TEMAHEFTE. Helse fagarbeideren MUNNHELSE INNEN PLEIE OG OMSORG FRISK MUNN. - hver dag, hele livet

Transkript

1 TEMAHEFTE Helse fagarbeideren MUNNHELSE INNEN PLEIE OG OMSORG FRISK MUNN - hver dag, hele livet

2 Forord Mange plager er uunngåelige følger av alderdommen, som at synet og hørselen blir redusert, men dårlige tenner er det faktisk mulig å unn gå. Alderdommen er en hard dom i seg selv. Tennene trenger ikke å råtne på toppen av alt dette. Disse ordene har jeg lånt fra en svært engasjert professor jeg har hatt glede av å møte i forbindelse med dette temaheftet. Hun sa til meg det jeg nå har formidlet videre til deg. Gunhild Vesterhus Strand jobber ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun brenner for at eldre skal beholde god tannhelse, også etter at de har blitt pleietrengende. Det krever regelmessig oppfølging av tannhelsetjenesten, og riktig utført munnstell hver dag. Tiden da eldre hadde helt tannløse gummer er for lengst forbi, heldigvis. Samtidig krever dagens situasjon mer av oss som skal ivareta tannhelsen til pleietrengende. Tidligere, da så godt som alle hadde gebiss, kunne vi bruke de samme prosedyrene overfor alle. Nå må rutinene tilpasses hver enkelt. Det krever kompetanse og samarbeid, og kravene til oss vil bare øke på dette området. Vi bruker en stor bunke med tusenlapper på å ivareta tannhelsen gjennom et langt liv. Dersom vi blir pleietrengende, har vi krav på å få vedlikeholdt vår investering av det offentlige, og kan i prinsippet stille kommunen erstatningsansvarlig ved rettighetsbrudd. Fremtidige generasjoners sykehjemsbeboere vil ha enda bedre tannhelse, og fallhøyden vil bli desto større dersom vedlikeholdet av tennene svikter. Mange sykehjem har gode rutiner på plass, slik som Løvåsen sykehjem i Bergen. De har utviklet seks munnstellkort i samarbeid med Universitetet i Bergen. Både sykehjem og hjemmetjenesten anbefales å ta disse i bruk. Benyttes ikke munnstellkortene på din arbeidsplass? Da kan du vise til informasjonen vi gir i dette temaheftet og foreslå at de blir tatt i bruk. Vi vet at de fungerer, de er enkle å bruke og de er gratis. For takket være slike som Gunhild Vesterhus Strand som forsker på tannhelse, så vet vi hva som skal til for å gi et godt tilbud. Hvis du blar videre i dette heftet, kan du lese mer om tann- og munnhelse, gjennomføring av munnstell og hvordan sykehjemmene bør samarbeide med tannhelsetjenesten. God lesing! Jette Dyrnes leder av yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Heftet er utgitt i samarbeid med Norsk Tannpleierforening Utgiver: Helsefagarbeidere i Delta post@helsefagarbeidere.no Redaktør: Ann Beate Grasdalen Redaksjon: Kari Revheim Jette Dyrnes Hilde Aga ISBN Forsidefoto: Anne C. Eriksen Design og grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS 1. opplag 2014 Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! 4 Munnstellet er en juridisk plikt 8 Munnhulen 10 Tannerstatninger 12 Noen viktige hjelpemidler 13 Daglig munnstell er viktig 14 Gode rutiner gir god tannhelse 18 Hvem jobber med tannhelse? 19 Den offentlige tannhelsetjenesten 20 Prosedyrer for munn- og tannstell 24 Munnstellkort 26 Gode rutiner for tannhelsen på sykehjemmet 28 Sykdommer og komplikasjoner i munnen 31 Sykdommer som påvirker munnhelsen og motsatt! 32 Munnhelse hos utviklingshemmede 33 Munnmotorisk trening og stimulering 34 - Snakk med tannlegen om frykt 36 Lovverk 37 Økonomisk stønad fra Folketrygden 38 Når god munnhygiene blir ekstra viktig 41 Nina Ulfsten er kreftkoordinator 42 Får hjemmeboende pleietrengende det tannhelsetilbudet de har krav på? 43 Kilder ting du bør vite etter å ha lest temaheftet

4 Munnen hører til i kategorien «forsømte kroppsdeler på sykehjem og i hjemme tjenesten». Det erfarer Jette Dyrnes, som er hjelpepleier og leder av yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta. Hun får langt på vei støtte av professor ved Universitetet i Bergen, Gunhild Vesterhus Strand som har f orsket på å forbedre samarbeidet mellom sykehjem og tannhelsetjenesten. Munnstellet er en juridisk plikt Det er store forskjeller i munnhelsen til pleietrengende ulike steder i landet, men trenden gjennom de siste ti år er generelt positiv. Strand erfarer at det er mulig å gi et tilfredsstillende tilbud til syke, pleietrengende ved hjelp av enkle forbedringstiltak. - Vi har fått det til i Bergen. Vi har ti sykehjem som vi samarbeider med der beboerne er rene og pene i munnen, forteller Strand. Hun understreker hvor viktig det er med tillit og godt samarbeid mellom tannhelsepersonalet og de som utfører det daglige stellet på sykehjemmene. Hun mener det ikke handler om økt ressursbruk, men om å arbeide smartere og ha regelmessig, tett kontakt. 4 TEMAHEFTE TANNHELSE

5 Gunhild Vesterhus Strand (til venstre) synes det er merkelig at helsearbeidere kan overse sår i munnhulen. Jette Dyrnes tror det trengs mer kunnskap om de alvorlige konsekvensene av dårlig munnstell. Tannhelsetjenesten bør besøke sykehjemmet minst hver tredje måned. Det er nødvendig for å få tilstrekkelig oppfølging av pasientene og gode relasjoner mellom partene, i følge professoren. Alle beboere på sykehjem har rett til å få all tannbehandling dekket av det offentlige. Sykehjemmene er knyttet til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, men mange sykehjem får besøk bare en gang i året. Det holder ikke, mener Strand som har en oppskrift på hvordan man kan øke kvaliteten på munnstellet uten store kostnader. - I stedet for å undersøke 40 beboere en dag eller to i januar, for eksempel, så undersøker vi ti personer i januar, ti i april, ti i juni, og så videre. Da får sykehjemmet regelmessig besøk. Hvis vi i januar har sett at en av disse ti beboerne ikke hadde god nok munnhelse, så gir vi tilbakemelding til pleierne, også ser vi på ham igjen i april og gir ny tilbakemelding. Dermed kan vi følge opp på en annen måte. Vi får tettere kontakt og økt tillit gjennom konstruktiv dialog. Mer komplisert munnstell Befolkningens tannhelse har blitt mye bedre de siste tiårene. Det merkes også på sykehjemmene. Før var det vanlig at beboerne helt manglet egne tenner. Nå har de fleste hele eller deler av tanngarden i behold, og mange har ulike varianter av proteser. Økt bruk av medisiner fører dessuten til munntørrhet. Det gjør munnstellet i dag mer komplisert enn før. De daglige rutinene må tilpasses hver enkelt pasient. Som hjelpemiddel anbefaler Strand at munnstellkort benyttes på alle sykehjem. Det er kort med bilder og enkle forklaringer som beskriver hva slags munnstell beboeren trenger. Kortet henges på baderommet, og gir pleieren effektivt oversikt over behovet til den enkelte beboer. Tannhelsetjenesten sørger for å henge kortene opp. - Dessverre fungerer ikke samarbeidet mellom tannhelsetjenesten og sykehjemmet slik over alt, erfarer Dyrnes, og munnstellet kan fort bli nedprioritert i en travel hverdag. TEMAHEFTE TANNHELSE 5

6 Strand er klar i sin tale: - Blir ikke munnen stelt, er det tjenesteforsømmelse. Men ansvaret er delt i to. Tannhelsetjenesten er ansvarlig for å følge opp beboerne og gi nødvendig opplæring av pleiepersonalet. Dersom tannhelsetjenesten ikke gjør jobben sin, bør helsearbeid ere forlange, på pasientens vegne, at de skal ha rettighetene sine oppfylt. I ytterste konsekvens kan rettighetsbruddet føre til at kommunen blir stilt erstatningsansvarlige. - Pårørende kan si at sykehjemmet ikke har fulgt opp hva gjelder munnstell: «Min mor har brukt svært mye penger på tennene fordi hun ønsket å bevare dem livet ut. Nå har hun vært i sykehjem i et år og alt har råtnet. Broer til hundre tusen kroner. Hva har skjedd og hvem sin feil er dette? Er det ikke sånn at sykehjemmet plikter å utføre munnstellet?» I dag er det ganske få som stiller slike spørsmål, men dette kommer til å endre seg, tror Strand. Fremtidens beboere kommer ikke til å finne seg i manglende oppfølging. De vil stille krav og stille sykehjemmet til ansvar. - Derfor er det svært viktig at pleiepersonalet dokumenterer at munnstellet er forsøkt utført, men at man av forskjellige årsaker ikke klarte å utføre dette tilstrekkelig, poengterer Strand. Misforstått snillisme Demente kan motsette seg munnstell. Det er et vanlig problem. Dessuten er det mange som ønsker å utføre munnstellet selv, men som ikke klarer det. På den andre siden, er det mange pleiere som kvier seg for å invadere intimsonen. Munnhulen oppfattes som veldig personlig. Det gjelder både på sykehjem og i hjemmesykepleien. - Om beboeren hevder han kan pusse tennene selv, så oppfattes det som positivt - for man vil ikke frata et menneske evnen til egenomsorg. Jette Dyrnes kjenner igjen disse utfordringene. - Det ligger i ryggmargen til enhver helsearbeider at vi skal opprettholde den restevnen brukerne har, og at vi skal ha respekt for individets integritet, sier hun. Men det er en form for misforstått snillisme blant helsearbeidere når munnstellet ikke utføres på grunn av slike vurderinger, mener Strand. For manglende munnstell kan føre til alvorlige konsekvenser for helse og livskvalitet. Behov for holdningsendring Dersom tenner og munnhule ikke blir rengjort regelmessig, og proteser ikke tas ut og rengjøres, vil skadelige bakterier blomstre i munnen. Tennene råtner. Tannkjøttet blir betent og blødende, og bakterier fra munnen kan overføres til lunger og blodbane og gi alvorlig sykdom som lungebetennelse og sepsis. Smerter i munnen kan dessuten føre til aggresjon og underernæring. Strand synes det er merkelig at helsearbeidere som er så opptatt av å behandle sår andre steder på kroppen, kan overse sår i munnhulen. Dyrnes tror det trengs mer kunnskap om de alvorlige helsemessige konsekvensene av dårlig munnstell på sykehjemmene. - Jeg tror uvitenhet er det største problemet. Mange kjenner ikke til de alvorlige konsekvensene ved dårlig munnstell. Derfor lager vi dette heftet for å gjøre noe med det, sier hun. Strand tror det trengs en skjerpet holdning når det gjelder ansvaret for munnstellet. - Eldre er på sykehjem fordi de ikke kan stelle seg selv, og da kan de heller ikke sørge for munnstellet selv. De kan gjerne pusse selv, men pleieren må stå ved siden av og sjekke at det blir systematisk og skikkelig utført, og kanskje ta over etter hvert. Sykehjem som overlater innkjøp av tannbørster med mer til pårørende, bør også endre holdning. For ikke alle har pårørende som kan følge opp dette. Tannpleiemidler bør defineres som medisinsk utstyr som skal kjøpes inn av sykehjemmet, mener Strand. - Pleierne på sykehjem bør ha det beste utstyret for å gjøre en god jobb. Elektriske børster kan være en fordel, for det letter arbeidet for de ansatte. Vi har studier som viser dette. Men for demente kan vibrasjon og støy være vanskelig. Derfor bør alle eldre bruke en elektrisk tannbørste før de kommer i sykehjem, slik at de blir vant til den. - Elektriske tannbørster behøver ikke å bli så dyrt for sykehjemmet, for selve maskinen kan 6 TEMAHEFTE TANNHELSE

7 gjenbrukes. Bare børsten skiftes ut, påpeker hun. Tvang er en mulighet Under Strands sykehjembesøk, får hun av og til beskjed om at de har en beboer som er så utagerende og aggressiv at det ikke er mulig å undersøke munnen. Da spør Strand: «Hva gjør dere med dette, da?» «Ingenting», svarer pleierne. «Men da må dere kanskje bruke tvang?» «Nei, det kan vi jo ikke gjøre» «Jo, det kan dere», svarer Strand. «Kjenner dere ikke til Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4 A?» Reglene i kapittelet skal sikre nødvendig somatisk helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp som for eksempel tannpuss. Men mange helsearbeidere kjenner ikke til denne loven som trådte i kraft i 2009, erfarer Strand - Å bruke tvang sitter langt inne hos helsepersonell, sier Dyrnes. Tvang kan bare tas i bruk som en siste utvei, og det finnes klare prosedyrer man må følge for å ta i bruk slike tiltak. Men Strand er klar på at tvang av og til er den eneste og beste utveien. - Jeg møter av og til pasienter som ikke vil pusse tennene sine, eller har hatt proteser i munnen i flere uker i strekk -uten rengjøring. Da ser ikke munnhulen ut. Det stinker. Likevel foretar ikke personalet seg noe. Det kan sammenlignes med å la et menneske ligge med en skitten bleie i ukesvis, full av dritt, fordi vedkommende motsetter seg skift. Det går ikke an. I slike tilfelle må man vurdere å bruke tvang. For proteser må ut og tenner pusses regelmessig - også på pasienter som motsetter seg behandling. Men før tvang blir vurdert, skal alle andre muligheter undersøkes. Strand anbefaler å forsøke å utføre munnstellet på andre tider av dagen. Kanskje er be boeren mer medgjørlig etter ettermiddagskaffen? En annen mulighet er å prøve med flere pleiere. Kanskje lykkes en pleier bedre enn de andre. Det finnes også teknikker for å bedre samspillet mellom pleiere og demente; for eksempel Marte Meo-metoden, som man har hatt gode erfaringer med i Bergen. Hjemmesykepleien Myndighetene legger opp til at stadig flere eldre skal motta pleie i hjemmet i stedet for å bo på institusjon. Strand er bekymret for tannhelsetilbudet til denne gruppen. Alle som mottar hjemmesykepleie minst en gang i uken over en periode på minst tre måneder har rett til å motta et offentlig tilbud. Undersøk- Hva kjennetegner en god munnhelse? Dersom tenner og munnhule ikke blir rengjort regelmessig og proteser ikke tas ut og rengjøres, vil skadelige bakterier blomstre i munnen. Tennene råtner. Ingen smerter eller ubehag Ingen infeksjoner eller andre alvorlige lidelser i munnhulen Tilfredsstillende tyggefunksjon Ingen kommunikasjonsproblemer som skyldes tannsettet Ingen problemer med sosial omgang som følge av munnhelsen elser utført i Hordaland viser at en av tre i denne gruppen ikke kjenner til tilbudet. Ytterligere en tredjedel lar være å benytte seg av tilbudet, av ulike årsaker. Strand tror løsningen er systematisk oppfølging, der tannhelsetjenesten tar direkte kontakt med alle som har rett til et offentlig tilbud. I dag får de fleste informasjon om tilbudet fra hjemmesykepleien. Dyrnes oppfordrer ansatte i hjemmesykepleien til å ta ansvar og aktivt undersøke om brukeren får oppfylt sin rett til nødvendig tannbehandling. - Krev på vegne av pasientene dine. Ha yrkesstolthet på at dine får skikkelig stell og får tatt ut de rettighetene de har, er Strands klare oppfordring. - Hvis du for eksempel ser en beboer som tar ut protesene sine når han spiser, da er det noe fundamentalt galt. Da bør du ta opp telefonen, ringe tannhelsetjenesten og si: «Jeg vet at han har krav på gratis tannbehandling. Når kommer dere?» Tips ved brukere som motsetter seg munnstell: Forsøk munnstell til annen tid på døgnet Prøv med annen pleier Bruk metoder som Marte Meo-metoden TEMAHEFTE TANNHELSE 7

8 Munnhulen Munnhulen er første del av fordøyelsessystemet, og et sted der bakterier trives godt. Daglig munnpleie er avgjørende for god helse. Spyttet bidrar til å drepe farli ge bakterier og re nse munnhulen Eldre og syke. mennesker op plever ofte redusert spyttproduks jon. Det kan gi op pblomst ring av skadelige bakt erier i munnen og føre til at ta nnemaljen tæ res bort. For å hind re slik utviklin g, er det nødven dig at bakterie belegg og mat rester regelmessig fra fjernes tenner og slimhinner. Tenner er viktig for å findele maten, og tygging stimulerer spytt sekresjonen som bløter opp maten og gjør den lettere å svelge. Produksjonen stimuleres også av synet, lukten og til dels tanken på mat. Spyttet er basisk og inneholder et enzym som spalter stivelsesmolekyler i maten. Når maten er tygget skikkelig, vil en i større grad unngå ubehagelig fordøyelsesbesvær. Tenner finfordeler maten Tygging stimulerer spyttsekresjon Spyttet er viktig både for fordøyelsen og for å drepe bakterier i munnhulen I den fuktige og varme munnhulen kryr det av bakterier. De kommer fra mage- og tarmkanalen, fra hudens normalflora og fra verden utenfor. Bakterier i munnhulen kan dessuten trekkes ned i luftveiene og spres via blodbanen, noe som kan gi alvorlig sykdom som lungebetennelse, hjerte betennelse og blodpropp. Slik ser munhulen ut: Lepper Harde ganen Bløte ganen Fremre og bakre ganebuene Bakre svelgvegg Mandler Tungen Tenner Overgangsfold på side 8 TEMAHEFTE TANNHELSE Overgangsfold foran

9 Stadig flere har egne tenner Mens det tidligere var vanlig for eldre å være helt uten tenner, bevarer stadig flere tannsettet livet ut. Tannhelsen blir hele tiden bedre i hele befolkningen. Undersøkelser utført av danske myndigheter viser at stadig flere i alle aldersgrupper har minst 20 egne tenner i munnen. Blant eldre over 75 år hadde over 30 prosent flere enn 20 tenner i 2010 mot under 10 prosent i Den samme trenden gjelder for hele Europa. Det å ha minst 20 tenner benyttes som et mål for god tannhelse. For dersom tannsettet skal gi en akseptabel tyggefunksjon, er det nødvendig med minst 10 tenner i overkjeven og underkjeven. Tennene må være antagonerende par. Det vil si at de må befinne seg rett overfor hverandre. Visste du at Tennene har godt av pauser fra spising og drikking for å rekke å nøytralisere skadelige stoffer som kommer via mat og drikke. Drikke med høyt syreinnhold er særlig skadelig for tannemaljen. Et friskt, ungt menneske produserer ca. 1-1,5 liter spytt i døgnet Slik er tannens oppbygning Emalje Tannben En tann kan deles i krone og rot. Kronen er den synlige delen, mens roten er festet til tannkjøtt og kjeveben. Tannen består hovedsakelig av tannben som på kronen er dekket av emalje. I det indre av tannen finnes det et hulrom som inneholder bindevev, blodkar og nerver. Pulpaen fortsetter gjennom rotkanalen til rotspissen og derfra ut gjennom en åpning. Nerver og blodkar Kjeveben Blodåre TEMAHEFTE TANNHELSE 9

10 Tannerstatninger Tannerstatninger brukes når en pasient mangler tenner helt eller delvis. Det finnes faste og avtakbare løsninger. Løse proteser er det rimeligste, og det går relativt rask å fremstille dem. Produksjonstiden er fra tre til fem uker for helprotese og to til tre uker for delprotese. Faste tannerstatninger som festes i munnen med skruer, er mye dyrere. Det er en prosess som kan ta opp til flere måneder før de nye tennene er på plass. Denne metoden er avhengig av at kjevebeinet er intakt, fordi skruene festes i kjevebeinet. Der det er redusert kjevebeinsubstans, kan det være mulig å bruke en implantatprotese med færre skruer. Visste du at Ordet protese stammer fra det greske ordet prothesis som betyr å stille frem kunstig erstatning for en tapt legemsdel. BRO OG KRONE Bro eller krone er kunstige tenner og kan brukes der pasienten har egne tenner som ikke kan bygges opp med fyllinger. Den kunstige tannen festes utenpå pasients egne tenner, eller på tannroten. Alle foto: Norsk Tannvern FØR ETTER Fortennene i midten trenger kroner. Her med kroner i en metall-keramikk legering. FØR ETTER Her mangler en tann. Broen fastsementert. 10 TEMAHEFTE TANNHELSE

11 IMPLANTAT Når tannrøtter mangler, brukes implantat (titanskruer) festet i kjevebeinet. På skuene festes kunstige tenner. Det fungerer som egne tenner. Implantat brukes til å erstatte enkelttenner eller alle tennene i tannløse kjever. Implantatprotese Implantatprotese (klikkprotese) brukes der det ikke er nok kjevebein til å feste så mange skruer. Protesen festes med færre skruer og er enkel å ta av og på. Den sitter bedre i munnen, enn løse tannerstatninger. Titanskruer festet i kjevebenet En treledds bro er festet til to implantater. HEL- OG DELPROTESE Helprotese erstatter alle tennene i en tannløs kjeve (gebiss), og er et alternativ for de som ikke har nok kjevebein å feste implantat i, eller ønsker seg en rask og rimeligere løsning. Delproteser brukes for å erstatte manglende enkelt tenner. En delprotese har ofte et metallskjellett. Det gjør at ikke alle smakssansene blir dekket av protesen, slik som på en helprotese. Alle foto: Norsk Tannvern Alle foto: Norsk Tannvern Bildet viser en helprotese Delprotese for underkjeven, uten klammere for feste Delprotese for overkjeven Delprotese for underkjeven, med klammere for feste TEMAHEFTE TANNHELSE 11

12 Noen viktige hjelpemidler Her er vanlige hjelpemidler for å opprettholde god tann- og munnhelse TANNBØRSTE Ved sår og øm slimhinne er det viktig å utføre munnstellet så skånsomt som mulig. Bruk en tannbørste med myk bust. Et lite børstehode gjør det lettere å komme til alle flater. Bruk av elektrisk tannbørste kan forenkle munnstellet. TANNKREM Bruk fluortannkrem uten såpestoffet SLS. Såpestoffer kan gi irritasjon på slimhinner, avflassing og sårhet. TANNTRÅD Tanntråd på holdere brukes til rengjøring av flatene mellom tennene. Det er enklere å bruke tanntråd på holder for personer med nedsatt bevegelighet og håndmotorikk. Det er også enklere å bruke for de som skal hjelpe til med å utføre tann- og munnstell. INTERDENTALBØRSTER Interdentalbørster (mellomromsbørster) rengjør effektivt mellom tennene, rundt broer, kroner og implantater. Der det god plass mellom tennene, vil det samle seg belegg og matrester. Her vil denne børsten være et godt supplement for et tilfredsstillende renhold FLUOR Fluor er viktig for å forebygge hull i tennene. Bruk av fluorpreparater tilpasses individuelle behov og alder. Det anbefales ekstra fluortilskudd til personer med munntørrhet og høy kariesrisiko, enten tabletter eller munnskyllevann. Fluortabletter kan inntas flere ganger om dagen. Det er viktig med en ren tannoverflate for å få en forsterket effekt av fluor. HJELPEMIDLER MOT MUNNTØRRHET Det finnes en rekke hjelpemidler mot munntørrhet, som spray, gel, munnpensler og tyggetabletter. De kan gjerne benyttes i kombinasjon med hverandre. De har alle til felles at de skal øke spyttsekre sjonen og/eller fukte og beskytte slimhinnene i munnen. VED INFEKSJONER Det finnes også reseptfrie preparater med virkestoffer som kan benyttes i kortere perioder for å bekjempe infeksjoner. Kilde: Helsedirektoratet 12 TEMAHEFTE TANNHELSE

13 Daglig munnstell er viktig Jo sykere en person er, desto mer utsatt er vedkommende for helseproblemer som følge av dårlig munnhygiene. Daglig munnstell må til for å forhindre plakk og munntørrhet. PLAKK Plakk er et bakteriebelegg som legger seg langs tannkjøtt randen. Det dannes ved for dårlig renhold av tenner og tannkjøtt. Plakk kan føre til hull i tennene og betennelser. Plakk som får feste seg og blir ligg ende, forkalkes og blir til tannstein. Overflaten på tannstein er ru og nye bakterier fester seg lett. Det fører til en fortykkelse av plakket og økning av mengde tannstein. Tannkjøttet blir irritert og det gir betennelse. Tannstein er ikke mulig å fjerne ved hjelp av tannbørsten. Det må fjernes av en tannpleier eller tannlege. MUNNTØRRHET Å være tørr i munnen er ubehag elig og er uheldig for munn- og tannhelsen. Munntørrhet fører til at den naturlige rensingen av munnen blir redusert. Små matrester blir liggende mellom tennene, som fører til bakterie belegg. Det er viktig å holde munnen fuktig. Ha gjerne et glass vann stående tilgjengelig. En kan også bruke glyserin som hjelper til å holde munnen fuktig. Plakk fører til: Hull i tennene Betennelser Tannstein

14 GODE RUTINER gir god tannhelse Bråset bo- og omsorgssenter har gjennom mange år hatt et godt samarbeid med tannhelsetjenesten. Resultatet er stadig bedre tannhelse for de eldre. Hvis rutiner for munnog tannstell følges, skal ikke pasienter på sykehjem oppleve å ha vondt og få tannproblemer, sier overtannpleier Eva Rydgren Krona. I Buskerud fylkeskommune har de gått systematisk til verks for å få avtaler som sikrer et godt samarbeid mellom tannhelsetjenesten og helse- og omsorgs etaten. Rundt årtusenskiftet deltok alle kommunene i fylket i en spørreundersøkelse der rutiner ble etterspurt, og munn- og tannstell ble kartlagt. Deretter ble det laget en samarbeidsavtale mellom tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Avtalen er forankret i lovverket og definerer partenes ansvars- og oppgavefordeling med tanke på å sikre brukerne en tilfredsstillende tannhelse. Tannhelsetjenesten har ansvar for å informere kommunen om tannhelsetjenestens tilbud og å legge til rette for samhandling. Helseog omsorgstjenesten i kommunen har ansvar for å formidle tilbudet til dem som har rettighet etter tannhelsetjenesteloven. Helse- og omsorgstjenesten har også det daglige ansvaret for at Todelt ansvar Tannhelsetjenesten: informere helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tilrettelegge samhandling, opplæring av pleiepersonell, undersøkelse og behandling til brukere Helse- og omsorgstjenesten: informere brukere med rettigheter og daglig ansvar for munnog tannstell brukere får nødvendig hjelp til å opprettholde en tilfredsstillende munn- og tannhelse. Tannhelsetjenesten skal drive opplæring og veiledning av pleiepersonell, samt undersøke og eventuelt behandle brukere. Samarbeid i praksis Liv Brattås er tannpleier på Bråset bo- og omsorgssenter i Røyken kommune. En gang i året gjennomføres samarbeidsmøte mellom tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Liste over pasienter som er registrert hos tannhelsetjenesten leveres helse- og omsorgstjenesten to ganger i året. Hun påpeker at det er viktig å overholde taushetsplikten. Helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å innhente informert samtykke fra nye brukere om at de ønsker kontakt med tannhelsetjenesten. På Bråset bo- og omsorgssenter får alle avdelinger fast besøk to ganger i året. Da har tann pleier et veiledningsmøte med alle på avdelingen som jobber den 14 TEMAHEFTE TANNHELSE

15 Alle foto: Anne C. Eriksen dagen. Hun spør om hvilke behov de har, og hva de mener de trenger å lære mer om. I veiledningen brukes bilder, illustrasjoner og forskjellig utstyr, og hun viser og instruerer. Ved undersøkelser av brukere er pleiepersonell med og får direkte veiledning av tannpleier i hvordan de best skal ivareta brukerens tannhelse. Pasienter med spesielle behov følges tett opp av tannpleieren. Brukernes Hjelpepleier Hedda Sajnarojeva forteller om rutiner for det daglige munnstellet. primærkontakter kan også ta kontakt direkte med tannpleier, om noe spesielt skulle oppstå som de ønsker hun skal vurdere. Eva Vagle er avdelings leder ved langtidsavdelingen. Hun skryter av samarbeidet med Liv Brattås. - Hun er en energisk person, og veldig interessert i eldre og tannhelse. Liv er en tydelig positiv påminner om tannhelse for personalet, ved at hun jevnlig er på Bråset. Hvis vi har et spesielt problem og ringer henne, kommer hun dagen etter, sier Vagle. Daglig munnstell På langtidsavdelingen treffer vi hjelpepleieren Hedda Sajnarojeva. Når hun hjelper pasienter med munnstell, er hun bevisst på at de skal opprettholde de funksjonene de har. Hvis de greier å være med å gjøre noe av munnstellet, skal de få muligheten til det. Pasienten bør sitte oppreist på en stol foran vasken. Munnstellet starter med å skylle munnen godt. Pasienten tar tannkrem på tannbørsten og prøver å pusse tennene selv. Når pasienten synes han er ferdig, pleier Sajnarojeva å pusse grundig over en gang til. Etter at pasienten har skylt godt, er det vanlig å bruke tanntråd. Det må hjelpepleieren som oftest hjelpe pasienten med. Tanntråd benyttes som regel på kvelden. Hvis pasienten ikke har egne tenner, legges protesen om kvelden i et glass vann tilsatt en rensetablett som fjerner plakk og bakterier. Når terminale pasienter skal ha munnstell, justeres gjerne sengen litt opp i ryggen for å gjøre det enklere for pasienten å svelge. Det er viktig å smøre leppene med vaselin både før og etter stellet, for at de ikke skal bli tørre og sprekke. Det kan være vanske- TEMAHEFTE TANNHELSE 15

16 lig å pusse tennene på terminale pasienter, og det er viktig å bruke lite tannkrem. Det er mest vanlig å skylde munnen ved å bruke en spesiell svamp med vann og bakteriedrepende stoff. Når munnen er godt skylt, brukes til slutt en svamp med glyserin for å fukte munnen. Det brukes for å redusere munntørrhet. Glyserin kan fås med ulike smaker. Hedda forteller at sitronsmak kan være bra for pasienter som sliter med kvalme. Skriftlige rutiner Tannhelsetjenesten ønsker at munn- og tannstell skal være en del av pasientens pleieplan, og utføres like naturlig som annet stell. På avdelingen til hjelpepleier Hedda Sajnarojeva brukes pasientpermer med tiltaksplaner for pasientene. Der står det konkret beskrevet hvordan munnstellet skal gjøres, og endringer føres i planene. Pleiepersonell som kommer på vakt, sjekker om det er noe nytt. På avdelingen har de en Tannhelseperm som inneholder informasjon om samarbeidet med tannhelsetjenesten. Her står det blant annet om generelle prosedyrer for munnstell og tilbakemeldingsskjema fra tannpleier. Tannpleieren mener at pleiepersonellet må gjøre noen endringer i munnstellet, gir hun råd, og det føres inn i tiltaksplanen. Primærkontakter tar direkte kontakt med tannpleier når de for eksempel ser at pasienten kan ha behov for en time på tannklinikken. Det er opp til hver enkelt avdel ing om de ønsker å bruke munnstellkort. Det kan være et fint hjelpemiddel for de som ikke snakker så godt norsk. Det viktigste er å ha et bevisst forhold til at dette er en del av de daglige rutinene, og det å glemme munnog tannstell kan få store konsekvenser, påpeker Brattås. Hjelpepleieren mener munnstell er en viktig del av jobben med pasientene. -Jeg synes vi gjør en god jobb, sier Hedda Sajnarojeva og ler. Alle tenner bor i en kommune - Tannhelsetjenesten må ha et tett samarbeid med kommunen for å sikre at de som har rettigheter til tannhelsetjenester får det, forteller overtannpleier i Buskerud fylkeskommune, Eva Rydgren Krona. Det er enklere å ha kontroll med at pasienter på sykehjem får tilbudet, enn de som har hjemmebaserte tjenester. Der må en se på hvilket vedtak de har for å definere om de har rettigheter til tannhelsetjenester. Bare de som mottar hjemmesykepleie minst en gang i uken i minst tre måneder har disse rettighetene. Personer som for eksempel får hjelp til huslige sysler har ikke rettigheter. Det er helse- og omsorgstjenesten som har ansvar for å informere rettighetshaverne om tilbudet, og det krever et tett samarbeid mellom tjenestene. - Her har vi en utfordring å jobbe videre med, sier Krona. - Vi vet ikke om brukere som ikke tar imot tilbudet faktisk har forstått hva det går ut på. Noen kan takke ja til en time, men dukker ikke opp. Eller de takker nei fordi de ønsker å bruke sin egen tannlege, men vi vet lite om tann- og munnhelsen deres. Disse brukerne har ikke nødvendigvis vedtak på at de skal få hjelp til tannstell av hjemmetjenesten, og da er det vanskelig å følge dem opp. Tannbehandling De fleste tannbehandlinger skjer på tannklinikken. På Bråset er de flinke til å sende med heis, slik at pasienten kan flyttes over i tannlegestolen. Det brukes også annet utstyr for å lette forflytning, som sklibrett eller dreiebrett. Noen ganger må en finne andre løsn- Det er viktig at helsepersonell har kunnskap og forståelse for hvorfor tann- og munnstell er viktig, og hva en kan gjøre for å sikre tilfredsstillende prose dyrer. For det er de som har det daglige ansvaret. Institusjoner som utdanner helsepersonell på videregående- og høgskolenivå, bør ha læringsmål rettet mot munn- og tannhelse i utdanningen. Det mener tannpleierne Liv Brattås (t.v.) og Eva Rydgren Krona. 16 TEMAHEFTE TANNHELSE

17 inger. Noen behandlinger kan gjøres på sykehjemmet, som å trekke en tann. Andre ganger kan en henvise videre til behandling på sykehuset, eller til andre tannklinikker. Krona mener at når en pasient er på et sykehjem og blir pleiet av profesjonelle hver dag, så skal ikke pasienten behøve å ha vondt og få problemer med tennene. Hvis det er pasienter med utfordringer, eller om personalet synes noe er vanskelig, kan tannhelsetjenesten gi råd og veiledning. God samhandling mellom tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten er viktig for å ivareta brukernes munnhelse. Alle må være klar over sine ansvarsområder og ha en felles forståelse av hva som er best for pasienten. Systematisk måling av munnhygiene I Buskerud måler de bakteriebelegg og betennelser i munnen for å kvalitetsikre tann helsetilbudet. Buskerud er et av fylkene i Norge som driver med jevnlig kart legging av munnhygienen til brukere av omsorgstjenester i kommunene. Verktøyet er Belegg- og slimhinneindeksen. BEDRE TANNHELSE Etter den første kartleggingen i 1998 har det vært systematisk samarbeid, opplæring, veiledning og oppfølging av pleiepersonell i omsorgsetatene. Tannhelsetjenesten har også hatt jevnlig oppfølging av brukere. BSI gjennomføres nå fast hvert 3. år i Buskerud og er en indikasjon på om samarbeidet mellom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgssektoren fungerer. Resultatene fra BSI-undersøkelser gjennom flere år, viser at systematisk opplæring og veiledning av pleiepersonell og god oppfølging fra tannhelsetjenesten har hatt god effekt på munnhygienen. Krona mener at ansatte i sykehjem og omsorgssenter er flinke med munnstell, og erfarer at munnhygienen blir bra når prosedyrene brukes. Vi bruker indeksen for å se på systemet og ikke på enkelt - indi videt, og vi er opptatt av at samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og tann helsetjenesten er bra nok, sier Krona. Tallene fra Buskerud viser en nedgang i kategorien «Dårlig munnhygiene». Dette til tross for at det er flere som har egne tenner, og færre som bruker proteser. BSI Belegg- og slimhinneindeks (BSI) er en indeks som måler hygienenivået i munnen ved å angi mengde bakteriebelegg på tenner og/eller proteser. Indeksen viser også grad av betennelse i slimhinner. INDEKS: 2-4 akseptabel status 5-6 ikke akseptabel status 7-8 dårlig status LAVESTE SKÅRE ER 2 OG HØYESTE ER 8. År Antall kartlagt BSI Bra Ikke bra Dårlig Egne tenner Egne tenner + protese Bare protese ,7 48 % 40 % 12 % 37 % 18 % 41 % 4 % ,2 65 % 32 % 3 % 41 % 20 % 35 % 4 % ,8 70 % 26 % 4 % 53 % 18 % 23 % 4 % ,7 70 % 27 % 3 % 59 % 16 % 21 % 4 % Tannløs Tabellen viser at tannhelsen på sykehjem i Buskerud har blitt bedre fra 1998 fram til Den viser også at stadig flere beboere har egne tenner. TEMAHEFTE TANNHELSE 17

18 HVEM JOBBER MED TANNHELSE? Det er et tett samarbeid mellom de ulike yrkesgruppene som jobber med tannhelse, og de jobber innenfor både offentlig og privat sektor. Tannhelsesekretær Tannlege En tannlege Tannhelsesekretæren har fagutdanning på videregående har fem års bak seg og studier nivå. De har ofte den første kontakten med pasientene er autorisert helsepersone O pp gavene er bl når de kommer til tannklinikken. ll. ant annet å undersøke om pasiente En del av jobben består av merkantile oppgaver, som n har sykdom i tenner, å innkalle pasienter og sette opp nye timer, samt bekjeven og m unnen. Tannlegen re stille utstyr og materiell som brukes på tannlegekontoparerer skad de tenner, behandler be ret. Tannhelsesekretæren sørger for at tannlegen har tennelser i ta og slimhinner nnkjøtt utstyr og instrumenter tilgjengelig som er nødvendig for, setter inn ta nn so er m statninger kr on er, broer å utføre behandlingen. De fremkaller bilder og hjelper plakk og tann og proteser og fjerner tannlegen ved for eksempel å holde instrumenter og stein. Tannle gen jobber også helsefre blande fyllingsmasse. Tannhelsesekretæren har også anmmede, ved å ve svar for å rengjøre instrumenter og holde en god hygienisk ilede pasien ter i tannstandard på tannlegekontoret, for å forhindre smitte. og munnhyg iene. Tannpleier En tannpleier har tre års bachelor utdanning og er autorisert helsepersonell. Hovedfokuset til tann pleieren er å fremme helse, forebygge sykdom og hindre at sykdom utvikler seg. Noen av oppgavene til tannpleieren er å ta røntgenbilder og undersøke dem, undersøke tenner og munnhule, ta avstøpninger av tenner til bittskinner og bleikeskinner, fjerne misfarging og tannstein, samt behandle betennelse i tannkjøtt. Tannpleieren veileder og informerer pasienter i hvordan de skal ved likeholde og fremme en god tannhelse. Tannpleiere i offentlig sektor jobber også med helsefremmende oppgaver i skole, barnehage og institusjoner, i samarbeid med andre yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten. Ca. 500 tannpleiere jobber i den offentlige tannhelse tjenesten og ca. 400 jobber i den private Tanntekniker En tanntekniker har 3 års høgskoleutdanning og lager tannerstatninger til pasienter som har mistet eller skadet tennene sine. Tannteknikeren samarbeider tett med tann legen som tar avtrykk av pasientens tenner. Avtrykket brukes til å lage tannerstatninger for en eller flere tenner. Det kan være permanente erstatninger som tannlegen fester i munnen med skruer, eller avtakbare løsninger. Tannteknikere lager også bittskinner og blekeskinner. 18 TEMAHEFTE TANNHELSE Ca er tannleger jobb e lig nt i den offe sten, tannhelsetjene er bb og ca jo e. i den privat

19 DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN Den offentlige tannhelsetjen esten skal fremme tannhelsen i hele befolkningen, og sørge for nødvendig forebygging og behandling. Den skal opplyse og spre informasjon om hva den enkelte selv kan gjøre for å fremme tannhelsen. Den offentlige tannhelsetjen esten er organisert inn under fylkeskommunen og har som oppgave å sørge for at tann helsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. En av oppgavene er å samarbeide med institusjoner som helsestasjon, barnehage, skole og sykehjem. Fylkeskommunen har ansvar for å samordne den offentlige og private tannhelsetjenesten. Den skal også sørge for at innbyggerne har tilgang til spesialisttjenester som kjeveortopedi, kirurgi og protetikk. FRIVILLIGE ORGANISASJONER BRUKER HELSESTASJON/ SKOLEHELSETJENESTE/ PLEIE- OG OMSORGSTJENESTE BARNEHAGER DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTE PSYKIATRISK INSTITUSJON/ BARNE- OG UNGDOMSPSYKITATRI/ BARNEVERN APOTEK GRUNNSKOLER/ VIDEREGÅENDE SKOLER HELSEPERSONELLUTDANNING ELDRERÅD SYKEHUS/HABILITERINGSTJENESTE Tannhelse under sykehusopphold Sykehuspasienter kan ha behov for tannbehandling under oppholdet. Flere sykehus har egne tannklinikker for å ivareta pasientene. Private tannhelsetjenester De aller fleste over 20 år har ikke rettigheter til tannhelsetjenester, og må i utgangspunktet betale alle utgifter selv. Folketrygden gir stønad til delvis dekning av utgifter til nødvendig tannbehandling for spesifikke diagnoser og behandlingsformer (se egen oversikt) Den private tannhelsetjenesten er omtrent dobbelt så stor i omfang som den offentlige tannhelsetjenesten, og ytes av privatpraktiserende tannleger og tannpleiere. Flere private tannleger har avtaler med fylkeskommunen om behandling av enkelte grupper. Det er i prinsippet fri prisfastsettelse for tannhelsetjenester i Norge. I henhold til konkurranselovgivningen skal det gis priso pplysninger gjennom oppslag eller tilsvarende slik at pasientene selv kan vurdere prisnivået før avtale om behandling inngås. I 2013 b det brukt le milliarde 3,1 r på den off kroner tannhelse entlige tj fylkeskom enesten i munene. TEMAHEFTE TANNHELSE 19

20 Prosedyrer for munn- og tannstell Her er prosedyrer for tannstell for seks ulike brukergrupper, basert på brukerens tannhelse og funksjon. HUSK PÅ: MUNNEN ER EN INTIM SONE Brukere kan oppleve det som ubehagelig og vanskelig at andre skal hjelpe dem med munnstell. BRUKEREN KAN HA SMERTER I MUNNEN Smerter i munnen kan føre til at munnpleien blir smertefull og ubehagelig. Ved store smerter kan brukeren få tilbud om smertestillende før munnstell. STILL DEG VED SIDEN AV BRUKEREN Ved å plassere seg ved siden av brukeren i stedet for rett foran, kan situasjonen virke mindre invaderende. En kommer også lettere til i munnen. GI INFORMASJON Gi god informasjon om det som skal skje og forklar underveis. IVARETA INTEGRITET OG MESTRINGSFØLELSE La brukeren gjøre det han selv klarer for å ivareta integritet og mestringsfølelse. BRUKERE MED EGNE TENNER SOM KLARER MUNN- OG TANNSTELL SELV UTSTYR liten myk tannbørste fluortannkrem, tanntråd, tannstikkere eller mellombørste fluortablett(0,25 mg) etter hvert måltid TILTAK Tennene skal rengjøres to ganger daglig. Alt utstyr bør være tilgjengelig før munnstellet starter. Gi veiledning der det er nødvendig og tilby hjelp når tannstellet ikke er tilfredsstillende. 20 TEMAHEFTE TANNHELSE

21 BRUKERE SOM HAR EGNE TENNER, MEN TRENGER HJELP UTSTYR Hansker Liten myk børste eller elektrisk tannbørste Lite håndkle Eventuelt pussbekken til å spytte i Fluortannkrem fluortablett(0,25 mg) etter hvert måltid Glass for skylling av munnen Leppepomade eller vaselin for å for hindre tørre lepper Tannstikkere eller mellombørste TILTAK Gi god informasjon om hva som skal skje. Brukeren kan sitte i en stol med høy rygg, eller sitte litt oppreist i sengen. Leppene smøres med vaselin for å forhindre såre lepper. Ha gjerne et håndkle under haken for å unngå søl på klær. Bruke lite tannkrem (gir bedre oversikt) og børst alle flater. Fluortablett(0,25 mg) brukes etter alle måltid. Rengjøring av tenner bør gjøres 2 ganger daglig. Bruk gjerne elektrisk tannbørste Vanskelige avveiinger Ved tannbehandlinger hos eldre, er målet å opprettholde pasientens tannhelsetilstand på et så høyt nivå som pasient ens generelle helse tilstand tillater. Tannpleieren eller tannlegen må ta hensyn til en rekke faktorer som blant annet omhandler tannhelse, generell helse, mental helse, sosial situasjon og økonomi: Har behandlingen verdi for pasienten? Tåler pasienten behandlingen fysisk og mentalt? Samarbeider vedkommende? Hvordan er kostnadene i forhold til livsperspektiv? Hvorfor er fluor viktig? Fluortabletter virker spyttstimulerende og har en svært god forebyggende effekt på hull i tennene! Vedlikehold av proteser Protesene bør vaskes grundig med protesebørste og Zalo to ganger daglig. Man kan også bruke rensetablett for å løse opp matrester og belegg. De bør også skylles etter hvert måltid.brukes festemiddel på protesene, skal dette fjernes helt fra tenner og slimhinner daglig for å unngå infeksjoner. Tannstein på protesen og rødhet der protesen kommer i kontakt med slimhinner er tegn på for dårlig renhold. Tannstein må fjernes fra protesen for å unngå ubehag og betennelse i munnen. For å fjerne tannstein på proteser Bruk 7 % ufortynnet eddik eller rensetablett. Protesen skal ligge i væsken natten over Puss protesen med protesebørste Det må ikke brukes skarpe gjenstander for å skrape bort tannstein. Det kan føre til riper som gir feste for plakk og tannstein Misfarging av proteser Protesen legges i et glass vann med en teskje Klorin, maks to timer Skyld og vask protesen godt etterpå Proteser med metall må ikke legges i Klorin, da de kan ruste TEMAHEFTE TANNHELSE 21

22 BRUKERE MED EGNE TENNER OG PROTESER SOM TRENGER HJELP UTSTYR Hansker Eventuelt pussbekken til å spytte i Lite håndkle Liten myk tannbørste Protesebørste Fluortannkrem Flytende såpe (Zalo) Glass for skylling av munnen Hansker Leppepomade/vaselin Eventuelt festemiddel til protesen TILTAK Informer godt om hva som skal skje. La brukeren sitte i en stol med høy rygg, eller sitte litt oppreist i sengen. Smør leppene med vaselin for å forhindre såre lepper. Bruk gjerne et håndkle under haken, for å unngå søl på klær. Ta ut proteser og fjern eventuelt festemiddel i munnen. Bruk lite tannkrem (gir bedre oversikt). Rengjør alle flater på tennene og skyll munnen godt. Fyll vann i vasken for å unngå at protesen går i stykker om du mister den. Rengjør protesen med protesebørste og Zalo. Tenner og proteser rengjøres to ganger daglig. BRUKERE MED TANNPROTESER SOM TRENGER HJELP UTSTYR Protesebørste Flytende såpe (Zalo) Glass til skylling av munnen Eventuelt pussbekken til å spytte i Hansker Eventuelt festemiddel til protesen Leppepomade/vaselin TILTAK Gi god informasjon om det som skal skje. Ta ut protesene og la brukeren skylle munnen etter at protesen er tatt ut. Fjern eventuelle rester av festemiddel i munnen. Fyll vann i vasken for å unngå at protesen går i stykker om du mister den. Rengjør protesene med protesebørste og Zalo to ganger daglig. Protesen skyldes godt før den settes inn i munnen. Proteser bør brukes hele dagen og de bør skyldes etter hvert måltid. Om natten tas protesen ut. Den kan gjerne legges i et glass vann med en rensetablett, som fjerner plakk og bakterier. Proteser som ikke er i bruk, bør ligge i en egnet boks, som er merket med navn. 22 TEMAHEFTE TANNHELSE

23 MUNN- OG TANNSTELL PÅ BRUKERE SOM ER SVÆRT SYKE ELLER BEVISSTLØSE FORHÅNDSREGLER Vurder om det er nødvendig å være to personer Brukere som har mye smerter og plages under munnstellet, bør få smertestillende ½ time før stell begynner Sørg for god belysning Viktig å holde munnhulen fuktig UTSTYR Liten myk tannbørste Tannkrem(uten såpe for å forhindre uttørring av slimhinner) Vannglass for å skylle munnen Pussbekken Tupfere/vattpinner Håndkle eller kladd Hansker Spatel, lommelykt, munnspeil og kompress Eventuelle sug til bevisstløse personer Midler til fukting av slimhinner(vann, kunstig spytt, jordnøttolje, solsikkeolje, fuktighetsgel) Leppepomade/vaselin TILTAK Gi god informasjon om det som skal skje. Alt utstyr som skal brukes bør være tilgjengelig. Bevisstløse personer bør ligge i sideleie, eller med hodet mot siden. Våkne personer kan sitte oppreist i sengen. Dekk til sengen ved hode og skulder med håndkle, for å unngå søl. Smør munnen med leppepomade eller vaselin før og etter stell. Fjern eventuelle proteser. Undersøk munnen med spatel og munnspeil. Bruk godt lys. Om brukeren klarer, kan han gjerne skylle munnen med hydrogenperoksid 1 %. Rens munnhulen, både slimhinne og tunge med tupfere. Rengjør alle flatene på tennene med tannbørsten. Hold munnen fuktig under munnstellet. Bevisstløse personer skal ikke ha løse proteser i munnen, på grunn av kvelningsfare. NÅR PASIENTER ER DØENDE Når en person er så syk at han eller hun ikke lenger kan eller vil drikke, bør fukting av lepper, munn og svelg gjøres ofte. Jevnlig munnstell lindrer. Husk også å smøre leppene. Noen pasienter vil ha behov for fukting av munnen flere ganger i timen. Bruk gjerne en klut som strykes over leppene og en sprøyte med to-tre millimeter væske som sprøytes inn i munnen. Fuktig kompress eller tåteflaske kan også benyttes dersom pasienten liker det (sugerefleksen som er vår første etter fødselen, synes også å være vår siste). Væsken du benytter kan godt være vann, fruktsaft (sitron, appelsin, ananas), eller te. Tesortene salvie og kamille anbefales fordi de skal ha en desinfiserende effekt, de smaker godt og i tillegg stimulerer de spyttproduksjonen. Hos våkne beboere kan man tilby fruktdrops, små isbiter av frukt, noen slurker te, vin eller øl - alt etter beboers smak og ønsker. Fukting av lepper, munn og svelg lindrer tørste og andre plager mer enn noe! Husk å informere pårørende om hvordan de kan hjelpe og hva som kan lindre. Pårørende kan ofte bistå ved at de kan fukte beboers munn hyppig. De er ofte glade for å kunne gjøre noe som hjelper beboeren. Et godt munnstell er noe av det viktigste vi kan gjøre for de døende! Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark, Løvåsen sykehjem, Hordaland TEMAHEFTE TANNHELSE 23

24 på tyggeflater. Munnstellkort Seks forskjellige kort med bilder og enkle forklaringer gjør det enklere for sykehjem og hjemmesykepleien å gi riktig munnstell. Munnstellkortene er et effektivt hjelpemiddel for alle som assisterer pasienter ved munnstell, og anbefales blant annet av Norsk Tannvern. Kortene har åpne felt for kommentarer som fylles ut av tannpleier. Her kan spesielle prosedyrer og ønsker for behandling for den enkelte føres på. Tannhelsetjenesten henger kortene opp med nødvendige instruksjoner på baderommet. Her kan pleiepersonalet enkelt få innføring i hva slags munnstell som kreves for hver enkelt pasient. DE SEKS KORTENE ER TILPASSET PASIENTER MED ULIKE BEHOV: 1. Egne tenner 2. Egne tenner og delprotese 3. Helprotese 4. Sengeliggende 5. Egne tenner og helprotese 6. Delprotese og helprotese MUNNSTELLKORT Kort nr. 2: Daglige rutiner for: Tennene skal pusses 2 x daglig. Protesen bør være ute om natten. Protesen skylles etter hvert måltid. 1) Bruk plasthansker. Ta tak i klammerne med neglene og skyv dem ut. Egne tenner og delprotese 2) Fjern matrester. 3) Bruk en mild tannkrem. 4) Puss tennene langs tannkjøttet på utside, innside og MUNNSTELLKORT Kort nr. 1: Daglige rutiner for: Egne tenner 5) Bruk flaskekost mellom tennene. Tennene skal pusses 2 x daglig. 1) Ta på plasthansker og fjern matrester. 4) Bruk flaskekost mellom tennene. 2) Bruk en mild tannkrem. 5) Børst tungen med en myk tannbørste. 3) Puss tennene langs tannkjøttet på utside, innside og på tyggeflater. 6) Fluortablett (0.25mg) suges, hel eller knust, etter hvert måltid. Kommentarer: 6) Børst tungen med en myk tannbørste. 7) Rengjør delprotesen med protesebørste og f.eks. Zalo. Skyll godt. 8) Fluortablett (0.25mg) suges, hel eller knust, etter hvert måltid. Kommentarer: Stenerud/Strand MUNNSTELLKORT Kort nr. 3: Daglige rutiner for: Protesen bør være ute om natten. Protesen skylles etter hvert måltid. 1) Ta på plasthansker. Legg fingrene på kanten av protesen og press den ut. 2) Fjern matrester. 3) Børst tungen med en myk tannbørste. Helprotese Kommentarer: Stenerud/Strand 4) Protesen rengjøres daglig med protesebørste og f.eks Zalo. Skyll godt. 5) Ved bruk av festemiddel, 6) Protesen oppbevares må dette fjernes før påføring tørt når den ikke er i bruk. av nytt. Festemiddel fjernes hver kveld. Stenerud/Strand LAST NED FRA Munnstellkort Plakater Brosjyren «Tannpleie i eldre år» på 27 ulike språk 24 TEMAHEFTE TANNHELSE

25 1 del 85% glyserol og 4 deler vann + evt smakstilsetting. Stenerud/Strand MUNNSTELLKORT Kort nr. 4: Daglige rutiner for: Proteser skal ikke brukes av bevisstløse / svært syke pasienter. 1) Legg pasienten i sideleie, hvis mulig - for å unngå aspirasjon. 2) Smør lepper og munn- 3) Bruk låsbar pinsett viker med vaselin eller og fuktet tupfer. Skift leppepomade. tupfere ofte. Ved frisk slimhinne brukes lunkent vann. Sengeliggende 4) Ved slim eller skorper fuktes tupfer med 0.5 % H O. 2 2 Kommentarer: Kortene er utviklet av Løv åsen sykehjem i samarbeid med Universitetet i Bergen, og er gratis nedlastbare fra nettsidene til Norsk Tannvern: 5) Børst tenner og tunge med en liten, myk børste og ørlite tannkrem. 6) Munnhulen smøres med MUNNSTELLKORT Kort nr. 5: Daglige rutiner for: Tennene skal pusses 2 x daglig. Protesen bør være ute om natten. Protesen skylles etter hvert måltid. Egne tenner og helprotese 1) Ta på plasthansker. Legg fingrene på kanten av protesen og press den ut. 2) Fjern matrester. 3) Bruk en mild tannkrem. 4) Puss tennene langs tannkjøttet på utside, innside og på tyggeflater. 5) Bruk flaskekost mellom tennene. 6) Børst tungen med en myk tannbørste. Kommentarer: 7) Fluortablett (0.25mg) suges, hel eller knust, etter hvert måltid. 7) Protesen rengjøres daglig med protesebørste og f.eks Zalo. Skyll godt. 8) Ved bruk av festemiddel, må dette fjernes før påføring av nytt. Festemiddel fjernes hver kveld. 9) Protesen oppbevares tørt når den ikke er i bruk. Stenerud/Strand MUNNSTELLKORT Kort nr. 6: Delprotese og helprotese Daglige rutiner for: Tennene skal pusses 2 x daglig. Protesene bør være ute om natten. Protesene skylles etter hvert måltid. 1) Ta på plasthansker. Legg fingrene på kanten av protesen og press den ut. 5) Puss tennene langs tannkjøttet på utside og innside og på tyggeflater. 2) Ta tak i klammerne med neglene og skyv dem ut. 6) Bruk flaskekost mellom tennene. 3) Fjern matrester. 7) Børst tungen med en myk tannbørste. 4) Bruk en mild tannkrem. 8) Fluortablett (0.25mg) suges, hel eller knust, etter hvert måltid. Kommentarer: 9) Protesene rengjøres daglig med protesebørste og f.eks Zalo. Skyll godt. 10) Ved bruk av festemiddel, må dette fjernes før påføring av nytt. Festemiddel fjernes hver kveld. 11) Protesene oppbevares tørt når de ikke er i bruk. Stenerud/Strand TEMAHEFTE TANNHELSE 25