Videreutvikling av samarbeidet mellom Askim og Eidsberg. Strategidokument

Transkript

1 Videreutvikling av samarbeidet mellom Askim og Eidsberg Strategidokument Askim/Eidsberg 6. juni 2012

2 Innhold: 1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER FELLES UTFORDRINGER FOR KOMMUNENE OG BEHOV FOR TETTERE SAMARBEID Faglige, administrative og politiske utfordringer Styringsmessige og demokratiske utfordringer for kommunesamarbeidet i Indre Østfold MÅL OG VERDIGRUNNLAG FOR SAMARBEIDET Mål for samarbeidet Verdigrunnlag og prinsipper STYRINGSMODELL Prinsipielle motargumenter til interkommunalt samarbeid Vertskommunemodellen Samkommunemodellen Konklusjon styringsmodell FORHOLDET TIL KOMMUNENE I INDRE ØSTFOLD SAMARBEIDSOMRÅDER Retningslinjer for vurdering av interkommunale oppgaveområder Eksempel på mulighetsrommet Etablerte selskaper og eierskapsutøvelse IKT-utfordringer for en samkommune FORHOLDET TIL MEDARBEIDERNE ARBEIDET VIDERE TILRÅDNING VEDLEGG: KOMMUNELOVENS NYE BESTEMMELSER FOR SAMKOMMUNE:... 19

3 1 Formål og problemstillinger Formannskapene i Askim og Eidsberg kommuner har tatt initiativ til at det kan etableres et utvidet og mer forpliktende samarbeid mellom de to kommunene i løpet av Dette er også forankret i begge kommunestyrenes behandling våren 2011 av felles sak om videre utvikling av samarbeid mellom Askim og Eidsberg kommuner. Formannskapene ønsker at samarbeidet skal underlegges en balansert styringsmodell etter kommunale organisasjonsprinsipper. Dette strategidokumentet skal gi et beslutningsgrunnlag for kommunestyrene for å kunne ta stilling til: - Mål for samarbeidet - Felles plattform, verdier og prinsipper - Hvilken styringsmodell samarbeidet skal ha - Hvilke områder kommunene kan samarbeide om - Prosessen videre Rådmennene i Eidsberg og Askim er ansvarlig for utarbeidelsen av dette dokumentet. 2 Felles utfordringer for kommunene og behov for tettere samarbeid Formannskapenes ønske om å utvikle et mer robust samarbeid må dels ses i sammenheng med generelle utviklingstrekk og utfordringer som alle landets kommuner står overfor, og dels mer spesifikke utfordringer knyttet til det etablerte kommunesamarbeidet i Indre Østfold. 2.1 Faglige, administrative og politiske utfordringer - Velferdsutfordringen: Velferdsutfordringen innebærer større krav til kompetanse og samordning både i kommunene, mellom kommuner og mellom forvaltningsnivåene for flere spesialiserte tjenesteområder innenfor helse (samhandlingsreformen), sosial, oppvekst og opplæring. - Arbeidskraftutfordringen: Prognosene for, på den ene siden tilgangen på arbeidskraft, og på den annen side behovene for mer arbeidskraft i kommunene, peker i retning av stigende rekrutteringsproblemer og voksende konkurranse om arbeidskraft. Arbeidskraftutfordringen peker mot at det blir viktig å tilby attraktive fagmiljøer og å unngå unødig lokal konkurranse mellom kommuner innenfor de samme bolig- og arbeidsmarkedsområder. 1

4 - Kompetanseutfordringen: Skal kommunene kunne løse voksende og mer komplekse oppgaver, må vi ha fagpersonell med riktig kompetanse og som fortrinnsvis inngår i brede fagmiljøer. Det er ikke rasjonelt og antakelig heller ikke er mulig å se for seg at den enkelte kommune skal ha all nødvendig kompetanse på alle sektorområder. - Økonomiutfordringen: En stram kommuneøkonomi vil stille store krav til god økonomistyring og utnyttelse av potensialer for effektiv ressursbruk. - Utviklingsutfordringen: Handler om kommunenes evne til å påvirke befolkningsutvikling og næringsliv og styrke vekstkraften og attraktiviteten til Askim og Eidsberg som regionsenter og som også er viktig i et Indre-Østfold perspektiv. Utviklingsutfordringen krever samordnet mobilisering av utviklingskompetanse og plankompetanse for å påvirke utviklingen. Utfordringsbildet for våre to kommuner, tilsier et sterkere formalisert samarbeid som et viktig supplement til oppgaveløsning i den enkelte kommunes regi. Det innebærer at kommunestyrene ser interkommunalt samarbeid som en strategi for oppgaveløsning for bestemte oppgaver (jf. kap.5.1). Dette er også forankret i begge kommunestyrenes behandling våren 2011 av felles sak om videre utvikling av samarbeid mellom Askim og Eidsberg kommuner. I kommunestyrenes vedtak heter det at kommunene ønsker gjennom et mer forpliktende samarbeid mellom Askim og Eidsberg å skape et robust og sterkt grunnlag for å utvikle og forbedre kvaliteten på tjenestene til våre innbyggere, skape felles plattform for samfunnsutviklingen i de to kommunene og styrke den politiske styringen av interkommunale samarbeidsløsninger. 2.2 Styringsmessige og demokratiske utfordringer for kommunesamarbeidet i Indre Østfold Det er gjennom mange år utviklet et betydelig samarbeid mellom kommunene i Indre Østfold. Imidlertid gir nåværende organisering og styringssystem for det interkommunale samarbeidet utfordringer for så vel driften av dagens løsninger og videreutvikling av samarbeidet mellom kommunene. Nedenfor påpekes de styringsmessige utfordringene: - Behov for oversikt og et samlet politisk og administrativt styringsgrep: Felles eierskapsstrategi for Indre Østfold møter ikke behovet for politisk og administrativ oversikt og styring alene. Nåværende situasjon med et stort antall frittstående samarbeidsordninger gir betydelige politiske og administrative styringsutfordringer, sektorisering og en uoversiktig forvaltning. Mange ulike administrative løsninger gjør det uklart hvem som er ansvarlig for oppgaveløsningen og innebærer fragmentering og betydelige kostnader knyttet til koordinering og administrasjon. Situasjonen i dag kjennetegnes også av liten beslutningseffektivitet og dårlige betingelser for politisk mobilisering og gir også en uoversiktlig arbeidssituasjon for de tillitsvalgte. - Behov for en geografisk avgrensning: I Indre Østfold er det etablert et stort antall samarbeidsordninger som varierer når det gjelder deltakelse og organisering. Videre utvikling av etablerte ordninger vanskeliggjøres av en 2

5 sammensatt eierstruktur med et stort antall kommuner som har ulikt samarbeidsbehov og ulike perspektiver og mål for samarbeidet. Videre utvikling av samarbeidsordninger vil være betydelig enklere mellom Askim og Eidsberg kommuner som har relativt likt antall innbyggere, enn i en situasjon der inntil 10 kommuner deltar. Dagens situasjon innebærer for eksempel at samtlige deltakerkommuner må være enige om justeringer i oppgaver, budsjett eller strategier for de interkommunale selskapene. - Behov for samarbeid om lovpålagte oppgaver: Nåværende samarbeidsløsninger innebærer at lovpålagte oppgaver og tilhørende myndighetsutøvelse som hovedregel ikke er delegert til den enkelte ordning. Som følge av det utfordringsbildet kommunene står overfor, er det behov for vurdering av samarbeid om flere lovpålagte tjenesteområder som krever særskilt kompetanse. Samarbeid om lovpålagte oppgaver kan som hovedregel kun utvikles gjennom vertskommunemodellen eller samkommunemodellen. Delegasjon av lovpålagte oppgaver til eksisterende selskaper eller 27 samarbeid er dermed i svært beskjeden grad mulig. 3 Mål og verdigrunnlag for samarbeidet 3.1 Mål for samarbeidet 1. Askim og Eidsberg kommuner har som langsiktig mål å bidra til å utvikle sterke generalistkommuner i Indre Østfold. Hovedhensikten for samarbeidet er å sikre innbyggere og næringsliv gode tjenester og en region med større påvirkningskraft på samfunnsutviklingen. 2. Et sterkere samarbeid vil innebære en samordning av Eidsberg og Askim kommuners politiske, administrative og faglige kompetanse på en del områder og skal bidra til: - Bedre kvalitet på tjenester til innbyggere og næringsliv - Bredere og mer robuste kompetansemiljøer som gir grunnlag for spesialisering, effektiv ressursbruk og som er attraktive i møte med et stramt arbeidsmarked - Aktiv næringsutvikling og en mer langsiktig og samordnet samfunnsplanlegging - Større tyngde overfor fylkeskommunen, staten og andre aktører 3. Det fremtidige samarbeidet mellom Askim og Eidsberg skal sikre bedre forutsetninger for politisk styring og kontroll, oversiktlighet, tydelige ansvarsplassering og mer effektive samhandlingsprosesser. 3

6 3.2 Verdigrunnlag og prinsipper - For å møte kompetanse- og utviklingsutfordringene skal interkommunalt samarbeid inngå som en selvstendig strategi for oppgaveløsning og avlastning for Eidsberg og Askim kommuner. - For å møte behov for et samlet politisk og administrativt styringsgrep for samarbeidet er helhetlige løsninger underlagt felles politisk styring ønskelig framfor en oppdeling av samarbeidet i ulike organisasjoner. Organiseringen og styringen av samarbeidet tilpasses ordinære administrative og politiske styringsprinsipper som gjelder for kommunene. - Askim og Eidsberg skal være likt representert i styrende organer. Dersom flere kommuner på et senere tidspunkt slutter seg til samarbeidet skal alle deltakerkommunenes representasjon i de styrende organer basere seg på den enkelte kommunes andel av samlet innbyggertall. - Samarbeidet gis et innhold og en organisering som bidrar til interessante oppgaver og roller for politikere og ansatte. Samarbeidet skal bidra til fordeling av kompetanse og arbeidsplasser til begge kommunene. Samarbeidet skal følge lovbestemte regler for omstilling når det gjelder de ansatte. De tillitsvalgte skal sikres mulighet for medvirkning, og det skal etableres en felles arbeidsgiverpolitikk. - For å møte behov for samarbeid om lovpålagte oppgaver skal et nytt interkommunalt organ kunne være ansvarlig for politikkutforming og myndighetsutøvelse på delegerte områder. Samarbeidet kan omfatte administrative støttetjenester, kompetansekrevende lovpålagte tjenester og oppgaver innenfor samfunnsutvikling. - Det er ønskelig at et forsterket samarbeid mellom Askim og Eidsberg på sikt skal bidra til at det etableres flest mulig brede regionale fellesløsninger i Indre Østfold. Askim og Eidsberg skal fortsatt delta i Indre Østfold regionråd. 4 Styringsmodell Askim og Eidsberg har to hovedalternativer for organiseringen av lovpålagte oppgaver som innebærer delegasjon av myndighetsutøvelse. Enten må oppgavene legges til en samkommune eller til kommunene gjennom bruk av vertskommunemodellen. Samtlige kommunale oppgaver kan delegeres til en samkommune eller en vertskommune med unntak av oppgaver hvor lov uttrykkelig angir at kommunestyret selv er ansvarlig (et lite antall lover). Nedenfor presenteres hovedmodellene og deres egenskaper, men først påpekes kort prinsipielle sider ved alle former for interkommunalt samarbeid, enten oppgaver legges til selskaper, 27 i kommuneloven, vertskommuner eller samkommune. 4

7 4.1 Prinsipielle motargumenter til interkommunalt samarbeid Oppgaveløsning gjennom interkommunalt samarbeid innebærer indirekte demokrati og dermed svekket mulighet for innbyggerne å utøve innflytelse på oppgaveløsningen gjennom sine valgte representanter. Politikere i de styrende samarbeidsorganer vil ikke være direkte valgt og prioritere oppgaver også for innbyggere i nabokommuner. Interkommunalt samarbeid innebærer også større distanse mellom kommunestyrene og administrasjon enn dersom oppgaveløsningen ivaretas i egen kommune. Interkommunalt samarbeid kan være prosessuelt krevende og nødvendiggjør tiltak for forankring og felles forståelse for nivå på og prioriteringer av oppgaveløsningen. Interkommunalt samarbeid kan også være mindre beslutningseffektivt enn om oppgaveløsningen ivaretas av den enkelte kommune. Imidlertid kan tiltak gjennom utvikling av gode styringsmodeller og forankring av samarbeid i kommunestyrene bidra til å møte viktige hovedinnvendinger mot interkommunalt samarbeid. 4.2 Vertskommunemodellen Modellen innebærer at det administrative og faglige ansvaret for den enkelte samarbeidsoppgave legges til en av deltakerkommunene gjennom en samarbeidsavtale. Vertskommunen må ut fra avtalen tilrettelegge for at administrasjonen organiseres og dimensjoneres for å ta over de aktuelle oppgavene, herunder hvordan oppgavene skal finansieres og kostnadsnøkler for dette. Vertskommunen har arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Loven legger til grunn to varianter av vertskommunesamarbeid, avhengig av om kommunen vurderer om samarbeidsområdet er av såkalt prinsipiell betydning eller ikke: Alternativ 1: Vertskommune med felles politisk nemnd: Modellen innebærer at kommunene oppretter en felles politisk nemnd med representanter fra begge kommunestyrer. Det er nemnda som i denne modellen har ansvar for at oppgavene blir løst innenfor rammen av delegasjon fra deltakerkommunen regulert gjennom avtalen. Nemnda er del av vertskommunens organisasjon og altså ikke et eget rettsubjekt. Administrasjonen ivaretas av vertskommunens rådmann. Alternativ 2: Administrativt vertskommunesamarbeid: Modellen innebærer at kommunene delegerer ansvar for oppgavene direkte fra administrasjonen i deltakerkommunen til administrasjonen i vertskommunen, såkalt sidelengs delegasjon. De enkelte deltakerkommuner vil altså ha delegert oppgaver internt fra politisk nivå til rådmannsnivå før sidelengs delegasjon til rådmannen i vertskommunen kan gjennomføres. 5

8 Prinsippskisse VK Egenskaper En fordel med vertskommunemodellen er at den innebærer utbygging av eksisterende organisasjoner i kommunene og således ikke utgjør en ny enhet. Erfaringer viser at administrativt vertskommunesamarbeid supplert med et regionråd mellom samarbeidskommunene kan fungere godt gitt at det etableres klare systemer og retningslinjer for samarbeidet, at samarbeidet omfatter relativt få oppgaver og ikke for mange kommuner. Vi har i dag få erfaringer med kommuner som har utviklet omfattende samarbeid med politisk nemnd. En ulempe ved vertskommunemodellen er at den kan oppleves som en ubalansert samarbeidsmodell. Det er vertskommunen som er ansvarlig for oppgaveløsningen og deltakerkommunene mister tilsvarende ansvar og innflytelse over områder som legges til vertskommunen. Demokratiske innvendinger kan gjøres gjeldende fordi vertskommunen får en utvidet styringsrett overfor andre kommuner og innbyggere. En annen ulempe er at vertskommunemodellen er utviklet for samarbeid om ett og ett sektorområde. Modellen kan utløse koordineringsutfordringer for øvrige oppgaver som løses enhetskommunalt eller i andre interkommunale ordninger. Det knytter seg i dag betydelig usikkerhet til systemkapasitet og systemmessige virkninger av et omfattende vertskommunesamarbeid. Modellen er i liten grad realisert og prøvd ut for tunge oppgaver. Det er et åpent spørsmål om modellen sikrer tilstrekkelig ledelse og kontinuitet i styringsorganene, som er nødvendig for å oppnå framdrift i samarbeidet. 4.3 Samkommunemodellen Stortinget vedtok nye bestemmelser om samkommune i kommuneloven i mai Bestemmelsene trer i kraft 1. juli Organisering etter 6

9 samkommuneprinsipper innebærer at interkommunale oppgaver legges til en samkommune. Samkommunen ledes av et samkommunestyre med representanter oppnevnt av og blant kommunestyrenes medlemmer. Samkommunestyret skal ha minimum 3 representanter fra hver kommune (så langt har ingen samkommune valgt minimumsløsningen). Samkommunestyret oppnevnes ordinært ved konstitueringen av nye kommunestyrer etter kommunevalget og i sammenheng med konstitueringen av formannskap og andre utvalg og styrer. Den enkelte deltakerkommune kan imidlertid velge nye representanter i valgperioden. Ved opprettelse av samkommune underveis i en valgperiode oppnevnes samkommunestyret tilsvarende som etter kommunevalg. Samkommunestyret velger selv blant sine medlemmer leder og nestleder og deres funksjonstid. Deltakerkommunenes ordførere og administrasjonssjefer har møte- og talerett i samkommunens organer. Det er kommunene som er ansvarlig for finansiering av samkommunen. Det innebærer at det er kommunestyrene som vedtar samkommunens budsjett etter forslag fra samkommunen. Forslaget fra samkommunen må være utarbeidet i god tid før kommunestyrets behandling av kommende års budsjett. Fordelingen av midler til samkommunen følger utarbeidete kostnadsnøkler basert på for eksempel innbyggertall i hver kommune eller andre hensiktsmessige utgiftskriterier slik tilfellet er for andre interkommunale ordninger. Samkommunen har en egen administrasjon og fagenheter. Det kan avtales at stillingen som administrativ leder i samkommunen skal gå på omgang mellom administrasjonssjefene i deltakerkommunene. Fagenhetene lokaliseres balansert i deltakerkommune. Samkommunens politiske og administrative styringssystem følger i stor grad de samme prinsipper som gjelder for en kommune når det gjelder kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven. En samkommune er et eget rettsubjekt slik tilfelle er for interkommunale selskaper. Innenfor kommunelovens rammer er det relativt stor avtalemessig frihet mellom kommunene når det gjelder antall medlemmer i samkommunestyret, delegasjon av myndighet og på spørsmål knyttet til økonomisk selvstendighet, for eksempel om det skal gis anledning for samkommunen til låneopptak eller ikke. Forvaltningslovens bestemmelser om automatisk inhabilitet for medlemmer av styrer i interkommunale selskaper/aksjeselskaper, når saker hvor selskapet er part skal behandles i kommunestyret, gjelder ikke for samkommunen. 7

10 Prinsippskisse SK Egenskaper En viktig fordel med samkommunemodellen er at den legger til rette for å samle interkommunale oppgaver under ett politisk styre oppnevnt av og blant kommunestyrene og til én administrasjon. Modellen legger til rette for sektorsamordning i det interkommunale rom. Samkommunen er et felles eie mellom deltakerkommunene som gir en balansert politisk og administrativ styringsløsning og som innebærer stor fleksibilitet i organisering og lokalisering av samkommunens fagpersonell. Samkommunemodellen er tilrettelagt for politisk og administrativ styring av et omfattende samarbeid og følger prinsippene for kommunal organisering. Innføring av samkommune vil bety en forenkling av det samlede interkommunale samarbeidet fordi interkommunale oppgaver som hovedregel får samme styringsløsning. Det forutsetter imidlertid at samkommunen har fått delegert et visst oppgaveansvar. For kommunestyrets representanter kan samkommuneløsningen bidra til oversiktlighet da en slik løsning forutsetter at nåværende interkommunale samarbeid stort sett og på sikt innlemmes i samkommunen. Kommunestyret har ansvar for å oppnevne samkommunestyret og fastlegge de overordnete rammer for samkommunens virksomhet inkludert økonomien. Samkommunemodellen legger til rette for mer effektive arbeidsformer og organisering som kan innebære frigjøring av ressurser til tjenesteyting. Selv om ikke innsparing var hovedmålet for Innherred samkommune, viser samkommunens anslag en økonomisk gevinst på 30 mill kroner de 6 første år. Et argument som kan reises mot samkommunen er at den representerer et eget forvaltningsnivå som kan framstå som en konkurrent til kommunene. Samkommunen kan få delegert interessante politiske og administrative oppgaver og bli en viktig og kanskje elitepreget arena på siden av kommunene. Det må imidlertid understrekes at det er kommunestyrene som har finansierings- og 8

11 delegasjonsansvaret til samkommunen. Hvor omfattende oppgaveløsningen i regi av samkommunen skal være er opp til kommunene å bestemme. Erfaringene fra de to samkommunene som er etablert i Norge viser at storparten av kommunens oppgaver blir igjen i morkommunene. Oppgaveporteføljen til de to samkommunene i Nord-Trøndelag utgjør om lag 5 % av kommunenes budsjetter og personale. Videre skal det poengteres at det er kommunestyrene selv som avgjør oppnevningen til samkommunestyret og dermed om det fremstår elitepreget. Det er f eks ingen nødvendighet at medlemmene av formannskapene er representert i samkommunestyret. I den sammenheng bør det også nevnes at kommunene bør sørge for gode rutiner for forankring og drøfting av samkommunens virksomhet for eksempel i halvårlige felles kommunestyremøter. Det er også viktig å poengtere at samkommunen ikke er noe forvaltningsnivå selv om den er et eget rettsubjekt på linje med interkommunale selskaper. En samkommune inngår ikke i den formelle styrings- og funksjonsfordelingen mellom staten og kommunesektoren, den mottar ikke inntekter fra staten og har ikke beskatningsrett slik tilfellet er for kommuner og fylkeskommuner. Erfaringene fra Innherred samkommune i perioden er i følge Levanger og Verdal kommune med støtte i forskingsrapport (kilde: Trøndelag forskning og utredning 2007) er følgende: - Samkommune gir god politisk kontroll, innflytelse og oversikt over kommunesamarbeidet og er egnet til styring av et omfattende kommunalt samarbeid. - Forholdet mellom de to relativt jevnstore nabokommunene Levanger og Verdal var tidligere preget av rivalisering og lite samarbeid nå er situasjonen preget av tillitt og omfattende samarbeid. - Det er oppnådd betydelige effektiviseringsgevinster i form av bedre tjenester eller besparelser innen en rekke områder Prinsipielle forskjeller mellom vertskommune og samkommunemodellen Egenskap Vertskommunesystem Samkommune Type kommunesystem Spesialforvaltning Generalistforvaltning Demokratisk styringsløsning Indirekte og asymmetrisk Indirekte og symmetrisk Formål med regelverk Eget rettssubjekt utenfor kommunene Myndighetsutøvelse Begrenset samarbeid om primært lovpålagte oppgaver Nei, oppgavene løses via vertskommuner som rettssubjekter Normalt spredt på flere kommuner (arbeidsdeling), men kan samles til senterkommune Omfattende samarbeid om lovpålagte oppgaver, men også ikke lovpålagte oppgaver kan legges til samkommunen Ja Samlet til samkommunestyret, ikke lagt til noen bestemt kommune 9

12 Egenskap Vertskommunesystem Samkommune Deltakerkommuner Politisk ansvar Politisk representasjon Rolleklarhet for rådmennene Finansiering Allokeringsmulighet på interkommunalt nivå Kostnadskontroll og økonomistyring Stor geografisk fleksibilitet, kan variere oppgave for oppgave eller være fast for kjerneoppgaver Spredt i ev nemnder eller gjennom administrativ samarbeidsavtale Krav til min. 2 repr pr kommune i politisk nemnd. Eierrepresentasjon ut fra sektorpolitiske styringsbehov To hovedroller, ivareta egen kommunes interesser og utøve vertskommuneansvar for alle kommunene Vanligvis oppdelte rammer basert på sektorvise kostnadsnøkler Nei, må evt sikres gjennom samordnet eierstyring Sektoriell oppfølging fra de enkelte vertskommuner. Regional samordning krever utvikling av felles budsjett- og rapporteringsrutiner Mindre geografisk fleksibilitet, fast deltakere i samkommunen, ikke anledning til delvis deltakelse fra andre kommuner, men samkommunen kan være vertskommune og det er anledning til kjøp og salg av tjenester Samlet i samkommunestyret Krav til min. 3 repr. pr kommune i samkommunestyret. Bred eierrepresentasjon ut fra generalistoppgaver Hovedrolle, ivareta egen kommunes interesser, Samlet rammeoverføring basert på sektorvise kostnadsnøkler Ja, samkommunestyret kan omprioritere innenfor rammen og gitte oppgaver Samkommunens ansvar gjennom felles budsjett- og rapporteringsrutiner Oversiktlighet for innbyggerne Differensiert fellesforvaltning med spredning av vertskommuneansvar og myndighetsutøvelse Enhetlig fellesforvaltning med samling av ansvar og myndighet til ett organ Arbeidsgiveransvar Spredt til flere vertskommuner Samlet i samkommunen 4.4 Konklusjon styringsmodell Vertskommunemodellen og samkommunemodellen er begge reelle alternativer som styringsmodell for samarbeidet mellom Askim og Eidsberg. Vertskommunemodellen bygger på en sektorlogikk der hver oppgave får sin egen organisering. Det kan derfor innvendes mot modellen at den ikke møter behovet for et mer oversiktlig politisk og administrativt styringssystem for de interkommunale oppgavene og dette behovet blir mer fremtredende ved et omfattende kommunesamarbeid. Samkommunemodellen har egenskaper som kan legge grunnlag for bedre forutsetninger for politisk styring og kontroll, oversiktlighet, tydelige ansvarsplassering og mer effektive samhandlingsprosesser i kommune- 10

13 samarbeidet. Den kan samtidig få preg av å være en politisk enhet som kan oppleves å utfordre kommunestyrenes posisjon. Imidlertid har samkommunemodellen klare mekanismer for å sikre kommunal styring og kontroll. Samlet sett fremstår samkommunen som best egnet for å ivareta de egenskaper kommunestyrene har fremholdt som viktige at en fremtidig samarbeidsmodell skal ivareta under behandlingen av kommunenes fremtidige interkommunale samarbeid våren Innføring av et omfattende vertskommunesystem vil inneha mange av de politiske og administrative styringsutfordringer kommunene opplever i dag i samarbeidet med de øvrige kommunene i Indre Østfold. Innherred samkommunes illustrasjon av modellen 5 Forholdet til kommunene i Indre Østfold Eidsberg og Askim viderefører sin deltakelse i Indre Østfold regionråd som i dag. Dersom Askim og Eidsberg etablerer en samkommune, vil samkommunen kunne påta seg vertskommuneansvar for nabokommunene dersom nabokommuner anser det som ønskelig. Askim og Eidsberg ønsker å ha en åpen og positiv holdning til å utvide samarbeidsordningen og nabokommuner vil inviteres til å delta som faste partnere i samarbeidet. Det vil være naturlig å evaluere samkommunens mål og innretning i denne forbindelse. Det er hensiktsmessig at det skjer etter noe tid når Askim og Eidsberg har høstet erfaringer med ny styringsmodell. 11

14 6 Samarbeidsområder Samarbeidet skal kunne omfatte administrative støttetjenester, kompetansekrevende lovpålagte tjenester og oppgaver innenfor samfunnsutvikling. Det innebærer at samarbeidet får en helhetlig oppgaveprofil, ikke avgrenset til enkeltordninger. Det legger også til rette for at samarbeidet omfatter politisk interessante oppgaver og roller for politikerne i samarbeidsorganet. Nedenfor presenteres retningslinjer for vurdering av mulige interkommunale oppgaveområder. Retningslinjene gjelder uavhengig av om kommunene velger en samkommunemodell eller vertskommunemodell for fremtidig samarbeid dersom ikke annet er kommentert. Med utgangspunkt i retningslinjene påpekes også oppgaveområder og mulighetsrommet som bør vurderes nærmere i det videre utviklingsarbeid. 6.1 Retningslinjer for vurdering av interkommunale oppgaveområder Brede individrettede tjenester med stort volum og etterspørsel, skal fortsatt være et ansvar for den enkelte kommunene. Oppgaver med følgende kjennetegn bør vurderes lagt til vertskommune/samkommune: - Stabs- og støttefunksjoner og infrastruktur for kommunikasjon og saksbehandling mellom kommunene, samt oppgaver hvor det kan hentes ut stordriftsfordeler for begge kommunene uten at dette innebærer sentralisering av tjenestetilbud - Spesialiserte tjenester og funksjoner hvor etterspørselen i hver enkelt av kommunene kan være ustabil og dermed lite hensiktsmessig å ha kommunal beredskap på. - Spesialiserte oppgaver der det gjennom større fagmiljøer kan hentes ut klare kompetansegevinster og redusert sårbarhet. - Utviklingsoppgaver der kommuneoverskridende vurderinger og løsninger styrker kommunenes og regionens samfunnsutvikling og påvirkningskraft samt tilbudet til næringsliv og innbyggere. - Ev fremtidige nye oppgaver som desentraliseres fra stat og/eller fylkeskommunen i forbindelse med nasjonale reformer. I tillegg er det aktuelt at en ev samkommune kan bidra til samordning av kommunenes styring av og eierskap i selskaper som Eidsberg og Askim viderefører sin deltakelse i. Som hovedregel bør det legges opp til at oppgaver og ansvar overføres i sin helhet, dvs at administrativ og politisk beslutningsmyndighet vil tilligge samkommunen eller vertskommunen. Fullstendig delegasjon vil hindre dobbeltarbeid, gråsoner og være nødvendig for å ta ut potensialet for 12

15 samarbeidet Imidlertid vil ikke det være aktuelt innenfor alle områder, herunder der særlovene (et fåtall) ikke gir hjemmel for dette. Et eksempel på en oppgave som ikke kan delegeres ut av et kommunestyre er ansvaret for å vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan som skal vedtas av kommunestyrene, ref bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Et eksempel på hvordan Innherred samkommue har organisert plan og byggsak er vist nedenfor. Boks 6.1: Innherred samkommunes organisering av plan og byggsak Kommunene opprettet en felles planadministrasjon. Planadministrasjonen utfører oppgaver på oppdrag av kommunene og samkommunen. Det innebærer bl.a. å utarbeide interkommunale planer, kommuneplaner, reguleringsplaner og behandling av byggsaker. Videre har planadministrasjonen en rolle i å vurdere hvorvidt det er den enkelte kommunes faste planutvalg eller det interkommunale planutvalget (samkommunestyret) som skal behandle plan-, areal- og byggesaker som krever politisk behandling før sakene går til de respektive kommunestyrene når det er ønskelig. Kommunenes faste planutvalg behandler enkeltsaker og mindre lokale saker. I øvrige saker er samkommunen det faste planutvalg. Prinsippet er at planadministrasjonen, etter faglig skjønn, gir innstilling om saker skal behandles av kommunenes planutvalg eller av samkommunestyret. Det vil være leder av samkommunestyret som avgjør behandlingsform.. Fordelen ved løsningen er at den forsterker kommunenes faglige kapasitet og kompetanse, at den er fleksibel og tar høyde for om en oppgave er lokal eller kommuneoverskridende. I kommuneoverskridende saker vil samkommunestyret, som fast planutvalg, kunne legge et regionalt perspektiv til grunn overfor kommunestyrene. Samtidig beholder kommunestyrene sin formelle myndighet etter plan- og bygningsloven. 6.2 Eksempel på mulighetsrommet Hvilke oppgaver som best kan løses i samarbeid mellom Eidsberg og Askim må konkret vurderes og nærmere utredes. Med utgangspunkt i ovennevnte retningslinjer, pekes det nedenfor på mulige oppgaver som med et tidsperspektiv i tre faser, kan være aktuelle å legge i en framtidig samarbeidsordning. Det er forsøkt skapt en balanse mellom administrative oppgaver, tjenesteproduksjon og mer utviklingspregete oppgaver i forslaget. De store tjenesteområdene som skole, barnehage, helse og omsorg vil være den enkelte kommunes ansvar. 13

16 Eksempel på oppgaver i fase 1 Eksempel på oppgaver i fase 2 - Innkjøp - Regnskap / lønn / fakturering - Skatteoppkrever - Oppvekst o Tilsynsfunksjon barnehage o Likebehandling barnehage - Smaalenene bedriftshelsetjeneste IKS - Samfunnsberedskap o Brann og redning o Feievesen o Kriseberedskap o Psykososialt kriseteam - Kultur - Skjenke- og serveringsbevilling - Servicekontor - Samfunnsutvikling o Byggesak og regulering o Kart (geodata) og oppmåling o Regionale høringsuttalelser - Botilbud til særlig ressurskrevende brukere - Helsetjenester o Kommunelege o Sykehjemslege - Eierskapsstrategier, samarbeid og selskaper - Barnevern - Bo-, dag- og aktivitetstilbud til mottakere av ressurskrevende tjenester o Psykisk utviklingshemmede o Rus og psykiatri - Dokumentsenter - Eiendomsforvaltning/-drift (renholds- /vaktmesterfunksjon mm) - Byggprosjektering - Boligkontor, husbankordninger - Storkjøkken, kantinedrift, vaskeri - Bosetting flyktninger o Etablering o introduksjonsordningen - Helsetjenester o Fysio- og ergoterapi o Ungdomshelsestasjon o Helsesøster i vdg. skole - Oppvekst o Utviklingsoppgaver skole og barnehage o Forvaltningsoppgaver skole og barnehage o Pedagogisk psykologiske tjenester (PPT) o Skoletilbud til elever med spesielle behov - Gjeldsrådgivning - Tekniske tjenester o Vann og avløp o Veier o Park og grønt o Parkering og trafikk - Personal-/organisasjonsutvikling (HR) - Samfunnsutvikling o Kommuneplanens samfunnsdel (overordnet planlegging) o Arealplanlegging o Nærings- og boutvikling - Helsetjenester o Forvaltnings-/vedtakskontor for helse og omsorgstjenester Årsverksrammene for Askim og Eidsberg som er knyttet til mulige samarbeidsområder i fase 1 utgjør årsverk. Årsverksressurser til botilbud til særlig ressurskrevende brukere er da ikke inkludert. De totale budsjettrammene for oppgavene opplistet i fase 1 er stipulert til millioner kroner i Askim og Eidsberg. Realiseres alle de mulige samarbeidsoppgavene vil dette utgjøre ca. 6-7 % av de samlede utgiftene fordelt til driftsformål i de to 14

17 kommunene (636 mill. kr i Askim og 475 mill. kr i Eidsberg totalt mill. kr iht. budsjett 2012). Når vi ser på formalisert interkommunalt samarbeid og isolert på det enkelte tjenesteområder er det liten tvil om at det kan hentes ut stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster. Betingelsene for uttak av stordriftsfordeler avhenger selvfølgelig av hvilke oppgaver det samarbeides om, og hvordan kommunene velger å organisere oppgaveløsningen. Dette gjelder egentlig uavhengig av om en velger å organisere samarbeidet som en samkommune, vertskommune eller selskap. Poenget med samkommune er å redusere prosesskostnadene, skape klarere roller og samle oppgaveløsningen for å få oversikt og demokratisk kontroll. NIVI Analyse AS som har arbeidet opp samkommuneprosjektene i Trøndelag oppgir at en generelt kan anta at gevinstpotensialet for de ulike samarbeidsområdene vil ligge innenfor intervallet prosent. Nærmere utredninger av de enkelte samarbeidsområdene må til for å kvalitetssikre og konkretisere effektiviseringsgevinstene mer konkret. 6.3 Etablerte selskaper og eierskapsutøvelse Kommunene viderefører sin deltakelse i etablerte og planlagt etablerte selskaper med øvrige kommuner i Indre Østfold. I den sammenheng vises det til det arbeidet knyttet til eierskapsmelding og oppfølgende eierskapsutøvelse for å styrke oversikt og kommunal styring over utviklingen av selskapene. I den sammenheng forventes det at kommuner i Indre Østfold enes om og følger opp hovedprinsippene i eierskapsmeldingene og de tilrådinger regionrådet og eierskapsmeldingen gir. 6.4 IKT-utfordringer for en samkommune Askim og Eidsberg har i dag felles driftsoperatør (Indre Østfold Data (IØD)) for de aller fleste administrative systemer og fagsystemer kommunene bruker til daglig. Kommunene har utarbeidet en felles IKT eierstrategi. I henhold til denne strategien skal kommunene som deltar i IØD-samarbeidet søke å komme fram til felles applikasjoner. Status våren 2012 er likevel at kommunene nytter ulike fagsystemer og administrative systemer, også Askim og Eidsberg. IKT (data, telefoni) er en viktig og kritisk støttetjeneste for at de øvrige tjenestene i kommunene kan fungere godt. En eventuell samkommune vil kreve et tettere samarbeid på IKT-siden mellom Askim og Eidsberg enn hva tilfellet er for de kommunene som i dag har IØD som felles driftsoperatør. I forkant av etablering av en samkommune må dagens løsninger gjennomgås, og det bør utarbeides en felles strategi for IKT-arkitektur i samkommunen og de to morkommunene. Avdelinger og tjenester som er mulig å legge inn i en samkommune, vil trenge elektronisk kommunikasjon både mot de to morkommunene, og innad i samkommunen. Dette gjelder administrative systemer, men også fagsystemer. 15

18 Særlig kritisk er saksbehandlingssystemet (arkivsystem). Mulige avdelinger i en samkommune vil produsere dokumenter som skal sluttbehandles i samkommunestyret eller morkommunestyrene. Felles applikasjon og felles oppsett på arkiv/journal må være på plass før saksbehandling kan ta til innenfor et samarbeid. Askim og Eidsberg deltar våren 2012 i et felles anbud om nytt økonomi- og virksomhetsstyringssystem (ERP-system). Da kommunene i 2006/2007 gikk sammen om anskaffelsen av nytt økonomisystem var målsettingen felles applikasjoner og felles kontoplan. Det vil være betydelige fordeler med å samordne kontoplan og andre økonomiforvaltningsrutiner ved etablering av en samkommune. Intranett er en viktig kommunikasjonskanal, og det bør sikres felles tilgang til intranett for ansatte i de «tre» kommuner. Kommunene har nylig gjennomført et telefonianbud. Kommunikasjonen i samarbeidet bør skje gjennom interne, og ikke eksterne linjer. Hvilke fagsystemer som vil berøres av samkommuner avhenger av hvilke tjenester og avdelinger som legges inn i samarbeidet. De to kommunene har i dag ulike løsninger innenfor både pleie og omsorg og til dels oppvekstområdet. Det er også noen forskjeller innenfor tekniske tjenester og byggesak, regulering og geodata har kommunene ulike løsninger. Etablering i en samkommune krever felles løsninger. Innherred samkommune er en av få etablerte samkommuner. Høsten 2010 gjennomførte kommunerevisjonen forvaltningsrevisjon av IKT for samkommunen. Rapporten konkluderte med at målsettingene for IKT i samarbeidet stort sett var nådd. Det kunne ikke påvises noen økonomisk besparelse (heller ikke noen merutgift), men kompetansemiljøet var styrket. 7 Forholdet til medarbeiderne Ved innføring av en ev samkommune vil samkommunen overta arbeidsgiveransvaret for de berørte medarbeiderne. Samkommunen vil måtte utvikle én felles arbeidsgiverpolitikk for medarbeiderne i samkommunen. Tillitsvalgte og berørte medarbeider skal trekkes med i omstillingsprosessene på et tidlig tidspunkt og kommunene skal etablere prinsipper for håndtering av arbeidsgiverspørsmål og praktiske utfordringer som kan følge med overgang til etablering av samarbeidsordninger. Arbeidsmiljøloven og kommunelovens bestemmelser skal følges. Dersom kommunene velger vertskommunemodellen vil også medarbeiderne berøres og arbeidsmiljølovens bestemmelser vil tilsvarende gjelde her. 16

19 8 Arbeidet videre Dersom kommunestyrene slutter seg til hovedprinsippene for den videre utvikling av kommunesamarbeidet mellom Askim og Eidsberg må bl.a. samarbeidsavtale mellom kommunene og prinsipper for styring og finansieres utredes nærmere. Det samme må mulige oppgaveområder. Det legges opp til en videreføring av nåværende organisering av utredningsarbeidet. Kommunestyrene vil utgjøre referansegruppe for det videre arbeid og vil orienteres jevnlig. Kommunestyret fatter selvfølgelig de endelige vedtak i saken. Nåværende arbeidsgruppe bestående av ordfører, varaordfører, opposisjonspolitiker, hovedtillitsvalgt og rådmann i begge kommuner foreslås å få oppdraget med å ivareta det løpende ansvar for videre utredning, prosess og forankring. Felles formannskap for Askim/Eidsberg er styringsgruppe for prosjektet. I den sammenheng står rådmennene administrativt ansvarlig for utarbeidelse av formelle beslutningsgrunnlag. Ved behov vil det engasjeres en fagsekretær med et faglig ansvar for utredning og oppfølging av arbeidsgruppens vurderinger. Arbeidet og prosessene vil måtte gjennomføres i løpet av andre halvår 2012 og startes opp i august Tilrådning 1. Askim og Eidsberg kommuner vil videreutvikle samarbeidet gjennom et utvidet og mer forpliktende samarbeid mellom de to kommunene. Det etableres en samkommune som styringsmodell da dette gir bedre forutsetninger for politisk styring og kontroll, oversiktlighet, tydelige ansvarsplassering og mer effektive samhandlingsprosesser i kommunesamarbeidet. 2. Samarbeidet baseres på strategidokumentets mål og verdigrunnlag 3. Tillitsvalgte og berørte medarbeidere trekkes med i omstillingsprosessene på et tidlig tidspunkt og kommunene etablerer prinsipper for håndtering av arbeidsgiverspørsmål og praktiske utfordringer som kan følge med overgang til etablering av samarbeidsordninger. 4. Nåværende organisering av utredningsarbeidet videreføres ved at; felles formannskap er styringsgruppe for arbeidet felles by-/kommunestyre er referansegruppe og orienteres jevnlig. nåværende arbeidsgruppe bestående av ordførere, varaordførere, opposisjonspolitikere, tillitsvalgte og rådmenn i begge kommunene ivaretar det løpende ansvar for videre utredning, prosess og forankring av arbeidet. 17

20 Rådmennene står administrativt ansvarlig for utarbeidelse av formelle beslutningsgrunnlag. 5. Arbeidsgruppen utarbeider forslag til samarbeidsavtale for samkommunen iht. kommunelovens 28-2e som legges fram for by-/kommunestyret i oktober Rådmennene i Askim og Eidsberg utarbeider i samråd med arbeidsgruppen forslag til hvilke samarbeidsområder som skal utredes nærmere, jfr. strategidokumentets kap

21 Vedlegg: Kommunelovens nye bestemmelser for samkommune: Kilde: Overskrifta til nytt kapittel 5 B skal lyde:kapittel 5 B. Samkommune I kapittel 5B skal nye 28-2 a til 28-2 v lyde: 28-2 a Samkommune 1. To eller flere kommuner eller to eller flere fylkeskommuner (deltakerkommunene) kan vedta å opprette en samkommune for å løse felles oppgaver. Vedtak om deltakelse i en samkommune treffes av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Samkommunen er et eget rettssubjekt. 3. En kommune eller fylkeskommune kan ikke delta i mer enn én samkommune. 4. Øvrige kapitler i denne lov gjelder tilsvarende så langt de passer for samkommuner, med mindre annet er fastsatt i dette kapitlet. 8, 12, 18 til 21, 27, 28-1 c, 28-1 d, 28-1 g, 48 nr. 4, 49, 50 nr. 8, 56 til 58, 60 og 61 til 75 gjelder likevel ikke b Overføring av myndighet til samkommunen 1. Enhver oppgave eller avgjørelsesmyndighet som ikke i lov er lagt til kommunestyret eller fylkestinget selv eller andre kommunale eller fylkeskommunale organer, kan overføres til en samkommune. 2. De oppgaver og den avgjørelsesmyndighet som overføres samkommunen, må være identiske for alle deltakerkommunene c Forholdet til forvaltningsloven og offentleglova Forvaltningsloven og offentleglova gjelder tilsvarende for samkommuner som for kommuner og fylkeskommuner d Virksomhetsoverdragelse Reglene i arbeidsmiljøloven 16-2 til 16-7 om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse gjelder tilsvarende ved opprettelse av, uttreden fra eller oppløsning av en samkommune e Samarbeidsavtalen 19

22 1. Deltakerkommunene skal opprette en skriftlig samarbeidsavtale for samkommunen. Kommunestyret eller fylkestinget vedtar selv avtalen og endringer om forhold som er omtalt i nr Endringer i avtalen som gjelder andre forhold enn de som er omtalt i nr. 3, vedtas av samkommunestyret med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene. Det kan likevel avtales at også slike endringer skal vedtas av det enkelte kommunestyre eller fylkesting selv. 3. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om: a) samkommunens navn, som skal inneholde ordet samkommune, b) deltakerkommunene og antall representanter i samkommunestyret fra den enkelte deltakerkommune, c) hvilken adresse samkommunen skal registreres på i Enhetsregisteret, d) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal overføres til samkommunen, e) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, f) deltakerkommunenes innskuddsplikt og plikt til å yte andre bidrag til samkommunen, g) den enkelte deltakerkommunes eierandel i samkommunen og ansvarsandel for samkommunens forpliktelser dersom denne avviker fra eierandelen, h) hvordan plikten til å dekke samkommunens underskudd skal fordeles mellom deltakerkommunene dersom denne avviker fra deltakerkommunenes ansvarsandel for samkommunens forpliktelser, i) rammer for samkommunens finansforvaltning, j) underretning til deltakerkommunene om vedtak som treffes i samkommunen, k) uttreden fra og oppløsning av samkommunen, herunder oppbevaring av arkiver skapt av samkommunen, og l) annet som etter lov krever avtale. 4. Ved etablering av en samkommune mellom kommuner skal samkommunen sende kopi av samarbeidsavtalen til fylkesmannen. Samkommunen skal også orientere om endringer i samarbeidsavtalen og vedtak om uttreden eller oppløsning. Departementet skal på tilsvarende måte orienteres om samkommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 20

23 28-2 f Deltakeransvar 1. Den enkelte deltakerkommune hefter ubegrenset for en andel av samkommunens forpliktelser. Til sammen skal andelene utgjøre samkommunens samlede forpliktelser. 2. Samkommunens kreditorer må først gjøre sitt krav gjeldende mot samkommunen. Dersom kreditor ikke oppnår dekning av samkommunen innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltakerkommune for dennes andel av forpliktelsen. En deltakerkommune som helt eller delvis har dekket sin andel av en fordring på samkommunen, kan straks kreve tilbake sitt utlegg fra samkommunen g Deltakelse i andre organisasjonsformer 1. En samkommune kan ikke være deltaker i sammenslutninger. Samkommunen kan likevel forvalte midler i aksjer når dette har et finansielt formål. 2. En samkommune kan være vertskommune etter 28-1 b, jf a, for andre enn deltakerkommunene i samkommunen h Samkommunestyret 1. Samkommunestyret er samkommunens øverste organ. Samkommunestyret skal bestå av minst tre representanter med vararepresentanter fra hver deltakerkommune. Disse velges av og blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Valget skal skje i konstituerende møte i kommunestyret eller fylkestinget i deltakerkommunene. Representantene velges for fire år. Den enkelte deltakerkommune kan velge nye representanter i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av valgperioden. 2. Samkommunestyret velger selv blant sine medlemmer leder og nestleder. Lovens bestemmelser om ordfører og varaordfører gjelder tilsvarende for leder og nestleder i samkommunestyret. Deltakerkommunene kan avtale en annen funksjonstid for leder og nestleder enn det som følger av i Møte- og talerett for deltakerkommunene Deltakerkommunenes ordførere og administrasjonssjefer har møte- og talerett i samkommunens organer. Administrasjonssjefene har likevel ikke møte- og talerett i kontrollutvalget j Administrativ leder Samkommunen skal ha en administrativ leder som ansettes av samkommunestyret selv. Det kan avtales at stillingen som administrativ leder i samkommunen skal gå på omgang mellom administrasjonssjefene i deltakerkommunene. 21

24 28-2 k Innstilling til vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap Samkommunestyret skal fastsette hvilket organ i samkommunen som skal avgi innstilling til vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap l Inndekning av underskudd i samkommunen 1. Samkommunen plikter å dekke inn underskudd i samkommunen. 2. Deltakerkommunene plikter å yte tilskudd til inndekning av underskudd i samkommunen. 3. Departementet kan i forskrift gi regler for samkommunens og deltakerkommunenes plikt til å dekke inn underskudd i samkommunen m Låneopptak og garantier 1. Samkommunen kan bare ta opp lån dersom dette er fastsatt i samarbeidsavtalen. Dersom samkommunen skal kunne ta opp lån, skal avtalen inneholde et høyeste beløp for samkommunens samlede låneopptak. 2. Dersom en av deltakerkommunene er underlagt reglene i 60, skal departementet godkjenne samkommunens vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre samkommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår. 3. Samkommunen kan ikke stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn samkommunen selv n Betalingsvansker 1. Dersom samkommunen ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal samkommunens administrative leder straks sende melding til samkommunestyret og deltakerkommunene. Med mindre samkommunestyret framlegger en plan for fortsatt drift som vil gi fordringshaverne dekning ved forfall, og som deltakerkommunene slutter seg til, skal samkommunen oppløses. 2. I de første seks måneder etter at melding etter nr. 1 er sendt til deltakerkommunene, kan det ikke avholdes tvangssalg eller gjennomføres tvangsrealisasjon av samkommunens eiendeler o Valg til kontrollutvalg Kontrollutvalgets medlemmer velges blant medlemmene av kommunestyret, fylkestinget og kontrollutvalget i deltakerkommunene. Hver deltakerkommune skal være representert med minst ett medlem i utvalget. 22

25 28-2 p Klage 1. Når samkommunestyrets underordnede organer treffer vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er samkommunestyret eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av samkommunestyret klageinstans. 2. Når samkommunestyret treffer vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er likevel departementet klageinstans. 3. Vedkommende statlige organ er klageinstans når dette følger av lov eller når samkommunens vedtak er truffet i medhold av myndighet delegert fra et statlig organ. 4. Hver av deltakerkommunene skal være representert i klagenemnd som nevnt i nr. 1. Nemnda skal ha minst tre medlemmer, og den velger selv sin leder og nestleder q Lovlighetskontroll Tre eller flere medlemmer i samkommunestyret eller tre eller flere medlemmer av deltakerkommunenes kommunestyrer eller fylkesting kan sammen bringe avgjørelser truffet av samkommunens organer inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet etter r Statlig tilsyn Der en deltakerkommune har overført utførelsen av lovpålagte oppgaver til samkommunen, skal statlige tilsynsetater rette pålegg eller sanksjoner mot samkommunen. Samkommunen er ansvarlig for at pålegg eller sanksjoner etterkommes s Ansvarlig statlig organ Dersom samkommunen geografisk faller inn under ansvarsområdet til flere statlige klage-, kontroll- eller tilsynsorganer med samme kompetanse, skal samkommunens registrerte adresse i Enhetsregisteret avgjøre hvilket statlig organ som er rett instans t Uttreden 1. Den enkelte deltakerkommune kan med skriftlig varsel til samkommunen og øvrige deltakerkommuner si opp sin deltakelse i samkommunen og kreve seg utløst fra denne. Oppsigelsestiden er på minst ett år og løper fra det tidspunkt varsel om uttreden er mottatt etter forrige punktum. 2. Dersom en deltakerkommunes rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av deltakerforholdet, kan deltakerkommunen tre ut av samarbeidet med seks måneders varsel. 23

26 3. Den enkelte deltakerkommune kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen en måned etter at samkommunen og øvrige deltakerkommuner har mottatt melding om uttreden. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom hvis hensynet til en eller flere deltakerkommuner tilsier dette. Departementet kan i særlige tilfeller godkjenne at uttreden skjer med umiddelbar virkning. Deltakerkommunenes betalingsforpliktelser etter samarbeidsavtalen består likevel ut oppsigelsestiden u Oppløsning Samkommunen kan oppløses dersom deltakerkommunene er enige om det. Vedtak om oppløsning treffes av det enkelte kommunestyre eller fylkesting selv v Forskrifter 1. Forskrifter gitt i medhold av kommuneloven gjelder tilsvarende så langt de passer for samkommunen, med mindre departementet i forskrift fastsetter at annet skal gjelde. 2. Departementet kan gi forskrift om rapportering fra samkommunen om ressursbruk og tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer. 24