Nettilknytning for Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk. Konsesjonssøknad

Transkript

1 Nettilknytning for Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk Konsesjonssøknad

2 FORORD Lyse Produksjon AS sender inn denne konsesjonssøknad for ny nettilknytning til Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk til Norges vassdrags- og energidirektorat. Denne søknaden er et svar på vilkår i konsesjonstildeling fra Olje- og Energidepartement gitt sommeren Nettilknytningen knytter de to vindkraftprosjektene sammen med de tre øvrige prosjektene i Bjerkreimsklyngen, og fører ny fornybar elektrisk kraft ut på markedet. Sammen danner prosjektene et av Norges mest sentrale områder for vindkraft. Prosjektene representerer et solid bidrag til regjeringens fornybarmål. Lyse Produksjon AS og Stigafjellet Vind AS har samarbeidet tett og godt om ny traséløsning og de tre berørte kommunene, Bjerkreim, Time og Hå er informert om saken og kommende høring. Søknaden som i stor grad bygger på flere års erfaring fra aktørene og våre konsulenter, vil vise at ny luftlinje trasé er en god løsning for tilknytning av de to vindkraftverkene mot overliggende forsyningsnett. Rune Reinertsen Direktør Lyse Produksjon AS N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 2

3 SAMMENDRAG Lyse Produksjon AS og Stigafjellet Vind AS fikk 5. juli 2012 konsesjon fra Olje- og energidepartementet (OED) for henholdsvis Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk i Bjerkreim og Gjesdal kommuner i Rogaland fylke. Prosjektene utgjør to av i alt fem prosjekter i Sør-Rogaland som omtales som Bjerkreimsklyngen. Nettilknytningen for Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk var opprinnelig planlagt via tidligere omsøkte Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk til planlagte Bjerkreim transformatorstasjon. Som følge av at klage på konsesjon til Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk tatt til følge av OED falt imidlertid denne løsningen bort. I konsesjonene til Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk satt OED som vilkår at ny nettilknytning skulle utredes. Foreliggende søknad er et svar på dette. Søknaden omfatter et 132 kv nettanlegg i Bjerkreim, Time og Hå kommuner. Anlegget inkluderer en 33/132 kv transformatorstasjon plassert i planområdet for Måkaknuten vindkraftverk, og en 12,6 km lang 132 kv luftlinje for tilknytning til planlagte Bjerkreim transformatorstasjon. Langs store deler av traseen går den omsøkte 132 kv linjen parallelt med Lyse Sentralnett sin eksisterende 300 kv linje. Løsningen er foreløpig kostnadsberegnet til 18 millioner kroner. I henhold til Forskrift om konsekvensutredning, faller ikke nettanlegg med omfang under 20 km under planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften. Tiltakshaver har likevel fått utført en utredning av sentrale tema. Utredning av nettløsning for tidligere omsøkte Ulvarudla vindkraftverk er i stor grad lagt til grunn for dette arbeidet, supplert med ny kunnskap der dette er tilkommet. I tabell 1 er det gitt en samlet oversikt over konsekvensene av tiltaket. Et sammendrag av utredningene foreligger i kapittel 5. Utover dette vises det til fagutredning for miljø og naturressurser som er lagt ved søknaden i sin helhet. Tabell 1 Oversikt konsekvensgrader. Fagtema Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Naturtyper og vegetasjon Fugl Andre dyrearter Landbruk Inngrepsfrie områder Drikkevann Konsekvenser Middels negativ Ubetydelig negativ Liten negativ Liten/middels negativ Stor negativ Liten negativ Ubetydelig/liten negativ Middels negativ Ubetydelig N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 3

4 INNHOLD 1. INNLEDNING Tiltakshaver Bakgrunn for søknaden Søknadens innhold FORMELLE FORHOLD Søknad om konsesjon etter Energiloven Konsekvensutredning Eiendomsforhold og søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Andre tillatelser og avklaringer Offentlige og private planer LOKALISERING Lokalisering Begrunnelse for valg av trasè UTBYGGINGSPLAN Område og trasèbeskrivelse (se vedlegg 1) Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk Måkaknuten transformatorstasjon Omsøkt 132 kv linjetrase Måkaknuten trafostasjon til Bjerkreim trafostasjon Elektromagnetiske felter Fremdriftsplan VIRKNINGER FOR MILJØ OG NATURRESSURSER Utredning Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturtyper og vegetasjon Fugl Andre dyrearter Landbruk Inngrepsfrie områder (INON) Drikkevann Samlet oversikt konsekvenser AVBØTENDE TILTAK Miljøoppfølging i anleggs- og driftsfase Forslag til undersøkelser før og etter utbygging ANDRE VURDERTE UTBYGGINGSLØSNINGER LISTE OVER GRUNNEIERE DOKUMENTASJON VEDLEGG KONTAKTINFORMASJON N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 4

5 1. INNLEDNING 1.1 Tiltakshaver Lyse Produksjon AS er et heleid datterselskap av Lyse Energi AS. Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland, og har forretningskontor i Stavanger. Selskapet driver kraftproduksjon i egne anlegg, samt via medeierskap i andre produksjonsanlegg. Selskapets midlere årsproduksjon de siste 10 årene er 5,6 TWh. Lyse-konsernet har nærmere 1000 ansatte. Lyse Produksjons 11 heleide kraftstasjoner i Sør-Rogaland, hvor selskapet også står for den tekniske drift og vedlikehold, står for 35 % av selskapets kraftproduksjon. Den største andelen av Lyses kraftproduksjon kommer fra eierskap i Sira-Kvina kraftselskap (41,1 %) og Ulla-Førre verkene (18,0 %). Lyse Produksjon er også majoritetseier i Jørpeland Kraft AS (66,7 %). Andre sentrale forretningsområder innen energi er naturgass, fjernvarme, kjøling og biogass. 1.2 Bakgrunn for søknaden Etter Olje og energidepartementet (OED) sin konsesjonstildeling 5. juli 2012 endret vilkårene for nettilknytning seg da prosjektet Moi-/Laksesvelafjellet til Statkraft Agder Energi Vind (SAE Vind) ikke fikk konsesjon. Lyse Produksjon fikk gjennom prosjektet Måkaknuten vilkår om å omsøke ny nettløsning for både Måkaknuten og nærliggende Stigafjellet vindkraftverk, eid av Stigafjellet Vind AS. 1.3 Søknadens innhold Søknaden er utformet i henhold til kravene i energiloven, plan- og bygningsloven og oreigningsloven. Søknaden består av to deler; selve konsesjonssøknaden (dette dokument) og en utredning av virkninger av tiltaket for miljø og naturressurser. Hovedinnhold i søknaden: Søknad og formelle forhold Fremdriftsplan Lokalisering Utbyggingsplanene Sammendrag virkninger for miljø og naturressurser Berørte eiendommer Nettløsningens tekniske aspekter er utredet av Lyse Produksjon og Stigafjellet Vind i fellesskap med innspill fra nettselskapet Lyse Elnett. Utredning av eventuelle virkninger av tiltaket for miljø og naturressurser er gjennomført av Ambio Miljørådgivning i egen fagrapport. Viktige tema som omhandles er: N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 5

6 Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmiljø, herunder naturtyper, fugl, flora og fauna Inngrepsfrie naturområder (INON) Jord- og skogbruk Et sammendrag av utredningen inngår i konsesjonssøknaden. Fagrapporten er vedlagt konsesjonssøknaden i sin helhet og er tilgjengelig på NVE sine nettsider N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 6

7 2. FORMELLE FORHOLD 2.1 Søknad om konsesjon etter Energiloven Lyse Produksjon AS søker med dette i medhold av Energiloven av om konsesjon for bygging og drift av 132 kv nettanlegg i Bjerkreim, Time og Hå kommuner i Rogaland fylke. Nettanlegget inkluderer en 33/132 kv transformatorstasjon plassert i planområdet for Måkaknuten vindkraftverk, og 132 kv luftlinje for tilknytning til planlagte Bjerkreim transformatorstasjon. Lyse Produksjon og Stigafjellet Vind AS har inngått en avtale som regulerer ansvarsfordeling og kostnader i de forskjellige anleggsfasene forutsatt konsesjon på omsøkte nettløsning. Søknaden er et resultat av vilkår i konsesjonsvedtaket for Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk utstedt fra OED 5. juli Søknaden omfatter ikke kabeloverføring fra Stigafjellet vindkraftverk til Måkaknuten vindkraftverk, da dette forholdet utgjør en mindre endring fra gitt konsesjon, , og vil avklares gjennom detaljplan for Stigafjellet vindkraftverk. 2.2 Konsekvensutredning I henhold til Forskrift om konsekvensutredning (FOR ) faller ikke omsøkt nettanlegg med omfang under 20 km under planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften. Tiltakshaver har likevel engasjert Ambio Miljørådgivning for å gjennomføre en utredning av sentrale utredningstema listet i kapittel 1.3. Et sammendrag er gjengitt i kapittel 5 og rapporten er vedlagt søknaden i sin helhet. Det gjøres oppmerksom på at rapporten også omhandler kabelforbindelse mellom Stigafjellet vindkraftverk og Måkaknuten vindkraftverk, selv om denne kabelforbindelsen ikke omsøkes i dette dokumentet. 2.3 Eiendomsforhold og søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Lyse Produksjon og Stigafjellet Vind har avtaler med alle grunneiere innenfor sitt planområde, ny trase går delvis over enkelte av disse grunneierne. Det forsøkes å inngå avtaler med øvrige grunneiere som ikke er dekket av gjeldende avtaler men som får båndlagt området på grunn av denne nye trasé. Lyse Produksjon tar sikte på å oppnå frivillige avtaler om rettighet til bruk av grunn til nettanlegg. Grunneiere som blir berørt av anlegget blir informert om tiltaket samtidig som konsesjonssøknad sendes. Da mastepunkt og mastenes utforming er sentrale for grunneiere vil avtaler først diskuteres når anlegget er ferdig prosjektert. Skulle det ikke lykkes å inngå avtale med alle parter, søkes det om ekspropriasjons tillatelse på hele traseen lengde. Dersom forhandlinger om frivillige avtaler ikke fører frem, søkes det i medhold av Oreigningsloven av punkt 19 om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettighet for å bygge og drive det elektriske anlegget i N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 7

8 vindkraftverket levetid. Lyse Produksjon ber også om tillatelse til forhåndstiltredelse etter oreigningslovens 25, slik at anlegget kan påbegynnes før rettskraftig skjønn foreligger. For oversikt over berørte eiendommer vises det til kapittel Andre tillatelser og avklaringer Plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov trådte i kraft Den beskriver forholdet mellom energiloven og plan- og bygningsloven. Konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven er ikke lenger reguleringspliktige jf. plan- og bygningslovens 12-1, 3. ledd, siste setning. Konsesjonsbehandlingen skal ivareta de hensyn som reguleringsplanprosessen tidligere ivaretok. Selv om det omsøkte tiltaket er unntatt fra reguleringsplikt, er det nødvendig med kommunal planavklaring i hvert tilfelle. Byggesaksdelen av ny plan- og bygningslov trådte i kraft Etter gjeldende plan- og bygningslov skal tiltak som har konsesjon etter energiloven ikke behandles etter kapittel XVI om byggesaksbehandling, ansvar og kontroll, jf. Byggesaksforskriftens 5. Kulturminneloven Ved planlegging av tiltak som omsøkte nettanlegg, gjelder kulturminnelovens (kml) 9 om plikt til å undersøke hvorvidt tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Undersøkelsesplikten omfatter alle automatisk fredete kulturminner, enten de er registrert tidligere eller ikke. I Ambio sin utredning fremkommer det at 132 kv linjen vil gi marginale negative virkninger for kulturminner og kulturmiljø. Ingen kjente viktige forekomster vil bli direkte berørt. Eventuelle videre undersøkelser etter kml 9 vil bli avklart med Rogaland fylkeskommune som er ansvarlig myndighet. 2.5 Offentlige og private planer Kommunale planer Omsøkte 132 kv linje ligger i kommunene Bjerkreim, Time og Hå. I kommunenes arealdel til kommuneplan inngår linjen i områder vist som LNF-områder, omsynssoner langs verna vassdrag/vassdragsbelte og område båndlagt for drikkevann (tabell 2.1 og figur 2.2). Tabell 2.1 Oversikt kommuneplanenes arealdel Kommune Areal i kommuneplan Bjerkreim Time Hå LNF-område, Område båndlagt for drikkevann LNF område, Omsynssoner langs verna vassdrag/vassdragsbelte* Område båndlagt for drikkevann N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 8

9 *Klasse 2: Vassdragsbelte med moderate inngrep i selve vassdraget i områder med utmark, kulturlandskap og spredt bosetting. En må opprettholde hovedtrekkene i landskapet. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen til vannstrengen og i områder som er en naturlig del av vassdragsnaturen, bør ikke være tillatt. Time Hå Bjerkreim Figur 2.2 Utsnitt kommuneplanens arealdel for Bjerkreim, Time og Hå kommuner. Til venstre: Time og Hå kommuner. Til høyre: Bjerkreim kommune. Eksisterende 300 kv linje ses i venstre utsnitt. N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 9

10 Regionale planer Den omsøkte 132 kv linjen vil berøre områder vist som friluftsområder i Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) (figur 2.3). Disse områdene og forholdet til friluftsliv er omtalt og utredet for temaet Friluftsliv. Figur 2.3 Friluftsområder i FINK (skravert areal). Nasjonale planer Linjen inngår i øvre deler av de verna vassdragene Bjerkreimsvassdraget, Fuglestadåna og Håelva. Utover dette vil ingen vernede områder bli berørt. Andre planer Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk er to av totalt fem prosjekter i Sør-Rogaland som omtales som Bjerkreimsklyngen og som alle fikk konsesjon 5..juli Prosjektene, ref. tabell 2.4 og figur 2.5, har alle som vilkår å knytte seg til Bjerkreim transformatorstasjon som Lyse Sentralnett har konsesjonstillatelse på. 7 km fra Måkaknuten ligger også Høg-Jæren vindkraftverk som ble åpnet 10. september Tabell 2.4 Oversikt over vindkraftverkene som utgjør Bjerkreims klyngen. Vindkraftverk Tiltakshaver Kommune Spenningsnivå Nettype Måkaknuten Lyse Produksjon Bjerkreim/Gjesdal 132 kv Luftlinje* Stigafjellet Stigafjellet Vind Bjerkreim 132 kv Luftlinje* Bjerkreim Bjerkreim Vind Bjerkreim 33 kv Jordkabel Gravdal Fred Olsen Renewables Bjerkreim 33 kv Jordkabel Skinansfjellet Norsk Vind Skinansfjellet Hå 33 kv Jordkabel *afelles luftlinje for Måkaknuten og Stigafjellet. N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 10

11 Figur 2.5 Oversikt over nærliggende planlagte og i drift satte vindkraftverk. Nettilknytning Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk Side 11

12 3. LOKALISERING 3.1 Lokalisering Vindkraftverkene Måkaknuten og Stigafjellet er plassert i kommunene Bjerkreim og Gjesdal i Rogaland fylke. De resterende vindkraftverkene i samme område er Skinansfjellet som ligger i Hå kommune og Gravdal og Bjerkreim vindkraftverk i Bjerkreim kommune. Bjerkreim transformatorstasjon er plassert i planområdet til Bjerkreim vindkraftverk. Bjerkreimsklyngen Figur 3.1 Bjerkreimsklyngens plassering i Rogaland N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 12

13 3.2 Begrunnelse for valg av trasé Etter konsesjonstildeling 5. juli 2012 ble det ikke tildelt konsesjon til SAE Vind sitt prosjekt Moi-/Laksesvelafjellet. Dette prosjektet var en sentral del i den opprinnelige nettløsningen for Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk. Alle prosjektene i nord skulle samles i Moi-/Laksesvelafjellet transformatorstasjon for fellesføring på 132 kv ned til Bjerkreim transformatorstasjon. Da dette alternativet ikke lenger er aktuelt, har en gått for en løsning langs dalgangen Mellemstrand Bue og krysser denne dalgangen parallelt med eksisterende 300 kv. Traséen følger videre eksisterende 300 kv trasé ned til Bjerkreim transformatorstasjon. 4. UTBYGGINGSPLAN 4.1 Område og trasébeskrivelse (se vedlegg 1) Vindkraftverkene Måkaknuten og Stigafjellet ligger i Bjerkreim og Gjesdal kommune i Rogaland fylke. Planområdene og linje traséen ligger i hovedsak i landskapsregionen Jæren fjellbygd, Jæren fjellbygd danner en overgangssone mellom landskapet på Høg-Jæren og de indre, mer høyereliggende deler av Jæren fjellbygd; Bjerkreimsheiene. Handelssenter i nærområdet er Bryne i Time kommune og Ålgård i Gjesdal kommune. Nærmeste tettstedet er Undheim. Kabel traséen mellom Stigafjellet og Måkaknuten vindkraftverk vil legges i dalgangen mellom de to planområdene. Dalgangen består i hovedsak av myr, skog og vann. Linje traséen sørvestover fra Måkaknuten vindkraftverk går gjennom et område med kystlynghei og småvokst kulturbarskog. Nord for Mellemstrand vinkler traséen sørover og legges som en parallellføring med eksisterende 300 kv i dalgangen med fylkesvei 504. I dette traséområdet dominerer dyrka mark, innmarksbeite og vann. Fra Mellemstrand føres traséen opp av dalbunnen og inn i noe høyereliggende områder med innmarksbeiter og lynghei sør for Mellemstrand. Fra Kartavatnet føres linjen over høydebrekken og ned i Brusalia. Dette er en dalgryte som ligger like nedenfor høydedraget Brusaknuten. I Brusaliområdet ligger det to gårdsbruk i dalbunnen ved Stølsvatnet. Et større felt med planteskog ligger i lia like på østsiden av vannet. Den eksisterende 300 kv ledningen krysser over Stølvatnets nordre deler, og går så videre sørover på høydedrag like øst for vannet. Traséen for planlagt linje vil i mindre grad krysse vannet, men berører plantefeltet på nordøstsiden av Stølsvannet før den føres opp over høydedragene på østsiden av vannet. Videre sørover passerer linjen like øst for gården Fjellund, som ligger ved sørenden av Stølsvatnet. N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 13

14 Like sørøst for gården krysser ledningen over en smal dalgang og føres opp på et høydedrag ved nordenden av Hagavatnet. En arm av Hagavatnet krysses med et luftspenn på ca.200 meter. Fra Hagavatnet vil ledningen føres gjennom et småkupert og noe knudrete landskap uten noen form for bosetning. Området domineres av kystlyngheier, noen vann og en del myr i forsenkninger. Traséen går etter hvert over i en markert dalgang med lengderetning sørøst nordvest. Linjen følger den nordre og mer høyereliggende siden av dalen frem til Bjerkreim transformatorstasjon. Bilde 4.1 Eksisterende 300 kv ved Mellemstrand. Eksisterende 22/66 kv Viland E 134 Favnabø Krokavatn Fagereim Nettilknytning Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk Side 14

15 4.2 Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk. Vindkraftverkene Måkaknuten og Stigafjellet har konsesjon på henholdsvis 66 og 30 MW. Parkene vil bli bygget med en systemspenning på 33 kv for å sikre lave tap og redusere mengden kabelkurser mellom Måkaknuten transformatorstasjon og vindturbinene. I det interne kabelnettet inngår sammenkobling mellom Stigafjellet og Måkaknuten transformatorstasjon. Nøkkeltall for vindkraftverkene fremkommer av tabell 4.2 og 4.3. Tabell 4.2 Nøkkeltall for Måkaknuten vindkraftverk. Enheter Spesifikasjoner Planområde Areal 6,5 km 2 Turbiner Antall Effekt pr turbin Samlet effekt Årsproduksjon 22 3 MW* Inntil 66 MW 228 GWh Oppstillingsplasser Areal ved hver turbin Ca. 1 daa Transformatorstasjon Antall 1 Kabler internt i vindkraftverket Spenning Lengde 33 kv 5,8 km Ekstern nettilknytning Ny linje til Bjerkreim trafo 132 kv Interne veger Lengde 5,8 km Tilkomstveger Lengde 2,7 km * Effekt pr turbin avhenger av endelig turbinvalg ved utbygging. Tabell 4.3 Nøkkeltall for Stigafjellet vindkraftverk. Enheter Spesifikasjoner Planområde Areal 2,4 km 2 Turbiner Antall Effekt pr turbin Samlet effekt Årsproduksjon ,3-3 MW* Inntil 30 MW 99,3 GWh Oppstillingsplasser Areal ved hver turbin Ca. 1 daa Transformatorstasjon Antall Felles med Måkaknuten Kabler internt i vindkraftverket Spenning Lengde 33 kv 6,6 km Ekstern nettilknytning Felles med Måkaknuten 132 KV Interne veger Lengde 6,4 km Tilkomstveger Lengde 1,0 km * Effekt pr turbin avhenger av endelig turbinvalg ved utbygging. 4.3 Måkaknuten transformatorstasjon Måkaknuten transformatorstasjon er del av den opprinnelige konsesjonssøknaden til Måkaknuten vindkraftverk. Dette avsnittet vil detaljere ut noen elementer knyttet til endringer sett i lys av samarbeidet mellom Lyse og Stigafjellet Vind. N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 15

16 Måkaknuten transformatorstasjon vil være knutepunkt for både Stigafjellet og Måkaknuten vindkraftverk. Stasjonen vil også være et naturlig tilknytningspunkt for et mulig prosjekt på Sikvalandskula. Stasjonen omsøkes derfor med 150 MVA installert effekt. Den planlegges med en felles transformator for alle tilknyttede prosjekter. Spenningsnivået vil være 33 kv systemspenning for alle tilknyttede vindkraftverk og 132 kv spenningsnivå ut mot overføringslinjen. Tilknytningen av Stigafjellet vindpark vil skje gjennom eget 33 kv bryterfelt med måling og vern som tilknyttes 33 kv kabelanlegg fra Stigafjellet. Bryterfeltet inngår i Måkaknuten transformatorstasjon. Det settes av areal til utvidelse av 132 kv anlegget med tanke på fremtidig tilknytning av produksjonsanlegg eller mulige behov i regionalnettet. Samarbeidet mellom Lyse og Stigafjellet Vind er konkretisert gjennom en avtale, og aktørene har i samarbeid med grunneiere kommet frem til en ny sentral plassering av stasjonen på den sørlige ryggen i planområdet til Måkaknuten. Dette er nært effektsentrum til Måkaknuten og Stigafjellet og ligger nært opp til atkomstveien som vil føre kabler fra Stigafjellet mot Måkaknuten. Dette er mindre endringer fra opprinnelig konsesjonssøkt plassering noe lenger nordvest. Figur 4.4 Planlagt jordkabel mellom Stigafjellet og Måkaknuten vindkraftverk. Stasjonen vil i tillegg til de tekniske installasjonene som 33 og 132 kv bryteranlegg, kontrollsystem og krafttransformator, også inneholde varmestue/møterom og enkle kontor- og sanitærfasiliteter for teknikere og besøkende. Stasjonen vil trenge et areal på 2-3 mål. Bygningsmassen vil være på m2. Eksempel på stasjonsutforming av omsøkt størrelse er vist i figur 4.5 og 4.6 på neste side. Nettilknytning Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk Side 16

17 Figur 4.5 Eksempelskisse, transformatorstasjon 150 MVA med plass til utvidelse av 132 kv anlegget. Figur 4.6 Snitt av transformatorstasjon. Tegningene er generiske, det arkitektoniske utrykket vil i større grad tilpasses omgivelsene og blir presentert i detaljplanene. Kostnad for Måkaknuten transformatorstasjon er beregnet til 21 millioner kroner. Kostnads fordeling reguleres gjennom partenes avtaler. N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 17

18 4.4 Omsøkt 132 kv linjetrase Måkaknuten trafostasjon til Bjerkreim trafostasjon For å kunne transportere produsert kraft ut av vindkraftverkene må de tilknyttes overliggende nett. I konsesjonsvilkåret plikter Lyse og Stigafjellet Vind å tilknytte sine vindkraftverk til Bjerkreim transformatorstasjon som Lyse Sentralnett innehar konsesjon på. Løsningen vi nå presenterer benytter i stor grad en trasé som ble utredet i forbindelse med Lyses prosjekt Ulvarudla. Ny foreslått trasé avviker fra Ulvarudla løsningen når den går inn mot Måkaknuten området. Ulvarudla løsningen gikk noe lenger nord til der hvor trafostasjon for hele Ulvarudla var tenkt plassert. Linjen er tenkt bygd med tremaster, som vist på figur 4.7 og tabell 4.8 Enheter Traselengde Avstand til 300 kv kv 12,6 km 34+ meter Mastehøyde 12-16m Avstand mellom master Ca 200 meter 2 Mastemateriale Tremaster Antall liner 3 Antall linehøyder 1 Tverrsnitt Båndlagt belte 454-AL59 30 meter 1 Fra senterleder til senterleder 2 Vil variere noe etter terrenget Figur 4.7 Masteskisse og tekniske detaljer. Tabell 4.8 Tekniske detaljer Omsøkt mastetype kan håndtere linjetverrsnitt opptil 454-AL59. Skulle netteier eller andre aktører i området trenge økt overføringsevne, kan denne økes noe på samme mastetype ved bruk av kryssavstivere og rigler på mastene som da kan bære større linjetverrsnitt. Traséløsningen er vist på figur 4.9. N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 18

19 Figur 4.9 Omsøkt 132 kv trasé. Linjen er 12,6 km lang og går 7 km parallelt med eksisterende 300 kv linje. Ved parallell føring med eksisterende 300 kv linjesett vil avstanden mellom linjesettene være minimum 20 meter, denne avstanden vil øke der hvor topografi som bratte fjellskråninger og lange strekke over vann, krever det. Inntegnet trase vil således kunne avvike noe der hvor terrenget eller spesielle forhold krever større avstand mellom mastene. N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 19

20 Figur 4.10 Normalsnitt ved parallell føring med 300 kv. Kostnad for linje traséen er estimert til 18 millioner kroner. Lyse Elnett er informert om linjeplanene. Det legges opp til en nær dialog med netteier for mulig samhandling når det kommer til utnyttelse av linjen inn mot regionalnettet. 4.5 Elektromagnetiske felter Elektromagnetiske felter Lyse Infra har, på oppdrag fra Lyse Produksjon, undersøkt elektromagnetiske felt (EMF) rundt omsøkt linje trasé i henhold til Statens strålevern og NVE sin veileder til netteiere angående elektromagnetiske felt. Lyse er delaktige i forum i regi av NVE og Statens strålevern for å være oppdatert på de til enhver tid gjeldene regler, anbefalinger og siste kunnskap om elektromagnetiske felter. Elektriske felter relaterer til spenningsnivået i nettanlegget, Volt, mens det magnetiske feltet er knyttet til strømstyrken, Ampere, som går i nettanlegget. Feltene er sterkest nær kilden og avtar med økende avstand. Det er det magnetiske feltet som omtales i helsesammenheng. Det er utført to beregninger, der hvor ny linje går alene i terrenget og der den går parallelt med eksisterende 300 kv linje. Det legges til grunn snittbelastning på linjene. Snittbelastning er satt til 3000 fullasttimer på 132 kv linjen og 150 Ampere for 300 kv linjen som utgjør historisk snitt og forventet økning. Analysene viser at verdiene ikke kommer over utredningsgrensen på 0,4 µt for boliger med fast opphold langs med traséen. Grafene på neste side viser feltene for de to tilfellene. N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 20

21 Figur 4.11 Fordeling av elektromagnetiske felter rundt 132 kv linjen der hvor denne går alene i terrenget. Kurven representerer magnetfeltet ved 1 m i et flatt terreng. Av figuren for fordeling av elektromagnetiske felter der linjen går alene ser vi at utregningsgrensen ligger på omtrent 27 m. Det er ingen boliger innenfor denne sonen. Figur 4.12 Fordelingen av elektromagnetiske felter der hvor det er parallellføring med eksisterende 300 kv linje. Ny 132 kv trase til venstre for nullpunktet. Av figuren ser en at utredningsgrensen ligger rundt 40 m i vest og 35 m i øst. Det ligger ingen boliger innenfor denne sonen. Da det ikke identifiseres boliger innenfor traséens EMF felt utredes ikke dette punktet ytterligere. N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 21

22 4.6 Fremdriftsplan Nettilknytningen er nært knyttet til Måkaknuten og Stigafjellets fremdrift. Som igjen er avhengige av fremdriften til Bjerkreim transformatorstasjon. Denne søknaden som omhandler nettilknytningen isolert er et usikkerhetsmoment for prosjektene i nord og det er viktig for videre fremdrift at usikkerheten kan lukkes og prosjektene får samme status som øvrige prosjekter med rettskraftig konsesjon. Tabell 4.13 Mulig fremdriftsplan. Aktivitet: H Behandling konsesjonssøknad Planlegging og prosjektering Bygging og idriftsettelse N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 22

23 5. VIRKNINGER FOR MILJØ OG NATURRESSURSER 5.1 Utredning Som omtalt i kapittel 2 er tiltaket unntatt plikt om konsekvensutredning. Det er likevel gjennomført en utredning av sentrale utredningstema av Ambio Miljørådgivning. Dette kapitlet gir en sammenfattet beskrivelse av virkninger for miljø og naturressurser. Utredningen fra Ambio er vedlagt søknaden i sin helhet. 5.2 Landskap Traséområdet for 132 kv ledningen ligger stort sett i landskapsregionen Jæren fjellbygd, som er en underregion av landskapsregionen Heibygdene Dalane og Jæren (Puschmann 2005). Jæren fjellbygd danner en overgangssone mellom landskapet på Høg-Jæren og de indre, mer høyereliggende deler av Jæren fjellbygd; Bjerkreimsheiene. Landskapet i Jæren fjellbygd bærer preg av å være vekslende, småkupert og preget av åser. Traséen berører ikke direkte noen viktige landskap, men flere viktige landskapsområder ligger innenfor et visuelt influensområde for 132 kv ledningen. Verdien av disse områdene spenner fra middels til stor. Det øvrige landskapet i influensområdet vurderes å ha overveiende liten middels verdi. Samlet sett vil etableringen av 132 kv ledningen gi høyst middels negative virkninger for landskap og landskapsopplevelser. Landskapsområdene som vil bli visuelt berørt er overveiende av liten verdi, men også landskap av middels og stor verdi ligger i influensområdet. De samlede konsekvensene for landskap er vurdert å være høyst middels negativ. 5.3 Kulturminner I et visuelt influensområde for den planlagte 132 kv ledningen er der registrert noen automatisk fredete kulturminner. Det er spesielt spor etter bosetning fra jernalder og middelalder, men også spor fra steinalder og bronsealder. Fra nyere tid eksisterer det noen godt bevarte bygninger, samt områder med preg av gammelt kulturlandskap. De fleste registrerte kulturminnene er vurdert å ha liten - middels verdi. Fremføringen av 132 kv ledningen vil gi marginale negative virkninger for kulturminner og kulturmiljø i influensområdet. Ingen av de viktige forekomstene vil bli direkte berørt, og den visuelle påvirkningen vil være liten ingen. Det samlede virkningsomfanget for kulturminner og kulturmiljø vurderes som lite negativt, med ubetydelig negative konsekvenser. 5.4 Friluftsliv Store deler av tiltaks- og influensområdet består av utmark, der det er få begrensninger for friluftslivet. Kvalitetene for friluftslivet knyttet til influensområdet er dets vide utstrekning med utmarksarealer som er lite til moderat preget av inngrep. I dette området domineres friluftslivet av lokale brukere, hjemmehørende i kommunen eller i nabokommuner. Friluftslivet omfatter i stor grad turgåing i utmark. Andre N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 23

24 friluftsaktiviteter utøves i mer begrenset grad, men noe fiske, jakt og bærplukking foregår her. Flere viktige friluftsområder, blant annet FINK-områder (avsatt i fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern) er registrert i influensområdet, men bruksfrekvensen for de fleste områder er lav. Kun noen få av rutene/turmålene anslås å ha mer enn 500 besøkende pr. år. Synesvarden, Brusaknuten og Urdalsnipa er turmål med relativt høy bruksfrekvens. Hytter finnes ellers omtrent ikke her i influensområdet. Friluftsområdene i influensområdet har overveiende liten middels verdi. Nettilknytningen for Måkaknuten vil berøre flere viktige friluftsområder, men disse er i stor grad berørt av eksisterende ledning eller andre inngrep. Parallellføringen vil dermed ikke gi store endringer i landskaps- og opplevelseskvaliteter for friluftslivet i influensområdet. Samlet sett vil utbyggingen av 132 kv ledningen gi begrensede negative virkninger for utøvelsen av friluftslivet i influensområdet. Konsekvensene for friluftslivet vurderes samlet sett til liten negativ. 5.5 Naturtyper og vegetasjon Traséområdet består i stor grad av treløse områder med kystlynghei. Dette er en kulturbetinget naturtype som er avhengig av beite og skjøtsel. Vegetasjonen i kystlyngheiene i traséområdet er preget av vanlig forekommende plantearter i denne delen av landet, men her inngår også den rødlistede planten klokkesøte (rødlistet VU). Traseen går gjennom to store områder med kystlynghei som begge er gitt stor verdi. Områdene er dermed nasjonalt viktig. I tillegg omfatter områdene en betydelig del av bestanden av klokkesøte i landsdelen. Selv om traséen for 132 kv ledningen direkte berører de to viktige områdene for kystlynghei, vil inngrepene, og spesielt arealbeslagene, utgjøre en marginal del av forekomstene. Det forventes ikke at den rødlistede planten klokkesøte blir direkte berørt. Konsekvensene for naturtyper og vegetasjon er vurdert til liten/middels negativ. 5.6 Fugl Traséområdet er preget av et representativt fugleliv for denne type områder i landsdelen. Dette betyr overveiende lave tettheter av fugler og relativt få arter. Området er imidlertid et av kjerneområdene for hekkende hubro, og flere andre sårbare arter er knyttet til området. Dette gjelder rovfuglene vandrefalk, kongeørn, havørn, samt den rødlistede storlommen (NT). Videre ligger området sentralt i forhold til et nasjonalt viktig trekk av rovfugl om høsten. Samlet sett har derfor forekomstene stor verdi. Ny 132 kv kraftledning vurderes å gi noe økt kollisjonspotensial for trekkende rovfugl og hubro. Et sannsynlig reirområde for minst ett par hubro vil også bli berørt. Samlet sett vurderes tiltaket å ha store negative konsekvenser for fugl. Det er her lagt spesiell vekt på virkningene for hubro, som er en truet art hvis bestand har et spesielt tyngdepunkt i disse heiene. N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 24

25 5.7 Andre dyrearter Traséområdets begrensede spekter av naturtyper gir generelt sett dårlige betingelser for en variert pattedyrbestand. Det snaue landskapet har begrensede muligheter for skjul, noe som er av stor betydning for flere pattedyr. Store deler av området mangler skog, noe som begrenser forekomsten av skoglevende arter. Hjort har i de siste tiår etablert stamme i traséområdet. Dyrene benytter delvis de treløse områdene her som transportområder mellom dyrka mark og skog, og flere stier går gjennom områdene. Elg er ellers knyttet til barskogområdene nordøst i traséområdet. Dyrelivet i området er ellers preget av vanlig forekommende arter som rådyr, hare, mår, rødrev og smågnagere. Traseen går ellers gjennom et av få leveområder for slettsnok (rødlistet NT) i fylket. Nettilknytningen av Måkaknuten vurderes å ha begrensede negative virkninger for andre dyrearter. Det må likevel påregnes en viss forstyrrelse under anleggsfasen, og ledningen kan ha en viss barrierefunksjon for sensitive hjortedyr i det første året etter etableringen. Konsekvensene er vurdert til liten negativ. 5.8 Landbruk Det meste av traséområdet har en større eller mindre betydning for det lokale landbruket. I traseen dominerer utmarksområder med lynghei, vann og myr, men også vesentlige arealer med kultivert mark ligger her. Heiområdene benyttes til en viss grad som utmarksbeite for sau, men beitetrykket i de fleste områder er relativt lavt. Nord for Kartavatnet strekker det seg innmarksbeiter ned mot dalbunnen ved Mellemstrand der det er relativt høy tetthet av beitende dyr. Nærmest bebyggelsen ved Mellemstrand består dalbunnen stort sett av fulldyrka arealer. Skogbruksverdiene i tiltaksområdet er små. Traséområdet er i stor grad treløst, men i Brusali og ved Rånavatnet inngår noe kulturbarskog. Skogen i traséområdet kan ikke benyttes som sagtømmer, men vil ha en verdi både som leplantninger og til ved eller som massevirke. Etableringen av kraftledningen vil føre til marginale arealbeslag på dyrka mark, innmarksbeiter og utmarksbeiter. Master som eventuell etableres på dyrka mark vil føre til noe praktiske ulemper for landbruksdriften, blant annet ved fórhøsting og gjødsling. Under anleggsperioden vil det kunne være noe lokale forstyrrelser for beitende dyr ved bygging av kraftledningen. Da kun en liten del av et større fritt beiteområde berøres, vurderes forstyrrelsene for husdyr å være ubetydelige. Begrensede skogproduserende arealer vil bli berørt av 132 kv ledningen. Det samlede skogrydningsarealet estimeres til 51 dekar. I tillegg til direkte arealbeslag, vil det måtte utøves forsiktighet ved hogst av trær i kanten av ryddebeltet. Samlet sett vurderes konsekvensene for landbruket til ubetydelig/liten negativ. 5.9 Inngrepsfrie områder (INON) Det ligger flere mindre inngrepsfrie områder (sone 2) i denne delen av fylket. To av områdene ligger slik til at de vil bli redusert dersom 132 kv ledningen etableres. Det N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 25

26 ene området, ved Moifjellet, vil bli marginalt redusert, dvs. kun med få dekar. Et annet område som ligger i tilknytning til Stigafjellet og Måkaknuten, vil bli redusert med 2 km2. Dette medfører en betydelig reduksjon av området, noe som vurderes til middels negativ konsekvens Drikkevann Omtrent 4,4 km av ledningstraseen vil gå gjennom nedslagsfeltet for Hagavatnet, som er en reserve drikkevannskilde for IVAR. Det er klausuleringsbestemmelser knyttet til vannkilden, men disse utelukker ikke direkte bygging og drift av 132 kv kraftledningen. Imidlertid er det hjemler i drikkevannsforskriften for å hindre tiltak som vurderes å kunne være forurensningskilder for drikkevannskvaliteten. Her vil både formålsparagrafen ( 1) og 4 (bestemmelsene) kunne legges til grunn for et vedtak i Mattilsynet. Etablering av en ny kraftledning vil normalt være forbundet med små forurensingsproblemer i forhold til drikkevannskilden. I anleggsperioden vil det foregå boring og sprengning ved mastepunktene, men dette vil kun gi helt lokale virkninger. Videre vil en eventuell bruk av kreosotbehandlede master kunne føre til helt lokal avrenning i driftsperioden. Traseen ligger imidlertid langt fra inntaksområdet for vannverket, og faren for forurensning av vannkilden vurderes som liten. Rent forurensningsmessig vurderes virkningsomfanget for nedslagsfeltet å være meget begrenset. Konsekvensene for drikkevannskvaliteten vurderes å bli ubetydelig Samlet oversikt konsekvenser Tabell 6.4 gir en oversikt over konsekvensgrader for vindkraftverket i driftsfasen for alle utredningstemaene. Nærmere begrunnelse og utdyping av verdier, omfang og konsekvensgrad finnes i vedlagt fagrapport. Tabell 6.4 Oversikt konsekvensgrader. Fagtema Konsekvenser Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Naturtyper og vegetasjon Fugl Andre dyrearter Landbruk Inngrepsfrie områder Drikkevann Middels negativ Ubetydelige negativ Liten negativ Liten/middels negativ Store negativ Liten negativ Ubetydelig/liten negativ Middels negativ Ubetydelig N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 26

27 6. AVBØTENDE TILTAK Det er kun for tema fugl at avbøtende tiltak er vurdert som nødvendig av Ambio Miljørådgivning. Med avbøtende tiltak menes her tiltak eller tilpasninger som kan bidra til å redusere negative konsekvenser for ett eller flere fagtema. Av de forslåtte tiltakene er merking av linjer på strategiske plasser et tiltak som vurderes som hensiktsmessig av Lyse og Stigafjellet Vind. 6.1 Miljøoppfølging i anleggs- og driftsfase Nettanlegget vil inngå som en del av Måkaknuten vindkraftverk og vil dermed komme under prosjektets plan for landskap og miljø for anleggs og driftsfasen, samt en transportplan. Planen vil bli utarbeidet i samarbeid med berørte kommuner. Anleggsarbeidene kan ikke igangsettes før planene er godkjent av NVE. 6.2 Forslag til undersøkelser før og etter utbygging Det er ikke utført registreringer etter kulturminneloven 9 i linje traseen. Dette vil bli gjort i god tid før anleggsstart. Hvis det avdekkes funn av automatisk fredet kulturminner under anleggsarbeidet, vil melding sendes kulturminnemyndighetene og arbeidene ved berørt lokalitet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Ansvarlig myndighet er Rogaland fylkeskommune. Ved direkte konflikt med automatisk fredete kulturminne som ikke kan løses ved justering av planene, må det søkes om dispensasjon fra fredningen. Ansvarlig myndighet er Riksantikvaren. 7. ANDRE VURDERTE UTBYGGINGSLØSNINGER Det er vurdert en rekke muligheter for nettilknytning til Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk. Blant annet er tidligere varianter av muligheter over Moifjellet samt nye traseer med kombinasjoner av jordkabel og luftlinjer vurdert. En samlet vurdering gjør at Lyse Produksjon i alle tilfeller bare ønsker å fremme et forslag. Kostnader ved kabling og inngrepene dette vil medføre mange steder i terrenget gjør en slik løsning lite ønskelig. Ny linje over områdene som fikk avslag i OED sin behandling er heller ikke ønskelig. Dette terrenget er også noe mer komplekst enn omsøkt trase. N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 27

28 8. LISTE OVER GRUNNEIERE Det er 15 eiendommer med 13 grunneiere som berøres av ny 132 kv trase. I tabell 8.1 foreligger oversikt over disse. Tabell 8.1 Grunneiere berørt av ny trase. Rekkefølgen er fra Måkaknuten mot Bjerkreim trafo. Kommune Gnr Bnr Navn Bjerkreim Time Hå Bjerkreim Hå Bjerkreim Andreas Osland 59 1 Arne Osland 50 1 Arne Osland 50 2 Ola Mellemstrand 51 4 Felleseie 51 3 Magne Undheim 50 4 Mildrid Rekeland 51 9 Egil Madland Egil Madland 62 1,2,3 Ognedalstølens interesse Geir Magne Hadland 64 1 Leif Steinsland 65 5,7,8 Jærens Elverk 66 8 Tone Marie og Asbjørn Ramsli 66 1 Jørgen Egeland N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 28

29 9. DOKUMENTASJON Viktige underlagsdokumenter for denne søknaden er fagrapporter utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen, og dokumenter som beskriver tekniske og økonomiske forhold rundt vindkraftverket. Ut over dette er bakgrunnsinformasjon fra en rekke kilder benyttet. Noen sentrale kilder er listet i tabell 9.1. På NVE sin hjemmeside finnes en oversikt over aktuelle veiledere og rapporter som er relevante ved planlegging og utbygging av vindkraftverk Tabell 9.1 Kilder. Kilde Nettadresse Forskrift om konsekvensutredninger Kulturminneloven Oreigningsloven Energiloven Forurensningsloven Plan- og bygningsloven Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl html&emne=bygningslov*&& C=128&I=193&D=2&mid=17&sid=137&pid=33 Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland ytre del C=128&I=450&D=2&mid=17&sid=137&pid=33 Kommuneplan Vindafjord kommune Regionalplan for energi og klima i Rogaland 1=1399&AId=3114&eid=380&tid=36 D=2&C=264&I=4409&mid=17&sid=135&pid=33 Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg orter%20og%20veiledere/retningslinjer%20(t- 1458).pdf N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 29

30 10. VEDLEGG 1. Planområde A3 N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 30

31 11. KONTAKTINFORMASJON Spørsmål om konsesjonssøknad, konsekvensutredning og videre planarbeid kan rettes til: Lyse Produksjon AS Postboks 8124, 4069 Stavanger Telefon Faks Kontaktpersoner: Pia Weider Prosjektleder Måkaknuten Telefon: / E-post: Spørsmål om saksbehandlingen av konsesjonssøknaden kan rettes til: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Telefon: E-post: Saksbehandler: Mathilde Berg Telefon: E-post: Ingvild Ween Kommunikasjonsrådgiver Telefon: / E-post: Stigafjellet Vind AS Søren R Thorens veg Namsos Jørgen Nerdal Prosjektleder Stigafjellet Telefon: E-post: jorgen.nerdal@statskog.no N e t t i l k n y t n i n g M å k a k n u t e n o g S t i g a f j e l l e t v i n d k r a f t v e r k Side 31