Funn: Det ble registrert tre automatisk fredete fornminner

Transkript

1 Vår ref.: 07/03375 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med overvåking av grøfting for høyspentkabel ved Østensjøvannet i Ås kommune, Akershus fylkeskommune. V/ Malin Trømborg ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CP Haga 1 Funn: Det ble registrert tre automatisk fredete fornminner R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Bosettingspor Jernalder 66 Haga 1 kokegrop nedgravning 1 veggrille 1 kulturlag 9 stolpehull 1 brannlag 1 spinnehjul 1 bryne kokegrop 5 nedgravninger Høymiddelalder, mot nyere tid. F4: BP, kalibrert 1450 til 1650 e. Kr. (kalibrert 500 til 300 BP). F9: BP, kalibrert 1280 til 1410 e. Kr. (kalibrert 670 til 540 BP). Merovingertid/vikingtid. F3: BP, kalibrert 660 til 880 e. Kr. (kalibrert 1290 til 1070 BP). 66 Haga 66 Haga Figur 1: Oversiktsbilde over tiltaksområdet ved Haga gård, sett mot øst. Malin Trømborg Akershus fylkeskommune

2 Innledning... 3 Områdebeskrivelse... 3 Gårdsnavnshistorie... 5 Kjente funn i tilknytning til området for tiltaket... 5 Fornminner i nærområdet... 6 Oldsaksfunn på den berørte gården... 6 Metode... 6 Funn... 7 Redegjørelse for registrerte kulturminnetyper innenfor tiltaket... 8 R Kokegrop fra jernalderen funnet på 66/1 Haga i Ås kommune Strukturbeskrivelse: R Bosetningsspor fra middelalderen funnet på 66/1 Haga i Ås kommune Strukturbeskrivelse R Bosetningsspor funnet på 66/1 Haga i Ås kommune Strukturbeskrivelse Litteraturliste: Figurliste: Kullprøveliste Nye registreringer lagt inn i Askeladden: Tidligere registreringer fra Askeladden, nevnt i rapporten

3 Innledning Bakgrunnen for den arkeologiske registreringen i området er tilrettelegging for en jordgravd høyspenningslinje ved Østensjøvannet. Det er tidligere registrert flere kulturminner, blant annet i form av gravhauger, både i umiddelbar nærhet til tiltaket, og området generelt. Nærheten til tidligere funn, og det berørte områdets topografi, gjorde det derfor nødvendig å foreta en arkeologisk registrering. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. Kml. 10. Det gjøres oppmerksom på at R106262, R og R er automatisk fredet i henhold til kml. 4, og 6. Områdebeskrivelse Det undersøkte området består hovedsakelig av dyrket mark, med unntak av deler av strekningen vest for gården Haga, hvor traseen skjærer gjennom en blandingsskog. Den dyrkede marken grenser til granskog i nord og øst. Hovedgården Haga er plassert på en naturlig høyde i landskapet. Denne høyden er samtidig området hvor fornminnene i denne rapporten er registrert. Fra Haga er det god utsikt i SSV, S og SSØ. Store deler av eiendommen til Haga befinner seg på en morene. Undergrunnen i det berørte området består hovedsaklig av lysgul, siltblandet sand, samtidig som det også forekommer lommer av grågul leire, gul sand, samt større kampesteiner. Nettopp fordi traseeen er lagt tett inntil tunet for selve hovedgården Haga er det en rekke moderne forstyrrelser i undergrunnen. Dette gjelder spesielt langs åkerkanten på nordsiden av gården. Her forekommer det både gamle brønner, dreneringsgrøfter, samlepunkter for dreneringsgrøfter, samt påfyll av pudritt. De tre siste elementene har ført til at deler av strukturene er ødelagt og har uklare avgrensninger. Spesielt gjelder dette kulturlaget F1 på lokaliteten R Samtidig vanskeliggjorde det deler av dokumentasjonen. Enkelte av strukturene ble fort oversvømt og bidro blant annet til dårligere kvalitet på bildene. 3

4 Figur 2: Øk-kart CP : Oversiktskart over kabeltrasé og funn. 4

5 Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan være en nyttig kilde til kunnskap og tolkning av det aktuelle kulturlandskapet. Eksempelvis kan enkelte gårdsnavn fortelle om det har vært ulike fortidige aktiviteter, slik som mølle eller smie, knyttet til bruket. I andre tilfeller kan ulike karakteristiske trekk ved naturen eller landskapet som i dag er endret eller gått tapt, bidratt til å navngi stedet. På den måten kan gårdsnavn samtidig knyttes opp til ulike tidsrom, og bidra til en relativ datering av når området først ble ryddet. Navn som har oppstått i forbindelse med når plassen først ble tatt i bruk, kalles gjerne primære navn. Sekundære navn er de som opprinnelig har karakterisert natur eller var navn på kulturminner som senere er tatt i bruk som navn på bosteder (Jacobsen og Follum 1997:68-9). I 1889 utkom Norske Gaardsnavne av Olaf Rygh, og denne utgivelsen danner i dag utgangspunkt for vår kunnskap om norske gårdsnavn. En ny gjennomgang av navnene, og deres relative tidfesting, ble foretatt av Margit Harsson i 2002 (Gardsnamn som kjelde i bygdehistoria). Harssons gjennomgang er derfor grunnlaget for redegjørelsen av gårdsnavn i rapporten. Gården Haga ble første gang nevnt i 1578 (Haage), og kan i følge Rygh være utledet fra Hagi og bety innhegnet gressgang. I-endelsen i Hagi kan tyde på en utledning fra -vin som betyr eng, beite. Stedsnavn med vin- endelser antas å ha hatt sin produktive periode mellom e. Kr. Eksempler på stedsnavn med forenkling fra -vin, mot -i, er for eksempel Grini og Hådi. Denne navneformen gikk ut av språket omkring slutten av vikingtid, og tidlig middelalder (Jacobsen og Follum 1997:71). Det er derfor ikke usannsynlig at gården Haga første gang ble ryddet i jernalderen. Trygve Vik, forfatter av Ås bygdebok. Gårdshistorie II (1972), fremhever også at navnet Haga kommer av innhegnet, i betydningen inngjerdet beite. Vik utdyper videre betydningen av navnet, og mener at plassen i utgangspunktet kan ha vært en skog som ble delvvis ryddet for å skape godt grunnlag for beite til for eksempel hester. Han tolker det altså som at gården Haga opprinnelig kan ha tilhørt, og vært beite for en gård som var lokalisert i nærheten (Vik 1972:366). Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne : 66. Haga. Udt. ha2ga. -- Hagha (Akk.) RB Haage Hage / Hauge Hagi m., indhegnet Græsgang. Jfr. Kraakstad GN. 61. Kjente funn i tilknytning til området for tiltaket R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn R Gravminne Jernalder 66 Haga R Gravfelt Jernalder 66 haga Det er registrert flere gravminner fra jernalderen på gården. Blant annet et gravfelt med rundhauger, i tillegg er det kjennskap til et veifar som skal ha gått igjennom eiendommen Solgry. Det ligger også en rundhaug på et høydedrag SSV for gravfeltet. Gravhaugene ligger omkring meter NØ for hovedgården Haga. 5

6 Fornminner i nærområdet R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand fra planen R Gravhaug Jernalder Kjølstad vestre ca. 900 m R Gravfelt Jernalder Løken nordre ca m R Gravfelt Jernalder Kjølstad ca m Oldsaksfunn på den berørte gården Det er tidligere funnet en skafthulløks av lysgrå bergart som løsfunn på et av jordene. C-nr. C32618 Utdrag fra Oldsaksamlingens tilvekstkatalog Prikkhogget skafthulløks av lys grå bergart, helslipt ved eggen og noe slipt innover sidene. Som G. Gjessing: Norges Steinalder, fig. 14, nr. 2, s. 411, men avviker fra typeeksemplaret ved at skafthullet er plassert nærmere nakkeenden og at denne er noe mer tilspisset og noe mer tilfeldig formet. Svakt fremhevet ryggrand på forsiden under skafthullet. Dette er sylindrisk formet med spor etter bruk og slitasje på undersiden. Lengde 16,2 cm, bredde ved skafthullet 6,4 cm, høyde ved eggen 4,9 cm. Funnet under steinplukking på et jorde på gården Haga (g.nr. 66), Ås pgd., Akershus, av skoleelev Kjell Erik Sønderhagen, Holstad p.å. En annen skoleelev, Jan Erik Holst, også Holstad, fant en tilsvarende øks, visstnok ved samme anledning. Øksa ble innbrakt av Kjell Thirud. Funnsted Datering Illustrasjon Ukjent Yngre steinalder Skafthulløks (R32), illustrasjon fra Rygh, O.(Norske Oldsager, 1885). Metode Den arkeologiske registreringen ble foretatt ved maskinell sjakting. Det vil si at matjordslaget blir fjernet maskinelt ved hjelp av gravemaskin i en, eller flere grøfter med en bredde på 4-5 meter slik at den naturlige undergrunnen i området blir avdekket. Det er i undergrunnen spor etter fortidig aktivitet, slik som for eksempel stolpehull og kokegroper, er å finne. Disse strukturene avtegner seg som endringer i undergrunnen i form av blant annet kull- og steinansamlinger, massetetthet og farge. Tiltaket gjelder graving av en kabeltrasé, og det ble derfor kun gravd en sjakt på ca. 1,4 km. Etter avtale med grunneier var det mulig å utvide med nok 1 meter hvis det ble behov for nærmere undersøkelse. Sjakten varierte derfor med en bredde på mellom 1-2 meter. 6

7 Funn Funnene som ble gjort konsentrerer seg til 3 atskilte områder: R106262, R og R Mesteparten av funnene, R106264, ble lokalisert 8,5 m nord for gården Haga, og 3,2 m øst for landeveien som fortsetter mot Kråkstadveien. I området med størst tetthet av strukturer, beløper funnarealet seg i sjakta til omkring 36 kvm. Enkelte av strukturene forsvant videre inn i matjordslaget mot øst, og det er derfor sannsynlig at aktivitetsområdet er noe større enn det som kom frem under sjaktingen. Det kompliserte funnbildet kan peke på flere faser og ulike bruksområder. R inkluderer 1 kokegrop, og ligger 4 meter øst for veien som går i retning mot Kråkstadveien, og sør for veien som går langs sørsiden av gårdstunet til Haga. R begynner omkring 41 m V for landeveien som munner ut i Kråkstadveien og ender ca. 5 SV for høyspentmast. Ellers ligger lokaliteten mer eller mindre konstant 2 m S for utmarksgrensen. Her ble det konstatert 6 strukturer, deriblant 1 kokegrop. R fikk C 14 -dateringer som samlet plasserer lokaliteten i høymiddelalder. R ble C 14 - datert til yngre jernalder, nærmere bestemt i overgangen mellom merovingertid ( e. Kr.) og vikingtid ( e. Kr). R består av en kokegrop, og er ut fra type funn vurdert som aktivitet fra jernalder f.kr f.kr f.kr. 500 f.kr TN MN SN Eldre BA Yngre BA Førromersk Romersk Folkevan- Merovinger- Vikingtid I-III IV-VI jernalder jernalder dringstid tid Eldre Yngre Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder Middel- Nyere steinalder steinalder alder tid R106262: R106264: F1: F6: R106275: F16: : Lokaliteter datert med C 14 -dateringer : Lokaliteter, hvis datering er vurdert typologisk ut fra lokalitet eller funn. Figur 3: Tidslinje, med lokalitetene R , R og R tidsmessige plassering. 7

8 Redegjørelse for registrerte kulturminnetyper innenfor tiltaket. Det ble funnet flere, og ulike typer kulturminner fra flere perioder under registreringen. Funnene spenner fra kokegroper datert til jernalderen, til bosetningsspor fra middelalderen, og vitner både om kontinuitet og bredde i den fortidige kulturelle utnyttelsen av landskapet på Haga. Nedenfor følger en beskrivelse av de ulike former for kulturminner som ble funnet under registreringen Kokegroper: Kokegrop lages ved å grave en grop i bakken og fylle den med ved. Når veden har fått godt fyr legges det relativt store stein i gropen. Iblant kan det observeres rødbrent sand rundt kokegropen, hvilket vitner om at varmen har vært høy. Når kokegroper ligger i åkerjord vil ofte toppen av dem være fjernet av plogens bearbeiding av jorden. Bunnen av gropene gjenfinnes da i form av et lag skjørbrente stein over et kullag. Kokegropene opptrer i større og mindre antall på samtidige boplasser, enkeltstående eller som større kokegroplokaliteter. De er også å finne i relasjon til gravfelt. Denne typen kulturminne er en av de vanligste anleggstypene å finne under maskinell flateavdekking. De fleste kokegropene dateres til eldre jernalder, spesielt i perioden e.kr. Stolpehull: Spor etter stolper i forbindelse med ulike bygningskonstruksjoner. Ovale, eventuelt rektangulære humusholdige strukturer, som fremtrer som endringer i den sterile undergunnen i form av annen farge og fyllmasse. Under utgravning kan stolpehull bidra til økt kunnskap om huskonstruksjonen som undersøkes, eksempelvis byggeteknologi og strukturering av rommet i form og funksjon. Makrofossil- og fosfatprøver kan på samme måte bidra til å belyse ulike bruksområder og romutnyttelse, som for eksempel organisering av kornlagre, husdyr eller andre virksomheter. Hvis stolpehullene kan observeres i systemer som for eksempel rekker, er det mulig å bestemme størrelse, konstruksjonsmetode, form og orientering på huset. I de tilfeller der huskonstruksjoner overlapper hverandre er det også mulig å skille mellom forskjellige bruksfaser. Huskonstruksjonene kan variere stort i størrelse, alt fra 3-15 m, til opp i mot 80 m lange, og har derfor fått betegnelsen langhus. Langhus er å finne helt tilbake til yngre steinalder, men er mer karakteristisk for bronsealder, og spesielt jernalder. Figur 4:Illustrasjon på langhus, rekonstruert ut fra rekker med stolpehull. 8

9 Veggrøft/-rille: Langtrukne strukturer i undergrunnen som følger omrisset til fortidig huskonstruksjoner. Det er imidlertid flere tolkninger på hvordan disse strukturene er blitt dannet. Den gjengse oppfatning er at det har blitt gravd ned en kraftig sville hvor veggstolpene er blitt montert (Helliksen 1997:145). Veggrøfter er også blitt forklart som veggdrypp (Eves drip). Denne typen forsenkninger i undergrunnen dannes ved at vannet fra taket drypper ned på bakken slik at jorden blir erodert bort. Grøften fylles deretter igjen med jord, for eksempel i forbindelse med dyrking. Figur 5:Veggrøft som viser omrisset til Hus 11 fra yngre jernalder på Gausel, Rogaland.(Kilde: 9

10 R R R Figur 6: Flyfoto av Haga gård, med R-nr avmerket. 10

11 R Kokegrop fra jernalderen funnet på 66/1 Haga i Ås kommune Type Antall Kokegrop 1 Kullprøve 1 Lokaliteten ligger på en brink i dyrket mark, tett opp i mot en liten bergnabb, som ligger delvis skjult under matjordslaget. Det er vid utsikt mot øst og hele veien mot vest. Lokaliteten inkluderer en kokegrop. Figur 7:Øk-kart CP , merket av med R

12 Strukturbeskrivelse: F1 Kokegrop Kullprøve 12 2 gr. Kokegrop, 73 x 77 cm. Oval, ujevn form. Massene består av mørkgrå, kullblandet sandete silt, i tillegg til noe brent leire sentralt og mot sør, samt i yttergrensene av strukturen. Ellers preget av mye skjørbrent stein (4-9 cm), spesielt sentralt og videre ut mot NØ og Ø Figur 8: F1, tatt mot NNØ R Bosetningsspor fra middelalderen funnet på 66/1 Haga i Ås kommune Type Antall Stolpehull 9 Kokegrop 1 Kulturlag 1 Veggrille 1 Brannlag 1 Bryne 1 Spinnehjul 1 Brent bein 1 Kullprøver 10 Lokaliteten ligger på et relativt plant område, sentralt plassert på en høyde. Utsikten hindres noe av gårdstunet Haga. Hvis man ser bort fra dette, er det mulig å tenke seg god utsikt i øst og hele veien mot vest. Funnene er i all hovedsak situert i hjørnet av gårdstunet Haga, og den N-S-gående gårdsveien som munner ut i Kråkstadveien. Strukturene som opptrer i forbindelse med kulturlag F1, og selve kulturlaget, er noe vanskelig å avgrense. Blant annet fordi disse strukturene, som for eksempel F4, forsvinner videre inn i sjaktkanten, men også fordi pløyelaget i dette området er svært tynt (5-6 cm). Dette har trolig ført til at plogen har forstyrret strukturene. Dette området er også blitt preget av andre moderne inngrep. Spesielt er dette tydelig fra kulturlagets (F1) søndre del og innover mot grensen for gårdstunet. I dette hjørnet er det både blitt gravd og påfylt med pudritt. En dreneringsgrøft som skjærer igjennom hele området, hvor funntettheten er som størst, forsvinner inn i dette hjørnet, og det er ikke usannsynlig at det er 12

13 blitt tilrettelagt for et samlepunkt for dreneringsgrøfter her. Den pågående oversvømmelsen av vann i denne delen av sjakta i perioden kan tyde på dette. Den nevnte dreneringsgrøften (se figur 11) består i all hovedsak av humusblandet sand og kull, lysgrå leire, samt skjørbrent stein og noe brent bein. Det er likevel få strukturer som er direkte forstyrret av grøften. Det markante preget til dreneringsgrøften kan derfor skyldes at enkelte strukturer er blitt fullstendig utradert. C 14 - dateringen for F6, slik den er fremstilt nedenfor, ga resultater som plasserer lokaliteten i høymiddelalder. C 14 -dateringen av kulturlag F1 ga også høymiddelalder, mot nyere tid. Boplassområdet er sannsynligvis vesentlig større enn hva som er illustrert på kartene, på figurene Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] _F6 660±40BP 1000CalAD 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD Calibrated date F24: spinnehjul F1: Kulturlag F10 Dreneringsgrøft F4 F23:bryne F9 F8 F7 F5 F6 F2 F3 Figur 9: Funnsituasjonen på området med høyest konsentrasjon av strukturer (F1-10), samt gjenstandsfunn (F23 og F24). 13

14 Figur 10: Øk-kart CP over R

15 Figur 11:Øk-kart CP :Søndre del av lokalitet R med innmålte funn (F1-10). Brynet som ble funnet er merket som F23, og spinnehjulet som ble funnet i matjordslaget er merket som F24. 15

16 Figur 12: Øk-kart CP , fortsettelse av lokalitet R nordre del, avmerket med innmålte strukturer (F11-13) 16

17 Strukturbeskrivelse F1 Kulturlag Kullprøve 8 Kullprøve 9 8 gr. datert Figur 13: Kulturlag F1, tatt mot V. Kulturlag. Omkring 300x150 cm. Avlang og ujevn form. Uklare avgrensninger, fordi området rundt er spettet med noe av den samme massen, og fortsetter videre inn i sjaktkanten mot Ø. Grålig og mørkbrun humusblandet sand og grus. Preget av småstein og enkelte små kullkonsentrasjoner i ytterkantene mot vest. Noe brent leire i søndre del. Delvise konsentrasjoner av kull og skjørbrent stein (eventuelt kokstein) mot Ø og S. Komplisert funnbilde med overlapping og uklare avgrensinger av strukturer, og generelle endringer i undergrunnen. Funn av bryne, F23, under opprenskning. Funn av brent bein, F25 (0,6 cm x 0,3 cm) fra konsentrasjonene av kull og skjørbrent stein under vasking av kullprøve. Slik fremstillingen nedenfor viser, plasserer C 14 -dateringen av kullprøve 9, kulturlaget innenfor høymiddelalder, mot nyere tid. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] ±40BP 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD 2000CalAD Calibrated date 17

18 F23 Bryne Største lengde Største bredde Største tykkelse 15 cm 3 cm 1,8 cm Bryne av skifrig kvarts-glimmer-bergart. Gjenstanden ble funnet under opprenskning i SSV-del av kulturlag F1. Figur 14:Bryne F2 Nedgravning Nedgravning. 30 cm x 18 cm. Oval, mot ujevn form. Gråsvart, kullblandet sandete grus med større kullbiter. Figur 15:F2 mot nord F3 Stolpehull Kullprøve 5 6 gr. Stolpehull. 35 cm x 28 cm. Oval, mot kvadratisk form med klart definerte hjørner i N og V. Mørkgrå masser av kullblandet silt i tillegg til noe skjørbrent stein (ca. 5 cm). Figur 16: F3 mot sør 18

19 F4 Nedgravning Kullprøve 3 5 gr. Figur 17: F4, mot øst Nedgravning, mulig kokegrop som eventuelt er gjenfylt. Deler av strukturen forsvinner inn i sjaktkanten, og både form og totale størrelse er ukjent. 61 x 64 cm av strukturen ble imidlertid avdekket under sjakting. Mørkgrå, og grå masser, som består av kullblandet, sandete silt. Forekomster av skjørbrent stein, og noe brent leire sentralt. Større konsentrasjon av kull i nordre del. Søndre del er preget av av mørkbrun, humusblandet sandete silt, samt kullstøv og brent leire. F 5 Stolpehull Kullprøve 4 4 gr. Stolpehull. 61 cm x 64 cm. Ujevn, mot oval form. Gråsvarte masser som består av kullblandet sandete silt. Mulig skoningsstein (10cm x 8 cm) i nordre del. Figur 18: F5, mot nord F6 Stolpehull Kullprøve 11 datert Resultat fra C 14 -dateringen av kullprøve F6 sannsynliggjør aktivitet i høymiddelalder ( e. Kr). Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] _F6 660±40BP 1000CalAD 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD Calibrated date Stolpehull. 21 cm x 13 cm. Oval form. Gråsvarte masser bestående av kullblandet sandete silt, spettet med brune humusflekker. Figur 19: F6, mot nord 19

20 F 7 Nedgravning Kullprøve 2 4 gr. Nedgravning. 32 cm x 34 cm. Oval mot ujevn form, med noe uklare avgrensninger. Mørkgrå kull- og humusblandet sandete silt. Større innhold av kullstøv i NV-del. NNØ-del av strukturen skjærer inn i F8 Figur 20: F7, mot nord F 8 Stolpehull Kullprøve 1 8 gr. Figur 21:F8, mot sør. F7 er synlig i SSV-del av strukturen. Mulig stolpehull, med et eventuelt stolpeavtrykk i østre del, bestående av lysgrå leire, samt noe grus. Strukturens totale utstrekning: 82 cm x 58 cm, stolpeavtrykk: 32 cm x 25 cm. Oval, mot ujevn form. Strukturen består generelt av mørkgrå masser av kull- og humusblandet, sandete silt, samt noe skjørbrent stein. F 9 Nedgravning Nedgravning. Avlang og ujevn form. Lengde: 24 cm, lengste bredde: 22 cm, minste bredde: 6 cm. Mørkgrå masser som består av kullblandet sandete silt, samt generelt spettet med kullbiter. Forstyrret av dreneringsgrøft i øst. Figur 22: F9 til venstre i bildet, tatt mot øst. Dreneringsgrøften er synlig som svartgrå, avlang struktur øverst på bildet, og "kutter" F9 i øst. 20

21 F 10 Stolpehull Stolpehull. 53cm x 38 cm. Oval, med noe ujevn form. Grå, gråsvart humus- og kullblandet sandete silt, noe smågrus, samt enkelte småsteiner i NØ. Mer kullblandet sentralt, noe som eventuelt kan antyde et stolpeavtrykk. Figur 23:F10, tatt mot nord F 11 Brannlag Kullprøve 7 2 gr. Brannlag, usikker. Strukturen forsvinner inn i sjaktens østre og vestre profil, og dens totale utstrekning er derfor ukjent. I sjakten er imidlertid strukturen på omkring 500 cm x 110 cm. Avlang og svært ujevn form som buer seg i nord. Har tidvis et organisk utseende. Svart kullblandet, sandete silt, samt småstein og grus, og noe brent leire i nordre del. Figur 24:F11, søndre del mot vest. Figur 25:F11, nordre del, mot vest 21

22 F 12 Veggrille Mulig veggrille.120 cm x 7-18 cm. Avlang, ujevn form. Grå masser som består av humusblandet, sandete silt. Tolkningen av strukturen som mulig veggrille baserer seg blant annet på at F12 ligger omkring 220 cm fra stolpehull F13. Figur 26: F12, mot øst F 13 Stolpehull Kullprøve 6 5 gr. Stolpehull. 30 cm x 35 cm. Oval form. Mørkgrå masser som består av kullblandet sandete silt, samt noe småstein. Figur 27:F13, mot øst 22

23 F24 Spinnehjul Største lengde Største bredde Største tykkelse 4 cm 2 cm 0,9 cm Figur 28: Spinnehjul, flat basis Figur 29: Spinnehjul, hvelvet side Løsfunn. Halvt spinnehjul av kleberstein. Gjenstanden er brent og krakelert. Spinnehjulet har en flat basis og er noe hvelvet på den ene siden. Ornamentert med 3 innrissede, konsentriske sirkler på begge sider. Spinnehjulet virker godt brukt. Både fordi ornamentet på den hvelvede siden er ganske nedslitt, men også fordi hullet sentralt er blankpolert. Spinnehjulet som ble funnet lå kun 3 meter unna strukturer som er datert til middelalder. I følge Sigurd Grieg (1933:338) og Jan Petersen (1951:304), er spinnehjul fra middelalderen og yngre jernalder som oftest av kleberstein, slik som dette løsfunnet her er. Spinnehjulet på Haga er av en type som i følge Petersen (1951:302) er vanlig for yngre jernalder. Petersen fremhever at spinnehjul fra denne perioden er ganske enkle og uten ornamenteringer. De av spinnehjulene som likevel er ornamentert er vanligvis dekorert med konsentriske sirkler på oversiden, løpende ut fra tenhullet. Han legger til at det i noen tilfeller også opptrer konsentriske sirkler på undersiden (Petersen 1951:307). Spinnehjulet fra Haga tilhører nettopp denne siste typen ornamenteringer. Denne dekorformen er imidlertid en mer utpreget vestnorsk type. og mer vanlig i Hordaland enn på Østlandet. Formen og dekoreringen på spinnehjulet fra Haga kan altså føres tilbake til yngre jernalder. Det er imidlertid ikke mulig å typologisk tidfeste den til en bestemt periode innenfor dette tidsrommet. Figur 30: Spinnehjul, profil 23

24 R Bosetningsspor funnet på 66/1 Haga i Ås kommune Type Antall Nedgravninger 5 Kokegrop 1 Kullprøve 1 Figur 31: Øk-kart CP , oversikt over R106275, avmerket med funn og kabeltrasé. 24

25 Lokaliteten befinner seg i dyrket mark, i skrånende terreng mot sletten ved Østensjøvannet. Utsikten i dag hindres noe av granskog i V, men ellers ville det vært god oversikt vestover fra lokalitetens synspunkt. Det ble her gjort funn av 1 kokegrop og nedgravninger av uviss funksjon. C 14 - dateringen av F3, som fremstilt nedenfor, plasserer denne lokaliteten i yngre jernalder, nærmere bestemt i overgangen mellom merovingertid og vikingtid. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] _F ±50BP 200CalAD 400CalAD 600CalAD 800CalAD 1000CalAD 1200CalAD Calibrated date Strukturbeskrivelse F 1 Nedgravning Nedgravning. 22 cm x 28 cm. Oval form. Nesten hele ytterkanten av strukturen er preget av mørkgrå masser av humusblandet sandete silt, spettet med kullbiter. Sentralt, og spesielt mot N, er den karakterisert av blandete masser av gråbrun, humusblandet sandete silt. Figur 32: F1, mot øst F 2 Nedgravning Nedgraving. 140 cm x 26 cm. Avlang, buet form. Grå humusblandet sandete silt, samt noe kull i nordre del. 25

26 F 3 Kokegrop Kullprøve 10 datert Analysen av C 14 -dateringen tatt fra F3 sannsynliggjør aktivitet i yngre jernalder, nærmere bestemt i overgangen mellom merovingertid og vikingtid. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] ±50BP 200CalAD 400CalAD 600CalAD 800CalAD 1000CalAD 1200CalAD Calibrated date Kokegrop. 120 cm x 96 cm. Oval form, men forstyrret av dreneringsgrøft i nordre del. Svartgrå masser som består av kullblandet sandete silt og større kullbiter. Skjørbrent stein sentralt, og i østre del. Figur 33:F3, mot vest. Den lysgule dreneringsgrøften kan sees til høyre på bildet. F 4 Nedgravning Nedgravning, usikker 25 cm x 30 cm. Ujevn, og delvis oval form med uklare avgrensninger Fremkommer som kullkonstrasjoner i undergrunnen. F 5 Nedgravning Nedgravning, usikker. 28 cm x 23 cm. Avlang og ujevn form, med uklare avgrensinger. Fremkommer som spredte kullkonsentrasjoner i undergrunnen. F 6 Nedgravning Nedgravning. 34 cm x 21 cm. Avlang og oval form Mørkgrå humusblandet sandete silt, samt noe smågrus. Figur 34:F6, mot øst 26

27 Litteraturliste: Jacobsen, H. & Follum. J-R. (red.) 1997 Kulturminner og skogbruk. Skogbrukets kursinstitutt Helliksen, W Gård og utmark på Romerike 1100 f. Kr e. Kr. Gardermoprosjektet. Varia 45. Universitetets Oldsaksamling. Oslo. Grieg, S Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo. Det Norske Videnskabs-akademi. Oslo Petersen, J Vikingetidens redskaper. Skrifter (Det Norske Videnskaps-akademi i Oslo)/ 2 Historiskfilosofisk klasse Bind 4. Det Norske Videnskaps-akademi. Oslo. Vik, T Ås bygdebok. Gårdshistorie II. Utgitt av Ås kommune Figurliste: Figur 1: Oversiktsbilde over tiltaksområdet ved Haga gård... 1 Figur 2: Øk-kart CP : Oversiktskart over kabeltrasé og funn... 4 Figur 3: Tidslinje, med lokalitetene R , R og R tidsmessige plassering... 7 Figur 4:Illustrasjon på langhus, rekonstruert ut fra rekker med stolpehull... 8 Figur 5:Veggrøft som viser omrisset til hus 11 fra yngre jernalder på Gausel, Rogaland.(Kilde: 9 Figur 6: Flyfoto av Haga gård, med R-nr avmerket Figur 7:Øk-kart CP , merket av med R Figur 8: F Figur 9: Funnsituasjonen på området med høyest konsentrasjon av strukturer (F1-10), samt gjenstandsfunn (F23 og F24) Figur 10: Øk-kart CP over R Figur 11:Øk-kart CP :Søndre del av lokalitet R med innmålte funn (F1-10). Brynet som ble funnet er merket med F23, og spinnehjulet som ble funnet i matjordslaget er merket med F Figur 12: Øk-kart CP , fortsettelse av lokalitet R nordre del, avmerket med innmålte strukturer (F11-13) Figur 13: Kulturlag F Figur 14:Bryne Figur 15:F Figur 16:F Figur 17:F Figur 18:F

28 Figur 19:F Figur 20:F Figur 21:F Figur 22:F Figur 23:F Figur 24:F Figur 25:F Figur 26:F Figur 27:F Figur 28: Spinnehjul, flat basis Figur 29: Spinnehjul, hvelvet side Figur 30: Spinnehjul, profil Figur 31: Øk-kart CP , oversikt over R106275, avmerket med funn og kabeltrasé Figur 32:F Figur 33:F Figur 34:F Kullprøveliste Kullprøvenr. Strukturnr. Antall Datering 1 F8 (R106264) 1 2 F7 (R106264) 1 3 F4 (R106264) 1 4 F5 (R106264) 1 5 F3 (R106264) 1 6 F13 (R106264) 1 7 F11 (R106264) 1 8 F1 (R106264) 1 9 F1 (R106264) BP. Cal AD 1450 til 1650 (Cal BP 500 til 300) 10 F3 (R106275) BP. Cal AD 660 til 1880 (Cal BP 1290 til 1070) 11 F6 (R106264) BP. Cal AD 1280 til 1440 (Cal BP 670 til 540) 12 F1 (R106262) 1 28

29 Nye registreringer lagt inn i Askeladden: Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Bosetningaktivitetsområde - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Bosetningaktivitetsområde Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CP Kommune: Ås Gårdsnavn: Haga Høyde over havet: 120 Museumsdistrikt: Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Ås Gnr: 66 Festenr: 0 Bnr: 1 Seksjonsnr: 0 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar Registert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Malin Trømborg Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Reguleringsplan Kontrollert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune 29

30 fylkeskommune Utført av: Malin Trømborg Instans: Akershus fylkeskommune Verifisert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Malin Trømborg Instans: Akershus fylkeskommune Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Trømborg, malin 2007:Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med overvåking av grøfting for høyspentkabel ved Østensjøvannet i Ås kommune, Akershus fylkeskommune. Beskrivelse: Lokaliteten består av en kokegrop. Terrengbeskrivelse: Lokaliteten ligger på dyrket på en brink tett opp i mot en liten bergnabb. Det er vid utsikt mot øst og hele veien mot vest. Orientering: Lokaliteten ligger 4 meter øst for veien som går i retning mot Kråkstadveien, og 24 m SSV for veien som går langs sørsiden av gårdstunet til Haga. Tilhørende enkeltminner 1 Kokegrop AUT Tilstand registrert den Tilstand: Intakt Registrert dato: Årsak: Registrert av: Malin Trømborg Arealbruk: Utførende instans: Akershus fylkeskommune Oppdragsgiver: Akershus fylkeskommune Vernestatus for lokalitet 30

31 Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Vedtak: Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Bosetningaktivitetsområde - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Bosetningaktivitetsområde Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CP Kommune: Ås Gårdsnavn: Haga Høyde over havet: 120 Museumsdistrikt: Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Ås Gnr: 66 Festenr: 0 Bnr: 1 Seksjonsnr: 0 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar 31

32 Registert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Malin Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Reguleringsplan Kontrollert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Malin Trømborg Instans: Akershus fylkeskommune Verifisert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Malin Trømborg Instans: Akershus fylkeskommune Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Trømborg, Malin 2007: Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med overvåking av grøfting for høyspentkabel ved Østensjøvannet i Ås kommune, Akershus fylkeskommune. Beskrivelse: Bosetningsspor i form av blant annet stolpehull og kulturlag, samt gjenstandsfunn av brynestein i kulturlag, og løsfunn av spinnehjul. Terrengbeskrivelse: Lokaliteten ligger på et relativt plant område i dyrket mark, sentralt plassert på en høyde. Utsikten hindres noe av gårdstunet Haga. Hvis man derimot ser bort i fra dette, er det mulig å tenke seg god utsikt i øst og hele veien mot vest. Orientering: Lokaliteten befinner seg i dyrket mark, og strekker seg fra omkring 8 meter N for gårdstunet på Haga, og 2 m langs landeveien som munner ut i Kråkstadveien, frem til 36 m fra utmarksgrensen 32

33 Tilhørende enkeltminner 3 Kulturlag AUT 4 Annet arkeologisk enkeltminne UAV 5 Annet arkeologisk enkeltminne UAV 6 Annet arkeologisk enkeltminne UAV 7 Annet arkeologisk enkeltminne UAV 8 Stolpehull AUT 9 Stolpehull UAV 10 Stolpehull UAV 11 Stolpehull UAV 12 Stolpehull UAV 13 Brannlag UAV 14 Veggrille AUT 15 Stolpehull AUT Tilstand registrert den Tilstand: Intakt Registrert dato: Årsak: Registrert av: Malin Trømborg Arealbruk: Utførende instans: Akershus fylkeskommune Oppdragsgiver: Akershus fylkeskommune Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Vedtak: Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Bosetningaktivitetsområde - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Bosetningaktivitetsområde Stedfesting 33

34 Fylke: Akershus ØK-kart: CP Kommune: Ås Gårdsnavn: Haga Høyde over havet: 120 Museumsdistrikt: Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Ås Gnr: 66 Festenr: 0 Bnr: 1 Seksjonsnr: 0 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar Registert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Malin Trømborg Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Reguleringsplan Kontrollert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Malin Trømborg Instans: Akershus fylkeskommune Verifisert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Malin Trømborg Instans: Akershus fylkeskommune Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): 34

35 Trømborg, Malin 2007:Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med overvåking av grøfting for høyspentkabel ved Østensjøvannet i Ås kommune, Akershus fylkeskommune. Beskrivelse: Bosetningsspor fra yngre jernalder. Terrengbeskrivelse: Lokaliteten befinner seg i dyrket mark, i skrånende terreng mot sletten ved Østensjøvannet. Utsikten i dag hindres noe av granskog i V, men ellers ville det vært god oversikt vestover fra lokalitetens synspunkt. Orientering: Begynner omkring 41 m V for landeveien som munner ut i Kråkstadveien og ender ca. 5 SV for høyspentmast. Lokaliteten mer eller mindre konstant 2 m S for utmarksgrensen. Tilhørende enkeltminner 1 Annet arkeologisk enkeltminne AUT 2 Kokegrop AUT 3 Annet arkeologisk enkeltminne AUT 4 Annet arkeologisk enkeltminne AUT 6 Annet arkeologisk enkeltminne AUT 8 Annet arkeologisk enkeltminne AUT Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Vedtak: Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 35

36 Tidligere registreringer fra Askeladden, nevnt i rapporten. Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Gravminne - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Gravminne Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CP Kommune: Ås Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Haga Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Ås Gnr: 66 Festenr: 0 Bnr: 1 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Haga Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Målemetode: 55 Digitalisert på dig.bord fra papirkopi Nøyaktighet (cm): 1000 Oppretting og ansvar Registert Dato: Ansvarlig etat: Utført av: E. Grøttum, K. Hov Instans: Registreringstype: Økonomisk kartverk Flyfoto, serie: 5965 J14 (R02) Tidligere idnummer: Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): 36

37 Vidar Asheim 1973: Turhåndbok for Ås s 17 nr 52. E. Skjelsvik: Top ark reg 1953 u Østensjø nordre og og søndre 69/1,4. Beskrivelse: Uklart markert, jord- og steinblandet rundhaug. Haugen er stor og toppet og tydelig i terrenget. Bevokst med lyng, gras og mose samt høye gran- og furutrær. Stor plyndringsgrop i SV-kanten og forsenkning ved toppen. D 22m, h 1,70-2m. Terrengbeskrivelse: Skogsterreng på høyden av morenen. Utsikten hindret av skog. Orientering: Ca 600m NØ for husene på gården. Tilhørende enkeltminner 1 Gravhaug AUT Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: Vedtak: Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Gravfelt - Hagelund - Tandbergløkka - Kongeveien Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Gravfelt Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CP Kommune: Ås Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Haga Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger 37

38 Eiendom 1 Kommune: Ås Gnr: 66 Festenr: 0 Bnr: 20 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Fagerholt Eiendom 2 Kommune: Ås Gnr: 66 Festenr: 0 Bnr: 21 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Solgry Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Målemetode: 55 Digitalisert på dig.bord fra papirkopi Nøyaktighet (cm): 1000 Oppretting og ansvar Registert Dato: Ansvarlig etat: Utført av: E. Grøttum, K. Hov Instans: Registreringstype: Økonomisk kartverk Flyfoto, serie: 5965 J14 (R01) Tidligere idnummer: Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): NLF s 297. E. Skjelsvik: Top ark reg Ås 1958 under Haga, gnr 66, brnr 2. Ad 3: UO top ark: A. E. Christensen jr 1971: Innberetning om befaring. Beskrivelse: Lengst i N, høyest i terrenget og på eiendommen Solgry, Tandbergveien 6: 1. Klart markert, jord- og steinblandet rundhaug bevokst med gras og to høye bjørke- og et furutre. Veien opp til huset går langs haugens V-side. Et tørkestativ sto i 1979 i NV-kant. På S-sida ligger en del rydningsstein fra 38

39 hagen; her sees også en hellestein, orientert Ø-V, l ca 1,20m, br ca 0,80m, tykkelse 0,20m. Haugen ser ut til å være urørt. D 11m, h 0,4-0,8m.<br/> Ca 2m lengre SV, lavere i terrenget og på villaeiendommen Fagerholts område: 2. Klart markert rundhaug. Antagelig jord- og steinblandet. Bevokst med gras. 2 store grantrær, 1 i N-kant og 1 i S-kant vokser på haugen. Urørt. D 13m, h 1m.<br/> Ca 9m lengre S og på gårdsplassen på Fagerholt: 3. Gravhaug, fjernet i 1971.<br/> 4. Inntil og V for haugene har det gått en gammel vei som kalles Kongeveien. Den var ikke synlig i Terrengbeskrivelse: Villahager på høyden av NV-SØ-løpende høydedrag (morene). Utsikt NØover. Orientering: Ca 11m V for villa Solgry. Tilhørende enkeltminner 1 Vei AUT 2 Gravhaug AUT 3 Gravhaug AUT 4 Gravhaug AUT Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: Vedtak: 39