standard, større fleksibilitet og medvirkning.) De 7 gode rådene er: 1. Tenk samarbeid på tvers av sektorer 2. Velg sentral beliggenhet 3. La omsorgssentret bli et lokalt møtested 4. Planlegg for alle på samme sted ( Det skal være mulig å bo på samme sted om helsen svikter og omsorgsbehovene øker ) 5. Skap omgivelser som stimulerer til aktive eldre 6. Skap trivsel og arbeidsglede blant de ansatte 7. Bruk ny teknologi Visjoner for ny boligpolitikk Folkehelseperspektiv Handler om tiltak som kan gjøre det lettere for folk å utvikle og opprettholde gode helsevaner. Folkehelsearbeid betyr samfunnets samlede innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse. Viktige folkehelsekriterier er trivsel, aktivitet, trygghet, mestring, medvirkning. Kravet om universell utforming, med blant annet at dører er brede nok til rullestoler osv., ivaretas også. I fremtiden velges det løsninger som fremmer gode helsevaner. Miljøperspektiv Handler om hvordan vi kan planlegge uten å belaste naturmiljøet utover naturens evne til å reparere seg selv. Det er et overordnet mål at Rissa kommune skal være en ren kommune, der vi slipper å rydde i gamle miljøsynder i framtiden. En må ta utgangspunkt i hele byggets levetid, også saneringsfasen

60 Viktige miljøfaktorer er mulighet for gjenbruk/resirkulering, unngå giftstoff i materialer, lavest mulig CO2 utslipp fra produksjon av materialer, tilrettelegging for miljøvennlig adferd. Miljø skal være en faktor som alltid vektlegges ved anbudsutlysninger, det bør kreves at bedriften som skal ha oppdraget er miljøsertifisert. I fremtiden velges det løsninger som ikke går på bekostning av en bærekraftig utvikling. Estetikkperspektiv Estetikk handler om det skjønne og det vakre. Det handler om våre opplevelser av hva som er vakkert, ønskelig, og verdifullt. God estetisk kvalitet er derfor knyttet til menneskers bruk og opplevelse av fysiske omgivelser, samt verdier og følelser som knytter seg til omgivelsenes form og funksjonalitet. Det er mange forhold som påvirker den estetiske kvaliteten ved et sted og stedets fysiske omgivelser. Når estetikk vektlegges i samfunnsutvikling og utbyggingsprosjekt foretas det lokale analyser for å klargjøre stedets estetiske kvaliteter og negative visuelle trekk eller mangler. På den måten finner en hvilke kvaliteter som må sikres, og hvilke forhold som må vektlegges for å oppnå god estetisk kvalitet i omgivelsene. Forhold som har betydning for estetisk kvalitet er arkitektur, plassering av bygning(er) på tomta, utsikt til omkringliggende landskap og uterom med opparbeidelse og utforming. I fremtiden velges det løsninger som fremmer estetisk kvalitet. Oppsummering I Strategidokumentet ser vi på hvordan visjonen kan gjennomføres

61 Boligpolitisk plan for Rissa Dokument C - STRATEGIER Her presenteres forslag til nye boligpolitiske strategier som beskriver fremtidens attraktive bo-områder og boligfremskaffelse, boligsituasjonen for vanskeligstilte, samt organisering og samarbeid. Forslagene bygger på Kommuneplanens samfunnsdel, Boligpolitisk prosjektskisse, boligpolitiske fakta og visjon. Hensikten er å tilrettelegge for at innbyggerne får en tidsriktig, og kanskje gunstig, boligpolitikk. -61-

62 Innhold FØRINGER... 2 BOLIGPOLITISKE STRATEGIER... 3 A. Generell utvikling... 3 B. Boligsituasjonen for sårbare grupper... 5 C. Organisering og samarbeid... 6 OPPSUMMERING

63 Inspirasjon er hentet fra NOU 2011: 5, Stortingsmelding 17 «Byggje bu leve», prosjektrapport «Ut av fattigdomsfella» fra Melhus kommune, «Boligpolitisk handlingsplan » for Bodø kommune, «Boligsosial handlingsplan i Rissa, samt Husbankens konferanser. FØRINGER Kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt av kommunestyret høsten 2014, er en plan for lokalsamfunnet. Den berører alle samfunnsområder og innbyggere, inklusive det boligpolitiske feltet. Her gjengis det boligpolitiske målet med strategier og tiltak. Mål Bosettingsstrukturen skal bestå av attraktive boligfelt og varierte boligtyper. Det blir fortetting i sentrum og mulighet for større tomter i grendene. Strategiene for å nå det boligpolitiske målet Kommunen utvikler botilbud i samarbeid med private utbyggere og sørger for rask saksbehandling. Differensiert arealforvaltning brukes i overenstemmelse med stedlig tetthet, arealpress og jordkvalitet. Ved forslag om bruk av dyrka mark, til nye boligfelt og næringsareal eller utvidelse av gamle, blir det en grundig politisk vurdering før iverksetting. Tiltak fra «Botilbud i sentrum og bygdene» 1. Nye boligfelt legges i hovedsak der det er infrastruktur og offentlig kommunikasjon. 2. Planlegge for reduserte transportbehov. 3. Etablere flere eide og leide leiligheter, særskilt for unge etablerere og personer i vanskelige livssituasjoner. 4. Tilpasse nye bolighus til stedet mht. arkitektur, dimensjon, takform, materialvalg og farge. 5. Planlegge felles uteområder som kan opparbeides med beplantning, møblering og belysning. 6. Skille ut hensiktsmessige mindre småbruk i grendene. 7. Kommunen skal tilrettelegge for attraktive fritidsområder i hele kommunen, og ha en positiv holdning til etablering av fritidsbebyggelse i egnede områder. 8. På kommunens hjemmeside bør det være en oversikt over tilgjengelige boligtomter. 9. Stimulere til vedlikehold av gamle bygg, gjerne med ny bruk. 10. Benytte mulighetsrommet for å utvikle botilbud. Tiltak fra «Befolkningsfakta og vekst» 11. Tilrettelegge for attraktive boligfelt og varierte boligtyper. 12. Ha nøkkelklare leiligheter og byggeklare tomter. 13. Utvikle strategi for bosetting av arbeidsinnvandrere og folk som pendler til kommunen. 14. Informere og oppfordre innbyggere til kunnskapsbaserte valg når det gjelder folkehelse, miljø og estetikk. Tiltak fra «Tjenester i kommunal organisasjon» 15. Gjøre offentlige bygg og steder mer attraktive. 16. Følge opp arbeidet med helsefremmende og forebyggende tiltak. 17. Jobbe for miljøsertifisering i enhetene. 18. Sørge for at estetikk innarbeides i organisasjonen som et sentralt begrep. Tiltak fra «Sikkerhet og beredskap» 19. Plassere bygninger og anlegg slik at de ikke utsettes for flom, stormflo, ras og skadevind. Kommuneplanens samfunnsdel viser konturene av Rissas fremtidige boligpolitikk, slik den fremsto i Utfordringen nå er å se sammenhengen mellom følgende tre elementer: Samfunnsdelens mål, strategier og tiltak Boligrelaterte fakta Visjon for boligfelt og boligtyper (med vektlegging av folkehelse, miljø og estetikk) Dokumentene gir grunnlaget for å utvikle en helhetlig, tidsriktig og tilgjengelig boligpolitikk

64 BOLIGPOLITISKE STRATEGIER I faktadelen trakk vi følgende konklusjon: Dagens boligfremskaffelse synes delvis tilstrekkelig for ordinære innbyggere, tilflyttere og vanskeligstilte. Dagens boligpolitiske samarbeid mellom offentlige og private instanser fremstår som delvis hensiktsmessig. Den fremtidige boligpolitiske situasjonen kan endres ved å sette inn tiltak. Nå forsøker vi å beskrive en boligpolitikk som har: Tilstrekkelig, og kanskje gunstig, boligfremskaffelse for utvalgte innbyggergrupper Forpliktende og langsiktig offentlig - privat samarbeid for utvikling av fremtidige botilbud Utgangspunktet er som tidligere nevnt målet og strategien fra Kommuneplanens samfunnsdel: Bosettingsstrukturen skal bestå av attraktive boligfelt og varierte boligtyper. Det blir fortetting i sentrum og mulighet for større tomter i grendene. Kommunen utvikler botilbud i samarbeid med private utbyggere og sørger for rask saksbehandling. Differensiert arealforvaltning brukes i overensstemmelse med stedlig tetthet, arealpress og jordkvalitet. Ved forslag om bruk av dyrka mark, til nye boligfelt og næringsareal eller utvidelse av gamle, blir det en grundig politisk vurdering før iverksetting. Visjonen «et hjem til alle» må understøttes av strategier og tiltak! A. Generell utvikling I dagens boligsituasjon synes hele befolkningen noenlunde, men ikke godt, ivaretatt. Det gjelder eldre som trenger tilrettelagt bolig, voksne med behov for ny eller oppgradert bolig, unge førstegangsetablerere, aleneboere og mennesker i akutte situasjoner. Det gjelder også innflyttere (som har fått jobb eller prosjektarbeid), personer som flytter tilbake etter utdanning og karriere ute, pendlere og arbeidsinnvandrere (som kanskje vil bosette seg med sin familie). Fremtidens strategi: Fremskaffe boliger som vektlegger innbyggeres behov. Boligsituasjonen kan bedres med følgende tiltak: Nr Tiltak Ansvar Skape attraktive bo-områder, boligfelt og boligtyper ved bruk av følgende elementer: Landlige og bymessige kvaliteter Blandede boligområder med bolig, næring, handel og service Bærekraftig utvikling med miljø, mennesker og økonomi Sosiale møteplasser med trivsel, aktivitet, mestring, trygghet og medvirkning Gjennomgående gang- og sykkeltraseer Husbanken med virkemidler, tilvisningsavtale 3-64-

65 og fra leie til eie Sørge for attraktive bo-områder, boligfelt og boligtyper som fremmer folkehelse, miljø og estetikk. 2. Opprettholde det totale antall boenheter, med om lag årlig, og kanskje styrke det forsiktig. 3. Justere boligtypefordelingen slik at det blir mer enn 30 % andel rekkehus og leiligheter i tettstedene. Utvikle både eide og leide enheter. 4. Utvikle nye bo-områder og boligfelt med tanke for følgende forhold: Etterspørsel, men med vekt på Rissa sentrum og Stadsbygd. Eierform som selveier og borettslag. Eksisterende stedlig attraktivitet som (a) utsikt, (b) nærhet til sjø/natur, kort avstand til (c) offentlig transport og/eller (d) større arbeidsplass/næringsområde og/eller (e) tettsted. Stedstilpassede enheter, med mulighet for arkitekttegnede hus, ikke bare ferdighus. Variert funksjonalitet, ikke bare familier, men også unge og aleneboere. Etablering av infrastruktur med veg, vann, avløp og bredbånd. Tidspunkt for byggestart. Eventuelt forskudd til etablering av infrastruktur på tomter med ønskede kvaliteter/attraktivitet. Forskudd kan graderes. Eventuelt kommunalt tomtekjøp. Kombinasjonsfelt med helårsboliger og fritidshus er også interessant. Standard med større tomt, garasje og bygging i henhold til TEK Vurdere attraktivitet ved allerede avsatte boligfelt i Kommuneplanens arealdel. 6. Omregulere noen boligfelt til kombinasjonsfelt av helårsbolig og fritidsbolig. 7. Lage prosjekt for renovering av eldre og ubebodde boliger. Bidra med oppussings- og finansieringsplan overfor eiere. 8. Gi grendene mulighet for utskilling av større tomter, mellom 5-10 mål. Strategi og tiltak støtter opp om visjon «et hjem til alle», styrker lokalsamfunnets bo-områder og boligfremskaffelse, samt øker innbyggernes valgmuligheter

66 B. Boligsituasjonen for sårbare grupper Med dagens boligfremskaffelse er vanskeligstilte innbyggere noenlunde, men ikke godt, ivaretatt. Det vil si personer/familier med lav inntekt, flyktninger, rusmiddelmisbrukere og personer med psykiske lidelser samt bostedsløse. Voksne med funksjonsnedsettelser og utviklingshemming synes fint ivaretatt. Vanskeligstilt er person som trenger ekstra tilrettelegging med bo-situasjonen fordi han/hun er uten bolig, står i fare for å miste bolig, bor i uegnet bolig, ikke mestrer boligmarkedet og/eller ikke har tilstrekkelig bo-evne. Fremtidens strategi: Tilrettelegge for vanskeligstilte i egen bolig. Boligtilbudet kan bedres for sårbare grupper med følgende tiltak: Nr Tiltak Ansvar Opprettholde antallet ordinære kommunale boenheter på omlag Sørge for nye ordinære kommunale boenheter når gamle/uhensiktsmessige selges. 3. Anskaffe 1-3 nye boenheter med variert funksjonalitet i sentralt beliggende boligfelt, årlig, ved bruk av kommunal tildelingsrett. Kan utgjøre omlag 10% av utbyggingsprosjekt for å øke variasjon og integrering. 4. Vedlikeholde ordinære kommunale boenheter før tilstanden blir så dårlig at det ikke lønner seg. 5. Justere ordinær kommunal boligtypefordeling mer i retning av enkle rimelige leiligheter i tettstedene. 6. Øremerke 1-2 leiligheter som akutte botilbud. 7. Lage mandatet for tildeling av ordinære kommunale boliger. 8. Styrke tildelingsgruppas helhetlige kompetanse. 9. Endre leiekontrakten for ordinære kommunale boliger: Akuttleie (1-3 måneder), korttids- (1 2 år) og langtidsleie (3-4 år). Leietid avhengig av personens evne til å mestre egen livssituasjon. Samtykke med/uten krav om oppfølging. 10. Evaluere praksis med innleie av boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. 11. Lage prosjekt «fra leie til eie» for flyktninger og personer/familier med lav inntekt. Forutsetter utsikt til bedring av inntekten ved eget arbeid eller uføretrygd. Tilrettelegge for bruk av Husbankens virkemidler. 12. Styrke antallet omsorgsboliger i de neste 20 årene med 2-3 enheter årlig (iht. Framtidas helse- og omsorgsplan). Gjerne ved bruk av offentlig privat samarbeid

67 13. Vurdere om prisnivået på omsorgsboliger skal justeres noe ned fra dagens nivå på kr for 55 m2 med 2 rom. Dette med særlig tanke for minstepensjonister. Strategi og tiltak støtter opp om visjonen «et hjem til alle» og gir et kommunalt botilbud med høyere kvalitet. C. Organisering og samarbeid Dagens tilrettelegging er delvis hensiktsmessig, men ikke gunstig, for utvikling av fremtidig boligpolitikk. Det omfatter kommunens interne tilrettelegging, og samarbeid med eksterne aktører, om boligfremskaffelse, eierformer, finansiering og boforhold for vanskeligstilte. Fremtidens strategi: Organisere bolig-politisk arbeid slik at det fremmer en effektiv, koordinert og resultatorientert forvaltnings- og utviklingskultur. Hvor det er lett å orientere seg om forskningsresultater, økonomiske virkemidler, lokale entreprenører og grunneiere, samt om ulike innbygger-gruppers behov. Boligpolitikken bedres ved følgende tiltak: Nr Tiltak Ansvar Styrke hjemmesiden med oppdatert informasjon om boligfelt, både private og kommunale. 2. Koordinere markedsføring av boligfelt, både private og kommunale. 3. Etablere stilling som boligkoordinator (40-60 %) som: Orienterer seg om forskning og utvikling. Har innsikt i økonomiske virkemidler, spesielt Husbanken. Følger opp boligpolitiske strategier og tiltak. Har kontakt med entreprenører og grunneiere. Veileder innbyggere med vekt på tilrettelegging av egen bolig eller oppgradering av eldre/ubebodd bolig. Lager en årlig handlingsplan sammen med en flerfaglig arbeidsgruppe, som består av interne og eksterne representanter. Rapporterer årlig om resultatene til styringsgruppe / formannskap. Stillingen plasseres i enhet som er gitt et boligrelatert plan- og gjennomføringsansvar. 4. Etablere stilling som boligveileder (60 40 %) for oppfølging av personer i ordinære kommunale boliger (ikke omsorgsboliger). Stillingen plasseres i enhet med boligsosialt ansvar. 5. Samle boligrelaterte ressurser i et «kontor» som også har ansvar for inn- og utleie av private og kommunale leiligheter. 6. Vurdere opprettelse av et kommunalt boligselskap. Strategi og tiltak støtter opp om visjonen «et hjem til alle» og tilrettelegger for en målrettet boligpolitikk

68 OPPSUMMERING 7-68-

69 RISSA KOMMUNE Arkiv: 011 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 5/17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Øyvind Lindseth STORTINGSVALGET 2017 STEMMEKRETSER OG TODAGERSVALG Sakens bakgrunn og innhold: Stemmekretser: Rissa kommune har i dag 7 stemmekretser. I stortingsvalget 2013 fordelte stemmegivningen seg slik: Rissa 1113 Stadsbygd 813 Skaugdalen 179 Hasselvika 157 Fevåg 163 Mælan 187 Råkvåg 152 Rådmannen ønsker å redusere stemmekretser til 3. Målet med reduksjonen er: - Kutte kostnader på valgorganisering- og gjennomføring - Innføre elektronisk manntallsavkryssing - Få raskere valgoppgjør på valgdagen - Sikre universell utforming i alle valglokaler Todagersvalg: Rissa kommune har ved de siste valg hatt to-dagersvalg i Rissa krets. De seks resterende kretsene, har hatt ordinær valgdag. Todagers valg innføres ofte i store kommuner, hvor det kan bli køproblemer om valget kun holdes på valgdagen. I snitt har 150 stemmer blitt gitt på søndagsvalg i Rissa krets. Vurdering: Stemmekretser: Rådmannen ønsker å redusere til 3 stemmekretser. Rissa kommune har i dag 7 stemmekretser. Dette er ett høyt tall i forhold til antall stemmeberettigede. Geografiske forhold og avstander, har tidligere vært årsaker til mange stemmekretser. I de senere valg ser vi at flere benytter seg av forhåndsstemming (starter 10.august). I tillegg til forhåndsstemming, kan velgere avgi tidligstemme allerede fra 1.juli. -69-

70 Grunner for å redusere stemmekretser Enklere organisering og administrasjon av valget. I valgforberedelsene og valgoppgjøret er det stort sett samme arbeidsmengde, i liten krets som en større. Ser vi bort fra kretsene i på Stadsbygd og i Rissa har vi 5 kretser hvor det ved forrige stortingsvalg i snitt ble avgitt 167 stemmer. Økonomisk besparing. I tillegg til ressurser fra administrasjonen, trengs opptil 30 stemmestyremedlemmer i disse 7 valglokalene. Alle disse skal kompenseres, i tillegg kommer utgifter til bevertning, leie av lokaler osv. Overgang til elektronisk manntallsavkryssing. Departementet har nå innført permanent frivillig ordning med elektronisk manntallsavkryssing. Dette innebærer at den manuelle avkryssing/gjenfinning av stemmegivere i manntallet på valgdagen, i stedet gjøres elektronisk på pc. Dette vil i praksis fjerne køene som kan danne seg for avkryssingsbordet. I tillegg vil dette åpne for at innbyggere kan stemme i annet valglokale enn sitt eget, uten at dette utløser fremmedstemme (som igjen utløser merarbeid ved valgoppgjør). Det er også i manntallsavkryssing at de fleste avvik oppstår i valgoppgjøret. Rådmannen ønsker å innføre elektronisk manntallsavkryssing ved dette valget. Innføring av dette kan ikke gjennomføres om dagens stemmekretser opprettholdes. Dette grunnet manglende infrastruktur i flere av valglokalene (krav om solid kablet internettforbindelse). Leksvik kommune reduserte i 2015 fra 5 til 2 stemmekretser. Reduseres antallet til 3 i Rissa, vil nye Indre Fosen kommune få 5 stemmekretser. Det vil være unaturlig at Rissa tar med seg 7 stemmekretser inn i den nye kommunen. 5 av kretsene er så små, at de nærmer seg at valget ikke kan holdes hemmelig. Når stemmeantallet nærmer seg 100, er man ved opptellingen pålagt å blande stemmene for å opprettholde hemmelig valg. Ved tre stemmelokaler kan kommunen ta i bruk maskinell forhåndstelling av stemmene. Dette gjøres med egnede skannere som settes i tellemodus. Kommunen disponerer i dag 3 slike maskiner. Manuell forhåndstelling er det som tidligere har forsinket valgoppgjøret. Reduksjon fra syv til 3 stemmekretser Stadsbygd krets: Opprettholdes som i dag. Det ble avgitt 813 stemmer her i Rissa krets: Opprettholdes som i dag. Forhåndstemmemottak som før er gjennomført over flere lørdager i denne kretsen, foreslås flyttet ut på kretser som nedlegges. Det vil uansett være forhåndsstemmemottak på Rissa rådhus alle hverdager fra 10.august. Det ble avgitt 1113 stemmer her i Skaugdalen krets: Slås sammen med Rissa krets. Volumet av det stemmeberettigede har minutter kjøretid til valglokale i Rissa. Det vil ikke være mulig med elektronisk manntallsavkryssing i dette valglokale, hvor det mangler stabil internettforbindelse. Det foreslås at det gjennomføres forhåndstemmemottak en lørdag før valget. Dette for å gi ett tilbud til de som ikke kan/ønsker å kjøre til Rissa på valgdagen. Det ble avgitt 179 stemmer her i 2013 Hasselvika krets Slås sammen med Rissa krets. Volumet av det stemmeberettigede har minutter kjøretid til valglokale i Rissa. Det foreslås at det gjennomføres forhåndstemmemottak i kretsen, en -70-

71 lørdag før valget. Dette for å gi ett tilbud til de som ikke kan/ønsker å kjøre til Rissa på valgdagen. Det ble avgitt 157 stemmer her i Fevåg krets: Slås sammen med nye Stjørna krets. Her må velgere informeres at de også kan avgi stemme i Rissa krets på valgdagen. Reisetid til Stjørna eller Rissa krets vil være på drøyt 15 minutter. Dagens valglokale oppfyller ikke kravene til universell utforming og har heller ikke infrastruktur til elektronisk manntallsavkryssing. Det foreslås at det gjennomføres forhåndstemmemottak i kretsen, en lørdag før valget. Dette for å gi ett tilbud til de som ikke kan/ønsker å kjøre til Rissa på valgdagen. Det ble avgitt 163 stemmer her i Mælan krets: Opprettholdes som i dag. Døpes om til Stjørna krets (bestående av Råkvåg, Mælan og Fevåg). Det ble avgitt 187 stemmer her i 2013 Råkvåg krets: Slås sammen med Mælan. Stemmeberettigede har ca. 5 min kjøretid til valglokale på Mælan skole. På Råkvåg aldershjem er det lovpålagt forhåndstemmemottak som på andre omsorgsinstitusjoner. Dette kombinert med den korte avstanden til valglokale på Mælan, vurderes det til at det ikke trengs eget forhåndstemmemottak her. Det ble avgitt 152 stemmer her i 2013 I alle debatter om å legge ned stemmekretser, vil det argumenteres for at dette vil gå utover valgdeltakelsen. Forrige gang det ble redusert stemmekretser i kommunen (Leira og Fissa), økte valgdeltakelsen med 1,8% fra 2009 til Andre kommuner opplever også at valgdeltakelsen har økt etter reduksjon av stemmekretser. Teoriene hos fagpersoner er at det det sjelden er stemmelokale og reisetiden hit, som avgjør om noen avgir stemme. Trenden i kommunenorge, er at stemmekretser reduseres betraktelig. Det brukes mer energi på å fange opp stemmegivere ved å legge til rette for økt forhåndsstemmemottak, og raskere avvikling av stemmegivningen på valgdagen (elektronisk manntallsavkryssing). Todagersvalg: Det har vært gjennomført todagers-valg i Rissa-krets ved de siste valg. Tilbudet har i snitt samlet ca. 150 stemmegivninger. Stemmegivere ser ut til å foretrekke forhåndsstemming eller å stemme på valgdagen. Søndagsvalg krever mye for- og etterarbeid, og vurderes derfor som unødvendig. Innsparingen kan brukes på: Elektronisk manntallsavkryssing i valglokalene Økt bemanning på valgdagen Tidligere åpning av lokaler på valgdagen. Forhåndstemmemottak i evt. nedlagte kretser Rådmannens innstilling: Antall stemmekretser reduseres fra syv til tre Krets Skaugdalen og Hasselvika blir del av stemmekrets Rissa Krets Fevåg, Mælan og Råkvåg blir Stjørna krets med valglokale på Mælan skole. Det gjennomføres forhåndstemmemottak i Skaugdalen, Fevåg og Hasselvika på lørdager i perioden før valgdagen. -71-

72 Ordningen med to-dagersvalg i Rissa krets, avvikles. Åpningstider, stemmelokaler og evt. elektronisk manntallsavkryssing avgjøres av valgstyret, etter endelig vedtak i denne sak. -72-

73 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Veronika Aune STORTINGSVALGET- OG SAMETINGSVALGET OPPNEVNING AV VALGSTYRE Sakens bakgrunn og innhold: Med bakgrunn i valgloven må kommunestyret avklare en del spørsmål før valgstyret kan starte sine gjøremål som ansvarlig for gjennomføring av Stortingsvalget I henhold til valglov av 2002, 4-1, skal det i hver kommune være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Det må derfor oppnevnes et valgstyre, med leder og nestleder, som fungerer ut valgperioden. Videre bør valgstyret delegeres myndighet til å oppnevne stemmestyrer i henhold til valglovens 4-2, da det ofte blir nødvendig med suppleringsvalg tett oppunder valget, enten på grunn av sykdom eller ferieavvikling. For øvrig oppnevner valgstyret selv, i samråd med rådmannen, nødvendige hjelpere til det administrative arbeidet, tellekorps og lignende. Vurdering: Rådmannen foreslår at formannskapets medlemmer oppnevnes som valgstyre for inneværende valgperiode og at ordfører og varaordfører oppnevnes som henholdsvis leder og nestleder. Rådmannens innstilling: 1. Formannskapets medlemmer oppnevnes til valgstyre for inneværende valgperiode. 2. Ordfører oppnevnes som leder og varaordfører til nestleder i valgstyret 3. I henhold til valglovens 4-2 gis valgstyret fullmakt til å oppnevne stemmestyrer i inneværende valgperiode. -73-

74 RISSA KOMMUNE Arkiv: 080 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 7/17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Ola Andreas Stavne SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - KARIN VIKEN SUMSTAD Vedlegg 1 Søknad om fritak fra politiske verv Sakens bakgrunn og innhold: Karin Viken Sumstad (AP) søker i brev datert om varig fritak politisk verv som medlem av kontrollutvalget i Rissa kommune. Grunnlaget for søknaden er at Karin Viken Sumstad flyttet fra Rissa kommune til Roan kommune. I Kommunelovens 15.2 heter det: «Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet». Vurdering: Ut fra de opplysninger som framkommer i søknaden anbefales det at permisjon blir innvilget. Rådmannens innstilling: Karin Viken Sumstad blir fritatt fra vervet som medlem av kontrollutvalget i Rissa kommune. -74-

75 -75- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/643909_fix.html Side 1 av Fra: Karin Viken Sumstad[karin.viken.sumstad@gmail.com] Dato: :11:57 Til: Postmottak Rissa kommune Kopi: Rissa AP Tittel: Fritak fra politisk verv. Til ordfører Ove Vollan Vi flytter fra Rissa til Roan fra 1. Januar Jeg må derfor be om fritak fra politisk verv som medlem av Kontrollkomiteen for Rissa kommune fra samme dato. Mvh Karin Viken Sumstad

76 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 8/17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Ola Andreas Stavne NYVALG AV KONTROLLUTVALG I RISSA KOMMUNE ETTER UTSKIFTING AV MEDLEM Sakens bakgrunn og innhold: Viser til behandling av sak i kommunestyret søknad fra Karin Viken Sumstad om fritak fra politisk verv som medlem av kontrollutvalget i Rissa kommune. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner beskriver saksgang for valg og sammensetning og utskifting av medlemmer: 2.Valg og sammensetning Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning på sine vegne. Utvalget skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. Minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Utvalgets leder og nestleder har møte- og talerett i kommunestyret og fylkestinget når utvalgets saker behandles. 3.Utskifting av medlemmer Kommunestyret eller fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. Ved utskifting av ett eller flere medlemmer av utvalget skal det foretas nyvalg av samtlige medlemmer i utvalget. Vurdering: Forutsatt at søknaden fra Karin Viken Sumstad blir innvilget, må det velges et nytt medlem og et nytt varamedlem til kontrollutvalget. Formelt sett skal hele utvalget velges på nytt. Valgnemndas innstilling: Valgnemndas innstilling legges fram i møtet. -76-