Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

Transkript

1

2 VERONICA ROTH FOUR TOBIAS HISTORIE Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

3 Originalens tittel: Four: A Divergent Collection Copyright 2014 by Veronica Roth Four: The Transfer: A Divergent Story Copyright 2013 by Veronica Roth Four: The Initiate: A Divergent Story Copyright 2014 by Veronica Roth Four: The Son: A Divergent Story Copyright 2014 by Veronica Roth Four: The Traitor: A Divergent Story Copyright 2014 by Veronica Roth Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 All rights reserved. First published by Kathrine Tegen Books, an imprint of HarperCollins Publishers, 10 East 53rd Street, New York, NY Permission for this edition was arranged through HarperCollins Childrens books and Ia Atterholm Agency. Tilrettelagt for e-bok: Type-it AS, Trondheim Repro: Kathe Skandar KS Design Fraksjonssymboler: 2012 by Rhythm & Hues Design ISBN: ISBN: (trykt) Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen, MNO Spørsmål om denne boken kan rettes til Forlaget Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien Bergen Telefon

4 Eller e-post til Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

5 Til leserne mine, som er kloke og modige.

6 INNLEDNING JEG BEGYNTE I utgangspunktet å skrive Divergent ut fra synsvinkelen til Tobias Eaton, en gutt fra Uselvisk som hadde et svært anstrengt forhold til faren sin, og som lengtet etter å komme vekk fra sin fraksjon. Det stoppet opp etter tretti sider fordi fortellerstemmen ikke var helt riktig for historien jeg ønsket å berette. Fire år senere, da jeg tok opp historien på nytt, fant jeg den riktige hovedpersonen, denne gang en jente fra Uselvisk som ønsket å finne ut hvem hun egentlig var. Men Tobias forsvant aldri han kom inn i fortellingen som Four, Tris instruktør, venn, kjæreste og likeverdige. Han har hele tiden vært en skikkelse jeg har hatt lyst til å utforske nærmere, fordi han alltid ble så levende for meg hver gang han dukket opp på sidene. Han har en egen kraft i mine øyne fordi han har en sterk evne til å overvinne motgang, ja, til og med til å vokse på det. De første tre fortellingene: «Fraksjonsbyttet», «Aspiranten» og «Sønnen», finner sted før han møter Tris, og følger ham fra han forlater Uselvisk til fordel for Fryktløs og bygger opp sin egen styrke. I den siste fortellingen, Forræderen, som overlapper midten av Divergent, møter han Tris. Jeg hadde veldig lyst til å ta med øyeblikket da de møttes første gang, men dessverre passet det ikke inn i bokens tidslinje i stedet vil du finne det på slutten av boken. Serien følger Tris fra det øyeblikket da hun tok kontroll over sitt eget liv og sin egen identitet, og i disse historiene følger vi Four mens han gjør det samme. Og resten er, som man sier, historie.

7 FRAKSJONSBYTTET

8 JEG KOMMER UT fra simuleringen med et brøl. Leppa mi svir, og når jeg tar hånden bort fra den, har jeg blod på fingertuppene. Jeg må ha bitt meg i leppa under prøven. Fryktløskvinnen som overvåker talentprøven min Tori, sa hun at hun het ser rart på meg mens hun drar det svarte håret bakover og setter det opp i en knute. Armene hennes er tatovert med flammer, lysstråler og rovfuglvinger. «Da du var i simuleringen var du klar over at det ikke var virkelighet?» spør Tori idet hun slår av maskinen. Hun både ser og høres avslappet ut, men det er en innstudert ro, etablert etter år med erfaring. Jeg kjenner det igjen når jeg ser det. Det gjør jeg alltid. Plutselig blir jeg oppmerksom på mine egne hjerteslag. Det var dette faren min sa kom til å skje. Han fortalte meg at de ville spørre om jeg var bevisst under simuleringen, og han fortalte meg også hva jeg skulle si når de gjorde det. «Nei,» sier jeg. «Hvis jeg hadde vært det, tror du jeg ville ha bitt leppa halvveis av?» Tori ser granskende på meg i noen sekunder, så biter hun i ringen i sin egen leppe før hun sier: «Gratulerer. Resultatet ditt var klokkeklart Uselvisk.» Jeg nikker, men ordet «Uselvisk» føles som en renneløkke rundt halsen. «Er du ikke glad?» sier hun. «Det vil i hvert fall fraksjonsmedlemmene mine bli.» «Det var ikke det jeg spurte om.» Toris munn og øyekroker krummer seg nedover, som om de bærer små

9 vekter. Som om hun er lei seg for noe. «Dette er et trygt rom. Du kan si hva du vil her.» Jeg visste hvilke valg jeg ville bli stilt overfor i talentprøven allerede før jeg kom til skolen i dag tidlig. Jeg valgte mat i stedet for våpen. Jeg kastet meg foran hunden for å redde den lille jenta. Og jeg visste at prøven ville være over etter at jeg hadde tatt disse valgene, og at jeg ville få uselvisk som resultat. Og jeg vet ikke med sikkerhet om jeg ville ha valgt annerledes hvis ikke faren min hadde veiledet meg, ikke hadde fjernstyrt hver eneste del av talentprøven. Så hva forventet jeg meg egentlig? Hvilken fraksjon var det jeg ønsket meg? Hvilken som helst av dem. Hvilken som helst, bare ikke Uselvisk. «Jeg er fornøyd,» sa jeg bestemt. Jeg blåser i hva hun sier dette er ikke noe trygt rom. Det finnes ingen trygge rom, ingen trygge sannheter, ingen trygge hemmeligheter å fortelle. Jeg kan fortsatt føle hundens tenner lukke seg rundt armen min. Jeg nikker til Tori og begynner å gå mot døren, men så kjenner jeg hånden hennes gripe meg rundt albuen. «Det er du som må leve med det valget du tar,» sier hun. «Alle andre vil komme over det og gå videre i livet, uansett hva du bestemmer deg for. Men ikke du.» Jeg åpner døren og går ut Jeg går tilbake til kantinen og setter meg ved uselviskbordet, blant mennesker som knapt nok kjenner meg. Faren min nekter meg å delta på de fleste fellesarrangementene. Han påstår at jeg vil være et

10 uromoment, at jeg kan gjøre ting som vil skade ryktet hans. Det spiller ingen rolle for meg. Jeg trives bedre på rommet mitt, i det stille huset, enn å være omgitt av hensynsfulle, selvutslettende fraksjonsmedlemmer. Men konsekvensen av at jeg aldri er til stede, er at de andre uselviske er på vakt mot meg, overbevist om at det er noe som feiler meg, at jeg er syk eller umoralsk eller spesiell. Selv de som hilser meg med et nikk, møter ikke blikket mitt. Jeg knuger hendene mot knærne og ser på bordene rundt meg mens de andre elevene fullfører talentprøven sin. De lærdes bord er dekket av lesestoff, men ikke alle studerer de bare later som, mens de småprater i stedet for å diskutere fag, og ser raskt ned på lærebøkene hver gang de tror at noen ser i deres retning. De sannferdige snakker høyt, som alltid. De fredsommelige ler og smiler og tar opp mat fra lommene som de deler ut. De fryktløse er rampete og høyrøstede, og sitter henslengt på stolene og over bordene, lener seg mot hverandre, knuffer til hverandre og fleiper. Jeg ønsket meg en hvilken som helst annen fraksjon enn den jeg hadde, der alle for lengst har bestemt seg for at jeg ikke er verdig deres oppmerksomhet. Til slutt kommer en lærd kvinne inn i kantinen og løfter en hånd for at det skal bli stille. De uselviske og de lærde roer seg med det samme, men hun må rope «Stille!» før de fryktløse, de fredsommelige og de sannferdige legger merke til henne. «Alle talentprøver er nå avlagt,» sier hun. «Husk at dere ikke har lov til å diskutere resultatene deres med noen, ikke engang med venner og familie. Utvelgelsesseremonien vil bli avholdt i morgen i Midtpunktet. Sørg for å ankomme minst ti minutter før