HS-V Vedlegg 1
|
|
- Sarah Ingrid Karlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HS-V Vedlegg 1 Dato: Arkiv: Til høgskolestyret SAKSNOTAT Sak: Master i barnevern søknad om akkreditering. Avdeling for helse- og sosialfag Saksframlegg I tråd med strategisk plan for HiST og for Avdeling for helse- og sosialfag, arbeider program for barnevernspedagogutdanning og program for sosionomutdanning med en søknad til NOKUT om akkreditering av et mastertilbud i barnevern. NOKUTs frist for å fremme søknad er 1. september Det er denne fristen det ønskes å søke innenfor. Med dette saksnotatet ønsker vi at det foretas vedtak slik at søknad kan sendes til NOKUT. AHS ønsker å opprette en 3 master i tråd med Forskrift om krav til mastergrad. Søknaden følger NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høgre utdanning, kapittel 4 Akkreditering av studier. Det ble gitt en orientering om utviklingen av dette mastertilbudet i avdelingsstyret ved AHS Bakgrunn og generell beskrivelse Høgskolen i Sør-Trøndelag utdanner barnevernspedagoger og sosionomer på bachelornivå. Barnevernspedagoger og sosionomer er de faggruppene som dominerer barnevernfeltet (jf NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer). Både i NOU 2000: 12 Barnevernet i Norge. Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer og i NOU 2009: 8 Kompetanseutvikling i barnevernet konkluderes det med at 3-årig grunnutdanning eller bachelorutdanning ikke er tilstrekkelig for å jobbe i barnevernet. Dette synes å ha sammenheng med kompleksiteten, mangfoldet og de vanskelige utfordringene som barnevernsarbeidere stilles overfor i dette praksisfeltet. Det har blitt et tydeligere uttalt krav fra sentrale myndigheter de siste årene om større faglighet i barnevernfeltet, og et tydeligere påtrykk om at yrkesutøvelsen skal være kunnskapsbasert. Dette innebærer ikke bare at fagpersonene skal kunne trekke veksler på teori og forskningsbasert kunnskap produsert av andre, men at de også selv er i stand til å produsere kunnskap på bakgrunn av egne feltspesifikke erfaringer og evalueringer i feltet. Dette forutsetter blant annet mer kunnskap om vitenskapsteori og kompetanse i forskningsmetoder og forskningsetikk enn de nevnte bachelorstudiene har lagt opp til. Praksisfeltet har også ved flere anledninger etterspurt videreutdanningstilbud som er relevant for barnevernfeltet. Høgskolen i Sør-Trøndelag har manglet en mer omfattende videreutdanning rettet inn mot barnevernfeltet.
2 de 2 av 8 Dette er noe av bakgrunnen for at Høgskolestyret i Sør-Trøndelag i 2009 vedtok å søke om akkreditering av en mastergrad i Barnevern (jf. HiST strategiske plan vedtatt i Høgskolestyret ). Temaområdene utsatte barn og unge og barnevern har vært bevisste satsingsområder ved høgskolen de siste årene. Det har ikke bare dreid seg om å øke kunnskapen blant de ansatte på disse områdene, men også om å øke forskningskompetansen, få frem flere førstekompetente og øke publiseringsraten. 1.1 Beskrivelse av det planlagte masterstudiet Masterstudiet i barnevern er planlagt som et studietilbud rettet mot studenter som har bachelor i barnevern eller bachelor i sosialt arbeid. Søkere med annen tilsvarende utdanningsbakgrunn innen helse- og sosialfag eller pedagogiske fag kan vurderes særskilt. Søkere som fyller kravene til opptak rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget. Opptakskravene er nedfelt i studieplanen. Studiet er planlagt med følgende emner, totalt 120 studiepoeng: 3 obligatoriske emner - Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk (15 stp.) - Perspektiver på barndom, marginaliseringsprosesser, risikoforhold og barnevernet som hjelpeinstans (15 stp.) - Kommunikasjon med barn, unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner (15 stp.) 4 valgfrie emner - Arbeid i den kommunale barneverntjenesten (15 stp.) - Miljøarbeid/miljøterapi i og utenfor institusjoner (15 stp.) - Barnevern og skole (15 stp.) - Barnevern og etniske minoritetsfamilier (15 stp.) - Masteroppgave på 45 stp. Master i barnevern Høst Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk 15 stp. Perspektiver på barndom - oppvekst, marginaliseringsprosesser, risikoforhold og barnevernet som hjelpeinstans 15 stp. Vår Valgemne 15 stp. Valgemne 15 stp. Høst Kommunikasjon med barn, unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner 15 stp. Masteroppgave 45 stp. Vår Masteroppgave forts. Masteroppgave forts. Studiet er samlingsbasert med 6 ukesamlinger de to første semestrene, 4 ukesamlinger i 3. semester hvor den ene samlingen er et masterseminar relatert til skriving av masteroppgaven. I 4. semester legges det opp til at studentene skal jobbe med masteroppgaven, samt få individuell veiledning. Master i barnevern kan også gjennomføres på deltid. Det inngås da nærmere avtale om progresjon. Det vil åpnes for at de valgfrie kursene kan tas som
3 de 3 av 8 videreutdanningsmoduler, som kan godskrives ved et eventuelt senere opptak på masterutdanningen. De valgfrie kursene forutsetter et visst antall deltakere for å kunne avholdes, og det vil være ulik nedre deltakergrense på ulike kurs. Det gis mulighet for å ta valgfrie emner ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge eller i utlandet. Disse emnene må søkes godkjent ved HIST. Det kan være aktuelt å samordne undervisning i vitenskapsteori og metode med andre masterstudier på HiST hvis høgskolen velger å søke om opprettelse av flere mastergrader innenfor tilgrensende fag. Med utgangspunkt i at bachelorstudiene har svak forankring i vitenskapsteori og forskningsmetode, har det vært diskutert om emnet Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk burde ha et større omfang enn 15 studiepoeng. Konklusjonen ble at man i undervisningen i de andre emnene skal tilstrebe å trekke forbindelser til vitenskapsteorien, forskningsmetodene og etikken. Lærerne skal med andre ord tilstrebe å gjøre dette emnet levende også i de andre emnene. Emnet Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk skal gi kandidatene kunnskap om vitenskapens filosofiske grunnlag og om vitenskapsteoretiske posisjoner og diskusjoner. Det vil også fokuseres på hvordan posisjonene kan relateres til menneske- og samfunnssyn og hvilken betydning de har for kunnskapsproduksjonen. I emnet vil det bli satt fokus på forholdet mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap, og på sammenhengen mellom kunnskapsproduksjon, språk og makt. Emnet skal også gi studentene kunnskap om både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, forskningsetikk, og kvalitative og kvantitative analytiske fremgangsmåter. Det vil bli lagt vekt på å relatere metodene ikke bare til forskning, men også synliggjøre metodenes relevans for profesjonelt arbeid i barnevernfeltet. I barnevernfeltet trenger f eks barnevernsarbeidere informasjon om barns situasjon og hjelpebehov for å gjøre gode beslutninger om tiltak. De metodiske fremgangsmåtene i denne prosessen ligger nært opp til det som skjer i en forskningsprosess. Undervisningen og studentenes egenaktivitet skal bidra til å oppøve studentenes etiske refleksjonsevne og sette dem i stand til å samtenke design og etikk i hele forskningsprosessen og i profesjonelt arbeid i barnevernfeltet. Undervisningen i vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk vil være grunnlag for arbeid med masteroppgaven og vil bli fulgt opp i seminarer knyttet til arbeid med masteroppgaven i 3. og 4. semester. I en master i barnevern vil det fokuseres på barndom, marginaliseringsprosesser, risikoforhold og barnevernet som hjelpeinstans. Emnet Perspektiver på barndom, marginaliseringsprosesser, risikoforhold og barnevernet som hjelpeinstans skal gi studentene innsikt i ulike barndomsforståelser og barns vilkår i ulike tidsepoker, og hvordan ulike barndomsforståelser har sammenheng blant annet med kunnskapsproduksjon og hvem som har definisjonsmakten. Emnet skal også sette fokus på oppvekst, marginaliseringsprosesser og risikoforhold i dagens samfunn. Temaer som omsorgssvikt, fattigdom, rusproblematikk, vold, overgrep, psykiske og sosiale vansker, og hvordan slike forhold kan innvirke på barns utvikling, helse (psykiske og fysiske) og oppvekst vil ha en sentral plass. Barnevernet er den samfunnsinstitusjonen som er satt til å overvåke barns ve og vel, og har tradisjonelt hatt ansvar for å bidra til at barn/unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får en bedre situasjon og en tryggere oppvekst. Emnet skal også bidra til innsikt i barnevernet og den utviklingen som har foregått innenfor denne samfunnsinstitusjonen, både
4 de 4 av 8 når det gjelder lovverk, offentlig politikk og faglig tenkning. Temaer som etikk, makt og avmakt vil relateres til politikk og praksis i barnevernfeltet. Det forventes at kandidatene vil ha noe kunnskap om disse temaene fra grunnutdanningen/bachelorstudiet, og i masterstudiet tas det sikte på at de skal tilegne seg mer avansert kunnskap om disse emnene. I praktisk barnevernsarbeid er kommunikasjon og samhandling med barn, unge og foreldre som er i en vanskelig livssituasjon viktig. Ofte vil omsorgssvikt, psykiske og sosiale vansker, rusproblematikk, vold og overgrep være temaer barnevernsarbeidere må forholde seg til i møtet med barna, de unge og foreldrene. I en del saker vil det også være interessemotsetninger mellom barn og foreldre. Barnevernsarbeiderne stilles overfor store utfordringer som krever kommunikasjonskompetanse på høyt nivå. Kommunikasjonen mellom barnevernsarbeidere og barn, unge og foreldre kan få betydning for utfallet av både relasjonen mellom barn, unge, foreldre og barnevernsarbeider, og hvorvidt barna får den hjelpen de har behov for. En rekke forskningsrapporter har pekt på at barnevernsarbeidere i den kommunale barneverntjenesten i liten grad forholder seg til barna i sakene Dette gjør det vanskelig å innholdsbestemme hjelpen til barna og familiene. Emnet Kommunikasjon med barn, unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner skal gi kandidatene kunnskap om kommunikasjon med barn, unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner. Det vil bli fokusert på ulike aspekter ved kommunikasjon og samspill, og på redskaper som kan anvendes som hjelpemiddel i konkrete kommunikasjonssituasjoner. Det forventes at studentene gjennom grunnutdanningen/bachelorstudiet har tilegnet seg generelle kunnskaper og ferdigheter når det gjelder kommunikasjon. Emnet skal gi studentene mer avansert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse når det gjelder kommunikasjon med barn, unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner. Et av arbeidsområdene i barnevernfeltet er det arbeidet som foregår i den kommunale barneverntjenesten. De vanligste oppgavene til barnevernsarbeidere i dette feltet er mottak og behandling av bekymringsmeldinger (bekymring for barn) eller søknad om bistand, undersøkelser av barns situasjon og hjelpebehov (identifisering av risikoforhold, ressurser og hjelpebehov, og analyse av informasjon), saksbehandling, beslutninger om, iverksetting og oppfølging av tiltak. Det forutsettes at studentene har noe kunnskap om dette feltet fra grunnutdanningen/bachelorutdanningen, og emnet Arbeid i den kommunale barneverntjenesten vil legge opp til et mer avansert fokus på dette feltet. Emnet vil rette oppmerksomheten mot kunnskapsgrunnlaget for arbeidet i dette feltet og om kunnskapsgrunnlagets betydning for barnevernsarbeideres møte med barn, unge og foreldre i dette feltet. Det vil bli lagt opp til en problematisering av forholdet mellom ideologi versus teoretisk eller empirisk kunnskap som grunnlag eller bakteppe for risikovurderinger, behovsvurderinger og beslutninger. Det vil fokuseres på de ulike rollene som barnevernsarbeidere vanligvis har i dette feltet - saksbehandlerrollen, kontrollørrollen og hjelperrollen, samt legges opp til drøftinger omkring problemorientering kontra ressursfokus i møte med familier, arbeidsmåter, språkbruk, etiske dilemma, begrunnelser for beslutninger, forholdet mellom makt og avmakt, og interessemotsetninger mellom barn og foreldre. Emnet skal bidra til å gi kandidatene mer kunnskap om dette feltets verdi- og kunnskapsgrunnlag, om forholdet mellom ideologisk versus teoretisk og empirisk grunnlag for vurderinger og beslutninger i saker og om arbeidsmåter og utfordringene i dette feltet. Emnet skal bidra til å øke kandidatenes analytiske og refleksive kompetanse. Et annet arbeidsområde i barnevernfeltet er det miljøterapeutiske arbeidet som foregår i og utenfor institusjon. Dette dreier seg om en gjennomtenkt omsorgsutøvelse rettet mot utsatte
5 de 5 av 8 barn, unge og familier, og om tilrettelegging for endring. Emnet Miljøarbeid/miljøterapi i og utenfor institusjoner skal gi kandidatene kunnskap om og forståelse for miljøterapiens teoretiske og praktiske historie og utviklingstrekk. Det vil bli fokusert på barnevernsinstitusjoner, institusjoner innenfor psykisk helsevern og omsorgs- og endringsarbeid på barns og unges arena. Det vil bli lagt vekt på en helhetstenkning omkring barn og unge, noe som innebærer fokus på materielle, relasjonelle, biologiske, sosiale, psykologiske og kulturelle faktorers betydning for barns og unges velbefinnende, vekst og utvikling. Sentrale miljøterapeutiske metoder og miljøterapeutens rolle vil bli problematisert. Alle barn går i skolen, og skolen er en hyppig melder av bekymringer for barn til barnevernet. Forskning viser at mange barn som vokser opp under omsorg av barnevernet, ofte kommer ut med kort eller avbrutt skolegang, og stiller svakt på arbeidsmarkedet (Kristofersen og Clausen 2008, Berg 2009, Collin-Hansen 2008). Barnevernet synes i for liten grad å ha hatt fokus på skolens betydning for barns liv her og nå og i et fremtidsperspektiv når tiltak har blitt satt i verk. Emnet Barnevern og skole vil ta utgangspunkt i at skolen spiller en sentral rolle i samfunnets tilrettelegging av barns oppvekstbetingelser. Den er både en arena for faglig kvalifisering, for demokratisk utvikling og en sosial møteplass for alle barn og unge. Det er gjerne stor sammenheng mellom hvordan den enkelte lykkes i skolen, faglig og sosialt, og hvordan han eller hun finner seg til rette senere i livet. Emnet vil rette fokus mot det samlede ansvaret for barns opplæring og utvikling slik det reguleres av lovverket, og på samspillet mellom skolens og barnevernets ansvar for skolegangen når barn flyttes ut av hjemmet. Barnverntjenestens forpliktelser og handlingsrom blir sett i sammenheng med på den ene siden skolens inkluderingsmål og praksis, og på den andre siden utstøtingsmekanismer og marginaliseringsprosesser i opplæringssystemet. Antall bekymringsmeldinger til barnevernet på barn og unge med minoritetsetnisk bakgrunn har vært kraftig økende de siste årene, og barnevernsarbeidere har etterspurt mer kompetanse i forhold til dette temaområdet. Emnet Barnevern og etniske minoritetsfamilier skal gi kunnskap og forståelse for risiko og risikomestring blant barn og familier med minoritetsetnisk bakgrunn. Det vil bli lagt vekt på utfordringer og muligheter knyttet til politikkutforming, migrasjonsprosessen, endrede familiemønstre, levekår, relasjonen mellom majoritet og minoritetskultur, tradisjoner og språk, og barnevernets rolle og ansvar vil bli problematisert. Sammenhengen mellom teori og praksis vil stå i fokus, og det vil fokuseres på dilemmaer knyttet til forebygging, kriseintervensjon og møtet med forskjellige kulturelle praksiser og bruk av tolk. 2. Kompetanse i fagmiljøet, kvalitet og kapasitet Planleggingen det er redegjort for under punkt 1 har systematisk tatt utgangspunkt i personalets kompetanseprofil. Fagmiljøet som knyttes til master i barnevern, består av 9 personer. Med unntak av Halvor Fauske som er professor II i 20 % stilling og Edgar Marthinsen, har alle de nevnte personene 100 % hovedstilling ved HiST, AHS. Prosentandelen som oppgis i tilknytning til enkeltpersonene i fagmiljøet, er de ansattes stillingsstørrelse i master i barnevern. I tillegg til dette vil den enkeltes FOU-tid spesifiseres (Søkerhåndboken: Størrelse og kompetanse skal i tillegg til undervisning og veiledning, også være tilpasset behovet for forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid). Totalt i studiet årsverk av 100 %
6 de 6 av 8 Graham Clifford, (sosionom), professor i sosialt arbeid (80 %, under tilsetting juni 2011) Halvor Fauske, (sosiolog), professor II (15 %) Randi Juul, (barnevernspedagog, PhD), førsteamanuensis (75 %) Ragnhild Collin-Hansen, (jurist, PhD), førsteamanuensis (41 %) Oddmar Iversen, (psykolog), førsteamanuensis (51 %) Inge Kvaran, (barnevernspedagog, PhD), førsteamanuensis (51 %) Aina Lian Flem (sosionom, hovedfag i sosialt arbeid), førstelektor (35 %) Roar Sundby (sosiolog), førstelektor (35 %) Linda Dyrli (sosialantropolog), stipendiat (6 %) Edgar Marthinsen (sosialt arbeid), førsteamanuensis (10 %) Per Åge Gjertsen (pedagog), 1. lektor (35 %) Knut Skjærvold (psykolog), 1. lektor (38 %) Til sammen forventes det at ressurser tilsvarende 4.72 årsverk skal dedikeres til master i barnevern, med forventet opptak av 15 studenter høsten Marked Høgskolen i Sør-Trøndelag utdanner både barnevernspedagoger (75 studenter pr. år) og sosionomer (70 studenter pr. år) på bachelornivå, og har en gjennomstrømmingsprosent på ca.88 %. Utdanningene har mellom 3 og 4 primærsøkere pr. studieplass til bachelor både i barnevern og sosialt arbeid. De siste årene har flere studenter på disse bachelorstudiene formidlet at de ønsker å gå videre på mastergrad før de søker seg ut i arbeidslivet. Både NOU 2000: 12 Barnevernet i Norge Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer, og NOU:2009: 8 Kompetanseutvikling i barnevernet konkluderer med at 3-årig grunnutdanning eller bachelorutdanning ikke er tilstrekkelig for å jobbe i barnevernfeltet. I begge disse NOU ene foreslås det å bygge på bachelorstudiet med to år videre utdanning. Med utgangspunkt i dette og tatt i betraktning av at både bachelorstudenter og praksisfeltet har etterspurt utdanning ut over bachelornivå, mener vi at det bør være grunnlag for å rekruttere studenter til Master i barnevern ved HiST. 4. Økonomi Masteren utvikles i utgangspunktet med en kostnadsramme på 1,5 mill.kr i friske midler når den er i full drift. Dekanen vurderer en slik ressursbruk som forsvarlig ut fra en estimering av forventede inntekter. Bruken av avdelingens totale personellressurser og økonomiressurser videre framover vil være tema og gjenstand for justeringer når avdelingens budsjettfordelingsmodell skal videreutvikles, forbedres og tilpasses nye utfordringer. Studieplassene til mastergradsutdanning er i kategori D. I HiSTs gjeldende budsjetteringsmodell går 60 % av basisfinansieringen til avdelingen og 40 % til fellesfunksjoner. Tildelingen fra KD i basisfinansiering for en studieplass er kr (til HiST) x 0,6 = kr pr studieplass (til AHS). Ved 15 studieplasser under oppstarten høsten 2012 utgjør dette med halvårsvirkning i 2012 kr ( x 15) / 2 = kr Når vi er i gang med begge kull på helårsbasis i 2014, vil basistildelingen være kr x 30 studieplasser = kr
7 de 7 av 8 Tildelingen på grunnlag av produserte studiepoeng kommer som kjent to år etter at de er produsert. Tildelingen fra KD på kr pr 60 produserte studiepoeng (kalt SPE) går uavkortet til avdelingen. Hvis vi ved full drift har 30 studenter inne som hver produserer 60 studiepoeng pr år, så utgjør dette altså kr x 30 = kr Et slikt produksjonstall er neppe realistisk. Det er også viktig å være klar over at vi her kun beskriver en potensiell inntektsside, og ikke behandler avdelingens ulike driftsutgifter som alle inntekter fra basisfinansiering og studiepoengproduksjon må være med å bære. Rammetildelingen til mastergradsutdanningen må ta hensyn til den totale økonomiske rammen som avdelingen har til disposisjon, og det er gjort vurderinger omkring størrelsen på overforbruket i en startfase. Det vil kunne ha betydningen om begge masterne kommer i gang samtidig eller ikke. Endring i HiSTs budsjettfordelingsmodell vil også kunne ha betydning. Et mulig framtidig innsparingspotensiale gjennom samarbeid internt og ekstern vil også spille inn. All usikkerhet til tross, det er nå satt en ramme for at masteren skal kunne beskrives og planlegges. En rammetildeling kan ikke være løsrevet fra virkeligheten. Det er foretatt beregninger ut fra kjente kostnader fra mastergradsmoduler som vi allerede tilbyr, lagt inn veiledning i et normalomfang og stipulert lønnskostnadene til veiledning. Beregningene viser at kr i friske midler til en master i full drift gir en viss økonomisk romslighet når eksisterende satsingsmidler inn mot innsatsområdet Barne- og familieforskning videreføres. FoU-aktiviteten som er relatert til masterutdanningen, vil vise til et totalt finansieringsbehov ut over 1,5 mill. Dette vil da dekkes av programmenes nåværende rammetildeling ifbm bachelorutdanningene. 5. Risikovurderinger kompetanse, søkertall og finans 5.1 Kompetanse Barn og unges oppvekst har vært et satsingsområde i HiST. I tråd med dette har fagmiljøet bidratt med kompetanseheving. HiST har finansiert tre doktorgrader innen området, og finansierer pr i dag to stipend. HiST har finansiert professorkvalifisering. Kommisjonsvurderingen ble negativ. HiST har fra og med september 2011 tilsatt professor i 100 % stilling innen området. Sårbarheten i fagmiljøet er knyttet til professorkompetansen, i og med det vil være behov for nyrekruttering i løpet av en fireårsperiode. Det arbeides bevisst med dette, og en mener det er realistisk med nytilsetting innen fireårsperioden. Fagmiljøet utover dette vurderes som robust, med svært gode muligheter for rekruttering av førsteamanuenser når dette blir aktuelt. 5.2 Søkertall Vi anser at det er vært liten risiko knyttet til søkertall og gjennomføring, jf. det fokus behovet for økt kompetanse i barnevernet har. Den største risikoen er knyttet til søkertall de første årene. Vi må regne med at det tar noe tid før studietilbudet blir kjent. 5.3 Finansiering
8 de 8 av 8 Våre beregninger viser at finansieringen ikke vil utgjøre noen risiko.
Dato: A-møte: A-sak: 07/11
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Til Avdelingsstyret Fra dekan Hans-Jørgen Leksen Dato: 15.03.2011 A-møte: 25.3.2011 A-sak: 07/11 Saksbehandler: Nina K. Ford/Kirsten Ballo SAK:
DetaljerHS-V-21-2011 Vedlegg 1
HS-V-21-2011 Vedlegg 1 Dato: Arkiv: Til høgskolestyret SAKSNOTAT Sak: Master i aktivitet og bevegelse søknad om akkreditering Innledning Avdeling for helse- og sosialfag ønsker å opprette et masterstudium
DetaljerSAK: Mastersatsing ved AHS
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato: 20. november 2008 A-møte: 4. desember 2008 A-sak: 36/08 Saksbehandler: Kirsten Ballo Til Avdelingsstyret Fra dekan Hans-Jørgen Leksen SAK:
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
DetaljerBarnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium
Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015
STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.
DetaljerRetningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse
DetaljerHS-V-001/11 Vedlegg nr 1 Side 1 av 6
HS-V-001/11 Vedlegg nr 1 Side 1 av 6 Til høgskolestyret Sak: Master i tegnspråk og tolking Innledning I tråd med målsetningene i strategisk plan både for HiST sentralt og for Avdeling for lærerog tolkeutdanning
DetaljerBarnevern, barnevernspedagog
NO EN Barnevern, barnevernspedagog Har du et ønske om å arbeide med barn, unge og familier i vanskelige livssituasjoner? Som barnevernspedagog kan du bidra til å løse eller redusere utfordringer som omhandler
DetaljerStudieplan for master i psykisk helse
Studieplan for master i psykisk helse Denne studieplanen er gyldig for studenter som er tatt opp i studieåret 2018/2019. Studieplanen er godkjent av Fakultet for medisin og helsevitenskap 23. mars 2018.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i barnevern (for Bærum kommune) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Videreutdanningen i barnevern retter seg mot saksbehandlere som arbeider i barneverntjenesten i
Detaljer120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.
Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Språk, lesing, skriving utvikling og vansker (2017-2018) Studiepoeng: 30 Målgruppe Dette studiet gir innsikt i grunnleggende språk-, lese- og skriveopplæring og betydningen av å disse
DetaljerSAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi
Arkiv: 2013/3001 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 13.12.2013 Fra: Dekan Saksbehandler: Benny Ehrnholm Sak 25/13 Nytt studium Master i medisinsk avbildning
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med
DetaljerUtvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt
Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)
DetaljerMaster i spesialpedagogikk
STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1MABARNE/1 Barnevernfaglig utredningsarbeid Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter ha avansert kunnskap om ulike faglige aspekter ved barnevernsfaglig utredningsarbeid,
DetaljerGodkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST
Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerStudieplan for. Master i barnevern ved Høgskolen i Sør-Trøndelag
Studieplan for Master i barnevern ved Høgskolen i Sør-Trøndelag mastergradsstudium av 120 studiepoengs omfang 2012-2013 Godkjent av: Rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 18.4.2012 1 4.1 Navn på studieprogrammet
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerBarnevern. Mastergradsstudium ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Februar 2012
Barnevern Mastergradsstudium ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Februar 2012 Institusjon: Studietilbud: Grad/Studiepoeng: Høgskolen i Sør-Trøndelag Mastergradsstudium i barnevern Mastergradsstudium, 120 studiepoeng
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING
SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering
DetaljerSosialt arbeid, sosionom
NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?
DetaljerFUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN
FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 76 FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN Vedtatt i Styret ved NTNU 10.01.2007, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud
DetaljerStrategisk plan 2010-2015
Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger
DetaljerModell for styring av studieporteføljen
Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger
DetaljerVilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.
STUDIEPLAN Master i pedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 2 Navn på studieprogram Bokmål: Master
DetaljerPsykisk helsearbeid - deltid
NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1MAFOREB/1 Forebyggende arbeid med utsatte barn, unge og deres familier (våren 2014) Forebygging dreier seg om å redusere risikofaktorer i barn og unges liv, samt å styrke familien
DetaljerDato: TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 17.04.01 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001 SAK: FORDELING AV STUDIEPLASSER Tidl. sak(er): HS-sak 13/2001
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1MAFOREB/1 Forebyggende arbeid med utsatte barn, unge og deres familier Forebygging dreier seg om å redusere risikofaktorer i barn og unges liv, samt å styrke familien og de unges
DetaljerStudieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi
Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk
DetaljerBetenkning for stilling som professor i familieterapi og systemisk praksis.
Betenkning for stilling som professor i familieterapi og systemisk praksis. Stillingen som professor i familieterapi og systemisk praksis er lagt til videreutdanning og masterutdanning i familieterapi
DetaljerVedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest
SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1584 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (2012-2014) Studiet består av to emner, Barnehagepedagogikk (30 stp.) og Småbarnspedagogikk (30 stp.). Studiet er bygd opp med to-dagers
DetaljerStudieplan 2018/2019
1 / 7 Studieplan 2018/2019 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet er samlingsbasert og tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er
DetaljerSTUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren
STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1577 Språk, lesing, skriving utvikling og vansker (2013-2014) Studiestart 19.08.2013 Opptakskrav Opptakskrav er bachelorutdanning, cand.mag. eller tilsvarende utdanning med minimum
DetaljerStudieplan for masterprogram i spesialpedagogikk
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk
DetaljerHøgskolen i Sør-Trøndelag Unntatt offentlighet Avdeling for helse- og sosialfag
Høgskolen i Sør-Trøndelag Unntatt offentlighet Avdeling for helse- og sosialfag Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Dato : 16.03.2006 A-møte : 23.03.2006 A-sak : 19/06 Saks.beh.: Lars Nygård Dok.:
DetaljerOM ETABLERING AV FORDYPNINGSRETNING I MASTERSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MELLOM UNIVERSITETET I STAVANGER
SAMARBEIDSAVTALE OM ETABLERING AV FORDYPNINGSRETNING I MASTERSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MELLOM UNIVERSITETET I STAVANGER () OG UNIVERSITETET I TROMSØ () 1. Innledning Dette er en samarbeidsavtale mellom
DetaljerFORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING
FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse
Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer
DetaljerStudieplan 2016/2017
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen
STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Studentveiledning i praksis - (2018-2019) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Tema i studiet: Praksis som læringsarena og læringsform Veiledning - teori og praksis. Studentveiledning -
DetaljerStudieplan 2006/2007
Studieplan 2006/2007 ÅRMBU Deltid - Årsstudium Miljøterapeutisk arbeid med barn og unge Studiet er en klinisk videreutdanning i miljøterapeutisk arbeid, og tilbys som et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Brukerinvolvering i forsknings- og utviklingsarbeid Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Grunnutdanning på bachelornivå. Studiet tilbys på deltid, er samlingsbasert over ett
Detaljer1 Misjon, visjon, satsingsområder
Forslag til avdelingsstyre 3/2010 Redaksjonen: Per Borgesen, leder Monica Storvik Eivind Røe (student) Thorleif Hjeltnes Kommentarer som skal fjernes i endelig versjon 1 Misjon, visjon, satsingsområder
DetaljerStudieplan - Master of Public Administration
HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor
DetaljerNTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019
[Versjon 02/18] NTNU KOMPiS Studieplan for YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 Profesjons- og yrkesmål Studiet henvender
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerHiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET
Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Odd Morten Mjøen Dato: 30.10.07 Innledning Hensikten med dette saksframlegget er å drøfte framtidige tiltak ved våre masterstudier i lys av den bekymringsfulle
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 1544 Miljøterapeutisk arbeid med barn og unge (kull 2008-2010) Studentenes profesjonelle handlingskompetanse relatert til miljøterapeutisk arbeid med barn, unge og deres familie og
DetaljerChildren, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid
www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd
DetaljerNOTAT. Til Ledelsen i organisasjonen. Høringsuttalelse - evaluering av avdelingsstrukturen
NOTAT Saksbehandler: Kirsten Ballo, 73 55 89 71 Vår dato: 26.03.2010 Ref.: 2010/14 Deres dato: Til Ledelsen i organisasjonen LED Høringsuttalelse - evaluering av avdelingsstrukturen Vedlagte høringsuttalelse
DetaljerHørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag
Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.
DetaljerHØRINGSINNSPILL FRA BARNEVERNSPROFFENE TIL RETNINGSLINJE FOR NY BARNEVERNUTDANNING
HØRINGSINNSPILL FRA BARNEVERNSPROFFENE TIL RETNINGSLINJE FOR NY BARNEVERNUTDANNING Høringsinnspillene bygger på svar fra ca 300 unge de siste tre årene, til hva som er en god barnevernsarbeider og hva
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 3031 Perspektiver på arbeid med utsatte barn, unge og deres familier Opptakskrav 3-årig høgskoleutdanning som vernepleier, barnevernpedagog eller sosionom. Personer med annen relevant
DetaljerKR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner
KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.
DetaljerBarnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium
Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i
DetaljerSosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium
Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt
DetaljerMaster i spesialpedagogikk (Kull 2006/2010)
Master i spesialpedagogikk (Kull 2006/2010) Ja Master i spesialpedagogikk (Kull 2006/2010) Spesialpedagogikk MASPE 120 Deltid 4 år Masterstudium Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap Lokalt
DetaljerDenne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen
Side 1 av 8 Praksisens rolle i sosialarbeiderutdanningene Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å følge linken i
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 6. juli 2018 14:54 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon
DetaljerStrategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016
Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerUtdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år
Studieplan utdanning for kontoransatte STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år Regionsenter for barn og unges psykiske
DetaljerHelsevitenskap - Masterstudium
Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerHøgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle (http://www.hist.no/content.ap?thisid=131) Strategiområde
Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 24.08.2012 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-22/12 Søknad om akkreditering av mastergrad i sykepleie Saksbehandler/-sted: Avdeling for
DetaljerSosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium
Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Barnevern. 60 studiepoeng.
04.01.2010 Studieplan for videreutdanning i Barnevern. 60 studiepoeng. 2009 FORORD Den 19.02.09 ble det vedtatt i Instituttstyre for Sosialfag å oppnevne et utvalg for utredning av en videreutdanning i
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse (2017-2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Studiet vil med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn ha hovedfokus på anvendt atferdsanalyse
DetaljerHiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07
Vedlegg 4 A 20/07 Masterstudier, søkning og framtidige tiltak Saken ble opprinnelig lagt fram for ALTs avdelingsstyre 6. november 2007. Saksbehandler var fungerende dekan Odd M. Mjøen. Enkelte tabeller
DetaljerPh.d. i studier av profesjonspraksis
NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og
DetaljerPraktisk kunnskap, master
NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 3030 Arbeidsinkludering og sosialfaglig arbeid (våren 2014) Opptakskrav For studenter som kun tar dette emnet er opptakskravet 3-årig høgskoleutdanning som vernepleier, barnevernpedagog
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG
FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,
DetaljerPraksisnær ph.d- utdanning
Praksisnær ph.d- utdanning I februar blir det høytidelig åpning av Diakonhjemmet Høgskoles egen ph.d- utdanning. Denne forskerutdanningen har som formål å gi et egenartet bidrag til møtet med helse og
DetaljerProfesjonsretta pedagogikk master
NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås
DetaljerStudieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen
Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet
Detaljerdmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage
dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter
DetaljerStudieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull
Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske
DetaljerHøgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato:
Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 13.06.12 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor O-sak HS-O-10/12 Rektor Orienterer Utdanningsrelaterte saker Søkertall De aller fleste studieprogram
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 10000 Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling PhD-utdanningen Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling PhD programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling
DetaljerPåbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre
DetaljerStudieplan 2017/2018
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
Detaljer