God prosjekteringsledelse - et viktig kompetanseområde

Transkript

1 God prosjekteringsledelse - et viktig kompetanseområde Hvilke ansvar har prosjekterende vedrørende HMS? (i ny BHF av ) Byggherreforskriften er først og fremst en samarbeidsforskrift, ikke en tilsyns- eller kontrollforskrift. BHF vil bidra til bedre sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeog anleggsprosjekter i den grad hver enkelt tar sitt ansvar og ingen prøver å fraskrive seg eller tilsløre ansvar. Arild Berglund, Sikkerhetssjef, Skanska Norge AS Kontaktinfo: arild.berglund@skanska.no

2 Bakgrunn for BHF og EU direktivet som ligger til grunn I EU-området ble det i 1988 registrert: dødsulykker arbeidsulykker Bygge- og anleggsnæringen hadde: 7 % av arbeidstakerne 15 % av ulykkene i industrisektoren 30 % av dødsulykkene Bygg- og anlegg - særlig høyt risikonivå og mange ulykker som følge av: Utilfredsstillende arkitektoniske og/eller organisasjonsmessige løsninger eller dårlig planlegging av arbeidene under forberedelsen av prosjektet Bygging av arenaer for fotball VM i Italia drept Manglende samordning, særlig når forskjellige foretak arbeider samtidig eller etter tur på byggeplass.

3 BHF 1 - Formål Forskriftens formål er å verne arbeidstakerne mot farer ved at det tas hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeeller anleggsplasser i forbindelse med planlegging, prosjektering og utførelse av bygge- eller anleggsarbeider.

4 Innledende tanker og avklarende spørsmål Hvorfor BHF ble revidert HMS eller SHA? Hva som er nytt i ny BHF Viktige prinsipper Hva driver deg - frykt for straff eller ønske om å bidra til god sikkerhet? Er en prosjekteringsleder nødvendigvis en prosjekterende? Hva er viktigst å snakke om: - hvilket ansvar eller - hvordan ivareta ansvaret? Fra AT`s høringsbrev om ny BHF Forslaget innebærer en tydeliggjøring av pliktene til de ulike aktørene i byggeoganleggsprosessen Formålet med revisjonen har vært å oppnå en effektiv forskrift som medfører en forbedret organisering og styring av arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser. Samtidig har man også hatt et ønske om å klargjøre rollene og pliktene til de ulikeaktørene som er inne i bygge- eller anleggsprosessen.

5 Begrepsavklaring HMS SHA Arbeidsgivere er pålagt å følge opp helse, miljø og sikkerhet (HMS). HMS begrepet er forankret i AML og IK- Forskriften + en rekke andre forskrifter. AML 3-1 (1) "For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt,. AML 2-3 (1). Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten.. for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Hensynet til arbeidstakers miljø i 3-1 = arbeidsmiljø og ikke ytre miljø. Miljøarbeid i virksomheten i 2-3 = arbeidsmiljøarbeid i virksomheten, ikke virksomhetens arbeid for å ivareta ytre miljø. Byggherren er pålagt å følge opp sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). SHA begrepet er forankret i BHF, og brukes der for å understreke at BHF ikke stiller krav til Byggherren når det gjelder det ytre miljø. I kommentaren til den nye BHF er dette presisert slik: "Byggherreforskriften gjelder ikke krav til det ytre miljøet. Slike krav vil blant annet være knyttet til utslipp til luft, vann og jord, og forringelse av naturkvaliteter. Regelverket knyttet til det ytre miljøet forvaltes av Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif)." Se også Arbeidstilsynets nettside:

6 Hva er nytt i ny BHF? Presisering av Byggherrens ansvar Prosjekterende er pålagt plikter og er rettssubjekt - også prosjekterende hos entreprenøren Koordinatorrollen er også blitt rettssubjekt Lite nytt for arbeidsgivere - Hovedplikter følger av AML med tilhørende forskrifter Viktig skille mellom BH`s SHAplan og virksomheters IK-system - Krav om at virksomheter skal innarbeide relevante deler av SHAplanen i sitt IK-system. Viktig avklaring av skille mellom Koordinering og Samordning Byggherren er ikke lengre pålagt å påse at det avgjøres hvem som skal være Hovedbedrift etter AML 2-2 Byggherren har hovedansvaret Gjennom sitt initiativ til å starte opp et bygge- eller anleggsprosjekt har byggherren hovedansvaret for at prosjektet gjennomføres på en slik måte at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt på bygge- eller anleggsplassen. Uansett entrepriseform sitter byggherren med et reelt ansvar for at byggherreforskriftens krav blir etterlevd

7 Viktige prinsipper Presisert av Tarjei Istad i Økokrim Oppgaver kan delegeres, ansvar kan ikke delegeres 13 Utpeking av koordinator vil ikke frita byggherren for sitt ansvar på området Det er mange involverte - Enhver er ansvarlig for egne valg - K 5 (2b) På samme måte som den enkelte arbeidsgiver skal kartlegge risiko forbundet med sin virksomhet, skal også byggherren kartlegge de risikoforhold som er forårsaket av byggherrens planer. - K 17 Dersom flere prosjekterende leverer til samme prosjekt, er hver og en ansvarlig for det som er innenfor rammen av sine oppdrag. Legalitetsprinsippet - den utøvende makt kan aldri gripe inn overfor eller dømme landets borgere uten å ha hjemmel til dette i de gjeldende rettsregler. AML kjenner ikke, forholder seg ikke til, privatrettslige kontraktsforhold mellom parter (virksomheter), men stiller krav til den enkelte virksomhet Bygge- og anleggsnæringen er veldig styrt av privatrettslige avtaler mellom parter Generell gjentagende risiko skal håndteres av virksomheter/arbeidsgivere gjennom egent IK-system Prosjektspesifikk særlig risiko skal fremgå av Byggherrens plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

8 Hva vi skal snakke om: Den prosjekterendes plikter Risikovurdering ( 17) Dokumentasjon ( 12) Rollen som Koordinator for prosjektering (KP) Organisering Rollekonflikt Oppgaver Hvordan hjelpe BH uten å komme i rollekonflikt Praktiske hjelpemidler Eks. på hvordan krav til SHA er tatt inn i en prosjektavtale Blankett 8440 A og 8440 B Krav til TE for ivaretakelse av krav i Byggherreforskriften Eks. på sjekklister for risikovurdering i prosjektering Mal for SHA-plan

9 Den prosjekterendes plikter (BHF 17) Risikovurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Prosjektere sikre løsninger Beskrive risikoforhold som krever spesifikke tiltak i byggefasen Dokumentere risikoforhold av betydning for fremtidige arbeide Kommentar til 17 Omfatter arkitekter, rådgivende ingeniører og også de som detaljprosjekterer hos entreprenøren. En prosjekterende som lar deler av sitt oppdrag prosjekteres av andre, skal sørge for at denne prosjekteringen oppfyller byggherreforskriftens krav. Dersom flere prosjekterende leverer til samme prosjekt, er hver og en ansvarlig for det som er innenfor rammen av sine oppdrag. Er dette nytt for de Prosjekterende?

10 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) Ansvarlig prosjekterende Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for prosjektering av nødvendige sikringstiltak etter Sikringstiltak ved byggearbeid mv. Bygge- eller rivingsarbeid, graving, sprenging eller fylling kan ikke igangsettes uten at de ansvarlige på forhånd har truffet nødvendige tiltak for å sikre mot at skade kan oppstå på person eller eiendom, og for å opprettholde den offentlige trafikk..

11 Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Ansvarlig prosjekterendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for: d) at tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for nødvendige sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven 28-2, samt foreta slik prosjektering e) koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende i) å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker.

12 Interessant læring fra Dansk forskrift Den projekterende skal med sine angivelser sikre, at reglerne i arbejdsmiljølovgivningen kan overholdes i forbindelse med projektets gennemførelse og det gennemførte projekts vedligeholdelse. På baggrund af risikovurderinger skal den projekterende ved de arbejdsprocesser, arbejdsmetoder, materialer, konstruktioner m.v., som foreskrives, eller som forudsættes anvendt, beskrive hvorledes de enkelte arbejder eller arbejdsfaser skal tilrettelægges i forhold til hinanden, så arbejdet kan foregå sikkerheds- og sundhedsmæssigt fuldt forsvarligt. Den projekterende skal med sine angivelser i projektet sørge for, at egnede tekniske hjælpemidler kan bruges i forbindelse med håndtering af byrder under projektets gennemførelse og det gennemførte projekts vedligeholdelse, hvis en manuel håndtering af byrderne indebærer fare for sikkerhed og sundhed. Den projekterende skal sørge for, at der ikke i projektet foreskrives eller forudsættes anvendt et stof eller materiale, der kan være farligt for eller i øvrigt forringe sikkerhed eller sundhed, hvis det kan erstattes af et ufarligt eller mindre farligt eller generende stof eller materiale, jf. Substitutionsbestemmelserne.

13

14 Prosjekteringsfasen Skriftlig avtale m/fullmakt Byggherre Byggh. representant Arkitekt Overordnet ansvar: Valg Risiko Tid Koordinering SHA-plan Oppfølging Selvstendige plikter SHA hensyn i valg Rådg. ing bygg Meddele spesifikke tiltak til byggherren Koordinator prosjektering - Koordinere - Følge opp Rådg. ing VVS Dokumentasjon fremtidige arbeider Rådg. ing ventilasjon A Rådg. ing elektro N B U Spesifikke tiltak i tilbudsgrunnlaget D

15 Krav til risikostyring i BHF og AML Kommentar BHF 5, 2b) På samme måte som den enkelte arbeidsgiver skal kartlegge risiko forbundet med sin virksomhet, jf. AML 3-1 andre ledd bokstav c), skal også byggherren (og de prosjekterende) kartlegge de risikoforhold som er forårsaket av byggherrens (og de prosjekterendes) planer. Hvordan drive risikostyring? AML 3-1 Krav til systematisk HMS arbeid (2) Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal: c) kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen. Kartlegging av risiko for byggherre, prosjekterende og arbeidsgivere innebærer å: Kartlegge farer Vurderer risikoforholdene (sannsynlighet og konsekvens) Utarbeide planer for å kontrollere risikoen (for BH/Prosjekterende beskrive konkret risiko og spesifikke tiltak i SHA-planen) Iverksette tiltak for å redusere risikoen (for BH følge opp at tiltak blir gjennomført)

16 Hvordan drive risikostyring? Presisering av hva det vil si å risikovurdere Krav til Byggherren i BHF 5 Byggherren skal sørge for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt. Under planlegging og prosjektering skal byggherren særlig ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved: a) de arkitektoniske, tekniske eller organisasjonsmessige valg som foretas b) å beskrive og ta hensyn til de risikoforholdene som har betydning for arbeidene som skal utføres Krav til den prosjekterende i BHF Den prosjekterende skal under utførelsen av sine oppdrag risikovurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen. 2. Hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. 3. Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke tiltak, jf. forskriften 8 første ledd bokstav c), skal dette beskrives og meddeles byggherren. 6 De risikoforholdene som avdekkes under planlegging og prosjektering skal innarbeides i tilbudsgrunnlaget, jf. 5 andre ledd bokstav b. Kommentar til 6 understreker at det å beskrive et risikoforhold ikke innebærer å liste opp et eller flere av punktene fra forskriftens 8 første ledd bokstav c), men det krever en konkret beskrivelse av forholdet) Konkrete risikoforhold, som krever spesifikke tiltak, avdekket under planlegging og prosjektering, skal tas inn som sporbare prisbærende poster i anbudsdokumenter og kontrakter, og overføres til SHA-planen, under pkt. Identifisert risiko som krever spesifikke tiltak

17 Enhver er ansvarlig for egne valg Hvordan drive risikostyring? Hvilken risiko bringer byggherren inn i et prosjekt? BH velger alltid: Hvor det skal bygges Når det skal bygges Hva som skal bygges Hvilken risiko bringer den prosjekterende inn i et prosjekt? Hvilken risiko bringer arbeidsgivere inn i et prosjekt? Risiko knyttet til: Grunnforhold Metodevalg Kabler Utstyrsvalg i grunnen Luftlinjer Organisering Plassforhold Ledelse Omgivelser Planlegging Trafikkavvikling Samtidighet Utbyggingsrekkefølge Rekkefølge Arkitektonisk Bemanning og utforming kompetanse Konstruksjonsløsninger Materialvalg NB! Førstevalget skal alltid være å eliminere, dernest begrense og til slutt beskytte

18 Tre tilnærminger til risikostyring Risikostyyring: Alle teknikker og aktiviteter som iverksettes for å oppnå, opprettholde og videreutvikle et sikkerhetsnivå i overensstemmelse med definerte mål. 'Behandlingssfæren' Beslutninger og implementering 'Diagnosesfæren' Generering av Kunnskap 1. Erfaringsbasert 2. Risikobasert 3. Resiliensbasert Kommunikasjon Forenkling av IRGC-'logikken' Teknologi for et bedre samfunn

19 IRGC*: rammeverk for helhetlig risikostyring *The International Risk Governance Council Behandlingssfæren: Beslutninger og implementering Diagnosesfæren Generering av kunnskap 5. Hvem må vite hva, når? 1. Avgrense. Generere et bredt risikobilde Håndtering Forvurdering Kommunikasjon Vurdering 2. Samle inn og analysere data om sikkerhetsrelaterte forhold 4. Hvem må gjøre hva, når? Karakterisering/ evaluering 3. Sammenstilling av kunnskap. Tolerabelt, akseptabelt, uakseptabelt? Teknologi for et bedre samfunn

20 Den prosjekterendes risikostyring 1 Svare på bestilling og risiko som omtales i tilbudsgrunnlaget. 2 Vurdere risiko som følger av egne faglige valg, og rapportere restrisiko som byggherren må innarbeide i SHA planen. Den prosjekterende skal under utførelsen av sine oppdrag risikovurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen. Hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke tiltak, jf. forskriften 8 første ledd bokstav c), skal dette beskrives og meddeles byggherren. Den prosjekterende skal under utførelsen av sine oppdrag risikovurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen. Hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke tiltak, skal dette beskrives og meddeles byggherren.

21 Dokumentasjon for fremtidige arbeider ( 12) Byggherren skal sørge for at det utarbeides dokumentasjon for bygningen eller anlegget om de forhold som kan ha betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved fremtidige arbeider. Dokumentasjonen skal beskrive bygget eller anleggets konstruksjon og utforming, samt de byggeprodukter som er brukt. Beskrivelsen skal være i det omfang som er nødvendig for å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved drift, vedlikehold, endring og riving. Kommentar til 12 For at drift, vedlikehold, (endring og riving av bygget eller anlegget?) ikke skal utsette arbeidstakerne for farer, skal byggherren sørge for at det utarbeides dokumentasjon om de forhold som kan ha betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø til bruk ved denne typen fremtidige arbeider. Dokumentasjonen skal kunne benyttes ved riving, og må derfor oppbevares i byggets eller anleggets levetid. Dersom bygget eller anlegget skifter eier, bør dokumentasjonen følge med.

22 Rollen som Koordinator for prosjektering (KP) Organisering Rollekonflikt Oppgaver Hvordan hjelpe BH uten å komme i rollekonflikt

23 Byggherre Evt. Byggherrens representant Byggherrens organisasjon Koordinator Prosjektering Koordinator Utførelse Kan være flere Prosjekterende Entreprenør 1 (Hovedbedrift) Entreprenør 2 UE A1 UE B1 UE A2 UE B1.1 UE A2.1 Hovedbedriftens samordningsområde Enmannsbedrift Enmannsbedrift UE B2

24 Byggherrens hjelpere Byggherrens koordinator (BHF 13 og 14) Jeg mener at dersom byggherren har engasjert en byggeleder bør koordineringsoppgavene som hovedregel ivaretas av byggeleder. Byggherren kan selv velge å være koordinator Utpeking av koordinator vil ikke frita byggherren for sitt ansvar Byggherren skal: før utpekning vurdere rollekonflikt klargjøre plikter og fullmakter i en skriftlig avtale sikre at koordinator har nødvendig kunnskap og praktisk erfaring fra bygge- eller anleggsarbeid jevnlig følge opp at koordinatoren oppfyller sine plikter Kommentar til 13 Hvem, og hvor mange koordinatorer som blir utpekt, er et organisasjonsmessig valg etter 5 andre ledd bokstav a) Byggherren må sørge for at de han engasjerer får nødvendige ressurser for å ivareta de plikter og oppgaver de skal ivareta Det er ikke noe krav om koordinator i de tilfellene hele prosjekteringen eller hele utførelsen foretas av en virksomhet, men det er adgang til å utpeke koordinator også i disse tilfellene

25 Eks. på hvordan koordinering kan gjennomføres Kommenterer til 14 Koordineringen kan for eksempel gjennomføres ved å avholde møter med aktørene hvor innholdet i SHA-planen drøftes. for eks. i forbindelse med prosjekteringsmøter, byggemøter, fremdriftsmøter m.m. eller i særskilte møter. Det anbefales at det skrives referat fra møtene. Koordineringen kan også gjennomføres ved koordinators tilstedeværelse på bygge- eller anleggsplassen. Behovet for møter og koordinators tilstedeværelse, vil blant annet være avhengig av prosjektets art, størrelse, intensitet og hvilke risikoforhold som forventes å oppstå under arbeidets utførelse. NB! Det er ikke krav om at koordinator til enhver tid skal være tilstede på bygge- eller anleggsplassen.

26 Seriøse byggherre tar ansvar som BH! BHF 16 Gjennomføring av plikter på byggherrens vegne Byggherren kan skriftlig avtale at en juridisk eller fysisk person på byggherrens vegne skal gjennomføre nærmere angitte plikter etter denne forskriften (byggherrens representant). Byggherren skal vurdere om byggherrens representant har andre plikter som kan komme i konflikt med de oppgaver vedkommende skal gjennomføre på vegne av byggherren. Kun aktuelt der byggeprosjektet er organisert som egen juridisk enhet BHF 13 Utpeking og oppfølging av koordinator Arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal koordineres dersom det er flere virksomheter på byggeeller anleggsplassen samtidig eller etter hverandre. Byggherren skal i slike tilfeller utpeke en koordinator for hele prosjektet eller utpeke en for prosjekteringsfasen og en for utførelsesfasen, som på byggherrens vegne utfører koordineringen etter 14 og 15 i denne forskriften. Byggherren kan selv velge å inneha rollen som koordinator. Utpeking av koordinator vil ikke frita byggherren for sitt ansvar på området. Byggherren skal før utpekingen av koordinator vurdere om den som utpekes har andre plikter som kan komme i konflikt med rollen som koordinator. Byggherren skal gjennom en skriftlig avtale klargjøre hvilke plikter og fullmakter som koordinatoren skal ha. Byggherren skal jevnlig følge opp at koordinatoren oppfyller sine plikter. Koordinatoren skal ha den nødvendige kunnskap om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, inkludert arbeidsmiljølovgivningen. Koordinatoren for utførelsesfasen skal i tillegg ha praktisk erfaring fra bygge- eller anleggsarbeid.

27 Koordinering i prosjekteringsfasen Oppgaver 1. koordinere prosjekteringen slik at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt. - dvs. tilrettelegge for informasjonsflyt mellom de enkelte prosjekterende så disse har mulighet til å ta hensyn til hverandres planer og valg av løsninger, slik at risiko innenfor fagene og i grensesnitt mellom ulike fag blir identifisert og behandlet. 2. sørge for utarbeidelsen av plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i henhold til BHF 7 og 8 - basert på informasjon fra de prosjekterende og BH. Viktig presisering Prosjekteringsleder, vil uansett om han er KP eller ei ha en oppgave med å koordinere prosjekteringen. Prosjekteringsleder er IKKE en prosjekterende, vedkommende prosjekterer IKKE, og er derved ikke pålagt å risikovurdere Prosjekteringsleder har en administrativ oppgave med å koordinerer prosjektering.

28 Rollekonflikt TE som KP TE ved Prosjekteringsleder, vil uansett om han er KP eller ei ha en oppgave med å koordinere prosjekteringen. Prosjekteringsleder er IKKE en prosjekterende, vedkommende prosjekterer IKKE Prosjekteringsleder har en administrativ oppgave med å koordinerer prosjektering. TE som KP vil ha en oppgave med å følge opp de prosjekterende (definert som eget rettssubjekt), og som i de aller fleste tilfeller ikke er ansatt hos TE. TE som KP, koordinerer og følger derved ikke opp seg selv, men andre aktører, og vil derved ikke ha andre roller i prosjektet som kommer i konflikt med rollen som KP. Byggherren skal vurdere om byggherrens representant har andre plikter som kan komme i konflikt med de oppgaver vedkommende skal gjennomføre på vegne av byggherren. Blant annet kan ikke entreprenøren eller andre med interesser i prosjektet gis denne Byggherren skal før valg av koordinator vurdere om den som blir utpekt har andre plikter som kan komme i konflikt med rollen som koordinator (se punktet om byggherres representant).

29 Plikter kan ivaretas ved å delegere/kontraktsfeste oppgaver privatrettslig et eks. Plikten til å føre oversiktslister retter seg mot: Byggherren (BHF 15) og mot KU (BHF 14), dersom byggherren har engasjert og kontraktsfestet at KU skal ha oppgaven med «å sørge for at det føres oversiktslister.» I praksis er det ofte total- eller hovedentreprenør som gjør jobben med å føre oversiktslister, og denne praksis er også omtalt i kommentaren til BHF 14 hvor det står: «Oppgaven med å føre oversiktslister kan delegeres til andre, men ansvaret for å sørge for at det føres oversiktslister, vil likevel ligge hos koordinator.» Det vil si at Arbeidstilsynet i sine kommentarer til BHF sier at BH eller KU kan ivareta sine plikter ved privatrettslig å avtale at en arbeidsgiver (total- eller hovedentreprenør) kan utføre oppgaver. Det vil si at en entreprenør trenger ikke komme i rollekonflikt for å «hjelpe» en BH. Entreprenøren kan i avtale med BH påta seg oppgaver privatrettslig, og BH og KU har oppfylt sine plikter ved å delegere oppgaver på den måten.

30 Praktiske hjelpemidler Eks. på hvordan krav til SHA er tatt inn i en prosjektavtale Blankett 8440 A og 8440 B Krav til TE for ivaretakelse av krav i Byggherreforskriften Eks. på sjekklister for risikovurdering i prosjektering Mal for SHA-plan

31 Prosjektavtale BH AS- TE AS - et eks. Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø BH AS er Byggherre for prosjektet og ivaretar Byggherrens plikter iht. BHF kap. 2. Kontaktperson i denne sammenheng er Prosjektleder hos BH AS TE AS skal være koordinator i prosjekteringsfasen (KP) iht. BHF 14,1. avsnitt. Forholdene reguleres i egen avtale. (blankett 8440 A) Kontaktperson i denne sammenheng er Prosjekteringsleder hos TE AS BH AS ivaretar rollen som koordinator i utførelsesfasen (KU) iht. BHF 14, 2. avsnitt. Kontaktperson i denne sammenheng er Prosjektleder BH AS Fordeling av oppgaver iht. BHF fremgår av blankett 8440 B. De krav BH AS stiller til TE AS for å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i forbindelse med planlegging, prosjektering og utførelse er regulert i vedlegg: «Krav til TE AS for ivaretagelse av krav i Byggherreforskriften» TE AS skal være Hovedbedrift i prosjektet iht. arbeidsmiljøloven 2-2 (2)

32 Prosjektavtale Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø TE AS skal være koordinator i prosjekterings-fasen (KP) iht. BHF 14, 1. avsnitt Forholdene reguleres i egen avtale. Kontaktperson i denne sammenheng er Prosjekteringsleder TE AS Anbefaler bruk av Standard Norges Byggblankett 8440 A for å oppfylle krav i BHF 13 x Byggherre AS Prosjektleder Totalentreprenør AS Prosjekteringsleder

33 Prosjektavtale Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø Fordeling av oppgaver iht. BHF fremgår av blankett 8440 B. Kommentar entil BHF 13 Dersom byggherren selv velger å utføre noen av pliktene, skal dette fremgå av avtalen, på samme måte som avtalen skal redegjøre for hvordan pliktene skal fordeles dersom det er utpekt flere koordinatorer. Anbefaler bruk av Standard Norges Byggblankett 8440 B for å oppfylle krav i BHF 13 Byggherre AS Kontaktperson: Prosjektleder Totalentreprenør AS Kontaktperson: Prosjekteringsleder X X X

34 X X X X X X X X X X X X X X

35 Krav til TE for ivaretakelse av krav i BHF (eks.)

36 Risikoanalyse i planlegging og prosjektering

37 Risikoanalyse i planlegging og prosjektering Sjekkliste - Identifisering av risiko som krever tiltak for valg foretatt av BH og prosjekterende

38 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - 7 og 8 Krav til SHA-plan: Skal foreligge før oppstart. Skal være spesifikk og skal beskrive hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres. Skal være lett tilgjengelig og gjøres kjent. Skal oppbevares i seks måneder etter at arbeidet er avsluttet. Skal oppdateres fortløpende av Byggherren dersom det oppstår endringer som har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Innhold i SHA-plan a) organisasjonskart - som angir rollefordeling og entreprisefor b) fremdriftsplan - som beskriver når og hvor de ulike arbeidsoperasjonene skal utføres c) spesifikke tiltak - knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse, (se neste side) d) rutiner for avviksbehandling Det er ingen krav til formatet på SHA - planen, i praksis består den av flere ulike dokumenter

39 a) Organisasjonsplan Som viser entreprisemodell a) Forhåndsmelding Som viser hvem som har ulike roller d) Byggherrens rutiner for avviksbeh. Som beskriver rapportering fra byggeherre til de utførende og vise versa c) Identifisert risiko som krever spesifikke tiltak b) Fremdriftsplan Som viser hva som gjøres når og hvor og tid

40 Mal for Byggherrens SHA plan

41 SHA-planen pkt. 4 - Identifisert risiko som krever spesifikke tiltak

42 Hva kan/bør/må bli bedre? I rollen prosjekterende Beskrivelse av risiko avgrenset til prosjektspesifikk særlig risiko som følge av egne valg Konkret beskrivelse av spesifikke tiltak (som kan prises) for å kontrollere overnevnte Samarbeid mellom ulike fag for å sikre ivaretakelse av risiko i grensesnitt I rollen som koordinator/bhr Mer koordinator/ tilrettelegger enn kontrollør Avgrense SHA-plan til det som er def. i BHF (alle andre forhold hører hjemme i avtale/ kontraktsdokumenter) Aldri entreprenøren som KU Prosjektering, tegninger og beskrivelse ferdig, i så god tid før produksjon skal starte, at det er mulig å gjennomføre forsvarlig produksjonsplanlegging

43 Hvordan kan vi bli bedre? De prosjekterendes utfordring er å utvide sin faglighet til også å omfatte byggbarhet av sine prosjekterte løsninger De utførendes utfordringer er å kommunisere sine erfaringer, på godt og vondt, til de prosjekterende så de stadig kan lære mer om hva som fungerer og hva som ikke fungerer Myndighetenes utfordring er å la seg opplyse om hvordan byggeprosessen faktisk foregår, hvordan de privatrettslige avtalene styrer denne, og å formulere krav i lover og forskrifter som treffer riktig