MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 47/09 09/125 BRUK AV NÆRINGSFONDET - NY BEHANDLING 48/09 03/460 NY FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2. GANGS BEHANDLING 49/09 04/89 FOLKEHELSETILTAK - NIDELVPROMENADEN 50/09 09/326 OPPRYDDING SVEAN - GNR 25/4/1 51/09 09/284 LOKALISERING AV GODSTERMINAL 52/09 08/370 ÅPEN POST - UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu, Petter Anders Hosen utvalgsleder Steinar Lianes sekretær

2 Sak 47/09 BRUK AV NÆRINGSFONDET - NY BEHANDLING Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 47/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Formannskapet /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Formannskapet Rådmannens innstilling: Utvalget tar saken til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: Vedlegg 1: Saksframlegg, NMS-sak 37/09 Vedlegg 2: Økonomirapport nr Vedlegg 3: Brev (e-post) av fra Kommunal- og regionaldepartementet Saksopplysninger: Rådmannen viser til tidligere sak i NMS-utvalget den , sak nr 37/09. I saken ble det redegjort for hva som var gjort i forbindelse med næringsfondet i 2008 og I møtet ble imidlertid saken trukket av utvalgsleder. I utvalgets møte den 24.6, sak 42/09 ble følgende vedtak fattet: Det vises til NMS-sak 37/09 og brev av fra Kommunal- og regionaldepartementet. På bakgrunn av disse avklaringene bes rådmannen i tilknytning til økonomirapport pr , fremme forslag til nødvendig inndekning av forbrukt fondskapital, slik at næringsfondet pr har en grunnkapital i samsvar med retningslinjene. I økonomirapport nr , som ble vedtatt av kommunestyret den 24. september, ble det redegjort for bruken av næringsfondet. Som en del av kommunestyrets behandling av økonomirapporten, ble det vedtatt å redusere bruken av næringsfondet fra 0,8 mill. kr til 0,5 mill. kr. Reduksjonen ble finansiert gjennom en tilsvarende økt bruk av disposisjonsfondet. Vurdering: Side 2 av 14

3 Sak 47/09 Det er naturlig å se på bruken av næringsfondet i forbindelse med budsjettbehandlingen hvert år. Bundet fondskapital skal være på kroner. Årlig avkastning som kan brukes til næringsformål vil variere fra år til år avhengig av rentenivå. Avkastningen består av ett fast beløp på kroner (konsesjonsavgifter), samt en variabel del som tilsvarer årlige renteinntekter på fondets bankinnskudd. Normal avkastning vil ligge på mellom og kroner. Avtalen med Klæbu næringshage tilsier et årlig kommunalt tilskudd på kroner. Det vil i praksis si at det ikke er rom for yte andre tilskudd til næringsutvikling fra fondet. Et kommunalt tilskudd utover dette betyr at vi må finne dekning på bekostning av andre kommunale tjenester. Rådmannen kan ikke anbefale dette så lenge kommunestyret i sist vedtatte handlingsprogram har sagt at lovpålagte tjenester skal prioriteres framfor ikke lovpålagte tjenester. For øvrig vises det til tidligere saksframlegg, økonomirapport nr 3, samt brevet fra departementet av Side 3 av 14

4 Sak 48/09 NY FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2. GANGS BEHANDLING Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Per Langørgen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 48/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling: Med hjemmel i lov av om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, samt Miljøverndepartementets rammeforskrift av , sist endret , vedtar Klæbu kommunestyre forslaget til ny forskrift for vann- og avløpsgebyrer, samt bestemmelser for bruk av vannmålere. Under engangsgebyr i forslag til nye forskrifter vedtar en alt 1og under abonnementsgebyr vedtar en også alt 1. Gebyrregulativ gjeldende fra tilpasses den nye forskriften. SAKSUTREDNING Vedlegg: - Forslag til ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Klæbu kommune - Bestemmelser for bruk av vannmåler i Klæbu kommune Saksopplysninger: Forslag til nye forskrifter for vann- og kloakkavgifter samt bestemmelser om bruk av vannmåler ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn i 8 uker av NMS utvalget i møte den 24. juni som sak 40/09. Det er ikke kommet inn noen uttalelser til saken. En legger her inn saksopplysningene fra NMS- sak 40/09 på nytt: Side 4 av 14

5 Sak 48/09 Bakgrunn Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer som abonnentene skal betale for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Gjeldende forskrifter ble fastsatt av kommunestyret den , det er vedtatt mindre endringer senere. Miljøverndepartementet (MD) har revidert den statlige forskriften. Endringene ble vedtatt 13. juli 2000 og forskriften, uten overgangsordninger, ble iverksatt Dette medfører behov for oppdatering av den kommunale forskriften i Klæbu. Klæbu kommune har sammen med mer enn 250 andre kommuner deltatt i et samarbeidsprosjekt, der målet var å trekke mest mulig kunnskap både fra kommunene og diverse brukergrupper og lage en forskrift som vil: føles mest mulig rettferdig for brukeren gi kommunen anledning til å dekke alle sine kostnader på en kostnadseffektiv måte Revidert gebyrregulativ må tilpasses den nye forskriften. En arbeidsgruppe har vært nedsatt lokalt bestående av 2 politikere og 3 fra administrasjonen. De viktigste nye momentene i den nye forskriften. Den nye statlige forskriften innebærer at alle abonnenter kan kreve å betale vann- og avløpsgebyr etter vannmåler. Kommunen er derfor nødt til å lage et opplegg for dette, selv om dette vil øke den administrative arbeidsmengden med mellom et halvt til 1. årsverk. Dette er økte kostnader som abonnentene må betale. I tillegg kommer utgifter til installering av vannmålere, som den enkelte abonnent må betale selv i henhold til forslag til bestemmelser for bruk av vannmålere. Når den enkelte abonnent må betale vannmålerutgiftene selv slipper kommunen å øke avgiftene for å forskuttere installering av vannmålere, inntil leiegebyret dekker inn utgiftene. Pris for anskaffelse av vannmåler med installering vil for de fleste boliger koste ca kr 2000,- inkl. mva. En vil fortløpende vurdere opplegget for vannmålere. Det er foreslått en overgangsordning fram til hvor boligabonnentene kan velge imellom dagens ordning med fast årlig gebyr uavhengig av forbruk eller betale etter vannmåler. Betaling etter vannmåler vil gjøre det gunstigere for de med få personer i husstanden og lite vannforbruk. Kommunen må imidlertid totalt ha inn nok inntekter til å dekke utgiftene. Hvis noen betaler mindre så må andre betale mer. Samtidig bør gebyropplegget stimulere til vannsparing. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr for tilknytning har vi også i dag. Arbeidsgruppen er delt i synet hvordan dette skal belastes, vi har derfor lagt inn 2 alternativer under 7 i forslag til nye forskrifter. Hovedforskjellen på alternativene er at under alt 1 så må en betale engangsgebyr for Side 5 av 14

6 Sak 48/09 tilknytning for alle boenhetene på en eiendom, mens en for alternativ 2 slipper å betale for boenhet nr 2, hvis en kun har 2 boenheter på eiendommen. For begge alternativene må en betale engangsgebyr for tilbygg av en ny boenhet eller næringsvirksomhet. Rådmannen innstiller på alt 1. da en mener dette det mest rettferdige, samt at det i dag også betales pr. boenhet. * Årsgebyr - Dagens forskrift: Næringseiendommer og borettslag betaler etter faktisk forbruk, mens boligeiendommer som oftest betaler etter stipulert forbruk. For betaling etter vannmåler er det et minstegebyr.. - Revidert forskrift: Årsgebyret vil bestå av to deler; abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Abonnementsgebyret skal dekke en andel av kommunes faste kostnader, mens forbruksgebyret betales etter forbruk, målt eller stipulert. For detaljer om de to delene å se under 8. - Kommentarer: Ved innføring av abonnementsgebyr vil kommunen synliggjøre at en stor andel av utgiftene ligger i faste kostnader. Kommunen bør imidlertid holde abonnementsgebyret på et så lavt nivå at det fremmer vannsparing, og at det fortsatt vil være motiverende å installere vannmåler. Abonnementsgebyr fast del - Dagens forskrift: Finnes ikke. - Revidert forskrift: Abonnementsgebyret differensieres etter to brukerkategorier; næring og bolig. - Arbeidsgruppen foreslår også her 2 alternative modeller for betaling: Hovedforskjellen på alternativene er at under alt 2 så er det under næringsvirksomhet ikke satt noe om antall boenheter i våningshus og frittliggende bolig på gårdsbruk. Det er under bolig gitt fritak for boenhet nr 2 hvis totalt 2 boenheter. Begrunnelsen for fritak av boenhet nr 2 er at det er vanskelig å kontrollere om abonnentene bygger om til ekstra boenhet i ettertid. Melhus har dette i sin forskrift. Under alternativ 1 så er det under næring satt avgrensing i forhold til antall boenheter. Under bolig så skal det betales for alle boenhetene. Rådmannen innstiller på alt 1 da dette vil være mest rettferdig og en vil unngå å tape ca kr i årlige inntekter som må belastes de øvrige abonnentene. Forbruksgebyr variabel del - Dagens forskrift: Hele årsgebyret var betalt etter målt eller stipulert forbruk. Side 6 av 14

7 Sak 48/09 - Næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag betaler etter vannmåler. Øvrige betaler etter stipulert eller målt forbruk (hytter iht. forventet brukstid). - Revidert forskrift: Forbruksgebyret betales etter målt forbruk - Kommentarer: Kun en del av årsgebyret betales etter forbruk i samsvar med de kommunale utgiftene. Tilleggsgebyr - Tilleggsgebyr betales der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav. Gebyrets størrelse bestemmes slik at det er i samsvar med påførte merkostnader for kommunen. Konsekvenser for ulike brukergrupper En todelt gebyrmodell (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) vil gi en mer rettferdig gebyrfordeling mellom kommunens abonnenter. Ved gjennomføringen av endringen vil dette slå positivt ut for noen brukergrupper, mens andre vil oppleve en gebyrøkning. Kommunen vil aktivt informere om innføringen av den todelte gebyrmodellen og forklare hvorfor utslagene blir som vist over. Side 7 av 14

8 Sak 49/09 FOLKEHELSETILTAK - NIDELVPROMENADEN Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 49/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /06 Formannskapet Rådmannens innstilling: Saken legges frem til drøfting. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Forprosjekt med kostnadsoverslag, Rambøll datert Saksopplysninger: Vedtak/føringer Handlingsprogrammet i kommuneplanen sier at Prosjekt Nidelvpromenaden tas opp igjen. I formannskapsmøte , sak 0009/04, ble det oppnevnt et arbeidsutvalg for å utrede Gangvei Tanem bru - Svean. Handlingsprogrammet for 2004 (pkt 6.9.2) ga følgende mandat til arbeidsutvalget: Utvalget skal utrede bygging av gangveg fra Tanem bru til Svean (Nidelvpromenaden), og komme med forslag til gjennomføring av tiltaket, samt alternative eksterne finansieringskilder. (2004) Det vises også til handlingsprogrammet for 2005 og 2006 (pkt 6.9.2): Bygging av gangveg fra Tanem bru til Svean (Nidelvpromenaden) utredes videre. Til dette settes av kr ,- i Strekningen fra Tanem bru til Gjellifitja blir 1. etappe. Tiltaket gjennomføres under forutsetning av ekstern medfinansiering, med kommunal medvirkning i plan- og prosjekteringsfasen. (2005) Bygging av gangveg fra Tanem bru til Svean ( Nidelvpromenaden ) utredes videre. Tiltaket gjennomføres under forutsetning av ekstern medfinansiering, med kommunal medvirkning i plan- og prosjekteringsfasen. (2006) Føringer fra arbeidsutvalget Side 8 av 14

9 Sak 49/09 Omfang: Prosjektet deles inn i etapper. Første etappe strekker seg fra Tanem bru til Gjellifitja. Eksisterende skogsbilveger og traktorveger benyttes i størst mulig grad. Fiskeplasser/rasteplasser nær elva planeres for rullestolbruk der framkomst er mulig, dvs. ca. 3 lokaliteter. Grusdekke beregnet for rullestolbruk benyttes. Bruk av asfalt lar seg ikke kombinere med bruk av skogsbiler som vil føre til ødeleggelser av dekket. Kontakt med grunneiere/interessenter: Møte med grunneier på strekningen Tanem bru Svean er avholdt. Grunneierne stilte seg stort sett positiv til prosjektet. Befaring med grunneier på strekningen Tanem bru - Svean er gjennomført. Intensjonsavtale er sendt grunneiere på strekningen Tanem bru Gjellifitja. Dette for å sikre en aksept fra grunneiernes side på igangsetting av prosjektet. Kun en av grunneierne har besvart henvendelsen. Denne ønsker at drift/vedlikehold og ev. kompensasjon tas opp til drøfting før intensjonsavtale underskrives. Orientering om prosjektet i rådet for funksjonshemmede. Disse stilte seg meget positiv til prosjektet. Orientering i næringsutvalget. Kostnader/forprosjekt: Plan for tilrettelegging med kostnader er utarbeid, se vedlegg. Kostnadsoverslag for tursti fra Tanem bru til Gjellifitja er 3,04 mill kr. Dette forutsetter 2,5 meter bred grustrase beregnet for rullestolbruk, stikkrenner, plastring av skråning og klopping/bygging av bruer, brygge, et par sitteplasser etc. Sikring av skråning vest for Villmoen utgjør 0,9 mill kr. Geotekniske vurderinger ved eventuell utfylling i elva kommer i tillegg. Vedlikehold er anslått til kr pr år. Medfinansiering gjennom spillemidler, næringsdrivende, Trondheimsregionens friluftsråd, E- verk, Fylkesmannen, dugnad Gjennom spillemidler kan en søke om 50 % av kostnadene inntil kr For mer omfattende og kostnadskrevende prosjekt gis 30 % gjennom spillemidler. Muligheter for å søke på fylkesmidler for helsetiltak bør undersøkes. Vurdering: Det må først tas stilling til om kommunen ønsker å gå videre med dette prosjektet, og i tilfelle om det skal gjennomføres med samme omfang som beskrevet i vedlagte forprosjekt. Er en videreføring aktuell må en først få på plass grunneieravtaler. En avtale på 40 år er krevd hvis en skal søke om spillemidler. (For søknad på prosjekt med kostnad under kr kreves 20 år.) Miljørådgiver presenterer muligheter og hindringer i møtet. Side 9 av 14

10 Sak 50/09 OPPRYDDING SVEAN - GNR 25/4/1 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 50/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling: Bygning tilknyttet tidligere Svean bad rives og miljøsaneres. Området rundt ryddes og settes i stand til friluftsformål. Riving og miljøsanering dekkes gjennom tilskudd fra Staten, kr , gjenstående midler til friluftsformål (bevilget av Trondheim Energi), kr , og egenpost på opprydding hos rådmannen. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Bilder, Svean 2. Sak konkursbo, brev fra advokat T. Engebretsen datert Saksopplysninger: Området på østsiden av Nidelva som omfatter Svean Friluftspark er et flittig brukt friluftsområde av befolkningen i Trondheimsområdet. Bygning tilhørende tidligere Svean bad er svært nedslitt og forsøpler området i den tilstand den er i i dag. Bygningen er kledd med asbestplater, og golvbelegg innvendig inneholder sannsynligvis PCB. Dette må behandles forskriftsmessig ved en eventuell riving. Tidligere bruker av området, Nidelven opplevelser AS, har dessuten forlatt området i en tilgriset tilstand. Avfallsansamlingen som er registrert og som består av diverse treverk, metaller, maling etc., se vedlagte bilder, er å betrakte som ulovlig i henhold til forurensningslovens 28 idet den er skjemmende. Nidelven opplevelser AS har i brev datert fått pålegg om å fjerne avfallet. Punkt 9 i inngått avtale mellom Klæbu kommune og Nidelven opplevelser (NO) sier at Dersom NO avvikler sin virksomhet, skal NO umiddelbart besørge og bekoste rydding og fjerning av alle anlegg og innretninger som er tilføyd det leide areal. Dersom dette ikke skjer innen rimelig tid kan KK utføre slik opprydding på NO s bekostning. Depositum nevnt i annet punkt skal finansiere dette. Situasjonen er at NO er konkurs og depositumet er fjernet fra konto. Det har derfor ikke vært mulig å kreve opprydding av området. Rolf Arne Borgen, tidligere daglig leder av NO, har imidlertid tilbudt seg å rydde området for ca kr (epost datert ). Side 10 av 14

11 Sak 50/09 Trondheim Energi AS er eier av området. De har også bedt om at området ryddes. Da det er Klæbu kommune som er leietaker og har stått ansvarlig for framleie av området, vil det være kommunens ansvar å rydde. Det er viktig at dette blir gjort på lik linje med at kommunen har krevd at private rydder med hjemmel i forurensningsloven. Bygningen er utslitt og burde ha vært fjernet samtidig som en fortok opprydding. Det skal nevnes at Klæbu kommune av sikkerhetsgrunner har fjernet noen av byggverkene som ble oppført av NO i form av klatrestativ og lignende. Klæbu kommune er bevilget ekstraordinære tiltaksmidler, kr , til sikringsprosess, opprydding og forbedringstiltak ved Svean. I tillegg er det avsatt kr til videre opprusting av området ved Svean. For å kunne få utbetalt pengene forutsettes det at området er sikret før utgangen av En servituttavtale er godtatt. Det er tatt kontakt med Trondheim Energi AS for å få til en avtale, og det er planen at denne skal være underskrevet innen Klæbu kommune har mottatt et pristilbud på miljøsanering av Svean Bad fra Polygon miljø. Dette innbefatter fjerning og deponering av asbest og PCB-holdig golvbelegg. EE-avfall sorteres. Sum pris er kr inkl. mva.. Opprydding for øvrig og deponering av dette kommer i tillegg og anslås til ca. kr Vurdering: Området ved Svean er forsøplet og i en tilstand som er å betrakte som ulovlig i hht forurensningsloven. Kommunen som leier av området er ansvarlig for å få ryddet opp. Midler til dette må skaffes til veie uavhengig av tilskudd. Bygningen bør rives da det også koster å restaurere denne. Vi vil foreslå at enhet for drift og vedlikehold foretar opprydding og bortkjøring av det som gjenstår utover miljøsaneringen. Det er viktig at oppryddingsarbeidet blir utført i høst slik at en videre opprusting av området kan startes våren Kr av de ekstraordinære tiltaksmidlene, er som nevnt tidligere, forbeholdt dette arbeidet. Det vil etter hvert være aktuelt å søke om midler utover dette til blant annet universell utforming av området. Sannsynligheten for at en avtale med Trondheim Energi går i orden i løpet av 2009 er stor. Side 11 av 14

12 Sak 51/09 LOKALISERING AV GODSTERMINAL Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 51/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Kart med potensielle næringsareal m.m., dat Saksopplysninger: Kapasiteten på jernbaneterminalen på Brattøra er kritisk, og ut fra Jernbaneverkets mål vil den være sprengt før Det er oppstartet en såkalt KVU-prosess for ny lokalisering i Trondheimsregionen (KVU = konseptvalgutredning). En slik prosess skal klarlegge behov, mål/strategi, krav til løsning og omfatte en konseptanalyse. Begrepet konsept er knyttet til terminalutforming og lokalisering, og rekkefølge/ utbyggingsstrategi. Både samlokalisering med havn, jernbane og biltransport i samme anlegg og delte løsninger kan være aktuelle konsepter. KVU er ledd i en lang prosess med sikte på utbygging rundt Av strategidokumentet i tilknytning til IKAP (Interkommunal arealplan) framgår bl.a. følgende: Tulluan er ikke jernbanetilknyttet og er i utgangspunktet lite aktuelt som areal for godsterminal. Men siden dette er det isolert sett beste arealet også for godsterminal, er det med i de strategiske lokaliseringene som vurderes på konseptnivå. Det er avholdt et møte med Jernbaneverket Jernbaneverket ønsker engasjement og alternativer, og oppfordret til å legge fram en skisse for aktuell terminal og jernbanetilknytning. Dette bør gjøres av en uavhengig konsulent med kjennskap til jernbane. Det er foreløpig ikke tatt initiativ til, eller innhentet pris på et slikt arbeid. Det arrangeres ideverksted 22. oktober, der bl.a. krav til logistikk-knutepunkt, konseptalternativ og lokaliseringer blir presentert og drøftet. Vurdering: Det er nå riktig tidspunkt til å spille inn ulike lokaliseringsalternativ. Før nevnte ideverksted er det derfor behov for å drøfte holdningen til en eventuell godsterminal i Klæbu. Side 12 av 14

13 Sak 51/09 En slik drøfting kan også dreie seg om hvilke typer næringsvirksomhet det er ønskelig å legge til rette for i Klæbu. Ut fra en regional tenkning kan imidlertid Tulluan-området først og fremst tilby tomter for arealkrevende industri- og lagerbedrifter. Kommunens muligheter til å sile ut ønsket virksomhet er begrenset. Det kan selvfølgelig stilles en del krav til bedrifter som etablerer seg, til f.eks. utslipp og utforming. På vedlagte kart er det gitt en antydning om størrelsen på terminalområdet. En eller flere tunneler vil bli nødvendig for å knytte området til jernbanenettet. En godsterminal vil kreve et stort areal, antagelig i størrelsesorden dekar, og plass til minst 600 m lange tog og tilhørende spor. Minst 1,5 km lengde er antydet. Arealene ved Tulluan og i retning skisenteret er store og ganske flate (samlet areal ca dekar). Etablering av en godsterminal vil med stor sannsynlighet trekke med seg mye annen virksomhet. Tulluan-området har stort potensial i denne sammenheng, og arealkonfliktene er små sammenlignet med andre områder. Ved valg av alternativ må dette bl.a. avveies mot de store kostnadene som bygging av nytt jernbanespor medfører mill. kr. pr. km er antydet, der tunnel gir høyest kostnad. Med ambisjoner om næringsutvikling er det liten tvil om at en godsterminal vil ha svært stor og positiv betydning. Det er vanskelig å se for seg andre etableringer som vil gi tilsvarende ringvirkninger og vekst. En godsterminal kan medføre ulemper/utfordringer med hensyn til støy og annen forurensning, landskapsendringer, og forholdet til friluftsliv og annen aktivitet i Vassfjellet. Den vil dessuten ha konsekvenser for trafikk og vegnett, for bomiljø langs vegnettet, og vil åpenbart forsterke behovet for gode vegløsninger. Også andre typer virksomhet kan i større eller mindre grad gi tilsvarende konsekvenser. Side 13 av 14

14 Sak 52/09 ÅPEN POST - UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 52/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel SAKSUTREDNING 1. Side 14 av 14