Hva betyr ordene? er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom HABU og HAVO ved Sykehuset Telemark HF.

Transkript

1 HVA BETYR ORDENE? 1

2 Hva betyr ordene? er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom HABU og HAVO ved Sykehuset Telemark HF. Prosjektgruppa har bestått av Else Mønnesland, Rigmor Holm og Arja Melteig. Prosjektet har vært mulig å gjennomføre ved hjelp av midler fra Sosial- og helsedirektoratet. Illustrasjonene i heftet er laget av Ole Johnny Hansen. Grafiske symboler er fra WLS symbolsystem fra Widgit Software og er benyttet med tillatelse fra Normedia AS. Vi vil takke våre konsulenter Anne Kristine, Amin, Pernille, Aleksander og Anine for veldig god hjelp underveis. Heftet kan bestilles fra Habiliteringsseksjonen for barn og unge ved Sykehuset Telemark HF, Ulefossvegen, 3710 Skien. Det kan også lastes ned fra HABU sin hjemmeside på Skien

3 Hvordan finne fram? Du kan finne fram til et ord på to måter. Du kan enten: Tenk etter hva ordet handler om. Hvis det handler om noen i kommunen, noe du skal søke om eller noe du har hørt på et møte, kan du lete blant ordene som er merket med grønt. Hvis det er noe om penger, kan du lete etter ordene som er merket med blått. Hvis det er noe om der du bor, kan du lete etter ordene som er merket med oransje. Eller: Gå bak i heftet til side 49. Der står alle ordene etter hverandre som i alfabetet. Hvis ordet står der, kan du slå opp på det sidetallet som står skrevet bak ordet. Noen ord står med strek under Disse ordene er forklart i heftet. Gå til den alfabetiske listen på side 49 og finn ut hvilken side forklaringen står på. I dataversjonen: Ord som står med strek under, er forklart et sted i heftet. Hvis du holder nede Ctrl-tasten og trykker på ordet, kommer du til den siden der forklaringen står. 3 Alfabetet A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

4 4

5 INNHOLD: Om kommunen og noen som jobber der Kommune... side 8 Kommunale tjenester... side 9 Fastlege... side 10 Støttekontakt... side 11 Ansvarsgruppe... side 12 Koordinator... side 13 Individuell plan... side 14 Vedtak... side 15 Innvilge... side 16 Avslag... side 17 Saksbehandler... side 18 Bistand... side 19 Verge... side 20 Bruker... side 21 Brukermedvirkning... side 22 Samtykke... side 23 NAV... side 24 Om penger Økonomi... side 26 Trygd... side 27 Stipend... side 28 Inntekter... side 29 Utgifter... side 30 Budsjett... side 31 Egenandel... side 32 Regning... side 33 Kvittering... side 34 Inkasso... side 35 Renter... side 36 Avdrag... side 37 Kredittkort/bankkort... side 38 Kontanter... side 39 Om bolig Bolig/Bofellesskap/Botiltak... side 42 Personale... side 43 Personalbasen... side 44 Bemanning... side 45 Veiledning og boveiledning... side 46 Primærkontakt... side 47 5

6 6

7 OM KOMMUNEN OG NOEN SOM JOBBER DER 7

8 KOMMUNE Norge er delt opp i mange fylker. Et fylke er delt opp i mange kommuner. Alle som bor i kommunen eier en del ting sammen (som barneskolen du har gått på). Noen ganger når vi snakker om kommunen, mener vi de som jobber der. Noen av de som jobber der, er med på å bestemme hvordan du og jeg skal ha det. Vi sier at de som jobber i kommunen, er ansatt i kommunen. Ordføreren er den som bestemmer mest i kommunen. Det jobber mange i kommunen Her er noen av de som jobber der lærer sykepleier renholder støttekontakt noen som bestemmer Moren til Stian jobber som lærer på en barneskole. Hun er ansatt i kommunen. Bestemoren til Stian bor på et sykehjem. Alle som jobber på sykehjemmet er ansatt i kommunen. Lenes onkel er vaktmester på skolen. Han er også ansatt i kommunen. 8

9 KOMMUNALE TJENESTER Kommunale tjenester er den hjelpen du kan få fra de som jobber i kommunen. Mange kommunale tjenester er gratis. Noen ganger må man betale litt. Stian har besøk av støttekontakten sin hver onsdag. Det er en kommunal tjeneste. På mandager får Lene fysioterapi fordi hun har vondt i ryggen. Det er også en kommunal tjeneste. 9

10 FASTLEGE Alle i Norge skal ha sin egen lege å gå til når de trenger det. Du skal vite navn og telefonnummer til fastlegen din. Du kan gå til fastlegen når du er syk. Du kan snakke med fastlegen hvis du ikke har det bra. Det kan være at du er veldig redd, lei deg eller ikke får sove. Du kan også gå til fastlegen hvis du har en kjæreste og ikke vil ha barn. Når du skal til fastlegen må du ringe og bestille time først. Noen ganger er fastlegen med på møter i ansvarsgruppa. Det går an å bytte fastlege. Lene har skrevet opp telefonnummeret til fastlegen sin. En morgen våknet hun og hadde veldig vondt i øret. Hun ringte til fastlegen. Det var en dame på kontoret til legen som svarte på telefonen. Lene fikk time hos legen samme dag. 10

11 STØTTEKONTAKT AKTIVITETSKONTAKT Støttekontakt er en ungdom eller en voksen som kan være sammen med deg på fritiden. Støttekontakten får lønn fra kommunen. Noen steder kalles støttekontakt for aktivitetskontakt. Noen trenger hjelp til å gjøre morsomme ting i fritiden. Da kan en spørre om å få støttekontakt. Noen treffer støttekontakten hver uke. Noen treffer støttekontakten annen hver uke. Noen er alene sammen med støttekontakten sin. Noen møter støttekontakten sammen med andre ungdommer. Det er forskjellig. Du kan si til støttekontakten hva du vil gjøre. Du betaler ikke for støttekontakten. Stian gleder seg. Støttekontakten hans kommer i dag. Han heter Tor. Tor er sammen med Stian to ganger i måneden. Stian vet når Tor kommer. De har snakket om hva de skal gjøre når de er sammen. Stian har fortalt hva han liker å gjøre. Tor har også foreslått noe. Stian liker å se på TV når han er alene. Når Tor kommer, er det morsomt å gjøre helt andre ting. 11

12 ANSVARSGRUPPE Ansvarsgruppe er noen mennesker som kan hjelpe deg å ta gode valg. I ansvarsgruppemøtet snakker de om hvilken hjelp du kan få. Hvem kan være med i ansvarsgruppa? Det kan være foreldrene dine, kontaktlærer, vergen din, primærkontakt, leder for personalet der du bor, lederen på jobben din, legen din eller andre. Du kan være med i ansvarsgruppa hvis du vil. Noen synes det er fint og viktig å være med. Andre synes det er for vanskelig og vil helst slippe. Noen er med av og til. Det er forskjellig hvor ofte ansvarsgruppa har møter. Det skal være ansvarsgruppemøte for Lene. Lene har ikke lyst til å være med denne gangen. Hun synes det blir vanskelig å følge med når de er så mange. Da forstår hun ikke hva de snakker om. Lene er mye borte fra jobben. Hun sover dårlig og synes det er tungt å komme opp om morgenen. Hun har snakket med moren sin om det. Ansvarsgruppa snakker om hva som kan gjøres slik at Lene ikke mister jobben sin. 12

13 KOORDINATOR Koordinator er den som leder ansvarsgruppa. Koordinator finner ut når det skal være møte i ansvarsgruppa. Koordinator finner ut hva som er viktig å snakke om på møtet. Koordinator skriver ned det som blir bestemt. Det kalles et referat. Koordinator skriver referat Ida er koordinator for Lene. Hun får høre at Lene er mye borte fra jobben. Da bestemmer hun at de måtte ha et ansvarsgruppemøte. Det er viktig å finne ut hvorfor Lene ikke vil på jobb. Ansvarsgruppa må snakke om hvordan Lene kan få hjelp til å komme seg på jobben. 13

14 INDIVIDUELL PLAN IP En IP er en plan som forteller hva slags hjelp du trenger og hvem som skal gi deg hjelpen. Det er lurt å ha en IP hvis du får hjelp fra flere steder. Du kan være med å bestemme hva som skal stå i din IP. koordinator skriver ned det som skal stå i planen. Stian var glad han hadde en IP før han sluttet skolen. I planen sto det hva som skulle skje når han var ferdig med skolen. Det skulle søkes om arbeid på en tilrettelagt arbeidsplass. Det skulle også søkes om bolig og verge til Stian. Det stod hvem som skulle hjelpe han med alle disse tingene. Det var bra! 14

15 VEDTAK Et vedtak er noe som blir bestemt. I vedtaket står det hva du har rett til og ikke rett til. Når du søker kommunen eller nav om tjenester, får du et brev der vedtaket står. I vedtaket står svaret på søknaden din. Noen vedtak gjelder bare deg. Når vedtaket gjelder bare deg, kalles det enkeltvedtak. Stian har søkt om jobb på en arbeidsplass som passer for han. Etter en stund fikk Stian et brev. Der stod vedtaket. I vedtaket stod det at Stian skal få jobben han har søkt på. Men han må vente til det blir en blir en ledig plass. 15

16 INNVILGE Når du får det du søker om, sier vi at søknaden din er innvilget. Det er det samme som å svare Ja på søknaden. Når du får svar på søknaden din, kan det stå at søknaden er innvilget. Det betyr at du får det du søkte om. Det ble søkt om at noen kunne hjelpe Lene til å stå opp om morgenen. Det var viktig for Lene å komme seg på jobb i rett tid. Lene fikk innvilget søknaden. Hun fikk hjelp til å stå opp. 16

17 AVSLAG Når du ikke får det du søker om, sier vi at søknaden din er avslått. Da får du et avslag. Å avslå er det samme som å si nei. Når du får svar på søknaden din, kan det stå at søknaden er avslått. Det betyr at du ikke får det du søkte om. Stian fikk en gang avslag da han søkte om støttekontakt. Det sto i brevet at Stian ikke trengte støttekontakt. Stian ble lei seg. 17

18 SAKSBEHANDLER Den som får søknaden din og sender deg svar, kalles saksbehandler. Saksbehandler leser nøye hva som står i søknaden. Saksbehandler sier ja eller nei til det du søker om. Så sender saksbehandler deg et brev. I brevet står svaret på søknaden. Lene har søkt om hjelp til å stå opp så hun kan komme seg på jobben. Lenes saksbehandler mener at det er viktig at Lene ikke mister jobben sin. Derfor sa hun ja til at Lene skulle få hjelp til å stå opp om morgenen. Hun skrev et brev der hun sa at Lene skulle få hjelp. 18

19 BISTAND Bistand er det samme som hjelp. Vi bruker ofte ordet bistand når det er noen i kommunen som gir hjelpen. Noen får hjelp til: - å lære å vaske opp - å handle mat - å vaske klær - å støvsuge og rydde Stian får hjelp hver tirsdag. I dag er det Anne som kommer. De har en plan for hva de skal gjøre. Stian er flink til å støvsuge, og nå trener han på å vaske klær. Han og Anne lager handleliste sammen. Så går de og handler mat. Stian synes det er fint å få bistand fra Anne. 19

20 VERGE Verge er en voksen person som hjelper deg med alt som har med penger å gjøre. Vergen har også ansvaret for viktige papirer og søknader. Vergen hjelper deg å passe på pengene dine. Vergen passer på at du har nok til å betale regninger. Vergen kan ordne betalingen for deg. Vergen kan skrive søknader for deg. Foreldrene dine hjelper deg til du er 18 år. Når du er over 18 år, kan du få verge. En av foreldrene dine kan være verge for deg. Ofte er det en annen. Stian bruker mye penger på å kjøpe videofilmer. En gang hadde han ikke nok penger igjen til å kjøpe mat. Nå ordner vergen det slik at Stian alltid har penger til mat. Stian får kjøpe filmer nå også, men ikke så mange at han ikke har penger igjen. 20

21 BRUKER Den som får hjelp fra kommunen, kalles noen ganger en bruker. Det er fordi en bruker noe av hjelpen som kommunen gir. Når du går på skole, kalles du elev. Når du er på sykehus, kalles du pasient. Når du får hjelp fra kommunen, kalles du bruker. Stian får hjelp hver tirsdag til å vaske leiligheten. Når han tar i mot hjelp, er han en bruker. 21

22 BRUKERMEDVIRKNING Når du tar i mot hjelp fra kommunen, kan du si hvordan du helst vil ha det. Du har rett til å si fra om ting som er viktige for deg. Det er ikke alltid du kan få det om du vil, men det er viktig at de som skal hjelpe deg, vet hva du ønsker. Stian har fått malt veggene i leiligheten sin gule. Anne syntes han skulle ha blå vegger, men Stian ville heller ha gule. Stian har rett til å si meningen sin. Det er han som bestemmer, for det er hans leilighet. Nå koser han seg med de gule veggene. Du kan bestemme mye, men alle må ta hensyn til andre. Lene liker å spille høy musikk i leiligheten sin. Hun får ikke spille så høyt hun vil, for da forstyrrer hun Siri som bor i leiligheten ved siden av henne. Siri liker ikke å høre på musikken hennes. Lene kan spille den musikken hun selv liker, men hun må ikke spille så høyt at hun forstyrrer Siri. 22

23 SAMTYKKE Samtykke betyr at man er enig i noe. Å samtykke betyr at en sier at noe er ok. Et samtykke kan være et papir der du skriver at du er enig i noe. Noen ganger er det viktig for andre å være helt sikre på at du er enig. Det er når det er viktige ting som skal bestemmes. Før Lene skulle flytte til leiligheten sin, ville hun søke om verge. Da dro Lene til fastlegen sammen med moren sin. Legen ba Lene skrive navnet sitt på et ark der det stod at hun ville ha verge. Slik ga Lene samtykke til søknaden. Stian fikk besøk av en gutt som han kjente litt. Han het Jonas. Jonas ville ha samtykke til å ta ut Stians penger fra banken for å kjøpe bil. Han sa de kunne ha den sammen. Stian ble usikker på hva han skulle gjøre. Han ville spørre vergen sin først. Det var bra at han ikke skrev under på samtykke! Jonas ville lure penger fra Stian. 23

24 NAV NAV er et kontor som kan hjelpe deg med arbeid, pensjon og andre ting. NAV kan hjelpe til når du skal ha jobb. Du sender søknad til NAV for å få for eksempel uførepensjon. Det er et NAV-kontor i alle kommuner. Da Stian ble 17 år, sendte han søknad til NAV om å få uførepensjon. Etter noen måneder fikk han svar på søknaden sin. I brevet stod at han skulle få uførepensjon når han ble 18 år. Stian ble glad. Nå ønsker han seg arbeid på en tilrettelagt arbeidsplass. 24

25 OM PENGER 25

26 ØKONOMI Økonomi handler om penger og hva du bruker pengene til. En som har mye penger, har god økonomi. Han har god råd. En som har lite penger, har dårlig økonomi. Han har dårlig råd. Den som har dårlig økonomi, må tenke nøye på hva han bruker penger på. Alle må passe på å betale faste utgifter. Vi må også ha penger til mat og klær og en del andre ting. Det kan være vanskelig å vite hva vi kan bruke penger på. Da er det lurt å be om hjelp. Noen synes det er greit å ha verge. Lene har lyst til å reise til Syden på ferie. Det koster mye. Lene har ikke god økonomi, så hun må spare lenge. Hver måned når hun får lønn, sparer hun litt av lønnen sin til sydenturen. Hun må passe på at hun har nok penger igjen til å kjøpe mat og betale regninger. Lene får hjelp av vergen sin til å ordne dette. 26

27 UFØREPENSJON TRYGD Uførepensjon er penger du kan få hvis du ikke kan ha en vanlig jobb. Uførepensjon kalles ofte trygd. Uførepensjon er penger som kommer fra nav. Du må søke om å få uførepensjon. Pengene kommer en gang i måneden. Noen kan ikke jobbe fordi de er syke. Noen kan ikke ha vanlig jobb fordi det blir for vanskelig. Det er vanskelig for Stian å lære å forstå mange ting. Derfor er det vanskelig å finne en jobb som passer for han. Stian får uførepensjon. Stian pleier å si at han får trygd og jobber på en tilrettelagt arbeidsplass. 27

28 STIPEND Stipend er penger du kan få mens du går på skole. I videregående skole kan du søke om stipend. Det er penger som skal brukes til skolebøker og annet du har bruk for på skolen. Du får utbetalt noen penger hver måned. Du kan også søke om stipend hvis du skal gå på folkehøgskole. Venninnen til Lene vil gjerne gå på folkehøgskole. Det er dyrt. Heldigvis kan hun søke om stipend. Da får hun råd likevel. Hun gleder seg til å begynne på folkehøgskole. 28

29 INNTEKTER Inntekter er de pengene som kommer inn på kontoen din eller som du får i hånden. Inntekter kan være: - lønn - uførepensjon / trygd - stipend De som har arbeid, får lønn. Mange får lønn en gang i måneden. Noen får lønn oftere. De som har forståelsesvansker, kan søke om uførepensjon når de blir 18 år. Penger fra trygden kommer en gang i måneden. Du kan søke om stipend når du går på skole. Stian får trygd. Han vet at han får penger hver måned. Han vet også hvor mye han får hver gang. Han har fast inntekt. Denne måneden har Stian bursdag. Da pleier han å få penger av onkelen sin. Det er fint å få penger til bursdagen sin! Han vil prøve å spare noe til ferien. 29

30 UTGIFTER En utgift er noe du må bruke penger på. Noen utgifter er faste. Det betyr at du må betale regninger med faste mellomrom. Noen faste utgifter skal betales hver måned, noen fire ganger i året, noen en gang i året. Noen ting må vi bruke penger på hele tiden. Det kaller vi løpende utgifter. Andre utgifter er ting vi ikke behøver å bruke penger på så ofte. Faste utgifter: husleie, strøm, TV, lån Løpende utgifter: mat, toalettsaker, buss, mobiltelefon Andre utgifter: tannlege, klær, reiser, vaskemaskin Det er lurt å spare penger til faste utgifter og andre store utgifter. Det kan banken ordne. Vergen din kan snakke med banken for deg. Stians kjøleskap har gått i stykker. Et nytt kjøleskap koster mye, så det er en stor utgift. Det er vanskelig å klare seg uten kjøleskap. Heldigvis har Stian spart noen penger som han kan bruke til å kjøpe nytt. 30

31 BUDSJETT Et budsjett viser hva du skal bruke pengene dine til. Budsjett er en plan over inntekter og utgifter. I et budsjett skriver du: - hvor mye penger du har å bruke. - hva du skal bruke penger til. Først må du skrive opp det du er nødt til å bruke penger på. Så kan du se om du har flere penger igjen. Dersom du har penger igjen, kan du skrive opp hva du vil gjøre med dem. Vergen din kan hjelpe deg med å sette opp et budsjett. Lene har lyst til å kjøpe en bukse hun har sett i en butikk. Men da har hun kanskje ikke nok penger igjen til å betale strømregningen sin. Hvis strømmen i leiligheten hennes blir skrudd av, blir det både kaldt og mørkt. Lene og vergen hennes setter opp et budsjett der de tenker gjennom hva hun må ha penger til å betale. Da vet Lene hvor mye penger hun har igjen til shopping den måneden. Hun får råd til ny bukse! Den er heldigvis ikke så dyr. 31

32 EGENANDEL Noen ganger behøver du ikke betale alt noe koster. Du betaler bare litt. Det du må betale selv, kalles egenandel. Når du er til en undersøkelse på sykehuset eller hos fastlegen din, behøver du ikke betale alt det koster. Du betaler bare litt av det. Det kalles å betale en egenandel. Du betaler også egenandel for noe av hjelpen du får fra kommunen. Lene går til tannlege for å undersøke om hun har hull i tennene sine. Hun må betale over 500 kroner. Neste dag skal Lene til undersøkelse hos legen. Hun må heldigvis bare betale 150 kroner i egenandel. 32

33 REGNING På regningen står det hvor mye du skal betale for noe. En regning kan være i et brev du får i posten. Noen får regninger sendt til nettbanken sin. Noen får regninger sendt til vergen sin. Alle regninger må betales. Stian fikk telefon fra vergen sin. Han sa at den siste mobilregningen hans var veldig stor. Stian hadde snakket veldig mye i mobilen med kjæresten sin. Det ble dyrt. Stian må betale regningen, ellers blir telefonen stengt. Denne måneden får han ikke nok penger til å spare til ferien. 33

34 KVITTERING På en kvittering står det at du har betalt for noe. Det er beviset på at du har betalt. Når du kjøper noe i en butikk, er kassalappen en kvittering. Ta godt vare på kvitteringen. Du kan ta den med hvis du vil bytte det du har kjøpt. Du kan ta med kvitteringen hvis du vil klage på det du har kjøpt. Lene kjøpte seg ny bukse. Da hun gikk ut av butikken, peip det i alarmen. Lene syntes det var flaut. Heldigvis hadde hun kvitteringen som viste at hun hadde betalt. Da Stian hadde hatt kjøleskapet i et år, sluttet det å virke. Stian tok med seg kvitteringen til butikken der han hadde kjøpt kjøleskapet. I butikken så de på kvitteringen. De sa de skulle ordne kjøleskapet eller gi han et nytt. 34

35 INKASSO Hvis du ikke betaler regninger eller avdrag, kommer det brev om inkassokrav. Det betyr at du er nødt til å betale fort. Det er alvorlig å få brev om inkasso. Hvis du ikke kan betale med en gang, må du be om hjelp. Du kan snakke med vergen din eller en annen voksen du kjenner godt. Stian kjenner en gutt som heter Lars. Lars kjøpte TV på avbetaling, men hadde ikke penger til å betale avdragene som kom hver måned. Han fikk et brev der det sto at saken ble sendt til inkasso hvis han ikke betalte med en gang. Lars visste ikke hva det betydde. Han ble redd og kastet brevet. Etter en stund fikk han et nytt brev der det stod at han nå måtte betale mye mer fordi regningen var sendt til inkasso. Lars viste brevet til Stian. Han sa at Lars måtte snakke med vergen sin så fort som mulig. Det var et lurt råd! 35

36 RENTER Du må betale for å få låne penger. Det du betaler ekstra, kalles renter. Når du låner penger, må du betale tilbake mer enn du lånte. Det du betaler mer, er rentene. Det er vanlig å ta opp lån når vi kjøper hus eller leilighet Hvis vi kjøper ting som TV eller playstation på avbetaling, blir det dyrt. Da må vi betale masse rente i tillegg. Lene kjøpte seg ny TV på avbetaling. Den kostet flere tusen kroner. Lene betalte tilbake litt penger hver måned i lang tid. Hun måtte betale mye mer enn det TVèn egentlig kostet. Hun måtte betale renter også. 36

37 AVBETALING AVDRAG Å kjøpe noe på avbetaling er å ikke betale alt på en gang. Du betaler litt om gangen. Det kalles avdrag. Når noe koster veldig mye, kan det være vanskelig å betale alt med en gang. Da kan du betale litt om gangen til alt er betalt. Det kalles å kjøpe noe på avbetaling. Da må du også betale renter. Når du skal kjøpe noe som er veldig dyrt, kan du låne penger i banken. Da må du betale tilbake litt om gangen. Du må også betale renter. Stian og Lene har kjøpt hver sin leilighet. Begge har lånt penger i banken. De må betale pengene tilbake litt etter litt. Det er å betale avdrag. De må betale avdrag og renter til banken i femten år. Lene hadde lyst på en ny PC, men hun hadde ikke nok penger til å betale det den kostet. I butikken fikk hun vite at hun kunne kjøpe den på avbetaling. Da skulle hun bare betale litt hver måned. Det hørtes bra ut, syntes Lene. Men nå angrer hun. Hun må betale både avdrag og mye renter. Det blir veldig dyrt. Det hadde vært bedre å vente til hun hadde spart nok penger. 37

38 BANKKORT KREDITTKORT Et bankkort er et kort som du kan bruke i minibanken for å ta ut penger. Et kredittkort er et kort som du også kan låne penger på. Med et bankkort kan du ikke bruke flere penger enn du har. Med et kredittkort kan du bruke mer enn de pengene du har på kortet. Når du bruker mer enn det du har på kortet, låner du penger av banken. Det er dyrt! Da må du også betale mye rente. Da Stian ble 18 år, gikk han til banken for å få seg bankkort. Nå kan han betale med kort i butikken og ta ut penger i minibanken. Han var helt sikker på at han ikke ville ha kredittkort. Lene lurte på hvorfor han ikke ville det. «Jeg vil ha vanlig bankkort så jeg vet hvor mange penger jeg kan bruke», sa han til Lene. 38

39 KONTANTER Kontanter er det samme som vanlige penger. Når du har kjøpt noe, kan du betale med kort eller med kontanter. Du kan ikke betale med kort alle steder. Da er det lurt å ha penger med seg. Bankkort Kontanter På 17. mai ville Stian ha pølser og is. Da måtte han ha med seg kontanter. Han gikk i minibanken og tok ut 500 kroner. Lene betaler alltid med kontanter. Hun tar ut 500 kroner til lommepenger hver uke. Da vet hun at hun ikke bruker for mye. 39

40 40

41 OM BOLIG 41

42 BOLIG BOFELLESSKAP BOTILTAK Disse ordene brukes ofte når flere som får hjelp fra kommunen, bor nær hverandre. Din bolig er hjemmet ditt. De som gir hjelpen, kalles personale. De har et kontor ved siden av leilighetene. Kontoret kalles for personalbasen. Bofellesskapet kan være - et rekkehus - noen leiligheter i en stor blokk - flere hus som ligger nær hverandre Lene og Stian har hver sin leilighet. De sier ikke at de bor i en «bolig». De sier de bor hjemme. De har to andre naboer som heter Lars og Siri. Alle får hjelp fra det samme personalet. Noen ganger lager de mat sammen på Fellesen. Det er et rom som alle kan bruke. Andre dager kan de sitte og se på TV sammen. 42

43 PERSONALE Personale er alle som jobber samme sted. Personale kan være alle de som hjelper deg i boligen din. Personalet er på jobb når de hjelper deg i boligen din og når de er på personalbasen. De får lønn fra kommunen. Alle som jobber på en skole, er personale ved skolen. Alle som jobber på et sykehjem, er personale på sykehjemmet. Stian får hjelp fra Anne på tirsdager. Anne er en del av personalet. Hun får lønn fra kommunen for å hjelpe Stian og de andre som bor der. Stian liker godt å være sammen med Anne. Anne liker også Stian veldig godt. Likevel kaller de ikke hverandre for «venner». Det er Annes jobb å være sammen med Stian. 43

44 PERSONALBASEN Personalbasen er kontoret til alle som er personale. Noen ganger ligger personalbasen i samme hus som en bor i. Noen ganger er personalbasen i et hus i nærheten. På personalbasen gjør personalet kontorarbeid og gir hverandre beskjeder. Personalbasen er også det stedet der personalet har møter og pauser. En dag laget Stian mat helt alene. Så kom han til å velte en varm kjele med nesten kokende vann. Han brant seg. Det var fryktelig vondt! Stian visste ikke hva han skulle gjøre, så han løp bort til personalbasen for å be om hjelp. Det var heldigvis noen der som kunne hjelpe han. 44

45 BEMANNING Bemanning er det samme som personale. Vi bruker ordet bemanning når vi snakker om hvor mange det er som jobber et sted. De som bestemmer i en kommune, finner ut hvor stor bemanning det skal være i en bolig. Det betyr at de finner ut hvor mange personer som skal jobbe der. Dårlig bemanning betyr at personalet har for mye å gjøre. God bemanning betyr at personalet har tid til å gjøre alt de skal. Dersom det er mange som trenger mye hjelp, må det være høy bemanning. Der de fleste trenger lite hjelp, kan det være lav bemanning. En gang ble Lene veldig syk. Hun fikk lungebetennelse og høy feber. Hun var redd for å sove alene. Hun trengte mer hjelp enn vanlig. En av personalet kom derfor inn til henne om natten for å se om hun hadde det bra. Lene måtte ha høyere bemanning. 45

46 VEILEDNING BOVEILEDNING Veiledning er å forklare eller vise hvordan noe skal gjøres. Boveiledning er å forklare eller vise deg hvordan noe skal gjøres i boligen din. Det er boveiledning når personalet kommer hjem til deg for å gjøre forskjellige ting sammen med deg. Det kan være å støvsuge, vaske gulvet, sette på vaskemaskinen eller å lage handleliste. Boveiledning betyr at personalet gir deg akkurat nok støtte til at du kan klare ting selv. Lene har boveiledning på onsdager. Da kommer en av personalet hjem til henne. Kjetil er hennes boveileder i dag. Lene holder på å lære å vaske tøy. Kjetil viser hvordan hun kan sortere tøyet slik at det ikke blir ødelagt. Mørke klær vaskes for seg. Lyse klær vaskes for seg. Etter hvert kan Lene klare dette helt selv. 46

47 PRIMÆRKONTAKT Primærkontakt er en eller to av personalet som har spesielt ansvar for deg. Primærkontakt er ofte den av personalet som du har mest kontakt med. Primærkontakt er ofte den som hjelper deg med å kjøpe klær. Primærkontakten kan også hjelpe deg når du skal kjøpe andre ting. Primærkontakten kan følge deg til legen. Stian skal snart feire bursdag. Han vil gjerne være fin på bursdagen sin. Han trenger en ny bukse og skjorte. Anne er primærkontakten hans. Stian og Anne drar til kjøpesenteret. Anne vet hvilke butikker som har klær som kan passe Stian. Stian prøver flere bukser før han finner en han liker. 47

48 48

49 Alfabetisk oversikt ALFABETET Aktivitetskontakt... side 11 Ansatt... side 8 Ansvarsgruppe... side 12 Ansvarsgruppemøte... side 12 Avbetaling... side 37 Avdrag... side 37 Bankkort... side 38 Bemanning... side 45 Bistand... side 19 Bofellesskap... side 42 Bolig... side 42 Botiltak... side 42 Bruker... side 21 Budsjett... side 31 Egenandel... side 32 Enkeltvedtak... side 15 Fastlege... side 10 Faste utgifter... side 30 Individuell plan... side 14 Inkasso... side 35 Inntekter... side 29 IP... side 14 Kommunale tjenester... side 9 Kommune... side 8 Kontanter... side 39 Koordinator... side 13 Kredittkort... side 38 Kvittering... side 34 Løpende utgifter... side 30 NAV... side 24 Ordfører... side 8 Personalbasen... side 44 Personale... side 43 Primærkontakt... side 47 Referat... side 13 Regning... side 33 Renter... side 36 Samtykke... side 23 Støttekontakt... side 11 Trygd... side 27 Uførepensjon... side 27 Vedtak... side 15 Veiledning og boveiledning... side 46 Verge... side 20 Økonomi... side A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

50 50

51 Navnet mitt: Kommunen jeg bor i: Fylket jeg bor i: Støttekontakten min: Primærkontakten min: Vergen min: Koordinatoren min: De som er med i ansvarsgruppa mi: 51

52 Hva betyr ordene? Heftet er laget med tanke på ungdom med forståelsesvansker En side ved det å ha en kognitiv funksjonsnedsettelse, er at en må forholde seg til mange ord en ikke skjønner betydningen av. Ungdom med forståelsesvansker strever med å skjønne alle «voksenordene» som omgir dem til daglig. I tillegg må de forholde seg til mange faguttrykk som ungdommer flest ikke vet betydningen av. Ansvarsgruppe, verge og IP er slike eksempler. Heftet er ikke ment som en lærebok i samfunnsfag. Vi forklarer bare enkelte viktige ord i en sammenheng som vi håper blir forståelig for ungdommene. Forklaringene er langt fra utfyllende. Her har vi valgt ut noen ord som vi mener det kan være nyttig å kjenne betydningen av. Vi tar for oss tre områder; kommunale tjenester, økonomi og bolig. Det er ikke gunstig at et slikt hefte blir for omfattende. Vi har derfor tatt for oss et begrenset antall begreper innenfor hvert tema. En gruppe på fem ungdommer som befinner seg innenfor vår målgruppe, har fungert som konsulenter. De har gitt oss mange gode innspill, og vi har foretatt en del korrigeringer. Likevel er tilbakemeldingene at noen av ordene fremdeles er vanskelige å forstå. Vanskelige ord er vanskelig å forklare! Noen ungdommer vil kunne benytte heftet selvstendig, men vi tror nok at mange må ha hjelp til å finne fram i ordforklaringene. Vi håper imidlertid at det også vil kunne fungere som en støtte for foresatte og andre voksne hjelpere i samhandling med den unge. Best av alt ville være om dette heftet kunne føre til at vanskelige ord i mindre grad blir benyttet sammen med ungdom med forståelsesvansker. Vi håper å kunne inspirere hjelpere til å bli bevisst på språket sitt og finne enkle måter å uttrykke seg på. 52