Bestandsplan for Sparbu Tildelingsområde

Transkript

1 Bestandsplan for Sparbu Tildelingsområde Planperiode nnhold 1.0 Fakta om valdet Målsetninger for perioden Statistikk Avskytningsplan Tiltak i planperioden Hjort Rådyr Kommunens godkjenning Fakta om valdet 1.1 Kart ) ) Bartnes / :l /,, Fl.;myran

2 1.2 Jaktfelt og arealer Jaktfelt Jaktfeltnavn Totalareal Tellende Rev. elgareal 201 Holan Tønne - Larvik Opheim - Volhaug Nesset - Hegstad Hollan - Svepstad Hofstad Nordre Lånkan - Heistad Bjørka Rygg - Lø - Vist Hafstad - Svepstad Ryan- Ostad Langrnark - Fisknes Henning Gr.eierlag Båbu Gr.eierlag Ramberg- Våda! Volhaug Statskog Sum Kart og areal-delen av bestandsplanen vil oppdateres så snart nye tall/kart foreligger fra kommunen, og senest før bestandsplanen blir godkjent av viltrådet. 1.3 Beskrivelse av valdet Vald 1702V0001, Sparbu Tildelingsområde har et totalareal på ca 160 kvadratkilometer hvorav ca 110 kvadratkilometer tellende hjorteviltareal. Valdet utgjør den sørligste delen av Steinkjer kommune, og begrenses grovt sett av Henningvola i øst, Marsteinsvola og kommunegrensa mot Verdal og nderøy i sør, Borgenfjorden mot vest og Oftenåsen mot nord. Valdet består hovedsakelig av bygdenær gårdsskog hvor granskogen dominerer, i tillegg til en del furumyr. De to østligste jaktfeltene, Henning og Båbu grunneierlag, består av en del fjellterreng med skrinnere areal. Hele valdet har et stort innslag av dyrkamark og bebyggelse. deler av valdet beslaglegges stadig mer av det tellende hjorteviltarealet både av bebyggelse, rekreasjons bruk annet enn jakt samt nydyrking både til overflatedyrka beiter og fulldyrka jord. Spesielt jaktfelt Holan, hvor tellende elgareal nå utgjør mindre enn 1/ 4 av totalt areal. Valdet gjennomskjæres på langs av både E6 og jernbane, hvor påkjørsel av hjortevilt gir høy irregulær avgang i enkelte år, og senere års veiutbygging med midtdeler i stor grad har redusert trafikken av elg i passasjen mellom Borgenfjord Beitstadfjord (kommunegrense Steinkjer-nderøy).

3 1.4 Måloppnåelse planperiode Kortsiktige målsetninger: Nivået i elgbestanden bør reduseres ned mot 1 elg pr. dagsverk i gjennomsnitt for hele valdet. (1 elg pr. dagsverk: ut fra Sett - Elg) Ku-okse-forholdet bør stabiliseres mellom 2,5-3,0. Langsiktige målsetninger: Påkjørsler på vei og jernbane må holdes på et akseptabelt nivå. Beiteskader på skog og skader på annen næring må holdes på et lavt nivå. Opprettholde høy kalveproduksjon med gode kalvevekter i nåværende bestand. ) Måloppnåelse Det kortsiktige målet om reduksjon av sett elg pr dagsverk ned mot 1 elg pr dagsverk ble ikke nådd. Ku-okseforholdet har i planperioden blitt stabilisert mellom De langsiktige målene ble i stor grad oppnådd, med færre påkjørsler og en fortsatt høy kalveproduksjon med unntak av en merkbart og uforklarlig dårlig kalveproduksjon i Nedgang i kalvevekter kan synes å ha blitt stanset. Det er fortsatt en del beiteskader på skog og innmark i pressområdene, og fortsatt skadebeiting på rundball i vinterhalvåret. perioden har avskytning av voksen ku blitt økt til det høyeste nivået siden rettet avskytning ble innført, med hhv 14 og 15% de siste 2 årene, med et snitt på 12% for 3-årsperioden. Full effekt av økningen trenger ikke å bli synlig før godt inn i neste bestandsplanperiode, og dette er en faktor som må tas med i betraktningen. Økningen ble gjennomført som et middel for å nå målet om stabilisering av bestanden.

4 2.0 Målsetninger for perioden 2.1 Kommunale målsetninger Kommunens målsetting for hjorteviltforvaltning ligger til grunn for bestandsplan i Sparbu Tildelingsområde. Målsetting for hjorteviltforvaltningen i Steinkjer kommune Felles for alle hjorteviltartene 1.1 Hjorteviltbestandene skal holdes på et bærekraftig nivå i forhold til å ha livskraftige bestander med høy kvalitet i balanse med beitegrunnlag, biologisk mangfold, jord- og skogbruk og andre samfunnsinteresser. 1.2 Samhandling mellom kommunen, rettighetshaverne, jegerne og kompetansemiljøene skal sikres gjennom Steinkjer viltråd. 1.3 Samarbeidet med HNT og forskningsmiljøer skal utvikles for å bygge opp- og bevare kompetanse lokalt. Bestandene skal gi grunnlag for sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnyttelse. Hjorteviltbestandene skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere/ rettighetshavere gjennom godkjente bestandsplaner. All tildeling av hjortevilt fra kommunen skal skje etter bestandsplaner og avskytningsavtaler gjeldende for 3 år. Bestandsplanene skal inneholde en beskrivelse av følgende punkter: Beskrivelse av planområdet, planperiode, organisering og samarbeidsorgan, grunnlags- og bestandsdata for valdet, målsettinger, virkemidler, avskytingsplan, reaksjonsbestemmelser. Målsettingen for hjorteviltforvaltningen skal revideres i Elg Steinkjer skal fortsatt være en av de markante kommunene innen norsk elgforvaltning. Avkastning, verdiskaping og inntektspotensiale av elgstammen skal optimaliseres på et stabilt nivå. Målsettingen for avskytingen er å stabilisere den på et uttak på ca 800 dyr. Beitesituasjonen skal holdes under oppsikt og beitegraden skal ikke øke fra dagens nivå. Lokal tildeling til områder med sterkt belastede vinterbeiter og intensive jordbruksproduksjoner eller trafikkproblematikk skal skje på tildelingsområdenivå. Det skal holdes sterk fokus på tiltak som reduserer den irregulære avgangen, særlig i trafikken. Avgangen av elg utenom ordinær jakt bør holdes under 40 dyr pr år. En bør bedre produktiviteten i stammen ved å felle de minste dyrene i alle aldersklasser.

5 2.8 Sett ku pr okse i "sett-elg" bør holdes under Uttaket av eldre ku bør ligge i intervallet % så lenge ku/okse-forholdet er under Hanndyruttaket av 1 ½ år og eldre bør ikke overstige 60 % Det bør fortsatt felles en stor andel unge dyr, minimum 65 % (kalv+ 11/2 åringer) Elgvektene bør minst holdes på dagens nivå kommunen sett under ett områder der utviklingen av vekter eller kjønnsfordeling er avvikende fra kommunens mål skal det iverksettes lokale tiltak for å hindre en negativ utvikling. 3. Hjort Hjorten er til stede i Steinkjer kommune i en liten, spredt og uoversiktlig bestand og avskytingen bærer preg av tilfeldige fellinger. Det skal ikke fra kommunens side iverksettes tiltak med tanke på en økning av hjortebestanden. Dette på grunn av risikoen i forhold til konflikter med landbruksproduksjon. Den årlige avskytingen bør ligge på dyr. Der det lokalt er ønske om å øke hjortebestanden skal det legges til rette for dette. Her bør en ha en 3-deling mellom kalv, ungdyr og voksen og en kjønnsfordeling i uttaket på 50/50 på alle alderstrinn. 4. Rådyr 4.1 På grunn av forhold en i liten grad rår over (gaupe, rev og vinter) så er rådyrbestanden vanskeligst å styre gjennom jakt. 4.2 Målet er en mest mulig stabil bestand med et jaktuttak på dyr pr år. 4.3 Avskytingen av voksne råer (geiter) bør ikke overstige 20 %. 4.4 Andelen med kje i uttaket bør være på minimum 40 %. All tildeling av rådyr skal skje som kvotefri tildeling, forutsatt at valdet beskriver mekanismen for å nå avskytingsmålet i bestandsplanen. 2.2 Valdets målsetninger for perioden Kortsiktige målsetninger: Nivået i elgbestanden har hatt en økende tendens. Økningen er søkt redusert og bestanden stabilisert gjennom et høyere uttak av voksne hunndyr. Andel voksne hunndyr i uttaket vil ha en høyere påvirkning av bestand enn et høyere uttak. Langsiktige målsetninger: Påkjørsler på vei og jernbane må holdes på et akseptabelt nivå. Beiteskader på skog og skader på annen næring må holdes på et lavt nivå. Opprettholde høy kalveproduksjon med gode kalvevekter i nåværende bestand.

6 Styringsverktøy for å nå målsetningene: Høy avskytning av ungdyr for å holde bestandsveksten i sjakk. Moderat økning av andel av voksne hunndyr i uttaket for å bedre ku-okseforhold Senere jaktstart for å frede mer av brunsten og utnytte lengre vekstsesong. Sen jaktstart velges foran oksefredning til 10. oktober Beiteskader kartlegges i samarbeid med grunneiere gjennom perioden. Toårig tildeling til jaktfeltene , ettårig tildeling for Jakttidsrammer For planperioden er jakttidsrammene i Steinkjer Kommune: For jakt på elg: For jakt på hjort: For jakt på voksen råbukk: For jakt på rådyr generelt: 25/9-31/10 10/9-23/12 10/8-31/12 25/9-23/12 Styret i tildelingsområdet har anledning til å innskrenke jakttidene innenfor de jakttidsrammer som er fastsatt i sentral, og eventuell lokal forskrift om jakt og fangsttider. Jakttid for elg i Sparbu Tildelingsområde for planperioden Jaktlagets plikter ved feilfelling og skadeskyting Disse punktene gjelder generelt for alle tre hjorteviltarter. Kalveførende hundyr må ikke felles. Dersom dette skjer ved uhell bør kalv/kje felles uavhengig om det finnes ledig kvote, og kontaktperson i jaktfelt og tildelingsområde umiddelbart kontaktes for eventuell omfordeling av dyr/kvote. Ved feilfelling av dyr skal alltid kontaktperson i jaktfelt og tildelingsområde kontaktes uten opphold. Jaktlag er pliktig å bistå med uttransport og slakting av feilfelt dyr. Dersom ikke annet avtales skal feilfelt dyr kunne undersøkes før flåing. Ved bom/skadeskyting eller mistanke om dette, der ettersøk inneværende jaktdag ikke fører frem skal kontaktperson i jaktfelt, kontaktperson i tildelingsområde samt viltvakt (tlf ) kontaktes. Det er kun viltnemnd som kan vedta at ettersøk kan avbrytes ("friskmelding"). Manglende varslet påskyting av hjortevilt vil bli anmeldt av kommunen. Reaksjoner ved feilfelling reguleres av eget regelverk i Sparbu Tildelingsområde.

7 3.0 Statistikk 3 1 F e l telg l Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Kukalv % 39 27% 39 24% 31 21% % Oksekalv % 44 30% 53 32% 46 31% % Ku 1 ½ år 44 11% 16 11% 14 9% 12 8% 42 9% Okse 1 ½ år 57 14% 21 14% 17 10% 20 13% 58 13% Eldre Ku 30 8% 9 6% 24 15% 21 14% 54 12% Eldre Okse 46 12% 17 12% 16 10% 19 13% % Felt Sum Tildelt Fellingsprosent 91% 91% 109% 99% 99% Antall felt elg pr. år X co... C: 200 <( 150 X X ,.. :i( ) sparbu -+-Ogndal :( Stod Egge )( Beitstad --+-Kvam 3.2 rregulær avgang 0 Ar Antall Eldre kyr

8 Avgang av elg utenom ordinær jakt 30, ~ < r '~r---.-, ,-----r---.-,-- --,.---,--.._,---,-,-- --,.-~--, Sparbu --a-ogndal :r. Stod Egge -~ Beitstad -+-Kvam 3.3 Sett-Elg Sett elg pr. dagsverk 1,15 1,28 1,39 1,29 1,46 1,38 Kalv pr. kalvku 1,38 1,34 1,41 1,31 1,47 1,36 Kalv pr ku 0,75 0,73 0,75 0,56 0,76 0,69 Kalvku i % av alle kyr 45,4 54,4 52,5 42,0 54,8 49,8 Ku pr. okse 2,90 2,98 2,76 2,69 2,66 2,70 Sett elg pr. dag pr. jeger 1,80 < 1,60 Sparbu endretjakttid i 2012: oktober. 1,40 1,20 - i; 1,00 (1 C: ~ 0,80 X 0,60 0,40 \_, 0, , '\--r-,--~~~ ~-r-,--~-r--< 'l--r-,--~~ ~-r-,--~~~ ' ' sparbu --.Ogndal :i: Stod Egge x- Beitstad -s-kvam

9 3.4 Vurdering av beitegrunnlag Siste beiteregistrering ble gjennomført i regi av HiNT i 2010, i 12 områder utvalgt på grunnlag av forventet høyt beitepress. Høyt beitepress ble funnet i disse områdene. De senere årene har det vært en økende avvirkning av skog, og andel areal i HKL 1 og 2 er økende. En økende andel av avvirkninga gjøres for overflate- eller fulldyrking av skog til beite eller dyrkamark. 3.5 Beiteskader på skog Tettheten av elg er spesielt høy i et belte fra Oftenåsen via Figgadalen til Volhaugen. Dette området har også vært spesielt utsatt for beiteskader på granplantefelt. Jaktfelt innenfor dette området har hatt, og vil fortsatt ha en høyere avskytning pr. areal enn områder lenger øst og lenger vest. Beiteskader i området skal overvåkes i samarbeid med grunneiere i løpet av planperioden. 3.6 Beiteskader på innmark og skadebeiting på rundball. Høy tetthet av elg gir stedvis høyt beitetrykk på innmark. Forekomst av slike beiteskader er samsvarende med det samme beltet nevnt under punkt 3.5, men stedvis kan det forekomme svært stor beiting på innmark også utenfor dette området. Skadebeiting på rundballer på vinteren har stedvis vært et stort problem. Grunneier har ansvar for å beskytte eget forlager nngjerding de siste åra har redusert problemet Vilt-Trafikk Sparbu gjennomskjæres av E6 og jernbane. Viltoverganger på Mæresmyra og Rambergsmyra har årlig ført til et varierende, delvis høyt antall viltpåkjørsler. Påkjørsler skjer også på riks- og fylkesveier. Rydding av kratt langs vei og bane organiseres gjennom styringsgruppe for Vilt-Trafikk, og finansieres bl.a av viltfondsmidler. Plan for rydding rulleres årlig av styringsgruppa, der leder for ST er representert. Dersom utbyggingsplaner i NTP realiseres bør ST prøve å påvirke planprosessen med tanke på en sikker kryssing for vilt på Rambergsmyra. ) 4.0 Avskytningsplan 4.1 Avskytningsramme År Antall dyr Sum 480

10 4.2 Rammer for årlig avskytning 1 Avskytningen av kalver og 1 ½ åringer legges opp til totalt å bli minst 70 % av totalt felte elger. 2 Kalv bør utgjøre minst 50 % av den totalt felte kvote i bestandsplanområdet. 3 Beskatningen av kyr 2 ½ år og eldre skal ligge i intervallet 12-15% av felt kvote 4 Kalveførende ku må ikke felles fra kalven. Dersom kua ved et uhell felles må også kalven felles og tas på evt. reservekvote. 5 Felling av hanndyr 1 ½ år og eldre må ikke overstige 60.%. av felte eldre dyr (1 ½ år og eldre) i avtaleperioden. 6 Ved endrede forutsetninger i forbindelse med avtalen, kan kommunen bestemme at avtalen skal revideres, etter å ha innhentet uttalelse fra grunneiere/jaktrettshavere. 7 Det skal legges opp til en jevn årlig avskytning fordelt på antall, alder og kjønn, med maksimalt 10% variasjon mellom år. 8 Det forutsettes at høy irregulær avgang av voksen ku kan påvirke kvotetildeling i perioden, og at dette må hensyntas med tanke på kjønnsfordeling i fellingsresultat. 4.3 Tildeling av kvote til jaktfeltene Kvotetildeling baseres på følgende faktorer: Tellende hjorteviltareal ligger til grunn for tildeling Areal pr. tildelt elg justeres i forhold til lokal bestandstetthet Forekomst av skadebeiting på skog, innmark og rundball skal vurderes i forhold til ytterligere økt tildeling. Ønsker fra jaktfeltsstyrene skal gis høy prioritet såfremt de kan gjennomføres innenfor rammene til gjeldende bestands- og avskytningsplan. 4.4 Jaktlagets rapporteringsplikt Jaktlag pålegges ajourføring av Sett-og-Skutt etter hver jaktdag. Jaktlag pålegges innlevering av rene kjever og rett skjærte kjønnsorgan av voksne dyr på angitt sted og dato (kjeveinnlevering) Ved kjeveinnlevering skal kjever og kjønnsorgan følges av korrekt utfylt kjevelappskjema. Ved manglende innlevering av kjeve eller kjønnsorgan, eller kjønnsorgan er råttent, ilegges jaktlag et gebyr på kr 500,- uansett bakenforliggende årsak. 4.5 Rapportering fra Valdet Følgende rapportering er pålagt valdet: Oversikt over jaktledere for hvert jaktfelt før jaktstart. Sett-elg skjema fra hvert jaktfelt leveres elektronisk med sluttføring senest 14 dager etter jaktslutt. nnlevering av ferdig ført kjevelappskjema sammen med kjever og kjønnsorgan, og eventuelt andre organer som foreskrevet fra kommunen. Fellingsrapport senes 14 dager etter jaktslutt.

11 5.0 Anbefalte tiltak i planperioden 5.1 Trafikksikkerhet. Viser til tiltak nevnt i driftsplan for elg-trafikk. 5.2 Utøve effektiv jakt ved å Arbeide for at hvert jaktlag har godkjent ettersøkshund for elg Utøve internt oppsyn for bl.a å oppnå intensjonene i bestandsplanen inklusiv plan for årlig avskytning. Arbeide for rasjonelle jaktfelt. 6.0 Hjort ) 6.1 Jaktfelt, arealer og jakttid Totalt og tellende areal, og jaktfeltinndeling som for elg. Jakttid for hjort i Sparbu er Mål ) Kommunens målsetting Hjorten er til stede i Steinkjer kommune i en liten, spredt og uoversiktlig bestand og avskytingen bærer preg av tilfeldige fellinger. Det skal ikke fra kommunens side iverksettes tiltak med tanke på en økning av hjortebestanden. Dette på grunn av risikoen i forhold til konflikter med landbruksproduksjon. Den årlige avskytingen bør ligge på dyr. Der det lokalt er ønske om å øke hjortebestanden skal det legges til rette for dette. Her bør en ha en 3-deling mellom kalv, ungdyr og voksen og en kjønnsfordeling i uttaket på 50/50 på alle alderstrinn Valdets målsetting for perioden Det ønskes ingen vekst i bestanden, men en stabilisering på dagens nivå. 6.3 Rapportering Valdet er pålagt samme rapporteringsrutiner som for elg. Jaktfeltene er pålagt fortløpende rapportering av fellinger til valdstyret. Sett-Hjort påføres sett-elgskjema under elgjakta. Endelig rapport om fellingsresultat felles med rådyrrapport, frist 5.januar.

12 6.4 Bestandsdata F e lll mgss t a t 1s tikk Sum Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Kalv hunn Kalv hann Kolle 1 ½ år Bukk 1 ½ år 2 100% Eldre Kolle Eldre Bukk Felt Sum Tildelt Fri Fri Fri Fri 0 0 s e tt h" uor t Sett hind Sett kalv Sett bukk Sett ukjent Sum hjort rregulær avgang: ngen registrert irregulær avgang 6.5 Avskytningsplan Årlig avskytning i planperioden År Antall dyr Sum Rådyr Denne bestandsplan for rådyr skal gi grunnlag for søknad om kvotefri rådyrjakt. 7.1 Jaktfelt For å utnytte fordelene med kvotefri tildeling av rådyr er det ønskelig at all tildeling av rådyrkvoter skjer til jaktfeltsstyrene etter samme modell som for elg. Grunneiere som ikke er medlem av jaktfelt for rådyr gis egen tildeling etter søknad.

13 7.2 Mål Kommunens målsettinger På grunn av forhold en i liten grad rår over (gaupe, rev og vinter) så er rådyrbestanden vanskeligst å styre gjennom jakt. Målet er en mest mulig stabil bestand med et jaktuttak på dyr pr år. Avskytingen av voksne råer (geiter) bør ikke overstige 20 %. Andelen med kje i uttaket bør være på minimum 40 %. All tildeling av rådyr skal skje som kvotefri tildeling Valdets målsettinger En bærekraftig høsting av en bestand der rovdyrsituasjon og vinterforhold i ulik grad påvirker hvilket uttak som er tilrådelig. Jaktfeltsstyrene gis frihet til å forvalte stammen innenfor rammer satt i bestandsplan, og tilrådinger fra årsmøtet i ST. 7.3 Rapportering Jaktfelt/rettighetshaver som får tildelt kvote er pålagt rapportering til Sparbu Tildelingsområde senest 5.januar. Manglende eller mangelfull rapportering kan føre til redusert tildeling påfølgende år. Valdet er pålagt samme rapporteringsrutiner som for elg. Fellingsrapport fra valdet til kommunen innen 14 dager etter jakttids slutt. 7.4 Bestandsdata ) F e li" mass t a t 1s tikk Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Geitkle 52 17% 14 17% 12 15% 12 13% 38 14% Bukkekle 79 27% 17 22% 18 23% 17 19% 52 22% Ad geit % 14 17% 14 18% 18 20% 46 18% Ad bukk % 36 44% 35 44% 43 48% % Felt Sum rregulær avgang Jaktår Ant. dyr

14 7.5 Avskytningsplan År Antall dyr Sum 340 På grunn av lav fellingsprosent på rådyr tillates det en tildeling inntil 50% over maksimalt felte dyr i avskytningsplan. Dette for å øke tilgangen på jakt i Sparbu. Rammer for årlig avskytning Beskatningen av voksen geit bør ikke overstige 20.% av felt kvote. Det oppfordres til høyt uttak av rådyrkje. Praktisk forvaltning av rådyr delegeres til jaktfeltsstyrene der areal tilsier tildeling av en kvote > 4 dyr 7.6 Anbefalte tiltak i planperioden Utøve effektiv jakt ved å Arbeide for at hvert jaktlag har godkjent ettersøkshund for rådyr. Utøve internt oppsyn bl.a for å oppnå intensjonene i bestandsplanen, inklusiv plan for årlig avskytning. Arbeide for rasjonelle jaktfelt. Andre tiltak Unngå oppaling av smårovvilt ved innsamling av slakteavfall fra storviltjakta.

15 8.0 Kommunens godkjenning 8.1 Revisjon/oppsigelse av bestandsplan Kommunen kan allerede etter 1.avtaleår vurdere om intensjonene i bestandsplanen er oppfylt, inkludert årlig avskytning og rammer for avskytning. Kommunen kan da si opp avtalen dersom det er vesentlige avvik fra planen. Ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden kan kommunen også vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. Dersom planen ikke er oppfylt etter avtaleperioden kan det ikke regnes med fornyelse. Ved oppsigelse av avtalen vil tildelingen for bestandsplanområdet bli gjort etter hjorteviltforskriftens 15. Ved direkte misbruk av avtalen, vil bestandsplanområdet få tildelt kvoten slik at forutsetningene og intensjonene i bestandsplanen blir oppfylt. 8.2 Søknad om godkjenning av bestandsplan Bestandsplanområde Sparbu Tildelingsområde søker med dette Steinkjer kommune om godkjenning av planen. Sted Dato Kommunens behandling av bestandsplanen. Bestandsplan fra Sparbu Tildelingsområde for perioden godkjennes. StedV Dato ~{~~ Kommunens viltansvarlig

16