Enovas kundesamling i Sandnes Fra energimål til dokumentert B-bygg hos Entra.

Transkript

1 Enovas kundesamling i Sandnes Fra energimål til dokumentert B-bygg hos Entra. OD og Ptilsnye lokaler i Stavanger sett med energirådgiverens øyne Senior energirådgiver Erling Weydahl

2 2

3 Men det begynte med følgende: Bygningen var med som ett av til sammen 14 bygninger i Entra Vestlandet energiledelse med investering i tiltak som startet i Bygningen på m² (oppv. BRA) skulle oppgraderes og få to tilbygg på ca m². Totalt ca m² etter ombygging. Kunne vi få til noe av det samme som for Nedre Skøyen vei 2, spurte energirådgiveren Rune Moen i Entra Eiendom. 3

4 Nedre Skøyen vei 2 forbildeprosjekt og B-bygg Ferdigstilt Oppvarmet areal m² Enova forbildeprosjekt. Tilskudd kr for å oppnå kwh energireduksjon, dvs. 50 øre per spart kwh. 4

5 Entra tok kontakt med Enova Møte med Enova desember 2008 «gulroten» var ca. 40 øre/kwh Til sammen 27 tiltak foreslått beregnet til kwh/år Budsjetterte merkostnader utgjorde 33,78 mill. kroner Forskjellen mellom dagens tilstand og TEK 07 (for nybyggene) og den valgte løsningen ga energibesparelsen 5

6 Noen av tiltakene alle ble ikke gjennomført Nr Energitiltak, beskrivelse Sum kostnader Enova-søknad kr Utførelse og kommentarer Sum alle tiltak Beregnet energibesparelse Enovasøknad kwh/år Energibesparelse i sluttrapport Merkostnad per m² BRA ekskl mva Merkostnad per m² tiltak ekskl mva 4a For m² vegger. U- Ekstra isolering av yttervegg, nybygg, B-trinn 1 verdi fra 0,18-0, W/m²K b Isolering av yttervegg, eksist. For m² vegger. U- Bygg, B-trinn verdi fra 0,4-0, c 5a 5b 5c 5d Isolering av yttervegg, eksist. For m² vegger. U- Bygg, B-trinn verdi fra 0,4-0, For m² vegger/ m² BRA. Redusert infiltrasjon, nybygg, B- trinn 1 Forbedring i tetthet fra ,5-0, For m² vegger/ Redusert infiltrasjon, eksist, B- trinn m² BRA Forbedring fra 2,5-0, For m² vegger/ Redusert infiltrasjon, nybygg, B- trinn m² BRA Forbedring fra 1,5 til 0, For m² vegger/ Redusert infiltrasjon, eksist, B- trinn m² BRA Forbedring fra 2,5-0,

7 Noen av tiltakene forts Nr 6a 6b 6c 6d 7a 7b Energitiltak, beskrivelse Sum kostnader Enova-søknad kr Utførelse og kommentarer Sum alle tiltak Beregnet energibesparelse Enovasøknad kwh/år Energibesparelse i sluttrapport Merkostnad per m² BRA ekskl mva Merkostnad per m² tiltak ekskl mva Forbedret U-verdi vinduer, For 837 m² vinduer. U- nybygg, B-trinn verdi fra 1,2-1, Utskifting vinduer, eksist, B-trinn For 376 m² vinduer. U verdi fra 2,5-1, Forbedret U-verdi vinduer, For 811 m² vinduer. U- nybygg, B-trinn verdi fra 1,2-1, Utskifting vinduer, eksist, B-trinn For m² vinduer. U verdi fra 2,5-1, Isolasjon i dekke nytt For 839 m². U-verdi fra steinlager, B-trinn ,33-0, Isolere yttertak nybygg, B-trinn For m² tak. U-verdi fra 0,13-0, c Isolere yttertak eksist, B-trinn d Isolere yttertak eksist, B-trinn For m² tak. U-verdi fra 0,30-0, For ca m² tak. U- verdi fra 0,30-0,

8 Noen av tiltakene forts Nr Energitiltak, beskrivelse Sum kostnader Enova-søknad kr Utførelse og kommentarer Sum alle tiltak Beregnet energibesparelse Enovasøknad kwh/år Energibesparelse i sluttrapport Merkostnad per m² BRA ekskl mva Merkostnad per m² tiltak ekskl mva 8a Behovsstyring/bedre For 5 stk vent.anlegg. gjenvinner, B-trinn Egne beregninger b Behovsstyring/bedre For 2 stk vent.anlegg. gjenvinner, B-trinn Egne beregninger c Behovsstyring/bedre For 10 stk vent.anlegg. gjenvinner, B-trinn Egne beregninger a Automatisk styring av lys Ut fra tilstede/demping. nybygg, B-trinn Underlag fra El-notat b 9c 9d Automatisk styring av lys eksist, Ut fra tilstede/demping. B-trinn Underlag fra El-notat Automatisk styring av lys, Ut fra tilstede/demping. nybygg, B-trinn Underlag fra El-notat Automatisk styring av lys, eksist, Ut fra tilstede/demping. B-trinn Underlag fra El-notat

9 Noen av tiltakene forts og sum alle tiltak Enova-prosjekt 09/1275. Eksist m² m² Eksist m² OD- og Ptil-bygget. Enova-rapportering Byggetrinn 1: Byggetrinn 1: Utførelse og kostnader for tiltak Byggetrinn 2: Kontordelen: Byggetrinn 3: Steinlageret: Nr Energitiltak, beskrivelse Sum kostnader Enova-søknad kr Utførelse og kommentarer Sum alle tiltak Beregnet energibesparelse Enovasøknad kwh/år Energibesparelse i sluttrapport Merkostnad per m² BRA ekskl mva Merkostnad per m² tiltak ekskl mva 11 Utv solskjerming/redusert kjøling eksist bygg For eksist bygninger Total ,7 kwh/m² 20 % 10 % lavere enn forutsatt Spesifikk merkostnad

10 Tilsagnet fra Enova Dette ble Enova-prosjekt SID 09/1275 Tilsagn av oktober 2009 viste 43 øre/kwh ut fra en forventet investering på 33,8 mill. kroner. Maks. Enova-tilskudd kr ,- For energirådgiver var kanskje ikke tilskuddet det viktigste? Men heller prosessen! 10

11 Entra ville gjennomføre INTEND-prosessen for denne byggesaken Arkitekt, rådgivere og entreprenør skulle involveres Erik Hammer, Hambra var miljørådgiver Multiconsult v/ E Weydahl var energirådgiver 11

12 Litt mer om Integrert Energi Design Ethvert byggeprosjekt er unikt og krever en prosess som kan medvirke til at prosjektet tar opp i seg de kvaliteter som gjør det unikt og utnytter de muligheter som ligger i prosjektet. Prosessen kan oppsummeres i 8 trinn: 1. Velg et tverrfaglig design team som er kompetente i miljø- /energispørsmål og er motivert for nært samarbeid og åpenhet 2. Dette lykkes vi med! 3. Analyser mulighetene i prosjektet samt bestillers behov og ønsker. Ut fra dette sett opp spesifikke mål for prosjektet

13 Integrert Energi Design forts. 4. Lag en Kvalitetsprogram og en kvalitetsplan for oppfølging gjennom hele prosjektet kanskje ikke gjennom hele prosjektperioden? 6. Arranger en kick-off workshop for å sikre alle gode innspill til programmet og planen samt sørg for at teamet har lik forståelse av prosjektets mål og resultat. 7. Meget bra samling! 8. Etabler et nært samarbeid mellom arkitekt, ingeniører og relevante eksperter ved samlokalisering av gruppen og/eller med en serie av workshops gjennom designfasen. 9. => Startet bra noe mindre etter hvert 13

14 Integrert Energi Design forts. 4. Oppdater Kvalitetsplanen og dokumenter de kritiske miljø- og energitiltak i utforming av bygget. 5. =>? Er usikker på dette 6. Motiver og utdann de utførende på byggeplass. 7. => Resultatet for tetthet ble veldig bra! 8. Lag en FDVU manual for bygget for å oppnå riktig drift og vedlikehold av bygningen. 9. Ok 14

15 Entras IED-aktiviteter Miljømålene skulle samsvare med leietakernes miljømål - Miljøplan og kravspesifikasjon lå til grunn for utvikling av bygget Energiseminar hos Skanska desember Energirådgiver gjennomgikk blant annet: - Forskriftskrav for TEK 07 - Bygningsenergidirektivet - Forskjellen mellom TEK 97 og TEK 07 - Forskjellen mellom TEK 07 og virkelig forbruk - Merkenivå - A, B og C-bygg. 15

16 Entras IED-aktiviteter forts Kick-off workshop gjennomført i januar Entras forventning til prosjektet - Skanskas miljø- og kvalitetsmål - IED-prosessen - Gruppediskusjon optimal prosess og gode rutiner - Eksempler på lavenergibygg - Prinsipper for energieffektive bygg - Gruppediskusjon aktuelle kvaliteter og tiltak i prosjektet 16

17 Entras IED-aktiviteter forts Energirådgiveren skulle: - Være en ressurs i prosjektet ikke et kontrollorgan! - Påse at energikravene ble oppfylt både Entra og leietakers krav Notat av fra MC dokumenterte resultater fra Energi & Miljø - Kontrollere og kommentere alle notatene som inneholdt energimål - Delta på særmøter Energi med entreprenør og rådgivere - Delta på møter med leietakerne nov 2009 og august Innhente merkostnader for tiltakene fra entreprenør 17

18 RIFs veiledning (2008): Bygningsfysikk i byggeprosjekter Ansvarsforhold: Hovedansvar og Medansvar/kontroll Oppgave RIByfys ARK RIB RIV RIE Definere arealer H Definere inneklimasoner M M H Definere klimaskiller/ -skall M M H Materialvalg: Egnethet osv H M M Dagslysvurderinger M H M Vindusareal M H M Varmeisolering H M Kuldeboer H M U-verdiberegning H M Areal- og varmetapsberegning H M Energiberegning M M H M Sol-/skyggeforhold, solskjerming M H M M Tetthet- og fuktsikring H M M M

19 Arealopplysninger fra Arkitekt ble forutsatt 19

20 Tidligfaserådgivning er avgjørende for gode løsninger Kroner/påvirkning Endrede krav Opprinnelige krav Prosjektering Bygging FDVU Kjernevirksomhet Ombygging med TFP Idé Tidspunkt hvor en vet nok med akseptabel risiko

21 Kravene ble gjennomgått med alle Energikravene iht miljøplanen: - Prosjektet skal være et klasse B-bygg for nybygg og ombygde arealer iht NS Maks energiforbruk 124 kwh/m² år - upresist! Energikravene iht TEK 07: Maks 165 kwh/m² år beregnet energibehov ved gjennomsnittsklima Kravene bør være: Beregnet netto energibehov maks 124 kwh/m² år Beregnet levert energibehov maks 126 kwh/m² år Men hvilken sammenheng ift Stavanger-klima?

22 Beregninger for Ptil-bygget Beregnet netto energibehov fra RIV-rådgiver: - Prosjektet er beregnet til 122,5 kwh/m² år - Med Stavangerklima tilsvarer dette ca 108 kwh/m² år - NB. Dette er med standardiserte driftstider og normalt forbruk til utstyr Energiytelse ut fra levert energi og energimerket: - Systemvirkningsgrader iht NS 3031: - Prosjektet er beregnet til 120 kwh/m² år - NVE hadde et foreløpig tall på 126 kwh/m² år som det ble inntil

23 Beregninger for Ptil-bygget forts Ullandhaug Energi. Samlet for energisentralen: - Spillvarme på MWh/år utnyttes - Varmepumpe sparer 800 MWh/år - Direkte kjøling sparer 370 MWh/år Ptil-bygget tilknyttes denne energisentralen: - Systemvirkningsgrad varme 7,0 - Systemvirkningsgrad kjøling 2,7 - Prosjektets leverte energibehov inkl energisentralen er ca 80 kwh/m² år - Og enda litt lavere med Stavanger-klima - Men disse systemvirkningsgradene kom ikke bygget til gode!

24 Ptil-bygget. Årlig energibehov Med Stavanger-klima: kwh/år kwh/m²år Romoppvarming kwh/m² Ventilasjonsvarme kwh/m² Varmtvann kwh/m² Vifter og pumper kwh/m² Belysning kwh/m² Teknisk utstyr kwh/m² Kjølebatterier kwh/m² Sum energiforbruk ca 108 kwh/m² NB. Ved normal driftstid og standardisert forbruk.

25 Hva må vi fokusere på under driften? Behovsstyring av tekniske installasjoner - Ventilasjonsanlegg - Belysningsanlegg - Teknikken styrer dette effektivt stort sett Energieffektivt brukerutstyr - PC er og annet datautstyr Brukermedvirkning - Belysningsanlegg slå av lyset! - Teknisk utstyr slå av PC - Leietakerne avgjør en stor del av energibruken

26 Sluttrapporten til Enova viste Totalt 24 tiltak gjennomført beregnet til kwh/år. Kun 10 % lavere enn ved søknad Merkostnader utgjorde 27,7 mill. kroner - 82 % av budsjett Tilsvarte 814 kr/m² Enova-tilskudd ble derfor redusert til kr ,-. Det ga ca. 40 øre per spart kwh OD-bygget på m² har beregnet energibehov på 119,4 kwh/m² som er 28 % bedre enn TEK 07. PTil-bygget på m² har beregnet energibehov på 122,5 kwh/m² som er 26 % bedre enn TEK

27 Typiske kostnader for noen av tiltakene Tiltak Merkostnad per m² BRA Merkostnad per m² tiltak Isolering av eksisterende yttervegg Redusert infiltrasjon eksist. bygg Redusert infiltrasjon nybygg Redusert U-verdi vinduer eksist. bygg Redusert U-verdi vinduer nybygg Isolering av yttertak eksist. bygg Behovsstyring ventilasjon/bedre gjenvinner Automatisk styring av lys Utv. solskjerming / redusert kjøling

28 Energimerking av OD-og PTil-bygget Hele bygningsmassen fikk energimerke lysegrønn B med beregnet levert energi på 116 kwh/m² ved normalklima og 101 kwh/m² ved lokalt klima. Energikravene ble oppnådd! 28

29 Fra elektriske panelovner til vannbåren varme Enova-prosjektet SID 09/

30 Konvertering av varmeanlegg i bygg Enova-prosjektet SID 09/1327 Søknad av juli 2009: - Energiresultat kwh/år - Merkostnad 11,72 mill. kroner - Støtte fra Enova på 2,82 mill. kroner Tilsagn av november 2009: - Støtte fra Enova på maks. 2,8155 mill. kroner - Maks 24 % av godkjente og påløpte prosjektkostnader - Energiresultat kwh/år, men kwh/m² som fornybar varme 30

31 Hva ble installert? Nytt varmeanlegg med nærvarme fra Ullandhaug Energi som dekker romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevannsoppvarming. Elektriske panelovner ble fjernet. Den opprinnelige varmesentralen ble demontert, og det er etablert tre nye energisentraler for levering av varme til oppvarming, ettervarme for ventilasjon og varmt tappevann. Det er i alle arealer montert nye radiatorer som sekvensstyres med ventilasjonskjølingen. Varmeforsyningen dekkes ved 3 stk. varmeveksler som dekker 100 % av energibehovet. Kapasiteten er på totalt 910 kw og fjernvarmeforsyningen er utekompensert, basert på 60/40 C ved en utetemperatur på 10 C. Pumpene for varmeanlegget er trykkstyrte og har lav SPP-faktor. 31

32 Sluttrapport til Enova oktober 2013 Alle tiltakene ble gjennomført Energiresultat på kwh/år ble oppnådd Merkostnad 13,93 mill. kroner for m² Tilsvarer 613 kr/m² Støtten fra Enova ble på ca 2,82 mill. kroner som forutsatt 32

33 Oppstilling av kostnader Tiltak Kostnad, kr Kostnad per m² tiltak Vannbårent varmeanlegg for byggetrinn Vannbårent varmeanlegg for byggetrinn Tilknytningsavgift (Ullandhaug Energi) Rådgivning og Enova-rapportering Totale prosjektkostnader

34 Energioppfølging

35 Energioppfølging viser lavere kwh/m² uke! 35

36

37 Prof. Olav Hanssens vei m² El, fjernvarme og fjernkjøling er ikke graddagskorr. 37

38 Energirådgivning i faser kort oppsummering Sørge for at valgte løsninger gjennomføres på tilfredsstillende måte i virkeligheten Hvilke konkrete løsninger/produkter må vi benytte for å tilfredsstille kravene? Dokumentere at den endelige prosjekterte bygningen tilfredsstiller kravene. Hentet fra BE Temaveileder for Energi i TEK 07 Hvilke prinsipper skal vi satse på for å nå energimålene? Er det mulig å oppnå ønsket energiforbruk med den prosjekterte bygningsformen? Er dette økonomisk gjennomførbart?

39 Prof. Olav Hanssens vei 10, Stavanger 39

40 Prof. Olav Hanssens vei 10, Stavanger 40

41 Lykke til med tilsvarende prosjekter! ERLING WEYDAHL Senior energirådgiver (+47) www. 41