Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jon Aasen Leiar AP Gunn Berit Gjerde Nestleiar V Tove Lise Torve Per Vidar Klee Kjølmoen

Transkript

1 Møteprotokoll Utval: Fylkestinget Møtestad: Scandic Parken, Ålesund Dato: Tid: 12:00 Protokoll nr: 2/16 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jon Aasen Leiar AP Gunn Berit Gjerde Nestleiar V Tove Lise Torve Per Vidar Klee Kjølmoen Medlem Medlem AP forfall AP Eva Mariann Vinje Aurdal Medlem AP Bjarne Storfold Elde Medlem AP Line Hatmosø Hoem Medlem AP Sidsel Rykhus Medlem AP Jack Narve Sæther Medlem AP Lilly Gunn Nyheim Medlem AP forfall Erik Kursetgjerde Medlem AP Mellvin Steinsvoll Medlem AP Hanne Notøy Medlem AP Charles Tøsse Medlem H Monica Molvær Medlem H Torgeir Dahl Medlem H Toril Røsand Medlem H Syver Hanken Medlem H Bjørn Sandnes Medlem H forfall Anders Riise Medlem H Heidi Nakken Medlem H forfall Peder Gjerstad Medlem H Frank Sve Medlem FRP Margareth Hoff Berg Medlem FRP Geir Asle Stenseth Medlem FRP Jan Steinar Engeli Johansen Medlem FRP Cine Finstad Austnes Medlem FRP Hans Olav Myklebust Medlem FRP Kristin Marie Sørheim Medlem SP Ingunn Oldervik Golmen Jan Ove Tryggestad Medlem Medlem Marit Nerås Krogsæter Medlem SP Geir Inge Lien Medlem SP Steinar Reiten Medlem KRF Randi Walderhaug Frisvoll Medlem KRF Arild Iversen Medlem KRF Knut Støbakk Medlem KRF Mette Belden Medlem NML Nils Fløystad Medlem NML Elisabeth Jørgenvåg Medlem NML Runar Vestheim Medlem NML Iver G. Nordseth Medlem V forfall SP forfall SP

2 Frøydis Austigard Medlem V Yvonne Wold Medlem SV Randi Karin Asbjørnsen Medlem SUNML John John Bruseth Medlem MDG Bjarne Kvalsvik Medlem UVS 2 Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Roger Magne Osen Tove-Lise Torve AP Olav Myklebust Dan Helge Bjørneset Ann-Katrin Storøy Olav Myklebust Ragnhild Helseth Hild Våge Ingunn Oldervik Golmen Bjørn Sandnes Heidi Nakken Ingunn Oldervik Golmen Iver Nordseth Lilly Gunn Nyheim Frå administrasjonen møtte på heile eller delar av møtet: Namn Stilling Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Willy Loftheim ass. fylkesrådmann Gunn Randi Seime økonomisjef Inger Johanne Moene informasjonssjef Elin Johanson Lyngstad informasjonsrådgivar Ingvild Dverseth Sæter informasjonsrådgivar Tor Harald Hustad kontrollsjef SP H H SP V AP Sekretariat: Namn Robert Løvik Gunn Elin Nygård Kari Rundmo Stilling seksjonsleiar konsulent konsulent Fylkestinget tok til kl på Scandic Parken, Ålesund under leiing av fylkesordførar Jon Aasen. Innkallinga blei godkjent. Torgeir Dahl (H) hadde meldt at han blei forsinka. Anders Riise (H) hadde meldt at han kom kl John John Bruseth (MDG) hadde meldt at han kom kl Forfalla blei godkjent og fylkestinget blei lovleg sett med 44 medlemer. Frøydis Austigard (V) og Steinar Reiten (KRF) blei samrøystes valde til å skrive under protokollen saman med fylkesordføraren. Saklista og program blei godkjent. Kulturinnslag: Elevar i 2. klasse ved musikklinja på Fagerlia vidaregåande skole. Fylkesordføraren sin tale Fylkesordføraren heldt sin tale til fylkestinget.

3 3 Torgeir Dahl tok sete. 45 voterande. Møtet blei heva for gruppemøte kl Møtet blei sett igjen kl John John Bruseth (MDG) var då tilstades. Ann-Katrin Storøy møtte som vara for Anders Riise (H). 47 voterande Saksnr Innhald T 33/16 Gjennomsyn av fylkesutvalet og klagenemnda sine møtebøker for 2. halvår 2015 T 34/16 Melding om status for oppfølging av tidlegare forvaltningsrevisjonar og statlege tilsynsrapportar T 35/16 Justering av eigardel - Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS T 36/16 Etablering av ei oppreisningsordning for barn og unge som blei behandla for tuberkulose i Møre og Romsdal T 37/16 Forskings- og innovasjonsstrategi for Møre og Romsdal T 38/16 Økonomiske konsekvensar av ferjeanbod Hareid - Sulesund og Sykkylven - Magerholm T 39/16 Utbetring av Fv 658 Godøytunnelen T 40/16 Høyring - Grunnlagsdokument Nasjonal Transportplan (NTP) T 41/16 Økonomirapportering per 1. tertial 2016 T 42/16 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan T 43/16 K651 Spjelkavik Idrettshall - byggjeprogram T 44/16 Investeringsplan for fylkeskommunale bygningar T 45/16 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal T 46/16 Interpellasjon frå John John Bruseth (MDG) om Skjærgårdstenesten T 47/16 Interpellasjon frå Randi Walderhaug Frisvoll (KRF) om forebygging av svart arbeid T 48/16 Interpellasjon frå Randi Walderhaug Frisvoll (KRF) om mobbeombod T 49/16 Spørsmål frå Tove-Lise Torve (AP) til fylkesordføraren - arbeidslivskriminalitet og bekjempelse av svart økonomi T 50/16 Spørsmål frå Steinar Reiten (Krf) til fylkesordføraren om regionreformen mellom anna bruk av 13 i kommunelova T 51/16 Styret i Møreforskning AS val av styremedlemer

4 4 T 33/16 Gjennomsyn av fylkesutvalet og klagenemnda sine møtebøker for 2. halvår 2015 Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar meldinga om gjennomsynet av fylkesutvalet si møtebok for 2. halvår 2015 til etterretning. 2. Fylkestinget tar meldinga om gjennomsynet av klagenemnda si møtebok for 2. halvår 2015 til etterretning. Samrøystes tilråding frå Kontrollutvalet Fylkestinget tar meldinga om gjennomsynet av fylkesutvalet si møtebok for 2. halvår 2015 til etterretning. 2. Fylkestinget tar meldinga om gjennomsynet av klagenemnda si møtebok for 2. halvår 2015 til etterretning. Samrøystes vedtak i Fylkestinget Fylkestinget tar meldinga om gjennomsynet av fylkesutvalet si møtebok for 2. halvår 2015 til etterretning. 2. Fylkestinget tar meldinga om gjennomsynet av klagenemnda si møtebok for 2. halvår 2015 til etterretning. T 34/16 Melding om status for oppfølging av tidlegare forvaltningsrevisjonar og statlege tilsynsrapportar Forslag til vedtak: Forvaltningsrevisjonsprosjekter: Fylkestinget viser til meldinga om status for oppfølginga av tidlegare forvaltningsrevisjonar, og godkjenner at oppfølginga av følgjande forvaltningsrevisjonsprosjekt blir avslutta: Prosjekt 3/13 Gjennomføringsgraden innan vidaregåande opplæring Prosjekt 1/14 Arbeidet med å skaffe læreplassar i vgo Prosjekt 1/15 Bruttoanbod i bussdrifta Fylkestinget sluttar seg til at følgjande forvaltningsrevisjonsprosjekt står til observasjon for vidare oppfølging: Prosjekt 2/15 Kapasitet og tilbodsstruktur i vgo i Eiksundregionen Prosjekt 2/14 Klima- og miljøsatsinga innan samferdselssektoren Prosjekt 3/15 Ferjeanboda i Møre og Romsdal Statlege tilsynsrapportar: Fylkestinget viser til melding om status for oppfølging av statlege tilsynsrapportar og særskilt til omtale av Arbeidstilsynet sitt tilsyn av Kristiansund vgs. På grunnlag av dette gis kontrollutvalet mandat til å gjennomføre kontroll og tilsyn av om prosessane og rutinane for systematisk avdekking, planlegging og utbetring av naudsynt vedlikehaldsbehov av skolebygga er tilstrekkeleg.

5 Behandling i Kontrollutvalet Rådgivar Eirik Jenssen orienterte om prosedyrer og status for oppfølging av ulike forvaltningsrevisjonsrapportar og statlege tilsynsrapportar. 5 Samrøystes tilråding frå Kontrollutvalet Forvaltningsrevisjonsprosjekter: Fylkestinget viser til meldinga om status for oppfølginga av tidlegare forvaltningsrevisjonar, og godkjenner at oppfølginga av følgjande forvaltningsrevisjonsprosjekt blir avslutta: Prosjekt 3/13 Gjennomføringsgraden innan vidaregåande opplæring Prosjekt 1/14 Arbeidet med å skaffe læreplassar i vgo Prosjekt 1/15 Bruttoanbod i bussdrifta Fylkestinget sluttar seg til at følgjande forvaltningsrevisjonsprosjekt står til observasjon for vidare oppfølging: Prosjekt 2/15 Kapasitet og tilbodsstuktur i vgo i Eiksundregionen Prosjekt 2/14 Klima- og miljøsatsinga innan samferdselssektoren Prosjekt 3/15 Ferjeanboda i Møre og Romsdal Statlege tilsynsrapportar: Fylkestinget viser til melding om status for oppfølging av statlege tilsynsrapportar og særskilt til omtale av Arbeidstilsynet sitt tilsyn av Kristiansund vgs. På grunnlag av dette gis kontrollutvalet mandat til å gjennomføre kontroll og tilsyn av om prosessane og rutinane for systematisk avdekking, planlegging og utbetring av naudsynt vedlikehaldsbehov av skolebygga er tilstrekkeleg. Samrøystes vedtak i Fylkestinget Forvaltningsrevisjonsprosjekter: Fylkestinget viser til meldinga om status for oppfølginga av tidlegare forvaltningsrevisjonar, og godkjenner at oppfølginga av følgjande forvaltningsrevisjonsprosjekt blir avslutta: Prosjekt 3/13 Gjennomføringsgraden innan vidaregåande opplæring Prosjekt 1/14 Arbeidet med å skaffe læreplassar i vgo Prosjekt 1/15 Bruttoanbod i bussdrifta Fylkestinget sluttar seg til at følgjande forvaltningsrevisjonsprosjekt står til observasjon for vidare oppfølging: Prosjekt 2/15 Kapasitet og tilbodsstuktur i vgo i Eiksundregionen Prosjekt 2/14 Klima- og miljøsatsinga innan samferdselssektoren Prosjekt 3/15 Ferjeanboda i Møre og Romsdal Statlege tilsynsrapportar: Fylkestinget viser til melding om status for oppfølging av statlege tilsynsrapportar og særskilt til omtale av Arbeidstilsynet sitt tilsyn av Kristiansund vgs. På grunnlag av dette gis kontrollutvalet mandat til å gjennomføre kontroll og tilsyn av om prosessane og rutinane for systematisk avdekking, planlegging og utbetring av naudsynt vedlikehaldsbehov av skolebygga er tilstrekkeleg.

6 T 35/16 Justering av eigardel - Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS 6 Forslag til vedtak: Endring av eigardelar i Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS, organisasjonsnummer Møre og Romsdal fylkeskommune godkjenner endring av eigardelar i Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS i samsvar med vedtak i representantskapet i selskapet i sak 9 den 14. april i selskapsavtalen lyder etter endringa: 5 Innskotsplikt og eigardel Deltakarane betalar årleg inn midlar til drift av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Grunnlaget for utrekninga av driftstilskotet skal vere folketalet ved siste årsskifte og ein fordelingsnøkkel som blir fastlagt av representantskapet. For deltakarar som ikkje kan leggje folketal til grunn, og for nye deltakarar, skal innskotet fastsetjast av representantskapet. Oppgåve over kostnader og fordeling av desse på den enkelte deltakar skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtakast særskilt av kvar enkelt deltakar. Eigardelen for kvar deltakar blir fastsett slik det går fram av vedlagte oppstilling over eigardel og deltakarinnskot. Eigardelen er utrekna i prosent og gjev slik fordeling: 1502 Molde 6, Ålesund 10, Kristiansund 5, Vanylven 1, Sande 1, Herøy 2, Ulstein 2, Hareid 1, Volda 2, Ørsta 2, Ørskog 1, Norddal 1, Stranda 1, Stordal 1, Sykkylven 2, Skodje 1, Sula 2, Giske 2, Haram 2, Vestnes 2, Rauma 2, Nesset 1, Midsund 1, Sandøy 1, Aukra 1, Fræna 2, Eide 1, Averøy 1, Gjemnes 1,351

7 1560 Tingvoll 1, Sunndal 2, Surnadal 2, Rindal 1, Halsa 1, Smøla 1, Aure 1, Møre og Romsdal fylkeskommune 17,142 Sum 100,00 7 Eigardelen blir justert kvart fjerde år ut frå folketalet, første gong i Eigardelen skal likeeins justerast ved inn- og utmelding. Samrøystes tilråding frå Fylkesutvalet Endring av eigardelar i Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS, organisasjonsnummer Møre og Romsdal fylkeskommune godkjenner endring av eigardelar i Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS i samsvar med vedtak i representantskapet i selskapet i sak 9 den 14. april i selskapsavtalen lyder etter endringa: 5 Innskotsplikt og eigardel Deltakarane betalar årleg inn midlar til drift av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Grunnlaget for utrekninga av driftstilskotet skal vere folketalet ved siste årsskifte og ein fordelingsnøkkel som blir fastlagt av representantskapet. For deltakarar som ikkje kan leggje folketal til grunn, og for nye deltakarar, skal innskotet fastsetjast av representantskapet. Oppgåve over kostnader og fordeling av desse på den enkelte deltakar skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtakast særskilt av kvar enkelt deltakar. Eigardelen for kvar deltakar blir fastsett slik det går fram av vedlagte oppstilling over eigardel og deltakarinnskot. Eigardelen er utrekna i prosent og gjev slik fordeling: 1502 Molde 6, Ålesund 10, Kristiansund 5, Vanylven 1, Sande 1, Herøy 2, Ulstein 2, Hareid 1, Volda 2, Ørsta 2, Ørskog 1, Norddal 1, Stranda 1, Stordal 1, Sykkylven 2, Skodje 1, Sula 2, Giske 2, Haram 2,666

8 1535 Vestnes 2, Rauma 2, Nesset 1, Midsund 1, Sandøy 1, Aukra 1, Fræna 2, Eide 1, Averøy 1, Gjemnes 1, Tingvoll 1, Sunndal 2, Surnadal 2, Rindal 1, Halsa 1, Smøla 1, Aure 1, Møre og Romsdal fylkeskommune 17,142 Sum 100,00 8 Eigardelen blir justert kvart fjerde år ut frå folketalet, første gong i Eigardelen skal likeeins justerast ved inn- og utmelding. Samrøystes vedtak i Fylkestinget Endring av eigardelar i Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS, organisasjonsnummer Møre og Romsdal fylkeskommune godkjenner endring av eigardelar i Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS i samsvar med vedtak i representantskapet i selskapet i sak 9 den 14. april i selskapsavtalen lyder etter endringa: 5 Innskotsplikt og eigardel Deltakarane betalar årleg inn midlar til drift av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Grunnlaget for utrekninga av driftstilskotet skal vere folketalet ved siste årsskifte og ein fordelingsnøkkel som blir fastlagt av representantskapet. For deltakarar som ikkje kan leggje folketal til grunn, og for nye deltakarar, skal innskotet fastsetjast av representantskapet. Oppgåve over kostnader og fordeling av desse på den enkelte deltakar skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtakast særskilt av kvar enkelt deltakar. Eigardelen for kvar deltakar blir fastsett slik det går fram av vedlagte oppstilling over eigardel og deltakarinnskot. Eigardelen er utrekna i prosent og gjev slik fordeling: 1502 Molde 6, Ålesund 10, Kristiansund 5, Vanylven 1, Sande 1, Herøy 2, Ulstein 2, Hareid 1, Volda 2,634

9 1520 Ørsta 2, Ørskog 1, Norddal 1, Stranda 1, Stordal 1, Sykkylven 2, Skodje 1, Sula 2, Giske 2, Haram 2, Vestnes 2, Rauma 2, Nesset 1, Midsund 1, Sandøy 1, Aukra 1, Fræna 2, Eide 1, Averøy 1, Gjemnes 1, Tingvoll 1, Sunndal 2, Surnadal 2, Rindal 1, Halsa 1, Smøla 1, Aure 1, Møre og Romsdal fylkeskommune 17,142 Sum 100,00 9 Eigardelen blir justert kvart fjerde år ut frå folketalet, første gong i Eigardelen skal likeeins justerast ved inn- og utmelding. T 36/16 Etablering av ei oppreisningsordning for barn og unge som blei behandla for tuberkulose i Møre og Romsdal Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune etablerer ei oppreisningsordning for barn og unge som blei behandla for sjukdomar med grunnlag i tuberkulose, i samsvar med framlagte vedtekter. 2. Kostnadene ved ordninga blir innarbeidd i revidert budsjett for 2016 og økonomiplan for åra 2017 flg. 3. Fylkesutvalet får fullmakt til å vedta moglege endringar i vedtektene dersom det vert naudsynt. Behandling i Fylkesutvalet Gunn Berit Gjerde (V) fremma følgjande forslag på vegner av seg sjølv og Frank Sve (Frp): «Punkt 1 og 2 som i tilrådinga.

10 10 Nytt punkt 3. Oppreisningsordninga omfattar personar frå Møre og Romsdal som då dei var barn eller unge, vart utsette for overgrep under behandling for tuberkulose på Reknes eller sanatorium andre stader i landet. Vedtektene vert justert i samsvar med dette. Punkt 4 som punkt 3 i tilrådinga.» Votering: Fylkesrådmannen si tilråding pkt. 1 og pkt. 2 vart samrøystes vedteke. Forslag til nytt pkt. 3 fremma av Gunn Berit Gjerde og Frank Sve vart samrøystes vedteke. Fylkesrådmannen si tilråding pkt. 3 som blir pkt. 4 vart samrøystes vedteke. Samrøystes tilråding frå Fylkesutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune etablerer ei oppreisningsordning for barn og unge som blei behandla for sjukdomar med grunnlag i tuberkulose, i samsvar med framlagte vedtekter. 2. Kostnadene ved ordninga blir innarbeidd i revidert budsjett for 2016 og økonomiplan for åra 2017 flg. 3. Oppreisningsordninga omfattar personar frå Møre og Romsdal som då dei var barn eller unge, vart utsette for overgrep under behandling for tuberkulose på Reknes eller sanatorium andre stader i landet. Vedtektene vert justert i samsvar med dette. 4. Fylkesutvalet får fullmakt til å vedta moglege endringar i vedtektene dersom det vert naudsynt. Samrøystes vedtak i Fylkestinget Møre og Romsdal fylkeskommune etablerer ei oppreisningsordning for barn og unge som blei behandla for sjukdomar med grunnlag i tuberkulose, i samsvar med framlagte vedtekter. 2. Kostnadene ved ordninga blir innarbeidd i revidert budsjett for 2016 og økonomiplan for åra 2017 flg. 3. Oppreisningsordninga omfattar personar frå Møre og Romsdal som då dei var barn eller unge, vart utsette for overgrep under behandling for tuberkulose på Reknes eller sanatorium andre stader i landet. Vedtektene vert justert i samsvar med dette. 4. Fylkesutvalet får fullmakt til å vedta moglege endringar i vedtektene dersom det vert naudsynt. T 37/16 Forskings- og innovasjonsstrategi for Møre og Romsdal Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek Forskings- og innovasjonsstrategi for Møre og Romsdal

11 11 2. Strategien skal vere førande for innretninga på regionale utviklingsmidlar og tiltaksfondet. Behandling i Regional- og næringsutvalet Ass. regional- og næringssjef Ragna Brenne Bjerkeset orienterte om ny forskningsog innovasjonsstrategi for Møre og Romsdal og for offentleg sektor og svarte på spørsmål. Samrøystes tilråding frå Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek Forskings- og innovasjonsstrategi for Møre og Romsdal Strategien skal vere førande for innretninga på regionale utviklingsmidlar og tiltaksfondet. Fylkesrådmannen har følgjande merknad: Fylkeskommunane har i oppdrag å utarbeide forskings- og innovasjonsstrategiar for næringsliv og offentleg sektor. Det er tilrådd å bruke metodikken «Smart spesialisering». Dette inneber å styrke kunnskapsområde der regionen har fortrinn. Den delen av FOI-strategien som nå er til behandling omhandlar næringslivet. Samarbeid mellom næringsliv og forsking er viktig for nye og meir radikale innovasjonar. Fylket har eit fortrinn i muligheter i havrommet. Ulike delar av fylket har ulike fortrinn som må utnyttast. Det digitale skiftet vil påverke alle bransjar. For å møte mulighetene er det viktig å bygge sterke fagmiljø på alle fire campus i fylket og styrke samarbeid og kunnskapsmobilitet mellom nærings- og arbeidslivet, utdanning og forsking. FOI-strategien gir retning til ei satsing for å styrke næringslivet i heile fylket. Det blir nå arbeidd med andre del av FOI-strategien, som omhandlar offentleg sektor. Fylkesrådmannen legg etter dette fram følgjande forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek Forskings- og innovasjonsstrategi for Møre og Romsdal Strategien skal vere førande for innretninga på regional utviklingsmidlar og tiltaksfondet. 3. Det skal utarbeidast ein FOI-strategi for offentleg sektor, med vekt på innovasjon i kommunal sektor. Denne skal fremmast for politisk behandling hausten Behandling i Fylkesutvalet Kristin Sørheim (SP) fremma følgjande forslag: «Tillegg til innstillinga: Tiltak retta mot næringslivet: Tillegg pkt 1: Stimulere til nye klyngeprosjekt innanfor næringar med potensiale i regionen. Tiltak retta mot institusjonsbygging: Tillegg pkt 1: Arbeide for å knyte våre institusjonar/campus opp mot universitetsmiljøa gjennom forpliktande avtalar slik at vi på den måten kan ta større del i den langsiktige grunnforskinga. Tiltak mot samspelet i innovasjonssystemet: Tillegg pkt 1: Påverke nasjonale myndigheiter til å auke løyvingane til regionale forskingsfond og regionale utviklingsmidlar.»

12 Arild Iversen (Krf) fremma følgjande forslag: Nytt pkt 3: Det skal utarbeidast ein FOI-strategi for offentleg sektor, med vekt på innovasjon i fylkeskommunen. Denne skal fremmast for politisk behandling hausten 2016.» Arild Iversen (Krf) trekte forslaget sitt. Votering: Pkt. 1: Fylkesrådmannen si tilrådinga vart samrøystes vedteke. Pkt. 1: Forslag til tillegg fremma av Kristin Sørheim vart samrøystes vedteke. 12 Pkt. 2 og 3: Fylkesrådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. Samrøystes tilråding frå Fylkesutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek Forskings- og innovasjonsstrategi for Møre og Romsdal Tiltak retta mot næringslivet: Stimulere til nye klyngeprosjekt innanfor næringar med potensiale i regionen. Tiltak retta mot institusjonsbygging: Arbeide for å knyte våre institusjonar/campus opp mot universitetsmiljøa gjennom forpliktande avtalar slik at vi på den måten kan ta større del i den langsiktige grunnforskinga. Tiltak mot samspelet i innovasjonssystemet: Påverke nasjonale myndigheiter til å auke løyvingane til regionale forskingsfond og regionale utviklingsmidlar. 2. Strategien skal vere førande for innretninga på regional utviklingsmidlar og tiltaksfondet. 3. Det skal utarbeidast ein FOI-strategi for offentleg sektor, med vekt på innovasjon i kommunal sektor. Denne skal fremmast for politisk behandling hausten Samrøystes vedtak i Fylkestinget Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek Forskings- og innovasjonsstrategi for Møre og Romsdal Tiltak retta mot næringslivet: Stimulere til nye klyngeprosjekt innanfor næringar med potensiale i regionen. Tiltak retta mot institusjonsbygging: Arbeide for å knyte våre institusjonar/campus opp mot universitetsmiljøa gjennom forpliktande avtalar slik at vi på den måten kan ta større del i den langsiktige grunnforskinga. Tiltak mot samspelet i innovasjonssystemet: Påverke nasjonale myndigheiter til å auke løyvingane til regionale forskingsfond og regionale utviklingsmidlar.

13 2. Strategien skal vere førande for innretninga på regional utviklingsmidlar og tiltaksfondet Det skal utarbeidast ein FOI-strategi for offentleg sektor, med vekt på innovasjon i kommunal sektor. Denne skal fremmast for politisk behandling hausten Anders Riise (H) tok sete. 47 voterande T 38/16 Økonomiske konsekvensar av ferjeanbod Hareid - Sulesund og Sykkylven - Magerholm Forslag til vedtak: Alt 1 Fylkestinget i Møre og Romsdal ber fylkesrådmannen om å sette ut på anbod ferjestrekningene Hareid Sulesund og Sykkylven Magerholm med krav til nye ferjer og minstekrav til miljø, samt at ein skal evaluere på miljø og pris. I vektinga skal miljøløysing på Hareid Sulesund vektas høgare enn på Sykkylven Magerholm. Fylkestinget i Møre og Romsdal ber fylkesrådmannen om å innarbeide økonomiske verknader av dette i økonomiplan for Dette gjeld både verknaden på driftsbudsjett for ferjedrift, og verknaden på investeringsbudsjett som følgje av snuing av Sulesund ferjekai. Alt 2 Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å sette ut på anbod ferjestrekningane Hareid Sulesund og Sykkylven Magerholm som eit reint prisanbod med krav til 5 ferjer med 120 pbe som kapasitet. Behandling i Fylkesutvalet Iver Nordseth (V) fremma forslag på fylkesrådmannen si tilråding pkt.1. Votering: Forslag fremma av Iver Nordseth (V) vart samrøystes vedteke. Samrøystes tilråding frå Fylkesutvalet Alt 1 Fylkestinget i Møre og Romsdal ber fylkesrådmannen om å sette ut på anbod ferjestrekningene Hareid Sulesund og Sykkylven Magerholm med krav til nye ferjer og minstekrav til miljø, samt at ein skal evaluere på miljø og pris. I vektinga skal miljøløysing på Hareid Sulesund vektas høgare enn på Sykkylven Magerholm. Fylkestinget i Møre og Romsdal ber fylkesrådmannen om å innarbeide økonomiske verknader av dette i økonomiplan for Dette gjeld både verknaden på driftsbudsjett for ferjedrift, og verknaden på investeringsbudsjett som følgje av snuing av Sulesund ferjekai.

14 Samrøystes vedtak i Fylkestinget Alt 1 Fylkestinget i Møre og Romsdal ber fylkesrådmannen om å sette ut på anbod ferjestrekningene Hareid Sulesund og Sykkylven Magerholm med krav til nye ferjer og minstekrav til miljø, samt at ein skal evaluere på miljø og pris. I vektinga skal miljøløysing på Hareid Sulesund vektas høgare enn på Sykkylven Magerholm. Fylkestinget i Møre og Romsdal ber fylkesrådmannen om å innarbeide økonomiske verknader av dette i økonomiplan for Dette gjeld både verknaden på driftsbudsjett for ferjedrift, og verknaden på investeringsbudsjett som følgje av snuing av Sulesund ferjekai. 14 T 41/16 Økonomirapportering per 1. tertial 2016 Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tek økonomirapporten til orientering. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følgje opp dei einingar som har påvist meirforbruk, spesielt nøye. 3. Fylkestinget vedtek følgjande endringar i driftsbudsjettet for 2016: Tiltak: Tilskot Sula Rideklubb 25 (i heile tusen) Auka utgift/red. inntekt Red. utgift/auka inntekt Bruk av disposisjonsfond 25 Auka renteutgifter Bruk av disposisjonsfond Reduksjon rammetilskot Bruk av disposisjonsfond Netto endring utgift/finansiering Fylkestinget vedtek følgjande endringar i investeringsbudsjettet for 2016: (i heile tusen) Tiltak: Auka utgift/red. inntekt Red. utgift/auka inntekt Tilbakebetaling/avdrag utlån Avsetting til investeringsfond Overdraging av aksjar 25 Avsetting til investeringsfond 25 Auka prosjekt 6B35 Fylkesvegar Tilskot frå Nasjonale Turistveger Reduksjon prosjekt 6B35 Fylkesvegar Reduksjon prosjekt 6B39 Fylkesvegar- Nordøyvegen Reduksjon investering i kompetanseklinikker Reduksjon låneopptak Reduksjon mva. kompensasjon Netto endring utgift/finansiering Fylkestinget vedtek å redusere opptak av lån i 2016 frå 754,1 millionar kroner til 671,1 millionar kroner.

15 Behandling i Fylkesutvalet Kristin Sørheim (SP) fremma følgjande forslag på vegner av SP, AP, NML, V: «Nytt pkt 3 (alternativ til innstillinga sitt pkt 3): 15 Fylkestinget vedtek følgjande endringar i disposisjonsfondet for 2016: Tiltak Auka utgift/red.inntekt Red.utgift/auka inntekt Tilskot Sula Rideklubb Fylkestinget ber rådmannen vurdere å dekkje inn reduserte inntekter/auka utgifter på grunn av redusert rammetilskott og auka finansieringsutgifter på til saman 14,5 mill kroner gjennom innsparingstiltak på ulike rammeområde. Fylkestinget vil komme tilbake til ei eventuell bruk av disposisjonsfondet i økonomirapporteringa per 2.tertial.» Torgeir Dahl (H) fremma følgjande forslag: «Tillegg punkt 2 i innstillingen. Fylkestinget ser med uro på det systematiske meirforbruket innafor Fagskolesektoren. Fylkestinget forventar at Fagskolestyret sett i verk tiltak for å bringe fagskolane ned på budsjettramma.» Votering: Pkt. 1: Fylkesrådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. Pkt. 2:Fylkesrådmannen si tilråding med tillegg fremma av Torgeir Dahl vart samrøystes vedteke. Pkt. 3:Det vart votert alternativt mellom fylkesrådmannen si tilråding og forslag fremma av Kristin Sørheim på vegner av SP, AP, NML, V. Forslag fremma av Kristin Sørheim på vegner av fleire fekk 8 røyster og vart vedteke. Fylkesrådmannen si tilråding fekk 5 røyster (H, FRP, KRF) og fall. Pkt. 4:Fylkesrådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. Tilråding frå Fylkesutvalet Fylkestinget tek økonomirapporten til orientering. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følgje opp dei einingar som har påvist meirforbruk, spesielt nøye. Fylkestinget ser med uro på det systematiske meirforbruket innafor Fagskolesektoren. Fylkestinget forventar at Fagskolestyret sett i verk tiltak for å bringe fagskolane ned på budsjettramma. 3. Fylkestinget vedtek følgjande endringar i driftsbudsjettet for 2016: Tiltak Auka utgift/red.inntekt Red.utgift/auka inntekt Tilskot Sula Rideklubb Fylkestinget ber rådmannen vurdere å dekkje inn reduserte inntekter/auka utgifter på grunn av redusert rammetilskott og auka finansieringsutgifter på til saman 14,5 mill kroner gjennom innsparingstiltak på ulike rammeområde. Fylkestinget vil komme tilbake til ei eventuell bruk av disposisjonsfondet i økonomirapporteringa per 2.tertial.

16 16 4. Fylkestinget vedtek følgjande endringar i investeringsbudsjettet for 2016: (i heile tusen) Tiltak: Auka utgift/red. inntekt Red. utgift/auka inntekt Tilbakebetaling/avdrag utlån Avsetting til investeringsfond Overdraging av aksjar 25 Avsetting til investeringsfond 25 Auka prosjekt 6B35 Fylkesvegar Tilskot frå Nasjonale Turistveger Reduksjon prosjekt 6B35 Fylkesvegar Reduksjon prosjekt 6B39 Fylkesvegar- Nordøyvegen Reduksjon investering i kompetanseklinikker Reduksjon låneopptak Reduksjon mva. kompensasjon Netto endring utgift/finansiering Fylkestinget vedtek å redusere opptak av lån i 2016 frå 754,1 millionar kroner til 671,1 millionar kroner. Behandling i Fylkestinget Kristin Sørheim (SP) fremma følgjande forslag: «Endring pkt. 3: 3. Fylkestinget vedtek følgjande endringar i driftsbudsjettet for 2016: Tiltak Auka utgift/red.inntekt Red.utgift/auka inntekt Tilskot Sula Rideklubb Fylkestinget vil komme tilbake til ei eventuell bruk av disposisjonsfondet i økonomirapporteringa per 2.tertial. Votering: Tilrådinga frå fylkestinget med endring frå Kristin Sørheim blei samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Fylkestinget Fylkestinget tek økonomirapporten til orientering. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følgje opp dei einingar som har påvist meirforbruk, spesielt nøye. Fylkestinget ser med uro på det systematiske meirforbruket innafor Fagskolesektoren. Fylkestinget forventar at Fagskolestyret sett i verk tiltak for å bringe fagskolane ned på budsjettramma. 3. Fylkestinget vedtek følgjande endringar i driftsbudsjettet for 2016: Tiltak Auka utgift/red.inntekt Red.utgift/auka inntekt Tilskot Sula Rideklubb

17 Fylkestinget vil komme tilbake til ei eventuell bruk av disposisjonsfondet i økonomirapporteringa per 2.tertial Fylkestinget vedtek følgjande endringar i investeringsbudsjettet for 2016: (i heile tusen) Tiltak: Auka utgift/red. inntekt Red. utgift/auka inntekt Tilbakebetaling/avdrag utlån Avsetting til investeringsfond Overdraging av aksjar 25 Avsetting til investeringsfond 25 Auka prosjekt 6B35 Fylkesvegar Tilskot frå Nasjonale Turistveger Reduksjon prosjekt 6B35 Fylkesvegar Reduksjon prosjekt 6B39 Fylkesvegar- Nordøyvegen Reduksjon investering i kompetanseklinikker Reduksjon låneopptak Reduksjon mva. kompensasjon Netto endring utgift/finansiering Fylkestinget vedtek å redusere opptak av lån i 2016 frå 754,1 millionar kroner til 671,1 millionar kroner. T 45/16 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Forslag til vedtak: 1. Betre gjennomføring og tettare oppfølging skal i planperioden ha eit gjennomgåande fokus i arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. 2. Kvalitetsplanen for blir vedteken med dei målsettingane og tiltaka som kjem fram i planen. 3. Kvalitetsplanen skal evaluerast i årleg kvalitetsmelding til fylkestinget. 4. Kvalitetsplanen skal leggast til grunn for utarbeiding av lokale arbeidsplanar for lærarane og skoleleiarane. Det blir gjort ei nærare vurdering av insentivordning for skulane for å nå måla i kvalitetsplanen. Samrøystes tilråding frå Utdanningsutvalet Betre gjennomføring og tettare oppfølging skal i planperioden ha eit gjennomgåande fokus i arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. 2. Kvalitetsplanen for blir vedteken med dei målsettingane og tiltaka som kjem fram i planen. 3. Kvalitetsplanen skal evaluerast i årleg kvalitetsmelding til fylkestinget. 4. Kvalitetsplanen skal leggast til grunn for utarbeiding av lokale arbeidsplanar for lærarane og skoleleiarane. Det blir gjort ei nærare vurdering av insentivordning for skulane for å nå måla i kvalitetsplanen.

18 18 Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg fram saka med slikt forslag til vedtak: 1. Betre gjennomføring og tettare oppfølging skal i planperioden ha eit gjennomgåande fokus i arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. 2. Kvalitetsplanen for blir vedteken med dei målsettingane og tiltaka som kjem fram i planen. 3. Kvalitetsplanen skal evaluerast i årleg kvalitetsmelding til fylkestinget. 4. Kvalitetsplanen skal leggast til grunn for utarbeiding av lokale arbeidsplanar for lærarane og skoleleiarane. Det blir gjort ei nærare vurdering av insentivordning for skulane for å nå måla i kvalitetsplanen. Samrøystes tilråding frå Fylkesutvalet Betre gjennomføring og tettare oppfølging skal i planperioden ha eit gjennomgåande fokus i arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. 2 Kvalitetsplanen for blir vedteken med dei målsettingane og tiltaka som kjem fram i planen. 3 Kvalitetsplanen skal evaluerast i årleg kvalitetsmelding til fylkestinget. 4 Kvalitetsplanen skal leggast til grunn for utarbeiding av lokale arbeidsplanar for lærarane og skoleleiarane. Det blir gjort ei nærare vurdering av insentivordning for skulane for å nå måla i kvalitetsplanen Samrøystes vedtak i Fylkestinget Betre gjennomføring og tettare oppfølging skal i planperioden ha eit gjennomgåande fokus i arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. 2 Kvalitetsplanen for blir vedteken med dei målsettingane og tiltaka som kjem fram i planen. 3 Kvalitetsplanen skal evaluerast i årleg kvalitetsmelding til fylkestinget. 4 Kvalitetsplanen skal leggast til grunn for utarbeiding av lokale arbeidsplanar for lærarane og skoleleiarane. Det blir gjort ei nærare vurdering av insentivordning for skulane for å nå måla i kvalitetsplanen Møtet slutt kl

19 : Fylkestinget sitt møte tok til 14. juni 2016 kl. 09:00 på Scandic Parken, Ålesund under leiing av fylkesordførar Jon Aasen. Endringar i samansetninga går fram av sidene 1 og 2 47 medlemer. T 39/16 Utbetring av fv658 Godøytunnelen Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune opprustar Godøytunnelen i samsvar med krava i tunnelsikkerheitsforskrifta, med oppstart Ein ber om at prosjektet vert samkøyrt med oppgradering av Ellingsøy- og Valderøytunnelane på rv 658. Samrøystes tilråding frå Samferdselsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune opprustar Godøytunnelen i samsvar med krava i tunnelsikkerheitsforskrifta, med oppstart Ein ber om at prosjektet vert samkøyrt med oppgradering av Ellingsøy- og Valderøytunnelane på rv 658. Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune opprustar Godøytunnelen i samsvar med krava i tunnelsikkerheitsforskrifta, med oppstart Ein ber om at prosjektet vert samkøyrt med oppgradering av Ellingsøy- og Valderøytunnelane på rv 658. Samrøystes tilråding frå Fylkesutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune opprustar Godøytunnelen i samsvar med krava i tunnelsikkerheitsforskrifta, med oppstart Ein ber om at prosjektet vert samkøyrt med oppgradering av Ellingsøy- og Valderøytunnelane på rv 658. Samrøystes vedtak i Fylkestinget Møre og Romsdal fylkeskommune opprustar Godøytunnelen i samsvar med krava i tunnelsikkerheitsforskrifta, med oppstart Ein ber om at prosjektet vert samkøyrt med oppgradering av Ellingsøy- og Valderøytunnelane på rv 658.

20 20 T 40/16 Høyring - Grunnlagsdokument Nasjonal Transportplan (NTP) Forslag til vedtak: 1 Hovudinnretning og økonomiske rammer 1.1 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar som eit minimum at høg økonomisk ramme vert lagt til grunn for det vidare arbeid i melding til Stortinget og gir støtte til forslaget om etablering av eit nasjonalt program for vedlikehaldsetterslep. 1.2 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at ein ikkje kan rangere nye prosjekt i hovudsak ut frå transportøkonomisk lønsemd. I tillegg til netto nytte per budsjettkroner må verdiskaping vektleggast når prioriteringane skal gjerast. Det må utviklast metodar som fangar opp verknader utover transportmarknaden. 1.3 Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at det i større grad vert vurdert delfinansiering med bompengar på prosjekt for å sikre ein tidleg gjennomføring. 2 Prioriteringar riksveg 2.1 Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bindingane frå NTP står fast og kjem tidleg i perioden. E39 Betna - Stormyra må startast opp så snart siste del av reguleringsarbeidet er klart. 2.2 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at ambisjonen om utbetra og ferjefri E39 vert oppretthalde. 2.3 Møre og Romsdal fylkeskommune sine prioriteringar for store strekningstiltak på riksveg: Prioritet Prosjekt 1. E39 Ålesund - Molde Grunngjeving Prosjektet vil vere viktig både for godstransport og persontransport og vil gje tydelige positive samfunnseffektar knytt både til bu- og arbeidsmarknadseffektar, samfunnsstrukturar, endringar i transportmønster og effektar for næringsliv og verdiskaping. E39 Ålesund Molde er Møre og Romsdal sin hovudprioritet i NTP Dersom finansieringa ikkje tillater utbygging av lengre strekningar, bør det leggjast til rette for meir trinnvise utbyggingar. Møre og Romsdal fylkeskommune legg da til grunn at etappe 1 i utbygginga bør vere Vik Julbøen (Møreaksen). 2. E136 Stuguflåten - Horgheimseidet E136 gjennom Romsdalen er hovudtransportåra inn og ut av fylket mot Austlandet og er den mest trafikkerte aust vest overgangen i landet, både i tal bilar og tal tunge køyretøy. Dette er ein særs

21 21 viktig eksportveg. Strekninga er prega av bratt stigning, smal veg og fleire flaskehalsar. Delar av strekninga er særleg problematisk på vinterstid. Utbetring av E136 Romsdalen vil auke både framkome og trafikksikkeheit monaleg. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at E136 Romsdalen vert prioritert i NTP , og at utbetring av heile strekninga E136 Stuguflåten Hogheimseidet vert gjennomført som eit samanhengande prosjekt. For å sikre tidleg gjennomføring ber vi om naudsynt om at prosjektet vert vurdert for delvis bompengefinansiering. 3. Bypakkar Ålesund, Molde og Kristiansund Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bypakkane i Ålesund, Molde og Kristiansund vert sikra gjennom NTP : Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E39 Lerstad Breivika vert prioritert i NTP For å oppretthalde framdriftsplanen ber vi om at midlane blir gjort tilgjengeleg i den første fireårsperioden ( ). Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at Ålesundsregionen får ta del i ordninga med bymiljøavtaler. Alternativt at Ålesund får ta del i ei revitalisering av beløningsordninga. Molde Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at E39 Bolsønes Årø vert prioritert i NTP Kristiansund Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at den ferdig planlagde og godkjende strekninga Rv.70 Røsslyngveien Atlanten blir tatt inn i NTP som grunnlag for bypakke Kristiansund. 4. E39 Hjelset - Lønset Prosjektet var prioritert i NTP Dagens trasé er både trafikkfarleg og overbelasta delar av døgnet. Vegen er smal, har total 90 avkjørslar og vegskuldra vil mange stader ikkje tåle belastninga av tunge køyretøy som må sleppe forbi utrykkingskøyretøy. Bygging av nytt fellessjukehus på Hjelset vil generere stor trafikkvekst som dagens veg ikkje kan ta unna. Møre og Romsdal legg til grunn at strekninga E39 Lønset Hjelset igjen blir prioritert i NTP For å sikre

22 22 tidleg gjennomføring ber vi om naudsynt om at prosjektet vert vurdert for delvis bompengefinansiering. 5. E39 Volda - Furene Prosjektet er med i rangering ut i frå samfunnsøkonomi i plangrunnlaget og kommunane har signalisert at dei er positive til delvis bompengefinansiering av prosjektet. Dagens veg gjennom sentrum av Volda er ueigna som riksveg pga. smal veg, krappe kurver og tettbygd område. Trafikken er tett sett opp mot vegstandarden. Dette medfører redusert framkomst, noko som er særleg problematisk for tunge køyretøy som må gjennom sentrum og kollektivtrafikken. I sentrum medfører trafikken miljøulemper både for dei som bur langs vegen, og for dei som går og syklar. 6. E39 Sulafjorden og Halsafjorden Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at E39 Volda Furene vert prioritert i NTP Kryssinga av Sulafjorden (Hafast) vil binde Søre Sunnmøre til Ålesundsregionen. Prosjektet vil ha stor nytteverdi i å knytte saman ein stor bu- og arbeidsmarknad. Halsafjordsambandet er viktig for interregional transport mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, og vil også for å binde saman bu- og arbeidsmarknader på Nordmøre. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at det vert satt av tilstrekkelig midlar for å sikre framdrift i planarbeidet og teknologiutviklinga for desse prosjekta og at dei vert starta opp etter kvart som dei er teknologisk og planmessig klare. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at kryssinga av Halsafjorden vert vurdert som pilot for ny teknologi. 7. Rv 15 Strynefjellet Utbetring av Rv 15 Strynefjellet vil lette trykket på trafikkbelasta strekningar som E39 Ålesundsområdet og E136 Romsdalen. Utbetring av Strynefjellet vil i tillegg avlaste to ferjesamband, styrke konkurransekrafta til eksportindustrien på Søre Sunnmøre og sørgje for betre utnytting av potensialet til Kvivsvegen og Eiksundsambandet. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at utbetring av Rv. 15 Strynefjellet bør prioriterast i NTP

23 23 3 Fylkeskommunen sine rammevilkår 3.1 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar transportetatane sitt forslag om eit eige program for fornying av fylkesvegar og foreslår et tiårig program med årlege løyvingar som sikrar at vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegnettet, inkludert ferjekaier, bruer og tunnelar, vert bygd ned i same takt som riksvegnettet. 3.2 NTP må bidra til å redusere forskjellane i rammevilkåra mellom drift av riksveg og fylkesveg slik at vi ikkje får A- og B-vegar. 3.3 Den samla potten til skredsikring må aukast utover dagens nivå. 3.4 NTP må bidra til å auke nivået på overføringane til ferjedrift og få på plass ein betre fordelingsnøkkel. Møre og Romsdal fylkeskommune krev at fordelinga mellom fylka vert gjort ut i frå ein nasjonal ferjestandard basert på objektive kriterier som tek omsyn til årsdøgntrafikk, tungbilandel og sesongvariasjonar. 3.5 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget om at nullvekstmålet utvidast til å omfatte byar som er aktuell for bypakke. Ein føresetnad må likevel vere at dei finansielle verkemidla vert styrka tilsvarande. Dette inneber at NTP må sikre finansiering av investering driftsmidlar til auka kapasitet i kollektivtilbodet. Vi ber om at det kjem på plass ordning med øyremerka midlar til kollektivdrift også utanfor dei ni største byområda. 3.6 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner NTP bør gi svar på metodar og verkemiddel som også kan vere treffsikre og effektiv for å møte behova i kollektivtrafikken også i mindre byar og distrikta. I tillegg bør staten lede an i arbeidet med å auke bruk av sykkel og gange, samt sette inn tiltak for å redusere bilbruken. Det er behov for eit samanhengande transportsystem som reduserer avstandsulemper mellom bygd og by. Innfartsparkering i tilknyting til ekspressbusstopp er eit viktig tiltak her. 3.7 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar målsettingane om meir miljøvennlege løysingar i kollektivdrifta, men vi stiller spørsmål om korleis dette skal finansierast. Med allereie store underskot i ferjedrifta og den øvrige kollektivtrafikken, ser vi det som særs vanskeleg å ta kostnaden omlegging til ny teknologi medfører. Møre og Romsdal fylkeskommune etterlyser korleis Stortingets vedtak om utsleppsfri kollektivtrafikk skal realiserast og finansierast, og ber om at dei statlege støtteordningane til utslippsreduserande tiltak vert styrka. 3.8 Heller enn omfattande tilbakeføring av vegar til staten, bør fylkeskommunane få tildelt midlar som gjer dei i stand til å følgje opp fylkesvegane og utøve rolla som regional utviklingsaktør på ein god måte. For ei eventuell overføring av vegar viser vi til vedtak U-141/15 som er sendt over tidligare.

24 24 4 Andre prioriteringar 4.1 NTP bør bidra til å initiere eit nødvendig teknologiskifte innanfor sjøtransport, med særleg vekt på hurtigbåtar og ferjer. Dette vil både støtte ein norsk skipsindustri i motbakke og posisjonere norsk skipsindustri og norsk klimateknologi til viktige bidrag for å redusere klimagassutsleppa frå internasjonal skipsfart. 4.2 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget frå transportetatane om å opprette ei ny tilskotsordning for utvikling av effektive og miljømessege gode hamner. 4.3 Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til at Stad skipstunnel i med i rangeringa i plangrunnlaget. Realisering av skipstunnelen vil bidrag til betre sikkerheit og framkomme på ein av dei mest vêrharde delane av den norske skipsleia. 4.4 Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at Gjøsund fiskerihamn igjen vert prioritert i NTP. 4.5 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner utvikling av Dovrebanen og Raumabana er viktig for å sikre effektiv person- og godstransport. Rammevilkåra for godstransport på jernbane bør styrkast slik at det blir mogleg å stimulere til stabil og lønsam drift. 4.6 Møre og Romsdal fylkeskommune er fornøgd med at det i plangrunnlaget ikkje vert lagt opp til endringar i lufthamnstrukturen. Kapasiteten i terminalbygga må til ein kvar tid må vere tilpassa trafikkbelastninga. Behandling i Samferdselsutvalet Elisabeth Jørgenvåg (NML) fremma følgjande forslag: «2. Prioriterte riksvegprosjekt Utbetra og ferjefri E39 - Halsafjorden Grunngjeving: E39 på riksvegrute 4b er den viktigste forbindelsen mellom nordvestlandet og Trøndelag. Fergesambandet Halsa - Kanestraum har lenge hatt den største veksten i ÅDT på riksvegfergesambandene i Møre og Romsdal. Bedre forbindelse mellom kunnskaps- og kompetanseklyngene i Trøndelagsregionen og så vel land- og havbaserte næringer som eksportindustrien på norvestlandet vil forsterke mulighetene for videre vekst og samarbeid, både nasjonalt og regionalt mellom trøndelagsregionen og vestlandsregionen. Det er videre viktig for kommunene på Nordmøre å ha gode forbindelser til trøndelagsregionen generelt og Trondheimsområdet spesielt med tanke på muligheten for å benytte seg av ulike tilbud som mangler i regionen, som eksempelvis høyskole- og universitetsutdanning og ulike tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten. Etterhvert som kunnskapssamfunnet utvikler seg og spesialisthelsetjenesten blir stadig mer sentralisert, ser det ut til at dette er behov som bare vil øke i fremtiden.

25 Kommunedelplan for konseptstrekningen Bergsøya - Liabø basert på bru som konseptvalg er vedtatt, og kommunene er klare for å iverksette reguleringsarbeid. Kommunedelplanen er tilpasset Statens vegvesens behov for fleksibilitet i landfallsområdene på begge sider av fjorden, og kommunene bemerker at det ikke er behov for ytterligere to år for oppdatering av kommunedelplanen, slik utviklingsstrategien legger opp til. Både prosjektledelsen og de berørte kommunene mener derfor at det er realistisk at fergefri kryssing av Halsafjorden er klart for byggestart i 2021/22. Det er viktig at de enkelte prosjektene på E39 gjennomføres etterhvert som de er realiserbare. Det er ellers verdt å merke seg at totalrammen på Halsafjordsambandet inkludert tilførselsveier er betydelig lavere enn andre prosjekt i fylket. Det kan dermed være lettere å gjennomføre Halsafjordprosjektet helhetlig innenfor en kortere tidshorisont, i motsetning til andre prosjekt, hvor det kan være behov for å dele opp prosjektene i mindre delprosjekt. Det er dermed av grunnleggende betydning at Halsafjordsambandet ikke blir unødig forsinket av andre prosjekt med lengre gjennomføringstid og større økonomiske utfordringer. Det er også et vesentlig poeng at Halsafjordsambandet kan være et pilotprosjekt med tanke på å prøve ut ny teknologi til fordel for større prosjekt som kommer senere i tidshorisonten. Halsafjordsambandet bør derfor prioriteres på første plass i fylkets prioriteringsliste over store strekningstiltak på riksveg, slik at reguleringsarbeidet for landfallsområdene til brua over Halsafjorden kan igangsettes i Framlegg: Halsafjordsambandet bør derfor prioriteres på første plass i fylkets prioriteringsliste over store strekningstiltak på riksveg, slik at reguleringsarbeidet for landfallsområdene til brua over Halsafjorden kan igangsettes i Forslag til vedtak: 2 Prioriteringar riksveg Grunngjeving: Som over. Framlegg: E39 Halsafjorden Ferjefri kryssing av Halsafjorden prioriterast på 1. plass. Andre prosjekt flyttast eitt trinn ned på prioriteringslista.» 25

26 Iver Nordseth (V) fremma på vegner av seg sjølv, SP, AP og UVS følgjande forslag: 1 Hovudinnretning og økonomiske rammer 1.1 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar som eit minimum at høg økonomisk ramme vert lagt til grunn for det vidare arbeid i melding til Stortinget og gir støtte til forslaget om etablering av eit nasjonalt program for vedlikehaldsetterslep. 1.2 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at ein ikkje kan rangere nye prosjekt i hovudsak ut frå transportøkonomisk lønsemd. I tillegg til netto nytte per budsjettkroner må verdiskaping vektleggast når prioriteringane skal gjerast. Det må utviklast metodar som fangar opp verknader utover transportmarknaden. 1.3 Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at det i større grad vert vurdert delfinansiering med bompengar på prosjekt spesielt i trafikksterke/bynære område - for å sikre ein tidleg gjennomføring. 2 Prioriteringar riksveg: 2.1 Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bindingane frå NTP står fast og kjem tidleg i perioden. E39 Betna - Stormyra må startast opp så snart siste del av reguleringsarbeidet er klart. 2.2 Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at ambisjonen om utbetra og ferjefri E39 vert oppretthalde. 2.3 Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at satsing på dei tre bypakkane i fylket vårt vert sikra prioritet i planperioden. 26 A. Store strekningstiltak: 1. Bindingar. E 39 Betna Stormyra E 136 Stuguflåten Rødstøl E 39 Krabbefelt Ørskogfjellet (Dei tre andre bindingane er enten i gang, eller er sikra frå 2018) 2. Rute nr Ålesund-Dombås E136- Samanhengande utbetring av strekninga Stuguflåten Horgheimseidet og Veblungsnes. E136 gjennom Romsdalen er hovudtransportåra inn og ut av fylket mot Austlandet og er den mest trafikkerte aust vest overgangen i landet, både i tal bilar og tal tunge køyretøy. Dette er ein særs viktig eksportveg. Strekninga er prega av bratt stigning, smal veg og fleire flaskehalsar. Delar av strekninga er særleg problematisk på vinterstid. Utbetring av E136Romsdalen vil auke både framkome og trafikksikkeheit monaleg. Delar av strekninga, Stuguflåten Rødstøl, ligg som binding frå NTP , og resterande strekning Flatmark-Monge-Marstein var også prioritert i gjeldande NTP. Møre og Romsdal fylkeskommune legg difor til grunn at E136 Romsdalen vert prioritert i NTP , og at utbetring av heile strekninga E136 Stuguflåten Hogheimseidet vert gjennomført som eit samanhengande prosjekt tidleg i perioden. Delprosjektet Veblungsnes kan gjennomførast med delvis bompengefinansiering. 3. Bypakkar Ålesund, Molde og Kristiansund. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at bypakkane i Ålesund, Molde og Kristiansund vert sikra gjennom NTP :