REGULERINGSPLAN SPIKKESTAD INGENIØRGEOLOGISK VURDERING

Transkript

1 Oppdragsgiver Jernbaneverket Rapporttype Ingeniørgeologisk rapport REGULERINGSPLAN SPIKKESTAD INGENIØRGEOLOGISK VURDERING

2

3 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 3 (26) REGULERINGSPLAN SPIKKESTAD INGENIØRGEOLOGISK VURDERING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Reguleringsplan Spikkestad Dokument nr.: 1 Filnavn: G-rap-001_ docx Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Christiane Mögele og Marielle Øyvik Fredrik Johannesen Marielle Øyvik Ingeniørgeologiske og ras-vurderinger av vegtrasee med sideterreng Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

4 4 (26) INGENIØRGEOLOGISK VURDERING INNHOLD 1. INNLEDNING Befaring Kartgrunnlag BERGFORHOLD HISTORISK STEINBRUDD VURDERING AV SKREDFARE OG AVBØTENDE TILTAK Snøskred Steinsprang Store enkeltblokker (>20m 3 ) Ustabile steinblokker Store sprekkeplan (opp til 200 m 2 ) Isdannelse GEOLOGISKE FORHOLD I FORBINDELSE MED VALG AV VEITRASEEN Generelt om traseer Planprogrammets foreslåtte vegtrasee langs fjellskråning (linje jf. teg. G001) Røyken kommunes forslag til nye vegtraseer Tilknytning til svingen Rødåsen/Åmotveien (linje 60200, jf. teg G002) Forlengelse av Tangenveien til Åmotveien (linje 60100, jf. teg G003)21 6. KONKLUSJON Rambøll

5 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 5 (26) FIGUROVERSIKT Bilde 1: Oversiktskart av berggrunn med feltmålinger (strøk/fall) av sprekkeplan. Tallene angir fallvinklen Bilde 2: Utpreget blokkdannelse med fallvinklen mot dalen. Det er observert isdannelse foran de kartlagte store sprekkeplanene ( kvadratmeter)... 8 Bilde 3: Historisk steinbrudd, NGU Bilde 4: Skog i vurderingsområdet, skogen dekker nesten hele området. Skogsfrie er brattere enn 60 grader og kan derfor utelukkes som potensielle løsneomåder for snøskred (henviser til tabell 1) Bilde 5: Kart med faresoner (steinsprang og snøskred) fra NGU Bilde 6: Helningskart, basert på en terrengmodell med rutemønster 5mx5m. Terrengmodellen ble generert av SOSI data Bilde 7: Skredfarekart for steinsprang. Kartet er basert på utført kartlegging Bilde 8: Stor blokk som ligger nedenfor veien mellom Tangen- og Åmotveien Bilde 9: Stor blokk som ligger ovenfor veien mellom Tangen- og Åmotveien. Blokken faller med 30 grad mot nordvest Bilde 10: Detaljbilde viser oppsprekking under blokken Bilde 11: Løse store blokker som ligger ustabilt. Er delvis sikret med vertikal satt kamstålbolter. Sprekkeplan faller med 15 til 40 ⁰ mot veibane Bilde 12: Is og store sprekkeplan med 2.-5 cm åpne sprekker Bilde 13: Isdannelse bak åpne sprekker, detalj vist på bilde Bilde 14: Farekart for issprengning og oppbygging av store mengder is. Kartet er basert på, utført kartlegging Bilde 15: Isdannelse som ble observert langs en fjellvegg øst i vurderingsområdet Bilde 16: Isdannelse som ble observert langs en fjellvegg øst i vurderingsområdet Bilde 17: Isdannelse i åpne sprekker. Det vil føre til frostsprengning langs sprekkene og økt fare for ras Bilde 18: Dersom overflatevannet ikke dreneres godt på skjæringstopper eller i foten er det økt fare at det bygges seg opp store ismengder som vist på bildet TABELLOVERSIKT Tabell 1: Helninger og fare for skredutvikling Tabell 2: Kostnadsoverslag for sikringstiltak for skjæringen Tabell 3: Kostnadsoverslag for sikringstiltak for skjæringen Tabell 4: Kostnadsoverslag for sikringstiltak for skjæringen VEDLEGG Vedlegg 1: dokumentasjon fra ngu om historisk steinbrudd Vedlegg 2: G001 Vedlegg 3: G002 Ramboll

6 6 (26) INGENIØRGEOLOGISK VURDERING Vedlegg 4: G003 Dokumentasjon fra ngu om historisk steinbrudd Vedlegg 2: G001 Vedlegg 3: G002 Vedlegg 4: G003 Rambøll

7 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 7 (26) 1. INNLEDNING I forbindelse med Jernbaneverkets prosjekt for planfrie overganger langs Spikkestadbanen er Rambøll involvert i prosjektering for reguleringsplaner i Asker og Røyken kommune. Det skal utredes alternative løsninger for veiadkomster for 5 boliger på sørsiden av Spikkestadbanen, like vest for Heggedal. I NVEs-aktsomhetskart er det registret fare for snøskred og steinsprang for deler av en mulig trase. 1.1 Befaring Rambøll har gjort en vurdering av de geologiske forholdene og vurderinger i forhold til rasutsatte områder i dette notatet. Det ble gjennomført en befaring av Marielle Øyvik og Christiane Mögele fra Rambøll Norge for å sjekke de geologiske forhold i forbindelse med reguleringsplanen. De foreslåtte veitraseene ble vurdert i forhold til fare for steinsprang, snøskred og is. Befaringen ble utført den 6. februar På befaringsdagen lå det snø i hele området. 1.2 Kartgrunnlag Geologisk kartdata ble lastet ned fra webtjenesten til NGU Berggrunnskart (Berggrunnsgeologi N250 Vektor) fra Grus- og Pukkdatabase fra Mineralressurser (industrimineraler, naturstein og metaller) Rapportering fra natursteindatabase NGU angående Forekomst BERGFORHOLD Berget i området består av grovkornet biotitt granitt og det opptrer store regionale sprekker. Det ble oppdaget en veldig markert sprekkeretning som danner en spiss vinkel i forhold til hoveddalen (som forløper NNØ-SSV). Disse sprekkene opptrer hyppig med store flater ( kvadratmeter), og faller bratt med omtrent 85 grader mot vest eller øst (bilde 1). De steile sprekkene er observert ofte med bred åpning fra 2 til 15 cm (bilde 2 og 12). Det er i tillegg kartlagt andre sprekkesett, med fall 30 grad mot vest-nord-vest, samt 75 grader mot nord- nord- øst. Fjellet er delvis oppsprukket og danner store blokker, som ligger ofte ustabilt i terrenget (bilde 2). Videre ble det observert at i front av de kartlagte store sprekkeplanene bygger det seg opp tykke isvegger. Farekilder og ugunstige fjellforhold blir omtalt i kapittel 4 av rapporten. Ramboll

8 8 (26) INGENIØRGEOLOGISK VURDERING Bilde 1: Oversiktskart av berggrunn med feltmålinger (strøk/fall) av sprekkeplan. Tallene angir fallvinklen. Blokker med fallvinkel mot dalen store sprekkeplan (ca. 25 m 2 ), oppbygging av isvoll foran planen Bilde 2: Utpreget blokkdannelse med fallvinklen mot dalen. Det er observert isdannelse foran de kartlagte store sprekkeplanene ( kvadratmeter). Rambøll

9 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 9 (26) 3. HISTORISK STEINBRUDD Øst for planavgrensningen er det tegnet inn et nedlagt steinbrudd på NGU sitt kart av mineralressurser (bilde 3). Steinbruddet er i følge NGU gjengrodd og ikke synlig i terrenget. Dette ble bekreftet på befaring, da det ikke ble oppdaget tegn på tidligere drift. I følge NGI ble steinbruddet drivet i 1914 og det ble tatt ut omtrent 9000 m 3 stein. Steinbruddet er kartlagt å være av historisk interesse. Dokumentasjon fra NGU er vedlagt (Vedlegg 1). Bilde 3: Historisk steinbrudd, NGU. 4. VURDERING AV SKREDFARE OG AVBØTENDE TILTAK 4.1 Snøskred Skredkart fra NGU gir flere faresoner skissert med løsne- og utløpssoner for snøskred i det vurderte området (bilde 5). Siden terrenghelning er mest avgjørende for sannsynligheten for utløsning av snøskred (tabell 1), er det produsert et helningskart (bilde 6). Områdene som kan på grunn av terrenghelningen ansees som potensielle løsneområder for snøskred, ble gjennomgått på befaringen. Det ble observert at skogen går helt opp og dekker løsneområdene. De soner som ikke var dekket med skog hadde ofte en terrenghelning på mer enn 60⁰ og kan derfor utelukkes som potensielle løsneområder for snøskred (bilde 4). Ramboll

10 10 (26) INGENIØRGEOLOGISK VURDERING Dersom skogen i vurderingsområdet bevares slik den er i dag er det ikke nødvendig å iverksette spesielle tiltak mot snøskred for å bygge ut veien. Skogen går helt opp til og fortsetter forbi mulige løsneområder. Det regnes ikke med at det bygges opp store snømengder opp i potensielle løsneområder. Tabell 1: Helninger og fare for skredutvikling. Terrenghelning Skredtype Snøskredtype 0-10 Liten fare for snøskred Sørpeskred Store, sjeldne skred Store og hyppige skred Flakskred Hyppige små skred Løssnøskred Liten fare for snøskred Bilde 4: Skog i vurderingsområdet, skogen dekker nesten hele området. Skogsfrie er brattere enn 60 grader og kan derfor utelukkes som potensielle løsneomåder for snøskred (henviser til tabell 1). Rambøll

11 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 11 (26) Bilde 5: Kart med faresoner (steinsprang og snøskred) fra NGU Ramboll

12 12 (26) INGENIØRGEOLOGISK VURDERING Bilde 6: Helningskart, basert på en terrengmodell med rutemønster 5mx5m. Terrengmodellen ble generert av SOSI data Rambøll

13 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 13 (26) 4.2 Steinsprang NGUs skredkart har to faresoner for steinsprang skissert i det aktuelle planområdet (bilde 5). I tillegg har Rambøll gjennom befaringen utpekt flere soner som ligger i rasfarlig terreng, hvor toppling, utglidning og ras av blokker kan oppstå. Disse områder er vurdert kritisk for steinsprang og ras, se oversiktskart bilde 7. Terrenginngrep i disse områder må planlegges godt i forhold til masseuttak og fjellstabiliteten. Det må påregnes ytterlig sikring av fjellet. Bilde 7: Skredfarekart for steinsprang. Kartet er basert på utført kartlegging Store enkeltblokker (>20m 3 ) To store enkeltblokker på mer enn 20 m 3,som ligger løst i terrenget, ble kartlagt på befaringen. Disse blokkene har blitt fraktet og formet i istiden (som vist på bilde 8, 9 og 10). Ved terrenginngrep i nærheten av blokkene bør stabiliteten undersøkes nærmere, for eksempel med datamodellering. Ved sprengningsarbeider i nærheten av blokkene må det foretas en risikovurdering og det må fastsettes grenser for rystelser. Blokkene må sikres med fjellbolter eller støttekonstruksjoner av støpt betong. Ramboll

14 14 (26) INGENIØRGEOLOGISK VURDERING Stor blokk som ligger løst i terrenget Bilde 8: Stor blokk som ligger nedenfor veien mellom Tangen- og Åmotveien Bilde 9: Stor blokk som ligger ovenfor veien mellom Tangen- og Åmotveien. Blokken faller med 30 grad mot nordvest. Bilde 10: Detaljbilde viser oppsprekking under blokken. Rambøll

15 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 15 (26) Ustabile steinblokker På flere plasser i området ligger steinblokker ustabilt i terrenget, og sprekkeplan faller ofte ugunstig mot dalen (bilde 2 og 10). Det er dermed fare for utglidninger og ras. Ved terrenginngrep i disse områder og i nærheten må fjellskråningen undersøkes, i bratte skråninger vil det være nødvendig med befaringer fra tau. Det må regnes med ytterlige sikringstiltak, som fjellbolter og /eller fanggjerder mot steinsprang. Bilde 11: Løse store blokker som ligger ustabilt. Er delvis sikret med vertikal satt kamstålbolter. Sprekkeplan faller med 15 til 40 ⁰ mot veibane Store sprekkeplan (opp til 200 m 2 ) Store sprekkeplan på flere titalls kvadratmeter (omtrent 20 til 200m 2 ) faller bratt mot, eller fra prosjektert veibane. Sprekkene er delvis åpne fra 2 til 15 cm, og det ble observert at is bygger seg opp i sprekkene. Dette fører til frostsprengning og bidrar til å øke rasfaren. Ved terrenginngrep og etablering av veier i nærheten må det vurderes om ytterlig sikring av sprekkeplanene med fjellbolter er nødvendig. Dersom det skal etableres veiskjæringer i disse områder, må det sprenges parallelt med sprekkeplanet. I tillegg bør foten av fjellflatene ikke bli ødelagt. Isproblematikken i forbindelse med store sprekkeplan er nærmere omtalt i kapitel 5. Ramboll

16 16 (26) INGENIØRGEOLOGISK VURDERING Åpne sprekkeplan med isdannelse foran sprekkeplan Bilde 12: Is og store sprekkeplan med 2.-5 cm åpne sprekker Bilde 13: Isdannelse bak åpne sprekker, detalj vist på bilde Rambøll

17 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 17 (26) 4.3 Isdannelse Det ble observert store ismengder i området. Isen bygger seg opp langs bratte fjellskråninger og skjæringer (bilde 14 til 17). Isen har tykkelser på minst 70 cm og kan potensielt danne 5 m høye vegger. Et farekart for isdannelse ble generert basert på observasjoner i felt og vurdering av terrenghelningskartet (bilde 14) For utbygging innen disse områder med fare for oppbygging av is er det essensielt å sørge for bra overflatedrenering, som leder vannet til sidene av fjellskjæringer. Det må unngås at vannet drenerer i tomter og mot bygninger. Vannet må dreneres langs veinettet og i eksisterende kanalisering. Langs veiskjæringer vil det være nødvendig med etablering av isnett og brede grøfter for å drenere bort vannet. Det er tydelig at isen bygges opp langs sprekkeplan i området (bilde 16). Dette fører til økt risiko for frostsprengning. Fjelloverflater utsatt for frostsprengning må sikres med ytterlige bolter og tiltak for å drenere bort vannet må vurderes. Bilde 14: Farekart for issprengning og oppbygging av store mengder is. Kartet er basert på, utført kartlegging Ramboll

18 18 (26) INGENIØRGEOLOGISK VURDERING Bilde 15: Isdannelse som ble observert langs en fjellvegg øst i vurderingsområdet Bilde 16: Isdannelse som ble observert langs en fjellvegg øst i vurderingsområdet Bilde 17: Isdannelse i åpne sprekker. Det vil føre til frostsprengning langs sprekkene og økt fare for ras. Bilde 18: Dersom overflatevannet ikke dreneres godt på skjæringstopper eller i foten er det økt fare at det bygges seg opp store ismengder som vist på bildet. Rambøll

19 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 19 (26) 5. GEOLOGISKE FORHOLD I FORBINDELSE MED VALG AV VEITRASEEN 5.1 Generelt om traseer I kapittel 5.2 og 5.3 vurderes de forskjellige løsningene. Først beskrives den foreliggende traseen som hører til planlagt regulering. Denne er basert på jernbaneverkets forslag og veglinjen passerer de bratte fjellskrentene langs Skitthegga mellom Tangenveien og Underlandsveien 96. Traseen er vist i G001. Kapittel 5.3 tar for seg forslaget til Røyken kommune. Begge disse forslagene tar utgangspunkt i at Tangenveien forlenges nordover og mot Heggedal. Traseene er vist i henholdsvis G002 og G003. Linjene er vist på samme kartgrunnlag, men med forskjellige linjer. 5.2 Planprogrammets foreslåtte vegtrasee langs fjellskråning (linje jf. teg. G001) Veilinjen er vist i tegning G001, vedlegg 2. Linjen forløper langs østlige fjellsiden. Dette er planlagt med etablering skjæringer i fjellet som er utsatt for ras fra steinblokker. Veilinjen kommer til å krysse store sprekkeplan. Henviser til kapittel 3 for detaljer. Reguleringsplanens trasee er planlagt med fjelluttak langs nesten langs hele traseen, men fjelluttaket er størst mellom profilnummer Her er også fjellskrentene brattest og høyest. Det vil være vanskelig, for ikke å si umulig å bore en kontur på grunn av at terrenget over fjellskjæringene er svært bratt. For å bore kontur må boreriggen plasseres ovenfor planlagt linje for fjelluttak. Dette kan gjøres ved at boremaskinen kommer ovenfor i terrenget eller at det bygges opp med sprengstein inn mot fjellet. Begge deler kan vise seg vanskelig å gjennomføre. Oppfylling av masser vil gå ut i dalbunnen og mot Skitthegga. Dette kan være vanskelig på grunn av grunnforholdene. Kontur vil si hull som avgrenser fjelluttaket og begrenser skadene sprenggassene gjør på fjellet. Skadene på fjellet kan øke sikringskostnadene. Det kan være en fordel å prøve å tilpasse linjen slik at fjelluttaket begrenses til et minimum. De store åpne sprekkene gjør at det opptrer blokker med kvadratmeters overflate der det foregår frostspregning bak. Disse blokkene må sikres om det skal fjernes fjell eller ikke. På grunn av størrelsen på blokkene kan fjerning av fjell nederst forårsake at blokker lenger opp i fjellsiden blir ustabile og faller ned. Det er behov for at disse sikres før et eventuelt fjelluttak. Det er nødvendig med befaringer fra tau for å vurdere stabiliteten av fjellet som ligger ovenfor traseen. Denne rapporten baserer seg på observasjoner gjort langs dalbunnen. Det er observert store blokker med åpne sprekker og isdannelse bak. Det vil bli behov for sikring av blokker med fjellbolter uansett om det sprenges bort fjell eller ikke. Det må tas hensyn til frostsprengning på grunn av isdannelse langs åpne store sprekkeplan. Vi anbefaler at terrenginngrepet reduseres til et minimum, men der det allikevel må gjøres et inngrep bør det gjøres på følgende måte: Terrenginngrep langs store sprekkeplan må planlegges godt i forkant for å unngå sprengningsskader. Med god og detaljert planlegging av arbeidene og skånsom gjennomført sprengning vil man vanligvis unngå alt for store kostnader i forbindelse med fjellsikring. I tillegg er det kvikkleire i dalbunnen. Det er ikke gjort utredninger av utbredelsen av kvikkleire, men sprengning kan forårsake kvikkleireskred på grunn av massefortrengning eller rystelser. Masseuttak langs linje må derfor gjøres meget forsiktig. For eksempel på lignende måter som for sprengningsarbeider langs togspor i drift. Basert på observasjoner av isdannelser, vil det mest trolig bli nødvendig med isnett og grøfter dimensjonert brede nok for isnett. Det er mest vanlig å vurdere endelig omfang av tiltak mot is Ramboll

20 20 (26) INGENIØRGEOLOGISK VURDERING undervegs i påfølgende vinter etter utsprengning. Grøfter ved siden av skjæringen og avstand fra skjæringsfoten til vegbane må være stor nok, slik at et isnett kan settes opp. Ved fjelluttak kan det være plass til isnett. Uten fjelluttak kan det være plassmangel for isnett. Veitraseen krysser også et historisk steinbrudd, som beskrevet i kapitel 7. Det er gjort et veldig grovt kostnadsoverslag for en linje som er tilpasser terrenget i størst mulig grad. Det vil si at sprengning av fjell er redusert til et minimum. I et slikt tilfellet vil totalkostnadene for sikringstiltak i skjæringen være kr eks mva og er vist i tabell 2. Kostnadene er anslått per løpemeter skjæring og går ut fra en skjæring på gjennomsnittlig 5m høyde. Sikring av sideterrenget over fjellskjæringene er ikke utførlig kartlagt og kostnadene kan være høyere enn anslått. Tabell 2: Kostnadsoverslag for sikringstiltak for skjæringen. utredning av isfare ,- inspeksjon av rasutsatte områder ,- sikring i rasutsatte områder ,- sikring av sprekkeplan ,- Totalsum ,- 5.3 Røyken kommunes forslag til nye vegtraseer Tilknytning til svingen Rødåsen/Åmotveien (linje 60200, jf. teg G002) Veilinjen er vist i tegning G002, vedlegg 3. Den forløper i et område hvor fjellblokkene ligger veldig løst i terrenget (som beskrevet i kapitel 4.2.1). Veilinjen er også plassert i et område som er allerede bebygd, dette fører til at det er ingen toleranse for steinsprang eller ras i anleggsfasen. Ved etablering av denne veien må det regnes med ytterlige sikringstiltak, som fjellbolter og muligens støttekonstruksjoner av støpt betong, for å sikre stabiliteten av fjellet og for å hindre blokkene fra utglidning. Terrenginngrep i dette området må planlegges godt i forkant og det vil være nødvendig å gjennomføre en detaljert ingeniørgeologisk kartlegging av området før sprengningsarbeidene starter. Etablering av en ny vei vil også føre til en forandring av hydrologiske forhold i området. Det vil være nødvendig å vurdere grøftesystemet i området og sørge for at overflatevannet som bygges opp på toppen av åsen vil blir ledet langs veinettet mot Gjellumvannet. Totalkostnadene for sikringstiltak i skjæringen er veldig grovt anslått til kr eks mva og er vist i tabell 3. Kostnadene er anslått per løpemeter skjæring. Tabell 3: Kostnadsoverslag for sikringstiltak for skjæringen. inspeksjon av rasutsatte områder ,- sikring i rasutsatte områder ,- Totalsum ,- Rambøll

21 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 21 (26) Forlengelse av Tangenveien til Åmotveien (linje 60100, jf. teg G003) Veilinjen er vist i tegning G003, vedlegg 4. Den er planlagt gjennom et område hvor fjellblokkene ligger veldig løst i terrenget (som beskrevet i kapitel 4.2.1). Veilinjen er også plassert i et område som er allerede bebygd, dette fører til at det er ingen toleranse for steinsprang eller ras i anleggsfasen. Terrenginngrep i dette området må planlegges godt på forkant og det vil være nødvendig å gjennomføre en detaljert ingeniørgeologisk kartlegging av området før sprengningsarbeidene starter. For å sikre stabiliteten av fjellet, vil det være nødvendig å etablere fjellsikring med fjellbolter og muligens støttekonstruksjoner av støpt betong. Veitraseen krysser en sone som er vurdert som utsatt for oppbygging av is. Det må vurderes om det er behov for isnett, eller mulighet for drenering av vannet. Det er mest vanlig å etablere tiltak mot is en stund detter skjæringen er sprengt, men grøfter ved siden av skjæringen og avstand fra skjæringsfoten til vegbane må være stor nok, slik at et isnett kan settes opp. Etablering av en ny vei vil også føre til en forandring av hydrologiske forhold i området. Det vil være nødvendig å vurdere grøftesystemet i området og sørge for at overflatevannet som bygges opp på toppen av åsen vil blir ledet langs veinettet mot Gjellumvannet. Totalkostnadene for sikringstiltak i skjæringen er veldig grovt anslått med kr eks mva og er vist i tabell 4. Kostnadene er anslått per løpemeter skjæring. Tabell 4: Kostnadsoverslag for sikringstiltak for skjæringen. utredning av isfare ,- inspeksjon av rasutsatte områder ,- sikring i rasutsatte områder ,- Totalsum ,- 6. KONKLUSJON Alle løsninger er gjennomførbare. Kostnadene påvirkes av lengden på traseen og passering av bratte og høye fjellskrenter. Alle løsninger har kostnader på sikring av blokker og is, men planlagt regulert traseé har større kostnader på grunn av lengre strekning med høye fjellsider og store blokker med åpne sprekker med isdannelse. En mer nøyaktig vurdering av rasfare for stein må utføres på sommerhalvåret uten is og snø i terrenget. Velges linje 61100, planlagt regulert trasee, bør det legges inn nok areal til at det er mulig å justere linjen slik at terrenginngrepet kan reduseres til et minimum. Det vil være behov for omfattende sikring i form av blokksikring og eventuelt steinsprang fra høyden. Arbeidene i forbindelse med terrenginngrep bør planlegges godt i forkant og det må påregnes en del sikringsarbeider langs store deler av planlagt trase. Traseene forløper delvis i et bebygd område som vil kreve tiltak. Grunnforholdene i dalbunnen kan også kreve tiltak. Ramboll

22 22 (26) INGENIØRGEOLOGISK VURDERING VEDLEGG VEDLEGG 1: DOKUMENTASJON FRA NGU OM HISTORISK STEINBRUDD VEDLEGG 2: G001 VEDLEGG 3: G002 VEDLEGG 4: G003 Rambøll

23 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 23 (26) Ramboll

24 24 (26) INGENIØRGEOLOGISK VURDERING Rambøll

25 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 25 (26) Ramboll

26 26 (26) INGENIØRGEOLOGISK VURDERING Rambøll

27 historisk steinbrudd steinbrudd historisk Meter 120 fare for for ras ras fra frasteinblokker steinblokker fare store sprekkeplan sprekkeplan store fare for for issprengning issprengningog ogoppbygging oppbyggingav avstore storeismengder ismengder fare Planavgrensing Planavgrensing Tegnforklaring Tegnforklaring

28 Tegnforklaring Planavgrensing enkelte blokker fare for issprengning og oppbygging av store ismengder fare for ras fra steinblokker Meter

29 Tegnforklaring Planavgrensing enkelte blokker fare for issprengning og oppbygging av store ismengder fare for ras fra steinblokker Meter