Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tid: 10:00

Transkript

1 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tid: 10:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Bjørnar Pettersen Leder H Bjørn Olaf Hanssen Nestleder AP Jostein Aarsund Medlem H Oddny Elisabeth Dalen Medlem H Liv Kristin Johnsen Medlem H Torbjørn Solås Medlem H Øyvind Movik Medlem H Hermod Steen Medlem H Evald Joakimsen Medlem AP Aina Instanes Medlem AP Jostein Lunde Medlem AP Jorunn Heidi Olsen Medlem FRP Karl Albert Kjerstad Medlem FRP Gunnhill Andreassen Medlem HTL Gunnar Flygel Medlem HTL Solveig Einarsen Medlem HTL Stig Kristensen Medlem BYH Bjørnar Pettersen Ordfører

2 Saksnr PS 16/14 PS 17/14 PS 18/14 PS 19/14 Innhold GODKJENNING AV MØTEINNKALLING/SAKSKART GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE TJENESTETILBUD TIL EIERKOMMUNENE - HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS UTREDNING AV SAMARBEID OM BRANNTJENESTEN EVENES, TJELDSUND OG LØDINGEN PS 20/14 ØKONOMIRAPPORTERING 1. KV PS 21/14 PS 22/14 PS 23/14 VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE ENDRING FORSØK MED STEMMERETT FOR UNGDOM VED KOMMUNESTYREVALGET 2015 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE PS 24/14 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ØL OG VIN - BRYGGEDANS OG QUIZ-KVELD - SKÅNLAND KYSTLAG PS 25/14 REFERATER OG ORIENTERINGER Orienteringer/Presentasjoner Ny Daglig leder i Ofoten Regionråd Elisabeth Storjord NM Kickboksing Ramsund Orientering Tjeldsund ungdommen Ungdomshøring Brann/Evakuering i Tjeldsund 6/ Orientering

3 PS16/14GODKJENNINGAVMØTEINNKALLING/SAKSKART PS17/14GODKJENNINGAVMØTEPROTOKOLLFRAFORRIGEMØTE

4 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2014 / 026 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Ole Øystein Lindebø Saknsnr Utvalg Møtedato 18/14 Kommunestyret TJENESTETILBUD TIL EIERKOMMUNENE - HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS Rådmannens innstilling Tjeldsund kommunestyre har behandlet sak om tjenestetilbud til eierkommunene i Hålogaland ressursselskap IKS. Kommunestyret slutter seg til vedtaket som representantskapet i selskapet har fattet i saken, i møte den , med følgende tilføyelse: - Det må fortsatt være et tilbud om levering av grovavfall i ETS kommunene. - Fakturering av renovasjonsgebyr bør settes ut til en av landkommunene på oppdrag fra HRS, - alternativt utføres som i dag av den enkelte kommune. - Det vurderes om HRS IKS også kan påta seg slamtømming for eierkommunene. Dokumenter i saken: 1. Brev fra HRS datert Utvalgets rapport, med vedlegg datert 15.oktober 2013 Saksopplysninger Representantskapet i Hålogaland ressursselskap IKS (HRS IKS) avholdt et ekstraordinært representantskapsmøte den ) for å behandle utredningen av Tjenestetilbud til eierkommunene - Hvilke nye tjenester kan og bør Hålogaland Ressursselskap IKS utføre på vegne av eierkommunene?. Utredningen er utarbeidet av et arbeidsutvalg oppnevnt av representantskapet i møte den 29.mai Utvalget har bestått av: Jan Fjelldal (Harstad), Paul Rosenmeyer (Narvik), Jardar Jensen (Evenes) med Ronny Grindstein (Gratangen) som vararepresentant. HRS IKS var sekretariat for utvalget. Utvalgets mandat er å utrede og komme med forslag til nye tjenestetilbud fra HRS overfor sine eierkommuner. Utvalget skal ferdigstille sitt arbeid innen 15. oktober Representantskapet fattet i møtet følgende enstemmige vedtak:

5 1. Representantskapet tar rapporten til etterretning 2. Representantskapet slutter seg til de anbefalinger som er gitt i rapporten: (1) Utvalget anbefaler at eierkommunene tildeler HRS et samordnet ansvar for innsamling av husholdningsavfall. I Harstad og Narvik betinger tildelingen at HRS overtar i samsvar med reglene for virksomhetsoverdragelse. Tildelingen bør skje ved bruk av enerett og foreslås iverksatt fra 1 januar (2) Utvalget anbefaler at det innføres felles ordninger og servicenivå for avfallshandtering som kan danne grunnlag for like renovasjonsgebyrer i hele regionen og bedre tjenestekvalitet. HRS skal innføre hentesystem for papir og glass- og metallemballasje parallelt med at det nåværende bingesystemet til returpunkter fases ut. Det skal innføres større frihet med hensyn til valg av ulike tilleggsytelser utover felles minstegebyr (prisdifferensiering). Det skal etableres sentrumsnære miljøtorg/gjenvinningsstasjoner i Harstad og Narvik. HRS skal forbedre systemløsningene for hytte- og fritidsrenovasjon. (3) Utvalget anbefaler at HRS overtar ansvaret for fakturering og utsendelse av renovasjonsgebyr. (4) Utvalget anbefaler at HRS i større grad skal koordinere og bistå eierkommunene i avfallsrelaterte forvaltningssaker og prosjekter (5) Utvalget ber styret utarbeide forslag til etablering av utbyttepolitikk for de konkurranseutsatte virksomhetene i HRS-konsernet. (6) Utvalget anbefaler at eierkommunene pålegger HRS å utarbeide rutiner som sikrer en kontinuerlig optimalisering av egen drift og tjenestekvalitet. Utvalget fremhever i denne sammenheng også betydningen av aktiv eierstyring fra eierkommunene. Representantskapets vedtak og utredningen er oversendt Tjeldsund kommune for behandling av kommunestyret. Saken skal behandles av alle eierkommuner. Bakgrunn: Selskapsavtalen: Den nåværende selskapsavtalen til HRS bygger på avtalen som eierkommunene vedtok høsten 2007, med enkelte mindre endringer vedtatt av representantskapet i møte 30. november Formålsbestemmelsen i selskapsavtalen 4 fastslår følgende: «Selskapet skal, enten ved direktetildeling, i egenregi eller gjennom administrasjon av anbud, sørge for miljøvennlig og kostnadseffektiv transport, mottak og behandling av husholdningsavfall fra eierkommunene. Selskapet skal ikke drive erverv på lovpålagte tjenester. Den enkelte kommune kan gjøre unntak for innsamling av husholdningsavfall. Selskapet skal, gjennom datterselskaper og eierskap i andre selskaper samt eiendommer og utvalgte driftsmidler, på forretningsmessig grunnlag, være aktiv utøver innenfor det konkurranseutsatte avfallsmarkedet i Nord-Norge og på Nordkalotten der hvor dette gir klare synergieffekter med kjernevirksomheten nevnt i denne paragrafs første ledd. Selskapet skal være kompetanseorgan for eierne i avfalls- og miljøspørsmål, herunder sørge for tilstrekkelig informasjon til kommunene og dets innbyggere om avfallsordningene. Selskapets skal gi råd ved, bistå i, eller utføre planlegging, bestilling og administrasjon av tjeneste- og vareinnkjøp innenfor tjenesteområdet etter oppdrag fra den enkelte kommune.»

6 I og med at selskapsavtalen gir uttrykk for at det «kan gjøre[s] unntak» for innsamling må det rent språklig legges til grunn at selskapsavtalen i utgangspunktet bygger på at innsamlingen er inkludert. Innsamlingen utføres ikke av HRS IKS i dag. Oppgaver og ansvarsfordeling: Oppgaver og ansvarsfordeling varierer i dag fra kommune til kommune. Harstad og Narvik utfører i dag innsamling av avfall selv. I landkommunene, inkludert Evenes og Tjeldsund, blir innsamlingen administrert av HRS IKS, men utført av HRS Miljø AS, som har kontrakt frem til Denne avtalen kan ikke fornyes, uten ny anbudsrunde. Det er videre en ansvarfordeling mellom oppgaver som kommunen utfører, og oppgaver HRS utfører. Kommunene: Valg av innsamlingsløsning Innsamling av husholdningsavfall (Narvik og Harstad i egenregi og landkommunene med anbud administrert av HRS) Returpunkter (Narvik og Harstad) Innføring av hytte- og fritidsrenovasjon Gebyrstruktur Fakturering og kundekontakt Enkeltvedtak og klagebehandling Informasjon HRS: Mottak og viderebehandling av avfallet Etablere og drifte miljøstasjoner (Kvæfjord kommune har egen konsesjon) Deponi Informasjon Utredningen peker blant annet på at denne ansvarsfordelingen mellom eierkommunene og selskapet er svært uvanlig i Nord-Norsk sammenheng. Alle de øvrige selskapene er tillagt ansvar for både innsamling og behandling. Videre sies det at dagens delte løsning, hvor kommunene har ansvar for innsamlingen og HRS for behandlingen, gir manglende synergieffekter og ulike løsninger. Modellen gjør det vanskelig å se innsamlingen og behandlingen under ett, vanskeligere å utprøve ulike forsøksordninger/-prosjekter, og vanskeligere å vurdere hvilke løsninger som totalt sett gir best tilbud innenfor en lavest mulig kostnad. Den gir forskjellig servicetilbud og ulike betingelser for fastsettelse av renovasjonsavgifter. Det er uheldig at det i noen tilfeller oppleves som det er mer konkurranse enn samarbeid mellom HRS og eierkommunene gjennom Narvik VAR og Harstad kommunes tekniske etat. Uklare ansvarslinjer mellom HRS og kommunene kan vanskeliggjøre god kommunikasjon overfor innbyggerne. For innbyggerne kan det være usikkert hvem de skal forholde seg til fra sak til sak. Renovasjon i Tjeldsund: I Tjeldsund utfører HRS innsamlingen gjennom HRS Miljø as som også har flere næringskunder i kommunen. Tjeldsund kommune har ansvar for kundebehandlinga mot innbyggerne, saksbehandling, klagebehandling, fakturering, gebyr og forskrifter, samt noe informasjon. Vi følger opp hytterenovasjonsordningen, og har en del jobb og kostnader knyttet til feilsortering, og med opprydding rundt deponipunkt. Vi følger også opp returpunkt for glass osv. Kommunen er ansvarlig for innkjøp og vedlikehold av dunker og containere, og har ansvar for å plassere ut disse. HRS fakturerer kommunen for innsamling, drift av gjenvinningsstasjon og deponiavgifter. I tillegg blir vi fakturert for behandling og deponering av avfall som innbyggere og hytteeier kan levere gratis på

7 gjenbruksstasjon. I tillegg betaler kommune for drift av stasjonen. HRS fakturerer hver måned iht prisliste/ avtale. Tjeldsund kommune har ikke ansvar for innsamling av næringsavfall, men det er noen abonnenter som er knyttet til kommunens avfallsordning av praktiske årsaker. Kommune har ansvar for å følge opp at næringsavfall leveres til godkjent mottak. Gebyr: Gebyrene varierer stort blant eierkommunene. Tjeldsund har laveste gebyrsatser for renovasjon bolig, blant landkommunene i selskapet. Det er ikke alle kommunene som i dag har pålagt hytterenovasjon slik som Tjeldsund. Tjeldsund har høyest avgift for hytter blant landkommuner. Rapporten viser en gebyroversikt for kommunene. På tross av store forskjeller i gebyrsatsene, er innsamlings- og behandlingskostnader rimelig lik i alle landkommunene. Tidligere behandling/ drøfting. HRS henvendte seg i 2011 til kommunene med tilbud om utvidet tjenestetilbudet til kommunene, bla fakturering. Det ble ingen enstemmig tilslutning blant eier kommunen om utvidet tjenestetilbud den gang. Regelverk Det er forurensningslovens 29 og 30 som pålegger kommunen å sørge for innsamling og behandling av husholdningsavfall i kommunene. Tjeldsund kommune har med hjemmel i forurensningsloven, vedtatt egen forskrift: Kommunal forskrift for innsamling m.v. av husholdningsavfall (Vedtatt i k-sak 15/06 den ) Renovasjonsavgiften fastsettes årlig budsjettbehandlingen. Nærmere om regelverk og bestemmelser i vedlegg 1 i rapporten. Nye tjenestetilbud: HRS ønsker en mer enhetlig løsning for alle eierkommunene. Den delte ansvarsfordelingen gir på flere områder mulighet for rasjonalisering, som igjen kan gi et bedre tjenestetilbud uten økte gebyrene.. Rasjonaliseringen ligger i bla bedre utnyttelse av materiell, og å innføre 2 skiftordning på innsamlingen, reduksjon i organisasjon, administrasjon og ledelse. Utvalget foreslår følgende nye tilbud: Innsamling: Innsamling og behandling bør slås sammen. HRS kan da utføre innsamling til selvkost innenfor den eksisterende lovpålagte aktiviteten til HRS. Det kan også ble en delt løsning ved at noen roder settes ut på anbud. Innkjøpsansvar og myndighet bør plasseres hos HRS. Systemendring/ fellesordninger: Utvalget ønsker at alt avfall sorteres og hentes ute hos abonnentene. Dette tilsvarer det som IRIS i Salten tilbyr. Returpunkter vil da forsvinne. Dette gir en bedre sortering og en bedre service for abonnentene.

8 Dette gir en høyere kostnad, men dette kan kompenseres ved økt rasjonalisering og bedre avfallssortering. Det etableres et Miljøtorg i sentrum av hver by. Rapporten sier lite om grovavfallsplassene i landkommunene, men vi forutsetter at disse videreføres. Når det gjelder hytterenovasjon, må være et likt system i alle kommunene. I stedet for kontainer, kan det tilbys forsterkede sekker for henting som en frivillig ordning.. Gebyrstruktur: Det er ønskelig å endre gebyrstrukturen slik at det blir større valgfrihet og fleksibilitet, samt at lik gebyrstruktur etableres i alle kommunene. Forslaget til gebyrstruktur fremkommer i rapporten side 20. Betaling for grovavfall bør også samordnes. Dette innebærer at gratisordningen i ETS faller bort. Det kan løses ved at ferdig sortert avfall kan leveres gratis, mens at det må betales for restavfall/ usortert avfall Fakturering: Utvalget foreslår at HRS utfører fakturering på vegne av eierkommunene. Det må inngås avtaler med kommunene slik at avfallsgebyrene fortsatt blir sikret gjennom legalpant som i dag. Rådgivningstjeneste: Utvalget ønsker at HRS i større grad skal være et kompetanseorgan for eierne i avfalls- og miljøspørsmål. Forsøplingssaker kan f. eks håndteres av HRS på vegne av alle kommunene. Etablering av utbyttepolitikk: HRS har ikke betalt utbytte til eierne. Overskuddet har blitt brukt til å bygge opp egenkapitalen. Utvalget mener at det bør utarbeides en utbyttepolitikk for HRS. En del av de foreslåtte endringer medfører en del utfordringer, både politisk, for ansatte, samt organisatoriske og administrative forhold. Rapporten har en oversikt over dette og forslag til tiltak i kap 8.4. Vi ser rapporten ikke omhandler fremtidig løsning for grovavfallsplasser, bla Moan. Det må fortsatt være et tilbud om levering av grovavfall i ETS kommunene, som også dekker næringslivets behov. Det er heller ikke vurdert om deler av det administrative arbeidet, bla fakturering, kan utføres av eierkommunene som i dag har system og kompetanse for dette. Eierkommunene har også behov for andre tjenester, så som slamtømming. Dette er ikke nevnt i rapporten. ETS kommune har i dag kontrakt med Stokland Bilruter om innsamling av slam, men slammet deponeres på HRS sitt anlegg i Narvik. Denne kontrakten må nå ut på nytt anbud. Dette er et oppdrag som vi mener kan administreres og utføres av HRS IKS til selvkost. Videre arbeid: Rapporten og utvalgets anbefaling, tas opp til behandling i eierkommunene som tar stilling til fremtidigfremtidige løsninger. Deretter vil HRS igangsette en nødvendig planlegging- og iverksettelsesprosess. Det påpekes betydningen av å gjennomføre en åpen og ryddig prosess mellom alle berørte parter. Det er også viktig med en koordinert og tydelig ledelse fra både kommunene og selskapets side. Det er representantskapet som vil følge opp saken overfor eierkommunene.

9 Vurderinger Tjeldsund kommune har tidligere støttet forslag om at HRS bør utføre flere tjenester enn i dag. Rapporten er svært grundig, og gir et godt bilde av dagens ordning og de utfordringer dagens ordning gir. Vi støtter langt på vei forslag til nytt tjenestetilbud og endringer som er foreslått. Dagens oppgave og ansvarsfordeling gir mange utfordringer, og uavklart ansvarsforhold. I tillegg er det uheldig at det er forskjellige ordninger i eierkommunene, både hva gjelder innsamlingsrutiner, gebyrstruktur og service og tjenestenivå. Dagens ordning medfører at vi i Evenes og Tjeldsund har en del ekstraarbeid med oppfølging av renovasjonsordningen, uten at dette dekkes fult ut av gebyrene. Særlig klagebehandling og opprydding, samt levering og innsamling av dunker. Kommunen er mellomleddet mellom kunden og selskapet, noe som kan være fordyrende og tungvint. Det mest rasjonelle er at abonnentene har direkte kontakt med renovasjonsselskapet som utfører tjenesten, selv om mange fortsatt vil forholde seg til kommunen som tross alt har ansvaret for avfallsordningen etter loven. En overføring til HRS, vil bety at vi får bedre tid til andre driftsoppgaver, bla på vann og avløp, og andre miljøoppgaver. Fakturering utføres i dag av Evenes og Tjeldsund i fellesskap. Renovasjonsgebyrene faktureres sammen med vann og avløpsgebyr, slik at arbeidsmengden ikke blir vesentlig redusert, om denne delen overføres til HRS. Vi burde se på om det er mulig å få til en distriktsvennlig løsning ved at en av landkommunene kunne utføre denne delen av tjenesten for hele HRS. Alternativt at denne oppgaven fortsatt ble utført av den enkelte kommune. Kommunene har i dag faktureringssystem og kompetanse for å kunne utføre dette. En mer rasjonell drift og enhetlig system i alle eierkommunene, vil bety lavere gebyr. Når det gjelder innsamlingen, er det viktig at det blir tatt stilling til fremtidig løsning i løpet av Kontrakten som landkommunene i dag har med HRS Miljø as går ut , og kan ikke fornyes. Tjenesten må da ut på ny anbudsrunde, noe vi kan unngå hvis innsamlingen overtas av HRS IKS. Vi mener at det antagelig vil bli en rimeligere innsamling hvis dette gjøres til selvkost, pga få aktører og liten konkurranse ved en evt, anbudsrunde. Dagens returpunkt for glass og metall ol, samt hytteavfall, gir noen utfordringer. Likevel kan det stilles spørsmål om det er hensiktsmessig i landkommunen å innføre en ordning med sortering og flere dunker ute hos den enkelte abonnent. Evenes og Tjeldsund har en del spredt bosetting, og lange avstander. Og ordningen vil bli fordyrende og by på en del praktiske utfordringer. Vi vil likevel anbefale at HRS ser på nye løsning for hytterenovasjonen for å få en mest mulig enhetlig ordning i alle kommunene. Gjenbruksstasjonen ETS må beholdes og videreutvikles. Det er viktig at næringslivet i ETS har et slikt tilbud. I stedet for at alle får levere gratis, bør det innføres betaling etter vekt. Det er en god ide at sortert avfall leveres gratis, eller svært rimelig. Det er veldig viktig at samarbeidet mellom HRS og eierkommunene styrkes, ikke bare i ledelsen, men også ute i organisasjonen. Ole Øystein Lindebø Leder Plan- og utvikling

10

11 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2013 / M74 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Ole Øystein Lindebø Saknsnr Utvalg Møtedato 10/14 Formannskap /14 Formannskap /14 Kommunestyret /14 Kommunestyret UTREDNING AV SAMARBEID OM BRANNTJENESTEN EVENES, TJELDSUND OG LØDINGEN Saksprotokoll i Kommunestyret Alternative forslag: Stig Kristensen: Saken utsettes. Votering: Enstemmig. Vedtak: Saken utsettes. Saksprotokoll i Formannskap Alternative forslag: 1. Tjeldsund kommunestyre vedtar å inngå samarbeid om branntjenesten mellom Evenes, Tjeldsund og Lødingen kommune, etter kommunelovens 28-1a (vertskommunemodellen) iht. vedlagte samarbeidsavtale. 2. Tjeldsund kommunestyre vedtar iht kommunenlovens 28-1a pkt 1 å overføre myndighet etter brannlovgivningen til Lødingen kommune. Denne myndigheten avgrenses til de oppgaver som Tjeldsund kommune i dag har delegert til brannsjef. 3. Saker som i dag avgjøres av folkevalgte organ i Tjeldsund kommune, utredes av Lødingen kommune for politisk behandling i Tjeldsund kommune.

12 4. Nåværende samarbeid om branntjeneste med Evenes kommune opphører fra samme tidspunkt som ELT Brann og redning iverksettes, tidligst 1. januar Votering: Enstemmig. Innstilling til kommunestyret: 1. Tjeldsund kommunestyre vedtar å inngå samarbeid om branntjenesten mellom Evenes, Tjeldsund og Lødingen kommune, etter kommunelovens 28-1a (vertskommunemodellen) iht. vedlagte samarbeidsavtale. 2. Tjeldsund kommunestyre vedtar iht kommunenlovens 28-1a pkt 1 å overføre myndighet etter brannlovgivningen til Lødingen kommune. Denne myndigheten avgrenses til de oppgaver som Tjeldsund kommune i dag har delegert til brannsjef. 3. Saker som i dag avgjøres av folkevalgte organ i Tjeldsund kommune, utredes av Lødingen kommune for politisk behandling i Tjeldsund kommune. 4. Nåværende samarbeid om branntjeneste med Evenes kommune opphører fra samme tidspunkt som ELT Brann og redning iverksettes, tidligst 1. januar Saksprotokoll i Formannskap Alternative forslag: Saken utsettes til neste møte i formannskapet. Votering: Enstemmig. Vedtak: Saken utsettes til neste møte i formannskapet. Rådmannens innstilling 5. Tjeldsund kommunestyre vedtar å inngå samarbeid om branntjenesten mellom Evenes, Tjeldsund og Lødingen kommune, etter kommunelovens 28-1a (vertskommunemodellen) iht. vedlagte samarbeidsavtale. 6. Tjeldsund kommunestyre vedtar iht kommunenlovens 28-1a pkt 1 å overføre myndighet etter brannlovgivningen til Lødingen kommune. Denne myndigheten avgrenses til de oppgaver som Tjeldsund kommune i dag har delegert til brannsjef.

13 7. Saker som i dag avgjøres av folkevalgte organ i Tjeldsund kommune, utredes av Lødingen kommune for politisk behandling i Tjeldsund kommune. 8. Nåværende samarbeid om branntjeneste med Evenes kommune opphører fra samme tidspunkt som ELT Brann og redning iverksettes. Dokumenter i saken: 1. Vedtak oppstart utredningsarbeid - sak FS 79/12 2. Mail fra arbeidsgruppen datert oversendelse av endelig rapport. 3. Arbeidsgruppens fra utredningsarbeidet datert Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse brann for Evenes, Lødingen og Tjeldsund 5. Forslag til samarbeidsavtale for ELT Brann og redning

14 Saksopplysninger Bakgrunn: Sommeren 2012 drøftet brannledelsen i Evenes, Tjeldsund og Lødingen kommuner, mulighet for et nærmere brannsamarbeid. Bakgrunnen var behovet for på sikt å styrke brannvesenet, blant annet på områdene ledelse, internkontroll, og forebyggende arbeid. DSB har hatt tilsyn i alle kommuner og stilt krav om samarbeid og økt innsats på branntilsyn samt påpekt mangler ved internkontroll. Den ble det avholdt et møte mellom de 3 rådmennene og representanter for PLU/ teknisk sektor i kommunene. Det ble da besluttet å fremme en sak til politisk behandling med sikte på å utrede et slikt samarbeid, basert på vertskommunemodellen i kommunelovens kapittel 5A, Saken ble behandlet av formannskap i Tjeldsund den sak FS 79/12 - Evenes den sak FS 59/12, med følgende vedtak: Tjeldsund formannskap/ Evenes formannskap/ Lødingen kommunestyre, gir administrasjonen fullmakt til å utrede samarbeid om branntjenesten i Evenes, Tjeldsund og Lødingen kommuner basert på vertskommunemodellen i.h.t kommunelovens 28. Administrasjonen gis videre fullmakt til å nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra hver kommune. Utredningsarbeidet skal være ferdig innen 31.mars Evenes formannskap vedtok følgende tillegg: Samarbeid med Skånland og Avinor må også vurderes. Arbeidsgruppens arbeid: Det ble deretter gjennomført oppstartsmøte for arbeidet den 08. oktober og nedsatt arbeidsgruppe bestående av : Ole Øystein Lindebø Evenes / Tjeldsund leder Asbjørn Skovro Lødingen Tor Strøm Evenes og Tjeldsund John Sørhaug Lødingen Rune Hamnes tillitsvalg Evenes/ Tjeldsund Bjørn Vestnes tillitsvalg Lødingen. Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat for arbeidet: Arbeidsgruppa skal utrede samarbeid om branntjenesten i Evenes,Tjeldsund og Lødingen kommuner, basert på vertskommunemodellen iht kommunelovens 28. Arbeidsgruppen kan utrede forskjellige forslag til samarbeidsløsninger med bakgrunn i dimensjoneringsgrunnlag og behov i kommunene. Arbeidsgruppen legger frem ett forslag sammen med forslag til samarbeidsavtale, til politisk behandling. Arbeidsgruppa skal videre foreslå vertskommune og lokaliseringssted for de tjenester som det er forslag å samarbeide om. Utredningsarbeidet skal være ferdig innen 31.mars 2013.

15 Hver kommune dekker egne utgifter til arbeidsgruppens arbeid. Skånland kommune ble også skriftlig invitert til å delta i utredningsarbeidet, men har ikke besvart henvendelsen. Det ble videre sendt brev til Avinor med orientering om arbeidet, men vi har heller ikke her fått tilbakemelding.om arbeidet. Arbeidsgruppen søkte om skjønnsmidler fra Fylkesmannen til utredningsarbeidet, og fikk i desember 2012 tilsagn om kr Norconsult as ble deretter engasjert til utarbeidelse av en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) for felles brannvesen. I tillegg har Norconsult bidratt i arbeidet med å lage en organisering og dimensjonering for et felles brannvesen, på grunnlag av ROS analysen og Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften). ROS analysen avdekket mange hendelser i kommunene med uakseptabel risikonivå i kategoriene liv, helse og materielle verdier. Dette er beskrevet nærmere i rapporten. I forslaget, skal brannstasjonene med utstyr og brannmannskap bestå slik det er i dag, og opprettholde de samarbeidsavtaler som man. Ledelsesfunksjoner og forebyggende brannarbeid skal styrkes, gjennom opprettelse av 2 hele stillinger som brannsjef og varabrannsjef. I tillegg er det foreslått egen feier-tjeneste som også utfører lovpålagt tilsyn på ildsted, bestående av 1 feier og en feierlærling. Arbeidsgruppen har også utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale etter vertskommunemodellen, - kommunelovens kap 5A, Denne tas opp til behandling og foreslås vedtatt samtidig. Arbeidsgruppen har foreslått Lødingen som vertskommune. Det legges opp til fleksibilitet i bosted og kontorsted for nytilsatte ledere i brannvesenet innenfor de 3 kommunene, og slik at beredskapen og dekningen blir best mulig. Forslag til navn på samarbeidet er ELT Brann og redning Arbeidsgruppen avleverte sin endelige rapport til styringsgruppen den Arbeidet tok lengre tid en forutsatt, pga at ROS analysen ikke kunne bestilles og igangsettes før ekstern finansiering var på plass. Denne dannet grunnlaget for det øvrige arbeidet. Det vises til arbeidsgruppens rapport som beskriver mer utfyllende om dagens brannordning, dimensjonering av nytt felles brannvesen, ROS analysen og de kritiske faktorer, samarbeid og organisering, og økonomi. Økonomi: Kostnadene vil øke i forhold til dagens budsjett. Dette skyldes ikke at samarbeidet er fordyrende. Det skyldes flere forhold som i hovedsak har sin årsak i at alle 3 brannvesen i dag er underdimensjonert i forhold til de lovpålagte oppgavene som må utføres, og den risikoanalysen som er utført. Særlig på ledelsesfunksjoner, internkontroll og ikke minst forebyggende arbeid er det mangler. Beredskapen er rimelig bra, men også her er det forhold som må forbedres. ROS analysen har avdekket forhold som tilsier at ressursen må øke, bla opplæring, øvelser og utstyr.

16 I dag har Evenes og Tjeldsund en felles brannsjef i 50% stilling til ledelse og forebyggende oppgaver, samt saksbehandling på området. I tillegg er det varabrannsjef og brannmester i liten stillingsdel på deltid som leder beredskapen. Det er ikke vaktordning i brannvesene i dag, med unntak av enkelte uker på sommeren. Tidligere brannsjef er nå pensjoner i den del av stillingen, og PLU-leder fungerer som brannsjef til fremtidig organisering er avklart. Denne dekker på langt nær de 50% stillingen som er avsatt. For Evenes sin de øker kostnaden med kr pr år (2013- kroner). Dette er innarbeidet i forslag til budsjett og økonomiplan, med virkning fra Det foreslått en kostnadsfordelingen på 20% fast og 80% fordelt pr innbygger. Dette begrunnes med at det er en del faste kostnader i et slikt samarbeid som er uavhengig av innbyggertall. Utgiftene til feiertjenesten dekkes av gebyr/ feieravgift. Ved innføring av egen feiertjeneste vil lovpålagt tilsyn av ildsteder og piper kunne utføres. Feieravgiften er beregnet til kr 492 eks MVA i snitt, mot kr 650,- i dag. Altså en nedgang. Videre arbeid: Samarbeidet forutsettes et likt vedtak i alle kommunene, og at alle 3 kommunene vedtar budsjett for felles brannvesen. Når samarbeidsavtalen er vedtatt, er vertskommune ansvarlig for tilsetting iht organisasjonsplan. Hver kommune er som i dag ansvarlig for brannstasjon og brannmannskap, slik at tilsettingsforhold for brannmannskap blir som tidligere. Det skal også utarbeides en felles brannordning for alle 3 kommunene som skal godkjennes i kommunene og av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Vurderinger Rådmannen anbefaler at det opprettes et felles brannvesen kalt ELT brann og redning, med Lødingen kommune som vertskommune. Det anbefales også at samarbeidsavtalen blir vedtatt slik den foreligger. Samarbeidet er i budsjettet foreslått iverksatt , men bør senest iverksettes innen ROS analysen er entydig og viser at det ikke er mulig å løse disse oppgavene alene, uten å øke innsatsen betydelig. Evenes kommune/ Tjeldsund kommune har pålegg fra DSB etter siste tilsyn, og de har sterkt anbefalt samarbeid for å løse brannoppgavene bedre. Opprettelsen av felles brannvesen og styrkingen av brannvernet i kommunen gjennom bedre økonomiske rammer, vil medvirke til å senke risikonivået på aktuelle hendelser i kommunene. Vi antar at dette også fører til at DSB lukker påleggene. Ole Øystein Lindebø

17 Leder Plan- og utvikling

18 Revidert Samarbeidsavtale om branntjenesten i Evenes, Lødingen og Tjeldsund Det er inngått avtale mellom Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner om etablering av felles brannvesen, etter vertskommunemodellen i kommunelovens kap 5A, 28-1 a. 1. Alminnelige bestemmelser a. Navn på tjenesten og deltakerkommuner ELT Brann- og Redning er et interkommunalt samarbeid mellom Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner. b. Vertskommune og samarbeidskommuner. Lødingen kommune er vertskommune for samarbeidsordningen: ELT Brann- og redning. Vertskommunen har bestemte oppgaver i forbindelse med administrasjon av ordningen. Vertskommunen skal ellers levere støttefunksjoner og andre tjenester som bidrar til kostnadseffektiv drift. Samarbeidskommuner er Evenes, Lødingen og Tjeldsund. c. Formål Formålet for samarbeidet er å beskrive samarbeidskommunens brann- og redningsvesen, og å dokumentere at brann- og redningsvesenet er organisert og dimensjonert slik at lovpålagte oppgaver og andre oppgaver kan utføres tilfredsstillende i samsvar med krav. Ved dimensjoneringen er det tatt hensyn til både regelverkets standardkrav og reell risiko som foreligger i samarbeidskommunene. d. Hjemmel Samarbeidsavtalen er inngått med hjemmel i kommunelovens 28-1a e. Oppgaver Oppgavene lagt til samarbeidet er kommunens oppgave etter brannlovgivningen, og i samsvar dimensjoneringskrav og brannordninga vedtatt av kommunene, og godkjent av Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

19 Revidert Samarbeidsområdene er: - brannsjef - varabrannsjef - leder forebyggende - leder beredskap - forebyggende oppgaver, herunder feiing og tilsyn med fyringsanlegg - beredskapsoppgaver - kommunalt oljevern f. Kontorsted Vertskommunen er ansvarlig for tilrettelegging av kontorsted for ordningen. Det skal også være ett kontor i en av de andre samarbeidskommunene. 2. Administrasjon a. Arbeidsgiverforhold Vertskommunen er arbeidsgiver for brannsjef, varabrannsjef, leder forebyggende, leder beredskap og feier(e) iht organisasjonsplan og dimensjoneringskrav. Det henvises til stillingsbeskrivelse. Vertskommunen skal som arbeidsgiver tilsette og, ivareta arbeidsgiveransvar iht arbeidsmiljølov og avtaleverk. Samarbeidskommunene har selv arbeidsgiveransvar for egne brannmannskap. Daglig ledelse og administrasjon for disse, er dog tillagt brannsjef iht organisasjonsplan, avtale om myndighetsoverføring og delegasjonsinstruks. b. Administrasjon Brannsjef er leder av ELT Brann og Redning, med varabrannsjef som stedfortreder. Brannsjef rapporterer til rådmann i vertskommunen. c. Prinsipper for tilsetting Det er vertskommunen som er ansvarlig for tilsetting i samsvar med egne vedtatte rutiner for dette. Av beredskapsmessige hensyn bør brannsjef og varabrannsjef bo på hver side av Tjeldsundet. 3. Delegasjon og kontroll a. Delegasjon og myndighet Rådmannen i samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen å løse samarbeidskommunes oppgaver på sine vegne. Det forutsettes av rådmannen i vertskommunen videre delegerer i overensstemmelse med vertskommunens organisasjonskultur og reglement.

20 Revidert Saker som etter samarbeidskommunens delegasjonsreglement og organisasjonskultur forutsetter politisk behandling, utredes av vertskommunen for beslutning i samarbeidskommunen. b. Intern tilsyn og kontroll Bestemmelser i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder med den presisering at vertskommunens kontrollutvalg er kontrollutvalg for branntjenesten. c. Klagesaksbehandling Klagesaksbehandling skjer etter bestemmelsene i forvaltningsloven og kommunelovens 28-1 (vertkommune samarbeid). Vertskommunen forestår saksbehandlingen. d. Samarbeid ELT Brann- og Redning skal holde god kontakt med samarbeidskommunene og tilgrensende fagorganer. Tiltak som blir iverksatt i kommunene, skal så langt det er formålstjenlig, samordnes med kommunens øvrige tjenesteproduksjon og ressursinnsats. 4. Økonomi a. Budsjett Vertskommunen utarbeider utkast til årlig driftsbudsjett samlet for hele brannvesenet, og tiltak som må inn i økonomiplanen. Budsjettet vedtas av deltakerkommunene. Budsjettet er gyldig når det er vedtatt av alle kommunene. b. Regnskap Vertskommunen fører driftsregnskap for avdelingen. Regnskapet følger bestemmelsene som gjelder for interkommunalt samarbeid og føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. c. Fordeling av utgifter Utgifter fordeles slik mellom deltakerkommunene: 20 % fast og 80% etter folketall i hver kommune Folketall pr legges til grunn. Inntekter fordeles ikke, men innarbeides i regnskapet som en felles inntektspost. Innkreving av feieravgiften utføres av den enkelte kommune. d. Ansvar Den enkelte kommune står rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere for de vedtak som treffes av ELT brann- og redningsvesen.

21 Revidert Informasjon, rapportering, evaluering a. Rapportering Avdelingen rapporterer til deltakerkommunen om ressursbruk, tilstand, og prioriteringer i forbindelse med kommunens budsjettbehandling og gjennom årlige regnskaper. Vertskommune rapporterer videre til andre myndigheter iht krav og behov. b. Informasjon Avdelingen har ansvar for å gjøre tjenesten kjent overfor brukerne i deltakerkommunene og andre relevante instanser. Det tilligger vertskommunen å gi melding til Fylkesmannen i Nordland om opprettelse av vertskommunesamarbeidet, og evt. senere endringer i avtalen. c. Evaluering Samarbeidet skal evalueres etter 2 år. Rapporten legges frem til politisk behandling. 6. Endring, eller oppløsning av samarbeidet. Ikrafttredelse. a. Uttreden av samarbeidet Kommunene kan med ett års skriftlig varsel med virkning fra årsskifte, si opp sitt deltakerforhold og kreve seg utløst. Ved oppløsning gjelder kommunelovens bestemmelser. b. Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes av en av kommunene. Evt. endringer krever godkjenning av samarbeidskommunene. c. Utvidelse Utvidelse av samarbeidet med flere kommuner, krever godkjenning av samarbeidskommunene. Vertskommunen forestår forhandlingene med potensielle nye kommuner om betingelsene for inntreden i samarbeidet. d. Ikrafttredelse Avtalen trer i kraft i det øyeblikket kommunestyrene har godkjent avtalen. Det forutsettes at felles branntjeneste skal være på plass senest innen Vedlegg a. Dimensjoneringsgrunnlag b. Delegasjon, myndighetsoverføring (vedtas senere)

22 ELT Brann og Redning Utredning av brannsamarbeid mellom Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner Arbeidsgruppens rapport Utredning av brannsamarbeid Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner. Endelig versjon

23 ELT Brann og Redning Innhold: 1.0 Bakgrunn 1.1Dagens brannordning 1.2Politisk behandling 1.3Organisering og mandat 2.0 Arbeidsgruppens arbeid 2.1Møter 2.2Budsjett for arbeidet 3.0 ROS analyse 3.1Krav til dokumentasjon 3.2Overordnet ROS analyse 3.3Arbeidsgruppens kommentar til ROS analysen 4.0 Dimensjonering av felles brannvesen 4.1Grunnlagstall 3 kommuner 4.2Dagens bemanning og brannstasjon 4.3Forslag til bemanning av felles ELT 5.0 Organisering og samarbeidsavtale 5.1Navn og vertskommune 5.2Organisasjonsplan 5.3Samarbeidsavtale 6.0 Økonomi og budsjett 7.0 Konklusjon og anbefaling. 8.0 Videre arbeid Forsidefoto: 1. Brann i asylmottak, Lødingen. Foto Svein Rist/ Bladet Vesterålen 2. Brannøvelse for Evenes og Tjeldsund brannvesen i Ramsund. Foto Ole Ø. Lindebø 3. Redningsøvelse for Lødingen Brannvesen. Norges brannskole. 4. Brannøvelse for Evenes og Tjeldsund brannvesen i Ramsund. Foto Ole Ø. Lindebø 5. Brannøvelse for Evenes og Tjeldsund brannvesen i Ramsund. Foto Ole Ø. Lindebø 6. Oljevernøvelse, lederøvelse. Narvik. Øvelse Skarv. Foto: Ofoten IUA 7. Oljevernøvelse sjø. Øvelse Skarv. Foto: NOFO. 8. Feier i arbeid 9. Brannopplæring av skoleelever, Lødingen. Foto Rita Pettersen 10. Brannøvelse for Evenes og Tjeldsund brannvesen i Ramsund. Foto Ole Ø. Lindebø 2 Utredning av brannsamarbeid Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner. Endelig versjon

24 ELT Brann og Redning 1.0 Bakgrunn: Sommeren 2012 drøftet brannledelsen i Evenes, Tjeldsund og Lødingen kommuner, mulighet for et nærmere brannsamarbeid. Bakgrunnen var behovet for på sikt å styrke brannvesenet, blant annet på områdene ledelse, internkontroll, og forebyggende arbeid. DSB har hatt tilsyn i alle kommuner og stilt krav om samarbeid og økt innsats på branntilsyn samt påpekt mangler ved internkontroll. Den ble det avholdt et møte mellom de 3 rådmennene og representanter for PLU/ teknisk sektor i kommunene. Det ble da besluttet å fremme en sak til politisk behandling med sikte på å utrede et slikt samarbeid, basert på vertskommunemodellen i kommunelovens kapittel 5A, Saken ble behandlet av formannskap/ kommunestyret i de 3 kommunene i løpet av september/ oktober og oppstartsmøte for arbeidet ble holdt den 08. oktober. Skånland kommune ble også skriftlig invitert til å delta i utredningsarbeidet, men har ikke besvart henvendelsen. 1.1 Dagens brannordning Hver kommune har i dag egen brannstasjon med brannbiler og utstyr, 16 deltids brannmannskap og brannledelse i deltidsstillinger. Alle brannvesen er et såkalt deltidsbrannvesen. Det er i tillegg etablert branndepot i Lødingen Vestbygd og Kongsvik, med brannpumpe og 6-8 utkallingsmannskap. Evenes og Tjeldsund kommuner har felles brannledelse gjennom samarbeid om teknisk sektor, med Tjeldsund som vertskommune. Brannsjef i 50% stilling som også er leder forebyggende, varabrannsjef i deltid som er leder beredskap, samt brannmester i ca 10% stilling i hver kommune. Evenes og Tjeldsund kjøper noen tjenester eksternt til forebyggende brannarbeid, pga manglende kapasitet. Evenes og Tjeldsund har ikke egen feier, og må kjøpe denne tjenesten. Det utføres ikke rutinemessig lovpålagt tilsyn av fyringsanlegg. Lødingen har egne forebyggende personell (53%stilling), samt feier (50% stilling) som foretar feiing og tilsyn av fyringsanlegg. Av forskjellige grunner er ikke dette arbeidet gjennomført fullt ut de siste årene. Evenes brannvesen har en gjensidig avtale med Avinor om slukkeberedskap og redning på Evenes-området. Tjeldsund har avtale med Forsvaret i Ramsund om brannberedskapen. Lødingen kommune har avtale med Sortland og Vågan brannvesen om slokkeberedskap på E10 LOFAST tunellen. 3 Utredning av brannsamarbeid Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner. Endelig versjon

25 ELT Brann og Redning Gjeldende brannordning for hver kommune er vedtatt omkring midt på 1990 tallet, og er ikke oppdatert iht dagens krav og behov. 1.2 Politisk behandling Utredningsarbeidet ble behandlet og vedtatt av Evenes formannskap den FS 59/12. Tjeldsund formannskap den FS 79/12. Lødingen kommunestyret den KS 60/12. Vedtak: Tjeldsund formannskap/ Evenes formannskap/ Lødingen kommunestyre, gir administrasjonen fullmakt til å utrede samarbeid om branntjenesten i Evenes, Tjeldsund og Lødingen kommuner basert på vertskommunemodellen i.h.t kommunelovens 28. Administrasjonen gis videre fullmakt til å nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra hver kommune. Utredningsarbeidet skal være ferdig innen 31.mars Evenes formannskap vedtok følgende tillegg: Samarbeid med Skånland og Avinor må også vurderes. Dette siste punktet er fulgt opp med brev til Skånland kommune og Avinor. Det ble sendt brev til Skånland kommune datert med orientering om utredningsarbeidet og invitasjon til å delta. Vi har ikke mottatt tilbakemelding på henvendelsen. Det ble videre sendt brev til Avinor datert , med orientering om arbeidet, og invitasjon til å delta med innspill. Vi har så langt ikke registrert noen tilbakemelding. 1.3 Organisering av arbeidet og mandat På bakgrunn av ovennevnte vedtak, ble det holdt et oppstartsmøte den på Tjeldsund rådhus hvor følgende ble vedtatt: Rådmennene var enig om følgende sammensetning av arbeidsgruppen: Fra Evenes/ Tjeldsund: Leder av PLU Evenes /Tjeldsund Ole Øystein Lindebø Brannsjef Evenes / Tjeldsund Tor Strøm Tillitsvalgt fra brannmannskap(enten Evenes eller Ramsund) Fra Lødingen: Fungerende Brannsjef/ leder teknisk Asbjørn Skovro Tillitsvalgt fra brannmannskap 4 Utredning av brannsamarbeid Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner. Endelig versjon

26 ELT Brann og Redning Økonomisjef i Lødingen. John Sørhaug. Arbeidsgruppa konstituerer seg selv. Arbeidsgruppa rapporterer til Styringsgruppen som består av rådmennene i de 3 kommunene.. Arbeidsgruppa kan knytte til seg ressurspersoner etter behov, bla varabrannsjef ET /brannmester ROS og andre fagpersoner. Arbeidsgruppen har bestått av: Ole Øystein Lindebø Evenes / Tjeldsund leder Asbjørn Skovro Lødingen Tor Strøm Evenes og Tjeldsund John Sørhaug Lødingen Rune Hamnes tillitsvalg Evenes/ Tjeldsund Bjørn Vestnes tillitsvalg Lødingen. Mandat: Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: Arbeidsgruppa skal utrede samarbeid om branntjenesten i Evenes, Tjeldsund og Lødingen kommuner, basert på vertskommunemodellen iht kommunelovens 28. Arbeidsgruppen kan utrede forskjellige forslag til samarbeidsløsninger med bakgrunn i dimensjoneringsgrunnlag og behov i kommunene. Arbeidsgruppen legger frem ett forslag sammen med forslag til samarbeidsavtale, til politisk behandling. Arbeidsgruppa skal videre foreslå vertskommune og lokaliseringssted for de tjenester som det er forslag å samarbeide om. Utredningsarbeidet skal være ferdig innen 31.mars Hver kommune dekker egne utgifter til arbeidsgruppens arbeid. 5 Utredning av brannsamarbeid Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner. Endelig versjon

27 2.0 Arbeidsgruppens arbeid ELT Brann og Redning 2.1 Møter Arbeidsgruppen har hatt 6 møter. Det vises til egne referat fra møtene. I tillegg har det vært holdt egne arbeidsmøte og drøftinger knyttet til særskilte saker underveis i prosessen. Med utgangspunkt i mandatet for arbeidsgruppens arbeid, har det vært arbeidet med kartlegging av dagens situasjon, samarbeidsavtale, organisering, dimensjonering, økonomi/ budsjett og ikke minst ROS analyse. Ole Øystein Lindebø ble valgt til leder. I arbeidet med ROS analysen deltok Asbjørn Skovro, Tor Strøm og Ole Øystein Lindebø som referansegruppe opp mot konsulent. ROS analysen er videre drøftet i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har underveis i arbeidet rapportert til styringsgruppen. 2.2 Budsjett Det var satt opp eget budsjett for arbeidet med en øvre ramme på kr Fylkesmannen bevilget etter søknad, kr i skjønnsmidler. Hver kommune har dekt egne kostnader som egenandel i prosjektet. Leie av konsulent til ROS analyse og brannordning, sammen med egne lønnsmidler, er den største utgiftsposten. Først når skjønnmiddelsøknaden ble innvilget og tildelingsbrevet forelå, i brev av , kunne vi starte arbeidet for full, og lyse ut anbud på ROS analysen. Tjeldsund kommune har ført regnskap for prosjektet. 6 Utredning av brannsamarbeid Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner. Endelig versjon

28 ELT Brann og Redning 3.0 ROS analyse 3.1 Krav til dokumentasjon Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Forskrift nr 729: dimensjoneringsforskriften), stiller krav til tilstrekkelig dokumentasjon av brann og redningstjenesten i kommunen, og godkjenning av denne. Dette kalles ofte for kommunens brannordning Dokumentasjon Kommunen skal kunne dokumentere at denne forskrifts krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune. Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder. Kommunen skal dokumentere brannvesenets dimensjonering. Kommunen skal angi hvilke myndigheter som fatter vedtak etter denne forskrift, hvilke vedtak om delegering som er fattet og hvordan forskriftens krav til samarbeid er ivaretatt. Avtaler om samarbeid skal følge dokumentasjonen. Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler mv., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i sine planer for forebyggende virksomhet og skadebegrensende innsats for øvrig. Dokumentasjonen skal oversendes sentral tilsynsmyndighet. Arbeidsgruppen anså at det derfor som helt nødvendig å få utarbeidet en ny risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) for brannvesenet i alle 3 kommunene for å avdekke evt. mangler i dagens organisering, og som grunnlag for dimensjonering og etablering av felles brannvesen. Ingen av kommunene har tidligere gjennomført en slik omfattende overordnet ROS analyse for brann og redningstjenesten. Lødingen fikk utarbeidet en forenklet ROS analyse i Forskrift om organisering og dimensjonering av branntjenesten vedlegg Overordnet ROS analyse Det ble innhentet tilbud på utarbeidelse av ROS analyse, gjennom lukket tilbudskonkurranse. Det kom inn 4 tilbud. På møte den ble Norconsult 7 Utredning av brannsamarbeid Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner. Endelig versjon

29 ELT Brann og Redning tildelt arbeidet med utarbeidelse av overordnet ROS analyse for branntjenesten. Det kom inn en merknad fra en tilbyder på tildelingen. Etter behandling av denne klagen, kunne arbeidet starte. Det ble gjennomført 2 møter med Norconsult, samt utført et betydelig kartleggingsarbeid og arbeid underveis. Første møte med Norconsult ble holdt 07. mars Fra Norconsult deltok Kevin H. Medby, og Tore Andre Hermansen Fra arbeidsgruppen deltok Asbjørn Skovro (Lødingen), Ole Øystein Lindebø og Tor Strøm (begge Evenes/ Tjeldsund.). Endelig ROS analyse var klar fra Norconsult og oversendt arbeidsgruppen den Vi gjengir her utdrag fra ROS analysen: A. Sammendrag Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner (ELT) skal revidere dagens brannordninger og vurdere et brannvernsamarbeid. Denne risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) gir en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker, ytre miljø og samfunnsverdier. ROS-analysen inngår som en del av grunnlaget for å organisere og dimensjonere et regionalt brannvern. Fareidentifikasjonen identifiserte 12 relevante hovedhendelser og sårbarhetsvurderingen synliggjør flere sårbare forhold, hovedsakelig knyttet til manglende ressurser til rekruttering, kompetanse, utstyr og forebyggende oppgaver. Risikoanalysen viser at relativt mange av de analyserte hendelsene har en uakseptabel risiko. I konsekvenskategorien liv og helse er det 7 hovedhendelser med uakseptabel risiko, i kategorien ytre miljø er det 2 hovedhendelser og i kategorien materielle verdier er det 9 hovedhendelser. Det er identifisert følgende risikoreduserende tiltak for å møte den avdekte risiko: Forebyggende tiltak: Rekruttere og utdanne mannskaper til forebyggende arbeid Innføre systematisk brannforebyggende arbeid, gjerne gjennom ELTsamarbeid om felles brannvesen Øke forebyggende ressurser Innføre internkontrollsystem 8 Utredning av brannsamarbeid Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner. Endelig versjon

30 ELT Brann og Redning Ta initiativ til dialog med objekteiere med sikte på et omforent syn på faktisk risiko, og om hvilke sannsynlighetsreduserende tiltak som bør iverksettes av objekteierne Vurdere muligheter for sprinkling av objekter der dette ikke er etablert Aktiv arealplanlegging, eksempelvis knyttet til utbygginger i skredutsatte områder Prioritere feiing og tilsyn med ildsted og fyringsanlegg Konsekvensreduserende tiltak: ELT- samarbeid om ett felles brannvesen vil effektivisere brannverntjenesten Anskaffe tankvogn som tillegg til områder uten eller med begrenset slokkevann Anskaffe nødvendig kjøretøy og øvrig utstyr som medfører redundante løsninger når materiell sendes bort på service/vedlikehold. ELT- reservebil som plasseres der det er nødvendig, en fast stasjonering der det vurderes å være størst bruk for den i det daglige Dialog med politiet om handlemåte ved tilfeller med tilsiktede handlinger Aktiv arealplanlegging gjennom kravstilling til dimensjonering av rørledning for å sikre tilstrekkelig slokkevannskapasitet Vurdere etablering av kjemikaliedykkere basert på risikomomenter ved industrianlegg (ammoniakktank) Opprettholde og styrke røykdykkerberedskapen Forbedre kapasitet og omfang av slukkevann fra vannverkene Intensivere lovpålagt opplæring og øving av mannskaper Rekruttering av nye mannskaper Utdrag fra rapportens konklusjonen: Analysen viser at det generelt sett er mange hendelser med uakseptabelt risikonivå i kategoriene liv og helse og materielle verdier. Enkelte av disse kan betegnes som alvorlige hendelser (storulykke). Storulykke hendelser kjennetegnes normalt av relativt lav sannsynlighet og svært høy konsekvens for tap av verdier knyttet til mennesker, miljø og samfunn. Det er ikke vanlig å dimensjonere beredskapen i enkeltkommuner i forhold til slike hendelser, en regional beredskapsdimensjonering må legges til grunn for de største hendelsene. Reelle hendelser som er håndtert av kommunene Evenes, Lødingen og Tjeldsund de senere år viser en overvekt av hendelsene brann i bygning og trafikkulykke, jf. kapittel 2.4. Dette kan betegnes som typiske hendelser som det lokale brannvesenet må påregne å håndtere og dimensjonere beredskapen ut i fra. I tillegg må det tas hensyn til den industrivirksomhet som er i kommunene i dimensjoneringen. 9 Utredning av brannsamarbeid Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner. Endelig versjon