Busettingsprosjektet i Hordaland. Fylkesmannens bidrag til å busette fleire flyktningar i kommunane

Transkript

1 Busettingsprosjektet i Hordaland Fylkesmannens bidrag til å busette fleire flyktningar i kommunane Rapportering 3. tertial

2 1. Innholdsfortegnelse 1. Innleiing Prosjektplan - gjennomføringsfasen Særlege utfordringar hausten Aktivitetar.4 5. Oppsummering/vurdering 7 6. Vedlegg..9 2

3 1. Innleiing Vi viser til oppdragsbrev frå Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementetav Forsøk på auka og raskare busetting av flyktningar i kommunane i Hordaland gjennom målretta innsats frå fylkesmannsembetet, og til rapport frå første og andre tertial frå Fylkesmannen i Hordaland. Rapporten frå tredje tertial følgjer under. I denne rapporten vil vi framleis fokusere på det vi i prosjektplanen kaller for gjennomføringsfasen. 2. Prosjektplan gjennomføringsfasen I prosjektplanen, som vart vedteken av leiargruppa hos Fylkesmannen i Hordaland i januar 2015, har vi delt prosjektet inn i tre periodar; førebuingsfase, gjennomføringsfase og avslutningsfase. Gjennomføringsfasen byrja i april 2015 og vil vare til oktober I denne fasen er følgjande aktivitetar lista opp: Vere medarrangør for konferanse, saman med IMDI Oppmode kommunane om fleire plassar om Nasjonalt utval for busetting ser at det er behov for det Arrangere ein studietur til suksesskommunar Planlegge og sette i gong tiltak for å busette dei som er vanskelege å plassere og som kommunane i dag nøler med å ta imot, i samarbeid med IMDi Vest Tilby «informasjonspakke» for folkevaldtopplæring Tilby «informasjonspakke» opplæring administrasjonane i kommunane Tildele midlar til kommunane for prosjekt om busetting og integrering Gjennomføre møter/samlingar om kommunal planstrategi på området Samordne og formidle informasjon om tilskot til kommunane med andre aktørar på området Tilby informasjon innanfor ulike fagområde Fylkesmannen gjennomfører møter i utvalde kommunar med stort avvik mellom forventa behov og tall plasser for 2016 Sette i gang utviklingsarbeid saman med aktuelle kommunar Arbeide for medieoppslag/saker på heimeside Heve kompetansen på området internt hos Fylkesmannen. 3. Særlege utfordringar hausten 2015 Hausten 2015 har vore prega av flyktningesituasjonen både i Europa og i Noreg. Den store straumen av flyktningar til landet har stilt store krav til samordning og raske løysingar. Fylkesmannen sitt regionale samordningsansvar har blitt framheva. Vi har fått nye oppgåver som krev mykje av organisasjonen. Samarbeidet med UDI blir administrert frå Utdanningsavdelinga, og oppgåvene blir i stor grad handsama av dei same personane som tek del i busettingsprosjektet. Ein fordel med det er at vi i dialog og samhandling med kommunane kan sjå dei to områda i samanheng, slik kommunane sjølv gjer. I det årlege møtet «Staten møtar kommunane», der leiinga for regional stat møter politisk og administrativ leiing i kommunane, var asylsøkjarar og busettingsspørsmålet eit sentralt tema. Fylkesmann Lars Sponheim 3

4 via det meiste av taletida si til dette. Det er naturleg og riktig å fokusere på både asylspørsmål, busetting og integrering når ein møter kommunar som både er vertskommunar for mottak og som buset flyktningar, og som sjølve ser dette i samanheng. Samstundes er det viktig at vi både internt og eksternt er bevisste på at mottak av asylsøkjarar og busetting av flyktningar er to ulike område. Dei er regulerte av kvart sitt lovverk som vert forvalta av IMDi og UDI. Sidan prosjektet som Fylkesmannen deltek i berre omhandlar busetting og integrering av flyktningar som har fått opphald i Noreg, er det naudsynt at vi her i størst mogeleg grad skil dei to områda frå kvarandre. Det betyr til dømes at vi har delt nokre møter med kommunane i to, en del som omhandlar busetting og ein del om kommunen si vertsrolle for asylmottak. På heimesidene har vi valt å leggje ut all informasjon om busetting under banneret «busetting av flyktningar», mens anna innhald blir lagt under overskrifta «asylsøkjarar og flyktningar». Eit slikt skilje meiner vi og vil hjelpe med å rydde på to område som det er lett å blanda saman. I media har det dei siste månadene vore mange oppslag om oppretting av asylmottak i kommunane. Nokre av dei omhandlar mottak som blir ein realitet, mens mange oppslag gjeld bygg og stader som er melde inn, men som ikkje vil bli realiserte. Samla sett gir det mye merksemd, både i den einskilde kommunen og i fylket som heilskap. Mange kommunar som har fått mottak, eller som trur dei kan få i framtida, har uttrykt at dei vil sjå busettinga i samanheng med kor mange asylsøkjarar som kjem til kommunen. 4. Aktivitetar Fylkesmannen i Hordaland har i tredje tertial hatt hovudfokus på ny oppmoding pr. 20. november om busettingsplassar for Vi har prioritert informasjon til kommunane om status på området. Vi har òg brukt ressursar på å følgje opp eit brev som blei sendt til kommunane kort tid etter oppmodinga. Her tilbyr vi kommunane å møte statsetatane og Fylkesmannen sine fagavdelingar samla, for å stille spørmål og drøfte problemstillingar. I denne rapporten skildrar vi nokre av dei viktigste aktivitetane som er gjennomførte i perioden september desember Ei liste over samtlege aktivitetar i tredje tertial er vedlagt sist i rapporten. (vedlegg 1). 4.1 Oppmoding til kommunane i Hordaland Fylkesmannen sende 23. november 2015 brev til kommunane i Hordaland med ny oppmoding om busetting av flyktningar i Her vart kommunane i Hordaland oppmoda om å busette totalt flyktningar i 2016, av desse einslege mindreårige. Kommunane blei og informerte om førebels plantal for Det totalte plantalet for kommunane i Hordaland for 2017 er 2062 plassar, herunder 715 einslege mindreårige. Eit oversyn over kor mange flyktningar kvar kommune vart oppmoda om i 2016 og plantal for 2017 er vedlagt denne rapporten (vedlegg 2) Talet for oppmodinger til dei ulike kommunane i Hordaland vart utarbeidd i samarbeid med IMDi. Før oppmodinga i august hadde Fylkesmannen eit møte med IMDi og KS der vi vart samde om oppmodingstal for dei ulike kommunane. Grunna tidspress var det ikkje mogeleg å få istand eit slikt møte denne gongen. Fylkesmannen og IMDi brukte difor telefon og e-post for å avtale oppmodingstal. Fylkesmannen brukte oppmodingsbrevet som IMDi har utarbeidd som mal for brev til kommunane. Det vart 4

5 gjort nokre endringar, og Fylkesmannen sin brevmal blei nytta. I teksten blei «IMDi» fleire stader bytta ut med «Fylkesmannen». Oppmodingsbrevet vart signert av assisterande fylkesmann og utdanningsdirektør. I tillegg la vi til informasjon om at Fylkesmannen kan arrangere møte mellom aktuelle regionale statsetatar og kommunane om busetting av flyktningar, og at det ville bli sendt eit brev til kommunane om det i nær framtid. Brevet blei sendt kort tid etter, og mange kommunar har gitt tilbakemelding om at dei ynskjer slike møter. 4.2 Oppmoding om einslege mindreårige Kommunane i Hordaland blir bedne om å busette 452 einslege mindrårige i 2016 og plantalet for 2017 er 715. I oppmodingsbreva blei 27 kommunar oppmoda om å busette einsleg mindreårige i Det betyr at rundt 20 nye kommunar er bedne om å busette denne gruppa. I etterkant av oppmodinga har Fylkesmannen fått mange førespurnadar frå kommunane der dei ber om informasjon og faglege råd i samband med å busette einsleg mindreårige flyktningar. Vi har informert pr. telefon og ved e-post, samt hatt tema oppe på ulike møte med kommunane. For å møte desse spørsmåla er kompetansen til både helse- og barnevernsavdelinga, vergemålsavdelinga og utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen sentral. Interessa frå kommunane for faglege råd har vore så stor at vi i samarbeid med IMDi vil invitere til eit arbeidsseminar i februar Svar på oppmoding Pr hadde 21 kommunar svart på førespurnaden frå Fylkesmannen. Av desse opplyser 16 kommunar om at dei har fatta vedtak, mens fem kommunar melder om at dei vil fatte vedtak i begynnelsen av Fleire kommunar har fatta vedtak utan å ta særskilt stilling til oppmodinga om å busette einsleg mindreårige. I løpet av januar har fleire kommunar orientert om sine vedtak. Sjølv om desse tala er registrerte inn i neste rapporteringsperiode, vil vi likevel leggje ved eit oversyn om status pr i denne rapporten (vedlegg 3). 4.4 Skjønsmidlar Fylkesmannen inviterte i mars kommunane i Hordaland til å søkje om skjønstilskot til prosjekt om busetting av flyktningar. Fylkesmannen ga stønad til ti ulike prosjekt i ni kommunar, total kr Kommunane Fjell og Askøy søkte om midlar til prosjekt knytte til busetting av einslege mindreårige, men fekk ikkje stønad då skjønnsmidlane blei tildelte i august. Hausten 2015 var det ei stor auke i talet på einslege mindreårige asylsøkjarar, og eit stort behov for kommunar som kan busette denne gruppa. Fylkesmannen i Hordaland prioriterte difor å nytte delar av resterande skjønsmidlar for 2015 til prosjekt som kan føre til auka busetting av einslege mindreårige flyktningar. Etter at dei hadde omarbeidd søknadane noko, blei Fjell og Askøy tildelt kr kvar til slike prosjekt. Til saman har Fylkesmannen tildelt kr til prosjekt knytte til busetting og integrering i

6 4.5 Møteplassar med fokus på busetting og integrering Fylkesmannen har hatt fleire møte i tredje tertial der vi har diskutert problemstillingar knytte til busetting og integrering av flyktningar. Vi vil her trekkje fram døme på nokre av desse møta. Ei liste over alle møta ligg som vedlegg til rapporten. Konferanse om busetting av flyktningar I samarbeid med Husbanken og IMDi Vest arrangerte Fylkesmannen i Hordaland 3. desember ein konferanse for utvalte kommunar i Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland. Frå Hordaland var dei ti største kommunane, med unntak av Os, representerte. Målgruppa for konferansen var kommuneleiinga ved rådmann og ordførar. Konferansen omhandla kommunane sitt arbeid med busetting og integrering. I innlegg frå IMDi Vest, Husbanken og Fylkesmannen blei behovet for ein samordna regional stat i møte med kommunane tatt opp. Strategisk planlegging og politisk forankring i kommunane blei og belyst. Oppdatert status for flyktningsituasjonen, forsking på området, økonomiske rammar for kommunane og samarbeid med frivillig og privat sektor var andre tema som blei presentert. Konferansen hadde 85 deltakarar. Av desse var om lag halvparten frå Hordaland. Program for konferansen er vedlagt denne rapporten (vedlegg 4) «Staten møtar kommunane», På dette årlege møtet samlast leiinga for regional stat og den politiske og administrative leiinga i kommunane. I november var asylsøkjarar og busettingsspørsmålet eit sentralt tema på møtet. Dei nye oppmodingsbreva blei lagde fram for ordførarane på dette møtet, og dei kom med tilbakemeldingar til staten om kva behov for hjelp dei hadde for å auke talet på flyktningar. Møte med kommuneleiinga i Vaksdal kommune 16. desember Vaksdal kommune var raskt ute med å melde tilbake at dei hadde behov for eit møte. Dei ville ha både etablering av asylmottak og busetting med hovedvekt på enslige mindreårige på dagsorden. Kommunen møtte med ordførar, rådmann og etatsleiarar. UDI møtte med regionsdirektør. Frå Fylkesmannen stilte embetsleiinga og avdelingsdirektørane med ansvar for vergemål, helse, barnevern og utdanning. Kommunen ynskjer å busette einsleg mindreårige flyktningar, og dei hadde mange synspunkt og spørsmål knytta til prosess og praktisk organisering. For Fylkesmannen gav møtet eit nyttig innblikk i kommunen sine lokale muligheiter og utfordringar. Det er planlagt fleire slike møte med kommunar i Interndag der flyktningar og busetting var tema Den 18. desember blei det arrangert interndag der asyl- og flyktningsituasjonen var tema. Alle dei tilsette ved embetet var inviterte. Arrangementet var en del av den interne kompetansehevinga på flyktningeområdet. Det var mellom anna innlegg frå Universitetet i Bergen, UDI og IMDi. 4.6 Møte med eksterne Fylkesmannen i Hordaland har hatt fleire møte med IMDi og Husbanken i tredje tertial. Det var særleg konferansen 3. desember som krevde tett samarbeid når det gjalt innhald og organisering. I tillegg har 6

7 regional stat ved IMDi, Husbanken, Buf-etat, NAV og Fylkesmannen avtalt faste møte to-tre gonger i året. Sist møte var i oktober Formålet er å dele informasjon, drøfte felles problemstillingar, bidra med faglege innspel i kontakten med kommunane og tenesteytarar og samordne informasjon ovanfor sektor. Så langt har vi samarbeidd om to samlingar i Hordaland. Fylkesmannen samarbeider også med dei regionale kompetansemiljøa (RVTS, RKBU). Det er sett ned ei fast samarbeidsgruppa med leiarane for kompetansesentra, fylkeslegen og utdanningsdirektøren. Målet er å tilby kommunen som tenesteytar kompetanse dei treng i arbeidet med flyktningar og i integreringsarbeidet. Arbeidet starta opp i desember 2015 med to arbeidsmøter. 4.7 Informasjon Fylkesmannen brukar framleis heimesidene for å informere om prosjektet, busetting av flyktningar i kommunane i Hordaland og andre tema som kommunane kan ha interesse av. I månadene f.o.m september t.om desember er det publisert åtte saker på heimsidene. Det betyr at vi har nådd målsettinga om at det skal publiserast minimum ei sak kvar andre veke. I tillegg har vi andre stader på heimesidene publisert fleire saker knytte til asylsituasjonen. Lokale media har den siste tida vore svært interesserte i flyktningspørsmålet. Vi har registrert fleire oppslag/innslag om både asylsituasjonen og busetting av flyktningar, og Fylkesmannen har blitt kontakta i mange av desse sakene. Vi har i desse sakene, som i alle saker, ei uttalt haldning om at vi er imøtekomande med media og deler all informasjon, så lenge det ikkje er grunn til å unnta den offentlegheita. 5. Oppsummering/vurdering Merksemda flyktningsituasjonen har fått hausten 2015 har utan tvil påverka innhaldet i, og fremdrifta av, vårt prosjekt. For det fyrste ser vi mindre behov for å orientere og motivere kommunane til å sette temaet på dagsorden. Erfaringa vår er at dette for tida er høgt oppe på kommunane sin dagsorden. Det er difor blitt viktigare å fokusere på ein tilgjengeleg regional stat, faglege råd og gode lokale løysinger. Nokre av dei aktivitetane som er omtalte i prosjektplanen har difor utgått, og er erstatta av andre som er meir tilpassa kommunane sine behov hausten Sett på spissen kan ein seie at media og offentligheita har gjort jobben med å fokusere på kvifor det er nødvendig at kommunene busett flyktningar, mens Fylkesmannen i større grad svarer på kommunane sine meldte behov for informasjon og auka kunnskap på området. Fokus på einslege midreårige har også blitt, og vil bli, større enn då vi skreiv prosjektplanen. Det vil framleis vere eit prioritert område i tida som kjem. Arbeidet med busetting av flyktningar involverer fleire avdelingar hos Fylkesmannen. Denne hausten har vi fått uttelling for å fokusere på intern informasjon og samarbeid på området. Det vi ser no er at dei ulike avdelingane i stor grad deltek og er involverte i arbeidet med busetting og integrering av flyktningar. Området einslege mindeårige er eit godt døme ettersom det involverer både vergemål, helse, barnevern, plan, skule og barnehage. Sagt på ein annan måte synleggjer embetet si avdelingsoverskridane deltaking i busettingsspørsmål korleis kommunane kan vere tent med å løyse busett- 7

8 ingsoppgåver på tvers av einingane. Fleire kommunar har no gitt uttrykk for at dei vil forlate ordninga med ein flyktningkonsulent og heller møte utfordringane i eit nært samarbeid mellom tenesteområder (barnehage, skule, vaksenopplæring, helse, barnevern og plan, for å nemne dei mest sentrale). Vi har hatt fleire møte med kommunane saman med IMDi, Bufetat, Husbanken og NAV. Viljen til å delta har vore stor frå alle dei involverte, og kontakten mellom dei ulike etatane har auka mykje gjennom prosjektet. Fylkesmannen opplever no dette samarbeidet som svært godt. Kommunane gir utan unntak melding om at dei meiner at det er nyttig og ressursbesparande å møte regional stat samla. Dette er ein så vellukka modell at Fylkesmannen vurderer å nytte den også på andre områder. 8

9 6. Vedlegg 1: Oversikt aktiviteter Dato September Kven fra FM? Fylkesmann Lars Sponheim, prosjektansvarleg, prosjektgruppa Møte med? (nivå) Møte departementsråd Telhaug m.fl Oktober Utdanningsdirektør Regional stat - leiarnivå Oktober Prosjektgruppa IMDi og Husbanken med Eli Eksterne deltakarar Tema BLD, IMDi og Møte om bosettingsprosjektet i fylkesmannen Hordaland IMDi, Husbanken, NAV, Bufetat, Fylkesmannen Samordning regional stat IMDi, Husbanken, FM Planlegging konferanse 3. desember November Prosjektgruppa EM-nettverk i Hordaland Kommunane Bergen, Askøy, Bømlo, Fjell, Lindås og Bufetat Besvare spørsmål og komme med innspill Fylkesmann Lars Sponheim, Staten møter kommunane November prosjektansvarleg Kommunane i Hordaland Kommuner årleg samling Solstrand November 20.nov Prosjektansvarleg Kommunene i Hordaland Nytt anmodningsbrev Desember Fylkesmann Lars Sponheim, prosjektansvarleg prosjektgruppa Kommunar i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane, NAV, Bufetat, KS og Fylkesmennene i Rogaland og Sogn og Fjordane, 10 kommunar i Hordaland Samarbeidskonferanse mellom IMDi, Husbanken, FM Desember Prosjektansvarleg prosjektgruppa Møte om bosetting av flyktningar FM og Askøy kommune v/rådmann og kommunalsjef Drøfte problemstillinger og planlegge for vidare møteaktivitet Desember Prosjektgruppa Desember Prosjektgruppa Prosjektansvarleg prosjektgruppa Desember fagavdelinger FM Desember 18.des Prosjektansvarleg og Møte med NIBR om evaluering Bosettingsprosjekt Programkommuner Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane Møte om busetting i Vaksdal Alle tilsette hos Fylkesmannen NIBR Evaluering prosjektet Bufetat og IMDi Bosetting i et boligperspektiv UDI, FM og Drøfte bosetting i Vaksdal Vaksdal kommune Internseminar asylsituasjonen UDI, IMDi, UiB og busetting 9

10 Vedlegg 2: Oppmoding pr Kommune Anmodningtall 2016 totalt Herv anmodningstall 2016 EM Plantall 2017 totalt Herav plantall 2017 EM 1201 Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os (Hordaland) Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Hordaland

11 Vedlegg 3:Vedtak om busetting Differanse anm og vedtak NOV 15 Differanse EM anm og vedtak NOV 15 Anmodning Anmodning Vedtak Vedtak Kommune 2016 NOV Herav EM 2016 NOV Herav EM 1201 Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os (Hordaland) Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden SUM Hordaland

12 Vedlegg 4:Program konferanse om busetting og integrering: Konferanse om bosetting og vellykket integrering av flyktninger Torsdag 3. desember 2015 kl Arrangør: Fylkesmannen i Hordaland, Husbanken vest og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Vest Sted: Møteleder: Inviterte: Hotel Raddison Blu Bryggen, Bergen Anne-Britt Ruderaas, Maximite as Ordførere og rådmenn i utvalgte kommuner i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Flyktningestrømmen til Norge øker og kommunene må lykkes i arbeidet med bosetting og med kvalifisering for arbeidsmarkedet, slik at flyktningene blir økonomisk selvhjulpne og integrerte i lokalsamfunnene. Målet med konferansen er å gi våre viktige samarbeidskommuner ledelsesrelevant informasjon og debattere: hvordan kommuner kan lage gjennomførbare strategier hvordan kommuner kan lykkes med bosettingsarbeidet hvordan kommuner kan lykkes med kvalifisering for arbeidsmarkedet hvordan staten kan koordinere seg til nytte for kommunene Velkommen v. møteleder Anne-Britt Ruderaas Kort gjennomgang av innholdet på konferansen Åpning v. fylkesmann i Hordaland, Lars Sponheim Om den aktuelle flyktningsituasjonen, konsekvensene for Norge og for vestnorske kommuner, herunder utfordringene knyttet til enslige mindreårige flyktninger. Politiske føringer på mottaks- og integreringspolitikken av flyktninger og behovet for en strategisk utvikling av arbeidet i kommunene. Fylkesmannens rolle og økonomiske virkemidler. Om behovet for innovasjoner på området. Ønske om og behovet for koordinert statlig innsats. Debatt og synspunkter Kommunal styring av arbeidet med flyktninger v. assisterende fylkesmann i Hordaland Rune Fjeld Pause Kommuneplanen som styringsredskap. Kommunal planstrategi skal vedtas. Hvordan kan kommunene innarbeide saksområdet bosetting og integrering? Eksempler fra kommuner som lykkes med planmessig styring av arbeidsområdet. 12

13 11.15 Bosetting og bolig som plattform for integrering. Avdelingsdirektør i Husbanken vest, Sverre Høynes, gir introduksjon til temaet. Samordnet bosetting av flyktninger v. Fafo-forsker Vidar Bakkeli Eksempler på samordning mellom kommunene, Husbanken og IMDi i arbeidet med bosetting av flyktninger, og betydningen av gode boligløsninger i kommunene. Hva kjennetegner kommuner som lykkes med framskaffelse og nybygging av boliger? Hva lønner seg for kommunene? Debatt og synspunkter Lunsj Arbeid er nøkkelen til integrering. Regiondirektør for IMDi Vest Bente Blytt gir introduksjon til temaet. Linn Gode grep i kvalifiseringsløp v. Ideas2Evidence forskerne Inger C. Nordhagen og Synnøve Skutlaberg. Hva kjennetegner kvalifiseringsløp som resulterer i arbeid? Behovet for opplæring i grunnleggende ferdigheter. Sammenhenger mellom Introduksjonsprogrammet og andre velferds- og kvalifiserings ordninger gjennom NAV systemet. Debatt og synspunkter Pause Kommuner som lykkes Innovativ utvikling av bosettings- og integreringsmetodikk i Fjell kommune v. rådmann Steinar Nesse Våre utfordringer og måten vi løser dem på Våre forventninger til Fylkesmannen, IMDi og Husbanken Slik har Sandnes kommune lykkes i bosetting- og integreringsarbeid v. rådmann Bodil Sivertsen Satsing på lokale medier og frivillige organisasjoner har skapt lokalt samfunnsengasjement for flyktninger, noe som har resultert i flere bosatte. Debatt og synspunkter Oppsummering av dagen v. fylkesmann i Hordaland Lars Sponheim 13