MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/17 17/6 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre 2/17 17/39 TISA-avtale og TTIP 3/17 12/541 Organisering av skolefritidsordninga ved skolene i Klæbu 4/17 16/1047 Moderasjonsordninger SFO 5/17 11/2167 Boligsosial handlingsplan - revidering for perioden /17 11/1522 Egenbetaling for opphold på institusjon 7/17 16/1087 VA-norm for Klæbu kommune 8/17 16/412 Endring av minsteareal for hjortevilt /17 15/860 Interpellasjon i kommunestyret «Sikring av et tryggere arbeidsliv gir bedre velferd for innbyggerne våre».

2 10/17 15/609 Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra - gnr 20/30 11/17 16/862 Sammenslåing - Fellesnemnd for Klæbu og Trondheim - oppnevning I starten av møtet vil det bli orientering fra Hogst AS. Middag ca kl Klæbu, ordfører

3 Sak 1/17 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 1/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over delegerte vedtak tom Rapport over refererte journalposter tom Side 3 av 38

4 Sak 2/17 TISA-avtale og TTIP Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2/17 Kommunestyret /17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljøs innstilling Kommunestyret tar saksframlegget om TISA-avtalen og TTIP til orientering Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar saksframlegget om TISA-avtalen og TTIP til orientering SAKSUTREDNING Det er bedt om en orientering om hvordan især TISA-avtalen kan påvirke kommunal sektor. I denne saken er det vidt forskjellige oppfatninger mellom regjeringen og fagbevegelsen om hvor «alvorlig» saken er, mht kommunal sektor. Nedenfor er det en relativt objektiv beskrivelse basert på regjeringen.no og fagforbundet.no: OM TISA «Hva er TISA? Trade in Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester. Forhandlingene er et resultat av manglende framdrift i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Tisa bygger på Gats-avtalen, WTOs avtale om handel med tjenester, fra Hvem forhandler? TISA-forhandlingene har pågått siden våren stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden. Forhandlingene foregår altså utenfor WTO-systemet. Side 4 av 38

5 Sak 2/17 Hva forhandles det om? Formålet med avtalen å liberalisere tjenestehandelen. Avtalen skal blant annet fjerne handelshindringer som forskjellsbehandler utenlandske og lokale aktører. Ifølge Utenriksdepartementet vil avtalen gjøre det enklere for norske bedrifter å eksportere tjenester til andre land. Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester. Hvert land kan imidlertid unnta tjenesteområder som det ikke ønsker å gi utenlandske tilbydere markedsadgang til. Norge har i sitt åpningstilbud ekskludert sykehustjenester og andre offentlige helse- og sosialtjenester, utdanningstjenester på grunnskole- og videregående nivå, samt butikksalg av alkohol og tobakk, opplyser regjeringen. Det norske åpningstilbudet er offentliggjort på Utenriksdepartementets sider. Hva gjør TISA omstridt? Kritikerne mener imidlertid at offentlige tjenester ikke er godt nok skjermet, og frykter at en TISA-avtale vil kunne åpne for mer konkurranseutsetting og privatisering. Særlig er kritikerne bekymret for en klausul som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». I praksis vil denne klausulen gjøre privatiseringen irreversibel og låse handlingsrommet for framtidige regjeringer, mener de. Dersom det først er åpnet for privatisering av en bestemt tjeneste, kan denne ikke tas tilbake på offentlige hender igjen. Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det» -prinsipp. Det betyr at nye tjenester som kommer til etter at avtalen er inngått, ikke vil kunne unntas fra konkurranse. Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som handelshindringer. Regjeringen på sin side hevder at TISA ikke vil tvinge myndighetene til å privatisere eller deregulere noen offentlig tjeneste. «Land som fremforhandler handelsavtaler kan beholde offentlige monopoler og regulere offentlige tjenester slik de selv ønsker», skriver regjeringen på sine nettsider. Sist, men ikke minst anklages TISA-forhandlingene for å være udemokratiske. Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og innholdet i disse forhandlingene er i liten grad kjent for sivilsamfunnet. Kritikere mener dessuten at forhandlingene kan ha negative følger for utviklingslandene, fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTOsystemet. De frykter at utviklingslandene etter hvert vil bli tvunget til å slutte seg til en avtale de ikke har fått anledning til selv å forhandle om. Hva sier de politiske partiene? Partiene lengst til venstre, SV og Rødt, samt Senterpartiet er kritiske til avtalen. Arbeiderpartiet er positive, og mener frykten for at en avtale vil true vår demokratiske kontroll med offentlige tjenester er ubegrunnet. Også regjeringspartiene støtter forhandlingene. Side 5 av 38

6 Sak 2/17 Hvor står forhandlingene nå? Siden oppstarten våren 2013 har det vært 11 forhandlingsrunder. Den siste runden fant sted i begynnelsen av februar Forhandlingene fortsetter i januar Presidentskiftet i USA kan påvirke USAs forhandlingsposisjon. OM TTIP Hva er TTIP? Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i verden. Hvem forhandler? EU og USA. Norge er ikke part i forhandlingene, men vil indirekte kunne bli berørt av en slik avtale. Hva forhandles det om? Formålet med forhandlingene er å stimulere handel og økonomisk vekst ved å fjerne tollbarrierer og gjøre regelverket i USA og EU likere. Siden tollbarrierene mellom EU og USA allerede er lave, vil forhandlingene i hovedsak dreie seg om harmonisering av regelverk, patenter og investorrettigheter. Forsvarerne av en slik avtale mener at TTIP vil gi økonomisk vekst og flere arbeidsplasser på begge sider av Atlanteren. Det hersker imidlertid stor usikkerhet om hvorvidt og i hvilken grad TTIP vil føre til økonomisk vekst. Hva gjør TTIP omstridt? Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og kritikerne mener offentligheten får altfor lite innsyn i hva avtalen vil inneholde. Et av de mest kontroversielle punktene i avtalen er trolig den såkalte investor-stat tvisteløsningen, forkortet ISDS. Denne tvisteløsningsmekanismen innebærer at selskaper kan saksøke stater dersom de mener at en lov eller regulering fører til økonomisk tap. Et ofte brukt eksempel er tobakksgiganten Philip Morris som saksøkte den australske staten etter at myndighetene innførte skremmebilder av lungekreftpasienter på røykpakkene. Slike klausuler er imidlertid ikke uvanlige i internasjonale handelsavtaler. Sivilsamfunnsorganisasjoner er dessuten bekymret for at man i forsøket på å gjøre regelverket i EU og USA like, vil fjerne lover og reguleringer som er ment å skulle beskytte forbrukere, arbeidstakere, helse og miljø, fordi disse blir ansett som hindre for fri handel. Mattrygghet er et eksempel som er hyppig brukt. I USA er det eksempelvis tillat med veksthormoner i kjøttproduksjon, og bruken av genmodifisering i landbruket er langt mer utbredt enn i EU. Dette er matvarer vi ikke lenger vil kunne stoppe, mener kritikerne. Ettersom EU og USA er Norges to viktigste handelspartnere, vil en frihandelsavtale dem imellom også kunne få store konsekvenser for Norge. Økonomisk vekst i EU og USA vil kunne Side 6 av 38

7 Sak 2/17 bli en vitamininnsprøyting også i norsk økonomi, og gjennom EØS-avtalen vil Norge kunne nyte godt av mer felles regler og standarder. På den annen side er det mange som frykter at TTIP vil gi eksportører i EU bedre vilkår i USA enn norske. Samtidig vil norske eksportører miste fortrinn de har hatt i EU sammenlignet med konkurranse fra USA. Dermed kan norsk konkurransekraft bli svekket. Særlig bekymret er en for landbruket og sjømatnæringen. Ifølge næringsminister Monica Mæland er det sannsynlig at konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport vil bli «betydelig forverret», siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA. Mange organisasjoner, fra Norges bondelag til NHO Mat og drikke, frykter at TTIP-avtalen vil kunne ramme norsk landbruk og matindustri hardt. Dels som følge av et endret regelverk, dels fordi norsk eksport vil møte økt konkurranse, og dels som følge av økt press fra EU om tilsvarende handelsbetingelser som USA. Dersom TTIP-avtalen kommer i havn, kan det dessuten bli aktuelt for Norge å forhandle en egen avtale med USA, og i en slik avtale vil amerikanerne kreve redusert importvern. Hva sier de politiske partiene? Ettersom Norge ikke er direkte part i forhandlingene, er det når en TTIP-avtale foreligger, at Norge må ta standpunkt til veien videre. Ett alternativ er å slutte seg til TTIP dersom USA og EU åpner for det. Et annet er at EFTA eller Norge forhandler en bilateral avtale. Regjeringen sier den vil utrede konsekvensene av de ulike alternativene. Hvor står forhandlingene nå? Det har vært gjennomført åtte runder med forhandlinger, den siste i begynnelsen av februar 16. Men forhandlingene kan komme til å trekke ut i tid. Presidentskiftet i USA kan påvirke USAs forhandlingsposisjon.» KS sitt syn Kommunenes Sentralforbund gjorde et vedtak i sitt hovedstyre som følger: «KS støtter posisjonene som europeisk kommunesektor gjennom CEMR og Regionkomitéen har vedrørende forhandlingene om en frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA, TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Det samme gjelder TISA-forhandlingene. KS forventer at potensielle negative resultater for kommunenes og fylkeskommunenes handlefrihet diskuteres åpent. KS ber regjeringen organisere rådgivende grupper, med deltakelse fra KS/kommunesektoren. KS ønsker seg også en konsekvensutredning av TTIP og TISA avtalen knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet, og påfølgende åpen høringsprosess, før regjeringen signer endelig. KS anmoder regjeringen v/ Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om å arbeide for å sikre den lokale og regionale handlefriheten i de pågående forhandlingene om TTIP og TISA. Det gjelder særlig: - Retten til å velge hvordan tjenester som vann- og energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, de offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og Side 7 av 38

8 Sak 2/17 tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skal organiseres. Det omfatter lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester. - Mulighetene som anskaffelsesregelverket gir for å unnta tjenester (terskelverdier, egenregi, interkommunalt samarbeid, sektorer som er unntatt). - At eventuelle regler for å sikre utenlandske investorer utenfor det ordinære rettssystemet ikke begrenser regionale eller lokale myndigheters mulighet til å vedta restriksjoner/tiltak for å beskytte folkehelse og miljø, forbrukerinteresser og arbeidstaker-/arbeidsgiverinteresser innenfor rammen av nasjonal lovgivning, - Når det gjelder TISA, vil KS, i likhet med europeisk kommunesektor, gå i mot at det forhandles med basis i et negativ-liste-system.» Uttalelser fra andre kommunestyrer I kommuner rundt omkring i landet har det i 2015 og 2016 blitt fremmet interpellasjoner for å uttale seg om TISA-avtalen og prosessen. En oversikt over disse finnes på denne lenken: I Stjørdal ble en interpellasjon nedstemt, mens i Trondheim ble det vedtatt følgende uttalelse: «Flere store internasjonale handelsavtaler er under forhandling. Internasjonale handelsavtaler legger ofte begrensninger på kommunenes handlingsrom. Trondheim kommune vil derfor uttale følgende: Trondheim kommune registrerer at TISA-avtalen (Trade in services agreement) kan få betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting. Samtidig er det en forutsetning at en TISAavtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud. Avtalen må ikke legge hindringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter. Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste for kommunene. Dette gjelder også muligheten for å gjennom politiske vedtak å gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert, både nasjonalt og lokalt når folkevalgte organ ønsker dette. Trondheim kommune viser også til at KS har uttalt et ønske om en åpen høringsprosess knyttet til TTIP og TISA-avtalene før norske aksepterer avtalene. Trondheim kommune støtter KS i dette synet.» Kommunestyret i Klæbu må selv vurdere om de ønsker å gi uttalelser på dette stadium i prosessen. Side 8 av 38

9 Sak 3/17 Organisering av skolefritidsordninga ved skolene i Klæbu Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 3/17 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar å videreføre dagens organisering av SFO fram til spørsmålet blir en del av etablering av felles ordninger med Trondheim fram mot Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for oppveksts innstilling Kommunestyret vedtar å videreføre dagens organisering av SFO fram til spørsmålet blir en del av etablering av felles ordninger med Trondheim fram mot Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å videreføre dagens organisering av SFO fram til spørsmålet blir en del av etablering av felles ordninger med Trondheim fram mot SAKSUTREDNING Vedlegg Vedtekter for Klæbu kommunale skolefritidsordning Vedtekter for SFO Trondheim kommune Oversikt over økonomien i SFO Tanem og Sørborgen Saksopplysninger Elevene fra årstrinn skal i følge opplæringslova 13-7 ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid. Det samme gjelder for barn med spesielle behov årstrinn. Det er kommunen som har ansvaret for å gi dette tilbudet. Side 9 av 38

10 Sak 3/17 Det skal utarbeides vedtekter for skolefritidsordninga som blant annet skal angi daglig oppholdtid og årlig åpningstid. Opplysninger om foreldrebetaling skal også være en del av vedtektene. Kommunen kan i følge lova kreve utgiftene til skolefritidsordninga dekt gjennom foreldrebetaling. Det betyr at SFO kan drives etter selvkostprinsippet. Klæbu kommune har to skolefritidsordninger. En knyttet til Tanem skole og en til Sørborgen skole. Ved oppstart av skoleåret 2016/2017 vil det være 85 barn på Tanem SFO og 120 barn på Sørborgen SFO. Bakgrunnen for saken er at det i Utvalg for oppvekst ble reist spørsmål om prisnivået og fleksibiliteten i SFO i Klæbu var tilpasset behovet. Skolefritidsordninga i Klæbu er organisert som et femdelt tilbud. Tanken bak denne organiseringa var da den ble etablert å gjøre tilbudet fleksibelt for foreldre og barn, og samtidig sørge for en forutsigbar bemanningssituasjon. Det ble i 2012 stilt noen spørsmål ved om dette kunne løses bedre. Det var et ønske om å gjennomgå ordninga i Klæbu sammenlignet med organisering i andre kommuner. Muligheten for å gjøre tilbudet mer likt det vi fant i nabokommunene. Måten SFO var organisert i Trondheim, Malvik og Melhus ble utredet. Tilbudene i disse kommunene var todelt i forhold til oppholdstid og pris. Konklusjonen i den politiske behandlinga i 2012 var at fleksibiliteten i tilbudet var godt ivaretatt og at organiseringa gjorde det mulig å planlegge bemanningssituasjonen. Det som ikke var ivaretatt i Klæbu sitt SFO-tilbud var muligheten for kun å betale for et ettermiddagstilbud. Totalt sett kom Klæbu godt ut av den økonomiske sammenligninga. Derfor ble daværende organisering videreført. Denne gangen vurderes dagens organisering kun opp mot ett alternativ. Klæbu kommune er i en sammenslåingsprosess med Trondheim kommune, og det er naturlig å anta at tilbudet i Klæbu som en del av Trondheim, vil ha de samme rammene for SFO-tilbudet. Det kan være noen lokale tilpasninger i Trondheim som denne utredninga ikke tar høyde for. I det videre presenteres dagens tilbud i Klæbu og tilsvarende for Trondheim. Det opereres med priser for 2016 da priser for 2017 ikke er vedtatt. SFO-ordning i Klæbu per i dag med priser for opphold fastsatt i betalingsregulativet for 2016(prisene er oppgitt med pris per måned) Mini( ) Kr 1325,- Midi( ) Kr 1975,- Maxi( ) Kr 2700,- Maxi 3d/u 60% Kr 1765,- Maxi 4 d/u 80% Kr 2280,- Åpningstida i Klæbu er fastsatt til med mulighet for utvidet åpningstid mot betaling. Det gis søskenmoderasjon på 30%. Trondheim har et todelt tilbud med priser fastsatt i forbindelse med den årlige budsjettbehandlinga gjeldende for 2016(prisene er oppgitt med pris per måned) Oppholdstid inntil 12 timer per uke Kr 1760,- Oppholdstid fra og med 12 timer per uke Kr 2625,- Side 10 av 38

11 Sak 3/17 Oppholdstida i Trondheim fastsettes innafor rammen av Dette kan tilpasses ut fra behovet ved de enkelte skolene etter drøfting i brukerråd. Søskenmoderasjon opphørte i Trondheim fra Når vi sammenligner tilbudet i Klæbu og Trondheim, ser vi at et fulltidsstilbud i Klæbu ligger litt høyere i pris. I Klæbu vil åpningstid til kl øke prisen. Tilbudet på 12 timer i uka tilsvarer i pris vår 60% plass som er på 13,5 timer i uka. Det rimeligste tilbudet i Klæbu som stort sett gir et tilbud før skoletid, vil ved ei todelt ordning fortsatt kunne brukes, men vil da bli dyrere enn i dag. I arbeidet med denne saken er lederen ved SFO Sørborgen bedt om å gi tilbakemelding på hvordan han tror den økonomiske situasjonen for framtidig drift ut fra antall barn som bruker ordninga i dag, vil slå ut. Siden vi ikke kan forutse hvordan en ny organisering vil påvirke foreldrenes valg, er dette det nærmeste vi kan komme en prognose. Dette gjør det etter vår oppfatning mulig å si noe generelt om økonomiske konsekvenser for inntektssida. Sannsynlig økonomisk konsekvens ved endret plasstilbud for Sørborgen SFO: Dagens plasstilbud: 100%: 69 barn x 2700 = x 11 mnd = %: 16 barn x 2280 = x 11 mnd = %: 19 barn x 1765 = x 11 mnd = Midi: 8 barn x 1970 = x 11 mnd = Mini: 2 barn x 1325 = 2650 x 11mnd = Årlig foreldrebetaling er i dag med dagens plasstilbud basert ifht antall barn pr Med «Trondheimsmodell», over og under 12 timer pr. uke: 80%- og100%-plass regnes som over 12 timer: Over 12 timer: 85 barn x 2700 = x 11 mnd = Under 12 timer: 30 barn x 1765 = x 11 mnd = Årlig foreldrebetaling med over og under 12 timer ifht antall barn pr Det er altså i dette regnestykket gått ut fra at 80%- og 100 %- plass er over 12 timer. De tre andre alternativene antas å velge tilbud under 12 timer. Foreldre betalingen i Trondheim kommune er pr. dato 2625 for fullplass og 1760 for under 12 timer. I dette regnestykket er gjeldende priser i Klæbu lagt til grunn, kr 2700 for fullplass og kr1765 for under 12 timer. Kr 1765 tilsvarer dagens foreldrebetaling for en 60% plass. Dette betyr at en på inntektssida, hvis prognosen stemmer, vil komme ut litt i overkant av slik det er i dag. Men siden dette regnestykket ikke tar hensyn til søskenmoderasjon, velger vi å konkludere med at inntektene vil være på samme nivå. Det betyr at en kan opprettholde dagens bemanning. Siden ordninga under 12 timer skal gi foreldre større fleksibilitet til å velge når de vil bruke de tolv timene, kan dette påvirke bemanningstettheten i deler av dagen. Dette er for usikkert til at det kan påvirke konklusjonen. Side 11 av 38

12 Sak 3/17 Vurdering Det er ei utfordring å legge fram ei sak som handler om tilbud og etterspørsel og samtidig klare å ta høyde for de konsekvensene det vil ha, for framtidige budsjetter, for foreldrenes opplevelse av at tilbudet er tilpasset behovet, at kvaliteten kan opprettholdes ut fra formålet i opplæringslova Det kan også være problematisk å forsere innføring av Trondheim sitt system for organisering og foreldrebetaling i SFO som en isolert sak. Slik situasjonen er i Trondheim og også i Klæbu, blir dette gjort som ei samla vurdering når organisering av oppvekstområdet blir behandlet. De to barneskolene har SFO som en del av sin lovpålagte aktivitet, selv om dette ikke er en del av grunnskoleopplæringa. Kommunen sitt ansvar for å tilby SFO til alle barn 1.-4.trinn og barn med spesielle behov er nedfelt opplæringslova. Av hensyn til muligheten for SFO på Tanem og Sørborgen til å organisere seg på en ny måte, vil en tidligst kunne iverksette ei endring I vurderinga har det vært viktig å ta hensyn til at virksomhetene i Klæbu er inne i en fase der mange nye rammebetingelser og rutiner skal på plass. Et spørsmål blir da om det er lurt å forsere en rutine på ett område. Det presiseres likevel at Klæbu kommunale SFO uansett ordning vil ha sine egne vedtekter og at prisene fastsettes i forbindelse med budsjettbehandlinga i Klæbu kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser Videreføring av dagens ordning har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Side 12 av 38

13 Sak 4/17 Moderasjonsordninger SFO Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/17 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar å innføre redusert betaling på økonomisk grunnlag for en plass i SFO. Grunnlaget for et vedtak om redusert betaling er foreldrenes økonomi. Det utarbeides retningslinjer for dokumentasjon og grunnlag for vedtak. Moderasjon kan innvilges fra den måned oppvekstkontoret har mottatt søknad med fullstendig dokumentasjon. Vedtektene endres i tråd med vedtaket. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for oppveksts innstilling Kommunestyret vedtar å innføre redusert betaling på økonomisk grunnlag for en plass i SFO. Grunnlaget for et vedtak om redusert betaling er foreldrenes økonomi. Det utarbeides retningslinjer for dokumentasjon og grunnlag for vedtak. Moderasjon kan innvilges fra den måned oppvekstkontoret har mottatt søknad med fullstendig dokumentasjon. Vedtektene endres i tråd med vedtaket. Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å innføre redusert betaling på økonomisk grunnlag for en plass i SFO. Grunnlaget for et vedtak om redusert betaling er foreldrenes økonomi. Det utarbeides retningslinjer for dokumentasjon og grunnlag for vedtak. Moderasjon kan innvilges fra den måned oppvekstkontoret har mottatt søknad med fullstendig dokumentasjon. Vedtektene endres i tråd med vedtaket. Side 13 av 38

14 Sak 4/17 SAKSUTREDNING Vedlegg Trondheim kommune moderasjoner i barnehage og SFO: Forskrift for foreldrebetaling i barnehager: Saksopplysninger I forbindelse med at utvalg for oppvekst ønsket ei vurdering av tilbudet i SFO, fleksibilitet og prisnivå, var det naturlig også å vurdere muligheter for reduksjon i foreldrebetaling. I Klæbu gis det søskenmoderasjon på 30% for barn nummer to. Det finnes ikke moderasjonsordninger basert på foreldrenes betalingsevne. Vi får tilbakemeldinger fra skolene om at noen ikke har råd til å ha sine barn i SFO. Det kommer også av og til spørsmål om det finnes muligheter for å gi barn, som de ser trenger det, en friplass. Vi ser også at det økonomiske spiller en stor rolle når foreldre skal vurdere om barna kan greie seg alene hjemme. På barnehageområdet har det kommet flere ordninger de siste årene for at barnehagen kan bli et tilbud til alle barn. Det er fastsatt en sentral makspris. Det er innført gratis kjernetid for fireog femåringer, fra 1.august 2016 også for treåringer, basert på foreldrenes inntekt. Det er fastsatt ei grense for hvor mye av inntekten foreldre skal betale for en barnehageplass. En del kommuner tilbyr også friplasser til de med lavest inntekt. Flere av disse ordningene har kommet i stand for spesielt å inkludere våre nye landsmenn i tilbud som er viktige for at barn skal tilegne seg norsk så raskt som mulig. SFO er en viktig arena for leik og fritid. Det er derfor viktig å kunne inkludere alle barn i aktiviteter som er viktige for sosial utvikling. I arbeidet med spørsmålet om moderasjonsordninger har vi sett på hvilke ordninger for modersjon som gjelder i Trondheim. Trondheim hadde tidligere søskenmoderasjon som i Klæbu. Denne opphørte Det eksisterer ei ordning med redusert betaling på økonomisk grunnlag. Reglene for moderasjon er fastsatt av Bystyret og er regulert av forskrift om foreldrebetaling. Reglene slik de gjelder i Trondheim er vedlagt denne saken. Vurdering Det finnes allerede en god del barn som får foreldrebetaling dekket gjennom ordninger i NAV: Foreldre som får Dagpenger Tiltakspenger Er enslige forsørgere Har sosial stønad De vi ikke klarer å hjelpe er familier med bare en inntekt eller der samla inntekt er svært lav. Som tidligere nevnt er SFO en viktig arena for leik og fritid. Det er derfor viktig å kunne inkludere alle barn i aktiviteter som er viktige for sosial utvikling. Side 14 av 38

15 Sak 4/17 I opplæringslova er det fastsatt et prinsipp om tidlig innsats for å nå de barna som trenger det mest. SFO kan i noen tilfeller være et slikt tiltak for tidlig innsats. Økonomiske og administrative konsekvenser Å innføre ei ordning med moderasjon basert på foreldrenes inntekt vil ha økonomiske konsekvenser. Det er vanskelig å anslå omfanget. Det følger derfor ikke med et kostnadsoverslag over konsekvensene. Det som er åpenbart er at eventuelle vedtak om redusert foreldrebetaling må belastes kommunens felles budsjett. SFO klarer ikke med de prisene som er i dag å drive etter selvkostprinsippet. Det legges inn en betydelig kommunal egenandel for å drifte SFO i tråd med loven og vedtektene. Skal mer av utgiftene i SFO dekkes av foreldrebetaling, krever dette ei kraftig økning av foreldrebetalinga. Side 15 av 38

16 Sak 5/17 Boligsosial handlingsplan - revidering for perioden Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Siri Ekle Skaanes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/17 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan , datert Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorgs innstilling Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan , datert Utvalg for omsorg - helse og omsorg behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan , datert SAKSUTREDNING Vedlegg Boligsosial handlingsplan Saksopplysninger Vedlagte forslag til boligsosial handlingsplan for perioden er en revidert utgave av boligsosial handlingsplan , som ble vedtatt av kommunestyret Planen ble videre vedtatt prolongert ut 2016 av følgende årsaker: Side 16 av 38

17 Sak 5/17 Avklaringer rundt bosetting av flyktninger. Beslutning om kommunesammenslåing mellom Klæbu og Trondheim kommune Vurdering Revidering av den boligsosiale handlingsplanen for perioden er tilpasset den prosess Klæbu kommune er i med kommunesammenslåing med Trondheim kommune. I planperioden legges det opp til samhandling med Trondheim kommune med parallelle prosesser og tilpasninger mot et felles planverk og en felles kommune fra Økonomiske og administrative konsekvenser Planen har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som allerede er beskrevet i planen og som er lagt inn som forslag til Budsjett 2017 handlings- og økonomiplan Side 17 av 38

18 Sak 6/17 Egenbetaling for opphold på institusjon Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Torill Moe Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 6/17 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar forslag til retningslinjer for beregning av fradrag ved langtidsopphold ved institusjon, slik det framgår av saksframlegget. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorgs innstilling Kommunestyret vedtar forslag til retningslinjer for beregning av fradrag ved langtidsopphold ved institusjon, slik det framgår av saksframlegget. Utvalg for omsorg - helse og omsorg behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forslag til retningslinjer for beregning av fradrag ved langtidsopphold ved institusjon, slik det framgår av saksframlegget. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gir en generell hjemmel for at kommunen kan ta egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Sentral forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester ble vedtatt i Kommunestyret avgjør om kommunen skal følge de maksimale satsene i forskriften, eller om rimeligere ordninger for beboeren skal praktiseres. I Klæbu kommune er dette vedtatt i forbindelse med handlingsplan og budsjett. Kommunestyret kan delegere myndighet til rådmannen, som kan Side 18 av 38

19 Sak 6/17 videredelegere myndighet til enheten som skal fatte betalingsvedtakene. Det skal alltid fattes vedtak for hver enkelt beboer. Pasient/beboer som får vedtak om langtidsopphold i institusjon kan få rett til fradrag for boutgifter. Lovverket sier at kommunene bør ha likebehandling som grunnprinsipp, men det er åpnet for skjønnsvurderinger i enkelttilfeller. Beboeren kan derved slippe å oppløse/ eventuelt selge boligen sin umiddelbart av økonomiske årsaker. Dette vil sannsynligvis gjøre det enklere for beboeren å omstille seg til en tilværelse på institusjonen. Videre skal ikke gjenværende ektefelle komme dårligere ut enn om han/hun ble enkemann/enke. Andre fradrag kan også tas med i vurderingen. Forslag til retningslinjer Rådmannen foreslår følgende praksis når det gjelder fradrag for boutgifter: Enslig beboer Beboer med hjemmeboende ektefelle eller samboer med samme folkeregistrerte adresse Med forsørgeransvar Rett til 50 % fradrag for boutgifter i inntil 6 måneder Maksimalt fradrag kr per måned Ingen fradrag for boutgifter når beboer har bankinnskudd over kr Fradrag for boutgifter utover 6 måneder må det søkes særskilt om Det kan i særskilte tilfeller gis 75 % fradrag for boutgifter i 6 måneder, maksimalt fradrag kr per måned Rett til 50 % fradrag for boutgifter i perioden beboeren bor på institusjon Maksimalt fradrag kr, inkludert eventuelt forsørgelsesfradrag Ingen fradrag for boutgifter når husstanden (felleseie) har bankinnskudd over kr Beboer med barn under 18 år vurderes særskilt Det tas hensyn til følgende utgifter når fradrag skal vurderes: Husleie Avdrag på boliglån Gjeldsrenter Kommunale avgifter Fast strøm Innbo-/boligforsikring Hjemmeboendes gjeldsrenter skal det i utgangspunktet ikke tas hensyn til. Dersom det kan dokumenteres at hjemmeboende og beboer hefter for samme boliglån, kan det tas hensyn til 50 % av gjeldsrentene for hjemmeboende. Samboere som har samme folkeregistrerte adresse likestilles med ektepar. Side 19 av 38

20 Sak 6/17 Kommunen vil bruke siste ligning som dokumentasjon. Dersom det er endringer i formuesinntekten som kan ha innvirkning på et eventuelt nytt vedtak, ber kommunen om dokumentasjon for dette. Forslag til retningslinjer for fradrag for boutgifter for Klæbu kommune bygger på vederlagsforskriften og er tilpasset vedtatte retningslinjer i Trondheim kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomisk vil disse retningslinjene kunne slå begge veier, men det antas at det ikke innebærer vesentlig økte eller tapte inntekter for kommunen. Administrativt vil det ikke få konsekvenser. Side 20 av 38

21 Sak 7/17 VA-norm for Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 7/17 Kommunestyret /17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljøs innstilling Kommunestyret vedtar kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, datert Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre mindre endringer av teknisk karakter. Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, datert Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre mindre endringer av teknisk karakter. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, med tegninger og øvrige vedlegg. 2. Saksprotokoll fra Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel den Uttalelse fra Fylkesmannen Saksopplysninger En VA- norm, se vedlegg 1, representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan kommunaltekniske anlegg skal utføres. Forslaget er et resultat av et samarbeid med Midtre Gauldal kommune, Oppdal kommune, Rennebu kommune og Selbu kommune. Planarbeidet ble startet opp høsten 2015 og ferdigstilt i juni VA- normen for Klæbu kommune er basert på mal fra Norsk Vann (Norvar). Der Klæbu kommune har tilleggskrav eller krav som avvik frå malen, er dette vist i egne bokser med overskrift lokale bestemmelser. VA- normen gjelder for hele kommunen. Side 21 av 38

22 Sak 7/17 Saken ble behandlet i Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel den (sak 37/16), vedlegg 2. Kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, datert , har vært ute på høring og til offentlig ettersyn. Det er innkommet 1-en uttalelse, se vedlegg, samt at det er gjennomført samtaler med Trondheim kommunes avdeling for kommunalteknikk. Gjennomgang av uttalelser Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i brev datert , framhever at det er positivt at kommunen innfører en slik norm, se vedlegg 3: «En felles VA norm vil sikre god kvalitet i planlegging og utførelse. Felles kommunale bestemmelser er fordelaktig både for kommunene selv og for utbyggere, rådgivere, entreprenører, rørleggere og abonnenter.» I samtaler med Trondheim kommune er det ytret et gjensidig ønske om et samarbeid om VAnormen. I Trondheim er det en kontinuerlig revisjonsprosess på tegningsgrunnlaget til VAnormen. Vurdering Nye vurderinger: Ved gjennomgang av tegningsmaterialet i samarbeid med Trondheim kommune er de først og fremst gjort en vurdering på om Klæbu kommunes tegningsgrunnlag er godt nok. Konklusjonen er at det er det. Det er kun erstattet to tegninger og tillagt en tegning. På linje med Trondheim kommune, som revidererer tegningsgrunnlaget kontinuerlig, bør det være rom for dette også i Klæbu kommunes VA-norm. Derfor vurderes utførte endringer som endringer av teknisk karakter som det ikke er funnet grunnlag for å gå ut på ny høring med. I forbindelse med 5.10 om tilkobling, er det dog tillagt en bestemmelse om at ansvarsforholdet mellom det private og det kommunale skal være ved tilkoblingsventil der vanntilkobling skjer i manifold. Dette er en ny type kobling og bestemmelsen legges inn for at det ikke går tydelig fram i sanitærbestemmelsene hvor ansvarsforholdet mellom det private og det offentlige for denne typen nye koblinger skal være. Dette ble fanget opp internt under høringsprosessen og som vi har funnet det nødvendig å legge inn i normen. Ved utleggelse av dokumentene til høringen ble det gjort følgende vurderinger: En vedtatt kommunalteknisk VA-norm representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan kommunaltekniske anlegg skal utføres. I normen blir det vist til VA miljøblad frå Norsk Vann/ Norsk Rørsenter for detaljutforming av ulike anleggsdeler. Nye kommunaltekniske anlegg må ha en slik kvalitet at nødvendig levetid blir sikret, alt fra år for pumpestasjonar/renseanlegg til mer enn 100 år for ledningsanlegg. VA-normen skal sørge for at tilstrekkelige kvalitetskrav blir satt til nye anlegg som kommunen har driftsansvaret for, enten de er bygd i kommunal regi eller i privat regi for senere å bli overtatt av kommunen. Kommunalteknisk VA norm gjelder for alle VA anlegg dvs. både offentlige anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktører for deretter å bli overtatt av kommunen i samsvar med 18.1 i Plan og Bygningsloven (PBL). Det er med bakgrunn i eierrådigheten over egne anlegg kommunen gir disse reglene for hvordan de kommunaltekniske anleggene skal utformes. Side 22 av 38

23 Sak 7/17 Anbefalinger: Det forslås at vedlagte VA-norm med tegninger vedtas, og at rådmannen gis fullmakt til tekniske endringer. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 23 av 38

24 Sak 8/17 Endring av minsteareal for hjortevilt 2016 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Lars Håvard Tiller Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 8/17 Kommunestyret /17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljøs innstilling 1. Kommunestyret vedtar å endre lokal «Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Klæbu kommune». Minstearealet for hjort endres fra 4000 til 2000 daa per tildelt dyr, gjeldende for hele kommunen. 2. Minsteareal for elg på Klæbu Nordre Jaktområde holdes uendret fram til neste revisjon av bestandsplanen. Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar å endre lokal «Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Klæbu kommune». Minstearealet for hjort endres fra 4000 til 2000 daa per tildelt dyr, gjeldende for hele kommunen. 2. Minsteareal for elg på Klæbu Nordre Jaktområde holdes uendret fram til neste revisjon av bestandsplanen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsuttalelse fra Klæbu grunneierlag v/hjorteviltkomiteen 2. Høringsuttalelse fra styret i Klæbu Nordre Jaktområde 3. Høringsuttalelse fra Klæbu Bondelag Saksopplysninger: Ved revisjonen av bestandsplanen for Klæbu bestandsplanområde 2016 ble det avdekket behov for endringer i minstearealer for tildeling av vilt. I grove trekk ble det synliggjort et behov for å kunne øke avskytningen på hjort. Videre at tildelingen av elg på ett vald i kommunen, Klæbu Nordre Jaktområde på Nordmarka, ikke var i samsvar med observerte og skutte dyr. Det ble derfor høsten 2016 send ut forslag på høring til aktuelle parter om Side 24 av 38

25 Sak 8/17 reduksjon av minsteareal på hjort til 2000 daa per dyr, og en økning av minstearealet på elg for Klæbu Nordre Jaktområde til 3000 dekar per dyr. Følgende høringsuttalelser kom inn i henhold til høringsfrist: Klæbu grunneierlag v/hjorteviltkomiteen påpeker at de har forespurt kommunen om å gjennomføre denne endringen for hjortetildelingen, og finner ikke grunn til å kommentere denne ytterligere. Videre stiller disse seg bak argumentasjonen om økning av minstearealet på Klæbu Nordre Jaktområde, og peker på at områdets produksjonsevne og naturforhold bør sammenlignes med valdene på Brungmarka. Grunneierlaget stiller seg bak begge forslagene, om både reduksjon av minsteareal på hjort, og økning av minsteareal for elg på Klæbu Nordre Jaktområde. Styret for Klæbu Nordre Jaktområde uttaler i sin høringsuttalelse misnøye med forslaget om økning av minstearealet for elg på sitt vald. Jaktrettighetene på valdet er utleid for tre år (hele bestandsplanperioden) basert på de tildelinger som er gjort med dagens forskrift, noe som vil medføre økonomiske konsekvenser. Videre hevder styret at det lave antallet observerte og skytte dyr i de siste årene skyldes lavt jakttrykk og uerfarne jegere. Det kommer videre fram at det har vært noen konflikter med nabovald som forsterker dette ytterligere. Styret for jaktområdet ønsker ikke å endre minstearealet for elg midt i bestandsplanperioden, men peker på at minstearealene for hele kommunen kan gjennomgås ved en senere anledning. Uttalelsen gav ingen tilbakemeldinger på endringen av arealet for hjort. Klæbu bondelag stiller seg bak forslaget om reduksjonen av minstearealet for hjort, og peker på den registrerte økningen i bestanden i kommunen. Videre er bondelaget kritiske til endring av minsteareal for elg for ett jaktvald midt inne i bestandsplanperioden, og sikter til både økonomiske og forvaltningsmessige konsekvenser av dette. Også bondelaget mener at en bør se på flere områder i kommunen ved neste bestandsplanrevisjon. Etter at høringsfristen var ute, tok saksbehandler kontakt med viltforvalter ved Sør Trøndelag Fylkeskommune Tomas Lillehagen for å få faglige råd i forhold til håndtering av innkomne høringsuttalelse. Når det gjelder økonomiske avtaler ved utleie av jakt bør man ta høyde for forvaltingsmessige endringer, men at det likevel ikke er å anbefale å endre minsteareal for et jaktvald midt inne i en bestandsplanperiode. Det framkommer derfor som mest fornuftig å ta saken opp igjen ved neste revisjon, som er berammet til vinteren 2018/19. Høringen tilsier at man ved neste revisjon må involvere partene tidligere i prosessen. Vurdering: Når det gjelder forskriftsendringen for minsteareal for hjort, har denne kun fått positive tilbakemeldinger i høringsrunden. I henhold til tall som er registrert i hjorteviltregisteret er hjortestammen økende, og det synes riktig å gi mulighet til høyere uttak. Når det gjelder elg, derimot, er både høringsuttalelsene og Tomas Lillehagen hos Sør Trøndelag Fylkeskommune klar på at denne endringen bør avventes. Man ser ingen ulemper ved dette. Side 25 av 38

26 Sak 9/17 Interpellasjon i kommunestyret «Sikring av et tryggere arbeidsliv gir bedre velferd for innbyggerne våre». Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Lasse Overgaard Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/17 Kommunestyret /17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljøs innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon fra Pål Sture Nilsen (AP). Saksprotokoll fra kommunestyret Svar på interpellasjon til bystyret i Trondheim av Saksopplysninger Viser til kommunestyremøte den , hvor kommunestyret ber rådmannen legge frem en egen sak i utvalg for miljø og kommunestyret, i saken skal rådmannen se på muligheten for å styrke kravene på følgende punkter. Alle leverandørene skal ha lærling(er) når det er et definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransjen, så lenge dette er praktisk mulig. Arbeidstimene skal i hovedsak utføres av fagarbeidere, kravet økes fra 40 % til 50 %. Minstekrav om at norskspråklige nøkkelpersoner er tilstede i hvert arbeidslag slik at effektiv kontroll kan oppnås. Bedre mulighet for kontroll ved bruk av bemanningsvirksomheter ved at de skal ses på som et eget kontraktledd. Side 26 av 38

27 Sak 9/17 Det skal alltid innhentes skatteattest ved bruk av underleveranser som overstiger ,- Det skal ligge en mulighet for å kreve dokumentasjon for at kontraktsfestet lønn faktisk blir mottatt av den som faktisk har utført arbeidet. Mulighet for sanksjoner eller heving av kontrakt ved mislighold må sikres. For andre innkjøp av varer og tjenester må formålet med bestemmelsene tas hensyn til så langt det passer. Vurdering Rådmannen vurderer framtidige byggeprosjekter i kommunen til å være av svært begrenset omfang før sammenslåingen med Trondheim kommune. Av større byggeprosjekter er det «klæbu servicesenter» som pr i dag ikke er kontrahert. Prosjektet «klæbu servicesenter» er fortsatt på skissestadie og en eventuell kontrahering med entreprenør er forespeilet i slutten av Rådmannen mener med bakgrunn i overnevnte at det vil være riktig og samkjøre med Trondheim Kommune når det gjelder å styrke kravene på de aktuelle punktene. Dette begrunnes med at Trondheim Kommune mest trolig vil ha en betydelig rolle i arbeidene med «klæbu servicesenter», og felles omforent innkjøpsreglement vil da være en naturlig del av dette arbeidet. Når det gjelder større anleggsprosjekter i kommunen er det allerede i dag et samarbeid med Trondheim på disse prosjektene. Trondheim kommune har gitt svar på den samme interpellasjonen i bystyremøte den I svaret til bystyret vil Rådmannen i Trondheim vurdere hvordan de ulike kravene kan tas inn i innkjøpsreglementet når dette skal revideres til høsten. Et viktig tiltak i det videre arbeidet vil da være å legge til rette for at representanter for både Klæbu og Trondheim kan bidra i arbeidet med et felles innkjøpsreglement. Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunaldirektøren i Trondheim skriver i sitt svar at kravene vil føre til betydelig ressursbruk med tanke på oppfølging av om kontraktsvilkårene etterleves, og i mange tilfeller vil også dette være kostnadsdrivende. Side 27 av 38

28 Sak 10/17 Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra - gnr 20/30 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 10/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret avslår forslag til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra, og vedtar ikke endring av gjeldende regulering, jf. plan- og bygningsloven og Avslaget omfatter både alternativ 1 og 2. Begrunnelse: Det er behov for leke- og aktivitetsareal i planområdet, og området har kvaliteter som natur- og landskapselement. Usikkerhet omkring framtidig fortetting tilsier en streng holdning til omdisponering av slike areal. Boligprosjektet har ikke betydning for utviklingen av Klæbu kommune og tettstedet. Behovet for boliger kan dekkes andre steder. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret avslår forslag til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra, og vedtar ikke endring av gjeldende regulering, jf. plan- og bygningsloven og Avslaget omfatter både alternativ 1 og 2. Begrunnelse: Det er behov for leke- og aktivitetsareal i planområdet, og området har kvaliteter som natur- og landskapselement. Usikkerhet omkring framtidig fortetting tilsier en streng holdning til omdisponering av slike areal. Boligprosjektet har ikke betydning for utviklingen av Klæbu kommune og tettstedet. Behovet for boliger kan dekkes andre steder. Side 28 av 38

29 Sak 10/17 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart alternativ 1, dat Reguleringsbestemmelser alternativ 1, sist endret Plankart alternativ 2, dat Reguleringsbestemmelser alternativ 2, sist endret Planbeskrivelse, dat Illustrasjoner, snitt, dat Fotoillustrasjoner 8. Uteromsanalyse, revidert Formannskapets sak 88/16, møte Uttalelser 11. ROS-analyse, dat Plansmia AS, kommentar til uttalelsene, dat , med - tidligere motsvar dat til naboers uttalelser SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn Plansmia AS og Boligpartner AS har på vegne av tiltakshaver Arve Hansen, sendt inn privat reguleringsforslag for et areal på ca. 2 dekar mellom Torvmarkvegen og Skomakervegen. Formålet med planen er å endre arealformålet fra fellesareal til boliger. Det er planlagt en enebolig med utleie og en tomannsbolig. Planforslaget er nå benevnt som alternativ 1. Forslaget ble behandlet av formannskapet i møte , og resulterte i følgende vedtak: «Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og å legge forslag til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Forslaget fremmes i to alternativer: Alternativ 1 forslag fra Plansmia AS, i samsvar med plankart og bestemmelser datert henholdsvis og Alternativ 2 østlig del, område BF2 i Plansmias forslag, endres til grønnstruktur friområde, jf. skisse datert Formannskapet mener foreløpig at alternativ 2 bør vedtas.» Reguleringsforslaget, med de to alternativene, ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i oktober Alternativene framgår av vedlegg 1-4. Planbeskrivelsen i vedlegg 5 gjør rede for planprosess, planstatus, planområdet og planforslaget, konsekvenser m.m., knyttet til alternativ 1. Det vises også til illustrasjoner og uteromsanalyse i vedlegg 6-8. Ved høringen kom det inn i alt 6 uttalelser se vedlegg 10 og senere gjennomgang av uttalelsene. Under høringen ba Fylkesmannen om at det ble utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. En slik ROS-analyse framgår av vedlegg 11. Plansmia AS har med bakgrunn i denne og Fylkesmannens uttalelse innarbeidet et forslag til tillegg i reguleringsbestemmelsene for Side 29 av 38

30 Sak 10/17 alternativ 1, jf. rød tekst i vedlegg 2. Tilsvarende er det innarbeidet et tillegg for alternativ 2, jf. vedlegg 4. Saken legges nå fram med sikte på sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret. Behandlingen må avklare valg av alternativ, eventuelle justeringer, eller om planforslaget skal avvises. Det siste vil innebære at tidligere vedtatt reguleringsplan med fellesareal fortsatt skal gjelde. Nærmere opplysninger om tidligere saksgang og vurderinger Som det framgår av saksframlegget ved formannskapets forrige behandling (vedlegg 9), førte saken tidlig til stort engasjement blant de som bor i området. Berørte beboere var imot at området skal omreguleres fra fellesareal til boliger, og la vekt på bl.a. følgende: De gikk imot Plansmias påstand om at området er lite i bruk, og mente det har vært mye i bruk gjennom tidene, til bl.a. gjemsel, hyttebygging, bærplukking, orienteringspostområde m.m. Det er lagt vekt på å bevare området som naturområde. Lekearealet vest for Skomakervegen, benevnt som område 6 i uteromsanalysen, er vanskelig tilgjengelig og lite aktuelt som lekeområde for Torvmarkvegen og Klokkarvegen. Rekkehusområdet på Haugamyra nord har mest lekeareal, men er for langt unna. Stormyra sine områder er kun skog og myr og ikke innenfor rekkevidde for mindre barn i Klokkarvegen og Torvmarkvegens midtre område. Plansmias utredning tar ikke høyde for at det er planlagt stor byggeaktivitet også på Stormyra. Det vil skje generasjonsskifte som medfører flere barn i området. Tidligere fortetting og nye prosjekt understreker viktigheten av å opprettholde friareal til felles bruk. De er redd for at flere friareal vil bli søkt utbygd etter samme modell, og er sterkt imot dette av hensyn til bomiljøet og oppvekstmiljøet. Kommunen må sikre gode, trygge framtidige friareal jevnt fordelt på boligområdet. Prosjektets utforming tar ikke hensyn til eksisterende bebyggelse. Plansmia AS hadde i et motsvar bl.a. trukket fram følgende: Planlagt bebyggelse samsvarer med overordnede retningslinjer i Interkommunal arealplan og kommuneplanen. Fellesarealet har ikke vært i bruk til formålet. Det er ikke tydelige tegn på bruk. Med bakgrunn i bl.a. Trondheim kommunes uteromsveileder viser analysen at det er arealoverskudd av regulerte lekeplasser, og at dette gir muligheter for fortetting. Område 6 i uteromsanalysen er mye i bruk, og er lett å finne selv om området ikke ligger åpenlyst og lett tilgjengelig fra veg. Dersom det legges til rette for omfattende utbygging av Stormyra, vil kommunen sette krav om tilstrekkelig uteoppholdsareal for de nye boligene. Utnyttelsesgraden er høyere enn på omkringliggende tomter, men tilpasset eksisterende bebyggelse. Den nye bebyggelsen er lagt godt ned i terrenget, og blir ikke vesentlig høyere. Rådmannen tok i sin vurdering bl.a. utgangspunkt i at kommuneplanen åpner for tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære areal, og inneholder retningslinjer for fortetting innenfor «etablerte områder». Videre at planen har avsatt områdene Haugamyra, Stormyra og Torvmarka som et større, sammenhengende boligområde, men ikke tar konkret standpunkt til Side 30 av 38

31 Sak 10/17 arealdisponeringen innenfor området. Aktuelle prosjekt må derfor avklares gjennom reguleringsplan. Rådmannen vurderte uteromsanalysen som et godt grunnlag for helhetlige vurderinger, og hadde ikke innvendinger til Plansmias påstand om at det er «overskudd» på lekeareal i området som helhet, sett ut fra aktuelle retningslinjer. Opparbeidede areal og anlegg i barnehagen og ved skolene, samt nærhet til store naturområder ble vurdert som positivt. Avstanden fra bolig til lekeareal fra deler av boligområdene ble imidlertid vurdert som for stor, og muligheter for erstatningsareal som meget begrenset. Når det gjelder forholdet til naboene, ble det trukket fram at formålet med regulering bl.a. er å skape forutsigbarhet for omgivelsene. At arealet i lang tid har vært avsatt til fellesareal gir naboene grunnlag for å forvente at dette videreføres. Ved kjøp av tomt eller bolig er beliggenhet ved siden av et naturområde et aktivum og en verdi. Rådmannen mente imidlertid at reguleringsforslaget legger opp til en moderat utnytting, og at de nye husene er tenkt plassert lavt i terrenget og med høyder som avviker lite fra eksisterende bebyggelse. Rådmannen konkluderte med følgende: «Det sentrale spørsmålet i saken er om det er tilstrekkelig med egnede areal for lek og aktivitet i området Haugamyra-Stormyra, både i dag og på sikt. Rådmannen mener det foreliggende forslaget til detaljregulering kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, og at det vil være feil å avslå forslaget ut fra de hensyn som er vurdert i saksframlegget. Uavhengig av holdning vil saken bli best belyst gjennom en høring.» Ut fra vurderingene ovenfor foreslo rådmannen at det i tillegg fremmes et alternativt forslag der østlig del av arealet reguleres som grønnstruktur friområde. Dette framstår nå som alternativ 2 i saken. Som nevnt tidligere resulterte behandlingen i at begge alternativene ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Formannskapet mente foreløpig at alternativ 2 bør vedtas. GJENNOMGANG AV UTTALELSER Ved høringen kom det inn i alt 6 uttalelser: 1. TrønderEnergi Nett AS, e-post dat ingen kommentar 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av Beboere i området, e-post dat , med høringsuttalelse og tidligere brev av Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu, brev dat Klæbu IL, brev dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev dat , med vedlegg: Uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat, dat Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og en samlet kommentar fra rådmannen. 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen viser til tidligere uttalelse der de bl.a. la vekt på at fellesareal inngår som en del av omgivelsene når man kjøper en tomt eller bolig, og at bygging på slike areal kan medføre at naboene ikke lenger får beholde den «varen» de har kjøpt, noe som i tilfelle virker Side 31 av 38

32 Sak 10/17 urimelig. Ut fra dette, Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen, og merknadene fra barnas talsperson, frarådes at området bygges ut. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området. Fylkeskommunen mener det er liten risiko for konflikt med slike, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven Beboere i området Uttalelsen er underskrevet av en rekke beboere i området og av tre velforeninger. Det bes om at det legges stor vekt på at det er stor motstand mot utbyggingen blant innbyggerne. De mener området er det best bevarte fellesarealet på midtre del av Haugamyra, og er et verdifullt grøntområde som ikke egner seg for boligbygging, men som et aktivitets- og lekeområde. Av uttalelsen framgår ellers bl.a. følgende momenter: Det har vært stor grad av fortetting i området, og trykket om ny fortetting vil fortsette, til tross for at det ikke er nært sentrum. Det ser ut til at kommunen er mer villig til å ivareta boligspekulanter, enn å ivareta barn/ungdom og deres framtidige behov. En bitvis inngripen i restarealer og felles-/friarealer har skapt mye uro om hva som vil skje med boligområdet som helhet. Det er ikke mangel på tomter i Klæbu. Det savnes en helhetlig plan for hvordan området skal utvikles. De som bor her, lever i et uforutsigbart bomiljø. Det er planlagt en betydelig utbygging for øvrig som vil øke antall beboere i området. Dette gjør argumentet for å bevare friområdene enda sterkere. Muligheter til å skaffe erstatningsareal er ikke mulig av hensyn til avstander og kvaliteten på gjenværende areal. De har dokumentert at det ikke er riktig at området ikke er i særlig bruk. Det er generasjonsskifte på gang i nabolaget, og interessen for å opparbeide området har fått aktualitet. Beboerne kan tenke seg å utvikle en naturlekeplass på området et eksempel er lagt inn i uttalelsen. En slik lekeplass stimulerer spontanitet og kreativitet, og gjør at barn og unge kan samhandle nært der de bor. Fysisk aktivitet gir en god helsemessig gevinst. En naturlekeplass gir rom for læring av ferdigheter og bevegelser. De kan tenke seg å anlegge en «Trollstige» fra Skomakervegen opp mot toppen av haugen. På østsiden en sti som kan benyttes med barnevogn og rullestol. Skolene og barnehagen ligger for langt unna for mindre barn, og det er dessuten mye trafikk i området. Der er det i liten grad mulighet for spontan, oppfinnsom, kreativ lek som skogen gir mulighet for. Vi vil ha trygge lekeområder nært der vi bor. Avstanden til lekeplassen vest for Skomakervegen (område 6 i uteromsanalysen) er for stor for deler av boligområdet, og er ikke akseptabel på grunn av størrelse og en innestengt beliggenhet. Den foreslåtte bebyggelsen i Plansmias forslag er massiv og representerer en fremmed boligstruktur i området. Den østre boligen vil gi stort innsyn til naboer. Utbyggingen vil gi økt trafikk, og det er ikke etablert gangfelt i Skomakervegen. 4. Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu Naturvernforbundet frarår at fellesarealet omreguleres til boligformål, og stiller seg bak beboernes engasjement og barnerepresentantens uttalelse. Bl.a. følgende framgår ellers: Plansmias uteromsanalyse har ikke fokusert på kvalitetene ved de enkelte areal. Side 32 av 38

33 Sak 10/17 Området må betegnes som ei større naturtomt, med en flott topografi som gir besøkende en opplevelse av å være litt tilbaketrukket. Forekomsten av mange tre- og plantesorter gir en viktig opplevelse av mangfold. At området er lite brukt er ikke et argument for å omregulere, heller det motsatte. Mangel på tilrettelegging er med på å løfte verdien. Naturarealer er ikke-fornybare ressurser. Omregulering av «en teig her og en teig der» kan oppleves som et stedstap. De er betenkt på at uteromsanalysen er utarbeidet av Plansmia, som representerer tiltakshaveren, og går i utbyggers favør. 5. Klæbu IL I forbindelse med revidering o-kart for Hjellimarka i 2012 ble kartet utvidet til å omfatte boligområdene, Sørborgen og Lauvåsen. Hensikten var at kartet kunne brukes i undervisning og ved KIL s o-avdeling sine arrangement. Det er ifølge uttalelsen få områder hvor det er mulig å plassere ut poster og gjøre vegvalg uten å komme inn på private eiendommer. Det er av stor betydning for o-aktiviteten at slike friområder ikke blir omregulert. 6. Fylkesmannen og NVE Fylkesmannen fremmer ikke vilkår for egengodkjenning (innsigelse), men frarår i utgangspunktet at det tillates bygging i friområdet, sekundært at det begrenses til alternativ 2. De ser positivt på fortetting, men legger vekt på at fortettingen må skje med kvalitet. Følgende momenter nevnes: Ny bebyggelse bør ikke redusere omfang, kvalitet og tilgjengelighet til de friluftsområdene som allerede finnes. Det er ikke mangel på boligområder med fortettingspotensial. Rikspolitiske retningslinjer vektlegger fullverdig erstatning ved omdisponering av areal som er egnet for lek, og framtidig behov. Et slikt fellesareal med sentral beliggenhet er en viktig verdi ut fra et folkehelseståsted. Ut fra hensynet til eksisterende bebyggelse i bygge- og anleggsperioden fremmes følgende faglige råd: «Fylkesmannen anbefaler at grenseverdier og avbøtende tiltak som beskrevet i kapittel 6 i T-1520 og kapittel 4 i T-1442/2012 legges inn i planbestemmelsene.» Fylkesmannen forutsetter at NVE sine retningslinjer og anbefalinger blir hensyntatt. Av NVE s brev framgår bl.a. at tiltak som utføres på tomta, og som kan innvirke på omkringliggende arealer, så som sprenging, masseflytting osv. bør vurderes av geotekniker. Dette gjelder spesielt i randsonen mot vest, Rådmannens kommentarer Berørte beboere og lokale organisasjoner er klart negative til planforslaget, dvs. begge alternativene. De offentlige instansene har ikke fremmet innsigelse, men frarår utbyggingen. Sekundært går de inn for delvis utbygging. Argumentene mot utbygging er i hovedsak de samme som ved forrige behandling. Disse berører bl.a. bruken av området, behov for lekeareal, manglende lekeareal i aktuell del av boligområdet, generasjonsskifte og framtidig behov, bruk av området til o-aktivitet, bekymring for bitvis utbygging av friareal, dårlig tilpasning til eksisterende boliger m.m. Argumentene er delvis utdypet, og de er noe supplert med vurderinger av områdets muligheter Side 33 av 38

34 Sak 10/17 som leke- og aktivitetsområde. I tillegg har det kommet fram flere vurderinger omkring verdien som naturområde. At det er behov for helhetlige vurderinger, og at det fins gode muligheter for boligbygging andre steder, var også momenter forrige gang. Rådmannen vil gjenta at kommuneplanen åpner for å vurdere fortetting i dette boligområdet, og at uteromsanalysen gir godt grunnlag for helhetlige vurderinger. Det er også grunnlag for å si at det er tilstrekkelig areal avsatt til lek i området som helhet, både på kort sikt og ut fra at det blir en økning i antall boliger framover. Som før mener imidlertid rådmannen at avstanden fra boligene i deler av Klokkarvegen og Torvmarkvegen til andre lekeareal blir vel stor, og at det er behov for å beholde et grøntareal i området. Det er riktig at uteromsanalysen er utarbeidet av forslagsstiller, på oppdrag fra utbygger. Dette er vanlig framgangsmåte ved utarbeidelse av private reguleringsforslag. Kommunen har ikke ressurser til å utarbeide slike analyser og annet grunnlagsmateriell selv, og må alltid stille krav om at utbygger skaffer dette. Det er selvfølgelig kommunens ansvar å passe på at materialet er tilstrekkelig til å vurdere planen. Her må også nevnes at uteromsanalysen var et krav fra kommunen, for å kunne vurdere om aktuell reguleringsendring er forsvarlig. Rådmannen har forståelse for beboernes bekymring for at det kan skje en bitvis omdisponering og utbygging. En områderegulering for hele boligområdet, som kommunen måtte ha tatt et vesentlig ansvar for, kunne ideelt sett ha vært en fordel. Det er imidlertid helt urealistisk å få prioritert dette. Uteromsanalysen kompenserer for en slik plan. Fylkesmannens og NVE s anbefalinger med hensyn til krav til bygge- og anleggsarbeidet, og til geotekniske vurderinger, er fulgt opp i de reviderte forslagene til reguleringsbestemmelser, jf. vedlegg 2 og 4. ROS-analysen Plansmias ROS-analyse framgår av vedlegg 11. Her skal nevnes at administrasjonen bl.a. ga følgende vurderinger ved oversendelsen av analysen til Fylkesmannen og NVE: «Alternativ 2, der deler av området foreslås til grønnstruktur, kan med hensyn til risiko og sårbarhet i hovedsak vurderes som alternativ 1. For temaene trafikksikkerhet og trafikkulykker kan det likevel være en liten forskjell. For alternativ 2 er det sannsynlig at en tilrettelegging for mer aktiv bruk av grøntarealet vil føre til mer ferdsel over Torvmarkvegen. Selv om det allerede er fartsgrense 30 km/t og fartshindrende tiltak i området, kan det da bli behov for ytterligere tiltak med tanke på trygg kryssing. Risiko med hensyn til skade på naturområder og kulturminner er ikke berørt i analysen. Av planbeskrivelsen, og fylkeskommunens uttalelser, framgår at det ikke er registrert spesielle naturverdier eller automatisk fredede kulturminner i området.» KONKLUSJON Det sentrale spørsmålet i saken er om det er tilstrekkelig med egnede areal for lek og aktivitet i området Haugamyra-Stormyra, både i dag og på sikt. Det er også av betydning om området har verdi som et natur- og landskapselement i boligområdet. Det foreligger ikke innsigelser fra offentlige myndigheter som er til hinder for å vedta ett av de alternativer som er lagt fram. Side 34 av 38

35 Sak 10/17 Rådmannen vil anbefale en prinsipiell tilnærming til saken enten full utbygging eller avslag på begge alternativer. Avslag fører til at tidligere stadfestet reguleringsplan, der arealet er vist som fellesareal, fortsatt vil gjelde. Høringen og tidligere vurderinger i saken viser at det er behov for grøntareal i dette området, og at området har kvaliteter som leke-, aktivitets- og naturområde. Noe usikkerhet omkring framtidig fortetting gjør det nødvendig å være streng med omdisponering av slike areal. Som boligprosjekt er dette en relativt liten sak, og uten betydning for utviklingen av Klæbu kommune og tettstedet. Behovet for boliger kan dekkes andre steder. Rådmannen vil ut fra dette konkludere med at planforslaget bør avslås. Alternativ 2 er et kompromiss, men medfører en meget liten utbygging og redusert kvalitet på grøntområdet. Rådmannen mener konfliktene i saken er for store til at det har noen hensikt å prioritere en slik utbygging. Side 35 av 38

36 Sak 11/17 Sammenslåing - Fellesnemnd for Klæbu og Trondheim - oppnevning Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/17 Kommunestyret /17 Valgnemnda Valgnemndas innstilling Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til fellesnemnd for Klæbu og Trondheim: 1. Kirsti Tømmervold 2. Alf Steinar Tømmervold 3. Jarle Martin Gundersen 4. Lillian Waaden 5. Paal Christian Bjønnes Varamedlemmer: For medlem 1 og 2: 1. Reidar Sether, 2. Torkil Bakken For medlem 3: 1. Brit Hukkelås, 2. Laila Aanstad For medlem 4 og 5: 1. Ole Horgøien, 2. Håkon Andre Hofstad Valgnemnda behandling : Ordfører Kirsti Tømmervold (AP) fremmet følgende forslag på vegne av AP/SP/SV/H/FrP/V: «Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til fellesnemnd for Klæbu og Trondheim: 1. Kirsti Tømmervold 2. Alf Steinar Tømmervold 3. Jarle Martin Gundersen 4. Lillian Waaden 5. Paal Christian Bjønnes Varamedlemmer: For medlem 1 og 2: 1. Reidar Sether, 2. Torkil Bakken For medlem 3: 1. Brit Hukkelås, 2. Laila Aanstad For medlem 4 og 5: 1. Ole Horgøien, 2. Håkon Andre Hofstad» Medlem Astrid Grendstad (MDG) fremmet følgende forslag: Som medlem 5. Astrid Grendstad Ved votering over Tømmervolds forslag mot Grendstads forslag, ble Tømmervolds forslag vedtatt med 7 mot 1 (MDG) stemme. Side 36 av 38

37 Sak 11/17 Rådmannens innstilling Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til fellesnemnd for Klæbu og Trondheim: Varamedlemmer: SAKSUTREDNING Saksopplysninger Saken gjelder oppnevning av fellesnemnd for Klæbu og Trondheim. Nemnda skal fungere som ei interimfellesnemnd fram til Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing av Klæbu og Trondheim kommuner. Deretter vil fellesnemnda fungere etter bestemmelsene i inndelingslova 26: «Ved samanslåing av kommunar skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga. Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget.. Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar. Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande.. Funksjonsperioden for fellesnemnda går ut når det nye kommunestyret eller fylkestinget er konstituert etter reglane i 27». Arbeidsoppgaver og fullmakter for fellesnemnda vil bli behandlet i en egen sak. I felles formannskapsmøte ble det konkludert med at nemnda bør ha 13 medlemmer, hvorav 5 fra Klæbu og 8 fra Trondheim. I samme møte ble også møteplan for nemnda i 2017 vedtatt (tid og sted): Tirsdag i Klæbu Tirsdag i Klæbu Tirsdag i Klæbu Tirsdag i Trondheim Tirsdag i Trondheim Tirsdag i Trondheim Tirsdag i Trondheim Side 37 av 38

38 Sak 11/17 Bystyresekretariatet i Trondheim vil bistå nemnda med publisering av dokumenter og protokollering fra møtene. Dokumentene publiseres på Trondheim kommunes innsynsløsning. På Klæbu kommunes hjemmesider legges det en lenke dit. Tidsplan for oppnevning: Klæbu: 25. januar: Valgnemnda med innstilling til kommunestyret 2.februar: Kommunestyret Trondheim: 26.januar: Bystyret Side 38 av 38

39 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/6-1 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over delegerte vedtak tom Rapport over refererte journalposter tom

40 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 16/ DS BYG 134/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - gnr 21/162 - Finnmyrvn 10 - endring av bruksareal 16/ DS BYG 136/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Varmeforum Montasje AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak på skorstein gnr 25/11 16/ DS BYG 140/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Systembygg AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesak - gnr 2/42 - Nytt bolighus 16/ DS BYG 141/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Christian Erichsen Søknad innvilget Svar søknad om sanitærabonnement - Melding om delegert vedtak - Byggesak - gnr 2/42 - Nytt bolighus 16/ DS BYG 146/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Kristin Rønning, Håkon Sørum Søknad innvilget Svar- Tillatelse til tiltak - Søknad om dispensasjon - gnr 42/4 16/ DS BYG 147/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Pål Vangstad Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - gnr 39/125 - Granheimv 8

41 16/ DS BYG 148/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Trøndelag pipesenter Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak på skorstein gnr 30/9 - rehabilitering 16/ DS BYG 150/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Rambøll Norge AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om igangsettingstillatelse 16/ DS BYG 152/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Multiconsult Søknad innvilget Svar - IG- Tillatelse til tiltak - Søknad om igangsettingstillatelse 16/ DS BYG 4/17 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Dekar rettshjelp as Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Dispensasjonssøknad -- forelegging av planer om tiltak innen områdekonsesjon - gnr 23/1/1 16/ DS DEL 138/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - rekvisisjon av oppmålingsforretning - gnr 21/444/12 - Finnmyrvn 2B 16/ DS DEL 149/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Kjell Ulstad Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - fradeling av festetomt gnr 20/30/77 16/ DS DEL 1/17 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Per Grendstad Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 2/2 - Amundsdalvegen 89 Side 2

42 16/ DS DEL 2/17 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Statkraft Energi A/S Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - Fradeling Statkrafts eiendom 41/1 Klæbu 16/ DS 139/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Stjørdal rør AS Søknad innvilget Svar - Søknad om sanitærabonnement - gnr 2 og bnr 41 Side 3

43 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 14/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 KonSek Protokoll fra styremøte i Konsek Midt-Norge IKS! 11/ EIEN/KOM//TFL 252 U /16 Klæbu Næringsforum AS Næringsfondet - Statutter/forvaltning 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / RÅD/STAB/STØ/SLI /16 KonSek IKS Kontrollutvalgets møteprotokoll / RÅD/STAB/STØ/SLI X /16 Forsvarsdepartementet Signert brev fra SR Frigjørings- og veterandagen 8. mai / RÅD/STAB/STØ/SLI /16 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg 11/ RÅD/STAB/STØ/SLI 057 & /16 IKA Trøndelag Selskapsavtale oppsigelse 13/ EIEN/KOM//GSU /16 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forsøket med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer videreføres i / RÅD/STAB/STØ/SLI /16 KontSek IKS Protokoll fra styremøte i Konsek Midt-Norge IKS

44 11/ RÅD/STAB/STØ/SLI 057 & /16 IKA Trøndelag Postmottak Orientering om Selskapsavtale oppsigelse 16/ EIEN/KOM/B/E/A/FSO GNR /16 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedtak i klagesak - remmetillatelse - etablering av midlertidige boliger for flyktninger - Rydlandsvn 16/ EIEN/KOM//GSU GNR /16 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedtak i klagesak - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - midlertidige boliger for flyktninger - Rydlandsvegen 17/ RÅD/STAB/STØ/SLI /17 Fotballbane Kobane Søknad om kommunal bevilgning til bygging av fotballbane(r) for jenter og gutter i Kobanê 17/ RÅD/STAB/STØ/SLI X11 97/17 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring konseptutredning Sivilforsvaret - høring 12/ RÅD/RÅD/SLI /17 Kommunetilskudd til politiske partier i 2017

45 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: Arkivsaksnr-dok.nr: 17/39-1 TISA-avtale og TTIP Rådmannens innstilling Kommunestyret tar saksframlegget om TISA-avtalen og TTIP til orientering SAKSUTREDNING Det er bedt om en orientering om hvordan især TISA-avtalen kan påvirke kommunal sektor. I denne saken er det vidt forskjellige oppfatninger mellom regjeringen og fagbevegelsen om hvor «alvorlig» saken er, mht kommunal sektor. Nedenfor er det en relativt objektiv beskrivelse basert på regjeringen.no og fagforbundet.no: OM TISA «Hva er TISA? Trade in Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester. Forhandlingene er et resultat av manglende framdrift i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Tisa bygger på Gats-avtalen, WTOs avtale om handel med tjenester, fra Hvem forhandler? TISA-forhandlingene har pågått siden våren stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden. Forhandlingene foregår altså utenfor WTOsystemet. Hva forhandles det om? Formålet med avtalen å liberalisere tjenestehandelen. Avtalen skal blant annet fjerne handelshindringer som forskjellsbehandler utenlandske og lokale aktører. Ifølge Utenriksdepartementet vil avtalen gjøre det enklere for norske bedrifter å eksportere tjenester til andre land. Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester. Hvert land kan imidlertid unnta tjenesteområder som det ikke ønsker å gi utenlandske tilbydere markedsadgang til. Norge har i sitt åpningstilbud ekskludert sykehustjenester og andre offentlige helse- og sosialtjenester, utdanningstjenester på grunnskole- og videregående nivå, samt butikksalg av alkohol og tobakk, opplyser regjeringen. Det norske åpningstilbudet er offentliggjort på Utenriksdepartementets sider.

46 Hva gjør TISA omstridt? Kritikerne mener imidlertid at offentlige tjenester ikke er godt nok skjermet, og frykter at en TISA-avtale vil kunne åpne for mer konkurranseutsetting og privatisering. Særlig er kritikerne bekymret for en klausul som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». I praksis vil denne klausulen gjøre privatiseringen irreversibel og låse handlingsrommet for framtidige regjeringer, mener de. Dersom det først er åpnet for privatisering av en bestemt tjeneste, kan denne ikke tas tilbake på offentlige hender igjen. Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det» -prinsipp. Det betyr at nye tjenester som kommer til etter at avtalen er inngått, ikke vil kunne unntas fra konkurranse. Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som handelshindringer. Regjeringen på sin side hevder at TISA ikke vil tvinge myndighetene til å privatisere eller deregulere noen offentlig tjeneste. «Land som fremforhandler handelsavtaler kan beholde offentlige monopoler og regulere offentlige tjenester slik de selv ønsker», skriver regjeringen på sine nettsider. Sist, men ikke minst anklages TISA-forhandlingene for å være udemokratiske. Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og innholdet i disse forhandlingene er i liten grad kjent for sivilsamfunnet. Kritikere mener dessuten at forhandlingene kan ha negative følger for utviklingslandene, fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTO-systemet. De frykter at utviklingslandene etter hvert vil bli tvunget til å slutte seg til en avtale de ikke har fått anledning til selv å forhandle om. Hva sier de politiske partiene? Partiene lengst til venstre, SV og Rødt, samt Senterpartiet er kritiske til avtalen. Arbeiderpartiet er positive, og mener frykten for at en avtale vil true vår demokratiske kontroll med offentlige tjenester er ubegrunnet. Også regjeringspartiene støtter forhandlingene. Hvor står forhandlingene nå? Siden oppstarten våren 2013 har det vært 11 forhandlingsrunder. Den siste runden fant sted i begynnelsen av februar Forhandlingene fortsetter i januar Presidentskiftet i USA kan påvirke USAs forhandlingsposisjon. OM TTIP Hva er TTIP? Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i verden. Hvem forhandler?

47 EU og USA. Norge er ikke part i forhandlingene, men vil indirekte kunne bli berørt av en slik avtale. Hva forhandles det om? Formålet med forhandlingene er å stimulere handel og økonomisk vekst ved å fjerne tollbarrierer og gjøre regelverket i USA og EU likere. Siden tollbarrierene mellom EU og USA allerede er lave, vil forhandlingene i hovedsak dreie seg om harmonisering av regelverk, patenter og investorrettigheter. Forsvarerne av en slik avtale mener at TTIP vil gi økonomisk vekst og flere arbeidsplasser på begge sider av Atlanteren. Det hersker imidlertid stor usikkerhet om hvorvidt og i hvilken grad TTIP vil føre til økonomisk vekst. Hva gjør TTIP omstridt? Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og kritikerne mener offentligheten får altfor lite innsyn i hva avtalen vil inneholde. Et av de mest kontroversielle punktene i avtalen er trolig den såkalte investor-stat tvisteløsningen, forkortet ISDS. Denne tvisteløsningsmekanismen innebærer at selskaper kan saksøke stater dersom de mener at en lov eller regulering fører til økonomisk tap. Et ofte brukt eksempel er tobakksgiganten Philip Morris som saksøkte den australske staten etter at myndighetene innførte skremmebilder av lungekreftpasienter på røykpakkene. Slike klausuler er imidlertid ikke uvanlige i internasjonale handelsavtaler. Sivilsamfunnsorganisasjoner er dessuten bekymret for at man i forsøket på å gjøre regelverket i EU og USA like, vil fjerne lover og reguleringer som er ment å skulle beskytte forbrukere, arbeidstakere, helse og miljø, fordi disse blir ansett som hindre for fri handel. Mattrygghet er et eksempel som er hyppig brukt. I USA er det eksempelvis tillat med veksthormoner i kjøttproduksjon, og bruken av genmodifisering i landbruket er langt mer utbredt enn i EU. Dette er matvarer vi ikke lenger vil kunne stoppe, mener kritikerne. Ettersom EU og USA er Norges to viktigste handelspartnere, vil en frihandelsavtale dem imellom også kunne få store konsekvenser for Norge. Økonomisk vekst i EU og USA vil kunne bli en vitamininnsprøyting også i norsk økonomi, og gjennom EØS-avtalen vil Norge kunne nyte godt av mer felles regler og standarder. På den annen side er det mange som frykter at TTIP vil gi eksportører i EU bedre vilkår i USA enn norske. Samtidig vil norske eksportører miste fortrinn de har hatt i EU sammenlignet med konkurranse fra USA. Dermed kan norsk konkurransekraft bli svekket. Særlig bekymret er en for landbruket og sjømatnæringen. Ifølge næringsminister Monica Mæland er det sannsynlig at konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport vil bli «betydelig forverret», siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA. Mange organisasjoner, fra Norges bondelag til NHO Mat og drikke, frykter at TTIP-avtalen vil kunne ramme norsk landbruk og matindustri hardt. Dels som følge av et endret regelverk, dels fordi norsk eksport vil møte økt konkurranse, og dels som følge av økt press fra EU om tilsvarende handelsbetingelser som USA. Dersom TTIP-avtalen kommer i havn, kan det dessuten bli aktuelt for Norge å forhandle en egen avtale med USA, og i en slik avtale vil amerikanerne kreve redusert importvern.

48 Hva sier de politiske partiene? Ettersom Norge ikke er direkte part i forhandlingene, er det når en TTIP-avtale foreligger, at Norge må ta standpunkt til veien videre. Ett alternativ er å slutte seg til TTIP dersom USA og EU åpner for det. Et annet er at EFTA eller Norge forhandler en bilateral avtale. Regjeringen sier den vil utrede konsekvensene av de ulike alternativene. Hvor står forhandlingene nå? Det har vært gjennomført åtte runder med forhandlinger, den siste i begynnelsen av februar 16. Men forhandlingene kan komme til å trekke ut i tid. Presidentskiftet i USA kan påvirke USAs forhandlingsposisjon.» KS sitt syn Kommunenes Sentralforbund gjorde et vedtak i sitt hovedstyre som følger: «KS støtter posisjonene som europeisk kommunesektor gjennom CEMR og Regionkomitéen har vedrørende forhandlingene om en frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA, TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Det samme gjelder TISA-forhandlingene. KS forventer at potensielle negative resultater for kommunenes og fylkeskommunenes handlefrihet diskuteres åpent. KS ber regjeringen organisere rådgivende grupper, med deltakelse fra KS/kommunesektoren. KS ønsker seg også en konsekvensutredning av TTIP og TISA avtalen knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet, og påfølgende åpen høringsprosess, før regjeringen signer endelig. KS anmoder regjeringen v/ Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om å arbeide for å sikre den lokale og regionale handlefriheten i de pågående forhandlingene om TTIP og TISA. Det gjelder særlig: - Retten til å velge hvordan tjenester som vann- og energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, de offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skal organiseres. Det omfatter lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester. - Mulighetene som anskaffelsesregelverket gir for å unnta tjenester (terskelverdier, egenregi, interkommunalt samarbeid, sektorer som er unntatt). - At eventuelle regler for å sikre utenlandske investorer utenfor det ordinære rettssystemet ikke begrenser regionale eller lokale myndigheters mulighet til å vedta restriksjoner/tiltak for å beskytte folkehelse og miljø, forbrukerinteresser og arbeidstaker- /arbeidsgiverinteresser innenfor rammen av nasjonal lovgivning, - Når det gjelder TISA, vil KS, i likhet med europeisk kommunesektor, gå i mot at det forhandles med basis i et negativ-liste-system.» Uttalelser fra andre kommunestyrer

49 I kommuner rundt omkring i landet har det i 2015 og 2016 blitt fremmet interpellasjoner for å uttale seg om TISA-avtalen og prosessen. En oversikt over disse finnes på denne lenken: I Stjørdal ble en interpellasjon nedstemt, mens i Trondheim ble det vedtatt følgende uttalelse: «Flere store internasjonale handelsavtaler er under forhandling. Internasjonale handelsavtaler legger ofte begrensninger på kommunenes handlingsrom. Trondheim kommune vil derfor uttale følgende: Trondheim kommune registrerer at TISA-avtalen (Trade in services agreement) kan få betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting. Samtidig er det en forutsetning at en TISA-avtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud. Avtalen må ikke legge hindringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter. Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste for kommunene. Dette gjelder også muligheten for å gjennom politiske vedtak å gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert, både nasjonalt og lokalt når folkevalgte organ ønsker dette. Trondheim kommune viser også til at KS har uttalt et ønske om en åpen høringsprosess knyttet til TTIP og TISA-avtalene før norske aksepterer avtalene. Trondheim kommune støtter KS i dette synet.» Kommunestyret i Klæbu må selv vurdere om de ønsker å gi uttalelser på dette stadium i prosessen.

50 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: A22 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/541-6 Organisering av skolefritidsordninga ved skolene i Klæbu Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å videreføre dagens organisering av SFO fram til spørsmålet blir en del av etablering av felles ordninger med Trondheim fram mot SAKSUTREDNING Vedlegg Vedtekter for Klæbu kommunale skolefritidsordning Vedtekter for SFO Trondheim kommune Oversikt over økonomien i SFO Tanem og Sørborgen Saksopplysninger Elevene fra årstrinn skal i følge opplæringslova 13-7 ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid. Det samme gjelder for barn med spesielle behov årstrinn. Det er kommunen som har ansvaret for å gi dette tilbudet. Det skal utarbeides vedtekter for skolefritidsordninga som blant annet skal angi daglig oppholdtid og årlig åpningstid. Opplysninger om foreldrebetaling skal også være en del av vedtektene. Kommunen kan i følge lova kreve utgiftene til skolefritidsordninga dekt gjennom foreldrebetaling. Det betyr at SFO kan drives etter selvkostprinsippet. Klæbu kommune har to skolefritidsordninger. En knyttet til Tanem skole og en til Sørborgen skole. Ved oppstart av skoleåret 2016/2017 vil det være 85 barn på Tanem SFO og 120 barn på Sørborgen SFO. Bakgrunnen for saken er at det i Utvalg for oppvekst ble reist spørsmål om prisnivået og fleksibiliteten i SFO i Klæbu var tilpasset behovet. Skolefritidsordninga i Klæbu er organisert som et femdelt tilbud. Tanken bak denne organiseringa var da den ble etablert å gjøre tilbudet fleksibelt for foreldre og barn, og samtidig sørge for en forutsigbar bemanningssituasjon. Det ble i 2012 stilt noen spørsmål ved om dette kunne løses bedre. Det var et ønske om å gjennomgå ordninga i Klæbu sammenlignet med organisering i andre kommuner. Muligheten for å gjøre tilbudet mer likt det vi fant i nabokommunene. Måten SFO var organisert i Trondheim, Malvik og Melhus ble utredet. Tilbudene i disse kommunene var todelt i forhold til oppholdstid og pris. Konklusjonen i den politiske behandlinga i 2012 var at fleksibiliteten i tilbudet var godt ivaretatt og at organiseringa gjorde det mulig å planlegge bemanningssituasjonen. Det som ikke var ivaretatt i Klæbu sitt SFO-tilbud var muligheten for kun å betale for et ettermiddagstilbud. Totalt sett kom Klæbu godt ut av den økonomiske sammenligninga. Derfor ble daværende organisering videreført.

51 Denne gangen vurderes dagens organisering kun opp mot ett alternativ. Klæbu kommune er i en sammenslåingprosess med Trondheim kommune, og det er naturlig å anta at tilbudet i Klæbu som en del av Trondheim, vil ha de samme rammene for SFO-tilbudet. Det kan være noen lokale tilpasninger i Trondheim som denne utredninga ikke tar høyde for. I det videre presenteres dagens tilbud i Klæbu og tilsvarende for Trondheim. Det opereres med priser for 2016 da priser for 2017 ikke er vedtatt. SFO-ordning i Klæbu per i dag med priser for opphold fastsatt i betalingsregulativet for 2016(prisene er oppgitt med pris per måned) Mini( ) Kr 1325,- Midi( ) Kr 1975,- Maxi( ) Kr 2700,- Maxi 3d/u 60% Kr 1765,- Maxi 4 d/u 80% Kr 2280,- Åpningstida i Klæbu er fastsatt til med mulighet for utvidet åpningstid mot betaling. Det gis søskenmoderasjon på 30%. Trondheim har et todelt tilbud med priser fastsatt i forbindelse med den årlige budsjettbehandlinga gjeldende for 2016(prisene er oppgitt med pris per måned) Oppholdstid inntil 12 timer per uke Kr 1760,- Oppholdstid fra og med 12 timer per uke Kr 2625,- Oppholdstida i Trondheim fastsettes innafor rammen av Dette kan tilpasses ut fra behovet ved de enkelte skolene etter drøfting i brukerråd. Søskenmoderasjon opphørte i Trondheim fra Når vi sammenligner tilbudet i Klæbu og Trondheim, ser vi at et fulltidsstilbud i Klæbu ligger litt høyere i pris. I Klæbu vil åpningstid til kl øke prisen. Tilbudet på 12 timer i uka tilsvarer i pris vår 60% plass som er på 13,5 timer i uka. Det rimeligste tilbudet i Klæbu som stort sett gir et tilbud før skoletid, vil ved ei todelt ordning fortsatt kunne brukes, men vil da bli dyrere enn i dag. I arbeidet med denne saken er lederen ved SFO Sørborgen bedt om å gi tilbakemelding på hvordan han tror den økonomiske situasjonen for framtidig drift ut fra antall barn som bruker ordninga i dag, vil slå ut. Siden vi ikke kan forutse hvordan en ny organisering vil påvirke foreldrenes valg, er dette det nærmeste vi kan komme en prognose. Dette gjør det etter vår oppfatning mulig å si noe generelt om økonomiske konsekvenser for inntektssida. Sannsynlig økonomisk konsekvens ved endret plasstilbud for Sørborgen SFO: Dagens plasstilbud: 100%: 69 barn x 2700 = x 11 mnd = %: 16 barn x 2280 = x 11 mnd = %: 19 barn x 1765 = x 11 mnd = Midi: 8 barn x 1970 = x 11 mnd = Mini: 2 barn x 1325 = 2650 x 11mnd = 29150

52 Årlig foreldrebetaling er i dag med dagens plasstilbud basert ifht antall barn pr Med «Trondheimsmodell», over og under 12 timer pr. uke: 80%- og100%-plass regnes som over 12 timer: Over 12 timer: 85 barn x 2700 = x 11 mnd = Under 12 timer: 30 barn x 1765 = x 11 mnd = Årlig foreldrebetaling med over og under 12 timer ifht antall barn pr Det er altså i dette regnestykket gått ut fra at 80%- og 100 %- plass er over 12 timer. De tre andre alternativene antas å velge tilbud under 12 timer. Foreldre betalingen i Trondheim kommune er pr. dato 2625 for fullplass og 1760 for under 12 timer. I dette regnestykket er gjeldende priser i Klæbu lagt til grunn, kr 2700 for fullplass og kr1765 for under 12 timer. Kr 1765 tilsvarer dagens foreldrebetaling for en 60% plass. Dette betyr at en på inntektssida, hvis prognosen stemmer, vil komme ut litt i overkant av slik det er i dag. Men siden dette regnestykket ikke tar hensyn til søskenmoderasjon, velger vi å konkludere med at inntektene vil være på samme nivå. Det betyr at en kan opprettholde dagens bemanning.siden ordninga under 12 timer skal gi foreldre større fleksibilitet til å velge når de vil bruke de tolv timene, kan dette påvirke bemanningstettheten i deler av dagen. Dette er for usikkert til at det kan påvirke konklusjonen. Vurdering Det er ei utfordring å legge fram ei sak som handler om tilbud og etterspørsel og samtidig klare å ta høyde for de konsekvensene det vil ha, for framtidige budsjetter, for foreldrenes opplevelse av at tilbudet er tilpasset behovet, at kvaliteten kan opprettholdes ut fra formålet i opplæringslova Det kan også være problematisk å forsere innføring av Trondheim sitt system for organisering og foreldrebetaling i SFO som en isolert sak. Slik situasjonen er i Trondheim og også i Klæbu, blir dette gjort som ei samla vurdering når organisering av oppvekstområdet blir behandlet. De to barneskolene har SFO som en del av sin lovpålagte aktivitet, selv om dette ikke er en del av grunnskoleopplæringa. Kommunen sitt ansvar for å tilby SFO til alle barn 1.-4.trinn og barn med spesielle behov er nedfelt opplæringslova. Av hensyn til muligheten for SFO på Tanem og Sørborgen til å organisere seg på en ny måte, vil en tidligst kunne iverksette ei endring I vurderinga har det vært viktig å ta hensyn til at virksomhetene i Klæbu er inne i en fase der mange nye rammebetingelser og rutiner skal på plass. Et spørsmål blir da om det er lurt å forsere en rutine på ett område. Det presiseres likevel at Klæbu kommunele SFO uansett ordning vil ha sine egne vedtekter og at prisene fastsettes i forbindelse med budsjettbehandlinga i Klæbu kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser

53 Videreføring av dagens ordning har ingen administrative eller økonomiske konekvenser.

54 VEDTEKTER FOR KLÆBU KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNING SØRBORGEN SKOLE TANEM SKOLE Revidert av kommunestyret

55 VEDTEKTER FOR KLÆBU KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNINGER 1. Hjemmel Skolefritidsordningene ved Sørborgen skole og Tanem oppvekstsenter drives i samsvar med retningslinjene fastsatt i Opplæringslovens 13 7 og vedtak i Klæbu kommunestyre. 2. Definisjon og formål Skolefritidsordningene er et tilrettelagt leke, kultur- og fritidstilbud for barn på trinn og for barn med særskilte behov på trinn. Ordningen skal tilrettelegges slik at barn lærer å ta ansvar for seg selv og andre, og at de ressurser barn representerer blir synliggjort og tatt i bruk i nærmiljøet. Skolefritidsordningen skal fremme barns egen kultur. 3. Ansvarlig styringsorgan Den kommunale forvaltning er i henhold til administrativt delegeringsreglement vedtatt av rådmannen Administrasjon Skolefritidsordningene er administrativt underlagt enhetsleder ved Sørborgen skole og Tanem oppvekstsenter. 5. Bemanning Skolefritidsordningen har en bemanning av personell med ulik utdanning og yrkesbakgrunn, slik at det samlet sett kan gis et tilbud i samsvar med målsettingen for ordningen. Ordningen har en personaltetthet på en voksen pr. 15 barn. 6. Åpningstider/ferieordninger Skolefritidsordningene har ordinær åpningstid fra kl til kl , med muligheter for utvidet åpningstid mot betaling. Det gis tilbud om fem ulike ordninger: Mini Bruk av SFO hver dag fram til Midi Bruk av SFO hver dag fram til Maxi 3, 4 eller 5 dager Bruk av SFO hele dager i angitt antall dager Personalet i skolefritidsordningene har 5 planleggingsdager i løpet av skoleåret. SFO er da stengt. Skolefritidsordningene holdes stengt mellom jul og nyttår inkludert julaften, onsdag

56 før skjærtorsdag og uke 28, 29 og 30.

57 7. Søknader / oppsigelse av plassen Alle barn ( årstrinn) og eldre barn med særskilte behov (5.-7.årstrinn) kan søke plass i skolefritidsordningen ved den skolen de tilhører. Søknad om plass fremmes i vårhalvåret. Enkeltsøknader kan også sendes ellers i løpet av skoleåret. Ved tildeling av plass gjelder plassen til den skriftlig sies opp. Tildelingen skjer dersom det er ledig plass, og innenfor de vedtatte økonomiske rammer for ordningen. Oppsigelse av plassen må skje skriftlig fra foreldre/foresatte til skolens ledelse. Oppsigelsestiden er to måneder. Det betales for hele oppsigelsestiden. Barnet beholder plassen inntil den skriftlig blir sagt opp eller når barnet begynner på 5.årstrinn. Når særlige grunner taler for det, kan det tas imot barn for kortere perioder. 8. Betaling for opphold Kommunestyret fastsetter hvert år satser for opphold i skolefritidsordningene. Som regel fra 1.januar hvert år. Prisene for de ulike ordningene finnes i gebyrregulativet. Det betales for 11 måneder per år. Betaling for kost kommer i tillegg til kontingenten. Det betales ved sykdomsfravær. Krav om betaling sendes ut per post med frist den 20. i hver måned. Dersom betaling ikke finner sted innen fristen den 20., sendes purring med påfølgende inkassovarsel. Renter blir da beregnet etter den til enhver tid gjeldende sats. Dersom betaling fortsatt uteblir, går saken til inkasso. Det blir sendt et inkassovarsel. Ved manglende betaling innen forfallsdato for 2 måneder, sendes oppsigelse av plassen. Oppsigelsestiden er 1 måned. Dersom betaling fortsatt ikke finner sted den 15. i oppsigelsesmåneden, mister barnet plassen fra den 1. i neste måned. Plassen i skolefritidsordningen betales fra den dato plassen tilbys familien. Unntak fra regelen er når barnet får plass ved skoleårets start 1. august. Da betales det slik: Ved tilbud mellom den 1. og 14. i måneden betales hel månedlig kontingent Ved tilbud fra den 15. i måneden betales halv månedlig kontingent. 9. Fritak for betaling ved langvarig fravær på grunn av sykdom Når barnet på grunn av sykdom har fravær på mer enn 1 måned sammenhengende, kan det etter søknad gis fritak for betaling av kontingent og kost. Sykdomsperioden må dokumenteres med erklæring fra lege. 10. Gyldighet Vedtektene er revidert av kommunestyret

58 Tjeneste: Ansvar: Ansvar: Ansvar: 715 budsjett /V: SKOLEFRITIDSTILBUD 110 RÅDMANNEN TAP PÅ KRAV 0 Sum ansvar: 110 RÅDMANNEN SØRBORGEN SKOLE LØNN FASTE STILLINGER VIKAR SYKDOM FERIEVIKAR EKSTRAHJELP OVERTID KOMM. REGULATIV LØNN LÆRLINGER LØNN VEDLIKEHOLD/VAKTMESTERTJENESTER PENSJON KLP GRUPPELIV, ULYKKE-/YRKESSKADEFORSIKRING ARBEIDSGIVERAVGIFT KONTORUTGIFTER/REKVISITA ARBEIDSMATERIELL FRITT SKOLEMATERIELL KJØP AV MATVARER ANDRE DRIFTSUTGIFTER ARBEIDSTØY IKKE OPPGAVEPLIKTIG UTGIFTSDEKNING TELEFON SKYSS- OG KOSTGODTGJØRELSE ELEKTRISITET PERSONFORSIKRING KOMMUNALE AVGIFTER INVENTAR OG UTSTYR LEKEUTSTYR VEDLIKEHOLD BYGNINGER MOMS GENERELL KOMPENSASJONSORDNING OPPHOLDSBETALING KOSTPENGER ANDRE STATLIGE REFUSJONER REFUSJON SYKEPENGER REFUSJON FORELDREPERMISJON REFUSJON MOMS DRIFT REFUSJON FRA ANDRE KOMMUNER -143 Sum ansvar: 220 SØRBORGEN SKOLE TANEM OPPVEKSTSENTER LØNN FASTE STILLINGER VIKAR SYKDOM VIKAR PERMISJON FERIEVIKAR EKSTRAHJELP LØNN LÆRLINGER 0

59 10509 SKATTEPLIKTING KM-GODTGJØRELSE STATENS PENSJONSKASSE PENSJON KLP GRUPPELIV, ULYKKE-/YRKESSKADEFORSIKRING ARBEIDSGIVERAVGIFT ABONNEMENTER, TIDSSKRIFTER ARBEIDSMATERIELL KJØP AV MATVARER ANDRE DRIFTSUTGIFTER ARBEIDSTØY IKKE OPPGAVEPLIKTIG UTGIFTSDEKNING KURSUTGIFTER SKYSS- OG KOSTGODTGJØRELSE KJØP AV TRANSPORTTJENESTER PERSONFORSIKRING INVENTAR OG UTSTYR BØKER TIL BIBLIOTEK MOMS GENERELL KOMPENSASJONSORDNING OPPHOLDSBETALING KOSTPENGER ANDRE STATLIGE REFUSJONER REFUSJON SYKEPENGER REFUSJON MOMS DRIFT 0 Sum ansvar: 221 TANEM OPPVEKSTSENTER 199 Ansvar: Ansvar: 299 FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST LØNN LÆRLINGER ARBEIDSGIVERAVGIFT 51 Sum ansvar: 299 FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST DOV BYGG OG EIENDOM FORDELTE UTGIFTER 0 Sum ansvar: 460 DOV BYGG OG EIENDOM 0 Sum tjeneste: 2150 SKOLEFRITIDSTILBUD 2860

60 Regnskap Regnskap

61

62 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: A11 &00 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Moderasjonsordninger SFO Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å innføre redusert betaling på økonomisk grunnlag for en plass i SFO. Grunnlaget for et vedtak om redusert betaling er foreldrenes økonomi. Det utarbeides retningslinjer for dokumentasjon og grunnlag for vedtak. Moderasjon kan innvilges fra den måned oppvekstkontoret har mottatt søknad med fullstendig dokumentasjon. Vedtektene endres i tråd med vedtaket. SAKSUTREDNING Vedlegg Trondheim kommune moderasjoner i barnehage og SFO: Forskrift for foreldrebetaling i barnehager: Saksopplysninger I forbindelse med at utvalg for oppvekst ønsket ei vurdering av tilbudet i SFO, fleksibilitet og prisnivå, var det naturlig også å vurdere muligheter for reduksjon i foreldrebetaling. I Klæbu gis det søskenmoderasjon på 30% for barn nummer to. Det finnes ikke moderasjonsordninger basert på foreldrenes betalingsevne. Vi får tilbakemeldinger fra skolene om at noen ikke har råd til å ha sine barn i SFO. Det kommer også av og til spørsmål om det finnes muligheter for å gi barn, som de ser trenger det, en friplass. Vi ser også at det økonomiske spiller en stor rolle når foreldre skal vurdere om barna kan greie seg alene hjemme. På barnehageområdet har det kommet flere ordninger de siste årene for at barnehagen kan bli et tilbud til alle barn. Det er fastsatt en sentral makspris. Det er innført gratis kjernetid for fire- og femåringer, fra 1.august 2016 også for treåringer, basert på foreldrenes inntekt. Det er fastsatt ei grense for hvor mye av inntekten foreldre skal betale for en barnehageplass. En del kommuner tilbyr også friplasser til de med lavest inntekt. Flere av disse ordningene har kommet i stand for spesielt å inkludere våre nye landsmenn i tilbud som er viktige for at barn skal tilegne seg norsk så raskt som mulig. SFO er en viktig arena for leik og fritid. Det er derfor viktig å kunne inkludere alle barn i aktiviteter som er viktige for sosial utvikling. I arbeidet med spørsmålet om moderasjonsordninger har vi sett på hvilke ordninger for modersjon som gjelder i Trondheim. Trondheim hadde tidligere søskenmoderasjon som i Klæbu. Denne opphørte Det eksisterer ei ordning med redusert betaling på økonomisk grunnlag. Reglene for moderasjon er fastsatt av Bystyret og er regulert av forskrift om foreldrebetaling. Reglene slik de gjelder i Trondheim er vedlagt denne saken.

63 Vurdering Det finnes allerede en god del barn som får foreldrebetaling dekket gjennom ordninger i NAV: Foreldre som får Dagpenger Tiltakspenger Er enslige forsørgere Har sosial stønad De vi ikke klarer å hjelpe er familier med bare en inntekt eller der samla inntekt er svært lav. Som tidligere nevnt er SFO en viktig arena for leik og fritid. Det er derfor viktig å kunne inkludere alle barn i aktiviteter som er viktige for sosial utvikling. I opplæringslova er det fastsatt et prinsipp om tidlig innsats for å nå de barna som trenger det mest. SFO kan i noen tilfeller være et slikt tiltak for tidlig innsats. Økonomiske og administrative konsekvenser Å innføre ei ordning med moderasjon basert på foreldrenes inntekt vil ha økonomiske konsekvenser. Det er vanskelig å anslå omfanget. Det følger derfor ikke med et kostnadsoverslag over konsekvensene. Det som er åpenbart er at eventuelle vedtak om redusert foreldrebetaling må belastes kommunens felles budsjett. SFO klarer ikke med de prisene som er i dag å drive etter selvkostprinsippet. Det legges inn en betydelig kommunal egenandel for å drifte SFO i tråd med loven og vedtektene. Skal mer av utgiftene i SFO dekkes av foreldrebetaling, krever dette ei kraftig økning av foreldrebetalinga.

64 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siri Ekle Skaanes Arkiv: F17 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Boligsosial handlingsplan revidering for perioden Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til til Boligsosial handlingsplan , datert SAKSUTREDNING Vedlegg Boligsosial handlingsplan Saksopplysninger Vedlagte forslag til boligsosial handlingsplan for perioden er en revidert utgave av boligsosial handlingsplan , som ble vedtatt av kommunestyret Planen ble videre vedtatt prolongert ut 2016 av følgende årsaker: Avklaringer rundt bosetting av flyktninger. Beslutning om kommunesammenslåing mellom Klæbu og Trondheim kommune Vurdering Revidering av den boligsosiale handlingsplanen for perioden er tilpasset den prosess Klæbu kommune er i med kommunesammenslåing med Trondheim kommune. I planperioden legges det opp til samhandling med Trondheim kommune med parallelle prosesser og tilpasninger mot et felles planverk og en felles kommune fra Økonomiske og administrative konsekvenser Planen har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som allerede er beskrevet i planen og som er lagt inn som forslag til Budsjett 2017 handlings- og økonomiplan

65 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Vedtatt av kommunestyret

66 Innhold 1 INNLEDNING Mandat og planarbeidets organisering Avgrensninger og definisjoner OPPSUMMERING OG RULLERING AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN KOMMUNENS BOLIGMASSE RELEVANT LOVVERK Kommunens ansvar Statlige føringer HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅL FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Mål, strategier og tiltak ØKONOMI KILDEHENVISNINGER

67 1 INNLEDNING Alle innbyggere i Norge har et selvstendig ansvar for å skaffe seg et sted å bo. Økonomiske, sosiale, fysiske og rusrelaterte problemer gjør at noen innbyggere har utfordringer med å skaffe seg eller beholde egen bolig. Lovverket ivaretar vanskeligstilte gjennom at kommunen har et særskilt ansvar. Boligsosial handlingsplan er Klæbu kommunes strategi for å ivareta dette ansvaret. Planen vil i tillegg bidra til økt kunnskap om boligbehovet og statlige virkemidler. 1.1 Mandat og planarbeidets organisering Arbeidet med boligsosial handlingsplan har sin bakgrunn i mandat fra rådmannen våren Den boligsosiale handlingsplanen skal revideres for perioden Planen skal ha et særskilt fokus på: Hvordan dekke boligmangelen for utsatte grupper, herunder flyktninger Hvordan sikre gjennomstrømminger i de kommunale boligene for å ha tilstrekkelig kapasitet Hvordan sikre god boligoppfølging Hvordan legge til rette for tverrfaglig samarbeid og samhandling Prosjektgruppe for revisjon av planen: Siri Ekle Skaanes (enhetsleder helse- og familietjenesten) Tore Flatmo (seniorrådgiver) Stig Pettersen (miljøterapeut helse- og familietjenesten) Anders Stenvig (kommunalsjef for oppvekst og kultur) Katrine Nesset Pollen (konsulent Nav Klæbu) 3

68 1.2 Avgrensninger og definisjoner Boligsosial handlingsplan tar ikke for seg den generelle boligplanleggingen i Klæbu kommune, men omhandler vanskeligstilte som ofte faller utenfor det ordinære boligmarkedet, og som kommunen har et lovregulert ansvar for. Førstegangsetablerere som ikke defineres som vanskeligstilte er ikke en del av denne planen. Planen avgrenses videre mot omsorgsboliger med heldøgns tjenester, som ivaretas i andre planer. Vanskeligstilte på boligmarkedet er definert som: «personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd» (Bolig for velferd 2014). Å være vanskeligstilt på boligmarkedet dreier seg ofte om flere forhold og må sees i sammenheng med økonomiske ressurser, mestring av formelle og sosiale forpliktelser, fysiske forutsetninger, funksjonsnedsettelser, manglende kunnskap, somatiske eller psykiske lidelser, rusmisbrukere eller andre forhold. Boligsosialt arbeid omfatter alt fra å skaffe bolig til vanskeligstilte til å øke forutsetningene den enkelte har til å mestre boforholdet (St.melding ). 2 OPPSUMMERING OG RULLERING AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Boligsosial handlingsplan ble påbegynt i april 2005 og avsluttet i november samme år, med påfølgende høringer i Planen ble endelig vedtatt , videre rullert i 2008 og i Den boligsosiale handlingsplanen ble prolongert ut 2016 i påvente av kommunestyrets beslutning om fremtidig kommunestruktur ( ). Trondheim kommune har en overordnet boligpolitisk handlingsplan, hvor boligsosial handlingsplan er et av delkapittel i planen. Den boligpolitiske handlingsplanen for Trondheim kommune gikk ut i 2014 ( ) og ny plan legges frem i løpet av 2017 for perioden Planperioden strekker seg over sammenslåingstidspunktet for Klæbu og Trondheim kommuner , og det vil som en følge av dette gjennomføres parallelle prosesser og tilpasninger mot en felles kommune i løpet av planperioden. Klæbu kommune er fortsatt hovedaktør når det gjelder utleie av kommunale boliger, både ordinær utleie og utleie til vanskeligstilte. Det er ikke utarbeidet retningslinjer og avsatt ressurser for å kunne bidra til ønsket gjennomstrømming i de kommunale boligene, noe som medfører ventelister på boliger. 4

69 Det ble i boligsosial handlingsplan foreslått følgende tiltak: 1. Bygging av utleieboliger og avlastningsboliger som er tilknyttet base Tiltaket med bygging av omsorgsboliger med baser er gjennomført og blir ferdigstilt Utrede nye samarbeidsmodeller Er utredet, men ikke gjennomført. 2. Bedre rutinene for å sikre sirkulasjon i de kommunale utleieboligene Ikke gjennomført. 3. Startlån Startlån er benyttet som et viktig statlig virkemiddel for å gi personer med langvarige boligfinansieringsproblemer muligheter å skaffe seg en egnet bolig og kunne beholde den. 3 KOMMUNENS BOLIGMASSE Klæbu kommune vil ha følgende utleieboliger pr : Omsorgsboliger: Adresse: Boligtype: Enheter: Vikingveien 20 Leiligheter med base 4 Brynjeveien 11 Leiligheter med base 6 Sagmyrveien Leiligheter med base 4 Skjøla Hus med base (institusjon) 1 Ulstadvegen 18 Leiligheter 4 Vikingveien 22 Leiligheter 19 Totalt antall enheter: 38 Sosiale boliger: Adresse: Boligtype: Enheter: Vikingveien Trygdeleiligheter 6 Skjoldvegen 1 Leiligheter 3 Buevegen 11 Leiligheter 3 Skarpsnovegen 23 Leiligheter 6 Vikingveien 16 Hybelleiligheter 6 Totalt antall enheter: 24 5

70 Borettslagsleiligheter/sameie (kan dekke alle tre kategorier): Adresse: Boligtype: Enheter: Nordalstunet Leiligheter 3 Rydlandstunet Leiligheter 2 Gråmosevegen 11 Leilighet 1 Totalt antall enheter: 6 Boliger for flyktninger: Adresse: Boligtype: Enheter: Rydlandsvegen - Modulbygg 1- roms 16 Rydlandsvegen - Modulbygg 2-roms 6 Totalt antall enheter: 22 4 RELEVANT LOVVERK 4.1 Kommunens ansvar Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 fastslår kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester og 3-2 nr.6 angir tjenester for å oppfylle dette kravet, herunder tjenester i hjemmet. Dette omfatter også boligsosiale tjenester som for eksempel praktisk bistand og opplæring. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7 synliggjør kommunens medvirkningsansvar til å skaffe bolig: «Kommunen skal medvirke til å skaffe bolig til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.» I lov om sosiale tjenester i NAV 15 og tilhørende rundskriv fremgår det: «kommunen har et ansvar for å sikre en forsvarlig bolig for personer som av økonomiske, sosiale, helsemessige eller mer sammensatte forhold ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet». Videre fastslår rundskrivet at en «tilfredsstillende bolig er en sentral forutsetning for at den enkelte skal kunne leve og bo selvstendig, skaffe eller beholde arbeid, og delta i samfunnet. I familier med barn og unge er det spesielt viktig at det er en trygg og god bosituasjon». I lov om sosiale tjenester i NAV 27 fremgår kommunens plikt til å finne midlertidig bolig for dem som ikke klarer det selv. 6

71 Bomiljø og beliggenhet har betydning for sosial inkludering. Kunnskap om at konsentrasjon av boliger kan bidra til forsterkning av sosiale problemer og ekskludering, gir kommunen plikt til at så langt som mulig å medvirke til å unngå dette. I tillegg skal kommunen være spesielt oppmerksom på bosituasjonen til familier med barn og unge, vanskeligstilt ungdom og personer i overgangs- eller etableringsfaser. Boligsosialt arbeid utøves av flere avdelinger/enheter i kommunen gjennom ulike oppgaver, og boligtjenestene er i dag fragmentert. Det meste av direkte tjenesteyting på området utføres av oppfølgingstjenesten, rustjenesten og NAV-kontoret, og de fleste tjenester tildeles gjennom kommunens tjenesteteam etter individuell kartlegging og vurdering. NAV-kontoret har økonomisk råd og veiledning, gjeldsrådgivning og økonomisk sosialhjelp som virkemiddel i dette arbeidet. Helse- og familietjenesten har ansvar for forvaltning av bostøtte, startlån og tilskudd til etablering i egen bolig, som er viktige virkemidler i boligsosialt arbeid. Boligsosialt arbeid er et viktig virkemiddel for å motvirke bostedsløshet, bedre inkludering og hindre sosiale ulikheter. Gode boligløsninger og boligsosialt arbeid skaper trygghet, forutsigbarhet og bedre sosialt liv for enkeltpersoner. I tillegg vil det ha virkning på den totale folkehelsa og gi økning i den totale velferden i kommunen. I norsk rett har alle flyktninger som oppfyller vilkårene i flyktningdefinisjonen rett til asyl. De får etter søknad oppholdstillatelse med grunnlag i status som flyktning, jf. utlendingsloven 28. Myndighetenes anmodning om bosetting av flyktninger utløser ved kommunal aksept bosettingsansvar. 4.2 Statlige føringer Den nye stortingsmeldingen om boligpolitikken i Norge, Stortingsmelding 17: «Byggje - bu - leve, ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar» (2013), fastholder tidligere visjon om at «alle skal bo trygt og godt». Bolig for velferd, den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid for perioden kom i mars Hovedlinjene i strategien er: Felles ansvar - felles mål. Strategien viser til at samarbeid på tvers av enheter og forvaltningsnivåer avgjør om vi lykkes med arbeidet. Målene i regjeringens strategi vil bidra til at boligsosialt arbeid kommer på dagsorden i stat, kommune og hos samarbeidspartnere. En særlig innsats overfor barnefamilier og unge. Barn og unges oppvekstsvilkår er viktig i alle sammenhenger, og bolig og bomiljø er en viktig faktor mht. oppvekstvilkår. Fra strategi til handling. Det er kommunene som har den sentrale rollen i det boligsosiale arbeidet, men statlige aktører skal bidra med tilrettelegging for at kommunene skal kunne ivareta dette ansvaret. For å sikre god måloppnåelse, må lokalt, regionalt og statlig nivå slutte opp om strategien. 7

72 5 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Husbanken administrerer ulike låne- og tilskuddsordninger selv, og noen administreres av kommunen. Ordningene deles inn i personrettede og prosjekterte ordninger. Ordningene kan utgjøre grunnfinansieringen i nøkterne boliger for selveiere og utleieboliger. En kortfattet beskrivelse av ordningene følger nedenfor: Finansieringsordning Formål Tiltak Målgruppe Lån Startlån Bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg egnet bolig og beholde den. - Oppføring av ny bolig - Kjøp av bolig - Utbedring og tilpasning av bolig - Refinansiering - Privatpersoner - Kommuner (for videretildeling) Tilskudd Boligtilskudd til etablering i egen bolig Bidra til å skaffe og sikre tilfredsstillende/ egnede boliger til personer med varig lav inntekt. - Kjøp, ny eller brukt - Bygging - Refinansiering - Privatpersoner - Kommuner (for videretildeling) Boligtilskudd til utbedring og tilpasning av bolig Bidra til å skaffe tilfredsstillende/ egnede boliger til personer med varig lav inntekt, og sikre at disse kan bli boende i egen bolig. - Kjøp - Oppføring - Privatpersoner - Kommuner (for videretildeling) Bostøtte Bidra til at prioriterte grupper med svak økonomi skal kunne anskaffe eller bli boende i en hensiktsmessig bolig. - Månedlige utbetalinger - Privatpersoner Ombygging kommunale bygninger Ekstraordinært tilskudd for ombygging av eksisterende kommunale bygg til bosetting av flyktninger Tilskudd investering og kostnad - Kommunen - Flyktninger Rollefordelingen mellom stat og kommune er slik at staten fastsetter de boligpolitiske mål og juridiske rammevilkår. Staten kan tilby økonomisk bistand til spesielle formål, og bidra med kompetansehevende tiltak. Kommunen planlegger og tilrettelegger for bygging og utbedring av boliger og områder, og har et ansvar for at vanskeligstilte har et boligtilbud. 8

73 6 MÅL FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Følgende prinsipp er lagt til grunn for planen: Det å skaffe seg en bolig er først og fremst et personlig ansvar. Folkehelse som paraply mål, strategier og tiltak skal fremme folkehelse. 6.1 Mål, strategier og tiltak Klæbu kommune følger målsettingene i den nasjonale strategien (Bolig for velferd 2014). Alle skal ha et sted å bo. Alle med behov for tjenester skal få nødvendig hjelp til å mestre boforholdet. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. Målet må være å få vanskelighetsstilte over i det ordinære boligmarkedet raskest mulig. Statens og kommunens virkemidler må brukes aktivt for å oppnå dette. Kommunen bør tilstrebe å være en proaktiv kommune i det boligsosiale arbeidet ved å sørge for at det bygges nye boliger i samarbeid med private aktører, tilby finansiering slik at de minst vanskeligstilte blir boligeiere, ombygge eller selge frigjorte kommunale boliger og reinvestere frigjorte midler i nye kommunale boliger. 9 Planlegging, organisering og kompetanse Mål Strategi Tiltak Helhetlig og effektiv boligtjeneste i kommunen forankret administrativt og politisk gjennom kommuneplanen og delplaner. - Økt status for det boligsosiale arbeidet og bedre samhandling på tvers av ansvar og enheter. - Stimulere til nytenkning og videreutvikling av det boligsosiale arbeidet. - Sikre målrettet og god styring av arbeidet. - Boligsosial planlegging i et langsiktig perspektiv. - Økt boligsosial kompetanse administrativt og politisk. - En boligkoordinator/ressurs med ansvar for Boligsosial handlingsplan og Husbankens virkemidler. - Utrede alternativer for hensiktsmessig organisering. - Tverrfaglig sammensatt tildelingsteam for alle kommunale boliger. - Utarbeide samhandlingsrutiner som definerer roller og ansvar. - Kartlegging av kompetanse og utarbeide kompetanseplan. - Heve kompetansen gjennom prosjekt og deltakelse i utviklingsprosjekt i regi av Husbanken.

74 Kommunale boliger Mål Strategi Tiltak Kommunale boliger skal kun tilbys vanskeligstilte som ikke har mulighet for et boforhold på det private markedet. Kommunale gjennomgangsboliger Midlertidig bolig og akuttplasseringer (NAV) - Unntak ved bosetting av flyktninger - Sikre gjennomstrømming i de kommunale boligene. - Overholde tidsbegrensningene i husleieavtalene. - Legge til rette fra å leie til å eie. - Effektiv og fleksibel bruk av Husbankens virkemidler. - Forebygge boligproblemer gjennom rett hjelp til rett tid. - Forhindre utkastelser. - Særlig innsats overfor barnefamilier og unge i risikosonen. - Framskaffe flere kommunale boliger. - Stimulere utbyggere til bygging. av rimelige boliger. - Ivaretakelse av kommunens bygningsmasse for å fremme trivsel og bomiljø og minske stigmatisering. - Økt kvalitet på midlertidig husvære. - Opphold i midlertidig husvære skal som hovedregel ikke være lengre enn 3 mnd. (unntak av flyktningeboligene) - Midlertidig bolig skal helst unngås for barnefamilier og unge i risikosonen. Omsorgsboliger Mål Strategi Tiltak Omsorgsboliger for innbyggere som har behov for døgnkontinuerlige tjenester. - Stimulere utbyggere til å bygge små og rimelige boenheter sentralt. Dette i tillegg til omsorgsboliger med baser (Vikingveien 22). - Identifisere og kartlegge eksisterende og framtidige behov. - Målrettet bruk og informasjon om Husbankens virkemidler. - Tildeling av kommunal bolig gjennom tverrfaglig tildelingsteam med god kunnskap om vanskeligstilte. - Utarbeide samhandlingsrutiner internt. - Utarbeide informasjonsstrategi for å rekruttere potensielle husstander som kan ha behov for og rett til Husbankens virkemidler, og benytte kommunens hjemmeside aktivt. - Vedtak på tjenester til de som har rett på det. - Økonomisk rådgivning / gjeldsrådgivning. -Klargjøre og tilrettelegge kommunale arealer for anbudsprosesser -Tilrettelegge for bosetting av ulike målgrupper i samme boområde -Ombygging av eksisterende kommunale boliger -Boligkoordinator i samarbeid med rustjenesten og NAV. - Frigjøre omsorgsboliger ved å bistå leietakere til å leie eller kjøpe egen bolig. - Målrettet bruk og informasjon om Husbankens virkemidler. 10

75 - Effektiv og fleksibel bruk av Husbankens virkemidler. Bosetting av flyktninger Mål Strategi Tiltak Flyktningene i egen leid/eid bolig på det private markedet. -Stimulere utbyggere til å bygge små og rimelige boenheter sentralt etter leie-/eieprinsipp. -Kjøpe kommunale andeler i private sentrumsbaserte boligprosjekt. - Bofellesskap til enslige flyktninger i den grad det er hensiktsmessig. - Dreie innsatsen mot at flyktningen selv er leietaker hos privat utleier også ved førstegangsbosetting. - Ansette en miljøarbeider/ boveileder, supplert med mer erfarne flyktninger som faddere (introprogram). - Stimulere frivillige til å være flyktningeguider. - Klargjøre og tilrettelegge kommunale arealer for anbudsprosesser. - Informasjonsperm med nødvendig informasjon, rettigheter og plikter, samt viktige skjema ved ankomst til kommunen. - Gi grundig opplæring om det å bo i Norge og i Klæbu. - Veilede ved overgang fra leie av kommunen til privat leie. - Kontinuerlig boveiledning til flyktningene ved behov, inkludert familiegjenforeninger. - Flyktningeguider som boligkontakt og for nettverksbygging og integrering i lokalsamfunnet. - Målrettet informasjon om Husbankens virkemidler. 7 ØKONOMI De økonomiske konsekvensene av tiltak i Boligsosial handlingsplan for perioden må tas inn i kommunens budsjett og økonomiplan, både på drifts- og investeringsbudsjettet, for at de skal bli realisert. Økte utgifter til opprettelse av 60 % stilling som boveileder/koordinator forutsettes lagt inn i driftsbudsjettet. Foreslåtte investeringer i planperioden er i hovedsak knyttet til bygging av flyktningeboliger. 11

76 8 KILDEHENVISNINGER Bolig for velferd (2014). Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ). Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Husbanken. Lover, forskrifter og retningslinjer. Hentet på internett: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), hentet på internett: Lov om sosiale tjenester i i arbeids- og velferdsetaten, hentet på internett: St.meld. 17 ( ): Byggje-bu-leve. Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar. Det kongelege kommunal- og regionaldepartement (2013) NOU 2011:15: Rom for alle - En sosial boligpolitikk for framtiden. Oslo: kommunal og regionaldepartementet Prosjekt bostedsløse St.. Meld. nr. 23. Om boligpolitikken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ( ). Hentet på internett: /5/3/1.html?id= PÅ VEI TIL EGEN BOLIG. Strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet: tilskudd, eksempler,samarbeid og deltakere (2006). Hentet på Internett: 12

77 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torill Moe Arkiv: 231 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Egenbetaling for opphold på institusjon Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forslag til retningslinjer for beregning av fradrag ved langtidsopphold ved institusjon, slik det framgår av saksframlegget. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gir en generell hjemmel for at kommunen kan ta egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Sentral forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester ble vedtatt i Kommunestyret avgjør om kommunen skal følge de maksimale satsene i forskriften, eller om rimeligere ordninger for beboeren skal praktiseres. I Klæbu kommune er dette vedtatt i forbindelse med handlingsplan og budsjett. Kommunestyret kan delegere myndighet til rådmannen, som kan videredelegere myndighet til enheten som skal fatte betalingsvedtakene. Det skal alltid fattes vedtak for hver enkelt beboer. Pasient/beboer som får vedtak om langtidsopphold i institusjon kan få rett til fradrag for boutgifter. Lovverket sier at kommunene bør ha likebehandling som grunnprinsipp, men det er åpnet for skjønnsvurderinger i enkelttilfeller. Beboeren kan derved slippe å oppløse/ eventuelt selge boligen sin umiddelbart av økonomiske årsaker. Dette vil sannsynligvis gjøre det enklere for beboeren å omstille seg til en tilværelse på institusjonen. Videre skal ikke gjenværende ektefelle komme dårligere ut enn om han/hun ble enkemann/enke. Andre fradrag kan også tas med i vurderingen. Forslag til retningslinjer Rådmannen foreslår følgende praksis når det gjelder fradrag for boutgifter: Enslig beboer Beboer med hjemmeboende ektefelle eller samboer med samme Rett til 50 % fradrag for boutgifter i inntil 6 måneder Maksimalt fradrag kr per måned Ingen fradrag for boutgifter når beboer har bankinnskudd over kr Fradrag for boutgifter utover 6 måneder må det søkes særskilt om Det kan i særskilte tilfeller gis 75 % fradrag for boutgifter i 6 måneder, maksimalt fradrag kr per måned Rett til 50 % fradrag for boutgifter i perioden beboeren bor på institusjon

78 folkeregistrerte adresse Med forsørgeransvar Maksimalt fradrag kr, inkludert eventuelt forsørgelsesfradrag Ingen fradrag for boutgifter når husstanden (felleseie) har bankinnskudd over kr Beboer med barn under 18 år vurderes særskilt Det tas hensyn til følgende utgifter når fradrag skal vurderes: Husleie Avdrag på boliglån Gjeldsrenter Kommunale avgifter Fast strøm Innbo-/boligforsikring Hjemmeboendes gjeldsrenter skal det i utgangspunktet ikke tas hensyn til. Dersom det kan dokumenteres at hjemmeboende og beboer hefter for samme boliglån, kan det tas hensyn til 50 % av gjeldsrentene for hjemmeboende. Samboere som har samme folkeregistrerte adresse likestilles med ektepar. Kommunen vil bruke siste ligning som dokumentasjon. Dersom det er endringer i formuesinntekten som kan ha innvirkning på et eventuelt nytt vedtak, ber kommunen om dokumentasjon for dette. Forslag til retningslinjer for fradrag for boutgifter for Klæbu kommune bygger på vederlagsforskriften og er tilpasset vedtatte retningslinjer i Trondheim kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomisk vil disse retningslinjene kunne slå begge veier, men det antas at det ikke innbærer vesentlig økte eller tapte inntekter for kommunen. Administrativt vil det ikke få konsekvenser.

79 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M03 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ VA-norm for Klæbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, datert Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre mindre endringer av teknisk karakter. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, med tegninger og øvrige vedlegg. 2. Saksprotokoll fra Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel den Uttalelse fra Fylkesmannen Saksopplysninger En VA- norm, se vedlegg 1, representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan kommunaltekniske anlegg skal utføres. Forslaget er et resultat av et samarbeid med Midtre Gauldal kommune, Oppdal kommune, Rennebu kommune og Selbu kommune. Planarbeidet ble startet opp høsten 2015 og ferdigstilt i juni VA- normen for Klæbu kommune er basert på mal fra Norsk Vann (Norvar). Der Klæbu kommune har tilleggskrav eller krav som avvik frå malen, er dette vist i egne bokser med overskrift lokale bestemmelser. VA- normen gjelder for hele kommunen. Saken ble behandlet i Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel den (sak 37/16), vedlegg 2. Kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, datert , har vært ute på høring og til offentlig ettersyn. Det er innkommet 1-en uttalelse, se vedlegg, samt at det er gjennomført samtaler med Trondheim kommunes avdeling for kommunalteknikk. Gjennomgang av uttalelser Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i brev datert , framhever at det er positivt at kommunen innfører en slik norm, se vedlegg 3: «En felles VA norm vil sikre god kvalitet i planlegging og utførelse. Felles kommunale bestemmelser er fordelaktig både for kommunene selv og for utbyggere, rådgivere, entreprenører, rørleggere og abonnenter.» I samtaler med Trondheim kommune er det ytret et gjensidig ønske om et samarbeid om VAnormen. I Trondheim er det en kontinuerlig revisjonsprosess på tegningsgrunnlaget til VAnormen.

80 Vurdering Nye vurderinger: Ved gjennomgang av tegningsmaterialet i samarbeid med Trondheim kommune er de først og fremst gjort en vurdering på om Klæbu kommunes tegningsgrunnlag er godt nok. Konklusjonen er at det er det. Det er kun erstattet to tegninger og tillagt en tegning. På linje med Trondheim kommune, som revidererer tegningsgrunnlaget kontinuerlig, bør det være rom for dette også i Klæbu kommunes VA-norm. Derfor vurderes utførte endringer som endringer av teknisk karakter som det ikke er funnet grunnlag for å gå ut på ny høring med. I forbindelse med 5.10 om tilkobling, er det dog tillagt en bestemmelse om at ansvarsforholdet mellom det private og det kommunale skal være ved tilkoblingsventil der vanntilkobling skjer i manifold. Dette er en ny type kobling og bestemmelsen legges inn for at det ikke går tydelig fram i sanitærbestemmelsene hvor ansvarsforholdet mellom det private og det offentlige for denne typen nye koblinger skal være. Dette ble fanget opp internt under høringsprosessen og som vi har funnet det nødvendig å legge inn i normen. Ved utleggelse av dokumentene til høringen ble det gjort følgende vurderinger: En vedtatt kommunalteknisk VA-norm representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan kommunaltekniske anlegg skal utføres. I normen blir det vist til VA miljøblad frå Norsk Vann/ Norsk Rørsenter for detaljutforming av ulike anleggsdeler. Nye kommunaltekniske anlegg må ha en slik kvalitet at nødvendig levetid blir sikret, alt fra år for pumpestasjonar/renseanlegg til mer enn 100 år for ledningsanlegg. VA-normen skal sørge for at tilstrekkelige kvalitetskrav blir satt til nye anlegg som kommunen har driftsansvaret for, enten de er bygd i kommunal regi eller i privat regi for senere å bli overtatt av kommunen. Kommunalteknisk VA norm gjelder for alle VA anlegg dvs. både offentlige anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktører for deretter å bli overtatt av kommunen i samsvar med 18.1 i Plan og Bygningsloven (PBL). Det er med bakgrunn i eierrådigheten over egne anlegg kommunen gir disse reglene for hvordan de kommunaltekniske anleggene skal utformes. Anbefalinger: Det forslås at vedlagte VA-norm med tegninger vedtas, og at rådmannen gis fullmakt til tekniske endringer. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

81 Kommunalteknisk VA norm for Klæbu kommune Midtre Gauldal kommune Oppdal kommune Rennebu kommune Selbu kommune Dato: 13. juni 2016

82 FORORD 5 kommuner/bedrifter har gått sammen om å utarbeide felles kommunalteknisk VA norm. Arbeidet har skjedd i regi av ingeniørfirmaene Norconsult AS og Siv. Tobias Dahle AS. VA normen representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan de kommunaltekniske anleggene skal utformes. Det blir i stor grad vist til NORSK VANN/Norsk Rørsenters VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdeler. Normen er vedtatt i kommunestyrene Bruk av alternative løsninger/materiale er ikke forbudt, men i slike tilfeller skal disse godkjennes særskilt av VA ansvarlig i kommunen/bedriften VA normen er basert på malen til NORSK VANN. Hele normen kan lastes ned fra internett på : Utarbeiding av normen har blitt gjennomført av ei arbeidsgruppe med følgende medlemmer: Roald Klausen, Klæbu kommune Bjørn Bollandsås, Klæbu kommune Anders Nordmo, Midtre Gauldal kommune Arve Sørløkken, Midtre Gauldal kommune John Inge Rogstad, Midtre Gauldal kommune Per Stolpnes, Midtre Gauldal kommune Tore Samskott, Oppdal kommune Arne Meland, Rennebu kommune Geir Fjellstad, Rennebu kommune Jostein Moslet, Selbu kommune Terje Flønes, Selbu kommune Sven Arvo Valdor, Norconsult AS og Tobias Dahle Siv Ing Tobias Dahle AS har vært sekretærer for arbeidet. Planarbeidet starta opp november 2015 og blei avslutta juni Det har vært gjennomført 4 møter i arbeidsgruppa. På bakgrunn av høringsuttalelser er det for Klæbu kommune sitt vedkommende lagt inn en ekstra tegning, og to vedlegg er erstattet, A5 og A10. Felles kommunalteknisk VA Norm Juni 2016

83 Innhald Side 1. HJEMMELSDOKUMENTER (LOVER OG FORSKRIFTER) FUNKSJONSKRAV Bærekraftige VA anlegg... 3 VA anleggene skal være bærekraftige Prosjektdokumentasjon Grøfter og ledningsutførelse Transportsystem - vannforsyning Transportsystem spillvann/ avløp felles Transportsystem - overvann PROSJEKTDOKUMENTASJON Generelle bestemmelser Mengdeberegning Målestokk Karttegn og tegnesymboler Tegningsformater Revisjoner Krav til plandokumentasjon Grøftetverrsnitt Kumtegninger Krav til sluttdokumentasjon Graveløyve Beliggenhet/trasevalg A Andre krav GRØFTER OG LEDNINGSUTFØRELSE Generelle bestemmelser Stive rør - Krav til grøfteutførelse Krav til kompetanse for utførende personell Beliggenhet/trasevalg A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - VANNFORSYNING Generelle bestemmelser Valg av ledningsmateriale Beregning av vannforbruk Dimensjonering av vannledninger Minstedimensjon Styrke og overdekning Rørledninger Mottakskontroll Armatur Rørdeler Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal vannledning Forankring Ledning i kurve Trasé med stort fall Vannverkskummer Avstand mellom kummer Brannventiler Trykkprøving av trykkledninger Desinfeksjon Pumpestasjoner vann Ledninger under vann Reparasjoner Felles kommunalteknisk VA Norm Juni 2016

84 5.A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - SPILLVANN Generelle bestemmelser Valg av ledningsmateriale Beregning av spillvannsmengder Dimensjonering av spillvannsledninger Minstedimensjoner Minimumsfall/selvrensning Styrke og overdekning Rørledninger og rørdeler Mottakskontroll Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal spillvannsledning Ledning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Avløpskummer Avstand mellom kummer Rørgjennomføringer i betongkum Renovering av avløpskummer Tetthetsprøving Pumpestasjoner spillvann Ledninger under vann Sand- og steinfang Trykkavløp A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - OVERVANN Generelle bestemmelser Valg av ledningsmateriale Beregning av overvannsmengder Dimensjonering av overvannsledninger Minstedimensjoner Minimumsfall/selvrensning Styrke og overdekning Rørledninger og rørdeler Mottakskontroll Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal overvannsledning Ledning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Overvannskummer Avstand mellom kummer Rørgjennomføringer i betongkum Tetthetsprøving Sandfang/bekkeinntak A Andre krav TRANSPORTSYSTEM AVLØP FELLES Generelle bestemmelser sand- og steinfang Regnvannsoverløp Felles kommunalteknisk VA Norm Juni 2016

85 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg A.1: Plan og lengdeprofil Vedlegg A.2: Utførelse av grøft Vedlegg A.3: Grøftesnitt 2 nivå Vedlegg A.4: Grøftesnitt 3 nivå Vedlegg A.5: Vannkum i veg Vedlegg A.6: Tilknytning i kum vannforsyning Vedlegg A.7: Nedgravd kum m spindelforlengere Vedlegg A.8 Kumskisser avløp Vedlegg A.9 Inspeksjonskum avløp Vedlegg A.10 Avløpskum normaltegning Vedlegg A.11 Prefabrikert pumpestasjon avløp Vedlegg A.12 Sandfangkum Vedlegg A.13 Sandfangsluk Vedlegg A.14 Bekkeinntak Vedlegg A.15 Prinsippskisse kumsett Vedlegg A.16 Plan, profil og snitt stikkrenne Vedlegg B.1: Retningslinjer for teknisk forprosjekt Vedlegg B.2: Innmåling og dokumentasjon Vedlegg B 2-B: Krav til innmåling i Klæbu kommune Vedlegg B.3: Eksempel på grunneieravtale Vedlegg B.4: Utforming av trykkøkningstasjoner Vedlegg B.5: Utforming av pumpestasjoner avløp Vedlegg B.6: Retningslinjer for overvannshåndtering Vedlegg fra Trondheim kommunes VA-norm-tegninger: TK-H 08 Vannkum i veg og gate, erstatter A5 TK-H 10 Avløpskum i veg og gate,, erstatter A10 TK-H 13 Prefabrikert pumpestasjon avløp-våtoppstilt, ny Felles kommunalteknisk VA Norm Juni 2016

86 1. Hjemmelsdokumenter (lover og forskrifter) Vann- og avløpsvirksomheten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA-anlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betydning for VA opplistet. Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA-prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen. Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget. Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen. Et VA-anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling. Generelle lovbestemmelser - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Byggherreforskriften Vannforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Annet - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag - Forskrift om utførelse av arbeid - Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) - Forskrift om miljørettet helsevern Felles kommunalteknisk VA Norm Side 1 Juni 2016

87 - Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vannog avløpsgebyrer - Lov om kulturminner ( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) - Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Lokale bestemmelser Kommunalteknisk VA norm gjelder for alle VA anlegg dvs. både offentlige anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktører for deretter å bli overtatt av kommunen/va bedriften i samsvar med 18.1 i Plan og Bygningsloven (PBL). Det er med bakgrunn i eierrådigheten over egne anlegg kommunen/bedriften gir disse reglene for hvordan de kommunaltekniske anleggene skal utformes. Forutsetningen for kommunal overtakelse av VA, anlegg er at disse er bygget i samsvar med denne VA normen. Anlegget som ikke er bygget i samsvar med VA normen, kan nektes overtatt av kommunen. Ved utarbeidelse av VA normen er det lagt vekt på å sikre god kvalitet og varige løsninger ved val av ulike produkter. Grunnen til dette bla. annet også miljømessige hensyn. Lokale bestemmelser utfyller og kompletterer de sentrale bestemmelsene i VA normen. Dersom det er motstrid mellom disse, skal de lokale bestemmelsene brukes. For private anlegg tilknyttet eller som skal knyttes til kommunale anlegg, gjelder reglene i Standard Abonnentsvilkår (Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser). VIRKEOMRÅDE: Normen gjelder ved planlegging, prosjektering og utbygging av nye VA-anlegg. Ved kommunal overtakelse av eksisterende VA-anlegg, skal disse tilfredsstille denne normen. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 2 Juni 2016

88 2. Funksjonskrav 2.0 Bærekraftige VA anlegg VA anleggene skal være bærekraftige 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne VA-normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. 2.2 Grøfter og ledningsutførelse Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Materialbruk og utførelse skal være slik at det ikke fører til uakseptabel forringelse av kvaliteten på drikkevannet eller svikt i effektiv transport av drikkevann, avløpsvann og overvann. Produkter og materialer som benyttes i vann- og avløpsanlegg, skal ha slike egenskaper at bestemmelsene i plan- og bygningsloven og de tekniske kravene i forskriften tilfredsstilles Transportsystem - vannforsyning Anleggene skal bygges og drives slik at kravene i Drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning. Ledningsnett, kummer og pumpestasjoner skal utføres slik at næringsmiddelet vann er helsemessig og bruksmessig forsvarlig og leveres til en rimelig kostnad. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Materialer som direkte eller indirekte kommer i kontakt med drikkevann, må ikke avgi stoffer til vannet i mengder som kan medføre helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, rørmaterialer m.v. i kontakt med drikkevann utgis av Folkehelsa). For å oppnå god driftssikkerhet i vannforsyningsanlegg anbefales det å bygge opp ledningsnettet av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. I ringledninger unngås lommer med vann med særlig lang oppholdstid, dvs. at faren for svekket vannkvalitet reduseres. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 3 Juni 2016

89 2.4. Transportsystem spillvann/ avløp felles Ledningsnett og installasjoner skal utføres slik at Forurensningslovens krav og gjeldende utslippstillatelser kan oppfylles. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på mulighet for kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav Transportsystem - overvann Det skal sikres forsvarlig håndtering av overvann, enten dette gjøres ved lokale fordrøynings-/ infiltrasjonsløsninger eller ved bygging av tradisjonelle overvannsledninger. Ledningsnett og installasjoner skal utføres med samme kvalitet som spillvannsanleggene med henblikk på tetthet og funksjon. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 4 Juni 2016

90 3. Prosjektdokumentasjon 3.0 Generelle bestemmelser Bygging av VA - anlegg er normalt søknadspliktig i henhold til Plan og bygningsloven og ansvarlige aktører skal godkjennes gjennom byggesaksforskriften. Anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VA - norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta. Lokale bestemmelser Komplett prosjektdokumentasjon med tegninger, beskrivelse, kapasitetsberegninger skal sendes til VA ansvarlig i kommunen for gjennomsyn. VA ansvarlig er den som er fagansvarlig for vann og avløp i kommunen Ved utarbeiding av reguleringsplanar skal også teknisk forprosjekt utarbeides jfr. vedlegg B1. VA planen skal godkjennes før byggesaksbehandling. 3.1 Mengdeberegning Beskrivende mengdeberegning skal være i henhold til NS Målestokk Tegninger påføres valgt målestokk i tall og som skala. Målestokken skal være den samme for situasjon og lengdeprofil. Høydemålestokk skal være den samme for lengde- og tverrprofil. Veiledende målestokk: - Oversiktsplan 1:5000 eller 1: Situasjonsplan 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - lengde 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - høyde 1:200 eller 1:100 - Tverrprofil 1:200 eller 1:100 - Byggverk 1:100 og/eller 1: Kum 1:50 og/eller 1:20 - Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 - Detaljer 1:20 eller større Lokale bestemmelser Vannkummer 1: 20 Forankring av bend 1:20 Felles kommunalteknisk VA Norm Side 5 Juni 2016

91 3.3 Karttegn og tegnesymboler Karttegn og tegnesymboler skal være i henhold til NS Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett. 3.4 Tegningsformater Det benyttes standard formater. Digitale løsninger etter nærmere avtale. Bretting av kopier i henhold til NS Tekniske tegninger. Lokale bestemmelser Dette avsnittet gjelder prosjektdokumentasjon dvs. dokumentasjon underveis i et prosjekt. Når det gjelder sluttdokumentasjon blir det vist til vedlegg B2. Anbudstegninger og som bygd -tegninger leveres som PDF tegninger og eventuelt på papir etter avtale med VA ansvarlig. Autocad/Novapoint kompatible formater samt SOSI format skal kunne leveres etter avtale med VA ansvarlig). Det blir ellers henvist til vedlegg B2. For Klæbu kommune gjelder spesielt: Vedlegg B2 - B Innmåling av VA anlegg i Klæbu kommune. Vedlegg B2 gjelder så langt det passer og ikke er i konflikt med vedlegg B2-B. 3.5 Revisjoner Ved endringer av tegninger etter at disse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenteres slik: - På tegning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringen i tegningslisten. - Mottakskontroll av alle revisjoner skal dokumenteres. Lokale bestemmelser Det skal klart gå fram hva som er revidert. Ny tegning skal gis samme nummer som den gamle, bli merka med ny revisjonsindeks og dato for revisjon. Tegnings-, distribusjons- og revisjonsliste skal ligge vedlagt. Dersom revisjonen vurderes som vesentlig for utførelsen av anlegget må det søkes om ny teknisk plangodkjenning. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 6 Juni 2016

92 3.6 Krav til plandokumentasjon Både prosjektdokumenter og sluttdokumentasjonen skal inneholde: a) Tiltaksbeskrivelse som angir omfang av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Bestående bygninger, eksisterende ledninger og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det oppgis om opplysningene er hentet fra kart eller på annen måte. Planlagte anlegg vises med terrenginngrep, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer, slukplasseringer etc. Prosjektet skal fremgå entydig, f.eks. ved utheving, i forhold til grunnlagsdokumentene. Nordpil og rutenett d) Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøyde Fjellprofil Kote topp vannledning i kummer Kote innvendig bunn avløps-/spillvannsledning i kummer Kote innvendig bunn overvannsledning i kummer Fallforhold Ledningstype Ledningsmaterialer og klasse Ledningsdimensjoner Ledningslengder, med kjeding Kumplassering Slukplassering Stikkledninger Kryssende/parallelle installasjoner i grunnen f) Erklæringer som kommunens VA-ansvarlig krever g) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn Tegningstype Målestokk Revisjonsstatus Ansvarlig prosjekterende Tiltakshaver Felles kommunalteknisk VA Norm Side 7 Juni 2016

93 Lokale bestemmelser Ved utskifting og rehabilitering skal det stilles ytterligere krav til planmateriell/sluttdokumentasjon. Følgende forhold skal vises spesielt: Grense for rehabilitering/utskifting Rehabiliterte stikkledninger Eksisterende ledninger, kummer, m.m. som blir fjerna Eksisterende ledninger som blir satt ut av drift, men som ikke blir fjerna. Vedlagte standard tegning A1 Plan og lengdeprofil viser eksempel på utførelse. 3.7 Grøftetverrsnitt Skal vise geometrisk utforming av grøften, ledningenes innbyrdes plassering, krav til ledningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmasser. Lokale bestemmelser Utforming av grøfta skal generelt være i samsvar med vedlegg A2. For Midtre Gauldal kommune gjelder i tillegg; Grøfteutforming skal være i samsvar med vedlegg A3. For kommunene Klæbu, Oppdal, Rennebu og Selbu kommune gjelder i tillegg; Grøfteutforming skal være i samsvar med vedlegg A Kumtegninger Skal vise geometrisk utforming, plassering, ledningsføring i kum, rørgjennomføring i kumvegg, ledningsforankring, materialvalg, fundamentering, armaturplassering etc. 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av: Felles kommunalteknisk VA Norm Side 8 Juni 2016

94 ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført koordinatfestede innmålingsdata komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd dokumentasjon på evt. avvik fra originalplanen. Jfr Tinglyste rettigheter Bankgarantier Ferdigattest Krav til innmåling: For alle nyanlegg (også utskifting av eksisterende ledninger) skal følgende punkter innmåles med X-, Y- og Z-koordinat: Kummer (topp senter kumlokk), gjelder også for eksisterende kummer når de berøres av anlegget Sluk (topp senter slukrist) Ledninger i kum (se målepunkter for kotehøyder på ledning) Retningsforandringer (knekkpunkter) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet Overganger (mellom ulike rørtyper) Hver 10 meter for ledning lagt i kurve Krysningspunkt for eksisterende kommunale ledninger Gren og påkoblinger, gjelder også tilkopling av private ledninger utenfor kum i utbyggingsområder Endeavslutning av utlagte avløpsavstikkere, gjelder kun for utbyggingsområder Nedgravde hjelpekonstruksjoner (forankringer, avlastningsplater etc.) Inntak Utløp/utslipp Målepunkter for kotehøyder på ledning Trykkledninger: Utvendig topp rør Selvfallsledninger: Innvendig bunn rør Felles kommunalteknisk VA Norm Side 9 Juni 2016

95 Innmåling med båndmål: Avstand fra senter kumlokk til tilkoplingspunkter for private ledninger Koordinatfestede innmålingsdata og egenskapsdata for ledningsnett med tilhørende installasjoner (kummer, pumper, ventiler etc.) skal leveres på digital form i henhold til gjeldende SOSI-standard. Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse Lokale bestemmelser Generelt skal all innmåling og dokumentasjon av VA anlegg være i samsvar med vedlegg B 2 ( til enhver tid siste reviderte utgave): «Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg.» For Klæbu kommune gjelder også vedlegg B2-B, pkt Gravetilatelse Innhenting av gravetillatelse/melding gjelder iht. kommunens regelverk. Lokale bestemmelser Gravetillatelse skal innhentes ved graving i eller i nærheten av offentlig veg i samsvar med 32 og 57 i Vegloven eller i nærheten av offentlige installasjoner (VA anlegg, bygg etc) Gravetillatelse skal være i samsvar med retningslinjer for vegeier Beliggenhet/trasevalg Se kap Beliggenhet/trasevalg. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 10 Juni 2016

96 3.A Andre krav Lokale bestemmelser Erverv av grunn og rettigheter Tilgjenglighet for framtidig drift, vedlikehold og utskifting skal sikres ved valg av trase og utførelse av anlegg. Endelig trasevalg skal være avklart med grunneier og avtale underskrevet før anleggsarbeidet kan startes opp. Avtalen skal sikre varig tillatelse til å ha ledningen liggende og å kunne gjennomføre nødvendig vedlikehold. Avtalene skal tinglyses som hefte på eiendommene og vil følge med ved fradeling og salg. Nødvendig areal for høydebasseng og pumpestasjoner inkludert tilkomst/snuhammer for lastebil, skal stilles til disposisjon for kommunen. Videre skal arealet oppmåles og tildeles martrikkelnr. Pumpestasjoner og høydebasseng som skal overtas til offentlig vedlikehold, skal ha kjørbar tilkomst heilt fram til stasjonen. Det skal foreligge tinglyst vegrett. Framtidige nødvendige vedlikeholdsutgifter for kommunens bruk av vegen skal være avklart og oppgjort en gang for alle. Dette skal gå fram av tinglysingsdokumentet. For anlegg der det ligger både private og kommunale/offentlige ledninger, har kommunen rettene til utøvelse av nødvendig drift og vedlikehold samt full disposisjonsrett over grøfta. For nærmere utforming av grunneieravtale blir det vist til Vedlegg B3 Eksempel på Grunneieravtale Felles kommunalteknisk VA Norm Side 11 Juni 2016

97 4. Grøfter og ledningsutførelse 4.0 Generelle bestemmelser Generelt vises det til VA Miljøblad nr. 5 og 6. Dersom produsent av rør har gitt leggeanvisning som setter strengere krav enn VA - normen, skal produsentens anvisning følges. Lokale bestemmelse Grøfteutforming skal være i samsvar med pkt Videre skal det utarbeides kumskisser jfr vedlegg A8 og tegning A15; Prinsippskisse kumsett. Spesielt blir det påpekt minimum 150 mm avstand vertikalt mellom topp avløpsrør og bunn vannrør. Eventuelle avvik fra dette skal avklares med VA ansvarlig. I spesielle tilfeller der ledningen skal isoleres, skal utforming og omfang framgå av grøftesnitt og lengdeprofil. Der annen infrastruktur kommer i konflikt, skal disse framgå av plan og lengdeprofil. Det for øvrig også vist til VA Miljøblad nr 109 Frostsikring av VA ledninger og kummer. For Klæbu, Rennebu og Selbu gjelder; Ledningene skal legges frostfritt. Krav til overdekning skal beregnes. VA ansvarlig skal godkjenne utregningene. For Midtre Gauldal gjelder; Ledningene skal legges frostfritt. Krav til overdekning skal beregnes. Beregningene skal være dokumentert. For Oppdal gjelder; Ledningene skal legges frostfritt. 4.1 Fleksible rør - Krav til grøfteutførelse VA/Miljø-blad nr. 5, Grøfteutførelse fleksible rør og NS 3420 gjelder for grøfter med fleksible rør, dvs. rør av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnveggede stålrør. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 12 Juni 2016

98 4.2 Stive rør - Krav til grøfteutførelse VA/Miljø-blad nr. 6, Grøfteutførelse stive rør og NS 3420 gjelder for grøfter med stive rør, dvs. betong og duktilt støpejern. 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell Under henvisning til VA/Miljø-blad nr. 42, Krav til kompetanse for utførelse av VAledningsanlegg, kreves minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjelder både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om-/gjenfylling og for den som legger ledningene. Lokale bestemmelser Det skal ikke utføres arbeid i grøfta uten at personell med ADK -1 kompetanse/sertifikat er til stede i grøfta. Krav til ansvarlig foretak gjelder også tiltak som ikke er søknadspliktig. 4.4 Beliggenhet/trasevalg Ledninger skal være tilgjengelige for nødvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger. Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA ledninger må være i samråd med alle berørte parter. Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. Se kap Beliggenhet/trasevalg (under Prosjektdokumentasjon). Lokale bestemmelser Hovedledningen skal i utgangspunktet ikke ligge nærmere hus eller andre konstruksjoner enn 4,0 meter målt horisontalt. Fundamentet til byggverket må vanligvis ligge lavere enn underkant VA-ledningen som ligger dypest. Dersom dette likevel er nødvendig med kortere avstand, skal beskrivelse med tegninger og utregninger være godkjent av VA ansvarlig i kommunen før arbeidet blir iverksatt/starta opp. Vannledninger større enn 300 mm skal behandles spesielt. Minsteavstand mellom VA-ledninger og kabler skal avklares med Felles kommunalteknisk VA Norm Side 13 Juni 2016

99 kabeletatene og i alle tilfelle være minst 1 meter horisontalt for grøfter inntil 2 meter leggedyp. Ved leggedybde større enn 2 meter målt vertikalt må avstanden økes. Hvor mye må avklares med VA ansvarlig. Minsteavstand (horisontalt) mellom fjernvarmeledning/gassledning og VA-ledninger må avklares med VA ansvarlig. Kryssing mellom ledningsanlegg og kabelanlegg skal skje over kortest mulig strekning. Ved kryssing mellom gassledning og andre lednings- og kabelanlegg skal nødvendige sikkerhetsanlegg dokumenteres. Det blir ellers vist til vedleggene A3 og A4 Tverrsnitt Grøft jfr pkt 3.7 og vedlegg A8 Kumskisser av avløpskummer 4.A Andre krav Felles kommunalteknisk VA Norm Side 14 Juni 2016

100 5. Transportsystem - vannforsyning 5.0 Generelle bestemmelser Hovedregelen er at vannledning skal være helt adskilt fra avløpskum. Dersom kommunens VA-ansvarlig tillater vannledning i avløpskum, skal vannledningssystem i kum være helt atskilt fra spillvann- og overvannsystem. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsførende ledning. Vannledninger skal kunne stenges ut, tømmes, fylles, luftes og rengjøres. Det er ønskelig at vannledninger skal utføres som ringledninger. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes Lokale bestemmelser Det blir ikke akseptert felleskummer for vann, avløp og overvannledninger. I boligområder bør kommunale og private ledninger prosjekteres slik at en unngår lav vannhastighet/lang oppholdstid med påfølgende sedimentering og forringing av vannkvaliteten i ledningen. Det skal legges metall peilebånd over vannledning. Dette gjelder for ledninger med diameter 50 mm og større. Dette gjelder for alle ledningsmaterialer. Peilebåndene føres inn i kummer og klamres til kumvegg. For kommunene Rennebu og Selbu går kravet til peilebånd ut. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 15 Juni 2016

101 5.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, DT Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. Lokale bestemmelser For Klæbu, Oppdal, Rennebu og Selbu gjelder; Både ledninger av PVC materiale og PE materiale kan brukes i hele kommunen. Ved dårlige grunnforhold, borehull og for sjøledninger skal PE brukes For alle dimensjoner mindre enn 110 mm, skal PE brukes For Midtre Gauldal, gjelder som hovedregel; Ledninger av PE materiale skal brukes i hele kommunen. 5.2 Beregning av vannforbruk Vannforsyningsanleggene skal levere vann til vanlig forbruk og brannslokking. Beregning skal foretas etter NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og Dimensjonering av vannledninger Dersom vannet får for lang oppholdstid i ledningsnett og høydebasseng, kan vannkvaliteten forringes. Volumet i vannledninger og basseng må derfor tilpasses variasjonene i det vanlige vannbehovet. Vannverk der det vanlige forbruket er lite, kan derfor ikke levere store mengder vann til brannslokking. I slike områder bør store og middels store sprinkleranlegg ha egen vannforsyning. Dimensjonering skal gjøres etter NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering av vannledninger vil ofte dimensjonerende vannmengde være fastsatt ut fra krav til uttak av slukkevann/sprinklervann. Ofte vil det kunne være kryssende interesser mellom brannvesen/eier av bygg og vannverkseier med hensyn til nødvendig kapasitet. Ved vurdering av nødvendig kapasitet til slukkevann/sprinklervann, skal kravene i Drikkevannsforskrifta gå foran kravene i Felles kommunalteknisk VA Norm Side 16 Juni 2016

102 teknisk forskrift til Plan og Bygningslova (TEK10). I forbindelse med at det skal utarbeide overordna VA plan for et område jfr. pkt. 3.0 i VA normen, skal kommunen fastsette nødvendig brannvannmengde. Viktige faktorer i denne vurderinga vil være avstand mellom byggene og om det er boligområde eller næringsområde. Alternative vannkilder for uttak av brannvann er og et viktig moment. Kommunen vil så langt som mulig gi informasjon om hvor mye vann som kan tas ut fra nettet ulike steder. Dersom utbygger trenger mer vann enn dette, må han selv gjennomføre nødvendige tiltak f.eks eget basseng med pumpe etc. Det blir ellers vist til VA miljøblad nr 82. Ved påkoplingspunktet mellom privat og offentlig nett skal det være minst 2 bar statisk trykk. 5.4 Minstedimensjon Minste dimensjon for offentlig ledning er normalt 100 mm, dersom det ikke er krav til brannvann. Minste dimensjon for offentlig ledning ved krav til brannvann er normalt 150 mm. Viser også til: Veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven 7.2 som setter veiledende krav til bl.a. vannforsyning til brannslokking Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5.5 Styrke og overdekning Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 1,5 m eller dypere enn 2,5 m må det innhentes tillatelse fra VA-ansvarlig i kommunen. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16, avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se evt. lokale bestemmelser. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 17 Juni 2016

103 Lokale bestemmelser Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte rør skal avtales med VA ansvarlig i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av veier og liknende, skal det brukes varerør. Generelt skal tekniske løsninger ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av ledningsanlegg godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. 5.6 Rørledninger Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Ovennevnte VA/Miljø-blad, bortsett fra nr. 15 og 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. Lokale bestemmelser Krav til PE rør Ved bruk av PE-rør, skal faren for forurensing i grunnen vurderes. SDR verdi skal være 11 eller lavere. Sikkerhetsfaktor (designfaktor) skal være 1,6 med materialkvalitet PE 100. Ved bruk av PVC rør gjelder følgende: Dersom PVC-U blir brukt som ledningsmateriale skal SDR verdi være 21 eller lavere med design faktor 2.5 Felles kommunalteknisk VA Norm Side 18 Juni 2016

104 5.7 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. Lokale bestemmelser Både PVC og PE rør håndteres og legges etter produsentens leggeanvisninger og NS Ved langvarig lagring dvs. mer enn 3 måneder, skal rørene tildekkes. 5.8 Armatur Alle støpejernsdeler skal være i duktilt støpejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseforbindelser skal koples med bolter med smurt gjengeparti. Armatur og bolter skal minst tilfredsstille samme krav til levetid som rørene. Se forøvrig vedlegg A.1 Tiltrekkingsmoment for flenseskjøter. Lokale bestemmelser VA miljøblad nr. 1 skal danne utgangspunktet for utforming av ventilarrangement. Det skal brukes ventiler fra Ulefos, Hawle, AVK eller av tilsvarende kvalitet. Ventilene skal være høyrestengte. Som avstengningsventiler skal det brukes glattløps sluseventiler med kort byggelengde. Ventil T eller ventil kryss med serviceventil skal brukes jfr. tegning TK-H08. Vannkum i veg. Kummene skal tilrettelegges for pluggkjøring. Utforming av vannkummer skal avklares med VA ansvarlig i kommunen. Overflatebehandling av all armatur skal være i samsvar med GSK standard, både med hensyn til prosess og produkt. For dimensjoner større enn 300 mm, må valg av armatur avklares med VA ansvarlig. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 19 Juni 2016

105 5.9 Rørdeler Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). Lokale bestemmelser Generelt skal oppbygging av rørdeler i kummen være i samsvar med VA miljøblad nr. 1. Endelig valg av oppbygging av kum og valg av rørdeler skal skje i samråd med VA ansvarlig i kommunen Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal vannledning Private stikkledninger tillates normalt ikke i kommunale VA-kummer. Unntak: tilknytning for sprinkleranlegg tilknytning til viktige hovedvannledninger I disse tilfellene skal avgrening foretas i kum. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til anboringspunkt. Lokale bestemmelser Tilknytning til nytt kommunalt nett skal skje i kummer. Mulig utforming er vist på standard A6. Ved flere enn 3 tilkoplinger skal det brukes manifold. Manifolden skal plasseres lavest mulig i kummen. Hver enkelt stikkledning skal ha stengekran med varig merking med gateadresse. Eventuelle tilkopling utenom kum skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. Videre skal vann til forbruk og sprinkleranlegg gå i felles stikkledning. Ledningsanlegg innomhus fram til hovedsprinklerventil skal være av rustfritt materiale. (eks PE Felles kommunalteknisk VA Norm Side 20 Juni 2016

106 duktilt er ikke tillatt). Videre skal sprinkleranlegget være sikra med tilbakeslagsventil innomhus. Dersom egen ledning til sprinkleranlegget blir benytta etter avtale med VA ansvarlig, skal tilbakeslagsventil være montert ved tilkoplingspunktet til kommunal ledning. Klæbu kommune: Ansvarsforholdet mellom det private og det kommunale går ved tilkoblingsventil i manifold Forankring Avvinkling med bend tillates mellom kummer. Forankring skal dimensjoneres og måles inn etter kommunens anvisning. Se VA/Miljøblad nr 96 (Forankring av trykkledninger). Lokale bestemmelser Utforming av prefabrikerte kummer skal være i samsvar med VA miljøblad 112. Knekkpunkter på ledningsanlegg skal være tilstrekkelig forankra Ledning i kurve Som hovedregel skal vannledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Etter avtale med kommunens VA-ansvarlige kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50% av det produsenten angir som max Trasé med stort fall Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE, PP). Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire (husk at bruk av leire kan medføre økt korrosjonsfare på metalliske rør). Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning må avtales med kommunens VA-ansvarlig. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 21 Juni 2016

107 Lokale bestemmelser Grøftestengsel ved ledningsanlegg med fall større enn 1:5 skal vurderes. Eventuell bruk av grøftestengsel skal avklares med VA ansvarlig Vannverkskummer Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste dimensjon er DN 150 mm. Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. Lokale bestemmelser Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1600 mm. Det skal monteres justeringsring av betong med støttering av aluminium eller varmforsinka stål eller plast, høyde 10 cm for kummer plassert i vei. Det kan plasseres 2 justeringsringer med samla høyde inntil 30 cm inklusiv ramme Vannverkskummer skal plasseres på en slik måte at de lar seg drenere(kummen skal være tørr). Minstedimensjon på drensledning er 160 mm Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det ikke settes ned kummer. I stedet skal det brukes nedgravde løsninger eller tilsvarende dvs. at alle ledningene ligger nedgravde og slusene blir opererte via spindelforlengere jf. vedlegg A 7 Nedgravde kummer med spindelforlengere. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 22 Juni 2016

108 Alle endeledninger skal ha kum med brannuttak eller spyleledning. Videre skal det monteres lufteklokke/ventil hvis ledningen ligger med stigning mot endepunktet. Alle vannverkskummer skal og være tilrettelagt for pluggkjøring. Dersom kommunen krever etablering av vannmålerkum og reduksjonskum, må utforming avtales med VA ansvarlig. Det skal være minimum 200 mm grusmasse /pukk (underbygning) fra topplate og opp til underkant av asfaltdekke på kommunale veger. For fylkesveier og riksveier gjelder kravene til Statens Vegvesen. Alle brannkummer skal være merka med i samsvar med kommunalt regelverk. Klæbu, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Selbu kommune skal det brukes topplate med eksentrisk hull for 650 mm kumlokk/flyteramme. Kumlokkene skal ha slite/dempering. Kummer med større dybde enn 1,5 meter skal ha fastmontert stige. For Klæbu kommune gjelder i tillegg at kumlokkene skal være isolerte ved grunne kummer /fare for frost. VA ansvarlig avgjør når kummene skal isoleres. Videre skal kummene ha kommunal logo For Oppdal kommune gjelder spesielt det skal brukes nedgravde ventiler på alle endeledninger. Dersom ligger med stigning mot endepunktet, skal det likevel brukes vanlig kumløsning Avstand mellom kummer Avstand mellom vannkummer påvirkes av flere faktorer som slokkevannsuttak, høybrekk/lavbrekk, avgreninger og drift. Endelig avstand skal avtales med kommunens VAansvarlig. Lokale bestemmelser I boligområder/industriområder skal avstand mellom kummer med brannventil ikke være større enn 100 meter. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 23 Juni 2016

109 5.16 Brannventiler Brannventiler skal anbringes etter drøfting med kommunens VA-ansvarlig og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 47, Brannventiler. Krav til materialer og utførelse. Lokale bestemmelser For Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Selbu gjelder følgende; Både bruk av brannventiler og hydranter er aktuelle løsninger. Valg av løsning blir gjort av VA ansvarlig i kommunen. Brannhydranter skal monteres på kum ved strategiske viktige punkter. Dette gjelder bl.a. ved skole, eldresenter, industribygg, sykehus og ellers der kommunen finner det formålstjenlig. Hydrantkummer skal ha diameter på minimum 1.2 meter, med topplate for 650 mm rundt lokk. Det skal normalt være montert brannventil i alle vassverkskummer som er drenerte. Hvorvidt det skal monteres stengeventil eller ikke, avklares med VA ansvarlig. For Klæbu kommune gjelder; Det skal normalt være montert brannventil i alle vannverkskummer som er drenerte. Det skal brukes brannventilsikring og beskyttelseslokk. Hvorvidt det skal monteres det skal monteres stengeventil eller ikke, avklares med VA ansvarlig Trykkprøving av trykkledninger Trykkprøving skal utføres i henhold til NS-EN 805. Metoden for utførelse av trykkprøving av trykkledninger etter NS-EN 805, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger. Lokale bestemmelser Firma som skal utføre tetthetsprøving skal dokumentere formell og relevant kompetanse, samt videre oppgi referanser fra tilsvarende prosjekter. Tetthetsprøvinga skal gjennomføres av eksternt firma som er uavhengig utførende entreprenør. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 24 Juni 2016

110 5.18 Desinfeksjon Desinfeksjon av nyanlegg skal utføres i samarbeid med kommunens VA-ansvarlig og i henhold til VA/Miljø-blad nr. 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg og NS-EN 805, kap. 12. Lokale bestemmelser Før desinfeksjon ved nyanlegg kan gjennomføres, skal ledningen være pluggkjørt. Anleggseier skal varsles minst 2 dager på forhånd og ha anledning til å være til stede når desinfeksjon skal utføres pkt Firma som skal utføre desinfeksjon skal dokumenterte formell og relevant kompetanse, samt oppgi referanser fra tilsvarende jobber. Desinfeksjonen skal gjennomføres av eksternt firma som er uavhengig utførende entreprenør Pumpestasjoner vann Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger. Lokale bestemmelser For kommunene Midtre Gauldal og Rennebu gjelder i tillegg; Utforming av pumpestasjoner i vannforsyningen skal være i samsvar med vedlegg B4. VA-ansvarlig skal godkjenne endelig utforming av pumpestasjonen. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 25 Juni 2016

111 5.20 Ledninger under vann Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til: VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning og VA/Miljø-blad nr. 45, UT. Inntak under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokale bestemmelser Det skal normalt brukes speilsveisa PE ledning under vann. Andre løsninger f. eks. elektromuffer, skal godkjennes av VA ansvarlig. Avgreininger i sjø blir ikke godkjent Undervannsledninger skal påføres belastningslodd som tilsvarer 100 % luftfylling av ledningen. Valg av teknisk løsning må avklares med VA ansvarlig. Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. Senking av undervannsledning 5.21 Reparasjoner Reparasjoner skal foretas etter retningslinjene i VA/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av kommunal vannledning. Av hensyn til best mulig beskyttelse mot forurensning ved reparasjon skal rutinene i VA/Miljø-blad nr. 40 DTV, Rutiner ved reparasjoner etter brudd, følges. 5.A Andre krav Lokale bestemmelser Vanninstallasjoner skal utføres slik at tilbakestrømning av ureine væsker eller gasser ikke kan skje. Dette gjelder også for tilbakesug eller inntrenging av vann fra andre vasskilder. Aktuelle sikringsmetoder går fram av VA miljøblad nr 61 med følgende presisering: Væskekategori nr 5 kan sikres med AF(luftgap med overløp) eller BA (Kontrollerbar tilbakeslagssikring). Valg av metode skal godkjennes av VA ansvarlig. Om mulig skal ringledningssystem etableres. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 26 Juni 2016

112 6. Transportsystem - spillvann 6.0 Generelle bestemmelser Spillvannsledninger skal utformes med sikte på å unngå tilstopping. Det skal være tilrettelagt for høytrykksspyling/suging, rørinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. Lokale bestemmelser Nyanlegg og omlegginger av eksisterende anlegg skal bygges som separatsystem. Overvann skal ikke ledes inn på spillvannsystemet 6.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. Lokale bestemmelser I tabellen under er det gitt nærmere krav til materialkvalitet. Minimumskrav Materialer Sikkerhetsfaktor (Design faktor) C Maks. SDR Min. trykklasse /PN Ringstivhet Norsk Standard Farge på rør Selvfall PVC-U 2,5 - - SN 8 NS-EN 1401 PP - - SN 8 NS-EN 1852 PE 1,6 17,6 - SN 8 NS-EN Pumpe PVC-U 2, NS-EN 1456 rødbrun rødbrun Svart med rød stripe rød Felles kommunalteknisk VA Norm Side 27 Juni 2016

113 PE100 1, NS-EN PE100 1,6 13,6 10 NS-EN svart med rød stripe Svart med rød stripe Rørdeler selvfall PVC 34 NS-EN 1401 PP S 16 NS-EN 1852 Alle muffer skal ha integrert, fastsittende tetningsring. Rør og rørdeler skal i tillegg oppfylle de tekniske bestemmelsene i INSTA SBC 1401 eller INSTA SBC Dette skal være kontrollert gjennom tredjepartskontroll bestyrt av INSTA-CERT og produktene skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark - eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. Rørdeler - selvfall Utenfor kummer benyttes rørdeler av PVC-U/PP/PE med samme krav til material og pakninger som ledningen. Rørdeler - pumpeledning Det må velges rørdeler med minst samme PN-verdi og som velges for rørene og samme krav til material og pakninger. Fortrinnsvis skal samme materiale som for ledning benyttes. Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PTV). I område med mye trafikk, overdekking mer enn 2,5 meter eller diameter større enn 315 mm skal materialvalg avklares med VA ansvarlig i kommunen. Fleirlagsrør (multilayer- eller coex-rør) i samsvar med NS-EN blir ikke tillatt brukt. 6.2 Beregning av spillvannsmengder Anlegg som bygges for spillvann alene, bør dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden. For virksomheter med særlig stort spillvannsavløp kan det settes en øvre grense for påslippet til offentlige avløpsanlegg, se bestemmelser om offentlige avløpsanlegg i Felles kommunalteknisk VA Norm Side 28 Juni 2016

114 forurensingsforskriften ( 15A). Dette innebærer at virksomheten må bygge basseng o. l. som jevner ut vannføringstopper over døgnet. Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Utrekning av personekvivalenter skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 9426 pkt Utregning av vannforbruk. Spillvannmengder skal regnes ut etter planlagt behov. Innlekking skal vurderes og tas med i utregningen. Det skal bruke følgende spesifikke vannmengder for beregning av spillvannsmengder i nye ledningsnett med separatsystem. Andre verdier kan avtales med VA-ansvarlig i kommunen: - husholdninger: 200 l/pe*d - innlekking: 100 l/pe*d 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger Ledningens kapasitet skal fastsettes i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering av spillvannsledninger skal det tas spesielt hensyn til framtidige spillvannsmengder og utbygging av hovednettet i området og sees i sammenheng med overordna kommunale planer for området jf. pkt. 3.0 i VA normen. Det blir og vist til pkt 5.3 Dimensjonering av vannledninger. 6.4 Minstedimensjoner Minste dimensjon for offentlig spillvannsledning skal som hovedregel være 150 mm. Lokale bestemmelser Minste dimensjoner er 160 mm. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 29 Juni 2016

115 6.5 Minimumsfall/selvrensning Ved fall mindre enn 10 skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420, kapittel H3. Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. 6.6 Styrke og overdekning Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale bestemmelser Spillvannsledningen skal ligge frostfritt. Legging av kommunal avløpsledning dypere enn 3,0 meter krever godkjenning av VA ansvarlig i kommunen. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte rør skal avtales med VA ansvarlig i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking i kryssing av veier og liknende, skal det normalt brukes varerør. Generelt skal tekniske løsninger ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av ledningsanlegg godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. 6.7 Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale Felles kommunalteknisk VA Norm Side 30 Juni 2016

116 VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for avløpsledninger (ved pumpeledninger, se trykkrør). Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell Lokale bestemmelser Det blir her vist til pkt 6.1. Spillvannsledningen skal legges og håndteres i samsvar med produsentens anvisninger. 6.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. Lokale bestemmelser Ved langvarig lagring dvs. mer enn 3 måneder, skal rørene tildekkes. 6.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal spillvannsledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns-/avløpsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 31 Juni 2016

117 For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Lokale bestemmelser Ved tilknytning av stikkledning må kjellergolv og/ eller vannstand i laveste monterte vannlås ligge minst 900 mm høyere enn innvendig topp hovedledning, målt ved avgreiningspunktet mellom stikkledning og hovedledning jfr vedlegg B1. Tilknytning skal også være i samsvar med kommunens Standard abonnementsvilkår for tilknytning til offentlig VA anlegg. Tilknytning på undervannsledning/ sjøledning er ikke tillatt For Rennebu gjelder spesielt ; Tilknytning til nytt offentlig nett skal skje i kummer. Avstikk med greinrør utenom kum skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen Ledning i kurve Som hovedregel skal spillvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som max Bend i grøft Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser Bruk av bend mellom kummer bør unngås, bruk av bend inntil 15 skal avtales med VA ansvarlig. Bruk av bend større enn 15 tillates ikke. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 32 Juni 2016

118 6.12 Trasè med stort fall Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 promille) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser Grøftestengsel ved ledningsanlegg med fall større enn 1:5 skal vurderes. Eventuell bruk av grøftestengsel skal avklares med VA ansvarlig Avløpskummer Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. For de minste rørdimensjonene bør renner utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Bruk av minikummer avtales med kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser For Midtre Gauldal, Oppdal kommune gjelder Det skal brukes minikummer med diameter minimum på 600 mm jfr. vedlegg A 9 Inspeksjonskum avløp. For Klæbu, Rennebu og Selbu gjelder Nedstigningskum skal normalt brukes i knekkpunkter og større forgreiningspunkter. Ved bruk av minikummer skal diameteren være minimum 600 mm jfr. vedlegg TK-H10 Avløpskum normaltegning. For rørdiameter større enn 300 mm eller kumdybder større enn 3,0 meter, skal utforming av kummen avklares med VA ansvarlig. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 33 Juni 2016

119 6.14 Avstand mellom kummer Max. avstand mellom avløpskummer er 80 m Lokale bestemmelser For kommunene Klæbu og Selbu gjelder; Maksimal avstand mellom spillvannskummer er 100 meter Rørgjennomføringer i betongkum Rørgjennomføring i betongkum gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT Rørgjennomføring i betongkum. Lokale bestemmelser Rørgjennomføring i betongkum skal utføres ved kjerneboring, med godkjent pakning Renovering av avløpskummer Renovering av avløpskummer gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum. Lokale bestemmelser Renoveringsløsning avklares med VA-ansvarlig Tetthetsprøving Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA-Miljø-blad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 34 Juni 2016

120 Lokale bestemmelser For Klæbu, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal Trykkledninger(pumpeledninger) for spillvann samt kummer skal tetthetsprøves etter NS-EN 805, VA/Miljø-blad Nr. 25. Trykkprøving av trykkledninger. Trykkledninger skal være høytrykkspylt før prøving. For Selbu kommune gjelder spesielt Det kreves normalt ikke tetthetsprøving av spillvannsledninger og kummer. TVkontroll skal gjennomføres i henhold til kap. 3.9 og B1. Trykkledninger for spillvann skal trykkprøves med vann etter NS-EN 805, VAmiljøblad Nr Pumpestasjoner spillvann Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger. Lokale bestemmelser Det blir generelt vist til tegning A11. Pumpestasjon avløp. For kommunene Klæbu, Midtre Gauldal og Rennebu gjelder i tillegg; Det skal brukes tørroppstilte pumper. Hvorvidt det skal brukes pumper med positivt trykk inn eller sugepumper, må avklares med VA ansvarlig. Videre skal utformingen være i samsvar med vedlegg B Ledninger under vann Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 44, Legging av undervannsledninger og VA/Miljø-blad nr. 46, Utløp under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljøblad nr. 41, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 35 Juni 2016

121 Lokale bestemmelser Alle spillvannsledninger skal ha 100 % vektbelastning. Det blir og vist til VAmiljøblad nr 80. Senking av undervannsledning Pumpeledning med lokale høydebrekk bør unngås Sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etableres for oppsamling av sand og grus i ledningsnettet. Dette kreves hvor avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummer. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etableres der det nye ledningsnettet knyttes til det eksisterende. Lokale bestemmelser For Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Selbu kommune går kravet til Steinfangskum ut For Klæbu kommune gjelder spesielt Der nye utbyggingsområder blir tilknytta eksisterende avløpsnett, skal steinfangkum vurderes etablert i samråd med VA ansvarlig Trykkavløp Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjoneres og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 66. Lokale bestemmelser Bruk av trykkavløp kan være ei aktuell løsning. Eventuell bruk skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. 6.A Andre krav Felles kommunalteknisk VA Norm Side 36 Juni 2016

122 7. Transportsystem - overvann 7.0 Generelle bestemmelser Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt med kun begrenset tilførsel til overvannssystem. Det innebærer at alternative transportsystemer skal velges dersom forholdene ligger til rette for det. Alternative transportsystemer for overvann som bør vurderes: Infiltrasjon av overvann. Se VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon. Flomveier. Se VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier. Naturlig avrenning. Vassdrag/bekker. Avledning på bakken. På ledningssystemet skal det normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjon opprettholdes. Lokale bestemmelser Bruk av vedlegg B 6 Retningslinjer for håndtering av overvann er retningsgivende for alt arbeid med overvann. 7.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. Lokale bestemmelser Aktuelle rørmaterialer er: Rørdiameter Aktuelt rørmateriale Dy = PVC-U, PP, PE Di = 300 Betong (Falsrør med IG-pakning eller tilsvarende) DV-rør av PP Felles kommunalteknisk VA Norm Side 37 Juni 2016

123 Ved sammenkobling av ulike dobbeltveggede rør skal koblingen tilfredsstille samme tetthetskrav som ledningen. Ved overgang fra innvendig dimensjonerte rør til utvendig dimensjonerte rør benyttes overgang til glatt rør. 7.2 Beregning av overvannsmengder Overvannsledninger/overvannsanlegg skal dimensjoneres etter nærmere avtale med VAansvarlig i kommunen. Utførelse i innløps- og utløpsarrangement i overvannsdammer beregnet for fordrøyning og flomdempning skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for beregning av nødvendig volum for overvannsdammer med flomdempningsformål er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum. Lokale bestemmelser Beregning av overvannsmengder skal gjøres i samsvar med vedlegg B- 6 Retningslinjer for overvannshåndtering 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger Ledningens/anleggets kapasitet skal bestemmes i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig. I tillegg må en kartlegge og sikre en alternativ flomveg for overvannet når ledningenskapasitet ikke strekker til. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering skal det tas spesielt hensyn til framtidig utnytting av areal og avrenningsforhold i området. Dette skal ivaretas ved at det blir utarbeidd en overordnet VA plan for hele utbyggingsområdet i samsvar med vedlegg B 1. Ledningsanleggene skal dimensjoneres i utgangspunktet for spissavrenning, mens avskjærende ledningssystem, overløp, fordrøyningsanlegg, infiltrasjonsanlegg og lignende skal dimensjoneres for volumavrenning. For nærmere beskrivelse av dimensjoneringsgrunnlag blir det vist til vedlegg B6 Retningslinjer for overvannshåndtering. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 38 Juni 2016

124 7.4 Minstedimensjoner Minste dimensjon for offentlig overvannsledning er normalt 150 mm. 7.5 Minimumsfall/selvrensning Overvannsledninger har som regel samme fall som spillvannsledningen i grøfta. Ved separat overvannsledning vurderes minimumfallet særskilt. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420, kapittel H3. Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser Overvannledninger skal ikke legges med mindre fall enn 10 promille. I spesielle tilfeller der avvik fra minimumsfall ønskes, skal det dokumenteres at ledningen er selvrensende ved hjelp av skjærkraftberegninger 7.6 Styrke og overdekning Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale bestemmelser Overvannsledningen skal ligge frostfritt. Legging av kommunal overvannsledning dypere enn 3,0 meter krever godkjenning av VA ansvarlig i kommunen. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte rør skal avtales med VA ansvarlig i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking i kryssing av veier og liknende, skal det normalt brukes varerør. Generelt skal tekniske løsninger ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av ledningsanlegg godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 39 Juni 2016

125 7.7 Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale. VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for overvannsledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell Lokale bestemmelser Ledning av betong materiale leveres med gjennomfarget grå farge. Ledning av PVC-U materiale leveres med gjennomfarget svart farge. Ledning av PE materiale leveres med gjennomfarget svart farge. Ledning av PP materiale leveres med svart farge. 7.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. Lokale bestemmelser Ved langvarig lagring dvs. mer enn 3 måneder, skal rørene tildekkes. 7.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal overvannsledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring. Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33 UTA, Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 40 Juni 2016

126 Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X- og Y-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Lokale bestemmelser Avløp fra alle sluk og drensledninger skal gå via sandfang før det koples til overvannsnettet. Det blir ellers vist til tegning A13 Sandfangsluk. For Rennebu gjelder spesielt; Tilknytning av stikkledninger til nytt offentlig nett skal skje i kummer. Avstikk med greinrør utenom kum skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen 7.10 Ledning i kurve Som hovedregel skal overvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter spesiell/nærmere avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som max Bend i grøft Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser Bruk av bend mellom kummer bør unngås, bruk av bend inntil 15 skal avtales med VA ansvarlig. Bruk av bend større enn 15 tillates ikke Trasè med stort fall Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 41 Juni 2016

127 Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser Grøftestengsel ved ledningsanlegg med fall større enn 1:5 skal vurderes. Eventuell bruk av grøftestengsel skal avklares med VA ansvarlig Overvannskummer Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utføres i samme materiale som rørledningen. (Ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Bruk av minikummer avtales med kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser For Midtre Gauldal, Oppdal kommune gjelder Det skal brukes minikummer med diameter minimum på 600 mm. For Klæbu, Rennebu og Selbu gjelder Nedstigingskum, diameter minimum 1200 mm, skal normalt brukes i knekkpunkter og større forgreiningspunkt. Ved bruk av minikummer skal diameteren være minimum 600 mm. For rørdiameter større enn 600 mm eller kumdybder større enn 3,0 meter, skal utforming av kummen avklares med VA ansvarlig. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 42 Juni 2016

128 7.14 Avstand mellom kummer Max. avstand mellom overvannskummer er 80 m. Lokale bestemmelser For Klæbu og Selbu kommune gjelder; Maksimal avstand mellom overvannsskummer er 100 meter. Eventuelle avvik fra dette avklares med VA ansvarlig Rørgjennomføringer i betongkum Rørgjennomføring i betongkum skal gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9 UT, Rørgjennomføring i betongkum. Lokale bestemmelser Rørgjennomføring i betongkum skal utføres ved kjerneboring, med godkjent pakning Tetthetsprøving Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA-Miljø-blad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, UT, Tetthetsprøving av kum. Lokale bestemmelser Det kreves normalt ikke tetthetsprøving av overvannsledninger og kummer. TVkontroll skal gjennomføres i henhold til kap. 3.9 og B1. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 43 Juni 2016

129 7.17 Sandfang/bekkeinntak Før overflatevann ledes inn på kommunal ledning må det passere rist og sandfang. Der det er nødvendig å legge bekk i rør/kulvert skal bekkeinntak utformes med vekt på god hydraulisk vannføring og selvrensing av rist. Lokale bestemmelser Sandfangkummer skal normalt ha diameter 1000 mm og vanndybde minimum 900 mm. Hjelpesluk skal normalt ikke benyttes. Det blir ellers vist til standardtegningene A 12 Sandfangkum samt tegningene A14 Bekkeinntak og A16 Plan, profil og snitt stikkrenne. Bekkeinntak skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 64, Bekkeinntak med innløpskontroll. Dimensjonering og utforming. 7.A Andre krav Felles kommunalteknisk VA Norm Side 44 Juni 2016

130 8. Transportsystem avløp felles 8.0 Generelle bestemmelser Hvis det er teknisk/økonomisk mulig skal det anlegges separatsystem. 8.1 sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etableres for oppsamling av sand og grus i ledningsnettet. Dette kreves hvor avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummer. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etableres der det nye ledningsnettet knyttes til det eksisterende. 8.2 Regnvannsoverløp Regnvannsoverløp er en viktig del av avløpssystemet der nettet, eller deler av nettet er utført som fellessystem. Overløpets oppgave er å hindre overbelastning nedstrøms ledningsnettet under nedbør og snøsmelting. Valg og utforming av overløpet kan gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 74. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 45 Juni 2016

131 "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\A1 Plan- og lengdeprofil.dwg - JoASt - Plottet: , 13:09:4 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG"

132 "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\A2 Grøftegraving.dwg - JoASt - Plottet: , 13:09:52 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG"

133 VL "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\A3.2 Normalgrftenitt.dwg - JoASt - Plottet: , 14:16:4 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" OV SP

134 VL "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\A4.1 Normalgrftenitt.dwg - JoASt - Plottet: , 14:17:09 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" OV SP

135 "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\A6 Tilkn. av stikkledninger i kum.dwg - JoASt - Plottet: , 13:18:27 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG, STIKKLEDNINGER VANN.PNG"

136 ... "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 13:22:14 - LAOUT = Laout10 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG"

137 SP2 (DN1000) OV2 (DN1000) Fra SP1 Fra OV1 E. Ø110 PVC Ø200 PVC Ø160 PVC E. Ø160 PVC Ø250 PVC Ø160 PVC Terses Terses "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 13:23:15 - LAOUT = Laout5 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" Ø200 PVC Til SP3 Ø315 PVC Til OV3

138 "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 13:24: - LAYOUT = A10 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG"

139 Dimensjoneringsforutsetninger: Prefabrikkert overbygg, generelt for stasjoner: 148x36 bindingsverk c/c-60 og 148 mm A-isolasjon i tak 98X36 bindingsverk c/c-60 Innvendige plater Elitex eller tilsvarende Plateender mot gulv forsegles med silikonfuge Diffusjonssperre mot yttervegger "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 13:26:22 - LAOUT = Laout6 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" Overbyggets innredning, generelt for alle typer stasjoner: Dobbelstikk 16 A i overbygg Sprutsikkert LED-lys utvendig, i overbygg, Overtrykksventilasjon forriglet mot lysbryter Grunnventilasjon 2 luftvekslinger per time Forsert ventilasjon 10 luftvekslinger per time som startes med lysbryter Oerlp leere med anlegg for oering a t ni og oerlpni. Rist festes til sidevegg. TEGNFORKLARING Spillvann Pumpeledning Vannledning Gress Grus/Asfalt TrrBuer Pumpeledningsmateriale PVC SDR21 PE 100 / 80 SDR11

140 Hvis sandfangkum i eianttein, utfre denne med flatrist isteden for kuppelrist (GS) Hvis hjelpesluk i vei/kantstein, utfre denne med flat rit. "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 13:27:58 - LAOUT = Laout8 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" MER: VE UTØRELSE I VEI BTTES POST 1 MED FLATT RISTLOKK MER: VE UTØRELSE I VEI BTTES POST 1 ME JUSTERBAR FLATRIST

141 "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\A13 Sandfang i eg og grft.dwg - JoASt - Plottet: , 08:21:16 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" min. 10 OV Ø200

142 Prinippie innlp e m/vingemur Topp veg Rr min. 10 Vingemur Grfteunn Min. 3000mm Sandfang Gennomgende grfterning Bekk Plastring mettet med magerbetong Prinsippskisse teinatt utlp Bunn grfte 300 Min. 3000mm Srre Steinetting min Ø300 fylt med magerbetong Vegoverflate Rr min. 10 Plan innlpontruoneeinnta med sandfang og gitterrist Tilpasses Steinsatt med magerbetong ider og unn 3m opptrm innta. Sandfang Vingemur Plan utlp rrfringnedfringrenne. Ca 45 grader pning. Tilpae. Steinsetting min. Ø300 flt med magerbetong sider og bunn til 3m medtrm utlipp. Tilpae grfteunn 1 1 2D Tilpasses Bunn renne Topp ed ret rr Srrt rr "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 14:18:54 - LAOUT = Laout9 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" Vegrning Skulder Topp veg Snitt innlpontruoneeinnta med sandfang og gitterrist. Topp veg Vegrning Grfteunn Grfteunn tilpae p stedet og senkes ved ingemuren om ndendig. Sandfang Vingemur Snitt nedfringrenne grft Min 1m tilpasses 1:1 Min 1 1 2D Utlpontruon al inludere platring nedtrm i enold til eriele. 1:1 Steinetting min. Ø300 fylt med magerbetong Fiberduk

143 Kumset 13: O13 - Betongum med unnrenner a plat Ø1000 S13 - Betongum med unnrenner a plat Ø SP200 PVC 11 VL225 PVC 11 S SP200 PVC VL225 PVC SP200 PVC OV400 BET O13 OV400 BET Ledige lp plugge Kumset 16: O16 - Betongum med unnrenner a plat Ø1000 S16 - Betongum med unnrenner a plat Ø SP200 PVC 11 VL225 PVC 11 S SP200 PVC VL225 PVC SP200 PVC OV500 BET O16 OV400 BET Ledige lp plugge "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 14:19:48 - LAOUT = Laout11 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" Pos Pos Vannkum Flensmuffe for PVC DN225 POS-LISTE VANNKUM 17 Beskrivelse Ventilkryss med brannv. avstikk. Med forankring. Peilend, fete til egg. Plat, tlerne erneoringpaning for gennomfring a rr i umegg erneoringpaning for gennomfring a rr i umegg reneringrr, PVC Dimensjon 1600 DN200 3 Brannentil med neltopp. Stengar tpe DN100 4 Blindflens DN200 8 Vannkum Flensmuffe for PVC POS-LISTE VANNKUM 17A Beskrivelse erneoringpaning for gennomfring a rr i umegg erneoringpaning for gennomfring a rr i umegg Dimensjon DN200 DN200/225 DN225 DN Antall Anmerkninger Med serviceventiler 7 reneringrr, PVC re inn p OV500 BET 8 Ventil T-rr m foranring Peilend, fete til egg. Plat, tlerne 1600 DN200/225 DN225 DN200 Prefabrikert forankringskloss i betong BxH 600x500mm 3 10 Millo for rannentil 1 Antall For PVC 225 or PVC-rr ren. I hht. VA-norm Anmerkninger Med serviceventiler Stengbar type For PVC DN225 or PVC-rr Drenering av vannkum VL225 PVC SP200 PVC V OV500 BET SP200 PVC DR. 200 PVC F VL225 PVC Ledige lp plugge 30 VL225 PVC V17A 45 S17 F 5 VL225 PVC O OV315 PVC Kumset 17: O17 - Elementum i etong Ø1000 O17A - Elementum i etong Ø1000 S17 - Betongum med unnrenner a plat Ø1000 V17 - Betongum Ø1600 V17A - Betongum Ø F SP200 PVC OV500 BET SP200 PVC VL225 PVC 11 O17A OV315 PVC OV315 PVC OV500 BET MERKNAD: NB P trledning al alle end oer 11 forankres ihht. kommunens VA-norm. NB Bend p PVC-U rr r re langend.

144 10

145 Vedlegg B1 Forprosjekt VA Forprosjekt VA utarbeides i medhold av gjeldende kommuneplan og skal angi prinsipper for vannforsyning og avløpshåndtering inkludert overvann for regulert område. Forprosjekt VA skal foreligge før 1.gangs behandling av reguleringsplan. Sjekkliste Plankart Arealbehov og plassering av de viktigste elementene i VAsystemet Ledningstrase Topografi og grunnforhold Resipient Ev andre berørte grunneiere/grunnavtale Vannkilde Tilkobling til eksisterende ev nytt anlegg Godkjenning/avtale Mengdeberegning Bestemmelser for abonnenttilkobling Rekkefølgebestemmelser Avløpshåndtering Tilkobling til eksisterende ev nytt anlegg (spillvann og overvann) Godkjenning/avtale Mengdeberegning Bestemmelser for abonnenttilkobling Enkeltanlegg ev fellesanlegg Rekkefølgebestemmelser Transportsystemer Ledningstyper/dimensjoner Grøftesnitt/grøftedetaljer Avklare grensesnitt mellom kommunalt nett og privat nett/ledninger Lengdeprofil inkludert hvordan kravet til 900 mm overhøyde mellom laveste sluk og topp kommunal hovedledning skal holdes Kumdetaljer Brannvann Dimensjonering og plassering av brannvannuttak Avtale med brannvesenet Eierforhold Eier av VA-anlegget Drift og vedlikeholdsaktører Dersom kommunen antas å være framtidig aktør for hele eller deler av anlegget, skal utbyggingsavtale utarbeides og kommunens VA-norm legges til grunn for prosjektering av VA Utbyggingsavtale Utbyggingsavtale skal senest foreligge før igangsettingstillatelse gis (plb-lov 64)

146 Vedlegg B2 Klæbu kommune Oppdal kommune Selbu kommune Midtre Gauldal kommune Rennebu kommune Felles kommunal teknisk VA Norm Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg April 2016

147 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Generelt Anlegg som krever rapportering Praktisk informasjon Innhold i rapporten Tegninger Ledningsplan Lengdeprofil Kumskisser Digitale bilder Videorapporter Innmåling Ledninger Installasjoner Installasjoner med lokk Installasjoner uten lokk Objekttyper Koordinatsystem og krav til nøyaktighet Filformat og levering av data Kontrollrapporter Innmåling av private VA-anlegg Ledningsplan Ledningsplan Kumskisser Innmåling med koordinater Kontrollrapporter... 9 Vedlegg 1: Objekttyper Vedlegg 2: Symboler ledningsanlegg Vedlegg 3: Kontrollskjema for innmåling Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 2

148 1 Innledning 1.1 Generelt Dette dokumentet gir oversikt over, og setter krav til innmåling og dokumentasjon som skal rapporteres til kommunen ved ferdigstillelse av VA-anlegg som skal overtas og driftes av kommunen. Med VA-anlegg menes vann- og avløpsledninger med tilhørende installasjoner, jfr. kapittel 3.9. Rapporteringen er kommunens viktigste grunnlag for utførelse av drift og vedlikehold på disse anleggene. Eventuelle krav til rørinspeksjon, tetthetsprøving og desinfisering omfattes ikke av dette dokumentet. Personell som skal utføre innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg må ha inngående kjennskap til dette dokumentet. Utfører er ansvarlig for at nødvendig opplæring blir gitt. 1.2 Anlegg som krever rapportering Det kreves rapportering for: Kommunale anlegg (anlegg som skal overtas av kommunen for drift og vedlikehold) Private anlegg (anlegg som ikke skal overtas av kommunen) For anlegg som kun omfatter private stikkledninger, leveres mindre omfattende sluttdokumentasjon i hht. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Det kreves rapportering for alle nye anlegg. Ved driftstiltak skal det leveres sluttdokumentasjon når tiltaket medfører mer enn 10 meter ny eller renovert ledning. Det skal leveres separate rapporter for kommunale VA-anlegg og private VA-anlegg. 1.3 Praktisk informasjon All sluttdokumentasjon for ett anlegg samles i en rapport. Det skal leveres 1 sett av følgende: Leveres i papirformat: Trykkprøvingsrapporter Tetthetsprøvingsrapporter Dokumentasjon på desinfisering Kumskisser Leveres i digitalt format: Bilder Videorapporter Digitale innmålinger av VA-anlegg All digital informasjon skal samles på en CD, evt. en minnepinne. DVD/minnepinne må merkes slik at det går klart fram hvilket anlegg informasjonen gjelder. Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 3

149 Anlegget overtas når all dokumentasjon i hht denne veilederen er levert og godkjent av kommunen. 2 Innhold i rapporten 2.1 Tegninger Det skal leveres Som bygget-tegninger av alle tegninger tilknyttet anlegget. Revisjon «Som bygget» skal tydelig framgå på tegningene, med tekst og dato. 2.2 Ledningsplan Ledningsplan skal leveres i målestokk 1:500 eller 1:1000. Planen skal vise eksisterende ledningsnett utenfor berørte traseer og «som bygget» ledningsnett, som inngår i plantegninger fra prosjekterende. Det skal framgå av ledningsplanen hvor drenering fra vannkummen er ført. Det vises også til normtegning A1. Alle berørte ledninger skal vises med fargekoder; Ledning Farge Symbol Vann Blå Trekkerør Gul Fjernvarmeledninger Lyseblå Spillvatn Grønn Spillvatn trykkledning Grønn Felles SP/OV Rød Overvann Svart Overløp Svart Drens Brun Tegninger skal leveres med fargekoding på eksisterende ledninger, som skal tegnes ut med tynn strek. Nytt anlegg/nye ledninger tegnes med tykkere fargestrek. Nedlagte hele rør som fortsatt ligger i bakken, skal vises med kryss på planen. Rør som fysisk er fjernet fra grøft eller knust/oppskåret gis påskrift «fjernet». 2.3 Lengdeprofil Lengdeprofil skal leveres i målestokk 1:1000/1:200 eller 1:500/1:100. Det vises også til normtegning A1. Følgende skal framgå av lengdeprofil: Ledningstype Ledningsdiameter angis som ytre eller indre diameter, avhengig av rørmaterialet Materialtype med angivelse av NS-EN for rørtype Rørkvaliteter som trykklasse. SDR-verdi, ringstivhet og tillatt overfylling for armerte betongrør Høyder Fall Grunnforhold Evt. isolerte strekninger Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 4

150 Evt., utført bunnforsterkning Evt. strømningsavskjærende tiltak 2.4 Kumskisser Nummerering av kummene skal samsvare med nummerering i innlevert ledningsplan. Vannkummer Alle nye vannkummer skal vises med minimum systemskisse av innhold og diameter for stengeventiler og annet utstyr, se eksempel i normtegningene A5, A9 og A16. Skisse av vannkum kan også utarbeides i f.eks. VARDAK. Avløpskummer Alle nye avløpskummer og sandfangkummer skal skisseres med inn- og utløpsrør. I skissen skal fallretning, ledningstype, dimensjon og materiale angis, se eksempel i normtegning A10 og A11. Løp i kummen som ikke er i bruk, merkes «Plugges». 2.5 Digitale bilder VA-kummer skal fotograferes med digitalt kamera. Det skal tas bilde for minimum hver 50. meter, oftere dersom forholdene tilsier det. Bildene skal være orientert mot nord, dvs at opp på bildet peker mot nord. I tillegg skal det på bildene være en nord-indikator (noe fysisk som peker mot nord). Bend med forankring skal også fotograferes før gjenfylling av grøften. Senke kamera ned i kummen fotografering av anboring greinrør Bildene skal leveres digitalt, på *.jpg-format. Filene skal navngis med nummer i henhold til nummerering i kumskisser og ledningsplan. Dersom det tas flere bilder av samme installasjon, skal filene navngis med nummer pluss et løpenummer. Eksempel: VK1_a.jpg, VK1_b.jpg etc. 2.6 Videorapporter Det skal leveres videorapporter for innvendig inspeksjon av selvfallsledninger og utvendig inspeksjon av sjøledninger. Rapporten skal vedlegges tegning som tydelig angir hvilke strekninger de ulike filene omfatter. Filene navngis ved kumangivelser, som for eksempel SP16 SP17. 3 Innmåling VA-ledninger med tilhørende installasjoner skal koordinatfestes med X, Y og Z. I dette kapittelet er det gitt en detaljert beskrivelse for hva som skal måles, hvordan dette skal utføres, samt hvordan innmålingsdataene skal overleveres, slik at de enkelt kan importeres til kommunens programvare. Se for øvrig vedlegg 1 for oversikt over aktuelle objektkoder som skal benyttes ved innmålingen. 3.1 Ledninger Alle ledninger, inkludert stikkledninger, skal leveres som linjeobjekt i innmålingsdataene. Linjeobjekt skal være sammenhengende fra et installasjonspunkt til neste installasjonspunkt. Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 5

151 Selvfallsledninger skal alltid måles i fallretning, slik at retningen på linjeobjektet stemmer med fallretningen på ledningen. Ledninger skal måles i alle knekkpunkt, dvs. alle vertikale/horisontale bend og knekk i skjøter. Ledninger som er lagt i kurve skal måles minst hver 10 meter. Alle overganger utenfor kum skal måles, for eksempel overgang fra en dimensjon til en annen, eller overgang fra et materiale til et annet. Dette gjelder også stikkledninger. Høyde skal måles som utvendig topp rør for trykkledninger (vannledninger, pumpeledninger og dykkerledninger). For selvfallsledninger skal høyde måles som innvendig bunn rør. Se figur 1. X,Y,Z X,Y,Z Trykkledning Selvfallsledning Figur 1. Måling av ledningshøyde. 3.2 Installasjoner Installasjoner skal leveres som punktobjekt i innmålingsdataene. Følgende installasjoner skal måles; Kum Pumpekum Reduksjonskum Sandfangskum Sluk/rist Forgrening (utenfor kum) Anboring Bakkekran stoppekran Stakeluke/punkt Overløp Hydrant Inntak (av råvatn) Olje-, feitt- og slamavskiller Septiktank Utslipp Bekkeinntak For følgende installasjoner skal byggets hjørner/bassengets yttergrenser måles inn og leveres som linjeobjekt eller flater: Renseanlegg Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 6

152 Pumpestasjon Basseng 3.2 Installasjoner med lokk Alle installasjoner med lokk skal måles med X, Y og Z i senter topp lokk. I tillegg skal høyden måles på nederste punkt i senter av installasjonen. Denne høyden skal vises som attributt til punktobjektet. Figur 2 viser innmåling av en typisk avløpskum og en typisk vannkum. X, Y og Z Senter topp lokk X, Y og Z Senter topp lokk Vannledning Z (attributt) Bunn renne Z (attributt) Bunn kum Avløpskum Vannkum Figur 2. Innmåling av avløpskum og vasskum (snitt). 3.3 Installasjoner uten lokk Installasjoner uten lokk, dvs. inntak, utslipp, forgrening, anboring og bakkekran, skal måles med X, Y og Z utvendig topp rør (se figur 1). Ved forgrening/anboring er det hovedledning som skal måles (se figur 3). X, Y og Z X, Y og Z Figur 3. Innmåling av forgrening og anboring (plan). Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 7

153 3.4 Objekttyper Alle ledninger og installasjoner skal angis med objekttype i innmålingsdataene. Uavhengig av filformat, skal objekttypene i SOSI-standarden benyttes. Aktuelle objekttyper er listet i vedlegg 1. Viktig!: I tidligere versjoner av SOSI-standarden ble temakoder benyttet, dvs. en kum ble kalt temakode I dag heter objekttypen «Kum», og det er denne betegnelsen som nå skal brukes. 3.5 Koordinatsystem og krav til nøyaktighet Alle koordinater skal registreres i UTM EUREF89 Sone 32 med nøyaktighet på +/- 0,15 meter. Alle høyder skal vises som meter over havet med nøyaktighet på +/- 0,05 meter. 3.6 Filformat og levering av data I utgangspunktet skal SOSI-format benyttes. Bruk av annet filformat skal avklares med VAansvarlig i kommunen. SOSI-hode skal inneholde koordinatsystem og vertikalt datum. Det skal klart framgå for alle innmålingsdata om det er vannledningsnett, spillvannsnett eller overvann som er målt inn. 3.7 Kontrollrapporter Tetthetsprøving av vann- og avløpsledninger Skjema for utført tetthetsprøving (NS) legges ved rapporten Rørinspeksjon av avløpsledninger Rapport for utført rørinspeksjon (rapportskjema fra NORVAR-rapport) legges ved. Alle rapporter skal være signert og godkjent av kommunens VA-ansvarlig. Rørinspeksjonen skal leveres på f.eks. WinCan8 format, NORVAR rapport mal og bestå av: - Ett sett papirkopi (inkl. kart påmerket kontrollert strekning) - Prosjekt-filer på DVD Desinfeksjon av vannledning Rapport for utført desinfeksjon legges ved. Tetthetsprøving av kummer Rapport for utført tetthetsprøving av kummer legges ved, dersom dette er beskrevet i konkurransegrunnlag. Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 8

154 4 Innmåling av private VA-anlegg 4.1 Ledningsplan Det leveres en ledningsplan i målestokk 1:1000. Planen skal vise eksisterende ledningsnett utenfor berørte traseer og «som bygget»- ledningsnett i nye/nedlagte traseer. Nedlagte traseer skal vises i planen. Alle berørte ledninger skal vises med fargekoder; Ledning Farge Symbol Vann Blå Spillvann Grønn Felles SP/OV Rød Overvann Svart Overløp Svart Drens Brun Det skal framgå tydelig hva som er eksisterende og hva som er nye ledninger. 4.2 Ledningsplan Skal vise ledningsegenskaper som: Ledningstype Ledningsdiameter (oppgis som ytre eller indre diameter avhengig av rørmaterialet) Trykklasse for rør Høyder 4.3 Kumskisser Vannkummer Alle nye vannkummer skal vises med minimum systemskisse av innhold. Avløpskummer Alle nye avløpskummer og sandfangskummer skal skisseres med inn- og utløpsrør. Minikummer skal avmerkes på planen. 4.4 Innmåling med koordinater Følgende punkter innmåles med X, Y og Z-koordinater: Kummer Tilknytningspunkt Større avgreininger utenfor kum Innmålte objekter leveres digitalt på SOSI-format. Dataene kan leveres på en CD eller sendes på e-post til kommunen. 4.5 Kontrollrapporter Tetthetsprøving av vann- og avløpsledninger Skjema for utført tetthetsprøving (NS) legges ved rapporten Rørinspeksjon av avløpsledninger Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 9

155 Skjema for utført rørinspeksjon legges ved rapporten. Desinfeksjon av vannledning Skjema for utført desinfeksjon legges ved rapporten. Feilføringskontroll for avløpsledninger Rapport for utført feilføringskontroll på fastlagt skjema legges ved. Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 10

156 Vedlegg 1 Kodeliste, objekttyper Koplingstyper Ledningsbruksområde Ledningstype Anboringspunkt vann ANB Vann VL Uspesifisert 1 Basseng BAS Overvann OV Tunnel 2 Bekkeinntak INB Spillvann SP Kanal 3 Bekkeinntak m/rist INR Avløp felles AF Vannledning 9 Brannventil BV Drens DR Trykkrør 10 Brannventil m/kumhydr BVC Gravitasjonsrør 11 Brannventil m/stengevt. BVB Drensrør 12 Brannventil ordinær BVA Kulvert 15 Driftsdata DVF Grøft 86 Kum KUM Gategutt GUT Gatesluk SLG Grenpunkt GRN Hydrofor HFO Hydrant HYD Inntak INT Kran KRN Lokk LOK Lufteventil LV Lufteventil manuell LVA Lufteventil automatisk LVB Lufteventil tillegsfunksj LVC Mengdemåler MM Oljeutskiller OIL Overløp OVL Pumpestasjon PST Påkoplingspunkt, avløp STK Reduksjon RED Renseanlegg RNS Rørbruddsventil RB Reduksjonsventil RV Reduksjonsvt u/omløp RVA Reduksjonsvt m/omløp RVB Sandfangskum SAN Septiktank SEP Slamavskiller SLA Sluk m/sandfang SLS Sluk SLU Spyleventil SP Stengeventil sluse SVA Stengeventil spjeld SVB Liggende slusevt. m/o SVC Motordrevet sluseventil SVD Motordrevet spjeldventil SVE Hydraulisk sluseventil SVF Hydraulisk spjeldventil SVG Soneventil SVH Sprinkleranlegg SPR Tank TNK Tilbakeslagsventil EV Trasepunkt TRS Trykkmåler TM Utviser UT Utviser m/blindflens UTA Utviser m/sluseventil UTB Utviser m/spjeldventil UTC Utslipp UTS Vannpost VP Ventilpunkt VPK

157 Vedlegg 2: Symbol for utstyr på ledningsnettet Utstyr Symbol Utstyr Symbol Ledning Mengdemåler Blindflens vertikal Trykkmåler Blindflens horisontal Reduksjonsventil Kum med brannventil Kran (stoppekran) Brannventil m/ stengeventil Lufteventil Stengeventil Ledningslokk Pumpe Utviser Overgang Utviser m/ stengeventil Terskel (overløp) Tilleggstabell for detaljert kumskisse for vann. Se også normtegning A18. Utstyr Symbol Utstyr Symbol Flenserør Flenset T-rør m/brannvent. avstikker Stengeventil Flensemuffe Flenset T-rør m/brannvent. avstikker og brannventil Stengeventil m/ blindflens Kombiarmatur m/brannventil Reduksjonsflens Ledning m/stoppekran Lufteventil

158 Vedlegg 3: Kontrollskjema for innmåling og dokumentasjon Skal fylles ut av utfører og leveres sammen med dokumentasjonen og kontrollerklæring. Kontrollskjema for innmåling og dokumentasjon Prosjektnavn Prosjekt Beskrivelse Adresse Postnr Poststed Eiendom/ byggested Gnr Bnr Festenr Seksjonsnr Foretak Utfører av innmåling og dok. Adresse Postnr Poststed Kontaktperson Telefon Mobil Følgende dokumentasjon foreligger (kryss av i venstre kolonne): Innmålingsdata Koordinatsys. Filformat Oversiktskart Målestokk Kumskisser Antall Innmåling og dok. Digitale bilder/video Som bygget tegn. Antall Antall Filformat Filformat Merknader (bruk evt. eget ark) Underskrift Innmåling og dokumentasjon er utført i henhold til: Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg. Eventuelle avvik fremgår av dette kontrollskjema. Dato Utførers underskrift Blokkbokstaver

159 Vedlegg 4 KUMSKJEMA (hjelpemiddel ved innmåling) KUM NR.. HVILKEN KUM.. STØRRELSE KUM.. NEDMÅL.. UTSTYR I KUM.. HVILKE RØR. DIM.. BILDE NR.. GPS. NR.. ANNMERKINGER KUMSKISSE

160

161 Innmåling av VA anlegg i Klæbu kommune Følgende objekt skal måles. - kummer - avgreininger - tilkoblingspunkter - krysningspunkt av eksisterende ledninger - ende på stikkledninger bakkekraner - nøkkelstenger - retningsforandringer både i horisontal og vertikalplanet - ledninger stakepunkt ledningsbrudd reparasjoner - dimensjonsendringer Liste er ikke utfyllende. Alle kritiske punkt skal innmåles. Følgende krav stilles til innmåling: - Kart og innmålinger skal samsvare. - Leveres i M 1:500 eller 1: Kartene skal vise anlegget slik det er utført. - Alle innmålinger skal måles i euref 89 koordinater for x-y z. høydegrunnlag NN Målingene leveres i digital form på SOSI filer - Alle ledninger skal leveres som linjeobjekt i innmålingsdataene. - VL - blå SP - grønn OV - svart. Trekkrør - gul. Fjernvarmeledninger - lyseblå - Pumpeledninger markeres med piler i pumperetning. - Kummer måles på topp lokk med nedmål til bunn avløp og topp trykkledninger. - Ledninger inn og ut av kummer måles 1 m fra kumvegg. - Alle kummer skal være dokumentert med bilder av god kvalitet i JPG format og med nordretning opp eller ved markert nordpil. - Det skal fylles ut kumskjema for hver kum. - Ledningstrekk måles for hver 10. m. Ledningstrekk lagt i bue måles for hver 5.m. - Alle målinger skal være gjort i åpen grøft direkte på ledningene. - Alle målte punkter skal benevnes og nummereres likt i rapporter, tegninger og innmålingsfiler. Det skal ikke være rom for tolkningsfeil. Hele anleggsrapporten skal leveres samlet, med påskrift om hvilken jobb det gjelder. Rapporten leveres digitalt og i perm. Det skal kvitteres for mottak av anleggsrapporten. Kommunen beregner inntil 8 uker til kontroll av anleggsrapporten avhengig av kompleksitet. Avvik fra denne instruksen skal avtales med VA ansvarlig i kommunen. Rev: Ansv. BB

162 VA Norm - Eksempel grunneieravtale Forslag til innhold i avtale Vedlegg B 3 AVTALE mellom Xxxxxxxxx Kommune/virksomhet Og Xxxxxxxxxxxxxxxxx Eier av g.nr. xx / b.nr. xx i xxxxxxx kommune Person nr. 11 siffer: 1. AVTALEN GJELDER Avtalen gjelder tillatelse og framtidig rett til vedlikehold for xxxxxxxxxxx til å legge kummer (vann og/eller avløp), ledninger for vann og/eller avløp, bygge høgdebasseng, pumpestasjon(vann og/eller avløp) og veganlegg i tilknytning til høgdebassenget og/eller pumpestasjon på g.nr. xx / b.nr. xx i xxxxxxxx kommune i samsvar med vilkår i denne avtalen og vedlagt kart som viser planlagt plassering. 2. LEDNINGSANLEGG Planlagt ledningstrase er vist på vedlagt kart. Eventuelle endringer av traseen skal taes opp med grunneier. I grøfta skal legges rør for vann og eller avløp. Samla grøftelengde over g.nr. xx / b.nr.xx er ca xxxxx meter. Kummer blir plassert slik de er vist på ledningsplanen og skal tilpasses terrengnivå. 3. VEGANLEGG OG PARKERING. Vegtrase er vist på vedlagt kart. Eventuelle endringer på vegtrasen skal taes opp med grunneier. Samlet veilengde over g.nr.xx / b.nr. xx er på ca xxxx meter. Bredde på ferdig vei 3,5 meter. Xxxx kommune/virkomhet lager parkering som vist på tegning for ca xx biler langs vei opp mot basseng/pumpestasjon. Som vederlag for dette skal grunneier ha avkjørsle til teig som vist på teigning, vei og parkering opp mot bom skal ha dekke av asfalt. Siv Ing Tobias Dahle

163 4. HØGDEBASSENG. Planlagt høgdebasseng er vist på vedlagt kart. Areal til høgdebassenget på g.nr.xx / b.nr.xx er ca xxxxx kvadratmeter. Bunn på høgdebassenget blir på kote??? og bassenget har et volum på ca??? m3. Diameter på bassenget blir??? meter. 5. PUMPESTASJON (vann og/eller avløp) Pumpestasjonen skal plasseres på g. nr xx b nr yy som vist på kart. Areal til pumpestasjonen på g.nr.xx / b.nr.xx er ca xxxxx kvadratmeter. For avløpspumpestasjoner gjelder spesielt at nødvendig tiltak for luktulemper skal iverksettes. 6.VEIRETT. Eier av g. nr. xx / b. nr. xx har bruks- og eiendomsrett til veien, også for framtidige tomter fraskilt fra hovedbruk. 7. FERDIGBEFARING Etter at anlegget er ferdig skal det holdes ferdigbefaring mellom grunneier og xxx kommune/virksomhet. Det skal føres protokoll fra befaringa. 8. ANDRE VILKÅR. Området der vei og høgdebasseng ligger skal fremdeles tilhøre grunneier. Grunneier kan ikke plante eller bygge nærmere midtlina av ledningstraseen enn 3 tre - meter uten at det blir gjort særskilt avtale med xxxx kommune /virksomhet om dette. Xxx kommune/virksomhet har rett til adkomst med tilhørende veiretter for seinere drift, vedlikehold og utbedring av ledningsnett, kummer og tekniske installasjoner. Om det i framtida blir behov for oppgraving av ledningsnettet skal dette skje i samråd med grunneier. Eksisterende installasjoner på eiendommen som gjerder, stikkrenner, avkjørsle og lignende som blir berørt av anleggsarbeidet skal settes i samme stand som før arbeidet starta. Xxx kommune/virksomhet har ansvaret for eventuell skade i forbindelse med anleggsarbeidet. Etter at arbeidet er ferdig skal området der anleggsarbeidet er uført planeres, tilordnes og såes til. Grunneigar skal ha all tømmer som blir felt på tomta kjørt til bolighuset sitt på xxxxxxxxxx. Når anlegget er ferdig skal xxx kommunen/virksomheten montere veibom på veien opp mot basseng, grunneier skal ha tilgang til nøkkel til bommen. Denne avtalen skal tinglyses på g.nr. xx / b.nr. xx. 2

164 8. ERSTATNING / OPPGJØR Det skal betales ulempeerstatning med kr xxpr. løpemeter grøft inklusive kummer, sum kr xxxx,- For vei i utmark betalast ulempeerstatning med kr xx pr. løpemeter, sum kr xxxxx,- og for parkeringsplass kr xxxx,- Tomt til høgdebasseng/pumpestasjon i utmark betales ulempeerstatning med kr xxxxxxx,- Ulempeerstatninga er ei engangsutbetaling for de vilkåra som omfattes av denne avtalen. Kr.xxxxxxx,- utbetales til grunneier som a konto seinest 30 dager etter at denne avtalen er underskrevet og prosjektet er byggegodkjend av xxxxx kommune. Endelig oppgjør finner sted etter oppmåling når anlegget er fullført. Denne avtalen er utarbeidet i 2 to originale eksemplarer, et til hver av partene. Sted xx.xx.2015 Sted xx.xx For xxxxxxxx kommune/ virksomhet For grunneier Namn Eigar av g.nr. xxx / b.nr. xxx 3

165 Vedlegg B4 Kommunalteknisk VA Norm KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRELSE FOR KOMMUNALE TRYKKØKNINGSANLEGG FOR DRIKKEVANN

166 Forord. Spesifikasjonene i denne beskrivelsen gjelder for trykkøkningsstasjoner med underdel i prefabrikkert GUP eller plass-støpt betong. Den delen som gjelder Automasjon og styring gjelder også for andre evt. plassbygde stasjoner. Det må stilles krav om at alt utstyr skal leveres av firma med nødvendig kompetanse og erfaring.

167 KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRING FOR KOMMUNALE TRYKKØKNINGSANLEGG FOR DRIKKEVANN. INNHOLD. SIDE 1. GENERELT. 1.1 Betingelser for kommunal overtakelse Hovedprinsipp for utførelse Kontroll og kvalitetssikring Rutiner ved igangkjøring, inntrimming og opplæring 2 2. KRAV TIL FUNKSJON OG KONSTRUKSJON. 2.1 Generelt Overbygg Installasjoner i overbygg Underdel Pumper Rør, rørdeler og ventiler Trykkstøt Elektro Automasjon Service og vedlikehold 19

168 1. Generelt. 1.1 Vilkår for kommunal overtakelse. Trykkøkningstasjoner som skal overtas til kommunalt vedlikehold skal ha kjørbar tilkomst helt fram til stasjonen. Det skal foreligge tinglyst rett til å ha trykkøkningsanlegget med tilhørende ledningsanlegg liggende på vedkommende eiendom. Kommunen må også ha rett til å foreta nødvendige reparasjoner og å drive vedlikehold i og rundt stasjonen Større anlegg som skal overtas til kommunalt vedlikehold skal godkjennes av Arbeidsmiljøutvalget, hovedverneombud, verneombud, driftsingeniør og prosjekteringsansvarlig ingeniør. Alle motorer/pumper og bevegelige deler skal forsynes med nødstopp/ sikkerhetsbryter, og skal være innkapslet slik at en unngår skader ved berøring. 1.2 Hovedprinsipper for utførelse. Trykkøkningsanleggets utforming er avhengig av de pumpetyper som blir valgt. Normalt skal sentrifugalpumper brukes. Normalt skal alle pumper være turtallsregulerte, med en frekvensomformer for hver pumpe. Utforming av pumpestasjonen innvendig skal gi nok plass til å utføre ettersyn og vedlikehold på en trygg og god måte og ivareta driftspersonellets helse og sikkerhet. I utforming av samlestokk inn og ut av pumper, samt annet røropplegg skal det tas hensyn til vannvei, utforming skal gjøres på en slik måte at en oppnår best mulig hydraulisk utforming med tanke levetiden til pumpene. Dette er også viktig i forhold til kavitasjon i røropplegget. Det vil normalt være pumpeleverandøren som står for utforming og produksjon av samlestokk. Ved utforming av samlestokk på sugeside skal man spesielt være oppmerksom på sugehastigheten. Normalt vil en trykkøkestasjon ha 2 pumper, i enkelte tilfeller der man for eksempel har behov for brannvann vil man kunne måtte bruke 3-4 pumper. Dette er noe som vil bli avgjort i hvert enkelt tilfelle. 1

169 1.3 Kontroll og kvalitetssikring. Leverandører av pumper, røropplegg, samt elektro- og automasjonsanlegg skal dokumentere og benytte godkjente systemer for kontroll og kvalitetetssikring i produksjonsprosessen iht. ISO standarder 9001 for kvalitet og for miljø. Det skal i god tid før produksjon av et anlegg utarbeides arrangements-/ arbeidstegninger for godkjenning av kommunen. 1.4 Rutiner ved igangkjøring, innjustering og opplæring. Før anlegget overleveres kommunen, skal det være igangkjørt og innjustert av leverandøren. Det skal i samarbeid med byggherren gjennomføres dokumenterbare tester av funksjon og kapasitet. Testene skal utføres som følger: o Testfase 1, medfører testing av signal mellom rekkeklemmer og nytt utstyr. o Testfase 2, medfører full I/O test og funksjonstest sammen med personale fra kommunen Videre skal overføring av driftssignal og alarmer til kommunen sitt SD anlegg være testet og godkjent. Det skal leveres 2 papir og 1 digitalt (PDF) eksemplar av komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks, forfattet på norsk. I tillegg til komplett driftsinstruks skal det lages en kortversjon i 2 papir og 1 digitalt (PDF) eksemplar som bare inneholder de nødvendige funksjonene for den daglige drifta av anlegget (ettersyn av pumper etc.). Det skal i instruksen tas hensyn til helse, miljø og sikkerhet med fokus på operatørene som skal betjene anlegget. Det skal leveres komplett FDV dokumentasjon for alle komponenter som er brukt i anlegget. Dette innbefatter: prosjektskjema (med beskrivelse av anlegget samt tegninger), leverandøroversikt (med adresse, telefonnummer, type utstyr (modell, varenummer og antall)) og bruksanvisning på norsk/nordisk språk. Driftspersonell til kommunen skal gis opplæring i bruk av det leverte utstyr, feilsøkingsprosedyrer og utbedringer. Pumpe- og automatikkleverandør skal ha representant eller samarbeidsavtale med firma i regionen, dvs. Trøndelag, med ansvar for framtidig service. 2

170 2. Krav til funksjon og konstruksjon 2.1 Generelt Tegninger og beskrivelse for hele anlegget, inkludert overbygg, rørarrangement og pumpeutrustning skal godkjennes av kommunen før anlegget blir produsert. Det skal være innbyrdes samsvar mellom pumpekapasitet, antall pumper (min. 2), dimensjonerende vannmengde, trykkhøyde og hastighet i høytrykksledningen. Samlestokker og rørarrangement skal dimensjoneres for evt. trykkslag og undertrykk etter generelle regler for trykkbeholdere. Trykkøkestasjonen må utformes slik at det er lett tilgang til alle viktige deler. Opplegget må muliggjøre utskifting og reparasjon av pumper og motorer uten at annet utstyr må demonteres. Trykkøkestasjonen skal leveres med funksjonsgaranti. 2.2 Overbygg. Overbygg skal normalt utføres som isolert bindingsverk i tre. I enkelte tilfeller vil det kunne være aktuelt med plass-støpt anlegg der overbygg også er av betong/lettbetong (beskrivelse her er ikke tatt med). Standard størrelse 2,4 x 2,4m. Andre størrelser vil være aktuelle dersom man har spesielle behov i forhold til innredning/plassbehov eller antall pumper. Isolasjon 10cm med forhudningspapp (asfaltplater) og fuktsperre. Overbygg vil normalt være prefabrikkert hos pumpeleverandøren. Takvinkel: Standard ca. 34 o, andre takvinkler kan være aktuelle ved f.eks. lokal tilpasning. Taktekking: Shingel er standard, men andre typer kan brukes ved tilpasning til eksisterende bebyggelse. Senkede kledde rafter. Det skal monteres takrenner med nedløp. Takvann skal normalt infiltreres i grunnen. Kledning: Liggende dobbelt falset kledning eller annet ved tilpasning til eksisterende bebyggelse. Dør min. bxh = 0,9m x 2,10m: isolert og utført i tre eller aluminium. Det bør/skal velges en løsning som medfører at døren vender ut mot adkomstveien. Vandalsikkert utelys med skumringsrelé. Farge: Tømmer Mørk Engelskrød 5336-Y87R er standard farge, men andre farger kan brukes ved tilpasning til eksisterende bebyggelse. Standardfarge av dør, vindskier og hjørnebord er hvit. Endelig valg av farge avklares med kommunen. Innvendig vegg: lyse glatte våtromsplater av vannfast kryssfiner (baderomsplater). 3

171 2.3 Installasjoner i overbygg. Vekt under 50 kg ingen løfteutstyr er nødvendig Løfteutstyr: Vekt over 50 kg - sertifisert 500kg s travers med løpekatt (250kg s lettbane travers ved mindre pumper). Ved taljer på 500kg s løfteevne eller mer kan det alternativt brukes El.talje 1fas med 2 hastigheter og 1 skåret løftekjetting. Inspeksjonsluke i takhimling for travers. Belysning/stikkontakter: 1/2 stk. taklamper 2x36W med vanntett dekkglass IP 54 eller bedre. Jfr. forøvrig Arbeidstilsynets krav til arbeidslys. Det skal monteres stikkontakt for arbeidsstrøm 1stk 3faset 16A og 1stk dobbel 1faset 16A. Vanninntak: 32mm med kuleventil (mess.) over golv. 1 trykkreduksjon på inntak der trykk er over 60mVs. 6m 1 spyleslange med Unifighter 10C spylespiss kompl. med oppheng. Uttak på t-rør, før trykkreduksjon for måling av vanntrykk inn på stasjonen. Direkte vannvarmer 1-fas. 2kw. Rustfri servant med avløp. Det skal brukes 15mm Mannesmann rustfritt stål røropplegg. Ventilasjon: Alle trykkøkestasjonar skal ha ventilasjonsvifte og luftavfukter som effektivt fjerner kondens fra røyr og røyr opplegg under alle driftsforhold. Det skal være mulighet for å stille ønskelig luftfuktighet. Ved større anlegg skal luftavfukting være eget tema der man diskuterer løsninger. Oppvarming: Det skal monteres termostatstyrt ovn med effekt på min. 1000W. Det kan brukes veggmontert panelovn eller ribberørsovn montert på vegg. IP klasse skal tilpasses til våtrom. Man skal kunne oppnå en min. temp. på 8 o C. Diverse: Stor veggmontert papirkorg med lokk. Mølnlycke papirholder og såpedispenser. Skrivehylle på vegg hvit (stor). Kleknagg 2.4 Underdel. Kommunen vil normalt benytte underdel produsert i GUP til sine trykkøkestasjoner. Stasjonene skal utføres på en slik måte at alle nødvendige innløp/utløps arrangement som ventiler, fordeling, trykkreduksjoner plasseres i stasjonen (ikke i sumpen). Bunnen av stasjonen skal utformes slik at det er fall til en gulvsluk med vannlås og drenering til overvannssystem/terreng, der vann i forbindelse med renhold og evt. kondensvann kan bli ledet videre til drenering. Diameter på GUP underdel skal tilpasses det antall komponenter som skal plasseres slik at det er plass til å utføre vedlikehold på en god og sikker måte. Utforming av underdelen skal gjøres i nært samarbeid med kommunen sin driftsavdeling. Normalt vil driftsavdelingen utarbeide en skisse for hvordan man tenker seg rørføring etc. 4

172 Underdel av plass-støpt betong vil i noen tilfeller kunne være aktuelt. Her vil pumper normalt være montert på fundament som stikker opp over gulv. Som gulv/toppdekke kan det brukes rister av rustfritt stål/ galvanisert eller annet sklisikkert gulv. Gulv i bunn av underdel skal være lett å vedlikeholde og ha fall til sluk. Plassering av ventiler etc. vil være det samme som for en underdel produsert i GUP. Størrelse skal i størst mulig grad tilpasses prefabrikkerte overbygg f.eks. 2,4 x2,4m. Leverandør av GUP underdel skal kunne dokumentere: Godstykkelse i bunn og hver meter opp inkl. toppdekke. At underdelen er produsert etter beregningsprogram basert på tester gjort i samarbeid med Det Norske Veritas. Spesifikasjoner: Underdelen inkl. toppdekke skal være produsert i glassfiberarmert umettet polyester NS1545 med innvendig og utvendig topcoat. Underdelen skal ha utvendig frostisolering fra topp (inkl. under topplate) og 1,5m ned, innbakt i polyester med topcoat. Alle fester til rør/ventiler, gjennomgående bolter etc. skal bakes inn i vanntett polyester. Innfesting for forankring dvs. GUP krans eller bjelker skal bakes inn i vanntett polyester (tilpasset størrelsen på sumpen). Toppdekke skal være stivt og utformes/forsterkes slik at det tåler vekt og vibrasjon fra det antall pumper stasjonen er bygd for. Forsterking skal bakes inn i vanntett polyester og skal gjøres fra undersiden av toppdekke. Fundamentering av pumper skal gjøres som en rigg med felles festebrakett som skal kunne festes i toppdekke. Toppdekke skal ha et lite fall til renner langs yttervegger med drenering i hvert hjørne. Det skal være tilgang til underdelen gjennom luke i toppdekke. Luken skal være så stor at en kan heise opp og ned de komponentene som er monterte i underdelen. Luke skal være i sklisikker aluminium eller GUP med sikkerhetsrist. Svingbar stige i aluminium med opptrekkbar håndbøyle med feste i botn. Når pumpeledning er 110 mm eller større skal det monteres en vertikal eller horisontal renseplugg innføring i samme dimensjon som pumpeledning med 2 avtapning. Lampe plassert under toppdekke for belysning i underdel, Goliath 55W lysrør, sprut og støtsikkert. 5

173 2.5 Pumper: Pumpeutstyr, samt arbeid i forbindelse med montering, skal være i henhold til Arbeidsmiljøloven 17. Pumpene skal tilfredsstille følgende standarder: o Tillatte toleranser for pumpekapasitet, løftehøyde etc. DIN 1944-III/II (ISO 2548/ISO3555). o Flenser (plassering av hull): NS 153, PN 10/16 (sugeside/trykkside). Motorer for pumper skal ha kapslingsgrad >= IP 54. Pumper og motorer skal minimum leveres med utvendig beskyttelse som følger: o Ett strøk primer. o To strøk zinkromatmaling eller tilsvarende. o Innvendig beskyttelse iht. Leverandørens anbefalinger. o Sår som oppstår på behandlede metalloverflater under transport eller montasje, skal utbedres umiddelbart. Ved montering i nærheten av bebyggelse skal det velges en pumpetype som gir et maksimalt støynivå innvendig i stasjonen tilsvarende 80 db. Utvendig 35 db. Pumpene skal ha god nok kapasitet ved maksimalt vannforbruk og tilstrekkelig løftehøyde ved lavt forbruk, innenfor et frekvensområde på Hz. Det kan/bør vurderes å montere trykkreduksjonsventil på egen by-pass -ledning der trykkøkeanlegget pumper mot et høydebasseng. På bypass -ledningen (hovedledning) mellom høy- og lavtrykksone skal det monteres tilbakeslagsventil for evt. brannvann til høytrykksonen og som trykkstøtreduserende tiltak ved strømstans. Pumpene skal normalt ha en maksimal omdreining på 2900 o/min (synkront turtall). Et omdreiningstall på 1450 o/min skal brukes der det er spesielle krav til støy, etter avtale med VA ansvarlig i kommunen. Pumpene skal plasseres slik at det alltid er overtrykk på sugesiden i startøyeblikket. Trykket på sugesiden må aldri bli lavere enn fordampningstrykk (NPSH) til vannet. Formålet med dette er å unngå kavitasjon. Dette setter også krav til den tekniske utformingen til pumpene. Alle pumper skal leveres med temperaturvakt. Det skal monteres givere for registrering av trykk inn/ut og manometer på begge sider av pumpene. Givere og manometer skal ha en gradering som er tilpasset leveringsområdet. Det skal på sugesiden monterast trykksikringsventil/pressostat som stopper pumpene ved for lavt trykk. 6

174 Pumpene skal være turtallsregulerte med frekvensomformere for hver pumpe og skal leveres med normerte motorer. Ved valg av pumpetype/pumpeoppstilling skal en vektlegge adkomst for fremtidig vedlikehold. Skal flere pumper monteres i serie, må det sørges for at trykket inn på sugeside til pumpen ikke overstiger den grensen som pumpeleverandøren garanterer. Tettinger: Skal være av typen mekaniske akseltetninger. Reservedeler: Det må legges fram garanti om min.10 års reservedelsgaranti etter at produktet er gått ut av produksjon. Virkningsgrad: Leverandør må oppgi virkningsgrad i driftspunktet og spesifikt energibehov i kwh/m Rør, rørdeler og ventiler. Generelt: Alt røropplegg skal utføres i syrefast stål (SIS 2343) med følgende krav til godstykkelse: o Ø mindre eller lik 50mm t = 1,5mm o Ø65 100mm t = 2,0mm o Ø større enn 100mm t = 3,0mm Alle flenser leveres som løsflenser, DUO, ABM, delte-armerte PE flenser PN10/16 eller flenser med sveisekrage, der begge flensetypene leveres i syrefast stål med syrefaste bolter. Flensene bores etter NS 153, PN 10. Samlestokk og rørarrangement for øvrig skal dimensjoneres for trykkslag og undertrykk etter Generelle regler for trykkbeholdere (TBK1), utgitt av Den norske Trykkbeholder komité. I utforming av samlestokk inn og ut av pumper, samt annet røropplegg skal det tas hensyn til vannvei, utforming skal gjøres på en slik måte at man oppnår best mulig hydraulisk utforming med tanke på levetiden til pumpene. Dette er også viktig i forhold til kavitasjon i røropplegget. Det vil normalt være pumpeleverandøren som står for utforming og produksjon av samlestokk. Dette vil si at pumpeleverandør leverer komplett pumperigg med pumper, stengeventiler, tilbakeslagsventiler ferdig montert fra fabrikk). Det skal være tilstrekkelig med uttak på samlestokk for trykkgivere, utlufting etc. Alle deler skal prefabrikkeres i verksted. Sveiseprosedyrer: Sammenføyning av rørlengder kan skje på 2 måter: o Buttsveising o Påsveist krage av syrefast stål + løsflens. 7

175 Entreprenøren skal utarbeide sveiseprosedyrer i henhold til NS 288, og disse skal godkjennes av kommunen. Ved sveising av rustfrie og syrefaste rør med 3 mm godstykkelse eller større, skal det benyttes sveisemetode 141 (TIG). Valgt system skal sikre kontrollert og riktig bakgasstilførsel. Alle sveiser på rustfritt eller syrefast materiale skal syrevaskes og/eller renslipes med tilpasset slipeutstyr (utvendig + innvendig ved kragesveis). Alle sveisearbeider skal utføres av kvalifisert personell, som har gyldig godkjenning iht. NS-EN og nødvendige, gyldige sveisesertifikater. Alle sveiser skal beises. Sveiser skal normalt utføres for 10 % røntgenkontroll, som bekostes av entreprenør. Ved reparasjon av sveiser kan kommunen kreve hyppigere kontroller. Ved sammenføyning med krage + løsflens, skal det benyttes flenser, bolter eller andre. utstyrsløsninger som hindrer galvaniske spenninger mellom ulike metall. Alt røropplegg skal være forsvarlig klamret, avstivet og i stand til å oppta ekspansjon/ sammentrekning/ vibrasjoner uten at skader oppstår. Stag som brukes til avstivning skal ikke sveises direkte på røret, men festes på rørklammer eller flensebolter. Rør og bolter skal være i syrefast stål, SIS 2343/ AISI 316 (alt. galv. bolter). Ventiler: Som avstengningsventiler skal det brukes glattløps sluseventiler med kort byggelengde (ISO 5752 serie 14/DIN 3202 F4). Samtlige ventiler inne i bygg skal leveres med ratt. Ventilhus og overdel av ventiler skal være inn- og utvendig overflatebehandlet med epoxy. (NB! pga. fare for turbulens, spesielt på innløpssiden skal det ikke brukes dreiespjeld-ventiler som avstengningsventiler). Som tilbakeslagsventiler skal det brukes fjærbelastede klaffventiler. Ventilhus skal leveres som duktilt støpejern, overflatebehandlet med varmepåført pulverepoxy med gjennomsnittlig tykkelse µm. Klaff/spjeld skal leveres som bronselegering, aksel og fjær, skal være i rustfritt stål. Ved små dimensjoner (mindre enn DN 80, må materialvalg/løsning avklares med VA ansvarleg. Rør og ventiler skal ha samme nominelle diameter. Den skal være større eller lik det frie gjennomløpet til pumpene. Tappeventiler for lufting og avtapping av samlestokken, leveres som kuleventiler med ventilhus i syrefast stål. I evt. større anlegg skal samtlige ventiler være demonterbare. Dette medfører at et tilstrekkelig antall strekkfaste innbygningsstykker brukes. En løsning basert på spareflenser vil ikke være akseptabel. 8

176 Samlestokk: På samlestokken skal det monteres væskefylt manometer i rustfritt stål med utskiftbar gummimembran. Måleområdet til manometeret skal være tilpasset påregnet maks.- og min. trykk i hvert enkelt tilfelle. For innføring av renseplugg skal pumpeledningen ha avgreining m/stengeventil med samme innvendige diameter som pumpeledningen. Stengeventilen skal fortrinnsvis plasseres på selve samlestokken. Dermed vil den også fungere som hovedavstengning for tilbakestrømming fra pumpeledningen. Evt. innføringspunkt for renseplugg skal være på ledningen med hovedledningsdimensjon, på høytrykksiden. Det skal monteres stengeventil mellom innføringspunkt og pumper. Avgreiningen skal fortrinnsvis plasseres under dekkenivå, nedstrøms stengeventilen(e) til hver pumpeserie. Samlestokken må herfra ha tilnærmet samme dimensjon som pumpeledningen utenfor stasjonen for å oppnå effektiv rensing ved bruk av pluggen. Vannmengdemålere skal være elektromagnetiske. Disse skal plasseres på utløp fra pumperigg, fortrinnsvis over dekke i overbygning. 2.7 Trykkstøt. Ved valg av pumper og pumpeledning må det tas hensyn til det trykkstøtet som oppstår i pumpesystemet, spesielt ved pumpeutfall. I forbindelse med prosjektering og dimensjonering skal det gjennomføres trykkstøtberegninger. Det skal normalt brukes dataprogram (f.eks. WATHAM (SINTEF-NHL) eller tilsvarende) for utregning av trykkstøt i selve pumpeledningen. Spesielt skal størrelse på trykksvinginger ved ugunstigeste trykkstøttilfelle (strømstans, rask ventillukking etc.) regnes ut. Videre skal tiden fra pumpestopp til vannstrengen snur, beregnes. For å unngå slag i tilbakeslagsventilen, og skadelige trykkstøt i ledningen mellom pumpe og tilbakeslagsventilen, skal lukketiden for ventilen ikke være vesentlig lengre enn den beregnede tiden. Trykklasse til pumpeledningen skal være tilpasset påregnet maks./min. trykk. Dersom beregningene viser at det er nødvendig med ytterligere trykkstøtreduserende tiltak, skal man bruke trykktank som er forkomprimert for aktuelt trykk (skal ha røropplegg med stengekran og avtapping/ drensledning til sluk). Det skal legges fram dokumentasjon for tilfredsstillende virkning ved evt. pumpeutfall. 9

177 2.8 Elektro. Generelle krav. Autorisasjon: Installasjonsarbeidet skal utføres og anmeldes av autorisert installatør i forhold til krav fra det lokale energiverket. Alt utstyr som skal installeres i VA anlegg skal ha industrikvalitet. Alt utstyr som skal installeres i VA anlegg skal være CE merka. Direktiv, forskrifter og normer: De elektriske anleggene skal utføres i samsvar med følgende EU-direktiv: o 72/23 EEC (Lavspenningsdirektivet) o 89/336/EEC, 92/31/EC (EMC direktivet) o 89/392/EEC, 91/368EC, 93/44/EEC (Maskindirektivet) De elektriske anleggene skal utføres i samsvar med følgende forskrifter og normer: o FEL, Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg o NEK 400, Norsk elektroteknisk norm, elektriske lavspenningsanlegg installasjoner o Forskrift om elektrisk utstyr o Forskrift om EMC for teleutstyr o NEK-EN Maskinsikkerhet Elektrisk utstyr i maskiner. o NEK-EN Lavspennings koblings- og kontrollanlegg. Del 1: Typeprøvede og delvis typeprøvede anlegg. o NEK EN Effektbrytere til industriinstallasjoner (instruert betjening) Merking: Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Merking av det elektriske anlegget skal være i samsvar med gjeldende forskrifter. Merking skal omfatte Merking av apparat for tele- og automatisering med skilt som angir: o Produsent, typebetegnelse, godkjenningsmerke for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav, produksjonsår og måned. o Informasjon om idriftsettelsesdato og opplysning om navn, adresse og telefonnummer for servicetjeneste. o Hovedmerking av fordelinger og sentraler. o Fargemerking av skinner og kabler i fordelinger. o Merking av alle kabler til/fra fordelinger for elkraft, med referanse til kursledning/kurssikring. o Merking av alle kabler til/fra fordelinger og sentraler for tele- og automatiseringsanlegg. o Merking av alle koblingsklemmer/rekkeklemmer/koblingsplinter i fordelere og sentraler (med listnr./plintnr. samt fortløpende nr.merking for rekkeklemmer/koblingsplinter). 10

178 o o o o o Merking av hoved- og stigekabler i begge ender og på hver side av brannskiller. Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet teknisk utstyr. Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet utstyr for tele- og automatisering (kfr. spesiell utarbeidet kodemerking for disse anlegg). Komponentmerking med referanse til kursnr. Merking av alle koblingsbokser og øvrige koblingspunkter for kursopplegg til stikkontakter, varmeanlegg og driftstekniske anlegg. Utførelse av merking. Merking av fordelinger og kabler for elkraftanlegg Fordelingene skal merkes i front med graverte merkeskilter som skrues fast. Merking av tavlefronter utføres i samsvar med. EN kapittel 5.1 Skinner/ledere merkes i samsvar med til krav fra det lokale energiverket. Komponenter i fordelingene skal merkes ifølge strømveisskjema der dette er laget. For de fordelinger der det bare foreligger enlinjeskjema skal installatør selv sørge for en formålstjenlig fortløpende merking. Det bør tilstrebes at sikringer, kontaktorer og brytere i samme kurs har samme tallkode. For signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere, stikkontakter og andre betjeningsorganer skal merking utføres i klartekst, (med eventuelt tillegg av komponentkode) på gravert merkeskilt festet med skruer eller gravert i omslutningsplate. Komponenter skal merkes som følger: o For prioriterte kurser: Gult skilt med svart skrift (gjelder både res. kraft og UPS) o For uprioriterte kurser: Hvitt skilt med svart skrift (bokstavhøyde 6 mm) For kabelmerking skal det brukes spesiell merkeholder som blir festet til kabelen. Teksting på merkeholderen kan utføres med fortrykte selvklebende merkeremser, eller merkekomponenter som blir skrudd på plass. For ledermerking av små ledningstverrsnitt kan brukes kabelendehylser med merkeholder og fortrykte merkekomponenter som blir skrudd på plass. For ledermerking av større ledningstverrsnitt kan brukes merkesystem som vist/gjelder for kabelmerking. For gjennomkobling av styre- og signalkabler mellom flere fordelinger eller koblingspunkter skal det benyttes samme klemmenr. for samme leder i alle koblingspunktene. De enkelte delkablene skal merkes med ekstra indeks i tillegg til kabelens ordinære kursnr. merking (kabelnr. 301, delkabel nr , osv.). Alle komponenter skal merkes i samsvar med kommunens system for nummerering av tekniske anlegg (tagnummersystem). Tagnr. blir tildelt av automasjonsentreprenør som oversender disse til hovudentreprenør som en del av den spesifikke tavledokumentasjonen (se avsnitt om automatisering og grenselinjer mellom entreprenører). Merking av hovedkomponenter utføres med graverte skilt (ca. 3 x 5 cm). Mindre komponenter og samtlige komponenter i tavler skal merkes med vannbestandig merkebånd. 11

179 Dokumentasjon / Verifikasjon: Det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon for det elkrafttekniske anlegget. Verifikasjon skal utføres iht. NEK400 del 6. Dokumentasjon / verifikasjon skal minimum omfatte følgende: o Tavletegninger (layout). o Enlinjeskjema. o Komplette koblingskjema med alle koblingsdetaljer. o Kursfortegnelse. o I/O - lister for PLS. o Dimensjoneringsberegninger for mekaniske påkjenninger. o Utstyrsbeskrivelse/komponentlister. o Samsvarserklæring i henhold til FEL $12. o Brukerveiledning for betjeningsutstyr (norsk). o Betjeningsinstruks (norsk). o Sikkerhetsinstruks (norsk). o Kortslutningsberegninger. o Tekniske manualer for alt utstyr. o Utfylte og signerte testskjema som viser at alle funksjoner er testet og at alle vern er justert i henhold til kortslutningsberegningene. o Overgangsmotstand for jordelektrode. o Isolasjonsmotstand mot jord for hele anlegget. o Komplett liste over alle parameterinnstillinger for alt konfigurerbart utstyr. o Tegninger og lister leveres også elektronisk. Tekniske krav. Ved bruk av TN-S nettsystem skal det brukes jordfeilvarsling. Dette for å hindre at høy ohmig jordfeil og sammenkoblinger mellom N- og PE-leder skal bli stående over lengre tid. Jordfeilen skal varsles i driftskontrollsystem. For TT-nett forlanges egen jordelektrode med dokumentert overgangsmotstand til jord på maks 100 ohm. Det skal monteres hovedbryter med innebygd jordfeilrelé, justerbart opp til 500 ma. Det skal tilrettelegges for fjernavlesning av strømforbruk i stasjonene. Tavler: Tavle for strømforsyning/sikring skal monteres i skap i stasjonens overbygg. Som hovedregel skal det leveres felles skap og tavle for strømforsyning/vern og for automatikkutrustning for pumpeleveransen. Det skal avsettes plass for energimåler. Fordelingen skal tilfredsstille kravene i NEK-EN Form 2 eller bedre. Alt installert utstyr skal tilfredsstille kravene i NEK-EN Alle apparater og "komponenter" som benyttes i fordelinger skal være CE-merket. Tavleskap skal leveres med kapslingsgrad IP 54 eller bedre. Ved spesielt utsatte anlegg må skapet utstyres med friskluftsinnblåsing for å etablere overtrykk. Det skal vurderes om det er behov for ventilasjon av tavlene av hensyn til varme. Temperaturen i tavlene skal 12

180 ikke overstige maks anbefalt temperatur for installerte komponenter. Uansett tillates ikke at temperaturen i tavlene overstiger 28 ºC (målt i topp skap). I så fall skal automatisk ventilasjonsvifte i topp skap, samt innsugingsflipper med filter i skapets side inkluderes. Videre skal det om nødvendig monteres varmeelement i tavlene for å unngå eventuelle kondensproblem Skapdører skal jordes. Internforbindelser skal alltid ha samme tverrsnitt som utgående kurser, i grensetilfeller skal vern, kontaktorer etc. dimensjoneres opp. Det skal alltid brukes endehylser på alle fintrådete ledere. (PN, RK og tilsvarende). Skap skal være egnet for montasje frittstående på gulv eller på vegg. Da skapene normalt plasseres inntil vegg, skal alle deler og tilskruinger være tilgjengelig og kunne skiftes fra front. I frittstående skap på gulv skal det være montert nipler for innføring av kabler i topp på skap. Veggmonterte skap skal ha nipler montert i bunn av skap. Samtlige fordelinger som plasseres på gulv leveres med sokler med høyde 100mm, og med skilleplate mellom sokkel og skap. Skapet skal utføres med sidehengslete tette dører. En av dørene skal ha lomme for instruks. Skap med bredde over 900mm skal ha todelt dør. Det skal avsettes tilstrekkelig plass for at alle kabler/skinner inn og ut skal kunne omsluttes av tangamperemeter (strømmåling og lekkasjestrømsmåling). Det skal derfor legges til rette for romslig dimensjonerte og fornuftige arrangement. Det skal avsettes tilstrekkelig plass til et romslig kabelskritt for alle inn- og utgående kabler. Hvor det er angitt terminering av aluminiumsledere til lastbrytere / effektbrytere, skal det leveres og monteres godkjente klemmer for aluminiumskabler på lastbryteren / effektbryteren. Dokumentasjon som viser tiltrekningsmoment for klemmene skal medleveres. Installasjonsmessig fleksibilitet skal ivaretas slik at utstyr lett kan skiftes ut eller repareres. Løsninger skal være kostnadseffektive med hensyn til senere drift og vedlikehold. Alle nøytral skinne/forbindelser skal utføres med samme tverrsnitt som fase skinne/ forbindelser. Fordelingen skal ha en jevn lastfordeling på alle faser. Alle jerndeler skal være varmforsinket eller rustbeskyttet, grunnet og malt etter bearbeiding. I store gulvmonterte tavler skal det installeres lysarmatur med dørbryter i hvert tavlefelt. I hver fordeling monteres 1 stk. dobbel stikk m/jord. Alle effektbrytere, automatsikringer, kontaktorer, reléer, motorvern o.l. skal være av ens fabrikat. 13

181 Automatsikringer skal generelt ha C-karakteristikk, men hvor tilknyttet utstyr/kurslengder etc. tilsier det velges vern med tilpasset karakteristikk. Samtlige motorvern skal leveres med gjeninnkoblingssperre og innstilles etter motorens merkestrøm. Reléer skal ikke løse ut ved 105% driftsstrøm ved full last. Reléet skal løse ut etter 2 timer ved 120% driftsstrøm ved full last. Det skal ikke bores i metallkonstruksjoner /skapsider etter at komponenter er montert inn i fordelingene. Eventuelle etterborede hull skal utføres med bruk av støvsuger og støvsamlekopp for å hindre at metallspon legger seg på strømførende deler eller komponenter i fordelingen. Alle rekkeklemmer skal være for DIN-skinne- TS35 montasje. Ekstraklemmene skal merkes. Kostnader for dette innkalkuleres i de enkelte poster for fordelinger. For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortslutningsbeskyttelse. Alle ledige inn- og utganger kobles fra I/O-kort og frem til rekkeklemmer. Tavlen skal bygges opp i henhold til utarbeidet enlinjeskjema. Alle avvik fra dette skal godkjennes av byggherren før montasje. Feltmonterte komponenter og øvrig el. opplegg (unntatt pumper og frekvensomformere), skal ikke ha dårligere kapslingsgrad enn IP 65. For å kunne ivareta stasjonens automatikkfunksjoner og overføre alarmer ved nettutfall i min. 2 timer skal det normalt etableres nødstrømanlegg batteri backup (UPS) i stasjonen. Alt kursopplegg forutsettes lagt på kabelbroer, eller lagt som synlig anlegg på vegg. Kabelbroene skal installeres slik at det blir fri adkomst rundt samtlige installasjoner. Ved parallellføring av to eller flere kabler skal det brukes kabelbroer. Det benyttes PFSP kabler i anlegget. Det skal brukes kabler med skjerm fra automatikkskap til komponenter. Det skal monteres stikk for uttak av arbeidsstrøm, 1stk. trefas 16 A og 1stk. enfas 16 A. Startstrøm: Normalt skal det installeres frekvensomformere for myk start og stopp av pumper og eventuelt for reguleringsfunksjoner. Det skal installeres en frekvensomformer for hver pumpe. Frekvensomformerne skal leveres med følgende I/O: o Analog utgang for strømavlesning. o Analog inngang for frekvenspådrag (fra PLS) o Feil frekvensomformer o Overstrøm o Reset frekvensomformer o Start/stopp pumper 14

182 Jording og skjerming: Jording skal minimum installeres som følger: o Fundamentjord 3 parallelle KHF 25 mm 2 (legges under fundament for pumpesump). o Tverrforbindelse mellom fundamentjord og armering KHF 25 mm 2 o Jording, jordskinne og utjevningsforbindelse utføres iht. NEK400. Utjevningsforbindelser til rør utføres med min. 16 mm2 PN/RK og 8 mm messingbolter gjenget i rørflens. Alle kabelskjermer skal jordes i begge ender såfremt praktisk mulig. I TN-S nett og TT-nett skal frekvensomformere leveres med RFI-filter. Frekvensomformere plasseres i god avstand fra signalkabler, elektronisk utstyr etc. Dersom frekvensomformere plasseres i fordeling må det tas tilstrekkelig hensyn til varmeavgivelse og EMC. Dersom frekvensomformere monteres utenfor fordeling skal de leveres med kapslingsgrad IP 54 eller bedre. Frekvensomformer(e) skal plasseres så nær motor som praktisk mulig. Ved motorkabler over 4 m skal det vurderes å bruke 4 leder med separat skjerm. Type RCOP eller tilsvarende. Leverandørens monteringsanvisning skal følges. Det skal brukes revolverte og skjermede signalkabler til alle analoge signaler. Kabelskjerm skal jordes umiddelbart etter innføring i skap og komponenter. Hvis det er utstyr internt i skap som er skjermet skal kabelskjerm føres helt frem til dette utstyret, og skjerm termineres/jordes til kabinett. Skjerm i signalkabler termineres på følere, transmittere etc. som har metallisk forbindelse til ledende konstruksjoner. I koblingsbokser o.l. forbindes alle kabelskjermer. Valg av vern, selektivitet og kortslutning: Alle vern skal være selektive (termisk og elektromagnetisk) mot foranstående vern. Dette innebærer at vernstørrelse skal ha tilstrekkelig separasjon og justerbarhet slik at selektivitet kan oppnås. Alle VA anlegg skal ha 3 typer vern: o Grovvern (primærvern) Lynstrømavleder (type1/class1) o Mellomvern (sekundærvern) Overspenningsavleder (type 2/Class2) o Finvern (apparat/utstyrsvern) Avleder for utstyrsbeskyttelse (type3/class3) Det skal monteres kombinert selektivt overspenningsvern (gassavleder grovvern og varistor mellomvern) mellom fase-jord og eventuelt N-jord i TN-S systemer i fordeling. Overspenningsvernet skal gi signal til PLS. Overspenningsvernene skal utføres med termisk beskyttelse med indikator som viser om avlederen er defekt. Nødvendig foran sikringer (inklusive utløst varsel til driftskontrollanlegg) monteres iht. leverandørkrav. Følgende minimumskrav stilles for øvrig til avlederne: o Lynteststrøm 25KA (10/350s) 15

183 o Nettfølgestrøm 25KA o Restspenning ikke over 1500 V o Beskyttelsesnivå 1,5 kv o Slokkespenning ikke over 440 V Utstyr i anlegget skal installeres med tilstrekkelig merkestøtspenningsholdfasthet til å fungere ved aktuelle restspenninger. Ref. tabell 44B. NEK Det skal tilstrebes full selektivitet mellom alle vern i installasjonen. Delvis selektivitet må vurderes/ dokumenteres/merkes spesielt på de steder full kortslutningsselektivitet ikke er teknisk eller økonomisk forsvarlig. Som et minimum skal det være full selektivitet der det er størst sannsynlighet for at en kortslutning inntreffer, dvs. ved lastkilden og den siste delen av kabelen inn mot lastkilden, anslagsvis 20 % av kabellengden. Fordelingene skal dimensjoneres både for de termiske, elektriske og mekaniske påkjenninger denne kan bli utsatt for ved f.eks. kortslutning, jordslutning, overbelastning, osv. Alle effektbrytere/ vern skal leveres som justerbare iht. hovedstrømskjema / enlinjeskjema. Alle justerbare effektbrytere skal ha elektroniske vern, basert på true RMS Alle automatsikringer og effektbryteres koblingsevne/bryteevne skal tilfredsstille kravene i NEK EN Bryteevnen/koblingsevnen til vernet skal velges etter servicebryteevne Ics. For automatsikringer kan det tillates bruk av koordinert backup fra foranstående effektbrytere. Hvis denne metoden benyttes, skal dette spesielt angis i tilbuds- / anbudsbrevet. 2- og 4-polte brytere skal være med vern i alle faser inkl. nøytral. Nøytralvern % av innstilt fasestrøm. Alle automatsikringer, kontaktorer /vern for motorstartere skal være koordinert iht. NEK- EN Koordinasjon type Automasjon For de minste trykkøkningsstasjonene dvs. mindre enn 10 hus kan kravene til automasjon reduseres etter nærmere avtale. VA-anlegg som vert installert for kommunen skal tilpasses kommunens driftskontrollsystem med full overvåking og fjernstyringsmulighet. For å sikre en ensartet løsning og en best mulig kommunikasjon mellom lokale anlegg og det overordnede driftskontrollanlegget er det i tavletegningene satt krav til utstyrstyper, koblingsdetaljer etc. Programmering av PLS systemet utføres av entreprenør for automasjon og inngår ikke i kontrakt med hovedentreprenør. Samtlige styringer, forriglinger og logikk skal foregå i PLS. De aktuelle typene skal derfor avtales med VA ansvarlig i kommunen i hvert enkelt tilfelle. 16

184 Når det gjelder kommunikasjon skal det i alle anlegg legges til rette for bruk av fiber som kommunikasjonsløsning. Omfang av levering av komponenter skal avtales med VA ansvarlig i hvert enkelt tilfelle. Det stilles følgende krav til signaler som skal tilkobles PLS: Digitale inngangssignal: Signalnivå: Potensialfrie kontakter eller induktive givere. Dersom induktive givere tilkobles direkte til PLS skal de være beregnet for slik tilkobling. Ellers benyttes mellomrelé. Maksimum strøm ved "0": 1 ma. Maksimum spenning ved "0": 5 V DC. Digitale utgangssignal: Signalnivå: 24 V DC. Maksimum belastningsstrøm: 0,5 A. Alle induktive laster skal utstyres med friløpsdiode for å hindre strømpiker Analoge inngangssignal: Signalnivå: 4-20 ma. Belastningsmotstand: Signal skal kunne belastes med minimum 500 ohm ved 20 ma og 24 V DC. Analoge utganger Signalnivå: 4-20 ma. Maksimum belastningsmotstand: 500 ohm. Hvilke signaler som skal tilkobles PLS for databehandling i driftskontrollanlegget fremgår av I/O-lister. For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortslutningsbeskyttelse. Kommunen har i forbindelse med nytt driftskontrollanlegg laget den man kan kalle en standard trykkøkestasjon. Beskrivelsen av denne vil foreligge som en tagdatabase som viser det som er aktuelt å ha med i en trykkøkestasjon. Kommunen sine VA anlegg er tagget i henhold til Norsk vann (Norvar) sin rapport nr13. Norvar rapport nr.13 er fra 2007 erstattet med rapportene 152/2007 Veiledning for anskaffelse driftskontrollsystemer i VA sektoren, 153/2007 Norm for symboler i driftskontrollsystemer i VA sektoren, 154/2007 Norm for tagkoding i VA anlegg og 155/2007 Norm for merking og FDV dokumentasjon i VA sektoren. Disse rapportene er retningsgivende for arbeidet med tagging og merking av VA anlegg i kommunen. Alle komponenter skal merkes iht. ovenstående, dette gjelder og rør og ventiler slik at flow retning framgår tydelig. I forbindelse med arbeidet med nytt driftskontrollanlegg er det utarbeidet en enkel beskrivelse som gir retningslinjer for merking og tagging: Driftskontrollsystem for bygg og VA Prinsipper for merking/tagging???? kommune 17

185 Denne beskrivelse gjelder alle VA anlegg i kommunen. NB! Denne beskrivelse er kortfattet og viser kun prinsipp, komplett beskrivelse vil være å finne i Norsk vann sine rapporter. Som hovedregel vil kommunen levere komplett elektrotavle til nye prefabrikkerte trykkøkestasjoner, dvs. at elektrotavle vil bli levert av kommunen sin automasjonsleverandør. Normalt vil tavle bli bygget ferdig og sendt til leverandør av pumpestasjon og montert/ koblet på fabrikk. I spesielle tilfeller vil man få overbygg levert uten tavle, men med ferdig strekte kabler klar for montering inn i tavle. Lokal elektroinstallatør vil da sørge for montering og kobling av tavle. Grensesnitt vil være rekkeklemmer i tavle. Automasjonsentreprenør er ansvarlig for utarbeidelse av TDB (tag data base). Entreprisegrenser mot entreprenør for automasjon ved større anlegg, f.eks. behandlingsanlegg. Om ikke annet er avtalt vil hovedentreprenør levere komplett tavle for elkraft med unntak av automasjon. Automasjon herunder PLS, OP panel, instrumentering og avbruddsfri strømforsyning (UPS/batteri) vil bli bestilt og levert av kommunen eller automasjonsentreprenør. Hovedentreprenør sin tavlebygger vil få dette oversendt og vil montere dette inn i tavle. Entreprenør for driftskontrollanlegg/automasjon utfører all programmering av PLS, operatørpanel og skjermsystem. Kortslutnings og overbelastningssikring av signaler er hovedentreprenør sitt ansvar. Hver entreprenør er ansvarlig for å merke, teste og dokumentere sin del av installasjonen. Test av funksjoner der både PLS og maskinutstyr inngår er et felles ansvar og skal utføres av entreprenørene i fellesskap. Dokumentasjonsflyt mellom entreprenører Entreprenør for automasjon skal utarbeide generelle tavletegninger og I/O-lister for VAanlegg. Basert på opplysninger fra rådgiver vil det bli utarbeidet spesifikke skjema og lister for hvert enkelt anlegg. Hovedentreprenør sin tavlebygger benytter disse skjemaene og listene som arbeidstegninger og påfører eventuelle endringer med rødt og sender skjemaene til entreprenør for automasjon for utarbeidelse av as built dokumentasjon. 18

186 2.10 Service og vedlikehold. Leverandør av pumper/pumpestasjon skal ha eget servicetilbud med eget servicepersonell som kan rykke ut på kort varsel hvis nødvendig. Responstid skal oppgis. Leverandør skal dokumentere å ha et visst lager av nødvendige reservedeler slik at vanlige slitasjedeler som lager, tetninger, pumpehjul etc. kan leveres innen rimelig tid. I krisesituasjoner kan det også være behov for byttepumper evt. utleie av pumper. Det må legges fram garanti om min.10 års reservedelsgaranti etter at produktet er gått ut av produksjon (gjelder pumper). Leverandør av automasjon skal ha tilhold eller ha representant eller samarbeidsavtale med firma i herad/kommune eller omegn med tanke på framtidig service. 19

187 Vedlegg B5 Kommunalteknisk VA- norm KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRELSE FOR KOMMUNALE AVLØPSPUMPESTASJONER

188 Forord. Spesifikasjonene i denne beskrivelsen gjelder for prefabrikkerte avløpspumpestasjoner med GUP underdel. Den delen som gjelder Automasjon og styring gjeld og for andre evt. plassbygde stasjonar.

189 KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRELSE FOR KOMMUNALE AVLØPSPUMPESTASJONER INNHOLDSFORTEGNELSE. SIDE 1. GENERELT. 1.1 Betingelser for kommunal overtakelse Hovedprinsipp for utførelse Kontroll og kvalitetssikring Rutiner ved igangkjøring, inntrimming og opplæring 2 2. KRAV TIL FUNKSJON OG KONSTRUKSJON. 2.1 Generelt Overbygg Installasjoner i overbygg Pumper Pumpesump GUP Rør, rørdeler og ventiler Trykkstøt Elektro Automasjon Service/ vedlikehold 16

190 1. Generelt. 1.1 Betingelser for kommunal overtakelse. Avløpspumpestasjoner som skal overtas til kommunalt vedlikehold skal ha kjørbar adkomst helt fram til stasjonen. Unntak fra dette kan være små lokale stasjoner der dette ikke er praktisk mulig f.eks. i et byggefelt, men dette skal avtales i hvert enkelt tilfelle. Det skal foreligge tinglyst rett til å ha avløpspumpestasjonen med tilhørende ledningsanlegg liggende på vedkommende eiendom. Kommunen må også ha rett til å foreta nødvendige reparasjoner og å drive vedlikehold i og rundt stasjonen. Større anlegg som skal overtas til kommunalt vedlikehold, skal godkjennes av Arbeidsmiljøutvalgets hovedverneombud, verneombud, driftsingeniør og prosjekteringsansvarlig ingeniør. Alle motorer/pumper og bevegelige deler skal forsynes med nødstopp/sikkerhetsbryter, og skal være innkapslet slik at en unngår skader ved berøring. 1.2 Hovedprinsipp for utførelse. Pumpesumpen skal være utformet på en slik måte at en unngår problem med lukt og tilslamming i størst mulig grad. Normalt skal alle pumper ha turtallsregulering. Utforming av pumpestasjonen innvendig skal gi nok plass til å utføre ettersyn og vedlikehold på en trygg og god måte, og som ivaretar helse og sikkerhet til driftspersonellet. Alle pumpestasjoner med overbygg skal ha ventilasjon som gir overtrykk inne i stasjonen. I områder der lukt kan være et problem skal utlufting fra stasjonen forsynes med en form for rensing, f.eks. kullfilter. 1.3 Kontroll og kvalitetssikring. Leverandører av pumper, røropplegg, pumpesump, samt elektro og automasjonsanlegg skal dokumentere og benytte godkjente systemer for kontroll og kvalitetssikring i produksjonsprosessen iht. ISO standarder 9001 for kvalitet og for miljø. Det skal i god tid før produksjon av et anlegg utarbeides arrangements/arbeidstegninger for godkjenning av kommunen. 1

191 1.4 Rutiner ved igangkjøring, innjustering og opplæring. Før anlegget blir overlevert til kommunen, skal det være igangkjørt og innjustert av leverandøren. Det skal i samarbeid med byggherren gjennomføres dokumenterbare tester av funksjon og kapasitet. Testene skal utføres som følger: Testfase 1, innbærer testing av signal mellom rekkeklemmer og nytt utstyr. Testfase 2, innbærer full I/O test og funksjonstest sammen med kommunen. Videre skal overføring av driftssignaler og alarmer til kommunen sitt SD anlegg være testet og godkjent. Det skal leveres 3 eksemplar av komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks, forfattet på norsk. I tillegg til komplett driftsinstruks skal det lages en kortversjon i tre eksemplar som inneholder kun nødvendige funksjoner for den daglige driften av anlegget (ettersyn av pumper etc.). Det skal i instruksen tas hensyn til Helse, miljø og sikkerhet med fokus på operatørene som skal betjene anlegget. Det skal leveres komplett FDV dokumentasjon for alle komponenter som er brukt i anlegget. Dette innbefatter: prosjektskjema (med beskrivelse av anlegget samt tegninger), leverandøroversikt (med adresse og telefonnummer, type utstyr med modell, varenummer og antall), bruksanvisning på norsk/nordisk språk. Kommunens driftspersonell skal gis opplæring i bruk av det leverte utstyr, feilsøkingsprosedyrer og utbedringer. Pumpe- og automatikkleverandør skal ha representant eller samarbeidsavtale med firma i regionen, med ansvar for framtidig service. 2. Krav til funksjon og konstruksjon 2.1 Generelt Tegninger og beskrivelse for hele anlegget, inkludert overbygg, rørarrangement og pumpeutrustning skal godkjennes av heradet/kommunen før anlegget blir produsert. Det skal være innbyrdes samsvar mellom pumpekapasitet, antall pumper (min 2), dimensjonerende vannmengde, trykkhøyde og hastighet i pumpeledningen. Samlestokker og rørarrangement skal dimensjoneres for evt. trykkslag og undertrykk etter generelle regler for trykkbeholdere. Pumpestasjonen må utformes slik at det er lett tilgang til alle viktige deler. Opplegget må muliggjøre utskifting og reparasjon av pumper og motorer uten at annet utstyr må demonteres. Pumpestasjonen skal leveres med funksjonsgaranti. 2

192 2.2 Overbygg. Overbygg skal utføres som isolert bindingsverk i tre Standard størrelse 2,4 x 2,4m. Andre størrelser vil være aktuelle hvis en har spesielle behov i forhold innredning/plassbehov eller størrelse på pumpesump. Isolasjon 10cm med forhudningspapp (asfaltplater) og fuktsperre. Takvinkel: Standard ca. 34 o, andre takvinkler kan være aktuelle ved f.eks. lokal tilpasning. Taktekking: Shingel er standard, men andre typer kan brukes ved tilpasning til eksisterende bebyggelse. Senkede kledde rafter. Det skal monteres takrenner med nedløp. Takvann skal normalt infiltreres i grunnen. Kledning: Liggende dobbelt falset kledning eller annet ved tilpasning til eksisterende bebyggelse. Dør min. bxh = 0,9m x 2,10m: isolert og utført i tre eller aluminium. Det bør velges en løsning som medfører at døren vender ut mot adkomstvegen. Vandalsikkert utelys med skumringsrelé. Farge: Tømmer 7010-Y51R er standard farge, men andre farger kan brukes ved tilpasning til eksisterende bebyggelse. Dør, vindskier og hjørnebord har normalt samme farge som vegger. Innvendig vegg: lyse, glatte våtromsplater av vannfast kryssfiner (baderomsplater). 2.3 Installasjoner i overbygg. Løfteutstyr: Sertifisert 500kg s travers med løpekatt (250kg s lettbane travers ved mindre pumper). Ved taljer på 500kg s løfteevne eller mer kan det alternativt brukes El.talje 1fas med 2 hastigheter og 1 skåret løftekjetting. Inspeksjonsluke i takhimling for travers. Belysning/stikkontakter: 2 stk. taklamper 2x36W med vanntett dekkglass IP 54 eller bedre. 1stk dobbel stikkontakt 16A. Vanninntak: 40mm med kuleventil (mess.) over gulv. 1 trykkreduksjon på inntak der trykk er over 60mVs. 1 tilbakestrømningsbeskyttelse NS EN 1717 væskekategori 4. 6m 1 spyleslange med Unifighter 10C spylespiss kompl. med oppheng. Uttak på t-rør, før trykkreduksjon for måling av vanntrykk inn på stasjonen. Direkte vannvarmer 1-fas. 2kw. Rustfri servant med avløp. Det skal brukes 15mm Mannesmann rustfritt stål røropplegg. Ventilasjon: Alle avløpspumpestasjoner med overbygg skal ha ventilasjon som gir overtrykk inne i stasjonen. I områder der lukt kan være et problem skal utlufting fra stasjonen forsynes med en form for rensing, f.eks. kullfilter. 3

193 Vifte skal utstyres med termostat som stopper viften når innetemperatur kommer under 2-5 o C. Diverse: Stor veggmontert papirkurv med lokk (stor). Mølnlycke papirholder og såpedispenser. Skrivehylle på vegg hvit (stor). Kleknagg 2.4 Pumper: Kommunen bruker til vanlig nedsenkbare pumper i sine avløpspumpestasjoner. Dette sammen med utforming av pumpesumpen mener vi gir den beste kombinasjonen for å hindre lukt og støy fra pumpestasjonene. Turtall: Alle pumper skal ha turtall på 1450o/min. I spesielle tilfeller ved stor løftehøyde kan det brukes pumper med 2900 omdr. (skal avtales i hvert enkelt tilfelle). Alarmfølere: høy temp. i stator vikling og lager, fukt/lekkasje i oljehus, statorhus og koblingshus. I anlegg der det blir brukt tørroppstilte pumper med norm motor og pumpehus skal det være følere for vibrasjon. Olje: Næringsmiddelgodkjent olje i motor. Kjølevæske: Pumper med internkjøling skal ha næringsmiddelgodkjent vann/glykol kjølevæske. Tilkobling: Som hovedregel skal det brukes frekvensomformere på alle pumper, unntak kan være i mindre anlegg der dette ikke er tjenlig. Det skal være sikkerhetsbryter på alle pumper (monteres mellom frekvensomformer og pumpe, lett tilgjengelig). Kabel fra pumpe skal være oljebestandig kabel, kobles i sikkerhetsbryter. Beskyttelse: Pumpen skal være epoxybelagt. Tetninger: Plugg-in akseltetning (patron) eller minimum dobbel akseltetning (ikke simmering). Pumpehjul: Herdet pumpehjul for maksimal slitestyrke. Type hjul avtales i hvert tilfelle. Mindre stasjoner på sidenett utstyres normalt med kvernhjul (tyggepumpe) for å redusere muligheten for tilstopping. Reservedeler: Det må legges fram garanti om min. 15 års reservedelsgaranti etter at produktet er gått ut av produksjon. Virkningsgrad: Leverandør må oppgi virkningsgrad i driftspunktet og spesifikt energibehov i kwh/m 3. Kapasiteten skal være slik at den gir selvrens i pumpeledningen, 0,8-1,2 m/s. 4

194 2.5 Pumpesump GUP Generelt: Pumpesumpen skal fundamenteres mot full oppdrift, etter leverandørens anvisning. Minste diameter vil normalt være Ø1600mm. Annet skal avtales i hvert enkelt tilfelle. Effektivt volum skal normalt dimensjoneres slik at ant. starter blir maks 6 pr. time. Leverandøren skal kunne dokumentere: o Pumpesumpens utforming og hydrauliske evne til å hindre sedimentering. o Godstykkelse i bunn og hver meter opp inkl. toppdekke. o At sump er produsert etter beregningsprogram basert på tester gjort i samarbeid med Det Norske Veritas. Spesifikasjoner: Sumpen inkl. toppdekke skal være produsert i glassfiberarmert umettet polyester NS1545 med innvendig og utvendig topcoat. Sumpen skal ha utvendig frostisolering fra topp (inkl. under topplate) og 1,5m ned, innbakt i polyester med topcoat. Gjennomgangsbolter skal innbakes i vanntett polyester. Innfesting dvs. GUP krans eller bjelker innbakt i polyester (tilpasset sumpens størrelse). Toppdekke skal være stivt og sklisikkert med fall til luker. Luker (2stk) skal være i sklisikker aluminium eller GUP med sikkerhetsrister. Syrefaste geiderør opp til toppdekke inkl. gummidempet innfesting mot toppdekke. Svingbar stige i aluminium med opptrekkbar håndbøyle. Stige skal avsluttes ca. 70cm over bunn i pumpesump (innfesting i kumvegg, ikke bunn). Samlestokk skal dimensjoneres etter kapasitet med utforming som gir best mulig hydraulisk virkning. Koblingsføtter og ventiler i samme dimensjon som samlestokk. Koblingsføtter skal være montert i sidevegg på sump, ikke i bunnen (for enklere renhold, mindre slam og mindre lukt). Vertikal eller horisontal renseplugg innføring i samme dimensjon som pumpeledning med 2 avtapning. 5

195 Veggvasker ½ 230V 1stk (alt 2 stk. ved stor diameter eller spesielle tilhøve). 2 omrøringsventil/sumpspyler (uttak på samlestokk/ tømmerør eller direkte på pumpe). Ø110mm varerør for nedsenkbar trykkgiver. Lampe i sump plassert under toppdekke, Goliath 55W lysrør, sprut og støtsikkert. Ø100mm væskefylt membranmanometer 0-3 bar montert på samlestokk. Stasjoner med min.ø1600mm og høgde over 4m skal utstyres med mellomdekke. Ventilar skal plasseres over mellomdekke (alt.over toppdekke). 2.6 Røyr, rørdeler og ventiler. Generelt: Alt røropplegg skal utføres i syrefast stål (SIS 2343) med følgende krav til godstykkelse: o Ø mindre eller lik 50mm t = 1,5mm o Ø65 100mm t = 2,0mm o Ø større enn 100mm t = 3,0mm Alle flenser leveres som løsflenser, DUO, ABM, delte-armerte PE flenser PN10/16 eller flenser med sveisekrage, der begge flensetypene leveres i syrefast stål med syrefaste bolter. Flensene bores etter NS 153, PN 10. Samlestokk og rørarrangement for øvrig skal dimensjoneres for trykkslag og undertrykk etter Generelle regler for trykkbeholdere (TBK1), utgitt av Den norske Trykkbeholder komité. Rør og bolter skal være i syrefast stål, SIS 2343/ AISI 316 (alt. galv. bolter). Alle deler skal prefabrikeres i verksted. Røropplegg sveises av kvalifisert personell, sertifisert etter NS-EN 287 og sveiseprosedyre etter NS-EN 288. Det skal kun brukes TIG-sveis med bakgass. Alle sveiser skal syrevaskes og syrebeises. Alt røropplegg skal være forsvarlig klamret, avstivet og i stand til å oppta ekspansjon/sammentrekning/vibrasjoner uten at skader oppstår. Stag som brukes til avstivning skal ikke sveises direkte på røret, men festes på rørklammer eller flensebolter. Ventiler: Hver pumpe skal utstyres med stengeventil (epoxybelagt glattløp sluseventil). Det skal monteres tilbakeslagsventiler for hver pumpe (epoxybelagt kuletilbakeslagsventil). Det skal være ventiler for avstengning av inn og utløp fra stasjonen (skyvespjeldventiler med syrefast spjeld og epoxybelagt hus). Betjening av disse skal kunne gjæres fra gulv i stasjonen. 6

196 Overløp: Overløp skal normalt være i foranliggende betong inn/overløpskum. Overløp skal utformes som V-overløp beregnet for den aktuelle mengde. Alternativt kan overløp i GUP være fastmontert/integrert pumpesump, men da med inspeksjon innvendig i overbygg. 2.7 Trykkstøt. Ved valg av pumper og pumpeledning må det tas hensyn til det trykkstøt som oppstår i pumpesystemet, spesielt ved pumpeutfall. I forbindelse med prosjektering og dimensjonering skal det foretas trykkstøtberegninger. Det skal normalt benyttes dataprogram (f.eks. WATHAM (SINTEF-NHL) eller tilsvarende) for beregning av trykkstøtene i selve pumpeledningen. Spesielt skal størrelsene på trykksvingningene ved ugunstigste trykkstøttilfelle (strømstans, rask ventillukking etc.), beregnes. Videre skal tiden fra pumpestopp til vannstrengen snur, beregnes. For å unngå slag i tilbakeslagsventilen, og skadelige trykkstøt i ledningen mellom pumpe og tilbakeslagsventilen, skal lukketiden for ventilen ikke være vesentlig lengre enn den beregnede tiden. Pumpeledningens trykklasse skal tilpasses opptredende maks./min. trykk. Dersom beregningene viser at det er nødvendig med ytterligere trykkstøtreduserende tiltak, skal man bruke trykktank (uten membran) og kompressor. Trykktanken skal leveres med komplett utrustning for automatisk luftpåfylling og med dokumentasjon for tilfredsstillende virkning ved evt. pumpeutfall. 2.8 Elektro. Generelle krav: Autorisasjon: Installasjonsarbeidet skal utføres og anmeldes av autorisert installatør i henhold til krav fra det lokale energiverk. Alt utstyr som skal installeres i VA anlegg skal ha industrikvalitet. Alt utstyr som skal installeres i VA anlegg skal være CE merket. Direktiver, Forskrifter og normer: De elektriske anleggene skal utføres i overensstemmelse med følgende EU-direktiver: o 72/23 EEC (Lavspenningsdirektivet) o 89/336/EEC, 92/31/EC (EMC direktivet) o 89/392/EEC, 91/368EC, 93/44/EEC (Maskindirektivet) De elektriske anleggene skal utføres i overensstemmelse med følgende forskrifter og normer: o FEL, Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg o NEK 400, Norsk elektroteknisk norm, elektriske lavspenningsanlegg installasjoner

197 o Forskrift om elektrisk utstyr o Forskrift om EMC for teleutstyr o NEK-EN Maskinsikkerhet Elektrisk utstyr i maskiner. o NEK-EN Lavspennings koblings- og kontrollanlegg. Del 1: Typeprøvede og delvis typeprøvede anlegg. o NEK EN Effektbrytere til industriinstallasjoner (instruert betjening) Merking: Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Merking av det elektriske anlegget skal være i samsvar med gjeldende forskrifter. Merking skal omfatte Merking av apparater for tele- og automatisering med skilt som angir: o Produsent, typebetegnelse, godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav, produksjonsår og måned. o Informasjon om idriftsettelsesdato og opplysning om navn adresse og telefonnummer for servicetjeneste. o Hovedmerking av fordelinger og sentraler. o Fargemerking av skinner og kabler i fordelinger. o Merking av alle kabler til/fra fordelinger for elkraft, med referanse til kursledning/kurssikring. o Merking av alle kabler til/fra fordelinger og sentraler for tele- og automatiseringsanlegg. o Merking av alle koblingsklemmer/rekkeklemmer/koblingsplinter i fordelere og sentraler (med listnr./plintnr. samt fortløpende nr.merking for rekkeklemmer/koblingsplinter). o Merking av hoved- og stigekabler i begge ender og på hver side av brannskiller. o Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet teknisk utstyr. o Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet utstyr for tele- og automatisering (kfr. spesiell utarbeidet kodemerking for disse anlegg). o Komponentmerking med referanse til kursnr. Merking av alle koblingsbokser og øvrige koblingspunkter for kursopplegg til stikkontakter, varmeanlegg og driftstekniske anlegg. Utførelse av merking. Merking av fordelinger og kabler for elkraftanlegg Fordelingene skal merkes i front med graverte merkeskilter som skrues fast. Merking av tavlefronter utføres iht. EN kapittel 5.1 Skinner/ledere merkes i henhold til krav fra det lokale energiverk. Komponenter i fordelingene skal merkes ifølge strømveiskjema der dette er laget. For de fordelinger der det bare foreligger enlinjeskjema skal installatør selv sørge for en hensiktsmessig fortløpende merking. Det bør tilstrebes at sikringer, kontaktorer og brytere i samme kurs har samme tallkode. For signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere, stikkontakter og andre betjeningsorganer skal merking utføres i klartekst, (med eventuelt tillegg av komponentkode) på gravert merkeskilt festet med skruer eller gravert i omslutningsplate. 8

198 Komponenter skal forøvrig merkes som følger: o For prioriterte kurser: Gult skilt med sort skrift (gjelder både res. kraft og UPS) o For uprioriterte kurser: Hvitt skilt med sort skrift (bokstavhøyde 6 mm) For kabelmerking skal benyttes spesiell merkeholder som festes til kabelen. Teksting på merkeholderen kan utføres med fortrykte selvklebende merkeremser, eller merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av små ledningstverrsnitt kan brukes kabelendehylser med merkeholder og fortrykte merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av større ledningstverrsnitt kan brukes merkesystem som angitt for kabelmerking. For gjennomkobling av styre- og signalkabler mellom flere fordelinger eller koblingspunkter skal det benyttes samme klemmenr., for samme leder i alle koblingspunktene. De enkelte delkablene skal merkes med ekstra indeks i tillegg til kabelens ordinære kursnr. merking (kabelnr. 301, delkabel nr , osv.). Alle komponenter skal merkes i samsvar med kommunens system for nummerering av tekniske anlegg (tagnummersystem). Tagnr tildeles av automasjonsentreprenør som oversender disse til hovedentreprenør som en del av den spesifikke tavledokumentasjonen (se avsnitt om automatisering og grenselinjer mellom entreprenører). Merking av hovedkomponenter utføres med graverte skilt (ca. 3 x 5 cm). Mindre komponenter og samtlige komponenter i tavler merkes med vannbestandig merkebånd. Dokumentasjon / Verifikasjon: Det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon for det elkrafttekniske anlegget. Verifikasjon skal utføres iht. NEK400 del 6. Dokumentasjon / verifikasjon skal minimum omfatte følgende: o Tavletegninger (layout). o Enlinjeskjema. o Komplette koblingsskjema med alle koblingsdetaljer. o Kursfortegnelse. o I/O - lister for PLS. o Dimensjoneringsberegninger for mekaniske påkjenninger. o Utstyrsbeskrivelse/komponentlister. o Samsvarserklæring i henhold til FEL $12. o Brukerveiledning for betjeningsutstyr (norsk). o Betjeningsinstruks (norsk). o Sikkerhetsinstruks (norsk). o Kortslutningsberegninger. o Tekniske manualer for alt utstyr. o Utfylte og signerte testskjema som viser at alle funksjoner er testet og at alle vern er justert i henhold til kortslutningsberegningene. o Overgangsmotstand for jordelektrode o Isolasjonsmotstand mot jord for hele anlegget o Komplett liste over alle parameterinnstillinger for alt konfigurerbart utstyr. o Tegninger og lister leveres også elektronisk 9

199 Tekniske krav. Ved bruk av TN-S nettsystem skal det brukes jordfeilvarsling. Dette for å hindre at høy ohmig jordfeil og sammenkoblinger mellom N- og PE-leder skal bli stående over lengre tid. Jordfeilen skal varsles i driftskontrollsystem. For TT-nett forlanges egen jordelektrode med dokumentert overgangsmotstand til jord på maks 100 ohm. Det skal monteres hovedbryter med innebygd jordfeilrelé, justerbart opp til 500 ma Det skal tilrettelegges for fjernavlesning av strømforbruk i stasjonene. Tavler: Tavle for strømforsyning/sikring skal monteres i skap i stasjonens overbygg. Som hovedregel skal det leveres felles skap og tavle for strømforsyning/vern og for automatikkutrustning for pumpeleveransen. Det skal avsettes plass for energimåler. Fordelingen skal tilfredsstille kravene i NEK-EN Form 2 eller bedre. Alt installert utstyr skal tilfredsstille kravene i NEK-EN Alle apparater og "komponenter" som benyttes i fordelinger skal være CE-merka. Tavleskap skal leveres med kapslingsgrad IP 54 eller bedre. Ved spesielt utsatte anlegg må skapet utstyres med friskluftsinnblåsing for å etablere overtrykk. Det skal vurderes om det er behov for ventilasjon av tavlene av hensyn til varme. Temperaturen i tavlene skal ikke overstige maks anbefalt temperatur for installerte komponenter. Uansett tillates ikke at temperaturen i tavlene overstiger 28 ºC (målt i topp skap). I så fall skal automatisk ventilasjonsvifte i topp skap, samt innsugingsflipper med filter i skapets side inkluderes. Videre skal det om nødvendig monteres varmeelement i tavlene for å unngå eventuelle kondensproblem Skapdører skal jordes. Internforbindelser skal alltid ha samme tverrsnitt som utgående kurser, i grensetilfeller skal vern, kontaktorer etc. dimensjoneres opp. Det skal alltid brukes endehylser på alle fintrådete ledere. (PN, RK og tilsvarende). Skap skal være egnet for montasje frittstående på gulv eller på vegg. Da skapene normalt plasseres inntil vegg, skal alle deler og tilskruinger være tilgjengelig og kunne skiftes fra front. I frittstående skap på gulv skal det være montert nipler for innføring av kabler i topp på skap. Veggmonterte skap skal ha nipler montert i bunn av skap. Samtlige fordelinger som plasseres på gulv leveres med sokler med høyde 100mm, og med skilleplate mellom sokkel og skap. Skapet skal utføres med sidehengslete tette dører. En av dørene skal ha lomme for instruks. Skap med bredde over 900mm skal ha todelt dør. Det skal avsettes tilstrekkelig plass for at alle kabler/skinner inn og ut skal kunne omsluttes av tangamperemeter (strømmåling og lekkasjestrømsmåling). Det skal derfor legges til rette for romslig dimensjonerte og fornuftige arrangement. 10

200 Det skal avsettes tilstrekkelig plass til et romslig kabelskritt for alle inn- og utgående kabler. Hvor det er angitt terminering av aluminiumsledere til lastbrytere / effektbrytere, skal det leveres og monteres godkjente klemmer for aluminiumskabler på lastbryteren / effektbryteren. Dokumentasjon som viser tiltrekningsmoment for klemmene skal medleveres. Installasjonsmessig fleksibilitet skal ivaretas slik at utstyr lett kan skiftes ut eller repareres. Løsninger skal være kostnadseffektive med hensyn til senere drift og vedlikehold. Alle nøytral skinne/forbindelser skal utføres med samme tverrsnitt som fase skinne/ forbindelser. Fordelingen skal ha en jevn lastfordeling på alle faser. Alle jerndeler skal være varmforsinket eller rustbeskyttet, grunnet og malt etter bearbeiding. I store gulvmonterte tavler skal det installeres lysarmatur med dørbryter i hvert tavlefelt. I hver fordeling monteres 1 stk. dobbel stikk m/jord. Alle effektbrytere, automatsikringer, kontaktorer, reléer, motorvern o.l. skal være av ens fabrikat. Automatsikringer skal generelt ha C-karakteristikk, men hvor tilknyttet utstyr/kurslengder etc. tilsier det velges vern med tilpasset karakteristikk. Samtlige motorvern skal leveres med gjeninnkoblingssperre og innstilles etter motorens merkestrøm. Reléer skal ikke løse ut ved 105% driftsstrøm ved full last. Reléet skal løse ut etter 2 timer ved 120% driftsstrøm ved full last. Det skal ikke bores i metallkonstruksjoner / skapsider etter at komponenter er montert inn i fordelingene. Eventuelle etterborede hull skal utføres med bruk av støvsuger og støvsamlekopp for å hindre at metallspon legger seg på strømførende deler eller komponenter i fordelingen. Alle rekkeklemmer skal være for DIN-skinne- TS35 montasje. Ekstraklemmer skal merkes. Kostnader for dette innkalkuleres i de enkelte poster for fordelinger. For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortslutningsbeskyttelse. Alle ledige inn- og utganger kobles fra I/O-kort og frem til rekkeklemmer. Tavlen skal bygges opp i henhold til utarbeidet enlinjeskjema. Alle avvik fra dette skal godkjennes av byggherren før montasje. Feltmonterte komponenter og øvrig el. opplegg (unntatt pumper og frekvensomformere), skal ikke ha dårligere kapslingsgrad enn IP

201 For å kunne ivareta stasjonens automatikkfunksjoner og overføre alarmer ved nettutfall i min. 2 timer skal det normalt etableres nødstrømanlegg batteri backup (UPS) i stasjonen. Alt kursopplegg forutsettes lagt på kabelbroer, eller lagt som synlig anlegg på vegg. Kabelbroene skal installeres slik at det blir fri adkomst rundt samtlige installasjoner. Ved parallellføring av to eller flere kabler skal det brukes kabelbroer. Det benyttes PFSP kabler i anlegget. Det skal brukes kabler med skjerm fra automatikkskap til komponenter. Det skal monterast stikk for uttak av arbeidsstrøm, 1stk. trefas 16 A og 1stk. enfas 16 A. Startstrøm: Normalt skal det installeres frekvensomformere for myk start og stopp av pumper og eventuelt for reguleringsfunksjoner. Det skal installeres en frekvensomformer for hver pumpe. Frekvensomformerne skal leverast med følgende I/O: o Analog utgang for strømavlesning. o Analog inngang for frekvenspådrag (fra PLS) o Feil frekvensomformer o Overstrøm o Reset frekvensomformer o Start/stopp pumper Jording og skjerming: Jording skal minimum installeres som følger: o Fundamentjord 3 parallelle KHF 25 mm 2 (legges under fundament for pumpesump). o Tverrforbindelse mellom fundamentjord og armering KHF 25 mm 2 o Jording, jordskinne og utjevningsforbindelse utføres i.h.t. NEK400. Utjevningsforbindelser til rør utføres med min. 16 mm2 PN/RK og 8 mm messingbolter gjenget i rørflens. Alle kabelskjermer skal jordes i begge ender såfremt praktisk mulig. I TN-S nett og TT-nett skal frekvensomformere leveres med RFI-filter. Frekvensomformere plasseres i god avstand fra signalkabler, elektronisk utstyr etc. Dersom frekvensomformere plasseres i fordeling må det tas tilstrekkelig hensyn til varmeavgivelse og EMC. Dersom frekvensomformere monteres utenfor fordeling skal de leveres med kapslingssgrad IP 54 eller bedre. Frekvensomformer(e) skal plasseres så nær motor som praktisk mulig. Ved motorkabler over 4 m skal det vurderes å bruke 4 leder med separat skjerm. Type RCOP eller tilsvarende. Leverandørens monteringsanvisning skal følges. Det skal brukes revolverte og skjermede signalkabler til alle analoge signaler 12

202 Kabelskjerm skal jordes umiddelbart etter innføring i skap og komponenter. Hvis det er utstyr internt i skap som er skjermet skal kabelskjerm føres helt frem til dette utstyret, og skjerm termineres/jordes til kabinett. Skjerm i signalkabler termineres på følere, transmittere etc. som har metallisk forbindelse til ledende konstruksjoner. I koblingsbokser o.l. forbindes alle kabelskjermer. Valg av vern, selektivitet og kortslutning: Alle vern skal være selektive (termisk og elektromagnetisk) mot foranstående vern. Dette innebærer at vernstørrelse skal ha tilstrekkelig separasjon og justerbarhet slik at selektivitet kan oppnås. Alle VA anlegg skal ha 3 typer vern: o Grovvern (primærvern) Lynstrømavleder (type1/class1) o Mellomvern (sekundærvern) Overspenningsavleder (type 2/Class2) o Finvern (apparat/utstyrsvern) Avleder for utstyrsbeskyttelse (type3/class3) Det skal monteres kombinert selektivt overspenningsvern (gassavleder grovvern og varistor mellomvern) mellom fase-jord og eventuelt N-jord i TN-S systemer i fordeling. Overspenningsvernet skal gi signal til PLS. Overspenningsvernene skal utføres med termisk beskyttelse med indikator som viser om avlederen er defekt. Nødvendig foran sikringer (inklusive utløst varsel til driftskontrollanlegg) monteres iht. leverandørkrav. Følgende minimumskrav stilles for øvrig til avlederne: o Lynteststrøm 25KA (10/350s) o Nettfølgestrøm 25KA o Restspenning ikke over 1500 V o Beskyttelsesnivå 1,5 kv o Slokkespenning ikke over 440 V Utstyr i anlegget skal installeres med tilstrekkelig merkestøtspenningsholdfasthet til å fungere ved aktuelle restspenninger. Ref. tabell 44B. NEK Det skal tilstrebes full selektivitet mellom alle vern i installasjonen. Delvis selektivitet må vurderes/ dokumenteres/merkes spesielt på de steder full kortslutningsselektivitet ikke er teknisk eller økonomisk forsvarlig. Som et minimum skal det være full selektivitet der det er størst sannsynlighet for at en kortslutning inntreffer, dvs. ved lastkilden og den siste delen av kabelen inn mot lastkilden, anslagsvis 20 % av kabellengden. Fordelingene skal dimensjoneres både for de termiske, elektriske og mekaniske påkjenninger denne kan bli utsatt for ved f.eks. kortslutning, jordslutning, overbelastning, osv. Alle effektbrytere/vern skal leverast som justerbare iht. hovedstrømskjema / enlinjeskjema. Alle justerbare effektbrytere skal ha elektroniske vern, basert på true RMS Alle automatsikringer og effektbryteres koblingsevne/bryteevne skal tilfredsstille kravene i NEK EN Bryteevnen/koblingsevnen til vernet skal velges etter servicebryteevne Ics. For automatsikringer kan det tillates bruk av koordinert backup fra foranstående effektbrytere. Hvis denne metoden benyttes, skal dette spesielt angis i tilbuds- / anbudsbrevet. 13

203 2- og 4-polte brytere skal være med vern i alle faser inkl. nøytral. Nøytralvern % av innstilt fasestrøm. Alle automatsikringer, kontaktorer / vern for motorstartere skal være koordinert iht. NEK- EN Koordinasjon type Automasjon VA-anlegg som blir installert skal tilpasses kommunens driftskontrollsystem med full overvåking og fjernstyringsmulighet. For å sikre en ensartet løsning og en best mulig kommunikasjon mellom lokale anlegg og det overordnede driftskontrollanlegget er det i tavletegningene satt krav til utstyrstyper, koblingsdetaljer etc. Programmering av PLS systemet utføres av entreprenør for automasjon og inngår ikke i kontrakt med hovedentreprenør. Samtlige styringer, forriglinger og logikk skal foregå i PLS. Kommunen har standardisert sine automasjonsanlegg med hensyn på bruk av PLS og Operatørpaneler og div. instrumenter. Dette er noe som skal føres videre, og de aktuelle typene skal derfor avtales med kommunen i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder kommunikasjon skal det i alle anlegg legges til rette for bruk av fiber som kommunikasjonsløsning. Kommunen vil levere komponenter for kommunikasjon til det enkelte anlegg. Hvis andre skal levere dette, vil det bli avtalt i hvert enkelt tilfelle. Det stilles følgende krav til signaler som skal tilkobles PLS: Digitale inngangssignal: Signalnivå: Potensialfrie kontakter eller induktive givere. Dersom induktive givere tilkobles direkte til PLS skal de være beregnet for slik tilkobling. Ellers benyttes mellomrele. Maksimum strøm ved "0": 1 ma. Maksimum spenning ved "0": 5 V DC. Digitale utgangssignal: Signalnivå: 24 V DC. Maksimum belastningsstrøm: 0,5 A. Alle induktive laster skal utstyres med friløpsdiode for å hindre strømpiker Analoge inngangssignal: Signalnivå: 4-20 ma. Belastningsmotstand: Signal skal kunne belastes med minimum 500 ohm ved 20 ma og 24 V DC. Analoge utganger Signalnivå: 4-20 ma. Maksimum belastningsmotstand: 500 ohm. Hvilke signaler som skal tilkobles PLS for databehandling i driftskontrollanlegget fremgår av I/O-lister. 14

204 For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortslutningsbeskyttelse. Kommunen har i forbindelse med nytt driftskontrollanlegg laget den man kan kalle en standard avløpspumpestasjon. Beskrivelsen av denne vil foreligge som en tagdatabase som viser det som er aktuelt å ha med i en pumpestasjon. Kommunen sine VA anlegg er tagget i henhold til Norsk vann (Norvar) sin rapport nr13. Norvar rapport nr.13 er fra 2007 erstattet med rapportene 152/2007 Veiledning for anskaffelse driftskontrollsystemer i VA sektoren, 153/2007 Norm for symboler i driftskontrollsystemer i VA sektoren, 154/2007 Norm for tagkoding i VA anlegg og 155/2007 Norm for merking og FDV dokumentasjon i VA sektoren. Disse rapportene er retningsgivende for arbeidet med tagging og merking av VA anlegg i kommunen. Alle komponenter skal merkes i.h.t. ovenstående, dette gjelder også rør og ventiler slik at flow retning framgår tydelig. I forbindelse med arbeidet med nytt driftskontrollanlegg er det utarbeidet en enkel beskrivelse som gir retningslinjer for merking og tagging: Driftskontrollsystem for bygg og VA Prinsipper for merking/tagging kommune Denne beskrivelse gjelder alle VA anlegg i kommunen. NB! Denne beskrivelse er kortfattet og viser kun prinsipp, komplett beskrivelse vil være å finne i Norsk vann sine rapporter. Som hovedregel vil kommunen levere komplett elektrotavle til nye prefabrikkerte avløpspumpestasjoner, dvs. at elektrotavle vil bli levert av kommunen sin automasjonsleverandør. Normalt vil tavle bli bygget ferdig og sendt til leverandør av pumpestasjon og montert/ koblet på fabrikk. I spesielle tilfeller vil en få overbygg levert uten tavle, men med ferdig strekte kabler klar for montering inn i tavle. Lokal elektroinstallatør vil da sørge for montering og kobling av tavle. Grensesnitt vil være rekkeklemmer i tavle. Automasjonsentreprenør er ansvarlig for utarbeidelse av TDB (tag data base). Entreprisegrenser mot entreprenør for automasjon ved større anlegg, f.eks. behandlingsanlegg. Om ikke annet er avtalt vil hovedentreprenør levere komplett tavle for elkraft med unntak av automasjon. Automasjon herunder PLS, OP panel, instrumentering og avbruddsfri strømforsyning (UPS/batteri) vil bli bestilt og levert av kommunen eller automasjonsentreprenør. Hovedentreprenør sin tavlebygger vil få dette oversendt og vil montere dette inn i tavle. Entreprenør for driftskontrollanlegg/automasjon utfører all programmering av PLS, operatørpanel og skjermsystem. Kortslutnings- og overbelastningssikring av signaler er hovedentreprenør sitt ansvar. Hver entreprenør er ansvarlig for å merke, teste og dokumentere sin del av installasjonen. Test av funksjoner der både PLS og maskinutstyr inngår er et felles ansvar og skal utføres av entreprenørene i fellesskap. 15

205 Dokumentasjonsflyt mellom entreprenørar Entreprenør for automasjon skal utarbeide generelle tavletegninger og I/O-lister for VAanlegg. Basert på opplysninger fra rådgiver vil det bli utarbeidet spesifikke skjema og lister for hver enkelt anlegg. Hovedentreprenør sin tavlebygger benytter disse skjemaene og listene som arbeidstegninger og påfører eventuelle endringer med rødt og sender skjemaene til entreprenør for automasjon for utarbeidelse av as built dokumentasjon Service og vedlikehold. Leverandør av pumper/pumpestasjon skal ha eget servicetilbud med eget servicepersonell som kan rykke ut på kort varsel hvis nødvendig. Responstid skal oppgis. Leverandør skal dokumentere å ha et visst lager av nødvendige reservedeler slik at vanlige slitasjedeler som lager, tetninger, pumpehjul etc. kan leveres innen rimelig tid. I krisesituasjoner kan det også være behov for byttepumper evt. utleie av pumper. Det må legges fram garanti om min.15 års reservedelsgaranti etter at produktet er gått ut av produksjon (gjeld pumper). Leverandør av automasjon skal ha tilhold eller ha representant eller samarbeidsavtale med firma i regionen med tanke på framtidig service. 16

206 OVERVANNSNORM Veileder ved planarbeid og utbyggingsprosjekter 13. juni 2016

207 Overvannsnorm INNHOLD Forord Innledning Strategi og plankrav Overvannberegninger Generelt Gjentaksintervall (z) Areal/nedbørfelt 50 ha Areal/nedbørfelt 50 ha Den rasjonelle formel Tilknyttede areal Avrenningskoeffisient Konsentrasjonstid Nedbør (IVF-kurve) Lokal overvannshåndtering (LOH) Krav til maksimal påslippsmengde Tradisjonelle overvannsløsninger Flomveger Erosjon og sedimentering Hensyn til kaldt klima Overvannskvalitet Ordforklaringer Side 1

208 Overvannsnorm FORORD Dokumentet inngår som vedlegg til VA-norm i kommunene, men overvannsnormen skal generelt være gjeldende for all overvannshåndtering i kommunen. Det betyr at overvannsnormen og skal gjelde for private planer, utbyggere og tiltak, uavhengig av om anlegg/infrastruktur skal overtas av kommunen eller ikke. Normen baserer seg på at aktuelle aktører i «overvannsprosjekt/-tiltak» generelt har tilfredsstillende fagkompetanse for å løse sine ansvarsoppgaver. Kommunene kan ha ulike krav til overvannshåndtering, og dette dokumentet er ment som et utgangspunkt eller «mal» for kommunene slik at de om ønskelig kan gjøre egne justeringer av innholdet. Blant annet må en vurdere hvile nedbørdata som skal brukes i egen kommune. Nyttig informasjon og grunnlag med hensyn til overvannshåndtering vil en også kunne finne i: Vann- og avløpsteknikk (ny lærebok fra Norsk Vann i 2012) «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» (Norsk Vann rapport 162/2008) «Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer (Norsk Vann rapport 190/2012) Åpne Flomveier i bebygde områder (Norsk vann rapport R204) Håndtering av overvann fra urbane veger (Norsk Vann rapport R 200) aktuelle VA/Miljøblad Side 2

209 Overvannsnorm 1 INNLEDNING Tradisjonelt har håndtering av overvatn (regn og smeltevatn) i urbane område vært basert på å lede overvannet raskest mulig bort i lukkede ledningssystem. Denne praksis var ment å gi gode urbane miljø og sikring mot oversvømming, men har ofte resultert i økt overvannavrenning i mengde og intensitet, økt vannhastighet og fare for erosjon, senkning av grunnvannstanden, skade på vegetasjon og bygningskonstruksjoner og utslipp og spredning av overvannforurensning. Ved utbygging av nye område og fortetting i eksisterende bebygde områder vil man ved bruk av tradisjonell overvannshåndtering få større omfang av tette flater og en reduksjon i naturlig permeabel grunn, vegetasjon og trær. Dette vil sammen med en ventet framtidig økning i nedbørsmengder grunnet klimaendringer medføre en vesentlig økning i avrenning fra området. Figuren under viser den prinsipielle forskjellen i avrenningsintensitet/-varighet fra areal med ulike overflater. Et urbant område vil normalt ha rask og konsentrert avrenning (stor spissavrenning), mens et naturområde vil ha klart lavere spissavrenning da en mer dempet avrenning blir fordelt utover en lengre tidsperiode. En framtidsrettet og bærekraftig overvannshåndtering må baseres på å fordrøye og redusere/ infiltrere overflateavrenningen ved lokal handtering av overvannet. God overvannshåndtering i bebygde områder kan oppnås gjennom løsninger som i størst mulig grad opprettholder den naturlige vannbalansen i området (naturtilstanden). Skånsom arealbruk med en hydrologisk orientert arealplanlegging og bruk av et sett med godt fungerende og integrerte håndteringsmetoder er avgjørende for å minimere effekten av menneskelige inngrep på opprinnelig hydrologisk situasjon. Dette er i samsvar med EU sitt Vanndirektiv. Dette dokument skal være en rettledning for alle som planlegger, prosjekterer eller bygger anlegg der overvannshåndtering er en del av tiltaket. Side 3

210 Overvannsnorm 2 STRATEGI OG PLANKRAV Overvannsystemet skal avlede nedbør (regnvann og snø) på en sikker, miljøtilpasset og kostnadseffektiv måte slik at innbyggerne sin helse, sikkerhet og økonomiske interesser blir ivaretatt. Overvannet skal utnyttes til glede for innbyggerne ved å gjøre vannet mer synlig og tilgjengelig i bebygde områder. Reetablering/åpning av lukkede vannveger skal prioriteres der det kan gjennomføres innenfor forsvarlige rammer. Problemstillinger knyttet til overvannshåndtering er regulert av flere lover. De viktigste er Vannressursloven, Forurensningsloven ( 24 A), Plan- og bygningsloven og naboloven. Plan- og bygningsloven pålegger kommunen å føre tilsyn med at loven blir etterfulgt. Det er kommunen sitt ansvar å vurdere overvannssituasjonen med hensyn til flom, erosjon og sikkerhet. Kommuneplaner, reguleringsplaner og prosjekt-/byggeplaner må ivareta krav/forutsetninger i gjeldende lovverk. I reguleringsplaner bør fareområde rog flomutsatte områder merkes og ikke tillates utbygd uten spesielle tiltak. Konsekvenser for områdene nedenfor en ny utbygging må vurderes. Overvannshåndtering innenfor et større areal involverer som regel flere parter. Utfordringen er å ivareta en helhetlig planlegging, utforming og vedlikehold av anlegg på alle plan-, ansvars- og myndighetsnivå. Arbeidet må samordnes og ansvar fordeles mellom de ulike partene (kommune/kommunale etater, byggherre/utbygger, planleggere, entreprenører). Vi viser her til Norsk Vannrapport 192/2012 «Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer» der et viktig fokus er behov for samordning mellom ulike planleggere og tverrfaglig og helhetlig planlegging. Alle aktører må se til at den nødvendige kompetanse innenfor de ulike aspekt av overvannshåndteringa er tilstede i planarbeidet og prosjektgjennomføringen. Når det gjelder det teoretiske grunnlaget, beregningsmåter m.m. må planlegger/utbygger/byggherre selv finne fram til og sette seg inn i dette. Side 4

211 Overvannsnorm Planlegging av overvannshåndtering må samordnes med all annen arealplanlegging (grøntstruktur, vegplaner, boligfelt m.m.). Dette kan ivaretas ved utarbeidelse av egne planer for overvannshåndtering; hovedplan, prinsipplan, forprosjekt, flom-/drensplan. Vegen mot en framtidsrettet og bærekraftig overvannshåndtering må mellom annet styres gjennom krav til utarbeidelse av gode planer, både på overordnet nivå og detaljnivå. Planer skal utarbeides med forankring i overordnede mål og prioriteringer. Stikkordet er en hydrologisk orientert arealplanlegging, der krav til overvannshåndtering blir forankret i overordnede planer. Klimatilpassing og overvannsproblemstillinger må behandles spesielt innenfor hvert av plannivåene. Overvannshåndtering skal vurderes og utgreies i sammenheng med alle typer arealplaner, utbyggingsprosjekt og byggesaker. I utgangspunktet skal det lages en plan for overvann- og flomhandtering. Dette må gjøres i tidlig planfase slik at områdeutforming, tiltak m.m. kan ivaretas i arealplan/utbyggingsplan. I byggesaker skal ansvarsrett for overvannshåndtering (prosjektering og utførelse) tas med i og framgå av gjennomføringsplanen som følger søknad om byggetillatelse. Planen skal legges til grunn for videre prosjektering av overvannshåndtering i det enkelte utbyggingsområde eller byggeprosjekt. Plan for overvannshåndtering/flom skal ivareta de krav og prioriteringer som framgår i overordnede planer og i kommunen sin overvannsnorm. Planen må mellom annet omhandle endringer i avrenningsmønster, flomveger, vurdering av forurensningsnivå i overvann, krav til vannkvalitet, krav til løsninger for overvannshåndtering på prosjektnivå og lokalisering av eventuelle fellesareal for overvannstiltak. Driftsansvar for et overvannsanlegg må avklares før utbygging. Kommunen vil normalt være driftsansvarlig for anlegg som helt eller delvis er eid av kommunen. For å sikre nødvendig vedlikehold må det utarbeides driftsinstruks som inneholder kart over anlegget, beskrivelse av anlegget sin funksjon, retningslinjer for drift og vedlikehold og regler og normer for endringer i området som kan påvirke avrenningen og overvannssystemet (må være kjent av alle tomtekjøpere/grunneiere/huseiere) Side 5

212 Overvannsnorm For bygge- og anleggsprosjekt der det i anleggsfasen er fare for forurensning av overvann/ resipienter eller der tiltaket i anleggsfasen kan påvirke avrenningsforhold, skal det utarbeides plan for håndtering av overvann i anleggsfasen. Side 6

213 Overvannsnorm 3 OVERVANNBEREGNINGER 3.1 Generelt Dette kapittelet omhandler beregning av avrenning og vannmengder for overvann-/ avløpssystem (fellessystem). Ledningsanlegg skal i utgangspunktet dimensjoneres for spissavrenning, mens avskjærende ledningssystem, overløp, fordrøyingsanlegg, infiltrasjonsanlegg o.l. normalt blir dimensjonert for volumavrenning. Ved dimensjonering av overvass- og fellessystem må en mellom ta høyde for mulige framtidige endringer i: - Tilknyttede areal (utvidede nedbørsfelt) - andel tette flater (økt urbanisering) - klima (økte nedbørmengder) Ved planlegging og prosjektering av anlegg skal man alltid vurdere risiko for og konsekvens av hendelser som overstiger dimensjonerende avrenning. For relativt små og enkle nedbørsfelt kan overvannsmengde beregnes ved bruk av den rasjonelle metode. I denne normen er valgt en øvre grense på 50 ha for bruk av den rasjonelle metode. Dersom feltet/feltene har uregelmessig utforming og/eller vesentlig ulike konsentrasjonstider eller avrenningskoeffisienter, må bruk av alternative metoder vurderes (tid-areal metoden, summasjonskurvemetoden). For større felt (A 50 ha) bør hydrauliske EDB-modeller brukes. Slike modeller bør også brukes for areal mindre enn 50 ha der man har spesielle forhold, kompliserte nedbørsfelt eller der konsekvenser ved feildimensjonering vil være store. Dette må avklares i tidlig planfase gjennom kontakt med VA-ansvarlig i kommunen i sammenheng med planbehandling/ forhåndskonferanse. Generelt skal overvannssystem og fellessystem dimensjoneres i samsvar med NS EN-752. VA-normen gjelder før NS EN-752. Alle beregninger skal utføres av personell med tilfredsstillende kompetanse innenfor fagfeltet. Beregninger av vannmengder, magasinvolum, infiltrasjonskapasitet o.l. skal dokumenteres. 3.2 Gjentaksintervall (z) Det skilles mellom gjentaksintervall for dimensjonerende vannføring ved henholdsvis fylt ledning og ved oppstuving til mark-/gate-/kjellernivå. I åpne områder der oversvømming medfører relativt små konsekvenser kan dimensjonerende regnskyllhyppighet brukes. Da skal ledningsanlegg dimensjoneres for fylt ledning, dvs. slik at oppstuving ikke oppstår ved dimensjonerende gjentaksintervall/regnskyll. I tettbebygde områder og der oversvømmelser vil medføre større konsekvenser skal normalt dimensjonerende oversvømmelseshyppighet brukes. I slike tilfeller bør beregninger utføres med bruk av EDB-modeller. Side 7

214 Overvannsnorm Det blir anbefalt å bruke gjentaksintervall som oppgitt i Norsk Vann sin rettledning/rapport 162/2008 : Ovenfornevnte verdier er minimumsverdier. Høyere gjentaksintervall må brukes der skadepotensialet er stort. Dersom oversvømmelse vil medføre store kostnader/alvorlige konsekvenser må det vurderes å bruke lengre gjentaksintervall enn vist i tabellen ovenfor. Det samme kan sies dersom kostnaden ved å bruke høyre gjentaksintervall er lav. Spesielle konstruksjoner som flomforebygging, elvekulverter, kritiske underganger og lignende krever normalt høyere gjentaksintervall enn oppgitt ovenfor års gjentaksintervall blir ofte brukt ved dimensjonering av slike anlegg. Valg av gjentaksintervall og dimensjoneringsgrunnlag må vurderes spesielt. Når det gjelder krav knyttet til dimensjonering, gjentaksintervall og flomsikkerhet må man også ta hensyn til eventuelt andre gjeldende lover/regler for det aktuelle tiltaket. Jfr. gjeldande krav/retningslinjer frå NVE, i TEK10 (PBL) og fra Statens Vegvesen. 3.3 Areal/nedbørfelt 50 ha For nedbørfelt større enn 50 ha og for mindre nedbørsfelt med kompliserte avrenningsforhold eller der konsekvenser ved feildimensjonering er store, bør det brukes EDB-baserte simuleringsmodeller ved beregning av overvannsmengder og dimensjonering av overvannsanlegg. For større terrengområde/vassdrag må det vurderes bruk av spesielle vassdragsmodeller. For urbane områder kan det brukes avløpsmodeller av typen MOUSE eller tilsvarende. Side 8

215 Overvannsnorm 3.4 Areal/nedbørfelt 50 ha Den rasjonelle formel Den rasjonelle metode kan bruks ved beregning av overvannsmengder og dimensjonering av overvann-/fellesledninger for små, homogene nedbørfelt (A 50 ha). Rasjonelle formel:q = C i A K f C: avrenningskoeffisient i: nedbørintensitet (fra relevant IVF-kurve) A: areal nedbørfeltet K f : klimafaktor Som klimafaktor skal brukes K f = 1,3, dvs. at man tar høyde for ca. 30% framtidig nedbørsøkning Tilknyttede areal Areal for nedbørfeltet må defineres. Kartstudie må suppleres med feltbefaring, spesielt i område med lite fall. Plassering av grøfter og sluker kan ofte ha stor virkning på grenser for nedbørfeltet. Forhold som kan ha innvirkning på arealstørrelse må vurderes, for eksempel tiltak for avskjæring av delareal, framtidig tilknytning av nye areal m.v Avrenningskoeffisient Avrenningskoeffisienten er avhengig av overflaten sin permeabilitet og type/ruhet, fallforhold, nedbørintensitet og nedbørvarighet. Avrenningskoeffisienter kan brukes som oppgitt i tabell nedenfor, men må vurderes ut fra lokale forhold. Det må blant annet tas hensyn til deltakende tette flater, arealstørrelse, fallforhold og grunnforhold. I tabellen er det satt opp retningsgivende verdier for avrenningskoeffisient (C). Tette flater (tak, asfalterte plasser/veger o.l.) 0,85-0,95 Bykjerne 0,70-0,90 Rekkehus-/leilighetsområde 0,60-0,80 Eneboligområde 0,50-0,70 Grusveger/-plasser 0,50-0,80 Industriområde 0,50 0,90 Plen, park, eng, skog, dyrket mark 0,30-0,50 Fjellområde uten lyng og skog 0,50-0,80 Fjellområde med lyng og skog, steinete og sandholdig grunn 0,30-0,50 For flate og permeable overflater med stor avstand ned til grunnvann-nivå bør man nytte de laveste verdiene. For brattere og mer tette overflater eller der grunnvann-nivået ofte går opp til overflaten bør man bruke høyere verdiene. Man må også ta hensyn til at man ved vinterforhold kan ha frossen eller isdekket overflate som kan gi avrenning tilsvarende som fra tette flater. Side 9

216 Overvannsnorm Dersom delfelt har ulik avrenningskoeffisient kan gjennomsnittlig avrenningskoeffisient utregnes etter formelen: C midl = (C 1 A 1 + C 2 A C n A n ) / (A 1 + A A n ) Valg av avrenningskoeffisient må ta høyde for en eventuell framtidig endring i arealet sin overflatetype. En framtidig utbygging kan medføre økt andel tette flater og dermed høyere avrenningskoeffisient Konsentrasjonstid Varighet for regnskyll blir normalt valgt lik konsentrasjonstid for nedbørfeltet: Den største vannføringen oppstår normalt for det regnskyll som har varighet lik hele feltet sin konsentrasjonstid Konsentrasjonstid er den lengste tiden det tar for vann som faller på bakken i nedbørfeltet sitt fjerneste punkt å nå fram til det punkt der vannmengde skal beregnes. Konsentrasjonstiden (t k ) består av avrenningstid på markoverflaten (t s ) og strømmingstid i ledninger, kanaler, grøfter o.l. (t l = l/v). Konsentrasjonstid (t k ) kan bestemmes med bruk av nomogram og/eller formler. Nedenfor er vist diagram for beregning av tilrenningstid for avrenning på overflaten. Tilrenningstid for et areal bør ikke velges mindre enn 3 minutt. Ved vurdering og valg av konsentrasjonstid eller dimensjonerende regnskyllvarighet må man også vurdere utforming og størrelse for feltet. For enkelte felt kan dimensjonerende regnvarighet være kortere enn konsentrasjonstiden. Side 10

217 Overvannsnorm Nedbør (IVF-kurve) Det kan være store stedlige variasjoner i nedbørsmengde både over året og over korte tidsrom. Dette må man ta hensyn til ved valg og bruk av nedbørdata/ivf-kurver, der man må velge den kurve som er mest representativ for det området som skal beregnes. Man må også ta hensyn til nedbørvariasjon avhengig av høyde over havet, terrengform o.l. Under er det lista opp 3 ulike IVF kurver; 1. Nordli (Nord Trøndelag) 2. Risvollan ( Trondheim) 3. Karihola ( Kristiansund) Side 11

218 Overvannsnorm Side 12

219 Overvannsnorm 4 LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING (LOH) God overvannshåndtering i urbane strøk kan man oppnå gjennom løsninger som i størst mulig grad opprettholder den naturlige vannbalanse i området (naturtilstanden). Slike løsninger blir kalt Lokal overvannshåndtering (LOH). Gode helhetlige løsninger forutsetter og en hydrologisk orientert arealplanlegging. Figuren (hentet fra Norsk Vannrapport 162/2008) nedenfor viser forskjeller mellom et tradisjonelt/konvensjonelt system for overvann og et system basert på åpen og lokal håndtering av overvann. Hovedelementene i lokal overvannshåndtering er infiltrasjon og fordrøying. Ved infiltrasjon blir vatnet infiltrert direkte til grunnen, enten via terrengoverflaten eller via ulike magasin/grøfter i grunnen. Ved fordrøying blir vannet ledet til et naturlig eller kunstig Side 13

220 Overvannsnorm magasin der blir fordrøyd før det blir infiltrert eller ført til resipient eller til avløps- /overvannsledningsnett. Ofte må det brukes kombinasjonsløsninger av infiltrasjon og fordrøying i åpent/lukket basseng. Lokal overvannshåndtering medfører i tillegg ofte en betydelig rensing av overvannet, avhengig av hvilke løsninger som blir brukt. Norsk Vann sin «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» tilrår at man bruker en treledd-strategi ved utforming og dimensjonering av overvannsanlegg. Dette er illustrert i figuren nedenfor. Regn fra feltet Fang opp og infiltrer alle regn med Forsink og fordrøy < 20 mm vann > 20 mm og < 40 mm Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm Figur: Treledd-strategi. Illustrasjon på strategi for handtering av nedbør. Tallene er eksempel og må tilpasses lokalt. Ved utforming av anlegg for lokal overvannshåndtering bør man søke løsninger som styrker området sin visuelle karakter og som bidrar positivt i nærmiljøet ved å synliggjøre vannet og utnytte dette som et arkitektonisk element. Rennende vann er livgivende og kan utnyttes som et estetisk element i hager, parker, bomiljø o.l. Ofte ligger overvannsproblematikken i at vegetasjon blir fjernet. Vegetasjon bidrar til redusert avrenning og til rensing av overflatevann. Bevaring av vegetasjon og/eller re-etablering av vegetasjon er derfor en viktig del av overvannshåndteringen. Overvannavrenning i områder med mye tette flater kan normalt karakteriseres som avrenning med rask respons, stor spissavrenning og stort volum. Svært liten del av vannet blir fordrøyd eller infiltrert på sin veg mot sluker og ledningsnett. I tillegg har overvannet et varierende innhold av forurensning avhengig av arealbruk. Ved valg av løsninger for håndtering av overvann i bebygde områder skal det om mulig brukes tiltak som reduserer og fordrøyer avrenningen, og som reduserer forurensningsinnhold i overvannet. Dette kan man blant annet oppnå gjennom større utnyttelse av permeable og delvis permeable overflater på gater, plasser o.l., skille rent/urent overvann, mer bruk av fordrøyingsmagasin der det ligger til rette for det, mer bruk av åpne renneløsninger i bymiljøet, lede taknedløp til gate/terreng osv. Overvann skal normalt ikke føres til avløpsledning. Dispensasjon fra dette kan gis dersom annen løsning ikke er mulig eller medfører urimelig høye kostnader. Sterkt forurenset overvann kan vurderes ført til avløpsledning. Alle tiltak som medfører endrede avrenningsforhold skal dokumentere slike endringer. Tiltak skal ikke forverre forhold som vedkommer overvannshåndtering. Flomveger skal opprettholdes, eventuelt etableres. Side 14

221 Overvannsnorm Overvannsanlegg må utformes slik at det ikke oppstår driftsproblem også under vinterforhold. Dette kan oppnås ved å etablere nødoverløp/drensledning i magasin/grøfter. På alle tilførsler til magasin, infiltrasjonsflater mv. må det etableres sandfang eller tilsvarende for å redusere eller hindre tilførsel av sand, søppel o.l. Det må være enkel adkomst til slike punkt for inspeksjon og slamtømming. Rutiner for inspeksjon og vedlikehold må etableres. Som utgangspunkt ved utbygging av nye område/anlegg og ved tiltak innenfor eksisterende område/anlegg skal lokal overvannshåndtering være førsteprioritet. Avvik fra dette skal grunngis av utbygger/tiltakshaver og må godkjennes av kommunen. Inndelingen av åpne overvannssystem bygger på plasseringen i avrenningssystemet, nær kilden eller mot slutten av systemet. Mulige tekniske løsninger innen de ulike kategoriene er vist nedenfor. Kategori Lokal overvannshåndtering. Infiltrasjon og fordrøying i nærheten av kilden. Fordrøyd bortledning Samlet fordrøying Eksempel på teknisk utforming Infiltrasjon på gresskledte flater Porøse dekke Infiltrasjon i steinfylling Tilfeldig ansamling av overvann på spesielle overflater for oversvømming Dammer Våtmarker Terrengforsenkninger Kanaler Bekker/grøfter Dammer Våtmarksområde Tjern/innsjøer. Ved planlegging av de ulike tiltakene bør ulike deler av avrenningssystemet vurderes samlet. Et grunnleggende prinsipp er at nedbør/avrenning så tidlig som mulig bør tilbakeføres til det naturlege kretsløpet. Dette kan gjøres på følgende måte: 1. Den mest effektive måten å redusere overvannavrenningen på er å minske andel tette flater. En stor del av overvannavrenningen kan på den måten fjernes. Dette gjelder primært oppe i feltet. 2. Overvann fra tette flater bør håndteres så nær kilden som mulig. Dette kan skje ved avledning av overvann til gresskledte overflater eller andre permeable overflater der det kan infiltrere. 3. Det overvannet som ikke kan infiltreres nær kilden bør om mulig bortledes i åpne renner. I disse blir avrenningen utjevnet og fordrøyd, samtidig som man oppnår en viss rensing av overvannet. 4. Dersom overvannet ikke kan håndteres innenfor området der det oppstår, bør man etablere fordrøyingsanlegg lenger nede i systemet. Når det gjelder ulike løsninger for lokal overvannshåndtering, dimensjonering, utforming mv., blir det generelt vist til faglitteratur på dette området (Norsk Vannrapport 162/2008, VA/miljøblad, lærebøker). Side 15

222 Overvannsnorm 5 KRAV TIL MAKSIMAL PÅSLIPPSMENGDE Der eksisterende ledningsnett eller resipient er overbelastet eller har liten reservekapasitet, kan det være aktuelt å stille krav til utbygger om maksimal påslippsmengde til ledningsnett/ resipient. Dette vil være områdeavhengig og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Utbygger/tiltakshaver må utføre nødvendige tiltak for å holde seg innenfor gitte krav. 6 TRADISJONELLE OVERVANNSLØSNINGER Der man må bruke tradisjonelle løsninger for bortleding av overvann skal disse tilfredsstille krav i VA-norm og andre relevante regler/standarder med hensyn til dimensjonering, tekniske løsninger, materialvalg m.m. Ved dimensjonering og utforming av ledningsanlegg skal man ta hensyn til eventuell framtidig tilknytning av nedbørfelt oppstrøms anlegget. Inntak og utløp fra ledningsanlegg, kulverter, stikkrenner o.l. skal utformes slik at man unngår tiltetting, uønsket vasshastighet, erosjon og sedimentering. Taknedløp og utspylere skal primært ledes til gate/terreng og ikke direkte til ledningsnett. Gatesluker skal planlegges slik at de i antall, utforming og plassering oppnår ønsket funksjon. 7 FLOMVEGER Overvannshåndteringen må vurderes med hensyn til både normal nedbørsituasjon og flom. Dersom ledningssystemet blir overbelastet, tiltettet eller ødelagt, skal det være et avrenningssystem på overflaten som overvannet kan renne bort på uten å gjøre skade. Flomveger skal planlegges både på overordnet plannivå og detaljert plannivå. Flomveger må vises på aktuelle planer (for eksempel reguleringsplaner og byggeplaner). For utsatte områder kan flomsonekartlegging være aktuelt. Flomveger skal dimensjoneres for å kunne ta unna all avrenning fra hele nedbørfeltet, og må ha kapasitet for å håndtere ekstreme nedbørhendelser, gjerne hendelser med gjentaksintervall i området år. Valg av dimensjonerende gjentaksintervall må baseres på gjeldende lover/regler og konsekvensvurdering. Det må kontrolleres at nedenforliggende område kan håndtere tilførte vannmengder fra flomveger. Veg-/gateoverflate, parkområde o.l. kan eventuelt inngå som en del av flomvegen. Dette forutsetter særskilt begrunnelse, samt godkjenning av rette myndighet. Side 16

223 Overvannsnorm 8 EROSJON OG SEDIMENTERING Ved planlegging og prosjektering av overvannsanlegg skal alltid erosjonssikring vurderes. Dette gjelder både for nye anlegg (grøfter, kanaler, dammer o.l.) og for eksisterende anlegg/ vannveger dersom tiltaket medfører økt avrenning til disse anleggene. For stikkrenner og kulverter må utforming ved innløp og utløp vurderes spesielt. Aktuelle tiltak for erosjonssikring kan være reduksjon av vannhastighet ved bruk av energidrepere, plastring av skråninger og innløps-/utløpsområde, bruk av vegetasjon m.m. 9 HENSYN TIL KALDT KLIMA Frost, tele, snø/snøsmelting m.m. kan medføre problem både for tradisjonelle overvannsanlegg og anlegg for lokal overvannshåndtering. Utfordringer knyttet til utforming og drift av overvannsanlegg i kaldt klima kan være: - Frost/is i ledninger - Ising, tiltetting av sluker/innløp, issørpe som hindrer vannet - Is på dammer (redusert rense- og fordrøyingseffekt) - Redusert oksygennivå i isdekkede dammer - Redusert grunninfiltrasjon - Diverse negative effekter av vegsalting - Høye avrenningskoeffisienter ved frost/isdekket mark - Stor avrenning ved samtidig regn/snøsmelting - Høy forurensningsbelastning ved snøsmelting - Snødeponi - m.m. Problemstillingar knyttet til kaldt klima må tas hensyn til ved utforming og bygging av anlegg, og tilfredsstillende forhold med hensyn til drift/vedlikehold av anleggene må ivaretas. 10 OVERVANNKVALITET Der overvannet blir ledet til vannforekomst skal mottakskapasitet vurderes, både med hensyn til vannmengde og forurensning. Overvann inneholder varierende konsentrasjoner av suspendert stoff, organisk materiale, næringssalt, tungmetall, PAH, og olje/bensinprodukt. Forurensningsnivå varierer betydelig avhengig av arealbruk, trafikkmengde, atmosfærisk forurensning, snøsmelting, nedbørmengde m.m. Den største forurensningskilden for overvann i byområde er trafikk, dvs. avrenning fra veger, gater, plasser, fortau, terminalområde o.l. I tillegg bidrar ulike typer industriareal og bygninger til en ikke ubetydelig forurensning av overvann. Diffus avrenning fra ulike flater og erosjon fra grøfter, vassdrag, jordbruksmark, anleggsområde o.l. kan også bidra i stor grad til forurensning av overvann (partikulært stoff, suspendert stoff og næringsstoff). Avrenning fra tunnelvask, fasadevask, ledningsspyling o.l. må også vurderes spesielt med hensyn til overvannskvalitet. I første fase av en nedbørhendelse får vi den såkalte "first flush"-effekten, som medfører at urenheter som har samlet seg siden foregående nedbørhendelse følger med i den første Side 17

224 Overvannsnorm overflateavrenningen. Dersom det er lenge siden forrige regnskyll vil avrenningen ved en slik first-flush kunne inneholde store mengder urenheter. Overvannskvalitet må inngå i planlegging av tiltak. Sterkt trafikkerte områder bør få en egen overvannplan, der vannmengder og stipulert forurensningsnivå blir dokumentert og behov for rensing vurdert. Størstedelen av årlig avrenning skyldes nedbørhendelser med relativ lav intensitet. Rensetiltak trenger derfor nødvendigvis ikke å dimensjoneres for de største nedbørhendelsene. Dimensjoneringsgrunnlag må vurderes ut fra resipientkrav og nedbør-/ avrenningsfordeling over året. En kurve som viser årlig avrenningsfordeling for området vil således være nyttig ved fastlegging av dimensjonerende avrenning. God arealplanlegging vil i stor grad kunne redusere urbaniseringens negative effekt på vannkvalitet. Dette krever at en rekke løsninger for håndtering av overvann blir integrert i areal- og byggeplaner, deriblant løsninger som medfører rensing av overvannet. Behov for ytterligere rensetiltak vil da ofte være unødvendig. Forurensende arealbruk må lokaliseres slik at man unngår avrenning direkte til vassdrag. Spesielle rense- eller sikringstiltak for risikofylt arealbruk må vurderes (oppsamlingsbasseng for spill/lekkasjer, oljeavskillere o.l.). Overflatevann fra tette flater ved bensinstasjoner o.l. må ikke dreneres direkte til OV-ledninger, vassdrag eller terreng. Ved behov for rensing må man gjøre nærmere vurdering av aktuelle rensemetoder og forbehandling. Det må vektlegges løsninger som er driftssikre og stabile med hensyn til rensing og kapasitet. Overvann med mye partikulært/sedimenterbart materiale setter spesielle krav til forbehandling, da partikulært materiale kan medføre rask tiltetting av ulike typer filter- og infiltrasjonsanlegg. Side 18

225 Overvannsnorm 11 ORDFORKLARINGAR Avløpsvatn Spillvann fra husholdninger, industri o.l.. Omfatter også overvann som blir tilført avløpsledningene Avrenningsfaktor Forhold mellom avrenning frå et område og nedbør over samme område Dimensjonerende regn Hvilket regn på IVF-kurven det må dimensjoneres for. Fellessystem Avløpssystem der spillvann og overvann blir ledet bort i felles ledning. First flush Første del av overvannavrenningen ved nedbør. Har ofte stort innhold av urenheter. Flom Unormalt høy avrenning som kan skyldes ekstrem nedbør, tette, ledningssystem e.l. Flomveg Lavpunkt/-strekninger i terreng eller bebygde områder der vannet kan avledes ved flom Fordrøying Tilført vatn blir «mellomlagret» i magasin e.l. ved stor avrenning, for å redusere avrenningstopper til nedenforliggende anlegg. Fremmedvatn Infiltrasjons- og innlekkingsvann som blir tilført ledningsnettet gjennom utette skjøter, kummer o.l. Gjentaksintervall Forventet returperiode for en bestemt nedbørhendelse, dvs. for nedbør med en bestemt intensitet og varighet. Eksempel: nedbør med 1-års gjentaksintervall opptrer i snitt 1 gang pr. år Infiltrasjon Vann trenger ned til underliggende grunn. Jo mer permeabel markoverflaten er og jo mer porøs grunnen er, jo større er infiltrasjonskapasiteten for arealet. IVF-kurve Kurver som viser nedbørsmengde (l/s.ha) som funksjon av nedbørintensitet, nedbørvarighet og gjentaksintervall (frekvens) Konsentrasjonstid Den tid ein vannpartikkel bruker fra fjerneste punkt i nedbørfeltet til et bestemt punkt i ledningsnettet. Konsentrasjonstiden er lik summen av tilrenningstid og strømmingstid i ledning. LOH/LOD Lokal overvannshåndtering/lokal overvanndisponering Miljøgifter Tungmetall, PAH, PCB, dioksiner m.m. Nedbørfelt Et avgrenset område der all nedbør renner ned til et bestemt punkt nederst i feltet. Blir også ofte kalt nedslagfelt. Overløp/overløpsdrift Ved overbelasting av avløpsledningsnett blir avløpsvann avlastet til resipienter. Oversvømmingsfrekvens/-hyppighet andre vannveger. For ledningsanlegg oppstår oversvømming når Hyppighet for oversvømming/overbelasting i ledningssystem eller vannivå stiger til terrengoverflate eller når tilbakestuving i kjellere e.l. oppstår. Overvatn Overflateavrennende regnvann, spylevann, smeltevann. Resipient Sjø, vassdrag eller annen mottakar av overvann eller avløpsvatn Separatsystem Avløpssystem med separate ledningar for spillvann og overvann. Spillvatn Urenset avløpsvann fra bebygde område og industri. Suspendert stoff (SS) Tilrenningstid Små partikler av organisk og uorganisk materiale som svever i vannet. Den tid det tar for nedbør å renne fra det fjerneste punkt i et nedbørfelt og fram til avløps-/overvannledning. Side 19

226

227

228

229 Saksprotokoll Utvalg: Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Sak: 37/16 Arkivsak: 16/1087 Tittel: Saksprotokoll - VA-norm for Klæbu kommune - høringsforslag Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for miljøs vedtak Kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, datert legges ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax:

230 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag g, Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 E El Dokld: (16/10875) _ L - H " 9SlmEle0se~forsIag tilvama,,,, Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Torill Espedal / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Klæbu kommune Postboks KLÆBU Høringsuttalelse - forslag til VA-norm - Klæbu kommune Vi viser til brev datert , vedlagt forslag til kommunalteknisk VA- norm for Klæbu kommune som nå er lagt ut til offentlig ettersyn. Fylkesmanne ser det som positivt at flere kommuner har gått sammen om å utarbeide felles kommunalteknisk VA norm. Vi registerre at Klæbu har hatt sammarbeid med kommunene Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Selbu i dette prosjektet. VA normen representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan de kommunaltekniske anleggene skal utformes. Slik vi oppfatter det baserer normen seg på Norsk Vann sin generelle VA-norm og er supplert med lokale bestemmelser. Normen er vedtatt av de enkelte kommunestyrene i de respektive kommunene. En felles VA norm vil sikre god kvalitet i planlegging og utførelse. Felles kommunale bestemmelser er fordelaktig både for kommunene selv og for utbyggere, radgivere, entreprenører, rørleggere og abonnenter. Generelt skal en VA norm angi spesifikke krav til prosjektering, teknisk utførelse og sluttdokumentasjon for VA-ledninger som opparbeides i kommunal regi eller som kommunen overtar ansvaret for i ettertid. Målsetningen med en VA-normen er en standardisering som bidrar til å forenkle planlegging, detaljutforming og saksbehandling for private og offentlige utbyggere. VA-normen forenkler også driftsoppgavene for kommunene, og gir dermed kostnadsbesparelser for abonnentene. Det stilles krav til at VA-normen skal ligge til grunn for alt arbeide som utføres på og/eller tilknyttes offentlig ledningsnett i kommunene, enten det bygges i offentlig eller privat regi. Det forutsettes at dette etterkommes i fremtidige prosjekterpå VA-sideni kommunne. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) Torill Espedal miljøverndirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. E-post: fmstpostmottak@fyll<esmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

231 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars Håvard Tiller Arkiv: K46 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/412-8 Endring av minsteareal for hjortevilt 2016 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar å endre lokal «Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Klæbu kommune». Minstearealet for hjort endres fra 4000 til 2000 daa per tildelt dyr, gjeldende for hele kommunen. 2. Minsteareal for elg på Klæbu Nordre Jaktområde holdes uendret fram til neste revisjon av bestandsplanen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsuttalelse fra Klæbu grunneierlag v/hjorteviltkomiteen 2. Høringsuttalelse fra styret i Klæbu Nordre Jaktområde 3. Høringsuttalelse fra Klæbu Bondelag Saksopplysninger: Ved revisjonen av bestandsplanen for Klæbu bestandsplanområde 2016 ble det avdekket behov for endringer i minstearealer for tildeling av vilt. I grove trekk ble det synliggjort et behov for å kunne øke avskyningen på hjort. Videre at tildelingen av elg på ett vald i kommunen, Klæbu Nordre Jaktområde på Nordmarka, ikke var i samsvar med observerte og skutte dyr. Det ble derfor høsten 2016 send ut forslag på høring til aktuelle parter om reduksjon av minsteareal på hjort til 2000 daa per dyr, og en økning av minstearealet på elg for Klæbu Nordre Jaktområde til 3000 dekar per dyr. Følgende høringsuttalelser kom inn i henhold til høringsfrist: Klæbu grunneierlag v/hjorteviltkomiteen påpeker at de har forespurt kommunen om å gjennomføre denne endringen for hjortetildelingen, og finner ikke grunn til å kommentere denne ytterligere. Videre stiller disse seg bak argumentasjonen om økning av minstearealet på Klæbu Nordre Jaktområde, og peker på at områdets produksjonsevne og naturforhold bør sammenlignes med valdene på Brungmarka. Grunneierlaget stiller seg bak begge forslagene, om både reduksjon av minsteareal på hjort, og økning av minsteareal for elg på Klæbu Nordre Jaktområde. Styret for Klæbu Nordre Jaktområde uttaler i sin høringsuttalelse misnøye med forslaget om økning av minstearealet for elg på sitt vald. Jaktrettighetene på valdet er utleid for tre år (hele bestandsplanperioden) basert på de tildelinger som er gjort med dagens forskrift, noe som vil medføre økonomiske konsekvenser. Videre hevder styret at det lave antallet observerte og skytte dyr i de siste årene skyldes lavt jakttrykk og uerfarne jegere. Det kommer videre fram at det har vært noen konflikter med nabovald som forsterker dette

232 ytterligere. Styret for jaktområdet ønsker ikke å endre minstearealet for elg midt i bestandsplanperioden, men peker på at minstearealene for hele kommunen kan gjennomgås ved en senere anledning. Uttalelsen gav ingen tilbakemeldinger på endringen av arealet for hjort. Klæbu bondelag stiller seg bak forslaget om reduksjonen av minstearealet for hjort, og peker på den registrerte økningen i bestanden i kommunen. Videre er bondelaget kritiske til endring av minsteareal for elg for ett jaktvald midt inne i bestandsplanperioden, og sikter til både økonomiske og forvaltningsmessige konsekvenser av dette. Også bondelaget mener at en bør se på flere områder i kommunen ved neste bestandsplanrevisjon. Etter at høringsfristen var ute, tok saksbehandler kontakt med viltforvalter ved Sør Trøndelag Fylkeskommune Tomas Lillehagen for å få faglige råd i forhold til håndtering av innkomne høringsuttalelse. Når det gjelder økonomiske avtaler ved utleie av jakt bør man ta høyde for forvaltingsmessige endringer, men at det likevel ikke er å anbefale å endre minsteareal for et jaktvald midt inne i en bestandsplanperiode. Det framkommer derfor som mest fornuftig å ta saken opp igjen ved neste revisjon, som er berammet til vinteren 2018/19. Høringen tilsier at man ved neste revisjon må involvere partene tidligere i prosessen. Vurdering: Når det gjelder forskriftsendringen for minsteareal for hjort, har denne kun fått positive tilbakemeldinger i høringsrunden. I henhold til tall som er registrert i hjorteviltregisteret er hjortestammen økende, og det synes riktig å gi mulighet til høyere uttak. Når det gjelder elg, derimot, er både høringsuttalelsene og Tomas Lillehagen hos Sør Trøndelag Fylkeskommune klar på at denne endringen bør avventes. Man ser ingen ulemper ved dette.

233 Klæbu Grunneierlag/v Hjorteviltkomiteen Klæbu 22.L Klæbu Kommune 7541K -ÆBU Høringssvar endring av minsteareal for hjortevilt i Klæbu kommune Vi viser til informasjonsskriv av fra Klæbu kommune med ønske om å endre gjeldende minsteareal for hjort i Klæbu, og samtidig justere minsteareal for elg for ett område/jaktvald. Når det gjelder endring av minsteareal for hjort har vi tidligere søkt om den endringen som nå er foreslått av kommunen, dette på grunn av rask Økning i hjortebestanden i Klæbu. Vi finner derfor ikke grunn til å kommentere det ytterligere her. Når det gjelder elg så støtter vi forslaget som nå er fremmet om å endre minstearealet på elg på Klæbu Nordre Jaktområde, areal daa. Avskytningen de siste fem år har variert fra 1 til 5 dyr pr år, tildelingen har ligget på 5-6 dyr pr år. Terrengbeskaffenheten på området er i stor grad myr og lavbonitet på store deler av arealet noe som gir begrenset beitemulighet for hjortevilt. Nedre deler av terrenget har noe bedre beitemuligheter. Terrenget tilsvarer terrenget på Brungmarka som har et lignende beitegrunnlag, der en har et minsteareal på 3000 daa. Vi støtter derfor forslaget om å endre minstearealet for elg fra 1000 daa til 3000 daa for dette valdet. Dette vil gi en tildeling som er på linje med den som har vært praktisert de senere årene og områdets beskaffenhet. Vi mener også at området tidligere har hatt 3000 daa minsteareal for elg. Klæbu Grunneierlag/v Hjorteviltkomiteen P'M.- Peder Tulluan

234 Klæbu Nordre jaktområde. Klæbu kommune, Landbrukskontoret. Ang. høring om endring av forskrift om minsteareal for hjortevilt i Klæbu. Ser at det er forslag på å endre minstearealet for tildeling av elg for Klæbu Nordre jaktområde fra 1000 til 3000 da. pr. tildelt dyr. Det begrunnes med liten avskyting de siste årene. Årsaken til så få felte dyr skyldes ikke liten elgbestand, men lite jakttrykk og ukjente og for det meste uerfarne jegere. Årets jegere likte seg godt og uttrykte at "det var godt med dyr i området". Men etter 5 dagers jakt valgte de dra hjem p.g.a. konflikt og trusler fra nabovald. Tilsammen gir dette dårlig avskyting. At Klæbu Nordre jaktområde, som det eneste på denne siden av Selbusjøen, skal få 3000 da, som minsteareal, mens resten har 1000 harmonerer ikke. Til sammenligning har nabovaldene i Klæbu i perioden en tildeling fra 1029 til 1407 da. pr. elg. Med beliggenhet imellom, og de korte avstandene mellom valdene, vil det i praksis si at det blir nabovaldene som vil nyte godt av den foreslåtte endringen. Skal forskriften endres, må en se på hele bygda og ikke bare på Klæbu Nordre jaktområde. Det er flere vald som sliter med å fylle kvoten, og enkelte løser det med å felle elgen på nabovald. Det kommer ikke fram på statestikken. En hadde også som eier forventet å få seg forelagt en slik sak, til oppklaring, før evt. forslag til forskriftsendring. Klæbu Nordre jaktområde v/styret Leander Lysklett Ingrid Nielsen Nils A. Grendstad

235 Fra: Holger Groenning Sendt: 1. desember :50 Til: Postmottak Kopi: Laila Aanstad Emne: Uttalelse vedrørende endring av minsteareal for hjortevilt i Klæbu kommune fra Klæbu Bondelag Klæbu kommune v/ Lars Håvard Tiller Klæbu Bondelag viser til brev vedrørende endring av minsteareal for hjortevilt i Klæbu kommune hvor det inviteres til å avgi uttalelse i saken. Endring av minsteareal for hjort Klæbu bondelag er positiv til reduksjon av minsteareal på hjort for å kunne øke uttak i de områder hvor bestanden har størst tetthet. Endring av minsteareal for elg, Klæbu Nordre Jaktområde: Salg av jaktrettigheter er for mange landbrukseiendommer en del av eiendommens inntektsgrunnlag og forvaltning av den fellesressursen som hjorteviltet representerer har derfor betydning for mange. Eventuell redusert avskyting/ økning av minsteareal må gjøres med bakgrunn i dokumentert nedgang i bestanden. Behovet for endring av minsteareal begrunnes med lav elgstamme innenfor jaktområdet. Grunnlag for vurdering av elgstammen er «sett elg» rapportering og antall felte dyr. Som det påpekes har også avskyting de siste fem år vært lav. Fellingsstatistikk for Klæbu kommune i siste femårsperiode gir imidlertid ingen tegn til en reduksjon i elgstammen. Vi mener det er grunn til å tro at lave avskytingstall siste år innenfor Klæbu Nordre jaktområde har andre årsaker enn faktisk redusert elgstamme. Antall jegerdager i jaktområdet har i siste femårsperiode vært til dels svært lav og dette påvirker åpenbart antall sett og felte elg. I Klæbu kommune har flere jaktområder i langt tid hatt tildeling som er vesentlig høyere eller lavere enn hva minstearealet gir grunnlag for. Om det

236 skal gjøres endring i gjeldende minsteareal for Klæbu Nordre jaktområde bør det samtidig vurderes endring også for andre jaktområder. Klæbu Bondelag vil foreslå at eventuell endring av minsteareal for Klæbu Nordre Jaktområde utsettes til gjeldende bestandsplan skal rulleres og at man da ser på minsteareal for kommunen som helhet. For Klæbu Bondelag Holger Hallset

237 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lasse Overgaard Arkiv: 033 &29 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Interpellasjon i kommunestyret «Sikring av et tryggere arbeidsliv gir bedre velferd for innbyggerne våre». Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon fra Pål Sture Nilsen (AP). Saksprotokoll fra kommunestyret Svar på interpellasjon til bystyret i Trondheim av Saksopplysninger Viser til kommunestyremøte den , hvor kommunestyret ber rådmannen legge frem en egen sak i utvalg for miljø og kommunestyret, i saken skal rådmannen se på muligheten for å styrke kravene på følgende punkter. Alle leverandørene skal ha lærling(er) når det er et definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransjen, så lenge dette er praktisk mulig. Arbeidstimene skal i hovedsak utføres av fagarbeidere, kravet økes fra 40 % til 50 %. Minstekrav om at norskspråklige nøkkelpersoner er tilstede i hvert arbeidslag slik at effektiv kontroll kan oppnås. Bedre mulighet for kontroll ved bruk av bemanningsvirksomheter ved at de skal ses på som et eget kontraktledd. Det skal alltid innhentes skatteattest ved bruk av underleveranser som overstiger ,- Det skal ligge en mulighet for å kreve dokumentasjon for at kontraktsfestet lønn faktisk blir mottatt av den som faktisk har utført arbeidet. Mulighet for sanksjoner eller heving av kontrakt ved mislighold må sikres. For andre innkjøp av varer og tjenester må formålet med bestemmelsene tas hensyn til så langt det passer. Vurdering

238 Rådmannen vurderer framtidige byggeprosjekter i kommunen til å være av svært begrenset omfang før sammenslåingen med Trondheim kommune. Av større byggeprosjekter er det «klæbu servicesenter» som pr i dag ikke er kontrahert. Prosjektet «klæbu servicesenter» er fortsatt på skissestadie og en eventuell kontrahering med entreprenør er forespeilet i slutten av Rådmannen mener med bakgrunn i overnevnte at det vil være riktig og samkjøre med Trondheim Kommune når det gjelder å styrke kravene på de aktuelle punktene. Dette begrunnes med at Trondheim Kommune mest trolig vil ha en betydelig rolle i arbeidene med «klæbu servicesenter», og felles omforent innkjøpsreglement vil da være en naturlig del av dette arbeidet. Når det gjelder større anleggsprosjekter i kommunen er det allerede i dag et samarbeid med Trondheim på disse prosjektene. Trondheim kommune har gitt svar på den samme interpellasjonen i bystyremøte den I svaret til bystyret vil Rådmannen i Trondheim vurdere hvordan de ulike kravene kan tas inn i innkjøpsreglementet når dette skal revideres til høsten. Et viktig tiltak i det videre arbeidet vil da være å legge til rette for at representanter for både Klæbu og Trondheim kan bidra i arbeidet med et felles innkjøpsreglement. Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunaldirektøren i Trondheim skriver i sitt svar at kravene vil føre til betydelig ressursbruk med tanke på oppfølging av om kontraktsvilkårene etterleves, og i mange tilfeller vil også dette være kostnadsdrivende.

239 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 70/16 Arkivsak: 15/860 Tittel: Saksprotokoll - Interpellasjon til kommunestyret 17.november 2016 Behandling: Interpellasjon fra Pål Sture Nilsen (AP): «Sikring av et tryggere arbeidsliv gir bedre velferd for innbyggerne våre». Bakgrunn: Sosial dumping og svart økonomi er et problem i deler av det norske arbeidslivet. Sosial dumping er med på å undergrave de fellesskapsverdier vårt samfunn er bygget på, og vi som kommune må gjøre vårt for å bekjempe denne utviklingen. Enkelte ønsker å kun vektlegge pris i anbudsrundene. Det er kortsiktig, og rammer ikke bare innenfor arbeidslivet, men også barn, eldre og andre som skal ha de kommunale tjenestene. Vi må stille flere krav til kommunenes samarbeidspartnere dersom vi mener alvor med å sikre et seriøst og anstendig arbeidsliv. Derfor foreslår vi i dag at kommunen vår tar inn særskilte bestemmelser innenfor bygg- og anleggskontrakter. I april 2016 vedtok fylkestinget i Sør-Trøndelag et nytt innkjøpsreglement der fylkeskommunen skal bruke sin rolle som innkjøper til å sette en standard for et seriøst arbeidsliv, krav om lærlingeplasser, HMS, og arbeide for å forhindre sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Dette må selvsagt også gjelde underleverandører. Det viktigste delmålet for å oppnå dette var at strategien skal baseres på de felles seriøsitetskravene som er utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), Byggenæringens Landsforening (BNL), Fellesforbundet og KS. Når disse partene har klart å finne sammen på tiltakssiden, må vi som kommune følge opp. Arbeiderpartiet mener derfor at det er viktig at også vår kommune følger opp, ved å bruke vår rolle som innkjøper ved å vedta kravene inn i vår strategi. Slik sikrer vi også en bedre kvalitet på de innkjøpene som gjøres, og dermed bedre skoler, barnehager og eldreomsorg. Spørsmål til ordføreren: «Er ordføreren enig i at vi ved å stille enkle, tydelige krav til kommunens leverandører skal være med og sikre et trygt og ryddig arbeidsliv»? Ordførerens svar på interpellasjon Ordføreren stiller seg positiv til forslaget fra Arbeiderpartiet når det gjelder å sikre et trygt og ryddig arbeidsliv på kommunens bygge- og anleggsplasser. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200?Vikingveien 8? ? [email protected] rådmann

240 Det å sette fokus på et seriøst arbeidsliv er riktig både for arbeidstakere og ikke minst for våre innbyggere. Å sikre seriøse leverandører med gode lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte er et viktig arbeid som kommunen gjør. Krav om gode lønns- og arbeidsvilkår stilles i dag ved forespørsel om tilbud på bygge- og anleggsprosjekter i kommunen. Når det gjelder vekting av leverandører er det vanlig å prekvalifisering de leverandørene som er innenfor kravspesifikasjonen først. På denne måten tilfredsstilles behovet for at alle leverandører som blir vektet på pris, også tilfredsstiller krav med tanke på lønns- og arbeidsvilkår. Hovedformålet i dag med og stille disse kravene er å motvirke sosial dumping og svart økonomi. Det er også viktig at man ikke stiller for strenge krav til kommunen sine leverandører, slik at seriøse leverandører som følger lover og regler blir utestengt fra konkurransen. Av de punktene som er listet opp i interpellasjonen er det grunn til å anta at det å stille krav om løpende lærlingkontrakter og økt krav til formell utdannelse, i noen tilfeller kan utestenge seriøse bedrifter i anbudskonkurransen. Krav til lærlingkontrakter. Det er viktig at kommunens leverandører stimuleres til å ta inn lærlinger. Et eventuelt krav om at en leverandør til enhver tid skal ha løpende lærlingkontrakt, kan i noen tilfeller presse bedrifter til å ta inn lærling uten at grunnlaget for dette er tilstede. En leverandør som over flere år har tatt inn lærlinger og velger å avstå fra å ta inn ny lærling et år, bør ikke utelukkes fra å delta i konkurransen av den grunn. Om bedriften har riktig kompetanse/forutsetning for å ta inn lærling hvert eneste år, er et spørsmål som ligger til bedriftens ledelse og ikke til kommunen som oppdragsgiver. Formell kompetanse Og øke kravet til leverandør sin formelle kompetanse er noe man også ser at styrkes når det gjelder den sentrale godkjenningsordningen. Ved å stille strengere krav til den formelle kompetansen kan leverandørene som er svake på dette området, men kanskje er sterke på andre områder ikke få muligheten til å delta i konkurransen. Konsekvenser Ved at kommunen stiller for strenge krav til leverandører kan føre til at man får en begrenset konkurranse med høye entreprisekostnader. Eller at man ikke får inn tilbud i det hele tatt, noe som vil føre til at kommunen ikke får gjennomført planlagt prosjekt i rett tid. Fremtidige prosjekter Kommunen sine fremtidige bygge- og anleggsprosjekter er noe begrenset før sammenslåing med Trondheim. Av større byggeprosjekter er det vel bare sykehjemmet som ikke pr i dag er kontrahert. En viktig del av arbeidet vedr sammenslåingen med Trondheim, må bli å samkjøre en kravspesifikasjon med særskilte bestemmelser for bygge- og anleggskontrakter. Og se på hvordan kommunen kan kontrollere at bestemmelsene blir fulgt av leverandør. Medlem Pål Sture Nilsen (AP) fremmet følgende forslag: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200?Vikingveien 8? ? [email protected] rådmann

241 «Kommunestyret ber rådmannen legge frem en egen sak i utvalg for miljø og kommunestyret om dette, der man ser på muligheten for å styrke kravene på følgende punkter. Alle leverandørene skal ha lærling(er) når det er et definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransjen, så lenge dette er praktisk mulig. Arbeidstimene skal i hovedsak utføres av fagarbeidere, kravet økes fra 40 % til 50 %. Minstekrav om at norskspråklige nøkkelpersoner er tilstede i hvert arbeidslag slik at effektiv kontroll kan oppnås. Bedre mulighet for kontroll ved bruk av bemanningsvirksomheter ved at de skal ses på som et eget kontraktledd. Det skal alltid innhentes skatteattest ved bruk av underleveranser som overstiger ,- Det skal ligge en mulighet for å kreve dokumentasjon for at kontraktsfestet lønn faktisk blir mottatt av den som faktisk har utført arbeidet. Mulighet for sanksjoner eller heving av kontrakt ved mislighold må sikres. For andre innkjøp av varer og tjenester må formålet med bestemmelsene tas hensyn til så langt det passer». Ved votering ble Nilsens forslag enstemmig vedtatt Kommunestyrets vedtak Kommunestyret ber rådmannen legge frem en egen sak i utvalg for miljø og kommunestyret om dette, der man ser på muligheten for å styrke kravene på følgende punkter. Alle leverandørene skal ha lærling(er) når det er et definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransjen, så lenge dette er praktisk mulig. Arbeidstimene skal i hovedsak utføres av fagarbeidere, kravet økes fra 40 % til 50 %. Minstekrav om at norskspråklige nøkkelpersoner er tilstede i hvert arbeidslag slik at effektiv kontroll kan oppnås. Bedre mulighet for kontroll ved bruk av bemanningsvirksomheter ved at de skal ses på som et eget kontraktledd. Det skal alltid innhentes skatteattest ved bruk av underleveranser som overstiger ,- Det skal ligge en mulighet for å kreve dokumentasjon for at kontraktsfestet lønn faktisk blir mottatt av den som faktisk har utført arbeidet. Mulighet for sanksjoner eller heving av kontrakt ved mislighold må sikres. For andre innkjøp av varer og tjenester må formålet med bestemmelsene tas hensyn til så langt det passer. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200?Vikingveien 8? ? [email protected] rådmann

242 Interpellasjon fra Arbeiderpartiet SIKRING AV ET TRYGGERE ARBEIDSLIV GIR BEDRE VELFERD FOR INNBYGGERNE VÅRE Bakgrunn: Sosial dumping og svart økonomi er et problem i deler av det norske arbeidslivet. Sosial dumping er med på å undergrave de fellesskapsverdier vårt samfunn er bygget på, og vi som kommune må gjøre vårt for å bekjempe denne utviklingen. Enkelte ønsker å kun vektlegge pris i anbudsrundene. Det er kortsiktig, og rammer ikke bare innenfor arbeidslivet, men også barn, eldre og andre som skal ha de kommunale tjenestene. Vi må stille flere krav til kommunenes samarbeidspartnere dersom vi mener alvor med å sikre et seriøst og anstendig arbeidsliv. Derfor foreslår vi i dag at kommunen vår tar inn særskilte bestemmelser innenfor bygg- og anleggskontrakter. I april 2016 vedtok fylkestinget i Sør-Trøndelag et nytt innkjøpsreglement der fylkeskommunen skal bruke sin rolle som innkjøper til å sette en standard for et seriøst arbeidsliv, krav om lærlingeplasser, HMS, og arbeide for å forhindre sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Dette må selvsagt også gjelde underleverandører. Det viktigste delmålet for å oppnå dette var at strategien skal baseres på de felles seriøsitetskravene som er utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), Byggenæringens Landsforening (BNL), Fellesforbundet og KS. Når disse partene har klart å finne sammen på tiltakssiden, må vi som kommune følge opp. Arbeiderpartiet mener derfor at det er viktig at også vår kommune følger opp, ved å bruke vår rolle som innkjøper ved å vedta kravene inn i vår strategi. Slik sikrer vi også en bedre kvalitet på de innkjøpene som gjøres, og dermed bedre skoler, barnehager og eldreomsorg. Spørsmål til ordføreren: Er ordføreren enig i at vi ved å stille enkle, tydelige krav til kommunens leverandører skal være med og sikre et trygt og ryddig arbeidsliv? Forslag til vedtak: Den sentralt anbefalte avtalen mellom Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforbund (BNL), Kommunenes Sentralforbund (KS), og Direktoratet for forvaltning og IKT (DiFi) skal være et utgangspunkt for kontraktbestemmelser innen bygg- og anleggskontrakter i kommunen. Dette innarbeides i kommunens innkjøpsstrategi. Rådmannen bes legge frem en egen sak om dette, der man også styrker kravene på følgende punkter.

243 Alle leverandørene skal ha lærling(er) når det er et definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransjen, så lenge dette er praktisk mulig. Arbeidstimene skal i hovedsak utføres av fagarbeidere, kravet økes fra 40% til 50 %. Minstekrav om at norskspråklige nøkkelpersoner er tilstede i hvert arbeidslag slik at effektiv kontroll kan oppnås. Bedre mulighet for kontroll ved bruk av bemanningsvirksomheter ved at de skal ses på som et eget kontraktledd. Det skal alltid innhentes skatteattest ved bruk av underleveranser som overstiger ,- Det skal ligge en mulighet for å kreve dokumentasjon for at kontraktsfestet lønn faktisk blir mottatt av den som faktisk har utført arbeidet. Mulighet for sanksjoner eller heving av kontrakt ved mislighold må sikres. For andre innkjøp av varer og tjenester må formålet med bestemmelsene tas hensyn til så langt det passer. For Arbeiderpartiet, sign

244 TRONDHEIM KOMMUNE Bystyresekretariatet SVAR PÅ INTERPELLASJON OM FLERE LÆRLINGER OG ET TRYGGERE ARBEIDSLIV Vår referanse 16/41541 Vår dato Bystyrets møte Interpellasjon fremmet av Marek Jasinski (Ap) pva. Ap, MDG, V, SV, Sp, KrF Flere lærlinger og et tryggere arbeidsliv Sosial dumping og svart økonomi er et problem i deler av det norske arbeidslivet. Sosial dumping er med på å undergrave de fellesskapsverdier vårt samfunn er bygget på, og vi som kommune må gjøre vårt for å bekjempe denne utviklingen. Enkelte ønsker kun å vektlegge pris i anbudsrundene. Det er kortsiktig, og rammer ikke bare innenfor arbeidslivet, men også barn, eldre og andre som skal ha de kommunale tjenestene. Vi må stille flere krav til kommunenes samarbeidspartnere dersom vi mener alvor med å sikre et seriøst og anstendig arbeidsliv. Derfor foreslår vi i dag at kommunen vår tar inn særskilte bestemmelser innenfor bygg- og anleggskontrakter. Vi må bruke vår rolle som innkjøper til å sette en standard for et seriøst arbeidsliv, krav om lærlingeplasser, HMS, og arbeide for å forhindre sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Dette må selvsagt også gjelde underleverandører. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), Byggenæringens Landsforening (BNL), Fellesforbundet og KS har utarbeidet en felles liste med seriøsitetskrav. Når disse partene har klart å finne sammen på tiltakssiden, må vi som kommune følge opp. Arbeiderpartiet mener derfor at det er viktig at også vår kommune følger opp, ved å bruke vår rolle som innkjøper ved å vedta kravene inn i vår strategi. Slik sikrer vi ikke bare en bedre kvalitet på de innkjøpene som gjøres, men også flere lærlingeplasser for ungdommene våre /16

245 I Trøndelag sto en av tre yrkesfagelever uten lærlingeplass i 2015, selv om SSB melder at vi vil mangle over med fagbrev innen bygge- og anleggsbransjen allerede i Det viser behovet for at vi som kommune går foran og sikrer flere lærlingeplasser. Det vil ikke bare hjelpe rekrutteringen av fagarbeidere i framtiden, men også heve statusen til yrkesfagene og virke forebyggende på frafallet i videregående opplæring. Spørsmål til ordføreren: Er ordføreren enig i at vi ved å stille enkle, tydelige krav til kommunens leverandører skal være med å sikre et trygt arbeidsliv og flere lærlingeplasser? Forslag til vedtak: Den sentralt anbefalte avtalen mellom Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforbund (BNL), Kommunenes Sentralforbund (KS), og Direktoratet for forvaltning og IKT (DiFi) skal være et utgangspunkt for kontraktbestemmelser innen bygg- og anleggskontrakter i kommunen. Dette innarbeides i kommunens innkjøpsstrategi. Rådmannen bes implementere disse seriøsitetskravene, der man også styrker kravene på følgende punkter: Ved utførelse av kontraktsarbeid skal minimum 10 % av samlet antall arbeidede timer ved større prosjekter innenfor bygg- og anleggsfagene utføres av lærlinger. Arbeidstimene skal i hovedsak utføres av fagarbeidere, minimum 50 % av arbeidede timer skal utføres av personer med dokumentert fagopplæring. Minstekrav om at norskspråklige nøkkelpersoner er tilstede i hvert arbeidslag slik at effektiv kontroll kan oppnås. Bedre mulighet for kontroll ved bruk av bemanningsvirksomheter ved at de skal ses på som et eget kontaktledd. Det skal alltid innhentes skatteattest ved bruk av underleveranser som overstiger ,- Det skal ligge en mulighet for å kreve dokumentasjon for at kontraktsfestet lønn faktisk blir mottatt av den som faktisk har utført arbeidet. Mulighet for sanksjoner eller heving av kontrakt ved mislighold må sikres. For andre innkjøp av varer og tjenester må formålet med bestemmelsene tas hensyn til så langt det passer. Bystyret ber også Rådmannen legge fram en sak som evaluerer innkjøpsordningen til Trondheim kommune. Evaluering må vurdere hvorvidt de nye kravene har blitt oppfylt, og hvorvidt økonomisk kriminalitet, brudd på arbeidsmiljøloven eller andre lovbrudd har vært en utfordring i kommunens offentlige anskaffelser. Bystyret ber også Rådmannen vurdere eventuelle nye tiltak som vil forbedre vår innkjøpsordning /16

246 Bystyret ber om at det totale antallet læreplasser i kommunen, og bruken av lærlinger i kontraktsarbeid, innarbeides som et fast punkt i årsmeldingen til Trondheim kommune. Svar fra kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Bystyret vedtok innkjøpsreglementet for Trondheim kommune Hensikten med kommunens innkjøpsreglement er å sikre at kommunens ressurser blir effektivt utnyttet, og at anskaffelser blir foretatt i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Trondheim kommune valgte å supplere lov og forskrift med egne bestemmelser og regler. Bestemmelser som i dag viser seg å være framtidsrettet, og som nå blir innarbeidet i nasjonale bestemmelser. Blant annet er det krav om at Trondheim kommune skal etterspørre fagbrev og fagkompetanse hos bedrifter, begrense antall ledd i kontraktskjeden i bygge- og anleggskontrakter, og at egenproduksjonen hos hovedentreprenør skal være minimum 25 prosent. Det stilles krav om at ansatte hos leverandøren og eventuelle underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtaler eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Videre stilles det krav om at virksomheten er tilknyttet en godkjent lærlingeordning og er en aktiv lærebedrift med jevnlig inntak av lærlinger. Trondheim kommune har med andre ord vært i forkant av nasjonale krav på slike viktige punkt som interpellanten tar opp. Lov om offentlige anskaffelser med forskrifter er revidert og vil tre i kraft Rådmannen har derfor satt ned en arbeidsgruppe som skal revidere dagens innkjøpsreglement; En revisjon som rådmannen tar sikte på å legge fram til behandling for bystyret før nyttår. I denne saken er det naturlig å belyse flere av de punktene som interpellanten tar opp. Rådmannen er enig i at det å stille enkle, tydelige krav til kommunens leverandører vil være med på å sikre et trygt arbeidsliv og flere lærlingeplasser. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), Byggenæringens Landsforbund (BNL), Fellesforbundet og KS har utarbeidet felles seriøsitetskrav for byggenæringen. Rådmannen er enig i at det er viktig at Trondheim kommune følger opp disse kravene. Trondheim kommune har i dag en bestemmelse i innkjøpsreglementet om at virksomheter som benyttes, er tilknyttet en godkjent lærlingeordning. Et av seriøsitetskravene i den nevnte felleserklæringen er at minimum sju prosent av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene samlet skal utføres av lærlinger. Trondheim kommune har i sitt innkjøpsreglement ikke fastsatt hvor stor andel av kontraktsarbeidet som skal utføres av lærlinger /16

247 Skal det sikres at det etableres flere lærlingeplasser bør Trondheim kommune ha som mål å oppfylle seriøsitetskravet. Det er nok enklere å oppnå kravet i større investeringsprosjekt enn når det gjelder mindre bygge- og anleggsprosjekt og vedlikeholdstiltak. Her er det mer hensiktsmessig å stille krav om at firmaet har lærlinger, slik det gjøres i dag, uten at de nødvendigvis må brukes i våre prosjekt. Slike mindre tiltak utføres som regel av små håndverksbedrifter, og bedriftens lærlinger kan være opptatt på andre byggeplasser enn våre. Flere av oppdragene er dessuten så små at det ikke er arbeid for mer enn én eller to personer. Ved å stille ideelle krav kan mange, og da særlig mindre bedrifter, og firma i en oppstartfase, utelukkes fra oppdrag i Trondheim kommune. For mange lærlinger i en bedrift kan føre til mangelfull oppfølging av lærlingene fra bedriften og mangelfull veiledning på byggeplass. Ifølge seriøsitetskravet skal minimum 40 prosent av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene utføres av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring. Ifølge innkjøpsreglementet skal det etterspørres fagbrev og fagkompetanse hos bedrifter. Dette gjøres i dag i forbindelse med anbudskonkurranser som et av flere kvalifikasjonskrav. Selv om det legges til grunn at det er tilbyder som plikter å sannsynliggjøre at kravene er oppfylt, vil det være krevende å kontrollere ved kontraktsinngåelse og å føre tilsyn i byggeperioden. Kravene vil føre til betydelig ressursbruk for oppfølging av om kontraktsvilkårene etterleves og vil i mange tilfeller være kostnadsdrivende. Det forutsettes at kommunen innfører bestemmelser om dagmulkter og opphør av kontrakten som en konsekvens hvis et krav ikke oppfylles. De tidligere nevnte seriøsitetskravene er på kort sikt ambisiøse. Rådmannen vil vurdere hvordan de ulike kravene kan tas inn i innkjøpsreglementet når dette skal revideres i høst. Rådmannen vil også vurdere om krav til antall lærlinger og fagarbeidere skal heves ytterligere /16

248 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra - gnr 20/30 Rådmannens innstilling Kommunestyret avslår forslag til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra, og vedtar ikke endring av gjeldende regulering, jf. plan- og bygningsloven og Avslaget omfatter både alternativ 1 og 2. Begrunnelse: Det er behov for leke- og aktivitetsareal i planområdet, og området har kvaliteter som natur- og landskapselement. Usikkerhet omkring framtidig fortetting tilsier en streng holdning til omdisponering av slike areal. Boligprosjektet har ikke betydning for utviklingen av Klæbu kommune og tettstedet. Behovet for boliger kan dekkes andre steder. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart alternativ 1, dat Reguleringsbestemmelser alternativ 1, sist endret Plankart alternativ 2, dat Reguleringsbestemmelser alternativ 2, sist endret Planbeskrivelse, dat Illustrasjoner, snitt, dat Fotoillustrasjoner 8. Uteromsanalyse, revidert Formannskapets sak 88/16, møte Uttalelser 11. ROS-analyse, dat Plansmia AS, kommentar til uttalelsene, dat , med - tidligere motsvar dat til naboers uttalelser SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn Plansmia AS og Boligpartner AS har på vegne av tiltakshaver Arve Hansen, sendt inn privat reguleringsforslag for et areal på ca. 2 dekar mellom Torvmarkvegen og Skomakervegen. Formålet med planen er å endre arealformålet fra fellesareal til boliger. Det er planlagt en enebolig med utleie og en tomannsbolig. Planforslaget er nå benevnt som alternativ 1. Forslaget ble behandlet av formannskapet i møte , og resulterte i følgende vedtak:

249 «Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og å legge forslag til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Forslaget fremmes i to alternativer: Alternativ 1 forslag fra Plansmia AS, i samsvar med plankart og bestemmelser datert henholdsvis og Alternativ 2 østlig del, område BF2 i Plansmias forslag, endres til grønnstruktur friområde, jf. skisse datert Formannskapet mener foreløpig at alternativ 2 bør vedtas.» Reguleringsforslaget, med de to alternativene, ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i oktober Alternativene framgår av vedlegg 1-4. Planbeskrivelsen i vedlegg 5 gjør rede for planprosess, planstatus, planområdet og planforslaget, konsekvenser m.m., knyttet til alternativ 1. Det vises også til illustrasjoner og uteromsanalyse i vedlegg 6-8. Ved høringen kom det inn i alt 6 uttalelser se vedlegg 10 og senere gjennomgang av uttalelsene. Under høringen ba Fylkesmannen om at det ble utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. En slik ROS-analyse framgår av vedlegg 11. Plansmia AS har med bakgrunn i denne og Fylkesmannens uttalelse innarbeidet et forslag til tillegg i reguleringsbestemmelsene for alternativ 1, jf. rød tekst i vedlegg 2. Tilsvarende er det innarbeidet et tillegg for alternativ 2, jf. vedlegg 4. Saken legges nå fram med sikte på sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret. Behandlingen må avklare valg av alternativ, eventuelle justeringer, eller om planforslaget skal avvises. Det siste vil innebære at tidligere vedtatt reguleringsplan med fellesareal fortsatt skal gjelde. Nærmere opplysninger om tidligere saksgang og vurderinger Som det framgår av saksframlegget ved formannskapets forrige behandling (vedlegg 9), førte saken tidlig til stort engasjement blant de som bor i området. Berørte beboere var imot at området skal omreguleres fra fellesareal til boliger, og la vekt på bl.a. følgende: De gikk imot Plansmias påstand om at området er lite i bruk, og mente det har vært mye i bruk gjennom tidene, til bl.a. gjemsel, hyttebygging, bærplukking, orienteringspostområde m.m. Det er lagt vekt på å bevare området som naturområde. Lekearealet vest for Skomakervegen, benevnt som område 6 i uteromsanalysen, er vanskelig tilgjengelig og lite aktuelt som lekeområde for Torvmarkvegen og Klokkarvegen. Rekkehusområdet på Haugamyra nord har mest lekeareal, men er for langt unna. Stormyra sine områder er kun skog og myr og ikke innenfor rekkevidde for mindre barn i Klokkarvegen og Torvmarkvegens midtre område. Plansmias utredning tar ikke høyde for at det er planlagt stor byggeaktivitet også på Stormyra. Det vil skje generasjonsskifte som medfører flere barn i området. Tidligere fortetting og nye prosjekt understreker viktigheten av å opprettholde friareal til felles bruk. De er redd for at flere friareal vil bli søkt utbygd etter samme modell,

250 og er sterkt imot dette av hensyn til bomiljøet og oppvekstmiljøet. Kommunen må sikre gode, trygge framtidige friareal jevnt fordelt på boligområdet. Prosjektets utforming tar ikke hensyn til eksisterende bebyggelse. Plansmia AS hadde i et motsvar bl.a. trukket fram følgende: Planlagt bebyggelse samsvarer med overordnede retningslinjer i Interkommunal arealplan og kommuneplanen. Fellesarealet har ikke vært i bruk til formålet. Det er ikke tydelige tegn på bruk. Med bakgrunn i bl.a. Trondheim kommunes uteromsveileder viser analysen at det er arealoverskudd av regulerte lekeplasser, og at dette gir muligheter for fortetting. Område 6 i uteromsanalysen er mye i bruk, og er lett å finne selv om området ikke ligger åpenlyst og lett tilgjengelig fra veg. Dersom det legges til rette for omfattende utbygging av Stormyra, vil kommunen sette krav om tilstrekkelig uteoppholdsareal for de nye boligene. Utnyttelsesgraden er høyere enn på omkringliggende tomter, men tilpasset eksisterende bebyggelse. Den nye bebyggelsen er lagt godt ned i terrenget, og blir ikke vesentlig høyere. Rådmannen tok i sin vurdering bl.a. utgangspunkt i at kommuneplanen åpner for tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære areal, og inneholder retningslinjer for fortetting innenfor «etablerte områder». Videre at planen har avsatt områdene Haugamyra, Stormyra og Torvmarka som et større, sammenhengende boligområde, men ikke tar konkret standpunkt til arealdisponeringen innenfor området. Aktuelle prosjekt må derfor avklares gjennom reguleringsplan. Rådmannen vurderte uteromsanalysen som et godt grunnlag for helhetlige vurderinger, og hadde ikke innvendinger til Plansmias påstand om at det er «overskudd» på lekeareal i området som helhet, sett ut fra aktuelle retningslinjer. Opparbeidede areal og anlegg i barnehagen og ved skolene, samt nærhet til store naturområder ble vurdert som positivt. Avstanden fra bolig til lekeareal fra deler av boligområdene ble imidlertid vurdert som for stor, og muligheter for erstatningsareal som meget begrenset. Når det gjelder forholdet til naboene, ble det trukket fram at formålet med regulering bl.a. er å skape forutsigbarhet for omgivelsene. At arealet i lang tid har vært avsatt til fellesareal gir naboene grunnlag for å forvente at dette videreføres. Ved kjøp av tomt eller bolig er beliggenhet ved siden av et naturområde et aktivum og en verdi. Rådmannen mente imidlertid at reguleringsforslaget legger opp til en moderat utnytting, og at de nye husene er tenkt plassert lavt i terrenget og med høyder som avviker lite fra eksisterende bebyggelse. Rådmannen konkluderte med følgende: «Det sentrale spørsmålet i saken er om det er tilstrekkelig med egnede areal for lek og aktivitet i området Haugamyra-Stormyra, både i dag og på sikt. Rådmannen mener det foreliggende forslaget til detaljregulering kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, og at det vil være feil å avslå forslaget ut fra de hensyn som er vurdert i saksframlegget. Uavhengig av holdning vil saken bli best belyst gjennom en høring.»

251 Ut fra vurderingene ovenfor foreslo rådmannen at det i tillegg fremmes et alternativt forslag der østlig del av arealet reguleres som grønnstruktur friområde. Dette framstår nå som alternativ 2 i saken. Som nevnt tidligere resulterte behandlingen i at begge alternativene ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Formannskapet mente foreløpig at alternativ 2 bør vedtas. GJENNOMGANG AV UTTALELSER Ved høringen kom det inn i alt 6 uttalelser: 1. TrønderEnergi Nett AS, e-post dat ingen kommentar 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av Beboere i området, e-post dat , med høringsuttalelse og tidligere brev av Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu, brev dat Klæbu IL, brev dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev dat , med vedlegg: Uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat, dat Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og en samlet kommentar fra rådmannen. 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen viser til tidligere uttalelse der de bl.a. la vekt på at fellesareal inngår som en del av omgivelsene når man kjøper en tomt eller bolig, og at bygging på slike areal kan medføre at naboene ikke lenger får beholde den «varen» de har kjøpt, noe som i tilfelle virker urimelig. Ut fra dette, Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen, og merknadene fra barnas talsperson, frarådes at området bygges ut. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området. Fylkeskommunen mener det er liten risiko for konflikt med slike, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven Beboere i området Uttalelsen er underskrevet av en rekke beboere i området og av tre velforeninger. Det bes om at det legges stor vekt på at det er stor motstand mot utbyggingen blant innbyggerne. De mener området er det best bevarte fellesarealet på midtre del av Haugamyra, og er et verdifullt grøntområde som ikke egner seg for boligbygging, men som et aktivitets- og lekeområde. Av uttalelsen framgår ellers bl.a. følgende momenter: Det har vært stor grad av fortetting i området, og trykket om ny fortetting vil fortsette, til tross for at det ikke er nært sentrum. Det ser ut til at kommunen er mer villig til å ivareta boligspekulanter, enn å ivareta barn/ungdom og deres framtidige behov. En bitvis inngripen i restarealer og felles-/friarealer har skapt mye uro om hva som vil skje med boligområdet som helhet. Det er ikke mangel på tomter i Klæbu. Det savnes en helhetlig plan for hvordan området skal utvikles. De som bor her, lever i et uforutsigbart bomiljø. Det er planlagt en betydelig utbygging for øvrig som vil øke antall beboere i området. Dette gjør argumentet for å bevare friområdene enda sterkere.

252 Muligheter til å skaffe erstatningsareal er ikke mulig av hensyn til avstander og kvaliteten på gjenværende areal. De har dokumentert at det ikke er riktig at området ikke er i særlig bruk. Det er generasjonsskifte på gang i nabolaget, og interessen for å opparbeide området har fått aktualitet. Beboerne kan tenke seg å utvikle en naturlekeplass på området et eksempel er lagt inn i uttalelsen. En slik lekeplass stimulerer spontanitet og kreativitet, og gjør at barn og unge kan samhandle nært der de bor. Fysisk aktivitet gir en god helsemessig gevinst. En naturlekeplass gir rom for læring av ferdigheter og bevegelser. De kan tenke seg å anlegge en «Trollstige» fra Skomakervegen opp mot toppen av haugen. På østsiden en sti som kan benyttes med barnevogn og rullestol. Skolene og barnehagen ligger for langt unna for mindre barn, og det er dessuten mye trafikk i området. Der er det i liten grad mulighet for spontan, oppfinnsom, kreativ lek som skogen gir mulighet for. Vi vil ha trygge lekeområder nært der vi bor. Avstanden til lekeplassen vest for Skomakervegen (område 6 i uteromsanalysen) er for stor for deler av boligområdet, og er ikke akseptabel på grunn av størrelse og en innestengt beliggenhet. Den foreslåtte bebyggelsen i Plansmias forslag er massiv og representerer en fremmed boligstruktur i området. Den østre boligen vil gi stort innsyn til naboer. Utbyggingen vil gi økt trafikk, og det er ikke etablert gangfelt i Skomakervegen. 4. Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu Naturvernforbundet frarår at fellesarealet omreguleres til boligformål, og stiller seg bak beboernes engasjement og barnerepresentantens uttalelse. Bl.a. følgende framgår ellers: Plansmias uteromsanalyse har ikke fokusert på kvalitetene ved de enkelte areal. Området må betegnes som ei større naturtomt, med en flott topografi som gir besøkende en opplevelse av å være litt tilbaketrukket. Forekomsten av mange tre- og plantesorter gir en viktig opplevelse av mangfold. At området er lite brukt er ikke et argument for å omregulere, heller det motsatte. Mangel på tilrettelegging er med på å løfte verdien. Naturarealer er ikke-fornybare ressurser. Omregulering av «en teig her og en teig der» kan oppleves som et stedstap. De er betenkt på at uteromsanalysen er utarbeidet av Plansmia, som representerer tiltakshaveren, og går i utbyggers favør. 5. Klæbu IL I forbindelse med revidering o-kart for Hjellimarka i 2012 ble kartet utvidet til å omfatte boligområdene, Sørborgen og Lauvåsen. Hensikten var at kartet kunne brukes i undervisning og ved KIL s o-avdeling sine arrangement. Det er ifølge uttalelsen få områder hvor det er mulig å plassere ut poster og gjøre vegvalg uten å komme inn på private eiendommer. Det er av stor betydning for o-aktiviteten at slike friområder ikke blir omregulert. 6. Fylkesmannen og NVE Fylkesmannen fremmer ikke vilkår for egengodkjenning (innsigelse), men frarår i utgangspunktet at det tillates bygging i friområdet, sekundært at det begrenses til alternativ 2. De ser positivt på fortetting, men legger vekt på at fortettingen må skje med kvalitet. Følgende momenter nevnes: Ny bebyggelse bør ikke redusere omfang, kvalitet og tilgjengelighet til de friluftsområdene som allerede finnes.

253 Det er ikke mangel på boligområder med fortettingspotensial. Rikspolitiske retningslinjer vektlegger fullverdig erstatning ved omdisponering av areal som er egnet for lek, og framtidig behov. Et slikt fellesareal med sentral beliggenhet er en viktig verdi ut fra et folkehelseståsted. Ut fra hensynet til eksisterende bebyggelse i bygge- og anleggsperioden fremmes følgende faglige råd: «Fylkesmannen anbefaler at grenseverdier og avbøtende tiltak som beskrevet i kapittel 6 i T-1520 og kapittel 4 i T-1442/2012 legges inn i planbestemmelsene.» Fylkesmannen forutsetter at NVE sine retningslinjer og anbefalinger blir hensyntatt. Av NVE s brev framgår bl.a. at tiltak som utføres på tomta, og som kan innvirke på omkringliggende arealer, så som sprenging, masseflytting osv. bør vurderes av geotekniker. Dette gjelder spesielt i randsonen mot vest, Rådmannens kommentarer Berørte beboere og lokale organisasjoner er klart negative til planforslaget, dvs. begge alternativene. De offentlige instansene har ikke fremmet innsigelse, men frarår utbyggingen. Sekundært går de inn for delvis utbygging. Argumentene mot utbygging er i hovedsak de samme som ved forrige behandling. Disse berører bl.a. bruken av området, behov for lekeareal, manglende lekeareal i aktuell del av boligområdet, generasjonsskifte og framtidig behov, bruk av området til o-aktivitet, bekymring for bitvis utbygging av friareal, dårlig tilpasning til eksisterende boliger m.m. Argumentene er delvis utdypet, og de er noe supplert med vurderinger av områdets muligheter som leke- og aktivitetsområde. I tillegg har det kommet fram flere vurderinger omkring verdien som naturområde. At det er behov for helhetlige vurderinger, og at det fins gode muligheter for boligbygging andre steder, var også momenter forrige gang. Rådmannen vil gjenta at kommuneplanen åpner for å vurdere fortetting i dette boligområdet, og at uteromsanalysen gir godt grunnlag for helhetlige vurderinger. Det er også grunnlag for å si at det er tilstrekkelig areal avsatt til lek i området som helhet, både på kort sikt og ut fra at det blir en økning i antall boliger framover. Som før mener imidlertid rådmannen at avstanden fra boligene i deler av Klokkarvegen og Torvmarkvegen til andre lekeareal blir vel stor, og at det er behov for å beholde et grøntareal i området. Det er riktig at uteromsanalysen er utarbeidet av forslagsstiller, på oppdrag fra utbygger. Dette er vanlig framgangsmåte ved utarbeidelse av private reguleringsforslag. Kommunen har ikke ressurser til å utarbeide slike analyser og annet grunnlagsmateriell selv, og må alltid stille krav om at utbygger skaffer dette. Det er selvfølgelig kommunens ansvar å passe på at materialet er tilstrekkelig til å vurdere planen. Her må også nevnes at uteromsanalysen var et krav fra kommunen, for å kunne vurdere om aktuell reguleringsendring er forsvarlig. Rådmannen har forståelse for beboernes bekymring for at det kan skje en bitvis omdisponering og utbygging. En områderegulering for hele boligområdet, som kommunen måtte ha tatt et vesentlig ansvar for, kunne ideelt sett ha vært en fordel. Det er imidlertid helt urealistisk å få prioritert dette. Uteromsanalysen kompenserer for en slik plan.

254 Fylkesmannens og NVE s anbefalinger med hensyn til krav til bygge- og anleggsarbeidet, og til geotekniske vurderinger, er fulgt opp i de reviderte forslagene til reguleringsbestemmelser, jf. vedlegg 2 og 4. ROS-analysen Plansmias ROS-analyse framgår av vedlegg 11. Her skal nevnes at administrasjonen bl.a. ga følgende vurderinger ved oversendelsen av analysen til Fylkesmannen og NVE: «Alternativ 2, der deler av området foreslås til grønnstruktur, kan med hensyn til risiko og sårbarhet i hovedsak vurderes som alternativ 1. For temaene trafikksikkerhet og trafikkulykker kan det likevel være en liten forskjell. For alternativ 2 er det sannsynlig at en tilrettelegging for mer aktiv bruk av grøntarealet vil føre til mer ferdsel over Torvmarkvegen. Selv om det allerede er fartsgrense 30 km/t og fartshindrende tiltak i området, kan det da bli behov for ytterligere tiltak med tanke på trygg kryssing. Risiko med hensyn til skade på naturområder og kulturminner er ikke berørt i analysen. Av planbeskrivelsen, og fylkeskommunens uttalelser, framgår at det ikke er registrert spesielle naturverdier eller automatisk fredede kulturminner i området.» KONKLUSJON Det sentrale spørsmålet i saken er om det er tilstrekkelig med egnede areal for lek og aktivitet i området Haugamyra-Stormyra, både i dag og på sikt. Det er også av betydning om området har verdi som et natur- og landskapselement i boligområdet. Det foreligger ikke innsigelser fra offentlige myndigheter som er til hinder for å vedta ett av de alternativer som er lagt fram. Rådmannen vil anbefale en prinsipiell tilnærming til saken enten full utbygging eller avslag på begge alternativer. Avslag fører til at tidligere stadfestet reguleringsplan, der arealet er vist som fellesareal, fortsatt vil gjelde. Høringen og tidligere vurderinger i saken viser at det er behov for grøntareal i dette området, og at området har kvaliteter som leke-, aktivitets- og naturområde. Noe usikkerhet omkring framtidig fortetting gjør det nødvendig å være streng med omdisponering av slike areal. Som boligprosjekt er dette en relativt liten sak, og uten betydning for utviklingen av Klæbu kommune og tettstedet. Behovet for boliger kan dekkes andre steder. Rådmannen vil ut fra dette konkludere med at planforslaget bør avslås. Alternativ 2 er et kompromiss, men medfører en meget liten utbygging og redusert kvalitet på grøntområdet. Rådmannen mener konfliktene i saken er for store til at det har noen hensikt å prioritere en slik utbygging.

255 Y Y Y Y X TEGNFORKLARING PBL 12-5 REGULERINGSFORMÅL BYGGEOMRÅDER (PBL 12-5 nr. 1) Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse X Linje- og punktsymboler Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Byggegrense Målelinje/Avstandslinje Avkjørsel Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: 2010 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1: m N REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Detaljregulering for boliger, del av Hagamyra - gnr 20/30 Klæbu HØRING - ALT. 1 kommune SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Revisjon Arealplan-ID 1662K Forslagstiller Boligpartner AS/ Plansmia AS Kartprodusent: Plansmia AS SAKS- NR. DATO SIGN. X Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Boligpartner AS/ Plansmia AS PLANNR. K TEGNNR. SAKSBEH. GSU

256 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr/bnr 20/30 Reguleringsbestemmelser Planforslag er datert: plankart, og bestemmelser Dato for siste revisjon av plankart: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: , tatt inn 5 (tillegg med rød tekst) Dato for godkjenning i kommunestyret: 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Boligpartner AS og Plansmia AS, tegnet av Mjøsplan og datert FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse (1111) 3 GENERELLE BESTEMMELSER 3.1 Bebyggelse Området skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg. Viste plassering av bebyggelsen er kun retningsgivende. Endelig form og plassering av bebyggelsen tas i søknad om tillatelse til tiltak. 3.2 Plassering av bebyggelse og anlegg Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrenser som vist på plankartet. Viste bebyggelses plassering og form er retningsgivende. Plassering og form på bebyggelse inkl. tilhørende avkjørsel til den enkelte tomt/boenhet tas ved søknad om tillatelse til tiltak. Plassering og utforming av bebyggelse og anlegg skal ikke være til hinder for drift (renovasjon, brøyting og lignende) utrykning, brann og redning. 3.3 Avkjørsler Det tillates 1 avkjørsel pr. boenhet. Det kan i byggesøknaden tillates mindre justering av plassering av avkjørslene tilpasset bebyggelsen. 3.4 Støytiltak Støyforholdene skal tilfredsstille kravene satt i T-1442/ BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 Boliger Innenfor områdene BF1-BF2 tillates konsentrert boligbebyggelse. Adkomst til BF-områdene er som følger: BF1 skal ha adkomst via Skomakervegen BF2 skal ha adkomst via Torvmarkvegen 4.2 Grad av utnytting Grad av utnytting innenfor planområdet er som vist på plankartet. 1

257 4.3 Utforming av bebyggelse og anlegg Ny bebyggelse skal når det gjelder volumer, materialbruk og farger utformes på en slik måte at området samlet fremstår med et godt helhetlig preg. Balkonger/terrasser tillates plassert inntil 2,5 meter utenfor byggegrenser der det er mulig, men ikke mot kjøreveg. Sammen med byggesøknad skal det leveres en detaljert plan for utearealet. Planen skal redegjøre for eksisterende og fremtidig terreng, fyllinger, utgravinger, forstøtningsmurer og andre arealavgrensende tiltak. 4.4 Bebyggelsens høyde og takform Maks gesims/mønehøyde for bebyggelse innenfor område: BF1: BF2: maks kote + 175,5 moh maks kote + 182,5 moh Det er tillatt med saltak, flatt tak og pulttak. For bebyggelse med sal- eller pulttak er tillatt takvinkel maks 30 grader. 4.5 Parkeringsdekning For hver boenhet skal det settes av areal på egen tomt for 2 p-plasser for bil hvorav den ene skal være i carport/garasje. Sykkelparkering skal også være på egen tomt. 5 REKKEFØLGEKRAV OG VILKÅR FOR GJENNOMFØRING 5.1 Grunnforhold Sammen med søknad om tillatelse til tiltak skal det følge en geoteknisk vurdering av planområdet. Den geotekniske vurderingen skal også inneholde vurderinger av tilgrensende områder ved evt. behov for sprenging samt forslag til evt. avbøtende tiltak. 5.2 Anleggsfasen Plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy, støv og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen skal følge søknad om igangsetting. Planen skal også gjøre rede for hvordan og hvor deponering av masser skal skje. Planen skal gjøre rede for trafikkavvikling inkludert massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold, støvdemping og støyforhold. For å oppnå tilfredsstillende miljøforhold i anleggsfasen skal luftkvalitets- og støygrenser som angitt i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av luftkvalitet og støy i arealplanleggingen, T og T-1442/2012, legges til grunn. 2

258 Y Y Y Y X TEGNFORKLARING PBL 12-5 REGULERINGSFORMÅL BYGGEOMRÅDER (PBL 12-5 nr. 1) Boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5 nr. 3) Grønnstruktur - Friområde X Linje- og punktsymboler Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Byggegrense Målelinje/Avstandslinje Avkjørsel Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: 2010 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1: m N REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra - gnr 20/30 Klæbu HØRING - ALT. 2 kommune SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Revisjon Arealplan-ID 1662K Forslagstiller Boligpartner AS/ Plansmia AS Kartprodusent: Plansmia AS SAKS- NR. DATO SIGN. X Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune PLANNR. K TEGNNR. SAKSBEH. GSU

259 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr/bnr 20/30 alternativ 2 Reguleringsbestemmelser Planforslag er datert: plankart og bestemmelser Dato for siste revisjon av plankart: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: (tillegg med rød tekst) 1. gangs behandling formannskapet: Dato for godkjenning i kommunestyret: 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Klæbu kommune FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse (1112) GRØNNSTRUKTUR Friområde (3040) 3 GENERELLE BESTEMMELSER 3.1 Bebyggelse Området skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg. 3.2 Plassering av bebyggelse og anlegg Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrenser som vist på plankartet. Plassering og form på bebyggelse inkl. tilhørende avkjørsel til den enkelte tomt/boenhet tas ved søknad om tillatelse til tiltak. Plassering og utforming av bebyggelse og anlegg skal ikke være til hinder for drift (renovasjon, brøyting og lignende) utrykning, brann og redning. 3.3 Avkjørsler Avkjørsel er vist på plankartet. Det kan i byggesøknaden tillates justering av plassering av avkjørsel tilpasset bebyggelsen. 3.4 Støytiltak Støyforholdene skal tilfredsstille kravene satt i T-1442/ BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 Boliger Innenfor område BF1 tillates konsentrert småhusbebyggelse. Området skal ha adkomst via Skomakervegen. 1

260 4.2 Grad av utnytting Grad av utnytting innenfor planområdet er som vist på plankartet. 4.3 Utforming av bebyggelse og anlegg Ny bebyggelse skal når det gjelder volumer, materialbruk og farger utformes på en slik måte at området samlet fremstår med et godt helhetlig preg. Sammen med byggesøknad skal det leveres en detaljert plan for utearealet. Planen skal redegjøre for eksisterende og fremtidig terreng, fyllinger, utgravinger, forstøtningsmurer og andre arealavgrensende tiltak. 4.4 Bebyggelsens høyde og takform Maks gesims/mønehøyde for bebyggelse innenfor område BF1: maks kote + 177,5 moh Bebyggelsen tillates oppført i inntil 3 etasjer, der 3. etasje er tilbaketrukket sett i forhold til Skomakervegen. Det er tillatt med saltak, flatt tak og pulttak. For bebyggelse med sal- eller pulttak er tillatt takvinkel maks 30 grader. 4.5 Parkeringsdekning For hver boenhet skal det på egen tomt eller fellesareal settes av areal for 2 p-plasser for bil hvorav den ene skal være i carport/garasje. Det skal også settes av areal for sykkelparkering. 5 GRØNNSTRUKTUR 5.1 Friområde Området er offentlig, og skal tas vare på som naturområde. Det kan benyttes til lek, aktivitet og opphold. Det tillates oppført bygninger og installasjoner som har naturlig tilknytning til områdets bruk som friområde. Adkomst fra Skomakervegen skal tas med i søknad om tiltak for ny bebyggelse på område BF1, og opparbeides samtidig som uteområdet innenfor BF1. 6 REKKEFØLGEKRAV OG VILKÅR FOR GJENNOMFØRING 6.1 Grunnforhold Sammen med søknad om tillatelse til tiltak skal det følge en geoteknisk vurdering av planområdet. Den geotekniske vurderingen skal også inneholde vurderinger av tilgrensende områder ved evt. behov for sprenging samt forslag til evt. avbøtende tiltak. 6.2 Anleggsfasen Plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy, støv og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen skal følge søknad om igangsetting. Planen skal også gjøre rede for hvordan og hvor deponering av masser skal skje. Planen skal gjøre rede for trafikkavvikling inkludert massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold, støvdemping og støyforhold. For å oppnå tilfredsstillende miljøforhold i anleggsfasen skal luftkvalitets- og støygrenser som angitt i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av luftkvalitet og støy i arealplanleggingen, T og T-1442/2012, legges til grunn. 2

261 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune PLANBESKRIVELSE av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20, bnr. 327, Klæbu kommune Kommunens arkivsaksnummer: 15/609, arkivkode GNR Planforslag, skisser er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Oppdragsgiver: Prosjektleder/Arkitekt: Planlegger: Skrevet av: plankart beskrivelse og bestemmelser Arve Hansen Boligpartner as v/ Ola Lian og Idar Sambu Plansmia AS v/ May Eli Vatn Kristiansen May Eli Vatn Kristiansen Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 1 av 11

262 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune 1. Bakgrunn Tidligere avklaringer og vedtak for eiendommen gnr. 20 bnr Reguleringsplan Haugamyra Kommuneplanens arealdel Kunngjøring/annonsering Annonsering Planforslag - vedlegg Planprogram, konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse Beskrivelse og vurdering av alternativer Avvik fra overordnet plan Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Samråds- og medvirkningsprosess Samråd Innkomne innspill Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Område for bolig BF1-BF Adkomst VA Renovasjon Sol-/skyggeanalyse Foto-illustrasjoner Uteområder og regulerte områder for lek Virkninger av planforslaget Økonomiske konsekvenser for kommunen Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 2 av 11

263 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune 1. BAKGRUNN Illustrasjoner, beskrivelse og bestemmelser er utarbeidet av Boligpartner AS og Plansmia AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Arve Hansen. Plankartet er tegnet av Mjøsplan. Hensikten med å starte planprosessen for en mindre del av Haugamyra boligområde, del av gnr 20, bnr 30 er Det søkes med dette om endring av arealformålet fellesareal til 2 boligtomter slik det opprinnelig var regulert og vedtatt av Klæbu kommunestyre. Det omsøkte arealet er på ca. 2 daa og det er ønskelig å regulere for en noe høyere utbyggingstetthet enn slik det var regulert på tallet. Planforslaget viser to tomter (slik det også var vist i 1973) hvorav den ene planlegges bebygd med enebolig + utleie og den andre med en tomannsbolig. Fellesarealet har aldri vært opparbeidet for fellesformål/felles bruk. Fram til for ca. 2-3 år siden var parsellen bevokst av høyreist skog. Tømmeret ble hogd ut slik at pr. dd. er parsellen åpen og består av krattskog. Parsellen er fortsatt ikke opparbeidet og viser ikke tegn til bruk/slitasje fra lek eller uteopphold. Det er heller ingen tydelige tegn i bunnvegetasjonen etter ferdsel, tråkk eller opphold. Se også vedlegg 11, Analyse Uteområder og regulerte områder for lek. 2. TIDLIGERE AVKLARINGER OG VEDTAK FOR EIENDOMMEN GNR. 20 BNR Reguleringsplan Haugamyra Arealformålet fellesareal var regulert og vedtatt til boligformål av Klæbu kommunestyre i Da Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skulle godkjenne vedtatt plan, ble kommunens faglige vurderinger og vedtak overprøvd og reguleringsformålet ble endret fra boligformål til fellesareal. Reguleringsplan Haugamyra ble stadfestet av fylkesmannen i Sør-Trøndelag med endring av arealet vedtatt til boligformål til formål fellesarealer. Klæbu kommune har ikke funnet nærmere dokumentasjon eller møtereferat om begrunnelsen for denne endringen. Utsnitt av plankartet for Haugamyra, stadfestet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel , Klæbu kommune ligger den omsøkte parsellen innenfor Haugamyra/Stormyra boligområde, vist med symbolet i kartutsnittet av kommuneplanens arealdel. Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 3 av 11

264 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune Utsnitt av kommuneplanens arealdel Kommuneplanen inneholder retningslinjer for fortetting, som forutsetter at søknader skal vurderes ut fra følgende prinsipper og hensyn: Ny utbygging bør ikke føre til overskridelse av vedtatt utnyttingsgrad Bebyggelsens karakter beholdes ny bebyggelse bør ikke skille seg vesentlig fra det som er vanlig i området med hensyn til form, størrelse og avstand mellom bygninger Trafikksikkerhet Solforhold, utsikt og innsyn Vedtatte retningslinjer i IKAP (interkommunal arealplan) Videre er det fokus på leke- og grøntarealer. 3. KUNNGJØRING/ANNONSERING 3.1 Annonsering Planforslaget ble kunngjort i Adressa og på Klæbu kommunes hjemmeside med frist for å komme med innspill innen Samtidig med annonsering ble naboer og andre direkte berørte parter direkte tilskrevet og varslet om planoppstarten. Innen fristen kom det 7 innspill til planoppstart. Del av eiendommen gnr./bnr. 20/30 Klæbu kommune Kunngjøring om igangsatt reguleringsendring av deler av stadfestet plan; Haugamyra datert Iht. Plan- og bygningsloven 12-8, varsles det herved om igangsatt planarbeid for del av eiendommen gnr./bnr. 20/30 i Klæbu kommune. Hensikten med planarbeidet er reguleringsendring av del av eiendommen gnr/bnr 20/30 fra formål fellesareal til formål bebyggelse og anlegg bolig med tilhørende adkomster fra Skomakervegen og Torvmarkvegen. Planområdet er på ca. 1,9 daa. Varslet planoppstart for reguleringsendring er gjort i samråd med Klæbu kommune. Klæbu kommune har avklart at planarbeidet ikke utløser krav om planprogram og konsekvensutredning iht. forskrift. Det skal i tillegg til planmaterialet utarbeides analyse av eksisterende uteområder/ regulerte områder for lek innenfor avgrenset del av Haugamyra boligområde. Forslag til detaljplan utarbeides av Boligpartner AS og Plansmia AS. Nærmere opplysninger om planarbeidet fås ved henvendelse til Plansmia AS, v/may Eli Vatn Kristiansen Nedre Ila 39, 7018 Trondheim. Naboer, grunneiere og andre berørte parter vil også bli varslet direkte. Innspill til planarbeidet sendes til Plansmia AS, Nedre Ila 39, 7018 Trondheim eller på e-post til [email protected] innen 9. desember Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 4 av 11

265 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune 3.2 Planforslag - vedlegg VEDLEGG 1. Beskrivelse - Detaljregulering av del av Haugamyra, del av gnr. 20, bnr. 30, Klæbu kommune VEDLEGG 2 Bestemmelser VEDLEGG 3 Plankart VEDLEGG 4 Referat oppstartsmøte VEDLEGG 5.1 Annonse Kunngjøring planoppstart VEDLEGG 5.2 Brev til naboer VEDLEGG 5.3 Brev til offentlige høringsparter VEDLEGG 6.1 Innspill fra nabo Kåre Bjørkøy VEDLEGG 6.2 Innspill fra nabo Bjørn Lukkedal VEDLEGG 6.3 Innspill fra nabo Steinar Thun m.fl VEDLEGG 6.4 Innspill fra nabo Steinar Thun m.fl, supplerende opplysninger VEDLEGG 6.5 Innspill fra nabo Leif Lihaug VEDLEGG 6.6 Innspill fra Advokatfirmaet Nidaros VEDLEGG 6.7 Innspill fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune VEDLEGG 6.8 Innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag VEDLEGG 6.9 Sammenstilling av alle innspill m/kommentarer VEDLEGG 7 Illustrasjon ny bebyggelse VEDLEGG 8 Snitt VEDLEGG 9.1 Fotoillustrasjon VEDLEGG 9.2 Fotoillustrasjon VEDLEGG 10 Sol-og skyggeanalyse VEDLEGG 11 Analyse: Uteområder og regulerte områder for lek 4. PLANPROGRAM, KONSEKVENSUTREDNING OG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Jfr. plan og bygningsloven kapittel 4. Generelle utredningskrav, er det krav om at alle planer som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Videre, konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse. I vurdering av søknad om tilbakeføring av parsellen fra fellesareal til boligformål har Klæbu kommune i oppstartsreferatet konkludert med at det ikke er behov for egen konsekvensvurdering og da heller ikke planprogram og egen ROS-analyse. Det er i samme referat påpekt fra Klæbu kommune at nødvendige utredninger tas i planbeskrivelsen. Etter krav fra Klæbu kommune følger det en egen analyse av eksisterende uteområder/regulerte områder for lek som følger planforslaget. 5. BESKRIVELSE OG VURDERING AV ALTERNATIVER Det foreligger ingen alternativer for utnyttelse av parsellen. Dette begrunnes ut fra størrelsen på den omsøkte parsellen samt at den ligger i et eksisterende boligområde. Den valgte arealutnyttelsen kunne kanskje vært enda høyere enn slik det er omsøkt, ut fra overordnete målsettinger om effektiv arealutnyttelse og vern om de ubebygde arealene. Valgte utnyttelsesgrad begrunnes ut fra kommuneplanens retningslinjer for fortetting av nye boliger innenfor etablerte boligområder, hvor det blant annet er fokus på at bebyggelsens karakter skal beholdes, dvs. hovedsakelig ene- og tomannsboliger men også utnyttelsesgrad. Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 5 av 11

266 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune 6. AVVIK FRA OVERORDNET PLAN Sjøl om det søkes om endring av arealformål, vurderes søknaden likevel ikke til å ha vesentlige avvik fra gjeldende planer, bestemmelser og retningslinjer eller vedtak, både kommunale, regionale og statlige. Jfr. PBL 4.2. I kommuneplanens arealdel for Klæbu er et felles mål og prinsipper for arealforvaltning at boligutbygging prioriteres med bakgrunn i retningslinjene i Interkommunal arealplan, IKAP. I IKAP er det fokus på at boligbygging skjer nær servicetilbud og kollektivtrafikk. Videre at kommunene skal prioritere framtidige boligfelt slik at klima-, miljø- og landbrukshensyn ivaretas. Viktige kriterier er reiseavstand, skolekapasitet og fordeling mellom boliger og andre typer boliger. Et annet mål i kommuneplanens arealdel, tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære arealene. Den planlagte bebyggelsen samsvarer de overordnete målsettingene i kommuneplanens arealdel og IKAP i forhold til utnyttelsesgrad i sentrumsnære deler av kommunen. Utnyttelsesgraden er høyere sett i forhold til omkringliggende boligtomter, men tilpasset omkringliggende bebyggelse. Parkering planlegges på den enkelte tomt; 2 p-plasser pr. boenhet. 7. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Omfang og valg av tema for beskrivelse av planområdet er hovedsakelig tilpasset søknaden om regulering av del av Haugamyra til boligformål, og er som følger: Beliggenhet Hvor Del av Haugamyra boligområde, med adkomst fra både Torvmarkvegen og Skomakervegen.. Avgrensning og størrelse på En avgrenset del av Haugamyra boligområde, ca. 2 dekar. planområdet Dagens arealbruk og tilstøtende arealers arealbruk Rasfare Forurensning i grunnen Offentlige ledninger og bekker Landbruksverdi Andre jordressurser Registrerte, verneverdige naturområder Verdifull vegetasjon Det omsøkte området var bevokst med tett furuskog. Denne ble hogd ned for 2-3 år siden og området besår nå av lauvskog og lyng. Både nord og sør for parsellen er det eneboligtomter, utbygd på 1970-tallet. Grunnforhold Jfr. Norges vassdrags- og energidirektorats aktsomhetskart for kvikkleire, ligger den omsøkte parsellen ikke innenfor registrerte kvikkleireområder. Ingen kjente registreringer. De omsøkte tiltakene kommer ikke i konflikt eller berøring med hovedledningsnettet. Ved utbygging av området planlegges eksisterende infrastruktur benyttet som ligger i Torvmarkvegen og Skomakervegen. Ingen. Berører ikke jordbruksarealer. Naturverdier Det er ikke registrert spesielle/verneverdige naturverdier i området eller innenfor planområdet. Det er ikke registrert spesiell verdifull vegetasjon. Store deler av åsen består av furuskog inkl. også området som skal benyttes til boligformål. Vilt Kommer ikke i berøring med trekkveier for elg, jfr. viltkartet fra Annen biologisk mangfold Ingen registreringer. Rekreasjonsverdi Friluftsområde, Regulert til fellesareal, men det er ikke synlige stier, slitasje på vegetasjon eller markaområde skogbunn at området er i bruk for uteopphold/rekreasjon. Grønnstruktur, offentlige Ikke benyttet. friområder Om området brukes av barn Det er ikke synlige stier, slitasje på vegetasjon eller skogbunn at området er i og unge til aktiviteter bruk for uteopphold/rekreasjon. Stedets karakter: Topografi Liten høyde i boligområdet avgrenset av boliger og vegsystem. Bebyggelsens struktur og form Eksisterende bebyggelse består i hovedsak av tradisjonelle eneboliger fra 1970-tallet. Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 6 av 11

267 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune Arkitektonisk særpreg Vegsystem, trafikkmengde og kapasitet Gang- og sykkeltilbud, skoleveg Kollektivtilbud Støy fra trafikk Luftforurensning fra trafikk Trafikksikkerhet Skolekrets og kapasitet Barnehage Energiforsyning Høyspentanlegg Kapasitet for vannforsyning og avløp Ingen spesielle. Trafikkforhold Adkomstene til boligområdene går via Torvmarkvegen og Skomakervegen.. Vegene er av god standard og bredde med ensidig fortau lagt langs eksisterende boligeiendommer. Løsninger for gang- og sykkeltrafikk vurderes som tilfredsstillende ivaretatt. Det er etablert et sammenhengende, separat anlegg for gående og syklende langs Tanemsbruvegen til Sørborgen skole. Kollektivtilbudet i området er lagt til Tanemsbruvegen. Ikke annen utover vanlig boligtrafikk. Ikke annen luftforurensning fra trafikk enn fra vanlig boligtrafikk. Trafikksikkerheten i området vurderes som god da både Torvmarkvegen og Skomakervegen er en del av et mindre, lokalvegnettsystem i et etablert boligområde. Annen infrastruktur Tilfredsstillende kapasitet. Sørborgen barneskole er nærmeste skole. Lauvåsen barnehage ligger i umiddelbar nærhet. Barnehagen er etablert og i drift Adkomsten til barnehagen er via Lauvåsvegen. Eksisterende trafo innenfor planområdet og med tilfredsstillende kapasitet. Tilfredsstillende. Tilfredsstillende. 8. SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS 8.1 Samråd Det søkes om reguleringsendring for del av gnr. 20, bnr. 30, fra formålet fellesareal til boligformål. Innen fristen til varslet planoppstart kom det inn 7 innspill til planoppstart, 4 innspill fra naboer, 1 fra andre og 2 fra fylkesnivå. Innspillene er av en slik karakter og omfang at det er vurdert at det ikke vil være behov for samråd eller medvirkning ved utarbeidelse av planforslaget utover oppstartsmøte med kommunen og annonsert planoppstart. Dersom det ved utlegging til offentlig ettersyn kommer innspill som tilsier at det er behov for informasjonsmøte/samråd, kan det tas da. 8.2 Innkomne innspill Ved kunngjøring av planoppstart kom det inn følgende innspill: 1. Kåre Bjørkøy datert : mener det er uklart opplyst i brev om reguleringsendring angående utarbeidelse av analyse av eksisterende uteområder/regulerte områder. Påpeker at det er viktig at viktig informasjon ikke blir skjult bak innsnirklet og byråkratisk språk. Forslagsstillers kommentar: I mail av til Kåre Bjørkøy ble det opplyst at det skulle utarbeides uteromsanalyse etter krav fra Klæbu kommune. Videre, ble det informert om planprosedyrene iht. PBL og at naboer, berørte parter og andre får anledning til å komme med innspill flere ganger i løpet av planprosessen og før endelig vedtak i kommunestyret. 2. Bjørn Lukkedal datert ber om å få tilsendt fasadetegninger av huset som tenkes bygd i Torvmarkvegen. Forslagsstillers kommentar: I mail av til Bjørn Lukkedal ble det opplyst om at det ikke foreligger fasadetegninger. Lukkedal fikk tilsendt de foreløpige illustrasjoner av bebyggelse som ble benyttet av kunden ved varsling av planoppstart blant de nærmeste naboene. 3. Steinar Thun m.fl. datert 05. og ; innspill i brev datert med tilleggsopplysninger i mail og som følger: Naboer ønsker at området skal bevares slik det er i dag; regulert friområde. Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 7 av 11

268 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune Fylkesmannens ønsker om at denne parsellen skulle endre formål var fordi regulerte friområder var lagt under høgspentlinjer i området. Videre påpekes det at dette området er ett av få grønne lunger igjen i boligområdet og naboene som ligger nærmest dette området, kjøpte tomtene med den forutsetning om at dette området var et friområde. Området er en naturperle. Viser til ensartet utbygging av området, som gir et harmonisk boligområde. Mener at de framlagte skissene avviker veldig i forhold til eksisterende bebyggelse; 3 etg. blokk med takterrasse. Videre påpekes det at utbygging av parsellen vil sannsynligvis føre til mangelfull plass for lagring av snø. Ellers påpekes det at barn leker i området og haugen er ofte benyttet som orienteringspost av Klæbu idrettslag og skolene på Sørborgen. Barnehagen bruker også området som turområde. Ellers er det mange som har bodd i området og ved utskifting av beboere hvor yngre med barn flytter inn er det derfor viktig at dette området opprettholdes som nærnaturområde. Naboene skjønner grunneieres ønsker om å tjene penger på å selge hus/tomter, men mener at Haugamyra er nok utbygd og at dette området er like viktig for alle innenfor Haugamyra boligområde. I mail den ble det opplyst om festetomter og i tillegg betaling for ideell bruksrett til fellesarealer. Forslagsstillers kommentar: Regulerte friområder under høyspent er fjernet i den seinere tid, slik at dette pr i dag er nevnte friområde et godt leke- og uteområde. Friområdet bærer tydelig preg av mye bruk og godt vedlikehold. Sammen med planforslaget skal det følge en uteromsanalyse etter krav fra Klæbu kommune. Denne skal dokumentere uteområder og regulerte friområder/lekeplasser og hvilke områder som er i bruk og ikke. Videre er det i området regulert store tomter og brede veger for ivaretakelse av muligheter for blant annet snøopplag. Ved befaring i området sommer 2015 var det ingen tydelige tegn i terrenget i form av slitasje av bunnvegetasjon, stier/tråkk eller andre elementer som skulle tilsi at det omsøkte regulerte fellesarealet var/er mye i bruk av barn og unge eller til andre uteaktiviteter. Når det gjelder utforming av bebyggelse Ang. innspill om økonomiske forpliktelser for fellesarealer, se innspill fra Advokatfirmaet Nidaros. 4. Leif Lihaug : Innleder med at det ikke er mottatt brev med varsel om planoppstart. Opplyser også at uttalelser fra naboene i brev datert støttes. Forslagsstillers kommentar: Både i tlf. og i mail av ble Lihaug gjort oppmerksom på at dersom han ønsket utvidet frist for å komme med innspill, var dette uproblematisk. Lihaug ønsket ikke dette. 5. Advokatfirmaet Nidaros DA : Flere innspill fra grunneiere har opplyst at festekontrakter for boligeiendommene har også omfattet festeavgift for ideell bruksrett for friarealer. Dette var tilfelle da festekontraktene ble opprettet i begynnelsen av 1970-årene. Etter hvert har flere festere innløst festetomtene og avgifter for fellesarealer opphørte ved salg/kjøp av boligtomtene. Forslagsstillers kommentar: Festeavgift for boligtomter og ideell bruk av friarealer er opphørte ved salg av boligtomtene i området og også for den omsøkte parsellen. 6. Sør-Trøndelag fylkeskommune datert : Opplyser at det er ikke er uvanlig at det blir søkt om omregulering av fellesarealer til byggetomter. Viktig at man lokalt kommer til en enighet om tiltaket, slike fellesarealer inngår som en del av omgivelsene. Ber om at barnas talsperson uttaler seg om saken. Viser til slutt til den generelle aktsomhetsplikten iht. kulturminneloven Forslagsstillers kommentar: er kjent med den generelle aktsomhetsplikten og varslingsplikten i forhold til kulturminner. Det viste fellesarealer var opprinnelig tiltenkt formål bolig og ble vedtatt slik av Klæbu kommunestyre, men vedtatt formål ble endret av fylkesmannen i Sør-Trøndelag til fellesareal. Innenfor regulerte boligområde er det rikelig med fellesområder og uteområder. Se uteromsanalysen som følger planforslaget. Barnas talsperson er kjent med ønsket planendring og deltok på arbeidsmøte med Klæbu kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert : Viser til at området er vist i kommuneplanens arealdel med formål eksisterende boligbebyggelse. Sosial og helse: Området planlegges omregulert fra fellesareal, men det er ikke beskrevet hvordan Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 8 av 11

269 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune arealet er utformet eller benyttes. Det er av betydning for den videre vurderingen. Positivt at det skal utarbeides en uteromsanalyse innenfor boligområdet. Folkehelserelevante tema må ivaretas; støy, støv, forurenset grunn, elektromagnetiske felt, høyspent, trafikksikkerhet, plan for grønnstruktur, samt tilgang til anlegg idrettslig aktivitet og større sammenhengende rekreasjonsområder. Barn og unge og miljøvern Fortetting er fordelaktig ut fra at arealforbruk til både byggegrunn og infrastruktur totalt sett blir mindre enn for et tilsvarende nytt byggeområde. Mener fortettingspotensialet ikke ubegrenset av hensyn til områders bæreevne. Fortetting fører til økt bruk, men i tillegg beslaglegge ett av få fellesarealer i nærområdet. Ønskelig at kommunen vurderer konsekvenser av en ytterligere fortetting både i forbindelse med naturmangfold og tilgang til grøntarealer i nærområdet. Må vise erstatningsarealer og avbøtende tiltak slik at hensynet til friarealer blir ivaretatt. Miljøvern Fokus på forurensning som støv, støy og forurensning i grunnen og hensyn til naturmangfold og landskap være sentrale tema i vurdering av planen. Landbruk og bygdeutvikling: Ingen merknad. Samfunnssikkerhet Forutsetter ROS-analyse. Skal legges ved planen og synliggjøres i forslag til reguleringsplan. Det er kommunen som godkjenner ROS-analysen. Universell utforming Ivareta universell utforming i plan. Avslutter innspill til planoppstart med å varsle om at dette er veiledende uttalelser. Forslagsstillers kommentar: I planbeskrivelsen skal dagens bruk dokumenteres. Den omsøkte parsellen viser tydelig preg av at området ikke er i bruk til lek eller uteopphold. Området er heller ikke opparbeidet eller tilrettelagt for lek/opphold. For ca. 1 år siden hogde naboen ned skogen i området. Sammen med planforslaget følger det en uteromsanalyse. Fortettingsproblematikken innenfor boligområdet vil bli omtalt i planbeskrivelsen. Konsekvenser ved fortetting inkl. evt. avbøtende tiltak blir også bli omtalt i planbeskrivelsen. ROS-analyse foreligger i forbindelse med kommuneplanens arealdel og er så langt lagt til grunn i dette planarbeidet iht. råd fra Klæbu kommune. 9. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Ved utarbeidelse av et planforslag for boliger har forslagsstiller i dialog med Klæbu kommune kommet fram til en arealutnyttelse og form på bebyggelsen mest mulig i samsvar med retningslinjer i kommuneplanens arealdel. Det reguleres for 1 enebolig med utleie og en 2-mannsbolig, og begge med adkomst fra tilgrensende veger; Torvmarkvegen og Skomakervegen. Vedtatt plan fra 1973 viser regulert felles adkomst for boliger fra en felles avkjørsel fra Skomakervegen. Ut fra en planfaglig vurdering er det vurdert som mest gunstig å regulere inn adkomster direkte fra de tilgrensende kjøreveger til parsellene. 9.1 Planlagt arealbruk Planområdet planlegges med formål byggeområde boliger med tilhørende adkomst og uteoppholdsarealer. Det legges til rette for høyere arealbruk enn dagens og med parkering og uteoppholdsarealer på egen tomt. Eiendommen dele av Haugamyra gnr. 20 bnr. 30 omfattes av planforslag med følgende formål iht. PBL og som følger: Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse (1111) 9.2 Område for bolig BF1-BF2 Planområdet for boliger viser maks 4 boenheter, er på til sammen ca. 2 dekar og fordelt på to parseller. For hele planområdet er det satt maks % BYA =38% og min % BYA =25% Det planlegges med 2 p-plasser pr. boenhet på egen tomt; 1 p-plass i carport/garasje og p-plass nr. 2 som biloppstillingsplass på egen gårdsplass. Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 9 av 11

270 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune Arkitektonisk grep - Boligområdet ligger på en liten høyde i terrenget. For å få til en best mulig plassering av bebyggelsen både i terrenget er bebyggelsen lagt noe ned i terrenget. Dette er gjort for å ivareta tilfredsstillende adkomst til boligene, men også for å kunne ivareta orden og systematikk i forhold til terreng, eksisterende nabobebyggelse og naboers interesser i forhold til lys og utsikt, visuelle kvaliteter og omgivelsene. Det er i planbestemmelsene satt maks høyde i meter for bebyggelsen iht. kote på terreng samt på plankartet.. Det er foreslått muligheter for variasjon i takform; flatt tak, saltak og pulttak. 9.3 Adkomst Det planlegges dirkete adkomst til boligene fra både Skomakervegen og Torvmarkvegen. 9.4 VA Vann- og avløpsledninger ligger i Skomakervegen, og ikke i Torvmarkvegen. Det er derfor naturlig at boligene knyttes til anleggene i Skomakervegen. Kapasiteten på VA-nettet er så langt vurdert som tilstrekkelig. 9.5 Renovasjon Det skal etableres renovasjonsløsninger i samsvar med krav fra renovasjonsselskapet ENVINA. Det planlegges for renovasjonsbeholderer på egen tomt. 9.6 Sol-/skyggeanalyse Vedlagt følger en sol- og skyggeanalyse for den omsøkte parsellen inkl. deler av nabolaget. Analysen viser at den planlagte bebyggelsen ikke vil gi vesentlige endringer av sol/skygge for naboene enn dagens situasjon. Dette forklares ut fra at topografiske forhold samt foreslåtte plassering av den nye bebyggelsen. Tomannsboligene som planlegges med adkomst fra Skomakervegen er lagt godt ned i landskapet for å ivareta tilfredsstillende adkomst til bolig. Det gjør at terrenget skygger mer enn boligen til gitte tidspunkt. Den planlagte eneboligen med adkomst fra Torvmarkvegen er også plassert ned i terrenget både for å sikre en bedre adkomst men også av hensyn til eksisterende naboer. Det vil bli noe skygge for eksisterende enebolig nord for eiendommen i mars kl , men ikke kl Dette er tilsvarende situasjon den eksiterende nabobebyggelsen skygger for hverandre allerede i dag. 9.7 Foto-illustrasjoner Vedlagt planmaterialet følger det foto-illustrasjoner av den planlagte bebyggelsen. Bebyggelsen blir liggende litt høyere enn omkringliggende bebyggelse pga. topografien, men vurderes til å ikke være vesensforskjellig fra eksisterende bebyggelse verken i størrelse, form eller uttrykk. Deler av terrenget tas ned for bedre tilpassing av nye boliger i eksisterende miljø. 9.8 Uteområder og regulerte områder for lek Etter krav fra Klæbu kommune er det foretatt en analyse av uteområder og regulerte områder for lek innenfor en større del av Haugamyra/Stormyra boligområder. Denne er vedlagt planforslaget. Ved befaring av området og gjennomgang av vedtatte reguleringsplaner viser det seg at det er godt med områder for lek og opphold for barn og unge i boligområdet. Det er regulert flere lekeplasser som ikke er opparbeidet og som brukes til andre formål. Videre er det flere store friområder som er delvis opparbeidet og delvis i bruk mens andre deler er mer eller mindre gjengrodde. Omsøkte parsell er en type friområde som ikke har vært særlig i bruk. Ved befaring av området i 2015 viste Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 10 av 11

271 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune området ingen tydelige tegn i terrenget eller på vegetasjonen på at området er/var i bruk. Med dette utgangspunktet vurderes det som faglig forsvarlig å omregulere/tilbakeføre parsellens opprinnelige formål, som var boligformål i VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Positiv virkning for Klæbu kommune og Trondheimsregionen, ved å kunne tilby boliger ut fra et klima-, miljø- og landbrukshensyn. Det legges opp til utbygging av sentrumsnære områder, effektiv arealutnyttelse samt utnytte eksisterende teknisk og sosial infrastruktur. 11. ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Ingen kjente. Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 11 av 11

272

273

274

275

276

277

278

279

280

281

282

283

284

285

286

287

288

289

290

291

292

293

294

295

296 Sak 88/16 Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra - gnr 20/30 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 88/16 Formannskapet Formannskapets vedtak Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og å legge forslag til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Forslaget fremmes i to alternativer: Alternativ 1 forslag fra Plansmia AS, i samsvar med plankart og bestemmelser datert henholdsvis og Alternativ 2 østlig del, område BF2 i Plansmias forslag, endres til grønnstruktur friområde, jf. skisse datert Formannskapet mener foreløpig at alternativ 2 bør vedtas. Formannskapet behandling : Før møtet var det befaring i området. Medlem Ole Horgøien (FrP) fremmet følgende forslag: «Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og å legge forslag til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Alternativ 2 østlig del, område BF2 i Plansmias forslag, endres til grønnstruktur friområde, jf. skisse datert » Medlem Paal Christian Bjønnes (V) fremmet følgende forslag: «Formannskapet avviser forslaget til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-11, og vedtar å ikke legge forslaget ut til offentlig ettersyn». Ved votering over rådmannens innstilling mot Horgøiens forslag, ble rådmannens innstilling vedtatt med 4 mot 3 (H/V/FrP) stemmer. Ved votering over Rådmannens innstilling mot Bjønnes forslag ble rådmannens innstilling vedtatt med 5 mot 2 (FrP/V) stemmer. Side 1 av 6

297 Sak 88/16 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og å legge forslag til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Forslaget fremmes i to alternativer: Alternativ 1 forslag fra Plansmia AS, i samsvar med plankart og bestemmelser datert henholdsvis og Alternativ 2 østlig del, område BF2 i Plansmias forslag, endres til grønnstruktur friområde, jf. skisse datert Formannskapet mener foreløpig at alternativ 2 bør vedtas. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, dat Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse, dat Illustrasjoner, snitt, dat Fotoillustrasjoner 6. Oppsummering av innspill med kommentarer, pr. januar Uteromsanalyse, revidert Nye innspill, pr. august/sept Alternativ skisse, dat SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn Plansmia AS og Boligpartner AS har på vegne av tiltakshaver, Arve Hansen, sendt inn privat reguleringsforslag for et areal på ca. 2 dekar mellom Torvmarkvegen og Skomakervegen. Formålet med planen er å endre arealformålet fra fellesareal til boliger. Det er planlagt en enebolig med utleie og en tomannsbolig. Forslag til plankart, bestemmelser, planbeskrivelse, illustrasjoner m.m. framgår av vedleggene til saken. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene for behandling av private reguleringsforslag går fram av plan- og bygningsloven Når et slikt forslag er mottatt, skal kommunen, vanligvis innen en frist på 12 uker, avgjøre om forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Hvis kommunen avslår forslaget, skal forslagsstilleren underrettes. Er forslaget i samsvar med kommuneplanen, kan avslaget kreves lagt fram for kommunestyret. Ved positivt vedtak gjennomføres en høringsrunde på 6 uker, og deretter ny behandling i formannskapet. Hvis det ikke foretas større endringer, legges saken fram for kommunestyret for vedtak. Vedtaket skal kunngjøres. Berørte parter har rett til å klage på vedtaket. Side 2 av 6

298 Sak 88/16 Regionale og statlige myndigheter har ved høringen anledning til å reise innsigelse. Kommunestyret kan ikke vedta planen uten at den rettes opp i samsvar med innsigelsen, eller forholdet er nærmere avklart gjennom drøfting og eventuelt mekling. Beskrivelse av planområdet, prosessen hittil og planforslaget Plansmia AS har utarbeidet planbeskrivelse der planområdet, prosessen og planforslaget er nærmere beskrevet (vedlegg 3). Beskrivelsen belyser også konsekvenser av forslaget. Fra rådmannens side ble det fra starten lagt vekt på at omregulering til boliger måtte vurderes opp mot behovet for lekeareal i området, og ba om en analyse av eksisterende uteområder/regulerte områder for lek i Haugamyra-Stormyra-området. En slik analyse følger som vedlegg 7. Saken har ført til stort engasjement blant de som bor i området. Utover innspill som forelå i startfasen, foreligger det et nytt brev på vegne av beboerne i august 2016, og motsvar og kommentarer fra henholdsvis Plansmia AS og Advokatfirmaet Nidaros DA, jf. vedlegg 8. Ordføreren har invitert til møter med partene , slik at de kan orientere nærmere om sitt syn på saken, før den legges fram for formannskapet. Berørte beboere er imot at området skal omreguleres fra fellesareal til boliger, og legger vekt på bl.a. følgende: De går imot Plansmias påstand om at området er lite i bruk, og mener det har vært mye i bruk gjennom tidene, til bl.a. gjemsel, hyttebygging, bærplukking, orienteringspostområde m.m. Det er lagt vekt på å bevare området som naturområde. Lekearealet vest for Skomakervegen, benevnt som område 6 i analysen, er vanskelig tilgjengelig og lite aktuelt som lekeområde for Torvmarkvegen og Klokkarvegen. Rekkehusområdet på Haugamyra nord har mest lekeareal, men er for langt unna. Stormyra sine områder er kun skog og myr og ikke innenfor rekkevidde for mindre barn i Klokkarvegen og Torvmarkvegens midtre område. Plansmias utredning tar ikke høyde for at det er planlagt stor byggeaktivitet også på Stormyra. Det vil skje generasjonsskifte som medfører flere barn i området. Tidligere fortetting og nye prosjekt understreker viktigheten av å opprettholde friareal til felles bruk. De er redd for at flere friareal vil bli søkt utbygd etter samme modell, og er sterkt imot dette av hensyn til bomiljøet og oppvekstmiljøet. Kommunen må sikre gode, trygge framtidige friareal jevnt fordelt på boligområdet. Prosjektets utforming tar ikke hensyn til eksisterende bebyggelse. Plansmia AS har i et motsvar bl.a. trukket fram følgende: Planlagt bebyggelse samsvarer med overordnede retningslinjer i Interkommunal arealplan og kommuneplanen. Fellesarealet har ikke vært i bruk til formålet. Det er ikke tydelige tegn på bruk. Med bakgrunn i bl.a. Trondheim kommunes uteromsveileder viser analysen at det er arealoverskudd av regulerte lekeplasser, og at dette gir muligheter for fortetting. Område 6 i uteromsanalysen er mye i bruk, og er lett å finne selv om området ikke ligger åpenlyst og lett tilgjengelig fra veg. Dersom det legges til rette for omfattende utbygging av Stormyra, vil kommunen sette krav om tilstrekkelig uteoppholdsareal for de nye boligene. Utnyttelsesgraden er høyere enn på omkringliggende tomter, men tilpasset eksisterende bebyggelse. Den nye bebyggelsen er lagt godt ned i terrenget, og blir ikke vesentlig høyere. Side 3 av 6

299 Sak 88/16 VURDERING Formannskapet må vurdere om planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, eller om det skal avslås. Hvis formannskapet går inn for å legge ut planforslaget, må det vurderes om det skal gjøres endringer i forslaget før det sendes ut. Forholdet til kommuneplanen Kommuneplanen åpner for tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære areal, og inneholder retningslinjer for fortetting innenfor «etablerte områder». Retningslinjene beskriver hensyn som skal ivaretas knyttet til bebyggelsens karakter, trafikksikkerhet, solforhold m.m. Det er også lagt vekt på vedtatte retningslinjer i Interkommunal arealplan. Kommuneplanen har avsatt områdene Haugamyra, Stormyra og Torvmarka som et større, sammenhengende boligområde, men tar ikke konkret standpunkt til arealdisponeringen innenfor området. Planen er med andre ord til dels positiv til fortetting, men er en grov, overordnet plan som medfører at aktuelle prosjekt må avklares gjennom reguleringsplan. Dette kan bety avslag eller vedtak om regulering, ofte med en del begrensninger. Avgjørelser vil være basert på skjønnsmessige avveininger av aktuelle hensyn. Det er et moment i saken at kommuneplanen legger mest vekt på tett utnytting nært sentrum, og at det fins stort potensial for boligbygging i ulike områder som er avsatt i planen. Planen inneholder imidlertid ikke føringer som taler mot fortetting på Haugamyra. Det er fordelaktig at området ligger nært kollektivåre og at eksisterende infrastruktur utnyttes. «Bitvis» regulering har en del uheldige sider fordi det vanskeliggjør helhetlige vurderinger. Kommunen er uansett reguleringsmyndighet og har ansvaret for helheten. Den framlagte uteromsanalysen gir i dette tilfellet et godt grunnlag for dette. Behovet for lekeareal Rikspolitiske retningslinjer gir strenge føringer for omdisponering av lekeareal, jf. barnerepresentantens uttalelse nedenfor. Et viktig poeng er om det er avsatt tilstrekkelig areal som er egnet for lek. Rådmannen har ikke innvendinger til Plansmias vurdering av at det er «overskudd» på areal i området som helhet, sett ut fra aktuelle retningslinjer. Dette forutsetter at det ved eventuell regulering av nye boliger på Stormyra avsettes et større lekeareal. Analysen har ikke tatt med et areal på ca. 1,4 dekar som er regulert som friområde og turveg ved nordenden av Klokkarvegen. Dette øker det samlede areal som er avsatt til lek. Rådmannen støtter også at opparbeidede areal og anlegg i barnehagen og ved skolene medvirker til dekning av behovet. Med uklare ansvarsforhold, og manglende opparbeiding og vedlikehold av ulike lekeareal, er barnehage- og skoleanlegg attraktive. Nærhet til store naturområder er også et aktivum. Det neste spørsmålet er om avstanden fra bolig til lekeareal er i henhold til retningslinjene. Analysen har bl.a. lagt til grunn et avstandskrav på maksimum 200 m til kvartalslekeplass. Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalinger sier maksimum 150 m til nærlekeplasser. Avstanden fra boligene i deler av Torvmarkvegen og Klokkarvegen og Side 4 av 6

300 Sak 88/16 aktuelle lekeareal blir for stor, og er i hvert fall på grensen av det akseptable hvis forslaget til regulering blir vedtatt. Det neste spørsmålet blir om området som nå foreslås regulert til boliger, er godt egnet for lek. Rådmannen ser at området kan ha et potensial som natur- og aktivitetsområde, men at bruken av området har vært meget begrenset. Det kan også være diskutabelt hvor godt egnet arealet er som nærlekeplass, ut fra terrengforhold og beliggenhet. Muligheter for å skaffe erstatningsareal er meget begrenset. Arealene i området er stort sett disponert. Stormyra har kanskje et potensial, men ligger for langt unna. At området ble foreslått fra kommunens side til boliger på 1970-tallet, kan ikke tillegges vekt. Det har hele tiden vært regulert som fellesareal. Forholdet til naboene Formålet med regulering er bl.a. å skape forutsigbarhet for omgivelsene. At arealet i lang tid har vært avsatt til fellesareal gir naboene grunnlag for å forvente at dette videreføres. Ved kjøp av tomt eller bolig er beliggenhet ved siden av et naturområde et aktivum og en verdi. Hvilke betingelser som er avtalt i festeavtaler og skjøter er privatrettslige forhold, og angår ikke kommunens behandling av reguleringsplanen. Kommunen skal vurdere arealdisponeringen. I dette tilfellet er det behovet for areal til lek og aktivitet som er det sentrale spørsmålet. Reguleringsforslaget legger opp til en moderat utnytting, og de nye husene er tenkt plassert lavt i terrenget og med høyder som avviker lite fra eksisterende bebyggelse. Mulige alternativer Utover å vedta planforslaget slik det foreligger, eller avslå forslaget, kan et mulig alternativ være følgende, jf. reguleringsskisse i vedlegg 9: Utbyggingen begrenses til tomta mot Skomakervegen. Det tillates noe høyere utnytting og 3 etasjer, med 3. etasje tilbaketrukket, eventuelt med skråtak over 2. etasje. Det tillates 3-4 boenheter. Tomta mot øst avsettes som grønnstruktur friområde. Det alternative forslaget vil ha likhetstrekk med tidligere regulert tomt like nord for dette arealet. Fordelene med alternativet er at det bidrar til bedre dekning av behovet for lekeareal for boliger i Torvmarkvegen og Klokkarvegen, og til at området/kollen blir bedre bevart som naturområde. God utnytting innenfor byggegrensene gir rom for minst 500 m 2 gulvflate innenfor byggegrensene, inklusive garasjer. Barn og unge barnerepresentantens uttalelse «Det bør ikke foretas omregulering til boligformål, men la området fortsatt være avsatt til fellesareal/friområde for nærområdet. Dette ble overprøvd og stadfestet av Fylkesmannen i Ved en eventuell omregulering skal det stilles krav om fullverdig erstatningsareal. Se «Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen», punkt 5d: Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal Side 5 av 6

301 Sak 88/16 også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. Barnerepresentanten kan ikke se at for eksempel regulert lekeplass merket 6 er en fullverdig erstatning, spesielt med tanke på beboere i Klokkarvegen og Torvmarkvegen. Område 6 er som fellesareal for nevnte beboere for langt unna og vanskelig tilgjengelig til å være fullgod erstatning. Dette pga at det ikke er mulig å nå området (sørenden) uten ferdsel over private eiendommer. Ifølge kart er det ikke avsatt arealer til veg for å nå inn i området fra sørsiden. Dalen øst for Klokkarvegen er dårlig egnet som erstatningsareal, siden det er et restareal/dalsøkk med lite tilgang på sol. Rikspolitiske retningslinjer sier også at framtidens behov for areal avsatt til fellesareal/ friområde skal oppfylles. Det er derfor ikke et argument at det pr i dag ikke er opparbeidet.» Samlet vurdering, konklusjon Det sentrale spørsmålet i saken er om det er tilstrekkelig med egnede areal for lek og aktivitet i området Haugamyra-Stormyra, både i dag og på sikt. Rådmannen mener det foreliggende forslaget til detaljregulering kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, og at det vil være feil å avslå forslaget ut fra de hensyn som er vurdert i saksframlegget. Uavhengig av holdning vil saken bli best belyst gjennom en høring. Ut fra vurderingene ovenfor foreslår rådmannen at det i tillegg fremmes et alternativt forslag der østlig del av arealet reguleres som grønnstruktur friområde. Side 6 av 6

302 Fra: Jane-Kristin Norhagen Sendt: 20. oktober :51 Til: Postmottak Emne: 16/ Detaljregulering for boliger - Del av Haugamyra - Gnr/bnr 20/30 - Høring Viser til mottatt detaljregulering høring. TrønderEnergi Nett AS har ingen kommentar til reguleringen. Med vennlig hilsen Jane Kristin Norhagen overingeniør TrønderEnergi Nett AS 07250

303 KLÆBU KOMMUNE Postboks KLÆBU Vår referanse Deres referanse Dato / GNR Høring på detaljregulering for boliger, del av Haugamyra 20/30, Klæbu kommune. Frist Vi viser til vår uttalelse av til oppstartsvarselet: «Det er ikke uvanlig at det blir søkt omregulering fra slike fellesarealer til byggetomter. Det er da viktig å se på hva som finnes av felles- og lekearealer ellers i området. Det krever også en lokal enighet om tiltaket: Slike fellesarealer inngår som en del av omgivelsene og dermed prisen - når man kjøper en tomt eller bolig. Dette uansett om fellesarealene er overskjøtet eller ikke. En bygging på slike arealer kan medføre at naboene ikke lenger får beholde den «varen» de en gang har kjøpt, noe som i tilfelle virker urimelig. Vi vil også anbefale at barnas talsperson i kommunen får uttale seg i saken. Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen.» Ut fra innspillene over, Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen og merknadene fra barnas talsperson vil fraråde at det omsøkte grøntområdet bygges ut helt eller delvis. Ut fra kommunens eget ansvar for å ivareta barn og unges interesser i plan- og byggesaker (jevnfør også Plan- og bygningslovens 1-1), gir vi dette høringssvaret som et klart faglig råd og ikke som et vilkår for egengodkjenning. Med hilsen Vegard Hagerup Seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert Kopi: FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM Saksbehandler: Vegard Hagerup, [email protected], Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: [email protected] Internett:

304 Fra: Steinar Thun Sendt: 28. november :53 Til: Postmottak Emne: HØRINGSUTTTALELSE TIL KLÆBU KOMMUNE Vedlegg: HØRINGSUTTALELSEN FELLESAREALET.docx; FELLESAREAL BILDER nyversjon.docx Til Klæbu kommune v/rådmannen Oversender vår høringsuttalelse. Samtidig legges ved vårt opprinnelige dokument i saken som vedlegg. Det bør etter vår oppfatning legges stor vekt på i saksbehandlingen at det er stor motstand mot utbyggingsforslagene på boligfeltene blant innbyggerne. Vi føler oss ikke som et betydelig sentrumsområde, men det er her det skjer en betydelig fortetting av boliger. De er nok og nevne Stormyra park, Lauvåsen park, det snakkes også om boliger i hoppbakken og i framtida tror vi at Fosseideområdet med stor sannsynlighet vil bli utbygd. Veinettet har allerede en stor trafikkbelastning som ikke ser ut til å bli mindre i framtida. Sammenhengende grønne lungers betydning i boligområdene har igjen fått et nytt fokus i forbindelse med økt boligfortetting. Mange gode argumenter for å ta vare på oppsitternes muligheter til aktiv utfoldelse i sine nære naturmiljø, gir gode argumenter for å ta være på avsatte friarealer. I en artikkel i Adresseavisen nevner arbeiderpartiets fremste representanter i Trondheim behovet for grønne lunger i boligområdene. Sitat artikkel mandag 7. nov.:" Fortettingsprosjekter er ofte vanskelige, og det egner seg ikke for alle områder. Særlig ikke der det går på bekostning av bomiljø og grøntområder. " I dette tilfellet føler vi at det best bevarte fellesarealet på midtre del av Haugamyra for oss er et verdifullt grøntområde som ikke egner seg for boligbygging, men som et fritt aktivitets og lekeområde for barn og voksne. NB! Underskriftene leveres inn tirsdag 29. nov. til mottakelsen Klæbu kommune. For beboerne Steinar Thun saks- framstiller.

305 1 Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra gnr. 20/30. Høringsuttalelse. Både de fleste berørte naboer, Haugamyra velforening, Rekkehusas velforening Haugamyra og Torvmarka Grendelag går imot at det skal bygges boliger på det omsøkte friarealet/fellesarealet. Et friareal som ble opprettet gjennom vedtak i reguleringsplanen i 1973, etter påtrykk fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Det omsøkte friarealet er det best bevarte naturområdet på Haugamyra. Det er det eneste tilfredsstillende arealet for utvikling av lek/aktivitet for små barn. I tillegg tilfredsstiller området andre verdier for beboerne i Klokkarvegen, Torvmarkvegen og Skomakervegen, nemlig verdier som et grøntområde representerer for oss mennesker. Reguleringsforslaget har også skapt frykt for at andre fellesareal/friareal kan reguleres til boligformål. Vi er enige i barnerepresentantens uttalelse i saken, at området fortsatt må være et fellesareal/friområde. Representanten tar utgangspunkt i «Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges retningslinjer i planleggingen punkt 5d. som går ut på å framskaffe et fullverdig erstatningsareal hvis det bygges ut. Rådmannen sier i sin saksutredning til formannskapet av at mulighetene for å skaffe erstatningsareal er meget begrenset. Vi mener det ikke er mulig av hensyn til avstander og kvaliteten på gjenværende arealer til lek, aktivitet og naturopplevelse. Det har vært mye fokusert på at området ikke er i særlig bruk. Vi har dokumentert at det ikke er riktig, men føler at våre argumenter i så henseende ikke har vært tilstrekkelig vektlagt. Rikspolitiske retningslinjer sier at framtidens behov for areal avsatt til fellesareal/friområde skal oppfylles. Som naboer har vi hegnet om at området skal ivaretas som et naturområde. Nye unge naboer som har kjøpt hus i området, viser nå en interesse for fellesarealet/friområdet. Dette betyr også at det er et generasjonsskifte på gang i nabolaget til arealet. Interessen for å opparbeide området har derfor fått aktualitet. VURDERING Kommuneplanen. Kommuneplanen har avsatt Haugamyra, Stormyra og Torvmarka som et større sammenhengende boligområde, men tar ikke standpunkt til arealdisponeringen innenfor området. Sett i forhold til den kunnskapen vi sitter inne med, er det ikke noe boligområde i Klæbu hvor det har skjedd en så stor grad av fortetting som nettopp i dette boligområdet. Vi er også kjent med at trykket om ny fortetting bare fortsetter inn i framtida med nye boligområder på Stormyra og Lauvåsen. Dette skjer til tross for at vi ikke er et typisk nært sentrumsområde og nå er det avsatt tilgjengelige boligtomter nært sentrum. I denne konteksten ser det ut til at kommunen i tillegg går inn for å ta våre fellesarealer/friarealer

306 2 eller deler av disse til boligbygging. Med andre ord ser det ut til at kommunen er villig til å ta lek og aktivitetsareal fra barn og ungdom til boligbygging. Det ser ut til at kommunen er mer villig til å ivareta boligspekulanter, enn å ivareta barn/ungdom og deres nåtidige og framtidige behov for nærlekeareal/aktivitetsareal. Vi har tidligere kommentert Plansmias uteromsanalyse. Vi vil gjenta at den er et produkt som taler for utbyggers og utbyggeres interesser i området. Planen og Plan- og bygningslovens reguleringsmuligheter for bitvis inngripen i restarealer og fellesarealer/friarealer, har skapt mye uro om hva som vil skje med boligområdet som helhet. Både planen og kommunen er for lite opptatt av kvaliteten og egnetheten av de arealene som er satt av til lek/aktivitet. Plan- og bygningsloven har også bestemmelser om regulering av lek og grøntområder, og vi lurer på om det er godt nok ivaretatt i vårt boligområde. Skolene. Barnehagen. Haugamyra boligfelt ligger nærmest skolene og barnehagen i området. I den grad det dekker barns behov for lek, er det ifølge med voksne. Disse arealene ligger for langt unna for mindre barn og det er dessuten mye trafikk i området. Det er som regel i helgene at det er aktuelt med lek der. Skoleområdet er da ofte opptatt av organiserte aktiviteter og lek blir også begrenset og styrt av de lekeapparatene som er der. Der er det i liten grad mulighet for spontan, oppfinnsom, kreativ lek som skogen gir mulighet for. Det samme gjelder barnehagen. På hverdager er den disponibel for lek mellom kl til Dvs. uaktuelt i den mørkeste årstiden, og mindre barn forholder seg som regel ikke til klokka. På veggen henger skilt som angir denne tiden på grunn av hærverk på lekeapparatene. Som beboere vil vi ha trygge lekeområder nært (innenfor 150 m avstanden) der vi bor hvor vi også kan samhandle med barna. Nærlekeplass/kvartal-lekeplass. Avstanden til en slik lekeplass er for stor for store deler av boområdet vårt. Område angitt som 6 i Plansmias uteromsanalyse (det ledige trekantarealet vist på kartet) er ikke akseptabelt på grunn av størrelse og en innestengt beliggenhet. I tillegg ligger det for langt unna for barn i deler av Torvmarkvegen og Klokkarvegen. Vi har dokumentert at det omsøkte fellesarealet har vært mye i bruk som leke/aktivitetsområde. Det er nå et generasjonsskifte på gang i flere boliger som aktualiserer mer bruk av fellesarealene. Nye familier med mindre barn er nå i ferd med å flytte inn i området. I tillegg til at området kan

307 3 fungere som natur og aktivitetsområde, kan vi som beboere tenke oss å utvikle en naturlekeplass på området til glede for nye barnegenerasjoner og voksne under forutsetning av nødvendige tillatelser og lovreguleringer. Eksempel på en naturlekeplass. «Korsen naturlekeplass». (Eks. er tegnet av landskapsarkitekt Nikoline Ekeberg Schjerve) En naturlekeplass spiller på lag med de mulighetene for lek og utfoldelse som naturen gir. Den stimulerer spontanitet og kreativitet hos barn og ikke minst kan barn og unge samhandle med hverandre nært der de bor. Dette forholdet er svært viktig i en travel verden spesielt for småbarnsforeldre og hvor fysisk aktivitet gir en god helsemessig gevinst som motvirker sykelighet og stress hos barn. I tillegg gir naturlekeplassen rom for læring av ferdigheter og bevegelser. I historisk perspektiv har vi som beboere hegnet om stedet som et innbydende naturområde som vi trodde vi ikke kunne gripe inn i, men vi forstår at det har vært en misforståelse. Nå observeres det lekende barn i området som bildet viser.

308 4 På vestsiden av arealet hvor det er en skråning ned mot Skomakervegen, kan vi tenke oss å anlegge en «Trollstige» opp mot toppen av haugen. I denne stien av slynger oppover kan det lages naturlige hinder av ulike slag. Som utfordring kan den løpes og gi god fysisk effekt på kroppen. På østsiden i skråningen mot Torvmarkvegen, kan vi tenke oss å lage en sti oppover som kan tilfredsstille bruk av barnevogn og rullestol for å nå toppen. Reguleringsforslaget. Det foreslåtte reguleringsforslaget fra Plansmia AS tar hele fellesarealet i bruk til boligformål. Det betyr at det ikke er noe kvalitativt areal igjen som grøntområde i vår nærhet. Det tar vi som tidligere sagt sterk avstand fra. I tillegg mener vi at den foreslåtte bebyggelsen er massiv og bryter mye med de etablerte boligene i området. Boligområdet består av eneboliger med eventuelt en hybelleilighet, mens her er det foreslått flere boligenheter som i seg selv vil være en fremmed boligstruktur i dette området til og med på det høyeste terrengområdet på feltet. Utseendet vil også gi et fremmed utrykk i miljøet. Vi kan ikke se at den østre boligen som er foreslått ligger lavt i terrenget. Tvert imot vil den gi stort innsyn til omkringliggende naboer. Det er veldig uheldig for trivselen til de som utsettes for det. Utbyggingen vil også føre til økt trafikk, og det er ikke etablert gangfelt i Skomakervegen. Her er terrenget bratt og mulige sprengningsarbeider kan skape skade på nærliggende boliger. Vi kan ikke se at kommunen har vurdert bygningstekniske konsekvenser. Tomtespørsmålet. Vi kan ikke se at det er mangel på tomter for tida i Klæbu. Vi kan heller ikke se at vi er et typisk sentrumsnært område som skal utsettes for en massiv fortetting av boliger. Allikevel foregår det et stort trykk spesielt på vårt boligområde med regulering og bygging av boliger. Som beboere savner vi en helhetlig plan for hvordan vårt boligområde skal utvikles inn i framtida. Vi som bor her lever i et uforutsigbart boligmiljø. Tålmodigheten blir satt på prøve, og det har allerede skjedd politianmeldelse på grunn av uholdbar anleggstrafikk i området. Vi er også sterk imot at private interesser for kortsiktig gevinst skal virke ødeleggende på våre omgivelser. Nærmiljøet. Hvilke kvaliteter skal et bomiljø ha? Det er et svært viktig spørsmål å gå dypt inn i, når krefter i samfunnet vårt er opptatt vesentlig av økonomi og økonomisk gevinst. Nå for tida er

309 5 det som regel private aktører som søker om å få bygge boliger. I en slik situasjon blir det for en liten kommune som Klæbu viktig med en helhetlig planlegging av bomiljøet i et nærmere samarbeid med innbyggerne. Vi er opptatt av å ha et nærmiljø som gir alle aldersgrupper god trivsel og gode oppvekstmiljøbetingelser. I dette tilfellet hvor en privat person søker å bygge ut det mest attraktive området vi har på boligfeltet, er det ikke hans ansvar å tenke på en helhetlig utvikling av boligområdet. Det er de folkevalgtes oppgave. Bevar fellesarealet som et kvalitativt nærmiljøareal for store deler av Klokkarvegen, Torvmarkvegen og Skomakervegen. Tenk framtid! Med hilsen beboerne navn:

310 6 Underskrifter: Fam. Leif Lihaug Fam. Francois Ledrappier Skomakervegen 19b Skomakervegen 21a Fam. Bjørn Lukkedal Torvmarkvegen 3 Fam. Kjell Stølan Fam. Ivar Skei Fam. Audun Bjørkøy Fam. Kåre Bjørkøy Torvmarkvegen 5b Klokkarvegen 11b Skomakervegen 19a Skomakervegen 23a Anne Furseth Torvmarkvegen 7 Ragnar Thesen Torvmarkvegen 7 Brigt Lyngstad Fam. Sindre Michelsen Fam. Leif Martin Olsen Fam. Steinar Thun Klokkarvegen 7b Skomakervegen 23b Klokkarvegen 9b Torvmarkvegen 5a Fam. Bjørn Terje Pettersen Torvmarkvegen 8 Fam. Sturla Ness Skomakerveien 17b Steinar Ranum Torvmarkvegen 1 Fam. Arvid Vollum Torvmarrkvegen 10 Fam. Gustav Farbu Torvmarkvegen 9 Fam. Ronny Johansen Skomakervegen 22 Fam. Gunnar Lian Fam. Per Arne Lian Klokkarvegen 5b Klokkarvegen 13b Styret i Torvmarka velforening. Per Aaslid Nordekkerveien 1B Sylvi Thun Sørekkerveien 4 Stein Harald Storsve Korsen 1

311 7 Rekkehusenes Velforening Haugamyra Når det gjelder det spesifikke området mellom Torvmarkvegen og Skomakervegen, men også når det gjelder regulerte friområder i vårt boområde, er vi enige i uttalelsen som leveres kommunen. Styret i Rekkehusas Velforening, Haugamyra viser i tillegg til at der planlagt betydelig utbygging i områder som ikke er regulert til friområder, noe som vil øke antall beboere i området. Dette mener vi gjør argumentet for å bevare de friområdene som er enda sterkere. Vi ønsker ikke omregulering og utbygging av eksisterende friområder. Ragnhild Krogvig Karlsen Dirk Thome Hans Bårdseng Stig Roar Aune Siv Anita Åsnes Tsakem Andreas Eidsaunet Valstadmyrvegen 12d Valstadmyrvegen 14d Valstadmyrvegen 8c Valstadmyrvegen 5a Valstadmyrvegen 1d Skomakervegen 9b For Haugmyra Velforening Jarle Maalø Vi er enige med de synspunktene som kommer til uttrykk i dette høringssvaret. Vedlegg: Regulering av deler av gnr.20 bnr.30. fellesareal. Datert

312 1 Til Klæbu kommune Formannskapet/kommunestyret 7540 KLÆBU Rådhuset REGULERING AV DELER AV GNR.20 BNR.30. FELLESAREAL Innledning Grunneier søker om å få bygge boliger på et friareal, et fellesareal for beboerne på Haugamyra boligfelt som ligger mellom Torvmarkvegen og Skomakervegen. Dette arealet ble stadfestet av Fylkesmannen som friareal i 1973 under behandling av reguleringsplanen for Haugamyra boligfelt. Bemerkning:» I en tilsvarende sak i Ulvika i Tønsberg var et friområde utlagt for 30 år siden, tenkt omgjort til boligformål. Hertil uttaler fylkesmannen i Vestfold at et område som er satt av til friareal, må bli regnet for å være det i et langsiktig perspektiv, ikke et kortsiktig. Man kan ikke omregulere et friområde. Publisert » Nå er situasjonen slik at mange beboere føler at de forutsetningene de ble tilbudt under bygging eller kjøp av bolig, stadig endres i negativ retning også når det gjelder friområder. I utredningsdokumentet Uteområder og regulerte områder for lek fra Plansmia AS hevdes det at området er lite i bruk og at det derav kan tyde på at huseierne i området har liten bruksinteresse av friarealet til felles bruk. Interesseomfanget dokumenteres med at det er lite med stier og innretninger i området for aktivitet og lek. I uttalelsen til Plansmia av , hevder vi at området er i bruk. Vi som bor rundt friarealet har sett det som en oppgave å bevare det mest mulig som et naturområde til glede for alle. Respekten for å gripe inn med ulike innretninger for aktivitet/lek, har vært stor. Til og med har noen av naboene til arealet levd i den forvisning at å ta seg til rette i området, ikke var tillatt. Området er et ypperlig frilekeområde for barn. Det har vært mye benyttet gjennom tidene. Her kan nevnes: Leke gjemsel. Spenningsleker. Hyttebygging. Bærplukking av små og store. Observasjon av planter og dyr. Orienteringspostområde for skolene i området og for Klæbu idrettslag Beskue og ha glede av en naturperle på boområdets høyeste topp til rekreasjon for beboerne. Fra tid til annen farer det også elger over haugen. Plansmia AS kommer fram til i sin utredning at det er godt med arealer til lek. I sin utredning har de tatt med seg alle boligområdene Haugamyra, Stormyra, Torvmarka og Haugamyra park. Innenfor området til Torvmarkvegen og Skomakervegen viser de til område 6. Dette er et flatt gressområde som ligger godt gjemt bak husrekka i Skomakervegen med noen innretninger for lek/grilling. Tilgjengeligheten til området er vanskelig på grunn av husbygging fra sør og en lang umerka sti fra Vinteråsvegen i nord. For beboere i

313 2 Torvmarkvegen og Klokkarvegen er dette et lite aktuelt område for lek og har få kvaliteter for lek i uberørt natur. Kommentarer til lekeområdene: Referanse kart s.13 i Plansmias utrednings dokument for lek. Område 1: Fint flatt område med utstyr for lek. 700m2. Område 2: Flatt område gressbevokst. 2570m2. Område 3: Bygd med garasjer. 110m2.

314 3 Område 4: Lekeområde Haugamyra park. 430 m2. Område 5: Haugamyra ballplass. 2770m2. Område 6: Lekeområde tidligere omtalt. 1030m2.

315 4 Område 7: Torvmarka ballplass. 490m2. Område 8: Stormyra nord. Vokst igjen. Sti til Stormyra. 230m2. Område 9: Stormyra nord. Gress/myrslette. 100m2.

316 5 Område 10: Torvmarka sør- lekeplass. 510m Område 11: Stormyra. Plass med myr/skog. 1100m2. Område 12: Stormyra. Plass med myr/skog. 900m2.

317 6 Område 13: Stormyra. Vokst igjen. Sti til lysløypa. 200m2. Bilde 14 er et bilde som viser området over forsidebildet til Plansmia AS. Dette er et område med stor trafikk mellom Torvmarkvegen, Litjmyrvegen og Sørekkervegen. Det egner seg lite som lekeområde for barn. Bilde 15 er et lite bilde av omsøkte område som er viktig for beboerne i Klokkarvegen, Torvmarkvegen og Skomakervegens øvre områder.

318 7 Areal fordelt på boligområder Haugamyra nord har et samlet areal ifølge Plansmias utredning på 6580m2. Haugamyra sør/øst har at areal på 1030m2. Stormyra nord har et areal på 330m2. Stormyra sør har et areal på 2200m2. Torvmarka har et areal på 1000m2 Konklusjon. Utredningen fra Plansmia AS viser at det er rekkehusområdet på Haugamyra nord som har mest lekeareal. Noe står uberørt og noe er bygd med garasjer (område 3). Et område (4) er kommet som et lekeareal i forbindelse med Haugamyra park. Alle disse lekeområdene er for langt unna til å imøtekomme lek for barn i den viktigste lekalderen for barn i Klokkarvegen, Torvmarkvegen og Skomakervegen. Utredningen peker på at areal 6 er et tilfredsstillende areal for lek, men det ligger godt gjemt i terrenget, har vanskelig tilgjengelighet og er ikke innenfor synsrekkevidde for beboere i Klokkarvegen og Torvmarkvegen. Plansmia sier i sin konklusjon at område 6 vil ligge innenfor 50 meters avstand til den omsøkte parsellen, noe som er meget tvilsomt sett i forhold til tilgjengeligheten til området. Dette gjelder spesielt hus i midtre deler av Torvmarkvegen og vestre/midtre deler av Klokkarvegen. Stormyra sine områder er kun skog og myr og ikke innenfor rekkevidde for mindre barn i Klokkarvegen og Torvmarkvegens midtre område. Dette er nokså uegna områder med skog og myr. Her er det også planlagt stor byggeaktivitet, noe det ikke er tatt høyde for i Plansmia sin utredning.

319 8 Torvmarka sine områder er også for langt unna for barn i den viktigste lekalderen. Ballplassene er tilgjengelig for større barn/ungdom. Det omsøkte friarealet for boligbygging er det eneste arealet som står igjen for naturlig lek og aktivitet som tilfredsstiller trygghet for lek for barn i Klokkarvegen og Torvmarkvegen på Haugamyra boligfelt. Generasjonsskifte. Bruken av et område kan variere med generasjonene, I store deler av det aktuelle boligområdet er det i dag en aldrende befolkning. I Skomakervegen er det flere hus som nå er solgt til unge familier. En må regne med at om noen år vil det skje et ytterligere generasjonsskifte i området som vil føre til flere barn som skal ha et tilfredsstillende oppvekstmiljø. For unge familier er det ikke noe problem å bygge lekeapparater, lage hytter, grillsted, sette ut bord og benker og lage stier inn til området fra Torvmarkvegen og Skomakervegen. Det kan vi allerede starte med i dag hvis vi har lov til det. Området er en fantastisk flott plass til å samle beboerne og skape et godt miljø for de som bor på begge sider av haugen. Er det ønskelig, er vi villige til å lage en plan for området. Festekontrakter. Skjøter. Advokatfirmaet Nidaros DA konkluderer i sitt skriv til Plansmia AS at beboerne på Haugamyra ikke har noen rettslig rådighet over friarealene. Dette begrunnes med at grunneier i forbindelse med regulering av festekontraktene har gått over til å beregne prisen på nettotomteareal, og at ingen har protestert på dette. Vi kan ikke se at det er opplyst tilstrekkelig om konsekvensene ved ny beregning. I et brev fra Nylander i 2004 tyder det på at rettigheter i festekontraktene skal følge over i skjøtene til de som har valgt å kjøpe tomtene. Vi har forespurt Nidaros DA om rettigheter i tinglyste festekontrakter kan opphøre ved regulering av prisene (se vedlegg). Det er ennå mange som har festekontrakter på Haugamyra boligfelt. Festekontrakter har også inneholdt krav om at grunneier skal stå for skjøtsel og opparbeiding av friareal til felles bruk uten at dette har vært fulgt opp. (Vi har ennå ikke mottatt svar fra advokatfirmaet.) Hvis det er slik at rettighetene til friarealer har gått tilbake til grunneier, må vel det bety at det kan søkes om å bygge boliger på alle friareal hvor det er mulig. Dette understreker viktigheten av at kommunen bestemmer seg for hvilke friarealer Haugamyra skal ha i framtida. Fortetting av bebyggelse. På Haugamyra boligfelt har det skjedd stor fortetting av boliger de seneste årene. Det er bygd rekkehus rundt ballplassen. Haugamyra park har kommet til. Enkelthus og flere hus har blitt godkjent på store tomteareal, og det ligger godkjente prosjekter som ikke er kommet i gang. Vi er også kjent med at Stormyra park er et forestående prosjekt og at Lauvåsen kan bli et framtidig boområde. Disse forholdene understreker også viktigheten av å opprettholde friarealer til felles bruk til det beste for beboerne og oppvekstmiljøet til barn/unge. Det foreslåtte boligprosjektet. I planen»detaljregulering av en del av Haugamyra boligområde» heter det i 4.3 at ny bebyggelse skal når det gjelder volumer, materialbruk og farger, utformes på en slik måte at området framstår med et godt helhetlig preg. Vi kan ikke se at det planlagte byggeprosjektet tar hensyn til eksisterende bebyggelse i så måte. Hvis kommunen skulle gå for bygging på området, må det legges en ny plan som

320 9 harmoniserer bebyggelsen til eksisterende hus. Mange reagerer på at boligen mot Torvmarkvegen framstår som en koloss. Avsluttende konklusjon. For tiden klargjøres det mange tomter på Haugamyra og Stormyra boligfelter. Økt fortetting i forhold til opprinnelig reguleringsplan er foretatt. Nye prosjekter er vedtatt. I denne nye utbyggingen som fører til økt fortetting, er det også lagt press på friareal/areal til lek til tomteutnyttelse. Etter vår oppfatning bør denne situasjonen føre til at eksisterende friarealer bør vernes og eventuelt nye komme til. Spesielt er det lite med egna areal til lek på Stormyra boligområde. Det beste er at utbygger må stå for opparbeidelsen av områder til lek/aktivitet. Vi regner med at det foreligger sentrale forskrifter for slike områder som skal følges opp. For det aktuelle området som behandles i dette tilfellet, vil vi kunne opparbeide området til felles beste for miljøet og oppvekstmiljøet på Haugamyra boligfelt. Som beboere vil vi spesielt gjenta at hvis det er slik at rettighetene til friarealene er gått tilbake til grunneier selv om det ennå er mange festekontrakter på området, er vi redd for at flere friarealer vil bli søkt utbygd etter samme modell som i den omsøkte parsellen som behandles her. Dette er vi sterkt imot av hensyn til bomiljøet og oppvekstmiljøet på Haugamyra boligfelt. Vi ser det slik at kommunen må sikre gode, trygge framtidige friarealer jevnt fordelt på boligområdet. Underskrifter: Fam. Leif Lihaug Fam. Francois Ledrappier Skomakervegen 19b Skomakervegen 21a Fam. Bjørn Lukkedal Torvmarkvegen 3 Fam. Kjell Stølan Fam. Ivar Skei Fam. Audun Bjørkøy Fam. Kåre Bjørkøy Torvmarkvegen 5b Klokkarvegen 11b Skomakervegen 19a Skomakervegen 23a Anne Furseth Torvmarkvegen 7 Ragnar Thesen Torvmarkvegen 7 Brigt Lyngstad Fam. Sindre Michelsen Fam. Leif Martin Olsen Fam. Steinar Thun Klokkarvegen 7b Skomakervegen 23b Klokkarvegen 9b Torvmarkvegen 5a Fam. Bjørn Terje Pettersen Torvmarkvegen 8

321 10 Fam. Sturla Ness Skomakerveien 17b Steinar Ranum Torvmarkvegen 1 Fam. Arvid Vollum Torvmarrkvegen 10 Fam. Gustav Farbu Torvmarkvegen 9 Fam. Ronny Johansen Skomakervegen 22 Fam. Gunnar Lian Fam. Per Arne Lian Klokkarvegen 5b Klokkarvegen 13b Styret i Torvmarka velforening. Per Aaslid Nordekkerveien 10 Sylvi Thun Sørekkerveien 4 Stein Harald Storsve Nordekkerveien 10 Rekkehusenes Velforening Haugamyra Når det gjelder det spesifikke området mellom Torvmarkvegen og Skomakervegen, men også når det gjelder regulerte friområder i vårt boområde, er vi enige i uttalelsen som leveres kommunen. Styret i Rekkehusas Velforening, Haugamyra viser i tillegg til at der planlagt betydelig utbygging i områder som ikke er regulert til friområder, noe som vil øke antall beboere i området. Dette mener vi gjør argumentet for å bevare de friområdene som er enda sterkere. Vi ønsker ikke omregulering og utbygging av eksisterende friområder. Ragnhild Krogvig Karlsen Dirk Thome Hans Bårdseng Stig Roar Aune Siv Anita Åsnes Tsakem Andreas Eidsaunet Valstadmyrvegen 12d Valstadmyrvegen 14d Valstadmyrvegen 8c Valstadmyrvegen 5a Valstadmyrvegen 1d Skomakervegen 9b

322 E E Dokxd: (15/609-24) _ ' Underskhfler Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra - gnr 20/30. Underskrifter i forbindelse med beboernes og velforeningenes høringsuttalelse.

323 6 Underskrifter: Fam.Leif \ Jsjkck i Fam. Francois LedraopiELffflíå Fam. Bjør m Skomakervegen 19b Skomakervegen 21a Torvmarkvegen 3 Fam. KjellStØ n Fam. Ivar Sk /íiâ/ ` gla? /CLM Torvmarkvegen Sb Klokkarvegen llb Fam.%dun Bjørkøy. due a Fa l (årebjørk y / 1 A T faatt» R r Thes 4:- VCRp m Fa dreml h en ` _ i 'i Skomakervegen 19a Skomakervegen 23a Torvmarkvegen 7 Torvmarkvegen 7 Klokkarvegen 7b Skomakervegen 23b Klokkarvegen9b Ste`nar.Sturlawläs "länaáffl V r-l-i-øt/v Fam.ArvidwVolm Fam. u tav Farbu '/30-4;-.«Fam. o nyjo. sen my _ - Fam. Gunnar an 4':wmuq.-/LM Fam.]? rarne Lian r lsry ^ T Styret I orvmarka velforening. PerAas'd..Or A14/ LLÅ SylviThur} f - ~ ala' fvä.."- \;g,~v 4\ \/ Stein Harald Storsve "vv~,\. A15/,L,[cca «Ga(,[ RekkehusenesVelforening Haugamyra Torvmarkvegen 5a Torvmarkvegen 8 Skomakerveien 17b Torvmarkvegen 1 Torvm 10 Torvmarkvegen 9 Skomakervegen 22 Klokkarvegen Sb Klokkarvegen Nordekkerveien 13b Sørekkerveien 4 Korsen 1 Når det gjelder det spesifikke området mellom Torvmarkvegen og Skomakervegen,men også når det gjelder regulerte friområder i vårt boområde, er vi enige i uttalelsen som leveres kommunen. 1B

324 7 Styret i RekkehusasVelforening, Haugamyra viser i tillegg til at der planlagt betydelig utbygging i områder som ikke er regulert til friområder, noe som vil øke antall beboere i området. Dette mener vi gjør argumentet for å bevare de friområdene som er enda sterkere. Vi ønsker ikke omregulering og utbygging av eksisterende friområder. RagnhildKrogvigKarlsen Valstadmyrvegen12d IfIf)? DirkThome Valstadmyrvegen 14d f i' HansBårdseflg Valstadmyrvegen 8c (iw..i f StigRoarAune Valstadmyrvegen5a i :Øáíflí SivAnita ÅsnesTsakem Valstadmyrvegen ld l Andreas Eidsaunet Skomakervegen9b For Haugmyra Velforening Jarle MaaIØ 1 Vi er enige med de synspunktene som kommer til uttrykk i dette høringssvaret. Vedlegg: Regulering av deler av gnr.20 bnr.30. fellesareal. Datert

325 Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu Hovin 28.november 2016 Hovinåsen 13 B 7236 Hovin Klæbu kommune Postboks Klæbu E-post: [email protected] Høringsuttalelse til forslag om detaljregulering for boliger, del av Haugamyra - gnr. 20/30 Vi har lest gjennom dokumentene vedrørende forslag om detaljregulering for boliger på et område avsatt som fellesareal i boligfeltet på Haugamyra. Nedbygging og forringelse av fellesarealer og friluftsområder i tilknytning til tettsteder og store boligområder er et økende problem i Norge, også utafor mer utprega urbane strøk. Naturvernforbundet har i mange år engasjert seg for å redde de mange små og store undervurderte friområder og «hundremeterskoger» som er under press fra ulike utbyggingsinteresser. Det omsøkte fellesarealet på Haugamyra havner fort i denne kategorien. «Hundremeterskogen er den skogkrullen som ligger like bak boligblokka eller rekkehusene, mellom veiene og jordene; de små teigene med vilter og uflidd natur som alle ser, men som ingen egentlig bryr seg om. Det er den naturen som vi voksne haster gjennom til eller fra våre mange gjøremål, der vi lufter hunden eller jogger forbi med stivt blikk og bankende hjerte [ ] For barna derimot, er hundremeterskogen et stort og forbløffende univers av spennende lyder, kravlende kryp, grønne himmelsenger og mystiske eventyr. Barna er ikke blaserte og forutinntatte; de ser, opplever og lever seg inn i det enorme skattkammeret som ligger foran dem. De klatrer trærne til topps og graver seg ned i jord og gjørme med brede render av møkk under neglene. For dem er hundremeterskogen selve livsnerven, den eneste forbindelseslinjen de har mellom det urbane og naturen, mellom betongen og livet.» Det er nok skrevet hundrevis av sider for og imot omreguleringer av slike små, uryddige teiger opp gjennom åra, men vi synes avsnittet ovafor uttrykker mye med få setninger. Det er forresten henta fra boka Norsk natur vill, vakker og sårbar (Forlaget Tom & Tom, 2011) og er skrevet fra et natur- og miljøvernståsted som vårt lokallag hegner om. I likhet med de berørte beboere i området er Naturvernforbundets lokallag svært kritisk til at det aktuelle fellesarealet omreguleres til boligformål. Det er flere årsaker til dette, men vår innstilling kan presenteres i form av noen sentrale momenter. Etter ønske fra Klæbu kommune har Plansmia AS gjennomført og utarbeidet en analyse av uteområder og regulerte områder for lek i Haugamyra/Stormyra boligområde. Vi har lest rapporten med stor interesse og ser at det er skikkelig gjort. Gjennom dette dokumentet har kommunen nå en god oversikt over tilstanden til arealer avsatt til lek og uteaktiviteter. 1

326 Plansmia AS er gode på tall og beregninger, målsettinger og retningslinjer, men vårt inntrykk er at dette bestillingsverket har et ensidig fokus på nettopp dette og ikke på kvaliteter ved de enkelte steder som er underlagt deres analytiske blikk. Ett areal er riktignok vanskjøtta gjennom bruk som parkeringsplass. Plansmia påpeker dette. Dessuten er det et utbredt fenomen at fellesarealer mange steder blir brukt som møddinger, på godt og vondt. Dette handler nok mest om at folk ønsker å bli kvitt hageavfallet på naturlig vis enn en generell uvilje mot å se verdiene i et fellesareal. Rapporten forteller en del om arealsituasjonen i det aktuelle boligområdet og forsøker i tillegg å framskrive denne, men det står mindre å lese om sakens kjerne, nemlig den omsøkte tomta på Haugamyra. En tilstandsrapport er vel og bra, men ei samla vurdering av alle de øvrige små teiger sier lite om de stedsspesifikke kvaliteter på haugen som har utløst et behov fra kommunen til å analysere de lokale forhold. Figur 1. En del av fellesarealet på Haugamyra i høstskrud. Foto: Naturvernforbundets i Melhus og Klæbu Denne haugen med blandingsskog og lyng må betegnes som ei større naturtomt, - la oss kalle det «restnatur», - i et privatisert boligområde. Stedet har en flott topografi som gir den besøkende en opplevelse av å være litt tilbaketrukket. Dette i seg selv er en viktig kvalitet som ikke er uttalt. I sommerhalvåret gir løvskogen viktig skjerming og i vinterhalvåret innbyr stedet til utsyn. Forekomsten av mange tre- og plantesorter på en så liten teig gir en viktig opplevelse av mangfoldighet både hos små og store. Og til tross for felling av hogstmodne bartrær som vitner om målretta vegetasjonsskjøtsel blir dette en teig av «vilter og uflidd natur» som har egenverdi og som står i kontrast til bevisst planlagte hager tett ved. Uteromanalysen berører fellesarealets preg av mindre bruk: «Området viser ingen tegn til bruk/slitasje fra lek eller uteopphold og det er heller ingen tydelige tegn i bunnvegetasjonen etter ferdsel, tråkk eller opphold.» (s.4). Tolker vi Plansmia AS riktig er dette et avgjørende og fellende argument som gjør det aktuelt å omregulere tomta. Vårt syn er at dette preget taler for det stikk motsatte, - nemlig at det i kraft av ikke å være «oppbrukt» bør få sterkere status som et viktig reserveareal for framtida. Mangel på tilrettelegging er med på å løfte verdien på 2

327 arealet. I uteromsanalysens kap.6.2 Kvaliteter ved uterom trekkes også dette fram som en vesentlig kvalitet: «Skapende tilrettelagt eller kanskje like gjerne ikke tilrettelagt for utvikling av barns kreative evner.» Vi mener det blir feil å nedvurdere et fellesareal med grunnlag i ei ytre kartlegging av dagens bruk. Dette sier ingenting om framtidige behov og endringer i intensitet. Lokale kilder vi har vært i kontakt med kan opplyse om fornya bruk av arealet i høst etter generasjonsskifte i boliger. Plansmia framhever flere steder, og særlig i analysens konklusjon, at vi står overfor en situasjon hvor det blir et overskudd på uteområder og natur. Naturvernforbundet lever i en virkelighet hvor naturarealer, stor og små, er ikke-fornybare ressurser. Et undervurdert aspekt ved omregulering av en teig her og en teig der er at dette kan oppleves som et stedstap for beboerne i et område. Fellesarealet på Haugamyra oppfattes som nettopp det; et sted som bare er der, tilgjengelig året rundt for alle som bor her. Kort og godt et fellesskapsgode. Avslutningsvis stiller Naturvernforbundets lokallag seg undrende til at Plansmia AS, - som etter det vi ser også representerer tiltakshaveren, - har fått oppdraget med å utføre uteromsanalysen. Dette er ikke nødvendigvis en kritikk av kvaliteten ved arbeidet som blir gjort, men det er betenkelig at konklusjonen går i utbyggers favør, særlig i lys av de momenter vi har lagt fram her. Naturvernforbundets lokallag stiller seg med dette bak beboernes engasjement for å bevare sitt hevdvunne fellesareal, samt barnerepresentantens uttalelse og fraråder Klæbu kommune å tillate omregulering av det omsøkte arealet. Med vennlig helsing, Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu v/ Kjell André Brevik (leder) Tlf.: E-post: [email protected] 3

328 g.e Dokld (15/509-28) å felesareal Klæbu IL Postboks Klæbu Klæbu kommune Postboks Klæbu Klæbu Høringsuttalelse utbygging av fellesareal Hauganmyra - gnr 20/30. Viser til planforslag til detaljregulering for boliger på overnevte sted. I forbindelse med revidering av o- kart for Hjellimarka i 2012utvidet Klæbu IL kartet til å gjelde Sørborgen, Hauganmyra, Stormyra og Lauåsen. Dette for at kartet skal kunne brukes av skolen i undervisning samt når KIL o-avd har sine arrangement blant annet skolesprint (samarbeid skole og idrettslag). Ved å utvide kartet ble det mere brukervennlig i undevisningen spesielt for nybegynnere. Når det gjelder området som er planlagt utbygd er det få av disse områdene hvor det er muligheter for å plassere ut poster samt gjøre Veivalg uten at vi kommer inn på private eiendom. Dette på grunn av stor bolig tetthet i området. Derfor er det av stor betydning for o -aktiviteten at slike fri områder ikke blir omregulert. Håper at vfrt innspill vil bli tatt med i den videre behandling av saken. For Klæbu IL 4/H. \ å anbe gi1 lii1el:e Leder Klæbu IL o-avd

329 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Hanne Nordgård / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref / Klæbu kommune Postboks KLÆBU Fylkesmannens uttalelse - reguleringsplan for boliger - del av Haugamyra - Klæbu 20/30 Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse. Under følger innspill til planen fra Fylkesmannens fagavdelinger: Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad. Reindrift Ingen merknad. Miljøvern Fylkesmannen har i sin uttalelse til oppstartsvarsel påpekt at det er ønskelig med fortetting både med hensyn til infrastruktur og effektiv arealbruk. Samtidig pekt på behov for vurdering med hensyn på naturmangfold og tilgang til grøntarealer i nærområdet. Kommunen har fremmet to alternativer for planen, hvor alternativ 2 er foretrukket. Fylkesmannen støtter rådmannens vurdering og påpeker at muligheten for å skaffe erstatningsareal er meget begrenset. Grønnstruktur/friområde Utredning av tilgangen til grøntareal i nærområdet er tilstrekkelig for å gi et godt bilde av regulerte uteområder og deres kvalitet. Utredningen påpeker at det i eldre planer ofte er de beste områdene som er blitt regulert til utbyggingsformål, mens uteområder/friområdene er en blanding av restarealer og arealer som ikke var så godt egnet til bebyggelse. Det er derfor viktig at det i tillegg til å sikre tilgjengelige grøntareal, også fokuseres på disse områdenes kvalitet. Området på Haugamyra viser seg til å være godt egnet som friområde i et område med få store grøntarealer, og dette området har dermed stor verdi. Fortetting er fordelaktig ut fra at arealforbruket både til byggegrunn og infrastruktur totalt sett blir mindre. Det er imidlertid viktig at fortettingen skjer med kvalitet, slik at ny bebyggelse ikke reduserer omfang, kvalitet og tilgjengelighet til de friluftsområdene som allerede finnes og som andre har benyttet seg av. Kommunen har igangsatt planarbeid med boligbygging på blant annet Stormyra og flere andre områder som viser at det ikke er mangel på E-post: [email protected] Internett: Organisasjonsnummer:

330 2 boligområde med fortettingspotensial. Fylkesmannen fraråder derfor i utgangspunktet at det tillates bygging i områder med formål friområde. Skulle kommunen allikevel ønske å tillate bygging i friområdet, vil alternativ 2 anbefales. Bygge- og anleggsfasen Planområdet ligger i et etablert boligområde. Det er viktig å sikre gode boforhold for eksisterende bebyggelse i bygge- og anleggsperioden. Støy og støv fra bygge- og anleggsdrift kan være utfordrende å håndtere. Fylkesmannen viser her til at både T-1442/2012 og T-1520 har egne kapitler som omhandler byggeog anleggsdrift. Fylkesmannen anbefaler at grenseverdier og avbøtende tiltak som beskrevet i kapittel 6 i T-1520 og kapittel 4 i T-1442/2012 legges inn i planbestemmelsene. Barn og unge Haugamyra er et boligområde som gjerne kan beskrives å være i en unik situasjon med et spennende friområde i umiddelbar nærhet. Dette er et aktivum for både barn og voksne, og som gir mange muligheter for ulike aktiviteter. Med henvisning til Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, er det grunn til å minne om at det i foreliggende reguleringssak, er en utfordrende avveining mellom utbygging/fortetting i boligområdet og hensynet til eksisterende friområde. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Punkt 5 d «Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.» For å sikre både dagens- og fremtidens behov, der det er rimelig å anta at det igjen vil bli en økning i antall barnefamilier, er det grunn til å peke på betydning en av å bevare det friområde som nå er tilgjengelig. Fylkesmannen vil derfor gi faglig råd om at kommunen sikrer den optimale tilgang til friområde ved ikke å bygge ned omtalte tomteareal. Sekundert at det begrenses til alternativ 2 i planforslaget. Sosial og helse Den foreliggende beskrivelsen av uteområder og regulerte områder for lek i boligområdet Haugmyra/Stormyra gir en oversikt over dagens situasjon. Det framgår av dokumentene at det ikke er tydelige tegn på at det aktuelle fellesarealet er i aktiv bruk. På den andre siden peker naboene på at boligområdet står foran et generasjonsskifte som vil medføre flere barn. Fellesarealet vil da kunne få økt attraktivitet. Fra et folkehelseståsted så kan det også bemerkes at et slikt fellesareal med en sentral beliggenhet i et ellers tettbygd boligområde, er en viktig verdi i seg selv. Grøntarealer er viktige kvaliteter for å skape et godt bomiljø.

331 3 Samfunnssikkerhet I høringsperioden etterspurte vi en ROS-analyse. Dette var ikke utarbeidet og vi påpekte vi at iht. plan og bygningsloven 4 3 skal det utarbeides ROS analyse for alle planer. Fra kommunen fikk vi oversendt en ROS-analyse innen høringsfristen. Planområdet ligger delvis på marine avsetninger. For å sikre at skredfare er tilstrekkelig ivaretatt i planarbeidet, viser Fylkesmannen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), sektormyndighet på skred og flom. Vi forutsetter at NVE sine retningslinjer og anbefalinger blir hensyntatt i arbeid med planen. Universell utforming Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge et ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. Fylkesmannens konklusjon Det fremmes ikke vilkår for egengodkjenning av planene. Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: Fylkesmannen 1. Fylkesmannen anbefaler at grenseverdier og avbøtende tiltak som beskrevet i kapittel 6 i T-1520 og kapittel 4 i T-1442/2012 legges inn i planbestemmelsene. Vi viser til brev fra Fylkesmannen til kommunene datert og om at Sør-Trøndelag er utpekt som pilot for samordning av statlige uttalelser og at Fylkesmannen er gitt ansvaret for samordningen. Fylkesmannen har i denne saken mottatt uttalelser fra NVE. Deres merknader følger vedlagt. Med hilsen Tor Sæther (e.f.) seniorrådgiver Hanne Nordgård plankoordinator Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. vedlegg - Uttalelse fra NVE, datert Kopi:

332 4 Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Norges vassdrags- og Vestre Rosten TILLER energidirektorat

333 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 15/ GNR Saksbehandler: Finn Herje 1 Detaljregulering og ROS-analyse for Gbnr. 20/30, del av Haugamyra i Klæbu kommune til høring Vi viser til ovennevnte sak. NVE har følgende kommentarer til saken: Etter det vi kan se skal geotekniske vurderinger ifølge ROS analysen vurderes gjennomført ved søknad om tiltak. I dette tilfellet hvor planområdet i stor grad ligger innenfor et område med bart fjell virker dette fornuftig. Dokumentasjon i form av bilder som viser bart fjell på tomta burde vært vedlagt ROS analysen. Tiltak som utføres på tomta som kan innvirke på omkringliggende arealer, så som sprenging, masseflytting osv. - spesielt i randsonen av planområdet mot vest, bør vurderes av geotekniker. Med hilsen Kari Øvrelid Regionsjef Finn Herje Senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

334

335

336

337

338

339

340

341

342

343

344

345

346 Innkomne merknader, sammendrag og vurderinger Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra del av gnr/bnr 20/30, Klæbu kommune Tabellen inneholder en oppsummering av alle merknadene som har kommet til planforslaget i forbindelse med høring og offentlig ettersyn i perioden Merknadene er kommentert eller det er henvist til saksfremlegg eller andre merknader/notater/referater fra planprosessen og tilhørende vurderinger fra forslagsstiller for hver enkelt merknad. Ingen høringsparter har fremmet vilkår for egengodkjenning. Det er kommet inn 8 merknader til planforslaget og er fordelt som følger: Statlige, regionale og kommunale myndigheter Private organisasjoner/institusjoner Private parter Sør-Trøndelag fylkeskommune TrønderEnergi Nett AS Steinar Thun Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Haugamyra Velforening, Rekkehusas velforening, Haugamyra og Torvmarka Grendelag flere dokumenter Norges Vassdrags- og energidirektorat Naturvernforbundet I Melhus og Klæbu Klæbu IL KORT OPPSUMMERING AV KOMMENTARER TIL INNKOMNE MERKNADER: Søknad om reguleringsendring er i samsvar med målsettinger både i IKAP og kommuneplanens arealdel. Fortetting innenfor bebygde arealer er viktig for vern om de ubebygde arealene, deriblant jordbruksarealer. Befaring ved oppstart av planprosessen samt flyfotostudier viser at den omsøkte parsellen har hatt svært begrenset i bruk iht. formålet, men er derimot privatisert av tilgrensende naboer med diverse private tiltak og hageutvidelser. Arealer som skal brukes av barn og unge er det både krav til universell utforming og trygge og trafikksikre områder. Terrengforhold og beliggenhet på den omsøkte parsellen tilsier at området er lite egnet som kvartalslekeplass. RPR for barn og unge sier at det ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal skaffes fullverdig erstatning. Vedlagt uteromsanalyse dokumenterer at det er rikelig med areal for lek og opphold innenfor planområdet. Tiltakshaver mener alternativ 1 er det beste, dvs. bygge ut hele området. Verken hele eller deler av området vurderes som særlig egnet som kvartalslekeplass ut fra topografi og lokalisering. Plansmia AS Trondheim May Eli Vatn Kristiansen Plansmia AS v/atelier Ilsvika, Nedre Ila 39, 7018 Trondheim, Org.nr , mobil , mailadr: [email protected] kontonr

347 Statlige, regionale og kommunale myndigheter Dato Høringspart og sammendrag av uttalelser Forslagsstillers kommentarer Sør-Trøndelag fylkeskommune Både forslagsstiller og Klæbu kommune har i planprosessen hatt fokus på at det er Viser til oppstartsvarselet hvor STFK påpekte at det ikke var uvanlig at det blir søkt om omregulering av fellesarealer til byggetomter. Videre at det da er viktig å se på hva som finnes av fellesarealer i omgivelsene. Bygging på slike fellesarealer kan medføre at naboer ikke lenger får beholde den varen de en gang har kjøpt, noe som virker urimelig. Ut fra kulturminneregisteret er det ikke registrert fredede kulturminner. Sannsynligheten for at det skal skje er vurdert som liten, og det vises til den generelle aktsomhetsplikten. Videre vises det til barn og unges interesser i planleggingen om merknadene fra barnas talsperson som vil fraråde at det omsøkte grøntområdet bygges ut. Avslutningsvis vises det til kommunens ansvar for å ivareta barn- og unges interesser samt at merknadene er klare faglige råd og ikke vilkår for egengodkjenning. flere utfordringer ved å foreslå endring av formål, type formål, men også utnyttelsesgrad innenfor vedtatte reguleringsplaner. Videre har det vært fokus på kravet i IKAP samt kommuneplanens arealdel om fortetting i bebygde områder nær servicetilbud og kollektivtrafikk for vern om de ubebygde arealene inkl. jordbruksarealer både i kommunen, men også i regionen. I og med at det er foreslått reguleringsendring av regulert fellesareal til boligformål, har det i prosessen vært viktig for Klæbu kommune, tiltakshaver og forslagsstiller å få avklart tidligere bruk og dagens bruk av området. Videre har det vært viktig å få avklart lokalisering og størrelser på regulerte friområder/fellesområder i hele boligområdet med tilgrensende arealer og ikke bare innenfor gjeldene reguleringsplan, jfr. analysen Uteområder og regulerte områder for lek. Den dokumenterer at det er rikelig med arealer for lek/uteopphold i boligområdet. Videre ligger Lauvåsen friluftsområde med tilhørende sti- og løypenett i boligområdet og har flere gode stier/utganger til marka fra boligene. Analysen Uteområder og regulerte områder for lek viser at den omsøkte parsellen ikke er i bruk og heller ikke opparbeidet iht. formålet. Omsøkte parsell er derimot delvis privatisert av tilgrensende naboer med diverse private tiltak og hageutvidelser. MERKNADENE ER VURDERT IVARETATT I PLANFORSLAGET DA FORSLAGET BLE SENDT KLÆBU KOMMUNE TIL BEHANDLING Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvern: Har i sin uttalelse påpekt at det er ønskelig med fortetting både med hensyn til infrastruktur og effektiv arealbruk. Samtidig pekt på behovet for vurdering med hensyn på naturmangfold og tilgang til grøntarealer i nærområdet. Kommunen har fremmet to alternativer, hvor alternativ 2 er å foretrekke. Kommunen støtter rådmannens vurdering og påpeker at muligheten for å skaffe erstatningsareal er meget begrenset. Grønnstruktur og friområder. FM viser til vedlagt utredning av tilgang til grøntarealer hvor utredningen påpeker at ofte er det de beste områdene som er regulert til utbyggingsområder. Haugamyra viser seg å være godt egnet til friområde i et område med få store Se ovenfor, forslagsstillers kommentarer til innspillene fra STFK. Disse er også gjeldende som kommentar til FM. Omsøkte parsell på Haugamyra er av rådmannen vurdert (jfr. saksframstilling) at området kan ha potensiale som natur- og aktivitetsområde, men at bruken av området har vært meget begrenset samt at det kan diskuteres hvor godt egnet arealet er for nærlekeplass ut fra terrengforhold og beliggenhet. Forslagsstiller etterlyser FM s begrunnelse for påstanden om at: den omsøkte parsellen kan vurderes til å være godt egnet til friområde i et område med få store grøntarealer, og at dette området har stor verdi.. Både ved befaring før regulering og flyfoto viser at området ikke er i bruk iht. formålet men privatisert av tilgrensende naboer med diverse tiltak og hageutvidelser. Videre er det rikelig med grøntområder i boligområdet, både små og store. 2

348 grøntarealer, og dette området har stor verdi. Videre påpeker FM at det er viktig at fortetting skjer med kvalitet slik at ny bebyggelse ikke reduserer omfang, kvalitet og tilgjengelighet til de friluftsområdene som allerede finnes og som andre har benytte seg av. Det vises til igangsatt planarbeid på Stormyra og flere andre områder som viser at det ikke er mangel på boligområder med fortettingspotensial. FM fraråder bygging i områder med formål friområde, og skulle kommunen likevel ønske å tillate bygging i friområdet, anbefales alternativ 2. Bygge- og anleggsfasen. Iom at planområdet ligger i et etablert boligområde er det viktig å sikre gode boforhold for eksisterende bebyggelse i bygge- og anleggsperioden. FM anbefaler at grenseverdier og avbøtende tiltak som beskrevet i kapittel 6 i veileder T-1520 og kapittel 4 i T-1442/2012 tas inn i planbestemmelsene. Barn og unge: Haugamyra er et boligområde som gjerne kan beskrives å være i en unik situasjon med et spennende friområde i umiddelbar nærhet og som er et aktivum for både barn og voksne. Det vises til RPR for barn og unges interesser i planleggingen og avveiing mellom utbygging og fortetting i boligområdet og hensynet til eksisterende friområder. Det vises også til pkt. 5d i samme veileder at arealer som er satt av til fellesarealer eller friområder som er i bruk eller er egnet for lek skal det skaffes fullverdig erstatning. For å sikre dagens og framtidig behov er det rimelig å anta at det vil bli en økning i antall barnefamilier og viktigheten av å bevare friområdet. FM anbefaler å ikke bygge ned dette området sekundært begrense det til alternativ 2. Sosial og helse: Det framgår at området ikke er i bruk, men naboer påpeker at området er i et generasjonsskifte som vil medføre flere barn. Fellesområdet vil da kunne få økt attraktivitet. Fra et folkehelseståsted bemerkes det at fellesarealer med sentral beliggenhet i et ellers tettbygd boligområde er en viktig verdi i seg sjøl. Grøntarealer er viktige for å skape godt bomiljø. Samfunnssikkerhet: i høringsperioden ble det etterspurt en ROSanalyse. Denne ble sendt fra kommunen før høringsfristen. Planområdet ligger på delvis marine avsetninger og det forutsettes at Forslagsstiller viser igjen til analysen Uteområder og regulerte områder for lek som viser at det er godt med områder for lek og uteopphold i hele boligområdet, og at det er foretatt både en kvalitativ og kvantitativ vurdering av områder for lek og uteopphold. Den omsøkte parsellen er ikke i bruk og har hatt svært begrenset bruk iht. formålet over svært lang tid, men er i privat bruk av tilgrensende naboer. Forhold knyttet til bygge- og anleggsfasen tas inn i justerte planbestemmelser. Videre påpekes det at mulighetene for å skaffe erstatningsarealer i dette området er begrenset. Forslagsstiller stiller seg undrende til kommentarer om behovet for erstatningsarealer for et område som ikke er i bruk og ikke har vært i bruk iht. formålet på svært langt tid. Videre viser analysen Uteområder og regulerte områder for lek at det er svært god tilgang på både små og store områder for lek og uteopphold i boligområdet, både skogsområder og opparbeidete lekeplasser. 3

349 NVE s retningslinjer og anbefalinger blir hensyntatt i arbeidet med planen. Universell utforming: Universell utforming ivaretas i felleskap med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Se deres merknad. Det fremmes ikke vilkår for egengodkjenning. Faglige råd er knyttet til bygge- og anleggsfasen og at dette tas inn i planforslaget Norges vassdrags- og energidirektorat NVE viser til ROS-analysen hvor det anbefales å gjennomføre en geoteknisk vurdering ved søknad om tiltak. Dette vurderes av NVE som fornuftig iom at planområdet i stor grad ligger innenfor et område med bart fjell. Det vises også til at tiltak på selve tomta som sprenging, masseflyttinger som kan ha innvirkninger på omkringliggende arealer spesielt i randsonen mot vest, bør vurderes av geotekniker. Analysen viser også at en del regulerte lekeplasser ikke er opparbeidet og en del viser tydelig tegn på at de pr. d.d. er i lite bruk. Folkehelseperspektivet vurderes som svært godt ivaretatt i boligområdet med nær og god tilgang til bl.a. Lauvåsen friluftsområdet. Midt i boligområdet er det fra tidligere regulert inn en grønn korridor mellom boligrekkene som adkomst fra boligfeltet til blant annet Lauvåsen friluftsområde. ROS-analyse er utarbeidet og sendt. Når det gjelder krav om universell utforming til lekeplasser har rådmannen (jfr. saksframstilling) påpekt at: det kan diskuteres hvor godt egnet arealet er for nærlekeplass ut fra terrengforhold og beliggenhet. Området er bratt og vurderes lite egnet for nærlekeplass pga. stigningsforhold.. Det antas at dette kan være en av grunnene til at den omsøkte parsellen aldri har vært opparbeidet for lek og uteopphold. Ut fra ovennevnte vurderer tiltakshaver alternativ 1 som det beste, dvs. bygge ut hele området. Verken hele eller deler av området vurderes som særlig egnet som kvartalslekeplass. Hadde unger funnet ut at dette området var egnet for lek/uteopphold hadde de tatt i bruk området for lenge siden jfr. arealet rundt en p- plass lenger inn i feltet som ikke er regulert for lek/uteopphold og heller ikke opparbeidet, men likevel veldig mye i bruk av barn i boligområdet. MERKNADENE ER VURDERT IVARETATT I PLANFORSLAGET DA DET BLE SENDT KLÆBU KOMMUNE TIL 1. GANGS BEHANDLING. FAGLIGE RÅD I TILKNYTNING TIL BYGGE- OG ANLEGGSFASEN ER TATT INN I REVIDERTE PLANBESTEMMELSER. Merknaden ivaretas og det er i forslag til bestemmelser tatt inn krav om avbøtende tiltak ved opparbeidelse av den omsøkte parsellen. MERKNADENE ER VURDERT ETTERKOMMET. Private organisasjoner/institusjoner TrønderEnergi Nett AS MERKNADENE ER TATT TIL ORIENTERING TrønderEnerginett har ingen kommentarer til reguleringen Naturvernforbundet I Melhus og Klæbu Nedbygging og forringelse av fellesarealer i tilknytning til tettsteder Forslagsstiller har stor forståelse og respekt for Naturvernforbundets engasjement for å redde mange store og små friområder og hundremeterskoger. 4

350 og store boligområder er et økende problem i Norge. Naturvernforbundet har i mange år engasjert deg i å redde de mange små og store undervurderte friområder og hundremeterskoger som er under press fra ulike utbyggingsinteresser. Haugamyra er et slikt område. Naturvernforbundet er svært kritisk til at fellesarealet omreguleres til boligformål. Analysen av uteområder utarbeidet av Plansmia AS er gode på tall og beregninger, målsettinger og retningslinjer, men Naturvernforbundet har inntrykk av at dette er et bestillingsverk med ensidig fokus på tall og ikke kvalitet på de enkelte stedene som er analysert. Det vises til at fellesarealer er vanskjøttet og benyttes til hageavfall uten en generell uvilje mot å se verdiene i et fellesareal. Rapporten forteller også om arealsituasjonen i selve boligområdet og forsøker å i tillegg å framskrive denne men mindre å lese om Haugamyra og de stedsspesifikke kvalitetene på den omsøkte tomta på haugen. Den omsøkte tomta har en flott topografi, naturmangfold. Felling av hogstmodne skog vitner om målrettet vegetasjonsskjøtsel. Analysen Uteområder og regulerte områder for lek berører fellesarealets preg av mindre bruk. Naturvernforbundet tolker det dithen at det er dette er det avgjørende og fellende argument som gjør det aktuelt å omregulere tomta, men mener at dette bør være det stikk motsatte, at det i kraft av å ikke være oppbrukt får sterkere status som et viktig reserveareal for framtida. Mangel på tilrettelegging er med på å løfte verdien av arealet. Mener det også er feil å nedvurdere et fellesareal med grunnlag i ei ytre kartlegging av dagens bruk. Lokale kilder som Naturvernforbundet har vært i kontakt med kan opplyse om fornyet bruk av arealet i høst etter generasjonsskifte i boliger. Analysen Uteområder og regulerte områder for lek framhever at det vil bli et overskudd på uteområder og natur, men naturvernforbundet er av en annen oppfatning. Naturarealer er en ikke-fornybar ressurs. Omregulering av en teig her og en der kan oppleves som stedstap for beboere i et område, fellesarealet på Haugamyra oppfattes som nettopp det. Et område som er der, tilgjengelig året rundt. Naturvernforbundet stiller seg undrende til at Plansmia AS som også Forslagsstiller gjør oppmerksom på at den omsøkte parsellen ikke bærer preg av å være i bruk eller har vært i bruk av barn på svært lang tid. Bruken har vært meget begrenset samt at det kan diskuteres hvor godt egnet arealet er for nærlekeplass ut fra både terrengforhold og beliggenhet. Med dette som utgangspunkt vurderes ikke den omsøkte parsellen til å kunne omtales som hundremeterskogen. Begrepet hundremeterskogen brukes ofte for å beskrive små idylliske områder gjerne relatert til barn, beskrivelse av lekeområde o.l. Det omsøkte området framstår som privat hvor tilgrensende naboer har tatt deler av fellesområdet i bruk til private tiltak og hageutvidelser. Privatiserte områder blir gjerne ikke brukt eller omtalt som hundremeterskoger. Forslagsstiller gjør oppmerksom på at analysen Uteområder og regulerte områder for lek utarbeidet av Plansmia AS er et av flere dokumenter og illustrasjoner som naturlig følger plansaken og hvor søker er ansvarlig for å få dette utført. Det er lagt til grunn krav om faglig kvalitet på dokumentasjonen. Dokumentasjonen er lag til grunn for avveiinger og vurderinger mellom ulike interesser som er knyttet til søknad om arealdisponeringen, og dette er ikke gjort bare for den enkelte tomt, men for en større del av boligområdet. At man ikke liker de konklusjoner som framkommer av analyser, illustrasjoner mm. er noe annet. Vegetasjonen på den omsøkte parsellen er i utgangspunktet skog med unntak av tilgrensende arealer mot naboeiendommene som har blitt tatt i bruk til private hager og tiltak. Felling av skogen på parsellen var ikke avklart med grunneier av parsellen og hvorvidt hogsten kan defineres som målrettet vegetasjonsskjøtsel framstår som noe uklart for forslagsstiller, tiltakshaver og grunneier. MERKNADENE ER VURDERT IVARETATT I PLANFORSLAGET DA DET BLE SENDT KLÆBU KOMMUNE TIL 1. GANGS BEHANDLING. 5

351 representerer tiltakshaver, også har fått oppdraget med å utføre analysen Uteområder og regulerte områder for lek. Det er nødvendigvis ikke kritikk til kvaliteten på arbeidet, men det er betenkelig at dette går i utbygges favør. Naturvernforbundet stiller seg bak beboernes engasjement for å bevare sitt hevdvunne fellesareal samt barnerepresentantens uttalelse og fraråder Klæbu kommune å tillate omregulering av det omsøkte arealet Klæbu IL Ved revidering av o-kartet for Hjellimarka i 2012 utvidet Klæbu IL kartet til å gjelde Sørborgen, Haugamyra, stormyra og Lauvåsen. Dette for at kartet skal kunne brukes av skolen i undervisning samt når KIL o-avdeling har sine arrangement blant annet skolesprint. Ved å utvide kartet ble det mer brukervennlig i undervisningen særlig for nybegynnere. Når det gjelder området som er planlagt utbygd, er det få av disse områdene hvor det er muligheter for å plassere ut poster samt gjøre veivalg uten at man kommer inn på privat eiendom. Dette pga. stor boligtetthet i området. Det er derfor av stor betydning for o-aktiviteten at slike friområder ikke blir omregulert Steinar Thun Påpeker at det er stor motstand mot utbyggingsforslagene på boligfeltene blant innbyggerne. Innbyggerne føler seg ikke som et betydelig sentrumsområde, men det er her det skjer en betydelig fortetting. Områder som fortettes: Stormyra park, Lauvåsen park, boliger i hoppbakken samt at de tror at Fosseidområdet med stor sannsynlighet vil bli utbygd. Viser til betydningen av sammenhengende grønne lunger i boligområder i forbindelse med økt fortetting. Viktig å ta vare på innbyggernes muligheter for aktiv utfoldelse i sine nærmiljø, og viser til artikkel i Adresseavisen hvor en politiker påpeker at fortettingsprosjekter er vanskelige og at det egner seg ikke for alle områder. Thun påpeker at dette er det best bevarte fellesarealet på midtre del Både ved befaring før regulering og flyfoto viser at området ikke er i bruk iht. formålet men privatisert av tilgrensende naboer med diverse tiltak og hager. Det var heller ingen stier, tråkk eller slitasje på bunnvegetasjonen som skulle tilsi at området var i bruk eller hadde vært i bruk i forbindelse med orientering så svært lang tid. Tiltakshaver er kjent med at det settes opp o-post i området kun1 gang i året. MERKNADENE ER VURDERT IVARETATT I PLANFORSLAGET DA DET BLE SENDT KLÆBU KOMMUNE TIL 1. GANGS BEHANDLING. Private parter Forslagsstiller viser til målsettinger i IKAP og kommuneplanens arealdel. Dette boligområdet har en sentral plassering i kommunen og er vurdert som godt egnet for fortetting. Det er nært servicetilbud og kollektivtrafikk, skole og barnehager og etablert teknisk infrastruktur kan benyttes. Fortetting innenfor eksisterende bebygde områder, verner om de ubebygde arealene. Dette er lagt til grunn for søknad om omdisponering av regulert fellesområde til boligformål. Både ved befaring før regulering og flyfoto viser at området ikke er i bruk iht. formålet men privatisert av tilgrensende naboer med diverse tiltak og hager. Analysen Uteområder og regulerte områder for lek viser at andre regulerte uteområder og områder for lek i boligområdet er i bruk eller har vært i bruk, og dette bør legge føringer for hvordan disse arealene disponeres i framtida ved vurdering av fortettingsmulighetene innenfor boligområdet. I vurdering av hva som er de mest verdifulle fellesarealene i et boligområde knyttes dette gjerne til bruk av området, at det har en funksjon iht. reguleringsformålet eller at det er en reell mulighet for at det kan benyttes som 6

352 av Haugamyra og for dem et verdifullt grøntområde som ikke egner seg for boligbygging. Vedlagt følger underskrifter fra medlemmer i velforening og grendelag. Haugamyra Velforening, Rekkehusas velforening, Haugamyra og Torvmarka Grendalag Det omsøkte friarealet er det mest bevarte naturområde på Haugamyra. Reguleringsforslaget har også skapt frykt for at andre fellesarealer/friarealer kan reguleres til boligformål. Enig med barnerepresentantens uttalelse til saken om at området fortsatt må være et fellesareal/friområde. Det vises til saksframstillingen til rådmannen at muligheten til å skaffe erstatningsareal er meget begrenset. Det påpekes også at dette ikke er mulig av hensyn til avstander og kvaliteten på gjenværende arealer til lek, aktivitet og naturopplevelse. Det påpekt flere ganger at området ikke er i bruk, sjøl om velforening og grendelag har dokumentert det motsatte. Nye unge naboer har flyttet til området, og viser en interesse for fellesarealet/friområdet. Mener at dette boligområdet er det området hvor det er foretatt mest fortetting i, og at trykket bare fortsetter. Mener at dette området heller ikke er særlig sentrumsnært sjøl om Klæbu kommune legger dette til grunn for å ta fellesarealer/friarealer til boligbygging. Klæbu kommune ser ut til å være mer villig til å ivareta boligspekulanter enn å ivareta barn og ungdoms behov for nærlekeareal/aktivitetsareal. Plansmias uteromsanalyse er et produkt regulert. Den omsøkte parsellen ble vedtatt regulert til fellesareal i 1973 og har aldri vært opparbeidet eller tilrettelagt for felles bruk. Analysen Uteområder og regulerte områder for lek viser at flere områder er mye i bruk, andre mindre i bruk og noen ikke i bruk i det hele tatt. Ut fra målsetting om fortetting i eksisterende boligområder vurderes det som faglig forsvarlig å søke om fortetting i områder som er lite eller ikke i bruk ikke bare på det gjeldende søknadstidspunktet men også tidligere. Pr. d.d. er området svært lite i bruk av beboere i området, og området viser tydelige tegn til å være svært begrenset brukt. Derimot viser deler av området å være godt i bruk ved at det er privatisert av tilgrensende naboer med private tiltak, hager og oppstillingsplass forkjøretøy, jfr. befaring før oppstart av planarbeidet og flyfoto. MERKNADENE ER VURDERT IVARETATT I PLANFORSLAGET DA DET BLE SENDT KLÆBU KOMMUNE TIL 1. GANGS BEHANDLING. Se kommentarer over til merknad fra Thun. Samme kommentarer fra forslagsstiller gleder også for merknadene fra velforeningene og grendelaget. Forslagsstiller har dokumentert bruken av området med utgangspunkt i befaring samt flyfoto, som viser det motsatte av hva velforening og grendelag hevder. Vurderinger av hvilke områder som defineres sentrumsnært og egner seg for utbygging og fortetting er gjort i kommuneplanens arealdel og vedtatt av Klæbu kommune. I kommuneplanen er det satt kvalitative krav til hvordan de bebygde områdene skal fortettes og hvor det er fokus på at ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende både i utnyttelsesgrad og uttrykk. Dette er det tatt hensyn til i planforslaget. I vurdering av tilgangen på områder for uteopphold og lek, viser analysen Uteområder og regulerte områder for lek at det er godt med tilgang på arealer for lek og uteopphold i boligområdet. Den omsøkte parsellen ligger i ytterkant av avstandskravet til kvartalslekeplass, men det er like fullt tilgang på kvartalslekeplass fra den omsøkte parsellen. Denne er noe gjemt, men ligger unna biltrafikk mellom bolighus og er både opparbeidet, vedlikeholdt og viser tydelige tegn på at denne er mye brukt i motsetning til den omsøkte parsellen. Utover dette er det flere skogsarealer i umiddelbar nærhet (i underkant av 300 meter) fra omsøkte parsell, til begge ender av grøntkorridoren med forbindelser til Lauvåsen friluftsområde, Lauvåsen barnehage. Sørborgen skole ligger også like i nærheten og er svært mye brukt på kveldstid. 7

353 som taler for utbygger og utbyggers interesser i området. Både planen og kommunen er for lite opptatt av kvaliteten og egnetheten av de arealer som er satt av til lek/aktivitet. Haugamyra boligfelt ligger nærmest skolene og barnehagen i området. Dersom barn skal leke på arealene til skole og barnehage må de være i følge med voksne pga trafikk og avstand. Lek på disse områdene er som regel mest aktuelt i helgene. Midt i uka er områdene ofte opptatt med organisert aktivitet. Det er i liten grad mulighet for spontan, oppfinnsom kreativ lek som skogen gir muligheter for. Avstanden til kvartalslekeplas er for lang i området. Det viste området som benyttes til kvartalslekeplass er ikke akseptabelt pga størrelse og innestengt beliggenhet. Beboerne kan tenke seg å utvikle den omsøkte parsellen til naturlekeplass under forutsetninger av nødvendige tillatelser og lovreguleringer. Vedlagt uttalelse følger det bilder og tekst som beskriver en naturlekeplass. Velforening og grendelag påpeker at de har hegnet om dette området og trodd at dette kan det ikke har vært mulig med inngrep i dette området. Ser nå at dette har vært en misforståelse. I innspillet vises det til et eksempel på hvordan området kan opparbeides. Området er ikke pr d.d. opparbeidet og har ikke vært det tidligere heller. Planforslaget viser hele området omregulert fra fellesareal til boligformål. Det betyr at det ikke er noe kvalitativt areal igjen som grøntområde i nærheten. Boligområdet består av eneboliger med hybelleiligheter, mens her er det foreslått flere boenheter som vil være en fremmed boligstruktur i dette området både når det gjelder utseende og høyder. Utbygging vil føre til økt trafikk og det er ikke etablert gangfelt i Skomakervegen. Her er terrenget bratt og mulige sprengningsarbeider kan skape skade på nærliggende boliger, og kan ikke se at kommunen har vurdert bygningstekniske konsekvenser. Velforening og grendelag kan ikke se at det er mangel på tomter for tida i Klæbu, og heller ikke at dette området er et typisk sentrumsnært område som skal utsettes for massiv fortetting av boliger. Det etterlyses en helhetlig plan for hvordan boligområdet skal utvikles i framtida og er sterkt imot at private interesser for kortsiktig gevinst skal virke ødeleggende på deres omgivelser. Kartutsnitt som viser de omtalte områdene. (Det er regulert flere områder for lek og uteopphold som ikke er markert i denne kartskissen. For detaljerte opplysninger, se Analysen Uteområder og regulerte områder for lek). Forslagsstiller gjør oppmerksom på at analysen Uteområder og regulerte områder for lek utarbeidet av Plansmia AS er et av flere dokumenter og illustrasjoner som følger plansaken og hvor søker er ansvarlig for å få dette utført. Det er i utarbeidelsen av Analysen Uteområder og regulerte områder for lek lagt til grunn faglige spesifikasjoner på lik linje med andre utredninger og 8

354 Etterspør hvilke kvaliteter et boligområde skal ha. Det er som regel private aktører som søker om å få bygge boliger, og av den grunn er det viktig med en helhetlig plan. I dette tilfellet er det en privat person som ønsker å bygge ut det mest attraktive området de har i boligfeltet og påpeker at det er ikke hans ansvar å tenke helhetlig utvikling av området, det er de folkevalgte. Rekkehusenes velforening og Haugmyra velforening supplerer uttalelsen utarbeidet av Thun ang. omsøkte parsell, men også når det gjelder andre regulerte friområder i boområdet. I tillegg følger det en uttalelse fra Thun og velforeningene/grendelaget datert sendt Klæbu kommune/formannskapet/kommunestyret. Uttalelsen er tilsvarende som er oppsummert ovenfor fra velforeninger og grendelag og er av den grunn ikke oppsummert og kommentert detaljert. Innspillet av viser ellers hvordan det omsøkte fellesarealet kan opparbeides og benyttes. Begrunnelsen for at området ikke er opparbeidet tidligere er ut fra den store respekten naboene har hatt for å gripe inn med ulike innretninger for lek/aktivitet. Naboene har sett det som sin oppgave å bevare området mest mulig som et naturområde. illustrasjoner som følger planforslaget. At man ikke liker de konklusjoner som framkommer av analyser, illustrasjoner mm. er noe annet. Å søke om fortetting i samsvar med overordnet plan, er ikke boligspekulasjon. Søknad om reguleringsendring/fortetting i dette områder er i samsvar med politiske vedtak fattet i forbindelse med behandling av kommuneplan og IKAP, gjort av folkevalgte. Innspillet av viser eksempler på hvordan området kan benyttes. Det er ikke opparbeidet slik og har aldri vært det, men derimot vært benyttet til private formål av tilgrensende naboer jfr. befaring før planoppstart og flyfoto. MERKNADENE ER VURDERT IVARETATT I PLANFORSLAGET DA DET BLE SENDT KLÆBU KOMMUNE TIL 1. GANGS BEHANDLING. 9

355 NOTAT Oppdragsgiver: Arve Hansen Prosjekt: DETALJREGULERING FOR BOLIGER, DEL AV HAUGAMYRA GNR/BNR 20/30 Tema: Reguleringsendring fra fellesareal til bolig Dato Kommentarer/motsvar til ny uttalelse fra naboer på varslet planoppstart i brev av på REGULERING AV DELER AV GNR.20 BNR.30. FELLESAREAL Forslagsstillers kommentarer til uttalelsene fra naboene følger under de ulike avsnittene i uttalelsen fa naboer: VEDTATT REGULERINGSPLAN Naboers kommentar: Grunneier søker om å få bygge boliger på et friareal, et fellesareal for beboerne på Haugamyra boligfelt som ligger mellom Torvmarkvegen og Skomakervegen. Dette arealet ble stadfestet av Fylkesmannen som friareal i 1973 under behandling av reguleringsplanen for Haugamyra boligfelt. Bemerkning:» I en tilsvarende sak i Ulvika i Tønsberg var et friområde utlagt for 30 år siden, tenkt omgjort til boligformål. Hertil uttaler fylkesmannen i Vestfold at et område som er satt av til friareal, må bli regnet for å være det i et langsiktig perspektiv, ikke et kortsiktig. Man kan ikke omregulere et friområde. Publisert » Nå er situasjonen slik at mange beboere føler at de forutsetningene de ble tilbudt under bygging eller kjøp av bolig, stadig endres i negativ retning også når det gjelder friområder.. Forslagsstillers kommentar: Reguleringsstatus er belyst og kommentert både i uteromsanalysen og i planbeskrivelsen til planforslaget. Omsøkte parsell var opprinnelig regulert til boligformål for 2 eneboligtomter. Da Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skulle godkjenne vedtatt plan, ble Klæbu kommunes faglige vurderinger og vedtak i kommunestyret i 1973 overprøvd. Reguleringsformålet ble endret fra boligformål til fellesareal i et møte mellom Klæbu kommune og fylkesmannen, og før fylkesmannens stadfesting av planen. Det foreligger ikke referat fra dette møtet som dokumentasjon på de faglige vurderingene som ble lagt til grunn for å endre Klæbu kommunes vedtatte arealdisponeringer. Søknad om reguleringsendring av arealformålet, vurderes av forslagsstiller ikke til å ha vesentlige avvik fra dagens kommunale, regionale og statlige planer og vedtak. I kommuneplanens arealdel for Klæbu er det mål om at boligutbygging prioriteres med bakgrunn i retningslinjene i Interkommunal arealplan, IKAP. I IKAP er det fokus på at boligbygging skjer nær servicetilbud og kollektivtrafikk og at kommunene skal prioritere framtidige boligfelt slik at klima-, miljø- og landbrukshensyn ivaretas. Et annet mål i kommuneplanens arealdel, tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære arealene. Den planlagte bebyggelsen samsvarer disse overordnete målsettingene. Den planlagte utnyttelsesgraden er høyere sett i forhold til omkringliggende boligtomter, men tilpasset omkringliggende eneboligbebyggelsen, den er sentralt plassert i kommunen og nært ulike servicetilbud og legger ikke press på verdifulle jordbruksarealer. Det omsøkte fellesarealet i Haugamyra har aldri vært i bruk iht. reguleringsformålet og kan kanskje ikke sammenlignes med friområdet i Ulvika i Tønsberg som er i bruk iht. reguleringsformålet? Plansmia AS v/atelier Ilsvika, Nedre Ila 39, 7018 Trondheim, Org.nr , mobil , mailadr: [email protected] kontonr

356 UTEROMSANALYSE Naboers kommentar: I utredningsdokumentet Uteområder og regulerte områder for lek fra Plansmia AS hevdes det at området er lite i bruk og at det derav kan tyde på at huseierne i området har liten bruksinteresse av friarealet til felles bruk. Interesseomfanget dokumenteres med at det er lite med stier og innretninger i området for aktivitet og lek. I uttalelsen til Plansmia av , hevder vi at området er i bruk. Vi som bor rundt friarealet har sett det som en oppgave å bevare det mest mulig som et naturområde til glede for alle. Respekten for å gripe inn med ulike innretninger for aktivitet/lek, har vært stor. Til og med har noen av naboene til arealet levd i den forvisning at å ta seg til rette i området, ikke var tillatt. Området er et ypperlig frilekeområde for barn. Det har vært mye benyttet gjennom tidene. Her kan nevnes: Leke gjemsel. Spenningsleker. Hyttebygging. Bærplukking av små og store. Observasjon av planter og dyr. Orienteringspostområde for skolene i området og for Klæbu idrettslag Beskue og ha glede av en naturperle på boområdets høyeste topp til rekreasjon for beboerne. Fra tid til annen farer det også elger over haugen.. Forslagsstillers kommentar: Forslagsstiller har befart området før planoppstart og området viste ingen tydelige tegn til bruk/slitasje fra lek eller uteopphold eller tegn i bunnvegetasjonen etter ferdsel, tråkk eller opphold og heller ikke rester fra hyttebygging. Parsellen var fram til for ca. 2-3 år siden bevokst av høyreist skog. Tømmeret ble hogd ut av andre enn grunneieren slik at pr. dd. er parsellen åpen og består av krattskog. Parsellen er ikke opparbeidet. Ortofoto fra området før skogen ble hogd ut, viser høy skog på midten av område samt at høyreist vegetasjon mot boligeiendommene er ryddet bort. Videre viste det seg at de tilgrensende naboene har tatt i bruk deler av fellesarealet til privat formål. Både hage/utearealene til de tilgrensende boligeiendommene; gnr/bnr 20/33, 20/322 og 20/202 har vokst seg inn i fellesarealet, se kart under. En nabo har satt opp ei dokkestue delvis inne på egen tomt og på fellesarealet, en annen nabo har bygd terrasse helt i eiendomsgrensa til fellesarealet. Videre er fellesarealet benyttet til lagring av ved/tømmer samt oppstillinga av tilhenger. I brevet fra naboene følger det ikke dokumentasjon på det det foreligger skriftlige avtaler mellom hjemmelshaver av fellesarealet og de tilgrensende naboene om rett til etablering av tiltak utover egen eiendom eller i felles eiendomsgrense. 2

357 KILDE: FINN kart 3

358 KILDE: Klæbu kommune UTEAREALER FOR LEK OG OPPHOLD Naboers kommentar: Plansmia AS kommer fram til i sin utredning at det er godt med arealer til lek. I sin utredning har de tatt med seg alle boligområdene Haugamyra, Stormyra, Torvmarka og Haugamyra park. Innenfor området til Torvmarkvegen og Skomakervegen viser de til område 6. Dette er et flatt gressområde som ligger godt gjemt bak husrekka i Skomakervegen med noen innretninger for lek/grilling. Tilgjengeligheten til området er vanskelig på grunn av husbygging fra sør og en lang umerka sti fra Vinteråsvegen i nord. For beboere i Torvmarkvegen og Klokkarvegen er dette et lite aktuelt område for lek og har få kvaliteter for lek i uberørt natur. Kommentarer til lekeområdene: Referanse kart s.13 4

359 i Plansmias utrednings dokument for lek. Bilde 14 er et bilde som viser området over forsidebildet til Plansmia AS. Dette er et område med stor trafikk mellom Torvmarkvegen, Litjmyrvegen og Sørekkervegen. Det egner seg lite som lekeområde for barn.. Forslagsstillers kommentar: Under dette avsnittet er det i brevet fra naboer ei lang liste med bilder av regulerte uteområder med opplysninger/kommentarer. Det er ikke behov for å kommentere bildene med tilhørende faktaopplysninger fra naboer og er derfor ikke tatt med, med unntak av område 6 og det området som naboene benevner som område 14. Etter krav fra Klæbu kommune ble det foretatt en analyse innenfor en større del av Haugamyra/Stormyra boligområder av uteområder og regulerte områder for lek. Dette for å sjekke om det er tilgang på uteområder av ulike kvaliteter og avstander, dvs. alt fra sandlekeplasser til kvartalslekeplasser og ballplasser. Analysen oppsummerer antall, status for regulerte områder for lek samt størrelse og avstand. I analysen er det benyttet Trondheim kommunes kvalitetskrav for beregning av uterom da denne er vurdert som et faglig relevant grunnlag for beregning av uterom ved utbygging i by og bynære strøk. I og med at de eksisterende boligeiendommene i Haugamyra/Stormyraområdet i hovedsak består av store eneboligtomter, forutsettes det at arealbehovet for privat uteopphold/sandlek er godt dekket på egen tomt. Innenfor Haugamyra/Stormyra er det både er rikelig med og god tilgang til lekeplasser. Uteromsanalysen viser at det er et arealoverskudd av regulerte lekeplasser iht. Krav til uterom i uteromsveilederen fra Trondheim kommune. Arealoverskuddet for lekeplasser gir muligheter til fortetting av flere boliger i området. Nærhet til både Lauvåsen friluftsområde og ballplass ved Sørborgen ivaretar kravet om tilgang til større uteområder/ friområder i rimelig avstand fra boliger. Flere av både leke- og friområdene i boligområdet viser derimot tydelige tegn på at de er relativt lite i bruk, slik bildene i nabobrevet også viser. For å etterkomme kommunens målsettinger om effektiv arealbruk og fortetting i eksisterende boligområder, vurderes det som faglig forsvarlig å legge til rette for fortetting og høyere arealutnyttelse innenfor både boligformålet, men også åpne for endring av andre arealformål til utbyggingsformål, som for eksempel endring av regulerte felles-, lek- og friområder til boligformål og særlig i de områdene som ikke har vært i bruk iht. reguleringsformålet. Område 6 i uteromsanalysen viser et regulert lekeareal som er mye i bruk. Området er på litt over 1 daa, er opparbeidet, velholdt og det brukes det mye. Området er lett å finne sjøl om området ikke ligger åpenlyst og lett tilgjengelig fra veg. Område nr. 14 i naboers brev, er regulert som et felles friområde med tilhørende parkeringsplass, og ikke som lekeplass. Området ligger åpenlyst og lett tilgjengelig fra flere veger og det brukes mye av barn. Undervegetasjonen er slitt bort, det er ikke opparbeidet og deler av området brukes som parkeringsplass, men likevel er området attraktivt for barn. Det er riktig at område 14 er benyttet som forsidebilde på uteromsanalysen. Dette er gjort for å vise hvilke type områder barn faktisk leker på, uavhengig av reguleringsformål og opparbeidelse. Område 6 og 14 er ulike, og dette viser at hva unger opplever som attraktive uteområder for opphold og lek som er vanskelig å forutse i plan. Fagpersoners vurdering av hva som er attraktive lekeområdene påvirker ikke barns preferanser for hva som er gode områder og ikke. F.eks. burde Haugamyra ballplass vært et godt område for lek, skjermet for trafikk, stort, solrikt, men ved befaring viser det seg at området ikke er i bruk i henhold til reguleringsformålet. Dette gjelder flere områder innenfor analyseområdet inkludert den omsøkte parsellen. KONKLUSJON UTEAREALER FOR LEK OG OPPHOLD Naboers kommentar: Utredningen fra Plansmia AS viser at det er rekkehusområdet på Haugamyra nord som har mest lekeareal. Noe står uberørt og noe er bygd med garasjer (område 3). Et område (4) er kommet som et lekeareal i forbindelse med Haugamyra park. Alle disse lekeområdene er for langt unna til å imøtekomme lek for barn i den viktigste lekalderen for barn i Klokkarvegen, Torvmarkvegen og Skomakervegen. Utredningen peker på at areal 6 er et tilfredsstillende areal for lek, men det ligger 5

360 godt gjemt i terrenget, har vanskelig tilgjengelighet og er ikke innenfor synsrekkevidde for beboere i Klokkarvegen og Torvmarkvegen. Plansmia sier i sin konklusjon at område 6 vil ligge innenfor 50 meters avstand til den omsøkte parsellen, noe som er meget tvilsomt sett i forhold til tilgjengeligheten til området. Dette gjelder spesielt hus i midtre deler av Torvmarkvegen og vestre/midtre deler av Klokkarvegen.. Forslagsstillers kommentar: I boligområdet er store eneboligtomter, og behovet for lek dekkes også på egen tomt som er innenfor synsrekkevidde fra den enkelte bolig. FINN kart viser at for flere av eneboligtomtene er det tilrettelagt for lek i egen hage med trampoliner med mer. Avstanden til lekeplass for den omsøkte parsellen er ca. 50 meter. Dersom målepunktet settes midt i den omsøkte parsellen vil avstanden til område 6 være litt over 50 meter. Settes målepunktet derimot i vest i den omsøkte parsellen, vil avstanden til område 6 være godt under 50 meter. Ellers, når det gjelder regulerte arealer for lek, er det også mange lekeområder i sør, men flere av dem er ikke opparbeidet slik det er gjort nord og de er heller ikke i bruk. Dette kan forklares ut fra at ved utbygging/fortetting av arealer i nord har Klæbu kommune satt tydelig rekkefølgekrav til opparbeidelse av lekeplassene ved utbygging av boliger. Dette var ikke vanlig praksis tidligere og av den grunn er det flere lekeplasser i de de gamle boligområdene som ikke har blitt opparbeidet. PLANLAGT UTBYGGING AV STORMYRA Naboers kommentar: Stormyra sine områder er kun skog og myr og ikke innenfor rekkevidde for mindre barn i Klokkarvegen og Torvmarkvegens midtre område. Dette er nokså uegna områder med skog og myr. Her er det også planlagt stor byggeaktivitet, noe det ikke er tatt høyde for i Plansmia sin utredning. Torvmarka sine områder er også for langt unna for barn i den viktigste lekalderen. Ballplassene er tilgjengelig for større barn/ungdom. Det omsøkte friarealet for boligbygging er det eneste arealet som står igjen for naturlig lek og aktivitet som tilfredsstiller trygghet for lek for barn i Klokkarvegen og Torvmarkvegen på Haugamyra boligfelt.. Forslagsstillers kommentar: Stormyra er et skogbevokst myrområde, regulert som felles friområde for felles bruk. Området er lite opparbeidet. Det er en ballplass i området som ser ut til å være lite i bruk og tilsvarende Haugamyra ballplass. Dette kan forklares ut fra den gode tilgangen på ballplasser ved Sørborgen skole. Krav om tilgang og rimelig avstand til ballplass innenfor Haugamyra/Stormyraområdet vurderes som tilstrekkelig ivaretatt ved Sørborgen skole også ved fortetting i boligområdet. Videre forutsettes det at dersom det legges til rette for omfattende utbygging av Stormyra, vil Klæbu kommune sette krav om tilstrekkelig uteopphold for de nye boligene innenfor planområdet iht. etablert forvaltningspraksis i kommunen. Stor utbygging av Stormyra med kanskje mange boenheter vurderes til å være et mer omfattende utbyggingsprosjekt enn det som er omsøkt for Haugamyra med 3 boenheter. I uteromsveilederen til Trondheim kommune som er benyttet som grunnlag for uteromsanalysen, er det krav om felles uterom ved flere enn 4 boenheter. Ved utbygging av under 4 og 4 boenheter, dekkes behovet for lek på egen tomt. Uteromsveilederen til Trondheim kommune ble valgt som grunnlag pga. tydelige og strenge krav til uterom for utbyggingsprosjekter. Da uteromsanalysen ble utarbeidet forelå det ikke et konkret planforslag for Stormyra og av den grunn er dette ikke tatt med i analysen. Innenfor både Torvmarka og Haugamyra boligfelt er det regulert inn flere områder for lek og opphold som ikke er opparbeidet eller viser tydelige tegn på å være i bruk. I tillegg til lekeområder er det også regulert store arealer med formål friområder/uteområder hvor flere av disse områdene heller ikke er tydelige tegn i landskapet på å være i bruk. Med bakgrunn i disse registreringene, bekreftes det at det er godt med uteoppholdsarealer i området, men også at det er mulig å fortette i området både ved å fradele eneboligtomter men også å endre arealformålet 6

361 fra friområder til boliger dersom det kan dokumenteres at det er tilgang på eksisterende lekearealer eller at utbyggingsprosjektene er av en slik størrelse at lekearealer reguleres på egen tomt. GENERASJONSSKIFTE Naboers kommentar: Bruken av et område kan variere med generasjonene, I store deler av det aktuelle boligområdet er det i dag en aldrende befolkning. I Skomakervegen er det flere hus som nå er solgt til unge familier. En må regne med at om noen år vil det skje et ytterligere generasjonsskifte i området som vil føre til flere barn som skal ha et tilfredsstillende oppvekstmiljø. For unge familier er det ikke noe problem å bygge lekeapparater, lage hytter, grillsted, sette ut bord og benker og lage stier inn til området fra Torvmarkvegen og Skomakervegen. Det kan vi allerede starte med i dag hvis vi har lov til det. Området er en fantastisk flott plass til å samle beboerne og skape et godt miljø for de som bor på begge sider av haugen. Er det ønskelig, er vi villige til å lage en plan for området.. Forslagsstillers kommentar: Generasjonsskifte kan gi endringer i bruk av områder, men behovet for en lekeplass akkurat her vil nødvendigvis ikke komme med et generasjonsskifte i og med at flere av eneboligene som selges har store tomter hvor det er mulig å legge til rette for lek i egen hage. Dette kan oppleves som både en tryggere og mer praktisk løsning for småbarnsforeldre framfor å måtte gå til en lekeplass. Den omsøkte parsellen var opprinnelig regulert for boliger men ble ved stadfesting av fylkesmannen gjort om til fellesareal. Det har kanskje aldri vært behov for et fellesareal i dette området i og med at området har aldri vært opparbeidet for fellesfunksjoner, og området har heller ikke vært synlig i bruk av andre for lek eller uteopphold. FESTEKONTRAKTER/SKJØTER Naboers kommentar: Advokatfirmaet Nidaros DA konkluderer i sitt skriv til Plansmia AS at beboerne på Haugamyra ikke har noen rettslig rådighet over friarealene. Dette begrunnes med at grunneier i forbindelse med regulering av festekontraktene har gått over til å beregne prisen på nettotomteareal, og at ingen har protestert på dette. Vi kan ikke se at det er opplyst tilstrekkelig om konsekvensene ved ny beregning. I et brev fra Nylander i 2004 tyder det på at rettigheter i festekontraktene skal følge over i skjøtene til de som har valgt å kjøpe tomtene. Vi har forespurt Nidaros DA om rettigheter i tinglyste festekontrakter kan opphøre ved regulering av prisene (se vedlegg). Det er ennå mange som har festekontrakter på Haugamyra boligfelt. Festekontrakter har også inneholdt krav om at grunneier skal stå for skjøtsel og opparbeiding av friareal til felles bruk uten at dette har vært fulgt opp. (Vi har ennå ikke mottatt svar fra advokatfirmaet.) Hvis det er slik at rettighetene til friarealer har gått tilbake til grunneier, må vel det bety at det kan søkes om å bygge boliger på alle friareal hvor det er mulig. Dette understreker viktigheten av at kommunen bestemmer seg for hvilke friarealer Haugamyra skal ha i framtida.. Forslagsstillers kommentar: Se vedlegg fra Advokatfirmaet Nidaros som svar til naboer på brev av og I svaret fra Advokatfirmaet Nidaros opplyses det om at ingen av tomteeierne eller festerne har særskilte rettigheter til det regulerte fellesarealet lengere. Den omsøkte reguleringsendringen er ikke knyttet til hvem som eier fellesarealet, men ut fra en overordnet arealvurdering og fortettingspolitikk i Klæbu kommune som åpner for denne muligheten for alle som har eiendommer innenfor planområdet. Vedlagt plansaken følger det en uteromsanalyse som viser at mange av de av regulerte uteområdene og områdene for lek ikke er i bruk. Uteromsanalysen dokumenterer at det er rikelig med uteoppholdsarealer som gir muligheter for fortetting i dette boligområdet. Den omsøkte planendringen er også i samsvar med de statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. 7

362 FORTETTING AV BEBYGGELSE Naboers kommentar: På Haugamyra boligfelt har det skjedd stor fortetting av boliger de seneste årene. Det er bygd rekkehus rundt ballplassen. Haugamyra park har kommet til. Enkelthus og flere hus har blitt godkjent på store tomteareal, og det ligger godkjente prosjekter som ikke er kommet i gang. Vi er også kjent med at Stormyra park er et forestående prosjekt og at Lauvåsen kan bli et framtidig boområde. Disse forholdene understreker også viktigheten av å opprettholde friarealer til felles bruk til det beste for beboerne og oppvekstmiljøet til barn/unge.. Forslagsstillers kommentar: Fortetting innenfor boligområdet samsvarer både med kommuneplanens arealdel for Klæbu og retningslinjene i Interkommunal arealplan, IKAP hvor en av målsettingene er tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære arealene. Utnyttelsesgraden for planforslaget for del av Haugamyra er høyere sett i forhold til omkringliggende boligtomter, men tilpasset omkringliggende bebyggelse. Vedlagte uteromsanalyse til planforslaget dokumenterer at det er meget god tilgang på regulerte lekeområder innenfor dette boligområdet dvs. Haugamyra/Stormyra og en god del av de regulerte lekeområdene er verken opparbeidet eller i bruk, tilsvarende den omsøkte parsellen. Ellers, ved de nyere og større planprosjektene har Klæbu kommune satt krav til både nok og ferdig opparbeidet lekeareal ved innflytting, som i områdene rundt Haugamyra ballplass. I planforslaget for Lauvåsen har Klæbu kommune satt krav om både lekeplasser innenfor planområdet samt gode utganger til det bakenforliggende friluftsområdet. Det forutsettes at den etablerte forvaltningspraksisen til Klæbu kommune også vil gjelde for planer i Stormyraområdet når den tid kommer. DET FORESLÅTTE BOLIGPROSJEKTET Naboers kommentar: I planen»detaljregulering av en del av Haugamyra boligområde» heter det i 4.3 at ny bebyggelse skal når det gjelder volumer, materialbruk og farger, utformes på en slik måte at området framstår med et godt helhetlig preg. Vi kan ikke se at det planlagte byggeprosjektet tar hensyn til eksisterende bebyggelse i så måte. Hvis kommunen skulle gå for bygging på området, må det legges en ny plan som harmoniserer bebyggelsen til eksisterende hus. Mange reagerer på at boligen mot Torvmarkvegen framstår som en koloss.. Forslagsstillers kommentar: Den nye bebyggelsen skal tilpasses eksisterende. Dette er ivaretatt i både plankart og bestemmelser, Dvs. bebyggelsen er lagt godt ned i terrenget, og tilpasset både terreng og eksisterende boliger. I planforslaget følger det illustrasjoner som viser volum, og høyder, og at ny bebyggelse ikke blir vesentlig høyere enn eksisterende. Pga. topografien i området samt ønsker om å lage gode boliger, er det ikke mulig å legge bebyggelsen lavere i terrenget. Den planlagte bebyggelsen ligger også innenfor 4-metersgrensa til naboer på begge sider. Detaljer for bebyggelsen tas alltid i byggesøknaden, og ikke ved behandling av reguleringsplan. AVSLUTTENDE KONKLUSJON Naboers kommentar: For tiden klargjøres det mange tomter på Haugamyra og Stormyra boligfelter. Økt fortetting i forhold til opprinnelig reguleringsplan er foretatt. Nye prosjekter er vedtatt. I denne nye utbyggingen som fører til økt fortetting, er det også lagt press på friareal/areal til lek til tomteutnyttelse. Etter vår oppfatning bør denne situasjonen føre til at eksisterende friarealer bør vernes og eventuelt nye komme til. Spesielt er det lite med egna areal til lek på Stormyra boligområde. Det beste er at utbygger må stå for opparbeidelsen av områder til lek/aktivitet. Vi regner med at det foreligger 8

363 sentrale forskrifter for slike områder som skal følges opp. For det aktuelle området som behandles i dette tilfellet, vil vi kunne opparbeide området til felles beste for miljøet og oppvekstmiljøet på Haugamyra boligfelt. Som beboere vil vi spesielt gjenta at hvis det er slik at rettighetene til friarealene er gått tilbake til grunneier selv om det ennå er mange festekontrakter på området, er vi redd for at flere friarealer vil bli søkt utbygd etter samme modell som i den omsøkte parsellen som behandles her. Dette er vi sterkt imot av hensyn til bomiljøet og oppvekstmiljøet på Haugamyra boligfelt. Vi ser det slik at kommunen må sikre gode, trygge framtidige friarealer jevnt fordelt på boligområdet.. Forslagsstillers kommentar: Se forslagsstillers kommentarer over, under de ulike avsnittene. Det gjøres oppmerksom på at planforslaget om reguleringsendring av fellesarealet til boligformål for bygging av 3 boenheter i dette området vurderes som planfaglig forsvarlig, i og med at både utnyttelsesgraden og høyder på bygg samsvarer med de tilgrensende boligeiendommene. Det omsøkte fellesarealet er på ca. 2 daa. Det er ellers ingen tydelige tegn i området at fellesarealet har vært benyttet iht. formålet. Uteromsanalysen viser også at det er rikelig med regulerte fellesarealer og lekearealer innenfor boligområdet, og for langt mer omfattende fortettinger enn disse omsøkte 3 boenhetene. Mer arealeffektiv utnyttelse av allerede bebygde områder verner om de ubebygde arealene og reduserer utbyggingspresset på verdifulle jordbruksarealer. Til orientering fikk naboeiendommen til omsøkte parsell; Torvmarkvegen 3 nylig fradelt en del av eiendommen til boligformål, eiendommen gnr/bnr 20/353. I tillegg til at dette er fortettingsstrategien til Klæbu kommune, er det også samfunnsmessig økonomisk lønnsomt for Klæbu kommune å legge til rette for fortetting i dette boligområdet i og med at det kan benyttes eksisterende infrastruktur som veg, vann og avløp, men også skole og barnehager. Hilsen May Eli Vatn Kristiansen PLANSMIA AS Vedlegg: Brev fra Advokatfirmaet Nidaros DA, datert

364

365 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Sammenslåing - Fellesnemnd for Klæbu og Trondheim - oppnevning Rådmannens innstilling Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til fellesnemnd for Klæbu og Trondheim: Varamedlemmer: SAKSUTREDNING Saksopplysninger Saken gjelder oppnevning av fellesnemnd for Klæbu og Trondheim. Nemnda skal fungere som ei interimfellesnemnd fram til Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing av Klæbu og Trondheim kommuner. Deretter vil fellesnemnda fungere etter bestemmelsene i inndelingslova 26: «Ved samanslåing av kommunar skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga. Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget.. Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar. Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande.. Funksjonsperioden for fellesnemnda går ut når det nye kommunestyret eller fylkestinget er konstituert etter reglane i 27». Arbeidsoppgaver og fullmakter for fellesnemnda vil bli behandlet i en egen sak. I felles formannskapsmøte ble det konkludert med at nemnda bør ha 13 medlemmer, hvorav 5 fra Klæbu og 8 fra Trondheim. I samme møte ble også møteplan for nemnda i 2017 vedtatt (tid og sted): Tirsdag i Klæbu Tirsdag i Klæbu

366 Tirsdag i Klæbu Tirsdag i Trondheim Tirsdag i Trondheim Tirsdag i Trondheim Tirsdag i Trondheim Bystyresekretariatet i Trondheim vil bistå nemnda med publisering av dokumenter og protokollering fra møtene. Dokumentene publiseres på Trondheim kommunes innsynsløsning. På Klæbu kommunes hjemmesider legges det en lenke dit. Tidsplan for oppnevning: Klæbu: 25. januar: Valgnemnda med innstilling til kommunestyret 2.februar: Kommunestyret Trondheim: 26.januar: Bystyret