Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Transkript

1 SIDE 440 Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest Studietilbud i sosiologi ÅRSSTUDIUM I BACHELORPROGRAM I MASTERPROGRAM I EMNER I Kort om sosiologi Sosiologi er vitenskapen om mennesker og samfunn. Faget handler om menneskers samspill, om hvordan mennesker påvirker hverandre, og hvordan vi som individer både formes av, og bidrar til å forme, de ulike fellesskapene vi inngår i; som smågrupper, kjernefamilier, lokalmiljøer, frivillige sammenslutninger og arbeidsorganisasjoner. Sosiologer studerer menneskers situasjon og utvikling under forskjellige sosiale vilkår. Sosial ulikhet er her et sentralt tema. Sosiologien tar også for seg forholdene innenfor og mellom grupper, organisasjoner og samfunn. Sosiologien undersøker hvordan samfunnet endrer seg i takt med utviklingen i produksjonsliv, økonomi, teknologi og politikk. Å forstå den globale dimensjonen er også viktig, fordi mennesker i økende grad krysser kulturelle og geografiske grenser, og fordi utviklingen i vårt eget samfunn i økende grad veves inn i et internasjonalt samspill. Et viktig formål med sosiologistudiet er å gjøre studentene kjent med hvordan samfunnsendringer kan kartlegges og analyseres. I sosiologistudiet formidles også mye aktuell kunnskap om dagens samfunn og samfunnsforhold. Sosiologi er en empirisk basert vitenskap. Forskningsmetoder og trening i bruk av slike metoder utgjør derfor en viktig del av studiet. Sosiologien favner et bredt felt av problemstillinger og gir kunnskap om begreper, teorier og tilnærmingsmåter som kan anvendes for ulike problemstillinger og i ulike sammenhenger. Sosiologistudiet kvalifiserer derfor for mange forskjellige typer jobber, både i privat og offentlig sektor. Kompetanse i sosiologi bygges trinn for trinn. Studieprogrammet begynner med de enkleste elementene og blir gradvis mer avansert. Det er derfor viktig å ta de enkelte kursene i den rekkefølgen som er anbefalt. ÅRSSTUDIUM I Et årsstudium i sosiologi gir en god innføring i sosiologiens verden sett fra flere perspektiver. Formålet med årsstudium i sosiologi er å gi studentene en grundig innføring i sosiologifaget slik at de kan gjøre rede for et bredt spekter av sosiologiske fenomener og kunne vise til en forskningsbasert forståelse av disse. Et årsstudium i sosiologi kan også tas av studenter på andre bachelorprogram. Læringsmål Etter fullført årsstudium i sosiologi skal studenten ha grunnleggende kunnskap om problemstillinger innen sosiologiens hovedområder. Studenten skal i tillegg ha opparbeidet innsikt i hvilke metoder som benyttes i samfunnsvitenskapelig forskning.

2 SIDE 441 Årsstudium i sosiologi skal gi en grunnleggende forståelse av sentrale sosiologiske begreper og fagområdets tradisjoner og egenart. Etter fullført årsstudium i sosiologi har studenten faglige og metodiske forutsetninger for å gjennomføre et bachelorstudium i sosiologi. Dersom du ønsker å fortsette med en bachelor i sosiologi, må du søke deg inn via Samordna Opptak på nytt innen fristen 15. april. Studiets oppbygning Årsstudiet i sosiologi består av emnene SOS1000, SOS1016, SOS1001 og SOS1002, til sammen 60 studiepoeng. Tabell som viser årsstudiet i sosiologi. Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 2. semester (vår) SOS1001 Samfunnsteori SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 1.semester (høst) SOS1000 Innføring i sosiologi SOS1016 Sosiologi og samfunn Emneoversikt Kode Tittel Sp Undervisning Adgangsbegrensninger SOS1000 Innføring i sosiologi 15 H (V)* Åpent SOS1001 Samfunnsteori 15 V Åpent SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 H/V Åpent SOS1016 Sosiologi og samfunn 15 H Åpent *Emnet går ordinært på høsten. Dersom emnet tilbys våren 2014, vil det bli gitt som et nettbasert tilbud. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon. BACHELORPROGRAMMET I Læringsmål Overordnet læringsmål for bachelorgraden i samfunnsvitenskapelige fag En bachelorkandidat fra SVT-fakultetet ved NTNU har tilegnet seg både teoretisk kunnskap og metodiske og kommunikative ferdigheter. Dette gjør kandidaten i stand til å arbeide selvstendig, kritisk og analytisk med ulike typer oppgaver. Kandidaten kan tilegne seg ny kunnskap, kritisk vurdere teorier og forskningsresultater, og er kvalifisert for oppgaver og utfordringer i et variert spekter av roller i yrkesliv og samfunnsliv forøvrig. Etter fullført bachelorprogram har kandidaten faglige og metodiske forutsetninger for å gjennomføre et masterstudium innenfor samme fagområde eller annet studium som bachelorgraden er godkjent som opptaksgrunnlag til. Læringsmål for bachelorprogrammet i sosiologi Etter endt bachelorstudium i sosiologi skal studenten: Kunnskapsmål ha oversikt over sentrale sosiologiske begreper og teorier ha kunnskap om fagets utvikling, egenart og plass i samfunnet ha en grunnleggende forståelse av forholdet mellom mennesker og samfunn ha kunnskap om sentrale samfunnsmessige egenskaper og utviklingstrekk ha kjennskap til ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder

3 SIDE 442 ha utvidet kunnskap om utvalgte faglige emner (spesialiseringsemner) Ferdighetsmål kunne bruke de vanligste metodene for innsamling og analyse av sosiologiske data kunne gjennomføre selvstendig faglig arbeid ved å anvende sosiologiske begreper og teorier Generell kompetanse kunne anvende sosiologisk kunnskap i ulike yrker der slik kunnskap er nyttig kunne beherske sosiologiske uttrykksformer og bidra med faglig funderte løsningsforslag både skriftlig og muntlig kunne delta i planlegging og gjennomføring av sosiologiske forsknings- og utredningsprosjekter kunne kommunisere sosiologiske problemstillinger, analyser og konklusjoner Yrkesmuligheter Et bachelorprogram i sosiologi gir kompetanse som gir grunnlag for å arbeide med ulike typer problemstillinger, både i privat og offentlig sektor. Særlig aktuelt er arbeid med planlegging og utredninger, fordi en gjennom sosiologistudiet lærer å bearbeide og fremstille informasjon på en analytisk og metodisk måte. Bachelorstudiet i sosiologi er derfor et godt utgangspunkt for deg som vil jobbe som faglig konsulent og rådgiver. Studiets oppbygning Bachelorprogrammet i sosiologi (180 sp) er normert til 6 semester og består av: de obligatoriske innføringsemnene EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsfag (7,5 sp) og perspektivemnet (7,5 sp). et breddeår (60 sp) i 3. og 4. semester. I breddeåret kan studentene velge fritt valgte emner på til sammen 60 sp, et årsstudium i et annet fag eller studier i utlandet. For studenter som vurderer å bli lærere passer det godt å ta et årsstudium i et undervisningsfag. en fordypning i sosiologi (105 sp), som består av bestemte emner som gir kvalifikasjoner for opptak til en mastergrad. Fordypningen er satt sammen av obligatoriske og valgbare fordypningsemner. Ex.fac inngår i fordypningen. Det er viktig at SOS1000 tas først og at SOS2900 tas som et av de siste emnene. Ut fra undervisningens organisering anbefales det at SOS2000, ett av spesialiseringsemnene i rekken SOS2006-SOS2009 og SOS2900 tas samtidig i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. Fordypningen i sosiologi tilsvarer 105 sp og består av: SOS1000 Innføring i sosiologi (15 sp) SOS1001 Samfunnsteori (15 sp) SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp) SOS1016 Sosiologi og samfunn (15 sp) SOS2000 Teorier og modeller i sosiologi (7,5 sp) SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi (15 sp) Ett spesialiseringsemne i rekken SOS2006-SOS2009 To emner i rekken SOS2017-SOS2019, SOS2502, POL1003-POL1005, POL2012- POL2020, POL2021, eventuelt fra rekken SOS

4 SIDE 443 Tabellen nedenfor viser anbefalt studieløp på bachelorprogrammet på sosiologi. Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne(7,5 sp) Emne (7,5 sp) 6. semester/vår SOS2000 Teorier og modeller i sosiologi 5. semester/høst EXPH0003 (Ex.phil) Ett av emnene SOS2006- SOS2009 Perspektivemnet SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi To emner i rekken SOS2017- SOS2019, SOS2502, POL1004,POL1005, POL2012, POL2018-POL2020, POL semester/vår Breddeår hvor studenten fritt velger emner på til sammen 60 sp.* 3. semester/høst 2. semester/vår SOS1001 Samfunnsteori SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 1. semester/høst SOS1000 (inkl. ex.fac.) Innføring i SOS1016 Sosiologi og samfunn sosiologi *Studentene er selv ansvarlig for å velge emner som ikke har kolliderende undervisningseller eksamenstidspunkt. EMNEOVERSIKT Obligatoriske emner Kode Tittel Sp Undervisning Adgangsbeg rensninger SOS1000* Innføring i sosiologi 15 H/(V*) Åpent SOS1001 Samfunnsteori 15 V Åpent SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 H/V Åpent SOS1016 Sosiologi og samfunn 15 H Åpent SOS2000 Teorier og modeller i sosiologi 7,5 V Åpent SOS2900** Bacheloroppgave i sosiologi 15 V Åpent *Emnet SOS1000 går ordinært på høsten. Dersom emnet tilbys våren 2014, vil det bli gitt som et nettbasert tilbud. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon. ** Fra og med undervisningsåret 2013/2014 undervises SOS2900 kun i vårsemesteret. Valgbare emner Kode Tittel Sp Undervisning Adgangsbeg rensninger SOS1006* Mediesosiologi 15 V Åpent SOS2006 Arbeid og organisasjon 7,5 V Åpent SOS2007 Familie- og barndomssosiologi 7,5 V Åpent SOS2008 Sosial ulikhet og velferd 7,5 V Åpent SOS2009* Medier og samfunn 7,5 V Åpent SOS2017 Sikkerhet og organisasjon 7,5 H Åpent SOS2018 Organisasjonsteori 7,5 H Åpent SOS2019 Vår sosiale virkelighet 7,5 H Åpent SOS2502 Innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling 7,5 H Åpent

5 SIDE 444 Kode Tittel Sp Undervisning Adgangsbeg rensninger POL1003 The Politics of Environment, Energy and 7,5 V Åpent Resource Management POL1004 Globalisering: Norge i det internasjonale 7,5 H Åpent samfunn POL1005 Vurdering av politisk risiko 7,5 H Åpent POL2012 Teorier i politisk økonomi 7,5 H Åpent POL2013 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, 7,5 V Åpent Internasjonal politikk POL2014 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, 7,5 V Åpent Komparativ politikk POL2016 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Politisk 7,5 V Åpent atferd og politisk kommunikasjon POL2017 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Offentlig 7,5 V Åpent politikk og administrasjon POL2018 Japansk kultur og politisk-økonomiske system 7,5 H Åpent POL2019 Øst-Asia: Internasjonal politikk 7,5 H Åpent POL2020 Amerika i verden 7,5 H Åpent POL2021 Komparativ metode og dokumentanalyse 7,5 H Åpent Øvrige emner i sosiologi som ikke kan inngå i fordypningen i sosiologi: SOS2501 Norwegian Society 15 H Åpent * SOS1006 og SOS2009 har 7,5 studiepoeng overlapp. Breddeår Studenter som planlegger å arbeide som lærere, bør kombinere utdanningen i sosiologi med et aktuelt undervisningsfag, for eksempel et fremmedspråk eller et realfag. Studenter som planlegger å arbeide med samfunnsvitenskapelige problemstillinger; i forvaltning, næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid, bør kombinere sosiologi med et annet samfunnsfag, for eksempel statsvitenskap, samfunnsøkonomi, sosialantropologi eller geografi. Sosiologi og statsvitenskap utfyller hverandre og er en god kombinasjon. Emnet SOS1002 (15 studiepoeng) inngår både i fordypningen i sosiologi og i årsstudiet i statsvitenskap, derfor må studenter på bachelor i sosiologi som velger statsvitenskap årsstudium i breddeåret, ta andre statsvitenskapsemner på til sammen 15 studiepoeng for å få nok studiepoeng i breddeåret. Ta kontakt med Institutt for sosiologi og statsvitenskap for nærmere informasjon. Ved opptak til master i sosiologi, vil uansett SOS1002 telle som del av fordypningen i sosiologi. Studier i utlandet Det er mulig å ta et utenlandsopphold i ett til to semester, fortrinnsvis i 3. og 4.semester av studiet. Det er viktig at de emnene som tas i utlandet er forhåndsgodkjent av instituttet og fakultetet, og passer inn i de øvrige utdanningsplanene til studentene. SVT-fakultetet har blant annet en utvekslingsavtale med Department of Sociology ved University of California, Berkeley. For mer informasjon om denne avtalen, se Deltidsstudier Det er mulig å ta bachelorstudiet på deltid, men det er ikke lagt opp til et eget deltidsløp

6 SIDE 445 Oppgaveskriving Oppgaver levert til vurdering innenfor faget sosiologi, både på bachelor- og masternivå, skal i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer. Kriteriene oppgis i undervisningen i hvert enkelte emne. Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som en selv tidligere har levert inn i andre emner. Ved fusk eller forsøk på fusk risikerer en annullering av vurdering, samt å bli utestengt fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år. Endring i vurderingsform og i beregning av delkarakterer Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved eventuelt gjentak av eksamen må studentene rette seg etter gjeldende studieplan. EMNEBESKRIVELSER Merk: Informasjon om eventuelle reduksjoner i studiepoeng mellom emner må sjekkes i tabellen bakerst i dette kapitlet eller på NTNUs nettsider: Emnebeskrivelser for de valgbare statsvitenskapsemnene finner du i kapittelet om statsvitenskap lenger bak i studiehåndboka. Obligatoriske emner SOS1000 Innføring i sosiologi Introduction to Sociology Undervisning: Både høst og vår: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminarer og godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen ha innsikt i grunnleggende sosiologisk tenkemåte ha kjennskap til sentrale sosiologiske begreper, som kultur, sosialisering, identitetsdannelse, sosial interaksjon, sosiale fellesskap, avvik, makt, ulikhet og institusjoner, og vise hvordan de kan brukes til å beskrive ulike sosiale fenomener. kjenne til ulike sosiologiske perspektiver, og kunne kategorisere de ulike perspektivene. Ferdighetsmål studenten skal: kunne forklare hva sosiologien handler om, og hva som ligger i sosiologisk forståelse. kunne besvare en oppgitt problemstilling på en analytisk og drøftende måte gjennom å bruke vitenskapelige tekster Faglig innhold: Dette emnet skal gi en sosiologisk forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Sentrale tema er sosialt liv og forholdet mellom mennesker, i uformelle og formelle sammenhenger. Det blir også lagt vekt på å belyse kulturens betydning, både for individer og grupper og på samfunnsnivå. Andre forhold som tas opp er sosialisering og identitetsdanning,

7 SIDE 446 handling og forklaringer av sosial atferd, avvik og sosial kontroll, grupper og gruppeprosesgruppeprosesser, sosiale nettverk og sosial ulikhet, sosiale institusjoner og sosial endring. Det blir gitt en innføring i aktuell sosiologisk teori innenfor de hovedområdene som tas opp. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvinger 2 timer pr. uke. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve. Emnet undervises normalt i høstsemesteret. Dersom emnet tilbys våren 2012, vil det bli gitt som som nettbasert kurs. Kontakt instituttet for mer informasjon. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer SOS1001 Samfunnsteori Social Theory Undervisning: Vår: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminarer og godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: SOS1000 eller tilsvarende Forkunnskapskrav: Ingen kjenne til den sosiologiske faghistorien; hvordan faget oppstod og har utviklet seg, og hva som er fagets posisjon i dag, både i et norsk og et internasjonalt perspektiv. kjenne til de viktigste klassiske/moderne sosiologiske teoriene og perspektivene. kjenne til ulike prinsipper for å kategorisere sosiologiske perspektiver og teorier kjenne til særtrekk ved det norske sosiologifaget Ferdighetsmål studenten skal: kunne plassere sosiologiske arbeider i en faghistorisk kontekst og en perspektiv-kontekst. kunne sammenfatte sentrale teoretiske bidrag, både skriftlig og muntlig. kunne anvende ulike sosiologiske perspektiver i egne analyser av den samtidige samfunnsstrukturen og samfunnsendringer vise evne til kritisk refleksjon over teorier om samfunnsstruktur og samfunnsendring Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier og sosiologisk kunnskap om samfunnets oppbygging og virkemåte. Særlig vekt blir lagt på hvordan og hvorfor samfunnet endres, og å se disse prosessene i lys av klassiske og nyere sosiologiske teorier. Sentrale temaer er samfunnsstruktur, sosiale institusjoner og konsekvenser av globalisering. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvinger 2 timer pr. uke. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Den obligatoriske aktiviteten kan bare gjennomføres i vårsemesteret. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve. Vurderingsform: Skriftlig

8 SIDE 447 Skriftlig eksamen 5 Timer SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Research Methods in the Social Sciences Undervisning: Både høst og vår: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminarer og godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen ha grunnleggende innsikt i samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, herunder utforming av forskningsspørsmål, valg av forskningsdesign, utvelgelse av undersøkelsesenheter og innsamling av data. ha kunnskaper og innsikt i kvantitativ analyse, herunder analyser av krysstabeller, korrelasjonsanalyser, lineær og logistisk regresjonsanalyser og de viktigste testene og generaliseringsmetodene knyttet til disse analyseformene. kunne analysere kvalitative datamaterialer fra intervju, observasjon og foreliggende kilder. kjenne til de grunnleggende forskningsetiske reglene. Ferdighetsmål studenten skal kunne: skrive en samfunnsvitenskapelig fagartikkel basert på kvantitative data og kvantitativ analyse skrive en samfunnsvitenskapelig fagartikkel basert på kvalitative data og kvalitativ analyse bruke statistikkpakken SPSS Faglig innhold: Dette emnet gir en innføring i den grunnleggende metodelæren for samfunnsvitenskap. De viktigste framgangsmåter for innsamling (f.eks survey, intervjuing, observasjon, offentlig tilgjengelig kilder) og analyse (f.eks tabeller, korrelasjon, regresjon og kvalitativ beskrivelse) av forskningsmateriale, blir gjennomgått. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Gruppeøvinger med veiledning og pc-lab tilsvarende 4 timer pr. uke i hele semesteret. Øvingsopplegget presenteres ved semesterstart. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer SOS1016 Sosiologi og samfunn Sociology and Society Undervisning: Høst: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevente seminar og godkjent(e) øvingsoppgave(r).

9 SIDE 448 Anbefalte forkunnskaper: Ingen, men tas gjerne i kombinasjon med SOS1000 Forkunnskapskrav: Ingen kunne formidle kunnskap om noen aktuelle samfunnsmessige problemstillinger kunne illustrere hvordan sosiologisk forskning, gjennom datainnsamling, analyse og teoretisk bearbeiding, kan benyttes for å forstå disse problemstillingene. Ferdighetsmål studentene skal kunne: jobbe selvstendig og kritisk med data om aktuelle samfunnsspørsmål gjennomføre faglig begrunnet analyser av aktuelle samfunnsspørsmål Faglig innhold: I dette emnet tar en opp et antall utvalgte problemstillinger i det moderne samfunnet og drøfter disse med utgangspunkt i nyere sosiologisk forskning og relevant teori. Hvilke tema som tas opp, kan variere fra semester til semester. Eksempler kan være innvandring, medvirkning, likestilling, internasjonalisering, betydningen av nye sosiale medier, forbrukssamfunnet o.a. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Seminarer 2 timer pr. uke. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatoriske aktiviteter i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer SOS2000 Teorier og modeller i sosiologi Theories and Models in Sociology Undervisning: Vår: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Alle kurs som arrangeres i forbindelse med emnet er obligatoriske Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: SOS1000 eller SOS1001 og SOS1002 eller tilsvarende Læringsmål: Kunnskapsmål studenten skal ha kjennskap til sentrale modeller, teorier og forskningsdesign som brukes i sosiologi Ferdighetsmål studentene skal kunne se sammenhenger mellom valg av modeller, teorier og forskningsdesign i sosiologi Faglig innhold: I dette emnet framstilles en del sentrale modeller, teorier og forskningsdesign i sosiologien mer fullstendig enn det som er mulig på SOS1000-nivået. Det blir lagt vekt på å presentere teorier og modeller fra forskjellige områder i faget Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger tilsvarende 4 timer per uke i første halvdel av semesteret eller 2 timer per uke gjennom hele semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatoriske aktiviteter i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Vurderingsform: Hjemmeeksamen

10 SIDE 449 Hjemmeeksamen SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi Bachelor essay in Sociology Undervisning: Vår: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Alle kurs som organiseres i forbindelse med emnet er obligatoriske. Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: 60 studiepoeng inkludert SOS1002 eller tilsvarende kunne arbeide selvstendig med faglige spørsmål kunne skrive et faglig arbeid (bacheloroppgave) som oppfyller de grunnleggende kravene til vitenskapelig framstilling og argumentasjon Ferdighetsmål studentene skal kunne: avgrense fordypningstema, formulere en problemstilling, gjennomføre en faglig forsvarlig analyse og rapportere i form av en bacheloroppgave gi en muntlig presentasjon av sitt eget faglige arbeid delta i kritiske, faglige diskusjon om sitt eget faglige arbeid Faglig innhold: Hovedkomponenten i emnet er bacheloroppgaven (prosjektoppgaven) innenfor et temaområde i faget. Studentene anbefales å velge tema fra ett av spesialiseringsemnene SOS2006-SOS2009. Oppgaven utarbeides i løpet av kurset og inngår som den vesentlige delen av eksamen. Undervisningen i emnet vil ta utgangspunkt i forskningsopplegg og typer av problemstillinger. Deretter drøftes presisering av sosiologiske problemstillinger i forbindelse med at studentene velger tema for sine oppgaver. Det blir gitt veiledning i forbindelse med arbeidet med prosjektoppgavene. Valg av tema skal godkjennes av veileder. I vårsemesteret foregår denne veiledningen i spesialiseringsemnene SOS2006- SOS2009. Vi anbefaler derfor at bacheloroppgaven tas samtidig med ett av spesialiseringsemnene. Mer info om dette blir gitt ved semesterstart. Bacheloroppgaven bør være i størrelsesorden maskinskrevne sider (ca ord). Oppgaven kan etter avtale med veileder utføres som et gruppearbeid av to eller tre studenter, men det skal da være mulig å skille ut de delene som den enkelte er ansvarlig for. Ved gruppearbeid må omfanget av oppgavene være noe større enn angitt ovenfor. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger/seminar og veiledning på bacheloroppgaven. Vurderingsform: Bacheloroppgave og muntlig eksamen. Muntlig eksamen kan brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Den muntlige eksamen omfatter både bacheloroppgaven og pensum. Vurderingsform: Oppgave Oppgave

11 SIDE 450 Valgbare emner SOS1006 Mediesosiologi Media Sociology Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: SOS2009 7,5sp Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: SOS1000 eller tilsvarende Forkunnskapskrav: Ingen ha fått en grunnleggende innføring i og en forståelse av sentrale teorier innenfor mediesosiologien ha fått kjennskap til ulike sosiologiske tilnærmingsmåter for å studere medienes rolle i samfunnet Ferdighetsmål studentene skal kunne: knytte aktuelle mediehendelser til sentrale teorier innenfor mediesosiologien Faglig innhold: Emnet gir en innføring i studiet av medier og mediert kommunikasjon fra en sosiologisk synsvinkel, med særlig vekt på medienes organisering/struktur og samspillet mellom medier og samfunn. Aviser, fjernsyn og Internett er medier som står sentralt i denne sammenhengen. Emnet har overlapp med SOS2009 Medier og samfunn. Emnene har felles undervisning. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Gruppeøvinger 2 timer pr. uke med veiledning. I emnet skal det leveres en semesteroppgave. Semesteroppgaven kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Tema skal godkjennes av emneansvarlig. Lengde på semesteroppgaven: ca ord (12 sider tekst). Semesteroppgaven organiseres, veiledes og godkjennes bare i vårsemesteret. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer SOS2006 Arbeid og organisasjon Work and Organization Undervisning: Vår: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminar og godkjent(e) øvingsoppgave(r) Anbefalte forkunnskaper: Dette emnet passer for studenter i sosiologi, økonomi, medievitenskap, psykologi osv som vil fordype seg i arbeid og organisasjon. Forkunnskapskrav: Ingen

12 SIDE 451 gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter få en grunnleggende sosiologisk forståelse av området arbeid og arbeidsorganisasjoner Ferdighetsmål studentene skal kunne: bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området arbeidsliv og organisasjoner Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier om organisasjon, arbeid, arbeidsmiljø og arbeidsmarkedsforhold. Fagstoffet blir drøftet og illustrert gjennom eksempler både fra privat og offentlig virksomhet, med særlig vekt på tidsaktuelle endringer og utviklingstrekk. I emnet vil det i tillegg bli gitt tilbud om veiledning til de som skal skrive bacheloroppgave i sosiologi samme semester. Denne veiledningen er også åpen for de som kun tar SOS2900, og skal skrive bacheloroppgave innenfor arbeid og organisasjon. Vi anbefaler imidlertid at bacheloroppgaven tas samtidig med spesialiseringsemnet i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. Mer informasjon blir gitt ved semesterstart. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminar 2-4 timer per uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatorisk aktivitet i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer SOS2007 Familie- og barndomssosiologi Sociology of Family and Childhood Undervisning: Vår: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminar og godkjent(e) øvingsoppgave(r) Anbefalte forkunnskaper: Dette emnet passer for studenter i sosiologi, psykologi, helsefag osv. som vil fordype seg i familie- og barndomssosiologi. Forkunnskapskrav: Ingen gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter få en grunnleggende sosiologisk forståelse av området familie, barn og foreldreskap. Ferdighetsmål studenten skal: kunne bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området familie, barn og foreldreskap. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologisk kunnskap om familiers utvikling og hverdagsliv samt forståelser av barndom. Det vil bli lagt vekt på å beskrive sammensetning og relasjoner i familier, og samspillet mellom familie og barns levevilkår. Endringer i forholdet mellom familier, barndom og det øvrige samfunnet vil belyses med eksempler fra tidsaktuell norsk og internasjonal forskning. I emnet vil det i tillegg bli gitt tilbud om veiledning til de som skal skrive bacheloroppgave i sosiologi samme semester. Denne veiledningen er også åpen for de som kun tar SOS2900, og skal skrive bacheloroppgave innen familie- og barndomssosiologi. Vi anbefaler imidlertid at bacheloroppgaven tas samtidig med

13 SIDE 452 spesialiseringsemnet i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. Mer informasjon blir gitt ved semesterstart. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminar 2-4 timer per uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatorisk aktivitet det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer SOS2008 Sosial ulikhet og velferd Social Inequality and Welfare Undervisning: Vår: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminarer og godkjent(e) øvingsoppgave(r), Deltakelse på relevante seminar og godkjent(e) øvingsoppgave(r) Anbefalte forkunnskaper: SOS1000 eller tilsvarende Forkunnskapskrav: Ingen gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter få en grunnleggende sosiologisk forståelse av området sosial ulikhet, sosial integrering og velferd. Ferdighetsmål studentene skal kunne: bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området sosial ulikhet, sosial integrering og velferd Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier om sosial ulikhet og lagdeling, herunder fordelingen av levekår, sosial mobilitet, sosial marginalisering og hvordan offentlig politikk påvirker disse forholdene. Utdanningsinstitusjonen har en nøkkelrolle i denne sammenhengen. I dette emnet vil det i tillegg bli gitt tilbud om veiledning til de som skal skrive bacheloroppgave i sosiologi samme semester. Denne veiledningen er også åpen for de som kun tar SOS2900, og skal skrive bacheloroppgave innen sosial ulikhet og velferd. Vi anbefaler imidlertid at bacheloroppgaven tas samtidig med spesialiseringsemnet i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. Mer informasjon blir gitt ved semesterstart. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminar 2-4 timer per uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatorisk aktivitet det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer

14 SIDE 453 SOS2009 Medier og samfunn Media and Society Undervisning: Vår: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: SOS1006 7,5sp Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminar og godkjent(e) øvingsoppgave(r) Anbefalte forkunnskaper: SOS1000 eller tilsvarende Forkunnskapskrav: Ingen gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter få en grunnleggende sosiologisk forståelse av området mediesosiologi Ferdighetsmål studentene skal kunne: bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen mediesosiologi Faglig innhold: Emnet gir en innføring i studiet av medier og mediert kommunikasjon fra en sosiologisk synsvinkel, med særlig vekt på medienes organisering/struktur og samspillet mellom medier og samfunn. Aviser, fjernsyn og internett er medier som står sentralt i denne sammenhengen. Emnet har overlapp med SOS1006 Mediesosiologi. Emnene har felles undervisning. Kun for dette emnet vil det i tillegg bli gitt tilbud om veiledning til de som skal skrive bacheloroppgave i sosiologi samme semester. Denne veiledningen er også åpen for de som kun tar SOS2900, og skal skrive bacheloroppgave innenfor medier og samfunn. Vi anbefaler imidlertid at bacheloroppgaven tas samtidig med spesialiseringsemnet i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. Mer informasjon blir gitt ved semesterstart. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminar 2-4 timer per uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatorisk aktivitet i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer SOS2017 Sikkerhet og organisasjon Security and Organization Undervisning: Høst: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjente øvingsoppgaver. Antall og krav oppgis ved semesterstart. Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen

15 SIDE 454 tilegne seg kompetanse som kan være nyttig for studenter som vil arbeide med organisasjon og ledelse, eller ha operativt ansvar, i ulike typer private og offentlige virksomheter, der sikkerhet er viktig. ha grunnlag for videre studiespesialisering innenfor sikkerhetsledelse og HMSvirksomhet. Ferdighetsmål studenten skal: gjennom øvinger/oppgaveskriving ha fått trening i anvendelse av relevant teori og metodikk i forhold til problemer knyttet til sikkerhet og organisasjon. Faglig innhold: I det moderne samfunnet stilles det krav til at virksomheter organiseres og drives slik at sikkerheten ivaretas; i forhold til mennesker, miljø og materielle omgivelser. Dette gjelder innenfor industriell produksjon, transport, infrastrukturdrift, helsevesen og offentlig og privat tjenesteyting. Et tilstrekkelig sikkerhetsnivå i alle typer av risikoutsatt virksomhet er avhengig både av menneskelige, teknologiske, økonomiske, organisatoriske og politiske forhold. Formålet med dette emnet er å gi en generell innføring i fagfeltet sikkerhet og risiko, med særlig vekt på betydningen av organisasjon og ledelse. I emnet vil det bli gitt en innføring i de viktigste teoriene og analysemetodene innenfor organisatorisk sikkerhet. Tema som blir tatt opp er blant annet: Barriereforståelse Systemanalyse (MTO) Sikkerhetskultur Sikkerhetsatferd Høypålitelige organisasjoner (HRO) Organisering for robusthet (resilience engineering) Granskningsmetodikk HMS ledelse og risikostyring Sikkerhet i organisasjonsteoretisk perspektiv Sikkerhetsreguleringer og kontrollmekanismer Risikosamfunnet Beredskapsplanlegging Målkonflikter og etiske dilemmaer i sikkerhetsarbeidet Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, 2 timer pr uke og seminarer/gruppeøvinger. Seminar/øvingsopplegg oppgis ved semesterstart. Det er bare mulig å gjennomføre obligatorisk aktivitet i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer SOS2018 Organisasjonsteori Organizational Theory Undervisning: Høst: 7.5 SP

16 SIDE 455 Studiepoengreduksjoner: SOS2003: 7.5 SP, SOS1015: 7.5 SP, SOS1003: 7.5 SP, SVSOS120: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent(e) øvingsoppgave(r). Antall og krav oppgis ved semesterstart Anbefalte forkunnskaper: SOS2006 eller tilsvarende Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Kunnskapsmål: Studentene vil i dette faget få en innsikt i grunnleggende teorier om organisasjoner og hvordan organisasjoner er bygget opp, ledes og fungerer. Ferdighetsmål: Etter å ha fullført faget vil studentene ha tilegnet seg et begrepsapparat og en forståelse som kan anvendes for å arbeide med aktuelle utfordringer knyttet til ledelse, utvikling og endring av organisasjoner. Faglig innhold: Emnet gir en grunnleggende innføring i teorier om organisasjon, organisasjonsutvikling og ledelse. Blant tema som tas opp er organisasjoners oppbygging, organisasjonskultur, organisasjonsendring, organisasjonslæring, og organisatoriske trender og utviklingstrekk i dagens samfunn. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr uke og gruppeøvinger 2 timer pr uke gjennom hele semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatorisk aktivitet i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer SOS2019 Vår sosiale virkelighet Our Social Reality Undervisning: Høst: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjente øvingsoppgaver. Antall og krav oppgis ved semesterstart. Anbefalte forkunnskaper: Gjennomført grunnleggende emner i samfunnsvitenskap, humaniora eller teknologi. Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Kunnskapsmål: Studenten skal ha fått innsikt i hvordan fenomener i dagliglivet på ulike vis kan forstås som sosiale prosesser og hvordan disse prosessene danner utgangspunkt for samfunnsformasjon. Ferdighetsmål: Studentene skal kunne forstå og analysere hendelser og situasjoner i hverdagen og i «det større» samfunnet ved bruk av perspektiver presentert i kurset. Faglig innhold: Både individuelle opplevelser og den videre samfunnsutvikling kan forstås som bestående av en rekke sammenhengende sosiale prosesser. Med utgangspunkt i en detaljert forståelse av sosial interaksjon analyserer vi i kurset utviklingen av ulike fenomener, så som kafeliv, nærmiljø og offentlige rom, festivaler, roset og og andre kulturelle hendelser, frivillighet, aktivisme og opptøyer, samt sosiale medier. Kurset legger vekt på aktiv deltakelse fra studentene og kan ta for seg andre fenomener som bringes på banen. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart

17 SIDE 456 Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan, og gruppeøvinger 2 timer pr uke gjennom hele semesteret. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatorisk aktivitet i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Hjemmeeksamen. Studentene velger selv om de vil skrive alene eller i grupper på 3-4 studenter. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen SOS2501 Norwegian Society Teaching: Autumn: 15.0 Cr Language of instruction: English Grade: Letter grade Compulsory assignments: Two practical assignments Recommended previous knowledge: None Required previous knowledge: None Learning objectives: Knowledge the student shall: achieve an overview of the central approaches and concepts within the fields of Sociology and Political Science regarding issues within Norwegian Society. Skills the student shall demonstrate the ability to: through the use of different theoretical approaches, be able to understand Norwegian Society and its key characteristics. Academic content: The course covers 4 main topics that deal with characteristics of the Norwegian society: Norwegian politics and economy, the welfare state, organizations and working life, and family and youth. Comparative analyses of Norway within other national and international settings will also be addressed. A central theme throughout is the concept of the Scandinavian Model or Nordic Model, which refers to the combination of a marketbased economy with a substantial welfare State and an emphasis on participative democracy and equality goals across social dividing lines such as gender and class. The course both explains this model and critiques exaggerated claims as to its realization. This course is primarily intended for foreign exchange students, and the lectures and assignments are given in English. The course will only be offered when there are at least 5 exchange students who wish to take it. The course is only offered in the fall. Please note that this course cannot be included in the major in Sociology. Course materials: To be decided at the start of the course Teaching methods and activities: Lectures 4 hours a week, written assignments and tutorials. All lectures and tutorials will be in English.Forms of assessment: 6 hours written exam. Compulsory activities: Two assignments. The compulsory activities can only be completed in the fall semester. Assessment: Written examination Forms of assessment Time Percentage Deadline Written examination 6 Hours SOS2502 Innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling Innovation, Growth and Social Development Undervisning: Høst: 7.5 SP

18 SIDE 457 Obl. aktiviteter: Godkjente øvingsoppgaver. Antall og krav oppgis ved semesterstart Anbefalte forkunnskaper: Gjennomført grunnleggende emner i samfunnsfag eller teknologi Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Kunnskapsmål studenten skal ha fått innsikt i innovasjon som organisatorisk og samfunnsmessig fenomen. Ferdighetsmål studentene skal kunne se at innovasjon kan utnyttes for økonomisk og samfunnsmessig utvikling Faglig innhold: Innovasjon som fenomen og som flerfaglig studieobjekt: Faghistorie og faglige perspektiver. Entreprenørskap og innovasjon i et organisasjonsperspektiv: Forutsetninger for innovasjon, innovasjonsprosesser, forretningsmodeller og innovasjonsstrategier. Entreprenørskap og innovasjon i et samfunnsperspektiv: Innovasjonssystemer og rammebetingelser, globalisering og nye kommunikasjonsmedier. Aktuelle trender: Åpen innovasjon, disruptiv innovasjon, brukerorientert innovasjon, medarbeiderdrevet innovasjon, «lean» innovasjon. Kulturelle og strukturelle aspekter ved innovasjon. Ledelse av innovasjon Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvinger 2 timer pr. uke. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve. Emnet undervises i høstsemesteret. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer OVERGANGSORDNINGER Høsten 2011 ble det opprettet nytt bachelorprogram i sosiologi med en fordypning på 105 sp i sosiologiemner. Overgang fra bachelor i samfunnsvitenskapelige fag (BSV) til bachelorprogrammet i sosiologi Studenter som er tatt opp til bachelor i samfunnsvitenskapelige fag (BSV) med fordypning i sosiologi og som ønsker å fullføre det nye bachelorprogrammet i sosiologi, tar emner som skissert i tabellen nedenfor: Du har allerede tatt SOS1000, SOS1001, SOS1002 og SOS1007 Du må ta SOS1016 eller to av emnene i rekken SOS SOS2019, SOS2502, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2021 SOS2000 Ett emne i rekken SOS2017-SOS2019, SOS2502, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2021 Ett emne i rekken SOS2006 SOS2009 SOS2900*

19 SIDE 458 Du har allerede tatt SOS1000, SOS1001, SOS1002 og ett emne i rekken SOS1006, SOS2003 SOS2005 SOS1000, SOS1001, SOS1002 og SOS2001 SOS1000, SOS1001, SOS1002, SOS1007 og ett emne i rekken SOS1006, SOS2003-SOS2005 SOS1000, SOS1001, SOS1002, SOS1007 og SOS2001 SOS1000, SOS1001, SOS1002, SOS1007 og ett emne i rekken SOS1006, SOS2003 SOS2005, og SOS2001 Du må ta SOS 1016 eller to av emnene i rekken SOS2017- SOS2019, SOS2502, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2021 SOS2000 Ett emne i rekken SOS2006- SOS2009 SOS2900* SOS1016 eller to av emnene i rekken SOS2017- SOS2019, SOS2502, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, SOS2020 To emner i rekken SOS2017-SOS2019, SOS2502, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2021 SOS2000 Ett emne i rekken SOS2006 SOS2009 SOS1016 eller to av emnene i rekken SOS2017- SOS2019, SOS2502, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2021 SOS2000 SOS2900* SOS1016 eller to av emnene i rekken SOS2017- SOS2019, SOS2502, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2021 SOS2000 Ett emne i rekken SOS2006 SOS2009 Ett emne i rekken SOS2017-SOS2019, SOS2502, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2021 SOS1016 eller to av emne i rekken SOS2017- SOS2019, SOS2502, POL1003 POL1005, POL2012 POL2020, POL2021 SOS2000 Ta kontakt med Institutt for sosiologi og statsvitenskap hvis du er usikker på hvilke emner du mangler for å få en fordypning i sosiologi innenfor bachelorprogrammet i sosiologi. *Fra og med undervisningsåret 2013/2014 undervises SOS2900 kun i vårsemesteret. OVERLAPP Emne Emne Sp SOS1000 SVSOS studiepoeng SOS1001 SVSOS106/SOS1001/v.1) 15 studiepoeng SOS1002 IDRSA1004/SVSOS107/SOS studiepoeng SOS1002 SOS3050/SOS3280 7,5 studiepoeng

20 SIDE 459 Emne Emne Sp SOS1006 SVSOS123/SVMV106/SOS / 7,5 studiepoeng SOS1006 SOS2009 7,5 studiepoeng SOS1012 TIØ4310/SOS1012 (v.1) 7,5 studiepoeng SOS1015 SOS2003/SOS1003/SVSOS120 7,5 studiepoeng SOS2001 SVSOS203/SOS2900/SOS2001 (v.1) 15 studiepoeng SOS2006 SOS1015/SOS1003/SVSOS120/SOS2003 7,5 studiepoeng SOS2007 SOS1004/SVSOS121/SOS studiepoeng SOS2008 SOS1005/SOS2005/SVSOS122 7,5 studiepoeng SOS2009 SOS1006/SVSOS123/SVMV1006 7,5 studiepoeng SOS2018 SOS2003/SOS1015/SOS1003/SVSOS120 7,5 studiepoeng POL1003 SVPOL studiepoeng POL1004 SVPOL108 7,5 studiepoeng POL1005 SVPOL109 7,5 studiepoeng POL1006 SVPOL110 7,5 studiepoeng POL1008 POL2011 7,5 studiepoeng POL1009 POL2009 7,5 studiepoeng POL2013 POL2003 7,5 studiepoeng POL2014 POL2004 7,5 studiepoeng POL2016 POL2006 7,5 studiepoeng POL2017 POL2007 7,5 studiepoeng POL2018 SVPOL110/POL1006 7,5 studiepoeng POL2019 POL1008 7,5 studiepoeng POL2020 POL1009 7,5 studiepoeng

21 SIDE 460 MASTERPROGRAM I Kort om masterprogrammet i sosiologi Masterprogrammet i sosiologi gir en videre utdannelse innenfor sosiologiens kunnskapsområder, og i samfunnsvitenskapelig arbeidsmåte. Studiet skal gi studentene en allsidig innføring i ulike sosiologiske tilnærmingsmåter, teorier, emner og metoder. Studentene skal lære å utføre et selvstendig vitenskapelig utrednings- og forskningsarbeid, og få innsikt og trening i anvendelse av sosiologisk kunnskap i praktiske sosiale problemer og arbeidsoppgaver. LÆRINGSMÅL Etter endt masterstudium skal studentene Kunnskapsmål: ha bred og detaljert kunnskap om sentrale teorier og fagretninger innenfor sosiologi ha bred og detaljert kunnskap om sentrale trekk ved ulike sosiale institusjoner ha bred og detaljert kunnskap om ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder ha bred og detaljert kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdighetsmål: kunne gjennomføre selvstendige forskningsarbeid kunne bruke et vidt spekter av samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse, og å strukturere og formulere faglige resonnementer Generell kompetanse: kunne planlegge og gjennomføre større forskningsprosjekter med bruk av samfunnsvitenskapelig forskningsmetode både selvstendig og i samarbeid med andre kunne beherske sosiologiske uttrykksformer og kunne utvikle faglig funderte løsningsforslag både skriftlig og muntlig kunne kommunisere sosiologiske problemstillinger, analyser og konklusjoner både til spesialister og til allmennheten Holdningsmål ha god innsikt i forskningsetiske problemstillinger Yrkesmuligheter Masterstudiet i sosiologi utdanner til arbeid innen: planleggings- og utredningsarbeid i offentlig forvaltning og privat næringsliv formidlingsoppgaver i massemedia og andre informasjonsorganer forskningsarbeid arbeid i internasjonale organisasjoner arbeid i interesseorganisasjoner undervisningsoppgaver i videregående skole, høgskoler og universitet ledelse i offentlig og privat sektor

22 SIDE 461 Opptakskrav Opptak til master i sosiologi ved NTNU forutsetter en bachelorgrad med fordypning i sosiologi med minimum 80 sp i sosiologi, inkludert metode og bacheloroppgave i sosiologi, eller tilsvarende. Ved opptak til masterprogrammet i sosiologi er det innført karaktergrense. Alle som tas opp, må minst ha et veid gjennomsnitt på C (eller tilsvarende) i fordypningen i sosiologi (eventuelt annet opptaksgrunnlag). Dersom en søker har bachelorgrad i samfunnsvitenskapelige fag fra NTNU med fordypning både i sosiologi og statsvitenskap, vil karakteren i SOS1002 telle med i opptaksgrunnlaget til master uavhengig av om emnet er tilknyttet fordypning i sosiologi eller statsvitenskap. Ved opptak til masterprogrammet i sosiologi studieåret 2013/2014 er det innført C-garanti. Det betyr at alle søkere som har en veid gjennomsnittskarakter på minst C eller tilsvarende i opptaksgrunnlaget, er garantert å få tilbud om plass. Det presiseres at C-garantien vurder en fra år til år. For senere opptak henvises det til informasjon på Det er ikke krav til avlagt eksamen i ST0202 Statistikk for samfunnsvitere, men studenter anbefales å ta dette emnet før de starter på masterstudiet. Nytt opptakskrav fra 2015 Fra og med opptaksåret 2015 kreves minst 90 studiepoeng faglig fordypning for å få opptak til masterprogrammet. De som ikke har en faglig fordypning på 90 sp, og lurer på hvordan de kan tilfredsstille dette kravet, kan kontakte SVT-fakultetet. Studiets oppbygning Masterprogrammet i sosiologi er normert til 120 studiepoeng og består av: en felles del som omfatter de obligatoriske emnene SOS3001, SOS3003, SOS3004 og Eksperter i team en spesialiseringsdel som består av to eller tre valgfrie emner på til sammen 30 studiepoeng eller 45 studiepoeng fra serien SOS3501 SOS3511, SOS3515 og SOS3516. Andre kombinasjoner av emner kan godkjennes etter søknad til instituttet. SOS3900 Masteroppgave i sosiologi (45 sp) eller SOS3901 Masteroppgave i sosiologi (30 sp). Alle andre eksamener i mastergraden må være bestått før masteroppgaven kan bli vurdert. Tabell for oppbygning av masterprogrammet i sosiologi: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5) 4. semester/vår SOS3900 Masteroppgave i sosiologi (45 sp) eller SOS3901 Masteroppgave i sosiologi (30 sp) 3. semester/høst SOS3900 eller valgfritt spesialiseringsemne fra rekken SOS3501-SOS3512, SOS3515, SOS semester/vår SOS3004 Kvalitative forskningsmetoder Eksperter i team (intensiv) Valgfritt spesialiseringsemne fra rekken SOS3501-SOS3512, SOS3515, SOS3516 SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap 1. semester/høst SOS3001 Sosiologisk teori Valgfritt spesialiseringsemne i rekken SOS3501-SOS3512

23 SIDE 462 EMNEOVERSIKT Obligatoriske emner: Kode Tittel Sp Undervisning Adgangsbegrensninger SOS3001 Sosiologisk teori 15 H Åpent SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap 15 V Åpent SOS3004 Kvalitative forskningsmetoder 7,5 H/V Åpent EiT Eksperter i team 7,5 V Adgangsbegrenset SOS3900* Masteroppgave i sosiologi 45 H/V Studierettskrav SOS3901* Masteroppgave i sosiologi 30 H/V Studierettskrav *Her velges enten SOS3900 eller SOS3901 Valgbare spesialiseringsemner SOS3501* Arbeid og organisasjon 15 H Åpent SOS3502* Bygdesosiologi og regionalpolitikk 15 H Åpent SOS3503* Kultur og mediesosiologi 15 H Åpent SOS3504* Velferd, ulikhet og integrering 15 H Åpent SOS3505* Familie- og barndomssosiologi 15 H Åpent SOS3506* Anvendt sosiologisk teori 15 H Åpent SOS3512* Helse, teknologi og samfunn 15 H Åpent SOS3515* Avansert statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap 15 H Åpent SOS3516* Kvalitativ analyse 15 H Åpent *Spesialemnene tilbys normalt én gang hvert studieår, men tilbudet avhenger av ressurssituasjonen på instituttet. Dersom det melder seg seks eller færre studenter til et planlagt emne i serien SOS3501 SOS3511, SOS3515, SOS3516 de to første undervisningsukene, blir undervisningen gitt som et veiledet lesekurs. Emner med studierettskrav er forbeholdt studenter tatt opp til masterprogrammet i sosiologi. Masterseminar Gjennom hele masterstudiet skal studentene følge masterseminaret for sitt kull. Seminaret gir løpende orientering og veiledning om masterstudiene, spesielt med tanke på arbeidet med masteroppgaven. Deler av seminaret er obligatorisk. Avtale om gjennomføring av masteroppgave Hver masterstudent skal skrive under en masteravtale som blant annet regulerer veiledningsforholdet. Masteroppgaveavtalen for 45-studiepoengsoppgave skal være levert og signert innen 15. september i det tredje semesteret av masterstudiet. Masteroppgaveavtalen for 30-studiepoengsoppgave skal være levert og signert innen 10. januar i det fjerde semesteret av masterstudiet. Tverrfaglig obligatorisk fellesemne i mastergraden Eksperter i team (EiT) er et emne på 7,5 studiepoeng som er felles for alle som tar mastergrad ved NTNU. Eksperter i team skal tas som intensiv landsby i dette masterprogrammet. For å ta Eksperter i Team må du søke undervisningsopptak via Studweb. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt i studiehåndboken og på