ARDALSELVA. Innhold. Koordinator: A. Hindar, NIVÅ. 1 Innledning Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi Vannkjemi...

Transkript

1 ARDALSELVA Koordinator: A. Hindar, NIVÅ Innhold Innledning Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi Vannkjemi Samlet vurdering... Vedlag...

2 l Innledning Forfatter: A. Hindar Medarbeider: M. C. Lie. Områdebeskrivelse Vassdragsnr.: Fylke: Areal, nedbørfelt: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Kalking: Rogaland km. l/s/km mvs Ikke kalket.. Kalkingsstrategi Kalkingsplan: Kaste m.fl. () Sandvatn, se figur., ble kalket med tonn kalk i. Tyssdalsvatn / ''.«', '" Årdalsfj. O " km i i i Årdalselva Sandvatn' Prøvetakingspunkt Figur.. Årdalselvas nedbørfelt.

3 Vannkjemi Forfatter: A. Hindar Medarbeider: L. B. Skancke Den vannkjemiske overvåkingen er en del av statlig program for forurensningsovervåking. Målestasjonen er i Årdal sentrum i nedre del. Vannkvaliteten i vassdraget har de tre siste årene vært god (Fig..), med laveste ph i på. (februar) og høyeste konsentrasjon av labilt aluminium på kun ig/l. var konsentrasjonen av reaktivt Al (RA) ikke over ug/l. Det må understrekes at sjøsaltepisoder også i dette vassdraget ser ut til å kunne mobilisere aluminium og gi lavere ph, og at slike episoder ikke inntraff i og. Data fra DNs dosererkontrollprosjekt viser også at ph lå relativt høyt i (Fig...).. T,,,, r T T Figur.. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium og ikkemarin natrium i (LAI fra ).

4 Tabell.. Vannkvalitet i. Stasjon ph Ca mg/l ALKE fiekv/l LAI Hg/L TOC mg/l ANC jiekv/l Årdal Mid Min Max N , i,, uken r. Figur.. DNs kalkdosererkontroll; ph fra stasjonen Årdal oppstrøms i. Samlet vurdering Vannkvaliteten i har vært i nærheten av det en må regne som akseptabelt for anadrom fisk. Selv om ph var noe under. i perioder i, viser de lave konsentrasjonene av både reaktivt og labilt aluminium at vannet likevel har god kvalitet. Generell forbedring av forsuringssituasjonen og kalkingen av Sandvatn er årsaken til den gode vannkvaliteten. Det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til sjøsaltepisoder. Referanser DNMI. Nedbørhøyder fra meteorologisk stasjon Bjørheim, samt normalperioden. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Kaste,., Hindar, A., Kroglund, R, Skiple, A. og Brandrud, T.E.. Tiltak mot forsuring av Årdalselva. Kalkingsplan. NTVArapport Inr..s.

5 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi Nr. Stasjon Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Dato // // // // // // // // // // // // // // // // ph Ca mg/ Alk mmol/ AlkE fiekv/ RA Hg/ ILA Hg/ LAI Hg/ TOC mg/i." Kond ms/m Mg mg/i Nå mg/ K mg/i Cl mg/ SO mg/ NO Mg/ TotN Hg/ TotP Hg/ ANC (iekv/

6 SULDALSLAGEN Koordinator: Steinar Sandøy Innhold. Innledning Områdebeskrivelse Effekt av kalking på vannkvaliteten i Suldalsvassdraget Anadrom fisk Fangst Ungfiskbestanden Lengdefordeling... Tetthet av laks og ørretunger.... Bunndyr Innledning... Metodikk... Resultater og kommentarer Vannvegetasjon Materiale og metoder Resultater algebegroing Resultater makrovegetasjon Konklusjoner og sammendrag.... Samlet vurdering.... Litteratur Vedlegg......

7 l Innledning Forfatter: Steinar Sandøy Områdebeskrivelse Vassdragsnr./fylke: Kommune: Areal, nedbørfelt: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Regulering: Kalket siden: Lakseførende strekning:.z, Rogaland Suldal km (uregulert), restfelt Suldalslågen km. mvs Omfattende regulering (UllaFørre og Røldal Suldal kraft).. km (hele Suldalslågen). Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Reguleringa fører til tilførsel av mer surt vann fra andre nedbørfelt og at Suldalslågen blir mer utsatt for forsuringsepisoder. Laksebestanden i Suldalslågen er sterkt redusert på tallet og forsuring blir regnet som en av flere negative faktorer. Biologisk mål: Sikre god nok vannkvalitet for laks i Suldalslågen. Vannkvalitetsmål: De kalkede sideelven skal holde følgende phverdier når de renner inn i Suldalslågen: ph, fra. februar til. mars, ph, fra. april til mai, ph, fra. juni til. februar. Kalkingsstrategi: Doseringsanlegg ved utløp av Suldalsvatnet og i sidevassdrag. Innsjøkalking i mindre innsjøer,,, Suldalslågen er den nederste delen av Suldalsvassdraget, er km lang og renner fra Suldalsvatnet ( moh) til Sandsfjorden. Hele Suldalslågen er lakseførende. Vassdraget er sterkt regulert. Deler av vassdragene Ulla og Førre er overført til Suldalsvassdraget gjennom Blåsjømagasinet som har avløp til Suldalsvatnet gjennom Kvilldal kraftstasjon. Hylen kraftstasjon fører vann fra Suldalsvatnet direkte til Hylsfjorden og reduserer dermed den totale vannmengden gjennom Suldalslågen. I uregulert tilstand var midlere vannføring ut av Suldalsvatnet mvs. Etter regulering er midlere vannføring redusert til ca. mvs. Vannføringa i Suldalslågen bestemmes av vannføringa i en del uregulerte delfelter og av et manøvreringsreglement for vannslipp fra Suldalsvatnet til Suldalslågen. Gardaneset øvre Høse <{ Sandsfossen Storparten av nedbørfeltet til Blåsjømagasinet består av gneis og granitt. Det samme gjør de fleste uregulerte sidefeltene til Suldalslågen. Området mellom Blåsjø og Suldalsvatn inneholder større innslag av lett forvitterlige pelittiske bergarter, mest svart og grå fylitt. Figur. Doseringsanlegg for kalk i Suldalslågen.

8 Effekt av kalking på vannkvaliteten i Suldalsvassdraget Inggard Blakar og Ståle Haaland Overvåkning av vannkjemien i kalka sidebekker til Suldalslågen startet opp i februar, Blakar og Haaland (a). De undersøkte lokalitetene framgår av tabell. og figur.. Tveitliåna () har kalkdoserer og drenerer til Steinsåna (). Den øverste stasjonen (.) er påvirket av innsjøkalking og ligger oppstrøms Tveitliåna. Alle sidebekkene med kalkdoserer ble undersøkt både oppstrøms og nedstrøms doserer. Stasjoner nedstrøms doserer ble plassert lengst mulig ned i vassdraget. Hvordan sidevassdragene til Suldalslågen blir kalka (innsjøkalking eller med kalkdoserer) framgår av tabell.. Lokalitetene ble vanligvis undersøkt to til fire ganger per måned. Følgende parametere ble analysert: ph, konduktivitet, alkalinitet, farge (OD ), turbiditet, silisium, ammonium, nitrat, sterke syrer salter (SSS), klorid, aluminium, kalsium, magnesium, natrium og kalium. I de fleste prøvene ble aluminium spesiert (Ala, Alo og Ali). I denne rapporten blir ph, alkalinitet, kalsium og aluminium diskutert. Tidsforløpet av ph, alkalinitet (Alk), kalsium (Ca) syrereaktivt aluminium (Ala) og labilt aluminium (Ali) i sidebekker og i stasjoner langs Suldalslågen ( ) er vist i figur.. For sidebekker med egne kalkdoserere (,, og, jf. tabell.) er dataene oppstrøms og nedstrøms doserer plottet i samme figur. Det ukalka referansefeltet Fossåna () er plottet sammen med den innsjøkalka Stråpsåna (). Alle stasjonene i Suldalslågen ( ) er vist i samme figur. Minimum, maksimum, og middelverdier ± standardavvik for hver analyseparameter og lokalitet er plottet i figur.. Med unntak av Tveitliåna (, og,) som drenerer til Steinsåna (nedstrøms,) er lokalitetene ordnet etter hvor de munner ut i Suldalslågen (fra øverst til nederst). Den heltrukne linjen binder sammen stasjonene i Suldalslågen (). Det er tidligere vist at mange sidebekker til Suldalslågen i perioder har hatt relativt dårlig vannkvalitet for fisk (Blakar, Blakar ). Relativ lav ph (,,) og mye aluminium (> mg Ali/) ble også registrert i en del av sidebekkene oppstrøms kalkdoserer i. Generelt førte kalking til at konsentrasjonen av labilt aluminium (Ali) avtok, mens ph, alkalinitet og kalsium økte. Den relative reduksjonen av syrereaktivt aluminium (Ala) var som forventet vesentlig mindre enn for Ali. Sidebekker nedstrøms kalkdoserer hadde betydelige fluktuasjoner i vannkjemi, og relativt høye konsentrasjoner ble periodevis registrert (ph >, alkalinitet > mekv/ og Ca > mg/). I noen få prøver ble det målt phverdier i området,,. Slike høye phverdier kan sammen med aluminium gi aluminat som er giftig for fisk (Blakar et al., ). De store fluktuasjonene i ph, alkalinitet og kalsium kan skyldes feil kalkdosering eller dårlig innblanding på prøvestedet (for kort avstand fra kalkingsanlegget). Suspenderte kalkpartikler i prøvene kan ha blitt løst i plastflaskene under begrenset CO tilførsel på vei til laboratoriet. Fordi det vanligvis er CO~overmetning i naturlig rennende vann (i forhold til pco i luft) vil alkalinitetsverdier i området mekv/ sjelden gi phverdier >,. De høye phverdiene i noen innsendte prøver viser imidlertid at feltmålinger er nødvendig for å optimalisere driften av kalkingsanleggene i sidebekkene. Tilsvarende høye phverdier ble også registrert i (Blakar og Håland a) Vannkvaliteten på stasjonene i Suldalslågen var med få unntak relativt god (ph verdier i området,,, alkalinitet > mekv/ og < mg Ali/). Enkelte høye Aliverdier (> mg/) for eksempel på stasjonene og, kan skyldes lokale tilførsler og/eller analytiske problemer ved at noe partikkelbundet aluminium vil inngå i den operasjonelt definerte Alifraksjonen (filtreringseffekt i ionebytteren). Under vårflommen (medio Km Figur.. Undersøkte lokaliteter i Suldalslågen () og sidebekker (jf. tabell ).

9 aprilmedio mai) ble det registrert noen relativt høy alkalinitetsog kalsiumverdier ( (jekv Alk/ og,, mg Ca/) fordi Suldalslågen ved en feil ble tilført ca. ganger mer kalk enn planlagt. Dersom de store fluktuasjonene i ph, alkalinitet, kalsium og aluminium nedstrøms kalkdosererne vesentlig skyldes inhomogene vannmasser på grunn av kort oppholdstid og dårlig innblanding (jf. diskusjon ovenfor) har kalkinga i sidebekkene vært relativt vellykket. Kontinuerlige målinger nederst i Suldalslågen (Sand) har imidlertid vist flere episoder med relativt lav ph i perioder med minstevannføring og samtidig mye flomvann fra det uregulerte restfeltet. Fra desember til mars ble det for eksempel registrert fire episoder hvor ph i hovedelva sank til,, (K. Paulsen, pers. medd.). Under disse episodene bidro restfeltet med % nederst i elva. Ingen av de nevnte episodene ble fanget opp i vår relativt frekvente prøvetaking ( prøver per år) og understreker behovet for kontinuerlig phmåling i kalka vassdrag med kortvarige flomepisoder ( døgn). UllaFørre reguleringen førte til redusert vintervannføring i Suldalslågen (fra til m /s) og redusert alkalinitet i Suldalsvatn (fra til uekv/). «Alkalinitet per tid» øverst i Suldalslågen (vm ) ble derved redusert med nærmere % (fra til mekv/s). UllaFørre reguleringen førte derfor til at Suldalslågen ble tilsvarende mer utsatt for surt flomvann fra det uregulerte restfeltet vinterstid (Blakar ). I forbindelse med et samarbeidsprosjekt i aprilmai ble det tatt en del ekstra prøver i Lågen oppstrøms Fossåna, i Fossåna (ukalka) og i blandsona nedstrøms Fossåna. Noen analyseresultater (ph, alkalinitet, kalsium og aluminium) er vist i figur.. Omfattende kalking av hovedelva med sidevassdrag ga brukbar vannkvalitet på elvestasjonen oppstrøms Fossåna i hele perioden. Blandsona ble imidlertid betydelig påvirket av dårlig vannkvalitet fra Fossåna i flomperioder (surt vann med mye aluminium og lite kalsium). Tilsvarende dårlig vannkvalitet har også tidligere blitt registrert i Suldalsvassdraget, for eksempel under sjøsaltepisoder i perioder med regulert minstevannføring (Blakar, Blakar, Blakar og Haaland b). Eventuelle effekter av slike blandsoner på fisk og bunndyr har foreløpig blitt lite undersøkt i Suldalslågen. Samme type vannkvalitet har imidlertid skadet og drept laks (smolt og presmolt) i andre vassdrag, jf. Poléo et al. (), Rosseland et al. () og Staurnes et al. (). I Suldalslågen er imidlertid flommene ofte kortvarige (fra noen timer til få døgn), noe som vil begrense eventuelle skader på laksefisk og andre ferskvannsorganismer. Tabell.. Undersøkte sidebekker og stasjoner nedover langs Suldalslågen (jf. figur ). Lågen ved Osvad (oppstrøms doserer) Lågen oppstrøms Torkebekken (nedstrøms doserer) Stråpsåna (innsjøkalka). Tjøstheimsåna oppstrøms doserer. Tjøstheimsåna nedstrøms doserer. Tveitliåna oppstrøms doserer. Tveitliåna nedstrøms doserer, Steinsåna oppstrøms Tveitliåna (innsjøkalka), Steinsåna nedstrøms Tveitliåna Lågen oppstrøms Mosåna. Mosåna oppstrøms doserer. Mosåna nedstrøms doserer Ritlandsåna (innsjøkalka) Fossåna (ukalket referansefelt) Lågen oppstrøms Hiimsåna Lågen ved Larvika ph ph Alk [piekv/l] Alk [uekv/] Ca [mg/] Ca [mg/] Ala [rø/l] Ala [rø/l] All [rø/l] Ali [rø/l] O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S Lok, Lok,

10 ph ph Alk [pekv/] Alk [tiekv/] Ca [mg/] Åla [rø/] Åla [jig/] Ali fug/] Ali tiig/] O N D J F M A M J J A S o Lok, Lok, O N D J F M A M J J A S o Lok, Lok, ph ph Alk [iiekv/] Alk [iiekv/] Ca [mg/] Ca [mg/] Åla ttig/] Ali tiig/] Ali [pg/] O N D J F M A M J J A S Lok, Lok, O N D J F M A M J J A S»LoJt LoA: "Lok Lok "Lok Figur.. ph, alkalinitet, kalsium og aluminium på undersøkte lokaliteter i perioden oktober til september.

11 h fr * fr < fr.hl.,..,,.q fr ^ fr fr. fr f fr ( H < fr fr x,, fr > H h < mi Bl i +"". MM < h ^ Lokalitet»<^ *H < *, " <> «.. i.,», o H,, " >, "><,»»~ *» i B B «* " Lokalitet,,, «o o J< r *,,., O J, ^ ph Al*: [pekv/] i fr fro < fr o fr < fr fr fco fr frx«frh frh >< i >. t Lokalitet» Hh», < A, A, > o rfr f em, >, B <»* «fr «O p <. *J, J «^ i* " < >f «>* < B. Lokalitet, nty n.. t Z, J* / ^O,, oo i ^ J,.. Ca [mg/] Åla [p.g/] Figur.. Minimum, maksimum og middelverdi ± standardavvik for hver analyseparameter og lokalitet for perioden oktober til september. Lokalitetene er ordnet etter hvor de munner ut i Suldalslågen (fra øverst til nederst). Symbolene (o og *) viser ikke kalka lokaliteter mens ( og ) viser kalka lokaliteter. Heltrukken linje bulder sammen lokalitetene i Suldalslågen ().

12 i Kalsium [mg/] n Ala. loo n Ali frø/ J Figur.. ph, alkalinitet, kalsium og aluminium i Suldalslågen oppstrøms Fossåna ( ), i Fossåna (o) og i blandsona nedstrøms Fossåna (x) i marsmai.

13 Innledning Suldalslågen i Rogaland er en km lang elv mellom Suldalsvatn ( m o.h. og km ) og de indre deler av Ryfylkefjord i Rogaland (Fig..). Nedbørfeltet er. km. Suldalslågen ble første gang regulert i ved utbygging av nedbørfeltet ovenfor Suldalsvatn (RøldalSuldal). Virkningene av denne reguleringen på Suldalslågen var en økt vintervannføring og redusert sommervannføring, i forhold til uregulert tilstand. Konsesjon for UllaFørre utbyggingen ble gitt i. Denne reguleringen, som ble iverksatt i medførte generelt til en reduksjon i vannføringen i Suldalslågen både vinter og sommer, både i forhold til uregulert tilstand og RøldalSuldal. Vannføringen om vinteren er imidlertid nå aldri lavere enn mvs, noe den kunne være i uregulert tilstand. Gjennomsnittlig årlig vannføring i Suldalslågen i uregulert tilstand var mvs, men med store årlige og sesongmessige variasjoner. I naturlig tilstand hadde Suldalslågen en meget lav vintervannføring (< mvs) i perioden novemberapril. Sommervannføringen var høy og varierte meget sterkt. Etter UllaFørre utbyggingen er vanntemperaturen redusert. På årsbasis er reduksjonene størst nederst i vassdraget, der døgngradantallet er redusert med ca. døgngrader eller % i forhold til døgngradantallet under Røldal/Suldal reguleringen. Temperaturnedgangen har vært størst i vintermånedene og i junijuli (Tvede ). I sommersesongen er reduksjonen døgngrader i forhold til RøldalSuldal. I Suldalslågen har det skjedd endringer i vannkvalitet som følge av at det er overført surt vann med lav alkalanitet fra andre nedbørfelt (Blakar ). Dette har ført til en forsuringsprosess i vassdraget med jevn nedgang i ph og alkalanitet (Blakar ). Redusert vannføring gir også relativt større effekt av surt vann fra restfeltet, spesielt i nedre del av Suldalslågen. En medvirkende faktor var trolig også en generell forsuring. Da Suldalslågen var i faresonen for forsuring er den blitt kalket fra. Kalking av Suldalslågen skjer fra et doseringsanlegg ved utløpet av Suldalsvatn og ved å kalke fire sidevassdrag. For Suldalslågen foreligger relativt god informasjon om de fiskeribiologiske forholdene i uregulert tilstand (Lillehammer,,a, b,,). Opplysningene om tetthet av laksog ørretunger i Suldalslågen i uregulert tilstand er imidlertid sparsomme (Lillehammer a). Siden er det gjennomført undersøkelser på ungfiskbestanden av laks og ørret. Bunndyr er undersøkt i selve Suldalslågen siden (Bremnes og Saltveit ). I ble det gjennomført en undersøkelse av bunnfaunaen i en rekke bekker nedenfor Suldalsvatn (NesheimHovda ), men generelt foreligger det mindre informasjon om faunaen i bekkene. Andadrom Fisk Svein Jakob Saltveit Suldalslågen produserer anadrom fisk på hele elvestrekningen. Dominerende fiskearter er laks (Salmo salar) og ørret (Salmo truttd), mens ål (Anguilla anguilla), trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) og årsunger av røye (Salvelinus alpinus) blir funnet sporadisk. Fangst Totalfangst av laks og ørret i Suldalslågen er vist på Fig.. fant det sted en dramatisk nedgang i totalfangst av laks, og fangstene er fremdeles på et lavmål og på samme nivå som fangst av ørret. I ble det tatt til sammen ca. kg laks og kg ørret. ble det innført restriksjoner i fangst, der fisk større enn cm skulle settes tilbake i elva. Den fisken som ble satt tilbake er ikke med fangststatistikken på Fig... Ungfiskebestanden Det er siden, med unntak av, foretatt kontinuerlige beregninger av tetthet og vekst hos laks og ørretunger i Suldalslågen (Saltveit, a,b,,,,, ). Disse undersøkelsene dekker en periode før og etter UllaFørre utbyggingen. Overvåking av ungfisktettheten kan gi relative mål på endringer i laksebestanden forårsaket av forhold på elv. Studier av ungstadier er også nødvendig for forvaltningen av elvene og for å kunne foreslå tiltak for å dempe eventuelle skader på et tidlig tidspunkt som følge av endringer i miljø. ørret laks Fig... Fangst av laks og sjøørret i Suldalslågen.

14 Bestandsberegningene er siden utført på de samme stasjonene (se Fig..). Til fisking benyttes et elektrisk fiskeapparat konstruert av ingeniør Paulsen. Lengden på strekningen som fiskes på hver lokalitet er ca. m, og det fiskes fra bredden og så langt ut i elva som det er mulig å fiske effektivt ( m). For å sikre at det samme areal ble fisket hver gang, ble området avmerket med en hvit snor lagt på bunnen og det er alle år fisket ved tilnærmet samme vannføring. Den fangede fisken ble artsbestemt og lengdemålt i felt til nærmeste mm. Etter måling og opptelling ble all fisk som ikke med sikkerhet kunne anslås ut fra størrelse å være årsunger (+) frosset og tatt med for aldersbestemmelse. Materialet delt i årsyngel (+), +, + og +. Antall av laks og ørret i de ulike årsklasser er beregnet ut fra avtak i fangst, "successive removal" (Zippin ). For å kunne sammenligne med tidligere år, er materialet også delt i + og eldre fisk ved beregningene. Etter er det satt ut laksunger i vassdraget, men all fisk satt i Suldalslågen er fettfinneklippet og satt ut langt fra de lokalitetene som undersøkes. Fettfinneklippet fisk påvises likevel, men i beregningene av bestandstetthet er det skilt mellom utsatt og naturlig reprodusert fisk. I kategorien utsatt fisk inngår også Carlin merket utsatt smolt. Undersøkelsen ble i gjennomført i perioden.. september. Materialet består av til sammen ville laksunger, utsatte laksunger og ørretunger, og det ble avfisket et areal på m. Lengdefordeling. Lengdefordelingen av naturlig reproduserte laksunger er vist på Fig... Årsungene av laks kunne ikke skilles fra + på bakgrunn av lengde frekvensfordelingen, men skillet er funnet ved bruk av otolitt. Årsungene (+) av laks var fra ca. og ca. mm og hadde en gjennomsnittslengde på. mm (+. mm, % K.I.). Det ble fanget få eldre laksunger. Mesteparten av disse var mellom ca. og mm, og alle disse var +. Laks med tre vekstsesonger (+) var fra til mm, mens to laksunger mellom og mm var + (Fig..). T N= LENGDE l MM Fig.. Prosentvis lengdefordeling av naturlig reproduserte laksunger i Suldalslågen høsten. For ørret var det ikke mulig å skille mellom årsklassene basert på lengde frekvensfordelingen (Fig..). Største årsunge (+) i materialet målte mm, mens minste + (ett individ ) var mm. Årsunger av ørret var jevnt over større enn hos laks og dominerte i materialet ( %) av ørret i (Fig..). Ørretårsungene hadde en gjennomsnittslengde på, mm (+. mm, % K.I.). : N= : ; + LENGDE l MM Fig.. Prosentvis lengdefordeling av ørretunger i Suldalslågen i september. + Fig... Kart over Suldalslågen med de undersøkte lokaliteter for overvåkning av ungfiskbestanden,, avmerket. De øvrige studieområder er angitt på figur.

15 OLaks Ørret E S Fig.. Gjennomsnittslengde av årsunger hos laks og ørret i Suldalslågen ved År avsluttet vekst om høsten i perioden til. Variasjonene i tilvekst hos årsunger har vært store i perioden til (se Fig..). Ørret har imidlertid en noe bedre vekst enn laks, noe som skyldes at ørret klekker tidligere og at den vokser over et større temperaturintervall. Etter følger vekstvariasjonene hos laks og ørret noenlunde samme mønster. Ørret + hadde imidlertid en vekstøkning i, som laks ikke hadde. Sammenlignet med, da den statisk signifikant høyeste (p <.) gjennomsnittslengde i hele perioden ble beregnet for + laks og ørret, må gjennomsnittslengden for karakteriseres som tilfredsstillende, og det finnes få år med dårligere vekst enn i. Frå er det en tendens til økt gjennomsnittslengde hos årsunger av både laks og ørret (Saltveit ). Sannsynligvis skyldes det redusert bestandstetthet av fisk etter. Tetthet av laks og ørretunger Fra fram til fant det sted en gradvis økning i tettheten av årsunger (+) av laks (se Saltveit ). For + laks var tetthetene i og de høyeste som noen gang er beregnet i Suldalslågen og disse er statistisk signifikant høyere enn tidligere år. For ørret varte økningen i tetthet fram til. Tetthetene som beregnes for + ørret i er de høyeste som er beregnet i Suldalslågen siden. Imidlertid har det ikke funnet sted en tilsvarende økning i den beregnede tetthet av eldre fisk. Det synes å være en betydelig dødelighet av + i løpet av den første vinteren og vår. Både for årsunger (+) og eldre laks ble det beregnet svært lave tettheter også i (Fig..). Tettheten beregnet for årsunger av laks var. fisk pr. m, mens den for eldre laks ble beregnet. laks/ m. Tetthetene av årsunger var noe lavere (ikke statistisk signifikant) enn den som ble beregnet i, men statistisk signifikant (p<) høyere enn i og, og på samme nivå som i. Tettheten beregnet av eldre laksunger i er imidlertid statistisk signifikant høyere (p<) enn i, noe som skyldes høyere tettheter av + i enn i. Innslaget av utsatt fisk var relativt beskjedent i (. fisk pr. m ), men noe høyere enn i de tre forutgående år. Den totale tetthet av ørretunger i ble beregnet til. fisk/ m (Fig..). Av dette utgjorde årsungene, ind./ m. For årsunger er dette statistisk signifikant (p <.) høyere enn i, men ikke forskjellig fra de tettheter som beregnes i, og. Tetthetene av eldre ørret er bare statistisk signifikant høyere enn den i., É o LAKS Ot n eldre ta utsatt H iss F~i: M~l "! : :* B S. Fig... Beregnet tetthet av ulike grupper laks og ørretunger (antall pr. m ) i Suldalslågen i perioden til. Det er nærliggende å tro at nedgangen hos laks skyldes forhold som har påvirket laks og ørret ulikt. Et slikt forhold er naturlig reproduksjon og at denne er begrenset hos laks på grann av for få gytefisk. Andre forklaringer på de lave årsungetetthetene av laksunger i de senere år, som f.eks. surt vann og den endrede manøvreringen på våren, er lite sannsynlig, i det tetthetene av + ørret ikke reduseres tilsvarende og det var heller ingen

16 endring i tetthet av eldre laks i. Tetthetene av årsunger av laks er nå så lave at de får konsekvenser for tettheten av eldre fisk i elva. Denne varierer i forhold til tettheten av + foregående ar. LAKS ØRRET Fig... Beregnet tetthet av laks og ørretunger i Fossåna høsten. Avvik er angitt som % K.I. PNl o E cn _j _j < LAKS + D ELDRE ^Illlln^l^lnill ll_ JllhiM n. ^ i STASJON rm O K CU Tetthet av laks og ørret på de ulike lokalitetene er vist på Fig... Årsunger av laks ble funnet på samtlige, men tettheten var svært lav på enkelte av stasjonene; stasjon l,,, og. Mye av årsaken til dette er at lokalitetene har et substrat mindre egnet for årsunger. Det er en tendens til redusert tetthet nedover elva. Alle lokalitetene, med unntak av stasjon. Med unntak av på stasjon, var imidlertid tetthetene av eldre laksunger lave. Tettheten av ørret er høyere enn den for laks på de fleste lokalitetene og det er her en tendens til økt tetthet i lengderetningen. ØRRET + n ELDRE o hk Illllllll STASJON Fig... Tetthet av laks og ørretunger på ulike lokaliteter i Suldalslågen høsten. Fossåna I september ble det foretatt en bestandsberegning i Fossåna. Et areal på m ble avfisket. Det ble påvist både laks og ørret, og både årsunger og eldre fiskeunger var tilstede (Fig..). Tettheten av årsunger av laks og ørret var ikke statistisk signifikant forskjellig og ble beregnet til ca. fisk pr m. Det ble beregnet en noe høyere tetthet av eldre ørretunger enn eldre laks, men det var ingen statistisk signifikante forskjeller.

17 Bunndyr Svein Jakob Saltveit, Trond Bremnes og Are Økland Innledning Bunndyr er viktig som næring for fisk, i tillegg til at de er svært gode indikatorer på miljøendringer i et vassdrag (organisk forurensning, surt vann etc.). Endringer i vannkvalitet har det skjedd I Suldalslågen som følge av overført surt vann fra andre nedbørsfelt (Blakar ) og at det trolig også har funnet sted en generell forsuring. Bunndyr er jevnlig undersøkt i Suldalslågen siden (Bremnes og Saltveit ), og det foreligger derfor et godt grunnlag for vurdering av endringer over tid. De viktigste gruppene i Suldalslågen er fjærmygg, døgnfluer, steinfluer, vårfluer og fåbørstemark. Suldalslågen er nå kalket, og for å fange opp effekter av kalking og eventuelle forsuringsepisoder, gjennomføres en overvåking av bunndyr. I er det gjennomført en kvalitativ innsamling (sparkemetoden) av bunndyr på fem lokaliteter i selve Suldalslågen (se Fig..), med innsamlinger over tre perioder, vår (april), sommer (august) og høst (september), og i til sammen bekker. Noen av disse er kalket og prøver er her tatt oppstrøms og nedstrøms kalkingssted, slik at antall lokaliteter er. Lokalitetene ligger i bekker som kalkes, i bekker der innsjøer eller nedbørsfeltet er kalket, i bekk med naturlig god vannkvalitet og i bekk med dårlig vannkvalitet og som ikke er kalket. Ved bekkekalking ligger en lokalitet ovenfor kalkdoserer, ellers er lokalitetene lagt nær utløp i Suldalslågen, men ikke slik at de er påvirket av Lågen. Lokaliteter, tilstand og antall: STRÅPAÅNI PRESTBEKKEN TJØSTHEIMSÅNA MOSÅNA RITLANDSÅNA FOSSÅNA BROMMELANDSBEKKEN GROVBEKKEN INNSJØKALKING GOD VANNKVALITET KALKET KALKET INNSJØKALKING REFERANSE LOKALITET TERRENGKALKET REFERANSELOKALITET Metodikk Til innsamlingen av bunndyr sparkemetoden benyttet (Hynes, Frost et al. ). Med denne metoden blir de fleste artene som er tilstede registrert. Innsamlingen skjer på tid (innsamlingstid ett minutt pr. prøve). I elva er det ved hver anledning tatt tre prøver fra hver stasjon, det i bekkene er tatt en prøve fra hver stasjon. Håvens maskevidde er, mm. Prøvene er fiksert i felt med etanol og sortert på laboratoriet. Stasjonene er vist på fig.. Forsuringsnivået i Suldalslågen er beregnet ut fra en forsuringsindeks beskrevet i Kroglund et al. (), som er basert på tilstedeværelse eller fravær av mer eller mindre sensitive arter av bunndyr. De anvendte artene fra Suldalslågen er valgt ut etter Raddum og Fjellheim (), Fjellheim og Raddum () og Larsen et al. (). Følgende døgnfluer ble regnet som forsuringsfølsomme: Baétis rhodani og Ephemerella aurivillii. Følgende steinfluer ble regnet som forsuringstolerante: Amphinemura borealis, A. sulcicollis, Protonemura meyeri, Nemoura cinerea, Taeniopteryx nebulosa, Brachyptera risi, Leuctra hippopus og L. niger. Maksimumsverdien for indeksen blir satt til l, som indikerer liten eller ingen forsuring (Kroglund et al. ). Resultater og kommentarer Dominerende bunndyr i Suldalslågen i april var fjærmygglarver (Fig..). Med unntak av på stasjon l, Suldalsosen, utgjorde denne gruppen mer enn % av faunaen på lokalitetene (Fig..). På stasjon l dominerte vårfluer faunasammensetningen i april. På de andre lokalitetene var steinfluer og fåbørstemark andre viktige grupper. Døgnfluer hadde et størst innslag på stasjon og stasjon, men utgjorde i april aldri mer enn % av faunaen. I september er fåbørstemark sammen. med fjærmygglarver dominerende grupper av bunndyr i Suldalslågen (Fig..). Vårfluer er fremdeles et viktig innslag øverst i elva, der gruppen dominerer sammensetningen. Steinfluene utgjør også et viktig innslag, mens døgnfluene nærmest er fraværende, med unntak av på stasjon. ) Det er her lagt en lokalitet ovenfor planlagt kalkdoserer. Figur.. Kart over Suldalslågen med de undersøkte lokaliteter for overvåkning av bunndyr, i elva og A H i bekkene, avmerket. De øvrige studieområder er angitt på figur.

18 Tabell... Arter av bunndyr og gjennomsnittsantall av disse på ulike lokaliteter i Suldalslågen i april, juli og oktober. DØGNFLUER Baetis rhodani Ephemerella aurivillii STEINFLUER Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Amphinemura standfussi Brachyptera risi Diura nanseni Isoperla grammatica Leuctra fusca Leuctra hippopus Leuctra nigra Nemoura cinerea Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa VÅRFLUER Apatania sp. Chaeopteryx sp. Crunoecia irrorata Hydropsyche pellucidula Hydropsyche siltalai Halesus radiatus Lepidostoma hirtum Limnephilidae ubest. Oxyethira sp. lectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Potamophylax latipennis Potamophylax sp. Rhyacophila nubila BILLER Dytiscidae ubest. (larve) Elmis aenae (larve) Scirtes sp. (larve) FÅBØRSTEMARK Cognettia sphagnetorum Dendrobaena sp. Eiseniella tetraedra Enchytraeidae ubest. (type ) Enchytraeidae ubest. (type ) Lumbriculus variegatus Stylodrilus heringianus DANSEFLUER Chelifera sp. Wiedemannia sp. STANKELBEIN Dicranota sp. Elaeophila sp. rmosia sp. Pedicia rivosa Tipula sp. APRIL JULI St. St. St. St. St. St. St. St. St. St i _ _ SEPTEMBER St. St. St. St. St. + _

19 Påviste arter i er vist i Tabell.. Døgnfluefaunaen besto av bare to arter der Baetis rhodani var fullstendig dominerende i april og i juli, og ble da funnet på alle stasjonene. I september ble arten bare påvist i et svært lite antall, og bare på stasjon, og. Den andre arten, Ephemerella aurivillii, ble bare sporadisk påvist (Tabell.). Steinfluene besto av til sammen arter. Flest ble påvist i april, færrest i juli. Dominerende arter var Amphinemura sulcicollis og Diura nanseni i april, mens Leuctra fusca var den mest tallrike i juli. I september var steinfluene generelt lite tallrike, og vanligste art var D. nanseni og Leuctra hippopus. Vårfluene er også en artsrik gruppe, men bare få arter er spesielt tallrike. Det gjelder spesielt arten Polycentropus flavomaculatus i den øverste delen av elva. Denne arten er nettspinnende og ernærer seg av driv fra Suldalsvatn. Forsuringsindeks Forsuringsindeksen for er vist på Fig... september er indeksen noe usikker, fordi antall individer av artene som inngår i indeksen, spesielt døgnfluer, da var lavt. Indeksen indikerer ingen forsuringsskader i Suldalslågen sett under ett og på de ulike lokalitetene i april. I september indikerer indeksen en svak forsuring av elva sett under ett og moderat forsuring av de fleste lokalitetene, med unntak av stasjon ved Mo. På stasjon l ble døgnfluer ikke funnet i september. Det er bare de tre nederste stasjonene som i og i kan karakteriseres som forsuringsskadet, og viser at spesielt den nedre delen av Suldalslågen er utsatt for forsuringsepisoder eller påvirkes av surt vann fra de nedre delfeltene (Tabell.). % SEPTEMBER % % HANDRE HFÅBØRSTEMARK B KNOTT ØVÅRFLUER Q DØGNFLUER STEINFLUER Q FJÆRMYGG Figur.. Prosentvis sammensetning av bunnfaunaen i Suldalslågen i april og september. IAPRIL DSEPTEMBER TOTAL ST ST ST ST ST Figur.. Forsuringsindeks for fem stasjoner i Suldalslågen og for hele Suldalslågen (Total) i. Av de enkelte stasjonene hadde st., og også tidligere ofte lave verdier. Dette kan ha en sammenheng med de sure delfeltene i den nedre delen av Suldalsvatn. Tabell.. Gjennomsnittlig forsuringsindeks om våren for fem stasjoner i Suldalslågen for fem ulike innsamlingsperioder. I tillegg gjennomsnittsverdi for hele Suldalslågen. Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon,,,,,,, GJENNOMSNITT,,

20 Bekkene STRÅPAÅNI På våren var bunnfaunaen dominert av steinfluer ( arter) og døgnfluer (en art), mens en annen viktig gruppe var knott (Fig..). Knott utgjør en større andel på høsten og dominerer da sammensetningen sammen med steinfluer ( arter) og døgnfluer (en art). Baetis rhodani er eneste døgnflueart, men den er tilstede i et relativt høyt antall både vår og høst. Vannkvaliteten er god og det beregnes en forsuringsindeks Mk, (Fig..). verdi, men likevel gir karakter av forsuret. Forholdene i bekken er bedre på høsten. Antall individer av B. rhodani er høyere, mens steinfluer er mindre dominerende (Fig..). Dette gir høyere indeksverdi, men indeksen har lavere verdi nedenfor dosereren (.) enn ovenfor, der den er. (Fig..). VÅR TJØSTHEIMSÅNA HØST STRÅPÅNA HØST E ANDRE BSNEGL BFÅBØRSTEMARK m KNOTT nvårfluer D DØGNFLUER STEINFLUER Q FJÆRMYGG C C C S S FÅBØRSTEMARK KNOTT QVÅRFLUER D DØGNFLUER STEINFLUER D FJÆRMYGG Figur.. Prosentvis sammensetning av bunnfaunaen i Tjøstheimsåna i Suldal i ovenfor (C ) og nedenfor (C ). Figur.. Prosentvis sammensetning av bunnfaunaen i Stråpaåna i Suldal i. PRESTABEKKEN Sammensetningen av bunndyrene er her dominert av fjærmygglarver, spesielt på høsten. På våren er det også et betydelig innslag av døgnfluer (Fig..). På høsten er steinfluer en langt viktigere gruppe enn på høsten. Til sammen påvises ni arter av steinfluer, mens eneste døgnflueart var B. rhodani. Denne hadde et høyt individantall på våren, mens få individer var tilstede på høsten, noe som da gir en lavere forsuringsindeks (Fig..). Imidlertid må bekken karakteriseres som lite påvirket av surt vann. PRESTABEKKEN HØST ANDRE SNEGL HFÅBØRSTEMARK H KNOTT H VÅRFLUER D DØGNFLUER STEINFLUER D FJÆRMYGG Figur.. Prosentvis sammensetning av bunnfaunaen i Prestabekken i Suldal i. TJØSTHEEMSÅNA Det er her en kalkdoserer og bunnprøver er tatt ovenfor og nedenfor denne (Fig..). Både vår og høst er faunasammensetningen ovenfor og nedenfor dosereren svært rik. På våren dominerer steinfluer fullstendig og det ble funnet arter ovenfor og arter nedenfor dosereren, men det var ingen forskjell i artsdominans. På våren påvises noen få individer av døgnfluen B. rhodani nedenfor doseren, noe som gir litt høyere indeks MOSÅNA I Mosåna er det også plassert en kalkdoserer og bunnprøver er tatt ovenfor og nedenfor denne (Fig..). På våren dominerte steinfluer faunaen ovenfor dosereren, mens sammensetningen var noe mer variert nedenfor med større innslag av fjærmygglarver og døgnfluer. Også på høsten er det visse forskjeller i faunasammensetning ovenfor og nedenfor doserer, men den er nå mer variert ovenfor. Nedenfor er det et større innslag av fjærmygglarver, men også en sterkere dominans av døgnfluer. Døgnfluen som påvises nedenfor dosereren er B. rhodani og Lepthohlebia verspertina (bare på våren), mens ett individ av hver av disse påvises ovenfor om høsten. Ett større antall individer døgnfluer og færre steinfluer nedenfor dosereren gjør at vannkvaliteten her er bedre enn ovenfor, med indeksverdier vår og høst på henholdsvis. og l. (Fig..). Ovenfor må bekken karakteriseres som sur. MOSÅNA D D D HØST ES ANDRE SNEGL HFÅBØRSTEMARK KNOTT S VÅRFLUER D DØGNFLUER STEINFLUER O FJÆRMYGG Figur.. Prosentvis sammensetning av bunnfaunaen i Mosåna i Suldal i ovenfor (D ) og nedenfor (D ). RITLANDSÅNA Ritlandsåna er kalket gjennom innsjøkalking av Ritlandsvatn. Imidlertid må bekken på våren karakteriseres som moderat for

21 suret, mens den på høsten er mindre forsuret (Fig..). Lav indeksverdi på våren,., skyldes et høyt individantall av til sammen åtte arter steinfluer og et lite antall av B. rhodani. En bedret indeks på høsten skyldes primært at det påvises færre individer av steinfluer (Fig..). RITLANDSÅNA HØST H ANDRE SSNEGL BFÅBØRSTEMARK m KNOTT B VÅRFLUER D DØGNFLUER STEINFLUER D FJÆRMYGG Figur.. Prosentvis sammensetning av bunnfaunaen i Ritlandsåna i Suldal i. FOSSÅNA I Fossåna er det ikke plassert kalkdoserer, men en er planlagt. Prøver er tatt ovenfor planlagt doserer og nedenfor (nær utløpet i Lågen). På våren er faunaen i bekken fullstendig dominert av steinfluer, spesielt på den nederste lokaliteten (Fig..). Døgnfluer påvises ikke, og bekken må karakteriseres som moderat forsuret (Fig..), med indeksverdi på.. september påvises døgnfluen B. rhodani på begge lokaliteter, men individantallet er høyest nederst i elva, noe som gir en høyere indeksverdi her,. mot. (Fig..). FOSSÅNA HØST ANDRE S SNEGL HFÅBØRSTEMARK m KNOTT m VÅRFLUER O DØGNFLUER STEINFLUER O FJÆRMYGG GROVABEKKEN HØST d ANDRE HSNEGL SFÅBØRSTEMARK Ø KNOTT OVÅRFLUER D DØGNFLUER STEINFLUER D FJÆRMYGG Figur.. Prosentvis sammensetning av bunnfaunaen i Grovbekken i Suldal i. BROMMELANDSBEKKEN I Brommelandsbekken påvises ikke døgnfluer om våren, mens steinfluer finnes i et høyt antall og dominerer bekkens fauna (Fig..). På høsten påvises noen få individer av B. rhodani og antall individer av steinfluer er også lavere. Brommelandsbekken må imidlertid karakteriseres som moderat forsuret både vår og høst med lave indeksverdier (Fig..). % BROMMELANDSBEKKEN HØST ANDRE S SNEGL m FÅBØRSTEMARK H KNOTT O VÅRFLUER D DØGNFLUER STEINFLUER D FJÆRMYGG Figur.. Prosentvis sammensetning av bunnfaunaen i Grovbekken i Suldal i. VÅR D HØST Figur.. Prosentvis sammensetning av bunnfaunaen i Fossåna i Suldal i ovenfor (F ) og nedenfor (F ). GROVBEKKEN På våren må bekken karakteriseres som moderat forsuret (Fig..). Faunaen domineres fullstendig av steinfluer, til sammen arter, mens den eneste døgnfluen B. rhodani, forekommer i et meget lite antall. På høsten er sammensetningen mer variert. Ingen grupper er fullstendig dominerende (Fig..), og bekken karakteriseres som ikke forsuret, med indeksverdi l.. A B C C D D E F F G H Figur.. Forsuringsindeks for ulike bekker i Suldal i. For plassering se figur..

22 Vannvegetasjon EliAnne Lindstrøm (NIVA), Stein W. Johansen (NIVA), Randi Romstad (NIVA) og Annette Furnes (Bot. Inst., UiB) Materiale og metoder Prøver av begroingssamfunnet ble samlet ved en befaring i vassdraget. september. Stasjonsplasseringen er gitt i figur.. Metodikk for innsamling og bearbeiding er utført i henhold til standardiserte metoder. Ved prøvetaking vurderes elveleiets prosentvise dekning av makroskopisk synlige begroingselementer, for mer nøyaktig mengdeobservasjon, se kapitel... Det innsamlede materiale analyseres i lupe/mikroskop og organismene identifiseres så langt mulig. Det tas separate kiselalgeprøver ved at det børstes et gitt areal av tilfeldig valgte sten. Materialet blandes og en delprøve tas ut. Prøven prepareres for opptelling av kiselalgeskall og prosentvis forekomst av de ulike arter regnes ut på grunnlag av minst talte skall. Kiselalgesamfunnet omtales for seg ved presentasjon av resultatene. For å illustrere tilstanden mht. forsuring er det som i, beregnet en indeks for forsuringsfølsomhet. Denne er basert på kunnskap om organismenes forsuringsfølsomhet der disse gis en indeks etter grad av følsomhet, se tabell l. Indeksen går fra O til l. Organismer som ikke er forsuringsfølsomme får verdien O, litt følsomme får verdien,, noe følsomme,, moderat følsomme, og klart følsomme arter gis verdien l. Følsomhetsindeks for noen arter er gitt i vedlegg BB l. Disse er basert på data fra Lindstrøm () og justert noe i henhold til senere erfaringer. Ved beregning av følsomhetsindeks summeres alle forsuringsømfintlige arter i prøven etter at de er vektet i henhold til sin spesifikke følsomhetsindeks. Prøver med mange klart forsuringsfølsomme arter vil således få høy indeks. Det tas ikke hensyn til organismens mengde bare til tilstedeværelse. Kiselalgesamfunnet er ikke med i beregningene. Undervannsfotografering og påfølgende bildeanalyse er benyttet på stasjoner i hovedvassdraget for å kartlegge mengdemessig forekomst (% dekning) av karplanter, moser og makroskopiske begroingsalger. Tidspunkt for registrering er april (V) og november (H). Resultater algebegroing Resultatene av de generelle begroingsobservasjonene er vist i vedlegg BB, prosentvis forekomst av kiselalger i vedlegg BB. Som for de øvrige vassdragene der begroingssamfunnet inngår i kalkingsovervåkingen gis det kun korte kommentarer til resultatene. Artsmangfold. Mangfoldet var omlag som i, normalt høyt på alle stasjoner i hovedvassdraget og gjennomgående noe lavere i de sidevassdragene (TJØ. STE, MOS, FOS). Dette kan ha sammenheng med større flompåvirkning i sidevassdragene, som bidrar til mindre forekomst av flerårige og langsomtvoksende organismer. En fra naturens side noe surere vannkvalitet kan også bidra til mindre artsmangfold i sidevassdragene. Gardaneset øvre Høse <( Sandsfossen Figur.. Stasjoner for kalkingsovervåkning i Suldalslågen i. Artssammensetning. Begroingens artssammensetningen i hovedvassdraget var i det store og hele som i. De samme svakt til moderat forsuringsfølsomme artene ble observert på

23 Tabell.. Forsuringsfølsomhet av begroingsorganismer (Lindstrøm ). Forsunngsfølsomhet Ikke følsom Litt Noe Moderat Følsom Laveste ph toleranse <, =>, =>, =>, =>, Følsomhetsindeks,,,, alle stasjoner og det var stor likhet mellom stasjonene. Grønnalgesamfunnet hadde, som i, større innslag av forsuringstolerante arter enn cyanobakteriene. Se mengdemessig forekomst der noen klare endringer i dominansforholdet mellom noen viktige arter omtales. I sidevassdragene var det heller ikke store forskjeller i artssammensetnigen, sett i forhold til. Innslaget av langsomtvoksende cyanobakterier var gjennomgående mindre enn i hovedvassdraget, og den trådformede grønnalgen Zygogonium sp ble ikke observert her. Den dominerte i hovedvassdraget i, men hadde mindre forekomst i (se mengdeforhold). De to kalkede sidevassdragene (STE, MOS) hadde klart større forekomst av forsuringømfintlige arter enn de ukalkede (TJØ, FOS). Det noe forvirrende inntrykk som Mosåna (MOS) ga i, med innslag av rentvannsindikatorer sammen med organismer som vokser i næringsbelastet vann, var mindre påfallende i. bestod begroingssamfunnet stort sett av organismer som vokser i vann med liten forurensningsbelastning. Forsuringsfølsomhet. Beregninger av forsuringsfølsomhet, figur. øverst, ga indikasjoner på noe økt forsuringsfølsomhet i. Det gjaldt særlig sidevassdragene, både de som kalkes (STE, MOS) og de ukalkede (TJØ, FOS). Ettersom det her ikke har skjedd store endringer i kalkingsrutiner eller liknende siden, er det nærliggende å anta at dette kan skyldes en naturlig bedring i vannkvaliteten. Nyetablerte kalkrngsrutniner i øvre del av hovedvassdraget (OV) kan ha forårsaket ustabile forhold og endringer i forsuringsfølsomhet, i tillegg til de naturlige variasjoner som opptrer fra år til år. Suldalslågen, især hovedvassdraget, har betydelig større innslag av forsuringsfølsomme begroingsorganismer enn kalkede vassdrag som har vært kraftig forsuret i lengere tid, f. eks. Mandalsvassdraget. Mengdemessig forekomst. Redusert og utjevnet vannføring har stabilisert de fysiske forholdene i hovedvassdraget og gitt mulighet for massiv etablering av moser og trådformede grønnalger (Johansen ). gikk forekomsten av den typiske trådformede grønnalgeveksten tilbake. I september (da prøvene til kalkingsovervåkingen tas) var det først og fremst den forsuringsbegunstigede Zygogonium sp som hadde gått tilbake. Den noe forsuringsømfintlige grønnalgen Bulbochaete, som vanligvis danner små lysgrønne puter eller dusker på stein, hadde på den annen side klart større forekomst i enn. Det samme ser ut til å skje i en rekke sure vassdrag som kalkes. Et par år etter start av kalking etablerer Bulbochaete uvanlig store forekomster. I Suldalslågen er dette særlig påfallende i de to kalkede sidevassdragene (STE, MOS), men også hovedvassdraget hadde økt forekomst av Bulbochaete i, se vedlegg BB. Den noe forsuringsømfintlige cyanobakterien Stigonema mamillosum ser også ut til å få gode vekstvilkår ved kalking. I Suldalslågen var forekomsten i hovedvassdraget klart større i enn i. Fravær av S. mamillosum i sidevassdraget Mosåna (MOS) kan skyldes en mulig (periodisk?) forurensing. S. mamillosum forsvinner nemlig raskt ved forurensing. Kiselalger. Prosentvis forekomst av kiselalger er vist i vedlegg BB. En beregning av ph på grunnlag av prosentvis forekomst av kiselalger, etter Stevenson et al. () figur. nederst, tilsa noe høyere ph i hovedvassdraget i enn i. Variasjonsmønsteret var imidlertid det samme med høyest ph nederst i vassdraget på stasjon OV. sidevassdragene tilsa ph beregningene uendrede forhold, med klart høyest ph i de kalkede elvene Steinsåna (STE) og Mosåna (MOS). I Suldalslågen er det bedre samsvar mellom kjemisk målt ph og den beregning av ph som baseres på kiselalgesamfunnet enn i mange kalkede vassdrag som har vært markert forsuret i lengere tid, f.eks Tovdalsvassdraget og Mandalsvassdraget. Antall taksa per skall av kiselalger var omlag det samme som i (figur.), med klart lavest mangfold av kiselalger i de ukalkede sideelvene Tjøstheimsåna (TJØ) og Fossåna (FOS). O Antall forsuringsfølsomme taksa (untatt kiselalger) vektet etter forsuringsfølsomhet Q l J OV OV OV OV OV TJØ STE MOS FOS ph beregnet på grunnlag av kiselalger OV OV OV OV OV TJØ STE MOS FOS Figur.. Øverst: Forekomst (antall) av forsuringsfølsomme begroingsorganismer vektet etter forsuringsfølsomhet. Nederst: ph beregnet på grunnlag av prosentvis forekomst av kiselalger. Suldalslågen. september og. september. OV til OV (hovedvassdraget) og TJØ, STE, MOS, FOS (sideelver).

24 O Antall kiselalgetaksa Dl OV OV OV OV OV TJØ STE MOS FOS Figur.. Antall taksa per skall av kiselalger. Suldalslågen. september og. september. OV til OV (hovedvassdraget) og TJØ, STE, MOS, FOS (sideelver). Resultater makrovegetasjon Suldalslågen må karakteriseres som en frodig elv med stor forekomst av flerårig vegetasjon. Det er først og fremst moser som dominerer, men karplanter kan også flekkvis ha større forekomster. I vedlegg BB er satt opp en oversikt over moser og karplanter som er vanligst forekommende i Suldalslågen basert på observasjoner i perioden. Det ble ikke registrert endringer i artsmangfoldet for moser og karplanter i. Som følge av reguleringen av Suldalslågen, har det utviklet seg et mer eller mindre klart skille mellom vegetasjonssamfunnet på permanent vanndekket areal og arealer som periodisk tørrlegges. På permanent vanndekket areal er det i hovedsak levermosessamfunnet bestående av Scapania undulata, Marsupella aquatica og Nardia compressa som dominerer. Bladmosesamfunnet er dominert av Fontinalisarter hvorav Fontinalis dalecarlica er den mest vanlige. På permanent vanndekket areal er også Polytrichum commune en fremtredende art i noen områder av elva. På periodisk vanndekt areal er det flere andre mosearter som kommer inn i tillegg, mens det først og fremst blk mindre av Fontinalis. Av karplanter er det klovasshår (Callitriche hamulata) og krypsiv (Juncus supinus) som er de dominerende arter på permanent vanndekt areal. Vanlig tusenblad (Myriophyllum altemiflorum) er bare registrert noen få steder i elva så langt og ikke på de ordinære overvåkingsstasjoner. På periodisk vanndekt areal er det liksom for moser flere andre arter som kommer inn, bl.a. grasartene vassreverumpe og sølvbunke. I den kommende perioden med kalkingsovervåkning vil en legge hovedvekten på å dokumentere tidsutvikling i mengdemessig forekomst av de viktigste mosesamfunn og karplantesamfunn basert på fotoregistrering i faste transekter på stasjoner. Mosesamfunnet. Total mosedekning ligger rundt % på av de stasjonene. En tilsynelatende nedgang på spesielt stasjon men også på stasjon og i perioden, må sees i sammenheng med tilsvarende tidsutvikling for karplanter som har hatt en tilsvarende økning. Karplantene klovasshår og krypsiv etablerer seg i og oppå levermosesamfunnet og vil dermed overskygge mosene i år med god vekst. På disse stasjonene er det klar dominans av levermoser i forhold til Fontinalis. Stasjon nederst i elva har bare % mosedekning med en jevnere fordeling av Fontinalis og levermoser. En svak økning i mosedekket på denne stasjonen i perioden kan tyde på generelt gode vekstbetingelser. Bjørnemose har størst forekomst på stasjon og og indikerer tykke levermosematter med mye uorganisk materiale som sand og grus. I den forestående kalkingsovervåkning er det forholdet mellom levermosesamfunnet og Fontinalisswafæmet som blir viktig å følge opp. Det er for tidlig å påvise trender i denne utviklingen. Algesamfunnet. I LFSperioden var de makroskopisk dominerende algesamfunn i Suldalslågen trådformede grønnalger, rødalgen Lemanea fluviatilis og gullagen Hydrurusfoetidus. Av disse var kaldtvannsalgen Hydrurus foetidus til stede i markerte forekomster bare enkelte år og da bare om våren. I ble denne algen ikke observert med større biomasser på noen av overvåkningsstasjonene. ble det registrert mindre forekomster i april på stasjon. Lemanea fluviatilis er også en alge med normalt størst forekomst om våren. I var det bare stasjon som hadde stor dekning av denne algen, vesentlig pga. mindre mosedekning og dermed større andel steinsubstrat som algen foretrekker å kolonisere. Våren ble det registrert rekordhøy dekning av Lemanea med,% dekning. var dekningen bare på,% på det samme arealet. Grønnalgene er det biomassemessig og dekningsmessig største innslag. I ble det registrert maks dekning om høsten på stasjon med vel % dekning. På stasjon var det på samme tidspunkt <% dekning. I april var det større grønnalgedekning på både stasjon og i forhold til i november. Dette mønsteret gjentok seg i. Med unntak av stasjon øverst som var tilnærmet uendret, var dekningsnivåene på de resteren Levermose Bjørnemose Fontinalis V H V H V H V H V H V H VHVHVHVH Figur.. Dekning (%) av moser på stasjoner i Suldalslågen vår og høst.