Nytt offentlig ettersyn: kommunalt løypenett for snøskutere

Transkript

1 Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Elin Petersen Nytt offentlig ettersyn: kommunalt løypenett for snøskutere Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø, plan og ressurs Rådmannens innstilling Med hjemmel motorferdselloven og etter reglene for høring i plan- og bygningsloven 11-14, legges forslag til plan for snøskuterløyper med konsekvensutredning, planbeskrivelse og lokal forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter ut til offentlig ettersyn i seks uker fra annonsedato. Saksopplysninger Nye regler om mulighet for fastsetting av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring trådte i kraft 19. juni 2015, jamfør 4a i motorferdselloven og 4 a i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Endringene i lov og forskrift ligger tett opp til den forsøksordningen som ble avsluttet 19. juni 2014 og som Rana kommune skulle vært en del av. Kommunen skal treffe vedtak etter motorferdselloven, ikke planvedtak etter plan- og bygningsloven. Selv om det ikke er krav om utarbeiding av reguleringsplan eller annen arealplan i forbindelse med fastsetting av snøskuterløyper, kan det være tilfeller der reguleringsplan er hensiktsmessig for å regulere annen infrastruktur i tilknytning til løypene, for eksempel ved løypestart/-slutt dersom det er behov for utfartsparkering, lagringsplass for hengere eller lignende. Kommunestyret fastsetter snøskuterløyper ved å vedta et kart over snøskuterløypene og bestemmelser for bruken av løypene. De prosessuelle kravene i forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av snøskuterløyper med bestemmelser. De grunnleggende kravene i forvaltningsloven om utredning, varsling, uttalelse, formkrav og kunngjøring, skal altså være oppfylt. Men fordi snøskuterløyper innebærer en arealdisponering som berører så motstridende interesser og for å sikre at berørte interesser i så stor grad som mulig kommer til orde og blir hørt, er det ved opprettelse av snøskuterløyper i tillegg prosessuelle regler som går lengre enn forvaltningslovens grunnleggende krav; Forslaget til snøskuterløyper skal sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven Kommunen skal kunngjøre vedtak etter reglene i plan- og bygningsloven fjerde og femte ledd.

2 Det er altså i lov- og forskriftsendringene åpnet opp for at kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette løyper for kjøring med snøskuter på vinterføre. Vinterføre i denne sammenheng innebærer at hele løypa skal være dekket av et bærende snølag; løypene kan ikke brukes når deler av eller flekker i løypa ikke lenger er dekket av snø. Bestemmelsen hjemler ikke fornøyelseskjøring med andre motorkjøretøy, som ATV med påsatte belter eller snørekjøring etter tråkkemaskiner (catskiing). Den kan heller ikke brukes til å gi tillatelse til f. eks. hytteeiere som ønsker å kjøre fra hytten til løypen. Planen inneholder 12 løypeforslag. Noen nye sammenliknet med den planen som var lagt ut på offentlig høring i desember 2014, noen av forslagene er de samme. Grunnen til at de forslagene som har vært ute på høring tidligere er tatt med også denne gangen, er flere. Blant annet skal det ikke lages en kommune(del)plan, kun en forskrift med bestemmelser. Ved den forrige høringen var det ikke foretatt en vurdering av friluftslivsområdene opp mot hverandre, noe som er en viktig forutsetning for opprettelse av snøskuterløyper. Det er også svært viktig å få et samlet bilde av de forslagene som er kommet inn. Prinsippene i naturmangfoldloven var heller ikke i tilfredsstillende grad lagt til grunn. I tillegg skal det utarbeides kart som viser hvilken påvirkning støy fra snøskutere har på friluftsliv og naturmangfold, både der selve løypen ligger og influensområdet. Det skal også synliggjøres om støyømfintlige bygg blir liggende i rød eller gul sone og eventuelt hvilke avbøtende tiltak som blir satt i verk for å minske konfliktnivået. Alle som kom med innspill i forrige høringsrunde, vil ha mulighet for å komme med nye innspill i denne runden. Dersom det ikke kommer nye innspill fra disse, vil de respektive høringsuttalelser som kom inn i forrige høringsperiode bli lagt til grunn for vurderingen. Løypeforslagene er kommet inn fra Utvalg for miljø, plan og ressurs, private og en referansegruppe bestående av representanter fra det politiske miljøet (Motorferdselsnemnda), Naturvernforbundet i Rana og omegn, Rana turistforening, Rana snøscooterforening, reinbeitedistriktene (Ildgruben, Saltfjellet og Hestmannen/Strandtindene), de fem store hytteforeningene (Reinfjellia, Raudfjell, Umbukta, Mogressfjellet og Kallvatnet), Statskog, Rana jeger- og fiskerforening og Rana fiskerforening. Naturvernforbundet i Rana og omegn og Rana turistforening har uttrykt ønske om at det klart fremgår at de verken har stått bak noen av løypeforslagene selv om de har vært representert i referansegruppen eller at de stiller seg bak noen av forslagene. Fastsetting av snøskuterløyper gjennom verneområder tillates ikke, jfr. forskriften 4a. Konsekvensutredningen inneholder derfor ikke forslag til avbøtende tiltak for løypealternativene gjennom Virvassdalen naturreservat og Langtjønnlia naturreservat. Forslagene er likevel vurdert ihht utredningskravene fordi det både fra politisk hold og fra referansegruppen har vært et ønske om å få dette gjort. Landskapskartlegging og INON-begrepet Begrepet inngrepsfrie områder finnes i kartleggingen etter systemet Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON), et system som ikke lenger skal brukes i landskapskartleggingen. I revidert forskrift om konsekvensutredninger av 19. desember 2014 er INON-begrepet erstattet med kriteriet store sammenhengende naturområder med urørt preg. Side 2 av 10

3 Det foreligger nå en kartlegging av landskapet i Nordland etter Natur i Norge (NiN) som er et system for inndeling og systematisering av naturen. Systemet er «helhetlig, etterprøvbart og verdinøytralt, og danner en solid standard for kartlegging av natur i Norge». Inndelingen av landskapet i landskapstyper er nå gjort tilgjengelig og vil være en del av kunnskapsgrunnlaget for vurdering av endelige traséer. Traséene er ikke konsekvensvurdert i forhold til denne nye kartleggingen, som ble tilgjengeliggjort av fylkeskommunen november Fylkeskommunen har også fått gjennomført en verdisetting av landskapstypene, også presentert november Det forventes innspill fra Fylkeskommunen i høringsrunden omkring tema. Klagerett Kommunestyret skal treffe vedtak i form av en lokal forskrift. Kommunens vedtak om å fastsette snøskuterløype kan påklages, herunder bestemmelsene om bruk av løypene. Fylkesmannen er klageinstans og kan prøve alle sider av saken, jfr. forvaltningsloven 34. Forskriften 4a, åttende ledd, fastslår at kommunens vedtak om å fastsette snøskuterløype inkludert bestemmelsene om bruk kan påklages av en angitt gruppe privatpersoner, organisasjoner og offentlige myndigheter. Berørte statlige og regionale organer vil i utgangspunktet kunne klage der de samme forhold etter plan- og bygningsloven 5-4 kunne gitt grunnlag for innsigelse, det vil si når det gjelder spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. I tillegg presiseres at også støy og/eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv kan være grunnlag for klage i denne saken. Klageretten gjelder både selve traséen og løypenes influensområde. Med influensområde menes området som blir påvirket av etablering av snøskuterløyper, for eksempel det området som blir påvirket av støy. Det er ikke klagerett dersom en kommune velger å ikke fastsette forskrift om snøskuterløyper. Bakgrunn Etter motorferdselloven 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen" innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Videre er utgangspunktet for reguleringen å begrense den motoriserte ferdselen til formål og behov som har en allment akseptert nytteverdi, og derved begrense unødvendig kjøring og fornøyelseskjøring. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Snøskuterkjøring et utfordrende tema. Meningene om lov-/forskriftsendringen er delte, og det er sterke synspunkter både for og mot denne åpningen for å fastsette løyper for fornøyelseskjøring. Erfaringer fra samarbeidet med våre nabokommuner viser at disse motsetningene er størst i Side 3 av 10

4 kommuner med byer av en viss størrelse. De gjenspeiler altså en form for by/land-problematikk. Jo lavere folketall og mindre by(er)/tettsted(er)en kommune har, jo lavere er konfliktnivået. Muligheten til å oppleve naturområder uten støy er et viktig nasjonalt fellesgode. Stillhet og ro er svært viktige elementer i norsk friluftsliv og støy er et av våre store gjenværende miljøproblemer. Det å kunne oppleve fravær av støy og annen forurensning får større og større betydning og stillhet er blitt en knapphetsressurs. Forvaltningspraksisen er til dels svært sprikende i ulike kommuner og deler av landet. Dette gjelder også i høyeste grad omfanget av kjøring med snøskuter. Denne ulikheten i forvaltning og omfang gjør at også effektene på naturmiljø og konfliktnivået mellom ulike interesser er sterkt varierende fra kommune til kommune. Klima- og miljødepartementet sa følgende om dette i proposisjonen: «Økt støy og trafikkbelastninger i utmark er negativt bl.a. for friluftsliv og for sårbart naturmangfold. En markert økt motorisering av norsk utmark vil kunne få betydelige negative konsekvenser for det tradisjonelle friluftslivet og muligheten til å oppleve uberørt, stille natur. En slik utvikling er uønsket. Forslaget innebærer en utvidelse av adgangen til å bruke snøscooter i utmark, og det er sannsynlig at motorferdselen i utmark vil øke som følge av dette. Hovedintensjonen med forslaget er imidlertid ikke mer snøscooterkjøring, men at kommunene selv skal få bestemme om det skal være adgang til fornøyelseskjøring i egen utmark. (...) Departementet understreker at det fortsatt er et viktig nasjonalt mål å skjerme natur- og friluftslivsinteresser mot unødvendig støy og andre belastninger ved motorisert ferdsel.» Tall fra Vegdirektoratet viser at Rana kommune har det høyeste antall registrerte snøskutere (beltemotorsykler) i Nordland (2128 (en økning på 90 siste år), fjerde høyest i landet, bare slått av Alta (4195), Sør-Varanger (2823) og Tromsø (2630). Til sammenlikning kan det nevnes at Rana har omtrent samme antall snøskutere som hele Hedmark fylke til sammen (2201). Nordland fylke er det fylket etter Finnmark med flest snøskutere i landet. (Tallene er hentet fra oversikt over kjøretøybestanden pr ) I følge tall fra SSB, er Rana den kommunen i landet som mottar og behandler femte flest søknader (489 i 2014) om dispensasjon fra motorferdselsforbudet. Lokalt har kommunene i regionen jobbet aktivt for å få endret regelverket knyttet til motorferdsel i utmark. Rana kommune tiltrådte høsten 2010 et forprosjekt med tittel «Snøscooterløyper som grunnlag for utvikling av vinterturisme, et samarbeidsprosjekt mellom Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Rana» (F-sak 63/10). Målet var å etablere et samarbeid mellom kommunene for å utvikle et felles nett av snøskuterløyper som skulle tilrettelegge for vinterturisme og rekreasjonskjøring. Dette arbeidet ble videreført i et interkommunalt prosjekt (K-sak 16/12) som har sett på mulighetene for å få etablert et sammenhengende interkommunalt løypenett med tilknytning til det svenske løypenettet. Lokale politiske føringer mhp etablering av snøskuterløyper er således solid forankret. Det er imidlertid slik at Hemnes kommune ikke lenger ønsker direkte påkobling til løype(r) i Rana og har i sin plan ikke foreslått en slik påkobling. Dette skyldes dels topografiske forhold, dels at de ikke ønsker at den store mengden snøskuterkjørere i Rana skal ha «direktetilgang» til løypenettet i Hemnes. Med unntak av forslaget over isen på Uma, er det heller ikke pt løyper/leder i noen av områdene verken i Sverige eller Rødøy der løypeforslag i Rana går fram til Side 4 av 10

5 riksgrense eller kommunegrense (Nasafjellområdet løypealternativ 3 og 4, Litj-Umdalen løypealternativ 7a og Melfjellet løypealternativ 11). Det har etter gjentatte henvendelser ikke lykkes oss å komme i dialog med verken svenske myndigheter eller Rødøy kommune vedrørende eventuelle muligheter for opprettelse av løyper på svensk side/rødøy kommune. Dette må det jobbes videre med og det forventes innspill fra aktuelle instanser i høringsrunden omkring temaet. Begrensninger i adgangen til å fastsette snøskuterløyper I hovedsak er begrensningene for hvor løypene kan legges som de var i forsøksordningen. Løypene kan ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder, de skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften og skal ikke kreve terrenginngrep. Hensyn kommunen plikter å ta I planarbeidet plikter kommunen å ta hensyn til støy, ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og -miljø samt sikkerheten for dem som kjører og andre. Kommunen bør også søke å holde store, sammenhengende vinterfriluftslivsområder fri for snøskuterløyper, selv om lovforslaget ikke inneholder et uttrykt forbud mot å legge løyper i slike områder. Kommunen bør ikke fastsette løyper som er til vesentlig ulempe for de nevnte hensynene. Grunneiersamtykke Motorferdselloven innskrenker ikke grunneiers rett til å nekte ferdsel over egen eiendom. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøskuterløype(r) før grunneier har samtykket i at det kan foregå snøskuterkjøring på deres eiendom. Dette gjelder så vel privat som offentlig eiendom. I statsallmenninger er det fjellstyrene som gir samtykke til snøskuterløyper, jf. fjelloven 12 tredje ledd. Her er det viktig å merke seg at Rana enda ikke har avklarte forhold rundt berørte private grunneiere. Et eksplisitt samtykke må innhentes på forhånd, før vedtaket om å etablere snøskuterløyper treffes. Bestemmelser, herunder om rasting Kommunen skal gi bestemmelser om bruken av løypene som minimum omfatter regler om fartsgrenser og kjøretider. Vegtrafikkloven gjelder også for kjøring med snøskuter. Lavere fartsgrenser enn angitt i vegtrafikkloven skal vurderes for hele eller deler av løypen av hensyn til sikkerhet, støypåvirkning osv. Det skal også vurderes om det er tider på døgnet og/eller tider av året hvor kjøring ikke skal være tillatt (helge-/helligdager, hensyn til reindrift etc. ). Det er ikke tillatt med kjøring i løypene etter 5. mai. I områder sentrale for reindrift (kalving/flytting) skal løypene stenges etter 25. april. Fylkesmannen kan bestemme at løypene skal være stengt i andre tidsrom. I merknader til forskriften, sies det følgende om rasting: «Kommunen bør også gi bestemmelser om kjøring ut fra løypene i forbindelse med rasting. I utgangspunktet vil det ikke være tillatt å kjøre utenfor løypene. Nødvendig stopp og rasting må skje så nære løypa som mulig. Av sikkerhetsmessige grunner kan det likevel være nødvendig å fravike løypa noe. Kommunene bør angi hvor langt ut av løypa det eventuelt er tillatt å kjøre, eventuelle områder der rasting ikke skal være tillatt mv. Terrenget vil ha betydning for hvor langt det er nødvendig å kjøre ut av løypa for å stoppe. Kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter. Det er Side 5 av 10

6 bare kjøring i rett linje ut fra løypa som kan aksepteres, kjøring langsetter løypa i en 30- metersavstand vil være ulovlig.» Kart Løypene for snøskuter skal fastsettes i eget kart. Snøskuterløypene skal tegnes inn i kartet til kommuneplanens arealdel. Kartlinjen er kun til informasjon og har ikke rettslig virkning. Utredningstemaer Planforslaget skal utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet. Friluftslivsområdene der løypene planlegges skal kartlegges og verdsettes og betydningen av disse områdene skal vurderes opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Nedenfor følger oversikt over hensyn kommunen skal ta i planarbeidet: Verneområder Snøskuterløyper skal ikke legges i verneområder eller foreslåtte verneområder. Bestemmelsen skal ikke være til hinder for videreføring av eksiterende rekreasjonsløyper som går gjennom områder som allerede er vernet. Reindrift Konsekvensene for reindriften skal vurderes under planleggingen av snøskuterløyper. Løyper som virker inn på reindriftens særverdi- og minimumsområder, vil normalt anses for å være til vesentlig skade og ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttlei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilting og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder for reindrift ved fastsetting av løyper. Terrenginngrep Snøskuterløypene skal ikke kreve inngrep som utgjør synlige, permanente spor i barmarkssesongen. Definisjon på terrenginngrep skal ses i lys av dette. For eksempel regnes planering og opparbeiding av terreng i barmarkssesongen, herunder fjerning av store steiner, som terrenginngrep. Klopper og/eller enkle bruer kan etableres der dette er nødvendig av sikkerhetshensyn. Bygging av bruer vil her regnes som søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Støy Stillhet og ro er viktige kvaliteter ved friluftslivet. Fred og ro handler både om fravær av plagsom støy og om den positive opplevelsen av stillhet. Ved opprettelse av snøskuterløyper skal kommunen vurdere konsekvenser av støy både for friluftsliv og for boliger og hytter som blir berørt av løypene. Miljødirektoratets veiledningsmateriale som skal gi føringer for hvordan støy skal behandles i planleggingen av snøskuterløyper er under utarbeidelse. Denne skal brukes av kommunene i planleggingen. Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker og naturområder i fjellet er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. Ved enkeltpassering kan snøskutere være hørbare i avstander på mellom 1,5 og 2 km dersom mottakerområdet ligger høyt i terrenget. Dersom en snøskuterløype legges nær en eksisterende støykilde, bør avstanden fra støykilden til snøskutertraséen ikke overskride meter. Side 6 av 10

7 Friluftsliv Det presiseres i lovteksten at kommunen skal ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv ved fastsetting av løypene. Dette understrekes i lovens forarbeider og det er gitt følgende føringer: kommunen bør ikke legge snøskuterløyper i blant annet viktige (B) eller svært viktige (A) friluftslivsområder, kommunene bør holde store, sammenhengende vinterfriluftsområder frie for snøskuterløyper. Ved etablering av snøskuterløyper, er det særlig friluftslivet som risikerer å bli skadelidende, ikke minst som følge av uforutsigbar, ulovlig kjøring med utgangspunkt i løypene. Betydningen av områdene der løypene legges, skal være vurdert opp mot de andre friluftslivsområdene i kommunen, slik at «[k]ommunen vil således ha et godt grunnlag for å unngå løyper i slike områder.», jfr. merknader til forskriftens 4a, femte ledd. Naturmangfold/hekkende rovfugl/ynglende rovvilt/spesielt sårbar natur Kommunen plikter å utrede konsekvenser for og ta hensyn til naturmangfold ved etablering av snøskuterløyper. Det skal innhentes kunnskap om hvilke arter som befinner seg i området, og hvilken virkning løyper kan ha på disse artene. Hensyn til naturmangfold er ikke kommentert spesielt i forskriftsmerknadene, men departementet sa følgende om dette i proposisjonen: «Hensynsplikten må anses brutt dersom kommunen legger løyper med tilhørende rasting for nære hekkeplasser, hi, spillplasser el.l. slik at det er fare for at hekking mv oppgis, eller gjennom særlig sårbare eller truede botaniske forekomster der skader på vegetasjon eller markdekke kan oppstå ved lite snødekke.» Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper skal alltid legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. For vedtak etter motorferdselloven har følgende miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven direkte betydning: kunnskapsgrunnlaget ( 8), føre-var-prinsippet ( 9), økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10), kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode ( 12). Bolig- og hytteområder, Det skal tas hensyn til bolig- og hytteområder og kommunen skal forsøke å finne løsninger som unngår konflikt med disse hensynene mhp sikkerhet, støy og forstyrrelser. Landskap Merking, spor og selve kjøretøyet gjør at skuterløyper er godt synlige i landskapet. Kommunen skal vurdere denne synligheten og forsøke å unngå å legge løypene «på åskammer eller på annen måte unødig eksponert i landskapet» men likevel slik at hensynet til sikkerhet avveies mot dette hensynet fordi skredfaren ofte er større nede i forsenkninger i terrenget enn oppe på rygger. Kulturminner og kulturmiljø Kommunen skal ta hensyn til kulturminner og kulturmiljø, og må søke å finne løsninger for å unngå konflikt med disse hensynene. Side 7 av 10

8 Sikkerhet Løypene bør ikke legges i skredutsatte områder eller bratt terreng. Bratt terreng i sammenheng med snøskred defineres som terreng brattere enn 30. Snøskred kan imidlertid også starte i moderat bratt terreng (25 30 ), særlig i perioder med dårlig vær og stabilitet. Med «skredutsatte områder» menes områder som kan nås av snøskred, altså utløpsområder for skred. Det skal også tas hensyn til andre lokale forhold som kan representere en fare ved snøskuterkjøring, f.eks. «små brattheng og kløfter, usikker is, vertikal og horisontal kurvatur, siktforhold, værforhold, påkjøringsfarlige objekter og lignende». Her er det viktig å merke seg at ingen av løypeforslagene foreløpig er vurdert av lokal skredekspert. En slik vurdering vil bli foretatt av aktuelle løyper etter høringsprosessen. Spørsmål som må stilles i sikkerhetssammenheng er: Hvem vurderer skredfaren fortløpende? Hvem holder oversikt over eventuelle farer? Har vi en kompetent instans som vurderer skredfare/usikker is? Kan vi forutsette at varsling på kommunens hjemmeside/facebookside er godt nok ved fare? Influensområde: Jfr. forskriften, sjette ledd, skal konsekvensutredningen omfatte også løypenes influensområde, altså det området som blir påvirket av en etablering. Det er altså ikke bare virkningene på friluftsliv og naturmangfold i selve snøskuterløypene som er relevant, men også virkninger for områdene utenfor løypene som berøres. Håndheving av regelverk For alle utredningstemaer i konsekvensutredningen skal mulighetene for en effektiv håndhevelse av regelverket inngå. Influensområdet skal beregnes ut fra maksimal kjørelengde ut fra løypene, altså ikke fra senter av løypene. Merking av løyper, drift/vedlikehold, brukerbetaling Kommunen har det overordnede ansvaret for at løypene er tilstrekkelig merket, men kan inngå avtaler med andre aktører om drift og vedlikehold av løypene. Merking av løypene skal i hovedsak ikke være permanent, men i noen områder kan det være aktuelt med fastmerking, f. eks. i områder hvor løypa går gjennom kalvingsland for reinsdyr fordi det i slike områder kan være vanskelig å hente inn merkestikkene på våren uten at reinen forstyrres. En eventuell fastmerking bør være et samarbeid mellom kommunen og fylkesmannen. Forhold til dagens praksis En viktig del av hensikten med å opprette rekreasjonsløyper er å skape en kanaliseringseffekt samt en større grad av forutsigbarhet mtp hvor man kan forvente snøskutertrafikk. Dette vil få konsekvenser for dagens dispensasjonspraksis etter forskriften 5b. I dag er det svært få områder i Rana der det ikke tillates noen form for snøskutertrafikk. Dersom kommunen får løyper for allmenn rekreasjonskjøring, må man kunne anta at også funksjons-/bevegelseshemmedes behov for friluftsliv og rekreasjon i stor grad kan dekkes gjennom kjøring i disse. Unntaket her vil være transport til egen hytte med bakgrunn i legeerklæring og enkelte andre «unntakstilfeller» begrunnet i særlige behov som ikke kan dekkes på annen måte. Side 8 av 10

9 Økonomi Bestemmelsene om bruken av løypene kan inneholde betalingssatser. Slike bestemmelser vil være en forutsetning for drift av et løypenett i Rana kommune. Det må påregnes investeringer i oppstartsfasen for å tilrettelegge for løypene, først og fremst i forbindelse med eventuelle opparbeidinger av parkeringsplasser, skilting og merking av traséene. Investeringene må dekkes over Rana kommunes budsjett. Vi har ingen lokale erfaringstall å vise til ved estimering av kostnader, men erfaringstall fra Alta kommune som har hatt åpne snøskuterløyper siden 1988, viser at merking av løypene koster ca. kr. 206,- pr km (tall fra 2013). Enkelte år må løypene remerkes for eksempel på grunn av mye snø. Kostnad for dette kommer i tillegg. Statskog har antydet at de vil vurdere å kreve vederlag for løyper opprettet på deres grunn etter en innkjøringsperiode på to år. Slike leieutgifter vil komme i tillegg til de estimerte kostnadene vist i tabellen nedenfor. I tillegg må det påregnes utgifter til kortsalg. Her ses det på ulike løsninger i samarbeid med Hemnes, Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Foreløpig beregning kostnader Tema Merkekostnader Preparering Årskostnad Trasé/område Ca. lengde (km) Staker pr km (totalt) Kostnad pr stake (kr) Merking pr km (kr) Skilting (RS) Tråkking pr. time Timeforbruk pr. gang Antall prepareringer Merkekostnad Prepareringkostnad Brøyting parkering Umbukta grense Sverige (alt.1) 5 20 (100) Umbukta grense Hemnes (alt. 2) (600) Bolna grense Sverige (alt ) (220) Krokstrand grense Sverige (alt. 4) (380) Andfjell Virvasshytta Revet (kallvassdammen) (1320) Østerdal Hammarhaugen (alt. 7) (300) Østerdal Hammarhaugen grense Sverige (alt. 7a) (500) Østerdal Fiskarneset (alt.7b) (220) Revet (kallvassdammen) Umbukta (alt. 9) (260) Brøytestasjon Melfjellet 8 20 grense Rødøy (alt. 11) (160) Umbukta Fisklausvatnet (alt. 12) (280) Jordbru Revet 7,5 20 (kallvassdammen) (alt. 13) (150) 224,5 240 (4490) Side 9 av 10

10 Mo, den Jan Erik Furunes Hilde Sofie Hansen Teknisk sjef Miljøvernsjef Vedlegg: 1 Plan for snøskuterløyper - planbeskrivelse 2 Plan for snøskuterløyper - konsekvensutredning 3 Plan for snøskuterløyper - lokal forskrift 4 Plan for snøskuterløyper - kart alle løypeforslag 5 Plan for snøskuterløyper - kart støysoner alle løypeforslag Side 10 av 10