NORSK FISKAR- ALMANAKK 2013

Transkript

1 NORSK FISKAR- ALMANAKK 2013 All ettertrykk av tekstlig og illustrativt innhold av Norsk Fiskaralmanakk 2013 er forbudt. Redaksjonen av denne utgave er avsluttet pr. midten av november Redigering: Norsk Fiskaralmanakk AS Annonsesalg: Nord-Media Trykk: UnitedPress Poligrafia, Riga, Latvia /2013 Norsk Fiskaralmanakk AS Norsk Fiskaralmanakk tilfredstiller Sjøfartsdirektoratets krav til lover og forskrifter som skal befinne seg ombord på norske fiske- og fangstfartøy. KAPITTELINNDELING 1 Førstehjelp og redning Værtjeneste og kommunikasjon A Sol og måne B Planetdata/Flo og fjære C Praktisk D Kalender Sjøveisreglene Gjelder seilasen Gjelder fartøyet Gjelder fisket Gjelder fredning og forbud Petroleumsvirksomheten Administrasjoner FARGEPLANSJER FOR SEILAS Lyskarakterer Sjømerkesystemet Lanterner Signalflagg ALMANAKKENS GRØNNE DEL Kalendarium med sol- og månetider åtte steder i Norge Daglige klokkeslett for flo og fjære kysten rundt, inkl. Svalbard Høyvann ved Dover FOTO: SKOGLUND ALMANAKKENS GULE DEL Sjøveisreglene komplett Sjøveisreglene i sammendrag Signaler med lyd og/eller lys NORSK FISKARALMANAKK 2013 ISBN X ISBN Sats og layout: Alfamac AS Telefon NORSK FISKARALMANAKK AS Sandviksboder 78b Postboks Follese Telefon [email protected]

2 Saksregister Henvisning til sidetall: Se også saksregister, side 47 (Grønn del) A Alarmering ved hjelp av DSC Ambulanseredning med helikopter til sjøs Anadrome laksefisk, åpningsforskriften Annex II Avstandstabeller B Balderfeltet Barentshavet, norsk fiske i russisk sone Beaufort vindskala Bevegelige helligdager Brisling, forskrift om fredning Brottsjøen, olje til bruk for å dempe Bruk av lys ved laksefisk og innlandsfisk D Dagbøker Dagen øker/avtar Dagsignaler Danmark, fiskeriterritorium i Nordsjøen Dansk sikkerhetssone Deltagerloven Direktoratet for naturforvaltning Distansetabell på norskekysten Distansetabell Svalbard/Jan Mayen Dover, høyvann i meter Draugen Drivgarnsfiske etter anadrome laksefisk E Ekofisk Ekofisk A Elektroniske sjøkartsystem Enbokstavsignaler Engelske og norske fot Erstatning til fiskere Ervervstillatelse, tilbakekall av EU-sonen EU-sonen, føring av fangstdagbok/rapportering F Fallende sjø Fangstdagbok Fangstrapportering for norske fartøy Midt-Atlanterhavsrygg Fartøyet Favner/meter Fisk Fiske i NAFO, NEAFC og CCAMLRområdene Fiske i områder utenfor Norges jurisdiksjon Fiskerdatabase Fiskeridirektoratet Fiskeriforbudsloven Fiskerigrensen Fiskerigrenser andre land Fiskerikart Fiskeri-og kystdepartementet Fiskesone Norge/Grønland/Danmark, avgrensning Flagg og flagging Fleksible områder, kontroll Flo og fjære Flohøyder, stedlige forhold Flyredningstjeneste, navigering Forgiftning i lasterommet Forurensningsforskriften Forvaltning av sel Færøyene, grenselinje til Norge Føring av fangstdagbok, instruks for..375 Føring av manntall Førstehjelp om bord... 3 G Godkjente kontrollforetak Gradnett i norske sjøkart Grunnlinjepunkter, Fastlands-Norge..320 Grønland, data for 12 og 200 n. m grense Gullfaks-området H Havforskningsinstituttet Havressurslova Heidrunfeltet Hjerte-lunge-redning... 9 Hovedredningssentralen...12/432 Hydrostatisk utløser I Identifikasjonslys Inndragning av fangst Internasjonale signalflagg Island, 200-mils grense Island, grenselinje til Jan Mayen Island, grunnlinjepunkter Islandske værvarsler Istjeneste J Jakt og fangsttider, forskrift om Jan Mayen, fiskerisonen Jan Mayen, grenselinje til Island Jan Mayen, fiskerisone Jan Mayen, grunnlinjepunkter Jordens gradenett K Kalender Kompensasjon for tapt fangstid Konsesjonsforskriften Konstruksjon, utstyr og drift for fartøy>15m Kontroll av fiske-/fangstfartøy 10,67 til 15 meter Kuldevirkning av vind Kuling- og stormvarsler Kystvakten Kystverket L Laksefiskeloven Legeråd over radio Lover og forskrifter Luftfartsradiofyr Lufttemperaturer Lufttrykk (Omregningstabell) Lus og stjerne i sjøkart Lyse netter Lyskarakterer M Manntall, føring av Manøversignaler Maritime radiofyr, DGPS Matloven Medisinsk rådgivning Metarea XIX Midnattsol og mørketid Mål og vek Måne i Nordishavet Måne i sør N Nasjonale dager Nautiske mil Kilometer Statue miles.117 Navigasjonsinstallasjoner, feil på Navigasjonslanterner Navigasjonsvarsler Navigering ved flyredning...10/15 Navtex Nedsenking av garnredskap Njordfeltet Norges Fiskarlag Norges sjøterritorium Norges økonomiske sone Nornefeltet Norsk fiske i russisk sone i Barentshavet Norske sjøkart Nyttefisk Nødnumre Nødprosedyre ved radiotelefon Nødsignalutstyr Nødsignalutstyr, påbudt O Offisielle flaggdager Omregningsfaktorer Oppgaveplikt for fiskeog fangstfartøy Opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk Oppmerking av farvann Oppslagsbøker om bord P Planetdata Posisjonsrapporteringsutstyr, krav til.263 R RACON, maritime radarfyr Radarsvarer Radio Medico... 3/13 Radio Medico Radio- og radioutstyr, påbudt Radioanlegg/-tjeneste i fiske-/fangstfartøy Radiodekningsområde A1 og A Radiofyr, luftfart Radioinspeksjon Radionavigasjon (DGPS Rapportering av fangst for norske fartøy Redning og ambulanse til sjøs Redningsdrakter...18/19 Redningsflåte Redningshelikopter Redningsselskapet Registrering og rapportering ved fiske, forskrift S Sanking av egg og dun Satelittbasert overvåking Satelittovervåkning av nødpeilesendere.13 Seismisk fartøy på norsk sokkel Signaler ved nedsatt sikt Signalfigurer Signalflagg, internasjonale Sikkerhetsopplæring for fiskere Sikkerhetsrutiner om bord, sjekkliste.191 Sikkerhetsrutiner om bord, sjekkliste.186 Sjekkliste for fiskefartøy 6 10,67m Sjøfartsdirektoratet Sjømerkesystemet IALA Sjøterritorium Fastlands-Norge Sjøulykker/-forklaring Sjøveisreglene komplett Skipsmedisin Skipssikkerhetshetsloven Sol i sør Sol- og månetabell Sommertid Sorteringsrist i reketrål, utforming og innmontering Sorteringsristsystem, bruk i fiske med stormasket trål Spesialtjeneste Spesialvarsel for utsatte kystområder.. 29 Sporing via satellitt, krav til utstyr Statfjord A Statfjord B Statfjord C Storbritannia, 200-mils grense Storbritannia, kart over grenselinje Svalbard, fiske etter reker i fiskevernsonen Svalbard, fiske etter reker i territorial-/ indre farvann Svalbard, fiskevernsone Svalbard, forskrift om høsting Svalbard, grunnlinje sjøterritoriet ved Svalbard Svalbard, maskevidde etc fiske i fiskevernsonen Svalbard, maskevidde etc... fiske i territorial-/indre farvann Svalbard, rabies Svalbard, rabies Svalbard, rapportering ved fiske i fiskevernsonen Svalbard, rapportering ved fiske i territorialfarvann og indre farvann Svalbard, satellittbasert overvåking i fiskevernsonen Svalbard, satellittbasert overvåkning i territorialfarvann og indre farvann Svalbardmiljøloven Synsvidde i værmelding T Tidevannstabell Troll B Tusmørke U Utsatte kystområder Utøvelse av fiske i sjøen V VHF-maritim Viktige datoer Vindkjølingseffekt Vindskala Værsendinger på telefoni Værtjeneste Værutsatte områder Værvarsler over NAVTEX Værvarsler, ordinære Værvarsling, spesialtjenester Værvarslingsområder Å Åsgardfeltet...413

3 Førstehjelp og redning om bord 3 Sideoversikt, alfabetisk Alarmering ved hjelp av DSC...20 Ambulanseredning med helikopter til sjøs...10 Forgiftning i lasterommet...14 Sikkerhetsopplæring for fiskere...15 Førstehjelp om bord... 3 Hjerte-lunge-redning... 9 Hovedredningssentralen...12 Huskeliste for redningsdrakter...19 Kuldevirkning av vind...12 Kystvakten...16 Legeråd over radio Ved alvorligere akutte sykdomstilfeller eller skader kan det søkes foreløpig hjelp ved å innhente legeråd over radio. Skipet kan kalle opp nærmeste Kystradiostasjoner som formidler radiolegetjenesten for handelsflåten og har fast forbindelse med lege. Tilsvarende hjelp ytes og fra andre kystradiostasjoner. Denne tjenesten går under navnet Medico. For kroniske plager har det oftest liten hensikt å søke legeråd over radio, unntatt ved alvorlige forverrelser. Det har fra tid til annen vært drøftet om henvendelser over radio om legeråd skulle avfattes i en eller annen bestemt kode, men man er blitt stående ved at det er best å bruke alminnelig språk. Det gjelder å uttrykke seg så klart som mulig. Kystradiostasjonene formidler direkte kontakt mellom vakthavende MEDICO lege og skipet via radiotelefoni og satelitt (EIK). Legeråd kan også formidles med skriftlige meldinger. Tjenesten er gratis. I sykdomstilfeller bør alltid angis når sykdommen begynte og hva pasienten merket først. Deretter nevnes eventuelle senere sykdomstegn og når de opptrådte. Så Legeråd over radio Navigering ved flyredning...15 Nødnumre...21 Nødprosedyre ved bruk av radiotelefon...21 Nødsignalutstyr...20 Radio Medico... 3 Redning og ambulanse til sjøs...12 Redningsdrakter...18 Redningshelikopter...12 Redningsselskapet...12 Satelittovervåkning av nødpeilesendere...13 anføres resultatet av en undersøkelse av pasienten. Først tas de mer almene forhold om han ser syk ut eller virker nokså kjekk, om klar, omtåket eller bevisstløs, om ansiktsfarge, puls, temperatur, eventuelt om antall åndedrett pr. minutt, om han svetter, eventuelt kaldsvetter, o.l. Dernest tas lokalfunn, f.eks. rødhet i halsen, trykkømfintlighet over hele eller deler av magen, osv. Ved skadetilfeller går man frem på lignende måte. Spesielt er det viktig å få frem om det foreligger sår, om blødning er under kontroll, om åndedrettet synes å foregå normalt, om kvalme eller brekninger, om tegn til sjokk. Ved skader som kan om fatte nyrer og urinveier gis opplysning om vannlating etter skaden, og eventuelt om urinens utseende. Til veiledning for legen bør til slutt alltid anføres hvor far tøyet befinner seg, hvor man skal hen, når man venter å være i havn og eventuelt hvilke anløpsmuligheter det er underveis. Hvis det etter avtale med legen sendes nye meldinger kanskje med 12 eller 24 timers mellomrom er det bl.a. viktig å få frem om pasienten virker verre eller bedre, eller om tilstanden er uendret siden forrige melding. Radio Medico (Se kanaloversikt side 13) Legeråd over radio til norske skip i utenriksfart. Radio Medico gir medisinsk assistanse til fartøy som trenger hjelp til behandling av syke og skadede. Tjenesten er gratis. Når det haster: Presenter problemet (alder/kjønn). Motta råd om strakstiltak. Utfør disse. Kom tilbake for oppfølging. Mindre hast: Navn, fødselsdata, kjønn. Kallesignal (skipets navn, rederi). Problem - symptomer. Puls, respirasjon, blodtrykk, hudfarge. Sår, utslett, hevelse. Ved synlige forandringer: Send digi talt bilde over e-post. Kontaktmåte Merknad VHF/DSC og telefoni kanal 16 MMSI Common MF/DSC og telefoni 2182 khz MMSI Common HF-telefoni (Bodø Radio og kanal 401 l (Svalbard) INMARSAT Telex eller telefon (via EIK CES eller kortnummer 32 som indikerer at Radio medico er ønsket. Går direkte til Rogaland radio Direkte telefon til (Radio Medico) eller (Rogaland radio) E-post for medisinsk råd: [email protected] (din e-post vil automatisk bli rutet til Rogaland Radio) Alternativt kan brukes: [email protected] For administrative henvendelser bruk: [email protected]

4 4 Drukning De fleste som er ved å dø på grunn av drukning, har passert et stadium med nedkjøling. Det kan være meget vanskelig å påvise livstegn i dette stadium. Det er viktig at den forulykkede så raskt som råd er bringes vekk fra de kalde omgivelser. Sett i gang med dersom den forulykkede er bevisstløs og ikke puster. Sett i gang straks! Bruk ikke tid på å tømme lungene. Kast ikke bort tid med å rope unødig på hjelp. Stans ikke behandlingen under flytting eller transport. Bevisstløshet Den viktigste førstehjelp til personer som er bevisstløse, er å skaffe og sikre FRIE LUFTVEIER. Sikring gjøres best ved å legge pasienten i stabilt sideleie hvis han puster selv. Ved side leie unngår man at tungen faller bakover i halsen og blokkerer for luftveiene, og ved sideleie er det utrenn fra munnen for blod og oppkast. Kontakt alltid Radio Medico for å få råd om behandling, oppfølging og eventuelt transport til sykehus. Det kan være nødvendig å holde på en times tid, kanskje lenger, før alt håp er ute. Lege må kontaktes så snart det er mulig, men husk alltid at det som blir gjort for pasienten de første minuttene kan avgjøre liv eller død. Hjerte-lunge-redning Tilkall hjelp først: RING 120/113 (Se plansje side 9) Legg personen på ryggen, på et hardt underlag. Gi ham brystkompre sjoner ved mistanke om kvelning. Sett i gang med hjerte lunge redning. Sørg for frie luftveier ved å løfte kjeven fremover og bøye forsiktig hodet bakover. Start med 2 innblås inger. Blås til brystet hever seg. Hver innblåsing skal vare i ca. 2 sekunder. Finn det riktige trykkpunktet over hjertet ved å plassere håndroten mellom brystvortene (eller to fingerbredder ovenfor brystbeinspissen). Plasser håndroten mot trykkpunktet. Legg den andre hånden oppå. Fingrene skal peke oppover. Du skal bare berøre brystkassen med håndroten. trykk brystkassen ned 4-5 cm pr. komprsjon. Trykk 15 ganger i ekkeflge. Hastighet 100 ganger i minuttet. Fortsett med innblåsninger, deretter 15 kompresjoner. Hvis det surkler mye i luftveiene, eller svelget snues pasienten raskt i sideleie slik at vann tømmes ut. Rens munnen for vann eller oppkast med to fingre, og fortsett hjerte-lunge-redning i minst 30 minutter. Stans ytterligere varmetap ved å fjerne våte klær og plasser pasienten på et varmt rom. Kjenn etter puls i halspulsåren (halspuls). La peke- og langfinger gli fra adamseplet ned mot gropen mellom luftrøret og halsmuskelen. Stabilt sideleie for bevisstløs person som puster. Fjern det grøvste av mulig oppkast bruk fingrene eller et lommetørkle. Behold pustende, men bevisstløs pasient i stabilt sideleie. IKKE la ham ligge på rygg! IKKE støtt ham opp under hodet.! Hvis pasienten ikke puster: Vend ham på rygg og sett i gang med hjerte lunge redning. Kontakt lege. Årsaken til at en person blir bevisstløs, kan være så mangt fra et vanlig illebefinnende til hjerteslag (infarkt), hjerneblødning (slag), men også sukkerslag og forgiftning. Sirkulasjonssvikt Sirkulasjonssvikt vil si at blodsirkulasjonen ikke er tilstrekkelig til å dekke det behov kroppen har for surstoff (oksygen). Hjernen er mest følsom for påvirkning. Den kan ha varig skade dersom blodtilførselen er avbrutt i bare få minutter (3 5 minutter). Sirkulasjonssvikt er en alvorlig til stand. Det hender at livet ebber ut selv om alle hjelpemidler er for hånden. Symptomer Huden er kald, blek og klam. Puls og pust er hurtig. Blod trykket synker (pulsen er vanskelig å finne/telle). Pasienten er gjerne urolig og engste lig, og klager over tørste. Ved videre utvikling av sirkulasjonssvikt inntrer bevisstløshet. Årsaker Årsak til sirkulasjonssvikt kan bl.a. være nedsatt blodvolum på grunn av ytre eller indre blødninger, nedsatt hjertearbeid, samt utvidelse av blodårer (og dermed for svakt blodtrykk) på grunn av forgiftning, allergiske reaksjoner, sterke smerter m.m. VIKTIGSTE FØRSTEHJELP: Skaff frie luftveier Stans blødninger

5 5 Forebyggelse/behandling Hurtig behandling er viktig når sirkulasjonssvikt er inntrådt eller kan fryktes å inntre. 1. Legg pasienten flatt med bena høyt. OBS: Ved brystskade kan det være best med halvsittende stilling. 2. Stans eventuelle ytre blødninger. Trykk en bunke kompresser mot det blødende stedet samtidig som det blødende stedet løftes så høyt som mulig. I steden for kompresser kan rene håndklær nyttes, eller det som er for hånden av rene klær. 3. Spjelk eventuelle brudd (skadet legemsdel skal holdes i ro). 4. Få pasienten til å roe seg. Ved sterke smerter gi morfin. 5. Gi surstoff (oksygen) om mulig. 6. Tilstreb normal legemstemperatur (ta av våte klær og dekk pasienten til). Rommet skal være varmt. 7. Pass på at luftveiene er åpne. 8. Kontakt Radio Medico. OBS! Gi aldri pasienter med sirkulasjonssvikt noe å drikke! Spesielt ikke alkohol! Sårskader Det skjelnes mellom ENKLE SÅR (hud eller slimhinne er skadet), og KOMPLISERTE SÅR (skader som omfatter knokler, større blodårer, nerver, sener, eller indre organer). Obs. at et knivstikk kan ha liten ytre åpning, men indre organer kan være alvorlig skadet. Førstehjelp er å stanse ytre blødning, eventuelt ved å trykke en bunke kompresser mot såret og løfte det blødende stedet. Indre blødning kan vanskelig behand les av en legmann. Se under «Sirkulasjonssvikt». Enkle, mindre sår Vask rundt såret med rent vann. Synlige fremmedlegemer fjernes, enten ved hjelp av steril kompress, eller med ren pinsett. Bruk ikke fingrene. Såret bør derettter helst lukkes. Sårkantene kan trekkes sammen ved hjelp av plaster på tvers av såret. Dekke med steril kompress. Hansaplast eller enkeltmanns pakke er utmerket som bandasje. De fleste blødninger stopper etter slik behandling. Større sår Det viktigste er å stanse blødning, ellers kan pasienten dø. Press et lag av flere kompresser eller håndklær mot det blødende stedet samtidig med at stedet løftes (hvis skaden er i bevegelig kroppsdel). IKKE fjern dyptsittende fremmedlegemer som rager opp fra såret. Man kan i så fall risikere svære blødninger. Dekk såret med steril bandasje, hvis steril bandasje has. Bygg opp omkring et utstikkende fremmedlegeme, så det ikke presses enda lenger inn av bandasjen. Unngå bruk av omsnøring for å stanse blødning. Om snøring legges bare dersom arm eller ben er revet av, eller nesten revet av. Omsnøring (tourniquet) legges da så langt ned mot stumpen som mulig. Bruk ikke hyssing eller tynne lisser til omsnøring, bruk et belte eller et håndkle, stram til og fest. Legg deretter vanlig sårbandasje. La omsnøringen stå til pasienten er kommet til behandling hos lege. Eventuelt benbrudd må spjelkes. Fest trepinner til det brukne lemmet. Morfin kan være nødvendig for å lindre smerter. Vær oppmerksom på risiko for sirkulasjonssvikt. Kontakt lege for videre hjelp. Sårskader i særlige regioner Hode Kutt i hodebunnen blør ofte kraftig, men slik blødning vil alltid stanse ved trykk på bandasjen. Det ser farligere ut enn det er. Bryst Vær oppmerksom på at det kan være hull inn til lungen, f.eks. etter knivstikk. Ved minste mistanke om dette således hvis den tilskadekomne puster tungt må lege kontaktes snarest. For øvrig behandles såret som andre sår. Mage Det kan være hull inn til bukhulen med hull på tarm eller annet organ. Den tilskadekomne må opereres snarest. Legg på steril bandasje. Pasienten må ligge i ro. Ingen ting å spise eller drikke. Gi penicillin eller annet antibiotikum. Vær obs. på sirkulasjonssvikt. Brudd Man deler tegn på brudd i to grupper sikre bruddtegn og usikre bruddtegn. Sikre bruddtegn, foruten synlig brudd, er unaturlig bevege lighet, forandret akseretning, forkortning av lem, gnisselyd fra bruddender. Usikre bruddtegn er smerter, hevelser, misfarging av hud, nedsatt bevegelighet. Ved tvil om brudd eller ikke brudd, skal skaden alltid behandles som brudd. Det viktigste er å holde pasienten og det skadede område i ro. Kontakt lege. Hode Brudd i hodet skyldes kraftig slag og er ofte ledsaget av hjernerystelse. Ofte ser man ikke bruddet, kan bare ha mistanke. Et nesten sikkert merke på brudd er hvis det etter en stund danner seg tegn til blødning rundt øynene uten at det er der slaget har truffet. Likeså hvis det kommer blod fra det ene eller begge ører uten at skaden er der. I slike tilfeller skal pasienten ha absolutt ro. Han skal ligge flatt og må ha vakt hos seg som passer ham. Hvis han er bevisstløs se under «Bevisstløshet». Søk kontakt med Radio Medico snarest. Ribben Symptomer ved vanlig brudd, oppstått ved fall mot bord kant, rekke eller lignende, er smerte når man trykker mot det brukne stedet. Likeens smerte samme sted når pasienten puster dypt. I sjeldne tilfeller kan det være indre

6 6 skade med luftdannelse utenpå lungen. Den tilskadekomne er da tungpusten og tilstanden kan bli alvorlig. Kontakt lege snarest. I det overveiende antall tilfeller er ribbensbrudd helt ufarlig. Ribbensbrudd er dog smertefullt ved dyp pusting, ved hosting og nysing, og smertene varer gjerne i to til tre uker, med forverring til omkring den tiende dag. Rygg Også brudd i rygg er aller oftest ufarlig. Men en sjelden gang er det fare på ferde, nemlig hvis ryggmargen er skadet. Lammelse i bena vil da oppstå. Ved mistanke om slik komplikasjon er det viktig å få pasienten hurtig til lege. Ved mistanke om brudd i ryggen, selv et ufarlig, må pasienten ligge flatt på et forholdsvis hardt underlag til lege kan tilse ham. Støtt ham godt opp så han ikke blir kastet ut av køya under slingring. Bekken Ha mistanke til bekkenbrudd hvis den skadede er blitt klemt hardt med bekkenet mot et eller annet. Brudd er mest sannsynlig hvis det smerter når man trykker forsiktig fra den ene siden mot den andre. Likeens hvis det etter en stund ses tegn til blødning på en eller begge sider av pungen. Legg den skadede til sengs og støtt ham godt opp. Må til behandling hos lege så snart forholdene gjør det mulig. Armer Et vanlig bruddsted hos eldre mennesker, er høyt oppe på overarmen. Slike brudd er sjelden løse. Bandasjér over armen inn til kroppen med et bredt bind. Legg underarmen i fatle. Midt på overarmen er bruddene løse. Det er smertefullt ved den minste bevegelse. I slike tilfeller må man spjelke. Legg bandasjene som ovenfor. Fatle. Brudd i albuepartiet bandasjeres på samme måte. Også her bør man spjelke. Passende stykker av stiv papp egner seg godt. Brudd i underarmen er likeens ofte løse og smertefulle. Foreta spjelking. Legg bandasje slik at det brukne stedet kommer mest mulig i ro. Ved brudd i håndledd og fingrer er behandlingen i første omgang den samme. Ben Brudd i lårhalsen er valig hos eldre mennesker som faller mot hoften. Det medfører smerte. Ofte men ikke alltid ligger foten utovervendt. Legg pasienten til sengs. Støtt foten godt opp. Lår og legger Bruddene er gjerne løse og må spjelkes. Legg pasienten til sengs og støtt ham godt opp. Knær Det er smerter ved bevegelse. Den tilskadekomne kan ikke stå på foten, og kneet begynner ofte å hovne opp på grunn av blødning i leddet. Pasienten må ligge i ro og med kneet lett bøyet legg en pute under. Støtt ham godt opp. Hælben Brudd i hælbenet kan oppstå ved fall fra høyde. Det er sterke smerter i hælregionen. Legg pasienten til sengs. Tær Uskyldig. Trenger som regel ingen særlig behandling. Leddskader Det er ofte vanskelig å skjelne leddskade fra brudd. I ankelleddet er forstuvning svært vanlig. Det er smerter, gjerne foran ankelknokene. Hvis pasienten kan gå på foten, er det som oftest en forstuvning. Likevel kan det være brudd, men da av ufarlig art. Elastisk bind og ro med foten høyt er det beste. Samt kalde omslag. Den tilskadekomne kan være oppe dersom han kan stå på foten. Antatt «skulder av ledd» kan skyldes brudd av forskjellig type. Bandasjér overarmen til kroppen, legg en liten pute i armhulen. Underarmen i fatle. Støtt pasienten godt opp. Eventuelt gi smertestillende tabletter. Kontakt Radio Medico over radiotelefonen før et mulig forsøk blir gjort ombord på å få skulder i ledd. Dette gjelder hvis det tar lang tid (f.eks. 1 2 døgn) før pasienten kan komme under legebehandling. Forbrenninger Det er oftest hender og føtter det går ut over. Det beste man kan gjøre er å få det forbrente stedet i vann hurtigst råd er. Det reduserer smertene og hindrer at forbrenningen trenger seg dypere inn enn «nødvendig». Ca. 20 C vann er det beste hvis man skal nedkjøle lenge. For å spare tid kan tøy og skotøy klippes bort nede i vannet. Vannet skal være kaldt. Sjøvann kan brukes. Hold det forbrente stedet i vannet en halv times tid. Vask etterpå med pyriseptvann og legg på brannbind eller salvekompresser. Ved store forbrenninger er det nødvendig å gi morfin for å lindre smerte. Legg pasienten i rene lakener. Salvebandasje. Pasienten må ha ro. Rikelig å drikke voksen minst 2 liter i døgnet. Blemmer kan oppstå på det forbrente stedet, de trengs ikke klippes opp. Det er viktig å beskytte det forbrente område mot forurensning. Forebygg sirkulasjonssvikt. Ved svære forbrenninger er det nødvendig med sykehusbehandling snarest mulig. Kontakt Radio Medico mens den skadede blir avkjølt. Forfrysninger Det er oftest fingrer, ører, nese. Det oppstår blekhet og smerter. Men smertene forsvinner etter kort tid, og det er andre som må oppdage at nesa eller et øre er blitt kritthvit. Pasienten legger hånden inn mot nakne kroppen

7 7 hvis det bare er fingrer som er forfrosset. Pasient med forfrysninger skal ellers inn i oppvarmet rom. Han skal bevege armer og ben. Gi ham litt varmt å drikke. Gni aldri det forfrosne stedet med snø, men legg f.eks. en forfrossen hånd i varmt vann (32 40 C). Øyeskader «Rusk» på øyet kan skylles med vann.et rusk som har satt seg fast, må fjernes av lege. Legg steril bandasje over øyet hvis det er sårskade. Få den tilskadekomne til lege hurtigst mulig. Sterke væsker som er kommet inn på øyet må skylles bort med rikelig vann. Lege må kontaktes. Forgiftninger Gasser Pasienten må ut i frisk luft hurtigst mulig og i liggende stilling, eventuelt stabilt sideleie. Tuml minst mulig med ham. Sett i gang med hjerte-lunge-redning uten å nøle dersom han er bevisstløs og ikke puster. Forsiktig hvis bevisstløs person blir oppdaget i rom med giftig gass! Lut og syrer Hvis utvendig: Skyll med rikelig vann! Ved inntak av lut og syrer kan livstruende komplikasjoner oppstå. Fremkall IKKE brekninger (skaden i spise røret kan forverres ved oppkast)! Gi rikelig med vann å drikke. Gi medisinsk kull hvis det finnes. Stabilt sideleie. Kontakt Radio Medico. Rask transport til lege/ syke hus er nødvendig. Petroleumsdestillater Fremkall IKKE brekning ved inntak av bensin, white spirit og andre petroleumsdestillater. Gi 2 3 spiseskjeer matolje IKKE VANN! Kontakt lege. Petroleumsdestillater bindes av matolje, men vil ligge og flyte oppå vann. Gi derfor matolje, men ikke vann. Brekning skal ikke fremkalles av den grunn at ved oppkast kan petroleumsgasser komme ned i luftveiene og gjøre store skader. Det samme gjelder ved inntak av lut og syrer. (Se ovenfor.) Alkohol Løs på alt som strammer hvis pasienten er bevisstløs og man er sikker på at det dreier seg om bare ren alkohol. Legg pasienten i ventilert rom og hold ham under tilsyn. (Se ellers under «Bevisstløshet».) Metanol (tresprit) Meget farlig selv små mengder kan føre til blindhet eller død. Symptomene kommer ofte først etter en tid, alle som har smakt på stoffet skal behandles like omhyggelig, og selv om de tilsynelatende ser friske ut. (Se ellers under «Bevisst løshet».) Pasient som kan drikke og selv om han ser helt frisk ut skal hvis mulig gis 30 til 40 gram natriumbikarbonat (dobbeltkulsurt natron) i et glass vann. Fortsett med gram hver time til man har ham på sykehus. Alkohol er motgift. Har man ikke annet, så gi to drammeglass brennevin straks den syke kan svelge. Senere en spiseskje brennevin hver time til han er på sykehus. Beskytt pasientens øyne mot lys. Husk at ALLE som har drukket metanol skal på sykehus så hurtig som mulig, selv om de virker helt friske. Kontakt Radio Medico. Matforgiftninger Fremkall brekning ved å putte fingeren i halsen. Gi avføringsmiddel og noen spisekjeer medisinsk kull med vann. Sykehusbehandling trengs snarest hvis dette ikke hjelper og pasienten stadig blir dårligere. Sovemiddelforgiftninger Det er oftest gode utsikter til at pasienten kommer seg, selv om han er bevisstløs. Men er dosen tilstrekkelig stor, er det meget alvorlig og pasienten kan dø hvis han ikke hurtig kommer på sykehus. Prøv å fremkalle brekning hvis pasienten er våken eller bare døsig. Legg hodet lavt og hold pasienten varm. Pass godt på ham ved krampetilfeller og ved brekninger. (Se under «Bevisstløshet».) Bruk «Munn til munn»- metoden hvis pasienten får vanskeligheter med å puste. I alle alvorlige tilfeller er det viktig å få pasienten til sykehus. Elektrisk støt I alvorlige tilfeller, som ved høye spenninger, vil den skadete falle om med et skrik og være bevisstløs. Det er sikrest å bryte strømmen før man løper den skadete til hjelp, hvis det fortsatt er kontakt med, eller fare for kontakt med kraft førende gjenstand. Slå av bryter eller skru ut sikringer. Eventuelt: Grip fatt bare i den skadetes klær (hvis de er tørre). Ha selv tørt tøy rundt hendene, eller bruk annet isolerende materiale. Hjelperen må stå isolert. Best med gummifottøy. Unngå kontakt med rør eller andre jordete deler. Ved vanlig spenning ( volt) er faren langt mindre, men også slik spenning kan være livstruende under særlig ugunstige omstendigheter. Samme fremgangsmåte som ovenfor. Sett i gang straks med hjerte-lunge-redning (Se side 9) dersom den skadete har vanskelig for å puste. Eventuelle brannsår kommer i annen rekke.

8 8 Fremmedlegeme i hals Å få et større matstykke eller annen gjenstand i halsen kan være livstruende hvis luftrøret stoppes til (åndedrett opphører). Behandling er et raskt og kraftig slag med håndflaten mellom skulderbladene. Et eller flere slag. Hvis dette ikke hjelper, kan man trykke kraftig og hurtig innover og oppover i mellomgulvet (stå bak pasienten og trykk med knyttet hånd, se illustrasjon). Luften i lungene vil da tvinges opp og ut på grunn av presset, og som regel rive fremmedlegemet med seg. Gjenta trykket flere ganger hvis nødvendig. Små barn kan dunkes med håndflaten mellom skulderbladene mens de holdes i løft etter bena (hodet ned). Dette gir kombinasjon av ryggslag og press mot mellomgulvet. Større barn som er for tunge til å holdes etter bena, kan løftes ved grep under livet (slik at de henger i bøy over hjelperens arm mens ryggslagene gis). Sikkerheten ombord Norsk Fiskaralmanakk gjør oppmerksom på de spesial brosjyrer som Sjøfartsdirektoratet utgir om sikkerhet ombord i fiske- og fangst fartøyer. Sjøfartsdirektoratet har også utgitt informasjonsboka «Sikkerhet gir den beste lott». Fra informasjonshåndboka gjengir vi her oppslag om bommer og vinsjer. Tegningen viser de seks vanligste håndsignaler. opphiving av basbåt plassert akter ut, må ekstra kasteblokk til rigges mest mulig loddrett under bomtoppen. Utstyr og redskap skal være skikkelig vedlikeholdt og tilgjengelig til enhver tid. Lær og bruk de seks vanligste håndsignaler som tegningen viser. Belast ikke bommer og redskap med mer enn de er merket for. Bommer og redskap som blokker, sjakler, kroker, hov, grabb o.l. skal være tydelig merket med tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.). Unngå rykk i heisewiren. Bruk spett eller annet egnet redskap til å løsne last som har satt seg eller er tilfrosset. Vær forsiktig ved arbeid og ferdsel i nærheten av fjernstyrte vinsjer. Merk slike arbeids plasser med varselskilt. Signalmann må alltid brukes når den som betjener vinsjen ikke har full oversikt over hivet. Gå ikke under hengende last. Alle bolter og sjakler for feste av blokker, topprep, gjerdere og preventere til beslag i mast eller bom skal være sikret med splint, eller bendslet. På eldre fartøyer hvor lastebom forut benyttes til

9 9 Hjerte/lunge-redning Basal hjerte/lunge-redning (HLR) for voksne og barn over 1 år Er pasienten våken? Rist forsiktig Rop høyt Reagerer ikke Rop på hjelp Ring: 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) VHF (AMK-sentral) Frie luftveier Bøy hodet bakover og løft haken frem Se, lytt og føl etter pust i inntil 10 sek. Puster pasienten normalt? NEI JA Har du ringt: 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) VHF (AMK-sentral) Start hjerte/lunge-redning Hjerte/lunge-redning 30 bryst-kompresjoner Trykk 4-5 centimeter dypt (trykk midt på brystbenet mellom brystvortene) Frekvens 100 / minutt 2 innblåsninger Bøy hodet bakover Klyp igjen neseborene Blås langsomt og bare til brystet hever seg Reagerer Overvåk Skaff hjelp hvis nødvendig Sideleie Sjekk pulsen Overvåk Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger til hjelpen kommer Utarbeidet i samarbeid med dr.med Lars Wik, NAKOS Januar Oppdatert/Kontrollert av AstraZeneca juni 2008.

10 10 Ambulanseredning med helikoptere til sjøs MEDEVAC Medisinsk evakuering fra fartøy er å betrakte som redningstjeneste 1 Innledning Henting av syke eller skadede fra fartøyer med helikopter kan innebære en viss risiko for så vel pasienten som helikoptermannskapet, og bør kun skje i alvorlige tilfeller. Etter gjeldende regler skal helikopterambulanse om mulig rekvireres av lege. Fartøysjefen bør derfor søke kontakt med lege/amk sentral (tlf. 113) gjennom den nærmeste kystradiostasjon eller ved hjelp av mobil telefon. Kystradioene vil også kunne sette fartøyet i kontakt med MEDICO ved Haukeland sykehus for legeråd/spørsmål om evakuering med helikopter (se eget kapittel om «Legeråd over radio», side 3. Dersom dette ikke er mulig kontaktes Hovedredningssentralen, som kopler inn vakthavende lege på redningsheli kopteret. Legen vil avgjøre om evakuering med helikopter er nødvendig.ambulansetransport med helikopter kan i dag utføres i hele Nordsjøområdet og ellers nordover langs kysten til en avstand av ca. 200 nautiske mil fra land, eller tilsvarende lenger dersom drivstoff fylles på Svalbardøyene eller ved oljeinstallasjoner. Det kan i visse tilfeller være nødvendig at fartøyet etter avtale med hovedredningssentralen, setter kurs mot en havn inntil værforholdene eller avstand tillater flyging. 2 Fremgangsmåte ved anmodning om helikopterambulanse Når helikopterambulanse er nødvendig, anropes en kystradiostasjon, og det gis opplysninger om følgende forhold: a) Rekvirerende lege, hvis lege er konsultert. b) Fartøyets navn og type samt eventuelle spesiellekjennetegn nøyaktig posisjon kurs/fart vær- ogsjøforhold samt vindens retning og styrke. c) Flest mulig opplysninger om pasientens tilstand (hvis ikke dette allerede er gitt til lege). d) Sambandsmuligheter inkludert om fartøyet kan kommunikeres på 2182 khz og VHF kanal 16. Oppgi evt. mobiltelefonnummer. Fartøyet skal for øvrig bli på den frekvens som det har opprettet forbindelse med kystradiostasjonen på, idet redningstjenesten eller kystradiostasjonen vil komme tilbake og informere fartøyet når helikopteret kan ventes å være fremme, samt eventuelle andre instruksjoner. e) Såfremt det skjer noen endringer i de gitte opplysninger, skal fartøyet øyeblikkelig gi beskjed til kystradiostasjonen om dette. 3 Forholdsregler før helikopteret ankommer a) Hold konstant lyttevakt på 2182 khz/ch 16, eller på en annen avtalt frekvens b) Redningssentralen vil i god tid før helikopteret ankommer, enten direkte eller via kystradiostasjonen, avtale hvilken fremgangsmåte som vil bli benyttet ved henting av pasienten samt med instruksjoner om markering av fartøyet med flagg, lys, raketter ellerlignende c) Skal pasienten hentes fra fartøyet, påses det at landingsstedet er klargjort. Antenner over landingsstedet tas ned. Løse gjenstander gjøres fast eller fjernes helt, da disse kan virvles opp av helikopterets rotorstrøm. Skal pasienten hentes fra redningsbåt eller redningsflåte, påses det at disse er klargjort slik at de kan settes på sjøen så hurtig som mulig. d) Pasienten gjøres klar slik at han hurtig kan bringes ombord i helikopteret eller redningsbåten/redningsflåten. e) Under avhenting av pasienten vil det være et meget høyt støynivå. Sørg derfor for å avtale nødvendige signaler mellom mannskapet før helikopteret ankommer. f) Ved henting av pasienter om natten sørges det for at landingsstedet er best mulig belyst. Pass på at ikke noe lys blir rettet mot helikopteret, da flygeren kan bli blendet.eventuelle hindringer skal belyses slik at helikopterflygeren er klar over hvor de befinner seg. g) Lyskaster kan brukes for å lette helikopterets lokalisering av fartøyet. Lyskasteren stilles da slik at den lyser oppover og slukkes så snar helikopteret ankommer. h) Dersom det er nødvendig å bruke båre, vil denne bli firt ombord i fartøyet ved hjelp av helikopterets redningsheis. i) Pasienten skal, så sant det er mulig, iføres overlevingsdrakt/redningsvest dersom dette ikke hindrer legen i å utføre nødvendig førstehjelp. k) Dersom pasienten har fått noen form for behandling eller medisiner om bord på fartøyet, skal han forsynes med en merkelapp som gir opplysninger om hvilken behandling han har fått. Dette er spesielt viktig på grunn av den videre behandling av pasienten. l) Helikopteret vil normalt ha lege om bord, slik at pasienten kan ytes førstehjelp. I alvorlige tilfeller kan det komme på tale å sette legen om bord i fartøyet, slik at han kan undersøke pasienten og yte førstehjelp. Fremgangsmåten ved ombordsetting av lege vil være den samme som ved henting av pasienter. 4 Fremgangsmåter som normalt vil bli brukt ved henting av pasienter Hovedredningssentralen vil i god tid før helikopteret ankommer gi fartøyet beskjed om å skifte frekvens til VHF/FM (kanal 16), eventuelt til 2182 khz. Formålet med dette er i første rekke å opprette direkte kontakt mellom fartøyet og helikopteret. Hvis helikopterets navigasjons utstyr tillater det, vil helikopteret også kunne peile seg inn på fartøyet på denne frekvens. (Se punkt 25.) Radar om bord i fartøyet slås av og radar antenne stoppes før heise operasjon settes i gang.

11 5 Styreline Ved bruk av båre og generelt ved opera sjoner fra dekk vil følgende fremgangsmåte brukes: Hvis mulig skal båten gå med styringsfart mot vin den, eller med denne inn fra babord. Bommer og lignende bør svinges til styrbord. Helikopteret vil først fire ned en styreline. Denne brukes til å styre om bord utstyr/personer som bli heist ned, og må ikke gjøres fast ombord. Styrelinen holdes som kontakt mellom helikopteret og båten til oppdraget er utført. Bruk hansker. 6 Dobbelt løft med redningsmann Ved dobbeltløft firer helikopteret først ned sin redningsmann som hjelper den nødstedte på med selen og følger med opp i helikopteret. 7 Dobbelt løft uten redningsmann To nødstedte blir av redningsmannen iført sele, og selen fastgjøres til heisvaieren. Redningsmannen blir igjen på båten/fartøyet under oppheisingen. 8 Enkeltløft Ved ekstreme værforhold kan det skje at redningsmannen ikke kommer ned fra helikopteret. Den nødstedte må da selv ta på seg redningsselen. Se de fire tegningen til høyre. 9 Henting fra redningsbåt Nyttes når landing på eller oppheising fra selve fartøyet ikke kan finne sted. Fartøyet dreies opp mot vinden, og pasienten og en av mannskapet anbringes i redningsbåten som manøvreres parallelt med fartøyet på dets babord side i en avstand av 50 til 100 meter fra fartøyet. 10 Henting fra redningsflåte Nyttes når landing på eller oppheising fra fartøyet ikke kan finne sted, og når redningsbåt ikke nyttes. Fartøyet dreies opp mot vinden og pasienten og en av mannskapet anbringes i redningsflåten som slepes etter fartøyet i en avstand av 20 til 30 meter. Styre linen skal ved bruk av flåte holdes utenfor flåten. Er redningsflåten utstyrt med telt (overdekking) tvinges dette ned i bunnen av flåten ved at de ombordværende setter seg oppå teltet, eller dersom dette ikke lykkes, skjæres teltet av. Er ikke noen av disse mulighetene til stede, anbringes flåten slik at teltåpningen vender aktover, derved unngår en at flåten blir fylt med vann, samtidig vil det være lettere for helikopteret som manøvreres inn bakfra å fire ned redningsmann. Fartøyet manøvreres kun med så stor fart at redningsflåten ligger stødig. 11 Armene opp/gjennom Selen under armen Selestrammeren trekkes til Armene langs siden, eller hold om strammeren 11 Landing på sjøen Landing på sjøen vil kun finne sted når helikopteret er i en nødsituasjon, og vil under ingen omstendighet foretas i red ningsøyemed. 12 Viktig Forsøk aldri å gripe fatt i redningslinen eller redningsmannen før disse har berørt sjøen eller fartøyet. Det kan nemlig forekomme ganske kraftige utladninger av statisk elektrisitet. Denne utladningen av statisk elektrisitet kan være meget farlig ved rednings- eller ambulanseoperasjoner fra tankskip eller andre fartøyer som fører brann- eller eksplosjonsfarlige laster. Styrelinen eller andre liner fra helikopteret må aldri gjøres fast til fartøyet. En mann settes til å passe styrelinen. Han retter sin oppmerksomhet opp mot helikopteret, holder styre linen stram og ser til at oppkveilet styreline om bord ikke blir sittende fast i noe. Merk at vedkommende ikke må tildeles andre gjøremål under redningsaksjonen. 13 Merknader Sea King redningshelikoptere har redningsheis, båre og sele og kan medbringe lensepumper (kapasitet pr. pumpe 600 l/ min). De er utstyrt med peilemuligheter på maritim VHF og 2182 khz, og for nødpeilesendere på 121,5 MHz, VHF og 243 MHz UHF. Ellers radiosamband på VHF/ FM (kystradio), og HF i frekvensbåndet 2 til MHz, samt redningskanal 5. Luftforsvarets Bell 412 SP helikoptere er utstyrt med redningsheis for person i sele og for liggende person på båre. Peileutstyr for VHF kanal 16 og 121.5/243.0 khz. Radiosamband på maritim VHF og redningskanal 5. Normal kapasitet er 5 6 nødstedte eller maks. 3 bårer. Kystvaktens Lynx helikoptere er utstyrt med red ningsheis og vil, når stasjonert om bord i kystvaktfar tøy, ha redningsmann med i besetningen. Vanlig vis vil det bli brukt sele ved heising av personer, men helikopteret kan også utstyres med båre. Normalt vil Lynx kunne ta opp fem nødstedte, eller en bårepasient. En ekstra drivstofftank kan monteres for å gi økt rekkevidde. Med ekstratank er det ikke mulig å ta opp bårepasient, og antall nødstedte må begrenses til tre. Lynx helikopterne har peilemulighet på 410 khz, 2182 khz, 121,5 MHz VHF, 243 MHz UHF, og kanal 16 VHF/FM (kystradio). Ellers er Lynx utstyrt for radiosamband på VHF/FM (kystradio) og HF i frekvensbåndet 2 til MHz.

12 12 Vinden forsterker kuldevirkning på naken hud Når termometeret viser verdiene i sort ramme under kan varmetapet likevel bli så stort som i tabellen viser. Termometeret Stille ca. 0 m/s Flau og svak vind ca. 2 m/s Lett bris ca. 5 m/s Laber bris ca. 7 m/s Frisk bris ca. 9 m/s Liten kuling ca. 12 m/s Stiv kuling ca. 15 m/s Sterk kuling ca. 19 m/s Redning og ambulanse til sjøs To hovedredningssentraler Hovedredningssentralen for Sør- Norge er ved lufthavnen i Stavanger. Hovedredningssentralen for Nord-Norge har adresse Torvgata 2, 8006 Bodø (beliggende i 6. og 7. etasje i Jakhelln Brygge - samlokalisert med Bodø Radio). Ansvarsområde er henholdsvis sør og nord for den 65. breddegrad. Sentralene er bemannet hele døgnet. Alarmtelefoner Telefon HRS Bodø: Telefon HRS Sola: Se for øvrig side 13 telefonliste 28 lokale redningssentraler (LRS) Redningssentraler er etablert ved landets 27 politidistrikt, og ved syssel mannskontoret på Svalbard. De lokale redningssentraler varsler uten opphold vedkommende hovedredningssentral ved et hvert mulig redningstilfelle. Inntil HRS treffer annen bestemmelse, leder og koordinerer LRS redningsaksjoner i eget distrikt. Sjøredningsaksjoner ledes som regel av den ansvarlige hovedredningssentral. Redningshelikoptere Redningshelikopterne er stasjonert på flystasjonene Longyearbyen, Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge. De har rekkevidde og utrustning for redningsaksjoner langt til havs (Se figur på neste side.). Heli kopter skal kunne nå frem innen 90 min. direkte flyvning fra aktuell beredskapsbase. Maksimum flytid og aksjonsradius for redning av opptil 18 nødstedte er henholdsvis 5 1/2 timer og 200 nautiske mil. Andre norske helikoptre som kan gi assistanse til nødstedte, er f.eks. kystvaktens Sea Lynx helikoptre som bæres av kystvaktens Nordkapp klasse på tokt. For assistanse i nødsituasjoner kontaktes Kystvakten primært over hovedredningssentralene. Kfr. ellers følgende oppsett i «Kystvakten». Også SAR-helikoptre fra offshorevirksomheten vil i enkelte tilfeller kunne bli benyttet. Se eget oppsett i «Norsk Fiskaralmanakk» om forholdsregler ved ambulanseflyvning til sjøs med helikopter (Se side 10-11). Redningsselskapet Redningsselskapet Norsk Selskap til Skipbrudnes Redning (NSSR) er en ideell, humanitær forening som har som mål å redde liv og å berge verdier på sjøen. I tillegg tar Redningsselskapet mål av seg til å lære befolkningen, med særlig vekt på barn og unge, hvordan de skal opptre trygt i forbindelse med båt og sjøliv. Selskapet har eksistert siden 1891, da det ble stiftet på initiativ fra handelsstanden i Oslo. Man så at svært mange fiskere omkom på havet, og det var fare for tilgangen på fisk. I dag er det fortsatt fiskeriet og kystflåten som står for den største delen av oppdragene til redningsskøyten, men lystbåttrafikken er blitt en langt viktigere "kunde" til red ningsselskapet enn den var for hundre år siden.

13 13 Omkring 40 liv reddes hvert år av redningsskøytene et tall som har vært stabilt i alle år. Økningen viser seg i antall assisterte fartøy. I 2004 var tallet 5442 og i 1962 ikke mer enn fast bemannede redningsskøyter og 13 lokale sjøredningskorps fra Tromsø i nord til Tønsberg i Oslo fjorden er i beredskap døgnet rundt. Satelittovervåkning av nødpeilesendere Ved HRS Nord-Norge er det installert datautstyr som viser posisjonen til aktive nødpeilesendere på frq og 406. Mhz som er nedlest fra polare og geostasjonære satelitter. Sendere som blir aktivisert ombord i fartøyer/fly etc. i norsk ansvarsområde, vil medføre iverksettelse av tiltak for å bringe på det rene om en ulykke kan ha skjedd. Fartøyer som har sendere på frq. 406 Mhz er tildelt identifikasjons nummer og landskode. Dette gjør at en raskt kan finne fram til fartøyets navn og eier. Norske fartøyer med denne type sendere aktivisert, vil bli forsøkt kontaktet «World Wide». Overvåkning via satelitt på frekvensene 121, 5/243 MHz opp hører fra og med 1. februar Nye sate litter som skytes opp etter 2006 for å erstatte gamle satelitter vil ikke ha mottaks muligheter på 121, 5/243 MHz. Dette betyr en gradvis nedtrapping av sate littovervåkingen av de gamle typer nødpeilesendere. En vil de for opp fordre til at gamle sendere som kun har 121, 5/243 Mh byttes ut med nye nødpeilesedere som benytter 406 Mhz (disse sender også på 121,5 MHz for at redningsenheter lettere skal kunne peilesignalene). Baser og aksjonsradius for Sea King redningshelikoptre. Stasjoner som formidler medisinsk rådgivning Stasjonens navn Kallesignal Direkte Kort- Betjent Dekningsområde nummer nummer nummer Tjøme Radio LGT timer Dekker kysten fra svenskegrensen til Lindesnes. Eik Land Earth Station 35 Inmarsat 24 timer Rogaland Radio LGQ timer Dekker hele verden og kysten fra Lindesnes til Sognefjorden. Florø Radio LGL timer Dekker kysten fra Sognefjorden til Rørvik. Bodø Radio LGP timer Dekker kysten fra Rørvik til Tromsø + Svalbard. Vardø Radio LGV timer Dekker kysten fra Tromsø til grense Russland. Felles telefonnummer 120 bringer deg i direkte kontakt med nærmeste kystradiostasjon, som er bemannet 24 timer i døgnet. Stasjonene har lyttevakt på nødfrekvensene i VHF-båndet (kanal 16) og MF-båndet (2182 khz) og mottar automatiske DSC-nødkall på kanal 70 (VHF) 0g 2187,5 (MF). Se for øvrig side 3 Radio Medico

14 Forgiftning i lasterom under lossing av sild og fisk Den største forsiktighet må utvises når det arbeides i lasterom som inneholder sild eller fisk som råstoff for sildolje- og fiskemelfabrikker. Det innskjerpes at man nøye overholder bestemmelsene i 24 i forskrift av 15. oktober 1991 om sikkerhetstiltak på fiske- og fangstfartøy, og at det dessuten sørges for grundig utluftning av lasterommene før folk sendes ned i rommene. Faremomenter Fiskelaster som ikke er meget sterkt nedkjølt og/eller eventuelt tilsatt betydelige kvanta formalin eller lignende, vil alltid begynne å råtne under transporten. Denne forråtnelsesprosessen er avhengig av temperaturen, og den øker med stigende temperatur. I sommertiden kan temperaturen ligge mellom + 15 og + 25 C, ofte høyere. Under selve forråtnelsen utvikles en hel del varme, slik at temperaturen øker fra overflaten og ned over i lasten. Ved disse temperaturer vil den bakterielle nedbryting av fiske allerede etter et par dagers forløp medføre utvikling av illeluktende, irriterende og giftige gasser i lasterommene, og samtidig med denne bakterielle nedbrytning nedsettes oksygeninnholdet betydelig. Dette sistnevnte skyldes utviklingen av karbondioksyd (kullsyre) ved forråtnelsen. Karbondioksyd er uten lukt. Hvis man går ned i et rom med fisk som er i forråtnelse, kan kullsyrekonsentra sjonen være så sterk, og luftens oksygeninnhold så lite, at vedkommende straks mister bevisstheten. Den bevisst løse må snarest bringes opp i frisk luft, for ellers vil han dø. Ved hjel av Davy`s sikkerhetslampe kan man bringe på det rene at det er utilstrekkelig oksygen (surstoff). Lampen slukner hvis oksygenmengden er for liten. Formalin som bare i kort tid kan hindre forråtnelse av fisken, gir en fargeløs gass med stikkende lukt. Formalin er en oppløsning av formaldehyd i vann, og er sterkt etsende. Den kan gi hudlidelser, øyenskader og sterk irritasjon i luftveiene, avhengig av konsentrasjonen av de mengder formaldehyd man innånder. Svovelvannstoff (hydrogensulfid) er en illeluktende gass som er meget giftig. Kobber og kobberslag farges mørkt i berøring med svovelvannstoff. Det er meget viktig at de som arbeider med sild og fisk som skal brukes som råstoff til fabrikker, er kjent med de faremomenter som er tilstede. Fartøyets fører er ansvarlig for at nødvendige sikkerhetstiltak blir truffet for å beskytte mannskapet, og at bestemmelsene i Sjøfartsdirektoratets Forskrifter av 5. juli 1968 om sikkerhetstiltak blir fulgt, jfr. Forskriftenes 19, der det heter: 1. Før noen går inn i tank eller rom der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen, skal man ha forvisset seg om at lufta der er ufarlig. 2. Tank eller rom som kan antas å være gassfarlige, skal undersøkes med godkjent måler, eksplosimeter, gassindikator eller lignende. Tank eller rom som kan antas 14 å inneholde for lite oksygen (surstoff), skal under søkes med Davy`s sikkerhetslampe. 3. Når det må arbeides i tank eller rom hvor det kan være fare for forgiftning eller mangel på oksygen, tillates dette kun under forutsetning av at godkjent trykkluftapparat eller friskluftapparat benyttes. 4. I tank eller rom som nevnt ovenfor, tillates ikke annet kunstig lys enn elektriske sikkerhetslamper av godkjent type. Sikkerhetstiltak Den ansvarlige leder av lossingen må påse at følgende sikkerhetstiltak blir truffet: Før lossingen begynner 1. Lukene over lasterommene må tas av i god tid før lossingen begynner. 2. Det er alltid mulighet for at det kan være gass til stede ved fiskelast som skal leveres til fabrikker, eller, det er for lite oksygen. Lasterommene må derfor utluftes kraftig. Det må brukes vifter med stor kapasitet til å blåse frisk luft ned i rommene i minst minutter før kontrollmålinger settes i gang. 3. Det må alltid etter nevnte utlufting foretas målinger av gass og oksygen for å konstatere om luften nå er ufarlig. Ingen må gå ned i slike rom uten at disse målinger er gjort og har gitt tilfredsstillende resultater. Under lossingen 1. Under lossingen skal viftene så vidt mulig blåse luften mot folkene. Personlige vernetiltak 1. En mann skal stå ved lukekarmen på dekket og holde øye med folkene i lasterommet. 2. Straks noen føler ubehag eller føler seg utilpass, skal han opp av rommet. Arbeidetmå ikke tas opp igjen før rommet er tilstrekkelig utluftet og kontrollert på nytt. 3. To sikkerhetsbelter med bajonettkroker, ringer og line skal være plassert lett tilgjengelig på kaia eller om bord slik at en redningsmann hurtig kan ta på seg det ene beltet og plassere det andre på den person som skal reddes. 4. Lossearbeiderne bør ha kjennskap til oppliving med hjerte-lunge-redning (Se side 9.). Forholdsregler ved ulykkestilfeller 1. Personer som er eller har vært besvimt (bevisstløse), skal snarest mulig sendes til sykehus, legevakt eller lignende De må ha følge av en som kan orientere om pasientens tilstand. 2. Personer som har øyeirritasjoner, hudlidelser eller andre ubehag etter opphold i lasterom, skal søke lege så snart som mulig.

15 15 Sikker navigering ved flyredningstjeneste Forskrift Flyredningstjeneste Utdrag fra Samferdselsdepartementets forskrift om flyredningstjenesten. Kapittel 3 i «Veiledning for utførelse av ettersøking og redning til sjøs» lyder slik: 1. Når det er nødvendig for et luftfartøy å dirigere et fartøy til det sted hvor et luftfartøy eller et fartøy er i nød, skal luftfartøyet gi nøyaktige anvisninger ved hjelp av de midler som står til rådighet. Såfremt slike nøyaktige anvisninger ikke kan gis, eller såfremt andre forhold måtte gjøre det nødvendig, skal anvisningene gis som foreskrevet i Når et luftfartøy utfører følgende manøvre i den anførte rekkefølge, betyr det at luftfartøyet ønsker å dirigere et fartøy til et luftfartøy eller et fartøy som er i nød: a) flyging minst en gang rundt fartøyet, b) kryssing av fartøyets kurs kloss forut i lav høyde og samtidig enten: vinker med vingene, eller åpner og stenger trotlen, eller forandrer propellerstigningen c) flyging i den retning i hvilket fartøyet ønskes dirigert. Gjentagelse av ovennevnte manøvre har samme betydning. 3. Når et luftfartøy utfører følgende manøver, betyr det at assistanse fra fartøyet som anvisningen er gitt til, ikke lenger er nødvendig. a) kryssing av fartøyets kjølvann kloss aktenfor dette i lav høyde og samtidig enten: vinker med vingene, eller åpner og stenger trotlen, eller forandrer propellerstigningen. 4. Det er ikke tillatt for et luftfartøy å fly slik som beskrevet ovenfor med midre det har en nødmelding å gi. Merknad til pkt 1: Et fartøy vil tilkjennegi at anvisningene er mottatt ved: a) å heise den internasjonale «svarstander» (vertikale røde og hvite striper) helt til topps (som betyr at anvisninger er forstått), b) fortløpende å sende morsetenget «T» med signallampe, c) ved forandring av kursen. For å tilkjennegi at det ikke er istand til å etterfølge anvisningen, skal fartøyet: a) heise det internasjonale signalflagg «N» (firkantet flagg med blå og hvite ruter), b) fortløpende sende morsetegnet «N» med signallampe. Merknad til pkt 2: På grunn av høyt støynivå om bord i fartøyer kan signalene i 2) og 3) ovenfor være mindre effektive enn det visuelle signal i 1), og de anses derfor som alternative måter å tiltrekke oppmerksomheten på. Iflg. SOLAS, kap. V, regel 29 skal en illustrert tabell som viser bruken av slike signaler, være tilgjengelig for vakthavende (denne tabell finnes i IAMSAR, Vol.III og i den internasjonale signalbok) ABC om Sikkerhetsopplæring for fiskere Forskrift Nr. 88 Må alle fiskere ha sikkerhetsopplæring? Alle fiskere som driver ervervingsmessig fiske eller fangst fra fartøy, uansett størrelse, unntatt fiske i fersk vann, skal gjennomføre minst 40 timers grunn leggende sikkerhesopplæring. For fiskere over 67 år er denne opplæringen frivillig. Kursavgift for grunnkurs dekkes av staten. Hva lærer fiskerne? Sikkerhetskurset gir opplæring i brannvern, røyk dykking, sjøredning, førstehjelp og verne- og miljø arbeid. Repetisjonskurs? Mellom det 5. og det 8. året etter at grunnopplæringen er gjennomført skal fiskere ta et 20 timers repetisjonskurs. De som ikke tar repetisjonskurs innen 8 år, må ta grunnkurset om igjen på egen bekostning. Hvor skjer opplæringen? Opplæringen skjer enten fra kursfartøyet M/S «Kongsnes» som reiser langs hele kysten, eller fra et av de seks stasjonære sikkerhetssentrene i Honningsvåg, Tromsø, Gravdal, Rørvik, Aukra og Borre. Dispensasjon? Skoleelever og fiskere som skal på sjøen for første gang kan få dispensasjon fra kravet om sikkerhetsopp læring. Slik dispensasjon gis kun én gang og maksimalt for tre måneder. Søknad sendes til Tromsø Maritime skole, avd. Sikkerhetsopplæringen for fiskere. Brudd på bestemmelsene Brudd på bestemmelsene vil medføre at fartøyet holdes tilbake i havn inntil mannskapet har fullført sikkerhetsopplæring, eller erstattet av nytt mannskap med godkjent sikkerhetsopplæring. Referanse Dersom du ønsker tilsendt forskrift om sikkerhetsopplæring for fiskere, kontakt Sjøfarts direktoratet eller Tromsø Maritime Skole, avd. sikkerhetsopp læring for fiskere.

16 Kystvakten Kystvakten er statens viktigste myndighetshåndhever på havet og utfører sitt virke i hele Norges ansvarsområde. Kystvakten er en del av Sjøforsvaret. Kystvaktens base er ved Sjøforsvarets Kystvaktstasjon Sortland. Her er Sjef Kystvakten med stab lokalisert. Her er Kystvaktens operasjonsavdeling som har den daglige taktiske kommandoen over fartøyene. Kystvaktsentralen som mottar innmeldinger av faststående fiskeredskaper er også lokalisert her. Denne er bemannet hele døgnet. Telefoner: Sentralbord Operasjonsavdelingen / i kontortiden Vakttelefon hele døgnet Kystvaktsentralen Alle fartøyer som plikter eller ønsker å melde fra om posisjoner på faststående fiskeredskaper melder 16 dette til Kystvaktsentralen. Meldinger om tap av fiskeredskaper skal også meldes til Kystvaktsentralen. Fartøyer som ankommer et fiskefelt og ønsker opplysninger om det er faststående fiskeredskaper i området, vil få dette opplyst ved henvendelse til Kystvaktsentralen. Telefon: (Fra satellittelefon ) Kystvaktens fartøy Kystvaktens flåte består av en rekke fartøystyper med ulike kapasiteter. I alt disponerer Kystvakten i dag 14 fartøy. Kystvakten arbeider etter mottoet "alltid til stede" og har derfor fartøyer med stor fleksibilitet for forflytning i operasjonsområdet. Dette gjør at vi raskt kan være tilstede og yte bistand. Kystvakten disponerer en variert flåte av fartøyer, fly og helikoptre - totalt 14 fartøyer. Fire av fartøyene er både havgående og helikopterbærende, fem er havgående, og fem andre tilhører indre kystvakt. I tillegg disponerer Kystvakten Lynx helikoptre og innleide sivile fly. Orion, Forsvarets overvåkningsfly, bidrar også med flygninger for Kystvakten. Kystvaktflåten består av følgende havgående fartøy: KV Svalbard KV Andenes KV Nordkapp KV Senja KV Harstad KV Barentshav KV Bergen KV Sortland KV Ålesund Indre Kystvakt består av følgende fartøy: KV Farm KV Heimdal KV Njård KV Nornen KV Tor

17 17 Klasse for fiskefartøy fra konsept til operasjon DNV tjenester til fiskeflåten DNV klasse er et anerkjent kvalitetsstempel. DNV har lang erfaring med klassifikasjon av ny og effektiv teknologi. Som DNV-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelig het står i fokus. I fiskerinæringen er uforutsigbarhet og høy risiko en del av hverdagen. Som medspiller kan DNV bidra til å dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNVs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet. Vi finnes langs hele norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Grønland og Danmark. Klasse Konsept Nybygg Operativ drift Godkjent kontrollforetak Sikkerhetsstyringssystem Konsulenttjenester Foto: Rune Kvamme

18 18 Generelle krav til redningsdrakter DATO: DEPARTEMENT: SIST-ENDRET: FOR NHD (Nærings- og handelsdepartementet) FOR fra Redningsdrakter (1) Generelle krav til redningsdrakter 1. Redningsdrakten skal være laget av vanntette materialer slik at a. den kan pakkes ut og tas på uten hjelp i løpet av to minutter, medregnet alle tilhørende plagg, også en redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest, b. den ikke fortsetter å brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig omspent av flammer i en periode på to sekunder, c. den dekker hele kroppen med unntak av ansiktet. Hendene skal også dekkes med mindre drakten er utstyrt med fastsittende hansker, d. den er utstyrt med anordninger som skal begrense eller nedsette mengden av fri luft i draktens ben, e. det etter et hopp fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet ikke forekommer urimelig inntrenging av vann i drakten. 2. En redningsdrakt som også oppfyller kravene i 7-24, kan klassifiseres som redningsvest. 3. En redningsdrakt skal være slik at den personen som har drakten på, og som også bærer redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest, kan a. klatre opp og ned en vertikal leider som er minst fem meter lang, b. utføre sine vanlige plikter når fartøyet forlates, c. hoppe fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet uten at drakten skades eller forskyves, eller uten selv å bli skadet, d. svømme en kort distanse gjennom vannet og komme seg om bord i en redningsfarkost. 4. En redningsdrakt skal være utstyrt med et lys som oppfyller kravene i 7-24 tredje ledd og en fløyte som fastsatt i 7-24 første ledd nr Hvis redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, skal redningsvesten has på utenpå redningsdrakten. En person som har på seg en slik redningsdrakt, skal kunne ta på seg redningsvesten uten hjelp. (2) Krav til redningsdraktens termiske egenskaper 1. Redningsdrakten skal være laget av termisk isolerende materiale. Den skal gi brukeren tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn to grader C etter et tidsrom på seks timer nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på mellom null og to grader C. 2. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsenket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time. (3) Krav til flyteevne En person som i ferskvann har på seg en redningsdrakt skal kunne snu seg fra en stilling med ansiktet ned til en stilling med ansiktet opp i løpet av ikke mer enn fem sekunder. Redningsdrakten skal ha en flyteevne som kan bære en utmattet eller bevisstløs person slik at munnen er minst 120 millimeter over vannflaten og holde kroppen hellende bakover i en vinkel på minst 20 grader og ikke mer enn 50 grader fra vertikal stilling. (4) Redningsdrakt skal i tillegg være utstyrt med:3 1. Løftestropp eller lignende med egnet innhuking- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal ikke skades ved en belastning på minimum 300 kp med person i drakten. 2. Gripeline (kameratline) med enkelt håndtak. Linen skal ha en lengde på minimum én meter og bruddstyrke på minimum 100 kp. Linen skal være anordnet med en tilkoplingskrok (karabinkrok) som har en slik størrelse og utforming at den med rimelighet kan betjenes under ekstreme forhold. (5) For fartøy som opererer i sørlige farvann4 skal redningsdrakten i tillegg til å oppfylle kravene i første, tredje og fjerde ledd også tilfredsstille følgende krav: 1. Dersom drakten er laget av materiale som ikke samtidig er isolerende skal den være a. merket med instrukser om at den må brukes sammen med varme klær, og b. laget slik at den, når den brukes sammen med varme klær, og med redningsvest dersom redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, fortsetter å gi tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn 2 grader C etter et tidsrom på én time nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på 5 grader C. 2. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsunket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time. (6) Kontroll og trykkprøving Redningsdrakt som er 8 år eller mer, skal trykkprøves/tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Drakten skal deretter trykkprøves/tetthetsprøves med 2 1/2 års mellomrom. Dokumentasjon om trykkprøving/tetthetsprøving skal oppbevares om bord. Drakt som ikke kan settes i stand i henhold til gjeldende godkjenningskriterier, tillates ikke oppbevart om bord. 0 Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Termisk beskyttelsesutstyr (1) Et termisk beskyttelsesutstyr skal være laget av et vanntett materiale som har en varmeledningsevne på ikke mer enn 0,25 Watt/meter-Kelvin og skal være laget slik at når det brukes til å dekke en person, skal det redusere både varmetapet gjennom konveksjon og varmetapet gjennom fordampning fra kroppen til vedkommende person. (2) Det termiske beskyttelsesutstyret skal 1. dekke hele kroppen til en person som har på seg redningsvest, unntatt ansiktet. Hendene skal også være dekket hvis ikke personen har på seg hansker som er permanent festet, 2. kunne pakkes ut og lett iføres uten hjelp i en redningsfarkost eller mann-overbord-båt, 3. være slik at den som er iført hjelpemidlet kan ta det av i vannet på ikke mer enn to minutter, hvis det hindrer personen i å kunne svømme. (3) Redningsdraktens termiske isolasjon skal virke på riktig måte innenfor et temperaturområde fra -30 til +20 grader C. 0 Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009).

19 19 Sjøfartsdirektoratets krav Hvilke fiskefartøy må ha redningsdrakter om bord: Fartøy med lengde 10,67 meter og over skal ha minst en redningsdrakt og redningsvest for hver person ombord. Dekket eller delvis åpne fartøy under 10,67 meter skal ha en redningsdrakt for hver person om bord. Åpne fartøy under 10,67 meter skal ha en redningsdrakt eller en redningsvest for hver person om bord. Krav til redningsdraktene De skal være typegodkjent og termisk isolert. De skal være utstyrt med signalfløyte, lys, kameratline og løftestropp eller liknende. De skal være varig merket med fartøyets navn og hjemsted eller registreringsmerke. Drakter som er åtte år eller mer, skal trykkprøves/ tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Deretter Fiskere slurver med kontroll av redningsflåter Sjøfartsdirektoratet har ved uanmeldte tilsyn den siste tiden avdekket at svært mange fiskefartøy seiler uten gyldige redningsflåter. Årsaken er at fiskerne ikke foretar den årlige kontrollen av redningsflåtene. En del uanmeldte tilsyn tilsyn utenom periodiske besiktelser ble foretatt under årets lofotfiske. Ca. halvparten av 50 kontrollerte fiskefartøy ble tilbakeholdt på grunn av at enten redningsflåte eller hydrostatisk utløser var gått ut på dato. Redningsflåten skal i land for årlig kontroll på godkjent flåteverksted. Tilsynene avdekket videre at mange ikke kontrollerer og vedlikeholder annet sikkerhetsutstyr om bord, så som brannslokningsapparat, redningsvester, redningsdrakter, livbøyer, nødpeilesender og pyrotekniske midler. I alt fikk 90 % av de kontrollerte fiskefartøyene pålegg om å utbedre forhold før fart. Sjøfartsdirektoratet ser meget alvorlig på at så mange slurver med redningsutstyret om bord, og de uanmeldte tilsynene viser at det er behov for stikkprøvekontroll utenfor de faste intervallene for kontroll. Sjøfartsdirektoratet vil derfor fortsette med uanmeldte tilsyn langs hele kysten både på fiskefartøy, passasjerskip og lasteskip. skal draktene gjennom samme testen med 2 1/2 års mellomrom. Dokumentasjon på gjennomførte tester skal oppbevares om bord. For fartøy bygd etter forskrift av 13. juni 2000 er kravet om trykkprøving frafalt, men det stilles krav om vedlikehold av redningsredskaper i henhold til instruksjon gitt av produsenten. Dersom ikke produsenten har gitt instruksjoner, skal vedlike holdsprogram utarbeides om bord. Oppbevaring Oppbevaringsstedet for redningsdraktene skal være tydelig merket og lett tilgjengelig i eller i nærheten av styrehuset. På fartøy med mer enn en redningsdrakt til hver av mannskapet, skal de ekstra redningsdraktene oppbevares i lugarene eller på et lett tilgjengelig sted i nærheten av lugarene. Det skal være plakater eller oppslag som opplyser om plassering av draktene. Huskeliste for redningsdrakter Gjør deg kjent med drakten og dens plassering før avgang. Les draktens bruksanvisning nøye, der står svært viktige ting om bruk og vedlikehold. Riktig påkledning av drakten. Dette er viktig for å holde drakten tett. Alle drakter trenger jevnlig vedlikehold. Blant annet må glidelåsen smøres med fettstift hver tredje måned. Drakten må prøves i sjøen minst en gang i året. Ved øvelse får du repetert påkledning, sjekket om drakten har lekkasjer og om glidelåsen fungerer. Forsøk å komme uti vannet uten å hoppe. På denne måten holder du deg lettest tørr. Hvis du må hoppe, hold for nese og munn. Bruke kameratlinen. Redningsdrakter har en kamerat line som bør benyttes. I en ulykke er det en psykisk styrke å holde sammen og det er lettere å bli sett av letemannskaper. Ligg på ryggen og svøm med hendene. Forsøker du å svømme på vanlig måte med redningsdrakt, får du ansiktet ned i vannet. Det enkleste er å ligge på ryggen og svømme med hendene.

20 20 Påbudt nødsignalutstyr Fartøy skal kunne gi signaler for havsnød som foreskrevet i de til enhver tid gjeldende regler til forebygging av sammenstøt på sjøen («Sjøveisreglene»). Etter nye krav til nødsignaler i Forskrift om redningsredskaper m.m. skal fiske- og fangst fartøy etter sitt fartsområde minst være utstyrt med følg ende nødsignaler. Alle farts- 2 stk. røyksignaler områder: På fartøy med lengde på 45 m og der over skal røyskignalene være festet til 2 livbøyer, jfr. 6. Fjordfiske: 3 røde håndbluss Kystfiske 3 fallskjermlys og 3 røde håndbluss Bankfiske I Bankfiske II Havfiske I Havfiske II Isfarvann I Isfarvann II 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Nødsignaler skal være plassert på et forsvarlig og hen siktsmessig sted ombord. De skal oppbevares i luft tett pakning og utskiftes senest når de er 3 år gamle hvis ikke kortere utskiftnigsfrist er angitt. Nødsignal iseringsutstyr skal være typegodkjent. Alarmering ved hjelp av digital selektiv kalling (DSC) Fra 1.januar 2005 har fiske- og fangstfartøy over 15 m krav til GMDSS. Dersom en nødsituasjon oppstår er det svært viktig at man snarest mulig sender ut nødalarm ved å trykke inn nødknappen på DSCutstyret. Både kyst radiostasjoner og nærliggende fartøy med DSC radioutstyr mottar dermed øyeblikkelig melding om identiteten til nødstedt fartøy. Forutsatt at DSC-utstyret er tilkoblet GPS vil posisjonen også bli avlest. Når nødalarm er sendt på DSC skal den som er i nød gå over på de vanlige nødkanalene (VHF kanal 16 og 2182 khz) for oppfølgende nød melding/ nød trafikk i henhold til gjeldende prosedyrer. Lyttevakt Når et fartøy er i sjøen skal det holdes forskriftsmessig lyttevakt på de internasjonale nød- og kallefrekvensene 2182 khz og MHz (K 16) i henhold til kravene i Radioreglementet og nasjonale og internasjonale radiosikkerhetsforskrifter. Fartøy med krav til GMDSS og DSC skal holde vakt på DSC nødfrekvens (VHF kanal 70 og MF eller MF/HF DSC nødfrekvensen). I tillegg skal det holdes lyttevakt på VHF kanal 16. Se også side 13: Stasjoner som formidler medisinsk rådgivning.

21 21 Nødprosedyre ved bruk av radiotelefon I henhold til "Forskrifter for radio anlegg og radio teletjeneste i fiske- og fangstfartøyer av hensyn til sikkerheten til sjøs" skal alle far tøyer med krav til radiotelefonstasjon ha en oppslagsplakat med nødprosedyren festet på et høvelig sted slik at den lett kan leses fra ekspedisjonsplassen. Telenor har også utgitt «NØDPROSEDYRE»-plakat for far tøyer som bare er utstyrt med maritim VHF (se til høyre)). Det følgende er basert på art. 17, 18 og 19 i «Instruks for norske mobile radiostasjoner». Nød-, haster- og tryggings signaler og når de skal brukes På frekvensen 2182 khz og VHF kanal 16 sendes følgende signaler og meldinger: Nødsignal og nødtrafikk Nødmelding og hastermelding Tryggingssignal og kalling Tryggingssignal og kalling skal sendes på 2182 khz og VHF kanal 16, men meldingen som følger bør, når det er mulig, sendes på en arbeidsfrekvens, og en passende opplysning om dette skal gis i slutten av selve kallingen. Nødsignalet ved radiotelefoni er ordet MAYDAY. Det gir uttrykk for at fartøyet er truet av alvorlig og overhengende fare og ber om øyeblikkelig hjelp. A Fremgangsmåten ved nødkalling og sending av nød melding fremgår av illustrasjonen (forminsket gjengiv else av den foran nevnte plakat om nødprosedyren). Alarmsignalet sendes på 2182 khz hvis mulig. Skriv ned nødmeldingen. Tal langsomt og tydelig. Bruk norsk i norske farvann. Eksempel på melding gis her: Nødsignalet: MAYDAY MAYDAY MAYDAY Dette er: Gonok Gonok Gonok / LM 1234 MAYDAY Gonok / LM 1234 vi ligger 10 nautiske mil vest av Marsteinen vi er sprunget lekk, tar inn vann og trenger øyeblikkelig assistanse. B Hastesignalet ved radiotelefoni er ordene PAN PAN gjentatt tre ganger. Det skal sendes foran kal lingen. Hastesignalet viser at kallestasjonen har en melding å sende som det haster svært med, og som gjelder sikkerheten for fartøyet eller en person om bord. Hastesignalet kan brukes, nevnt til eksempel, når et fartøy har fått rorskade, propellskade, eller ligger og driver uten at det er overhengende fare, men likevel behøver hurtig hjelp. Eller når en person om bord er blitt syk og det må innhentes legeråd gjennom kyststasjon. Hastesignalet har fortrinn fremfor alle andre meldinger unntatt nødmeldinger. C Tryggingssignalet er ved radiotelefoni ordet SECURITE (uttales seky-ri-te med jevnt trykk på alle stavelser), gjentatt tre ganger. Det skal sendes foran kallingen. Tryggings signalet viser at kallestasjonen skal til å sende en melding som gjelder trygging av navigering (minemeldinger, meldinger om vrak og lignende eller som gir viktige værvarsler). Tryggingssignalet har fortrinnsrett frem for alle andre meldinger unntatt nød og hastemeldinger. Det er inndelt i tre kategorier: livsviktig, viktige og rutinepregede. Normalt er det kyststasjonene som sender ut tryggingsmeldinger. Nyttige nødnumre VHF-kanal 16 Kystradio og andre fartøyer i nærheten vil høre deg 112 Nødnummer til lokal redningssentral (politi + redningssentral) 113 Nødnummer til AMK om du trenger medisinske råd 110 Nødnummer til brannvesen, ved brann- og dykkerassistans 120 Kontaktnummer til nærmeste kystradiostasjon Nødnummer direkte til Hovedredningssentralen Sør-Norge Nødnummer direkte til Hovedredningssentralen Nord-Norge Husk å gi opplysninger hvor du er, hvor mange personer som er om bord, hvem du er, hvilken båttype (med kallesignal og registreringsnummer) og hvilken hjelp du trenger.

22 Værtjeneste og kommunikasjoner 22 Sideoversikt, alfabetisk Alarmering v/dsc...20 Annex II...24 Beaufort vindskala...30 Engelske værvarslingsuttrykk...23 Islandske værvarsler...29 Istjeneste...23 Kuling- og stormvarsler...24 Lufttemperaturer...32 Medisinsk rådgivning...13 Navtex...24 Nyttige nødnumre...21 Nødprosedyre ved radiotelefon.21 Nødsignalutstyr...20 Radio Medico...13 Radioinspeksjon Signaler ved nedsatt sikt...28 Spesialvarsel for utsatte kystområder...30 Spesialtjeneste...23 Telefoni på norsk/engelsk...28 Teletorget...23 Utsatte kystområder...30 VHF-maritim...22 Vindskala...31 Værsendinger på telefoni...28 Værtjeneste i Norge...22 Værvarsler over NAVTEX...28 Værvarsler, ordinære...23 Værvarslingsområder...25 Værtjenesten i Norge De offentlige og gratis tilgjengelige værvarslene blir utarbeidet ved Met.no regionkontorer: Værvarslingsavdelingen, Oslo. Vervarslinga på Vestlandet, Bergen. Vervarslinga for Nord-Norge, Tromsø. Varslene omfatter vind, vær og sikt, og i noen varsler også bølgehøyde. Israpport gis fra noen kystradiostasjoner i nord. Maritim VHF I dag har de fleste mobiltelefon, også med seg om bord i båten. Men mobiltelefonen gir ikke tilstrekkelig sikkerhet til sjøs. Du skal ha VHF om bord i båten fordi da opp når du største sikkerhet hvis uhellet er ute. Fordelen med VHF: Du når alltid en kystradiostasjon med VHF Kystradioen utgjør en viktig del av det maritime hjelpeapparatet. Mobiltelefonen inngår ikke i det internasjonale sikkerhetssystemet. Maritim VHF når nærliggende fartøyer uten å kjenne deres identitet Alle fartøyer med VHF har lytteplikt på kanal 16. Dermed kan du sende nødmeldinger, anmodninger om assistanse eller annen informasjon til flere ukjente adressater. Norske kystradiostasjoner formidler gratis navigasjonsvarsler, kuling/stormvarsel og andre viktige meldinger. Gjennom samarbeidet med akutt medisinsk sentral (Haukeland Sykehus) formidles også legeråd (Medico). Maritim VHF prioriterer nødmeldinger VHF prioriterer nødmeldinger fremfor ordinære samtaler. Lyttevakten på kanal 16 gjør at alle båter på sjøen følger med på nødmeldinger og skader. Maritim VHF har tilnærmet 100 % dekning Maritim VHF har tilnærmet 100 % dekning i fjord om råder, kystområder og nære havområder med en rekke vidde på nautiske mil ( km) fra land. Vindstyrke gis etter Beauforts skala og i m/sek. (kfr. tabellen til høyre). God sikt er over 10 km Moderat sikt er 4 10 km Dårlig sikt er 1 4 km Tåke er under 1 km Meteorologisk institutt (met.no) Internett: Maritim VHF kan peiles av hjelpemannskapet Redningsskøyter, redningshelikopter og enkelte basestasjoner kan peile inn VHF. Maritim VHF har kyndige brukere Brukere av VHF får gjennom sertifiseringen grunnleggende opplæring i nød- og sikkerhetsprosedyre. De er således opplært til å ta imot nødmeldinger. Maritim VHF er en del av det maritime sikkerhets nett Med maritim VHF kan man alltid nå en kystradio stasjon uten forsinkede mellomledd, men like viktig er det at kystradiostasjonene også kan nå deg. På sjøen er det tradisjon å hjelpe hverandre. Nærmeste fartøy er den beste hjelp. Bruk av mobiltelefonen om bord VHF er ikke bygget for den trafikkmengde som går over mobilnettet. Mobiltelefonen kan derfor godt brukes til personlige samtaler, men bruk VHF til mari time samtaler og sikkerhetskommunikasjon. Dette fordi VHF er åpen for meldinger der man trenger å kartlegge hvilke ressurser som finnes i området, og hvem som er nærmest til å yte assistanse. VHF med DSC automatisk telefonoppsett Har du VHF med DSC (Digital Selective Calling og denne er tilkoplet en GPS vil Kystradio og alle nærliggende båter med samme type utstyr kunne se på et display hvem du er og hvor du er når du trykker på apparatets nødknapp. VHF med DSC egen NØDKNAPP Har du VHF med DSC kan du også ringe direkte til telefonabonnenter i fast- og mobilnettet i Norge og i utlandet. Det forutsetter imidlertid at du har konsesjon og apparatet er registrert i skipsradioregisteret.

23 Spesialtjenester Meteorologiske institutt tilbyr også mot betaling en rekke varslings- og konsulenttjenester. For nærmere opp lysninger, se Forespørsler om isforhold rettes til: Vervarslinga for Nord-Norge Postboks 6314, 9293 Tromsø Tlf Faks E-post: Teletorget Trenger du mer detaljert informasjon kan du ringe til vakthavende meteorolog direkte (pris kr 26,- pr. minutt). Oslo, tlf Bergen, tlf Tromsø, tlf Istjeneste Meteorologiske institutt ved Vervarslinga for Nord-Norge kan levere iskart for området fra Øst-Grønland til Novaja Zemlja hver mandag fredag. Disse kartene kan bestilles gratis ved met. no. Vervarslinga for Nord-Norge (se foran). De er også tilgjengelig på internettadressen: Engelske værvarslingsuttrykk 1. Vindstyrker Se Beaufortskala (side 30) 2. Vinddreining Uttrykket «veering» angir at vinden skifter retning i dreining med solen (med klokkeviserne) f.eks. fra SV til V. «Backing» er bakhaling, dvs. mot solen, (det omvendte av veering) f.eks. fra SØ til NØ. 3. Lufttrykk «Rising (or falling)» slowly»: Forandring opptil 1,5 hektopascal (millibar) de foregående tre timer. «Rising (or falling)»: Forandring 1,6 til 3,5 hektopascal de foregående tre timer. «Rising (or falling) quickly»: Forandring 3,6 til 6,0 hektopascal foregående tre timer. «Rising (or falling) very rapidly»: Forandring mer enn 6 hektopascal de foregående tre timer. Ordinære værvarsler Værmeldinger i ulike distribusjonsmedier à jour pr De ordinære værvarsler blir sendt i NRK etter skjemaet under. Endringer i sendeplanen kan skje i løpet av året. Det vises i så fall til kunngjøringer i dagspressen og i Programbladet. Ingøy er langbølge, de andre mellombølge. HVERDAGER Tidsrom Lest fra FM/DAB/Nett/Sat/DTT MB & LB NRK Været til sjøs Innhold P1 P2 P3 (egen kanal - loop) Dagsnytt X X X Dagsnytt med værmelding MI Oslo X X Værmelding med varsel for fiskebankene MI Bergen X X Værmelding med varsel for fiskebankene NRK Studio X X Værmelding med varsel for fiskebankene MI Bergen X Værmelding MI Oslo X X Værmelding for 3 døgn Dagsnytt X X X Dagsnytt med værmelding MI Tromsø X X Værmelding med varsel for fiskebankene LØRDAGER Tidsrom Lest fra FM/DAB/Nett/Sat/DTT MB & LB NRK Været til sjøs Innhold P1 P2 P3 (egen kanal - loop) Dagsnytt X X X Dagsnytt med værmelding MI Oslo X X Værmelding med varsel for fiskebankene Dagsnytt X X X Dagsnytt med værmelding MI Bergen X X Værmelding med varsel for fiskebankene MI Oslo X X Værmelding med varsel for fiskebankene MI Bergen X Værmelding MI Oslo X X Værmelding for 3 døgn Dagsnytt X X X Dagsnytt med værmelding MI Tromsø X X Værmelding med varsel for fiskebankene SØNDAGER/HELLIGDAGER Tidsrom Lest fra FM/DAB/Nett/Sat/DTT MB & LB NRK Været til sjøs Innhold P1 P2 P3 (egen kanal - loop) Dagsnytt X X X Dagsnytt med værmelding MI Oslo X X Værmelding med varsel for fiskebankene Dagsnytt X X X Dagsnytt med værmelding MI Oslo X X Værmelding m/temperaturliste Dagsnytt X Dagsnytt med værmelding MI Oslo X X Værmelding med varsel for fiskebankene MI Bergen X Værmelding MI Oslo X X Værmelding for 3 døgn Dagsnytt X X X Dagsnytt med værmelding MI Tromsø X X Værmelding med varsel for fiskebankene Sendingene er og tilgjengelige via NRK nettradio og DAB digitalradio. Kanalen NRK båtvær er tilgjengelig via DAB. NRK båtvær Sør, fra Oslofjorden og hele sørlandskysten. NRK Båtvær Vest, Vestlandskysten og Trøndelagskysten. NRK Nord, kysten av Nord-Norge

24 Kuling- og stormvarsler fra kystradiostasjoner A. Varsel for norskekysten Kulingvarsel sendes ut straks ved mottak fra Meteorologiske Institutt. Kuling styrke 8 (Beaufort) blir varslet med DSC i forkant av utlesning. Tjømø Radio LGT Rogaland Radio LGQ Farsund MF Bergen MF Florø Radio LGL Ørlandet MF Bodø Radio LGP Sandnessjøen MF Andenes MF Vardø Radio Hammerfest Berlevåg LGV MF MF 24 B. Varsel for nære havområder Varslene leses umiddelbart ved mottak og gjentas i de to påfølgende faste sendetider. Dersom vindstyrken er 8 beaufort eller mer, brukes DSC-alarmering NAVTEX Sendes straks ved mottak, og repeteres i påfølgende faste sendetid. Telefoni Kanal khz VHF ved 1.gangs utsendelse for områder truet av stiv kuling eller mer. Bodø leser varslene nord for 65 grader mens Rogaland Radio leser varsler sør for 65 grader. Kulingvarsler blir annonsert på nød- og kallekanal 16. Førstegangsutsending av kuling-, storm- og orkanvarsler annonseres også med DSC med angivelse av kanal for utsending Detaljerte data ved komunikasjon over norske kys t radiostasjoner for MF (anlegg for telefoni mellombølge) og for VHF-anlegg er gitt i kanalplanene fra Telenor, som er inntatt umiddel bart etter værvarslingsdata. ANNEX II Part C. Particulars of coast stations transmitting to ships navigational and meteorological warnings and urgent information by means of narrow-band direct-printing technique. NAVTEX Kyststasjonens Frekvenser Kalle- Tider for overføring Type Språk 4 Power Geografiske Merknader navn (khz) 1 signal/ (UTC) tjenest 3 (kw) 5 antenne- Id. 2 koordinater BODØ RADIO 518 B 0010, 0410, 0900, 1210 M N U E N E 1610, 2100 ROGALAND RADIO 518 L 0150, 0550, 0950, 1350 M N U E N E 1750, 2150 ØRLANDET 518 N 0210, 0610,1010,1410, M N U E N E 1810, 2210 SVALBARD 518 A 0000, 0400, 0800, 1200, I M N U E N E 1600, 2000 VARDØ 518 V 0330, 0730, 1130, 1530, I M N U E N E 1930, Indicates on which frequency or frequencies info is transmitted. 2 Indicates one of the following particulars intended for station id. a call sign a 9-figure number representing the maritime mobile service id. number; a 4-figure coast station id. number; or a B1 character in the case of the international NAVTEX service. 3 Indicates the information provided, using the following symbols: I ice reports M meteorological warnings N navigational warnings U other urgent information 4 The following symbols indicatethe language used in the transmissions: E the English language;f the French language;s the Spanish language. 5 In the case of directional antennaethe azimuth (clockwise, in degreesbeginning from True North) of the directions of maximum gain is indicated below the «power»figure and precedes by the letter D.Part C. Particulars of coast stations transmitting to ships navigational and meteorological warnings and urgentinformation by means of narrow-band direct-printing technique.

25 Værvarslingsområder 25

26 26

27 27 Værvarslingsområder Vindkjølningseffekt Ved vindstyrke laber bris vil 20 sommergrader på termometeret føles som bare 15 mot bar hud.

28 28 takes fishing further... Fiskeri Oppdrett Taufabrikk Flåtestasjon Jern/Wire/Løft Offshore Selstad AS Moldøen Postboks Måløy Tlf: Fax: E-post: -Trål -Snurpenot -Snurrevad -Kystfiske -Flåtestasjon Du f nner oss langs hele kysten

29 29 Signaler ved nedsatt sikt Sjøfartsdirektoratet minner om at det i senere år har funnet sted en rekke kollisjoner med tap av menneskeliv og store materielle skader. Mange av disse kollisjoner kunne vært unngått hvis bestemmelsene i Sjøveisreglene om tåkesignaler og sikker fart var blitt overholdt. Sjøfartsdirektoratet finner grunn til å presisere at: ethvert fartøy skal ifølge sjøveisregel 19 (b) gå med sikker fart avpasset etter de rådende omstendigheter og nedsatt siktforhold. ethvert fartøy under nedsatt sikt skal gi de lydsignaler som er foreskrevet i regel 35. fartøyer på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å gi de foreskrevne lydsignaler, men hvis de ikke gir dem, skal de minst hvert annet minutt gi et annet kraftig lydsignal, jfr. Regel 35 (i). Sjøfartsdirektoratet minner også om sjøveisregel 36, om signal for å påkalle oppmerksomhet. Hvis det blir nødvendig å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet, kan et hvilket som helst fartøy gi lys- og lydsignaler som ikke kan forveksles med noe signal som har hjemmel annensteds i sjøveisreglene. Plansjer for signaler står i gul del, sidene Værsendinger på telefoni Telefoni fra norsk kystradio over følgende sendere: Farsund Kanal 291 UTC: Rogaland Kanal 260 UTC: Bergen Kanal 272 UTC Florø Kanal 256 UTC Ørlandet Kanal 290 UTC Sandnessjøen Kanal 266 UTC Andenes Kanal 249 UTC Jan Mayen Kanal 277 UTC Hammerfest Kanal 241 UTC Berlevåg Kanal 261 UTC Vardø Kanal 267 UTC Svalbard Kanal 273 UTC Svalbard Kanal 401 UTC Varslene gjelder for områdene C3, D2 og D3 (se kart C, side 27) hele året, samt i tilllegg for områdene C1 og C2 i månedene mars til oktober. Telefoni på norsk og engelsk over Bjørnøya Meteo Radio Værvarsler i norsk klartekst som gjentas i engelsk klartekst utleses på 1757 khz og kanal 12 VHF etter forutgående annonsering på 2182 khz og kanal 16 VHF kl UTC og 2205 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet kl UTC og 24 timers gyldighet kl.2205 UTC. Varslene gjelder for områdene A3, A4, A5, A6, B4, B5, B6, C4, C5, C6 (se kart C) hele året. Telefoni på norsk og engelsk over Hopen Meteo Radio Værvarsler i norsk klartekst (noe gjentas i engelsk klartekst) utleses på 1750 khz og kanal 12 VHF etter forutgående annonsering på 2182 khz og kanal 16 VHF hver dag kl 1103 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet, og gjelder for områdene «Bankene Nord for Svalbard», A5, A6, B5, B6, C5, C6 (se kart C) hele året. Telefoni på norsk og engelsk over Jan Mayen Meteo Radio Værvarsler i norsk klartekst utleses på 1757 khz og kanal 12 VHF etter forutgående annonsering på 2182 khz og kanal 16 VHF hver dag kl 1035 UTC og 2235 UTC. Varslene har 36 timers gyldighet kl 1035 UTC og 24 timers gyldighet kl 2235 UTC. Varslene gjelder for områdene C3, D2 og D3 (se kart C) hele året, samt i tillegg for områdene C1 og C2 i månedene mars til oktober. Værvarsler over NAVTEX Varslene innbefatter kuling- og stormvarsler Engelskspråklig utgave av var sel fra Vervarslinga på Vest landet sendes over NAVTEX via Rogaland radio og Bodø radio. Tilsvarende fra Vervars linga for Nord- Norge sendes over Bodø radio, Vardø radio og Svalbard. Fra begge distriktssentraler går utsendelse etter følgende plan. På NAVTEX sendes varslene ut over følgende sendere og tider: Rogaland (L) UTC: Ørlandet (N) UTC: Bodø (B) UTC: Vardø (V) UTC: ) Svalbard (A) UTC: ) 1 ) Is-rapport hver tirsdag 2 ) Is-rapport daglig Værkart pr. radio For ajourførte data vises til «List of Stations performing Special Services» og «Ad miralty List of Radio Signals».

30 30 Islandske værvarsler Meddelt av Ve urstofa Íslands, Reykjavík. Værvarsler på islandsk blir lest på frekvens 189 khz (sender Gufuskálar, vest Island) og 207 khz (sender Ei ar, øst Island) kl. 0500(straks etter nyhetene) 0645, 1003, 1245, 1600 (har et kort værvarsel for lande lest før varsel for havområdene) og 2210 UTC (GMT), som også er lokal islandsk tid hele året Varslene (ve urhorfur) starter vanligvis med varsler for landdistrikter (unntatt kl. 0500). Deretter leses observasjoner fra landstasjoner og skip (unntatt kl og 2210). Til slutt leses varsler for havområder. Det blir alltid varslet for 9 havområder i nærheten av kysten men kl. 0100, 0645 og 1930 blir det også varslet for et havområde vest for Island (til 31 V), et havom råde nordvest for Island (til en linje 67 N 31 V 70 N 22 V), et havområde nord for Island (til 70 N), to havområder øst for Island (vestenfor 0 grader V) og tre havom råder sør og sørvest for Island (ned til 59 grader N). Varslene for havområder begynner med stormvarsler (styrke 9, mer enn 20 m/s). Deretter en kort beskrivelse av den synoptiske situasjon, f.eks.: «Búist er vi stormi e a meira en 20 m/s á Su vesturmi um. Um 1000 km su vestur af Reykjanesi er 980 mb læg sem hreyfist 1020 mb Há rýstisvæ i er yfir Skandinavíu» (Liten storm, mer enn 20 m/s, ventes på sørvestbankene. Lav trykk 980 mb, ca km sørvest for Reykjanes går mot nordaust. Høytrykk over Skandinavia. Det varsles åtte vindretninger: Nor an, nor austan, austan, su austan, sunnan, su vestan, vestan og nor vestan. I varsler for både havområder og landområder varsles vindhastighet i m/s og vær. Vindstyrke Hægvi ri stille, eller svak vind Hæg (austan) átt svak (østlig) vind Vaxandi påfriskende Minnkandi avtagende Breytileg átt vekslende vindretning Vær Stormvarsler kringkastes fra kystradiostasjoner både på islandsk og engelsk på stasjonenes arbeidsfrekvens på MF og på VHF, annonsert på 2182 khz, på kanal 16 VHF og DSC 2187,5 khz. Disse sendinger er til faste tider kl. 02, 05, 08, 11, 14, 17, 20 og 23 UTC og også til andre tider etter behov. Hver kyststasjon sender varsler for sin kyststrekning. Værvarsler på engelsk for havområdene nær kysten blir lest på frekvens 1876 khz etter melding på frekvens 2182 khz kl. 0533, 1133, 1733 og Det sendes også værvarsler, stormvarsler og meldinger om havis på NAVTEX på 518 khz kl. 0250, 0650, 1050, 1450, 1850 og 2250 Spesialvarsel for utsatte kystområder På er det spesialvarsler for Boknafjorden, Sletta, Stad, Breisundet, Hustadvika og Trondheimsleia. Varslene inneholder vind og bølgeforhold, samt observasjoner for de ulike strekningene. Varslingstjenesten driftes av met.no på oppdrag av Kystverket Spørsmål om tjenesten rettes til Meteorologisk Institutt, Vervarslinga på Vestlandet Allegaten 70, N-5007 Bergen Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Metarea XIX Meteorologisk institutt melder værvarsel for havområdene innenfor hele Metarea XIX. I praksis vil det si at området er utvidet til å gjelde helt opp til Nordpolen mellom 35W og 30E. Utsending Utsending for METAREA XIX utsendes som en del av GMDSS: 1)Via HF NBDP (Narrow Band Direct Printing) over Telenor Maritim Radio sine NAVTEX-stasjoner for området nord for 75 grader N 2ggr. pr.døgn, værvarsel samt koordinater for isgrensen. Sendetider (som engelskvarslet i dag). 2) Via Inmarsat C, AOR-E Satellitten. Sør for 80 grader N. Sendetider 1100UTC og 2300 UTC. Koordinater NAVAREA XIX bound by: From a position on the Norwegian coastline at 65 00'.00N to: 65 00'.00N '.00W, 75 00'.00N '.00W, west to a position on the Greenland coastline; From the border between Norway and Russia (Inland) to: 69 47'.68N '.16E, 69 58'.48N '.24E, 70 22'.00N '.00E, 71 00'.00N '.00E, From this geographical position (71 00'.00N '.00E) further north along the '.00E meridian to: 90 00'.00N '.00E, 90 00'.00N '.00W, south to the Greenland coastline along the '.00W meridian; Se værvarslingskart side 27

31 31 Beauforts vindskala Tall for vindstyrke i meter pr. sekund, multiplisert med 2 gir med god nøyaktighet det tilsvarende tall for vindstyrke i knop (nautiske mil i timen).

32 32 Baufort vindskala på andre språk Engelsk: i britisk værvarsling benyttes den betegnelsen som står i parantes.

33 33 Lufttemperaturer Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. KYST OG FJORD Fornebu (L), 10 4,6 4,5 0,3 KYST OG FJORD Fornebu (L), 10 4,8 11,3 15,8 KYST OG FJORD Fornebu (L), 10 17,1 15,9 11,5 KYST OG FJORD Fornebu (L), 10 6,7 0,8 3,2 Ferder fyr, 6 0,7 1,5 0,9 Ferder fyr, 6 4,5 10,0 14,8 Ferder fyr, 6 16,5 16,2 12,9 Ferder fyr, 6 9,2 4,6 1,4 Lindesnes fyr, 13 1,1 0,5 2,0 Lindesnes fyr, 13 4,7 9,0 12,5 Lindesnes fyr, 13 14,2 14,8 12,4 Lindesnes fyr, 13 9,6 5,6 2,9 Stavanger (L), 7 0,8 0,6 2,7 Stavanger (L), 7 5,5 9,9 12,8 Stavanger (L), 7 14,2 14,4 11,7 Stavanger (L), 7 8,8 4,6 2,2 Sauda, 5 2,0 1,7 1,4 Sauda, 5 4,8 10,2 13,7 Sauda, 5 14,9 14,2 10,6 Sauda, 5 7,1 2,2 0,7 Bergen (Florida), 12 1,5 1,6 3,3 Bergen (Florida), 12 5,9 10,5 13,5 Bergen (Florida), 12 14,5 14,4 11,5 Bergen (Florida), 12 8,7 4,7 2,6 Vangsnes, 51 0,1 0,2 1,8 Vangsnes, 51 5,0 10,0 13,5 Vangsnes, 51 14,5 14,1 10,3 Vangsnes, 51 7,1 3,2 1,0 Kinn, 10 2,5 2,3 3,1 Kinn, 10 4,9 8,7 11,0 Kinn, 10 12,5 13,3 11,2 Kinn, 10 9,0 5,5 3,6 Ålesund (L), 22 1,9 1,9 2,8 Ålesund (L), 22 4,6 8,4 11,0 Ålesund (L), 22 12,5 13,0 10,6 Ålesund (L), 22 8,4 4,6 2,8 Tafjord, 15 0,5 0,7 2,7 Tafjord, 15 5,2 10,1 12,7 Tafjord, 15 13,9 13,7 10,5 Tafjord, 15 8,0 3,6 1,3 Trondheim (L), 12 3,2 2,4 0,5 Trondheim (L), 12 3,9 9,4 12,6 Trondheim (L), 12 13,9 13,4 9,8 Trondheim (L), 12 6,1 0,9 1,5 Leka, 47 1,5 1,2 0,4 Leka, 47 3,3 8,0 11,0 Leka, 47 12,7 12,7 9,5 Leka, 47 6,2 1,9 0,4 Glomfjord, 39 1,3 1,1 0,3 Glomfjord, 39 2,9 7,5 10,7 Glomfjord, 39 12,5 12,2 8,9 Glomfjord, 39 5,8 1,7 0,4 Bodø (L), 11 2,2 2,0 0,6 Bodø (L), 11 2,5 7,2 10,4 Bodø (L), 11 12,5 12,3 9,0 Bodø (L), 11 5,3 1,2 1,2 Narvik, 34 4,1 3,9 2,0 Narvik, 34 1,8 6,9 10,9 Narvik, 34 13,4 12,5 8,4 Narvik, 34 4,2 0,2 2,7 Andøya (L), 10 2,1 2,2 1,4 Andøya (L), 10 1,1 5,2 8,5 Andøya (L), 10 11,0 11,0 7,8 Andøya (L), 10 4,2 0,9 1,2 Tromsø, 100 4,4 4,2 2,7 Tromsø, 100 0,3 4,8 9,1 Tromsø, ,8 10,8 6,7 Tromsø, 100 2,7 1,1 3,3 Hammerfest, 69 5,2 5,0 3,7 Hammerfest, 69 1,0 3,2 7,8 Hammerfest, 69 11,3 10,5 6,6 Hammerfest, 69 2,0 1,6 3,8 Banak (L), 5 10,0 9,1 6,1 Banak (L), 5 1,3 4,2 9,4 Banak (L), 5 12,7 11,3 6,7 Banak (L), 5 1,1 4,3 8,0 Vardø, 14 5,1 5,4 3,6 Vardø, 14 1,1 2,5 6,2 Vardø, 14 9,2 9,1 6,6 Vardø, 14 2,4 1,3 3,7 Kirkenes (L), 89 11,8 11,3 7,4 Kirkenes (L), 89 2,4 3,0 8,5 Kirkenes (L), 89 12,1 10,5 6,2 Kirkenes (L), 89 0,4 5,5 9,7 Bjørnøya, 16 8,1 7,7 7,6 Bjørnøya, 16 5,4 1,4 1,8 Bjørnøya, 16 4,4 4,4 2,7 Bjørnøya, 16 0,5 3,7 7,1 Longyear (L), 28 15,3 16,3 15,8 Longyear (L), 28 12,4 4,4 1,8 Longyear (L), 28 5,8 4,8 0,4 Longyear (L), 28 5,5 10,3 13,3 Ny-Ålesund, 8 14,1 15,2 14,6 Ny-Ålesund, 8 11,3 4,2 1,4 Ny-Ålesund, 8 4,7 3,9 0,1 Ny-Ålesund, 8 5,6 9,6 12,5 Jan Mayen, 10 5,7 6,1 6,1 Jan Mayen, 10 3,9 0,7 2,0 Jan Mayen, 10 4,2 4,9 2,8 Jan Mayen, 10 0,1 3,3 5,2 INNLAND Røros, ,2 9,7 5,6 INNLAND Røros, 628 0,7 5,6 10,1 Fokstua, 974 8,8 8,2 6,0 Fokstua, 974 2,4 4,0 8,5 Sikkilsdal, ,2 9,6 6,3 Sikkilsdal, ,5 4,0 8,8 Lillehammer, 270 9,1 7,8 2,8 Lillehammer, 270 2,3 8,7 13,5 Flisa, 184 8,6 7,8 2,5 Flisa, 184 2,8 9,4 14,2 Nesbyen, ,1 8,5 2,2 Nesbyen, 167 3,2 9,1 14,2 Gaustatoppen, ,6 11,1 9,9 Gaustatoppen, ,3 2,2 2,4 Finse, ,1 9,7 8,2 Finse, ,8 0,3 5,0 Svandalsflona, ,3 6,2 5,0 Svandalsflona, ,3 3,0 7,0 Oppstryn, 201 1,0 1,0 0,9 Oppstryn, 201 3,7 9,2 12,4 Aursjøen, 869 7,2 7,1 5,0 Aursjøen, 869 2,2 3,5 7,6 Kjøbli i Snåsa, 195 6,3 5,4 2,3 Kjøbli i Snåsa, 195 1,5 7,4 11,6 Saltfjell, ,1 10,2 8,3 Saltfjell, 680 4,0 1,5 6,9 Bardufoss (L), 76 10,4 8,9 5,4 Bardufoss (L), 76 0,2 5,6 10,5 v v Sihcajávri, ,9 14,9 11,3 v v Sihcajávri, 382 5,3 1,9 8,9 Karasjok, ,1 15,4 10,3 Karasjok, 129 3,1 3,8 10,1 INNLAND Røros, ,4 10,4 6,1 INNLAND Røros, 628 1,7 5,2 9,1 Fokstua, 974 9,8 9,0 4,6 Fokstua, 974 0,9 4,7 7,3 Sikkilsdal, ,4 9,3 5,0 Sikkilsdal, ,0 4,7 8,0 Lillehammer, ,7 13,3 8,5 Lillehammer, 270 3,8 2,6 7,3 Flisa, ,1 13,7 8,9 Flisa, 184 4,2 2,3 7,1 Nesbyen, ,4 13,7 8,6 Nesbyen, 167 3,7 4,1 8,6 Gaustatoppen, ,2 3,7 0,0 Gaustatoppen, ,8 7,8 9,8 Finse, ,0 6,8 3,0 Finse, ,5 5,6 8,5 Svandalsflona, ,7 8,4 4,4 Svandalsflona, ,4 3,0 5,1 Oppstryn, ,5 12,9 9,4 Oppstryn, 201 6,5 2,1 0,2 Aursjøen, 869 9,2 9,2 5,6 Aursjøen, 869 2,3 2,9 5,9 Kjøbli i Snåsa, ,9 12,0 8,1 Kjøbli i Snåsa, 195 4,2 1,9 4,5 Saltfjell, 680 9,7 8,9 4,3 Saltfjell, 680 0,3 7,4 8,6 Bardufoss (L), 76 13,0 11,5 6,3 Bardufoss (L), 76 0,9 5,5 8,9 v v Sihcajávri, ,8 9,7 4,2 v v Sihcajávri, 382 2,5 9,4 14,1 Karasjok, ,1 10,7 5,3 Karasjok, 129 1,3 9,4 15,3 Verdiene er normale månedsmidler Tallet etter stasjonsnavnet er meter over havet. Bokstav L står for lufthavn.

34 34 Bli oppdatert med Havforskningsrapporten 2013 Havforskningsrapporten kommer i mars. Der får du en oversikt over havbruksforskningen og en status for miljø og fiskebestander i norske kyst- og havområder. Bestill rapporten på

35 35 VÅR KUNNSKAP - DIN TRYGGHET Marinemotorer Hk Aggregater 5,8-400 kva [email protected]

36 36

37 37 Redningsmateriell til å stole på Redningsflåter, MOB-båter, daviter & evakueringssystemer (MES). Fische Marine AS representerer ledende internasjonale leverandører som BRP/Evinrude, Survitec & Zodiac. Vi leverer: SurvitecZodiac redningsflåter med kapasitet fra 4 til 151 personer SurvitecZodiac MOB-båter med Evinrude E-Tec SOLAS godkjente motorer og daviter SurvitecZodiac evakueringssystemer (MES) for evakuering fra 1,5 til 9,3 m Redningsdrakter, redningsvester, livbøyer o.a. nødvendig redningsutstyr Redningsflåter for alle typer profesjonelle brukere fra de minste kystfiske sjarkene til de største passasjer- & cruisefartøy og offshore installasjoner Enkle løsninger for økt sikkerhet til sjøs!

38 38

39 39 PROPULSION SCANA PROPULSION SERVICE WORLD WIDE SUPPORT Scana Propulsion Service Rask respons, sikkerhet og driftspålitelighet er vår høyeste prioritet. Våre tjenester: Mekanisk service Automasjon service Rekondisjoneringstjenester Opplæring Scana Propulsion Service, Hamnegata 24, Postboks 205, N-6101 Volda, Norge. Tlf: , Emergency tlf: Vi utfører og service og oppgradering på: Komplekse, modulbaserte reduksjonsgir CP & FP propellere Tunneltrustere Fjernstyringssystem Malene S Owner Skårungen AS Gear / Ratio ACG950K / 4.29 Shipyard Celiktrans Shipyard PTO / PTI S680 Turkey Year Built 2012 Propeller CP95 Design Sawicon Nozzle Scana 19A Class DNV RC System Scana Neptune II Engine MAK / 9M32C Power 5720kW (incl. boost) STX OSV FV 01 (x3) Owner Aker Seafood ASA Gear / Ratio AG680 / 6.40 Shipyard STX OSV Shipyard PTO / PTI N/A Romania Year Built 2013 Propeller CP75 Design STX FV 01 Nozzle Scana HE Class DNV RC System Scana Neptune II Engine Electric Power 2x 2200kw Straumberg Owner Straumberg AS Gear / Ratio ACG680 / 5.62 Shipyard Larsnes Mekanisk - Verksted AS, Norway PTO / PTI PF550/1C Year Built 2013 Propeller CP68 / 3000 / 160 Design SK-3100V Skipskompetanse Nozzle Scana 19A Class DNV RC System Scana Neptune II Engine Yanmar / 6EY22AW Power 2170kW (incl. boost)

40 40

41 41 Den som ser fisken først, får den Klart du skal ha Furuno Markedets lengste rekkevidde Avansert svinger gir ypperlig oppløsning Optimalt vertikalsnitt Tilt til 90 Valgfri 360 eller 180 vifte FSV-84 SONAR I sum får du kvaliteten, påliteligheten og brukervennligheten som Furuno er kjent for. Les mer på

42 42 For kystens verdier Tlf

43 43 Våre produkter handler om lokalkunnskap og sikkerhet for alle som ferdes på sjøen En godt planlagt seilas betyr økt sjøsikkerhet. Bruk våre offisielle sjøkart, tidevannstabeller og «Den norske los» til å gjøre deg kjent i området du skal seile. Hold dine sjøkart oppdatert. Rettelser finner du i «Etterretninger for sjøfarende» som gis ut hver fjortende dag. Alle utgavene finner du på våre nettsider. Kundesenter tlf kartverket.no Produkter bakside Norsk fiskaralmanakk.indd 1 11/1/ :46:17 AM

44 Oljevern Fiskeri Havbruk Flytebrygger Spesialprodukter Butikk NOFI-BUTIKKEN Besøk vår innholdsrike NOFI-butikk på Stakkevollveien i Tromsø, eller vår nettbutikk på Vi har et stort utvalg av kvalitetsprodukter for yrkes- og fritidsbruk. Hos oss får du gode råd og riktig utstyr tilpasset ditt behov. Verneutstyr Vi har bekledning og verneutstyr som beskytter deg i alle arbeidsprosesser. Åndedrettsvern, ansikt- og hodevern, vernefottøy og spesialhansker for de fleste arbeidsoppgaver. Arbeidsklær Sikre og tidsriktige arbeidsklær av høy kvalitet. Variert utvalg som dekker alle behov både på hav og land. Våre hovedleverandører er blant annet Univern, Ki-Element og Regatta. Fiskeredskap proffmarked NOFI-butikken har sin største kundegruppe i kystfiskeflåten. Vi lagerfører et stort utvalg av garn, line og juksautstyr. Vi har alt av redskaper som jernvarer, iler, fortøyninger og sikkerhetsutstyr. Fiskeutstyr fritidsmarked I NOFI-butikken finner du et stort utvalg av fiskeredskaper og annet utstyr til båtlivet. Vi har bevisst satset på kvalitet og kunnskap. NOFI Tromsø AS, Postboks 4404 Eidkjosen, 9282 TROMSØ [email protected] Telefon Telefaks Utforming: Gnistdesign.no

45 45

46 46

47 47 DEN NORSKE ALMANAKK OG KYSTKALENDER 2013 KLOKKESLETT HVER DAG FOR SOLEN, MÅNEN OG TIDEVANNET Innhold i seksjoner A B C D Sol og måne 2013 fra side 52 Flo og fjære 2013 fra side 86 Praktisk info side 116 Kalender 2013 fra side 125 NORSK FISKERIALMANAKK AS Sandviksboder 78b Postboks Follese Telefon [email protected] Innhold (alfabetisk) Dagen øker/avtar Engelske og norske fot i meter Fallende sjø Favner/meter Flagg og flagging Behandling av nasjonalflagg, heising og nedhaling, halv stang, hilsing med flagget og tid for flagging og nedhaling. Flo og fjære Flohøyder, stedlige Høyvann Dover Jordens gradenett Kalender Nyttefisk (tegning) Lufttemperatur Lufttrykk (Omregn.tab.) Lyse netter Midnattsol og mørketid Mål og vekt Engelske mål og vekt Tomme, håndsbredd, spann Favner-meter Måne i Nordishavet Måne i sør Nasjonale dager Nautiske mil km. miles, Offisielle flaggdager Omregningsfaktorer for fisk Planetdata for Praktiske data Sol- og månetabell Tegnforklaring sol- og månetabeller Tidevannet i Tidevannets høyde i cm i forhold til sjøkartnull Tusmørke Vindskala (Beaufort)... 31

48 48 DEL A Sol og måne 2013 Oslo Kristiansand Bergen Trondheim Bodø Tromsø Vardø Honningsvåg Tabell: Måne Nordishavet 2013 Sommertid Med sommertid menes den perioden av året hvor klokkene endres 60 minutter (1 time) i forhold til normaltid. Siste søndag i mars stilles klokken 60 minutter fram og siste søndag i oktober stilles klokken 60 minutter tilbake. Tusmørke Ordet tusmørke er fellesnevning for skumring (skyming, skuming) og for demring (dagning, dagrenning, dagsprett, daggry, grålysning). Etter gammel regning er tusmørketiden knyttet til soldybde 0 18 grader under horisonten, og kan deles i tre. A. Det borgerlige tusmørke (borgerlig skumring og borgerlig demring): Solsentret 0 6 grader under horisonten. Lyse netter Begrepet «lyse netter» er med relasjon til de samme grader under horisonten som for tusmørke. (Se tabell under.) B. Det nautiske tusmørke (nautisk skumring og nautisk demring): Solsentret 6 12 grader under horisonten. C. Det astronomiske tusmørke (astronomisk skumring og astronomisk demring): Solsentret grader under horisonten. Forutsetningen for de gitte grensemål er skyfri himmel. Under borgerlig tusmørke skal man i klarvær kunne lese vanlig bokskrift ved vinduet i et frittliggende hus. Ordlaget Nautisk tusmørke (engelsk: Nautical Twilight) skyldes at det er bare da at horisonten er tilstrekkelig markert for stjerneobservasjoner. Under Borgerlig tusmørke (Civil Twilight) er horisonten tydelig nok, men de fleste stjerner er ennå ikke synlige. Under Astronomisk tusmørke (Astronomical Twilight) er det ikke råd å skjelne horisonten. Litterært sett er vel lyse netter tenkt i relasjon til solsentret maksimalt 6 grader under horisonten. Sør i landet er solduppen større, og lyse netter må regnes etter 12-graden Lindesnes 28/4 16/8 21/5 24/7 Bergen 21/4 23/8 10/5 3/8 Bodø 2/4 11/9 18/4 25/8 7/5 6/8 Hammerfest 25/3 19/9 9/4 4/9 26/4 17/8 Nordkapp 22/3 22/9 7/4 6/9 23/4 20/8 Månen (sol og månetabell) Datoer med måne over eller under horisonten døgnet rundt, er markert i klartekst med ordene OPPE og NEDE. På datoer for nymåne står måne og sol opp og går ned til noe nær samme tid. Fra da og til neste ny står månen i sør i gjennomsnitt 50 minutter senere hver dag, men klokkeslettene for oppgang og nedgang kan variere meget fra dag til dag, fra bare et fåtail minutter senere til et par timer. På høyere bredder kan oppgang og nedgang i perioder komme tidligere fra dag til dag (således i Troms og Finnmark). På kalenderdatoer for nymåne og fullmåne er det stedlig flo ved samme midlere klokkeslett året rundt (stedstabell side 81).

49 Dagen øker og avtar Dagen øker Ved utgang av noterte datoer har dagen økt timer og minutter siden solsnu i desember. 49 Dagen avtar Ved utgang av noterte datoer har dagen avtatt timer og minutter siden solsnu i juni. De angitte data er for hver 7. dag i året. Tabellen er basert på middelår.

50 50 Midnattsol og mørketid på ulike steder Tegnforklaring sol- og månetabeller Klokkeslett og sol- og månesymboler De noterte klokkeslett fra side 52 for oppgang og nedgang av sol og måne gjelder for solens og månens øvre rand i den astronomiske horisont, dvs. horisontalplan i øyehøyde. Eller med andre ord. Him mellegemet sett mot horisont i samme høyde som stedet du ser fra (øyehøyden). meget fra dag til dag, fra bare et fåtall minutter senere til et par timer. På høyere bredder kan oppgang og nedgang i perioder komme tidligere fra dag til dag (således i Troms og Finnmark). På kalenderdatoer for nymåne og fullmåne er det stedlig flo ved samme midlere klokkeslett året rundt. Symbolet er for sol under horisonten hele døgnet (mørketid). Symbolet er for sol over horisonten hele døgnet (midnattsol). Datoer med måne over eller under horisonten døgnet rundt, er markert i klartekst med ordene OPPE og NEDE. På datoer for nymåne står måne og sol opp og går ned til noe nær samme tid. Fra da og til neste ny står månen i sør i gjennomsnitt 50 minutter senere hver dag, men klokkeslettene for oppgang og nedgang kan variere Posisjoner og solgang På side 53 er posisjon gitt for et hundretall steder i Norge. Solgangen er 4 minutter pr. lengdegrad (er 4 sekunder pr. lengdeminutt). Di stan sen Oslo Bergen, som er 5 24 ifl. posisjonstallene på side 91, krever følgelig 21 min 36 sek i solgang. Antall tidsminutter i solgang, til pluss eller minus for datoens klokkeslett for sol i sør i aktuell stedstabell, gir klokkeslettet når solen passerer eget sted eller fartøy (meridianpassasjen).

51 51 Sol i sør (solens meridianpassasje) Solgangen er 4 minutter pr. lengdegrad (4 sekunder pr. lengdeminutt) Minuttallene under viser til det daglige klokkeslett for sol i sør i Bergen (posisjon 0519 øst). Tall med fortegn minus ( ) er tidligere enn i i Bergen. Tall med fortegn pluss (+) er senere.

52 52 DATO SOL OG MÅNE JANUAR 2013 OSLO KRISTANSAND BERGEN TRONDHEIM SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 T 09:18 12:21 15:23 20:54 03:04 10:13 1 T 09:14 12:32 15:49 21:08 03:15 10:20 1 T 09:45 12:42 15:40 21:15 03:26 10:36 1 T 09:59 12:22 14:45 20:48 03:05 10:24 2 O 09:18 12:21 15:25 22:13 03:49 10:26 2 O 09:14 12:32 15:50 22:25 04:00 10:36 2 O 09:44 12:43 15:42 22:36 04:11 10:49 2 O 09:58 12:23 14:47 22:13 03:50 10:32 3 T 09:17 12:22 15:26 23:34 04:35 10:39 3 T 09:14 12:33 15:52 23:44 04:46 10:51 3 T 09:43 12:43 15:44 23:58 04:57 11:01 3 T 09:57 12:23 14:49 23:40 04:36 10:39 4 F 09:17 12:22 15:28-05:21 10:52 4 F 09:13 12:33 15:53-05:32 11:06 4 F 09:43 12:44 15:45-05:44 11:13 4 F 09:56 12:23 14:51-05:23 10:47 5 L 09:16 12:23 15:30 00:58 06:10 11:07 5 L 09:12 12:33 15:55 01:05 06:21 11:24 5 L 09:42 12:44 15:47 01:22 06:32 11:28 5 L 09:55 12:24 14:53 01:10 06:11 10:57 6 S 09:15 12:23 15:31 02:25 07:01 11:26 6 S 09:12 12:34 15:57 02:29 07:13 11:45 6 S 09:41 12:45 15:49 02:50 07:24 11:46 6 S 09:53 12:24 14:56 02:43 07:03 11:09 7 M 09:14 12:23 15:33 03:52 07:57 11:52 7 M 09:11 12:34 15:58 03:54 08:08 12:13 7 M 09:40 12:45 15:51 04:18 08:19 12:10 7 M 09:52 12:25 14:58 04:18 07:58 11:27 8 T 09:13 12:24 15:35 05:18 08:55 12:27 8 T 09:10 12:35 16:00 05:17 09:07 12:51 8 T 09:39 12:46 15:53 05:44 09:18 12:46 8 T 09:50 12:25 15:00 05:50 08:57 11:57 9 O 09:12 12:24 15:37 06:34 09:57 13:19 9 O 09:09 12:35 16:02 06:31 10:08 13:44 9 O 09:38 12:46 15:55 07:01 10:19 13:37 9 O 09:49 12:26 15:03 07:11 09:58 12:44 10 T 09:11 12:25 15:39 07:35 11:00 14:28 10 T 09:08 12:36 16:04 07:32 11:11 14:53 10 T 09:36 12:46 15:57 08:01 11:22 14:47 10 T 09:47 12:26 15:05 08:11 11:01 13:55 11 F 09:10 12:25 15:41 08:19 12:01 15:52 11 F 09:07 12:36 16:05 08:18 12:13 16:15 11 F 09:35 12:47 15:59 08:44 12:24 16:12 11 F 09:45 12:26 15:08 08:49 12:03 15:26 12 L 09:08 12:26 15:43 08:49 13:01 17:23 12 L 09:06 12:36 16:07 08:52 13:12 17:43 12 L 09:34 12:47 16:01 09:14 13:23 17:44 12 L 09:43 12:27 15:11 09:12 13:02 17:05 13 S 09:07 12:26 15:45 09:12 13:56 18:55 13 S 09:05 12:37 16:09 09:17 14:07 19:11 13 S 09:32 12:48 16:03 09:35 14:19 19:16 13 S 09:41 12:27 15:14 09:27 13:57 18:43 14 M 09:05 12:26 15:48 09:29 14:48 20:23 14 M 09:03 12:37 16:11 09:36 14:59 20:37 14 M 09:31 12:48 16:05 09:52 15:11 20:45 14 M 09:39 12:28 15:16 09:38 14:49 20:19 15 T 09:04 12:27 15:50 09:43 15:37 21:48 15 T 09:02 12:38 16:13 09:53 15:48 22:00 15 T 09:29 12:48 16:08 10:05 16:00 22:11 15 T 09:37 12:28 15:19 09:47 15:39 21:50 16 O 09:02 12:27 15:52 09:57 16:24 23:10 16 O 09:01 12:38 16:15 10:09 16:35 23:19 16 O 09:28 12:49 16:10 10:18 16:47 23:33 16 O 09:35 12:28 15:22 09:55 16:26 23:17 17 T 09:01 12:27 15:55 10:10 17:10-17 T 08:59 12:38 16:17 10:24 17:21-17 T 09:26 12:49 16:12 10:31 17:32-17 T 09:33 12:29 15:25 10:03 17:11-18 F 08:59 12:28 15:57 10:24 17:55 00:29 18 F 08:58 12:38 16:20 10:41 18:07 00:35 18 F 09:24 12:49 16:15 10:44 18:18 00:53 18 F 09:30 12:29 15:28 10:12 17:57 00:42 19 L 08:57 12:28 15:59 10:41 18:41 01:45 19 L 08:56 12:39 16:22 11:00 18:52 01:49 19 L 09:22 12:50 16:17 11:01 19:03 02:10 19 L 09:28 12:29 15:31 10:24 18:42 02:04 20 S 08:55 12:28 16:02 11:02 19:27 02:58 20 S 08:55 12:39 16:24 11:23 19:39 03:00 20 S 09:20 12:50 16:20 11:21 19:50 03:24 20 S 09:26 12:29 15:34 10:39 19:29 03:23 21 M 08:54 12:29 16:04 11:29 20:14 04:07 21 M 08:53 12:39 16:26 11:52 20:26 04:07 21 M 09:19 12:50 16:22 11:48 20:37 04:33 21 M 09:23 12:30 15:37 11:01 20:16 04:37 22 T 08:52 12:29 16:07 12:05 21:02 05:09 22 T 08:51 12:40 16:28 12:29 21:14 05:08 22 T 09:17 12:50 16:25 12:23 21:25 05:36 22 T 09:21 12:30 15:40 11:32 21:04 05:44 23 O 08:50 12:29 16:09 12:50 21:51 06:03 23 O 08:50 12:40 16:31 13:15 22:02 06:01 23 O 09:15 12:51 16:27 13:09 22:13 06:29 23 O 09:18 12:30 15:43 12:17 21:52 06:39 24 T 08:48 12:29 16:11 13:47 22:39 06:46 24 T 08:48 12:40 16:33 14:11 22:50 06:45 24 T 09:12 12:51 16:30 14:06 23:01 07:12 24 T 09:15 12:31 15:46 13:16 22:40 07:20 25 F 08:46 12:30 16:14 14:53 23:27 07:20 25 F 08:46 12:40 16:35 15:15 23:38 07:20 25 F 09:10 12:51 16:33 15:12 23:50 07:45 25 F 09:13 12:31 15:50 14:27 23:29 07:49 26 L 08:44 12:30 16:17 16:05-07:45 26 L 08:44 12:41 16:38 16:25-07:47 26 L 09:08 12:51 16:35 16:25-08:10 26 L 09:10 12:31 15:53 15:45-08:09 27 S 08:41 12:30 16:19 17:22 00:15 08:06 27 S 08:42 12:41 16:40 17:39 00:26 08:10 27 S 09:06 12:52 16:38 17:43 00:37 08:29 27 S 09:07 12:31 15:56 17:08 00:16 08:24 28 M 08:39 12:30 16:22 18:40 01:01 08:22 28 M 08:40 12:41 16:42 18:55 01:12 08:28 28 M 09:04 12:52 16:40 19:02 01:24 08:45 28 M 09:05 12:31 15:59 18:32 01:03 08:34 29 T 08:37 12:30 16:24 20:00 01:47 08:36 29 T 08:38 12:41 16:45 20:13 01:59 08:45 29 T 09:01 12:52 16:43 20:22 02:10 08:59 29 T 09:02 12:32 16:02 19:58 01:49 08:43 30 O 08:35 12:30 16:27 21:21 02:33 08:49 30 O 08:36 12:41 16:47 21:32 02:45 09:00 30 O 08:59 12:52 16:46 21:44 02:56 09:11 30 O 08:59 12:32 16:05 21:25 02:35 08:51 31 T 08:33 12:31 16:29 22:44 03:20 09:03 31 T 08:34 12:41 16:49 22:52 03:31 09:16 31 T 08:57 12:52 16:48 23:08 03:42 09:24 31 T 08:56 12:32 16:08 22:53 03:21 09:00 I Oslo øker dagen med 01:51 I Kristiansand øker dagen med 01:40 I Bergen øker dagen med 01:56 I Trondheim øker dagen med 02:26 POSISJON 59 55' 10 43' POSISJON 58 09' 08 00' POSISJON 60 24' 05 19' POSISJON 63 26' 10 24' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

53 53 DATO SOL OG MÅNE JANUAR 2013 BODØ TROMSØ HONNINGSVÅG VARDØ SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 T 11:11 12:06 13:02 20:20 02:49 10:21 1 T :52 02:30 10:13 1 T :16 02:01 09:53 1 T :01 01:44 09:33 2 O 11:07 12:07 13:06 21:53 03:34 10:22 2 O :32 03:15 10:08 2 O :00 02:46 09:43 2 O :43 02:29 09:25 3 T 11:04 12:07 13:11 23:29 04:19 10:22 3 T :14 04:01 10:03 3 T :47 03:32 09:34 3 T :27 03:15 09:18 4 F 11:00 12:08 13:15-05:06 10:22 4 F :47 09:57 4 F :18 09:25 4 F :01 09:10 5 L 10:56 12:08 13:20 01:07 05:55 10:23 5 L :00 05:36 09:51 5 L :38 05:07 09:14 5 L :16 04:50 09:02 6 S 10:53 12:08 13:25 02:51 06:46 10:26 6 S :53 06:27 09:44 6 S :37 05:58 09:00 6 S :12 05:41 08:52 7 M 10:49 12:09 13:29 04:39 07:41 10:31 7 M :56 07:22 09:35 7 M :54 06:53 08:38 7 M :22 06:36 08:36 8 T 10:45 12:09 13:34 06:28 08:40 10:45 8 T :18 08:21 09:16 8 T T O 10:41 12:10 13:39 08:02 09:42 11:19 9 O O O T 10:37 12:10 13:43 08:58 10:44 12:36 10 T T T F 10:34 12:10 13:48 09:20 11:46 14:23 11 F :52 11:27 13:13 11 F :21 10:58 11:46 11 F :33 10:41 12:00 12 L 10:30 12:11 13:53 09:29 12:45 16:17 12 L :40 12:26 15:29 12 L :33 11:57 14:38 12 L :07 11:40 14:30 13 S 10:26 12:11 13:57 09:33 13:41 18:07 13 S :32 13:22 17:32 13 S :16 12:53 16:51 13 S :54 12:36 16:38 14 M 10:22 12:12 14:02 09:34 14:33 19:53 14 M :26 14:14 19:26 14 M :04 13:45 18:50 14 M :45 13:28 18:35 15 T 10:18 12:12 14:06 09:35 15:22 21:32 15 T 11:27 11:54 12:21 09:20 15:03 21:13 15 T :54 14:34 20:42 15 T :37 14:17 20:25 16 O 10:14 12:12 14:11 09:36 16:09 23:08 16 O 11:12 11:54 12:37 09:15 15:50 22:55 16 O :45 15:21 22:29 16 O :29 15:04 22:09 17 T 10:10 12:13 14:16 09:36 16:55-17 T 11:01 11:54 12:49 09:09 16:36-17 T :36 16:07-17 T :22 15:50 23:52 18 F 10:06 12:13 14:20 09:38 17:40 00:41 18 F 10:51 11:55 12:59 09:04 17:21 00:35 18 F :26 16:52 00:14 18 F :14 16:35-19 L 10:02 12:13 14:25 09:40 18:26 02:13 19 L 10:43 11:55 13:08 08:58 18:07 02:15 19 L :14 17:38 02:01 19 L 10:37 11:10 11:45 08:05 17:21 01:36 20 S 09:59 12:14 14:29 09:45 19:12 03:43 20 S 10:35 11:55 13:16 08:52 18:53 03:57 20 S :57 18:24 03:54 20 S 10:22 11:11 12:00 07:54 18:07 03:23 21 M 09:55 12:14 14:34 09:55 19:59 05:09 21 M 10:28 11:56 13:24 08:43 19:40 05:43 21 M 11:12 11:27 11:44 07:03 19:11 06:24 21 M 10:10 11:11 12:12 07:32 18:54 05:22 22 T 09:51 12:14 14:38 10:16 20:47 06:27 22 T 10:21 11:56 13:31 *** 20:28 *** 22 T 10:48 11:28 12:08 *** 19:59 *** 22 T 10:00 11:11 12:23 *** 19:42 *** 23 O 09:47 12:14 14:43 10:56 21:36 07:27 23 O 10:15 11:56 13:38 *** 21:17 *** 23 O 10:34 11:28 12:23 *** 20:48 *** 23 O 09:52 11:11 12:32 *** 20:30 *** 24 T 09:43 12:15 14:47 12:02 22:24 08:02 24 T 10:08 11:56 13:45 10:19 22:05 09:07 24 T 10:22 11:28 12:35 *** 21:36 *** 24 T 09:44 11:12 12:41 *** 21:19 *** 25 F 09:39 12:15 14:52 13:25 23:12 08:19 25 F 10:02 11:57 13:52 12:18 22:53 08:49 25 F 10:12 11:28 12:46 10:58 22:24 09:11 25 F 09:36 11:12 12:49 11:07 22:07 08:27 26 L 09:35 12:15 14:56 14:55 23:59 08:28 26 L 09:56 11:57 13:58 14:05 23:41 08:41 26 L 10:03 11:29 12:56 13:12 23:12 08:37 26 L 09:29 11:12 12:56 13:05 22:54 08:09 27 S 09:31 12:15 15:01 16:28-08:32 27 S 09:51 11:57 14:04 15:49-08:35 27 S 09:54 11:29 13:04 15:05 23:58 08:21 27 S 09:22 11:12 13:04 14:54 23:41 07:58 28 M 09:27 12:15 15:05 18:02 00:46 08:34 28 M 09:45 11:57 14:10 17:31 00:27 08:29 28 M 09:47 11:29 13:13 16:53-08:10 28 M 09:15 11:13 13:11 16:39-07:49 29 T 09:23 12:16 15:09 19:36 01:32 08:36 29 T 09:40 11:57 14:16 19:12 01:13 08:24 29 T 09:39 11:29 13:20 18:39 00:44 08:01 29 T 09:09 11:13 13:17 18:22 00:27 07:42 30 O 09:19 12:16 15:14 21:11 02:18 08:36 30 O 09:34 11:58 14:22 20:53 01:59 08:19 30 O 09:32 11:29 13:28 20:25 01:30 07:52 30 O 09:03 11:13 13:24 20:06 01:13 07:35 31 T 09:15 12:16 15:18 22:48 03:05 08:37 31 T 09:29 11:58 14:28 22:38 02:46 08:14 31 T 09:25 11:30 13:35 22:13 02:17 07:43 31 T 08:57 11:13 13:30 21:53 02:00 07:28 I Bodø øker dagen med 04:12 I Tromsø øker dagen med 04:59 I Honningsvåg øker dagen med 04:10 I Vardø øker dagen med 04:33 POSISJON 67 17' 14 23' POSISJON 69 40' 18 57' POSISJON 70 59' 25 59' POSISJON 70 23' 30 07' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

54 54 DATO SOL OG MÅNE FEBRUAR 2013 OSLO KRISTANSAND BERGEN TRONDHEIM SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 F 08:30 12:31 16:32-04:08 09:17 1 F 08:32 12:42 16:52-04:19 09:33 1 F 08:54 12:52 16:51-04:30 09:38 1 F 08:53 12:32 16:12-04:09 09:09 2 L 08:28 12:31 16:35 00:09 04:58 09:35 2 L 08:30 12:42 16:54 00:14 05:09 09:52 2 L 08:52 12:52 16:54 00:33 05:20 09:55 2 L 08:50 12:32 16:15 00:24 04:59 09:20 3 S 08:25 12:31 16:37 01:34 05:51 09:57 3 S 08:28 12:42 16:57 01:37 06:02 10:17 3 S 08:50 12:53 16:56 01:59 06:13 10:16 3 S 08:47 12:32 16:18 01:56 05:52 09:36 4 M 08:23 12:31 16:40 02:58 06:46 10:28 4 M 08:26 12:42 16:59 02:58 06:57 10:50 4 M 08:47 12:53 16:59 03:24 07:09 10:46 4 M 08:44 12:32 16:21 03:27 06:47 10:00 5 T 08:21 12:31 16:43 04:15 07:44 11:10 5 T 08:23 12:42 17:01 04:13 07:56 11:35 5 T 08:45 12:53 17:02 04:42 08:07 11:29 5 T 08:41 12:32 16:24 04:51 07:46 10:38 6 O 08:18 12:31 16:45 05:21 08:44 12:09 6 O 08:21 12:42 17:04 05:18 08:56 12:35 6 O 08:42 12:53 17:05 05:47 09:07 12:28 6 O 08:38 12:32 16:28 05:57 08:46 11:36 7 T 08:16 12:31 16:48 06:11 09:45 13:24 7 T 08:19 12:42 17:06 06:09 09:56 13:48 7 T 08:39 12:53 17:07 06:37 10:07 13:44 7 T 08:35 12:33 16:31 06:44 09:46 12:55 8 F 08:13 12:31 16:51 06:47 10:44 14:50 8 F 08:16 12:42 17:09 06:48 10:55 15:11 8 F 08:37 12:53 17:10 07:12 11:06 15:10 8 F 08:32 12:33 16:34 07:13 10:45 14:27 9 L 08:10 12:31 16:53 07:13 11:40 16:20 9 L 08:14 12:42 17:11 07:17 11:51 16:38 9 L 08:34 12:53 17:13 07:37 12:03 16:41 9 L 08:29 12:33 16:37 07:32 11:41 16:05 10 S 08:08 12:31 16:56 07:33 12:34 17:49 10 S 08:12 12:42 17:14 07:39 12:45 18:05 10 S 08:32 12:53 17:15 07:56 12:56 18:11 10 S 08:26 12:33 16:40 07:46 12:35 17:41 11 M 08:05 12:31 16:58 07:49 13:25 19:17 11 M 08:09 12:42 17:16 07:58 13:36 19:30 11 M 08:29 12:53 17:18 08:12 13:47 19:39 11 M 08:23 12:33 16:44 07:56 13:26 19:15 12 T 08:03 12:31 17:01 08:03 14:14 20:42 12 T 08:07 12:42 17:18 08:14 14:25 20:52 12 T 08:26 12:53 17:21 08:25 14:36 21:05 12 T 08:20 12:33 16:47 08:05 14:15 20:46 13 O 08:00 12:31 17:04 08:17 15:01 22:03 13 O 08:04 12:42 17:21 08:30 15:12 22:11 13 O 08:23 12:53 17:23 08:38 15:23 22:27 13 O 08:17 12:33 16:50 08:13 15:02 22:13 14 T 07:57 12:31 17:06 08:32 15:48 23:22 14 T 08:02 12:42 17:23 08:47 15:59 23:28 14 T 08:21 12:53 17:26 08:52 16:10 23:47 14 T 08:13 12:33 16:53 08:23 15:49 23:38 15 F 07:55 12:31 17:09 08:48 16:34-15 F 08:00 12:42 17:26 09:06 16:45-15 F 08:18 12:53 17:29 09:08 16:56-15 F 08:10 12:33 16:56 08:34 16:35-16 L 07:52 12:31 17:11 09:08 17:21 00:38 16 L 07:57 12:42 17:28 09:28 17:32 00:41 16 L 08:15 12:53 17:31 09:27 17:43 01:03 16 L 08:07 12:32 16:59 08:48 17:22 01:00 17 S 07:49 12:31 17:14 09:32 18:08 01:50 17 S 07:54 12:42 17:30 09:54 18:19 01:51 17 S 08:12 12:53 17:34 09:51 18:30 02:16 17 S 08:04 12:32 17:02 09:07 18:09 02:17 18 M 07:46 12:31 17:17 10:04 18:56 02:55 18 M 07:52 12:42 17:33 10:28 19:07 02:55 18 M 08:10 12:53 17:37 10:23 19:18 03:22 18 M 08:00 12:32 17:05 09:34 18:57 03:28 19 T 07:44 12:31 17:19 10:46 19:44 03:53 19 T 07:49 12:42 17:35 11:10 19:55 03:51 19 T 08:07 12:53 17:39 11:04 20:06 04:19 19 T 07:57 12:32 17:08 10:13 19:45 04:28 20 O 07:41 12:31 17:22 11:38 20:32 04:40 20 O 07:47 12:42 17:38 12:02 20:43 04:38 20 O 08:04 12:52 17:42 11:56 20:54 05:06 20 O 07:54 12:32 17:11 11:06 20:33 05:15 21 T 07:38 12:31 17:24 12:39 21:20 05:18 21 T 07:44 12:42 17:40 13:02 21:31 05:17 21 T 08:01 12:52 17:45 12:59 21:42 05:43 21 T 07:51 12:32 17:15 12:12 21:21 05:49 22 F 07:35 12:31 17:27 13:49 22:08 05:47 22 F 07:42 12:41 17:42 14:10 22:19 05:48 22 F 07:58 12:52 17:47 14:09 22:30 06:12 22 F 07:47 12:32 17:18 13:27 22:09 06:13 23 L 07:32 12:30 17:30 15:03 22:55 06:10 23 L 07:39 12:41 17:45 15:22 23:06 06:13 23 L 07:55 12:52 17:50 15:24 23:17 06:34 23 L 07:44 12:32 17:21 14:47 22:56 06:30 24 S 07:30 12:30 17:32 16:21 23:42 06:28 24 S 07:36 12:41 17:47 16:38 23:53 06:33 24 S 07:52 12:52 17:53 16:43-06:51 24 S 07:41 12:32 17:24 16:11 23:43 06:42 25 M 07:27 12:30 17:35 17:42-06:43 25 M 07:34 12:41 17:50 17:56-06:51 25 M 07:49 12:52 17:55 18:04 00:04 07:06 25 M 07:37 12:31 17:27 17:37-06:53 26 T 07:24 12:30 17:37 19:04 00:29 06:58 26 T 07:31 12:41 17:52 19:15 00:40 07:07 26 T 07:47 12:52 17:58 19:27 00:51 07:20 26 T 07:34 12:31 17:30 19:05 00:30 07:02 27 O 07:21 12:30 17:40 20:28 01:16 07:12 27 O 07:28 12:41 17:54 20:37 01:27 07:24 27 O 07:44 12:51 18:00 20:51 01:38 07:33 27 O 07:31 12:31 17:33 20:35 01:17 07:10 28 T 07:18 12:30 17:42 21:53 02:05 07:26 28 T 07:26 12:40 17:57 22:00 02:16 07:41 28 T 07:41 12:51 18:03 22:17 02:27 07:47 28 T 07:27 12:31 17:36 22:06 02:06 07:20 I Oslo øker dagen med 02:28 I Kristiansand øker dagen med 02:16 I Bergen øker dagen med 02:31 I Trondheim øker dagen med 02:57 POSISJON 59 55' 10 43' POSISJON 58 09' 08 00' POSISJON 60 24' 05 19' POSISJON 63 26' 10 24' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

55 55 DATO SOL OG MÅNE FEBRUAR 2013 BODØ TROMSØ HONNINGSVÅG VARDØ SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 F 09:11 12:16 15:22-03:53 08:38 1 F 09:23 11:58 14:33-03:34 08:09 1 F 09:19 11:30 13:42-03:05 07:33 1 F 08:51 11:13 13:37 23:45 02:48 07:20 2 L 09:07 12:16 15:26 00:28 04:43 08:41 2 L 09:18 11:58 14:39 00:26 04:24 08:03 2 L 09:12 11:30 13:49 00:08 03:55 07:22 2 L 08:45 11:13 13:43-03:38 07:12 3 S 09:03 12:16 15:31 02:12 05:35 08:45 3 S 09:13 11:58 14:44 02:22 05:16 07:56 3 S 09:06 11:30 13:55 02:13 04:47 07:06 3 S 08:39 11:13 13:49 01:45 04:30 07:01 4 M 08:59 12:16 15:35 03:57 06:31 08:56 4 M 09:08 11:58 14:49 04:28 06:12 07:46 4 M 09:00 11:30 14:01 04:50 05:43 06:25 4 M 08:34 11:13 13:54 04:02 05:25 06:39 5 T 08:55 12:16 15:39 05:35 07:29 09:19 5 T 09:03 11:58 14: T 08:54 11:30 14: T 08:28 11:14 14: O 08:51 12:17 15:43 06:46 08:29 10:14 6 O 08:58 11:58 15: O 08:48 11:30 14: O 08:23 11:14 14: T 08:47 12:17 15:47 07:21 09:29 11:45 7 T 08:53 11:58 15:05 08:10 09:10 10:19 7 T 08:42 11:30 14: T 08:17 11:14 14: F 08:43 12:17 15:51 07:36 10:28 13:33 8 F 08:48 11:58 15:10 07:55 10:09 12:37 8 F 08:36 11:30 14:25 07:58 09:40 11:36 8 F 08:12 11:14 14:17 07:26 09:23 11:33 9 L 08:39 12:17 15:55 07:43 11:25 15:23 9 L 08:43 11:58 15:15 07:48 11:06 14:42 9 L 08:31 11:30 14:31 07:36 10:37 13:56 9 L 08:07 11:14 14:22 07:12 10:20 13:46 10 S 08:35 12:17 15:59 07:46 12:19 17:10 10 S 08:38 11:58 15:20 07:42 12:00 16:39 10 S 08:25 11:30 14:37 07:23 11:30 16:01 10 S 08:02 11:14 14:27 07:02 11:13 15:47 11 M 08:31 12:17 16:03 07:48 13:10 18:53 11 M 08:34 11:58 15:25 07:36 12:51 18:30 11 M 08:20 11:30 14:42 07:13 12:22 17:57 11 M 07:56 11:14 14:32 06:54 12:04 17:40 12 T 08:27 12:17 16:07 07:49 13:58 20:32 12 T 08:29 11:58 15:30 07:31 13:40 20:16 12 T 08:14 11:30 14:48 07:04 13:10 19:47 12 T 07:51 11:14 14:38 06:47 12:53 19:29 13 O 08:23 12:17 16:11 07:50 14:46 22:08 13 O 08:24 11:58 15:34 07:27 14:27 21:59 13 O 08:09 11:30 14:53 06:55 13:58 21:35 13 O 07:46 11:14 14:43 06:40 13:41 21:14 14 T 08:19 12:17 16:15 07:52 15:32 23:42 14 T 08:19 11:58 15:39 07:22 15:14 23:40 14 T 08:04 11:30 14:58 06:46 14:45 23:22 14 T 07:41 11:14 14:48 06:33 14:28 22:59 15 F 08:15 12:17 16:19 07:55 16:19-15 F 08:14 11:58 15:44 07:17 16:00 00:00 15 F 07:58 11:30 15:04 06:36 15:31-15 F 07:36 11:14 14:53 06:26 15:14-16 L 08:11 12:17 16:23 07:59 17:06 01:14 16 L 08:10 11:58 15:48 07:12 16:47 01:22 16 L 07:53 11:30 15:09 06:23 16:18 01:12 16 L 07:31 11:14 14:58 06:17 16:01 00:44 17 S 08:07 12:16 16:27 08:08 17:53 02:43 17 S 08:05 11:58 15:53 07:07 17:34 03:05 17 S 07:48 11:30 15:14 06:02 17:05 03:11 17 S 07:26 11:14 15:02 06:04 16:48 02:35 18 M 08:03 12:16 16:31 08:24 18:41 04:05 18 M 08:00 11:58 15:57 06:59 18:22 04:51 18 M 07:43 11:30 15:19 *** 17:53 *** 18 M 07:21 11:13 15:07 *** 17:36 *** 19 T 07:59 12:16 16:35 08:56 19:29 05:12 19 T 07:56 11:58 16:02 *** 19:10 *** 19 T 07:38 11:30 15:24 *** 18:41 *** 19 T 07:16 11:13 15:12 *** 18:24 *** 20 O 07:55 12:16 16:39 09:51 20:17 05:58 20 O 07:51 11:58 16:06 07:56 19:58 07:15 20 O 07:32 11:30 15:29 *** 19:29 *** 20 O 07:11 11:13 15:17 *** 19:12 *** 21 T 07:51 12:16 16:42 11:06 21:05 06:22 21 T 07:46 11:58 16:11 09:52 20:46 06:59 21 T 07:27 11:30 15:34 *** 20:17 *** 21 T 07:07 11:13 15:21 08:33 20:00 06:46 22 F 07:47 12:16 16:46 12:32 21:53 06:35 22 F 07:42 11:58 16:15 11:37 21:34 06:53 22 F 07:22 11:30 15:39 10:39 21:05 06:54 22 F 07:02 11:13 15:26 10:35 20:48 06:23 23 L 07:43 12:16 16:50 14:04 22:40 06:42 23 L 07:37 11:58 16:20 13:21 22:21 06:48 23 L 07:17 11:29 15:43 12:34 21:52 06:37 23 L 06:57 11:13 15:31 12:25 21:35 06:12 24 S 07:39 12:16 16:54 15:37 23:27 06:46 24 S 07:33 11:57 16:24 15:03 23:08 06:43 24 S 07:12 11:29 15:48 14:24 22:39 06:26 24 S 06:52 11:13 15:35 14:10 22:22 06:04 25 M 07:35 12:15 16:57 17:12-06:48 25 M 07:28 11:57 16:28 16:46 23:55 06:39 25 M 07:07 11:29 15:53 16:11 23:26 06:17 25 M 06:47 11:13 15:40 15:55 23:09 05:57 26 T 07:31 12:15 17:01 18:48 00:14 06:49 26 T 07:23 11:57 16:32 18:28-06:34 26 T 07:02 11:29 15:57 17:58-06:08 26 T 06:42 11:12 15:44 17:40 23:56 05:51 27 O 07:27 12:15 17:05 20:26 01:01 06:51 27 O 07:19 11:57 16:37 20:13 00:42 06:30 27 O 06:57 11:29 16:02 19:47 00:13 06:00 27 O 06:38 11:12 15:49 19:27-05:44 28 T 07:23 12:15 17:08 22:07 01:50 06:52 28 T 07:14 11:57 16:41 22:02 01:31 06:25 28 T 06:52 11:29 16:07 21:41 01:02 05:51 28 T 06:33 11:12 15:53 21:19 00:44 05:38 I Bodø øker dagen med 03:43 I Tromsø øker dagen med 04:28 I Honningsvåg øker dagen med 05:05 I Vardø øker dagen med 04:47 POSISJON 67 17' 14 23' POSISJON 69 40' 18 57' POSISJON 70 59' 25 59' POSISJON 70 23' 30 07' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

56 56 DATO SOL OG MÅNE MARS 2013 OSLO KRISTANSAND BERGEN TRONDHEIM SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 F 07:15 12:29 17:45 23:19 02:55 07:43 1 F 07:23 12:40 17:59 23:23 03:06 08:00 1 F 07:38 12:51 18:06 23:44 03:17 08:04 1 F 07:24 12:31 17:39 23:39 02:56 07:31 2 L 07:12 12:29 17:47-03:47 08:05 2 L 07:20 12:40 18:01-03:59 08:24 2 L 07:35 12:51 18:08-04:10 08:24 2 L 07:21 12:30 17:42-03:49 07:46 3 S 07:09 12:29 17:50 00:44 04:42 08:33 3 S 07:17 12:40 18:04 00:45 04:54 08:55 3 S 07:32 12:51 18:11 01:10 05:05 08:52 3 S 07:17 12:30 17:45 01:11 04:44 08:08 4 M 07:06 12:29 17:52 02:03 05:39 09:11 4 M 07:15 12:40 18:06 02:02 05:51 09:35 4 M 07:29 12:50 18:13 02:30 06:02 09:30 4 M 07:14 12:30 17:48 02:36 05:41 08:41 5 T 07:03 12:29 17:55 03:11 06:38 10:04 5 T 07:12 12:39 18:08 03:09 06:49 10:29 5 T 07:26 12:50 18:16 03:38 07:00 10:22 5 T 07:11 12:30 17:51 03:47 06:39 09:31 6 O 07:01 12:28 17:57 04:05 07:36 11:11 6 O 07:09 12:39 18:10 04:04 07:48 11:36 6 O 07:23 12:50 18:18 04:32 07:59 11:30 6 O 07:07 12:30 17:53 04:39 07:38 10:41 7 T 06:58 12:28 18:00 04:45 08:34 12:31 7 T 07:06 12:39 18:13 04:46 08:45 12:53 7 T 07:20 12:50 18:21 05:11 08:57 12:50 7 T 07:04 12:29 17:56 05:13 08:35 12:06 8 F 06:55 12:28 18:02 05:14 09:30 13:56 8 F 07:04 12:39 18:15 05:17 09:41 14:15 8 F 07:17 12:49 18:23 05:39 09:52 14:17 8 F 07:00 12:29 17:59 05:36 09:31 13:38 9 L 06:52 12:28 18:05 05:36 10:23 15:23 9 L 07:01 12:38 18:17 05:41 10:34 15:40 9 L 07:14 12:49 18:26 06:00 10:45 15:45 9 L 06:57 12:29 18:02 05:52 10:24 15:12 10 S 06:49 12:27 18:07 05:54 11:14 16:50 10 S 06:58 12:38 18:20 06:01 11:25 17:04 10 S 07:11 12:49 18:29 06:17 11:36 17:12 10 S 06:54 12:29 18:05 06:03 11:15 16:45 11 M 06:46 12:27 18:10 06:09 12:03 18:14 11 M 06:55 12:38 18:22 06:19 12:14 18:26 11 M 07:08 12:49 18:31 06:31 12:26 18:37 11 M 06:50 12:28 18:08 06:13 12:04 18:15 12 T 06:43 12:27 18:12 06:23 12:51 19:37 12 T 06:52 12:38 18:24 06:35 13:02 19:46 12 T 07:05 12:48 18:34 06:45 13:13 20:00 12 T 06:47 12:28 18:11 06:22 12:52 19:44 13 O 06:40 12:27 18:15 06:38 13:38 20:57 13 O 06:50 12:37 18:27 06:52 13:50 21:04 13 O 07:02 12:48 18:36 06:59 14:01 21:22 13 O 06:43 12:28 18:14 06:31 13:40 21:10 14 T 06:37 12:26 18:17 06:54 14:25 22:15 14 T 06:47 12:37 18:29 07:10 14:37 22:20 14 T 06:59 12:48 18:39 07:14 14:48 22:40 14 T 06:40 12:28 18:17 06:42 14:27 22:34 15 F 06:34 12:26 18:20 07:12 15:13 23:30 15 F 06:44 12:37 18:31 07:31 15:24 23:32 15 F 06:55 12:48 18:41 07:32 15:35 23:55 15 F 06:36 12:27 18:20 06:55 15:14 23:54 16 L 06:31 12:26 18:22 07:36 16:00-16 L 06:41 12:37 18:33 07:56 16:11-16 L 06:52 12:47 18:44 07:55 16:23-16 L 06:33 12:27 18:23 07:13 16:02-17 S 06:28 12:25 18:25 08:05 16:48 00:39 17 S 06:38 12:36 18:36 08:28 16:59 00:39 17 S 06:49 12:47 18:46 08:23 17:10 01:05 17 S 06:30 12:27 18:25 07:37 16:49 01:08 18 M 06:25 12:25 18:27 08:42 17:36 01:40 18 M 06:35 12:36 18:38 09:06 17:47 01:39 18 M 06:46 12:47 18:49 09:01 17:59 02:06 18 M 06:26 12:26 18:28 08:11 17:38 02:13 19 T 06:22 12:25 18:29 09:30 18:24 02:32 19 T 06:33 12:36 18:40 09:54 18:36 02:30 19 T 06:43 12:46 18:51 09:48 18:47 02:58 19 T 06:23 12:26 18:31 08:58 18:26 03:06 20 O 06:19 12:25 18:32 10:27 19:12 03:13 20 O 06:30 12:35 18:42 10:50 19:23 03:12 20 O 06:40 12:46 18:54 10:46 19:34 03:39 20 O 06:19 12:26 18:34 09:58 19:13 03:45 21 T 06:16 12:24 18:34 11:32 19:59 03:46 21 T 06:27 12:35 18:45 11:54 20:11 03:46 21 T 06:37 12:46 18:56 11:52 20:22 04:11 21 T 06:16 12:26 18:37 11:08 20:01 04:13 22 F 06:13 12:24 18:37 12:44 20:46 04:11 22 F 06:24 12:35 18:47 13:03 20:57 04:13 22 F 06:34 12:46 18:59 13:04 21:09 04:35 22 F 06:12 12:25 18:40 12:25 20:48 04:33 23 L 06:10 12:24 18:39 13:59 21:33 04:31 23 L 06:21 12:35 18:49 14:17 21:44 04:36 23 L 06:31 12:45 19:01 14:20 21:55 04:55 23 L 06:09 12:25 18:43 13:47 21:34 04:48 24 S 06:07 12:23 18:42 15:18 22:20 04:48 24 S 06:18 12:34 18:51 15:33 22:31 04:55 24 S 06:28 12:45 19:04 15:40 22:42 05:11 24 S 06:05 12:25 18:46 15:11 22:21 04:59 25 M 06:04 12:23 18:44 16:40 23:07 05:03 25 M 06:16 12:34 18:54 16:52 23:18 05:12 25 M 06:25 12:45 19:06 17:02 23:29 05:25 25 M 06:02 12:24 18:48 16:38 23:08 05:09 26 T 06:01 12:23 18:46 18:03 23:56 05:17 26 T 06:13 12:34 18:56 18:14-05:28 26 T 06:22 12:44 19:08 18:27-05:39 26 T 05:58 12:24 18:51 18:08 23:57 05:18 27 O 05:57 12:22 18:49 19:30-05:32 27 O 06:10 12:33 18:58 19:37 00:07 05:46 27 O 06:19 12:44 19:11 19:54 00:18 05:53 27 O 05:55 12:24 18:54 19:40-05:28 28 T 05:54 12:22 18:51 20:58 00:47 05:49 28 T 06:07 12:33 19:00 21:03 00:58 06:05 28 T 06:15 12:44 19:13 21:23 01:09 06:10 28 T 05:52 12:23 18:57 21:15 00:48 05:39 29 F 05:51 12:22 18:54 22:25 01:40 06:09 29 F 06:04 12:33 19:03 22:28 01:51 06:28 29 F 06:12 12:43 19:16 22:51 02:02 06:29 29 F 05:48 12:23 19:00 22:50 01:41 05:53 30 L 05:48 12:22 18:56 23:49 02:35 06:36 30 L 06:01 12:32 19:05 23:49 02:47 06:57 30 L 06:09 12:43 19:18-02:58 06:55 30 L 05:45 12:23 19:03-02:37 06:13 31 S 05:45 12:21 18:59-03:33 07:12 31 S 05:59 12:32 19:07-03:45 07:35 31 S 06:06 12:43 19:21 00:15 03:56 07:31 31 S 05:41 12:23 19:06 00:20 03:35 06:43 I Oslo øker dagen med 02:50 I Kristiansand øker dagen med 02:37 I Bergen øker dagen med 02:53 I Trondheim øker dagen med 03:16 POSISJON 59 55' 10 43' POSISJON 58 09' 08 00' POSISJON 60 24' 05 19' POSISJON 63 26' 10 24' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

57 57 DATO SOL OG MÅNE MARS 2013 BODØ TROMSØ HONNINGSVÅG VARDØ SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 F 07:19 12:15 17:12 23:50 02:40 06:55 1 F 07:10 11:56 16:45 23:55 02:21 06:21 1 F 06:47 11:28 16:11 23:42 01:52 05:42 1 F 06:28 11:12 15:57 23:16 01:35 05:30 2 L 07:15 12:15 17:16-03:32 07:00 2 L 07:05 11:56 16:49-03:13 06:15 2 L 06:42 11:28 16:16-02:44 05:29 2 L 06:23 11:12 16:02-02:27 05:22 3 S 07:11 12:14 17:19 01:35 04:27 07:09 3 S 07:00 11:56 16:54 01:56 04:08 06:09 3 S 06:38 11:28 16:20 01:59 03:39 05:07 3 S 06:19 11:11 16:06 01:24 03:22 05:08 4 M 07:07 12:14 17:23 03:14 05:24 07:29 4 M 06:56 11:56 16:58 04:05 05:05 05:59 4 M 06:33 11:28 16: M 06:14 11:11 16: T 07:03 12:14 17:27 04:34 06:23 08:11 5 T 06:51 11:56 17: T 06:28 11:28 16: T 06:09 11:11 16: O 06:59 12:14 17:30 05:20 07:21 09:28 6 O 06:47 11:55 17:06 06:19 07:02 07:51 6 O 06:23 11:27 16: O 06:04 11:11 16: T 06:55 12:13 17:34 05:41 08:19 11:06 7 T 06:42 11:55 17:10 06:06 08:00 10:04 7 T 06:18 11:27 16:38 06:18 07:31 08:54 7 T 06:00 11:11 16:23 05:41 07:13 08:57 8 F 06:51 12:13 17:37 05:51 09:14 12:52 8 F 06:38 11:55 17:14 06:00 08:56 12:06 8 F 06:13 11:27 16:43 05:52 08:26 11:17 8 F 05:55 11:10 16:28 05:26 08:09 11:08 9 L 06:47 12:13 17:41 05:56 10:08 14:37 9 L 06:33 11:55 17:18 05:55 09:49 14:02 9 L 06:08 11:27 16:47 05:39 09:20 13:21 9 L 05:50 11:10 16:32 05:16 09:03 13:08 10 S 06:43 12:13 17:44 05:59 10:59 16:19 10 S 06:29 11:54 17:22 05:50 10:40 15:52 10 S 06:03 11:26 16:51 05:29 10:11 15:17 10 S 05:46 11:10 16:36 05:09 09:54 15:02 11 M 06:39 12:12 17:48 06:01 11:48 17:58 11 M 06:24 11:54 17:26 05:46 11:29 17:38 11 M 05:58 11:26 16:56 05:20 11:00 17:08 11 M 05:41 11:10 16:40 05:03 10:43 16:50 12 T 06:35 12:12 17:51 06:03 12:36 19:35 12 T 06:20 11:54 17:30 05:42 12:17 19:22 12 T 05:54 11:26 17:00 05:12 11:48 18:56 12 T 05:36 11:09 16:44 04:56 11:31 18:36 13 O 06:31 12:12 17:55 06:05 13:23 21:10 13 O 06:15 11:54 17:34 05:38 13:04 21:04 13 O 05:49 11:26 17:04 05:04 12:35 20:43 13 O 05:31 11:09 16:49 04:50 12:18 20:21 14 T 06:27 12:12 17:58 06:07 14:10 22:43 14 T 06:10 11:53 17:38 05:34 13:51 22:46 14 T 05:44 11:25 17:09 04:56 13:22 22:31 14 T 05:27 11:09 16:53 04:44 13:05 22:06 15 F 06:23 12:11 18:02 06:12 14:57-15 F 06:06 11:53 17:42 05:30 14:39-15 F 05:39 11:25 17:13 04:46 14:10-15 F 05:22 11:08 16:57 04:37 13:52 23:53 16 L 06:18 12:11 18:05 06:19 15:45 00:14 16 L 06:01 11:53 17:46 05:26 15:26 00:28 16 L 05:34 11:25 17:17 04:32 14:57 00:24 16 L 05:17 11:08 17:01 04:28 14:40-17 S 06:14 12:11 18:09 06:33 16:33 01:39 17 S 05:57 11:53 17:50 05:23 16:14 02:10 17 S 05:29 11:24 17:22 03:58 15:45 02:37 17 S 05:13 11:08 17:05 04:14 15:28 01:47 18 M 06:10 12:10 18:12 06:58 17:21 02:53 18 M 05:52 11:52 17:54 05:22 17:02 03:51 18 M 05:24 11:24 17:26 *** 16:33 *** 18 M 05:08 11:08 17:09 *** 16:16 *** 19 T 06:06 12:10 18:16 07:43 18:09 03:48 19 T 05:48 11:52 17:58 05:54 17:50 05:00 19 T 05:20 11:24 17:30 *** 17:21 *** 19 T 05:03 11:07 17:14 *** 17:04 *** 20 O 06:02 12:10 18:19 08:50 18:57 04:21 20 O 05:43 11:52 18:02 07:29 18:38 05:05 20 O 05:15 11:24 17:35 *** 18:09 *** 20 O 04:58 11:07 17:18 05:56 17:52 05:05 21 T 05:58 12:10 18:23 10:10 19:44 04:39 21 T 05:39 11:51 18:06 09:10 19:25 05:02 21 T 05:10 11:23 17:39 08:04 18:56 05:11 21 T 04:54 11:07 17:22 08:04 18:39 04:36 22 F 05:54 12:09 18:26 11:38 20:31 04:49 22 F 05:34 11:51 18:10 10:51 20:12 04:59 22 F 05:05 11:23 17:43 10:01 19:43 04:52 22 F 04:49 11:06 17:26 09:53 19:26 04:25 23 L 05:50 12:09 18:30 13:09 21:18 04:54 23 L 05:30 11:51 18:14 12:32 20:59 04:55 23 L 05:00 11:23 17:48 11:50 20:30 04:40 23 L 04:44 11:06 17:30 11:38 20:13 04:18 24 S 05:46 12:09 18:33 14:42 22:05 04:58 24 S 05:25 11:50 18:18 14:13 21:46 04:51 24 S 04:55 11:22 17:52 13:36 21:17 04:31 24 S 04:40 11:06 17:34 13:21 21:00 04:11 25 M 05:42 12:08 18:37 16:18 22:52 05:00 25 M 05:20 11:50 18:22 15:55 22:33 04:48 25 M 04:50 11:22 17:56 15:23 22:04 04:23 25 M 04:35 11:05 17:39 15:06 21:47 04:05 26 T 05:38 12:08 18:40 17:56 23:41 05:02 26 T 05:16 11:50 18:26 17:40 23:22 04:44 26 T 04:45 11:22 18:01 17:12 22:53 04:16 26 T 04:30 11:05 17:43 16:53 22:36 03:59 27 O 05:34 12:08 18:44 19:37-05:04 27 O 05:11 11:50 18:30 19:28-04:40 27 O 04:40 11:21 18:05 19:05 23:43 04:08 27 O 04:25 11:05 17:47 18:44 23:26 03:53 28 T 05:30 12:07 18:47 21:21 00:31 05:07 28 T 05:07 11:49 18:34 21:22 00:12 04:36 28 T 04:36 11:21 18:09 21:05-03:59 28 T 04:21 11:05 17:51 20:41-03:47 29 F 05:26 12:07 18:51 23:08 01:24 05:12 29 F 05:02 11:49 18:38 23:22 01:05 04:32 29 F 04:31 11:21 18:14 23:16 00:36 03:49 29 F 04:16 11:04 17:55 22:46 00:19 03:39 30 L 05:22 12:07 18:54-02:20 05:20 30 L 04:58 11:49 18:42-02:01 04:27 30 L 04:26 11:20 18:18-01:32 03:33 30 L 04:11 11:04 18:00-01:15 03:30 31 S 05:17 12:07 18:58 00:52 03:18 05:37 31 S 04:53 11:48 18:46 01:28 02:59 04:23 31 S 04:21 11:20 18: S 04:06 11:04 18:04 01:07 02:12 03:10 I Bodø øker dagen med 03:56 I Tromsø øker dagen med 04:26 I Honningsvåg øker dagen med 04:46 I Vardø øker dagen med 04:38 POSISJON 67 17' 14 23' POSISJON 69 40' 18 57' POSISJON 70 59' 25 59' POSISJON 70 23' 30 07' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

58 58 DATO SOL OG MÅNE APRIL 2013 OSLO KRISTANSAND BERGEN TRONDHEIM SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 M 05:42 12:21 19:01 01:02 04:32 08:01 1 M 05:56 12:32 19:09 01:01 04:44 08:26 1 M 06:03 12:43 19:23 01:29 04:55 08:20 1 M 05:38 12:22 19:08 01:37 04:34 07:29 2 T 05:39 12:21 19:03 02:01 05:32 09:05 2 T 05:53 12:32 19:11 02:00 05:43 09:29 2 T 06:00 12:42 19:26 02:28 05:54 09:24 2 T 05:34 12:22 19:11 02:36 05:33 08:34 3 O 05:36 12:20 19:06 02:45 06:30 10:20 3 O 05:50 12:31 19:14 02:45 06:41 10:43 3 O 05:57 12:42 19:28 03:11 06:52 10:40 3 O 05:31 12:22 19:14 03:15 06:31 09:54 4 T 05:33 12:20 19:08 03:17 07:25 11:43 4 T 05:47 12:31 19:16 03:19 07:37 12:03 4 T 05:54 12:42 19:31 03:42 07:48 12:03 4 T 05:27 12:21 19:17 03:41 07:27 11:23 5 F 05:30 12:20 19:11 03:41 08:18 13:08 5 F 05:44 12:31 19:18 03:45 08:29 13:25 5 F 05:51 12:41 19:33 04:05 08:41 13:29 5 F 05:24 12:21 19:20 03:58 08:20 12:55 6 L 05:27 12:19 19:13 04:00 09:09 14:32 6 L 05:42 12:30 19:20 04:06 09:20 14:47 6 L 05:48 12:41 19:36 04:23 09:31 14:54 6 L 05:20 12:21 19:23 04:11 09:10 14:25 7 S 05:24 12:19 19:16 04:15 09:57 15:55 7 S 05:39 12:30 19:23 04:24 10:09 16:08 7 S 05:45 12:41 19:38 04:38 10:20 16:18 7 S 05:17 12:20 19:26 04:21 09:59 15:54 8 M 05:21 12:19 19:18 04:30 10:45 17:17 8 M 05:36 12:30 19:25 04:41 10:56 17:27 8 M 05:42 12:41 19:41 04:52 11:07 17:40 8 M 05:14 12:20 19:29 04:31 10:46 17:22 9 T 05:18 12:19 19:20 04:44 11:31 18:37 9 T 05:33 12:30 19:27 04:58 11:43 18:45 9 T 05:39 12:40 19:43 05:05 11:54 19:01 9 T 05:10 12:20 19:32 04:40 11:33 18:47 10 O 05:15 12:18 19:23 04:59 12:18 19:55 10 O 05:31 12:29 19:29 05:15 12:29 20:00 10 O 05:36 12:40 19:46 05:20 12:40 20:20 10 O 05:07 12:20 19:35 04:50 12:19 20:11 11 T 05:12 12:18 19:25 05:17 13:05 21:11 11 T 05:28 12:29 19:32 05:35 13:16 21:14 11 T 05:33 12:40 19:48 05:37 13:27 21:36 11 T 05:03 12:19 19:37 05:02 13:06 21:33 12 F 05:09 12:18 19:28 05:38 13:53 22:22 12 F 05:25 12:29 19:34 05:58 14:04 22:23 12 F 05:30 12:39 19:51 05:58 14:15 22:48 12 F 05:00 12:19 19:40 05:18 13:54 22:50 13 L 05:07 12:18 19:30 06:05 14:41 23:27 13 L 05:22 12:28 19:36 06:27 14:52 23:26 13 L 05:27 12:39 19:53 06:24 15:03 23:53 13 L 04:56 12:19 19:43 05:40 14:42 23:59 14 S 05:04 12:17 19:33 06:40 15:29-14 S 05:19 12:28 19:38 07:03 15:40-14 S 05:24 12:39 19:56 06:58 15:51-14 S 04:53 12:19 19:46 06:10 15:30-15 M 05:01 12:17 19:35 07:23 16:17 00:23 15 M 05:17 12:28 19:41 07:47 16:28 00:21 15 M 05:21 12:39 19:58 07:42 16:40 00:49 15 M 04:50 12:18 19:49 06:52 16:19 00:57 16 T 04:58 12:17 19:38 08:17 17:05 01:08 16 T 05:14 12:28 19:43 08:40 17:16 01:07 16 T 05:18 12:38 20:01 08:35 17:27 01:34 16 T 04:46 12:18 19:52 07:47 17:06 01:41 17 O 04:55 12:17 19:40 09:18 17:52 01:44 17 O 05:11 12:28 19:45 09:41 18:03 01:44 17 O 05:15 12:38 20:03 09:38 18:14 02:09 17 O 04:43 12:18 19:55 08:52 17:53 02:13 18 T 04:52 12:16 19:43 10:26 18:38 02:12 18 T 05:09 12:27 19:48 10:47 18:50 02:13 18 T 05:12 12:38 20:06 10:46 19:01 02:37 18 T 04:39 12:18 19:58 10:06 18:40 02:36 19 F 04:49 12:16 19:45 11:39 19:24 02:34 19 F 05:06 12:27 19:50 11:57 19:35 02:37 19 F 05:09 12:38 20:09 12:00 19:47 02:58 19 F 04:36 12:17 20:01 11:24 19:26 02:53 20 L 04:46 12:16 19:48 12:55 20:10 02:52 20 L 05:03 12:27 19:52 13:11 20:21 02:57 20 L 05:06 12:38 20:11 13:16 20:32 03:15 20 L 04:32 12:17 20:04 12:45 20:11 03:05 21 S 04:43 12:16 19:50 14:13 20:56 03:07 21 S 05:01 12:27 19:54 14:27 21:08 03:15 21 S 05:03 12:37 20:14 14:36 21:19 03:30 21 S 04:29 12:17 20:07 14:10 20:58 03:16 22 M 04:40 12:16 19:52 15:35 21:44 03:22 22 M 04:58 12:26 19:57 15:46 21:55 03:32 22 M 05:00 12:37 20:16 15:58 22:06 03:44 22 M 04:26 12:17 20:10 15:37 21:45 03:25 23 T 04:38 12:15 19:55 16:59 22:34 03:36 23 T 04:55 12:26 19:59 17:08 22:45 03:49 23 T 04:57 12:37 20:19 17:23 22:56 03:58 23 T 04:22 12:17 20:13 17:07 22:35 03:35 24 O 04:35 12:15 19:57 18:27 23:26 03:52 24 O 04:53 12:26 20:01 18:33 23:37 04:07 24 O 04:54 12:37 20:21 18:52 23:48 04:13 24 O 04:19 12:16 20:16 18:41 23:27 03:45 25 T 04:32 12:15 20:00 19:57-04:11 25 T 04:50 12:26 20:03 20:00-04:28 25 T 04:51 12:37 20:24 20:22-04:31 25 T 04:16 12:16 20:19 20:18-03:58 26 F 04:29 12:15 20:02 21:25 00:21 04:35 26 F 04:47 12:26 20:06 21:26 00:33 04:55 26 F 04:48 12:36 20:26 21:51 00:44 04:55 26 F 04:12 12:16 20:22 21:53 00:23 04:16 27 L 04:26 12:15 20:05 22:46 01:20 05:08 27 L 04:45 12:26 20:08 22:45 01:31 05:30 27 L 04:46 12:36 20:29 23:12 01:42 05:27 27 L 04:09 12:16 20:25 23:19 01:21 04:42 28 S 04:24 12:15 20:07 23:53 02:21 05:53 28 S 04:42 12:25 20:10 23:51 02:32 06:17 28 S 04:43 12:36 20:31-02:43 06:11 28 S 04:06 12:16 20:28-02:22 05:22 29 M 04:21 12:14 20:10-03:22 06:53 29 M 04:40 12:25 20:12-03:34 07:18 29 M 04:40 12:36 20:34 00:19 03:45 07:12 29 M 04:02 12:16 20:31 00:28 03:24 06:21 30 T 04:18 12:14 20:12 00:44 04:23 08:07 30 T 04:37 12:25 20:15 00:43 04:34 08:30 30 T 04:37 12:36 20:36 01:09 04:45 08:27 30 T 03:59 12:16 20:34 01:15 04:24 07:39 I Oslo øker dagen med 02:40 I Kristiansand øker dagen med 02:30 I Bergen øker dagen med 02:44 I Trondheim øker dagen med 03:10 POSISJON 59 55' 10 43' POSISJON 58 09' 08 00' POSISJON 60 24' 05 19' POSISJON 63 26' 10 24' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

59 59 DATO SOL OG MÅNE APRIL 2013 BODØ TROMSØ HONNINGSVÅG VARDØ SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 M 05:13 12:06 19:01 02:20 04:17 06:12 1 M 04:48 11:48 18:50 03:45 03:58 04:10 1 M 04:16 11:20 18: M 04:01 11:03 18: T 05:09 12:06 19:05 03:17 05:16 07:19 2 T 04:44 11:48 18:54 04:22 04:57 05:36 2 T 04:11 11:20 18: T 03:57 11:03 18: O 05:05 12:06 19:08 03:45 06:14 08:52 3 O 04:39 11:47 18:58 04:15 05:55 07:44 3 O 04:06 11:19 18:36 04:38 05:26 06:23 3 O 03:52 11:03 18:17 03:54 05:09 06:33 4 T 05:01 12:05 19:12 03:58 07:10 10:34 4 T 04:34 11:47 19:03 04:11 06:51 09:45 4 T 04:01 11:19 18:40 04:06 06:22 08:52 4 T 03:47 11:02 18:21 03:38 06:05 08:45 5 F 04:57 12:05 19:16 04:05 08:03 12:17 5 F 04:30 11:47 19:07 04:07 07:44 11:39 5 F 03:56 11:19 18:45 03:52 07:15 10:56 5 F 03:42 11:02 18:25 03:29 06:58 10:44 6 L 04:53 12:05 19:19 04:09 08:54 13:57 6 L 04:25 11:47 19:11 04:03 08:35 13:28 6 L 03:51 11:18 18:49 03:43 08:06 12:51 6 L 03:37 11:02 18:30 03:22 07:48 12:36 7 S 04:49 12:05 19:23 04:12 09:42 15:34 7 S 04:20 11:46 19:15 03:59 09:23 15:12 7 S 03:46 11:18 18:54 03:34 08:54 14:40 7 S 03:32 11:02 18:34 03:16 08:37 14:23 8 M 04:45 12:04 19:26 04:14 10:30 17:09 8 M 04:16 11:46 19:19 03:55 10:11 16:54 8 M 03:40 11:18 18:58 03:27 09:42 16:26 8 M 03:27 11:01 18:38 03:10 09:25 16:07 9 T 04:40 12:04 19:30 04:16 11:16 18:43 9 T 04:11 11:46 19:23 03:51 10:57 18:34 9 T 03:35 11:18 19:03 03:19 10:28 18:11 9 T 03:22 11:01 18:43 03:05 10:11 17:50 10 O 04:36 12:04 19:34 04:19 12:03 20:16 10 O 04:06 11:45 19:28 03:48 11:44 20:15 10 O 03:30 11:17 19:08 03:12 11:15 19:57 10 O 03:17 11:01 18:47 02:59 10:58 19:34 11 T 04:32 12:03 19:37 04:23 12:50 21:47 11 T 04:01 11:45 19:32 03:45 12:31 21:56 11 T 03:25 11:17 19:12 03:03 12:02 21:46 11 T 03:13 11:01 18:52 02:53 11:45 21:19 12 F 04:28 12:03 19:41 04:29 13:38 23:15 12 F 03:57 11:45 19:36 03:42 13:19 23:37 12 F 03:20 11:17 19:17 02:52 12:50 23:44 12 F 03:08 11:00 18:56 02:46 12:33 23:07 13 L 04:24 12:03 19:45 04:40 14:26-13 L 03:52 11:45 19:41 03:39 14:07-13 L 03:15 11:17 19:22 02:34 13:38-13 L 03:03 11:00 19:01 02:37 13:21-14 S 04:20 12:03 19:48 05:01 15:14 00:34 14 S 03:47 11:44 19:45 03:40 14:55 01:17 14 S 03:09 11:16 19:27 *** 14:26 *** 14 S 02:57 11:00 19:05 02:14 14:09 01:10 15 M 04:15 12:02 19:52 05:38 16:02 01:37 15 M 03:42 11:44 19:49 03:57 15:43 02:41 15 M 03:04 11:16 19:32 *** 15:14 *** 15 M 02:52 11:00 19:10 *** 14:57 *** 16 T 04:11 12:02 19:56 06:36 16:50 02:19 16 T 03:37 11:44 19:54 05:09 16:31 03:09 16 T 02:59 11:16 19:37 *** 16:02 *** 16 T 02:47 10:59 19:15 *** 15:45 *** 17 O 04:07 12:02 20:00 07:51 17:37 02:43 17 O 03:32 11:44 19:58 06:45 17:18 03:11 17 O 02:53 11:16 19:42 05:28 16:49 03:31 17 O 02:42 10:59 19:19 05:35 16:32 02:49 18 T 04:03 12:02 20:03 09:15 18:23 02:55 18 T 03:28 11:44 20:03 08:24 18:04 03:10 18 T 02:48 11:15 19:47 07:29 17:35 03:07 18 T 02:37 10:59 19:24 07:23 17:18 02:38 19 F 03:59 12:02 20:07 10:43 19:09 03:03 19 F 03:23 11:43 20:07 10:02 18:50 03:07 19 F 02:42 11:15 19:52 09:17 18:21 02:55 19 F 02:32 10:59 19:29 09:06 18:04 02:31 20 L 03:54 12:01 20:11 12:13 19:55 03:07 20 L 03:18 11:43 20:12 11:40 19:36 03:04 20 L 02:37 11:15 19:57 11:01 19:07 02:46 20 L 02:26 10:58 19:34 10:48 18:50 02:24 21 S 03:50 12:01 20:15 13:45 20:41 03:10 21 S 03:13 11:43 20:17 13:20 20:22 03:00 21 S 02:31 11:15 20:02 12:45 19:53 02:38 21 S 02:21 10:58 19:39 12:30 19:36 02:19 22 M 03:46 12:01 20:19 15:20 21:29 03:12 22 M 03:08 11:43 20:21 15:01 21:10 02:57 22 M 02:26 11:15 20:08 14:31 20:41 02:30 22 M 02:16 10:58 19:44 14:13 20:24 02:13 23 T 03:42 12:01 20:23 16:59 22:18 03:14 23 T 03:03 11:42 20:26 16:47 21:59 02:53 23 T 02:20 11:14 20:13 16:21 21:30 02:23 23 T 02:10 10:58 19:49 16:01 21:13 02:07 24 O 03:38 12:01 20:26 18:43 23:11 03:17 24 O 02:57 11:42 20:31 18:39 22:52 02:49 24 O 02:14 11:14 20:19 18:18 22:23 02:15 24 O 02:05 10:58 19:54 17:56 22:05 02:01 25 T 03:33 12:00 20:30 20:31-03:21 25 T 02:52 11:42 20:36 20:37 23:47 02:46 25 T 02:08 11:14 20:24 20:25 23:18 02:06 25 T 01:59 10:57 20:00 19:58 23:01 01:55 26 F 03:29 12:00 20:34 22:19 00:06 03:28 26 F 02:47 11:42 20:41 22:43-02:42 26 F 02:02 11:14 20:30 22:51-01:54 26 F 01:54 10:57 20:05 22:13 23:59 01:47 27 L 03:25 12:00 20:38 23:59 01:05 03:41 27 L 02:42 11:42 20:46-00:46 02:38 27 L 01:56 11:14 20:36-00:16 01:31 27 L 01:48 10:57 20: :35 28 S 03:20 12:00 20:42-02:06 04:08 28 S 02:36 11:42 20:51 00:54 01:46 02:34 28 S 01:50 11:14 20: S 01:42 10:57 20: M 03:16 12:00 20:47 01:11 03:07 05:05 29 M 02:31 11:42 20:56 02:30 02:48 03:07 29 M 01:43 11:13 20: M 01:36 10:57 20: T 03:12 12:00 20:51 01:49 04:07 06:33 30 T 02:25 11:41 21:02 02:27 03:48 05:18 30 T 01:37 11:13 20: T 01:30 10:57 20:28 02:14 03:02 03:57 I Bodø øker dagen med 03:58 I Tromsø øker dagen med 04:44 I Honningsvåg øker dagen med 05:17 I Vardø øker dagen med 05:00 POSISJON 67 17' 14 23' POSISJON 69 40' 18 57' POSISJON 70 59' 25 59' POSISJON 70 23' 30 07' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

60 60 DATO SOL OG MÅNE MAI 2013 OSLO KRISTANSAND BERGEN TRONDHEIM SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 O 04:15 12:14 20:15 01:20 05:20 09:30 1 O 04:35 12:25 20:17 01:21 05:32 09:51 1 O 04:34 12:36 20:39 01:45 05:43 09:50 1 O 03:56 12:15 20:37 01:45 05:22 09:08 2 T 04:13 12:14 20:17 01:46 06:15 10:55 2 T 04:32 12:25 20:19 01:50 06:26 11:14 2 T 04:32 12:36 20:42 02:10 06:37 11:16 2 T 03:52 12:15 20:41 02:05 06:16 10:41 3 F 04:10 12:14 20:20 02:06 07:06 12:20 3 F 04:30 12:25 20:21 02:12 07:18 12:36 3 F 04:29 12:36 20:44 02:30 07:29 12:42 3 F 03:49 12:15 20:44 02:19 07:08 12:12 4 L 04:07 12:14 20:22 02:23 07:55 13:43 4 L 04:27 12:25 20:24 02:31 08:07 13:56 4 L 04:26 12:35 20:47 02:45 08:18 14:05 4 L 03:46 12:15 20:47 02:30 07:57 13:40 5 S 04:05 12:14 20:25 02:37 08:42 15:04 5 S 04:25 12:25 20:26 02:48 08:54 15:15 5 S 04:23 12:35 20:49 02:59 09:05 15:27 5 S 03:43 12:15 20:50 02:40 08:44 15:07 6 M 04:02 12:14 20:27 02:52 09:29 16:23 6 M 04:23 12:25 20:28 03:04 09:40 16:31 6 M 04:21 12:35 20:52 03:13 09:51 16:47 6 M 03:39 12:15 20:53 02:49 09:30 16:32 7 T 04:00 12:14 20:29 03:06 10:14 17:41 7 T 04:20 12:25 20:30 03:21 10:26 17:47 7 T 04:18 12:35 20:54 03:27 10:37 18:05 7 T 03:36 12:15 20:56 02:59 10:16 17:55 8 O 03:57 12:14 20:32 03:23 11:01 18:56 8 O 04:18 12:24 20:32 03:40 11:12 19:00 8 O 04:16 12:35 20:57 03:43 11:23 19:21 8 O 03:33 12:15 20:59 03:10 11:02 19:16 9 T 03:54 12:14 20:34 03:42 11:48 20:09 9 T 04:16 12:24 20:35 04:02 11:59 20:10 9 T 04:13 12:35 20:59 04:02 12:10 20:34 9 T 03:30 12:15 21:02 03:24 11:49 20:34 10 F 03:52 12:14 20:37 04:07 12:35 21:16 10 F 04:13 12:24 20:37 04:28 12:46 21:16 10 F 04:10 12:35 21:02 04:26 12:58 21:42 10 F 03:27 12:15 21:05 03:43 12:37 21:46 11 L 03:50 12:13 20:39 04:38 13:23 22:15 11 L 04:11 12:24 20:39 05:01 13:35 22:14 11 L 04:08 12:35 21:04 04:57 13:46 22:42 11 L 03:24 12:15 21:08 04:10 13:25 22:49 12 S 03:47 12:13 20:42 05:18 14:12 23:05 12 S 04:09 12:24 20:41 05:42 14:23 23:03 12 S 04:05 12:35 21:07 05:37 14:34 23:31 12 S 03:20 12:15 21:11 04:48 14:13 23:38 13 M 03:45 12:13 20:44 06:08 15:00 23:44 13 M 04:07 12:24 20:43 06:32 15:11 23:43 13 M 04:03 12:35 21:09 06:27 15:22-13 M 03:17 12:15 21:14 05:38 15:01-14 T 03:42 12:13 20:46 07:07 15:47-14 T 04:05 12:24 20:45 07:30 15:58-14 T 04:00 12:35 21:11 07:26 16:09 00:10 14 T 03:14 12:15 21:17 06:39 15:48 00:15 15 O 03:40 12:13 20:49 08:12 16:33 00:14 15 O 04:03 12:24 20:47 08:34 16:44 00:15 15 O 03:58 12:35 21:14 08:32 16:55 00:39 15 O 03:11 12:15 21:21 07:50 16:34 00:40 16 T 03:38 12:13 20:51 09:23 17:19 00:38 16 T 04:01 12:24 20:50 09:42 17:30 00:41 16 T 03:56 12:35 21:16 09:43 17:41 01:02 16 T 03:08 12:15 21:24 09:06 17:20 00:59 17 F 03:35 12:14 20:53 10:36 18:03 00:57 17 F 03:59 12:24 20:52 10:53 18:15 01:02 17 F 03:53 12:35 21:19 10:57 18:26 01:21 17 F 03:05 12:15 21:27 10:24 18:05 01:13 18 L 03:33 12:14 20:56 11:52 18:48 01:13 18 L 03:57 12:24 20:54 12:06 19:00 01:20 18 L 03:51 12:35 21:21 12:14 19:11 01:36 18 L 03:02 12:15 21:30 11:46 18:50 01:24 19 S 03:31 12:14 20:58 13:10 19:34 01:28 19 S 03:55 12:24 20:56 13:22 19:45 01:37 19 S 03:49 12:35 21:23 13:32 19:56 01:50 19 S 02:59 12:15 21:33 13:09 19:35 01:33 20 M 03:29 12:14 21:00 14:31 20:21 01:42 20 M 03:53 12:25 20:58 14:41 20:33 01:53 20 M 03:47 12:35 21:26 14:54 20:44 02:03 20 M 02:56 12:15 21:36 14:36 20:23 01:42 21 T 03:27 12:14 21:02 15:55 21:11 01:56 21 T 03:51 12:25 21:00 16:03 21:22 02:10 21 T 03:44 12:35 21:28 16:19 21:34 02:17 21 T 02:54 12:15 21:39 16:06 21:12 01:52 22 O 03:25 12:14 21:04 17:23 22:04 02:13 22 O 03:49 12:25 21:02 17:28 22:16 02:29 22 O 03:42 12:35 21:30 17:48 22:27 02:33 22 O 02:51 12:15 21:42 17:40 22:06 02:03 23 T 03:23 12:14 21:07 18:52 23:01 02:34 23 T 03:47 12:25 21:03 18:54 23:13 02:52 23 T 03:40 12:35 21:32 19:18 23:24 02:54 23 T 02:48 12:15 21:44 19:16 23:03 02:18 24 F 03:21 12:14 21:09 20:18-03:01 24 F 03:46 12:25 21:05 20:18-03:22 24 F 03:38 12:36 21:35 20:45-03:21 24 F 02:45 12:15 21:47 20:49-02:39 25 L 03:19 12:14 21:11 21:34 00:02 03:40 25 L 03:44 12:25 21:07 21:33 00:13 04:03 25 L 03:36 12:36 21:37 22:01 00:24 03:59 25 L 02:43 12:15 21:50 22:09 00:03 03:11 26 S 03:17 12:14 21:13 22:35 01:05 04:34 26 S 03:42 12:25 21:09 22:33 01:16 04:59 26 S 03:34 12:36 21:39 23:01 01:27 04:53 26 S 02:40 12:15 21:53 23:08 01:06 04:02 27 M 03:15 12:14 21:15 23:19 02:08 05:45 27 M 03:41 12:25 21:11 23:19 02:19 06:09 27 M 03:32 12:36 21:41 23:44 02:30 06:04 27 M 02:37 12:16 21:56 23:47 02:09 05:14 28 T 03:14 12:14 21:17 23:50 03:09 07:07 28 T 03:39 12:25 21:12 23:53 03:20 07:29 28 T 03:31 12:36 21:43-03:32 07:27 28 T 02:35 12:16 21:58-03:10 06:43 29 O 03:12 12:15 21:19-04:07 08:36 29 O 03:38 12:25 21:14-04:18 08:55 29 O 03:29 12:36 21:45 00:14 04:30 08:56 29 O 02:32 12:16 22:01 00:11 04:08 08:18 30 T 03:10 12:15 21:20 00:13 05:01 10:04 30 T 03:36 12:26 21:16 00:18 05:13 10:20 30 T 03:27 12:36 21:47 00:36 05:24 10:25 30 T 02:30 12:16 22:04 00:28 05:03 09:53 31 F 03:09 12:15 21:22 00:31 05:52 11:29 31 F 03:35 12:26 21:17 00:38 06:04 11:43 31 F 03:25 12:36 21:49 00:54 06:15 11:51 31 F 02:28 12:16 22:06 00:40 05:54 11:25 I Oslo øker dagen med 02:19 I Kristiansand øker dagen med 02:04 I Bergen øker dagen med 02:25 I Trondheim øker dagen med 03:03 POSISJON 59 55' 10 43' POSISJON 58 09' 08 00' POSISJON 60 24' 05 19' POSISJON 63 26' 10 24' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

61 61 DATO SOL OG MÅNE MAI 2013 BODØ TROMSØ HONNINGSVÅG VARDØ SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 O 03:07 12:00 20:55 02:06 05:05 08:15 1 O 02:20 11:41 21:07 02:23 04:46 07:22 1 O 01:30 11:13 21:02 02:22 04:17 06:25 1 O 01:24 10:57 20:34 01:52 04:00 06:20 2 T 03:03 11:59 20:59 02:15 06:00 10:00 2 T 02:14 11:41 21:13 02:19 05:41 09:19 2 T 01:23 11:13 21:09 02:07 05:12 08:34 2 T 01:18 10:56 20:40 01:43 04:55 08:23 3 F 02:59 11:59 21:03 02:20 06:51 11:41 3 F 02:08 11:41 21:18 02:15 06:32 11:09 3 F 01:16 11:13 21:16 01:57 06:03 10:31 3 F 01:12 10:56 20:47 01:36 05:46 10:17 4 L 02:54 11:59 21:08 02:23 07:40 13:18 4 L 02:03 11:41 21:24 02:12 07:21 12:54 4 L 01:08 11:13 21:24 01:48 06:52 12:20 4 L 01:05 10:56 20:53 01:30 06:35 12:04 5 S 02:50 11:59 21:12 02:25 08:27 14:52 5 S 01:57 11:41 21:30 02:08 08:08 14:35 5 S 01:01 11:13 21:32 01:41 07:39 14:06 5 S 00:58 10:56 21:00 01:24 07:22 13:47 6 M 02:45 11:59 21:16 02:27 09:13 16:25 6 M 01:50 11:41 21:36 02:05 08:55 16:14 6 M 00:52 11:13 21:40 01:34 08:26 15:49 6 M 00:51 10:56 21:07 01:19 08:08 15:29 7 T 02:41 11:59 21:21 02:30 09:59 17:56 7 T 01:44 11:41 21:43 02:01 09:40 17:52 7 T 00:44 11:13 21:50 01:26 09:11 17:33 7 T 00:44 10:56 21:15 01:13 08:54 17:10 8 O 02:36 11:59 21:25 02:33 10:46 19:27 8 O 01:38 11:41 21:49 01:58 10:27 19:32 8 O 00:34 11:13 22:00 01:18 09:58 19:19 8 O 00:36 10:56 21:23 01:07 09:41 18:53 9 T 02:32 11:59 21:30 02:39 11:32 20:56 9 T 01:31 11:41 21:56 01:55 11:14 21:12 9 T 00:24 11:12 22:12 01:09 10:45 21:11 9 T 00:28 10:56 21:32 01:01 10:27 20:39 10 F 02:27 11:59 21:34 02:48 12:20 22:18 10 F 01:24 11:41 22:04 01:53 12:01 22:53 10 F 00:12 11:12 22:27 00:55 11:32 23:36 10 F 00:19 10:56 21:41 00:53 11:15 22:32 11 L 02:22 11:59 21:39 03:05 13:08 23:28 11 L 01:17 11:41 22:11 01:52 12:49 23: L 00:09 10:56 21:52 00:40 12:03-12 S 02:18 11:59 21:44 03:35 13:57-12 S 01:09 11:41 22:20 02:00 13:38 00:25 11 L 23:35 11:12 22:49 00:10 12:20 23: M 02:13 11:59 21:48 04:25 14:44 00:18 13 M 01:00 11:41 22:29 02:50 14:26 01:15 12 S *** 11:12 *** *** 13:09 *** 12 S 23:46 10:56 22:05 *** 12:51 *** 14 T 02:08 11:59 21:53 05:34 15:32 00:47 14 T 00:51 11:41 22:39 04:21 15:13 01:23 13 M *** 11:12 *** *** 13:57 *** 13 M 23:29 10:56 22:22 *** 13:39 *** 15 O 02:03 11:59 21:58 06:55 16:18 01:04 15 O 00:41 11:41 22:51 05:59 15:59 01:22 14 T *** 11:12 *** *** 14:44 *** 14 T *** 10:56 *** 03:05 14:27 01:07 16 T 01:59 11:59 22:03 08:21 17:03 01:13 16 T 00:29 11:41 23:06 07:36 16:45 01:20 15 O *** 11:12 *** 04:59 15:30 01:25 15 O *** 10:56 *** 04:56 15:13 00:53 17 F 01:54 11:59 22:08 09:48 17:48 01:18 17 F 00:14 11:41 *** 09:13 17:29 01:17 16 T *** 11:12 *** 06:48 16:16 01:11 16 T *** 10:56 *** 06:39 15:58 00:45 18 L 01:49 11:59 22:14 11:18 18:33 01:21 18 L *** 11:41 *** 10:49 18:14 01:14 17 F *** 11:12 *** 08:32 17:00 01:01 17 F *** 10:56 *** 08:19 16:43 00:39 19 S 01:43 11:59 22:19 12:49 19:19 01:23 19 S *** 11:41 *** 12:27 19:00 01:10 18 L *** 11:12 *** 10:13 17:45 00:53 18 L *** 10:56 *** 09:58 17:28 00:33 20 M 01:38 11:59 22:25 14:23 20:06 01:25 20 M *** 11:41 *** 14:08 19:47 01:07 19 S *** 11:13 *** 11:55 18:31 00:46 19 S *** 10:56 *** 11:38 18:14 00:27 21 T 01:33 11:59 22:30 16:02 20:56 01:28 21 T *** 11:41 *** 15:54 20:37 01:03 20 M *** 11:13 *** 13:40 19:18 00:38 20 M *** 10:56 *** 13:21 19:01 00:22 22 O 01:27 11:59 22:36 17:47 21:49 01:31 22 O *** 11:41 *** 17:47 21:30 00:59 21 T *** 11:13 *** 15:31 20:08 00:31 21 T *** 10:56 *** 15:10 19:51 00:16 23 T 01:21 11:59 22:42 19:35 22:46 01:36 23 T *** 11:41 *** 19:49 22:27 00:56 22 O *** 11:13 *** 17:31 21:01 00:23 22 O *** 10:56 *** 17:06 20:44 00:10 24 F 01:15 11:59 22:49 21:23 23:47 01:45 24 F *** 11:41 *** 22:00 23:28 00:52 23 T *** 11:13 *** 19:44 21:58 00:13 23 T *** 10:56 *** 19:14 21:41 00:03 25 L 01:09 11:59 22:56 22:53-02:04 25 L *** 11:41 *** :48 23:57 26 S 01:02 11:59 23:03 23:48 00:49 02:45 26 S *** 11:41 *** 00:20 00:30 00:39 24 F *** 11:13 *** F *** 10:56 *** 21:41 22:41 23:32 27 M 00:55 12:00 23:12-01:53 04:02 27 M *** 11:41 *** 00:42 01:33 02:30 25 L *** 11:13 *** L *** 10:56 *** T 00:47 12:00 23:21 00:13 02:54 05:44 28 T *** 11:41 *** 00:38 02:35 04:43 26 S *** 11:13 *** S *** 10:57 *** O 00:38 12:00 23:33 00:25 03:52 07:33 29 O *** 11:42 *** 00:34 03:33 06:48 27 M *** 11:13 *** M *** 10:57 *** T 00:26 12:00 *** 00:32 04:46 09:18 30 T *** 11:42 *** 00:30 04:27 08:44 28 T *** 11:13 *** 00:48 02:06 03:35 28 T *** 10:57 *** 00:12 01:48 03:36 31 F *** 12:00 *** 00:35 05:37 10:59 31 F *** 11:42 *** 00:26 05:18 10:33 29 O *** 11:13 *** 00:25 03:04 05:59 00:00-30 T *** 11:14 *** 00:13 03:58 08:03 29 O *** 10:57 *** 23:51 02:46 05:50 31 F *** 11:14 *** 00:04 04:49 09:58 30 T *** 10:57 *** 23:45 03:41 07:50 23: F *** 10:57 *** 23:39 04:32 09:42 I Bodø øker dagen med 06:20 I Tromsø øker dagen med 05:22 I Honningsvåg øker dagen med 04:42 I Vardø øker dagen med 05:02 POSISJON 67 17' 14 23' POSISJON 69 40' 18 57' POSISJON 70 59' 25 59' POSISJON 70 23' 30 07' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

62 62 DATO SOL OG MÅNE JUNI 2013 OSLO KRISTANSAND BERGEN TRONDHEIM SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 L 03:07 12:15 21:24 00:46 06:41 12:52 1 L 03:34 12:26 21:19 00:56 06:52 13:03 1 L 03:24 12:37 21:50 01:08 07:03 13:14 1 L 02:26 12:16 22:09 00:50 06:42 12:53 2 S 03:06 12:15 21:26 01:00 07:27 14:12 2 S 03:33 12:26 21:20 01:12 07:38 14:21 2 S 03:22 12:37 21:52 01:22 07:50 14:35 2 S 02:23 12:16 22:11 00:59 07:29 14:18 3 M 03:04 12:15 21:27 01:15 08:13 15:29 3 M 03:31 12:26 21:22 01:29 08:24 15:36 3 M 03:21 12:37 21:54 01:36 08:35 15:54 3 M 02:21 12:17 22:14 01:08 08:14 15:42 4 T 03:03 12:15 21:29 01:30 08:59 16:45 4 T 03:30 12:26 21:23 01:47 09:10 16:50 4 T 03:20 12:37 21:56 01:51 09:21 17:10 4 T 02:19 12:17 22:16 01:19 09:00 17:03 5 O 03:02 12:16 21:30 01:49 09:45 17:58 5 O 03:29 12:27 21:24 02:07 09:56 18:01 5 O 03:18 12:37 21:57 02:08 10:07 18:24 5 O 02:17 12:17 22:18 01:32 09:46 18:22 6 T 03:01 12:16 21:32 02:11 10:32 19:07 6 T 03:28 12:27 21:26 02:32 10:43 19:08 6 T 03:17 12:37 21:59 02:30 10:54 19:33 6 T 02:15 12:17 22:20 01:49 10:33 19:36 7 F 03:00 12:16 21:33 02:40 11:20 20:09 7 F 03:28 12:27 21:27 03:02 11:31 20:08 7 F 03:16 12:38 22:00 02:58 11:42 20:35 7 F 02:14 12:17 22:22 02:13 11:21 20:42 8 L 02:59 12:16 21:34 03:16 12:08 21:02 8 L 03:27 12:27 21:28 03:40 12:19 21:00 8 L 03:15 12:38 22:01 03:35 12:30 21:28 8 L 02:12 12:17 22:24 02:46 12:09 21:36 9 S 02:58 12:16 21:36 04:02 12:56 21:45 9 S 03:26 12:27 21:29 04:26 13:07 21:44 9 S 03:14 12:38 22:03 04:21 13:18 22:11 9 S 02:11 12:18 22:26 03:31 12:57 22:17 10 M 02:57 12:17 21:37 04:58 13:44 22:18 10 M 03:25 12:27 21:30 05:22 13:55 22:18 10 M 03:13 12:38 22:04 05:17 14:06 22:43 10 M 02:09 12:18 22:28 04:29 13:45 22:46 11 T 02:56 12:17 21:38 06:02 14:30 22:44 11 T 03:25 12:28 21:31 06:23 14:41 22:46 11 T 03:13 12:38 22:05 06:21 14:52 23:08 11 T 02:08 12:18 22:29 05:37 14:31 23:07 12 O 02:56 12:17 21:39 07:10 15:16 23:04 12 O 03:24 12:28 21:32 07:30 15:27 23:09 12 O 03:12 12:39 22:06 07:31 15:38 23:28 12 O 02:07 12:18 22:31 06:51 15:17 23:22 13 T 02:55 12:17 21:40 08:22 16:00 23:21 13 T 03:24 12:28 21:33 08:40 16:12 23:27 13 T 03:11 12:39 22:07 08:43 16:23 23:44 13 T 02:06 12:18 22:32 08:09 16:02 23:34 14 F 02:55 12:17 21:41 09:36 16:45 23:36 14 F 03:23 12:28 21:34 09:52 16:56 23:44 14 F 03:11 12:39 22:08 09:58 17:07 23:58 14 F 02:05 12:19 22:34 09:28 16:46 23:43 15 L 02:54 12:18 21:41 10:52 17:29 23:50 15 L 03:23 12:29 21:34 11:05 17:40 00:00 15 L 03:10 12:39 22:09 11:14 17:51-15 L 02:04 12:19 22:35 10:49 17:30 23:52 16 S 02:54 12:18 21:42 12:10 18:14-16 S 03:23 12:29 21:35 12:21 18:25-16 S 03:10 12:39 22:09 12:32 18:37 00:11 16 S 02:03 12:19 22:36 12:12 18:16-17 M 02:54 12:18 21:43 13:30 19:01 00:03 17 M 03:23 12:29 21:35 13:39 19:13 00:16 17 M 03:10 12:40 22:10 13:54 19:24 00:25 17 M 02:03 12:19 22:36 13:38 19:03 00:01 18 T 02:54 12:18 21:43 14:53 19:51 00:18 18 T 03:23 12:29 21:36 15:00 20:02 00:33 18 T 03:10 12:40 22:10 15:18 20:14 00:39 18 T 02:02 12:20 22:37 15:07 19:53 00:11 19 O 02:54 12:19 21:43 16:20 20:45 00:36 19 O 03:23 12:29 21:36 16:23 20:56 00:53 19 O 03:10 12:40 22:11 16:45 21:07 00:56 19 O 02:02 12:20 22:37 16:40 20:46 00:23 20 T 02:54 12:19 21:44 17:46 21:42 00:59 20 T 03:23 12:30 21:36 17:47 21:54 01:19 20 T 03:10 12:40 22:11 18:12 22:05 01:19 20 T 02:02 12:20 22:38 18:14 21:44 00:40 21 F 02:54 12:19 21:44 19:08 22:43 01:31 21 F 03:23 12:30 21:37 19:06 22:55 01:53 21 F 03:10 12:41 22:11 19:34 23:06 01:50 21 F 02:02 12:20 22:38 19:41 22:45 01:05 22 L 02:54 12:19 21:44 20:17 23:47 02:16 22 L 03:23 12:30 21:37 20:15 23:58 02:40 22 L 03:10 12:41 22:11 20:44-02:34 22 L 02:03 12:20 22:38 20:52 23:48 01:45 23 S 02:55 12:19 21:44 21:10-03:17 23 S 03:24 12:30 21:37 21:10-03:42 23 S 03:10 12:41 22:11 21:36 00:09 03:36 23 S 02:03 12:21 22:38 21:42-02:45 24 M 02:55 12:20 21:44 21:49 00:50 04:36 24 M 03:24 12:30 21:37 21:50 01:01 04:59 24 M 03:11 12:41 22:11 22:14 01:13 04:55 24 M 02:04 12:21 22:38 22:13 00:51 04:08 25 T 02:55 12:20 21:44 22:16 01:51 06:04 25 T 03:24 12:31 21:37 22:20 02:03 06:25 25 T 03:11 12:41 22:11 22:40 02:14 06:24 25 T 02:04 12:21 22:37 22:34 01:53 05:43 26 O 02:56 12:20 21:44 22:37 02:49 07:36 26 O 03:25 12:31 21:36 22:43 03:01 07:54 26 O 03:12 12:42 22:11 23:00 03:12 07:57 26 O 02:05 12:21 22:37 22:49 02:51 07:22 27 T 02:57 12:20 21:43 22:54 03:44 09:06 27 T 03:26 12:31 21:36 23:03 03:55 09:21 27 T 03:13 12:42 22:10 23:16 04:06 09:28 27 T 02:06 12:21 22:36 23:00 03:45 08:59 28 F 02:58 12:20 21:43 23:09 04:35 10:32 28 F 03:26 12:31 21:36 23:20 04:46 10:45 28 F 03:14 12:42 22:10 23:31 04:57 10:55 28 F 02:07 12:22 22:35 23:10 04:36 10:31 29 L 02:58 12:21 21:42 23:24 05:24 11:55 29 L 03:27 12:31 21:35 23:37 05:35 12:05 29 L 03:14 12:42 22:09 23:45 05:46 12:19 29 L 02:09 12:22 22:34 23:19 05:25 12:00 30 S 02:59 12:21 21:42 23:39 06:11 13:16 30 S 03:28 12:32 21:35 23:54 06:22 13:23 30 S 03:15 12:42 22:09 23:59 06:33 13:40 30 S 02:10 12:22 22:33 23:29 06:12 13:26 Til solsnu øker dagen med 00:37 Til solsnu øker dagen med 00:32 Til solsnu øker dagen med 00:37 Til solsnu øker dagen med 00:58 og avtar fra solsnu med 00:07 og avtar fra solsnu med 00:07 og avtar fra solsnu med 00:07 og avtar fra solsnu med 00:13 Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

63 63 DATO SOL OG MÅNE JUNI 2013 BODØ TROMSØ HONNINGSVÅG VARDØ SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 L *** 12:00 *** 00:38 06:25 12:36 1 L *** 11:42 *** 00:22 06:07 12:16 1 L *** 11:14 *** 23:49 05:38 11:46 1 L *** 10:57 *** 23:33 05:20 11:28 2 S *** 12:00 *** 00:40 07:12 14:09 2 S *** 11:42 *** 00:19 06:53 13:56 2 S *** 11:14 *** 23:42 06:24 13:30 2 S *** 10:58 *** 23:28 06:07 13:10 3 M *** 12:01 *** 00:42 07:58 15:41 3 M *** 11:42 *** 00:15 07:39 15:34 3 M *** 11:14 *** 23:34 07:10 15:13 3 M *** 10:58 *** 23:22 06:53 14:51 4 T *** 12:01 *** 00:45 08:44 17:11 4 T *** 11:43 *** 00:12 08:25 17:13 4 T *** 11:14 *** 23:25 07:56 16:58 4 T *** 10:58 *** 23:16 07:39 16:33 5 O *** 12:01 *** 00:49 09:30 18:40 5 O *** 11:43 *** 00:09 09:11 18:52 5 O *** 11:15 *** 23:13 08:42 18:46 5 O *** 10:58 *** 23:09 08:25 18:17 6 T *** 12:01 *** 00:57 10:17 20:05 6 T *** 11:43 *** 00:06 09:58 20:32 6 T *** 11:15 *** 22:50 09:29 20:48 6 T *** 10:58 *** 22:58 09:12 20:06 7 F *** 12:01 *** 01:10 11:05 21:20 7 F *** 11:43 *** 00:04 10:46 22:10 7 F *** 11:15 *** *** 10:17 *** 7 F *** 10:58 *** *** 10:00 *** 8 L *** 12:02 *** 01:35 11:53 22:17 8 L *** 11:43 *** 00:07 11:34 23:21 8 L *** 11:15 *** *** 11:05 *** 8 L *** 10:59 *** *** 10:48 *** 9 S *** 12:02 *** 02:17 12:41 22:53 9 S *** 11:43 *** 00:35 12:22 23:37 9 S *** 11:15 *** *** 11:53 *** 9 S *** 10:59 *** - 11:36 23:38 10 M *** 12:02 *** 03:21 13:28 23:13 10 M *** 11:44 *** 01:59 13:10 23:37 10 M *** 11:16 *** - 12:40 23:47 10 M *** 10:59 *** 00:26 12:23 23:11 11 T *** 12:02 *** 04:38 14:15 23:24 11 T *** 11:44 *** 03:37 13:56 23:35 11 T *** 11:16 *** 02:29 13:27 23:29 11 T *** 10:59 *** 02:31 13:10 23:02 12 O *** 12:02 *** 06:03 15:01 23:30 12 O *** 11:44 *** 05:15 14:42 23:32 12 O *** 11:16 *** 04:23 14:13 23:18 12 O *** 10:59 *** 04:16 13:56 22:55 13 T *** 12:03 *** 07:29 15:45 23:34 13 T *** 11:44 *** 06:51 15:26 23:29 13 T *** 11:16 *** 06:08 14:57 23:10 13 T *** 11:00 *** 05:56 14:40 22:49 14 F *** 12:03 *** 08:57 16:30 23:36 14 F *** 11:44 *** 08:26 16:11 23:25 14 F *** 11:16 *** 07:48 15:42 23:02 14 F *** 11:00 *** 07:34 15:25 22:43 15 L *** 12:03 *** 10:26 17:14 23:38 15 L *** 11:45 *** 10:01 16:55 23:22 15 L *** 11:17 *** 09:28 16:26 22:55 15 L *** 11:00 *** 09:12 16:09 22:38 16 S *** 12:03 *** 11:57 17:59 23:40 16 S *** 11:45 *** 11:38 17:40 23:18 16 S *** 11:17 *** 11:09 17:11 22:48 16 S *** 11:00 *** 10:51 16:54 22:32 17 M *** 12:03 *** 13:30 18:46 23:43 17 M *** 11:45 *** 13:19 18:27 23:14 17 M *** 11:17 *** 12:53 17:58 22:40 17 M *** 11:00 *** 12:33 17:41 22:27 18 T *** 12:04 *** 15:09 19:36 23:46 18 T *** 11:45 *** 15:05 19:17 23:11 18 T *** 11:17 *** 14:45 18:48 22:31 18 T *** 11:01 *** 14:22 18:31 22:20 19 O *** 12:04 *** 16:53 20:29 23:53 19 O *** 11:46 *** 16:59 20:11 23:07 19 O *** 11:17 *** 16:47 19:41 22:20 19 O *** 11:01 *** 16:20 19:24 22:12 20 T *** 12:04 *** 18:39 21:27-20 T *** 11:46 *** 19:02 21:08 23:03 20 T *** 11:18 *** 19:09 20:39 21:57 20 T *** 11:01 *** 18:32 20:21 22:00 21 F *** 12:04 *** 20:20 22:28 00:05 21 F *** 11:46 *** 21:15 22:09 22:58 21 F *** 11:18 *** F *** 11:01 *** L *** 12:04 *** 21:36 23:31 00:31 22 L *** 11:46 *** 23:02 23:12 23:24 22 L *** 11:18 *** L *** 11:02 *** S *** 12:05 *** 22:16-01:29 23 S *** 11:46 *** 22: S *** 11:18 *** S *** 11:02 *** 22:41 23:29-24 M *** 12:05 *** 22:34 00:35 03:01 24 M *** 11:47 *** 22:49 00:16 01:46 24 M *** 11:19 *** 22: M *** 11:02 *** 22:18-00:25 25 T *** 12:05 *** 22:43 01:36 04:51 25 T *** 11:47 *** 22:46 01:17 03:59 25 T *** 11:19 *** 22:32 00:48 03:02 25 T *** 11:02 *** 22:09 00:31 02:57 26 O *** 12:05 *** 22:48 02:34 06:42 26 O *** 11:47 *** 22:42 02:15 06:03 26 O *** 11:19 *** 22:22 01:46 05:19 26 O *** 11:02 *** 22:02 01:29 05:08 27 T *** 12:06 *** 22:51 03:29 08:29 27 T *** 11:47 *** 22:38 03:10 07:59 27 T *** 11:19 *** 22:14 02:41 07:22 27 T *** 11:03 *** 21:56 02:23 07:07 28 F *** 12:06 *** 22:53 04:20 10:11 28 F *** 11:47 *** 22:35 04:01 09:48 28 F *** 11:19 *** 22:06 03:32 09:16 28 F *** 11:03 *** 21:50 03:15 08:59 29 L *** 12:06 *** 22:55 05:08 11:48 29 L *** 11:48 *** 22:31 04:49 11:32 29 L *** 11:20 *** 21:59 04:20 11:04 29 L *** 11:03 *** 21:44 04:03 10:46 30 S *** 12:06 *** 22:58 05:55 13:22 30 S *** 11:48 *** 22:28 05:37 13:13 30 S *** 11:20 *** 21:52 05:08 12:50 30 S *** 11:03 *** 21:39 04:50 12:29 Til solsnu øker dagen med 00:00 Til solsnu øker dagen med 00:00 Til solsnu øker dagen med 00:00 Til solsnu øker dagen med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00 og avtar fra solsnu med 00:00 Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

64 64 DATO SOL OG MÅNE JULI 2013 OSLO KRISTANSAND BERGEN TRONDHEIM SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 M 03:00 12:21 21:41 23:56 06:57 14:33 1 M 03:29 12:32 21:34-07:08 14:38 1 M 03:17 12:43 22:08-07:19 14:58 1 M 02:12 12:22 22:32 23:42 06:58 14:49 2 T 03:01 12:21 21:40-07:43 15:48 2 T 03:30 12:32 21:34 00:14 07:54 15:51 2 T 03:18 12:43 22:07 00:16 08:06 16:13 2 T 02:13 12:22 22:30 23:57 07:45 16:09 3 O 03:03 12:21 21:39 00:17 08:30 16:58 3 O 03:31 12:32 21:33 00:37 08:41 16:59 3 O 03:19 12:43 22:06 00:36 08:52 17:24 3 O 02:15 12:23 22:29-08:31 17:25 4 T 03:04 12:22 21:38 00:43 09:17 18:02 4 T 03:32 12:32 21:32 01:05 09:29 18:02 4 T 03:20 12:43 22:05 01:02 09:40 18:28 4 T 02:17 12:23 22:27 00:18 09:19 18:34 5 F 03:05 12:22 21:37 01:17 10:05 18:58 5 F 03:33 12:33 21:31 01:40 10:16 18:57 5 F 03:22 12:43 22:04 01:35 10:27 19:24 5 F 02:19 12:23 22:26 00:48 10:06 19:32 6 L 03:07 12:22 21:36 01:59 10:53 19:45 6 L 03:34 12:33 21:30 02:23 11:04 19:43 6 L 03:23 12:44 22:03 02:18 11:15 20:10 6 L 02:21 12:23 22:24 01:28 10:54 20:17 7 S 03:08 12:22 21:35 02:52 11:41 20:21 7 S 03:36 12:33 21:29 03:15 11:52 20:21 7 S 03:25 12:44 22:02 03:11 12:03 20:47 7 S 02:23 12:23 22:22 02:22 11:42 20:51 8 M 03:10 12:22 21:34 03:53 12:28 20:50 8 M 03:37 12:33 21:28 04:15 12:39 20:51 8 M 03:26 12:44 22:00 04:12 12:50 21:14 8 M 02:25 12:24 22:20 03:26 12:29 21:14 9 T 03:11 12:22 21:33 05:00 13:14 21:12 9 T 03:38 12:33 21:27 05:21 13:25 21:15 9 T 03:28 12:44 21:59 05:20 13:36 21:36 9 T 02:28 12:24 22:18 04:39 13:15 21:31 10 O 03:13 12:23 21:31 06:11 13:59 21:30 10 O 03:40 12:33 21:26 06:30 14:10 21:35 10 O 03:29 12:44 21:58 06:32 14:21 21:53 10 O 02:30 12:24 22:16 05:56 14:01 21:44 11 T 03:14 12:23 21:30 07:25 14:44 21:45 11 T 03:41 12:34 21:25 07:41 14:55 21:53 11 T 03:31 12:44 21:56 07:46 15:06 22:08 11 T 02:32 12:24 22:14 07:14 14:45 21:55 12 F 03:16 12:23 21:28 08:39 15:28 21:59 12 F 03:43 12:34 21:24 08:53 15:39 22:09 12 F 03:33 12:44 21:54 09:01 15:50 22:21 12 F 02:35 12:24 22:11 08:35 15:29 22:04 13 L 03:18 12:23 21:27 09:56 16:12 22:13 13 L 03:44 12:34 21:22 10:07 16:23 22:24 13 L 03:35 12:45 21:53 10:18 16:34 22:34 13 L 02:37 12:24 22:09 09:56 16:13 22:12 14 S 03:20 12:23 21:25 11:13 16:58 22:27 14 S 03:46 12:34 21:21 11:23 17:09 22:41 14 S 03:37 12:45 21:51 11:37 17:20 22:48 14 S 02:40 12:24 22:06 11:19 16:59 22:22 15 M 03:22 12:23 21:23 12:34 17:45 22:43 15 M 03:48 12:34 21:19 12:41 17:56 22:59 15 M 03:39 12:45 21:49 12:58 18:07 23:04 15 M 02:43 12:24 22:04 12:45 17:46 22:33 16 T 03:24 12:23 21:21 13:56 18:35 23:03 16 T 03:49 12:34 21:18 14:01 18:47 23:22 16 T 03:41 12:45 21:47 14:21 18:58 23:23 16 T 02:45 12:24 22:01 14:14 18:37 22:47 17 O 03:26 12:23 21:20 15:20 19:29 23:30 17 O 03:51 12:34 21:16 15:22 19:40 23:51 17 O 03:43 12:45 21:46 15:45 19:51 23:49 17 O 02:48 12:25 21:59 15:44 19:30 23:07 18 T 03:28 12:23 21:18 16:41 20:26-18 T 03:53 12:34 21:14 16:41 20:38-18 T 03:45 12:45 21:44 17:08 20:49-18 T 02:51 12:25 21:56 17:12 20:28 23:38 19 F 03:30 12:23 21:16 17:56 21:27 00:06 19 F 03:55 12:34 21:13 17:54 21:38 00:29 19 F 03:47 12:45 21:42 18:22 21:50 00:25 19 F 02:54 12:25 21:53 18:30 21:28-20 L 03:32 12:24 21:14 18:56 22:29 00:57 20 L 03:56 12:34 21:11 18:55 22:41 01:22 20 L 03:49 12:45 21:39 19:23 22:52 01:16 20 L 02:57 12:25 21:51 19:30 22:31 00:25 21 S 03:34 12:24 21:12 19:42 23:32 02:06 21 S 03:58 12:34 21:09 19:42 23:43 02:30 21 S 03:51 12:45 21:37 20:07 23:54 02:25 21 S 03:00 12:25 21:48 20:10 23:33 01:35 22 M 03:36 12:24 21:10 20:15-03:29 22 M 04:00 12:34 21:07 20:18-03:51 22 M 03:54 12:45 21:35 20:40-03:49 22 M 03:02 12:25 21:45 20:37-03:04 23 T 03:38 12:24 21:08 20:40 00:32 05:00 23 T 04:02 12:34 21:05 20:45 00:43 05:19 23 T 03:56 12:45 21:33 21:03 00:54 05:20 23 T 03:05 12:25 21:42 20:55 00:33 04:42 24 O 03:40 12:24 21:05 20:59 01:29 06:32 24 O 04:04 12:35 21:04 21:07 01:40 06:49 24 O 03:58 12:45 21:31 21:22 01:51 06:54 24 O 03:08 12:25 21:39 21:08 01:30 06:22 25 T 03:43 12:24 21:03 21:16 02:23 08:03 25 T 04:06 12:35 21:02 21:26 02:34 08:17 25 T 04:00 12:45 21:28 21:38 02:45 08:25 25 T 03:11 12:25 21:36 21:19 02:24 07:59 26 F 03:45 12:24 21:01 21:31 03:14 09:30 26 F 04:08 12:35 21:00 21:44 03:26 09:41 26 F 04:03 12:45 21:26 21:53 03:37 09:53 26 F 03:14 12:25 21:33 21:29 03:16 09:32 27 L 03:47 12:24 20:59 21:47 04:04 10:54 27 L 04:10 12:35 20:57 22:01 04:15 11:03 27 L 04:05 12:45 21:24 22:08 04:26 11:18 27 L 03:17 12:25 21:30 21:40 04:05 11:02 28 S 03:49 12:24 20:56 22:04 04:52 12:15 28 S 04:12 12:34 20:55 22:21 05:03 12:21 28 S 04:07 12:45 21:21 22:24 05:14 12:39 28 S 03:20 12:25 21:27 21:52 04:53 12:28 29 M 03:52 12:24 20:54 22:24 05:39 13:32 29 M 04:14 12:34 20:53 22:43 05:50 13:36 29 M 04:10 12:45 21:19 22:43 06:01 13:57 29 M 03:23 12:25 21:24 22:06 05:40 13:51 30 T 03:54 12:24 20:52 22:48 06:26 14:45 30 T 04:16 12:34 20:51 23:09 06:38 14:47 30 T 04:12 12:45 21:16 23:07 06:49 15:10 30 T 03:26 12:25 21:21 22:25 06:28 15:10 31 O 03:56 12:24 20:49 23:19 07:14 15:52 31 O 04:18 12:34 20:49 23:42 07:25 15:52 31 O 04:14 12:45 21:14 23:38 07:36 16:18 31 O 03:29 12:25 21:18 22:52 07:15 16:22 I Oslo avtar dagen med 01:50 I Kristiansand avtar dagen med 01:36 I Bergen avtar dagen med 01:54 I Trondheim avtar dagen med 02:34 POSISJON 59 55' 10 43' POSISJON 58 09' 08 00' POSISJON 60 24' 05 19' POSISJON 63 26' 10 24' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

65 65 DATO SOL OG MÅNE JULI 2013 BODØ TROMSØ HONNINGSVÅG VARDØ SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 M *** 12:06 *** 23:02 06:42 14:54 1 M *** 11:48 *** 22:24 06:23 14:52 1 M *** 11:20 *** 21:43 05:54 14:34 1 M *** 11:03 *** 21:33 05:37 14:11 2 T *** 12:07 *** 23:09 07:28 16:23 2 T *** 11:48 *** 22:22 07:09 16:32 2 T *** 11:20 *** 21:33 06:40 16:21 2 T *** 11:04 *** 21:26 06:23 15:54 3 O *** 12:07 *** 23:19 08:15 17:50 3 O *** 11:48 *** 22:20 07:56 18:11 3 O *** 11:20 *** 21:16 07:27 18:16 3 O *** 11:04 *** 21:18 07:10 17:40 4 T *** 12:07 *** 23:39 09:02 19:09 4 T *** 11:49 *** 22:20 08:43 19:49 4 T *** 11:20 *** *** 08:14 *** 4 T *** 11:04 *** 20:59 07:57 19:38 5 F *** 12:07 *** - 09:50 20:13 5 F *** 11:49 *** 22:35 09:31 21:14 5 F *** 11:21 *** *** 09:02 *** 5 F *** 11:04 *** *** 08:45 *** 6 L *** 12:07 *** 00:15 10:38 20:56 6 L *** 11:49 *** 23:42 10:19 21:47 6 L *** 11:21 *** *** 09:50 *** 6 L *** 11:04 *** *** 09:33 *** 7 S *** 12:07 *** 01:11 11:26 21:21 7 S *** 11:49 *** - 11:07 21:51 7 S *** 11:21 *** 23:56 10:38 22:14 7 S *** 11:04 *** - 10:21 21:30 8 M *** 12:08 *** 02:24 12:13 21:35 8 M *** 11:49 *** 01:17 11:54 21:50 8 M *** 11:21 *** - 11:25 21:48 8 M *** 11:05 *** 00:06 11:08 21:19 9 T *** 12:08 *** 03:47 12:59 21:42 9 T *** 11:49 *** 02:55 12:40 21:47 9 T *** 11:21 *** 01:59 12:11 21:36 9 T *** 11:05 *** 01:54 11:54 21:11 10 O *** 12:08 *** 05:13 13:44 21:47 10 O *** 11:50 *** 04:32 13:25 21:44 10 O *** 11:21 *** 03:46 12:56 21:27 10 O *** 11:05 *** 03:36 12:39 21:05 11 T *** 12:08 *** 06:41 14:28 21:50 11 T *** 11:50 *** 06:07 14:10 21:41 11 T *** 11:22 *** 05:28 13:41 21:19 11 T *** 11:05 *** 05:15 13:24 21:00 12 F *** 12:08 23:52 08:09 15:13 21:52 12 F *** 11:50 *** 07:42 14:54 21:38 12 F *** 11:22 *** 07:07 14:25 21:12 12 F *** 11:05 *** 06:52 14:08 20:55 13 L 00:25 12:08 23:36 09:38 15:57 21:54 13 L *** 11:50 *** 09:17 15:38 21:34 13 L *** 11:22 *** 08:46 15:09 21:05 13 L *** 11:05 *** 08:29 14:52 20:49 14 S 00:41 12:08 23:26 11:09 16:42 21:57 14 S *** 11:50 *** 10:54 16:24 21:31 14 S *** 11:22 *** 10:27 15:55 20:58 14 S *** 11:05 *** 10:08 15:37 20:44 15 M 00:51 12:08 23:17 12:43 17:30 22:00 15 M *** 11:50 *** 12:35 17:11 21:27 15 M *** 11:22 *** 12:13 16:42 20:50 15 M *** 11:06 *** 11:52 16:25 20:38 16 T 01:00 12:09 23:10 14:21 18:20 22:05 16 T *** 11:50 *** 14:22 18:01 21:24 16 T *** 11:22 *** 14:06 17:32 20:41 16 T *** 11:06 *** 13:41 17:15 20:32 17 O 01:08 12:09 23:03 16:03 19:14 22:13 17 O *** 11:50 *** 16:16 18:55 21:21 17 O *** 11:22 *** 16:11 18:26 20:27 17 O *** 11:06 *** 15:41 18:08 20:23 18 T 01:15 12:09 22:56 17:44 20:11 22:31 18 T *** 11:50 *** 18:18 19:52 21:18 18 T *** 11:22 *** 19:03 19:23 19:35 18 T *** 11:06 *** 17:57 19:06 20:06 19 F 01:22 12:09 22:50 19:12 21:12 23:10 19 F *** 11:51 *** 20:23 20:53 21:21 19 F *** 11:22 *** F *** 11:06 *** L 01:28 12:09 22:44 20:10 22:14-20 L *** 11:51 *** 21:04 21:55 22:50 20 L *** 11:22 *** L *** 11:06 *** S 01:34 12:09 22:39 20:38 23:16 00:23 21 S *** 11:51 *** 21:03 22:57-21 S *** 11:22 *** 21:15 22:28 23:52 21 S *** 11:06 *** 20:38 22:11 23:54 22 M 01:40 12:09 22:33 20:52-02:04 22 M *** 11:51 *** 21:00 23:58 01:02 22 M *** 11:23 *** 20:52 23:28-22 M *** 11:06 *** 20:26 23:11-23 T 01:45 12:09 22:28 20:59 00:17 03:56 23 T *** 11:51 *** 20:57-03:11 23 T *** 11:23 *** 20:40-02:21 23 T *** 11:06 *** 20:19-02:12 24 O 01:51 12:09 22:23 21:03 01:14 05:47 24 O *** 11:51 *** 20:54 00:55 05:13 24 O *** 11:23 *** 20:32 00:26 04:32 24 O *** 11:06 *** 20:12 00:08 04:19 25 T 01:56 12:09 22:17 21:06 02:08 07:34 25 T *** 11:51 23:34 20:51 01:49 07:08 25 T *** 11:23 *** 20:24 01:20 06:33 25 T *** 11:06 *** 20:07 01:03 06:17 26 F 02:01 12:09 22:12 21:09 02:59 09:16 26 F 00:08 11:51 23:12 20:47 02:40 08:57 26 F *** 11:23 *** 20:17 02:11 08:27 26 F *** 11:06 *** 20:02 01:54 08:09 27 L 02:06 12:09 22:08 21:12 03:48 10:54 27 L 00:30 11:51 22:58 20:44 03:30 10:42 27 L *** 11:23 *** 20:10 03:01 10:16 27 L *** 11:06 *** 19:56 02:43 09:56 28 S 02:11 12:09 22:03 21:16 04:36 12:29 28 S 00:44 11:51 22:47 20:41 04:18 12:24 28 S *** 11:23 *** 20:02 03:49 12:04 28 S 23:15 11:06 22:58 19:51 03:31 11:41 29 M 02:16 12:09 21:58 21:22 05:24 14:01 29 M 00:55 11:51 22:37 20:39 05:05 14:05 29 M *** 11:23 *** 19:54 04:36 13:51 29 M 23:45 11:06 22:28 19:46 04:19 13:25 30 T 02:21 12:09 21:53 21:31 06:11 15:30 30 T 01:05 11:51 22:28 20:37 05:52 15:45 30 T *** 11:22 *** 19:42 05:23 15:41 30 T 00:00 11:06 22:13 19:39 05:06 15:10 31 O 02:26 12:09 21:48 21:48 06:59 16:52 31 O 01:14 11:51 22:20 20:38 06:40 17:23 31 O 23:52 11:22 22:53 19:15 06:11 17:48 31 O - 11:06 22:01 19:30 05:54 16:59 I Bodø avtar dagen med 04:37 I Bodø avtar dagen med 02:53 I Honningsvåg avtar dagen med 00:58 I Honningsvåg avtar dagen med 01:58 POSISJON 67 17' 14 23' POSISJON 69 40' 18 57' POSISJON 70 59' 25 59' POSISJON 70 23' 30 07' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

66 66 DATO SOL OG MÅNE AUGUST 2013 OSLO KRISTANSAND BERGEN TRONDHEIM SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 T 03:59 12:23 20:47 23:58 08:02 16:51 1 T 04:20 12:34 20:47-08:13 16:50 1 T 04:17 12:45 21:11-08:24 17:17 1 T 03:32 12:25 21:15 23:28 08:03 17:24 2 F 04:01 12:23 20:44-08:50 17:41 2 F 04:23 12:34 20:44 00:22 09:01 17:40 2 F 04:19 12:45 21:09 00:17 09:12 18:07 2 F 03:35 12:25 21:12-08:51 18:14 3 L 04:03 12:23 20:42 00:47 09:37 18:21 3 L 04:25 12:34 20:42 01:11 09:49 18:21 3 L 04:22 12:45 21:06 01:06 10:00 18:47 3 L 03:38 12:25 21:09 00:17 09:39 18:52 4 S 04:06 12:23 20:39 01:45 10:25 18:53 4 S 04:27 12:34 20:40 02:08 10:36 18:54 4 S 04:24 12:45 21:04 02:04 10:47 19:18 4 S 03:41 12:24 21:05 01:17 10:26 19:19 5 M 04:08 12:23 20:37 02:50 11:11 19:18 5 M 04:29 12:34 20:37 03:11 11:23 19:20 5 M 04:27 12:45 21:01 03:09 11:34 19:42 5 M 03:44 12:24 21:02 02:27 11:13 19:39 6 T 04:10 12:23 20:34 04:00 11:57 19:37 6 T 04:31 12:34 20:35 04:19 12:08 19:42 6 T 04:29 12:45 20:58 04:20 12:19 20:01 6 T 03:47 12:24 20:59 03:42 11:58 19:53 7 O 04:13 12:23 20:31 05:13 12:42 19:54 7 O 04:33 12:34 20:33 05:30 12:53 20:01 7 O 04:32 12:44 20:56 05:34 13:04 20:17 7 O 03:50 12:24 20:56 05:01 12:43 20:05 8 T 04:15 12:23 20:29 06:28 13:27 20:09 8 T 04:35 12:34 20:30 06:43 13:38 20:18 8 T 04:34 12:44 20:53 06:50 13:49 20:31 8 T 03:53 12:24 20:53 06:21 13:28 20:15 9 F 04:18 12:23 20:26 07:44 14:11 20:23 9 F 04:38 12:33 20:28 07:56 14:23 20:34 9 F 04:36 12:44 20:50 08:06 14:34 20:45 9 F 03:56 12:24 20:49 07:43 14:13 20:24 10 L 04:20 12:22 20:23 09:01 14:57 20:37 10 L 04:40 12:33 20:25 09:12 15:08 20:50 10 L 04:39 12:44 20:47 09:24 15:19 20:58 10 L 03:59 12:24 20:46 09:05 14:58 20:34 11 S 04:22 12:22 20:21 10:20 15:43 20:53 11 S 04:42 12:33 20:23 10:28 15:54 21:08 11 S 04:41 12:44 20:45 10:44 16:06 21:13 11 S 04:02 12:24 20:43 10:30 15:45 20:44 12 M 04:25 12:22 20:18 11:41 16:32 21:11 12 M 04:44 12:33 20:20 11:47 16:43 21:29 12 M 04:44 12:44 20:42 12:06 16:54 21:31 12 M 04:05 12:23 20:39 11:56 16:33 20:57 13 T 04:27 12:22 20:15 13:03 17:23 21:35 13 T 04:46 12:33 20:18 13:06 17:35 21:55 13 T 04:46 12:44 20:39 13:28 17:46 21:54 13 T 04:08 12:23 20:36 13:24 17:25 21:15 14 O 04:30 12:22 20:12 14:23 18:18 22:06 14 O 04:48 12:33 20:15 14:24 18:29 22:28 14 O 04:49 12:43 20:36 14:49 18:40 22:25 14 O 04:11 12:23 20:33 14:51 18:19 21:40 15 T 04:32 12:22 20:10 15:38 19:15 22:50 15 T 04:51 12:32 20:13 15:37 19:27 23:13 15 T 04:51 12:43 20:33 16:04 19:38 23:08 15 T 04:14 12:23 20:29 16:10 19:17 22:19 16 F 04:34 12:21 20:07 16:43 20:15 23:48 16 F 04:53 12:32 20:10 16:41 20:26-16 F 04:54 12:43 20:31 17:09 20:37-16 F 04:17 12:23 20:26 17:16 20:16 23:17 17 L 04:37 12:21 20:04 17:34 21:15-17 L 00:00 00:00 00:00 17:33 21:26 00:12 17 L 04:56 12:43 20:28 17:59 21:38 00:07 17 L 04:20 12:22 20:23 18:04 21:16-18 S 04:39 12:21 20:01 18:12 22:15 01:02 18 S 04:55 12:32 20:08 18:13 22:26 01:25 18 S 04:59 12:43 20:25 18:37 22:37 01:21 18 S 04:23 12:22 20:19 18:36 22:16 00:35 19 M 04:42 12:21 19:58 18:40 23:13 02:27 19 M 04:57 12:32 20:05 18:44 23:24 02:48 19 M 05:01 12:42 20:22 19:04 23:35 02:47 19 M 04:26 12:22 20:16 18:58 23:14 02:06 20 T 04:44 12:20 19:55 19:02-03:58 20 T 04:59 12:32 20:02 19:09-04:15 20 T 05:04 12:42 20:19 19:25-04:19 20 T 04:29 12:22 20:13 19:14-03:44 21 O 04:46 12:20 19:53 19:20 00:08 05:29 21 O 05:02 12:31 20:00 19:29 00:19 05:44 21 O 05:06 12:42 20:16 19:43 00:30 05:51 21 O 04:32 12:21 20:09 19:27 00:09 05:21 22 T 04:49 12:20 19:50 19:37 01:01 06:58 22 T 05:04 12:31 19:57 19:48 01:12 07:11 22 T 05:08 12:42 20:13 19:59 01:23 07:21 22 T 04:35 12:21 20:06 19:38 01:02 06:57 23 F 04:51 12:20 19:47 19:53 01:52 08:25 23 F 05:06 12:31 19:54 20:07 02:03 08:35 23 F 05:11 12:41 20:10 20:14 02:14 08:49 23 F 04:38 12:21 20:02 19:49 01:53 08:30 24 L 04:53 12:19 19:44 20:10 02:42 09:49 24 L 05:08 12:31 19:52 20:26 02:53 09:57 24 L 00:00 00:00 00:00 20:31 03:04 10:13 24 L 04:40 12:21 19:59 20:00 02:43 10:00 25 S 04:56 12:19 19:41 20:29 03:31 11:10 25 S 05:10 12:30 19:49 20:47 03:42 11:15 25 S 05:13 12:41 20:07 20:49 03:53 11:34 25 S 04:43 12:20 19:56 20:14 03:32 11:26 26 M 04:58 12:19 19:38 20:53 04:19 12:26 26 M 05:12 12:30 19:46 21:13 04:30 12:29 26 M 05:16 12:41 20:04 21:12 04:41 12:51 26 M 04:46 12:20 19:52 20:32 04:20 12:48 27 T 05:01 12:19 19:35 21:21 05:08 13:37 27 T 05:15 12:30 19:43 21:43 05:19 13:38 27 T 05:18 12:40 20:01 21:40 05:30 14:02 27 T 04:49 12:20 19:49 20:56 05:09 14:04 28 O 05:03 12:18 19:32 21:57 05:56 14:40 28 O 05:17 12:29 19:41 22:21 06:07 14:39 28 O 05:21 12:40 19:58 22:16 06:18 15:06 28 O 04:52 12:20 19:45 21:29 05:57 15:11 29 T 05:05 12:18 19:29 22:43 06:44 15:34 29 T 05:19 12:29 19:38 23:06 06:55 15:33 29 T 05:23 12:40 19:55 23:01 07:07 16:00 29 T 04:55 12:19 19:42 22:13 06:45 16:07 30 F 05:08 12:18 19:26 23:37 07:32 16:18 30 F 05:21 12:29 19:35 00:00 07:43 16:17 30 F 05:25 12:40 19:52 23:56 07:55 16:44 30 F 04:58 12:19 19:38 23:08 07:34 16:49 31 L 05:10 12:17 19:23-08:20 16:53 31 L 05:23 12:29 19:32-08:31 16:54 31 L 05:28 12:39 19:49-08:42 17:18 31 L 05:00 12:19 19:35-08:21 17:21 I Oslo avtar dagen med 02:40 I Kristiansand avtar dagen med 02:22 I Bergen avtar dagen med 02:39 I Trondheim avtar dagen med 03:14 POSISJON 59 55' 10 43' POSISJON 58 09' 08 00' POSISJON 60 24' 05 19' POSISJON 63 26' 10 24' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

67 67 DATO SOL OG MÅNE AUGUST 2013 BODØ TROMSØ HONNINGSVÅG VARDØ SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 T 02:30 12:09 21:44 22:17 07:46 18:02 1 T 01:22 11:51 22:13 20:48 07:28 18:53 1 T - 11:22 22:34 *** 06:59 *** 1 T 00:12 11:06 21:50 *** 06:41 *** 2 F 02:35 12:09 21:39 23:05 08:34 18:53 2 F 01:29 11:50 22:05 21:34 08:16 19:47 2 F 00:12 11:22 22:20 *** 07:46 *** 2 F 00:22 11:06 21:41 *** 07:29 *** 3 L 02:39 12:09 21:35-09:22 19:25 3 L 01:37 11:50 21:58 22:59 09:03 20:00 3 L 00:25 11:22 22:09 *** 08:34 *** 3 L 00:32 11:06 21:32 21:43 08:17 19:44 4 S 02:44 12:09 21:30 00:12 10:10 19:43 4 S 01:43 11:50 21:52-09:51 20:02 4 S 00:37 11:22 21:59 23:35 09:22 20:05 4 S 00:40 11:06 21:24 23:32 09:05 19:33 5 M 02:48 12:08 21:26 01:32 10:56 19:53 5 M 01:50 11:50 21:45 00:35 10:37 20:01 5 M 00:47 11:22 21:49-10:08 19:52 5 M 00:48 11:06 21:17-09:51 19:26 6 T 02:52 12:08 21:21 02:57 11:42 19:59 6 T 01:56 11:50 21:39 02:12 11:23 19:59 6 T 00:56 11:22 21:41 01:24 10:54 19:43 6 T 00:55 11:05 21:09 01:15 10:37 19:21 7 O 02:57 12:08 21:17 04:24 12:27 20:03 7 O 02:02 11:50 21:33 03:48 12:08 19:56 7 O 01:04 11:22 21:33 03:07 11:39 19:36 7 O 01:02 11:05 21:02 02:55 11:22 19:15 8 T 03:01 12:08 21:12 05:53 13:12 20:06 8 T 02:08 11:50 21:27 05:24 12:53 19:53 8 T 01:12 11:22 21:25 04:47 12:24 19:29 8 T 01:09 11:05 20:56 04:33 12:07 19:10 9 F 03:05 12:08 21:08 07:22 13:56 20:08 9 F 02:14 11:50 21:21 06:59 13:37 19:50 9 F 01:20 11:22 21:17 06:27 13:08 19:22 9 F 01:16 11:05 20:49 06:10 12:51 19:06 10 L 03:09 12:08 21:03 08:52 14:42 20:11 10 L 02:19 11:50 21:15 08:35 14:23 19:47 10 L 01:27 11:21 21:10 08:07 13:54 19:16 10 L 01:22 11:05 20:43 07:49 13:37 19:01 11 S 03:13 12:08 20:59 10:24 15:28 20:14 11 S 02:25 11:49 21:10 10:14 15:09 19:44 11 S 01:34 11:21 21:04 09:50 14:40 19:09 11 S 01:28 11:05 20:37 09:30 14:23 18:56 12 M 03:17 12:07 20:55 12:00 16:17 20:18 12 M 02:30 11:49 21:04 11:57 15:58 19:42 12 M 01:40 11:21 20:57 11:39 15:29 19:01 12 M 01:34 11:05 20:30 11:15 15:12 18:50 13 T 03:21 12:07 20:50 13:38 17:08 20:26 13 T 02:35 11:49 20:59 13:46 16:49 19:39 13 T 01:46 11:21 20:50 13:35 16:20 18:51 13 T 01:40 11:04 20:24 13:08 16:03 18:44 14 O 03:25 12:07 20:46 15:17 18:03 20:40 14 O 02:40 11:49 20:53 15:40 17:44 19:38 14 O 01:53 11:21 20:44 15:47 17:14 18:32 14 O 01:45 11:04 20:19 15:10 16:57 18:35 15 T 03:29 12:07 20:42 16:48 19:00 21:08 15 T 02:45 11:49 20:48 17:35 18:41 19:43 15 T 01:59 11:21 20: T 01:51 11:04 20: F 03:33 12:07 20:37 17:57 19:59 22:03 16 F 02:50 11:48 20:43 18:57 19:40 20:25 16 F 02:04 11:20 20: F 01:56 11:04 20: L 03:37 12:07 20:33 18:37 21:00 23:30 17 L 02:55 11:48 20:38 19:11 20:41 22:18 17 L 02:10 11:20 20:26 19:56 20:11 20:35 17 L 02:02 11:04 20:02 18:54 19:54 21:01 18 S 03:41 12:06 20:29 18:57 21:59-18 S 03:00 11:48 20:33 19:12 21:40-18 S 02:16 11:20 20:20 19:10 21:11 23:26 18 S 02:07 11:03 19:56 18:41 20:54 23:20 19 M 03:45 12:06 20:25 19:07 22:57 01:14 19 M 03:05 11:48 20:27 19:10 22:38 00:22 19 M 02:21 11:20 20:14 18:57 22:09-19 M 02:12 11:03 19:51 18:34 21:52-20 T 03:48 12:06 20:20 19:14 23:53 03:03 20 T 03:09 11:48 20:22 19:08 23:34 02:24 20 T 02:26 11:19 20:08 18:48 23:05 01:40 20 T 02:17 11:03 19:45 18:28 22:47 01:28 21 O 03:52 12:06 20:16 19:18-04:52 21 O 03:14 11:47 20:17 19:05-04:21 21 O 02:32 11:19 20:03 18:41 23:58 03:44 21 O 02:22 11:03 19:40 18:23 23:41 03:29 22 T 03:56 12:05 20:12 19:21 00:46 06:37 22 T 03:18 11:47 20:12 19:03 00:27 06:14 22 T 02:37 11:19 19:57 18:34-05:42 22 T 02:27 11:02 19:35 18:18-05:25 23 F 04:00 12:05 20:08 19:25 01:37 08:18 23 F 03:23 11:47 20:07 19:00 01:18 08:02 23 F 02:42 11:19 19:52 18:28 00:49 07:34 23 F 02:31 11:02 19:29 18:13 00:32 07:15 24 L 04:03 12:05 20:04 19:29 02:27 09:56 24 L 03:27 11:47 20:02 18:58 02:08 09:47 24 L 02:47 11:18 19:46 18:21 01:39 09:24 24 L 02:36 11:02 19:24 18:09 01:22 09:03 25 S 04:07 12:05 19:59 19:34 03:16 11:31 25 S 03:32 11:46 19:58 18:56 02:57 11:30 25 S 02:52 11:18 19:41 18:14 02:28 11:13 25 S 02:41 11:02 19:19 18:04 02:10 10:49 26 M 04:11 12:04 19:55 19:43 04:04 13:03 26 M 03:36 11:46 19:53 18:55 03:45 13:12 26 M 02:57 11:18 19:35 18:05 03:16 13:03 26 M 02:45 11:01 19:14 17:59 02:59 12:35 27 T 04:14 12:04 19:51 19:57 04:52 14:29 27 T 03:40 11:46 19:48 18:57 04:33 14:51 27 T 03:02 11:18 19:30 17:52 04:04 14:57 27 T 02:50 11:01 19:09 17:54 03:47 14:21 28 O 04:18 12:04 19:47 20:21 05:41 15:45 28 O 03:45 11:45 19:43 19:05 05:22 16:23 28 O 03:06 11:17 19:25 *** 04:53 *** 28 O 02:55 11:01 19:04 17:47 04:36 16:09 29 T 04:22 12:03 19:43 21:02 06:29 16:44 29 T 03:49 11:45 19:38 19:35 06:10 17:33 29 T 03:11 11:17 19:19 *** 05:41 *** 29 T 02:59 11:00 18:59 *** 05:24 *** 30 F 04:25 12:03 19:39 22:02 07:17 17:24 30 F 03:53 11:45 19:33 20:46 06:58 18:02 30 F 03:16 11:17 19:14 *** 06:29 *** 30 F 03:04 11:00 18:54 19:25 06:12 17:51 31 L 04:29 12:03 19:34 23:16 08:05 17:47 31 L 03:57 11:44 19:29 22:16 07:46 18:10 31 L 03:20 11:16 19:09 21:10 07:17 18:19 31 L 03:08 11:00 18:49 21:11 07:00 17:43 I Bodø avtar dagen med 04:17 I Bodø avtar dagen med 05:34 I Honningsvåg avtar dagen med 07:12 I Honningsvåg avtar dagen med 06:20 POSISJON 67 17' 14 23' POSISJON 69 40' 18 57' POSISJON 70 59' 25 59' POSISJON 70 23' 30 07' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

68 68 DATO SOL OG MÅNE SEPTEMBER 2013 OSLO KRISTANSAND BERGEN TRONDHEIM SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 S 05:12 12:17 19:20 00:39 09:07 17:20 1 S 05:25 12:28 19:30 01:01 09:18 17:23 1 S 05:30 12:39 19:46 00:58 09:29 17:45 1 S 05:03 12:18 19:32 00:15 09:08 17:43 2 M 05:15 12:17 19:17 01:47 09:53 17:42 2 M 05:28 12:28 19:27 02:07 10:04 17:46 2 M 05:33 12:39 19:43 02:07 10:15 18:06 2 M 05:06 12:18 19:28 01:28 09:54 18:00 3 T 05:17 12:16 19:14 02:59 10:38 18:00 3 T 05:30 12:28 19:24 03:16 10:49 18:07 3 T 05:35 12:38 19:40 03:20 11:00 18:24 3 T 05:09 12:18 19:25 02:45 10:39 18:13 4 O 05:19 12:16 19:11 04:13 11:23 18:16 4 O 05:32 12:27 19:21 04:29 11:34 18:24 4 O 05:38 12:38 19:37 04:35 11:46 18:39 4 O 05:12 12:17 19:21 04:05 11:25 18:24 5 T 05:22 12:16 19:08 05:29 12:08 18:31 5 T 05:34 12:27 19:18 05:43 12:20 18:41 5 T 05:40 12:38 19:34 05:52 12:31 18:53 5 T 05:15 12:17 19:18 05:26 12:10 18:34 6 F 05:24 12:15 19:05 06:47 12:54 18:46 6 F 05:36 12:27 19:16 06:58 13:05 18:58 6 F 05:42 12:37 19:31 07:10 13:16 19:07 6 F 05:17 12:17 19:14 06:49 12:55 18:44 7 L 05:26 12:15 19:02 08:07 13:41 19:01 7 L 05:38 12:26 19:13 08:16 13:52 19:16 7 L 05:45 12:37 19:28 08:30 14:03 19:22 7 L 05:20 12:16 19:11 08:14 13:42 18:55 8 S 05:29 12:15 18:59 09:28 14:30 19:19 8 S 05:41 12:26 19:10 09:34 14:41 19:36 8 S 05:47 12:37 19:25 09:52 14:52 19:40 8 S 05:23 12:16 19:07 09:41 14:31 19:07 9 M 05:31 12:14 18:56 10:50 15:21 19:42 9 M 05:43 12:26 19:07 10:54 15:32 20:01 9 M 05:50 12:36 19:22 11:15 15:43 20:01 9 M 05:26 12:16 19:04 11:09 15:22 19:24 10 T 05:34 12:14 18:53 12:10 16:14 20:11 10 T 05:45 12:25 19:04 12:12 16:25 20:32 10 T 05:52 12:36 19:18 12:36 16:37 20:30 10 T 05:28 12:15 19:00 12:36 16:15 19:47 11 O 05:36 12:14 18:50 13:26 17:10 20:50 11 O 05:47 12:25 19:01 13:26 17:21 21:13 11 O 05:54 12:36 19:15 13:52 17:32 21:08 11 O 05:31 12:15 18:57 13:57 17:11 20:21 12 T 05:38 12:13 18:47 14:33 18:08 21:42 12 T 05:49 12:25 18:59 14:32 18:19 22:06 12 T 05:57 12:35 19:12 14:59 18:30 22:01 12 T 05:34 12:15 18:53 15:06 18:09 21:11 13 F 05:41 12:13 18:44 15:27 19:06 22:48 13 F 05:51 12:24 18:56 15:27 19:17 23:12 13 F 05:59 12:35 19:09 15:53 19:29 23:08 13 F 05:37 12:14 18:50 15:59 19:07 22:20 14 L 05:43 12:13 18:41 16:09 20:04-14 L 05:54 12:24 18:53 16:10 20:15-14 L 06:02 12:35 19:06 16:34 20:27-14 L 05:40 12:14 18:47 16:36 20:05 23:44 15 S 05:45 12:12 18:38 16:40 21:01 00:07 15 S 05:56 12:24 18:50 16:43 21:12 00:28 15 S 06:04 12:34 19:03 17:04 21:23 00:27 15 S 05:42 12:14 18:43 17:01 21:02-16 M 05:48 12:12 18:35 17:04 21:56 01:32 16 M 05:58 12:23 18:47 17:10 22:07 01:51 16 M 06:06 12:34 19:00 17:28 22:18 01:53 16 M 05:45 12:13 18:40 17:19 21:57 01:15 17 T 05:50 12:12 18:32 17:24 22:49 03:00 17 T 06:00 12:23 18:44 17:32 23:00 03:17 17 T 06:09 12:34 18:57 17:47 23:11 03:22 17 T 05:48 12:13 18:36 17:33 22:50 02:50 18 O 05:52 12:11 18:29 17:41 23:40 04:29 18 O 06:02 12:22 18:41 17:51 23:51 04:43 18 O 06:11 12:33 18:54 18:03-04:51 18 O 05:51 12:12 18:33 17:45 23:41 04:25 19 T 05:55 12:11 18:26 17:58-05:56 19 T 06:04 12:22 18:39 18:10-06:07 19 T 06:13 12:33 18:51 18:19 00:02 06:19 19 T 05:53 12:12 18:29 17:56-05:58 20 F 05:57 12:11 18:23 18:15 00:30 07:21 20 F 06:06 12:22 18:36 18:29 00:41 07:30 20 F 06:16 12:32 18:48 18:36 00:53 07:44 20 F 05:56 12:12 18:26 18:08 00:31 07:28 21 L 05:59 12:10 18:20 18:33 01:20 08:43 21 L 06:09 12:21 18:33 18:50 01:31 08:50 21 L 06:18 12:32 18:45 18:54 01:42 09:08 21 L 05:59 12:11 18:22 18:21 01:21 08:57 22 S 06:01 12:10 18:17 18:55 02:09 10:03 22 S 06:11 12:21 18:30 19:14 02:20 10:07 22 S 06:21 12:32 18:41 19:15 02:31 10:28 22 S 06:02 12:11 18:19 18:38 02:10 10:22 23 M 06:04 12:09 18:14 19:22 02:58 11:17 23 M 06:13 12:21 18:27 19:43 03:10 11:19 23 M 06:23 12:31 18:38 19:41 03:21 11:43 23 M 06:04 12:11 18:15 18:59 03:00 11:42 24 T 06:06 12:09 18:11 19:56 03:47 12:25 24 T 06:15 12:20 18:24 20:18 03:59 12:25 24 T 06:25 12:31 18:35 20:14 04:10 12:50 24 T 06:07 12:10 18:12 19:29 03:49 12:54 25 O 06:08 12:09 18:08 20:37 04:36 13:23 25 O 06:17 12:20 18:21 21:01 04:48 13:22 25 O 06:28 12:31 18:32 20:56 04:59 13:49 25 O 06:10 12:10 18:08 20:08 04:38 13:55 26 T 06:11 12:08 18:05 21:28 05:25 14:12 26 T 06:19 12:20 18:19 21:51 05:36 14:11 26 T 06:30 12:30 18:29 21:47 05:47 14:38 26 T 06:13 12:10 18:05 21:00 05:26 14:43 27 F 06:13 12:08 18:02 22:27 06:13 14:50 27 F 06:21 12:19 18:16 22:49 06:24 14:51 27 F 06:33 12:30 18:26 22:46 06:35 15:16 27 F 06:16 12:09 18:02 22:02 06:14 15:19 28 L 06:16 12:08 17:59 23:32 07:00 15:21 28 L 06:24 12:19 18:13 23:53 07:11 15:22 28 L 06:35 12:30 18:23 23:52 07:22 15:46 28 L 06:18 12:09 17:58 23:11 07:01 15:45 29 S 06:18 12:07 17:56-07:46 15:45 29 S 06:26 12:19 18:10-07:57 15:48 29 S 06:37 12:29 18:20-08:08 16:09 29 S 06:21 12:09 17:55-07:47 16:04 30 M 06:20 12:07 17:53 00:42 08:32 16:04 30 M 06:28 12:18 18:07 01:01 08:43 16:10 30 M 06:40 12:29 18:17 01:03 08:54 16:28 30 M 06:24 12:08 17:51 00:26 08:33 16:19 I Oslo avtar dagen med 02:40 I Kristiansand avtar dagen med 02:30 I Bergen avtar dagen med 02:44 I Trondheim avtar dagen med 03:08 POSISJON 59 55' 10 43' POSISJON 58 09' 08 00' POSISJON 60 24' 05 19' POSISJON 63 26' 10 24' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

69 69 DATO SOL OG MÅNE SEPTEMBER 2013 BODØ TROMSØ HONNINGSVÅG VARDØ SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 S 04:32 12:02 19:30-08:51 18:00 1 S 04:02 11:44 19:24 23:51 08:33 18:11 1 S 03:25 11:16 19:04 22:59 08:04 18:05 1 S 03:12 10:59 18:44 22:52 07:46 17:38 2 M 04:36 12:02 19:26 00:39 09:38 18:08 2 M 04:06 11:44 19:19-09:19 18:11 2 M 03:30 11:16 18:59-08:50 17:57 2 M 03:17 10:59 18:39-08:33 17:34 3 T 04:39 12:02 19:22 02:05 10:23 18:14 3 T 04:10 11:44 19:14 01:27 10:04 18:09 3 T 03:34 11:15 18:54 00:43 09:35 17:50 3 T 03:21 10:59 18:34 00:32 09:18 17:29 4 O 04:43 12:01 19:18 03:33 11:08 18:17 4 O 04:14 11:43 19:10 03:02 10:49 18:07 4 O 03:39 11:15 18:49 02:24 10:20 17:44 4 O 03:25 10:59 18:29 02:10 10:03 17:25 5 T 04:46 12:01 19:14 05:03 11:53 18:21 5 T 04:18 11:43 19:05 04:38 11:34 18:04 5 T 03:43 11:15 18:43 04:04 11:05 17:38 5 T 03:30 10:58 18:24 03:48 10:48 17:20 6 F 04:50 12:01 19:10 06:33 12:39 18:23 6 F 04:22 11:43 19:00 06:15 12:20 18:02 6 F 03:47 11:14 18:38 05:45 11:51 17:32 6 F 03:34 10:58 18:19 05:27 11:34 17:16 7 L 04:53 12:00 19:05 08:06 13:26 18:27 7 L 04:26 11:42 18:56 07:54 13:07 18:00 7 L 03:52 11:14 18:33 07:28 12:38 17:25 7 L 03:38 10:58 18:14 07:08 12:21 17:12 8 S 04:57 12:00 19:01 09:41 14:15 18:32 8 S 04:30 11:42 18:51 09:36 13:56 17:57 8 S 03:56 11:14 18:28 09:15 13:27 17:19 8 S 03:42 10:57 18:09 08:53 13:09 17:07 9 M 05:00 12:00 18:57 11:19 15:05 18:39 9 M 04:34 11:41 18:47 11:23 14:47 17:56 9 M 04:00 11:13 18:23 11:09 14:17 17:11 9 M 03:46 10:57 18:05 10:43 14:00 17:02 10 T 05:03 11:59 18:53 12:57 15:59 18:52 10 T 04:38 11:41 18:42 13:13 15:40 17:56 10 T 04:05 11:13 18:18 13:11 15:11 16:59 10 T 03:51 10:56 18:00 12:39 14:54 16:57 11 O 05:07 11:59 18:49 14:29 16:55 19:15 11 O 04:42 11:41 18:37 15:05 16:36 18:01 11 O 04:09 11:13 18: O 03:55 10:56 17:55 14:45 15:49 16:48 12 T 05:10 11:59 18:45 15:45 17:52 19:59 12 T 04:46 11:40 18:33 16:37 17:33 18:29 12 T 04:13 11:12 18: T 03:59 10:56 17: F 05:14 11:58 18:41 16:34 18:51 21:13 13 F 04:50 11:40 18:28 17:13 18:32 19:55 13 F 04:18 11:12 18: F 04:03 10:55 17:45 17:03 17:45 18:32 14 L 05:17 11:58 18:37 17:00 19:49 22:47 14 L 04:54 11:40 18:24 17:20 19:30 21:50 14 L 04:22 11:12 17:59 17:24 19:01 20:48 14 L 04:07 10:55 17:41 16:52 18:43 20:46 15 S 05:20 11:58 18:33 17:14 20:46-15 S 04:57 11:39 18:19 17:21 20:27 23:47 15 S 04:26 11:11 17:54 17:11 19:57 23:00 15 S 04:11 10:55 17:36 16:46 19:40 22:50 16 M 05:24 11:57 18:29 17:22 21:40 00:31 16 M 05:01 11:39 18:14 17:20 21:21-16 M 04:30 11:11 17:49 17:03 20:52-16 M 04:15 10:54 17:31 16:41 20:35-17 T 05:27 11:57 18:25 17:28 22:33 02:16 17 T 05:05 11:39 18:10 17:18 22:14 01:42 17 T 04:35 11:11 17:44 16:56 21:45 01:02 17 T 04:19 10:54 17:26 16:37 21:28 00:49 18 O 05:31 11:57 18:20 17:32 23:25 04:00 18 O 05:09 11:38 18:05 17:16 23:06 03:34 18 O 04:39 11:10 17:39 16:50 22:37 02:59 18 O 04:23 10:54 17:22 16:32 22:20 02:44 19 T 05:34 11:56 18:16 17:36-05:41 19 T 05:13 11:38 18:01 17:14 23:56 05:22 19 T 04:43 11:10 17:34 16:44 23:27 04:52 19 T 04:27 10:53 17:17 16:28 23:10 04:34 20 F 05:37 11:56 18:12 17:40 00:15 07:21 20 F 05:17 11:38 17:56 17:12-07:08 20 F 04:47 11:09 17:29 16:38-06:43 20 F 04:31 10:53 17:12 16:24 23:59 06:23 21 L 05:41 11:55 18:08 17:45 01:05 08:58 21 L 05:21 11:37 17:52 17:11 00:46 08:53 21 L 04:51 11:09 17:25 16:32 00:17 08:32 21 L 04:35 10:53 17:08 16:20-08:10 22 S 05:44 11:55 18:04 17:53 01:54 10:32 22 S 05:25 11:37 17:47 17:10 01:35 10:36 22 S 04:55 11:09 17:20 16:25 01:06 10:22 22 S 04:39 10:52 17:03 16:17 00:49 09:56 23 M 05:48 11:55 18:00 18:05 02:43 12:02 23 M 05:28 11:37 17:42 17:12 02:24 12:16 23 M 05:00 11:08 17:15 16:16 01:55 12:13 23 M 04:43 10:52 16:58 16:13 01:38 11:42 24 T 05:51 11:54 17:56 18:26 03:32 13:23 24 T 05:32 11:36 17:38 17:18 03:13 13:52 24 T 05:04 11:08 17:10 16:01 02:44 14:11 24 T 04:47 10:52 16:53 16:11 02:27 13:27 25 O 05:54 11:54 17:52 19:00 04:21 14:30 25 O 05:36 11:36 17:33 17:40 04:02 15:12 25 O 05:08 11:08 17:05 *** 03:33 *** 25 O 04:51 10:51 16:49 16:14 03:16 15:05 26 T 05:58 11:54 17:48 19:52 05:10 15:18 26 T 05:40 11:35 17:29 18:34 04:51 15:59 26 T 05:12 11:07 17:00 *** 04:22 *** 26 T 04:55 10:51 16:44 17:11 04:05 15:49 27 F 06:01 11:53 17:44 21:01 05:58 15:48 27 F 05:44 11:35 17:24 19:56 05:39 16:15 27 F 05:16 11:07 16:55 18:42 05:10 16:31 27 F 04:59 10:50 16:39 18:48 04:53 15:51 28 L 06:04 11:53 17:40 22:20 06:45 16:05 28 L 05:48 11:35 17:20 21:28 06:26 16:20 28 L 05:21 11:07 16:51 20:33 05:57 16:17 28 L 05:03 10:50 16:35 20:27 05:40 15:48 29 S 06:08 11:53 17:36 23:44 07:31 16:16 29 S 05:52 11:34 17:15 23:02 07:12 16:21 29 S 05:25 11:06 16:46 22:16 06:43 16:10 29 S 05:08 10:50 16:30 22:06 06:26 15:45 30 M 06:11 11:52 17:32-08:17 16:22 30 M 05:56 11:34 17:11-07:58 16:20 30 M 05:29 11:06 16:41 23:56 07:29 16:03 30 M 05:12 10:49 16:25 23:43 07:12 15:41 I Bodø avtar dagen med 03:44 I Bodø avtar dagen med 04:17 I Honningsvåg avtar dagen med 04:37 I Honningsvåg avtar dagen med 04:28 POSISJON 67 17' 14 23' POSISJON 69 40' 18 57' POSISJON 70 59' 25 59' POSISJON 70 23' 30 07' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

70 70 DATO SOL OG MÅNE OKTOBER 2013 OSLO KRISTANSAND BERGEN TRONDHEIM SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 T 06:23 12:07 17:50 01:55 09:17 16:21 1 T 06:30 12:18 18:04 02:11 09:28 16:29 1 T 06:42 12:29 18:14 02:16 09:39 16:44 1 T 06:27 12:08 17:48 01:45 09:18 16:31 2 O 06:25 12:06 17:47 03:10 10:02 16:37 2 O 06:32 12:18 18:02 03:25 10:13 16:46 2 O 06:45 12:28 18:11 03:32 10:24 16:59 2 O 06:30 12:08 17:44 03:05 10:03 16:42 3 T 06:27 12:06 17:44 04:28 10:48 16:52 3 T 06:35 12:17 17:59 04:40 10:59 17:03 3 T 06:47 12:28 18:08 04:50 11:10 17:13 3 T 06:32 12:07 17:41 04:28 10:49 16:52 4 F 06:30 12:06 17:41 05:47 11:35 17:07 4 F 06:37 12:17 17:56 05:57 11:46 17:21 4 F 06:50 12:28 18:05 06:10 11:57 17:29 4 F 06:35 12:07 17:38 05:53 11:36 17:03 5 L 06:32 12:06 17:38 07:09 12:24 17:25 5 L 06:39 12:17 17:53 07:16 12:35 17:41 5 L 06:52 12:27 18:02 07:33 12:46 17:46 5 L 06:38 12:07 17:34 07:20 12:25 17:15 6 S 06:35 12:05 17:35 08:32 13:15 17:46 6 S 06:41 12:16 17:50 08:37 13:26 18:05 6 S 06:54 12:27 17:59 08:57 13:37 18:06 6 S 06:41 12:06 17:31 08:49 13:16 17:31 7 M 06:37 12:05 17:32 09:55 14:09 18:14 7 M 06:43 12:16 17:48 09:58 14:20 18:34 7 M 06:57 12:27 17:56 10:21 14:31 18:33 7 M 06:44 12:06 17:27 10:18 14:10 17:52 8 T 06:39 12:05 17:29 11:14 15:05 18:50 8 T 06:46 12:16 17:45 11:15 15:16 19:13 8 T 06:59 12:27 17:53 11:41 15:27 19:09 8 T 06:47 12:06 17:24 11:43 15:06 18:23 9 O 06:42 12:04 17:26 12:25 16:03 19:39 9 O 06:48 12:16 17:42 12:25 16:14 20:02 9 O 07:02 12:26 17:50 12:52 16:25 19:58 9 O 06:49 12:06 17:21 12:58 16:04 19:09 10 T 06:44 12:04 17:23 13:24 17:01 20:41 10 T 06:50 12:15 17:39 13:23 17:13 21:05 10 T 07:04 12:26 17:46 13:50 17:24 21:00 10 T 06:52 12:05 17:17 13:56 17:03 20:12 11 F 06:47 12:04 17:20 14:09 17:59 21:56 11 F 06:52 12:15 17:37 14:09 18:10 22:18 11 F 07:07 12:26 17:43 14:34 18:22 22:15 11 F 06:55 12:05 17:14 14:37 18:00 21:31 12 L 06:49 12:04 17:17 14:42 18:55 23:18 12 L 06:55 12:15 17:34 14:45 19:07 23:37 12 L 07:09 12:25 17:41 15:07 19:18 23:38 12 L 06:58 12:05 17:10 15:05 18:57 22:59 13 S 06:52 12:03 17:14 15:08 19:49-13 S 06:57 12:14 17:31 15:13 20:01-13 S 07:12 12:25 17:38 15:32 20:12-13 S 07:01 12:05 17:07 15:25 19:51-14 M 06:54 12:03 17:11 15:29 20:41 00:43 14 M 06:59 12:14 17:28 15:36 20:53 01:00 14 M 07:14 12:25 17:35 15:52 21:04 01:04 14 M 07:04 12:04 17:04 15:40 20:43 00:31 15 T 06:56 12:03 17:08 15:46 21:32 02:08 15 T 07:01 12:14 17:26 15:56 21:43 02:23 15 T 07:17 12:25 17:32 16:09 21:54 02:30 15 T 07:07 12:04 17:00 15:52 21:33 02:02 16 O 06:59 12:03 17:05 16:03 22:21 03:34 16 O 07:04 12:14 17:23 16:14 22:33 03:46 16 O 07:19 12:24 17:29 16:25 22:44 03:56 16 O 07:10 12:04 16:57 16:03 22:23 03:33 17 T 07:01 12:02 17:02 16:19 23:10 04:57 17 T 07:06 12:14 17:20 16:33 23:22 05:07 17 T 07:22 12:24 17:26 16:40 23:33 05:21 17 T 07:12 12:04 16:54 16:14 23:12 05:03 18 F 07:04 12:02 17:00 16:37 23:59 06:20 18 F 07:08 12:13 17:18 16:53-06:27 18 F 07:24 12:24 17:23 16:58-06:44 18 F 07:15 12:04 16:50 16:27-06:30 19 L 07:06 12:02 16:57 16:57-07:40 19 L 07:10 12:13 17:15 17:15 00:11 07:45 19 L 07:27 12:24 17:20 17:17 00:22 08:04 19 L 07:18 12:03 16:47 16:42 00:01 07:56 20 S 07:09 12:02 16:54 17:22 00:48 08:56 20 S 07:13 12:13 17:12 17:42 01:00 08:59 20 S 07:29 12:24 17:17 17:41 01:11 09:22 20 S 07:21 12:03 16:44 17:02 00:50 09:19 21 M 07:11 12:02 16:51 17:53 01:38 10:07 21 M 07:15 12:13 17:10 18:15 01:49 10:08 21 M 07:32 12:24 17:14 18:12 02:00 10:33 21 M 07:24 12:03 16:41 17:28 01:39 10:35 22 T 07:14 12:02 16:48 18:32 02:28 11:11 22 T 07:17 12:13 17:07 18:55 02:39 11:10 22 T 07:34 12:23 17:11 18:50 02:50 11:37 22 T 07:27 12:03 16:37 18:03 02:29 11:41 23 O 07:16 12:01 16:46 19:19 03:17 12:04 23 O 07:20 12:12 17:04 19:42 03:28 12:03 23 O 07:37 12:23 17:08 19:38 03:39 12:30 23 O 07:30 12:03 16:34 18:50 03:18 12:36 24 T 07:19 12:01 16:43 20:15 04:05 12:47 24 T 07:22 12:12 17:02 20:38 04:17 12:47 24 T 07:40 12:23 17:05 20:34 04:28 13:12 24 T 07:33 12:03 16:31 19:48 04:07 13:17 25 F 07:21 12:01 16:40 21:18 04:53 13:20 25 F 07:24 12:12 16:59 21:39 05:04 13:21 25 F 07:42 12:23 17:03 21:37 05:15 13:45 25 F 07:36 12:02 16:27 20:55 04:54 13:47 26 L 07:24 12:01 16:37 22:25 05:39 13:47 26 L 07:26 12:12 16:57 22:45 05:50 13:50 26 L 07:45 12:23 17:00 22:46 06:02 14:11 26 L 07:39 12:02 16:24 22:07 05:41 14:08 27 S 07:26 12:01 16:35 23:36 06:25 14:08 27 S 07:29 12:12 16:54 23:53 06:36 14:13 27 S 07:47 12:23 16:57 23:57 06:47 14:32 27 S 07:42 12:02 16:21 23:23 06:26 14:25 28 M 07:29 12:01 16:32-07:09 14:26 28 M 07:31 12:12 16:52-07:20 14:32 28 M 07:50 12:23 16:54-07:31 14:49 28 M 07:45 12:02 16:18-07:11 14:38 29 T 07:31 12:01 16:29 00:49 07:54 14:42 29 T 07:33 12:12 16:49 01:04 08:05 14:50 29 T 07:52 12:23 16:52 01:11 08:16 15:04 29 T 07:48 12:02 16:15 00:42 07:55 14:49 30 O 07:34 12:01 16:27 02:04 08:39 14:57 30 O 07:36 12:12 16:47 02:17 08:50 15:07 30 O 07:55 12:22 16:49 02:27 09:01 15:18 30 O 07:52 12:02 16:11 02:02 08:40 14:59 31 T 07:37 12:01 16:24 03:22 09:25 15:12 31 T 07:38 12:12 16:44 03:33 09:36 15:24 31 T 07:58 12:22 16:46 03:45 09:47 15:33 31 T 07:55 12:02 16:08 03:25 09:26 15:09 I Oslo avtar dagen med 02:46 I Kristiansand avtar dagen med 02:33 I Bergen avtar dagen med 02:49 I Trondheim avtar dagen med 03:14 POSISJON 59 55' 10 43' POSISJON 58 09' 08 00' POSISJON 60 24' 05 19' POSISJON 63 26' 10 24' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

71 71 DATO SOL OG MÅNE OKTOBER 2013 BODØ TROMSØ HONNINGSVÅG VARDØ SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 T 06:15 11:52 17:28 01:10 09:02 16:27 1 T 05:59 11:34 17:06 00:36 08:43 16:19 1 T 05:33 11:06 16:36-08:14 15:57 1 T 05:16 10:49 16:21-07:57 15:38 2 O 06:18 11:52 17:24 02:39 09:47 16:31 2 O 06:03 11:33 17:02 02:11 09:28 16:17 2 O 05:37 11:05 16:31 01:36 08:59 15:52 2 O 05:20 10:49 16:16 01:21 08:42 15:34 3 T 06:21 11:51 17:20 04:09 10:33 16:34 3 T 06:07 11:33 16:57 03:47 10:14 16:15 3 T 05:42 11:05 16:26 03:16 09:45 15:46 3 T 05:24 10:49 16:11 02:59 09:28 15:30 4 F 06:25 11:51 17:16 05:41 11:20 16:38 4 F 06:11 11:33 16:53 05:26 11:01 16:13 4 F 05:46 11:05 16:21 04:59 10:32 15:40 4 F 05:28 10:48 16:06 04:40 10:15 15:26 5 L 06:28 11:51 17:12 07:17 12:08 16:43 5 L 06:15 11:33 16:48 07:09 11:50 16:11 5 L 05:50 11:04 16:17 06:46 11:20 15:34 5 L 05:32 10:48 16:02 06:25 11:03 15:22 6 S 06:32 11:51 17:08 08:55 13:00 16:50 6 S 06:19 11:32 16:44 08:55 12:41 16:10 6 S 05:55 11:04 16:12 08:39 12:12 15:28 6 S 05:36 10:48 15:57 08:14 11:54 15:18 7 M 06:35 11:50 17:04 10:35 13:53 17:01 7 M 06:23 11:32 16:39 10:47 13:35 16:10 7 M 05:59 11:04 16:07 10:39 13:05 15:19 7 M 05:40 10:47 15:52 10:10 12:48 15:14 8 T 06:39 11:50 17:00 12:12 14:50 17:21 8 T 06:27 11:32 16:35 12:39 14:31 16:15 8 T 06:03 11:04 16:02 12:54 14:01 15:01 8 T 05:45 10:47 15:48 12:12 13:44 15:09 9 O 06:42 11:50 16:56 13:35 15:48 17:59 9 O 06:31 11:31 16:30 14:20 15:29 16:35 9 O 06:08 11:03 15: O 05:49 10:47 15:43 14:25 14:42 14:57 10 T 06:46 11:49 16:52 14:32 16:46 19:04 10 T 06:35 11:31 16:25 15:14 16:27 17:43 10 T 06:12 11:03 15: T 05:53 10:47 15:38 15:10 15:41 16:15 11 F 06:49 11:49 16:47 15:04 17:44 20:32 11 F 06:39 11:31 16:21 15:28 17:25 19:30 11 F 06:16 11:03 15:47 15:38 16:56 18:22 11 F 05:57 10:46 15:33 15:02 16:38 18:24 12 L 06:53 11:49 16:43 15:21 18:40 22:11 12 L 06:43 11:31 16:16 15:31 18:21 21:24 12 L 06:21 11:03 15:42 15:24 17:52 20:34 12 L 06:02 10:46 15:29 14:57 17:35 20:26 13 S 06:56 11:49 16:39 15:31 19:34 23:53 13 S 06:47 11:30 16:12 15:31 19:15 23:17 13 S 06:25 11:02 15:37 15:16 18:46 22:35 13 S 06:06 10:46 15:24 14:53 18:29 22:22 14 M 07:00 11:48 16:35 15:37 20:26-14 M 06:52 11:30 16:07 15:30 20:07-14 M 06:30 11:02 15:33 15:09 19:38-14 M 06:10 10:46 15:19 14:49 19:21-15 T 07:04 11:48 16:31 15:42 21:17 01:34 15 T 06:56 11:30 16:03 15:28 20:58 01:06 15 T 06:34 11:02 15:28 15:03 20:29 00:30 15 T 06:14 10:45 15:14 14:45 20:12 00:15 16 O 07:07 11:48 16:27 15:46 22:06 03:14 16 O 07:00 11:30 15:58 15:26 21:47 02:52 16 O 06:39 11:02 15:23 14:58 21:18 02:20 16 O 06:19 10:45 15:10 14:42 21:01 02:03 17 T 07:11 11:48 16:23 15:50 22:55 04:51 17 T 07:04 11:30 15:53 15:25 22:36 04:36 17 T 06:44 11:01 15:18 14:52 22:07 04:09 17 T 06:23 10:45 15:05 14:38 21:50 03:50 18 F 07:14 11:48 16:19 15:55 23:44 06:27 18 F 07:08 11:29 15:49 15:23 23:25 06:19 18 F 06:48 11:01 15:13 14:47 22:56 05:56 18 F 06:28 10:45 15:00 14:34 22:39 05:35 19 L 07:18 11:47 16:15 16:02-08:02 19 L 07:12 11:29 15:44 15:23-08:02 19 L 06:53 11:01 15:08 14:41 23:45 07:45 19 L 06:32 10:44 14:55 14:31 23:28 07:21 20 S 07:22 11:47 16:11 16:12 00:33 09:34 20 S 07:17 11:29 15:40 15:24 00:14 09:43 20 S 06:58 11:01 15:02 14:34-09:34 20 S 06:37 10:44 14:50 14:28-09:06 21 M 07:25 11:47 16:07 16:29 01:23 11:00 21 M 07:21 11:29 15:35 15:29 01:04 11:22 21 M 07:02 11:01 14:57 14:24 00:35 11:27 21 M 06:41 10:44 14:45 14:26 00:18 10:51 22 T 07:29 11:47 16:03 16:57 02:12 12:14 22 T 07:25 11:29 15:30 15:43 01:53 12:50 22 T 07:07 11:01 14:52 *** 01:24 *** 22 T 06:46 10:44 14:41 14:28 01:07 12:32 23 O 07:33 11:47 15:59 17:42 03:02 13:11 23 O 07:30 11:29 15:26 16:23 02:43 13:52 23 O 07:12 11:00 14:47 *** 02:14 *** 23 O 06:51 10:44 14:36 14:57 01:57 13:45 24 T 07:37 11:47 15:55 18:45 03:50 13:48 24 T 07:34 11:28 15:21 17:35 03:31 14:20 24 T 07:17 11:00 14:42 16:08 03:02 14:49 24 T 06:55 10:44 14:31 16:23 02:45 13:59 25 F 07:40 11:47 15:51 20:00 04:38 14:10 25 F 07:39 11:28 15:16 19:04 04:19 14:29 25 F 07:22 11:00 14:37 18:03 03:50 14:31 25 F 07:00 10:44 14:26 18:01 03:33 13:59 26 L 07:44 11:46 15:47 21:21 05:24 14:23 26 L 07:43 11:28 15:12 20:36 05:05 14:32 26 L 07:27 11:00 14:32 19:47 04:36 14:23 26 L 07:05 10:43 14:21 19:38 04:19 13:57 27 S 07:48 11:46 15:43 22:46 06:09 14:31 27 S 07:48 11:28 15:07 22:09 05:51 14:32 27 S 07:32 11:00 14:26 21:27 05:22 14:17 27 S 07:10 10:43 14:16 21:15 05:05 13:54 28 M 07:52 11:46 15:39-06:54 14:37 28 M 07:53 11:28 15:02 23:42 06:35 14:31 28 M 07:37 11:00 14:21 23:05 06:06 14:11 28 M 07:14 10:43 14:11 22:50 05:49 13:51 29 T 07:56 11:46 15:35 00:12 07:39 14:41 29 T 07:57 11:28 14:57-07:20 14:29 29 T 07:43 11:00 14:16-06:51 14:05 29 T 07:19 10:43 14:06-06:34 13:47 30 O 08:00 11:46 15:31 01:40 08:23 14:44 30 O 08:02 11:28 14:53 01:16 08:05 14:27 30 O 07:48 11:00 14:10 00:43 07:36 14:00 30 O 07:24 10:43 14:01 00:27 07:19 13:43 31 T 08:04 11:46 15:27 03:10 09:09 14:48 31 T 08:07 11:28 14:48 02:52 08:51 14:25 31 T 07:53 11:00 14:05 02:23 08:22 13:55 31 T 07:30 10:43 13:55 02:05 08:04 13:39 I Bodø avtar dagen med 03:58 I Bodø avtar dagen med 04:34 I Honningsvåg avtar dagen med 05:00 I Honningsvåg avtar dagen med 04:48 POSISJON 67 17' 14 23' POSISJON 69 40' 18 57' POSISJON 70 59' 25 59' POSISJON 70 23' 30 07' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

72 72 DATO SOL OG MÅNE NOVEMBER 2013 OSLO KRISTANSAND BERGEN TRONDHEIM SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 F 07:39 12:01 16:21 04:43 10:13 15:28 1 F 07:41 12:12 16:42 04:51 10:24 15:43 1 F 08:00 12:22 16:43 05:06 10:35 15:49 1 F 07:58 12:02 16:05 04:51 10:14 15:21 2 L 07:42 12:01 16:19 06:06 11:03 15:48 2 L 07:43 12:12 16:39 06:12 11:14 16:05 2 L 08:03 12:22 16:41 06:30 11:26 16:08 2 L 08:01 12:02 16:02 06:20 11:05 15:35 3 S 07:44 12:01 16:16 07:31 11:57 16:13 3 S 07:45 12:12 16:37 07:34 12:08 16:33 3 S 08:05 12:22 16:38 07:56 12:19 16:33 3 S 08:04 12:02 15:59 07:51 11:58 15:54 4 M 07:47 12:01 16:14 08:54 12:54 16:46 4 M 07:48 12:12 16:35 08:56 13:05 17:08 4 M 08:08 12:22 16:36 09:20 13:16 17:05 4 M 08:07 12:02 15:56 09:21 12:55 16:21 5 T 07:49 12:01 16:11 10:11 13:53 17:31 5 T 07:50 12:12 16:32 10:11 14:04 17:55 5 T 08:11 12:22 16:33 10:38 14:15 17:50 5 T 08:10 12:02 15:53 10:43 13:54 17:02 6 O 07:52 12:01 16:09 11:17 14:53 18:31 6 O 07:52 12:12 16:30 11:16 15:05 18:54 6 O 08:13 12:22 16:30 11:43 15:16 18:50 6 O 08:13 12:02 15:50 11:49 14:55 18:01 7 T 07:55 12:01 16:06 12:08 15:53 19:43 7 T 07:55 12:12 16:28 12:08 16:04 20:06 7 T 08:16 12:22 16:28 12:33 16:15 20:03 7 T 08:16 12:02 15:47 12:37 15:54 19:17 8 F 07:57 12:01 16:04 12:45 16:51 21:05 8 F 07:57 12:12 16:26 12:47 17:02 21:25 8 F 08:19 12:22 16:25 13:10 17:13 21:25 8 F 08:19 12:02 15:44 13:10 16:52 20:44 9 L 08:00 12:01 16:02 13:14 17:46 22:30 9 L 07:59 12:12 16:23 13:18 17:57 22:48 9 L 08:21 12:23 16:23 13:38 18:08 22:51 9 L 08:22 12:02 15:41 13:32 17:47 22:16 10 S 08:02 12:01 15:59 13:35 18:39 23:55 10 S 08:02 12:12 16:21 13:42 18:50-10 S 08:24 12:23 16:20 13:59 19:01-10 S 08:26 12:02 15:38 13:48 18:40 23:47 11 M 08:05 12:01 15:57 13:54 19:29-11 M 08:04 12:12 16:19 14:02 19:40 00:11 11 M 08:26 12:23 16:18 14:16 19:51 00:17 11 M 08:29 12:02 15:35 14:01 19:30-12 T 08:07 12:01 15:55 14:10 20:18 01:19 12 T 08:06 12:12 16:17 14:21 20:29 01:32 12 T 08:29 12:23 16:16 14:32 20:40 01:42 12 T 08:32 12:03 15:32 14:12 20:19 01:17 13 O 08:10 12:01 15:52 14:26 21:06 02:42 13 O 08:09 12:12 16:15 14:39 21:17 02:53 13 O 08:32 12:23 16:13 14:47 21:28 03:05 13 O 08:35 12:03 15:30 14:23 21:07 02:45 14 T 08:12 12:02 15:50 14:43 21:54 04:03 14 T 08:11 12:12 16:13 14:58 22:05 04:11 14 T 08:34 12:23 16:11 15:03 22:16 04:27 14 T 08:38 12:03 15:27 14:35 21:55 04:12 15 F 08:15 12:02 15:48 15:01 22:42 05:22 15 F 08:13 12:12 16:11 15:19 22:53 05:28 15 F 08:37 12:23 16:09 15:22 23:04 05:47 15 F 08:41 12:03 15:24 14:48 22:43 05:37 16 L 08:17 12:02 15:46 15:24 23:31 06:39 16 L 08:15 12:13 16:09 15:43 23:42 06:43 16 L 08:39 12:23 16:07 15:43 23:53 07:04 16 L 08:44 12:03 15:21 15:05 23:32 06:59 17 S 08:20 12:02 15:44 15:52-07:52 17 S 08:18 12:13 16:07 16:13-07:54 17 S 08:42 12:24 16:04 16:11-08:18 17 S 08:47 12:03 15:19 15:28-08:18 18 M 08:22 12:02 15:42 16:27 00:20 08:59 18 M 08:20 12:13 16:05 16:50 00:31 08:59 18 M 08:45 12:24 16:02 16:46 00:42 09:25 18 M 08:50 12:04 15:16 16:00 00:21 09:28 19 T 08:25 12:03 15:40 17:11 01:09 09:56 19 T 08:22 12:13 16:04 17:34 01:20 09:55 19 T 08:47 12:24 16:00 17:30 01:32 10:22 19 T 08:53 12:04 15:13 16:42 01:11 10:28 20 O 08:27 12:03 15:38 18:04 01:58 10:43 20 O 08:24 12:13 16:02 18:27 02:09 10:43 20 O 08:50 12:24 15:58 18:23 02:21 11:09 20 O 08:56 12:04 15:11 17:36 02:00 11:14 21 T 08:29 12:03 15:36 19:04 02:46 11:21 21 T 08:27 12:14 16:00 19:26 02:58 11:21 21 T 08:52 12:24 15:56 19:24 03:09 11:46 21 T 08:59 12:04 15:08 18:39 02:48 11:49 22 F 08:32 12:03 15:34 20:10 03:33 11:50 22 F 08:29 12:14 15:58 20:30 03:45 11:52 22 F 08:54 12:25 15:54 20:30 03:56 12:14 22 F 09:02 12:05 15:06 19:50 03:35 12:13 23 L 08:34 12:04 15:32 21:19 04:19 12:13 23 L 08:31 12:14 15:57 21:37 04:30 12:17 23 L 08:57 12:25 15:52 21:40 04:41 12:37 23 L 09:05 12:05 15:04 21:04 04:20 12:31 24 S 08:36 12:04 15:31 22:30 05:03 12:32 24 S 08:33 12:14 15:55 22:46 05:15 12:37 24 S 08:59 12:25 15:51 22:52 05:26 12:55 24 S 09:08 12:05 15:01 22:20 05:05 12:45 25 M 08:39 12:04 15:29 23:43 05:47 12:48 25 M 08:35 12:15 15:54 23:57 05:58 12:55 25 M 09:02 12:25 15:49-06:09 13:11 25 M 09:11 12:05 14:59 23:39 05:49 12:57 26 T 08:41 12:04 15:27-06:31 13:02 26 T 08:37 12:15 15:52-06:42 13:12 26 T 09:04 12:26 15:47 00:05 06:53 13:25 26 T 09:14 12:06 14:57-06:32 13:07 27 O 08:43 12:05 15:26 00:58 07:15 13:17 27 O 08:39 12:15 15:51 01:10 07:26 13:29 27 O 09:06 12:26 15:45 01:21 07:38 13:39 27 O 09:17 12:06 14:55 00:58 07:17 13:17 28 T 08:45 12:05 15:24 02:15 08:01 13:32 28 T 08:41 12:16 15:50 02:25 08:12 13:46 28 T 09:09 12:26 15:44 02:39 08:23 13:53 28 T 09:20 12:06 14:53 02:21 08:02 13:27 29 F 08:47 12:05 15:23 03:36 08:49 13:50 29 F 08:43 12:16 15:48 03:43 09:01 14:06 29 F 09:11 12:27 15:42 04:00 09:12 14:10 29 F 09:22 12:07 14:51 03:47 08:51 13:40 30 L 08:50 12:06 15:22 04:59 09:41 14:12 30 L 08:45 12:16 15:47 05:04 09:52 14:30 30 L 09:13 12:27 15:41 05:24 10:03 14:31 30 L 09:25 12:07 14:49 05:16 09:42 13:56 I Oslo avtar dagen med 02:15 I Kristiansand avtar dagen med 02:04 I Bergen avtar dagen med 02:20 I Trondheim avtar dagen med 02:49 POSISJON 59 55' 10 43' POSISJON 58 09' 08 00' POSISJON 60 24' 05 19' POSISJON 63 26' 10 24' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

73 73 DATO SOL OG MÅNE NOVEMBER 2013 BODØ TROMSØ HONNINGSVÅG VARDØ SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 F 08:08 11:46 15:23 04:44 09:57 14:52 1 F 08:11 11:28 14:43 04:33 09:39 14:24 1 F 07:59 11:00 13:59 04:08 09:09 13:49 1 F 07:35 10:43 13:50 03:48 08:52 13:36 2 L 08:12 11:46 15:19 06:22 10:48 14:58 2 L 08:16 11:28 14:38 06:18 10:29 14:22 2 L 08:04 11:00 13:54 05:58 10:00 13:43 2 L 07:40 10:43 13:45 05:35 09:43 13:32 3 S 08:16 11:46 15:15 08:03 11:42 15:07 3 S 08:21 11:28 14:33 08:09 11:23 14:22 3 S 08:10 11:00 13:48 07:57 10:54 13:35 3 S 07:45 10:43 13:40 07:30 10:36 13:28 4 M 08:20 11:46 15:11 09:45 12:38 15:23 4 M 08:26 11:28 14:28 10:05 12:19 14:25 4 M 08:16 11:00 13:42 10:07 11:50 13:23 4 M 07:51 10:43 13:34 09:33 11:33 13:23 5 T 08:24 11:46 15:07 11:17 13:38 15:54 5 T 08:31 11:28 14:23 11:56 13:19 14:37 5 T 08:22 11:00 13: T 07:56 10:43 13:29 11:42 12:32 13:18 6 O 08:28 11:46 15:03 12:27 14:38 16:51 6 O 08:36 11:28 14:18 13:14 14:19 15:26 6 O 08:28 11:00 13: O 08:02 10:43 13: T 08:32 11:46 14:59 13:07 15:38 18:15 7 T 08:42 11:28 14:13 13:37 15:19 17:07 7 T 08:34 11:00 13:24 14:00 14:49 15:47 7 T 08:07 10:43 13:18 13:15 14:32 15:56 8 F 08:36 11:46 14:55 13:29 16:36 19:53 8 F 08:47 11:28 14:08 13:43 16:17 19:02 8 F 08:40 11:00 13:18 13:39 15:47 18:08 8 F 08:13 10:43 13:12 13:11 15:30 18:02 9 L 08:40 11:46 14:52 13:41 17:31 21:36 9 L 08:52 11:28 14:03 13:44 17:12 20:57 9 L 08:47 11:00 13:12 13:30 16:43 20:12 9 L 08:19 10:43 13:06 13:07 16:26 20:01 10 S 08:44 11:46 14:48 13:48 18:23 23:17 10 S 08:58 11:28 13:57 13:43 18:04 22:46 10 S 08:54 11:00 13:05 13:23 17:35 22:08 10 S 08:25 10:43 13:01 13:03 17:18 21:54 11 M 08:49 11:47 14:44 13:53 19:14-11 M 09:03 11:28 13:52 13:41 18:55-11 M 09:01 11:00 12:58 13:17 18:26 23:59 11 M 08:31 10:44 12:55 12:59 18:09 23:42 12 T 08:53 11:47 14:40 13:57 20:03 00:55 12 T 09:09 11:28 13:47 13:39 19:44 00:32 12 T 09:08 11:00 12:51 13:12 19:15-12 T 08:38 10:44 12:48 12:55 18:57-13 O 08:57 11:47 14:36 14:01 20:51 02:31 13 O 09:15 11:29 13:41 13:38 20:32 02:14 13 O 09:16 11:00 12:44 13:06 20:03 01:45 13 O 08:45 10:44 12:42 12:51 19:45 01:27 14 T 09:01 11:47 14:32 14:05 21:38 04:06 14 T 09:21 11:29 13:36 13:36 21:20 03:55 14 T 09:24 11:01 12:36 13:01 20:50 03:31 14 T 08:51 10:44 12:36 12:48 20:33 03:10 15 F 09:06 11:47 14:28 14:11 22:27 05:39 15 F 09:27 11:29 13:30 13:35 22:08 05:36 15 F 09:32 11:01 12:28 12:55 21:39 05:16 15 F 08:59 10:44 12:29 12:44 21:22 04:54 16 L 09:10 11:47 14:24 14:19 23:15 07:11 16 L 09:33 11:29 13:24 13:35 22:56 07:16 16 L 09:42 11:01 12:19 12:49 22:27 07:04 16 L 09:06 10:44 12:22 12:41 22:10 06:37 17 S 09:14 11:47 14:20 14:33-08:39 17 S 09:39 11:29 13:18 13:38 23:46 08:55 17 S 09:52 11:01 12:09 12:41 23:17 08:54 17 S 09:14 10:45 12:14 12:39 23:00 08:22 18 M 09:19 11:48 14:16 14:56 00:05 09:59 18 M 09:46 11:29 13:12 13:47-10:29 18 M 10:04 11:01 11:58 12:24-10:54 18 M 09:22 10:45 12:06 12:38 23:49 10:06 19 T 09:23 11:48 14:12 15:33 00:54 11:03 19 T 09:53 11:30 13:05 14:14 00:35 11:45 19 T 10:18 11:01 11:44 *** 00:06 *** 19 T 09:31 10:45 11:58 12:49-11:38 20 O 09:27 11:48 14:08 16:29 01:43 11:48 20 O 10:00 11:30 12:59 15:14 01:24 12:25 20 O 10:39 11:02 11:24 *** 00:55 *** 20 O 09:41 10:45 11:48 13:56 00:38 12:11 21 T 09:32 11:48 14:04 17:40 02:31 12:15 21 T 10:08 11:30 12:51 16:39 02:12 12:40 21 T :31 01:43 12:50 21 T 09:53 10:45 11:37 15:33 01:26 12:13 22 F 09:36 11:49 14:00 19:00 03:18 12:31 22 F 10:16 11:30 12:44 18:10 02:59 12:44 22 F :18 02:30 12:39 22 F 10:07 10:46 11:24 17:11 02:13 12:11 23 L 09:41 11:49 13:56 20:23 04:04 12:41 23 L 10:25 11:31 12:36 19:43 03:45 12:45 23 L :58 03:16 12:32 23 L 10:30 10:46 11:01 18:48 02:59 12:08 24 S 09:45 11:49 13:52 21:47 04:48 12:48 24 S 10:35 11:31 12:26 21:15 04:29 12:44 24 S :35 04:01 12:26 24 S :22 03:43 12:05 25 M 09:50 11:49 13:48 23:13 05:32 12:52 25 M 10:46 11:31 12:16 22:46 05:13 12:43 25 M :12 04:44 12:21 25 M :56 04:27 12:01 26 T 09:55 11:50 13:44-06:16 12:56 26 T 11:01 11:32 12:02-05:57 12:41 26 T :49 05:28 12:15 26 T :31 05:11 11:58 27 O 09:59 11:50 13:41 00:40 07:00 12:59 27 O :19 06:41 12:39 27 O :12 12:10 27 O :55 11:54 28 T 10:04 11:50 13:37 02:10 07:46 13:02 28 T :55 07:27 12:37 28 T :28 06:58 12:04 28 T :09 06:41 11:50 29 F 10:08 11:51 13:33 03:44 08:34 13:07 29 F :36 08:15 12:35 29 F :14 07:46 11:58 29 F :52 07:29 11:46 30 L 10:13 11:51 13:29 05:23 09:26 13:14 30 L :23 09:07 12:34 30 L :06 08:38 11:52 30 L :42 08:20 11:42 I Bodø avtar dagen med 04:07 I Bodø avtar dagen med 06:41 I Honningsvåg avtar dagen med 06:12 I Honningsvåg avtar dagen med 06:25 POSISJON 67 17' 14 23' POSISJON 69 40' 18 57' POSISJON 70 59' 25 59' POSISJON 70 23' 30 07' Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

74 74 DATO SOL OG MÅNE DESEMBER 2013 OSLO KRISTANSAND BERGEN TRONDHEIM SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 S 08:52 12:06 15:20 06:24 10:36 14:40 1 S 08:47 12:17 15:46 06:26 10:47 15:01 1 S 09:15 12:27 15:39 06:49 10:59 14:59 1 S 09:28 12:07 14:47 06:47 10:37 14:18 2 M 08:54 12:07 15:19 07:46 11:35 15:19 2 M 08:49 12:17 15:45 07:46 11:46 15:42 2 M 09:17 12:28 15:38 08:12 11:57 15:38 2 M 09:30 12:08 14:45 08:15 11:36 14:51 3 T 08:55 12:07 15:18 09:00 12:36 16:12 3 T 08:51 12:17 15:44 08:58 12:48 16:36 3 T 09:19 12:28 15:37 09:26 12:59 16:31 3 T 09:33 12:08 14:43 09:32 12:38 15:42 4 O 08:57 12:07 15:17 09:59 13:39 17:21 4 O 08:53 12:18 15:43 09:59 13:50 17:45 4 O 09:21 12:29 15:36 10:25 14:01 17:41 4 O 09:35 12:09 14:42 10:31 13:40 16:53 5 T 08:59 12:08 15:16 10:44 14:40 18:43 5 T 08:54 12:18 15:42 10:45 14:51 19:04 5 T 09:23 12:29 15:34 11:10 15:02 19:03 5 T 09:37 12:09 14:40 11:11 14:41 18:20 6 F 09:01 12:08 15:15 11:17 15:38 20:10 6 F 08:56 12:19 15:41 11:20 15:50 20:29 6 F 09:25 12:29 15:33 11:42 16:01 20:31 6 F 09:40 12:09 14:39 11:38 15:40 19:54 7 L 09:03 12:09 15:14 11:42 16:34 21:39 7 L 08:57 12:19 15:40 11:47 16:45 21:55 7 L 09:27 12:30 15:33 12:05 16:56 22:00 7 L 09:42 12:10 14:38 11:56 16:35 21:29 8 S 09:04 12:09 15:14 12:02 17:26 23:05 8 S 08:59 12:20 15:40 12:09 17:37 23:19 8 S 09:29 12:30 15:32 12:24 17:48 23:27 8 S 09:44 12:10 14:36 12:11 17:27 23:01 9 M 09:06 12:10 15:13 12:19 18:16-9 M 09:00 12:20 15:39 12:29 18:27-9 M 09:30 12:31 15:31 12:41 18:38-9 M 09:46 12:11 14:35 12:22 18:17-10 T 09:07 12:10 15:12 12:35 19:04 00:29 10 T 09:02 12:20 15:39 12:47 19:15 00:41 10 T 09:32 12:31 15:30 12:56 19:26 00:52 10 T 09:48 12:11 14:34 12:33 19:05 00:31 11 O 09:09 12:10 15:12 12:51 19:52 01:51 11 O 09:03 12:21 15:38 13:05 20:03 02:00 11 O 09:33 12:32 15:30 13:12 20:14 02:14 11 O 09:50 12:12 14:33 12:44 19:53 01:58 12 T 09:10 12:11 15:12 13:09 20:39 03:10 12 T 09:05 12:21 15:38 13:25 20:50 03:17 12 T 09:35 12:32 15:29 13:29 21:01 03:34 12 T 09:51 12:12 14:33 12:57 20:40 03:23 13 F 09:11 12:11 15:11 13:29 21:27 04:27 13 F 09:06 12:22 15:38 13:48 21:38 04:32 13 F 09:36 12:33 15:29 13:49 21:49 04:52 13 F 09:53 12:13 14:32 13:12 21:28 04:45 14 L 09:12 12:12 15:11 13:54 22:15 05:41 14 L 09:07 12:22 15:37 14:15 22:27 05:43 14 L 09:38 12:33 15:28 14:14 22:38 06:06 14 L 09:55 12:13 14:32 13:33 22:17 06:04 15 S 09:13 12:12 15:11 14:26 23:04 06:49 15 S 09:08 12:23 15:37 14:48 23:15 06:49 15 S 09:39 12:33 15:28 14:45 23:27 07:15 15 S 09:56 12:14 14:31 14:00 23:05 07:17 16 M 09:15 12:13 15:11 15:06 23:53 07:49 16 M 09:09 12:23 15:37 15:29-07:49 16 M 09:40 12:34 15:28 15:25-08:15 16 M 09:57 12:14 14:31 14:37 23:54 08:21 17 T 09:15 12:13 15:11 15:55-08:40 17 T 09:10 12:24 15:37 16:19 00:04 08:40 17 T 09:41 12:34 15:28 16:14 00:15 09:06 17 T 09:58 12:15 14:31 15:26-09:12 18 O 09:16 12:14 15:11 16:53 00:41 09:21 18 O 09:11 12:24 15:37 17:15 00:53 09:21 18 O 09:42 12:35 15:28 17:12 01:04 09:47 18 O 09:59 12:15 14:31 16:27 00:43 09:51 19 T 09:17 12:14 15:11 17:57 01:29 09:54 19 T 09:12 12:25 15:38 18:18 01:40 09:55 19 T 09:43 12:35 15:28 18:17 01:51 10:18 19 T 10:00 12:16 14:31 17:35 01:30 10:19 20 F 09:18 12:15 15:12 19:05 02:15 10:19 20 F 09:12 12:25 15:38 19:24 02:26 10:22 20 F 09:43 12:36 15:28 19:26 02:37 10:43 20 F 10:01 12:16 14:31 18:48 02:16 10:39 21 L 09:18 12:15 15:12 20:15 03:00 10:39 21 L 09:13 12:26 15:38 20:32 03:11 10:44 21 L 09:44 12:36 15:29 20:37 03:22 11:03 21 L 10:01 12:17 14:32 20:04 03:01 10:55 22 S 09:19 12:16 15:13 21:27 03:44 10:56 22 S 09:14 12:26 15:39 21:42 03:55 11:03 22 S 09:45 12:37 15:29 21:49 04:06 11:19 22 S 10:02 12:17 14:32 21:20 03:45 11:07 23 M 09:19 12:16 15:13 22:40 04:27 11:11 23 M 09:14 12:27 15:39 22:53 04:38 11:20 23 M 09:45 12:37 15:30 23:02 04:49 11:33 23 M 10:02 12:18 14:33 22:38 04:28 11:17 24 T 09:19 12:17 15:14 23:54 05:10 11:25 24 T 09:14 12:27 15:40-05:21 11:36 24 T 09:46 12:38 15:30-05:32 11:47 24 T 10:02 12:18 14:34 23:58 05:12 11:27 25 O 09:20 12:17 15:15-05:54 11:39 25 O 09:15 12:28 15:41 00:05 06:05 11:52 25 O 09:46 12:38 15:31 00:17 06:16 12:01 25 O 10:03 12:19 14:35-05:55 11:37 26 T 09:20 12:18 15:16 01:11 06:40 11:55 26 T 09:15 12:28 15:41 01:19 06:51 12:10 26 T 09:46 12:39 15:32 01:35 07:02 12:16 26 T 10:02 12:19 14:36 01:19 06:41 11:48 27 F 09:20 12:18 15:17 02:30 07:28 12:14 27 F 09:15 12:29 15:42 02:36 07:39 12:31 27 F 09:46 12:39 15:33 02:55 07:50 12:34 27 F 10:02 12:20 14:37 02:44 07:29 12:01 28 L 09:20 12:19 15:18 03:52 08:20 12:38 28 L 09:15 12:29 15:43 03:56 08:31 12:57 28 L 09:46 12:40 15:34 04:17 08:42 12:57 28 L 10:02 12:20 14:38 04:12 08:21 12:19 29 S 09:20 12:19 15:19 05:14 09:15 13:09 29 S 09:15 12:30 15:44 05:15 09:26 13:31 29 S 09:46 12:40 15:35 05:40 09:38 13:28 29 S 10:02 12:21 14:40 05:40 09:16 12:45 30 M 09:19 12:20 15:20 06:32 10:14 13:53 30 M 09:15 12:30 15:45 06:32 10:26 14:17 30 M 09:46 12:41 15:36 06:58 10:37 14:12 30 M 10:01 12:21 14:41 07:03 10:16 13:24 31 T 09:19 12:20 15:22 07:40 11:16 14:54 31 T 09:15 12:31 15:46 07:39 11:28 15:17 31 T 09:46 12:41 15:37 08:06 11:39 15:12 31 T 10:00 12:21 14:43 08:13 11:18 14:23 Til solsnu avtar dagen med 00:38 Til solsnu avtar dagen med 00:37 Til solsnu avtar dagen med 00:43 Til solsnu avtar dagen med 00:53 og øker fra solsnu med 00:09 og øker fra solsnu med 00:06 og øker fra solsnu med 00:06 og øker fra solsnu med 00:12 Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder

75 75 DATO SOL OG MÅNE DESEMBER 2013 BODØ TROMSØ HONNINGSVÅG VARDØ SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED DATO SOL MÅNE OPP SØR NED OPP SØR NED 1 S 10:17 11:52 13:25 07:05 10:21 13:26 1 S :17 10:02 12:35 1 S :10 09:33 11:42 1 S :41 09:15 11:38 2 M 10:22 11:52 13:21 08:45 11:20 13:48 2 M :14 11:01 12:40 2 M :34 10:31 11:21 2 M :48 10:14 11:32 3 T 10:27 11:52 13:17 10:10 12:21 14:31 3 T :58 12:02 13:04 3 T T O 10:31 11:53 13:14 11:06 13:23 15:45 4 O :46 13:04 14:28 4 O O :35 12:18 13:05 5 T 10:36 11:53 13:10 11:35 14:24 17:23 5 T :56 14:05 16:26 5 T :00 13:36 15:23 5 T :27 13:19 15:21 6 F 10:41 11:54 13:06 11:51 15:23 19:09 6 F :58 15:04 18:26 6 F :48 14:35 17:38 6 F :23 14:18 17:28 7 L 10:45 11:54 13:02 12:00 16:18 20:55 7 L :57 15:59 20:21 7 L :40 15:30 19:41 7 L :18 15:13 19:28 8 S 10:50 11:54 12:59 12:05 17:11 22:36 8 S :56 16:52 22:10 8 S :34 16:23 21:36 8 S :14 16:06 21:20 9 M 10:54 11:55 12:55 12:10 18:01-9 M :54 17:42 23:55 9 M :28 17:13 23:25 9 M :10 16:56 23:07 10 T 10:59 11:55 12:51 12:13 18:49 00:14 10 T :52 18:30-10 T :22 18:01-10 T :07 17:44-11 O 11:03 11:56 12:48 12:17 19:36 01:49 11 O :50 19:18 01:36 11 O :17 18:49 01:10 11 O :03 18:31 00:51 12 T 11:08 11:56 12:45 12:22 20:24 03:22 12 T :49 20:05 03:16 12 T :11 19:36 02:55 12 T :59 19:19 02:33 13 F 11:12 11:57 12:41 12:30 21:12 04:54 13 F :49 20:53 04:56 13 F :05 20:24 04:40 13 F :56 20:07 04:15 14 L 11:16 11:57 12:38 12:41 22:00 06:22 14 L :50 21:41 06:34 14 L :57 21:12 06:28 14 L :53 20:55 05:59 15 S 11:20 11:58 12:35 12:59 22:49 07:44 15 S :55 22:30 08:10 15 S :45 22:01 08:21 15 S :51 21:44 07:42 16 M 11:24 11:58 12:32 13:30 23:38 08:55 16 M :12 23:19 09:35 16 M *** 22:50 *** 16 M :53 22:33 09:22 17 T 11:27 11:59 12:30 14:18-09:48 17 T :59-10:29 17 T *** 23:38 *** 17 T :33 23:21 10:23 18 O 11:30 11:59 12:28 15:24 00:26 10:21 18 O :17 00:07 10:51 18 O :56-11:14 18 O :07-10:29 19 T 11:33 12:00 12:26 16:41 01:14 10:41 19 T :47 00:55 10:58 19 T :50 00:26 10:58 19 T :46 00:09 10:27 20 F 11:35 12:00 12:25 18:04 02:00 10:53 20 F :20 01:41 11:00 20 F :32 01:12 10:50 20 F :23 00:55 10:24 21 L 11:36 12:01 12:25 19:27 02:45 11:00 21 L :52 02:26 10:59 21 L :10 01:57 10:43 21 L :58 01:40 10:21 22 S 11:36 12:01 12:26 20:52 03:29 11:05 22 S :23 03:10 10:58 22 S :46 02:41 10:38 22 S :32 02:24 10:18 23 M 11:36 12:02 12:28 22:17 04:12 11:09 23 M :54 03:53 10:56 23 M :21 03:24 10:32 23 M :05 03:07 10:14 24 T 11:35 12:02 12:30 23:43 04:55 11:12 24 T :26 04:36 10:54 24 T :57 04:07 10:27 24 T :39 03:50 10:10 25 O 11:33 12:03 12:33-05:39 11:15 25 O :20 10:52 25 O :51 10:22 25 O :34 10:06 26 T 11:31 12:03 12:36 01:13 06:25 11:19 26 T :01 06:06 10:51 26 T :36 05:37 10:16 26 T :16 05:20 10:03 27 F 11:28 12:04 12:39 02:46 07:13 11:24 27 F :42 06:54 10:49 27 F :22 06:25 10:10 27 F :59 06:08 09:59 28 L 11:25 12:04 12:43 04:23 08:04 11:33 28 L :28 07:45 10:49 28 L :15 07:16 10:02 28 L :49 06:59 09:55 29 S 11:22 12:05 12:47 06:03 09:00 11:48 29 S :21 08:41 10:50 29 S :22 08:12 09:51 29 S :48 07:54 09:50 30 M 11:19 12:05 12:52 07:37 09:59 12:17 30 M :15 09:40 11:00 30 M M :58 08:54 09:43 31 T 11:15 12:06 12:56 08:51 11:01 13:13 31 T :39 10:42 11:46 31 T T Til solsnu avtar dagen med 02:27 Til solsnu avtar dagen med 00:00 Til solsnu avtar dagen med 00:00 Til solsnu avtar dagen med 00:00 og øker fra solsnu med 00:52 og øker fra solsnu med 00:00 og øker fra solsnu med 00:00 og øker fra solsnu med 00:00 Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommert gjelder. Alle beregninger ved professor Rolf Brahde.

76 Måne i Nordishavet 2013 *** og betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende). 76 JAN MAYEN TIDLEYBANKEN BJØRNØYA HOPEN LONGYEARBYEN NY ÅLESUND OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED 1 20:31 03:13 11:02 18:25 01:20 09:24 19:25 02:29 10:46 18:40 02:04 10:43 19:01 02:44 11:44 19:07 02:59 12: :15 03:58 10:52 20:16 02:05 09:08 21:25 03:15 10:21 20:55 02:50 10:06 21:32 03:29 10:52 21:46 03:44 11: :44 10:43 22:08 02:51 08:54 23:27 04:00 09:59 23:09 03:35 09:34-04:15 10:09 04:30 10: :02 05:30 10:34-03:37 08:39-04:47 09:36 04:22 08:59 00:01 05:01 09:22 00:22 05:16 09: :53 06:19 10:23 00:06 04:26 08:22 01:37 05:36 09:08 01:37 05:10 08:15 02:52 05:50 08:16 03:28 06:05 08: :53 07:10 10:09 02:17 05:17 07:58 04:12 06:27 08:20 05:38 06:02 06: :12 08:06 09:46 05:09 06:12 07: :25 12:11 13: :42 13:10 15:54 09:31 11:16 13:19 12:11 12:26 13: :25 14:05 18:06 08:55 12:12 15:52 10:29 13:22 16:39 10:50 12:56 15:31 12:30 13:36 15:13 13: : :14 14:57 20:06 08:34 13:04 18:01 09:54 14:14 19:03 09:49 13:49 18:21 10:47 14:28 18:47 11:11 14:43 18: :04 15:46 21:57 08:18 13:53 19:59 09:29 15:03 21:11 09:11 14:38 20:44 09:55 15:17 21:26 10:12 15:32 21: :54 16:33 23:44 08:04 14:41 21:53 09:07 15:50 23:14 08:38 15:25 23:00 09:10 16:04 23:57 09:22 16: :45 17:19-07:49 15:26 23:45 08:44 16:36-08:03 16:11-08:23 16:50-08:27 17:05 00: :35 18:04 01:29 07:33 16:12-08:16 17:21 01:19 07:18 16:56 01:23 07:11 17:35 02:47 06:57 17:50 03: :23 18:50 03:16 07:11 16:57 01:42 07:31 18:07 03:39 *** 17:42 *** *** 18:21 *** *** 18:36 *** 20 09:06 19:36 05:09 06:29 17:44 03:59 *** 18:53 *** *** 18:28 *** *** 19:07 *** *** 19:22 *** 21 *** 20:23 *** *** 18:31 *** *** 19:40 *** *** 19:15 *** *** 19:54 *** *** 20:09 *** 22 *** 21:11 *** *** 19:18 *** *** 20:28 *** *** 20:03 *** *** 20:42 *** *** 20:57 *** 23 *** 22:00 *** *** 20:07 *** *** 21:16 *** *** 20:51 *** *** 21:31 *** *** 21:46 *** 24 *** 22:48 *** *** 20:55 *** *** 22:05 *** *** 21:40 *** *** 22:19 *** *** 22:34 *** 25 12:16 23:36 10:17 *** 21:43 *** *** 22:53 *** *** 22:28 *** *** 23:07 *** *** 23:22 *** 26 14:27-09:46 11:48 22:31 08:39 *** 23:40 *** *** 23:15 *** *** 23:55 *** *** - *** 27 16:20 00:24 09:30 14:02 23:18 08:04 14:41-09:46 13:07-10:32 *** - *** *** 00:10 *** 28 18:08 01:10 09:19 16:00-07:44 16:55 00:27 09:09 16:04 00:02 09:13 16:17 00:41 10:22 16:17 00:56 10: :54 01:56 09:10 17:52 00:04 07:28 18:58 01:13 08:44 18:23 00:48 08:32 18:56 01:27 09:23 19:07 01:42 09: :40 02:42 09:01 19:44 00:50 07:14 21:00 01:59 08:21 20:38 01:34 07:59 21:24 02:14 08:38 21:43 02:28 08: :29 03:29 08:52 21:39 01:36 07:00 23:06 02:46 07:59 22:58 02:21 07:27-03:00 07:55-03:15 08:04 JAN MAYEN TIDLEYBANKEN BJØRNØYA HOPEN LONGYEARBYEN NY ÅLESUND OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED 1-04:17 08:43 23:43 02:24 06:44-03:34 07:34-03:08 06:48 00:03 03:48 06:59 00:31 04:03 06: :24 05:07 08:31-03:14 06:24 01:26 04:24 06:59 01:48 03:58 05: :30 06:00 08:15 02:05 04:06 05: :11 06:55 07: :06 10:53 12:53 08:30 08:59 09: :45 11:49 15:12 07:21 09:56 12:50 09:10 11:06 13: :32 12:43 17:16 06:57 10:50 15:07 08:23 11:59 16:02 08:29 11:34 15:10 09:39 12:14 15:22 10:12 12:29 15: :22 13:34 19:12 06:40 11:41 17:10 07:55 12:50 18:18 07:44 12:25 17:43 08:34 13:05 18:17 08:54 13:20 18: :13 14:23 21:02 06:25 12:30 19:07 07:32 13:39 20:24 07:09 13:14 20:03 07:47 13:54 20:51 08:02 14:09 21: :04 15:10 22:50 06:11 13:17 21:02 07:10 14:27 22:29 06:36 14:02 22:22 07:03 14:41 23:29 07:11 14:56 23: :55 15:57-05:56 14:04 22:57 06:46 15:13-05:59 14:48-06:09 15:28-06:07 15: :45 16:43 00:37 05:39 14:50-06:13 16:00 00:40 04:58 15:35 01:02 *** 16:14 *** *** 16:29 *** 16 07:32 17:30 02:27 05:12 15:37 01:01 04:51 16:47 03:39 *** 16:21 *** *** 17:01 *** *** 17:16 *** 17 07:10 18:17 04:28 *** 16:24 *** *** 17:34 *** *** 17:09 *** *** 17:48 *** *** 18:03 *** 18 *** 19:05 *** *** 17:12 *** *** 18:21 *** *** 17:56 *** *** 18:36 *** *** 18:51 *** 19 *** 19:53 *** *** 18:00 *** *** 19:10 *** *** 18:44 *** *** 19:24 *** *** 19:39 *** 20 *** 20:41 *** *** 18:48 *** *** 19:58 *** *** 19:33 *** *** 20:12 *** *** 20:27 *** 21 *** 21:29 *** *** 19:36 *** *** 20:46 *** *** 20:21 *** *** 21:00 *** *** 21:15 *** 22 11:54 22:17 08:03 08:53 20:24 07:19 *** 21:33 *** *** 21:08 *** *** 21:48 *** *** 22:03 *** 23 13:50 23:04 07:46 11:26 21:11 06:25 11:51 22:21 08:21 *** 21:55 *** *** 22:35 *** *** 22:50 *** 24 15:39 23:51 07:35 13:27 21:58 06:02 14:17 23:08 07:33 13:16 22:42 07:47 13:14 23:22 09:10 13:01 23:37 09: :26-07:26 15:22 22:45 05:46 16:24 23:54 07:06 15:43 23:29 06:59 16:10-07:55 16:18-08: :13 00:38 07:18 17:15 23:32 05:32 18:27-06:43 18:00-06:25 18:42 00:09 07:08 18:57 00:24 07: :02 01:25 07:09 19:10-05:19 20:33 00:42 06:22 20:19 00:17 05:53 21:16 00:56 06:25 21:40 01:11 06: :56 02:14 07:01 21:12 00:21 05:05 22:48 01:30 05:59 22:55 01:05 05:18-01:45 05:37-02:00 05:41 *** og betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende). JANUAR FEBRUAR

77 Måne i Nordishavet MARS JAN MAYEN TIDLEYBANKEN BJØRNØYA HOPEN LONGYEARBYEN NY ÅLESUND OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED 1-03:04 06:51 23:26 01:11 04:48-02:21 05:29-01:55 04:28 00:25 02:35 04:15 01:17 02:50 03: :58 03:56 06:38-02:03 04:23 01:35 03:13 04: :16 04:51 06: :26 08:43 10: :01 09:39 12:33 05:45 07:45 10:03 07:57 08:55 10: :48 10:32 14:37 05:16 08:39 12:23 06:50 09:49 13:12 07:07 09:23 12:06 08:40 10:03 11:55 09:37 10:18 11: :38 11:23 16:32 04:58 09:30 14:28 06:18 10:40 15:30 06:13 10:14 14:48 07:10 10:54 15:14 07:34 11:09 15: :29 12:12 18:23 04:44 10:19 16:25 05:55 11:29 17:37 05:37 11:04 17:10 06:20 11:43 17:51 06:37 11:58 18: :21 13:00 20:11 04:31 11:07 18:19 05:34 12:17 19:41 05:05 11:52 19:27 05:38 12:31 20:23 05:49 12:46 20: :13 13:47 21:58 04:17 11:55 20:13 05:12 13:04 21:47 04:32 12:39 21:51 04:51 13:18 23:15 04:56 13:33 23: :05 14:34 23:46 04:02 12:42 22:12 04:45 13:51-03:48 13:26-03:41 14:05-03:27 14: :55 15:22-03:42 13:29-04:03 14:38 00:08 *** 14:13 *** *** 14:53 *** *** 15:08 *** 16 05:41 16:09 01:39 03:05 14:16 00:28 *** 15:26 *** *** 15:01 *** *** 15:40 *** *** 15:55 *** 17 05:03 16:57 03:56 *** 15:04 *** *** 16:14 *** *** 15:49 *** *** 16:28 *** *** 16:43 *** 18 *** 17:45 *** *** 15:52 *** *** 17:02 *** *** 16:37 *** *** 17:16 *** *** 17:31 *** 19 *** 18:33 *** *** 16:40 *** *** 17:50 *** *** 17:25 *** *** 18:04 *** *** 18:19 *** 20 *** 19:21 *** *** 17:28 *** *** 18:38 *** *** 18:13 *** *** 18:52 *** *** 19:07 *** 21 09:20 20:08 06:19 *** 18:16 *** *** 19:25 *** *** 19:00 *** *** 19:39 *** *** 19:54 *** 22 11:16 20:55 06:01 08:45 19:03 04:47 08:38 20:12 07:14 *** 19:47 *** *** 20:26 *** *** 20:41 *** 23 13:05 21:42 05:50 10:49 19:49 04:20 11:32 20:59 05:58 10:14 20:33 06:28 *** 21:13 *** *** 21:28 *** 24 14:51 22:29 05:41 12:44 20:36 04:03 13:42 21:45 05:27 12:54 21:20 05:27 13:12 22:00 06:32 13:15 22:15 07: :38 23:16 05:33 14:37 21:23 03:49 15:45 22:33 05:04 15:12 22:08 04:50 15:48 22:47 05:39 16:01 23:02 05: :27-05:25 16:32 22:12 03:36 17:50 23:22 04:43 17:30 22:56 04:19 18:20 23:36 04:56 18:40 23:51 05: :20 00:05 05:17 18:32 23:03 03:23 20:02-04:21 19:58 23:47 03:46 21:09-04:11 21:42-04: :21 00:56 05:08 20:43 23:55 03:08 22:33 00:12 03:56 23:15-03:06-00:27 03:11-00:42 03: :49 04:58 23:18-02:48-01:05 03:16-00:40 01: :33 02:44 04:42-00:51 02: *** og betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende). JAN MAYEN TIDLEYBANKEN BJØRNØYA HOPEN LONGYEARBYEN NY ÅLESUND OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED :45 06:39 07: :15 07:34 10:08 04:06 05:41 07: :01 08:27 12:12 03:33 06:34 09:55 05:12 07:44 10:37 05:45 07:19 09: :52 09:18 14:06 03:14 07:25 11:59 04:38 08:34 12:57 04:38 08:09 12:10 05:42 08:49 12:29 06:10 09:04 12: :44 10:06 15:55 03:00 08:14 13:55 04:14 09:23 15:03 04:00 08:58 14:31 04:48 09:37 15:08 05:07 09:52 15: :36 10:54 17:41 02:47 09:01 15:47 03:54 10:10 17:05 03:29 09:45 16:45 04:05 10:25 17:35 04:19 10:40 17: :29 11:40 19:26 02:35 09:48 17:38 03:33 10:57 19:07 02:58 10:32 19:02 03:23 11:11 20:11 03:31 11:26 20: :21 12:27 21:12 02:21 10:34 19:33 03:10 11:44 21:17 02:21 11:19 21:43 02:29 11:58-02:26 12: :12 13:14 23:02 02:05 11:21 21:36 02:38 12:31-01:20 12:06 - *** 12:45 *** *** 13:00 *** 12 04:02 14:02-01:40 12:09-01:04 13:18 00:30 *** 12:53 *** *** 13:33 *** *** 13:48 *** 13 03:43 14:50 01:00 *** 12:57 *** *** 14:06 *** *** 13:41 *** *** 14:21 *** *** 14:36 *** 14 *** 15:38 *** *** 13:45 *** *** 14:55 *** *** 14:29 *** *** 15:09 *** *** 15:24 *** 15 *** 16:26 *** *** 14:33 *** *** 15:43 *** *** 15:18 *** *** 15:57 *** *** 16:12 *** 16 *** 17:14 *** *** 15:21 *** *** 16:31 *** *** 16:05 *** *** 16:45 *** *** 17:00 *** 17 06:44 18:01 04:38 *** 16:08 *** *** 17:18 *** *** 16:53 *** *** 17:32 *** *** 17:47 *** 18 08:44 18:47 04:16 06:02 16:55 03:13 *** 18:04 *** *** 17:39 *** *** 18:18 *** *** 18:33 *** 19 10:32 19:33 04:04 08:12 17:41 02:39 08:45 18:50 04:27 06:35 18:25 05:48 *** 19:04 *** *** 19:19 *** 20 12:16 20:19 03:55 10:06 18:26 02:21 10:58 19:36 03:49 10:02 19:11 03:58 10:07 19:50 05:15 10:01 20:05 05: :00 21:05 03:47 11:57 19:13 02:06 13:01 20:22 03:25 12:22 19:57 03:16 12:50 20:36 04:11 12:59 20:51 04: :46 21:53 03:40 13:49 20:00 01:54 15:02 21:10 03:04 14:36 20:44 02:44 15:19 21:24 03:26 15:35 21:39 03: :37 22:43 03:32 15:45 20:50 01:41 17:09 21:59 02:43 16:56 21:34 02:14 17:55 22:14 02:45 18:20 22:28 02: :34 23:35 03:24 17:50 21:42 01:27 19:29 22:51 02:21 19:39 22:26 01:39 21:19 23:06 01:55 22:33 23:21 01: : :42-03:15 20:12 22:37 01:11 22:34 23:47 01: : : :30 03: : : :09 01:29 02: *** og betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende). APRIL

78 Måne i Nordishavet 2013 *** og betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende). 78 JAN MAYEN TIDLEYBANKEN BJØRNØYA HOPEN LONGYEARBYEN NY ÅLESUND OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED 1 03:31 05:30 07:41 02:37 03:36 04: :16 06:24 09:50 01:51 04:31 07:29 03:38 05:41 08:03 04:50 05:15 06: :06 07:15 11:46 01:31 05:22 09:37 02:58 06:32 10:31 03:03 06:07 09:38 04:15 06:46 09:49 04:48 07:01 09: :58 08:04 13:35 01:16 06:11 11:33 02:32 07:21 12:39 02:22 06:56 12:03 03:13 07:35 12:35 03:34 07:50 12: :50 08:51 15:20 01:03 06:59 13:25 02:12 08:08 14:40 01:50 07:43 14:16 02:30 08:22 15:02 02:45 08:37 15: :43 09:38 17:04 00:51 07:45 15:14 01:52 08:54 16:39 01:20 08:29 16:28 01:49 09:09 17:29 01:59 09:23 17: :36 10:23 18:48 00:38 08:31 17:05 01:30 09:40 18:43 00:47 09:15 18:54 01:02 09:54 20:32 01:04 10:09 21:43 23: : : :28 11:10 20:34 00:23 09:17 19:03 01:03 10:26 21:09 *** 10:01 *** *** 10:41 *** *** 10:56 *** 9 02:18 11:57 22:27 00:03 10:04 21:26 00:15 11:13 - *** 10:48 *** *** 11:28 *** *** 11:43 *** 23: :04 12:44 - *** 10:51 *** *** 12:01 *** *** 11:36 *** *** 12:15 *** *** 12:30 *** 11 *** 13:32 *** *** 11:40 *** *** 12:49 *** *** 12:24 *** *** 13:03 *** *** 13:18 *** 12 *** 14:21 *** *** 12:28 *** *** 13:37 *** *** 13:12 *** *** 13:52 *** *** 14:07 *** 13 *** 15:09 *** *** 13:16 *** *** 14:25 *** *** 14:00 *** *** 14:40 *** *** 14:55 *** 14 03:52 15:56 03:19 *** 14:03 *** *** 15:13 *** *** 14:47 *** *** 15:27 *** *** 15:42 *** 15 06:14 16:42 02:34 03:05 14:49 01:58 *** 15:59 *** *** 15:34 *** *** 16:13 *** *** 16:28 *** 16 08:03 17:28 02:20 05:38 15:35 01:01 05:54 16:44 03:05 *** 16:19 *** *** 16:59 *** *** 17:14 *** 17 09:47 18:12 02:10 07:33 16:20 00:39 08:19 17:29 02:14 07:11 17:04 02:34 06:50 17:43 04:16 *** 17:58 *** 18 11:28 18:57 02:02 09:22 17:05 00:24 10:21 18:14 01:46 09:36 17:49 01:44 09:57 18:28 02:45 10:02 18:43 03: :10 19:43 01:55 11:10 17:50 00:11 12:19 19:00 01:25 11:48 18:35 01:10 12:24 19:14 01:57 12:37 19:29 02: : :55 20:30 01:48 13:01 18:37 23:46 14:19 19:47 01:05 14:00 19:22 00:40 14:50 20:01 01:16 15:11 20:16 01: :46 21:20 01:40 14:59 19:27 23:32 16:28 20:37 00:44 17:36 20:51 00:33 18:09 21:06 00:41 16:25 20:11 00: : : :47 22:13 01:32 17:08 20:20 23:12 18:59 21:30 00: : :39 19:43 21:05 22: :01 23:10 01:22 19:47 21:17 22: : :56 03:18 04: :34 04:16 07:15 00:17 02:23 04:46 02:24 03:33 05: : :22 05:10 09:19 23:34 03:17 07:06 01:23 04:27 07:55 01:38 04:02 06:52 03:07 04:41 06:46 03:56 04:56 06: :14 06:01 11:13 23:20 04:08 09:09 00:53 05:18 10:11 00:47 04:53 09:30 01:44 05:32 09:57 02:07 05:47 10:05 *** og betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende). JUNI JAN MAYEN TIDLEYBANKEN BJØRNØYA HOPEN LONGYEARBYEN NY ÅLESUND OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED 1 01:06 06:50 13:01 23:08 04:57 11:03 00:31 06:06 12:15 00:13 05:41 11:48 00:56 06:21 12:29 01:13 06:36 12:45 23: :59 07:36 14:45 22:55 05:44 12:53 00:11 06:53 14:14 23:11 06:28 14:00 00:15 07:07 14:55 00:27 07:22 15:18 23: : : :51 08:22 16:28 22:41 06:29 14:43 23:26 07:39 16:15 22:30 07:14 16:18 22:27 07:53 17:38 22:16 08:08 18: :44 09:08 18:12 22:24 07:15 16:37 22:48 08:25 18:29 20:54 07:59 19:32 *** 08:39 *** *** 08:54 *** 5 00:35 09:54 20:01 21:53 08:01 18:45 *** 09:11 *** *** 08:46 *** *** 09:25 *** *** 09:40 *** 6 00:22 10:41 22:05 *** 08:48 *** *** 09:58 *** *** 09:33 *** *** 10:12 *** *** 10:27 *** 23: *** 11:29 *** *** 09:36 *** *** 10:46 *** *** 10:20 *** *** 11:00 *** *** 11:15 *** 8 *** 12:17 *** *** 10:24 *** *** 11:34 *** *** 11:08 *** *** 11:48 *** *** 12:03 *** 9 *** 13:05 *** *** 11:12 *** *** 12:22 *** *** 11:56 *** *** 12:36 *** *** 12:51 *** 10 *** 13:53 *** *** 12:00 *** *** 13:09 *** *** 12:44 *** *** 13:24 *** *** 13:39 *** 11 03:45 14:39 00:56-12:46 23:27 *** 13:56 *** *** 13:31 *** *** 14:10 *** *** 14:25 *** 12 05:38 15:25 00:38 03:05 13:32 23:00 *** 14:42 *** *** 14:16 *** *** 14:56 *** *** 15:11 *** 13 07:22 16:09 00:28 05:06 14:17 22:43 05:44 15:26 00:42 04:16 15:01 01:22 *** 15:41 *** *** 15:55 *** 14 09:03 16:54 00:19 06:55 15:01 22:30 07:50 16:10 00:09 06:58 15:45 00:14 07:10 16:25 01:23 07:09 16:40 01: : : :43 17:38 00:12 08:41 15:45 22:18 09:46 16:55 23:27 09:09 16:30 23:06 09:40 17:09 00:28 09:50 17:24 00: : :24 18:23 00:04 10:27 16:31 22:05 11:41 17:40 23:07 11:17 17:15 22:36 12:01 17:54 23:07 12:18 18:09 00: : : :08 19:10 23:50 12:18 17:17 21:52 13:42 18:27 22:45 13:30 18:02 22:02 14:30 18:41 22:19 14:55 18:56 22: :00 20:00 23:41 14:17 18:07 21:36 15:55 19:17 22:15 16:06 18:52 21:11 17:46 19:31 20:48 19:00 19:46 20: :03 20:54 23:29 16:33 19:00 21:11 18:51 20:10 21: :27 21:51 23: : : :41 02:01 04:19 22:15 00:07 01:31 23: :31 02:59 06:35 21:55 01:05 04:16 23:19 02:15 04:55 00:43 01:50 03: : :23 03:53 08:38 21:40 02:00 06:29 22:54 03:09 07:27 22:41 02:44 06:38 00:26 03:24 06:56 00:55 03:39 06:58 23: : :16 04:44 10:31 21:27 02:51 08:31 22:33 04:01 09:39 22:09 03:35 09:07 22:45 04:15 09:43 22:59 04:30 09: :08 05:33 12:19 21:15 03:40 10:25 22:13 04:49 11:43 21:38 04:24 11:23 22:03 05:04 12:13 22:11 05:18 12: :01 06:20 14:04 21:01 04:27 12:17 21:50 05:36 13:45 21:01 05:11 13:40 21:09 05:51 14:48 21:07 06:06 15:19 MAI

79 Måne i Nordishavet JAN MAYEN TIDLEYBANKEN BJØRNØYA HOPEN LONGYEARBYEN NY ÅLESUND OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED 1 22:53 07:06 15:49 20:45 05:13 14:10 21:19 06:23 15:53 20:02 05:57 16:18 *** 06:37 *** *** 06:52 *** 2 22:42 07:52 17:37 20:21 06:00 16:11 20:01 07:09 18:49 *** 06:44 *** *** 07:23 *** *** 07:38 *** 3 22:25 08:39 19:32 *** 06:46 *** *** 07:56 *** *** 07:31 *** *** 08:10 *** *** 08:25 *** 4 *** 09:26 *** *** 07:34 *** *** 08:43 *** *** 08:18 *** *** 08:57 *** *** 09:12 *** 5 *** 10:14 *** *** 08:21 *** *** 09:31 *** *** 09:06 *** *** 09:45 *** *** 10:00 *** 6 *** 11:02 *** *** 09:09 *** *** 10:19 *** *** 09:54 *** *** 10:33 *** *** 10:48 *** 7-11:50 23:22 *** 09:57 *** *** 11:07 *** *** 10:41 *** *** 11:21 *** *** 11:36 *** 8 01:13 12:37 22:57-10:44 21:58 *** 11:54 *** *** 11:28 *** *** 12:08 *** *** 12:23 *** 9 03:14 13:23 22:45 00:28 11:30 21:22-12:40 23:13 *** 12:15 *** *** 12:54 *** *** 13:09 *** 10 05:01 14:08 22:36 02:40 12:16 21:03 03:09 13:25 22:33-13:00 22:45 *** 13:39 *** *** 13:54 *** 11 06:42 14:53 22:29 04:32 13:00 20:49 05:22 14:09 22:09 04:22 13:44 22:03 04:21 14:24 00:07 04:10 14:39 00: : : :22 15:37 22:22 06:18 13:44 20:37 07:19 14:53 21:48 06:38 14:28 21:31 07:04 15:08 22:16 07:11 15:23 22: :01 16:21 22:15 08:03 14:28 20:25 09:13 15:38 21:29 08:45 15:13 21:02 09:24 15:52 21:37 09:39 16:07 21: :42 17:07 22:08 09:50 15:14 20:13 11:09 16:23 21:09 10:52 15:58 20:32 11:45 16:38 20:54 12:07 16:53 21: :28 17:54 22:00 11:42 16:01 19:59 13:13 17:11 20:45 13:12 16:45 19:52 14:27 17:25 19:54 15:02 17:40 19: :22 18:44 21:50 13:44 16:51 19:40 15:36 18:01 20:06 16:28 17:36 18: :28 19:38 21:36 16:13 17:45 19: :23 23: :01-01:10 20:45 22:47-22:55 23: :50 00:41 03:38 20:18 23:45 01:07 21:50-01:19 22: : :41 01:38 05:48 20:01-03:34 21:20 00:55 04:24 21:13 00:29 03:21 22:09 01:09 03:15 00:23 01:24 02:58 22: :34 02:32 07:49 19:48 00:39 05:44 20:58 01:49 06:48 20:38 01:23 06:08 21:20 02:03 06:36 21:37 02:18 06: :27 03:23 09:42 19:35 01:30 07:45 20:37 02:40 08:58 20:07 02:15 08:32 20:38 02:54 09:16 20:49 03:09 09: :19 04:13 11:31 19:22 02:20 09:41 20:16 03:29 11:04 19:34 03:04 10:52 19:51 03:44 11:50 19:55 03:59 12: :12 05:01 13:19 19:08 03:08 11:35 19:50 04:17 13:11 18:49 03:52 13:18 18:36 04:32 14:49 18:13 04:47 15: :03 05:48 15:06 18:49 03:55 13:33 19:06 05:05 15:34 *** 04:40 *** *** 05:19 *** *** 05:34 *** 30 20:51 06:35 16:57 18:13 04:43 15:49 *** 05:52 *** *** 05:27 *** *** 06:06 *** *** 06:21 *** 31 20:21 07:23 19:06 *** 05:30 *** *** 06:40 *** *** 06:14 *** *** 06:54 *** *** 07:09 *** *** og betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende). JULI JAN MAYEN TIDLEYBANKEN BJØRNØYA HOPEN LONGYEARBYEN NY ÅLESUND OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED 1 *** 08:11 *** *** 06:18 *** *** 07:27 *** *** 07:02 *** *** 07:42 *** *** 07:57 *** 2 *** 08:59 *** *** 07:06 *** *** 08:15 *** *** 07:50 *** *** 08:30 *** *** 08:45 *** 3 22:31 09:46 21:55 *** 07:54 *** *** 09:03 *** *** 08:38 *** *** 09:17 *** *** 09:32 *** 4-10:34 21:14 21:35 08:41 20:44 *** 09:50 *** *** 09:25 *** *** 10:05 *** *** 10:20 *** 5 00:50 11:20 21:01-09:28 19:43-10:37 21:50 *** 10:12 *** *** 10:51 *** *** 11:06 *** 6 02:39 12:06 20:52 00:12 10:13 19:22 00:25 11:23 20:57-10:58 21:20-11:37 23:11 *** 11:52 *** 7 04:22 12:51 20:45 02:08 10:59 19:07 02:53 12:08 20:30 01:42 11:43 20:29 01:13 12:22 21:32-12:37 21: :02 13:36 20:38 03:56 11:43 18:55 04:54 12:53 20:09 04:08 12:27 19:55 04:27 13:07 20:44 04:31 13:22 21: :42 14:20 20:32 05:42 12:28 18:43 06:49 13:37 19:50 06:16 13:12 19:27 06:51 13:51 20:05 07:04 14:06 20: :22 15:06 20:25 07:27 13:13 18:32 08:44 14:22 19:31 08:23 13:57 18:58 09:10 14:37 19:25 09:30 14:52 19: :05 15:52 20:18 09:17 13:59 18:19 10:43 15:09 19:10 10:36 14:44 18:23 11:40 15:23 18:35 12:09 15:38 18: :54 16:41 20:10 11:13 14:48 18:04 12:54 15:58 18:40 13:13 15:32 17:28 15:34 16:12 16: :51 17:32 20:00 13:24 15:39 17:40 15:59 16:49 17: :04 18:27 19: :57 21:24 21: :19 22:24-19:20 20:30 21: :06 23:22 00:42 18:40 21:28-20:24 22:38-21:14 22:13 23: :58-02:56 18:21 22:24 00:36 19:46 23:34 01:14 19:49 23:08-20:55 23:48-21: :51 00:17 05:00 18:07 23:17 02:51 19:22-03:48 19:09-02:59 19:57-03:15 20:17 00:03 03: :44 01:10 06:57 17:55-04:56 19:01 00:27 06:04 18:37 00:01 05:32 19:14 00:41 06:07 19:27 00:56 06: :37 02:01 08:50 17:43 00:08 06:55 18:41 01:18 08:13 18:06 00:53 07:54 18:31 01:32 08:44 18:38 01:47 09: :31 02:51 10:39 17:31 00:58 08:52 18:19 02:08 10:21 17:29 01:42 10:17 17:36 02:22 11:26 17:33 02:37 11: :24 03:40 12:28 17:15 01:47 10:49 17:48 02:56 12:34 16:26 02:31 13:03 *** 03:11 *** *** 03:26 *** 26 19:15 04:28 14:18 16:52 02:35 12:53 *** 03:45 *** *** 03:20 *** *** 03:59 *** *** 04:14 *** 27 19:01 05:17 16:12 *** 03:24 *** *** 04:33 *** *** 04:08 *** *** 04:48 *** *** 05:03 *** 28 *** 06:05 *** *** 04:12 *** *** 05:22 *** *** 04:56 *** *** 05:36 *** *** 05:51 *** 29 *** 06:53 *** *** 05:00 *** *** 06:10 *** *** 05:45 *** *** 06:24 *** *** 06:39 *** 30 *** 07:41 *** *** 05:48 *** *** 06:58 *** *** 06:33 *** *** 07:12 *** *** 07:27 *** 31 22:25 08:29 19:27 *** 06:36 *** *** 07:45 *** *** 07:20 *** *** 08:00 *** *** 08:15 *** *** og betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende). AUGUST

80 Måne i Nordishavet 2013 *** og betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende). 80 JAN MAYEN TIDLEYBANKEN BJØRNØYA HOPEN LONGYEARBYEN NY ÅLESUND OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED 1-09:16 19:15 21:41 07:23 18:03 *** 08:32 *** *** 08:07 *** *** 08:47 *** *** 09:02 *** 2 00:14 10:02 19:06 23:41 08:09 17:39-09:18 19:21 22:47 08:53 20:04 *** 09:33 *** *** 09:48 *** 3 01:58 10:47 18:59-08:55 17:24 00:19 10:04 18:51-09:39 18:56-10:18 20:07-10:33 20: :39 11:32 18:53 01:30 09:40 17:12 02:24 10:49 18:29 01:32 10:24 18:19 01:42 11:03 19:12 01:40 11:18 19: :19 12:17 18:47 03:17 10:25 17:01 04:21 11:34 18:10 03:44 11:09 17:50 04:14 11:49 18:31 04:24 12:03 18: :00 13:03 18:41 05:03 11:11 16:50 06:16 12:20 17:52 05:51 11:55 17:22 06:34 12:34 17:53 06:51 12:49 18: :43 13:50 18:35 06:52 11:57 16:38 08:15 13:07 17:32 08:02 12:42 16:51 09:00 13:21 17:09 09:24 13:36 17: :30 14:39 18:28 08:46 12:46 16:25 10:22 13:55 17:07 10:28 13:30 16:07 11:56 14:10 15:56 12:45 14:25 15: :24 15:30 18:20 10:51 13:37 16:06 12:53 14:46 16: :28 16:23 18:08 13:25 14:30 15: :33 20:13 22: :20 21:10-17:00 19:16 21:49 19:00 20:26 22: :12 22:05 00:15 16:39 20:11-18:10 21:21-18:24 20:56 23:55 19:47 21:36 23:54 20:31 21:51 23: :05 22:58 02:18 16:25 21:04 00:05 17:44 22:14 00:56 17:36 21:49-18:32 22:29-18:55 22: :59 23:49 04:15 16:13 21:56 02:11 17:23 23:06 03:14 17:04 22:40 02:35 17:46 23:20 03:03 18:02 23:35 03: :53-06:08 16:02 22:46 04:10 17:04 23:56 05:23 16:34 23:31 04:58 17:05-05:41 17:16-05: :47 00:39 07:58 15:50 23:36 06:07 16:44-07:30 16:02-07:18 16:19 00:10 08:16 16:23 00:25 08: :41 01:29 09:47 15:37-08:03 16:19 00:45 09:39 15:18 00:20 09:47 15:05 01:00 11:17 14:42 01:15 12: :34 02:18 11:37 15:20 00:25 10:04 15:37 01:35 12:05 *** 01:09 *** *** 01:49 *** *** 02:04 *** 23 17:26 03:07 13:28 14:48 01:14 12:19 *** 02:24 *** *** 01:59 *** *** 02:38 *** *** 02:53 *** 24 17:09 03:57 15:28 *** 02:04 *** *** 03:13 *** *** 02:48 *** *** 03:27 *** *** 03:42 *** 25 *** 04:46 *** *** 02:53 *** *** 04:02 *** *** 03:37 *** *** 04:16 *** *** 04:31 *** 26 *** 05:34 *** *** 03:41 *** *** 04:51 *** *** 04:26 *** *** 05:05 *** *** 05:20 *** 27 19:58 06:22 17:40 *** 04:29 *** *** 05:39 *** *** 05:13 *** *** 05:53 *** *** 06:08 *** 28 21:48 07:09 17:27 19:04 05:16 16:26 *** 06:26 *** *** 06:01 *** *** 06:40 *** *** 06:55 *** 29 23:31 07:55 17:19 21:09 06:03 15:56 21:37 07:12 17:48 *** 06:47 *** *** 07:26 *** *** 07:41 *** 30-08:41 17:13 23:00 06:48 15:40 23:49 07:57 17:11 22:47 07:32 17:25 22:42 08:12 18:51 22:26 08:27 19:38 JAN MAYEN TIDLEYBANKEN BJØRNØYA HOPEN LONGYEARBYEN NY ÅLESUND OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED 1 01:11 09:26 17:07-07:33 15:27-08:42 16:48-08:17 16:43-08:57 17:42-09:12 18: :50 10:11 17:01 00:46 08:18 15:16 01:47 09:28 16:29 01:04 09:02 16:13 01:28 09:42 16:58 01:34 09:57 17: :31 10:57 16:56 02:32 09:04 15:06 03:42 10:13 16:11 03:12 09:48 15:45 03:50 10:28 16:21 04:04 10:43 16: :14 11:44 16:50 04:20 09:51 14:55 05:39 11:00 15:53 05:21 10:35 15:16 06:13 11:15 15:40 06:34 11:30 15: :01 12:33 16:44 06:14 10:40 14:43 07:44 11:49 15:31 07:41 11:24 14:40 08:53 12:04 14:44 09:26 12:19 14: :54 13:24 16:37 08:16 11:31 14:28 10:04 12:40 14:57 10:41 12:15 13: :55 14:18 16:28 10:35 12:24 14: :12 15:14 16: :47 18:08 19: :33 19:04 21:50 15:19 17:11 19:17 17:49 18:21 19: :25 19:58 23:50 14:55 18:05 21:35 16:32 19:15 22:19 16:58 18:50 21:05 19:02 19:29 20: :19 20:50-14:40 18:57 23:38 16:03 20:07-16:01 19:42 23:52 17:03 20:21-17:30 20: :13 21:41 01:45 14:29 19:48-15:42 20:58 00:38 15:27 20:32-16:13 21:12 00:13 16:32 21:27 00: :07 22:30 03:35 14:18 20:37 01:36 15:23 21:47 02:45 14:58 21:22 02:14 15:33 22:01 02:52 15:46 22:16 03: :02 23:19 05:24 14:07 21:26 03:30 15:05 22:36 04:49 14:28 22:11 04:31 14:52 22:50 05:22 14:59 23:05 05: :56-07:11 13:56 22:15 05:24 14:43 23:25 06:54 13:53 23:00 06:51 13:58 23:39 08:02 13:53 23:54 08: :50 00:08 09:00 13:42 23:05 07:21 14:13-09:07 12:48 23:49 09:39 *** - *** *** - *** 20 15:43 00:58 10:49 13:20 23:54 09:26 *** 00:14 *** *** - *** *** 00:28 *** *** 00:43 *** 21 15:34 01:47 12:43 *** - *** *** 01:04 *** *** 00:38 *** *** 01:18 *** *** 01:33 *** 22 *** 02:37 *** *** 00:44 *** *** 01:53 *** *** 01:28 *** *** 02:08 *** *** 02:22 *** 23 *** 03:26 *** *** 01:33 *** *** 02:42 *** *** 02:17 *** *** 02:57 *** *** 03:12 *** 24 17:24 04:14 15:57 *** 02:22 *** *** 03:31 *** *** 03:06 *** *** 03:45 *** *** 04:00 *** 25 19:18 05:02 15:41 16:08 03:09 15:06 *** 04:19 *** *** 03:53 *** *** 04:33 *** *** 04:48 *** 26 21:02 05:48 15:32 18:34 03:56 14:15 18:41 05:05 16:28 *** 04:40 *** *** 05:19 *** *** 05:34 *** 27 22:41 06:34 15:26 20:26 04:41 13:56 21:09 05:50 15:34 19:52 05:25 16:03 *** 06:05 *** *** 06:20 *** 28-07:18 15:20 22:12 05:26 13:43 23:08 06:35 15:08 22:19 06:10 15:10 22:34 06:49 16:16 22:36 07:04 16: :19 08:03 15:15 23:56 06:10 13:32-07:19 14:48-06:54 14:37-07:34 15:27-07:49 15: :58 08:48 15:10-06:55 13:22 01:02 08:04 14:31 00:27 07:39 14:09 00:59 08:19 14:49 01:10 08:34 15: :38 09:34 15:04 01:42 07:41 13:12 02:57 08:50 14:13 02:33 08:25 13:42 03:18 09:05 14:11 03:36 09:20 14:21 *** og betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende). SEPTEMBER OKTOBER

81 Måne i Nordishavet JAN MAYEN TIDLEYBANKEN BJØRNØYA HOPEN LONGYEARBYEN NY ÅLESUND OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED 1 05:23 10:22 14:59 03:33 08:29 13:01 04:57 09:38 13:53 04:46 09:13 13:10 05:47 09:53 13:25 06:13 10:08 13: :14 11:12 14:52 05:31 09:19 12:47 07:09 10:29 13:27 07:21 10:04 12:22 09:02 10:43 11:57 10:27 10:58 11: :13 12:06 14:44 07:42 10:13 12:27 09:56 11:22 12: :24 13:03 14: :08 16:02 17: :49 17:00 19:24 13:44 15:06 16: :40 17:55 21:28 13:13 16:02 19:09 14:57 17:12 19:46 15:46 16:46 18: :33 18:48 23:23 12:57 16:55 21:15 14:23 18:04 22:11 14:27 17:39 21:19 15:35 18:19 21:33 16:07 18:34 21: :27 19:38-12:44 17:45 23:12 14:00 18:55-13:49 18:29 23:44 14:39 19:09-15:00 19: :21 20:27 01:14 12:34 18:34-13:42 19:43 00:19 13:19 19:18-13:58 19:58 00:17 14:13 20:13 00: :16 21:15 03:00 12:23 19:22 01:05 13:23 20:31 02:20 12:51 20:06 01:58 13:19 20:46 02:45 13:28 21:01 03: :11 22:03 04:46 12:12 20:10 02:56 13:04 21:19 04:22 12:19 20:54 04:13 12:33 21:34 05:15 12:34 21:49 05: :05 22:51 06:31 12:00 20:58 04:49 12:38 22:07 06:28 11:32 21:42 06:41 11:04 22:22 08:27 *** 22:37 *** 16 13:58 23:40 08:19 11:42 21:47 06:48 11:52 22:56 08:56 *** 22:31 *** *** 23:11 *** *** 23:26 *** 17 13:50-10:09 11:05 22:36 09:08 *** 23:45 *** *** 23:20 *** *** 00:00 *** *** - *** 18 13:32 00:29 12:10 *** 23:25 *** *** - *** *** - *** *** - *** *** 00:15 *** 19 *** 01:18 *** *** - *** *** 00:35 *** *** 00:10 *** *** 00:49 *** *** 01:04 *** 20 *** 02:07 *** *** 00:14 *** *** 01:24 *** *** 00:59 *** *** 01:38 *** *** 01:53 *** 21 16:46 02:55 13:59 *** 01:03 *** *** 02:12 *** *** 01:47 *** *** 02:26 *** *** 02:41 *** 22 18:32 03:42 13:49 15:56 01:50 12:40 *** 02:59 *** *** 02:34 *** *** 03:13 *** *** 03:28 *** 23 20:13 04:28 13:42 17:54 02:35 12:16 18:27 03:45 14:03 16:29 03:20 15:13 *** 03:59 *** *** 04:14 *** 24 21:50 05:12 13:36 19:40 03:20 12:02 20:31 04:29 13:31 19:33 04:04 13:41 19:36 04:44 15:00 19:28 04:58 15: :26 05:56 13:30 21:23 04:04 11:50 22:24 05:13 13:10 21:43 04:48 13:03 22:09 05:27 14:00 22:17 05:42 14: :40 13:25 23:05 04:47 11:40-05:57 12:52 23:46 05:32 12:34-06:11 13:19-06:26 13: :03 07:24 13:20-05:32 11:30 00:15 06:41 12:34-06:16 12:08 00:25 06:55 12:42 00:40 07:10 12: :43 08:10 13:14 00:50 06:17 11:19 02:09 07:27 12:16 01:52 07:02 11:39 02:44 07:41 12:03 03:06 07:56 12: :29 08:58 13:08 02:42 07:05 11:07 04:12 08:15 11:54 04:10 07:50 11:02 05:23 08:29 11:06 05:57 08:44 11: :22 09:50 13:01 04:44 07:57 10:51 06:33 09:06 11:20 07:14 08:41 09: *** og betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende). JAN MAYEN TIDLEYBANKEN BJØRNØYA HOPEN LONGYEARBYEN NY ÅLESUND OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED OPP SØR NED 1 08:26 10:45 12:51 07:07 08:52 10: :52 11:44 12: :09 14:49 16: :57 15:47 18:54 11:37 13:54 16:28 13:36 15:04 16: :49 16:43 20:56 11:16 14:49 18:44 12:47 15:59 19:35 13:00 15:34 18:34 14:24 16:14 18:33 15:07 16:29 18: :43 17:35 22:51 11:03 15:42 20:47 12:22 16:52 21:50 12:14 16:26 21:10 13:10 17:06 21:38 13:33 17:21 21: :37 18:25-10:51 16:32 22:42 12:02 17:41 23:55 11:43 17:16 23:29 12:25 17:56-12:42 18: :32 19:13 00:40 10:41 17:20-11:43 18:30-11:14 18:05-11:46 18:44 00:11 11:57 18:59 00: :26 20:01 02:25 10:30 18:08 00:34 11:24 19:17 01:56 10:44 18:52 01:42 11:03 19:32 02:39 11:08 19:47 03: :21 20:48 04:10 10:18 18:55 02:25 11:02 20:05 03:59 10:05 19:40 04:03 10:00 20:19 05:25 09:47 20:34 06: :14 21:36 05:55 10:03 19:43 04:20 10:27 20:53 06:14 08:22 20:27 07:26 *** 21:07 *** *** 21:22 *** 14 12:07 22:24 07:43 09:37 20:31 06:26 *** 21:41 *** *** 21:16 *** *** 21:55 *** *** 22:10 *** 15 11:54 23:13 09:37 *** 21:20 *** *** 22:30 *** *** 22:05 *** *** 22:44 *** *** 22:59 *** 16 *** - *** *** 22:09 *** *** 23:19 *** *** 22:54 *** *** 23:33 *** *** 23:48 *** 17 *** 00:02 *** *** 22:58 *** *** - *** *** 23:42 *** *** - *** *** - *** 18 14:12 00:51 12:22 *** 23:45 *** *** 00:07 *** *** - *** *** 00:22 *** *** 00:36 *** 19 16:05 01:38 12:07 13:10-11:16 *** 00:55 *** *** 00:29 *** *** 01:09 *** *** 01:24 *** 20 17:47 02:24 11:59 15:22 00:32 10:39 15:41 01:41 12:41 *** 01:16 *** *** 01:55 *** *** 02:10 *** 21 19:25 03:09 11:53 17:12 01:17 10:22 17:57 02:26 11:57 16:47 02:01 12:18 16:22 02:40 14:04 *** 02:55 *** 22 21:01 03:53 11:47 18:55 02:00 10:09 19:52 03:10 11:33 19:05 02:45 11:32 19:24 03:24 12:35 19:27 03:39 13: :35 04:36 11:42 20:35 02:44 09:59 21:42 03:53 11:14 21:08 03:28 11:01 21:42 04:07 11:50 21:53 04:22 12: :19 11:37 22:17 03:27 09:49 23:31 04:36 10:57 23:09 04:11 10:34 23:54 04:50 11:13-05:05 11: :12 06:03 11:31-04:11 09:39-05:20 10:39-04:55 10:08-05:34 10:37 00:12 05:49 10: :51 06:49 11:25 00:02 04:56 09:28 01:26 06:06 10:20 01:15 05:40 09:37 02:16 06:20 09:52 02:42 06:35 09: :37 07:37 11:19 01:54 05:44 09:15 03:31 06:54 09:55 03:42 06:28 08:51 05:19 07:08 08:30 06:26 07:23 07: :31 08:29 11:12 03:59 06:35 08:56 06:08 07:45 09: :38 09:24 11:00 06:50 07:31 08: *** og betyr at månen er henholdsvis over eller under horisonten hele døgnet. Klokkeslett i GMT. NY (nymåne) VO (voksende) FU (full) MI (minkende). NOVEMBER DESEMBER

82 82 Planetdata for 2013 Bergen Bodø Honningsvåg Venus Mars Jupiter Saturn Venus Mars Jupiter Saturn Venus Mars Jupiter Saturn Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned Opp Sør Ned 5 08:21 11:18 14:14 10:48 14:22 17:56 13:05 21:59 06:57 03:39 08:11 12: :40 11:33 14:25 10:19 14:14 18:09 12:24 21:17 06:14 03:04 07:35 12: :44 11:48 14:51 09:49 14:06 18:23 11:43 20:36 05:33 02:27 06:57 11: :35 12:03 15:31 09:15 13:56 18:37 11:00 19:53 04:50 01:46 06:16 10: :18 12:14 16:12 08:43 13:46 18:50 10:21 19:15 04:13 01:07 05:37 10: :55 12:24 16:55 08:10 13:36 19:02 09:43 18:39 03:39 00:28 04:57 09: :34 12:31 17:29 07:43 13:27 19:12 09:13 18:11 03:12 23:51 04:25 08: :06 12:38 18:11 07:10 13:16 19:23 08:36 17:36 02:40 23:09 03:45 08: :37 12:44 18:52 06:37 13:05 19:34 08:00 17:03 02:09 22:27 03:04 07: :05 12:51 19:38 06:00 12:53 19:46 07:21 16:27 01:37 21:39 02:18 06: :36 12:57 20:21 05:27 12:42 19:57 06:46 15:56 01:08 20:56 01:36 06: :08 13:05 21:05 04:55 12:31 20:08 06:12 15:25 00:40 20:11 00:54 05: :43 13:15 21:50 04:23 12:20 20:18 05:39 14:54 00:12 19:27 00:12 04: :22 13:27 22:33 03:53 12:10 20:28 05:07 14:24 23:42 18:44 23:25 04: :11 13:40 23:11 03:23 11:59 20:37 04:35 13:54 23:14 18:00 22:43 03: :14 13:55 23:37 02:53 11:49 20:46 04:01 13:22 22:43 17:13 21:58 02: :35 14:09 23:42 02:28 11:39 20:51 03:30 12:52 22:15 16:31 21:17 02: :10 14:22 23:33 02:07 11:30 20:53 03:00 12:23 21:46 15:51 20:36 01: :52 14:34 23:13 01:50 11:20 20:51 02:31 11:54 21:16 15:11 19:57 00: :36 14:43 22:47 01:37 11:11 20:44 02:02 11:24 20:46 14:32 19:17 00: :19 14:49 22:18 01:28 11:01 20:32 01:33 10:54 20:15 13:54 18:39 23: :04 14:55 21:44 01:24 10:49 20:13 01:01 10:21 19:41 13:14 17:57 22: :45 14:59 21:11 01:23 10:38 19:52 00:33 09:50 19:08 12:38 17:20 22: :24 15:02 20:38 01:24 10:26 19:26 00:03 09:19 18:35 12:03 16:43 21: :08 15:05 20:01 01:26 10:12 18:56 23:28 08:44 17:58 11:26 16:03 20: :49 15:09 19:28 01:29 09:58 18:27 22:57 08:12 17:23 10:52 15:27 20: :31 15:14 18:56 01:31 09:44 17:56 22:25 07:38 16:48 10:19 14:52 19: :14 15:20 18:26 01:33 09:29 17:24 21:52 07:04 16:12 09:47 14:16 18: :54 15:27 17:59 01:33 09:13 16:51 21:18 06:28 15:35 09:15 13:41 18: :27 15:34 17:40 01:33 08:56 16:18 20:42 05:51 14:57 08:43 13:07 17: :47 15:40 17:33 01:31 08:37 15:41 20:00 05:09 14:15 08:08 12:29 16: :42 15:42 17:42 01:29 08:19 15:08 19:20 04:29 13:35 07:37 11:54 16: :19 15:39 17:58 01:25 08:00 14:34 18:37 03:48 12:55 07:05 11:19 15: :42 15:27 18:12 01:19 07:40 14:00 17:53 03:06 12:14 06:33 10:44 14: :54 15:03 18:13 01:13 07:19 13:25 17:08 02:22 11:33 06:00 10:09 14: :53 14:24 17:56 01:04 06:58 12:51 16:21 01:38 10:50 05:27 09:34 13:41 09:53 10:41 11:29 11:22 13:45 16:09 10:46 21:23 08:04 03:37 07:35 11:33 10:27 10:56 11:26 10:38 13:38 16:38 10:06 20:41 07:19 03:02 06:58 10:55 09:57 11:11 12:26 09:55 13:29 17:04 09:26 20:00 06:38 02:26 06:21 10:16 09:15 11:26 13:39 09:09 13:19 17:31 08:41 19:17 05:56 01:45 05:39 09:33 08:35 11:38 14:42 08:27 13:10 17:53 08:00 18:39 05:21 01:07 05:01 08:55 07:55 11:48 15:43 07:46 12:59 18:14 07:19 18:03 04:50 00:27 04:21 08:16 07:22 11:54 16:29 07:13 12:51 18:30 06:45 17:34 04:27 23:50 03:49 07:45 06:41 12:01 17:24 06:32 12:40 18:49 06:03 17:00 04:01 23:08 03:09 07:06 05:59 12:08 18:18 05:51 12:29 19:08 05:19 16:27 03:38 22:25 02:28 06:26 05:12 12:14 19:19 05:05 12:16 19:30 04:27 15:51 03:19 21:36 01:42 05:43 04:29 12:21 20:17 04:23 12:05 19:49 *** 15:19 *** 20:52 01:00 05:04 03:43 12:29 21:19 03:41 11:54 20:09 *** 14:48 *** 20:07 00:18 04:24 02:53 12:39 22:31 02:59 11:44 20:31 *** 14:18 *** 19:22 23:31 03:45 01:43 12:50 *** 02:15 11:33 20:55 *** 13:48 *** 18:37 22:49 03:05 *** 13:04 *** 01:29 11:23 21:21 *** 13:18 *** 17:53 22:07 02:25 *** 13:19 *** 00:33 11:12 21:57 *** 12:46 *** 17:06 21:22 01:42 *** 13:33 *** **** 11:03 **** *** 12:16 *** 16:24 20:41 01:02 *** 13:46 *** **** 10:53 **** *** 11:47 *** 15:43 20:00 00:22 03:52 13:57 00:03 **** 10:44 **** *** 11:17 *** 15:03 19:20 23:38 05:04 14:06 23:04 **** 10:34 **** *** 10:48 *** 14:24 18:41 22:58 06:07 14:13 22:16 **** 10:24 **** *** 10:18 *** 13:47 18:03 22:19 07:10 14:19 21:25 **** 10:13 **** *** 09:45 *** 13:07 17:21 21:35 08:03 14:23 20:39 **** 10:01 **** *** 09:14 *** 12:32 16:43 20:55 08:56 14:26 19:53 22:53 09:50 20:46 *** 08:43 *** 11:58 16:07 20:15 09:55 14:29 19:01 23:23 09:36 19:47 *** 08:08 *** 11:21 15:27 19:32 10:53 14:33 18:11 23:42 09:22 19:01 *** 07:36 *** 10:49 14:51 18:53 11:58 14:38 17:17 23:57 09:08 18:18 *** 07:02 *** 10:17 14:15 18:13 13:20 14:44 16:06 00:08 08:52 17:35 18:48 06:28 18:04 09:46 13:40 17: :17 08:37 16:54 18:22 05:52 17:18 09:16 13:05 16: :25 08:20 16:13 17:50 05:15 16:37 08:45 12:30 16: :31 08:01 15:29 17:09 04:33 15:53 08:12 11:52 15: :34 07:42 14:49 16:26 03:53 15:16 07:42 11:18 14: :36 07:23 14:09 15:38 03:12 14:42 07:11 10:43 14: :36 07:04 13:30 14:39 02:30 14:17 06:41 10:08 13:36 12:54 14:27 16:01 00:34 06:43 12:51 *** 01:46 *** 06:09 09:33 12:57 11:28 13:48 16:09 00:30 06:22 12:13 *** 01:02 *** 05:38 08:58 12: :19 12:59 13:40 *** 20:37 *** 03:21 06:49 10: :49 12:51 14:55 *** 19:54 *** 02:47 06:12 09: :48 12:43 15:39 *** 19:14 *** 02:11 05:35 08: :49 12:33 16:18 *** 18:31 *** 01:31 04:53 08:15 08:44 10:52 13:01 07:59 12:23 16:49 *** 17:53 *** 00:52 04:14 07:37 07:40 11:01 14:24 07:10 12:13 17:17 *** 17:16 *** 00:12 03:35 06:58 06:56 11:08 15:22 06:32 12:04 17:39 *** 16:48 *** 23:35 03:03 06:27 06:03 11:15 16:29 05:44 11:53 18:05 *** 16:14 *** 22:52 02:23 05:49 05:11 11:21 17:34 04:56 11:42 18:31 *** 15:40 *** 22:08 01:41 05:10 04:13 11:28 18:47 04:03 11:30 18:59 *** 15:05 *** 21:19 00:56 04:28 03:16 11:35 19:58 03:13 11:19 19:27 *** 14:33 *** 20:34 00:14 03:49 02:09 11:43 21:23 02:21 11:08 19:58 *** 14:02 *** 19:48 23:27 03:11 *** 11:52 *** 01:25 10:57 20:34 *** 13:32 *** 19:02 22:45 02:32 *** 12:04 *** 00:17 10:47 21:24 *** 13:02 *** 18:17 22:03 01:53 *** 12:17 *** *** 10:37 *** *** 12:32 *** 17:32 21:21 01:14 *** 12:33 *** *** 10:26 *** *** 11:59 *** 16:44 20:35 00:31 *** 12:47 *** *** 10:17 *** *** 11:30 *** 16:02 19:54 23:47 *** 13:00 *** *** 10:07 *** *** 11:01 *** 15:20 19:14 23:08 *** 13:11 *** *** 09:58 *** *** 10:31 *** 14:41 18:34 22:28 03:20 13:20 23:12 *** 09:48 *** *** 10:02 *** 14:02 17:55 21:48 04:49 13:27 21:59 *** 09:38 *** *** 09:32 *** 13:25 17:16 21:08 06:08 13:32 20:53 *** 09:26 *** *** 08:59 *** 12:46 16:35 20:23 07:13 13:36 19:56 *** 09:15 *** *** 08:28 *** 12:11 15:57 19:43 08:16 13:39 18:59 *** 09:03 *** *** 07:57 *** 11:38 15:20 19:02 09:29 13:43 17:54 *** 08:49 *** *** 07:22 *** 11:03 14:40 18:18 10:44 13:47 16:48 21:03 08:36 20:08 *** 06:49 *** 10:32 14:05 17:37 12:26 13:51 15:15 22:06 08:21 18:35 *** 06:16 *** 10:01 13:29 16: :36 08:06 17:36 *** 05:41 *** 09:32 12:54 16: :56 07:50 16:43 *** 05:06 *** 09:03 12:19 15: :12 07:33 15:54 *** 04:29 *** 08:34 11:44 14: :25 07:14 15:03 *** 03:47 *** 08:02 11:06 14: :34 06:56 14:18 *** 03:07 *** 07:34 10:31 13: :40 06:37 13:33 *** 02:26 *** 07:05 09:57 12: :44 06:17 12:50 *** 01:44 *** 06:36 09:22 12: :46 05:57 12:07 *** 01:00 *** 06:07 08:47 11:27 12:36 13:02 13:28 23:45 05:35 11:24 *** 00:15 *** 05:36 08:12 10:47 Des. Nov. Okt. Sept. Aug. Juli Juni Mai April Mars Febr. Jan ALLE KLOKKESLETT MÅ ØKES MED 1 TIME NÅR SOMMERTID GJELDER

83 83 Klasse for fiskefartøy fra konsept til operasjon DNV tjenester til fiskeflåten DNV klasse er et anerkjent kvalitetsstempel. DNV har lang erfaring med klassifikasjon av ny og effektiv teknologi. Som DNV-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelig het står i fokus. I fiskerinæringen er uforutsigbarhet og høy risiko en del av hverdagen. Som medspiller kan DNV bidra til å dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNVs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet. Vi finnes langs hele norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Grønland og Danmark. Klasse Konsept Nybygg Operativ drift Godkjent kontrollforetak Sikkerhetsstyringssystem Konsulenttjenester Foto: Rune Kvamme

84 DEL B Flo og fjære 2013 Ferder Bergen Rørvik Bodø Tromsø Hammerfest Honningsvåg Berlevåg Vardø Lufttrykk (Omregningstabell) hpa = Hectopascal (tidligere millibar) hektopascal / 760 millibar er midlere lufttrykk ved havoverflaten. Longyearbyen Høyvann Dover 84 Barometeret Lufttrykket angis i hektopascal (tidligere millibar). Standard lufttrykk ved havoverflaten er 1013 hektopascal, som svarer til nærmere et kilogram pr. kvadratcentimeter. Ekstremt lav barometerstand forekommer over hav. Under 920 har vært observert over den nordøstlige delen av Atlanterhavet, og ned til rundt 880 er målt i tropiske orkaner.tabellen til høyre går fra de laveste til de høyeste verdier som er registrert globalt (de høyeste observert over landmasser). Manglende justeringer kan medføre at barometeret viser feil verdi av lufttrykket, men trykktendensen fremgår. Stigende eller fallende tendens indikerer det vær som nærmer seg. Overgang fra rolig til ustadig vær innledes gjerne av langsomt, men vedvarende trykkfall. Springflo, storm og lavt lufttrykk er alltid et spesielt fare moment. Havet stiger 1 cm for hvert hektopascal lufttrykket synker. Flo sjø ved nymåne og fullmåne På datoer med nymåne og fullmåne er det stedlig flo sjø ved samme midlere klokkeslett året rundt (øk 1 time når sommertid): Ferder 0430, Oslo 0500, Kristiansand 0415, Stavanger 0950, Bergen 1030, Ålesund 1040, Kristiansund 1050, Trondheim 1110, Rørvik 1120, Sandnessjøen 1140, Bodø 1200, Harstad 1245, Tromsø 1315, Hammerfest 1345, Honningsvåg 1500, Berlevåg 1600, Vardø 1645, Longyearbyen For mellomliggende steder kan midlere klokke slett justeres etter relasjonsminuttene til nærmeste tabell havn. Floa kan normalt stå på det høyeste opp mot en god halvtime før eller etter den midlere tid. Strandlinje og sjøgrunn Med begrepet "strandlinje" forstås vanligvis området mellom høyeste flo og laveste fjære. Sjøgrunn er strandlinje utenfor laveste sjømål. Fra gammelt hevdes gjerne at eiendomsrett til sjøgrunn går ut på marbakken, eller (hvis langgrunt) til dit halvfjæra sjø står en favn høy.

85 85 Tidevannstabellen forklaring Spring og nipp

86 86 TIDEVANN JANUAR 2013 Viker Bergen Rørvik Bodø Tromsø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 06:53 00:25 19:35 12: :40 01:09 20:22 13: :33 01:57 21:16 14: :33 02:51 22:15 15: :37 03:49 23:15 16: :39 04:51 17: :13 05:50 12:38 18: :08 06:46 13:33 19: :59 07:37 14:26 20: :48 08:26 15:17 21: :34 09:13 16:05 21: :18 09:59 16:51 22: :02 10:46 17:37 23: :48 11:34 18: :38 00:01 19:14 12: :33 00:51 20:10 13: :38 01:46 21:18 14: :57 02:48 22:40 15: :22 04:04 23:55 17: :37 12:29 18: :55 06:51 13:26 19: :48 07:47 14:16 20: :35 08:34 15:02 20: :17 09:14 15:44 21: :53 09:47 16:20 21: :23 10:15 16:53 22: :50 10:39 17:23 22: :18 11:06 17:54 23: :51 11:39 18:27 23: :30 19:05 12: :15 00:40 19:50 13:03 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 01:43 07:46 13:53 20: :21 08:23 14:32 20: :03 09:05 15:14 21: :49 09:52 16:03 22: :44 10:50 17:03 23: :50 18:15 12: :04 00:44 19:33 13: :15 01:56 20:46 14: :19 03:04 21:50 15: :14 04:03 22:44 16: :04 04:54 23:33 17: :51 05:42 18: :20 06:28 12:36 18: :04 07:11 13:19 19: :48 07:54 14:02 20: :32 08:37 14:45 21: :15 09:21 15:29 21: :03 10:08 16:16 22: :54 11:02 17:11 23: :56 18:18 12: :07 00:44 19:34 13: :18 01:55 20:47 14: :17 03:00 21:42 15: :02 03:50 22:27 16: :42 04:33 23:06 17: :18 05:10 23:42 17: :53 05:46 18: :16 06:19 12:25 18: :48 06:52 12:59 19: :22 07:27 13:33 19: :57 08:03 14:10 20:31 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO DATO FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 00:58 06:50 13:08 19: :35 07:27 13:45 19: :15 08:07 14:26 20: :59 08:53 15:14 21: :52 09:50 16:12 22: :57 10:59 17:24 23: :12 18:43 12: :26 01:00 19:58 13: :33 02:09 21:05 14: :30 03:08 22:00 15: :21 03:59 22:50 16: :09 04:47 23:38 17: :53 05:32 18: :21 06:15 12:36 18: :04 06:58 13:18 19: :47 07:40 13:59 20: :28 08:22 14:41 20: :13 09:08 15:26 21: :01 10:00 16:19 22: :01 11:04 17:24 23: :12 18:41 12: :26 01:01 19:57 13: :29 02:08 20:54 14: :16 02:58 21:41 15: :57 03:40 22:21 16: :34 04:17 22:57 16: :09 04:52 23:32 17: :42 05:25 17: :04 05:57 12:15 18: :38 06:31 12:49 18: :13 07:06 13:25 19:33 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO 1 02:30 08:31 14:42 21: :09 09:09 15:19 21: :50 09:49 16:00 22: :37 10:37 16:48 23: :33 11:35 17: :40 00:22 18:57 12: :56 01:32 20:15 14: :07 02:44 21:29 15: :11 03:51 22:35 16: :06 04:50 23:30 17: :55 05:42 18: :21 06:31 12:42 19: :09 07:17 13:26 19: :53 08:00 14:09 20: :37 08:42 14:51 21: :21 09:24 15:32 22: :04 10:07 16:15 22: :52 10:53 17:00 23: :43 11:45 17: :47 00:25 18:57 12: :59 01:31 20:13 14: :10 02:40 21:27 15: :08 03:45 22:24 16: :53 04:35 23:11 17: :32 05:18 23:51 17: :57 12:08 18: :28 06:33 12:42 19: :03 07:07 13:15 19: :36 07:40 13:47 20: :11 08:14 14:21 20: :46 08:50 14:57 21: :33 09:34 15:45 22: :11 10:11 16:23 22: :52 10:52 17:04 23: :38 11:39 17: :32 00:16 18:50 12: :37 01:17 20:00 13: :51 02:28 21:17 15: :03 03:40 22:31 16: :09 04:49 23:37 17: :49 12:05 18: :32 06:41 12:56 19: :23 07:31 13:44 20: :11 08:17 14:29 20: :55 09:00 15:12 21: :39 09:43 15:55 22: :23 10:26 16:36 22: :05 11:08 17:19 23: :52 11:54 18: :41 00:26 18:56 12: :41 01:22 20:00 13: :51 02:26 21:13 15: :02 03:37 22:27 16: :03 04:43 23:24 17: :51 05:34 18: :12 06:18 12:32 18: :52 06:57 13:09 19: :30 07:33 13:44 19: :05 08:07 14:17 20: :38 08:41 14:51 21: :13 09:15 15:25 21: :48 09:51 16:02 22:18 Spring: Nipp: 6 21 Spring: Nipp: 6 21 Spring: Nipp: 6 21 Spring: Nipp: 6 21 Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min. Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr.10min. Nordåsv.H +130min.L +95min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20min.Trondheimsleia +25min. Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min. Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15min.Sortlandsundet +15min. Myre +15 min. Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

87 87 Longyearbyen FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO TIDEVANN JANUAR 2013 Hammerfest Honningsvåg Berlevåg Vardø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 07:06 01:04 19:15 13: :47 01:42 19:54 13: :30 02:22 20:36 14: :18 03:06 21:24 15: :13 03:56 22:21 16: :18 04:55 23:30 17: :02 12:27 18: :43 07:11 13:35 19: :55 08:18 14:38 21: :01 09:19 15:34 21: :59 10:14 16:25 22: :52 11:05 17:13 23: :42 11:53 17: :28 00:24 18:42 12: :14 01:09 19:26 13: :59 01:52 20:08 14: :44 02:34 20:51 14: :32 03:19 21:37 15: :23 04:05 22:29 16: :22 04:59 23:29 17: :59 12:26 18: :37 07:03 13:31 19: :47 08:05 14:27 20: :44 08:57 15:14 21: :33 09:43 15:56 22: :16 10:24 16:34 22: :56 11:03 17:10 23: :33 11:40 17: :09 00:07 18:19 12: :46 00:43 18:54 12: :24 01:19 19:32 13:30 Spring: Nipp: 6 21 Spring: Nipp: 6 21 Spring: Nipp: 6 21 Spring: Nipp: :27 09:20 15:40 21: :03 09:56 16:15 22: :42 10:34 16:53 23: :27 11:19 17: :22 00:04 18:34 12: :28 01:03 19:42 13: :43 02:15 21:01 14: :58 03:30 22:18 16: :03 04:39 23:25 17: :59 05:38 18: :23 06:29 12:49 19: :14 07:17 13:36 19: :02 08:01 14:20 20: :47 08:43 15:03 21: :31 09:25 15:45 22: :14 10:06 16:26 22: :57 10:49 17:09 23: :43 11:34 17: :35 00:18 18:47 12: :37 01:13 19:52 13: :52 02:22 21:10 15: :08 03:36 22:26 16: :09 04:41 23:27 17: :56 05:32 18: :13 06:14 12:36 18: :53 06:51 13:11 19: :28 07:25 13:44 19: :02 07:58 14:16 20: :35 08:31 14:47 21: :08 09:04 15:20 21: :42 09:38 15:53 22:09 Spring: Nipp: 6 21 DATO FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 04:09 10:13 16:20 22: :49 10:52 16:59 23: :31 11:34 17: :19 00:09 18:30 12: :15 01:00 19:30 13: :21 02:01 20:40 14: :34 03:11 21:55 15: :43 04:22 23:07 17: :46 05:29 18: :11 06:28 12:41 19: :06 07:20 13:31 19: :57 08:10 14:18 20: :45 08:56 15:02 21: :30 09:40 15:46 22: :15 10:24 16:29 22: :00 11:07 17:12 23: :45 11:51 17: :33 00:23 18:44 12: :25 01:10 19:38 13: :28 02:07 20:43 14: :37 03:11 21:54 15: :44 04:19 23:04 17: :41 05:21 23:59 17: :11 12:26 18: :46 06:55 13:06 19: :26 07:34 13:43 20: :03 08:11 14:17 20: :39 08:45 14:50 21: :13 09:19 15:24 21: :48 09:55 15:59 22: :25 10:31 16:36 22:59 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 05:25 11:24 17:35 23: :05 18:14 12: :48 00:37 18:57 12: :37 01:22 19:46 13: :33 02:14 20:45 14: :38 03:14 21:54 15: :49 04:22 23:07 16: :56 05:31 18: :18 06:36 12:59 19: :23 07:36 13:54 20: :19 08:29 14:45 21: :12 09:19 15:33 21: :01 10:06 16:18 22: :47 10:51 17:02 23: :32 11:35 17: :18 00:07 18:28 12: :03 00:49 19:12 13: :51 01:36 19:59 13: :44 02:24 20:53 14: :44 03:20 21:56 15: :50 04:22 23:04 17: :54 05:26 18: :12 06:27 12:49 19: :06 07:16 13:35 19: :54 08:00 14:16 20: :36 08:40 14:53 21: :15 09:18 15:30 21: :52 09:54 16:04 22: :27 10:29 16:38 22: :04 11:05 17:14 23: :42 11:43 17:52 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO DATO 1 06:25 00:17 18:34 12: :05 00:56 19:14 13: :49 01:37 19:56 13: :38 02:22 20:45 14: :34 03:14 21:44 15: :40 04:14 22:53 16: :49 05:21 17: :06 06:29 12:56 19: :17 07:34 13:58 20: :22 08:33 14:53 21: :18 09:26 15:44 22: :11 10:17 16:32 22: :00 11:04 17:17 23: :47 11:49 18: :32 00:21 18:45 12: :18 01:06 19:27 13: :03 01:49 20:12 14: :52 02:36 20:59 14: :45 03:24 21:52 15: :46 04:20 22:54 16: :50 05:21 18: :02 06:24 12:54 19: :10 07:24 13:48 20: :04 08:14 14:34 20: :52 08:58 15:14 21: :35 09:38 15:52 22: :14 10:16 16:29 22: :51 10:52 17:02 23: :27 11:27 17:37 23: :04 18:13 12: :42 00:32 18:51 12:42 Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min. Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min. Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min. Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min. Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

88 88 TIDEVANN FEBRUAR 2013 Viker Bergen Rørvik Bodø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 08:07 01:27 20:41 13: :05 02:19 21:39 14: :10 03:17 22:44 15: :18 04:22 23:49 17: :29 12:23 18: :48 06:32 13:23 19: :43 07:28 14:18 20: :33 08:18 15:08 20: :20 09:04 15:55 21: :04 09:48 16:39 22: :48 10:32 17:21 22: :33 11:18 18:04 23: :21 18:50 12: :13 00:27 19:42 12: :12 01:19 20:43 13: :25 02:18 22:03 15: :52 03:29 23:27 16: :16 12:00 18: :28 06:35 12:55 19: :18 07:27 13:44 19: :04 08:11 14:29 20: :45 08:50 15:12 20: :22 09:23 15:50 21: :54 09:50 16:25 21: :25 10:16 16:56 22: :56 10:44 17:28 22: :30 11:17 18:01 23: :10 11:55 18:39 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 01:50 07:44 14:05 20: :32 08:29 14:50 21: :21 09:21 15:44 21: :20 10:28 16:55 23: :39 11:54 18: :03 00:37 19:47 13: :19 01:56 20:57 14: :20 02:59 21:52 15: :10 03:50 22:40 16: :55 04:36 23:23 17: :38 05:18 17: :04 05:57 12:16 18: :40 06:34 12:53 19: :17 07:12 13:30 19: :52 07:49 14:07 20: :30 08:28 14:45 20: :10 09:11 15:29 21: :58 10:05 16:25 22: :02 11:20 17: :30 00:04 19:17 12: :49 01:28 20:28 14: :46 02:30 21:17 14: :30 03:15 21:58 15: :09 03:54 22:34 16: :44 04:27 23:07 16: :18 05:00 23:41 17: :53 05:34 17: :15 06:09 12:29 18:34 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 02:36 08:43 14:51 21: :20 09:28 15:38 22: :11 10:23 16:34 22: :13 11:32 17: :33 00:12 19:13 12: :54 01:33 20:36 14: :06 02:51 21:43 15: :04 03:53 22:36 16: :53 04:45 23:23 17: :38 05:31 18: :05 06:13 12:20 18: :46 06:53 12:59 19: :23 07:31 13:37 19: :02 08:09 14:15 20: :39 08:47 14:54 21: :18 09:27 15:35 21: :01 10:13 16:21 22: :53 11:09 17:20 23: :00 18:43 12: :25 01:02 20:10 13: :39 02:21 21:16 15: :33 03:22 22:03 15: :15 04:08 22:42 16: :53 04:47 23:17 17: :27 05:22 23:50 17: :56 12:01 18: :23 06:30 12:36 18: :58 07:06 13:12 19:31 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 03:25 09:29 15:37 22: :09 10:15 16:23 22: :01 11:08 17:17 23: :04 18:29 12: :24 01:00 19:55 13: :46 02:20 21:20 15: :57 03:37 22:29 16: :55 04:41 23:23 17: :43 05:33 18: :11 06:20 12:28 18: :55 07:03 13:10 19: :36 07:43 13:48 20: :13 08:20 14:25 20: :51 08:58 15:02 21: :28 09:34 15:39 22: :07 10:13 16:18 22: :50 10:57 17:03 23: :42 11:53 18: :51 00:24 19:21 13: :16 01:46 20:51 14: :29 03:06 21:59 15: :22 04:07 22:48 16: :04 04:54 23:29 17: :42 05:34 18: :05 06:10 12:16 18: :38 06:45 12:49 19: :13 07:20 13:24 19: :48 07:56 14:00 20:22 Spring: Nipp: 5 20 Spring: Nipp: 5 20 Spring: Nipp: 5 20 Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Tromsø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min. Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr.10min. Nordåsv.H +130min.L +95min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20min.Trondheimsleia +25min. Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min. Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15min.Sortlandsundet +15min. Myre +15 min. 1 04:27 10:31 16:42 23: :11 11:16 17:28 23: :01 18:22 12: :02 00:43 19:32 13: :20 01:57 20:55 14: :41 03:17 22:19 16: :55 04:35 23:29 17: :54 05:39 18: :24 06:32 12:45 19: :12 07:19 13:30 19: :56 08:02 14:13 20: :38 08:42 14:51 21: :15 09:19 15:30 21: :53 09:57 16:07 22: :30 10:34 16:44 22: :09 11:14 17:23 23: :51 11:57 18: :40 00:25 19:03 12: :45 01:23 20:20 14: :08 02:42 21:47 15: :23 04:02 22:57 16: :20 05:05 23:47 17: :52 12:04 18: :30 06:33 12:43 18: :06 07:09 13:18 19: :40 07:43 13:52 20: :14 08:18 14:28 20: :50 08:55 15:04 21:18 Spring: Nipp: 5 20 Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min. DATO

89 89 Hammerfest Honningsvåg Berlevåg Vardø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 05:05 11:12 17:18 23: :51 11:59 18: :43 00:31 19:02 12: :47 01:29 20:14 14: :05 02:42 21:36 15: :23 04:01 22:57 16: :33 05:16 17: :04 06:18 12:29 18: :58 07:10 13:18 19: :46 07:57 14:03 20: :30 08:41 14:45 21: :12 09:21 15:24 21: :50 09:59 16:03 22: :30 10:38 16:41 23: :08 11:16 17:20 23: :49 11:57 18: :34 00:23 18:49 12: :27 01:11 19:47 13: :34 02:11 21:06 14: :53 03:29 22:27 16: :02 04:43 23:32 17: :55 05:43 18: :21 06:29 12:38 18: :03 07:10 13:16 19: :39 07:46 13:50 20: :14 08:22 14:25 20: :49 08:57 15:00 21: :25 09:34 15:37 21:58 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 06:23 00:11 18:34 12: :09 00:56 19:22 13: :02 01:45 20:18 14: :06 02:43 21:30 15: :20 03:55 22:49 16: :35 05:10 17: :07 06:23 12:43 19: :14 07:25 13:41 20: :10 08:18 14:31 20: :00 09:06 15:17 21: :45 09:50 16:00 22: :28 10:32 16:40 22: :07 11:11 17:19 23: :47 11:50 17: :26 00:14 18:36 12: :07 00:54 19:18 13: :52 01:37 20:06 13: :45 02:26 21:03 14: :51 03:25 22:18 16: :04 04:38 23:34 17: :49 12:10 18: :39 06:47 13:02 19: :29 07:34 13:47 20: :12 08:16 14:26 20: :51 08:54 15:02 21: :27 09:30 15:38 21: :04 10:07 16:15 22: :41 10:45 16:53 23:09 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 07:23 01:11 19:34 13: :10 01:56 20:22 14: :04 02:45 21:18 15: :07 03:43 22:30 16: :21 04:54 23:48 17: :09 12:35 18: :06 07:21 13:43 20: :13 08:23 14:40 20: :09 09:16 15:30 21: :59 10:04 16:16 22: :45 10:49 16:59 23: :27 11:30 17:39 23: :07 18:18 12: :47 00:36 18:57 12: :26 01:14 19:36 13: :08 01:54 20:18 14: :54 02:37 21:06 14: :47 03:26 22:03 15: :52 04:25 23:17 17: :37 12:04 18: :33 06:46 13:09 19: :37 07:45 14:01 20: :27 08:32 14:45 21: :11 09:14 15:25 21: :49 09:52 16:01 22: :26 10:28 16:37 22: :03 11:06 17:14 23: :41 11:44 17:52 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO DATO Spring: Nipp: 5 20 Spring: Nipp: 5 20 Spring: Nipp: 5 20 Longyearbyen FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO TIDEVANN FEBRUAR :05 01:57 20:14 14: :51 02:41 21:01 14: :43 03:29 21:56 15: :45 04:25 23:06 17: :58 05:35 18: :24 06:49 13:13 19: :44 08:04 14:22 20: :53 09:08 15:20 21: :50 10:03 16:11 22: :41 10:52 16:58 23: :27 11:38 17: :09 00:05 18:20 12: :49 00:43 19:00 12: :29 01:23 19:38 13: :07 02:00 20:16 14: :48 02:39 20:57 14: :33 03:20 21:43 15: :23 04:06 22:38 16: :26 05:02 23:51 17: :13 12:39 19: :08 07:25 13:46 20: :16 08:27 14:41 21: :08 09:17 15:26 21: :53 10:01 16:06 22: :31 10:39 16:43 23: :08 11:17 17:19 23: :45 11:55 17: :23 00:18 18:34 12:33 Spring: Nipp: :19 10:15 16:30 22: :00 10:56 17:12 23: :48 11:45 18: :49 00:26 19:10 12: :06 01:36 20:36 14: :32 03:02 22:05 15: :48 04:23 23:20 17: :48 05:28 18: :18 06:20 12:39 18: :07 07:06 13:23 19: :50 07:48 14:05 20: :31 08:27 14:44 21: :09 09:05 15:22 21: :46 09:42 15:59 22: :23 10:19 16:36 22: :01 10:58 17:14 23: :42 11:41 17: :33 00:09 18:52 12: :43 01:07 20:11 13: :12 02:31 21:47 15: :32 04:00 23:01 16: :27 05:05 23:51 17: :51 12:10 18: :31 06:30 12:46 19: :06 07:05 13:19 19: :40 07:38 13:52 20: :12 08:11 14:24 20: :45 08:44 14:57 21:09 Spring: Nipp: 5 20 DATO Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min. Marinemotorer Hk Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min. Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min. Aggregater 5,8-400 kva Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min [email protected] Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

90 90 TIDEVANN MARS 2013 Viker Bergen Rørvik Bodø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 06:54 00:13 19:22 12: :44 01:00 20:12 13: :42 01:52 21:11 14: :48 02:51 22:19 15: :03 03:59 23:30 16: :14 12:14 17: :33 06:24 13:15 19: :30 07:23 14:10 19: :21 08:13 14:59 20: :09 08:58 15:45 21: :54 09:40 16:27 21: :38 10:22 17:08 22: :22 11:04 17:49 23: :08 11:49 18: :57 00:08 19:20 12: :51 00:58 20:15 13: :56 01:53 21:27 14: :19 02:59 22:54 15: :29 05:03 23:54 17: :14 12:22 18: :43 07:01 13:09 19: :27 07:42 13:55 19: :08 08:19 14:38 20: :46 08:53 15:18 20: :23 09:23 15:55 21: :58 09:51 16:30 21: :33 10:22 17:04 22: :10 10:56 17:39 23: :51 11:35 18:17 23: :36 19:00 12: :26 00:38 19:50 13:08 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 00:51 06:46 13:06 19: :28 07:26 13:47 19: :10 08:11 14:32 20: :58 09:04 15:27 21: :57 10:12 16:40 22: :17 11:41 18: :49 00:23 19:42 13: :07 01:47 20:48 14: :06 02:48 21:40 15: :55 03:37 22:24 16: :38 04:20 23:04 16: :17 04:59 23:40 17: :52 05:34 17: :13 06:09 12:27 18: :46 06:43 13:00 19: :19 07:18 13:35 19: :52 07:54 14:10 20: :28 08:34 14:51 20: :11 09:23 15:43 21: :09 10:30 16:56 23: :28 18:32 12: :58 00:39 19:49 13: :04 01:49 20:42 14: :53 02:39 21:25 15: :35 03:20 22:02 15: :14 03:57 22:39 16: :52 04:34 23:15 16: :29 05:10 23:52 17: :48 12:08 18: :29 06:28 12:49 18: :10 07:12 13:33 19:35 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 01:34 07:44 13:50 20: :13 08:25 14:32 20: :57 09:11 15:20 21: :48 10:06 16:18 22: :50 11:17 17:34 23: :12 19:05 12: :40 01:21 20:31 14: :54 02:42 21:34 15: :51 03:43 22:24 16: :38 04:32 23:07 17: :21 05:15 23:46 17: :59 05:55 18: :22 06:31 12:35 18: :56 07:06 13:10 19: :30 07:41 13:46 20: :05 08:16 14:22 20: :40 08:53 14:59 21: :18 09:35 15:43 21: :05 10:27 16:38 22: :05 11:36 17: :25 00:03 19:27 13: :49 01:34 20:39 14: :51 02:43 21:29 15: :38 03:33 22:09 16: :19 04:15 22:46 16: :57 04:53 23:22 17: :34 05:30 23:56 17: :07 12:12 18: :34 06:46 12:51 19: :12 07:27 13:33 19: :55 08:12 14:19 20:33 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 02:25 08:34 14:38 20: :03 09:14 15:19 21: :47 09:59 16:05 22: :37 10:54 17:01 23: :40 18:16 12: :02 00:37 19:48 13: :29 02:06 21:16 15: :43 03:28 22:21 16: :40 04:31 23:12 17: :27 05:21 23:56 17: :05 12:09 18: :36 06:45 12:48 19: :12 07:22 13:23 19: :46 07:56 13:58 20: :20 08:31 14:32 20: :54 09:05 15:07 21: :29 09:41 15:44 21: :07 10:22 16:25 22: :53 11:13 17:20 23: :54 18:35 12: :14 00:46 20:10 13: :37 02:18 21:24 15: :38 03:28 22:15 16: :26 04:20 22:57 16: :06 05:03 23:35 17: :45 05:42 18: :12 06:21 12:22 18: :47 06:59 13:00 19: :25 07:38 13:39 19: :03 08:19 14:20 20: :45 09:03 15:05 21:21 Spring: Nipp: 6 21 Spring: Nipp: 6 21 Spring: Nipp: 6 21 Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Tromsø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min. Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr.10min. Nordåsv.H +130min.L +95min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20min.Trondheimsleia +25min. Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min. Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15min.Sortlandsundet +15min. Myre +15 min. 1 03:27 09:32 15:42 21: :05 10:12 16:23 22: :49 10:58 17:10 23: :39 11:51 18: :40 00:21 19:18 12: :59 01:36 20:46 14: :26 03:03 22:14 15: :41 04:25 23:20 17: :40 05:28 17: :12 06:18 12:29 18: :57 07:02 13:12 19: :37 07:43 13:51 20: :14 08:19 14:27 20: :48 08:54 15:02 21: :22 09:28 15:36 21: :57 10:03 16:12 22: :32 10:40 16:48 22: :09 11:20 17:30 23: :54 18:22 12: :52 00:34 19:32 13: :08 01:45 21:03 14: :32 03:13 22:19 16: :36 04:24 23:13 16: :26 05:16 23:56 17: :00 12:08 18: :35 06:39 12:47 19: :12 07:17 13:25 19: :49 07:55 14:04 20: :27 08:34 14:43 20: :06 09:15 15:25 21: :48 09:59 16:10 22:21 Spring: Nipp: 6 21 Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

91 91 TIDEVANN MARS 2013 Hammerfest Honningsvåg Berlevåg Vardø Longyearbyen FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 07:02 00:56 19:13 13: :43 01:35 19:56 13: :28 02:18 20:45 14: :20 03:07 21:42 15: :22 04:04 22:54 16: :36 05:16 18: :17 06:37 12:56 19: :39 07:53 14:06 20: :44 08:57 15:04 21: :38 09:50 15:53 22: :25 10:36 16:38 23: :07 11:18 17:18 23: :45 11:56 17: :21 00:15 18:32 12: :57 00:50 19:08 13: :33 01:25 19:44 13: :09 02:01 20:23 14: :49 02:38 21:07 15: :36 03:22 22:01 15: :33 04:16 23:08 16: :43 05:23 18: :30 06:41 12:56 19: :40 07:48 13:56 20: :34 08:42 14:46 21: :20 09:29 15:30 21: :02 10:12 16:12 22: :41 10:52 16:52 23: :20 11:33 17:32 23: :00 18:13 12: :41 00:33 18:57 12: :24 01:16 19:44 13:42 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO DATO 1 04:03 10:13 16:16 22: :43 10:54 16:59 23: :28 11:41 17: :20 00:08 18:46 12: :24 01:07 20:01 13: :44 02:23 21:29 15: :08 03:48 22:52 16: :18 05:06 23:55 17: :07 12:14 18: :46 06:57 13:02 19: :31 07:41 13:44 20: :11 08:22 14:23 20: :48 08:58 15:00 21: :23 09:34 15:35 21: :58 10:09 16:11 22: :34 10:45 16:48 23: :10 11:23 17:26 23: :50 18:10 12: :38 00:25 19:07 12: :40 01:22 20:19 14: :56 02:34 21:46 15: :13 03:58 22:56 16: :13 05:04 23:47 17: :55 12:00 18: :30 06:38 12:41 19: :09 07:18 13:20 19: :47 07:56 13:58 20: :23 08:35 14:36 20: :02 09:15 15:16 21: :41 09:56 15:59 22: :25 10:42 16:46 23: :20 11:25 17:33 23: :01 18:16 12: :47 00:33 19:05 12: :39 01:23 20:03 13: :43 02:22 21:18 15: :00 03:36 22:41 16: :19 04:57 17: :02 06:12 12:28 18: :05 07:13 13:25 19: :58 08:04 14:13 20: :44 08:50 14:57 21: :26 09:31 15:38 21: :03 10:08 16:15 22: :39 10:45 16:51 23: :15 11:21 17:27 23: :51 11:58 18: :28 00:16 18:43 12: :08 00:55 19:28 13: :57 01:40 20:25 14: :57 02:37 21:35 15: :09 03:47 22:56 16: :21 05:05 17: :04 06:09 12:20 18: :56 07:00 13:08 19: :40 07:44 13:51 20: :21 08:25 14:32 20: :00 09:05 15:11 21: :38 09:45 15:52 22: :18 10:26 16:33 22: :59 11:08 17:16 23: :43 11:55 18: :20 00:08 18:32 12: :01 00:48 19:16 13: :48 01:33 20:05 13: :40 02:23 21:04 14: :44 03:22 22:18 16: :00 04:36 23:41 17: :56 12:19 18: :00 07:11 13:27 19: :04 08:11 14:23 20: :57 09:02 15:12 21: :43 09:48 15:56 22: :25 10:29 16:36 22: :03 11:07 17:13 23: :39 11:44 17: :15 00:03 18:26 12: :51 00:39 19:04 12: :29 01:16 19:43 13: :09 01:55 20:28 14: :58 02:40 21:25 15: :58 03:37 22:35 16: :09 04:47 23:55 17: :03 12:20 18: :02 07:07 13:18 19: :54 07:58 14:06 20: :39 08:42 14:49 21: :20 09:24 15:30 21: :59 10:04 16:10 22: :38 10:44 16:50 23: :18 11:25 17:32 23: :59 18:16 12: :43 00:28 19:03 12: :20 09:19 15:32 21: :57 09:57 16:10 22: :37 10:39 16:53 23: :24 11:29 17: :23 00:00 18:54 12: :40 01:10 20:26 14: :12 02:42 22:01 15: :32 04:11 23:14 17: :34 05:18 17: :09 06:09 12:23 18: :54 06:52 13:06 19: :33 07:32 13:45 20: :10 08:08 14:22 20: :44 08:43 14:57 21: :17 09:18 15:31 21: :51 09:52 16:04 22: :25 10:28 16:39 22: :01 11:07 17:18 23: :45 11:55 18: :44 00:09 19:20 13: :08 01:24 21:00 14: :38 03:06 22:23 16: :44 04:26 23:18 17: :32 05:18 17: :00 06:00 12:12 18: :37 06:37 12:48 19: :11 07:12 13:23 19: :46 07:48 13:58 20: :21 08:24 14:35 20: :58 09:02 15:13 21: :37 09:43 15:55 22:03 Spring: Nipp: 6 21 Spring: Nipp: 6 21 Spring: Nipp: 6 21 Spring: Nipp: 6 21 Spring: Nipp: 6 21 Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min. Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min. Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min. Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min. Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min. SJØFORSIKRING vår spesialitet Kontakt for informasjon Telefon: Telefaks E-post: [email protected]

92 92 TIDEVANN APRIL 2013 Viker Bergen Rørvik Bodø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 08:24 01:32 20:49 14: :34 02:32 21:59 15: :55 03:43 23:14 16: :06 12:07 17: :19 06:20 13:07 18: :17 07:19 14:01 19: :11 08:08 14:51 20: :01 08:53 15:37 21: :49 09:35 16:20 21: :34 10:15 17:01 22: :18 10:55 17:40 23: :01 11:36 18:21 23: :46 19:04 12: :36 00:44 19:53 13: :35 01:35 20:53 13: :49 02:35 22:08 14: :56 04:42 23:12 16: :48 05:46 17: :01 06:29 12:35 18: :45 07:08 13:20 19: :27 07:45 14:04 19: :08 08:20 14:46 20: :49 08:54 15:27 20: :30 09:26 16:05 21: :10 10:00 16:42 22: :51 10:36 17:19 22: :35 11:16 17:59 23: :21 18:43 12: :12 00:22 19:33 12: :11 01:16 20:31 13:45 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 01:54 08:00 14:21 20: :43 08:55 15:19 21: :44 10:06 16:34 22: :04 11:32 18: :30 00:08 19:27 12: :47 01:29 20:32 14: :47 02:31 21:22 14: :34 03:19 22:02 15: :14 03:58 22:38 16: :51 04:35 23:13 16: :27 05:10 23:47 17: :45 12:01 18: :18 06:18 12:34 18: :49 06:52 13:08 19: :24 07:29 13:45 19: :59 08:08 14:24 20: :38 08:54 15:13 21: :30 09:54 16:17 22: :36 11:08 17:37 23: :57 18:57 12: :10 00:55 19:57 13: :08 01:54 20:45 14: :57 02:42 21:28 15: :41 03:25 22:08 15: :24 04:05 22:49 16: :08 04:48 23:30 17: :51 05:30 17: :11 06:14 12:36 18: :56 07:02 13:24 19: :43 07:53 14:16 20:15 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 02:41 09:01 15:10 21: :32 09:57 16:10 22: :37 11:10 17:28 23: :57 18:56 12: :21 01:06 20:17 13: :35 02:25 21:18 15: :32 03:27 22:06 15: :18 04:14 22:45 16: :57 04:54 23:21 17: :35 05:32 23:56 17: :08 12:11 18: :30 06:43 12:46 18: :02 07:16 13:19 19: :35 07:51 13:55 20: :11 08:28 14:33 20: :48 09:09 15:15 21: :30 09:56 16:07 22: :24 10:57 17:13 23: :31 18:32 12: :49 00:35 19:48 13: :59 01:52 20:45 14: :55 02:50 21:30 15: :42 03:38 22:12 16: :25 04:21 22:50 16: :07 05:03 23:31 17: :51 05:46 18: :12 06:28 12:34 18: :54 07:14 13:20 19: :41 08:02 14:09 20: :29 08:54 15:04 21:13 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 03:31 09:51 15:55 22: :22 10:47 16:54 23: :25 11:59 18: :44 00:24 19:42 13: :08 01:51 21:04 14: :21 03:12 22:07 15: :19 04:15 22:55 16: :05 05:04 23:35 17: :44 05:45 18: :11 06:23 12:22 18: :46 06:59 12:58 19: :20 07:34 13:32 19: :52 08:07 14:05 20: :25 08:41 14:40 20: :00 09:18 15:18 21: :36 09:58 15:59 22: :18 10:45 16:50 22: :11 11:46 17:57 23: :17 19:18 13: :35 01:18 20:36 14: :44 02:37 21:33 15: :40 03:37 22:20 16: :28 04:26 23:02 16: :12 05:12 23:41 17: :55 05:55 18: :23 06:38 12:38 18: :03 07:22 13:21 19: :46 08:07 14:07 20: :31 08:55 14:56 21: :19 09:46 15:50 21:59 Spring: Nipp: 4 19 Spring: Nipp: 4 19 Spring: Nipp: 4 19 Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Tromsø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min. Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr.10min. Nordåsv.H +130min.L +95min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20min.Trondheimsleia +25min. Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min. Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15min.Sortlandsundet +15min. Myre +15 min. 1 04:33 10:47 16:59 23: :24 11:42 17: :26 00:08 19:12 12: :43 01:23 20:38 14: :07 02:48 22:00 15: :21 04:08 23:05 16: :20 05:11 23:54 17: :59 12:07 18: :35 06:40 12:47 19: :12 07:18 13:25 19: :48 07:55 14:01 20: :22 08:29 14:36 20: :55 09:03 15:09 21: :27 09:37 15:45 21: :02 10:14 16:22 22: :39 10:54 17:02 23: :20 11:40 17:52 23: :12 18:54 12: :16 00:58 20:11 13: :33 02:15 21:29 15: :44 03:32 22:29 16: :41 04:32 23:18 17: :30 05:22 17: :02 06:07 12:14 18: :42 06:49 12:58 19: :24 07:33 13:41 19: :05 08:16 14:25 20: :48 09:01 15:11 21: :34 09:49 15:59 22: :22 10:40 16:53 23:01 Spring: Nipp: 4 19 Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

93 93 TIDEVANN APRIL 2013 Hammerfest Honningsvåg Berlevåg Vardø Longyearbyen FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 05:12 11:31 17:37 23: :04 18:38 12: :10 00:54 19:56 13: :27 02:11 21:20 15: :47 03:34 22:38 16: :58 04:50 23:40 17: :54 05:50 18: :29 06:38 12:40 19: :09 07:20 13:20 19: :47 07:58 13:58 20: :22 08:34 14:34 20: :57 09:10 15:10 21: :30 09:44 15:44 21: :04 10:19 16:21 22: :40 10:57 17:00 23: :19 11:37 17:42 23: :02 18:35 12: :56 00:42 19:40 13: :02 01:46 20:56 14: :15 03:03 22:09 15: :22 04:15 23:06 16: :16 05:13 23:53 17: :02 12:03 18: :37 06:47 12:47 19: :17 07:30 13:30 19: :59 08:14 14:14 20: :40 08:57 14:59 21: :23 09:43 15:46 22: :10 10:32 16:36 22: :59 11:24 17:32 23:44 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 06:30 00:16 18:55 12: :23 01:06 19:56 13: :27 02:08 21:12 14: :42 03:23 22:33 16: :58 04:43 23:49 17: :56 12:07 18: :51 06:57 13:04 19: :40 07:46 13:51 20: :22 08:28 14:32 20: :00 09:07 15:11 21: :37 09:44 15:49 22: :12 10:20 16:25 22: :46 10:55 16:59 23: :20 11:31 17:37 23: :57 18:16 12: :35 00:22 18:59 12: :19 01:04 19:53 13: :13 01:57 20:56 14: :15 03:00 22:09 15: :25 04:12 23:19 16: :30 05:22 17: :15 06:19 12:24 18: :04 07:09 13:14 19: :49 07:55 13:59 20: :31 08:39 14:44 20: :14 09:24 15:30 21: :57 10:08 16:15 22: :41 10:55 17:03 23: :28 11:44 17: :17 00:02 18:50 12:38 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO DATO 1 07:31 01:15 19:55 13: :24 02:06 20:57 14: :28 03:08 22:13 15: :42 04:23 23:33 17: :58 05:42 18: :48 06:55 13:06 19: :50 07:55 14:02 20: :39 08:44 14:49 21: :21 09:26 15:31 21: :59 10:06 16:10 22: :36 10:43 16:48 22: :12 11:20 17:24 23: :46 11:55 17: :20 00:06 18:37 12: :57 00:44 19:16 13: :36 01:22 20:00 13: :20 02:04 20:54 14: :13 02:57 21:57 15: :15 03:59 23:08 16: :24 05:11 17: :18 06:21 12:28 18: :15 07:18 13:23 19: :03 08:07 14:12 20: :48 08:53 14:58 21: :30 09:38 15:43 21: :13 10:23 16:29 22: :56 11:08 17:14 23: :41 11:55 18: :28 00:12 18:54 12: :17 01:01 19:50 13:38 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO 1 08:11 02:02 20:35 14: :03 02:51 21:35 15: :05 03:51 22:49 16: :18 05:03 17: :10 06:23 12:34 19: :27 07:39 13:44 20: :30 08:41 14:42 21: :20 09:31 15:30 21: :03 10:14 16:12 22: :42 10:54 16:52 23: :18 11:32 17:30 23: :54 18:05 12: :27 00:20 18:40 12: :01 00:53 19:18 13: :38 01:29 19:57 13: :15 02:06 20:39 14: :58 02:47 21:31 15: :50 03:37 22:32 16: :50 04:38 23:44 17: :50 12:00 18: :56 07:02 13:06 19: :54 08:02 14:02 20: :44 08:54 14:52 21: :29 09:41 15:39 22: :12 10:26 16:25 22: :55 11:12 17:10 23: :38 11:56 17: :22 00:13 18:44 12: :09 01:00 19:34 13: :57 01:48 20:30 14: :19 10:28 16:42 22: :08 11:21 17:38 23: :07 18:50 12: :24 00:54 20:22 13: :52 02:27 21:52 15: :11 03:55 23:00 16: :12 05:01 23:52 17: :51 12:02 18: :34 06:34 12:44 18: :11 07:12 13:22 19: :46 07:47 13:58 20: :18 08:22 14:31 20: :50 08:55 15:04 21: :22 09:29 15:37 21: :56 10:05 16:12 22: :31 10:43 16:51 22: :12 11:29 17:38 23: :04 18:43 12: :12 00:35 20:08 13: :33 02:04 21:31 15: :46 03:30 22:33 16: :42 04:33 23:21 17: :29 05:21 17: :02 06:04 12:11 18: :41 06:44 12:52 19: :20 07:24 13:33 19: :58 08:05 14:15 20: :39 08:48 14:58 21: :21 09:33 15:44 21: :07 10:22 16:36 22:36 Spring: Nipp: 4 19 Spring: Nipp: 4 19 Spring: Nipp: 4 19 Spring: Nipp: 4 19 Spring: Nipp: 4 19 Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min. Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min. Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min. Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min. Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min. ÅLESUND TLF FAKS

94 94 TIDEVANN MAI 2013 Viker Bergen Rørvik Bodø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 09:22 02:16 21:41 14: :44 03:28 22:57 16: :54 04:57 17: :05 06:15 12:54 18: :05 07:15 13:50 19: :02 08:08 14:43 20: :57 08:55 15:33 21: :48 09:37 16:18 21: :35 10:14 16:59 22: :18 10:50 17:37 23: :00 11:27 18:14 23: :42 18:52 12: :26 00:35 19:34 12: :16 01:21 20:20 13: :16 02:11 21:14 14: :18 03:16 22:14 15: :11 04:58 23:09 16: :58 05:47 23:58 17: :28 12:43 18: :44 07:08 13:29 19: :31 07:46 14:14 19: :17 08:24 14:58 20: :03 09:01 15:41 21: :49 09:39 16:21 21: :34 10:18 17:01 22: :20 11:00 17:42 23: :08 11:45 18: :59 00:07 19:16 12: :56 01:01 20:13 13: :04 02:00 21:20 14: :23 03:10 22:37 15:39 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 02:36 08:52 15:16 21: :37 09:59 16:25 22: :46 11:14 17:44 23: :05 19:02 12: :18 01:02 20:03 13: :17 02:03 20:53 14: :06 02:52 21:35 15: :48 03:34 22:12 15: :27 04:12 22:48 16: :03 04:48 23:20 17: :37 05:22 23:54 17: :57 12:12 18: :27 06:32 12:47 18: :01 07:09 13:25 19: :37 07:48 14:04 19: :15 08:32 14:49 20: :02 09:24 15:45 21: :59 10:26 16:49 22: :04 11:33 17:59 23: :15 19:05 12: :19 01:03 20:00 13: :16 01:59 20:51 14: :10 02:51 21:39 15: :00 03:40 22:25 16: :48 04:27 23:11 16: :36 05:15 23:57 17: :03 12:25 18: :44 06:53 13:15 19: :32 07:45 14:07 20: :25 08:41 15:04 21: :21 09:41 16:05 22:02 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 03:25 09:54 16:07 22: :27 11:01 17:18 23: :38 18:36 12: :56 00:44 19:51 13: :06 02:00 20:50 14: :04 03:00 21:39 15: :51 03:49 22:19 16: :33 04:31 22:56 16: :11 05:09 23:31 17: :47 05:45 17: :04 06:20 12:23 18: :38 06:56 12:58 19: :12 07:31 13:34 19: :47 08:08 14:13 20: :25 08:48 14:54 20: :05 09:32 15:41 21: :53 10:26 16:39 22: :51 11:26 17:44 23: :56 18:51 12: :05 00:55 19:54 13: :07 02:01 20:46 14: :03 02:57 21:36 15: :55 03:50 22:23 16: :44 04:39 23:07 16: :32 05:26 23:53 17: :14 12:20 18: :40 07:03 13:09 19: :28 07:53 14:00 20: :18 08:45 14:54 21: :12 09:42 15:53 21: :10 10:42 16:56 23:02 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 04:13 10:45 16:53 22: :14 11:51 18: :24 00:08 19:24 13: :41 01:29 20:41 14: :51 02:47 21:40 15: :48 03:48 22:29 16: :36 04:38 23:10 16: :18 05:21 23:47 17: :57 06:00 18: :22 06:37 12:33 18: :54 07:11 13:08 19: :28 07:47 13:44 19: :02 08:22 14:20 20: :36 08:59 14:58 21: :13 09:39 15:39 21: :52 10:23 16:26 22: :40 11:16 17:25 23: :36 18:31 12: :40 00:27 19:40 13: :48 01:40 20:44 14: :51 02:48 21:37 15: :47 03:46 22:27 16: :40 04:40 23:14 17: :30 05:31 23:59 17: :19 12:19 18: :45 07:08 13:07 19: :31 07:57 13:57 20: :18 08:46 14:47 20: :08 09:38 15:42 21: :00 10:33 16:41 22: :57 11:32 17:44 23:46 Spring: Nipp: 4 18 Spring: Nipp: 4 18 Spring: Nipp: 4 18 Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Tromsø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min. Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr.10min. Nordåsv.H +130min.L +95min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20min.Trondheimsleia +25min. Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min. Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15min.Sortlandsundet +15min. Myre +15 min. 1 05:16 11:38 17: :16 00:01 19:02 12: :25 01:08 20:20 13: :41 02:26 21:36 15: :52 03:42 22:37 16: :50 04:43 23:27 17: :39 05:33 17: :09 06:16 12:21 18: :47 06:55 13:00 19: :23 07:31 13:36 19: :56 08:06 14:12 20: :30 08:41 14:47 20: :04 09:17 15:23 21: :39 09:54 16:01 22: :16 10:33 16:41 22: :55 11:17 17:27 23: :42 18:23 12: :38 00:23 19:26 13: :41 01:26 20:35 14: :49 02:37 21:39 15: :53 03:43 22:34 16: :49 04:40 23:25 17: :43 05:34 17: :14 06:24 12:33 18: :00 07:12 13:22 19: :46 08:00 14:10 20: :33 08:49 15:00 21: :21 09:39 15:50 21: :11 10:31 16:44 22: :04 11:27 17:41 23: :00 18:43 12:26 Spring: Nipp: 4 18 Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min. DATO

95 95 Vardø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 08:52 02:42 21:32 15: :51 03:42 22:40 16: :57 04:48 23:54 17: :03 12:08 18: :06 07:15 13:15 19: :04 08:15 14:12 20: :54 09:05 15:01 21: :37 09:50 15:45 22: :16 10:30 16:26 22: :52 11:07 17:03 23: :27 11:44 17:41 23: :02 18:18 12: :36 00:27 18:55 12: :12 01:03 19:35 13: :49 01:41 20:17 14: :29 02:20 21:05 14: :16 03:07 22:02 15: :10 04:03 23:03 16: :10 05:05 17: :08 06:13 12:14 18: :09 07:17 13:15 19: :03 08:15 14:13 20: :55 09:10 15:08 21: :44 10:01 16:00 22: :31 10:51 16:51 23: :19 11:41 17:42 23: :06 18:33 12: :54 00:46 19:25 13: :44 01:36 20:21 14: :37 02:30 21:20 15: :32 03:26 22:21 16:05 Spring: Nipp: 4 18 Spring: Nipp: 4 18 Longyearbyen FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO TIDEVANN MAI 2013 Berlevåg 1 04:58 11:18 17:35 23: :57 18:46 12: :07 00:41 20:08 13: :26 02:05 21:29 15: :41 03:28 22:35 16: :44 04:35 23:27 17: :35 05:28 17: :10 06:12 12:19 18: :47 06:51 12:58 19: :22 07:28 13:34 19: :55 08:03 14:08 20: :27 08:37 14:42 20: :00 09:11 15:16 21: :34 09:47 15:52 21: :10 10:25 16:32 22: :49 11:08 17:17 23: :34 11:59 18: :29 00:01 19:20 13: :34 01:09 20:33 14: :43 02:27 21:40 15: :48 03:39 22:36 16: :45 04:39 23:26 17: :36 05:31 17: :11 06:18 12:25 18: :55 07:04 13:12 19: :39 07:50 13:59 20: :23 08:37 14:47 20: :09 09:25 15:36 21: :56 10:16 16:29 22: :47 11:11 17:26 23: :42 18:30 12:12 Spring: Nipp: 4 18 DATO Hammerfest Honningsvåg FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 05:55 18:35 12: :57 00:45 19:45 13: :07 01:54 21:02 14: :21 03:12 22:16 15: :29 04:25 23:14 16: :25 05:23 17: :03 06:13 12:12 18: :44 06:55 12:54 19: :22 07:34 13:33 19: :58 08:11 14:10 20: :31 08:46 14:46 20: :06 09:22 15:22 21: :40 09:58 15:59 22: :16 10:36 16:38 22: :54 11:16 17:20 23: :34 18:09 12: :23 00:12 19:06 12: :20 01:09 20:10 13: :23 02:13 21:17 14: :28 03:22 22:19 15: :29 04:26 23:11 16: :24 05:22 17: :02 06:15 12:17 18: :50 07:05 13:06 19: :35 07:54 13:55 20: :22 08:42 14:45 21: :09 09:31 15:35 21: :57 10:22 16:27 22: :47 11:14 17:22 23: :41 18:22 12: :39 00:29 19:25 13:10 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 07:12 00:57 19:53 13: :13 01:59 21:02 14: :21 03:07 22:16 15: :32 04:22 23:27 17: :38 05:32 18: :25 06:31 12:34 18: :14 07:20 13:22 19: :56 08:03 14:05 20: :34 08:43 14:45 20: :11 09:21 15:23 21: :45 09:57 16:00 22: :20 10:33 16:37 22: :55 11:10 17:14 23: :31 11:48 17:54 23: :09 18:37 12: :50 00:37 19:26 13: :38 01:25 20:23 14: :34 02:22 21:25 15: :35 03:24 22:30 16: :39 04:31 23:30 17: :39 05:34 18: :23 06:30 12:35 18: :15 07:24 13:29 19: :04 08:15 14:20 20: :51 09:04 15:11 21: :38 09:53 16:01 22: :26 10:43 16:52 22: :14 11:34 17:44 23: :04 18:40 12: :58 00:44 19:39 13: :54 01:42 20:41 14:22 Spring: Nipp: 4 18 Spring: Nipp: 4 18 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 08:13 01:57 20:54 14: :13 02:58 22:02 15: :20 04:06 23:16 16: :31 05:21 18: :27 06:31 12:37 19: :24 07:30 13:33 19: :13 08:19 14:21 20: :55 09:03 15:04 21: :34 09:43 15:44 21: :10 10:20 16:22 22: :45 10:56 16:59 23: :20 11:33 17:36 23: :55 18:14 12: :31 00:17 18:55 12: :09 00:55 19:37 13: :50 01:36 20:26 14: :38 02:24 21:24 15: :33 03:21 22:26 16: :34 04:24 23:30 17: :37 05:31 18: :30 06:33 12:37 19: :23 07:29 13:33 19: :15 08:23 14:28 20: :03 09:14 15:19 21: :50 10:03 16:10 22: :37 10:53 17:00 23: :25 11:43 17:52 23: :13 18:44 12: :04 00:49 19:41 13: :57 01:43 20:40 14: :54 02:42 21:42 15:22 DATO DATO Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min. Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min. Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min. Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min. Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

96 96 TIDEVANN JUNI 2013 Viker Bergen Rørvik Bodø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 11:36 04:39 23:49 17: :09 12:38 18: :53 07:17 13:37 19: :53 08:14 14:33 20: :51 09:03 15:25 21: :45 09:43 16:12 21: :33 10:17 16:53 22: :16 10:48 17:30 23: :55 11:19 18:04 23: :33 11:52 18: :11 00:26 19:11 12: :51 01:02 19:47 13: :36 01:41 20:30 13: :27 02:26 21:20 14: :21 03:21 22:16 15: :13 04:28 23:12 16: :32 12:02 17: :05 06:24 12:51 18: :57 07:11 13:40 19: :48 07:54 14:29 19: :39 08:37 15:15 20: :30 09:18 15:59 21: :18 10:00 16:41 22: :05 10:43 17:24 23: :52 11:28 18:08 23: :42 18:57 12: :35 00:43 19:52 13: :37 01:39 20:56 14: :52 02:45 22:13 15: :10 04:11 23:30 16:29 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 04:23 10:47 17:14 23: :32 11:55 18: :39 00:22 19:26 13: :43 01:28 20:21 13: :36 02:23 21:06 14: :22 03:08 21:46 15: :03 03:49 22:23 16: :42 04:27 22:58 16: :18 05:03 23:33 17: :54 05:39 17: :07 06:15 12:30 18: :42 06:51 13:07 19: :18 07:30 13:45 19: :56 08:10 14:26 20: :35 08:53 15:11 21: :23 09:44 16:04 21: :20 10:44 17:07 23: :26 11:49 18: :35 00:13 19:19 12: :44 01:23 20:21 13: :46 02:26 21:15 14: :42 03:21 22:07 15: :35 04:14 22:56 16: :26 05:04 23:44 17: :52 12:14 18: :31 06:41 13:03 18: :19 07:31 13:52 19: :08 08:21 14:41 20: :57 09:13 15:34 21: :50 10:09 16:31 22:30 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 05:13 11:46 18: :22 00:13 19:13 12: :29 01:22 20:15 13: :31 02:26 21:08 14: :23 03:21 21:52 15: :08 04:06 22:31 16: :49 04:47 23:08 16: :27 05:25 23:43 17: :01 12:04 18: :18 06:37 12:40 18: :52 07:13 13:16 19: :28 07:50 13:54 19: :04 08:29 14:34 20: :43 09:09 15:15 21: :24 09:53 16:02 22: :13 10:44 16:56 22: :10 11:43 17: :16 00:06 19:03 12: :24 01:14 20:08 13: :31 02:23 21:07 14: :32 03:25 22:00 15: :27 04:21 22:51 16: :19 05:13 23:39 17: :03 12:09 18: :27 06:51 12:57 19: :15 07:40 13:47 19: :04 08:30 14:38 20: :54 09:20 15:29 21: :44 10:12 16:23 22: :40 11:08 17:23 23:31 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 05:58 18:55 12: :06 00:58 20:03 13: :12 02:08 21:06 14: :14 03:14 21:59 15: :06 04:10 22:43 16: :52 04:56 23:22 17: :33 05:38 23:59 17: :16 12:12 18: :33 06:53 12:49 18: :08 07:29 13:25 19: :42 08:05 14:02 20: :17 08:42 14:40 20: :53 09:20 15:20 21: :30 10:00 16:02 21: :10 10:43 16:49 22: :58 11:34 17:45 23: :54 18:49 12: :59 00:50 19:54 13: :07 02:01 20:59 14: :15 03:12 21:59 15: :17 04:16 22:52 16: :13 05:13 23:43 17: :06 12:06 18: :31 06:57 12:57 19: :18 07:46 13:46 19: :05 08:34 14:35 20: :53 09:23 15:26 21: :42 10:12 16:18 22: :31 11:03 17:12 23: :24 11:57 18:13 Spring: Nipp: 3 17 Spring: Nipp: 3 17 Spring: Nipp: 3 17 Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Tromsø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min. Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr.10min. Nordåsv.H +130min.L +95min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20min.Trondheimsleia +25min. Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min. Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15min.Sortlandsundet +15min. Myre +15 min. 1 07:01 00:46 19:51 13: :08 01:56 20:58 14: :14 03:04 22:02 15: :16 04:08 22:56 16: :09 05:03 23:41 17: :54 05:49 18: :21 06:31 12:36 18: :59 07:10 13:15 19: :34 07:46 13:52 19: :09 08:22 14:28 20: :44 08:58 15:05 21: :19 09:35 15:42 21: :56 10:14 16:22 22: :34 10:54 17:03 23: :14 11:37 17:49 23: :01 18:43 12: :58 00:43 19:45 13: :02 01:49 20:50 14: :09 02:56 21:55 15: :17 04:05 22:56 16: :19 05:08 23:51 17: :05 12:15 18: :43 06:58 13:08 19: :32 07:48 13:59 20: :20 08:37 14:48 20: :08 09:26 15:37 21: :56 10:16 16:28 22: :45 11:06 17:18 23: :35 11:57 18: :28 00:15 19:10 12:53 Spring: Nipp: 3 17 Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

97 97 Hammerfest Honningsvåg TIDEVANN JUNI 2013 Berlevåg Vardø Longyearbyen FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 07:41 01:31 20:34 14: :47 02:41 21:39 15: :52 03:48 22:41 16: :52 04:51 23:33 17: :43 05:44 18: :17 06:30 12:28 18: :57 07:11 13:10 19: :34 07:50 13:49 19: :09 08:27 14:26 20: :45 09:03 15:03 21: :19 09:39 15:41 21: :55 10:17 16:19 22: :32 10:56 17:00 23: :11 11:36 17:42 23: :52 18:30 12: :40 00:32 19:26 13: :37 01:29 20:28 14: :41 02:34 21:31 15: :47 03:41 22:35 16: :53 04:49 23:34 17: :53 05:51 18: :27 06:46 12:49 19: :18 07:40 13:42 19: :07 08:30 14:33 20: :55 09:19 15:23 21: :42 10:09 16:14 22: :31 10:58 17:06 23: :21 11:49 17: :12 00:05 18:53 12: :07 01:00 19:53 13:36 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 08:55 02:44 21:49 15: :59 03:52 22:53 16: :02 04:58 23:52 17: :59 12:01 18: :44 06:52 12:53 19: :28 07:38 13:38 19: :08 08:19 14:21 20: :46 08:59 15:01 21: :22 09:36 15:39 21: :58 10:13 16:17 22: :33 10:50 16:55 22: :09 11:28 17:35 23: :46 18:16 12: :25 00:14 18:59 12: :07 00:56 19:47 13: :55 01:44 20:42 14: :51 02:41 21:44 15: :53 03:46 22:45 16: :59 04:52 23:48 17: :58 12:04 18: :47 06:59 13:06 19: :41 07:56 14:03 20: :33 08:49 14:57 21: :23 09:41 15:49 21: :11 10:30 16:40 22: :59 11:20 17:31 23: :48 18:23 12: :37 00:27 19:15 13: :27 01:17 20:11 13: :21 02:13 21:10 14:48 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO DATO 1 09:54 03:44 22:50 16: :58 04:52 23:53 17: :57 12:01 18: :52 06:58 12:59 19: :44 07:51 13:51 20: :28 08:37 14:37 20: :08 09:19 15:19 21: :46 09:58 16:00 22: :22 10:36 16:38 22: :57 11:13 17:16 23: :33 11:50 17:55 23: :09 18:35 12: :46 00:33 19:16 13: :25 01:13 19:59 13: :06 01:55 20:48 14: :55 02:44 21:43 15: :51 03:41 22:45 16: :52 04:46 23:46 17: :58 05:51 18: :48 06:58 13:03 19: :47 07:59 14:04 20: :40 08:55 15:02 21: :32 09:49 15:56 22: :22 10:40 16:49 22: :10 11:30 17:40 23: :58 18:31 12: :47 00:34 19:24 13: :37 01:25 20:16 14: :27 02:17 21:12 14: :21 03:12 22:11 15:48 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO 1 10:32 04:27 23:28 17: :35 05:34 18: :31 06:40 12:38 19: :31 07:42 13:38 20: :24 08:36 14:31 20: :08 09:23 15:17 21: :49 10:05 16:00 22: :27 10:45 16:41 22: :03 11:22 17:20 23: :39 11:59 17: :14 00:05 18:36 12: :50 00:42 19:16 13: :27 01:19 19:57 13: :05 01:59 20:39 14: :45 02:40 21:27 15: :33 03:28 22:22 16: :28 04:24 23:23 17: :29 05:28 18: :25 06:35 12:35 19: :28 07:42 13:42 20: :27 08:45 14:44 21: :21 09:42 15:42 22: :13 10:36 16:37 22: :03 11:28 17:30 23: :51 18:21 12: :39 00:32 19:12 13: :28 01:22 20:05 13: :17 02:13 20:56 14: :06 03:03 21:51 15: :59 03:57 22:49 16: :44 00:20 19:40 13: :53 01:32 20:53 14: :03 02:50 22:00 15: :09 04:01 22:56 16: :05 05:01 23:43 17: :53 05:50 18: :23 06:32 12:35 18: :00 07:11 13:13 19: :35 07:47 13:49 19: :09 08:22 14:25 20: :42 08:56 15:00 20: :16 09:31 15:36 21: :51 10:07 16:13 22: :27 10:46 16:54 22: :06 11:28 17:41 23: :52 18:35 12: :45 00:24 19:39 13: :48 01:31 20:48 14: :57 02:47 21:53 15: :05 03:58 22:53 16: :07 05:01 23:46 17: :58 12:04 18: :36 06:49 12:57 19: :23 07:39 13:47 19: :10 08:27 14:37 20: :56 09:15 15:26 21: :43 10:03 16:15 22: :30 10:54 17:07 22: :20 11:46 18:01 23: :14 19:01 12:43 Spring: Nipp: 3 17 Spring: Nipp: 3 17 Spring: Nipp: 3 17 Spring: Nipp: 3 17 Spring: Nipp: 3 17 Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min. Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min. Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min. Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min. Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min. FORMIDLING AV BRUKTE FRITIDS- OG YRKESBÅTER [email protected] NORMARIN BÅT AS, Skorpaveien Kristiansund Tlf: Mobil: Faks:

98 98 TIDEVANN JULI 2013 Viker Bergen Rørvik Bodø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 06:13 12:18 17: :37 07:20 13:18 19: :39 08:12 14:14 20: :36 08:56 15:06 21: :28 09:33 15:53 21: :15 10:06 16:34 22: :57 10:35 17:11 23: :35 11:04 17:43 23: :10 11:32 18: :43 00:04 18:42 12: :16 00:32 19:15 12: :53 01:05 19:53 13: :35 01:44 20:39 13: :24 02:31 21:32 14: :19 03:27 22:30 15: :17 04:30 23:30 16: :36 12:13 17: :27 06:34 13:06 18: :23 07:25 13:58 19: :18 08:12 14:48 20: :10 08:56 15:34 21: :00 09:40 16:19 21: :46 10:23 17:02 22: :32 11:07 17:47 23: :19 11:53 18: :09 00:20 19:28 12: :05 01:14 20:29 13: :13 02:14 21:44 14: :37 03:32 23:06 15: :52 06:15 17: :15 07:01 12:51 18:50 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 04:50 11:11 17:36 23: :56 18:42 12: :04 00:47 19:44 13: :05 01:50 20:36 14: :57 02:43 21:22 15: :44 03:29 22:03 15: :25 04:10 22:40 16: :02 04:47 23:15 16: :38 05:23 23:50 17: :57 12:13 18: :23 06:32 12:47 18: :57 07:06 13:22 19: :32 07:43 13:59 19: :09 08:22 14:39 20: :53 09:09 15:27 21: :45 10:03 16:24 22: :47 11:07 17:31 23: :01 18:46 12: :19 00:56 19:55 13: :29 02:06 20:58 14: :30 03:08 21:54 15: :24 04:03 22:44 16: :13 04:52 23:30 17: :38 17: :16 06:24 12:44 18: :59 07:08 13:28 19: :43 07:53 14:11 20: :27 08:38 14:56 20: :13 09:26 15:45 21: :04 10:20 16:41 22: :05 11:23 17:47 23: :41 18:28 12: :48 00:40 19:34 13: :54 01:48 20:33 14: :54 02:50 21:23 15: :45 03:41 22:08 15: :30 04:27 22:48 16: :10 05:08 23:25 17: :48 05:45 23:59 17: :20 12:23 18: :34 06:55 12:58 19: :08 07:30 13:33 19: :42 08:05 14:08 20: :18 08:41 14:46 20: :56 09:21 15:28 21: :41 10:08 16:18 22: :35 11:02 17:16 23: :38 18:23 12: :52 00:39 19:36 13: :09 01:58 20:43 14: :16 03:06 21:43 15: :15 04:07 22:37 16: :08 05:01 23:26 17: :56 05:50 18: :13 06:37 12:42 18: :59 07:22 13:27 19: :43 08:06 14:12 20: :28 08:51 14:58 21: :14 09:37 15:45 21: :02 10:25 16:36 22: :55 11:18 17:35 23: :58 18:42 12:21 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 06:23 00:16 19:19 12: :29 01:25 20:25 14: :35 02:35 21:25 15: :36 03:39 22:14 15: :28 04:31 22:59 16: :14 05:18 23:38 17: :55 05:59 18: :15 06:36 12:33 18: :49 07:12 13:09 19: :23 07:47 13:44 19: :57 08:21 14:20 20: :30 08:56 14:56 20: :05 09:32 15:34 21: :43 10:12 16:16 22: :26 10:58 17:07 23: :19 11:51 18: :21 00:11 19:14 12: :34 01:26 20:28 14: :51 02:47 21:34 15: :00 03:57 22:35 16: :01 05:00 23:28 17: :55 05:55 18: :17 06:44 12:45 18: :03 07:31 13:32 19: :49 08:16 14:17 20: :32 08:59 15:02 21: :16 09:43 15:47 21: :00 10:27 16:34 22: :46 11:13 17:25 23: :38 18:25 12: :39 00:33 19:33 13:07 Spring: Nipp: 2 17 Spring: Nipp: 2 17 Spring: Nipp: 2 17 Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Tromsø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min. Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr.10min. Nordåsv.H +130min.L +95min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20min.Trondheimsleia +25min. Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min. Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15min.Sortlandsundet +15min. Myre +15 min. 1 07:27 01:15 20:14 13: :31 02:21 21:19 14: :37 03:28 22:20 15: :37 04:30 23:11 16: :29 05:23 23:57 17: :10 12:16 18: :38 06:51 12:57 19: :15 07:29 13:35 19: :51 08:05 14:11 20: :25 08:40 14:47 20: :59 09:15 15:22 21: :33 09:50 15:57 21: :09 10:27 16:35 22: :47 11:07 17:17 23: :31 11:53 18: :23 00:10 19:04 12: :24 01:10 20:10 13: :37 02:21 21:24 15: :52 03:39 22:31 16: :01 04:48 23:34 17: :51 12:03 18: :29 06:46 12:57 19: :19 07:36 13:46 19: :06 08:23 14:34 20: :52 09:09 15:19 21: :36 09:53 16:04 22: :20 10:37 16:49 22: :04 11:23 17:35 23: :51 18:25 12: :42 00:30 19:21 13: :41 01:30 20:26 14:04 Spring: Nipp: 2 17 Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

99 99 Vardø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 10:56 04:56 23:51 17: :58 06:00 18: :52 07:04 13:00 19: :49 08:03 13:58 20: :38 08:55 14:51 21: :24 09:42 15:39 21: :04 10:24 16:22 22: :42 11:03 17:02 23: :18 11:40 17:40 23: :53 18:17 12: :28 00:22 18:54 12: :03 00:58 19:32 13: :39 01:35 20:12 14: :18 02:14 20:56 14: :02 02:59 21:47 15: :55 03:52 22:44 16: :55 04:52 23:48 17: :02 12:05 18: :58 07:16 13:18 19: :02 08:24 14:27 20: :03 09:26 15:29 21: :57 10:22 16:26 22: :48 11:13 17:17 23: :35 18:06 12: :22 00:17 18:53 12: :06 01:03 19:40 13: :51 01:48 20:26 14: :36 02:34 21:14 15: :23 03:21 22:05 15: :14 04:13 23:02 16: :12 05:11 17:38 Spring: Nipp: 2 17 Spring: Nipp: 2 17 Longyearbyen FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO TIDEVANN JULI 2013 Berlevåg 1 07:13 00:52 20:07 13: :19 02:05 21:16 14: :29 03:22 22:21 15: :34 04:32 23:15 16: :29 05:29 17: :01 06:15 12:16 18: :41 06:55 12:56 18: :17 07:31 13:33 19: :51 08:05 14:08 20: :24 08:39 14:42 20: :57 09:11 15:16 21: :29 09:45 15:51 21: :03 10:19 16:28 22: :38 10:57 17:08 23: :19 11:40 17:56 23: :06 18:53 12: :06 00:48 20:02 13: :18 02:04 21:17 14: :37 03:27 22:27 16: :50 04:42 23:28 17: :52 05:44 18: :21 06:38 12:47 18: :10 07:28 13:37 19: :56 08:14 14:24 20: :40 08:59 15:09 21: :24 09:43 15:53 21: :07 10:27 16:38 22: :52 11:12 17:24 23: :38 11:59 18: :30 00:10 19:14 12: :32 01:15 20:25 13:57 Spring: Nipp: 2 17 DATO Hammerfest Honningsvåg FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 08:07 02:01 20:57 14: :11 03:07 22:01 15: :15 04:13 22:59 16: :13 05:13 23:48 17: :04 12:04 18: :34 06:50 12:50 19: :13 07:31 13:31 19: :50 08:09 14:09 20: :25 08:45 14:46 20: :00 09:20 15:22 21: :34 09:55 15:58 22: :08 10:31 16:35 22: :44 11:08 17:14 23: :23 11:49 17: :08 00:01 18:48 12: :02 00:54 19:47 13: :04 01:56 20:54 14: :16 03:07 22:06 15: :30 04:23 23:10 16: :37 05:31 17: :10 06:32 12:37 18: :04 07:27 13:31 19: :53 08:17 14:21 20: :39 09:04 15:08 21: :25 09:50 15:55 22: :10 10:35 16:41 22: :55 11:19 17:27 23: :41 18:16 12: :29 00:23 19:07 12: :22 01:16 20:06 13: :23 02:17 21:12 14:49 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 09:20 03:13 22:12 15: :23 04:18 23:14 16: :25 05:22 17: :11 06:20 12:22 18: :59 07:11 13:13 19: :44 07:57 14:00 20: :24 08:39 14:42 20: :02 09:17 15:21 21: :38 09:54 15:59 22: :13 10:30 16:36 22: :47 11:06 17:13 23: :22 11:42 17:50 23: :59 18:30 12: :38 00:29 19:14 13: :24 01:14 20:06 13: :17 02:08 21:04 14: :18 03:09 22:10 15: :29 04:19 23:20 16: :42 05:33 18: :23 06:39 12:49 19: :23 07:41 13:50 20: :17 08:36 14:45 20: :07 09:26 15:36 21: :55 10:14 16:25 22: :41 11:01 17:12 23: :26 11:46 17: :11 00:02 18:45 12: :57 00:48 19:33 13: :44 01:37 20:25 14: :37 02:30 21:23 15: :37 03:31 22:26 16:01 Spring: Nipp: 2 17 Spring: Nipp: 2 17 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 10:19 04:13 23:13 16: :21 05:18 17: :14 06:22 12:23 18: :10 07:20 13:20 19: :58 08:11 14:11 20: :43 08:57 14:58 21: :23 09:38 15:41 21: :01 10:17 16:20 22: :37 10:53 16:58 22: :12 11:30 17:35 23: :47 18:13 12: :22 00:11 18:50 12: :58 00:48 19:31 13: :38 01:28 20:15 14: :23 02:13 21:07 14: :17 03:08 22:06 15: :18 04:09 23:10 16: :28 05:20 17: :20 06:33 12:40 18: :22 07:39 13:47 20: :22 08:40 14:49 20: :16 09:35 15:44 21: :06 10:25 16:35 22: :54 11:13 17:25 23: :40 18:12 12: :25 00:14 18:58 12: :10 01:01 19:45 13: :56 01:47 20:34 14: :44 02:37 21:26 15: :37 03:30 22:24 16: :36 04:31 23:27 17:00 DATO DATO Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min. Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min. Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min. Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min. Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

100 100 TIDEVANN AUGUST 2013 Bergen Rørvik Bodø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 01:13 07:43 13:45 19: :07 08:23 14:35 20: :57 09:01 15:22 21: :43 09:36 16:03 22: :25 10:08 16:40 22: :02 10:36 17:12 23: :35 11:02 17:40 23: :06 11:30 18:09 23: :36 18:41 12: :10 00:27 19:19 12: :49 01:06 20:03 13: :36 01:50 20:54 14: :30 02:42 21:53 14: :31 03:42 22:57 15: :34 04:50 17: :01 05:57 12:34 18: :01 06:56 13:29 19: :57 07:46 14:20 20: :50 08:33 15:09 20: :39 09:16 15:55 21: :25 09:59 16:40 22: :09 10:42 17:25 23: :54 11:26 18:12 23: :40 19:03 12: :31 00:46 20:00 13: :32 01:42 21:09 14: :52 02:48 22:33 15: :18 05:43 23:44 16: :22 12:18 18: :39 07:01 13:09 19: :30 07:41 13:58 20:04 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 06:19 19:02 12: :34 01:16 20:06 13: :35 02:18 20:58 14: :25 03:09 21:42 15: :06 03:51 22:19 16: :42 04:27 22:53 16: :16 05:00 23:26 17: :49 05:33 23:59 17: :07 12:23 18: :34 06:40 12:56 18: :08 07:15 13:31 19: :44 07:53 14:10 20: :27 08:37 14:54 20: :15 09:29 15:50 21: :21 10:36 16:59 23: :39 11:55 18: :07 00:40 19:41 13: :21 01:57 20:46 14: :21 02:58 21:40 15: :12 03:50 22:29 16: :57 04:37 23:13 16: :40 05:19 23:55 17: :00 12:20 18: :35 06:41 12:59 18: :15 07:21 13:38 19: :54 08:00 14:17 20: :34 08:42 14:58 21: :19 09:29 15:47 21: :17 10:30 16:51 23: :33 11:48 18: :02 00:37 19:31 13:11 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 07:12 01:01 19:54 13: :25 02:17 20:54 14: :24 03:17 21:45 15: :12 04:06 22:27 16: :52 04:48 23:03 16: :27 05:24 23:37 17: :57 12:00 18: :10 06:30 12:33 18: :44 07:04 13:07 19: :18 07:38 13:41 19: :53 08:13 14:17 20: :30 08:51 14:58 21: :14 09:35 15:44 21: :05 10:28 16:42 22: :13 11:35 17: :32 00:15 19:13 12: :57 01:42 20:29 14: :08 02:57 21:31 15: :05 03:57 22:24 16: :55 04:48 23:11 17: :40 05:34 23:55 17: :17 12:22 18: :37 06:58 13:03 19: :19 07:38 13:43 19: :00 08:18 14:24 20: :40 08:58 15:05 21: :23 09:40 15:49 22: :11 10:28 16:41 23: :12 11:29 17: :29 00:13 19:08 12: :54 01:39 20:20 14:05 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 07:52 01:48 20:46 14: :06 03:05 21:45 15: :06 04:06 22:35 16: :56 04:57 23:17 17: :37 05:38 23:53 17: :15 12:13 18: :26 06:49 12:47 18: :59 07:22 13:21 19: :32 07:56 13:55 19: :06 08:29 14:30 20: :40 09:04 15:06 21: :17 09:42 15:47 21: :59 10:25 16:33 22: :49 11:16 17:32 23: :55 18:43 12: :14 01:03 20:04 13: :41 02:32 21:20 14: :54 03:47 22:21 16: :52 04:48 23:14 17: :43 05:40 17: :01 06:27 12:29 18: :45 07:10 13:12 19: :26 07:51 13:53 20: :07 08:30 14:33 20: :47 09:09 15:13 21: :26 09:47 15:54 22: :07 10:27 16:37 22: :53 11:14 17:31 23: :53 18:37 12: :09 01:00 19:58 13: :36 02:27 21:10 14:49 Spring: Nipp: Spring: Nipp: Spring: Nipp: Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Tromsø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min. Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr.10min. Nordåsv.H +130min.L +95min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20min.Trondheimsleia +25min. Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min. Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15min.Sortlandsundet +15min. Myre +15 min. 1 08:52 02:40 21:39 15: :05 03:55 22:40 16: :06 04:57 23:33 17: :56 05:48 18: :16 06:31 12:38 18: :54 07:08 13:15 19: :28 07:42 13:49 19: :01 08:16 14:23 20: :35 08:50 14:58 21: :09 09:24 15:32 21: :44 09:59 16:08 22: :21 10:38 16:48 22: :04 11:22 17:34 23: :54 18:31 12: :58 00:43 19:40 13: :15 01:57 21:00 14: :40 03:22 22:17 15: :53 04:38 23:21 17: :53 05:40 18: :15 06:33 12:44 18: :03 07:20 13:31 19: :48 08:03 14:14 20: :30 08:45 14:55 21: :11 09:25 15:35 21: :51 10:05 16:15 22: :31 10:45 16:55 23: :12 11:26 17:38 23: :57 18:29 12: :55 00:42 19:32 13: :08 01:51 20:51 14: :32 03:15 22:05 15:45 Spring: Nipp: Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

101 101 TIDEVANN AUGUST 2013 Hammerfest Honningsvåg Berlevåg Vardø Longyearbyen FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 09:34 03:27 22:21 15: :43 04:39 23:19 17: :41 05:38 17: :09 06:27 12:30 18: :51 07:09 13:12 19: :27 07:46 13:49 19: :01 08:21 14:23 20: :35 08:55 14:58 21: :09 09:30 15:33 21: :43 10:04 16:08 22: :18 10:40 16:45 22: :57 11:20 17:28 23: :41 18:15 12: :33 00:25 19:15 12: :39 01:30 20:25 14: :56 02:44 21:43 15: :19 04:08 22:56 16: :29 05:20 23:56 17: :20 12:27 18: :49 07:12 13:19 19: :36 08:00 14:05 20: :20 08:43 14:48 20: :03 09:25 15:30 21: :44 10:06 16:12 22: :26 10:46 16:53 23: :07 11:27 17:35 23: :50 18:20 12: :38 00:32 19:15 12: :39 01:31 20:20 13: :53 02:41 21:36 15: :12 04:01 22:44 16:27 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 10:45 04:39 23:32 17: :51 05:47 18: :28 06:44 12:49 18: :17 07:34 13:39 19: :00 08:16 14:22 20: :38 08:54 15:00 21: :13 09:29 15:36 21: :47 10:04 16:12 22: :22 10:40 16:48 22: :58 11:15 17:24 23: :34 11:52 18: :13 00:04 18:45 12: :57 00:49 19:33 13: :49 01:39 20:33 14: :55 02:44 21:41 15: :10 03:57 22:57 16: :30 05:17 17: :07 06:28 12:40 18: :08 07:28 13:39 19: :01 08:21 14:32 20: :50 09:09 15:20 21: :35 09:53 16:04 22: :19 10:36 16:47 22: :01 11:18 17:29 23: :42 11:59 18: :23 00:16 18:53 12: :06 00:59 19:38 13: :55 01:47 20:33 14: :55 02:46 21:36 15: :05 03:54 22:47 16: :20 05:09 23:52 17:32 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO DATO 1 11:44 05:38 18: :32 06:46 12:50 19: :27 07:43 13:47 19: :16 08:33 14:37 20: :59 09:15 15:20 21: :37 09:53 15:59 22: :12 10:28 16:35 22: :46 11:03 17:11 23: :22 11:39 17:48 23: :57 18:24 12: :33 00:24 19:03 12: :12 01:03 19:46 13: :57 01:48 20:35 14: :50 02:39 21:35 15: :55 03:45 22:42 16: :10 04:57 23:57 17: :17 12:29 18: :07 07:27 13:39 19: :07 08:26 14:38 20: :00 09:19 15:31 21: :49 10:07 16:19 22: :34 10:52 17:04 23: :17 11:35 17:47 23: :00 18:29 12: :41 00:33 19:11 12: :23 01:15 19:54 13: :06 01:59 20:40 14: :55 02:47 21:34 15: :54 03:46 22:36 16: :05 04:54 23:47 17: :08 12:19 18:30 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO 1 00:04 06:18 12:19 18: :09 07:27 13:26 19: :06 08:26 14:26 20: :56 09:17 15:18 21: :40 10:01 16:02 22: :18 10:39 16:41 22: :54 11:15 17:17 23: :28 11:50 17:53 23: :03 18:30 12: :38 00:36 19:06 13: :14 01:12 19:44 13: :53 01:51 20:27 14: :37 02:35 21:14 15: :28 03:24 22:13 15: :32 04:27 23:19 16: :46 05:39 18: :35 06:59 13:07 19: :46 08:11 14:18 20: :47 09:12 15:19 21: :41 10:06 16:13 22: :30 10:55 17:01 23: :16 11:40 17:46 23: :59 18:29 12: :41 00:40 19:11 13: :22 01:21 19:52 13: :03 02:02 20:34 14: :45 02:44 21:19 15: :33 03:30 22:12 15: :30 04:26 23:12 16: :39 05:32 17: :23 06:47 12:54 19: :47 02:37 21:41 15: :04 04:03 22:47 16: :09 05:08 23:38 17: :58 05:57 17: :20 06:37 12:39 18: :56 07:11 13:15 19: :30 07:44 13:48 19: :02 08:15 14:20 20: :33 08:45 14:52 20: :04 09:17 15:25 21: :36 09:50 16:00 21: :11 10:26 16:38 22: :49 11:06 17:22 23: :36 11:55 18: :36 00:17 19:26 12: :55 01:36 20:49 14: :24 03:10 22:09 15: :43 04:32 23:14 16: :46 05:35 17: :08 06:28 12:38 18: :55 07:14 13:24 19: :39 07:56 14:06 20: :21 08:37 14:47 20: :01 09:16 15:26 21: :40 09:54 16:05 22: :20 10:32 16:45 22: :01 11:12 17:29 23: :46 11:57 18: :43 00:26 19:28 12: :02 01:48 20:54 14: :34 03:28 22:12 15:44 Spring: Nipp: Spring: Nipp: Spring: Nipp: Spring: Nipp: Spring: Nipp: Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min. Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min. Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min. Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min. Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min. Fiskernes eget forsikringsselskap Vi kjenner fiskebåtbransjen bedre enn de fleste. Derfor kan vi tilby de riktige forsikringene for fartøy, redskaper og mannskap. Bergen tlf Måløy tlf Bontelabo 2, Bergen Fiskernes Hus, Måløy

102 102 TIDEVANN SEPTEMBER 2013 Viker Bergen Rørvik Bodø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 02:18 08:20 14:43 20: :03 08:56 15:24 21: :45 09:28 16:01 21: :22 09:56 16:33 22: :55 10:22 17:02 22: :26 10:50 17:32 23: :57 11:22 18:06 23: :31 11:59 18: :10 00:29 19:30 12: :55 01:14 20:21 13: :48 02:04 21:20 14: :50 03:02 22:28 15: :59 04:09 23:38 16: :22 12:04 17: :41 06:28 13:02 18: :38 07:21 13:56 19: :30 08:09 14:46 20: :18 08:52 15:34 21: :04 09:34 16:20 22: :47 10:16 17:05 22: :29 10:59 17:50 23: :13 11:45 18: :00 00:18 19:30 12: :53 01:09 20:31 13: :59 02:05 21:47 14: :28 03:14 23:03 15: :36 05:12 23:59 17: :10 12:28 18: :48 06:53 13:14 19: :35 07:32 13:57 20:06 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 08:10 01:49 20:29 14: :01 02:43 21:13 14: :41 03:24 21:51 15: :17 04:00 22:27 16: :50 04:33 23:01 16: :23 05:06 23:35 17: :56 05:39 17: :08 06:13 12:30 18: :45 06:49 13:06 19: :22 07:27 13:45 19: :06 08:12 14:30 20: :58 09:06 15:26 21: :05 10:15 16:39 23: :30 11:41 18: :00 00:30 19:28 13: :13 01:48 20:33 14: :10 02:47 21:26 15: :57 03:36 22:11 15: :38 04:18 22:52 16: :17 04:57 23:31 17: :53 05:35 17: :08 06:11 12:29 18: :45 06:47 13:04 19: :21 07:23 13:39 19: :58 08:01 14:16 20: :41 08:44 15:00 21: :33 09:38 15:58 22: :47 10:55 17:17 23: :19 18:43 12: :35 01:10 19:49 13:36 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 08:59 02:47 21:16 15: :47 03:39 21:59 15: :26 04:20 22:35 16: :00 04:55 23:10 17: :33 05:29 23:44 17: :02 12:06 18: :18 06:36 12:39 18: :51 07:09 13:14 19: :29 07:46 13:51 20: :08 08:25 14:31 20: :53 09:10 15:19 21: :48 10:05 16:19 22: :58 11:14 17: :24 00:05 18:58 12: :50 01:31 20:16 14: :00 02:46 21:19 15: :55 03:44 22:10 16: :40 04:32 22:54 16: :20 05:14 23:35 17: :59 05:53 18: :14 06:31 12:36 18: :52 07:07 13:12 19: :30 07:44 13:49 20: :08 08:20 14:26 20: :47 08:58 15:06 21: :33 09:42 15:53 22: :29 10:38 16:54 23: :46 11:54 18: :14 00:51 19:34 13: :25 02:07 20:37 14:30 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 09:43 03:37 22:05 15: :33 04:29 22:47 16: :12 05:10 23:24 17: :48 05:46 23:59 17: :20 12:22 18: :32 06:54 12:55 19: :06 07:27 13:28 19: :39 08:01 14:04 20: :16 08:37 14:41 20: :54 09:14 15:21 21: :38 09:58 16:09 22: :32 10:52 17:08 23: :41 18:22 12: :07 00:53 19:47 13: :35 02:21 21:05 14: :47 03:36 22:07 15: :43 04:35 22:59 16: :29 05:23 23:43 17: :06 12:10 18: :23 06:45 12:49 19: :02 07:22 13:26 19: :39 07:58 14:02 20: :16 08:33 14:39 20: :53 09:08 15:15 21: :31 09:44 15:55 22: :16 10:27 16:42 23: :11 11:21 17: :27 00:14 19:01 12: :58 01:40 20:22 14: :11 02:56 21:23 15:15 Spring: 8 20 Nipp: Spring: 8 20 Nipp: Spring: 8 20 Nipp: Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Tromsø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min. Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr.10min. Nordåsv.H +130min.L +95min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20min.Trondheimsleia +25min. Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min. Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15min.Sortlandsundet +15min. Myre +15 min. 1 10:40 04:27 23:02 16: :32 05:21 23:47 17: :03 12:13 18: :25 06:40 12:49 18: :01 07:15 13:23 19: :35 07:49 13:57 20: :09 08:22 14:30 20: :43 08:57 15:06 21: :21 09:33 15:43 21: :59 10:12 16:23 22: :43 10:57 17:11 23: :36 11:52 18: :43 00:26 19:20 12: :06 01:45 20:44 14: :33 03:11 22:03 15: :46 04:28 23:08 16: :43 05:28 23:59 17: :17 12:30 18: :45 07:00 13:12 19: :26 07:40 13:51 19: :06 08:18 14:28 20: :43 08:55 15:05 21: :21 09:31 15:41 21: :58 10:08 16:18 22: :36 10:45 16:57 23: :19 11:29 17:42 23: :12 18:40 12: :24 01:06 19:56 13: :51 02:28 21:17 14: :06 03:46 22:22 16:10 Spring: 8 20 Nipp: Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

103 103 TIDEVANN SEPTEMBER 2013 Hammerfest Honningsvåg Berlevåg Vardø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 01:28 07:53 14:00 20: :24 08:46 14:52 21: :08 09:30 15:36 21: :48 10:09 16:15 22: :25 10:46 16:51 23: :01 11:22 17:27 23: :37 11:58 18: :12 00:12 18:40 12: :51 00:51 19:19 13: :31 01:30 20:01 13: :17 02:15 20:51 14: :12 03:08 21:50 15: :19 04:11 22:59 16: :38 05:26 17: :15 06:45 13:00 19: :29 07:58 14:11 20: :32 08:58 15:09 21: :25 09:49 15:58 22: :11 10:34 16:41 22: :54 11:15 17:23 23: :35 11:55 18: :13 00:14 18:39 12: :52 00:52 19:17 13: :31 01:31 19:55 13: :11 02:09 20:36 14: :56 02:53 21:23 15: :51 03:44 22:20 16: :00 04:47 23:29 17: :01 12:17 18: :41 07:11 13:27 19:35 Spring: 8 20 Nipp: Spring: 8 20 Nipp: Spring: 8 20 Nipp: Spring: 8 20 Nipp: Longyearbyen FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 10:46 04:42 23:09 16: :36 05:32 23:53 17: :10 12:16 18: :29 06:44 12:50 18: :02 07:15 13:22 19: :34 07:45 13:54 19: :05 08:16 14:26 20: :37 08:48 14:58 20: :10 09:21 15:33 21: :46 09:58 16:11 22: :27 10:39 16:55 23: :16 11:28 17: :20 00:00 19:02 12: :46 01:23 20:30 14: :21 03:02 21:54 15: :39 04:24 22:59 16: :37 05:24 23:52 17: :13 12:25 18: :38 06:55 13:07 19: :20 07:35 13:45 19: :59 08:11 14:22 20: :36 08:46 14:58 20: :12 09:20 15:33 21: :48 09:54 16:09 22: :26 10:29 16:48 22: :08 11:08 17:33 23: :00 11:58 18: :17 01:00 19:57 13: :54 02:40 21:24 14: :12 04:02 22:28 16:12 Spring: 8 20 Nipp: DATO FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 11:16 05:07 23:38 17: :59 12:06 18: :21 06:40 12:46 18: :58 07:18 13:23 19: :34 07:53 13:57 20: :08 08:27 14:31 20: :42 09:01 15:05 21: :16 09:36 15:42 21: :55 10:14 16:20 22: :34 10:54 17:02 23: :20 11:40 17: :16 00:08 18:52 12: :25 01:13 20:05 13: :48 02:33 21:26 15: :12 03:56 22:41 16: :21 05:08 23:42 17: :07 12:17 18: :33 06:56 13:04 19: :18 07:39 13:46 19: :59 08:19 14:25 20: :39 08:58 15:03 21: :17 09:35 15:41 21: :55 10:12 16:18 22: :34 10:49 16:56 23: :14 11:28 17:38 23: :00 18:26 12: :57 00:47 19:27 13: :11 01:55 20:43 14: :33 03:15 21:58 15: :43 04:27 22:58 16:50 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 06:12 12:23 18: :46 07:04 13:14 19: :29 07:46 13:55 19: :08 08:24 14:34 20: :45 09:01 15:10 21: :21 09:36 15:46 21: :56 10:11 16:21 22: :32 10:47 16:58 23: :11 11:26 17:37 23: :51 18:20 12: :38 00:28 19:10 12: :34 01:23 20:10 13: :42 02:28 21:21 15: :03 03:45 22:39 16: :23 05:05 23:51 17: :15 12:32 18: :53 07:14 13:29 19: :45 08:03 14:17 20: :31 08:48 15:00 21: :13 09:29 15:41 21: :54 10:08 16:20 22: :33 10:46 16:57 23: :11 11:24 17:35 23: :50 18:14 12: :31 00:24 18:56 12: :18 01:09 19:44 13: :14 02:03 20:44 14: :26 03:10 21:55 15: :43 04:24 23:06 16: :50 05:32 17:55 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO DATO 1 00:51 07:11 13:21 19: :44 08:02 14:12 20: :28 08:45 14:54 20: :07 09:23 15:33 21: :44 09:59 16:09 22: :19 10:35 16:45 22: :55 11:10 17:20 23: :31 11:46 17: :10 00:03 18:37 12: :51 00:42 19:21 13: :38 01:28 20:11 13: :34 02:23 21:12 14: :43 03:29 22:22 15: :02 04:45 23:39 17: :04 12:22 18: :50 07:14 13:31 19: :52 08:12 14:28 20: :44 09:02 15:16 21: :30 09:46 15:59 22: :12 10:27 16:40 22: :53 11:07 17:19 23: :32 11:45 17: :11 00:04 18:36 12: :50 00:44 19:14 13: :31 01:24 19:57 13: :18 02:10 20:45 14: :15 03:03 21:45 15: :26 04:10 22:55 16: :42 05:23 17: :05 06:31 12:49 18:53 Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min. Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min. Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min. Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min. Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

104 104 TIDEVANN OKTOBER 2013 Viker Bergen Rørvik Bodø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 02:19 08:08 14:38 20: :00 08:40 15:15 21: :39 09:08 15:49 21: :14 09:37 16:21 22: :46 10:08 16:56 22: :20 10:43 17:33 23: :55 11:24 18:14 23: :35 18:59 12: :21 00:42 19:51 13: :14 01:32 20:51 13: :15 02:30 22:01 14: :27 03:36 23:16 16: :38 04:51 17: :21 06:01 12:40 18: :18 06:58 13:36 19: :11 07:46 14:29 20: :00 08:31 15:18 21: :46 09:13 16:05 21: :28 09:55 16:49 22: :08 10:37 17:32 23: :49 11:21 18:16 23: :31 19:03 12: :17 00:37 19:54 12: :10 01:27 20:55 13: :15 02:21 22:07 14: :33 03:27 23:11 16: :34 04:50 17: :02 05:52 12:22 18: :48 06:36 13:05 19: :32 07:14 13:46 19: :14 07:48 14:26 20:28 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 08:28 02:07 20:38 14: :09 02:50 21:19 15: :46 03:27 21:56 15: :20 04:02 22:32 16: :55 04:36 23:09 16: :30 05:12 23:46 17: :48 12:07 18: :26 06:27 12:45 18: :06 07:08 13:27 19: :54 07:55 14:15 20: :48 08:51 15:12 21: :58 10:02 16:25 22: :23 11:28 17: :50 00:20 19:12 12: :59 01:33 20:16 13: :52 02:29 21:06 14: :37 03:15 21:51 15: :17 03:57 22:32 16: :54 04:35 23:08 16: :28 05:10 23:44 17: :44 12:02 18: :20 06:19 12:35 18: :55 06:53 13:09 19: :31 07:29 13:45 19: :12 08:09 14:25 20: :59 08:57 15:15 21: :03 10:02 16:23 22: :25 11:24 17: :40 00:12 18:53 12: :41 01:17 19:51 13: :28 02:07 20:39 14:25 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 09:15 03:02 21:23 15: :54 03:45 22:03 16: :29 04:22 22:39 16: :03 04:57 23:15 17: :37 05:32 23:52 17: :08 12:13 18: :29 06:44 12:50 19: :10 07:23 13:29 19: :52 08:05 14:13 20: :42 08:53 15:03 21: :38 09:49 16:04 22: :52 11:01 17:18 23: :17 18:43 12: :40 01:20 20:00 13: :46 02:29 21:01 14: :37 03:25 21:50 15: :20 04:11 22:35 16: :00 04:52 23:15 17: :36 05:30 23:52 17: :05 12:11 18: :28 06:40 12:45 19: :05 07:14 13:20 19: :41 07:49 13:56 20: :19 08:25 14:34 20: :03 09:06 15:16 21: :53 09:55 16:09 22: :00 11:02 17:18 23: :21 18:34 12: :32 01:10 19:42 13: :29 02:12 20:38 14: :14 03:01 21:24 15:21 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 10:02 03:51 22:10 16: :42 04:34 22:50 16: :18 05:12 23:27 17: :53 05:48 18: :02 06:23 12:28 18: :39 06:58 13:03 19: :17 07:35 13:41 19: :57 08:13 14:20 20: :38 08:53 15:03 21: :27 09:40 15:53 22: :23 10:35 16:52 23: :36 11:46 18: :03 00:44 19:30 13: :28 02:09 20:46 14: :35 03:19 21:48 15: :26 04:14 22:37 16: :10 05:00 23:22 17: :50 05:42 18: :02 06:20 12:27 18: :39 06:55 13:01 19: :14 07:28 13:36 19: :51 08:02 14:10 20: :27 08:35 14:45 21: :04 09:11 15:22 21: :47 09:50 16:04 22: :36 10:38 16:55 23: :44 11:43 18: :07 00:48 19:18 13: :20 01:59 20:27 14: :18 03:00 21:23 15: :04 03:50 22:09 16:10 Spring: 7 19 Nipp: Spring: 7 19 Nipp: Spring: 7 19 Nipp: Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Tromsø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min. Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr.10min. Nordåsv.H +130min.L +95min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20min.Trondheimsleia +25min. Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min. Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15min.Sortlandsundet +15min. Myre +15 min. 1 10:59 04:44 23:10 17: :41 05:28 23:52 17: :07 12:18 18: :29 06:43 12:54 18: :05 07:18 13:29 19: :43 07:55 14:05 20: :21 08:32 14:43 20: :01 09:11 15:22 21: :42 09:53 16:06 22: :31 10:41 16:55 23: :26 11:36 17: :36 00:18 19:05 12: :59 01:36 20:29 14: :24 03:01 21:46 15: :32 04:12 22:49 16: :25 05:09 23:39 17: :56 12:10 18: :25 06:39 12:51 18: :06 07:17 13:28 19: :42 07:53 14:03 20: :18 08:27 14:38 20: :55 09:02 15:13 21: :31 09:37 15:47 22: :08 10:13 16:25 22: :50 10:53 17:06 23: :38 11:41 17: :41 00:24 19:03 12: :00 01:38 20:17 14: :13 02:50 21:26 15: :14 03:54 22:24 16: :01 04:45 23:11 17:05 Spring: 7 19 Nipp: Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

105 105 TIDEVANN OKTOBER 2013 Hammerfest Honningsvåg Berlevåg Vardø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 11:34 05:22 23:44 17: :05 12:15 18: :25 06:44 12:52 19: :02 07:21 13:28 19: :38 07:57 14:03 20: :15 08:34 14:40 20: :54 09:12 15:19 21: :35 09:52 15:59 22: :18 10:35 16:44 23: :09 11:24 17:35 23: :07 18:36 12: :19 01:05 19:49 13: :42 02:22 21:11 14: :03 03:44 22:23 16: :08 04:52 23:23 17: :47 12:00 18: :12 06:34 12:45 18: :57 07:17 13:26 19: :38 07:55 14:03 20: :15 08:31 14:38 20: :52 09:07 15:14 21: :30 09:42 15:49 22: :07 10:17 16:25 22: :46 10:55 17:04 23: :30 11:37 17: :21 00:11 18:41 12: :27 01:11 19:48 13: :44 02:24 20:59 14: :53 03:32 22:04 15: :50 04:33 22:59 16: :37 05:22 23:45 17:44 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 00:05 06:26 12:42 18: :52 07:11 13:25 19: :34 07:51 14:04 20: :13 08:28 14:41 20: :51 09:06 15:18 21: :30 09:44 15:56 22: :10 10:23 16:36 22: :52 11:03 17:16 23: :35 11:47 18: :27 00:17 18:53 12: :25 01:12 19:54 13: :37 02:19 21:04 14: :57 03:34 22:23 16: :14 04:52 23:33 17: :58 12:19 18: :33 06:54 13:11 19: :24 07:41 13:57 20: :10 08:25 14:39 20: :52 09:04 15:17 21: :30 09:41 15:53 22: :07 10:17 16:30 22: :45 10:53 17:05 23: :23 11:29 17:41 23: :02 18:21 12: :47 00:39 19:04 12: :39 01:26 19:57 13: :44 02:26 21:02 14: :57 03:35 22:09 15: :03 04:40 23:12 17: :59 05:38 18: :07 06:28 12:47 18:51 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO DATO 1 01:03 07:24 13:40 19: :50 08:09 14:24 20: :33 08:49 15:03 21: :12 09:26 15:40 21: :50 10:04 16:17 22: :29 10:42 16:56 23: :09 11:22 17:36 23: :51 18:16 12: :35 00:27 19:03 12: :27 01:17 19:54 13: :26 02:12 20:55 14: :37 03:20 22:05 15: :57 04:34 23:22 17: :51 12:14 18: :32 06:57 13:18 19: :32 07:52 14:10 20: :22 08:39 14:57 21: :08 09:23 15:39 21: :50 10:02 16:17 22: :29 10:39 16:53 23: :06 11:15 17:29 23: :45 11:52 18: :23 00:17 18:42 12: :03 00:56 19:22 13: :48 01:40 20:05 13: :40 02:27 20:58 14: :45 03:27 22:02 15: :57 04:35 23:07 16: :38 12:02 18: :10 06:36 12:59 19: :05 07:26 13:46 19:49 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann Spring: 7 19 Nipp: Spring: 7 19 Nipp: Spring: 7 19 Nipp: Spring: 7 19 Nipp: Longyearbyen FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 01:42 08:07 14:20 20: :31 08:53 15:05 21: :14 09:35 15:44 21: :53 10:13 16:22 22: :31 10:52 17:00 23: :11 11:30 17:38 23: :51 18:17 12: :32 00:33 18:57 12: :16 01:14 19:43 13: :07 02:03 20:33 14: :04 02:56 21:33 15: :14 04:01 22:41 16: :33 05:15 23:59 17: :32 12:52 19: :10 07:40 13:58 20: :12 08:37 14:52 21: :03 09:26 15:38 21: :50 10:10 16:21 22: :32 10:50 16:59 23: :11 11:27 17:35 23: :48 18:11 12: :26 00:28 18:47 12: :04 01:04 19:22 13: :43 01:41 20:02 13: :27 02:24 20:43 14: :17 03:09 21:34 15: :21 04:06 22:36 16: :33 05:12 23:43 17: :17 12:40 18: :47 07:18 13:38 19: :44 08:09 14:26 20: :05 04:55 23:16 17: :45 05:35 23:54 17: :09 12:20 18: :29 06:42 12:53 18: :03 07:14 13:26 19: :37 07:47 13:59 20: :11 08:21 14:34 20: :48 08:57 15:11 21: :28 09:35 15:52 22: :13 10:18 16:38 22: :06 11:09 17:34 23: :14 18:46 12: :43 01:18 20:12 13: :14 02:52 21:34 15: :27 04:09 22:40 16: :22 05:07 23:32 17: :53 12:08 18: :18 06:34 12:47 18: :58 07:10 13:23 19: :36 07:45 13:58 20: :12 08:17 14:32 20: :47 08:49 15:06 21: :22 09:21 15:40 21: :58 09:55 16:17 22: :38 10:32 16:58 23: :27 11:17 17: :33 00:18 18:59 12: :59 01:38 20:19 13: :20 03:01 21:31 15: :20 04:03 22:27 16: :06 04:50 23:12 17:07 Spring: 7 19 Nipp: DATO Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min. Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min. Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min. Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min. Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

106 106 TIDEVANN NOVEMBER 2013 Viker Bergen Rørvik Bodø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 02:55 08:22 15:04 21: :33 08:56 15:43 21: :10 09:31 16:23 22: :46 10:11 17:03 22: :24 10:54 17:47 23: :06 11:42 18: :52 00:15 19:26 12: :45 01:06 20:25 13: :46 02:03 21:35 14: :59 03:07 22:51 15: :15 04:21 17: :01 05:35 12:21 18: :59 06:36 13:21 19: :54 07:29 14:17 20: :45 08:16 15:09 20: :32 09:00 15:56 21: :14 09:42 16:39 22: :52 10:23 17:20 22: :28 11:05 17:59 23: :05 11:47 18: :45 00:09 19:23 12: :28 00:53 20:11 13: :18 01:41 21:07 14: :16 02:34 22:09 15: :21 03:33 23:07 16: :21 04:37 23:58 17: :34 12:12 18: :46 06:21 12:58 19: :31 07:04 13:43 19: :15 07:45 14:28 20:26 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 09:10 02:50 21:23 15: :50 03:30 22:04 15: :28 04:08 22:46 16: :07 04:47 23:27 17: :47 05:27 17: :10 06:09 12:30 18: :56 06:54 13:14 19: :45 07:43 14:04 20: :41 08:39 15:01 21: :47 09:47 16:09 22: :05 11:06 17:27 23: :24 18:44 12: :34 01:06 19:50 13: :29 02:05 20:45 14: :15 02:54 21:30 15: :55 03:35 22:10 15: :31 04:12 22:47 16: :06 04:47 23:23 17: :39 05:22 23:59 17: :55 12:12 18: :33 06:29 12:47 18: :11 07:06 13:22 19: :50 07:44 14:00 20: :32 08:26 14:43 21: :23 09:17 15:35 22: :24 10:19 16:38 23: :35 11:32 17: :44 00:18 18:58 12: :42 01:18 19:57 13: :33 02:10 20:51 14:34 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 09:54 03:44 22:07 16: :33 04:25 22:48 16: :11 05:03 23:29 17: :50 05:43 18: :10 06:23 12:30 18: :54 07:06 13:14 19: :41 07:51 14:00 20: :32 08:40 14:51 21: :31 09:38 15:51 22: :39 10:46 17:01 23: :58 18:18 12: :15 00:53 19:33 13: :21 02:03 20:37 14: :15 03:00 21:30 15: :00 03:48 22:15 16: :38 04:29 22:54 16: :14 05:06 23:32 17: :49 05:42 18: :08 06:16 12:23 18: :44 06:50 12:57 19: :20 07:25 13:33 19: :59 08:01 14:10 20: :39 08:40 14:49 21: :24 09:23 15:34 22: :17 10:15 16:27 23: :19 11:19 17: :29 00:08 18:41 12: :35 01:15 19:47 13: :30 02:13 20:44 14: :19 03:05 21:37 15:32 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 10:45 04:33 22:54 16: :24 05:14 23:34 17: :53 12:02 18: :16 06:33 12:41 18: :57 07:13 13:22 19: :42 07:55 14:04 20: :28 08:39 14:50 21: :19 09:27 15:40 22: :17 10:23 16:38 23: :26 11:30 17: :46 00:28 19:03 12: :04 01:42 20:17 14: :12 02:51 21:21 15: :05 03:48 22:15 16: :50 04:36 23:00 17: :29 05:17 23:40 17: :54 12:05 18: :18 06:30 12:40 18: :54 07:04 13:14 19: :30 07:37 13:47 20: :05 08:11 14:22 20: :44 08:46 14:58 21: :24 09:24 15:36 22: :09 10:06 16:20 22: :03 10:57 17:12 23: :07 18:14 12: :18 00:57 19:24 13: :25 02:03 20:30 14: :20 03:01 21:27 15: :10 03:53 22:21 16:22 Spring: 5 18 Nipp: Spring: 5 18 Nipp: Spring: 5 18 Nipp: Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Tromsø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min. Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr.10min. Nordåsv.H +130min.L +95min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20min.Trondheimsleia +25min. Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min. Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15min.Sortlandsundet +15min. Myre +15 min. 1 11:44 05:29 23:56 17: :10 12:24 18: :38 06:50 13:03 19: :19 07:30 13:42 19: :01 08:11 14:24 20: :45 08:54 15:07 21: :32 09:40 15:53 22: :22 10:29 16:43 23: :19 11:25 17: :25 00:07 18:49 12: :42 01:20 20:04 13: :59 02:35 21:19 15: :08 03:46 22:23 16: :03 04:44 23:18 17: :49 05:34 17: :03 06:16 12:29 18: :43 06:53 13:06 19: :21 07:29 13:41 19: :57 08:04 14:16 20: :33 08:38 14:49 21: :09 09:13 15:25 21: :47 09:49 16:01 22: :27 10:27 16:40 23: :10 11:10 17:23 23: :02 18:14 12: :02 00:44 19:16 13: :12 01:49 20:25 14: :19 02:56 21:31 15: :16 03:56 22:29 16: :08 04:49 23:24 17:16 Spring: 5 18 Nipp: Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

107 107 Vardø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 02:33 08:56 15:11 21: :20 09:40 15:53 22: :03 10:23 16:34 22: :47 11:05 17:15 23: :31 11:48 17: :18 00:17 18:41 12: :06 01:04 19:28 13: :58 01:53 20:19 14: :57 02:47 21:16 15: :04 03:49 22:22 16: :18 04:57 23:32 17: :07 12:31 18: :43 07:13 13:36 19: :46 08:11 14:31 20: :40 09:01 15:17 21: :27 09:44 15:58 22: :08 10:23 16:35 22: :48 11:01 17:11 23: :26 11:37 17: :04 00:06 18:21 12: :41 00:41 18:57 12: :21 01:20 19:34 13: :03 01:59 20:13 14: :49 02:41 20:57 14: :41 03:29 21:47 15: :41 04:22 22:46 16: :46 05:22 23:50 17: :25 12:49 18: :53 07:22 13:44 19: :51 08:17 14:36 20:50 Spring: 5 18 Nipp: Spring: 5 18 Nipp: Spring: 5 18 Nipp: Spring: 5 18 Nipp: Longyearbyen FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO Hammerfest Honningsvåg TIDEVANN NOVEMBER 2013 Berlevåg 1 11:46 05:30 23:53 17: :07 12:22 18: :32 06:43 12:59 19: :10 07:20 13:36 19: :50 07:58 14:15 20: :32 08:38 14:55 21: :16 09:19 15:39 21: :05 10:06 16:27 22: :01 10:58 17:23 23: :09 18:30 12: :29 01:05 19:47 13: :52 02:29 21:05 14: :04 03:43 22:13 16: :01 04:42 23:09 17: :47 05:30 23:57 17: :11 12:27 18: :38 06:47 13:04 19: :16 07:21 13:38 19: :52 07:53 14:12 20: :27 08:25 14:45 20: :02 08:58 15:19 21: :38 09:31 15:54 22: :17 10:08 16:33 22: :01 10:49 17:16 23: :53 11:39 18: :59 00:39 19:11 12: :13 01:48 20:21 14: :22 02:57 21:28 15: :20 03:57 22:25 16: :09 04:47 23:16 17:13 Spring: 5 18 Nipp: DATO FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 06:06 12:19 18: :29 06:48 12:58 19: :10 07:29 13:38 19: :52 08:09 14:17 20: :35 08:51 14:59 21: :20 09:35 15:43 22: :08 10:21 16:30 22: :00 11:11 17:22 23: :59 18:21 12: :08 00:53 19:30 13: :25 02:05 20:44 14: :40 03:18 21:56 15: :46 04:26 22:58 16: :39 05:22 23:51 17: :11 12:25 18: :36 06:53 13:04 19: :16 07:31 13:41 19: :54 08:07 14:16 20: :31 08:43 14:51 21: :08 09:17 15:25 21: :45 09:53 16:01 22: :24 10:30 16:39 23: :06 11:09 17:18 23: :51 11:53 18: :45 00:33 18:56 12: :47 01:29 19:58 13: :55 02:33 21:05 14: :59 03:38 22:08 16: :54 04:35 23:04 17: :44 05:28 23:58 17:57 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 00:54 07:13 13:30 19: :40 07:56 14:12 20: :23 08:37 14:52 21: :07 09:19 15:33 21: :51 10:02 16:16 22: :37 10:46 17:00 23: :25 11:33 17: :18 00:07 18:39 12: :17 01:03 19:38 13: :25 02:06 20:45 14: :40 03:17 21:56 15: :52 04:27 23:06 16: :57 05:33 18: :08 06:29 12:51 18: :01 07:18 13:37 19: :47 08:00 14:17 20: :28 08:39 14:54 21: :08 09:16 15:30 21: :45 09:52 16:05 22: :23 10:28 16:40 22: :00 11:04 17:16 23: :40 11:42 17: :22 00:15 18:34 12: :09 00:57 19:19 13: :02 01:47 20:10 13: :03 02:42 21:11 15: :09 03:44 22:15 16: :11 04:46 23:17 17: :42 12:05 18: :14 06:35 12:56 19:05 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO DATO 1 01:53 08:11 14:29 20: :39 08:54 15:11 21: :22 09:35 15:52 22: :06 10:17 16:33 22: :50 11:00 17:16 23: :36 11:45 18: :25 00:16 18:47 12: :18 01:07 19:39 13: :18 02:03 20:38 14: :26 03:06 21:45 15: :41 04:17 22:55 16: :52 05:26 17: :05 06:31 12:56 19: :06 07:27 13:50 19: :00 08:16 14:36 20: :46 08:58 15:16 21: :27 09:37 15:53 22: :07 10:14 16:30 22: :45 10:50 17:05 23: :22 11:26 17:40 23: :00 18:16 12: :41 00:34 18:54 12: :23 01:15 19:34 13: :09 01:58 20:19 14: :03 02:48 21:10 14: :04 03:42 22:10 16: :09 04:43 23:14 17: :44 12:11 18: :16 06:40 13:05 19: :12 07:33 13:56 20:04 Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min. Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min. Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min. Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min. Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min.

108 108 TIDEVANN DESEMBER 2013 Viker Bergen Rørvik Bodø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 02:58 08:24 15:12 21: :38 09:05 15:56 21: :18 09:47 16:40 22: :58 10:32 17:26 23: :41 11:21 18:13 23: :28 19:04 12: :21 00:44 20:01 13: :22 01:39 21:07 14: :33 02:41 22:23 15: :52 03:52 23:36 16: :09 12:05 18: :41 06:18 13:10 19: :39 07:17 14:08 20: :32 08:09 15:02 20: :20 08:56 15:49 21: :01 09:38 16:31 22: :37 10:17 17:08 22: :11 10:53 17:43 23: :43 11:29 18:18 23: :17 18:55 12: :54 00:24 19:35 12: :38 01:07 20:21 13: :27 01:55 21:13 14: :24 02:46 22:11 15: :26 03:42 23:09 16: :25 04:41 17: :03 05:37 12:19 18: :53 06:28 13:11 19: :41 07:16 14:00 19: :28 08:01 14:49 20: :12 08:46 15:36 21:21 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 09:21 02:59 21:40 15: :05 03:44 22:28 16: :49 04:28 23:13 16: :33 05:12 17: :01 05:57 12:19 18: :48 06:44 13:05 19: :37 07:32 13:54 20: :31 08:26 14:48 21: :29 09:26 15:48 22: :36 10:35 16:56 23: :48 11:49 18: :58 00:31 19:18 13: :59 01:35 20:17 14: :50 02:28 21:08 14: :34 03:13 21:52 15: :13 03:54 22:31 16: :48 04:30 23:08 16: :22 05:04 23:43 17: :55 05:38 18: :17 06:11 12:28 18: :52 06:45 13:02 19: :28 07:20 13:38 19: :06 07:58 14:15 20: :46 08:39 14:57 21: :35 09:29 15:49 22: :35 10:32 16:52 23: :43 11:44 18: :54 00:28 19:17 12: :57 01:33 20:23 14: :54 02:32 21:21 15: :47 03:25 22:14 15:53 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 10:05 03:54 22:24 16: :48 04:39 23:11 17: :32 05:23 23:56 17: :07 12:16 18: :44 06:53 13:03 19: :33 07:41 13:50 20: :23 08:30 14:41 21: :19 09:24 15:36 22: :19 10:25 16:38 23: :28 11:35 17: :40 00:20 18:59 12: :48 01:28 20:07 14: :47 02:30 21:04 15: :36 03:21 21:54 15: :19 04:07 22:38 16: :57 04:48 23:16 17: :32 05:24 23:52 17: :58 12:06 18: :28 06:32 12:40 19: :03 07:06 13:14 19: :38 07:40 13:48 20: :15 08:16 14:25 20: :55 08:54 15:03 21: :37 09:37 15:46 22: :27 10:29 16:40 23: :29 11:33 17: :36 00:16 18:56 12: :44 01:24 20:06 13: :45 02:28 21:10 15: :40 03:26 22:06 16: :31 04:19 22:58 16:52 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO 1 10:56 04:42 23:10 17: :40 05:28 23:58 17: :12 12:24 18: :44 06:57 13:08 19: :32 07:42 13:53 20: :21 08:29 14:40 21: :11 09:17 15:29 22: :06 10:10 16:23 22: :07 11:10 17: :17 00:01 18:30 12: :30 01:09 19:41 13: :39 02:16 20:49 14: :38 03:17 21:47 15: :27 04:08 22:38 16: :10 04:53 23:23 17: :48 05:34 18: :01 06:10 12:22 18: :38 06:45 12:56 19: :14 07:19 13:29 19: :49 07:52 14:03 20: :25 08:26 14:36 21: :01 09:01 15:12 21: :41 09:38 15:49 22: :24 10:20 16:32 23: :15 11:12 17: :18 00:02 18:26 12: :27 01:04 19:37 13: :36 02:12 20:49 14: :37 03:15 21:53 15: :32 04:14 22:51 16: :22 05:07 23:44 17:45 Spring: 4 19 Nipp: Spring: 4 19 Nipp: Spring: 4 19 Nipp: Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder. Tromsø FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO Relasjon Viker (Ferder) Hvaler -5 min. Drøbak +10 min. Oslo +30 min. Svelvik +30 min. Bolærne +5 min. Nevlunghavn 0 min. Porsgrunn +10 min. Jomfruland +5 min. Risør +15 min. Lyngør +5 min. Tromøya +5 min. Grimstad -5 min. Homborsund -15 min. Kristiansand -15 min. Mandal -20 min. Farsund -35 min. Flekkefjord -60 min. Relasjon Bergen Stavanger -40 min. Sand -35 min. Åkrehamn -45 min. Haugesund -35 min. Espevær -20 min. Leirvik +10 min. Hardangerfjorden +20 min. Lukksd. +5 min. Stolmen -15 min. Notavadlo -10 min. Vatlestr.10min. Nordåsv.H +130min.L +95min. Straumane +10 min. Fedje -15 min. Ytre Steinsd. -10 min. Sognefjorden -15 min. Florø -5 min. Måløy +5 min. Nordfjord -10 min. Ålesund +10 min. Molde +15 min. Kristiansund +20min.Trondheimsleia +25min. Relasjon Rørvik Steinkjær -10 min. Borgenfjord 125 min. Trondheim -10 min. Brekstad 0 min. Kjeungskjer -15 min. Stokksundet -5 min. Bessaker -10 min. Namsos -10 min. Foldfjorden -10 min. Indre Folda +10 min. Tosenfjorden 0 min. Brønnøysund +5 min. Tjøtta +20 min. Mosjøen +15 min. Sandnessjøen +20 min. Mo +20 min. Træna +25 min. Kvarøy +20 min. Glomfjord +25 min. Støttvær +35 min. Relasjon Bodø Støttvær -10 min. Beiarn +15 min. Straumen +5 min. Tuv +100 min. Rognan 110 min. Helligvær 0 min. Sør -og Nordfolda 0 min. Tranøy +10 min. Kjøpsvik +10 min. Narvik +10 min. Bogen +20 min. Ramsd. +10 min. Tjeldsundet +20 min. Lødingen + 5 min. Røst 0 min. Hele Lofoten +10 min. Stokmarknes +15min.Sortlandsundet +15min. Myre +15 min. 1 11:55 05:39 18: :13 06:26 12:40 18: :01 07:11 13:25 19: :47 07:56 14:10 20: :35 08:42 14:56 21: :23 09:30 15:43 22: :13 10:18 16:33 22: :08 11:12 17:26 23: :07 18:26 12: :14 00:55 19:33 13: :25 02:03 20:43 14: :34 03:11 21:51 15: :34 04:13 22:49 16: :24 05:06 23:40 17: :52 12:09 18: :25 06:34 12:48 18: :04 07:11 13:23 19: :41 07:46 13:58 20: :17 08:20 14:31 20: :52 08:54 15:05 21: :27 09:29 15:40 21: :04 10:04 16:16 22: :43 10:42 16:53 23: :24 11:23 17: :14 00:01 18:28 12: :14 00:56 19:29 13: :21 01:59 20:40 14: :30 03:07 21:50 15: :33 04:12 22:55 16: :30 05:11 23:53 17: :06 12:22 18:37 Spring: 4 19 Nipp: Relasjon Tromsø Gullesfjorden -35 min. Andenes -35 min. Gryllefjord -35 min. Harstad -30 min. Tjeldsundet -40 min. Lavangen -25 min. Sjøvegan -30 min. Finnsnes -25 min. Malangen -30 min. Rystraumen -15 min. Balsfjorden 0 min. Kvalsundet -10 min. Grøtsundet +5 min. Torsvåg -10 min. Ullsfjorden -5 min. Lyngen -5 min. Skjervøy -10 min. Kvænangen +5 min.

109 109 Hammerfest Honningsvåg TIDEVANN DESEMBER 2013 Berlevåg Vardø Longyearbyen FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 06:18 12:31 18: :46 07:04 13:15 19: :34 07:50 14:00 20: :21 08:36 14:45 21: :09 09:22 15:31 21: :59 10:10 16:19 22: :51 11:00 17:09 23: :47 11:55 18: :49 00:35 19:06 12: :57 01:39 20:13 14: :08 02:46 21:22 15: :14 03:52 22:28 16: :12 04:52 23:24 17: :44 12:01 18: :14 06:30 12:44 18: :59 07:11 13:23 19: :37 07:48 13:58 20: :15 08:24 14:32 20: :51 08:59 15:06 21: :27 09:33 15:40 22: :03 10:08 16:15 22: :41 10:45 16:52 23: :22 11:23 17:31 23: :05 18:14 12: :57 00:44 19:08 12: :59 01:41 20:10 14: :05 02:43 21:19 15: :11 03:49 22:27 16: :12 04:52 23:30 17: :51 12:07 18: :27 06:45 12:58 19:18 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann 1 01:09 07:25 13:44 19: :59 08:13 14:30 20: :48 08:59 15:15 21: :37 09:46 16:01 22: :26 10:34 16:48 23: :17 11:22 17:36 23: :09 18:26 12: :05 00:51 19:21 13: :06 01:48 20:21 14: :14 02:51 21:26 15: :22 03:57 22:34 16: :27 05:00 23:38 17: :59 12:23 18: :34 06:50 13:12 19: :24 07:36 13:56 20: :09 08:18 14:35 20: :49 08:56 15:11 21: :28 09:32 15:46 22: :05 10:08 16:20 22: :41 10:43 16:55 23: :19 11:19 17:30 23: :57 11:56 18: :38 00:29 18:45 12: :23 01:10 19:29 13: :15 01:57 20:23 14: :15 02:54 21:23 15: :20 03:54 22:31 16: :24 04:58 23:38 17: :00 12:24 18: :41 06:58 13:19 19: :39 07:53 14:11 20:27 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO DATO 1 02:07 08:23 14:43 20: :58 09:10 15:29 21: :47 09:57 16:14 22: :36 10:44 17:01 23: :26 11:32 17: :17 00:07 18:35 12: :09 00:57 19:26 13: :06 01:51 20:21 14: :07 02:48 21:21 15: :15 03:51 22:26 16: :23 04:56 23:32 17: :59 12:27 18: :36 06:57 13:23 19: :32 07:48 14:11 20: :22 08:34 14:55 21: :08 09:16 15:34 21: :48 09:54 16:10 22: :27 10:30 16:45 23: :04 11:06 17:19 23: :41 11:41 17: :19 00:13 18:29 12: :58 00:50 19:07 12: :39 01:29 19:45 13: :24 02:10 20:29 14: :16 02:58 21:22 15: :16 03:53 22:22 16: :20 04:53 23:29 17: :57 12:24 18: :36 06:58 13:24 19: :40 07:56 14:19 20: :38 08:51 15:10 21:26 FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann FORMIDDAG ETTERMIDDAG Høyvann Lavvann Høyvann Lavvann DATO DATO 1 02:47 09:09 15:25 21: :39 09:57 16:11 22: :29 10:45 16:56 23: :17 11:32 17: :07 00:06 18:29 12: :58 00:55 19:16 13: :50 01:43 20:06 13: :46 02:36 20:59 14: :46 03:32 21:59 15: :53 04:33 23:03 17: :37 12:01 18: :09 06:40 13:05 19: :14 07:39 14:02 20: :11 08:32 14:52 21: :03 09:19 15:36 21: :49 10:02 16:15 22: :30 10:40 16:51 23: :08 11:17 17:26 23: :46 11:53 18: :23 00:23 18:35 12: :00 00:59 19:10 13: :39 01:35 19:47 13: :20 02:14 20:25 14: :04 02:54 21:07 15: :55 03:40 22:00 15: :54 04:34 22:59 16: :58 05:33 18: :06 06:38 13:03 19: :14 07:41 14:03 20: :19 08:41 14:59 21: :18 09:37 15:51 22: :53 05:33 18: :04 06:16 12:35 18: :50 06:58 13:17 19: :35 07:41 14:00 20: :21 08:24 14:43 20: :09 09:08 15:29 21: :59 09:55 16:17 22: :53 10:46 17:09 23: :53 11:43 18: :00 00:41 19:15 12: :15 01:53 20:27 14: :29 03:06 21:39 15: :32 04:10 22:43 16: :24 05:04 23:36 17: :48 12:08 18: :21 06:27 12:47 18: :02 07:02 13:22 19: :38 07:36 13:57 20: :13 08:08 14:30 20: :47 08:41 15:03 21: :22 09:14 15:36 21: :58 09:49 16:11 22: :35 10:25 16:47 23: :17 11:05 17:28 23: :06 11:54 18: :06 00:45 19:15 12: :16 01:48 20:25 14: :27 02:58 21:38 15: :31 04:05 22:45 16: :26 05:03 23:43 17: :54 12:16 18:29 Spring: 4 19 Nipp: Spring: 4 19 Nipp: Spring: 4 19 Nipp: Spring: 4 19 Nipp: Spring: 4 19 Nipp: Relasjon Hammerfest Silda -30 min. Altafjorden -25 min. Vargsundet -25 min. Sørøysundet -15 min. Sørøyas utside -10 min. Kvalsund +15 min. Revsbotn +10 min. Fruholmen +5 min. Havøysund +25 min. Relasjon Honningsvåg Havøysund -45 min. Gjesvær -30 min. Olderfjorden -5 min. Hamnbukt 0 min. Ifjord +5 min. Kjøllefjord +5 min. Mehamn +25 min. Relasjon Berlevåg Mehamn -35 min. Hopsfjorden -10 min. Vestertana -10 min. Kongsøyfjorden +10 min. Båtsfjord +15 min. Relasjon Vardø Båtsfjord -25 min. Syltefjorden -15 min. Vadsø +15 min. Karlebotn +10 min. Kirkenes +15 min. Kobbeholmfjorden +10 min. Relasjon Longyearbyen Bjørnøya -60 min. Svea +55 min. Isfjorden -/+10 min. Ny-Ålesund +30 min Jan Mayen omkr. -70 min Manger Tel: Fax: Mail: [email protected] Utstyr til fiskeri og oppdrett Norskprodusert notlin

110 110 HØYVANN DOVER 2013 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

111 111 Tidevannets høyde i cm i forhold til sjøkart-null Tidevannets høyde i forhold til sjøkantens nullnivå er gitt måned for måned i tabellene på denne og de følgene sider. Fete tall gir den gjennomsnittlige høyde av midlere tidevann (vanlig flo eller fjære). Tallene for spring og nipp er jevnt over basert på deres minsteverdier innen måneden. Alle tall er i centimeter. Høydetall kommer i tillegg til de dybder som er anvist i sjøkartene. Bare hvis tallet har fortegn er dybden tilsvarende mindre. Vær oppmerksom på at vær og vind i vesentlig grad kan virke inn på tidevannshøyden. Sterke, inngående vinder og/eller lavt lufttrykk forårsaker høyere tidevann enn normalt. Sterke, utgående vinder og/eller høyt lufttrykk gir lavere tidevann. Hvis du er usikker, bruk laveste høydetall! I sjøkartene er overgangen mellom land og sjø inntegnet med heltrukken strek på grunnlag av vannstanden ved middel-høyvann (vanlig høyvann). Prikkede områder i sjøkartene viser land som faller trøt ved fjære sjø, eller som ved laveste lavvann ligger maksimalt en halv meter under sjøens overflate. Det samme gjelder for skvalpeskjær som i sjøkartene er merket et lite kors med prikk i hvert hjørne. Alle dybdetall i norske sjøkart refererer til normalt laveste lavvann (spring lavvann vårjevndøgn), som er sjøkartenes nullnivå: "sjøkartnull". Mange steder som ikke er farbare ved lavvann kan følgelig passeres omkring høyvann av mindre fartøyer, forutsatt at det ikke er i områder med liten nivåforskjell mellom flo og fjære. Krf. tabellene om denne og de følgende tre sider. Høyvann Spring Vanlig Nipp Høyvann Spring Vanlig Nipp Drøbak Mandal OBS! På strekningen Svenskegrensa ßtavanger kan meterologiske forhold medføre at dybde å gå på er mindre enn kartnull tilsier. Fra 40 cm mindre (Oslofjorden) til cm mindre (Jæren).

112 112 Høyvann Spring Vanlig Nipp Høyvann Spring Vanlig Nipp Bergen Kristiansund Trondheim

113 113 Høyvann Spring Vanlig Nipp Høyvann Spring Vanlig Nipp Rørvik Bodø Narvik

114 114 Høyvann Spring Vanlig Nipp Høyvann Spring Vanlig Nipp Tromsø Hammerfest Vardø

115 115 Over 100 års skipskompetanse, utvikling og erfaring har gjort oss til et av kystens best renommerte skipsverft. Vi har høy kompetanse innenfor områdene reparasjon, vedlikehold og ombygging. Verftet har i alle disse år levert nybygg av forskjellige typer. Innen fiskeri har vi bidratt med innovative løsninger som har satt ny standard blant annet innen arbeidsmiljø og sikkerhet.

116 DEL C Flaggdager januar 21. januar 6. februar 21. februar 31. mars 1. mai 8. mai 17. mai 19.mai 7. juni 4. juli 20. juli 29. juli 19. august 9. september 25. desember Behandling av nasjonalflagget 116 Praktiske data for 2013 Etter flagginstruks for den norske handelsflåte 1. Nasjonalflagget skal behandles med den aktelse og ærbødighet man skylder et symbol som representerer nasjonen. 2. Hold flagget rent. La det aldri berøre dekket eller jorden, eller slepe i vannet. 3. Flagget må ikke anbringes slik at man kan sitte eller stå på det. Det må heller ikke danne underlag for noe. 4. Ved bruk av dekorasjon skal flagget henge fritt uten opphefting. Det må aldri settes spiker eller stift gjennom flagget. 5. Pass på at flagget stikkes på flagglinen med små knoper, og uten at tamper av linen stikker ut. Pass også på at flagget henger kloss i topp (når det ikke skal vaie på halv stang), og at det vaier fritt. 6. Etter bruk skal flagget i tørr tilstand legges vakkert sammen og rulles mot flaggfestet, slik at bare den røde fargen vises. 7. Oppbevar flagget tørt og rent på sin bestemte plass. 8. Når flagget ikke lenger er tjenlig som nasjonalt symbol skal det brennes eller sprettes opp etter sømmene, så de nasjonale farger skilles. Heising og nedhaling 1. Alle flagg som skal vaie på samme tid heises opp på signal, slik at de kommer i topp samtidig, og hales ned slik at de kommer ned samtidig. 2. Eget nasjonalflagg heises alltid utfoldet. Andre flagg kan heises sammenrullet med slippstikk, som rykkes ut samtidig med at nasjonalflagget kommer i topp. 3. Heising og nedhaling av nasjonalflagget, samt hilsing med flagget, skal foregå langsomt og med verdighet. Flagging på halv stang 1. Ved flagging på halv stang heises flagget først i topp, og hales deretter ned slik: På flaggspil eller gjøsstake: Inntil flaggets midte er i stangens halve lengde over rekka. På mastetopp eller gaffelpigg: Flaggets over kant til to tredjedel høyde over dekk. (Samme regel for flaggstang på land, en tredjedel av stangens høyde skal være over flaggets overkant.) 2. Ved nedhaling av flagget på halv stang heises flagget først i topp og deretter ned på vanlig måte. Hilsing med flagget 1. Hvis flagget ikke er heist, eller er på halv stang, skal det først heises helt i topp. Hilsing skjer ved langsomt å fire flagget med stive liner til underkant berører rekka. Den som haler ned først, heiser opp sist. Hvis flagget var på halv stang heises det først i topp, deretter fires det til riktig høyde. 2. Ved møte med norsk eller vennligsinnet stats orlogsfartøy skal handelsskipet hilse først. I en eskadre hilses bare øverstbefalende skip. 3. Ved møte med andre handelsskip heises flagg etter skjønn. All hilsing besvares. Tid for flagging og nedhaling 1. I havn heises flagget klokken hvis solen står opp før denne tid. Hvis solen står opp etter klokken åtte (nov. febr.) heises flagget klokken Flagget hales ned ved solnedgang, men ikke senere enn klokken 21,00. I Nordland, Troms og Finmark og på Svalbard i den mørke årstiden (nov. febr.) gjelder den regel at flagget kan være heist fra klokken til 15.00, og i den lyse årstiden kan flagget være heist etter klokken hvis omstendighetene tilsier det. 2. Skip under gange skal når det er til strekkelig lyst til at flagget kan sees vise nasjonalflagget innenfor havnegrenser, i nærheten av signalstasjon og forøvrig etter omdømme. For vimpler er det ingen regler for heising og nedhaling, men for bergenske vimpler med kors sier skikk og bruk at korsvimpel anses som flagg.

117 117

118 118 Praktiske data Sjøgang i meter Havblikk : 0 meter Høy sjø : 4 6 Småkruset sjø : 0 0,1 Svært hav : 6 9 Smul sjø : 0,1 0,5 Veldig Svak sjø : 0,5-1,25 opprørt hav : 9 14 Noe sjø : 1,25 2,5 Overordentlig Mye sjø : 2,5 4 opprørt hav : over 14 Synsvidde i værmelding Dårlig sikt : Synsvidde under 4 km Moderat sikt : mellom 4 10 km God sikt : mellom km Meget god sikt : 50 km Hastighet lyd Lyden går 333 meter i sekundet gjennom luft (midlere tall). I vann tilnærmet 1.400, i sjø Gammelt værmerke The rain before the win take the tops l in! Regn før vind ta toppseilet inn!} The win before the rain the sun will shine again. 19-vinkelen Strekk armen frem, håndflaten ned. Sprik med fingrene. Synsvidde som tangerer ytterkant i tommeltott-lillefinger markerer 19 kompassgrader. «Rett vinkel» for husmur Mål ut 60 cm den ene vei, 80 cm den andre. Vinkelen er 90 grader når avstanden mellom de to punktene er 100 cm på tommestokken. Målene 120 cm, 160 og 200 gir sikrere anlegg. Eller 3 meter, 4 og 5. Yard (3 eng. fot) = 91,44 cm. Norsk favn (3 alen) = 1,88 meter. Eng. favn (2 yards) = 1,83 meter. Kabellengde = 10-del av n.mil (i praksis lik 100 favner). Sjømil var meter (var fire bueminutter av en lengdegrad ved ekvator). Tonnasje Brutto- og nettotonnasje er parametere for hhv. fartøyets totalvolum og volum for behandling av last. Tonnasjene har ikke benevning. Event. sikkerhetstonnasje for fartøyer med lengde (L) > 24 meter kan være angitt i reg. tonn á 100 cub. fot. = 2,83 m3. Dette gjelder også for fartøyer med lengde (L) < 24 meter som er kjølstrukket før 18/ og som ikke senere er endret. Selsnepe Det står om livet når noen har spist av, eller tygget på selsnepe. Hele planten er giftig, men roten mest. Fort til lege eller sykehus! Få den syke til å brekke seg! Selsnepa gror våtlendte steder. Minner om sløke og hundekjeks. Rotstokken er hul, men delt på tvers i kammere. Ingen annen norsk plante har slik rotstokk. Stikk av fjesing Søk lege! Hold stukket lem og kropp i ro. Smertestil len de midler kan tas. Tradisjonell egenhjelp har vært å suge ut giften (snitt i stikkåpningen og stramt bind ovenfor stikkstedet). En enkel behandling er å holde den stukne legemsdelen noen minutter i så varmt vann du kan tåle. Varmt vann inaktiverer giften. Romertall Strek i berg eller vinduspost Ved klokkeslett for sol i sør markeres rettvisende nordsør av skygge fra gjenstand i lodd. Juster klokkeslettet med tidsforskjellen mellom tabellstedet og eget sted (se oppslaget for solens meridianpassasje side 51). Vann fra hyttetak 1 millimeter nedbør tilsvarer 1 liter vann pr. kvadratmeter. Nedslagsfeltet er takets lengde multiplisert med bredden rett tvers fra takrenne til takrenne. Vær obs. på mulig blyavsetning fra plattlod ved skorstein. Noen målenheter Norsk tomme = 2,61 cm. Eng. tomme = 2,54 cm. Norsk fot (12 tommer) = 31,4 cm. Eng. fot = 30,48 cm. Norsk alen (2 fot) = 62,8 cm.

119 119 Nautiske mil Kilometer Statue miles Nautiske mil meter. Kilometer meter. Statue mile («engelsk mil») 1.609,3 meter. Bevegelige helligdager i Norge 2013 Palmesøndag mars Skjærtorsdag mars Langfredag mars 1. påskedag mars 2. påskedag...1. april Kristi Himmelfartsdag...9. mai 1. pinsedag mai 2. pinsedag mai Nasjonale dager USA New Year s Dayv 1. januar Martin Luther King s Birthday 3. man. i januar National Freedom Day 1. februar Lincoln s Birthday 12. februar Valentine s Day 14. februar Washington s Birthday 3. man. i februar Pan American Day 14. apail Arbor Day (treplanting) Vanligvis siste fre. i april National Day of Prayer 1. tors. i mai Mother s Day 2. søn. i mai Armed Forces Day 3. lør. i mai Memorial Day Siste man. i mai Flag Day 14. juni Father s Day 3. søn. i juni Independence Day 4. juli Labor Day 1. man. i september Grandparent s Day 1. søn. etter Labor Day Citizenship Day 17. september Child Health Day 1. man. i oktober Leif Ericsson s Day 9. oktober Columbus Day 2. man. i oktober Halloween 31. oktober (kveld) Election/Gen. Election Day 1. tirs. etter 1. man. i nov. Veterans Day 11. november Thanksgiving Day 4. tors. i november Christmas Day 25. desember Punktet markerer offisielle helligdager (amerikanske ambassader holder stengt). Storbritannia Up-Helly-Aa (Shetland) Siste tirs. i januar St. David s Day (Wales) 1. mars Commonwealth Day 2. man. i mars St. Patrick s Day (Nord-Irland) 17. mars St. George s Day (England) 23. april The Queen s Official Birthday (med Trooping the Colour) Vanligvis 2. eller3. lør. i juni Guy Fawkes Day 5. november Remembrance Sunday 2. søn. i november St. Andrew s Day (Skottland) 30. november

120 120 Nasjonaldager i en del land Argentina 25/5 Filippinene 12/6 Australia 26/1 Finland 6/12 Bahamas 10/7 FN-dag 24/10 Barbados 30/11 Frankrike 14/7 Belgia 21/7 Føroyar 29/7 Brasil 7/9 Hellas 25/3 Bulgaria 3/3 India 26/1 Canada 1/7 Indonesia 17/8 Chile 18/9 Irland 17/3 Danmark 5/6 Island 17/6 Egypt 23/7 Italia 2/6 Europadag 9/5 Japan 23/12 Kenya 12/12 Kina 1/10 Liechtenstein 15/8 Luxembourg 23/6 Madagaskar 26/6 Malaysia 31/8 Maldivene 26/7 Malta 21/9 Marokko 3/3 Mexico 16/9 Nederland 30/4 New Zealand 6/2 Pakistan 23/3 Polen 3/5 Portugal 10/6 Romania 1/12 Samenes dag 6/2 Seychellene 5/6 Singapore 9/8 Spania 12/10 Sri Lanka 4/2 Sveits 1/8 Sverige 6/6 Tanzania 26/4 Thailand 5/12 Trinidad/- Tobago 31/8 Tunisia 20/3 Tyrkia 29/10 Tyskland 3/10 Ungarn 20/8 Uruguay 25/8 USA 4/7 Venezuela 5/7 Østerrike 26/10 Omregningsfaktorer for fisk I kvotesammenheng nyttes vanligvis rund, levende vekt. Omregningsfaktorer fra sløyd, hodekappet vekt til rund vekt fremgår av tabell på neste side. 1 hl fersk sild = 93 kg 1 hl fersk strømsild og vassild = 100 kg 1 hl fersk lodde = 97 kg 1 hl fersk makrell = 90 kg 1 hl fersk kolmule = 92 kg 1 hl fersk polartorsk = 97 kg 1 hl tran = 92,5 kg = 2 hl lever 1 skjeppe brisling (konsum) = 17 kg 100 kg saltet torsk o.l. = 170 kg sløyd hodekappet fersk fisk (NAFOområdet: 179 kg) 100 kg fiskemjøl = 470 kg råfisk 1 tønne lever = 110 liter 1 fat tran = 180 kg 1 tønne saltet rogn = 160 kg 1 hl fersk øyepål = 100 kg 1 hl havbrisling (oppmaling) = 95 kg 1 hl fersk tobis = 100 kg 1 hl lever = 95 kg 1 hl rogn = 100 kg 1 hl melke = 100 kg FISKERNES AGNFORSYNING SA AGNLEVERANDØR FOR LINEFLÅTEN Makrell, sild, sei, akkar, reke, lodde og saury. Størrelsesbestemt agn for kyst- og autoline flåten Utlevering gjennom kommisjonærer/lagre over hele kysten av Nord-Norge Sentrallager i Tromsø Lossing/fryselagerutleie i Tromsø Lagets formål er å skaffe agn til fiskerne i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag som er Lagets virkeområde. Laget har enerett på salg av agn i de nevnte fylker. HOVEDKONTOR/HOVEDLAGER: Fiskernes Agnforsyning SA Postboks 732, 9257 TROMSØ Telefon: Telefax: e-post: [email protected]

121 121 Fra sløyd hodekappet vekt (rundsnitt) til rundvekt Fiske- Med Hode Fiske- Med Hodetype hode kappet type hode kappet rund rund snitt snitt Kveite Sei Blåkveite Lyr Flyndre Uer Brosme Steinbit Torsk Sverdfisk Skrei Makrellstørje Lysing Håbrann Lange Pigghå Blålange Hai Hyse Breiflabb Faktorer for omregning av fisk fra sløyd, hodekappet bak ørebeinet Torsk 1,80 Hyse 1,60 Fra filet til rundvekt for fartøy med ombordproduksjon Filet m/skinn og bein Filet uten skinn, m/bein Filet uten skinn og bein Torsk 2,60 2,90 3,25 Hyse 2,65 2,95 3,15 Steinbit 4,08 4,08 4,08 Blåkveite 1,97 1,97 1,97 Uer 4,77 4,77 4,77 Sei 2,55 2,80 3,00 Brosme 2,55 2,55 2,55 Forskrift om nye omregningsfaktorer for produkter av torsk og hyse 1 Omregningsfaktor 1. Torsk, filet uten buklapp med skinn uten bein: 3,45(*) 2. Torsk, filet uten buklapp uten skinn uten bein: 3,80(*) 3. Hyse, filet uten buklapp med skinn uten bein: 3,30(*) 4. Hyse, filet uten buklapp uten skinn uten bein: 3,70(*) Faktorene merket med * er etablert med administrativ status. Det vil si at de er fastsatt med basis i et foreløpig beslutningsgrunnlag, og vil gjelde inntil et komplett datagrunnlag foreligger. Mål og vekt Engelske mål og vekt England har vedtatt å innføre det metriske system. En må imidlertid gå ut fra at det tidligere system vil være i bruk i lang tid fremover. Etter anmodning gir vi her endel data, hentet fra boken «Regneloggen». Eng. tomme 25,4 mm Kvadrattomme 6,452 cm 2 Kubikktomme 16,387 cm 3 Eng. fot (= 12 tommer) 30,48 cm Kvadratfot 929 cm 2 Kubikkfot 28,32 dm 3 Yard (= 3 fot) 91,44 cm Kvadratyard 0,836 m 2 Kubikkyard 0,765 m 3 Eng. favn (= 2 yards) 1,8288 m Kvadratfavn 3,35 m 2 Kubikkfavn 6,12 m 3 1 eng. kubikkfot er 28,32 liter 1 ounce = 28,350 gram 1 pound (16 ounces) = 0,454 kilo 1 stone (14 pounds) = 6,35 kilo 1 quarter (2 stones) = 12,7 kilo 1 hundredweight (4 quarters) = 50,8 kilo 1 ton (20 hundredweights) = kilo Tomme, håndsbredd, spann Tomming: Bredden av tommelfingerens ytre ledd, målt på linje med neglerotbåndet, ble regnet som én tomme. Håndsbredd (engelsk: hand): 4 tommer. Spann (engelsk: span): Engelskmennene målte etter spennlengden mellom tommelfinger og pekefinger, og regnet dette som 8 tommer. Hos oss var dette stutt spann. Det vanligste hos oss var langspann, som var spennlengden mellom tommelfinger og langfinger. Spann tilsvarer nokså nær tredelen av en alen. Antall norske favner Antall meter til meter til norske favner fvn m fvn m m fvn m fvn 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

122 122 Ordliste for fisk (Se konturtegning på neste sider) NORSK ENGELSK TYSK FRANSK 1. Sild Herring Hering Hareng 2. Brisling Sprat Sprott Sprat, Esprot 3. Laks Salmon Lachs Saumon 4. Røyr Char Seesaibling Omble chevalier 5. Pukkellaks Humpback Salmon Buckellachs 6. Ketalaks Dog Salmon Hundslachs 7. Aure Trout Forelle Truite 8. Regnbueørret Rainbow Trout Regenbogen forelle Truite arc-en-ciel 9. Sjøaure Sea Trout Meerforelle Truite de mer 10. Lodde Capelin Lodde Capelan 11. Ål Eel Aal Anguille 12. Havål Conger Eel Meeraal Congre 13. Horngjel (Nebbesild) Garfish Hornhecht Orphie 14. Storsil Greater Sand Eel Grosser Sandaal Lançon 15. Laksestørje King-fish Gotteslachs Peï d' Africa 16. Torsk Cod Dorsch Morue 17. Hyse (Kolje) Haddock Schellfisch Aiglefin 18. Kviting (Hvitting) Whiting Wittling Merlan 19. Sei Coal-fish, Coley Köhler Colin, Lieu noir 20. Lyr Pollack, Lythe Pollack Lieu jaune, Colin 21. Sypike Poor Cod Zwergdorsch Capelan 22. Augepål Norway Pout Stintdorsch Tacaud norvégien 23. Blågunnar Blue Whiting Blauer Wittling Merlan bleu 24. Lysing Hake Seehecht Bardot 25. Lange Ling Leng Lingue 26. Blålange Blue Ling Blauleng Lingue bleue 27. Brosme Torsk Brosme Brosme 28. Skjellbrosme Forked Hake Gabeldorsch Petite lingue 29. Tangbrosme Rockling Seequappe Motelle 30. Gråsteinbit Cat-fish Gestreifter Katfisch Loup de mer 31. Flekksteinbit Smaller Cat-fish Gefleckter Katfisch 32. Fjesing Greater Weever Petermänchen Grande vive 33. Breiflabb Angler, Frog-fish Seeteufel Baudroie 34. Kveite Halibut Heilbutt Flétan 35. Blåkveite Greenland Halibut Schwarzer Heilbutt Flétan noir 36. Gullflyndre (Rødspette) Plaice Scholle Plie 37. Sandflyndre Dab Kliesche, Scharbe Limande 38. Skrubbe Flounder Flunder Flet 39. Lomre Lemon Sole Echte Rotzunge Limande sole 40. Smørflyndre Witch Rotzunge Plie cynoglosse 41. Slettvar Brill Glattbutt Barbue 42. Piggvar Turbot Steinbutt Turbot 43. Tunge Sole Seezunge Sole 44. Uer Norway Haddock Rotbarsch Aiglefin de Norvège 45. Knurr Grey Gurnard Grauer Knurrhahn Grondin 46. Rognkjekse Lumpsucker Seehase Lompe 47. Berggylte Ballan Wrasse Gefleckter Lippfisch Labre 48. Taggmakrell Horse Mackerel Bastardmakrele Chinchard 49. Makrell Mackerel Makrele Maquereau 50. Makrellstørje Tunny Thunfisch Thon 51. Stør Sturgeon Stör Esturgeon 52. Hågylling Rabbit-fish Seeratte Chimère 53. Håbrann Porbeagle Heringshai Taupe 54. Brugde Basking Shark Riesenhai Pélering 55. Pigghå Piked Dogfish Dornhai Aiguillat 56. Håkjerring Greenland Shark Eishai Laimargue 57. Piggskate Thornback Ray Nagelrochen Raie bouclée 58. Storskate Common Skate Glattrochen Pocheteau 59. Åbor Perch Barsch Perche 60. Gjedde Pike Hecht Brochet

123 123 Nyttefisk en oversikt Anførte mål i cm gjelder vanlig stor markedsvare. (Navn på fisk på tre språk, se side 123.) 1. Sild 9 30 cm 20. Lyr cm 11. Ål cm 2. Brisling 8 12 cm 21. Sypike cm 3. Laks cm 12. Havål cm 22. Augepål cm 13. Horngjel cm 4. Røyr cm 14. Storsil cm 23. Blågunnar cm 5. Pukkellaks cm 24. Lysing cm 6. Ketalaks cm 15. Laksestørje cm 25. Lange cm 26. Blålange cm 7. Aure cm 16. Torsk cm 27. Brosme cm 8. Regnbueaure cm 17. Hyse (Kolje) cm 28. Skjellbrosme cm 9. Sjøaure cm 18. Kviting cm 29. Treskjegget tangbrosme cm 10. Lodde cm 19. Sei cm 30. Gråsteinbit cm

124 124 Nyttefisk en oversikt Anførte mål i cm gjelder vanlig stor markedsvare. 31. Flekksteinbit cm 40. Smørflyndre cm 49. Makrell cm 32. Fjesing cm 50. Makrellstørje cm 41. Slettvar cm 51. Stør cm 34. Kveite cm 42. Piggvar cm 53. Håbrann cm 35. Blåkveite cm 43. Tunge cm 54. Brugde cm 55. Pigghå cm 44. Uer cm 56. Håkjerring cm 37. Sandflyndre cm 57. Piggskate cm 46. Rognkall cm 58. Storskate cm 47. Berggylte cm 39. Lomre cm 48. Taggmakrell cm 60. Gjedde cm

125 125 DEL D Kalender 2013 Planetdata 2013 JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI 1 L 2 S 1 O 2 T 3 F 4 L 5 S 1 F 2 L 3 S 1 F 2 L 3 S 3 M UKE 23 4 T 5 O 6 T 7 F 8 L 9 S 1 M UKE 14 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S 1 T UKE 1 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S 6 M UKE 19 7 T 8 O 9 T 10 F 11 L 12 S 4 M UKE 10 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S 4 M UKE 6 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S 7 M UKE 2 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S 10 M UKE T 12 O 13 T 14 F 15 L 16 S 8 M UKE 15 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S 13 M UKE T 15 O 16 T 17 F 18 L 19 S 11 M UKE T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S 11 M UKE 7 12 T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S 15 M UKE T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S 14 M UKE 3 15 T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S 17 M UKE T 19 O 20 T 21 F 22 L 23 S 20 M UKE T 22 O 23 T 24 F 25 L 26 S 18 M UKE T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S 18 M UKE 8 19 T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S 22 M UKE T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S 25 M UKE 9 26 T 27 O 28 T 21 M UKE 4 22 T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S 24 M UKE T 26 O 27 T 28 F 29 L 30 S 27 M UKE T 29 O 30 T 31 F 29 M UKE T 25 M UKE T 27 O 28 T 29 F 30 L 31 S 28 M UKE 5 29 T 30 O 31 T

126 126 KALENDER 2013 JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER 1 M UKE 27 2 T 3 O 4 T 5 F 6 L 7 S 8 M UKE 28 9 T 10 O 11 T 12 F 13 L 14 S 15 M UKE T 17 O 18 T 19 F 20 L 21 S 22 M UKE T 24 O 25 T 26 F 27 L 28 S 29 M UKE T 31 O 1 T 2 F 3 L 4 S 5 M UKE 32 6 T 7 O 8 T 9 F 10 L 11 S 12 M UKE T 14 O 15 T 16 F 17 L 18 S 19 M UKE T 21 O 22 T 23 F 24 L 25 S 26 M UKE T 28 O 29 T 30 F 31 L 1 S 2 M UKE 36 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S 9 M UKE T 11 O 12 T 13 F 14 L 15 S 16 M UKE T 18 O 19 T 20 F 21 L 22 S 23 M UKE T 25 O 26 T 27 F 28 L 29 S 30 M UKE 40 1 T 2 O 3 T 4 F 5 L 6 S 7 M UKE 41 8 T 9 O 10 T 11 F 12 L 13 S 14 M UKE T 16 O 17 T 18 F 19 L 20 S 21 M UKE T 23 O 24 T 25 F 26 L 27 S 28 M UKE T 30 O 31 T 1 F 2 L 3 S 4 M UKE 45 5 T 6 O 7 T 8 F 9 L 10 S 11 M UKE T 13 O 14 T 15 F 16 L 17 S 18 M UKE T 20 O 21 T 22 F 23 L 24 S 25 M UKE T 27 O 28 T 29 F 30 L 1 S 2 M UKE 49 3 T 4 O 5 T 6 F 7 L 8 S 9 M UKE T 11 O 12 T 13 F 14 L 15 S 16 M UKE T 18 O 19 T 20 F 21 L 22 S 23 M UKE T 25 O 26 T 27 F 28 L 29 S 30 M UKE 1 31 T Nymåne Halv voksende (første kvarter) Fullmåne Halv minkende (siste kvarter). Alle klokkeslett må økes med 1 time når sommertid gjelder.

127 127 Viktige datoer 2013 Manøversignaler (lyd) JANUAR 1. Nyttårsdag Flaggdag 21. Prinsesse Ingrid Alexandra Flaggdag FEBRUAR 6. Samisk nasjonaldag Flaggdag 14. Valentinsdag 21. Kong Harald Flaggdag MARS 21. Vårjevndøgn 24. Palmesøndag 28. Skjærtorsdag 29. Langfredag påskedag Flaggdag 31. Sommertid starter APRIL 1. 2.Påskedag MAI 1. Off.høytidsdag Flaggdag 8. Frigjøringsdag Flaggdag 9. Kristi Himmelfartsdag 17. Grunnlovsdag Flaggdag Pinsedag Flaggdag Pinsedag JUNI 7. Unionsoppløsning Flaggdag 21. Sommersolverv 23. St. Hans (onsok) JULI 4. Dronning Sonja Flaggdag 20. Kronprins Haakon Magnus Flaggdag 22. Hundedagene begynner 29. Olsok Flaggdag AUGUST 19. Kronprinsesse Mette Marit Flaggdag 23. Hundedagene slutter SEPTEMBER 9. Stortingsvalg 22. Prinsesse Marthe Louise 22. Høstjevndøgn OKTOBER 24. FN-dagen Flaggdag 25. Sommertid slutt DESEMBER søndag i advent 21. Vintersolverv 24. Julaften juledag Flaggdag juledag 31. Nyttårsaften Signalene er støt i fløyta. De kan suppleres med blink i hvitt lys. Hilsen fra skip Tre lange støt i fløyta er hilsesignal. Fartøy som blir hilst kan svare på samme måte. Det hilsende fartøy gir et kort støt tilbake. Honnør fra liten båt Ansvarshavede tar honnørstilling, vendt mot fartøy som skal hilses. Person med uniformslue eller seilerlue hilser med hånden mot lua. Ellers blottet hode. Bokstavene L-V-T Bokstavene står for ordren "Legg vest til". Ved omkjøring til kompasskurs fra rettvisende etter kartet, legges vestlig misvisning og vestlig deviasjon alltid til. Oppheng av taukveil Gjør som anvist under. Heng kveilen på nagle etter det innkopte bukt-øyet.

128 128 Sjøveisreglene komplett Oversikt over sjøveisreglene: Kapittel 1: Internasjonale regler for for forebygging av sammenstøt på sjøen Del A - Alminnelige regler Regel 1 Anvendelse Regel 2 Ansvar Regel 3 Alminnelige definisjoner Del B - Regler for styring og seilas Avsnitt I - Fartøys navigering under alle siktforhold Regel 4 Anvendelse Regel 5 Utkikk Regel 6 Sikker fart Regel 7 Fare for sammenstøt Regel 8 Manøver for å unngå sammenstøt Regel 9 Trange farvann Regel 10 Trafikkseparasjonssystemer Avsnitt II - Fartøy som navigerer i sikte av hverandre Regel 11 Anvendelse Regel 12 Seilfartøy Regel 13 Innhenting Regel 14 Motsatte kurser Regel 15 Kurser som skjærer hverandre Regel 16 Fartøy som skal holde av veien Regel 17 Fartøy som skal beholde kurs og fart Regel 18 Ansvar mellom fartøy Avsnitt III - Fartøy som navigerer under nedsatt sikt Regel 19 Fartøy som navigerer under nedsatt sikt Del C - Lanterner og signalfigurer Regel 20 Anvendelse Regel 21 Definisjoner Regel 22 Lanternenes synlighet Regel 23 Maskindrevne fartøy underveis Regel 24 Slep og skyveslep Regel 25 Seilfartøy underveis og fartøy som blir rodd Regel 26 Fiskefartøy Regel 27 Fartøy som ikke er under kommando eller som har begrenset evne til å manøvrere Regel 28 Fartøy som er hemmet av sitt dypgående Regel 29 Losfartøy Regel 30 Fartøy som ligger til ankers og fartøy som står på grunn Regel 31 Sjøfly Del D - Lyd- og lyssignaler Regel 32 Definisjoner Regel 33 Utstyr for lydsignaler Regel 34 Manøver- og varselsignaler Regel 35 Lydsignaler under nedsatt sikt Regel 36 Signal for å påkalle oppmerksomhet Regel 37 Nødsignaler Del E - Fritakelse Regel 38 Fritakelse Kapittel II: Særskilte regler for norsk innenlands farvann Del A - Alminnelige regler Regel 39 Anvendelse Regel 40 Særregler i og utenom havnedistrikt Del B - Regler for styring og seilas Regel 41 Trange farvann Regel 42 Passering av dykkerfartøy Regel 43 Små fartøy Regel 44 Ansvar mellom fartøy Regel 45 Ankring Del C - Lanterner, signalfigurer og lydsignaler Regel 46 Lanterner på små fartøy Regel 47 Merking av andre gjenstander enn fartøy Regel 48 Spesielle signaler for tankskip Regel 49 Signal for vaktfartøy Regel 50 Fart mot normal fartsretning Regel 51 Signalføring for kabelferje Regel 52 Spesielle fartøy Regel 53 Lydsignal for fartøy som holder på med mudring eller undervannsarbeider Del D - Særskilte regler for undervannsbåter, sjøfly og orlogsfartøy mv. Regel 53 A Regel 53 B Regel 53 C Regel 53 D Kapittel I11: Felles regler Regel 54 Reglene skal finnes om bord Regel 55 Straffebestemmelser Regel 56 Ikrafttredelse Vedlegg I Plassering av tekniske detaljer for lanterner og signalfigurer Vedlegg II Tilleggssignal for fiskefartøy som fisker i nærheten av andre fartøyer som holder på med å fiske. Vedlegg III Tekniske detaljer for lydsignalapparater Vedlegg IV Nødsignaler Enhver fører av dekket norsk fartøy har plikt til å sørge for at minst ett ajourført eksemplar av Sjøveisreglene finnes ombord. FISKARALMANAKKEN dekker dette krav.

129 Sjøveisreglene Komplett utgave etter den offisielle fremstilling 129 Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen Dato: Departement: Avd/dir: Publisert: I Ikrafttredelse: FOR NHD (Nærings- og handelsdepartementet) Sjøfartsdir. Sist endret: FOR fra Gjelder for: Norge Kapittel I: Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen Del A - Alminnelige regler Regel 1. Anvendelse a) Disse reglene skal gjelde for alle fartøy i rom sjø og i alle tilstøtende farvann som kan befares av sjøgående fartøy. b) Intet i disse reglene skal være til hinder for bruk av særregler som av den rette myndighet er gitt for en red, havner, elver, innsjøer eller innenlandske farleder som er forbundet med rom sjø og kan befares av sjøgående fartøy. Slike særregler skal ligge så nær opp til de internasjonale reglene som mulig. c) Intet i disse reglene skal være til hinder for at det blir nyttet særregler, fastsatt av en stats regjering, om særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer eller fløytesignaler for krigsfartøy og fartøy i konvoi eller om særlige posisjons- eller signallanterner eller signalfigurer for fiskefartøy som holder på med å fiske som en gruppe. Disse særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer eller fløytesignaler skal så vidt mulig være slik at de ikke kan forveksles med noen lanterne, signalfigur eller signal som har hjemmel annensteds i disse reglene. d) Trafikkseparasjonssystemer kan vedtas av Organisasjonen 1 for så vidt det gjelder disse reglene. e)når et lands regjering har funnet at et fartøy som er av særegen konstruksjon eller bestemt til særlige formål, ikke helt kan rette seg etter bestemmelser i en eller annen av disse reglene med hensyn til antallet av lanterner eller signalfigurer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalapparaters plassering og karakteristikk, skal slikt fartøy rette seg etter slike andre bestemmelser med hensyn til antallet av lanterner og signalfigurer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalapparaters plassering og karakteristikk som vedkommende regjering har funnet å være nærmest mulig i samsvar med disse reglene, for så vidt angår slikt fartøy. 1 I henhold til Artikkel II punkt 3 i Konvensjon om de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972 betyr «Organisasjonen» Den mellomstatlige rådgivende skipsfartsorganisasjon, i alminnelighet forkortet til og omtalt som «IMCO». Regel 2. Ansvar a) Intet i disse reglene skal frita noe fartøy, dets reder, fører eller mannskap for følgene av en hvilken som helst forsømmelse fra å følge disse reglene eller i det hele tatt å iaktta slike forsiktighetsregler som alminnelig sjømannsskikk eller tilfellets særegne omstendigheter måtte tilsi. b) Ved tolking av disse reglene og når de følges skal det tas nøye hensyn til alle farer for navigeringen og for sammenstøt, like ens til alle særlige omstendigheter, herunder begrensningen av vedkommende fartøys manøvreringsmuligheter, som måtte gjøre det nødvendig å avvike fra disse reglene for å unngå øyeblikkelig fare. Regel 3. Alminnelige definisjoner I disse reglene gjelder følgende medmindre annet går frem av sammenhengen: a) Ordet fartøy omfatter enhver farkost, innbefattet farkoster uten deplasement og sjøfly, som brukes eller kan brukes som transportmiddel på vannet. b) Uttrykket maskindrevet fartøy betyr ethvert fartøy som blir drevet frem av maskineri. c) Uttrykket seilfartøy betyr ethvert fartøy under seil forutsatt at fremdriftsmaskineri, hvis det er installert, ikke blir brukt. d) Uttrykket fartøy som holder på med å fiske betyr ethvert fartøy som fisker med garn, liner, trål eller andre fiskeredskap som begrenser manøvreringsevnen, men omfatter ikke et fartøy som fisker med liner på slep eller andre fiskeredskap som ikke begrenser manøvreringsevnen. e) Ordet sjøfly omfatter et hvilket som helst luftfartøy som er konstruert for manøvrering på vannet. f) Uttrykket fartøy som ikke er under kommando betyr et fartøy som på grunn av en eller annen usedvanlig omstendighet er ute av stand til å manøvrere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy.

130 130 g) Uttrykket fartøy som har begrenset evne til å manøvrere betyr et fartøy som på grunn av arten av dets arbeid har begrenset evne til å manøvrere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy. Uttrykket «fartøy som har begrenset evne til å manøvrere» skal omfatte, men er ikke begrenset til: (i) Et fartøy som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp et sjømerke, undervannskabel eller rørledning. (ii) Et fartøy som holder på med mudring, oppmålingseller undervannsvirksomhet. (iii) Et fartøy som holder på med å komplettere forsyninger eller å overføre personer, proviant eller last mens det er underveis. (iv) Et fartøy som holder på med å sette ut eller ta imot fly. (v) Et fartøy som holder på med å fjerne miner. (vi) Et fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt begrenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra sin kurs. h) Uttrykket fartøy som er hemmet av sitt dypgående betyr et maskindrevet fartøy som på grunn av sitt dypgående i forhold til dybden og bredden av det tilgjengelige seilbare farvann har sterkt begrenset evne til å avvike fra den kurs det følger. i) Ordet underveis betyr at et fartøy ikke ligger til ankers eller er gjort fast til land eller står på grunn. j) Ordene lengde og bredde av et fartøy betyr dets lengde overalt og største bredde. k) Fartøy skal anses for å være i sikte av hverandre utelukkende når det ene kan ses fra det andre. l)uttrykket nedsatt sikt betyr ethvert forhold hvor sikten er nedsatt på grunn av tåke, tjukke, snøfall, svære regnbøyer, sandstormer eller hvilke som helst andre liknende årsaker. (m) Ordet mil betyr nautisk mil (1852 meter). Del B - Regler for styring og seilas Avsnitt I Fartøys navigering under alle siktforhold Regel 4. Anvendelse Reglene i dette avsnitt gjelder under alle siktforhold. Regel 5. Utkikk Ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt. Regel 6. Sikker fart Ethvert fartøy skal alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppes på en distanse som passer til de rådende omstendigheter og forhold. Ved fastsettelse av sikker fart skal det blant annet tas hensyn til følgende faktorer: a) Av alle fartøy: (i) Siktforholdene. (ii) Trafikktettheten innbefattet konsentrasjoner av fiskefartøy eller hvilke som helst andre fartøy. (iii) Fartøyets manøvreringsevne spesielt med hensyn til stoppedistanse og svingeevne under de rådende forhold. (iv) Om natten mulig bakgrunnsbelysning slik som lys på land eller atmosfærisk refleks fra fartøyets egne lanterner. (v) Vind-, sjø- og strømforhold samt nærliggende farer for seilasen. (vi) Dypgående i forhold til den tilgjengelige farvannsdybde. b) Dessuten av fartøy som bruker radar: (i) Radarutstyrets karakteristikk, effektivitet og begrensning. (ii) De begrensninger som det benyttede radaravstandsområde medfører. (iii) Virkning av sjø, værforhold og andre forstyrrelseskilder på radarobservasjoner. (iv) Muligheten av at små fartøy, is og andre flytende gjenstander ikke kan oppdages ved radar på tilstrekkelig avstand. (v) Antall, posisjon og bevegelse av fartøy som observeres ved hjelp av radar. (vi) Den mer nøyaktige bestemmelse av sikten som kan være mulig når radar brukes for å bestemme avstanden til fartøy eller andre gjenstander i nærheten. Regel 7. Fare for sammenstøt a) Ethvert fartøy skal bruke alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å avgjøre om det er fare for sammenstøt. Hvis det er noen tvil, skal det regnes med at det er fare for sammenstøt. b) Hvis radarutstyr er anbrakt og brukbart skal det brukes riktig inkludert søking på lang avstand for å få tidlig varsel om fare for sammenstøt samt radarplotting eller tilsvarende systematisk observasjon av observerte gjenstander. c) Slutninger skal ikke trekkes på grunnlag av sparsomme opplysninger, spesielt sparsomme radaropplysninger. d) For å avgjøre om det er fare for sammenstøt skal blant annet følgende tas i betraktning: (i) Det skal regnes med at det er slik fare hvis kompasspeilingen av det fartøy som nærmer seg ikke forandrer seg merkbart. (ii) Slik fare kan undertiden foreligge selv om det helt klart er en merkbar forandring i peilingen, spesielt når man nærmer seg et meget stort fartøy eller et slep eller når man nærmer seg et fartøy på kort avstand. Regel 8. Manøver for å unngå sammenstøt a) Enhver manøver for å unngå sammenstøt skal såfremt omstendighetene tillater det, være markert, utføres i god tid og i samsvar med godt sjømannskap. b) Enhver forandring av kurs og/eller fart for å unngå sammenstøt skal, såfremt omstendighetene tillater det, være så stor at den er helt tydelig for et annet fartøy som ser den eller observerer den på radar. En rekke små forandringer av kurs og/eller fart bør unngås. c) Hvis det er tilstrekkelig fritt farvann kan en forandring av

131 131 kurs alene være den mest effektive manøver for å unngå en nærsituasjon forutsatt den utføres i god tid, er vesentlig og ikke resulterer i at man kommer for nær andre fartøy. d) En manøver for å unngå sammenstøt med et annet fartøy skal utføres slik at dette passeres på trygg avstand. Manøvrens effektivitet skal kontrolleres omhyggelig inntil det annet fartøy er endelig passert og klaret. e) Om nødvendig for å unngå sammenstøt eller for å få mer tid til å vurdere situasjonen skal et fartøy slakke på farten eller stoppe farten, ved å stoppe eller reversere fremdriftsmidlene. f) (i) Et fartøy som i henhold til disse regler skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart, skal når de foreliggende omstendigheter krever det, i god tid gjøre manøvre for å gi tilstrekkelig fritt farvann til det andre fartøyets gjennomfart. (ii) Et fartøy som skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart fritas ikke for denne plikten hvis det nærmer seg det andre fartøyet slik at det er fare for sammenstøt og skal, når det gjør manøvre, fullt ut ta hensyn til de manøvre som kreves i følge reglene i denne del. (iii) Et fartøy hvis gjennomfart ikke skal hindres er fullt ut pliktig til å overholde reglene i denne del når de to fartøyene nærmer seg hverandre slik at det er fare for sammenstøt. Regel 9. Trange farvann a) Et fartøy som seiler i en trang lei eller et trangt løp skal, når det lar seg gjøre uten fare, holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbords side. b) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i en trang lei eller et trangt løp. c) Et fartøy som holder på med å fiske, skal ikke genere gjennomfarten for et hvilket som helst annet fartøy som går i en trang lei eller et trangt løp. d) Et fartøy skal ikke krysse en trang lei eller et trangt løp slik at dette generer gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i slik lei eller slikt løp. Det sistnevnte fartøy kan bruke det lydsignalet som er foreskrevet i regel 34 (d), hvis det er i tvil om hva det kryssende fartøy akter å gjøre. e) (i)når et fartøy haler inn på et annet i en trang lei eller et trangt løp og bare kan gå forbi dette hvis det fartøy som blir innhentet, må manøvrere for å tillate sikker passering, skal det fartøy som akter å gå forbi tilkjennegi dette ved å gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) i. Fartøyet som innhentes skal, hvis det er enig, gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) ii og ta skritt for å tillate sikker passering. Hvis det er i tvil, kan det gi de signaler som er foreskrevet i regel 34 (d). (ii)denne regel fritar ikke det innhentede fartøy fra dets forpliktelse i henhold til regel 13. f) Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i en trang lei eller et trangt løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring skal navigere særlig aktsomt og forsiktig og skal gi et passende signal slik det er foreskrevet i regel 34 (e). g) Et hvilket som helst fartøy skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å ankre i en trang lei. Regel 10. Trafikkseparasjonssystemer a) Denne regel gjelder for trafikkseparasjonssystemer vedtatt av Organisasjonen og fritar ikke et fartøy for plikt som følger av andre regler. b) Et fartøy som bruker et trafikkseparasjonssystem skal: (i) følge den seilingslei som passer i den generelle retning for seilasen i vedkommende lei, (ii) så langt det lar seg gjøre holde seg klar av en separasjonslinje eller separasjonssone, (iii) normalt gå inn i eller ut av en seilingslei hvor denne begynner eller slutter, men når det går inn i eller ut av en lei fra hvilken som helst side skal det gjøre dette med så liten vinkel på den generelle retning for seilasen som er praktisk mulig. c) Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å krysse en seilingslei, men hvis det er nødt til det, skal det krysse på en kurs så nær som praktisk mulig tvers på den generelle retning for skipstrafikken. d) (i) Et fartøy skal ikke benytte kysttrafikksoner hvis det kan seile sikkert i en passende seilingslei i det tilstøtende trafikkseparasjonssystem. Fartøy på mindre enn 20 meters lengde, seilfartøy og fartøy som holder på med fiske kan imidlertid i alle tilfelle benytte kysttrafikksonen. (ii)til tross for underpunkt (d),(i), kan et fartøy anvende en kysttrafikksone til eller fra havn, offshore installasjon eller oppbygning, losstasjon eller et annet sted innenfor kysttrafikksonen, eller for å unngå øyeblikkelig fare. e) Bortsett fra et fartøy som krysser en seilingslei eller et fartøy som går inn i eller ut av en lei, skal et fartøy normalt ikke gå inn i en separasjonssone eller krysse en separasjonslinje unntatt: (i) i nødstilfelle for å unngå øyeblikkelig fare, (ii) for å fiske inne i en separasjonssone. f) Et fartøy som navigerer i farvann nær begynnelsen eller slutten av trafikkseparasjonssystemer skal gjøre dette med særlig forsiktighet. g) Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å ankre i et trafikkseparasjonssystem eller i farvann nær dets begynnelse eller slutt. h) Et fartøy som ikke bruker et trafikkseparasjonssystem skal unngå det med så stor margin som praktisk mulig. i) Et fartøy som holder på med fiske skal ikke genere gjennomfarten for et hvilket som helst fartøy som følger en seilingslei.

132 132 j) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger en seilingslei. k) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med et arbeid som vedrører navigeringens sikkerhet i et trafikkseparasjonssystem er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å utføre dette arbeid. l) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp en undervannskabel i ett trafikkseparasjonssystem, er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å kunne utføre arbeidet. 1 Se note 1 til Regel 1. Avsnitt 11 Fartøy som navigerer i sikte av hverandre Regel 11. Anvendelse Reglene i dette avsnittet gjelder for fartøy som er i sikte av hverandre. Regel 12. Seilfartøy a) Når to seilfartøy nærmer seg hverandre slik at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det ene av dem holde av veien for det andre etter følgende regler: (i) Når hvert fartøy seiler med vinden inn på forskjellig side, skal det fartøy som har vinden inn om babord, holde av veien for det andre. (ii) Når begge fartøy seiler med vinden inn på samme side, skal det fartøy som er til lovart, holde av veien for det som er i le. (iii) Hvis et fartøy som seiler med vinden inn om babord ser et fartøy til lovart og ikke med sikkerhet kan avgjøre om det andre fartøy har vinden inn om babord eller om styrbord, skal det holde av veien for det andre. b) Under denne regel skal lovart anses for å være den motsatte side av den som storseilet står på, eller hvor det gjelder et skværrigget fartøy, den motsatte side av den som det største stagseil eller mesanen står på. Regel 13. Innhenting a) Uten omsyn til det som ellers er sagt i reglene i Del B avsnitt I og II, skal et hvilket som helst fartøy som innhenter et annet fartøy, holde av veien for det fartøyet som blir innhentet. b) Et fartøy skal regnes som et innhentende fartøy når det haler inn på et annet fartøy, såfremt det kommer opp fra en retning som er mer enn 22,5 grader aktenfor tvers i forhold til det andre fartøy, det vil si at det om natten vil være i stand til å se bare akterlanternen til det andre fartøyet, men ingen av dets sidelanterner. c) Hvis et fartøy er i noen tvil om det innhenter et annet, skal det gå ut fra at dette er tilfelle og handle i samsvar hermed. d) En hvilken som helst senere peilingsendring mellom de to fartøyene skal ikke gjøre det innhentende fartøyet til et fartøy med kurs som skjærer det andre fartøyets kurs, slik dette er å forstå i reglene, eller frita det for plikten til å holde seg klar av det innhentede fartøyet før dette er endelig passert og klaret. Regel 14. Motsatte kurser a) Når to maskindrevne fartøy som styrer motsatte eller nesten motsatte kurser, møter hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal begge vike til styrbord så de kan passere hverandre på babord side. b) En slik situasjon skal anses som oppstått når et fartøy ser det andre fartøyet forut eller nesten forut og det om natten kan se topplanternene på det andre fartøyet overett eller nesten overett og/eller begge sidelanternene og det om dagen observerer det andre fartøyet under tilsvarende synsvinkel. c) Hvis et fartøy er i noen tvil om en slik situasjon er oppstått, skal det gå ut fra at den er det og handle i samsvar hermed. Regel 15. Kurser som skjærer hverandre Når to maskindrevne fartøy styrer kurser som skjærer hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det fartøyet holde av veien som har det andre på sin styrbord side og skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å gå forenom det andre fartøyet. Regel 16. Fartøy som skal holde av veien Ethvert fartøy som skal holde av veien for et annet fartøy skal såvidt mulig i god tid utføre en markert manøver for å holde godt klar. Regel 17. Fartøy som skal beholde kurs og fart a) (i) Når det ene av to fartøy skal holde av veien, skal det andre fartøyet beholde sin kurs og fart. (ii) Det fartøy som skal beholde sin kurs og fart kan imidlertid selv ta forholdsregler for ved egen manøver å unngå sammenstøt så snart det blir klar over at det fartøyet som er pliktig til å holde av veien ikke tar de nødvendige forholdsregler i samsvar med disse reglene. b) Når det fartøyet som skal beholde sin kurs og fart av en eller annen årsak er kommet så nær det andre fartøyet at sammenstøt ikke kan unngås ved forholdsregler alene fra det fartøyets side som skulle holde av veien, skal også det andre fartøyet ta slike forholdsregler som best vil hjelpe til å avverge sammenstøt. c) Et maskindrevet fartøy som i henhold til punkt (a) (ii) i denne regel tar forholdsregler for å unngå sammenstøt med et annet maskindrevet fartøy når de to fartøy styrer kurser som skjærer hverandre, skal såfremt omstendighetene tillater det, ikke forandre kurs til babord for et fartøy på sin babord side. d) Denne regel fritar ikke det fartøyet som skal holde av veien, fra plikten til å gjøre dette. Regel 18. Ansvar mellom fartøy Unntatt hvor regel 9, 10 og 13 krever noe annet:

133 133 a) skal et maskindrevet fartøy underveis holde av veien for: (i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, (iii) et fartøy som holder på med å fiske, (iv) et seilfartøy, b) skal et seilfartøy underveis holde av veien for: (i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, (iii) et fartøy som holder på med å fiske, c) skal et fartøy som holder på med å fiske mens det er underveis så vidt mulig holde av veien for: (i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere. d) (i) Et hvilket som helst fartøy, unntatt et fartøy som ikke er under kommando eller et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, skal såfremt omstendighetene tillater det, unngå å genere den sikre gjennomfart for et fartøy som er hemmet av sitt dypgående og som viser de signalene som er nevnt i regel 28. (ii) Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående skal navigere med særlig forsiktighet og ta fullt hensyn til de forhold som derved oppstår. e) Et sjøfly på vannet skal, i alminnelighet, holde godt klar av alle fartøy og unngå å genere deres seilas. Under omstendigheter hvor det er fare for sammenstøt, skal det følge reglene i denne del. (f) (i) Et WIG-fartøy skal, når det letter, lander og flyr over vannflaten, holde godt klar av alle andre fartøy og unngå å genere deres seilas. (ii) Et WIG-fartøy som opererer på vannflaten, skal oppfylle reglene i denne del som et maskindrevet fartøy. Avsnitt III Fartøy som navigerer under nedsatt sikt 0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr Regel 19. Fartøy som navigerer under nedsatt sikt a) Denne regel gjelder for fartøy som ikke er i sikte av hverandre når de navigerer i eller nær et område med nedsatt sikt. b) Ethvert fartøy skal gå med sikker fart avpasset etter de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold. Et maskindrevet fartøy skal ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver. c) Ethvert fartøy skal ta nøye hensyn til de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold når det etterkommer reglene i avsnitt I i denne del. d) Et fartøy som oppdager et annet fartøy bare ved hjelp av radar, skal avgjøre om en nærsituasjon kan utvikle seg og/eller om det er fare for sammenstøt. Hvis så er tilfelle skal det i god tid ta forholdsregler for å unngå dette. Når slik forholdsregel er en kursforandring, skal såvidt mulig følgende unngås: (i) en kursforandring til babord for et fartøy som er forenom tvers unntatt for et fartøy som blir innhentet, (ii) en kursforandring mot et fartøy som er tvers eller aktenfor tvers. e) Unntatt når man er kommet til at det ikke er fare for sammenstøt, skal ethvert fartøy som tilsynelatende forenom tvers hører tåkesignalet fra et annet fartøy eller som ikke kan unngå å komme i en nærsituasjon med et annet fartøy som er forenom tvers, redusere farten til minste styrefart. Om nødvendig skal det stoppe helt og i alle tilfelle navigere ytterst varsomt inntil faren for sammenstøt er over. Del C - Lanterner og signalfigurer Regel 20. Anvendelse a) Reglene i denne del skal følges i all slags vær. b) Reglene om lanterneføring skal følges fra solnedgang til soloppgang. I dette tidsrom skal ingen andre lys vises, unntatt slike lys som ikke kan forveksles med de lanterner som er nevnt i disse reglene, og som ikke nedsetter deres synlighet, utydeliggjør deres særpreg eller hindrer at det holdes ordentlig utkikk. c) Lanterner som er foreskrevet i disse reglene, skal hvis de føres, også vises fra soloppgang til solnedgang under nedsatt sikt og kan vises under alle andre omstendigheter når det anses nødvendig. d) Reglene om signalfigurer skal følges om dagen. e) Lanternene og signalfigurene som er nevnt i disse reglene skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene. Regel 21. Definisjoner a) Topplanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert i fartøyets senterlinje og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 225 grader og slik anbrakt at den lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på hver side av fartøyet. b) Sidelanterner betyr en lanterne med grønt lys om styrbord og en lanterne med rødt lys om babord og som begge viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 112,5 grader og slik anbrakt at de lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på de respektive sider. På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan sidelanternene kombineres i en lanterne som blir ført i fartøyets senterlinje. c) Akterlanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert så nær ved akterenden som det lar seg gjøre og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 135 grader og slik anbrakt at den lyser 67,5 grader på hver side av fartøyet fra rett akterover. d) Slepelanterne betyr en lanterne med gult lys og som har samme særkjenne som den "akterlanterne" som er definert i punkt (c) i denne regel. e) Rundtlysende lanterne betyr en lanterne som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 360 grader.

134 134 f) Blinkende lanterne betyr en lanterne med et lys som blinker med regelmessige mellomrom minst 120 ganger i minuttet. Regel 22. Lanternenes synlighet De lanternene som er foreskrevet i disse reglene skal ha den lysstyrke som er nevnt i avsnitt 8 i vedlegg I til disse reglene slik at de er synlige minst på følgende avstand: a) På fartøy på 50 meters lengde eller mer: - en topplanterne, 6 mil, - en sidelanterne, 3 mil, - en akterlanterne, 3 mil,- en slepelanterne, 3 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 3 mil. b) På fartøy på 12 meters lengde eller mer, men på mindre enn 50 meters lengde: - en topplanterne, 5 mil, men når fartøyets lengde er mindre enn 20 meter, 3 mil, - en sidelanterne, 2 mil, - en akterlanterne, 2 mil, - en slepelanterne, 2 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil. c) På fartøy på mindre enn 12 meters lengde: - en topplanterne, 2 mil, - en sidelanterne, 1 mil, - en akterlanterne, 2 mil, - en slepelanterne, 2 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil. d) På lite synlige, delvis nedsenkede fartøy eller gjenstander som blir slept: - en rundtlysende lanterne med hvitt lys, 3 mil. Regel 23. Maskindrevne fartøy underveis a) Et maskindrevet fartøy underveis skal vise: (i) en topplanterne forut, (ii) ytterligere en topplanterne aktenfor og høyere enn den forut. Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det, (iii) sidelanterner, (iv) en akterlanterne. b) Et luftputefartøy skal når det brukes uten deplasement, foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende blinkende lanterne med gult lys. c) (i) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys og sidelanterner. (ii) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 7 meters lengde og hvis høyeste fart ikke overstiger 7 knop, kan istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys og skal hvis praktisk mulig også vise sidelanterner. (iii) Topplanternene eller den rundtlysende lanternen med hvitt lys på et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan forskyves fra fartøyets senterlinje dersom plassering i senterlinjen ikke er praktisk mulig, forutsatt at sidelanternene kombineres i en lanterne som skal føres i fartøyets senterlinje eller anbringes så vidt mulig i samme langskips linje som topplanternen eller den rundtlysende lanterne med hvitt lys. (d) Et WIG-fartøy skal, men bare når det letter, lander og flyr over vannflaten, i tillegg til lanternene som kreves i punkt (a) i denne regel, vise en rundtlysende lanterne med blinkende rødt lys med høy intensitet. 0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr Regel 24. Slep og skyveslep a) Et maskindrevet fartøy som sleper skal vise: (i) istedenfor den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) (i) eller (a) (ii), to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre. Når avstanden fra det slepende fartøys akterende til akterenden av slepet er større enn 200 meter, tre slike anterner anbrakt loddrett over hverandre. (ii) sidelanterner, (iii) en akterlanterne, (iv) en slepeanterne anbrakt loddrett over akterlanternen, (v) når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses. b) Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet forover er fast sammenkoplet som en samlet enhet, skal de anses som et maskindrevet fartøy og vise de lanternene som er foreskrevet i regel 23. c) Et maskindrevet fartøy som skyver forover eller som sleper langs siden skal, unntatt hvor det gjelder en samlet enhet, vise: (i) istedenfor den lanterne som er foreskrevet i regel 23 (a) (i) eller (a) (ii), to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, (ii) sidelanterner, (iii) en akterlanterne. d) Regel 23 (a) (ii) skal også komme til anvendelse på et maskindrevet fartøy som punkt (a) eller (c) i denne regel gjelder for. e) Et fartøy eller en gjenstand som blir slept, unntatt de som er omhandlet i punkt (g) i denne regel, skal vise: (i) sidelanterner, (ii) en akterlanterne, (iii) når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses. f) Flere fartøy som blir slept langs siden eller skjøvet forover som en gruppe, skal dog ha lanterner som om de var ett fartøy: (i) et fartøy som blir skjøvet forover og som ikke er en del av en samlet enhet skal vise sidelanterner i den forreste ende, (ii) et fartøy som blir slept langs siden skal vise en akterlanterne og i den forreste ende sidelanterner. g) Et lite synlig eller delvis nedsenket fartøy eller gjenstand, eller en kombinasjon av slike fartøy eller gjenstander, som blir slept, skal vise:

135 135 (i) hvis det eller den har en bredde på mindre enn 25 meter, en rundtlysende lanterne med hvitt lys ved eller nær den forreste ende og en ved eller nær den akterste ende, unntatt at draconer ikke behøver å vise en lanterne ved eller nær den forreste ende, (ii) hvis det eller den har en bredde på 25 meter eller mer, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys ved eller nær breddens ytterpunkter, (iii) hvis det eller den har en lengde som er større enn 100 meter, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys mellom de lanterner som er foreskrevet i punktene (i) og (ii) slik at avstanden mellom lanternene ikke er over 100 meter, (iv) en terningformet signalfigur ved eller nær det akterste ytterpunkt på siste fartøy eller gjenstand som blir slept og, hvis slepets lengde er større enn 200 meter, ytterligere en terningformet signalfigur hvor den best kan ses og anbrakt så langt forut som praktisk mulig. h) Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy eller en gjenstand som blir slept å vise de lanterner eller signalfigurer som er foreskrevet i punkt (e) eller (g) i denne regel skal alle mulige skritt tas for å lyse opp det fartøyet eller den gjenstand som blir slept eller i det minste tilkjennegi at det er et fartøy eller en gjenstand av slik art i nærheten. i) Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy som normalt ikke holder på med slep, å vise de lanterner som er foreskrevet i punkt (a) eller (c) i denne regel, behøver et slikt fartøy ikke å vise disse lanterner når det holder på med å slepe et annet fartøy i nød eller som på annen måte trenger assistanse. Alle mulige skritt skal tas for å tilkjennegi hvilket forhold det er mellom det slepende fartøy og det fartøy som blir slept, slik regel 36 tillater, særlig belysning av slepeforbindelsen. Regel 25. Seilfartøy underveis og fartøy som blir rodd a) Et seilfartøy underveis skal vise: (i) sidelanterner, (ii) en akterlanterne. b) På et seilfartøy på mindre enn 20 meters lengde kan de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel kombineres i en lanterne som blir ført hvor den best kan ses på eller nær mastetoppen. c) Foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, kan et seilfartøy underveis vise hvor de best kan ses på eller nær mastetoppen to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys og den nederste med grønt lys. Disse lanternene skal dog ikke vises samtidig med den kombinerte lanternen som er tillatt i henhold til punkt (b) i denne regel d) (i) Et seilfartøy på mindre enn 7 meters lengde skal, hvis praktisk mulig, vise de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) eller (b) i denne regel. Hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges. (ii) Et fartøy som blir rodd kan vise de lanternene som er foreskrevet i denne regel for seilfartøy, men hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges. e) Et fartøy under seil og som dessuten drives frem av maskineri skal forut hvor den best kan ses vise en kjegleformet signalfigur med spissen ned. Regel 26. Fiskefartøy a) Et fartøy som holder på med å fiske skal enten det er underveis eller ligger til ankers, bare vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel. b) Et fartøy som fisker med trål hvormed forstås et eller annet redskap som brukes til å fiske med og som slepes gjennom vannet, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med grønt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur bestående av to kjegler, den ene anbrakt loddrett over den andre, og med spissene sammen. (ii) en topplanterne aktenfor og høyere enn den rundtlysende lanternen med grønt lys. Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det. (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt. c) Et fartøy som holder på med å fiske, men som ikke fisker med trål, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur bestående av to kjegler, den ene anbrakt loddrett over den andre og med spissene sammen. (ii) når det er redskap ute som strekker seg over 150 meter i vannrett retning fra fartøyet, en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kjegle med spissen opp i retning mot redskapen, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt. d) Tilleggssignalene som er beskrevet i vedlegg II til disse reglene, gjelder for et fartøy som holder på med å fiske i nærheten av andre fartøy som holder på med å fiske. e) Et fartøy som ikke holder på med å fiske, skal ikke vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i denne regel, men bare de som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde. Regel 27. Fartøy som ikke er under kommando eller som har begrenset evne til å manøvrere a) Et fartøy som ikke er under kommando, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses, (ii) to kuler eller liknende signalfigurer, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er beskrevet i dette punkt.

136 136 b) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, unntatt et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal vise: (i) tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanternen skal vise hvitt, (ii) tre signalfigurer anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse signalfigurene skal være kuler og den mellomste terningformet, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, en eller to topplanterner, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanterner som er foreskrevet i punkt (i), (iv) når det ligger til ankers, den lanternen, de lanternene eller den signalfiguren som er foreskrevet i regel 30 i tillegg til de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (i) og (ii). c) Et maskindrevet fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt begrenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra deres kurs skal i tillegg til de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 24 (a), vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (b) (i) og (b) (ii) i denne regel. d) Et fartøy som holder på med mudring eller undervannsvirksomhet og som har begrenset evne til å manøvrere, skal vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i punkt (b) (i), (ii) og (iii) i denne regel og skal dessuten, når det finnes en hindring, vise: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys eller to kuler, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvilken hindringen finnes, (ii) to rundtlysende lanterner med grønt lys eller to terningformede signalfigurer, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvilken et annet fartøy kan passere, (iii) når det ligger til ankers de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i dette punkt istedenfor de lanternene eller den signalfigur som er foreskrevet i regel 30. e) Når størrelsen på et fartøy som holder på med dykkerarbeider, ikke gjør det praktisk mulig å vise alle lanterner og signalfigurer som er foreskrevet i punkt (d) i denne regel, skal følgende vises: (i) tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanterne skal vise hvitt, (ii) en skjerm minst l meter høy, tilsvarende det internasjonale signalflagg <<A>>. Det skal tas skritt for å sikre at den er synlig rundt hele horisonten. f) Et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal i tillegg til de lanternene som regel 23 foreskriver for et maskindrevet fartøy eller eventuelt til de lanternene eller den signalfiguren som regel 30 foreskriver for et fartøy som ligger til ankers, vise tre rundtlysende lanterner med grønt lys eller tre kuler. En av disse lanternene eller signalfigurene skal vises nær toppen av formasten og en på hver side ytterst på signalråen på samme mast. Disse lanternene eller signalfigurene betyr at det er farlig for et annet fartøy å komme nærmere et fartøy som holder på med å fjerne miner enn 1000 meter. g) Fartøy på mindre enn 12 meters lengde unntatt de som holder på med dykkerarbeider, behøver ikke å vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel. h) De signalene som er foreskrevet i denne regel er ikke signal for fartøy som er i nød og trenger hjelp. Den slags signal omhandles i vedlegg IV til disse reglene. Regel 28. Fartøy som er hemmet av sitt dypgående Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, kan foruten de lanternene som er foreskrevet i regel 23 for maskindrevne fartøy vise, hvor de best kan ses, tre rundtlysende lanterner med rødt lys anbrakt loddrett over hverandre eller en sylinder. Regel 29. Losfartøy a) Et fartøy som ligger ute for å lose, skal vise: (i) på eller nær mastetoppen to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med hvitt lys, den nederste med rødt lys, (ii) når det er underveis dessuten sidelanterner og en akterlanterne, (iii) når det ligger til ankers, lanterne, lanterner eller signalfigur som foreskrevet i regel 30 for ankerliggere, i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i punkt (i). b)et losfartøy som ikke ligger ute for å lose skal vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde. Regel 30. Fartøy som ligger til ankers og fartøy som står på grunn a) Et fartøy som ligger til ankers skal vise hvor den best kan ses: (i) forut en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kule, (ii) helt akterut eller nesten helt akterut og lavere enn den lanternen som er foreskrevet i punkt (i), en rundtlysende lanterne med hvitt lys. b) Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde kan vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys hvor den best kan ses, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a). c) Et fartøy kan, og et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal når det ligger til ankers også bruke de tilgjengelige dekkslys eller liknende lys for å belyse dekkene. d) Et fartøy som står på grunn skal vise de lanternene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel og dessuten hvor de best kan ses: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre, (ii) tre kuler anbrakt loddrett over hverandre. e) Et fartøy på mindre enn 7 meters lengde som ligger til ankers og som ikke er i eller nær en trang lei, renne eller ankerplass eller hvor andre fartøy normalt navigerer, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfiguren som er foreskrevet i punktene (a) og (b) i denne regel. f) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde som står på grunn, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (d) (i) og (ii) i denne regel.

137 137 Regel 31. Sjøfly Hvor det ikke er praktisk mulig for et sjøfly å vise lanterner og signalfigurer av slik karakter eller plassert slik som foreskrevet i reglene i denne del, skal det vise lanterner og signalfigurer med så lik karakter og plassering som det er mulig. Del D - Lyd- og lyssignaler Regel 32. Definisjoner a) Ordet fløyte betyr enhver lydsignalinnretning som kan frembringe de foreskrevne støt og som er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene. b) Uttrykket kort støt betyr et støt av om lag et sekunds varighet. c) Uttrykket langt støt betyr et støt av fra fire til seks sekunders varighet. Regel 33. Utstyr for lydsignaler a) Et fartøy på 12 meters lengde eller mer skal være utstyrt med en fløyte og en klokke. Et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal dessuten være utstyrt med en gongong hvis klang eller tone ikke kan forveksles med klokkens. Fløyten, klokken og gongongen skal være i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene. Klokken, gongongen eller begge kan erstattes av annet utstyr som har samme respektive lydkarakteristikk, dog skal det alltid være mulig å gi de foreskrevne signaler manuelt. b) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å føre de lydsignalapparatene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, men hvis det ikke gjør det, skal det være utstyrt med noe annet som kan gi et kraftig lydsignal. Regel 34. Manøver- og varselsignaler a) Når fartøy er i sikte av hverandre, skal et maskindrevet fartøy underveis, idet det utfører en manøver som har hjemmel eller er foreskrevet i disse regler, tilkjennegi manøvren med følgende signaler i fløyten: - et kort støt:"jeg forandrer kurs til styrbord", - to korte støt:"jeg forandrer kurs til babord", - tre korte støt:"jeg bruker maskinkraften akterover" b) Et hvilket som helst fartøy kan supplere de fløytesignalene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, med lyssignaler som gjentas på passende måte mens manøvren blir utført: (i) disse lyssignalene skal ha følgende betydning: - et blink "Jeg forandrer min kurs til styrbord", - to blink "Jeg forandrer min kurs til babord", - tre blink "Jeg bruker maskinkraften akterover". (ii) varigheten av hvert blink skal være om lag et sekund, mellomrommene mellom blinkene skal være om lag et sekund og mellomrommene mellom påfølgende signaler skal være minst ti sekunder. (iii) den lanternen som blir brukt for å gi dette signalet skal, hvis den er anbrakt, være en rundtlysende lanterne med hvitt lys, synlig på minst 5 mils avstand og skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene. c) Når fartøy er i sikte av hverandre i en trang lei eller renne: (i) skal et fartøy som haler inn på et annet og akter å gå forbi dette, i samsvar med regel 9 (e) (i) tilkjennegi sin hensikt med følgende signaler i fløyta: - to lange støt etterfulgt av et kort støt som betyr "Jeg akter å gå forbi på Deres styrbord side" - to lange støt etterfulgt av to korte støt som betyr "Jeg akter å gå forbi på Deres babord side", (ii) skal det fartøyet som holder på å bli innhentet dersom det tar forholdsregler i henhold til regel 9 (e) (i) tilkjennegi at det er enig med følgende signal i fløyten: - et langt, et kort, et langt og et kort støt i nevnte rekkefølge. d) Når to fartøyer i sikte av hverandre nærmer seg hverandre og av en eller annen grunn ett av dem ikke kan forstå det andre fartøyets manøver eller hva det akter å gjøre eller er i tvil om det andre tar tilstrekkelige forholdsregler til å unngå sammenstøt, skal det fartøyet som er i tvil, øyeblikkelig tilkjennegi slik tvil ved å gi minst fem korte støt med fløyten raskt etter hverandre. Et slikt signal kan suppleres med et lyssignal som består av minst fem korte blink raskt etter hverandre. e) Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i en lei eller et løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring, skal gi ett langt støt. Et slikt signal skal besvares med et langt støt av et hvilket som helst fartøy som nærmer seg svingen fra motsatt side eller som befinner seg bak den mellomliggende hindring og som er innen hørevidde. f) Dersom det på et fartøy er anbrakt fløyter som er mer enn 100 meter fra hverandre, skal bare en fløyte brukes for å gi manøver- og varselsignaler. Regel 35. Lydsignaler under nedsatt sikt I eller nær farvann med nedsatt sikt skal de signalene som denne regelen foreskriver, enten det er dag eller natt gis således: a) Et maskindrevet fartøy som gjør fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi et langt støt. b) Et maskindrevet fartøy underveis, som ligger med stoppet maskin og uten å gjøre fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi to lange støt med om lag 2 sekunders mellomrom. c) Et fartøy som ikke er under kommando, et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, et seilfartøy, et fartøy som holder på med å fiske og et fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy skal, istedenfor de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel, minst hvert annet minutt gi tre støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av to korte. d) Et fartøy som holder på med å fiske når det ligger til ankers og et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som utfører sitt oppdrag når det ligger til ankers, skal istedenfor de signalene som er foreskrevet i punkt (g) i denne regel gi de signalene som er foreskrevet i punkt (c) i denne regel.

138 138 e) Et fartøy som blir slept eller, hvis der slepes mer enn ett fartøy, det siste fartøy i slepet, skal, hvis det er bemannet, minst hvert annet minutt gi fire støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av tre korte. Når det er mulig, skal dette signalet gis straks etter det som er gitt av det fartøyet som sleper. f) Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet frem er fast sammenkoblet som en samlet enhet, skal de anses som et maskindrevet fartøy og gi de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel. g) Et fartøy som ligger til ankers, skal minst hvert minutt ringe hurtig med klokken i om lag 5 sekunder. Fartøy på 100 meters lengde eller mer skal ringe med klokken i den forreste del av fartøyet, og like etter ringingen med klokken, skal det i den akterste del av fartøyet gis lyd med gongongen i omlag 5 sekunder. Et fartøy som ligger til ankers, kan dessuten gi tre støt etter hverandre, nemlig et kort, et langt og et kort, for å varsle et fartøy som nærmer seg, om sin posisjon og om muligheten for sammenstøt. h) Et fartøy som står på grunn, skal ringe med klokken og, hvis det har plikt til det, gi lyd med gongongen som foreskrevet i punkt (g) i denne regel, og skal dessuten slå tre adskilte og tydelige slag på klokken like før og like etter den hurtige ringing med klokken. Et fartøy som står på grunn, kan dessuten gi et passende fløytesignal. (i) Et fartøy på 12 meters lengde eller mer, men under 20 meters lengde, skal ikke være pålagt å ringe med klokken slik punkt (g) og (h) i denne regel foreskriver. Hvis fartøyet ikke ringer med klokken, skal det imidlertid gi et annet virkningsfullt lydsignal minst hvert annet minutt. (j) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å gi de signalene som er nevnt ovenfor, men dersom det ikke gir dem, skal det minst hvert annet minutt gi et annet kraftig lydsignal. (k) Et losfartøy som ligger ute for å lose, kan i tillegg til de signalene som er foreskrevet i punktene (a), (b) eller (g) i denne regel, gi et identifikasjonssignal bestående av fire korte støt. 0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr Regel 36. Signal for å påkalle oppmerksomhet Hvis det blir nødvendig for å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet kan et hvilket som helst fartøy gi lys- og lydsignal som ikke kan forveksles med noe signal som har hjemmel annetsteds i disse reglene eller det kan rette strålen fra sin lyskaster i retning mot faren på en slik måte at intet fartøy generes. Ethvert lys som brukes for å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet skal være slik at det ikke kan forveksles med et hvilket som helst hjelpemiddel for navigeringen. For så vidt det gjelder denne regel skal bruken av høyintense lys som blinker eller hvor blinket fremkalles ved roterende lys, slik som blitzlys 1, unngås. 1 Blitzlys: engelsk "strobe lights". Regel 37. Nødsignaler Når et fartøy er i nød og trenger hjelp skal det bruke eller vise de signalene som er beskrevet i vedlegg IV til disse reglene. Del E - Fritakelse Regel 38. Fritakelse Et hvilket som helst fartøy (eller klasse av fartøy) hvis kjøl blir strukket eller som er på et liknende byggetrinn før disse reglene trer i kraft, kan fritas fra å etterkomme dem som følger, forutsatt at det tilfredsstiller kravene i de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1960: a) Installasjon av lanterner med lys som er synlig som foreskrevet i regel 22, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft. b) Installasjon av lanterner med de fargespesifikasjoner som er foreskrevet i avsnitt 7 i vedlegg I til disse reglene, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft. c) Omplassering av lanterner som følge av omgjøring fra britiske til metriske mål og avrunding av målene, for bestandig. d) (i) Omplassering av topplanternene på fartøy på mindre enn 150 meters lengde som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig. (ii) Omplassering av topplanternene på fartøy på 150 meters lengde eller mer som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft. e) Omplassering av topplanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft. f) Omplassering av sidelanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (g) og 3 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft. g) Kravene til lydsignalapparater foreskrevet i vedlegg III til disse reglene, i inntil ni år etter den dag da disse reglene trer i kraft. h) Omplassering av rundtlysende lanterner som følge av bestemmelsene i avsnitt 9 (b) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig.

139 139 Kapittel II. Særskilte regler for norsk innenlands farvann. Del A - Alminnelige regler Regel 39. Anvendelse a) De internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen gjelder også i norsk innenlands farvann, herunder på Svalbard og Jan Mayen, når intet annet går frem av reglene i dette kapittelet. b) Reglene i dette kapittel gjelder også for utenlandske fartøy. c) Norsk innenlands farvann er havner, elver, kanaler, innsjøer og alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrensen som er særskilt fastsatt i loslovgivningen. Regel 40. Særregler i og utenom havnedistrikt a) Særskilte regler for et havnedistrikt, kan fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet. b) For innenlands farvann utenom havnedistriktene hvor særlige forhold gjør seg gjeldende, kan særskilte regler fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet. Del B - Regler for styring og seilas Regel 41. Trange farvann a) Et maskindrevet fartøy skal alltid varsle sin ankomst til et trangt farvann ved fra en avstand av ca. 1/2 mil å gi et langt støt av minst 10 sekunders varighet. b) Når to maskindrevne fartøy kommer i motsatt retning til et farvann som er så trangt at de ikke kan passere hverandre uten fare for sammenstøt, skal det fartøy som kommer sist, vente til det andre har passert, forutsatt at dette har gitt det signal som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel. c) Et maskindrevet fartøy som befinner seg i et farvann som er så trangt at et møtende fartøy ikke kan passere uten fare for sammenstøt, skal tilkjennegi dette for et møtende fartøy ved å gi minst 5 korte støt i fløyten. Det møtende fartøy skal da vente til det andre har passert. Regel 42. Passering av dykkerfartøy Når et fartøy markerer med det internasjonale signalflagg "A" eller tilsvarende merket skjerm ("Jeg har en dykker nede. Hold godt klar og gå med sakte fart"), at dykker eller froskemann er nede, skal andre fartøy passere med forsiktighet, og maskindrevne fartøy skal om mulig stoppe maskinen. Regel 43. Små fartøy Et fartøy som blir rodd, et maskindrevet fartøy og et seilfartøy som i henhold til regel 23 (c) eller 25 (d) bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy. Regel 44. Ansvar mellom fartøy Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde. Regel 45. Ankring Fartøy eller andre flytende gjenstander skal ikke uten tvingende nødvendighet ankres eller fortøyes slik at dette hindrer passasjen for eller kan skade andre fartøy. Del C - Lanterner, signalfigurer og lydsignaler Regel 46. Lanterner på små fartøy a) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan når det ikke har mast, vise den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) (i), jfr. avsnitt 2 (c) i vedlegg I til disse reglene, i en mindre høyde enn 2,5 meter over rekken, men ikke lavere enn 1 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen. b) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde, kan dog vise den nevnte lanternen lavere dersom forholdene gjør det nødvendig, men ikke lavere enn 0,5 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen. Regel 47. Merking av andre gjenstander enn fartøy a) Draconer, silde- og fiskeposer o.l. som ligger helt eller delvis under vannet og som blir slept, skal ha en flåte eller flottør på slep. For å angi akterenden av slepet, skal flåten eller flottøren vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en terningformet signalfigur. b) Kraftledninger og liknende konstruksjoner som ved hjelp av flottører m.v. holdes flytende i sjøen og som under strekking over farvann kan medføre sperring eller innskrenkning for den alminnelige ferdsel, skal merkes i samsvar med regel 24 (g). Flottøren m.v. skal være lysreflekterende. Regel 48. Spesielle signaler for tankskip Tankskip på tonns dødvekt og derover under seilas til og fra Slagentangen, Risavika og Mongstad samt tankskip på tonns dødvekt og derover under seilas innenfor Filtvet fyr til og fra oljeanlegg i indre Oslofjord, skal føre de signalene som er nevnt i regel 28. Regel 49. Signal for vaktfartøy Et fartøy som utfører vakttjeneste i forbindelse med midlertidig sperring eller innskrenkning av farvann skal patruljere i forsvarlig avstand fra fareområdet og skal foruten de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i de internasjonale regler, vise tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste av disse lanternene skal vise grønt lys og de to nederste rødt lys. Om dagen skal et slikt fartøy

140 140 vise det internasjonale signalflagg "U" på mastetoppen eller fra det høyeste punkt på fartøyet. Flagget skal minst være 1,67 x 1,37 meter. Som alminnelig oppmerksomhetssignal kan det internasjonale en-bokstavsignalet "U" ("De stevner mot fare") gis med lyd eller lys. Regel 50. Fart mot normal fartsretning Et maskindrevet fartøy, som bortsett fra korte manøvrer seiler med akterstevnen i fartsretningen, og som er slik innrettet at det herunder bevarer normal full styreevne, skal enten vise de lanternene som er foreskrevet i de internasjonale regler på en slik måte at de til enhver tid viser den faktiske seilretning eller to kuler anbrakt symmetrisk på hver side av fartøyets midtskipsplan, minst 2 meter over skorstein eller overbygning, og med en innbyrdes avstand av minst 3 meter. Regel 51. Signalføring for kabelferje En ferje som ved hjelp av kabel, kjetting eller liknende, beveger seg i en fast rute, skal hvor de best kan ses og anbrakt i eller parallelt med senterlinjen, vise: a) en kule, b) tre rundtlysende lanterner med rødt lys anbrakt i en loddrett likesidet trekant med spissen opp og med sider på minst 1 meter. Lysene skal være synlige på minst 1 mils avstand. En slik ferje skal ikke vise andre lanterner. Regel 52. Spesielle fartøy Tollvesenets og politiets fartøy kan når de patruljerer, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i sjøveisreglene, vise sine lanterner eller et bluss når de nærmer seg andre fartøy eller de ser andre fartøy nærme seg. Dette skal skje i så god tid at sammenstøt forebygges. Regel 53. Lydsignal for fartøy som holder på med mudring eller undervannsarbeider Et fartøy som viser de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (d), og som er ankret eller fortøyd på en slik måte at det forstyrrer den alminnelige trafikk, skal under nedsatt sikt gi det internasjonale signalet som er foreskrevet for fartøy som ligger til ankers, etterfulgt av minst 6 enkeltslag på klokken når annen trafikk skal passere fartøyet som om dette var en rød stake, og minst 6 dobbeltslag når annen trafikk skal passere fartøyet, som om dette var en grønn stake. Del D - Særskilte regler for undervannsbåter, sjøfly og orlogsfartøy mv. Regel 53 a) Undervannsbåter som er helt neddykket eller som bare viser sine periskoper, skal i norsk farvann betrakte seg som vikepliktige for alle overflatefartøyer og sjøfly på vannet. Overflatefartøyer skal imidlertid holde skarp utkikk og vises forsiktighet. Undervannsbåter som er helt eller delvis oppdykket, skal betraktes som maskindrevne fartøyer og følge bestemmelsene for maskindrevne fartøyer i denne forskrift. Når undervannsbåter neddykket manøvrerer sammen med overflatefartøyer, fører disse som varselsignal det signal som til enhver tid er anført i Den Internasjonale Signalbok for denne situasjon. Regel 53 b) Undervannsbåter på overflaten vil foruten de foreskrevne posisjonslanterner, føre en roterende lanterne som et oppmerksomhetssignal for å tilkjennegi overfor møtende trafikk at undervannsbåter er langt større enn den innbyrdes lanterneavstand skulle tilsi. Denne lanterne skal være anbrakt 2 meter loddrett over topplanternen og vise et gult (amber) blinklys horisonten rundt med ca. 90 blink pr. minutt. Lyset fra denne lanterne skal være synlig på minst 5 n. mils avstand. Regel 53 c) Norske orlogsfartøyer og andre militære fartøyer er fritatt fra å føre den lanterne med hvitt lys som er nevnt i regel 23 bokstav a punkt ii, når de på grunn av sin særegne konstruksjon, eller sitt særlige formål derved ville bli hindret i sine militære funksjoner. Regel 53 d) Norske fartøyer i Det sjømilitære fiskerioppsyn vil foruten de foreskrevne posisjonslanterner, under utførelse av bruksvakttjeneste føre en blå lanterne som kjennetegn. Denne lanterne skal være anbrakt på høyeste mastetopp og laget slik at den viser et ubrutt, blått lys horisonten rundt. Lyset fra denne lanterne skal være synlig på minst 2 n. mils avstand. Kapittel III. Felles regler Regel 54. Reglene skal finnes om bord Enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av sjøveisreglene er om bord. Regel 55. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av sjøveisreglene straffes med bøter i henhold til Alminnelig borgerlig straffelov av 22. mai , 1 og/eller 339, 2, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Regel 56. Ikrafttredelse Disse sjøveisregler trer i kraft fra den tid Sjøfartsdirektoratet bestemmer. Fra samme tid oppheves "Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (De internasjonale sjøveisreglene) og Særskilte sjø-veisregler for norsk innenlands farvann" fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 3. mars 1965 med senere endringer og "Forskrifter om tilleggssignaler for fiskefartøyer" fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 26. september 1969 med senere endringer.

141 141 Regler som er gitt eller godkjent med hjemmel i 2 i Særskilte sjøveisregler for norsk innenlands farvann av 3. mars 1965, skal fortsatt gjelde inntil de i tilfelle blir opphevet eller endret. Vedlegg I. Plassering av og tekniske detaljer for lanterner og signalfigurer 1. Definisjon Uttrykket "høyde over skroget" betyr høyde over det øverste gjennomgående dekk. Denne høyde skal måles fra det sted som er loddrett under lanternens plassering. 2. Plassering av og avstand mellom lanterner i vertikalplanet a) På et maskindrevet fartøy på 20 meters lengde eller mer skal topplanternen være plassert som følger: (i) topplanternen forut, eller hvis det bare føres en topplanterne, da denne lanterne, i en høyde over skroget på minst 6 meter, og hvis fartøyets bredde overstiger 6 meter, da i en høyde over skroget minst lik fartøyets bredde, men lanternen behøver likevel ikke være plassert høyere over skroget enn 12 meter, (ii) Når det føres to topplantemer skal den akterste være minst 4,5 meter høyere enn den forreste. b) Den vertikale atskillelse av topplanternene på maskindrevne fartøy skal være slik at den akterste lanterne under alle normale trimforhold ses høyere enn og atskilt fra den forreste lanterne når de observeres fra havets overflate på en avstand av meter fra baugen. c) Topplanternen på et maskindrevet fartøy på 12 meters lengde eller mer, men på mindre enn 20 meters lengde skal være plassert i en høyde over rekken på minst 2,5 meter. d) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan føre den øverste lanternen lavere enn 2,5 meter over rekken. Når det føres en topplanterne i tillegg til sidelanterner og en akterlanterne, eller slik rundtlysende lanterne som er beskrevet i Regel 23 (c) (i) føres i tillegg til sidelanternene, skal denne topplanternen eller rundtlysende lanternen imidlertid føres minst 1 meter over sidelanternene. e) En av de to eller tre topplanterner som er foreskrevet for et maskindrevet fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy, skal være plassert i samme stilling som enten topplanternen forut eller den akterste topplanterne, dog slik at hvis den føres på aktermasten skal den laveste akterste topplanterne være minst 4,5 meter høyere, målt loddrett, enn topplanternen forut. f) (i) Topplanternen eller lanternene foreskrevet i regel 23 (a) skal være plassert slik at de er klar av og over alle andre lys eller konstruksjoner som skjermer, unntatt som beskrevet i punkt (ii). (ii) Når det ikke lar seg gjøre å føre de rundtlysende lanternene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) eller regel 28 lavere enn topplanternene, kan de føres over den/de akterste topplanternen/e eller vertikalt mellom topplanternen/e forut og den/de akterste topplanternen/e, dog slik at i siste tilfelle skal kravet i avsnitt 3 (c) i dette vedlegg være etterkommet. g) Sidelanternene på et maskindrevet fartøy skal være plassert i en høyde over skroget som ikke er mer enn tre fjerdedeler av den høyden som topplanternen forut er plassert i. De skal ikke være plassert så lavt at de blir utydeliggjort av dekkslys. h) Når et maskindrevet fartøy på mindre enn 20 meter lengde fører sidelanterner som er satt sammen til en lanterne, skal den plasseres minst en meter lavere enn topplanternen. i) Når reglene foreskriver at to eller tre lanterner skal føres loddrett over hverandre, skal avstanden mellom dem være: (i) på et fartøy på 20 meters lengde eller mer skal slike lanterner være minst 2 meter fra hverandre og den nederste av disse lanternene skal, unntatt når en slepelanterne kreves, være plassert i en høyde over skroget på minst 4 meter. (ii) på et fartøy på mindre enn 20 meters lengde skal slike lanterner være minst 1 meter fra hverandre og den nederste av disse lanternene skal, unntatt når en slepelanterne kreves, være plassert i en høyde over rekken på minst 2 meter. (iii) når tre lanterner føres skal den øverste og nederste være anbrakt i samme avstand fra den midterste. j) Den nederste av de to rundtlysende lanternene som er foreskrevet på et fartøy som holder på med å fiske, skal føres i en høyde over sidelanternene på minst to ganger avstanden mellom de to lanternene som er anbrakt loddrett over hverandre. k) Når to ankerlanterner føres skal den forut som er foreskrevet i regel 30 (a) (i) være minst 4,5 meter høyere enn den akterut. På et fartøy på 50 meters lengde eller mer skal denne forreste ankerlanterne være plassert i en høyde over skroget på minst 6 meter. 3. Plassering og avstand mellom lanternene i horisontalplanet a) Når to topplanterner er foreskrevet på et maskindrevet fartøy skal den vannrette avstand mellom dem være minst lik halvparten av fartøyets lengde, men den behøver dog ikke være mer enn 100 meter. Lanternen forut skal være plassert ikke mer enn en fjerdedel av fartøyets lengde fra baugen. b) På et maskindrevet fartøy på 20 meters lengde eller mer skal sidelanternene ikke være anbrakt forenom topplanternen forut. De skal være anbrakt ved eller nær fartøyets side. c) Når de lanternene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) eller regel 28 er plassert vertikalt mellom den/de forreste topplanternen/e og den/de akterste topplanternen/e, skal disse rundtlysende lanternene være plassert minst 2 meter i vannrett avstand fra fartøyets senterlinje i tverrskips retning.

142 142 d) Når det er foreskrevet bare én topplanterne for et maskindrevet fartøy, skal denne lanternen vises forenom midtskips; et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan likevel unnlate å vise denne lanternen forenom midtskips, men skal vise den så langt forut som praktisk mulig. 4. Detaljer vedrørende plassering av retningsvisende lanterner på fiskefartøy, mudderapparater og fartøy som holder på med undervannsvirksomhet a) Den lanternen som viser retningen av redskap som er ute fra et fartøy som holder på med å fiske, som foreskrevet i regel 26 (c) (ii), skal være anbrakt minst 2 meter, men ikke mer enn 6 meter i vannrett avstand fra de to rundtlysende lanternene med rødt og hvitt lys. Denne lanternen skal ikke være anbrakt høy ere enn den rundtlysende lanternen med hvitt lys som er foreskrevet i regel 26 (c) (i) og ikke lavere enn sidelanternene. b) Lanternene og signalfigurene på et fartøy som holder på med å mudre eller med undervannsvirksomhet og som angir den side hvor det er en hindring og/eller den side på hvilken det er trygt å passere, slik det er foreskrevet i regel 27 (d) (i) og (ii), skal være anbrakt i vannrett avstand, så stor som praktisk mulig, men ikke i noe tilfelle mindre enn 2 meter, fra de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) og (ii). Ikke i noe tilfelle skal den øverste av disse lanternene eller signalfigurene være plassert høyere enn den nederste av de tre lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) og (ii). 5. Skjermer for sidelanternene Sidelanternene på fartøy på 20 meters lengde eller mer, skal på den ene side som vender inn mot fartøyet være forsynt med skjermer som oppfyller kravene i avsnitt 9 i dette vedlegg. Skjermene skal være malt i matt sort farge. På fartøy mindre enn 20 meters lengde skal sidelanternene hvis det er nødvendig for å oppfylle kravene i avsnitt 9 i dette vedlegg, på den side som vender inn mot fartøyet være forsynt med skjermer i matt, sort farge. En sammensatt lanterne som har et enkelt vertikalt filament og et meget smalt skille mellom den grønne og røde del, behøver ikke å være forsynt med utvendige skjermer. 6. Signalfigurer a) Signalfigurer skal være sorte og ha følgende dimensjoner: (i) En kule skal ha en diameter på minst 0,6 meter. (ii) En kjegle skal ha en grunnflate med diameter på minst 0,6 meter og en høyde lik dens diameter. (iii) En sylinder skal ha en diameter på minst 0,6 meter og høyde på to ganger dens diameter. (iv) En terningformet signalfigur skal bestå av to kjegler som definert i (ii) ovenfor og med felles grunnflate. b) Den loddrette avstand mellom signalfigurer skal være minst 1,5 meter. c) På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan signalfigurer med mindre dimensjoner, men passende til fartøyets størrelse, benyttes og avstanden mellom signalfigurene kan reduseres tilsvarende. 7. Fargespesifikasjoner for lys Fargen for alle navigasjonslys skal være i samsvar med følgende grenser som ligger innenfor de grenser som er trukket opp for hver farge av Den internasjonale belysningskommisjonen (CIE). Grensen for hver farge er angitt ved hjørnekoordinatene som følger: (i) Hvit y y (ii) Grønn x y (iii) Rød x y (iv) Gul x y Lysstyrke a) Lanternens minimum lysstyrke skal beregnes etter følgende formel: I = 3,43 x 106 x T x D2 x K-D hvor I er lysstyrke i candela under drift, T er terskelfaktor 2 x 10-7 lux, D er foreskrevet lysvidde i nautiske mil, K er atmosfærisk transmisjon. For de foreskrevne lys skal verdien av K være 0,8 som tilsvarer en meteorologisk sikt på omkring 13 nautiske mil. b) Et utvalg av resultater som fås ved anvendelse av formelen er gjengitt i etterfølgende tabell: Foreskrevet lysvidde Lanternens lysstyrke i nautiske mil i candela med K = 0,8 D I Anm.: Navigasjonslanternenes maksimum lysstyrke bør begrenses for å unngå unødig skarpt lys. Dette skal ikke skje ved variabel kontroll av lysstyrken. 9. Horisontale sektorer a) (i) I forlig retning skal sidelanterner når de er anbrakt på fartøyet vise den minimum lysstyrke som kreves. Lysstyrken skal avta slik at lyset får en faktisk avskjæring mellom 1 grad og 3 grader utenfor de foreskrevne sektorer. (ii) For akterlanterner og topplanterner og sidelanterner ved 22,5 grader aktenfor tvers skal de minimum lysstyrker som kreves, opprettholdes over en bue av horisonten opp til 5 grader innenfor de sektorgrensene som er foreskrevet i regel 21. Fra 5 grader innenfor de foreskrevne sektorer kan lysstyrken avta med 50 % opp

143 143 til den foreskrevne grense. Den skal avta jevnt slik at lyset får en faktisk avskjæring høyst 5 grader utenfor de foreskrevne sektorer. b) (i) Rundtlysende lanterner skal være plassert slik at de ikke skjermes av master, poster eller konstruksjoner innenfor vinkelsektorer på mer enn 6 grader, unntatt de ankerlanternene som er foreskrevet i regel 30 og som ikke behøver å plasseres i en høyde over skroget som er praktisk umulig. (ii) Dersom det ikke er praktisk mulig å etterkomme punkt (b) (i) i dette avsnitt ved å vise bare én rundtlysende lanterne, skal det brukes to rundtlysende lanterner, høvelig anbrakt eller avskjermet slik at de så langt som praktisk mulig synes som én lanterne på en avstand av en mil. 10. Vertikale sektorer a) Unntatt for lanterner på seilfartøy underveis skal de vertikale sektorer på fast anbrakte elektriske lanterner sikre at: (i) den minimum lysstyrke som kreves, minst opprettholdes ved alle vinkler fra 5 grader over til 5 grader under horisontalplanet, (ii) minst 60% av den minimum lysstyrke som kreves, opprettholdes fra 7,5 grader over til 7,5 grader under horisontalplanet. b) Hvor det gjelder seilfartøy underveis skal de vertikale sektorer på fast anbrakte elektriske lanterner sikre at: (i) den minimum lysstyrke som kreves, minst opprettholdes ved alle vinkler fra 5 grader over til 5 grader under horisontalplanet. (ii) minst 50% av den minimum lysstyrke som kreves, opprettholdes fra 25 grader over til 25 grader under horisontalplanet. c) Andre lanterner enn elektriske skal så godt som mulig tilfredsstille disse spesifikasjoner. 11. lkke-elektriske lanterners lysstyrke Lanterner som ikke er elektriske skal så langt det lar seg gjøre, oppfylle de kravene til minimum lysstyrke som er spesifisert i tabellen gjengitt i avsnitt 8 av dette vedlegg. 12. Manøverlanterne Uten hensyn til bestemmelsene i avsnitt 2 (f) i dette vedlegg skal den manøverlanternen som er beskrevet i regel 34 (b), være plassert i det samme langskips vertikalplan som topplanternen eller topplanternene, og hvis praktisk mulig, i en høyde av minst 2 meter loddrett over den forreste topplanternen, dog slik at den skal føres minst 2 meter loddrett over eller under den akterste topplanternen. På et fartøy som bare fører en topplanterne skal manøverlanternen hvis den er anordnet, føres hvor den best kan ses minst 2 meter loddrett atskilt fra topplanternen. 13. Hurtiggående fartøy (a) Topplanternen på hurtiggående fartøy kan plasseres i en høyde i forhold til fartøyets bredde som er mindre enn det som er foreskrevet i punkt 2 (a) (i) i dette vedlegg, forutsatt at fotvinkelen til den likebente trekanten som dannes av sidelanternene og topplanternen sett vinkelrett forfra eller aktenfra, ikke er mindre enn 27. (b) På hurtiggående fartøyer på 50 meters lengde eller mer, kan den vertikale avstanden på minst 4,5 meter mellom topplanternen forut og i hovedmast, som kreves i punkt 2 (a) (ii) i dette vedlegg, endres, forutsatt at avstanden ikke er mindre enn verdien som fastsettes ved følgende formel: der: y er høyden på topplanternen i hovedmasten over topplanternen forut, i meter; a er høyden på topplanternen forut over vannflaten under drift, i meter er trim under drift, i grader; C er den horisontale avstanden mellom topplanternene i meter. * Det vises til De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, 1994, og De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, Godkjenning Lanternenes og signalfigurenes konstruksjon samt installeringen av lanterner om bord på fartøyet skal tilfredsstille de kravene som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr om skipsutstyr, skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift. Vedlegg II Tilleggssignal for fiskefartøy som fisker i nærheten av andre fartøyer som holder på med å fiske 1. Generelt De lanternene som er nevnt nedenfor skal, hvis de vises i medfør av regel 26 (d), plasseres hvor de best kan ses. De skal være minst 0,90 meter fra hverandre, men skal være plassert lavere enn de lanternene som er foreskrevet i regel 26 (b) (i) og (c) (i). Lysene skal være synlige hele horisonten rundt på minst 1 mils avstand, men på mindre avstand enn de lanternene som er foreskrevet i disse reglene for fiskefartøy. Fartøy som anvendes til fiske innenfor den norske fiskerigrense skal føre tilleggslanterner som foreskrevet i dette vedlegg. Tilleggslanternene skal også vises selv om fartøyet ikke fisker i nærheten av andre fartøy som holder på med fiske. 2 Signaler for trålere a) Fartøy som holder på med å fiske med trål, enten de bruker bunntrål eller flytetrål, skal vise: (i) når trålen skytes: to lanterner med hvitt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre, (ii) når trålen hales: en lanterne med hvitt lys over en lanterne med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre,

144 144 (iii) når trålen har satt seg fast i en hindring: to lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre. b) Ethvert fartøy som holder på med å fiske med partrål, skal vise: (i) om natten en lyskaster som lyser forover og i retning av det annet av de to fartøyene, (ii) når trålen skytes eller hales eller når den har satt seg fast i en hindring, de lanternene som er foreskrevet i avsnitt 2 (a) ovenfor. 3. Signaler for snurpenotfiskere Fartøyer som holder på med å fiske med snurpenot, skal vise to lanterner med gult lys, den ene anbrakt loddrett over den andre. Disse lanternene skal blinke vekselvis hvert sekund og med like lange lys- og mørkeperioder. Disse lanternene skal bare vises når fartøyet er hindret av sine fiskeredskap. Vedlegg III Tekniske detaljer for lydsignalapparater 1. Fløyter. a) Frekvenser og rekkevidde av hørbarheten. Signalets basisfrekvens skal ligge innenfor området Hz. Rekkevidden av hørbarheten av signalet fra en fløyte skal bestemmes av de frekvensene, herunder basisfrekvensen og/eller én eller flere av de høyere frekvensene, som ligger innenfor området Hz (± 1%) for et fartøy på 20 meters lengde eller mer, eller Hz (± 1%) for et fartøy på under 20 meters lengde, og som gir det lydtrykknivået som er spesifisert i avsnitt 1 (c) nedenfor. b) Grenser for basisfrekvenser. For å sikre stor variasjon i fløytekarakteristikken skal basisfrekvensen for en fløyte ligge mellom følgende grenser: (i) Hz for et fartøy på 200 meters lengde eller mer, (ii) Hz for et fartøy på 75 meters lengde, men på mindre enn 200 meters lengde, (iii) Hz for et fartøy på mindre enn 75 meters lengde. c) Lydsignalstyrke og rekkevidde av hørbarheten. En fløyte som er installert på et fartøy, skal i den retning hvor styrken er størst, og på en avstand av 1 meter fra den, gi et lydtrykknivå i minst et 1/3 oktavbånd innenfor frekvensområdet Hz ( ± 1 %) som minst svarer til det trykk som er gitt i tabellen nedenfor: Fartøyets lengde 1/3 oktavbåndnivå Rekkevidden av i meter ved 1 meter i db hørbarheten med referanseverdi i nautiske mil 2 x 10-5 N/m2 200 eller mer men mindre enn ,5 20 men mindre enn Mindre enn ,5 d) Retningsbestemte egenskaper. Lydtrykknivået til en retningsbestemt fløyte skal ikke være mer enn 4 db lavere enn det foreskrevne lydtrykknivået i aksen i en hvilken som helst retning i horisontalplanet innenfor ± 45 grader på aksen. Lydtrykknivået i en hvilken som helst annen retning i horisontalplanet skal ikke være mer enn 10 db lavere enn det foreskrevne lydtrykknivå i aksen slik at rekkevidden i hvilken som helst retning vil bli minst halvparten av rekkevidden i aksen forover. Lydtrykknivået skal måles i det tredjedels oktavbåndet som bestemmer rekkevidden av hørbarheten. e) Fløytens plassering. Når en retningsbestemt fløyte skal brukes som den eneste fløyte på et fartøy, skal den installeres med sin største styrke rett forover. En fløyte skal plasseres så høyt som praktisk mulig på et fartøy for å redusere at lyden blir avbrutt av hindringer og også for å gjøre faren for hørselskader hos besetningen så liten som mulig. Lydtrykknivået av fartøyets eget signal skal på lyttepostene ikke være over 110 db (A) og så langt det lar seg gjøre helst ikke over 100 db (A). f) Anordning av mer enn en fløyte. Dersom det er anbrakt fløyter som er mer enn 100 meter fra hverandre, skal arrangementet være slik at de ikke gir lyd samtidig. g) Kombinerte fløytesystemer. Hvis lydfeltet til en enkelt fløyte eller en av de fløytene som er nevnt i punkt (f) ovenfor på grunn av tilstedeværende hindringer kommer til å få en sone med et sterkt redusert lydnivå, anbefales det at et kombinert fløytesystem blir installert for å overvinne denne reduksjon. For så vidt angår reglene skal et kombinert fløytesystem anses som en enkelt fløyte. Fløytene i et kombinert system skal være anbrakt høyst 100 meter fra hverandre og arrangementet skal være slik at de gir lyd samtidig. Frekvensen til en hvilken som helst av fløytene skal atskille seg fra de andres med minst 10 Hz. 2. Klokke eller gongong a) Signalstyrke En klokke eller gongong eller annen anordning som har liknende lydkarakteristikk skal frembringe et lydtrykknivå på minst 110 db i en meters avstand fra den. b) Konstruksjon. Klokker og gongonger skal lages av korrosjonsfast materiale og være konstruert for å gi en klar tone. Diameteren på klokkens åpning skal være minst 300 mm på fartøy på mer enn 20 meters lengde og skal være minst 200 mm på fartøy på 12 til 20 meters lengde. Når det er praktisk mulig anbefales en kraftdrevet klokkehammer for å sikre konstant kraft, men det skal være mulig å gi signal manuelt. Hammerens masse skal være minst 3 % av klokkens masse. 3. Godkjenning Lydsignalapparaters konstruksjon, deres effektivitet samt installasjon om bord på fartøyet skal tilfredsstille de kravene som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr om skipsutstyr, skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.

145 145 Vedlegg IV Nødsignaler 1. Følgende signaler brukt eller vist enten i samband med hverandre eller hver for seg, angir nød og at det trengs hjelp: a) Et skudd eller et annet knallsignal, avfyrt med om lag ett minutts mellomrom. b) Vedvarende signal med et hvilket som helst tåkesignalapparat. c) Raketter eller granater som kaster ut røde stjerner og som avfyres med korte mellomrom, en av gangen. d) Et signal gitt pr. radiotelegraf eller et hvilket som helst annet signaliseringssystem, som består av gruppen , SOS i morsekoden. e) Et signal pr. radiotelefon, nemlig det talte ordet "May-day". f) Nødsignalet N.C. i den internasjonale signalboken. g) Et signal som består av et firkantet flagg med en kule eller noe som ligner en kule, over eller under flagget. h) En flamme på fartøyet (f eks. fra en brennende tjære- eller oljetønne e.l.). i) Et fallskjemlys eller et håndbluss som viser et rødt lys. j) Et røksignal som sender ut tykk, orangefarget røk. k) Langsom og gjentatt bevegelse opp og ned av armene utstrakt til hver sin side. l) Radiotelegrafalarmsignalet. m) Radiotelefonalarmsignalet. n) Signaler sendt av nødradiopeilesendere. o) Godkjente signaler sendt av radiokommunikasjonssystemer, herunder radar transpondere for redningsfarkoster. 2. Det er forbudt å bruke eller vise noen av de signaler som er nevnt foran, unntatt for å tilkjennegi nød og at det trengs hjelp. Det er også forbudt å bruke andre signaler som kan forveksles med de ovennevnte signalene. 3. Oppmerksomheten henledes på de aktuelle deler i Den internasjonale signalbok, Veiledning til skip for ettersøkning og redning til sjøs samt følgende signaler: a) Et stykke oransjefarget duk påført enten en sort firkant og sirkel eller et annet passende symbol (for identiflkasjon fra luften). b) Fargestoff. FISKERNES AGNFORSYNING SA AGNLEVERANDØR FOR LINEFLÅTEN Makrell, sild, sei, akkar, reke, lodde og saury. Størrelsesbestemt agn for kyst- og autoline flåten Utlevering gjennom kommisjonærer/lagre over hele kysten av Nord-Norge Sentrallager i Tromsø Lossing/fryselagerutleie i Tromsø Lagets formål er å skaffe agn til fiskerne i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag som er Lagets virkeområde. Laget har enerett på salg av agn i de nevnte fylker. HOVEDKONTOR/HOVEDLAGER: Fiskernes Agnforsyning SA Postboks 732, 9257 TROMSØ Telefon: Telefax: e-post: [email protected]

146 146 Sammendrag av Sjøveisreglene Med kommentar for seilas i innenlands farvann Utarbeidet av Kaare Z. Lindquist Del A - Alminnelige regler

147 Del B - Regler for styring og seilas 147

148 148

149 149

150 150 Del C - Lanterner og signalfigurer

151 151

152 152

153 153 Del D - Lyd- og lyssignaler Del E - Fritakelse

154 154 Internasjonale signaler med lys og/eller lys 1. Manøversignaler 11. Oppmerksomhetssignaler

155 111. Tåkesignaler 155

156 156

157 157 Halden Fredrikstad Sarpsborg Moss Hvitsten Drøbak Oslo Hamar Drammen Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Breivik Skien Porsgrunn Langesund Kragerø Risør Tvedestrand Arendal Grimstad Lillesand Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund Odda Bergen Florø Måløy Fosnavåg Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Rørvik Brønnøysund Sandnessjøen Mosjøen Mo Bodø Narvik Svolvær Melbu Myre Stokmarknes Sigerfjord Sortland Harstad Hamnvik Tromsø Longyearbyen Hammerfest Vardø Vadsø Kirkenes Liste over hjemsted godkjent av Sjøfartsdirektoratet FOTO: SKOGLUND

158 158

159 159 Med tradisjon for kvalitet Plassert i et maritimt miljø med røtter som strekker seg over tusen år tilbake, er Polyform med på å videreføre en tradisjon for kvalitet og nyskaping. welcotec WELDING CONTROL TECHNOLOGY BRA REKLAME AS / ISTOCKPHOTO Polyform AS Tverrvegen 37, N-6020 Ålesund Tel.: Fax: [email protected]

160 160

161 161 takes fishing further... Fiskeri Oppdrett Taufabrikk Flåtestasjon Jern/Wire/Løft Offshore Selstad AS Moldøen Postboks Måløy Tlf: Fax: E-post: -Trål -Snurpenot -Snurrevad -Kystfiske -Flåtestasjon Du f nner oss langs hele kysten

162 162

163 163 Organiserer sjøfolk, havfiskere og fangsfolk. Har tariffavtaler for dekk-, maskin- og catering-ansatte i innenriks og utenriks fart, for radiooffiserer, elektrikere, stuerter/forpleiningssjefer - og for havfiskeflåten. Tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nordisk Transportarbeiderføderasjon (NTF), Europeisk Transportarbeiderføderasjon (ETF) og Internasjonal Transportarbeiderføderasjon (ITF) Samarbeider med LO-forbundene, andre norske sjømannsorganisasjoner og fagforbund verd en over, i saker av felles interesse. Forbundet arbeider for å sikre havfiskeflåtens andel av fiskeressursene. Forbundet skal verne om lovgivningen som sikrer fiskernes rettigheter, samt kjempe for retten til å levere fangsten til høyest mulig pris. En overgang fra produktavgift til arbeidsgiveravgift innen fiske er fortsatt forbundets klare målsetting, for å sikre fiskerne sosiale rettigheter på lik linje med andre arbeidstakere. NSF skal også arbeide for at fiskerimedlemmene får like gode forsikringsordninger gjennom avtaleverket som andre medlemsgrupper. Postboks 2000 Vika, 0125 OSLO Tlf: Faks: E-post: [email protected]

164 164

165 165 Kapittel 8 Gjelder seilasen Innholdsoversikt (alfabetisk) Avstandstabeller Brottsjøen, olje til bruk for å dempe Dagbøker Dagsignaler Distansetabell på norskekysten Distansetabell Svalbard/Jan-Mayen Elektroniske sjøkartsystem Enbokstavsignaler Fiskerikart Gradnett i norske sjøkart Identifikasjonslys Internasjonale signalflagg Luftfartsradiofyr Lyskarakterer Maritime radiofyr, DGPS Navigasjonsinstallasjoner, feil på Navigasjonslanterner Navigasjonsvarsler Norske sjøkart Oppmerking av farvann Oppslagsbøker om bord RACON, maritime radarfyr Radarsvarer Radiofyr, luftfart Radionavigasjon (DGPS) Signalfigurer Signalflagg, internasjonale Sikkerhetsrutiner om bord, sjekkliste Sjøulykker/-forklaring Sjømerkesystemet IALA Værutsatte områder...190

166 166 FORSKRIFT OM POSISJONSRAPPORTERING OG ELEKTRONISK RAPPORTERING DATO: FOR DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR ENDRER: FOR , FOR KORTTITTEL: Forskrift om posisjonsrapportering mv. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Formålet med forskriften er å legge til rette for en effektiv regulering av fiskeriene, bedre kontroll med ressursuttaket og et bedre grunnlag for statistikk og forskning ved å benytte elektroniske systemer og digital kommunikasjon for å rapportere aktivitet og fangst. 2. Saklig og stedlig virkeområde Forskriften gjelder for norske fiske- og fangstfartøy uavhengig av hvor de befinner seg. Med fiske- og fangstfartøy forstås ethvert fartøy som er utstyrt for eller driver fiske og fangst i ervervsøyemed, eller fartøy som bistår fiskeflåten, herunder transportfartøy som mottar fangst og lete- og forsøksfartøy. 3. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr Norske fiske- og fangstfartøy som omfattes av 7 skal ha posisjonsrapporteringsutstyr om bord som tilfredsstiller kravene i forskrift 24. mars 2010 nr. 454 om krav til utstyr og installasjon av posisjonsrapporteringsutstyr. Det er forbudt å slå av, skade, ødelegge eller på annen måte manipulere posisjonsrapporteringsutstyret. Ansvarshavende om bord på fartøyet skal påse at dataene ikke blir endret, at antenner som er tilkoblet posisjonsrapporteringsutstyret ikke blokkeres, at strømforsyningen til posisjonsrapporteringsutstyret ikke brytes og at posisjonsrapporteringsutstyret ikke fjernes fra fartøyet. Endret ved forskrift 17 jan 2012 nr Krav til elektroniske rapporteringssystemer og sending av meldinger Norske fiske- og fangstfartøy skal sende meldinger angitt i denne forskrift elektronisk til Fiskeridirektoratet. Det skal kun benyttes rapporteringssystem som til enhver tid oppfyller Fiskeridirektoratets gjeldende krav til generering, autentisering og sikring av elektroniske meldinger og som er bekreftet tillatt av Fiskeridirektoratet. Ansvarshavende om bord på fartøy skal forvisse seg om at rapporteringssystem installert om bord fungerer tilfredsstillende. Etter installering og etter at vesentlige endringer av systemet er gjennomført skal ansvarshavende på fartøyet sende minst to elektroniske testmeldinger. Testmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P AUD, testmelding Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Fritekst MS V karakterer lang tekst. Denne teksten vurderes kun etter avtale med Fiskeridirektoratet. Endret ved forskrift 10 aug 2012 nr Returmelding ved elektronisk rapportering Fiskeridirektoratet bekrefter mottak av melding angitt i denne forskrift automatisk med en returmelding med meldingsidentifikasjon RET (Return). Dersom meldingen er mottatt uten vesentlig feil vil returmeldingen angi meldingsstatus ACK (Acknowledged). Dersom meldingen mottas med vesentlig feil, vil returmeldingen angi meldingsstatus NAK (Not acknowledged). Melding sendt i henhold til denne forskrift anses som ikke mottatt av Fiskeridirektoratet dersom avsender ikke mottar returmelding eller returmeldingen viser meldingsstatus NAK. Dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK innebærer dette en bekreftelse på at meldingen er mottatt av Fiskeridirektoratet, og at format og obligatoriske felt i meldingen er kontrollert og godkjent. Meldingsstatus ACK betyr ikke at meldingen for øvrig er kontrollert i forhold til om den er i samsvar med regelverket og de faktiske forhold.

167 167 Returmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P RET, Returmelding fra Fiskeridirektoratet Meldingsnummer RN P Nummeret på den kvitterte meldingen Avsender FR P NOR for norsk kvotekontroll Mottaker RC P Fartøyets radiokallesignal Meldingsstatus RS P ACK for godkjent / NAK for ikke godkjent Returnert feilmelding RE P Feilmeldingsnummer: Se vedlegg 2 Meldingsdato DA P Dato RET-meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når RET-meldingen er sendt i UTC (TTMM) Meldingens versjonsnummer MV V Heltall som viser versjonsnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et versjonsnummer. Sekvensnummer SQ V Sekvensnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et sekvensnummer Endret ved forskrift 17 jan 2012 nr Omkostninger Omkostninger i forbindelse med anskaffelse, installasjon og bruk av utstyr som nevnt i denne forskrift skal dekkes av fartøyets eier. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dekke utgifter til bruk av slikt utstyr. Kapittel I1. Posisjonsrapportering 7. Saklig virkeområde for posisjonsrapportering Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for norske fiskeog fangstfartøy på eller over 21 meter største lengde og for slike fartøy på eller over 15 meter største lengde som oppholder seg i EU-sonen. Bestemmelsene gjelder også for norske fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde som oppholder seg i farvann utenfor noen stats jurisdiksjon. Norske fiske- og fangstfartøy på eller over 15 meter største lengde er omfattet av reglene i dette kapittelet fra og med 1. juli Endret ved forskrift 19 feb 2010 nr Endres 1 jan 2013 ved forskrift 10 aug 2012 nr Posisjonsrapportering Fartøy som nevnt i 7 skal en gang per time automatisk sende melding om fartøyets posisjon til Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kan innhente melding om posisjonen for det enkelte fartøy oftere enn en gang per time. Melding om posisjon skal inneholde følgende opplysninger: a) Entydig identifikasjon av fartøyet, b) fartøyets geografiske posisjon i rapporteringsøyeblikket med en posisjonsfeil på under 500 meter med et konfidensintervall på 99 %, c) dato og tidspunkt for fartøyets posisjon, d) fart og kurs i rapporteringsøyeblikket og e) identifikasjon av hvilken rapporttype som sendes. Når et fartøy har sendt automatiske posisjonsmeldinger i henhold til første og annet ledd fra samme posisjon i mer enn fire timer, kan slike meldinger sendes en gang hver tolvte time. Endres 1 jan 2013 ved forskrift 10 aug 2012 nr Posisjonsrapportering for bestemte fartøygrupper Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy pålegge rapporteringsplikter nevnt i 8, dersom internasjonale forpliktelser eller særlige grunner tilsier dette. Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy gjøre unntak fra rapporteringsplikter nevnt i 8 for nærmere avgrensede tidsperioder. Kapittel II1. Elektronisk rapportering 10. Saklig og stedlig virkeområde for elektronisk rapportering Følgende norske fiske- og fangstfartøy er omfattet av reglene i dette kapittel: a) Fartøy på eller over 21 meter største lengde fra og med 1. oktober b) Fartøy på eller over 15 meter største lengde fra og med 1. januar c) Fartøy under 15 meter største lengde som driver fiske og fangst i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon fra og med 1. januar Endret ved forskrift 19 feb 2010 nr Endres 1 jan 2013 ved forskrift 10 aug 2012 nr Melding om havneavgift Fartøy som nevnt i 10 skal sende melding om havneavgang senest 2 timer etter havneavgang, men før fisket starter. Meldingen skal sendes uavhengig om fartøyet har landet fangst eller ikke. Melding om havneavgang skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P DEP, melding om havneavgang Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn

168 168 Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Avgangshavn PO P Internasjonal kode for havnen som forlates ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) Dato avgang havn ZD P Dato for avgang havn (ÅÅÅÅMMDD) Tid avgang havn ZT P Tidspunkt for avgang havn i UTC (TTMM) Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. Dato PD P Dato for fiskestart i UTC (ÅÅÅÅMMDD). Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt dato for første omlasting. Tid PT P Antatt tidspunkt for fiskestart i UTC (TTMM). Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt tidspunkt for første omlasting. Posisjon bredde LA P Antatt posisjon bredde for fiskestart. Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt posisjon bredde for første omlasting. N/SGGDD (WGS-84). Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for fiskestart. Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt posisjon lengde for første omlasting. E/WGGGDD (WGS- 84). Fiskeriaktivitet AC P Se vedlegg 5. Målart DS P Planlagt målart (FAO fiskeslagskode), angi kun en Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 17 jan 2012 nr. 66. Endres 1 jan 2013 ved forskrift 10 aug 2012 nr Melding om fangst Fartøy som nevnt i 10 skal, etter at melding om havneavgang er sendt, minst én gang daglig og senest klokken UTC (Coordinated Universal Time) sende melding om fangst tatt i tidsrommet Dersom ytterligere fiskeoperasjoner blir avsluttet etter at melding om fangst er sendt, men før klokken 23.59, skal det sendes ny melding om disse fiskeoperasjonene. Melding om fangst skal inneholde opplysninger angitt i blokk A og B. Meldingen skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Meldingen skal også sendes når Fiskeridirektoratet eller Kystvakten krever det, ved inspeksjon på sjø, før melding om havneanløp er sendt eller før fartøyet går inn i internasjonalt farvann eller annet lands sone. Etter at fisket er avsluttet og melding om havneanløp er sendt opphører plikten til å sende melding om fangst. Opplysninger angitt i blokk B skal angis for hver enkelt fiskeoperasjon og skal registreres fortløpende etter at hver fiskeoperasjon er fullført. Flere fiskeoperasjoner kan registreres parallelt. Med fiskeoperasjon menes perioden fra det tidspunkt et sammenhengende fiskeredskap settes i sjøen til det er tatt opp fra sjøen. Fiskeoperasjonen er fullført når fiskeredskapet er tatt opp av sjøen. Garn- og linefartøy kan angi opplysninger angitt i blokk B per døgn. BLOKK A DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P DCA, melding om fangst Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Fiskeritillatelse QI P Se vedlegg 5. Dersom det fiskes på flere fiskeritillatelser innenfor et døgn skal det sendes separate meldinger om fangst (DCA). Fiskeriaktivitet AC P Fartøyets hovedaktivitet. Se vedlegg 6. Korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en korrigering, se vedlegg 2 Meldingsversjon MV V Ny meldingsversjon vil fullstendig erstatte forrige versjon og må derfor inneholde alle meldingsdata i korrekt form, alle versjoner av en melding skal ha samme RN Havn PO PD Navnet på havnen der det skal landes. ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) PD: påkrevd dersom fisket er avsluttet. BLOKK B DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Dato BD P Dato for start av fiskeoperasjon (ÅÅÅÅMMDD) i UTC Tid BT P Tidspunkt for start av fiskeoperasjon (TTMM) i UTC Start sone ZO P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3, se vedlegg 4) Posisjon bredde LT P Posisjon bredde ved start av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84) Posisjon lengde LG P Posisjon lengde ved start av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS-84) Redskap GE P FAO redskapskode Redskapsspesifikasjon GS PD 1 = enkeltrål, 2 = dobbeltrål, 3 = trippeltrål. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med trål. Redskapsproblemer GP P 1 = bomkast, 2 = notsprenging,

169 169 3 = splitt, 4 = hull i sekk, 5 = mistet redskap, 6 = annet, 0 = ingen redskapsproblem Posisjon bredde XT P Posisjon bredde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS- 84) Posisjon lengde XG P Posisjon lengde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS- 84) Varighet DU P Varighet for fiskeoperasjonen i minutter Innsats FO PD Antall krok eller totallengde garn (meter) samlet per døgn. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med line eller garn. Fangstspesifikasjon SS PD NOR01 = Norsk vårgytende sild. NOR02 = Nordsjøsild. PD: påkrevd dersom feltet CA inneholder HER (norsk vårgytende sild eller nordsjøsild). Fangst CA P Total fangst fra denne fiskeoperasjonen fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. I tillegg skal bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl føres under denne koden fordelt etter antall og art. Liste over sjøpattedyr og sjøfugl finnes på Pumpet fra TF PD Radiokallesignal på fartøyet det pumpes fangst fra. PD: påkrevd dersom dataelementet AC i Blokk A er angitt som REL. Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 13 sep 2010 nr. 1267, 19 jan 2011 nr. 61 (i kraft 1 mars 2011), 17 jan 2012 nr. 66. Endres 1 jan 2013 ved forskrifter 25 jan 2012 nr. 95 og 10 aug 2012 nr Melding om havneanløp Fartøy som nevnt i 10 skal, uavhengig av om det skal landes fangst, sende melding om havneanløp senest 2 timer før anløp til havn. Fartøy som foretar siste fiskeoperasjon nærmere havn enn 2 timer, skal snarest mulig før anløp havn sende melding om havneanløp. Fartøy som driver fiske og fryser inn hele eller deler av fangsten om bord for deretter å lande eller omlaste den i utenlandsk havn skal sende melding om havneanløp ved anløp i utenlandsk havn. Meldingen skal sendes minst 3 virkedager før ankomst havn. Fartøy, herunder transportfartøy, som skal lande fryst fisk fanget av utenlandske fartøy i NEAFCs konvensjonsområde og NAFOs reguleringsområde til norske havner skal forholde seg som beskrevet i 13 i forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn. Melding om havneanløp skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og en endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Anløpshavn PO P Internasjonal kode for havnen som anløpes, ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) Landingsanlegg LS PD Navnet på landingsanlegget (Tekst maks 60 karakterer). PD: påkrevd dersom fangst skal landes. Dato PD P Dato for havneanløp i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT P Tidspunkt for havneanløp i UTC (TTMM) Kvantum som skal landes KG PD Kvantum som skal landes fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fangst skal landes. Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Kansellering RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2 Endret ved forskrift 19 feb 2010 nr Elektronisk rapportering for bestemte fartøygrupper Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy pålegge rapporteringsplikter nevnt i 11, 12 og 13, dersom internasjonale forpliktelser eller særlige grunner tilsier dette. Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy gjøre unntak fra rapporteringsplikter nevnt i 11, 12 og 13 for nærmere avgrensede tidsperioder.

170 170 Kapittel IV. Omlasting 15. Saklig og stedlig virkeområde for omlastingsmelding Norske fiske- og fangstfartøy som foretar omlasting i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, i internasjonalt farvann og i andre lands soner er omfattet av reglene i dette kapittel. Med omlasting forstås enhver overføring av fangst på havet fra et fartøy til et annet fartøy, herunder også føring til og fra lås, steng mv. Det er ikke tillatt å foreta omlasting til andre fartøy enn fartøy som har fisketillatelse i henhold til forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges Økonomiske sone og landinger til norsk havn 4 og som er fra medlemsstater i EU, Russland, Færøyene, Grønland, Island, Norge, samt fartøy fra NEAFC-samarbeidsland. Endret ved forskrift 17 jan 2012 nr Omlastingsmelding Fartøy som nevnt i 15 som skal avgi fangst skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Uten hinder av første ledd kan fartøy som nevnt i 15 som skal avgi fangst ved at fangsten lås- eller stengsettes sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet senest 2 timer før omlastingen påbegynnes. Dette gjelder også dersom det skal gjennomføres en omlasting mellom norske fartøy for tilvirkning på det mottakende fartøy. Fartøy som nevnt i 15 som har mottatt fangst skal senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende elektronisk melding om omlasting til Fiskeridirektoratet. Melding om omlasting skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P TRA, melding om omlasting Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Posisjon bredde LA P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84) Kvantum om bord OB PD Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kvantum som skal overføres KG P Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Overført fra TF PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra. PD: påkrevd dersom fartøyet mottar fangst. Overført til TT PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres til. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Dato PD PD Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Tid PT PD Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 2 Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 228, 17 jan 2012 nr Omlasting for bestemte fartøygrupper Fiskeridirektoratet kan for bestemte grupper av norske fiske- og fangstfartøy gjøre unntak fra rapporteringsplikt nevnt i 16 for nærmere avgrensede tidsperioder. Kapittel V. Tilgang på opplysninger, korreksjon, kansellering og tekniske feil 18. Tilgang til egne meldinger Meldinger innsendt i henhold til denne forskrift skal ved forespørsel gjøres tilgjengelig for fartøyeier. 19. Adgang til å korrigere og kansellere meldinger Melding om fangst etter 12 kan korrigeres frem til klokken UTC dagen etter at slik melding er sendt eller inntil melding om havneanløp er sendt, dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK. Melding om havneavgang etter 11, havneanløp etter 13 og omlasting etter 16 kan kanselleres ved å sende ny melding med kanselleringskode. Dette innebærer at den tidligere innsendte meldingen nulles ut. Meldingen som inneholder kanselleringskoden må være lik meldingen som skal kanselleres og derav også ha samme RN som den meldingen som skal kanselleres. Ny melding må sendes i henhold til gjeldende regelverk med nytt RN. Endret ved forskrift 19 jan 2011 nr. 61 (i kraft 1 mars 2011). 20. Tekniske feil og feil med kommunikasjonslinjene Dersom det oppstår teknisk feil i de elektroniske rapporteringssystemene skal fartøyene: a) Føre posisjonsrapportene manuelt og sende dem via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet minst en gang hver fjerde time. b) Føre meldinger angitt i kapittel III og IV manuelt og sende dem via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet innen ordinær tidsfrist. Dersom det oppstår feil med kommunikasjonslinjene,

171 som umuliggjør innsending av posisjonsrapporter og meldinger, skal de skrives ut eller føres manuelt og sendes via e-post eller telefaks til Fiskeridirektoratet innen ordinær tidsfrist. Posisjonsrapportene og meldingene skal også lagres i rapporteringssystemet for sending når kommunikasjonslinjene eller de elektroniske rapporteringssystemene fungerer. 21. Krav til utbedring av feil Dersom det har oppstått feil ved fartøyets posisjonsrapporteringsutstyr eller elektroniske rapporteringsutstyr slik at kravene i denne forskrift ikke kan oppfylles kan ikke fartøyet starte fisket på nytt uten rapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene i denne forskrift eller dersom fartøyet har fått dispensasjon fra Fiskeridirektoratet til å starte fisket. Dersom det oppstår feil ved fartøyets elektroniske rapporteringsutstyr mens fartøyet er på fiskefeltet må utstyret repareres eller erstattes så snart fartøyet kommer til havn. Kapittel VI. Reguleringsfullmakt, straff og ikrafttredelse 22. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere rapporteringsbestemmelser. Fiskeridirektoratet kan videre gi nærmere regler om gjennomføring av rapporteringspliktene, herunder regler om kontroll med bestemmelsene i denne forskriften og regler om krav til utstyr. 23. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter 62 og 64 i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 24. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. februar 2005 nr. 151 om rapportering av fangst for norske fartøy og forskrift 7. april 1999 nr. 387 om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet. Rapporteringsplikt for fartøy over 21 meter i henhold til forskrift 16. februar 2005 nr. 151 om rapportering av fangst for norske fartøy gjelder likevel fram til 1. juli 2010, jf. 10 første ledd bokstav a. Endret ved forskrift 19 feb 2010 nr

172 172

173 173 Vedlegg 4. Forklaring til angivelse av soner Forskriften gjelder i følgende områder/soner med tilhørende avtalekoder: Sone Kode Norges økonomiske sone...nor Fiskevernsonen ved Svalbard...XSV Fiskerisonen ved Jan Mayen...XJM Skagerrak...XSK EU-sonen...XEU Russisk sone...rus Grønlandsk sone...grl Færøysk sone...fro Islandsk sone...isl NEAFC-området...XNE Vedlegg 5. Fiskeritillatelse (QI) Fartøyets fiskeritillatelse. Kode Definisjon 1 Ordinær kvote 2 Forskningskvote 3 Skolekvote 4 Agnkvote 5 Annet 6 Slumpfiskkvote 7 Leiefartøykvote Tilføyd ved forskrift 17 jan 2012 nr. 66. Vedlegg 6. Fiskeritillatelse (QI) Fartøyets hovedfiskeriaktivitet. Tilføyd ved forskrift 17 jan 2012 nr. 66. Kode Definisjon Forklaring FIS Fiske FIS skal anvendes når det er gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for. REL SCR Fangst relokalisering Vitenskapelig forskning REL skal anvendes av det fartøy som pumper om bord fangst fra sjøen fisket av et annet fartøy. Det skal sendes en egen DCA melding dersom det er pumpet fra et annet fartøys redskap. SCR skal anvendes av fartøy som driver vitenskapelig forskning innenfor døgnet det rapporteres for. STE Stimer STE skal anvendes dersom fartøyet ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for. TRX Omlasting TRX skal anvendes av fartøy som tar del i omlasting innenfor døgnet det rapporteres for, og som for øvrig ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor dette døgnet. SET Setting av redskap SET skal anvendes av fartøy som fisker med garn eller line i Norges økonomiske sone og territorialfarvann, og som kun skal sette redskap innenfor døgnet det rapporteres for. FORSKRIFT OM PLIKT FOR FISKE- OG FANGSTFARTØY TIL Å LYTTE PÅ RADIO (KANAL 16) OG BESVARE ANROP DATO: FOR DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om plikt til å lytte på radio mv. 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for norske fiske- og fangstfartøy. Forskriften gjelder også for utenlandske fartøy som fisker i Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og Svalbards territorialfarvann og indre farvann. 2. Plikt til å lytte på radio og å besvare anrop Fartøy nevnt i 1 skal holde kontinuerlig lyttevakt på nød- og kallefrekvensen 156,8 MHz (VHF kanal 16) og skal svare på anrop fra Kystvakten eller fra fiskerimyndighet som er tillagt kontroll- og håndhevelseskompetanse etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar kapittel Plikt til å skifte fra nød- og kallefrekvens til annen frekvens Ved anrop skal fartøyet straks tilkjennegi at det har oppfattet anropet. Deretter skal det uten ugrunnet opphold skifte til avtalt arbeidsfrekvens for videre kommunikasjon. 4. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrift 16. desember 1994 nr om plikt for fiske- og fangstfartøy til å lytte på radio og besvare anrop.

174 174 Sjøveisreglene Regel 54. Reglene skal finnes om bord Enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av sjøveisreglene er om bord. De gjeldende sjøveisregler, ajourført pr. nov. 2012, er inn tatt i sin helhet i Almanakkens gule del. Samme sted er fra side 145 gitt et systematisert sammendrag av internasjonale og særskilte norske regler, med kommentarer for seilas i innenlands farvann i Norge. Navigasjonslanterner og identifikasjonssignaler etter de gjeldende regler, er vist og forklart i fargeplansjene. Dagsignaler er vist og forklart side 197. OBS om signalfigurer og rundtlysende lanterner for fartøyer med lengde mindre enn 20 meter. I sjøveisreglenes vedlegg I punkt 6c er uttalt: «På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan signalfigurer med mindre dimensjoner, men passende til fartøyets størrelse, benyttes og avstanden mellom signalfigurene kan reduseres tilsvarende.» Etter anbefaling av en nordisk arbeidsgruppe bør følgende veiledning følges ved fastsettelse av signal figurenes størrelse og deres innbyrdes avstand: Fartøyets lengde Figurenes minste Figurenes lodd i meter diameter i millimeter rette avstand under ,075 x fartøyets 7 til under lengde i meter 12 til under Eksempel: Et fartøy med lengde 12 meter kan ha en avstand mellom signalfigurene på 12 x 0,075 = 0,9 meter. Avstanden måles fra underkant av en figur til overkant av figuren under denne. I Sjøveisreglenes vedlegg I punkt 2 i) er bestemt at lodd rett avstand mellom bl.a. rundtlysende lanterner ikke skal være mindre enn 1 (en) meter. Sjøfarts direktoratet kan godta at denne avstand måles mellom midten av lyskildene. Tilleggssignaler fiskefartøyer Se vedlegg II i Sjøveisreglene (Gul del, side 142). Sign al ene er dessuten vist på nestsiste side i fargeplantasjene. Oppmerking av farvann Det internasjonale merkesystemet Region A (også kalt IALA sjømerkesystem A) benyttets i Norge. Region A omfatter store deler av verden med unntak av Nordog Sør-Amerika og noen land i Asia. Orientering om dette merkesystemet er tatt inn i nærværende utgave av «Norsk Fiskaralmanakk». Se fargeplansjer side 202 Kystdirektoratet utgir «Norsk fyrliste». Alle endringer i oppmerking m.v. inntas i «Etteretninger for sjøfarende», som utgis av Norges sjøkartverk. Norske sjøkart Kartenes trykking og ajourhold Utgivelsesår er angitt i kartets tittelarrangement. Denne opplysningen vil gi brukerne en god pekepinn om sjøkartets pålitelighet. Etter første gangs utgivelse ajourføres og trykkes kartene regel messig. I kartets nedre venstre hjørne er det angitt hvilken måned og år kartet er trykt, samt siste «Etter ret ninger for sjø farende» («Efs») dette er ajourført fram til. Sjøkartverket utfører ingen manuelle rettelser i sin lagerbeholdning av sjøkart etter trykningsdato. Sjøkartene er imidlertid under stadig ajourhold, og endringer av betydning for seilasen blir fortløpende kunngjort i «Etterretninger for sjøfarende». «Etteretninger for sjøfarende», er tilgjengelig på Inter nett: For eventuelle kartrettinger etter trykningsdato vises derfor til «Etterretninger for sjøfarende» («Efs»). Ifølge forskrifter om navigasjonshjelpemidler skal alle skip uansett størrelse være forsvarlig utstyrt med ajourførte kart i tilstrekkelig målestokk, farvannsbeskrivelser, fyrlister, «Etterretninger for sjøfarende», tidevann s- tabeller mv. for de farvann fartøyet anvender. (Se SOLAS Conso lidated Edition 2001, Chapter V, Regulation 27.) Skipsførere skal være oppmerksomme på den store risiko og det ansvar det medfører å ikke navigere etter tidsmessige kart. Det er derfor førerens ansvar til enhver tid å holde sine sjøkart à jour. Meldinger til Sjøkartverket Skipsførere, loser, kjentmenn eller andre som har opplysninger av interesse for sjøfarten, bes meddele disse til Kartverket Sjø, postboks 60, 4001 Stavanger. Tlf Fax E-post: [email protected] Etterretninger for sjøfarende. Fax E-post: [email protected] Det er av særlig betydning å få opplysninger om nyoppdagede grunner eller andre hydrografiske detaljer fra vår egen kyst, inkl. Svalbard og Jan Mayen, som kan tjene til å føre våre sjøkart à jour. Ved innmelding ønskes oppgitt hvilket sjøkart rettelsen gjelder; aller helst bør også kartet sendes inn med rettelsen påført. Utgifter til kart, telegrammer, porto etc. vil bli godtgjort. Kart beregnet for fiskeriformål Kartverket Sjøkartverket utgir i dag følgende kartprodukter for fiskeriformål: Fiskerikartserien Fiskerikartserien er i målestokk 1: og 1: og dekker nordlig del av Nordsjøen, Norskehavet og store deler av Barents havet. Sjøkartene egner seg både som fiskeri- og navigasjons kart. Til hjelp ved fiske med bunnredskaper inneholder kartene opplysninger om vrak, hefter og bunntype.

175 175 Oppslagsbøker ombord Farvannsbeskrivelse «Den norske los» «Den norske los» er en farvannsbeskrivelse av kysten fra svenskegrensen til Grense-Jakobselv samt Svalbard og Jan Mayen. Den inneholder seilingsanvisninger for de forskjellige skipsleier og gir opplysninger om havner, anløpssteder og ankerplasser. Publikasjonen inneholder skisser i stor målestokk over en mengde havner. Videre finnes flyfoto, skisser og landtoninger. Av andre opplysninger kan nevnes informasjon om bunkers, vannfylling, lokalt næringsliv, kailengder, kaidybder osv. Farvanns be skrivelsen gis ut i 8 bind, der bind 1 gir generelle opplysninger av betydning for sjøfarende, mens bind 2 7 beskriver hver sin del av kysten. «Den norske los» er et nødvendig og viktig supplement til sjø kartene. For registreringspliktige skip er det lovfestet at publikasjonen skal være om bord, men også mindre fartøyer vil ha stor nytte av bøkene til planlegging og til støtte under seilasen. Losbøkene er tilrettelagt for også å dekke lystbåt flåtens spesielle behov for informasjon. Farvannsbeskrivelsen har følgende inndeling: Bind 1 Alminnelige opplysninger Bind 2A Svenskegrensen Langesund Bind 2B Langesund Jærens rev Bind 3 Jærens rev Stad Bind 4 Stadt Rørvik Bind 5 Rørvik Lødingen og Andenes Bind 6 Lødingen og Andenes Grense Jakobselv Bind 7 Svalbard og Jan Mayen «Norsk fyrliste 2000» Utgis av Kystdirektoratet. Ny utgave hvert 2. år kan bestilles fra bokhandlerne. Tidevannstabeller for den norske kyst Kartverket Sjø utgir årlige tabeller over tidspunkt og høyde for høy- og lavvann for 17 standardhavner (inkl. Longyearbyen og Dover). Tabellene er beregnet på grunnlag av harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner over mange år. Tabellene gir videre tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer for bestemmelse av tidevannet i 175 sekundærhavner, skisser over ulike tidevannsnivå for standard havnene, tidevannskonstanter for 40 havner og inter polasjonskurve for høyder. «Den internasjonale Signalbok» Ny og ajourført utgave kom i Denne nye utgave atskiller seg så meget fra den tidligere at Sjøfartsdirektoratet har funnet det nødvendig å kreve at alle skip og fartøyer som i henhold til gjeldene forskrifter skal ha «Signalboken» ombord, skifter ut den første utgave (fra 1969) med den nye utgave (fra 1984). For fiske- og fangstfartøyer gjelder at alle fartøyer med radiostasjon, og alle fartøyer på 50 meters lengde og mer, skal være utstyrt med «Signalboken». Kan bestilles fra bokhandlere. Produktkatalog over norske sjøkart og nautiske publikasjoner Kartkatalogen gir oversikt over de kart og nautiske publikasjoner produsert av Sjøkartverket som til enhver tid er i handelen. Fartøyer bør ha katalogen ombord for planlegging/ ajourføring av kartbeholdningen. «Symboler og forkortelser i norske sjøkart» Særdeles nyttig oppslagsbok som gir en oversikt over symboler og forkortelser som er anvendt i norske sjøkart og publikasjoner. Ny utgave utgitt av Sjøkartverket i «Båteierboka» Båteierboka kom i 11. forøkede utgave våren Boka forklarer praktisk talt alt som er av interesse for eiere og førere av liten båt, herunder fullverdig orientering i navigasjon etter sjøkart i kystfarvann. Av annet stoff bl.a. signalering til sjøs ved tale, lys, armbevegelser, morse og flagg. En mengde nyttestoff ellers, således sterkt spesiferte distansetabeller for hele norskekysten, og ta beller for Fart-Tid-Distanse. Meget rikt illu strert. Boken er i salg hos landets bokhandlere. «Skibmaning med tau» Knoper og stikk for praktisk nyttebruk er forklart her. Dessuten takling og spleis, og data som gjelder kraftøkning ved hjelp av talje. Boka er ved Trygve Nordanger. Boken er i salg hos landets bokhandlere eller direkte fra forlaget. Data om radiofyr Opplysninger om norske og utenlandske maritime radiofyr og luftradiofyr er å finne i «Admiralty List of Radio Signals Volume 2». «Medisin om bord» Boken er praktisk og lettfattelig i førstehjelp og grunnleggende medisin, og den gir en utfyllende beskrivelse av forebygging, behandling og oppfølging av medisinske tilstander til sjøs. Boken er i det vesentlige symptombasert og ved hjelp av gode illustrasjoner gir den konsis instruksjon i undersøkelser og behandling som kan utføres om bord. Boken er i salg hos landets bokhandlere. «IAMSAR, Vol. III» Utgitt på engelsk. Påbudt iflg. SOLAS, kap. V, regel 21. Erstatter tidligere MERSAR. Gir råd til skip som blir utpekt til «On-Scene Co-Ordinator» under søk-og redningsaksjoner eller som deltar i slike på annen måte Også råd og vink om tiltak for skip som selv er i nød. Informasjon om tiltak i forbindelse med helikopterassistanse til skip, om søksmønstre, søkeavstander, drifts-beregninger for flåter etc. Elektroniske sjøkartsystemer Det finnes mange ulike typer og modeller av elektroniske kartsystemer, men vi kan likevel skille mellom tre hovedgrupper nemlig:

176 176 Electronic Chart Display and Information System (ECDIS). Dette er et navigasjonsinformasjonssystem som oppfyller krav som er fastsatt av International Maritime Organization (IMO), og som sammen med et "back-up" system kan benyttes som en lovlig erstatning for papirkart dersom dataene er laget i samsvar med gitte kravspesifikasjoner. Kravene til et ECDIS er gitt i "IMO Performance Standards for ECDIS". Det stilles også krav om at et ECDIS skal være typegodkjent. En av forutsetningene som må oppfylles før man kan benytte et ECDIS som en lovlig erstatning for papirkartet er at det brukes offisielle kartdata som er produsert etter internasjonale standarder. Slike kartdata benevnes ENC eller Elektroniske navigasjonskart. Electronic Chart System (ECS) er en fellesbetegnelse for kartsystemer som ikke er laget for å oppfylle "IMO Performance Standards". Et slikt system vil heller ikke tilfredstille kravene til navigasjonskart om bord på et fartøy som definert i SOLAS kapittel V. Et ECS-system er derfor et navigasjonshjelpemiddel, og kan ikke benyttes som en lovlig erstatning for papirkartet om bord på et fartøy. Raster Chart Display System (RCDS) er et kartsystem som anvender rasterdata. Dette er derfor ikke et system som oppfyller kravene til ECDIS. IMO har heller ikke godkjent rasterkart som likeverdige med papirkart, men har likevel åpnet opp (1998) for at det kan benyttes rasterdata i et ECDIS dersom det ikke finnes relevante ENC data for området. Det må imidlertid understrekes at bruk av rasterkart i norsk farvann ikke erstatter påbudet om å ha oppdaterte papirsjøkart om bord. Et eksempel på rasterkart er det engelske ARCS (Admiralty Raster Chart Service) som det engelske sjøkartverket produserer og distribuerer. Electronic Chart Display and Information System (ECDIS) Hovedhensikten med ECDIS er økt navigasjonssikkerhet, hvor en kombinasjon av elektronisk sjøkart og nøyaktig posisjonering vil fungere som et antigrunnstøtingssystem. Slike navigasjonsystemer gjør det mulig å overvåke automatisk både ruteplanlegging og selve navigeringen av fartøyet, foruten å forbedre oversikten og redusere det manuelle arbeidet på broen. Vi kan også si at ECDIS er et geografisk informasjonssystem spesielt lagt til rette for navigasjon, og således noe langt mer enn kun et papirkart på skjerm. I tillegg til å ivareta navigasjonsfunksjonen, kan systemet også kobles opp mot andre systemer i et integrert brosystem om bord på et skip. Dette kan eksempelvis være radar, autopilot, gyro og logg. Det er også mulig å presentere kartinformasjonen på en langt enklere og mer entydig måte enn i papirkartet. I tillegg kan det legges inn systemfunksjoner som automatisk varsler brukeren dersom skipet av en eller annen grunn skulle nærme seg farvann med mindre vanndybde enn det som er sikkert for skipet. Opplæring er nødvendig Før man tar i bruk digitale sjøkart er det viktig at man lærer seg denne nye teknikken, og ikke minst er oppmerksom på de begrensninger som ligger i slike systemer. Fordi om man nå får sjøkart på digital form, betyr ikke det nødvendigvis at sjøkartdataene dermed er bedre enn i tilsvarende papirkart. Elektroniske kartdata for norskekysten - kartkvalitet og risiko ved bruk Grunnlaget for elektroniske kart som finnes på markedet er enten hentet fra digitalisering/scanning av eksisterende sjøkart eller direkte fra databaser. Kartgrunnlaget vil for mange områder være basert på sjømålingsdata hvor posisjoneringsnøyaktigheten er dårligere enn det som i dag er mulig ved bruk av moderne posisjoneringssystemer. I en ENC er datakvaliteten for hydrografiske data angitt i kvalitetsoner (Zones of Confidence) hvor kvaliteten er vurdert ut fra tre faktorer: posisjonsnøyaktighet, nøyaktighet i dybde og dekningsgrad av havbunnen. Hva bør du tenke gjennom før du anskaffer deg et digitalt sjøkartkartsystem? Hvilket system vil du ha? Har du behov for ECDIS som kan erstatte papirkartene, eller kan du klare deg med et enklere system? Vil du ha et system som leser vektor eller rasterdata? Hvor mange finesser trenger du? Har du nok datakraft? Hvor anvendelig er systemet? Er det brukervennlig? Er det lett å lære? Hvor utførlig, lettlest og forståelig er brukermanualen? Kilde: Kartverket Sjø SJØFORSIKRING vår spesialitet Kontakt for informasjon Telefon: Telefaks E-post: [email protected] *Midt-Norges ledende sjøforsikringsselskap*

177 177 Radionavigasjon (DGPS) Kystverkets DGPS-tjeneste (Differential Global Positioning System) leverer korreksjonssignaler til GPS navigasjonsutstyr på skip. Brukerne får større nøyaktighet på GPS-posisjonen de avleser og bedre signalkvalitet på systemet. Kystverkets DGPS-tjeneste er oppbygd av 12 DGPSstasjoner langs Norskekysten. Hver DGPS-stasjon består av referansestasjoner som overvåker alle synlige satellitter (over 8 grader elevasjon) og beregner en korreksjonsverdi for hver satellitt. Disse korreksjonene blir kringkastet over Kystverkets maritime radiofyr i frekvensbåndet fra 283,5 khz til 315 khz, og kan mottas av brukere som er utstyrt med en DGPS radiofyrmottaker. Brukerens GPS mottaker benytter de mottatte korreksjonene til å bedre nøyaktigheten på posisjonsangivelsen den beregner. Innenfor det angitte dekningsområdet til DGPS-tjenesten vil brukeren oppnå en posisjonsnøyaktighet bedre enn 10 m (2 drms, 95 % sannsynlighet). Praksis viser at posisjonsnøyaktigheten typisk ligger i området 1 3 meter. I tillegg til bedret posisjonsnøyaktighet, vil også Kystverkets DGPS-tjeneste gi integritetsalarmer for GPS. DGPS-tjenesten skal ha en tilgjengelighet 99,5 % kalkulert over en 2-års periode. Kystverkets DGPS-tjeneste er helt og holdent avhengig av GPS. Kystverket, andre norske administrasjoner eller norske myndigheter har ingen kontroll med de tekniske og operasjonelle forhold for GPS Stasjonsoversikt Tabellen nedenfor gir en oversikt over Kystverkets DGPS stasjoner. Hver DGPS stasjon har to referansestasjoner med unike IDnummer. Den ene referansestasjonen er aktiv og koblet opp imot radiosenderen mens den andre referansestasjonen står som reserve. Brukerutstyret vil vise ID-nummeret til den aktive referansestasjonen. Stasjonene kringkaster DGPS data i henhold til den internasjonale standarden Recommendation ITU-R M Meldingstypene 1, 2, 3, 5 og 7 som beskrevet i denne standarden blir benyttet. Datarate er 100 bit/s. Dekning De viktigste faktorer som begrenser rekkevidden til en DGPS stasjon, er signalstyrken og signal-støyforholdet hos brukeren. For lav signalstyrke og/eller lavt signal støyforhold vil medføre tap av kringkastede data. Ved tap av mange på følgende meldinger, vil DGPS korreksjonene bli gradvis eldre med den følge at posisjonsnøy aktig heten gradvis blir dårligere. Til slutt vil mottaker ut styret gå over til «kun GPS modus» og ignorere DGPS korreksjonene. På Kystverkets internettsider (se nedenfor) er beregnede dekningskart for DGPS-tjenesten gjort tilgjengelig. Her vises en beregning for dagen og en for natten da det er ulike forhold for signalutbredelse i dagslys kontra mørke. De modeller som er benyttet under dekningsberegning ene tar kun til en viss grad hensyn til topografiske forhold slik at beregningene blir mindre nøyaktige i fjorder og ellers der signalveien går over høyt terreng. Brukere må være klar over at signalet fra en DGPS stasjon kan bli forstyrret av interferens fra andre radio sendere (f. eks radiostøy i havneområder) samt fra støy forårsaket av nedbør Mottakerutstyr Brukerne må være utstyrt med en DGPS radiofyrmottaker for å nyttiggjøre seg korreksjonene fra DGPS-tjenesten. I enkelte mottakere er GPS- og DGPS mottakeren bygd inn i samme enhet. Det finnes også mottakere med kombinert GPS og DGPS antenne. Brukerutstyret må jordes skikkelig for å redusere følsomheten mot støy. Merk! Brukerne bør merke seg at ikke alle DGPS mottakere har den nødvendige funksjonalitet for å kunne vise integritets alarmer for DGPS systemet. Sjøkart og GPS/DGPS Det geodetiske datum som benyttes av GPS er World Geodetic System 1984 (WGS-84). WGS-84 er også da

178 tumet som benyttes ved beregning av de DGPS korreksjoner. Mange norske sjøkart er utgitt i WGS-84-datum, men det finnes også kart utgitt i ED50 datum eller med norsk gradnett. Ved bruk av kart med annet datum enn WGS-84 må posisjonen regnes om før de settes ut i kartet. Det er vanlig at omregningsverdiene er påført kartet. 178 Brukere av GPS og DGPS vil være i stand til å navigere sine fartøyer med en langt bedre nøyaktighet enn nøyaktigheten i mange sjøkart. Disse må være klar over faren ved å anta at posisjoner gitt i sjøkart gir samme nøyaktighet som posisjoner beregnet ved bruk av GPS og DGPS. VÅR KUNNSKAP - DIN TRYGGHET Maritime radiofyr for differensiell DGPS (Kystverket) Fruholmen 309,5 khz Torsvåg 284 khz Vardø 305,5 khz Andenes 311 khz Skomvær 286,5 khz Sklinna 303,5 khz Halten 301 khz Svinøy 302,5 khz Utvær 314 khz Utsira 313 khz Marinemotorer Hk Lista 304 khz Færder 310,5 khz Aggregater 5,8-400 kva [email protected]

179 179 Gradnett i norske sjøkart Gjennom tidene har norske sjøkart vært utstyrt med ulike gradnett. I tiden før 1957 ble stort sett Norsk Gradnett (NGO-48) benyttet, mens kart produsert i årene har et gradnett henført til Europeisk Datum, ED-50. Kart produsert etter 1992 har gradnett referert til WGS-84. De gamle referansesystemene er av en blandet kvalitet, og uregelmessigheter i systemene har skapt problemer for enkelte brukergrupper. Problemene har økt i takt med kvaliteten på posisjoneringssystemene som benyttes. Nye satellittsystemer gir mulighet til posisjonsbestemmelse med en nøyaktighet som overgår kvaliteten på de gamle referansesystemene, og dette førte til at Statens kartverk vedtok å innføre et nytt satellittbasert referansesystem i norske havområder fra World Geodetic System (WGS-84) avløste ED-50 som offisielt horisontalt referansesystem på sjøen. Dette er et verdensomspennende internasjonalt geodetisk referansesystem som ikke har de store problemene med uregelmessigheter som vi kjenner fra tidligere systemer. Posisjoner fra GPS-baserte systemer kan brukes direkte i kartene med gradnett i WGS-84. Nye sjøkart har WGS-84 rutenett, mens nytrykk av eldre kart beholder sitt eksisterende gradnett. Alle kart er siden 1986 påført en rubrikk hvor forskyvningen mellom ED-50, evnt NGO-48 og WGS-84 er angitt. Denne forskjellen vil være posisjonsavhengig, men endringen skjer så langsomt at den kan antas å være konstant innenfor et kartblad i hovedkartserien. Forskyvningen mellom ED-50 og WGS-84 vil typisk være av størrelsesorden 100 meter. På kart som har norsk gradnett kan forskjellen mellom kartets gradnett og WGS-84 komme opp i meter. Med en slik forskjell mellom gradnettene vil det være meget viktig at dette blir tatt hensyn til av navigatøren. Kilde: Kartverket Sjø Vil du abonnere? Du får Båt i Nord i over 1 år for kun kr 250, Til utlandet kr 360, Send en e-post til [email protected]

180 180 Norske luftfartsradiofyr som kan nyttes av fartøyer Alle stasjoner i de tre grupperingene har sendetid hele døgnet (H24). Navn og Posisjon NON/ Frekv. kjenningssignal NORD ØST A2A khz Rennesøy RSY A0/A2 378 Reksten (Florø) REK A0/A2 379 Vigra VGA A0/A2 355 Bremsnes (Kr.sund N) BRS A0/A2 371 Tarva/Ørlandet TAR A0/A2 349 Ulvingen/ Brønnøysund ULV A0/A2 360 Støtt (Bodø) STT A0/A2 317 Fleinvær (Bodø) FLV A0/A2 374 Odden/Evenes ODD A0/A2 365 Bjørnøya BJO A0/A2 316 Isfjord ISD A0/A2 304 Jan Mayen JAN V A0/A2 362 II. Også følgende luftfartsradiofyr kan gi god dekning for maritim trafikk. Lista LST A0/A2 383 Føyno/ Haugesund FNO A0/A2 267 Sandsund/ Leknes SAD A0/A2 348 Hasvik HK A0/A2 386 Berlevåg BV A0/A2 399 III. I mindre sektorer kan disse luftfartsradiofyrene dekke maritim trafikk. Odderøy/ Kr.sand S ODR A0/A2 372 Bratta/Bergen BTA A0/A2 336 Askøy/Bergen ASK A0/A2 360 Hestad/ Sandnessjøen HD A0/A2 414 Mehamn MH A0/A2 353 IV. I tillegg kan følgende maritime radiofyr nyttes: Fyrliste Navn Signal Posisjon i Bære- Frekv. Rekkenr. bredde og lengde bølge khz vidde 7476 Skrova KN 68 09,2 N 14 38,9 E A1A 296, Helnes OM 71 03,7 N E A1A 288,0 70 Radarsvarer (racon) En radarsvarer (racon) blir aktivisert automatisk ved impuls fra en radar i de sivile marine radar-båndene (X- og/eller S-bånd). Radarsvareren sender et kodet svar som vises på radarskjermen som del av det vanlige bildet. Den engelske betegnelsen racon er sammendrag av ordene radar og beacon. Radarsvarer blir i hovedsak nyttet til følgende formål: Måling av avstand til og identifikasjon av punkter på utydelige kystlinjer Identifikasjon av punkter på kystlinjer som gir god mulighet for måling av avstand, men som er uten særskilte kjennemerker Identifikasjon av utvalgte hjelpemidler for navigasjon Landkjenning Som en varslingsinnretning for å identifisere midlertidige navigasjonsfarer og for å merke nye farer som ikke er i kartet Merking av beste punkt for passasje under broer Identifikasjon av installasjoner utenskjærs For å merke viktige kjennetegn i farleder. 19-vinkelen Synssektoren som tangerer ytterkant tommel tott og ytterkant lillefinger er 19 kompassgrader når armen holdes fremstrakt, håndflaten vendt ned, og du spriker med alle fingrer. Det naturgitte hjelpemidlet er forbausende nøyaktig. Hos personer med særlig lange eller særlig korte armer kan vinkelen være rundt én grad mindre eller større, men 19 grader gjelder for de aller fleste. LVT gir kompasskurs Ved omgjøring fra kartkurs (rett visende kurs) til kompasskurs skal vestlig misvisning og vestlig deviasjon alltid legges til. Underforstått skal østlig trekkes fra. Den enkle regelen fritar for alt bry med fortegn og rettelse mot eller med. LVT (av noen uttalt «Helvete») betyr «Legg Vest Til», så har du kompasskursen.

181 181 Feil på navigasjonsinstallasjoner Det forekommer at det oppstår feil på fyr og merker. Dette kan komme av skader forårsaket av hardt vær, pårenninger fra fartøy, påkjenninger fra is, hærverk og teknisk svikt. Siden de aller fleste hjelpemidler for navigasjon er uten stadig vakthold, kan Kystverket være uten kjennskap til eventuelle feil og mangler. Det er derfor av stor viktighet at sjøfarende melder fra om uregelmessigheter som de måtte oppdage. Meld om feil dersom du oppdager: slukninger på fyr, fyrlykter og lanterner andre skader og feil på sjømerkene andre farlige forhold relatert til leden som drivende gjenstander, unormale isforhold o.s.v. Meld fra til Kystverkets navigasjonsvarseltjeneste (navco) (døgnkontinuerlig vakt): Tlf Faks E-post Vakthavende koordinator videreformidler meldingen til rette instans, slik at uregelmessigheten blir brakt i orden så raskt som mulig. Eventuelle navigasjonsvarsler utstedes så etter egne retningslinjer. Generelle navigasjonsvarsler Norge er, gjennom Kystverket, med i et internasjonalt samarbeid om navigasjonsvarsler. GMDSS (Global Maritime Distress and Safety System) skal sikre skipsfarten informasjon og kommunikasjon, vedrørende nød og sikkerhet til sjøs. GMDSS om fatter bl.a safety meldinger, deriblant navigasjonsvarsler WWNWS (World-Wide Navigational Warning Service). WWNWS administreres av IMO (International Maritime Organisation). IMO regulerer hele varslingstjenesten, både med hensyn på hvilke uregelmessigheter eller hendelser som skal varsles, type varsel og varselets utforming. Navigasjonsvarsel-tjenesten (WWNWS) omfatter: Navarea warnings SafetyNet på satelitt. (INMARSAT). Coastal warnings NAVTEX 518 KHz og Telefoni. Local warnings NAVTEX 490 KHz og Telefoni. Navarea Warning Navarea Warning (havvarsler) er navigasjonsvarsel som kun har betydning for havgående fartøy. Disse varslene sendes ut over satelitt (Safetynet) på engelsk språk. For norsk Navarea-område sørger NAV CO for innholdet i varselet, som videresendes til UK (United Kindom) som er områdekoordinator for Navarea-1. UK utsteder alle Navarea Warning i Navarea-1 etter henvendelse fra nasjonale koordinatorer. Coastal Warning Coastal Warning (kystvarsel) er navigasjonsvarsel som har betydning for trafikk langs norskekysten og i fjorder. Disse varslende sendes ut over NAVTEX på engelsk samt på telefoni fra kystradiostasjonene på norsk og engelsk. Nasjonal koordinator (navco) utsteder norske Coastal Warnings. Det er strenge retningslinjer for hva som kommer innenfor kategorien Coastal Warning. Hendelsen skal være av plutselig karakter og være til fare for skipsfarten. Planlagte hendelser skal varsles gjennom Efs (Etterretning for sjøfarende) (link til Efs under Navigasjon, fyr og merking). Det utstedes ikke varsel for slike hendelser utenom i særlige tilfeller. Hendelser som ikke er til fare for skipsfarten men er til fare for annen konstruksjon eller liv skal eventuelt varsles gjennom Efs. Det utstedes ikke varsel for slike hendelser utenom i særlige tilfeller. Local Warning Local Warning (lokalvarsler) er navigasjonsvarsel som kun har betydning for små fartøyer, i områder utenfor ledene eller varsler som ikke kommer inn under kategorien Coastal Warning grunnet kravet der til at hendelsen skal være til fare for sjøfarten og av plutselig karakter. For eksempel er dykkerarbeid ikke til fare for sjøfarten, men dykkeren kan være utsatt for fare hvis dykkstedet trafikkeres av fartøy. Local Warning på 490 KHz er ikke igangsatt i Norge (heller ikke i Danmark eller Sverige) men er satt i drift blant annet i UK, Frankrike, Portugal og Island. Kystradio i Norge har imidlertid registrert seg og fått tildelt sendekoder. Det er allerede i dag NAVTEX mottakere på markedet som tar begge frekvensene, 518 og 490 KHz. Som et prøveprosjekt utstedes nå Local Warning for telefoni i særlige tilfeller. Racon (maritime radarfyr) ADVARSEL Sjøfarende må være oppmerksom på at det kan forekomme at svar ikke blir mottat fra en racon. Hvis dette er tilfelle bør den sjøfarende kontrollere at et passende radarsett er i bruk. En "X".bånd racon kan kun bli aktivert med en 3 cm radar og en S-bånd racon kun med en 10 cm radar. I tillegg avhengig av avstanden kan mangel på svar skyldes reduksjon av ytelse til skipets radar eller en feil ved raconen. Racon bør derfor benyttes med forsiktighet.

182 182 Liste over RACON (maritime radarfyr) pr Nr.: Anleggets navn Posisjoni Frekvens Kode: Utstrekning: Respons Type Racon- Rekkevidde m/ (x) meters mastehøyde (fyr lengde / bredde bånd: nm. Intervall høyde: (n. mil): lista) m.o.h 5 m 15 m 30 m 40 m 0001 Færder E / N X + S T 1,000 18/30s FA 45 18,8 22,2 25,6 27, Tresteinene E / N X + S T 1,000 18/30s FA 16 13,1 16,5 19,9 21, Gåsungene E / N X + S G 1,000 18/30s FA 0270 Svelvikrenna S E / N X T 1,000 18/30s FA 6 9,8 13,3 16,6 18, Mefjordbåen E / N X + S M 0,875 18/30s FA 15 12,8 16,3 19,6 21, Hollenderbåen E / N X + S O 1,375 18/30s ITOFAR 20 14,1 17,5 20,9 22, Svenner E / N X + S N 1,250 18/30s FA 42 18,3 21,7 25,1 26, Tvistein E / N X + S M 0,875 18/30s FA 18 13,6 17,0 20,4 22, Knubbehausen E / N X + S J 0,875 18/30s ITOFAR 9 11,0 14,4 17,8 19, Torungen E / N X + S T 1,000 18/30s FA 45 18,8 22,2 25,6 27, Gåsen E / N X + S G 1,125 18/30s FA 18 13,6 17,0 20,4 22, Oksøy E / N X + S O 1,375 18/30s FA 49 19,4 22,8 26,2 28, Ryvingen E / N X + S M 1,750 18/30s ITOFAR 54 20,1 23,6 26,9 28, Lista E / N X + S G 1,125 18/30s ITOFAR 41 18,1 21,6 24,9 26, Obrestad E / N X + S O 1,375 18/30s ITOFAR 41 18,1 21,6 24,9 26, Feistein E / N X + S T 1,000 18/30s FA 36 17,3 20,7 24,1 25, Bragenq E / N X + S B 1,125 18/30s ITOFAR 14 12,6 16,0 19,4 21, Arsgrunnen E / N X + S M 0,875 18/30s FA 10 11,3 14,8 18,1 19, Skåre-Trebåen E / N X + S T 0,375 18/30s ITOFAR 13 12,3 15,7 19,1 20, Geitungen E / N X + S G 1,125 18/30s FA 43 18,5 21,9 25,3 27, Litle Bloksen E / N X + S O 0,425 6/12s ITOFAR 16 13,1 16,5 19,9 21, Slåtterøy E / N X + S T 2,000 18/30s ITOFAR 47 19,1 22,5 25,9 27, Marstein E / N X + S M 0,875 18/30s ITOFAR 40 18,0 21,4 24,8 26, b Salhus bro E / N X + S K 0,325 6/12s ITOFAR 32 16,6 20,0 23,4 25, a Bolleflesi E / N X + S N 1,250 18/30s ITOFAR 19 13,8 17,3 20,7 22, Hellisøy E / N X + S O 1,375 18/30s ITOFAR 48 19,2 22,7 26,1 27, Holmengrå E / N X + S T 1,500 18/30s FA 37 17,5 20,9 24,3 26, a Grimeskjer E / N X + S G 1,125 18/30s ITOFAR 16 13,1 16,5 19,9 21, Blåna E / N X + S B 1,125 18/30s ITOFAR 15 12,8 16,3 19,6 21, Flåvær E / N X + S O 1,375 18/30s ITOFAR 18 13,6 17,0 20,4 22, Flørauden E / N X + S T 1,000 18/30s ITOFAR 13 12,3 15,7 19,1 20, Søre Kverna E / N X T 1,000 60s SF 6 9,8 13,3 16,6 18, Lyroddene E / N X + S T 1,000 18/30s ITOFAR 13 12,3 15,7 19,1 20, Kvitholmen E / N X + S O 1,000 18/30s ITOFAR 27 15,6 19,0 22,4 24, Lille Sandøy E / N X + S N 1,250 18/30s ITOFAR 16 13,1 16,5 19,9 21, Hestskjer E / N X + S K 1,125 18/30s ITOFAR 26 15,4 18,8 22,2 24, Grip E / N X + S G 2,000 18/30s FA 49 19,4 22,8 26,2 28, Flesa E / N X + S K 1,125 18/30s ITOFAR 15 12,8 16,3 19,6 21, Hauggjegla E / N X + S B 1,125 18/30s ITOFAR 28 15,8 19,2 22,6 24, Halten E / N X + S T 2,000 18/30s FA 41 18,1 21,6 24,9 26, Valsholmskjer E / N X + S K 1,125 18/30s ITOFAR 6 9,8 13,3 16,6 18, Storskjer E / N X + S M 1,750 18/30s ITOFAR 8 10,6 14,1 17,4 19, Buholmråsa E / N X + S B 1,125 18/30s ITOFAR 38 17,6 21,1 24,4 26, Langrøa E / N X + S T 1,000 18/30s ITOFAR 11 11,7 15,1 18,5 20, Gjeslingene E / N X + S G 1,125 18/30s ITOFAR 25 15,2 18,6 22,0 23, a Helgelandsbrua E / N X + S T 0,375 6/12s ITOFAR 7 10,3 13,7 17,1 18, Åsvær E / N X + S T 1,000 18/30s ITOFAR 26 15,4 18,8 22,2 24, Tennholmen E / N X + S N 1,250 18/30s ITOFAR 29 16,0 19,4 22,8 24, Landegode E / N X + S G 1,125 18/30s ITOFAR 42 18,3 21,7 25,1 26, Måløy-Skarholmen E / N X + S M 0,875 18/30s ITOFAR 44 18,6 22,1 25,4 27, Rødholmen E / N X + S T 2,000 18/30s ITOFAR 19 13,8 17,3 20,7 22, a Gimsøystraumen bru E / N X + S T 0,375 6/12s ITOFAR 30 16,2 19,6 23,0 24, Skomvær E / N X + S T 2,000 18/30s FA 49 19,4 22,8 26,2 28, a Hadsel bru E / N X + S T 0,375 6/12s ITOFAR 30 16,2 19,6 23,0 24, Sortland bru E / N X + S T 0,500 6/12s ITOFAR 30 16,2 19,6 23,0 24, Anda E / N X + S T 1,000 18/30s FA 52 19,8 23,3 26,6 28, Andøya bru E / N X + S T 0,375 6/12s ITOFAR 30 16,2 19,6 23,0 24, a Gisundet bru E / N X + S T 0,375 6/12s ITOFAR 41 18,1 21,6 24,9 26, Hekkingen E / N X + S M 1,750 18/30s ITOFAR 24 15,0 18,4 21,8 23, c Sandnessundet bru E / N X + S T 0,375 6/12s ITOFAR 41 18,1 21,6 24,9 26, a Tromsø bru E / N X + S T 0,375 18/30s ITOFAR 37 17,5 20,9 24,3 26, Fruholmen E / N X + S O 1,375 18/30s FA 49 19,4 22,8 26,2 28, Helnes E / N X + S N 1,250 18/30s ITOFAR 39 17,8 21,2 24,6 26, Slettnes E / N X + S T 1,000 18/30s ITOFAR 46 18,9 22,4 25,7 27, Kjølnes E / N X + S K 1,125 18/30s ITOFAR 27 15,6 19,0 22,4 24, Makkaur E / N X + S M 1,750 18/30s ITOFAR 41 18,1 21,6 24,9 26, Bøkfjord E / N X + S B 1,125 18/30s ITOFAR 35 17,1 20,6 23,9 25, b Sarstangen E / N X + S T 1,125 18/30s FA 11 11,7 15,1 18,5 20, Sørkappøya E / N X + S K 2,000 15/30s FA 23 14,8 18,2 21,6 23, Eldfisk 2/7 A E / N X + S O 2,000 15/30s FA 60 21,0 24,4 27,8 29, Tor 2/4 E E / N X + S N 2,000 15/30s FA 60 21,0 24,4 27,8 29, Platform 16/11 S E / N X + S G 2,000 15/30s FA 60 21,0 24,4 27,8 29, Sleipner A E / N X + S B 2,000 15/30s FA 60 21,0 24,4 27,8 29, East Frigg E / N X + S C 2,000 15/30s FA 7 10,3 13,7 17,1 18, Oseberg A E / N X + S K 2,000 15/30s FA 60 21,0 24,4 27,8 29, Troll X + S M 2,000 15/30s FA 60 21,0 24,4 27,8 29, Draugen E / N X + S N 2,000 15/30s FA 60 21,0 24,4 27,8 29, Heidrun E / N X + S M 2,000 15/30s FA 60 21,0 24,4 27,8 29,5 FREQUENCY AGILE SF SWEPT FREQUENCY 2NORSK POLAR INSTITUTT FAR INTERROGATED TIME OFFSET FREQUENCY AGILE Utgitt av Kystdirektoratet

183 183 Navigasjonsvarsler Den følgende redegjørelse er gitt av Kystdirektoratet Da de aller fleste hjelpemidler for navigasjon er uten stadig vakt hold, kan Kystverket være uten kjennskap til feil og mangler. Det er derfor av stor viktighet at sjø farende melder fra om uregelmessigheter som de måtte oppdage. Melding bes gitt til Nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler, som har følgende adresse: Nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler, Kystdirektoratet, Postboks 8158 Dep., 0033 Oslo Telefon: Hele døgnet Telefax: Hele døgnet E-post: Vakthavende koordinator vil besørge feil og mangler utbedret av rette instans i Kystverket eller annen ansvarlig myndighet. Dersom det er nødvendig vil navigasjonsvarsel bli sendt ut over kystradiostasjonene. VÆR OBS PÅ SJØKABLER! «Norsk Fiskaralmanakk» minner om den alvorlige advarsel som Televerk og Elverk gir i forbindelse med virksomhet som kan føre til skade på sjøkabler. Se etter i sjøkartet at kabler ikke er lagt! Andre varsler kunngjøres normalt slik på telefoni: SJØKART KYSTRADIOSTAJON 1-6 Tjømø 7-13 Tjømø, Rogaland Rogaland Rogaland, Florø Florø Florø, Bodø Bodø Bodø, Vardø Vardø En forutsetning for utsending av navigasjonsvarsel er at hendelsen har betydning for sikker navigasjon og/eller representerer en viss fare i det aktuelle område. Meldinger om planlagte hendelser så som skytevarsler, stenging av farleier i forbindelse med større arbeider, skal kunngjøres i «Efteretninger for sjøfarende» (Efs). Et eventuelt navigasjonsvarsel vil være en kort melding med henvisning til tidligere melding i «Efs» for detaljinformasjon. Meldinger som vurderes som radionavigasjonsvarsel blir omgående gitt prioritet og sendt aktuelle kystradiostasjoner. Kystradiostasjonene sender ut navigasjonsvarsel etter følgende retningslinjer: Kystradiostasjonene sender ut varslene på telefoni etter føkgende retningslinjer: Livsviktige og viktige navigasjonsvarsler sendes umiddelbart, og gjentas to ganger i de følgende faste sendetider. Rutinevarsler sendes 3 ganger i de påfølgende faste sendetideer. Gyldige navigasjonsvarsler repeteres en gang i døgnet i inntil 7 dager i den første faste sendetiden etter kl UTC. Utenom dette gjentas varslets nummer som fortsatt gyldig (still in force) i alle faste sendetider. Etter nærmere angivelse fra nasjonal koordinator (Kystverket) kan spesielle navigasjonsvarsler unntaksvis gjentas i sin helhet utover 7 dager. Førstegangs utsending av livsviktig og viktige navigasjonsvarsler som sendes utenom de faste sendetider varsles med DSC. Navco deler navigasjonsvarslene i 2 grupper: 1) Varsler som alarmeres ved DSC 2) Varsler som sendes uten DSC alarmering Førstegangs utsending av livsviktige og meget viktige navigasjonsvarsler på VHF og MF radio som sendes utenom de faste sendetider varsles med DSC, andre navigasjonsvarsler annonseres direkte på 2182 khz eller VHF kanal 16 før utlesning på arbeidskanal. Det sendes ikke ut egen kanselleringsmelding av Navigasjonsvarsler på telefoni (Kun på Navtex) I NAVTEX-systemet sendes alle meldinger straks ved mottaking og gjentas i de to påfølgende faste sendetidene. Feil ved fyrbelysningen Meldinger om feil ved fyr, lykter og lysbøyer samt andre meldinger som antas å ha stor navigasjonsmessig betydning, kunngjøres uten opphold. Havarerte staker/jernstenger Meldinger om havarerte staker og jernstenger kunngjøres vanligvis ikke med mindre havariet representerer særlig fare for skipsfarten. Skytevarsler Meldinger om skytevarsler tas inn i Efs og sendes normalt ikke som navigasjonsvarsel. Dersom det i helt spesielle tilfelle skulle være nødvendig med navigasjons varsel i tillegg, sendes dette med henvisning til Efs for detaljer. Drivende gjenstander Meldinger om staker, blåser, tømmerstokker, plast bøyer og lign ende i drift, kunngjøres normalt ikke som navigasjonsvarsel. Alle andre meldinger vurderes i hvert enkelt tilfelle, dog således at meldinger om store jernbøyer, containere og lignende gjenstander omgående sendes ut som navigasjonsvarsel. Konstruksjons- og undervannsarbeider Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider på kontinentalsokkelen og andre åpne havområder, som er kunngjort i «Efs», sendes normalt ikke som navigasjonsvarsel. Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider i havner og innenfor et havneområde, vil kunne bli kunngjort over havne radioen i de tilfeller hvor varsel anses nødvendig. Meldinger om konstruksjons- og undervannsarbeider utenfor havneområder vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom det føres reglementerte signaler og det er stasjonert vaktfartøy, vil navigasjonsvarsel ikke ha særlig betydning for sikkerheten til de sjøfarende. Slep Meldinger om slep av fartøy/lekter sendes normalt ikke ut som navigasjonsvarsel. Det samme gjelder utsleping av større konstruksjoner, da disse forutsettes behørig kunngjort på forhånd, og/eller være fulgt av hjelpe/vaktbåt. Meldinger om andre typer slep vurderes i hvert enkelt tilfelle. Særlige forhold Det forekommer enkelte havarier pga. påseilinger. I slike tilfelle vil Kystverket holde skadeforvolderen ansvarlig for reetableringskostnadene. I farvann hvor det er is, må en regne med at fyrlykter kan være slukket, fordi tilsynet ikke kan komme til lyktene. Lys bøyer kan bli inndratt uten forhåndsvarsel når isforholdene gjør det påkrevd. Under krig og ved mobilisering må en regne med at fyr eller fyrlykter kan være slukket, racon og radiofyr mv. ute av drift, og sjømerker fjernet.

184 184 Undersøkelse av sjøulykker Endret ved lov 7 jan 2005 nr. 2 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 23 feb 2007 nr. 226). Sjøloven 472. Virkeområde Bestemmelsene i avsnitt II gjelder, når ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse, for sjøulykker med: a) norske skip, herunder fiskefartøy og fritidsbåter, b) utenlandske skip når ulykken inntreffer i riket, eller utenfor riket når flaggstaten samtykker eller det i henhold til folkeretten kan utøves norsk jurisdiksjon. For sjøulykker med roroferger og hurtiggående passasjerfartøy som går i rutetrafikk til eller fra havn i en EØS-stat, gjelder avsnitt II når ulykken inntreffer utenfor norsk sjøterritorium dersom Norge var den siste EØSstaten skipet besøkte før ulykken. Bestemmelsene i avsnitt II gjelder ikke for sjøulykker som bare involverer militære fartøy. Endret ved lover 7 jan 2005 nr. 2 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 23 feb 2007 nr. 226), 16 des 2011 nr. 64 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1261). 472a. Definisjoner Med alvorlig ulykke menes i denne loven en ulykke hvor det har vært brann, eksplosjon, sammenstøt e.l., ekstreme vær- eller isforhold, sprekker eller feil på skroget mv. som fører til: 1) maskinstans, betydelig skade i innredningen, betydelig strukturell skade, herunder vanngjennomtrengning i skroget, slik at skipet ikke er i stand til å fortsette seilasen, eller 2) forurensning, eller 3) havari som gjør det nødvendig å taue skipet eller få assistanse fra land. Med hurtiggående passasjerfartøy menes i denne loven et hurtiggående fartøy som definert i regel X/1 i SOLAS-konvensjonen av 1974 med senere endringer, og som kan transportere flere enn tolv passasjerer. Med roroferge menes i denne loven et sjøgående passasjerskip som er utstyrt med innretninger som gjør det mulig å kjøre vei- eller skinnegående kjøretøyer på og av skipet, og som kan transportere flere enn tolv passasjerer. Med sjøulykke menes i denne loven når det ved driften av skip oppstår en hendelse hvor: 1) noen omkommer eller det voldes betydelig skade på person, 2) skipet har eller må antas å ha gått tapt, eller skipet er forlatt, 3) det oppstår betydelig skade på skipet, 4) skipet har grunnstøtt eller vært involvert i et sammenstøt eller hendelse som medfører at skipet ikke lenger er funksjonsdyktig, eller 5) det oppstår betydelig skade på miljøet eller fare for miljøet som følge av skade på skipet. Med svært alvorlig sjøulykke menes i denne loven en sjøulykke som innebærer at skipet har gått tapt, noen har omkommet eller det er påført betydelig skade på miljøet, eller det har vært umiddelbar fare for noe av dette med et passasjerskip. Skade på skip, personer eller miljøet som er foretatt med hensikt, skal ikke anses som en sjøulykke eller svært alvorlig sjøulykke. Tilføyd ved lov 16 des 2011 nr. 64 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1261) Undersøkelsesmyndigheten Undersøkelse av sjøulykker skal skje ved den myndighet Kongen bestemmer. Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge hendelsesforløp og årsaksfaktorer, utrede forhold av betydning for å forebygge sjøulykker og bedre sjøsikkerheten, og avgi og offentliggjøre en rapport med sine eventuelle tilrådinger når undersøkelsen er avsluttet. Undersøkelsesmyndigheten skal ikke vurdere sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Kongen kan bestemme at undersøkelser av rene arbeidsulykker om bord på skip som har voldt døden eller betydelig skade på person, skal legges til et annet organ som undersøkelsesmyndighet, enn det organ som ellers er undersøkelsesmyndighet i medhold av første ledd. Endret ved lover 7 jan 2005 nr. 2 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 23 feb 2007 nr. 226), 16 des 2011 nr. 64 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1261) Særlig berørte staters rett til å delta i undersøkelsene Undersøkelsesmyndigheten skal gi særlig berørte fremmede stater rett til å delta i undersøkelsene. Med særlig berørt stat forstås en stat: a) der skipet er registrert, b) der ulykken skjedde innenfor sjøterritoriet, c) der miljø eller eiendom er blitt alvorlig skadet eller utsatt for fare for alvorlig skade, d) som har borgere som har omkommet eller kommet betydelig til skade som følge av sjøulykken, e) som har informasjon som kan være av sentral betydning for undersøkelsen, eller f) som på annet vis har vesentlig interesse i undersøkelsen. Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88), 7 jan 2005 nr. 2 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 23 feb 2007 nr. 226) 475. Meldeplikt Skipsføreren eller rederiet skal straks gi den myndighet Kongen bestemmer melding om sjøulykke. Meldeplikt etter første ledd har også enhver som blir vitne til en sjøulykke, eller som blir oppmerksom på vrakrester eller andre forhold som gir grunn til å frykte at det har inntruffet sjøulykke, dersom vedkommende ikke etter forholdene har grunn til å anta at slik melding er unødvendig. Endret ved lover 7 jan 2005 nr. 2 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 23 feb 2007 nr. 226) som endret ved lov 16 feb 2007 nr. 9, 27 juni 2008 nr. 72 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 743), 16 des 2011 nr. 64 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1261). 475a. Plikt til sikring av bevis Enhver som er involvert i en sjøulykke skal så snart omstendighetene tillater det samle inn og ta vare på alle bevis som kan være nødvendige for sikkerhetsundersøkelsen, herunder: a) ta vare på alle opplysninger fra sjøkart, skipsdagbøker, elektroniske og magnetiske innspillings- og videobånd, herunder opplysninger fra ferdskriver (VDR) og andre elektroniske innretninger i tidsrommet før, under og etter ulykken, b) sikre at slike opplysninger ikke overskrives eller endres på annen måte, c) hindre forstyrrelse fra annet utstyr som kan ha betydning for sikkerhetsundersøkelsen eller ulykken. Plikten til å samle inn og ta vare på bevis etter første ledd opphører når sikkerhetsundersøkelsen er avsluttet. Tilføyd ved lov 16 des 2011 nr. 64 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1261).

185 Iverksetting av undersøkelse Når undersøkelsesmyndigheten har mottatt melding om en sjøulykke, skal den straks avgjøre om den skal foreta undersøkelser av ulykken, og skal i så fall iverksette undersøkelsene så snart som mulig og senest innen to måneder etter at ulykken fant sted. Undersøkelsen skal bringes til avslutning uten ugrunnet opphold. Undersøkelsesmyndigheten avgjør selv omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres. Det skal iverksettes undersøkelser etter svært alvorlige sjøulykker i følgende tilfeller: a) når et norsk skip er innblandet, uansett hvor ulykken inntreffer, b) når det er et utenlandsk skip som har vært utsatt for ulykken, og ulykken inntreffer innenfor riket, c) når ulykken berører vesentlige norske interesser, uavhengig av skipets flagg og hvor ulykken fant sted. En svært alvorlig sjøulykke med et fiskefartøy under 15 meter der skipet har gått tapt, men uten at noen har omkommet, omfattes ikke av bokstav a til c. Undersøkelsesmyndigheten skal foreta en foreløpig vurdering for å avgjøre om det skal iverksettes undersøkelse ved alvorlige ulykker. Sjøulykker med fritidsbåter omfattes ikke av annet og tredje ledd. For andre sjøulykker enn dem som omfattes av annet ledd, avgjør undersøkelsesmyndigheten selv om den vil foreta undersøkelser. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på behovet for å klarlegge forholdene vedrørende sjøulykken, hvor alvorlig ulykken er, hvilken fartøystype og last som er involvert, hvilket bidrag undersøkelsene kan gi til sjøsikkerhetsarbeidet, forventet ressursbruk ved en undersøkelse, om nødvendige undersøkelser kan gjennomføres på annen måte, og om en særlig berørt stat mener undersøkelser bør skje. Særlig berørte stater bør om mulig gis anledning til å uttale seg om ulykken bør undersøkes. Det skal også legges vekt på at antallet undersøkelser generelt bør være av et slik omfang at det kan gi et tilfredsstillende grunnlagsmateriale for det generelle sjøsikkerhetsarbeidet. Undersøkelsesmyndigheten kan uten hensyn til tidligere avgjørelse beslutte å undersøke forhold vedrørende en eller flere sjøulykker. Undersøkelsesmyndighetens avgjørelser etter denne paragraf kan ikke påklages. Undersøkelsene skal følge retningslinjene som er fastsatt i medhold av forordning 1406/2002/EF artikkel 2 bokstav e. Undersøkelsesmyndigheten kan fravike retningslinjene når det er nødvendig for å oppfylle undersøkelsens formål. Endret ved lover 23 juni 1995 nr. 34 (ikr. 1 aug 1995), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88), som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 7 jan 2005 nr. 2 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 23 feb 2007 nr. 226), 16 des 2011 nr. 64 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1261) Opplysningsplikt mv. Enhver plikter på forlangende og uten hensyn til taushetsplikt å gi undersøkelsesmyndigheten de opplysninger vedkommende sitter inne med om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen av en sjøulykke, og å utlevere dokumenter og annet som kan bidra til å klarlegge de faktiske forhold. Enhver som forklarer seg for undersøkelsesmyndigheten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig. Skipsføreren eller rederiet skal fremlegge utskrift av hva skipsbøkene inneholder om sjøulykken, og gi opplysninger om skipets besetning, hvem som antas å kunne gi opplysninger om sjøulykken og hvilke personer og foretak som berøres av den, og skal på oppfordring gi en utfyllende skriftlig redegjørelse for sjøulykken. Forklaringer som nevnt i første og annet ledd kan ikke stilles til rådighet for andre formål enn sikkerhetsundersøkelsen. Dette gjelder også for opplysninger som avslører identiteten til personer som har avgitt forklaring, og opplysninger av særlig følsom eller privat art om personer som har vært innblandet i ulykken. Opplysninger fremkommet under forklaringene kan ikke brukes som bevis mot den som har avgitt forklaringen i en senere straffesak mot vedkommende. Undersøkelsesmyndigheten i en særlig berørt stat innenfor EØS-området skal gis tilgang til de samme bevis og forklaringer i henhold til 477, som undersøkelsesmyndigheten selv. Undersøkelsesmyndigheten skal ta hensyn til oppfatninger en slik stat har ved undersøkelsen. Endret ved lover 7 jan 2005 nr. 2 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 23 feb 2007 nr. 226), 16 des 2011 nr. 64 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1261) Forbud mot å fjerne vrakrester mv. Skip som er forulykket, vrakrester, og annet fra skipet må ikke fjernes eller røres uten samtykke fra undersøkelsesmyndigheten eller politiet, med mindre det er nødvendig for å avverge fare for person, eiendom eller miljø eller for å hindre at noe som kan ha betydning for undersøkelsen går til grunne eller forsvinner. Endret ved lov 7 jan 2005 nr. 2 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 23 feb 2007 nr. 226) Tiltak for å fremskaffe opplysninger Undersøkelsesmyndigheten har rett til å nytte privat grunn og kan kreve å få undersøke og ta i besittelse skip som er forulykket, vrakrester, dokumenter og andre ting i den utstrekning den trenger det for å kunne utføre sitt verv. Den kan påby legeundersøkelse etter reglene i 145. Om nødvendig kan myndigheten kreve hjelp av politiet. Vitneforklaringer og annen informasjon innhentes i slikt omfang og på den måten som undersøkelsesmyndigheten selv finner hensiktsmessig. Endret ved lov 7 jan 2005 nr. 2 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 23 feb 2007 nr. 226) Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det som de får kjennskap til under utførelse av sitt arbeid. Når taushetsbelagte opplysninger mottas fra noen som etter norsk lov har en strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde for personer nevnt i første punktum, med mindre tungtveiende offentlige interesser tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsakene til ulykken.

186 186 Endret ved lov 7 jan 2005 nr. 2 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 23 feb 2007 nr. 226) Bevissikring Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven 28-3 tredje ledd og Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller skip skal undersøkes. Krav kan også fremmes for tingretten for en havn skipet kommer til, eller tingretten for en havn mannskapet oppholder seg i. Ved sjøulykker med skip som hører hjemme i Danmark, Finland eller Sverige, kan vedkommende lands myndigheter kreve bevisopptak etter reglene i første ledd. Er ulykke som nevnt i første punktum inntruffet i utlandet, kan bevisopptak foretas ved norsk konsulrett etter reglene i domstolloven 50. For skipsføreren, rederen, skadelidte og andre berørte gjelder tvistelovens alminnelige vilkår for bevissikring utenfor rettssak. Bevisopptak i utlandet kan foretas ved norsk konsulrett etter reglene i domstolloven 50. I Danmark, Finland og Sverige holdes sjøforklaring for norsk skip for den domstol som er kompetent etter lovgivningen der. Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88), 7 jan 2005 nr. 2 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 23 feb 2007 nr. 226) som endret ved lov 17 juni 2005 nr Internasjonale undersøkelser Når undersøkelsesmyndigheten har mottatt melding om sjøulykke som involverer en særlig berørt stat, skal den så raskt som mulig underrette myndighetene i vedkommende stat. Skal undersøkelsesmyndigheten undersøke en sjøulykke inntruffet utenfor riket, kan deler av undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med norsk utenriksstasjon. Undersøkelsesmyndigheten kan også anmode om bistand fra utenlandsk undersøkelsesmyndighet. Ved undersøkelser som involverer en særlig berørt stat, skal undersøkelsesmyndigheten samarbeide med vedkommende stat. Undersøkelsesmyndigheten skal så raskt som mulig bli enige med undersøkelsesmyndigheten i den særlig berørte staten om hvem som skal ha hovedansvaret for undersøkelsen, og hvordan undersøkelsen skal gjennomføres. Undersøkelsesmyndigheten kan overlate undersøkelser, herunder undersøkelser som omfattes av 476 annet ledd, til den særlige berørte staten. Undersøkelsesmyndighetene kan delta i undersøkelser av sjøulykker utenfor riket som gjennomføres av utenlandske undersøkelsesmyndighet. Ved undersøkelser innenfor fremmed stats territorium gjelder bestemmelsene i avsnitt II bare så langt norske myndigheters kompetanse rekker etter folkeretten, og så langt kyststatens lovgivning ikke er til hinder. Undersøkelsesmyndigheten i en særlig berørt stat innenfor EØS-området skal gies tilgang til de samme bevis og forklaringer i henhold til 477 som undersøkelsesmyndigheten selv. Undersøkelsesmyndighet skal ta hensyn til oppfatninger en slik stat har ved undersøkelsen. Endret ved lover 7.jan 2005 nr.2 (ikr. 1.juli 2008 iflg. res. 23.feb nr. 226) 16.des nr. 64 (ikr. 1.jan.2012 iflg. res. 16.des nr. 1261) Dagbøker Forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger. DATO: FOR DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdep.) IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR fra GJELDER FOR: Norge Forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger. Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Virkeområde Denne forskriften gjelder krav til innretning og føring av dagbøker for norskregistrerte skip, herunder fiske- og fangstfartøy, samt flyttbare innretninger slik det fremgår av kapittel 2 og 3. 6 Føring av dagbøker Dagbøker skal føres ordentlig og tydelig. Det som engang er innført, må ikke raderes eller på annen måte gjøres uleselig. Elektroniske dagbøker skal være beskyttet mot overskriving, sletting og endringer. Når signering kreves kan elektroniske dagbøker signeres elektronisk. Blir rettelse nødvendig, skal den tilføyes som anmerkning. Dagbøker skal føres under tilsyn av skipets fører og han skal undertegne dagbøkene slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. Hvem som skal føre dagbøkene fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. Dagbøker skal føres på norsk eller engelsk slik det fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. 7 Oppbevaring av dagbøker Dagbøker skal, unntatt på ubemannede skip under slep, oppbevares om bord på et slikt sted at de er lett tilgjengelige for kontroll til enhver rimelig tid. De skal oppbevares i minst 2 år etter at siste innførsel er blitt foretatt og deretter under rederiets kontroll i minst 3 år til. Selges skipet skal skipets tidligere eier (selgeren) oppbevare dagbøkene i land. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 8), 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009), 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010). 8. Kontroll av dagbøker På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, havnemyndigheter, Kystverket, tollvesenet, politiet, Fiskeridirektoratet,

187 187 Kystvakten og Statens vegvesen for så vidt gjelder riksog fylkesvegferjer, eller andre som Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, er skipets fører pliktig til å fremvise dagbøkene og i tilfelle utlevere bekreftet utskrift eller kopi av dem når skipet befinner seg i norsk havn. Dette gjelder også utenfor havn dersom det foreligger mistanke om at skipet ikke er sjødyktig eller det er skjellig grunn til mistanke om at skipet har foretatt ulovlig utslipp. På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, norske utenriksstasjoner eller av vedkommende utenlandske myndighet, er skipets fører pliktig til å forholde seg som nevnt i første ledd når skipet befinner seg i utenlandsk havn. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 9), 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009). 8A. Innsyn i dagbøker Enhver som påviser en rettslig interesse i å bli kjent med innholdet av bøkene og de kladdebøker som i tilfelle er ført, kan kreve å få se dem og ta avskrift. Med mindre Sjøfartsdirektoratet påbyr det, gjelder dette likevel ikke for tilfelle hvor skipet har støtt sammen med fremmed skip, dersom det ikke blir gitt tilsvarende adgang til dette skipsbøker. For skipsbøker som er ført på dansk, finsk eller svensk skip, får reglene i første ledd tilsvarende anvendelse når skipet befinner seg i norsk havn. Det samme gjelder skipsbøker som er ført på andre fremmede skip, dersom ikke Sjøfartsdirektoratet bestemmer annet. Det som er bestemt om skipsbøker i første og annet ledd, gjelder også opptegnelser som blir gjort på mekanisk måte om bord vedrørende skipets navigering eller andre forhold som omhandles i skipsbøkene. Det samme gjelder reglene i annet ledd dersom ikke Sjøfartsdirektoratet bestemmer annet. Tilføyd ved forskrift 26 juni 2009 nr. 860 (i kraft 1 juli 2009 Kapittel 3 Dagbøker som skal føres på norske skip 9. Dekksdagbok Dekksdagbok skal føres om bord på: a) Skip i utenriksfart b) skip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart c) fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover d) flyttbare innretninger. Stor dekksdagbok skal føres av fartøy som skal føre maskindagbok i henhold til 10. Liten dekksdagbok kan føres av maskindrevet skip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart, skip med bruttotonnasje på 300 og derover som går i stor kystfart, og fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover men under bruttotonnasje på 500, dersom ikke stor dekksdagbok føres. Dekksdagboken skal fortrinnsvis føres av vakthavende navigatør. På skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal dekksdagboken føres på engelsk. Dekksdagboken føres i havn for hvert døgn, i sjøen for hver vakt. Det som skjer på den enkelte vakt, kan foreløpig nedtegnes i en kladdebok, men skal innføres snarest mulig og senest innen utløpet av påfølgende døgn. Dagbokfører attesterer ved sin underskrift at vakten er innført. Skipets fører skal undertegne dekksdagboken når døgnet er innført. Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 10) (Opphevet 1. juli 2012 ved forskrift 30 mai 2012 nr. 488.) 14. Radiodagbok Radioopptegnelser skal føres på: Alle sertifikatpliktige fartøy uansett størrelse i innen- og utenriksfart som har installert konsesjonspliktig radioutstyr. Opptegnelsene kan føres enten i en egen radiodagbok eller i skipets dekksdagbok. Vaktansvarlig navigatør skal påse at bestemmelsene i 19 følges. Tilføyd ved forskrift 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003). 1 Fartøy som trenger sertifikat i henhold til Sjøfartsdirektoratets forskrifter. 2 Telenor Radiodagbok utgitt av Telenor Networks, Maritim Radio. 14a. Ballastvanndagbok Ballastvanndagbok skal føres på ethvert norsk skip med unntak for: a) skip som utelukkende går i norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone b) skip med permanent ballastvann i forseglede tanker og c) skip som er mindre enn 50 meter med maksimalt 8 kubikkmeter ballastvannkapasitet, som benyttes utelukkende for rekreasjon, i konkurransesammenheng eller som hovedsakelig benyttes til letings- og redningsoperasjoner. Tilføyd ved forskrift 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010). Kapittel 4 Nærmere om hva som skal innføres i dagbøkene 15. Dekksdagboken Den trykte tekst øverst på dagboksidene angir hva som skal innføres. For skip i utenriksfart skal døgnets første innførsel foretas på linjen ut for kl Linjen fylles ut i rubrikkene 6-22 med de forhold som hersket kl a) Under seilas skal innføres viktige posisjoner og opplysninger om drift, strømsett og lignende. Kurser skal angis i grader fra Posisjoner skal angis ved bredde og lengde eller ved rettvisende peiling og avstand til navngitt objekt. Ved bruk av elektroniske hjelpemidler skal det gjøres innførsel om dette i posisjonsangivelsen. Ved optiske pei

188 188 linger skal anføres: opt., ved for eksempel radar: rdr., i tilknytning til stedlinjen og det peilte objekts navn. b) I havn, ved kai eller til ankers kan innførsel i dagboken gjøres tvers over begge sider. Enhver inntruffet begivenhet og omstendigheter under reisen, hvor kunnskap kan være til nytte for myndigheter, redere, lasteeiere, forsikringsselskaper eller andre som har rettslig interesse i reisen skal nøyaktig opptegnes. Det skal anmerkes når besetningens tjeneste begynner og slutter, når noen blir syke, dør, rømmer eller gjør seg skyldig i straffbar handling eller disiplinærforseelse, og om det brukes fremmed arbeidshjelp. Personell som inngår i brovakten om bord, skal registrere slik vakt i dekksdagboken med starttidspunkt og sluttidspunkt. Det skal anmerkes når proviant og vann tas om bord, når lasting og lossing begynner, avbrytes og avsluttes, og hva som hver dag innlastes eller utlosses. Det innføres opplysning om skipets dypgående for og akter samt fribord midtskips, om skipets tilstand for øvrig når Opplysning innføres om kompassenes korrigering, kalibrering og deviasjon, om tiden for skipets avgang fra, ankomst til og flytting i havn, vær, luft- og sjøtemperatur, barometerstand, strøm, kurs, fart, tilbakelagt distanse, lanterneføring, tåkesignaler, om lensing, hvor ofte den finner sted, samt om vannhøyden i rommene. Videre skal innføres: a) Bestikket for hver ettmål, samt beholdning av bunkers, smøreolje og drikkevann. Innførsel skal også gjøres når skipsføreren under reisen finner det nødvendig å redusere kosten. b) resultatene av de regelmessige bestemmelser av kronometerets stand. Dette skal føres på dekksdagbokens trykte skjema for slike observasjoner. c) de påbudte øvelser. Dette skal føres på dekksdagbokens trykte skjema for slike opplysninger og dagbokføreren og skipets fører skal begge undertegne det innførte. d) opplysninger om hendelsesforløp ved eventuelt inntruffet uhell eller skade på person, skip eller last til belysning av årsaksforholdet. En skade skal nøyaktig beskrives og det skal gis opplysninger om de tiltak som ble foretatt i anledning uhellet eller skaden. e) opplysninger om grunner, hvis skipet hadde mulighet for å assistere personer i nød, men av forskjellige årsaker ikke har sett det hensiktsmessig eller nødvendig. Det skal tas hensyn til IMOs anbefaling om å informere den relevante redningssentral om situasjonen. f) opplysning om skipets arbeidsspråk. Arbeidsspråket fastsettes av rederiet eller fører med mindre noe annet følger av andre bestemmelser. Hvis arbeidsspråket ikke er det språk, under hvis flagg skipet er registrert, skal alle planer og lister, som er oppslått, være oversatt til arbeidsspråket. g) alle alarmer som meldes på skip som går med ubemannet maskinrom og hva som ble gjort i den forbindelse. h) justering og kontroll av alarminstrumenter, samt overgang fra maskinromskontroll av maskineriet til brokontroll og omvendt. i) - j) begrunnelse for ikke å følge obligatorisk routing system. k) de opplysninger som er påbudt i forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 14), 8 nov 2005 nr. 1415, 12 jan 2007 nr. 45, 30 mai 2012 nr. 488 (i kraft 1 juli 2012). 16. Maskindagboken Tittelbladet etter bokens skjema skal utfylles. Antall fremdriftsmotorer, motortype, to- eller firetakt og fabrikantens navn skal anføres. Videre skal anføres brennoljetankenes samlede rominnhold. Klokkeslett skal angis med et firesifret tall fra kl til kl I rubrikken for «Anmerkninger» skal det innføres: a) når klargjøring til gang påbegynnes og når hoved- og hjelpemaskineri settes i gang eller stoppes b) når det påfylles og skiftes brennoljetanker, samt tidspunkt for bunkring c) når ballasttanker fylles og tømmes d) alle mangler, feil og havarier ved hoved- og hjelpemaskineriet samt viktig tilbehør og det som er gjort for å rette på disse forhold e) alle viktige vedlikeholdsarbeider på hoved- og hjelpemaskiner, rengjøring av tanker mv. Videre skal maskinbesetningens arbeid med vedlikehold av dekksmaskineri noteres f) når det foretas ettersyn av kjelene og for øvrig alt som kan tjene til opplysning om dem. g) alle unormale tilstander som registreres ved alarm e.l. for: 1. smøreoljetrykk av temperatur 2. kjølevanntrykk og -temperatur 3. startslufttrykk 4. lagertemperatur 5. kjeletrykk 6. fødevannstemperatur h) alle branntilløp i maskin- og kjølerom som f.eks brann i spyleluftbeltet, branntilløp i kjelens spilloljebrett o.l. i) svikt i den elektriske krafttilførsel j) observasjon av olje i observasjonstanker m.m. k) når nødkraftkilden prøves, når nødbrannpumpen kjøres, når brannøvelser avholdes, når brannslokningsutstyr kontrolleres eller utskiftes. l) alle alarmer på skip som meldes til maskinisten fra broen eller maskinrom på skip som går med ubemannet maskinrom og hva som ble gjort i denne forbindelse. Manøvreringer skal så vidt mulig innføres i egen manøverbok. m) justering og kontroll av alarmer samt overgang fra maskinromskontroll til brokontroll og omvendt n) maskinbesetningen, herunder personell som inngår i maskinvakt, når de begynner og slutter, og om det er fremmed arbeidshjelp, samt forhold som ulykker i maskinrom og eventuelle andre uregelmessigheter vedrørende maskinbesetningen. (Sykdomsforhold vedrørende maskinbesetningen skal innføres i dekksdagboken.) o) de opplysninger som er påbudt i forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 15).

189 Opphevet 1. juli Radiodagboken Bestemmelsene i SOLAS 74 regel IV/17 og STCWkodens del A, kapittel VIII, avsnitt VIII/2, nr skal følges. 1 Tilføyd ved forskrift 30 juni 2003 nr. 937 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jf. forskrift av 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip. 19a. Ballastvanndagboken (1) Ballastvanndagboken skal inneholde opplysninger og ha et format som framgår av vedlegg 1. (2) Ballastvanndagboken skal normalt være skrevet på arbeidsspråket som benyttes om bord på skipet. Dersom det brukes et annet språk enn engelsk, skal det ligge ved en oversettelse til engelsk. Ballastvanndagboken kan likevel føres bare på engelsk selv om arbeidsspråket er et annet, forutsatt at dette språket beherskes av det personellet om bord som fører og kontrollerer ballastvanndagboken. (3) Ved utslipp av ballastvann, i forbindelse med levering til mottaksanlegg, eller ved utilsiktet eller uvanlig utslipp av ballastvann, skal det gjøres en innførsel i ballastvanndagboken der forholdene rundt, og årsaken til, utslippet beskrives. (4) Hver arbeidsoperasjon som gjelder ballastvann skal innføres fullstendig og uten forsinkelse i ballastvanndagboken. Hver innførsel skal undertegnes av offiseren som er ansvarlig for vedkommende operasjon, og hver utfylt side skal undertegnes av skipsføreren. (5) Når det kreves av et skip at det skal gjennomføre ballastvannutskiftning, og skipet ikke gjør det i samsvar med forskrift 7. juli 2009 nr. 992 (ballastvannforskriften) 6, skal årsakene innføres i ballastvanndagboken. Tilføyd ved forskrift 10 juni 2010 nr. 795 (i kraft 1 juli 2010). Marinemotorer Aggregater Hk 5,8-400 kva [email protected] [email protected] Furuno Norge, Serviceboks 11, 6025 Ålesund Besøksadresse: Sjømannsvegen 19, 6008 Ålesund. Tlf Avdeling Bergen: Øvre Fyllingsvei 81, 5162 Laksevåg. Tlf

190 190 De mest værutsatte områdene Hele Skagerak-kysten fra Færder fyr til Geitungen fyr, der kan det lønne seg å gå inn ved Jærens Rev lysbøye, vanligvis kalt bøya. Sletta til et stykke nord for Ryvarden fyr. Strekket fra Senuksen lykt i den vanlige leia for skip opptil 3000 dødvekttonn (dwt) forbi Sogneoksen til Steinsundet (eller videre innover Sognesjøen) Skomakeren til Trefotaskjæret lykt. Skongsnes fyr forbi Gamla, Buholmen, innenfor Bukke tjuvane til Treflisleia eller inn Vannylvsgapet. Flørauden til Hoksteinen lykt. Gallerskjærane over Hustadvika til Oddene lykt. Buholmråsa til Gjeslingane fyr. Forbi Støttarota til innafor Helgelandsflesa lykt. Mårnesskagen til Hernesskagen. Bjørnøy fyr og utover Lofoten over Vestfjorden. Lofoten og Vesterålens ytterside. Grøtøya til Tranøy Grøtøya til Skrova Laukøya til Hasvik Hammerfest Mylingen til Rolfsøya og videre rundt Havøygavlen Fra Sørvågen og hele østhavet til Kirkenes. FISKERNES AGNFORSYNING SA AGNLEVERANDØR FOR LINEFLÅTEN Makrell, sild, sei, akkar, reke, lodde og saury. Størrelsesbestemt agn for kyst- og autoline flåten Utlevering gjennom kommisjonærer/lagre over hele kysten av Nord-Norge Sentrallager i Tromsø Lossing/fryselagerutleie i Tromsø Lagets formål er å skaffe agn til fiskerne i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag som er Lagets virkeområde. Laget har enerett på salg av agn i de nevnte fylker. HOVEDKONTOR/HOVEDLAGER: Fiskernes Agnforsyning SA Postboks 732, 9257 TROMSØ Telefon: Telefax: e-post: [email protected]

191 191 Bruk av olje for å dempe brottsjøer Erfaring viser at bruk av olje for å dempe brottsjøer kan være meget effektivt. Metoden er enkel. De viktigste momenter er: 1. Virkningen er størst på frie bølger, dvs. bølger på dypt vann. 2. Ved strender og på grunt vann for øvrig er effekten mer tvilsom, da intet kan hindre store nok bølger fra å brekke i slikt farvann. Men noe nytte er det også her. 3. De tyngste og tykkeste oljer er best. Raffinert parafin er til liten nytte. Animalske og vegetabilske oljer, gjerne spilloljer fra maskiner, er gode. 4. Det er nok med et lite kvantum olje når man sørger for at oljen sprer seg på lovart side. 5. Brottdemping ved hjelp av olje er nyttig for såvel fartøyer som båter, enten de er under fart eller ligger på været. Likeens ved utsetting og innhiving av båter i hardt vær. 6. I kaldt vær vil oljen tykne og effekten blir mindre ved at spredningen blir liten. Tynnere oljer bør da brukes. 7. Den beste måten kan være å helle olje i seilduksposer som gjerne er fylt med filler, og stikke noen små huller i posene. Posene kan henges langs rekka, slik at de når i sjøen, eller de kan taues ettersom omstendighetene tilsier, dog alltid mot lovart. Med vind fra siden blir det liten virkning. Kommer vinden forinn, som når man ligger på været, henges posene på hver baug. Ved gange unna været slepes posene etter fartøyet. I forbindelse med drivanker festes posene til et endeløst tau som går gjennom talje. De kan da hales inn for etterfylling. 8. I strømfarvann har metoden vesentlig verdi når strømmen er med. 9. Skal et vrak bordes, slippes olje ut til lovart av vraket. 10. Olje gjør god nytte ved tauing i høy sjø. Posene henges ut fra slepefartøyets baug, slik at begge fartøyer drar fordel av oljevirkningen.

192 192 NAVTEX Radiosystem for utsending av meldinger til sjøfarende NAVTEX er et automatisk system som formidler maritim sikkerhetsinformasjon, f.eks. navisjonsvarsler, for mottaking om bord i skriftlig form. NAVTEX-mottakeren selges gjennom autoriserte radioforhandlere. Systemet dekker blant annet Nordsjøen Østersjøen Norskehavet, Barentshavet, store deler av Ishavet, områdene rundt Island og USA s østkyst. Fem norske kyststasjoner sender meldinger i systemet: Rogaland Radio Ørlandet Radio Bodø Radio Vardø Radio Svalbard Radio Mottakeren kan innstilles for bestemte varsler og stasjoner. I tillegg deltar kyststasjoner i Storbritannia, Belgia, Nederland, Sverige, Russland, Frankrike, Island og USA. Mottakeren, som er meget enkel å installere, sørger for direkte utskrift av det mottatte varselet. Mottakeren vil kunne varsle 24 timer i døgnet og trenger ingen betjening. Meldinger kan leses om bord sekunder etter at de er sendt fra en kyststasjon. Mottakeren kan innstilles for bare å motta varsler for bestemte områder For nærmere opplysninger, henvendelse: Telenor Network Services Maritim Radio/Kystradio Postboks 6701 St. Olavs pl OSLO Telefon (Rogaland radio)

193 193 Ny NFA-utgave kommer for 2014 For ANNONSEBOOKING kontakt: NORD-MEDIA Havneveien Alta Tlf / Mobil E-post: [email protected] BESTILLINGSSEDDEL NORSK FISKARALMANAKK 2013 (Utkommer desember 2012) Sandviksboder 78 B Pb 44, 5325 Hetlevik Telefon E-post: [email protected] Vennligst send meg stk av Norsk Fiskaralmanakk Pris kr. 385,- + forsendelse. Beløpet tas i oppkrav. Navn: Adresse:

194 194

195 195

196 196

197 197 Signal C, G og Z Er også egne manøversignaler når gitt med fløyta i trangt farvann. Se under manøversignaler i Gule del side 154. Signal R Som alenestående signal ved alle sende måter brukes R av mottaker for å kvittere på sluttsignal fra sender. Oppslaget på denne og foregående side er med spesiell tillatelse gjengitt fra BÅTEIERBOKA, der det står utførlige data om signalering til sjøs med lyd, lys, tale, morsing, flagg, armbevegelse og andre hjelpemidler. Fiskaralmanakken tilrår at BÅTEIERBOKA has som håndbok og oppslagsbok ombord. Boka er å få hos alle bokhandlere.

198 Signalfigurer (Dagsignaler) 198

199 Avstandstabeller 199

200 200

201 201

202 202

203 203 Plansjen er arrangert i samarbeid med Kystdirektoratet

204 204 Plansjen er arrangert i samarbeid med Kystverket og Kartverket Sjø

205 205 Plansjen er arrangert i samarbeid med Kystverket og Kartverket Sjø

206 Plansjen er utarbeidet etter data fra Kystverket 206

207 207 Se også de to neste sidene

208 208

209 209

210 210

211 211 Kapittel 9 Gjelder fartøyet Innholdsoversikt (alfabetisk) Godkjente kontrollforetak Hydrostatisk utløser Forskr. om fiskefartøy på 15m. og derover Forskr. om fiskeartøy 10,67 til 15 meter Posisjonsrapporteringsutstyr om bord Påbudt radioutstyr for fiske/fangstfartøy Radioanlegg/-tjeneste i fiske-/fangstfartøy Radiodekningsområde A1 og A Redningsredskaper og arrangementer Skipsmedisin Skipssikkerhetshetsloven

212 212 Skipssikkerhetsloven LOV nr 09: Lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) DATO: LOV DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) IKRAFTTREDELSE: , ( 74 nr. 12) SIST-ENDRET: KUNNGJORT: Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Lovens formål Loven skal trygge liv og helse, miljø og materielle verdier ved å legge til rette for god skipssikkerhet og sikkerhetsstyring, herunder hindre forurensning fra skip, sikre et godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold om bord på skip, samt et godt og tidsmessig tilsyn. I kraft 1 juli 2007, jf Lovens saklige virkeområde Loven får anvendelse for norske og utenlandske skip. For skip under 24 meter største lengde som brukes utenfor næringsvirksomhet, gjelder loven likevel ikke. Kongen kan gi forskrift om at loven i tillegg til skip som nevnt i første ledd, også skal gjelde for: a) boreplattformer og andre flyttbare innretninger for undersøkelse etter, utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster samt flyttbare innretninger til hjelp for slik virksomhet, b) flytekran, mudderapparat og lignende flytende innretninger, c) skip som nevnt i første ledd annet punktum hvor noen har sitt arbeid om bord. Kongen kan også gi forskrift om at loven helt eller delvis ikke skal gjelde for: a) skip under 24 meter største lengde, b) skip som kan føre inntil tolv passasjerer, c) spesialskip, d) skip som utelukkende benyttes på elver og innsjøer, e) skip som er vernet, f) skip som tilhører Forsvaret eller som benyttes i dets tjeneste, g) andre statlige skip som brukes utenfor næringsvirksomhet, h) utenlandske skip. Kongen kan for skip som nevnt i tredje ledd, gi særlige regler om sikkerhetsstyring, sikkerhet, miljø, sikkerhetsog terrorberedskap og tilsyn samt forvaltningstiltak og administrative sanksjoner som fraviker reglene i loven her. I kraft 1 juli 2007, jf Lovens geografiske virkeområde Loven gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg. Med de begrensninger som følger av folkeretten, gjelder loven for utenlandske skip: a) i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan Mayen, b) i Norges økonomiske sone, c) på norsk kontinentalsokkel. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på utenlandske skip også utenfor områdene nevnt i annet ledd, så langt folkeretten tillater det. I kraft 1 juli 2007, jf. 72. Kapittel 2. Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring 4. Rederiet Med rederiet menes den som i det sikkerhetsstyringssertifikatet som skipet skal ha etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 7, jf. 5 i denne loven, er opplyst å være driftsansvarlig selskap. Dersom det for skipet ikke gjelder krav om sikkerhetsstyringssertifikat som nevnt i første ledd, eller sikkerhetsstyringssertifikatet er blitt ugyldig eller er trukket tilbake, regnes skipets eier som rederiet. Er skipet registrert, regnes den registrerte eieren som skipets eier. Dersom skipets eier i tilfelle som nevnt i første punktum har innsendt dokumentasjon i henhold til 5 med samtykke fra den driftsansvarlige eller byggeansvarlige, skal vedkommende anses som rederi etter denne loven. Annet ledd gjelder tilsvarende dersom den som er opplyst å være driftsansvarlig selskap i skipets sikkerhetsstyringssertifikat, ikke eksisterer. Departementet kan gi forskrifter om hvem som skal anses som «rederi» etter reglene i første til tredje ledd. I kraft 1 juli 2007, jf Plikt til innsendelse av opplysninger Dersom skipets eier overlater ansvaret for driften av skipet til en annen, skal det opplyses om navnet på den driftsansvarlige og gis andre nødvendige opplysninger til den departementet bestemmer. Den driftsansvarlige skal få en bekreftelse på at opplysningene er mottatt og fullstendige. Første og annet punktum gjelder tilsvarende under byggingen av skipet dersom skipets eier overlater ansvaret for byggingen av skipet til en annen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om plikten til å gi opplysninger etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf Rederiets alminnelige plikter Rederiet har en overordnet plikt til å påse at byggingen og driften av skipet skjer i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, etterlever regelverket. Rederiet skal sørge for at lovens krav oppfylles, bortsett fra i tilfelle der skipsføreren i loven er gitt en selvstendig plikt til å sørge for dette. Rederiet skal sørge for at forhol

213 213 dene legges til rette for at alle de som har sitt arbeid om bord, har mulighet for å oppfylle sine forpliktelser etter loven. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om rederiets plikter etter denne bestemmelsen. I kraft 1 juli 2007, jf Rederiets plikt til å etablere, gjennomføre og videreutvikle sikkerhetsstyringssystem Rederiet skal sørge for å etablere, gjennomføre og videreutvikle et dokumenterbart og verifiserbart sikkerhetsstyringssystem i rederiets organisasjon og på det enkelte skip, for å kartlegge og kontrollere risiko samt sikre etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller i sikkerhetsstyringssystemet selv. Sikkerhetsstyringssystemets innhold, omfang og dokumentasjon skal være tilpasset behovet til rederiet og den aktiviteten det driver. Rederiet skal sørge for at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, får anledning til å medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystemet. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene til sikkerhetsstyringssystem, herunder om: a) innhold, omfang og dokumentasjon, b) sikkerhetsstyringssertifikater for skip, c) godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring for rederier, d) adgang til å fravike kravet til sikkerhetsstyringssystem for visse skip og adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjennomføring av EØS-avtalen. I kraft 1 juli 2007, jf Medvirkningsplikt for skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord Skipsføreren skal medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystem etter 7, og skal videre medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt om bord og fungerer etter sin hensikt. Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt om bord. Departementet kan gi forskrifter om medvirkningsplikten, herunder adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjennomføring av EØSavtalen. I kraft 1 juli 2007, jf. 72. Kapittel 3. Teknisk og operativ sikkerhet 9. Teknisk sikkerhet Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skipets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier. Departementet kan gi forskrifter om hvordan skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å tilfredsstille kravene etter første ledd, herunder om: a) skrogstyrke og vanntett integritet, b) stabilitet og flyteevne, c) maskineri og elektriske installasjoner, d) brannsikring, e) navigasjonsutstyr, f) kommunikasjonsutstyr, g) redningsmidler. I kraft 1 juli 2007, jf Måling av skip Et skip skal måles og være utstyrt med målebrev. Departementet kan gi forskrifter om måling, herunder om: a) hvilke skip som er målepliktige, b) ommåling, c) hvem som skal forestå målingen, d) målebrevet og annen dokumentasjon vedrørende måling, e) anerkjennelse av utenlandske målebrev. I kraft 1 juli 2007, jf Drift og vedlikehold Et skip skal drives og vedlikeholdes på en slik måte at det ut fra skipets formål og det fartsområdet det er bestemt for, gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hvordan et skip skal drives og vedlikeholdes for å tilfredsstille kravene i første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf Last og ballast Et skip skal være lastet eller ballastet på en slik måte at stabiliteten og flyteevnen ikke settes i fare, og slik at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke trues på annen måte. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om last og ballast, herunder om farlig last, sikring av last, fribord og lastemerker. Lasting og lossing skal skje på en slik måte at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke trues. Departementet kan gi forskrifter om lasting og lossing, herunder om laste- og losseinnretninger. I kraft 1 juli 2007, jf Sertifikater Departementet kan i forskrift stille krav om at skipet skal ha sertifikater utstedt av tilsynsmyndigheten eller den departementet bestemmer, som dokumentasjon på at skipet på utstedelsestidspunktet tilfredsstiller krav fastsatt i eller i medhold av loven. Sertifikater kan inneholde særskilte vilkår, og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord. Departementet kan gi forskrift om krav til sertifikater, herunder om: a) hvilke sertifikater et skip skal være utstyrt med, b) utstedelse, gyldighet og vilkår, c) adgang til å fravike kravene i første og annet ledd, d) anerkjennelse av utenlandske sertifikater. I kraft 1 juli 2007, jf Navigering Et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Departementet kan gi forskrift om krav til sikker navigering, herunder om: a) sjøveisregler, b) bruk av navigasjonshjelpemidler, c) skipsbøker samt andre skipspapirer,

214 214 d) tiltak hvor skipet eller et annet skip er i havsnød, e) tiltak for å trygge skipet under krig, krigsfare og lignende forhold. I kraft 1 juli 2007, jf Bemanning og vakthold Et skip skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Vaktholdet om bord skal være tilstrekkelig til å opprettholde sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til bemanning og vakthold. I kraft 1 juli 2007, jf Kvalifikasjonskrav og personlige sertifikater Den som har sitt arbeid om bord, må ha de kvalifikasjoner og eventuelle sertifikater som kreves for den aktuelle stillingen eller det arbeidet som skal utføres. Sertifikatet skal vise at de nødvendige kravene var oppfylt ved sertifikatets utstedelse, herunder krav til alder, tjeneste, helsetilstand, utdanning, språk og opplæring for stillingen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om sertifikatpliktige stillinger og om kvalifikasjoner, herunder om: a) utstedelse og gradering av sertifikater, b) nødvendig dokumentasjon, c) anerkjennelse av utenlandske sertifikater, d) kvalifikasjonskontroll, e) adgang til å inndra sertifikater, f) adgang til å fravike kravene etter første ledd, g) mønstring. I kraft 1 juli 2007, jf Helsekrav Den som har sitt arbeid om bord, må være fysisk og psykisk skikket til tjenesten og ikke utgjøre en fare for andre om bord. Vedkommende skal legge frem helseerklæring som viser at vilkårene i første punktum er oppfylt, og har plikt til å la seg undersøke av lege når skipsføreren finner grunn til å kreve det. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til fysisk og psykisk skikkethet, helseerklæring og legeundersøkelser, herunder om: a) minimumskrav til helse, syn og hørsel for ulike stillinger, b) helseerklæring, c) godkjenning av leger, d) klagenemnd, e) innberetning av yrkesskader og yrkessykdommer, f) adgang til å fravike kravene etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf Minstealder Den som har sitt arbeid om bord må ha fylt 16 år. Departementet kan gi forskrift om minstealder, herunder om: a) høyere minstealder for visse fartsområder, skip og stillinger, b) særskilte vilkår for at personer mellom 16 og 18 år kan tjenestegjøre om bord, og særlige vernetiltak for disse, c) adgang til å fravike kravene etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) skipet er lastet og ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. 12, sjølovens 131 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, b) navigeringen av skipet og føringen av skipsbøker skjer i henhold til 14, jf. sjøloven 132 og 133 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, c) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. 15 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) andre som har sitt arbeid om bord ved tiltredelsen eller ved tildelingen av arbeidsoppgaver får nødvendig kunnskap om skipet, om sine plikter, om grunnleggende miljø- og sikkerhetsbestemmelser og om tiltak ved en sjøulykke. Skipsføreren skal medvirke til at: a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skipet har de sertifikatene som kreves, jf. 13 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) bemanningen av skipet er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. 15 første ledd og sjøloven 131 første ledd, samt forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, d) vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring, jf. 16 og 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som i første og annet ledd stilles til skipsføreren. I kraft 1 juli 2007, jf Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at: a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. 12 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) navigeringen av skipet skjer på en sikker måte og at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte, jf. 14 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. 15 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, e) vedkommende selv er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring, jf. 16 og 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord. I kraft 1 juli 2007, jf. 72.

215 215 Kapittel 4. Personlig sikkerhet 21. Sikkerhetsinnretninger og utstyr Et skip skal ha nødvendige innretninger og utstyr og det skal treffes slike sikkerhetstiltak og andre forholdsregler som er nødvendige for å unngå eller redusere fare for liv og helse for dem som har sitt arbeid om bord. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om: a) lysforhold, b) klima, c) forurensning, d) fysiske faktorer, e) rømningsveier, f) verne- og sikkerhetsinnretninger. I kraft 1 juli 2007, jf Tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord Arbeidet om bord skal tilrettelegges og utføres slik at hensynet til liv og helse og til et psykososialt arbeidsmiljø blir ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte. Ved tilretteleggingen skal det tas hensyn til den enkeltes forutsetninger for å kunne utføre arbeidet på en måte som er sikkerhetsmessig forsvarlig. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om de kravene som stilles etter første ledd for å unngå eller redusere farer forbundet med arbeidet, herunder om: a) kartlegging av farene og iverksettelse av hensiktsmessige tiltak, b) nødvendige tiltak til opplæring og øvelse samt instruksjon av dem som har sitt arbeid om bord, c) tilgjengelighet av hensiktsmessig sikkerhets- og verneutstyr, d) plikt til å informere og drøfte farer forbundet med arbeidet og sikkerheten med dem som har sitt arbeid om bord. I kraft 1 juli 2007, jf Arbeidstid Den alminnelige arbeidstiden skal være 8 timer i døgnet, med ett døgns hvile i hver uke og hvile på offentlige fridager. Departementet kan gi forskrift om arbeidstiden, herunder om unntak fra bestemmelsene i første ledd, enten generelt eller for visse stillinger, samt om ekstraarbeid som følge av sikkerhetsmessige forhold. I kraft 1 juli 2007, jf Hviletid Hviletiden skal minst være 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer, og 77 timer i en hvilken som helst periode på 168 timer. Hviletiden kan deles opp i to perioder, hvorav én skal være på minst 6 timer. Intervallet mellom fortløpende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke ved nødssituasjoner eller ved arbeid som følger av mønstringer eller øvelser pålagt i eller i medhold av lov. Bestemmelsene i første ledd gjelder heller ikke for vaktgående personell eller personell som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning ved arbeid som følge av overordnede driftsforhold. Unntak fra bestemmelsene i første ledd kan fastsettes i bindende tariffavtale. Ved fastsettelsen skal det tas hensyn til sjøfolkenes helse og sikkerhet, herunder behovet for hvile. For sjøfolk som inngår i brovakt eller maskinvakt, eller som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning, kan det i tariffavtale kun fastsettes unntak fra første ledd på følgende vilkår: a) Den ukentlige hviletiden kan reduseres til 70 timer i perioder av inntil to ukers varighet. Tidsrommet mellom to unntaksperioder skal minst være dobbelt så langt som unntaksperioden. b) For inntil to døgn per uke kan den daglige hviletiden deles opp i inntil tre perioder hvorav én skal være minst seks timer, og ingen av de andre to mindre enn én time. Tidsrommet mellom to påfølgende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer. For personell på passasjerskip med skiftordning i fartsområde 1 og 2 kan tilsynsmyndigheten fastsette unntak fra første ledd utover de begrensninger som er nevnt i fjerde ledd. Det kan fastsettes nærmere vilkår for unntaket, og det skal foreligge en begrunnet uttalelse fra berørte sjømannsog rederiorganisasjoner før unntak fastsettes. Departementet kan gi forskrift om hviletiden, herunder unntak fra første ledd for personell på fiske- og fangstfartøy. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 21 (ikr. 20 april 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 337). 25. Bo- og fritidsmiljø De som har sitt arbeid om bord skal ha tilfredsstillende bo- og fritidsmiljø. Det skal finnes tilstrekkelig med lugarer, oppholdsrom, spiserom, rom for å tilberede mat, rom for personlig hygiene og sykerom. Alle rom skal være tilstrekkelig store, og innredet og utstyrt slik at et godt arbeidsmiljø sikres. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene i første ledd, under hensyn til hvor mange som arbeider om bord og skipets størrelse, konstruksjon, fartsområde og øvrige forhold. Departementet gir også forskrifter om krav til sertifikater vedrørende arbeids- og levevilkår på skip. I kraft 1 juli 2007, jf Forpleining De som har sitt arbeid om bord, skal få god og tilstrekkelig kost som skal være i samsvar med lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og forskrifter gitt i medhold av loven. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder krav til proviant-, kjøle- og fryserom. I kraft 1 juli 2007, jf Legemidler og behandling av syke Et skip skal være utstyrt med legemidler og annet som er nødvendig til behandling av syke og skadede og til forebyggelse av sykdom om bord. Syke og skadede kan i nødvendig utstrekning tas under behandling. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herunder om hvem som kan utføre behandlingen. I kraft 1 juli 2007, jf. 72.

216 Verneombud og arbeidsmiljøutvalg På skip skal det være organisert verne- og miljøarbeid. Det skal velges verneombud av og blant dem som har sitt arbeid om bord, og opprettes et arbeidsmiljøutvalg. Departementet kan gi forskrift om verne- og miljøarbeid, herunder om: a) verneombuds oppgaver og rettigheter, b) arbeidsmiljøutvalgets sammensetning og oppgaver, c) samordning av verne- og miljøarbeidet, d) unntak fra bestemmelsene i første ledd for visse skip. I kraft 1 juli 2007, jf Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas, jf. 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) den fastsatte hviletiden overholdes, jf. 24 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Skipsføreren skal medvirke til at: a) skipet har nødvendige innretninger og utstyr og at det er truffet nødvendige sikkerhetstiltak og andre forholdsregler for å sikre liv og helse for de som arbeider om bord, jf. 21 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) bo- og fritidsmiljø og forpleining er i samsvar med 25 og 26 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, c) skipet er utstyrt med nødvendige legemidler mv., jf. 27 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, d) verne- og miljøarbeidet om bord organiseres og gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. 28 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som stilles til skipsføreren etter første og annet ledd. I kraft 1 juli 2007, jf Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at: a) det treffes nødvendige sikkerhetstiltak for å sikre liv og helse for de som arbeider om bord, jf. 21 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) arbeidet om bord tilrettelegges slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas, jf. 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) verne- og miljøarbeidet gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. 28 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord. I kraft 1 juli 2007, jf. 72. Kapittel 5. Miljømessig sikkerhet 31. Forbud mot forurensning Forurensning av det ytre miljø ved utslipp eller dumping fra skipet, eller ved forbrenning av skadelige stoffer eller på annen måte i forbindelse med driften av skipet er forbudt, med mindre annet fremgår av lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i lov. Forbudet mot utslipp eller dumping fastsatt i medhold av dette kapitlet gjelder ikke: a) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som er nødvendig av hensyn til skips sikkerhet, de ombordværendes helse eller for å redde liv, eller b) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som skyldes skade på skip, når alle rimelige forholdsregler er tatt både før og etter uhellet for å hindre eller begrense utslippet. Dette kapitlet og forskrifter gitt i medhold av det, kommer ikke til anvendelse på forurensning som utelukkende skyldes utforskning, utvinning og utnyttelse til sjøs av undersjøiske naturforekomster. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som: a) skadelige stoffer, herunder organismer, b) utslipp, c) dumping, d) forbrenning. I kraft 1 juli 2007, jf Teknisk miljømessig sikkerhet Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med 31. Departementet kan gi forskrifter med nærmere krav til hvordan et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å unngå forurensning. I kraft 1 juli 2007, jf Driften av skipet Driften av et skip skal legges opp og gjennomføres slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med 31. Departementet kan gi forskrift med nærmere krav til hvordan et skip skal drives for å unngå forurensning, herunder om: a) utslipp, dumping og forbrenning, b) bunkers og bunkring, c) ballasthåndtering, d) miljøsertifikater, e) dagbokføring av behandling av skadelige stoffer. I kraft 1 juli 2007, jf Beredskap, varsling og rapportering Et skip skal ha nødvendig beredskap, herunder en beredskapsplan, for å kunne avverge eller eventuelt begrense virkningene av forurensning av det ytre miljø fra skipet. Ved forurensning eller fare for forurensning, skal det umiddelbart varsles om hendelsen og om de tiltakene som er eller vil bli truffet for å avverge eller begrense virkningene. En etterfølgende rapport om ulykken skal sendes tilsynsmyndigheten. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herunder om: a) den beredskapen skipet skal ha, b) hva en beredskapsplan skal inneholde, c) hvordan og til hvem varsling og rapportering skal skje,

217 217 d) unntak fra bestemmelsen i første ledd for visse skip. I kraft 1 juli 2007, jf Levering av skadelige stoffer til mottaksanlegg Et skip skal levere skadelige stoffer til særskilte mottaksanlegg i land, så langt slike stoffer ikke kan håndteres forsvarlig om bord eller kan leveres til andre for forsvarlig håndtering. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt. I kraft 1 juli 2007, jf Skip som tas endelig ut av drift Et skip som skal tas endelig ut av drift skal håndteres på en forsvarlig måte, slik at det ikke oppstår fare for liv, helse eller miljø. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt og om fjerning av skadelige stoffer om bord. I kraft 1 juli 2007, jf Skipsførerens plikter etter dette kapitlet Skipsføreren skal sørge for at: a) det varsles umiddelbart om forurensning eller fare for forurensning og settes i verk rimelige tiltak for å hindre slik forurensning eller begrense virkningen av den, samt at etterfølgende rapport innsendes, jf. 34 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) skadelige stoffer behandles i overensstemmelse med 35 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. c) dagbøker som nevnt i 33 annet ledd bokstav e føres på en korrekt måte. Skipsføreren skal medvirke til at: a) skipets utrustning er egnet til å hindre forurensning, jf. 32 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, b) driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres, jf. 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen, c) skipet har nødvendig beredskap for å avverge eller begrense forurensning fra skipet, jf. 34 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til skipsføreren i første og annet ledd. I kraft 1 juli 2007, jf Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres, jf. 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. Departementet kan gi nærmere forskrift om de kravene som første ledd stiller til andre som har sitt arbeid om bord. I kraft 1 juli 2007, jf. 72. Kapittel 6. Sikkerhets- og terrorberedskap 39. Forebyggende tiltak mot angrep mv. på skip Det skal treffes tiltak for å hindre og beskytte skipet mot terrorhandlinger, piratvirksomhet, blindpassasjerer og andre ulovlige handlinger. De som har sitt arbeid om bord skal være utstyrt med et identifikasjonsbevis. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kravene til sikkerhets- og terrorberedskapen på skip, herunder om: a) hvilke skip som skal være omfattet av reglene, b) plikt til å foreta en sårbarhetsvurdering, c) plikt til å ha en godkjent sikkerhets- og terrorberedskapsplan for skipet, d) plikt til å utpeke og lære opp særskilt personell med ansvar for sikkerhets- og terrorberedskap på skipet og i rederiet, e) terroralarmsystem på skipet, f) kontroll av personer og gjenstander som er eller skal om bord på skipet, g) utstedelse og utforming av identifikasjonsbevis, h) sikkerhets- og terrorberedskapssertifikater. I kraft 1 juli 2007, jf Bruk av maktmidler Når det er nødvendig for å hindre eller beskytte mot handlinger som nevnt i 39 første ledd, kan det fra skipets side iverksettes tiltak og anvendes maktmidler. I andre situasjoner der dette er nødvendig for å opprettholde ro og orden om bord, kan det anvendes tiltak og maktmidler som nevnt i første ledd, så langt de er forholdsmessige. Retten til å iverksette tiltak og anvende maktmidler tilligger skipsføreren. Enhver som befinner seg om bord, plikter å yte hjelp og respektere de tiltak som treffes. Departementet kan gi forskrift om bruk av tiltak og maktmidler i henhold til første og annet ledd. I kraft 1 juli 2007, jf. 72. Kapittel 7. Tilsyn 41. Tilsynsmyndighet Kongen fastsetter hvem som skal ha tilsynsmyndighet etter loven. Departementet kan inngå avtale med ett eller flere klassifikasjonsselskaper om at tilsynsmyndighet kan overlates til vedkommende institusjon. Avtalen skal regulere omfanget av og vilkårene for slik overlatelse. Departementet kan gi forskrift eller inngå avtale om at tilsyn eller tilsynsmyndighet på avgrensede områder overlates til private eller til utenlandske eller internasjonale myndigheter. I kraft 1 juli 2007, jf Tilsyn med sikkerhetsstyringssystem Det skal føres tilsyn med sikkerhetsstyringssystem, jf. 7. Tilsynet kan blant annet omfatte følgende elementer: a) systemrevisjon av dokumentasjonen for at rederiet har etablert nødvendige og hensiktsmessige systematiske tiltak, b) verifikasjon av at de systematiske tiltakene under bokstav a er til stede og fungerer i praksis og at aktiviteten når det gjelder slike tiltak er i overensstemmelse med krav fastsatt i lov og forskrift. Tilsynet etter første ledd kan skje gjennom intervjuer

218 218 med ledelsen og personalet på forskjellig nivåer i rederiet, ved inspeksjoner eller på annen hensiktsmessig måte. Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen av tilsynet med sikkerhetsstyringssystem. I kraft 1 juli 2007, jf Tilsynet med norske skip Det skal føres tilsyn med norske skip. Departementet kan i forskrift bestemme at tilsyn ikke skal finne sted helt eller delvis, med mindre Norges folkerettslige forpliktelser er til hinder for slikt unntak. Tilsynet i henhold til første og annet ledd kan omfatte forhold som nevnt i kapittel 3, 4, 5 og 6 i denne loven og skal ha som formål å bringe på det rene om de kravene som fremgår i eller i medhold av loven, er oppfylt. Rederiet har plikt til å be om tilsyn av norsk skip når dette er nødvendig for å oppfylle krav i eller i medhold av denne loven. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om: a) hyppighet, innhold og omfang av tilsynet, herunder besiktelse, b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet, herunder besiktelse, c) rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve tilsyn, herunder besiktelse. I kraft 1 juli 2007, jf Tilsynet med utenlandske skip Det kan foretas tilsyn av utenlandske skip som nevnt i 2 første ledd, jf. 3 annet ledd. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om slikt tilsyn, herunder om: a) hyppigheten, innholdet og omfanget av tilsynet, b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet. I kraft 1 juli 2007, jf Plikt for rederiet, skipsføreren og andre til å medvirke til tilsynet Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal medvirke til tilsynet etter dette kapittel, og skal blant annet: a) gi alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av tilsynet, og b) utlevere skipsbøker, rapporter, tegninger og annet materiale. Plikt til medvirkning som nevnt i første ledd påhviler også andre, så langt slik medvirkning ikke kommer i strid med deres taushetsplikt i henhold til lov eller avtale. Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha adgang til skipet og rederikontorer. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om innholdet, omfanget og gjennomføringen av medvirkningen og om tilsynets adgang til skipet og rederikontorer. I kraft 1 juli 2007, jf Bistandsplikt Rederiet og skipsføreren skal yte bistand til utenlandske og internasjonale tilsynsmyndigheter på en slik måte og i et slikt omfang som følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Departementet kan gi forskrift om bistandsplikten etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf Rederiets melde- og rapporteringsplikt Rederiet skal gi tilsynsmyndigheten melding når det har inngått avtale om: a) bygging av skip, b) ombygging av skip, c) kjøp av skip. Rederiet eller skipsføreren skal gi den myndighet Kongen bestemmer melding og rapport ved skade eller sykdom som rammer den som har sitt arbeid om bord. Skyldes skaden en arbeidsulykke eller skipsulykke som er omfattet av reglene om sjøulykker i kapittel 18 avsnitt II i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven), skal melding og rapport om skade skje etter regler gitt i eller i medhold av sjøloven 475. Rederiet skal også gi rapport om andre forhold som det er av betydning for tilsynsmyndigheten å kjenne til, herunder om verne- og miljøarbeid. Departementet kan gi forskrift om melde- og rapporteringsplikten etter denne paragrafen. I kraft 1 juli Gebyrer Tilsynsmyndighetens utgifter ved tilsyn, sertifikatutstedelse, måling og lignende kan kreves dekket av rederiet eller av den som ber om vedkommende tjeneste gjennom gebyr. Gebyr fastsatt med hjemmel i første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Når Statens innkrevingssentral er pålagt å inndrive gebyr som nevnt i første ledd, kan den inndrive gebyr ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyr ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten får rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven 7-9 første ledd. Departementet kan gi nærmere forskrift om gebyrer og innkrevingen av disse. I kraft 1 juli 2007, jf. 72. Kapittel 8. Forvaltningstiltak 49. Pålegg om tiltak Er krav som følger av lov eller forskrift ikke etterkommet, kan tilsynsmyndigheten pålegge rederiet å gjennomføre nødvendige tiltak innen en bestemt tidsfrist. Er pålegg ikke etterkommet innen den fastsatte tidsfristen, kan det iverksettes tiltak som nevnt i 50 til 54. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om rederiets plikt til å gjennomføre tiltak etter første ledd. I kraft 1 juli 2007, jf Tvangsmulkt Hvis rederiet ikke har etterkommet et pålegg etter 49 innen den fastsatte fristen, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegget blir etterkommet. I vedtaket om tvangsmulkt skal det settes en ny tidsfrist for å

219 219 oppfylle pålegget etter 49, slik at tvangsmulkten begynner å løpe først når pålegget ikke er oppfylt innen denne nye fristen. Tvangsmulkten kan fastsettes som et enkeltbeløp eller som en løpende mulkt. Ved fastsettelse av tvangsmulktens størrelse skal det blant annet legges vekt på viktigheten av de sikkerhets- og miljøhensyn som pålegget skal ivareta og kostnadene ved å oppfylle pålegget. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tilsynsmyndigheten kan, når sterke hensyn tilsier det, redusere eller frafalle påløpt mulkt. Ved inndrivelse av tvangsmulkt gjelder bestemmelsen i 48 annet ledd tilsvarende. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet. Endret ved lov 26 mars 2010 nr Tilbaketrekking av sertifikater Hvis rederiet ikke etterkommer pålegg etter 49 eller betaler gebyrer i henhold til 48 innen den fastsatte tidsfristen, kan tilsynsmyndigheten trekke tilbake relevante sertifikater. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilbaketrekking av sertifikater. I kraft 1 juli 2007, jf Tvangstiltak overfor skip Tilsynsmyndigheten kan forby et skip å forlate havn eller pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak overfor skipet, om nødvendig med bruk av tvang, innenfor de grensene som følger av folkeretten, såfremt: a) skipet ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til teknisk, operativ, personlig eller miljømessig sikkerhet, og manglene klart utgjør en fare for de interessene som vedkommende krav er satt for å beskytte, b) rederiet eller noen i dets tjeneste hindrer tilsynsmyndigheten i å gå om bord i skipet for å foreta tilsyn eller ikke etterkommer påbud etter 45, c) skipet ikke har nødvendige sertifikater om bord. Vedtak etter første ledd skal inneholde eventuelle pålegg som skipet må etterkomme for at forbud, pålegg eller andre tiltak som nevnt i første ledd kan oppheves eller endres. Dersom tilsynsmyndigheten har gitt pålegg som nevnt i første punktum, og dette ikke etterkommes, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig besørge at pålegget gjennomføres for rederiets regning og risiko. Departementet kan gi nærmere forskrift om vedtak som nevnt i første ledd, herunder om de påleggene som skipet må etterkomme og om vilkårene for bruken av tvang samt om gjennomføringen av pålegg for rederiets regning og risiko. I kraft 1 juli 2007, jf Stansing og bording av skip i fart Når det foreligger grunn til mistanke om at skip har opptrådt i strid med relevante internasjonale bestemmelser eller krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift som gjelder for skipet, jf. 3, kan tilsynsmyndigheten innenfor de grensene som følger av folkeretten, stanse og borde skipet i fart for besiktelse med sikte på å undersøke forholdet nærmere, om nødvendig med bruk av tvang. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om besiktelse som nevnt i første punktum, herunder om når slik besiktelse kan skje og om vilkårene for bruken av tvang. I kraft 1 juli 2007, jf Nektelse av adgang til norsk sjøterritorium for utenlandsk skip Oppfyller ikke et utenlandsk skip de krav som stilles til det etter relevante internasjonale bestemmelser, lov eller forskrift, kan det nektes adgang til norsk sjøterritorium. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring etter første ledd herunder bestemmelser om nektelse av anløp til norsk havn på bakgrunn av tidligere tilbakeholdelser, forhold ved skipets flaggstat og andre sikkerhetsmessige forhold. I kraft 1 juli 2007, jf. 72. Kapittel 9. Administrative sanksjoner 55. Overtredelsesgebyr Tilsynsmyndigheten kan ilegge administrativ sanksjon (overtredelsesgebyr) til den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av 6, 9, 11, 12, 13, 15 første ledd, 16, 21, 22, 24 eller 32 til 36. Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en skipsfører som, i strid med sine plikter etter 19, 29 og 37, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av 12 og 14, 15 annet ledd, 22 og 24 eller 32 til 35. Tilsynsmyndigheten kan dessuten ilegge overtredelsesgebyr til andre som har sitt arbeid om bord som, i strid med sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 20 første ledd bokstav e og 38, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av 16 eller 33. Overtredelsesgebyr kan ilegges etter faste satser eller utmåles i det enkelte tilfellet. Der det skal anvendes faste satser, må disse fremgå av forskrift gitt i medhold av loven. Dersom det ikke skal anvendes faste satser, skal det i forskrift angis hvilke momenter det særlig skal legges vekt på ved utmålingen, og det skal fastsettes et maksimum. Oppfyllelsesfristen for overtredelsesgebyr er fire uker fra vedtaket ble truffet. Departementet kan gi nærmere forskrift om ilegging av overtredelsesgebyr, herunder om: a) faste satser for overtredelsesgebyret, b) hvilke momenter det skal legges vekt på ved utmålingen når det ikke anvendes faste satser, og maksimumsbeløp for slike tilfeller, c) adgang til i enkeltvedtak å fastsette en kortere oppfyllelsesfrist enn i fjerde ledd, eller å utsette fristen, d) renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall. I kraft 1 juli 2007, jf Overtredelsesgebyr mot rederiet Hvis noen som har handlet på vegne av rederiet, har overtrådt en bestemmelse som nevnt i 55 første til tredje ledd, kan tilsynsmyndigheten ilegge rederiet overtredelsesgebyr. Dette gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson. Ved avgjørelsen av om rederiet skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmålingen av gebyret skal det særlig legges vekt på:

220 220 a) hvor alvorlig overtredelsen er, b) om rederiet gjennom sikkerhetsstyringssystemet eller ved instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, c) om overtredelsen er begått for å fremme rederiets interesser, d) om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen, e) om det foreligger gjentakelse, f) rederiets økonomiske evne. Rederiet er også solidarisk ansvarlig for overtredelsesgebyr som ilegges skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 55. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr mot rederiet etter første og annet ledd og om det solidariske ansvaret etter tredje ledd. I kraft 1 juli 2007, jf Inndrivelse av overtredelsesgebyr Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved inndrivelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsen i 48 annet ledd tilsvarende. For å sikre betaling av overtredelsesgebyr etter 55 og 56 som rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan tilsynsmyndigheten forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak inntil overtredelsesgebyret er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet. Tilsynsmyndigheten kan kreve at før tiltak etter første punktum avsluttes, skal rederiet stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene ved tiltaket. I kraft 1 juli 2007, jf. 72. Kapittel 10. Straffansvar 58. Brudd på rederiets plikter når det gjelder sikkerhetsstyringssystem Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt vesentlig unnlater å etablere, gjennomføre og videreutvikle et sikkerhetsstyringssystem i samsvar med 7 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. I kraft 1 juli 2007, jf Brudd på rederiets plikter når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av 9, jf. 6 om prosjekteringen, byggingen og utrustningen av skipet, b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av 11, jf. 6 om driften og vedlikeholdet av skipet, c) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av 13, jf. 6 om sertifikater, d) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av 15 første ledd, jf. 6 om bemanningen av skipet, e) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av 16, jf. 6 med krav om å sørge for at de som har sitt arbeid om bord har de nødvendige kvalifikasjoner og sertifikater. I kraft 1 juli 2007, jf Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 19 første ledd bokstav b til å sørge for at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i 14 med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 19 første ledd bokstav c til å sørge for at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i 15 annet ledd med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 19 første ledd bokstav a til å sørge for at skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i 12 første ledd med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 19 annet ledd bokstav a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i 11 med forskrifter, c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 19 annet ledd bokstav d til å medvirke til at vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert i henhold til kravene i 16 med forskrifter. I kraft 1 juli 2007, jf Brudd på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter 20 første ledd bokstav c, til å medvirke til at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i 14 med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter 20 første ledd bokstav d til å medvirke til at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i 15 annet ledd med forskrifter. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 20 første ledd bokstav a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i 11 med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 20 første ledd bokstav b til å medvirke til at skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i 12 første ledd med forskrifter, c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt

221 221 i eller i medhold av 20 første ledd bokstav e til å medvirke til å være behørig kvalifisert i henhold til kravene i 16 med forskrifter. I kraft 1 juli 2007, jf Brudd på rederiets plikter når det gjelder den personlige sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av 21, jf. 6 med krav til innretninger, utstyr og sikkerhetstiltak om bord på skipet, b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av 22, jf. 6 med krav til tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord og ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet. Med bøter straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av 6, jf. 24 med krav om å påse at reglene om hviletid overholdes. I kraft 1 juli 2007, jf Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den personlige sikkerheten om bord Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 29 første ledd bokstav a til å sørge for at arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og ivaretar det psykososiale arbeidsmiljøet i henhold til kravene i 22 med forskrifter. Med bøter straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 29 første ledd bokstav b til å sørge for at den fastsatte hviletiden overholdes i henhold til kravene i 24 med forskrifter. I kraft 1 juli 2007, jf Brudd på rederiets plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av 32 og 33, jf. 6 med krav til den tekniske miljømessige sikkerheten og til driften av skipet. I kraft 1 juli 2007, jf Brudd på skipsførerens plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 37 første ledd bokstav a til å sørge for at det foretas varsling, tiltak og etterfølgende rapport ved forurensning i henhold til kravene i 34 annet ledd med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 37 annet ledd bokstav b til å medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres i henhold til kravene i 33 med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med 31. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt: a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 37 første ledd bokstav c til å sørge for korrekt dagbokføring, jf. 33 annet ledd bokstav e med forskrifter, b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 37 annet ledd bokstav a til å medvirke til at skipet er utrustet i henhold til kravene i 32 med forskrifter slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljøet fra skipet i strid med 31. I kraft 1 juli 2007, jf Brudd på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den miljømessige sikkerheten Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 38 til å medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres i henhold til 33 med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med 31. I kraft 1 juli 2007, jf Brudd på rederiets og skipsførerens plikt til å følge tilsynsmyndighetens vedtak Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører eller den som på vegne av rederiet forsettlig unnlater å følge tilsynsmyndighetens vedtak etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 52 og 53. I kraft 1 juli 2007, jf Straffansvar for den som ikke er offentlig tjenestemann Benyttes under utøvelsen av tilsynet personer som ikke er offentlige tjenestemenn, gjelder for disse samme strafferettslige ansvar som for offentlige tjenestemenn i henhold til [den] Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr Fellesbestemmelser Ved vurderingen av om en overtredelse av bestemmelsene i dette kapittel er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld. Dersom en annen enn den som er å anse som rederi i henhold til 4 reelt sett ivaretar aktuelle driftsfunksjoner av skipet, kommer bestemmelsene i 58, 59, 62, 64, 67 og 70 tilsvarende til anvendelse. Fengselsstraff kan ikke anvendes når overtredelsen i henhold til folkeretten bare kan straffes med bøter. Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse dersom forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse. I kraft 1 juli 2007, jf Inndrivelse av bot eller foretaksstraff For å sikre betaling av bot etter dette kapitlet eller foretaksstraff etter straffeloven 48 a som rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan retten etter begjæring fra påtalemyndigheten beslutte å forby skipet å forlate havn, pålegge

222 222 det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak, inntil boten eller foretaksstraffen er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet. Etter begjæring fra påtalemyndigheten, kan retten også beslutte at rederiet skal stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene som er forbundet med tiltak som fastsettes etter første ledd før tiltaket avsluttes. I kraft 1 juli 2007, jf. 72. Kapittel 11. Øvrige bestemmelser 71. Sjøassurandørers taushetsplikt Uten hensyn til taushetsplikt som følger av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. 1-6, har forsikringsselskaper adgang til å utlevere opplysninger som er av direkte betydning for sikkerheten til skip som er forsikret i vedkommende selskap, til andre forsikringsselskaper samt til besiktigelsesinstitusjoner, internasjonale forsikrings- og sjøfartsorganisasjoner eller norske og utenlandske sjøfartsmyndigheter. Første punktum gjelder tilsvarende for skip som har vært forsikret i vedkommende selskap i løpet av de siste tre årene før den datoen det anmodes om utlevering av opplysninger eller den datoen forsikringsselskapet utleverer opplysninger uten forutgående anmodning. Forsikringsselskapet plikter å sende forsikringstakeren gjenpart av opplysningene som utleveres etter første ledd. Dersom opplysningene er utlevert muntlig, er det tilstrekkelig å sende forsikringstakeren melding om at slike opplysninger er utlevert og hvem som er mottaker av opplysningene. I kraft 1 juli 2007, jf Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer, 1 med mindre annet følger av reglene i annet ledd. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringen i 74 annet ledd nr. 8 i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten 475 trer i kraft fra det tidspunkt lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og enkelte andre lover blir satt i kraft. Fra samme tidspunkt trer opphevingen av lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 4 første ledd bokstav a, 5 og 17 til 23 i kraft. 1 Fra 1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr Overgangsbestemmelser Forskrifter gitt i medhold av lover og bestemmelser som oppheves, jf. 74, skal gjelde inntil annet er bestemt. I kraft 1 juli 2007, jf Opphevelse av og endring i andre lover Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende lover: 1. lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 2. lov 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer. 3. lov 17. juni 1966 nr. 2 om luftputefartøyer. 4. lov 18. juni 1971 nr. 90 om mønstring av arbeidstakere på skip m.v. 5. lov av 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden og hviletiden på skip. 6. lov 5. juni 1981 nr. 42 om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten gjøres følgende endringer: I kapittel 18 gjøres følgende endringer: fjerde ledd første punktum skal lyde: Ved arbeidsulykke som rammer arbeidstaker om bord på skipet skal melding i stedet skje etter reglene gitt i og i medhold av lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) Denne endringen gir ingen mening i nålydende lovtekst. Muligens er den ment for 475 slik den vil lyde etter at endringslov 7 jan 2005 nr. 2 settes i kraft 1 juli Endringene i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten 11 tredje ledd tredje og fjerde punktum i nr. 8 oppheves ett år etter ikrafttredelsen. I kraft 1 juli 2007, jf. 72. Forskrift om fiskefartøy på 15 meter og derover Dato: FOR Deparrtement: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) Ikrafttredelse: Sist endret: FOR Gjelder for: Norge Korttittel: Forskrift om fiskefartøy på 15 m og derover Kapittel 1. Generelle bestemmelser Del A - Innledende bestemmelser Virkeområde (1) Denne forskrift gjelder for nye fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover og for eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter SJØFORSIKRING vår spesialitet Kontakt for informasjon Telefon: Telefaks E-post: [email protected] *Midt-Norges ledende sjøforsikringsselskap*

223 223 og derover der det fremgår av det enkelte kapittel. (2) Eksisterende fartøy som er gjenstand for reparasjoner, forandringer, ombygninger og utrustning i forbindelse med dette, skal fortsatt minst oppfylle de forskrifter som gjaldt på den tid fartøyet ble bygget. Disse bestemmelser behøver likevel ikke håndheves strengere enn hva som er uttrykt i denne forskrift så fremt sikkerhetsmessige normer blir ivaretatt. (3) Når et eksisterende fartøy er gjenstand for reparasjoner, forandringer og ombygninger av større omfang samt utrustning i forbindelse med dette, skal fartøyet bare oppfylle kravene til nye fartøy i den grad Sjøfartsdirektoratet finner dette rimelig og praktisk mulig. 1-1a. Krav til fartøy bygget etter datoer som er presisert i forskriftsteksten (1) Når det er angitt krav til fiske- og fangstfartøy bygget etter datoer som er spesifikt beskrevet i forskriften skal disse gjelde for fiskefartøy hvor: 1. Byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått på den spesifikke dato eller senere, eller 2. byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått på den spesifikke dato eller senere, eller etter denne dato, eller 3. i mangel av byggekontrakt: a. Kjølen er strukket på den spesifikke dato eller senere, eller b. konstruksjon som kan identifiseres som et bestemt fartøy er påbegynt på den spesifikke dato eller senere, eller c. sammensetning er påbegynt og i alle fall utgjør det som måtte være minst, av 50 tonn eller én prosent av den anslåtte mengde av alt konstruksjonsmateriale på den spesifikke dato eller senere, alt etter hva som er lavest. (2) For fiske- og fangstfartøy som ikke omfattes av første ledd, gjelder 1-1, andre og tredje ledd tilsvarende. Tilføyd ved forskrift 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), endret ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Fritak (1) Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy med nye egenskaper fra kravene i kapitlene 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 11, dersom anvendelse av slike krav kan være til alvorlig hinder for forskningen for å utvikle disse egenskaper og innarbeide dem i fartøy. Ethvert fartøy som har fått fritak skal likevel tilfredsstille de sikkerhetskrav Sjøfartsdirektoratet finner nødvendige for den fart det er beregnet på og som er slik at de ivaretar fartøyets sikkerhet. (2) Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover som utelukkende driver fiske nær kysten fra bestemmelser i denne forskrift dersom det anses urimelig eller ikke mulig i praksis ut fra avstanden fra fartøyets operasjonsfelt til dets base ved kysten, fartøytype, værforholdene og fravær av risiko for generelle navigasjonsfarer. Et slikt fritak forutsetter at fartøyet oppfyller sikkerhetskrav som etter Sjøfartsdirektoratets mening er nødvendige for den fart det er beregnet på og som er slik at fartøyets sikkerhet ivaretas. (3) I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad frita fartøy med lengde (L) under 24 meter fra kravene i denne forskrift når dette er sikkerhetsmessig forsvarlig. (4) Vedtak etter denne bestemmelsen skal ikke stride mot internasjonal overenskomst som Norge er tilsluttet, og fattes i samsvar med internasjonale krav til prosedyrer Plikter Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal påse, sørge for og medvirke til at forholdene samsvarer med pliktbestemmelsene i skipssikkerhetsloven og dene forskriften (dette erstatter gamle 1-4 som omhandlet ansvar) 1-5. Godkjenning av utstyr Utstyr som er påkrevet i denne forskrift skal være godkjent, typegodkjent eller akseptert av Sjøfartsdirektoratet slik det fremgår av den enkelte bestemmelse 1. Utstyr som er produsert og merket i henhold til skipsutstyrsforskriften er å anse som godkjent. 1 Se bl.a. 7-3, 9-13 og 10-3 tiende ledd Likeverdige løsninger Dersom denne forskrift krever at et spesielt tilbehør, materiale, en innretning eller et apparat, skal være anordnet eller finnes om bord i et fartøy, eller at en spesiell forholdsregel skal tas, kan Sjøfartsdirektoratet tillate likeverdige løsninger eller at andre spesielle forholdsregler tas. Det forutsettes at den likeverdige løsningen er utprøvd eller på annen måte påvist å være minst like effektiv som kravene i denne forskrift. Del B - Besiktelse 1-8. Begjæring om besiktelse (1) For å få et fartøy besiktet skal reder eller fører i god tid før besiktelse ønskes, sende begjæring om dette. For mellomliggende besiktelser og besiktelse for fornyelse, skal begjæring sendes i god tid og senest to uker før utløpsdato angitt i sertifikatet. Begjæringen fremsettes skriftlig på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, jf. fjerde ledd nr. 1. Ønsket tid og sted for besiktelsen skal angis. (2) I tillegg til begjæring om mellomliggende besiktelse og besiktelse for fornyelse som nevnt i første ledd, skal det innsendes en erklæring av rederi eller den som handlerpå vegne av reder, som bekrefter at fartøyet er kontrollert, og at kravene i alle relevante forskrifter er ivaretatt, jf. sjødyktighetslovens 106. Erklæringen skal gis på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 1 Besiktelse skal ikke finne sted før slik erklæring er mottatt. (3) Når det innsendes begjæring om besiktelse av eksisterende fartøy som ikke tidligere har vært norsk, skal det sammen med begjæringen innsendes tegninger

224 224 i henhold til 1-7. Dersom slikt fartøy har klasse i anerkjent klasseinstitusjon kan hovedtegninger av skrog og tegninger over maskinarrangement sløyfes. Ved innkjøp av fartøy av glassfiberarmert polyester eller andre støpte materialer, skal det i tillegg innsendes dokumentasjon om fartøyets opprinnelse og om produksjonsforhold, materialbruk, materialkvalitet mv. Dersom ikke nødvendig dokumentasjon fremlegges, kan det bli forlangt uttatt prøvestykke av skroglaminat for materialprøve. (4) For innsendelse av begjæring gjelder følgende: 1) Begjæringen sendes til Sjøfartsdirektoratets stasjon der besiktelsen skal utføres ved besiktelse i Norge, og til Sjøfartsdirektoratets hovedkontor ved besiktelse i utlandet. 2) Begjæring om besiktelse av radioinstallasjoner gis til den som til enhver tid er bemyndiget av Sjøfartsdirektoratet til å utføre slike besiktelser. 3) Begjæring om besiktelse av elektriske anlegg gis i henhold til Skjema for besiktelse i henhold til første ledd samt erklæring som nevnt i annet ledd, fås ved henvendelse til Sjøfartsdirektoratet eller Sjøfartsdirektoratets stasjoner Rederens og førerens ansvar ved besiktelse (1) Rederiet, skipføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal sørge for at Sjøfartsdirektoratet eller den som utfører besiktelsen får nødvendig bistand ved besiktelsen. Om nødvendig kan Sjøfartsdirektoratet tilkalle bistand og utgiftene til dette skal betales av rederen. (2) Fartøyets fører plikter ved besiktelsen å opplyse om enhver mangel ved fartøyet eller dets tilbehør som de måtte ha kjennskap til. (3) Fartøyets fører og reder plikter å sørge for at besiktelser, kontrolltiltak mv. gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift. (4) Dersom Sjøfartsdirektoratet ved besiktelsen finner at kontroll av fartøyet som nevnt i 1-8 annet ledd åpenbart ikke er utført, kan besiktelsen nektes gjennomført. 1 Se sjødyktighetslovens 12 nr. 2, jf Gjennomføring av besiktelse mv. (1) Førstegangsbesiktelse 1. Det skal foretas en førstegangsbesiktelse før fartøyet settes i drift, eller før sertifikatet i henhold til 1-16 utstedes første gang. For nye fartøy skal det bl.a. foretas en fullstendig besiktelse av konstruksjon, herunder utsiden av fartøyets skrog, fribordsforhold, stabilitet, maskineri, arrangementer, innredning, utstyr og materiale, for å sikre at kravene i denne og andre relevante forskrifter ivaretas. Videre skal besiktelsen omfatte kontroll med tiltak mot forurensning og at besetningen har de foreskrevne kvalifikasjoner. Med hensyn til besiktelse av elektriske anlegg vises til 1-13 til For eksisterende fartøy skal besiktelsen omfatte de samme forhold som for nye skip, og den skal sikre at krav i gjeldende forskrifter ivaretas. 2. Besiktelsen skal også være slik at den sikrer at arbeidet på fartøyet og utstyr er tilfredsstillende utført. (2) Fornyelsesbesiktelse 1. Det skal foretas fornyelsesbesiktelse minst hvert fjerde år, med mindre sertifikatperioden forlenges i henhold til Ved fornyelse av sertifikater skal det samtidig foretas besiktelse av radioinstallasjoner som nevnt i kapitlene 7, 9 og 10,2 med unntak av radartranspondere i oppblåsbare redningsflåter som kontrolleres i henhold til Dokumentasjon på utført kontroll skal oppbevares om bord. Med hensyn til besiktelse av elektriske anlegg vises til 1-13 til Besiktelsen skal være slik at den sikrer at de forhold som nevnt i første ledd fullt ut oppfyller krav i gjeldende forskrifter og at utstyret er i forsvarlig stand, samt at godkjent stabilitetsinformasjon er lett tilgjengelig om bord. 3. Etter utført fornyelsesbesiktelse utstedes nytt sertifikat. Besiktelsen kan finne sted inntil tre måneder før den dato som er angitt i sertifikatet, uten at dato for neste fornyelsesbesiktelse blir endret. Besiktelsen må være avsluttet innen den dato som er angitt i sertifikatet. Dato for en ny besiktelse beregnes ved førstegangsbesiktelse ut fra siste dato i den måned besiktelsen ble avsluttet. Ved senere besiktelser legges dato som angitt i sertifikatet til grunn. (3) Mellomliggende besiktelse 1. Det skal foretas en mellomliggende besiktelse ved den andre årsdagen for sertifikatet. 2. Besiktelsen skal være slik at den sikrer at de forhold som nevnt i første ledd fullt ut oppfyller krav i gjeldende forskrifter og at utstyret er i forsvarlig stand, samt at godkjent stabilitetsinformasjon er lett tilgjengelig om bord. Besiktelsen skal også være slik at den sikrer at det ikke er foretatt forandringer som vil ha uheldig innvirkning på fartøyets eller besetningens sikkerhet. Besiktelse av radioinstallasjoner utføres i henhold til fjerde ledd. 3. Besiktelsen kan finne sted innenfor en periode på tre måneder før eller etter den andre årsdagen for sertifikatet, uten at dato for neste besiktelse blir endret. (4) Periodisk besiktelse 4 av radioinstallasjoner og AIS 1. På fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, eller fartøy som har sertifikat for fartsområde bankfiske II eller større, skal periodisk radiobesiktelse foretas ved hver årsdag i sertifikatperioden. Besiktelsen skal være slik at den sikrer at de påbudte radioinstallasjonene fullt ut oppfyller bestemmelsene i gjeldende forskrifter og er i forsvarlig stand. 2. På fartøy med lengde (L) under 24 meter som har sertifikat for fartsområde bankfiske I eller mindre, skal periodisk radiobesiktelse foretas ved hver 2.

225 225 årsdag i sertifikatperioden. Besiktelsen skal være slik at den sikrer at de påbudte radioinstallasjonene fungerer tilfredsstillende og er i forsvarlig stand. 3. Periodiske radiobesiktelser kan finne sted innenfor en periode på tre måneder før eller etter årsdagen for sertifikatet, uten at dato for neste periodiske besiktelse blir endret. Besiktelsen utføres av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. 4. Det automatiske identifikasjonssystemet (AIS) skal testes årlig. Testen skal utføres i forbindelse med periodiske radiobesiktelser. Testen skal verifisere korrekt programmering av skipets statiske informasjon, korrekt datautveksling med tilkoblede sensorer så vel som verifisering av radioytelse ved frekvensmåling og testing på luften ved for eksempel bruk av sjøtrafikksentral (VTS). Et eksemplar av testrapporten skal oppbevares om bord. (5) Uanmeldt tilsyn Sjøfartsdirektoratet, eller en annen som Sjøfartsdirektoratet har bemyndiget, kan når som helst undersøke om krav, påbud m.m. oppfylles og gjennomføres i samsvar med forskriften. (6) Klassede fartøy For klassede fartøy kan anerkjente klasseinstitusjoner føre kontroll med skrog og maskineri.5 Videre kan anerkjent klasseinstitusjon føre kontroll med forhold vedrørende forurensing. (7) Påtegning i sertifikater og forlengelse av intervaller Det skal gjøres en påtegning i sertifikater utstedt etter 1-16 om mellomliggende besiktelse som fastsatt i tredje ledd, og periodiske besiktelser av radioinstallasjoner som fastsatt i fjerde ledd. Dersom varigheten av sertifikatene utstedt etter 1-16 forlenges som fastsatt i 1-19 annet og fjerde ledd, kan intervallet mellom besiktelsene forlenges tilsvarende. 0 Endret ved forskrifter 27 sep 2002 nr. 1087, 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009), 14 aug 2012 nr Se bl.a. sjødyktighetslovens 12, 24, 24A, 25, 26, 36 og Se bl.a. bestemmelsene i 7-13, 7-14 og 10-3 åttende ledd For fartøy med lengde (L) mindre enn 24 meter som har sertifikat for fartsområde kystfiske eller mindre, kreves ikke periodisk besiktelse av radioinstallasjoner før 1. januar For besiktelse av elektriske anlegg vises til 1-13 til Forandringer i fartøyets tilstand (1) Tilstanden til fartøyet og dets utstyr skal opprettholdes i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift for å sikre at fartøyet forblir sjødyktig. (2) Ingen forandring må foretas i konstruksjon, maskineri, utstyr og andre forhold som omfattes av besiktelsen uten at Sjøfartsdirektoratet blir underrettet. Ved en slik underretning avgjør Sjøfartsdirektoratet i hvilken grad besiktelse er nødvendig. (3) Dersom et fartøy utsettes for en skade eller det oppdages en mangel, og skaden eller mangelen påvirker fartøyets sikkerhet, redningsredskapenes eller annet utstyrs effektivitet, skal fartøyets fører eller reder ved første anledning gi rapport til Sjøfartsdirektoratet 1 som avgjør om besiktelse er nødvendig. Dersom fartøyet er i en havn innenfor EØS-området 2, skal føreren eller rederen også umiddelbart gi rapport til vedkommende myndighet i havnestaten. 1 Rapport sendes Sjøfartsdirektoratets stasjon som fartøyet tilhører Fribord (1) Sommerfribord målt fra arbeidsdekkets overflate i borde midtskips skal korrespondere med største tillatte driftsdypgående, jf. 3-13, og skal ikke være mindre enn null. Vinterfribord er sommerfribord økt med 25 millimeter. (2) For fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal fribord minst være 300 millimeter. (3) Uavhengig av når fartøyet er bygd, skal fribord på fartøy med shelterdekk og eventuell drenering i samsvar med 2-16, første ledd, nr. 1 og 2, være i henhold til første ledd. Fartøy med shelterdekk og drenering i samsvar med 2-16, første ledd nr. 4 og 5, skal ha fribord i henhold til annet ledd. (4) Fribordets størrelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet og føres i fartssertifikatet. Minimumsfribord skal angis med lastemerker på fartøyets sider i henhold til standard merkeskjema. Del C - Besiktelse av elektriske anlegg Begjæring om besiktelse av elektriske anlegg mv. Reder eller den som handler for reder, er ansvarlig for å sende begjæring om besiktelse av elektriske anlegg, herunder elektriske anlegg til forsyning av radiokommunikasjonsutstyr. Besiktelsen utføres av DSB, med mindre annet er uttrykkelig bestemt. For begjæring om besiktelse av elektriske anlegg gjelder følgende: 1. Begjæring om besiktelse av nye og eksisterende anlegg om bord i uklassede fartøy med spenning på 50 V og høyere, sendes Sjøfartsdirektoratets stasjon som fartøyet tilhører. 2. Begjæring om besiktelse av nye og eksisterende anlegg om bord i fartøy med klasse i anerkjent klasseinstitusjon, sendes til vedkommende klasseinstitusjon. Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 29 juni 2007 nr (i kraft 1 juli 2007), 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Kvalifikasjonskrav og utstedelse av driftstillatelse og installasjonsbevis (1) Installasjon av elektriske anlegg skal foretas av elektroinstallatør (gruppe L) eller annen fagmann som er godkjent eller akseptert av Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

226 226 (2) Når anlegg med spenning på 50 V og høyere er ferdig installert og eventuelle pålegg er etterkommet, utferdiger Direktoratet for brann- og elsikkerhet en driftstillatelse som skal oppbevares om bord sammen med sertifikatene. (3) Ved installasjon av anlegg med spenning på 50 V og lavere, skal elektroinstallatøren eller den godkjente eller aksepterte fagmannen, utstede et installasjonsbevis for det ferdige anlegget på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Ett eksemplar skal oppbevares om bord Intervaller for besiktelse av elektrisk anlegg (1) Elektrisk anlegg med spenning høyere enn 50 V skal hvert fjerde år besiktes av de institusjoner slik det fremgår av 1-13 i relasjon til klasseforhold. (2) Elektriske anlegg med spenning på 50 V og lavere skal kontrolleres hvert fjerde år. Kontrollen kan utføres av elektroinstallatør (gruppe L) eller annen fagmann som er godkjent eller akseptert av Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Kontrollen skal utføres som angitt i installasjonsbeviset og bekreftes med underskrift. Del D - Sertifikater, tillatelser mv Utstedelse eller påtegnelse av sertifikater og utstyrsliste (1) Fartøy som er besiktet etter relevante bestemmelser i denne forskrift skal ha et fartssertifikat for fiskefartøy med angivelse av det fartsområdet og radiodeknings-området fartøyet skal anvendes i. Uten hensyn til fartsområde kan et fartøy ikke passere områder som er utenfor fartøyets radiodekningsområde. Det skal ikke utstedes fartssertifikat for isfarvann for fartøy med lengde (L) under 24 meter. 2 (2) Fartøy som er gitt fritak etter bestemmelsene i denne forskrift skal ha et dispensasjonssertifikat for fiskefartøy i tillegg til fartssertifikatet som fastsatt i nr. 1. Fartøyets fartsområde skal påføres dette sertifikatet. (3) Sertifikatene som nevnt i første og annet ledd samt utstyrslister, skal utstedes eller påtegnes av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Sertifikatene skal ha norsk og engelsk tekst. 1 Se sjødyktighetslovens 36 tredje ledd, 37 og Se for øvrig 2-1 annet ledd, 4-3 første ledd nr. 2, 7-5 syvende ledd og 10-5 femte ledd Fartstillatelse (1) Fartøy som må foreta en enkelt reise utenfor sitt fartsområde eller uten gyldig sertifikat, skal ha fartstillatelse. (2) Før fartstillatelse utstedes, skal det utføres besiktelse i henhold til 1-10 første ledd. I spesielle tilfeller kan fartstillatelse for en enkelt reise utstedes uten besiktelse hvis tilsvarende besiktelse har vært foretatt i løpet av de siste seks måneder, og ny besiktelse ikke kan foretas uten uforholdsmessige vansker og omkostninger. Fartøyets fører skal i slike tilfeller avgi en skriftlig erklæring om at fartøyet er i forsvarlig stand og har forskriftsmessig utstyr for den forestående reise Sertifikatenes tilgjengelighet Sertifikat og eventuell fartstillatelse utstedt etter 1-16 og 1-17 skal være lett tilgjengelig for inspeksjon om bord til enhver tid Sertifikatenes varighet (1) Ethvert fartøy skal ha gyldig fartssertifikat (certificate of compliance) om bord. Sertifikatet skal utstedes med gyldighet i inntil fire år. Det kan imidlertid søkes om forlengelse av sertifikatet for inntil ett år dersom Sjøfartsdirektoratet finner dette rimelig og praktisk mulig, og søknad om slik forlengelse er mottatt i god tid før sertifikatet normalt skulle være fornyet. Fartøyet skal da underkastes en fornyelsesbesiktelse innvendig som normalt, samt en utvendig besiktelse så langt dette er praktisk mulig uten slippsetting/dokking. Tidligere besiktelser etter 1-10 tredje og fjerde ledd skal være foretatt som anført i forskriften. Slik forlengelse kan ikke gis dersom sertifikatet er forlenget i medhold av annet og fjerde ledd nedenfor. Et dispensasjonssertifikat for fiskefartøy skal ikke være gyldig lenger enn tidsrommet for fartssertifikatet. (2) Dersom et fartøy på det tidspunkt da dets sertifikat utløper eller opphører ikke er i en norsk havn, kan sertifikatets gyldighet forlenges av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. En slik forlengelse gis bare med det formål å tillate at fartøyet fullfører sin reise til en norsk havn eller til en havn der fartøyet skal besiktes dersom dette finnes forsvarlig. (3) Ingen sertifikat kan forlenges slik det fremgår av annet ledd, for et tidsrom på mer enn fem måneder. Fartøy som har fått slik forlengelse og som anløper en havn som nevnt i annet ledd, kan ikke forlate en slik havn uten å ha fått utstedt nytt sertifikat. (4) Et sertifikat som ikke er forlenget i henhold til annet ledd, kan forlenges av Sjøfartsdirektoratet for en periode på inntil en måned fra utløpsdatoen som er påført det. Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Sertifikaters gyldighet (1) Et sertifikat utstedt etter 1-16 skal opphøre å være gyldig i følgende tilfeller: 1) Dersom de aktuelle besiktelser ikke er utført innen de tidsrom som er fastsatt i ) Dersom sertifikatet ikke har nødvendige påtegnelser i samsvar med denne forskrift. 3) Ved overføring av fartøyet til en annen stats flagg. Dersom fartøyet skal overføres til en stat innenfor EØS-området 2 kan reder anmode Sjøfartsdirektoratet om å oversende kopier av sertifikatene som fartøyet hadde før overføringen samt kopier av besiktelsesrapporter, til den nye flaggstaten.

227 227 (2) Når et fartøy med klasse i anerkjent klasseinstitusjon får sin klasse trukket tilbake, plikter både reder og vedkommende klasseinstitusjon uten opphold å underrette Sjøfartsdirektoratet 3 om tilbaketrekningen og om årsaken til den. 1 Se sjødyktighetslovens 24 til Underretning innsendes Sjøfartsdirektoratets stasjon som fartøyet tilhører. Del E - Fartsområder Fjordfiske Fiske og fangst i farvann på den norske kyst hvor åpne havstrekninger ikke er over fem nautiske mil, eller åpent farvann inntil tre nautiske mil fra havn eller annet beskyttet farvann Kystfiske Fiske og fangst innenfor tolv nautiske mil av grunnlinjen Bankfiske (1) Bankfiske I: Fiske og fangst innenfor det området som er begrenset av koordinatene nedenfor: Koordinat nr. 1 N 69 52' E 32 20' Koordinat nr. 2 N 70 25' E 32 55' Koordinat nr. 3 N 71 10' E 31 25' Koordinat nr. 4 N 71 48' E 28 40' Koordinat nr. 5 N 71 47' E 27 12' Koordinat nr. 6 N 71 52' E 25 50' Koordinat nr. 7 N 71 44' E 23 45' Koordinat nr. 8 N 71 28' E 22 36' Koordinat nr. 9 N 71 12' E 18 55' Koordinat nr. 10 N 70 47' E 17 00' Koordinat nr. 11 N 69 25' E 13 33' Koordinat nr. 12 N 68 32' E 12 00' Koordinat nr. 13 N 68 00' E 10 20' Koordinat nr. 14 N 66 53' E 10 40' Koordinat nr. 15 N 66 00' E 09 08' Koordinat nr. 16 N 64 50' E 09 34' Koordinat nr. 17 N 64 38' E 08 22' Koordinat nr. 18 N 64 15' E 07 40' Koordinat nr. 19 N 63 38' E 04 50' Koordinat nr. 20 N 62 00' E 02 30' Koordinat nr. 21 N 60 18' E 03 15' Koordinat nr. 22 N 59 30' E 03 13' Koordinat nr. 23 N 58 54' E 04 00' Koordinat nr. 24 N 58 07' E 04 06' Koordinat nr. 25 N 57 20' E 06 24' Koordinat nr. 26 N 57 30' E 07 54' samt Skagerrak, i farvannet innenfor området som er avgrenset av en linje mellom Lindesnes i Norge til Hanstholm i Danmark og Skagen i Danmark til Tistlarna i Sverige. (2) Bankfiske II: Fiske og fangst innenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen, og ly og hvile ved Bjørnøya i perioden 1. mai til 31. august innenfor det området som er avgrenset av følgende koordinater: Koordinat nr. 1 N 74 08' E19 58' Koordinat nr. 2 N 73 58' E 18 26' Koordinat nr. 3 N 74 36' E 19 36' Koordinat nr. 4 N 74 36' E 18 28' Endret ved forskrift 30 juni 2005 nr Havfiske (1) Havfiske I: Fiske og fangst innenfor område definert som bankfiske II samt Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat med tilstøtende farvann, begrenset mellom 50 grader nord til 62 grader nord og 10 grader V. (2) Havfiske II: Fiske- og fangst i alle farvann, unntatt farvann med åpen eller spredt driviskonsentrasjon (4/10-6/10) eller høyere utenfor 200 mil av grunnlinjen Fiske i isfarvann (1) Isfarvann I: Fiske og fangst i alle farvann, unntatt farvann med tett driviskonsentrasjon 1 utenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen. (2) Isfarvann II: Fiske og fangst i alle farvann. Kapittel 2. Konstruksjon, vanntett integritet og utstyr 2a. Virkeområde Med mindre annet er bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye fiskefartøy med største lengde på 15 meter og derover. Tilføyd ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Peileinnretninger (1) Peileinnretninger skal være anordnet 1. i rennesteiner i de rom som ikke er lett tilgjengelig til enhver tid under reisen, og 2. i alle tanker og kofferdammer. (2) Der det er anbrakt peilerør, skal rørenes øvre ender være forlenget til et lett tilgjengelig sted og, dersom det er praktisk mulig, over arbeidsdekket. Åpningene skal være utstyrt med permanent festede lukningsmidler. Peilerør som ikke er forlenget over arbeidsdekket, skal være utstyrt med en automatisk selvlukkende innretning. Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Lysventiler og vinduer (1) Lysventiler til rom under arbeidsdekket og til rom i lukkede oppbygninger på dette dekket, skal være utstyrt med hengslede blindlokk som kan lukkes vanntett. (2) Ingen lysventil skal være anbrakt slik at nederste kant av åpningen er mindre enn 500 millimeter over dypeste driftsvannlinje. (3) Lysventiler anbrakt mindre enn 1000 millimeter over dypeste driftsvannlinje skal ikke kunne åpnes.

228 228 (4) Lysventiler med glass og blindlokk skal være av godkjent konstruksjon. Lysventiler som kan bli skadet av fiskeutstyr skal være beskyttet på egnet måte. (5) Herdet sikkerhetsglass eller tilsvarende skal benyttes i styrehusvinduene. (6) Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne lysventiler og vinduer uten blindlokk i side- og akterskott i dekkshus plassert på arbeidsdekket, dersom fartøyets sikkerhet ikke reduseres. Godkjenning gis under hensyntagen til standarder som angitt i vedlegg 4. Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Inntak og utløp (1) Utløp som er ført gjennom huden enten fra rom under arbeidsdekket eller fra rom i overbygninger eller dekkshus på arbeidsdekket utstyrt med dører som oppfyller kravene i 2-4, skal være utstyrt med effektive og tilgjengelige midler for å hindre vann i å trenge inn. Hvert enkelt utløp skal normalt ha en automatisk tilbakeslagsventil med en innretning for direkte stengning fra et tilgjengelig sted over arbeidsdekket. Hvor imidlertid den vertikale avstand fra dypeste driftsvannlinje til innenbordsmunningen av utløpsrøret overskrider 0,01 L, kan utløpet ha to tilbakeslagsventiler uten innretning for direkte stengning forutsatt at den innerste ventil alltid er tilgjengelig for undersøkelse når fartøyet er i drift. Hvor den vertikale avstand overskrider 0,02 L, kan en enkelt selvlukkende ventil uten innretning for direkte stengning aksepteres. Betjeningsinnretningen for den direkte stengbare ventil skal være lett tilgjengelig og forsynt med en indikator som viser om ventilen er åpen eller lukket. (2) I bemannede maskinrom kan hoved- og hjelpesjøvannsinntak og -utløp som er vesentlig for driften av maskineriet, betjenes på stedet. Betjeningsinnretningene skal være tilgjengelige og ha indikatorer som viser om ventilene er åpne eller lukket. (3) Forbindelser på huden, samt de ventiler som forlanges i denne paragraf, skal være av stål, bronse eller annet godkjent smibart materiale. Alle rør mellom huden og ventilene skal være av stål. På fartøy som ikke er bygget av stål kan det i andre rom enn maskinrom benyttes andre materialer Lenseporter (1) Hvor skansekledninger på åpne deler av arbeidsdekket danner brønner, skal lenseportarealet (A) i kvadratmeter på hver side av fartøyet for hver brønn på arbeidsdekket bestemmes ut fra følgende: 1. For fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal arealet i m2 minst være: A = 0,07 x l (l behøver ikke settes til mer enn 0,7 L). l = brønnlengde a. Hvor gjennomsnittshøyden på skansekledningen er mer enn 1200 millimeter, skal det forlangte areal økes med 0,004 m2 per meter brønnlengde for hver 100 millimeter høydeforskjell. b. Hvor skansekledningens gjennomsnittshøyde er mindre enn 900 millimeter, kan det forlangte areal reduseres med 0,004 m2 per meter brønnlengde for hver 100 millimeter høydeforskjell. 2. For fartøy med lengde (L) under 24 meter skal arealet im2 minst være: A = 0,02 x V V = Volumet i m3 av brønn som dannes av skansekledning, men for notbinger og andre korte brønner med lengde (l) opptil 5 meter, kan følgende formel benyttes i stedet: A = 0,175 x l. (2) Lenseportarealet beregnet etter første ledd skal økes dersom Sjøfartsdirektoratet finner at fartøyets spring ikke er tilstrekkelig til å sikre at dekket raskt og effektivt lenses for vann. (3) Under forutsetning av Sjøfartsdirektoratets godkjennelse, skal minste lenseportareal for hver brønn på overbygningsdekket ikke være mindre enn halve arealet (A) angitt i første ledd. (4) Lenseportene skal være slik plassert langs skansekledningens lengde at dekket meget raskt og effektivt lenses for vann. Lenseportenes underkant skal være så nær dekket som praktisk mulig. (5) Bingebord og innretninger for oppbevaring av fiskeredskap skal være anordnet slik at lenseportenes effektivitet ikke reduseres. Bingebord skal være slik konstruert at de kan låses i stilling når de er i bruk og skal ikke hindre avløp av overvann på dekk. (6) Lenseporter på mer enn 300 millimeter høyde skal være utstyrt med stenger plassert med innbyrdes avstand på ikke mer enn 230 millimeter eller mindre enn 150 millimeter, eller utstyrt med andre passende beskyttelsesinnretninger. Dersom det er anbrakt lemmer i lenseporter, skal de være av godkjent konstruksjon.1 (7) På fartøy beregnet på fart i farvann der ising kan forekomme, skal lemmer og beskyttelsesinnretninger for lenseportene lett kunne fjernes for å begrense isdannelse. Størrelsen på åpninger og innretninger anbrakt for fjerning av disse beskyttelsesinnretningene skal være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. 0 Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009). 1 Se 2-16 første ledd nr. 5 og 6-11 annet ledd Anker- og fortøyningsutrustning (1) Det skal finnes ankerutstyr beregnet på hurtig og sikker bruk. Ankerutrustningen skal bestå av ankere, ankerkjettinger eller ståltau, stoppere og et ankerspill eller andre arrangementer for utsetting og opphiving av ankeret. Ankerutrustningen skal kunne holde fartøyet til ankers under alle forventede driftsforhold. Fartøy skal også være utstyrt med passende fortøyningsutstyr for sikker fortøyning under alle driftsforhold. (2) Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal ha anker- og fortøyningsutstyr i henhold til 2-1 første ledd.

229 229 (3) Fartøy med lengde (L) under 24 meter skal minst ha følgende ankerutrustning: 1. Total ankervekt: 0,1 x LOA 2,43 [kg], hvor LOA er største lengde Det er valgfritt om ett eller to ankre benyttes. Dersom to ankre benyttes skal det ene ankeret ha følgende minimumsvekt: 5 x (LOA -15) 1, [kg]. 3. Kjettingen skal ha følgende lengde: Lmin = 5 x LOA / [m]. Wire kan erstatte kjetting forutsatt at det arrangeres 12,5 meter kjettingforløper, wirelengden økes med 50 prosent i forhold til kravet for kjetting og at bruddstyrken for wire er minst den samme som for kjetting. 4. Kjettingen skal minst være av kvalitet NVK1 i henhold til DNVs stålskipsregler. Dimensjonen skal ikke være mindre enn angitt i tabellen under. LOA < [m] Diameter 12, [mm] 0 Endret ved forskriift, 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003) Overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk (1) Slike dekk skal være forsynt med et effektivt lensesystem med en lensekapasitet som er tilstrekkelig til å fjerne produksjons- og spylevann og eventuelt overløp fra RSW-tanker mv., samt vann som kan komme inn gjennom åpninger i skuteside eller hekk. Slike lensesystemer skal være arrangert som følger: 1) Separate lensepumper: Drenering skal foregå ved hjelp av separate pumper i lensebrønner som er plassert i borde i dekkets laveste punkt. Hvis rommets lengde overskrider ni meter, skal lensebrønner anbringes i rommets forog akterkant. Dersom rommets bredde overskrider fartøyets halvbredde (B/2), skal lensebrønner tilsvarende plasseres på begge sider av rommet. I rom for linemagasiner på autolinefartøy skal det anordnes en lensebrønn med pumpe i forkant av rommet ved snurravspyler. Er rommet over ni meter, skal det være to pumper i dette rom. Volumet av hver lensebrønn skal minst være: V = 0,5 x As x l x B = volum i kubikkdesimeter. As = areal av drageluker (og ev. andre tilsvarende luker), eller hekkluker i kvadratmeter. l = rommets lengde i meter. B = fartøyets bredde i meter. V skal ikke være mindre enn 150 kubikkdesimeter. Dybden av hver lensebrønn skal være minst 0,35 meter. Lensebrønnene skal være konstruert og arrangert slik at avløpsvannet blir effektivt drenert og at lensepumpenes sugeside ikke blir tilstoppet av angler, fiskeavfall, o.l. På overbygget arbeidsdekk skal det anordnes nivåalarm tilknyttet styrehus. Alarmen skal aktiveres når lensebrønner på dekket er fulle. Lensekapasiteten for hver pumpe i slike lensebrønner skal minst være den største av: a) Q = 4 x B x As (minst ND 75) = kapasitet i kubikkmeter per time B = fartøyets bredde i meter. As = areal av drageluker (og ev. andre tilsvarende luker), eller hekkluker i kvadratmeter. b) c1,25 x maksimal spylevannskapasitet i arbeidsrommet. Lensepumpene skal utstyres med manuell start og stopp (lokalt) samt kunne startes og stoppes fra styrehus. De skal være av en slik konstruksjon at eventuelt fiskeavfall kan pumpes over bord sammen med dreneringsvannet. Avløp over bord skal være i henhold til nr. 2. 2) Overbordløp fra lensepumper: Åpninger for drenering med pumper fra lensebrønner, vaskekummer og lignende, skal ha stengbar klaffventil manøvrert fra lett tilgjengelig sted (ca 1,5 meter over dekk). Utenbordsmunningen, alternativt topp av rør-sløyfe, skal ligge 0,02 L eller minst 700 millimeter over dypeste driftsvannlinje. Ved bruk av rørsløyfe skal det benyttes tykkvegget eller korrosjonsbestandig rør. 3) Avfallssjakter: Innenbordsmunningen for avfallssjakter over bord for fjerning av fiskeavfall skal være minimum 700 millimeter over dypeste driftsvannlinje. Innenbordsmunningen skal ha værtett deksel. Utenbordsmunningen skal ha stengbar klaff manøvrerbar (lokalt) fra et sted ca 1,5 meter over dekket. Arrangementet skal i størst mulig grad være selvrensende og det skal være lett tilgjengelig for inspeksjon. 4) Lenseklaffer: I tillegg til dreneringsarrangement som nevnt i første ledd nr. 1 kan det i lensebrønner tillates anbrakt lenseklaffer som fører direkte over bord fra lensebrønner på overbygget arbeidsdekk dersom det er behov for dette. Slike lenseklaffer skal begrenses mest mulig i størrelse og antall, og skal være innfelt i skroget for å unngå skader. Lenseklaffene skal ha vulkaniserte tetningsflater og være utformet slik at de i stor grad er selvrensende. Lenseklaffene skal være lett tilgjengelige for rengjøring og ettersyn. Lenseklaffene skal kunne fjern stenges fra styrehus i tillegg til manuell stenging (lokalt) fra et sted ca 1,5 meter over dekket. Panel i styrehus skal vise hvilke lenseklaffer som er åpne/lukket. 5) Lenseporter: Som et alternativ til dreneringsarrangement som nevnt i første ledd nr. 1, kan ordinære lenseportåpninger uten - eller med lett bevegelige lemmer som er hengslet i øvre kant og ikke kan låses, tillates på overbygget dekk. Fartøyet blir å betrakte som en åpen shelterdekker og rommet innenfor lenseportene skal ikke medtas i fartøyets oppdrift. Vedrørende krav til lenseportareal vises til ) Lukningsmidler for åpninger fra deler av overbygget dekk innenfor fiskeluker og andre åpninger i skuteside og hekk til rom under dekk eller til lukket overbygning som fullt ut er tatt med i oppdriften ved beregning av stabiliteten, skal være

230 230 i henhold til 2-4. Lukningsmidlene skal holdes stengt når de ikke benyttes til gjennomgang. Lukningsmidler som skiller fremre og aktre del av overbygget arbeidsdekk skal overvåkes fra styrehus ved hjelp av TV, tidsforsinket alarm eller indikatorlys som viser om åpninger er åpne eller lukket. (2) For nye og eksisterende fartøy skal alle åpninger som er nødvendige for fisket være forsynt med midler som gjør det mulig for en person å lukke dem raskt og effektivt. Side- og hekkluker skal være arrangert som følger: 1) Luker skal i størrelse og antall begrenses til det absolutt nødvendige. 2) Nederste kant av lukeåpninger skal normalt ikke være lavere enn én meter over arbeidsdekket. 3) Lukningsmidler skal ha minst samme styrke som sidekledningen og luker skal kunne lukkes værtett. 4) Luker skal være anordnet med kraftapparat og skal kunne opereres lokalt og fjernopereres fra betjeningspanel i styrehus. 5) Luker skal også kunne lukkes fra betjeningspanel i styrehus ved «dødt skip» (fartøyets nødkraftkilde anses i denne sammenheng som operativ såfremt det er tilstrekkelig kapasitet på systemet til at øvrige krav til nødkraftkilden er ivaretatt), og lokalt kunne lukkes manuelt av én person uten bruk av verktøy. 6) Luker skal til enhver tid være operative uten noen form for klargjøringsarbeide. De skal kunne opereres fritt uten hindringer av garn eller linerull mv., og skal ikke bli «låst» i åpen stilling av tauverk eller lignende. 7) Luker skal alltid kunne lukkes i løpet av 15 sekunder. 8) Det skal være god visuell oversikt fra betjeningspanelet i styrehuset til lukeområder, for eksempel ved TV-overvåking. 9) Det skal være anordnet lyd- og lysalarm ved luker som trer i funksjon umiddelbart når luker settes i bevegelse. I tillegg skal det være indikering på panel på broen som viser om luken er åpen eller lukket. 10) Luker skal være tydelig merket med skilt med følgende tekst: «Når fartøyet er i sjøen tillates denne luka bare åpnet under fiske. Luka må aldri forlates i åpen stilling». 11) Luker på «åpne shelterdekkere» vil bli vurdert og behandlet av Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle. (3) Utvendige åpninger i fartøyets side og hekk tillates ikke for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover med mindre de er nødvendige for fisket. (4) I tilfelle fangst føres til dekk som er innrettet for håndtering eller bearbeiding av fangsten, skal denne plasseres i en kum e.l. Slike kummer skal tilfredsstille kravene i De skal være utstyrt med et effektivt lensesystem. Det skal finnes en effektiv beskyttelse mot utilsiktet inntrenging av vann til nevnte dekk. (5) Det skal finnes minst to utganger fra slike dekk. (6) Fri takhøyde på overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk skal ikke på noe sted være mindre enn to meter. (7) Det skal være installert et ventilasjonssystem som gir minst seks utskiftninger av luften i timen. For «åpne shelterdekkere» skal ventilasjon av arbeidsdekk være tilfredsstillende Dypgangsmerker (1) Alle fartøy skal være forsynt med dypgangsmerker på begge sider ved forstevnen og akterstevnen. Merkene skal angi dypgang i desimeter fra underkant av kjøl på det aktuelle sted. (2) Slike merker skal være plassert på perpendikulærene, eventuelt så nær disse som mulig Tanker for fisk i nedkjølt eller kaldt sjøvann (1) Dersom tanker med nedkjølt eller kaldt sjøvann eller liknende tanksystemer benyttes, skal slike tanker forsynes med et separat, permanent installert arrangement for fylling og tømming av sjøvann. (2) Dersom slike tanker også skal benyttes for føring av tørrlast, skal tankene anordnes med et lensesystem og forsynes med passende midler for åunngå vanninntrengning fra lensesystemet til tankene Plassering av innredning Med hensyn til plassering av innredning vises til kravene i kapittel Trål-, snurpe-/kraftblokk- og snurrevadarrangement (1) Arrangement med tilhørende komponenter og utstyr skal være arrangert og dimensjonert slik god erfaring tilsier og under rettledning av person som er kyndig på og har erfaring med den aktuelle redskapstypen. (2) Vedrørende sertifisering, merking, kontroll og egenkontroll mv. av løst utstyr som blokker, sjakler, kjetting, ståltau mv., vises det til forskrift om lasteog losseinnretninger på skip. Bruk av sakkyndig person som definert i forskrift av 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip, er i denne forbindelse ikke påkrevet. (3) Vinsjer og innhivingsmaskineri for trål skal være anordnet slik at ønsket trekkraft kan innstilles og vinsj slakker ut dersom den innstilte trekkraft overskrides. (4) Hekktråler skal være anordnet med en port eller stengsel av minst én meters høyde foran trålslippen. Porten eller stengselet skal lett kunne åpnes og lukkes og bør kunne fjernbetjenes (Rdir. 1993/103/EØF). 1 (5) Hydraulisk manøvrerbart opphengningsarrangement for kraftblokk skal være slik anordnet at svikt i oljetilførsel, slangebrudd, e.l. ikke forårsaker at arrangementet faller ned på en ukontrollert måte. 1 Se 6-4 femte ledd.

231 231 Kapittel 3. Stabilitet og tilhørende sjødyktighet 3-1. Generelt (1) Fartøy skal være slik konstruert og bygget at kravene i dette kapittel vil bli oppfylt under de driftsforhold som det vises til i 3-7. Hydrostatikk, krysskurver, brutto- og nettotonnasje samt dokumentasjonsunderlag skal utføres ved hjelp av godkjent EDB-program. Samme database skal benyttes til stabilitet og tonnasjeberegninger. (2) For fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover bygget 1. januar 2003 eller senere skal kurver for rettende arm (GZ-kurven) beregnes som angitt i vedlegg Stabilitetskriterier (1) Følgende minstekrav til stabilitet skal være oppfylt: 1) Arealet under kurven for den rettende arm (GZkurven) skal ikke være mindre enn 0,055 meterradianer opp til 30 graders krengningsvinkel og ikke mindre enn 0,090 meterradianer opp til 40 grader eller fyllingsvinkelen qf 2 dersom denne vinkelen er mindre enn 40 grader. I tillegg skal arealet under kurven mellom krengningsvinklene på 30 grader og 40 grader eller mellom 30 grader og qf hvis denne vinkelen er mindre enn 40 grader, ikke være mindre enn 0,030 meterradianer. 2) Den rettende arm GZ skal være minst 200 millimeter ved en krengningsvinkel som er lik eller større enn 30 grader. 3) Største rettende arm GZmax skal inntreffe ved en krengningsvinkel som fortrinnsvis er større enn 30 grader men som ikke er mindre enn 25 grader. 4) Fartøy med spesiell skrogform kan etter godkjennelse fra Sjøfartsdirektoratet oppfylle minstekrav til stabilitet som angitt i vedlegg 4. 5) Initialmetasenterhøyden GM skal ikke være mindre enn 350 millimeter. 6) Fartøyets metasenterhøyde (GM) i lett tilstand skal være positiv. 7) For fartøy med lengde (L) under 24 meter, skal i tillegg den rettende arm (GZ) for krengevinkler mellom 40 og 65 grader ikke noe sted være mindre enn 100 millimeter, og positiv opp til 80 grader, når det ses bort fra fylling gjennom luker, dører, lenseventiler e.l. som må stå åpne under drift, men som raskt kan lukkes værtett. (2) Når fartøyet er utstyrt med andre innretninger enn slingrekjøler for å begrense rullevinklene, skal de stabilitetskriterier som er fastsatt i første ledd oppfylles under alle driftsforhold. (3) Permanent ballast skal ikke være flytende eller pumpbar. Ballast skal være slik plassert og sikret at den ikke kan forskyve seg. Fast ballast skal ikke fjernes eller flyttes fra fartøyet uten Sjøfartsdirektoratets godkjennelse Fylling av lasterom for fisk Krengningsvinkelen der tiltakende fylling av lasterom for fisk kan inntreffe gjennom luker som er åpne under fiske og som ikke kan lukkes hurtig, skal være minst 20 grader med mindre stabilitetskriteriene i 3-2 første ledd kan overholdes selv om de aktuelle lasterom helt eller delvis fylles med vann Særlige fiskemetoder Fartøy som opererer med spesielle fiskemetoder der ekstra ytre krefter påvirker fartøyet under fiske skal i tillegg til å oppfylle stabilitetskriteriene i 3-2 første ledd også oppfylle følgende: 1) For fartøy som er utrustet for fiske med ringnot, kraftblokk, trål e.l., skal fiskeredskapenes effekt på stabiliteten undersøkes. Dette gjelder også dersom fangsten hives om bord med kran e.l. Maksimal drakraft for trålvinsj, kraftblokk e.l. skal antas kombinert med ugunstigste angrepsretning og ugunstigste lastekondisjon for fartøyet under fiske. For fiskeredskaper som har to festepunkter til fartøyet, f.eks. trål, skal tap av ett festepunkt, slik som brudd på en trålwire, tas hensyn til. 2) For bomtrålere gjelder følgende stabilitetsvurdering: a) Kravene i 3-2 første ledd punkt 1 og 2 skal økes med 20%. b) Initialmetasenterhøyden (GM) skal minst være 500 millimeter. c) Hvis fartøyets maskinkraft N (bremsehestekrefter) er større enn No = c x L2 der c = 0,8 for L 35 m c = 0,05 L-0,95 for 35 m < L 37 m c = 0,9 for L > 37 m og L (m) er den minste av fartøyets største lengde og 1,12 x Lpp; skal areal- og GZ-kravene nevnt ovenfor økes ytterligere, N i forholdet N/N0. d) For fartøy bygget 1. januar 2003 eller senere kommer kravene i bokstav a bare til anvendelse for fartøy med en fremdriftseffekt som ikke overstiger: N = 0,6 x L2 for fartøy med lengde (L) lik 35 meter eller mindre N = 0,7 x L2 for fartøy med lengde (L) lik på 37 meter eller større For fartøy med lengde (L) mellom 35 og 37 meter finnes koeffisienten til L ved interpolasjon mellom 0,6 og 0,7. Hvis fartøyets fremdriftseffekt overstiger standardverdiene for effekt i overstående formler skal kravene i litra a økes direkte proporsjonalt med den økte fremdriftseffekt. e) Til beregning av stabiliteten heises bommen opp i en vinkel på 45 grader Sterk vind og rulling Ethvert fartøy skal kunne motstå virkningen av sterk vind og rulling under aktuelle sjøforhold, når det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte. Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal oppfylle kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.

232 Vann på dekk (1) Fartøy skal kunne motstå virkningen av vann på dekk, idet det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte. (2) Vannansamling på dekk og i åpne rom 1) For fartøy som er arrangerte slik at vann kan samle seg i åpne brønner på værutsatt dekk, skal det i stabilitetsberegningene tas hensyn til virkningen av slik vannansamling, jf. tredje ledd. 2) For fartøy hvor luker og liknende åpninger periodevis må stå åpne under drift, skal det utføres beregninger av fartøyets stabilitet med vann i rommet eller rommene som kan fylles, dersom fyllingsvinkelen for den aktuelle åpningen er mindre enn 30 grader. (3) Fartøyets evne til å motstå krengende effekt på grunn av vannansamling på dekk og i åpne rom 1) Fartøyets evne til å motstå den krengende effekt på grunn av vann på dekk kan vises ved en kvasistatisk metode, med henvisning til figuren nedenfor, når følgende krav er tilfredsstilt med fartøyet i den ugunstigste brukstilstand: Forholdet C v = [ arealet b / arealet a ] skal ikke være mindre enn 1. 2) Vinkelen som begrenser areal «b» skal være lik fyllingsvinkelen qf eller 40 grader dersom denne er mindre. 3) Verdien av det krengende moment Mv, eller den tilsvarende krengende arm, på grunn av vann på dekk skal bestemmes ved at man antar at dekksbrønnen er fylt til toppen av skansekledningen på dens laveste punkt, eller til fyllingspunktet1 for et åpent rom, og fartøyet er krenget til den vinkel, qd, der dette punkt er neddykket. 4) Kurven for det krengende moment, eller den tilsvarende krengende arm, avsluttes for den vinkel der skansekledningens laveste punkt eller fyllingspunktet neddykkes. Ved beregning av Mv skal følgende forutsetninger benyttes: a) Til å begynne med er fartøyet på rett kjøl. b) Under krengning er trim og deplasementene konstante og lik verdiene for fartøyet uten vann på dekk. c) Det skal ses bort fra effekten av lenseporter. d) Mv skal beregnes for et tilstrekkelig antall vinkler for hver dypgang og normalt bare for vannlinjer uten trim. (4) Andre metoder for beregning av virkningen av vann på dekk kan benyttes Driftstilstander (1) Lastetilstander Fartøyets GZ-kurver (kurver som viser den opprettende arm) korrigert for trim og for fri overflatevirkning i brenselolje-, ferskvannstanker og eventuelle andre tanker, skal minst utarbeides for følgende lastetilstander: 1. Avgang til fiskefeltet med 100 prosent brennolje, ferskvann, forråd, fiskeredskap og full utrustning for øvrig. 2. Hvis driftsmåten tilsier det, på feltet med maksimal mengde fangst på dekk, lasterommet tomt og 50 prosent brennolje, ferskvann, forråd, samt full utrustning. 3. Avgang fra fiskefeltet uten fangst med 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd, og full utrustning. 4. For fartøy bygget 1. januar 2010 eller senere: Ankomst havn uten fangst med 10 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning. Tilstand i henhold til nr. 3 kan utgå. 5. Avgang fra fiskefeltet med fulle lasterom, nedlasting skal være til største tillatte driftsdypgående, minimum 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning, 6. Ankomst havn med fulle lasterom og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning. 7. Ankomst havn med 20 prosent av full fangst og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning. (2) Ytterligere stabilitetsberegninger I tillegg til de spesifikke lastetilstander anført ovenfor, skal minstekravene til stabilitet være oppfylt ved alle andre lastetilstander, iberegnet de som frembringer de laveste verdier av de stabilitetsparametere som finnes i kriteriene i 3-2. Spesielle tilstander, i samband med en forandring i fartøyets driftstilstand eller driftsområder som nevnt i dette kapittel og som berører stabiliteten, skal tas i betraktning. (3) Når det gjelder de tilstander som det vises til i første ledd, skal følgende tas med i beregningene: 1. Tillegg for vekten av våte garn, redskap mv. på dekk. 2. Tillegg for nedising, hvis dette er forventet, i samsvar med bestemmelsen i Last skal være homogent fordelt i alle lasterom, lukekarmer og eventuelle trunker. Med homogent fordelt last menes at volumetrisk tyngdepunkt, og samme tetthet, skal benyttes for last i alle rom som er tilgjengelig for føring av denne. 4. Maksimal tillatt fangst på dekk, ved driftstilstander som nevnt i første ledd nr. 4 og 5 samt annet ledd. 5. Vannballast når den anbringes enten i tanker spesielt beregnet for dette eller i andre tanker som også er utstyrt til å føre vannballast, herunder vekseltanker. Se for øvrig 3-2 (3) vedrørende restriksjoner i forhold til bruk av vannballast. 6. Tillegg for fri overflateeffekt av ombordværende væsker og av last som kan medføre fri overflateeffekt. Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Ising (1) For fartøy som opererer i områder der ising kan forventes å inntreffe, skal følgende tillegg tas med i stabilitetsberegningen: kilogram per kvadratmeter på åpne værdekk og

233 233 gangbroer, samt frontskott på overbygninger og dekkshus. 2. 7,5 kilogram per kvadratmeter projisert sideareal på hver side av fartøyet over vannflaten. 3. Projisert sideareal for brutte flater av reling, rundholter (unntatt master) og rigger på fartøy uten seil, samt projisert sideareal for andre små gjenstander, skal beregnes ved å øke samlet projisert areal for kontinuerlige overflater med fem prosent og dette arealets statiske moment med ti prosent. (2) Fartøy beregnet for drift i områder der ising erfaringsmessig forekommer, skal være: 1. konstruert for å gi minimal ising, og 2. utstyrt med midler til å fjerne is. (3) Kravene som nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3 samt annet ledd nr. 1 og 2, skal oppfylles for fartøy som opererer i område som vist i vedlegg 2. (4) Uten hensyn til bestemmelsene i første ledd nr. 1 og 2 skal det tas hensyn til følgende ising i stabilitetsberegningene for fartøy som går i fart i området nord for breddegrad 63 grader nord, mellom lengdegrad 28 grader vest og lengdegrad 11 grader vest: kilogram per kvadratmeter på åpne værdekk og gangbroer, samt frontskott på overbygninger og dekkshus. 2. Ti kilogram per kvadratmeter projisert sideareal på hver side av fartøyet over vannflaten. 3. Projisert sideareal for brutte flater av reling, rundholter (unntatt master) og rigger på fartøy uten seil, samt projisert sideareal for andre små gjenstander, skal beregnes ved å øke samlet projisert areal for kontinuerlige overflater med fem prosent og dette arealets statiske moment med ti prosent. Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Krengeprøve (1) Ethvert fartøy skal etter ferdigstillelse underkastes en krengeprøve etter prosedyre fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, og faktisk deplasement og tyngdepunktets beliggenhet skal fastslås for lettskipstilstanden. (2) Når det foretas endringer på et fartøy som påvirker dets lettskipstilstand og tyngdepunktets beliggenhet skal det, i samsvar med retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, foretas en ny krengeprøve og stabilitetsopplysningene revideres. (3) Sjøfartsdirektoratet kan gi dispensasjon fra kravet om krengeprøve i enkelttilfeller forutsatt at det foreligger grunnleggende stabilitetsdata fra krengeprøven for søsterskip og at Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at pålitelige stabilitetsopplysninger for det fritatte fartøy kan finnes fra slike grunnleggende data. (4) Krengeprøve og fastsettelse av forhold som kreves i første ledd, skal foretas minst hvert tiende år Stabilitetsopplysninger (1) Egnede stabilitetsopplysninger, slik som trim og stabilitetsbok, skal av reder være forelagt skipsføreren slik at han med letthet og sikkerhet kan vurdere fartøyets stabilitet ved forskjellige driftstilstander. Slik informasjon skal omfatte spesifikke instruksjoner til skipsføreren der det advares mot de driftstilstander som kan ha en ugunstig innvirkning på fartøyets stabilitet eller trim. Stabilitetsopplysningene skal forelegges Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse. (2) Godkjente stabilitetsopplysninger skal oppbevares om bord slik at de er lett tilgjengelig til enhver tid, og skal kontrolleres i forbindelse med besiktelser av fartøyet for å påse at de er godkjent for de faktiske driftstilstander. 1 (3) Dersom det foretas endringer som påvirker et fartøys stabilitet, skal reviderte stabilitetsberegninger utarbeides og forelegges Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse. 1 Se Løse skott i lasterom Fangsten skal være forsvarlig sikret mot forskyvninger som kan forårsake farlig trim eller slagside. Dersom det er montert løse skott i lasterom skal materialdimensjonene være i henhold til anerkjent klasseinstitusjons regler Største tillatte driftsdypgående (1) Det største tillatte driftsdypgående skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet, og skal være slik at stabilitetskriteriene i dette kapittel og kravene i henholdsvis kapittel 2 og 6 oppfylles i den aktuelle driftstilstand. (2) På fartøy bygget 1. januar 2003 eller senere skal beregningene utføres som angitt i vedlegg 4. Kapittel 4. Maskineri, elektriske anlegg og periodevis ubemannede maskinrom 4-1. Virkeområde Med mindre annet er bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye fiskefartøy med største lengde på 15 meter og derover Lensepumpearrangement (1) Det skal være installert et effektivt lensepumpeanlegg som under alle forhold skal være i stand til å pumpe fra og drenere ethvert vanntett rom som verken er en fast oljetank eller en fast vanntank, enten fartøyet ligger på rett kjøl eller har slagside. Lenserør skal om nødvendig være anbrakt ut i borde. Det skal være sørget for at vannet lett kan strømme til lenserørene. Forutsatt at Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at fartøyets sikkerhet ikke svekkes, kan lensepumpearrangement sløyfes i visse rom Beskyttelse mot støy Det skal tas forholdsregler for å redusere virkninger av støy på personell i maskinrom. Som retningsgivende norm for støynivå vises til vedlegg Styreanordninger (1) Fartøy skal være utstyrt med en styremaskin og en

234 234 nødstyring for å betjene roret. Så langt det er rimelig og praktisk mulig, skal styremaskinen og nødstyringen være slik innrettet at svikt i den ene ikke setter den andre ut av funksjon. (2) Dersom styremaskinen omfatter to eller flere like drivenheter, kreves ikke nødstyring dersom styremaskinen er i stand til å betjene roret i henhold til tiende ledd når den ene drivenheten er ute av funksjon. Drivenhetene skal være betjent fra hver sin krets. (3) Dersom roret betjenes maskinelt, skal dets stilling kunne avleses i styrehuset. Rorvinkelvisningen for maskindrevet styremaskin skal være uavhengig av styremaskineriets kontrollsystem. (4) I tilfelle svikt i noen av styremaskinenhetene, skal alarm utløses i styrehuset. (5) I styrehuset skal det være installert indikatorer som viser at motorene til elektriske og elektrohydrauliske styremaskiner er i gang. For disse kretser og motorer skal det finnes kortslutningsvern, overbelastningsalarm og alarm for manglende spenning. Dersom det er installert overstrømsvern, skal dette minst tillate det dobbelte av fullaststrøm for den motor eller krets som det beskytter, og skal tillate tilførsel av tilstrekkelig startstrøm. (6) Styremaskinen skal ha tilstrekkelig kraft til å styre fartøyet ved største driftsfart. Styremaskinen og rorstammen skal være slik konstruert at de ikke skades ved maksimal fart akterover eller av manøvrering under fiske. (7) Når fartøyet har største tillatte driftsdypgående skal styremaskinen kunne legge roret over fra 35 grader på den ene siden til 35 grader på den andre siden mens fartøyet går forover med største driftsfart. Roret skal kunne legges over fra 35 grader på den ene siden til 30 grader på den andre siden i løpet av høyst 28 sekunder under de samme forhold. Styremaskinen skal være maskindrevet når det er nødvendig for å oppfylle disse kravene. (8) Styremaskinens drivenhet skal være slik innrettet at den kan startes enten manuelt i styrehuset eller automatisk når kraften er kommet tilbake etter et brudd i krafttilførselen. (9) Nødstyringen skal ha tilstrekkelig kraft til å styre fartøyet ved styrefart, og skal raskt kunne settes i drift i nødstilfelle. (10) Nødstyringen skal være i stand til å legge roret over fra 15 grader på den ene siden til 15 grader på den andre siden i løpet av høyst 60 sekunder når fartøyet går med halvparten av maksimal driftsfart forover, eller sju knop dersom sistnevnte er høyere. Nødstyringen skal være maskindrevet når det er nødvendig for å oppfylle disse kravene. Dersom denne kraftkilden er elektrisk, skal nødkraftkilden kunne betjene nødstyringen i et tidsrom på minst ti minutter. (11) Elektrisk eller elektrohydraulisk styremaskin på fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover, skal være betjent av minst to strømkurser matet fra hovedtavlen, og disse kursene skal være lagt så langt fra hverandre som mulig. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003) Kjøle- og fryseanlegg for konservering av fangst (1) Kjøle- og fryseanlegg skal være konstruert, bygget, utprøvd og installert på en måte som tar hensyn til anleggets sikkerhet og til utslippet av klorfluorkarbon (KFK) eller andre ozonreduserende stoffer fra kjøle- og frysemiddelet, når dette finnes i mengder eller konsentrasjoner som utgjør en helsemessig eller miljømessig risiko. For klassede fartøy skal vedkommende anerkjente klasseinstitusjons regler følges. For uklassede fartøy skal DNVs regler eller tilsvarende regler i annen anerkjent klasseinstitusjon følges så langt som mulig og være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. (2) Kjøle- og frysemiddel for bruk i kjøle- og fryseanlegg, skal være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. Metylklorid og KFK med ozonreduserende potensiale høyere enn fem prosent av KFK-11 skal imidlertid ikke brukes som kjøle- og frysemiddel. (3) Kjøle- og fryseinstallasjoner skal være tilstrekkelig beskyttet mot vibrasjoner, slag, utvidelse, krymping mv., og skal være utstyrt med en automatisk sikkerhetsinnretning som hindrer farlig økning i temperatur og trykk. (4) Kjøle- og fryseanlegg der giftige eller brennbare kjøle- og frysemiddel benyttes, skal være utstyrt med dreneringsinnretninger som leder til et sted der kjøleog frysemiddelet ikke representerer noen fare for fartøyet eller personer om bord. (5) Plassering av kjøle- og frysemaskineri og tilhørende utstyr skal være i henhold til følgende: 1) Ethvert rom som inneholder kjøle- og frysemaskineri, herunder kondensatorer og gasstanker der det benyttes giftige kjøle- og frysemiddel, skal være atskilt fra alle tilstøtende rom med gasstette skott. Ethvert rom som inneholder kjøle- og frysemaskineri, herunder kondensatorer og gasstanker, skal være utstyrt med lekkasjedetektorsystem med en indikator nær inngangen på utsiden av rommet, og skal være utstyrt med uavhengig ventilasjonssystem og vannforstøvningssystem. 2) Når slik innbygging ikke er praktisk mulig på grunn av fartøyets størrelse, kan kjøle- og fryseanlegget installeres i maskinrommet, forutsatt at anvendt mengde kjøle- og frysemiddel ikke innebærer fare for personer i maskinrommet dersom all gassen skulle slippe ut, og forutsatt at det er montert alarm som varsler om farlig gasskonsentrasjon ved enhver lekkasje i rommet. (6) I kjøle- og frysemaskinrom og kjøle- og fryserom

235 235 skal alarmer være forbundet med styrehuset eller kontrollstasjoner eller nødutganger for å hindre at personer blir innestengt. Minst én utgang fra hvert slikt rom skal kunne åpnes fra innsiden. Så sant det er praktisk mulig, skal utganger fra rom som inneholder kjøle- og frysemaskineri der det benyttes giftig eller brennbar gass, ikke lede direkte til oppholdsrom. (7) Når et kjøle- og frysemiddel som er skadelig for mennesker benyttes i et kjøle- og fryseanlegg, skal det finnes minst to sett åndedrettsapparater, hvorav ett skal være plassert på et sted som ikke forventes å bli gjort utilgjengelig i tilfelle lekkasje av kjøle- og frysemiddel. Åndedrettsapparater som utgjør en del av fartøyets brannutstyr, kan anses helt eller delvis å oppfylle denne bestemmelse, forutsatt at de er plassertslik at de kan benyttes til begge formål. Dersom det benyttes uavhengige åndedrettsapparater, skal reserveflasker være tilgjengelige. (8) Oppslag om bord i fartøyet skal gi tilstrekkelig veiledning om sikker drift av og nødprosedyrer for kjøle- og fryseanlegget. Del C - Elektriske anlegg Elektrisk nødkraftkilde (1) Det skal installeres en uavhengig elektrisk nødkraftkilde utenfor maskinrommene over hoveddekket. Den skal være slik innrettet at den fungerer sikkert selv om de elektriske hovedinstallasjonene bryter sammen som følge av brann eller andre årsaker. (2) Den elektriske nødkraftkilde skal, idet det tas hensyn til startstrøm og visse belastninger av kort varighet, være i stand til samtidig å betjene følgende installasjoner: 1) VHF-radioinstallasjonen i henhold til 9-6 første ledd nr. 1 og 2, og eventuelt a) MF-radioinstallasjonen i henhold til 9-8 første ledd nr. 1 og 2 og 9-9 første ledd nr. 2 og 3, b) Skip-jord-stasjonen i henhold til 9-9 første ledd nr. 1, samt c) MF-/HF-radioinstallasjonen i henhold til 9-9 annet ledd nr. 1 og 2 og 9-10 første ledd, 2) internt sambandsutstyr, brannvarslingssystemer og signaler som det kan være behov for i en nødssituasjon, 3) posisjonslanterner dersom de er utelukkende elektriske, samt nødbelysning for a) innskipningsstasjoner og skipsside, b) alle korridorer, trapper og utganger, c) rom som inneholder maskineri eller nødkraftkilde, d) kontrollstasjoner, e) rom for håndtering og foredling av fisk, og 4) nødbrannpumpe der slik finnes. 5) Den elektriske nødkraftkilden skal kunne betjene installasjonene som nevnt i nr. 1 til og med nr. 4 samtidig i minst åtte timer for fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover og minst tre timer for fartøy med lengde (L) under 45 meter. (3) Den elektriske nødkraftkilden kan være enten en generator eller et akkumulatorbatteri. (4) Følgende krav gjelder for nødkraftkilden: 1) Når den elektriske nødkraftkilden er en generator, skal den være utstyrt med både uavhengig brennstofftilførsel og effektive startinstallasjoner. Med mindre det er installert en ekstra uavhengig startanordning for nødgeneratoren, skal den ene kilden til opplagret energi være beskyttet mot å bli fullstendig uttappet av det automatiske startsystemet. 2) Når den elektriske nødkraftkilden er et akkumulatorbatteri skal dette kunne tåle nødbelastningen uten etterlading og med batterispenningen innenfor et avvik på pluss/minus tolv prosent av nominell spenning gjennom hele belastningsperioden. I tilfelle svikt i hovedkraftforsyningen skal dette akkumulatorbatteriet automatisk bli tilsluttet nødtavlen og skal straks forsyne minst de funksjoner som det vises til i annet ledd nr. 2 og 3. Nødtavlen skal ha en reservebryter som gjør det mulig å tilslutte batteriet manuelt i tilfelle svikt i det automatiske koplingssystemet. (5) Nødtavlen skal være installert så nær nødkraftkilden som praktisk mulig, og skal være plassert i samsvar med første ledd. Når nødkraftkilden er en generator, skal nødtavlen være plassert på samme sted med mindre dette virker uheldig inn på bruken av tavlen. (6) Akkumulatorbatteri montert i samsvar med denne paragraf, og som ikke er batterier til bruk for radiosender/radiomottaker på fartøy med lengde (L) under 45 meter, skal være installert i et godt ventilert rom som ikke skal være det rommet som inneholder nødtavlen. En indikator som viser når batteriet som utgjør nødkraftkilden belastes, skal være plassert på passende sted på hovedtavlen eller i maskinkontrollrom. Nødtavlen skal under normal drift forsynes fra hovedtavlen via en forbindelseskabel som ved hovedtavlen skal være beskyttet mot overbelastning og kortslutning. Ved nødtavlen skal installasjonen være slik at nødforsyningen koples automatisk inn i tilfelle svikt i hovedkraftforsyningen. Når systemet er tilrettelagt for tilførsel fra nødtavle til hovedtavle, skal forbindelseskabelen også være sikret ved nødtavlen, i det minste mot kortslutning. (7) Nødgeneratoren og dens hoveddrivkraft, samt eventuelt akkumulatorbatteri, skal være slik arrangert at de fungerer med full nominell effekt både når fartøyet ligger på rett kjøl og når det ruller opp til 22,5 grader til hver side samtidig som det stamper opp til ti grader forut eller akter, eller befinner seg i hvilken som helst kombinasjon av vinkler innenfor disse grensene. (8) Den elektriske nødkraftkilden og det automatiske

236 236 startutstyret skal være slik konstruert og innrettet at tilstrekkelig prøving kan utføres av mannskapet mens fartøyet er i vanlig drift Sikkerhetsforanstaltninger mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet Med hensyn til sikkerhetsforanstaltninger mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet, skal forskrift om maritime elektriske anlegg, kapittel V, fastsatt av DSB, følges. Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009). Del D - Periodevis ubemannede maskinrom Brannsikkerhet (1) Brannforebygging 1) Høytrykks brennoljerør skal gis spesiell oppmerksomhet. Slike rør skal skjermes og sikres, og eventuell lekkasje fra slike rørsystemer skal samles opp i en passende dreneringstank som skal være utstyrt med høynivåalarm. 2) Når dagtanker for brennolje fylles automatisk eller ved fjernstyring, skal det være anordninger som hindrer oljespill ved overfylling. Liknende hensyn skal tas til annet utstyr som behandler brennbare væsker automatisk, for eksempel brennoljeseparatorer, som så langt det er praktisk mulig skal være installert i rom spesielt avsatt til separatorer og deres forvarmere. 3) Når dagtanker for brennolje samt setlingstanker er utstyrt med varmeelementer, skal det være montert alarm for høy temperatur dersom brennoljens flammetemperatur kan bli overskredet. (2) Brannoppdagelse 1) I maskinrom skal det være montert godkjent brannoppdagelsessystem basert på et selvovervåkende prinsipp og med mulighet for periodisk prøving. 2) Oppdagelsessystemet skal utløse både hørbar og synlig alarm i styrehuset og i et tilstrekkelig antall aktuelle rom til at den kan høres og sees av personer om bord. 3) Brannoppdagelsessystemet skal automatisk bli forsynt fra en nødkraftkilde dersom hovedkraftkilden svikter. 4) Forbrenningsmotorer på kilowatt eller mer skal være utstyrt med detektorer for oljetåke i veivhus, temperaturfølere på motorlagre eller tilsvarende utstyr. (3) Brannslokning 1) Det skal være installert fast brannslokningsanlegg i maskinrom i samsvar med kravene i 5-22 og ) På fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal det være sørget for øyeblikkelig levering av vann fra hovedbrannledningen ved hjelp av enten a) fjernstartinnretninger for en av hovedbrannpumpene i styrehuset og ved brannkontrollstasjonen dersom slik finnes, eller b) permanent trykk på hovedbrannslokningssystemet, idet det tas tilbørlig hensyn til muligheten for tilfrysing. 3) Det skal føres regelmessig kontroll med og vedlikehold av brannsikring av maskinrom. Utløsningsskap for brannslokningsanlegg skal plasseres lett tilgjengelig Beskyttelse mot fylling (1) Lensebrønner i maskinrom skal være utstyrt med høynivåalarm på en slik måte at væskeansamlinger blir oppdaget ved normale trim- og krengningsvinkler. Alarmen skal registreres i styrehus og være hørbar i messer og oppholdsrom. (2) Betjeningsanordning for sjøinntaksventiler, utløp under vannlinjen eller lenseinjeksjonssystem, skal være plassert i en posisjon som gir tilstrekkelig tid til betjening av ventilene i tilfelle inntrenging av vann i rommet Samband På fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal ett av de to separate sambandsmidler som det vises til i 4-7 være et pålitelig talesamband. Ytterligere ett pålitelig talesambandsmiddel skal være installert mellom styrehuset og maskinistenes innredning Alarmsystem (1) Det skal finnes et alarmsystem som viser eventuelle feil som krever oppmerksomhet. (2) Alarmsystemer skal utformes i henhold til følgende: 1) Alarmsystemet skal kunne utløse hørbar alarm i maskinrommet og gi synlig indikasjon på hver separate alarmfunksjon på et passende sted. På fartøy med lengde (L) under 45 meter kan Sjøfartsdirektoratet imidlertid tillate at systemet bare skal kunne utløse hørbar alarm og gi synlig indikasjon på hver separate alarmfunksjon i styrehuset. 2) På fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal alarmsystemet ha forbindelse til maskinistenes lugarer via velgerbryter for å sikre forbindelse til en av disse lugarene og til maskinistenes fellesrom, dersom slike finnes. Sjøfartsdirektoratet kan tillate alternative løsninger som gir en likeverdig grad av sikkerhet. 3) På fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal maskinistalarm og alarm til styrehuset for personer på vakt utløses dersom det ikke har vært reagert på en alarmfunksjon innen et tidsrom som ikke skal overstige 30 minutter. 4) Hørlig og synlig alarm skal utløses i styrehuset i alle situasjoner som fordrer handling av den ansvarlige vakthavende person eller som han bør gjøres oppmerksom på. 5) Alarmsystemet skal så langt det er praktisk mulig konstrueres etter prinsippet «feile til sikkerhet».

237 237 (3) Alarmsystemet skal 1) ha kontinuerlig kraftforsyning med automatisk omkopling til nødkraftkilden i tilfelle hovedkraftforsyningen faller ut, og 2) utløses ved svikt i hovedkraftforsyningen. (4) Alarmsystem skal i tillegg ha følgende funksjoner: 1) Alarmsystemet skal være i stand til å vise mer enn en feil samtidig, og en mottatt alarm skal ikke hindre en annen alarm. 2) Mottak av en alarm på det sted som det henvises til i annet ledd nr. 1, skal indikeres på de steder der alarmtilstanden ble vist. Alle alarmer skal vedvare til de er mottatt og de visuelle indikasjonene skal bli stående til feilen er korrigert. Alle alarmer skal tilbakestilles automatisk når feilen er utbedret Spesielle krav til maskin-, kjele- og elektriske installasjoner (1) På fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal den elektriske hovedkraftkilden få tilførsel som følger: 1) Når kraft normalt kan leveres av én generator, skal det være installert passende belastningsfordelende innretninger for å sikre tilstrekkelig forsyning til de tjenester som trengs til framdrift og styring. Som sikring i tilfelle tap av den generatoren som er i drift, skal det finnes tilstrekkelige innretninger for automatisk start og tilslutning til hovedtavlen av reservegenerator med tilstrekkelig kapasitet til å tillate framdrift og styring og med automatisk gjenoppstart av de viktigste hjelpesystemene, om nødvendig i rekkefølge. Midler til (manuell) fjernstart og tilslutning av reservegeneratoren til hovedtavlen, samt midler til gjentatt fjernstart av de viktigste hjelpesystemene, kan være installert til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. 2) Dersom kraft normalt leveres av mer enn ett generatorsett samtidig, skal det f.eks. ved belastningsfordelende innretninger i tilfelle svikt av ett av generatorsettene sørges for at de gjenværende holdes i drift uten overbelastning slik at framdrift og styring er mulig. (2) Når det kreves dobbelt sett av annet hjelpemaskineri som er nødvendig for framdriften, skal slikt maskineri være utstyrt med innretninger for automatisk omkopling til reservemaskin. Det skal utløses alarm ved automatisk omkopling. (3) Automatisk kontroll- og alarmsystem skal være installert som følger: 1) Kontrollsystemet skal være slik at det utstyr som trengs til drift av fremdriftsmaskineriet og dets hjelpe (maskiner, sikres gjennom nødvendige automatiske innretninger. 2) Det skal være utstyr som sørger for at nødvendig startlufttrykk eller elektrisk kraft til starteformål kan opprettholdes i tilfeller der det benyttes forbrenningsmotorer som hovedframdriftsmaskin. 3) Det skal være montert alarmsystem i overensstemmelse med 4-22 for alle viktige trykk, temperaturer, væskenivåer mv. 4) Nødvendige alarmpaneler og instrumenter som viser hvilken feil alarmen gjelder, skal være samlet på et egnet og sentralt sted Sikkerhetssystem Det skal være installert et sikkerhetssystem som gjør at alvorlig funksjonsfeil i maskiner eller kjeler, som medfører overhengende fare, skal resultere i automatisk avstengning av vedkommende del av anlegget og utløse alarm. Avstengning av framdriftssystemet skal ikke aktiveres automatisk unntatt i tilfeller som kan føre til alvorlig skade, fullstendig havari eller eksplosjon. Når det finnes innretninger for å oppheve avstengningen av hovedframdriftsmaskinen, skal disse være slik at utilsiktet aktivering ikke kan skje. Visuelle midler skal vise om innretningen er aktivert eller ikke. Kapittel 5. Brannsikring, brannoppdagelse, brannslokning og brannbekjempelse Del A - Generelle bestemmelser 5-1. Generelt (1) En av følgende brannsikringsmetoder skal benyttes i oppholds- og arbeidsrom: 1) Metode IF: Alle innvendige oppdelingsskott bygges som ubrennbare skiller av klasse B eller C, normalt uten oppdagelses- eller sprinklersystem installert i oppholds- og arbeidsrom. 2) Metode IIF: Automatisk sprinkler- og brannalarmsystem for oppdagelse og slokning av brann monteres i alle rom der brann kan forventes å oppstå, normalt uten restriksjoner når det gjelder type innvendige oppdelingsskott. 3) Metode IIIF: Automatisk brannalarm- og oppdagelsessystem i alle rom der brann kan forventes å oppstå, normalt uten restriksjoner når det gjelder type innvendige oppdelingsskott, bortsett fra at dørkarealet i oppholdsrom eller rom avgrenset av skille av klasse A eller B ikke i noe tilfelle skal være større enn 50 kvadratmeter. Sjøfartsdirektoratet kan tillate at dørkarealet for fellesrom økes inntil 75 kvadratmeter. (2) Kravene om bruk av ubrennbare materialer i konstruksjon og isolasjon av skott som avgrenser maskinrom, kontrollrom mv., og om beskyttelse av trappeinnhegninger og korridorer, skal være felles for alle tre metoder Dører i brannhemmende skiller (1) Dører skal så langt det er praktisk mulig ha en brannmotstand tilsvarende skillene som de er montert i. Dører og dørkarmer i skiller av klasse A skal være bygget av stål. Dører i skiller av klasse B skal være ubrennbare. Dører i avgrensende skott for maskinrom av kategori A skal være selvlukkende og i rimelig grad gasstette. Sjøfartsdirektoratet kan tillate bruk av brennbare materialer i dører som skiller lugarer fra det enkelte innvendige sanitærrom, f.eks. dusjrom, dersom de er bygd i henhold til metode IF.

238 238 (2) Dører som er påbudt å være selvlukkende, skal ikke være utstyrt med kroker som kan holde dem åpne. Sperreinstallasjoner utstyrt med feilsikker fjernutløser kan imidlertid benyttes. (3) Ventilasjonsåpninger kan tillates i og under dørene i korridorskott med det forbehold at slike åpninger ikke skal være tillatt i og under dører i trappeinnhegninger. Åpninger skal bare være anbrakt i nedre halvdel av en dør. Når slik åpning er i eller under en dør, skal totalt nettoareal i slik åpning ikke være større enn 0,05 kvadratmeter. Når slik åpning er skåret ut av en dør, skal den være utstyrt med en rist laget av ubrennbart materiale. (4) Vanntette dører trenger ikke være isolert Ventilasjonssystemer (1) Generelle krav 1. Ventilasjonskanaler skal være av ubrennbart materiale. Korte kanaler, normalt ikke over to meters lengde og med et tverrsnitt på ikke mer enn 0,02 kvadratmeter, trenger imidlertid ikke være ubrennbare, forutsatt at følgende betingelser oppfylles: a. Slike kanaler skal være av materiale med lav flammespredning og testet i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. b. De må bare brukes i enden av ventilasjonsinnretningen. c. De skal ikke være plassert mindre enn 600 millimeter, målt langs kanalen, fra åpning i skille av klasse A eller B, herunder gjennomgående himlinger av klasse B. 2. N år ventilasjonskanaler med fritt tverrsnittarea som overstiger 0,02 kvadratmeter er ført gjennom skott eller dekk av klasse A, skal åpningene være kledd med stålplatehylster, med mindre kanalene som er ført gjennom skottene eller dekkene er av stål i nærheten av gjennomføringen i dekket eller skottet, og vedkommende del av kanalen oppfyller følgende: a. For kanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter skal hylsene ha en tykkelse på minst tre millimeter og en lengde på minst 900 millimeter. Ved gjennomføringen i skott skal denne lengden fortrinnsvis fordeles likt på begge sider av skottet. Kanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter skal være utstyrt med brannisolasjon. Isolasjonen skal ha minst samme brannintegritet som skottet eller dekket som kanalen føres gjennom. Likeverdig sikring av gjennomføringen kan benyttes forutsatt den er til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. b. Kanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,085 kvadratmeter skal være utstyrt med brannspjeld i tillegg til kravene i bokstav a. Brannspjeldet skal virke automatisk, men skal også kunne lukkes manuelt fra begge sider av skottet eller dekket. Spjeldet skal være utstyrt med indikator som viser om spjeldet er åpent eller lukket. Brannspjeld kreves imidlertid ikke der kanaler føres gjennom rom omgitt av skiller av klasse A uten å betjene disse rommene, forutsatt at slike kanaler har samme brannintegritet som de skott de føres gjennom. 3. Ventilasjonskanaler for maskinrom av kategori A eller bysser skal vanligvis ikke føres gjennom oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner. Dersom Sjøfartsdirektoratet tillater slike løsninger, skal kanalene være bygget av stål eller likeverdig materiale og montert på en slik måte at skillenes integritet bevares. 4. Ventilasjonskanaler for oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner skal vanligvis ikke føres gjennom maskinrom av kategori A eller gjennom bysser. Dersom Sjøfartsdirektoratet godkjenner slike løsninger, skal kanalene være bygget av stål eller likeverdig materiale og montert på en slik måte at skillenes integritet bevares. 5. Når ventilasjonskanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter føres gjennom skiller av klasse B, skal åpningene være kledd med stålplatehylster av minst 900 millimeters lengde, med mindre kanalene er av stål i tilsvarende lengde ved skottene. Når en slik lengde føres gjennom skott av klasse B, skal den fortrinnsvis fordeles likt på begge sider av skottet. 6. Nødvendige tiltak skal treffes mht. kontrollstasjoner utenfor maskinrom for å sikre at ventilasjon, siktbarhet og røykfrihet opprettholdes, slik at maskiner og utstyr som befinner seg i slike rom i tilfelle av brann, kan holdes under oppsyn og fortsette å fungere effektivt. Det skal finnes alternative og separate midler for lufttilførsel. Luftinntakene til de to forsyningskildene skal være slik innrettet at risikoen for at begge inntak trekker inn røyk samtidig, blir minst mulig. Sjøfartsdirektoratet kan bestemme at slike krav ikke trenger å gjøres gjeldende for kontrollstasjoner plassert på og med åpning mot åpent dekk, eller på steder hvor lokale lukningsmidler er like effektive. 7. Hvor avtrekkskanaler fra byssekomfyrer føres gjennom oppholdsrom eller rom som inneholder brennbare materialer, skal de være bygget av skiller av klasse A. Hver avtrekkskanal skal være utstyrt med a. fettutskiller som er lett å demontere for rensing, b. brannspjeld plassert i nedre ende av kanalen, c. anordninger for å stenge av avtrekksviften som kan betjenes innenfra byssa, og d. fast opplagt utstyr for å slokke brann inne i kanalen, med mindre Sjøfartsdirektoratet anser slike innretninger som upraktiske på fartøy med lengde (L) under 75 meter. (2) Hovedinntak- og utløp for alle ventilasjonssystemer skal kunne lukkes utenfor de rom som ventileres. Mekanisk ventilasjon av oppholdsrom, arbeidsrom, kontrollstasjoner og maskinrom skal kunne stanses fra et lett tilgjengelig sted utenfor det rom som betjenes. Dette stedet skal ikke lett kunne gjøres utilgjengelig i tilfelle brann i de rom som betjenes. Utstyr til å stanse mekanisk ventilasjon av maskinrom skal være fullstendig atskilt fra utstyr til å stanse

239 239 ventilasjon av andre rom. (3) Det skal sørges for at områdene rundt røykrørene i skorsteiner kan lukkes fra et sikkert sted. (4) Ventilasjonssystemer som betjener maskinrom, skal være uavhengige av systemer som betjener andre rom. (5) Lagerrom som inneholder meget brennbare produkter skal være utstyrt med ventilasjonsanlegg som er atskilt fra andre ventilasjonssystemer. Høye og lave nivåer i slike rom skal være ventilert, og inntak og utløp for vifter skal være plassert i sikre områder og utstyrt med gnistfangere. 1 Se Del B - Brannsikringstiltak på fartøy med lengde (l) på 60 meter og derover Varmeanlegg (1) Elektriske varmeovner skal være fast montert og slik konstruert at brannfaren reduseres til et minimum. Ingen slik ovn skal være utstyrt med varmeelement som ligger så åpent at klær, gardiner eller andre liknende materialer kan bli svidd eller satt i brann av varmen fra elementet. (2) Oppvarming ved hjelp av åpen ild skal ikke tillates. Varmeovner og liknende innretninger skal være forsvarlig festet, og tilstrekkelig sikring og isolasjon mot brann skal være anbrakt under og rundt slike innretninger og rundt avtrekksrørene. Avtrekksrør for ovner som fyres med fast brennstoff, skal være slik montert og konstruert at muligheten for at de tilstoppes av forbrenningsprodukter blir minst mulig, og de skal være lette å rengjøre. Spjeld til å begrense trekken i avtrekksrørene skal selv i lukket stilling ha tilstrekkelig åpning. Rom der ovner er installert, skal være utstyrt med ventilatorer med tilstrekkelig areal til å gi nok forbrenningsluft til ovnen. Slike ventilatorer skal ikke kunne lukkes og skal være slik plassert at lukningsmidler som beskrevet i 2-9 ikke er påkrevet. (3) Gassapparater med åpen flamme, unntatt komfyrer og varmtvannsberedere, er ikke tillatt. Rom som inneholder slike komfyrer eller varmtvannsberedere, skal ha tilstrekkelig ventilasjon til å lede avgasser og eventuelle gasslekkasjer til et trygt sted. Alle rør som leder gass fra beholder til komfyr eller varmtvannsbereder, skal være av stål eller annet godkjent materiale. Det skal være montert automatisk sikkerhetsanordning som stenger av gassen ved trykktap i hovedgassrør eller ved flammesvikt i et apparat. (4) Når gass benyttes som brennstoff til formål i innredningen skal arrangement, lagring, fordeling og bruk av brennstoffet være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet og i samsvar med Materialbruk, gjennomføringer mv. (1) Utsatte overflater i korridorer og trappeinnhegninger og overflater inklusivt deres underlag i skjulte eller utilgjengelige rom i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal ha lav flammespredningsevne. 1 Utsatte overflater av himlinger i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal ha lav flammespredningsevne. (2) Maling, lakk og annen overflatebehandling brukt på utsatte, innvendige overflater, skal være godkjent, ha lav flammespredning og ikke utvikle for store mengder røyk, giftig gass eller damp, og tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (3) Dekksbelegg i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal være av godkjent materiale som ikke har lett for å antenne eller forårsake forgiftnings- eller eksplosjonsfare ved høye temperaturer. Dekksbelegg skal være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (4) Når det i skiller av klasse A eller B er laget gjennomføring for elektriske kabler, rør, sjakter, kanaler mv., eller for ventilasjonsterminaler, lysarmaturer og liknende innretninger, skal det sørges for at skillenes brannintegritet ikke reduseres. Gjennomføringen skal være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (5) I oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal rør som er ført gjennom skiller av klasse A eller B, være av godkjente materialer mht. den temperatur slike skiller forlanges å kunne motstå. Dersom olje og brennbare væsker føres i rør gjennom oppholdsrom og arbeidsrom, skal rørene som fører olje eller brennbare væsker, være av godkjent materiale med hensyn til brannfare. (6) Materialer som lett gjøres ubrukbare av varme, skal ikke brukes til overbordsspygatt, sanitæravløp og andre avløp nær vannlinjen og der svikt i materialet ved brann ville føre til fare for innstrømning av vann. (7) Cellulosenitrat-basert film skal ikke benyttes om bord. (8) Alle avfallsbeholdere unntatt slike som benyttes til fiskeforedling, skal være framstilt av ubrennbare materialer og skal ikke ha åpninger i sider eller bunn. (9) Motorer som driver pumper for brennolje o.l. skal være utstyrt med fjernkontroll plassert utenfor det aktuelle rommet slik at de kan stoppes i tilfelle det oppstår brann i rommet der de er plassert. (10) Spillbrett skal være montert der det er nødvendig for å hindre lekkasje av olje. (11) I rom som benyttes til lagring av fisk, skal brennbar isolasjon være beskyttet med tettsluttende kledning Lagring av gassflasker og farlige stoffer (1) Flasker for komprimerte, flytende eller oppløste gasser skal være klart merket med foreskrevne identitetsfarger, ha lett leselig identifikasjon av innholdets navn og kjemiske sammensetning og være forsvarlig sikret. (2) Flasker som inneholder brennbare eller andre farlige

240 240 gasser, samt tomme flasker, skal være forsvarlig festet i rom på åpne dekk. Alle ventiler, trykkregulatorer og rør som leder fra slike flasker skal være beskyttet mot skade. Flaskene skal være beskyttet mot sterke variasjoner i temperatur, direkte sollys og ansamlinger av snø. (3) Rom som inneholder svært brennbare væsker, som flyktig maling, parafin, bensol mv., og flytende gass der dette er tillatt, skal bare ha direkte atkomst fra åpent dekk. Trykkregulerende utstyr og sikkerhetsventiler skal ha utløp inne i rommet. Når avgrensningsskott for slike rom støter opp mot andre lukkede rom, skal de være gasstette. (4) Med unntak for nødvendige tjenester inne i rommet, skal elektriske kabler og armaturer ikke være tillatt i rom som benyttes til lagring av svært brennbare væsker eller flytende gasser. Når slike elektriske armaturer er installert, skal de oppfylle kravene i forskrift om maritime elektriske anlegg, fastsatt av DSB. Varmekilder skal holdes borte fra slike rom, og forbudsskilt mot røyking og åpen flamme skal være satt opp på lett synlig sted. (5) Det skal være atskilte lagringssteder for hver type komprimert gass. Rom som benyttes til lagring av slike gasser, skal ikke benyttes til lagring av andre brennbare produkter eller verktøy eller gjenstander som ikke utgjør en del av gassfordelingssystemet. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid lempe på disse kravene alt etter slike komprimerte gassers egenskaper, volum og tiltenkte anvendelse. (6) For sveisegasser gjelder spesielle regler i forskrift 25. april 2002 nr. 422 om sveising m.m. om bord på skip. Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009). 1 Se forskrift av 20. oktober 1983 nr om sikringstiltak for gassfyrte anlegg m.m. som bruker propan eller lette kullvannsstoffer anvendt ombord på fartøy og forskrift av 21. juli 1988 nr. 653 om oppbevaring og bruk av helsefarlige stoffer om bord Nødutganger (1) Trapper og leidere til og fra oppholdsrom samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til åpent dekk og derfra til redningsfarkostene. Følgende gjelder spesielt for slike rom: 1. På alle dekk i innredningen skal det være minst to vidt atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom. 2. Nødutgangene skal være utformet som følger: a. Under værdekket skal hovednødutgangen være en trapp, og den andre nødutgangen kan være en sjakt eller en trapp. b. Over værdekket skal nødutgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse. 3. Én nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der. 4. Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal ikke være over sju meter lang. 5. Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter. 6. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang, ha fri bredde på minst 700 millimeter. 7. For nødutganger fra styrehus med bare en dør henvises til 10-6 (1) 9 e). 8. For fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på millimeter. (2) Fra hvert maskinrom av kategori A skal det finnes to nødutganger på en av følgende måte: 1. To sett stålleidere plassert så langt fra hverandre som mulig, som leder til dører i øvre del av rommet og som er tilsvarende atskilt og har adgang til åpent dekk. I alminnelighet skal én av disse leiderne gi et sammenhengende brannvern fra nedre del av rommet til et trygt sted utenfor rommet. Slikt brannvern kan unnlates dersom det på grunn av maskinrommets dimensjoner eller spesielle innretning er sørget for en sikker fluktvei fra nedre del av rommet. Dette brannvernet skal være beskyttet av stål av klasse A-60 og skal være utstyrt med selvlukkende dør av klasse A-60 i nedre del av brannvernet, eller 2. en stålleider som fører til en dør i øvre del av rommet med adgang til åpent dekk, og i tillegg en ståldør i nedre del av rommet plassert i god avstand fra nevnte leider, som kan betjenes fra begge sider og som gir adgang til en sikker fluktvei fra nedre del av rommet til åpent dekk. (3) Fra maskinrom som ikke er av kategori A, skal det være fluktveier til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet, idet det tas hensyn til rommets beskaffenhet og plassering og til hvorvidt personer vanligvis arbeider i rommet. (4) Heiser skal ikke anses som en av de påbudte nødutganger. Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Automatiske sprinkler-, brannalarm- og brannoppdagelsessystemer (Metode IIF) (1) På fartøy der metode IIF benyttes, skal automatisk sprinkler- og brannalarmsystem av godkjent type og i overensstemmelse med denne bestemmelse være installert og slik innrettet at det beskytter oppholdsrom og arbeidsrom, unntatt rom som ikke representerer noen nevneverdig brannfare, for eksempel tomrom og sanitærrom. (2) Nærmere krav til systemet 1) Systemet skal til enhver tid kunne tre i funksjon umiddelbart, og det skal ikke kreves noen handling fra besetningens side for å sette det i drift. Det skal være av våtrørtype, men små utsatte seksjoner kan ha tørre rør i tilfeller der dette er nødvendig. Alle deler av systemet som kan bli utsatt for frost under drift, skal ha egnet beskyttelse mot tilfrysing. Systemet skal holdes fylt ved det nødvendige trykk, og det skal være sørget for kontinuerlig vanntilførsel i henhold til sjette ledd nr. 2.

241 241 2) Hver seksjon av sprinklerhoder skal ha midler til automatisk å gi et synlig og hørbart alarmsignal på en eller flere kontrolltavler straks et sprinklerhode trer i funksjon. Kontrolltavler skal angi hvor brann er oppstått. Kontrolltavler skal være sentralisert i styrehuset. I tillegg skal synlige og hørbare alarmapparater for tavlen være plassert på andre steder enn styrehuset slik at man får sikkerhet for at indikasjon på brann øyeblikkelig blir mottatt av besetningen. Et slikt alarmsystem skal være konstruert slik at det viser om feil forekommer i systemet. (3) Sprinklerseksjoner 1) Sprinklene skal være gruppert i atskilte seksjoner, (hver med høyst 200 sprinkler. 2) Hver sprinklerseksjon skal kunne skilles ved hjelp av bare én stoppventil. Stoppventilen i hver seksjon skal være lett tilgjengelig, og dens plassering skal være tydelig og permanent angitt. Det skal være sørget for midler for å hindre at stoppventilen betjenes av personer som ikke er bemyndiget til det. 3) En måler som viser trykket i systemet, skal være installert ved stoppventilen for hver seksjon og på en sentral stasjon. 4) Sprinklene skal være korrosjonsbestandige. I oppholdsrom og arbeidsrom skal sprinklene tre i funksjon innenfor temperaturområdet mellom 68 grader Celsius og 79 grader Celsius, men i tørkerom og liknende steder der høye omgivelsestemperaturer kan forventes, kan utløsningstemperaturen økes til maksimalt 30 grader Celsius over høyeste temperatur i takhøyde. 5) Liste eller plan som for hver sprinklerseksjon viser hvilke rom som dekkes og hvor sonen er plassert, skal være slått opp ved hver kontrolltavle. Instruksjoner for prøving og vedlikehold skal være tilgjengelige. (4) Sprinklene skal være plassert på høytliggende sted og spredt i egnet mønster slik at de i gjennomsnitt sprøyter minst fem liter vann per kvadratmeter per minutt i sprinklenes nominelle dekningsområde. Alternativt kan Sjøfartsdirektoratet tillate bruk av sprinkler som gir en passende fordelt vannmengde som er påvist å være minst like effektiv. Retningslinjene som nærmere angitt i vedlegg 4 skal da følges. (5) Trykktank 1) En trykktank med et volum minst dobbelt så stort som den vannbeholdning som nevnt i dette nummer, skal være installert. Tanken skal inneholde en stående beholdning av ferskvann lik den vannmengden som ville bli sprøytet ut på ett minutt av den pumpen som det henvises til i sjette ledd nr. 2. Det skal også være mulig å opprettholde et lufttrykk i tanken som sikrer at trykket, etter at ferskvannsbeholdningen i tanken er brukt opp, ikke vil være mindre enn sprinklernes arbeidstrykk pluss et trykk tilsvarende en vannsøyle målt fra bunnen av tanken til systemets høyest monterte sprinkler. Det skal finnes egnede midler til å etterfylle trykkluft og ferskvannsbeholdning i tanken. Et nivåglass skal vise korrekt vannstand i tanken. 2) Tanken skal være sikret mot inntrenging av sjøvann. (6) Krav til motordrevet pumpe 1) En uavhengig motordrevet pumpe skal være montert utelukkende til det formål å sørge for automatisk utsprøyting av vann fra sprinklerne. Pumpen skal settes i drift automatisk av trykkfallet i systemet før den permanente ferskvannsbeholdningen i trykktanken er helt tømt. 2) Pumpen og rørsystemet skal kunne opprettholde nødvendig trykk ved den høyest monterte sprinkler til å sikre kontinuerlig utsprøyting av vann i tilstrekkelig mengde til samtidig å dekke det største areal som er avgrenset av brannhemmende skiller av klasse A eller B, eller et areal på 280 kvadratmeter dersom dette er mindre, ved den utsprøytingsmengde som er fastsatt i fjerde ledd. 3) På trykksiden skal pumpen ha montert en prøveventil med et kort avløpsrør som er åpent i enden. Effektivt areal gjennom ventilen og røret skal være tilstrekkelig til å tillate utslipp ved forlangt pumpekapasitet samtidig som trykk som fastsatt i femte ledd nr. 1 opprettholdes. 4) Sjøinntaket til pumpen skal om mulig være plassert i samme rom som pumpen, og skal være slik plassert at det ikke er nødvendig å stenge av tilførselen av sjøvann til pumpen for andre formål enn inspeksjon eller reparasjon av pumpen når fartøyet er på vannet. (7) Sprinklerpumpe og sprinklertank skal være plassert i rimelig avstand fra maskinrom av kategori A, og skal ikke være plassert i rom som er påbudt omfattet av sprinkleranlegget. (8) Kraftkilder mv. 1) Sjøvannspumpe og automatisk brannalarm- og brannoppdagelsessystem skal være utstyrt med minst to kraftkilder. Dersom pumpen er elektrisk drevet, skal den være tilsluttet den elektriske hovedkraftkilden, som skal kunne forsynes av minst to generatorer. 2) Tilførselskablene skal legges utenom bysser, maskinrom og andre rom med stor brannfare bortsett fra tilfeller der det er nødvendig for å nå de rette fordelingstavlene. En av kraftkildene til brannalarm- og brannoppdagelsessystemet skal være en nødkraftkilde. Når en av kraftkildene til pumpen er en forbrenningsmotor, skal den i tillegg til å oppfylle bestemmelsene i syvende ledd, være slik plassert at brann i et rom som er beskyttet av systemet ikke vil påvirke lufttilførselen til motoren. (9) Sprinklersystemet skal være tilsluttet fartøyets hovedbrannledning gjennom en låsbar, påskrudd tilbakeslagsventil som skal hindre tilbakestrømning fra sprinklersystemet til brannledningen. (10) Kontrolltiltak

242 242 1) En prøveventil skal gjøre det mulig å prøve den automatiske alarmen for hver sprinklerseksjon ved at det slippes ut en vannmengde tilsvarende en sprinkler i drift. Prøveventilen for hver seksjon skal være plassert nær stoppventilen for vedkommende seksjon. 2) Det skal være anledning til å kontrollere at pumpen trer i funksjon automatisk ved trykkfall i systemet. 3) På en av de kontrollstasjonene som det vises til i annet ledd nr. 2, skal det finnes brytere som gjør det mulig å prøve alarm og indikatorer for hver sprinklerseksjon. (11) Reservehoder til hver sprinklerseksjon skal finnes om bord. For fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal reservesprinkler omfatte alle typer som er installert og finnes i følgende antall: under 100 sprinkler: 3 reservesprinkler under 300 sprinkler: 6 reservesprinkler 300 til 1000 sprinkler: 12 reservesprinkler. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003). 1 Se 5-1 første ledd nr Automatiske brannalarm- og brannoppdagelsesanlegg (Metode IIIF)1 (1) På fartøy der metode IIIF benyttes, skal automatisk brannalarm- og brannoppdagelsesanlegg av godkjent type og i samsvar med kravene i denne bestemmelse være installert og slik innrettet at det oppdager brann i alle oppholdsrom og arbeidsrom unntatt rom som ikke representerer noen vesentlig brannfare, f.eks. tomrom og sanitærrom. (2) Kontrolltavler mv. 1) Anlegget skal kunne tre i funksjon øyeblikkelig og til enhver tid, og det skal ikke kreves noen handling fra besetningens side for å sette det i drift. 2) Hver detektorseksjon skal omfatte midler som automatisk utløser synlig og hørbart alarmsignal på en eller flere kontrolltavler straks en detektor utløses. Slike tavler skal vise i hvilken seksjon av systemet brann har oppstått, og de skal være lokalisert i styrehuset og andre steder som sikrer at besetningen straks oppfatter en alarm fra systemet. I tillegg skal det være sørget for at lydalarm utløses på det dekket hvor brann er oppdaget. Slikt alarm- og oppdagelsessystem skal være konstruert for å angi enhver feil som måtte oppstå i systemet. (3) Detektorene skal være gruppert i atskilte seksjoner, og hver av disse skal dekke høyst 50 rom som er omfattet av systemet og som til sammen inneholder (høyst 100 detektorer. Detektorene skal være inndelt i soner som viser på hvilket dekk brann har brutt ut. (4) Systemet skal utløses av unormal lufttemperatur, unormal konsentrasjon av røyk eller av andre faktorer som indikerer begynnende brann i ett av de rom som omfattes av systemet. Systemer som er følsomme for lufttemperatur, skal ikke utløses av temperaturer under 54 grader Celsius og skal utløses av temperaturer på høyst 78 grader Celsius, når temperaturøkningen til disse nivåene er på høyst én grad Celsius per minutt. Sjøfartsdirektoratet kan tillate at utløsningstemperaturen økes til 30 grader Celsius over maksimal temperatur i takhøyde i tørkerom og liknende steder der romtemperaturen vanligvis er høy. Systemer som er følsomme for røykkonsentrasjoner skal utløses når en utsendt lysstråle reduseres i intensitet. Røykdetektorer skal aktiviseres før røyktettheten overstiger 12,5 prosent lysnedsettelse per meter, men ikke før røyktettheten overstiger 2 prosent lysnedsettelse per meter. Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne andre metoder for systemets igangsetting. Oppdagelsessystemet skal ikke brukes til noe annet formål enn oppdagelse av brann. (5) Detektorene kan være slik konstruert at alarm utløses ved åpning eller lukking av kontakter eller ved andre egnede metoder. De skal være montert høyt oppe, og skal være passende beskyttet mot slag og fysisk skade. De skal være egnet for bruk i sjøluft. De skal være plassert på åpent sted slik at de går klar av bjelker og andre gjenstander som kan forventes å blokkere strømmen av varme gasser eller røyk til føleren. Detektorer som utløses ved lukking av kontakter, skal ha forseglede kontakter, og kretsen skal være kontinuerlig overvåket slik at feiltilstander blir påvist. (6) Minst én detektor skal være installert i hvert rom der det kreves branndeteksjon, og det skal være minst én detektor for omtrentlig hver 37 kvadratmeter dekksareal. I store rom skal detektorene være montert i et regelmessig mønster slik at ingen detektor er mer enn ni meter fra en annen detektor eller mer enn 4,5 meter fra et skott. (7) Det skal finnes minst to kraftkilder til det elektriske systemet som benyttes til å drive brannalarm- og brannoppdagelsessystem, hvorav den ene skal være en nødkraftkilde. Krafttilførsel skal skje gjennom atskilte tilførselskabler som ikke skal tjene noe annet formål. Slike kabler skal være lagt til en vendebryter plassert i kontrollstasjonen for brannoppdagelsessystemet. Ledningsopplegget skal gå utenom bysser, maskinrom og andre lukkede rom med høy brannrisiko med unntak som er nødvendig for å sikre oppdagelse av brann i slike rom eller for å nå den riktige koplingstavlen. (8) Kontrolltiltak mv. 1) Liste eller tegning som for hvert system viser hvilke rom som dekkes og hvor sonen er plassert, skal være slått opp ved hver kontrolltavle. Instruksjoner for prøving og vedlikehold skal være tilgjengelige. 2) Det skal være anledning til å kontrollere at detektorer og kontrolltavler fungerer korrekt ved at midler til å tilføre varm luft eller røyk skal være anordnet nær detektorene. (9) Reservehoder til hver detektorseksjon skal finnes om bord. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003).

243 Fast brannslokningsutstyr i lasterom med høy brannrisiko Lasterom med høy brannrisiko skal være utstyrt med fast brannslokningsanlegg med gass eller brannslokningsanlegg som gir tilsvarende beskyttelse og til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet Brannhydranter, brannslanger og strålerør (1) Brannslanger skal installeres med følgende antall, materialer og utstyr: 1) Antall brannslanger skal være lik antall brannhydranter installert i overensstemmelse med annet ledd pluss én reserveslange. Dette antallet omfatter ikke eventuelle brannslanger som kreves i maskin- eller kjelerom. Sjøfartsdirektoratet kan kreve et høyere antall brannslanger for å sikre at slanger i tilstrekkelig antall finnes og er tilgjengelige til enhver tid, idet det tas hensyn til fartøyets størrelse. 2) Brannslanger skal være av godkjent materiale og av tilstrekkelig lengde til å kaste en vannstråle til rom der det måtte være nødvendig å bruke dem. De skal maksimalt være 20 meter lange. Hver brannslange skal være utstyrt med strålerør og nødvendige koplinger. Brannslanger skal sammen med eventuelt nødvendig tilbehør og verktøy holdes klar til bruk på iøynefallende steder nær vannhydranter eller tilkoplingspunkter. (2) Brannhydranter skal installeres med følgende antall og utstyr: 1) Hydrantenes antall og plassering skal være slik at minst to vannstråler som ikke kommer fra samme hydrant, og hvorav én skal komme fra en enkelt slangelengde, kan nå enhver del av fartøyet som normalt er tilgjengelig for besetningen mens fartøyet er i fart. 2) Alle påbudte hydranter skal være utstyrt med brannslanger og strålerør med kombinert tåkespreder/strålerør og i samsvar med femte ledd. En hydrant skal være plassert nær inngangen til det rom som skal beskyttes. (3) Materialer som lett blir gjort ubrukbare av varme, skal ikke brukes i brannledninger og hydranter med mindre de er tilstrekkelig beskyttet. Ledningene og hydrantene skal være slik plassert at det er lett å kople brannslangene til dem. På fartøy som kan føre dekkslast, skal hydrantene være slik plassert at de alltid er lett tilgjengelige, og ledningene skal være lagt opp slik at faren for at de skades av slik last blir minst mulig. Med mindre det finnes én brannslange med strålerør til hver hydrant, skal alle slangetilkoplinger og strålerør være fullt ombyttbare. (4) Det skal være montert en kran eller ventil for hver slange slik at enhver slange kan fjernes mens brannpumpene er i virksomhet. (5) Strålerør skal være i henhold til følgende: 1) Standard strålerørdimensjoner skal være 12, 16 og 19 millimeter, eller så nær dette som mulig. Sjøfartsdirektoratet kan tillate strålerør med større diameter. 2) For oppholdsrom og arbeidsrom kreves ikke strålerør med større diameter enn 12 millimeter. 3) For maskinrom og steder utendørs skal munnstykkedimensjonen være slik at størst mulig vannutstrømning oppnås fra to stråler ved det trykk som er fastsatt i 5-18 annet ledd nr. 2 fra den minste pumpen. Munnstykkedimensjon større enn 19 millimeter trenger imidlertid ikke benyttes Brannslokningsapparater (1) Brannslokningsapparater skal være av godkjente typer. Påbudte bærbare vannapparater skal ha en kapasitet på høyst 13,5 liter og minst ni liter. Andre slokningsapparater skal være minst like bærbare som et 13,5 liters vannapparat og ikke ha mindre brannslokningseffekt enn et ni liters vannapparat. Følgende typer brannslokningsapparater anses som likeverdige: Bærbart Effektiv sluknings- Kastebrannsl.app. Str. periode (sek) lengde (m) Skum 9-13,5 liter 35 eller mer 3 eller mer CO2 5-9 kg 25 eller mer 3 eller mer Pulver 5-9,5 kg 12 eller mer 5 eller mer (2) For brannslokningsapparat som kan refylles om bord, skal det for de ti første apparatene være 100% dekning med reserveladninger og 50% dekning for de overskytende, begrenset oppad til 60 reserveladninger. For brannslokningsapparater som ikke kan refylles, skal det være minst 50% overdekning med apparater av samme type og kapasitet om bord. Det skal være instruks for refylling av oppladbare brannslokningsapparater om bord, og reserveladninger som er godkjent for brannslokningsapparatet skal brukes. (3) Brannslokningsapparater som inneholder slokningsmiddel som enten i seg selv eller under forventede bruksforhold, avgir giftige gasser i slike mengder at personer kan settes i fare, skal ikke være tillatt. (4) Brannslokningsapparatene skal kontrolleres hver år, og gjennomgå service i henhold til angitte vedlikeholdsintervaller. Kontroll og service skal være i samsvar med kravene i vedlegg 4, og dato for kontrollen skal merkes på apparatene. Alle brannslokningsapparater satt under trykk samt drivgasspatroner for brannslokningsapparater som ikke er trykkpåsatt skal minst hvert tiende år hydraulisk trykktestes. Kontroll og service skal foretas av kompetent person som innehar kompetansebevis som angitt i vedlegg 4, eller som kan dokumentere tilsvarende kompetanse. (5) Ett av de bærbare brannslokningsapparater som er beregnet til bruk i et bestemt rom, skal normalt oppbevares nær en inngang til vedkommende rom. (6) For brannslokningsapparater som kan bli utsatt for frost, skal slokningsmiddelet være av frostsikkert innhold 2 Endret ved forskrift 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003) Særkrav for norske fartøy.

244 Bærbare brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom (1) Til sammen minst fem godkjente bærbare brannslokningsapparater skal plasseres i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003) Brannmannsutstyr (1) Minst to sett brannmannsutstyr skal finnes om bord. Brannmannsutstyret skal anbringes langt fra hverandre, være lett tilgjengelige og klare til bruk. Til hvert luftforsynt åndedrettsvern skal det være to reserveladninger. (2) Brannmannsutstyret skal oppfylle kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003) Brann- og sikkerhetsplan (1) Det skal være oppslått en brann- og sikkerhetsplan som viser plassering av brannteknisk utstyr og redningsredskaper om bord i fartøyet. Planen skal være permanent oppslått på et sentralt og oversiktlig sted og skal være i tilstrekkelig målestokk til å gi et klart bilde av installasjonene. Planen skal være i samsvar med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (2) Planen skal inneholde følgende opplysninger for hvert dekk: 1. Adkomst- og rømningsveier til og fra de forskjellige rom, dekk mv. samt nødutganger. 2. Plassering av manuelle brannmeldere og utløsningsanordninger for fast installert brannslokningsanlegg med gass i maskinrom. Likeledes skal sted for aktivering av fjernopererte ventiler for brennolje og kontrollere for å starte og stoppe maskineri, ventilasjonsvifter, brannspjeld og brannpumper angis på planen. 3. Slangepostenes, brannslokningsapparatenes og brannmannsutstyrets plassering. 4. Plassering av internasjonale landtilkoplinger og eventuelle andre opplysninger som anses viktige i branntilfelle. 5. Sted for plassering av reserveladninger for brannslokningsapparater. 6. Antall redningsvester og redningsdrakter, samt plassering av disse. 7. Antall livbøyer. 8. Redningsmidler. 9. Linekastende apparater. 10. Nødsignaler og røyksignaler. 11. Nødleider(e). 12. Utsettingsarrangement for redningsmiddel. 13. Nødradioutstyr. 14. Radartranspondere. (3) Brann- og sikkerhetsplanen skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet. (4) Det skal opplyses på planen om fartøyet er utstyrt med nødkraft og ut- og innvendig nødbelysning i henhold til gjeldende regler, samt at personellalarm i maskinrom er installert. Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart til øyeblikkelig bruk Godtakelse av erstatningsutstyr Der det i denne del er foreskrevet spesielle typer utstyr, apparater, slokningsmiddel eller arrangement, kan andre typer utstyr mv. tillates, forutsatt at Sjøfartsdirektoratet finner det godtgjort at disse er minst like effektive. Del C - Brannsikringstiltak på fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, men med lengde (L) under 60 meter Materialbruk, gjennomføringer mv. (1) Utsatte overflater i oppholdsrom, arbeidsrom, kontrollstasjoner, korridorer og trappeinnhegninger og tildekkede overflater bak skott, himlinger, paneler og kledninger i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal ha lav flammespredningsevne. 1 Slike overflater skal testes i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (2) Alle utsatte overflater av glassfiberarmert plast i oppholdsrom og arbeidsrom, kontrollstasjoner, maskinrom av kategori A og andre maskinrom med liknende brannfare, skal ha et avsluttende lag av godkjent harpiks med naturlige brannhemmende egenskaper, eller være påført godkjent brannhemmende maling eller være beskyttet av ubrennbare materialer. (3) Maling, lakk og annen overflatebehandling brukt på utsatte, innvendige overflater, skal være godkjent, ha lav flammespredning og ikke utvikle for store mengder røyk, giftig gass eller damp. Det skal utføres tester i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (4) Dekksbelegg i oppholdsrom og arbeidsrom og kontrollstasjoner skal være av godkjent materiale som ikke er lettantennelig og ikke forårsaker gift- eller eksplosjonsfare ved høye temperaturer. (5) I oppholdsrom og arbeidsrom og kontrollstasjoner skal rør som er ført gjennom skiller av klasse A eller B, være av godkjente materialer mht. de temperaturer slike skiller skal kunne motstå. Dersom olje og brennbare væsker føres i rør gjennom oppholdsrom og arbeidsrom, skal rørene som fører olje eller brennbare væsker være av godkjent materiale hva angår brannfare. (6) Materialer som lett gjøres ubrukbare av varme, skal ikke brukes til overbordsspygatt, sanitæravløp eller andre avløp nær vannlinjen, og der svikt i materialet ved brann ville innebære fare for innstrømning av vann. (7) Alle avfallsbeholdere unntatt slike som benyttes ved fiskeforedling, skal være laget av ubrennbare materialer og være uten åpninger i sider og bunn.

245 245 (8) Motorer som driver pumper for brennolje o.l. skal være utstyrt med fjernstyring montert utenfor det aktuelle rommet, slik at de kan stoppes i tilfelle brann oppstår i rommet der de er plassert. (9) Spillbrett skal være montert der det er nødvendig for å hindre oljelekkasje til lensebrønner og rennesteiner Lagring av gassflasker og farlige stoffer Bestemmelsen i 5-12 gjelder tilsvarende Nødutganger (1) Trapper og leidere til og fra oppholdsrom samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til åpent dekk og derfra til redningsfarkostene. Følgende gjelder spesielt for slike rom: 1. På alle dekk i innredningen skal det være minst to vidt atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom. 2. Nødutganger skal være utformet som følger: a. Under værdekket skal hovednødutgangen være en trapp, og den andre nødutgangen kan være en sjakt eller en trapp. b. Over værdekket skal nødutgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse. 3. Én nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der. 4. Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal fortrinnsvis ikke være over 2,5 meter og ikke i noe tilfelle over fem meter lang. 5. Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter. 6. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang ha fri bredde på minst 700 millimeter. 7. For nødutganger fra styrehus med bare en dør henvises til 10-6 (1) 9 e). 8. For fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på millimeter. (2) Fra hvert maskinrom av kategori A skal det være to nødutganger som skal være plassert så langt fra hverandre som mulig. Vertikale utganger skal ha form av stålleidere. Når maskinrommets størrelse gjør det vanskelig, kan en av disse nødutgangene utelates. I slike tilfeller skal den gjenværende utgang vies spesiell oppmerksomhet. (3) Heiser skal ikke anses som en av de påbudte nødutganger. Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Brannhydranter, brannslanger og strålerør (1) Brannhydranter skal være slik plassert at brannslanger kan tilkoples lett og raskt, og slik at minst én stråle kan rettes mot enhver del av fartøyet som normalt er tilgjengelig under fart. (2) Den strålen som kreves i første ledd skal komme fra én enkelt slangelengde. (3) I tillegg til kravene i første ledd skal maskinrom av kategori A være utstyrt med minst en hydrant komplett med brannslange og kombinert tåkespreder/strålerør. Brannhydranten skal være plassert utenfor rommet og nær inngangen. (4) For hver påbudt brannhydrant skal det finnes én brannslange. I tillegg til dette kravet skal det være minst én reserveslange om bord. (5) En slangelengde skal ikke være over 20 meter. (6) Brannslanger skal være av godkjent materiale. Hver brannslange skal være utstyrt med koplinger og kombinert tåkespreder/strålerør. Brannslanger skal sammen med eventuelt nødvendig tilbehør og verktøy holdes klar til bruk på iøynefallende steder nær vannhydranter eller tilkoplingspunkter. (7) Unntatt i tilfeller der brannslanger er permanent tilknyttet brannledningen, skal koplinger til brannslanger og strålerør være fullt ombyttbare. (8) Strålerør som fastsatt i sjette ledd skal være tilpasset leveringskapasiteten til de installerte brannpumper, men skal i alle tilfeller ha en diameter på minst tolv millimeter Brannslokningsapparater (1) På fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal 5-20 gjelde i sin helhet. (2) På fartøy bygd etter 1. januar 2003 med lengde (L) på 24 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter skal det skal være 50% flerebrannslokningsapparater av samme type og kapasitet som kreves i 5-39 og Bestemmelse i 5-20, første, tredje, fjerde, femte og sjette ledd skal gjelde tilsvarende for disse fartøy. (3) På fartøy bygd før 1. januar 2003 med lengde (L) på 24 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter skal 5-20 gjelde i sin helhet frem til 1. januar Etter dette tidspunkt skal annet ledd gjelde også for disse. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003) Bærbare brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom (1) Et tilstrekkelig antall godkjente, bærbare brannslokningsapparater skal være anbrakt i kontrollstasjoner og oppholdsrom og arbeidsrom for å sikre at minst ett slokningsapparat er lett tilgjengelig i enhver del av slike rom. Samlet antall slokningsapparat i slike rom skal imidlertid ikke være mindre enn tre. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003) Brannmannsutstyr På fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal det

246 246 være to sett brannmannsutstyr i henhold til kravene i Endret ved forskrift 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003) Brann- og sikkerhetsplan En brann- og sikkerhetsplan i henhold til 5-25 skal være permanent oppslått. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003) Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart til øyeblikkelig bruk Godtakelse av erstatningsutstyr Bestemmelsen i 5-27 gjelder tilsvarende. Del D - Brannsikringstiltak på fartøy med lengde (L) under 24 meter Lagring av gassflasker og farlige stoffer Bestemmelsen i 5-12 gjelder tilsvarende. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter) Nødutganger 1 (1) Trapper og leidere til og fra oppholdsrom samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til åpent dekk og derfra til redningsfarkostene. (2) På alle dekk i innredningen skal det være minst to atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom. (3) Under værdekket skal hovedutgangen være en trapp, og den andre utgangen kan være en sjakt eller trapp. Over værdekk skal utgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse. (4) Én nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der. (5) Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal fortrinnsvis ikke være over 2,5 meter og ikke i noe tilfelle over fem meter lang. (6) Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang ha fri bredde på minst 700 millimeter. (7) Heiser skal ikke anses som en av de påbudte nødutganger. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret ved forskrifter 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009). 1 Se 11-3 annet ledd Brannhydranter, brannslanger og strålerør Bestemmelsen i 5-37 gjelder tilsvarende. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter) Brannslokningsapparater (1) På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal det skal være 50% flere brannslokningsapparat av samme type og kapasitet som kreves i 5-56 og Bestemmelsene i 5-20, første, tredje, fjerde, femte og sjette ledd skal gjelde tilsvarende på disse fartøy. (2) For øvrige fartøy skal 5-20 gjelde i sin helhet, frem til 1. januar Etter dette tidspunkt skal første ledd gjelde også for disse. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003) Bærbare brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom Minst tre godkjente, bærbare brannslokningsapparater skal være anbrakt i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom Brann- og Sikkerhetsplan En brann- og sikkerhetsplan i henhold til 5-25 skal være permanent oppslått på et sentralt og oversiktlig sted om bord, og skal være i tilstrekkelig målestokk til å gi et klart bilde av installasjonene. Tilføyd ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart til øyeblikkelig bruk. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidligere 5-58) Godtakelse av erstatningsutstyr Bestemmelsen i 5-27 gjelder tilsvarende. Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidligere 5-59). (8) For nødutganger fra styrehus med bare en dør henvises til 10-6 (1) 9 e). (9) For fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på millimeter.

247 247 Kapittel 6. Beskyttelse av besetningen 6-1. Virkeområde Dette kapittel gjelder for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover. 6-4 annet ledd gjelder ikke for eksisterende fartøy. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter) Generelle bestemmelser (1) Dekksåpninger med karmer eller terskler av mindre høyde enn 600 millimeter skal forsynes med beskyttelse, slik som hengslede eller transportable rekkverk eller nett. Sjøfartsdirektoratet kan frita små åpninger, slik som luker til trimming av fiskelasten, fra å oppfylle disse bestemmelsene. (2) Skylighter eller andre liknende åpninger skal være utstyrt med beskyttelsesstenger plassert ikke mer enn 350 millimeter fra hverandre. Sjøfartsdirektoratet kan frita små åpninger fra å oppfylle denne bestemmelsen. (3) Det skal være tilfredsstillende atkomster til tanker og lasterom. Som retningsgivende norm vises til vedlegg 4. (4) Utvendige luker og dører 1 skal være lukket når fartøyet er i sjøen. Alle åpninger 2 som tidvis må holdes åpne under fiske og som kan føre til vannfylling, skal straks lukkes dersom det oppstår fare for slik fylling med derav påfølgende tap av oppdrift og stabilitet. Under setting av line skal drageluka som hovedregel være stengt. Luka tillates imidlertid holdt åpen i den grad og i den tid som er nødvendig for utsetting av dregger mv. (5) Overflaten på alle dekk hvor besetningen ferdes skal være slik laget eller behandlet at faren for at besetningen kan skli er redusert til et minimum. Spesielt skal dekk i arbeidsområder, slik som maskinrom, bysse, ved vinsjene, steder hvor det arbeides med fisken, ved opp- og nedganger til leidere og foran dører, være sklisikret (Rdir. 1993/103/EØF). (6) Faste og flyttbare atkomstmidler skal vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Oppstår det skade på et atkomstmiddel, skal dette om nødvendig erstattes av annet atkomstmiddel inntil nødvendig reparasjon er foretatt. (7) Fører eller reder skal sørge for at utstyr som omhandlet i dette kapittel er gjennomgått og prøvet av produsent og installatør og oppfyller de krav som Sjøfartsdirektoratet har fastsatt for utstyret slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. Dette gjelder likevel ikke personlig verneutstyr som er CE-merket. (8) Det skal være tilrettelagt et system med livliner som effektivt dekker alle behov, og de nødvendige vaiere, sjakler, øyebolter og beslag skal være om bord. (9) Det skal tas tilstrekkelig hensyn til værmeldinger, herunder bølgevarsler, meldinger om drivisforhold, overising, mv. 1 Se bestemmelsene i 2-2 og Se bestemmelsen i 2-16, jf Åpninger i dekk (1) Hengslede deksler på lukeåpninger, mannhull og andre åpninger skal være sikret mot utilsiktet lukning. Spesielt skal tunge deksler på nødutgangsluker være utstyrt med motvekt og laget slik at de kan åpnes fra begge sider av dekslet. (2) Dimensjonene på atkomstluker skal ikke være mindre enn 600 x 600 millimeter eller 600 millimeter i diameter. (3) Der det er praktisk mulig, skal det plasseres håndtak i passende høyde over dekksnivå over nødutgangsåpninger Atkomstmidler for los mv. (1) Fartøy som skal benytte los samt fartøy som må regne med å kunne bli bordet i åpen sjø av Kystvaktens inspektører eller andre med myndighet til å foreta bording eller inspeksjon, skal ha losleider. Losleidere skal være henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (2) Losleidere skal jevnlig kontrolleres og holdes i forsvarlig stand. (3) Rederen skal forsikre seg om at losleider er gjennomgått og prøvd av produsent og installatør i henhold til de krav som fremgår av vedlegg 4, og at den kontrolleres og holdes i forsvarlig stand. (4) Utstyr og anordninger som er levert før 1. juli 2013 skal som minimum tilfredsstille kravene i regelverket som gjaldt da utstyret eller anordningene ble anskaffet. 0 Endret ved forskrift 13 aug 2012 nr Landganger, fallrep, personheisanlegg mv. (1) Alle fartøy skal ha om bord tilfredsstillende atkomstmiddel slik at iland- og ombordstigning kan foregå på en forsvarlig måte. Atkomstmiddel må anbringes slik at det er i tilstrekkelig avstand fra åpninger i fartøysiden, og skal så vidt mulig være slik at ingen må passere under hengende last når det anvendes. (2) For fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal atkomstmidlene være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. For fartøy med lengde (L) under 45 meter skal atkomstmidlene i størst mulig grad tilfredsstille nevnte standarder i vedlegg 4. (3) Når atkomstmiddel for ombord- og ilandstigning anbringes, skal følgende etterkommes: 1) Under atkomstmiddel skal det så vidt mulig anordnes nett mellom fartøyet og land eller på annen måte sikre ferdselen til og fra fartøyet. Når det er mørkt skal atkomstmiddel være godt belyst. 2) Dersom atkomstmiddel må legges over skansekledning eller rekke, skal det være trapp eller trinn med håndrekke som fører fra atkomstmidlet og ned til dekket. Rekketrapp skal sikres på forsvarlig måte. 3) Ligger fartøyet til ankers eller på annen måte ikke har forbindelse med kai e.l., er fartøyets fører

248 248 ansvarlig for at ferdsel til og fra fartøyet kan skje på betryggende måte. 4) Anvendes fallrep, skal rekketau og taunett være montert på sidene av atkomstmidlet og ved begge plattformene når atkomstmidlet er i bruk. (4) Personheis og kombinert vare- og personheis 1) Heisanlegg skal holdes i god stand. Fører eller reder skal sørge for at kvalifisert person årlig utfører heiskontroll i henhold til Etter kontrollen skal kvalifisert person utstede et dokument som bekrefter at kontrollen er utført. Dette dokumentet skal være anbrakt i heisstolen. 2) Med kvalifisert person menes her en person med kvalifikasjoner til å foreta beregninger, konstruksjon, kontroll, prøving og sertifisering av personheis og kombinert vare- og personheis som blir installert på fartøy Krav til opphengningsarrangement for fallrep mv. (1) Hvor det forlanges fallrep skal det arrangeres en davit e.l. for fallrep på hver side av fartøyet. Daviten skal konstrueres med en sikkerhet på minst 2,5 i forhold til materialets garanterte flytegrense og for de belastninger som nærmere angitt i vedlegg 4 med atkomstmidlet plassert i ugunstigste stilling. For aluminium regnes flytegrensen ved 0,2 prosent permanent forlengelse. (2) Fallrepsvinsjer skal beregnes for de krefter som overføres fra fallrepet i ugunstigste stilling, og med en belastning som nærmere angitt i vedlegg 4. Kreftene skal regnes å virke i ytre ståltaulag. 1) Vinsjen skal i alle tilfelle være selvsperrende for de krefter som overføres fra fallrepet i ugunstigste stilling med en belastning på 1,5 ganger den belastning som nærmere angitt i vedlegg 4. 2) Sveiv for manuell betjening av vinsj må være slik arrangert at den ikke kan rotere dersom vinsjen kjøres med motor. (3) Vinsjer skal være forsynt med skilt som klart angir typebetegnelsen og største tillatt belastning i ytre ståltaulag. (4) Kjetting, ståltau, sjakler, ringer o.l. som benyttes til opphenging og opphiving av fallrep, eller landganger skal være sertifisert. Alle løse deler skal være ført opp på arrangementstegningen med posisjonsnummer, SWL, og bruddlast. Posisjonsnummer skal være stemplet på delen, slik at det er mulig å kontrollere at hver enkelt del er kommet på riktig plass. Arrangementstegningen skal vise hele anlegget og skal sendes om bord sammen med hver leveranse. Sertifikatene for kjetting, sjakler, ringer, ståltau, tauverk e.l. skal oppbevares om bord sammen med arrangementstegningen. (5) Etter montering om bord skal hele fallrepsarrangementet funksjonsprøves av produsent eller installatør i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg Drenering av overbygget arbeidsdekk mv. (1) Når det for drenering av overbygget arbeidsdekk er anbrakt lenseklaffer, skal slike klaffer normalt holdes lukket når fartøyet er i sjøen. (2) Dersom det under drift er behov for å anvende lenseklaffer i stedet for, eller som supplement til separate lensepumper, kan dette gjøres kun under normale driftsforhold. (3) Om vannfylling gjennom luker i sidekledning til dekk skulle inntreffe, eller det av andre årsaker skulle oppstå krengning (slagside) som medfører at lenseklaffene kommer under vann, skal lenseklaffene stenges umiddelbart og lensepumper igangsettes for drenering av eventuelt overvann på dekk. 1 Se 2-3, 3-16 og Føring av dekkslast og fisk løs i rom (1) Samlet vekt av dekkslast skal ikke overskride tre prosent av fartøyets dødvekt eller 30 tonn hvis tre prosent av dødvekten blir større, med mindre annet fremgår av de godkjente stabilitetsberegninger. (2) Fiskeredskaper, herunder redskaper til reservebruk som tas om bord f.eks. not, garn, liner, trål, tråldører o.l. og som oppbevares utenom lasterom, skal regnes som dekkslast. (3) Det skal foreligge godkjente stabilitetsberegninger om bord. Opplysninger om eventuelt tillatt dekkslast og total tillatt last, samt minimum fribord, skal være oppslått om bord. 1 (4) Generelle krav ved føring av dekkslast. 1) Lukeåpninger på værdekk som tildekkes av last, skal være forsvarlig lukket og skalket. Ventilatorer og luftrør skal være effektivt beskyttet. 2) Dekkslast skal være forsvarlig stuet og sikret. 3) Ved føring av fisk i binger på dekk skal det være god drenering fra bingene og overbord. 4) Surringer skal kunne strammes og frigjøres på en lettvint måte under reisen. 5) Utganger fra innredning og maskinrom samt nødutganger, skal ikke blokkeres av dekkslast. Dekkslast skal ikke plasseres slik at den hindrer øyeblikkelig bruk av redningsredskapene. 6) Tanker skal kunne peiles til enhver tid. 7) Dekkslast skal være plassert slik at den ikke hindrer navigering og manøvrering av fartøyet. Lasten, herunder redskap, utstyr m.m. skal ikke være sjenerende for utsynet fra broen, skjerme for lanterner og signaler eller vanskeliggjøre bruk av påbudt utstyr. 8) Det skal være lett atkomst til brannhydrantene. 9) Dekkslast skal ikke hindre atkomst til eller bruk av ankerut-rustning, ankerspill, vinsjer eller fortøyningsarrangementer. 1 Se Nedlasting, drenering av åpent dekk (1) Fartøy skal lastes slik at de får et forsvarlig fribord

249 249 under de forskjellige forhold, konstruksjon, stabilitet, farvann og årstid tatt i betraktning, og slik at sjødyktigheten ikke bringes i fare. Det tillatte fribord i henhold til lastemerker påført fartøyets sider, skal alltid overholdes. Under ingen omstendigheter skal fartøyet lastes slik at trim, negativt spring e.l. medfører at noen del av utsatt fribordsdekk kommer under vannflaten i saltvann. (2) Fra åpent dekk skal det være fritt avløp for vann gjennom lenseportåpninger 2 eller spalte med areal i henhold til denne forskrift, eventuelt gjennom åpent rekkverk. Lemmer i lenseporter skal ikke kiles fast eller stenges på annen måte, men holdes åpne og i god stand slik at sjøen kan få fritt avløp over bord. Fiskebinger, fiskebruk eller annet utstyr skal heller ikke anbringes slik at det hindrer avløp over bord. 1 Se Se 2-14 og Stabilitet (1) Fartøy skal lastes slik at det i alle lastetilstander får tilstrekkelig stabilitet. Fartøyets fører skal etter vurdering av bl.a. fartøyets manøvreringsegenskaper, ta nødvendige forholdsregler for å oppnå en forsvarlig trim under hele reisen med den lastekondisjon fartøyet har. Det skal tas hensyn til vektøkning som følge av at dekkslasten kan absorbere eller samle vann. (2) Ved lasting vinterstid skal det også tas rimelig hensyn til forventet nedising og endring av dypgående og stabilitet under reisen. (3) Lukningsmidler skal regelmessig etterses og vedlikeholdes, samt anvendes som fastsatt i bestemmelser om stabilitet og fribord, jf. kapittel 3. (4) Ved vurdering av fartøyets stabilitet skal det tas hensyn til fordeling av last, sleping og eventuell bruk av vannballast, rulledempingstanker, vekseltanker mv. (5) Det skal tas hensyn til at stabiliteten kan reduseres ved forbruk av bunkers, vann mv. under reisen. (6) Not eller annet fiskeredskap som blir oppkledd eller på annen måte festet til fartøyet, skal kunne frigjøres/ kappes på en effektiv og hurtig måte. (7) For fartøy som ikke tidligere har fått utarbeidet stabilitetsberegninger, skal oppmåling om nødvendig foretas og tegninger, hydrostatiske kurver og stabilitetsberegninger utarbeides og innsendes Sjøfartsdirektoratet for godkjenning. (8) For fartøy hvor det tidligere ikke har vært krav til stabilitetsberegninger, skal stabilitetsnormen baseres på forskrift av 2. oktober 1968 nr om bygging av fiske- og fangstfartøy 6. (9) Bestemmelsene i syvende og åttende ledd gjelder likevel ikke fartøy med sertifikat for fjordfiske når det fisker med not og ikke tar ombord fangsten, eller fartøy med slikt sertifikat når det fisker med andre redskaper Kontroll av gassfare mv. (1) Før noen uten godkjent eller akseptert åndedrettsbeskyttelse går inn i tank, lasterom, trange innesluttede rom, tunneler eller andre rom der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen, skal man ha forvisset seg om at lufta der inne er ufarlig ved at det foretas nødvendig kontroll. Målinger skal foretas i forskjellig høydenivå og om nødvendig gjentatte ganger. (2) Fartøy som driver fiske etter industriråstoff skal ha minst ett godkjent eller akseptert instrument for måling av oksygeninnholdet i lufta Merking av tanker, rom mv. (1) Alle dører, luker, mannlokk, mv. i atkomster til gassfarlige rom eller rom hvor det kan være oksygenmangel, skal være tydelig merket med skilt eller klebeplakater som angir den fare for gassforgiftning eller oksygenmangel som en kan utsettes for i de enkelte rom. På steder hvor skilt og klebeplakater lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, skal selve luken, mannlokket e.l. i tillegg males i den samme fargekode som skiltene. Varselskiltenes og klebeplakatenes farger skal være i overensstemmelse med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4, og ha følgende norsk tekst: FARE OKSYGEN MANGEL FARE GIFTIG GASS FARE EKSPLOSIV ATMOSFÆRE DANGER LACK OF OXYGEN DANGER POISON GAS DANGER EXPLOSIVE ATMOSPHERE (2) For fartøy som anløper havner utenom Skandinavia, Island og Grønland, skal varselskiltene mv. også ha engelsk tekst Sikkerhetstiltak ved utførelse av inspeksjoner, arbeid mv. (1) Arbeid i lasterom, tank eller andre rom hvor det kan være fare for forgiftning eller mangel på oksygen, tillates kun under forutsetning av at godkjent eller akseptert trykkluftapparat benyttes. Før arbeid settes i gang i slike rom, skal det foretas omhyggelig utlufting, og i større rom skal det anvendes mekanisk ventilering. Så lenge arbeid pågår skal det være kontinuerlig ventilasjon. (2) Det skal vises spesiell varsomhet med å gå ned i tank eller lasterom i forbindelse med levering av fiskeråstoff til fabrikk, samt under rengjøring av disse. Det skal også vises spesiell varsomhet med å gå ned i uventilerte tanker eller rom som har vært avstengt eller som har mye rustdannelse. (3) Så lenge det pågår inspeksjon eller arbeid i tanker og rom i henhold til første og annet ledd, skal oksygen innholdet og eventuelt gasskonsentrasjonen måles med

250 250 korte mellomrom. Arbeidet eller inspeksjonen skal overvåkes av to personer, hvorav den ene har lett adgang til trykkluftapparat og er trent i bruken av dette Ventilering i lasterom o.l. hvor kjøretøy anvendes (1) Truck e.l. som drives med forbrenningsmotor, kan bare anvendes i lasterom eller andre rom når rommet er forsynt med effektiv mekanisk ventilasjon. Ventilasjonen skal være i drift så lenge truck eller annet maskineri drevet med forbrenningsmotor benyttes i rommene. Det skal likeledes påses at bensin-, propan- og dieselmotorer er riktig justert og godt vedlikeholdt. Trucker skal ikke forlates med motoren i gang (Rdir. 1993/103/EØF). (2) I rom hvor truck med forbrenningsmotor blir benyttet, skal det være oppslag med advarsel om eksosforgiftning. (3) Besetningsmedlemmer som pålegges å kjøre truck skal være opplært til dette, og skal være over 18 år (Opphevet ved forskrift 1 jan 2005 nr. 8.) Oppbevaring og bruk av brennstoff, sprengstoff og visse giftige produkter (1) Dersom ekstra brennstoff ikke kan anbringes på åpent dekk, skal det være anbrakt i egnede beholdere i eget lett tilgjengelig godt ventilert rom eller skap med dør kun til åpent dekk. Skott og dør til rommet eller skapet skal ha brannisolasjon tilsvarende A-60. (2) Oppbevares sprengstoff om bord, skal dette lagres i originalemballasje i stålkasser og oppbevares i eget låsbart skap eller rom atskilt fra brannfarlige og giftige produkter. Sprengstoff og tennsatser skal lagres atskilt, og mengden av sprengstoff skal begrenses til minimumsbehovet. (3) Ved anvendelse av sprengstoff, krutt, tennmidler e.l., skal det ved hvert enkelt oppdrag eller ekspedisjon tas kontakt med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern for utarbeidelse av instruks om anvendelsen. (4) Oppbevaring og bruk av giftige stoffer og forbud mot anskaffelse, oppbevaring og bruk av metanol, samt anskaffelse, oppbevaring og bruk av absolutt alkohol om bord i fartøy, skal skje i samsvar med forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip kapittel 11. Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Skilter og oppslag (1) Teksten på skilt og oppslag skal alltid være leselig. Teksten skal være på norsk, dersom ikke annet er bestemt av Sjøfartsdirektoratet. (2) Varselskilt skal ha minst 20 millimeter høye bokstaver og forbudsskilt minst 30 millimeter høye bokstaver. Om ikke annet er bestemt, skal fargene være i samsvar med kravene som nærmere angitt i vedlegg Varselskilt ved radarantenne Under arbeid i radarmast skal radaranlegg være avslått. Ved hvert radaranlegg skal det være oppsatt synlig skilt med tekst: «Arbeid i radarmast pågår.» Radarreflektor Fartøy av tre som ikke har overbygninger av stål eller likeverdig materiale mht. radarrefleksjonsevne, skal være utstyrt med effektiv radarreflektor Arbeidstøy av brannhemmende stoff Under sveising eller ved annet arbeid hvor arbeidstøy blir utsatt for intens varme eller åpen flamme, skal det benyttes arbeidstøy av brannhemmende stoff. Kapittel 7. Redningsredskaper og arrangementer Del A - Alminnelige bestemmelser 7-1. Virkeområde (1) Med mindre annet er bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye fartøyer med største lengde på 15 meter og derover. (2) 7-13 og 7-14 gjelder også eksisterende fartøy. 1 Del B - Bestemmelser for fartøyet 7-5. Antall og type av redningsfarkoster og mannoverbord-båter (1) Ethvert fartøy skal være utstyrt med minst to redningsfarkoster. (2) Antall, kapasitet og type redningsfarkoster og mannoverbord-båter på fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal være i henhold til følgende: 1) Det skal føres én redningsfarkost på hver side av fartøyet med tilstrekkelig kapasitet til å oppta minst det totale antall personer om bord. 2) Det skal i tillegg føres en mann-overbord-båt, med mindre fartøyet er utstyrt med en redningsbåt som oppfyller kravene til en mann-overbord-båt og som kan tas om bord igjen etter redningsaksjonen. (3) Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men med lengde (L) under 45 meter, skal være utstyrt med: 1) Redningsfarkoster med tilstrekkelig samlet kapasitet til å gi plass til 200 prosent av det totale antallet personer om bord. Det skal fra hver side av fartøyet kunne utsettes tilstrekkelig mange av disse redningsfarkostene til å gi plass til det totale antall personer om bord. 2) En mann-overbord-båt, når fartøyet har sertifikat for Bankfiske II eller større, med mindre fartøyet er utstyrt med en redningsbåt som tilfredsstiller kravet til mann-overbord-båt og som kan tas om bord igjen etter redningsaksjonen. (4) Fartøy med lengde (L) under 24 meter skal være utstyrt med redningsfarkoster med samlet kapasitet til å

251 251 gi plass til 200 prosent av det totale antallet personer om bord og skal kunne utsettes som beskrevet i tredje ledd nr. 1. (5) I stedet for å oppfylle kravene i annet ledd nr. 1, eller tredje ledd nr. 1, kan et fartøy føre en redningsbåt som utsettes i fritt fall over akterstavnen på fartøyet og som har tilstrekkelig kapasitet til å oppta det totale antall personer om bord, samt redningsflåter som har tilstrekkelig kapasitet til å oppta det totale antall personer om bord. (6) Redningsfarkostene og mann-overbord-båtene skal oppfylle de aktuelle kravene i 7-17 til og med (7) For fartøy som opererer i farvann med tett drivis 1 og med sertifikat for fartsområde Isfarvann I eller større og som er bygget med isklasse fra anerkjent klasseinstitusjon i samsvar med 2-1 annet ledd, 2 skal mann-overbord-båt eller redningsbåt som nevnt i annet ledd nr. 2 og tredje ledd nr. 2, være delvis overbygd i henhold til 7-18, og ha tilstrekkelig kapasitet til å gi plass til det totale antall personer om bord. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter). 1 Se definisjoner i 1-2 nr Se også 4-3 første ledd nr Tilgjengelighet og anbringelse av redningsfarkoster og mann-overbord-båter (1) Redningsfarkoster skal 1) ha en tilgjengelighet slik at til enhver tid skal a) kunne klargjøres innen 5 minutter, b) kunne settes på vannet sikkert og raskt under forhold som bestemt i 7-32 første ledd nr. 1, og c) kunne tas hurtig om bord igjen dersom de også skal oppfylle kravene til en mann-overbord-båt. 2) være slik anbrakt at a) oppstilling av personer på dekket ikke blir hindret, b) rask utsetting av farkostene ikke blir hindret, c) innskipning kan foretas hurtig og i god orden, og d) utsettingen av andre redningsfarkoster ikke hindres. (2) Når avstanden fra innskipningsdekket til fartøyets vannlinje ved fartøyets minste driftsdypgående er mer enn 4,5 meter, skal redningsfarkoster, med unntak av redningsflåter som kan flyte opp av seg selv, kunne settes på vannet med full last av personer ved hjelp av daviter eller være utstyrt med et likeverdig utsettingsarrangement. (3) Redningsfarkoster og utsettingsarrangement skal være i god stand og klare til øyeblikkelig bruk før fartøyet går fra havn og skal holdes slik til enhver tid i sjøen. (4) Nærmere krav til anbringelse av redningsfarkoster 1) Redningsfarkoster skal være anbrakt til Sjøfartsdirektoratets stasjoners tilfredshet. 2) Hver redningsbåt skal være anbrakt under et utsettingsarrangement. 3) Redningsfarkoster skal være anbrakt så nær oppholdsrom og arbeidsrom som mulig, og på slike steder der de kan settes sikkert på vannet, idet det særlig tas hensyn til at de skal komme klar av fartøyets propell. Redningsbåter som skal låres ned langs skipssiden skal være anbrakt under hensyntagen til sterkt utover-hengende deler av skroget, og at de så langt det er praktisk mulig kan settes ut langs den rette skipssiden. Hvis farkostene er anbrakt forut, skal de være plassert på et beskyttet sted aktenfor kollisjonsskottet. 4) Fremgangsmåten for utsetting og ombordtaking av mann-overbord-båter skal godkjennes, idet det tas hensyn til mann-overbord-båtens vekt med alt utstyr og 50 prosent av det antall personer den er godkjent for i 7-23 første ledd nr. 2 bokstav b og 7-23 første ledd nr. 3, båtens konstruksjon og størrelse, samt høyden på anbringelsesstedet over vannlinjen ved fartøyets minste driftsdypgående. Imidlertid skal enhver mann-overbord-båt som er plassert i en høyde av mer enn 4,5 meter over vannlinjen ved fartøyets minste driftsdypgående, utstyres med et arrangement for utsetting og ombordtaking. 5) Utstyr til utsetting og ombordtaking skal oppfylle kravene i ) Redningsflåter skal anbringes som følger: a) Redningsflåter skal være plassert slik at de i nødstilfelle er klare til bruk på en slik måte at de kan flyte opp, blåse seg opp og komme fri av fartøyet i tilfelle det skulle synke. b) Dersom det benyttes surringer, skal disse være utstyrt med automatisk (hydrostatisk) utløsningsanordning. Endret ved forskrift 30 des 2002 nr (i kraft 1 jan 2003) Innskipning i redningsfarkoster Det skal treffes tilfredsstillende tiltak for innskipning i redningsfarkostene, som skal omfatte: (1) Minst en leider eller annet godkjent utstyr på hver side av fartøyet som gir atkomst til redningsfarkostene når de ligger på vannet, unntatt når høyden fra innskipningsdekket til vannflaten er mindre enn to meter når fartøyet har minste driftsdypgående i ballast. (2) Utstyr til å belyse det stedet der redningsfarkostene og utsettingsarrangementet er anbrakt, og selve utsettingsprosessen, samt også til å belyse sjøen hvor redningsfarkostene settes ut inntil utsettingen er fullført. Kraft til belysningen skal kunne leveres fra den nødkraftkilde som er fastsatt i (3) Anordninger til å varsle alle personer om bord om at fartøyet skal forlates. (4) Midler til å forebygge enhver uttømming av vann til redningsfarkostene Redningsvester (1) Til hver person om bord skal det være en redningsvest som oppfyller kravene i (2) Redningsvester skal være plassert slik at de er lett tilgjengelige i nærheten av redningsmidlene, og deres plass skal være tydelig angitt.

252 Redningsdrakter (1) Fartøyet skal være utstyrt med minst én redningsdrakt for hver person om bord, som oppfyller kravene i (2) Redningsdrakt skal normalt kunne benyttes til personer mellom 1,5 og 1,95 meter. Redningsdrakt som avviker fra slik størrelse og form skal merkes spesielt slik at den er lett kjennelig, også i mørke. (3) Redningsdraktene skal oppbevares på egnet plass i eller i nær tilknytning til styrehus. På fartøy med mer enn én redningsdrakt per person, skal de ekstra redningsdraktene oppbevares i lugarene eller på et lett tilgjengelig sted i tilknytning til lugarene. Oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk skal settes opp i styrehus og messe. (4) For fartøy med lengde (L) under 45 meter som opererer i sørlige farvann 2 er det tilstrekkelig med to redningsdrakter. Slike drakter skal tilfredsstille 7-25 femte ledd. 1 Delvis særkrav for norske fartøy. 2 Jf. definisjonen i 1-2 nr Livbøyer (1) Det skal være minst følgende antall livbøyer som oppfyller bestemmelsene i 7-27 første ledd: 1) Åtte livbøyer på fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover. 2) Seks livbøyer på fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover, men med lengde (L) under 75 meter. 3) Fire livbøyer på fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter. 4) Tre livbøyer på fartøy med lengde (L) under 24 meter. (2) Minst halvparten av antallet livbøyer som er angitt i første ledd nr. 1 til 3 skal være utstyrt med selvtennende bøyelys som oppfyller kravene i 7-27 annet ledd. Fartøy som nevnt i første ledd nr. 4 skal være utstyrt med minst ett selvtennende bøyelys. (3) Minst to av livbøyene som er utstyrt med selvtennende lys i samsvar med annet ledd skal ha selvvirkende røyksignaler som oppfyller kravene i 7-27 tredje ledd og skal kunne frigjøres raskt fra styrehus/bro. Fartøy som nevnt i første ledd nr. 4 skal ha minst ett selvvirkende røyksignal. (4) Minst en livbøye på hver side av fartøyet skal være utstyrt med en flytende redningsline som oppfyller kravene i 7-27 fjerde ledd med en lengde som er lik minst det dobbelte av høyden fra vannlinjen til det stedet den er plassert om bord med fartøyets minste driftsdypgående, eller 30 meter, alt etter hvilken lengde som er størst. Slike livbøyer trenger ikke ha selvtennende bøyelys. For fartøy som nevnt i første ledd nr. 4 skal minst én livbøye være utstyrt med flytende redningsline som beskrevet ovenfor. (5) Alle livbøyer skal plasseres slik at de er lett tilgjengelige for personene om bord, og skal alltid være klare til å frigjøres og må ikke være permanent festet på noen måte. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter) Linekastende apparater Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal ha om bord et linekastende apparat som oppfyller kravene i Nødsignaler (1) Ethvert fartøy skal være utstyrt med midler til å sende ut tydelige nødsignaler om dagen og om natten, herunder minst tolv fallskjermlys på fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover og fire fallskjermlys på fartøy med lengde (L) under 24 meter. Fallskjermlysene skal oppfylle kravene i (2) Antall og type utstyr for nødsignaler skal foruten de som er nevnt i første ledd være: 1) Ti røde håndbluss på fartøy som opererer i fartsområde Havfiske II eller større, uansett fartøyets størrelse. 2) Ti røde håndbluss på fartøy på med lengde (L) på 45 meter og derover. 3) Seks røde håndbluss på fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter. 4) Fire røde håndbluss på fartøy med lengde (L) under 24 meter. 5) To røyksignaler på ethvert fartøy. (3) Fartøyer som kun opererer i fartsområde Kystfiske eller mindre, kan redusere antall nødsignaler til tre fallskjermlys og tre røde håndbluss. (4) Nødsignaler skal plasseres slik at de er lett tilgjengelig og deres plass skal være tydelig angitt. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter) Nødradioutstyr (1) Ethvert fartøy 2 skal ha om bord minst ett bærbart toveis VHF radiotelefonapparat for hver redningsfarkost, herunder mann-overbord-båt. Slike apparater skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. Dersom et fastmontert to-veis VHF radiotelefonapparat er plassert i en redningsfarkost, skal det tilfredsstille de samme ytelseskrav som for bærbar VHF. (2) Minimumsstandard for slikt utstyr er angitt i vedlegg 4. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil

253 253 endringene tre i kraft 1. januar For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar Se 7-1 annet ledd Radartranspondere (1) Generelle krav. Radartranspondere skal tilfredsstille den til en hver tid gjeldende forskrift om EØSgodkjenning av maritimt radioutstyr, fastsatt av Postog teletilsynet samt kravene som nærmere angitt i vedlegg 4 og kunne operere i 9 GHz-båndet. (2) Særskilte krav for fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover. Hver redningsfarkost og mann-overbordbåt på ethvert fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, skal være permanent utstyrt med en radartransponder. 2 (3) Særskilte krav for fartøy med lengde (L) under 24 meter. 4 1) Ethvert fartøy med lengde (L) under 24 meter som opererer i fartsområde kystfiske eller bankfiske I, skal være utstyrt med én radartransponder, anbrakt slik at den raskt kan plasseres i en redningsfarkost. 2) Ethvert fartøy med lengde (L) under 24 meter som opererer i fartsområde bankfiske II eller større, skal være utstyrt med én radartransponder på hver side av fartøyet, anbrakt slik at de raskt kan plasseres i en redningsfarkost. En av disse radartransponderne kan erstattes med en manuell nødpeilesender som kan operere på 406/121 MHz. 3 Alternativt kan det være anordnet én radartransponder i hver redningsfarkost. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr Se 7-1 annet ledd. 2 Delvis særkrav for norske fartøy. 3 Se 9-6 annet ledd. 4 Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar Lysreflekterende utstyr på redningsredskaper Alle redningsfarkoster, mann-overbord-båter, redningsvester, redningsdrakter og livbøyer skal være utstyrt med lysreflekterende utstyr i overensstemmelse med kravene som nærmere angitt i vedlegg Operativ beredskap, vedlikehold og kontroll (1) Operativ beredskap Før fartøyet forlater havn og til enhver tid i løpet av reisen skal alle redningsredskaper være i orden og klare til øyeblikkelig bruk. (2) Vedlikehold og kontroll 1. Det skal være instruksjoner for vedlikehold om bord av redningsredskaper. Vedlikehold skal utføres i henhold til instruksjonene gitt av produsenten. 2. Dersom det ikke finnes instruksjoner som nevnt i nr. 1, skal vedlikeholdsprogram utarbeides om bord. Vedlikeholdsprogrammet skal være skriftlig. 3. Alt vedlikehold av redningsredskaper skal journalføres i skipets dekksdagbok dersom fartøyet er pliktig til å føre slik. (3) Vedlikehold av taljeløpere Taljeløpere som brukes til utsetting av redningsfarkoster skal endevendes med intervaller på 30 måneder, og fornyes når det er nødvendig pga. forringelse, eller minst hvert femte år. (4) Reservedeler og reparasjonsutstyr Det skal være reservedeler og reparasjonsutstyr til redningsredskapene og deres tilhørende deler som er særlig utsatt for slitasje eller forbruk og som trenger å bli skiftet ut regelmessig. (5) Ukentlig ettersyn Følgende prøver og ettersyn skal utføres ukentlig og føres inn i dekksdagboken dersom fartøyet plikter føre slik bok:1 1. Alle redningsfarkoster, mann-overbord-båter og utsettingsarrangement skal etterses for å sikre at de er klare til bruk. 2. Alle motorer i redningsbåter og mann-overbordbåter skal kjøres forover og akterover i til sammen minst tre minutter, forutsatt at temperaturen på stedet er over minimumstemperaturen som kreves for å starte motoren. 3. Hovedalarmen skal prøves. (6) Månedlige ettersyn Det skal hver måned utføres ettersyn av alle redningsredskaper, herunder utstyr til redningsbåt, og ved bruk av en sjekkliste for å sikre at de er hele og i god stand. Rapport om ettersynet skal føres inn i dekksdagboken dersom fartøyet er pliktig til å føre slik bok. (7) Ettersyn av oppblåsbare redningsflåter, oppblåsbare redningsvester og oppblåste mann-overbord-båter 1. Alle oppblåsbare redningsflåter og oppblåsbare redningsvester skal etterses ved en godkjent servicestasjon med intervaller på tolv måneder. Dersom oppblåsbare flåter også har installert radartransponder, skal denne kontrolleres samtidig.2 Når det anses sikkerhetsmessig forsvarlig kan Sjøfartsdirektoratet utvide perioden til inntil 17 måneder. 2. Alle reparasjoner og vedlikehold på oppblåste mann-overbord-båter skal utføres i henhold til fabrikantens anvisninger. Nødreparasjoner kan utføres om bord på fartøyet, men permanente reparasjoner skal foregå ved en godkjent servicestasjon. (8) Periodisk ettersyn av hydrostatiske utløserenheter Éngangs hydrostatiske utløserenheter skal erstattes innen utløpsdatoen er passert. Andre hydrostatiske utløserenheter skal etterses ved en godkjent servicestasjon med intervaller på tolv måneders mellomrom. Når det anses sikkerhetsmessig forsvarlig kan Sjøfartsdirektoratet utvide perioden til inntil 17 måneder. (9) Når arten av fiskevirksomheten gjør det vanskelig å oppfylle kravene i syvende og åttende ledd, kan Sjøfartsdirektoratet i spesielle tilfeller gi adgang til å utvide perioden mellom ettersynene til 24 måneder,

254 254 forutsatt at Sjøfartsdirektoratet finner det godtgjort at det aktuelle utstyret er fremstilt og anbrakt på en slik måte at det holder en tilfredsstillende standard til neste ettersyn. 0 Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009). 1 Jf. forskrift av 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip 10. Kapittel 8. Fremgangsmåte ved nødsituasjoner, mønstring og øvelser 8-1. Virkeområde Reglene i dette kapittelet skal gjelde for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter) Hovedalarmsystem, alarminstrukser og nødinstrukser (1) Alle fartøy skal ha et hovedalarmsystem for å varsle de ombordværende. Hovedalarmsystemet skal kunne igangsette et alarmsignal som består av sju eller flere korte støt etterfulgt av ett langt støt med fartøyets fløyte eller sirene. Etter at alarmen har blitt aktivert skal den automatisk fortsette å lyde inntil den manuelt blir slått av. For fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal det i tillegg varsles med en elektrisk klokke eller et horn eller annet tilsvarende alarmsystem, som skal forsynes med kraft fra fartøyets hovedkraftkilde og den nødkraftkilden som kreves i (2) Alle fartøy skal være utstyrt med klare instrukser for hvert medlem av besetningen, som skal følges i nødssituasjoner. (3) Alarminstruksen skal være slått opp i styrehuset, messer og maskinrommet. Instruksen skal inneholde den informasjon som er nærmere beskrevet nedenfor. (4) Alarminstruksen skal detaljert beskrive hovedalarmsystemet som nevnt i første ledd, samt hvilke tiltak som skal utføres av besetningen når alarmen går. Alarminstruksen skal også beskrive i hvilken rekkefølge fartøyet skal forlates. (5) Alarminstruksen skal vise hvilke plikter hvert enkelt medlem av besetningen skal ha, og omfatte: 1. Lukking av vanntette dører, branndører, ventiler, spygatter, overbordsjakter, side- og hekkluker, skylight, lysventiler og andre liknende åpninger i fartøyet, 2. utrustning av redningsfarkoster og andre redningsredskaper, 3. klargjøring og utsetting av redningsfarkoster, 4. alminnelig klargjøring av andre redningsredskaper, 5. bruk av kommunikasjonsutstyr, og 6. sammensetting av brannlag. (6) Fartøy med lengde (L) under 24 meter kan alternativt ha en forenklet alarminstruks som omfatter plasseringen av redningsutstyr, redningsmidler, brannslokningsutstyr, pyroteknisk utstyr, lukking av dører, ventiler, luker mv., alarmsignalenes betydning, samt hvilke forholdsregler som skal tas. (7) Alarminstruksen skal angi hvilke personer som er pålagt å sikre at rednings- og brannutstyret er vedlikeholdt og i god stand og klart til øyeblikkelig bruk. (8) Alarminstruksen skal angi hvem som skal være stedfortredere for nøkkelpersoner som kan ha blitt tjenesteudyktige, og det skal tas hensyn til at ulike typer nødssituasjoner kan kreve ulike tiltak. (9) Alarminstruksen skal være utarbeidet før fartøyet går til sjøs. Hvis det skjer endringer i besetningen etter at alarminstruksen er utarbeidet som gjør det nødvendig med endringer i alarminstruksen, skal skipperen enten endre instruksen eller lage en ny instruks. Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Båt- og brannøvelser og opplæring om bord (1) Mønstringer og praktiske øvelser 1. Ethvert medlem av besetningen skal delta i minst én båtøvelse og én brannøvelse hver måned. Fartøy med lengde (L) under 24 meter skal foreta minst én båtøvelse og én brannøvelse hver tredje måned. Øvelsene for besetningen skal finne sted senest innen 24 timer etter at fartøyet forlater havn dersom mer enn 25 prosent av besetningen ikke har deltatt i båt- og brannøvelser i forrige mønstring om bord på dette fartøyet. Sjøfartsdirektoratet kan godta andre ordninger som minst tilsvarer det som kreves for fartøyets klasse dersom denne ordning er upraktisk. 2. Ved hver båtøvelse skal man: a. Sammenkalle besetningen til mønstringstasjonene med hovedalarmen. Det skal godtgjøres at alle er klar over ordren til å forlate fartøyet slik det er spesifisert i alarminstruksen. b. Rapportere til stasjonene og forberede seg til de plikter som er beskrevet i alarminstruksen. c. Sjekke at besetningen er forsvarlig kledd. d. Sjekke at redningsvestene er riktig tatt på. e. Instruere i bruk av redningsdrakt. f. Låre minst én av redningsbåtene. g. Starte og kjøre motoren i redningsbåten. h. Sjekke redningsflåtens daviter dersom slike finnes. i. Ta med og sjekke nødradioutstyr og radartransponder dersom slikt utstyr er plassert i styrehuset. 3. Ved hver brannøvelse skal man: a. Møte opp i henhold til alarminstruksen og forberede seg til de plikter som er oppgitt i den. b. Starte en brannpumpe for å vise at systemet virker og er i orden. c. Sjekke brannmannsutstyret når det er krav til slikt, samt annet redningsutstyr til personlig bruk. d. Sjekke alt relevant kommunikasjonsutstyr. e. Sjekke at vanntette dører og branndører der slike finnes, ventilasjonsåpninger, brannspjeld og nødutganger virker. f. Sjekke de nødvendige anordninger som skal brukes til å forlate fartøyet. 4. Det skal så langt det er praktisk mulig, i samsvar med kravene i nr. 2 bokstav f, låres ulike redningsbåter ved etterfølgende øvelser.

255 Øvelser skal så langt praktisk mulig gjennomføres som om det var en realistisk nødssituasjon. 6. Hver redningsbåt skal settes ut med sin utpekte besetning om bord og manøvreres i vannet minst en gang hver tredje måned under en båtøvelse. 7. Så langt det er rimelig og praktisk mulig, skal mann-overbord-båter utsettes hver måned med besetning om bord og manøvreres i vannet. I alle tilfelle skal dette kravet oppfylles en gang hver tredje måned. 8. Hvis det gjennomføres øvelser i å sette ut redningsbåter og mann-overbord-båter mens fartøyet har fart forover, skal slike øvelser, på grunn av faren de fører med seg, bare utføres i beskyttet farvann og under ledelse av en offiser som har erfaring med slike øvelser. 9. Nødbelysning til bruk ved mønstring og når fartøyet forlates skal testes under alle båtøvelser. 10. Øvelsene kan justeres etter hvilket utstyr som er aktuelt i henhold til relevante krav. Hvis fartøyet har utstyr om bord på frivillig basis, skal det brukes i øvelsene, og øvelsene skal justeres etter dette. (2) Opplæring og instruksjoner om bord 1. Det skal gis opplæring om bord i bruk av fartøyets redningsutstyr, innbefattet redningsfarkostenes utstyr, så snart som mulig, men senest to uker etter at et besetningsmedlem tiltrer på fartøyet. Dersom besetningsmedlemmet inngår i en avløsningsordning med regelmessig tjeneste om bord på fartøyet, skal imidlertid slik opplæring gis senest to uker etter at besetningsmedlemmet først tiltrådte på fartøyet. 2. Instruksjon i bruk av fartøyets redningsredskaper og i å overleve til sjøs skal gis med samme mellomrom som øvelsene. Individuell instruksjon kan dekke forskjellige deler av fartøyets redningssystem, men alt av fartøyets redningsutstyr og -redskaper skal dekkes i løpet av enhver to-måneders periode. Hvert medlem av besetningen skal få instruksjon som skal omfatte, men ikke nødvendigvis begrenses til a. betjening og bruk av fartøyets oppblåsbare redningsflåter, b. hypotermiproblemer, førstehjelpsbehandling for hypotermi og andre nødvendige førstehjelpsprosedyrer, og c. eventuelt spesiell instruksjon som er nødvendige for bruk av fartøyets redningsredskaper under harde vær- og sjøforhold. 3. Opplæring om bord i bruk av redningsflåter som settes ut med eget davitarrangement skal finne sted minst hver fjerde måned på ethvert fartøy som er utstyrt med slike redskaper. Når det er praktisk mulig, skal slik opplæring innbefatte oppblåsing og låring av en redningsflåte. Dette kan være en spesiell redningsflåte beregnet bare til opplæringsformål, og behøver ikke være en del av fartøyets redningsutstyr. I så fall skal denne spesielle redningsflåten være merket på en iøynefallende måte. (3) Innføring i dekksdagbok Dato for avholdt mønstring, detaljer om båt- og brannøvelser, øvelser med redningsredskaper og opplæring om bord, skal innføres i en dekksdagbok, dersom fartøyet plikter å føre en slik bok.1 Hvis det ikke blir holdt en fullstendig mønstring, øvelse eller opplæring til fastsatt tid, skal det innføres i dekksdagboken en redegjørelse for omstendighetene ved og omfanget av den avholdte mønstring, øvelse eller opplæring. (4) Opplæringshåndbok 1. Det skal foreligge en opplæringshåndbok i messer, styrhus og oppholdsrom om bord. Opplæringshåndboken skal inneholde instruksjon og informasjon i et lett forståelig språk og om mulig med illustrasjoner, om de redningsredskaper som fartøyet er utstyrt med. Deler av denne informasjonen kan foreligge i form av audiovisuelle hjelpemidler i stedet for i håndboken. Dersom fartøyet er utstyrt med sikkerhetsmanual kan håndboken være en del av denne. Følgende skal være detaljert forklart i håndboken: a. Hvordan man tar på redningsvester og redningsdrakter, b. mønstring ved tildelte mønstringsstasjoner, c. hvordan man går om bord i, klargjør og setter ut redningsfarkosten og mann-overbord-båtene, d. hvordan utsetting av redningsfarkosten kan styres innenfra farkosten, e. frigjøring fra utsettingsarrangementet, f. belysning i utsettingsområder, g. bruk av alt redningsutstyr, h. bruk av alt utstyr for å bli oppdaget, i. bruk av radioredningsutstyr med hjelp av illustrasjoner, j. bruk av drivankere, k. bruk av motoren med tilbehør, l. ombordtaking av redningsfarkoster og mannoverbord-båter, herunder også anbringelse og fastgjøring, m. farer ved å være utsatt for vær og vind, og behovet for varme klær, n. hvordan man best gjør bruk av utstyret i redningsfarkoster for å overleve, o. redningsmetoder som bruk av redningsutstyr for helikopter (f.eks. stropp, kurv, båre), samt redningsstol, landbaserte redningsapparater og fartøyets egne linekastende apparater, p. alle andre funksjoner som er inntatt i alarminstruksen og nødinstruksen, q. instrukser for nødreparasjon av redningsredskapene. 2. For fartøy med lengde (L) under 45 meter kan Sjøfartsdirektoratet godta en lempning av kravene i nr. 1 ovenfor. Det skal imidlertid gis nødvendig informasjon om sikkerheten om bord. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009).

256 256 1 Jf. forskrift av 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker mv. på skip Opplæring i fremgangsmåte ved nødssituasjoner Fører og reder skal forsikre seg om at besetningen har gjennomgått sikkerhetsopplæring for fiskere, i henhold til forskrift av 10. februar 1989 nr. 88 om sikkerhetsopplæring for fiskere. Fører og reder skal også forsikre seg om at besetningen får forsvarlig opplæring om bord om de plikter som påhviler den enkelte i tilfelle en nødssituasjon, jf Kapittel 9. Radiokommunikasjon Del A - Virkeområde og definisjoner 9-1. Virkeområde (1) Med mindre annet er uttrykkelig bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover. 1 (2) Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal være til hinder for at et fartøy, en redningsfarkost eller person i nød, skal kunne bruke ethvert hjelpemiddel som er tilgjengelig for å tiltrekke seg oppmerksomhet, gjøre sin posisjon kjent og få hjelp. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar Funksjonskrav I sjøen skal ethvert fartøy kunne 1) sende skip-til-land nødalarm ved hjelp av minst to atskilte og uavhengige hjelpemidler, hvor hvert av midlene bruker forskjellig radiokommunikasjonstjeneste, med mindre det er gjort unntak i henhold til 9-7 første ledd nr. 1 eller 9-9 første ledd nr. 4 bokstav c, 2) motta land-til-skip nødalarm, 3) sende og motta skip-til-skip nødalarm, 4) sende og motta søk- og redningskoordinerende kommunikasjon, 5) sende og motta på stedet-kommunikasjon, 6) sende og, som foreskrevet i 10-3 tredje ledd (radar), motta signaler for lokalisering, når det har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større eller har en lengde (L) på 24 meter og derover, 1 7) sende og motta maritim sikkerhetsinformasjon, 8) sende og motta alminnelig radiokommunikasjon til og fra landbaserte radiosystemer eller nettverk, i henhold til 9-14 åttende ledd, 9) sende og motta bro-til-bro kommunikasjon. Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar Del B - Bestemmelser for fartøyet 9-5. Radioinstallasjoner (1) Ethvert fartøy skal være utstyrt med radioinstallasjoner som oppfyller kravene i 9-4 og 9-6 gjennom hele den planlagte reisen, og være utrustet i samsvar med 9-7, 9-8, 9-9 eller 9-10, alt etter hvilket radiodekningsområdet fartøyet skal passere. (2) Enhver radioinstallasjon skal 1) være plassert slik at ikke skadelige forstyrrelser fra mekanisk, elektrisk eller annet utstyr påvirker bruken og samtidig sikrer elektromagnetisk kompabilitet og unngåelse av skadelige forstyrrelser av annet utstyr eller systemer, 2) være plassert slik at den har en størst mulig grad av sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk, 3) være beskyttet mot skadelige virkninger fra vann, store temperatursvingninger og andre ugunstige miljøforhold, 4) være utstyrt med pålitelig og permanent elektrisk belysning, uavhengig av både hoved- og nødkraftkilden, slik at det er lys nok på betjeningsknappene til at radioinstallasjonen kan betjenes, og 5) være tydelig merket med kallesignalet, skipsstasjonens identitet og andre koder som skal anvendes ved bruk av radioinstallasjonen. (3) Kontroll med VHF-radiotelefonkanaler som kreves for navigasjonens sikkerhet, skal kunne nås fra kommandoplassen på broen eller styrehuset. Hvis nødvendig, skal fasiliteter være tilgjengelig for å muliggjøre radiokommunikasjon fra brovingene. Bærbart VHF-utstyr kan benyttes for å oppfylle sistnevnte krav Radioutstyr - generelle bestemmelser (1) Med unntak av bestemmelsen i 9-9 fjerde ledd, skal ethvert fartøy være utstyrt med: 1) En VHF-radioinstallasjon som kan sende og motta: a) DSC på frekvensen 156,525 MHz (kanal 70). Det skal være mulig å igangsette sendingen av nødalarm på kanal 70 fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra, og b) radiotelefoni på frekvensene 156,300 MHz (kanal 6), 156,650 MHz (kanal 13) og 156,800 MHz (kanal 16). 2) En radioinstallasjon som kan opprettholde en kontinuerlig DSC-vakt på VHF-kanal 70, som kan være atskilt fra, eller kombinert med, den som er fastsatt i nr. 1 bokstav a. 3) En radartransponder som opererer i 9 GHz-båndet når fartøyet har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større eller når fartøyet har en lengde (L) på 24 meter og derover. Radartransponderen skal være a) lett tilgjengelig, og b) kan være en av de som kreves i 7-14 for rednings-farkoster. 4 4) En mottaker som kan motta internasjonal NAVTEX-kringkasting dersom fartøyet opererer i områder hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste

257 257 er tilgjengelig. For fartøy med lengde (L) mindre enn 24 meter med sertifikat for fartsområde kystfiske eller mindre, kreves ikke slik mottaker dersom fartøyet kan innhente værvarslingstjeneste på annen måte. 4 5) Radioutstyr for mottak av maritim sikkerhetsinformasjon fra Inmarsats utvidede gruppeoppkallssystem (EGC) dersom fartøyet opererer i et område som er dekket av Inmarsat, men hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste ikke er tilgjengelig. Imidlertid kan fartøy som opererer kun i områder hvor sikkerhetsinformasjon via HF-radioteleks er tilgjengelig, og som har utstyr som kan motta denne tjenesten, fritas fra dette kravet. 6) En satelittnødradiopeiler (satellitt EPIRB) når fartøyet har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større eller når fartøyet har en lengde (L) på 24 meter og derover, som skal a) kunne sende en nødalarm enten via polarbanesatelittjenesten i 406 MHz-båndet eller, dersom fartøyet kun opererer i områder innenfor Inmarsats dekningsområde, via Inmarsats geostasjonære satelittjeneste som opererer i 1,6 GHz-båndet, b) være installert på et lett tilgjengelig sted, c) være lett å frigjøre manuelt og kunne bæres av én person til en redningsfarkost, d) kunne frigjøres og flyte opp dersom fartøyet synker og aktiveres automatisk når den kommer i overflatestilling, og e) kunne aktiveres manuelt. Fartøy som utelukkende opererer i radiodekningsområde A1 kan erstatte dette kravet med nødradiopeilesenderen som kreves i 9-7 tredje ledd. 4 (2) Satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB) som nevnt i første ledd nr. 6 ovenfor, skal plasseres på en slik måte at bestemmelsen i bokstav d alltid kan oppfylles. 1 Dersom bestemmelsene i nr. 6 bokstavene a til e ikke fullt ut kan oppfylles av en og samme satellittnødradiopeilesender, 2 kan Sjøfartsdirektoratet kreve en ekstra nødradiopeilesender, som kan være av manuell type. 3 Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr Nødradiopeilesenderen skal plasseres slik at den ikke fanges av fartøyets skrog eller overbygning, i tilfelle fartøyet skulle synke. 2 Bratt/loddrett montert leider anses ikke som tilfredsstillende tilgang i en nødsituasjon. Tilgangen må i tillegg være slik at det ikke er fare for liv og helse når nødradiopeilesenderen må slås på manuelt, eller bringes av én person til en redningsfarkost. 3 Se også bestemmelsen i 7-14 tredje ledd nr Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar Radioutstyr - Radiodekningsområde A1 (1) I tillegg til å oppfylle kravene i 9-6 skal ethvert fartøy som kun opererer i radiodekningsområde A1, være utstyrt med en radioinstallasjon som kan igang-sette sending av skip-til-land nødalarm fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, og som enten skal kunne operere 1) på VHF ved hjelp av DSC. Dette kravet kan oppfylles av den nødradiopeilesenderen som kreves i tredje ledd, enten ved å installere nødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra, den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller 2) via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av satelittnødradiopeilesenderen som kreves i 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller 3) på MF ved hjelp av DSC, dersom fartøyet opererer i områder som dekkes av MF-kyststasjoner utstyrt med DSC, eller 4) på HF ved hjelp av DSC, eller 5) via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste. Dette kravet kan oppfylles ved a) en Inmarsat skip-jord-stasjon, eller b) en satellittnødradiopeilesender, i henhold til 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra. (2) VHF-radioinstallasjonen, som kreves i 9-6 første ledd nr. 1, skal også kunne sende og motta alminnelig (radiokommunikasjon ved hjelp av radiotelefoni. (3) Fartøy som opererer utelukkende i radiodekningsområde A1 kan, istedenfor satellittnødradiopeilesenderen som kreves i 9-6 første ledd nr. 6, ha om bord en nødradiopeilesender som skal 1) kunne sende en nødalarm ved å bruke DSC på VHF-kanal 70 og sørge for lokalisering ved hjelp av en radartransponder som opererer i 9 GHzbåndet, 2) være installert et sted som er lett tilgjengelig, 3) være lett å frigjøre manuelt og kunne bæres av én person til en redningsfarkost, 4) kunne flyte fritt opp til overflaten dersom fartøyet synker og aktiveres automatisk når den kommer i overflatestilling, og 5) kunne aktiveres manuelt. (4) Uavhengig av kravene i 9-4 nr. 1, kan Sjøfartsdirektoratet frita nye fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 45 meter, som kun opererer innenfor radiodekningsområde A1, fra kravet om satellitt-nødradiopeilesender i 9-6 første ledd nr. 6 og nødradiopeilesender i tredje ledd ovenfor. Fritaket forutsetter at fartøyet er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon som beskrevet i 9-6 første ledd nr. 1, og i tillegg en VHF-radioinstallasjon som benytter DSC for sending av skip-til-land nødalarm som krevet i første ledd nr. 1 ovenfor (Kdir. 1999/19/EF). (5) For fartøy med lengde (L) under 24 meter som har sertifikat for fjordfiske gjelder ikke kravene i første til fjerde ledd ovenfor såfremt det finnes en

258 258 VHF-radioinstallasjon som kan sende og motta som beskrevet i 9-6 første ledd nr. 1, samt bærbar toveis VHF som beskrevet i Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr Tilføyd ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar Radioutstyr - Radiodekningsområder A1 og A2 (1) I tillegg til å oppfylle kravene i 9-6 skal ethvert fartøy som opererer utenfor radiodekningsområde A1, men som oppholder seg innenfor radiodekningsområde A2, være utstyrt med 1) en MF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på frekvensene: a) 2.187,5 khz ved hjelp av DSC, og b) khz ved hjelp av radiotelefoni, 2) en radioinstallasjon som kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2.187,5 khz. Installasjonen kan være atskilt fra, eller kombinert med, den som kreves i nr. 1 bokstav a, og 3) hjelpemidler til å igangsette sending av skip-tilland nødalarm via en annen radiotjeneste enn MF, som opererer enten a) via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av den satellitt EPIRB som kreves i 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere den like ved, eller fjernstyre den fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller b) på HF ved hjelp av DSC, eller c) via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste. Dette kravet kan oppfylles av en Inmarsat skipjord-stasjon; eller av satellittnødradiopeilesenderen, som kreves i 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra. (2) Det skal være mulig å igangsette sending av nødalarm ved hjelp av radioinstallasjonene som er spesifisert i første ledd nr. 1 og 3 fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra. (3) Fartøyet skal dessuten kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon på radiotelefoni eller radioteleks, ved hjelp av enten 1) en radioinstallasjon som kan operere på arbeidsfrekvenser i båndene mellom khz og khz eller mellom khz og khz - denne bestemmelsen kan oppfylles ved hjelp av det utstyret som er foreskrevet i første ledd nr. 1, eller 2) en Inmarsat skip-jord-stasjon. (4) Sjøfartsdirektoratet kan frita 1 fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som utelukkende opererer innenfor radiodekningsområde A2 fra kravene i 9-6 første ledd nr. 1 bokstav a og 9-6 første ledd nr. 2 dersom fartøyene så langt praktisk mulig kan opprettholde kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra. 1 Se Radioutstyr - Radiodekningsområder A1, A2 og A3 (1) I tillegg til å oppfylle kravene i 9-6 skal ethvert fartøy som opererer utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men som holder seg innenfor radiodekningsområde A3, dersom det ikke oppfyller kravene i annet ledd, være utstyrt med 1) en Inmarsat skip-jord-stasjon som kan a) sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon ved hjelp av radioteleks, b) igangsette og motta prioriterte nødoppkall, c) opprettholde vakt for land-til-skip nødalarm, herunder nødalarm som er rettet mot bestemte, definerte geografiske områder, d) sende og motta alminnelig radiokommunikasjon, ved hjelp av radiotelefoni eller radioteleks, og 2) en MF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på frekvensene: a) 2.187,5 khz ved hjelp av DSC, og b) khz ved hjelp av radiotelefoni, og 3) en radioinstallasjon som kan opprettholde en kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2.187,5 khz. Denne kan være atskilt fra, eller kombinert med, utstyret som er foreskrevet i nr. 2 bokstav a, og 4) hjelpemidler til å igangsette sendingen av skip-tilland nødalarm via annen radiotjeneste, som virker enten a) via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av satellittnødradiopeilesenderen etter 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller b) på HF ved hjelp av DSC, eller c) via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste ved hjelp av en egen skip-jord-stasjon i tillegg, eller ved hjelp av satellittnødradiopeilesenderen i henhold til 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra. (2) I tillegg til å oppfylle bestemmelsene i 9-6 skal ethvert fartøy som opererer i områder utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men som oppholder seg innenfor radiodekningsområdet A3, dersom det ikke oppfyller kravene i første ledd, være utstyrt med: 1) En MF/HF radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på alle nødsikkerhetsfrekvenser i båndene mellom khz og khz og mellom khz og khz: a) ved hjelp av DSC, b) ved hjelp av radiotelefoni, og

259 259 c) ved hjelp av radioteleks, og 2) utstyr som kan opprettholde DSC-vakt på 2.187,5 khz, 8.414,5 khz og på minst en av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4.207,5 khz, khz, khz eller ,5 khz til enhver tid. Det skal være mulig å velge blant alle av disse DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene. Dette utstyret kan være atskilt fra eller kombinert med utstyret som er angitt i nr. 1, og 3) hjelpemidler til å igangsette sending av skip-tilland nødalarm ved hjelp av en annen radiokommunikasjonstjeneste enn HF som virker enten: a) Via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av satellittnødradiopeilesenderen som kreves i 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller b) via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste. Dette kravet kan oppfylles av en Inmarsat skipjord-stasjon, eller ved hjelp av satelittnødradiopeilesenderen som kreves i 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere den like ved eller ved å fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, og 4) i tillegg skal fartøyene kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon ved hjelp av radiotelefoni eller radioteleks på MF/HF-radioinstallasjon som opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom khz og khz eller mellom khz og khz. Denne bestemmelsen kan oppfylles ved hjelp av det utstyret som kreves i nr. 1. (3) Det skal være mulig å igangsette sending av nødalarm fra radioinstallasjonene som er spesifisert i første ledd nr. 1 og 2, annet ledd nr. 1 og 3 fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra. (4) Sjøfartsdirektoratet kan frita 1 fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som utelukkende opererer innenfor radiodekningsområdene A2 og A3 fra kravene i 9-6 første ledd nr. 1 bokstav a og 9-6 første ledd nr. 2, dersom fartøyene så langt praktisk mulig opprettholder kontinuerlig lyttevakt på VHFkanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra. 1 Se Radioutstyr - Radiodekningsområder A1, A2, A3 og A4 (1) I tillegg til å oppfylle kravene i 9-6 skal fartøy som opererer i alle radiodekningsområder være utstyrt med radioinstallasjoner og utstyr som kreves etter 9-9 annet ledd. Utstyr som kreves etter 9-9 annet ledd nr. 3 bokstav b godtas ikke som et alternativ til det som kreves etter 9-9 annet ledd nr. 3 bokstav a, som alltid skal være til stede. I tillegg skal fartøy som opererer i alle radiodekningsområder oppfylle kravene i 9-9 tredje ledd. (2) Sjøfartsdirektoratet kan frita fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som opererer innenfor radiodekningsområdene A2, A3 og A4 fra kravene i 9-6 første ledd nr. 1 bokstav a og 9-6 første ledd nr. 2 dersom fartøyene så langt praktisk mulig opprettholder kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra Vakthold (1) I sjøen, skal ethvert fartøy kunne opprettholde kontinuerlig vakt: 1. På VHF DSC-kanal 70, dersom fartøyet, i samsvar med bestemmelsene i 9-6 første ledd nr. 2, er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon. 2. På nød- og sikkerhetsfrekvensen 2.187,5 khz, dersom fartøyet i samsvar med bestemmelsene i 9-8 første ledd nr. 2 eller 9-9 første ledd nr. 3 er utstyrt med en MF-radioinstallasjon. 3. På DSC nød- og sikkerhetsfrekvensen 2.187,5 khz og 8.414,5 khz og også på minst en av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4.207,5 khz, khz, khz eller ,5 khz, alt etter tid på døgnet og fartøyets geografiske posisjon, dersom fartøyet i samsvar med bestemmelsene i 9-9 annet ledd nr. 2 eller 9-10 første ledd er utstyrt med en MF/HF-radioinstallsjon. Denne vakten kan holdes ved hjelp av en skannermottaker. 4. For mottaking av land-til-skip nødalarm via satellitt, dersom fartøyet, i samsvar med bestemmelsene i 9-9 første ledd nr. 1 er utstyrt med en Inmarsat skipjord-stasjon. (2) I sjøen skal ethvert fartøy kunne opprettholde radiovakt for kringkasting av maritim sikkerhetsinformasjon på den eller de frekvenser som er mest velegnet og som kringkaster slik informasjon for det området som fartøyene befinner seg i. (3) Ethvert fartøy skal når det er praktisk mulig holde kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra. Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Kraftkilder (1) Når fartøyet er i sjøen skal det til enhver tid være nok elektrisk kraft tilgjengelig til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller -kilder til radioinstallasjonene. (2) Ethvert fartøy skal være utstyrt med en eller flere reservekraftkilder som kan drive radioinstallasjonene, for å gjennomføre nød- og sikkerhetskommunikasjon i tilfelle fartøyets hoved- og nødkraftkilde svikter. Reservekraftkilden eller -kildene skal samtidig kunne drive VHF-radioinstallasjonen som kreves i 9-6 første ledd nr. 1 og, avhengig av hvilke radiodekningsområder fartøyet er utstyrt for, enten MF-radioinstallasjonen som kreves i 9-8 første ledd nr. 1, MF/HF-radioinstallasjonen som kreves i 9-9 annet ledd nr. 1 eller 9-10 første ledd, eller Inmarsat skip-jord-stasjonen som kreves i 9-9 første ledd nr. 1 samt tilleggsutstyret som er nevnt i fjerde, femte og åttende ledd for en periode på minst: 1) På nye fartøy:

260 260 a) Tre timer, eller b) én time, dersom den elektriske nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft slik at det til enhver tid er nok elektrisk kraft til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller -kilder til radioinstallasjonene i en periode på minst seks timer. 2) På eksisterende fartøy: a) Seks timer, dersom fartøyene ikke er utstyrt med nødkraftkilde eller ikke fullt ut oppfyller alle relevante krav i 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft, eller b) tre timer, dersom nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft, eller c) én time, dersom nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft slik at det til enhver tid er nok elektrisk kraft til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller kilder til radioinstallasjonene, i en periode på minst seks timer. Reservekraftkilden eller -kildene trenger ikke å levere kraft til uavhengige HF- og MF-radioinstallasjoner samtidig. (3) Reservekraftkilden eller -kildene skal være uavhengige av fartøyets fremdriftsmaskineri, og fartøyets elektriske system. (4) Dersom det i tillegg til VHF-radioinstallasjonen er mulig å kople to eller flere radioinstallasjoner til reservekraftkilden- eller kildene, slik det er vist til i annet ledd, skal reservekraftkilden eller -kildene, kunne drive samtidig, i den perioden som er oppgitt, eller som er hensiktsmessig ifølge annet ledd nr. 1 eller 2, VHF-radioinstallasjonen og 1) alle andre radioinstallasjoner som kan koples til reservekraftkilden eller -kildene samtidig, eller 2) den av de andre radioinstallasjonene som forbruker mest kraft, dersom bare én av de andre radioinstallasjonene kan settes i forbindelse til reservekraftkilden eller -kildene samtidig med VHF-radioinstallasjonen. (5) Reservekraftkilden eller -kildene kan benyttes til å levere kraft til den elektriske belysning som er fastsatt i 9-5 annet ledd nr. 4. (6) Når en reservekraftkilde består av et eller flere oppladbare akkumulatorbatterier, skal 1) det finnes hjelpemidler for automatisk oppladning som kan lade opp disse batteriene, slik at de innen ti timer dekker minstekravene til kapasitet, og 2) det sørges for at batterikapasiteten er kontrollert med ikke mer enn tolv måneders mellomrom, ved hjelp av en egnet metode, når fartøyet ikke er i sjøen. (7) Plasseringen og installeringen av akkumulatorbatterier som tjener som reservekraftkilde, skal kunne sikre 1) høyest grad av ytelse, 2) en rimelig levetid, 3) rimelig sikkerhet, 4) at batteritemperaturene holder seg innenfor produsentens spesifikasjoner både under oppladning og når batteriene er ubelastet, og 5) at når batteriene er fullt ladet, kan gi kraft i minst det antall timer som kreves for drift under alle værforhold. (8) Dersom en radioinstallasjon som kreves i dette kapittel må tilføres informasjon fra fartøyets navigasjonsutstyr eller annet utstyr for å oppfylle funksjonskravene, skal hjelpemidler finnes for å sikre kontinuerlig tilførsel av slik informasjon i tilfelle svikt i fartøyets elektriske hoved- eller nødkraftkilde Godkjenning (1) Alt utstyr som dette kapittelet gjelder for skal være i samsvar med bestemmelser gitt av Post- og teletilsynet. 2 (2) Utstyr som er installert før ikrafttredelse av denne forskrift, kan fritas å samsvare fullt ut med gjeldende ytelseskrav under forutsetning av at det er likeverdig med utstyr som oppfyller ytelseskravene. Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr Se 1-2 nr. 19 og Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar Krav til vedlikehold (1) Utstyr skal være formet slik at hoveddelene lett kan erstattes uten omfattende kalibrering eller justering. (2) Når det er mulig, skal utstyr være laget og installert på en slik måte at det lett kan inspiseres og vedlikeholdes om bord. (3) Det skal foreligge tilstrekkelig informasjon om bord til at utstyret kan brukes og vedlikeholdes ordentlig. (4) Det skal foreligge tilstrekkelig med verktøy og reservedeler om bord til å kunne vedlikeholde utstyret. (5) Radioutstyret som er beskrevet i dette kapittelet skal vedlikeholdes slik at det kan oppfylle de funksjonskrav som er fastsatt i 9-4. (6) På fartøy som foretar reiser i radiodekningsområdene A1 og A2 skal tilgjengeligheten sikres ved hjelp av metoder så som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold, ombord vedlikehold eller en kombinasjon av disse. (7) På fartøy som foretar reiser i radiodekningsområdene A3 og A4 skal tilgjengeligheten sikres ved å benytte en kombinasjon av minst to metoder, slik som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold eller ombord

261 261 vedlikehold. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid frita et fartøy fra kravet om å benytte to metoder og tillate å benytte kun én metode, når det tas hensyn til fartøytype og operasjonsmåte. 1 (8) Selv om alle nødvendige forholdsregler kreves tatt for å holde radioutstyr i orden og derved sikre at skipet oppfyller alle funksjonskrav som nevnt i 9-4, skal utstyrsfeil som kun har med generell radiokommunikasjon å gjøre, ikke kunne gjøre skipet sjøudyktig og derved gi grunn for tilbakeholdelse i havner hvor reparasjonsmuligheter ikke er lett tilgjengelige, forutsatt at skipet kan utføre alle nød- og sikkerhetsfunksjoner. (9) Hvert femte år skal satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB) fremstilles for periodisk vedlikehold. Vedlikeholdet skal utføres av utstyrsfabrikanten eller servicestasjon godkjent av utstyrsfabrikanten. Etter utført periodisk vedlikehold skal satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB) tilfredsstille relevante prøvingsstandarder som beskrevet i vedlegg A i skipsutstyrsforskriften. Dato for sist utførte periodiske vedlikehold skal være påført satellittnødradiopeilesenderen. 2 Endret ved forskrift 17 des 2004 nr (i kraft 1 jan 2005). 1 Se Særkrav for norske fartøy Radiopersonell (1) Ethvert fartøy skal ha om bord kvalifisert personell for nød- og sikkerhetsradiokommunikasjon. Personellet skal ha radiosertifikater som kreves i Radioreglementet (RR), og én av dem skal være utpekt til å ha hovedansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner. (2) Personell som skal betjene radioutstyr som kreves i dette kapittel skal som minimum inneha: 1) Begrenset Radiooperatørsertifikat (ROC/GMDSS) for betjening av radioutstyr som kreves i radiodekningsområde A1, og 2) Generelt Radiooperatørsertifikat (GOC/GMDSS) for betjening av radioutstyr som kreves i radiodekningsområdene A2, A3 og A4. (3) Radioutstyr som kreves i henhold til dette kapittel tillates kun betjent av personell med relevant Radiooperatørsertifikat. 1 1 Se for øvrig bestemmelsen i 9-1 annet ledd Radiodagbok Det skal føres radioopptegnelse som beskrevet i Radioreglementet (RR), om alle hendelser i forbindelse med radiokommunikasjonstjenesten som kan være av viktighet for sikkerheten til sjøs. I stedet for føring i egen radiodagbok kan slike radioopptegnelser føres i fartøyets dekksdagbok. Kapittel 10. Navigasjonsutstyr og -arrangementer om bord Virkeområde Med mindre annet er uttrykkelig bestemt, skal reglene i dette kapittelet gjelde for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter) Fritak Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy fra enhver bestemmelse i dette kapittelet når det anser at reisens art eller fartøyets nærhet til land ikke gjør det nødvendig å følge bestemmelsene. 1 Se 1-3 og 1-16 annet ledd Navigasjonsutstyr om bord på fartøy (1) Magnetkompassanlegg 1) Fartøy med lengde (L) under 24 meter skal være utstyrt med et magnetkompass. 2) Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med a) et standard magnetkompass med reflektoravlesning, b) et styremagnetkompass, hvis ikke opplysninger om kursen som fremskaffes av standardkompasset etter bokstav a, er gjort tilgjengelig og er tydelig lesbart for rormannen fra hovedstyreplass, c) tilstrekkelige kommunikasjonsmidler mellom standardkompassets plass og den vanlige plass som fartøyets navigasjon blir kontrollert fra, og d) utstyr til å foreta peilinger over så nært opptil 360 grader av horisonten som praktisk mulig. 3) Det er førerens ansvar 1 å sørge for at hvert kompass som er nevnt i nr. 1 og 2 er korrigert, 2 og at deviasjonstabellen eller deviasjonskurven til enhver tid er tilgjengelig. 4) Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med et ekstra magnetkompass, som uten videre kan erstatte standardkompasset, med mindre det styrekompasset det vises til i nr. 2 bokstav b eller et gyrokompass er montert. 5) Dersom fartøyet opererer i fartsområde Bankfiske I eller mindre, kan Sjøfartsdirektoratet frita det enkelte fartøy fra kravet til standard magnetkompass, forutsatt at et egnet styrekompass finnes om bord. 6) Kompasser som nevnt i nr. 1, 2, 4 og 5 skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. I tillegg skal følgende oppfylles: a) Utstyr som krever elektrisk kraft for å fungere, skal automatisk bli tilknyttet fartøyets nødkraftkilde eller egen nødkraftkilde i tilfelle brudd i hovedstrømtilførselen. b) Kompassanleggets lysarrangement skal ha innebygget dimmer som kan reguleres fra rormannens plass. (2) Gyrokompassanlegg 1) Fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 1. september 1984 eller senere, skal være utstyrt med et gyrokompass som oppfyller følgende krav: a) Det skal være lett for rormannen fra vanlig

262 262 styre-plass å lese hovedgyrokompasset eller gyrorepeateren. b) For fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal det være en eller flere gyrorepeatere som skal være plassert på et sted som egner seg til å foreta peilinger over så nært opptil 360 grader av horisonten som praktisk mulig. c) Gyrokompassanlegget skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. 2) Fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget før 1. september 1984, skal være utstyrt med et gyrokompass som oppfyller kravene i nr. 1. 3) Fartøy med nødstyreplass skal minst være utstyrt med en telefon eller annet kommunikasjonsmiddel for å sende opplysninger om kursen til denne plassen. I tillegg skal fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 1. februar 1992 eller senere, være utstyrt med innretninger til å oversende synlige kompassavlesninger til nødstyreplassen. (3) Radaranlegg 1) Ethvert fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med radarinstallasjon som kan operere på 9 GHz-båndet. Fartøy med lengde (L) under 24 meter som har fartssertifikat for Bankfiske 1 eller større, skal også være utstyrt med radarinstallasjon som kan operere på 9 GHz-båndet. Utstyret skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. På fartøy med lengde (L) under 24 meter skal radaranlegget ha en indikatorskjerm med effektiv diameter på minst 180 mm. På fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal effektiv diameter minst være 250 mm. 2) Det skal finnes utstyr for radarplotting på kommandobroen på fartøy som etter nr. 1 skal være utstyrt med radarinstallasjon. På fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget 1. september 1984 eller senere, skal plotterutstyret være minst like effektivt som en refleksjonsplotter. (4) Dybdemåleanlegg 1) Fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget før 25. mai 1980 og fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 25. mai 1980 eller senere, skal være utstyrt med et ekkolodd. Utstyret skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. 2) Fartøy med lengde (L) under 45 meter skal være utstyrt med velegnede midler til å bestemme vanndybden under fartøyet. 3) Som alternativ til nr. 1 og 2, kan utstyr som brukes til fiskeleting aksepteres. (5) Farts- og distansemåleanlegg Fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget etter 1. september 1984, skal være utstyrt med innretninger for å måle fart og distanse. Utstyret skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. Fartøy under lengde (L) på 45 meter skal være utstyrt med midler til å bestemme fartøyets fart og utseilt distanse. (6) Rorvinkel og turtallsanlegg Fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget før 1. september 1984 og fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 1. september 1984 eller senere, skal være utstyrt med indikatorer som viser rorvinkel, omdreiningshastigheten til hver propell og dessuten, dersom fartøyet er utstyrt med vribare propeller eller thrustere, også stigning og driftsmåte til disse thrustere. Alle indikatorene skal kunne leses fra kommandoplassen. (7) Vedlikehold mv. I tillegg til kravene i 1-11 skal utstyret som er nevnt i første til sjette ledd holdes i forsvarlig stand. Bruksog vedlikeholdsmanual skal finnes om bord. Dersom det oppstår funksjonsfeil, skal det ikke være grunn nok til å anse fartøyet som sjøudyktig eller til å holde fartøyet tilbake i havner hvor det ikke kan sørges for rask reparasjon av utstyret. (8) Radiopeileapparat Fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal være utstyrt med et radiopeileapparat. Sjøfartsdirektoratet kan frita et fartøy fra denne bestemmelsen hvis det anser det urimelig eller unødvendig for fartøyet å ha radiopeiler om bord eller hvis fartøyet er utstyrt med annet likeverdig radionavigasjonsutstyr egnet til bruk under fartøyets planlagte reiser. Utstyret skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (9) Selvstyre-, purre- og kalleanlegg 3 På fartøy hvor det er installert selvstyreanlegg, skal selvstyreanlegget tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. I tillegg skal slike fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover være utstyrt med purre- og kalleanlegg som tilfredsstiller kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. (10) Vurdering og godkjenning av utstyr Alt utstyr som er montert i samsvar med første til niende ledd skal være av en type som er godkjent 4 av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som er installert om bord på fartøy 1. september 1984 eller senere, skal oppfylle de aktuelle funksjonsstandarder på minst samme nivå som de standardene som nevnt i vedlegg 4. Utstyr som er montert før de aktuelle funksjonsstandarder har trådt i kraft, kan fritas fra å oppfylle disse standardene fullt ut når Sjøfartsdirektoratet finner dette forsvarlig, og det tas tilbørlig hensyn til de anbefalte kriterier som EU måtte vedta i forbindelse med de aktuelle standarder. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter). 1 Føreren kan eventuelt søke bistand ved korrigeringen fra leverandør, montør eller korrigør. 2 Kompasset skal ha et korrigeringsarrangement som så langt som

263 263 mulig kan redusere deviasjonen til pluss/minus fem grader. 3 Se forskrift av 15. september 1992 nr. 704 om driftsordninger for norske skip, Se 1-2 nr. 19 og Nautiske instrumenter og publikasjoner På ethvert fartøy skal navigatøren til enhver tid ha tilgang til klokke, barometer, termometer, kikkert, nødvendige ajourførte kart, farvannsbeskrivelser, fyrliste, tidevannstabeller og andre nautiske publikasjoner som er nødvendig for den planlagte reisen. 10-4a. Automatisk identifikasjonssystemer (AIS) (1) Fartøy med en bruttotonnasje på 300 og derover og lengde (L) på 45 meter og derover bygget 1. juli 2002 eller senere, og som anløper havn i Norge eller annen EØS-stat skal være utstyrt med automatisk identifikasjonssystem (AIS). (2) Fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover bygget før 1. juli 2002 som anløper havn i Norge skal være utstyrt med automatisk identifikasjonssystem (AIS) i henhold til følgende frister: a) Fartøy med en bruttotonnasje på minst men mindre enn innen 1. juli b) Fartøy med en bruttotonnasje på minst 3.000, men mindre enn innen 1. juli c) Fartøy med en bruttotonnasje på minst 300, men mindre enn innen 1. juli Anløper fartøyet havn i annen EØS-stat enn Norge skal automatisk identifikasjonssystem (AIS) være installert innen 1. juli (3) Det automatiske identifikasjonssystemet (AIS) skal være i henhold til kravene som angitt i vedlegg 4. (4) Systemet skal holdes i gang til enhver tid, med mindre navigasjonsopplysninger er beskyttet i henhold til internasjonale avtaler, regler eller standarder. Tilføyd ved forskrift 30 juni 2003 nr. 912 (i kraft 1 juli 2003). 10-4b. Ferdskriver (VDR) (1) Fartøy med en bruttotonnasje på og derover som er bygget 1. juli 2002 eller senere, og som anløper havn i Norge eller annen EØS-stat skal være utstyrt med ferdskriver (VDR). (2) Ferdskriveren (VDR) skal være i henhold til kravene som angitt i vedlegg 4. (3) Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, skal ha Den internasjonale signalbok om bord. (4) Fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal være utstyrt med et fullt sett signalflagg og standere slik at det kan sendes meldinger ved hjelp av Den internasjonale signalbok. Fartøy med lengde (L) under 45 meter som foretar reise hvor det kan forventes å benytte los eller anløpe utenlandsk havn, skal være utstyrt med signalflaggene G, H og Q samt de flagg som inngår i fartøyets kjenningssignal. (5) I tillegg til det som er nevnt i denne paragraf skal ethvert fartøy når det går i farvann der det kan forekomme drivis, også være forsynt med minst en lyskaster som gir belysning på minst 1 lux., målt på en avstand av 750 meter. 2 1 Se bestemmelsene i 4-16 tredje ledd og 4-17 annet ledd nr. 3. For eksisterende fartøy vises det til forskrift av 18. august 1978 nr og forskrift av 11. februar 1997 nr. 127 om navigasjonshjelpemidler og broarrangementer 22 nr Delvis særkrav for norske fartøy Sikt fra kommandobroen (1) For nye fartøy med største lengde på 15 meter og derover skal sikten fra styrehus og bro tilfredsstille kravene nedenfor og kravene som er nærmere angitt i vedlegg Fra kommandoplassen skal det være fritt utsyn til havoverflaten fra to fartøylengder, eller 500 meter alt etter hvilken avstand som er minst, foran for baugen og ti grader på hver side uansett fartøyets dypgående eller trim. 2. Ingen blindsektor som forårsakes av fiskeutstyr eller andre hindringer utenfor styrehuset forenfor tvers som hindrer utsynet over havoverflaten fra kommandoplassen, skal overstige ti grader. Den totale buen av blindsektorer skal ikke overstige 20 grader. De klare sektorene mellom blindsektorene skal være på minst fem grader. Hvis utsynet imidlertid er som (3) Opplysningene som er samlet inn gjennom VDRsystemet skal stilles til rådighet for berørt EØS-stat hvis det foretas havariundersøkelse i forbindelse med ulykke som har funnet sted i farvann under en EØSstats jurisdiksjon. Tilføyd ved forskrift 30 juni 2003 nr. 912 (i kraft 1 juli 2003) Lanterner, signalfigurer og signalutstyr (1) Ethvert fartøy skal ha lanterner og signalfigurer i henhold til sjøveisreglene, del C. (2) Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal ha en signallampe til bruk i dagslys. Signallampen skal kunne tilkoples et bærbart batteri.

264 264 beskrevet i nr. 1, skal hver enkelt blindsektor ikke overstige fem grader. 3. Høyden over brodekket på den nederste kanten av kommandobroens frontvinduer skal være så lav som mulig. Ikke i noe tilfeller skal den nederste kanten hindre utsynet forover slik det er beskrevet i denne paragraf. 4. Den øverste kanten av kommandobroens frontvinduer skal gi utsyn forover mot horisonten for en person på kommandoplassen med en øyehøyde på millimeter over brodekket når fartøyet stamper i tung sjø. Imidlertid kan Sjøfartsdirektoratet, dersom det godtar at millimeters øyehøyde er urimelig og upraktisk, redusere øyehøyden, men ikke til mindre enn millimeter. 5. Det horisontale synsfeltet fra kommandoplassen skal strekke seg over en bue på ikke mindre enn 225 grader, det vil si fra rett forover til ikke mindre enn 22,5 grader aktenfor tvers på hver side av fartøyet. 6. Fra hver brovinge eller side av styrehus/bro skal det horisontale synsfeltet strekke seg over en bue på minst 225 grader, det vil si fra minst 45 grader på motsatte baug til rett forut og deretter fra rett forut til rett akterut til 180 grader på samme side av fartøyet. 7. Fra vanlig styreplass skal det horisontale synsfeltet strekke seg over en bue fra rett forut til minst 60 grader på hver side av fartøyet. 8. Fartøyets side skal være synlig fra brovingen. 9. Vinduene skal oppfylle følgende krav: a. Det skal være så lite innramming som mulig mellom vinduene på kommandobroen, og det skal ikke være rammer rett forut for styreplassen. b. Til hjelp mot refleks skal frontvinduene på broen skråne utover fra vertikalt plan, med en vinkel på minst ti grader og ikke mer enn 25 grader. c. Det skal ikke monteres polarisert eller farget glass i vinduene. d. Det skal til enhver tid og uansett værforhold være sørget for klart utsyn gjennom minst to av frontvinduene på kommandobroen. Videre skal ytterligere minst to vinduer sikres klart utsyn avhengig av broens utforming. e. I styrehus med bare én dør skal minst et av vinduene på motsatt side av døren kunne benyttes som nødutgang. 10. Styrehuset skal ikke anvendes til andre formål enn navigasjon, kommunikasjon og funksjoner som er nødvendig for behandling av fartøyet, maskineri og last. (2) Eksisterende fartøy1 skal når det er praktisk mulig, oppfylle kravene i første ledd nr. 1 og 2. Imidlertid er det ikke nødvendig med strukturelle endringer eller tilleggsutstyr. (3) På fartøy som har en uvanlig form og som etter Sjøfartsdirektoratets mening ikke kan oppfylle kravene i denne paragraf, skal det treffes tiltak for å oppnå en sikt som så langt praktisk mulig nærmer seg det som er beskrevet ovenfor. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009). 1 For eksisterende fartøy vises det til forskrift av 11. februar 1997 nr. 127 om navigasjonshjelpemidler og broarrangementer 25, 26 og 27. Kapittel 12. Avsluttende bestemmelser Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft den 1. juli 2000 for nye og eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover som omfattes av denne forskrift. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 29 juni 2007 nr (i kraft 1 juli 2007, tidligere 12-2) Overgangsbestemmelser (1) Eksisterende fartøy skal besiktes og få utstedt sertifikater i henhold til denne forskrift ved første sertifikatfornyelse eller mellomliggende besiktelse etter ikrafttredelse av denne forskrift. (2) For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, er det rederens eller førerens ansvar å sørge for at radartranspondere blir anbrakt ved første ordinære kontroll etter ikrafttredelse 1 av denne forskrift av oppblåsbare redningsflåter i henhold til 7-16 sjuende ledd, jf Endret ved forskrifter 27 sep 2002 nr. 1087, 29 juni 2007 nr (i kraft 1 juli 2007, tidligere 12-3). 1 For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter til 45 meter (L) trer denne bestemmelsen i kraft 1. januar For eksisterende fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover trådte denne bestemmelsen i kraft 1. juli Endringer i andre forskrifter Fra den dato denne forskrift trer i kraft i henhold til 12-2 oppheves forskrift av 15. oktober 1991 nr. 712 om bygging av fiske- og fangstfartøy med lengde på 15 m LOA og derover, for så vidt gjelder nye fartøy på 24 meter og derover. Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 29 juni 2007 nr (i kraft 1 juli 2007, tidligere 12-4). Forskrift om kontroll av fiske og fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde av nr Dato: FOR Departement: NHD (nærings- og handelsdept.) Ikrafttredelse: , se 15 Sist endret: For Gjelder for: Norge Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for nye og eksisterende fiske- og

265 265 fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr (i kraft 1 juli 2007). 3. Plikter Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal påse, sørge for og medvirke til at forskriften gjennomføres i samsvar med pliktbestemmelsene i skipssikkerhetsloven og denne forskriften. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr (i kraft 1 juli 2007). 4. Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Kapittel 2. Kontroll og tilsyn 5. Rederiets og skipsførerens plikter for vedlikehold og kontroll (1) Fartøyets tilstand og dets utstyr skal opprettholdes i samsvar med bestemmelsene i gjeldende forskrifter for å sikre at fartøyet til enhver tid er i sikkerhetsmessig forsvarlig stand. (2) Rederiet og skipsføreren skal sørge for å gjøre fartøyet og dokumentasjon tilgjengelig, herunder fremlegge resultatet fra tidligere kontroller på forespørsel fra godkjent foretak. Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal sørge for å tilrettelegge slik at kontrollen kan utføres på en effektiv måte. (3) Når fartøyet fremstilles for kontroll plikter rederiet og skipsføreren å informere den som kontrollerer om ethvert forhold som kan ha betydning for kontrollen. (4) Rederiet og skipsføreren skal sørge for å utføre egenkontroll i henhold til 8, samt å fremstille fartøyet for kontroll i henhold til 7 og 10 og er i den forbindelse ansvarlig for å benytte foretak som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr (i kraft 1 juli 2007). 6. Dokumentasjon ved nybygg og ombygging Ved bygging eller ombygging skal tegninger og annen dokumentasjon forelegges godkjent foretak. Før bygging eller ombygging tar til skal reder ha mottatt en skriftlig vurdering fra godkjent foretak om hvorvidt den planlagte byggingen er i samsvar med gjeldende forskrifter Kontroll ved godkjent foretak (1) Følgende fartøy skal fremstilles for fullstendig kontroll 2 ved godkjent foretak: 1) Alle nye fiske- og fangstfartøy. For fartøy som har nor-disk godkjennelse i samsvar med Nordisk Båtstandard, skal fullstendig kontroll normalt bare omfatte de forhold som ikke omfattes av den nordiske godkjennelsen. 2) Alle fiske- og fangstfartøy som ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll i løpet av de siste 30 måneder. (2) Periodisk forenklet kontroll skal avholdes i henhold til følgende: 1) Alle fiske- og fangstfartøy skal fremstilles for periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak innenfor en periode på 30 måneder. 2) Denne perioden regnes fra dato for siste fullstendig kontroll ved godkjent foretak eller Sjøfartsdirektoratet, eller dato for siste periodiske forenklet kontroll. Kon trollen kan finne sted inntil seks måneder før denne peri oden er utløpt, uten at dato for neste kontroll blir endret. (3) Annen kontroll skal avholdes i henhold til følgende: 1) Fartøy som ombygges eller forandres skal fremstilles for kontroll ved godkjent foretak. Kontrollen skal ha det om-fang som er nødvendig for å sikre at fartøyets tilstand fort-satt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter. 2) Fartøy skal også fremstilles for kontroll ved godkjent foretak når det har lidt skade eller har gjennomgått repa-rasjoner som kan medføre at fartøyets soliditet er forringet eller at utstyrets effektivitet har blitt dårligere. Kontrollen behøver normalt ikke omfatte andre deler enn de som har fått sin soliditet eller effektivitet forring-et. Kontrollen skal likevel ha det omfang som er nødvendig for å sikre at fartøyets tilstand fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter. 3) For fartøy som har nordisk godkjennelse i samsvar med Nordisk Båtstandard og som opprettholder slik godkjennelse i forbindelse med ombygging eller forandring av fartøyet, skal kontrollen normalt bare omfatte de forhold som ikke omfattes av den nordiske godkjennelsen. (4) All kontroll ved godkjent foretak utføres slik det frem går av kontrollskjema, fastsatt av Sjøfarts direktoratet. Kontrollen omfatter ikke radioinstallasjoner 3 og elektriske anlegg. 4 For klassede fartøy kan anerkjente klasse institu sjoner føre kontroll med skrog, maskineri og forhold vedrørende forurensing. 1 Se bestemmelsene i 15 og Se 9 første ledd. 3 For besiktelse og utstedelse av sertifikat for radio in stal la sjoner vises til forskrift av 22. desember 1993 nr om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy. 4 Produkt- og Elektrisitetstilsynets regler kommer til anvendelse i forbindelse med installasjon og kontroll av elektriske anlegg mv. 8. Rederens egenkontroll (1) I tillegg til å foreta løpende kontroll av fartøyet skal det utføres egenkontroll av fartøyet i forbindelse med frem stilling for fullstendig og periodisk forenklet kontroll. Egen kontrollen skal være avsluttet før kontrollen av god kjent foretak er avsluttet. Egenkontroll skal utføres i hen hold til kontrollskjema fastsatt av Sjøfarts direk to ratet eller eget skjema tilpasset fartøyet, utarbeidet av god kjent foretak. (2) Etter utført egenkontroll skal reder eller fører fylle ut og undertegne meldingsskjema, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

266 266 (3) Når meldingsskjema er undertegnet av reder eller fører skal skjemaet gis godkjent foretak. 9. Myndighetskontroll (1) Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger, kan når som helst foreta uanmeldte tilsyn av fartøy. Sjø fartsdirektoratet kan i særskilte tilfeller kreve fremstilling for wfullstendig kontroll etter 7 ved godkjent foretak eller Sjøfartsdirektoratet. (2) Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kan i særskilte tilfeller og etter skriftlig søknad fra fartøyets eier, foreta kontroll og utstede fartøyinstruks. 1 1 Se Oppfølging og omprøving av feil og mangler (1) Alle feil og mangler som avdekkes ved egenkontroll, kontroll hos godkjent foretak eller ved uanmeldt tilsyn, skal straks utbedres av reder eller fører. 1 (2) Feil eller mangler med alvorsgrad A tilsier at fartøyet ikke er sjødyktig, og vil umiddelbart bli meddelt Sjøfarts direktoratet etter avsluttet kontroll. 2 (3) På fartøy hvor det avdekkes feil eller mangler med alvors grad A eller B skal utførte utbedringer verifiseres av godkjent foretak. Verifisering av utbedring av feil eller mangler med alvorsgrad B skal utføres senest to måne-der etter at feilen eller mangelen ble avdekket. (4) På fartøy hvor det avdekkes feil eller mangler med alvors grad C, er det ikke nødvendig med verifisering av utbedringene av godkjent foretak. (5) Med mindre det anses urimelig kan reder som er uenig i godkjent foretaks registrering av feil eller mangel e.l., etter skriftlig søknad kreve at Sjøfartsdirektoratet vurderer forholdet på nytt og om nødvendig foretar ny kontroll. 3 1 Se 5 første ledd. 2 Jf. sjødyktighetsloven Se Gebyr For kontroll som Sjøfartsdirektoratet utfører, med unn-tak av uanmeldt tilsyn, betaler reder gebyr i henhold til gjeldende gebyrtariff. 1 1 Jf. forskrift av 2. februar 1996 nr. 115 om oppkreving av gebyrer til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse m.v. som foretas i henhold til Sjødyktighetsloven (gebyrforskriften) med senere endringer og tilhørende gebyrtariff. Kapittel 3. Fartøyinstruks og annen dokumentasjon 12. Fartøyinstruks (1) Fartøyet skal være utstyrt med oppdatert fartøyinstruks. Fartøyinstruksen skal være oppslått i styrehuset og være lett synlig. (2) Etter enhver kontroll 1 ved godkjent foretak skal det utstedes ny fartøyinstruks. Fartøyinstruksen skal være påført frist for neste periodiske forenklet kontroll ved godkjent foretak. (3) Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kan gjøre påtegninger på fartøyinstruksen. Endringer for øvrig på-ført fartøyinstruksen etter utstedelse tillates ikke. 1 Jf Oppbevaring av dokumentasjon (1) All dokumentasjon som kreves i henhold til gjeldende forskrifter, herunder fartøyinstruks og kontrollskjema, skal til enhver tid oppbevares om bord og være tilgjenge-lig ved tilsyn og kontroll. (2) Kopi av dokumentasjon skal oppbevares samlet på land og arkiveres på en hensiktsmessig måte. Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser 14. Ikrafttredelse mv. (1) Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2001 for nye fartøy, 1 samt for eksisterende fartøy 2 som ikke har gyldig sikker-hetssertifikat for fiske- og fangstfartøy på samme tidspunkt. (2) For eksisterende fartøy trer forskriften i kraft når for-holdene som beskrevet nedenfor i nr. 1, 2 eller 3 inntreffer etter 1. januar 2001, alt etter hva som kommer først i tid: 1) Når sikkerhetssertifikat utstedt i henhold til forskrift av 15. oktober 1991 nr. 711 om besiktelse for utstedelse av sertifikater for fiske- og fangstfartøy, og om andre besiktelser m.m. utløper, eller 2) ved dato for mellomliggende besiktelse, eller 3) når fartøyet er gjenstand for vesentlig ombygging eller forandring, uavhengig av når sikkerhetssertifikatet utløper. (3) Fra samme tidspunkt som denne forskrift trer i kraft i henhold til første og annet ledd, oppheves forskrift av 15. oktober 1991 nr. 711 om besiktelse for utstedelse av sertifikater for fiske- og fangstfartøy, og om andre besiktelser m.m. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr (i kraft 1 juli 2007, tidligere 15). 1 Jf. 2 nr Jf. 2 nr Overgangsbestemmelser (1) Når denne forskrift trer i kraft for et eksisterende far tøy, jf. 15 annet ledd, skal det fremstilles for periodisk forenklet kontroll. 1 Når denne forskrift trer i kraft for eksisterende fartøy i henhold til 15 annet ledd nr. 3, skal fartøyet i tillegg kontrolleres i henhold til 7 tredje ledd. (2) Fremstillingen for periodisk forenklet kontroll skal foretas i god tid før utstedt sikkerhetssertifikat i henhold til forskrift av 15. oktober 1991 nr. 711 om

267 267 besiktelse for utstedelse av sertifikater for fiske- og fangstfartøy, og om andre besiktelser m.m. utløper eller ved dato for mellom-liggende besiktelse. Kontrollen skal senest være avsluttet innen den dato som er angitt i sikkerhetssertifikatet. Kontrollen kan finne sted inntil tre måneder før den dato som er angitt i sikkerhetssertifikatet uten at dato for neste periodiske forenklet kontroll blir endret. (3) Dersom fartøyet ikke fremstilles for periodisk forenklet kontroll innen fristen som angitt i annet ledd, skal far tøyet fremstilles for fullstendig kontroll. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr (i kraft 1 juli 2007, tidligere 16). 1 Jf. 7 annet ledd. Forskrift om krav til utstyr og installasjon av posisjonsrapporteringsutstyr DATO: FOR DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR ENDRER: FOR , FOR , FOR GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om posisjonsrapporteringsutstyr Kapittel I. Virkeområde 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for norske fiske- og fangstfartøy som i henhold til i forskrift 21. desember 2009 nr om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy 7 skal ha posisjonsrapporteringsutstyr om bord, samt produsent, tjenesteleverandører og installatør av slikt utstyr. Kapittel II. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr 2. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr om bord i fiske- og fangstfartøy Posisjonsrapporteringsutstyr skal være typegodkjent av Fiskeridirektoratet og tilfredsstille følgende krav: a) ha radioteknisk typegodkjennelse i tråd med gjeldende regelverk, b) være installert i henhold til bestemmelsene i kapittel III og IV i denne forskriften, c) automatisk kunne sende meldinger i maskinlesbar form minst 1 gang per time med følgende innhold: i. entydig identifikasjon av fartøyet, ii. fartøyets geografiske posisjon med posisjonsfeil på under 500 meter med et konfidensintervall på 99 %, iii. dato og tidspunkt for fartøyets posisjon, iv. fart og kurs i rapporteringsøyeblikket, v. identifikasjon av hvilken rapporttype som sendes, d) være sikret mot manipulering og deaktivering, herunder sikret mot at andre enn spesielt autorisert personell skal kunne endre meldingsplanen eller meldingen som sendes til Fiskeridirektoratet, e) fungere slik at Fiskeridirektoratet skal kunne motta posisjonsopplysninger fra tilfeldige tidspunkt i tillegg til de posisjonsopplysninger som sendes i henhold til eventuell forhåndskodet rapporteringsplan, f) være av en slik art at fartøyet kan spores i alle områder der fartøy vil oppholde seg, g) være sikret mot påvirkning fra annet teknisk utstyr om bord i fartøyet. 3. Krav til tjenesteleverandør som videreformidler sporingsopplysninger fra fartøy Tjenesteleverandør som videreformidler sporingsopplysningene fra fartøy skal tilfredsstille følgende krav: SJØFORSIKRING vår spesialitet Kontakt for informasjon Telefon: Telefaks E-post: [email protected] *Midt-Norges ledende sjøforsikringsselskap*

268 268 a) sporingsmeldingene skal sendes over sikre linjer i tilnærmet sann tid i forhold til rapporteringsøyeblikket, på et format som godkjennes av Fiskeridirektoratet. b) tjenesteleverandøren skal avgi erklæring overfor Fiskeridirektoratet om at sporingsopplysningene vil bli behandlet på en måte som er sikker ut fra personvernhensyn. På forespørsel må tjenesteleverandøren kunne legge frem dokumentasjon på de tiltak som er iverksatt for å sikre dette. Kapittel III. Generelle krav til installering av posisjonsrapporteringsutstyr 4. Generelle krav til installering av posisjonsrapporteringsutstyr Posisjonsrapporteringsutstyret skal installeres: a) på en slik måte og i slike lokaliteter om bord at gjeldende bestemmelser for posisjonsrapportering oppfylles, jf. forskrift 21. desember 2009 nr om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske og fangstfartøy. b) slik det er konfigurert og fremstilt ved typegodkjenning for sporingsformål av Fiskeridirektoratet. c) av autorisert personell og i overensstemmelse med godkjent anvisning fra produsent eller tjenesteleverandør. 5. Forsegling, plombering og plassering av posisjonsrapporteringsutstyr Sender eller mottakerenheter skal: a) forsegles av autorisert personell slik at det kan oppdages ved brudd på segl dersom enheten er åpnet eller er forsøkt åpnet, b) av autorisert personell festes til fast innretning om bord på en slik måte at den ikke skal kunne flyttes uten at det oppdages ved brudd på segl eller annen sikring. De ulike enheter av posisjonsrapporteringsutstyret skal plasseres slik at de: a) ikke er til hinder for sikker manøvrering eller drift av fartøyet. b) er best mulig beskyttet mot vær, vind og vibrasjoner. c) ikke blir utsatt for påvirkning fra annet teknisk utstyr om bord i fartøyet. d) er tilgjengelige for inspeksjon og vedlikehold. 6. Aktivering og deaktivering av posisjonsrapporteringsutstyr Når posisjonsrapporteringsutstyr er montert om bord i fartøyet skal Fiskeridirektoratet kontaktes for aktivering av utstyret. Installasjon av utstyret anses ikke for å være gjennomført før Fiskeridirektoratet har signert for gjennomført aktivering for sporing. Dersom posisjonsrapporteringsutstyret blir skiftet ut med annet utstyr skal Fiskeridirektoratet kontaktes for annullering av sporingsenheten i Fiskeridirektoratets sporingsregister før utskifting finner sted. Dersom fartøy som har posisjonsrapporteringsutstyr om bord skal overføres til ny eier eller selges ut av landet, skal Fiskeridirektoratet minst to uker før eierskiftet finner sted kontaktes for deaktivering av utstyret til sporingsformål. 7. Strømtilførsel til posisjonsrapporteringsutstyret Det er skipsførers ansvar å tilse at posisjonsrapporteringsutstyret om bord har kontinuerlig strømtilførsel. Strømtilførselen til satellittsporingsutstyret skal ikke brytes uten ved nødvendig strømbrudd grunnet vedlikehold av sporingsutstyret, verkstedsopphold eller når fartøyet skal ligge uvirksom i mer enn 30 dager. Det skal sendes skriftlig melding til Fiskeridirektoratet før strøm brytes. Når strømmen til sporingsutstyret er brutt er det krav om at fartøyet ikke endrer posisjon. Endret ved forskrift 11 juni 2010 nr Kapittel IV. Spesielle krav til installering av posisjonsrapporteringsutstyr (Inmarsat) 8. Inmarsat-utstyr Inmarsat-utstyr består av sender eller mottakerenhet, antenne og strømforsyningsenhet. Sender eller mottakerenhet skal plasseres på et tørt sted i fartøyet. Antennen skal plasseres slik at best mulig kontakt med satellitt oppnås og slik at signalene ikke blir uleselige på grunn av nærliggende konstruksjoner. Skadet eller ødelagt kabel som forbinder sender eller mottakerenhet og antenne skal erstattes med kabel anbefalt for sporingsformål av utstyrsleverandør. Dersom utstyret skal programmeres med definisjoner som skal angi bestemte funksjoner («Macro Encode Messages», MEM-koder) og format for tidsangivelse utover gjeldende Inmarsat-standarder, skal koder og formater være i overensstemmelse med de krav som stilles i forbindelse med godkjennelse fra Fiskeridirektoratet. Dersom satellittsporingsutstyret som benyttes om bord i fiskefartøyene samtidig skal fungere som radioutstyr i det globale maritime nød- og sikkerhetssystemet GMDSS, skal utstyret installeres i henhold til gjeldende regelverk for installasjon av slikt GMDSS-utstyr. Kapittel V. Generelle bestemmelser, straff og ikrafttredelse 9. Autorisasjon Autorisasjon etter denne forskrift gis av Fiskeridirektoratet. 10. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) av 6. juni 2008 nr og 64. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 11. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 23. desember 1999 nr om krav til utstyr som skal benyttes om bord i fiskefartøy til sporing via satellitt, forskrift 13. juni 2000 nr. 674 om installasjon av satellittsporingsutstyr om bord i fiske- og fangstfartøy og forskrift 28. april 1999 nr. 536 om innføring av satellittbasert overvåkning av fiskefartøyers aktivitet for fartøy som har installert satelittutstyr om bord.

269 269

270 270 Organiserer sjøfolk, havfiskere og fangsfolk. Har tariffavtaler for dekk-, maskin- og catering-ansatte i innenriks og utenriks fart, for radiooffiserer, elektrikere, stuerter/forpleiningssjefer - og for havfiskeflåten. Tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nordisk Transportarbeiderføderasjon (NTF), Europeisk Transportarbeiderføderasjon (ETF) og Internasjonal Transportarbeiderføderasjon (ITF) Samarbeider med LO-forbundene, andre norske sjømannsorganisasjoner og fagforbund verd en over, i saker av felles interesse. Forbundet arbeider for å sikre havfiskeflåtens andel av fiskeressursene. Forbundet skal verne om lovgivningen som sikrer fiskernes rettigheter, samt kjempe for retten til å levere fangsten til høyest mulig pris. En overgang fra produktavgift til arbeidsgiveravgift innen fiske er fortsatt forbundets klare målsetting, for å sikre fiskerne sosiale rettigheter på lik linje med andre arbeidstakere. NSF skal også arbeide for at fiskerimedlemmene får like gode forsikringsordninger gjennom avtaleverket som andre medlemsgrupper. Postboks 2000 Vika, 0125 OSLO Tlf: Faks: E-post: [email protected]

271 271 Forslag til sjekkliste for fiskefartøy mellom 6,00 og 10,67 meter Tema Kontroll Kontrolldato Notater BRANNVERN Brannslokningsapparat Drivstofftanker og ventil Oljeovn Gassfyrt anlegg Elektrisk anlegg Isolasjon Er det minst ett brannslokningsapparat om bord? Har dette vært inne til årlig kontroll? Er drivstofftanker utstyrt med stengbar ventil på tanken? Kan disse kontrolleres far et sted utenfor maskinrommet? Er installasjon aav oljeovn i orden? Er gassfyrt anlegg i orden? Er elektrisk anlegg i orden? Er installasjonsbevis 27 for anlegget ombord? Er eksosrør og andre varme overflater tilstrekkelig isolert? Er isolasjonen i orden? REDNINGSUTSTYR Redningsdrakt Redningsbøye Redningsflåte Redningsleider Lydsignaler Finnes det redningsdrakt og vester for samtlige om bord? Er disse kontrollert og i orden? Er det minst en godkjent livbøye med lys om bord? Finnes det redningsflåte eller lettbåt ombord? Er flåten kontrollert årlig? Finnes det fastmontert redningsleider, eventuelt løs leider om bord Er denne i orden? Virker fløyte eller evt. annen innretning for å gi foreskrevne lydsignaler? VERNEUTSTYR Sikkerhetsinnretning Verne- og sikkerhetsutstyr Nødstopp NAVIGASJON Kompass Kart Er det installert egnede sikkerhetsinnretninger, som sklisikring av dekk? Anvendes dette i det daglige arbeid? Er verne- og sikkerhetsutstyr anskaffet? Anvendes dette i det daglige arbeid? Er innhalingsutstyr for fiskeredskaper utstyrt med nødstoppanordning? Fungerer denne som den skal? Er magnetkompass i orden? Finnes det oppdaterte kart for det aktuelle fartsområde hvor fartøyet benyttes?

272 272 MERKING OG LYS Lanterner Refleks Nødutganger Ventilasjonsrør Lass/losseutstyr Sikkerhetsopplæring Skader? Ventiler Stabilitetsplakat Anker/dregg Rekkverk Drenering Laste/losseutstyr Er alle lanterner, også fiskelanterner i orden? Er fartøyet påført refleksmidler som er godt synlig både fra sjøen og lufta? Ved behov skal også radarreflektor benyttes. Er nødutganger/rømningsveier tilgjengelige og ikke sperret av eventuelle redskaper? Er lukene lett å åpne og lukke? Er pakninger intakt? Er evt. ventilasjonsrør fra tanker og andre rom i orden? Er laste/losseutstyr i orden og sertifisert aav sakkyndig person? Er kopi av kursbevis for gjennomgått sikkerhetsopplæring om bord? Er fristen for repitisjonskurs overholdt? Sikkerhetskurs for fiskere skal repeteres tidligst fem år og senest etter åtte år. Er det utvendige synlige skader som har betydning for sjøsikkerheten? Er inntaks- og overbordventiler i orden? Er stabilitetsplakat slått opp om bord? Finnes anker/dreggutrustning om bord? Er dette utstyret i orden? Er rekkverk og rekker i orden? (min. 750 mm). Er det skikkelig drenering av dekk? Er evt. svalkeporter i orden? Er lasse/losseutstyr i orden og sertifisert av sakkyndig person? KRAV SOM KUN GJELDER FOR FARTØY BYGGET I 1992 ELLER SENERE Lensemuligheter Er fartøyet utrustet med min. 2 lensemuligheter? Er disse i orden? Hovedmotor Er hovedmotor med tilbehør vedlikeholdt i henhold til fabrikantene/ leverandørens spesifikasjoner? Drivreimer Er drivreimer utstyrt med tilstrekkelig verneinnretninger? Stengemuligheter for vann Styring/styremaskin Brannalarm/lensealarm Er sjøvannsinntak/avløp forsynt med stengemuligheter? Er disse i orden og lett tilgjengelige? Er styring/styremaskin vedlikeholdt og i orden? Fungerer evt. brannalarm og lensealarm? Det er ikke krav til brannalarmanlegg for fartøygruppen

273 273 Hydrostatisk utløser Sjøfartsdirektoratet har ved tilsyn registrert flere tilfeller av hydrostatutløsere som er feilmontert. Det er imidlertid enkelt og lite tidkrevende å montere utløseren korrekt. Når du kjøper ny utløser, følger monteringsveiledning med. Etter at redningsflåten har vært på service, blir det festet en veiledning direkte på flåten. Følg denne nøye! Krav Alle fiske- og fangstfartøy på 10,67 meter og derover med godkjente redningsflåter skal være montert med arrangement for fri-flyt utløsning. Sjø farts direk toratet vil arbeide for at dette også skal gjelde fartøy under 10,67 meter. Hvordan virker den? En hydrostatisk utløser sikrer at redningsflåten virker som en fri-flyt enhet. Dersom fartøyet synker, skal hydrostaten automatisk frigjøre redningsflåten fra fartøyet ved en dybde på ikke mer enn fire meter. Flåten vil flyte mot vannoverflaten, og den vil blåse seg opp når utløserlina er stram. Hydrostaten skal også frigjøre utløserlina fra fartøyet, slik at flåten bare er festet til fartøyet via et svakt ledd. Det svake leddet vil brekke når det synkende fartøyet forsøker å trekke den oppblåste flåten under vann. Flåten blir dermed frigjort helt fra fartøyet. Vedlikehold Det er svært viktig at den hydrostatiske utløseren fungerer som den skal. Utløseren skal være godkjent, og kopi av typegodkjenningssertifikat skal finnes om bord. Sjøfartsdirektoratet har ved tilsyn også registrert at utløsere ikke er fornyet til rett tidspunkt eller ikke har vært gjenstand for årlig service. Hydrostaten må fornyes når utløpsdatoen er passert, og service skal gjennomføres ved godkjent servicestasjon. Alle komponentene på utløseren må være fri for rust og uten tegn til skade eller slitasje. Den må heller ikke males. Utløserlinen må plasseres slik at den ikke henger seg fast i krybbe, rekkverk eller lignende. Følg monteringsanvisningen nøye når flåten blir montert. Er du i tvil, be en representant fra servicestasjonen om å montere flåten eller sjekke monteringen. Redningsflåte Ansvar Fartøyets fører er ansvarlig for at redningsflåten er korrekt montert. Redningsflåten skal holdes i god stand, og være klar til øyeblikkelig bruk før fartøyet forlater havn og under reisen. Flåten skal kunne settes på vannet sikkert og hurtig av én mann, også om været er dårlig. Plassering Flåten må plasseres slik at den ikke blir hindret å flyte opp, og den må ikke festes med ekstra surringer. Redningsflåten skal være festet slik at den blir holdt på plass i krybben under normal drift. Dersom flåten frigjøres manuelt, inkludert ved bruk av fjernutløser, skal redningsflåten fremdeles være solid festet til far tøyet med en line, slik at den ikke driver bort fra fartøyet. Dersom redningsflåten frigjøres ved at den hydrostatiske utløser aktiviseres når fartøyet synker, skal flåten kun være tilknyttet fartøyet -med en ut løserline som er festet til et svakt ledd.

274 274 Påbudt radio- og radioutstyr for fiske- og fangstfartøy 1) HF-installasjonen kan være kombinert med MF-installasjonen. 2) På fartøy i fartsområder som er dekket av INMAR- SAT`s geostasjonære kommunikasjonssatelitter, kan godkjent skipsjordstasjon erstatte HF-installasjonen. 3) For fartøy med sertifikat for havfiske I, er det ikke påbudt med HF-radio/installasjon. 4) Dekkede fartøy og åpne fartøy med styrehus og/eller lugar, innenfor fartsområdet Bankfiske I. 5) På nye fartøy (fra 1/1-94) og på ekst. fartøy med fartsomr. Havfiske II og større farstområde skal «Fri-flyt» operere på 406 MHz og 121,5 MHz. (Ved utskifting senest 1/1-1996). På eksisterende fartøy med fartsområde mindre enn havfiske II skal «Fri-flyt» operere på 406 MHz eller 121,5/243 MHz. 6) Det gjøres oppmerksom på forskrift av 22.des.1993 nr.1242 om radioanlegg og radiotjeneste (sist endret 13.juni 2006) ikke lenger har gyldighet for fiske- og fangstfartøy med lengde over 15 meter største lengde. For disse fartøyene er det radiodekningsområdet fartøyet opererer i som utløser krav til radioutrustning, mens fartsområdet utløser krav til nødutstyr. (Se Forskrift av 13.juni 2000 nr.660 kap.9-side ) Farts- 4) Fartøy med Fartøy med områder Innenfor sertif. sertifikat for Påbudt m.v. bankfiske I innenfor 200 fart utenfor nødradioutstyr Radio- n.mil 200 n.mil installasjon (bankfiske II) 3) VHF-radiotelefon- x x x x 10,67 og derover installajson MF-radiotelefon x x Utenfor Kystfiske installasjon bank- og bankfiske I fiske I 1) 2) HF-radio x installasjon Manuell radiopeile x x sender eller 5) Friflyt VHF eller x x COSPAS/SARSAT nødpeilesender 1 stk. håndholdt x maritimt radiotelefonapparat Fartøy med sertifikat for kystfiske eller større fartsområde skal være utstyrt med radartransponder. Fartøy med mer enn ett redningsmiddel skal ha to radartranspondere om bord. Alternativt kan en av redningsdraktene være utstyrt med en VHF nødpeilesender/draktsender som skal kunne operere på 121,5 MHz, eller MHz (VHF-kanal 70), eller andre godkjente frekvenser anvendelig til heiming i en søkog redningssituasjon. Nevnte radartranspondere og redningsdrakt med VHF nødpeilesender/draktsender skal oppbevares i styrehus og være typegodkjent. Drakt som er utstyrt med VHF nødpeilesender skal være spesielt merket. Forskrift om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy Dato: FOR Departement: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) Ikrafttredelse: Sist endret: FOR Gjelder for: Norge Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Virkeområde (1) Denne forskrift gjelder for alle fiske- og fangstfartøy som definert i 2 bokstav c, slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. (2) Forskriften her gjelder ikke for fartøy med største lengde på 15 meter og derover som er definert som nytt fartøy i henhold til forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktigelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover, 1-2 nr. 34, og fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er definert som eksisterende fartøy, jf 1-2 nr. 11. Se for øvrig nevnte forskrifts kapittel 9. 6 i forskriften her kommer ikke til anvendelse når sikkerhetssertifikat for radio ikke lenger skal utstedes. (3) Redningsfartøy som drives av Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning skal radiomessig oppfylle bestemmelsene i denne forskrift, og skal, avhengig av hvilke farvann fartøyet opererer i, oppfylle de krav som gjelder for fiske- og fangstfartøy i de samme områder. 2. Definisjoner I denne forskrift betyr: a) Bærbart to-veis VHF radiotelefonapparat: Håndholdt VHF radiotelefonapparat - som tilfredsstiller kravene i IMO-Resolution A.605(15) - for samband mellom redningsfarkoster, mellom redningsfarkost og skip, og mellom redningsfarkost og redningsfartøy. Utstyret kan også benyttes til om-bord-kommunikasjon når det er utstyrt med dertil egnede kanaler. b) Fartsområder: Fartsområdene, slik de er definert i den til enhver tid gjeldende forskrift om fartsområder. c) Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen, herunder tang og tare. d) Fri-flyt nødpeilesender: Selvutløsende nødposisjonsanvisende radiofyr («EPIRB» emergency positionindicating radio beacon) for automatisk sending av nødsignaler etter å ha flytt opp fra et synkende eller sunket fartøy. e) Manuell nødpeilesender: Manuell aktiverbar nødposisjonsanvisende radiofyr, «EPIRB» (emergency position-indicating radio beacon), for sending av peilesignaler under søk og redningsoperasjoner.

275 275 f) Radioreglementet: Den internasjonale teleunions (ITUs) reglement for radio. g) Sammenhengende lyttevakt: En lyttevakt som ikke avbrytes unntatt i korte perioder når skipets radiomottaker blokkeres eller forstyrres av skipets egne radiosendelser, eller når radioutstyret vedlikeholdes eller repareres. h) Skipsjordstasjon: Terminal i INMARSAT-systemet for benyttelse innenfor dekningsområdet for INMARSATs kommunikasjonssatelitter. Kapittel 2. Generelle bestemmelser 3. Plikter Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal påse, sørge for og medvirke til at forskriften gjennomføres i samsvar med pliktbestemmelsene i skipssikkerhetsloven og denne forskriften. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr (i kraft 1 juli 2007). 4. Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet, etter skriftlig søknad, fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Kapittel 3. Merking, besiktigelser, sertifikater m.m. 5. Merking Utstyr som omfattes av denne forskriften skal være merket slik det fremgår av forskrift 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr, eventuelt forskrift 15. juni 1999 nr. 709 om EØS-godkjenning av maritimt radioutstyr. 6. Besiktigelser (1) Når radioutstyret er installert i fartøyet skal det besiktes av en radioinspektør oppnevnt av Televerket. Installasjonen skal også besiktes når sikkerhetssertifikat for radiotelefon, som nevnt i 8 nr. 1, skal fornyes. (2) Begjæring om besiktelse som er påbudt i nr. 1, skal innsendes i god tid før besiktelsen ønskes utført. Begjæringen sendes til Televerket i Oslo eller radioinspektør på stedet. Fartøy som befinner seg i utlandet skal sende begjæringen til konsulatet på det sted hvor besiktelsen ønskes holdt. (3) Fører av fartøy skal påse at person med gyldig operatørsertifikat er tilstede for å bistå radioinspektøren ved besiktelse. (4) Person som utfører besiktelse skal påse at radioanlegget er i samsvar med de krav som er stilt i denne forskrift. Dersom det ved besiktelsen avdekkes alvorlige mangler ved anlegget, skal sikkerhetssertifikat ikke utstedes. Rapport om forholdet skal uten opphold sendes til Sjøfartsdirektoratet eller Televerket som kan kreve ny besiktelse før sikkerhetssertifikat for radiotelefon blir utstedt. Ved mindre vesentlige mangler kan imidlertid sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utstedes, men det vil da bli gitt en tidsfrist for utbedring av manglene. Føreren skal sørge for at rapport som bekrefter at manglene er utbedret blir sendt til Televerket innen utløpet av tidsfristen. Dersom manglene ikke er blir utbedret innen utløpet av tidsfristen, skal ny besiktelse foretas. (5) For besiktelse utført av Televerkets radioinspektører betales det gebyr 1 som Samferdselsdepartementet fastsetter i henhold til konsesjonsvilkårene for vedkommende radiostasjon. 1 Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrifter dekker ikke tjenester utført av Televerkets radioinspektører. 7. (Opphevet 1 jan 2001, jf forskrift 3 okt 2000 nr. 990.) 8. Sertifikater (1) Fartøy som har fartssertifikat eller fartøyinstruks for fartsområde større enn Kystfiske, skal være utstyrt med et sertifikat kalt «Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy». (2) Fartøy som i henhold til 4 er innvilget dispensasjon, skal ha et skriftlig tilsagn om bord. (3) Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy og andre dokumenter som har tilknytning til sikkerhetssertifikatet, skal slås opp på et iøyenfallende og tilgjengelig sted på fartøyet. (4) Det kan utstedes sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy til fartøy som ikke er radiopliktige etter denne forskrift, på begjæring av reder eller fører. (5) Det skal ikke utstedes sikkerhetssertifikat for noen fartøy med største lengde på 15 meter og derover som har fått utstedt fartssertifikat i henhold til forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktigelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover. Endret ved forskrift 12 juli 2006 nr Utstedelse av sertifikater (1) Sertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utstedes av Sjøfartsdirektoratet, eller den det bemyndiger, etter at radioinstallasjonen er besiktet og funnet i orden. Radioinspeksjonen i Televerket har slik bemyndigelse. (2) Dispensasjonssertifikat utstedes av Sjøfartsdirektoratet. 10. Sertifikatenes varighet (1) Sikkerhetssertifikat for radiotelefon utstedes med følgende varighet: a) 36 måneder i fartsområde Bankfiske I b) 12 måneder i fartsområde Bankfiske II og større. (2) Radiobesiktelse for fornyelse av sikkerhetssertifikat for radiotelefon kan finne sted inntil to måneder før gyldighetstiden for eksisterende sikkerhetssertifikat utløper, uten at dato for neste besiktelse blir endret. Det nye sikkerhetssertifikatet gis en gyldighetstid på henholdsvis 12 eller 36 måneder, jf. første ledd, bokstavene a) og b), fra utløpsdato for det eksisterende sertifikatet. (3) Gyldighetstiden for utstedt dispensasjonssertifikat kan være ubegrenset, forutsatt at fartøyet til enhver tid har et gyldig sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy. (4) Hvis et fartøy ikke er i norsk havn på det tidspunkt

276 276 gyldighetstiden for sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utløper, kan norsk konsul forlenge sertifikatets gyldighet. Forlengelsen kan ikke gis for et lengre tidsrom enn 5 måneder, og gjelder kun for fartøyets reise til norsk havn eller til havn i utlandet hvor fartøyet kan besiktes for fornyelse av sertifikatet. Forlengelsen påtegnes direkte på sertifikatet. Dersom sertifikatet forlenges uten at det er foretatt inspeksjon, skal fører av fartøyet gi skriftlig erklæring om at radiostasjonen er i forskriftsmessig stand. (5) I norsk havn kan sertifikatet forlenges av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Radioinspeksjonen i Televerket har slik bemyndigelse. (6) Dersom et fartøy ikke oppfyller de krav som er fastsatt i denne forskrift, kan Sjøfartsdirektoratet, eller den det bemyndiger, oppheve gyldigheten av sikkerhetssertifikatet for radiotelefon. Kapittel 4. Utrustningskrav, vakthold, mv. 11. Krav til radioanlegg (1) VHF radiotelefonstasjon: Dekket fartøy samt åpne fartøy som har styrehus og/eller lugar, skal være utstyrt med maritim VHF radiotelefonstasjon. Stasjonen skal være plassert i øvre del av fartøyet. Energikilden skal være plassert slik at den i størst mulig grad er beskyttet mot vanninntrengning som kan medføre at utstyret blir satt ut av drift. Fartøy som bygges etter at denne forskrift har trådt i kraft, skal ha egen energikilde plassert i øvre del av fartøyet. (2) MF radiotelefonstasjon: Fartøy som har fartssertifikat eller fartøyinstruks for fartsområde større enn Bankfiske I, skal i tillegg til kravene i nr. 1 være utstyrt med MF radiotelefonstasjon som oppfyller følgende krav: a) Radiotelefonstasjonen skal være plassert i øvre del av fartøyet på en slik måte at den er best mulig beskyttet mot støy som kan forstyrre korrekt mottaking av meldinger og signaler. b) Dersom radiostasjonen og broen er adskilt, skal det være installert et system for effektivt toveis samband mellom disse. Systemet skal fungere uavhengig av fartøyets øvrige interne sambandssystemer. c) Et pålitelig radiour, hvor taushetsperiodene for radiotelefoni er tydelig avmerket, skal være forsvarlig festet i en slik stilling at hele tallskiven lett kan sees fra ekspedisjonsplassen for radiotelefonstasjonen. d) Et oppslag med instruksjoner som gir en klar oversikt over fremgangsmåten for radiotelefontjenesten i tilfelle nød, skal være godt synlig fra ekspedisjonsplassen for radiotelefonstasjonen. e) Pålitelig nødlys skal forefinnes til belysning av radiotelefonstasjonens betjeningspanel, uret som er påbudt i andre ledd bokstav c) og oppslaget med instruksjoner påbudt i andre ledd bokstav d). f) Det skal være installert en hovedantenne. Dersom det benyttes strekkantenne, skal denne være beskyttet mot brudd. I tillegg skal en komplett ferdig tilpasset reserveantenne være tilgjengelig for øyeblikkelig utskifting. g) Radiotelefonstasjonen skal ha en energikilde som enten består av akkumulatorbatterier som lades fra fartøyets elektriske anlegg, eller av nødgenerator som drives uavhengig av hovedmaskineriet. Energikilden skal være plassert i den øvre del av fartøyet. Når fartøyet er i sjøen, skal energikilden til enhver tid ha tilstrekkelig kapasitet til å drive radioanlegget, nødlyset samt eventuelle tillatte tilleggsbelastninger kontinuerlig i 6 timer. Energikilden skal bare brukes til å forsyne påbudt radioutstyr og nødlys. Dersom energikilden har tilstrekkelig kapasitet kan også radiopeilemottaker og nødkretser til lys på båtdekk mv. som trekker liten strøm tilkoples, forutsatt at disse tilleggsbelastninger lett kan koples ut. Når energikilden består av batterier, skal disse alltid holdes ladet mens fartøyet er i sjøen, og det skal forefinnes midler til å anslå batterienes ladetilstand. (3) HF radiotelefonstasjon/skipsjordstasjon: Fartøy som har fartssertifikat for fiske eller fangst for fartsområde større enn Havfiske I, skal i tillegg til kravene i nr. 1 og 2 være utstyrt med HF radiotelefonstasjon. Denne kan være adskilt fra, eller kombinert med MF-stasjonen som er påbudt i nr. 2. Eventuell separat HF stasjon kan drives fra skipets nett. På fartøy i fartsområder som er dekket av INMARSATs geostasjonære kommunikasjonssatelitter, kan godkjent skipsjordstasjon erstatte HF-stasjonen. Endret ved forskrift 12 juli 2006 nr Krav til nødradioutstyr (1) Fartøy som har fartssertifikat eller fartøyinstruks for fartsområdet Kystfiske og Bankfiske I, skal være utstyrt med: a) manuell nødpeilesender montert i styrehuset, eller b) fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kravene i 13. (2) Fartøy som har fartssertifikat eller fartøyinstruks for fartsområde større enn Bankfiske I, skal være utstyrt med: a) Manuell nødpeilesender, som er montert i styrehuset på en slik måte at den hurtig kan tas med i enhver redningsfarkost og b) fri-flyt nødpeilesendere som oppfyller kravene 13 og c) bærbart to-veis VHF-radiotelefonapparat som definert i 2 bokstav a). Fiskebåtkanalene (F-kanalene) tillates installert i dette utstyret. Endret ved forskrift 12 juli 2006 nr Krav til fri-flyt nødpeilesender Fri-flyt nødpeilesender som i henhold til 12 første og andre ledd, bokstav b), installeres om bord i fartøy, skal oppfylle følgende krav: a) Fartøy, uansett byggedato, som har fartsområde Havfiske II og større, skal være utstyrt med fri-flyt nødpeilesender som opererer på 406 MHz og 121,5 MHz. På fartøy som må skifte ut nødpeilesenderen for å oppfylle dette krav, skal slik utskifting senest finne sted ved tidspunktet for neste periodiske vedlikehold for dette utstyr; dog ikke senere enn 1. januar 1996.

277 277 b) På fartøy med fartsområde mindre enn Havfiske II, og med byggedato etter 1. januar 1994 skal nødpeilesenderen operere på 406 MHz og 121,5 MHz. c) På fartøy med fartsområde mindre enn Havfiske II, og med byggedato før 1. januar 1994 skal fri-flyt nødpeilesender operere på 406 MHz eller 121,5/243 MHz. d) Fri-flyt nødpeilesender skal være montert som overdekksutstyr, og slik plassert at den med stor grad av sannsynlighet vil bli frigjort og flyte opp til overflaten dersom fartøyet skulle synke. Plasseringen skal dessuten være slik at senderen er lett tilgjengelig for manuell frigjøring, vedlikehold og inspeksjon. 14. (Opphevet ved forskrift 1 juni 2005 nr. 503.) 15. Sertifikat for radiooperatører Fartøy som er utstyrt med radioanlegg skal være bemannet med minst en radiooperatør med gyldig sertifikat for det radioanlegg som fartøyet er utstyrt med. Stillingen som radiooperatør kan kombineres med annen stilling om bord. 16. Vakthold (1) Fartøy som i henhold til 11 første ledd er utstyrt med VHF radiotelefonstasjon, skal holde sammenhengende lyttevakt på nød- og kallefrekvensen 156,8 MHz (VHF kanal 16), på det sted om bord hvorfra fartøyet navigeres. Lyttingen kan kun avbrytes når radioutstyret blir brukt til kortvarig kommunikasjon på en annen frekvens og annen mottaker ikke er tilgjengelig. (2) Fartøy som i henhold til 11 andre ledd er utstyrt med MF radiotelefonstasjon skal, i tillegg til å avholde lyttevakt som nevnt i første ledd, holde sammenhengende lyttevakt på nød- og kallefrekvensen 2182 khz. Lyttevakten skal holdes på det stedet om bord hvorfra fartøyet blir navigert. Mottaker som brukes skal være fast innstilt på 2182 khz, eller slik innrettet at den raskt og sikkert kan innstilles til denne frekvensen. Lyttingen på nød- og kallefrekvensen kan kun avbrytes når radiotelefonstasjonen blir brukt til kommunikasjon på en annen frekvens og annen mottaker ikke er tilgjengelig. 17. Radiodagbok Radiodagbok skal oppbevares på det sted hvor lyttevakten holdes. Den skal være tilgjengelig for inspeksjon når bemyndigede personer krever det. Følgende skal føres inn i dagboka: a) All kommunikasjon som har med nød- og sikkerhet å gjøre, samt tidspunkt for slik kommunikasjon. b) Informasjon om vedlikehold og lading av batterier dersom radioanleggets energikilde består av akkumulatorbatterier. Detaljer om prøving av nødradioutstyr/ bærbare apparater etter gjeldende regler. 18. Vedlikehold av utstyr (1) Alt radioutstyr som kreves i denne forskrift, skal til enhver tid holdes i god driftsmessig stand. (2) Satellitt EPIRB skal kontrolleres av et landbasert foretak (produsenten eller dennes representant) minst hvert femte år. Denne kontrollen kommer i tillegg til den årlige radiokontrollen som beskrevet i IMO-resolusjon A.948(23) - «Revised Survey Guidelines under the Harmonized System of Survey and Certification». Ved innsending av nødpeilesendere til service eller landbasert vedlikehold må batteriet frikoples. Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser 19. Ikrafttredelse mv. Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fra samme dato oppheves forskrift 1. desember 1988 nr. 997 om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy og forskrift 10. oktober 1964 nr. 1 for radioanlegg og radiotjeneste i fiskeog fangstfartøyer av hensyn til sikkerheten til sjøs. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr (i kraft 1 juli 2007, tidligere 20). Legemidler/skipsmedisin Forskrift om skipsmedisin Dato: FOR Departement: HOD (Helse- og omsorgsdept.) Ikrafttredelse: Sist endret: FOR Gjelder for: Norge Kap. I. Virkeområde og definisjoner 1. Formål Forskriften har til formål å sikre at det om bord på skip finnes skipsmedisin som er nødvendig for å ivareta arbeidstakeres og passasjerers helse og sikkerhet. Forskriften skal bidra til forsvarlig anskaffelse, oppbevaring, utlevering og kontroll av skipsmedisin. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for norske skip. Den gjelder også for redningsmidler på norske skip, jf. 13. Med mindre det fremgår noe annet av de enkelte bestemmelser er følgende unntatt fra forskriften: a) lystfartøy som brukes til ikke-ervervsmessige formål, og som ikke er bemannet med profesjonelt mannskap, b) slepebåter som opererer i havneområder, c) flyttbare innretninger i petroleumsvirksomheten på liten annonse.pdf :46 norsk kontinentalsokkel når det kan dokumenteres at C M Y CM MY CY CMY K

278 278 disse omfattes av beredskap etablert med hjemmel i 9-2 i petroleumsloven 1 som er minst likeverdig med kravene i denne forskrift, d) sjøforsvarets fartøyer, dersom de ikke opprettholder sivile sertifikater. 1 Lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet. 3. Definisjoner I forskriften menes med: a) passasjerskip: skip som skal ha passasjersertifikat, sikkerhetssertifikat for passasjerskip, sikkerhetssertifikat for hurtiggående passasjerfartøy eller tillatelse til begrenset passasjerbefordring i henhold til sjødyktighetsloven, 1 b) redningsmiddel: livbåt, redningsbåt, redningsflåter og lettbåt, c) rederi: et fartøys registrerte eier, bortsett fra når fartøyet er leid til totalbefraktning eller helt eller delvis drives av annen fysisk eller juridisk person enn eieren på grunnlag av en driftsavtale; i slike tilfeller skal totalbefrakteren, eventuelt den fysiske eller juridiske personen som driver fartøyet, anses som rederiet, d) skipsfører: den som har høyeste myndighet om bord, e) arbeidstaker: enhver som tar tjeneste på norsk skip, herunder praktikanter og lærlinger, unntatt havneloser og landbasert personell som utfører arbeid om bord på skip som ligger ved kai, f) skipsmedisin: legemidler, medisinsk utstyr mv., jf. de ikke-uttømmende lister i vedlegg 1 og 2, g) narkotika mv.: legemidler som er oppført i narkotikalisten, 2 se vedlegg 3, h) utlevering: utlevering av skipsmedisin fra bemyndiget person til rekvirent og pasient og umiddelbar bruk av skipsmedisin av bemyndiget person på pasient, i) farlig last: last som er omtalt som farlig i IMDGkoden, International Maritime Dangerous Goods Code, utgitt av International Maritime Organization (IMO). 1 Lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 2 I henhold til forskrift av 30. juni 1978 nr. 8 om narkotika m.v. 4. Fartøygrupper Med fartøygrupper menes: Fartøygruppe A: Havgående fartøyer herunder fartøyer som driver fiske til havs, uten begrensninger i fartsområde, samt havgående fartøyer som ikke faller inn under fartøygruppe B. Fartøygruppe B: Havgående fartøyer herunder fartøyer som driver fiske til havs, i farvann mindre enn 150 nautiske mil fra nærmeste havn med mulighet for medisinskfaglig assistanse eller 175 nautiske mil fra nærmeste havn med mulighet for medisinskfaglig assistanse dersom de i tillegg kontinuerlig oppholder seg innenfor rekkevidden til en helikoptertjeneste. Fartøygruppe C: Fartøyer som driver havnetrafikk og fartøyer som oppholder seg enten inntil 20 nautiske mil fra grunnlinjen eller som ikke har annen lugarinnretning enn et styrehus. Kap. II. Ansvarsforhold og tilsyn 5. Ansvar Rederiet har det overordnede ansvar for at skipet til enhver tid oppfyller kravene i denne forskrift. Anskaffelse og fornyelse av skipsmedisin skal skje uten kostnader for arbeidstakerne. Skipsføreren har ansvaret for at pliktene etter forskriften etterleves. Skipsfører kan delegere utlevering og ettersyn av skipsmedisin til en eller flere arbeidstakere, spesielt utpekt på grunn av sine kvalifikasjoner, jf. 18, 21 og Tilsyn Sjøfartsdirektoratet, eller den det gir myndighet, fører tilsyn med at rederi og skipsfører overholder bestemmelsene i forskriften. Kap. III. Krav til skipsmedisinbeholdningen 7. Generelle krav til skipsmedisinen Skipsmedisin om bord skal ved anskaffelse holde et kvalitetsnivå med hensyn til egenskaper, pakning og merking, tilsvarende de krav som stilles til slikt materiell som markedsføres i Norge. Merkingen skal være på norsk og engelsk. Krav om norsk eller engelsk merking kan fravikes, dersom det kan dokumenteres at de som skal forestå utlevering av skipsmedisin i skip fullt ut forstår merkingen. 8. Særskilte krav til legemidler Legemidlene skal være pakket i solid og hensiktsmessig emballasje som tydelig angir legemidlets generiske navn. Legemidlene skal være merket med salgsstedets navn, produsent, produksjonsnummer, holdbarhetsdato, oppbevaringsbetingelser og bruksveiledning. Art og mengde av virkestoff skal fremgå av merkingen. 9. Skipsmedisinbeholdning Skip skal være utstyrt med en skipsmedisinenhet inneholdende skipsmedisin som minst er i samsvar med vedlegg 1 og 2 for skipets fartøygruppe, jf. 4. Fiske- og fangstfartøyer som opererer innenfor fartsområde bankfiske II, jf. forskrift om fartsområder 1 23, kan utstyres som fartøygruppe B, jf. første ledd. Fartøy under 15 meter som tilhører fartøygruppe C og fartøy med tillatelse til begrenset passasjerbefordring, kan i stedet for skipsmedisinenhet i samsvar med første ledd utstyres med nødvendig førstehjelpsutstyr. Skipsmedisinenheten skal til enhver tid inneholde tilstrekkelig mengde skipsmedisin. Ved denne vurdering skal det blant annet tas hensyn til antall arbeidstakere, reisens varighet, bestemmelsessted og anløpshavner, typer arbeid som skal utføres i løpet av reisen, lastens art og faktisk fartsområde. Endret ved forskrift 14 juni 2004 nr Forskrift av 4. november 1981 nr om fartsområder. 10. Tilleggskrav for skip over 500 bruttotonn Skip over 500 bruttotonn skal i tillegg til de øvrige krav som følger av forskriften, ha nødvendig førstehjelpsutstyr i maskinrom og bysse.

279 Tilleggskrav for passasjerskip Rederiet skal i samarbeid med lege eller farmasøyt sørge for at passasjerskip til enhver tid er utrustet med nødvendig skipsmedisin. Ved vurdering av hva som er nødvendig, skal det bl.a. tas hensyn til antall passasjerer og deres behov, reisens varighet og faktisk fartsområde. Passasjerskip med sertifikat for 100 passasjerer eller mer skal ha om bord akuttmedisinsk koffert med legemidler. Med akuttkoffert menes koffert eller lignende med innhold av legemidler og medisinsk utstyr, som kan anvendes av tilstedeværende lege i behandling av alminnelige, akutte medisinske sykdomstilstander. 12. Skip som frakter farlig last Skip som frakter farlig last skal være utstyrt med de legemidler som er angitt som nødvendige, for behandling av forgiftningstilfeller angitt i MFAG, jf. 25. Dersom det kan dokumenteres at andre legemidler er likeverdige eller bedre enn det som følger av MFAG, så kan skipet være utstyrt for alternativ behandling av forgiftningstilfeller. Liste over legemidler og medisinsk utstyr må settes opp i samråd med lege. Legemidler og medisinsk utstyr som må medbringes i henhold til første ledd, og bruksrettledninger, jf. 25, skal oppbevares i forseglet koffert. Kofferten skal være tydelig merket med «førstehjelp ved forgiftninger», dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes sammen med utstyret. Enhver ferge som drives under forhold som ikke alltid gjør det mulig innen en tilstrekkelig frist eller med et tilstrekkelig varsel å kjenne arten av de farlige stoffer som fraktes, skal i forseglet koffert medføre legemidler, medisinsk utstyr og rettledning for førstehjelpsbehandling i samsvar med første ledd. For slik ferge i fast rute der overfarten skal vare under to timer, kan likevel legemidlene begrenses til slike som må gis i ytterste nødstilfeller innen et tidsrom som ikke overskrider overfartens normale varighet. Liste over legemidler og medisinsk utstyr må settes opp i samråd med lege. 13. Skipsmedisin for redningsmidler Redningsmidler skal være utstyrt med skipsmedisin som angitt i vedlegg 1 og 2, med de presiseringer som følger av kap. VI. Kap. IV. Sykelugar, lege om bord 14. Sykelugar Skip skal ha sykelugar hvis det er nødvendig ut fra mannskapets størrelse, passasjerantall, reisens varighet og faktisk fartsområde. 15. Lege om bord Skip med et mannskap på 100 arbeidstakere eller flere på en utenriksreise som overstiger tre døgn, skal ha en lege om bord med ansvar for den medisinske behandling av arbeidstakerne. Andre skip skal ha lege om bord dersom det er nødvendig. Ved vurdering av hva som er nødvendig, skal det blant annet tas hensyn til risiko og fartsområde mv. For passasjerskip gjelder i tillegg kravene i forskrift av 2. oktober 1972 nr. 4 om beregning av passasjerantall og om passasjerbekvemmeligheter m.v. 25. Kap. V. Rekvirering av legemidler til skip 16. Rekvirering Skipsfører, rederi eller den lege som er tilknyttet rederiet, har etter forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek,1 rett til å rekvirere de legemidler som skal være om bord i skip. Ved behov for øyeblikkelig hjelp plikter skipsfører å skaffe til veie nødvendig skipsmedisin så raskt som mulig. Rederiers og skipsføreres rett til å rekvirere narkotika mv. er begrenset til legemidler og mengder angitt i vedlegg 3. Sosial- og helsedirektoratet kan gi skipsverft og firmaer som leverer redningsmidler til skip, tillatelse til å rekvirere legemidler til nybygg, jf. forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek. 1 Det kan stilles særskilte krav til slik tillatelse. Legemidler som rekvireres, skal være lovlig omsatt i det land de utleveres fra og være av tilfredsstillende kvalitet, jf. 7 og 8. Et hvert innkjøp av narkotika mv. skal føres i kontrollboken, jf. 25. Ved innkjøp av skipsmedisin skal skipsfører påse at selger utsteder en fortegnelse på norsk eller engelsk i 2 eksemplarer over de leverte varer. Fortegnelsen skal oppbevares om bord frem til neste sakkyndige ettersyn etter 22. Endret ved forskrift 10 juni 2002 nr Forskrift av 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. 17. Tap av rekvisisjonsrett Dersom Sosial- og helsedirektoratet finner at skipsførers eller rederis rekvirering av reseptpliktige legemidler er uforsvarlig, kan dennes rett til å rekvirere reseptpliktige legemidler, gitt i medhold av forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek, 1 tilbakekalles. Endret ved forskrift 10 juni 2002 nr Forskrift av 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Kap. VI. Oppbevaring av skipsmedisin 18. Oppbevaring av skipsmedisin Skipsmedisin skal oppbevares slik at den holdes i god stand. Legemidler om bord skal oppbevares oversiktlig i avlåst skap, skrin, koffert e.l., godt beskyttet mot fuktighet, frost og sterk varme. Legemidler som skal oppbevares kaldt, skal oppbevares i kjøleskap. Skip i fartøygruppe A og B skal være utstyrt med låsbart medisinskap. I skip med sykelugar skal medisinskap plasseres i sykelugaren. Bare skipsfører og de han gir fullmakt, skal ha nøkkel og adgang til legemidlene i skipsmedisinenheten, jf. 9. Narkotika mv. skal alltid oppbevares innelåst. Legemidlene i skipsmedisinenhetene skal ordnes etter bruksområde, jf. vedlegg 1. Desinfeksjonsmidler til teknisk bruk skal oppbevares adskilt fra legemidler. 19. Skipsmedisin for redningsmidler Skipsmedisin for redningsmidler skal oppbevares i vanntette, forseglede beholdere tydelig merket med at det inneholder førstehjelpsutstyr og med dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over

280 280 innholdet skal finnes i beholderen. På fartøyer som ligger ubevoktet i havn, herunder fiskeog fangstfartøyer, frakteskuter og lokale ferger, skal det ikke oppbevares narkotika mv. i redningsmidler. Narkotika mv. til redningsmidlene skal for disse fartøyer pakkes i egne, vanntette beholdere, og oppbevares på lett tilgjengelig sted slik at de lett kan medbringes i en krisesituasjon. Det er skipsførers ansvar å sørge for sikker oppbevaring når fartøyet er forlatt ved kai. Redningsmidlene skal påføres tydelig merking som sier at de ikke inneholder narkotiske legemidler. 20. Førstehjelpsutstyr Førstehjelpsutstyr, jf. 9 og 10, skal oppbevares i veske, koffert, skap e.l. som skal være tydelig merket med at det inneholder førstehjelpsutstyr, dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes sammen med utstyret. Kap. VII. Utlevering og kontroll med skipsmedisin 21. Utlevering av legemidler om bord Utlevering av legemidler om bord skal bare foretas av skipsføreren eller de han gir fullmakt. Utlevering skal bare skje ved behandling av ombordværende personer. Utlevering skal som hovedregel skje etter kontakt med lege eller etter skriftlige instrukser gitt på forhånd av lege. Utlevering av legemidler skal nedtegnes av den som utleverer legemidlet. Utleveres noe legemiddel i større mengde enn den som umiddelbart anvendes, skal det leveres i egnet emballasje påført legemidlets navn og bruksanvisning. Det må vises særskilt aktsomhet ved utlevering av narkotika mv. Et hvert uttak av narkotika mv. skal føres i kontrollboken, jf Ettersyn og kassasjon Skipsmedisin skal underlegges sakkyndig ettersyn minst en gang hver tolvte måned. Kontrollen kan i unntakstilfeller utsettes i opptil fem måneder. Utført ettersyn skal dokumenteres, jf. fjerde ledd. Med sakkyndig ettersyn menes ettersyn av farmasøyt eller lege. For skip med sikkerhetsstyringssertifikat, jf. sjødyktighetsloven 1 femte kapittel med tilhørende forskrifter, kan sakkyndig ettersyn foretas hvert tredje år, forutsatt at skipsfører eller den han gir fullmakt, jf. 5, foretar tilsvarende ettersyn av legemidler og medisinsk utstyr, jf. første ledd, minst en gang hver tolvte måned. Sikkerhetsstyringssystemet skal inneholde prosedyre for kontroll og ettersyn av skipsmedisin. Skipsmedisin i redningsmidler skal i tillegg til ettersynet etter første og annet ledd kontrolleres av skipsfører eller den han gir fullmakt en gang hver måned. Skipsmedisin i oppblåsbare redningsflåter skal etterses ved den årlige kontroll av godkjent servicestasjon, jf. Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS). Ved ettersynet skal det kontrolleres at skipsmedisinen er i samsvar med kravene i forskriften, at det oppbevares på korrekt måte, at holdbarhetsdatoer ikke er overskredet og at utlevering av legemidler er nedtegnet, jf. 21. Det må kontrolleres at beholdningen av narkotika mv. er i samsvar med kontrollboken og eventuelt avvik må protokolleres og nærmere forklares. Legemidler til kassasjon skal normalt innleveres til apotek eller lignende. Ved destruksjon av legemidler om bord skal dette skje på forsvarlig måte. 1 Lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighet m.v. 23. Dokumentasjon Dokumentasjon på utført ettersyn skal for den enkelte artikkel skipet, herunder redningsmidlene, er pliktig til å medbringe, angi: a) fastsatt mengde om bord i henhold til denne forskrift, b) opptalt mengde ved ettersyn og c) merknader om begrenset holdbarhet mv. Dokumentasjonen skal være datert og signert, og ved sakkyndig ettersyn også påført vedkommendes persons virksomhets eller myndighets stempel. Dokumentasjonen på utført ettersyn skal oppbevares om bord og skal på anmodning forevises Sjøfartsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet eller den disse har gitt myndighet til det. All dokumentasjon om foretatte ettersyn, jf. 22, og utlevering av legemidler, jf. 21, skal oppbevares om bord i minst tre år. Endret ved forskrift 10 juni 2002 nr Kap. VIII. Legeråd, opplæring, utdannelse, håndbøker 24. Legeråd og evakuering Skip skal få gratis råd fra lege ved sykdom eller ulykkestilfeller formidlet gjennom kystradiostasjonene eller fra den medisinske nødmeldetjenesten. Evakuering av pasient med luftambulanse eller redningshelikopter fra skip i områder under norsk redningstjenestes ansvar, skal organiseres av vedkommende redningssentral i samarbeid med den medisinske nødmeldetjeneste. 25. Håndbøker mv. Skipet skal være utstyrt med tilstrekkelig håndbøker mv. til å sikre at førstehjelp og annen medisinsk behandling kan utføres faglig forsvarlig. Skip skal ha følgende om bord: a) Et eksemplar av denne forskriften. b) Innbundet og paginert kontrollbok til innføring av innkjøp, utlevering og innsending for destruksjon av narkotika mv., jf. 16 og 21. c) Egnet førstehjelpshåndbok på norsk og engelsk beregnet til skip. Førstehjelpshåndbok skal oppbevares sammen med utstyret av legemidler mv. Krav om norsk eller engelsk førstehjelpshåndbok kan fravikes, dersom det kan dokumenteres at skipets mannskap er språkkyndig i samsvar med førstehjelpshåndboken som medbringes. d) Kort rettledning om førstehjelp, som skal oppbevares sammen med skipsmedisinen i det enkelte redningsmiddel. Rettledningen skal være på egnet språk og skal på skip som går i norske farvann være på norsk og engelsk. Skip som transporterer farlig last, jf. 12, skal i tillegg ha om bord boken «Medical first aid guide for use in accidents

281 miljø og fiskebestander i norske kyst- og havområder. 281 Bestill rapporten på involving dangerous goods (MFAG)» eller «Veiledning for medisinsk førstehjelp» utgitt av International Maritime Organization. 26. Opplæring Skipsføreren og de han gir fullmakt til utlevering og bruk av skipsmedisin på pasient om bord skal ha gjennomgått godkjent opplæring, jf. forskrift om kvalifikasjonskrav, utstedelse av sertifikater og om sertifikatrettigheter for personell på norske skip. 1 Endret ved forskrift 14 juni 2004 nr Forskrift 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøyer og flyttbare innretninger. Kap. IX. Diverse bestemmelser 27. Fravik Sosial- og helsedirektoratet, eller den det gir myndighet, kan når særlige grunner foreligger fravike forskriftens krav. Fraviket må være nødvendig og sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette kan bare skje når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 10 juni 2002 nr Straffebestemmelser Overtredelse straffes med bøter i henhold til 339 nr. 2 i straffeloven, 1 hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. 1 Den almindelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 nr Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. juni Manger Tel: Fax: Mail: [email protected]

282 282 Sotra Anchor & Chain er kjent som en av verdens største grossister av anker og kjetting. Vi leverer til Shipping, Offshore og Oppdrettsnæringen. Ta kontakt for et godt tilbud i dag! WE ARE ANCHOR-CHAIN Our locations: Rotterdam - Shanghai - Bergen - Aberdeen - Nantong SOTRA ANCHOR & CHAIN Sotra Marine Produkter AS Vindenes, 5363 Aagotnes NORWAY Tel: Fax: [email protected] Web:

283 283 Finn aktuelle lover og forskrifter på internett: Her finner du oppdaterte versjoner av alle norske lover og forskrifter. Her finner du oppdaterte elektroniske versjoner av forskrifter på Sjøfartsdirektoratets område, blant annet fulltekstversjoner av de aller fleste forskriftene i Sjøfartsdirektoratets publikasjon "Regler for passasjerog lasteskip m.v.". På finner du dessuten nytt og endret regelverk i våre R- og F-rundskriv. For de som ikke har tilgang til Internett er det fremdeles anledning til å ta kontakt med nærmeste stasjon eller direkte hit for å få de aktuelle forskrifter og skjemaer. Mest aktuelle lover for fiskefartøy: LOV nr. 09 Lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) LOV nr 39: Lov om sjøfarten (sjøloven) LOV nr 50: Lov om arbeidstiden og hviletiden på skip LOV nr 18: Sjømannslov Mest aktuelle forskrifter for fiskefartøy: FOR nr 660: Forskrift om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover FOR nr 985: Forskrift om kontroll av fiske- og fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde FOR nr 787: Forskrift om arbeids- og hviletid på fiske- og fangstfartøy FOR nr 687: Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger FOR nr 423: Forskrift om arbeid og utplassering av ungdom på norske skip FOR nr 1309: Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip FOR nr 439: Forskrift om skipsmedisin FOR nr 808: Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip FOR nr 1455: Forskrift om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften) FOR nr 88: Forskrift om sikkerhetsopplæring for fiskere FOR nr 231: Forskrift om rapportering av hendelse til sjøs FOR nr 1122: Forskrift om hindring av forurensning fra skip m.m. FOR nr 01: Forskrift om om faremeldinger, værtjeneste, nødmeldinger, livredningssignaler m.v. FOR nr 04: Forskrift om laste- og losseinnretninger på skip FOR nr 05: Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen FOR nr 708: Forskrift om bygging og utrtustning av fiskefartøy og fangstfartøy fra 6 meter opp til 15 meter

284 284 Oversikt over kontakter ved de godkjente kontrollforetak som kan foreta kontroll av fiske- og fangstfartøy med største lengde fra 10,67 til 15 meter Navn Kontakt Telefon Fax Mobil e-post Nordnorsk Skipskonsult AS (NSK) NSK Myre Anton Preben (Hovedkontor) Johansen NSK Harstad Roar Bergvoll Control Service AS Roger (Bodø) Wilhelmsen Skarship AS Johnny (Svolvær) Skarheim Nord Inspeksjon AS Johan (Tromsø) Heggelund Hammerfest Industriservice AS (Hammerfest) Snorre Røe Minic Test & Harry Inspeksjon (Mosjøen) Nicolaysen Polarkonsult AS Polarkonsult Harstad Jacob Lauritsen (Hovedkontor) Karl O. Pedersen Polarkonsult Tromsø Øystein Johansen ASA Maritim (Svolvær) Kjetil Albertsen Quality Maritime Services (QMS) QMS (Ålesund, Kristiansund N og Florø) Sigleiv Karlsen [email protected] Selfa Arctic AS Selfa Arctic Rødskjær AS Haakon Trane [email protected] Selfa Arctic Stein Are Trondheim AS Ystmark [email protected] Technimar AS Technimar AS (Rissa) Arve Sporstøl [email protected] Marinora (Vikna, Nærøy, Rørvik, Sandnessjøen) Gunnar Flatmo [email protected]

285 285 Denne oversikten oppstiller en geografisk grense for radiodekningsområdene A1 og A2. All informasjon er hentet fra Admirality List of Radio Signals, Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS), Volume 5, NP 285, 2001/02. Radiodekningsområde A1 Stasjon MMSI Posisjon Rekkevidde Status (nm) Bergen Operativ (MRCC Stavanger) Fjernkontrollerte stasjoner: Bergen 60 25'N, 5 22'E 65 Frigg (rigg) 59 53'N, 2 04'E 30 Planlagt Grimo 60 24'N, 6 40'E 69 Heimdal (rigg) 59 34'N, 2 13'E 30 Planlagt Lindas 60 35'N, 5 20'E 59 Oseberg (rigg) 60 30'N, 2 50'E 30 Sotra 60 19'N, 5 07'E 53 Stord 59 52'N, 5 30'E 74 Bjørnøya 'N, 19 01'E 40 Operativ (MRCC Bodø) Fjernkontrollert av Bodø Radio Bodø Operativ (MRCC Bodø) Fjernkontrollerte stasjoner: Andenes 69 17'N, 16 01'E 54 Fornesfjell 67 26'N, 15 27'E 68 Fredvang 68 06'N, 13 11'E 21 Hadsel 68 33'N, 14 53'E 61 Hagskaret 68 10'N, 13 42'E 36 Harstad 68 48'N, 16 31'E 36 Hillesøy 69 39'N, 18 00'E 41 Hova 66 01'N, 12 49'E 57 Kistefjell 69 18'N, 18 08'E 85 Kvalnes 68 21'N, 13 58'E 40 Lødingen 68 24'N, 15 58'E 13 Meløy 66 51'N, 13 38'E 50 Mo i Rana 66 12'N, 13 45'E 71 Myre/Vesterdalen 68 57'N, 15 01'E 30 Narvik 68 28'N, 17 10'E 48 Rønvikfjell/Bodø 67 18'N, 14 27'E 41 Sandøy 70 03'N, 18 32'E 57 Sorollness 68 44'N, 16 50'E 13 Stamnes 68 49'N, 15 29'E 13 Steigen 67 50'N, 15 00'E 77 Svolvær 68 24'N, 15 07'E 18 Traenfjord 66 32'N, 12 49'E 53 Værøy 67 40'N, 12 38'E 59 Tønsnes 69 43'N, 19 08'E 47 Tromsø 69 39'N, 18 57'E 36 Vega 65 38'N, 11 54'E 75 Farsund Operativ (MRCC Stavanger) Fjernkontrollerte stasjoner: Arendal 58 27'N, 8 45'E 36 Farsund 58 04'N, 6 45'E 29 Kristiansand 58 04'N, 7 59'E 36 Lindesnes 58 01'N, 7 04'E 40 Storefjell 58 09'N, 6 43'E 52 Florø Operativ (MRCC Stavanger)

286 286 Fjernkontrollerte stasjoner: Bremanger 61 52'N, 5 00'E 74 Gulen 61 02'N, 5 09'E 73 Gulfax (rigg) 61 11'N, 2 11'E 30 Kinn 61 34'N, 4 46'E 52 Raudeberg 62 00'N, 5 09'E 38 Sagtennene 61 54'N, 6 07'E 85 Snorre (rigg) 61 27'N, 2 09'E 31 Sogndal 61 10'N, 7 07'E 93 Rogaland Operativ (MRCC Stavanger) Fjernkontrollerte stasjoner: Bjerkreim 58 38'N, 5 58'E 66 Bokn 59 13'N, 5 26'E 50 Draupner (rigg) 58 11'N, 2 28'E 30 Ekofisk (rigg) 56 32'N, 3 13'E 30 Haugesund 59 25'N, 5 20'E 47 Sleipner A (rigg) 58 22'N, 1 54'E 30 Stavanger 58 56'N, 5 43'E 40 Ula (rigg) 57 07'N, 2 51'E 30 Valhall (rigg) 56 17'N, 3 24'E 30 Planlagt Yme (rigg) 57 49'N, 4 31'E 30 Planlagt Svalbard Operativ (MRCC Bodø) Fjernkontrollerte stasjoner: Isfjord 78 02'N, 13 40'E 23 Kongsvegpasset 78 45'N, 13 30'E 78 Longyearbyen 78 15'N, 15 24'E 21 Tjøme Operativ (MRCC Stavanger) Fjernkontrollerte stasjoner: Drammen 59 40'N, 10 26'E 24 Halden 59 11'N, 11 26'E 53 Oslo 59 59'N, 10 40'E 62 Porsgrunn 59 14'N, 9 42'E 66 Risør 58 43'N, 9 12'E 35 Tjøme 59 05'N, 10 25'E 30 Vardø Operativ (MRCC Bodø) Fjernkontrollerte stasjoner: Båtsfjord 70 40'N, 29 42'E 49 Berlevåg 70 52'N, 29 05'E 40 Fuglen 70 39'N, 21 58'E 55 Havøysund 71 00'N, 24 36'E 49 Helligfjell 70 07'N, 22 56'E 63 Honningsvåg 70 59'N, 25 54'E 56 Kirkenes 69 45'N, 30 08'E 44 Mehamn 71 03'N, 28 07'E 49 Oksen 70 58'N, 27 21'E 51 Skjervøy 70 01'N, 20 59'E 37 Tana 70 28'N, 28 13'E 65 Torsvåg 70 15'N, 19 30'E 23 Trolltind 70 04'N, 20 26'E 78 Tyven 70 38'N, 23 42'E 57 Varangerfjord 70 05'N, 29 49'E 41 Vardø 70 20'N, 31 02'E 40 Ørlandet Operativ (MRCC Stavanger/Bodø) Fjernkontrollerte stasjoner: Aksla 62 29'N, 6 12'E 41 Åsgård B (rigg) 65 07'N, 6 47'E 30 Draugen (rigg) 64 21'N, 7 47'E 30 Planlagt

287 287 Forbordsfjell 63 32'N, 10 54'E 66 Gamlemstvet 62 35'N, 6 19'E 80 Heidrun (rigg) 65 20'N, 7 19'E 30 Hjørunganes 62 21'N, 6 07'E 19 Kopparen 63 48'N, 9 45'E 64 Kristiansund 63 07'N, 7 42'E 34 Litlefonni 63 23'N, 8 43'E 56 Molde 62 45'N, 7 08'E 59 Mosvik 63 46'N, 10 58'E 55 Namsos 64 27'N, 11 32'E 58 Nerlandshorn 62 21'N, 5 33'E 59 Njord A (rigg) 64 16'N, 7 12'E 30 Planlagt Norne (rigg) 66 02'N, 8 05'E 30 Planlagt Reinsfjell 62 57'N, 7 56'E 84 Rørvik 64 53'N, 11 14'E 43 Yttervåg 64 18'N, 10 18'E 34 Radiodekningsområde A2 Bjørnøya (Norge) Bjørnøya (fjernkontrollert av Bodø Radio) 'N, 19 01'E 200 Operativ (MRCC Bodø) Danmark (inkl. Tyskland, Nordsjøen og den baltiske kyst) Lyngby Operativ (MRCC Århus) (MRCC Bremen) Fjernkontrollerte stasjoner: Blåvand 55 33'N, 8 07'E 153 Skagen 57 44'N, 10 35'E 148 Færøyene (Danmark) Torshavn 'N, 6 47'W 225 Operativ (MRCC Corsen) Grønland (Danmark) Aasiaat 'N, 53 31'W 280 Operativ (MRCC Grønnedal) Fjernkontrollerte stasjoner: Sisimiut 66 55'N, 53 40'W 270 Upernavik 72 47'N, 56 10'W 280 Nuuk 'N, 52 01'W 250 Operativ (MRCC Grønnedal) Fjernkontrollert stasjon: Paamiut 62 00'N, 49 43'W 230 Qaqortoq 'N, 46 36'W 220 Operativ (MRCC Grønnedal) Fjernkontrollert stasjon: Ikerassuaq 60 03'N, 43 10'W 220 Ammassilik 'N, 37 38'W 280 Operativ (MRCC Grønnedal) Island Reykjavik Operativ (MRCC Coastal/Oceanic) Fjernkontrollerte stasjoner: Arnarnes - Tx site 66 05'N, 23 02'W 200 Gar_skagi - Rx site 64 04'N, 22 41'W 200 Grimsey - Rx site 66 31'N, 17 59'W 200 Gufunes - Rx site 64 05'N, 21 50'W 200 Hóll - Rx site 65 35'N, 14 15'W 200 Hornafjor_ur - Tx site 64 15'N, 15 13'W 200 Nes - Tx site 65 42'N, 13 42'W 200 Pverfjalli - Rx site 66 02'N, 23 18'W 200 Raufarhöfn - Tx site 66 27'N, 15 56'W 200 Rjúpnahæ_ - Tx site 64 05'N, 21 50'W 200 Sæfjall 63 25'N, 20 16'W 200

288 288 Saudanes 66 11'N, 18 57'W 200 Streite - Rx site 64 43'N, 13 59'W 200 Sudurnes - Tx site 64 09'N, 22 02'W 200 Den Irske Republikk Malin Head 'N, 7 20'W 150 Operativ (MRCC Dublin) Valentia 'N, 10 21'W 150 Operativ (MRCC Dublin) Jan Mayen I (Norge) Jan Mayen (fjernkontrollert av Bodø Radio) 'N, 8 40'W 200 Operativ (MRCC Bodø) Nederland Nederlands Kystvaktradio Operativ (JRCC IJmuiden) Fjernkontrollerte stasjoner: Scheveningen - Tx site 52 06'N, 4 16'E 250 IJmuiden - Rx site 52 27'N, 4 35'E 150 Noordwjik - Rx site 52 17'N, 4 28'E 150 Terchelling - Rx site 53 21'N, 5 12'E 150 Norge (fastland) Bergen 'N, 4 52'E 200 Operativ (MRCC Stavanger) Bodø 'N, 14 23'E 200 Operativ (MRCC Bodø) Fjernkontrollerte stasjoner: Andenes 69 18'N, 16 04'E 200 Sandnessjøen 66 01'N, 12 37'E 200 Farsund 'N, 6 45'E 200 Operativ (MRCC Stavanger) Florø 'N, 5 00'E 200 Operativ (MRCC Stavanger) Ørlandet 'N, 9 36'E 200 Operativ (MRCC Stavanger/Bodø) Rogaland 'N, 5 36'E 200 Operativ (MRCC Stavanger) Tjøme 'N, 10 37'E 200 Operativ (MRCC Stavanger) Vardø 'N, 31 06'E 200 Operativ (MRCC Bodø) Fjernkontrollerte stasjoner: Berlevåg 70 52'N, 29 04'E 200 Hammerfest 70 40'N, 23 40'E 200 Tromsø 69 39'N, 18 57'E 200 Russland (Arktisk kystlinje) Arkhangelsk 'N, 40 32'E * Forsøk (MRSC Arkhangelsk) Kandalaksha NI 67 08'N, 32 25'E 150 Planlagt (MRSC Arkhangelsk) Murmansk 'N, 33 01'E 170 Operativ (MRCC Murmansk) * Beloye More (Hvitehavet) til 66 N Storbritannia MRCC Aberdeen 'N, 1 51'W 150 Operativ (MRCC Aberdeen) MRCC Clyde 'N, 4 48'W 150 Operativ (MRCC Clyde) MRCC Falmouth 'N, 5 07'W 150 Operativ (MRCC Falmouth) MRSC Holyhead 'N, 4 38'W 150 Operativ (MRSC Holyhead) MRSC Humber 'N, 0 10'W 150 Operativ (MRSC Humber) MRSC Milford Haven 'N, 5 03'W 150 Operativ (MRSC Milford Haven) MRSC Shetland 'N, 1 08'W 150 Operativ (MRSC Shetland) MRSC Stornoway 'N, 6 20'W 150 Operativ (MRSC Stornoway) MRSC Tyne Tees 'N, 1 25'W 150 Operativ (MRSC Tyne Tees) Svalbard (Norge) Svalbard 'N, 13 40'E 200 Operativ (MRCC Bodø) Tilføyd ved forskrift 1.oktober 2003 nr. 1205

289 289 SCANFISHPHOTO Livet i havet vårt felles ansvar

290 290 Kapittel 10 Gjelder fisket Anadrome laksefisk i sjøen, regler om fiske etter Barentshavet, norsk fiske i russisk sone.371 Bruk av lys ved laksefisk og innlandsfisk 396 Danmark, fiskeriterritorium i Nordsjøen Deltagerloven Drivgarnsfiske etter anadrome laksefisk 396 Ervervstillatelse, tilbakekall av EU-sonen, føring av fangstdagbok/rapportering Fangstrapportering for norske fartøy Midt-Atlanterhavsrygg Fiske i NAFO, NEAFC og CCAMLR-områdene Fiske i områder utenfor Norges jurisdiksjon Fiskeriforbudsloven Fiskerigrensen Fiskerigrenser andre land Fiskesone Norge/Grønland/Danmark, avgrensning Fleksible områder, kontroll Færøyene, fiskeriterritorium Færøyene, grenselinje til Norge Føring av fangstdagbok, instruks for Føring av manntall Grunnlinjepunkter for sjøterritorium Fastlands-Norge Grønland, data for 12 og 200 n.m. grense Havressurslova Inndragning av fangst Island, 200-mils grense Island, grenselinje til Jan-Mayen Island, grunnlinjepunkter Jan Mayen, fiskerisonen Jan Mayen, grenselinje til Island Jan-Mayen, fiskerisone Jan-Mayen, grunnlinjepunkter Konsesjonsforskriften Laksefiskeloven Matloven Nedsenking av garnredskap Norges sjøterritorium Norges økonomiske sone Norsk fiske i russisk sone i Barentshavet Oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy.374 Opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk Rapportering av fangst for norske fartøy. 364 Registrering og rapportering ved fiske, forskrift Sorteringsrist i reketrål, utforming og innmontering Sorteringsristsystem, bruk i fiske med stormasket trål Storbritannia, 200-mils grense Storbritannia, kart over grenselinje Svalbard, fiske etter reker i fiskevernsonen Svalbard, fiske etter reker i territor.-/indre farvann Svalbard, fiskevernsone Svalbard, grunnlinje sjøterritoriet ved Svalbard Svalbard, maskevidde etc. fiske i fiskevernsonen Svalbard, maskevidde etc. fiske i territorial-/indre farvann Svalbard, rapportering ved fiske i fiskevernsonen Svalbard, rapportering ved fiske i territor.farvann og indre farvann Utøvelse av fiske i sjøen

291 291 Havressurslova Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar Denne lov erstatter tidligere Saltvannsfiskeloven. Ifølge Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet vil den tre i kraft fra 1.januar Dato: LOV Departement: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) Ikrafttredelse: Sist endret: Korttittel: Havressurslova Kapittel 1. Innleiande føresegner 1. Formål Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna. Ikkje i kraft. 2. Retten til ressursane Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg. Ikkje i kraft. 3. Sakleg verkeområde Lova gjeld all hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale. Viltlevande marine ressursar er fisk, sjøpattedyr med heilt eller delvis tilhald i sjøen, andre marine organismar og plantar med tilhald i sjøen eller på eller under havbotnen, og som ikkje er i privat eige. Lova gjeld likevel ikkje hausting og anna utnytting av anadrome laksefiskar slik det er definert i lov 15. mai 1992 nr. 47 om lakse- og innlandsfisk m.v. 5 bokstav a. For å sikre at hausting og anna utnytting skjer i samsvar med føresegner fastsette i eller i medhald av lova, gjeld lova også for andre tiltak i samband med hausting og anna utnytting av fangst, så som omlasting, levering, landing, mottak, transport, oppbevaring, produksjon og omsetning. Føresegnene i kapittel 5 jf. kapittel 11 og 12, gjeld også for annan aktivitet enn den som er nemnd ovanfor, når slik aktivitet har innverknad på hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale. Ikkje i kraft. 4. Stadleg verkeområde Lova gjeld på norsk fartøy, på norsk landterritorium unnateke Jan Mayen og Svalbard, i norsk sjøterritorium og indre farvatn, på den norske kontinentalsokkelen og i område oppretta med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 1 og 5. Kongen kan fastsetje at heile eller delar av lova skal gjelde på norsk landterritorium på Jan Mayen, Svalbard, Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land. Utanfor område som er nemnde i første og andre ledd, gjeld lova for norske rettssubjekt så langt dette ikkje strir mot jurisdiksjonen til ein annan stat, og for dei som er omfatta av 5 andre ledd. Ikkje i kraft. 5. Personelt verkeområde Lova gjeld for alle innanfor det stadlege område til lova. I område som er oppretta med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 1 og 5, gjeld forskrifter etter lova her likevel berre for utlendingar og utanlandske føretak når det er fastsett i forskriftene. For utlendingar og utanlandske føretak gjeld lova i område utanfor nokon stats jurisdiksjon når dette følgjer av internasjonal avtale. I slike område gjeld lova også for statslause fartøy og for fartøy som kan sidestillast med slike. Ikkje i kraft. 6. Tilhøvet til folkeretten Lova gjeld med dei avgrensingane som følgjer av internasjonale avtalar og folkeretten elles. Ikkje i kraft. 7. Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn Departementet skal vurdere kva slags forvaltningstiltak som er nødvendige for å sikre ei berekraftig forvaltning av dei viltlevande marine ressursane. Ved forvaltninga av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet skal det leggjast vekt på a) ei føre-var-tilnærming i tråd med internasjonale avtalar og retningslinjer b) ei økosystembasert tilnærming som tek omsyn til leveområde og biologisk mangfald c) ein effektiv kontroll med hausting og anna utnytting av ressursane d) ei formålstenleg fordeling av ressursane, som mellom anna kan medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna e) ei optimal utnytting av ressursane som er tilpassa marin verdiskaping, marknad og industri f) at haustingsmetodar og reiskapsbruk tek omsyn til behovet for å redusere moglege negative verknader på levande marine ressursar g) at forvaltningstiltak er med og sikrar det materielle grunnlaget for samisk kultur. Endres ved lov 19 juni 2009 nr. 100 (i kraft i kraft fra den tid Kongen bestemmer). 8. Reguleringsråd Departementet kan oppnemne eit reguleringsråd som kan gje fråsegner før fastsetjing av forskrifter i medhald av lova. Departementet kan fastsetje forskrifter om samansetjinga av reguleringsrådet og om oppgåvene til rådet. Organisasjonar for dei interessene som sakene vanlegvis vedkjem, skal vere representerte i rådet. Når reguleringsrådet har gjeve fråsegn om reguleringsforskrifter etter 11 til 13 og 16, er det ikkje nødvendig med høyring etter reglane i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 37. 8a. Saker der fylkeskommunane har kompetanse Fylkeskommunane kan fatte vedtak på særskilde områder

292 292 innanfor lova sitt verkeområde når dette er fastsett i forskrift. Departementet kan i forskrift fastsetje nærare reglar om fylkeskommunane sin kompetanse etter denne føresegna. I dei sakene der fylkeskommunane er gitt kompetanse til å fatte vedtak, er Fiskeridirektoratet klageinstans. Tilføyd ved lov 9 jan 2009 nr. 4 (i kraft 1 jan 2010). Kapittel 2. Marin bioprospektering 9. Gjennomføring av marin bioprospektering Kongen kan fastsetje at uttak og undersøking i sjø i samband med marin bioprospektering krev løyve frå departementet. Føresegnene i lova gjeld for marin bioprospektering så langt dei høver. Kongen kan fastsetje forskrifter om marin bioprospektering, mellom anna gjere unntak frå føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, fastsetje kva slags opplysningar søknaden skal innehalde, og gje nærare reglar om kva slags vilkår som kan setjast. Ikkje i kraft. 10. Fordelar frå utnytting av marint genetisk materiale I løyve etter 9 kan det fastsetjast at ein del av fordelane frå utnytting av norsk marint genetisk materiale skal tilfalle staten. I løyve etter 9 kan det fastsetjast at genetisk materiale og resultat frå prospekteringa ikkje kan omsetjast eller formidlast vidare utan samtykke frå og eventuelt vederlag til staten. Når det er drive marin bioprospektering eller utnytting av genetisk materiale utan at det er gjeve løyve etter 9, kan Kongen fastsetje at ein del av fordelane som nemnde i første ledd skal tilfalle staten. Ikkje i kraft. Kapittel 3. Fangstmengd og kvotar 11. Nasjonal kvote, gruppekvote og distriktskvote Departementet kan fastsetje eit største tillate uttak (nasjonal kvote) for viltlevande marine ressursar målt i kvantum, individ, haustingsdøgn eller andre innsatsfaktorar. Nasjonal kvote skal fastsetjast for bestemte tidsrom. Når det er fastsett ein nasjonal kvote, kan det ikkje fastsetjast gruppekvotar, forskings- og undervisningskvotar og liknande som til saman utgjer meir enn den nasjonale kvoten. Departementet kan fastsetje eit største tillate uttak for kvar fartøy- eller reiskapsgruppe eller anna definert gruppe (gruppekvote). Gruppekvote skal fastsetjast for bestemte tidsrom. Departementet kan fastsetje at ein del av den nasjonale kvoten eller ein del av gruppekvoten for ei eller fleire fartøygrupper skal leverast til tilverking ved landanlegg i bestemte distrikt (distriktskvote). Departementet kan fastsetje forskrifter om fordeling av og vilkår for utnytting av distriktskvoten. Departementet kan fastsetje at ein del av den nasjonale kvoten eller ein del av gruppekvoten for ei eller fleire fartøygrupper skal leverast til ein bestemt bruk eller i ein bestemt tilstand. Når ei fartøygruppe samla får ei rimeleg fangstordning, kan departementet fastsetje fangstavgrensingar for desse eller at fartøya i gruppa ikkje skal få vere med i enkelte fiskeri. Ikkje i kraft. 12. Kvotar for fartøy Departementet kan i forskrift fastsetje kvotar for enkeltfartøy målt i kvantum, individ, haustingsdøgn eller andre innsatsfaktorar. Kvotane kan fastsetjast for visse tidsrom eller per tur og for ein bestand eller samla for fleire bestandar. Når verksemda fell inn under lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven), kan kvoten berre haustast med fartøy som det er gjeve erversløyve for, og som kan nyttast i verksemda etter reglane i deltakerloven. Når verksemda ikkje fell inn under deltakerloven, kan kvoten tildelast til person eller føretak. Det kan setjast vilkår om registrering i eige register for slik tildeling. Departementet kan gje nærare føresegner om registeret. Ikkje i kraft. 13. Kvotar til forsking, overvaking, undervisning og praktiske reiskapsforsøk Det kan tildelast kvotar til a) forskingsinstitusjonar b) den som får løyve til praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangstmetodar og liknande etter 66 c) overvaking av fiskefelt d) offentleg godkjende undervisningsinstitusjonar. Ved hausting av kvotar som er nemnde i første ledd, kan det nyttast eigne fartøy eller leigde fartøy som det er gjeve ervervsløyve for, når verksemda elles ville kome inn under deltakerloven. Reiskapsavgrensingane for fartøy som ikkje er merkeregistrerte, jf. 22, gjeld ikkje for hausting etter denne føresegna. Ikkje i kraft. 14. Spesielle kvoteordningar Som ledd i ei tilpassing av fiskeflåten til ressursgrunnlaget kan departementet i forskrift gje reglar om høgare kvote for enkeltfartøy når anna fartøy permanent eller mellombels vert teke ut av haustingsverksemda. Departementet kan fastsetje fleire vilkår for tildeling av slik høgare kvote. Kapittel 4. Gjennomføring av hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar 15. Ilandføringsplikt All fangst av fisk skal førast i land. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå ilandføringsplikta og forby utkast av biologisk avfall. Departementet kan i forskrift fastsetje plikt til ilandføring av bifangst av andre marine organismar, plantar, sjøpattedyr og sjøfuglar eller rapporteringsplikt for slik bifangst. Ikkje i kraft. 16. Gjennomføring av hausting All hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar skal skje så skånsamt som mogleg.

293 293 Departementet kan fastsetje forskrifter om gjennomføring av hausting, mellom anna om a) tidsrom for hausting og tidspunkt for utsegling b) kor mange fartøy frå ulike grupper som kan hauste samtidig i eit område c) forbod mot hausting i visse område, av visse artar eller med visse reiskapar d) utforming, merking, bruk og røkting av reiskapar og andre innretningar som vert nytta i samband med hausting e) største eller minste tillatne storleik på individ og at det berre eller for ein del skal haustast hann- eller hoindivid f) tillaten bifangst g) utforming og bruk av haustingsreiskapar for å redusere skadeverknader på andre artar enn målartane. Ikkje i kraft. 17. Tap av reiskapar Den som mistar eller må kutte reiskapar, har plikt til å sokne etter reiskapane. Departementet kan gjere unntak frå plikta til å sokne. Departementet kan fastsetje forskrift om rapportering ved tap av reiskapar eller funn av tapte reiskapar, mellom anna om kva som er mista og kvar reiskapane er mista. Ikkje i kraft. 18. Forbod mot bruk av sprengstoff o.a. Det er forbode å bruke sprengstoff, skytevåpen og gift ved hausting. Forbodet mot bruk av sprengstoff og skytevåpen gjeld ikkje ved hausting av sjøpattedyr eller større bruskfiskar. Departementet kan fastsetje nærare reglar for å sikre at avliving av sjøpattedyr og større bruskfiskar skjer i samsvar med forsvarlege avlivingsmetodar. Ikkje i kraft. 19. Marine beskytta område Kongen kan opprette marine beskytta område der hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar er forbode. Det kan gjerast unntak for haustingsverksemd og anna utnytting som ikkje vil vere i strid med formålet med det beskytta området. Ikkje i kraft. 20. Forbod mot hausting med trål og andre reiskapar i visse område Det er forbode å hauste med trål innanfor territorialgrensa ved det norske fastlandet, med unntak av hausting med taretrål, reketrål og krepsetrål. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå forbodet i første punktum i visse område, for visse tidsperiodar eller for hausting med bestemte trålreiskapar eller hausting av bestemte artar og fastsetje kva som er å rekne som trål etter denne paragrafen. Departementet kan i forskrift fastsetje forbod mot hausting for andre fartøy- eller reiskapsgrupper innanfor grunnlinjene, innanfor linjer i ein viss avstand frå grunnlinjene eller innanfor fastsette posisjonar. Ikkje i kraft. 21. Forbod mot hausting i område som er påverka av ureining Departementet kan forby eller avgrense hausting i område og av artar som kan vere påverka av ureining. Ikkje i kraft. 22. Sports- og rekreasjonsfiske Når det vert hausta med fartøy som ikkje er merkeregistrerte eller fiska frå land, kan det ikkje nyttast andre reiskapar enn a) handsnøre, fiskestong og liknande handreiskapar b) éi maskindriven jukse eller dorg c) garn med samla lengd på inntil 210 meter d) liner med inntil 300 onglar e) inntil 20 teiner eller ruser. Desse reiskapsavgrensingane gjeld også når same person eller dei same personane nyttar fleire fartøy. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå føresegnene i første ledd for bruk av landnot. Departementet kan i forskrift fastsetje kvantumsavgrensingar, strengare reiskapsavgrensingar eller forbod mot hausting i nærare bestemte område når det er nødvendig av omsyn til ressursforvaltninga. For den som ikkje er norsk statsborgar eller likestilt med norsk statsborgar i medhald av lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann (fiskeriforbudsloven) 2, gjeld den strengare reiskapsavgrensinga i fiskeriforbudsloven 3. Departementet kan i forskrift påleggje eit utval av personar som driv sports- og rekreasjonsfiske, å gje opplysningar til styresmaktene om haustinga for statistikkformål. Tilsvarande pålegg kan også rettast mot den som eig eller driv anlegg eller verksemd som slik hausting vert driven frå. Dei andre føresegnene i eller fastsette i medhald av lova gjeld så langt dei høver. Ikkje i kraft. 23. Omsetningsgrense for sports- og rekreasjonsfiske Ein person eller eit føretak kan per kalenderår ikkje omsetje fangst som er teken med fartøy som ikkje er merkeregistrert, eller frå land, for meir enn den summen som er fastsett i lov 19. juni 2009 nr 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) 2-1 første ledd første punktum. Denne grensa gjeld sjølv om fleire personar eller føretak omset fangst som er hausta med det same fartøyet. Den som eig merkeregistrert fartøy, kan likevel ikkje omsetje slik fangst av fiskeslag som han er tildelt kvote for etter 12. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå føresegnene i første ledd for omsetning av fangst som er teken med landnot. IMES AS Pb TROMSØ Tlf

294 294 For den som ikkje er norsk statsborgar eller likestilt med norsk statsborgar i medhald av fiskeriforbudsloven 2, gjeld omsetningsforbodet for fangst i fiskeriforbudsloven 3. Endra med lov 25 juni 2010 nr. 43. Kapittel 5. Orden på haustingsfelt, erstatning, lokale reguleringar og utval 24. Reglar om aktsemd Den som kjem til haustingsfelt der reiskapar er sette ut, skal gjere seg kjend med kvar reiskapane står. Alle skal fare fram slik at haustingsreiskapar ikkje vert skadde eller utsette for fare. Det er forbode å hindre eller øydeleggje høvet til hausting med skyting, støy eller anna utilbørleg framferd. Departementet kan gje nærare reglar om manøvrering av fartøy og framferd på haustingsfelt. Ikkje i kraft. 25. Forkastregelen Den som først tek til å setje ut reiskapane sine og held fram med det utan uvanleg opphald, har rett til å hauste i det området som reiskapane krev eller vil femne om. Dei som tek til å setje ut reiskapane sine samtidig, har lik rett. Dei som ikkje har reiskapar ute, skal på oppmoding flytte dersom dei ligg i vegen for den som har teke til å hauste eller går i gang med å setje ut reiskapane sine. Ikkje i kraft. 26. Hausting med trål eller snurrevad Det er forbode å hauste med trål eller snurrevad nærare enn éi nautisk mil frå utsette fiske- eller fangstreiskapar eller merke for slike reiskapar eller fartøy som driv garn- eller linefiske. Departementet kan fastsetje at grensa i første ledd skal vere kortare eller ikkje skal gjelde for bestemte fiskeri med trål eller snurrevad. Føresegna i første ledd gjeld ikkje der det er oppretta utvalsområde og gjennomført havdeling i medhald av 32. Ikkje i kraft. 27. Lås- og stengsetjing Alle som haustar med not, har rett til å fortøye slepekast i land når det skjer i rimeleg avstand frå hus der det bur folk, eller hytte som er i bruk, og utan utilbørleg fortrengsle eller ulempe for andre. Det er forbode å hauste nærare enn 100 meter og å ferdast nærare enn 20 meter frå slepekast eller steng som er fortøydde i land eller oppankra på annan måte. Departementet kan fastsetje forskrifter om sleping og stengsetjing av fangst i sjøen, mellom anna om oppbevaring av fangst og opning av steng, for å hindre at fangsten får skade, vert kvalitetsforringa eller at fangsten ureinar eller vert ureina av omgjevnadene. Ikkje i kraft. 28. Forbod mot å etterlate gjenstandar i sjøen Det er forbode å kaste, eller unødvendig etterlate reiskapar, fortøyingar og andre gjenstandar i sjøen eller på botnen som kan skade marint liv, hemme gjennomføring av hausting, skade haustingsreiskapar eller setje fartøy i fare. Den som fer fram i strid med forbodet i første ledd, pliktar å rydde etter seg eller fjerne gjenstandane. Fiskeridirektoratet kan gje pålegg om rydding eller fjerning. Vert pålegg etter andre ledd ikkje følgt, kan Fiskeridirektoratet setje i verk nødvendige tiltak for den ansvarlege si rekning og risiko. Utgifter ved slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg. Ikkje i kraft. 29. Berging av reiskapar og fangst Den som bergar bortdrivne, tapte eller etterlatne reiskapar, lettbåt og anna utstyr, skal så snart som mogleg melde frå om dette til eigaren. Departementet kan fastsetje forskrift om rapportering ved berging av bortdriven, tapt eller etterlaten reiskap, mellom anna om kva som er berga og kvar det er funne. Den som bergar reiskapar, har rett til bergeløn. Bergeløna skal fastsetjast i samsvar med sedvane eller til det som er rimeleg. Bergeløna kan ikkje setjast høgare enn verdien av det som er berga. Berga fangst tilkjem bergaren. Er verdien av fangsten monaleg større enn bergeløna, kan bergeløna heilt eller delvis falle bort. Det som er berga, kan ikkje krevjast utlevert før bergeløn og kostnader er dekte. Når bergeløn og kostnader er dekte, pliktar bergaren å utlevere det som er berga. Eigaren har plikt til å godta tilbakelevering når det er rimeleg at bergaren krev dette etter at det som er berga er sikra. Departementet kan fastsetje forskrifter om berging av reiskapar. Ikkje i kraft. 30. Erstatningsansvar Den som skader reiskapar som er sette ut i sjøen for fangst, pliktar utan omsyn til skuld å erstatte skaden, mellom anna tap av fangst og tap som følgje av avbrot i haustinga. Erstatninga etter første ledd kan reduserast eller falle bort dersom skadevaldaren godtgjer å vere utan skuld i skaden. Er drivande eller fastståande reiskapar skadde, har trålog snurrevadfiskarar som samtidig har fiska på feltet, plikt til å leggje fram bevis for at dei ikkje er årsak til skaden. Ikkje i kraft. 31. Panterett til sikring av erstatningskrav Den som har krav på skadeerstatning etter lova eller som følgje av samanstøyt mellom haustingsfartøy, hjelpefartøy eller fartøy som fører fangst, har panterett i fartøya, reiskapane og fangsten til skadevaldaren. Reglane om sjøpant i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) kapittel 3 gjeld tilsvarande. Krava har same prioritet som dei krava som er nemnde i sjøloven 51 første ledd nr. 4. Panterett i fangst fell bort når fangsten er omsett. Den som utan samtykke frå kravshavaren selde fangsten, vert personleg ansvarleg for kravet. Dette ansvaret gjeld likevel ikkje for den summen som han godtgjer at pantet ikkje kunne ha dekt. Ikkje i kraft. 32. Lokale reguleringar og utval Departementet kan opprette utvalsområde der

295 295 Fiskeridirektoratet eller utval som er oppnemnde av Fiskeridirektoratet, kan fastsetje lokale forskrifter om a) havdeling og trygg avstand mellom ulike reiskapsgrupper b) utplassering og merking av reiskapar c) tidspunkt for utsegling og liknande d) melde- og oppgåveplikt til Fiskeridirektoratet for å delta i hausting i slike område. Fiskeridirektoratet kan fastsetje lokale forskrifter også utanfor slike område. Lokale organisasjonar har forslagsrett ved fastsetjing av lokale forskrifter og ved oppnemning av utval. Ikkje i kraft. 33. Tilsynspersonar I utvalsområde kan Fiskeridirektoratet nemne ut tilsynspersonar som ved rettleiing og åtvaring skal arbeide for å hindre brot på føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, og vere med å halde oppe ro og orden på haustingsfelt. Ikkje i kraft. Kapittel 6. Tilrettelegging for kontroll 34. Plikt til å leggje til rette for kontroll om bord i fartøy For å leggje til rette for kontroll med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova eller anna havressurslovgjeving, kan departementet i forskrift forby eller gje pålegg om a) å ha om bord eller bruke reiskapar b) korleis reiskapar som ikkje er i bruk, skal oppbevarast c) å ha om bord eller bruke utstyr som kan nyttast til sortering, oppmaling, dumping, utkast o.a. av fangst d) å ha om bord og bruke utstyr som overvaker og rapporterer aktiviteten til fartøyet, som til dømes satellittsporingsutstyr og ferdskrivar e) å ha om bord godkjende teikningar av oppbevaringsstader og av fartøyet elles f) korleis fangst skal merkjast og stuast, og å ha om bord oversikt over korleis fangsten er stua g) å ha om bord og bruke utstyr og dokumentasjon som sikrar kontroll med det kvantum som vert hausta. Ikkje i kraft. 35. Plikt til å innhente informasjon Departementet kan fastsetje forskrifter om plikt til å lytte på bestemte radiofrekvensar til bestemte tider og om plikt til å skaffe og bruke anna kommunikasjonsutstyr for å ta imot meldingar frå styresmaktene. Ikkje i kraft. 36. Opplysningspliktene til haustaren (fangstdagbok o.a.) Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren av fartøy å føre fangstdagbok og gje nærare reglar om korleis ho skal førast, kva slags opplysningar ho skal innehalde, og om oppbevaring og innsending av fangstdagboka. Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren av fartøy å gje andre opplysningar om hausting og produksjon av fangst. Ikkje i kraft. 37. Omlasting, skifte av haustingsområde og avslutning av hausting Departementet kan av kontrollomsyn forby eller fastsetje nærare reglar om omlasting, mellom anna at den som lastar om, skal melde frå om dette innan fastsette fristar, og at omlasting berre kan skje på eller innanfor bestemte posisjonar eller i ei bestemt hamn. Departementet kan i forskrift gje pålegg om at den som tek til å hauste, skifter haustingsområde eller avsluttar haustinga, skal melde frå om dette innan fastsette fristar og framstille seg for kontroll på eller innanfor bestemte posisjonar eller i ei bestemt hamn. Ikkje i kraft. 38. Registrering som mottakar og kjøpar av fangst i første hand Departementet kan i forskrift gje reglar om at den som tek imot fangst som vert lossa eller omlasta frå fartøy, skal vere registrert som mottakar hos Fiskeridirektoratet, og om at den som kjøper fangst i første hand, skal vere registrert som kjøpar hos Fiskeridirektoratet. Det kan fastsetjast vilkår for slik registrering. Ikkje i kraft. 39. Landings- og sluttsetel og førehandsvarsel om landing Eigaren eller brukaren av haustings- eller transportfartøy og den som tek imot fangst, skal skrive ut ein landingssetel med opplysningar om fangsten. Dette gjeld uansett om fangsten vert overført til anlegg på land, anna fartøy eller til oppbevaring i sjø. Eigaren eller brukaren av haustings- eller transportfartøy og den som kjøper fangst i første hand, skal skrive ut ein sluttsetel med opplysningar om fangsten. Departementet kan i forskrift gje nærare reglar om omfanget av pliktene i første og andre ledd, mellom anna korleis setelen skal førast, kva slags opplysningar setelen skal innehalde, og om oppbevaring og innsending av setelen. Departementet kan i forskrift fastsetje at dei som er nemnde i første og andre ledd, skal sende førehandsvarsel til styresmaktene om kvar, korleis og når landing eller mottak av fangst skal skje, kva slags opplysningar om fangsten førehandsvarselet skal innehalde, og at førehandsvarsel skal sendast ei viss tid før fangsten kan landast. Ikkje i kraft. 40. Plikt til å sikre opplysningar om fangst Departementet kan i forskrift gje reglar om at dei som haustar, tek imot, transporterer, oppbevarer, produserer eller omset viltlevande marine ressursar, skal ha og bruke dokumentasjon og utstyr som sikrar kontroll med kvantu Over 100 års skipskompetanse, utvikling og erfaring har gjort oss til et av kystens best renommerte skipsverft. Vi har høy kompetanse innenfor områdene reparasjon, vedlikehold og ombygging. Verftet har i alle disse år levert nybygg av forskjellige typer. Innen fiskeri har vi bidratt med innovative løsninger som har satt ny standard blant annet innen arbeidsmiljø og sikkerhet.

296 296 met som vert motteke, transportert, oppbevart, produsert, teke ut frå oppbevarings- eller produksjonsstad eller omsett. Departementet kan også gje reglar om korleis viltlevande marine ressursar skal oppbevarast. Ikkje i kraft. 41. Sporing Departementet kan i forskrift gje reglar om at dei som haustar, tek imot, transporterer, oppbevarer, produserer eller omset viltlevande marine ressursar, skal kunne dokumentere dei opplysningane som trengst for at det heile tida skal vere mogleg å spore fisk o.a. tilbake til ein fangst som er registrert på landings- eller slutsettel. Ikkje i kraft. 42. Omrekningsfaktorar Departementet kan i forskrift fastsetje omrekningsfaktorar frå tilverka eller landa fangst til rund vekt og mellom ulike grader av tilverking. Eigaren og brukaren av haustingsfartøy og produksjonsanlegg har plikt til å samarbeide når Fiskeridirektoratet hentar inn måleprøver til omrekningsfaktorar. Ikkje i kraft. 43. Bruk av elektronisk utstyr og programvare Departementet kan i forskrift fastsetje at registrering og overføring av opplysningar som er nemnde i dette kapittelet, skal skje ved bruk av bestemt elektronisk utstyr og programvare. Ikkje i kraft. Kapittel 7. Kontroll og handheving 44. Kontrollansvaret til Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet skal føre kontroll med at dei som lova gjeld for, held seg til føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova og anna lovgjeving om deltaking i, leiting etter og uttak, omsetning, produksjon, innførsle og utførsle av viltlevande marine ressursar. Ikkje i kraft. 45. Samarbeid ved kontroll Dei som vert kontrollerte i samsvar med føresegner som er gjevne i eller i medhald av lova eller anna lovgjeving som er nemnd i 44, skal samarbeide med kontrollstyresmaktene ved gjennomføring av kontroll, mellom anna ved å svare på oppkalling over radio eller anna kommunikasjonsutstyr. Ikkje i kraft. IMES AS Pb TROMSØ Tlf Gjennomføring av kontroll Fiskeridirektoratet skal ha uhindra og direkte tilgang til fartøy i gjennomføring av kontroll etter 44. Same tilgangen skal Fiskeridirektoratet ha til reiarlagskontor og fiskemottak og hos alle andre som i ervervssamanheng rår over, transporterer, oppbevarer, produserer eller på andre måtar handterer viltlevande marine ressursar, og til stader der relevante dokument og opplysningar er å finne. Det same gjeld også hos dei som i forskrift er pålagde å gje opplysningar i medhald av 22 femte ledd. Fiskeridirektoratet skal ha uhindra og direkte tilgang til rekneskapar, relevante dokument, gjenstandar og opplysningar hos alle som er nemnde i første ledd. Ansvarshavande eller representant for ansvarshavande skal gje tilgang til og leggje fram relevante gjenstandar, relevante og korrekte opplysningar og dokument og stadfeste kopiar av desse. Vidare skal han tillate merknader i fangstdagbok, mottaksjournal og liknande og skrive under kontrollrapporten som vert sett opp. Ansvarshavande eller representant for ansvarshavande kan føre merknader på rapporten. Fiskeridirektoratet kan gje pålegg om å stanse fartøy, trekkje reiskapar eller sjølv trekkje reiskapar og forankring til slike og stanse andre pågåande aktivitetar om bord i fartøy eller på land. Fiskeridirektoratet kan vidare gje pålegg om å stanse transportmiddel. Fiskeridirektoratet kan plombere reiskapar og oppbevaringsstader for viltlevande marine ressursar, dokument, relevante opplysningar og gjenstandar. Fiskeridirektoratet kan gjennomføre produksjonsprøver, opne emballasje og ta prøver av vareparti, mellom anna tine fryst vare. Dersom eigaren av vara eller andre vert påførte utgifter gjennom slike undersøkingar, kan utgiftene ikkje krevjast refunderte. Politiet skal yte Fiskeridirektoratet nødvendig hjelp og vern ved gjennomføring av kontroll. Ikkje i kraft. 47. Utplassering av inspektørar og observatørar Inspektørar og observatørar kan plasserast om bord i haustingsfartøy. Dei skal ha nødvendig kost og losji for fartøyet si rekning, og dei skal utan vederlag kunne bruke kommunikasjonsutstyr. Departementet kan fastsetje forskrift om a) oppgåvene til observatøren b) kva fartøygrupper og kor mange fartøy som skal ha inspektør eller observatør om bord, og korleis fartøya skal veljast ut c) at kostnadene ved inspektør- og observatørordningar, mellom anna løns- og transportkostnadene, skal fordelast på alle deltakande fartøy i ei nærare definert fartøygruppe eller i særlege tilfelle heilt eller delvis berast av enkeltfartøy d) at fartøy som ikkje har betalt pålagde inspektør- eller observatørkostnader kan nektast å delta i vedkomande haustingsverksemd. Krav etter vedtak etter andre ledd bokstav c er tvangsgrunnlag for utlegg. Ikkje i kraft. 48. Kontrolloppgåvene til salslaga Salslag som har vedtekter som er godkjende i medhald av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk (råfiskloven), skal kontrollere at føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova vert følgde. Kontrollen skal avgrensast til

297 297 opplysningar som naturleg følgjer av salslaget si verksemd etter råfiskloven, særleg kontroll med at fangstuttak og landa fangst er i samsvar med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova her. Departementet kan påleggje salsorganisasjonane å kontrollere opplysningar om fangstar som ikkje kjem inn under den retten salslaget har til førstehandsomsetning. Ved gjennomføring av kontrollen kan salslaget krevje uhindra tilgang til haustings- eller transportfartøy og til kontora, lagera og produksjonsanlegga til kjøparen eller mottakaren. Det same gjeld når fangst vert overført frå eller til steng eller merd. I denne samanhengen kan salslaget krevje uhindra tilgang til fangstdagbok, landingsjournal, setlar og rekneskapar. Departementet kan i forskrift stille krav til korleis salslaget organiserer kontrollverksemda. Dei som vert kontrollerte, har plikt til å samarbeide ved kontrollen. Departementet kan fastsetje forskrift om gjennomføring av kontroll som er nemnd i denne paragrafen, og om rapporterings- og kontrollrutinar. Ikkje i kraft. 49. Utveksling av opplysningar mellom kontrollstyresmakter o.a. Personell i Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet kan utan hinder av teieplikt gje andre kontrollstyresmakter, politi eller påtalemakt opplysningar som har naturleg samanheng med oppgåvene deira etter lova her. Teieplikt for personell i andre kontrollstyresmakter, politi eller påtalemakt hindrar ikkje at dei gjev Fiskeri- og kystdepartementet eller Fiskeridirektoratet opplysningar som er nemnde i første ledd. Kongen kan fastsetje nærare forskrifter om utveksling av opplysningar etter denne paragrafen. Ikkje i kraft. Kapittel 8. Tiltak mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske 50. Forbod mot ilandføring av fangst Departementet kan forby ilandføring av viltlevande marine ressursar som er fanga med fartøy som ikkje er norsk, eller med fartøy som ikkje er disponert av norsk statsborgar eller nokon som er likestilt med norsk statsborgar, når a) fangsten er frå ein fiskebestand av felles interesse med andre statar, som ikkje er forvalta felles b) fangsten er teken i strid med eit ønskjeleg beskatningseller fiskemønster, fører til overfiske av forsvarlege totalkvotar eller er i strid med internasjonale avtalar c) flaggstaten etter oppmoding ikkje kan stadfeste at fangsten er teken i fiskeriaktivitet i samsvar med eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, eller er i strid med reglar om fiskeriaktivitet som er avtalte med ein framand stat. Ikkje i kraft. 51. Tiltak mot dei som driv eller medverkar til ulovleg, urapportert og uregulert fiske Departementet kan fastsetje forskrift om a) forbod mot ilandføring, omlasting og tilverking av fangst i norsk hamn med fartøy som ikkje er norsk, når fartøyet har teke del i fiske som klårt strir mot eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, eller klårt strir mot reglar om fiske som er avtalte med ein framand stat b) forbod mot ilandføring, omlasting og tilverking av fangst i norsk hamn med fartøy som ikkje er norsk, når den som eig eller driv fartøyet er eit rettssubjekt som med eit anna fartøy har teke del i fiske som klårt strir mot eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, eller klårt strir mot reglar om fiske som er avtalte med ein framand stat c) forbod mot lasting og lossing og mot hamne-, forsynings- og støttetenester i norsk hamn til og frå fartøy som har eller får forbod etter bokstav a eller b d) forbod i territorialfarvatnet mot forsynings- og støttetenester og omlasting til og frå fartøy som har eller får forbod etter bokstav a eller b e) forbod mot forsynings- og støttetenester til og frå anna fartøy med norsk fartøy eller på annan måte, når det førstnemnde fartøyet har eller får forbod etter bokstav a til d f) forbod etter bokstav a til e for fartøy som er oppførte på lister i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonar over fartøy som driv ulovleg, urapportert eller uregulert fiske. Kongen kan fastsetje forskrift som forbyr fartøy som ikkje er norsk, jf. fiskeriforbudsloven 2, tilgang til norske indre farvatn, dersom vilkåra for å forby ilandføring av fangsten etter 50 eller etter paragrafen her første ledd bokstav a, b eller f, er oppfylte. Ikkje i kraft. 52. Forbod mot verksemd som kan undergrave forvaltningstiltak Departementet kan for å motverke ulovleg, urapportert og uregulert fiske forby verksemd som kan vere med på å undergrave nasjonale forvaltningstiltak og tiltak frå internasjonale og regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonar. Ikkje i kraft. Kapittel 9. Fangst som er hausta eller levert i strid med lova 53. Forbod mot omsetning Det er forbode å ta imot eller omsetje fangst som er hausta eller levert i strid med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova. Departementet kan i forskrift fastsetje forbod mot å ta imot eller omsetje fangst ved brot på føresegner som er fastsette i eller i medhald av 40, 41 og 52. Det er likevel lov å ta imot eller omsetje slik fangst når det er gjort vedtak etter 54, eller når Fiskeridirektoratet eller salslaget har samtykt. Ikkje i kraft. 54. Fangst som er hausta eller levert i strid med lova Fangst eller verdien av fangst som er hausta eller levert i strid med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova her, eller deltakerloven, tilfell vedkomande salslag, eller staten dersom fangsten ikkje fell inn under omsetningsretten til salslaget. Dette gjeld utan omsyn til om tilhøvet medfører straffansvar. Departementet kan i forskrift fastsetje reglar om hand

298 298 saming av slike saker, korleis verdien av fangsten skal fastsetjast, om det kan gjevast vederlag for kostnader ved ilandføring, og om kva salslaga kan bruke slike midlar til. Endeleg vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg, og verdien av fangsten kan krevjast inn ved motrekning i fangstoppgjer. Departementet kan gje forskrift om mellombels tilbakehald av fangstverdi. Ikkje i kraft. Kapittel 10. Avgifter, register og plikt til å gje opplysningar om drifta av fartøy 55. Kontrollavgift Departementet kan fastsetje forskrift om kontrollavgift. Slik forskrift kan innehalde føresegner om plikt til å svare avgift, korleis ho skal krevjast inn, og om opplysningsplikt for den som leverer og den som tek imot fangst når dette er avgjerande for omfanget av avgiftsplikta. Skuldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Ikkje i kraft. 56. Register Fiskeridirektoratet kan opprette register for føring, lagring og bruk av opplysningar som er samla etter pålegg som er fastsette i eller i medhald av lova. Fiskeridirektoratet kan vidare, til bruk for kontrollformål, opprette register for føring, lagring og bruk av opplysningar som er nemnde i første ledd, saman med opplysningar som er henta frå andre kjelder. Departementet kan i forskrift fastsetje nærare reglar om registrering og bruk av opplysningar i slike register. Ikkje i kraft. 57. Plikt til å gje opplysningar om drifta av fartøy Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren av haustingsfartøy å gje Fiskeridirektoratet rekneskapar og andre opplysningar om drifta av fartøyet. Ikkje i kraft. Kapittel 11. Tvangsmulkt og lovbrotsgebyr 58. Tvangsmulkt Departementet kan påleggje tvangsmulkt for å sikre at føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova vert følgde. Tvangsmulkta er ei løpande mulkt som går frå ein særskild fastsett frist for oppfylling av pålegg, dersom denne fristen har gått ut utan at pålegget er oppfylt. Departementet kan i særlege tilfelle redusere eller fråfalle oppsamla mulkt. Departementet kan i forskrift gje nærare reglar om fastsetjing, gjennomføring og kva tid tvangsmulkta skal gjelde for, og føresegner om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkta ikkje vert betalt ved forfall. Tvangsmulkt kan krevjast inn gjennom salslaget ved motrekning i fangstoppgjer. Ikkje i kraft. 59. Lovbrotsgebyr Departementet kan påleggje den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, lovbrotsgebyr. Lovbrotsgebyr kan påleggjast etter faste satsar eller utmålast i kvart enkelt tilfelle. Ved fastsetjing av gebyret kan det mellom anna takast omsyn til fortenesta eller den potensielle fortenesta som den ansvarlege har hatt ved lovbrotet, kor alvorleg lovbrotet er, og ekstra kostnader som kontrolltiltak og handsaming av saka har ført med seg. Departementet kan i forskrift gje nærare føresegner om fastsetjing av lovbrotsgebyr og føresegner om rente og tilleggsgebyr dersom lovbrotsgebyret ikkje vert betalt ved forfall. Endeleg vedtak om lovbrotsgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Lovbrotsgebyr kan også krevjast inn gjennom salslaget ved motrekning i fangstoppgjer. Domstolane kan prøve storleiken på gebyret. Lovbrotsgebyr og straff etter kapittel 12 kan ikkje nyttast mot same lovbrot. Ikkje i kraft. Kapittel 12. Straffansvar 60. Brot på reguleringsføresegner Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner fastsette i eller i medhald av 9, 10, 11 tredje og fjerde ledd og 12 til 14, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner. Ikkje i kraft. 61. Brot på reglar om gjennomføring av hausting og orden på haustingsfelt Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av 15, 16 andre ledd, 18 til 21, 22 første og tredje ledd, 23 og 24, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner. Ikkje i kraft. 62. Brot på reglar som skal leggje til rette for kontroll Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av 34 og 36 til 42, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner. Ikkje i kraft. 63. Brot på reglar om kontroll og handheving Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av 45, 46 første til femte ledd, 48 andre til fjerde ledd og 50 til 53, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner. Ikkje i kraft. 64. Fellesføresegner om straff Grovt lovbrot som er gjort med grov aktløyse eller med vilje, kan straffast med fengsel i inntil tre år. Ved vurderinga av om lovbrotet er grovt, skal det særleg leggjast vekt på om den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av lovbrotet er stor, om lovbrotet har skjedd systematisk og over tid, og om lovbrotet har skjedd som ledd i organisert verksemd. Når straffansvar etter 60 til 63 kan gjerast gjeldande mot fartøyføraren for ei handling nokon av mannskapet på eit fartøy står for, kan den underordna berre straffast dersom han har brote føresegner med vilje. Ved avgjerda av om ein underordna skal straffast, skal det særleg takast omsyn til

299 Over 100 års skipskompetanse, utvikling og erfaring har gjort oss til et av kystens best renommerte skipsverft. Vi har høy kompetanse innenfor områdene reparasjon, vedlikehold og ombygging. Verftet har i alle disse år levert nybygg av forskjellige typer. Innen fiskeri har vi bidratt med innovative løsninger som har satt ny standard blant annet innen arbeidsmiljø og sikkerhet. 299 den preventive verknaden av straffa, kor grovt lovbrotet er, og om vedkomande har hatt eller kunne ha oppnådd fordel ved brotet. Dersom utanlandsk fartøy har brote føresegner som er nemnde i 60 til 63 utanfor sjøterritoriet, kan fengselsstraff ikkje nyttast. Det kan heller ikkje påleggjast subsidiær fengselsstraff i fall bot ikkje vert betalt. Fengselsstraff kan likevel nyttast dersom dette følgjer av avtale med ein framand stat eller fartøyet er statslaust. Fartøyføraren kan vedta førelegg på vegner av oppdragsgjevaren. Oppdragsgjevaren kan også straffast i sak som vert reist mot fartøyføraren. Forsøk og medverknad vert straffa på same måte. Ikkje i kraft. 65. Inndraging Ved brot på føresegner som er nemnde i 60 til 63, kan fangst inndragast. Det same gjeld reiskapar, gjenstandar, eigedomar, anlegg eller fartøy som er brukte ved lovbrotet. Dette gjeld utan omsyn til kven som er eigar. I staden for tingen kan verdien heilt eller delvis inndragast hos den skuldige eller den det er handla på vegner av, eller hos eigaren. Det kan fastsetjast at panterett og andre rettar i ting som vert inndregne, heilt eller delvis fell bort. Føresegnene i lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) 37 c gjeld tilsvarande. Når lovleg og ulovleg fangst er blanda saman, kan heile fangsten inndragast. Ikkje i kraft. Kapittel 13. Allmenne føresegner og ikraftsetjing 66. Havforsking og praktiske reiskapsforsøk Når det er nødvendig for gjennomføring av havforsking eller praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangsmetodar og liknande, kan Fiskeridirektoratet gjere unntak frå føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova eller anna fiskerilovgjeving. Andre føresegner i lova gjeld så langt dei høver. Departementet kan fastsetje kva som skal reknast som havforsking og praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangstmetodar og liknande. Ikkje i kraft. 67. Forskrifter Departementet kan gje forskrifter til gjennomføring av lova. Forskrifter som er gjevne i medhald av lova, kan fastsetjast ulikt for a) fartøy- og reiskapsgrupper b) område, artar eller tider på året c) typar verksemd. Ikkje i kraft. 68. Forskrifter etter saltvassfiskelova o.a. Forskrifter som er fastsette i medhald av lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (saltvannsfiskeloven) og lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v., gjeld også etter at lova her er sett i kraft. Forskrifter fastsette i medhald av lova her, kan likevel oppheve forskrifter etter desse lovene når dei uttrykkjeleg fastslår dette. Ikkje i kraft. 69. Ikraftsetjing Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Frå same tid vert lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. oppheva. Kongen kan setje i kraft dei enkelte føresegnene til ulik tid og på same måte oppheve dei enkelte føresegnene i saltvannsfiskeloven til ulik tid. Frå den tid 38 vert sett i kraft, vert lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. oppheva.

300 300 Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen DATO: DEPARTEMENT: FOR FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR Kapittel I. Virkeområde 1. Virkeområde og definisjoner (1) Denne forskrift gjelder for fiske i sjøen med unntak av fiske etter anadrome laksefisk. (2) Med fisk i denne forskrift forstås også pigghuder og skall- og bløtdyr (krepsedyr og skjell). (3) For fiske med norske fartøy gjelder forskriften i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon og utenfor disse farvann med mindre annet er bestemt. (4) For fiske med utenlandsk fartøy gjelder forskriften i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland og i fiskerisonen ved Jan Mayen med mindre annet er bestemt. Endret ved forskrift 17 mars 2005 nr Kapittel II. Maskeutforming og maskevidde i trål og snurrevad 2. Maskeutforming Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være like lange. 3. Maskevidde i stormasket trål og snurrevad Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn fastsatt nedenfor. 1. Nord for 64 N. a) 130 mm. b) Ved bruk av snurrevad er det kun tillatt å benytte fiskepose med kvadratmasker med en minste maskevidde på 125 mm i et område nord og øst av en linje trukket gjennom følgende posisjoner: ,50' N 17 00,00' Ø (ved NØS ytre grense) ,00' N 17 00,00' Ø ,00' N 20 00,00' Ø ,00' N 23 00,00' Ø ,50' N 23 00,00' Ø ( ved 4 nm-grensen og langs denne til) ,00' N 21 59,00' Ø ,00' N 21 59,00' Ø ,80' N 22 47,00' Ø ,70' N 23 25,90' Ø I området mellom denne linjen og 64 N kan det i snurrevad benyttes fiskepose med kvadratmasker med en minste maskevidde på 125 mm. Fiskeposen med kvadratmasker skal bestå av tre deler: Forpart, sylinder med kvadratiske masker og løft. Redskapen skal være oppbygget og montert etter spesifikasjoner vedlagt denne forskrift.1 2. Sør for 64 N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr: 120 mm. 3. I fisket etter sei i EU-sonen: 110 mm. 4. I Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr: 120 mm. Endret ved forskrifter 21 des 2009 nr (i kraft 1 jan 2010), 22 des 2010 nr (i kraft 1 jan 2011). Vedlegg: Fiskeridirektoratets spesifikasjoner på oppbying og montering av snurrevadposen. 4. Fiske med småmasket trål utenom Skagerrak Uten hinder av bestemmelsene i 3 kan det i området beskrevet i 3 nr. 1 og 2 (utenom Skagerrak) brukes trål med maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag. Art Maskevidde Makrell, sild, brisling, vassild, lodde, tobis, øyepål, kolmule, hestmakrell og polartorsk Mellom 16 og 80 mm Tobis i bestemte 1 perioder Ved fiske etter kolmule med pelagisk trål jf. 15 b) Reker Mindre enn 16 mm Mellom 35 og 80 mm 35 mm Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr Jf. årlig forskrift om regulering av fisket etter tobis. 5. Fiske med småmasket redskap i Skagerrak (1) Uten hinder av bestemmelsene i 3 kan det i området beskrevet i 3 nr. 4 (Skagerrak) brukes snurrevad, trål eller annen not som slepes gjennom sjøen med minste maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag. Art Hvitting Sild, makrell, hestmakrell Vassild Brisling, øyepål, kolmule, fjesing, horngjel, bløtdyr, tobis, knurr, ål Tobis i bestemte 1 perioder Ved fiske etter kolmule med pelagisk trål jf. 15 b) Reker Maskevidde 70 mm 32 mm 30 mm 16 mm Mindre enn 16 mm Mellom 35 og 80 mm 35 mm (2) Ved fiske etter sjøkreps kan det benyttes maskevidde ned til 70 mm dersom det benyttes kvadratmasker i fiskeposen.

301 301 Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr Jf. årlig forskrift om regulering av fisket etter tobis. 6. Måling av maskevidde, fiskepose og forlengelse og rundstropper i trål og snurrevad (1) Maskevidden måles ved at et flatt mål som er 2 mm tykt og som har den bredde som er fastsatt i 3, 4 og 5 lett skal kunne føres gjennom masken med et trykk som tilsvarer 5 kg når masken er strukket diagonalt i redskapets lengderetning i våt tilstand. (2) Maskevidden i trål og snurrevad skal normalt fastsettes som gjennomsnittet av en eller flere serier på 20 masker etter hverandre i redskapets lengderetning, eller dersom fiskeposen har mindre enn 20 masker en serie med det maksimale antall masker. De målte maskene skal være minst 10 masker fra leisene og minst 3 masker fra cod-lina. I småmasket trål skal de målte maskene være minst 0,5 meter fra cod-lina. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet. (3) Omkretsen i fiskeposen eller forlengelsen fastsettes ved å telle antall åpne masker rundt fiskeposen eller rundt forlengelsen, multiplisert med maskestørrelsen. Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre i redskapets lengderetning. (4) Rundstroppene skal være lenger enn 50% av fiskeposens omkrets, jf. 9 tredje ledd og måles som anvist nedenfor: (rundstroppens lengde x 100/maskestørrelse) x antall åpne masker = % av omkretsen Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre i redskapets lengderetning. Kapittel III. Seleksjon i trål og snurrevad 7. Seleksjon (1) Det er forbudt å bruke innretninger eller ha en oppbygging av trål og snurrevad som reduserer seleksjonen i redskapet. (2) Uten hinder av forbudet i første ledd er det tillatt å bruke slitematter, rundstropper og forsterkningsnett dersom disse er utformet og montert slik som fastsatt i 8, 9 og Slitematte Det er tillatt å feste slitematter til undersiden av fiskeposen når de er festet bare i forkant og langs siden. Med undersiden menes den underste halvparten av omkretsen av fiskeposen. 9. Rundstropper (1) Det er tillatt å bruke rundstropper i trål. (2) Ved bruk av stormasket trål er det bare tillatt å bruke rundstropper når disse brukes slik som anvist nedenfor: a) Avstanden mellom hver rundstropp skal være minst 1 meter. b) Rundstroppene skal være festet utvendig på tvers av fiskeposen langs samme maskeomfar og skal ha minst to festepunkter. (3) Rundstroppene skal være lengre enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor rundstroppene er festet til fiskeposen. Rundstroppenes lengde mellom festepunktene skal være minst 50% av avstanden mellom festepunktene. (4) Det er likevel tillatt å ha en enkel rundstropp (avlastningsstropp) som kan være kortere enn 50% av fiskeposens omkrets, dersom denne rundstroppen er festet nærmere enn 0,7 meter fra cod-lina. (5) Ved bruk av snurrevad eller trål er det tillatt å ha en enkel løftestropp når denne ikke er kortere enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor stroppen er festet til fiskeposen. Endret ved forskrift 20 mars 2006 nr Beskyttelsesnett, forsterkningsnett, stengenett og andre nett (1) Det er tillatt å bruke forsterkningsnett (beskyttelsesnett) i fiske med småmasket trål med en maskevidde større enn 16 mm i områdene utenom Skagerrak når maskevidden i nettene er minst 80 mm. (2) Det er tillatt å bruke forsterkningsnett (beskyttelsesnett) i fiske med småmasket trål med en maskevidde mindre enn 16 mm i områdene utenom Skagerrak når maskevidden i nettene er minst 35 mm. (3) Ved fiske i området beskrevet i 3, nr. 4 (Skagerrak) er det tillatt å bruke forsterkningsnett, beskyttelsesnett og stengenett når disse brukes som anvist nedenfor: a) I småmasket trål og snurrevad med en maskevidde i fiskeposen på 60 mm eller mindre: 1) Enten å feste ett forsterkningsnett med minste maskevidde på 80 mm utenpå fiskeposen. Ved fiske med trål med maskevidde mindre enn 16 mm kan det anvendes et ekstra forsterkningsnett med en minste maskevidde på 35 mm. 2) Eller å feste et beskyttelsesnett på oversiden av fiskeposen som skal ha en maskevidde minst to ganger så stor som maskevidden i fiskeposen. Beskyttelsesnett skal være festet til fiskeposens alle fire sider, slik at hver maske i beskyttelsesnettet faller sammen med fire masker i fiskeposen. b) Å bruke ett stengenett festet på innsiden foran fiskeposen med maskevidde ikke mindre enn maskevidden i trålen og snurrevaden og med en slik lengde at den ikke kan strekkes mer enn tjue masker inn i fiskeposen. 11. Fiskepose og forlengelse i stormasket trål og snurrevad I området sør for 62 N gjelder følgende ved fiske med stormasket trål og snurrevad: a) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad der forlengelsen og fiskeposen til sammen er lengre enn 36 meter. b) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad hvor omkretsen på strukket maske øker fra forkant av forlengelsen til enden av fiskeposen. c) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har lik lengde og bredde på over- og underpanelet i

302 302 forlengelsen og i fiskeposen. d) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad med trådtykkelse på over 8 mm enkeltråd eller 5 mm dobbeltråd i fiskeposen. e) Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har samme trådmateriale, samme nettype og enten enkeltråd eller dobbeltråd i fiskeposen. Endret ved forskrift 17 mars 2005 nr Påbud om bruk av sorteringsrist Nord for 62 N skal det ved bruk av reketrål og stormasket trål være innmontert sorteringsristsystem i trålen. 13. Redskap som ikke er i bruk (1) Det er forbudt å ha på dekk redskap, deler av redskap og innretninger på redskap som ikke oppfyller kravene til minste maskevidde, utforming og til innretninger på redskap for det fiske fartøyet driver. (2) Uten hinder av forbudet i første ledd kan redskap, deler av redskap og innretninger på redskap oppbevares på dekk når de ikke lettvint kan tas i bruk. Fiskeposen skal være fradelt resten av trålen eller snurrevaden og bortstuet. (3) Ved bruk av småmasket trål, jf. 4, skal snurrevad eller andre typer trål være bortstuet. (4) I området beskrevet i 3 nr. 4 (Skagerrak), skal andre typer redskap enn det som nyttes i det fiske fartøyet driver, være bortstuet på dekk på en slik måte at de ikke lettvint kan tas i bruk. Kapittel IV. Begrensninger i bruk av trål og snurrevad 14. Trålbegrensning Det er forbudt å bruke mer enn to tråler (dobbeltrål) pr. fartøy i trålfiske sør for 62 N. Forbudet gjelder ikke for trålfiske etter reker og sjøkreps i Skagerrak. Forbudet gjelder heller ikke for utenlandske fartøy ved fiske i Norges økonomiske sone i Skagerrak. Endret ved forskrift 17 mars 2005 nr Begrensninger i bruk av stormasket trål og snurrevad a) Snurrevad. (1) Det er forbudt å bruke fiskepose i snurrevad som er laget av tvunnet eller flettet diamantmasket knuteløst nett. (2) Ved fiske med snurrevad i området innenfor 4 nm fra grunnlinjene er det forbud å bruke snurrevad som har: 1. En kuletelne eller grunntelne som er lengre enn 123 meter fra vingespiss til vingespiss. 2. En total omkrets i åpningen større enn 156 meter målt på strukket maske. 3. Mer enn 2000 meter taulengde (9 kveiler à 220 meter). (3) Innenfor Lofoten oppsynsområde er det forbudt å bruke mer enn 1100 meter taulengde (5 kveiler à 220 meter) i den tiden oppsynet er satt. b) Pelagisk trål (flytetrål) og snurrevad. (1) Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei pelagisk med trål innenfor fiskerigrensen og i Norges økonomiske sone nord for 64 N. (2) Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei pelagisk med snurrevad innenfor fiskerigrensen og i Norges økonomiske sone nord for 62 N. (3) Med pelagisk trål eller snurrevad forstås et redskap der ingen av redskapets deler under fiske er i berøring med havbunnen. c) Bomtrål. Det er forbudt for norske fartøy å fiske med bomtrål utenfor det danske fastland i et område i Skagerrak innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene fra Hanstholmen fyr til Hirtshals fyr. d) Forbud mot å fiske uer med trål. Det er forbudt å fiske uer med trål i Norges økonomiske sone nord for 62 N. e) Forbud mot fiske med stormasket trål i avgrensede områder. Det er forbudt å fiske med stormasket trål i Norges økonomiske sone i følgende områder avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: Område A ' N 06 59' Ø ' N 06 44' Ø ' N 06 00' Ø ' N 06 00' Ø ' N 05 30' Ø ' N 05 30' Ø ' N 06 34,27' Ø ' N 08 00' Ø ' N 08 35' Ø ' N 08 18' Ø ' N 08 09' herifra i rett linje til pkt. 1. Område B ' N 03 00' Ø ' N 01 15' Ø (ved NØS ytre grense) ' N 00 52' Ø (ved NØS ytre grense) ' N 03 00' Ø herifra i rett linje til pkt. 1. f) Det er forbudt å fiske breiflabb med trål og snurrevad. g) Begrensninger i tråling etter sjøkreps. Det er forbudt å tråle etter sjøkreps innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene utenom Skagerrak. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782, 21 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012). 16. Begrensninger i bruk av småmasket trål a) Forbudsområde for fiske etter øyepål, tobis, og kolmule. Det er forbudt å fiske øyepål, tobis, og kolmule i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av følgende posisjoner: ' N 01 50,3' Ø ' N 03 00,0' Ø ' N 03 00,0' Ø ' N 01 38,4' Ø Mellom punktene følger avgrensningen rette linjer. Mellom punktene 4 og 1 følger avgrensningen yttergrensen for Norges økonomiske sone. b) Forbudsområde for fiske etter øyepål, tobis og kolmule på Egersundbanken. I tidsrommet 1. oktober til og med 31. mai, er det forbudt

303 303 å fiske øyepål, tobis og kolmule i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: ' N 03 44' Ø ' N 05 48' Ø ' N 05 02' Ø ' N 03 02' Ø c) Forbud mot å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i avgrensede områder. (1) Det er forbudt å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i Norges økonomiske sone i følgende områder avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: Område A ' N 06 59' Ø ' N ' Ø ' N 06 00' Ø ' N 06 00' Ø ' N 05 30' Ø ' N 05 30' Ø ' N 06 34,27' Ø ' N 08 00' Ø ' N 08 35' Ø ' N 08 18' Ø ' N 08 09' herifra i rett linje til pkt. 1. Område B ' N 03 00' Ø ' N 01 15' Ø (ved NØS ytre grense) ' N 00 52' Ø (ved NØS ytre grense) ' N 03 00' Ø herifra i rett linje til pkt. 1. (2) Uten hinder av forbudet i første ledd kan fartøy med vassildtråltillatelse fiske etter vassild med pelagisk trål i perioden 1. mars til og med 31. mai. d) Dybdegrenser for trål. Innenfor grunnlinjene er det på følgende kyststrekninger forbudt å bruke trål på grunnere vann enn angitt nedenfor: 1) Svenskegrensen Jærens rev: 60 m 2) Jærens rev til og med Nord-Trøndelag fylke: 100 m 3) Nordland fylke: 170 m 4) Troms fylke: I tiden fra og med 1. oktober til utgangen av februar: 225 m. I den øvrige del av året: 200 m 5) Finnmark fylke: 200 m. e) Begrensning i ringnotfartøys adgang til å fiske med trål i området beskrevet i 3 nr. 2 (Nordsjøen) I perioden 1. september 31. desember er det forbudt å fiske med trål i området som beskrevet i 3 nr. 2 for fartøy med ringnottillatelse som etter søknad har fått tillatelse til å fiske makrell, taggmakrell (hestmakrell) og sild i Nordsjøen med trål, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) Endret ved forskrifter 22 des 2010 nr (i kraft 1 jan 2011). 17. Trålforbud om natten Det er forbudt å fiske sild med trål i Norges indre farvann og innenfor 4 mil fra grunnlinjene i Nordland fylke i periodene: a) Fra og med 1. januar til og med 30. april kl og kl b) Fra og med 1. oktober til og med 31. desember mellom kl og kl (2) Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra nattforbudet for bestemte områder og i bestemte tidsrom. (3) Det er forbudt å fiske etter reker og sjøkreps med trål innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene på strekningen Stangholmen fyr, Risør kommune - svenskegrensen mellom kl og Området avgrenses av vest mot en linje trukket rettvisende 120 av Stangholmen fyr. Forbudet gjelder ikke for fiske etter sjøkreps med trål i tidsrommet 1. mai-31. august. Endret ved forskrifter 21 des 2005 nr. 1782, 29 mai 2007 nr. 564, 30 juli 2007 nr Forbud mot bruk av bobbinslenke og rockhopper gear i fiske med snurrevad og reketrål (1) Ved fiske med snurrevad i området som beskrevet i 3 nr. 1 og 2 (utenom Skagerrak) er det forbudt å bruke bobbinslenke og rockhopper gear. (2) Innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det forbudt å bruke bobbinslenke og rockhopper gear ved tråling etter reker. (3) Forbudet i andre ledd gjelder ikke for fiske etter reker på strekningen Ryvarden fyr til grensen mot Sverige. (4) Med bobbinslenke forstås wire, kombinasjonswire, kjetting eller tau, påtredd skiver, kuler, halvkuler eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen. Bobbinslenken er festet mot grunntelnen ved hjelp av kjettingtamper. (5) Med rockhopper gear forstås wire, kombinasjonswire, kjetting eller tau, påtredd sirkelformede skiver

304 304 av gummi, plast eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen og har i tillegg et tau, kjetting eller wire tredd gjennom hull i skivenes ytterkant hvor trålens grunntelne er festet. Kapittel V. Begrensninger i bruk av not, garn, liner og teiner 19. Forbud mot fiske etter torsk og hyse med not Det er forbudt å fiske torsk og hyse med not. Endret ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009). 20. (Opphevet 1 jan 2009 ved forskrift 19 des 2008 nr ) 21. Forbud mot å fiske med not om dagen Fiskeridirektoratet kan forby fiske med not på dagtid ved fare for unødvendig neddreping av sild. 22. Bruk av lys i notfisket (1) Fiske ved hjelp av lys må skje i betryggende avstand fra utsatt fiske eller fangstredskap og ikke nærmere enn 100 meter. (2) Lysing er kun tillatt fra lysebåt som har ankret opp. Avstanden til nærmeste lysbåt må være minst 300 meter når ankringen finner sted. (3) Det kan ikke nyttes større lysstyrke enn lumen og mer enn en lysebåt for hvert deltakende fartøy. 23. Maskeutforming og maskestørrelse på garn (1) Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være like lange. (2) Det er forbudt å bruke garn dersom maskestørrelsen er mindre enn fastsatt nedenfor: a) Fiske etter torsk nord for 62 N: 156 mm b) Fiske etter uer nord for 62 N: 120 mm c) Fiske etter breiflabb: 360 mm d) Fiske etter kveite: 470 mm e) Fiske etter rognkjeks: 267 mm f) Fiske etter torsk, hyse, sei, rødspette, lange, lyr og lysing utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Norges økonomiske sone sør for 62 N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes og Hanstholmen fyr: 148 mm g) Fiske med bunnsatte garn sør for 62 N 126 mm (3) Maskestørrelsen i 23 bokstav g) gjelder ikke ved fiske etter sild med bunnsatte sildegarn av multifilament (polyamid) tråd med maskestørrelse mindre enn 64 mm. (4) Manntallsførte fiskere som driver fiske med merkeregistrert fartøy er unntatt fra bestemmelsen i 23 bokstav g) ved fiske etter sei, lyr og lysing i perioden frem til 31. desember 2012, men kan likevel ikke fiske sør for 62 N med bunnsatte garn med maskestørrelse mindre enn 114 mm. (5) Maskestørrelsen på garn er lik 2 ganger stolpelengden. Stolpelengden er avstanden mellom midten av to påfølgende knuter når tråden er strukket mellom disse midtpunktene. Maskestørrelsen fastsettes normalt som gjennomsnittet på grunnlag av 10 masker. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet. Endret ved forskrifter 22 des 2010 nr (i kraft 1 jan 2011), 21 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012), 10 feb 2012 nr Høyde og trådtykkelse på garn I området nord for 62 N er det forbudt å ha om bord eller bruke garn som er a) Høyere enn 23 meter målt på strukket maske. b) Har en trådtykkelse mindre enn 0,40 mm monofilament eller tilsvarende materiale. 25. Forbud mot monofilamentgarn i fisket etter kveite Det er forbudt å drive fiske etter kveite med garn fremstilt av monofilament eller tilsvarende materiale. 26. Begrensninger i bruk av garn i fiske etter breiflabb Største tillatte garnmengde i fiske etter breiflabb er 500 garn. Det enkelte garn kan være inntil 27,5 meter langt. 27. Begrensninger i bruk av garn i fiske etter blåkveite og blålange Det er forbudt å fiske med garn etter blåkveite og blålange nord for 62 N i perioden 1. september april. 28. Krav til røkting av garn og teiner (1) Garn som benyttes i fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62 N skal røktes daglig. (2) Garn som benyttes i fiske etter breiflabb og kveite skal røktes minst hver tredje dag. (3) Garn som benyttes i fiske nord for 62 N etter blåkveite, blålange, hvitlange og uer skal røktes minst annen hver dag. (4) Teiner som benyttes til fangst av kongekrabbe skal røktes minst én gang per uke. (5) Teiner og ruser som benyttes til fangst av leppefisk skal røktes daglig. Bestemmelsen gjelder ikke søndager og helligdager. Endret ved forskrifter 21 des 2009 nr (i kraft 1 jan 2010), 28 mars 2011 nr. 348, 24 mars 2011 nr. 346 (i kraft 1 aug 2011), 21 des 2011 nr (i kraft 1 jan a. Særskilt krav til røkting av teiner og ruser til fangst av leppefisk Personer som skal fiske leppefisk med teiner eller ruser med fartøy som ikke er merkeregistrert må ha særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor. For at slik tillatelse kan gis må det foreligge en leveringsavtale med godkjent kjøper. Tilføyd ved forskrift 28 mars 2011 nr Spesielle begrensninger i bruk av garn og teiner i fiske på Storegga (1) Bestemmelsen gjelder for alt fiske med garn og teiner etter blåkveite, blålange, hvitlange, uer og breiflabb i et område begrenset av følgende koordinater: ,0 N 04 00,0 Ø ,0 N 05 00,0 Ø ,0 N 06 00,0 Ø ,0 N 05 48,0 Ø ,0 N 05 15,0 Ø (2) Det er forbudt å fiske med garn og teiner innenfor

305 305 området i perioden 1. september april. (3) Ved fiske i området kan det ikke nyttes mer enn 18 garnlenker pr. fartøy. Hver garnlenke kan bestå av inntil 25 garn. (4) Hver garnlenke skal tydelig merkes med eget nummer fra 1 og opp til det høyeste antall settinger fartøyet benytter. Setting og trekking skal meldes med nummer og posisjon, og skal på forlangende klareres av Bruksvakten/Kystvakten. Endret ved forskrifter 2 juni 2005 nr. 507, 24 juni 2005 nr Rapportering ved fiske etter blåkveite og breiflabb nord for 62 N Fartøy som driver garnfiske etter blåkveite og breiflabb nord for 62 N og breiflabb sør for 62 N skal rapportere til Kystvaktsentralen (tlf ) om følgende: a) setting av garn, og b) opphaling av garn ved avslutning av fisket. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidligere 30a). 31. Drivgarnfiske etter makrell (1) Ved drivgarnfiske etter makrell i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone nord for Hordaland fylke i perioden fra og med 1. april til og med 15. august skal det gis melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i det distrikt det skal fiskes. Meldingen skal inneholde fartøyets navn, registreringsmerke og navn på skipper/ansvarshavende om bord. I meldingen skal det opplyses om hvor fisket skal foregå og om maskevidden på garna. (2) Meldingen skal sendes før fisket tar til og ved skifte av fiskefelt. 32. Grensedragning for havgående linefartøy (1) Det er forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene langs norskekysten fra grensen mot Sverige til grensen mot Russland. (2) I perioden fra og med 1. september til og med 31. desember er det forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 10 nautiske mil fra grunnlinjene i følgende områder: a) Et område utenfor kysten av Finnmark/Troms avgrenset av en linje trukket fra: ,16 N ,00 Ø (4 n. mil grense) til ,52 N ,00 Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til ,32 N ,00 Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til ,90 N ,00 Ø (4 n. mil grense) b) Et område utenfor kysten av Troms avgrenset av en linje trukket fra ,47 N ,43 Ø (4 n. mil grense) til ,98 N ,98 Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til ,50 N ,45 Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til ,99 N ,76 Ø (4 n. mil grense). (3) I perioden fra og med 1. september til og med 30. april er det forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 10 nautiske mil fra grunnlinjene i et område utenfor kysten av Nordland avgrenset av en linje trukket fra: ,00 N ,71 Ø (4 n. mil grense) til ,00 N ,59 Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til ,00 N ,33 Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til ,00 N ,75 Ø (4 n. mil grense). (4) Områdebegrensningene annet og tredje ledd gjelder ikke ved fiske med flyteline etter hyse. 32a. Grensedragning for havgående fartøy som fisker med krabbeteiner (1) Det er forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med teiner etter kongekrabbe eller annen krabbe å sette teiner innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene langs norskekysten fra grensen mot Sverige til grensen mot Russland. (2) I perioden fra og med 1. november til og med 31. mars er det forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med teiner etter kongekrabbe eller annen krabbe å sette teiner innenfor 6 nautiske mil fra grunnlinjene i Finnmark fylke. (3) Fiskeri- og kystdepartementet kan gi midlertidig dispensasjon fra forbudet i første ledd for fiske etter taskekrabbe. Slik dispensasjon gjelder ikke for farvannet utenfor Finnmark fylke, og det kan settes andre geografiske begrensninger i den enkelte dispensasjon. Tilføyd ved forskrift 6 feb 2009 nr Endret ved forskrift 19 sep 2011 nr Redskapsbegrensning og fangstdyp ved fangst av krabbe, hummer og kongekrabbe (1) Hummer kan bare fiskes med hummerteiner. Manntallsførte fiskere som driver fiske med merkeregistrert fartøy kan drive fiske etter hummer med inntil 100 teiner. Personer som driver fiske med fartøy som ikke er merkeregistrerte eller fra land kan drive fiske etter hummer med inntil 10 teiner. Fra et enkelt fartøy kan det ikke fiskes etter hummer med større antall Annonse

306 306 teiner enn nevnt i annet og tredje punktum. (2) Kongekrabbe i kvoteregulert område kan bare fiskes med teiner. Hvert fartøy kan ha inntil 30 teiner. Ved fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område er det forbudt å benytte teiner med fluktåpning. (3) På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista er det forbudt i hummerfredningstiden å sette ut teiner eller andre redskaper med eller uten agn til fangst av krabbe på grunnere vann enn 25 meter. Dette forbudet gjelder ikke for manntallsførte fiskere som fanger krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy. (4) I fisket etter leppefisk kan det fra et merkeregistrert fiskefartøy ikke benyttes mer enn 100 teiner og ruser til sammen i tidsrommet 29. mai til og med 1. juli. Redskapsbegrensningen gjelder også når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 20 mai 2005 nr. 439, 20 mars 2006 nr. 363, 25 aug 2008 nr. 964, 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 4 sep 2009 nr. 1154, 10 mars 2011 nr. 299, 28 mars 2011 nr. 348, 30 mars 2012 nr a. Påbud om fluktåpninger for hummer i teiner I teiner som er satt ut for fangst av hummer, skal det være minst én sirkelformet fluktåpning på hver side av redskapet. Åpningens diameter skal være minst 60 mm. I teiner som er satt ut for fangst av krabbe på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Tysfjord kommune i Nordland fylke, skal det være minst én sirkelformet fluktåpning med diameter på minst 80 mm på hver side av redskapet. På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Rogaland fylke kan manntallsførte fiskere som fisker krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy likevel benytte teiner der fluktåpningene er minst 70 mm. I Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylke med unntak av Tysfjord kommune gjelder kravet nevnt i første punktum ikke for manntallsførte fiskere som fisker krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy. Både for teiner som er satt ut for fangst av krabbe og teiner som er satt ut for fangst av hummer skal fluktåpningene være plassert i fangstkammeret på en slik måte at hummeren lett kan ta seg ut av redskapet. I teiner med plan bunn skal åpningene plasseres helt nede ved redskapsbunnen. I teiner med sylinderform (tønneform) skal åpningene være helt nede ved redskapets bunn, men ikke lenger nede enn at det blir fri passasje gjennom åpningene når redskapet står ute for fangst. Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439, endret ved forskrifter 3 aug 2006 nr. 960, 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 4 sep 2009 nr (i kraft 1 okt 2009), 18 juni 2010 nr. 897, 1 juli 2010 nr b. Forbud mot bruk av torskeruser På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Møre og Romsdal fylke er det i tiden fra og med 1. mai til og med 31. desember forbudt å sette ut ruser. Forbudet er ikke til hinder for å sette ut ruser til fangst av ål for manntallsførte fiskere som fisker ål for omsetning med merkeregistrert fartøy i henhold til enhver tid gjeldende forskrifter om fangst av ål. Fiskeridirektoratets regionkontor kan videre gi tillatelse til å sette ut ruser til fangst av leppefisk for fiskere som skal fiske leppefisk for omsetning. Personer som driver fiske med fartøy som ikke er merkeregistrerte eller fra land kan uten hinder av forbudet i første ledd drive fiske med inntil 10 ruser i perioden fra og med 1. oktober til og med 31. desember. Antall teiner for hummerfiske og antall ruser for fisk kan til sammen ikke overstige 10 stk. totalt. Fra et enkelt fartøy kan det ikke fiskes med større redskapsmengde enn nevnt i første og annet punktum. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra forbudet i første ledd for manntallsførte fiskere som skal drive fiske for omsetning med merkeregistrert fartøy. Manntallsførte fiskere kan uten dispensasjon benytte inntil 10 ruser per person og per fartøy i perioden 1. oktober til 31. desember. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra forbudet i første ledd for personer som deltar i ungdomsfiskeordningen og for undervisningsinstitusjoner, herunder leir- og naturskoler. Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439, endret ved forskrifter 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 4 sep 2009 nr. 1154, 26 mars 2010 nr c. Lyster og ålesaks Det er forbudt på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige å bruke lyster og ålesaks (ålejern) med kunstig lys ved fangst av skalldyr. Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr Kapittel VI. Forbud mot å fiske bestemte arter til bestemte tider 34. Fredningstid for kveite, breiflabb, uer og leppefisk (1) Det er forbudt å drive fiske etter kveite sør for 62 N i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 31. mars. Det er forbudt å drive fiske etter kveite med andre redskap enn krok nord for 62 N i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 31. mars. (2) Det er forbudt å fiske breiflabb med garn nord for 64 N i tidsrommet fra og med 1. januar til og med 20. mai og fra 20. desember til og med 31. desember. I området mellom 62 N og 64 N gjelder forbudet fra og med 1. mars til og med 20. mai. (3) Det er forbudt å fiske uer med konvensjonelle redskap nord for 62 N i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 31. juli og fra og med 1. september til og med 30. september. Forbudet gjelder ikke for fartøy som fisker med juksa. (4) Det er forbudt å fiske leppefisk med teiner og ruser i følgende områder i følgende tidsrom: På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Vest-Agder fra og med 1. april til og med 28. mai. På kyststrekningen Rogaland til og med Sogn og Fjordane fra og med 1. april til og med 17. juni. På kyststrekningen Møre og Romsdal til og med Nordland fra og med 1. april til og med 1. juli. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 20 mai 2005 nr. 439, 21 des 2005 nr. 1782, 14 feb 2006 nr. 168, 21 des 2006 nr (i kraft 1 jan 2007), 19 des 2007 nr (i kraft 1 jan 2008), 13 jan 2009 nr. 38, 21 des 2009 nr (i kraft 1 jan 2010), 14 jan 2010 nr. 27, 28 mars 2011 nr. 348, 21 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012), 30 mars 2012 nr. 272.

307 307 34a. Fredningstid for hummer (1) Det er forbudt å fange hummer eller sette ut teiner med eller uten agn til fangst av hummer i nedenfor nevnte områder og tidsrom: a) På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Sogn og Fjordane fylke fra og med 1. januar til 1. oktober kl og fra og med 1. desember til og med 31. desember. b) I resten av landet fra og med 1. januar til 1. oktober kl (2) Det er forbudt å sette eller trekke teiner til fangst av hummer på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige fra en time etter solnedgang til en time før soloppgang. (3) Det er hele året forbudt å fange hummer som bærer utvendig rogn (rognhummer). (4) I fredningstiden er det forbudt å oppbevare hummer i sjøen. Hummer som ved inngangen til fredningsperioden er innmeldt og registrert av salgslagene for omsetning kan likevel oppbevares i sjøen inntil slik omsetning kan skje. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til å oppbevare hummer i sjøen til godkjent kjøper. Tilføyd ved forskrift 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008). 34b. Vanning av hummerteiner Uten hinder av forbudet i 34a kan hummerteiner før fredningstidens utløp settes til «vanning» som angitt nedenfor: a) Teinene må ikke settes i sjøen tidligere enn 8 dager før fredningstidens utløp. b) Teinene må under vanning være åpne og må ikke forsynes med agn. c) Teinene må settes ut samlet, fortrinnsvis i fjæren eller på grunt vann. Teinene må ikke settes ut på hummerplass. d) Teinene kan også henges ut til vatning fra kai eller fra forankret fartøy, men må i tilfelle ikke komme i berøring med bunnen. Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr c. Dispensasjon fra fredningsbestemmelser Fiskeridirektoratet kan gjøre unntak fra fredningstiden for hummer, jf. 34a første, tredje og fjerde ledd, og tillate fangst av rognhummer når det er nødvendig for etablering av akvakultur med hummer og slik fangst vurderes å være forsvarlig ut fra hummerbestandens tilstand i det aktuelle området. Det kan også gjøres unntak fra teinepåbudet i 33 første ledd. Tillatelse kan kun gis til innehaver av tillatelse til å drive oppdrett av hummer. Den som gis tillatelse etter første ledd plikter å sette ut et antall hummerunger på fangststedet som antas å minst kompensere for den reduserte rekrutteringen som følge av uttaket av rognhummer. Fanget rognhummer skal gjenutsettes på fangststedet snarest mulig etter kultivering, med mindre Fiskeridirektoratet bestemmer noe annet. Det kan settes vilkår for tillatelse etter første ledd, herunder om antall hummerunger som skal settes ut, rapporteringsrutiner, merking av hummer som settes ut mv. Tilføyd ved forskrift 10 juni 2009 nr Forbud mot å fiske på søn- og helligdager (1) Det er forbudt å fiske makrell, sild og brisling med not i Skagerrak fra og med lørdag klokken til og med søndag klokken (2) I perioden fra 1. oktober til 31. desember er det forbudt å sette eller trekke teiner på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fra og med lørdag klokken til og med søndag klokken (3) Det er forbudt for norske fartøy å tråle etter reker sør for 62 N fra og med lørdag klokken til og med søndag klokken og på helligdager unntatt 2. påskedag og 2. pinsedag. Endret ved forskrift 17 mars 2009 nr a. Forbud mot å fiske på søn- og helligdager Det er forbudt å drive fiske etter kystbrisling i tidsrommet fra og med 1. januar til og med 31. juli. Fiskeridirektoratet kan for hele eller deler av kysten eller avgrensede områder, gjøre unntak fra fredningstiden for kystbrisling, så som når avtaksmessige hensyn gjør det forsvarlig. Når biologiske eller innblandingsmessige hensyn tilsier det, kan Fiskeridirektoratet forlenge fredningstiden. Uten hinder av denne paragraf kan vedkommende salgslag i samsvar med praksis tillate å bringe i land marginale kvanta storbrisling, dvs 60 % over 11 cm. Uten hinder av denne paragraf kan vedkommende salgslag før fredningstidens opphør gjennomføre et begrenset prøvefiske. Tilføyd ved forskrift 26 juni 2012 nr Kapittel VII. Bifangst ved fiske utenom Skagerrak 36. Bifangst ved fiske med stormasket trål og snurrevad (1) Ved fiske med trål er det uten hinder av forbudet i 15 bokstav d tillatt å ha inntil 15% bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing. (2) Ved fiske med trål og snurrevad er det uten hinder av forbudet i 15 bokstav f tillatt å ha inntil 15 % bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782, 21 des 2006 nr (i kraft 1 jan 2007), 3 april 2007 nr. 403, 21 des 2009 nr (i kraft 1 jan 2010), 21 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012). 37. Bifangst ved fiske med småmasket trål (1) Ved fiske sør for 64 N er det tillatt å ha bifangst av arter som angitt i 43 nr og nr. 28. Bifangsten av torsk, hyse og sei til sammen skal ikke overstige 20% i vekt i de enkelte fangster og ved landing. (2) Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det forbudt å ha bifangst av torsk, hyse og sei. (3) Ved fiske etter tobis med mindre maskevidde enn 16 mm er det forbudt å ha mer enn 10% bifangst i vekt av andre fiskearter i de enkelte fangster og ved landing. (4) Ved fiske etter vassild utenom områdene nevnt i 16 bokstav c) er det tillatt å ha inntil 5% bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing. (5) Ved fiske etter vassild innenfor områdene nevnt i 16 bokstav c er det tillatt å ta kolmule som bifangst. (6) Ved fiske etter vassild er det nord for 64 N tillatt å ha inntil 10% bifangst av torsk, hyse og sei til sammen i vekt av de enkelte fangster og ved landing.

308 308 (7) For fartøy som ikke har vassildtråltillatelse er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av vassild i vekt i de enkelte fangster og ved landing. (8) Det er tillatt å ha inntil 0,5 % bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing, men maksimalt 500 kg breiflabb pr. tur. (9) Ved fiske etter lodde er det forbudt å ha bifangst av torsk, hyse, blåkveite og sild. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 4 mai 2005 nr. 435, 7 nov 2005 nr. 1280, 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009), 21 des 2009 nr (i kraft 1 jan 2010). 38. Bifangst ved fiske med reketrål (1) Ved fiske etter reker sør for 62 N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr er det tillatt å ta fisk som bifangst. Bifangsten av torsk og hyse ved fiske utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan til sammen ikke overstige 10% i vekt i de enkelte fangster og ved landing. (2) Det er likevel forbudt for norske fartøy å ha mer enn 10 % bifangst av breiflabb og 2,5 % bifangst av torsk i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 10 mars 2011 nr Bifangst ved fiske med konvensjonelle redskap (1) Ved fiske med konvensjonelle redskap er det uten hinder av forbudet i 34 tredje ledd tillatt å ha inntil 25 % bifangst av uer. Bifangsten av uer regnes i rund vekt pr. uke basert på summen av alle sluttsedler/ landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag kl til søndag kl For fartøy som ikke lander flere ganger pr. uke regnes bifangsten i vekt i de enkelte fangster og ved landing. (2) Ved fiske med garn er det uten hinder av forbudet i 34 andre ledd tillatt å ha inntil 5% bifangst av breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing. (3) Ved fiske med garn er det uten hinder av forbudet i 34 første ledd tillatt å ha inntil 1 % bifangst av kveite. Bifangsten regnes i rund vekt basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i perioden fra og med 20. desember til og med 31. mars. Endret ved forskrifter 21 des 2006 nr (i kraft 1 jan 2007), 19 des 2007 nr (i kraft 1 jan 2008), 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009), 21 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012). 40. Måling av bifangst Ved kontroll av bifangster anses en prøve på minst 100 kg for representativt for fangstens sammensetning. Kapittel VIII. Bifangst ved fiske i Skagerrak 41. Bifangst ved fiske i Skagerrak I området beskrevet i 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder følgende bifangstregler: a) Generell bifangstregel. Ved bruk av redskap med maskevidde mindre enn 80 mm skal bifangsten av artene nevnt i 43 nr samt nr. 27, 28 og 32 ikke overstige 10% i vekt av den totale fangst tatt med slike redskap. Denne bifangstregelen gjelder likevel ikke for bifangster tatt i direkte fiske som går inn under bestemmelsene i bokstavene c) og d) i denne paragrafen. b) Måling av bifangst. Bifangster som blir omhandlet i denne paragrafen skal måles som andelen i prosent i vekt av all fisk på dekk etter siste trålhal, eller av all fisk om bord eller ved landing. Bifangsten kan fastsettes på grunnlag av en prøve på minst 100 kg. c) Bifangst ved fiske etter hvitting. Ved fiske etter hvitting med trålredskap med maskevidde mindre enn 80 mm skal bifangsten av artene nevnt i 43 nr samt nr. 28 og 32 ikke overstige 30% i vekt av den totale fangsten tatt med slike redskap. d) Bifangster av sild. (1) Ved fiske etter brisling med trålredskap med maskevidde mindre enn 32 mm skal bifangsten av sild ikke overstige 10% i vekt av den totale fangsten tatt med slike redskap. (2) Ved fiske etter andre fiskearter enn brisling med trålredskap med maskevidde mindre enn 32 mm skal bifangsten av sild ikke overstige 5% i vekt av den totale fangsten om bord tatt med slike redskap. e) Ved fiske med konsumtrål og snurrevad er det uten hinder av forbudet i 15 bokstav f) tillatt å ha inntil 15 % bifangst av breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Ved fiske med reketrål er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av breiflabb regnet i vekt i det enkelte hal og om bord. Ved fiske med garn etter andre arter er det tillatt å ha inntil 5 % breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Fartøy som fisker med småmasket trål kan ha inntil 0,5 % bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing, men maksimalt 500 kg breiflabb pr. tur. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782, 21 des 2006 nr (i kraft 1 jan 2007), 3 april 2007 nr. 403, 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009), 22 des 2010 nr (i kraft 1 jan 2011), 21 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012). 42. Bifangst og større innblanding ved fiske etter reker og sjøkreps i Skagerrak I området beskrevet i 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder følgende bestemmelser om bifangst og større innblanding: a) Innblanding ved fiske etter sjøkreps. Ved fiske etter sjøkreps med redskap med maskevidde ikke mindre enn 70 mm skal innblandingen av kveite, torsk, hyse (kolje), lysing, gullflyndre (rødspette), mareflyndre (hundetunge), sandflyndre, lomre (bergflyndre), tunge, piggvar, slettvar, glassvar, hvitting, skrubbe, gulål, blankål, hummer, krabbe og sei ikke overstige 70% i vekt av den totale fangsten tatt med slik redskap. b) Bifangst ved fiske etter reker. Ved fiske etter reker med redskap med maskevidde ikke mindre enn 35 mm skal bifangsten av artene nevnt under bokstav a) samt sjøkreps ikke overstige 50% i vekt av den totale fangsten tatt med slik redskap. c) Måling av bifangst og større innblanding. Bifangster og større innblanding som blir omhandlet

309 309 Kapittel IX. Minstemål og tiltak for å begrense fangst av fisk under minstemål 43. Minstemål Det er forbudt å fiske fisk mindre enn: 1. Kveite 80 cm 2. Torsk a) nord for 62 N 44 cm b) sør for 62 N 40 cm 3. Hyse a) nord for 62 N 40 cm b) sør for 62 N 31 cm 4. Lysing 30 cm 5. Rødspette a) i området beskrevet i 3 nr. 1, 2 og 3 (utenom Skagerrak) 29 cm b) i Skagerrak beskrevet i 3 nr. 4 (Skagerrak) 27 cm 6. Mareflyndre 28 cm 7. Sandflyndre 23 cm 8. Lomre 25 cm 9. Tunge 24 cm 10. Piggvar 30 cm 11. Slettvar 30 cm 12. Glassvar 25 cm 13. Hvitting 32 cm 14. Skrubbe 20 cm 15. Ål a) Gulål 40 cm b) Blankål 37 cm 16. Sei a) nord for 62 N 45 cm b) sør for 62 N 40 cm c) For fisket etter sei med not gjelder følgende minstemål: i området nord for Lofotodden sørligste punkt og derfra i rettvisende peiling vest, Lofotens innerside og videre innover til bunnen av Ofotfjorden med tilstøtende fjordarmer. I åpne sund på Lofotens innerside og i Ofotfjorden begrenses området av følgende linjer: Sundstraumen ved Sund lykt i rettvisende vest, Nappstraumen ved Grænvika lykt i rettvisende vest, Gimsøystraumen ved Ryngvær nordre lykt i rettvisende vest, Raftsundet ved Digermulen lykt i rettvisende vest, Tjeldsundet ved Lødingen lykt i rettvisende øst og Ramsundet ved Ramnesodden i rettvisende vest 42 cm Mellom Lofotodden som beskrevet ovenfor og 62 N 40 cm I området mellom N og 62 N. Fiskeridirektoratet kan bestemme at minstemålet på 35 cm ikke lenger skal gjelde når det i dette området er beregnet oppfisket tonn sei under 40 cm i det enkelte reguleringsår. 35 cm Sør for 62 N innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene 32 cm 17. Pigghå 70 cm 18. Blåkveite 45 cm 19. Breiflabb i garnfiske 60 cm 20. Vanlig uer (Sebastes marinus) 32 cm 21. Makrell 30 cm 22. Sild fisket i området beskrevet i 3 nr. 4 (Skagerrak), unntatt norsk fjordsild fisket innenfor 2 nautiske mil fra grunnlinjene 18 cm 23. Nordsjøsild 20 cm 24. Norsk vårgytende sild 25 cm 25. Trondheimsfjordsild 23 cm 26. Lodde a) Nord for 62 N 11 cm b) I fiskerisonen ved Jan Mayen 12 cm 27. Reker 6 cm 28. Sjøkreps 13 cm 29. Krabbe 13 cm 30. Krabbe på kyststrekningen Rogaland mot grensen til Sverige 11 cm 31. Haneskjell i Nordland, Troms og Finnmark fylker 6,5 cm 32. Hummer 25 cm 33. Kongekrabbe i kvoteregulert område i Øst-Finnmark 13 cm 34. Stort kamskjell 10 cm 35. Leppefisk 11 cm Leppefisk fisket i Trøndelag og Nordland 10 cm 36. Tobis 10 cm 37. Brisling innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene 9 cm Endret ved forskrifter 20 mai 2005 nr. 439, 21 des 2006 nr (i kraft 1 jan 2007), 29 mai 2007 nr. 564, 4 juli 2007 nr. 882, 19 des 2007 nr (i kraft 1 jan 2008, endring i nr. 16 bokstav d annet strekpunkt tolket til å skulle være tredje strekpunkt), 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009), 13 jan 2009 nr. 38, 17 mars 2009 nr. 331, 30 juli 2009 nr. 1026, 21 des 2009 nr (i kraft 1 jan 2010), 22 des 2010 nr (i kraft 1 jan 2011), 28 mars 2011 nr. 348, 24 mars 2011 nr. 346 (i kraft 1 aug 2011), 21 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012), 30 mars 2012 nr. 272, 26 juni 2012 nr. 684.

310 310 i denne paragrafen skal måles som andelen i prosent i vekt av all fisk på dekk etter siste trålhal, eller av all fisk om bord eller ved landing. Innblandingsforholdet kan fastsettes på grunnlag av en prøve på minst 100 kg. 43. Se tabell forrige side 44. Måling av fisk (1) Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler. (2) Pigghå skal måles fra snutespissen til bakerste kant av den øverste haleflik. (3) Hummer og sjøkreps skal måles fra spissen av pannehornet til den bakre kant av midterste svømmelapp. (4) Reker skal måles fra forkant av øyet til bakre kant av halen. (5) Krabbe skal måles over skallets største bredde. (6) Haneskjell skal måles som lengste lengde fra skallhengsel til motsatt skallkant. (7) Stort kamskjell skal måles over skallets lengste lengde. (8) Kongekrabbe skal måles fra indre ende av øyehulen til innbuktning i bakkant midt på ryggskjoldet. (9) Reker, sjøkreps og hummer kan uten hinder av 43 nr. 27, 28 og 32 også måles ved å måle carapaxlengden. Carapaxlengden for reker (1,5 cm), sjøkreps (4 cm) og hummer (9 cm) skal måles fra bakerste ende av øyehulen til bakerste kant av carapax målt midt oppe på ryggen. Endret ved forskrifter 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 17 mars 2009 nr Unntak fra minstemålbestemmelsene (1) Minstemål fastsatt i 43 nr. 16 gjelder ikke for sei til bruk i egen husholdning eller for sei som fiskes til eget agnforbruk. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for agnfiske av sei som ikke er til eget agnforbruk. (2) Minstemålet fastsatt i 43 nr. 21 gjelder ikke for fiske med garn og krokredskaper og ikke for notfanget makrell som låssettes og anvendes til konsumformål. (3) I området beskrevet i 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder minstemålet fastsatt i 43 nr. 21 bare for makrell som skal brukes til annet enn menneskeføde eller agn. (4) Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra minstemålsbestemmelsen for makrell, gulål og blankål. (5) Minstemål fastsatt i 43 gjelder ikke fiske med håndsnøre i forbindelse med arrangementer som skjer i regi av fiskerforeninger, og hvor barn og unge er målgruppe. Endret ved forskrifter 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009), 17 mars 2009 nr. 331, 9 juli 2009 nr. 994 (i kraft 1 jan 2010), 16 des 2009 nr (i kraft 1 jan 2010), 10 mai 2010 nr Innblanding av fisk under minstemål (1) I områdene utenom Skagerrak er det adgang til å ha inntil 10 % av den enkelte art under minstemål i antall i de enkelte fangster. Dette gjelder ikke hummer og kveite, og heller ikke hvis noe annet følger av senere ledd i denne paragraf. (2) Ved fiske etter torsk, hyse og sei med trål og konvensjonelle redskap nord for 62 N er det adgang til å ha til sammen 15 % torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter hyse med line i statistikkområde 03 (Øst-Finnmark) er det adgang til å ha til sammen 20 % torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. (3) Ved fiske etter sei med not nord for 62 N er det i de områder hvor minstemålet på notfisket sei er 40 cm eller høyere tillatt å ha inntil 30% sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. (4) Ved fiske etter blåkveite er det adgang til å ha 15% blåkveite under minstemål i antall i de enkelte fangster. (5) Fartøy som fisker med garn kan ha inntil 5% breiflabb under minstemål i antall i det enkelte hal og om bord. (6) Ved fiske i området beskrevet i 3 nr. 4 (Skagerrak) kan landing av artene nevnt i 43 nr og nr. 21 og 22 inneholde opptil 10% i vekt av fisk under minstemål regnet for hver art. (7) Ved fiske i området beskrevet i 3 nr. 4 (Skagerrak) kan landinger av reker og sjøkreps inneholde opptil 10% i vekt av slike skalldyr under minstemål regnet for hver art. (8) Ved fiske etter reker skal innblanding av torsk under minstemål ikke overstige 8 eksemplarer pr. 10 kg reker. (9) Ved fiske etter reker skal innblanding av hyse under minstemål ikke overstige 20 eksemplarer pr. 10 kg reker. (10) Ved fiske etter reker skal innblanding av uer (Sebastes marinus, Sebastes mentella og Sebastes viviparus) under 32 cm ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg rekefangst. (11) Ved fiske etter reker skal innblanding av blåkveite under minstemål ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg reker. (12) Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det adgang til å ha inntil 20% norsk vårgytende sild under minstemål i antall i de enkelte fangster. (13) Ved fiske etter lodde er det adgang til å ha inntil 10 % lodde under minstemål i antall i de enkelte fangster. (14) Ved fiske etter lodde er det adgang til å ha inntil 300 eksemplarer pr. tonn lodde av hver av artene torsk, hyse, blåkveite og sild under minstemål. (15) Ved fiske etter torsk, sei, hyse og hvitting med stormasket trål og snurrevad er det adgang til å ha til sammen 15 % torsk, sei, hyse og hvitting under minstemål i antall i de enkelte fangster. (16) Ved fiske etter kystbrisling er det adgang til å ha inntil 40 % brisling under minstemål regnet i vekt. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 4 mai 2005 nr. 435, 21 des 2005 nr. 1782, 20 feb 2006 nr. 230, 20 mars 2006 nr. 363, 20 okt 2006 nr. 1182, 21 des 2006 nr (i kraft 1 jan 2007), 29 mai 2007 nr. 564, 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009), 13 jan 2009 nr. 38, 22 des 2010 nr (i kraft 1 jan 2011), 21 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012), 9 feb 2012 nr. 130, 26 juni 2012 nr. 684.

311 Stenging av områder for å begrense fangst av fisk under minstemål For å begrense fisket av reker, torsk, hyse, sei og blåkveite under minstemål, samt uer under 32 cm, kan Fiskeridirektoratet forby fisket etter disse artene i visse områder nord for 62 N. For å begrense fisket av torsk, sei, hyse og hvitting under minstemål kan Fiskeridirektoratet forby fiske med trål og snurrevad i visse områder sør for 62 N i inntil 14 dager, hvoretter område gjenåpnes automatisk. Sør for 62 N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr kan størrelsen på område tilsvare inntil 500 kvadratnautiske mil, mens det kan tilsvare inntil 250 kvadratnautiske mil i området beskrevet i 3 nr. 4 (Skagerrak). Innenfor det stengte området kan det likevel fiskes med pelagisk trål etter makrell, hestmakrell eller sild, og konvensjonelle (garn, line og teiner) redskap. Endret ved forskrifter 27 aug 2009 nr (i kraft 1 sep 2009), 9 feb 2012 nr Kapittel X. Forbud mot utkast og oppmaling 48. Forbud mot utkast (1) All fangst av fisk skal føres i land. Dette gjelder likevel ikke for: 1. Levedyktig fisk fanget i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i havressursloven. Slik fangst skal straks slippes på sjøen. 2. Lovlig fanget fisk som er levedyktig når den slippes på sjøen. 3. Død eller døende fisk av andre arter enn: Akkar Ansjos Blåkveite Blålange Blåsteinbit Breiflabb Brisling Brosme Brudefisk (beryx) Dolkfisk Flekkpagell Flekksteinbit Glatthodefisk Gråsteinbit Hai, herunder blåhai pigghå Havabbor Hestmakrell Hyse Hvitting Isgalt Kolmule Lange Lodde Lyr Lysing Makrell Makrellstørje Morider Orange Roughy Polartorsk Reke Rognkjeks Rødspette og andre flyndrearter Sardin Sei Sil, herunder tobis Sild Skate Skjellbrosme Skolest Slirefisk Snøkrabbe Strømsild Torsk Tunger Uer Var, herunder piggvar slettvar glassvar Vassild Vrakfisk Øyepål Ål (2) Ved fiske med reketrål nord for 62 N gjelder ikke ilandføringsplikten som nevnt i første ledd nr. 3 når samlet innblanding av andre arter enn reke ikke overstiger 5 % i vekt av rekefangsten i det enkelte hal. (3) I notfisket etter makrell er det ikke tillatt å slippe hele eller deler av fangsten etter at 7/8 av notens lengde er tatt om bord i fartøyet. Med«notens lengde» forstås lengden fra notøre til notøre. Punktet 7/8 av notens lengde skal merkes med en hvit blåse med en omkrets på minimum 40 (markeringsblåse). Markeringsblåsen skal festes på flåen og skal være godt synlig og egnet til å reflektere lys. Dersom en slippeoperasjon av fangsten er påbegynt før markeringsblåsen er kommet om bord i fartøyet, kan innhalingsprosessen fullføres. Med «slippeoperasjon» forstås at snurperingene senkes ned i sjøen og at notbrystet (herunder ørekall) slakkes ned på en slik måte at hele fangsten kan svømme fritt ut. Det er ikke tillatt å stoppe eller avgrense en slippeoperasjonen etter at markeringsblåsen er kommet om bord i fartøyet. (4) Fiskeridirektoratets regionkontor kan påby opptak av fangst. Endret ved forskrifter 20 mars 2006 nr. 363, 19 des 2007 nr (i kraft 1 jan 2008), 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009), 25 mai 2010 nr (i kraft 1 aug 2010), 22 des 2010 nr (i kraft 1 jan 2011), 16 mars 2011 nr. 302, 7 juli 2011 nr. 764, 21 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012).

312 Oppmaling av torsk, hyse, sei, kystbrisling og vassild (1) Det er forbudt å fiske eller lande torsk, hyse, sei, kystbrisling og vassild til oppmaling, herunder til matmel og til fiske- og dyrefôr. (2) Unntatt fra forbudet i første ledd er inntil 5 % sei i vekt i de enkelte fangster og ved landing. (3) Vedkommende salgslag kan dispensere fra oppmalingsforbudet. Endret ved forskrifter 17 mars 2009 nr Forbud mot avsilingsrist, renner o.a. som kan nyttes som sorteringsutstyr for sild og makrell (1) I fisket etter sild og makrell er det ikke tillatt å ha rister i avsilingskassen eller i renner fra avsilingskassen (avsilingsanlegget) som kan nyttes som sorteringsutstyr. (2) Rister som er nødvendige om bord for avsiling av vann fra fisk (hele avsilingsanlegget) kan ikke ha større åpning mellom spilene enn 10 mm. Spiler i utstyr som nevnt må være fastsveiset og ikke stillbare, jf. 51. (3) Dersom det brukes perforerte plater i avsilingskassen må avsilingshullene ikke være over 10 mm i diameter, dog kan diameteren i avsilingshullene være inntil 15 mm i tilførselsrenner, utenom selve silekassen til fisketankene. (4) Det er ikke tillatt å ha om bord rister eller utstyr, somkan nyttes i avsilingsanlegget, med større spilavstand eller hulldiameter enn beskrevet i første ledd. Spiler i utstyr som nevnt må være fastsveiset og ikke stillbare. 51. Montering av avsilingsrister Avsilingsrister for avsiling av vann fra fisk, skal sveises fast til avsilingskassen. 52. Forbud mot sorteringsmaskiner og andre innretninger som kan nyttes til utkast av fisk (1) Det er forbudt å ha om bord og å nytte innretninger og utstyr som kan benyttes til oppmaling og utkast av fisk, og som ikke har en legitim funksjon i forbindelse med fartøyets behandling av fangsten eller som av sikkerhetsmessige grunner er pålagt av Sjøfartsdirektoratet eller annen myndighet. (2) Ved fiske etter sild, makrell og lodde er det forbudt for ringnotfartøy og trålere å ha sorteringsmaskiner om bord. (3) Forbudet i andre ledd gjelder ikke fartøy som tilvirker egen fangst ved frysing av rund fisk eller frysing av filet om bord (sjølprodusenter). Sorteringsmaskin og tilhørende innretninger på slike fartøy må ikke være montert slik at frasortert fisk lett kan kastes eller føres tilbake i sjøen. Endret ved forskrifter 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009), 21 jan 2011 nr. 63. Kapittel XI. Forbud mot å drive trålfiske utenfor 12 nautiske mil (trålfrie soner og fleksible områder) 53. Tids- og områdebegrenset trålforbud (1) Det er forbudt å fiske med trål i følgende områder og til følgende tider: a) På Nordbanken og Øverbanken avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: N 30 10,5 Ø (ved fiskerigrensen) N Ø N Ø N Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 1. oktober - 1. mars. b) Jennegga-Malangsgrunnen avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: N Ø (ved fiskerigrensen) N Ø N Ø N Ø N Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 20. oktober mars. c) På Storegga avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø. Forbudet gjelder hele året, og bare for fartøy større enn 35 meter største lengde eller med en bruttotonnasje over 400 etter 1969-konvensjonens måleregler. Fartøy som etter oppmåling av 1947-konvensjonens måleregler hadde en bruttotonnasje under 200 og som ikke er ombygget slik at fartøyets tonnasje er økt, kan likevel fiske med trål i området selv om fartøyet oppmålt etter 1969-konvensjonen overstiger en bruttotonnasje på 400. (2) Fiskeridirektoratet kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd for fiske med småmasket trål etter lodde eller reker, og for enkelte fartøy, når særlige grunner tilsier det. 54. Etablering av fleksible områder (1) Med fleksibelt område menes nærmere avgrensede områder der fisket reguleres i bestemte tidsrom, med begrensninger eller forbud mot fiske med bestemte redskaper, i hele området eller deler av området. I slike områder kan antall deltagende fartøy også begrenses. (2) I Norges økonomiske sone kan det etableres fleksible områder: a) Når det på grunn av store ansamlinger av fiskefartøy eller av andre grunner oppstår stor fare for redskapskollisjoner. b) Når det er behov for å gi fiskere med ulike redskaper driftsmuligheter innenfor et område. (3) Reguleringer etter annet ledd bokstav b kan bare iverksettes når dette kan skje uten at reguleringene i vesentlig grad går ut over andre redskapstyper som allerede er i drift i området. Iverksatte reguleringer kan opprettholdes til fordel for fiskere med faststående redskaper selv om fartøyene for en kortere periode har forlatt feltet for landing av fangst, bunkring eller på grunn av vanskelige værforhold mv. 55. Tids- og områdebegrensning for etablering av fleksible områder Innenfor følgende områder og tidsrom kan Fiskeridirektoratet

313 etablere fleksible områder: a) På Jennegga-Malangsgrunnen avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: N Ø (ved fiskerigrensen) N Ø N Ø N Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 20. oktober mars. b) På Moskenesgrunnen avgrenset av linjer mellom følgende posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø i tidsrommet 1. januar mai. c) På Røstbanken avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: N Ø (ved fiskerigrensen) N Ø N Ø N Ø N 12 10,5 Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 1. januar mai. d) På Haltenbanken avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: N Ø (ved fiskerigrensen) N Ø N Ø N Ø (ved fiskerigrensen) i tidsrommet 1. januar mai. 56. Forhåndsinformasjon om reguleringer (1) Melding om vedtak om regulering, fastsetting av forbud eller endring av forbud i henhold til 54 og 55 skal gis minst 12 timer før reguleringen, forbudet eller endringen blir satt iverk. Melding skal gis over bestemte radiofrekvenser eller på annen betryggende måte. (2) Alle fiskefartøy i området er forpliktet til å lytte på slike radiofrekvenser som er nevnt i første ledd for å motta nødvendig informasjon om reguleringer mv. (3) I særlige tilfeller kan Kystvakten midlertidig gjennomføre slike reguleringer som nevnt i 54 og 55. Slike midlertidige reguleringer skal så snart som mulig stadfestes av Fiskeridirektoratet. 57. Plikt til å kontakte Kystvakten (1) Fiskefartøy som ankommer områder hvor det etter 54 og 55 kan iverksettes reguleringer, skal, før redskap settes ut, kontakte Kystvakten for å få opplysninger om fastsatte reguleringer innenfor området. (2) Fartøy skal rette seg etter anvisninger som gis av Kystvakten, og treffe alle tiltak for å forebygge konflikter. (3) Fiskefartøy som driver med faststående redskaper, skal gi Kystvakten opplysninger om nøyaktige posisjoner av redskaper som settes ut. (4) Dersom ett fartøy eller flere forlater området, skal melding om dette sammen med melding om hvorvidt redskap er trukket, gis til kystvakten. 313 Kapittel XII. Adgang til å drive trålfiske innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene utenfor det norske fastland 58. Adgang til å fiske med småmasket flytetrål innenfor 12 nautiske mil Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål etter forskrift 12. desember 1986 nr om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål 8-1, kan drive fiske med småmasket flytetrål etter norsk vårgytende sild innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene. Videre kan fartøy med loddetråltillatelse etter nevnte forskrifts 9-1 drive fiske med småmasket flytetrål etter lodde i nevnte område. Endret ved forskrift 21 des 2005 nr Adgang til å fiske med småmasket bunntrål i området mellom 4 og 12 nautiske mil (1) Fartøy under 34 meter største lengde, og med en bruttotonnasje under 250 etter 1947-konvensjonens måleregler og under 500 etter 1969-konvensjonens måleregler, kan drive trålfiske etter vassild, skolest og kolmule med småmasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil sør for 67 10' N. Fartøy nevnt i første punktum og som i tillegg til vassildtråltillatelse har adgang til å delta i fiske etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62 N, kan i perioden fra og med 1. april til og med 30. september drive trålfiske etter vassild med småmasket bunntrål mellom 4 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene i området mellom 64 00' N og 67 10' N. (2) I de tilfeller industrien i andre halvår har mangel på råstoff til farseproduksjon av vassild kan Fiskeridirektoratet etter søknad tillate fartøy under 43 meter største lengde å fiske vassild med småmasket bunntrål mellom 8 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene i området mellom 64 N og 66 N. (3) Fartøy som ved oppmåling etter 1947-konvensjonens måleregler og som hadde en bruttotonnasje under 250, men som ved oppmåling etter 1969-konvensjonens måleregler får en bruttotonnasje som overstiger 500 uten at fartøy er ombygget slik at tonnasjen har økt av den grunn, kan likevel fiske med trål i området nevnt i første ledd. Søknad om dette må sendes Fiskeridirektoratet, og egen tillatelse derfra må foreligge før fartøyet kan delta. Dersom fartøyet skiftes ut eller ombygges slik at tonnasjen øker, vil tillatelsen falle bort. Endret ved forskrifter 19 mai 2006 nr. 546, 4 sep 2007 nr Adgang for visse fartøygrupper til å fiske med stormasket bunntrål innenfor 12 nautiske mil Følgende fartøy kan drive fiske med trål innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene som angitt nedenfor i de områder og tidsrom som fastsatt i 61 og 62: a) Mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene: Fartøy med en bruttotonnasje inntil 500 etter 1947-konvensjonens måleregler og inntil etter 1969-konvensjonens måleregler. b) Mellom 4 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene: Fartøy med en bruttotonnasje inntil 300 etter 1947-konvensjonens måleregler og inntil 700 etter 1969-konvensjonens måleregler. c) Fartøy som ved oppmåling etter 1947-konvensjonens måleregler hadde en bruttotonnasje under henholdsvis

314 eller 300, og som ved oppmåling etter 1969-konvensjonens måleregler får en bruttotonnasje som overstiger henholdsvis og 700 uten at fartøyet er ombygget slik at tonnasjen har økt av den grunn, kan likevel fiske med trål i områdene som nevnt under henholdsvis bokstav a og b. Søknad om dette må sendes Fiskeridirektoratet og egen tillatelse må foreligge før fartøyet kan delta. Dersom fartøyet skiftes ut eller ombygges slik at tonnasjen øker, vil tillatelsen falle bort. Endret ved forskrifter 20 mai 2005 nr. 439, 19 des 2007 nr (i kraft 1 jan 2008). 61. Adgang til å drive fiske med stormasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil hele året (1) I følgende områder mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det tillatt å fiske med trål hele året: a) Sør for ' N og langs kysten til grensen mot Sverige. b) Nord for 68 35' N og inntil 69 12' N. c) Nordøst for 16 Ø og inntil 69 43' N. d) Nord for 69 47' N og inntil 19 Ø. e) Nordøst for 19 30' Ø og inntil fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark. (2) I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 67 10' N og 68 35' N er det tillatt å fiske med trål når det ikke er satt Lofotoppsyn. Endret ved forskrift 16 juni 2009 nr Adgang til å drive fiske med stormasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil bestemte tider av året (1) I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene nord for 69 12' N til 15 25' Ø er det tillatt å fiske med trål i tidsrommet fra og med 15. februar til og med 15. mai. (2) I følgende områder mellom 6-12 nautiske mil fra grunnlinjene er det tillatt å fiske med trål i tidsrommet fra og med 16. april til og med 31. oktober: a) Grimsbakken: Fra 69 43' N til 69 47' N. b) Fugløybanken: Fra 19 Ø til 19 30' Ø. (3) I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det i Finnmark fylke tillatt å fiske med trål hele året. Denne tillatelse gjelder ikke følgende områder og tidsrom: a) I området mellom 6 og 8 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 22 20' Ø og 23 40' Ø fra og med 1. oktober til og med 15. april. b) I det området mellom 6 og 8 nautiske mil som ligger øst for 23 40' Ø og sør for en linje trukket fra 8-milsgrensen ved 23 40' Ø til 6-milsgrensen ved 23 53' Ø fra og med 1. oktober til og med 14. mars. c) Innenfor et område avgrenset av rette linjer gjennom følgende posisjoner fra og med 1. april til og med 15. oktober: ,6 N 31 12,5 Ø ,0 N 31 18,5 Ø og langs fiskerigrensen til ,1 N 30 31,0 Ø ,6 N 30 21,4 Ø og videre i en rett linje til posisjon 1. (4) I området mellom 4 og 6 nautiske mil fra grunnlinjene er det i Finnmark fylke tillatt å fiske med trål for trålere som leverer fisken fersk for videre bearbeiding i land, fra og med 15. april til og med 30. september avgrenset av følgende posisjoner: 1. mellom 23 00' Ø og 24 00' Ø 2. mellom 27 30' Ø og 29 45' Ø 3. mellom 30 10' Ø og 31 30' Ø Endret ved forskrift 19 mai 2006 nr Fylkesgrensefastsettelse Ved anvendelsen av denne forskrift trekkes fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene fra et punkt i Kvænangsfjorden. Dette punktet ligger midt på rettlinjen fra Svartskjær til Skuta på nordøsthjørnet av Arnøya (sjøkart nr. 93, 1965) i posisjon 70 14,2 N og 21 0,1 Ø. Fra nevnte posisjon trekkes en linje rettvisende 340 loddrett på 12 nautiske mils grensen til et punkt i posisjon 70 42,4 N, Ø (sjøkart nr. 322, 1968). 64. Fangstens anvendelse Fartøy som i ett kalenderår fisker med trål i områder i medhold av 60, 61 og 62, skal lande sin fangst for bearbeidelse ved anlegg i Norge i fersk, frosset eller saltet tilstand. Fangsten kan ikke være filetert. 65. Definisjoner (1) Med 1947-konvensjonens måleregler menes måleregler vedtatt i forskrift 19. juni 1964 om måling av fartøy i henhold til bestemmelsene i 1947-konvensjonen, og med 1969-konvensjonens måleregler menes måleregler vedtatt i forskrift 14. juni 1982 nr om måling av fartøy i henhold til bestemmelsene i 1969-konvensjonen, med unntak av overgangsbestemmelsene i forskriftens 19 og 20. (2) Med stormasket bunntrål forstås trål med maskevidde på 80 mm eller mer og småmasket bunntrål og småmasket flytetrål forstås trål med maskevidde i størrelsen 50 mm til 16 mm. Kapittel XIII. Beskyttelse av korallrev 66. Forbud mot å drive fiske i nærheten av korallrev (1) For å beskytte korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet, og derigjennom bidra til en forsvarlig ressursforvaltning blant annet ved å sikre reproduksjons- og oppvekstområder for mange fiskeslag, må det utvises særlig aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev. Det er forbudt å ødelegge revene med hensikt. (2) Innenfor følgende områder er det forbudt å drive fiske med redskap som slepes under fiske og i den forbindelse kan berøre bunnen: a) Sularevet, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: ,0' N ,0' Ø ,5' N ,0' Ø ,5' N ,5' Ø ,0' N ,0' Ø b) Iverryggen, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: ,0' N ,0' Ø ,0' N ,0' Ø

315 ,0' N ,0' Ø ,0' N ,0' Ø c) Røstrevet, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: ,2' N ,9' Ø ,8' N ,2' Ø ,3' N ,1' Ø ,8' N ,5' Ø d) Tisler, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: ,15' N ,20' Ø ,70' N ,20' Ø ,25' N ,10' Ø ,85' N ,10' Ø e) Fjellknausene, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: ,00' N ,00' Ø ,00' N ,25' Ø ,15' N ,25' Ø ,15' N ,00' Ø f) Et område nordvest for Sørøya, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. N 70 56,40' Ø 22 11,48' 2. N 70 55,80' Ø 22 13,80' 3. N 70 54,90' Ø 22 11,40' 4. N 70 55,38' Ø 22 09,30' g) Trænarevet, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. N 67 01,20' Ø 10 46,20' 2. N 67 01,20' Ø 11 21,00' 3. N 66 51,60' Ø 11 19,80' 4. N 66 51,60' Ø 10 46,20' h) Breisunddjupet, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. N 62 37,80' Ø 05 07,20' 2. N 62 39,11' Ø 05 13,66' 3. N 62 38,27' Ø 05 12,38' 4. N 62 37,84' Ø 05 11,12' 5. N 62 37,10' Ø 05 10,63' 6. N 62 36,51' Ø 05 11,51' 7. N 62 35,10' Ø 05 13,00' 8. N 62 33,40' Ø 05 16,60' 9. N 62 32,40' Ø 05 21,60' 10. N 62 31,20' Ø 05 19,50' 11. N 62 30,00' Ø 05 13,80' 12. N 62 33,27' Ø 05 11,80' i) Rauerfjorden, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. N 59 15,24' Ø 10 42,23' 2. N 59 15,24' Ø 10 43,46' 3. N 59 13,67' Ø 10 43,78' 4. N 59 12,73' Ø 10 44,16' 5. N 59 12,38' Ø 10 42,73' 6. N 59 12,76' Ø 10 42,30, og deretter tilbake til posisjon 1. Endret ved forskrifter 25 nov 2009 nr. 1402, 11 mai 2010 nr Kapittel XIV. Kalibreringsdokument og lasteromstegninger 67. Kalibreringsdokument (1) Fartøy med isvannstanker eller RSW-tanker skal ha dokumenter om bord som viser kalibrering av tankene i kubikkmeter med 10 centimeters intervaller. (2) Dokumenter som nevnt i første ledd skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Dokumentene utarbeides etter retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. For fartøy som lander i utenlandsk havn bør dokumentene utstedes i norsk og engelsk utgave. (3) For utenlandske fartøy skal dokumenter være godkjent av kompetent maritim myndighet i vedkommende land. (4) Dokumentplikten i første og annet ledd gjelder ikke fartøy med isvann- eller RSW-tanker som til sammen rommer mindre enn 70 kubikkmeter. (5) Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra dokumentplikten i første ledd. (6) Kalibreringsdokumentene pliktes på forespørsel fremlagt for de kontrollorganer som er nevnt i saltvannsfiskelovens kapitel IX. 68. Lasteromstegninger (1) Fartøy over 24 meter største lengde skal ha om bord oppdaterte tegninger eller beskrivelse av lasterom og andre oppbevaringsrom for fisk og fiskeprodukter, samt rørsystem som er egnet til å transportere fisk og biprodukter av fisk. Dersom fartøyet deltar i fiske i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) eller i EU-farvann, gjelder dette kravet for fartøy over 17 meter største lengde. (2) Tegningene eller beskrivelsene som nevnt i første ledd må angi de enkelte roms brutto lagringskapasitet i kubikkmeter. Dersom rommet er ytterligere oppdelt skal dette angis på samme måte. (3) For norske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være kontrollert av Sjøfartsdirektoratet eller annen instans godkjent for slik kontroll.1 (4) For utenlandske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være godkjent av kompetent myndighet i den stat hvor fartøyet er registrert. (5) Tegninger eller beskrivelser som nevnt i første ledd pliktes på forespørsel fremlagt for kontrollmyndigheter. Endret ved forskrift 22 des 2010 nr (i kraft 1 jan 2011). Kapittel XV. Retroreflekterende merker på fiskefartøy 69. Krav til merking (1) Fiskefartøy på eller over 15 meter som har sertifikat for havfiske eller bankfiske skal i tillegg til registreringsmerker i samsvar med lov 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer også være merket på begge sider med retroreflekterende merker. (2) Merkene som skal nyttes må være typegodkjent av Fiskeridirektoratet og hvert merke skal være innpreget med et typegodkjenningsnummer nede i høyre hjørne. Merkeprodusentene er ansvarlig for at merket med typegodkjenning innpreget er i samsvar med typegodkjenningen. I tillegg skal kopi av den skriftlige typegodkjenningen følge med merkene for oppbevaring om bord til dokumentasjon ovenfor kontrollmyndighet.

316 Plassering og montering av merkene (1) Merkene skal plasseres langskips så høyt som praktisk mulig; ikke nødvendigvis symmetrisk, og de skal ha en helning på 10 med vertikalplanet for også å kunne observeres fra luften. Merkene skal kunne leses med kikkert (7 x 50) på 1000 m avstand i mørke ved standard klar atmosfære (meteorologisk sikt 12,7 n.mil) ved hjelp av en 250 W halogenlyskaster når bokstavhøyden er 75 cm. (2) Denne lesbarhetsavstanden skal opprettholdes over et område for observasjonsposisjonen som tilsvarer +/-60 i forhold til perpendikulæren på skiltets overflate. (3) Hvor det ikke lar seg gjøre å montere merkene med helning som nevnt i første ledd, men en mindre, skal det monteres et tredje merke på eller i nærheten av styrehustaket. Dette merket skal være plassert tverrskips og ha en helning på ca. 45 grader. (4) De retroreflekterende merkene skal vise fartøyets kjenningssignal i svart, ikke retroreflekterende materiale på fargenøytral (hvit) bakgrunn av retroreflekterende folie. Folien skal være festet til en aluminiumsplate som skal ha en tykkelse på minimum 2,5 mm. Aluminiumsplaten skal være permanent og forsvarlig festet til fartøyet. Endret ved forskrift 4 mai 2005 nr Bokstavhøyde (1) Det skal brukes store bokstaver i kjenningssignalet. Bokstavhøyden skal være: a) 50 cm på fartøy fra og med 15,0 m største lengde, men under 20,0 m største lengde, b) 75 cm på fartøy fra og med 20,0 m største lengde, men under 45,0 m største lengde, c) 100 cm på fartøy fra og med 45,0 m største lengde og over. (2) Rundt bokstavkombinasjonen skal det være en 15 cm retroreflekterende kant. (3) Fiskeridirektoratet kan dispensere fra krav til bokstav (merke-) størrelse hvor plasseringen av merkene kan skape sikkerhets- eller fiskeritekniske vansker. 72. Eiers ansvar (1) Fartøyets eier er ansvarlig for at merkene som brukes er typegodkjent, rett montert i henhold til spesifikasjon fra merkeleverandør og til enhver tid godt synlig og leselig. Skader på merkene som kan vanskeliggjøre identifiseringen skal snarest mulig utbedres. Reparasjonsmateriale fås ved henvendelse til merkeleverandøren. (2) Kystvakten kan pålegge fartøyets fører å utbedre skader og lignende så snart som mulig. Kapittel XVI. Merking av fiskeredskaper 73. Krav til merking (1) Faststående og drivende fiskeredskap som står i sjøen i Norges indre farvann, sjøterritoriet og økonomiske sone skal være tydelig merket med fartøyets registreringsmerke som angitt i denne paragraf. Dersom registreringspliktig fartøy ikke nyttes, skal redskapet være merket med eierens navn og adresse. Minst ett av vakene på redskapet skal være påført merke. (2) Not eller merd som brukes til låssetting, merkes som bestemt i første ledd. Likevel slik at minst to vak skal være forskriftsmessig merket. (3) Sanke- og samleteiner skal merkes som bestemt i første ledd. (4) Merking skal foretas på selve redskapet, hvis dette ikke har vak. (5) Med vak menes også blåser og bøyer. Endret ved forskrifter 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008). 74. Spesielle merkebestemmelser utenfor 4 nautiske mil Garn- og lineredskap som står i sjøen i Norges sjøterritorium utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene og økonomiske sone, skal være merket slik: a) Om dagen skal redskapet i hver ende ha bøyestang forsynt med radarreflektor eller flagg. Etter solnedgang skal det i hver ende av redskapet være bøye med refleksmidler (jf. bokstav f og stang forsynt med lys (jf. bokstav g) slik at endebøyene angir redskapets posisjon og utstrekning. b) Om dagen skal den vestre (halve kompassirkelen fra syd gjennom vest til og inkludert nord) endebøye ha to flagg, det ene over det annet. Avstanden mellom flaggene skal være minst 25 cm. Radarreflektor kan brukes i stedet for det øverste flagg. Etter solnedgang skal bøyen ha to lys. Avstanden mellom lysene skal være minst 50 cm. c) Om dagen skal den østre (halve kompassirkelen fra nord gjennom øst til og inkludert syd) endebøye ha ett flagg. Radarreflektor kan brukes i stedet for flagg. Etter solnedgang skal bøyen ha ett lys. d) (1) Avstanden mellom merkebøyene på et faststående redskap skal ikke overstige 1 nautisk mil. Redskap med lengde over 1 nautisk mil, skal ha en eller flere midtbøyer mellom endebøyene. Midtbøye skal utstyres som bestemt i bokstav c. Etter solnedgang kan slik bøye likevel være uten lys, så lenge avstanden fra lys på redskapet ikke overstiger 2 nautiske mil. (2) Avstanden mellom merkebøyene på et drivende redskap skal ikke overstige 2 nautiske mil. Redskap med lengde over 2 nautiske mil, skal ha en eller flere midtbøyer mellom endebøyene. Midtbøye skal utstyres som bestemt i bokstav c. (3) Drivende garnlenker med lengde over 1 nautisk mil skal mellom merkebøyene ha en eller flere blåser med en lysreflekterende farge som er godt synlig. e) (1) Gjør bunnens beskaffenhet og/eller strømmens styrke det umulig å ha bøye i hver ende av redskapet, skal redskapets lengde fra endebøyen ikke overstige 1 nautisk mil. Bokstavene b og c gjelder tilsvarende, ettersom redskapet står i øst-eller vestretning av endebøyen. (2) Når et drivende redskap er festet i et fiskefartøy er det ikke nødvendig med en merkebøye i denne enden. f) Stangen på merkebøyene skal være minst 2 meter høy over vannlinjen. Vak, bøyestang eller toppmerke skal forsynes med refleksmidler, slik at lys kan reflekteres i alle retninger. g) Lyset på bøyestangen skal være gult og synlig i en

317 317 avstand av minst 2 nautiske mil i god siktbarhet og mørke. Det kan nyttes lys som er tent hele tiden med samme styrke (fastlys), eller blinklys. På samme bøye kan det ikke nyttes både fastlys og blinklys. Blinklys skal gi mellom 20 og 25 blink pr. minutt. Brukes to blinklys på samme merkebøye, skal disse være synkronisert, slik at de blinker i takt. Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 20 mai 2005 nr. 439, 19 mai 2006 nr Spesielle merkebestemmelser for Finnmark innenfor 4 nautiske mil Faststående garn- og lineredskap som på kysten av Finnmark står innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene, skal hele døgnet føre dagmerking som bestemt i 74 bokstavene a-d. Er det umulig å bruke stang med høyde minst 2 meter som bestemt i bokstav f, kan det nyttes stang som er minst 1 meter høy over vannlinjen. Dersom redskapets utstrekning ikke overstiger 1 nautisk mil, kan det nyttes en endebøye, jf. 74 bokstav e første ledd annet punktum. Bøyestengene bør forsynes med refleksmidler, slik at lys kan reflekteres i alle retninger. 76. Spesielle merkebestemmelser under loddefisket For faststående garn- og lineredskaper som settes på områder innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i tidsrom når trål- og snurpenotfisket etter lodde kan påregnes gjelder følgende: a) Fartøy under 35 fot kan nytte stenger som har høyde av minst 1 meter over merkebøyen. b) Det er forbudt å nytte flytende iletau mellom vakene og den øverste en tredjedel av hele iletauet. 77. Typegodkjennelse (1) Merkebøyer, herunder lys, refleksmidler og radarreflektorer nyttet av norske fartøy, skal være typegodkjent av Fiskeridirektoratet. (2) Fiskeridirektoratet kan fastsette forskrifter om typegodkjennelse av fiskeredskap. Kapittel XVII. Tap av redskap og orden på høstingsfelt. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan Rapportering og fjerning av tapte redskap Den som mister eller må kutte redskap har plikt til å sokne etter redskapene. Dersom det ikke er mulig å få tatt opp tapte redskap skal det umiddelbart rapporteres til Kystvaktsentralen (tlf ) om følgende: a) fartøyets navn og kallesignal b) redskapstype c) redskapsmengde d) tidspunkt for tap av redskap e) posisjon for tap av redskap. Funn av tapte redskap skal rapporteres til Kystvaktsentralen. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr Vikeplikt Den som fisker med drivende redskaper eller redskaper som slepes, har vikeplikt for faststående redskaper. Det er forbudt å ankre på område hvor drivgarn eller fløytliner er utsatt og i drift. Fartøy som ikke har redskaper ute, skal på oppfordring flytte dersom det ligger i veien for fiskere som har begynt å fiske eller går i gang med å sette ut sine redskaper. Forankret fartøy som er til hinder for notkast, skal på oppfordring flytte så fremt annen brukbar ankerplass finnes i nærheten. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr Fiske med krokredskaper Fiske med krokredskaper må skje i betryggende avstand fra utestående not og ikke nærmere enn 100 meter. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr Fiske med landnot Er sperring satt ut, må det holdes forsvarlig vakt ved noten. Når uoverstigelige hindringer ikke foreligger, skal på forlangende noten straks senkes slik at nødvendig ferdsel kan foregå over den. For å unngå uheldig konkurranse under sild- og brislingfiske med landnot kan departementet gi forskrifter om hvilke rettigheter landnotfiske har i forhold til fiske med andre redskaper. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr Snurpenotfiske Utsetting av snurpenot må foregå til styrbord slik at fartøyet svinger (runder noten) til styrbord. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr Drivgarnfiske Setter noen sine drivgarn nær andres drivgarn og sammendriving synes uunngåelig, skal det tas forholdsregler for å unngå sammendriving og redskapene skal om nødvendig trekkes inn. Det samme gjelder for begge drivere når fare for sammendriving har andre årsaker. Den som ved sleping av drivgarnslenke forårsaker kollisjon med andre redskaper, plikter å trekke sine garn først. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009). 84. Sammenvikling av redskaper Den som under trekking har andres redskaper sammenviklet med sine, plikter å gi dette til kjenne. Kan trekking ikke foregå uten at andres redskaper blir påført skade, må om mulig samtlige interesserte varsles før trekking tar til. Må annens redskap kappes eller løses som følge av sammenvikling med redskap eller fartøy, skal dette gjøres på en slik måte at den samlede skade blir minst mulig. Kapping av annens redskap er ikke tillatt dersom redskapene kan løses på annen måte. Er annens redskap kappet eller løst fra hverandre, skal de knyttes forsvarlig sammen. Sammenviklede redskaper som ikke kan bringes i land skal forsynes med forsvarlige iler. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009). Kapittel XVIII. Fangst av fisk som skal holdes levende, samt restitusjon og mellomlagring Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidligere kapittel XVII).

318 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for skalldyr og bløtdyr. Bestemmelsene i 89, 93, 94, 95 og 96 gjelder ikke for fiske, transport og lagring av sei, makrell, sild, brisling og ål. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrifter 31 mai 2006 nr. 569, 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidligere 78). 86. Generelt om fangst av fisk som skal holdes levende Virksomheten skal drives forsvarlig ut i fra hensynet til fiskevelferd. Tiden fisken holdes utenfor vann eller trenges skal være så kort som mulig. Fisken skal håndteres skånsomt når den fanges, transporteres, oppbevares og håndteres ellers. Fisken skal ikke utsettes for større påkjenninger enn at største delen av fangsten er restituert og svømmer pelagisk etter tre døgn. Før fisket tar til skal alle om bord ha fått nødvendig opplæring om den aktuelle fangstmetoden. Opplæringen skal også gi kunnskap om hvordan man driver fisket forsvarlig ut i fra hensynet til fiskevelferd. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidligere 79). 87. Fiske med snurrevad Ved fiske med snurrevad skal det benyttes pose med knuteløst lin eller annet egnet materiale og fleksible sidepaneler. Mengden fisk som tas opp i hvert kast skal være forsvarlig ut fra hensynet til fiskevelferd. Ved fiske med snurrevad skal det under ombordtaking av fangsten benyttes vannfylt pose eller annet tilsvarende skånsomt utstyr. Dersom slik pose er montert i redskapet under fisket skal den være åpen i enden og avstengt fra selve fiskeposen slik at den ikke kan påvirke redskapets seleksjonsegenskaper. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr tidligere 80). 88. Fiskedybde Fisken skal tas opp fra dyp som medfører minst mulig skade og belastninger ellers på fisken. Det skal tas særskilt hensyn til at trykkendringene som oppstår under opptak ikke skal medføre varige skader. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr tidligere 81). 89. Krav om sortering Før fisken overføres til føringsrom og før overføring til restitusjonsmerd skal den sorteres. Fisk skal sorteres ut dersom den er påført skader av en slik karakter eller er i en slik allmenntilstand at fisken antas ikke å ville overleve, eller vil være betydelig svekket frem mot restitusjon. Fisk som er sortert ut skal umiddelbart avlives ved bløgging. Ved tvil om skadeomfanget eller allmenntilstanden er av en slik karakter som nevnt i første ledd, skal fisken sorteres ut og avlives. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidligere 82). 90. Krav til fangstredskap og bruk av pumper Fangstredskaper skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. Ved bruk av krokredskap skal fangsten sorteres i henhold til 89. Ved bruk av vakuumpumpe ved ombordtaking eller landing av fisk som skal holdes levende, skal trykket ikke være høyere enn det som er forsvarlig slik at fisken ikke påføres unødige skader. Pumper/røranordninger etter hevertprinsippet med stort volum/lavt trykk kan benyttes. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidligere 83). 91. Krav ved bruk av håv Maskestørrelse og overflate av håv skal være utformet slik at fisken ikke påføres skader under håving fra føringsrom. Det skal ikke håves mer fisk per gang enn det som er forsvarlig i forhold til overlevelse og risiko for skader. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidligere 84). 92. Transport Transporten skal skje på en måte som effektivt sikrer fiskens helse og velferd, herunder skal det tas hensyn til fisketetthet i føringsrommet og fiskens behov for friskt og rent sjøvann. Fisken skal transporteres til bestemmelsesstedet så raskt som mulig. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidligere 85). 93. Plassering av restitusjons- og mellomlagringsmerder Merder for restitusjon og mellomlagring skal plasseres minst 2,5 kilometer fra akvakulturanlegg. Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidligere 86). 94. Krav til restitusjonsmerd og bruk av det Fisk som er fanget levende og transportert om bord skal ved første gangs utsett i merd settes ut i en restitusjonsmerd. Krav til utforming av og hold av fisk i restitusjonsmerd: a) bunnen skal være flat og stram og av en slik størrelse at fisken umiddelbart etter utsett har mulighet for å legge seg på bunnen, b) det skal være god vannkvalitet og egnede lysforhold, c) fisk i restitusjonsmerd skal ha daglig tilsyn, d) utformingen av restitusjonsmerden skal være slik at man lett skal kunne inspisere fisken, og e) skadet eller død fisk skal plukkes ut og om nødvendig avlives ved bløgging. Fisken skal holdes i restitusjonsmerd inntil man er sikker på at fisken svømmer pelagisk og reagerer på ytre stimuli. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr ( tidligere 87). 95. Krav til mellomlagringsmerd og bruk av det Krav til hold av fisk i mellomlagringsmerd: a) fiskens adferdsmessige og fysiologiske behov skal ivaretas

319 319 b) syk, skadet eller død fisk skal tas ut og om nødvendig avlives med bløgging c) fisken skal ha regelmessig tilsyn d) fisken skal tilbys fôr daglig når det har gått maksimum fire uker etter restitusjon e) før fôring tar til bør fisken i samme merd være av likeartet størrelse. f) fisk kan holdes i mellomlagringsmerd i inntil 12 uker før den må slaktes eller overføres til akvakulturanlegg. Ved oppstart av fôring skal melding sendes Mattilsynet og Fylkesmannen. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidligere 88). 96. Helsekontroll Ved forøket dødelighet eller mistanke om smittsom eller ikke-smittsom sykdom i forbindelse med restitusjon og mellomlagring skal veterinær eller fiskehelsebiolog varsles umiddelbart og helsekontroll gjennomføres for å avklare årsaksforhold. Forekomster av smittsom eller ikke-smittsom sykdom skal registreres. Det skal gjennomføres minst en helsekontroll av fisk under restitusjon og mellomlagring før fisken leveres til akvakulturanlegg. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr (tidligere 89). 97. Tilsyn Mattilsynet kan i forbindelse med tilsyn kreve fremlagt dokumentasjon. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr (tidligere 90). Kapittel XIX. Reguleringsfullmakt, straff og ikrafttredelse. Endret ved forskrifter 19 des 2008 nr (tidligere kap XVIII). 98. Reguleringsfullmakt Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og gi nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fiske og fangst. Endret ved forskrifter 19 des 2008 nr ( tidligere 91). 99. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 61, 62 og 64, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 8 eller lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd 37. Endret ved forskrifter 22 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2006, tidligere 79), 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidligere 92), 6 aug 2010 nr Forskrift om inndragning av fangst DATO: FOR DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: SIST ENDRET: FOR ENDRER: FOR , FOR Verkeområde Denne forskrifta gjeld for inndraging av ulovleg fangst og fangst utover fastsett kvote, eller verdi av slik fangst, gjort i medhald av havressurslova 54 og deltakerloven 27, jf Vedtakskompetanse Salslaget som har ansvaret for omsetning i første hand av den aktuelle arten i det området der fartøyet er registrert, gjer vedtak om inndraging av fangst utover kvote, jf. havressurslova 12, 13 og 14. Salslaget som førstehandsomsetninga av fangsten som blir inndregen er lagt til, gjer vedtak om inndraging av a) ulovleg bifangst, b) fangst hausta i fredingstid etter forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse av fisket i sjøen kap. VI, c) fangst hausta i strid med havressurslova 23 og d) fangst utover turkvote jf. deltakerloven 27. Fiskeridirektoratet sitt regionkontor gjer vedtak om inndraging som følgje av andre brot på havressurslova og deltakerloven enn dei nemnte i første og andre ledd, og kan i tillegg gjere vedtak om inndraging etter brot som nemnt i andre ledd. Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak etter første, andre og tredje ledd. Endra ved forskrift 27 mai 2010 nr Vederlag ved ilandføring Ved inndraging som følgje av fangst utover kvote eller andre brot skal ein gi vederlag for omkostningar ved ilandføring dersom meirfangsten eller den ulovlege fangsten ikkje var tilsikta. Vederlaget skal setjast til 20 % av verdien av meirfangsten eller den ulovlege fangsten. Første og andre ledd gjeld likevel ikkje ved inndraging av fangst utover kvote av brisling, lodde, makrell, hestemakrell, kolmule, norsk vårgytande sild, nordsjøsild, tobis og augepål etter havressurslova 12, 13 og 14. Endra ved forskrift 27 mai 2010 nr Disponering av inndregne midlar Midlar inndregne som følgje av brot på havressurslova og deltakerloven skal nyttast til å dekkje salslaget sine utgifter til kontroll med om føresegner fastsette i medhald av havressurslova og deltakerloven vert følgde. Midlar inndregne som følgje av fangst utover kvote i medhald av havressurslova 54 jf. 12, 13 og 14 og deltakerloven 27 kan, i tillegg til formålet i første ledd, nyttast til prisutjamning eller pristilskot og frakttilskot for leverte fangstar. Verdien av den delen av fangst utover kvote som overstig gruppekvoten, jf. havressurslova 11 andre ledd, kan likevel ikkje nyttast til prisutjamning eller pristilskot og frakttilskot for leverte fangstar.

320 320 Salslaget kan nytte midlar inndregne som følgje av fangst utover kvote til andre formål når departementet i det enkelte tilfelle gir løyve til dette. 5. Mellombels tilbakehald av fangstverdi Salslaget kan halde tilbake verdien av fangst når det er grunn til å tru at verdien av fangsten vil verte inndregen. Salslaget skal halde tilbake verdien av fangst når varsel om inndraging er sendt før fiskaren har fått oppgjer for fangsten. Fiskaren skal gjerast kjend med at fangstverdien mellombels er halden tilbake. Verdien kan haldast tilbake i inntil 45 dagar frå den dagen fiskaren fekk melding om at fangstverdien mellombels er halden tilbake. Ved motsegn mot varsel om inndraging kan tilbakehaldstida forlengast med ytterlegare 45 dagar dersom dette er meldt til fiskaren. 6. Rapportering Salslaget skal kvart år innan 1. april gi melding til Fiskeriog kystdepartementet og Fiskeridirektoratet om kva midlar som er inndregne det føregåande år, heimelsgrunnlag og om kva midlane har vorte nytta til. Meldinga skal attesterast av salslaget sin revisor. 7. Endring av forskrifta Fiskeri- og kystdepartementet kan gjere endringar i denne forskrifta. 8. Ikraftsetjing Denne forskrifta trer i kraft 1. mai Samtidig vert forskrift 20. november 1989 nr om inndragning av fangst og anvendelse av inndratte midler og delegeringsvedtak 16. desember 2008 nr oppheva. Deltagerloven Lov om retten til å delta i fiske og fangst DATO: DEPARTEMENT: LOV FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: LOV fra KORTTITTEL: Deltakerloven - deltl. Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde 1. Lovens formål Formålet med denne lov er: a. å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser. b. å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og c. å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. 2. Virkeområde Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser med fartøy som er norsk etter reglene i sjøloven 1 til 4 og fartøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven 1 tredje ledd, regnes ikke som norsk etter loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Endret ved lover 21 jan 2000 nr. 8, 6 juni 2008 nr. 37 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355). 3. Ervervsmessig fiske og fangst - definisjon Fiske og fangst er ervervsmessig når vedkommende yrkesutøver har fiske eller fangst til levevei alene eller sammen med annen næring. Ervervsmessig fiske og fangst omfatter også annen høsting av viltlevende marine ressurser hvor fartøy nyttes. Vitenskapelige undersøkelser eller praktiske fiskeforsøk som gjennomføres etter tillatelse av Fiskeridirektoratet, jf. lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar 66, er ikke å anse som ervervsmessig fiske og fangst etter loven her. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om når fiske og fangst skal anses for å være ervervsmessig, herunder regler om krav til inntekt opptjent ved fiske og fangst. Endret ved lov 6 juni 2008 nr. 37 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355). Kapittel II. Ervervstillatelse 4. Krav om ervervstillatelse Et fartøy kan ikke nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse. Ervervstillatelse gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy. Tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy. Andre enn den fysiske eller juridiske person som innehar tillatelsen, kan ikke uten egen tillatelse drive fiske eller fangst med fartøyet. En ervervstillatelse gir bare rett til å utøve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar eller loven her. Endret ved lov 6 juni 2008 nr. 37 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355). 5. Nasjonalitetskrav Ervervstillatelse kan bare gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger etter lov av 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen 2 første og annet ledd. 6. Krav om tidligere aktivitet i fiske eller fangst Ervervstillatelse kan bare gis til den som har drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket. For selskap eller sammenslutning kan ervervstillatelse bare gis dersom personer som oppfyller kravet i første ledd innehar mer enn 50 pst. av eierinteressene og faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten. Departementet kan i særlig tilfelle, når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det, ved enkeltvedtak gjøre

321 321 unntak fra kravet i første og annet ledd om tidligere aktivitet i fiske eller fangst. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om tidligere aktivitet, herunder for fartøy under en viss størrelse. Når det er nødvendig til gjennomføring av overenskomst med fremmed stat, kan Kongen ved forskrift fastsette ytterligere regler, herunder andre regler enn de som er fastsatt i første ledd, for tillatelse etter Særlige bestemmelser om ervervstillatelse Søknad om ervervstillatelse kan avslås dersom: a. innvilgelse ikke er ønskelig ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig, b. fartøyets tidligere eier er tildelt statlig støtte for fartøyet for å redusere fangstkapasiteten i flåten, c. fartøyeieren eller andre som har drevet et fartøy på fartøyeierens vegne, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning. Når et fartøy overtas ved arv etter reglene i lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel I eller II, skal den nye eieren gis tidsbegrenset ervervstillatelse i inntil fem år inntil aktivitetskravet i 6 første ledd er oppfylt. Slik tidsbegrenset ervervstillatelse kan også gis ved overføring av fartøyet som ledd i generasjonsskifte til fordel for personer som kan få arverett etter arveloven kapittel Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om tildeling av ervervstillatelse ved erverv av fartøy i tilfeller som nevnt i foregående ledd, ved tvangssalg og konkurs, og om fremgangsmåten ved tvangssalg av fiskefartøy der det er en ervervstillatelse knyttet til fartøyet. Endret ved lov 17 des 2004 nr Krav til fartøy Ervervstillatelse skal ikke gis dersom fartøyet ikke er utrustet for eller egnet til å drive fiske eller fangst. Kongen kan ved forskrift gi regler om krav til fartøyet, herunder regler om at fartøyet ikke kan føres inn i registeret over norske fiskefartøy dersom det ikke oppfyller de krav som stilles av sjøfartsmyndighetene eller andre myndigheter. Endret ved lov 17 des 2004 nr Overdragelse av aksjer, eierandeler m.v. Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som direkte eller indirekte eier merkeregistrert fartøy, må ikke overdras til annen eier uten at departementet på forhånd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen. Kongen kan ved forskrift gi regler om meldeplikt ved eierendringer. Når det er innført slik meldeplikt, gjelder ikke forbudet mot overdragelse før det er gitt tillatelse. Reglene om meldeplikt kan likevel inneholde forbud mot overdragelse før en viss frist etter at meldingen er sendt. Endret ved lov 17 des 2004 nr Bortfall av ervervstillatelse En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis. 11. Tilbakekall av ervervstillatelse En ervervstillatelse skal tilbakekalles når fartøyeieren: a. ikke lenger oppfyller kravene i 5, b. ikke har drevet ervervsmessig fiske eller fangst i minst tre av de siste fem år på eller med norsk fartøy og heller ikke er knyttet til fiske- og fangstyrket. En ervervstillatelse kan tilbakekalles når: a. fartøyet ikke har vært benyttet i ervervsmessig fiske eller fangst en nærmere bestemt tid fastsatt av departementet i forskrift eller i ervervstillatelsen, b. fartøyet eller fartøyeieren ikke lenger fyller vilkår som er fastsatt i eller i medhold av loven her, c. forutsetningene som tillatelsen bygger på er vesentlig endret, d. fartøyeieren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket om å gi slik tillatelse, e. fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning, eller f. adgang til tilbakekall følger av alminnelige forvaltningsmessige regler. I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Kongen kan gi utfyllende regler for tilbakekall av tillatelser. Kapittel III. Spesiell tillatelse 12. Krav om spesiell tillatelse Ingen må uten spesiell tillatelse fra departementet drive a. fiske med trål, b. fiske med reketrål, c. fiske med ringnot, d. fangst av hval, eller e. fangst av sel. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse. Bestemmelsene i 7 og 8 gjelder tilsvarende for tildeling av spesiell tillatelse.

322 322 Kongen kan ved forskrift fastsette krav om spesiell tillatelse for å drive andre former for fiske eller fangst enn de som er nevnt i første ledd, når hensynet til lovens formål gjør det nødvendig. Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler for tildeling av spesielle tillatelser. Det skal legges vekt på fiskets betydning for råstofftilførselen til et bestemt distrikt. 13. Forholdet til ervervstillatelse Ervervstillatelse må foreligge for at spesiell tillatelse kan gis. 14. Unntak fra kravet om spesiell tillatelse Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om spesiell tillatelse for fartøy under en viss størrelse, og for fiske og fangst etter bestemte arter, med bestemte redskaper eller i bestemte områder. 15. Rekkevidden av en spesiell tillatelse En spesiell tillatelse i medhold av 12 gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy. Tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy. Andre enn den fysiske eller juridiske person som innehar tillatelsen, kan ikke uten egen tillatelse drive fiske eller fangst med fartøyet. 4 tredje ledd og 7 tredje ledd gjelder tilsvarende for spesielle tillatelser. 16. Tildeling av nye spesielle tillatelser til enkelte former for fiske og fangst Når departementet ved en vurdering ut fra lovens formål finner at det totale antallet spesielle tillatelser til en form for fiske eller fangst skal økes, og at departementet derfor skal foreta tildeling av nye tillatelser, skal departementet fatte særskilt beslutning om at slik tildeling skal skje. Nye tillatelser skal lyses ut offentlig. Når særlige grunner tilsier det, kan tildeling av ny tillatelse skje uten offentlig utlysning. Tildeling etter første ledd skal foretas etter en samlet vurdering av søkerne ut fra lovens formål, herunder regler gitt i medhold av 12 tredje ledd. 17. Ombygging av fartøy Fartøy med spesiell tillatelse kan ikke bygges om på en slik måte at fangstkapasiteten økes, uten at det er gitt ny spesiell tillatelse. 18. Bortfall og tilbakekall av en spesiell tillatelse En spesiell tillatelse faller bort dersom ervervstillatelsen for fartøyet bortfaller eller tilbakekalles. Bestemmelsene i 10 om bortfall av ervervstillatelse og 11 om tilbakekall av erverstillatelse gjelder tilsvarende for spesiell tillatelse. 19. Tilbakekall og avgrensning av en hel gruppe spesielle tillatelser Kongen kan tilbakekalle alle spesielle tillatelser som er gitt for en bestemt type fiske eller fangst. Kongen kan også avgrense alle spesielle tillatelser for en bestemt type fisk eller fangst til et snevrere geografisk område eller til et mindre omfang av typer fiske eller fangst enn tillatelsene omfatter. Kapittel IV. Særlige begrensninger i fiske og fangst m.v. 20. Tillatelse til å fiske i farvann utenfor Norges økonomiske sone Departementet kan fastsette begrensninger i deltakelsen eller andre reguleringstiltak for norske fartøyer som driver fiske i farvann under andre staters fiskerijurisdiksjon eller i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon. 21. Årlige begrensninger i adgangen til å delta i enkelte fiskerier Når hensynet til ressursforvaltningen, avviklingen av fisket eller lønnsomheten i fisket gjør det nødvendig, kan Kongen ved forskrift med virkning for inntil ett år av gangen, fastsette bestemmelser om vilkår for adgangen til å delta i et bestemt fiske. Det kan herunder stilles krav om at fartøyeieren, fartøyets fører eller høvedsmannen er registrert i fiskermanntallet eller krav om tidligere deltakelse i det aktuelle fisket. Videre kan det stilles krav til faglige og tekniske forutsetninger, herunder fartøy og utstyr, og til eiers og mannskaps behov for å kunne drive fiske. Det kan også fastsettes et største antall fartøy som skal gis adgang til fisket. Bestemmelser fastsatt etter første ledd kan begrenses til bestemte fartøystørrelser, bestemte fiskemetoder, bestemte geografiske områder eller i bestemte tidsrom. For fangst av kongekrabbe kan det også skilles etter hvor fartøyet er registrert. Endret ved lov 18 apr 2008 nr. 10. Endres ved lov 21 sep 2012 nr. 66 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer). Kapittel V. Registrering og merking av fartøy 22. Registrering i merkeregisteret Fartøy som det er gitt ervervstillatelse for etter 4, skal føres inn i et register over norske fiskefartøy. Registrering kan ikke foretas før det foreligger ervervstillatelse. Departementet kan gi bestemmelser om hvilke register som skal føres over norske fiskefartøy, hvilke opplysninger som skal registreres om det enkelte fartøyet samt bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis i forbindelse med søknad om ervervstillatelse og spesiell tillatelse. Departementet kan også fastsette bestemmelser om administrasjonen av registrene. Endret ved lov 17 des 2004 nr Registrering i skipsregisteret Fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst, kan ikke registreres i skipsregisteret, jf. lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten 11 flg., før det foreligger ervervstillatesle etter loven her. 24. Merking av fartøy Fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst, skal merkes slik departementet bestemmer. 25. Gebyr Departementet kan bestemme at det skal betales et gebyr ved innføring i merkeregisteret og et årlig gebyr så lenge fartøyet står i merkeregisteret. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

323 Sletting i merkeregisteret Fartøy skal slettes i merkeregisteret ved permanent eller midlertidig tilbakekall eller bortfall av ervervstillatelsen. Kapittel VI. Sanksjoner m.v. 27. Inndragning av fangst Dersom et fartøy overskrider den fangstmende pr. tur som er fastsatt i den enkelte tillatelse, tilfaller merfangsten eller dens verdi den salgsorganisasjon som førstehåndsomsetningen er lagt til. Dette gjelder uten hensyn til om forholdet medfører straffansvar. Departementet kan ved særskilt forskrift tillate at det ilandføres større fangstmengde pr. tur enn det tillatelsen gir adgang til. Salgsorganisasjonen skal inngi oppgaver over levert merfangst til Fiskeridirektoratet. Inndragning etter første ledd besluttes av Fiskeridirektoratet som foretar beregning av merfangsten og dens verdi. 28. Overtredelsesgebyr Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning, kan det ilegges et overtredelsesgebyr. Gebyret skal stå i forhold til den fortjeneste som den ansvarlige har hatt av overtredelsen. Det kan tas hensyn til de ekstra kostnader som kontrolltiltak og behandling av saken har medført. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettelse av overtredelsesgebyr, herunder bestemmelser om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall. Tilføyd ved lov 17 des 2004 nr Tvangsmulkt For å sikre at reglene gitt i eller i medhold av denne lov, eller plikt fastsatt i eller i medhold av denne lov blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt. Tvangsmulkten fastsettes som en løpende mulkt, og skal begynne å løpe fra en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av pålegget dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt. Endelig vedtak om ileggelse av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Fiskeridepartementet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt. Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettelse og varighet av tvangsmulkt, herunder bestemmelser om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkten ikke blir betalt ved forfall. 30. Gjennomføring Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov. Endret ved lov 17 des 2004 nr. 88, endret paragraftall fra Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter. Er den skyldige tidligere dømt til straff etter denne lov, eller foreligger andre skjerpende omstendigheter, kan fengselsstraff inntil 6 måneder idømmes enten alene eller sammen med bøtestraff. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. Endret ved lov 17 des 2004 nr. 88, endret paragraftall fra 29. Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn m.v. DATO: FOR IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: Formål Formålet med forskrifta er å regulere manntalet for fiskarar og fangstmenn (fiskarmanntalet) slik at det er eit påliteleg register for offentlege etatar over personar som er busette i Noreg og som har fiske eller fangst i havet som leveveg åleine eller saman med anna næring eller anna arbeid. Endra ved forskrift 17 des 2010 nr (i kraft 1 jan 2011). 2. Organisering av fiskarmanntalet Fiskarmanntalet er organisert i to blad, A og B. På blad A vert personar som har fiske eller fangst som binæring registrerte. På blad B vert personar som har fiske eller fangst som hovudnæring registrerte. 3. Vilkår for å stå på blad A i manntalet Ein person har rett til å stå på blad A dersom følgjande vilkår er oppfylte: 1. Vedkomande har fylt 15 år. 2. Vedkomande er busett i Noreg. 3. Vedkomande arbeider om bord på fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefartøy. I heilt spesielle tilfelle kan det gjerast unntak frå kravet om innføring i registeret. 4. Vedkomande har på årsbasis ei brutto inntekt frå fiske eller fangst i havet av fisk, krepsdyr, blautdyr eller småkval som svarer til minst 3/4 av beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift 2-1 første ledd første punktum. Inntekt frå hausting av anadrome laksefiskar skal likevel ikkje reknast med. Brutto inntekt frå fiske eller fangst svarer til brutto lottinntekt til skattlegging for lottmottakarar, og 2/3 av brutto omsetning fråtrekt eventuelle salskostnader for einefiskarar. 5. Vedkomande er ikkje sysselsett i full verksemd i anna yrke eller næring enn fiske og fangst og anna hausting av viltlevande marine ressursar. Det er å rekne som full verksemd dersom ein har ei arbeidstid på 2/3 eller meir av det som er vanleg i vedkomande yrke eller næring. Det er også å rekne som full verksemd dersom inntekta på årsbasis overstig sju gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift 2-1 første ledd første punktum. Dersom vedkomande er omfatta av eit verkeområde som svarer til verkeområdet til Sametinget si ordning med søkjarbaserte tilskot til næringsverksemd, eller busett i kommunar der heile befolkninga er omfatta i heile eller delar av kommunen, er inntektsgrensa ni gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merver

324 324 diavgift 2-1 første ledd første punktum. Som inntekt i anna yrke eller næring er å rekne summen av brutto lønnsinntekt, netto næringsinntekt påplussa eventuelle fondsavsetningar og kapitalinntekter. Pensjonsinntekt skal reknast med med mindre det dreier seg om fiskarpensjon eller om alderspensjon for personar under 75 år som har vore registrert i manntalet samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra. 6. Vedkomande tek ikkje imot ugradert alderspensjon med mindre vedkomande er under 75 år og har vore registrert i manntalet samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra, og vedkomande tek ikkje imot uførepensjon etter ein uføregrad på 100 %. 7. Vedkomande er ikkje teken opp på blad B. Endra ved forskrifter 8 jan 2010 nr. 16, 4 mai 2010 nr. 645 (i kraft 1 juli 2010), 17 des 2010 nr (i kraft 1 jan 2011). 4. Unntak frå vilkåra for å stå på blad A i manntalet Det kan gjerast unntak frå vilkåra i 3 nr. 4-nr. 6 for personar som tek imot alderspensjon eller uførepensjon etter ein uføregrad på 60 % eller høgre, anten dersom dei har hatt fiske eller fangst i havet av fisk, krepsdyr, blautdyr eller småkval som hovudyrke i fem av dei siste 20 åra før overgang til pensjon, eller dersom særlege høve tilseier det når dei i det vesentlege av sitt yrkesaktive liv har oppfylt vilkåra for opptak på blad B. Inntekt frå hausting av anadrome laksefiskar skal likevel ikkje reknast med. Det er eit vilkår at vedkomande tidlegare har vore registrert i fiskarmanntalet, og at vedkomande ikkje har inntekt frå anna yrke eller næring som overstig fem gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift 2-1 første ledd første punktum. Dersom vedkomande er omfatta av eit verkeområde som svarer til verkeområdet for Sametinget si ordning med søkjarbaserte tilskot til næringsverksemd, eller busett i kommunar der heile befolkninga er omfatta i heile eller delar av kommunen, er inntektsgrensa sju gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift 2-1 første ledd første punktum. Endra ved forskrifter 16 sep 2009 nr. 1196, 4 mai 2010 nr. 645 (i kraft 1 juli 2010). 5. Vilkår for å stå på blad B i manntalet Ein person har rett til å stå på blad B dersom følgjande vilkår er oppfylte: 1. Vedkomande har fylt 15 år. 2. Vedkomande er busett i Noreg. 3. Vedkomande arbeider om bord på fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefartøy. I heilt spesielle tilfelle kan det gjerast unntak frå kravet om innføring i registeret. 4. Vedkomande har på årsbasis ei brutto inntekt frå fiske eller fangst i havet av fisk, krepsdyr, blautdyr eller småkval som svarer til minst to gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift 2-1 første ledd første punktum. Inntekt frå hausting av anadrome laksefiskar skal likevel ikkje reknast med. Brutto inntekt frå fiske eller fangst svarer til brutto lottinntekt til skattlegging for lottmottakarar, og 2/3 av brutto omsetning fråtrekt eventuelle salskostnader for einefiskarar. Som inntekt frå fiske eller fangst er også å rekne sjukelønn og garantilott og a-trygd i fiske eller havari eller liknande. 5. Vedkomande er ikkje sysselsett i full eller avgrensa verksemd i anna yrke eller næring enn fiske og fangst og anna hausting av viltlevande marine ressursar. Det er å rekne som full eller avgrensa verksemd dersom ein har ei arbeidstid på 2/3 eller meir av det som er vanleg i vedkomande yrke eller næring, eller om ein er sjølvstendig næringsdrivande og har arbeidstakarar i verksemda si utanom hausting av viltlevande marine ressursar. Det er også å rekne som full eller avgrensa verksemd dersom inntekta på årsbasis overstig fem gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift 2-1 første ledd første punktum. Dersom vedkomande er omfatta av eit verkeområde som svarer til verkeområdet for Sametinget si ordning med søkjarbaserte tilskot til næringsverksemd, eller busett i kommunar der heile befolkninga er omfatta i heile eller delar av kommunen, er inntektsgrensa sju gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift 2-1 første ledd første punktum. Som inntekt i anna yrke eller næring er å rekne summen av brutto lønnsinntekt, netto næringsinntekt påplussa eventuelle fondsavsetningar og kapitalinntekter. Pensjonsinntekt skal reknast med med mindre det dreier seg om fiskarpensjon eller om alderspensjon for personar under 75 år som har vore registrert på blad B samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra. 6. Vedkomande må ha inntekt frå fiske og fangst, jf. nr. 4, som er minst to gonger så høg som inntekta frå anna yrke eller næring, jf. nr Vedkomande tek ikkje imot ugradert alderspensjon med mindre vedkomande er under 75 år og har vore registrert på blad B samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra, og vedkomande tek ikkje imot uføretrygd etter ein uføregrad høgre enn 60 %. Endra ved forskrifter 8 jan 2010 nr. 16, 4 mai 2010 nr. 645 (i kraft 1 juli 2010), 17 des 2010 nr (i kraft 1 jan 2011). 6. Unntak frå vilkåra for å stå på blad B i manntalet Det kan gjerast unntak frå vilkåra i 5 nr. 3-nr. 4 for personar som mellombels ikkje oppfyller dei på grunn av omsorgsplikter eller andre særlege forhold. Det kan gjerast unntak frå vilkåra i 5 nr. 3-nr. 6 for administrerande fiskebåtreiarar og for personar som på grunn av tillitsverv er hindra frå å drive fiske eller fangst i same omfang som tidlegare. Det er eit vilkår at vedkomande har vore registrert på blad B i føregåande år eller oppfyller vilkåret for tidsavgrensa ervervsløyve i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakarlova) 7 andre ledd. Det kan gjerast unntak frå vilkåra i 5 nr. 4-nr. 6 for personar som har fylt 60 år eller tek imot uførepensjon etter ein uføregrad på 60 % eller lågare, og som har vore registrert på blad B dei siste 10 åra. Det er eit vilkår at personen på årsbasis har ei inntekt som minst svarer til beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift 2-1 første ledd første punktum. Personar som står på blad B, og som har født eller skal føde barn, skal, utan omsyn til vilkåra i 5 nr. 3-nr. 4, bli ståande på blad B frå dei går ut i fødselspermisjon og fram til utgangen av kalenderåret etter fødselen. Endra ved forskrift 4 mai 2010 nr. 645 (i kraft 1 juli 2010).

325 Føring av manntalet Regionkontora i Fiskeridirektoratet er manntalsførar og fattar vedtak etter denne forskrifta. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Reglane i forvaltningslova gjeld for vedtak som vert fatta etter denne forskrifta. 8. Plikter for den manntalsførde Den manntalsførde pliktar å gje melding til regionkontoret i Fiskeridirektoratet dersom han flyttar til utlandet eller til annan kommune, eller sluttar som fiskar eller fangstmann, eller elles ikkje lenger fyller vilkåra for å stå på same blad i manntalet. Regionkontoret kan krevje dokumentasjon for at flytting til annan kommune faktisk er gjennomførd. 9. Innføring i manntalet Innføring i manntalet skjer etter søknad til manntalsførar. Søknad skal fremjast på særskilt skjema. Innføring i manntalet skal berre skje dersom det er sannsynleg at søkjaren vil fylle vilkåra for å stå i manntalet i perioden registreringa skal gjelde for. Registreringa kan tidlegast gjerast gjeldande frå søknadsdato. Registreringa kan likevel i spesielle tilfelle, dersom aktivitet i fiske vert dokumentert, daterast tilbake inntil 1. januar føregåande år. Med mindre det ligg føre opplysningar som tilseier kortare varigheit, skal registreringa gjelde ut kalenderåret, eventuelt ut komande kalenderår dersom registrering skjer i perioden 1. november-31. desember. Det skal stå i registeret om personen er registrert etter føresegnene i 4 og 6, og eventuelt kva ledd i 6 som gjev heimel for registreringa. Det skal stå kva kommune den manntalsførde er busett i. 10. Oppsett av manntalet for komande år Manntalsførar skal kvart år innan 10. november registrere alle manntalsførde som det er grunn til å tru fyller vilkåra også for komande kalenderår. Registreringa skal kunngjerast på eigna måte innan 10. november. Registreringa gjeld for heile komande kalenderår. Reglane i 9 fjerde ledd gjeld tilsvarande. Endra ved forskrift 12 juni 2012 nr Sletting og endring av registrering Personar som ber om det, eller som ikkje lenger fyller vilkåra for å stå i manntalet, skal strykast frå manntalet. Dersom årsaka er at personen ikkje lenger fyller vilkåra i 3 nr. 5 sjette punktum, 3 nr. 6, 5 nr. 5 sjette punktum eller 5 nr. 7, kan vedkomande likevel bli ståande i manntalet ut kalenderåret. Personar som ikkje lenger fyller vilkåra for å stå på blad B, men som fyller vilkåra for å stå på blad A, skal flyttast frå blad B til blad A. Personar som flyttar til ein annan kommune skal registrerast i tilflyttingskommunen. Dersom det er grunn til tvil om flyttinga er reell, skal registrering i ny kommune ikkje skje før det er godtgjort at flyttinga faktisk er gjennomførd, jf. 8 andre ledd. Endra ved forskrift 17 des 2010 nr (i kraft 1 jan 2011). 12. Skriftleg melding om klage Manntalsførar skal gje skriftleg melding med opplysningar om retten til å klage etter forvaltningslova når ein person: 1. får heilt eller delvis avslag på søknad om førstegongs registrering, 2. vert stroken frå manntalet, 3. er manntalsførd, men ikkje vert førd opp på lista nemnd i 10, 4. vert flytta mellom blad A og blad B, eller 5. vert registrert som busett i ein annan kommune. Skriftleg melding er likevel ikkje nødvendig når endringa eller slettinga er gjort etter oppmoding frå personen sjølv eller det elles er openbert unødvendig. 13. Særlege reglar om forholdet til folketrygda Registrering i fiskarmanntalet etter 4 eller 6 første eller fjerde ledd gjev ikkje rett til ytingar etter særføresegnene om yrkesskade i folketrygdlova. Registrering i fiskarmanntalet etter 6 første eller fjerde ledd gjev ikkje rett til sjukepengar etter særføresegnene for fiskarar i folketrygdlova. 14. Ikrafttreding Forskrifta trer i kraft 1. januar Frå same tid vert forskrift 26. september 1983 nr om føring av manntall for fiskere, fangstmenn m.v. oppheva. Lakse- og innlandsfiskloven Lov av 15. mai 1992 om laksefisk og innlandsfisk m.v. Dato: LOV Departement: MD (Miljøverndepartementet) Ikrafttredelse: Sist endret: LOV fra Korttittel: Lakse- og innlandsfiskloven - laksfl. Med hjemmel i lov om laksefiske og innlandsfisk er det gitt forskrifter om blant annet åpning for fiske, fiskeravgift, fisketider og redskaper. Disse forskriftene gjelder for hele landet. I tillegg er det gitt en rekke lokale forskrifter som gjelder for de enkelte vassdrag eller større områder. Opplysninger om forskriftene kan fås ved henvendelse til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7005 Trondheim (telefon ) eller hos fylkesmannens miljøvernavdeling. I tillegg til fiskeravgift er det ved fiske etter laks, sjø-ørret og sjørøye i vann og vassdrag nødvendig med fiskekort ellertillatelse fra fiskerettshaveren (grunneier). 2. Lovens virkeområde. Loven gjelder for anadrome laksefisk og innlandsfisk på det norske fastland. Loven gjelder også for anadrome laksefisk i norsk indre farvann, norsk territorialfarvann og i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland. Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar 4 tredje ledd får tilsvarende anvendelse. Loven gjelder for fiske etter saltvannsfisk når dette går fram av bestemmelsene.

326 326 Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbards landterritorium, indre farvann og territorialfarvann. Denne lov gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten eller overenskomst med fremmed stat. Når avtaler med fremmed stat eller internasjonale konvensjoner gjør det nødvendig, kan Kongen gi regler uten hinder av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Endret ved lov 6 juni 2008 nr. 37 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355). Fiskeriforbudsloven Lov om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann Dato: Lov Departement: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) Sist endret: LOV fra Korttittel: Fiskeriforbudsloven 1. Denne lov gjelder fiske m.v. og annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser i Norges territorialfarvann, herunder territorialfarvannet ved Jan Mayen. Den gjelder likevel ikke for territorialfarvannet ved Svalbard. Endret ved lover 27 juni 2003 nr. 57 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 27 juni 2003 nr. 798), 6 juni 2008 nr. 37 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355). 2. Som likestilt med norsk statsborger anses i denne lov: 1. personer som er bosatt i Norge, 2. aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge og styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år, og norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. 3. staten, innretninger og fond som styres av staten, og norske kommuner. Kongen kan i særlige tilfelle tillate at aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller annet selskap med begrenset ansvar som ikke fyller vilkårene i nr. 2 i forrige ledd, og som driver tilvirkning av fiskevarer i medhold av tillatelse etter lov av 14 desember 1917 om ervervelse av vannfall, bergverk og annen fast eiendom, skal få utøve virksomhet som etter denne lov er forbeholdt personer og selskaper nevnt i forrige ledd. Tillatelsen kan bare omfatte virksomhet som er naturlig knyttet til selskapets tilvirkningsanlegg i Norge. Når samfunnsmessig hensyn tilsier det, kan det fastsettes særlige vilkår for tillatelsen. Som norsk fartøy, jf sjøloven 1 til 4, anses i denne lov også fartøy som eies av person bosatt i Norge, når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven 1 tredje ledd, regnes ikke som norsk etter loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Redskap anses som norsk i denne lov når eieren er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger etter første ledd. Endret ved lover 7 april 1972 nr. 13, 16 des 1983 nr. 72, 24 juni 1994 nr. 39, 13 juni 1997 nr. 44 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 26 mars 1999 nr. 15 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 19 nov 1999 nr. 1178), 21 jan 2000 nr. 8, 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712). 3. Det er forbudt for den som ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger (jf. 2), å drive fiske, fangst eller annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser i territorialfarvannet. Til fiske eller fangst i territorialfarvannet er det forbudt å nytte fartøy eller redskap som ikke er norsk (jf. 2). Ved fiske og fangst i territorialfarvannet må minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyføreren være bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune. Det kan etter søknad gis dispensasjon fra bostedskravet i første punktum for fartøyførere med bosted annet sted i Norge, i øvrig EØS-område, eller i de deler av Norden som ikke er omfattet av EØS. Forbudene i første ledd gjelder ikke sportsfiske med håndredskap eller annen utnyttelse som ikke innebærer uttak av viltlevende marine ressurser. Salg av fangsten er forbudt. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som håndredskap. Uten hensyn til forbudene i første ledd kan departementet bestemme at utlendinger kan drive jakt på kystsel og fastsette vilkår for utlendingers deltakelse i slik jakt. Endret ved lover 12 des 2008 nr. 1355). 4. Når prøvedrift av nye fartøytyper eller redskaper eller andre særlige grunner gjør det ønskelig, kan departementet tillate at den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger, for et enkelt tilfelle eller for et bestemt kortere tidsrom driver fiske eller fangst i territorialfarvannet med fartøy eller redskap som ikke er norsk (jfr. 2), eller nytter utlendinger som mannskap eller lottfiskere i større utstrekning enn tillatt etter 3 annet ledd. Endret ved lov 27 juni 2003 nr. 57 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 27 juni 2003 nr. 798). 5. I territorialfarvannet er det forbudt for den som ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger (jfr. 2), å foreta tilvirking, pakking eller omlasting av fisk, krepsdyr og bløtdyr eller deler og produkter av disse fiske- og dyreslag. Forbudet gjelder fangst både fra norske og utenlandske fartøyer. Forbudet etter første ledd gjelder ikke fangst som er tatt ved sportsfiske i medhold av 3, tredje ledd, eller som er tatt i medhold av tillatelse etter 4. Departementet kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd når det foreligger havari eller liknende. For norskfanget fisk kan departementet gjøre unntak fra forbudet når hensynet til avsetningsforholdene tilsier det og hensynet til produksjonen ved foredlingsanleggene i land ikke taler mot det. Tillatelse etter annet punktum kan bare gis for det enkelte tilfellet, for bestemte fiskesorter og for et bestemt tidsrom i en fangstsesong. Endret ved lover 8 juni 1984 nr. 53, 27 juni 2003 nr. 57 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 27 juni 2003 nr. 798).

327 I særlige tilfelle kan Kongen for bestemte områder i territorialfarvannet gjøre unntak fra bestemmelsene i 3 første ledd og 5 første ledd. Med virkning for område hvor slikt unntak er gjort, kan Kongen treffe bestemmelser om at fiskevirksomhet som tillates etter første ledd, helt eller delvis ikke skal være undergitt norsk lovgivning. Endret ved lov 27 juni 2003 nr. 57 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 27 juni 2003 nr. 798). 7. Når det er nødvendig til gjennomføring av overenskomst med fremmed stat, kan Kongen treffe bestemmelser om: 1. at norsk fiskerioppsyn skal kunne utøve kontroll med og håndhevelse av avtalte fiskeregler, herunder foreta oppbringelse og rettslig forfølgning, 2. at utenlandske fiskerioppsyn utenfor territorialfarvannet skal ha adgang til å kontrollere og håndheve avtalte fiskeregler overfor norske fartøyer, herunder foreta oppbringelse og rettslig forfølgning. Endret ved lover 3 mai 1996 nr. 24 (i kraft 1 jan 1997 iflg. res. 13 des 1996 nr. 1140), 27 juni 2003 nr. 57 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 27 juni 2003 nr. 798). 8. Kongen kan forby ilandføring fra fangstfeltet av fisk, krepsdyr og bløtdyr eller deler og produkter av disse fiskeeller dyreslag fanget med fartøy som ikke er norsk (jfr. 2), eller med fartøy som ikke er disponert av norsk statsborger eller noen som er likestilt med norsk statsborger (jfr. 2), når: a) ilandføringen antas å ville motvirke stabile og gode pris- og avsetningsforhold ved førstehåndsomsetningen eller den videre omsetning og eksport. Slike forbud kan begrenses til å gjelde bestemte områder eller bestemte fiskeslag, b) fangsten består av fisk fra fiskebestand av felles interesse med andre stater som ikke er gjenstand for omforent bestandsregulering eller som er underlagt norsk regulering, eller c) fangsten er tatt i strid med et ønsket beskatnings- eller fiskemønster, innebærer at forsvarlige totalkvoter for det aktuelle fiske- eller dyreslaget blir overskredet eller er i strid med internasjonale avtaler. d) flaggstaten etter anmodning fra fiskerimyndighetene ikke kan bekrefte at fangsten ikke er tatt som ledd i fiskeaktiviteter som er i strid med et ønsket beskatningseller fiskemønster, eller som er i strid med regler om fiskeaktiviteter som er avtalt med fremmed stat. Berørte organisasjoner skal såvidt mulig være rådspurt før det blir fastsatt forbud i medhold av første ledd bokstav a. Departementet kan ved forskrift pålegge eier eller bruker av fartøy som nevnt i første ledd, og som befinner seg i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, å gi oppgaver til fiskeriadministrasjonen og salgsorganisasjoner over ombordværende fangst og fangstaktivitet som fartøyet har utøvd i farvann utenfor norsk fiskerijurisdiksjon, dersom fartøyet skal levere fangst i Norge. Det kan herunder også gis pålegg om å gi opplysninger knyttet til leveringen av fangsten. 45 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. får tilsvarende anvendelse. Endret ved lover 4 des 1992 nr. 124, 11 juni 1993 nr. 73, 22 des 2006 nr. 96. Endres ved lov 6 juni 2008 nr. 37 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). 9. Departementet kan gi forskrift om a) forbud mot ilandføring fra fangstfeltet, samt omlasting og bearbeiding av fisk i norsk havn med fartøy som ikke er norsk (jfr. 2) når fartøyet har tatt del i fiskeaktiviteter som vesentlig er i strid med et ønsket beskatnings- eller fiskemønster, eller som vesentlig er i strid med regler om fiskeaktiviteter som er avtalt med fremmed stat. b) forbud mot ilandføring fra fangstfeltet, samt omlasting og bearbeiding av fisk i norsk havn med fartøy som ikke er norsk (jfr. 2) når fartøyet eies eller drives av et rettssubjekt som med et annet fartøy har tatt del i fiskeaktiviteter som vesentlig er i strid med et ønsket beskatnings- eller fiskemønster, eller som vesentlig er i strid med regler om fiskeaktiviteter som er avtalt med fremmed stat. c) forbud mot lasting, lossing og havne-, forsynings- og støttetjenester i norsk havn til og fra fartøy som er eller blir underlagt forbud etter bokstav a eller b. d) forbud mot omlasting, forsynings- og støttetjenester innenfor lovens virkeområde (jfr. 1) til og fra fartøy som er eller blir underlagt forbud etter bokstav a eller b. e) forbud som nevnt i bokstav a til d for fartøy som er oppført på regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoners lister over fartøy som tar del i ulovlige, urapporterte eller uregulerte fiskeaktiviteter. Lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 3 første ledd annet punktum kommer ikke til anvendelse for forsynings- og støttetjenester som nevnt i bokstav d. Kongen kan gi forskrift om forbud mot adgang til norske indre farvann for fartøy som ikke er norsk (jfr. 2), dersom vilkårene for å nedlegge forbud mot ilandføring av fangsten i medhold av 8 eller forbud som nevnt i paragrafen her første ledd bokstav a eller b er oppfylt. Opphevet ved lov lov 4 des 1992 nr. 124, tilføyd igjen ved lov 22 des 2006 nr. 96. Oppheves ved lov 6 juni 2008 nr. 37 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). 10. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelse gitt med hjemmel i den straffes med bøter. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. Er den skyldige tidligere ilagt straff eller domfelt etter denne lov eller tilsvarende eldre lovbestemmelser, eller foreligger det særdeles skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler. 11. Ved overtredelse av 3, 5, 8 og 9 kan inndras fartøy som er brukt ved overtredelsen, og tilbehør, fangst og redskap som er ombord, uansett hvem som er eier. Istedenfor tingen kan verdien inndras helt eller delvis hos den skyldige eller hos den han har handlet på vegne av, eller hos eieren. Det kan bestemmes at panterett og andre rettigheter i ting som inndras, helt eller delvis faller bort. Når det kreves inndragning etter annet ledd, får bestemmelsene i straffelovens 37 c tilsvarende anvendelse. Endret ved lov 26 jan 1973 nr Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 1

328 328 Matloven Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. Dato: Lov Departement: HOD (Helse- og omsorgsdept.) Ikrafttredelse: Sist endret: Lov Korttittel: Matloven Vi viser spesielt til følgende paragrafer: Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner 1. Formål Formålet med loven er å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon. Loven skal videre fremme god plante- og dyrehelse. Loven skal også ivareta hensynet til aktørene langs hele produksjonskjeden, herunder markedsadgang i utlandet. 2. Saklig virkeområde Loven omfatter alle forhold i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, herunder drikkevann. Loven omfatter også alle forhold i forbindelse med produksjon av materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i kontakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller næringsmidler. Videre omfatter loven all bruk av innsatsvarer. Loven omfatter alle forhold vedrørende plante- og dyrehelse, herunder produkter, gjenstander og organismer som kan føre med seg smitte. 3. Stedlig virkeområde Loven gjelder for norsk land- og sjøterritorium, norske luftog sjøfartøyer, og innretninger på norsk kontinentalsokkel. Kongen kan gi nærmere forskrifter om lovens anvendelse, herunder om anvendelse på utenlands registrerte skip i rute på norske havner. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, Jan Mayen, bilandene, i Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard. Kongen kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene. 4. Definisjoner I denne loven forstås med 1) virksomhet: Ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner som foretar en hvilken som helst aktivitet som nevnt i 2, bortsett fra aktiviteter i privat og ikkekommersielt øyemed. 2) omsetning: Besittelse med sikte på salg, utbud for salg, distribusjon, samt selve salget og enhver annen form for overdragelse med eller uten vederlag. Kapittel II. Generelle krav og forpliktelser 5. Etterlevelsesplikt og systematiske kontrolltiltak Virksomheten skal sørge for at relevante bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven etterleves. Kongen kan gi forskrifter om hvem som er ansvarlig i virksomheten, og om plikt til å gi melding om dette til tilsynsmyndigheten. Kongen kan gi forskrifter om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak. 6. Forebygging av fare, varsling og iverksetting av tiltak Foreligger det grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler eller helse- eller miljøskadelige innsatsvarer, skal virksomheten umiddelbart varsle tilsynsmyndigheten. Virksomheten og enhver annen har tilsvarende varslingsplikt ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Ved grunn til mistanke om planteskadegjørere som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, har virksomheten og eier eller bruker av fast eiendom varslingsplikt. Virksomheten skal umiddelbart iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger, herunder stanse omsetning og iverksette tilbaketrekking fra markedet. Kongen kan gi nærmere forskrifter om forebygging av fare, varsling, og iverksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten. Kongen kan tilsvarende gi forskrifter om forebygging av uredelighet, varsling og iverksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten. 7. Etablering, utforming og drift Virksomheten skal sørge for at plassering, utforming og drift av aktiviteter er hygienisk forsvarlig. Kongen kan i forskrifter stille ytterligere krav til etablering, plassering, utforming og drift av aktiviteter i virksomheter, herunder om melding, registrering og godkjenning og om bortfall av godkjenning. Kongen kan i forskrifter stille krav til leverandører av tjenester til virksomheter nevnt i første ledd, herunder om godkjenning. Kongen kan i forskrifter forby ethvert forhold som kan medføre fare for forurensning i vannforsyningssystem og internt fordelingsnett. 8. Opplæring og kompetanse Virksomheten skal sørge for at enhver som deltar i aktivitet omfattet av denne loven, har nødvendig kompetanse. Kongen kan gi nærmere forskrifter om utdanning, opplæring og kompetanse, herunder om autorisasjon av personell. 9. Produktgodkjenning, innhold, sammensetning og kvalitet Kongen kan i forskrifter stille krav til innsatsvarer, planter, dyr, næringsmidler, animalske biprodukter samt materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i kontakt med eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller næringsmidler, herunder om godkjenning, innhold og kvalitet mv. Kongen kan gi forskrifter om begrensning av eller totalforbud mot innhold av genmodifiserte organismer, mot innhold av gener fra genmodifiserte organismer, og produkter fra visse genmodifiserte organismer.

329 Merking, presentasjon og reklame Virksomheten skal sørge for at merking, presentasjon, reklame og markedsføring er korrekt, gir mottaker tilstrekkelig informasjon og ikke er egnet til å villlede. Kongen kan gi nærmere forskrifter om merking, presentasjon og reklame, herunder om forbud mot helsemessig uønsket markedsføring og om vilkår for bruk av frivillige merkeordninger. 11. Sporbarhet Kongen kan gi forskrifter om sporbarhet for innsatsvarer, planter, dyr eller næringsmidler, samt om sporbarhet for materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i kontakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller næringsmidler. 12. Forbud mot fangst, høsting, omsetning mv. Kongen kan i forskrift fastsette a) forbud mot fangst og høsting, b) forbud eller begrensning av omsetning og bruk av varer som er omfattet av denne loven, og c) krav til eller forbud mot import og eksport mv. for å gjennomføre lovens formål eller for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser. 13. Adgang til sted, bistandsplikt, prøveuttak mv. Virksomheten skal gi tilsynsmyndigheten uhindret adgang til sted eller lokale der det foregår aktivitet omfattet av loven, slik at tilsynsmyndigheten kan foretanødvendige undersøkelser. Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser. Virksomheten skal vederlagsfritt stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig og legge til rette for tilsynet. Virksomheten skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten vederlagsfritt avgi nødvendig prøvemateriale eller resultater av gjennomførte analyser. Enhver har tilsvarende plikt som virksomheter etter første til tredje ledd, når det er skjellig grunn til mistanke om smittsom dyresykdom eller planteskadegjører som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, eller når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser. I særskilte tilfeller kan tilsynsmyndigheten pålegge slakterier og anlegg som behandler animalske biprodukter, å stille anlegg, utstyr og arbeidskraft til disposisjon for å utføre bestemte oppgaver. Kongen kan gi nærmere forskrifter om adgang til sted, bistandsplikt, prøveuttak mv. 14. Opplysnings- og rapporteringsplikt Virksomheten skal når tilsynsmyndigheten krever det, gi eller sende inn nødvendige opplysninger og prøvemateriale. Tilsvarende gjelder enhver som er i besittelse av dyr, planter eller andre gjenstander eller organismer som kan føre med seg smitte. Tilsynsmyndigheten kan bestemme hvordan opplysningene skal gis, herunder form, detaljeringsgrad mv. Enhver kan bli pålagt å fremlegge eller sende inn opplysninger og prøvemateriale når dette er nødvendig av hensyn til kontroll med import eller av hensyn til smitteovervåkning. Kongen kan gi nærmere forskrifter om opplysnings- og rapporteringsplikt samt om plikt til å offentliggjøre resultater av utført tilsyn. 15. Dokumentasjon mv. Kongen kan gi forskrifter om dokumentasjon, herunder stille krav om utstedelse av og plikt til å fremskaffe og oppbevare dokumentasjon, samt plikt til å vedlegge attester, sertifikater eller annen dokumentasjon ved transport og omsetning.

330 330 Forskrift om grunnlinjene for sjøterritoriet rundt Fastlands-Norge Dato: FOR Departement: UD (Utenriksdepartementet) Ikrafttredelse: Sist endret: FOR Gjelder for: Norge Korttittel: Forskr. om grunnlinjene rundt Fastlands-Norge Geodetisk Geodetisk bredde lengde Nr. gr min sekund gr min sekund Sted NM Landgrense Norge/Russland grensemerke 415 NM Kibergneset NM Hornøya Ø-1 NM Hornøya Ø-2 NM Hornøya N NM Kålneset på Reinøya NM Korsnes NM Molvikskjeret NM Kjølneset NM Skjer Ø av Tørrbå-båken NM Skjer N av Tørrbå-båken NM Skjer ved Avløysinga, Kinnarodden NM Skjer ved Knivskjelodden NM Avløysinga N av Hjelmsøya NM Stabben NM N-ligste Skagholmen NM Tørrskjer ved Skagholmen NM Rundskjeret NM Darupskjeret NM Vesterfallet i Gåsan NM Sannifallet NM Ytre Fiskebåen NM Jubåen NM Saltbåen NM NV-odden av Kjølva NM Tokkebåen NM N-ligste av Svebåan NM N-ligste av Flesan NM NV-ligst av Floholman NM Utflesa NM Kverna NM Skjer N av Skarvholman NM Skjer V av Strandflesa NM V-ligste skjer ved Nordbåen NM Ytreflesa NM Hombåen NM Tørrbåen NM NV-ligste skjer på Nordskjortbaken NM Havbåen NV NM Havbåen SV NM Flesjan S NM Brimholman V NM Floholman SV NM Lundbåen NM Svinglebåen VNV NM Høgbraken NM Svartflesa NM Skjer ca. 2,5 km NV Skringen NM Skjer SV av Ertenbraken NM Utgrunnskjer

331 331 Geodetisk Geodetisk bredde lengde Nr. gr min sekund gr min sekund Sted w NM Springaran NM Springaran S NM Flesa NM Smoksbåen NM Fogna NM Kjellskjera V NM Skreia NM Skjer N av Skjerkalven NM Bukketjuvane V NM Steinen NM Vetrungane S NM Sendingane V NM Holmebåen NM Steinsøyna NV NM Mulen V NM Hærbåeskjeret NM Terneskjer NM Båaskjeret NM Utsira V NM Skjer NV av Spannholmane NM Lausingen NM Lausingen S NM Svelgjeskjer NM Skjer SV av Imsen NM Ytre Faksen NM Jærens Rev NM Øyresteinen NM Skjer V av Obrestadodden NM Skjer V av Horrodden NM Skjer SV av Raunen NM Skjer S av Eigerøy fyr NM Nordra Råsholmane NM Skjer SV Tjørveneset NM Ytterste skjer ved Lille Døsen NM Skjer SV av Listerauna NM Skjer S av Listerauna NM Bispen NM S-ligste skjer i Gjesslingane NM Pysen NM Ytsteskjer NM SØ-ligste av Gåseskjera NM Ballastskjera Ø NM Lille Svarten NM Meholmskjer NM Langbåen NM Ytterste skjer i Gjeslingen NM Hesnesbregen NM Ytterste skjer Ø av Jomfrulands S-spiss NM Steinbrotta NM Skjer S av Bidevindsholmen NM Skjer S av Ertholmen NM Heifluene S NM Landgrense Norge/Sverige Grensepunkt XX (G.B.2. bøye) Grensepunkt XX (G.B.2. bøye) Grensepunkt XX (G.B.2. bøye) Koordinatene i listen refererer seg til geodetisk datum EUREF 89. Med rett linje forstås den korteste linje mellom to punkt (den geodetiske linje). Endringen trer i kraft 1. desember w

332 332 Forskrift om grensen for det norske sjøterritorium ved Jan Mayen. Dato: FOR Departement: UD (Utenriksdepartementet) Ikrafttredelse: Gjelder for: Norge, Jan Mayen Korttittel: Forskr. om norske sjøterr. ved Jan Mayen 1. Grensen for det norske sjøterritorium ved Jan Mayen skal beregnes ut fra følgende punkter: Geodetisk bredde Nord ekvator Geodetisk lengde Vest Greenwich Nr. gr min sek gr min sek Navn JM Nordkapp Aust JM Fullmarfloget Nord JM Austkapp JM Taggdalen JM Søraustkapp Nord JM Søraustkapp Syd JM Vesle Sandbukta JM Langlistupa Syd JM Kapp Wohlgemuth JM Presidentsteinen JM Eggøya JM Helenesanden JM Olonkinbyen Aust JM Måkeskjera Aust JM Fyrtårnet JM Kjeglene JM Sørkapp JM Sjuskjera JM Hoybergodden JM Hoybergskjeret JM Trekantskjeret JM Punktskjeret JM Ytsteskjeret JM Fugleskjera JM Kapp Rudsen JM Lavastraumskjeret JM Brielletårnet JM Fugleberget JM Krosspyntsletta Nord JM Hudsonodden Syd JM Hudsonodden Nord JM Kapp Muyen JM Vakta Syd JM Vakta Vest JM Vakta JM Isneset JM Koksneset Vest JM Koksneset JM Koksneset Aust JM Nordskjeret JM Nordkapp JM Losbåten Koordinatene i listen refererer seg til geodetisk datum EUREF Grensen for sjøterritoriet blir å trekke utenfor og parallelt med lavvannslinjen mellom punktene JM4 og JM5, punktene JM11 og JM12 og punktene fra og med JM26 til og med JM29. Grensen for sjøterritoriet blir videre å trekke parallelt med og utenfor den rette linje mellom punktene fra og med JM1 til og med JM4, punktene fra og med JM5 til og med JM11, punktene fra og med JM12 til og med JM26, punktene fra og med JM29 til og med JM41 og mellom punktene JM41 og JM 1. Grensen for sjøterritoriet skal også beregnes ut fra punktet JM42. Med rett linje forstås den korteste linje mellom to punkt (den geodetiske linje).

333 Denne forskrift trer i kraft 1. oktober Fra samme tidspunkt oppheves forskrift om ikrafttredelse av lover og norsk fiskeområde, Jan Mayen, vedtatt ved Kronprinsreg.res. av 30. juni 1955 nr Norges økonomiske sone Lov om Norges økonomiske sone Dato: Lov Departement: FKD (Fiskeri- og kystdept. Sist endret: LOV fra Korttittel: Økonomiske soneloven - øksonl 1. Det opprettes en økonomisk sone i havområdene utenfor Kongeriket Norge. Kongen fastsetter tidspunktet for opprettelsen av den økonomiske sone, og hvilke havområder den skal omfatte. Yttergrensen for den økonomiske sone trekkes i en avstand av 200 nautiske mil (en nautisk mil: meter) fra de grunnlinjer som til enhver tid er fastsatt, likevel ikke ut over midtlinjen i forhold til andre stater med mindre annet følger av overenskomst med vedkommende stat. Opprettelsen av økonomisk sone medfører ingen endring i reglene for Norges sjøterritorium. 2. Opprettelsen av den økonomiske sone berører ikke retten til skipsfart i eller overflyging over vedkommende havområder eller retten til å legge undersjøiske kabler og rørledninger. Opprettelsen av den økonomiske sone endrer ikke innholdet i, eller anvendelseområdet for lov av 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter, og utnyttelse av, andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster, og lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet, eller forskrifter gitt i medhold av disse lover. 3. Det er forbudt å drive fiske eller fangst eller annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser innenfor den økonomiske sone for den som ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger i henhold til lov av 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann. Bestemmelsene i nevnte lov gjelder for øvrig tilsvarende i den økonomiske sone. Bestemmelsene i første ledd gjelder med mindre annet følger av forskrifter gitt med hjemmel i paragrafene 4 eller 6 i denne lov. 6 juni 2008 nr. 37 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355). 4. Kongen kan gi forskrifter om fiske og fangst og annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser i den økonomiske sone, herunder om a) største tillatte fangstmengde og fangstinnsats, samlet og for bestemte fiskeslag og bestemte områder, b) adgang for fiskere fra andre stater til å fiske andeler av tillatte fangstkvanta, og om vilkårene for slikt fiske, c) tiltak for å sikre en rasjonell og forsvarlig utøving av fisket, herunder bestemmelser om antall fartøyer, fartøystørrelse, redskapsbruk, redskapsbegrensninger, fredningstider, samt trålfrie soner og andre områdebegrensninger, d) andre tiltak til vern og fremme av bestander av fisk, skalldyr og de levende ressurser for øvrig. Endret ved lov 6 juni 2008 nr. 37 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355). 5. Inntil den økonomiske sone er iverksatt kan Kongen for de områder som er nevnt i 1 fastsette midler tidige bestemmelser til vern om fiskebestanden, begrensning av utenlandsk fiske og sikring av en rasjonell og forsvarlig utøving av fisket. 6. Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i 3, 4 og 5 eller forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelser i området mellom 12 nautiske mil og 200 nautiske mil fra grunnlinjene når dette er nødvendig av hensyn til overenskomst med fremmed stat eller hvor særlige hensyn tilsier det. Slike unntak kan også gjøres gjeldende innenfor 12 mil for så vidt angår områder der lov av 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann ikke er iverksatt. 7. Kongen kan innen folkerettens grenser fastsette nærmere bestemmelser for sonen, herunder om a) miljøvern, b) vitenskapelige undersøkelser, c) faste eller midlertidige kunstige øyer, installasjoner, herunder kunstige havneanlegg og andre konstruksjoner, d) kabler og rørledninger, e) utforskning og utnytting av sonen for andre økonomiske formål, herunder produksjon av energi. 8. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller medvirker til det, straffes med bøter. Forsøk straffes på samme måte som fullbyrdet overtredelse. Fartøyføreren kan vedta forelegg på oppdragsgiverens vegne. Oppdragsgiveren kan også ilegges straff i sak som reises mot fartøyføreren. Når straffansvar kan gjøres gjeldende mot fartøyføreren for en handling noen av mannskapet på et fartøy har begått, kan den underordnede bare straffes for forsettlig overtredelse. Ved avgjørelsen av om den underordnede skal straffes, skal det særlig tas hensyn til den preventive virkningen av straffen, hvor grov overtredelsen er, og om vedkommende har hatt eller kunne ha oppnådd fordel ved overtredelsen. Endret ved lover 3 juni 1983 nr. 40 (se dens 55), 20 juli 1991 nr. 66, 13 juni 1997 nr. 42 (i kraft 5 nov 1999 iflg. res. 5 nov 1999 nr. 1143), 6 juni 2008 nr. 37 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1355). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kan inndras fartøy som er brukt ved overtredelsen, og tilbehør, fangst og redskap som er om bord, uansett hvem som er eier. I stedet for tingen

334 kan verdien helt eller delvis inndras hos den skyldige eller hos den han har handlet på vegne av, eller hos eieren. Det kan bestemmes at panterett og andre rettigheter i ting som inndras helt eller delvis faller bort. Bestemmelsene i straffelovens 37 c får tilsvarende anvendelse. Når lovlig eller ulovlig fangst er blandet sammen, kan hele fangsten inndras. Tilføyd ved lov 3 juni 1983 nr. 40 (se dens 55). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr Kongen kan for en overgangsperiode eller etter avtale med fremmed stat fastsette begrensninger i anvendelsen av 8 og Denne lov trer i kraft straks. Telefon Vakttelefon SJØFORSIKRING vår spesialitet Kontakt for informasjon Telefon: Telefaks E-post: [email protected] *Midt-Norges ledende sjøforsikringsselskap*

335 Fiskerigrensen FOR nr 1157: Forskrift om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst Dato: FOR Ikrafttredelse: Sist endret: FOR Konsesjonsforskriften Innledende bestemmelser 1-1. (virkeområde) Forskriften inneholder bestemmelser om spesiell tillatelse til å drive a) fiske med trål, b) fiske med reketrål, c) fiske med ringnot, d) fiske med snurpenot etter sei og e) fiske med snurrevad. Endret ved forskrift 19 juni 2009 nr (søknad om spesiell tillatelse) Søknad om spesiell tillatelse etter deltakerloven 12 skal fremmes på fastsatt skjema og sendes Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor søkeren er bosatt eller foretaket er registrert, dersom søknaden fremmes av et foretak. Søknaden skal innholde blant annet følgende opplysninger: a) personnummer eller organisasjonsnummer for søker, b) hvilke former for fiske eller fangst det søkes om tillatelse til å delta i, c) opplysninger om fartøyets kjennetegn, lengde, tonnasje og lasteromsvolum og d) dokumentasjon på at gebyr etter forskrift 26. juni 1998 nr. 606 om gebyr for behandling av søknad om ervervstillatelse og spesiell tillatelse til å drive fiske 3 er innbetalt. 1) Fiskerigrensen ved Norge og Jan Mayen går utenfor og parallelt med den såkalte grunnlinje, som er den rette linje som kan trekkes fra grunnlinjepunkt til grunnlinjepunkt 2) Fiskerigrensens avstand fra denne grunnlinje måles i nautiske mil (en nautisk mil er 1852 meter). 3) Grensen er på 12 nautiske mil ut fra grunnlinjen. Det er gjort unntak for Jan Mayen, hvor grensen inntil videre er 4 n. mil fra grunnlinjen. 4) Fiskerigrensen i Varangerfjorden skal fra skjæringspunktet mellom yttergrensene for norsk og sovjetisk sjøterritorium ( ,74 n.br., ,41 ø.l.), følge den rette linje gjennom dette punkt og midtpunktet av linjen Kapp Njemetsky Kibergnes ( ,51 n.br., ,55 ø.l.). 5) Det er forbudt for andre enn norske statsborgere eller innvånere av riket å drive fiske innenfor den norske fiskerigrense eller uten særskilt tillatelse av vedkommende departement å foreta tilvirkning, pakking eller om lasting av fisk (herunder skalldyr) eller produkter herav innenfor den norske fiskerigrense. 6) Utvidelse av fiskerigrensen til 12 nautiske mil øst for Lindesnes. Ved kgl. resolusjon av 8. juni 1967 er det i medhold av fiskerigrenselovens 12 bl.a. bestemt at fiskerigrensen i øst (mot Sverige) skal begrenses av en rett linje mellom (punkt A) ,0 N og ,0 Ø, og ,3 N og ,0 Ø. Fra det vestligste punkt på den felles grense mellom det norske og det svenske sjøterritorium følger grensen den rette linje i retn. 19 sør inntil det nevnte punkt A (generelle kriterier for tildeling av spesiell tillatelse) Søknad om spesiell tillatelse kan innvilges dersom: a) søknaden gjelder tillatelser for et brukt fartøy eller nybygg, til utskifting av et fartøy eieren er tildelt tilsvarende tillatelse for, b) søknaden gjelder tillatelser for et fartøy som kjøpes for fortsatt drift eller c) eieren er gitt forhåndstilsagn om utskiftingstillatelse, jf (driftskrav ved salg av fartøy for fortsatt drift) Det er et vilkår for tildeling av ny spesiell tillatelse for et fartøy som selges for fortsatt drift at det er levert fangst innenfor fiskerier som selgeren har deltatt i som er høstet i kraft av den aktuelle tillatelsen i løpet av inneværende kalenderår eller de to foregående. Dette driftskravet gjelder ikke for tildeling av: a) avgrenset nordsjøtråltillatelse b) norsk vårgytende sildtråltillatelse c) makrelltråltillatelse d) loddetråltillatelse e) kolmuletråltillatelse f) vassildtråltillatelse eller g) seinottillatelse. Fiskeridirektoratet kan gi dispensasjon fra driftskravet når fartøyet som selges for fortsatt drift skal benyttes i en strukturkvoteordning (forhåndstilsagn om utskiftingstillatelse) Dersom fartøyet er forlist i løpet av de siste seks månedene eller planlegges solgt uten at eieren har anskaffet nytt fartøy, kan det gis tilsagn om tildeling av ny spesiell tillatelse for et ubestemt erstatningsfartøy til eieren av utskiftingsfartøyet. Slikt tilsagn gis med en varighet på to år, og kan bare forlenges dersom det er årsaker utenfor rederiets kontroll som medfører at erstatningsfartøy ikke er anskaffet innenfor fristen. Erstatningsfartøyet må oppfylle de vilkår som til enhver tid er fastsatt i eller med hjemmel i deltakerloven for fartøy med slik tillatelse.

336 (tilordning av kvote fra fartøy eieren har eierandel i) Kvote fra fartøy en eier har eierandel i skal tilordnes eieren som følger: a) når eierandelen i et fartøy er over 50%, tilordnes eieren fartøyets kvote fullt ut, b) når eierandelen i et fartøy er mellom 20% og 50%, tilordnes eieren en forholdsmessig andel av fartøyets kvote, og c) når eierandelen i et fartøy er mindre enn 20%, tilordnes eieren ikke noe av fartøyets kvote. Bestemmelsen får anvendelse ved tilordning av kvote fra fartøy eieren har eierandel i etter 2-4, 2-5, 2-9, 2-16 eller Særskilt om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål 2-1. (torsketråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler torsketråltillatelse. Torsketråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter alle fiskeslag i de områder og til de tider departementet bestemmer. Tillatelsen gjelder ikke fiske med trål etter makrell, lodde, kolmule, vassild, sild eller fisk som skal anvendes til industrielt formål i området øst av 0-meridianen og sør for 64 N (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles torsketråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 1500 m (ombordproduksjon) Det er forbudt å drive ombordproduksjon på fartøy uten særskilt tillatelse. Det er forbudt å installere utstyr for ombordproduksjon uten særskilt tillatelse. Det kan ikke tildeles tillatelse til å skifte ut fartøy som ikke har installert utstyr for ombordproduksjon med fartøy som har installert utstyr for ombordproduksjon (fabrikkskip). Med ombordproduksjon menes all videre bearbeiding av fiskekjøtt som blir gjort om bord i fartøyet, med unntak av frysing og pakking, etter at fisken er bløgget, sløyd og hodekappet (eierkonsentrasjon) En eier kan ikke inneha torsketråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil ni kvotefaktorer. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven (særlige regler om eierkonsentrasjon når fartøy og fiskeindustribedrift eies av samme eier) Når fartøy og fiskeindustribedrift er eid av samme eier gjelder følgende konsentrasjonsgrenser: a) eieren kan ikke inneha torsketråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil ni kvotefaktorer uavhengig av hvilke fiskeindustribedrifter fangsten leveres til, og b) når mer enn en fiskeindustribedrift er eid av samme eier, kan eieren inneha torsketråltillatelse for fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil sju kvotefaktorer for hver fiskeindustribedrift han eier når han har plikt til å levere fangsten fra fartøyet etter forskrift 12. september 2003 nr om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse til fiskeindustribedriften. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven (pelagisk tråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler pelagisk tråltillatelse. Pelagisk tråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter nordsjøsild, øyepål, tobis mv. sør for 64 N og etter torsk, hyse, hvitting og sei mv. sør for 62 N og øst for 4 V. Tillatelsen gjelder også tråling etter kolmule i de områder og til de tider departementet bestemmer. Tillatelsen kan utvides til å omfatte fiske med trål etter sjøkreps sør for 62 N, dersom det blir dokumentert at innehaveren av tillatelsen har drevet direktefiske etter sjøkreps før 20. april (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles pelagisk tråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 4000 m3. Endret ved forskrifter 15 okt 2010 nr (konsesjonskapasitet) Et fartøy med pelagisk tråltillatelse kan ikke ta om bord og levere større fangst pr. tur enn den fastsatte konsesjonskapasiteten i de fiskeriene som ikke er regulert med kvoter på fartøynivå, med mindre det er gjort unntak i reguleringene av det enkelte fiskeri. Fiskeridirektoratet fastsetter konsesjonskapasitet for det enkelte fartøy. Konsesjonskapasiteten kan økes gjennom sammenslåing dersom et annet fartøy tas ut av fiske gjennom strukturkvoteordningen for den pelagiske trålgruppen og nordsjøtrålgruppen etter forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten 13, med inntil konsesjonskapasiteten til det fartøyet som tas ut av fiske. Det kan ikke fastsettes større konsesjonskapasitet for et fartøy enn 600 m3, eller inntil 1000 m 3 ved sammenslåing. Endret ved forskrift 24 aug 2007 nr (eierkonsentrasjon) En eier kan ikke inneha pelagisk tråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil 10% av summen av basiskvotene for fartøyene i gruppen i det enkelte fiskeri, eller 10% av gruppekvoten for fiskeslag som ikke er regulert med basiskvotemodellen. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven (nordsjøtråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler nordsjøtråltillatelse. Det kan ikke tildeles nordsjøtråltillatelse til fartøy som det er tildelt ringnottillatelse for, jf Nordsjøtråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter nordsjøsild, øyepål, tobis mv. sør for 64 N, og etter torsk, hyse, hvitting, sei mv. og sjøkreps sør for 62 N og øst for 4 V. Tillatelsen gjelder også tråling etter kolmule i de

337 337 områder og til de tider departementet bestemmer. Endret ved forskrift 24 aug 2007 nr (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles nordsjøtråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 500 m3, med mindre det tildeles strukturkvote av nordsjøsild, norsk vårgytende sild eller makrell for fiske med fartøyet. I slikt tilfelle gjelder regelen i 2-7 tilsvarende. Endret ved forskrifter 24 aug 2007 nr. 1000, 8 feb 2008 nr. 118, 3 sep 2010 nr (konsesjonskapasitet) Et fartøy med nordsjøtråltillatelse kan ikke ta om bord og levere større fangst pr. tur enn den fastsatte konsesjonskapasiteten i de fiskeriene som ikke er regulert med kvoter på fartøynivå, med mindre det er gjort unntak i reguleringene av det enkelte fiskeri. Fiskeridirektoratet fastsetter konsesjonskapasitet for det enkelte fartøy. Konsesjonskapasiteten kan økes gjennom sammenslåing dersom et annet fartøy tas ut av fiske gjennom strukturkvoteordningen for den pelagiske trålgruppen og nordsjøtrålgruppen etter forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten 13, med inntil konsesjonskapasiteten til det fartøyet som tas ut av fiske. Det kan ikke fastsettes større konsesjonskapasitet for et fartøy enn 250 m3, med mindre det tildeles strukturkvote av nordsjøsild, norsk vårgytende sild eller makrell for fiske med fartøyet. Regelen i 2-8 siste ledd siste alternativ gjelder tilsvarende. Endret ved forskrift 24 aug 2007 nr (flatfisktråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler flatfisktråltillatelse. Flatfisktråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter flatfisk. Dersom det fiskes med bomtrål gjelder tillatelsen bare i området sør for 62 N (seitråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler seitråltillatelse. Seitråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter sei, torsk, hyse og uer. Tillatelsen kan utvides til å omfatte fiske med trål etter sjøkreps sør for 62 N, dersom det blir dokumentert at innehaveren av tillatelsen har drevet direktefiske etter sjøkreps før 20. april Endret ved forskrift 29 aug 2008 nr (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles seitråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 1500 m (eierkonsentrasjon) En eier kan ikke inneha seitråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil 30 % av gruppekvoten for seitrålere for det enkelte fiskeslag. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven 9. Endret ved forskrift 29 aug 2008 nr (avgrenset nordsjøtråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler avgrenset nordsjøtråltillatelse. Avgrenset nordsjøtråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter torsk, hyse, hvitting, sei mv. og sjøkreps sør for 62 N og øst for 4 V. Avgrenset nordsjøtråltillatelse kan bare tildeles for fartøy som også har adgang til å delta i rekefisket sør for 62 N. Avgrenset nordsjøtråltillatelse kan ikke tildeles for fartøy som er tildelt pelagisk tråltillatelse etter 2-6 eller nordsjøtråltillatelse etter (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles avgrenset nordsjøtråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 500 m 3. Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118, 3 sep 2010 nr (unntak fra kravet om spesiell tillatelse for å drive krepsetråling) Kravet om spesiell tillatelse i 2-10 og 2-17 for å drive krepsetråling gjelder ikke for fartøy som er 11 meter største lengde eller kortere (tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål) Fiskeridirektoratet tildeler tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål. Slik tillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter norsk vårgytende sild i de områder og til de tider departementet bestemmer (makrelltråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler makrelltråltillatelse. Makrelltråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter makrell i de områder og til de tider departementet bestemmer. Makrelltråltillatelse kan bare tildeles for fartøy som det også er tildelt pelagisk trål- eller nordsjøtråltillatelse for (loddetråltillatelse) Fiskeridirektoratets regionkontor tildeler loddetråltillatelse. Loddetråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter lodde og polartorsk i de områder og til de tider departementet bestemmer. For fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum kan tillatelse tildeles uten hensyn til tidligere deltakelse. Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118, 3 sep 2010 nr (kolmuletråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler kolmuletråltillatelse. Kolmuletråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter kolmule og polartorsk i områdene vest av 0-meridianen og øst av 0-meridianen nord for 62 N (vassildtråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler vassildtråltillatelse. Slik tillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter vassild (argentina silus) i området nord for 62 N og sør for en linje trukket mellom Myken Fyr og posisjon ' N og 9 10 ' Ø.

338 (tråltillatelse til ringnotfartøy og kystnotfartøy) Fiskeridirektoratet kan tildele tillatelse til fartøy som er tildelt ringnottillatelse eller deltakeradgang for små ringnotfartøy til å bruke trål i fisket etter makrell, taggmakrell (hestmakrell), sild og havbrisling i Nordsjøen, etter lodde eller norsk vårgytende sild. Tilsvarende kan Fiskeridirektoratet tildele tillatelse til å nytte trål i fisket etter norsk vårgytende sild til kystfartøy som har adgang til å delta i dette fisket, og som er egnet, bemannet og utstyrt for fiske med snurpenot. Tilføyd ved forskrift 7 jan 2011 nr. 6, 26 aug 2011 nr (leiefartøy) Ved forlis eller havari som medfører vesentlig driftsavbrudd kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket etter norsk vårgytende sild, i fisket etter nordsjøsild, i fisket etter kolmule, i fisket etter tobis, i fisket etter vassild, i fisket etter makrell, i fisket etter torsk, hyse eller sei, og i fisket etter lodde dersom det havarerte eller forliste fartøyet ikke deltok i et åpent fiske etter lodde. Tilføyd ved forskrift 22 des 2006 nr. 1538, endret ved forskrifter 23 mars 2007 nr. 310, 1 juni 2007 nr. 568, 14 sep 2007 nr. 1056, 7 jan 2011 nr Særskilt om tildeling av tillatelser til å drive fiske med reketrål 3-1. (reketråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler reketråltillatelse. Slik tillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter reker i området nord for 62 N (unntak fra kravet om reketråltillatelse for å drive fiske med reketrål) Kravet om spesiell tillatelse for å drive fiske med reketrål gjelder ikke i området sør for 62 N eller for fartøy som er kortere enn 65 fot. Vilkårene for å delta i trålfiske etter reker i området sør for 62 N, fastsettes i de årlige forskriftene som gis i medhold av deltakerloven (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles reketråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 1500 m (konsesjonskapasitet) Et fartøy med reketråltillatelse kan ikke ta om bord og levere større fangst pr. tur enn den fastsatte konsesjonskapasiteten i de fiskeriene som ikke er regulert med kvoter på fartøynivå, med mindre det er gjort unntak i reguleringene av det enkelte fiskeri. Det kan ikke fastsettes større konsesjonskapasitet for fartøy det er tildelt reketråltillatelse for enn 400 m3. Ved sammenslåing av tillatelser etter 3-5 kan det likevel fastsettes konsesjonskapasitet inntil 600 m (sammenslåing av tillatelser) Eier av fartøy med reketråltillatelse kan gis tillatelse til å erverve annet fartøy med reketråltillatelse for å øke konsesjonskapasiteten på ett av fartøyene. Tillatelse til sammenslåing kan gis når: a) ett av fartøyene blir meldt ut av registeret over fiskefartøy og blir kondemnert og b) alle tillatelser og deltakeradganger knyttet til fartøyet som blir meldt ut av registeret blir oppgitt. Ved sammenslåing av tillatelser kan konsesjonskapasiteten for det fartøyet som blir i rekefisket økes med inntil 70% av fastsatt konsesjonskapasitet til det fartøyet som trekkes ut av fiske. 4. Særskilt om tildeling av tillatelser til å drive fiske med ringnot 4-1. (ringnottillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler ringnottillatelse. Ringnottillatelse gir adgang til å drive fiske med ringnot etter sild, makrell, lodde, kolmule og brisling (unntak fra kravet om tillatelse til å drive fiske med ringnot) Kravet om spesiell tillatelse for å drive fiske med ringnot gjelder ikke fiske med fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum. Vilkårene for å delta i ringnotfiske med fartøy som er unntatt fra kravet om spesiell tillatelse etter første ledd fastsettes i de årlige forskriftene som gis med hjemmel i deltakerloven 21. Endret ved forskrifter 8 feb 2008 nr. 118, 3 sep 2010 nr (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles ringnottillatelse for et fartøy som har større lasteromsvolum enn 4000 m 3. Endret ved forskrift 15 okt 2010 nr (konsesjonskapasitet) Et fartøy med ringnottillatelse kan ikke ta om bord og levere større fangst pr. tur enn den fastsatte konsesjonskapasiteten i de fiskeriene som ikke er regulert med kvoter på fartøynivå, med mindre det er gjort unntak i reguleringene av det enkelte fiskeri. Ved fastsettelse av et fartøys kvote etter lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 5, skal konsesjonskapasiteten etter denne bestemmelsen legges til grunn (eierkonsentrasjon) En eier kan ikke inneha ringnottillatelse for flere fartøy enn det antall som til sammen vil bli tildelt inntil 5% av summen av basiskvotene for fartøyene i det enkelte fiskeri. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven (leiefartøy) Ved forlis eller havari som medfører vesentlig driftsavbrudd kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket etter norsk vårgytende sild, i fisket etter nordsjøsild, i fisket etter kolmule, i fisket etter makrell og i fisket etter lodde. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik tillatelse, herunder at høvedsmann samt hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet. Det må nyttes leiefartøy fra samme fartøygruppe. Tilføyd ved forskrift 22 des 2006 nr. 1538, endret ved forskrifter 23 mars 2007 nr. 310, 7 jan 2011 nr. 7.

339 (nottillatelse til fartøy med pelagisk og nordsjøtråltillatelse) Fiskeridirektoratet kan tildele tillatelse til fartøy som er tildelt pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse til å bruke not i fisket etter nordsjøsild, norsk vårgytende sild, makrell, lodde og havbrisling dersom fartøyet har tillatelse til å delta i det enkelte av disse fiskeriene. Tilføyd ved forskrift 7 jan 2011 nr Krav om spesiell tillatelse for å drive fiske etter sei med not 5-1. (krav om tillatelse til å drive fiske etter sei med not) Ingen må drive fiske etter sei med not med fartøy som har større lasteromsvolum enn 300 m3 uten å være tildelt spesiell tillatelse. Vilkårene for å delta i seinotfiske med fartøy som har mindre lasteromsvolum enn 300 m3 fastsettes i de årlige forskriftene som gis med hjemmel i deltakerloven 21. Endret ved forskrift 8 feb 2008 nr Krav om spesiell tillatelse for å drive fiske med snurrevad Kapittel 6 tilføyd ved forskrift 8 feb 2008 nr (krav om tillatelse til å drive fiske med snurrevad) Ingen må drive fiske med snurrevad med fartøy som har større lasteromsvolum enn 300 m3 uten å være tildelt spesiell tillatelse. Vilkårene for å drive fiske med snurrevad med fartøy som har mindre lasteromsvolum enn 300 m3 fastsettes i de årlige forskriftene som gis med hjemmel i deltakerloven 21. Tilføyd ved forskrift 8 feb 2008 nr Avsluttende bestemmelser Endret ved forskrift 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere kapittel 6) (tilbakekall av spesiell tillatelse ved passivitet) Fiskeridirektoratet kan tilbakekalle en spesiell tillatelse etter deltakerloven 18 andre ledd jf. 11 andre ledd bokstav a dersom det i løpet av kalenderåret samt de to foregående år ikke er registrert levering av fangst fra fartøyet fisket i henhold til tillatelsen. Endret ved forskrift 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere 6-1) (overtredelsesgebyr) Dersom bestemmelsene om eierkonsentrasjon i 2-4, 2-5, 2-9, 2-16 og 4-5 eller forbudet mot ombordproduksjon i 2-3 første ledd blir overtrådt ilegger Fiskeridirektoratet et overtredelsesgebyr. Endret ved forskrift 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere 6-2) (tvangsmulkt) For å sikre at bestemmelsene om eierkonsentrasjon i 2-4, 2-5, 2-9, 2-16 og 4-5 eller forbudet mot ombordproduksjon i 2-3 første ledd blir oppfylt, kan Fiskeridirektoratet fatte vedtak om tvangsmulkt. Endret ved forskrift 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere 6-3) (vedtaksmyndighet) Fiskeridirektoratet har myndighet til å treffe vedtak etter denne forskriften. Myndigheten som er lagt til Fiskeridirektoratet etter denne forskriften kan delegeres til Fiskeridirektoratets regionkontor. I saker hvor Fiskeridirektoratets regionkontor treffer vedtak er Fiskeridirektoratet klageinstans. Endret ved forskrifter 3 nov 2006 nr. 1212, 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere 6-4) (ikraftsetting og oppheving av andre forskrifter) Forskriften gjelder straks. Fra samme tid oppheves følgende forskrifter: forskrift 12. desember 1986 nr om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål forskrift 2. mars 1979 nr. 1 om adgang til å delta i fiske med ringnot forskrift 29. juni 1984 nr om adgangen til å drive trålfiske etter reker forskrift 8. mars 1974 nr. 3 om adgangen til å delta i snurpenotfiske etter sei. Fra samme tid oppheves følgende bestemmelser i forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten: 8 tredje ledd, 9 femte ledd, 11 første ledd og 13 andre ledd. Endret ved forskrift 8 feb 2008 nr. 118 (tidligere 6-5). Kontroll i fleksible områder Kystvaktinspektøren har den 1. juni 1985 utferdiget retningslinjer for kontroll m.v. av fartøy som driver fiske og fangst i fleksible områder. 1) I medhold av kgl. res. av 14. desember 1984 kan Fiskeridirektøren innenfor fleksible områder regulere fisket mellom forskjellige redskapstyper ved å forby fiske med spesielle redskaper i hele området eller innenfor deler av området. I slike områder kan også antall deltakende fartøy begrenses. Varigheten av forbudet kan være tidsbegrenset eller gjelde inntil videre. 2) Kystvakten skal håndheve de reguleringer innenfor fleksible områder som Fiskeridirektøren har fastsatt. 3) Dersom det oppstår behov for reguleringer som nevnt under punkt 1 før Fiskeridirektørens avgjørelse kan innhentes, kan sjef kystvaktfartøy/fører bruksvakt-skøyte i samråd med skvadronsjef midlertidig gjennom-føre slik regulering. En slik midlertidig regulering skal så snart som mulig stadfestes av Fiskeridirektøren. 4) Melding om gjennomføring av reguleringer, opprettelse av forbud eller endringer av forbud skal gis minst 12 timer før reguleringen, forbudet eller endringen trer i kraft. Melding gis over kystradiostasjon og/eller av kystvaktfartøy i ormådet på VHF/MF arbeidskanaler etter

340 340 forutgående varsel på VHF kanal 16 og 2182 khz. Melding sendes i tillegg i Fiskerimeldingen samt eventuelt i lokalradio. I den perioden Lofotoppsynet er satt, kan melding vedrørende Moskenesgrunnen og Røst i tillegg bli gitt over «Lofotradio». 5) Reguleringen kan iverksettes i følgende tilfeller: a) Når det på grunn av store ansamlinger av fiskefartøyer eller eller av andre grunner oppstår stor fare for redskapskollisjoner. b) Når det er behov for å gi fiskere med ulike reskaper driftsmuligheter innenfor et område. Reguleringer etter første ledd, bokstav b, kan bare iverksettes når dette kan skje uten at reguleringene i vesentlig grad går ut over andre redskapstyper som allerede er i drift i området. Iverksatte reguleringer kan opprettholdes til fordel for fiskere med faststående redskaper selv om fartøyene for en kortere periode har forlatt feltet for levering av fangst, bunkring eller på grunn av vanskelige værforhold m.v. Reaksjoner for brudd på ordensregler i fleksible områder 6. I medhold av kgl. res. av 14. desember 1984, paragraf 10, skal fiskefartøyer som ankommer fleksible områder, før de setter ut redskaper, kontakte Kystvakten for å få opplysninger om forhold og eventuelle reguleringer m.v. innen området. Fartøyet skal rette seg etter anvisninger som gis av Kystvakten, og treffe alle tiltak for å fore bygge konflikter. Fiskefartøyer som driver med faststående redskaper, skal gi Kystvakten opplysninger Forskrift om tilbakekall av ervervstillatelse mv. for fartøy som ikke nyttes til ervervsmessig fiske og fangst. Dato: FOR Departement: FKD (Fiskeri-og kystdept. Ikrafttredelse: Sist endret: FOR nr Gjelder for: Norge Korttittel: Forskrift om tilbakekall av ervervstillatelse 1. Fiskeridirektoratet kan tilbakekalle ervervstillatelsen dersom et fartøy ikke lenger benyttes til ervervsmessig fiske og fangst, og det i løpet av kalenderåret samt de to foregående år ikke er registrert levering av fangst fra fartøyet. med nøyaktige posisjoner for redskaper som settes ut. Der som de forlater området skal melding om redskaper er trukket, gis til Kystvakten. Et fartøy som ankommer et felt, og begynner å sette ut sine redskaper uten først å kontakte Kystvakten for å få opplysninger om hvor redskapene kan settes, kan gis skriftlig advarsel dersom fisket kan fortsette. Dersom fisket ikke kan fortsette av hensyn til andre fartøyer som allerede måtte være i området, eller andre forhold, da skal fartøyet eventuelt i tillegg beordres til et annet område.dersom fartøyet ikke etterkommer ordren, kan fartøyet anmeldes/oppbringes. 7. Trålere og snurrevadbåter kan innenfor sitt område fiske helt inn til grensen av et reguleringsområde. Far tøyer med faststående redskaper kan fiske inntil 1 n.m. fra grensen av et reguleringsområde. Dersom det settes redskaper i «buffersonen» eller på felt som er disponert for andre typer redskaper, kan fartøyet beordres ut av nevnte sone/felt. Dersom fartøyet eventuelt ikke etterkommer ordre, kan fartøyet anmeldes/oppbringes. 8. Redskaper skal være forskriftsmessig merket. Der som redskaper ikke er forskriftsmessig merket, kan det gis muntlig advarsel med 48 timers frist til å rette på forholdet. Dersom merkingen etter fristens utløp ikke er rettet opp, kan fartøyet anmeldes. 9. Dersom et fartøy ikke besvarer anrop over radio fra Kystvakten eller på annen måte ikke retter seg etter ordre, kan Kystvakten iverksette de tiltak som er nødvendig for å opprettholde ro og orden på fiskefeltet. 10. Oppbringelse skal normalt skje etter samråd med skvadronsjefen. For fartøy som ikke har adgang til å delta i konsesjonspliktig fiske, treffes vedtak om tilbakekall etter første ledd av Fiskeridirektoratets regionkontor. Fiskeridirektoratet er klageinstans for slike vedtak. For fartøy som har adgang til å delta i konsesjonspliktig fiske treffes vedtak om tilbakekall etter første ledd av Fiskeridirektoratet. Fiskeridepartementet er klageinstans for slike vedtak. Endret ved forskrift 15 sep 2004 nr For fartøy som i løpet av et tidsrom som nevnt i 1 har skiftet eier kan Fiskeridirektoratet etter en konkret vurdering kalle ervervstillatelsen tilbake dersom ny eier ikke sannsynliggjør at fartøyet skal nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst. 3. Ved tilbakekall av ervervstillatelse tilbakekalles også spesielle tillatelser i samsvar med deltakerlovens Denne forskrift trer i kraft straks.

341 341 Svalbard og Jan Mayen Fiskerisonen ved Jan Mayen Dato: FOR Departement: UD (Utenriksdepartementet) Ikrafttredelse: Gjelder for: Jan Mayen Korttittel: Forskrift om fiskerisone ved Jan Mayen 1) Med hjemmel i lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone opprettes en fiskerisone i havområdene ved Jan Mayen med virkning fra 29. mai ) Yttergrensen for fiskerisonen skal trekkes i en avstand av 200 n. mil (en nautisk mil = meter) fra de grunnlinjer som er fastsatt for Jan Mayen, likevel ikke ut over midtlinjen i forhold til Grønland eller ut over den linje som utgjør yttergrensen for Islands økonomiske sone, slik denne i dag er fastlagt i islandsk lov nr. 41 av 1. juni ) Hvor fiskerisonen støter opp mot sonen utenfor Øst-Grønland skal delelinjen trekkes i samsvar med avtale. 4) Fiskeridepartementet gis fullmakt til, under hensyntagen til avtaler som måtte være sluttet med fremmed stat, å gi bestemmelser vedrørende forvaltningen av fiskerisonen med sikte på vern om fiskebestandene, begrensning av utenlandsk fiske og sikring av en rasjonell og forsvarlig utøvelse av fisket. 5) Fiskeridepartementet gis fullmakt til å gi forskrifter vedrørende håndhevelsen av bestemmelsene gitt for fiskerisonen. Forskrift om grunnlinjene for sjøterritoriet ved Svalbard Dato: FOR Departement: UD (Utenriksdepartementet) Ikrafttredelse: Sist endret: FOR Gjelder for: Norge Korttittel: Forskrift om norsk sjøterritorium ved Svalbard 1. Grensen for sjøterritoriet ved Svalbard blir å trekke utenfor og parallelt med den rette linjen mellom følgende punkter. Mellom de enkelte øyer som er nevnt med egen overskrift i listen, skal det ikke trekkes noen linje. Nord- Østkoordiant koordiant Nr. gr min sek gr min sek Navn Hopen SV ' 04" ' 17".10 Skumskjer SV ' 35" ' 05".19 Kapp Thor 1 SV ' 35" ' 57".47 Kapp Thor 2 SV ' 37" ' 33".14 Kapp Thor 3 SV ' 49" ' 17".76 Vesterodden 1 SV ' 56" ' 43".35 Vesterodden 2 SV ' 00" ' 33".82 Vesterodden 3 SV ' 09" ' 36".20 Vesterodden 4 SV ' 31" ' 49".22 Kvasstoppen SV SV ' 07" ' 20".46 Askheimodden SV ' 30" ' 02".53 Odde N Bjørnstranda SV ' 03" ' 10".36 Namnløysa SV ' 28" ' 23".42 Lyngfjellet V SV ' 19" ' 05".78 V for Flatsalen 1 SV ' 21" ' 13".73 V for Flatsalen 2 SV ' 36" ' 40".58 V for Nørdstefjellet SV ' 53" ' 26".17 Beisaren 1 SV ' 54" ' 40".98 Beisaren 2 SV ' 50" ' 51".02 Beisaren 3 SV ' 44" ' 56".09 Ø for Nørdstefjellet 1 SV ' 29" ' 58".93 Ø for Nørdstefjellet 2 SV ' 22" ' 52".18 Austlegste pynt Bjørnøya SV ' 57" ' 10".80 Framnes S SV ' 31" ' 16".81 Kapp Nordenskiøld SV ' 59" ' 06".18 Kapp Levin SV ' 01" ' 22".93 Brettingsdalen SØ SV ' 30" ' 48".95 Kapp Roalkvam SV ' 30" ' 12".73 Kapp Kolthoff SV ' 04" ' 17".54 Keilhauøua Ø SV ' 06" ' 09".29 Keilhauøua V SV ' 37" ' 47".40 Kapp Hanna SV ' 10" ' 21".11 Utstein SV ' 50" ' 33".60 Dragane SV ' 34" ' 06".18 Snyta SV ' 46" ' 08".08 Flisa SV ' 59" ' 10".49 Taggen SV ' 31" ' 11".41 Emmaholmane N SV ' 55" ' 11".70 Nordkapp SV ' 50" ' 36".02 Kapp Olsen V SV ' 47" ' 13".36 Kapp Olsen Ø/ Havhestholmen SV ' 29" ' 02".28 Måkestauren SV ' 21" ' 33".24 Kapp Forsberg SV ' 57" ' 10".24 Framnes N Kong Karls Land SV ' 44" ' 55".75 Kapp Weissenfels SV ' 19" ' 40".41 Kükenthalfjellet 1 SV ' 40" ' 29".33 Kükenthalfjellet 2 SV ' 20" ' 53".05 Kapp Hammerfest 1 SV ' 18" ' 33".24 Kapp Hammerfest 2 SV ' 18" ' 19".06 Kapp Hammerfest 3 SV ' 19" ' 05".29 Kapp Hammerfest 4 SV ' 06" ' 52".49 Antarcticøya SV ' 11" ' 16".33 Kapp Walter SV ' 11" ' 11".06 Malmgrenodden 1 SV ' 48" ' 38".93 Malmgrenodden 2 SV ' 20" ' 35".59 Malmgrenodden 3 SV ' 32" ' 56".80 Malmgrenodden 4 SV ' 38" ' 24".21 Malmgrenodden 5 SV ' 15" ' 42".76 Arnesenodden 1 SV ' 17" ' 12".06 Arnesenodden 2 SV ' 18" ' 29".69 Arnesenodden 3 SV ' 31" ' 45".55 Kennedyneset SV ' 57" ' 09".44 Nordneset SV ' 03" ' 27".18 Teistpynten

342 342 SV ' 14" ' 12".43 Kapp Brühl SV ' 48" ' 35".24 Lågtunga 1 SV ' 46" ' 41".41 Lågtunga 2 SV ' 20" ' 10".48 Odde S av Lågtunga 1 SV ' 17" ' 08".08 Odde S av Lågtunga 2 SV ' 08" ' 50".17 Berrøya SV ' 34" ' 09".78 Bremodden SV ' 26" ' 49".94 Skjer S av Tirpitzøya SV ' 07" ' 54".92 Skjer S av KappAltmann Kvitøya SV ' 03" ' 24".59 Satellitthøgda N SV ' 40" ' 39".61 Kvitøya NV 1 SV ' 07" ' 42".13 Kvitøya NV 2 SV ' 04" ' 10".28 Kvitøya NV 3 SV ' 59" ' 49".77 Kvitøya NV 4 SV ' 10" ' 34".20 Kvitøya NV 5 SV ' 23" ' 55".93 Kvitøya NV 6 (på isbre) SV ' 56" ' 32".65 Kvitøya NV 7 (på isbre) SV ' 00" ' 25".14 Kvitøya N (på isbre) SV ' 55" ' 40".98 Kvitøya NØ 1 (på isbre) SV ' 29" ' 56".37 Kvitøya NØ 2 (på isbre) SV ' 45" ' 58".74 Kræmerpynten SV ' 07" ' 56".89 Kvitøya SØ 1 SV ' 26" ' 31".33 Kvitøya SØ 2 SV ' 33" ' 05".41 Hornodden 1 SV ' 28" ' 48".88 Hornodden 2 SV ' 49" ' 00".05 Lundquistskjera SV ' 17" ' 45".07 V av Vindrabbane SV ' 50" ' 26".61 NV Kvalross-stranda SV ' 02" ' 20".31 Andréeneset S SV ' 30" ' 26".22 Andréeneset N SV ' 34" ' 13".13 Satellitthøgda V SV ' 59" ' 27".13 Satellitthøgda NV Spitsbergen/ Nordaustlandet/Edgeøya mv. SV ' 31" ' 52".36 Sørkappfallet SV ' 08" ' 36".13 Brattholmen SV ' 21" ' 16".08 Svartskjeret SV ' 04" ' 31".34 Brimingen SV ' 58" ' 02".76 Utskjeret (S av Suffolkpynten) SV ' 25" ' 48".24 Dunøyane SV ' 54" ' 01".32 Svartesteinane (SV av Krohgryggen) SV ' 35" ' 13".56 Skjer SV av Olsholmen SV ' 59" ' 57".61 Middagsskjera SV ' 59" ' 06".53 Dunderholmane SV ' 11" ' 55".97 Lågneset V SV ' 21" ' 11".87 Holme NV av St. Hansholmane SV ' 04" ' 03".52 Kapp Linnè, Revleodden SV ' 50" ' 44".67 Agskjera SV (Daudmannsodden) SV ' 03" ' 35".20 Salskjera S SV ' 12" ' 13".63 Plankeholmane S SV ' 35" ' 44".50 Skjer V av Gibsonpynten SV ' 02" ' 51".90 Skjer ved Kverodden SV ' 23" ' 13".54 Fidrasteinen SV ' 43" ' 54".69 N av odde Kapp Sietoe SV ' 07" ' 26".95 Niggbukta S SV ' 37" ' 14".33 Skjer V av Fuglehuken 2 SV ' 48" ' 40".17 Skjer V av Fuglehuken 1 SV ' 41" ' 00".13 Mitraskjeret SV ' 36" ' 21".70 Skjer V av Tredjebreen SV ' 58" ' 00".99 Skjer V av Hamburgbukta 2 SV ' 44" ' 38".64 Skjer V av Hamburgbukta 1 SV ' 05" ' 48".74 Ytterholmane N SV ' 18" ' 37".02 Ørnenøya SV ' 28" ' 47".11 Kobbeskjera N SV ' 30" ' 28".64 Biskayarhuken SV ' 50" ' 14".14 Velkomstpynten SV ' 08" ' 28".91 Moffen 5 SV ' 11" ' 40".49 Moffen 4 SV ' 14" ' 09".33 Moffen 3 SV ' 17" ' 50".47 Moffen 2 SV ' 18" ' 40".00 Moffen 1 SV ' 44" ' 23".64 Verlegenhuken SV ' 43" ' 43".93 Langgrunnodden 2 SV ' 33" ' 07".19 Langgrunnodden 1 SV ' 24" ' 16".08 Skjer V av Parryfjellet SV ' 57" ' 17".10 Skjer V av Puchaneset SV ' 42" ' 37".86 Waldenøya SV ' 42" ' 12".96 Rossøya 4 SV ' 44" ' 32".29 Rossøya 3 (nordligste punkt i Norge) SV ' 44" ' 01".29 Rossøya 2 SV ' 43" ' 08".14 Rossøya 1 SV ' 08" ' 02".86 Posseneset, Martensøya SV ' 28" ' 31".29 Skjer ved Kapp Platen SV ' 46" ' 53".08 Karl XII-øya 3 SV ' 47" ' 03".09 Karl XII-øya 2 SV ' 47" ' 23".40 Karl XII-øya 1 SV ' 31" ' 46".73 Foynøya SV ' 39" ' 16".55 Austholmen SV ' 41" ' 44".45 Norvargodden SV ' 22" ' 24".17 Polarstarodden SV ' 01" ' 05".15 Storøya SØ 3 SV ' 39" ' 58".72 Storøya SØ 2 SV ' 32" ' 29".65 Storøya SØ 1 SV ' 47" ' 29".21 Diorittodden SV ' 12" ' 59".49 Håkjerringa SV ' 26" ' 54".82 Einstøingen SV ' 00" ' 08".23 Isispynten SV ' 33" ' 49".25 Bråsvellbreen 7 (på isbre) SV ' 06" ' 57".61 Bråsvellbreen 6 (på isbre) SV ' 00" ' 05".89 Bråsvellbreen 5 (på isbre) SV ' 39" ' 32".80 Kiepertøya 1 SV ' 23" ' 33".40 Tobiesenøya SV ' 00" ' 41".96 Kapp Payer SV ' 46" ' 31".64 Kapp Ziehen SV ' 40" ' 04".66 Kapp Brehm 2 SV ' 31" ' 27".08 Kapp Brehm 1 SV ' 49" ' 15".00 Kapp Pechuel Løsche SV ' 40" ' 43".16 Stonebreen (på isbre) SV ' 23" ' 26".47 Ryke Yseøyane 5 SV ' 36" ' 20".02 Ryke Yseøyane 4 SV ' 33" ' 49".62 Ryke Yseøyane 3 SV ' 24" ' 41".36 Ryke Yseøyane 2 SV ' 08" ' 39".64 Ryke Yseøyane 1 SV ' 37" ' 01".70 Steinblokk S av Kong Johans Bre SV ' 24" ' 53".42 Halvmåneøya SV ' 09" ' 47".64 Tennholmane Ø SV ' 17" ' 10".78 Skjer S av Teisten SV ' 28" ' 41".05 Vindholmen SV ' 04" ' 19".36 Håøyane 4 SV ' 58" ' 54".80 Håøyane 3 SV ' 03" ' 08".05 Håøyane 2 SV ' 13" ' 17".33 Håøyane 1 SV ' 56" ' 08".73 Utsira SV ' 14" ' 17".47 Kong Ludvigøyane V SV ' 32" ' 43".53 Kvalpynten SV ' 31" ' 30".44 Skjer NV av Kvalpynten SV ' 40" ' 03".81 Storfloskjeret SV ' 50" ' 35".94 Sporodden SV ' 07" ' 50".98 Schønrockfjellet SV ' 49" ' 30".74 Stepanovfjellet SV ' 06" ' 18".34 Davislaguna SV ' 22" ' 45".86 Skolthuken SV ' 51" ' 39".35 Tristeinane SØ SV ' 57" ' 37".76 Flakskjeret SV ' 51" ' 08".67 Flakskjeret S

343 343 Koordinatene i listen refererer seg til geodetisk datum EUREF89. Med rett linje forstås den korteste linje mellom to punkt (den geodatiske linje). 2. Denne forskrift gjelder fra 1. juli Fra samme tidspunkt oppheves resolusjon av 25. september 1970 nr om grensen for det norske sjøterritorium ved Svalbard. Forskrift om fiskevernsone ved Svalbard Dato: FOR Departement: UD (Utenriksdepartementet) Ikrafttredelse: Sist endret: FOR Gjelder for: Svalbard Korttittel: Forskrift om fiskevernsone ved Svalbard Med hjemmel i lov av 17. desember 1976 om Norges økonomiske sone fastsetes følgende forskrifter om fiskevernsone ved Svalbard: 1. Det opprettes en fiskevernsone i havområdene utenfor Svalbard for bevaring av de levende ressurser i havet og regulering av fiske og fangst. Yttergrensen for fiskevernsonen skal gå i en avstand av 200 nautiske mil (én nautisk mil = 1852 meter) fra de grunnlinjer som er fastsatt, eller der grunnlinjer ikke er fast satt, fra linjer som forbinder øygruppas ytterste punkter. Fiskerivernsonen begrenses videre av yttergrensen for den økonomiske sone utenfor det norske fastland, slik denne er fsastsatt ved kgl. res. 17. desember Der fiskevernsonen støter opp mot annen stats myndighetsområde, skal grensen trekkes i samsvar med avtale. 2. Bestemmelsene i 3 i lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone kommer foreløpig ikke til anvendelse i fiskevernsonen. 3. Fiskeridepartementet gis fullmakt til å fastsette: 1) Forbud mot å drive fiske i nærmere bestemte områder for å beskytte oppveksten av ungfisk og sikre rekruttering til bestandene. Forbudet kan gjelde hele året eller deler av året. 2) Bestemmelser om redskapsreguleringer og minstemål for fisk. 3) Største årlig tillatte fangstmengde og fiskeinnsats for hvert enkelt fiskeslag. Fangstmengde og fiskeinnsatsen kan på hensiktsemessig måte fordeles over året. 4) Bestemmelser om hvilke lands fartøy som har adgang til å drive fiske. 5) Bestemmelser om registrering og andre vilkår for å delta i fisket. 6) Bestemmelser om maskevidde, dimensjoner og utforming av fiskeredskaper. 7.)Bestemmelser og tillatt bifangst. 8) Forbud mot eller regulering av fangstmåter og bruk av redskaper. 9) Forbud mot en bestemt anvendelse av fangsten. 10) Forbud mot å ha bestemt redskaper om bord til oppbevaring av fiskeredskaper som ikke kan nyttes i det område fartøyet befinner seg i. 11) Bestemmelser om oppgaveplikt og rapporteringsplikt vedrørende fangstkvantum, fiskeslag, fangsttid, fangstområde, fiskeredskap o.l. 12) Bestemmelser om gjennomføring av kontroll, herunder plikter for fartøyets fører/eier. 13) Bestemmelser om plikt til å ha og anvende bestemt utstyr for kontroll, rapportering og posisjonsbestemmelse. Departementet kan bestemme i hvilken utstrekning far tøy skal dekke kostnadene ved anskaffelse, installa sjon og bruk av slikt utstyr. 4. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift er gjenstand for straff og inndragning etter bestemmelsene i 8 og 9 i lov av om Norges økonomiske sone. 5. Disse forskrifter trer i kraft straks. Forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard Dato: FOR Ikrafttredelse: Sist endret: FOR Kap. I. Virkeområde 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard for norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiske flåten, herunder lete- og forsøksfartøy. Kap. II. Maskevidde og innretninger på redskap 2. Maskevidde og maskeutforming i trål og snurrevad Maskevidde og maskeutforming i trål og snurrevad. Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn 130 mm. Det er også forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være av lik lengde. Endret ved forskrift 5 jan 2011 nr Fiske med småmasket redskap Uten hinder av bestemmelsene i 2 kan det brukes trål eller snurrevad med maskevidde som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag: Sild, sildeartet fisk,lodde og polartorsk (ismort) mellom 16 mm og 80 mm Kolmule mellom 35 mm og 80 mm 4. Trålfiske etter Sebastes Mentella (uer). Uten hinder av bestemmelsene i 2 kan det ved fisket etter Sebastes Mentella (uer) brukes trål med minste maskevidde ned til 100 mm. 5. Trålfiske etter reke. Uten hinder av bestemmelsene i 2 kan det ved fiske etter reke brukes trål med minste maksevidde ned til 35 mm. 6. Påbud om bruk av sorteringsrist i fiske etter reke. Ved fiske etter reke som nevt i 5 skal det være innmontert sorteringsrist. Fiskeridirektøren kan ved forskrift fastsette nærmere retningslinjer for utforming og montering av sorteringsrist som nevnt i første ledd. 6 a. Bruk av sorteringsrist i torsketrål.

344 344 Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift om adgang til å fiske med trål med innmontert sorteringsrist i områder som er stengt for fiske med hjemmel i 3 i forskrifter av 3. juni 1977 om fiskevernsonen ved Svalbard. Fiskeridirektøren kan ved forskrift påby innmontering og bruk av sorteringsrist i fiske med trål i fiskervernsonen ved Svalbard. Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift og nærmere retnings linjer for utforming og montering av sorteringsrist som nevnt i første ledd. 7. Redskap som ikke er i bruk. Det er forbudt å ha på dekk redskap eller deler av redskap som ikke oppfyller kravene til minste maskevidde eller til innretninger på redskap for det fiske far tøyet driver, jfr. 2, 3, 4, 5, 6, 9, 10, 11 og 12. Uten hinder av forbudet i første ledd kan redskap nevnt i første ledd, deler av slik redskap og innretninger på slikt redskap has på dekk når de ikke lettvint kan tas i bruk. Fiskepose og forlengelse skal være fradelt resten av trålen og bortstuet, tildekket med presenning og surret. Ved bruk av småmasket redskap, jfr. 3, eller reketrål, jfr. 5, skal snurrevad og trål være bortstuet og tildekket med presenning og surret. 8. Måling av maskevidde. Minste maskevidde skal være slik at når masken er strukket diagonalt i notens lengderetning i våt tilstand, skal et flatt mål som er 2 mm tykt og som har den bredde som er fastsatt i 2, 3, 4 og 5, lett kunne føres gjennom masken med et trykk som tilsvarer 5 kg. Maskevidden til en not skal normalt fastsettes som gjennomsnittet av en eller flere serier på 20 masker etter hverandre i notens lengderetning, eller dersom fiskeposen har mindre enn 20 masker, en serie med det maksimale antall masker. De målte maskene bør være minst 10 masker fra leisene og minst 3 masker fra codlina. I småmasket trål og reketrål, jfr. 3 og 5, bør de målte maskene være mint 0,5 meter fra cod-lina. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og lignende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet. 9. Seleksjon. Det er forbudt å bruke innretninger eller ha en oppbygging av trål eller snurrevad som snører sammen mask ene eller på annen måte reduserer seleksjonen i redskapet. Uten hinder av forbudet i denne paragraf er det tillatt å bruke de innretninger som framgår av 10, 11 og Slitematte. Det er forbudt å feste seilduk, nett eller annet materiale (slitematter) til undersiden av fiskeposen. Uten hinder av forbudet i første ledd er det likevel tillatt å bruke slitematter når de er festet bare i forkant og langs siden. 11. Rundstropper. 1) Det er forbudt å bruke rundstropper i trål og snurrevad. 2) Forbudet i nr. 1 gjelder ikke ved bruk av redskap som nevnt i 3 og 5. 3) Uten hinder av forbudet i nr. 1 er det tillatt å bruke rundstropper når: a) Avstanden mellom hver rundstropp er minst 1 meter. b) Rundstroppene er festet utvendig på tvers av fiskeposen og har minst to festepunkter. c) Rundstroppene ikke er kortere enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor rundstroppene er festet til fiskeposen. Rundstroppens lengde mellom festepunktene skal være minst 50% av av standen mellom festepunktene målt med strukket maske. 4) Det er likevel tillatt å ha en enkel rundstropp (avlastings stropp) som kan være kortere enn 50% av fiskeposens omkrets, dersom denne rundstroppen er festet nærmere enn 0,7 meter fra cod-lina. 12. Beskyttelsesnett, forsterkningsnett, stengenett og andre nett. 1) Det er forbudt å bruke beskyttelsesnett, forsterkningsnett og stengenett i trål og snurrevad. Det kan likevel a) ved fiske med småmasket trål som beskrevet i 3 brukes utvendig rundt fiskeposen ett enkelt forsterkningsnett av sterkere materiale enn i fiskeposen og med en minste maskevidde på 80 mm. b) ved fiske etter reke som beskrevet i 5, brukes utvendig rundt fiskeposen et forsterkningsnett (løft) med minste maskevidde på 120 mm. c) i kolmulefiske med maskevidde over 40 mm, i sildefiske og i loddefiske brukes utvendig rundt fiskeposen inntil 3 forsterkningsnett med minste maskevidde på 80 mm. d) brukes ett stengenett festet på innsiden av redskapet. Maskevidden i stengenettet må ikke være mindre enn maskevidden i fiskeposen. Stengenettet skal være festet maske for maske tvers over øverste halvdel av redskapet, og avstanden fra festet for stengenettet til bakerste ende av fiskeposen skal være 3 ganger lengden av stengenettet og slik at ingen deler av stengenettet er nærmere enn 8 meter fra enden av fiskeposen. 2) I redskap med maskevidde som beskrevet i 2 og 4 er det forbudt å bruke et stykke nett i fiskeposen («skjørt») som skal hindre at fisk slipper gjennom knuten i cod-lina. 3) Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift om adgang til å fiske med snurrevad med innmontert kvadratmaskepose i områder som er stengt for fiske med hjemmel i 3 i forskrift av 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsonen ved Svalbard. Fiskeridirektøren kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om utforming og montering av kvadratmaskepose som nevnt i første ledd. Kap. III. Forbud mot bruk av visse redskap 13. Forbud mot bruk av visse redskap. Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei med flytetrål (pelagisk trål). Med flytetrål forstås et trålredskap der ingen av redskapets deler under fiske er i berøring med bunnen. 14. Forbud mot fiske etter torsk med not. Det er forbudt å fiske torsk med not. Kap. IV. Bifangst. 15. Bifangst ved fiske med trål. Ved direkte fiske etter Sebastes Mentella (uer) og med mindre maske vidde enn nevnt i 2, er det forbudt å ha mer enn 10% samlet bifangst av torsk, hyse og blåkveite regnet i vekt av hvert enkelt trålhal. Herav kan blåkveite utgjøre maksimalt 5%. 16. Bifangst ved fiske etter reker. Ved fiske etter reker er det tillatt å ta fisk som bifangst

345 345 dersom ikke annet er bestemt. Der er likevel forbudt å ta bifangst av blåkveite som overstiger 300 eksemplarer pr. tonn rekefangst i hvert enkelt trålhal. Det er likeledes forbudt å ta bifangst av torsk og hyse som tilsammen overstiger 10% i vekt regnet av hele fangsten om bord. 17. Måling av bifangst. Ved kontroll av bifangster anses en prøve på minst 100 kg som representativ for fangstens sammensetning. Kap. V. Bestemmelser om minstemål. 18. Innblanding av fisk under minstemål ved fiske etter reke. Ved fiske etter reker skal innblanding av torsk under minstemål ikke overstige 8 eksemplarer pr. 10 kg reker. Ved fiske etter reker skal innblanding av hyse under minstemål ikke overstige 20 eksemplarer pr. 10 kg reker. Ved fiske etter reker skal innblanding av uer (Sebastes marinus, Sebastes mentella og Sebastes viviparus) under 32 cm ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg reker. Endret ved forskrift 20 jan 2006 nr Minstemål Det er forbudt å fiske følgende arter mindre enn: 1. Torsk cm 2. Hyse cm 3. Sei cm 4. Reke (carapax 15cm)... 6 cm 5. Norsk vårgytende sild cm 6. Lodde cm 7. Kveite cm 8. Gullflyndre (rødspette) cm Endret ved forskrift 5 jan 2011 nr Måling av fisk og reke. Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler. For reke regnes carapaxlengden som avstanden fra bakerste ende av øyehulen til bakerste kant av carapax målt parallelt med midtlinjen. Den totale lengden er avstanden fra forkant av øyet til bakre kant av halen. Endret ved forskrift 5 jan 2011 nr Innblanding av fisk under minstemål. Ved fiske etter torsk og hyse er det adgang til å ha inntil 15% torsk og hyse under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter lodde er det adgang til å ha inntil 10% lodde under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det adgang til å ha inntil 10% norsk vårgytende sild under minstemål i vekt i de enkelte fangster. Ved fiske etter reke er det adgang til å ha inntil 10% reke under minstemål i vekt i de enkelte fangster. Kap. VI. Utkast og oppmaling. 22. Forbud mot utkast. All fangst av fisk skal føres til land. Dette gjelder likevel ikke for: 1. Levedyktig fisk fanget i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i havressursloven. Slik fangst skal straks slippes på sjøen. 2. Lovlig fanget fisk som er levedyktig når den slippes på sjøen. 3. Død eller døende fisk av andre arter enn: Akkar Ansjos Blåkveite Blålange Blåsteinbit Breiflabb Brosme Flekksteinbit Gråsteinbit Hai, herunder Pigghå Hyse Hvitting Isgalt Kolmule Lange Lodde Lysing Makrell Polartorsk Reke Rognkjeks Rødspette og andre flyndrearter Sardin Sei Sil Sild Skate Skjellbrosme Skolest Snøkrabbe Torsk Uer Vassild Øyepål. Ved fiske med reketrål gjelder ikke ilandføringsplikten som nevnt i første ledd nr. 3 når samlet innblanding av andre arter enn reke ikke overstiger 5 % i vekt av rekefangsten i det enkelte hal. Endret ved forskrifter 9 feb 1995 nr. 118, 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009), 30 sep 2011 nr a. Forbud mot sorteringsmaskiner og andre innretninger som kan nyttes til utkast av fisk. Det er forbudt å ha om bord og å nytte innretninger og utstyr som kan benyttes til oppmaling og utkast av fiske, og som ikke har en legitim funksjon i forbindelse med fartøyets behandling av fangsten eller som av sikkerhetsmessige grunner er pålagt av Sjøfartsdirektoratet eller annen myndighet. Ved fiske etter sild er det forbudt for fartøy som fisker med ringnot og trål å ha sorteringsmaskiner om bord. Forbudet i andre ledd gjelder ikke fartøy som tilvirker egen fangst ved frysing av rund fisk eller frysing av filet om bord (sjølprodusert). Sorteringsmaskin og tilhørende innretninger på slike fartøy må ikke være montert slik at frasortert fisk lett kan kastes eller føres tilbake i sjøen. Tilføyd ved forskrift 30 sep 2011 nr Oppmaling av torsk, hyse og sei. Det er forbudt å fiske eller levere torsk, hyse og sei til oppmaling, herunder til matmel og til fiske- og dyrefôr. Kap. VII. Forbud mot å fiske i visse områder. 24. Forbud mot fiske. I følgende områder av fiskevernsonen er alt annet enn rekefiske og skraping av skjell forbudt: 1. Mellom 4 og 20 nautiske mil fra grunnlinjene rundt Bjørnøya. 2. Mellom 4 og 15 nautiske mil fra grunnlinjene på

346 346 vestsiden av Spitsbergen fra sørkapp til 77 30' N. 3. Mellom 4 og 20 nautiske mil fra grunnlinjene nord for 77 30' N til 80 N og vest for 14 Ø. Endret ved forskrift 30 sep 2011 nr Kap. VIII. Fellesbestemmelser. 25. Straff og inndragning. Forsettlig eller utaktsom overtredelse av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes etter 8 i lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økono-miske sone. 26. Ikrafttreden. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 28. april 1978 om fiske i fiskerivernsonen ved Svalbard. Forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Dato: FOR Departement: FKD (Fiskeri- og kystdept.) Ikrafttredelse: Sist endret: FOR Gjelder for: Norge Korttittel: Forskrift om maskevidde, Svalbards farvann Kap. I. Forskriftens virkeområde. 1. Virkeområde. Denne forskrift gjelder ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann for norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. Forskriften gjør ingen endring i fastsatte naturvernbestemmelser for Svalbard. Kap. II. Maskevidde og innretninger på redskap. 2. Maskevidde og maskeutforming i trål og snurrevad. Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn 130 mm. Det er også forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være av lik lengde. Endret ved forskrift 5 jan 2011 nr Fiske med småmasket redskap. Uten hinder av bestemmelsene i 2 kan det brukes trål eller snurrevad med maskevidde som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag: Sild, sildeartet fisk, lodde og polartorsk (ismort) mellom 16 mm og 80 mm Kolmule mellom 35 mm og 80 mm 4. Trålfiske etter Sebastes mentella (uer). Uten hinder av bestemmelsene i 2 kan det ved fisket etter Sebastes Mentella (uer) brukes trål med minste maskevidde ned til 100 mm. 5. Trålfiske etter reke. Uten hinder av bestemmelsene i 2 kan det ved fiske etter reke brukes trål med minste maskevidde ned til 35 mm. 6. Påbud om bruk av sorteringsrist i fiske etter reke. Ved fiske etter reke som nevnt i 5 skal det være innmontert sorteringsrist. Fiskeridirektøren kan ved forskrift fastsette nærmere retningslinjer for utforming og montering av sorteringsrist som nevnt i første ledd. 6 a. Bruk av sorteringsrist i torsketrål. Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift om adgang til å fiske med trål med innmontert sorteringsrist i områder som er stengt for fiske med hjemmel i 1 i forskrift av 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann. Fiskeridirektøren kan ved forskrift påby innmontering og bruk av sorteringsrist i fiske med trål i Svalbards territorialfarvann og indre farvann. 7. Redskap som ikke er i bruk. Det er forbudt å ha på dekk redskap eller deler av redskap som ikke oppfyller kravene til minste maskevidde eller til innretninger på redskap for det fiske fartøyet drive r, jfr. 2, 3, 4, 5, 6, 9, 10, 11 og 12. Uten hinder av forbudet i første ledd kan redskap nevnt i første ledd, deler av slik redskap og innretninger på slik redskap has på dekk når de ikke lettvint kan tas i bruk. Fiskepose og forlengelse skal være fradelt resten av trålen og bortstuet, tildekket med presenning og surret. Ved bruk av småmasket redskap, jfr. 3, eller reketrål, jfr. 5, skal snurrevad og trål være bortstuet og tildekket med presenning og surret. 8. Måling av maskevidde. Minste maskevidde skal være slik at når masken er strukket diagonalt i notens lengderetning i våt tilstand, skal et flatt mål som er 2 mm tykt og som har den bredde som er fastsatt i 2, 3, 4 og 5, lett kunne føres gjennom masken med et trykk som tilsvarer 5 kg. Maskevidden til en not skal normalt fastsettes som gjennomsnittet av en eller flere serier på 20 masker etter hverandre i notens lengderetning, eller dersom fiskeposen har mindre enn 20 masker, en serie med det maksimale antall masker. De målte maskene bør være minst 10 masker fra leisene og minst 3 masker fra cod-lina. I småmasket trål, jfr. 3 og 5, bør de målte maskene være minst 0,5 meter fra codlina. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og lignende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet. 9. Seleksjon. Det er forbudt å bruke innretninger eller ha en oppbygging av trål eller snurrevad som snører sammen maskene eller på annen måte reduserer seleksjonen i redskapet. Uten hinder av forbudet i denne paragraf er det tillatt å bruke de innretninger som framgår av 10, 11 og Slitematte. Det er forbudt å feste seilduk, nett eller annet materiale (slitematter) til undersiden av fiskeposen. Uten hinder av forbudet i første ledd er det likevel tillatt å bruke slitematter når de er festet bare i forkant og langs siden. 11. Rundstropper. 1) Det er forbudt å bruke rundstropper i trål og snurrevad. 2) Forbudet i nummer 1 gjelder ikke ved bruk av redskap som nevnt i 3 og 5. 3) Uten hinder av forbudet i nummer 1 er tillatt å bruke rundstropper når: a) Avstanden mellom hver rundstropp er minst 1 meter. b) Rundstroppene er festet utvendig på tvers av fiskeposen og har minst to festepunkter. c) Rundstroppene ikke er kortere enn 50% av fiske posens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor rund

347 347 stroppene er festet til fiskeposen. Rund strop penes lengde mellom festepunktene skal være minst 50% av avstanden mellom festepunktene målt med strukket maske. 4) Det er likevel tillatt å ha en enkelt rundstropp (avlastningsstropp) som kan være kortere enn 50% av fiske posens omkrets, dersom denne rundstroppen er festet nærmere enn 0,7 meter fra cod-lina. 12. Beskyttelsesnett, forsterkningsnett, stengenettog andre nett. 1) Det er forbudt å bruke beskyttelsesnett, forsterkningsnett og stengenett i trål og snurrevad. Det kan likevel a) ved fiske med småmasket trål som beskrevet i 3 brukes utvendig rundt fiskeposen ett enkelt forsterkningsnett av sterkere materiale enn i fiskeposen og med minste maskevidde på 80 mm. b) ved fiske etter reke som beskrevet i 5, brukes utvendig rundt fiskeposen et forsterkningsnett (løft) med minste maskevidde på 120 mm. c) i kolmulefiske med maskevidde over 40 mm, i sildefiske og i loddefiske brukes utvendig rundt fiskeposen inntil 3 forsterkningsnett med minste maskevidde 80 mm. d) brukes ett stengenett festet på innsiden av redskapet. Maskevidden i stengenettet må ikke være mindre enn maskevidden i fiskeposen. Stengenettet skal være festet maske for maske tvers over øverste halvdel av redskapet, og avstanden fra festet for stengenettet til bakerste ende av fiskeposen skal minst være 3 ganger lengden av stengenettet og slik at ingen deler av stengenettet er nærm ere enn 8 meter fra enden av fiskeposen. 2) I redskap med maskevidde som beskrevet i 2 og 4 er det forbudt å bruke et stykke nett i fiskeposen («skjørt») som skal hindre at fisk slipper gjennom knuten i cod-lina. 3) Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift om adgang til å fiske med snurrevad med innmontert kvadratmaskepose i områder som er stengt for fiske med hjemmel i 1 i forskrift av 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann. Fiskeridirektøren kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om utforming og montering av kvadratmaskepose som nevnt i første ledd. Kap. III. Forbud mot bruk av visse redskap. 13. Forbud mot bruk av visse redskap. Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei med flytetrål (pealgisk trål). Med flytetrål forstås et trålredskap der ingen av redskapets deler under fiske er i berøring med bunnen. 14. Forbud mot fiske etter torsk med not. Det er forbudt å fiske torsk med not. Kap. IV. Bifangst. 15. Bifangst ved fiske med trål. Ved direkte fiske etter Sebastes Mentella (uer) og med mindre maskevidde enn nevnt i 2, er det forbudt å ha mer enn 10% samlet bifangst av torsk, hyse og blåkveite regnet i vekt av hvert enkelt trålhal. 16. Bifangst ved fiske etter reke. Ved fiske etter reker er det tillatt å ta fisk som bifangst dersom ikke annet er bestemt. Det er likevel forbudt å ta bifangst av blåkveite som overstiger 300 eksemplarer pr. tonn rekefangst i hvert enkelt trålhal. Det er likeledes forbudt å ta bifangst av torsk og hyse som tilsammen overstiger 10% i vekt regnet av hele fangsten om bord. 17. Måling av bifangst. Ved kontroll av bifangster anses en prøve på minst 100 kg som representativ for fangstens sammensetning. Kap. V. Bestemmelser om minstemål. 18. Innblanding av fisk under minstemål ved fiske etter reke. Ved fiske etter reker skal innblanding av torsk under minstemål ikke overstige 8 eksemplarer pr. 10 kg reker. Ved fiske etter reker skal innblanding av hyse under minstemål ikke overstige 20 eksemplarer pr. 10 kg reker. Ved fiske etter reker skal innblanding av uer (Sebastes marinus, Sebastes mentella og Sebastes viviparus) under 32 cm ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg reker. Endret ved forskrift 20 jan 2006 nr Minstemål Det er forbudt å fiske følgende arter mindre enn: 1. Torsk...44 cm 2. Hyse...40 cm 3. Sei...40 cm 4. Reke (carapax 15 mm)... 6 cm 5. Norsk vårgytende sild...25 cm 6. Lodde...11 cm 7. Kveite...60 cm 8. Gullflyndre (rødspette)...29 cm Endret ved forskrift 5 jan 2011 nr Måling av fisk og reke. Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler. For reke regnes carapaxlengden som avstanden fra bak erste ende av øyehulen til bakerste kant av carapax målt parallelt med midtlinjen. Den totale lengden er avstanden fra forkant av øyet til bakre kant av halen. 21. Innblanding av fisk under minstemål. Ved fiske etter torsk og hyse er det adgang til å ha inntil 15% torsk og hyse under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter lodde er det adgang til å ha inntil 10% lodde under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter reke er det adgang til å ha inntil 10% reke under minstemål i vekt i de enkelte fangster. Kap. VI. Utkast og oppmaling. 22. Forbud mot utkast. All fangst av fisk skal føres til land. Dette gjelder likevel ikke for: 1. Levedyktig fisk fanget i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i havressursloven. Slik fangst skal straks slippes på sjøen. 2. Lovlig fanget fisk som er levedyktig når den slippes på sjøen. 3. Død eller døende fisk av andre arter enn: Akkar, Ansjos, Blåkveite, Blålange, Blåsteinbit, Breiflabb, Brosme, Flekksteinbit, Gråsteinbit, Hai (herunder Pigghå), Hyse, Hvitting, Isgalt, Kolmule, Lange, Lodde, Lysing, Makrell, Polartorsk, Reke, Rognkjeks, Rødspette og andre flyndrearter, Sardin, Sei, Sil, Sild, Skate, Skjellbrosme, Skolest, Snøkrabbe, Torsk, Uer, Vassild, Øyepål. Ved fiske med reketrål gjelder ikke ilandføringsplikten som nevnt i første ledd nr. 3 når samlet innblanding av andre arter enn reke ikke overstiger 5 % i vekt av rekefangsten i det enkelte hal. Endret ved forskrifter 9 feb 1995 nr. 118, 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009), 30 sep 2011 nr. 976.

348 348 22a. Forbud mot sorteringsmaskiner og andre innretninger som kan nyttes til utkast av fisk. Det er forbudt å ha om bord og å nytte innretninger og utstyr som kan benyttes til oppmaling og utkast av fiske, og som ikke har en legitim funksjon i forbindelse med fartøyets behandling av fangsten eller som av sikkerhetsmessige grunner er pålagt av Sjøfartsdirektoratet eller annen myndighet. Ved fiske etter sild er det forbudt for fartøy som fisker med ringnot og trål å ha sorteringsmaskiner om bord. Forbudet i andre ledd gjelder ikke fartøy som tilvirker egen fangst ved frysing av rund fisk eller frysing av filet om bord (sjølprodusert). Sorteringsmaskin og tilhørende innretninger på slike fartøy må ikke være montert slik at frasortert fisk lett kan kastes eller føres tilbake i sjøen. Tilføyd ved forskrift 30 sep 2011 nr Oppmaling av torsk, hyse og sei. Det er forbudt å fiske eller levere torsk, hyse og sei til oppmaling, herunder til matmel og til fiske- og dyrefôr. Kap. VII. Forbud mot å fiske i visse områder. 24. Forbud mot fiske. I følgende områder av territorialfarvannet er alt annet fiske enn rekefiske og skraping av skjell forbudt: 1. Rundt Bjørnøya. 2. Utenfor grunnlinjene på vestsiden av Spitsbergen fra Sør-kapp til 80 N og vest for 14 Ø. Kap. VIII. Fellesbestemmelser. 25. Straff. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift eller medvirkning til det, straffes etter 4 annet ledd i lov av 17. juli 1925 om Svalbard. Forsøk straffes på samme måte som fullbyrdet overtredelse. 26. Ikrafttredelse. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrift av 28. april 1978 om fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann. Forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv.ved fiske og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard DATO: FOR IKRAFTTREDELSE: SIST ENDRET: FOR GJELDER FOR: Norge, Svalbard KUNNGJORT: kl Kapittel I. Generelle bestemmelser 1. Virkeområde. Denne forskrift gjelder i fiskevernsonen ved Svalbard for norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som skal drive fiske og fangst i ervervsøyemed, herunder omlastning. Forskriften gjelder også for fartøy som bistår fiskeflåten, herunder transportfartøy og lete- og forsøksfartøy. Ved omlasting kommer bestemmelsen til anvendelse uavhengig av hvilket område fisken er fanget i. Kapittel II. Posisjonsrapportering 2. Posisjonsrapportering Fartøy som nevnt i 1 på eller over 24 meter største lengde og som oppholder seg i fiskevernsonen ved Svalbard, skal ha installert om bord posisjonsrapporteringsutstyr, og skal være underlagt automatisk sporing fra Fiskeridirektoratet, eller være underlagt automatisk sporing med vidererapportering til Fiskeridirektoratet minst 1 gang per time og ved inngang og utgang av fiskevernsonen. Melding om posisjon skal inneholde følgende opplysninger: a) Entydig identifikasjon av fartøyet, b) fartøyets geografiske posisjon i rapporteringsøyeblikket med en posisjonsfeil på under 500 meter med et konfidensintervall på 99 %, c) dato og tidspunkt for fartøyets posisjon, d) fart og kurs i rapporteringsøyeblikket og Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere regler om vidererapportering til Fiskeridirektoratet av meldinger i henhold til denne bestemmelse. 3. Krav til posisjonsrapporteringsutstyr Fartøyet skal ha installert om bord posisjonsrapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene til godkjenning av slikt utstyr. Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om krav til utstyr som skal benyttes til satellittsporing i fiskevernsonen ved Svalbard. Det er forbudt å slå av, skade, ødelegge eller på annen måte manipulere posisjonsrapporteringsutstyret. Ansvarshavende om bord på fartøyet skal påse at dataene ikke blir endret, at antenner som er tilkoblet posisjonsrapporteringsutstyret ikke blokkeres, at strømforsyningen til posisjonsrapporteringsutstyret ikke brytes og at posisjonsrapporteringsutstyret ikke fjernes fra fartøyet. Kapittel III. Rapportering 4. Krav til rapportering Fartøy omfattet av denne forskrift skal sende meldingene angitt i 5 til 11 til Fiskeridirektoratet. Meldingene skal være autentisert på en måte som er godkjent av Fiskeridirektoratet. Meldingene skal sendes til Fiskeridirektoratet på en av følgende måter: a) per telefaks til Fiskeridirektoratet, eller b) elektronisk via flaggstatens kontrollsenter (FMC). Det er ikke adgang til å bytte mellom ulike rapporteringssystem, jf. første ledd, i løpet av samme fisketur i Svalbards territorialfarvann. Ansvarshavende om bord på fartøy omfattet av denne forskrift skal forvisse seg om at rapporteringssystemet fungerer tilfredsstillende før fisket i Svalbards territorialfarvann påbegynnes, herunder at Fiskeridirektoratet kan motta de elektroniske meldingene og at fartøyet får returmeldingen som angir meldingsstatus fra Fiskeridirektoratet. Endret ved forskrifter 17 jan 2012 nr. 68, 19 jan 2012 nr Melding om fiskestart Fartøy som nevnt i 1 som skal drive fiske eller fangst i fiskevernsonen, skal tidligst 24 timer og senest 12 timer før fisket i sonen påbegynnes, sende melding om fiskestart. Fartøy som kommer fra Norges økonomiske sone etter å ha drevet fiske der, kan uten hensyn til tidsfristen i første ledd starte fiske etter at melding om fiskestart er sendt. Fartøy som bistår fiskeflåten, skal sende melding om fiskestart hver gang det går inn i sonen. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P COE, melding om fiskestart

349 349 Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 1. Benyttes ved elektronisk rapportering Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO-fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Dato PD P Dato for fiskestart i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT P Antatt tidspunkt for fiskestart i UTC (TTMM) Posisjon bredde LA P Antatt posisjon bredde for fiskestart N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for fiskestart E/WGGGDD (WGS-84) Målart DS P Planlagt målart (FAO fiskeslagskode), angi kun én 6. Melding om fangst ved elektronisk rapportering Fartøy som nevnt i 1 som rapporterer elektronisk, skal etter at melding om fiskestart er sendt, minst én gang daglig og senest klokken UTC (Coordinated Universal Time) sende melding om fangst tatt i tidsrommet Dersom ytterligere fiskeoperasjoner blir avsluttet etter at melding om fangst er sendt, men før klokken 23.59, skal det sendes ny melding om disse fiskeoperasjonene. Melding om fangst skal inneholde opplysninger angitt i blokk A og B. Meldingen skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Meldingen skal også sendes, ved inspeksjon på sjø, før melding om havneanløp eller avslutning av fiske er sendt, og før fartøyet skifter ICES' statistikkområde. Opplysninger angitt i blokk B skal angis for hver enkelt fiskeoperasjon og skal registreres fortløpende etter at hver fiskeoperasjon er fullført. Flere fiskeoperasjoner kan registreres parallelt. Med fiskeoperasjon menes perioden fra det tidspunkt et sammenhengende fiskeredskap settes i sjøen til det er tatt opp fra sjøen. Fiskeoperasjonen er fullført når fiskeredskapet er tatt opp av sjøen. Garn- og linefartøy kan angi opplysninger angitt i blokk B per døgn. BLOKK A DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P DCA, melding om fangst Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Fiskeriaktivitet AC P FIS = i fiske, STE = stimer (NEAFC koder), REL = omlokalisering av fangst Partnerfartøy PA PD Radiokallesignalet til partnerfartøyet PD: påkrevd dersom parttråling Korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en korrigering, se vedlegg 1 Meldingsversjon MV V Ny meldingsversjon vil fullstendig erstatte forrige versjon og må derfor inneholde alle meldingsdata i korrekt form, alle versjoner av en melding skal ha samme RN. Avtales mellom partene som skal utveksle slik data BLOKK B DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Dato BD P Dato for start av fiskeoperasjon (ÅÅÅÅMMDD) i UTC Tid BT P Tidspunkt for start av fiskeoperasjon (TTMM) i UTC Startsone ZO P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3, se vedlegg 3) Posisjon bredde LT P Posisjon bredde ved start av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84) Posisjon lengde LG P Posisjon lengde ved start av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS-84) Redskap GE P FAO redskapskode Redskapsspesifikasjon GS PD 1 = enkeltrål, 2 = dobbeltrål, 3 = trippeltrål PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med trål Redskapsproblemer GP P 1 = bomkast, 2 = notsprenging, 3 = splitt, 4 = hull i sekk, 5 = mistet redskap, 6 = annet, 0 = ingen redskapsproblem Posisjon bredde XT P Posisjon bredde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS- 84) Posisjon lengde XG P Posisjon lengde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS- 84) Varighet DU P Varighet for fiskeoperasjonen i minutter Innsats FO PD Antall krok eller totallengde garn. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med line eller garn. Fangstspesifikasjon SS PD NOR01 = Norsk vårgytende sild NOR02 = Nordsjøsild PD: påkrevd dersom feltet CA inneholder HER (norsk vårgytende sild eller nordsjøsild) Fangst CA P Total fangst fra denne fiskeopera-

350 350 Endret ved Forskrift 17.jan nr. 57 sjonen fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt 7. Melding om fangst ved rapportering per telefaks Fartøy som nevnt i 1 som rapporterer per telefaks skal sende melding om fangst ved overgang til fiske i annet ICESstatistikkområde, og ellers ukentlig, ved utløpet av hver sjuende dag etter at melding om fiskestart er sendt. Melding om fangst skal inneholde følgende opplysninger: KODE PÅKREVD/ INNHOLD DATAELEMENT VALGFRITT Meldingstype TM P CAT, Fangstmelding Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret Posisjon lengde LA PD Posisjon lengde på meldingstidspunktet PD: påkrevd dersom fartøyet ikke sender posisjonsrapporter Posisjon bredde LO PD Posisjon bredde på meldingstidspunktet PD: påkrevd dersom fartøyet ikke sender posisjonsrapporter Fangst CA P Fangst siden forrige COE eller CATmelding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt. Fangstområde RA P ICES-område der fangsten er tatt Sone ZO P Sone der fangsten er tatt (ISO-3) Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) 8. Omlastingsmelding Fartøy som nevnt i 1 som skal avgi fangst skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes sende melding om omlasting. Fartøy som har mottatt fangst skal umiddelbart og senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende melding om omlasting. Det er tillatt å foreta omlasting til fartøy fra medlemsstater i EU, Norge, Russland, Færøyene, Grønland og Island, samt fartøy fra NEAFC-samarbeidsland. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kanselleringseller korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering eller korrigering, se vedlegg 1 Posisjon bredde LA P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84) Kvantum om bord OB PD Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst Kvantum som skal overføres KG P Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Overført fra TF PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra PD: påkrevd dersom fartøyet mottar fangst Overført til TT PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres til PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Dato PD PD Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD) PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst Tid PT PD Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst 9. Melding om havneanløp Fartøy som nevnt i 1 skal, uavhengig av om det skal landes fangst, sende melding om havneanløp senest 4 timer før anløp til havn. Fartøy som nevnt i 1 som har mottatt fangst fra et annet fartøy skal senest 24 timer før landing finner sted sende melding om havneanløp. Melding om havneanløp skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P TRA, melding om omlasting Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P POR, melding om havneanløp Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og en endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn

351 351 Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kansellerings- eller korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering eller korrigering, se vedlegg 1 Anløpshavn PO P Internasjonal kode for havnen som anløpes, ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations) Landingsanlegg LS PD Navnet på landingsanlegget (Tekst maks 60 karakterer) PD: påkrevd dersom fangst skal landes Dato PD P Dato for havneanløp i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT P Tidspunkt for havneanløp i UTC (TTMM) Kvantum som skal landes KG PD Kvantum som skal landes fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt PD: påkrevd dersom fangst skal landes Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt 10. Melding om avslutning av fiske Fartøy som nevnt i 1 skal sende melding om avslutning av fiske når fisket i sonen avsluttes og senest ved utgang av sonen. Fartøy som bistår fiskeflåten skal sende melding om avslutning av fiske hver gang det går ut av sonen. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P COX, melding om avslutning av fiske Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 1 Anløpshavn PO V Internasjonal kode for havnen som skal anløpes. ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations) Fangst CA PD Fangst siden forrige COE- eller CATmelding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom det rapporteres manuelt Sone ZO PD Sone der fangsten er tatt (ISO alfa- 3). Se vedlegg 2. PD: påkrevd dersom det rapporteres manuelt Endret ved forskrift 17 jan 2012 nr Fangstdagbok Fiskefartøy skal føre fangstdagbok. Fangstdagboken skal være innbundet og ha nummererte sider. Fangstdagboken skal føres fortløpende og skal inneholde opplysninger om redskapstype og materiale i redskapet. Videre skal fangstdagboken inneholde opplysninger om dato og klokkeslett ved begynnelsen av hvert enkelt hal/drag/kast og posisjon angitt i lengde og bredde (grader og minutter) ved begynnelsen og ved slutten av hvert enkelt hal/drag/kast og varigheten av dette. Fangstdagboken skal også inneholde fangst for de enkelte hal/drag/kast, den totale fangst pr. dag og fra fiskestart, levering av fangst til andre fartøy og mottatt fangst til foredling eller transport, alt angitt i kg rund vekt og spesifisert på fiskearter. Fangst i det enkelte hal/drag/kast skal være innført senest før neste hal/drag/kast tas om bord. Det er adgang til å korrigere fangstanslagene etter døgnets siste hal/ kast. Slik korrigering må foretas før innføring av første hal/kast neste døgn og før eventuell sending av melding om avslutning av fiske. I fangstdagboken skal på de aktuelle datoer noteres opplysninger om klokkeslett og eventuell radiostasjon for de meldinger som er sendt til Fiskeridirektoratet i medhold av Fiskefartøy skal ha om bord fangstdagbok/bøker som dekker de siste 12 måneder, dersom fartøyet i løpet av denne perioden har vært i fiske i område under norsk fiskerijurisdiksjon. Fangstdagboken skal på forlangende fremvises for norske myndigheter og kan kreves innsendt til Fiskeridirektoratet. Dersom fartøy nevnt i 1 sender meldinger angitt i 5, 6, 8, 9 og 10 elektronisk via flaggstatens kontrollsenter (FMC) til Fiskeridirektoratet unntas fartøyet fra kravene angitt i første til syvende ledd i denne bestemmelsen. Kapittel IV. Returmelding og månedlig fangstrapportering 12. Returmelding ved elektronisk rapportering Elektroniske meldinger sendt i henhold til denne forskrift til Fiskeridirektoratet vil automatisk bli bekreftet med en returmelding med meldingsidentifikasjonen RET. Dersom meldingen er mottatt uten feil vil returmeldingen angi meldingsstatus ACK (godkjent). Dersom meldingen er mottatt med feil vil returmeldingen angi meldingsstatus NAK (ikke godkjent). Dersom den elektroniske meldingen ikke bekreftes med returmelding eller returmeldingen angir meldingsstatus NAK (ikke godkjent) må fartøyet sende meldingen på nytt til Fiskeridirektoratet via flaggstatens kontrollsenter. Den elektroniske meldingen anses ikke som mottatt av Fiskeridirektoratet før meldingen er bekreftet mottatt av Fiskeridirektoratet med returmelding som angir meldingsstatus ACK (godkjent). Dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK innebærer dette en bekreftelse på at meldingen er mottatt av Fiskeridirektoratet, og at format og obligatoriske felt i meldingen er kontrollert og godkjent. Meldingsstatus ACK betyr ikke at meldingen for øvrig er kontrollert i forhold til om den er i samsvar med regelverket og de faktiske forhold.

352 352 Returmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P RET, Returmelding fra Fiskeridirektoratet Meldingsnummer RN P Nummeret på den kvitterte meldingen Avsender FR P NOR for norsk kvotekontroll Mottaker RC P Fartøyets radiokallesignal Meldingsstatus RS P ACK for godkjent/nak for ikke godkjent Returnert feilmelding RE P Feilmeldingsnummer. Se vedlegg 1 Meldingsdato DA P Dato RET-meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når RET-meldingen er sendt i UTC (TTMM) Meldingens versjonsnummer MV V Heltall som viser versjonsnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et versjonsnummer. Sekvensnummer SQ V Sekvensnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et sekvensnummer Fritekst MS V karakterer lang tekst Endret ved forskrift 17 jan 2012 nr. 57. Kapittel V. Korreksjon, kansellering og tekniske feil 13. Adgang til å korrigere og kansellere elektroniske meldinger Melding om havneanløp (POR), melding om omlasting (TRA) og melding om fangst (DCA) som er sendt elektronisk kan korrigeres. Melding om fangst (DCA) kan korrigeres frem til klokken UTC dagen etter at slik melding er sendt eller inntil melding om havneanløp (POR) eller melding om avslutning av fiske (COX) er sendt. Melding om fiske (COE), melding om havneanløp (POR), melding om omlasting (TRA) og melding om avslutning av fiske (COX) som er sendt elektronisk kan kanselleres ved å sende ny melding med kanselleringskode. Dette innebærer at den tidligere innsendte meldingen nulles ut. Meldingen som inneholder kanselleringskoden må være lik meldingen som skal kanselleres og derav også ha samme RN som den meldingen som skal kanselleres. Ny melding må sendes i henhold til gjeldende regelverk med nytt RN. 14. Tekniske feil Dersom det oppstår teknisk feil, slik at Fiskeridirektoratet ikke mottar meldingene som nevnt i 2, skal posisjonsrapportene føres manuelt og sendes til Fiskeridirektoratet via telefaks minst en gang hver 12. time. 15. Krav til utbedring av feil Dersom det har oppstått feil ved fartøyets posisjonsrapporteringsutstyr eller elektroniske rapporteringsutstyr slik at kravene i denne forskrift ikke kan oppfylles kan ikke fartøyet starte fisket på nytt uten rapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene i denne forskrift, dersom fartøyet har fått dispensasjon fra Fiskeridirektoratet til å starte fisket eller dersom det rapporteres per telefaks. Dersom det oppstår feil ved fartøyets elektroniske rapporteringsutstyr mens fartøyet er på fiskefeltet må utstyret repareres eller erstattes så snart fartøyet kommer til havn. Kapittel VI. Kontroll, inspeksjon, mv. 16. Kontroll, inspeksjon mv. Fartøy som fisker i sonen skal føre sitt nasjonale flagg og skal være merket på en slik måte at de lett kan identifiseres i henhold til alminnelige internasjonale standarder slik som FAOs retningslinjer for merking av fiskefartøy (FAO Standard Specification for Marking and Identification of Fishing Vessels). Ansvarshavende plikter å sørge for at fartøyet er utstyrt med leider egnet for å ta om bord inspektør. Fiskeridirektoratet kan gi nærmere forskrifter om leiderens utforming. Fiskeridirektoratet kan gi forskrifter om at fartøy skal ha om bord tegning/beskrivelse med mål over oppbevaringsrom/binger/ RSW-tanker for fisk og fiskeprodukter, samt stuingsplan over den fisk og de fiskeprodukter som er om bord. 17. Krav til stuing Fiskeridirektoratet kan ved forskrift gi bestemmelser om hvorledes de enkelte fiskearter og forskjellige produkter av samme fiskeart skal stues om bord i fartøyet. 18. Lasteromstegninger Fartøy over 24 meter største lengde skal ha om bord oppdaterte tegninger eller beskrivelse av lasterom og andre oppbevaringsrom for fisk og fiskeprodukter. Dersom fartøyet deltar i fiske i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) eller i EU-farvann, gjelder dette kravet for fartøy over 17 meter største lengde. Tegningene eller beskrivelsene som nevnt i første ledd må angi de enkelte roms brutto lagringskapasitet i kubikkmeter. Dersom rommet er ytterligere oppdelt skal dette angis på samme måte. For norske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være kontrollert av Sjøfartsdirektoratet eller annen instans godkjent for slik kontroll. For utenlandske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være godkjent av kompetent myndighet i den stat hvor fartøyet er registrert. Tegninger eller beskrivelser som nevnt i første ledd pliktes på forespørsel fremlagt for kontrollmyndigheter. Kapittel VII. Reguleringsfullmakt, straff og ikrafttredelse 19. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere rapporteringsbestemmelser. Fiskeridirektoratet kan videre gi nærmere regler om gjennomføring av rapporteringspliktene, herunder regler om kontroll med bestemmelsene i denne forskriften og regler om krav til utstyr. 20. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes eller er gjenstand for inndragning etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 62 og 64, og lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 8 og 9. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. Forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann DATO: FOR DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: SIST ENDRET: FOR ENDRER: FOR , FOR

353 353 GJELDER FOR: Norge, Svalbard Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: 1. Virkeområde. Denne forskrift gjelder i Svalbards territorialfarvann for norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som skal drive fiske og fangst i ervervsøyemed, herunder omlastning. Forskriften gjelder også for fartøy som bistår fiskeflåten, herunder transportfartøy og lete- og forsøksfartøy. Ved omlasting kommer bestemmelsen til anvendelse uavhengig av hvilket område fisken er fanget i. Kapittel II. Posisjonsrapportering 2. Posisjonsrapportering Fartøy omfattet av denne forskrift skal sende meldingene angitt i 5 til 10 til Fiskeridirektoratet. Meldingen skal være autentisert på en måte som er godkjent av Fiskeridirektoratet. Meldingen skal sendes til Fiskeridirektoratet på en av følgende måter: a) per telefaks til Fiskeridirektoratet eller b) elektronisk via flaggstatens kontrollsenter (FMC) Det er ikke adgang til å bytte mellom ulike rapporteringssystem, jfr. første ledd, i løpet av samme fisketur i fiskevernsonen ved Svalbard. Ansvarshavende om bord på fartøy omfattet av denne forskrift skal forvisse seg om at rapporteringssystemet fungerer tilfredsstillende før fisket i fiskervernsonen ved Svalbard påbegynnes, herunder at Fiskeridirektoratet kan motta de elektroniske meldingene og at fartøyet får returmeldingen som angir meldingsstatus fra Fiskeridirektoratet. Endret ved forskrifter 17.jan nr. 57, 19.jan 2012 nr, Krav til posisjonsrapporteringsutstyr Fartøyet skal ha installert om bord posisjonsrapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene til godkjenning av slikt utstyr. Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om krav til utstyr som skal benyttes til satellittsporing i Svalbards territorialfarvann. Det er forbudt å slå av, skade, ødelegge eller på annen måte manipulere posisjonsrapporteringsutstyret. Ansvarshavende om bord på fartøyet skal påse at dataene ikke blir endret, at antenner som er tilkoblet posisjonsrapporteringsutstyret ikke blokkeres, at strømforsyningen til posisjonsrapporteringsutstyret ikke brytes og at posisjonsrapporteringsutstyret ikke fjernes fra fartøyet. Kapittel III. Rapportering 4. Krav til rapportering Fartøy som nevnt i 1 skal sende meldinger angitt i 5-11 til Fiskeridirektoratet. Slike meldinger skal sendes til Fiskeridirektoratet på en av følgende måter: a) per telefaks til Fiskeridirektoratet, eller b) elektronisk via flaggstatens kontrollsenter (FMC). Dersom meldingene sendes elektronisk skal det være autentisert på en måte som er godkjent av Fiskeridirektoratet. Ansvarshavende om bord på fartøy skal forvisse seg om at rapporteringssystem installert om bord fungerer tilfredsstillende. 5. Melding om fiskestart Fartøy som nevnt i 1 som skal drive fiske eller fangst i territorialfarvannet, skal tidligst 24 timer og senest 12 timer før fisket i dette området påbegynnes, sende melding om fiskestart. Fartøy som kommer fra Norges økonomiske sone etter å ha drevet fiske der, kan uten hensyn til tidsfristen i første ledd starte fiske etter at melding om fiskestart er sendt. Fartøy som bistår fiskeflåten skal sende melding om fiskestart hver gang det går inn i territorialfarvannet. DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P COE, melding om fiskestart Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 1 Benyttes ved elektronisk rapportering. Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Dato PD P Dato for fiskestart i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT P Antatt tidspunkt for fiskestart i UTC (TTMM) Posisjon bredde LA P Antatt posisjon bredde for fiskestart N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for fiskestart E/WGGGDD (WGS-84) Målart DS P Planlagt målart (FAO fiskeslagskode), angi kun én 6. Melding om fangst ved elektronisk rapportering Fartøy som nevnt i 1 som rapporterer elektronisk, skal etter at melding om fiskestart er sendt, minst én gang daglig og senest klokken UTC (Coordinated Universal Time) sende melding om fangst tatt i tidsrommet Dersom ytterligere fiskeoperasjoner blir avsluttet etter at melding om fangst er sendt, men før klokken 23.59, skal det sendes ny melding om disse fiskeoperasjonene. Melding om fangst skal inneholde opplysninger angitt i blokk A og B. Meldingen skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Meldingen skal også sendes, ved inspeksjon på sjø, før melding om havneanløp eller avslutning av fiske er sendt, og før fartøyet skifter ICES' statistikkområde. Opplysninger angitt i blokk B skal angis for hver enkelt fiskeoperasjon og skal registreres fortløpende etter at hver fiskeoperasjon er fullført. Flere fiskeoperasjoner kan registreres parallelt. Med fiskeoperasjon menes perioden fra det tidspunkt et sammenhengende fiskeredskap settes i sjøen til det er tatt opp fra sjøen. Fiskeoperasjonen er fullført når fiskeredskapet er tatt opp av sjøen. Garn- og linefartøy kan angi opplysninger angitt i blokk B per døgn. BLOKK A DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT

354 354 Meldingstype TM P DCA, melding om fangst Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Fiskeriaktivitet AC P FIS = i fiske, STE = stimer (NEAFC koder), REL = omlokalisering av fangst Partner fartøy PA PD Radiokallesignalet til partner fartøyet PD: påkrevd dersom parttråling Korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en korrigering, se vedlegg 1 Meldingsversjon MV V Ny meldingsversjon vil fullstendig erstatte forrige versjon og må derfor inneholde alle meldingsdata i korrekt form, alle versjoner av en melding skal ha samme RN Avtales mellom partene som skal utveksle slik data. BLOKK B DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Dato BD P Dato for start av fiskeoperasjon (ÅÅÅÅMMDD) i UTC Tid BT P Tidspunkt for start av fiskeoperasjon (TTMM) i UTC Start sone ZO P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3, se vedlegg 3) Posisjon bredde LT P Posisjon bredde ved start av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84) Posisjon lengde LG P Posisjon lengde ved start av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS-84) Redskap GE P FAO redskapskode Redskapsspesifikasjon GS PD 1 = enkeltrål, 2 = dobbeltrål, 3 = trippeltrål PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med trål. Redskapsproblemer GP P 1 = bomkast, 2 = notsprenging, 3 = splitt, 4 = hull i sekk, 5 = mistet redskap, 6 = annet, 0 = ingen redskapsproblem Posisjon bredde XT P Posisjon bredde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS- 84) Posisjon lengde XG P Posisjon lengde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS- 84) Varighet DU P Varighet for fiskeoperasjonen i minutter Innsats FO PD Antall krok eller totallengde garn. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med line eller garn Fangstspesifikasjon SS PD NOR01 = Norsk vårgytende sild NOR02 = Nordsjøsild PD: påkrevd dersom feltet CA inneholder HER (norsk vårgytende sild eller nordsjøsild) Fangst CA P Total fangst fra denne fiskeoperasjonen fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Endret ved forskrift 17. jan 2012 nr Melding om fangst ved rapportering per telefaks Fartøy som nevnt i 1 som rapporterer per telefaks skal sende melding om fangst ved overgang til fiske i annet ICES-statistikkområde, og ellers ukentlig, ved utløpet av hver sjuende dag etter at melding om fiskestart er sendt. Melding om fangst skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P CAT, Fangstmelding Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret Posisjon lengde LA PD Posisjon lengde på meldingstidspunktet PD: påkrevd dersom fartøyet ikke sender posisjonsrapporter Posisjon bredde LO PD Posisjon bredde på meldingstidspunktet PD: påkrevd dersom fartøyet ikke sender posisjonsrapporter Fangst CA P Fangst siden forrige COE eller CATmelding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt Fangstområde RA P ICES-område der fangsten er tatt Sone ZO P Sone der fangsten er tatt (ISO-3) Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) 8. Omlastingsmelding Fartøy som nevnt i 1 som skal avgi fangst, skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes, sende melding om omlasting. Fartøy som har mottatt fangst, skal umiddelbart og senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende, melding om omlasting. Det er tillatt å foreta omlasting til fartøy fra medlemsstater i EU, Norge, Russland, Færøyene, Grønland og Island, samt fartøy fra NEAFC-samarbeidsland. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT

355 355 Meldingstype TM P TRA, melding om omlasting Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kansellerings- eller korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering eller korrigering, se vedlegg 1 Posisjon bredde LA P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84) Kvantum om bord OB PD Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst Kvantum som skal overføres KG P Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Overført fra TF PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra PD: påkrevd dersom fartøyet mottar fangst Overført til TT PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres til. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst Dato PD PD Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst Tid PT PD Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst 9. Melding om havneanløp Fartøy som nevnt i 1, skal uavhengig av om det skal landes fangst, sende melding om havneanløp senest 4 timer før anløp til havn. Fartøy som nevnt i 1 som har mottatt fangst fra et annet fartøy, skal senest 24 timer før landing finner sted sende melding om havneanløp. Melding om havneanløp skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P POR, melding om havneanløp Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og en endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kansellerings- eller korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering eller korrigering, se vedlegg 1 Anløpshavn PO P Internasjonal kode for havnen som anløpes, ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations) Landingsanlegg LS PD Navnet på landingsanlegget (Tekst maks 60 karakterer) PD: påkrevd dersom fangst skal landes Dato PD P Dato for havneanløp i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT P Tidspunkt for havneanløp i UTC (TTMM) Kvantum som skal landes KG PD Kvantum som skal landes fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt PD: påkrevd dersom fangst skal landes Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt 10. Melding om havneavgang Fartøy som nevnt i 1, skal sende melding om havneavgang senest 2 timer etter havneavgang, men før fisket starter. Melding om havneavgang skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P DEP, melding om havneavgang Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn

356 356 Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Avgangshavn PO P Internasjonal kode for havnen som forlates ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations) Dato avgang havn ZD P Dato for avgang havn (ÅÅÅÅMMDD) Tid avgang havn ZT P Tidspunkt for avgang havn i UTC (TTMM) Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt Fiskeriaktivitet AC P FIS = i fiske, STE = stimer (NEAFC koder) Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg Melding om avslutning av fiske Fartøy som nevnt i 1, skal sende melding om avslutning av fiske når fisket i territorialfarvannet avsluttes og senest ved utgang av dette området. Fartøy som bistår fiskeflåten, skal sende melding om avslutning av fiske hver gang det går ut av territorialfarvannet. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P COX, melding om avslutning av fiske Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (Coordinated universal time) (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 1 Anløpshavn PO V Internasjonal kode for havnen som skal anløpes. ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations) Fangst CA PD Fangst siden forrige COE eller CATmelding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom det rapporteres manuelt Sone ZO PD Sone der fangsten er tatt (ISO-3) PD: påkrevd dersom det rapporteres manuelt Endret ved forskrift 17.jan 2012 nr Fangstdagbok Fiskefartøy skal føre fangstdagbok. Fangstdagboken skal være innbundet og ha nummererte sider. Fangstdagboken skal føres fortløpende og skal inneholde opplysninger om redskapstype og materiale i redskapet. Videre skal fangstdagboken inneholde opplysninger om dato og klokkeslett ved begynnelsen av hvert enkelt hal/drag/kast og posisjon angitt i lengde og bredde (grader og minutter) ved begynnelsen og ved slutten av hvert enkelt hal/drag/kast og varigheten av dette. Fangstdagboken skal også inneholde fangst for de enkelte hal/drag/kast, den totale fangst pr. dag og fra fiskestart, levering av fangst til andre fartøy og mottatt fangst til foredling eller transport, alt angitt i kg rund vekt og spesifisert på fiskearter. Fangst i det enkelte hal/drag/kast skal være innført senest før neste hal/drag/kast tas om bord. Det er adgang til å korrigere fangstanslagene etter døgnets siste hal/kast. Slik korrigering må foretas før innføring av første hal/kast neste døgn og før eventuell sending av melding om avslutning av fiske. I fangstdagboken skal på de aktuelle datoer noteres opplysninger om klokkeslett og eventuell radiostasjon for de meldinger som er sendt til Fiskeridirektoratet i medhold av Fiskefartøy skal ha om bord fangstdagbok/bøker som dekker de siste 12 måneder, dersom fartøyet i løpet av denne perioden har vært i fiske i område under norsk fiskerijurisdiksjon. Fangstdagboken skal på forlangende fremvises for norske myndigheter og kan kreves innsendt til Fiskeridirektoratet. Dersom fartøy nevnt i 1 sender meldinger angitt i 5, 6, 8, 9, 10 og 11 elektronisk via flaggstatens kontrollsenter (FMC) til Fiskeridirektoratet unntas fartøyet fra kravene angitt i første til syvende ledd i denne bestemmelsen. Kapittel IV. Returmelding og månedlig fangstrapportering 13. Returmelding ved elektronisk rapportering Meldinger sendt elektronisk via flaggstatens kontrollsenter (FMC) til Fiskeridirektoratet vil automatisk bli bekreftet med en returmelding med meldingsidentifikasjonen RET. Dersom meldingen er mottatt uten feil, vil returmeldingen angi meldingsstatus ACK, hvis ikke vil meldingsstatus være NAK. Dersom meldingen ikke bekreftes med returmelding må meldingen sendes på nytt. Elektronisk melding sendt i henhold til denne forskrift anses som ikke mottatt dersom avsender ikke mottar returmelding eller returmeldingen viser meldingsstatus NAK. Returmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: DATAELEMENT KODE PÅKREVD/ FORKLARING VALGFRITT Meldingstype TM P RET, Returmelding fra Fiskeridirektoratet Meldingsnummer RN P Nummeret på den kvitterte meldin-

357 357 gen Avsender FR P NOR for norsk kvotekontroll Mottaker RC P Fartøyets radiokallesignal Meldingsstatus RS P ACK for godkjent/nak for ikke godkjent Returnert feilmelding RE P Feilmeldingsnummer: Se vedlegg 1 Meldingsdato DA P Dato RET-meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når RET-meldingen er sendt i UTC (TTMM) Meldingens versjonsnummer MV V Heltall som viser versjonsnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et versjonsnummer Sekvensnummer SQ V Sekvensnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et sekvensnummer Fritekst MS V karakterer lang tekst Endret ved forskrift 17.jan 2012 nr. 68 Kapittel V. Korreksjon, kansellering og tekniske feil 14. Adgang til å korrigere og kansellere meldinger Melding om havneanløp, melding om omlasting og melding om fangst kan korrigeres. Melding om fangst kan korrigeres frem til klokken UTC dagen etter at slik melding er sendt eller inntil melding om havneanløp eller melding om avslutning av fiske er sendt. Melding om fiske, melding om havneanløp, melding om havneavgang, melding om omlasting og melding om avslutning av fiske kan kanselleres ved å sende ny melding med kanselleringskode. Dette innebærer at den tidligere innsendte meldingen nulles ut. Meldingen som inneholder kanselleringskoden må være lik meldingen som skal kanselleres og derav også ha samme RN som den meldingen som skal kanselleres. Ny melding må sendes i henhold til gjeldende regelverk med nytt RN. 15. Tekniske feil Dersom det oppstår teknisk feil, slik at Fiskeridirektoratet ikke mottar meldingene som nevnt i 2, skal posisjonsrapportene føres manuelt og sendes til Fiskeridirektoratet via telefaks minst en gang hver 12. time. 16. Krav til utbedring av feil Dersom det har oppstått feil ved fartøyets posisjonsrapporteringsutstyr eller elektroniske rapporteringsutstyr slik at kravene i denne forskrift ikke kan oppfylles kan ikke fartøyet starte fisket på nytt uten rapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene i denne forskrift, dersom fartøyet har fått dispensasjon fra Fiskeridirektoratet til å starte fisket eller dersom det rapporteres per telefaks. Dersom det oppstår feil ved fartøyets elektroniske rapporteringsutstyr mens fartøyet er på fiskefeltet må utstyret repareres eller erstattes så snart fartøyet kommer til havn. Kapittel VI. Kontroll, inspeksjon, mv. 17. Kontroll, inspeksjon mv. Fartøy som fisker i territorialfarvannet skal føre sitt nasjonale flagg og skal være merket på en slik måte at de lett kan identifiseres i henhold til alminnelige internasjonale standarder slik som FAOs retningslinjer for merking av fiskefartøy (FAO Standard Specification for Marking and Identification of Fishing Vessels). Ansvarshavende plikter å sørge for at fartøyet er utstyrt med leider egnet for å ta om bord inspektør. Fiskeridirektoratet kan gi nærmere forskrifter om leiderens utforming. Fiskeridirektoratet kan gi forskrifter om at fartøy skal ha om bord tegning/beskrivelse med mål over oppbevaringsrom/binger/rsw-tanker for fisk og fiskeprodukter, samt stuingsplan over den fisk og de fiskeprodukter som er om bord. 18. Krav til stuing Fiskeridirektoratet kan ved forskrift gi bestemmelser om hvorledes de enkelte fiskearter og forskjellige produkter av samme fiskeart skal stues om bord i fartøyet. 19. Lasteromstegninger Fartøy over 24 meter største lengde skal ha om bord oppdaterte tegninger eller beskrivelse av lasterom og andre oppbevaringsrom for fisk og fiskeprodukter. Dersom fartøyet deltar i fiske i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) eller i EU-farvann, gjelder dette kravet for fartøy over 17 meter største lengde. Tegningene eller beskrivelsene som nevnt i første ledd må angi de enkelte roms brutto lagringskapasitet i kubikkmeter. Dersom rommet er ytterligere oppdelt skal dette angis på samme måte. For norske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være kontrollert av Sjøfartsdirektoratet eller annen instans godkjent for slik kontroll. For utenlandske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være godkjent av kompetent myndighet i den stat hvor fartøyet er registrert. Tegninger eller beskrivelser som nevnt i første ledd pliktes på forespørsel fremlagt for kontrollmyndigheter. Kapittel VI. Reguleringsfullmakt, straff og ikrafttredelse 20. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere rapporteringsbestemmelser. Fiskeridirektoratet kan videre gi nærmere regler om gjennomføring av rapporteringspliktene, herunder regler om kontroll med bestemmelsene i denne forskriften og regler om krav til utstyr. 21. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes eller er gjenstand for inndragning etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 62 og 64, og lov 17. Juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4 annet og tredje ledd. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 22. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. oktober Samtidig oppheves forskrift 17. mars 2005 nr. 237 om rapportering og kontroll mv. ved fiske og fangst mv. i Svalbards territorialfarvann og indre farvann og forskrift 26. mars 2003 nr. 406 om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøyers aktivitet i Svalbards territorialfarvann og indre farvann. 23. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. oktober Samtidig oppheves forskrift 17. mars 24. Forbud mot fiske I følgende områder av fiskevernsonen er alt annet enn rekefiske og skraping av skjell forbudt: 1. Mellom 4 og 20 nautiske mil fra grunnlinjene rundt Bjørnøya. 2. Mellom 4 og 15 nautiske mil fra grunnlinjene på vestsiden av Spitsbergen fra sørkapp til 77 30' N. 3. Mellom 4 og 20 nautiske mil fra grunnlinjene nord for 77 30' N til 80 N og vest for 14 Ø. Endret ved forskrift 30 sep 2011 nr Forskrift om fiske etter reker med fartøy fra Norge i fiskevernsonen ved Svalbard Dato: FOR Departement: FKD (Fiskeri- og kystdept.) Ikrafttredelse: Sist endret: FOR Gjelder: Norge 1. Inntil 111 norske fartøyer som innehar reketråltillat else

358 358 gis adgang til å fiske reker i fiskevernsonen ved Svalbard i totalt 5795 døgn pr. kalenderår. Det totale antall fartøyer som fisker reker i fiskevernsonen og i Svalbards territorialfarvann og indre farvann, kan til sammen ikke overstige antall fartøyer og døgn nevnt i første ledd. Med antall døgn i rekefisket menes antall døgn i fiskevernsonen ved Svalbard og i Svalbards territorialfarvann og indre farvann inklusive dato for aktiv og passivmelding. 2. Fartøy som skal delta i fiske etter reker i fiske-vernsonen ved Svalbard, må på forhånd være registrert gjennom melding til Fiskeridirektoratet. Fartøy som er registrert for deltakelse etter første ledd, kan skiftes ut med et annet registrert fartøy. Slik melding om utskiftning av fartøy må sendes Fiskeridirektoratet før erstatningsfartøyet starter å fiske. Fiskeridirektoratet kan ved forskrift gi nærmere regler om registrering etter denne paragraf. 3. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift er gjenstand for straff og inndragning etter bestemmelsene i 8 og 9 i lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone. Forskrift om fiske etter reker med fartøy fra Norge i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Dato: FOR Departement: FKD (Fiskeri- og kystdept.) Ikrafttredelse: Sist endret: Gjelder: Korttittel: FOR Norge Forskrift om rekefiske, Norge 1. Inntil 111 norske fartøyer som innehar reketråltillat else, gis adgang til å fiske reker i Svalbards territorial-farvann og indre farvann i totalt 5795 døgn pr. kalenderår. Det totale antall fartøyer og døgn i fisket etter reker i Svalbards territorialfarvann og indre farvann og i fiskevernsonen ved Svalbard, kan til sammen ikke overstige antall fartøyer og døgn nevnt i første ledd. Med antall døgn i rekefisket menes antall døgn i fiskevernsonen ved Svalbard og i Svalbards territorialfarvann og indre farvann inklusive dato for aktiv- og passivmelding. 2. Fartøy som skal delta i fiske etter reker i Svalbards territorialfarvann og indre farvann, må på forhånd være registrert gjennom melding til Fiskeridirektoratet. Fartøy som er registrert for deltakelse etter første ledd, kan skiftes ut med et annet registrert fartøy. Slik melding om utskiftning av fartøy må sendes Fiskeridirektoratet før erstatningsfartøyet starter å fiske. Fiskeridirektoratet kan ved forskrift gi nærmere regler om registrering etter denne paragraf. 3. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes etter bestemmelsene i 4 annet ledd i lov av 17. juli 1925 om Svalbard. Fiskerigrenser andre land Grenselinjen mellom Island og Grønland Følger midtlinjen. Grenselinjen mellom Island og Færøyene Følger midtlinjen. Grenselinjen mellom Island og Jan Mayen Mellom Island og Jan Mayen hevder Island 200 mils sone. Grenselinjen mellom Færøyane og Norge Overenskomsten mellom Danmark og Norge om avgrensning av kontinentalsokkelen i området mellom Færøyane og Norge og om grensen mellom fiskerisonen ved Færøyane og den norske økonomiske sone, undertegnet 15. juni 1979, er ratifisert 3. juni 1980 og er dermed trådt i kraft. Grenselinjen (midtlinjen) er den geodetiske linje mellom to punkter. Posisjonen for punktene er: Punkt nr. 1: , 93 N , 55 V Punkt nr. 2: , 52 N , 22 V Punkt nr. 1 faller sammen med det norsk/britiske/fær øyske tripunktet. Nord for punkt nr. 2 er avstanden mellom de nærmeste punkter på den norske og færøyske grunnlinje (basislinje) mer enn 400 nautiske mil, og sonene grenser følgelig opp mot internasjonalt farvann.

359 359 Grenselinjen mellom Færøyane og Storbritannia I oppsettet «200-mils grense Storbritannia» er inntatt de posisjoner som Storbritannia har fastsatt for den britiske 200 mils fiskerigrense, herunder posisjonene for midtlinjen mellom de britiske øyer og Færøyane. De færøyske myndigheter har imidlertid fastsatt egne posisjoner for yttergrensen for færøysk fiskerisone i dette området. Ved sammenlikning av posisjonsangivelsene viser det seg at fiskeri grensene i en viss utstrekning overlapper hverandre i fiskerigrenseområdet mellom de to land, jfr. kartskissen. De posisjoner som Færøyane har fastsatt for midt linjen er følgende: gr. 43 m N 14 gr. 18 m V gr. 25 m N 13 gr. 38 m V gr. 09 m N 13 gr. 18 m V gr. 07 m N 12 gr. 20 m V gr. 04 m N 11 gr. 38 m V gr. 57 m N 10 gr. 26 m V gr. 51 m N 09 gr. 27 m V gr. 50 m N 09 gr. 16 m V gr. 50 m N 08 gr. 31 m V gr. 53 m N 07 gr. 31 m V gr. 55 m N 06 gr. 44 m V gr. 01 m N 05 gr. 33 m V gr. 06 m N 05 gr. 22 m V gr. 22 m N 04 gr. 46 m V gr. 43 m N 04 gr. 24 m V gr. 03 m N 04 gr. 03 m V gr. 32 m N 03 gr. 37 m V gr. 58 m N 03 gr. 05 m V gr. 27 m N 02 gr. 28 m V gr. 01 m N 01 gr. 43 m V gr. 31 m N 01 gr. 02 m V De færøyske myndigheter har meddelt at disse posisjoner er uoffisielle. Fiskeridirektøren gjør oppmerksom på at fartøyer som skal fiske i det område som overlappes av de to fiskerigrenser må iakkta følgende: 1) Fartøyene må på forhånd ha fått tilllatelse av de færøyske myndigheter til å drive fiske i færøysk sone. Slik fisketillatelse formidles gjennom Fiskeridirektøren. 2) Fartøyene skal sende meldinger om inn- og utgang av området og fangstmeldinger m.v. til både EF-kommisjonen og til de færøyske myndigheter etter de retningslinjer som gjelder for fiske i henholdsvis EF-sonene (utenfor Vest- og Øst-Grønland), og for fiske i færøysk sone. Som eksempel på slik meldingsrutine kan nevnes at dersom et fartøy som fisker i færøysk sone nord for den britiske midtlinje vil gå inn i omhandlede område for å drive fiske der, skal fartøyet sende melding om inngangen i området til EF-kommisjonen. Dersom fartøyet etter endt fiske der går tilbake til færøysk sone sendes også meldingen om utgangen av området til kommisjonen. Går imidlertid fartøyet videre inn i den britiske sone, sendes meldingen om utgangen til de færøyske myndigheter. 3)For å få oversikt over hvilke fangster som tas i dette området må kopier av meldingene som er nevnt foran under punkt 1 og 2 sendes Fiskeridirektøren ved ankomst hjemmehavn. Retningslinjene for fiske i henholdsvis britisk og færøysk fiskerisone kan fås hos Fiskeridirektøren. Grenselinjen mellom Grønland og Canada Opplysninger fåes fra Fiskeridirektøren.

360 360 NAFO- og ICES-områdene Opplysninger fåes fra Fiskeridirektøren. Danmarks fiskeriterritorium i Nordsjøen Danmark fastsatte den følgende forskrifter: 1. Fiskeriterritoriet i Nordsjøen omfatter foruden de indre farvande de farvandsområder, som ud for de danske kyster i forhold til Forbundsrepublikken Tyskland, Storbritannien og Norge er afgrænste af storcirkelbuer mellem følgende punkter: 1) Grænselinien i forhold til Forbundsrepublikken Tyskland: Punkt N E N E N E N E N E N E N E N E 2) Grænselinien i forhold til Storbritannien: Punkt N E N E 3) Grænselinien i forhold til Norge: Punkt N E N E N E N E 2. Fiskeriterritoriet i Nordsjøen afgrænses i forhold til farvandet i Skagerrak efter en storcirkelbue mellem følgende punkter: Punkt N E N E Forskriftene trådte i kraft den 1. januar Grunnlinjepunkter Island Etter Islandsk lov nr. 41 av 1. juni 1979, vedrørende Islands sjøterritorium, økonomiske sone og kontinentalsokkel, skal territorialgrensen utenfor Island trekkes 12 nautiske mil utenfor grunnlinjer som går mellom følgende punkter: 1. Hern Ásbú arrif Siglunes Flatey Lágey Rau inúpur Rifstangi Hraunhafnartangi Langanes Glettinganes Nor fjar arhorn Gerpir Hólmur Setusker ursasker Ystibo i Selsker Hvitingar Stokknes Hrollaugseyjar Tvisker Ingólfshöf i Hvalsiki Me allandssandur I Medallandssandur II Mýrnatangi Kötlutangi Lundadrangur Surtsey Eldeyjardrangur Geirfugladrangur Skálasnagi Bjargtangar Kópanes Bar i Straumnes Kögur Horn Grensen skal trekkes 12 nautiske mil ut i sjøen fra laveste vannstand på Kolbeinsey ( N V), Hvalbakur ( N V), og Grimsey fra dens ytterste odder og skjær. Etter samme lov skal den økonomiske sone rundt Island trekkes 200 nautiske mil utenfor de nevnte grunnlinjene. Hvor avstanden mellom den færøyske og grønlandske grunnlinje på den ene side, og den islandske på den andre, er mindre enn 400 nautiske mil, skal grensen for den økonomiske sone følge midtlinjen. Fiske av utenlanske fartøyer i Islands økonomiske sone kan ikke fine sted uten etter tillatelse fra islandske myndigheter.

361 mils grense Island Ifølge lov nr. 41 av 1. juni 1979 avgrenses Islands økonomiske sone av en linje som over alt er 200 nautiske mil fra de sjøterritoriale grunnlinjer, dog med unntak at der det er kortere enn 400 n. mil mellom grunnlinjene mellom Færøyane og Grønland og Island skal den islandske økonomiske sone avgrenses av en midtlinje. Den økonomiske sones yttergrenser kan bestemmes med tilstrekkelig nøyaktighet for vanlig skipsfart ved å trekke en linje mellom følgende posisjoner: Nr. Nord Vest Nr. Nord Vest Bredde Lengde Bredde Lengde , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,2 derfra i 200 n. mils avstand fra grunnlinjepunkt 9 langs en bue gjennom følgende posisjoner: , , ,3 7 37, , , ,4 7 17, , , ,1 7 00, ,5 9 51, ,3 6 46, ,2 9 20,3 til: ,1 8 51, ,8 6 34, ,2 8 24, ,1 5 55, ,6 7 59,5 derfra i 200 n. mils avstand fra grunnlinjepunkt 10 langs en bue gjennom følgende posisjoner: ,0 5 46, , , ,3 5 40, , , ,5 5 36, , , ,6 5 34, , ,9 til: , , ,4 5 34, , , ,0 6 06, , , ,9 6 45, , , ,8 7 44, , , ,1 8 40,6 derfra i 200 n. mils avstand fra grunnlinjepunkt 26 langs en bue gjennom følgende posisjoner: , ,5 til: , , , , , , , ,4 derfra i 200 n. mils avstand fra grunnlinjepunkt 27 langs en bue gjennom følgende posisjoner: , ,9 til: , , , , , , , ,3 derfra i 200 n. mils avstand fra grunnlinjepunkt 29 langs en bue gjennom følgende posisjoner: , , , , , , , , , ,0 til: , , , , , , , ,2 derfra i 200 n. mils avstand fra grunnlinjepunkt 31 langs en bue gjennom følgende posisjoner: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 til: , , , ,7 og derfra i posisjon nr. 1. Fiskeriterritoriet ved Færøyane Danmark fastsatte den følgende forskrifter: 1. Fiskeriterritoriet ved Færøerne omfatter, foruden de indre farvande, et farvandsområde, der afgrænses av en linie (fiskerigrænsen), som forløber i en afstand af 200 sømil (1 sømil = 1852 meter) fra de i 2 nævnte basislinier. St. 2. Hvor Islands, Norges og Storbritanniens kyster ligger overfor Færøernes i en afstand af mindre en 400 sømil, forløber afgrænsningen af fiskeriterritoriet, sålænge sælig aftale herom ikke er truffet, etter en linie, der overalt ligger lige langt fra de nærmeste punkter på basisliniene ved de pågældende kyster (midtlinien). 2. De rette basislinier, som i henhold til 1 lægges til grund ved beregningen af fiskerigrænsen, drages mellem følgende punkter (lavlandsmærket ved middelspringtid) i den angivne rækkefølge: Punkt 1. Tørt skær sydvest for øgruppen Munken: N W. Punkt 2. Vestligste punkt af øen Knopur ved Famara: N W. Punkt 3. Vestligste punkt af ø vest for Myggenæs fyr: N W. Punkt 4. Nordvestligste punkt af ø nordvest for Myggenæs fyr: N W. Punkt 5. Nordvestligste punkt af ø nordvest for Myling: N W. Punkt 6. Nordvestligste punkt av Kalsfles nord for Kadlur: N W. Punkt 7. Tørt skær nord for Enniberg: N W. Punkt 8. Skopari pynt ved Nordbjerg på Fuglø: N W. Punkt 9. Nordøstligste punkt av Fuglø: N W. Punkt 10. Østligste punkt av Bispen øst for Fuglø: N W. Punkt 11. Østligste punkt af øgruppen Munken: N W. Punkt 12. Sydligste punkt af Storefles i øgruppen Munken: N W. Punktenes koordinater refererer sig til European Datum (1. revisjon 1950). Forskrifterne trådte i kraft den 1. januar 1977.

362 362

363 mils 200-MILS grense GRENSE Storbritannia STORBRITANNIA

364 364 Data for Grønland

365 365 Data for Grønland

366 366 Data for Grønland

367 367

368 368 Data for Grønland

369 369

370 Avtale mellom Norge/Grønland/Danmark om avgrensning av kontinental- og fiskesone Overenskomst mellom Kongeriket Norges regjering på den ene side og Kongeriket Danmarks regjering sammen med Grønlands landsstyre på den annen side om avgrensning av kontinentalsokkelen og fiskerisonene i området mellom Grønland og Svalbard. Kongeriket Norges regjering på den ene side og Kongeriket Danmarks regjering sammen med Grønlands landsstyre på den annen side ut fra ønsket om å fastholde og styrke det gode naboforhold mellom Norge og Danmark/Grønland, og som vil komme tilbake til avgrensningen av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil i forbindelse med fastsettelsen av kontinentalsokkelens yttergrenser, er blitt enige om følgende: Artikkel 1 Innenfor 200 nautiske mil regnet fra de grunnlinjer, hvorfra hver av partenes sjøterritorium måles, er grenselinjen mellom partenes deler av kontinentalsokkelen i området mellom Grønland og Svalbard, som også utgjør grenselinjen mellom den eksklusive økonomiske sone ved Grønland og fiskevernsonen ved Svalbard, beregnet ut fra midtlinjen mellom relevante kyststrekninger på Grønland og Svalbard samt på grunnlag av partenes forhandlinger og fastsatt som rette linjer mellom følgende punkter, i den rekkefølge som er angitt nedenfor: Punkt 1: ,93 N ,30 E Punkt 2: ,74 N ,16 E Punkt 3: ,05 N ,39 E Punkt 4: ,72 N ,01 E Punkt 5: ,34 N ,55 E Punkt 6: ,98 N ,63 W Punkt 7: ,24 N ,13 W Punkt 8: ,99 N ,13 W Punkt 9: ,00 N ,95 W Punkt 10: ,88 N ,76 W Punkt 11: ,20 N ,32 W Punkt 12: ,42 N ,98 W Alle rette linjer er geodetiske linjer. De ovenfor nevnte punkter er definert i geogra.fisk bredde og lengde i henhold til World Geodetic System 1984 (WGS84). 370 gjøre dette gjeldende overfor førstnevnte part. Dersom en slik oppfattelse gjøres gjeldende, skal partene innlede drøftelser om forekomstens utstrekning og muligheten for utnyttelse. Under disse drøftelser skal den part som har tatt initiativet til disse, underbygge sin oppfatning med dokumentasjon av geofysiske data og geologiske data, herunder borredata når slike måtte foreligge, og begge parter skal gjøre seg størst mulige bestrebelser for å sikre at all relevant informasjon stilles til rådighet for disse drøftelser. Dersom det ved drøftelsene konstateres at forekomsten strekker seg over begge parters kontinentalsokkel, samt at forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel helt eller delvis vil kunne utnyttes fra den annen parts kontinentalsokkel, eller at utnyttelsen av forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel ville påvirke mulighetene for utnyttelse av forekomsten på den annen parts kontinentalsokkel, skal det på begjæring av en av partene treffes avtale om utnyttelsen av forekomsten, herunder om hvordan en slik forekomst kan utnyttes mest effektivt, og om hvordan utbyttet skal fordeles. Partene skal gjøre sitt ytterste for å løse enhver uenighet så raskt som mulig. Hvis partene ikke blir enige, skal de i fellesskap overveie alle foreliggende muligheter for å bringe den fastlåste situasjon til opphør, herunder ved å innhente uttalelser fra uavhengige eksperter. Artikkel 3 Denne overenskomst vil ikke prejudisere de respektive parters holdning med hensyn til spørsmål som ikke reguleres av denne overenskomst, herunder spørsmål om deres utøvelse av suverene rettigheter eller jurisdiksjon over havet, havbunnen og dens undergrunn. Artikkel 4 Denne overenskomst trer i kraft, når partene skriftlig har meddelt hverandre at de nødvendige prosedyrer er gjennomført. Utferdiget i København den 20. februar Artikkel 2 Dersom det konstateres en mineralforekomst i eller på den ene parts kontinentalsokkel, og den annen part er av den oppfatning at forekomsten strekker seg inn på dennes kontinentalsokkel, kan den sistnevnte part ved fremleggelse av det materiale oppfatningen støttes på, Telefon Vakttelefon

371 De fleste land hvor norsk fiske drives i dag har opprettet 200 mils økonomiske soner, eller utvidet sine fiskeri grenser til 200 n. mil. Norge har inngått avtaler med EU-landene, samt med Grønland, Færøyene, Island, Canada og Russland om fiskerettigheter innenfor fiskerisonene. Utenlandsk fiske i disse lands 200-mils soner er underlagt spesiell registrerings- og rapporteringsplikt. Nærmere opplysninger om bestemmelser som gjelder fiske i disse lands soner, og hvordan en skal forholde seg for å få fiske innenfor de forskjellige lands soner, fåes hos Fiskeridirektøren. Ved overenskomst av 19/ mellom Norge, Danmark og Sverige vil fiskere fra disse land ha rett til å drive fiske inntil 4 nautiske mil fra grunnlinjene for det ytre sjøterritorium for de respektive land i Skagerrak og det nordlige Kattegat, begrenset mot vest av en rett linje gjennom Hanstholm fyr og Lindesnes fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagens fyr og Tistlarna fyr. 371 Fiske i områder utenfor Norges jurisdiksjon Dagboka kan fås ved henvendelse til regiondirektørene eller direkte til Fiskeridirektoratet. Rapporteringsregler / sjekkpunktforordning ved fiske og fangst i russisk økonomisk sone i Barentshavet I forbindelse med at russiske myndigheter har gjort endringer i rapporteringsreglene og innført krav om fremstilling for kontroll i sjekkpunkt, følger en oppdatert melding om rapportering m.m. ved fiske og fangst i russisk økonomisk sone i Barentshavet. Fartøyet skal fremstille seg for kontroll i sjekkpunkt før fisket i sonen starter og etter at fisket i sonen er avsluttet. Sjekkpunktets Posisjon: Inspiserende navn: fartøys navn: «Sever-1» N7030 E3330 «Velbot-1» «Sever-2» N7240 E3700 «Velbot-2» Norsk fiske i russisk sone i Barentshavet Alt fiske og all fangst i russisk sone i Barentshavet er underlagt lisensplikt. Fartøyer som ønsker å delta i fiske og/eller fangst innenfor sonen må gi melding om dette til Fiskeridirektøren på eget skjema som fås ved henvendelse til følgende: Fiskerirettlederne, fiskerisjefene, Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag, Norske Trålrederiers Forening, Fiskebåtredernes Forbund, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Sogn og Fjordane Fiskesalslag og Fiskeridirektøren. Føring av fangstdagbok og midlertidige regler for fangstrapportering ved fiske i områder i Barentshavet som støter opp til kysten av tidligere Sovjetunionen. Den midlertidige grensen for russisk fiskerijurisdiksjon og norsk rapporteringsplikt for fiske og fangst trekkes i Varangerfjorden fra Grense Jakobselv i rette linjer mellom følgende posisjoner: N ,74 Ø ,41 N ,51 Ø ,55 N 70 11,9 Ø 31 46,0 N 70 16,5 Ø 32 04,6 Fra sistnevnte posisjon går grensene midlertidig rett nordover til N 70 40,0 Ø 32 04,6. Fra denne posisjon går grensen i østlig retning til N Ø Grensen går videre rett nordover til N Ø Herfra går grensen for russisk fiskerijurisdiksjon først sørøstover og deretter i nordlig retning i en avstand av 200 n. mil fra den russiske kyst. Fangstdagbok Norske fartøyer har hittil måttet føre en særskilt fangstdagbok ved fiske i russisk sone. Russland har nå godkjent at den siste utgave av «Fangstdagbok for norske fiske-og fangstfartøy» kan benyttes i russisk sone. Den siste ugaven, som lettest skilles fra tidligere utgaver ved at det på forsiden er et foto av ett ringnotfartøy, har i instruksen særskilte merknader vedrørende føring av dagboka under fiske i russisk sone. Melding om fremstilling for kontroll i sjekkpunkt skal sendes til de Russiske Grensestyrkene og Murmanrybvod 24 timer før kryssing av den russiske økonomiske sones grense før fisket starter og etter at fisket er avsluttet. Hver 7. dag etter fiskestart skal det sendes ukentlig fangstmelding. Ukemeldingen skal kun sendes til Murmanrybvod. Alle klokkeslett skal oppgis i UTC. Meldingens nummer: Sjekkpunktmeldingene skal nummereres i en løpende serie mellom fartøyet og meldingsadresatene for ett kalenderår. Dette vil i praksis innebære at aktiv/sjekkpunktmeldingen vil nummereres med oddetall og passiv/sjekkpunktmeldingen vil nummereres med partall. De ukentlige fangstmeldingene skal ikke nummereres. 1. Melding før fiskestart (inngang) Meldingens innhold: ACTIVE / CHECKPOINT NOTIFICATION 1. Flaggstat (NOR) 2. Fartøyets navn 3. Fartøyets eier 4. Fartøyets registreringnummer 5. Fartøyets radiokallesignal 6. Fartøyets registreringssted 7. Navn på fartøyets kaptein 8. Antall mann ombord 9. Lisensnummer Navn på lisensutsteder Lisensens utstedelsesdato 12. Total fangst ombord i kilo rund vekt spesifisert på fiskearter i henhold til FAO-koder 13. Posisjon for fiskestart 14. Posisjon og antatt tidspunkt for kryssing av grensen til russisk økonomisk sone 15. Sjekkpunktets navn og antatt tidspunkt for ankomst sjekkpunktet 16. Meldingens nummer 2. Melding ved avsluttet fiske (Utgang) Meldingens innhold: PASSIVE / CHECKPOINT NOTIFICATION 1. Flaggstat (NOR) 2. Fartøyets navn 3. Fartøyets eier 4. Fartøyets registreringsnummer 5. Fartøyets radiokallesignal 6. Fartøyets registreringssted

372 Navn på fartøyets kaptien 8. Antall mann ombord 9. Lisensnummer1 10. Navn på lisensutsteder1 11. Lisensens utstedelsesdato1 12. Total fangst ombord og gangst tatt siden siste ukemelding eller siden aktivmelding dersom fartøyet har vært i fiske mindre enn en uke. Kvanta skal oppgis i kilo rund vekt spesifisert på fiskearter i henhold til FAO-koder. 13. Posisjon for avsluttet fiske 14. Posisjon og antatt tidspunkt for kryssing av grensen til russisk økonomisk sone 15. Sjekkpunktets navn og antatt tidspunkt for ankomst sjekkpunktet 16. Meldingens nummer 1 Kravet til å oppgi lisensnummer (9), lisensutsteder (10) og utstedelsesdato (11) gjelder ikke for norske fartøy, jfr. punkt 12 i protokoll for den 29. sesjon i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. 3. Ukentlig fangstmelding Fartøyet skal sende ukentlig fangstmelding til Murmanrybvod. Meldingen skal første gang sendes den 7. dagen etter fiskestart. De ukentlige fangstmeldingene skal ikke nummereres slik som aktiv /sjekkpunkt-og passiv/ sjekkpunktmeldingene skal. Meldingens innhold: WEEKLY CATCHREPORT 1. Flaggstat (NOR) 2. Fartøyets navn 3. Fartøyets registreringsnummer 4. Fartøyets radiokallesignal 5. Siste ukes fangst i kilo rund vekt spesifisert på fiskearter i henhold til FAO-koder 6. Tid/Dato/Posisjon ved sending av melding 7. Kapteinens navn 4. Prosedyrer ved sjekkpunkt Fartøyene skal før ankomst kontrollpunktet og i en avstand på nautiske mil, ta kontakt med de russiske grensestyrkene på kortbølgeradioens kanal 16 (156.8 Mhz) for å avtale om fartøyet skal inspiseres eller om fartøyet kan passere sjekkpunktet uten å bli inspisert. Dersom fartøyet får tillatelse til å passere sjekkpunktet uten å bli inspisert, skal fartøyets kaptein føre følgende data i fangstdagboken: Dato Klokkeslett Angivelse av sjekkpunktet Navn eller nummer på det inspiserende fartøy og fullt navn på vedkommende som har gitt tillatelse til passering av sjekkpunktet. Dersom det ikke oppnås kontakt med det inspiserende fartøy i løpet av 45 minutter, skal fartøyets kaptein føre følgende data i fangstdagboken: Dato og klokkeslett for start og avslutning av oppkallingen Fartøyets koordinater Fartøyet skal så passere gjennom sjekkpunktet og fortsette turen. Etter 20 minutter skal det inspiserende fartøy kalles opp på nytt. Dersom det inspiserende fartøy ikke tar kontakt innen 10 minutter, skal fartøyets kaptein igjen føre følgende data i fangstdagboken: Dato og klokkeslett for start og avslutning av oppkallingen Fartøyets koordinater Når det gjelder endringer i planlagte sjekkpunktpasseringer, skal grensestyrkene informeres gjennom korreksjonsmelding i god tid på forhånd. Endringer i allerede sendte meldinger kan også gjøres idet en har kontakt med det inspiserende fartøy over Kanal 16 i forbindelse med den plikten fartøyene har til å kalle opp det inspiserende fartøy før ankomst sjekkpunktet. 5. Adressater for meldingene Aktiv/sjekkpunkt-, passiv/sjekkpunkt og ukemeldingene sendes til: Murmanrybvod, Murmansk Faxnr.: eller Aktiv/sjekkpunkt- og passiv/sjekkpunktmeldingene sendes til: Murmansk Marine Border Guard Inspection (Grensestyrkene) Faxnr.: eller eller Det skal sendes kopi til Fiskeridirektoratet på fax nr av samtlige meldinger som blir sendt til Grensestyrkene og Murmanrybvod. 6. Eksempel på oppsett av melding: (Dette eksempelet gjelder utgang) PASSIVE / CHECKPOINT NOTIFICATION 1. NOR 2. «Anne Kristin» 3. Ole Olsen, Strandgt. 1, Fiskevik 4. F-444-LK 5. LBOH 6. Tromsø 7. Per Olsen Unknown 10. Unknown 11. Unknown 12. COD kg / HAD kg / COD / HAD N7216E N7030E UTC 15. «Sever 1» UTC Fiske i EU-sonen. Føring av fangstdagbok og rapporteringsplikt Denne melding erstatter Melding fra fiskeridirektøren J Fiskeridirektoratet har fått opplysninger fra EU-kommisjonen om at det foreligger endel uregelmessigheter ved norske fartøys rapportering ved fiske i EU-sonen. Noen eksempler på de vanligste feil og mangler ved norske fartøys rapportering er gjengitt nedenfor og vi ber fartøyene være spesielt oppmerksom på disse:

373 373 - fartøy unnlater å oppgi fangst tatt siden forrige melding i OUT-meldingen og oppgir bare total fangst om bord, eller omvendt. OUT--meldingen skal inneholde begge disse to fangstopplysningselementene. - fartøy unnlater å sende meldinger. Når EU Kommisjonen for eksempel mottar to IN -meldinger på rad, mangler det en OUT -melding etter første IN -melding. - meldingene mangler opplysninger (som for eksempel posisjon, ICES-område osv.) - fartøy skriver aktiv / passiv i stedet for IN / OUT, - fartøy bruker feile koder for fiskeslag (se vedlagte liste over koder) - totalfangst ombord i OUT -meldingen stemmer ikke med det som er rapportert i tidligere meldinger. Fiskeridirektoratet vil minne om EU sine gjeldende rapporteringsregler, som er gjengitt i punkt 5 nedenfor. Det har ikke vært gjort endringer på selve reglene i de senere år. Sendemåten for meldingene er imidlertid blitt endret. Det vil ikke lenger være mulig å formidle meldingene via telex, men manskal i stedet benytte Sat Com C eller . Meldingene kan også sendes via en kystradiostasjon. De korrekte numrene er som følger: Sat Com C FISH (retn.nr eller 0581) [email protected] Reglene i denne meldingen gjelder ikke for fiske i Skagerrak (ICES IIIa). Mangelfull eller for sen rapportering til EU?kommisjonen kan medføre utvisning fra EU?sonen, inndragning av lisensen, ileggelse av bøter og inndragning av fangst. Det må derfor understrekes at fartøyene for sin egen del må ta rapporteringsplikten alvorlig. Det må også understrekes at det er skipperen på det enkelte fartøy som er ansvarlig for at rapporteringsplikten blir oppfylt.onen. Krav om sending av ICES-meldinger utgår. Reglene i denne meldingen gjelder ikke for fiske i Skagerrak (ICES IIIa). Manglende eller for sen rapportering til EU-kommisjonen kan medføre utvisning fra EU-sonen, inndragning av lisensen, ileggelse av bøter og inndragning av fangst. Det må derfor understrekes at fartøyene for sin egen del må ta rapporteringsplikten alvorlig. Det må også understrekes at det er føreren på det enkelte fartøy som er ansvarlig for at rapporteringsplikten blir oppfylt. Lisenser Alle fartøy over 200 BRT som fisker i EU-sonen må ha lisens fra EU-kommisjonen. EU-kommisjonen utsteder ikke individuelle lisensdokumenter, og det gjelder således ikke krav til oppbevaring av lisensdokument om bord. Nærmere opplysninger om lisenssystemet får en ved å henvende seg til regionkontorene og fiskerikontorene i regionene eller Fiskeridirektoratet. Merking av fartøyet Registreringsnummeret må være tydelig merket på begge sider av baugen på fartøyet. Omregningsfaktorer Ved omregninger benyttes de gjeldende norske faktorer. Føring av fangstdagbok Ved fiske i EU-sonen skal alle norske fartøy uansett størrelse føre de vanlige norske fangstdagbøkene. EU godtar den norske fangstdagboken. EUs formelle krav om opplysninger i fangstdagboken: Etter hvert hal/kast skal det føres inn : kvantum av hvert fiskeslag inklusive bifangster (i kilogram rund vekt) dato og tidspunkt for halet/kastet posisjonen der fangsten ble tatt fiskeredskap Etter hver omlastning av fangst til eller fra annet fartøy skal det føres inn: anmerkningen «received from» (mottatt fra) eller «transferred to» (overført til) den omlastede mengde (i kilogram rund vekt) av hver art navn og registreringsmerke til fartøy som fangst overlastes til eller fra Etter hver rapportering av informasjon til EU-kommisjonen skal det føres inn: dato og tid for rapportering type melding (IN, OUT, WKL eller 2 WKL, TRANS, LANDING) i tilfelle radiorapportering: navnet på radiostasjonen Rapporteringsplikt Ved fiske i EU-sonen skal fartøy sende melding slik: IN-MELDING ved inngang i sonen. FANGST-MELDING hver 3. dag ved sild- og makrellfiske. Første fangstmelding skal sendes 3 dager etter inngangen i sonen. FANGST-MELDING hver 7. dag ved fiske etter andre fiskeslag enn sild og makrell. Første fangstmelding skal sendes 7 dager etter inngangen i sonen. OUT-MELDING ved utgang av EU-sonen. Transitt Fartøy som er i gjennomseiling i EU-sonen uten å fiske, skal sende IN -melding ved inngang i sonen og OUT -melding ved utgang av sonen. EUs forskrift om rapportering inneholder ikke krav til at meldingene skal settes opp på en spesiell og standardisert måte. Fra Fiskeridirektoratet vil en oppfordre alle fartøy til å bruke oppsettet i eksemplene nedenunder. Dette innebærer m.a. at hver enkelt opplysning i meldingene blir atskilt med skråstreker (Skråstrek betegnes «virgule» på engelsk). Formålet med et standardisert oppsett er å redusere mulighetene for å misforstå meldingene fra norske fartøy. IN-melding: (m/fangst om bord) navn på fartøyet, radiokallesignal, registreringsmerke, serienummer på melding (dvs. alle meldingene på samme fisketur i EU-sonen skal nummereres fortløpende. Altså vil alle IN -meldinger få nummer 1), identifikasjon av type melding med kode; melding ved i sonen angis med «IN», dato, tid og posisjon ved inngang i sonen, ICES-område og dato for planlagt fiskestart, eventuell fangst (i kilogram rund vekt) om bord ved inngang i sonen, spesifisert på fiskeart ved bruk

374 374 av 3-bokstavkode, jfr. 3-bokstavkodene på vedlagde liste. skippers navn 1) Eksempel på IN -melding: STAALSUND / LEKF / SF-5-S / 1 / IN / / / N6000 E0200/ IVa / / 2300 HAL / LIN / 5000 USK / skippers navn Fangstmelding: navn på fartøyet, radiokallesignal, registreringsmerke, serienummer på melding (dvs. alle meldingene på samme fisketur i EU-sonen skal nummereres fortløpende. Altså vil første FANGST-melding etter IN -melding få nummer 2) identifikasjon av type melding etter følgende kode: - 7 (syv) dagers melding: «WKL», - 3 (tre) dagers melding. «2 WKL» dato, tid og posisjon når melding sendes, fangst (i kilogram rund vekt) siden forrige FANGSTmelding. Altså fangsten siden forrige FANGSTmelding eller siden IN -melding uttrykt ved 3-bokstavkoden, ICES-område hvor fangsten ble tatt, skippers navn. 2) Eksempel på fangstmelding: STAALSUND / LEKF / SF-5-S / 2 / WKL / / / N5830 W1015/ LIN / 2500 USK / 1200 OTH / VIa / skippers navn OUT-melding: navn på fartøyet, radiokallesignal, registreringsmerke, serienummer på melding (dvs. alle meldingene på samme fisketur i EU-sonen skal nummereres fortløpende. Altså vil OUT -melding etter IN -melding og en FANGST-melding få nummer 3), identifikasjon av type melding med kode; melding ved utgang fra EU-sonen angis med «OUT», dato, tid og posisjon ved utgang fra sonen, total fangst om bord, spesifisert på fiskeart ved bruk av 3 bokstav koden, fangst siden forrige melding (i kilogram rund vekt). Altså fangsten siden forrige FANGST-melding eller siden IN -melding. Fangsten skal spesifiseres på fiskeart ved bruk av 3 bokstav koden, ICES-område der fangsten ble tatt (ved eventuell omlasting av fangst til eller fra et annet fartøy: Kvantum (i kilogram rund vekt) omlastet siden fartøyet meldte inngang i EU-sonen, dette spesifisert på fiskeart, navn og radiokallesignal til fartøy som fangst omlastes til eller fra), Dette angis med ordet «TRANSFER TO» eller «TRANSFER FROM» i meldingen til EU-kommisjonen (ved eventuell levering av fangst i en havn i et EUmedlemsland: Fangst (i kilogram rund vekt) landet i EU-havn siden fartøyet meldte inngang i EU-sonen, alle kvanta spesifisert på fiskeart. Dette angis med ordet «LANDING» i meldingen til EU-kommisjonen. skippers navn 4) Eksempel på OUT-melding: STAALSUND / LEKF / SF-5-S / 4 / OUT / / / N5700 W1430 / 2300 HAL / LIN / 8700 USK / 4000 OTH /800 HAL/ 5500 LIN / 1500 OTH / VIb / TRANSFER TO/ 500 HAL/ 3000 LIN / KIRUNA/ LKAB / LANDING /300 HAL/1000 LIN/ skippers navn Dersom et fartøy går inn og ut av EU-sonen flere ganger på samme dag, er det nok med IN -melding ved første inngang i sonen og eventuelt OUT -melding ved siste utgang av EU-sonen den aktuelle dagen. Meldingene skal sendes til EU-kommisjonen i Brussel : Sat Com C FISH (retn.nr eller 0581) [email protected] Når det er umulig eller svært vanskelig (force majeure) for et fartøy å sende melding direkte, kan meldingen sendes via et annet fartøy. Fiske i det nordvestlige Atlanterhav og ved Grønland For å kunne drive fiske og fangst i NAFOområde og i grønlandsk sone ved Vest- og Øst Grønland kreves lisens fra henholdsvis NAFO og EU. Lisenssøknadene formidles gjennom Fiskeridirektøren. Oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy Dato: FOR Ikrafttredelse: , Fiskeridir. bestemmer Sist endret: FOR Virkeområde. Forskriften gjelder for fiske og fangst med norsk fartøy i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, i farvann under andre lands fiskerijurisdiksjon og i farvann utenfor noe lands fiskerijurisdiksjon med mindre annet er bestemt. 2. Plikt til å føre fangstdagbok. Fartøy som er under 15 meter største lengde skal ved fiske og fangst føre fangstdagbok dersom: a) Fartøyet har tråltillatelse gitt i medhold av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften). b) Fartøyet driver trålfiske etter reker i området utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene uten reketråltillatelse. c) Fartøyet driver trålfiske etter reker utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak-området øst for en rett linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og nord for en rett linje mellom Skagen fyr og Tistlarna fyr uten reketråltillatelse. d) Fartøyet fisker utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak-området øst for en rett linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og nord for en rett linje mellom Skagen fyr og Tistlarna fyr, og har største lengde mellom 12,00-14,99 meter

375 375 e) Fartøyet driver fangst av skjell f) Fartøyet driver fiske og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard. Endret ved forskrifter 27 jan 1997 nr. 88, 6 april 2011 nr Føring av fangstdagbok. Fangstdagbok utgitt av Fiskeridirektoratet skal føres fortløpende i original og kopi. De enkelte sider i fangstdagboken skal inneholde: a) fartøyets navn og registreringsnummer, b) turnummer, c) redskapsart, d) tidspunkt og sted for avgang og ankomst havn, ankomst felt og levering, e) dato, klokkeslett og posisjon i lengde og bredde ved begynnelsen og ved slutten av de enkelte hal/kast og varigheten av disse, f) fangst for hvert enkelt hal/kast, dagens fangst, dagens utkast, turfangst forrige dag, turfangst hittil, fangst levert til andre fartøy og mottatt fangst til foredling eller transport, alt angitt i kilo rundt vekt eller i hektoliter og spesifisert på art. Garn-, linefartøy og skjellskrapere kan føre samlet døgnfangst på en linje i fangst dagboken, g) hvilke soner det fiskes i og lokasjon med mest fangst pr. døgn, h) opplysninger om radiomeldinger (f.eks. aktiv-/ fangst/ passivmeldinger eller innmeldinger til salgsorganisasjonen), i) det totale antall hal/kast pr. døgn, j) det totale antall krok (line) eller garn pr. døgn. Det skal ikke føres flere fiskedager pr. side i fangstdagboken. Likevel kan reketrålere uten konsesjon, fartøy som driver trålfiske etter industrifisk, dagbokpliktige ringnotfartøy, garn-, linefartøy og skjellskrapere innenfor samme tur, føre flere døgn på samme side. Dersom det utføres fiskeleting uten fangst, skal posisjonen i lengde og bredde nedtegnes. Flere påfølgende letedager uten fangst kan føres på samme side. Fangstdagbok skal også inneholde opplysninger om hvilke salgslag fangstene for de enkelte turer er levert til, sluttseddelnummeret og skipperens underskrift. Utfyllende bestemmelser for føring av fangstdagbok fastsatt av Fiskeridirektoratet, kan tas inn i form av instruks foran i dagboken. 4. Plikt til å føre forenklet fangstdagbok. Fartøy på 13 meter største lengde eller mer, samt alle fartøy som har dispensasjon fra en salgsorganisasjon til å drive kaisalg, og som ikke plikter å føre fangstdagbok i henhold til 2, skal ved fiske og fangst føre forenklet fangstdagbok. Plikten for fartøy på 13 meter største lengde eller mer til å føre forenklet fangstdagbok, omfatter også reketrålfartøy som nevnt i 2 bokstav b når fartøy tråler innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen eller driver annet fiske. Fartøy som skal føre både fangstdagbok og forenklet fangstdagbok, kan benytte fangstdagboken også i de tilfeller fartøyet plikter å føre forenklet fangstdagbok. 3 får tilsvarende anvendelse. Fartøy kan føre samlet døgnfangst på én linje i fangstdagboken, samt flere døgn på samme side. Plikten til å føre forenklet fangstdagbok gjelder ikke fiske i området øst for en rett linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og nord for en rett linje mellom Skagens fyr og Tistlarna fyr (Skagerrak-området). Endret ved forskrifter 3 feb 1994 nr. 106, 27 jan 1997 nr. 88, 5 juni 1997 nr. 566, 6 april 2011 nr Føring av forenklet fangstdagbok. Forenklet fangstdagbok utgitt av Fiskeridirektoratet skal føres fortløpende i original. De enkelte sider i fangstdagboken skal inneholde: a) fartøyets navn, registreringsnummer, kallesignal og største lengde, b) redskapsart, c) fangstområde/lokasjon, d) fangst i kilo rund vekt spesifisert på art. Det skal føres en kolonne pr. døgn. Fangst skal senest føres før ankomst havn, e) underskrift fra ansvarshavende om bord (skipper/ høvedsmann, f) fiskemottakets navn, g) sluttseddel/bryggeseddelnummer for hver levering. Utfyllende bestemmelser om føring av forenklet fangstdagbok fastsatt av Fiskeridirektoratet, kan tas inn i form av instruks foran i dagboken. 6. Oppbevaring av fangstdagbok og forenklet fangsdagbok. Ett eksemplar (kopi) av fangstdagbok skal beholdes om bord i minst 2 år. Forenklet fangstdagbok skal beholdes om bord i minst 2 år. 7. Innsending av fangstdagbokark. Følgende grupper skal innen en måned etter endt tur uoppfordret sende inn originalarkene av fangstdagboken til Fiskeridirektoratet: a) Fartøy som kommer inn under 2 bokstav a) når de driver fiske med stormasket trål. b) Fartøy som kommer inn under 2 bokstav b), c) og e). c) Fartøy som kommer inn under 2 bokstav f) når de fisker med line og garn. Fiskeridirektoratet kan også pålegge andre enn de som er nevnt i første ledd å sende inn originalarkene av dagboken. Endret ved forskrift 6. april 2011 nr Innsending av leveringsoppgavene. Fartøy som plikter å sende inn fangstdagbok med hjemmel i 7 første ledd bokstav a) skal innen én måned etter endt tur uoppfordret sende inn utfylt leveringsoppgave eller kopi av sluttsedler påført turnummer til Fiskeridirektoratet. Endret ved forskrift 6. april 2011 nr Regnskapsoppgave. Fartøyeier eller bruker av fiskefartøy skal når Fiskeridirektoratet bestemmer det sende regnskapsoppgave over fartøyets drift for det enkelte regnskapsår. Regnskapsoppgaven skal sendes til Fiskeridirektoratet innen den frist som fastsettes. Regnskapsoppgaven skal inneholde opplysninger om fartøyets drift, inntekter, kostnader, statusoversikt og tekniske opplysninger om fartøy og utstyr. Ved innsending av regnskapsoppgaven skal «Regnskapsskjema» fastsatt av Fiskeridirektoratet brukes. Opplysningene skal gis slik det er spesifisert i «Regnskapsskjema». Endret ved forskrifter 17 feb 1999 nr. 218, 6 april 2011 nr. 364, 2 mai 2011 nr Bemyndigelse. Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere forskrift om innholdet i fangstdagbok, forenklet fangstdagbok, leveringsoppgave og regnskapsoppgave. Fiskeridirektoratet kan også utarbeide spesielle skjema som skal brukes til føring av fangstdagbok, forenklet fangstdagbok, leveringsoppgave

376 376 og regnskapsoppgave. Denne forskrift er ikke til hinder for elektronisk føring og behandling av fangstdagbok etter regler fastsatt av Fiskeridirektøren. 11. Straff. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter 62, 64 og 65 i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). På samme måte straffes medvirkning og forsøk. Endret ved forskrift 6 april 2011 nr Ikrafttredelse. Med unntak av 4, 5 og 6 annet ledd, trer denne forskrift i kraft straks. 4, 5 og 6 annet ledd trer i kraft fra den tid Fiskeridirektøren bestemmer. Fiskeridepartementets forskrift av 10. oktober 1989 om oppgaveplikt for fiske og fangstfartøy oppheves. Instruks for føring av fangstdagbok Dato: FOR Ikrafttredelse: Sist endret: Gjelder for: Norge Korttittel: Instruks for føring av fangstdagbok Alle fartøy Ved ny tur skal det alltid påbegynnes ny side i fangstdagboken og turene skal føres fortløpende fra årets begynnelse. Alle sidene i en fangstdagbok skal være utfylt før en påbegynner en ny bok. Fangst i hvert enkelt hal/kast skal føres fortløpende og senest være ført før neste hal/kast tas ombord. Alle opplysninger i fangstdagboken, med unntak av påføring av sluttseddelnummer/landingsseddelnummer, skal være ført før fartøyet ankommer havn. Kodefeltet skal ikke utfylles. Anslagene over siste døgns fangst kan korrigeres på slutten av dagen. Korreksjonen føres på linjen etter døgnets siste hal/kast og angis ved å skrive korreksjon i feltet for posisjon. Korreksjonen skal foretas etter døgnets siste hal/kast, men før føring av første hal/kast neste døgn. Korreksjon for døgnets fangst føres som tillegg (+) eller som fradrag (-) til de anslag som er ført. Landes deler av fangsten i land i løpet av en tur, skal den landede fangst føres i kilo rund vekt, spesifisert på art på linjen for Dellanding nede på dagbokarket. Dellandingen trekkes fra Dagens fangst minus eventuelt utkast og Fangst fra forrige side, slik at Fangst om bord/hittil på turen stemmer overrens med det faktiske fangstkvantum om bord, angitt i rund vekt. Flere dellandinger samme dag summeres og føres på linjen for Dellanding. Flere enn en dellanding på samme dagbokside føres i merknadsrubrikken. 2 Døgn uten fangst skal føres ved at posisjonen kl. 12 noteres. Dette gjelder både fiskeleting og gange til/fra felt. Posisjon for flere påfølgende døgn uten fangst kan føres på samme side i dagboken. Bomkast/hal, skade eller ødeleggelse av redskap, skal angis ved å skrive Bomkast, Notsprenging, Splitt, Hull i sekk etc i rubrikken for fangstopplysninger. For hvert hal/kast skal det føres hvilken sone det har vært fisket mest i. Bruk vedlagte forkortelser for å angi sone. Redskapstype skal angis. Ved skifte av redskap på en og samme tur, skal dette angis i merknadsrubrikken. Fangstdagboken skal oppbevares i styrehuset (broen) og til en hver tid være tilgjengelig for kontroll. Trålere og snurrevadfartøy Trålere og fartøy som fisker med snurrevad skal i fangstdagboken føre en linje pr. hal/trekk og en side pr. døgn. Ved flere enn 8 hal pr døgn fortsetter en på neste side i dagboken. Reketrålere uten konsesjon og fartøy som driver et trålfiske etter industrifisk (øyepål, tobis mv), kan på samme tur føre flere dager på samme side. Partråling Ved partråling skal fangsten føres i fangstdagboken til det fartøy som tar fangsten ombord. Det andre fartøy skal føre posisjon, tidspunkt og fangst = 0 for hvert hal i sin dagbok. Begge fartøy angir partråling i merknadsfeltet samt parfartøyets registreringsmerke. Dobbeltrål og trippeltrål Bruk av enkeltrål, dobbeltrål og trippeltrål skal angis i feltet for redskap. Garn- og linefartøy, skjellskrapere Disse fartøygruppene kan føre samlet fangst pr døgn og flere døgn, - opptil 8, på samme side i dagboken. Garnfartøy fører antall garn, og skjellskrapere antall hal i kolonnen ytterst til høyre i dagboken. Linefartøy fører antall krok pr døgn i kolonnen ytterst til høyre i dagboken. 3 Ringnotfartøy Ringnotfartøy skal føre en linje pr kast, men kan føre flere døgn pr side i dagboken. Bifangst av sjøpattedyr Bifangst av sjøpattedyr skal føres i en eller flere ledige kolonner til høyre i dagboken. Antall og art i henhold til vedlagte liste skal føres inn. Dersom det er tvil om hvilke arter som er fanget, kan art angis som gruppebetegnelse ( f eks sel, springar, liten tannhval, stor tannhval ). Andre opplysninger som f eks vekt, lengde, kjønn og annet kan føres i dagbokens merknadsfelt. Innsending av fangstdagbok. Følgende fartøy skal innen en måned etter at turen er avsluttet sende inn originalen av fangstdagboken: 1. Fartøy som driver konsumtråling i medhold av ubegrenset tråltillatelse, industritråltillatelse, nordsjøtillatelse, avgrenset nordsjøtillatelse, seitråltillatelse eller torsketråltillatelse. 2. Fartøy med reketråltillatelse samt fartøy uten reketråltillatelse når de driver et trålfiske etter reke utenfor 12 nautiske mil av grunnlinjene og fartøy som driver skjellskraping. 3. For andre fartøy enn nevnt i punkt 1 og 2 over, vises det til 7 i forskrift om oppgaveplikt for fiske og fangstfartøy, fastsatt av Fiskeridepartementet den 26. juli Kopi av fangstdagboken skal oppbevares om bord i fartøyet i minst 2 år. Ved salg av fartøy, er tidligere eier ansvarlig for oppbevaring av fangstdagboken. NB! For å unngå gjennomslag til neste ark, må skriveklaffen

377 377 leggest under dagbokarket/kopien det skrives på! Kopien av dagboken beholdes ombord i fartøyet. Originalen sendes til: FISKERIDIREKTORATET, Statistikkavdelingen, Postboks 2009 Nordnes, 5817 BERGEN Forskrift om registrering og rapportering ved fiske i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon Dato: FOR Departement: FKT (Fiskeri- og kystdepartementet) Ikrafttredelse: Sist endret: FOR Virkeområde Denne forskrift gjelder for norske statsborgere og personer bosatt i Norge som driver fiske med norske fartøyer i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon. 2. Registrering Fartøy som skal fiske i farvann som nevnt i 1 må på forhånd være registrert gjennom melding til Fiskeridirektoratet: a) før 1. januar hvert år hvis mulig eller b) i god tid før avgang fra hjemstedshavn eller c) innen Marinemotorer 3 dager fra endringstidspunktet dersom det er endringer i opplysninger gitt i registreringsmeldingen Hk Meldingen skal sendes på telefaks eller e-post og skal inneholde følgende opplysninger: Året som registreringsmeldingen gjelder for Fartøyets navn Fartøyets radiokallesignal Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret eller IMO-nummer dersom fartøyet ikke har registreringsnummer Fartøyeiers navn og adresse Havområde(r) det skal fiskes i Fiskeslag som er hovedmål for fisket Fartøytype Fartøyets tonnasje Fartøyets lengde Fartøyets maskinkraft. Endret ved forskrifter 26 jan 2005 nr. 142, 11 mai 2007 nr. 505, 4 jan 2011 nr Rapportering Fartøy som fisker i farvann som nevnt i 1, skal sende de meldingene som fremgår av denne bestemmelsen. Meldingene skal sendes elektronisk til Fiskeridirektoratet. Ansvarshavende om bord på fartøyet skal forvisse seg om at rapporteringssystemet fungerer tilfredsstillende. Meldinger sendt i henhold til denne forskriften anses som ikke mottatt av Fiskeridirektoratet dersom avsender ikke mottar returmelding eller returmeldingen viser meldingsstatus Aggregater NAK. 5,8-400 kva [email protected]

378 Melding om fiskestart Melding om fiskestart skal sendes tidligst 12 timer og senest 2 timer før inngang i området.. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/ Innhold Valgfritt Meldingstype TM P COE, Melding om fiskestart Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Autentisering AU P Avtalt autentiseringskode Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret eller IMO-nummer dersom fartøyet ikke har registreringsnummer Posisjon bredde LA P Posisjon bredde ved sending av melding, NDDMM Posisjon lengde LO P Posisjon lengde ved sending av melding, E/WDDDMM Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt Planlagt fiskeri DS P Art det skal fiskes etter Fangstområde RA V ICES-område der fisket skal starte Dato PD V Dato for fiskestart i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) 1 Påkrevd ved elektroniske meldinger. 2. Fangstmelding Ukentlig fangstmelding skal første gang sendes senest ved utløpet av den syvende dag etter inngang i området, eller dersom det fiskes utover 7 dager skal fartøyet sende fangstrapport senest mandag kl for fangst tatt i område den siste uken inntil midnatt søndag. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/ Innhold Valgfritt Meldingstype TM P CAT, Fangstmelding Meldingsnummer RN P 1 Serienummer for meldingen i inneværende år Autentisering AU P 1 Avtalt autentiseringskode Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret eller IMO-nummer dersom fartøyet ikke har registreringsnummer Posisjon bredde LA P 2 Posisjon bredde på meldingstidspunktet Posisjon lengde LO P 2 Posisjon lengde på meldingstidspunktet Fangst CA P Fangst siden forrige COE- eller CAT-melding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt Antall fiskedager DF P Antall fiskedager i området siden fiskestart eller siste fangstmelding Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) 1 Krav ved elektroniske meldinger. 2 Valgfritt for fartøy underlagt satellittsporing. Over 100 års skipskompetanse, utvikling og erfaring har gjort oss til et av kystens best renommerte skipsverft. Vi har høy kompetanse innenfor områdene reparasjon, vedlikehold og ombygging. Verftet har i alle disse år levert nybygg av forskjellige typer. Innen fiskeri har vi bidratt med innovative løsninger som har satt ny standard blant annet innen arbeidsmiljø og

379 Omlastingsmelding Det er tillatt å foreta omlasting til fartøy fra medlemsstater i EU, Russland, Færøyene, Grønland, Island og Norge, samt fartøy fra NEAFC-samarbeidsland. Fartøy som skal foreta omlasting skal senest 24 timer før omlastingen påbegynnes sende melding om omlasting. Fartøy som har mottatt fangst skal senest en time etter at den enkelte omlasting er avsluttet sende melding om omlasting. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/ Innhold Valgfritt Meldingstype TM P TRA, Melding om omlasting Meldingsnummer RN P 1 Serienummer for meldingen i inneværende år Autentisering AU P 1 Avtalt autentiseringskode Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret eller IMO-nummer dersom fartøyet ikke har registreringsnummer Kvantum som skal Kvantum som skal overføres fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. overføres KG P Parvis angitt Overført fra TF P 2 Radiokallesignal på fartøyet det overføres fra Overført til TT P 2 Radiokallesignal på fartøyet det overføres til Posisjon bredde LA P 3 Posisjon bredde for omlasting Posisjon lengde LO P 3 Posisjon lengde for omlasting Dato PD P 3 Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT P 3 Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM) Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) 1 Påkrevd ved elektroniske meldinger. 2 Etter hva som er relevant. 3 Valgfritt ved meldinger sendt av mottaksfartøyet etter omlastingen. 4. Melding om havneanløp Fartøy som har mottatt fangst fra annet fartøy skal senest 24 timer før landing finner sted sende melding om havneanløp. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/ Innhold Valgfritt Meldingstype TM P POR, Melding om havneanløp Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Autentisering AU P Avtalt autentiseringskode Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret eller IMO-nummer dersom fartøyet ikke har registreringsnummer Kyststat CS P Landingshavnens kyststat Havn PO P Navnet på havnen der det skal landes Dato PD P Antatt dato for havneanløp i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT P Antatt tidspunkt for havneanløp i UTC (TTMM) Kvantum som skal landes KG P Kvantum som skal leveres fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på kilo rund vekt. Parvis angitt Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) 1 Påkrevd ved elektroniske meldinger. 2 Valgfritt for fartøy underlagt satellittsporing.

380 Melding om avslutning av fiske Melding om avslutning av fiske skal sendes tidligst 8 timer og senest 2 timer før fartøyet går ut av området. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/ Innhold Valgfritt Meldingstype TM P COX, Melding om avslutning av fiske Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Autentisering AU P Avtalt autentiseringskode Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer i Merkeregisteret eller IMO-nummer dersom fartøyet ikke har registreringsnummer Fangst CA P1 Fangst siden forrige COE- eller CAT-melding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt Antall fiskedager DF P1 Antall fiskedager i området siden fiskestart eller siste fangstmelding Fangstområde RA P2 Kode for område der fangsten er tatt Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) 1 Meldingen skal inneholde fangst og antall fiskedager siden forrige fangstmelding eller siden fiskestart dersom fartøyet har vært i fiske i mindre enn 1 uke. 2 Påkrevd i fiskerier der forvaltningstiltak krever det. Endret ved forskrifter 22 des 1999 nr. 1526, 29 juni 2001 nr (i kraft 1 juli 2001), 26 jan 2005 nr. 142, 11 mai 2007 nr. 505, 4 jan 2011 nr Straff Forsettelig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes i henhold til 11 i lov av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket og 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 5. Ikrafttredelse Denne forskrift trådte i kraft fra 1. juli Forskrift om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på Midt-Atlanterhavsryggen Dato: FOR Departement: FKD (Fiskeri- og kystdept.) Ikrafttredelse: Sist endret: FOR fra Gjelder for: Norge Korttittel: Forskrift om fangstrapportering mm. norske fartøy 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for norske fartøyer som driver fiske i internasjonalt farvann i ICES statistikkområde VIb, VII, VIII, IX, X, XII, XIVb. 2. Registreringsmelding Fartøy som skal fiske i farvann som nevnt i 1, må på forhånd være registrert gjennom melding til Fiskeridirektoratet: a) før 1. januar hvert år hvis mulig eller b) i god tid før avgang fra hjemstedshavn eller c) innen 30 dager fra endringstidspunktet dersom det er endringer i opplysninger gitt i registreringsmeldingen. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: 1. Radiokallesignal og registreringsnummer 2. Fartøyets navn 3. Type melding: «REGISTRERINGSMELDING MIDT-ATLANTERHAVSRYGGEN» 4. Bruttotonnasje 5. Fartøytype (Redskapsgruppe) 6. Fartøyets lengde 7. Hjemstedshavn 8. Fartøyeiers eller befrakters navn og adresse 3. Rapportering Fartøy som fisker i farvann som nevnt i 1, skal sende følgende meldinger til Fiskeridirektøren pr. telefaks, telegram eller ved elektronisk kommunikasjon dersom det er lagt til rette for det: a) Inngangsmelding Inngangsmelding skal sendes minst 6 timer og tidligst 12 timer før fartøy ankommer farvann som nevnt i 1. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: avtalekode (internasjonalt farvann: NOR9) radiokallesignal og registreringsnummer fartøyets navn turnummer i henhold til fangstdagbok serienummer på melding type melding: «ENTRY» dato, tid (UTC), posisjon (lengde og bredde) samt hvilket ICES-område fartøy antas å

381 381 ankomme, jfr. 1. totalt fangstkvantum om bord ved inngang i reguleringsområdet spesifisert på fiskearter i henhold til FAO-koder i kilo rund vekt, avrundet til nærmeste 100 kg. b) Ukentlig fangstmelding Ukentlig fangstmelding skal første gang sendes senest ved utløpet av den syvende dag etter fiskestart, og deretter hver syvende dag. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: avtalekode (internasjonalt farvann: NOR9) radiokallesignal og registreringsnummer fartøyets navn turnummer i henhold til fangstdagbok serienummer på melding type melding: «CATCH» dato, tid (UTC), posisjon (lengde og bredde) samt ICES-område for meldingstidspunkt antall fiskedager fangstkvantum spesifisert på fiskearter i henhold til FAO-koder i kilo rundvekt avrundet til nærmeste 100 kg. For fartøy som fisker etter uer med pelagisk trål skal fangstkvantumet spesifiseres i henhold til dybdeintervall ført i fangstdagboken. c) Utgangsmelding Utgangsmelding skal sendes minst 6 timer og tidligst 8 timer før fartøy går ut av farvann som nevnt i 1. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: avtalekode (internasjonalt farvann: NOR9) radiokallesignal og registreringsnummer fartøyets navn turnummer i henhold til fangstdagbok serienummer på melding type melding: «EXIT» dato, tid (UTC) og posisjon (lengde og bredde) for antatt utgang i reguleringsområdet antall fiskedager fangstkvantum i kilo rundvekt spesifisert på fiskearter, avrundet til nærmeste 100 kg tatt i reguleringsområdet siden siste ukentlige fangstrapport eller siden fiskestart dersom fartøyet har vært i fiske mindre enn en uke. For fartøy som fisker etter uer med pelagisk trål skal fangstkvantumet i kg rund vekt spesifiseres i henhold til dybdeintervall ført i fangstdagboken. 4 Plikt til å føre fangstdagbok for fartøy som fisker etter uer med pelagisk trål Ved fiske etter uer med pelagisk trål i ICES statistikkområde XII og XIVb skal skipper føre inn i fangstdagboken på hvilken dybde fangsten er tatt. Fiskearten uer skal føres i atskilte kolonner i fangstdagboken etter følgende koder: UER-1: fangst på dybde mellom meter, UER-2: fangst på dybde mellom meter, UER-3: fangst på dybde større enn 600 meter. Dersom det i løpet av et hal fiskes på flere dybdeintervaller, kan hele fangsten fra vedkommende hal føres på dybdeintervallet hvor det har vært fisket lengst. 5 Straff Forsettelig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes i henhold til 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 6 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Forskrift av 22. mai 1996 om føring av fangstdagbok og fangstrapportering ved fiske etter uer i Irmingerhavet oppheves. Forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål DATO: FOR IKRAFTTREDELSE: ENDRER: FOR SIST ENDRET: FOR GJELDER FOR: Norge RETTET: Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske og utenlandske fartøy som fisker med stormasket trål i Norges territorialfarvann og økonomiske sone nord for 62 N, i fiskevernsonen ved Svalbard og i Svalbards territorialfarvann. 2. Påbud om bruk av sorteringsrist Ved fiske med stormasket trål i området og med fartøy som nevnt i 1 skal det være innmontert sorteringsristsystem i trålen. 3. Unntak fra påbudet om bruk av sorteringsrist Uten hinder av påbudet i 2 kan fartøy ved bruk av redskap som oppfyller kravene til utforming slik disse fremgår av forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse av fisket i sjøen 11, fiske uten sorteringsrist i tidsrommet fra og med 1. januar til og med 30. april i et område i Norges økonomiske sone avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. N Ø N Ø N Ø N Ø Endret ved forskrift 22 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012). 4. (Opphevet 1 jan 2012 ved forskrift 22 des 2011 nr ) 5. Spileavstand Minste tillatte spileavstand i sorteringsristene er som følger: a) I området i Norges økonomiske sone avgrenset i sør av 62 N og i nord av rette linjer mellom følgende posisjoner: ,50' N 23 00,00' Ø (ved 4 nm grensen) ,00' N 23 00,00' Ø ,00' N 20 00,00' Ø ,00' N 17 00,00' Ø ,50' N 17 00,00' Ø (ved Norges økonomiske sones ytre grense), videre langs yttergrensen for Norges økonomiske sone til ,78 'N 10 18,70' Ø (krysningspunkt for yttergrensen for Norges økonomiske

382 382 sone og yttergrensen for fiskevernsonen ved Svalbard) skal minste spileavstand i sorteringsristene være 50 mm. b) I Svalbards territorialfarvann og indre farvann, i fiskevernsonen ved Svalbard og i området i Norges økonomiske sone nord og øst for rette linjer mellom posisjonene angitt i punktene 1 5 under bokstav a) skal minste spileavstand i sorteringsristene være 55 mm. 6. Risttyper Rist som er beskrevet i kapittel 2 kan benyttes i alle tråltyper. Ved bruk av rist som beskrevet i kapittel 2.1 i russiske firepanelstråler kan forlengelse utelates. Rist som beskrevet i kapittel 3 kan bare benyttes i russiske firepanelstråler. Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til at det kan benyttes andre risttyper enn de risttyper som er beskrevet i denne forskrift. Adgangen til å benytte andre risttyper kan bare gis etter søknad til Fiskeridirektoratet og på de vilkår som fremgår av tillatelsen. Kapittel 2 Krav til sorteringsristsystem som kan brukes i alle typer trål Kapittel 2.1. Krav til Sort-X sorteringsristsystem 7. Materiale I hovedristene skal det brukes syrefast stål (18,12, A4). I stopperisten skal det benyttes en ramme av syrefast stål (18,12, A4) som dekkes av en armert PVC-duk. 8. Materiale Sorteringsristsystemet, som består av en nettseksjon der ristene er montert og en forlengelse, skal monteres inn mellom trålens belg og trålens forlengelse. Ristene monteres inn i nettseksjonen ved at 1. hovedrist og stopperisten monteres stolperett og at 2. hovedrist monteres langs sideleisene. Ristene/rammene monteres sammen ved at det benyttes GM-lås. I nettseksjonen der ristene er montert skal det monteres fløytkuler for å nøytralisere vekten av ristene, slik det fremgår av 9 og 10. Fløytkulene skal være 8" (200 mm) i diameter. For å holde sorteringsristsystemet i rett posisjon skal det på hver side monteres to 7 mm stålkjettinger (støttekjettinger ) som festes med GM-lås. 9. Utforming av sorteringsristsystemet for fartøy på 30 meter største lengde og over Reglene i denne paragrafen får anvendelse for fartøy på 30 meter største lengde og over, samt russiske trålere med hovedmotor på 1000 kwt eller større som benytter russiske firepanelstråler. a) Ristene Ristene som benyttes skal ha følgende minimum lengde og bredde: 1. hovedrist: 1500 x 1167 mm, krummes (R200 ) i akterkant. 2. hovedrist: 1200 x 1167 mm, krummes (R200 ) i akterkant. Stopperist: 1800 x 1167 mm b) Nettseksjonen Nettseksjonen som bærer selve sorteringssystemet skal ha en omkrets i forkant og akterkant på 112 masker (2 x 56#) og en lengde på 39,5 masker i 135 mm maskevidde. På undersiden av nettseksjonen kan det festes en slitematte eller et slitenett på inntil 2 meters lengde dersom matten eller nettet kun festes i forkant og langs sidene. Forkant av matten eller nettet festes maskerett med forkant av 2. hovedrist. c) Forlengelsen Foran nettseksjonen som bærer sorteringssystemet skal det være montert en minimum 9,0 meter lang forlengelse. Fremste del av forlengelsen skal fortrinnsvis være laget i samme materiale og maskevidde som belgen. Forlengelsens omkrets skal være 162 masker (2 x 81 #) i forkant, skråskjært ned til den omkrets som passer til omkretsen av den sylindriske del av forlengelsen. Maskevidden skal her være minimum 135 mm. Den sylindriske del av forlengelsen skal være et rettskåret stykke med et maskeantall i omkrets på 112 masker (2 x 56 #) med minimum lengde på 19,5 masker. Maskevidden skal her være den samme som i nettseksjonen. d) Kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. hovedrist Ved kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. hovedrist skal det være 20 fløytkuler i 1. hovedrist, 10 fløytkuler i 2. hovedrist og 10 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 436 cm. e) Kobling av støttekjetting i system uten kassett Ved kobling av støttekjetting i system uten kassett skal det være 15 fløytkuler i 1. hovedrist, 10 fløytkuler i 2. hovedrist og 10 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 424 cm. f) Kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. og 2. hovedrist Ved kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. og 2. hovedrist skal det være 20 fløytkuler i 1. hovedrist, 14 fløytkuler i 2. hovedrist og 10 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 446 cm. g) Kobling av støttekjetting i system der kassett benyttes i 1. hovedrist og stenger benyttes langs 2. hovedrist Ved kobling av støttekjetting i system der kassett benyttes i 1. hovedrist og stenger benyttes langs 2. hovedrist skal det være 20 fløytkuler i 1. hovedrist, 12/14 fløytkuler i 2. hovedrist og 10 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 436 cm. h) Måling av øvre rammeavstand Ved måling av øvre rammeavstand skal ristsystemet være utspent med tilstrekkelig kraft, slik at ristsystemet er i naturlig utspent tilstand. Ved utspenning av ristsystemet skal det settes lik kraft på de fire øvre ytterpunktene av ristsystemet. Øvre rammeavstand måles fra innsiden av rammens overkant på 1. hovedrist til innsiden av rammens overkant på stopperisten. Målingen foretas fra midten av begge ristene. i) Dispensasjon Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til bruk av sorteringsristsystem som nevnt i 10 for fartøy på 30 meter største lengde og over. 10. Utforming av sorteringsristsystemet for fartøy under 30 meter største lengde Reglene i denne paragrafen får anvendelse for fartøy under 30 meter største lengde, samt russiske trålere med hovedmotor mindre enn 1000 kwt som benytter russiske firepanelstråler.

383 383 a) Ristene Ristene som benyttes skal ha følgende minimum lengde og bredde: 1. hovedrist: 1000 x 1167 mm, krummes (R200 ) i akterkant. 2. hovedrist: 750 x 1167 mm, krummes (R200 ) i akterkant. Stopperist: 1000 x 1167 mm. b) Nettseksjonen Nettseksjonen som bærer selve sorteringssystemet skal ha en omkrets i forkant og akterkant på 112 masker (2 x 56 #) og en lengde på 26 masker i 135 mm maskevidde. På undersiden av nettseksjonen kan det festes en slitematte eller et slitenett på inntil 2 meters lengde dersom matten eller nettet kun festes i forkant og langs sidene. Forkant av matten eller nettet festes maskerett med forkant av 2. hovedrist. c) Forlengelsen Foran nettseksjonen skal det være montert en minimum 7,5 meter lang forlengelse. Fremste del av forlengelsen skal fortrinnsvis være laget i samme materiale og maskevidde som belgen. Bakerste del (minimum 19,5 masker) av forlengelsen skal fortrinnsvis være laget i samme materiale som nettseksjonen. Forlengelsens omkrets skal være 140 masker (2 x 70 #) i forkant, skråskjært ned til den omkrets som passer til omkretsen av nettseksjonen. Maskevidden skal her være minimum 135 mm. d) Kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. hovedrist Ved kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. hovedrist skal det være 15 fløytkuler i 1. hovedrist, 6 fløytkuler i 2. hovedrist og 6 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 270 cm. e) Kobling av støttekjetting i system uten kassett Ved kobling av støttekjetting i system uten kassett skal det være 10 fløytkuler i 1. hovedrist, 6 fløytkuler i 2. hovedrist og 6 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 260 cm. f) Kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. og 2. hovedrist Ved kobling av støttekjetting i system der det benyttes kassett i 1. og 2. hovedrist skal det være 15 fløytkuler i 1. hovedrist, 8 fløytkuler i 2. hovedrist og 6 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 282 cm. g) Kobling av støttekjetting i system der kassett benyttes i 1. hovedrist og stenger benyttes langs 2. hovedrist Ved kobling av støttekjetting i system der kassett benyttes i 1. hovedrist og stenger benyttes langs 2. hovedrist skal det være 15 fløytkuler i 1. hovedrist, 8 fløytkuler i 2. hovedrist og 6 fløytkuler i stopperisten. Øvre rammeavstand skal være 270 cm. h) Måling av øvre rammeavstand Ved måling av øvre rammeavstand skal ristsystemet være utspent med tilstrekkelig kraft, slik at ristsystemet er i naturlig utspent tilstand. Ved utspenning av ristsystemet skal det settes lik kraft på de fire øvre ytterpunktene av ristsystemet. Øvre rammeavstand måles fra innsiden av rammens overkant på 1. hovedrist til innsiden av rammens overkant på stopperisten. Målingen foretas fra midten av begge ristene. i) Dispensasjon Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til bruk av sorteringsristsystem som nevnt i 10 for fartøy på 30 meter største lengde og over. 11. Fiskeutslipp I trålens overpanel skal det være et fiskeutslipp for å lede bort utsortert fisk fra fangstredskapen. Fiskeutslippet utformes slik at nettet over der hvor ristene er montert fjernes helt. Kapittel 2.2. Krav til enkelt sorteringsristsystem (modifisert Sort-V) 12. Materiale Det skal benyttes syrefast stål (18,12, A4) i sorteringsristen og sorteringsristkassetten. 13. Montering Sorteringsristsystemet, som består av en nettseksjon der sorteringsrist eller sorteringsristkassett, løftepanel, ledepanel og en forlengelse er montert, skal monteres inn mellom trålens belg og trålens forlengelse eller sekk. Sorteringsrist eller sorteringsristkassett, løftepanel og ledepanel monteres inn i nettseksjonen som vist på figur 1, 2, 6c og 6d i vedlegg 3. Sorteringsristens fremre 130 cm eller sorteringsristkassettens fremre 135 cm innmonteres over en seksjonslengde på maks 112 cm uten sorteringsristkassett og 118 cm med sorteringsristkassett målt på strukket lin fra sorteringsristens eller sorteringsristkassettens festepunkt (A1 og A2/B1 og B2) (figur 6a d, vedlegg 3) mot sideleis til tangerende punkt på lin i forkant av sorteringsristen eller sorteringsristkassetten. I nettseksjonen der sorteringsristen eller sorteringsristkassetten er montert, skal det monteres fløytkuler for å nøytralisere vekten av sorteringsristen eller sorteringsristkassetten, slik det fremgår av 14 e). Fløytkulene skal være 8" (200 mm) i diameter. For å holde sorteringsristsystemet i rett posisjon skal det på hver side monteres en 7 mm stålkjetting som festes med GM-lås til sorteringsristens eller sorteringsristkassettens øvre fremre hjørner og i sideleisen (sammenføyning mellom overpanelet og underpanelet) bak risten som vist på figurene 1, 2 og 9 i vedlegg Utforming av sorteringsristsystemet a) Risten og kassetten Risten som benyttes skal ha følgende minimum lengde og bredde: Ramme lengde: 1750 mm Ramme bredde: 1234 mm. Kassetten som kan benyttes skal ha følgende lengde og bredde: Kassettlengde: 1880 mm Kassettbredde: 1360 mm. b) Nettseksjonen Nettseksjonen hvor sorteringsristen eller sorteringsristkassetten, løftepanelet, ledepanelet og støttekjettingene er innmontert, skal være formet som en sylinder med omkrets i forkant og akterkant på 104 masker (2 x 52 #) og en lengde på 60 masker i minimum 135 mm maskevidde. På undersiden av nettseksjonen kan det festes en slitematte eller et slitenett på inntil 2 meters lengde dersom matten eller nettet kun festes i forkant og langs sidene. Forkant av matten eller nettet festes i forkant 1 meter fremfor sorteringsristens bakkant. c) Løftepanel Løftepanelet skal være innmontert i underpanelet og langs stolpe opp mot sideleis. Deretter skal løftepanelet være montert langs 6 masker i sideleis før det monteres ned langs stolpe mot bunn i underpanelet. Det skal være

384 384 4 masker mellom bakerste punkt for løftepanel langs leis og fremre hjørner av sorteringsrist. Maskevidden i løftepanelet skal være maksimum 60 mm, og løftepanelet skal ha en minimums og maksimums bredde på henholdsvis 45 masker (fremme og bak) og 115 masker (på midten). Under løftepanelets fremre del skal det være montert 5 fløytkuler. Løftepanelet skal være laget i P.E. (courlene), jf. figur 7, vedlegg 3. d) Ledepanel Ledepanelet skal ha en bredde på 60 masker og en lengde som tilsvarer lengden av stolpene i nettseksjonen det er montert langs, pluss 10 %. Ledepanelet skal ha en maskevidde på maksimum 60 mm og skal være laget i P.E. (courlene), jf. figur 8, vedlegg 3. e) Fløytkuler For å nøytralisere vekten av sorteringsristen og/eller sorteringsristkassetten skal det benyttes fløytkuler. Ved bruk av sorteringsrist uten sorteringsristkassett, skal det benyttes totalt 17 fløytkuler hvor 7 kuler monteres langs forkant av risten og 5 kuler på hver side langs maskeleisen ved fiskeutslippet fra ristens fremre hjørner og bak mot ledepanelet. Ved bruk av rist med kassett skal det i tillegg monteres 6 kuler festet til sidene på kassetten, hvor en fester 3 kuler på hver side. Kulene skal monteres tett og skal sitte rett over sidene på sorteringsristen eller sorteringsristkassetten. f) Støttekjettinger På hver side av sorteringsristen eller sorteringsristkassetten skal det monteres en støttekjetting. Kjettingene skal monteres i sorteringsristens eller sorteringsristkassettens øvre hjørner og bakover for feste i sideleis (sammenføyning mellom overpanelet og underpanelet.). Støttekjettingene skal være festet i leisen 0 til 35 cm foran bakenden på nettseksjonen. Lengden på støttekjettingen skal være 112 cm uten kassett og 118 cm med sorteringsristkassett pluss lengden fra sorteringsristen eller sorteringsristkassettens festepunkt i leis til støttekjettingens festepunkt i leis. For å ha et stødig festepunkt til støttekjetting i leis, kan det bendsles fast en 20 til 25 cm lang kjetting fra bakenden av nettseksjonen og forover. Lengden på støttekjettingen måles fra innsiden av enden av GM-lås på risten, til innsiden av enden av GM-lås som er festet i leis. g) Forlengelsen Foran nettseksjonen hvor sorteringsristen eller sorteringsristkassetten, løftepanelet, ledepanelet og støttekjettingene er montert skal det være montert en minimum 8 meter lang nettseksjon (forlengelse). Forlengelsens omkrets skal være 160 masker (2 x 80 #) i forkant, skråskjært ned til 100 masker (2 x 50 #). I denne delen av forlengelsen skal det fortrinnsvis benyttes samme maskevidde og materiale som i belgen, men med dobbel tråd. Bakerste del av forlengelsen skal være rettskåret med en omkrets på 104 masker (2 x 52 #) og med en minimum lengde på 22,5 masker. I bakerste del av forlengelsen kan det benyttes P.E. (courlene) eller P.A. (nylon) som materiale. 15. Fiskeutslipp I trålens overpanel skal det være et fiskeutslipp for å lede bort utsortert fisk fra fangstredskapen. Fiskeutslippet utformes slik at alt lin mellom maskeleisene fra ristens fremre hjørner og bak til ledepanelets bakre hjørner skal være fjernet. Kapittel 2.3. Krav til fleksibelt seleksjonssystem (fleksirist) 16. Materiale Fleksiristene skal være laget i sort fiberarmert polyamid (nylon) og gummi. 17. Utforming av fleksiristene a) Ristene Ristene skal være utformet som vist i figur 4, vedlegg 7. Ristene som benyttes skal ha følgende minimum lengde og bredde: Lengde 1500 mm (målt på spilene) Bredde 955 mm (målt på tverrbånd) Spiletykkelse, maksimum 20,5 mm. b) Nettseksjonen Nettseksjonen skal være utformet som vist i figur 1, vedlegg 7. Nettseksjonen hvor ristene og ledepanelet er montert skal ha en maskevidde på 135 mm. Nettseksjonen skal bestå av en sylindrisk del som skal være rettskjært og en kjegleformet del som skal være skråskjært. Den kjegleformete, skråskjærte delen skal ha en omkrets i forkant på totalt 160 masker (2 x 80 masker) skråskjæres ned til totalt 100 masker i bakkant (2 x 50 masker). Dette gir en lengde på 45 masker for den skråskjærte delen. Den sylindriske, rettskjærte delen av nettseksjonen skal ha en omkrets på totalt 100 masker (2 x 50 masker) og en minimum lengde på 70 masker. c) Ledepanel Ledepanelet skal være utformet som vist i figur 5, vedlegg 7. Ledepanelet skal ha en maskevidde på maksimum 60 mm. Bredden skal være 60 masker med maskevidde 60 mm, eller tilsvarende bredden av 60 masker med 60 mm maskevidde målt på strukket lin. I for- og bakkant av ledepanelet kan det lages en overgang til rister/ nettseksjon. Overgangen kan være inntil 2 masker lang (N-retningen)* med masker tilpasset overgangen fra nettseksjon til ledepanel (maskevidden her skal ikke overstige 140 mm). Lengden på ledepanelet inkludert overgang skal tilsvare lengden av strukket lin i nettseksjonen det monteres langs, pluss 10 %. * Betegnelsene N, B, og T er internasjonale standarder redskapsindustrien bruker som viser hvilken retning linet skal kuttes i, se også vedlegg 7. d) Fiskeutslipp I nettseksjonens rettskjærte del skal det være fiskeutslipp i over- og underpanelet. Fiskeutslippet utformes som vist på figur 2, vedlegg 7. Alt lin i det indikerte området skal fjernes. Det skal lages en leis på 2 masker i fiskeutslippets langsgående (N-retningen) kanter. 18. Montering Sorteringsristsystemet, som består av en forlengelse, en nettseksjon, to sorteringsrister og to ledepanel, skal monteres inn mellom trålens belg og trålens forlengelse eller sekk som vist i figur 3, vedlegg 7. Ledepanelene skal monteres i nettseksjonen som vist i figur 5, vedlegg 7. Ledepanelenes forkant skal festes til ristenes sjakler. Ledepanelenes bakkant skal festes til bakkant av fiskeutslippet, se figur 2, vedlegg 7. Ledepanelenes sider festes til nettseksjonens sider som angitt i figur 5, vedlegg 7. Hver sorteringsrist skal være innmontert over 8 hele masker. Disse maskene skal ikke overstige 132 cm målt fra midt på første knute i første maske til midt på siste knute i siste maske. Første og siste knute er de knutene som er i knuterekken, i T-retningen, fra endene av maskene som er montert til endene på risten. Disse

385 385 knuterekkene skal danne utgangspunkt for tellingen av masker vedrørende sorteringsristenes innmontering i nettseksjonen, figur 5 og 6. Det skal være 9 «frie» masker, ikke masken som er festet til hjørnet av sorteringsristen eller leisen, videre maskerett i T-retningen til sideleis, figur 6. Avstanden mellom sorteringsristene skal være 7 masker talt fra bakkant av fremste rist til forkant på bakerste rist. Det kan benyttes et tilstrekkelig antall fløytkuler for å nøytralisere ristenes vekt i vann under forutsetning av at det benyttes samme type kuler med likt antall på hver side og at de festes i sideleisen. Det kan lages utslipp for stein, svamp eller lignende i underpanelet av nettseksjonen. Utslippet skal da være minimum ti åpne masker foran fremre festepunkt til risten i underpanelet og skal ha en maksimum bredde lik ristens bredde. Det er ikke tillatt å ha noen form for slitematter festet til underpanelet i nettseksjonen hvor sorteringsristene er montert. Ved en eventuell stenging av utslippet for stein, svamp eller lignende kan det benyttes nett eller slitematte festet til undersiden av utslippet. Kapittel 3. Krav til sorteringsristsystem som kun kan benyttes i russisk firepanelstrål 19. Materiale Det kan benyttes vanlig stål, rustfritt stål eller glassfiber til produksjon av sorteringsrister. 20. Montering Sorteringsristen monteres mellom den kjegleformede og den sylindriske delen av trålposen. Omkretsen av trålposens kjegleformede del skal tilsvare omkretsen på sorteringsristsystemet. 21. Utforming av sorteringsristsystemet a) Sorteringsristen Minste lengde og bredde i sorteringsristen skal være følgende: 1,5 x 1,2 meter på fartøy med hovedmotor på 1000 kwt og større. 1,2 x 1,0 meter på fartøy med hovedmotor mindre enn 1000 kwt. b) Nettseksjonen På fartøy med hovedmotor på 1000 kwt og større, skal omkretsen av nettseksjonen være 76 frie masker, seksjonslengden skal være 43,5 frie masker med maskevidde ikke mindre enn 135 mm. På fartøy med hovedmotor mindre enn 1000 kwt, skal omkretsen av nettseksjonen være 64 frie masker. Seksjonslengden skal være 37,5 frie masker med maskevidde ikke mindre enn 135 mm. I underpanelet kan det monteres en 2 meter lang slitematte forutsatt at den kun er festet i forkant og langs sidene. Forkanten på slitenettet skal festes parallelt med bakenden på sorteringsristen. c) Ledepanelet På fartøy med hovedmotor på 1000 kwt og større skal ledepanelets lengde være 1,6 meter og ledepanelets bredde være 3,1 meter. Antallet masker bestemmes ut fra størrelsen på maskevidden som benyttes. Avviket i størrelsen på ledepanelet målt på strukket lin skal ikke overstige +/10 %. På fartøy med hovedmotor mindre enn 1000 kwt skal ledepanelets lengde være 1,3 meter, og ledepanelets bredde være 2,5 meter. Antallet masker bestemmes ut fra størrelsen på maskevidden som benyttes. Avviket i størrelsen på ledepanelet målt på strukket lin skal ikke overstige +/10 %. d) Løftepanelet På fartøy med hovedmotor på 1000 kwt og større skal løftepanelets lengde være 3,1 meter og løftepanelets bredde være 3,1 meter. Avviket i størrelsen på løftepanelet målt på strukket lin skal ikke overstige +/- 10 %. På fartøy med hovedmotor mindre enn 1000 kwt skal løftepanelets lengde være 2,6 meter og løftepanelets bredde være 2,6 meter. Avviket i størrelsen på løftepanelet målt på strukket lin skal ikke overstige +/- 10 %. e) Fiskeutslippet Fiskeutslippet skal være fullstendig åpen over sorteringsristen og ledepanelet. 22. Flottører Systemet som benyttes av fartøy med hovedmotor på 1000 kwt og større skal utstyres med maksimum 16 flottører, hver med diameter på mm. Systemet som benyttes av fartøy med hovedmotor mindre enn 1000 kwt skal utstyres med maksimum 13 flottører, hver med diameter på mm. 23. Montering av sorteringsristen i sorteringsristsystemets nettseksjon Sorteringsristen skal dekke minst halvparten av sorteringsristsystemets nettseksjon. 24. Montering av løftepanelet Løftepanelet skal dekke minst halvparten av sorteringsristsystemets nettseksjon. Løftepanelet skal ikke monteres mer enn seks masker fra forkant av sorteringsristen. Kapittel 4. Straff og ikrafttredelse 25. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtreder bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr , 64 og 65, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 8 og 9 og lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 26. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 10. mars 2000 nr. 271 om bruk av sorteringsristsystem i fiske med torsketrål (120 mm og 135 mm maskevidde). Forskrift om opplysningsplikt i fisket DATO: FOR DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) IKRAFTTREDELSE: , SIST-ENDRET: FOR ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge 1. Formål Formålet med forskriften er å sikre de opplysninger som er nødvendige for å sikre en bærekraftig forvaltning av

386 386 de levende marine ressurser gjennom ressurskontroll, kvotekontroll og en optimal fiskeristatistikk. 2. Virkeområde Denne forskrift gjelder landing av fisk fra norske fartøy og omfatter enhver som mottar eller kjøper slik fisk. Denne forskrift gjelder også alle tilfeller der fisk landes fra utenlandsk fartøy, herunder landing av fisk som behandles i samsvar med regler om tollager eller transitt gjennom Norge. Forskriften gjelder for fisk som landes direkte fra tollager i annet lands tollområde. Denne forskrift gjelder ikke for fisk som har vært innført i annet lands tollområde. Forskriften er ikke til hinder for elektronisk føring og behandling av opplysningene etter regler fastsatt av Fiskeridirektoratet. 3. Definisjoner Med fisk menes i denne forskrift alle viltlevende marine ressurser samt produkter herav, men med unntak for anadrome laksefisk. Med landing menes i denne forskrift alle tilfeller der fisk losses fra fiskefartøy, herunder overført fra et fartøy til et annet. Med landing menes også videre lossing av fisk fra fartøy som transporterer fisk, så som kjøperfartøy, transportfartøy, produksjonsfartøy med videre. Med landing menes også opptak av fisk fra lås/steng samt opptak direkte fra annet fartøys fiskeredskap til transportfartøy, produksjonsfartøy med videre dersom dette er tillatt. Umiddelbar sløying av bunnfisk inngår som en del av landingen. Med omsetning menes i denne forskrift omsetning av fisk i første hånd, det vil si den omsetningen som til enhver tid reguleres av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk og forskrifter gitt i medhold av denne. Med den som lander menes i denne forskrift den ansvarshavende om bord på fartøyet som losser fisk, uansett om det er fra fiskefartøyet eller annet fartøy. Med mottaker menes i denne forskrift enhver som mottar fisk. Endret ved forskrifter 15 jan 2009 nr. 45, 4 mai 2010 nr. 645 (i kraft 1 juli 2010), 16 jan 2012 nr Landingsopplysninger Ved landing inntrer plikt til å gi landingsopplysninger. Den som lander skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer, fartøynavn, registreringsmerke, radiokallesignal og flaggstat. Mottaker skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer og mottaksstedets godkjenningsnummer. Om det er et fartøy skal i tillegg navn, registreringsmerke og radiokallesignal oppgis. Landingen skal identifiseres med landingsdato, angitt som den dato landingen er fullført, art, produkttilstand, konserveringsmåte, størrelsessammensetning, vektavlesning, nøyaktig kvantum, fangstdato, angitt som den siste dato med fangst på turen, sone, fangstfelt, redskap og kvotetype. Fangstdagbokens nummer og turens nummer skal oppgis. Ved landing av trålfangst til industriformål skal bifangstkvantum av sild angis i merknadsrubrikk. Ved landing av hestmakrellfangst/fisk til industriformål skal bifangstkvantum av makrell spesifiseres i merknadsrubrikk. Det skal angis om landingen er en dellanding og hvor andre deler av fisken er landet eller skal landes. Opplysninger om fisk fanget i forskjellige soner og fangstår, og på forskjellige kvotetyper, skal gis hver for seg. Når Fiskeridirektoratet har gitt dispensasjon fra bestemmelsene om veiing av fisk etter 7 femte ledd, andre, tredje og fjerde punktum, skal landingen identifiseres med landingsdato, art, produkttilstand, størrelsessammensetning, estimert kvantum, fangstfelt, redskap og kvotetype. Når det er gitt dispensasjon etter 7 femte ledd andre, tredje og fjerde punktum, skal fisker sende en melding til Fiskeridirektoratet før anløp havn på den måte og med den tidsfrist som Fiskeridirektoratet bestemmer. Endret ved forskrift 16 juni 2009 nr Omsetningsopplysninger Ved omsetning inntrer plikt til å gi omsetningsopplysninger. Selger skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer, fartøynavn, registreringsmerke, radiokallesignal og flaggstat. Kjøper skal identifiseres med firmanavn, organisasjonsnummer. Omsetningen skal identifiseres med omsetningsdato, art, produkttilstand, størrelsessammensetning, kvantum og pris. 6. Hvordan opplysningene skal gis Landingsseddel og sluttseddel utarbeides av salgslaget og godkjennes av Fiskeridirektoratet. Det enkelte salgslag kan ved behov kreve relevante tilleggsopplysninger ført på seddelen. Ved landing skal mottaker straks etter landing fylle ut landingsseddel som inneholder landingsopplysninger og entydig henvisning til alle tidligere sedler for fisken. Seddelen skal undertegnes av mottaker eller dennes representant, og den som lander før denne forlater mottaksstedet. Ved landing der omsetning skjer samtidig, skal mottaker straks etter landing fylle ut sluttseddel som inneholder landingsopplysninger, omsetningsopplysninger og entydig henvisning til alle tidligere sedler for fisken. Seddelen skal undertegnes av mottaker eller dennes representant, og den som lander før denne forlater mottaksstedet. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller tillate at den som lander fangst selv kan fylle ut seddel som inneholder landingsopplysninger straks etter at han ankommer mottaksstedet. Mottaker eller dennes representant skal straks etter at han ankommer mottaksstedet, fylle ut seddel som inneholder omsetningsopplysninger og entydig henvisning til tidligere seddel. Ved omsetning etter at landing har funnet sted, skal kjøper straks etter omsetning fylle ut sluttseddel. Seddelen skal inneholde omsetningsopplysninger, entydig henvisning til alle landingssedlene for hver varelinje, og undertegnes av kjøper og den som har fisket. Salgslaget kan fylle ut sluttseddel på kjøperens vegne og kan gi dispensasjon fra kravet om underskrift fra den som har fisket. Ved landing fra norsk fartøy i utlandet eller til utenlandsk fartøy, påligger mottakers ansvar etter andre og tredje ledd samt kjøpers ansvar etter fjerde ledd, den som lander. Sedlene undertegnes av den som lander. Mottakskvittering eller kjøpskvittering skal vedlegges sedlene. Seddelen oversendes salgslaget umiddelbart etter utfylling. Endret ved forskrifter 16 juni 2009 nr. 655, 25 mai 2012 nr Veieplikt Enhver som mottar fisk skal ha egnet vekt godkjent av Justervesenet. Slik vekt skal ha display eller tilsvarende tydelig avlesningsmulighet plassert ved vekten. Den

387 387 som lander skal til enhver tid ha uhindret adgang til vekten og veid kvantum skal kunne avleses direkte. Fiskeridirektoratet avgjør spørsmål om egnethet med videre etter dette ledd. All fisk skal veies fortløpende ved landing. Ved første gangs landing av levende fisk, men ikke skalldyr og bløtdyr, fra fiskefartøyet til restitusjonsmerd kan vekten fastsettes ved at all fisk telles og et representativt utvalg fisk veies for å fastsette gjennomsnittsvekt per individ. Ved landing i utlandet eller til utenlandsk fartøy er den som lander ansvarlig for at fisken veies. Ved landing av pelagisk fanget råstoff til konsum skal råstoffet veies fortløpende i tilknytning til landingsstedet før sortering/pakking. Vekt til bruk ved veiing etter tredje ledd, skal ha mer enn ett telleverk, hvor det ene skal være en totalteller som løper kontinuerlig, og som ikke kan nullstilles uten å bryte Justervesenets forsegling. Totaltelleren skal ha kapasitet til å vise minimum 8 siffer uten desimaler med en minste deling på 10 kilo eller mindre. Slavedisplay fra indikator skal være montert utendørs ved mottaksstedet slik at det er godt synlig og lesbart fra styrehus på det leverende fartøy. Veid kvantum skal ved landing kunne leses av fortløpende i slavedisplayet. Ved bruk av båndvekt skal transportbånd og/eller veiebånd automatisk stoppe dersom indikator ikke er i stand til å registrere innveid kvantum. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene om veiing av fisk. Det kan dispenseres fra bestemmelser i andre ledd første punktum for fartøy under 15 meter største lengde som lander fisk på steder der det ikke finnes registrerte kjøpere i første hånd. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon skal det blant annet legges vekt på lokale værforhold, om fartøyet må passere utsatte havområder og gangtid til nærmeste mottak. Fiskeridirektoratet kan sette vilkår for dispensasjoner. Endret ved forskrifter 22 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2006), 16 juni 2009 nr Landingsjournal, merking og sporbarhet Mottaker skal fortløpende føre landingsjournal med opplysninger om enhver mottatt landing. Likeledes skal mottaker i landingsjournalen fortløpende føre ethvert uttak av fisk fra mottatt landing. Journalen skal føres slik at det er entydig sporbarhet mellom fisk som er mottatt og ethvert uttak av slik fisk. Entydig henvisning til landingsseddel og sluttseddel skal føres i journalen. All fisk som mottas uten å være omsatt skal merkes. Fisken skal merkes slik at den entydig kan knyttes til vedkommende landing. Fiskeridirektoratet kan sette vilkår om at landingen skal lagres separat, om plikt til å ha tegninger av lagerrom samt om dokument med oversikt over hvordan fangst er stuet. Fiskeridirektoratet kan gi nærmere bestemmelser eller fatte vedtak om landingsjournal, merking av fangst og separat lagring som nevnt i første og tredje ledd. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelsene i første, annet og tredje ledd og fra bestemmelser gitt i medhold av fjerde ledd første punktum. Endret ved forskrift 22 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2006). 9. Ansvarlighet Den som lander, mottaker og kjøper er ansvarlige for at seddel er korrekt utfylt og at opplysningene er riktige. Ved landing i utlandet er den som lander alene ansvarlig for at seddel er korrekt utfylt og for at opplysningene er riktige. Mottaker er ansvarlig for at alle pliktige opplysninger er ført i journalen og for at de er riktige. 10. Oppbevaringsplikt Mottaker skal oppbevare landingsjournalen på mottaksstedet i minst 5 år. Det samme gjelder kopi av underskrevne sedler. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for kjøper. Dersom det enkelte salgslag ved ikrafttredelse av denne forskrift har bestemt at mottaker eller kjøper skal oppbevare originale sedler, skal dette fortsatt gjelde. Fartøy som plikter å føre fangstdagbok og forenklet fangstdagbok skal oppbevare kopi av underskrevne sedler i minst 5 år, hvorav minst 2 år om bord i fartøyet. Øvrige fartøy som er registrert i merkeregisteret skal oppbevare kopi av underskrevne sedler i minst 5 år hvorav minst 3 måneder om bord i fartøyet. Plikten til å ha kopi av underskrevne sedler om bord gjelder ikke åpne fartøy under 10 meter største lengde. Oppbevaringsplikten utover minstetiden om bord, oppfylles ved fortsatt oppbevaring om bord, eller på rederikontor, rederens bopel, hos forretningsfører eller lignende. 11. Delegering Fiskeridirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser om innholdet i de enkelte paragrafer, samt nærmere bestemmelser om utfylling og innsending av sedlene. 12. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes i henhold til 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. og 9 i lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk. Inndragning kan skje med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. II. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Denne forskrift trer i kraft fra 1. februar Unntatt er forskriften 7 fjerde ledd tredje punktum som trer i kraft fra 1. mai I forhold til 4, 5 og 6 gir Fiskeridirektoratet nærmere bestemmelser om hvilke regler som skal gjelde i en overgangsperiode frem til 1. januar III. Opphevelse Forskrift av 5. september 1990 nr. 728 om sluttseddel/ bryggeseddel og mottaksjournal oppheves. Forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål Dato: FOR Departement: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) Ikrafttredelse: Sist endret: Endrer: FOR Gjelder for: Norge Korttittel: Forskrift om sorteringsrist i reketrål 1. Spileavstand Sorteringsristens spileavstand skal ikke overstige 19 mm. 2. Montering Sorteringsristen skal monteres tverrveien i trålen, på en slik måte at alle sidene av risten er festet til trålen.

388 388 Dersom det benyttes to leisetau skal midten på risten være festet til leisene. Dersom det benyttes et annet antall leisetau skal risten være festet til den naturlige midten på forlengelsen. Sorteringsristen monteres i forkant av fiskeposen eller i fiskeposens forlengelse. Helningsvinkelen på sorteringsristen skal ikke overstige 50. Ved bruk av lang metallrist skal helningsvinkelen ikke overstige Fiskeutslipp I trålens overpanel skal det være et fiskeutslipp i forkant av sorteringsristens overkant for å lede bort utsortert fisk. Fiskeutslippets åpning skal være i forkant av sorteringsristens overkant. Fiskeutslippets bakkant skal være lik sorteringsristens bredde. Fiskeutslippet skjæres stolperett fremover fra begge sider av risten til en spiss. 4. Ledetunnel/ledepanel Det er tillatt å bruke ledetunnel/ledepanel. Dersom dette benyttes skal avstanden mellom sorteringsristens nedkant og ledetunnel/ledepanel ikke være mindre enn 50 cm. Maskevidden i ledetunnel/ledepanel kan være mindre enn 35 mm. 5. Støttekjetting/støttetau Det er tillatt å benytte støttekjetting/støttetau for å stabilisere vinkelen på risten på følgende. Dersom dette benyttes, gjelder følgende begrensinger: a) Kjettingen/tauet skal være minst like lang som avstanden mellom ristens festepunkt i leis til kjettingen eller tauet sitt festepunkt på leis, pluss halve ristens innmonteringslengde målt langs leis. b) Avstanden mellom ristens festepunkt på leis og kjettingens/tauets festepunkt på leis skal ikke være mindre enn 1,6 meter ved bruk av standard rist og 2 meter ved bruk av lang rist. 6. Spesifikasjoner Sorteringsristens rammeverk kan lages av aluminium, stål eller plast. Spilene kan lages av aluminium, stål eller glassfiber. Tykkelsen på spilene kan være mellom 8 og 20 mm. Av hensyn til fleksibilitet bør spilene være mellom 8 og 10 mm når spilene er laget av glassfiber, mellom 10 og 12 mm når spilene er laget i aluminium og 20 mm når spilene er laget i hdpe plast. Største tillatte dimensjoner (lengde bredde) for standardrist er 1,50 meter 1,30 meter når ristens rammeverk er laget av aluminium eller stål og 1,50 meter 1,50 meter når ristens rammeverk er laget av plast. Største tillatte dimensjoner (lengde bredde) for lang rist er 2,50 m 1,30 m når ristens rammeverk er laget av aluminium eller stål. Når rammeverket er laget av plast er ristens største tillatte dimensjoner (lengde bredde) som følger: a) 2,00 m 1,50 m («Islandsrist»/«Canadarist») b) 2,44 m 1,22 m («Cosmosrist») c) 2,44 m 1,72 m («Cosmosrist» med dråpeformede spiler). 7. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskriften straffes etter lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 8 og lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. Inndragning kan skje i medhold av saltvannsfiskelovens 54 og lov om Norges økonomiske sone Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Telefon Vakttelefon

389 389 Regler om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen Etter forskrift om åpning for fiske etter anadrome laksefisk er fiske i sjøen tillatt til bestemte tider og på de steder som er fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Fiske med stang og håndsnøre og bruk av laksedorg og oter etter laks, sjøørret og sjørøye fra båt i sjøen er fritt for alle. På strekningen f.o.m. Rogaland t.o.m. Troms er bruk av laksedorg og oter forbudt. Fiske med faststående redskaper er knyttet til grunneierretten. Tillatte faststående redskaper er kilenot, lakseverp (sitjenot) og krokgarn. Alle andre faststående redskaper er forbudt. I sjøen har grunneieren enerett til fiske med faststående redskaper så langt hans grunn går. Trådtyper. Til fangst av anadrome laksefisk med bundne redskaper er det bare tillatt å benytte tråd av spunnen nylon (tråd med tynnere enkeltfilamenter enn 10 denier). Det er likevel tillatt å benytte multimonotråd i fangstdelen krokgarn. Til fangst av anadrome laksefisk med bundne redskaper, herunder ledegarn, er det bare tillatt å benytte maske vidde som er minst 5,8 cm (10 omfar), målt fra knutes til knutes midtpunkt i våt tilstand. I ledegarnet til kilenot og krokgarn, og i ledeenheten til lakseverp (sitjenot), er det bare tillatt å bruke tråd som er minst 1,1 mm tykk (210/8x3, norsk tråd nr. 8. I fangstdelen til krokgarn er det bare tillatt å benytte tråd som er minst 0,70 mm tykk (210/4x3, norsk tråd nr. 4, multi mono 1,5x10). I fangstdelen til kilenot, og i fangsten heten til lakseverp (sitjenot), er det bare tillatt å benytte tråd som er minst 0,95 mm tykk (210/7x3, norsk tråd nr. 7. Ledergarn til kilenot og krokgarn (kilegarn). Ledegarn til kilenot og krokgarn (landgarn, beiegarn, skygarn, forgarn, landvegg), skal ha ledende funksjon og skal ikke fange fisk. Ledegarnet kan ha varierende lengde, men skal for enkle krokgarn ikke være kortere enn 20 m. Det er ikke tillatt å bruke annet enn garn som ledegarn (f.eks. tre, netting o.l.). Holmer, skjær o.l. kan ikke erstatte ledegarnets funksjon. Den innerste forankring av ledergarnet kan være fri fra land, men garnet skal likevel settes i nær tilknytning til land, skjær eller landnær båe. Kilenot. En kilenot er et flytende, bundet redskap som fanger etter ruseprinsippet. Ingen del av redskapet er beregnet på å maske fisken. Redskapen skal være sammensatt av ledegarn og en fangstdel av bundet materiale. Fangstdelen skal ha sidevegger og bunn, og en eller flere kiler (kalver) som danner en spalteformet inngang til fangstkammeret. Fangstdelen blir holdt utspent av en eller flere stenger og iler med blåser (kagger). En enkelnot har inngang for fisken på den ene siden av ledegarnet, og har ett eller to fangstkammer. En dobbelnot har inngang for fisken på begge sider av ledegarnet og har ett til fire fangstkammer. Fangstdelen skal være plassert i tilnærmet rett vinkel på ledegarnet, eller i forlengelsen av ledegarnet. En enkel kilenot kan kombineres med et enkelt krokgarn («pantentnot»), men følger da de fisketidsbestemmelser som gjelder for krokgarn. Krokgarn. Et krokgarn skal være sammensatt av et ledegarn og et fangstgarn. Krokgarn skal være forankret i fast stilling. Fangstgarnet i et enkelt krokgarn skal ha bare én vinkel. Vinkelen skal være spiss. Krokgarn satt i forbindelse med en enkel kilenot («patentnot»), kan ha to spisse vinkler. Fangstgarnets samlede lengde skal ikke være mer enn 40 m for et enkelt krokgarn, eller 80 m for et dobbelt krokgarn (40 m på hver side av ledegarnet). Fangstdelen kan ha bunn. Materialet i bunnen skal være av samme type som i ledegarnet eller fangstgarnet. Et krokgarn som har inngang til fangstdelen bare på én side av ledegarnet, regnes som et enkelt krokgarn. Et krokgarn som har inngang til fangstdelen på begge sider av ledegarnet, regnes som et dobbelt krokgarn. Enkle krokgarn i kombinasjon med enkel kilenot (patentnot) følger de fisketidsbestemmelser som gjelder for krokgarn. Lakseverp. Et lakseverp (sitjenot, flakenot, giljenot, rykkenot) fanger etter ruseprinsippet, og ingen del av redskapet er beregnet på å maske fisken. Redskapet består av et fangstkammer av fast form som kan stenges, og av en eller flere ledende enheter som fører inn mot fangstkammeret. Fangstkammeret og de ledende enhetene skal bare bestå av notlin eller spiler. For notlin gjelder de samme regler for maskevidde og trådtykkelse som for kilenot. Der spiler inngår, skal lysåpningen mellom spilene ikke være mindre enn 5,8 cm. Det er ikke tillatt å endre den naturlig land- eller bunnformasjon på en måte som kan lede fisken inn mot fangstkammeret. Andre redskaper. I tillegg til dem som er nevnt ovenfor er det bare tillat å benytte stang, håndsnøre, dorg og oter til fangst av anadrome laksefisk i sjøen. Alle andre redskaper er forbudt. Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen DATO: FOR DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) IKRAFTTREDELSE: SIST ENDRET: ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om laksefiske i sjøen

390 Virkeområde og definisjoner Forskriften gjelder fiske etter anadrome laksefisk (laks, sjøaure og sjørøye) i sjøen. I denne forskrift menes med: a. «ordinær fiskesesong»: perioden fra 1. juni til og 4. august. b. «utvidet fiskesesong»: fiske rettet mot rømt oppdrettsfisk i perioden fra og med 5. august til og med 28. februar. c. «fisketid»: fra og med angitt dato til og med angitt dato. 2. Fiske ved utløp av vassdrag I fredningstiden for det enkelte vassdrag er det ikke tillatt å fiske nærmere grense elv/sjø (elvemunningen) enn hundre meter. Fylkesmannen kan utvide tidsrommet og området for forbudet gjennom forskrift gitt med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk 40. I munningssoner (fredningssoner) på strekningen fra og med Rogaland til og med Sør-Trøndelag samt i Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag fastsatt med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk 40 følger fisketiden for fiske etter anadrome laksefisk fra land og båt bestemmelsene for sjøørret i det aktuelle vassdraget. I munningssoner som omfatter flere vassdrag følger fisketiden bestemmelsene for sjøørret i det strengest regulerte vassdraget. Endret ved forskrift 1 april 2011 nr. 373 (i kraft 1 mai 2011). 3. Fisketid for fiske med stang og håndsnøre Fiske med stang og håndsnøre fra land og fra båt er tillatt hele året, jf. imidlertid 2. Det åpnes imidlertid ikke for fiske etter anadrome laksefisk fra land eller båt i perioden 1. mars 30. april i følgende områder: a. Ryfylke i Rogaland, unntatt i Lysefjorden innenfor Lysefjordbrua. b. Hardangerfjorden i Hordaland innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune. c. Fjordområdet Sunndal/Tingvollfjord til Krifast og i fjordområdet Surnadal/Halsafjord til Korsnesfjord i Møre og Romsdal. d. Hele Sør-Trøndelag fylke samt i Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag. Endret ved forskrift 1 april 2011 nr. 373 (i kraft 1 mai 2011). 4. Fisketid for fiske med kilenot og lakseverp I ordinær fiskesesong er ukentlig fisketid mandag kl fredag kl dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. I utvidet fiskesesong er det tillatt å fiske alle dager dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. På strekningen fra og med Rogaland til og med Sør-Trøndelag, samt Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag, skal all sjøørret fanget med faststående redskap i sjøen gjenutsettes. Fiske med kilenot og lakseverp er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid: Fylker og Fisketid i Fisketid i avgrensninger ordinær sesong utvidet sesong Østfold Vest-Agder (region Østlandet og region Agderkysten) Åpnes ikke Unntak: Drammensfjorden Åpnes ikke Rogaland (regionene Indre Rogaland, Jæren og Kysten frå Stad til Stavanger i Rogaland) Unntak: Vindafjord (innenfor en rett linje fra Tunganes til sydspissen Åpnes ikke av Ommundsholmen). Region Jæren (kommunene Sola, Klepp, Hå, Eigersund, Sokndal) Region Kysten fra Stad til Stavanger (kommunene Haugesund, Utsira, Tysvær (ytre), Karmøy, Bokn (ytre), Kvitsøy, Rennesøy (ytre) Ukentlig fisketid og Randaberg). mandag kl. 18 onsdag kl. 18. Hordaland (regionene Indre Hordaland og Kysten fra Stad til Stavanger i Hordaland) Åpnes ikke Unntak: Hardangerfjorden innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune, og i Fjordsystemet rundt Osterøy innenfor Nordhordlandsbroen. I perioden er det kun tillatt å fiske fra mandag kl til fredag kl F.o.m er det tillatt å fiske alle dager. Åpnes ikke Sogn og Fjordane (regionene Sognefjorden, Indre del av Fjordane og Kysten frå Stad til Stavanger i Sogn og Fjordane)

391 391 Fylker og Fisketid i Fisketid i avgrensninger ordinær sesong utvidet sesong Østfold Vest-Agder (region Østlandet og region Agderkysten) Åpnes ikke Region Indre del av Fjordane: Kommunene Selje (Vanylvsfjorden innenfor Revjehornet), Vågsøy (innenfor Husevågøya), Eid, Stryn, Gloppen, Bremanger (innenfor Husevågøya og Hennøya), Askvoll (unntatt Førdefjorden øst for Flokeneset og Dalsfjorden øst for en linje fra Kysneset til Vårdalsneset), og Fjaler (unntatt Dalsfjorden innenfor en linje fra Kysneset til Vårdalsneset)) Førdefjorden (kommunene Naustdal, Førde og Askvoll øst for Flokeneset). Åpnes ikke Dalsfjorden (kommunene Gaular, Fjaler og Askvoll innenfor en linje fra Kysneset til Vårdalsneset) Åpnes ikke Unntak: Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamneneset til Høynes Åpnes ikke Nordfjord innenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen. Åpnes ikke Åpnes ikke Førdefjorden innenfor Ålesundet. Åpnes ikke Åpnes ikke Region Sognefjorden (innenfor en linje fra et punkt ved Videhammeren via vestspissen av Nesholmen til et punkt ved Nesholmsundet). Åpnes ikke Unntak: Lærdalsfjorden innenfor en linje fra Fodnes til utløp Svagrovi Åpnes ikke Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane. Åpnes ikke Åpnes ikke Region Kysten frå Stad til Stavanger (området utenfor region Indre del av Fjordane og området utenfor region Sognefjorden kommunene Selje (ytre), Vågsøy (ytre), Bremanger (ytre), Flora, Askvoll (ytre), Fjaler (ytre), Hyllestad (ytre), Solund, Gulen (ytre)) Ukentlig fisketid mandag kl. 18 onsdag kl. 18 Møre og Romsdal (regionene Fjordene i Møre og Romsdal og Kysten av Møre og Romsdal) Region Fjordene i Møre og Romsdal: Nordmørsfjordene (kommunene Aure/Tusna (innenfor RV 680 unntatt Årvågsfjorden), Halsa, Surnadal, Tingvoll, Frei, Sunndal, Gjemnes, Averøy (innenfor RV 64), Eide (innenfor Atlanterhavsveien)) Romsdalsfjorden og Sunnmørsfjordene (Molde, Nesset, Rauma, Midtsund (innsiden av Otrøy, fra Sundsbø til Årneset), Vestnes, Haram (sørøst for Hamnsund), Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Ålesund, Sula, Ørsta, Hareid, Ulstein (innenfor brua på RV 61), Herøy (innenfor brua på RV 61), Volda, Sande (Rovdefjorden øst for Nupen) og Vanylven) Unntak: Romsdalsfjorden innenfor en linje fra Vågstranda til Oksestranda. Åpnes ikke Region Kysten av Møre og Romsdal (kystområdet utenfor region Fjordene i Møre og Romsdal kommunene Smøla, Aure/Tusna (ytre), Kristiansund, Averøy (ytre), Eide (ytre), Fræna, Aukra, Sandøy, Midsund (ytre), Haram (ytre), Giske, Ulstein (ytre), Herøy (ytre) og Sande (ytre)) Ukentlig fisketid mandag kl. 18 onsdag kl. 18

392 392 Fylker og Fisketid i Fisketid i avgrensninger ordinær sesong utvidet sesong Sør- og Nord-Trøndelag (regionene Fjordstrøk i Trøndelag og Kysten av Trøndelag) Region Fjordstrøk i Trøndelag (Nærøy (Øst for Abelvær, samt Sørsalten), Høylandet, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger (øst for Utvorda), Åfjord (innenfor ei linje fra Tårnes til Lysøysund), Bjugn (i Stjørnfjorden), Ørland (innenfor Garten), Rissa, Leksvik, Mosvik, Verran, Steinkjer, Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta, Stjørdal, Malvik, Trondheim, Skaun, Orkdal, Agdenes (øst for Stavøya), Snillfjord (Hemnfjorden innenfor Hemnskjell), Hemne (Vinjefjorden og Hemnfjorden innenfor Fugløy)): Namsfjorden (fjordstrøk i Namdalen unntatt Foldafjorden og Sørsalten kommuene Nærøy (øst for Abelvær), Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger (øst for Utvorda) Foldafjorden (kommunene Nærøy og Høylandet) Sørsalten Åpnes ikke Trondheimsfjorden i Sør-Trøndelag Åpnes ikke Åfjorden (Åfjord kommune (Åfjorden innenfor en linje fra Tårnes til Lysøysund)), Vinjefjorden og Hemnfjorden (kommunene Snillfjord (Hemnfjorden innenfor Hemnskjell) og Hemne (Vinjefjorden og Hemnfjorden innenfor Fugløy)) Unntak: Årgårdsfjorden (innenfor en linje fra Straumsneset til Andvika) Fjorden utenfor Orkla og Gaula (innenfor en rett linje fra Geita til Rye) Åpnes ikke Region Kysten av Trøndelag (Kystområdet utenfor region Fjordstrøk i Trøndelag kommunene Leka, Vikna, Nærøy (ytre), Flatanger (ytre), Osen, Roan, Åfjord (ytre), Bjugn (ytre), Ørland (ytre), Frøya, Hitra, Agdenes (ytre), Snillfjord (ytre) og Hemne (ytre)) Nordland (Regionene Indre Helgeland, Ofoten og Indre Salten, Nordlandskysten sør for Vestfjorden, og Lofoten og Vesterålen) Regionene Indre Helgeland, og Ofoten og Indre Salten: Kommunene Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Sørfold, Beiarn, Gildeskål (innsida av Sandhornøya), Rana, Hemnes, Leirfjord, Vefsn, Alstahaug (øst for Kystriksveien), Vevelstad (øst for Kystriksveien) Ukentlig fisketid er mandag kl til onsdag kl i perioden Dette med unntak av i Vefsnfjorden (innenfor en linje fra Sørnesskjeret til Remnes) og i Beiarfjorden (innenfor Sandhornøya), hvor ukentlig fisketid er mandag kl. 18 til fredag kl. 18. Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien). Åpnes ikke Åpnes ikke Unntak: Vefsnfjorden innenfor en linje fra Sørnesskjeret til Remnes Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen Åpnes ikke Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden. Åpnes ikke Åpnes ikke

393 393 Fylker og Fisketid i Fisketid i avgrensninger ordinær sesong utvidet sesong Regionene Lofoten og Vesterålen, og Nordlandskysten sør for Vestfjorden: Kommunene Andøy, Øksnes, Sortland, Bø, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Steigen, Bodø (unntatt Skjerstadfjorden), Gildeskål (unntatt innenfor Sandhornøya), Meløy, Rødøy, Lurøy, Træna, Nesna, Dønna, Leirfjord (utenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Herøy, Alstahaug (vest for Kystriksveien), Vega, Vevelstad (vest for Kystriksveien), Brønnøy (vest for Kystriksveien), Sømna (vest for Kystriksveien), Bindal (vest for Kystriksveien). Ukentlig fisketid mandag kl. 18 onsdag kl Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Hundsholmen og Ystvika. Åpnes ikke Åpnes ikke Troms (regionene Kysten av Troms og Fjordstrøkene i Troms) Ukentlig fisketid er mandag kl til torsdag kl Unntak: Malangen og Balsfjord Aursfjorden (innenfor en linje fra veikrysset i Eidebukta til Aursnes). Åpnes ikke Salangen, Lavangen, nordligste del av Astafjorden, Mjøsundet, Faksfjorden og Dyrøysundet samt Solbergfjorden og Gisundet avgrenset av følgende linjer: i sør fra Myrlandshaugen til Aspelia på Andørja og fra Årbostad på Andørja til Naustvågneset ved Lekangen på Senja, i nord fra Rødbergodden til Vardneset ved Vang på Senja. Åpnes ikke Finnmark (regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Tanafjorden, Porsangerfjorden, Indre Varangerfjord og Kysten av Finnmark) I tiden fra og med til og med er det tillatt å fiske fra mandag kl til torsdag kl Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta) Åpnes ikke Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune) Åpnes ikke Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga)) Åpnes ikke Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger (fjordområdene mellom Bugøynes og Pasviknakken, unntatt Holmgråfjorden) og Nesseby) Åpnes ikke Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Marinemotorer Loppa). Aggregater Åpnes ikke Hk VÅR KUNNSKAP - DIN TRYGGHET 5,8-400 kva [email protected]

394 Fisketid for fiske med krokgarn Det er tillatt å fiske alle dager dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. Fiske med krokgarn er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid: Fylker og Fisketid i Fisketid i avgrensninger ordinær sesong utvidet sesong Rogaland Åpnes ikke Hordaland Åpnes ikke Unntak: Kommunene Fedje, Austrheim, Øygarden, Fjell, Sund, Austevoll, Bømlo, Fitjar og på vestkysten av Radøy kommune fra Toska til Rossnes. Åpnes ikke Sogn og Fjordane Åpnes ikke Unntak: Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane, Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamnneset til Høynes, Nordfjord innenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen, og Førdefjorden innenfor Ålesundet. Åpnes ikke Åpnes ikke Møre og Romsdal Åpnes ikke Sør- og Nord-Trøndelag Åpnes ikke Unntak: Trondheimsfjorden, Åfjorden, Vinjefjorden og Hemnfjorden. Åpnes ikke Åpnes ikke Nordland Åpnes ikke Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Hundsholmen og Ystvika, Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset, Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen, Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden, Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien). Åpnes ikke Åpnes ikke Troms Åpnes ikke Finnmark Det tillatt å fiske fra mandag kl til torsdag kl Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta) Åpnes ikke Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune) Åpnes ikke Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga)) Åpnes ikke Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmgråfjorden) og Nesseby) Åpnes ikke Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa) Åpnes ikke

395 Fiske med andre redskaper Fiske med settegarn med maskevidde 58 mm eller mer og fiske med andre dorgeredskaper enn stang og håndsnøre er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid: Fylker og Fisketid i Fisketid i avgrensninger ordinær sesong utvidet sesong Hordaland Åpnes ikke Unntak: Sørfjorden i Hardanger innenfor en linje fra Trones til Kyrkjenes. Åpnes ikke Åpnes ikke Sogn og Fjordane Åpnes ikke Unntak: Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane, Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamnneset til Høynes, Nordfjord innnenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen, og Førdefjorden innenfor Ålesundet. Åpnes ikke Åpnes ikke Sør- og Nord-Trøndelag Åpnes ikke Unntak: Trondheimsfjorden, Åfjorden, Vinjefjorden og Hemnfjorden. Åpnes ikke Åpnes ikke Nordland Åpnes ikke Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Hundsholmen og Ystvika, Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset, Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen, Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden,Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien). Åpnes ikke Åpnes ikke Troms Åpnes ikke Dispensasjon Direktoratet for naturforvaltning kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften. 8. Myndighet tillagt Fylkesmannen Fylkesmannen kan i spesielle tilfeller utsette fiskestart for utvidet fiskesesong i hele eller deler av fylket. I områder med stort innslag av rømt oppdrettsfisk kan Fylkesmannen i enkelttilfeller tillate fiske til andre tider enn det som følger av denne forskriften. Dersom det er tvil om grensene mellom reguleringssoner, bestemmer Fylkesmannen hva som gjelder. 9. Straff Fiske etter anadrome laksefisk utenom oppgitte fisketider og/eller med redskapstyper som ikke er nevnt i denne forskriften er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk Ikrafttreden Forskriften trer i kraft umiddelbart og gjelder til 31. mai Samtidig oppheves forskrift 4. mai 2009 nr. 507 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen. Telefon Vakttelefon

396 Drivgarnsfiske etter anadrome laksefisk i sjøen Ved den nordatlantiske laksevernkonvensjonen er dette fisket forbudt for norske fiskere utenfor12-mils grensen. Dette er også forbudt innenfor 12-mils grensen. FOR nr 737: Forskrift om nedsenking av garnredskap. Dato: FOR Departement: MD (Miljøverndepartementet) Ikrafttredelse: Endrer: FOR Gjelder for: Norge Korttittel: Forskrift om nedsenking av garnredskap 1. Påbud om nedsenking av garnredskap Garn med maskevidde større enn 32 millimeter som brukes til fangst av saltvannsfisk, skal i perioden fra og med 1. mars til og med 30. september senkes slik at hele fangstdelen står minst 3 meter under havoverflaten til enhver tid. 2. Utvidelse av nedsenkingspåbudet Fylkesmannen kan for hele fylket eller for avgrensede områder bestemme at nedsenkingspåbudet skal gjelde for garn uansett maskevidde. 3. Unntak ved yrkesfiske Påbudet om nedsenking gjelder ikke for redskap som under utøving av yrkesfiske er satt ut for å fange annet 396 enn laksefisk av fiskere som er oppført i fiskermanntallet, fra fartøy som er registrert i merkeregistret for norske fartøyer, jf. lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). 4. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 28. april 1989 nr. 289 om nedsenking av garnredskap som er bestemt for fiske etter annen fisk enn anadrome laksefisk. Forskrift om fiske i vassdrag De enkelte fylkesmenn fastsetter fisketiden for vassdragene i sitt fylke. Hovedregelen er fiske fra og med 1.juni til og med 17.august, men i en rekke vassdrag kan det være fiske lenger ut over høsten, til dels på spesielle vilkår. Nærmere opplysninger hos vedkommende fylkesmann. Bruk av lys ved fiske av laksefisk og innlandsfisk. I henhold til 37 punkt 7 i loven om laksefisk og innlandsfisk er det så vel i sjøen som i vassdrag forbud mot fiske eller avliving av fisk, å bruke kunstig lys, unntatt ved krepsefangst.

397 397 Oversikt over fiskefartøy og fangstredskap Fartøytype: Sjark Fartøytype: Kystfartøy Fartøytype: Ringnotfartøy «Bjørg Evy» (Foto: Redskap: Fiskerier: Garn, line, juksa, Torsk, sei, hyse, teine, not, reketrål krabbe, brisling, makrell, reke «Hillersøy» (Foto: Redskap: Fiskerier: Not, line, garn, trål, Sei, hyse, torsk, snurrevad lodde, makrell, sild, brisling «Siglar» (Foto: Redskap: Fiskerier: Ringnot Sild,makrell, lodde, brisling Fartøytype: Reketråler Fartøytype: Tråler/Ringnot Fartøytype: Fabrikktråler «Remøy» (Foto: Harald Valderhaug) Redskap: Fiskerier: Trål Reke «Endre Dyrøy» (Foto: Redskap: Fiskerier: Flytetrål, ringnot Lodde, sild, makrell, brisling, kolmule «Havstrand» (Foto: Harald Valderhaug) Redskap: Fiskerier: Torske- og reketrål Torsk, sei, hyse, reke, uer, blåkveite som bifangst Fartøytype: Industritråler Fartøytype: Ferskfisktråler Fartøytype: Autolinefartøy «Lønningen» (Foto: Redskap: Bunntrål Fiskerier: Tobis, øyepål, kolmule, sei som bifangst «Skaregg» (Foto: Harald Valderhaug) Torske-, sei- og Torsk, sei, hyse, reketrål blåkveite som bifangst «Loran» (Foto: Gjermund Langedal) Redskap: Fiskerier: Line, garn Torsk, hyse, lange, brosme, blåkveite

398 398 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun Kapittel 11 Fredning, forbud m.v. Akutt forurensning, varsling om Brisling, forskrift om fredning Forurensningsforskriften Forvaltning av sel Jakt og fangsttider, forskrift om Sanking av egg og dun Svalbard, forskrift om høsting Svalbard, rabies Svalbardmiljøloven

399 399 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. mars 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 9, 15 og 16 og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9, 24 og 44, jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr. 592 og delegeringsvedtak 30. april 2001 nr Jaktbare arter Som jaktbare arter regnes alle arter med jakttid. Jakttidsrammen for den enkelte art er fastsatt likt med tidligste jakttidsstart og seneste jakttidsavslutning. Jakttidsrammen omfatter også utvidelse av jakttidene i tråd med 3 og 7. Art OMRÅDE JAKTTID Fra og med Til og med Skarver Toppskarv Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa i Sør-Trøndelag fylke All storskarv Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor Storskarv Ungfugl med hvit buk Storskarv 2. Jakttider I disse fylkene er det kun tillatt å jakte ungfugl med hvit buk: Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa hvor det er tillatt å jakte all storskarv I ferskvannslokaliteter i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland fylker Andefugler Kortnebbgås Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor I Finnmark fylke er arten fredet Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Grågås Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor I Finnmark fylke er jakt kun tillatt i ytre fjordstrøk og kyst med følgende avgrensing: Nord for riksvei 98 fra Smalfjord i Vestertana og landområdet vest for Smalfjord og Tanafjorden til Børselv i Porsanger. Videre nordvest for en rett linje fra Børselv til Ytre Billefjord. Videre nord for E6 fra Ytre Billefjord i Porsanger til Rafsbotn i Alta. Herfra følger avgrensingen rett vest i en rett linje fra Rafsbotn til Tallvik. Videre nord for E6 fra Tallvik til grense Troms fylke og nordover langs fylkesgrensen Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Brunnakke, krikkand og stokkand Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Toppand, havelle, kvinand, siland og laksand Hele landet Svartand Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylker Ærfugl Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylker Hønsefugler Jerpe, orrfugl og storfugl Hele landet Lirype og fjellrype Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor / Finnmark og Troms fylker og Narvik, Ballangen og Evenes kommuner samt den delen av Tysfjord kommune som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden i Nordland fylke Vadere og måker Heilo Hele landet med unntak av Rogaland fylke hvor arten er fredet Enkeltbekkasin Hele landet Rugde Hele landet Gråmåke og svartbak Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor / Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med

400 400 Art OMRÅDE JAKTTID Fra og med Til og med Vest-Agder fylke / Duefugler Ringdue Hele landet med unntak av Troms og Finnmark fylker hvor arten er fredet Spurvefugler Gråtrost og rødvingetrost Hele landet Nøtteskrike Hele landet med unntak av Nordland, Troms og Finnmark fylker hvor arten er fredet / Skjære Hele landet / Kråke Hele landet Ravn Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor / Haredyr Hare Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor / Troms og Finnmark fylker og Narvik, Ballangen og Evenes kommuner samt den delen av Tysfjord kommune som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden i Nordland fylke Gnagere Ekorn Hele landet Bever I de kommuner hvor det er åpnet for adgang til beverjakt Rovdyr Rødrev Hele landet Røyskatt Hele landet Mår Hele landet Grevling Hele landet Gaupe Hele landet Jakt er kun tillatt i de områder der rovviltnemnden/direktoratet har fastsatt kvote eller tillatt kvotefri jakt på gaupe (jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt). Rovviltnemnden kan fastsette en kortere jakttid dersom særlige forhold tilsier det Hjortevilt Hjort I de kommuner hvor det er åpnet adgang til hjortejakt Elg I de kommuner hvor det er åpnet for adgang til elgjakt Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker Unntatt: Kommunene Kautokeino og Karasjok Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fylker Oppland fylke Unntatt: Lunner kommune Telemark fylke Unntatt: Kommunene Sauherad, Siljan, Porsgrunn, Skien, Nome, Bamle, Kragerø, samt Drangedal unntatt Tørdal etter den gamle soknegrensa, og Bø unntatt den del av kommunen som ligger sør og vest for Bøelva Buskerud fylke Unntatt: Kommunene Hurum, Røyken, Lier, Hole, Drammen, Øvre Eiker og Nedre Eiker Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold fylker Hedmark fylke Unntatt: Kommunene Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Grue, Åsnes, Våler, Elverum vest for Glomma, Stange, Løten, Hamar og Ringsaker Vest-Agder fylke Unntatt: Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Marnardal, Audnedal, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund og Flekkefjord Aust-Agder fylke Unntatt: Kommunene Risør, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Arendal, Froland, Grimstad, Birkenes, Lillesand, Evje og Hornnes, øst for Otra og Iveland Rådyr I de kommuner hvor det er åpnet adgang til rådyrjakt Voksen rådyrbukk I de kommuner hvor det er åpnet adgang til rådyrjakt

401 401 Art OMRÅDE JAKTTID Fra og med Til og med Villrein Hele landet (alle villreinområder) Fremmede/introduserte arter Kanadagås Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor Finnmark, Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Stripegås Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Knoppand (moskusand) Hele landet Mandarinand Hele landet Stivhaleand Hele landet Fasan Hele landet Sørhare og viltlevende kanin Hele landet / Beverrotte Hele landet Bisam (bisamrotte) Hele landet Mårhund Hele landet Villmink Hele landet Villsvin Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor Sugge som har unger er fredet, men ungene er jaktbare hele året Dåhjort og muflon Hele landet Endret ved forskrifter 27 april 2007 nr. 445, 7 feb 2008 nr. 114, 22 sep 2009 nr (midlertidig endring fra 22 sep 2009 til 31 mars 2010). 3. Delegering av myndighet 1. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkesmannen: Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan. I denne perioden kan fylkesmannen fastsette når det kan jaktes innenfor et tidsrom fra kl ut i fra lokal forhold som f.eks. soloppgang. 2. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen: a) Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Det skal fremgå av søknaden hvilke hensyn som ønskes ivaretatt, hvilke deler av arealet som omfattes av driftsplaner, tiltak for samjakt og hensyn til øvrig friluftsliv. Kommunen kan også søke samarbeid med nabokommuner før søknad fremmes for fylkeskommunen. Arealet med utvidet jakttid bør omfatte hele kommunen. Fylkeskommunen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke jakttiden for elg og hjort som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen. Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar i hele eller deler av kommunen der skadegjørende trekkende bestander av elg og/eller hjort medfører vesentlige beiteskader. b) Fylkeskommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid. c) Fylkeskommunen kan utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. 3. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til kommunen: Utvide jakttiden for bever med inntil 15 dager i etterkant for hele eller deler av kommunen der is- og snøforhold normalt vanskeliggjør en bestandsmessig forsvarlig forvaltning innenfor ordinær jakttid. 4. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til villreinnemnda: Utvide jakttida for villrein i sitt villreinområde med inntil 14 dager i løpet av oktober måned når særlige bestandsmessige behov foreligger. Endret ved forskrift 22 des 2009 nr Helgefredning under jakttiden for elg Det er ikke tillatt å jakte elg på lørdager og søndager i følgende områder i Oslo, Akershus og Buskerud fylker: Asker, Bærum, Hole, Lørenskog, den delen av Lier kommune som ligger øst for riksveg 285 og Holsfjorden og den delen av Oslo kommune som ligger sør for en linje trukket fra der kommunegrensen mot Ringerike krysser Langlivatnet rett øst for V. Fyllingen, videre østover langs vassdraget over Ø. Fyllingen Bjørnsjøen Helgeren-L. og St. Gørja til Manntjern og St. Svarttjern i kommunegrensen mot Nittedal.

402 Snarefangst etter ryper Det er adgang til snarefangst etter ryper fra og med 1. november til utgangen av jakttiden for ryper i følgende kommuner: Fylke Kommune Oppland Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Øyer, Etnedal, Øystre Slidre og Vang Telemark Hjartdal, Seljord, Fyresdal, Tokke, Vinje og Tinn Aust-Agder Bygland, Valle og Bykle Vest-Agder Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal Rogaland Bjerkreim, Forsand, Hjelmeland, Gjesdal og Suldal Hordaland Odda, Eidfjord, Voss, Vaksdal og Kvam Møre og Romsdal Rauma, Norddal og Stordal Sør-Trøndelag Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Tydal og Oppdal Nord-Trøndelag Verdal, Steinkjer, Snåsa, Lierne, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Høylandet og Meråker Nordland Grane, Hattfjelldal, Rana, Hemnes, Beiarn, Brønnøy, Steigen, Sørfold, Øksnes, Evenes, Tysfjord og Narvik Troms Bjarkøy, Ibestad, Tranøy, Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Salangen, Dyrøy, Sørreisa, Lenvik, Skånland, Lavangen og Gratangen Finnmark Alle kommuner unntatt Vardø Den som skal bruke snarer til fangst av rype plikter å føre regelmessig tilsyn med snarene minst hver andre dag. 6. Sanking av egg og dun Grunneier eller bruker kan sanke egg fra fuglereir tilhørende følgende arter i følgende områder: Fylke Nordland, Troms og Finnmark Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Kommune Gråmåke, svartbak og kvinand i tiden til og med 14. juni. Gråmåke, svartbak og kvinand i tiden til og med 20. mai. Resten av landet Gråmåke, sildemåke, svartbak og kvinand i tiden til og med 20. mai. Hele landet Ærfugl i tidligere fredlyste egg- og dunvær i tiden til og med 1. juni. Hele landet Grågås i tiden til og med 15. april. Hele landet Stripegås og kanadagås i tiden til og med 1. juli. Fylkene Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Oslo og Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark Snøgås i tiden til og med 1. juli. Fylkesmannen kan gi tillatelse til sanking av egg fra grågås utover 15. april i områder hvor dette inngår i en forvaltningsplan for grågås. Fylkesmannen skal godkjenne det faglige innholdet og de tiltak som beskrives. Dun av ærfugl kan tas bort hele sommeren etter at klekking har funnet sted. 7. Dispensasjon Direktoratet for naturforvaltning kan i særlige tilfeller endre og dispensere fra disse bestemmelsene. 8. Straff Overtredelser av bestemmelser gitt i denne forskrift straffes etter viltloven Ikrafttredelse og oppheving Forskriften trer i kraft 1. april Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars Forskrift om fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og småsild. DATO: FOR DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdep.) IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR Kapitel 1. Fredningsbestemmelser. 1. I. I tiden fra og med 1. januar til og med 31. mai må brisling ikke opptas av sjøen. Heller ikke må brislingen tas opp hvis den er fanget (stengt) tidligere enn tre døgn før utløpet av denne forbudstid. II. Etter nærmere regler fastsatt av Fiskeridirektøren kan dog tillates opptatt: a) fagster av brisling for hermetisk nedlegging fra 2. mai når fangsten viser seg å inneholde en vesentlig mengde brisling som både med hensyn til kvalitet og størrelse må anses velegnet til hermetisk nedlegging. b) mindre fangster av brisling som påviselig skal nyttes til annet enn hermetisk nedlegging - f.eks. til agn eller til menneskeføde innenlands i fersk tilstand, eller til utførsel hvis det gjelder storbrisling som ikke egner seg til hermetisk nedlegging. 2. Hele året er det forbudt å oppta av sjøen fangster av brisling når fangstene ved kontrollprøver viser seg å inneholde mindre enn 60 % brisling av total lengde 9 cm eller derover regnet etter rommål. 3. Brisling som etter bestemmelsene i disse forskrifter ikke må opptas, er det også forbudt å omsette, bruke eller utføre. 4. Som brisling regnes i disse forskrifter også blanding av brisling og småsild som ved kontrollprøve viser seg å inneholde minst 50 % brisling regnet etter rommål.

403 Etter felles anmodning av fiskernes og hermetikkfabrikkenes organisasjoner kan Fiskeridirektøren forlenge den i 1 omhandlede fredningstid for hele kysten eller for avgrensede områder. Organisasjonene må, senest 22. mai, ha fremkommet med begrunnet anmodning om sådan forlengelse og bestemmelsen skal av Fiskeridirektøren være bekjentgjort innen 25. mai. Sådan forlengelse skal være tidsbestemt, men kan med 6 dagers varsel innen fristens utløp forlenges under samme forutsetning som i første avsnitt nevnt. 6. Under samme forutsetning som i 5 første avsnitt nevnt kan Fiskeridirektøren for den hele kyst eller bestemt avgrensede områder forkorte fredningstiden når biologiske og kvalitetsmessige hensyn gjør dette forsvarlig. Sådan bestemmelse bekjentgjøres med 6 dagers varsel. 7. Fiskeridirektøren kan med 24 timers varsel oppheve en bestemmelse fastsatt etter 6, hvis forutsetningen for bestemmelsen ikke lenger viser seg å være til stede. Brisling som er stengt innen utløpet av denne frist, kan opptas for så vidt dette ikke er forbudt etter 2 og Når det er fattet bestemmelse i henhold til 5 eller 6 kan fisket begynne (noten slippes i sjøen) 3 døgn før det for opptak fastsatte tidspunkt. Samme regel gjelder for fiskets begynnelse foran den ordinære fredningstid. 9. I. Fiskeridirektøren kan for et bestemt avgrenset område forby fangst (fiske) av brisling inntil videre eller for et bestemt tidsrom hvis det viser seg at brislingen etter at fisket er tillat ( 8) på ett eller flere fangstfelter: 1. i stor utstrekning ligger under eller omkring den i 2 fastsatte størrelsesgrense. 2. gjennomgående av kvalitetsmessige hensyn ikke egner seg til hermetisk nedlegging og biologiske hensyn gjør forbud mot fangst tilrådelig. II. Før forbudet utferdiges skal uttalelse så vidt mulig innhentes fra fiskernes og fabrikkenes organisasjoner. III. Sådant forbud kunngjøres med bestemte og klare grenser for det området forbudet gjelder. Likeledes varsles fiskernes og fabrikkenes organisasjoner og vedkommende distrikt(er)s lensmenn. Forbudet trer i kraft kl. 24 samme dag sperringen er kunngjort. IV. Brisling som er stengt innen forbudes ikrafttreden kan opptas for så vidt opptak ikke er forbudt etter 2 og 10. V. Er forbudet ikke tidsbegrenset skal det oppheves når undersøkelser ( 34) viser at betingelsene for forbudet ikke lenger er til stede. Kunngjørelse herom skjer på samme måte som under III nevnt med minst 48 timers varsel. 1. forby småsildfiske i områder som i den tiden brislingfiske normalt er tillatt, sperres for fiske etter brisling for kortere eller lengre tid i henhold til I (1 og 2). 2. forby småsildfiske i bestemte områder i fredningstiden for brisling når dette på grunnlag av prøvefiske/undersøkelser m.v. eller anmodning fra organisasjonene ansees nødvendig for å beskytte brislingen i vedkommende område. 3. treffe nærmere bestemmelser om hva som i tilfelle skal ansees som småsildfangst. VII. 1. Av hensyn til beskyttelse av småsilden i områder hvor opptak og levering av småsild til hermetisk nedlegging er av vesentlig betydning, kan Fiskeridirektøren utenom den ordinære fredningstid for småsild, etter felles anmodning fra fiskernes og hermetikkindustriens organisasjoner fastsette: A. Forbud mot opptak i nærmere avgrensede områder av småsildfangster som ikke inneholder over en viss mengde (prosent) småsild av størrelse 10 cm og derover regnet etter rommål. B. Forbud mot fiske etter småsild i avgrensede områder når småsilden i henhold til prøver fra områder gjennomgående ligger under minstestørrelsen. 2. Fiskeridirektøren bestemmer i samråd med fiskernes og fabrikkenes organisasjoner hvor stor mengde (prosent) fisk over minstestørrelsen fangsten må inneholde for at den skal være lovlig for opptak. Som småsildfangst regnes i denne forbindelse også blandingsfangster av småsild og brisling når fangsten inneholder minst 50 % småsild, jfr. 4 i fredningsforskriftene for brisling. 3. Fiskeridirektøren kan påby låssetting av småsildfangster i områder hvor forbud mot opptak av undermåls fisk gjøres gjeldende. 4. Småsild som fanges i regulerte områder, (jfr. punkt 1 A), er gjenstand for kontrollmåling før opptak finner sted. Fangster som er ulovlige for opptak må straks slippes fri. Ved kontrollmåling av småsild i blandingsfangster (jfr. pkt. 2), regnes brisling av størrelse 10 cm og derover som småsild. Fremgangsmåten ved prøvetaking og kontrollmåling av småsild er for øvrig den samme som fastsatt i fredningsforskriftene for brisling av 13. november 1961 med senere endringer. 5. For reguleringer som fastsettes av Fiskeridirektøren etter disse bestemmelser, gjelder de samme kunngjøringsfrister m.v. som fastsatt for brisling, jfr. 7-9 i fredningsforskriftene for brisling. 10. Etter samråd med fiskernes og fabrikkenes organisasjoner kan Fiskeridirektøren, etter reglene i 9, dessuten

404 404 treffe bestemmelse om forbud mot fangst av brisling som ikke fyller nærmere fastsatte krav til fettinnhold og størrelse utover minstekravene i disse forskrifter (jfr. 2 og 9). 11. Brisling som er fanget, men som etter bestemmelsene i disse forskrifter ikke kan tas opp, skal straks slippes fri, for så vidt opptak i fredningstiden til hermetisk nedlegging, agn, menneskeføde innenlandsk i fersk tilstand eller til utførsel ikke er tillatt etter nærmere regler fastsatt av Fiskeridirektøren, jfr. 1, II. Forskrift for forvaltning av sel på norskekysten DATO: FOR DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet) AVD/DIR: Ressurs- og havavd. IKRAFTTREDELSE: ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge 1. Formål Formålet med forvaltningen av sel på norskekysten er å sikre livskraftige selbestander. Innenfor denne rammen kan selene beskattes som en fornybar ressurs, og bestandene reguleres ut fra økologiske og samfunnsmessige hensyn. 2. Fangstområde Forskriften gjelder for norske og utenlandske statsborgere i Norges indre farvann og sjøterritorium. 3. Saklig virkeområde Forskriften gjelder for sel av alle arter. 4. Jaktforbud Det er forbudt å fange, jage, drepe eller skade sel. 5. Totalkvoter Fiskeridirektoratet kan fastsette årlige kvoter for havert og steinkobbe i områder hvor bestandene defineres som jaktbare. Fiskeridirektoratet kan bestemme at det skal være tillatt å drive jakt på ringsel og grønlandssel. 6. Adgang til å drive seljakt etter særskilt tillatelse Uten hensyn til forbudet i 4 kan fylkeskommunen i det området hvor jakt skal foregå, etter søknad gi tillatelse til seljakt innenfor en totalkvote. Tillatelsen skal gis til bestemt person for et bestemt område. Tillatelse skal ikke gis i kaste- og dieperioder. For øvrig kommer 32 første og annet punktum i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet til anvendelse. For havert kan det i områdene sør for Stad gis jakttillatelse i perioden 1. februar-30. september og i områdene nord for Stad i perioden 2. januar-15. september. For steinkobbe kan jakttillatelse gis i perioden 2. januar-30. april og 1. august-30. september. For ringsel og grønlandssel kan tillatelse bare gis i perioden 2. januar-30. september. Søker må ha avlagt skytterprøve for storviltjegere før tillatelse kan gis. Fylkeskommunen kan fastsette maksimalkvoter per jeger innenfor et nærmere angitt område. Søker som har overtrådt regler for fangst av sel, herunder reglene om rapporteringsplikt i 13, kan nektes tillatelse. 7. Særskilt om utlendingers adgang til å drive seljakt Tillatelse etter 6 kan også gis til den som ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger, jf. lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann 2 og 3. Slik tillatelse kan bare gis til utlendinger som under jakten er i følge med norsk statsborger som selv innehar tillatelse til å drive seljakt i angjeldende område. Personer som er bosatt i utlandet trenger ikke avlegge skytterprøve dersom de fyller kravet til å kunne jakte storvilt i sitt bopelsland. Dokumentasjon for dette eller dokumentasjon for avlagt norsk skytterprøve må vedlegges søknaden, sammen med navn og adresse på norsk kontaktperson. 8. Søknad For å kunne delta i jakt på sel i medhold av 6 og 7 må skriftlig søknad sendes til fylkeskommunen i det området jakten skal drives. 9. Meldeplikt ved avliving av sel og plikt til å undersøke om det er kvote igjen Felling av sel skal meldes til fylkeskommunen i angjeldende område snarest mulig innenfor kontorets ordinære åpningstid. Fylkeskommunen kan ved behov pålegge jegerne meldeplikt innenfor bestemte tidsrom i løpet av helgene. Før jakten starter plikter jegerne å undersøke ved fylkeskommunen i angjeldende område om det er sel igjen til felling innenfor totalkvoten i området. 10. Stopp i jakten Fylkeskommunen skal stoppe jakten når kvoten i det enkelte fylket er beregnet felt. 11. Unntak fra jaktforbud Sel som gjør skade på fiskeredskaper eller oppdrettsanlegg i sjøen kan avlives. Avlivingen kan foretas av eier, bruker eller annen som har tilsyn med redskapet eller anlegget. Sel som oppholder seg i vassdrag der det går laks, sjøørret eller sjørøye kan avlives etter tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor. Før avliving skal det i rimelig utstrekning forsøkes iverksatt andre tiltak for å avverge skade. Avlives mordyr

405 405 i yngeltiden, bør avkommet om mulig avlives. Fiskeridirektoratet eller den direktoratet bemyndiger, kan i særlige tilfeller gi tillatelse til fangst av sel. 12. Avlivningsmåte Ved avliving av sel skal det utvises den største hensynsfullhet og anvendes humane avlivingsmetoder for å hindre unødig lidelse for dyrene. For avliving av sel gjelder følgende: 1. Det er kun tillatt å anvende skytevåpen med riflet løp og ammunisjon med ekspanderende kule og anslagsverdi på minst joule (275 kilogrammeter) for 9 grams kuler på 100 meters hold og joule (225 kilogrammeter) for 10 grams kuler på 100 meters hold. 2. Det er forbudt å fange eller avlive sel ved bruk av line, garn, saks, ruse, eller annen form for felle. Det er forbudt å bruke skytevåpen med glatt løp eller bruke hakapik eller slagkrok til avliving. 13. Rapporteringsplikt Enhver som er gitt tillatelse til å drive jakt på sel i henhold til 6 og 7 skal på fastsatt skjema rapportere om jakten til fylkeskommunen i det området hvor jakten har foregått. Dette gjelder selv om det ikke er skutt noen sel. Avliving med hjemmel i 11 skal straks rapporteres til Fiskeridirektoratet eller den direktoratet bemyndiger. 14. Reguleringsfullmakt Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og gi nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fiske og fangst. 15. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i eller gitt i medhold av denne forskriften straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 61, 62 og 64 og lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann 10. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 16. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves forskrift 6. mai 1996 nr. 414 om forvaltning av sel langs norskekysten. Forskrift om høsting på Svalbard DATO: FOR DEPARTEMENT: MD (Miljøverndep.) IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR GJELDER FOR: Svalbard 1. (formål) Fauna skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting. 2. (virkeområde) Forskriften regulerer høsting, og sanking av egg og dun, av vill fauna, med unntak av saltvannsfisk, krepsdyr samt sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard. Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder forskriften for Svalbards landområder med sjøområdet ut til territorialgrensen. 3. (definisjoner) I denne forskrift forstås med a) fastboende: person som er gyldig innført i befolkningsregisteret for Svalbard; b) høsting: jakt, fangst og fiske; c) fauna: encellede dyr, virvelløse dyr og virveldyr som er naturlig viltlevende på Svalbard; d) sjøpattedyr: alle arter av sel og hval som er stedegne på Svalbard; e) vassdrag: innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk eller kanal. Ferskvannslaguner og strengsjøer regnes også som vassdrag. f) anadrom laksefisk: laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk. Rømt eller utsatt oppdrettet laksefisk som kan vandre fra sjø til ferskvann regnes som anadrom laksefisk når de lever fritt i sjø eller vassdrag. Endret ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008). 4. (forvaltningsmyndighet) Forvaltningsmyndighet etter denne forskrift er Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning og Sysselmannen på Svalbard. Når det gjelder sjøpattedyr er forvaltningsmyndighet etter denne forskrift Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet og Sysselmannen på Svalbard. Endret ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008). Kapittel II. Generelle bestemmelser om høsting og sanking 5. (fredningsprinsippet) All fauna med egg, reir og bo er fredet. Høsting, og sanking av egg og dun, er bare tillatt etter regler fastsatt i eller i medhold av denne forskrift. Høsting skal ikke påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig. 6. (human høsting og sanking) Høsting og sanking skal skje uten unødig lidelse for faunaen og uten at det oppstår fare for mennesker eller for skade på eiendom.

406 (høstbare pattedyr, fuglearter, røye og annen anadrom laksefisk) Jakt er tillatt på følgende arter i følgende tidsrom: Fjellrev Svalbardrein Svalbardrype Kortnebbgås Havhest Teist Ringsel Storkobbe 1. november 15. mars 15. august 20. september 10. september 23. desember 20. august 31. oktober 21. september 31. oktober 1. september 31. oktober 1. februar 20. mars og 20. mai 30. november 1. februar 27. april og 5. juni 30. november Fangst er tillatt på fjellrev i tidsrommet 1. november-15. mars. Sysselmannen kan i samsvar med 5 ved forskrift åpne for fiske etter røye og annen anadrom laksefisk i sjø, bestemte vassdrag og sjøområder. Dersom det åpnes for fiske skal det for det bestemte vassdraget fastsettes en årlig kvote, og det skal framkomme hvilke fiskeredskap som kan benyttes og innenfor hvilke tidsrom fiske kan foregå. Endret ved forskrifter 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008), 29 juni 2012 nr. 746 (i kraft 1 aug 2012). 8. (egg- og dunsanking) Sysselmannen kan gi tillatelse til dunsanking fra ærfugl, hvitkinngås og kortnebbgås, og til eggsanking fra ærfugl, polarmåke og svartbak. 8a. (prøvefiske) Sysselmannen kan selv foreta eller gi tillatelse til prøvefiske i spesifikke vassdrag etter røye og annen anadrom laksefisk, som et ledd i kunnskapsinnhenting. Prøvefiske skal ikke påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig. Det skal fastsettes vilkår for tillatelsen. Tilføyd ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008). 9. (jakt-, fangst- og fiskekort) Høsting kan bare foretas av den som har løst kort for jakt, fangst eller fiske. Kortet angir hvilke arter og eventuelt kvotebegrensning, redskapstyper, hvilket tidsrom og i hvilke områder man har rett til å jakte, fangste eller fiske. Kortet er personlig og kan ikke overdras. Sysselmannen kan i særlige tilfelle utstede kort til forening/lag el. ved formann/leder. I de tilfeller hvor kortet er utstett til en forening/lag el., kan kortet bare benyttes av den formann/leder har bemyndiget ved fullmakt. Ved løsning av kort skal det betales gebyr, når gebyrsats er fastsatt av departementet, jf. 35. Utstedelse av kort og innkreving av gebyr administreres av Sysselmannen. Kort for jakt, fangst eller fiske, og eventuell fullmakt i samsvar med første ledd, skal medbringes under høsting, og innehaveren plikter å fremvise kortet og eventuell fullmakt når dette blir krevd av Sysselmannen eller den Sysselmannen bemyndiger. Endret ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008). 10. (kvoter og områdebegrensning) Sysselmannen kan ved forskrift fastsette fellings- og fangstkvoter for den enkelte art og det enkelte område, samt begrense høsting i visse områder. For svalbardrein skal kvote fastsettes årlig. 11. (høsting forbeholdt fastboende) Jakt på svalbardrein, jakt og fangst på fjellrev, samt fiske etter røye eller annen anadrom laksefisk med garn, kan bare foretas av fastboende på Svalbard og krever særskilt tillatelse fra Sysselmannen. Tillatelsen kan inntas som del av jakt-, fangst- eller fiskekortet, jf. 9. Tillatelsen skal gjelde for et nærmere angitt område og tidsrom. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras, med unntak av de særlige tilfeller som er nevnt i 9 første ledd, fjerde og femte setning. Sysselmannen kan stille vilkår i den enkelte tillatelse, herunder om hvilken mengde som kan høstes, og hva slags høstingsmåter eller redskaper som kan brukes. Tildeling av tillatelse til felling av svalbardrein skjer etter reglene i kapittel VIII. Endret ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008). 12. (rapporteringsplikt) Alle som driver høsting, eller sanking av egg, på Svalbard plikter å rapportere resultatet til Sysselmannen innen 10 dager etter utløpet av jakt-, fangst-, eller fiskekortets/tillatelsens gyldighetstid. Sysselmannen kan i særlige tilfelle sette annen rapporteringsfrist. Denne skal da fremgå av høstingstillatelsen. Rapportering i henhold til denne bestemmelsen settes som vilkår for tildeling av jakt-, fangst- og fiskekort og tillatelse til jakt og fiske påfølgende sesong. Endret ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008). 13. (data til vitenskap og forvaltning) For å fremskaffe data til bruk for vitenskap og forvaltning, kan Sysselmannen pålegge den som driver høsting og sanking å gi opplysninger om byttet. Sysselmannen kan gi pålegg om at byttet eller deler av byttet skal avgis til vitenskapelige formål. Avhengig av påleggets omfang kan Sysselmannen bestemme om det skal ytes vederlag. Rapportering i henhold til denne bestemmelsen settes som vilkår for tildeling av jakt-, fangst- og fiskekort og tillatelse til jakt og fiske påfølgende sesong. Endret ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008). 14. (aldersgrense for jakt og fangst) Den som utøver jakt og fangst må være fylt 16 år. For jakt på svalbardrein og sjøpattedyr er aldersgrensen 18 år. Den som har fylt 14 år kan delta i jakt på fjellrev og fuglevilt og fangst i opplæringsøyemed når vedkommende: a) har samtykke fra foreldre eller foresatte og b) er under forsvarlig tilsyn av jeger som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og fangst i minst 3 sesonger. Den som har fylt 16 år kan delta i jakt på svalbardrein og sjøpattedyr i opplæringsøyemed når vilkårene i annet ledd bokstavene a og b er oppfylt. Kapittel V. Utøvelse av fiske 21. (forbud mot bruk av levende agn) Det er ikke tillatt å bruke levende agn under fiske. 22. (desinfeksjon av fiskeredskap) Sysselmannen kan ved forskrift påby at fiskeutstyr og fiske

407 407 redskaper som er brukt utenfor Svalbard må desinfiseres før det brukes på Svalbard. Endret ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008). 23. (begrensninger i fisket i grense elv/sjø) I vassdrag er det ikke tillatt å sette garn i innsjøer nærmere innløps- eller utløpsos enn 200 m. I sjøen er garnfiske ikke tillatt nærmere elvemunning (grense elv/sjø) enn 200 m. Sysselmannen kan ved forskrift utvide garnforbudet utover 200 m fra elvemunningen (elv/sjø). Minste tillatte maskevidde er 52 mm. Hvert garn som benyttes må ikke være større enn 25 m x 1,8 m. Garn skal merkes med bøye, eiers navn og adresse. Sysselmannen kan ved forskrift fastsette forskjellige begrensninger i redskapsbruken herunder antall garn og garnlenke. I sjøområder hvor det er åpnet for fiske er fiske med stang eller annen håndredskap ikke tillatt nærmere elvemunning (grense elv/sjø) enn 50 m. Sysselmannen kan ved forskrift utvide området med forbud for fiske med stang og håndsnøre utover 50 m fra elvemunningen (elv/sjø). Endret ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008). 23a. (forvaltningsplan) For å fremme en forvaltning av røye på Svalbard slik at naturlig produktivitet, mangfold og leveområder bevares, kan det utarbeides en forvaltingsplan for et vassdrag eller et fiskeområde der det finnes hensiktsmessig. Forvaltningsplanen utarbeides av Sysselmannen, med bistand fra brukerne og forskningsmiljø. Forvaltningsplanen bør inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle område og mengden av fisk som kan tas opp, fiskeregler og redskapsbruk. Sysselmannen fastsetter fiskeplanens varighet. Tilføyd ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008). Kapittel VI. Utøvelse av jakt 24. (forbud mot kunstig lys) Det er forbudt i jaktøyemed å bruke: a) kunstig lys, b) utstyr som elektronisk forsterker lyset. Endret ved forskrift 28 juli 2008 nr. 922 (i kraft 1 aug 2008). 25. (forbud mot bruk av motorkjøretøy og luftfartøy) Det er forbudt under jakt: a) å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy til lokalisering eller forfølgning av fauna eller til avledning av dyrets oppmerksomhet fra jegeren, b) å løsne skudd fra luftfartøy eller motorkjøretøy. 26. (regulering av bruk av motorbåt) Sysselmannen kan ved forskrift innføre forbud og begrensninger mot bruk av motorbåt til jakt for bestemte arter, områder og tidsrom. 27. (generelle våpen- og ammunisjonskrav) Til felling av fauna under jakt kan bare skytevåpen med kruttladning benyttes. Bruk av selvskudd til avliving av fauna er forbudt. Til jakt er bruk av haglgevær for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt. Brukes halvautomatisk rifle er det bare tillatt med to skudd i magasinet og ett i kammeret. Det er ikke tillatt å bruke kule (slugs) for haglegevær. Svalbardmiljøloven DATO: LOV DEPARTEMENT: MD (Miljøverndep.) IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: LOV fra KORTTITTEL: Svalbardmiljøloven 1. Lovens formål Denne lov har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner. Innenfor denne ramme gir loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332). 2 Virkeområde Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder loven for Svalbards landområder med sjøområdet ut til territorialgrensen. 3 Definisjoner I denne lov forstås med a) forurensning: tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, støy og rystelser, samt lys og annen stråling når det blir bestemt av miljøvernmyndigheten, dersom dette kan være til skade eller ulempe for miljøet; b) avfall: kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v, men ikke avløpsvann eller avgasser; c) høsting: jakt, fangst og fiske; d) flora: fotosyntetiserende encellede organismer, alger, lav, sopp, moser, bregner og karplanter som er naturlig viltlevende på Svalbard; e) fauna: encellede dyr, virvelløse dyr og virveldyr som er naturlig viltlevende på Svalbard; f) kulturminne: alle spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser til. Med kulturmiljøområder menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. g) fast kulturminne: kulturminne som er fysisk knyttet til grunnen eller til den bestemte lokaliteten; h) løst kulturminne: kulturminne som ikke er fast kulturminne; i) fastboende: person som er gyldig innført i befolkningsregisteret for Svalbard; j) tilreisende: andre personer enn fastboende; k) motorkjøretøy: fremkomstmiddel til bruk i terreng eller på vei med motor som drivkraft;

408 408 l) motorisert fartøy: luftfartøy, luftputefartøy, skip, båt og annen farkost med motor som drivkraft; m) motorferdsel: ferdsel med motorkjøretøy eller motorisert fartøy; n) virksomhet: enkeltstående, gjentatte eller vedvarende tiltak i eller utenfor næring; o) tiltakshaver: den som bestemmer over en virksomhet, eller i hvis regning eller interesse den drives. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332). 4 Miljøvernmyndighetene for Svalbard Miljøvernmyndighetene for Svalbard er a) Kongen, b) departementet, c) direktoratet etter departementets nærmere bestemmelse, d) Sysselmannen. Myndighet som i loven er lagt til et underordnet organ, kan utøves av en overordnet miljøvernmyndighet når det anses påkrevd. 5 Aktsomhetsplikt og informasjonsplikt Enhver som oppholder seg eller forestår virksomhet på Svalbard, skal vise hensyn og opptre varsomt så naturmiljø og kulturminner ikke påføres unødig skade eller forstyrrelse. En tiltakshaver skal sørge for at alle som utfører arbeid i virksomheten eller deltar i aktiviteten som virksom heten er ansvarlig for, er kjent med reglene i eller i medhold av denne lov om beskyttelse av Svalbards flora, fauna, kulturminner og naturmiljøet for øvrig. 9 Miljøpåvirkeren skal betale Kostnadene ved å hindre eller begrense skade på natur eller kulturminner skal dekkes av den som er eller ville være årsak til skaden. På samme måte skal kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning og avfalls problemer dekkes av den som er eller ville være årsak. 16 Nasjonalparker Som nasjonalpark kan vernes større uberørte eller i det vesentlige uberørte naturområder, når de kan ha verdi for forskning eller for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv.i nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted. Landskapet, og i tilfelle havbunnen, med planter, dyreliv og geologiske forekomster skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensning og annen virksomhet, herunder ferdsel, som kan påvirke eller forstyrre naturmiljøet eller kulturminner. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332). 28 Hva florafredningen innebærer Ingen må skade eller fjerne flora. Unntatt fra bestemmelsen i første ledd er skade som følge av lovlig ferdsel eller godkjent virksomhet. 30 Hva faunafredningen innebærer Ingen må jage, fange, skade eller avlive fauna eller skade egg, reir eller bo, uten hjemmel i reglene i dette kapittel. Unntatt fra bestemmelsen i første ledd er skade på eller avliving av encellede og virvelløse dyr som følge av lovlig ferdsel eller godkjent virksomhet og bifangst som følge av lovlig fiske. Ingen må bruke skipsfløyte, løsne skudd eller volde annen kraftig støy nærmere et fuglefjell enn en nautisk mil i tiden 1. april til 31. august. Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn. Ingen må utsette fauna for bedøvende eller muskellammende preparater uten tillatelse fra Sysselmannen. Bruk av gift eller kjemikalier til avliving er forbudt. Sysselmannen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra forbudet. 31 Alminnelige regler om høsting Høsting og sanking av egg og dun kan bare skje på de arter som departementet har bestemt i forskrift. Høsting av den enkelte art kan bare skje i det tidsrom og omfang som direktoratet fastsetter i forskrift. Det skal ikke fastsettes høstingstid innenfor artens yngle- og hekketid. Sysselmannen kan likevel gi tillatelse til egg- og dunsanking. Høsting skal skje uten unødig lidelse for viltet og uten at det oppstår fare for mennesker eller for skade på eiendom. Direktoratet gir forskrift om utøvelse av jakt, fangst og innlandsfiske, herunder om høstingsmåter og høstingsredskaper. Ved vedtak etter paragrafen her skal det legges vekt på at høstingen ikke skal påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig. 39 Fredete kulturminner Automatisk fredet er: a) faste kulturminner fra tiden før 1946; b) løse kulturminner fra tiden før 1946, når de kommer for dagen tilfeldig, ved undersøkelse, utgraving eller på annen måte. Spor etter menneskegraver av alle slag, herunder kors og andre gravmarkeringer, samt bein og beinrester i og på markoverflaten er faste kulturminner som er automatisk fredet uavhengig av alder. Det samme gjelder skjelettrester på slakteplasser for hvalross og hval, og i forbindelse med selvskudd for isbjørn. Med til et fast automatisk fredet kulturminne hører en sikringssone rundt den synlige eller kjente ytterkant, i utstrekning 100 meter i alle retninger om ikke Sysselmannen fastsetter en annen avgrensning. Løse kulturminner regnes som faste når de er knyttet til en bestemt lokalitet, jf. 3 bokstav g. Direktoratet vedtaket omfatter fast inventar (skap, ovner, mv.). Når særlige grunner tilsier det, kan også løst inventar og gjenstander medtas. I slike tilfeller må gjenstandene spesifiseres. Direktoratet kan ved vedtak frede området rundt et vedtaksfredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det.direktoratet avgjør i tvilstilfelle hva som er automatisk fredet fast eller løst kulturminne og kan oppheve fredning av bestemte kulturminner. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332).

409 (avgjørelse av søknaden) I begrunnelsen for vedtaket skal det angis hvordan en særskilt konsekvensutredning etter 59 med innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning de har hatt for avgjørelsen. I en tillatelse bør det settes vilkår som er tjenlige til å oppfylle formålet med reglene i denne lov. Det kan herunder gis vilkår om sikkerhetsstillelse for kostnader til opprydding, jf 64. Er det utarbeidet en konsekvensutredning etter 59, skal det normalt settes vilkår etter 62. Det gis underretning etter reglene i forvaltningsloven 27 til alle som har uttalt seg til søknaden eller konsekvensutredningen. 62. (overvåking og tiltak mot uforutsette virkninger) Tiltakshaveren skal i samsvar med vilkår i tillatelsen gjennomføre en regelmessig og effektiv overvåking av miljøet for å a) vurdere virkninger av pågående virksomhet, herunder verifisering av forutsette virkninger, og b) legge forholdene til rette for at uforutsette virkninger kan bli oppdaget på et tidlig tidspunkt. Dersom det under virksomheten avdekkes uforutsette virkninger, skal Sysselmannen varsles uten opphold. 63. (endring, omgjøring og bortfall av tillatelse) Sysselmannen kan endre eller trekke tilbake en tillatelse etter denne lov eller vilkårene for den, dersom a) det er nødvendig for å hindre uforutsette skadevirkninger for miljøet; b) de skadevirkninger som virksomheten har for miljøet, kan minskes uten uforholdsmessig kostnad for tiltakshaveren; c) det er nødvendig for å oppfylle internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg med hensyn til Svalbard; d) ny teknologi gjør det mulig å redusere miljøulempene vesentlig; e) tiltakshaveren overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og overtredelsen er betydelig, gjentar seg eller vedvarer; f) tjenestemenn med tilsynsmyndighet blir nektet adgang til virksomhetsområdet; g) det ikke blir stilt sikkerhet for opprydding når det er krevd etter 61 eller 64. Omgjøring kan i alle tilfelle skje når det er gått ti år siden vedtaket. Sysselmannen kan lempe på begrensninger og vilkår i en tillatelse dersom erfaring viser at det kan skje uten skadevirkninger av noen betydning for miljøet. En tillatelse som ikke er benyttet, bortfaller fem år etter at den ble gitt. 64. Opprydding Hvis en virksomhet blir nedlagt eller stanser, skal tiltakshaveren gjøre det som er nødvendig for å motvirke skade på miljøet. Kan virksomheten medføre skade på miljøet etter nedleggingen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Sysselmannen. Når en virksomhet eller deler av den opphører, skal tiltakshaveren på egen kostnad fjerne fra området alle installasjoner på overflaten, alt avfall og andre etterlatenskaper som ikke er fredete kulturminner etter kapittel V. Området skal så vidt mulig føres tilbake til sitt opprinnelige utseende. Sysselmannen kan gi pålegg om hvilke tiltak som skal utføres, herunder om behandling av forurenset grunn. Sysselmannen kan kreve at det stilles sikkerhet for kostnadene ved opprydding. Når et lokalsamfunn i et planområde skal avvikles eller fraflyttes i det vesentlige, skal den planansvarlige gi Sysselmannen melding så tidlig som mulig. Det skal utarbeides en plan for opprydding og eventuelt bevaring etter nærmere bestemmelse av sysselmannen. Den som vil starte opp virksomhet med tillatelse etter 57 eller 58 etter at den har vært stanset i mer enn to år, må gi melding om dette til sysselmannen. Sysselmannen avgjør om det må søkes om ny tillatelse før virksomheten igangsettes. Etterlatte kjøretøy, skip, fly, annet fartøy og lignende skal fjernes av eieren. Sysselmannen kan frita for plikten til opprydding etter denne paragraf. II. Forurensning og avfall 65 Alminnelige regler om forurensning Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at dette er lovlig etter loven her. Når det kan oppstå fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven, skal den ansvarlige for virksomheten som faren skriver seg fra, sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Miljøvernmyndigheten kan gi pålegg om slike tiltak. Er det inntrådt forurensning, skal den ansvarlige treffe tiltak etter reglene i Miljøgifter Ingen må slippe ut miljøgifter i miljøet. Spor av miljøgifter i vanlige utslipp fra husholdning, tjenesteyting eller annen aktivitet som medfører utslipp av tilsvarende omfang omfattes ikke av forbudet. Departementet kan på nærmere betingelser gjøre unntak fra første ledd for eksisterende næringsvirksomhet. Dersom forbudet medfører utilsiktede konsekvenser for ny næringsvirksomhet, som er funnet miljømessig forsvarlig på Svalbard, kan departementet også om nødvendig gjøre unntak for slik virksomhet. Departementet kan bestemme at visse produkter som inneholder miljøgifter ikke må innføres eller brukes på Svalbard. 67 Utslipp fra skip Ingen må slippe ut avfall i sjøen fra skip eller annet fartøy. Utslipp av rent matavfall fra småbåter eller av sanitært avløpsvann i åpen sjø, er likevel tillatt. 68 Dumping og forbrenning av avfall eller annet materiale Dumping og forbrenning av avfall eller annet materiale fra skip eller annet fartøy er forbudt. Forbudet omfatter ikke forbrenning av avfall som oppstår som følge av skipets vanlige drift og som er tillatt i henhold til forskrift 16. juni 1983 nr om hindring av forurensning fra skip (MARPOL-forskriften). Sysselmannen kan gi tillatelse i medhold av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 22 Mudring og dumping i sjø og vassdrag. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332).

410 Tilknytningsplikt til avløpsanlegg og driftsansvar Sysselmannen eller den departementet bemyndiger, kan gi pålegg om at bygninger i et planområde skal knyttes til avløpsanlegg. Departementet kan fastsette hvem som skal ha plikt til å drive avløpsanlegg med tilknyttede ledninger. 70 Akutt forurensning - beredskap og varsling Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal ha nødvendig beredskap og har plikt til å aksjonere for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av slik forurensning. Departementet kan pålegge den ansvarlige for virksomheten å legge fram beredskapsplan for godkjenning. Det kan fastsettes nærmere vilkår for godkjenning av beredskapsplanen. Med akutt forurensning forstås forurensning av betydning som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter loven her. Inntrer det akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, skal den ansvarlige straks varsle Sysselmannen. Også andre har plikt til å varsle, om det ikke åpenbart er unødvendig. Den som har beredskaps- og aksjonsplikt etter denne bestemmelsen, skal etter pålegg av den som har ansvar for den statlige beredskapen bistå med utstyr og personell ved en aksjon mot akutt forurensning. Departementet kan gi forskrift om hvem som er beredskaps- og aksjonspliktig, beredskaps- og aksjonspliktens omfang og om avgift for offentlig beredskap. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332). 71 Avfall Ingen må etterlate avfall utenfor planområdene. Sysselmannen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet. I planområdene må avfall bare tømmes eller etterlates på sted som er særskilt innrettet for det. Oppbevaring av avfall må skje slik at det ikke kan bli spredd. Ingen må innføre avfall til Svalbard. Departementet eller den departementet bemyndiger kan gi forskrift om a) tiltak for å redusere avfallsmengden, b) innlevering, innsamling, mottak, transport, sortering og behandling av avfall, c) at visse slag avfall skal gjenvinnes eller fraktes bort med sikte på gjenvinning, d) at avfall skal fraktes bort for behandling andre steder. Kostnadene ved tiltak etter tredje ledd skal bæres av den som eier eller har gitt opphav til avfallet. Sysselmannen kan gi pålegg om å utarbeide en plan for håndtering og reduksjon av avfall i de planområder som departementet fastsetter. Departementet kan fastsette hvem som skal være ansvarlig for felles innsamling og disponering av avfall i planområdet. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332). 72 Avløps- og avfallsgebyr mv. Departementet eller den departementet bemyndiger kan gi forskrift om gebyrer og årlige avgifter for tilknytning til avløpsanlegg og for innsamling og disponering av avfall. Gebyrene settes slik at de fullt ut dekker kostnadene, men samlet ikke overstiger kostnadene ved investering og drift av henholdsvis avløpsanlegg med tilknyttede ledninger, og avfallsdisponeringen. Departementet kan gi forskrift om avfallsavgift på varer som omsettes på Svalbard, og om hel eller delvis tilbakebetaling av avgiften ved retur av emballasje. III. Ferdsel 73 Alminnelige regler om ferdsel i naturen Allmennhetens rett til ferdsel gjelder også på Svalbard, med de begrensninger som følger av loven her. All ferdsel på Svalbard skal foregå på en måte som ikke skader, forsøpler eller på annen måte forringer naturmiljøet eller kulturminner eller fører til unødig forstyrrelse av mennesker eller dyreliv. 74 Forbud mot særlig belastende ferdselsformer Sysselmannen kan forby ferdselsformer eller fremkomstmidler som volder særlig belastning på naturmiljøet. For motorisert ferdsel gjelder 79 flg. 75 Ferdselsrestriksjoner i særlige områder Sysselmannen kan utenom verneområdene forby eller regulere ferdsel i avgrensete områder i hele eller deler av året når dette anses nødvendig for å beskytte naturmiljø, kulturminner, drikkevannsforsyning eller vitenskapelige undersøkelser. 76 Leiropphold Sysselmannen kan gi forskrift for leiropphold. I forskriften kan det fastsettes at det kreves tillatelse fra Sysselmannen til leir over en viss varighet eller størrelse. 77 Utrykning og tilsyn Gjennomføring av politioppgaver, samt utrykning for brannog redningstjeneste, kan om nødvendig skje uten hinder av reglene i loven her. Sysselmannen kan utføre nødvendig tilsyn uten hinder av reglene i loven her. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332). 78 Miljøavgift for tilreisende Kongen kan gi forskrift om at den som besøker Svalbard, skal betale en miljøavgift. Miljøavgiften kan ikke pålegges fastboende. Miljøavgiften går inn i Svalbards miljøvernfond. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332). 79 Alminnelige regler om motorferdsel Motorferdsel skal reguleres ut fra et samfunnsmessig helhetssyn med sikte på å verne om Svalbards naturmiljø. Motorferdsel utenom opparbeidet vei eller plass er forbudt om ikke annet er fastsatt i loven her eller i medhold av loven.

411 Motorferdsel i terrenget på barmark Motorferdsel i terrenget på bar eller tint mark kan bare finne sted a) i særskilte traseer eller til bestemte formål fastsatt av departementet i forskrift; b) når særlige hensyn foreligger og Sysselmannen har gitt tillatelse. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332). 81 Motorferdsel i terrenget på snødekt og frossen mark Motorferdsel i terrenget på snødekt og frossen mark samt på islagte vassdrag og sjøområder kan tillates a) i områder og traseer fastsatt av departementet i forskrift; b) for bestemte formål fastsatt av departementet i forskrift; c) når særlige grunner foreligger og Sysselmannen etter søknad har gitt tillatelse. Det skal fastsettes forskrift etter første ledd bokstav a der fastboende sikres en mer omfattende adgang til motorferdsel enn tilreisende. Begrensninger i fastboendes motorferdsel må være begrunnet i miljøvernbehov knyttet til Svalbard, eller i behovet for å skille motorisert og ikke-motorisert ferdsel. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 i flg. res. 20 april 2012 nr. 332). 82 Motorferdsel i vassdrag og sjø Motorferdsel i vassdrag er bare lovlig med tillatelse fra sysselmannen. Motorferdsel til sjøs kan skje i samsvar med 73 når ikke annet er fastsatt i eller i medhold av loven her. Motorferdsel med vannscooter er ikke tillatt. Departementet kan gi forskrift om forbud mot bruk av bestemte typer farkoster. Sysselmannen kan gi forskrifter om motorferdsel til sjøs, blant annet for å fastsette seilingsleder eller områder hvor det ikke kan seiles, hastighetsbegrensninger og bestemmelser om oppankring og ilandstigning. Forskriften kan skille mellom ferdsel til forskjellige formål. 82a Krav til drivstoff for motorferdsel i sjø Departementet kan fastsette forskrift om krav til drivstoffkvalitet for skip som anløper Svalbards territorialfarvann. Forskriften kan bestemme at det i en eller flere leder likevel skal være tillatt å medbringe eller benytte annet drivstoff enn det som er fastsatt. Tilføyd ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332). 83 Bruk av luftfartøyer Motorferdsel i luften kan skje i samsvar med 73 når ikke annet er fastsatt i eller i medhold av loven her. Luftfartøy må ikke lande på skip eller på land eller vann utenom landingsplass som har konsesjon eller er godkjent etter luftfartsloven. Sysselmannen kan etter søknad gjøre unntak fra første punktum. Ingen må fly nærmere enn en nautisk mil fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl. Departementet kan gi forskrift om minstehøyder for luftfartøy og om forbud mot bruk av luftfartøy til turistformål. Endret ved lov 20 april 2012 nr. 20 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 20 april 2012 nr. 332). 84 Enkelttillatelser til motorferdsel Når Sysselmannen avgjør søknader om tillatelse til motorferdsel, skal det legges vekt på formålet med søknaden, hvilken risiko for miljøulemper som den omsøkte ferdsel kan ha, og målet om en begrenset motorferdsel på Svalbard. Blir tillatelse gitt, skal det gis begrunnelse som viser hvordan disse forhold er vurdert. Tillatelsen skal begrenses i tid og sted og kan begrenses til å gjelde bestemte tilfeller. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan endres eller inndras dersom hensynet til miljøet tilsier det. 89 Opplysningsplikt Den som har eller foretar seg noe som kan påvirke miljøet på Svalbard, plikter etter pålegg fra Sysselmannen og uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som Sysselmannen trenger for å utføre sine gjøremål etter denne lov. Når særlige grunner tilsier det, kan Sysselmannen kreve at opplysninger gis av enhver som ut fører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum. 93 Gjenoppretting Den som har påvirket miljøet på Svalbard ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, skal foreta nødvendige utbedringstiltak for å motvirke ytterligere påvirkning av miljøet, og - om mulig - gjenopprette den tidligere miljøtilstand ved oppsamling, rydding, fjerning, utsetting, planering eller andre egnete tiltak. Tiltak som i seg selv kan volde miljøpåvirkning av noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke eller pålegg fra sysselmannen. Plikten til utbedring og gjenoppretting gjelder ikke i den utstrekning det i lys av kostnadene og virkningene av tiltakene, miljøvirkningen av overtredelsen og overtrederens skyld og økonomiske stilling ville være særlig urimelig. Innenfor rammen av denne paragraf kan Sysselmannen gi pålegg om hvilke utbedrings- og gjenopprettingstiltak som skal gjennomføres, herunder om avliving av levende organismer som overtredelsen gjelder, eller om tilbakeføring av levende organismer eller kulturminner til opprinnelsesstedet. 95 Erstatning Den som volder miljøskade ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, plikter å betale erstatning uten hensyn til skyld for økonomisk tap som følge av miljøskaden. Den som indirekte har medvirket til miljøskade (ved å levere varer eller tjenester, foreta kontroll eller tilsyn eller på annen måte), er likevel bare ansvarlig så langt det er utvist forsett eller uaktsomhet. Ansvaret etter første ledd omfatter også a) økonomisk tap fordi miljøskaden hindrer eller vanskeliggjør utøving av allemannsrett i næring, b) kostnader til eller tap ved rimelige tiltak for å hindre eller avbøte miljøskade eller gjenopprette miljøtilstanden, c) kostnader som noen har hatt ved å rydde opp avfall som

412 412 ble etterlatt i strid med 71. Sysselmannen kan pålegge den som ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov har voldt ikke ubetydelig miljøskade, å betale miljøerstatning til Svalbards miljøvernfond. Miljøerstatningens størrelse fastsettes ut fra de påvirkede miljøverdiers betydning, miljøskadens omfang og varighet, overtrederens skyld, øvrige sanksjoner pålagt overtrederen og omstendighetene for øvrig. Sysselmannens vedtak om miljøerstatning etter tredje ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Erstatningskravet kan også tas opp i straffesak. Blir erstatningskravet bragt inn for retten i straffesak, i sivilt søksmål eller ved klage over utleggsforretning, kan retten prøve erstatningskravet fullt ut. Vedtaket kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Underretning om vedtaket skal gi opplysning om reglene i leddet her. Paragrafen her gjelder så langt ikke annet følger av internasjonale avtaler som Norge er tilsluttet med virkning for Svalbard. Rabies på Svalbard Det første rabiesutbrudd på over 30 år ble påvist september Rabies dreper! Alle pattedyr kan rammes av rabies. Passiv overføring kan skje ved at virusholdig spytt kommer i kontakt med hudsår eller med slimhinner. Behandle derfor aldri et dødt dyr med ubeskyttede hender i et land med rabies smitte. Dette gjelder også ved flåing av dyret. Et dyr som blir nedfrosset etter avlivning for senere flåing og utstopping kan være smittefarlig. Smittefaren gjelder også deler av pelsen som kan ha blitt forurenset av spytt. Sår bør vaskes grundig med såpe og vann, og desinfiseres. Ta umiddelbar kontakt med lege og Sysselmannen ved mistanke om smitte. FØLGENDE RESTRIKSJONER GJELDER FOR OVER FØRSEL AV DYR OG DYREPRODUKTER TIL/FRA SVALBARD: TIL SVALBARD 1. Det er forbudt å innføre levende dyr til Svalbard. Unntatt fra forbudet er burfugl, kanin og smågnager fra Norge og Sverige, burfugl fra Finland og produksjonsdyr til husdyrholdet i de russiske bosettingene på Svalbard. 2. For øvrige levende dyr (unntatt hund) må søknad om dispensasjon fra forbudet sendes Statens dyrehelse tilsyn Sentralforvaltningen. Når det gjelder innførsel av hund til Svalbard skal søknad sendes Fylkes veteri næren for Troms og Finnmark. FRA SVALBARD Det er forbudt å overføre dyr og dyreprodukter fra Svalbard til fastlands-norge. Unntatt fra forbudet er: 1. Dun, fjær og egg sanket på Svalbard til privat bruk som følges av en erklæring fra Sysselmannen på Svalbard med bekreftelse på at de er sanket på Svalbard. 2. Burfugl, kanin og smågnagere som tidligere er overført fra fastlands-norge til Svalbard, og at det/de ikke har vært i kontakt med dyr av annen opprinnelse under oppholdet på Svalbard. 3. Hund og katt fra Svalbard som oppfyller alle krav til parasittbehandling og vaksinasjon for innførsel, er testet mhp rabiestiter og medfølges av en vaksinasjonsattest på skjema godkjent av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen. Skjemaet og mer utfyllende informasjon om vilkårene vil være tilgjengelige ved henvendelse til: Statens dyrehelsetilsyn Fylkesveterinæren for Troms og Finnmark Postboks 652, 9401 Harstad. Telefon For andre dyr, jakttrofeer og produkter må søknad sendes Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen, som nå er den del av Mattilsynet. PostAdresse: til Mattilsynet: Mattilsynet (+ navn på kontorsted) Felles postmottak Postboks 383, 2381 Brumunddal Forbrukertelefon: (ditt distriktskontor) Faks E-post: [email protected] Vennligst oppgi mottaker i Mattilsynet når det er kjent. Varsling om akutt forurensing Utdrag av forurensningsloven kapittel 6 og Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Akutt forurensing eller fare for akutt forurensning varsles til kystradiostasjonen (VHF/ telefon) eller til brannvesenet, telefonnummer 110. Kystradiostasjon eller brannvesenet vil viderevarsle til Kystverkets beredskapsavdeling som har døgnvakt på tlf Definisjon Med akutt forurensning menes forurensning av betyd ning som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensnings loven. Enhver annen en den ansvarlige for forurensningen har varslingsplikt, med mindre det er åpenbart unødvendig. Denne plikt gjelder også akutt forurensning fra virksomheter som har konsesjon. Varslingsplikten gjelder også ved fare for akutt forurensning. 4 Varslingsinstanser hvem som skal varsles Brannvesenet skal varsles om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning fra landbasert virksomhet. Nærmeste kystradio skal varsles ved akutt forurens ning eller fare for akutt foruensning fra fartøy. Hoved redningssentralen og Petroleumstilsynet skal varsles ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning fra virksomheter på kontinentalsokkelen. VARSLETS INNHOLD Enhver som varsler om akutt forurensning, herunder olje og

413 413 andre helse- og miljøfarlige stoffer, skal i den utstrekning det er mulig, oppgi: a. Dato og tid for observasjon. b. Utslippets posisjon. c. Vindens retning og styrke. d. Sjøens tilstand e. Antatt oljetype, mengde, utstrekning og tykkelse, og i hvilken retning oljeflaket antas å drive. f. Navn, hjemsted og nasjonalitet på fartøy som er i ferd med å foreta utslipp, og på andre fartøyer sett i nærheten. g. Om oljeprøver er tatt eller om det er foretatt foto grafering. h. Om tiltak er iverksatt for å fjerne utslippet. i. Andre opplysninger av betydning for forurensningen. VURDERING AV OLJEMENGDE PÅ SJØEN For vurdering av oljemengde på sjøen kan følgende veiledning benyttes: Oljehinnens om- Omtrentlig olje- Utseende trentlige tykkelse mengde i liter 1/1000 mm pr. km 2 0,04 50 Såvidt synlig ved særlig gode belysningsforhold. 0, Synlig som en sølvglinsende fargetone på vannflaten. 0, Første spor av farge (regnbuefarger) kan observeres. 0, Klare fargestriper (regnbuefargen er synlige 1, Fargene begynner å mørkne 2, Fargene er mørke 1 kubikkmeter råolje vil i løpet av 2 timer spre seg over ca kvadratmeter. I løpet av timer vil oljen ha spredd seg over 1 kvadratkilometer. Ved vindstille vil oljeflaket drive med strømmens retning og hastighet. Vindforholdene vil påvirke oljens drift. Generelt kan en si at oljen beveger seg i vindens retning med ca. 3 4% av vindens hastighet. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) DATO: FOR IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR I. Generelle bestemmelser 20. Levering og mottak av avfall og lasterester fra skip Fastsatt med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 1, 116 første og annet ledd, 118 og 124, jf. 3, delegeringsvedtak 12. oktober 1979 nr. 1 og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (Forurensningsloven) kapittel 5. Jf. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56i (direktiv 2000/59/EF endret ved direktiv 2002/84/EF) Formål Dette kapitlets formål er å verne det ytre miljø ved å sikre etablering og drift av tilfredsstillende mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip, og å sørge for at avfall og lasterester fra skip blir levert til mottaks ordning i havn Virkeområde Dette kapitlet gjelder a) alle norske og utenlandske skip, herunder fiskefartøy, fritidsbåter, krigsskip, militære hjelpefartøy eller andre skip som eies eller drives av den norske eller av en utenlandsk stat, som anløper norsk havn, b) alle norske havner som normalt anløpes av skip som omfattes av bokstav a. c) Avsnitt III Melding og levering av avfall og lasterester gjelder for norske skip som anløper havn innenfor EØSområdet Definisjoner I dette kapitlet betyr 1. avfall fra skip: enhver form for avfall, herunder kloakk, og andre rester enn lasterester som oppstår mens et skip er i drift, og som omfattes av vedleggene I (olje), IV (kloakk), V (søppel) og VI (utslipp til luft) til MARPOL 73/78, 1 og lasterelatert avfall som definert i retningslinjene for gjennomføringen av vedlegg V til MARPOL 73/78, 2. lasterester: rester av lastematerialer i lasterom eller tanker etter at lossing og rengjøring er avsluttet, herunder også restmengder og søl ved lasting/lossing, 3. skip: enhver type sjøgående fartøy som opererer i det marine miljø, inklusive hydrofoilbåter, luftputefartøyer, undervannsfartøyer og flytende innretninger, 4. fritidsbåt: enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet, 5. havn: et sted eller geografisk område som er utstyrt med innretninger og utstyr som gjør det mulig å motta skip, inkludert fiskefartøy og fritidsfartøy, 6. norsk havn: havn som er undergitt norsk jurisdiksjon, herunder på Svalbard og Jan Mayen, 7. EØS-område: i denne forskriften skal en henvisning til EØS-området også gjelde som en henvisning til Svalbard og Jan Mayen, 8. havneansvarlig: privat havneeier, havnestyret eller kommunen, 9. mottaksordning: enhver innretning som er egnet til å motta avfall eller lasterester fra skip. Dette inkluderer stasjonære innretninger, så vel som flytende og mobile enheter, 10. rutegående skip: skip som transporterer passasjerer eller last mellom bestemte steder eller bestemte strekninger, til fastsatte tider. Endret ved forskrifter 24 jan 2006 nr. 119, 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007). 1 Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip med senere endringer Ansvar Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her.

414 414 Havneansvarlig skal sørge for at bestemmelsene i dette kapittelet blir fulgt, slik det fremgår av den enkelte paragraf. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007) Etablering og drift av mottaksordninger Havneansvarlig skal ut fra behovet for levering, sørge for etablering og drift av mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip i havnen. Mottaksordningene skal være tilstrekkelige til å dekke et normalt behov for levering i havnen, uten at skipene forsinkes unødig. For mottak av avfall og lasterester som er å betrakte som farlig avfall i henhold til 11-4 i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall, gjelder dette kapitlets bestemmelser i vedlegg III Avfallsplaner og rapportering Havneansvarlig plikter å sørge for at avfallet blir mottatt og viderehåndtert i henhold til en hensiktsmessig plan, som skal utarbeides i samråd med berørte parter. Planen skal oversendes Fylkesmannen første gang innen 1. juli 2004 og deretter ved betydelige endringer i havnen, og være i henhold til dette kapitlets bestemmelser i vedlegg I, og i henhold til gjeldende bestemmelser for avfallshåndtering. Slike avfallsplaner kan utarbeides i en regional sammenheng, under forutsetning av at behovet for og tilgangen til mottaksordninger spesifiseres for hver enkelt havn. Havneansvarlig plikter videre å rapportere til Fylkesmannen om mottaksordninger i havnen, inkludert deres beliggenhet, kapasitet og tilgjengelige innretninger, samt andre forhold av betydning. III. Melding og levering av avfall og lasterester 20-7 Meldeplikt Skipsføreren på alle skip som er underveis til en havn innenfor EØS-området, unntatt rutegående skip og fritidsbåter godkjent for høyst 12 personer, skal gi melding om levering av avfall og lasterester i havnen til havneansvarlig eller den han utpeker a) minst 24 timer før anløp, dersom anløpshavnen er kjent, b) så snart anløpshavnen er kjent, dersom denne opplysningen først er tilgjengelig mindre enn 24 timer innen anløp, eller c) senest ved avgang fra foregående havn, dersom reisen varer mindre enn 24 timer. Melding skal gis i henhold til bestemmelsene i vedlegg II til dette kapitlet, og opplysningene skal oppbevares om bord i det minste til neste anløpshavn, og skal kunne forevises Sjøfartsdirektoratet. Skip med hyppige anløp innenfor 24 timer og skip som anløper havner hvor det ikke betales kaiavgift, skal gi melding til den havnen hvor avfall skal leveres. Dersom skipets neste anløpshavn befinner seg utenfor de nordiske landene, skal utfylt melding foreligge på engelsk Plikt til å levere avfall og lasterester Skipsfører skal sørge for at avfall og lasterester fra skipet blir levert til mottaksordning i havn før avgang, med mindre det fremgår av opplysningene som er gitt i henhold til 20-11, at det er avsatt tilstrekkelig lagringskapasitet for avfall og lasterester fra skipet inntil det blir levert til mottaksordning. For oljeholdig avfall skal det være en restkapasitet på minst 75% av totalkapasiteten. Rederiet og skipsføreren er ansvarlig for betaling av gebyr fastsatt etter avsnitt IV Finansiering av mottaksordninger. Dersom det er gode grunner til å tro at tilstrekkelige mottaksordninger ikke er tilgjengelige i den planlagte leveringshavnen, eller dersom denne er ukjent, kan Sjøfartsdirektoratet pålegge skipet å levere avfall eller lasterester før avgang, eventuelt holde skipet tilbake til avfall og lasterester er levert. Dersom det finnes klare bevis for at et skip har forlatt havnen uten at kravene i første ledd er oppfylt, skal Sjøfartsdirektoratet informere rette myndighet i neste anløpshavn om dette. Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007). IV. Finansiering av mottaksordninger Avfallsgebyrer Omkostningene forbundet med mottak og videre håndtering av avfall fra skip, skal dekkes ved innkreving av avfallsgebyrer fra de skip som anløper havnen. Gebyr som nevnt skal innkreves uavhengig av om det leveres avfall fra skipet til mottaksordningen. Gebyr for lasterester kan likevel ikke innkreves med mindre lasterester blir levert. Gebyret skal differensieres ut fra tilbudet av mottaksordninger. Gebyrets størrelse fastsettes av havneansvarlig og skal ikke overstige omkostningene forbundet med mottaksordningene for de enkelte fartøysgrupper i havnen. Gebyret kan innkreves av havneansvarlig for hvert anløp eller som årsgebyr, sesonggebyr eller liknende. Fritidsbåter godkjent for høyst 12 personer og fiskebåter skal ikke avkreves gebyr ved anløp, med mindre de også plikter å betale havneavgift eller annet gebyr for leie av kaiplass. Når det ikke betales gebyr ved anløp, kan det avkreves betaling ved levering av avfall. I tilfelle som angitt i siste ledd kan det innkreves tilleggsgebyr Beregning av gebyret Gebyr for oljeavfall skal beregnes på grunnlag av skipets bruttotonnasje eller på grunnlag av skipets ytre mål, på tilsvarende måte som for de ordinære havneavgiftene, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn. Gebyr for lasterester skal beregnes på grunnlag av type og mengde rester som leveres. Gebyr for levering av kloakk skal beregnes på grunnlag av antall personer som skipet har tillatelse til å transportere eller antall besetningsmedlemmer, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn. Gebyr for søppel skal beregnes på grunnlag av antall personer som skipet har tillatelse til å transportere eller antall besetningsmedlemmer, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn. Gebyr for rutegående skip og andre skip med hyppige anløp kan beregnes særskilt, blant annet på grunnlag av hvilke mengder avfall som kan forventes levert til havnen fra skipet. Tilleggsgebyr kan innkreves for skip som ikke overholder meldeplikten i 20-7, dersom leveringen medfører merkostnader for havnen. Tilleggsgebyr kan dessuten innkreves for skip som leverer særdeles store mengder avfall, sett i forhold til skipets størrelse, type og seilingstid. Tilleggsgebyret skal fastsettes som et prosentvis tillegg.

415 415 Våre produkter handler om lokalkunnskap og sikkerhet for alle som ferdes på sjøen En godt planlagt seilas betyr økt sjøsikkerhet. Bruk våre offisielle sjøkart, tidevannstabeller og «Den norske los» til å gjøre deg kjent i området du skal seile. Hold dine sjøkart oppdatert. Rettelser finner du i «Etterretninger for sjøfarende» som gis ut hver fjortende dag. Alle utgavene finner du på våre nettsider. Kundesenter tlf kartverket.no Produkter bakside Norsk fiskaralmanakk.indd 1 11/1/ :46:17 AM

416 416 Den som ser fisken først, får den Klart du skal ha Furuno Markedets lengste rekkevidde Avansert svinger gir ypperlig oppløsning Optimalt vertikalsnitt Tilt til 90 Valgfri 360 eller 180 vifte FSV-84 SONAR I sum får du kvaliteten, påliteligheten og brukervennligheten som Furuno er kjent for. Les mer på

417 417

418 418 Bli fast leser av Fritidsbåteiere i nord fortjener sitt eget båtmagasin Tegn abonnement på

419 419 PROPULSION SCANA PROPULSION SERVICE WORLD WIDE SUPPORT Scana Propulsion Service Rask respons, sikkerhet og driftspålitelighet er vår høyeste prioritet. Våre tjenester: Mekanisk service Automasjon service Rekondisjoneringstjenester Opplæring Scana Propulsion Service, Hamnegata 24, Postboks 205, N-6101 Volda, Norge. Tlf: , Emergency tlf: Vi utfører og service og oppgradering på: Komplekse, modulbaserte reduksjonsgir CP & FP propellere Tunneltrustere Fjernstyringssystem Malene S Owner Skårungen AS Gear / Ratio ACG950K / 4.29 Shipyard Celiktrans Shipyard PTO / PTI S680 Turkey Year Built 2012 Propeller CP95 Design Sawicon Nozzle Scana 19A Class DNV RC System Scana Neptune II Engine MAK / 9M32C Power 5720kW (incl. boost) STX OSV FV 01 (x3) Owner Aker Seafood ASA Gear / Ratio AG680 / 6.40 Shipyard STX OSV Shipyard PTO / PTI N/A Romania Year Built 2013 Propeller CP75 Design STX FV 01 Nozzle Scana HE Class DNV RC System Scana Neptune II Engine Electric Power 2x 2200kw Straumberg Owner Straumberg AS Gear / Ratio ACG680 / 5.62 Shipyard Larsnes Mekanisk - Verksted AS, Norway PTO / PTI PF550/1C Year Built 2013 Propeller CP68 / 3000 / 160 Design SK-3100V Skipskompetanse Nozzle Scana 19A Class DNV RC System Scana Neptune II Engine Yanmar / 6EY22AW Power 2170kW (incl. boost)

420 420 For kystens verdier Tlf

421 421 Kapittel 12 Petroleumsvirksomhet Balderfeltet Dansk sikkerhetssone Draugen Ekofiskområdet Erstatningskrav/kompensasjon for tap Gullfaks-området Heidrunfeltet Kompensasjon for tapt fangsttid Njordfeltet Nornefeltet Seismisk fartøy på norsk sokkel Statfjord A Statfjord B Statfjord C Troll B Åsgardfeltet

422 422 Forskrift til lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet kapittel 8 om erstatning til fiskere DATO: FOR DEPARTEMENT: OED (Olje- og energidepartementet) IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift til petroleumsvirksomhetsloven kap 8 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder for behandling av erstatningskrav som fremmes som følge av beslagleggelse av fiskefelt i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (loven) 8-2, forurensning av avfall i medhold av loven 8-3 og skader som følge av innretninger i medhold av loven Nemnd for behandling av krav Krav som følge av beslagleggelse av fiskefelt etter loven 8-2 behandles av en nemnd bestående av en representant fra Fiskeridirektoratet, en representant fra Oljedirektoratet og et medlem som fyller kvalifikasjonene til dommer, jf. lov 13. august 1915 nr og 54. Nemnden skal behandle et krav etter loven 8-2 innen fire måneder fra det tidspunkt kravet kom frem til nemndens sekretariat, jf. 7. I særlige tilfeller kan nemnden bestemme at saksbehandlingstiden kan forlenges. Krav som følge av forurensning og avfall etter loven 8-3 og skadevoldende innretninger etter loven 8-5 behandles av en nemnd bestående av en representant for fiskeriorganisasjonene, en representant for selskaper med tillatelse etter loven 3-3 og et medlem som fyller kvalifikasjonene til dommer, jf. lov 13. august 1915 nr og 54. Medlemmet med dommerkompetanse er nemndens leder. Nemndens avgjørelser fattes ved flertallsvedtak. 3. Klagenemnd Vedtak fattet av nemnd som nevnt i 2 kan påklages innen 2 måneder til en klagenemnd bestående av en representant for henholdsvis Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet, fiskeriorganisasjonene og selskaper med tillatelse etter loven 3-3 samt et medlem som fyller kravene til dommer. 2 fjerde ledd og femte ledd får tilsvarende anvendelse. 4. Oppnevning av nemnd og klagenemnd Nemndene nevnt i 2 og 3 oppnevnes av Kongen for to år av gangen. Det oppnevnes et varamedlem for hvert medlem. 5. Bevisvurdering for solidaransvar etter loven 8-4 Ved bevisvurdering etter bestemmelsen om solidaransvar etter petroleumsloven 8-4 skal det særlig legges vekt på: a) den skadevoldende gjenstandens art, hvis dette kan bringes på det rene, b) posisjon for skadehendingen (forlatt borefelt eller supplybåtrute), c) skaden eller skadens art, d) skadehendingens forløp, e) erfaring fra tidligere fiske i området, og f) rapporter om foretatte kontroller fra Oljedirektoratet. 6. Erstatningskrav Krav om erstatning fremmes på nærmere fastsatt skjema. Kravet sendes via Fiskeridirektoratets regionkontorer til nemndens sekretariat. 7. Sekretariat Sekretariatet for nemndene tilligger Fiskeridirektoratet. 8. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 27. juli 1990 nr. 628 til petroleumsloven kap VI om erstatning til fiskere. FOR nr 700: Forskrift om kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomhet DATO: FOR DEPARTEMENT: OED (Olje- og energidepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 8 IKRAFTTREDELSE: ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge KORTTITTEL: Forskrift om kompensasjon for tapt fangsttid 1. Virkeområde og definisjoner Denne forskrift gjelder statlig kompensasjon til norske fiskere for tapt fangsttid i forbindelse med lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomheten. Med norske fiskere menes i denne forskrift personer registrert i fiskermanntallet og eiere av fartøy innført i registeret over merkepliktig norske fiskefarkoster. Med skrap menes i denne forskrift gjenstander av metall, betong, plast e.l. som er mistet, etterlatt eller kassert, herunder flytende gjenstander.

423 423 Kompensasjonsordningen gjelder for Norges økonomiske sone og for fiskevernsonene ved Svalbard og Jan Mayen. 2. Statlig kompensasjon Norske fiskere kan søke staten om kompensasjon for tapt fangsttid i forbindelse med lokalisering (merking), opptak og ilandbringelse av skrap fra havbunnen som fiskefartøy har fått i fangstredskapet og drivende gjenstander i sjøen. Kompensasjon kan gis dersom skrapet kan være til fare for sikkerheten til sjøs, til hinder for fiske eller kan føre til vesentlig skade på fiskeredskap. Kompensasjon kan bare gis dersom skrapet ikke stammer fra petroleumsvirksomheten. Det kan også søkes om kompensasjon for tapt fangsttid i de tilfeller der fiskefartøy må vente på hjelpefartøy fordi det ikke selv er istand til å få skrapet om bord. Petroleumsloven 8-3 tredje og femte ledd gjelder tilsvarende. 3. Nemnd Søknad i medhold av 2 behandles av en nemnd bestående av en representant fra Fiskeridirektoratet, en representant for fiskeriorganisasjonene og et medlem som fyller kvalifikasjonskravene til dommer, jf. lov 13. august 1915 nr og 54. Lederen og representanten for fiskeriorganisasjonene i nemnd oppnevnt etter 2 i forskrift 12. desember 2008 nr til petroleumsloven kapittel 8 om erstatning til fiskere, kan også oppnevnes som medlem av nemndens leder som nevnt i 1. ledd. Medlemmet med dommerkompetanse er nemndens leder. Nemndens avgjørelser fattes ved flertallsvedtak. 4. Klagenemnd Vedtak fattet av nemnd som nevnt i 3 kan påklages innen to måneder til en klagenemnd bestående av en representant for henholdsvis Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet, fiskeriorganisasjonene og selskaper med tillatelse etter petroleumsloven 3-3 samt et medlem som fyller kvalifikasjonskravene til dommer. De samme medlemmer som oppnevnes som klagenemnd etter 3 i forskrift 12. desember 2008 nr til petroleumsloven kapittel 8 om erstatning til fiskere kan også oppnevnes som klagenemnd etter denne forskrift. 3 tredje og fjerde ledd får tilsvarende anvendelse. 5. Oppnevning av nemnd og klagenemnd Nemndene nevnt i 3 og 4 oppnevnes av Kongen for to år av gangen. Det oppnevnes et varamedlem for hvert medlem. 6. Søknad om kompensasjon Søknad om kompensasjon fremmes på nærmere fastsatt skjema. Søknaden sendes via fiskerisjefen i vedkommende distrikt til nemndens sekretariat innen to måneder etter at tapet oppsto. 7. Erstatningsutmåling Ved utmåling av kompensasjonsbeløpet gjøres fullt fradrag for erstatning, forsikringsytelser m.m. som skadelidte har fått eller vil få på grunn av hendingen. Ved beregningen av kompensasjon for fangsttapet skal det tas hensyn til fartøyets fangstevne og fangstresultat i tiden rundt skadehendingen, utregnet etter gjeldende råstoffpriser. Hvis fartøyet må avbryte turen og gå til lands, skal det også tas hensyn til utlosset kvantum. 8. Sekretariat Sekretariatet for nemndene tilligger Fiskeridirektoratet. 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 27. juli 1990 nr. 627 om kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomhet. Utstyr til fiskeri og oppdrett Norskprodusert notlin 5936 Manger - Tel: Fax: Mail: [email protected] Over 100 års skipskompetanse, utvikling og erfaring har gjort oss til et av kystens best renommerte skipsverft. Vi har høy kompetanse innenfor områdene reparasjon, vedlikehold og ombygging. Verftet har i alle disse år

424 424 Sikkerhetssoner Dansk sikkerhetssone Det er forbudt for skip å oppholde seg i eller seile gjennom dansk sikkerhetssone ved oljeutvinningsanlegg på «Danfeltet». Sikkerhetssonen er opprettet omkring følgende anlegg: 1. Plattform (A). Posisjon ,4 nord, ,5 øst 2. Plattform (D). Posisjon ,4 nord, ,2 øst 3. Plattform (E). Posisjon ,1 nord, ,6 øst 4. Behandlingsplattform (B). Posisjon ,5 nord, ,4 øst 5. Avbrenningsplattform (C). Posisjon ,8 nord, ,5 øst. 6. Fortøyningsbøye. Posisjon ,6 nord, ,5 øst. 7. En oljerørledning som via koordinatene (1) : ,8 nord, ,5 øst. (2) : ,7 nord, ,0 øst. (3) : ,4 nord, ,5 øst. fører fra innvinningsplattformen (E) til behandlingsplattformen og herfra i en rett linje til fortøyningsbøyen. Sikkerhetssonen har en utstrekning på 500 meter fra de angitte posisjoner, samt fra ethvert punkt på de nevnte linjer mellom innvinningsplattform (E) og behandlingsplattformen, og mellom behandlings-plattformen og fortøyningsbøyen. Tillatelse til å foreta fiskeri eller havforskning i sikkerhetssonen kan gis av den danske fiskeriminister. Overtredelse straffes med bøter. Bestemmelser om sikkerhetssoner er fastsatt i lov 29. november 1996 nr 72 om petroleumsvirksomhet 9 3, og i forskrift om sikkerhetssoner mv av Av innholdet i bestemmelsene kan følgende fremheves: Rundt og over innretninger for leteboring og utvinning, utnyttelse og transport av petroleum, unntatt rørledninger og kabler, skal det være en sikkerhetssone. Rundt og over innretninger for undersøkelse, og rundt og over undersjøiske innretninger, med unntak av rørledninger og kabler, kan departementet opprette sikkerhetssone. Sikkerhetssone skal være på 500 meter regnet fra innretningens ytterpunkter, med mindre Kongen fastsetter noe annet. Uvedkommende fartøy, luftputefartøy, luftfartøy, fiskeredskaper eller andre gjenstander må ikke befinne seg i sikkerhetssone. Departementet kan bestemme at fiskefartøy likevel kan fiske i sikkerhetssone eller område med begrensninger, dersom slikt fiske kan skje uten å true sikkerheten eller hindre utøvelsen av petroleumsvirksomheten.

425 425 Forbud mot oppankring/fiske ved oljeinstallasjoner Gullfaks-området Forskriftene får anvendelse i et område innenfor de eksisterende sikkerhetsssone rundt Gullfaks A-plattformen og tilhørende lastebøye, og i området mellom disse, avgrenset av to tilnærmet parallelle linjer tangentielt på sikkerhetssonene, samt i et område innenfor sikkerhetssone rundt de fem havbunnsbrønnene A-1H, A-2AH, A-3H, A-4H og A-5H, og i området mellom disse og Gullfaks A-plattformen, avgrenset ved to linjer som er de ytre tangentene til sikkerhetssone rundt henholdsvis Gullfaks A og brønn A-5H i sør, og Gullfaks A og brønn A-3H i nord Ø ,292 Ø Statfjord «B»-Lastebøye N ,438 N Ø ,783 Ø Innenfor det området som er nevnt forbys all ugrunnet oppankring, samt fiske med trål, ringnot, snurrevad og annet redskap som er egnet til å skade installasjoner på eller over havbunnen. UTM Geografiske koordinater kordinater Gulfaks A plattformen ,7 N ,982 N ,0 Ø ,935 Ø Gullfaks A-laksebøye SPM ,6 N ,780 N ,4 Ø ,026 Ø A-1H havbunnsbrønn ,2 N ,729 N ,2 Ø ,512 Ø A-2AH havbunnsbrønn ,3 N ,488 N ,5 Ø ,428 Ø A-3H havbunnsbrønn ,1 N ,259 N ,3 Ø ,259 Ø A-4H havbunnsbrønn ,2 N ,532 N ,5 Ø ,470 Ø A-5H havbunnsbrønn ,5 N ,127 N ,9 Ø ,432 Ø Innenfor de områdene som er spesifisert forbys all ugrunnet oppankring, samt fiske med trål, ringnot, snurrevad og annet redskap som er egnet til å skade installasjoner på eller over havbunnen. 1 Forskriftens anvendelsesområde a) Et område rundt havbunnsbrønn A-9H med 500 m i radius målt fra innretningens ytterpunkter. b) et område mellom område som nevnt i a) og henholdsvis sikkerhetssonen rundt Gullfaks A plattformen og område med forbud mot fiske og oppankring mellom Gullfaks A og lastebøye SPM 1, avgrenset av en linje trukket tangentialt mellom ytterkant av område som nevnt i a) nordre side og sikkerhetssonen rundt Gullfaks A nordre side, og en linje trukket tangentialt mellom ytterkant av område som nevnt i a) sydlige side og sikkerhetssonen rundt Gullfaks A sydlige side. c) et område mellom sikkerhetssonen rundt Gullfaks B plattformen og tidligere opprettet område med forbud mot fiske og oppankring, avgrenset av en linje trukket tangentialt mellom sikkerhetssonen rundt Gullfaks B nordvestre side og sikkerhetssonen rundt lastebøye SPM 1 sydøstlige side, og en linje trukket tangentialt mellom sikkerhetssonen rundt Gullfaks B østre side og område med 500 m radius rundt havbunnsbrønn A-3H vestre side. 2 Innenfor de områdene som er nevnt i 1 forbys all ugrunnet oppankring, samt fiske med trål, ringnot, snurrevad og annet redskap som er egnet til å skade innstallasjoner på eller over havbunnen. 3 Overtredelse av denne forskrift straffes i henhold til forskrift om sikkerhetssoner m.v Fra denne forskrifts ikrafttredelse endres sikkerhetssonen rundt havbunnsbrønn A-9H til område med forbud mot fiske og oppankring, jf. 1 bokstav a). Statfjord C Forskriftene får anvendelse i et område innenfor de eksisterende 500 meters sikkerhetssoner rundt Statfjord C-plattformen med tilhørende lastebøye, og i området mellom disse, avgrenset av to parallelle linjer tangentielt på sikkerhetssonene. UTM Geografiske koordinater kordinater Statfjord C-Plattform N ,696 N Ø ,151 Ø Statfjord C-Lastebøye N , 80 N Ø , 80 Ø Innenfor det området som er nevnt forbys all ugrunnet oppankring, samt fiske med trål, ringnot, snurrevad og annet redskap som er egnet til å skade installasjoner på eller over havbunnen. Draugen Forskriften får anvendelse i et område rundt/over to vann injeksjonsmanifold på Draugen-feltet, angitt som en sirkel med radius 500 meter målt fra innretningens senter. UTM Geografiske koordinater kordinater Nordlige vanninjeksjons N N manifold: Ø Ø Sørlige vanninjeksjons N N manifold: Ø Ø Innenfor området som angitt, forbys all ugrunnet oppankring, samt fiske med trål, ringnot, snurrevad og annet redskap som er egnet til å skade innretningene på eller over havbunnen. Denne forskrift trer i kraft fra det tidspunkt Departementet bestemmer.

426 426 Troll B Forskrift om område med forbud mot oppankring og fiske rundt Troll B-plattformen. Fastsatt ved kgl. res. 11. august 1995 med hjemmel i forskrift av 9. oktober 1987 nr. 810 om sikkerhetssoner m.v. 9 første ledd. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet. 1 Forskriften får anvendelse i fire områder rundt ankerlinesystemet til Troll B-plattformen på Troll Olje provins med følgende koordinater: Område I: Område II: Område III: Område IV: N N N N E E E E N N N N E E E E N N N N E E E E N N N N E E E E N N N N E E E E Innenfor området som angitt i 1 forbys all ugrunnet oppan k ring, samt fiske med bunnredskaper som bunn trål og snurrevad. 3 Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes etter lov 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet 66, jf. forskrift om sikkerhetssoner m.v Forskriften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Heidrunfeltet Forskrift om område med forbud mot oppankring og fiske på Heidrunfeltet. Fastsatt ved kgl. res. 13. juli 1995 med hjemmel i forskrift av 9. oktober 1987 nr. 810 om sikkerhetssoner m.v. 9 første ledd. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet. 1. Forskriften får anvendelse på området over Direkte Skyttel Lastesystem på Heidrunfeltet. Området er formet som en oval, definert av to sirkler med radius på 1200 meter. Sirklene er bundet sammen av de to parallelle linjer som tangerer omkretsen til begge sirklene. De to sirklene har følgende koordinater: 1. UTM ,7 N ,981 N ,9 Ø ,590 Ø 2. UTM ,7 N ,016 N ,9 Ø ,124 Ø 2 Innenfor området som angitt i 1 forbys all ugrunnet opp ankring, samt fiske med bunnredskap som bunntrål og snurrevad. 3 Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes etter lov 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet 66, jf. forskrift av 9. oktober 1987 nr. 180 om sikkerhetssoner m.v Denne forskrift trer i kraft straks. Nornefeltet 1 Forskriften får anvendelse på to grupper av brønnrammer på Nornefeltet, samt langs traséene for feltinterne rørledninger og kabler. Det nordlige området omfatter en sirkel med radius på 550 meter rundt to brønnrammer og en rørledningskorridor med bredde 1050 meter inn mot sikkerhetssonen. Det sørlige området omfatter en sirkel med radius på 600 meter rundt tre brønnrammer og en rørledningskorridor med bredde 1250 meter. Områdene har følgende koordinater: Senter sikkerhetssone: E N Senter nordlige område: E N Senter sørlige område: E N Koordinater for ytre avgrensning av områdene: UTM- Geografiske koordinater koordinater Ø N 8 2' 44,60" Ø 66 1' 4,14 " N Ø N 8 2' 46,90" Ø 66 1' 41,81 " N Ø N 8 5' 0,64" Ø 66 2' 1,48 " N Ø N 8 5' 10,32" Ø 66 2' 23,18 " N Ø N 8 5' 7,81" Ø 66 2' 46,99 " N Ø N 8 5' 25,62" Ø 66 2' 54,44 " N Ø N 8 6' 47,26" Ø 66 2' 35,81 " N Ø N 8 7' 31,56" Ø 66 2' 10,35 " N Ø N 8 6' 10,41" Ø 66 1' 36,26 " N Ø N 8 5' 21,96" Ø 66 0' 36,26 " N Ø N 8 3' 46,57" Ø 66 0' 35,48 " N Endret ved forskrift 29 mai 1996 nr Innenfor de områder som er angitt i 1 forbys all ugrunnet oppankring, samt fiske med bunnredskaper som bunntrål og snurrevad. 3 Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes etter lov 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet 66, jf forskrift om sikkerhetssoner mv 15. Ekofiskområdet Forskriftene får anvendelse i området innenfor rette linjer trukket gjennom koordinatene for følgende installasjoner på Ekofiskfeltet, og i en 500 meters sone rundt det spesifiserte område.

427 427 A-plattformen N Ø B-plattformen N Ø Lastebøye SBM II N Ø Lastebøye SBM I N Ø Innenfor det området som er spesifisert og i en 500 meters sone rundt, forbys all ugrunnet oppankring, samt fiske med trål, ringnot, snurrevad og annet redskap som er egnet til å skade installasjoner på eller over havbunnen. Statfjord A Forskriftene får anvendelse i et område innenfor de eksisterende 500 meters soner rundt Statfjord A-plattformen med tilhørende lastebøye (ALP), og i området mellom disse, avgrenset av to parallelle linjer tangentialt på sikkerhetssonene. Statfjord «A»-plattformen N Ø Statfjord «A» ALP: N Ø Innenfor det området som er nevnt forbys all ugrunnet oppankring, samt fiske med trål, ringnot, snurrevad og annet redskap som er egnet til å skade installasjoner på eller over havbunnen. Statfjord B Forskriftene får anvendelse i et område innenfor de eksisterende 500 meters sikkerhetssoner rundt Statfjord Bplattformen med tilhørende lastebøye, og i området mellom disse, avgrenset av to parallelle linjer tangentielt på sikkerhetssonene. Unntatt er likevel den del av området som faller utenfor norsk sektor. UTM koordinater Geografiske kordinater Statfjord «B»-Plattform N ,884 N N ,09 N Ø ,75 Ø N ,00 N Ø ,30 Ø N ,97 N Ø ,82 Ø UTM koordinater. UTM sone 32, SM 9 Ø - ED50. Balderfeltet Forskrift om område med forbud mot opp ankring og fiske på Balderfeltet. Fastsatt ved kgl.res. 6. desember 1996 med hjemmel i lov av 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet 47 første ledd, jf. forskrift av 9. oktober 1987 om sikkerhetssoner m.v. 9 annet ledd. 1 Denne forskriften får anvendelse rundt/over 4 grupper av undervannsinnretninger på Balderfeltet. Områdenes utstrekning fremkommer som en sirkel med radius 500 meter og senter i følgende koordinater: Område A, vest av UTM: Ø produksjonsinnretning N Geografisk: ,4703 Ø ,2985 N Område B, sør-vest av UTM: Ø produksjonsinnretningen Geografisk: N ,8970 Ø ,2065 N Område C, sør-øst av UTM: Ø produksjonsinnretning N Geografisk: ,4857 Ø ,2131 N Område D, nord-øst av UTM: Ø produksjonsinnretning N Geografisk: ,4531 Ø ,0820 N 2 Innenfor område som angitt i 1 forbys all ugrunnet oppankring, samt fiske med bunnredskaper som bunntrål og snurrevad. 3 Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrfit straffes etter lov av 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet 66, jf. forskrift av 9. oktober 1987 nr. 810 om sikkerhetssoner Denne forskrift trer i kraft straks. Åsgardfeltet Forskrift om område med forbud mot oppankring og fiske på Åsgardfeltet. Fastsatt ved kgl. res. 29. mars 1996 med hjemmel i forskrift av 9. oktober 1987 nr. 810 om sikkerhetssoner m.v. 9 annet ledd. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet. 2 Innenfor området som er angitt i 1 skal det være forbod mot all ugrunna oppankring, samt fiske med bunnreiskap som bunntrål og snurrevad. 3 Forsettleg eller uaktsom brot av denne forskrift straffast etter lov 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet 66, jf forskrift om sikkerhetssoner Forskriften trer i kraft 15. april 1997, og opphører når departementet bestemmer.

428 428 1 Forskriften får anvendelse på 16 undervannsinnretninger fordelt på tre områder på Åsgardfeltet. Oljedirektoratet gis myndighet til å fastsette de endelige koordi nater når disse foreligger1). Koordinatene vil bli lokalisert innenfor følgende område: Smørbukk Sør: Blokk: 6506/12 Smørbukk: Blokk: 6506/ /11 Midgard: Blokk: 6507/ /2 2 Innenfor området som vil bli endelig fastlagt av Oljedirek toratet forbys oppankring og fiske med bunnredskaper som bunntrål og snurrevad. 3 Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes etter lov 22. mars 1985 nr. 11 om petrole umsvirksomhet 66, jf. forskrift om sikkerhets soner m.v Forskriften trer i kraft fra den tid Oljedirektoratet bestemmer. 2) 1) Innretningenes endelige betegnelser og posisjoner er: Undervanns- UTM Geografiske innretning koordinater koordinater P ,0 N ,8 N ,0 Ø ,6 Ø L ,0 N ,0 N ,0 Ø ,0 Ø K ,0 N ,3 N ,0 Ø ,6 Ø G ,1 N ,6 N ,8 Ø ,3 Ø Forskriften får anvendelse i et område innenfor en sirkel med radius 500 meter fra de angitte koordinater. 2 ) Trådde i kraft 1. mars Njordfeltet Mellombels forskrift om område med forbod mot oppankring og fiske på Njordfeltet. Fastsett ved kgl.res. 11. april 1997 med heimel i forskrift av 9. oktober 1987 nr. 810 om sikkerhetssoner m.v. 9 første ledd. Framja av Kommunal- og arbeidsdepartementet. 1 Forskriften skal gjelda for forankringssystemet til høvesvis produksjonsplattforma og lagerinnretninga på Njordfeltet. Utstrekninga av området framgår av vedlagde koordinater. Ytterpunkter UTM Geografisk N ,35 N Ø ,56 Ø N ,99 N Ø ,23 Ø N ,29 N Ø ,00 Ø N ,37 N Ø ,43 Ø N ,12 N Ø ,49 Ø N ,18 N Ø ,44 Ø N ,59 N Ø ,31 Ø Seismisk fartøy på norsk sokkel Bestemmelsene om fiskerikyndig person ombord finnes i forskrift for ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (ressursforskriften), fastsatt av Oljedirektoratet 18. juni Bestemmelsenes formål er bl.a. å ivareta fiskeri interessene i områder hvor det foregår seismisk aktivitet. Det fremgår av forskriften at seismisk fartøy skal holde seg i forsvarlig avstand fra fartøyer som driver fiske og fra faststående og flytende fiskeredskap. Særlig aktsomhet skal utvises når større ansamlinger av fiskefar tøyer observeres. Opplysninger om seismiske undersøkelser blir pu bli sert over NRK-radio, og i avisene «Fiskaren» og «Fiskeribladet». I tillegg sendes for tiden de samme opplysningene til Fiskeri direktoratet, Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes forbund og Sogn og Fjordane Fiskarlag. Utstyr til fiskeri og oppdrett Norskprodusert notlin 5936 Manger - Tel: Fax: Mail: [email protected]

429 429 Kapittel 13 Administrasjoner Gjelder Administrasjoner, aktuelle Administrasjoner, aktuelle Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Fiskeri-og kystdepartementet Havforskningsinstituttet Hovedredningssentralen Kystverket Norges Fiskarlag Radioinspeksjonen Sjøfartsdirektoratet

430 430 Administrasjoner Fiskeri- og kystdepartementet Adresse: Postboks 8118 Dep., 0032 Oslo. Besøk: Grubbegt. 1, Oslo. Telefon: Telefaks: E-post: Informasjonsenheten Avdeling for kystforvaltning Seksjon for forvaltning og sjøtransport Seksjon for sjøsikkerhet og navigasjonssystemer Forsknings- og innovasjonsavdelingen Ressurs- og havavdelingen Ressursseksjonen Havmiljøseksjonen Seksjon for fiskeriøkonomi og struktur Havbruks- og markedsaavdelingen Administrasjonsenheten Dokumentasjons- og IT-seksjonen Personalseksjonen Fiskeridirektoratet Besøk: Strandgaten 229 Tlf Telefaks: Adresse: Postboks 185, 5804 Bergen. E-post: Internett: NB! Merk forsendelsen med tilhørende Region/avdeling. Fiskeridirektør Liv Holmefjord Kommunikasjonsstaben Kommunikasjonssjef Olav Lekve Administrasjonsavdelingen Direktør Rolv Behrens Kyst- og havbruksavdelingen Direktør Jens Christian Holm Ressursavdelingen Direktør Aksel R. Eikemo Statistikkavdelingen Direktør Per Sandberg IT-avdelingen Seksjonssjef Andreas Sutherland Jaunsen Fiskeridirektoratets bibliotek Bibliotekleder Brit Skotheim Regionkontorer REGION FINNMARK Regiondirektør Hermod Larsen E-post: Adresse: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen. Telefon: Telefaks: NB! Merk forsendelsen med tilhørende Region/avdeling. Besøks- og leveringsadresse: Ørtangen 12, 9800 Vadsø Telefaks direkte til region: Regiondirektør Gunnar Trulssen: Fiskerikontoret Båtsfjord Besøksadresse: Strandgt. 18, 9990 Båtsfjord Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Hammerfest E-post: Besøksadresse: Sjøgata 8, 9600 Hammerfest Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Havøysund E-post: Besøksadresse: Strandgt. 145, 9690 Havøysund Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Honningsvåg E-post: Besøksadresse: Holmen 1, 9750 Honningsvåg Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Kjøllefjord E-post: / Besøksadresse: Strandveien 179, 9790 Kjøllefjord Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Vardø E-post: Besøksadresse: Kristian IV gate 2, 9950 Vardø Telefon: Telefaks: REGION TROMS Regiondirektør Gunnar Trulsen Forespørsler: Britt Helene Pettersen Felles postmottak: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen. E-post: Telefon: / Telefaks: NB! Merk forsendelsen med tilhørende Region/avdeling. Besøks- og leveringsadresse: Strandgt. 5/7, 9008 Tromsø Telefaks direkte til ressurskontroll: Telefaks direkte til kyst- og havbruk (og generelt): Telefaks direkte til overvåkinga: Beredskapslinje: Fiskerikontoret Finnsnes (betjener Sør-Troms) E-post: [email protected] Adresse: Postboks 940, 9259 Tromsø Besøksadresse: Rådhusveien 1, 9300 Finnsnes Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Skjervøy (betjener Nord-Troms)

431 431 E-post: Adresse: Postboks 940, 9259 Tromsø Besøksadresse: Havnegata 18, 9180 Skjervøy Telefon: Telefaks: REGION NORDLAND Regiondirektør Janne Andersen Forespørsler: Sissel Jorid Hillestad Felles postmottak: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen. E-post: Telefon: Telefaks: NB! Merk forsendelsen med tilhørende Region/avdeling. Besøks- og leveringsadresse: Sjøgata 1, 8006 Bodø Telefaks: Fiskerikontoret Brønnøysund Besøksadresse: Storgt. 52, 8900 Brønnøysund Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Leknes Besøksadresse: Rådhuset på Leknes Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Sandnessjøen Besøksadresse: Torolv Kveldulvsonsgate 5, 8800 Sandnessjøen Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Sortland Besøksadresse: Gårdsalleen 10A, 8400 Sortland Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Svolvær Besøksadresse: Råfisklagbygget, Fiskergata 22, 8300 Svolvær Telefon: Telefaks: REGION TRØNDELAG Regiondirektør Ståle Hansen Felles postmottak: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen. E-post: Telefon: Telefaks: NB! Merk forsendelsen med tilhørende Region/avdeling. Besøks- og leveringsadresse: Pirsenteret, Oppgang B, 5. etg., 7010 Trondheim Telefon: Telefaks direkte til region: Fiskerikontoret Rørvik E-post: Besøksadresse: Havnegata 6, 7900 Rørvik Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Sistranda E-post: Besøksadresse: Siholmen, 7260 Sistranda Telefon: Telefaks: REGION MØRE OG ROMSDAL Regiondirektør Sverre Ola Roald Forespørsler: Felles postmottak: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen. E-post: Telefaks: NB! Merk forsendelsen med tilhørende Region/avdeling. Besøks- og leveringsadresse: Nedre Strandgt. 4, 6004 Ålesund Telefaks direkte til region: Fiskerikontoret i Fosnavåg E-post: [email protected] Besøksadresse: Kvadranten, 6090 Fosnavåg Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Kristiansund E-post: [email protected] Besøksadresse: Astrupsgt. 3, 6509 Kristiansund Telefon: Telefaks: K/O Munin (Sjøtjeneste Sør) Telefon: E-post: [email protected] Telefaks: REGION VEST Regiondirektør Vidar Ulriksen Forespørsler: Felles postmottak: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen. E-post: [email protected] Telefaks: NB! Merk forsendelsen med tilhørende Region/avdeling. Besøks- og leveringsadresse: Gate 1, nr. 60, Måløy Telefaks: / Fiskerikontoret Bergen Besøksadresse: Hellandgården 2, 5817 Bergen Tlf Telefaks: Fiskerikontoret Florø Besøksadresse: Strandgata 15, 6900 Florø Tlf Telefaks: REGION SØR Regiondirektør Erik Ludvigsen Felles postmottak: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen. E-post: [email protected] Telefaks: NB! Merk forsendelsen med tilhørende Region/avdeling. Besøks- og leveringsadresse: Skriveralmenningen 1, Egersund Telefon: Telefaks direkte til region: Fiskerikontoret Fredrikstad E-post: [email protected] Besøksadresse: KG.Meldalsvei 9, Kråkerøy Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Kopervik E-post: [email protected] Besøksadresse: Havnegata 4, 4291 Kopervik Telefon: Telefaks: Fiskerikontoret Kristiansand E-post: [email protected]

432 432 Adresse: Østre Strandgt. 12 A, 4610 Kristiansand S Telefon: Telefaks: Oppsynsdistrikter Senjaoppsynet Under Senjafisket i Troms fylke er det ved fiskerisjefen oppsyn i Berg og Torsken kommuner, og i Troms og Lenvik kommuner. Lensmennene i disse distrikter er beskikket som oppsynsbetjenter under skreifisket. Lofotoppsynet Lofoten oppsynsområde omfatter havstrekningen innenfor 12 n. mil grunnlinjen fra n.br. langs Lofotens ytterside og rundt Værøy og Røst og videre innenfor Vest fjorden så langt som skreifisket til enhver tid drives av fiskere innmeldt til Lofotoppsynet og med fast stasjon i Lofotens oppsynsområde. Oppsynsområdet begrenses mot sør av n.br. i området mellom 4 og 12 n. mil av grunnlinjene. Oppsynsområdet er delt i 13 oppsynsdistrikter med hver sin oppsynsbetjent: Kanstadfjorden, Henningsvær, Reine, Raftsundet, Stamsund, Sørvågen, Svolvær, Ball stad, Værøy, Skrova, Sund, Røst, Kabelvåg. Fiskeridirektoratets kontrollverk, Svolvær, er tillagt kontrollmessig og administrativt ansvar for oppsynstjenesten, og Politimesteren i Lofoten er tillagt den politi- og påtale missige siden ved oppsynstjenesten. Utvalgsordningen ligger under Fiskerisjefen i Nord land, med rettledningstjenesten i Lofoten som utøvende organ. Utenom lofotoppsynet Utenom lofotoppsynet er det i Nordland fylke ved fiskerisjefen oppsyn i Andøy, Øksnes, Bl og Træna kommuner. Oppsyn under skreifisket I Nord-Trøndelsg fylke er det ved fiskerisjefen oppsyn under skreifisket i Vikna og Fosnes, Namsos og Namdalseid kommuner. I Sør-Trøndelag fylke er det ved fiskerisjefen oppsyn under skreifisket i Frøya, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen kommuner. I Møre og Romsdal fylke er det ved fiskerisjefen oppsyn under skreifisket i følgende kommuner: Sande, Herøy, Giske, Ålesund, Haram, Sandøy, Fræna, Averøy, Kristiansund og Smøla. Oppsyn ellers I Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fylker, og på Skagerrak-kysten, er det oppsyn ved de respektive fiskerisjefer. Havforskningsinstituttet Adresse: Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen e.mail: [email protected] Besøksadresse: Nordnesgt. 50 Besøksadr. Rederi: Nykirkekai 1 Telefon: / Telefaks: Internett: Adm.direktør Tore Nepstad Forskningsdirektører Ole Arve Misund, Ole J. Torrissen og Erlend Moksness Forskningssjef Ole Jørgen Lønne Info.sjef Kari Østervold Toft Tlf / / Faks Avd. Tromsø PB. 6404, 9294 Tromsø Tlf Besøksadr: Sykehusveien 23 Forskningsstasjoner Austevoll havbruksstasjon 5392 Storebø Telefon: / Faks Flødevigen forskningsstasjon Nye Flødevigveien 20, 4817 His Tlf Matre havbruksstasjon 5984 Matredal. Telefon: Faks Havforskningsinstituttet Tromsø, 9294 Tromsø Telefon: / Faks Kartverket Sjødivisjon Postadr: PB. 60, 4001 Stavanger Sentralbord: Kundesentertlf E-post: [email protected] Direktoratet for naturforvaltning Postadr.: PB Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse: Tungaslette 2 Tlf.: / Faks: Videokonferanse: E-post: [email protected] Sjøfartsdirektoratet Adresse: Postboks 2222, 5509 Haugesund Besøksadresse: Smedasundet 50A, 5528 Haugesund Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Internett: Stasjonene utfører byggetilsyn, begjærte sertifikatbesiktelser, uanmeldte tilsyn og ISM-revisjoner på norske skip. Videre foretar stasjonene kontroll av utenlandske skip i norske havner (havnestatskontroll), og fornyelse og påtegning av sertifikater etter forskriftsbestemt kontroll. Førstegangsutstedelse av enkelte sertifikater foregår imidlertid i fartøysavdelingene. Nedenfor finner du kontaktopplysninger fordistrikter og stasjoner i Sjøfartsdirektoratets tilsynsvirksomhet. Distriktssjefene har sine kontorer ved stasjonene i henholdsvis Oslo, Bergen, Ålesund og Tromsø. Region SØR Stasjon Oslo Postboks 442 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadr: Strandgt. 19

433 433 Telefon: Telefaks: E-post: Stasjon Larvik Postboks 84, 3251 Larvik. Besøksadresse: Storgt. 46 Telefon: Telefaks: E-post: Stasjon Kristiansand Postboks 24, 4661 Kristiansand S Besøksadresse: Sjølystveien 1 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak. [email protected] Stasjon Stavanger Postboks 668 Sentrum, 4003 Stavanger Besøksadresse: Haakon VII`s gt. 8 Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Haugesund Postboks 2222, 5509 Haugesund Besøksadresse: Smedasundet 50A Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Bergen Postboks 110, 5804 Bergen Besøksadresse: Møllendalsveien 6 Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Florø Postboks 58, 6901 Florø Besøksadresse: Hamnegt. 3 Telefon Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Ålesund Kongensgt. 25, 6002 Ålesund Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Kristiansund N Postboks 767, 6501 Kristiansund N Besøksadr. Astrupsgt. 9 Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Region NORD Stasjon Trondheim Postboks 4310, 7417 Trondheim Besøksadr. Kongensgt. 60 Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Rørvik Postboks 229, 7901 Rørvik. Besøksadr. Havnegt. 6 Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Sandnessjøen Postboks 213, 8801 Sandnessjøen Besøksadr. Torolf Kveldulvsonsgt. 7 Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Bodø Postboks 325, 8001 Bodø Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Narvik Fagernesvei 2, 8514 Besøksadr. Fagernesvei 2 Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Svolvær Postboks 54, 8301 Svolvær Besøksadr. Torvet 4 Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Harstad Postboks 264, 9483 Harstad Besøksadr. Torvet 7 Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Tromsø Postboks 6258, 9292 Tromsø Besøksadresse: Strandveien 106 Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Hammerfest Postboks 180, 9615 Hammerfest Besøksadresse: Strandgt. 58A Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Stasjon Båtsfjord Postboks 124, 9991 Båtsfjord Besøksadresse: Fomav. 5 Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Kystverket Generelt Kystverkets overordnede mål: Kystverket skal bidra til å legge forholdene til rette for en god og sikker utnyttelse av kystsonen for ferdsel, næringsvirksomhet og rekreasjonsformål. Kystverket har ansvaret for bl.a å: bygge ut og vedlikeholde havner, fyr, merker og andre anlegg under etatens ansvarsområde. ved hjelp av fyr- og merkesystemet og andre navigasjonshjelpemidler medvirke til størst mulig sikkerhet for trafikken langs kysten stille til disposisjon de lostjenester som er påbudt eller ønsket av brukerne trekke opp rammer for og utføre visse kontrollfunksjoner mv overfor den kommunale havnevirksomhet føre tilsyn med trafikkenog ledene langs kysten delta i internasjonalt samarbeid av betydning for etatens virksomhet være nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler ivareta koordinert meldings- og informasjonsfunksjon i kystforvaltningen

434 434 Kystverket Hovedkontor Postboks 1502, 6025 Ålesund Besøksadresse: Kongensgt.11 Sentralbord: Telefaks: E-post: Kystdirektoratet Beredskapsavdelingen PB: 1502, 6025 Ålesund Besøksadresse: Moloveien 7 Varsling akutt beredskap Sentralbord: Telefaks: E-post: [email protected] Kystverket Sørøst Postboks 1502, 6025 Ålesund Besøksadresse: Kystveien 30 Sentralbord: Telefaks: E-post: [email protected] Kystverket Nordland Postboks 1502, 6025 Ålesund Besøksadresse: Finnesv. 14 Sentralbord: Telefaks: E-post: [email protected] Kystverket Rederi Postboks 1502, 6025 Ålesund Besøksadresse: Kongensgt.11 Sentralbord: Telefaks: E-post: [email protected] Kystverket Vest Postboks 1502, 6025 Ålesund Besøksadresse: Flathauggt.12 Sentralbord: / Faks: E-post: [email protected] Kystverket Troms og Finnmark Postboks 1502, 6025 Ålesund Besøksadresse: Fiskerivn.3. Sentralbord: Telefaks: E-post: [email protected] Kystverket Midt-Norge Serviceboks 6, 6025 Ålesund Besøksadresse: Nørvevika Sentralbord: Telefaks: E-post: [email protected] Norges Fiskarlag PB Sluppen Besøksadr: Havnegt. 9, oppg. C Pirsenteret Norges Fiskarlag er faglig landsorganisasjon for fiskere. Laget omfatter 11 fylkesfiskarlag og 2 gruppeorganisa sjoner: Finnmark Fiskarlag Postboks 383, 9751 Honningsvåg Telefon: Telefaks: Troms Fiskarfylking Postboks 59, 9251 Tromsø Telefon: Telefaks: Nordland Fylkes Fiskarlag Postboks 103, 8001 Bodø Telefon: Telefaks: Fiskarlaget Midt-Norge Olav Tryggvasons gt. 24, 7011 Trondheim Telefon: Telefaks: Møre og Romsdal Fiskarlag Postboks 936 Sentrum, 6001 Ålesund Telefon: Telefaks: Sogn og Fjordane Fiskarlag Postboks 173, 6701 Måløy Telefon: Telefaks: Fiskarlaget Vest Postboks 4091 Dreggen, 5835 Bergen Telefon: Telefaks: Fiskerlaget Sør Kirkegaten 8, 4611 Kristiansand S Telefon: Telefaks: Oslofjordens Fiskerlag Tordenskioldsgt. 9, 1606 Fredrikstad. Telefon: Telefaks: Sør-Norges Notfiskarlag Postboks 4091 Dreggen, 5835 Bergen. Telefon: Telefaks: Fiskebåtredernes Forbund Postboks 67 sentrum, 6001 Ålesund Telefon: Telefaks: Salgslag I medhold av Råfiskloven av 14. des er følgende salgslag gitt lovbeskyttelse for omsetning av råfisk på første hånd. Norges Sildesalgslag, Bergen Norges Råfisklag, Tromsø Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Ålesund Vest-Norges Fiskesalslag, Måløy Rogaland Fiskesalgslag S/L, Stavanger Skagerrakfisk S/L, Kristiansand S Hovedredningssentralen Sør-Norge Det er døgnvakt for alarm, henvendelser om aksjoner og pressehenvendelser. Alarm Aksjoner og andre henvendelser Pressetelefon Telefaks: E-post administrasjon: [email protected] Postadresse: Postboks 13, 4097 Sola Besøksadresse: Flyplassveien 190, Sola

435 435 Hovedredningssentralen Nord-Norge Det er døgnvakt for alarm, henvendelser om aksjoner og pressehenvendelser. Alarm Aksjoner og andre henvendelser Pressetelefon Administrasjonen er åpen fra kl Telefaks: Epost administrasjon: Postadresse: Postboks 1016, 8001 Bodø Besøksadresse: Torvgt. 2 Radioinspeksjonen Radioinspeksjonen er stasjonert på følgende steder: Hammerfest Postadresse: Postboks 507, 9615 Hammerfest Besøksadresse: Storgata 20 Telefon: Telefaks: Mobil: E-post: [email protected] Radioinspektøren i Hammerfest har ansvaret for radio besiktelser og utstedelse av VHF-sertifikater i Finnmark fylke. Han utsteder også nye GMDSSsertifikater (GOC og ROC). Tromsø Postadresse: Postboks 805, 9258 Tromsø Besøksadresse: Sykehusv. 23 Telefon: Telefaks: Mobil: E-post: [email protected] Radioinspektøren i Tromsø betjener hele Troms fylke, samt Harstadområdet i Nordland. Svolvær Postadresse: Postboks Svolvær Besøksadresse: Vestfjordg. 42 Telefon: Telefaks: Mobil: E-post: mailto:[email protected] Bodø Adresse: Postboks 1059, 8001 Bodø Besøksadresse: Torvgata 2 Telefon: Telefaks: Mobil: E-post: [email protected] Radioinspeksjonen i Bodø dekker Nordland fylke øst for Vestfjorden fra Brønnøysund i syd til Narvik i nord. Trondheim Postadresse: 7004 Trondheim Besøksadresse: Otto Nielsensv.12 Telefon: Telefaks: Mobil: E-post: [email protected] Ålesund Postadresse: Postboks 402, 6001 Ålesund Besøksadresse: Keiser Wilhelmsgt. 23 Telefon: Telefaks: Mobil: E-post: [email protected] E-post: [email protected] Bergen Postadresse: Postboks 7150, 5020 Bergen Besøksadresse: Ytrebygdsvegen 215 Telefon: Telefaks: Mobil (Ottosen) Mobil (Olsvoll) Besøksadresse: Ytrebygdsvegen 215 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Radioinspeksjonen i Bergen betjener skipsfarten i Hordaland, samt Sogn og Fjordane til sør for Måløy. Haugesund Postadresse: Postboks 2041 Bedriftspostkontor 5504 Haugesund Bedriftspostkontor, 5504 Haugesund Besøksadresse. Øvregt. 126 Telefon: Telefaks: Mobil: E-post: [email protected] Stavanger Postadresse: Postboks 13, 4097 Sola Besøksadresse: Flyplassveien 190 Telefon: Telefaks: Mobil: E-post: mailto:[email protected] Radioinspektøren dekker Rogaland syd for Boknfjorden og hele kysten sydøstover til Kristiansand. Kontorfellesskap med Sigbjørn Lian som arbeider med utstedelse, fornyelser og eksamen for ROC og GOC radiooperatørsertifikater. OSLO Postadresse: Telenor Maritim Radio, Radioinspeksjonen, 1331 Fornebu Besøksadresse: Kongensgate 8, 3.etasje. Telefon: Telefaks: E-post: radioinspeksjonen.telenor.com Radioinspektørene i Oslo dekker områdene rundt Oslofjorden, fra Halden til Lillesand.

436 436 Lover og forskrifter Sideoversikt, alfabetisk LOVER Deltagerloven Fiskeriforbudsloven Havressurslova Lakse- og innlandsfiskloven Matloven Skipssikkerhetshetsloven Svalbardmiljøloven FORSKRIFTER Akutt forurensning, varsling om Anadrome laksefisk, åpningsforskriften Barentshavet, norsk fiske i russisk sone Brisling, forskrift om fredning Dagbøker Danmark, fiskeriterritorium i Nordsjøen Drivgarnsfiske etter anadrome laksefisk Erstatning til fiskere Ervervstillatelse, tilbakekall av EU-sonen, føring av fangstdagbok/ rapportering Fangstrapportering for norske fartøy Midt-Atlanterh.rygg Fiske i NAFO, NEAFC og CCAMLR-områdene Fiske i områder utenfor Norges jurisdiksjon Fiskesone Norge/Grønland/Danmark, avgrensning 357 Forurensningsforskriften Forvaltning av sel Føring av dagbøker på skip innretninger Føring av fangstdagbok, instruks for Føring av manntall Inndragning av fangst Jakt og fangsttider, forskrift om Jan Mayen, fiskerisonen Jan Mayen, grenselinje til Island Jan Mayen, fiskerisone Jan Mayen, grunnlinjepunkter Kompensasjon for tapt fangstid Konsesjonsforskriften Konstruksjon, utstyr og drift for fartøy>15m Kontroll av fiske-/fangstfartøy 10,67 til 15 meter Nedsenking av garnredskap Norges sjøterritorium Norges økonomiske sone Norsk fiske i russisk sone i Barentshavet Oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy Opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk 47 3 Påbudt radio-/-utstyr for fiske/fangstfartøy Radioanlegg/-tjeneste i fiske-/fangstfartøy Rapportering av fangst for norske fartøy Registrering og rapportering ved fiske, forskrift Sanking av egg og dun Satelittbasert overvåking Satelittovervåkning av nødpeilesendere Sikkerhetsopplæring for fiskere Sjøterritorium Fastlands-Norge Sjøveisreglene komplett Skipsmedisin Sorteringsrist i reketrål, utforming og innmontering Sorteringsristsystem, bruk i fiske med torsketrål Sporing via satellitt, krav til utstyr Svalbard, fiske etter reker i fiskevernsonen Svalbard, fiske etter reker i territor.-/indre farvann. 335 Svalbard, fiskevernsone Svalbard, forskrift om høsting Svalbard, grunnlinje sjøterritoriet ved Svalbard Svalbard, maskevidde etc. fiske i fiskevernsonen Svalbard, maskevidde etc. fiske i territorial-/indre farvann Svalbard, rapportering ved fiske i fiskevernsonen Svalbard, rapportering ved fiske i territor.farvann og indre farvann Svalbard, satellittbasert overvåking i fiskevernsonen Svalbard, satellittbasert overvåkning i territorialfarvann og indre farvann Utøvelse av fiske i sjøen

437 437 Annonsøroversikt Annonsør Side Aas Mek verksted Bud og Hustad Båt i Nord Det Norske Veritas Fische Marine AS Fiskenett Manger Fiskeridirektoratet Fiskernes Agnforsyning Fiskerstrand Verft Frydenbø Sabb Motor AS Frydenbøe Power AS Furuno Norge AS...2.omslag Havforskningsinstituttet Havtrygd Havøysund Patentslipp IMES AS Kartverket omslagsside Nofi Tromsø Norges Råfisklag Norges Sildesalgslag Normarin Båt AS Norsap Norsk Polarinstitutt Norsk Sjømannsforbund Polyform Refa Frøystad Group Scana Propulsion Service Selstad AS Sotra Marine Produkter Sunnmøre og Romsdal Fiske Telemar Norge AS UnitedPress Universal Diesel AS Økonor Bergen Westport AS

438 Egne notater 438

439 Oljevern Fiskeri Havbruk Flytebrygger Spesialprodukter Butikk NOFI-BUTIKKEN Besøk vår innholdsrike NOFI-butikk på Stakkevollveien i Tromsø, eller vår nettbutikk på Vi har et stort utvalg av kvalitetsprodukter for yrkes- og fritidsbruk. Hos oss får du gode råd og riktig utstyr tilpasset ditt behov. Verneutstyr Vi har bekledning og verneutstyr som beskytter deg i alle arbeidsprosesser. Åndedrettsvern, ansikt- og hodevern, vernefottøy og spesialhansker for de fleste arbeidsoppgaver. Arbeidsklær Sikre og tidsriktige arbeidsklær av høy kvalitet. Variert utvalg som dekker alle behov både på hav og land. Våre hovedleverandører er blant annet Univern, Ki-Element og Regatta. Fiskeredskap proffmarked NOFI-butikken har sin største kundegruppe i kystfiskeflåten. Vi lagerfører et stort utvalg av garn, line og juksautstyr. Vi har alt av redskaper som jernvarer, iler, fortøyninger og sikkerhetsutstyr. Fiskeutstyr fritidsmarked I NOFI-butikken finner du et stort utvalg av fiskeredskaper og annet utstyr til båtlivet. Vi har bevisst satset på kvalitet og kunnskap. NOFI Tromsø AS, Postboks 4404 Eidkjosen, 9282 TROMSØ [email protected] Telefon Telefaks Utforming: Gnistdesign.no

440 440 Driftssikkerhet samt rimelig pris på motorer og reservedeler gjør til en god investering Røksund: Røksund Mek Verksted AS Tlf Bergen Marine og Industrisalg AS Tlf Florø: Solheim Diesel AS Tlf Fremdriftsmotorer M130C - 127ahk o/min M185C - 182ahk o/min M190C - 190bhk o/min M215C - 202ahk o/min M216C - 216bhk o/min M250C - 250bhk o/min M300C - 300bhk o/min Perkins Marineaggregater - 415GM 10 kwe v/1500 o/min - 422GM 16 kwe v/1500 o/min - 422TGM 22 kwe v/1500 o/min - 44GM 38 kwe v/1500 o/min - 44TGM 51 kwe v/1500 o/min - 44TWGM 65 kwe v/1500 o/min - 6TG2AM 85 kwe v/1500 o/min Møløy: Johansen Slip & Mek AS Tlf Trondheim: A/S Industri og Marine Diesel Tlf Rørvik: Namdal Maritime AS Tlf Sandnessjøen: Jarle Jacobsen Slip & Mek AS Tlf Bodø Kr. Eilertsen Mek. Verksted Tlf Lødingen Lødingen Mekaniske AS Tlf Svolvær E Steffensen Dieselservice as Tlf Myre Finn Åge Klo Mek Verksted Tlf Tromsø JH-Motor Nord AS Tlf Hammerfest Båt og motor AS Tlf Honningsvåg: Honningsvåg Mek Verksted AS Tlf GIR SIKKER FREMDRIFT