1. Kontrollstrukturer og løkker

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Leksjon 02: Kontrollstrukturer og løkker Kjell Toft Hansen Lærestoffet er utviklet for faget LO177D Databaseprogrammering med PLSQL 1. Kontrollstrukturer og løkker I denne leksjonen skal du lære hvordan vi lager kontrollstrukturer og løkker i PLSQL. Innhold 1.1. KONTROLLSTRUKTURER IF-THEN ELSIF-THEN CASE LØKKER Enkle løkker WHILE-løkke FOR-løkke LITTERATUR SOM ER BRUKT Kontrollstrukturer For at et PLSQL-program skal fungere effektivt må det inneholde strukturere som kan behandle forretningslogikk og atferd. PLSQL har følgende tre kontrollstrukturer: IF-THEN, ELSIF-THEN og CASE IF-THEN Dette er den mest grunnleggende av kontrollstrukturene. if <beting then <handling>; Det reserverte ordet IF markerer begynnn på kontrollstrukturen. Deretter følger en beting og det reserverte ordet THEN. IF og THEN bestemmer om handlingene skal utføres. END IF indikerer slutten på IF-THEN-strukturen. Den tester bare på om betingn er SANN. Hvis betingn ikke er SANN, fortsetter utførn av programmet etter END IF. En slik IF-THEN struktur kan illustreres som vist på figur 1.

2 Kontrollstrukturer og løkker side 2 av 10 begynn IF hvis betingn er sann Nei Ja start utførn av programsetninger slutt IF neste programsetning Figur 1. IF-THEN-struktur Svært få program er så enkle at de representerer en enkel og lineær logikkstrøm. Vanligvis møter vi alternative veier fram, logiske betingr som bestemmer hvilken kode som skal utføres basert på resultater fra boolske uttrykk. Her følger et gjennomgående eksempel: if oppg_nr = 1 then endre_prosent; if oppg_nr = 2 then beregn_margin; if oppg_nr = 3 then endre_prosent; Variabelen oppg_nr bestemmer hvilken oppgave (prosedyre; se senere leksjon) som skal kjøres. Problemet her er at hver IF-beting er gjensidig utelukkende. Hvis én av dem er SANN, vil de andre være USANNE. I dette tilfellet blir hver IF-beting sjekket og det er unødvendig.

3 Kontrollstrukturer og løkker side 3 av 10 La oss se på et kjørbart eksempel. I blokken som følger har vi to numeriske verdier lagret i to variabler. Blokkens oppgave blir å ordne verdiene slik at den minste verdien alltid er lagret i variabelen nr1 og største verdien i variabelen nr2. nr1 number(2) := 5; nr2 number(2) := 3; temp number(2); -- hvis nr 1 er større enn nr 2, bytt om verdiene if nr1 > nr2 then temp := nr1; nr1 := nr2; nr2 := temp; -- vis verdiene til nr1 og nr2 dbms_output.put_line('nr 1 = ' nr1); dbms_output.put_line('nr 2 = ' nr2); Når vi kjører blokken, får vi følgende resultat: nr 1 = 3 nr 2 = 5 0,27 seconds IF-THEN-ELSE Dette er den vanligste kontrollstrukturen. if <beting> then <handling>; <handling>; Og i motsetning til IF-THEN, går utførn av blokken to veier, avhengig om betingn er SANN eller USANN. Dette er illustrert på figur 2. begynn IF Ja hvis betingn er sann Nei utfør programsetning 1 utfør programsetning 2 slutt IF neste programsetning Figur 2. IF-THEN-ELSE-struktur

4 Kontrollstrukturer og løkker side 4 av 10 La oss se på et kjørbart eksempel med en IF-THEN-ELSE-struktur: -- leser inn en verdi tall number(2) := 3; -- sjekk om tallet som blir gitt inn er et partall if mod(tall,2) = 0 then dbms_output.put_line(tall ' er et partall'); dbms_output.put_line(tall ' er et oddetall'); dbms_output.put_line('slutt'); Den innebygde funksjonen MOD returnerer resten etter en heltallsdivisjon. Kjørt i XE får vi følgende resultat: 3 er et oddetall Slutt 0,00 seconds Nøstete IF Ved å nøste IF-strukturer, kan vi utføre mange komplekse kontroller før vi utfører en setning. En slik nøstet struktur kan se slik ut: if beting 1 er sann then if beting 2 er sann then utfør setninger beting 2 er usann if beting 3 er sann then utfør setninger utfør setninger Som vi ser kan vi nøste i det uendelige. Men blir det for mange nøstinger, blir det vanskelig å holde rede på logikken og at vi oppnår det ønskete resultatet.

5 Kontrollstrukturer og løkker side 5 av 10 La oss se på et ikke alt for kompleks eksempel: -- antall arbeidstimer utført av en timeansatt ant_arbeidstimer number := 80; -- lagrer overtid overtid number := 0; -- kode for klassifisering av ansatte, E, S eller H utbet_kode char(1) := 'E'; if ant_arbeidstimer > 40 then if utbet_kode = 'H' then overtid := ant_arbeidstimer - 40; dbms_output.put_line('antall timer overtid = ' overtid); if utbet_kode = 'S' then dbms_output.put_line('ansatt er lønnsmottaker'); dbms_output.put_line('ansatt er i administrasjonen'); Her skal en finne fram til kategori ansatte ut fra antall arbeidstimer og hvilken klassifiseringskode den ansatte er gitt. Når vi kjører blokken, får vi følgende resultat: Ansatt er i administrasjonen 0,00 seconds ELSIF-THEN Noen ganger har vi bruk for en kontrollstruktur hvor utførn av én handling utelukker utførn av en annen handling. if <beting> then <handling>; if <beting> then <handling>; I en slik kontrollstruktur erstattes ELSE av ELSIF-THEN. Dette er illustrert på figur 3.

6 Kontrollstrukturer og løkker side 6 av 10 begynn IF Ja hvis den første betingn er sann Nei utfør programsetning 1 hvis den andre betingn er sann Ja Nei utfør programsetning 2 slutt IF neste programsetning Figur 3. ELSIF-struktur Hvis betingne er gjensidig utelukkende, så bør vi bruke ELSIF nøstet i en enkel IF-THEN slik som vist i eksemplet under: if oppg_nr = 1 then endre_prosent; elsif oppg_nr = 2 then endre_prosent; elsif oppg_nr = 3 then endre_prosent; beregn_margin; Så snart én beting blir vurdert til SANN, vil de andre bli oversett. La oss se på et kjørbart eksempel. Hvis verdien er mindre enn 0, lik 0 eller større enn 0 skal ulike tekststrenger skrives ut. tall number(2) := 0; if tall < 0 then dbms_output.put_line(tall ' er et negativt tall'); elsif tall = 0 then dbms_output.put_line(tall ' er lik null'); dbms_output.put_line(tall ' er et positivt tall');

7 Kontrollstrukturer og løkker side 7 av 10 Vi kjører blokken i XE og får følgende resultat etter kjøring: 0 er lik null 0,00 seconds CASE I en CASE-struktur kan vi oppgi en utvelger (eng. selector) som bestemmer hvilken handling som skal utføres fra en gruppe av mulige handlinger. En CASE-struktur kan brukes tå å forenkle kompliserte IF-THEN-ELSE strukturer. En CASE-struktur vil se slik ut: case <utvelger> when <beting 1> then <handling 1> when <beting n> then <handling n> <handling n+1> end case; CASE-strukturen kan gjøre logikken mer lesbar og svært kompakt: case oppg_nr when 1 then endre_prosent; when 2 then endre prosent; when 3 then endre_prosent; beregn_marging; end case; La oss se på et kjørbart eksempel som vi har brukt i beskrivn av IF-THEN-ELSE: tall number(2) := 2; tall_flagg number(2); tall_flagg := mod(tall,2); -- sjekk om inntallet er et partall case tall_flagg when 0 then dbms_output.put_line(tall ' er et partall'); dbms_output.put_line(tall ' er et oddetall'); end case; dbms_output.put_line('utført'); Når vi kjører blokken, får vi følgende resultat: 2 er et partall Utført 0,02 seconds

8 Kontrollstrukturer og løkker side 8 av Løkker Løkker er mekanismer som fører til at Oracle gjentar for eksempel et sett av programsetninger et gitt antall ganger. Dette er et viktig redskap for å prosessere data. En løkke kan inneholde en mengde programsetninger og logikk. Oracle har tre typer løkker: enkle løkker, WHILE- og FOR-løkker Enkle løkker Det reserverte ordet LOOP innleder en enkel løkke. Den etterfølges av én eller flere handlinger. Løkken avsluttes når vi bruker det reserverte ordet EXIT. Syntaksen til en enkel løkke kan se slik ut: loop handling 1; handling n; exit when beting; neste handling; I eksemplet som følger, bruker vi det reserverte ordet EXIT og deretter WHEN til å avslutte en enkel løkke som teller til fem. teller binary_integer := 0; loop -- øk telleren med 1 teller := teller + 1; dbms_output.put_line('teller = ' teller); -- hvis exit-betingn er sann avslutt løkke exit when teller = 5; -- tilbake til hovedprogrammet dbms_output.put_line('slutt'); Vi har brukt datatypen BINARY_INTEGER som lagrer tallene på et binært format og som tar mindre plass enn datatypen NUMBER. Den foretar også kalkulasjoner raskere. Denne datatypen blir ofte brukt i forbind med indeksering av PLSQL-tabeller. Når vi kjører blokken får vi følgende resultat: teller = 1 teller = 2 teller = 3 teller = 4 teller = 5 Slutt 0,01 seconds Generelt sett, bør vi alltid bruke enkle løkker hvis vi ønsker at innholdet i løkken skal utføres minst én gang.

9 Kontrollstrukturer og løkker side 9 av WHILE-løkke Det reserverte ordet WHILE markerer begynn på en WHILE-løkke. WHILE etterfølges av en beting som avslutter løkken og én eller flere handlinger. Legg altså merke til at beting-n som fører til at løkken avsluttes, kommer helt først, rett etter WHILE. Hvis denne be-tingn er USANN, vil programmet aldri gå inn i selve løkken og utføre de handlingene som ligger der. Syntaksen ser slik ut: while beting loop handling 1; handling n; La oss se på et kjørbart eksempel på en WHILE-løkke som teller ned fra 5 til 1. teller number := 5; while teller > 0 loop dbms_output.put_line('teller = ' teller); -- reduserer verdien til telleren med 1 teller := teller - 1; Når vi kjører blokken får vi følgende resultat: teller = 5 teller = 4 teller = 3 teller = 2 teller = 1 0,00 seconds FOR-løkke Det reserverte ordet FOR markerer begynnn på en FOR-løkke. FOR etterfølges av det reserverte ordet IN eller IN REVERSE (vil telle fra høyeste startverdi til nedre sluttverdi). Den blir ofte kalt for en numerisk FOR-løkke, fordi den krever en heltallsverdi som avslutter. Syntaksen ser slik ut: for løkketeller in[reverse] startverdi.. sluttverdi loop handling 1; handling n;

10 Kontrollstrukturer og løkker side 10 av 10 La oss se på et eksempel hvor vi legger verdier inn i en tabell fra et PLSQL-program. Først oppretter vi tabellen Ordre: create table ordre ( ordre_id number(2), ordre_verdi number(4), constraint ordre_pk primary key (ordre_id) ); Deretter lager vi en blokk hvor vi ved hjelp av en FOR-løkke, legger 10 nye rader inn i tabellen Ordre: verdi number; for i in loop verdi:= i*10; insert into ordre values(i, verdi); commit; Som vi ser av programkoden, trenger vi ikke å deklarere løkketelleren i før vi tar den i bruk. Følgende resultattabell viser innholdet i ordre etter at blokken har blitt kjørt: ORDRE_ID ORDRE_VERDI rows returned in 0,10 seconds Vi ser at 10 rader har blitt lagt inn i tabellen og kolonnen ordre_verdi har fått tilordnet verdier. FOR-løkker kan også nøstes Litteratur som er brukt Gennick, J., Luers, T. (2000): Sams Teach Yourself PLSQL TM in 21 Days, Second Edition, Sams. Palinski, J. A. (2002): Oracle SQL and PLSQL Handbook, A Guide for Data Administrators, Developers, and Business Analysts, Addison Wesley. Rosenzweig, B., Silvestrova, E. (2003): Oracle PLSQL, Interactive Workbook, Second Edition, Prentice Hall.