Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 Oppgave I, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Kandidat-ID: 4724 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Generell info Dokument Automatisk poengsum Levert Oppgave I, case Dokument Automatisk poengsum Levert 1 Oppgave I, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 Oppgave I, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave I, spørsmål 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave I, spørsmål 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave I, spørsmål 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Oppgave I, spørsmål 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 Oppgave II, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 8 Oppgave II, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 9 Oppgave II, spørsmål 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Emnekode JU-406 Vurderingsform JU-406 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :23 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 19 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Oppgave I Generell info Emnekode: JU-406 E K S A M E N Emnenavn: Selskapsrett og annen forretningsjuss Dato: 7. oktober Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Norges lover og andre ukommenterte lovsamlinger, særtrykk av lover og forskrifter Særskilt vedlegg: Forskrift om innsendelse og offentliggjøring i forbindelse med flagge - og meldepliktig verdipapirhandel, samt delegering av myndighet til å unnta fra språkkrav etter verdipapirhandelloven Merknader: Oppgavesett består av to (I og II) oppgaver, begge med delspørsmål. Begge oppgaver og alle spørsmål skal besvares. Veiledende tidsbruk: Oppgave I - ca 3 timer, oppgave II - ca 1 time. Oppgave I, case Jan Johansen hadde for 30 år siden startet opp selskapet Maskindrift AS (heretter også kalt MAS). Bedriften var et mekanisk verksted som produserte forskjellige mekaniske komponenter som ble brukt til utstyr i oljeindustrien. MAS var en typisk underleverandør til andre større bedrifter. For 10 år siden ønsket Jan å legge til rette for at sønnen Ole skulle bli sterkere involvert i bedriften. Ole hadde nettopp avsluttet en bachelorutdanning som maskiningeniør, og han hadde som ungdom arbeidet i bedriften i ferier. Jan (og ektefellen Marte) hadde også en annen, og noe yngre sønn (Pål). Han hadde aldri vist interesse for MAS. Påls interesse var kunst og kultur, og han JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 2 av 19

3 hadde planer om å reise til København og studere ved Københavns Frie Kunstakademi. Jan og Marte var noe skeptiske til Påls planer, men samtidig mente de at det var viktig at sønnene fikk anledning til å bestemme sine egne yrkesvalg. I forbindelse med at Ole skulle komme inn i bedriften, ble det foretatt en omorganisering av Maskindrift AS. Etter råd fra selskapets revisor ble selve produksjonen skilt ut i et heleid (100 % eid av MAS) datterselskap; Produksjon AS (heretter også kalt PAS eller datterselskapet). Dette selskapet overtok alle driftsmidler og 20 av de til sammen 25 ansatte i MAS. Tilbake i MAS ble 5 ansatte, eiendommen hvor selve produksjonen var, en sentral regnskapsavdeling og ellers alminnelige felles administrative funksjoner for både mor- og datterselskapet. Samtidig med omorganiseringen ble eierforholdene i MAS endret ved at Jan beholdt 50 % av aksjene, mens de øvrige 50 % ble fordelt med 25 % på hver av sønnene Ole og Pål. Aksjekapitalen i MAS var på det tidspunkt kr og aksjenes pålydende var kr I vedtektene til MAS var det bestemt at styret skulle bestå av fra 3-5 medlemmer. Det var ellers ikke bestemt noe om omsetningen av aksjene, aksjonærenes forkjøpsrett eller om stemmerett på generalforsamlingen, ut over det som følger av aksjelovens bestemmelser. Det ble heller ikke inngått noen aksjonæravtale. Den positive utviklingen for MAS fortsatte etter omorganiseringen, og hvert år ble det utbetalt om lag kr. 1 million i utbytte til aksjonærene. For Pål - som fortsatt var i København - var dette utbytte et betydelig tilskudd til livsoppholdet, slik at han kunne delta aktivt i byens kulturliv. Etter ytterligere 5 år ble Ole ansatt som daglig leder både i Maskindrift AS og datterselskapet Produksjon AS. På det tidspunktet besto styret i både mor - og datterselskap av Jan Johansen, Ole Johansen og Nils Nilsen som styreleder. Nils drev sitt eget bedriftsrådgivningsfirma, hvorav styredeltakelse var en av de tjenester han tilbød. I første styremøte i MAS etter at Ole hadde overtatt som daglig leder, ble det bestemt at styret skulle legge frem forslag for generalforsamlingen om å øke pålydende (nominelle) aksjekapital med kr gjennom en rettet emisjon etter asl kap 10. Bakgrunnen for forslaget var at bedriften trengte mer kapital for å investere i ytterligere en fast eiendom. Det var bestemt at det skulle betales 10 ganger pålydende verdi for hver aksje, slik at emisjonen skulle bringe inn kr. 1 million i ny kapital i selskapet. Samtidig mente styret at MAS hadde behov for å få inn en eier med industriell kompetanse på eiersiden i selskapet. Dette ble foreslått gjort ved at 25 % av nytegnede aksjer ble tilbudt selskapet Olje AS, som tidligere hadde gitt uttrykk for ønske om å komme inn på eiersiden i MAS. Samtidig mente styret at Pål ikke skulle få tilbud om å delta i emisjonen, mens Jan skulle delta med 50 % og Ole 25%. Styret utarbeidet forslag til generalforsamlingen om kapitalforhøyelse i samsvar med det som var foreslått av styret. Forslaget inneholdt ellers de krav aksjeloven stiller til et slikt forslag. Samtlige aksjonærer møtte på generalforsamlingen. Der stemte Jan og Ole for forslaget, mens Pål stemte mot. Pål mente at generalforsamlingens beslutning ikke var gyldig. For det første mente han at beslutningen ikke hadde tilstrekkelig flertall. Under enhver omstendighet mente han at generalforsamlingen ikke hadde anledning til å treffe en avgjørelse hvor han (Pål) ble utelukket fra å delta i emisjonen. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 3 av 19

4 1 OPPGAVE Oppgave I, spørsmål 1 Spørsmål 1 Er generalforsamlingens beslutning om forhøyelse av aksjekapitalen gyldig? Forutsett at generalforsamlingens beslutning er gyldig, og at aksjekapitalen ble forhøyet slik som generalforsamlingen hadde bestemt. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgåve 1 Spørsmål 1 Problemstillinga er om generalforsamlingas slutning om auke av aksjekapital er gyldig. Her må ein både ta stilling til om slutninga hadde tilstrekkeleg fleirtal, og om det var anledning til å utelukke Pål fra å delta i emisjonen. Rettsgrunnlaget finn ein i aksjelova 13. juni 1997 nr. 44 (heretter asl.) 10-1, 10-3, 10-4 og Slutning om å auke aksjekapitalen skal treffast av generalforsamlinga etter forslag frå styret, jf asl og Endring av aksjekapitalen er ei vedtektsendring etter asl. 2-2, og slutninga treng difor tilslutning frå minst tro tredelar av både avgitte stemmar og aksjekapitalen som er representert på generalforsamlina, jf. asl Dersom det blir treft gyldig slutning om auke av aksjekapitalen er det kun aksjeeigarane eller bestemte namngitte personar som kan innbys å teikne nye aksjar, såkalla retta emisjon, i eit AS, jf. asl. 10-1, første ledd. Ved ein auke i aksjekapitalen har aksjeeigarane ein såkalla fortrinnrett til dei nye aksjane, jf. asl. 104, første ledd. Denne fortrinnsretten gjeld i same forhold som aksjeeigarane frå før eig aksjar i selskapet. Ut i frå dette er det i utgangspunktet slik at Jan, Pål og Ole har fortrinnsrett til henhaldsvis 50%, 25% og 25% av dei nyteikna aksjane. Det er likevel mogleg å tilsidesette denne fortrinnsretten etter asl Kravet er at generalforsamlinga med fleirtal for vedtektsendring etter asl. 5-18, kjem til den slutninga om å fråvike fortrinnsretten etter asl Då generalforsamlinga behandla forslaget frå styret var samtlege av aksjonærane til stades, og Jan og Ole stemte for, mens Pål stemte mot. Dette fører til at kravet om tilslutning frå minst to tredelar av både stemmane og aksjekapitalen som er representert på generalforsamlinga etter asl er oppfylt. Dette inneberer at forslaget frå styret om auke av aksjekapitalen og tilsidesetting av fortrinnsretten er vedtatt. Generalforsamlingas slutning om auke av aksjekapitalen er gyldig, og tilsidesetting av fortrinnsretten er vedtatt slik at Olje AS blir tilbudt å teikne aksjar i Maskindrift AS og Pål blir haldt utanfor emisjonen. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 4 av 19

5 2 OPPGAVE Oppgave I, spørsmål 2 Pål ble svært skuffet over det som var i ferd med å skje i MAS og han bestemte seg for å selge sine aksjer i selskapet, og en konkurrerende bedrift (Montering AS) til MAS var villig til å kjøpe aksjene. Eierskifte av aksjene ble meldt til selskapet. Styret i MAS behandlet eierskifte og nektet å samtykke i at Montering AS skulle komme inn på eiersiden. Pål mente at det ikke var saklig grunn for å nekte overdragelsen, siden hans andel av aksjene ikke vil gi kjøperbedriften noen innflytelse i MAS. Spørsmål 2 Kan styret i MAS nekte å gi samtykke til at Montering AS erverver aksjene til Pål? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillinga er om styret i Maskindrift kan nekte å gi samtykke til at Montering AS ervervar aksjane til Pål. Rettsgrunnlaget finn ein i asl og Adgangen til å omsette aksjar finn ein i asl Det er moglegheit for at aksjar skiftar eigar dersom anna ikkje er bestemt i lov, selskapets vedtekter eller avtale mellom aksjeeigarane, jf asl. 4-15, første ledd. Det er opplyst i oppgåveteksten at det ikkje er bestemt noko særskilt om erverv av aksjar i verken vedtektane eller i aksjonæravtalar. Asl. 4-15, andre ledd er difor gjeldande, og erverv av aksje er betinga av samtykke frå selskapet. Etter asl høyrer det til styret å avgjere om samtykke skal gis, og i dette tilfellet har styret i Maskindrift AS nekta å gi samtykke. Om dette er mogleg, følgjer vidare av asl. 4-16, andre ledd som krevjar sakleg grunn. Dersom det føreligg sakleg grunn skal ervervaren etter asl. 4-16, tredje ledd utan opphald underrettast om avgjerslen, begrunnelse for nektinga og orienterast om kva som er påkrevd for å bringe forholdet i orden, jf asl Dette blir ikkje vidare diskutert her. Det som krevjar vidare drøfting er om det føreligg sakleg grunn for å nekte Montering AS og erverve aksjane til Pål. Kva som er sakleg grunn kjem av ulovfesta rett. I oppgåveteksten er det ikkje gitt veldig mykje informasjon, men det er to moment ein må vurdere. Argumentet for at nektinga er sakleg er at dette er snakk om at Maskindrift AS vil få ein konkurrerande bedrift som eigar. Dette kan vere skadeleg for Maskindrift AS ved at Montering AS får innsyn i Maskindrift AS og kan bruke dette til fordel for sin eigen del og til og med vere øydeleggande for Maskindrift AS. Pål sitt argument mot at nektinga er sakleg er at Pål meiner at hans andel av aksjane ikkje vil gi Montering AS nokon innflytelse i Maskindrift AS. Som eigar vil Montering AS kunne delta på generalforsamlingar og avgi stemme når ulike saker skal vedtas. Montering AS kan ikkje på eiga hand avgjere ei sak på generalforsamlinga ved å stemme for eller mot, men kan lettare vere med på å skape eit såkalla negativt fleirtal. Som ein konkurrerande bedrift kan Montering AS sjå seg tent med at eit vedtak blir nedstemt og på denne måten stemme ut i frå eigen interesse og ikkje ut i frå Maskindrift AS si JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 5 av 19

6 interesse og på denne måten misbruke stemmen sin til å hindre eit vedtak i å bli vedtatt. Det er på grunnlag av dette sakleg grunn til å nekte å gi samtykke til at Montering AS ervervar aksjane til Pål. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 6 av 19

7 3 OPPGAVE Oppgave I, spørsmål 3 Etter at Olje AS kom inn som aksjonær i MAS, ønsket de plass i styret. For Jan og Ole passet dette bra, siden de mente at styreleder Nils hadde fått vel stor innflytelse i bedriften. Det ble derfor innkalt til ekstraordinær generalforsamling hvor det ble foreslått at Nils skulle tre ut av styret og at en person foreslått av Olje AS, skulle overta. Nils hadde på det tidspunkt ett år igjen av styreperioden og mente at han hadde rett til å forbli i styret styreperioden ut. Under enhver omstendighet mente han at det måtte foreligge saklig grunn dersom generalforsamlingen skulle «kaste» han ut av styret. Spørsmål 3 Har generalforsamlingen rett til å bestemme at Nils skal tre ut av styret? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillinga er om generalforsamlinga har rett til å bestemme at Nils skal tre ut av styret. Rettsgrunnlaget finn ein i asl. 6-7, 6-8 og Eit styremedlem kan avsettast av den som har vald styremedlemmet, jf asl. 6-7, andre ledd. Sidan dette er eit styremedlem som generalforsamlinga har vald etter asl. 6-3, er det også denne som må avgjere om styremedlemmet skal avsettast etter asl For at Nils skal kunne avsettast som styremedlem, må generalforsamlinga stemme for med eit alminneleg fleirtal, jf. asl. 5-17, første ledd. At Nils hevdar at det må føreligge sakleg grunn for å bli asvett er ikkje korrekt. Som styremedlem er ein ikkje tilsett i selskapet og blir difor ikkje verna av lovane i arbeidsmiljølova om usakleg oppseiing. Dersom Nils blir avsett, må det sørgast for val av nytt styremedlem for resten av tenestetida etter asl. 6-8 slik at styremedlemstalet i vedtektene blir opprettholdt. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 7 av 19

8 4 OPPGAVE Oppgave I, spørsmål 4 Det var et nært praktisk og organisasjonsmessig forhold mellom morselskapet MAS og datterselskapet PAS. Datterselskapet leide lokaler av MAS og kjøpte i tillegg en rekke administrative tjenester av morselskapet. Dessuten var det samme personer som utgjorde styret i begge selskapene, og Ole var daglig leder begge steder. Samarbeidet mellom mor - og datterselskap var formalisert gjennom skriftlige avtaler. I en av avtalene var det bestemt at PAS skulle overføre til MAS et fast a konto beløp hver måned for leie av produksjonslokaler og for øvrig som betaling for administrative tjenester. I perioder hvor PAS ikke brukte de administrative tjenestene til morselskapet, hadde mellomregningskontoen en positiv saldo i favør av datterselskapet. Selv om samarbeidet mellom mor - og datterselskap var tett, hadde datterselskapet sine egne låneavtaler med banken og opptrådte ellers selvstendig i forhold til sine kreditorer. Det aller meste av produksjonen til PAS ble solgt til et par store bedrifter som leverte utstyr til oljeindustrien. På grunn av brått fall i oljeprisen ble en rekke kontrakter avbestilt og underleverandørindustrien mistet sine inntekter. Dette førte til at PAS kom i en situasjon hvor de ikke kunne dekke sine løpende utgifter. Bankforbindelsen til selskapet var ikke lenger villig til å tilføre selskapet mer likviditet gjennom økning av kassakreditten. Morselskapet MAS var ikke uten videre villig til å tilføre datterselskapet likviditet, selv om datterselskapet på det aktuelle tidspunkt hadde et krav mot morselskapet på kr på grunn av a kontoinnbetalinger for dekning av leie og bruk av administrative tjenester. Morselskapet ville heller avvente situasjonen for å se hvordan markedet utviklet seg. I stedet ble det av PAS leid inn et konsulentselskap som skulle bistå PAS i forhandlingene med kreditorene om en betalingsutsettelse. Etter en måned med forhandlinger måtte konsulentselskapet erkjenne at det ikke var mulig å nå frem til en avtale med kreditorene. Fortsatt var ikke morselskapet villig til å tilføre datterselskapet likviditet. Mens forhandlingene med kreditorene pågikk, hadde skattekontoret begjært utlegg (pant) i driftstilbehøret (maskiner, redskaper m v) til PAS. Skattekontorets krav var et udekket krav på kr i merverdiavgift. Skattekontoret fikk ikke utlegg fordi driftstilbehøret allerede var pantsatt til fordel for bankens lån til datterselskapet. Det var heller ikke andre aktiva tilhørende PAS det kunne tas utlegg i. Dette skjedde 1. juni. Samme dag sendte konsulentselskapet en faktura til datterselskapet på kr som betaling for bistand ved forhandlingene med kreditorene. Datterselskapet hadde ikke penger å betale. Ole- som var daglig leder i både mor og datterselskapet - sørget da for at fakturaen til konsulentselskapet ble betalt av morselskapet MAS 5. juni. Morselskapet sendte samme dag motregningserklæring til datterselskapet slik at også datterselskapets krav mot morselskapet på kr ble dekket. Mellomregningskontoen mellom mor- og datterselskap ble på denne måten gjort opp. Den 4. september kom konkursbegjæring JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 8 av 19

9 mot Produksjon AS inn til tingretten. Begjæringen var sendt av skattekontoret med hjemmel i konkursloven 62. Spørsmål 4 Er det rettslig grunnlag for å åpne konkurs hos Produksjon AS? Forutsett at konkurs ble åpnet 10. september, og at advokat Simon Luhr ble oppnevnt som bostyrer. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillinga er om det er rettsleg grunnlag for å opne konkurs hos Produksjon AS. Rettsgrunnlaget finn ein i konkurslova 8. juni 1984, nr 58 (heretter kkl) 60, 61 og 62 Dersom ein skuldnar er insolvent, skal dennes bo tas under konkursbehandling når det begjærast av skuldnaren eller ein fordringshavar, jf. kkl. 60. Når ein skuldnar reknast som insolvent kjem av kkl. 61. Det følgjer også av kkl. 62 presumsjonar for insolvens. Etter kkl. 62, tredje alternativ skal det antas å føreligge insolvens dersom det ved utlegg ikkje har kunne oppnås dekning hos skuldnaren i løpet av dei tre siste månadar før konkursbegjæring. Skattekontoret fekk ikkje utlegg i driftstilbehøret til Produksjon AS 1. juni. Konkursbegjæringa mot Produksjon AS kom inn til tingretten 4. september. Det har difor gått over tre månadar sidan, og det kan ikkje opnast konkurs etter kkl. 62. Det er likevel ikkje slik at det ikkje kan opnast konkurs etter andre rettsheimlar. I kkl. 61 blir skuldnaren skildra som insolvent dersom han ikkje kan oppfylle sine forpliktingar etter kvart som dei forfaller, med mindre betalingsudyktigheita må antas å vere forbigåande. I oppgåveteksta er det opplyst at avbestillingane av kontraktane førte til at Produksjon AS kom i ein situasjon kor dei ikkje kunne dekke sine løpande utgiftar. Bankforbindelsen og morselskapet er heller ikkje viljug til å tilføre selskapet meir likviditet, og betalingsudyktigheita må difor reknast som å ikkje vere forbigåande. Det er difor stor grunn til å seie at det er rettsleg grunnlag til å opne konkurs hos Produsjon AS etter kkl. 60 og 61. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 9 av 19

10 5 OPPGAVE Oppgave I, spørsmål 5 Simon mente at betalingen Maskindrift AS hadde foretatt til konsulentselskapet måtte omstøtes etter dekningsloven 5-5. Selskapet bestred dette og mente at betaling foretatt av andre enn skyldneren, ikke kunne omstøtes. Spørsmål 5 Kan betalingen Maskindrift AS foretok 5. juni til konsulentselskapet omstøtes til fordel for konkursboet til Produksjon AS? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillinga er om betalinga Maskindrift AS føretok 5. juni til konsulentselskapet kan omstøtast til fordel for konkirsboet til produksjon AS. Rettsgrunnlaget finn ein i dekningslova 8. juni 1984 nr. 59 (heretter deknl.) 1-2, 5-1 og 5-9 Når ein skuldnar er begjært konkurs, er det eit viktig prinsipp at alle kreditorane skal bli likebehandla med tanke på å få sin dividende frå konkursboet. For at det ikkje skal skje ein urettmessig boforingelse på dei øvriges bekostning er det moglegheit for omstøting dersom visse krav er oppfylt. Omstøting kan etter deknl. 5-1 skje ved konkurs og er difor aktuelt i dette tilfellet. Fristdagen er eit viktig begrep, og er i dette tilfellet 4. september, jf deknl Bostyraren Simon Luhr meiner at betalinga Maskindrift AS hadde føretatt til konsulentselskapet måtte omstøtast etter deknl I deknl. 5-5 står det at "betaling av gjeld som skuldnaren har føretatt seinare enn tre månadar før fristdagen...". Sidan det ikkje er skuldnaren (her Produksjon AS) som har føretatt betalinga er det ikkje mogleg med omstøting etter deknl Det er likevel andre lovheimlar som kan gjelde. Deknl. 5-9 er ein subjektiv omstøtingsregel som omfattar disposisjonar som på ein utilbørleg måte unndrar skuldnarens eigedelar frå å tene til dekning for fordringshavarane. Disposisjonen kan omstøtast dersom skuldnarens økonomiske stilling var svak eller blei alvorleg svekka ved disposisjonen, og den andre part kjente eller burde kjent til skuldnarens økonomiske stilling og dei forhold som gjorde disposisjonen utilbøreg. Ved at Maskindrift betalte fakturaen til konsulentselskapet og motrekna dette beløpet med mellomrekningskontoen har dette ført til at dei som egentleg kunne inngått i konkursboet og auka divdienden som dei øvrige fordringshavarane har krav på, i staden har gått til konsulentselskapet og betalt heile kravet. Det har på denne måten skjedd ein begunstigelse av ein enkelt fordringshavar (konsulentselskapet) på bekostelse av dei øvrige fordringshavarane. I staden skulle konsulentselskapet fått retta sitt krav mot konkursboet og mottatt sitt dividendekrav på lik linje med dei øvrige fordringshavarane. Dei på motrekningskontoen skulle i staden vore frigjort for konkursboet. Disposisjonen kan difor reknast som utilbørleg. Det er også eit krav at Produksjon AS sin økonomiske stilling var svak og at Maskindrift AS kjente til dette og dei forhold som gjorde disposisjonen utilbørleg. Dette er to krav som kan reknast som oppfylt sidan Maskindrift AS og Produksjon AS var to selskap som hadde eit nært JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 10 av 19

11 og organsisasjonsmessig forhold med samer daglege leiar. Morselskapet visste at Produksjon AS trengte likviditet, og var heller ikkje viljug til å gi det dette. Betalinga som Maskindrift AS føretok 5. juni til konsulentselskapet kan difor omstøtast til fordel for konkursboet til Produksjon AS etter deknl JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 11 av 19

12 6 OPPGAVE Oppgave I, spørsmål 6 Kort tid etter åpningen av konkursen, mente Simon at virksomheten til Produksjon burde fortsette, forutsatt at andre ville kjøpe driftstilbehør og varelager samtidig som leieavtalen med Maskindrift AS om lokalene kunne videreføres. MAS var villig til å inngå leieavtale med et mulig nytt selskap som kunne overta «restene» etter PAS. Det viste seg at Olje AS var villig til å stifte et nytt AS som kunne overta «innmaten» i tidligere Produksjon AS. Dette nye selskapet- heleiet av Olje AS - overtok varelager, driftstilbehør, varelager og leieavtale samtidig som det ble inngått nye ansettelsesavtaler med 10 (av til sammen 20) ansatte i det konkursrammede selskapet. Det nye selskapet - NyeProduksjon AS krevde at de ansatte skulle inngå en ny lønns - og arbeidsavtale til erstatning for den avtalen de tidligere hadde med det konkursrammede selskapet Produksjon AS. De ansatte bestred dette og mente at de hadde rett til å beholde lønns - og arbeidsvilkårene fra tidligere arbeidsgiver. Spørsmål 6 Har ansatte rett til å beholde lønns - og arbeidsvilkårene de hadde i tidligere Produksjon AS? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillinga er om dei tilsette har rett til å behalde løns- og arbeidsvilkåra dei hadde i tidlegare Produksjon AS. Rettsgrunnlaget finn ein i arbeidsmiljølova 17. juni 2005, nr. 62 (heretter aml.) 16-1 og Etter aml. 16-2, første ledd overførast tidlegare arbeidsgivars rettigheiter og pliktar som følgjer av arbeidsavtale/arbeidsforhold til ny arbeidsgivar dersom det er skjedd ei verksemdoverdraging. Dersom det har skjedd ei verksemdsoverdraging vil dei tilsette har rett til å behalde dei løns- og arbeidsvilkåra som føreligg på det tidspunktet overdraginga skjer. Den vidare drøftinga gjeld difor om det har skjedd ei veksemdsoverdraging. For at det skal ha skjedd ei verksemdsoverdraging er det tre krav som må vere oppfylt 1. overdragingskravet, overdraginga må skje på grunnlag av kontrakt eller samanslåing av selskap (fusjon) 2. einingskravet, overdraginga må gjelde ei sjølvstendig økonomisk eining 3. identitetskravet, eininga må i det vesentlege vere den same før og etter overdraginga Sidan det i dette tilfellet er snakk om ei heil verksemd (Produksjon AS) er det ikkje noko å drøfte når det kjem til einingskravet. Dette kravet blir rekna som oppfylt, og blir ikkje vidare diskutert. Overdragingskravet er eit krav som i dei fleste tilfelle blir rekna som oppfylt, og det kan difor diskuterast om dette er eit krav i det heile. Dette kravet blir difor heller ikkje vidare diskutert. Det gjenståande er å drøfte om identitetskravet er oppfylt. For å vurdere om verksemda som har blitt overført kan reknast som ei verksemdsoverdraging kan ein sjå på om det f.eks. har blitt overført fysiske/immaterielle aktiva, om kundekrinsen er den same og om størstedelen JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 12 av 19

13 av arbeidsstokken er blitt overført. Sidan varelager, driftstilbehør og leigeavtale er overført til det nye selskapet peker dette mot at det har skjedd ei verksemdsoverdraging. Sidan Produksjon AS må reknast som å vere ei kapitalintensiv verksemd, har det mykje å seie at dette blei overført. At leigeavtalar blir overført viser at verksemda skal fortsette å drive med det same etter at den har blitt overført. Også ein stor andel av arbeidsstokken har blitt overført. På grunnlag av dette er det grunn til å seie at det har skjedd ei verksemdsoverdraging etter aml og at dei tilsette difor har rett til å behalde løns- og arbeidsvilkåra dei hadde i tidlegare Produksjon AS JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 13 av 19

14 Oppgave II 7 OPPGAVE Oppgave II, spørsmål 1 Peder Ås var finansdirektør i selskap A AS. Selskap A hadde gått bra de siste årene og selskapet bestemte seg for å investere noe av sitt overskudd i aksjer på Oslo Børs. A ervervet fra mandag 10. til onsdag 12.august 21 % av aksjene (7 % daglig) i det børsnoterte selskapet C ASA som hadde forretningsadresse på Aker Brygge. Hver aksje i selskapet ga en stemme. C drev med solceller og hadde aldri "landet" noe stor kontrakt før. Megleren som selskapet benyttet hadde gitt fortløpende tilbakemelding til Peder Ås etterhvert som aksjene ble kjøpt inn. Torsdag 14. august flagget A gjennom børsens informasjonssystem at det hadde ervervet 21 % av aksjene i C. Spørsmål 1 Drøft om A har brutt reglene i verdipapirhandelloven om flaggeplikt? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillinga er om A har brutt reglane i verdipapithandellova om flaggeplikt. Rettsgrunnlaget finn ein i verdipapirhandellova 29. juni 2007, nr. 75 (heretter vphl.) 4-3 og forskriften 2. Etter vphl. 4-3, første ledd har ein aksjeeigar flaggeplikt dersom andelen av aksjar når opp til, overstiger eller faller under ulike prosentsatsar. Det vil seie at når A erverva 7% av aksjane tre dagar på rad, hadde A meldeplikt kvar av desse dagane ved å overstige grensane på 5%, 10% og 20%. Meldingane skal gis til regulert marknad der aksjane er opptatt til handel og til utstedar av aksjane (her C), jf. forskriften 2 og vphl 4-3, første ledd. A har difor brutt reglane i vphl. om flaggeplikt ved å ikkje gi melding før torsdag 14. august Denne oppgaven inneholder en PDF. Se neste side. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 14 av 19

15 Utskrift fra Lovdata :59 Forskrift om innsendelse og offentliggjøring i forbindelse med flagge- og meldepliktig verdipapirhandel, samt delegering av myndighet til å unnta fra språkkrav etter verdipapirhandelloven Dato nr Departement Avd/dir Finansdepartementet Finanstilsynet Publisert I 2007 hefte 12 Ikrafttredelse Sist endret FOR fra Endrer Gjelder for Hjemmel Norge LOV , LOV , LOV , LOV Kunngjort kl Rettet Korttittel Forskrift om innsendelse av flaggemeldinger mv Forskrift om innsendelse og offentliggjøring i forbindelse med flagge- og meldepliktig verdipapirhandel, samt delegering av myndighet til å... Side 1 JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 15 av 19

16 Utskrift fra Lovdata :59 Innholdsfortegnelse Forskrift om innsendelse og offentliggjøring i forbindelse med flagge- og meldepliktig verdipapirhandel, samt delegering av myndighet til å unnta fra språkkrav etter verdipapirhandelloven... 1 Innholdsfortegnelse... 2 Forskrift om innsendelse og offentliggjøring i forbindelse med flagge- og meldepliktig verdipapirhandel, samt delegering av myndighet til å... Side 2 JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 16 av 19

17 Utskrift fra Lovdata :59 Hjemmel: Fastsatt av Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) 6. desember 2007 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) 3-6 tredje og fjerde ledd, 4-2 første ledd, 4-3 første ledd og 5-13 tredje ledd. Endringer: Endret ved forskrift 18 juni 2012 nr Innsendelse av meldinger Oversikter som nevnt i verdipapirhandelloven 3-6 tredje og fjerde ledd, samt meldinger nevnt i 4-2 første ledd og 4-3 første ledd skal gis til regulert marked der aksjene er opptatt til handel. Meldinger nevnt i 4-3 første ledd skal også gis til utstederen av aksjene. 0 Endret ved forskrift 18 juni 2012 nr. 561 (i kraft 1 juli 2012). 2. Offentliggjøring av meldinger Regulert marked som mottar meldinger etter verdipapirhandelloven 4-2 og 4-3 skal offentliggjøre disse på måten angitt i verdipapirhandelloven Regulert marked kan offentliggjøre oversikter som nevnt i verdipapirhandelloven 3-6 femte ledd. 0 Endret ved forskrift 18 juni 2012 nr. 561 (i kraft 1 juli 2012). 3. Delegering av dispensasjonsmyndighet fra språkkrav Regulert marked der verdipapirene er opptatt til handel kan gjøre unntak fra kravet i verdipapirhandelloven 5-13 første og annet ledd om å gi opplysninger på norsk. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak skal det legges vekt på utstederens aksjonærsammensetning, hvor byrdefullt det fremstår for utstederen å gi opplysninger på norsk i tillegg til andre språk, utstederens arbeidsspråk, og om utstederen før forskriftens ikrafttredelse har hatt dispensasjon. 4. Overgangsregler Dispensasjon fra språkkravet gitt i medhold av forskrift 17. januar 1994 nr annet ledd gjelder frem til 1. juni Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Forskrift om innsendelse og offentliggjøring i forbindelse med flagge- og meldepliktig verdipapirhandel, samt delegering av myndighet til å... Side 3 JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 17 av 19

18 8 OPPGAVE Oppgave II, spørsmål 2 Mandag 7. september var det generalforsamling i C og Peder Ås ble valgt inn i styret til C med bakgrunn i As betydelige eierskap. Torsdag 10. september kjøpte A kjøpsopsjoner til 2 % av aksjene i C. Peder Ås anså det ikke nødvendig å sende melding om dette ettersom A verken kjøpte selve aksjen eller passerte noen flaggeterskel. Spørsmål 2 Drøft om A har brutt reglene i verdipapirhandelloven om meldeplikt? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillinga er om A hr brutt reglane i verdipapirhandellova om meldeplikt. Rettsgrunnlaget finn ein i vphl Etter vphl. 4-2, første ledd, tredje punktum må føretak som eig børsnoterte aksjar i eit anna føretak eller aksjar i eit anna føretak som er notert på regulert marknad, og som på grunn av eigarskapet er representert i vedkomandes føretaks styre, må gi medling ved handel i slike aksjar. Etter vphl. 4-2, andre ledd gjeld også meldeplikta kjøp av opsjonar knytt til aksjar som nevnt over. A har på grunnlag av dette meldeplikt om kjøpet av kjøpsopsjonar sjølv om A ikkje kjøpte sjølve aksja eller passerte noko flaggeterskel. Meldinga skal sendast seinast innan opninga av regulert marknad dagen etter av kjøpet har funnen stad, jf vphl. 4-2, første ledd, fjerde punktum. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 18 av 19

19 9 OPPGAVE Oppgave II, spørsmål 3 Tirsdag den 6. oktober inngikk C en kjempekontrakt med et stort amerikansk firma. Kontrakten ville sikre C gode inntekter i mange år fremover. Styret i C ble umiddelbart orientert av administrasjonen. Styremedlemmet Peder Ås informerte straks administrerende direktør i A. Da selskapet offentliggjorde den nevnte kontrakten i en børsmelding steg aksjekursen umiddelbart 15 % på meldingen. Spørsmål 3 Drøft om Peder Ås har brutt reglene i verdipapirhandelloven om taushetsplikt? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problemstillinga er om Peder Ås har brutt reglane i verdipapirhandellova om teieplikt. Rettsgrunnlaget finn ein i vphl. 3-4 og 3-2. Den som har innsideinformasjon må ikkje gi slike opplysningar til uvedkomande, jf. vphl Definisjonen av innsideinformasjon kjem av vphl Med innsideinformasjon meinast presise opplysningar om dei finansielle instrumenta, utstedaren av desse eller andre forhold som er eigna til å påverke kursen på dei finansielle instrumenta eller tilknytta finansielle instrument merkbart, og som ikkje er offentleg tilgjengeleg eller allment kjent i marknaden, jf. vphl. 3-2, første ledd. Denne kjempekontrakten kan reknast som "andre forhold" som ikkje var offentleg kjend. Ein kan også seie at opplysningane var presise etter vphl. 3-2, andre ledd, sidan kontrakten var inngått og som var tilstrekkeleg spesifikk for å trekke ei slutning om den moglege påverknaden. Vphl. 3-2, tredje ledd må også reknast som oppfylt sidan ein fornuftig investor ville nytta denne kontraktinngåinga som ein del av grunnlaget for si investeringsslutning. Etter vphl 3-4, andre ledd skal ein som har innsideinformasjon behandle slike opplysningar med tilbørleg aktsomheit, slik at denne informasjonen ikkje kjem i uvedkomandes besittelse eller misbrukast. At Peder Ås gjev slik informasjon til administrerande direktør i A kan difor reknast som eit brot på reglane om teieplikt. JU Selskapsrett og annen forretningsjuss Page 19 av 19