Forvaltningsplan Numedalsbanen Saksnummer: ForvaltNingsplan Numedalsbanen. Side 1 Prosjektnummer:

Transkript

1 Saksnummer: ForvaltNingsplan Numedalsbanen Side 1 Prosjektnummer:

2 Saksnummer: ODKJENNIN Forvaltningsplan behandlet av Jernbaneverket Forvaltningsplan godkjent av Jernbaneverket Forvaltningsplan forelegges Riksantikvaren Dato: Dato: Dato: Forvaltningsplanen skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. 1 Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til fylkeskommunen for så vidt gjelder dispensasjonsmyndigheten. For øvrig er Riksantikvaren eller den Riksantikvaren bemyndiger rette myndighet etter denne forskrift. 2 Revisjon av planen skal godkjennes tilsvarende. Forvaltningsplan, utarbeidet av Rejlers Railconsult Forvaltningsplan, revisjon godkjent av Jernbaneverket Forvaltningsplan, revisjon forelegges Riksantikvaren Dato: Dato: Dato: Dokumentet oppbevares Dokumentet består av Dokumentet distribuert til Jernbaneverkets saksrom. Sak nr: sider og vedlegg. Jernbaneverket ved RA. TFK og SBV Forvaltningsmyndigheten Forvaltningsmyndigheten, jf. 6, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven 15a første ledd. 3 1 Fredningsforskriften 5 Forvaltningplan. 2 Fredningsforskriften 6 Myndighet. 3 Fredningsforskriften 4 Dispensasjon. Side Side 2

3 Saksnummer: Innledning I Forskrift om fredning av Numedalsbanen, strekningen Rollag - Rødberg, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom AS' eie, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud, av 27. september 2013 beskrives fredningen av Numedalsbanen. I følge forskriftens 5 Forvaltningsplan skal eierne «utarbeide en forvaltningsplan som beskriver hvordan fredningen skal følges opp i praksis». Numedalsbanen har to eiere, Jernbaneverket og NSBs datterselskap ROM Eiendom AS. Nærværende dokument er Jernbaneverkets forvaltningsplan. Jernbaneverket har samlet plan for bygningsmasse og øvrig infrastruktur i én forvaltningsplan. Planen er utarbeidet i henhold til Fornyings- og administrasjonsdepartementets rettledning: «Forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer» (2006) og benytter «amle Vossebanen en kulturhistorisk forvaltningsplan» fra 2008 som mal. Denne bygger igjen på tilsvarende plan for Verdenskulturminnet Bryggen og de kulturhistoriske forvaltningsplanene for Setesdalsbanen og Flekkefjordbanen. Ovennevnte mal er avstemt med Riksantikvarens «Mal for forvaltningsplan» av utarbeidet av «Arbeidsgruppen for forvaltningsplan Statens Kulturhistoriske Eiendommer». Forvaltningsplanen er et overordnet dokument for forvaltningen av det fredete kulturminnet Numedalsbanen fra Rollag til Rødberg. Strekningen Kongsberg Rollag er en del av det nasjonale jernbanenettet, mens strekningen Rollag Rødberg ikke er det, da denne er fredet og det ikke blir kjørt togtrafikk på strekningen lenger. Jernbaneverkets ambisjon for anleggsdeler som ikke lenger har noen funksjon i jernbanens daglige drift, i praksis strekningen Rollag- Rødberg, storparten av bygningsmassen, er å etterleve fredningsbestemmelsene. Numedalsbanen AS benytter deler av strekningen Veggli-Rødberg til dresinsykling i samarbeid med Veggli Vertshus. Numedalsbanen AS har også, sammen med venneforeningen (Numedalsbanens venner), påtatt seg noe ansvar for vegetasjonsrydding, banevedlikehold og noe bygningsvedlikehold. Dresintur på Numedalsbanen Dokumentet ble utarbeidet av konsulent Cathrine Ovrid og seniorrådgiver Rune eir Aass ved Rejlers Norge AS divisjon Railconsult med faglig bistand fra sivilarkitekt Nils Friis fra Friis Arkitekter AS. Numedalsbanen er ikke omfattet av Jernbaneverkets «Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen». Side Side 4

4 Saksnummer: Innholdsfortegnelse ODKJENNIN INNLEDNIN LOKALISERIN Lokaliseringsdata Formaldata ADMINISTRATIVE PROSEDYRER ORANISERIN O ANSVAR VERNEBESTEMMELSER enerelle bestemmelser Hva er tillatt Hva er ikke tillatt Søknad om dispensasjon FORMÅLET MED FORVALTNINSPLANEN HISTORIKK FORMÅLET MED VERNET (FREDNINEN) AV NUMEDALSBANEN FREDNINENS RETTSLIE RUNNLA Lovgrunnlag Lov om kulturminner (kulturminneloven) Nasjonale mål for kulturminnepolitikken Spesielt for fredningen av Numedalsbanen Fredningsforskriftens bestemmelser om forvaltningen av anlegget Rigamanifestet BESKRIVELSER O DEFINISJONER Forvaltningsmyndigheten Kulturminnemyndigheten Trasé Underbygning Overbygning Ballast Side Årstallspiker Signalanlegg Svakstrøm Tele Vedlikehold Ordinært vedlikeholdsnivå «Vanlig vedlikehold» på bygninger «Vanlig vedlikehold» på anlegg Tilstandsgrad T Risikograd/ konsekvensgrad K KULTURMILJØ HVILKE AREALER O OBJEKTER PLANEN JELDER Beskrivelse av banen Objekter inngår i fredningen BESKRIVELSE AV TILTAKENE I FREDNINSFORSKRIFTEN Underbygning Stabilitetsvurdering røfter Stikkrenner Flomsikring og rassikring Støttemurer Vegetasjon jerder og grinder Tunneler Broer Overbygning Ballast Sviller Skinnebefestigelse / innfesting av skinner Skinner Planoverganger Tele- og signalanlegg Signalanlegg på stasjoner og sidespor Veisikringsanlegg Plattformer Stasjoner og holdeplasser langs Numedalsbanen Arealer og objekter langs Numedalsbanen Rollag stasjonsområde Tråen holdeplass Bjorsåte holdeplass Risteigen holdeplass Veggli stasjonsområde Kjerre Fossebrekke holdeplass Kravikfjord Kravikfjord- Kittilsland Side 6

5 Saksnummer: Kittilsland Eidsstryken Norefjord Svendsrud Midtstigen Sandnes vammen Rødberg vokterbolig Rødberg Lokalisering 1.1 Lokaliseringsdata Numedalsbanen ligger i sin helhet i Buskerud fylke, og strekningen Rollag Rødberg løper gjennom kommunene Rollag, Nore og Uvdal. 13 ETTERORD REFERANSER O KILDER Litteratur omkring forvaltning av infrastruktur Annen relevant dokumentasjon VEDLE Informasjon om skinnebefestigelse Signal-Anleggstyper (definisjoner) Utsikt over Norefjorden Sak i Jernbaneverket: Fredningssaken for Numedalsbanen og nærværende forvaltningsplan ligger på sak i Jernbaneverket. 1.2 Formaldata Fredningen av Numedalsbanen kan knyttes mot én dato: Hjemmel: LOV a Lov om kulturminner [kulturminneloven] LOV , FOR Forskrift om fredning av Numedalsbanen, strekningen Rollag - Rødberg, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom AS' eie, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud. Ikrafttredelsen av fredningsforskriften skjedde 27. september Administrative prosedyrer Hvis det skal utføres tiltak som krever tillatelse fra kulturminnemyndigheten på det fredete området, skal søknaden sendes vedkommende myndighet for godkjenning. Rett kulturminnemyndighet er Buskerud fylkeskommune. Kulturminnemyndigheten bør kontaktes i god tid før arbeidene er tenkt igangsatt. Dersom det kan være tvil om hvorvidt et tiltak vil kreve tillatelse fra kulturminnemyndigheten, skal Jernbaneverket sende melding om tiltaket. Meldingen skal beskrive tiltaket, begrunne hvorfor Jernbaneverket mener at tiltaket ikke krever tillatelse, og gi kulturminnemyndigheten en frist på minst 14 kalenderdager på å melde tilbake. All korrespondanse med kulturminnemyndigheten relatert til tiltak på og inngrep i det fredete området skal journalføres. For tiden benyttes JBV-sak Jernbaneverket eller den som etter fullmakt utfører oppdrag for Jernbaneverket er ansvarlig for eventuell forhåndsgodkjenning eller konferanse med plan- og bygningsmyndighetene eller andre kommunale etater. Hvis det omsøkte tiltaket er av en slik art at det ifølge vernebestemmelsene også skal godkjennes av kulturminnemyndighetene, skal søknaden sendes kulturminnemyndighetene før den sendes til kommunen. Tiltak som gjennomføres på Numedalsbanens infrastruktur skal utføres i henhold til den til enhver tid gjeldende jernbanelovgivning og Jernbaneverkets tekniske regelverk, i den utstrekning ikke annet er bestemt i denne forvaltningsplanen. Side Side 8

6 Saksnummer: Organisering og ansvar Jernbaneverket har delegert ansvaret for forvaltningen, herunder drift og vedlikehold, av fredete jernbanestrekninger som fremdeles inngår i det statlige jernbanenettet til vedkommende banesjef. Dette ansvaret omfatter også bygninger som ligger langs strekningen. Tiltak på slike banestrekninger finansieres over vedkommende banesjefs ordinære budsjetter. Banesjefen avgjør hvorvidt tiltak skal utføres i Jernbaneverkets egen regi eller om det skal kjøpes inn ekstern kompetanse. Stabsenheten Strategi i Infrastrukturdivisjonens vedlikeholdsstab yter faglig bistand til banesjefen etter forespørsel. 4 Vernebestemmelser enerelle bestemmelser Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje gjennom bedriftens ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset objektenes egenart, slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene opprettholdes. Det må ikke igangsettes tiltak som kan motvirke formålet med vernet. Ingen må rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold, slik vanlig vedlikehold er definert. Objektet skal vedlikeholdes og brukes slik at det ikke forfaller. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Tiltak ut over det som er beskrevet i dette dokumentet, krever tillatelse av vernemyndighet. I særlige tilfeller kan vernemyndighetene gjøre unntak fra vernebestemmelsene dersom tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller medfører vesentlige inngrep i det vernede kulturminnet. 4.2 Hva er tillatt Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset anleggenes og bygningenes egenart, og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene slik disse er beskrevet. Hva som forstås som vanlig vedlikehold er beskrevet i kapittel 12 for de enkelte bygninger/objekter langs banestrekningen. Dette vil kunne variere i det enkelte tilfelle etter verneomfang og verneformål. 4.3 Hva er ikke tillatt Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes/objektenes eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern. Tiltak ut over vanlig vedlikehold for fredet bygg/objekt krever tillatelse fra kulturminnemyndighet. Søknad om tillatelse må inneholde beskrivelse av tiltakets omfang og konsekvenser for bygningen/objektet. For bygninger/objekter med annet vern enn fredning, skal det foreligge tillatelse fra Riksantikvaren eller fra eier (Jernbaneverket). Tillatelse må foreligge før tiltak kan iverksettes. 4.4 Søknad om dispensasjon For objekter fredet etter kulturminneloven gjelder: 4 Hentet fra SKE-malen Alle tiltak utover vanlig vedlikehold krever godkjenning av vernemyndighetene før tiltak iverksettes. Vernemyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet og som ikke er i strid med formålet med vernet. Se også Riksantikvarens publikasjon Å eie et fredet hus. 5 Formålet med forvaltningsplanen Formålet med denne forvaltningsplanen er å gi en oversikt over hvordan Numedalsbanen skal forvaltes i fremtiden. Planen skal også benyttes som vedlegg til kontrakter med underleverandører som gis oppdrag i det fredete området. Med bakgrunn i planen kan det bygges opp årlige vedlikeholdsplaner for antikvarisk istandsettelse og vedlikehold. Forvaltningsplanen skal beskrive prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av banestrekningen og de enkelte objekter samt beskrivelse av forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring av bygninger/objekter. Forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til bygningen/objektet blir ivaretatt både på kort og lang sikt. Planen inneholder infrastrukturanlegg med trasé, sporets overbygning, sporets underbygning, sikringsanlegg og telekommunikasjonsanlegg for togfremføring. I tillegg gjelder planen bygninger og spesifiserte tekniske anlegg nødvendige for togfremføring. Planen gir en tilstandsbeskrivelse med forslag til eventuelle endringer og tilføyelser av anleggsmessig, sikkerhetsmessig og praktisk art. Planen skal sikre at istandsettelse og vedlikehold gjennomføres i tråd med eventuell fredning, og forutsetter at banen skal kunne levendegjøres på en autentisk og tidsriktig måte. Forvaltningsplanen bygger på strekningens nåværende tilstand (per 2014), Jernbaneverkets intensjoner og tidligere planer, i kombinasjon med føringer fra relevante dokumenter. Jernbaneverkets vedlikeholdsdatabase «Banedata» er mangelfull. Det forutsettes at denne blir ajourført etter hvert som tiltak gjennomføres på Numedalsbanen. Nærværende plan vil således primært gi en tilstandsbeskrivelse som er gyldig når planene er ferdigstilt. Endringer vil bli ført i «Banedata». Forvaltningsplanen blir etter dette et relativt statisk dokument. 6 Historikk Dette kapittelet er i sin helhet hentet i fra På et styremøte i NSB i februar 1917 forelå det et kostnadsoverslag for banen på 8,3 millioner kroner. Det formelle vedtaket i Stortinget om utbygging skjedde 3. august 1918, og da hadde anleggskostnadene økt til 12 millioner. Det var aldri tvil om at bakgrunnen for vedtaket var den planlagte utbyggingen av Nore-kraftverkene. Det ville bli umulig å frakte det som skulle til med den veistandarden som eksisterte på den tiden. Banen skulle få skinner på 25 kg per løpemeter, som gav et akseltrykk på 9 tonn. Da banen ble åpnet i 1927 hadde de totale kostnadene økt til ca. 32 millioner kroner inkludert materiell. En del av finansieringen bestod av såkalte distriktsbidrag fra Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal kommuner på tilsammen kroner, noe som var en stor økonomisk belastning på den Side Side 10

7 Saksnummer: tiden. Kongsberg kommune ytet , Drammen og Buskerud fylke bevilget kroner. Betydningen for byggingen av Nore-verket viste seg da hele tonn ble fraktet på banen det første året. Det utgjorde 4300 vognlaster hvorav halvparten gikk til Nore-anlegget. Numedalsbanen ble offisielt åpnet 19. november Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen, i spissen for en stor offisiell delegasjon som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg. Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på rand Hotell i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke. Aftenposten omtalte åpningen i sin morgenutgave 21. november 1927, og beskrev turen opp til endestasjonen på Rødberg og åpningen slik (utdrag): Skog og mark stod i fuld vinterpragt og flaggenes friske farver tog sig godt ut mot den hvite bakgrund. Paa de stationerne hvor toget gjorde ophold, var der fremmøtt mange folk i forhold til dalens sparsomme befolkning. Ved vammen blev toget paa grund av den sterke kurve ved Rødberg delt i to, som kom frem til Rødberg med 20 minutters mellemrom. Stationen var enkelt og vakkert pyntet med flag og barkranser. Umiddelbart efter at kongetoget var kjørt ind, tok den egentlige aapningshøytidelighet sin begyndelse. Jernebanedirektør Aubert gav en historikk over Numedalsbanens tilblivelse. Statsråd Darre-Jenssen anmodet derefter Kongen om at erklære banen aapnet. Kongen lykønsket ingeniører, funktionærer og arbeidere til lykke med det fuldførte arbeide. Han uttalte de beste ønsker for Numedalsbanens fremtid og erklærte banen aapnet for almindelig trafikk. Allerede før krigen kom den første motorvognen i trafikk. Fra 1948 gikk alle persontog med motorvogn, først med type 87 og senere med type 86. Unntaket var påsketrafikken hvor dampen fortsatt var god å ha helt frem til slutten av 1960-årene. Siste persontog med damplokomotiv gikk fra Rødberg til Kongsberg så sent som 07. april 1969, 2. påskedag. Etter krigen var følgende maskiner av type 21 mye brukt i godstog, nr. 206 (utrangert 24. mai 1955), nr. 207 (utrangert 22. juni 1971), 209 (utrangert 06. mai 1957), 225 (utrangert 22. oktober 1970) og nr. 252 (utrangert 22. juni 1971). odstoget, t. 5397/5398, gikk for siste gang med damp 27. mai Dette var også det aller siste regulære dampdrevne toget i NSBs regi. Det ble deretter noen turer med pukktog fra Svene pukkverk, men 7. november samme år var det definitivt slutt. Skiftetraktorer kom i bruk i 1969 og tok seg av godstrafikken frem til Det ble fraktet mye tømmer, flis og trelast. Numedalsbanen fikk ikke på langt nær den samme betydning for Numedalen som Bergensbanen hadde for Hallingdal, Dovrebanen for udbrandsdalen og Rørosbanen for Østerdalen, og trafikken ble aldri stor. Disse banene hadde et mye større trafikkgrunnlag for personer og gods. Likevel er det klart at Numedalsbanen var viktig nok for dalens innbyggere. De første signaler om nedleggelse av banen kom alt i 1953 og 1954, og i 1968 ble betjeningen sløyfet på Svene, Lampeland, Djupdal, Rollag, Laugi og Norefjord. Da gjenstod Flesberg, Veggli og Rødberg. På 1980-tallet så det stadig mørkere ut til tross for lokal mobilisering, og nedleggelsen av persontrafikken var et faktum 31. desember Samme dag ble også persontrafikken på Valdresbanen og Kragerøbanen nedlagt. Siden gikk det noe godstrafikk fra Numedal Bruk, og fortsatt går det noen pukktog fra Svene om sommeren. Det går fortsatt noen tømmertog fra Flesberg. Aftenposten beskrev siste tur med Numedalsbanen, nyttårsaften 1988, i sin morgenutgave mandag 2. januar 1989 (utdrag): Lokfører Ivar Thovsen kjørte toget på Numedalsbanen for aller siste gang lørdag. I dag er han pensjonist. Men aldri har han kjørt et fullere tog på den 61 år gamle banen mellom Kongsberg og Rødberg, enn på sin egen og banens avskjedstur. - Vi hadde over 600 passasjerer, og alt materiell var i bruk, det vil si seks vogner, sier han. I en av vognene hadde banens egne folk lukket seg inne for å markere avskjeden. I de øvrige fem var det fri gjennomgang, og aldri har det vært trangere om plassen. Likevel hadde både fele- og trekkspillere klart å få plass for å gi sitt akkompagnement til den stemningsfulle avskjeden. Bilder tatt fra innsiden i dresinskur. Det orginale inventaret er fortsatt til stede. Side Side 12

8 Saksnummer: Formålet med vernet (fredningen) av Numedalsbanen Fra fredningsforskriften siteres følgende: Formålet med fredningen er å bevare Numedalsbanen på strekningen Rollag Rødberg som et representativt jernbaneanlegg fra 1920-årene og som et helhetlig og intakt eksempel på de såkalte sidebanene til NSB i de typiske innlands dalfører i Norge. Videre er formålet å sikre kildeverdiene og opplevelsesverdiene det tekniske kulturminnet Numedalsbanen utgjør, samt å bevare banen som et viktig kulturhistorisk element i landskapet i Numedalen. Banens sjeldent høye autentisitetsverdi i alle deler av anlegget skal ivaretas. 5 8 Fredningens rettslige grunnlag 8.1 Lovgrunnlag Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 12. september 2013 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 22a, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VII og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 12 nr Lov om kulturminner (kulturminneloven) Følgende paragrafer i Lov nr. 50 av Lov om kulturminner legges til grunn for arbeidet: 1. Lovens formål. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. 15. Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid. Departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar (skap, ovner m.v.). Når særlige grunner tilsier det, kan også større løst inventar medtas. I slike tilfeller må hver enkelt gjenstand særskilt spesifiseres. Byggverk og anlegg som kan fredes etter første ledd er bl.a. kulturminner som nevnt i 4 første ledd bokstavene a j uavhengig av alder, særskilte anlegg som parker, hageanlegg, alleer m.v. og offentlige minnesmerker og andre steder som viktige historiske minner knytter seg til. I fredningsvedtaket kan departementet forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse av vedkommende myndighet etter 15 a. Dette omfatter også fast inventar. 22a. Fredning av byggverk og anlegg i statens eie Departementet kan vedta forskrift om fredning av slike byggverk og anlegg m.v. som er nevnt i 15 og som er i statens eie. Selges byggverket eller anlegget ut av statens eie, skal fredningen tinglyses, jf. 22 nr. 5. Bestemmelsene i 15 tredje og fjerde ledd, 15 a første ledd, og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende. Fredning av område til beskyttelse av fredet byggverk og anlegg i statens eie foretas etter 19, jf Nasjonale mål for kulturminnepolitikken Som fredet kulturminne skal Numedalsbanen gis et varig vern. For å oppnå dette, er det nødvendig å etablere en struktur for vedlikehold som sikrer at vernet skjer etter vedtatte forutsetninger. Dette må skje for å hindre at kulturminnet endrer karakter over tid, og at kulturminnets identitet ikke skal stå i fare for å forsvinne. I St.meld. nr. 16 ( ) er det blant annet satt følgende nasjonale mål for kulturminnepolitikken: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Vedlikehold av anlegget skal kompensere for slitasje forårsaket av trafikk- og klimabelastninger. Vedlikeholdet skjer blant annet gjennom systematisk utskifting av eksisterende anlegg. Tilstrekkelig nivå på vedlikeholdet er samtidig en forutsetning for å ivareta sikkerhet og tilgjengelighet på lengre sikt. Samme melding fastslår også at: Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Ovenstående gir en ytre tidsramme for når Numedalsbanen skal ha nådd et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå. Ordinært vedlikeholdsnivå vil si til vernegrad 1. Se definisjon av vernegrad 1 i kapittel Spesielt for fredningen av Numedalsbanen Fra fredningsforrskriftens paragraf 1 Fredningsbestemmelser siteres: Fredningen i henhold til kulturminneloven 22a, jf. 15 omfatter de deler av Numedalsbanen som er i statlig eie ved Jernbaneverket og Rom Eiendom AS på strekningen Rollag Rødberg. Startpunkt for den fredete jernbanestrekningen er ved km 147,05, innkjør fra sør til Rollag stasjon. Endepunkt i nord er ved km 192,34, banens ende på Rødberg stasjon. Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med påstående skinner, sviller, penser, svingskive, bruer, kulverter, stikkrenner, plattformer, lasteramper, kraner, tunneler, forstøtningsmurer, jernbanegjerder, signalanlegg, gjenværende deler av telegraflinje, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene/eiendomsgrensene. I tillegg omfattes eksteriøret på statlig eide bygninger tilknyttet banen langs den fredete jernbanestrekningen. En detaljert oversikt over alle fredete objekter framgår av vedlagte kart og bygnings- og objektliste. 5 Fredningsforskriften 2 Formålet med fredningen. Side Side 14

9 Saksnummer: Fredningsforskriftens bestemmelser om forvaltningen av anlegget Fra fredningsforskriftens paragraf 3 Fredningsbestemmelser siteres: Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens generelle bestemmelser om vedtaksfredete byggverk og anlegg fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å fjerne eller skade elementer som inngår i det fredete jernbaneanlegget, eller deler av disse. 2. Ombygging, fjerning og utskifting av elementer som inngår i fredningen eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold, er ikke tillatt. Unntak fra dette er ombygging, utskifting og fjerning av elementer av hensyn til sikkerhet, for eksempel utskifting av defekt signalsystem ved planoverganger. I slike situasjoner skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til kulturminnenes verneverdi. Eventuelle tiltak skal så snart som mulig meddeles forvaltningsmyndigheten. 3. Nødvendige tiltak i forbindelse med jernbanedriften kan tillates etter dispensasjonssøknad til forvaltningsmyndigheten. Det samme gjelder etablering av nye planoverganger og fjerning av jernbanegjerder av hensyn til jord- og skogbruksdriften i området eller andre viktige samfunnsinteresser, forutsatt at jernbanestrengen ikke blir fjernet eller vesentlig skadet. 4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset jernbanestrekningens egenart og på en måte som ikke reduserer verneverdiene. 5. Tilbakeføringer kan gjennomføres dersom de kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra forvaltningsmyndigheten 8.6 Rigamanifestet Fedecrail, den internasjonale sammenslutning av museums- og turistjernbaner, som norske museumsjernbaner er tilsluttet, har i The Riga Charter den 16. april 2005 satt opp retningslinjer for ivaretakelse av historisk jernbaneinfrastruktur. Charteret er utformet overensstemmende med andre tilsvarende manifest der hensikten er å formidle gode prinsipper for bevaring av historiske monumenter. Her heter det blant annet: 6 Restaurering er et svært krevende arbeid med store krav til kompetanse. Målet er å bevare og tydeliggjøre de estetiske, funksjonelle og historiske verdier hos den tradisjonelle jernbanens ulike deler. Arbeidet skal bygge på forståelse og respekt for den opprinnelige konstruksjonen. 7 Originalmateriell eller historisk korrekt materiell og arbeidsteknikker skal anvendes ved reparasjon og konstruksjon av de historiske gjenstandene. Om dette av sikkerhetsmessige eller lovbestemte årsaker ikke er mulig, eller på grunn av at det autentiske materialet ikke er tilgjengelig, skal et tilnærmet erstatningsmateriell benyttes. 8 Å restaurere en historisk gjenstand behøver ikke nødvendigvis bety at man gjenskaper den til den opprinnelige utførelsen. Visse utførelser fikk sin historiske betydning først senere. Uansett valgte tidsperiode skal en restaurering først gjennomføres etter nøye studier av tilgjengelig historisk kildemateriale og annen relevant dokumentasjon. Med utgangspunkt i disse studier skal en plan for restaureringen lages. De deler eller det materiell som erstattes skal kunne identifiseres tydelig og permanent med et enkelt system. 9 Tilføyet eller av andre grunner nødvendig sikkerhetsutrustning skal i størst mulig utstrekning harmonisere med det bevarte eller restaurerte objekt. Det faktum at utrustningen er en forandring eller et tillegg til det originale skal tydelig merkes. 10 Hver enkelt senere nødvendig endring skal så langt som mulig tilpasses det opprinnelige objektet. Hver eneste modifisering bør om mulig gjøres på en slik måte at fjernete originaldeler senere kan settes tilbake på samme plass. Originaldeler skal oppbevares for senere bruk. 11 Hvert steg i konservering eller restaurering av historiske jernbaner skal gjennomføres etter nøyaktige planer og skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal oppbevares minst like lenge som selve objektet. 12 Alle organisasjoner som er engasjert i reparasjon, vedlikehold, bevaring og drift av historiske jernbaner skal sørge for at deres arkiv oppbevares på en forsvarlig måte. Tilsvarende retningslinjer og føringer finnes fra organisasjonene: Europa Nostra, ICOMOS og UNESCO. Disse regler føyer seg inn i rekken av retningslinjer for god forvaltning av kulturminnet. Selv om Numedalsbanen er fredet og per dato verken er en museums eller en turistjernbane er det nærliggende å se for seg at i alle fall deler av den, strekningen Rollag Rødberg, kan bli det. I lys av dette finner Jernbaneverket det korrekt å vise også til Rigamanifestet i forvaltningsplanen. 9 Beskrivelser og definisjoner 9.1 Forvaltningsmyndigheten Forvaltningsmyndigheten for fredningsforskriften 6 er Buskerud fylkeskommune. 9.2 Kulturminnemyndigheten Kulturminnemyndigheten er i henhold til fredningsforskriften, som hjemler fredningen av Numedalsbanen med tilliggende objekter, Buskerud fylkeskommune. 9.3 Trasé Sporets trasé omfatter geometrikrav til traseringselementenes rettlinje, overgangskurve og sirkelkurve i horisontalplanet samt rettlinje og sirkelkurve i vertikalplanet. Overbygningen og underbygningen formes nøye etter sporets trasé. I tillegg stilles krav til innbyrdes sammenheng mellom de to skinnestrengene i vertikal- og horisontalplanet. 9.4 Underbygning Banens underbygning omfatter alle de byggverk som er nødvendig for å gi et jevnt og sikkert underlag for overbygningen. Den skal også lede bort vann og stoppe frost. Underbygningen omfatter bruer, tunneler, vannavløp, murer og fyllinger, gjerder, grinder og kabelkanaler. 9.5 Overbygning Sporets overbygning omfatter skinner, skinnefester, skinneskjøter, sviller, sporveksler, ballast, planoverganger og planovergangslemmer. Baneoverbygningen har to oppgaver: 1. Den skal tjene som kjørebane for rullende materiell. Den må derfor være sterk nok til å tåle belastningen fra togene. 2. Den skal i samarbeid med hjulene medvirke til sikker styring av togene Ballast Materialet som omslutter svillene og stabiliserer jernbanesporet. Pukk og grus er de vanligste ballastmaterialene på jernbanespor. 6 Fredningsforskriften 6 Myndighet. Side Side 16

10 Saksnummer: Årstallspiker Spiker som slås inn i sviller og stolper for kontaktledning. Spikerhodene er utstyrt med årstall som opplyser stolpens/svillens produksjonsår Signalanlegg Med signalanlegg forstås Komplett anlegg eller deler av anlegg. Samlebetegnelse for sikringsanlegg, linjeblokk, veisikringsanlegg, fjernstyringsanlegg, skiftestillverk, mm. (Fra Teknisk regelverk, JD 501 kap. 3, pkt. 2, Jernbaneverket ) Svakstrøm Svakstrømfaget omfatter lys og varme til bygninger, utelys (på stasjoner og holdeplasser), tomtelys (over sporområder) og sporvekselvarme Tele Tele dekker den del av telekommunikasjonssystemet som omfatter overføringsmedier, transmisjonssystemer, telefoni, radio og informasjonssystemer relatert til togfremføring. 9.6 Vedlikehold Med vedlikehold menes ivaretakelse slik at kulturminnet holdes ved like, det vil si så likt tilstanden på fredningstidspunktet som det er mulig å komme. «Vanlig vedlikehold» er ikke søknadspliktig, men definisjonen er snever. Se nedenfor Ordinært vedlikeholdsnivå «Ordinært vedlikehold» er et begrep som benyttes innen kulturminnevernet, se blant annet i St.meld. nr. 16 «Leve med kulturminner». Med «ordinært vedlikehold forstås «vernegrad 1» «Vanlig vedlikehold» på bygninger Følgende er sakset fra Buskerud fylkeskommunes hjemmesider: Eiere kan utføre vanlig vedlikehold på sin eiendom uten å søke om det. Til vedlikehold skal det brukes samme materiale som ble brukt opprinnelig, med opprinnelige teknikker og utførelse. gjennomføres vedlikehold som sville-, skinne- og ballastutskifting, drenering, sporjustering, fjellrensk og ettersyn og feilretting i signalanlegg, teleanlegg, elanlegg og annet relevant. Det systematiske vedlikeholdet bør nedfelles i rullerende årsplaner hvor ressursbehov og arbeidsplan fastsettes. 9.7 Tilstandsgrad T 7 En tilstandsrapport er basert på en avholdt tilstandsanalyse, som er basert på innhold og utførelse som er regulert i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. T: Den tilstand et objekt har sett i forhold til et definert referansenivå. Det benyttes 4 tilstandsgrader (Tg), og har følgende definisjon: Tilstandgrad 0: ingen symptomer Tilstandgrad 1: svake symptomer Tilstandgrad 2: middels kraftige symptomer Tilstandgrad 3: kraftige symptomer 9.8 Risikograd/ konsekvensgrad K 8 K er uttrykk for alvoret av konsekvenser i forhold til et definert referansenivå. I denne forvaltningsplanen er det benyttet ordet «risikograd» (K), men det har samme betydning som «konsekvensgrad». For å kunne anbefale tiltak når en vurderer tilstandsgraden må konsekvensen av tilstanden vurderes. Konsekvensgraderingen (K) er inndelt på samme måte som tilstandsgraden: Konsekvensgrad 0: ingen konsekvenser Konsekvensgrad 1: små konsekvenser Konsekvensgrad 2: middels store konsekvenser Konsekvensgrad 3: store konsekvenser Noen eksempler på vanlig vedlikehold: Maling med samme type maling og samme farge som tidligere Omkitting av vinduer med tradisjonelt kitt Erstatte knekt/skadet takstein med stein av samme type «Vanlig vedlikehold» på anlegg Buskerud fylkeskommunes sider gjelder i henhold til overskriften også for «anlegg», men de viste eksemplene er utelukkende relatert til bygninger. Overført til jernbaneanlegg vil følgende være eksempler på vanlig vedlikehold: Utskifting av slitasjeutsatte komponenter med nye komponenter av samme type. Materiale og utforming, for eksempel sviller, skinner og kontaktledning med tilhørende befestigelse Så lenge skinnedimensjonen ikke endres, er skifte til skinner fra annen produsent (og med andre valsemerker) innenfor rammen av vanlig vedlikehold. Definisjon av vedlikehold bygger samtidig på de bygge- og vedlikeholdsnormaler som var fastsatt ved byggetidspunktet med eventuelle senere revisjoner. Også fotografier og tidstypiske løsninger vil være vesentlig for å fastsette riktig utførelse. Den daglige forvaltning av banestrekningen skjer ved inspeksjon, kontroll, visitasjon, beredskap, feilretting og snørydding, skogrydding og generell rydding. På bakgrunn av inspeksjoner og kontroller, Side Side 18

11 Saksnummer: Kulturmiljø Startpunkt av banestrekningen på Rollag og sluttpunkt på Rødberg. Numedalsbanen mellom Rollag og Rødberg med tilliggende objekter er fredet ved forskrift. De fredete objektene har flere eiere, men denne planen omfatter bare de som er i Jernbaneverkets eie. Fredningsforskriftens beskrivelse av kulturmiljøet omfatter alt som er fredet langs strekningen. Startpunkt for den fredete jernbanestrekningen er ved km 147,05, innkjør fra sør til Rollag stasjon. Endepunkt i nord er ved km 192,34, banens ende på Rødberg stasjon. Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med påstående skinner, sviller, penser, svingskive, bruer, kulverter, stikkrenner, plattformer, lasteramper, kraner, tunneler, forstøtningsmurer, jernbanegjerder og -grinder, signalanlegg, gjenværende deler av telegraflinje, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene/eiendomsgrensene. I tillegg omfattes eksteriøret på statlig eide bygninger tilknyttet banen langs den fredete jernbanestrekningen. Nedenfor viser en oversikt over bygninger og hva som er i Jernbaneverkets eie og ikke. Lokale navn er satt inn i parentes der stedet ikke er knytta til noe lokalnavn. Ant stedsnavn km bygg/anlegg eier 1. Rollag ST 147,00 Dresinskur (objektet er flyttet til JBV km 147,19) ,17 stasjonsbygning Rom Eiendom AS ,19 uthus/privet Rom Eiendom AS ,20 Vedbu (Fjernet) JBV 5. Tråen HP 150,77 uthus/privet JBV ,80 stasjonsbygning JBV ,81 dresinskur JBV ,70 hvilebu JBV 9. Bjorsåte HP 154,70 venteskur JBV 10. Risteigen HP 159,05 Venteskur JBV 11. Veggli ST 159,98 redskaps-/vedbu/utedo JBV ,00 hvilebu Rom Eiendom AS ,19 stasjonsbygning Rom Eiendom AS ,21 uthus/privet Rom Eiendom AS ,23 vedbu JBV ,62 dresinbu JBV 17. Veggli Kjerre 163,20 hvilebu JBV 18. Kjerre SP 164,41 dresinbu JBV 19. Fossebrekke 166,82 venteskur JBV HP 20. Fossebr. Kravikfjord 168,00 hvilebu (fundament) uthus JBV JBV (Skagsoset) 21. Kravikfjord 169,49 uthus/privet JBV SP ,51 stasjonsbygning JBV 23. Kravikfj. 170,80 trallebu JBV Kittilsland (Fløten) 24. Kittilsland HP 171,00 hvilebu JBV 25. Kittilsl. 172,20 hvilebu JBV Eidsstryken (Hellekleiv) 26. Eidsstryken 175,05 stasjonsbygning JBV SP ,09 uthus/privet p ,12 dresinbu JBV ,35 hvilebu (fundament) JBV 30. Norefjord ST 177,98 vedbu/utedo JBV ,00 hvilebu Rom Eiendom AS ,12 dresinbu JBV ,14 vedbu JBV ,15 uthus/privet Rom Eiendom AS ,18 stasjonsbygning Rom Eiendom AS 36. Svensrud HP 180,74 venteskur JBV 37. Smettbak Innmålt dresin- og redskapsbu JBV 180, Midtstigen 182,29 venteskur JBV HP ,31 redskapsbu, trallebu JBV ,40 Hvilebu (tømmerhytte) JBV ,41 utedo JBV 42. Sandnes HP 184,01 venteskur JBV Side Side 20

12 Saksnummer: ,03 hvilebu JBV ,04 utedo JBV 45. vammen ST 186,70 trallebu Privat ,73 uthus Privat ,74 uthus/privet Privat 48. Rødberg 190,20 venteskur JBV vokterb. HP ,30 dresinbu JBV ,40 hvile- og redskapsbu JBV 51. Rødberg ST 191,78 trallebu JBV ,78 utedo JBV ,80 garasje JBV ,99 Lokstall m/ svingskive JBV ,01 vedbu JBV ,17 godshus Rom Eiendom AS ,21 stasjonsbygning Rom Eiendom AS ,24 bolig/«bakeribygning» Rom Eiendom AS I de følgene kapitlene er det listet opp hva som er omfanget av fredningen av ulike objekter langs banestrekningen som gjelder for denne Forvaltningsplanen. 11 Hvilke arealer og objekter planen gjelder Rødberg vammen Sandnes Midtstigen Smettbak Svensrud Norefjord Rødberg vokterbolig Eidstryken Kittilsland Kravikfjord Fossebrekke Kjerre Veggli Risteigen Bjorsåte Tråen Rollag Kart over stoppesteder og relevante målpunkter på Numedalsbanen Planen gjelder for Staten ved Jernbaneverkets grunn mellom Rollag og Rødberg fra kilometer til kilometer 192,34. Planen avgrenses geografisk av jernbanens eiendomsgrenser, men omfatter «faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften utenfor jernbanegjerdene (gjerdene som markerer jernbanens eiendomsgrenser). 9» Deler av banestrekningen benyttes kun til dresinsykling, og det er derfor utført et begrenset vedlikehold etter nedleggingen av trafikken på banestrekningen. 9 Jfr. fredningsforskriftens 2 Omfang, 5. ledd. Per dato (august 2014) er det ikke kartlagt noen objekter utenfor jernbanens eiendomsgrenser. Mest sannsynlig vil dette omfatte grøfter og eventuelle ledemurer for vann på jernbanens overside i nedbørretningen, eventuelt også mastefester. Side Side 22

13 Saksnummer: Beskrivelse av banen Tegnforklaring til linjekartet. Utdrag fra oversiktsprofilen av banestrekningen Beskrivelse av banen Linjekartet 10 viser tunneler, broer og andre faste anlegg på banestrekningen. Numedalsbanenes oversiktsprofil 11 viser stigning og fall på banestrekningen. Bakgrunnen for byggingen av banen var transportbehov til Nore-verkene. Opprinnelig var det tenkt at banen skulle bli en del av Bergensbanen. Allerede i 1873 ble planleggingen av Numedalsbanen startet, men den sto likevel først klar nesten 50 år senere. Numedalsbanen er 92,8 km lang jernbanestrekning fra Kongsberg (i Kongsberg kommune) til Rødberg (i Nore og Uvdal kommune). Hele strekningen ligger i Buskerud fylke. Den fredete strekningen er fra Rollag til Rødberg. Sterkeste stigning er 21,5 promille og høyeste punkt ligger 395 moh., rett før innkjøringen til Rødberg stasjon. Anlegget kom først på alvor i gang mars 1921, det ble nedlagt 7 millioner arbeidstimer, og på det meste arbeidet hele 856 mann under den mest hektiske fasen (november 1923). Skinneleggingen foregikk om sommeren i 1924, 1925 og 1926, og det ble lagt mellom 350 og 400 meter hver dag. Lengste tunnel er på 630 meter. 10 Linjekart hentet fra Wikipedia: 11 Numedalsbanens oversiktsprofilen er hentet fra Jernebaneverkets arkiv. Linjekart av banestrekningen. Side Side 24

14 Saksnummer: Objekter inngår i fredningen 12 Beskrivelse av tiltakene i fredningsforskriften Numedalsbanen skal bevares for framtiden og vise de tekniske løsninger som ble benyttet da banens kommersielle trafikk opphørte i I noen tilfeller er det grunn til å fravike dette prinsippet. Ved rekonstruksjoner eller nyanlegg er det et mål å bygge etter tradisjonelle arbeidsmetoder og at materialer harmonerer med anlegget for øvrig. Arbeidet skal bygge på forståelse og respekt for den opprinnelige konstruksjonen. Ved alt vedlikehold og annen virksomhet ved banen er det viktig å ta vare på merker og rester etter tidligere installasjoner og løsninger. Denne forvaltningsplanen inneholder også en master skjøtselsplan for de under nevnte objekter som eies av Jernbaneverket Underbygning Underbygningen er fundamentet for overbygningen. Det er helt sentralt at drenering fra omgivelsene blir tatt hånd om av fundamentet og ikke belaster overbygningen. Vedlikehold av underbygningen er i hovedsak en kamp mot vann og vannskader. Denne type skade er den fremste årsak til forstyrrelser i underbygningens stabilitet og som kan være en fare for sporets sikkerhet. Vedlikehold av underbygningen bør derfor konsentreres om å holde alle vannløp i god stand. For banestrekningen Rollag Rødberg er det et generelt behov for rens, vedlikehold og utbedring av grøfter, stikkrenner og forstøtningsmurer. Noen av problemene er: Rødberg Kraftverk, Nore I, som var Numedalsbanens opprinelige endepunkt. Fredningen omfatter jernbanelegemet med underbygning, overbygning, signalanlegg, svingskive, broer, kulverter, stikkrenner, plattformer, forstøtningsmurer, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene. 12. I kapittel 12 gis det en kronologisk opplisting av broer, bygninger, holdeplasser, planoverganger, tunneler, stasjoner osv. Kronologien følger jernbanens kilometrering 13 i stigende retning (fra Oslo). Listen inkorporerer de opplysninger som forventes ut i fra Riksantikvarens mal for forvaltningsplaner (SKE-malen). Den er i tillegg tilpasset det faktum at forvaltningsplaner for jernbaner, både innholdsmessig og strukturelt, har begrenset til felles med forvaltningsplaner for bygningssamlinger med tilhørende parkanlegg. Stikkrenner og kulverter er gjengrodde i inn- og utløp Det er rast ned stein i grøfter Overbygningen er presset ut i grøftene Stabilitetsvurdering Norges eotekniske Institutt (NI) utførte en Stabilitetsvurdering av skjæringer og tunnelportaler på Numedalsbanen i juli NIs rapport har følgende vedrørende antall registeringer og tidspunktene for forventede enkelthendelser for disse: Strekningen Rollag Norefjord har 4 lokaliteter knyttet til tunneler og 13 lokaliteter knyttet til skjæringer. Av disse er en tunnel hendelse vurdert tidligst om 10 år. Videre er en fjellskjæring hendelse vurdert tidligst om 10 år. Strekningen Norefjord Rødberg har 13 lokaliteter knyttet til tunneler og 20 lokaliteter knyttet til skjæringer. Det er vurdert tidligste enkelthendelser om 5 år i: Sandnes I tunnel, vamsås I tunnel og vamsås II tunnel, samt fjellskjæringene ved km 186,4 og 187,5. Det er videre 8 enkelthendelser i tunnel og 3 i fjellskjæringer som er vurdert tidligst om 10 år på denne strekning. På strekningen er det noen fyllinger som ligger på løsmasser i tildels sterkt skrånende terreng. Disse har i årenes løp seget utover og er nå i dårlig forfatning. 12 Jfr. fredningsforskriftens 1 Omfang, 5. ledd. 13 For nærmere forklaring av Jernbanens kilometrering, se boken Banedata 2004, artikkel 3 Data for de enkelte baner, avsnittet Kilometrering Side Sandnesfyllingen ved km 184,5 er ca. 200 m lang og m høy på nedsiden. Det er bebyggelse på nedsiden tett inntil skråningsfoten, slik at en utrasing vil få store konsekvenser. Det anbefales å utføre grunnundersøkelser med stabilitetsberegning av fyllingen. Hvilstenfyllingen ved km 190,8 er kortere, ca. 35 m lang. I tillegg til signing utover er ballasten delvis skylt bort som følge av tette stikkrenner forårsaket av kraftverkets linjerydding. Side 26

15 Saksnummer: røfter Banen er utstyrt med grøfter for å fjerne regn- og overflatevann. røfter demmet opp av ras eller vegetasjon kan medføre skade på overbygningen, dersom stikrennene ikke fungerer. Banen er utstyrt med grøfter for å fjerne regnvann og overflatevann. Økende nedbørsmengder gjør det mer påkrevd å vedlikeholde grøftene. Ballastkanter er presset ut og blokkerer grøftene på noen steder. Det er ved flere områder anlagt tørrmurte steinmurer parallelt med sporet for å hindre at balasten kommer ut i grøftene. røfter er anlagt i sammenheng med stikkrenner under overbygningen. Det er viktig at grøfter har korrekt fall slik at det ikke oppstår vannansamlinger. Det bør gjennomføres grøfterens langs hele banestrekningen for å forebygge skader på overbygningen. På deler av strekningen er grøftene demmet opp av ras og vegetasjon. Disse strekningene må prioriteres. Ved utbedring av grøfter må de områdene med steinsetting og tørrmurer spesielt ivaretas slik at disse installasjonene ikke skades eller forskyves. Tiltakene for grøfter er maskinarbeid og må utføres av godkjent entreprenør. Det anbefales å benytte beltegående maskin slik at det er mulig å kjøre av sporet og ut i terrenget uten at dette fører til skade på overbygningen. røfterens må utføres på en slik måte at vannfallet mot stikkrenner opprettholdes og vannansamlinger unngås. Arbeidet må sees i sammenheng med utbedring av ballast i overbygningen og stikkrenner. Se også tiltak for stikkrenner som beskriver overdekninger med sviller av stikkrenner fra grøftene. røfterens må gjennomføres etter behov og følge Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser. røfterens må foretas regelmessig langs hele linjen for å opprettholde stabiliteten for overbygningen. Side Side 28

16 Saksnummer: Stikkrenner Eksempler på stikkrenner, samt overbygning av en stikkrenne. Eksempel på vei under banen som fungerer som flomsikring. Stikkrenner skal sikre at vann fra grøfter kan krysse under banen uten å forvolde skade. Dersom en stikkrenne ikke fungerer, vil vann finne andre veier igjennom og over banen. Dette vil kunne medføre utvasking og utrasing av under- og overbygningen. Det er nødvendig å påse at det ikke er tilstopning av inn- eller utløp av stikkrennene. Over inn- og utløp er det i tilfeller bygget steinoverbygninger for å hindre at løsmasser eller snø når frem til stikkrennens inn- eller utløp. Disse konstruksjonene er i flere tilfeller rast sammen. Dette er viktige elementer for å unngå tilstopning av stikkrenner og må settes i stand så raskt som mulig. De fleste stikkrennene langs Numedalsbanen utført i hugget naturstein (såkalt steinkiste). Stikkrennene er bygget med forskjellige i tverrsnitt avhengig av vannføringen på stedet. Det er totalt registrert 228 stikkrenner med mål 60x60cm, 60x90cm eller 60x120cm. Der hvor store bekkeløp krysser banen er det etablert steinsatte kulverter. Det er totalt registrert 6 slike kulverter med tverrsnitt på 1,5x2,25m eller 2,0x2,5m Disse kulvertene fremstår som meget solide og flotte byggverk. Kulverter er videre beskrevet under «kulverter og bekketuneller» senere i forvaltningsplanen. Ved broen over skogsvei ved Vrenne er det etablert en kombinasjon av vei og bekkeløp under banen. Forøvrig er flere broer over veier anlagt på en slik måte at disse vil virke som bekkeløp ved ekstremflom i område. Broene er beskrevet i eget avsnitt. Tiltakene for stikkrenner er, som for grøfter, maskinarbeid og må utføres av godkjent entreprenør. Det anbefales å benytte beltegående maskin slik at det er mulig å kjøre av sporet og ut i terrenget uten at dette fører til skade på overbygning. Ved befaringen ble det observert flere stikkrenner som opp mot halve tverrsnittet var fylt med humus. Rennene må derfor spyles og renskes slik at tverrsnittet på stikkrennene opprettholdes. ravemaskinen må være utstyrt med klype slik at det er mulig å stable stein i overdekning i grøfter og reparere tørrmurte steinmurer og samlekummer i innløpet til stikkrenner. Dette arbeidet må sees i sammenheng med grøfterens og svillebytte på banestrekningen. Det må føres jevnlig tilsyn med stikkrennene og tiltak bør igangsettes omgående når det oppdages antydninger til vannansamlinger i grøfter. Vedlikehold og tilsyn av stikkrenner skal følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner. Side Side 30