2. Utrustning i alarmsentral brann

Transkript

1 2. Utrustning i alarmsentral brann 2.1 Generelt Med alarmsentral brann forstås det betjeningssted, bestemt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), som har til oppgave å motta varsel om brann og andre ulykker innen en region og å alarmere aktuelt innsatspersonell. Alarmsentralen skal også så langt det er mulig gi veiledning om opptreden på skadested inntil innsatspersonell kommer fram, samt bistå skadestedsledelsen under innsats med sambandstjenester, informasjon m.v. 2.2 Operatørarbeidsplasser Alarmsentralen skal ha minimum 2 operatørarbeidsplasser som gjensidig kan stå som reserve for hverandre. Ved behov skal alarmsentralen være utbyggbar med flere operatørarbeidsplasser. Alarmsentralen skal primært bestå av en sentral innsamling/presentasjonsenhet, hvor alarmer, meldinger og informasjon kan presenteres for operatør i form av tekst og grafiske bilder. Operatørarbeidsplassen skal bestå av en eller flere skjermer, operatørtangentbord (tastatur) og evt. mus/rulleball. Ved to-skjerms løsning benyttes en skjerm til tekstinformasjon og den andre til grafisk fargebildeinformasjon (fullgrafisk skjerm). Ved en-skjerms løsning skal denne være fullgrafisk. Skjermstørrelsen skal være minimum 19". Det vises til vedlagte prinsippskisser i vedlegg 2. Det skal være automatisk overføring av alarmer mellom operatørarbeidsplasser ved f.eks.: Ikke kvittert alarm (justerbart). Operatørarbeidsplass er «logget ut». Feil ved operatørarbeidsplass. 2.3 Datautrustning Hardware Sentralenheten i fagsentralen skal være tilstrekkelig dimensjonert for å ivareta sin primæroppgave, alarmering av innsatspersonell. Primærminne (RAM) og harddisk kapasitet skal være slik dimensjonert at alarmsentralen skal dekke sitt alarmeringsområde fullt utbygd uten kapasitetsproblemer. Det skal være en dublering av anleggsspesifikke data (f.eks. 2 harddisker). Harddisk bør være av type utbyttbar. Felles loggskriver skal registrere alle vitale alarmeringsdata. Til operatørarbeidsplassene skal det tilkobles en alarmskriver for kontinuerlig registrering. Ved alarmsentraler basert på nettverk kan det installeres kun en alarmskriver. Skriverne bør være med traktormating og støysvake. Det bør vurderes fargekopi-skriver for utskrift (skjerm-dump) av fargebilder (felles skriver). Det skal være operatørvalg om en vil ha automatisk utskrift av opprinnelsesmarkering (A-nr.). 1

2 Alarm og kontrollenhetene (AKU-B) skal være tilkoblet fagsentralen via Telenors INFRANET eller evt. oppringt samband (hvor INFRANET ikke er utbygd). Operatørens telefon/hodesett skal kunne benyttes både mot telefon og radio Software Operativsystemet i alarmsentralen bør være sanntids flerbruker/multitasking, type UNIX, Windows NT, LINUX og OS/2 eller tilsvarende og basert på vindusteknikk. All alarmhåndtering skal skje «on-line». Programvaren bør være moduloppbygd og menystyrt. Standard programvare skal inneholde nødvendige funksjoner for å ivareta primæroppgaven, som er alarmering av innsatspersonell. For statistikk/historikk skal viktige brann-data kunne lagres i min. ett år. Basis programvare for å ivareta primæroppgaven, skal inneholde funksjoner som: «A»-nummer identifisering (innringning på alarmtelefon) Varsling av innsatspersonell (AKU-B) Reservealarmering (simplex radio evt. tyfon) samt ønskede funksjoner som: Autorisasjonsnivå/systemtilgjengelighet (min. 3 nivåer) Alarmprioritering (min. 3 nivåer) Alarmforrigling/undertrykking (kjedealarmer) Tidsstyrte funksjoner Overføring/holding av samtaler Generelle statistikk/rapporteringsmuligheter Hjelpe-programmer (operasjonsveiledning, kataloger, info-lister osv. For ytterligere å øke alarmsentralens funksjonalitet, samt ivareta øvrige aktuelle samfunnsnyttige tjenester, bør det vurderes moduler for bl.a.: Talemaskin (publikumsinfo) Trygghetsalarmer (TT-tjeneste) Sikkerhetsovervåking (bygninger/anlegg/port-telefoner) ITV-overvåking Adresserbare husbrannsentraler Kommunalteknisk varslingstjeneste (vann/avløp, samferdsel) Vakttjenester 2.4 Telekommunikasjonsutstyr Alarmsentralen skal ha minst 3 stk. inngående alarmtelefonlinjer, utgående telefonlinjer/radio for innsatspersonellsamtaler (min. 2 stk.), reservealarmering, kommunikasjonslinjer til helse/politi vha. faste linjer, INFRANET-tilkobling via NTI m/pad for varsling til AKU-B ene, samt radio/mobilradioapparater og evt. telefax (opsjon). Ved lokal radio-basestasjon skal alarmsentralen også utstyres med kontrollmottaker (radio). Det anbefales ikke å benytte byggets hussentral, men etablere egen sambandssentral/vekslerenhet. Alarmsentralens ordinære telefonbehov kan være en del av byggets hussentral. Alle tele- og radiolinjer skal ha tilstrekkelig overspenningsvern. 2

3 2.5 Opptakerutstyr (lydlogg) Alle innkommende samtaler i alarmsentralen skal logges på lydbånd. Opptak av aksjonssamtaler via radio er ønskelig. Det skal benyttes profesjonelle kassettspillere (min. 4 spor) med mulighet for avspilling og overføring av opptak uten å hindre nye opptak samtidig (dobbeltdeck spiller). Opptak skal lagres i minimum 30 dager. Lydloggen bør være forberedt for evt. innfelling i kommandopult. 2.6 Operasjonsprosedyrer Den enkelte kommunes utrykningsplaner og ressursoversikt skal legges til grunn for fagsentralens operasonsprosedyrer. Alarmsentralen skal utarbeide operasjonsprosedyrer (instruks) for varsling av innsatspersonell. Prosedyrene skal utarbeides i overensstemmelse med etterfølgende brannalarmeringsprotokoll og reservealarmering, og bør legges inn på operatørarbeidsplassene som hjelpefunksjon. Alternative muligheter for alarmering ved evt. feil skal fremgå av operasjonsprosedyrene. Varsel om feil og evt. brann fra tilknyttede AKU-B er skal automatisk oversendes til alarmsentralen, som igjen iverksetter aktuell reaksjon. Alarmsentralen skal kunne alarmere flere brannstasjoner samtidig og uavhengig av hverandre. Alarmsentralen skal ved alarmering ha oversikt over hvilke brannstasjoner som er alarmert. En alarmsentral skal være forberedt for å kunne overta varsling og alarmering for en annen fagsentral. NB! For å unngå at AKU-B "går ned" ved et aksjonssamband samt for å høyne sikkerheten vil det fra alarmsentralen automatisk bli sendt ut en tone (DTMF siffer 1, med lengde 30 sekund) til AKU-B en. Dette skjer helt til alarmsentralen har "avblåst" aksjonen eller den vil bryte forbindelsen til AKU-B en. Ved oppring fra personell via AKU-B anmodes alarmsentralen om å iverksette aksjon. 2.7 Drift- og vedlikeholdsrutiner Alarmsentralen skal sammen med valgt leverandør utarbeide drift- og vedlikeholdsrutiner (herunder serviceavtale) som ivaretar en forsvarlig drift av alt teknisk utstyr i fagsentralen. Det skal utarbeides nødvendige testplaner, samt nødvendige/mulige «selv-test rutiner» for å opprettholde et høyt servicenivå og et funksjonsdyktig anlegg. Under normal drift skal varslingsprosedyren «test alarm» (F6) gjennomføres mot alle AKU-B er, 1 gang pr. dag/min. 4 ganger pr. uke. Enkeltenheter skal kunne byttes ut uten at dette går ut over servicenivået i alarmsentralen. Det bør sikres at leverandør har tilgjengelig reservedeler i minimum 10 år etter at leveransen er påbegynt. 2.8 Brukerinformasjon 3

4 For alarmsentral og AKU-B skal det være fullstendig brukerinformasjon som viser hvordan utstyret forutsettes brukt, inklusiv tegninger/blokkskjemaer. Beskrivelse av det tekniske utstyret med informasjon om virkemåte, herunder fabrikat og utstyrsbetegnelse skal som minimum omfatte: Brukerinstruks/brukerhåndbok på norsk Installasjonsinstruks på norsk Grensesnitt mot omverden (hardware/software) Signaleringsprosedyrer Overføringsprinsipp Datastruktur/datalister Liste over tekniske data Drift og vedlikeholdsdokumentasjon 2.9 Nødstrømsforsyning Alt teknisk utstyr i alarmsentralen som benyttes ifm. alarmering av innsatspersonell inkl. nødvendig belysning, skal ha reservekraftforsyning (nødstrømsforsyning) for 12 timer ved normal drift Kommunikasjon brann, helse og politi Det skal være direkte samband over telefon m/medlyttfunksjon mellom nødmeldingssentralene for brann (110), helse (113) og politi (112). De enkelte fagetaters nødmeldingssentraler skal kunne koples opp i «nettverk» og: ta i mot enhver nød/ulykkesmelding kople opp samtale/lytt funksjon slik at politi og helse ved behov får nødvendig informasjon i samme samtale som alarmsentral brann. overføre samtale direkte til riktig nødmeldingssentral når oppfølgingsansvaret ligger hos: politiet eller helsevesenet annen alarmsentral-brann De tekniske mulighetene bør videre utnyttes ved at alarmsentraler-brann samordner rutiner som gjør det mulig å avlaste hverandre ved tekniske utkoplinger, stor aktivitet osv Erfaringer Ved alarmsentraler basert på nettverk (f.eks. Telenor FAS) kan det installeres kun en alarmskriver. Det skal være operatørvalg om en vil ha automatisk utskrift av opprinnelsesmarkering (A-nr. og adr). Ved dublert INFRANET-tilkobling (NTI m/pad) for varsling til AKU-B er bør disse gå på separate kabler/kabeltraséer og tilkobles uavhengige telefonsentraler. Sikkerhetsaspektet/muligheter skal gjennomgås og dokumenteres ved alarmsentraletablering. Ved alarmsentraletablering bør det vurderes å øke antall spor for lydloggen (til 8 spor eller flere) utover minimumsbehovet på 4 spor. 4

5 Det bør ikke installeres nye tyfon-anlegg. Eksisterende anlegg bør avvikles snarest mulig. Det skal sendes svar fra utestasjon (AKU-B) for ZZZ ZZZ ZZZ X Ref. pkt d og pkt , skal ZZZ A kun benyttes som svar på info fra utestasjon (AKU-B), og ved sending av styrekommandoer (@ ZZZ ZZZ T skal kun benyttes ved avsøkning av utestasjon (AKU-B) ved testing av stasjonene (2 g. pr. døgn). Det bør utarbeides hjelpetekster/informasjon i tilknytning til feilalarmene på alarmsentralen for å sikre rett betjening/instruks, samt hjelp til operatørene. 5