Studiebygda. - En analyse av nå-situasjonen for Volda som studiebygd, bosted og Høgskolen i Volda

Transkript

1 Studiebygda - En analyse av nå-situasjonen for Volda som studiebygd, bosted og Høgskolen i Volda

2 Innhold Innledning... 4 Del 1. Studenter og elevers synspunkter om Stydiebygda Volda... 5 Hovedfunn del Metode... 9 Feilmarginer... 9 Om rapporten Beskrivelse av utvalget Assosiasjoner til Volda Valg av studiested Studentenes valg av Volda som studiested Elevenes vurdering av valg av fremtidig studiested Oppfatninger av Volda som studiested Oppfatninger om Høgskolen i Volda Kjennskap og informasjon Informasjon om Høgskolen i Volda Ønskede informasjonskilder om studieplassen Volda Type informasjon Entreprenørskap og karriere Kjennskap til tilbud Deltakelse på tilbud knyttet til entreprenørskap og karriere Tilfredshet med tilbud knyttet til entreprenørskap og karriere Tenke seg å benytte/delta på tilbud knyttet til entreprenørskap og karriere Oppfatninger om entreprenørskap og karriere Digital integrasjon Sosial integrasjon Ønske om å bli i Volda eller regionen? Del 2. Kvalitativ undersøkelse Hovedfunn del Metode Representativitet og generaliserbarhet Forventninger til og opplevelser av Volda Andre inntrykk etter å ha bodd i Volda Boligmarkedet Nettverk og møteplasser

3 Ønsker nye møteplasser Informasjon om det som skjer Jobbmarked Gründervirksomhet Familieliv Utfordringer for innflyttere Promotering

4 Innledning Rapporten viser resultatene fra en undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge AS for StudiebygdA Volda. StudiebygdA Volda er et prosjekt med overordna mål om å styrke studieplassen Volda, og regionen rundt sin evne til rekruttering og utvikling av kompetanse. Dette skal gjøres ved å bygge kulturell og sosial integrasjon mellom innbyggere, studenter og nye tilflyttere. StudiebygdA Volda jobber for å få flere studiesøkende ungdommer og fagpersoner til å velge Volda, og ønsker å stimulere studenter til å bli boende og arbeide i Volda etter endt studietid. Ved å synliggjøre Volda og regionen rundt sine kvaliteter, og ved å drive målrettet arbeid for å styrke bærekraften, vil de øke bolysten og attraktiviteten for hele regionen. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge nå-situasjonen (null-punktet) for å gjøre en tilsvarende analyse på et senere tidspunkt. Resultatene skal være med på å gi prosjektet en retning, og det har vært ønskelig å få svar på hvilke oppfatninger målgruppene; ungdommer, studenter og tilflyttere med høy kompetanse, har om Volda som studiebygd og Høgskolen i Volda. Rapporten består av to deler, en kvantitativ og en kvalitativ del. Den kvantitative delen er en undersøkelse gjennomført på web rettet mot studenter og elever, og den kvalitative er gjennomført ved intervju av personer med høy kompetanse som har flyttet til Volda. De to delene vil bli presentert hver for seg. Sentrale tema i den kvantitative undersøkelsen rettet mot elever og studenter er: Hvorfor velge å studere i Volda Hva man forbinder med Volda og Høgskolen i Volda Informasjon om Volda og Høgskolen Entreprenørskap og karriere Sosial integrasjon Digital integrasjon Ønske om å bosette seg i Volda Sentrale tema i den kvalitative undersøkelsen rettet mot innflyttere er: Assosiasjoner til Volda før man flyttet dit Inntrykk av Volda etter man flyttet dit Møteplasser og mulighet for å bli kjent med folk Informasjon Jobbmarkedet i Volda Tilrettelegging for familieliv Boligmarked Voldas utfordringer og styrker 4

5 Del 1. Studenter og elevers synspunkter om Stydiebygda Volda I første del av rapporten presenteres funnene fra undersøkelsen rettet mot studenter ved Høgskolen i Volda og elever ved ulike videregående skoler. Hovedfunn del 1 Assosiasjoner til Volda Over halvparten av studentene og elevene assosierer Volda med ordet "høyskole", og studentene har i større grad denne assosiasjonen enn elevene. Videre assosierer 48 prosent Volda med "lærerutdanning", 33 prosent med "studentmiljø", 25 prosent med "sykehus" og 22 prosent med "medieutdanning". Samtlige av disse ordene, med unntak av sykehus, kan knyttets dirkete opp til høgskolen og studentlivet. Dette kan tyde på at Volda i stor grad blir ansett som en studiebygd. Ordene som i minst grad blir trukket frem som assosiasjoner til Volda er "handel", "industri", "spor" og "kultur". Valg av studiested Studietilbudet ble sett på som mest viktig da studentene skulle velge studiested, etterfulgt av kort avstand til familie/hjemsted, muligheten for relevant jobb etter endt studie og den faglige kvaliteten ved Høgskolen i Volda. Det som hadde minst betydning for studentenes valg av Volda som studiested er påstanden det var her jeg kom inn, familiens synspunkt og at kjæreste/venner bor, studerer eller skal studere i Volda. Elevene rangerer den faglige kvaliteten, studietilbudet, godt studentmiljø og trygghet øverst når de får spørsmål om hva som er av størst betydning når de i fremtiden skal velge studiested. I likhet med studentene rangerer elevene familiens synspunkt og at kjærester/venner bor, studerer eller skal studere på plassen de velger nederst, i tillegg til betydningen av avstanden mellom studieplass og familie/hjemsted. Oppfatninger av Volda som studiested og Høgskolen i Volda Elevene og studentene velger i størst grad ordene "trivelig", "passe stor", "natur og friluftsliv" og "trygt" når de skal oppgi hva de assosierer med studieplassen Volda. 26 prosent av elevene oppfatter Volda som trygt, og trygghet var en av de faktorene de oppgir som mest viktig når de skal velg studieplass i fremtiden. Karakteristikkene som i minst grad blir assosiert med Volda som studiested er "næringslivsorientert", "optimistisk", "oppdatert", "livlig" og "internasjonalt". Over halvparten oppgir at et "godt studentmiljø" kjennetegner Høgskolen i Volda, og et godt studentmiljø var et av elementene som var viktig for elevene når de skal velge studiested etter videregående. Videre forbinder elevene og studentene karakteristikkene "passe stort", "gode fagfolk", "trygt", "god studiekvalitet" og "muligheter" med Høgskolen i Volda. Karakteristikkene som i minst grad blir trukket frem som kjennetegn på Høgskolen i Volda er "næringslivsorientert", "utilgjengelig", "passiv", "oppdatert", "nyskapende", "utfordrende" og "moderne". Samlet sett kan vi se at elevene og studentene synes at både Volda som studiested og Høgskolen er passe stort og trygt, men i liten grad er oppdatert og næringslivsorientert. 5

6 Kjennskap og informasjon Undersøkelsen viser at elevene har relativt dårlig kjennskap til ulike forhold ved Høgskolen i Volda, og dårligst kjennskap har de til opptakskrav og fagmiljø. Elevene som har Volda/Ørsta som hjemsted oppgir bedre kjennskap til opptakskravene sammenliknet med elever som kommer fra andre steder. Noe bedre kjennskap har elevene til studietilbudet og studentmiljø- og aktiviteter, men også her er det rom for forbedringer. Over halvparten av elevene oppgir å ha fått informasjonen de har om Høgskolen i Volda gjennom familie og venner, og halvparten har fått informasjon gjennom utdanningsmesser. Utover dette er det studiekatalog, annonser/reklame, besøk på høgskolen og skolebesøk steder elevene har mottatt informasjon. Informasjonskildene som i minst grad blir brukt av elevene er Voldablogg, gjennom å selv ta kontakt med høgskolen, Instagram og Twitter. Elleve prosent oppgir at de ikke har hørt/fått informasjon om høgskolen i det heletatt. Både studentene og elevene ble spurt om hvor de ønsker å finne informasjon om studieplassen Volda, og undersøkelsen viser at de fleste ønsker å finne informasjon på høgskolen sine nettsider. Studentene ønsker i større grad å få informasjon på denne måten enn elevene. Halvparten av elevene oppgir at de ønsker å få informasjon gjennom nettsidene til Høgskolen og gjennom studiekatalog. De informasjonskanalene studentene og elevene i minst grad ønsker informasjon gjennom er Twitter, apps og Voldablogg. Hvilken informasjon ønsker man? Ni av ti oppgir at de ønsker informasjon om studietilbudet ved høgskolen. Her er det et forbedringspotensial når det kommer til formidling av denne type informasjon da kun halvparten av elevene har oppgitt at de har kjennskap til studietilbudet. Fem av ti oppgir at de ønsker informasjon om botilbud og karrieremuligheter. Videre er informasjon om studenttilværelsen og sosiale møteplasser områder mange ønsker å få orientering om. Tilbud knyttet til entreprenørskap og karriere Undersøkelsen viser at det er varierende kjennskap til de ulike tilbudene knyttet til entreprenørskap og karriere. Omtrent halvparten har hørt om elevbedrift, hoppid.no og Gründercamp, mens bare tre prosent har hørt om VentureCup. Omtrent en av fem oppgir å ikke ha hørt om noen av tilbudene, og studentene på bachelornivå oppgir i større grad enn de andre studentene å ikke ha kjennskap til mulighetene de har knyttet til entreprenørskap og karriere. Selv om studentene og elevene har noe kjennskap til tilbudene som finnes oppgir 66 prosent at de ikke har benyttet noen av disse tilbudene. Det tilbudet flest har benyttet seg av er Gründercamp (14 prosent), etterfulgt av hoppid.no, ungt entreprenørskap og ungdomsbedrift. Ingen oppgir å ha deltatt på VentureCup og én prosent oppgir å ha deltatt på /oppsøkt trainee-ordninger, veiledningstjeneste om utdanning og karrierevalg fra Nav og studentbedrift. De som har oppsøkt/deltatt på noen av tilbudene ble spurt om hvor fornøyde de var i etterkant, og blant deltakerne var det høy tilfredshet ved flere av tilbudene. Det er høyest grad av tilfredshet med Sunnmøre kulturnæringshage, ungdomsbedrift, regionale karrieredager og ungt entreprenørskap. Lavest tilfredshet finner vi på veiledningstjenester om utdanning og karrierevalg fra Nav, hoppid.no og veiledningstjenester om utdanning og karrierevalg fra videregående. Av de som ikke har benyttet seg av noen av tilbudene oppgir 61 prosent at de ikke tror at de vil bruke noen av tilbudene knyttet til entreprenørskap og karriere. Tilbudene flest kunne tenke seg å benytte 6

7 seg av er hoppid.no (tolv prosent) og veiledningstjeneste/karrieretjeneste fra Høgskolen i Volda (tolv prosent). Oppfatninger om entreprenørskap og karriere Undersøkelsen viser at elevene og studentene i større grad er enig i at det er mulig å gjøre karriere og finne relevante jobber i regionen enn i at det er mulig å gjøre karriere og finne relevante jobber i Volda. Elevene og studentene har også mer tro på at regionen har god kultur for entreprenørskap, at det er gode muligheter for å starte egen bedrift og at det er enkelt å få hjelp til å utvikle gode forretningsideer i regionen enn hva det er i Volda. Videre er det stor grad av enighet i påstanden om at Høgskolen i Volda utdanner til viktige arbeidsplasser i regionen, og mindre grad av enighet om at det er et godt samarbeid mellom Høgskolen i Volda og det regionale næringslivet. Elevene er mer enig enn studentene i at veiledningstjenestene om utdanning og karrierevalg er lett tilgjengelige, og at Høgskolen i Volda gir god informasjon om jobbmuligheter i utdanningene, men begge disse påstandene får en noe lav totalskåre. Påstanden hvor det er lavest grad av enighet er at man ønsker å starte egen bedrift, men elevene er i større grad enig i denne påstanden enn studentene. Digital integrasjon Det er varierende grad av enighet i påstandene som omhandler digital integrasjon. Påstanden med høyest grad av enighet er det er lett å finne nyttig informasjon om Høgskolen i Volda på nett. Mange oppgir at de bruker internett for å sjekke kulturtilbud, men undersøkelsen viser at ikke alle synes det er like enkelt å finne informasjon om fritidsaktiviteter og kulturtilbud i Volda og i regionen på nett. Det er også noe grad av uenighet i påstandene om at det er enkelt å finne informasjon og karriere/yrkesmuligheter i Volda og regionen på nett, men både elevene og studentene synes det er lettere å finne informasjon om mulighetene i Volda enn mulighetene i regionen. Det er et forbedringspotensial når det gjelder tilgjengelighet av informasjon om tjenestetilbud, da denne påstanden får en gjennomsnittlig skåre på 57 blant både elevene og studentene. Studentene og elevene er i liten grad enig i at Facebook gir god informasjon om Volda som studieplass, og om utdanningstilbud. Studentblogger blir også i liten grad sett på som nyttige kanaler for informasjon. Videre er det et forbedringspotensial når det kommer til å formidle informasjon om ledige bosteder i Volda. Sosial integrasjon Det er stor grad av enighet om at Volda er en bra studieplass, og om påstanden om at man er stolt av Høgskolen i Volda. Studentene er mer stolt av høgskolen enn hva elevene er. Det er også stor grad av enighet i at Høgskolen i Volda er engasjert i lokalsamfunnet. Videre er det stor grad av enighet i at Volda har et allsidig og variert idrettstilbud, og at Volda har god tilgang til idrettsanlegg. Når det kommer til inkludering er det noe grad av enighet i at voldinger tar godt vare på studentene, at det er lett å bli inkludert i lag og organisasjoner, at Volda har et allsidig og variert kulturtilbud som er tilpasset unge og at det er lett å bli kjent med voldinger. Også når det kommer til møteplasser er det noe grad av enighet i at Volda har uteplasser der folk kan bli kjent. Studentene og elevene er mindre enige i at man finner det man trenger av servicetilbud i Volda. Det er også lav grad av enighet i påstandene om at man ønsker å engasjere seg og bidra i lokalmiljøet og i studentmiljøet. Elevene er mer enig i at de ønsker å engasjere seg og bidra enn hva studentene er. Det er noe grad av enighet i at Volda har et trivelig sentrum, men lav grad av enighet i at Volda har et godt utvalg av butikker. Elevene og studentene er også i liten grad enig i at det er lett å finne seg en plass å bo. 7

8 Ønske om å bli i Volda eller regionen 14 prosent av studentene ønsker å bosette seg i Volda etter endt studietid, og 63 prosent ønsker å bosette seg i regionen. Hovedgrunnen til at studentene vil bli er fordi det er nært familie/hjemsted, fordi de trives og fordi det er nært venner/kjæreste. 23 prosent av studentene oppgir at de ønsker å flytte fra Volda og regionen etter endt studium, og flertallet ønsker å bo på en større plass og et mer sentralt sted, og at det er lite jobbmuligheter som grunn for at de vil flytte. Av elevene oppgir ni prosent at de ser for seg at de som voksen vil bosette seg i Volda, og 56 prosent tror de vil bosette seg i regionen. De som vil bli oppgir i likhet med studentene at nærhet til familie/hjemsted, fordi de trives og fordi det er nært venner/kjæreste som grunn. 35 prosent av elevene ønsker å flytte fra Volda og regionen, og også her oppgir elevene samme grunner som studentene. 8

9 Metode Undersøkelsen rettet mot studenter og elever ble gjennomført som en webundersøkelse i perioden 25. april 10. mai Undersøkelsen ble sendt ut til studenter ved Høgskolen i Volda og videregåendeelever. 1 Videregåendeskolene som deltok i undersøkelsen er lokalisert i Giske, Haram, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ålesund, Ørskog og Stryn. Spørreskjemaet ble utviklet av Sentio Research i samarbeid med prosjektgruppen i StudiebygdA, og kontaktinformasjonen ble samlet inn av prosjektgruppen for StudiebygdA Volda. Respondentene fikk tilsendt en e-post med oppfordring om å delta i undersøkelsen, samt en link til selve undersøkelsen. Det ble sendt ut to purringer i løpet av gjennomføringsperioden. 345 elever og 357 studenter svarte på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 7 blant elevene og 25 blant studentene. Sentio mottok respons fra flere som hadde mottatt undersøkelsen om at de ikke var i målgruppen, noe som tyder på at listene med epostadresser ikke har vært helt oppdatert. Vi vet ikke omfanget av personer som mottok undersøkelsen selv om de ikke var i målgruppen, men dette kan nok være med på å forklare noe av den lave svarprosenten. Selv om svarprosenten er lav har vi tilstrekkelig antall svar for å kunne si noe om tendensene i utvalget. Feilmarginer Figur 1: Oversikt over feilmarginer I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering). Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgets størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. I denne undersøkelsen, med et utvalg på til sammen 702 personer, vil feilmarginene variere fra 3,7 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 2,2 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling. Figur 1 viser hvordan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser og fordelinger. Eksempel på tolkning: Hvis 50 prosent av utvalget oppgir at Volda er en trivelig studieplass, kan vi med 95 prosent sikkerhet hevde at den reelle andelen i populasjonen ligger mellom 46,3 og 53,7 1 Sentio mottok kontaktinformasjon til elever, hvorav 191 ikke var kontaktbare, og studenter hvorav 11 ikke var kontaktbare. 9

10 prosent. Når resultatene brytes ned på undergrupper må man være oppmerksom på at feilmarginene vil øke som følge av at antall respondenter blir færre. Om rapporten Rapporten viser figurer med resultater på totalnivå, samt resultatene brutt ned på studenter og elever der det er relevant. Resultatene presenteres som prosentfordelinger eller standardiserte gjennomsnitt. Hva som vises blir presisert i overskriften til hver figur/tabell. De gjennomsnittlige skårene blir brukt ved spørsmål hvor respondentene har avgitt svar på en fempunkts svarskala. Når vi omkoder en skala til standardisert gjennomsnitt beholder vi balansen i skalaen, men utvider denne til å gå fra 0-100, se eksemplet under: Tabell 1: Illustrasjon på standardisering av gjennomsnitt i rapporten Ikke viktig Svært dårlig Helt uenig 2 3 Svært viktig Svært godt 4 Helt enig Omkodet verdi Tolkningen av snittet blir derfor slik: Desto høyere snitt, desto mer viktig er området det spørres om, desto bedre synes man om et forhold eller jo mer enig er man i en påstand. Vet-ikke kategorien blir tatt bort når man lager gjennomsnittet. Standardisert gjennomsnitt er godt egnet når man ønsker å sammenligne undergrupper eller grupper av utsagn. I vedlegget til rapporten er resultatene brutt ned på følgende bakgrunnsvariabler: Kjønn Om man er elev eller student Alder Hjemsted Hvilket gradsnivå man studerer (kun studenter) Antall år man har vært student i Volda (kun studenter) Hvilket fagområde man studerer (kun studenter) Hvilken studieretning man går (kun elever) Vedlegget viser signifikanstesting av forskjeller for å avdekke om noen grupper svarer annerledes enn øvrige. For eksempel om elevene svarer annerledes enn studentene, eller om kvinner svarer forskjellig fra menn. Når en forskjell er signifikant kan man med 95 prosent sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen og ikke skyldes en tilfeldighet. 10

11 Beskrivelse av utvalget Tabellene nedenfor viser en oversikt av utvalget. Utvalget består av til sammen 702 personer, hvor 357 (51 prosent) er studenter ved Høgskolen i Volda og 345 (49 prosent) er elever i videregående skole. 34 prosent er menn og 66 prosent kvinner. Nesten halvparten av utvalget er i alderskategorien 19 år eller yngre (43 prosent). 26 prosent er år, 10 prosent i alderskategorien år, fem prosent er mellom 30 og 35 år, og 17 prosent er 36 år eller eldre. Flertallet (62 prosent) har svart kategorien Sunnmøre ellers på hvor de kommer fra. Utover dette kommer 19 prosent fra Volda/Ørsta, fire prosent fra Romsdal og Nordmøre, sju prosent fra Nordfjord, seks prosent fra annet sted i Norge og tre prosent kommer fra utlandet. Tabell 2: Bakgrunnsinformasjon: Er du student eller elev ved videregående skole? Antall Prosent Student Elev Totalt Tabell 3: Bakgrunnsinformasjon: Kjønn Antall Prosent Mann Kvinne Totalt Tabell 4: Bakgrunnsinformasjon: Alder 2 Antall Prosent 19 år eller yngre år år år år eller eldre Totalt Tabell 5: Bakgrunnsinformasjon: Hjemsted Antall Prosent Volda/Ørsta Sunnmøre ellers Romsdal og Nordmøre 28 4 Nordfjord 46 7 Annet sted i Norge 40 6 Fra utlandet 20 3 Totalt Selv om det er studenter og elever som er respondenter er det en stor andel i alderskategorien 36 år og eldre. Dette kan forklares med at mastergradene ved Høgskolen i Volda er tilpasset slik at man kombinere jobb og utdanning, slik at også de som er i yrkeslivet kan studere. 11

12 31 prosent av studentene har studert ett år i Volda og 24 prosent i to år. Over halvparten har altså studert i Volda 1-2 år. Videre har 21 prosent vært student i Volda i tre år, elleve prosent i fire år, seks prosent i fem år og sju prosent har vært student i Volda i mer enn fem år. Over halvparten studerer på Bachelornivå (56 prosent), og 16 prosent studerer på masternivå. Studentene studerer innenfor ulike fagområder, og flertallet (30 prosent) er på lærerutdanningen, etterfulgt av helse- og sosialfag (16 prosent) og administrasjon, planlegging og ledelse (12 prosent). Videre studerer ni prosent mediefag, ni prosent språk og litteratur og åtte prosent historie, kultur, samfunn og religion. Fagområdene med færrest studenter som har svart er idrett og friluftsliv (fire prosent) og drama/teater, musikk, kunst/håndverk (fem prosent). Tabell 6: Bakgrunnsinformasjon studenter: Hvor lenge har du vært student i Volda? Antall Prosent 1 år år år år år 22 6 Mer enn 5 år 23 7 Totalt Tabell 7: Bakgrunnsinformasjon studenter: på hvilket gradsnivå studerer du? Antall Prosent Bachelor Master Årsstudium Annet Totalt Tabell 8: Bakgrunnsinformasjon studenter: Innenfor hvilket fagområde studerer du? Antall Prosent Administrasjon, planlegging og ledelse Drama/teater, musikk, kunst/håndverk 19 5 Helse- og sosialfag Historie, kultur, samfunn og religion 29 8 Idrett og friluftsliv 15 4 Lærerutdanning Mediefag 30 9 Språk og litteratur 31 9 Annet 24 7 Totalt

13 Av elevene går over halvparten (57 prosent) studiespesialisering. Åtte prosent går helse- og oppvekstfag, sju prosent teknikk og industriell produksjon, fem prosent går musikk, dans og drama og fem prosent går elektrofag. Videre oppgir fire prosent å gå idrettsfag, og fire prosent går medier og kommunikasjon. Ti prosent havner i kategorien annet. I denne kategorien finner man elevene fra bygg og anleggsteknikk, design og håndverk, naturbruk, restaurant- og matfag og service og samferdsel. Disse har havnet i annet kategorien da det er svært få elever som har svart i hver av disse kategoriene. Tabell 9: Bakgrunnsinformasjon elever: Hvilken studieretning går du på? Antall Prosent Idrettsfag 13 4 Musikk, dans, drama 17 5 Studiespesialisering Elektrofag 15 5 Helse- og oppvekstfag 27 8 Medier og kommunikasjon 14 4 Teknikk og industriell produksjon 23 7 Annet Totalt

14 Assosiasjoner til Volda Respondentene ble bedt om krysse av tre ord de assosierer med Volda. Ordene som i størst grad blir trukket frem er "høgskole" (68 prosent), "lærerutdanning" (48 prosent), "studentmiljø" (33 prosent), "sykehus" (25 prosent) og "medieutdanning" (22 prosent). Fire av de fem ordene som i størst grad blir trukket frem er altså knyttet til Høgskolen i Volda og studier, noe som kan tyde på at Studiebygda er et passende navn for Volda. Videre oppgir en av fem å ha assosiasjonen "journalistikk", 16 prosent "natur" og tolv prosent assosierer Volda med "festivaler". Ni prosent oppgir at "musikk" og "animasjon" er karakteristikker de forbinder med Volda. Ordene som i minst grad blir trukket frem som assosiasjoner til Volda er "handel" (to prosent), "industri" (tre prosent), "sport" og "kultur" (begge åtte prosent). Personene som har svart "annet" utgjør fem prosent. Figur 2: Hva assosierer du med Volda? Prosent. 14

15 Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi: Studentene har i større grad enn elevene svart at de assosierer Volda med ordet "høgskole", og kvinner i større grad enn menn. Ellers viser undersøkelsen at personer fra Nordfjord i større grad assosierer Volda med "høgskole", sammenliknet med personer fra andre steder. De eldste har i større grad enn andre oppgitt at de har assosiasjonen "lærerutdanning". De i alderen år, og studentene på Bachelornivå assosierer Volda med "studentmiljø" i større grad enn andre. De eldste har i mindre grad oppgitt "studentmiljø" sammenliknet med de andre alderskategoriene. Personer fra Sunnmøre ellers har i større grad enn andre oppgitt å ha assosiasjonen "lærerutdanning", og personer fra Volda/Ørsta og annet sted i Norge assosierer i mindre grad Volda med "lærerutdanning". Ordet "sykehus" blir i større grad nevnt av personer fra Volda/Ørsta, mens personer fra Romsdal og Nordmøre i mindre grad oppgir denne assosiasjonen. Studentene assosierer ordet "natur" med Volda i større grad enn elevene. Her er det også en forskjell i hvor man kommer fra, da personer fra Sunnmøre ellers i mindre grad har denne assosiasjonen, og personer som oppgir å komme fra en annen plass i Norge i større grad forbinder Volda med "natur". Blant studentene er det de som går idrettsfag som i størst grad assosierer Volda med "natur". 15

16 Valg av studiested Studentenes valg av Volda som studiested Studietilbudet ved Høgskolen i Volda ble ansett som mest viktig for studentenes valg av Volda som studiested. Totalt 83 prosent oppga at studietilbudet var "viktig" eller "svært viktig" for deres valg. Åtte prosent svarte midt på skalaen, mens sju prosent oppga at studietilbudet ikke var av betydning. Denne fordelingen tilsvarer en gjennomsnittskåre på 83. Kort avstand til familie/hjemplass og mulighet for fast jobb etter studietiden ble også sett på som viktig for studentene for valg av studiested, med skårer på henholdsvis 76 og 74. Videre var den faglige kvaliteten ved Høgskolen i Volda en viktig faktor for studentenes valg om å begynne å studere i Volda (70). Deretter følger omdømmet til Høgskolen i Volda (65), trygghet (57), levekostnader (56), studentmiljøet i Volda (52), et godt kulturelt og sosialt tilbud (47), muligheten for deltidsjobb (46) og betydningen av å ha et godt utgangspunkt for idrett, friluftsliv og naturopplevelser (40). Lavest skåre får påstanden det var her jeg kom inn (26), familiens synspunkt (26), mulighet for utenlandsopphold i studietiden (28) og at kjæreste/venner bor, studerer eller skal studere i Volda (36). Figur 3: Studenter: hva betydde følgende forhold da du valgte Volda som studiested? Prosent 16

17 Figur 4: Studenter: Hva betydde følgende forhold da du valgte Volda som studiested? Standardiserte gjennomsnitt: 0=ikke viktig, 100=svært viktig. Vet ikke kategorien er fjernet. Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi: Kvinner synes i større grad enn menn at kort avstand til hjemplass er viktig, og det samme gjelder de i alderskategorien 36 år eller eldre. Kort avstanden hadde videre større betydning for studentene på lærerutdanningen, og mindre betydning for mediefagstudentene. Mulighet for relevant jobb etter studietiden har større betydning for kvinners valg av studiested enn for menns valg. Studentene på idrettsfag oppgir i mindre grad enn andre at muligheten for jobb etter studietiden var av betydning da de valgte å studere i Volda. Den faglige kvaliteten ved Høgskolen i Volda er av større betydning for studentene på mediefag sammenliknet med studentene på de andre studieretningene. Kvinner er i større grad opptatt av trygghet, og det samme gjelder personer under 25 år. Personer i den øverste alderskategorien er i mindre grad opptatt av trygghet enn de yngre. Levekostnader og studentmiljøet i Volda var i størst grad viktig for de yngste studentene. Videre var studentmiljøet av større betydning for de som studerer på Bachelornivå og studentene innen idrett og friluftsliv. 17

18 Muligheten for et godt kulturelt og sosialt tilbud er av størst betydning for de yngste studentene, samt de som har studert i fem år. Betydningen av å ha et godt utgangspunkt for idrett, friluftsliv og naturopplevelser er av størst betydning for de yngste, samt de som studerer innen idrett og friluftsliv. Familiens synspunkt er av større betydning for studentene på lærerutdanninga, og av mindre betydning for de som studerer innen historie, kultur, samfunn og religion. Mulighet for utenlandsopphold er i størst grad av betydning for de yngste studentene. Betydningen av at kjæreste/venner bor der betyr mer for de som kommer fra Volda, og mindre for de som kommer fra Romsdal og Nordmøre og fra Sunnmøre ellers. 18

19 Elevenes vurdering av valg av fremtidig studiested Elevene ble spurt om hva som vil være viktig for dem ved valg av studiested dersom de skal studere etter videregående skole. Fra figur 5 og figur 6 ser vi at elevene i størst grad er opptatt av den faglige kvaliteten og studietilbudet ved valg av studiested, begge med skårer på 93. Fordelingene viser at 94 prosent av elevene har svart 5 eller 4 på skalaen og mener altså at den faglige kvaliteten er viktig. Det er ingen som har oppgitt at dette ikke er viktig. 92 prosent oppgir at studietilbudet er viktig. Videre blir også et godt studentmiljø (88), trygghet (86) og omdømmet til studieplassen (78) sett på som viktig når elevene skal velge et sted å studere. Levekostnader (78), et godt kulturelt og sosialt tilbud (77) og mulighet for deltidsjobb (72) blir også vurdert som viktig. Elevene vurderer i mindre grad mulighet for utenlandsopphold (55), betydningen av at kjæreste/venner bor, studerer eller skal studerer på plassen de velger (43), kort avstanden mellom studieplass og familie/hjemsted (42) og familiens synspunkt (38) som viktig når de skal velge studiested. Her er det få signifikante forskjeller på bakgrunnsvariablene, men nedbrytningene viser: Jenter oppgir i større grad enn gutter at trygghet og omdømmet er viktig for valg av studiested. Mulighet for utenlandsopphold i studietiden er i større grad viktig for jenter enn for gutter. Figur 5:Elever: dersom du skal studere etter videregående skole, hva vil da være viktig for deg ved valg av studiested? Prosent. 19

20 Figur 6: Elever: dersom du skal studere etter videregående skole, hva vil da være viktig for deg ved valg av studiested? Standardiserte gjennomsnitt: 0=ikke viktig, 100=svært viktig. Vet ikke kategorien er fjernet. Oppfatninger av Volda som studiested Elevene og studentene ble bedt om å velge tre karakteristikker de i størst grad synes passer med det de forbinder med studieplassen Volda. Her var det ordet "trivelig" de fleste (36 prosent) mener karakteriserer studieplassen Volda, tett etterfulgt av "passe stor" (35 prosent). 25 prosent mener "natur og friluftsliv" passer som en beskrivelse av Volda, og 22 prosent mener Volda kan beskrives med ordet "trygt". Tidligere så vi at trygghet var en av de tingene som var viktig for elevene når de skulle velge studiested etter videregående, og 26 prosent av elevene fremhever "trygt" som en av tre karakteristikkene de forbinder med studieplassen Volda. Videre oppgir 19 prosent at Volda kan karakteriseres med ordet "muligheter", og 15 prosent bruker ordene "usentralt" og "kreativt". 14 prosent synes Volda kan karakteriseres av ordet "tradisjonelt", 13 prosent har oppgitt "samhold", tolv prosent "engasjerende" og elleve prosent har oppgitt ordene "kulturtilbud", "mangfold" og "inkluderende". Fra figur 5 og 6 så vi at et godt kulturelt og sosialt tilbud ved studiestedet ble sett på som viktig for elevene ved valg av studiested etter videregående, men bare 15 prosent av elevene har oppgitt at "kulturtilbud" er en karakteristikk de forbinder med studiestedet Volda. Ordene som i minst grad blir trukket frem som karakteristikker på studieplassen Volda er "næringslivsorientert" (to prosent), "optimistisk" (fire prosent), "oppdatert" (fem prosent), "livlig" (seks prosent) og "internasjonalt" (ni prosent). Ingen av studentene har oppgitt næringslivsorientert 20

21 som en karakteristikk ved Volda som studieplass. Volda blir heller ikke sett på som spesielt "fremtidsrettet", "spennende" eller som et "regionalt knutepunkt" (alle med ti prosent). Figur 7: Velg tre karakteristikker du synes i størst grad passer på det du forbinder med studieplassen Volda, tre svar mulig. Prosent. 21

22 Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi: Ordene "trivelig", "passe stor" og "natur og friluftsliv" blir i større grad brukt som beskrivelse av studieplassen Volda av studentene sammenliknet med elevene. Personer fra Romsdal og Nordmøre synes i mindre grad enn personer fra andre steder at Volda kan karakteriseres med ordet "trygt". Elevene oppgir i større grad enn studentene at Volda er "usentralt", og det samme gjelder for de som oppgir å ha Sunnmøre ellers som hjemsted. Oppfatninger om Høgskolen i Volda "Godt studentmiljø" er den karakteristikken klart flest (48 prosent) mener passer med Høgskolen i Volda. Vi har tidligere sett at godt studentmiljø blir sett på som viktig for elevene når de skal velge studiested etter videregående (skåre på 88), mens dette var mindre viktig da de som er studenter i Volda skulle velge studiested (skåre på 55). Videre er "passe stort" en karakteristikk mange forbinder med Høgskolen i Volda (34 prosent), etterfulgt av "gode fagfolk" (24 prosent), "trygt" (21 prosent), "studiekvalitet" (20 prosent) og "muligheter" (20 prosent). Tolv prosent oppgir at ordene "karriererettet" og "internasjonal" er ord de forbinder med Høgskolen i Volda, og elleve prosent ser på Høgskolen i Volda som "fremtidsrettet" og "engasjerende". Det er noe delte meninger blant respondentene da ti prosent synes Høgskolen i Volda er "kjedelig", mens ni prosent oppgir at ordet "spennende" passer til høgskolen. Ordene "fleksibel", "aktuell" og "traust" blir brukt av åtte prosent. Ordene som i minst grad blir trukket frem som karakteristikker på Høgskolen i Volda er "næringslivsorientert" (to prosent), "utilgjengelig" (fire prosent), "passiv" (fem prosent), "oppdatert" (seks prosent), "nyskapende" (sju prosent), "utfordrende" (sju prosent) og "moderne" (sju prosent). Samlet sett kan vi se at elevene og studentene synes at både Volda som studiested og Høgskolen er passe stort og trygt, men i liten grad oppdatert og næringslivsorientert. 22

23 Figur 8: Velg tre karakteristikker du synes i størst grad passer på det du forbinder med Høgskolen i Volda, tre svar mulig. Prosent. Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi: De i alderen år, samt studenter på mediefag, oppgir i større grad enn andre at "godt studentmiljø" er noe som karakteriserer Høgskolen i Volda. Studentene oppgir i større grad enn elevene at "passe stort" og "gode fagfolk" er karakteristikker som passer med Høgskolen i Volda. 23