Tur til Møvik fort og Flekkerøya mars 2008

Transkript

1 Tur til Møvik fort og Flekkerøya mars 2008 Med et utgangspunkt i Møvik fort var det duket for nok en "bunkersafari" i Kristiansandsområdet denne helgen. Været var veldig skiftende i løpet av de tre dagene, men bortsett fra litt regn i begynnelsen var det stort sett oppholdsvær. Fredagskvelden ble vi til slutt seks stykker på lokalet. Denne gangen hadde vi fått med oss Erik Ettrup som hadde vært med og skrevet to bøker om "Festung Stavanger" og "Festung Lista". Samme kvelden hadde Erik et foredrag med prosjektor om turene sine til Nord-Norge der Festung Norwegen ennå er svært synlig i landskapet over 60 år etter krigens slutt. Alle satte stor pris på foredraget som etterhvert gled over i en lengre diskusjon rundt festningsbygg. Da klokken nærmet seg de små morgentimer satte søvnmangelen imdlertidig inn såpass at folkene trakk seg inn til hver sin sovepose. Etterhvert som folkene våknet fra noen hardt tiltrengte timers søvn, ble dagens program fastlagt. Første mål var "Kanonstilling 3" som hadde huset en av de tre operative 38 cm kanonene på Møvik. Batterie Vara (MAA 6/502) var ment som et sperrebatteri med tilsvarende kanonbatteri i Hanstholm, Danmark som skulle dekke Skagerrak, med et minefelt i blindsonen. Ennå kan man finne små rester av de tidligere beboerne; her fra klimarommet inne i Kanonstilling 3.

2 Kanonstilling 3 er en Sonderbau 169 som er tilsvarende bygget som museumsbunkeren. Det som er spesielt med denne bunkeren er at man kan finn orginale tyske veggmalerier som det ikke er blitt gjort noe med siden krigens dager. "Kampfelleskap krever kameratskap" er noe av det som står og lese på veggen. Werner W. dukket opp etterhvert mens vi var inne i Kanonstillingen. Werner hadde forsøkt å ringe flere i gruppen og fikk beskjed at alle telefonene var "utenfor dekning" dermed måtte han bruke eliminasjonsmetoden for å finne gruppen og endte tilslutt opp på riktig bunker!. Personellrommet i Kanonstilling 3.

3 Kanonstilling 3 er ennå i god stand og har virkelig et potensiale hvis den skal bli satt i stand av kanonmuseet. Når gruppen hadde fått tatt det siste bildet av tyske toalettskåler i kanonstilling 3 gikk turen videre opp til Hilfsleitstanden som ligger direkte foran museumsbunkeren. Denne bunkeren skulle være en reservekommandostand i tilfelle kommandosentralen på Flekkerøya skulle bli slått ut. Utformingen på denne bunkeren viser at det er snakk om en såkalt Sonderkonstruktion, en konstruksjon som ble bygd utfra hvordan terrenget var og lokale behov. I verste fall så kunne man også sikte via kanonene, men med veldig varierende resultat! På innsiden av reservekommandobunkeren. Utsikten fra reservekommandobunkeren.

4 Kasematten med restene av traverskranen som stod klare for kanonløpet som aldri kom. På dette tidspunktet begynte regnværet å gi seg, som passet godt når gruppen begynte å bevege seg mot den gjenværende kanonen og senere mot Kasematten (Sonderbau 169 med tak) er nordeuropas største enkeltestående festningsbygg, man må helt til Calais i Frankrike for å finne byggverk av samme kaliber! På toppen av kasematten hadde man en bra utsikt utover skjærgården. På toppen av kasematten begynte regneværet å gi seg og skylaget åpnet seg.. Når man står på toppen av en konstruksjon begynner å gjøre tanker om hva slags slit som lå bak denne type bygg. Kasematten ble som mange andre bygg på Møvik bygget med arbeidskraft fra russiske krigsfanger, utrolig nok omkom ikke en eneste krigsfange på Møvik under krigen. Takket være en spesiell byggeteknikk ble hele kasematten konstruert på kun 10 uker, dette ble gjort for betongstyrken skulle være like sterk i alle deler av kasematten. Enkelte steder er tykkelsen på veggen nesten 4 meter tykt som skulle gjøre at bygningen skulle kunne motstå direkte fulltreffere fra tungt skipsartilleri. Rundt kasematten finner man ennå nett som tyskerne la frisk granbar over for kamuflasje, granbaret ble regelmessig skiftet ut etterhvert som det visnet. Denne enorme konstruksjonen fikk aldri oppfylt sin tiltenkte rolle, siden båten med kanonløpet til kanonen i tårnet ble senket utenfor Danmark i februar Fra toppen av kasematten har en full utsikt over innseilingen til Kristiansand med bl.a Flekkerøya og den indre havn.

5 Utsikt fra Kasematten og bort til Museumsbunkeren med "Krupp kanon nr. 79" Fra kasematten gikk veien videre opp til FlaK stillingene på Møvigknatten. På veien opp dit gikk vi forbi en R105b som var helt igjenfylt med vann. Denne bunkeren ville ha dekket hele området rundt tjernet som deler Møvigknatten fra resten av fortet. R105b på Møvik (vegetasjonen viser at det er tatt på et helt annen tidspunkt på året enn februar!)

6 Nå begynte gruppen virkelig å kjenne hva regnet hadde gjort tidligere med snøen. Gjennom hele veien opp til toppen av Møvigknatten var det enkelte steder vanskelig å skille sti og elv pga de store vannmassene som vi møtte påoppe på selve Møvigknatten finner man 4x 8,8 flak stillinger som var en del av luftvernet til Møvik. I motsetning til mange av de andre Marineflakbatteriene rundt Møvik, var Møvigknatten bemannet av personell fra Luftwaffe. Utenom stillingene var det en åpen kommandosentral og flere stillinger for lett Flak som skulle beskytte sine større "brødre" mot jagerfly. Batteriet ble tatt over av det norske forsvaret etter krigen og var i bruk som saluttbatteri. Den ene stillingen for 8,8 cm. Under stillingene ligger det flere fjellanlegg som både skulle huse flakmannskapet og nærforsvarstroppene; i begynnelsen var det faktisk Luftwaffe som hadde ansvaret for nærforsvaret av Møvik. Fjellanleggene er blitt sikret for gassangrep og det er vannoppsamlere i flere av dem, noe som tyder på at de er blitt bygd rundt 1943 da det ble gjort obligatorisk med slike oppsamlere i større anlegg. Enkelte steder måtte limbostangmuskelen hentes fram for å kunne kom inn. Ofte er inngangspartiene blitt fylt igjen med søppel og annen rask som gjør det vanskelig å komme seg inn. Møvigknatten var den vestlige grensen av sperreområdet rundt Møvik fort under krigen som gjør at det er en høy konsentrasjon av nærforsvarsanleggene der.

7 På vei inn i det ene fjellanlegget... Mye av steinarbeidet var tydeligvis utført av personer som kunne sitt arbeide.

8 Skyteskår med panserplate, dessverre har det vært noen historieløse individer på ferde og lagt igjen sine "visittkort". Et av de mange rommene i det ene fjellanlegget.

9 Med FlaK stillingene og fjellanleggene ferdig analysert satte gruppen nesen mot oppholdsstedet igjen for litt R&R. Etter en kafferast og pølser ble det bestemt at ferden skulle gå mot Okslehavn og Høyfjell på Flekkerøya. På Høyfjell ble det bare en mindre rekognoseringstur utenfor det militære området for å titte på nærforsvaret til S100'n, så gikk turen videre til Okslehavn. I Okslehavn lå hovedkvarteret for radargruppen "Flieder". Denne gruppen hadde flere radarer stasjonert utover på øya med Freya LZ og Freya Fahrstuhl for tidligvarsling mot fly og en FuMO 214. Okslehavn er idag et friluftsområde med stier og veier over hele terrenget som gjør det lett å finne fram. En Rs58 som dekker den tyskbygde veien ut mot Okslehavn. Det som er spesielt med denne stillingen er at inngangen på Tobruken vender ut mot veien.

10 Restene av sentralen til "Flieder". Gruppen rundt fundamentet til den ene FuMo 214 ved Okslehavn.

11 I kjernen av det som engang var hovedkvarteret fant vi flere brakkefundamenter pluss mindre fjellganger trolig ment for bombevern. Restene av den største bygningen viste seg i ettertid å være en såkalt "T-hütte" bygd som en operasjonssentral for Seeburg Tisch. Muren som man ser på det ene bildet er splintvernet som gikk rundt den ene brakken. Regelbau i sikte?

12 Lengre ut mot kysten besøkte vi flere nærforsvarsstillinger med Tobruker med noen spesielle uthulinger som ingen kunne bli helt sikre på. Livlig diskusjon innad i gruppen om bunkerens funksjon! Den ene Tobruken med de små innhulingene.

13 Splintmur for Freya radar. Rester av denne radaren lå i stillingen helt frem til Helt ytterst på Okslehavn finner man Daudmannsholmen, som er to holmer som er tilgjengelig når det er lavvann. På det ene holmen var det plassert steinhus som trolig var sentralen for den Freya Fahrstuhl radaren som stod plassert på den ytterste holmen. Begge holmene var forbundet til fastlandet med bru, men i dag er det kun mulig å gå ut til den første holmen med steinhuset. Ut mot den første holmen.

14 Den ytterste holmen med fundamentet for Fahrstuhl på toppen. Nå nærmet klokken seg faretruende 1900 og det begynte å bli mørkt. Hele gruppen var samstemte på det at dagen hadde vært en suksess og mye hadde blitt sett og opplevd. På veien tilbake til oppholdstedet fikk den lokale pizzabakeren besøk av en gjeng feltkledde og sultne mennesker som gjorde storinnkjøp av hans pizzaer. Resten av kvelden gikk igjen til en lang diskusjon om alt og annet og ingen ville egentlig gi seg før klokka måtte stilles og den viste "plutselig" 0400 på morgenen... Neste morgen var folket tydelig preget av gårsdagens opplevelser så det ble en litt senere start enn forventet. Avslutningen på turen skulle foregå inne på Møvik område. På programmet stod bl.a sambandsbunkeren og Bunker 55 (sistnevnte en ammunisjonbunker av typen S174) Sambandsbunkeren som ligger nedenfor kasematten har panelvegger og vanlige vinduer(!) på innsiden av bunkeren. Inngrepet med vinduene var trolig for å gi mannskapet som var fast stasjonert der bak metertykk betong en slags hjemmekoselig følelse. Store deler av interiøret er ennå intakt med sentralbordet der man under krigen ordnet såkalte "Fernspruch" til de fjerne kroker av riket. Sambandsbunkeren deler vegg med en slags lagerbunker som det ikke var mellomgang til. Denne lagerbunkeren var heller ikke gasstett slik som sambandsbunkeren var.

15 Sambandsbunkeren, sambandsdelen ligger til venstre. Hjemmekoselig for en sambandsmann?

16 Sentralbordet.

17 Etter at sambandsbunkeren stod "Bunker 55" klar for besøk av gjengen. Denne bunkeren og en til av samme type ble konstruert for oppbevaring av ammunisjon for 38 cm skytset. I dag er Bunker 55 blitt vernet og dessuten fredet som gjør at bunkerens nåværende tilstand skal opprettholdes. Inne i en av de to ammunisjonsrommene i Bunker 55. I dag blir bunkeren brukt som utstillingplass for lokal kunst. Taljesystemet som skulle bringe granatene bort til vognene i midthallen fungerer helt perfekt.

18 Veggmaleri som viser litt fraternisering mellom okkupasjonsmakten og det andre kjønn. Maleriet stod opprinnelig i en brakke på Fest. kdt Kristiansand på Gimlemoen. Man nærmet seg nå slutten på turen og man hadde spart det beste til slutt med et besøk til museumsbunkeren. Bunkeren er en fullstendig restaurert S169 komplett med en aldri så "liten" 38 cm ertebøsse på toppen. Inne i maskinrommet finner man en komplett maskinhall med både originalt hovedaggregat og nødaggregat som blir brukt hver gang kanonen skal kjøres. Maskinrommet i museumsbunkeren som er blitt fullstendig restaurert.

19 På søndag formiddag dukket også Svein H. opp fra Telemark for å få med seg kanonen og museumsbunkeren. Nå begynte folk å gjøre seg klare for avreise til sine respektive hjemsteder. Kristiansand har med alle sine festningsanlegg konsentrert på et lite område et virkelig potensiale for flere turer; gruppen fikk bare sett en liten brøkdel av alt på denne helgen. Man behøvde ingen debriefing for å forstå at denne turen hadde vært en stor suksess og at folkene hadde koset seg og fått mye interessant over helgen. Møvik fort stiller her i en særklasse med intakt nærforsvar og en "operativ" 38 cm kanon. Alt dette må sees for å kunne forstå et regimes tankegang og handlinger. Avslutningsvis vil vi takke personene bak Møvik fort for all hjelp og omvisning fra enkelte av personene i dugnadsgruppen på fortet.. Tormod Christiansen. tormchri@start.no Bildemateriale: Tormod Christiansen. Werner Wernersen. Referanser: