BACHELORPROGRAMMET I SOSIOLOGI

Transkript

1 SIDE 428 Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest Studietilbud i sosiologi ÅRSSTUDIUM I BACHELORPROGRAM I MASTERPROGRAM I EMNER I Kort om sosiologi Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene i samfunnslivet. Faget handler om hvordan mennesker påvirker hverandre og hvordan vi både formes av, og bidrar til å forme, de små og store fellesskapene vi inngår i, som smågrupper, kjernefamilier og lokalsamfunn. Sosiologer studerer den enkeltes situasjon og utvikling under forskjellige sosiale vilkår, og forholdene innenfor og mellom grupper, organisasjoner, institusjoner og samfunn. Sosiologien undersøker hvordan samfunnet endrer seg i takt med utviklingen i produksjonsliv, økonomi, teknologi, politikk, og innen en global kontekst der mennesker i økende grad krysser kulturelle og geografiske grenser. Formålet med sosiologistudiet er å gjøre studentene kjent med hvordan endringer kan analyseres og undersøkes. I sosiologistudiet formidles også mye aktuell kunnskap om dagens samfunn og samfunnsforhold. Sosiologi er en empirisk basert vitenskap, der teorier og forskningsmetoder utgjør en vesentlig del. Kompetanse i sosiologi bygges trinn for trinn. Studieprogrammet i sosiologi begynner med de enkleste elementene og blir gradvis mer avansert. Det er derfor viktig å ta de enkelte kursene i den rekkefølgen som er anbefalt i denne studieplanen, med emner i 1000-serien som de mest elementære, og emner i 3000-serien eller høyere som de mest avanserte. ÅRSSTUDIUM I Et årsstudium i sosiologi gir en god innføring i sosiologiens verden sett fra flere perspektiver. Formålet med årsstudium i sosiologi er å gi studentene en grundig innføring i sosiologifaget slik at de kan gjøre rede for et bredt spekter av sosiologiske fenomener og kunne vise til en forskningsbasert forståelse av disse. Et årsstudium i sosiologi kan også tas av studenter på andre bachelorprogram. Læringsmål Etter fullført årsstudium i sosiologi skal studenten ha grunnleggende kunnskap om problemstillinger innen sosiologiens hovedområder. Studenten skal i tillegg ha opparbeidet innsikt i hvilke metoder som benyttes i samfunnsvitenskapelig forskning. Årsstudium i sosiologi skal gi en grunnleggende forståelse av sentrale sosiologiske begreper og fagområdets tradisjoner og egenart. Etter fullført årsstudium i sosiologi har studenten faglige og metodiske forutsetninger for å gjennomføre et bachelorstudium i sosiologi. Studiets oppbygning Årstudiet i sosiologi består av emnene SOS1000, SOS1016, SOS1001 og SOS1002, til sammen 60 studiepoeng.

2 SIDE 429 Tabell som viser årsstudiet i sosiologi. Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 2. semester (vår) SOS1001 Samfunnsteori SOS1002 Samfunnsvitenskapelige forskningsmetode 1.semester (høst) SOS1000 Innføring i sosiologi SOS1016 Sosiologi og samfunn Emneoversikt årsstudium Kode Tittel Sp Undervisning Adgangsbegrensninger SOS1000 Innføring i sosiologi 15 H (V)* Åpent SOS1001 Samfunnsteori 15 V Åpent SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 H/V Åpent SOS1016 Sosiologi og samfunn 15 H Åpent *Emnet går ordinært på høsten. Dersom emnet tilbys våren 2013, vil det bli gitt som et rent nettbasert tilbud. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon. BACHELORPROGRAMMET I Læringsmål Overordnet læringsmål for bachelorgraden i samfunnsvitenskapelige fag En bachelorkandidat fra SVT-fakultetet ved NTNU har tilegnet seg både teoretisk kunnskap og metodiske og kommunikative ferdigheter. Dette gjør kandidaten i stand til å arbeide selvstendig, kritisk og analytisk med ulike typer oppgaver. Kandidaten kan tilegne seg ny kunnskap, kritisk vurdere teorier og forskningsresultater, og er kvalifisert for oppgaver og utfordringer i et variert spekter av roller i yrkesliv og samfunnsliv forøvrig. Etter fullført bachelorprogram har kandidaten faglige og metodiske forutsetninger for å gjennomføre et masterstudium innenfor samme fagområde eller annet studium som bachelorgraden er godkjent som opptaksgrunnlag til. Læringsmål for bachelorprogrammet i sosiologi Etter endt bachelorstudium i sosiologi skal studenten Kunnskapsmål kjenne til sentrale teorier og fagretninger innenfor sosiologi ha kunnskap om sentrale trekk ved ulike sosiale institusjoner ha kjennskap til ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder ha kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha kunnskap om ulike emner utenom fordypningen i sosiologi Ferdighetsmål kunne gjennomføre selvstendig faglig arbeid kunne bruke de mest utbredte samfunnsvitenskapelige forskningsmetodene kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

3 SIDE 430 Generell kompetanse kunne delta i planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter med bruk av samfunnsvitenskapelig forskningsmetode i samarbeid med andre kunne beherske sosiologiske uttrykksformer og bidra med faglig funderte løsningsforslag både skriftlig og muntlig kunne kommunisere sosiologiske problemstillinger, analyser og konklusjoner både til spesialister og til allmennheten Holdningsmål ha innsikt i forskningsetiske problemstillinger Yrkesmuligheter Et bachelorprogram i sosiologi gir yrkeskompetanse rettet mot planleggings- og utredningsarbeid både i privat og offentlig sektor. Gjennom sosiologistudiet lærer du å bearbeide informasjon på en analytisk og metodisk måte som gjør deg i stand til å utrede nye problemstillinger. Bachelorstudiet i sosiologi er derfor et godt utgangspunkt for deg som vil jobbe som faglig konsulent og rådgiver i ulike prosjekter. Studiets oppbygning Bachelorprogrammet i sosiologi (180 sp) er normert til 6 semester og består av: *de obligatoriske innføringsemnene EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori (7,5 sp) og perspektivemnet (7,5 sp). *en fordypning i sosiologi (105 sp), som består av bestemte emner som gir kvalifikasjoner for opptak til en mastergrad. Fordypningen er satt sammen av obligatoriske og valgbare fordypningsemner. Ex.fac inngår i fordypningen. Det er viktig at SOS1000 tas først og at SOS2900 tas som et av de siste emnene. Ut fra undervisningens organisering anbefales det at SOS2000, ett av spesialiseringsemnene i rekken SOS2006-SOS2009 og SOS2900 tas samtidig i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. *et breddeår (60 sp) i 3. og 4. semester. I breddeåret kan studentene velge fritt valgte emner på til sammen 60 sp, eller et årsstudium i et annet fag, studier i utlandet, eller 60 sp emnesamling ved TØH, HiST som du kan søke opptak til via utdanningsplanen. For studenter som vurderer å bli lærere passer det godt å ta et årsstudium i et undervisningsfag. Fordypningen i sosiologi tilsvarer 105 sp og består av: SOS1000 Innføring i sosiologi (15 sp) SOS1001 Samfunnsteori (15 sp) SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp) SOS1016 Sosiologi og samfunn (15 sp) SOS2000 Teorier og modeller i sosiologi (7,5 sp) SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi (15 sp) Ett spesialiseringsemne i rekken SOS2006-SOS2009 To emner i rekken SOS2017, SOS2502, POL1003-POL1009, POL , eventuelt fra rekken SOS

4 SIDE 431 Tabellen nedenfor viser anbefalt studieløp på bachelorprogrammet på sosiologi. Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne(7,5 sp) Emne (7,5 sp) 6. semester/vår SOS2000 Teorier Ett av emnene SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi og modeller i sosiologi SOS2006- SOS semester/høst EXPH0001 (Ex.phil) Perspektivemnet To emner i rekken SOS2017, SOS2502, POL1003-POL1009, POL2012, POL semester/vår Breddeår hvor studenten fritt velger emner på til sammen 60 sp.* 3. semester/høst 2. semester/vår SOS1001 Samfunnsteori SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 1. semester/høst SOS1000 (inkl. ex.fac.) Innføring i SOS1016 Sosiologi og samfunn sosiologi *Studentene er selv ansvarlige for å passe på at det ikke er kollisjon mellom undervisningstidspunkt og eksamenstidspunkt i de valgte emnene på ett semester. EMNEOVERSIKT - LAVERE GRAD Kode Tittel Sp Undervisning Adgangsbegrensninger SOS1000* Innføring i sosiologi 15 H/(V*) Åpent SOS1001 Samfunnsteori 15 V Åpent SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 H/V Åpent SOS1006** Mediesosiologi 15 V Åpent SOS1016 Sosiologi og samfunn 15 H Åpent SOS2000 Teorier og modeller i sosiologi 7,5 V Åpent SOS2006 Arbeid og organisasjon 7,5 V Åpent SOS2007 Familie- og barndomssosiologi 7,5 V Åpent SOS2008 Sosial ulikhet og velferd 7,5 V Åpent SOS2009** Medier og samfunn 7,5 V Åpent SOS2017 Sikkerhet og organisasjon 7,5 H Åpent SOS2502 Innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling 7,5 H Åpent SOS2900*** Bacheloroppgave i sosiologi 15 H/V Åpent POL1003 The Politics of Environment, Energy and Resource 7,5 V Åpent Management POL1004 Globalisering: Norge i det internasjonale samfunn 7,5 H Åpent POL1005 Vurdering av politisk risiko 7,5 H Åpent POL1008 Øst-Asia: Internasjonal politikk 7,5 H Åpent POL1009**** Amerika i verden 7,5 H Åpent POL2012 Teorier i politisk økonomi 7,5 H Åpent POL2013 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Internasjonal politikk 7,5 V Åpent

5 SIDE 432 Kode Tittel Sp Undervisning Adgangsbegrensninger POL2014 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Komparativ 7,5 V Åpent politikk POL2016 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Politisk 7,5 V Åpent atferd og politisk kommunikasjon POL2017 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Offentlig 7.5 V Åpent politikk og administrasjon POL2018 Japansk kultur og politisk-økonomiske system 7,5 H Åpent Øvrige emner i sosiologi som ikke kan inngå i fordypningen i sosiologi: SOS2501 Norwegian Society 15 H Åpent *Emnet SOS1000 går ordinært på høsten. Dersom emnet tilbys våren 2013, vil det bli gitt som et rent nettbasert tilbud. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon. **SOS1006 og SOS2009 har 7,5 studiepoeng overlapp. *** Fra og med undervisningsåret 2013/2014 undervises SOS2900 kun i vårsemesteret. ****POL1009 undervises ikke i undervisningsåret 2012/2013. Fordypning i sosiologi kombinert med årsstudium i statsvitenskap Sosiologi og statsvitenskap utfyller hverandre og er en god kombinasjon. Emnet SOS1002 (15 studiepoeng) inngår både i fordypningen i sosiologi og i årsstudiet i statsvitenskap, derfor må studenter på bachelor i sosiologi som velger statsvitenskap årsstudium i breddeåret, ta andre statsvitenskapsemner på til sammen 15 studiepoeng for å få nok studiepoeng i breddeåret. Ta kontakt med Institutt for sosiologi og statsvitenskap for nærmere informasjon. Ved opptak til master i sosiologi, vil uansett SOS1002 telle som del av fordypningen i sosiologi. Oppgaveskriving Oppgaver levert til vurdering innenfor faget sosiologi, både på bachelor- og masternivå, skal i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer. Kriteriene oppgis i undervisningen i hvert enkelte emne. Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som en selv tidligere har levert inn i andre emner. Ved fusk eller forsøk på fusk risikerer en annullering av vurdering, samt å bli utestengt fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år. Endring i vurderingsform og i beregning av delkarakterer Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved eventuelt gjentak av eksamen må studentene rette seg etter gjeldende studieplan. Deltidsstudier Det er mulig å ta bachelorstudiet på deltid, men det er ikke lagt opp til et eget deltidsløp. Studier i utlandet Det er mulig å ta et utenlandsopphold i ett til to semester, fortrinnsvis i 3. og 4.semester av studiet. Det er viktig at de emnene som tas i utlandet er forhåndsgodkjent av instituttet og fakultetet, og passer inn i de øvrige utdanningsplanene til studentene. SVT-fakultetet har blant

6 SIDE 433 annet en utvekslingsavtale med Department of Sociology ved University of California, Berkeley. For mer informasjon om denne avtalen, se EMNEBESKRIVELSER SOS1000 Innføring i sosiologi Introduction to Sociology Undervisning: Både høst og vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: IDRSA1002: 7.5 SP, SVSOS105: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminarer og godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen ha innsikt i grunnleggende sosiologisk tenkemåte. ha kjennskap til sentrale sosiologiske begreper, som kultur, sosialisering, identitetsdannelse, sosial interaksjon, sosiale fellesskap, avvik, makt, ulikhet og institusjoner, og vise hvordan de kan brukes til å beskrive ulike sosiale fenomener. kjenne til ulike sosiologiske perspektiver, og kunne kategorisere de ulike perspektivene. Ferdighetsmål - studenten skal: kunne forklare hva sosiologien handler om, og hva som ligger i sosiologisk forståelse. kunne besvare en oppgitt problemstilling på en analytisk og drøftende måte gjennom å bruke vitenskapelige tekster. Faglig innhold: Dette emnet skal gi en sosiologisk forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Sentrale tema er sosialt liv og forholdet mellom mennesker, i uformelle og formelle sammenhenger. Det blir også lagt vekt på å belyse kulturens betydning, både for individer og grupper og på samfunnsnivå. Andre forhold som tas opp er sosialisering og identitetsdanning, handling og forklaringer av sosial atferd, avvik og sosial kontroll, grupper og gruppeprosesser, sosiale nettverk og sosial ulikhet, sosiale institusjoner og sosial endring. Det blir gitt en innføring i aktuell sosiologisk teori innenfor de hovedområdene som tas opp. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvinger 2 timer pr. uke. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve Emnet undervises normalt i høstsemesteret. Dersom emnet tilbys våren 2013, vil det bli gitt som nettbasert kurs. Kontakt instituttet for mer informasjon. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer SOS1001 Samfunnsteori Social Theory Undervisning: Vår: 15.0 SP

7 SIDE 434 Studiepoengreduksjoner: SOS1001(v.1): 15.0 SP, SVSOS106: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminarer og godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: SOS1000 eller tilsvarende Forkunnskapskrav: Ingen kjenne til den sosiologiske faghistorien; hvordan faget oppstod og har utviklet seg, og hva som er fagets posisjon i dag kjenne til de viktigste teoretiske bidragene (Marx, Weber, Durkheim og Parsons, Habermas, Foucault, Bourdieu og Giddens) kjenne til de viktigste «nyere» teoretiske perspektivene og retningene, spesielt feminisme, post-modernisme og globaliseringsteori kunne kategorisere sosiologiske perspektiver og teorier kjenne til særtrekk ved det norske sosiologifaget Ferdighetsmål - studenten skal kunne: plassere sosiologiske arbeider i en faghistorisk og en perspektiv-kontekst sammenfatte sentrale teoretiske bidrag, både skriftlig og muntlig anvende ulike sosiologiske perspektiver i egne analyser av den samtidige samfunnsstrukturen og samfunnsendringer vise evne til kritisk refleksjon over teorier om samfunnsstruktur og samfunnsendring Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier og sosiologisk kunnskap om samfunnets oppbygging og virkemåte. Særlig vekt blir lagt på hvordan og hvorfor samfunnet endres, og å se disse prosessene i lys av klassiske og nyere sosiologiske teorier. Sentrale temaer er samfunnsstruktur, sosiale institusjoner og konsekvenser av globalisering. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvinger 2 timer pr. uke. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Den obligatoriske aktiviteten kan bare gjennomføres i vårsemesteret. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Research Methods in the Social Sciences Undervisning: Både høst og vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: IDRSA1004: 15.0 SP, SOS3061: 15.0 SP, SOS3060: 15.0 SP, SVSOS107: 15.0 SP, SOS6003: 15.0 SP, SOS3050: 7.5 SP, SOS3280: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminarer og godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen

8 SIDE 435 ha grunnleggende innsikt i samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, herunder utforming av forskningsspørsmål, valg av forskningsdesign, utvelgelse av undersøkelsesenheter og innsamling av data. ha kunnskaper og innsikt i kvantitativ analyse, herunder analyser av krysstabeller, korrelasjonsanalyser, lineær og logistisk regresjonsanalyser og de viktigste testene og generaliseringsmetodene knyttet til disse analyseformene. kunne analysere kvalitative datamaterialer fra intervju, observasjon og foreliggende kilder. kjenne til de grunnleggende forskningsetiske reglene. Ferdighetsmål - studenten skal kunne: skrive en samfunnsvitenskapelig fagartikkel basert på kvantitative data og kvantitativ analyse skrive en samfunnsvitenskapelig fagartikkel basert på kvalitative data og kvalitativ analyse bruke statistikkpakken SPSS Faglig innhold: Dette emnet gir en innføring i den grunnleggende metodelæren for samfunnsvitenskap. De viktigste framgangsmåter for innsamling (f.eks. survey, intervjuing, observasjon, offentlig tilgjengelig kilder) og analyse (f.eks. tabeller, korrelasjon, regresjon og kvalitativ beskrivelse) av forskningsmateriale, blir gjennomgått. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Gruppeøvinger med veiledning og pc-lab tilsvarende 4 timer pr. uke i hele semesteret. Øvingsopplegget presenteres ved semesterstart. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer SOS1006 Mediesosiologi Media Sociology Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: SOS2009: 7.5 SP, SVSOS123: 15.0 SP SVMV PS Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: SOS1000 eller tilsvarende Forkunnskapskrav: Ingen ha fått en grunnleggende innføring i og en forståelse av sentrale teorier innenfor mediesosiologien. ha fått kjennskap til ulike sosiologiske tilnærmingsmåter for å studere medienes rolle i samfunnet. Ferdighetsmål - studentene skal kunne: knytte aktuelle mediehendelser til sentrale teorier innenfor mediesosiologien.

9 SIDE 436 Faglig innhold: Emnet gir en innføring i studiet av medier og mediert kommunikasjon fra en sosiologisk synsvinkel, med særlig vekt på medienes organisering/struktur og samspillet mellom medier og samfunn. Aviser, fjernsyn og Internett er medier som står sentralt i denne sammenhengen. Emnet har overlapp med SOS2009 Medier og samfunn. Emnene har felles undervisning. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Gruppeøvinger 2 timer pr. uke med veiledning. I emnet skal det leveres en semesteroppgave. Semesteroppgaven kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Tema skal godkjennes av emneansvarlig. Lengde på semesteroppgaven: ca ord (12 sider tekst). Semesteroppgaven organiseres, veiledes og godkjennes bare i vårsemesteret. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer SOS1016 Sosiologi og samfunn Sociology and Society Undervisning: Høst: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminar og godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: Ingen, men tas gjerne i kombinasjon med SOS1000 Forkunnskapskrav: Ingen kunne formidle kunnskap om noen aktuelle samfunnsmessige problemstillinger. kunne illustrere hvordan sosiologisk forskning, gjennom datainnsamling, analyse og teoretisk bearbeiding, kan benyttes for å forstå disse problemstillingene. Ferdighetsmål - studentene skal kunne: jobbe selvstendig og kritisk med data om aktuelle samfunnsspørsmål. gjennomføre faglig begrunnet analyser av aktuelle samfunnsspørsmål. Faglig innhold: I dette emnet tar en opp et antall utvalgte problemstillinger i det moderne samfunnet og drøfter disse med utgangspunkt i nyere sosiologisk forskning og relevant teori. Hvilke tema som tas opp, kan variere fra semester til semester. Eksempler kan være innvandring, rusmisbruk, likestilling, betydningen av nye sosiale medier, forbrukssamfunnet o.a. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Seminarer 2 timer pr. uke. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatoriske aktiviteter i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 5 Timer

10 SIDE 437 SOS2000 Teorier og modeller i sosiologi Theories and Models in Sociology Undervisning: Vår: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Alle kurs som arrangeres i forbindelse med emnet er obligatoriske Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: SOS1000 eller SOS1001 og SOS1002 eller tilsvarende ha kjennskap til sentrale modeller, teorier og forskningsdesign som brukes i sosiologi Ferdighetsmål - studentene skal kunne: se sammenhenger mellom valg av modeller, teorier og forskningsdesign i sosiologi Faglig innhold: I dette emnet framstilles en del sentrale modeller, teorier og forskningsdesign i sosiologien mer fullstendig enn det som er mulig på SOS1000-nivået. Det blir lagt vekt på å presentere teorier og modeller fra forskjellige områder i faget Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger tilsvarende 4 timer per uke i første halvdel av semesteret eller 2 timer per uke gjennom hele semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatoriske aktiviteter i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen SOS2006 Arbeid og organisasjon Work and Organization Undervisning: Vår: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: SOS2003: 7.5 SP, SOS1015: 7.5 SP, SOS1003: 7.5 SP, SVSOS120: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminar og godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: Dette emnet passer for studenter i sosiologi, økonomi, medievitenskap, psykologi osv som vil fordype seg i arbeid og organisasjon. Forkunnskapskrav: Ingen gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter få en grunnleggende sosiologisk forståelse av området arbeid og arbeidsorganisasjoner. Ferdighetsmål - studentene skal kunne: bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området arbeidsliv og organisasjoner. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier om organisasjon, arbeid, arbeidsmiljø og arbeidsmarkedsforhold. Fagstoffet blir drøftet og illustrert gjennom eksempler både fra privat og offentlig virksomhet, med særlig vekt på tidsaktuelle endringer og utviklingstrekk. I emnet vil det i tillegg bli gitt tilbud om veiledning til de som skal skrive bachelo-

11 SIDE 438 roppgave i sosiologi samme semester. Denne veiledningen er også åpen for de som kun tar SOS2900, og skal skrive bacheloroppgave innenfor arbeid og organisasjon. Vi anbefaler imidlertid at bacheloroppgaven tas samtidig med spesialiseringsemnet i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. Mer informasjon blir gitt ved semesterstart. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Blokkundervisning tilsvarende 4 timer per uke i første halvdel av semesteret. Hvilke aktiviteter som er obligatoriske oppgis ved semesterstart. Obligatoriske aktiviteter kan kun gjennomføres i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen SOS2007 Familie- og barndomssosiologi Sociology of Family and Childhood Undervisning: Vår: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: SOS2004: 7.5 SP, SOS1004: 7.5 SP, SVSOS121: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminar og godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: Dette emnet passer for studenter i sosiologi, psykologi, helsefag osv. som vil fordype seg i familie- og barndomssosiologi. Forkunnskapskrav: Ingen gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter få en grunnleggende sosiologisk forståelse av området familie, barn og foreldreskap. Ferdighetsmål - studenten skal: kunne bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området familie, barn og foreldreskap. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologisk kunnskap om familiers utvikling og hverdagsliv samt forståelser av barndom. Det vil bli lagt vekt på å beskrive sammensetning og relasjoner i familier, og samspillet mellom familie og barns levevilkår. Endringer i forholdet mellom familier, barndom og det øvrige samfunnet vil belyses med eksempler fra tidsaktuell norsk og internasjonal forskning. I emnet vil det i tillegg bli gitt tilbud om veiledning til de som skal skrive bacheloroppgave i sosiologi samme semester. Denne veiledningen er også åpen for de som kun tar SOS2900, og skal skrive bacheloroppgave innen familie- og barndomssosiologi. Vi anbefaler imidlertid at bacheloroppgaven tas samtidig med spesialiseringsemnet i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. Mer informasjon blir gitt ved semesterstart. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Det vil bli blokkundervisning tilsvarende 4 timer per uke i første halvdel av semesteret. Hvilke aktiviteter som er obligatoriske presenteres ved semesterstart. Det er kun mulig å gjennomføre obligatoriske aktiviteter det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Vurderingsform: Hjemmeeksamen

12 SIDE 439 Hjemmeeksamen SOS2008 Sosial ulikhet og velferd Social Inequality and Welfare Undervisning: Vår: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: SOS2005: 7.5 SP, SOS1005: 7.5 SP, SVSOS122: 7.5 SP, SVSOS122(v.2): 7.5 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminarer og godkjent(e) øvingsoppgave(r) Anbefalte forkunnskaper: SOS1000 eller tilsvarende Forkunnskapskrav: Ingen gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter få en grunnleggende sosiologisk forståelse av området sosial ulikhet, sosial integrering og velferd. Ferdighetsmål - studentene skal kunne: bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området sosial ulikhet, sosial integrering og velferd Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier om sosial ulikhet og lagdeling, herunder fordelingen av levekår, sosial mobilitet, sosial marginalisering og hvordan offentlig politikk påvirker disse forholdene. Utdanningsinstitusjonen har en nøkkelrolle i denne sammenhengen. I dette emnet vil det i tillegg bli gitt tilbud om veiledning til de som skal skrive bacheloroppgave i sosiologi samme semester. Denne veiledningen er også åpen for de som kun tar SOS2900, og skal skrive bacheloroppgave innen sosial ulikhet og velferd. Vi anbefaler imidlertid at bacheloroppgaven tas samtidig med spesialiseringsemnet i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. Mer informasjon blir gitt ved semesterstart. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Blokkundervisning tilsvarende 4 timer per uke i første halvdel av semesteret. Hvilke aktiviteter som er obligatoriske presenteres ved semesterstart. Det er kun mulig å gjennomføre obligatoriske aktiviteter det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen SOS2009 Medier og samfunn Media and Society Undervisning: Vår: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: SOS1006: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminarer og godkjent(e) øvingsoppgave(r) Anbefalte forkunnskaper: SOS1000 eller tilsvarende

13 SIDE 440 Forkunnskapskrav: Ingen gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter få en grunnleggende sosiologisk forståelse av området mediesosiologi. Ferdighetsmål - studentene skal kunne: bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen mediesosiologi Faglig innhold: Emnet gir en innføring i studiet av medier og mediert kommunikasjon fra en sosiologisk synsvinkel, med særlig vekt på medienes organisering/struktur og samspillet mellom medier og samfunn. Aviser, fjernsyn og internett er medier som står sentralt i denne sammenhengen. Emnet har overlapp med SOS1006 Mediesosiologi. Emnene har felles undervisning. Kun for dette emnet vil det i tillegg bli gitt tilbud om veiledning til de som skal skrive bacheloroppgave i sosiologi samme semester. Denne veiledningen er også åpen for de som kun tar SOS2900, og skal skrive bacheloroppgave innenfor medier og samfunn. Vi anbefaler imidlertid at bacheloroppgaven tas samtidig med spesialiseringsemnet i siste semester av bachelorstudiet i sosiologi. Mer informasjon blir gitt ved semesterstart. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Blokkundervisning tilsvarende 4 timer per uke i første halvdel av semesteret. Hvilke aktiviteter som er obligatoriske presenteres ved semesterstart. Det er kun mulig å gjennomføre obligatoriske aktiviteter det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen SOS2017 Sikkerhet og organisasjon Security and Organization Undervisning: Høst: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjente øvingsoppgaver. Antall og krav oppgis ved semesterstart. Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen få en kompetanse som kan være nyttig for studenter som vil arbeide med organisasjon og ledelse, eller ha operativt ansvar, i ulike typer private og offentlige virksomheter, der sikkerhet er viktig. ha grunnlag for videre studiespesialisering innenfor sikkerhetsledelse og HMSvirksomhet. Ferdighetsmål - studenten skal: gjennom øvingsopplegget fått trening i anvendelse av relevant teori og metodikk i forhold til problemer knyttet til sikkerhet og organisasjon. Faglig innhold: I det moderne samfunnet stilles det krav til at virksomheter organiseres og drives slik at sikkerheten ivaretas; i forhold til mennesker, miljø og materielle omgivelser. Dette gjelder innenfor industriell produksjon, transport, infrastrukturdrift, helsevesen og of-

14 SIDE 441 fentlig og privat tjenesteyting. Et tilstrekkelig sikkerhetsnivå i alle typer av risikoutsatt virksomhet er avhengig både av menneskelige, teknologiske, økonomiske, organisatoriske og politiske forhold. Formålet med dette emnet er å gi en generell innføring i fagfeltet sikkerhet og risiko, med særlig vekt på betydningen av organisasjon og ledelse. I emnet vil det bli gitt en innføring i de viktigste teoriene og analysemetodene innenfor organisatorisk sikkerhet. Tema som blir tatt opp er blant annet: Barriereforståelse Systemanalyse (MTO) Sikkerhetskultur Sikkerhetsatferd Høypålitelige organisasjoner (HRO) Organisering for robusthet (resilience engineering) Granskningsmetodikk HMS - ledelse og risikostyring Sikkerhet i organisasjonsteoretisk perspektiv Sikkerhetsreguleringer og kontrollmekanismer Risikosamfunnet Beredskapsplanlegging Målkonflikter og etiske dilemmaer i sikkerhetsarbeidet Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, 2 timer pr uke og gruppeøvinger 2 timer pr uke gjennom hele semesteret. Det er kun mulig å gjennomføre obligatorisk aktivitet i det semesteret emnet undervises. Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer SOS2501 Norwegian Society Norwegian Society Teaching: Autumn: 15.0 Cr Language of instruction: English Grade: Letter grade Compulsory assignments: Two practical assignments Recommended previous knowledge: None Required previous knowledge: None Learning objectives: Knowledge - the student shall: achieve an overview of the central approaches and concepts within the fields of Sociology and Political Science regarding issues within Norwegian Society. Skills - the student shall demonstrate the ability to: through the use of different theoretical approaches, be able to understand Norwegian Society and its key characteristics. Academic content: The course covers 4 main topics that deal with characteristics of the Norwegian society: Norwegian politics and economy, the welfare state, organizations and

15 SIDE 442 working life, and family and youth. Comparative analyses of Norway within other national and international settings will also be addressed. A central theme throughout is the concept of the Scandinavian Model or Nordic Model, which refers to the combination of a market-based economy with a substantial welfare State and an emphasis on participative democracy and equality goals across social dividing lines such as gender and class. The course both explains this model and critiques exaggerated claims as to its realization. This course is primarily intended for foreign exchange students, and the lectures and assignments are given in English. The course will only be offered when there are at least 5 exchange students who wish to take it. The course is only offered in the fall. Please note that this course cannot be included in the major in Sociology. Course materials: To be decided at the start of the course Teaching methods and activities: Lectures 4 hours a week, written assignments and tutorials. All lectures and tutorials will be in English. Forms of assessment: 6 hours written exam. Compulsory activities: Two assignments. The compulsory activities can only be completed in the fall semester. Assessment: Written examination Forms of assessment Time Percentage Deadline Written examination 6 Hours SOS2502 Innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling Innovation, Growth and Social Development Undervisning: Høst: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjente øvingsoppgaver. Antall og krav oppgis ved semesterstart Anbefalte forkunnskaper: Gjennomført grunnleggende emner i samfunnsfag eller teknologi Forkunnskapskrav: Ingen ha fått innsikt i innovasjon som organisatorisk og samfunnsmessig fenomen. Ferdighetsmål - studentene skal kunne: se at innovasjon kan utnyttes for økonomisk og samfunnsmessig utvikling Faglig innhold: Innovasjon som fenomen og som flerfaglig studieobjekt: Faghistorie og faglige perspektiver. Entreprenørskap og innovasjon i et organisasjonsperspektiv: Forutsetninger for innovasjon, innovasjonsprosesser, forretningsmodeller og innovasjonsstrategier. Entreprenørskap og innovasjon i et samfunnsperspektiv: Innovasjonssystemer og rammebetingelser, globalisering og nye kommunikasjonsmedier. Aktuelle trender: Åpen innovasjon, disruptiv innovasjon, brukerorientert innovasjon, medarbeiderdrevet innovasjon, «Lean» innovasjon. Kulturelle og strukturelle aspekter ved innovasjon. Ledelse av innovasjon Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvinger 2 timer pr. uke. Øvingsopplegget presenteres i starten av semesteret. Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve. Emnet undervises i høstsemesteret. Vurderingsform: Skriftlig

16 SIDE 443 Skriftlig eksamen 4 Timer SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi Bachelor essay in Sociology Undervisning: Både høst og vår: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Alle kurs som organiseres i forbindelse med emnet er obligatoriske. Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: 60 studiepoeng inkludert SOS1002 eller tilsvarende kunne arbeide selvstendig med faglige spørsmål kunne skrive et faglig arbeid (bacheloroppgave) som oppfyller de grunnleggende kravene til vitenskapelig framstilling og argumentasjon Ferdighetsmål - studentene skal kunne: avgrense fordypningstema, formulere en problemstilling, gjennomføre en faglig forsvarlig analyse og rapportere i form av en bacheloroppgave gi en muntlig presentasjon av sitt eget faglige arbeid delta i kritiske, faglige diskusjon om sitt eget faglige arbeid Faglig innhold: Hovedkomponenten i emnet er bacheloroppgaven (prosjektoppgaven) innenfor et temaområde i faget. Studentene anbefales å velge tema fra ett av spesialiseringsemnene SOS2006-SOS2009. Oppgaven utarbeides i løpet av kurset og inngår som den vesentlige delen av eksamen. Undervisningen i emnet vil ta utgangspunkt i forskningsopplegg og typer av problemstillinger. Deretter drøftes presisering av sosiologiske problemstillinger i forbindelse med at studentene velger tema for sine oppgaver. Det blir gitt veiledning i forbindelse med arbeidet med prosjektoppgavene. Valg av tema skal godkjennes av veileder. I vårsemesteret foregår en del av denne veiledningen i spesialiseringsemnene SOS2006-SOS2009. Vi anbefaler derfor at bacheloroppgaven tas samtidig med ett av spesialiseringsemnene. Mer info om dette blir gitt ved semesterstart. Bacheloroppgaven bør være i størrelsesorden maskinskrevne sider (ca ord). Oppgaven kan etter avtale med veileder utføres som et gruppearbeid av to eller tre studenter, men det skal da være mulig å skille ut de delene som den enkelte er ansvarlig for. Ved gruppearbeid må omfanget av oppgavene være noe større enn angitt ovenfor. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger/seminar og veiledning på bacheloroppgaven. Vurderingsform: Bacheloroppgave. Vurderingsform: Oppgave Oppgave POL1003 Miljøpolitikk, energipolitikk og ressursforvaltning The politics of the Environment, Energy and Resource Management Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Engelsk

17 SIDE 444 Studiepoengreduksjoner: SVPOL112: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Deltakelse på veiledningsrelevante seminarer/øvinger Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Forkunnskapskrav: Ingen. ha kjennskap til politiske prosesser og politikkutforming i skjæringsflatene mellom miljø, energi og ressursforvaltning nasjonalt så vel om internasjonalt. Ferdighetsmål - studenten skal kunne: vise evne til å anvende de teorier og modeller som er sentrale innen miljø-, energipolitikk og ressursforvaltning utvise selvstendighet (alene og i team) i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving spesielt. Faglig innhold: Gjennom forelesninger, pensum, prosjektoppgaver og prosjektrelatert litteratur belyses 1) sentrale miljøpolitiske diskurser, 2) norsk klima- og energipolitikk, 3) norsk miljøforvaltning, 4) allmenningens tragedie og ressursforvaltning, 5) internasjonale regimer og betingelser for kollektiv handling, 6) internasjonal klimapolitikk og vitenskapens rolle, og 7) europeisk og internasjonal energipolitikk. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer per uke i hele semesteret samt øving/seminar. I emnet skal det leveres en semesteroppgave som er et gruppearbeid med inntil 4 studenter. Lengden på semesteroppgaven: inntil 8000 ord (inntil 20 sider tekst). Vurderingsform: 3 timers skriftlig prøve og semesteroppgave. Det gis en samlet karakter der de to delene teller likt i vurderingen. Ved stryk eller gjentak av eksamen, må begge delvurderinger tas opp. Oppgave og eksamen kan skrives på engelsk eller norsk. Vurderingsform: Oppgave/Skriftlig Skriftlig eksamen 3 Timer 1/2 Oppgave 1/2 POL1004 Globalisering: Norge i det internasjonale samfunn Globalization: Norway in International Society Undervisning: Høst: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: SVPOL108: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Forkunnskapskrav: Ingen ha kjennskap til hovedtrekk i globaliseringsprosessen og vite hva globalisering er ha kjennskap til hvordan Norge påvirkes økonomisk, politisk og kulturelt av globaliseringsprosessen. Ferdighetsmål - studenten skal kunne:

18 SIDE 445 vise evne til å anvende de teorier og modeller som er sentrale innen globaliseringsdebatten utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving. Faglig innhold: En innføring i globaliseringslitteratur innen samfunnsøkonomi, statsvitenskap og sosiologi. Teoretiske, begrepsmessige og empiriske problemer blir drøftet. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke i hele semesteret og veiledning av semesteroppgave. Obligatorisk semesteroppgave, om lag 3000 ord (8 sider). Vurderingsform: 3 timers skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 3 Timer POL1005 Vurdering av politisk risiko Evaluating Political Risk Undervisning: Høst: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: SVPOL109: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Forkunnskapskrav: Ingen ha kjennskap til faktorer og modeller for vurdering av politisk risiko i bedrifters investeringsbeslutninger ha kjennskap til de sosiopolitiske hendelser, karakteristika og prosesser som kan innvirke negativt på multinasjonale selskapers måloppnåelse. Ferdighetsmål - studenten skal kunne: anvende de teorier og modeller som er sentrale innen politisk risiko utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving. Faglig innhold: Emnet gir en oversikt over hvilke faktorer som er relevante for å bedømme politisk risiko i bedrifters investeringsbeslutninger. De viktigste databaser og informasjonskilder som gir kunnskap om politisk risiko vil bli gjennomgått og et antall konkrete casestudier vil bli drøftet. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forlesninger 2 timer pr. uke i hele semesteret og veiledning av semesteroppgave. I emnet skal det leveres en semesteroppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 3000 ord (8 sider tekst). Vurderingsform: 3 timers skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 3 Timer

19 SIDE 446 POL1008 Øst-Asia: Internasjonal politikk East-Asia: International Politics Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Engelsk Studiepoengreduksjoner: POL2011: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Forkunnskapskrav: Ingen. kjenne til politiske, økonomiske og samfunnsmessige trekk ved land i Øst-Asia i nyere tid kjenne til forholdet mellom stater innad i Øst-Asia, da særlig Kina og Japan, og mer generelt om forholdet mellom de østasiatiske statene og USA/ Europa. Ferdighetsmål - studenten skal kunne: anvende teori til å belyse aktuelle problemstillinger innen østasiatisk politikk og samfunn og forholdet mellom landene og/ eller USA og Europa. utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving. Faglig innhold: Kurset fokuserer hovedsakelig på østasiatisk politikk og samfunn i tiden etter den kalde krigen, fremveksten av tekno-økonomisk dynamikk i Øst-Asia, den asiatiske finanskrisen i , fremveksten av regionale multilaterale institusjoner, Øst-Asia under unipolaritet og krigen mot terrorisme, fremveksten av Kina og dets komplekse forhold til Japan og USA og de østasiatiske landenes forhold til Europa. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesning 2 timer per uke i hele semesteret og veiledning av semesteroppgave. I emnet skal det leveres en semesteroppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 3000 ord (8 sider tekst). 3 timers skriftlig eksamen. Undervisningen gis på engelsk. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 3 Timer POL1009 Amerika i verden America in the World Undervisning: Høst: 7.5 SP Undervisningsspråk: Engelsk Studiepoengreduksjoner: POL2009: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Forkunnskapskrav: Ingen kjenne til USAs historie og politiske system ha kunnskap om drivkreftene bak USAs utenrikspolitikk

20 SIDE 447 Ferdighetsmål - studenten skal kunne: anvende teori til å belyse aktuelle problemstillinger innen amerikansk innenriks- og utenrikspolitikk. utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving. Faglig innhold: Emnet drøfter USAs rolle som en stormakt i verden. Det identifiserer viktige faktorer som ligger bak USAs dominerende stilling i verdenssamfunnet og som påvirker USAs relasjoner med andre land. Emnet retter sitt fokus mot nyere og samtidig amerikansk utenrikspolitikk, men fremholder at en historisk bakgrunn og kunnskap over USAs kultur er en nødvendig forutsetning for fullt ut å kunne verdsette USAs utenrikspolitiske adferd. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr uke i hele semesteret og veiledning av semesteroppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 3000 ord (8 sider tekst). 3 timers skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 3 Timer POL2012 Teorier og modeller i politisk økonomi Theories and Models in Political Economy Undervisning: Høst: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: SØK2101: 7.5 SP, SØK2102: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: SØK1000, SØK1001 Forkunnskapskrav: Ingen kjenne til statsvitenskapelige og økonomiske teorier og modeller for politiske beslutningsprosesser Ferdighetsmål - studenten skal kunne: bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området politisk økonomi. utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving. Faglig innhold: Emnet behandler økonomiske og statsvitenskapelige perspektiver på politiske beslutningsprosesser. Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning hver uke og 2 timer øving annenhver uke. I emnet skal det leveres en semesteroppgave, denne kan leveres som en gruppeoppgave med inntil 4 studenter. Semesteroppgaven må være bestått for at studenten skal få avlegge eksamen. Vurderingsform: Skriftlig Skriftlig eksamen 4 Timer

21 SIDE 448 POL2013 Spesialiseringssemne i statsvitenskap, Internasjonal politikk Specialization in Political Science, International Relations Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Engelsk, Norsk Studiepoengreduksjoner: POL2003: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: POL1000 Forkunnskapskrav: Ingen ha kunnskap om hva som påvirker forholdet mellom ulike aktører (først og fremst stater) innenfor internasjonal politikk, og hvordan dette legger føringer for så vel konflikt som samarbeid i det internasjonale samfunn. Ferdighetsmål - studenten skal kunne: bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området internasjonal politikk. Faglig innhold: Dette emnet bygger på POL1000, og gir en mer inngående behandling av allmenn teori om internasjonal politikk. Det gir først en innføring i de viktigste fagtradisjonene (?skolene?) i studiet av internasjonal politikk. Hvem er de viktigste aktørene innenfor internasjonal politikk, og hva kjennetegner forholdet dem imellom? Teoriene vil bli belyst gjennom så vel historiske eksempler som eksempler fra samtiden. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning hele semesteret eller 4 timer forelesning i første halvdel av semesteret. Emnet undervises på engelsk ved behov. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen POL2014 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Komparativ politikk Specialization in Political Science, Comparative Politics Undervisning: Vår: 7.5 SP Undervisningsspråk: Engelsk, Norsk Studiepoengreduksjoner: POL2004: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: POL1000 Forkunnskapskrav: Ingen gjennom bruk av en komparativ tilnærming ha kunnskap om hvilke faktorer som påvirker særlig politiske, men også økonomiske og sosiale forhold innenfor et land. kjenne til forskjeller og likheter mellom ulike land og ulike politiske systemer Ferdighetsmål - studenten skal kunne:

22 SIDE 449 bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området komparativ politikk. Faglig innhold: Dette emnet bygger på POL1000 og gir en mer inngående behandling av sentrale begreper og teorier innenfor komparativ politikk omkring tema som sterke og svake stater, statefailure, etniske, religiøse og nasjonale identiteter, økonomisk utvikling og fattigdom, ulike former for demokrati og ikke-demokratier, valgsystemer, regimeendring, samt ulike former for politisk vold. Kursets tilnærming til temaene er fokusert på sammenlikning enten over tid eller på tvers av case(s) (den komparative metoden). Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning hele semesteret eller 4 timer forelesning i første halvdel av semesteret. Emnet undervises på engelsk ved behov. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen POL2016 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Politisk atferd og politisk kommunikasjon Specialization in Political Science, Political Behaviour and Political Communication Undervisning: Vår: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: POL2006: 7.5 SP, POL2010: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: POL1001 og SOS1002 Forkunnskapskrav: Ingen ha kunnskap om nyere forskning om politisk deltakelse, opinionsdanning og valgatferd, med særlig vekt på politisk kommunikasjon. Ferdighetsmål - studenten skal kunne: bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området politisk adferd og politisk kommunikasjon. Faglig innhold: Studenten skal introduseres for nøkkelbegrepene og de sentrale modellene i fagfeltet og øves i å vurdere det empiriske fundamentet for de teoretiske argumentene. Kurset vil ta opp de spesielle metodologiske utfordringene knyttet til å studere medialisert politisk kommunikasjon. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning hele semesteret eller 4 timer forelesning i første halvdel av semesteret. Vurderingsform: Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen POL2017 Spesialiseringsemne i statsvitenskap, Offentlig politikk og administrasjon Specialization in Political Science, Public Policy and Administration Undervisning: Vår: 7.5 SP