DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE KULTUR (MED IDRETT OG KIRKE)

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE KULTUR (MED IDRETT OG KIRKE) Møtedato: Fra saksnr.: 032/04 Fra/til kl Til saksnr.: 036/04 Møtested: Victoria kulturhus - Torgeir Vraas Plass 13 Komitéens medlemmer Margareth Lien-H, Mustafa Unsal-H, Kathinka Bull-Engelstad-H, Nils E. Stablum-AP, Yousuf Gilani-AP, Sebiha Safak-AP, Lavrans Kierulf-FrP, Ann Kristin Blomholt-SV, Aslaug Brandt Trondsen-DB Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Margareth Lien-H, Helen Bjørnøy-SV Følgende varamedlemmer møtte: Harald Wessel-Berg-H, Jonny Bugge Persson-SV Fra administrasjonen møtte: Kommunaldirektør Arild Eek, Bernt Greni, byplan, Sadi Emeci, Kultur/fritid Merknad: Arild Eek kommunaldirektør

2 SAK NR. 0032/04 PROTOKOLL FRA BYSTYREKOMITÉ KULTUR ( MED IDRETT OG KIRKE) Bystyrekomitéens behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. SAK NR. 0033/04 ENDRING AV RETNINGSLINJER I NAVNESAKER Bystyrekomitéens behandling: Mustafa Unsal-H fremmet følgende forslag: "Komitéen slutter seg til endring i retningslinjer for behandling av navnesaker, som innebærer at navnesaker avgjøres av bystyret etter innstilling fra bystyrekomité for kultur, jfr. rådmannens saksframlegg". Komitéen sluttet seg enstemmig til forslaget. Innstilling til bystyret: Komitéen slutter seg til endring i retningslinjer for behandling av navnesaker, som innebærer at navnesaker avgjøres av bystyret etter innstilling fra bystyrekomité for kultur, jfr. rådmannens saksframlegg. Side 2 av 24

3 SAK NR. 0034/04 KNIVE, VEINAVN Bystyrekomitéens behandling: Nils E. Stablum-AP fremmet følgende forslag: "Saken utsettes. Frem til fornyet behandling bes administrasjonen vurdere om antallet navn i området kan reduseres". Komitéen sluttet seg enstemmig til forslaget. Innstilling til bystyret: Saken utsettes. Frem til fornyet behandling bes administrasjonen vurdere om antallet navn i området kan reduseres. SAK NR. 0035/04 NOTATER OM SAKSBEHANDLING BYSTYREKOMITÉ KULTUR (MED IDRETT OG KIRKE). Bystyrekomitéens behandling: Forvaltningsplan for natur og friluftsområder i Drammen kommune (LNFområder) utkast Harald Wessel-Berg-H fremmet følgende forslag som følger protokollen: "Kulturkomitéen ber om at planlegging og prosjektering av ny Svelvikvei startes umiddelbart. Dette for at området mellom Solumstrand og grense Svelvik samtidig kan tilkobles vann/avløp for å sikre en akseptabel miljøstandard såvel trafikalt som forurensningsmessig". Saken ble drøftet. Saksordfører og administrasjonen gis fullmakt til å utforme et høringsopplegg. Notat hundreårsmarkeringen. Saken ble drøftet. Side 3 av 24

4 SAK NR. 0036/04 TILBAKEMELDING/INFORMASJON TIL BYSTYREKOMITÉ KULTUR (MED IDRETT OG KIRKE) Bystyrekomitéens behandling: Kommunestruktur Saken ble drøftet. Aslaug Brandt Trondsen-DB fremmet følgende forslag som følger protokollen: "Det tas initiativ til felles politisk møte om kommunestruktur, med fokus på skolering og drøfting". EVENTUELT: Til drøfting. Arbeidsform i bystyrekomitéene. Punkter fra møtet mellom gruppeledere og komitéledere Saken drøftet. Invitasjon til deltakelse på åpning av Asker kulturhus. Invitasjonen blir delt ut i møtet. Invitasjonen distribueres på e-post. Side 4 av 24

5 Notat Drammen som europeisk kulturhovedstad. Settes på dagsorden i neste møte. FORESPØRSEL: Yousuf Gilani-AP reiste følgende forespørsel: "Det vurderes felles juleavslutning for byens politikere". Notater som ble delt ut i møtet: Notat Til : Bystyrekomite for kultur Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato DRAMMEN HENSIKTEN MED NOTATET Hensikten med saken er å legge fram status for arbeidet med et program for markeringen av Hundreårsmarkeringen Drammen - Norge (Vedlegg 1). Programmet baserer seg på de innspillene som kom inn på folkemøtet den 28. april. Skissen til et program drøftes, og budsjettrammen for markeringen vedtas i forbindelse med bystyrets behandling av økonomiplanen for Det ble varslet en egen sak om hundreårsmarkeringen i bystyret. Av praktiske grunner tas det nå som en del av økonomiplanprosessen. BAKGRUNN Drammen sin feiring av jubileet i 2005 er del av en større nasjonal feiring. Prosjektbeskrivelsen som beskriver utgangspunkt, mål og fremdrift for markeringen ble behandlet i bystyrekomité for kultur (vedlegg 4). Aktuelle tema som skulle belyses både i historisk- og nåtids- og fremtidsperspektiv: Lokalhistorien i en nasjonal kontekst Kunst- og kultur som drivkraft i samfunnsutviklingen i fortid, nåtid og fremtid Det flerkulturelle elementet i Drammens historie og utvikling. Demokratiet i går, i dag og i morgen Internasjonal, nasjonal og regional identitet. Side 5 av 24

6 Feiringen vil ta utgangspunkt i byens visjon og sentrum vil bli den viktigste festplassen. I tillegg må både lokalhistorisk stoff, temaorientert stoff og stoff om prosessen som førte til løsrivelsen fra Sverige gjøres tilgjengelig for befolkningen som helhet og skolene i særdeleshet. PROSESS Prosjektet inviterte byens befolkning til et åpent møte hvor de kom med innspill. Sentrale institusjoner som vi regnet med vil kunne bidra i prosessen ble spesielt invitert. Møtet ble gjennomført den 28. april. Etter dette møtet har en del organisasjoner/ institusjoner kommet med skriftlige innspill og søknader om kommunal støtte. Søknadene er kort beskrevet i vedlegg 2. Programforslaget er basert på innkomne forslag. Prosjektet skal ikke selv være arrangør. Rammen for satsningen må avklares i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen. Det er foretatt en administrativ vurdering av søknadene som danner grunnlag for prioriteringen i vedlegg 3 innenfor en ramme på 0,5 mill./ 0,2 mill kroner. Hva rådmannen kommer til å foreslå er ennå ikke avklart. Det er søkt om ca. 2,3 mill. til ulike arrangementer og tiltak i jubileumsåret dersom en regner med åpningsforestillingen som skal ha eget budsjett. Åpningsforestillingen ligger derfor ikke inne i derfor holdt utenfor vedlegg 3. ELEMENTER I ET PROGRAM I tillegg til de løpende evenementene er utarbeidet en logo som skal benyttes i profileringsarbeidet og det vil bli laget en internettside for hundreårsmarkeringen med lenker til relevant stoff. 1. Åpningen av den nasjonale feiringen vil skje i form av en TV sendt forestilling i Drammens teater den 5. februar. Det vil i den forbindelse bli holdt to visninger av foretillingen før den offisielle. Det legges opp til at en del billetter kan legges ut for salg i denne sammenheng. I forbindelse med den offisielle nasjonale åpningen planlegger kommunen å arrangere en folkefest som også skal markere åpningen av det lokale programmet. Søknader om arrangement tidligere enn foreslås derfor ikke prioritert i denne sammenheng. (VM gutter Bandy, som også er relativt lite jubileumsrelatert) 2. Det er også lagt vekt på å søke å gi årvisse arrangement et særskilt preg av jubileumsåret i F.eks. Vinterfestivalen, 17.mai, arrangementer i kirken, litteraturuken og forskningsdagene etc. Disse vil bli finansiert via sine vanlige kilder, men enkelte trenger noe støtte til rent jubileumsrelaterte innslag. 3. Åpning av Internasjonalt senter og den internasjonale uken vil på en god måte rette oppmerksomheten mot Drammens flerkulturelle profil og hvilken betydning den har i dagens samfunnsbygging. Det foreslås å bidra økonomisk fra prosjektet til en konsert med artister fra Norge, Pakistan, India og Tyrkia. Et forslag om å produsere en egen teaterforestilling om det å bli en nordmann med annen kulturell bakgrunn er vurdert som for kostbar til å kunne realiseres innenfor de rammene planlegger innenfor. Det bør i stedet stimuleres til at mennesker med ulik etnisk bakgrunn involverer seg i amatørteater og revyarbeid slik deres erfaringer kan få prege byens kulturliv. Det tas kontakt med ulike aktører i den forbindelse. i tillegg må nevnes en søknad fra Trond Side 6 av 24

7 Nilsen om å lage et multietnisk opptog og komponere et musikkstykke i denne sammenheng. Dette trekkes inn som en del av Kultur og fritids program for En ny festival er i ferd med å se dagens lys i Drammen. Johan Halvorsen musikkfest. Det er ambisjoner om at den skal bli årviss. Johan Halvorsen er en av de store kunstnerne som preget og ble preget av Norges selvstendighetsprosess. Johan Halvorsen var opptatt av formidling til alle samfunnsgrupper og hans fest vil være i samme ånd. Musikkfesten er prioritert som et jubileumsarrangement. 5. Lokalhistorien har sin naturlige plass i Jubileumsåret. Våre eneste fysiske minner fra frigjøringen er skansene på Spiralen. Disse vil bli stelt og skiltet og det skal holdes en egen markering der i regi av reserveoffisersforeningen I tillegg vil internett bli en viktig kanal både for lokalhistorisk og rikshistorisk materiale. Drammens museum vil utvide sin byhistoriske utstilling for å gi den et preg av jubileumsåret. denne utvidelsen er foreslått støttet. 6. Idretten vil ha sin naturlige plass i feiringen. Det er søkt om støtte til åpningsforestillingen og en skøytehistorisk utstilling i forbindelse med vinterfestivalen. Kulturinnslag bør på en naturlig måte være en fast del av vinterfestivalen og bør således vurderes i samråd mellom kultur og fritid og idretten. I tillegg er det søkt om støtte til en historisk OL stafett som skal involvere mange over hele byen. Dette er en ide som passer godt inn i jubileet. Den blir derfor foreslått støttet. I tillegg skal det selvsagt være en folkefest på torget 7. juni. Av øvrige søknader vil vi nevne Nordicae. Som søker om støtte til en 1905 forestilling og en utstilling i teateret. Det er ikke så aktuelt å støtte denne utstillingen siden det skal være en jubileumsrelatert utstilling på Drammens museum forestillingen er relativt kostbar, samtidig som den burde kunne ha et stort nok kommersielt potensial til å kunne bære seg dersom initiativtakerne går videre med sine planer. Det foreslås derfor ikke å gi økonomisk støtte til disse arrangementene. Dersom de økonomiske rammene blir mindre enn 0,5 mill. kroner vil det måtte foretas langt hardere prioriteringer en det som kommer frem overfor. Se egen kolonne i vedlegg 3. Vedlegg; Trykte vedlegg: 1. Forslag til program for Norge Drammen Beskrivelse av søknader om støtte til arrangement 3. Prioritering av søknader Side 7 av 24

8 Vedlegg 1. Program 2005 Tiltak som går over hele året: Jubileumsarangementer: Internettside Informasjonskampanje i samarbeid med Drammens tidende Utstilling i Drammens museum Rydding og skilting på skansene Komposisjon av en flerkulturell marsj ( inngår i markeringen) Arrangementer med preg av jubileet. Orgelkonsert hver onsdag, 3mndr på våren og 3 mndr på høsten HIBU vil oppfordre til studentoppgaver med tema som er relevante for "Det flerkulturelle Drammen" og demokrati. Rene jubileums arr. Arr. med jub preg. Større arr. uten jub. preg VM U 17- bamdy, gutter Adventfestivale n Bragernes kirke Stemmer fra 1905 konsert i Bragernes kirke i Vinter Offisiell åpning Nasjonalt og lokalt vinterfestivalen Feb-mars Drammen Idrettsråd Litteraturuken biblioteket oktober Forskningsdagene sept/ okt HIBU Høst Vår Åpning Internasjonalt Senter/ internasjonal uke mars. Kultur og fritid 17. mai med kor i toget Kultur og fritid OL- hundre år Stafett Elvefestivalen Festivalkomiteen Sommer 07 Juni byfest Kultur og fritid Flaggskifte 10 Juni Reserveoffiser sforeningen Johan Halvorsen fest i Drammens teater 3-5 juni Sommerkonsertene Bragernes kirke Side 8 av 24

9 Vedlegg 2 Notat Til prosjektgruppen Drammen Norge 2005 fra Øystein Bull-Hansen Dato Kortfattet beskrivelse av søknader vi har fått inn. Søknader om støtte til jubileumsarrangement 2005, Kultur Dato Beskrivelse Merknader 1 Norge 2005/ Drammen kommune Nordicae Fest i tilknytning til nasjonal Åpningssermoni 2 jubileumsforesti lling Den nasjonale åpningsseremonien legges til Drammens teater. Drammen kommune skal legge en byfest i 1905-ånd på samme dag for å understøtte arrangementet. 3 5 mars 2005 i Dr. teater 3 Utstilling 3 5 mars 2005 i Dr. teater 4 Drammen kammermusikkforening 5 Dr kom. Johan Halvorsenfestival En humoristisk lyrisk hyllest til Drammen Et stykke lokalhistorie satt inn i et nasjonalt perspektiv. Av og med Torbjørn Pettersen, Veslemøy Solberg, Sven Ohrvik. En byhistorisk utstilling med hovedvekt på publikums forhold til drammenspolitiet basert på materiale fra Drammen politimuseum og innsendt materiale fra publikum 3-5 juni Johan Halvorsen var en viktig kunstner i Norges nasjonale prosjekt rundt århudreskiftet. Festivalen skal bli en musikkfest med hovedvekt på klassisk musikk. Skape en stolthet omkring kulturarven. Samarbeid med regionens musikere, også amatører. Nedslagsfelt Drammensregionen +Asker og Bærum. Dette tiltaket vil nok få høyeste prioritet. Det er i ferd med å etableres en egen prosjektorganis asjon. Kultur og fritid? Nyttårsfeiring Nyttår Borgerne hilser de neste Arrangementet Side 9 av 24

10 6 17. Mai komiteen på torget 100 år velkommen sammen. Fellesfyrverkeri og en konsert med Konsertorkesteret for å samle mange mennesker og vise at vi i felleskap makter å skape noe vakrere enn hver for oss. Moderne samfunnsbygging. 17.mai ekstra 17.mai 17 mai bør få en særskilt karakter. Kostymer? Kor i toget? Flerkultur? 7 Kultur og fritid 07.juni fest 07.juni Dette er selve dagen. Folkefest i sentrum som tar utgangspunkt i prosjektbeskrivelsens tema, samordnet med det nasjonale programmet Bragernes menighet 8 Foredrag m.m. på eldresenter 9 Ungdomskonsert 13. nov 2005 Foredragsholdere, musikalske innslag "Stemmer fra 1905" med kirkens kor. Komponister fra perioden, delvis med tilknytning til Drammen. 10 Orgelhalvtimer Vår, høst Fast serie som får særskilt program. Hver lørdag i 3 mndr. om våren og 3 mndr. om høsten. Tidligere Bragernesorganister på programmet. 11 Sommerkonserter ekstrabevilgnin g 12 Historisk gudstjeneste Innvandrer rådet 13 Konsert m. internasjonale artister fra Norge, Tyrkia, India og Pakistan Sommer Fast serie som får særskilt program. Utviklingen fra 1814 og fram til i dag som en rød tråd. 12. juni Søndag. kl Kostymer fra bør kunne brukes. Medio Mars Revy November 2005 Artister fra Norge, Tyrkia, India og Pakistan i samme konsert under åpningsuka for internasjonalt kultursenter. "Livet i Drammen" kontra livet i "hjemlandet" bør kunne avslutte jubileumsåret og eventuelt bli årvisst. Skriv til 17. mai komiteen Kultur og fritid bistår invandrerrådet. Kultur og fritid bistår innvandrerrådet Lokal-historie 15 Drammens museum 1905 utstilling Feb og ut året Drammens museum foreslår å supplere sin byutstilling med jubileumsrelatert materiale Side 10 av 24

11 16 Drammen forsvarsforening 17 Markering Rundt om Drammen 19 Drammen bibliotek Rydding og skilting av skanser Skansene i Bragernesåsen er de eneste militærhistoriske minnene vi har fra perioden. Det ryddes og settes opp informasjonsmateriell. Div. 10 juni Flaggheising, turer med guide, fordrag, uniformer, konsert, besøk av svneske offiserer, historisk skipsanløp. Utgi spesialnummer Internettside Drøftes m redaksjonen En egen internettside med program, lokalhistorisk stoff, lenker til nasjonalt stoff m.m. 20 Litteratur uka høst 2005 Eksisterende arrangement som får profil Idrett 21 Norges bandyforbund 22 Åpningssermoni vinterfestival 23 VM bandy U-17 Januar 2005 Stafettprosjekt Elvefestivalen? Norge Sverige har hatt tett kontakt i forbindelse med bandysporten som kom til Norge på 20 tallet. Bla Norsk/Svensk serie. Det er et ønske om å gi arrangementet et preg av jubileet, men uten at tiltak er definert ?? Det søkes penger til en ordentlig åpningsforestilling til vinterfestivalen. Ønsker å vise både Dramme og Norge sin ærerike historie med hovedvekt på OL deltagelse. Mosjon og showlag. m. vennskapsbyer. Roing, sykling, rulleskøyter/ ski, jogging, gang. Forhåpentlig vis en årlig foreteelse. Rydding er allerede gjennomført Uavklart kostnadsdeling Vi ønsker primært internettside. Klassesett av tidsskriftet kan vurderes. Innenfor eksisterende rammer Det kommer før den ofisielle åpningen Det bør finansieres som et viktig idrettsarrangem ent. Håndteres av PIV Kultur og fritid vurderer å støtte en årlig åpningssermoni Dersom oppstarten blir klart jubileumspreget kan dette være fint. Hvordan kan det belyse fremtiden, det flerkulturelle Drammen? Side 11 av 24

12 24 Skøytehistorisk utstilling I Vinterfestivalen, Februar, mars Utstilling av bilder og premier i forbindelse med vinterfestivalen og NM på skøyter på Marienlyst Kultur og fritid vurderer å støtte denne utstillingen som en del av vinterfestivalen Vedlegg 3 Åpningforestillingen er holdt utenfor rammene nedenfor. Denne skal ha eget budsjett. Internt notat (Under arbeid.) Drammen Kommune, Utviklingsenheten Drammen 2005, prosjekt Innkomne forslag og foreløpig administrativ prioritering av Drammen kommunes eventuelle bidrag. Kultur Søknad- Ramme eks. Ramme eks. sum åpning. 0,5 mill. åpning på 0,22mill Åpningsforestilling, eget prosjekt, eget budsjett 700 Nordicae jubileumsforestilling Utstilling Dr komm. Avslutning, Nyttårsfeiring mai ekstra jun Bragernes menighet Edutainmment på eldresenter Ungdomskonsert Orgelhalvtimer Sommerkonserter ekstrabevilgning Historisk gudstjeneste Innvandrerrådet Konsert m. artister Norge, Tyrkia, Pakistan Teaterforestilling, avsluttende Kammermusikkforeningen Johan Halvorsen musikkfestival Lokalhistorie Drammen forsvarsforening- skilting av skanser markering Drammens museum 1905 utstilling Rundt om Drammen Side 12 av 24

13 Drammen kommune Internettside Idrett Norges bandyforbund VM bandy U Åpningsermoni vinterfestival 50 0 Stafettprosjekt Skøytehistorisk utstilling 10 0 Sum Administrasjon av koordineringsarb. Utarbeiding av annonser etc Profileringsutstyr, bannere etc Diverse Sum Sum ugifter total Inntekter Salg av pins Tilskudd fra Drammen kommune Inntekter totalt Andre arrangement med preg av jubileumsåret som ikke støttes direkte gjennom prosjektet men tas med i markedsføringen Vinterfestivalen (støttes av Kultur- og fritid) Elvefestivalen (festivalkomiteen)?? Internasjonal uke (kultur og fritid og statlige penger) Side 13 av 24

14 Notat Til : Bystyrekomite for kultur Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ C03 DRAMMEN DRAMMEN SOM EUROPEISK KULTURHOVEDSTAD På oppfordring fra kulturkomiteen har rådmannen sett nærmere på hva det innebærer å være Europeisk kulturhovedstad og hvilke Norske erfaringer vi har. Hva er en europeisk kulturhovedstad? Statutter og prosedyrer for utvelgelse av europeiske kulturhovedsteder er fastlagt i EUs beslutning nr. 1419/1999. Det er et ønske i EU om å rette oppmerksomhet mot det mangfoldet og de fellestrekk som preger den europeiske bykulturen. Dette gjennom å belyse en særskilt by eller region hvert år. Det legges også vekt på at det skal skapes varige virkninger av det å ha vært europeisk kulturhovedstad. Medlemslandene i EU er tildelt hvert sitt år hvor en av deres byer kan få tittelen som europeisk kulturhovedstad. i tillegg kan europeiske ikkemedlemsland årlig søke om å få utnevnt en av sine byer til europeisk kulturhovedstad. Det blir således to kulturhovedsteder hvert år, en i et medlemsland og en i et ikkemedlemsland. Det er ministerrådet som fatter den endelige avgjørelsen. Ministerrådets avgjørelse er blant annet basert på en vurdering av søknaden gjort av en jury som består av internasjonalt høyt kvalifiserte fagpersoner. Kulturhovedstedene skal utvikle et kulturelt program som både har en indremedisinsk effekt og som har "europeiske dimensjoner". Kontakt med andre europeiske byer og resten av verden er også ønskelig. Så vel historie som fremtid skal vies oppmerksomhet. I vedlegg 1 er det utdrag av EU s beslutning nr. 1419/1999 som nærmere beskriver intensjoner med Kulturhovedstadsordningen, og kriterier for utvelgelse av byer. Norske erfaringer Bergen var Europeisk kulturhovedstad i 2000 sammen med Avignon, Bologna, Brussels, Helsinki, Cracow, Reykjavik, Prague, Santiago de Compostela. Kulturbyåret ble organisert av en stiftelse hvor ulike aktører kunne være medlemmer. Representantskapet ble benyttet til strategiske diskusjoner. Hele vestlandet kunne komme med sine prosjekt. Kortfattet evalueringsrapport er vedlagt. Bergen satset i første rekke på prosjekt som inngikk i eksisterende planer. Styrket eksisterende kulturliv- ga varig effekt. Forutsetningen var at Byen hadde et stort nok profesjonelt kulturliv, som hadde planer i skuffen. Det hele fremsto ikke så spektakulært sett fra utsiden, men økte bruken klart, spesielt blant grupper som ikke er så ressurssterke. Bergen sin evalueringsrapport er tilgjengelig. Stavanger/ Sandnes arrangerer sammen. Side 14 av 24

15 For 2008 er det Stavanger-regionen og Liverpool som har denne statusen. Begge ble utpekt av Ministerrådet 27. mai I fagjuryens innstilling til ministerrådet er det særlig lagt vekt på programforslagets høye kunstneriske kvalitet. Juryen fremhevet spesielt prosjektet Point of Peace, som ble vurdert som unikt og nyskapende. Point of Peace omfatter en rekke aktiviteter knyttet til fred og fredsskapende arbeid. Stavanger har, i en viss kontrast til Bergen satset på store skreddersydde evenementer. Stavanger 2008 er den offisielle betegnelsen på kulturhovedstadsåret, og det er også navnet på det interkommunale selskapet som er opprettet for å planlegge, gjennomføre og evaluere kulturhovedstadsåret. Det er kommunene Stavanger og Sandnes; og Rogaland fylkekommune som har dannet og eier selskapet. Selskapet vil være etablert ved årsskiftet. Stavanger 2008 har et budsjett på 300 millioner kroner for årene Det er et mål at mesteparten av disse midlene skal komme publikum til gode i form av et stort og variert kulturprogram. Kulturhovedstaden vil gi positive økonomiske ringvirkninger for blant annet hotell- og reiselivsnæringen. Det er den norske regjering som på vegne av Stavanger-regionen har søkt Ministerrådet i EU. Kommunene Stavanger og Sandnes; og Rogaland fylkeskommune har dannet et interkommunalt selskap som skal planlegge, gjennomføre og evaluere kulturhovedstadsåret. Stavanger kommune bidrar med 50 mill. kroner, Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune bidrar med 25 mill. kroner hver. Staten har bevilget 100 millioner, og det er et mål å få inn et tilsvarende beløp i sponsormidler og ekstern støtte. Oslo Oslo har et byrådsvedtak om å utrede mulighetene for å søke. En felles regional søknad vil bli vurdert. Oslo ønsker å søke om å bli Europeisk kulturhovedstad i Det samme året som Drammen blir 200 år. Oslo vil markere kulturen gjennom et kulturbyår. I 2011 er Universitetet i Oslo 200 år. Samme år skal flere nye kulturinstitusjoner være ferdige og åpnet. Den nye operaen i Bjørvika skal åpne i 2008, nytt hovedbibliotek skal være etablert på Vestbanen, nytt samtidskunstmuseum skal stå klart på Tjuvholmen og Middelaldermuseum skal være åpnet på Sørenga. Universitetets kulturhistoriske samlinger kan også ha fått sin plassering ved Middelalderparken. En vurdering av Drammens muligheter Det er byer av ulik størrelse og betydning som har hatt status som Europeisk kulturhovedstad. Men skal en søke bør en merke seg at programmet skal ha interesse for resten av Europa. Byen bør definere et felt hvor den virkelig har noe å tilføre resten av Europa som sitt profileringsområde. Byen bør en nok ha kulturinstitusjoner i et omfang og av en størrelsesorden som gjør det mulig å gjennomføre mange store arrangement over relativt kort tid. Institusjonene bør også være interessante nok til at folk vil komme hit fra resten av Europa. I tillegg bør en ha en infrastruktur for å betjene mange tilreisende. Drammen bør forankre en eventuell søknad regionalt. Det har både Bergen og Stavanger gjort. Om det er Drammensregionen, Vestregionen eller Osloregionen som er aktuell må drøftes nærmer. Side 15 av 24

16 Dersom Oslo skulle velge å søke i 2011 vil det nok kunne være en utfordring i seg selv for Drammen å få kulturhovedstadstatus det nærmeste tiåret. I så fall vil det antagelig være mest realistisk å samarbeide med Oslo og resten av Osloregionen om en felles søknad. Det bør være mulig å skape langtidseffekter av å være europeisk kulturhovedstad. Det kan regnes med en varig styrking av kulturinstitusjonene samt etablering av nye internasjonale kontakter. Man bør også kunne regne med en viss øking i antall tilreisende på mer permanent basis. Det også være mulig å øke interessen for og bruken av kunst og kultur blant innbyggerne. Side 16 av 24

17 Vedlegg 1 Utdrag av EU s beslutning nr. 1419/1999 som nærmere beskriver intensjoner med Kulturhovedstadsordningen, og kriterier for utvelgelse. I artikkel 1 i EUs beslutning står det blant annet: "Its objective shall be to highlight the richness and diversity of European cultures and the features they share, as well as to promote greater mutual acquaintance between European citizens." I artikkel 3 står det blant annet: "The nomination shall include a cultural project of European dimension, based principally on cultural cooperation." I artikkel 5 står: "Each city shall organise a programme of cultural events highlighting the city's own culture and cultural heritage as well as its place in the common cultural heritage, and involving people concerned with cultural activities from other European countries with a view to establishing lasting cooperation. In addition to the foregoing, the list indicating planning and evaluation criteria set out in Annex II should be taken into account to the greatest possible extent by the designated city in planning its programme. In principle this programme should last one year but as an exception designated cities may opt for a shorter period of time. Cities may choose to involve their surrounding region in their programme. A linkage between the programmes of the designated cities of the same year should be made." I vedlegg 2 til beslutningen er evalueringskriteriene ramset opp: " LIST INDICATING PLANNING AND EVALUATION CRITERIA Possible elements of designated cities' programmes: promotion of shared artistic movements and styles in the development of which the city has played a particular role, organisation of artistic events (music, dance, theatre, visual arts, cinema, etc.) and improvement of the promotion and management of the arts, promotion of European public awareness of the figures and events which have marked the history and culture of the city, organisation of specific activities designed to encourage artistic innovation and to generate new forms of cultural action and dialogue, organisation of measures to increase access to and awareness of fixed and movable artistic assets and artistic productions specific to the city, organisation of specific cultural projects designed to bring young people to the arts, organisation of specific cultural projects designed to increase social cohesion, taking the planned activities to a wider public, particularly through the use of multimedia and audiovisual means and a multilingual approach, contribution to the development of economic activity, particularly in terms of employment and tourism, need to develop high-quality and innovative cultural tourism with due allowance being made for the importance in this connection of managing the cultural heritage on a sustainable basis and reconciling the wishes of visitors with those of the local population, Side 17 av 24

18 organisation of projects designed to encourage the development of links between the architectural heritage and strategies for new urban development, joint organisation of initiatives designed to promote dialogue between the cultures of Europe and the cultures of other parts of the world. Vedlegg 2 BERGEN EVALUERING KORT OM KULTURBYÅRETS RESULTATER STYRKER OG SVAKHETER VED GJENNOMFØRINGEN Bergens europeiske kulturbyår var vellykket, av tre hovedgrunner: Selve anledningen, statusen som kulturby var en spore for kulturlivet til å skape gode prosjekter, med eller uten bidrag fra selve Kulturbystiftelsen. Kulturbystiftelsen bidro til å etablere et sammensatt program av høy kvalitet. Stiftelsen gikk inn med midler først, ofte til usikre eller nye prosjekter som kulturlivet selv brant for. KB2000 satset på et bredt informasjons- og markedsarbeid av høy kvalitet som maktet å mobilisere publikum til å bli brukere av tilbudet. Programmet var basert på en analyse av hva som var mulig å skape av kvalitet i et land i Europas utkant. Programmet bygger på hva vi er gode på i europeisk sammenheng. Bergen og Vestlandets europeiske kulturbyår fikk en tredelt hovedprofil og mange mindre linjer: Det ble et år for det skapende og utforskende profesjonelle kulturlivet. Vi satset på små og mellomstore produsenter. Oktoberdans, Skudd! og 12-filmprosjektet er tre av flere hundre sterke prosjekter. Dette har vært folkelivet og de frivillige organisasjoners år. En viktig og europeisk sterk del av norsk kultur viste seg fram i breddeformat. Nordsteam, Bergensiaden og Internasjonal Barnedansfestival er bare tre av en hel perlerad med arrangement. Dette har vært regionsamarbeidets år. Det nordiske KunstNaust-prosjektet i Øygarden, folkefesten i Haugesund og Halsnøy-prosjektet viser noe av spennvidden. Andre viktige tråder var: kunnskapsprogrammet, et omfattende program rettet mot barn og unge, med Min By Vår By og Lydyngel som eksempler. Noen historiske prosjekter minte oss om at et kulturbyår også bygges på lange tradisjoner. De store institusjonene var med; Luciano Berio og Krzystof Penderezki dirigerte egne verk med Bergen Filharmoniske Orkester, og vårt nasjonale samtidsdans-ensemble Carte Blanche turnerte Europa rundt med suksess. Eksemplene viser mangfoldet. Alt var naturligvis ikke like bra: Rammene fra statlige myndigheter ga begrensede muligheter til en markedssatsing mot utlandet, og det ville vært ønskelig med flere midler til internasjonalt kultursamarbeid. Deler av kulturlivet valgte å stå utenfor kulturbysatsingen - det beklager vi. KB2000 lyktes minst med å formidle årets profil og graden av nyskaping til journalister og fagkommentarer. Omtalen ble deretter. KORT OM MYE EN LITEN OVERSIKT OVER RESULTATER Programmets omfang 500 prosjekter, som i mange tilfeller har mange underprosjekter arrangement forestillinger eller hendelser i prosjektene Et anslag gir over medarbeidere som jobbet enten frivillig eller profesjonelt med prosjektene. Kulturlivet var KB 2000s viktigste partner Side 18 av 24

19 KB2000 bad partnerne evaluere samarbeidet på en skala fra 1 til 5; 1 er svært misfornøyd, 3 er verken fornøyd eller misfornøyd, 4 fornøyd og 5 svært fornøyd. Tilbakemeldingene viser følgende snitt: 4,48 i oppnåelse av kunstneriske mål eller innholdsmål 3,68 i oppnåelse av økonomiske mål 3,88 i mengde publikum 3,55 i mediedekning av partnernes prosjekter 3,93 var vurderingen av samarbeidet med KB2000 som organisasjon En gjennomgang av prosjektregnskapene fra partnerne viser at de fleste prosjektene har gått i økonomisk balanse eller bedre. KB2000 har bidratt til å dekke sluttfinansiering på prosjekter og produksjonsoppgaver som var initiert av KB2000. Enkeltpartnere satt ikke igjen med tap forårsaket av Kulturbystiftelsen. De faste institusjonene har opplevd stor publikumsøkning. Størst økning hadde Bergen Kunstmuseum og Bergen Internasjonale teater med 70 % og Grieghallen med 50 %, mange melder om økninger fra 10 % til 50 %. Publikums opplevelser og oppfatninger 54 % vurderte kulturbyåret som en suksess. 20 % er uenig i dette, 26 % har ingen oppfatning. 55 % av bergenserne husker å ha deltatt på spesifikke kulturbyaktiviteter. 42 % har deltatt på flere kulturaktiviteter enn vanlig. Særlig de med barn og en inntekt på under har hatt en økning i kulturbruk. 94 % mottok informasjon fra KB2000. Avisannonser, omtale i media og sesongprogrammene var viktigste kilde. Over 60 % oppgir disse. Bare 6 % oppgir å ha skaffet seg informasjon via Internett, mens 7 % har blitt informert via brosjyrene om bord i SAS-fly. Programmets kvaliteter Hovedprofilen var tredelt: samtidens nyskapende kunstuttrykk, et folkelivsprogram og et regionalt program. Til sammen var det tre profiler som viste det sterke og særegne for Bergen og Norge. Særlig sterke sider av programmet var: samtidsdans og -musikk, scenekunst og stedskunst, rock, en serie med omfattende og faglig sterke barne- og skoleprosjekter og kystkultur i bred forstand. Alle deler av programmet hadde sterke enkeltprosjekter. Programmet ble det mest omfattende kulturprogrammet som er presentert i Norge, og en bred markering av faglig styrke i vestnorsk kunst- og kulturliv. KB2000s utvalg av prosjekter vektla en langsiktig styrking av kulturlivet ikke storslagne enkelthendelser, men faglig utvikling og forankring. Dette ble oppnådd i stor grad. Det vises ved nyetableringer som videreføres, og i utviklingen hos partnere som var etablert før året. Samarbeidet med kommuner og fylker på Vestlandet var kulturelt og politisk vellykket. Omfattende mediadekning I 2000 var det 1950 medieoppslag nasjonalt om Kulturby Bergen Dette er bare artikler hvor KB2000 er nevnt ved navn. Den største delen av dekningen var knyttet til prosjekter uten henvisning til KB2000, slike oppslag faller utenom registreringen. Gjennom de registrerte medieklippene har hver nordmann lest/hørt om KB2000 i gjennomsnitt 77 ganger. Dekningen var i all hovedsak positiv i år 2000, men mer sammensatt i 1998 og Den internasjonale dekningen av Bergen økte betydelig i forhold til tidligere år. Tunge internasjonale medier gav dekning, blant annet CNN (to programmer), en rekke europeiske TV-stasjoner og aviser som Financial Times, The Guardian, Le Monde, og 3SAT. Vi fikk også god dekning i media i de andre kulturbyene. Bergens synlighet hos befolkningen nasjonalt er styrket KB2000 gjennomførte to opinionsundersøkelser, en nasjonal og en lokal. Nasjonalt oppfattet 48 % av befolkningen Bergen som kulturby, av de spurte i Oslo oppfattet 40 % Bergen som kulturby, mot 38 % for Oslo. Side 19 av 24

20 På spørsmålet om man visste hvilken by som var europeisk kulturby i år 2000, svarte 59 % uten videre Bergen, og ytterligere 15 % gav det svaret med litt hjelp. 31 % av landets befolkning var i Bergen i år Hele 14 % husket å ha deltatt på minst en kulturbyaktivitet. I hele landet har 49 % mottatt informasjon om programmet På landsbasis er 63 % enige i at kulturbyåret har markert Bergen på en positiv måte. På Vestlandet er tallet 73 %, i Oslo 66 %. Bare 5 % nasjonalt er uenige i påstanden. Et godt år for det lokale næringslivet Reiselivet gikk særlig godt. Noen tall: hotellene fikk en 5 % økning, mens markedet falt med 5 % nasjonalt, og det er meldt om økte priser. Innen transport var det også 10 % økning på Bergen København og 21 % på Bergen Oslo med SAS. Handelsstanden i Bergen sentrum økte omsetningen med 4 %, mot en nasjonal nedgang for tilsvarende næring i andre byer. KB2000 bidro med ca. 50 millioner kroner til lokale og regionale kulturprodusenter, som så økte denne innsatsfaktoren vesentlig. Kultur som næring fikk et stort løft i år Det økonomiske omfanget av kulturbyåret KB2000 kom på 111 millioner kroner i direkte kostnader: 27 millioner kroner kom fra Bergen kommune, 5,5 millioner fra Hordaland fylkeskommune, 1 million fra Sogn og Fjordane fylkeskommune, 38 millioner fra Staten og knappe 2,5 millioner kroner i direkte tilskudd fra EU. De resterende 37 millioner kroner kom fra sponsorer og kommersielle inntekter. En gjennomgang av kulturpartnernes rapporter viser at KB2000 i snitt har stått for rundt 20 % av prosjektkostnadene. Programmet omsatte derfor direkte for ca. 250 millioner kroner. Rundt KB2000 er det generert betydelig økonomisk aktivitet, blant annet program- og markedsaktiviteter hos sponsorene, salg av 50 millioner kroner i lisensprodukter og en betydelig markedsførings- og informasjonsvirksomhet i KB2000 og andres regi. Aktivitetene var til dels nye og kompetanseøkende for underleverandørene. Norges kulturbyår var et billig kulturbyår. Sammenlignet med andre kulturbyer i år 2000 eller tidligere fikk Norge svært mye for pengene i kvalitet og i omfang. VURDERINGER KNYTTET TIL GJENNOMFØRINGEN AV KULTURBYÅRET Dette er et sammendrag av noen utfordringer som var uten selvsagte løsninger. Disse presenteres her som et debattillegg i vurderingen av kulturbyprosjektet. De er presentert som et sett med styrker og svakheter ved de løsninger som faktisk ble valgt. KB2000 hadde et bredt mandat Alt var med i mandatet, som også viste til detaljerte kommunale kulturplaner. Det offentlige, i samarbeid med kulturlivet, hadde gjort et grundig grunnlagsarbeid som kunne operasjonaliseres. Plangrunnlaget gjorde det mulig å ha et klart og omfattende etterbruksperspektiv på satsningen. Det gav politisk legitimitet. Det var umulig å gjennomføre planene i sin helhet. Det var mange liebhabere som mente seg berettiget til støtte, uten nødvendigvis å være villige til å skape prosjekter til programmet. Plangrunnlaget politiserte prosjektet. Side 20 av 24

21 Heterogent sammensatt organisasjon KB2000 fikk en organisasjon med ansatte med bakgrunn fra de fleste felt stiftelsen skulle arbeide med. Det gav bred kompetanse. Alle typer samarbeidspartnere hadde sine i administrasjonen. Den interne debatten inneholdt hele bredden av synspunkter og var foran den offentlige debatten. Den interne debatten inneholdt hele bredden av konfliktlinjer som var innebygd i mandatet. Det ble tidkrevende å etablere felles plattform og enighet om strategier. Programpolitiske valg KB2000 opptråde ikke som kurator, men ventet på prosjektforslag Utgangspunktet for programmet var at kulturlivet måtte foreslå prosjekter og selv ønske et samarbeid. Det skapte en oppfatning av at hele kulturlivet var velkomment. KB2000 var åpen for mange slags forslag og partnere. Invitasjonen til å komme med prosjektforslag oppfylte mandatet for KB2000. Deler av kulturlivet, særlig store institusjoner og organisasjoner, opplevde at den åpne invitasjonen ikke ivaretok deres status. Programutvikling basert på en åpen invitasjon vanskeliggjorde en tydelig profil. KB2000 arbeidet med utgangspunkt i et utvidet kulturbegrep Invitasjonen engasjerte bredt hos kulturliv og publikum, og gav et rikt program.. Mange som ellers er usynlige ble synliggjort. Et program basert på et utvidet kulturbegrep var politisk sterkt fundamentert. Et program basert på et utvidet kulturbegrep vanskeliggjorde en tydelig profil. Det gav et svært omfattende program. Deler av kulturlivet ønsker ikke å være del av et slikt kulturbilde. Invitasjonsdokumentet som redskap En samlet framstilling gjorde det arbeidsmessig mulig å gå bredt ut. Invitasjonen gav overveldende respons, en bred forankring i kulturlivet og mange gode forslag. KB2000 skulle ha tydeliggjort rammene enda mer økonomisk med konkrete maksimale bidragssatser for ulike typer samarbeid. Side 21 av 24

22 En del av de kontraktsmessige rammene og høye krav til om skriftlig søknad og budsjett ble opplevd som krevende for frivillige og mindre produsenter. Invitasjonen gav overveldende respons, og krevde mye arbeidskraft til å behandle forslagene. Regionbyår KB2000 programmerte over store avstander innen mange kommuner. Det var politisk viktig med betydelige etterbruksmuligheter. Året skapte engasjement og fikk fram et kulturliv som var nytt for mange publikummere og for kulturlivet. Planleggingen av regionbyåret var arbeids- og kostnadskrevende i praksis ble det mindre til byprogrammet. Regionbyåret var et nytt felt, uten de planene og det grunnlaget som resten av programmet hadde. Denne delen av KB2000 fungerte annerledes, noe som innebar komplikasjoner for hele KB2000. Kulturlivet og ikke Kulturbyen var produsent og kurator Det innebar en reell styrking av kulturlivet, som fikk kompetanse og synlighet. Det førte til et stort og bredt program der mange kom med ideer og prosjekter. Programmet manglet medieorienterte storbegivenheter. Det var vanskelig for reiseliv eller andre å lage forhåndsprogram. Informasjons- og markedsføringsarbeid ble komplisert. Kommunikasjonsvalg Konflikter ble i perioder ikke besvart i mediene KB2000 var tidvis et omstridt prosjekt. I perioder valgte administrasjonen ikke å gå i clinch med kritiske røster, men å informere. Broer til potensielle partnere ble ikke brent, og temperaturen ble holdt lav. Det ble lettere å gå videre med et samarbeid når tilsvaret kom i engere forsamlinger. Vi framstod ikke som overstyrende eller konfliktskapende. KB2000 fikk en utydelig profil i offentligheten. Det førte til slitasje på organisasjonen, særlig når kritikken ikke var reell eller relevant. Negativ mediedekning skapte sannheter fordi kritikk ikke ble besvart. Foreløpige program og annen forhåndsinformasjon KB2000 gav ut et foreløpig program og jevnlige oversikter over prosjekter og høydepunkter. Programmet ble presentert for reiselivet og andre som skulle selge programmet. Et betydelig press om informasjon fra mediene ble besvart. Alle kulturpartnerne fikk en oversikt over prosjektets omfang. Side 22 av 24

23 Reiselivet ville hatt mer nytte av kortere redigerte oversikter over høydepunkter, minst ett år tidligere. Det ble svært arbeidskrevende å lage en komplett presentasjon, og mye av innholdet var for uferdig fordi kulturpartnernes prosjekter var uferdige. Enkel Internett-løsning Den valgte løsningen kunne kjøres av brukerne på enkle maskiner og programvare og fungerte for BTs nettsted og informasjonsbaser. Men KB2000 måtte selv omskrive og kvalitetssikre informasjon. Programmet var i fokus. Internett-løsningen var økonomisk håndterbar. Basen hos BT arbeidet tungt, og hadde en struktur som primært var tilpasset forestillinger. Den inneholdt lite redaksjonelt nyhets- og utdypingsstoff, og var uten morsomme eller fancy løsninger og innslag. Den hadde ikke godt nok grensesnitt for å håndtere et så enormt program. Nettløsningen var svært arbeidskrevende for program- og informasjonskoordinatorer. Tre sesongprogram som grunnlag for informasjonsarbeidet Sesongprogrammene relanserte kulturbyåret tre ganger, og ga en programmessig god oppdeling. De gav en intern arbeidsstruktur som delvis kunne planlegges. Programmet kom for sent i forhold til reiseliv og andre langtidsplanleggere. Programmene hadde høyt detaljnivå, og det redaksjonelle arbeidet krevde langt mer enn forventet. Programarbeidet krevde mye opplæring i de deler av kulturlivet som ikke hadde erfaring med å arbeide i forhold til byrå og større distribusjon av informasjon. Programmet ble svært stort. Det er et åpent spørsmål om det hadde vært mulig å redigere programpresentasjonene på en kortere og mer pedagogisk måte. Omfang og sammensetning av kjøpt markedsføring Det var lite midler til dette, og minimumsløsninger ble valgt. Opinionsundersøkelsen viser at publikum tok informasjonen til seg. KB2000 fikk mye for pengene, fordi markedsføring var knyttet til sponsorer og offisielle leverandører. Markedsføringen var grovmasket og kunne ikke tydeliggjøre styrker i de deler av programmet som mediene ikke var opptatt av. KB2000 hadde ikke økonomi til å lage brosjyrer og annonser for deler av programmet. Kommersielle valg og sponsorvalg Side 23 av 24

24 Kombinasjonslogo og hovedsponsorer i forhold til kulturpartnere Logoene til KB2000s fire hovedsponsorer skulle være del av alle eksponeringer fra programpartnerne. Sponsoravtalene gav 37 millioner kroner i inntekter. Sponsorsamarbeidet var med på å tydeliggjøre KB2000 som et viktig prosjekt også for næringslivet. Kravet om kombinasjonslogo på alt materiell hos prosjektpartnerne krevde betydelig forankring og tett oppfølging. Det måtte skreddersys egne løsninger for partnere med egne sponsorprogram. Den arbeidskrevende oppfølgingen falt på programkoordinatorene og tok tid fra arbeid med å kvalitetssikre programinnholdet. Bruk av eksternt sponsorbyrå Det gav profesjonalitet og kontaktnett, og tillit i markedet. Arbeidet kom fort i gang, og KB2000 var sikret to avtaler innen Sponsorbyrået var en viktig medspiller og diskusjonspartner for KB2000 Det koster mye å bruke et eksternt byrå. Samarbeidet førte til mye intern debatt om vektlegging innen programmet. Samarbeid med sponsorene Sponsorene påtok seg viktige markedsførings- og synliggjøringsoppgaver. Samarbeidet gav en gruppe gode prosjekter i grenselandet kultur- og sponsorinteresser. Det gav forankring i store grupper med ansatte. Samarbeidet var arbeids- og kostnadskrevende, ikke minst fordi sponsorene var så ulike. Deler av kulturlivet hadde problemer med at vi hadde sponsorer. Noen av problemene var praktiske, andre mer ideologiske. Side 24 av 24