MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset. Fiske-Liv AS. Adresse hovudkontor: Borgundvegen 214, 6008 Ålesund. Telefon

Transkript

1 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Dato feltarbeid: 28. oktober 2015 Anlegg: Fjordlaks Aqua AS Lokalitets nr: - Konsesjons nr: - Kommune: Stordal Rapport nr: MCR-M Skjortneset-0616 Fiske-Liv AS Adresse hovudkontor: Borgundvegen 214, 6008 Ålesund Telefon E-post: post@fiske-liv.no Org. nr

2 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 2 Fiske-Liv AS Informasjon oppdragsgivar: Rapportnummer: MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset MCR-M Skjortneset Lokalitet: Skjortneset Lokalitetsnummer: - GPS, senter av anlegg: N / Ø Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Stordal MTB-tillatelse: - Kontaktperson: Svein Flølo Dato undersøkelse: Dato rapport: Oppdragsgivar: Fjordlaks Aqua AS Akkreditert: Feltarbeid og faglege fortolkingar: Ja, Fiske-Liv AS, Test 283 (NS-EN ISO/IEC 17025) Fauna: Ja, Havbrukstjenesten AS, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 17025) Element: Ja, ALS Laboratory Group AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) TOC, oksygen og sedimentkarakteristikk: Nei Hovedresultat frå MOMC-undersøkelse (NS9410:2007): Stasjonar Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 3 Parameter (nærsone) (overgangssone) (fjernsone) GPS (prøvestasjonar): N 62º Ø 6º N 62º Ø 6º N 62º Ø 6º Antal artar: Antal individ: NQI 1: - 0,673 (God) 0,749 (God) Shann.Wien. (H`) - 4,329 (God) 4,205 (God) SW, tilst.klasse: Jamnheit (0-1): 0,777 0,851 0,796 Hurl.ind.(ES n=100) - 24,840 (God) 27,200 (God) Hurl., tilst.klasse: ISI: - 9,46 (God) 9,231 (God) NSI: - 23,855 (God) 25,389 (Svært god) DI: - 0,432 (God) 0,123 (Svært god) Fauna (resultat + Veiledar 02:2013- tilstandsklasse) Normal. TOC Element (resultat + TA- 2229/2007) Oksygen Miljøtilst. 9410/ MOM-tilstand: TOC (mg/g): TOC, tilst.klasse: Zn, (mg/kg): Zn, tilst.klasse: P (% av ts): P, kommentar: Cu (mg/kg) Cu, tilst.klasse: Målt verdi (mg/l): O 2, tilst.klasse: Sedimentkarakteristikk (% finfraksjon): Miljøtilstand ,53 V (Meget dårleg) 73,73 V (Meget dårleg) 84,46 V (Meget dårleg) 45,0 24,0 163,0 I (Bakgrunn) I (Bakgrunn) II (God) 0,024 0,043 0,110 19,0 I (Bakgrunn) 10,0 I (Bakgrunn) 301,0 V (Svært dårleg) 6,86 6,96 7,13 I (Meget god) I (Meget god) I (Meget god) 20,94 12,60 20,76 Forfattarar: Dag Slettebø Feltarbeid: Vegard Aa. Langvatn, Dag Slettebø

3 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 3 Forord Ein miljøundersøkelse, type NS 9410, MOM C, er utført på oppdrag for Fjordlaks Aqua AS. Undersøkelsen er akkreditert i hht. NS-EN ISO/IEC Dette er ein planlagt lokalitet som heiter Skjortneset og ligg i Stordal kommune, Møre og Romsdal. Denne rapporten skal etter opplysningar frå kunden nyttast som dokumentasjon av miljøtilstanden ved lokaliteten og utover i resipienten. Lokaliteten var i bruk fram til 2010, men har blitt avvikla og anlegget og fortøyningsramma har blitt fjerna. Undersøkelsen følger krava gitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Volda, Vegard Aambø Langvatn Svein Olav Humberset Det var ingen anleggsinstallasjon ved Skjortneset på undersøkelsestidspunktet.

4 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 4 Innhald Forord... 3 Innhald Innleiing Materiale og metodar Fauna Sedimentkarakteristikk Kjemiske parameter Geologiske parameter Vasskjemi Resultat og diskusjon Faunaundersøkelsen MOM B-parameter TOC og elementanalysar Kornstørrelse og finfordeling Vassprøver Konklusjon og vurdering av lokaliteten Litteratur og referansar Vedlegg 1: Artsliste Vedlegg 2: Kjemiske og geologiske analysar Vedlegg 3: CTD/STD Vedlegg 4: Bilder av sediment frå grabb... 68

5 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 5 1. Innleiing Denne rapporten dokumenterer miljøforholda iht. NS 9410, MOM C-delen. MOM C er ein undersøkelse av botntilstanden frå anlegget (nærsona) og utover i resipienten (fjernsona). Stasjonane er valgt med utgangspunkt i straumbilde og botntopografi. Hoveddelen av undersøkelsen er beskrivelsen av botndyrsamfunnet, og denne vert primært utført etter NS-EN ISO På undersøkelsestidspunktet var det ikkje drift eller anlegg på lokaliteten, og den har stått tom sidan Etter vår kjennskap er det ikkje utført C-undersøkelse ved denne lokaliteten tidlegare. Figur 1.1 er utsnittet av eit digitalt sjøkart med lokaliteten Skjortneset markert med eit fiskesymbol. Senter av fortøyningsramma har GPS koordinatar: 62º N / 6º Ø. Figur 1.1: Oversiktsbilde (utdrag frå digitalt sjøkart) med lokaliteten Skjortneset, markert med eit fiskesymbol.

6 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 6 Figur 1.2 og 1.3 viser dominerande straumretningar ved lokaliteten (12. januar 2010 til 15. februar 2010). Plasseringa av stasjonspunkta vert vurdert ut ifrå straummålingane og batymetrien i området. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: skj5m.sd6 Ref. number: 1167 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4891 Data displayed from: 14:05-12.Jan-10 To: 13:05-15.Feb-10 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector Figur 1.2. Straumretning på 5 m djup. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: skj15m.sd6 Ref. number: 1130 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4891 Data displayed from: 13:57-12.Jan-10 To: 12:57-15.Feb-10 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Figur 1.3. Straumretning på 15 m djup. Number of measurements per 15 deg sector

7 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 7 2. Materiale og metodar 2.1 Fauna Botnfaunaen er i hovedsak immobil. Den kan difor betraktast som ein spegel på den organiske belastninga området har vore utsett for over tid, og ikkje berre representere eit øyeblikksbilde, slik tilfellet kan vere om det blir målt ulike parameter i vannsøyla. Difor er botndyrsundersøkelsar ofte brukt for å vurdere effekten av tilført organisk materiale. Ettersom antal artar og individ i upåvirka marine sediment kan vere høgt og difor vanskelig å få oversikt over, er det hensiktsmessig å samanfatte informasjonen ved bruk av ulike utrekningsmetodar og grafiske framstillingar. Dette er ein kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av makrofauna (dyr større enn 1 mm). Sedimentet vart vaska og sikta gjennom eit system av sikter der den siste har holdiameter (runde hol) på 1mm. Alt materiale større enn 1mm vart overført til beholdarar med 4 % bufra formalin. I laboratoriet vart alle dyr sortert ut under lupe og overført til eigne beholdarar. Dyra vart sortert til bløtdyr, børstemakk, krepsdyr og andre dyr. Faunaanalysar vart utførte av akkreditert organ, Havbrukstjenesten AS. Tilstanden er gitt for kvar stasjon, grabb 1 og 2 slått saman Diversitetsindeksar for faunaanalyse Grenseverdiane i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann vart brukt for å finne tilstanden for artsmangfald. Diversiteten er eit uttrykk for mangfaldet i eit botndyrsamfunn. Den er avhengig både av artsrikdom og om individfordelinga er jamn mellom artane. Lokalitetar med mange artar med lik fordeling av individ har høg diversitet, medan den er låg der éin eller få artar dominerer. Sistenemnde er ofte tilfelle viss miljøet har organisk overbelastning. Jamnheit er eit mål på kor jamt individa er fordelt mellom artane. Verdiane ligg på mellom 0 og 1. Verdien vil gå mot 0 viss fleirtalet av individa tilhøyrer éin art, medan den vil være 1 om alle artane er representert med like mange individ. Ved maksimal diversitet, vil alle artane være representert med like mange individ, dvs. at H = log2 S =H max. Forholdet mellom observert (H ) og maksimal diversitet (Hmax), kan difor reknast som eit mål på jamnheit (Magurran 1988). Jamnheit vert utrekna som: J = H ' log 2 S H ' H max Hurlberts diversitetsindeks er eit mål på artsrikdom og er utrekna etter: E (Sn) = s ( N N n 1 i 1 ( Nn ) i )

8 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 8 E (Sn) = forventa antal artar i ei delprøve av n tilfeldig valgte individ, N = totalt antal individ i prøva, S = totalt antal artar i prøva, og Ni = antal individ av art i. Det vert utrekna eit forventa antal artar med eit utval på 100 individ E(Sn=100). Shannon-Wiener diversitetsindeks måler diversiteten slik at både artsrikdom og fordelingsaspekt har betydning for størrelsen på indeksen. Høge verdiar betyr høg diversitet: H = * log i 2 i Pi = proporsjonen av individa i prøva som tilhøyrer arten i. Norwegian Quality Index versjon 1 (NQI 1) er tatt med i denne rapporten. Dette er ein sammansett indeks som speglar både artsmangfald og ømfintlegheit. I tillegg er Indicator species index (ISI), Norwegian Sensitivity Index (NSI) og Density Index (DI) tatt med som eit supplement. Desse indeksane er med som ei tilpassing til EU sitt Vannrammedirektiv. I Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann, vert resipientar klassifisert ut frå Hurlberts- og Shannon-Wiener indeks. Tabell 2.1 viser verdiane for parametrane i dei ulike tilstandsklassane. Dersom dei ulike indeksane divergerer, skal NQI 1 være den styrande indeksen (Veileder 02:2013). Tabell 2.1: Klassifisering av fauna (bløtbotn). Grenseverdi Indikativ Økologiske tilstandsklasser parameter Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg ES n=100 Artsmangfold H Artsmangfold 4,8-5,7 3,0-4,8 1,9-3,0 0,9-1,9 0-0,9 NQI 1 Samansett 0,82-0,92 0,63-0,82 0,49-0,63 0,31-0,49 0-0,31 ISI Ømfintlegheit NSI Ømfintlegheit DI Individtettheit 9,6-13 7,5-9,6 6,2-7,5 4,5-6,1 0,4, ,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0, ,85-2, Klassifisering av fauna i lokalitetsområdet, NS 9410 Utfyllande informasjon er gjengitt i NS Kriterium for inndeling av botntilstand i MOM C undersøkelse (NS 9410): Miljøtilstand 1 Minst 20 artar av makrofauna (> 1mm) utanom nematodar i eit prøveareal på 0,2 m 2 Ingen av artane må utgjere meir enn 65 % av det totale individantalet

9 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 9 Miljøtilstand artar av makrofauna (> 1mm) utanom nematodar i eit prøveareal på 0,2 m 2 Meir enn 20 individ utenom nematoder i eit prøveareal på 0,2 m 2 Ingen av artane må utgjere meir enn 90 % av det totale individantalet Miljøtilstand artar av makrofauna (> 1mm) utanom nematodar i eit prøveareal på 0,2 m 2 Miljøtilstand 4 Ingen makrofauna (>1 mm) utanom nematodar i eit prøveareal på 0,2 m Sedimentkarakteristikk Botnprøvene vart tatt med ein 0,1 m 2 van Veen grabb modell frå KC Denmark AS (sjå figur 2.1). Resultat for gruppe I- (faunaundersøkelse), gruppe II- (ph/eh) og gruppe III- (sedimentkarakteristikk) parameter er gitt i skjema B.1 (Tillegg B, NS 9410), og resultat for prøvetakingsstasjonane er gitt i skjema B.2 (Tillegg B, NS 9410). Parametera vart gitt poeng etter kor mykje sedimentet var påverka av organisk stoff. Dess høgare poengsum, dess meir påverka var sedimentet. Ut frå poengsummane vart tilstanden kalkulert. For å kunne fastsette miljøtilstanden, vart det berekna følgande for kvar parametergruppe: - Indeks: Middelverdi av alle prøver - Tilstand: Gruppe (middeltilstand for kvar parametergruppe) Tilstand for enkeltprøver vart også fastsett. Figur 2.1: van Veen grabb Grabbprøver: Faunaundersøkelse (gruppe I parameter) Botndyrundersøkelsar vert nytta for å vurdere effekten av organisk belastning. Denne delen av undersøkelsen skil kun mellom akseptable og uakseptable forhold. Vassinnhaldet i grabben vart dekantert og innhaldet vart filtrert gjennom rister frå 5 mm til 1 mm. Botndyr vart registrert i skjema B.1 (NS 9410), dyr større enn 1 mm gir 0 poeng, ingen dyr gir 1 poeng.

10 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Grabbprøver: ph/eh (gruppe II parameter) ph og Eh er overordna kjemiske parameter kontrollert henholdsvis av syre-base- og reduksjonsoksidasjonslikevekt i prøva. For måling av ph vart det nytta eit instrument frå Sentron/Argus med tilhøyrande elektrode (ISFET-teknologi). Redokspotensialet vart målt ved hjelp av eit instrument av typen Radiometer, model PHM 201, med M 241 Pt elektrode og ein referanseelektrode (begge frå Radiometer). Utstyret vart kalibrert mot standardar for ph (4,0 og 7,0) og Eh (420 mv), ca 1 time før igangsettinga av målingane. Elektrodene vart ført ca 1 cm ned i sedimentet ved måling. Avlesing av redokspotensial ved drift < 0,2 mv/sekund. Elektrodene stod i sjøvatn mellom målingane. Inspeksjonslukene (Figur 2.1: A og B) på grabben gjer det mogeleg å måle ph/eh utan at sedimentet vert påverka nemneverdig av oksygen. På grunnlag av målt ph og Eh, og korrigert verdi for Eh, vart figur 2.2 (Figur D.1, Tillegg D, NS 9410) brukt til å finne tilstanden for kvar enkeltprøve. Redokspotensiale speglar ikkje berre regelmessig tilføring av organisk materiale. Verdiane vert påverka av det regionale batymetriske bildet som tersklar og trange sund samt avstanden til kysten. Straum er også ein nøkkelfaktor som kan påverke Eh-verdiane. I fjordar og fjordbasseng er det ikkje utypisk med noko lavare verdiar av Eh. Redox Potential Discontinuity (RPD) Layer (redokspotensial diskontinuitetslag) er overgangslaget mellom oksygenrikt- og oksygenfattig sediment (Rosenberg 2001). Tjukkelsen på det oksygenrike laget er varierande og er generelt tynt i område med moderat til høg organisk tilførsel. Reint måleteknisk kan dette føre til at enkelte målingar blir noko låge viss elektrodane blir ført litt for langt ned i sedimentet. Dette vil då gi lågare målingar enn det som er representert i det øverste oksiderte laget, gitt at elektrodene har forstyrra RPD-laget som då gjerne blandar inn sediment frå det reduserte laget. Figur 2.2: Poengavlesing på grunnlag av redokspotensialet (Eh) og ph (Figur D.1, NS 9410).

11 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Grabbprøver: Sedimentkarakteristikk (gruppe III parameter) Gruppe III-parameter omfattar: Gassbobler, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtjukkelse. Skjemaet under gir poengbedømminga for sensoriske parameter. Poengsummen for kvar prøve vart multiplisert med 0,22 og middelverdien for dei korrigerte summane vart sett under indeks. Tilstanden for gruppe III-parameter, både for kvar enkelt prøve og for parametergruppe III, vart bedømt etter tabell 2.2 (Skjema B.1, NS 9410). Tabell 2.2: Fastsetting av tilstanden for den enkelte prøva og tilstanden for kvar parametergruppe (Skjema B.1, NS 9410). X: indeks ph/eh x < 1,1 1,1 x < 2,1 2,1 x < 3 x 3,1 Korrigert sum Middelverdi (gr.ii & III) Tilstand (prøve) Tilstand (gruppe II) Tilstand (gruppe III) Tilstand (gruppe II & III) Fastsetting av middeltilstand, MOM-systemet Middeltilstanden vert avlest i tabell 2.3 (Skjema B.1, NS 9410). Gruppe I-parameter skil kun mellom akseptabel og uakseptabel tilstand, medan gruppe II og gruppe III potensielt har fire tilstandsnivå. Tabell 2.3: Fastsetting av middeltilstand (Skjema B.1, NS 9410). Tilstand (gruppe I) Tilstand (gruppe II & III) Middeltilstand A 1, 2 eller 3 1, 2 eller 3 A eller 2 1 eller Kjemiske parameter Totalt organisk karbon, TOC Prøvematerialet for TOC vart teke ut frå det øvste sjiktet av sedimentet (1-2 cm), der akkumulering av organisk materiale er størst. Materiale på om lag g vart overført til plastbehalderar. Prøvene vart frosne ned og sende til akkreditert laboratorium (Kystlab avd. Molde) for analysering. Organisk innhald i sediment vert målt som prosent glødetap. Sedimentmaterialet vert først tørka på 105 ºC i minst 12 timar og deretter brent på 550 ºC i minimum 2 timar (NS 4764). Differansen i vekt mellom tørking og brenning gir glødetapet. Sediment som er dominert av finpartiklar har ofte eit høgare innhald av organisk materiale enn grovare sediment. Verdiane vert difor standardisert for teoretisk 100% finfraksjon. Formelen som vert brukt til dette er utarbeida for område som ligg utaskjærs og er dermed ikkje tilpassa lokalitetar inne i fjordane.

12 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 12 Grenseverdiane i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann vart brukt for å finne tilstanden for mengder av organisk karbon (tabell 2.4). Tabell 2.4: Klassifisering av miljøtilstand for TOC i sediment. Tilstandsklasser Parameter I Meget god II God III Mindre god Sediment Organisk karbon (mg/g) IV Dårleg V Meget dårleg < > Elementanalysar Metoden for uttak av prøvemateriale for fosfor (P), sink (Zn) og kopar (Cu) var den samme som for TOC. Desse elementa vart analysert etter totaloppslutning i salpetersyre av eksternt akkreditert laboratorium (ALS Scandinavia). Grenseverdiane i SFT-veiledaren (TA-2229/2007) vart brukt for å finne tilstanden for mengder av sink og kopar (tabell 2.5). Det er ikkje oppgitt måltal for fosfor i sediment i veiledaren. Analysa for totalt fosfor er ikkje akkreditert, men følger Kystlab AS sine rutiner for kvalitetssikring. I denne rapporten vil verdiane for fosfor verte vurdert opp mot verdiar frå tilsvarande undersøkelsar. Tabell 2.5: Klassifisering av miljøtilstand for innhald av sink og kopar i sediment. Tilstandsklasser Parameter I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårleg V Svært dårleg Sediment Sink (mg/kg) < >4500 Sediment Kopar (mg/kg) < >220

13 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Geologiske parameter Kornstørrelse er ein støtteparameter innen MOM C undersøkelsen. Sedimentet (ca. 20 g prøvemateriale) vart tørka ved 105 ºC i 24 timar. Det tørre sedimentet vart overført til ein siktserie med følgande åpningar: pelitt (< 63µm) meget fin sand (63µm-125µm) fin sand (125 µm-250 µm) medium sand (250 µm- 500 µm) grov sand (500 µm µm) grus (2,36 mm- 4,5 mm) småstein (> 4,5 mm) Materialet vart rista i 5-10 minutt. Det som vart liggande igjen på dei ulike siktene vart vege til næraste 0,01 gram. Andelen partiklar (vekta) som var mindre enn 0,063 mm vart bestemt ved å trekke summen av vekta til dei andre partiklane (>0,063 mm) frå utgangsvekta av prøva. Analyse av kornfordelinga er ikkje akkreditert, men følger Kystlab AS sine rutinar for kvalitetssikring. 2.5 Vasskjemi For profilering av vassøyla vart det brukt ein CTD/STD SAIV Model SD204 med oksygensensor av typen OxyGuard Ocean DO Probe (0-200 bar). Ein CTD/STD måler salinitet, temperatur og vasstrykk. Måleintervallet var sett til 2 sekund. Instrumentet vart starta opp med ein magnetnøkkel og deretter senka ned mot botnen med ca. 1,5 m per sekund. Då loddet under instrumentet hadde nådd botnen registrerte sonden data i ca. 30 sekund før den vart heva til overflata og måleserien avslutta. Innsamla data frå dei tre stasjonane vart avlest elektronisk. For vidare behandling av informasjonen vart dataprogrammet MiniSoft SD200W nytta (Version , Morten Hammersland Programvare, 2012). Grenseverdiane i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann vart brukt for å klassifisere oksygentilstanden med hensyn til virkning på marine organismar (tabell 2.6). Tabell 2.6: Klassifisering av tilstand for oksygen (Veileder 02:2013). Tilstandsklasser Parameter I Meget god II God III Mindre god Djupvatn IV Dårleg V Meget dårleg Oksygen (mg/l) > 6,4 6,4-5,0 5,0-3,6 3,6-2,1 < 2,1 Djupvatn Oksygen metning (%) > < 20

14 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Resultat og diskusjon Feltarbeidet vart gjennomført 28. oktober Skjortneset ligg på vestsida av Storfjorden, i Stordal kommune. Storfjorden er omlag 3,8 km brei i aktuelt område. Eksponert vindretning kjem hovedsakleg fra nordaustleg og søraustleg retning. Lokalitetsområdet har GPS koordinatar: 62º N / 6º Ø. Det planlagte anlegget ligg over ei nokså bratt skråning, og det var svært utfordrande å få tak i sediment inne ved det planlagte anlegget. Prøvestasjon 1 (nærsone) blei difor flytta vekk frå planlagt anlegg og til foten av skråninga som går under anlegget. Prøvestasjon 1 vart dermed teken om lag 600 meter nordaust for det planlagte anlegget. Prøvestasjon 2 (overgangssone) ligg ca. 650 meter nordaust for anlegget. Prøvestasjon 3 (fjernsone) ligg om lag 1050 meter i om lag same retning. GPS koordinatane for stasjonane og avstand til anlegget er oppgitt i tabell 3.1. Figur 3.1 viser eit kartutsnitt med prøvestasjonane markert med gule kryss. Batymetrisk kart viser aukande djup aust for lokalitetsområdet. Sedimentet var hovudsakleg samansett av sand, silt og leire. Figur 3.1: Prøvestasjonar (gule kryss).

15 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 15 Figur 3.2: 3D-kart av batymetrien i området. Synsvinkel mot sørvest. Tabell 3.1: Sjøkartposisjonar for prøvetakingspunkta og avstand frå det planalagte anlegget. Stasjon Avstand Nord Aust m 62 º º m 62 º º m 62 º º

16 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Faunaundersøkelsen Antal individ, antal artar, jamnheit, og diversitet er gjengitt i tabell Komplett artsliste er vedlagt denne rapporten (vedlegg 1). Tabell 3.2: Resultat fauna (gjengitt frå Havbrukstjenesten AS). Stasjon 1 Stasjon 1 Grabb 1 Grabb 2 Samla Tilstand Artsantal Individantal NQI Diversitet H` Jamnheit 0,845 0,795 0,777 - Diversitet ES (100) ISI-indeks NSI DI Tabell 3.3: Resultat fauna (gjengitt frå Havbrukstjenesten AS). Stasjon 2 Stasjon 2 Grabb 1 Grabb 2 Samla Tilstand Artsantal Individantal NQI 1 0,661 0,665 0,673 God Diversitet H` 4,223 4,025 4,329 God Jamnheit 0,888 0,867 0,851 - Diversitet ES (100) 23,890 20,590 24,840 God ISI-indeks 9,237 10,080 9,460 God NSI 24,894 23,135 23,855 God DI 0,362 0,501 0,432 God Tabell 3.4: Resultat fauna (gjengitt frå Havbrukstjenesten AS). Stasjon 3 Stasjon 3 Grabb 1 Grabb 2 Samla Tilstand Artsantal Individantal NQI 1 0,764 0,736 0,749 God Diversitet H` 4,007 4,120 4,205 God Jamnheit 0,788 0,840 0,796 - Diversitet ES (100) 26,800 26,990 27,200 God ISI-indeks 9,345 8,881 9,231 God NSI 25,524 25,180 25,389 Svært god DI 0,196 0,050 0,123 Svært god

17 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 17 Resultatvurdering av fauna følger Veileder 02:2013, men for nærsone følger den standard 9410:2007. Resultat og klassifisering av miljøtilstand for summen og snittet av dei to grabbprøvene for stasjonane i overgangssone og fjernsone: Nærsone: Det vart funne 37 artar med til saman 462 individ, og jamnheit vart rekna ut til 0,777. Både artsantalet og individantalet var innanfor normalen, og dermed blir stasjonen gitt Miljøtilstand 1 (NS 9410). Dette var forventa då anlegget har stått tomt sidan 2010, og i tillegg vart nærsona (grunna problem med grabbing) flytta eit godt stykke unna der anleggsinstallasjonen låg før den vart fjerna. Overgangssone: Det vart funne 34 artar med til saman 614 individ. Artsantalet var innanfor normalen, medan individantalet var noko høgt i den eine grabben. Jamnheit vart rekna ut til 0,851. Hurlberts indeks (ES (100)) vart rekna ut til 24,840 og Shannon-Wiener indeksen (H`) vart rekna ut til 4,329. For både H` og ES (100) gir dette tilstandsklasse God (02:2013). Den samansette indeksen (NQI1) vart rekna ut til 0,673, som gir tilstand God. Fjernsone: Det vart funne 39 artar med til saman 302 individ. Både arts- og individantalet var innanfor normalen. Jamnheit vart rekna ut til 0,796. Hurlberts indeks (ES (100)) vart rekna ut til 27,200 og Shannon- Wiener indeksen (H`) vart rekna ut til 4,205. For både H` og ES (100) gir dette tilstandsklasse God (02:2013). Den samansette indeksen (NQI1) vart rekna ut til 0,749 som gir tilstand God. Resultata for nær-, overgangs- og fjernsona er innanfor det som reknast som normal tilstand, sett i samanheng med tilsvarande undersøkelsar i dette fjordsystemet.

18 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset MOM B-parameter Tabell 3.5 viser ei systematisk framstilling frå undersøkelsen, MOM B-parameter. Stasjon 1-3 korresponderer med nærsone, overgangssone og fjernsone. Kontrollbetingelsane er gitt i tabell 3.6. Gruppe I-parameter: Det vart funne dyr i seks av seks grabbprøver. Dette gir indeks = 0 og tilstand A, akseptabel for alle tre stasjonane. Gruppe II-parameter: Omfattar den kjemiske tilstanden til sedimentet målt som ph/eh. Tilstanden tilsvarar indeksen på stasjonen sett under eitt. Ved alle tre stasjonane vart begge grabbprøvene gitt 0 poeng for verdiar av ph/eh, og alle tre stasjonane vart dermed gitt tilstand 1. Gruppe III-parameter: Ingen prøver vart gitt poeng for gassbobler, farge, lukt, konsistens eller tjukkelse på slamlag. Samtlege grabbprøver fekk 2 poeng for grabbvolum, som gir indeksverdi 0,44 for alle prøvene. Alle enkeltprøver fekk tilstand 1. Middelverdi av gruppe II og III parameter: For alle tre stasjonane er indeksverdien rekna ut til 0,22 for begge grabbprøvene, og alle tre stasjonane vart dermed gitt tilstand 1. Resultata frå alle tre sonene kan reknast som normale samanlikna med nærliggande lokalitetar i dette fjordsystemet.

19 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 19 Tabell 3.5: Prøveskjema (B.1, NS 9410). Prøvekjema B.1 Firma: Fjordlaks Aqua AS Lok.nr.: Lokalitet: Skjortneset Dato: Gr. Parameter Poeng ST. 1 St. 2 St. 3 Indeks G1 G2 G1 G2 G1 G2 I Dyr Ja (0) Nei (1) Tilstand (gr. I) II ph Målt verdi 7,5 7,5 7,5 7,5 7,4 7,4 Eh (mv) Målt verdi ref.potens ph/eh Poeng tillegg D Tilstand (prøve) Tilstand (gr. II) III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/svart (2) Lukt Ingen (0) Noko (2) Sterk (4) Konsistens Fast (0) Mjuk (2) Laus (4) Grabbvolum v < 1/4 (0) 1/4<v<3/4 (1) v > 3/4 (2) Slamtjukkels0-2 cm (0) cm (1) > 8 cm (2) Sum Korr. Sum 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 Tilstand (prøve) Tilstand (gr. III) II & Middelverdi (Gruppe II & III) 0,22 0,22 0,22 0,22 0,22 0,22 III Tilstand (prøve) Tilstand (gr. II & III) ph/eh Korr. sum Indeks Tilstand Middelverdi <1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 >3,1 4 Tilstand Gruppe I Gruppe II og III Lokalitetstilstand A 1, 2, 3, 4 1, 2, 3, 4 4 1, 2, 3 1, 2, LOKALITETSTILSTAND Signatur: (utdrag frå NS 9410 Miljøovervåking av marine matfiskanlegg: s. 15)

20 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 20 Tabell 3.6: Skjema for kontrollbetingelsar (Skjema B.1, NS 9410). Sjøvatn Sediment ph-buffer Temperatur ºC 12,0 11,3 - ph 7,8 Ref. elektrodens 0 Eh (mv) 121 potensial (mv) Generelle eigenskapar ved dei tre stasjonane (to grabbhogg per stasjon) er gjengitt i tabell 3.7. Stasjon 1-3 korresponderer med nærsone, overgangssone og fjernsone. Djup for prøvetaking er anslått ut i frå posisjonar i olex-kart (ca m). Tabell 3.7: Skjema for prøvetakingspunkt (B.2, NS 9410). Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 Grabb G1 G2 G1 G2 G1 G2 Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Fjellbunn Steinbunn Beggiatoa Fôr Fekaliar Grus Skjellsand Sand X X X X X X Mudder Dyr fra anleggsinstallasjonen Lite sediment i grabb Silt X X X X X X Leire X X X X X X Grabbareal (m 2 ) 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1

21 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset TOC og elementanalysar Totalt organisk karbon, TOC Ved å bruke tilstandsklassar (02:2013) for TOC må verdiane standardiserast for teoretisk 100 % finfraksjon (<63 µm). I tabell 3.8 er det oppgitt resultat for enkeltprøvene av totalt organisk karbon målt som mikrogram TOC/milligram prøver på tørrstoffbasis. Tabell 3.8: TOC (totalt organisk karbon). St. 1 Nærsone St. 2 Overgangssone St. 3 Fjernsone TOC (mg/g) TS 77,53 73,73 84,46 Tilstandsklasse V Meget dårleg V Meget dårleg V Meget dårleg Nivået av organisk materiale varierer mellom 73,73 og 84,46 mg/g. Prøvene for fjernsona har høgast verdiar, medan overgangssona har dei lågaste verdiane. Tilstanden vart V, Meget dårleg for alle tre stasjonane. Høge verdiar av organisk materiale på dei djupare punkta i ein fjord er ikkje så oppsiktsvekkande i seg sjølv, det er heller meir som forventa. Djupområde i fjordane har ofte større mengder organisk materiale enn i grunnare område. Merk at metoden for normalisert TOC ikkje er tilpassa forholda innaskjærs. Resultata kan difor, trass i den svake tilstandsklassa, kallast relativt normale Elementanalysar Tabell 3.9 viser resultata frå elementanalysane av sink, kopar og fosfor. Tabell 3.9: Elementanalysar, sink, kopar og fosfor. St. 1 Nærsone St. 2 Overgangssone St. 3 Fjernsone Sink, Zn (mg/kg) 45,0 24,0 163,0 Kopar, Cu (mg/kg) 19,0 10,0 301,0 Fosfor, P (% av ts) 0,074 0,043 0,110 Tilstandsklasse (Sink) I I II Tilstandsklasse (Kopar) Bakgrunn I Bakgrunn Bakgrunn I Bakgrunn God V Svært dårleg Nivåa av sink varierer mellom 24,0 og 163,0 mg/kg. Nivåa av kopar varierer mellom 10,0 og 301,0 mg/kg. For fosfor varierer verdiane mellom 0,043 og 0,110 % av tørrstoff. Alle prøvene for sink og kopar ved nær- og overgangssona fekk tilstandsklasse I, Bakgrunn. Ved fjernsona var sink gitt tilstandsklasse II, God, medan kopar vart gitt tilstandsklasse V, Svært dårleg. Fosfor står i kursiv fordi det ikkje er med i klassifiseringa (Veileder 02:13). Verdiane for fosfor var relativt låge samanlikna med andre MOM-C-undersøkelsar.

22 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Kornstørrelse og finfordeling Resultata er gjengitt i figur 3.3. Stasjon 1-3 korresponderer med nærsone, overgangssone og fjernsone. Andelen pelitt (leire + silt) utgjer 20,94 % av sedimentet i nærsona, medan tilsvarande tal for fjernsona er 20,76 %. Overgangssona hadde fraksjon på 12,60 %. Andelen meget fin sand og fin sand er relativt høg for både nærsona (hhv. 19,10 % og 23,71 %), overgangssona (20,92 % og 22,05 %) og fjernsona (22,16 % og 28,93 %). Fjernsona hadde størst fraksjon av medium sand (26,20 %). Av dei grovare fraksjonane er det ein noko høgare andel av desse i overgangssona (21,96 %) enn i nærsona (13,83 %) og i fjernsona (1,78 %). Figur 3.3: Kornstørrelsesfordeling på stasjonane. Dei fine fraksjonane utgjer ein større del av sedimentet i fjernsona, medan dei grovare fraksjonane dominerer i overgangssona.

23 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Vassprøver Resultat frå vassprøvene (frå botn) ved stasjonane er gjengitt i tabell Tilstandsklasse (02:2013) basert på oksygenverdiar er tatt med i tabellen. For profileringa av heile vassøyla (downcast) ved stasjonane sjå vedlegg 3. Tabell 3.10: Resultat vasskjemi. St. 1 Nærsone St. 2 Overgangssone St. 3 Fjernsone Temp ºC 7,85 7,85 7,85 Salinitet (ppt) 35,06 35,05 35,05 O2 (mg/l) 6,86 6,96 7,13 Tilstandsklasse I Meget god I Meget god I Meget god Botnvatnet på dei tre stasjonane har relativt høge oksygenverdiar, og dei får dermed tilstandsklasse I, Meget god (02:2013). Tabell 3.11 viser normale verdiar gjennom vassøyla for dei ulike stasjonane.

24 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 24 Tabell 3.11: Resultat CTD/STD stasjonsvis CTD/STD Stasjon 1 CTD/STD Stasjon 2 CTD/STD Stasjon 3

25 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Konklusjon og vurdering av lokaliteten Det er gjennomført ein MOM-C-undersøkelse ved lokaliteten Skjortneset i Stordal kommune (Møre og Romsdal). Lokaliteten har stått tom sidan 2010 og det var ingen anleggsinstallasjon på lokaliteten ved undersøkelsestidspunktet. Tre stasjonar vart undersøkt, og det vart teke tre grabbprøver per stasjon. Resultat frå analysen av fauna viste at nærsona er upåverka av oppdrett og vart gitt Miljøtilstand 1. Overgangssona og fjernsona framstår som upåverka av oppdrettsverksemd, og både Shannon Wienerindeks og Hurlberts indeks gav tilstandsklasse God ved begge stasjonane. I Veiledar 02:2013 står det presisert at det skal leggast vekt på den samansette indeksen NQI1. For både overgangssona og fjernsona gav NQI1 tilstandsklasse God. Lokalitetstilstanden/middeltilstanden (MOM B) gav like resultat mellom grabb 1 og 2 ved alle tre stasjonane. Ved alle tre stasjonane vart middelverdien 0,22 og tilstanden 1. Innhaldet av organisk materiale i sedimentet var relativt høgt for både nær-, overgangs- og fjernsona, og alle tre stasjonane vart gitt tilstandsklasse V, Meget dårleg. Det må presiserast at formelen som vert brukt til dette er utarbeida for område som ligg utaskjærs og er dermed ikkje tilpassa lokalitetar inne i fjordane. Resultatet er generelt at verdiane vert høge ift. grenseverdiane gitt i Veiledar 02:2013. Elementanalysane for sink og kopar vart gitt SFT (TA 2229/2007) tilstandsklasse I, Bakgrunn for nærog overgangssona. Ved fjernsona vart sink gitt tilstandsklasse II, God, medan kopar vart gitt tilstandsklasse V, Svært dårleg. Det er nærliggande å tru at dei høge koparverdiane kan tilskrivast oppdrettsverksemd. Men samtidig var koparverdiane for nær- og overgangssona, som er plassert langs den same gradienten ut frå anlegget som fjernsona, svært låge. Dette kan indikere at dei høge koparverdiane ved fjernsona stammar frå andre kjelder enn oppdrettsverksemda. Verdiane for fosfor var, samanlikna med tilsvarande rapportar, innanfor det som kan reknast som god tilstand ved alle tre stasjonane. Oksygenverdiane målt i botnvatnet i nærsona, overgangssona og fjernsona viste høvesvis 6,86, 6,96 og 7,13 mg/l. Dette gir tilstandsklasse I, Meget god for alle tre stasjonane (02:2013).

26 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Litteratur og referansar NS-EN ISO 16665:2006. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Norsk Standard 2006; 32 sider. NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norsk Standard 1980; 8 sider. NS : Oseanografi Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard 2003; 12 sider. NS-EN ISO :2004. Vannundersøkelse-Prøvetaking-Del 19: Veiledning i sedimentprøvetakning i marine områder. Norsk standard 2004; 24 sider. NS 9410:2007. Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg. Norsk Standard 2007; 23 sider. NS 9410: 2007/AC: Rettelsesblad AC. Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norsk Standard 2009: 3 sider. Rosenberg, R et.al: Response of Benthic Fauna and Changing Sediment Redox Profiles over a Hypoxic Gradient. Estuarine, Coastal and Shelf Science 2001, 53; 8 sider. TA-2229/2007. Revidering av Klassifisering av metaller og organiske metaller i vann og sedimenter. SFT veiledning; 11 sider. TA-2231/2007 (Del B). Risikovurdering av forurenset sediment Bakgrunnsdokument. SFT bakgrunnsdokument; 51 sider. Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet; 265 sider.

27 Vedlegg 1: Faunaresultat MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 27 Bløtbunnsfaunaundersøkelse NS-EN ISO 16665:2013 Foto: Phyllodoce groenlandica (Martin Skarsvåg) Lokalitet: Skjortneset Oppdragsgiver: Fiske-Liv AS

28 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 28 Rapport Tittel Bløtbunnsfaunaundersøkelse for Skjortneset Rapportnr. BBU-M Skjortneset-0616 Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Skjortneset Ikke oppgitt Oppragsgiver Selskap Kontaktperson Fiske-Liv AS Dag Slettebø Oppdragsansvarlig Selskap Rapportansvarlig Forfatter (e) Havbrukstjenesten AS Siholmveien 34, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Dagfinn B. Skomsø dagfinn@akerbla.no Embla O. Østebrøt embla@akerbla.no Godkjent av Dagfinn B. Skomsø dagfinn@akerbla.no

29 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 29 Innholdsfortegnelse Forord 30 Sammendrag Innledning Metode og datagrunnlag 33 3 Resultater - Bunndyrsanalyse Nærstasjonen - SKJ Overgangsstasjonen - SKJ Fjernstasjonen - SKJ Geometriske klasser 42 4 Vurdering og Tolkning (klassifisering av tilstand) 43 5 Referanser 44 6 Vedlegg 45 Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser 45 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. 49 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) 51 Vedlegg 4 - Artsliste for bunnfauna 53 Vedlegg 5 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen 55

30 Forord MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 30 Havbrukstjenesten AS har på oppdrag fra Fiske-Liv AS utført artsidentifisering i henhold til NS-EN ISO 16665:2013 fra prøver tatt ved lokalitet Skjortneset. Denne rapporten tar for seg alle funn; artsantall, individantall og kalkulerte indekser for hver prøve, samt gjennomsnitt og stasjonsverdi for hver stasjon. Havbrukstjenesten AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. Havbrukstjenesten AS laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Trondheim

31 Sammendrag MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 31 Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene ved Skjortneset. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på bunndyrsundersøkelser. Materialet ble grovsortert og artsidentifisert ut i fra NS EN ISO 16665:2013, samt klassifisert ut ifra veileder 02:2013 (Anon 2013) og NS 9410:2007. Både SKJ-1 og SKJ-2 ble klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». Artsantallet ved begge stasjonene var innenfor normalen, mens individantallet var noe høyt i den ene grabben ved overgangssituasjonen SKJ-2. I de andre grabbene var individantallet innenfor normalen. Basert på stasjonens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ, se Tabell 3.4) ble fjernstasjonen SKJ-3 totalt sett klassifisert i tilstandsklassen «god». Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som upåvirket av organisk materiale.

32 1. Innledning MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 32 Bløtbunnsfauna domineres av flerbørstemark, krepsdyr, muslinger og pigghuder, men også flere andre dyregrupper forekommer. Sammensetningen av dyrearter i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet. De fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile, og vil dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerente flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Veileder 02:2013) Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes bl.a. Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ) og den sammensatte indeksen NQI1 (beskrevet i vedlegg V.1). Tilstandsklassene (vedlegg V.1.4) kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Shannon-Wieners diversitet er beregnet ut fra individfordelingen mellom artene. NQI1 tar i tillegg til artsmangfoldet (diversitet) også hensyn til hvilke forurensingstolerante arter som er tilstede i prøvene (sensitivitet). De univariate metodene (Shannon-Wieners indeks (H ), Jevnhetsindeksen (J), ISI, NSI, DI, AMBI og NQI1, forklart i vedlegg V.1) reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom og påvirkningsgrad i bløtbunnsfaunasamfunnet. Ut fra de ulike indeksene kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med andre resultater for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). Ved å normalisere alle indekser, unntatt DI, gjennom indeksen normalised Ecological Quality Ratio (neqr) (se vedlegg V.1.4) får man verdier som gjør det mulig å sammenligne de ulike indeksene på bakgrunn av tallverdi. Tilstandsklassene neqr er delt opp i spenner over en skala fra 0-1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). En samlet verdi av neqr for alle indeksene vil da også indikere hvilken tilstandsklasse som synes best å karakterisere stasjonen. Metode, resultat og konklusjon for prøvene tatt ved Skjortneset er presentert i avsnitt

33 2. Metode og datagrunnlag MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 33 Havbrukstjenesten AS mottok sediment fra tre stasjoner (2 prøver per stasjon); SKJ-1, SKJ-2 og SKJ-3 fra Fiske-Liv AS. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013 og NS 9410:2007 (Tabell 2.1). Tabell 2.1: Oversikt over utført arbeid. Leverandør Arbeid Personell Akkreditert arbeid Fiske-Liv AS Feltarbeid Dag Slettebø Ikke oppgitt Havbrukstjenesten AS Havbrukstjenesten AS Havbrukstjenesten AS Grovsortering Jolanta Jagminiene Ja, (Test 252: P21) Artsidentifisering Embla O. Østebørt Ja, (Test 252: P21 Vurdering tolkning og Embla O. Østebrøt Ja, (Test 252: P32) Artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER, versjon fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013 (Anon 2013). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI-indeks, NQI1-indeks, DI-indeks samt vurdering og fortolkning ble beregnet og foretatt etter Veileder 02:2013. Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg 1.

34 3 Resultater - Bunndyrsanalyse MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 34 Resultatene fra nær-, overgang- og fjernstasjonen er presentert i avsnittene under og komplett artsliste finnes i vedlegg 4. Artenes toleranse til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSIindeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for de tre stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410 der nær- og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens fjernsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI og NSI (Veileder 02:2013). Det er også beregnet indekser for nær- og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 5 (Tabell V.5.1 og V.5.2).

35 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Nærstasjonen - SKJ-1 Ved SKJ-1 ble det funnet 37 ulike arter, fordelt på 462 individer i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var flerbørstemarken Spiochaetopterus bergensis (NSI-gruppe ikke angitt), som utgjorde omtrent 14 % av det totale individantallet (Tabell 3.1, Figur 3.1). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarkslekten Aphelochaeta sp. (NSI-gruppe 2), som utgjorde omtrent 13% av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive muslingen Mendicula ferruginosa (NSIgruppe 1), som utgjorde omtrent 11 % av det totale individantallet. Tabell 3.1. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen SKJ-1. Ved nærstasjonen SKJ-1 var både artsantallet og individantallet innenfor normalen (25-75 arter pr. grabb, individer pr. grabb). Nærstasjonen SKJ-1 klassifiseres med miljøtilstand I; «Meget god», da det ble registrert over 20 ulike arter, og ingen av disse utgjorde mer enn 65 % av det totale individantallet. Tabell 3.1. De ti hyppigst forekommende artene ved SKJ-1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. SKJ-1 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Spiochaetopterus bergensis i.a, Aphelochaeta sp Mendicula ferruginosa Terebellides stroemii Kelliella miliaris Notomastus latericeus Thyasira sarsi Macoma calcarea Prionospio steenstrupi Amythasides macroglossus Øvrige arter

36 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 36 Figur 3.1. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen SKJ-1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen.

37 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Overgangsstasjonen - SKJ-2 Ved SKJ-2 ble det funnet 34 ulike arter, fordelt på 614 individer i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarkslekten Aphelochaeta sp. (NSI-gruppe 2), som utgjorde omtrent 12 % av det totale individantallet (Tabell 3.2, Figur 3.2). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarken Terebellides stroemii (NSI-gruppe 2), som utgjorde omtrent 11 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive muslingen Mendicula ferruginosa (NSIgruppe 1), som utgjorde omtrent 10 % av det totale individantallet. Tabell 3.2. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved SKJ-2. Ved overgansstasjonen SKJ-2 var antall registrerte arter innenfor normalen (25-75 arter pr. grabb), mens individantallet var noe høyt i den ene grabben, og innenfor normalen i den andre ( individer pr. grabb). Overgangsstasjonen SKJ-2 klassifiseres med miljøtilstand I; «Meget god», da det ble registrert over 20 ulike arter, og ingen av disse utgjorde mer enn 65 % av det totale individantallet. Tabell 3.2. De ti hyppigst forekommende artene ved SKJ-2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. SKJ-2 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Aphelochaeta sp Terebellides stroemii Mendicula ferruginosa Thyasira sarsi Chaetozone setosa Spiochaetopterus bergensis i.a Notomastus latericeus Golfingia sp Praxillella praetermissa Paramphinome jeffreysii Øvrige arter Overgangsstasjonen - SKJ-2 Aphelochaeta sp. 12 % Terebellides stroemii 11 % Øvrige arter 67 % Mendicula ferruginosa 10 %

38 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 38 Figur 3.2. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved overgangsstasjonen SKJ-2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen.

39 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Fjernstasjonen - SKJ-3 Ved SKJ-3 ble det funnet 39 ulike arter, fordelt på 302 individer i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive muslingen Mendicula ferruginosa (NSIgruppe 1), som utgjorde omtrent 18 % av det totale individantallet (Tabell 3.3, Figur 3.3). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale pølseormen Golfingia sp. (NSI-gruppe 2), som utgjorde omtrent 16 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var flerbørstemarken Spiochaetopterus bergensis (NSI-gruppe ikke angitt) som utgjorde omtrent 10 % av det totale individantallet. Tabell 3.3. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved SKJ-3. Beregnede indekser for stasjonen er oppsummert i tabell 3.4, og Tabell 3.5 inneholder en forklaring på de ulike indeksene som er benyttet. Ved fjernstasjonen SKJ-3 var både artsantallet og individantallet innenfor normalen (25-75 arter pr. grabb, individer pr. grabb). Fjernstasjonen SKJ-3 klassifiseres med tilstandsklasse II; «God» da den samlede neqr verdien var 0,748 (se tabell 3.4). Tabell 3.3. De ti hyppigst forekommende artene ved SKJ-3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. SKJ-3 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Mendicula ferruginosa Golfingia sp Spiochaetopterus bergensis i.a Terebellides stroemii Notomastus latericeus Thyasira sarsi Prionospio steenstrupi Aphelochaeta sp Lumbrineridae Chaetozone setosa Øvrige arter

40 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 40 Figur 3.3. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved fjernstasjonen SKJ-3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen.

41 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 41 Tabell 3.4. Resultater for fjernstasjonen SKJ-3 fra grabb 2 og grabb 3; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1-V.2.4) angir hvilken tilstandsklasse de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». SKJ-3 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 39 N ,0 302 NQI1 0,764 0,736 0,750 0,749 0,726 0,726 H' 4,007 4,120 4,064 4,205 0,718 0,734 J 0,788 0,840 0,814 0,796 H'max 5,087 4,907 4,997 5,285 ES100 26,800 26,990 26,895 27,200 0,716 0,720 ISI 9,345 8,881 9,113 9,231 0,754 0,765 NSI 25,524 25,180 25,352 25,389 0,812 0,813 DI 0,196 0,050 0,123 0,123 Samlet verdi: 0,748 0,745 0,751 Tabell 3.5. Beskrivelser av indekser og forkortelser brukt i Tabell 3.4. Indeks Beskrivelse S N NQI1 Antall arter i prøven Antall individer i prøven Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Indeks: Artsmangfold (Shannon-Wieners) ES 100 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ISI NSI DI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår Indeks for individtetthet (Density Index) Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Samlet verdi Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi

42 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Geometriske klasser Figur 3.4 viser antall arter plottet mot antall individer for SKJ-1, SKJ-2 og SKJ-3, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Figur 3.4. Antall arter plottet mot antall individer (inndelt i geometriske klasser) for SKJ-1, SKJ-2 og SKJ-3.

43 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 43 4 Vurdering og Tolkning (klassifisering av tilstand) På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling. Dette vil i så fall gjøre det mindre egnet å benytte diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten fra Skjortneset ble vurdering av nær- og overgangsstasjonen (SKJ-1 og SKJ-2) gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i fra beskrivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Både SKJ-1 og SKJ-2 ble klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». Artsantallet ved begge stasjonene var innenfor normalen, mens individantallene var noe høyt i den ene grabben ved overgangssituasjonen SKJ-2. I de andre grabbene var individantallet innenfor normalen. Klassifisering av fjernstasjonen (SKJ-3) ble utført ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Basert på stasjonens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ, se Tabell 3.4) ble fjernstasjonen totalt sett klassifisert i tilstandsklassen «god». Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som upåvirket av organisk materiale.

44 5 Referanser MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset Anon, Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet/miljøtilstandsprosjektet. 263s. 2. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of softbottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. 5. Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Norges Standardiseringsforbund. 6. Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg, B., & K. Norling, Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVAS-rapport pp. 8. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s.

45 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 45 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1. Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES 100 er beskrevet som hvor ES 100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og N i individer av i- ende art.

46 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 46 V.1.2. Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved hvor ISI i er verdien for arten i og S ISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved hvor N i er antall individer og NSI i er verdien for arten i, N NSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensningsindikerende arter, og hver økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3. Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen

47 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 47 hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4. Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel

48 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 48 V.1.5. Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasse, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en-toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensning vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensning blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray & Pearson 1982).

49 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 49 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1-V.2.2) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 02:2013 ved fjernstasjonen og ut i fra NS 9410:2007 ved nær- og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V.2.3. Tabell V 2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V 2.2 Hver tilstandsklasses neqr-basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig

50 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 50 Tabell V 2.3. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2007. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (meget god) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2.

51 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 51 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V.3.1) og språkbruk (V.3.2). V.3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Havbrukstjenesten AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde, velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingssensitive). Gruppe II Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art).

52 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 52 V.3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V.3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art

53 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 53 Vedlegg 4 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved SKJ-1-3 ved lokaliteten Skjortneset er organisert i Tabell 5.1. Tabell 5.1 Artsliste for bunnfauna registrert ved stasjonene; SKJ-1, SKJ-1 og SKJ-3. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxon er observert, men ikke kvantifisert Class POLYCHAETA TAXA St 1 Gr 1 St 1 Gr 2 Amage auricula 1 Amythasides macroglossus St 2 Gr 1 St 2 Gr 2 St 3 Gr 1 St 3 Gr Aphelochaeta sp Chaetozone setosa Galathowenia oculata Glycera alba Harmothoe sp. 1 Heteromastus filiformis Kefersteinia cirrata Laonice cirrata Lumbrineridae Nephtys sp Notomastus latericeus Ophryotrocha sp. 1 4 Owenia borealis 3 Paradiopatra quadricuspis Paradoneis lyra Paramphinome jeffreysii Pilargis papillata Praxillella praetermissa Prionospio fallax 1 1 Prionospio steenstrupi Scoloplos armiger Siboglinidae 4 Spiochaetopterus bergensis Spiophanes

54 Class BIVALVIA Class GASTROPODA Class CAUDOFOVEATA Order AMPHIPODA wigleyi Terebellides stroemii Adontorhina similis MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 54 Ennucula tenuis Kelliella miliaris Macoma calcarea Mendicula ferruginosa Nucula tumidula Thyasira equalis 1 Thyasira gouldi Thyasira sarsi Yoldiella lucida Euspira montagui 1 1 Rissoidae 4 Chaetoderma nitidulum Amphipoda 4 Arrhis phyllonyx 4 1 Eriopisa elongata Oedicerotidae 1 3 Order CUMACEA Cumacea 4 Order Decapoda Class OSTRACODA Class OPHIUROIDEA Subclass HEXACORALLIA Munida tenuimana Philomedes lilljeborgi Ophiura sp. 1 2 Edwardsiidae 3 Phylum NEMERTEA Nemertea 1 8 Phylum PRIAPULIDA Class SIPUNCULIDEA Ikke statistisk relevant Priapulus caudatus 1 Golfingia sp Onchnesoma steenstrupii Sipunculus norvegicus Calanoida Foraminifera x x Nematoda 1 Euphausiacea 1 Hyperiidae indet 1 Myctophidae 1 1 3

55 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 55 Vedlegg 5 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling, noe som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V.5.1 og V.5.2. Tabell V.5.1: Resultater fra nærstasjonen SKJ-1 fra grabb 2 og grabb 3. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». SKJ- 1 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 37 N ,0 462 NQI1 0,694 0,692 0,693 0,699 0,666 0,672 H' 3,872 4,011 3,942 4,050 0,705 0,717 J 0,845 0,795 0,820 0,777 H'max 4,585 5,044 4,815 5,209 ES100 20,160 22,440 21,300 21,720 0,651 0,656 ISI 8,795 9,116 8,955 8,941 0,739 0,737 NSI 24,103 24,519 24,311 24,333 0,772 0,773 DI 0,249 0,370 0,309 0,309 Samlet verdi: 0,709 0,707 0,711

56 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 56 Tabell V.5.2: Resultater for overgangsstasjonen (SKJ-2) fra grabb 2 og grabb 3. For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst for Tabell V.5.1. SKJ- 2 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 34 N ,0 614 NQI1 0,661 0,665 0,663 0,673 0,635 0,645 H' 4,223 4,025 4,124 4,329 0,725 0,748 J 0,888 0,867 0,877 0,851 H'max 4,755 4,644 4,699 5,087 ES100 23,890 20,590 22,240 24,840 0,662 0,692 ISI 9,237 10,080 9,658 9,460 0,803 0,787 NSI 24,894 23,135 24,014 23,855 0,761 0,754 DI 0,362 0,501 0,432 0,432 Samlet verdi: 0,721 0,717 0,725

57 MOM C undersøkelse (NS 9410); Skjortneset 57 Vedlegg 2: Kjemiske og geologiske analysar Analysar frå Kystlab/preBio AS.