Støttet av INTERREG IIIA Norge - Sverige. Befolkningsundersøkelse om helsetilstand og miljøforhold i Østfold

Transkript

1 Støttet av INTERREG IIIA Norge - Sverige 2004 Befolkningsundersøkelse om helsetilstand og miljøforhold i Østfold Kjetil Rødje Arvid Wangberg

2 Folkehelseprogrammet i Østfold skal arbeide for å nå fylkesplanens folkehelsemål i perioden Folkehelseprogrammet i Østfold er organisert som et partnerskap. Det er underskrevet samarbeidsavtaler mellom Østfold fylkeskommune og de fleste kommunene i fylket. Også Sykehuset Østfold HF, Høgskolen i Østfold og Fylkesmannen i Østfold har inngått slike kontrakter. Folkehelsemålet i Østfold er å arbeide for å redusere den totale risikobelastning vi utsettes for og bidra til at forebyggende og helsefremmende innsats gir positive resultater for den enkelte og samfunnet. Som et ledd i å nå målsettingen har Folkehelseprogrammet i Østfold gjennomført Østfoldhelsa 2004 en befolkningsundersøkelse om helsetilstand og miljøforhold. Undersøkelsen er gjennomført som et INTERREG III A prosjekt i samarbeid med Folkhälsokommittén i Västra Götaland på svensk side. Østfoldhelsa 2004 Copyright c 2004, Østfold fylkeskommune, Sarpsborg. Utdrag, herunder figurer, tabeller, sitater, er tillatt mot tydelig kildehenvisning. Folkehelseprogrammet i Østfold, Østfold fylkeskommune PB 220 N 1702 Sarpsborg Tlf.: Fax: E-post: post@ostfoldhelsa.no Internett: 2

3 Innhold Forord 1 Innledning Om undersøkelsen Demografi Vurdering 2 Helsestatus Egenvurdert helsetilstand Frisk nok til å gjøre hva man har lyst til Opplevelse av stress i hverdagen Sinnsstemning Aktivitetsbegrensninger 3 Sykelighet og bruk av helsetjenester Langvarig sykdom eller skade Redusert sosial omgang Bruk av helsetjenester 4 Helsevaner Alkohol Tobakk Fysisk aktivitet Kost Vekt, overvekt og fedme 5 Helse og miljø Bomiljø Arbeidsmiljø Sosiale nettverk Nærmiljø Forhold for å bevare miljøet 6 Unges helse 7 Eldres helse 8 Sammenligning Østfold Västra Götaland Standardtabeller Vedlegg: Spørreskjemaet 3

4 FORORD En kartlegging av befolkningens helsetilstand inngår som et viktig og målrettet folkehelsearbeid. Nå foreligger Østfoldhelsa 2004 som er en befolkningsundersøkelse om helsetilstand og miljøforhold. Den ble gjennomført våren Resultatene baserer seg på svarene fra ca personer i alderen år. Undersøkelsen er supplert med befolk-ningsstatistikk som er relevant for helseplanlegging. Undersøkelsen er en oppfølging av Østfold helseprofil som ble gjennomført i Helse er mer enn fravær av sykdom. Det handler i stor grad også om faktorer som fremmer livskvalitet og som har betydning for helse og trivsel. Det er viktig å understreke i en tid der sykdoms- og skadepanoramaet øker og all erfaring tilsier at vi ikke ensidig kan behandle oss ut av problemene. Det er heller ikke nok å slå opp i sykdoms- og dødelighetsregistre for å se hvor mange som rammes eller dør av sykdommer. Østfoldhelsa 2004 belyser livsstil, trivsel, helseproblemer i hverdagen samt hvordan folk opplever sin helsetilstand. Østfoldhelsa 2004 er ment å være en inspirasjonskilde i folkehelsearbeidet og skape debatt om betydningen og prioriteringen av forebyggende og helsefremmende tiltak. Men den er også ment å være et hjelpemiddel i samfunnsplanleggingen. Den tar utgangspunkt i data på kommunenivå. Det er gjort for at undersøkelsen kan være til nytte både lokalt og regionalt. Undersøkelsen er en del av Interregprosjektet Grenseprofilen. En tilsvarende undersøkelse er gjennomført i Västra Götaland. Gjennom Grenseprofilen er opplegg og spørsmål tilpasset undersøkelser gjort i andre land. Det gjør at våre data kan sammenliknes med tilsvarende undersøkelser gjort andre steder. Undersøkelsen er gjennomført av sosiolog Kjetil Rødje, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Arvid Wangberg, leder av Folkehelseprogrammet i Østfold. Ved Nasjonalt folkehelseinstitutt har avdelingsdirektør Inger Cappelen og seniorrådgiver Liv Grøtvedt, ved divisjon for epidemiologi, ytt faglig bistand i utarbeidelsen av rapporten. TNS Gallup Norge har stått for utsendelse og innsamling av spørreskjemaene. Eggen Press A/S har stått for utformingen av rapporten. Undersøkelsen er finansiert av Østfold fylkeskommune og INTERREG III A Norge Sverige. Vi takker alle som har medvirket til at Østfoldhelsa 2004 ble gjort mulig, særlig alle som svarte på det tilsendte spørreskjemaet. Sarpsborg 25. november 2004 Arne Øren Bente Holm Sælid Fylkesordfører Styreleder for Folkehelseprogrammet 4

5 1. INNLEDNING Rapporten er todelt: - I tekstdelen presenteres forekomst og fordeling i forhold til utvalgte indikatorer. - Tabelldelen består av en rekke standardtabeller som et tillegg til tekstdelen. Som vedlegg følger spørreskjemaet. Tekstdelen består av et innledende kapittel om formål, om undersøkelsen, demografi og vurdering av funn. Resultatene fra undersøkelsen presenteres i åtte kapitler. Disse følger en felles disposisjon. I tekstdelen presenteres forekomsten i forhold til alder og kjønn, utdanning, sivilstatus, kommunefordeling og utvikling. Her vil det også trekkes sammenligninger til tidligere undersøkelser, og da særlig Østfold Helseprofil fra 1997 som var en undersøkelse av 3 kommuner i fylket (Sarpsborg, Spydeberg og Våler). Dessuten kommenteres resultater fra Østfold i 2004 som skiller seg markant fra resultatene i en tilsvarende undersøkelse som ble utført samtidig i Västra Götaland i Sverige. Tekstkapitlene henviser også til standardtabellene. I standardtabellene beskrives de enkelte spørsmål, som for eksempel andelen dagligrøykere, sett i forhold til alder og kjønn, utdannelse, sivilstatus og bostedskommune. Formål Undersøkelsen er en tverrsnittundersøkelse som viser helsestatus i befolkningen på et gitt tidspunkt. Den tjener flere formål: - Den viser helsetilstanden for Østfold i Ved å gjenta undersøkelsen senere kan man følge utviklingen over tid - Den belyser aktuelle helse- og miljøpolitiske problemstillinger - Den kan brukes som referanse for lokale tiltak og undersøkelser av spesielle grupper. Om undersøkelsen Undersøkelsen er en del av INTERREG III A prosjektet Grenseprofilen der et av målene er å arbeide for at nasjonale, regionale og kommunale helseprofiler kan sammenliknes med hverandre, også over landegrensene. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført samtidig på svensk side i Fyrbodal som er grenseområdet med 15 kommuner på svensk side mot Østfold. Samme spørreskjema ble benyttet. Hensikten var å undersøke i hvilken grad helsetilstanden er lik, eller ulik, på norsk og svensk side av grensen. ( I forbindelse med Interreg II A prosjektet Hälsa i gränsregionen gjorde man i 1999 en sammenlikning som viste at det var store forskjeller i røykevaner på norsk og svensk side av grensen. I Østfold røykte 29 % daglig, mens det på svensk side var 18% dagligrøykere.) Spørreskjemaet er utviklet i samarbeid med Statens Institut for Folkesundhed i København, Institutionen för Samhällsmedicin, Universitetet i Lund, de nasjonale WHO-Healthy Cities nettverkene i Norge, Sverige og Danmark samt WHO Baltic Center i Turku. Hensikten er å utvikle et felles spørreskjema som kan brukes i Østersjøregionen og ellers i Europa, slik at vår undersøkelse kan sammenliknes med undersøkelser gjort andre steder. Undersøkelsen viser ikke registerbaserte data om helsetilstanden. For slike data viser vi til Norgeshelsa som er et nasjonalt overvåkingssystem over risikofaktorer og helsetilstand. Datainnsamlingen foregikk ved at det ble trukket et utvalg på personer i alderen år i hver av kommunene i Østfold med unntak av Rømskog hvor samtlige personer i den aktuelle aldersgruppen ble kontaktet. Alle som ble trukket ut fikk tilsendt et spørreskjema i 5

6 posten. Datainnsamlingen ble foretatt i uke (mai-juni) Det ble gjennomført én purring. Totalt 48,2% eller 8431 av de utsendte spørreskjemaene ble returnert i utfylt stand. Svarprosenten på undersøkelsen fordelt på kommunene fremgår av tabell 1.1 Tabell 1.1 Deltakende kommuner med innbyggertall (jan 2004) og utvalgsstørrelse. Kilde: SSB og Østfoldhelsa 2004 Kommune Antall Brutto utvalg Netto utvalg 1 Svarprosent innbyggere 15+ Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler ,0 43,6 48,6 45,0 47,4 45,7 48,2 50,5 45,6 45,1 51,3 60,4 49,6 44,5 47,2 46,8 52,7 49,5 Totalt ,2 Svarprosenten er klart høyest i Rømskog, hvor alle innbyggerne i den aktuelle aldersgruppen fikk tilbud om å delta i undersøkelsen. Befolkningssammensetningen er noe annerledes i utvalget som deltar i Østfoldhelsa 2004 enn i den faktiske befolkningen i fylket. Det skyldes først og fremst at det ble trukket like mange respondenter i hver kommune (Rømskog unntatt), uavhengig av kommunenes befolkningstall. Dessuten er andelen innkomne svar noe lavere blant unge og blant menn. For å korrigere for dette er det foretatt en vekting av datamaterialet hvor det justeres for kommunestørrelse, alder og kjønn. På den måten vil det vektede datamaterialet i større grad gjenspeile den faktiske befolkningsfordelingen i Østfold. Undersøkelsen er likevel beheftet med en viss statistisk usikkerhet ettersom det kun er et utvalg av befolkningen som deltar. I tolkningen av materialet må vi derfor ta hensyn til mindre feilmarginer. Figur 1: Kart over Østfold med kommunenavn. Demografi Det er brukt demografiske faktorer som alder, kjønn, utdanning og samlivsforhold som bakgrunnsvariabler for å måle resultatene i Østfoldhelsa Det er faktorer som har betydning når helsetilstanden i befolkningen skal beskrives. Tabell 1.2 viser aldersfordelingen i prosent for Østfold pr.1.januar Tabell 1.2: Befolkningsfordeling etter alder og kommune. Per Svarfordeling i prosent. Kilde: SSB 1 17 skjema er returnert uten identifikasjonsnummer. Disse er fjernet fra nettoutvalget. I tillegg er 317 skjema kommet i retur grunnet adresseendringer etc. Korrigert for disse to forholdene er responsraten 49,2%. 6

7 Alder Totalt Aremark 19,2 12,6 23,8 25,5 8,6 10,3 100,0 Askim 19,1 12,4 27,6 26,5 6,9 7,4 100,0 Eidsberg 19,3 12,4 27,6 24,9 7,3 8,4 100,0 Fredrikstad 18,8 11,0 28,2 25,5 8,1 8,4 100,0 Halden 18,9 11,4 27,2 25,3 7,8 9,5 100,0 Hobøl 21,9 12,3 29,1 25,9 6,0 4,9 100,0 Hvaler 16,9 11,7 24,0 31,9 8,1 7,5 100,0 Marker 18,7 11,0 25,4 25,7 9,0 10,3 100,0 Moss 18,3 11,0 28,8 25,6 8,3 7,9 100,0 Rakkestad 19,2 12,2 25,7 26,0 8,0 8,8 100,0 Rygge 20,7 11,1 28,5 24,7 8,2 6,8 100,0 Rømskog 17,2 11,1 22,4 24,4 10,1 14,7 100,0 Råde 19,4 11,9 25,5 27,0 8,8 7,5 100,0 Sarpsborg 18,8 11,8 27,9 25,7 7,9 8,1 100,0 Skiptvet 21,1 12,0 26,9 25,4 6,6 7,9 100,0 Spydeberg 19,7 12,7 26,8 27,2 6,5 7,2 100,0 Trøgstad 18,3 11,8 28,0 26,0 7,2 8,9 100,0 Våler 22,1 11,9 27,7 27,0 6,0 5,2 100,0 Totalt 19,0 11,5 27,7 25,7 7,9 8,1 100,0 Andelen eldre er særlig høy i Rømskog og lav i Våler og Hobøl. I St.meld.16 Resept for et sunnere Norge ( ) slås det fast at i helsetilstanden i befolkningen er ujevnt sosialt fordelt. Det er et økende helsepolitisk problem i Norge. I Østfoldhelsa 2004 har vi valgt å bruke utdanning som mål på sosioøkonomisk status. Tabell 1.3 viser utdanningsnivået i de enkelte kommunene i Østfold. Tabell 1.3: Utdanningsnivå i hver kommune. Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning og bostedskommune. 1. oktober Prosentfordeling. Kilde: SSB Grunnskole Videregående Høyere utdanning Aremark 27,2 58,9 13,9 Askim 24,5 59,3 16,2 Eidsberg 26,6 59,0 14,5 Fredrikstad 23,7 56,0 20,3 Halden 22,8 58,0 19,3 Hobøl 23,1 58,2 18,7 Hvaler 22,4 59,0 18,5 Marker 33,7 54,2 12,2 Moss 22,0 56,1 21,9 Rakkestad 27,4 60,3 12,3 Rygge 21,1 58,2 20,7 Rømskog 31,7 56,4 11,9 Råde 23,7 58,6 17,7 Sarpsborg 24,7 58,6 16,7 Skiptvet 28,8 58,7 12,5 Spydeberg 22,0 62,6 15,4 Trøgstad 26,9 60,6 12,5 Våler 22,9 61,1 16,0 Totalt 24,0 57,7 18,3 7

8 Vi ser at utdanningsnivået er høyest i Moss, Rygge og Fredrikstad, og lavest i Rømskog, Marker, Rakkestad, Skiptvet og Trøgstad. Tabell 1.4 viser utdanningsfordelingen i Østfold sammenlignet med landet som helhet, og med utvalget for Østfoldhelsa Tabell 1.4: Utdanningsnivå for personer 16 år og over i henholdsvis hele Norge og Østfold. Per 1. oktober 2003, samt utdanningsfordeling i det vektede utvalget for Østfoldhelsa Prosentfordeling. Kilde: SSB og Østfoldhelsa 2004 Norge Østfold Utvalg (vektet) Menn Kvinner Total Menn Kvinner Total Menn Kvinner Total Grunnskole 18,1 22,1 20,1 21,1 26,7 24,0 22,3 30,2 26,2 Videregående 59,1 53,8 56,4 60,9 54,7 57,7 43,2 36,9 40,0 Universitet/Høyskole 22,8 24,1 23,5 18,0 18,7 18,3 29,1 26,8 27,9 Annet 5,5 6,2 5,8 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Denne tabellen viser for det første at utdanningsnivået i Østfold er lavere enn for Norge sett under ett. Samtidig ser vi at utdanningsfordelingen i utvalget som deltar i Østfoldhelsa 2004 skiller seg fra den faktiske utdanningsfordelingen i fylket. Dette skyldes først og fremst en høyere svarprosent blant personer med lengre utdanning. Dette er et forhold vi må ta hensyn til i tolkningen av svarene. Vurdering Undersøkelsen dokumenterer at tre av fire østfoldinger opplever helsen sin som svært god eller ganske god. Andelen som rapporterer at helsen er god er høyere blant dem med høyere utdannelse. Det er tydelige forskjeller blant menn og kvinner i forekomsten og fordelingen av helseplager. Flere kvinner enn menn opplever stress i hverdagen og sier de har fått utrettet mindre enn ønsket. Særlig blant unge kvinner finner vi en høy forekomst av ulike psykososiale problemer. Andelen som har langvarige helseproblemer er betydelig høyere blant dem med lavere utdanning. Alkoholforbruket er betydelig høyere blant menn enn kvinner. 21% oppgir at de røyker daglig. Ytterligere 7% røyker av og til. Dette er en betydelig nedgang i forhold til tidligere tall for Østfold. Færre oppgir å bli utsatt for passiv røyking enn i Helseprofilen for Østfold Tre av ti bruker fem timer eller mer på middels anstrengende aktiviteter. En av ti er fysisk aktive en time per uke eller mindre. En av fem oppgir at de for det meste sitter stille i fritiden. Et flertall spiser grønnsaker daglig, men særlig blant menn finner vi en betydelig andel som sjelden spiser dette. Det har vært en markant økning av overvektige fra Økningen er størst blant de yngste. Hovedtendensen er at de aller fleste av dem som er i arbeid synes fornøyd med sin arbeidssituasjon. Nær en femtedel er daglig utsatt for støy og for 15% innebærer arbeidet tunge løft hver dag. Det er positivt at så mange har et godt fungerende sosialt nettverk. To av tre treffer familiemedlemmer (utenom husstanden) hver uke. Like mange treffer venner og bekjente i fritiden. To av tre svarer at de helt sikkert kan regne med å få hjelp fra andre dersom de blir syke og har bruk for hjelp til praktiske gjøremål. De fleste kommunene i Østfold har et relativt stabilt bosettingsmønster. Totalt er det fire av fem som har bodd mer enn ti år i den kommunen hvor de nå er bosatt. Nesten halvparten føler seg sterkt knyttet til kommunen de bor i. Befolkningen er generelt fornøyd med forhold 8

9 som service, ro og trygghet samt fritidsmuligheter. Minst fornøyd er de med forhold som skyldes støy- og luftproblemer. En relativt høy andel er også misfornøyd med det offentlige kommunikasjonssystemet. Undersøkelsen viser at det ligger et stort potensial for å redusere helseproblemer gjennom et langsiktig folkehelsearbeid med fokus på fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, rusmidler og levende og trygge lokalsamfunn. En mobilisering av befolkningens egne ressurser vil gi økte helsegevinster i form av bedre livskvalitet for befolkningen og den enkelte, samt reduserte kostnader for det offentlige. En slik innsats vil også ha positive ringvirkninger for miljøet. Særlig oppmerksomhet bør rettes mot utsatte grupper med sikte på å utjevne helseforskjeller. 9

10 2. HELSESTATUS Kapitlet omfatter fem forskjellige mål for hvordan en person opplever og vurderer sin egen helse. Kapitlet beskriver egenvurdert helsetilstand, opplevelsen av å være frisk nok til å gjøre hva man har lyst til, opplevelsen av stress, sinnsstemning og aktivitetsbegrensninger på grunn av følelsesmessige problemer. Se også standardtabeller side. For en nærmere beskrivelse av indikatorene, henviser vi til Sundhed og sygelighed i Danmark Statens Institut for Folkesundhed, København Egenvurdert helsetilstand En vurdering av egen helsetilstand er et viktig mål for personens sunnhet og helserelaterte livskvalitet. Studier viser en sammenheng mellom vurderingen av egen helsetilstand og risikoen for sykelighet / død. Flere undersøkelser viser sammenhengen mellom egenvurdert helsetilstand og arbeidsmiljø. Jo mer belastende et arbeidsmiljø oppleves fysisk som psykisk, desto dårligere blir vurderingen av egen helsetilstand. Å være frisk nok Et annet mål for helserelatert livskvalitet er opplevelsen av å være frisk nok til å gjøre hva man har lyst til. Figur 2.1 viser sammenhengen i svarene i Østfoldhelsa 2004 mellom egenvurdert helsetilstand og hvorvidt man føler seg frisk nok til å gjøre hva man har lyst til. Tabell 2.1: Andel som ofte føler seg frisk nok til å kunne gjøre det man har lyst til. Ut fra generell helse. Prosentfordeling. Østfoldhelsa Svært god eller god generell helse Verken god eller dårlig, ganske dårlig eller svært dårlig generell helse Føler seg ofte frisk nok 85,7 20,2 til å kunne gjøre det man har lyst til Føler seg av og til eller 14,3 79,8 aldri frisk nok til å kunne gjøre det man har lyst til Total 100,0 100,0 Stress Et tredje mål for helserelatert livskvalitet er opplevelsen av stress. Stress er knyttet til energimobilisering. Hvis stresstilstanden vedvarer over tid uten mulighet for avslappende perioder, kan den vedvarende energimobiliseringen virke sykdomsfremkallende. Psykisk helse Kapittelet beskriver også de psykiske sidene ved sunnhet og helserelatert livskvalitet. Indikatorene fokuserer på spørsmål om sinnsstemning, vitalitet og aktivitetsbegrensninger på grunn av følelsesmessige problemer. 10

11 Egenvurdert helsetilstand 3 av 4 oppgir at de har enten svært god eller ganske god helse, 75% av alle menn, og 73% av alle kvinner. Svarfordelingen fremgår av tabell 2.2. Se også standardtabell 2.1, side... Tabell 2.2: Generelt sett, vil du si at helsen din er? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Svært god 27,3 25,7 26,5 Ganske god 47,9 47,6 47,7 Verken god eller dårlig 17,3 18,9 18,1 Ganske dårlig 6,2 7,2 6,7 Svært dårlig 1,2 0,6 0,9 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder Det er betydelig flere med god helse blant de yngre respondentene. I aldersgruppene år og år oppgir mer enn 80% at de har svært god eller ganske god helse, og svært få svarer her at de har dårlig helse. I aldersgruppene år og år er det i overkant av 60% som har svært eller ganske god helse, og i overkant av 10% som har ganske eller svært dårlig helse. I aldersgruppene år og år er det markant flere menn enn kvinner som rapporterer god helse. Svarfordelingen fremgår av figur 2.1. Utdanning Andelen som rapporterer god helse er markant høyere blant dem med høyere utdanning. I aldersgruppen år, er det av dem med høyskole eller universitetsutdannelse hele 86% som oppgir å ha god eller svært god helse. Tilsvarende andel blant dem i samme aldersgruppe som ikke har noen utdannelse utover grunnskolen er 62%. Sivilstatus I aldersgruppen år er det en lavere andel av dem som er tidligere gift som rapporterer god eller svært god helse, enn hva som er tilfelle for dem som er ugift eller gift/samboende. Særlig blant menn finner vi her betydelige forskjeller Kommunefordeling Vi finner en del mindre geografiske skiller i egenrapportert helse. Høyest andel med god egenvurdert helse finner vi i Rømskog, Aremark og Spydeberg. Kommunefordelingen fremgår av figur 2.2. Figur 2.1: Prosentandel som svarer at de har svært god eller ganske god helse. Etter kjønn og alder. Østfoldhelsa

12 år år år år Menn Kvinner Figur 2.2: Kommunefordeling. Prosentandel som oppgir å ha svært god eller ganske god helse. Østfoldhelsa

13 Frisk nok til å gjøre hva man vil 71% svarer at de ofte føler seg friske nok til å kunne gjøre det de har lyst til å gjøre. Svarfordelingen fremgår av tabell 2.3. Tabell 2.3: Vil du si at du føler deg frisk nok til å kunne gjøre det du har lyst til å gjøre? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Ja, ofte 73,9 67,0 70,5 Ja, av og til 19,7 26,2 23,0 Nei, (nesten aldri) 6,3 6,8 6,6 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder Andelen som føler seg friske nok til å kunne gjøre det de har lyst til er betydelig høyere nedover i alderskategoriene. Totalt er det 74% av mennene og 67% av kvinnene som svarer at de ofte føler seg friske nok til å kunne gjøre det de har lyst til. I aldersgruppen år, er det totalt 15% som oppgir at de (nesten) aldri føler seg friske nok til å kunne gjøre det de har lyst til. Fordelingen er vist i figur 2.3. Utdanning Andelen som oppgir å ofte føle seg frisk nok til å kunne gjøre det de har lyst til, er markant høyere blant dem med høyere utdanning. I aldersgruppen år, er det av dem med høyskole eller universitetsutdannelse 83% som svarer at de ofte føler seg friske nok til å gjøre det de har lyst til. Tilsvarende andel blant dem i samme aldersgruppe med grunnskolen som høyeste fullførte utdanning er 57%. Sivilstatus I aldersgruppen år er det en lavere andel blant dem som er tidligere gift som rapporterer at de ofte føler seg frisk nok til å kunne gjøre det de har lyst til, enn hva som er tilfelle for de som er ugifte eller gift/samboende. Kommunefordeling Vi finner kun mindre geografiske skiller. Figur 2.3: Prosentandel som svarer at de ofte føler seg frisk nok til å gjøre det de har lyst til. Etter kjønn og alder. Østfoldhelsa

14 Mann Kvinne 14

15 Stress i hverdagen 1 av 6 svarer at de ofte føler seg stresset i hverdagen, slik det fremgår av tabell 2.4. Se også standardtabell 2.2, side... Tabell 2.4: Føler du deg stresset i hverdagen, og i så fall hvor ofte? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Ja, ofte 16,1 16,9 16,5 Ja, av og til 54,4 60,1 57,3 Nei, (nesten aldri) 29,5 23,0 26,2 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder Stress forekommer særlig i de midtre alderskategorier. Andelen som ofte føler seg stresset er høyest i aldersgruppen år, hvor det er i overkant av en femtedel som svarer at de ofte føler seg stresset. Bemerkelsesverdig er det også at mange kvinner i alderen år rapporterer at de ofte føler seg stresset, mens dette er tilfellet for kun en liten andel av guttene i samme alderskategori. Ellers er kjønnsforskjellene små. Svarfordelingen fremgår av figur 2.4. Utdanning Vi ser ikke noen forskjeller i stress ut fra utdanningsnivå. Sivilstatus Blant menn er det flere som opplever stress blant tidligere gifte. Blant kvinner er andelen snarere noe høyere blant gifte/samboende. Kommunefordeling Personer bosatt i byregionene rapporterer i noe større grad stress enn de som er bosatt i utkantkommuner. Sammenligning Andelen som svarer at de føler seg stresset er lavere i Østfold enn i Fyrbodal. Hvor det i Østfold er 17% som ofte føler seg stresset, er tilsvarende andel i Fyrbodal 21%. Figur 2.4: Prosentandel som svarer at de ofte føler seg stresset i hverdagen. Etter kjønn og alder. Østfoldhelsa

16 Mann Kvinne 16

17 Sinnsstemning 3 av 4 har følt seg rolig og harmonisk hele eller nesten hele tiden i løpet av de siste 4 ukene, slik det fremgår av tabell 2.5. Tabell 2.5: Hvor ofte i løpet av de siste 4 ukene har du følt deg rolig og harmonisk? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Hele tiden 17,6 13,2 15,4 Nesten hele tiden 53,7 55,0 54,4 Litt av tiden 25,4 28,1 26,8 Ikke i det hele tatt 3,2 3,7 3,4 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder Andelen som har følt seg rolig og harmonisk hele eller nesten hele tiden er høyere oppover i alderstrinnene. Menn kommer noe bedre ut enn kvinner. Særlig markant er kjønnsforskjellen i den yngste alderskategorien. Fordelingen er vist i figur 2.5. Utdanning Andelen som har følt seg rolig og harmonisk er høyere blant dem med lengre utdanning. Sivilstatus Ser vi på svarfordelingen etter sivilstatus, kommer gifte/samboende best ut, og tidligere gifte dårligst ut. Særlig blant menn ser vi store forskjeller etter sivilstatus. Kommunefordeling Generelt sett kommer utkantkommunene her bedre ut enn mer tettbebygde kommuner. Figur 2.5: Prosentandel som svarer at de i løpet av de siste 4 ukene har følt seg rolig og harmonisk hele eller nesten hele tiden. Etter kjønn og alder. Østfoldhelsa Mann Kvinne

18 Vitalitet I underkant av halvparten har hatt mye overskudd hele eller nesten hele tiden de siste 4 ukene. Svarfordelingen fremgår av tabell 2.6. Tabell 2.6: Hvor ofte i løpet av de siste 4 ukene har du hatt mye overskudd? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Hele tiden 7,6 4,7 6,1 Nesten hele tiden 42,0 39,0 40,5 Litt av tiden 41,2 43,6 42,4 Ikke i det hele tatt 9,2 12,6 10,9 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder Andelen som hele eller nesten hele tiden har hatt mye overskudd, er noe høyere i aldersgruppen år, ellers er det svært små forskjeller mellom aldersgruppene. Andelen er jevnt over noe høyere blant menn enn blant kvinner. Fordelingen vises i figur 2.6. Utdanning Andelen som har hatt mye overskudd er klart høyest blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning. Sivilstatus Andelen som har hatt mye overskudd hele eller nesten hele tiden, er markant lavere blant tidligere gifte. Kommunale forskjeller Forskjellene er her relativt små, men andelen som har hatt mye overskudd hele eller nesten hele tiden er noe lavere i Halden, Eidsberg og Moss. Sammenligning På dette spørsmålet ser vi svært store forskjeller mellom Østfold og Fyrbodal. I Østfold er det 47% som svarer at de har hatt mye overskudd hele eller nesten hele tiden de siste 4 ukene, mot kun 22% i Fyrbodal. Figur 2.6: Prosentandel som svarer at de i løpet av de siste 4 ukene har hatt mye overskudd hele eller nesten hele tiden. Etter kjønn og alder. Østfoldhelsa

19 Mann Kvinne 19

20 Aktivitetsbegrensning 1 av 3 har de siste 4 ukene utrettet mindre enn de hadde ønsket i sitt arbeid eller i andre daglige gjøremål på grunn av følelsesmessige problemer, slik det fremgår av tabell 2.7. Se også standardtabell 2.3, side... Tabell 2.7: Har du utrettet mindre enn du hadde ønsket i ditt arbeid eller i andre daglige gjøremål på grunn av følelsesmessige problemer de siste 4 ukene? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Ja 30,9 34,6 32,8 Nei 69,1 65,4 67,2 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder Vi ser her et noe ulikt mønster for menn og kvinner. For mennenes del blir andelen som har fått utrettet mindre høyere oppover i alderskategoriene. Blant kvinnene er forekomsten klart høyest i den eldste aldersgruppen, men her er det i de midtre alderskategoriene vi finner den laveste forekomsten. Dette innbærer at vi kun ser små kjønnsforskjeller for alderskategoriene år og år, mens det er en betydelig høyere andel blant kvinner enn blant menn i aldersgruppene år og år som har fått utrettet mindre enn ønsket. Fordelingen er vist i figur 2.7. Utdanning Andelen som har fått utrettet mindre er langt høyere blant dem med lavere utdanning. Særlig kommer gruppen med grunnskolen som høyeste fullførte utdanning dårlig ut. I denne gruppen er det i aldersgruppen år 42% som har utrettet mindre enn de hadde ønsket. Sivilstand Lavest andel som har fått utrettet mindre finner vi blant gifte/samboende, mens andelen er høyest blant tidligere gifte. Forskjellene etter sivilstand er større blant menn enn blant kvinner. Kommunefordeling Andelene er her lavere i utkantkommunene enn i bykommunene. Utvikling Tilsvarende spørsmål ble stilt i Helseprofilen for Østfold I den undersøkelsen var det totalt 24% som oppgav at de hadde utrettet mindre enn ønsket. Dette er markant lavere tall enn i Østfoldhelsa 2004, og kan tyde på at det har funnet sted en økning de siste årene i andelen som får utrettet mindre i arbeidsliv eller andre gjøremål på grunn av følelsesmessige problemer. Økningen er størst blant de yngste, og da særlig blant unge menn. Imidlertid må vi her være oppmerksom på at en slik økning også kan være et uttrykk for større åpenhet og bevisstgjøring rundt psykisk helse. Figur 2.7: Prosentandel som svarer at de i løpet av de siste 4 ukene på grunn av følelsesmessige problemer har utrettet mindre enn de hadde ønsket. Etter kjønn og alder. Østfoldhelsa

21 Mann Kvinne 21

22 3. SYKELIGHET OG BRUK AV HELSETJENESTER I dette kapitlet beskrives den delen av sykeligheten som belaster folks hverdag, men som ikke nødvendigvis fører til kontakt med helsetjenesten. Et annet mål for sykelighet er å beskrive andelen av befolkningen som opplever symptomer eller sykdom så alvorlig at de kontakter helsetjenesten. Registerbaserte mål for sykeligheten er ikke tatt med her. Østfoldhelsa 2004 belyser forhold knyttet til langvarig sykdom eller skade og konsekvenser av sykdommen innenfor en fire ukers periode i forhold til besøk av slekt og venner. Når det gjelder bruk av helsetjenester beskriver undersøkelsen andel som har brukt allmennlege, legevakt og alternativ behandling i løpet av de siste tre månedene. Se også standardtabeller side. 22

23 Langvarig sykdom eller skade Totalt 37% svarer at de har noen form for langvarig sykdom, ettervirkning etter skade, handicap eller annen langvarig lidelse, slik det fremgår av tabell 3.1. Se også standardtabell 3.1, side... Tabell 3.1: Har du noen form for langvarig sykdom, ettervirkning etter skade, handicap eller annen langvarig lidelse? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Ja 34,5 39,8 37,2 Nei 65,5 60,2 62,8 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder I aldersgruppen år svarer mer enn halvparten at de har en eller annen form for langvarig lidelse eller sykdom, mot om lag 1 av 5 i aldersgruppen år. I aldersgruppene år og år er det flere kvinner enn menn som rapporterer langvarige lidelser. I de øverste aldersgruppene ser vi imidlertid ingen kjønnsforskjell. Fordelingen er vist i figur 3.1. Utdanning Andelen som har langvarige helseproblemer er betydelig høyere blant gruppen med lavere utdanning. I aldersgruppen år er det 48% av gruppen med grunnskole som høyeste fullførte utdanning som har langvarige helseplager. Tilsvarende andel blant gruppen med videregående utdanning er 37%, og blant gruppen med universitets- eller høyskoleutdanning 29%. Sivilstatus Andelen er høyere blant tidligere gifte. Av tidligere gifte i aldersgruppen år har 58% av mennene og 50% av kvinnene langvarige helseproblemer. Kommunefordeling Forskjellene mellom kommunene er her relativt små. Utvikling Tilsvarende spørsmål ble stilt i Helseprofilen for Østfold i Andelen som her svarte at de hadde langvarige sykdommer eller lidelser var 40%. Den eneste aldersgruppen hvor vi ser noen betydelig forskjell fra 1997 er blant menn i aldersgruppen år, hvor andelen med langvarige plager er betydelig lavere i Figur 3.1: Prosentandel som svarer at de har noen form for langvarig sykdom, ettervirkning etter skade, handicap eller annen langvarig lidelse. Etter kjønn og alder. Østfoldhelsa

24 Mann Kvinne 24

25 Sosial omgang 1 av 3 har i større eller mindre grad fått redusert sin sosiale omgang på grunn av fysiske eller psykiske problemer de siste 4 ukene. 8% har fått redusert sin sosiale omgang hele eller nesten hele tiden, slik det fremgår av tabell 3.2. Se også standardtabell 3.2, side... Tabell 3.2: Hvor mye av tiden din i løpet av de siste 4 ukene har din fysiske helse eller følelsesmessige problemer redusert din sosiale omgang (som besøk av venner, slektninger, osv)? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Hele tiden 2,2 1,7 2,0 Nesten hele tiden 4,8 6,5 5,7 Litt av tiden 21,4 32,6 27,1 Ikke i det hele tatt 71,6 59,1 65,3 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder Andelen som har fått redusert sin sosiale omgang er noe høyere oppover i aldersgruppene. Fordelingen fremgår av figur 3.2. I aldersgruppen år er det 10% som har fått redusert sin sosiale omgang hele eller nesten hele tiden. Det er betydelig flere menn enn kvinner som svarer at de ikke i det hele tatt har fått redusert sin sosiale omgang. Utdanning I aldersgruppen år ser vi klare forskjeller etter utdanning når det gjelder andelen som har fått redusert sin sosiale omgang. Av dem med fullført grunnskole som høyeste utdanning er det 12% som oppgir å ha fått redusert sin sosiale omgang de siste fire ukene på grunn av sin fysiske helse eller følelsesmessige problemer. Tilsvarende andel blant dem med universitets- eller høyskoleutdannelse er 4%. Det er med andre ord tre ganger så stor andel av dem med kort utdannelse som har fått redusert sin sosiale omgang de siste fire ukene, sammenlignet med de med lengst utdannelse. Sivilstatus Andelen som har fått redusert sin sosiale omgang er betydelig lavere blant gifte og samboende enn blant ugifte og tidligere gifte. Kommunefordeling Vi finner her enkelte kommunale forskjeller. Høyest andel med redusert sosial omgang finner vi i Moss, lavest i Spydeberg. Figur 3.2: Prosentandel som i løpet av de siste 4 ukene hele eller nesten hele tiden har fått redusert sin sosiale omgang pga sin fysiske helse eller følelsesmessige problemer. Etter kjønn og alder. Østfoldhelsa

26 Mann Kvinne 26

27 Besøk hos allmennlege I overkant av halvparten har brukt allmennlege i løpet av de siste 3 månedene, slik det fremgår av tabell 3.3. Se også standardtabell 3.3, side... Tabell 3.3: Har du brukt allmennlege i løpet av de siste 3 månedene? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Ja 46,3 62,2 54,3 Nei 53,7 37,8 45,7 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder Andelen som har brukt allmennlege siste 3 måneder, er høyere oppover i aldersgruppene. 72% i aldersgruppen år har benyttet seg av allmennlege i løpet av denne tidsperioden. Jevnt over er det flere kvinner enn menn som har brukt allmennlege, og det er totalt 62% av kvinnene og 46% av mennene som har brukt allmennlege i løpet av de siste 3 månedene. Særlig i de yngre aldersgruppene kan denne kjønnsforskjellen i stor grad henge sammen med prevensjonsbruk og svangerskap. Fordelingen fremgår av figur 3.3. Utdanning Andelen i aldersgruppen år som har brukt allmennlege siste 3 måneder er høyere blant dem med lavere utdanning. Sivilstatus Andelen som har benyttet allmennlege siste 3 måneder er høyest blant tidligere gifte og lavest blant ugifte. Kommunefordeling Det er små forskjeller mellom kommunene i bruk av allmennlege. Figur 3.4: Prosentandel som har brukt allmennlege i løpet av de siste 3 månedene? Etter kjønn og alder. Østfoldhelsa år år år år Menn Kvinner 27

28 Bruk av legevakt 8% har brukt legevakt i løpet av de siste 3 månedene, slik det fremgår av tabell 3.4. Se også standardtabell 3.4, side... Tabell 3.4: Har du brukt legevakt i løpet av de siste 3 månedene? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Ja 8,3 8,2 8,2 Nei 91,7 91,8 91,8 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder Det er relativt små forskjeller etter kjønn og alder i bruken av legevakt. Blant kvinner er andelen som har benyttet legevakt siste tre måneder høyest i aldersgruppen år, blant menn er andelen høyest i aldersgruppen år. Fordelingen fremgår av figur 3.4. Utdanning Vi ser ikke noen forskjell i bruk av legevakt etter utdanningsnivå. Sivilstatus Blant menn er andelen som har brukt legevakt betydelig høyere blant tidligere gifte. Blant kvinner ser vi ikke noen forskjeller etter sivilstatus. Kommunefordeling Andelen som har brukt legevakt siste tre måneder er høyest i Askim, Halden, Sarpsborg og Rømskog. Andelen er lavest i Marker, Fredrikstad og Hobøl. Figur 3.5: Prosentandel som har brukt legevakt siste 3 måneder. Etter kjønn og alder. Østfoldhelsa år år år år Menn Kvinner 28

29 Alternativ behandling 8% har brukt alternativ behandling i løpet av de siste 3 månedene. Svarfordelingen fremgår av tabell 3.5. Se også standardtabell 3.5, side... Tabell 3.5: Har du brukt alternativ behandling i løpet av de siste 3 månedene? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Ja 4,2 11,6 7,9 Nei 95,8 88,4 92,1 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder 12% av kvinnene og 4% av mennene har brukt alternativ behandling i løpet av de siste 3 månedene. Andelen som har brukt alternativ behandling er høyest i aldersgruppen år, og lavest i aldersgruppen år. Fordelingen fremgår av figur 3.5. Utdanning Høyest andel som har brukt alternativ behandling finner vi hos de med videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Andelen er lavest i gruppen med grunnskole som høyeste utdanning. Sivilstatus Vi finner ingen markante forskjeller etter sivilstatus i bruk av alternativ behandling. Kommunefordeling Vi ser ikke noen klare geografiske forskjeller når det gjelder bruken av alternativ behandling. Den høyeste andelen som har brukt dette finner vi i Råde. Figur 3.6: Prosentandel som har brukt alternativ behandling i løpet av de siste 3 månedene. Etter kjønn og alder. Østfoldhelsa år år år år Menn Kvinner 29

30 4. HELSEVANER Helsevaner forstås som den del av livsstilen som har mulige konsekvenser for den enkeltes helsetilstand. På den ene siden kan helsevaner være målrettede handlinger for å bedre helsetilstanden. På den andre siden kan helsevanene være en mer vanemessig atferd uten at de helsemessige konsekvensene er tenkt igjennom. Kapittelet handler om alkohol, tobakk, fysisk aktivitet, kost og kroppsmasseindeks. Se også standardtabeller side. For en nærmere beskrivelse av helsevaner henviser vi til St.meld.nr.16 ( ( Resept for et sunnere Norge. Rusmiddelmisbruk er et økende samfunns- og helseproblem mennesker dør hvert år i Norge som følge av alkoholmisbruk. I tillegg dør like mange på grunn av alkoholrelaterte ulykker, vold og selvmord. Det har skjedd en økning av illegal rusmiddelmisbruk blant ungdom, og det er en stor gruppe ungdommer som har både rusproblemer og psykiske problemer. For å redusere rusmiddelproblemene legges det i regjeringens handlingsplan fra 2002 opp til en økt satsing på forebyggende tiltak. Arbeidet skal konsentreres om tiltak vi vet er effektive, og ungdom vil være en sentral målgruppe. Tobakksrøyking er vår tids viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død. Det anslås at mennesker vil dø for tidlig av røykerelaterte sykdommer de neste 30 årene, hvorav ca ikke-røykere. 26% av den norske befolkningen mellom 16 og 74 år røyker daglig. Det har vært en positiv utvikling de siste årene, men andelen kvinnelige røykere har økt, det samme har også antall nye lungekrefttilfeller hos kvinner. Barn som blir utsatt for passiv røyking, kan få nedsatt lungefunksjon og er mer mottagelige for infeksjoner. For å redusere tobakksrøykingen i samfunnet er det igangsatt massemediakampanjer, røykesluttkurs, skoleprogrammer, restriksjoner for røyking innendørs og på skoleområder, m.v. Fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler og reduserer dødelighet og sykelighet generelt. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli vårt nye store helseproblem. 3 av 4 barn og unge og halvparten av alle voksne er for lite fysisk aktive i forhold til faglige anbefalinger om daglig aktivitet for barn, unge og voksne. For lite fysisk aktivitet er, sammen med et for høyt energiinntak, den viktigste årsaken til overvekt og diabetes type 2. En ubalanse mellom inntak og uttak av energi er uheldig enten konsekvensen er vektøkning eller vekttap (spiseforstyrrelser). En samlet strategi for økt fysisk aktivitet må omfatte tiltak som kan påvirke den enkeltes holdninger og atferd gjennom generell opplysning, veiledning i helsetjenestene, lavterskeltilbud og muligheter for (egen)organisert fysisk aktivitet i nærmiljøet, i skolen/barnehagen og på arbeidsplassen. Strategien bør også omfatte tiltak som tilrettelegger våre omgivelser for lettere å kunne velge en aktiv livsstil/hverdag. Kostholdet vårt er blitt magrere, men vi spiser fortsatt for mye fett, sukker og salt, og for lite frukt og grønnsaker. Sukkerinntaket blant 13-årige gutter og jenter har økt urovekkende det siste tiåret. Det skyldes særlig økt inntak av brus og søtsaker. Undersøkelser viser også at mange elever, spesielt i ungdomsskolen, ikke har med seg matpakke, og heller ikke har annet mattilbud i løpet av skoledagen. Erfaringer fra norske skoler tyder på at bedre skoleprestasjoner kan tilskrives bedre organisering av, og innholdet i, skolemåltidet. Det er utarbeidet retningslinjer for mat og måltider i barnehager og skoler som skal gi grunnlag for et varig godt kosthold og sunne matvaner. 30

31 Alkohol 12% drikker 4 glass alkohol eller mer ved samme anledning ukentlig eller oftere. 2 70% drikker sjelden eller aldri 4 glass eller mer ved samme anledning. Alkoholforbruket er betydelig høyere blant menn enn blant kvinner, slik det fremgår av tabell 4.1. Se også standardtabell 4.1, side... Tabell 4.1: Hvor ofte drikker du fire glass eller mer ved samme anledning? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Daglig eller nesten hver dag 1,1 0,5 0,8 Ukentlig 16,7 6,5 11,6 Månedlig 22,3 13,1 17,7 Sjeldnere enn én gang per 37,1 41,2 39,1 måned Aldri 22,9 38,8 30,9 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder 18% av mennene og 7% av kvinnene drikker 4 glass alkohol eller mer ved samme anledning ukentlig eller oftere. Andelen som drikker minst 4 glass alkohol ukentlig eller oftere, er klart høyest i den yngste aldersgruppen. 23% av mennene og 15% av kvinnene i aldersgruppen år drikker 4 glass alkohol eller mer ved samme anledning ukentlig eller oftere. Fordelingen fremgår av figur 4.1. Utdanning Blant kvinner er andelen som oppgir å drikke mer enn 4 glass ved samme anledning ukentlig lavere blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning. Vi ser imidlertid et annet mønster etter utdanning for mennenes del, her er andelen lavest blant dem med videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Sivilstatus Alkoholforbruket er høyest blant ugifte. Blant kvinner er andelen som ukentlig drikker 4 glass eller mer lavest blant tidligere gifte, men blant menn er andelen som drikker 4 glass eller mer ukentlig lavest blant gifte/samboende. Kommunefordeling Andelen som drikker 4 glass eller mer ukentlig, synes høyest i kystregionen slik det fremgår av figur 4.2. Sammenligning Andelen som oppgir at de aldri drikker så mye som 4 glass alkohol ved samme anledning er høyere i Fyrbodal enn i Østfold. Mens det i Østfold er 31% som aldri drikker så mye som 4 glass, er tilsvarende andel i Fyrbodal 37%. Figur 4.1: Prosentandel kvinner og menn i hver alderskategori som drikker 4 glass alkohol eller mer ved samme anledning ukentlig eller oftere. Østfoldhelsa Med ett glass alkohol menes her 50cl lettøl, 33cl øl, 10-15cl vin, 5-8cl hetvin eller 4cl brennevin. 31

32 år år år år Menn Kvinner Figur 4.2: Prosentandel i de enkelte kommuner som drikker 4 glass eller mer ved samme anledning, ukentlig eller oftere. Østfoldhelsa

33 Tobakk 21% oppgir at de røyker daglig. Ytterligere 7% røyker av og til. Dette er en betydelig nedgang i forhold til tidligere tall for Østfold. Svarfordelingen fremgår av tabell 4.2. Se også standardtabell 4.2, side... Tabell 4.2: Røyker du eller har du røkt tidligere? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Ja, røyker daglig 20,9 21,8 21,4 Ja, men det er dager jeg 7,5 7,0 7,2 ikke røyker Nei, jeg har sluttet å 2,7 2,5 2,6 røyke i løpet av det siste halve året Nei, jeg har sluttet å 23,6 19,8 21,7 røyke for mer enn et halvt år siden Nei, jeg har aldri røykt 45,3 48,8 47,1 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder Det er i aldersgruppene år og år at vi finner den største andelen dagligrøykere. I disse aldersgruppene er andelen røykere om lag den samme blant menn og kvinner. Andelen av og til-røykere er høyest blant den yngre delen av befolkningen. Både for dagligrøykere og av-og-til-røykere finner vi en noe høyere andel blant kvinner i den yngste aldersgruppen, og en noe høyere andel blant menn i den eldste gruppen. Ellers er det kun mindre kjønnsforskjeller. Om vi legger sammen dagligrøykere og av-og-til-røykere kommer vi opp i 29%, denne andelen er om lag like stor for menn som for kvinner. Andelen dagligrøykere fremgår av figur 4.3. Utdanning Andelen røykere er betydelig høyere blant dem med lavere utdanning. Av de som har grunnskole som høyeste fullførte utdannelse, er det 36% som røyker daglig, mens kun 13% av dem med universitets- eller høyskoleutdannelse røyker daglig. For av-og-til-røykere er mønsteret noe annerledes. Her er andelen høyest blant de med lavere utdanning for mennenes del, men blant kvinnene er tendensen den motsatte, her er det noe flere av-og-tilrøykere blant dem med høyere utdanning. Sivilstatus Andelen dagligrøykere er betydelig lavere blant gifte/samboende enn blant ugifte og tidligere gifte. Imidlertid ser vi også her en annen tendens når det gjelder dem som røyker av-og-til. Blant menn er det flest av-og-til-røykere blant dem som er tidligere gift, og færrest av-og-tilrøykere blant ugifte. For kvinner er tendensen den motsatte, her er det flest av-og-til-røykere blant ugifte og færrest blant tidligere gifte. Kommunefordeling Vi finner en del forskjeller mellom kommunene i andel dagligrøykere, uten at det er mulig å peke på noen bestemte tendenser når det gjelder geografisk fordeling. Fordelingen fremgår av figur

34 Utvikling og sammenligning Tallene viser en betydelig nedgang i andelen dagligrøykere om vi sammenligner med resultatene fra Helseprofilen for Østfold I 1997 var det 31% av mennene og 28% av kvinnene som røykte daglig, så det er særlig blant menn vi ser en stor nedgang. Om vi legger sammen dagligrøykere og av-og-til-røykere var andelen 37% i 1997, mot 29% nå. Andelen røykere i Østfoldhelsa 2004 synes også lavere enn andelen røykere i hele landet. I siste tilgjengelige tall fra Statistisk sentralbyrå var det totalt 26% dagligrøykere i aldersgruppen år. 3 Imidlertid er andelen røykere fortsatt høyere i Østfold enn over grensen i Sverige. Tall fra Hälsan i Fyrbodal 2004 viser her en andel dagligrøykere på 13%. Figur 4.3: Prosentandel dagligrøykere. Etter kjønn og alder. Helseprofilen for Østfold 1997 og Østfoldhelsa år år år år Menn 1997 Kvinner 1997 Menn 2004 Kvinner 2004 Figur 4.4: Prosentandel dagligrøykere i hver kommune. Østfoldhelsa Kilde: 34

35 Passiv røyking 13% svarer at de er utsatt for passiv røyking i boligen sin, slik det fremgår av tabell 4.3. I 1997 var det 21% som svarte at de var utsatt for passiv røyking i boligen. Se også standardtabell 4.3, side... Tabell 4.3: Er du i boligen din utsatt for passiv røyking? Prosentfordeling. Østfoldhelsa Ja 12,8 13,8 13,3 Nei 87,2 86,2 86,7 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder I den yngste aldersgruppen er det så mange som 1 av 5 som oppgir å være utsatt for passiv røyking i boligen sin. Særlig er det her mange kvinner som svarer at de er utsatt for passiv røyking. Fordelingen fremgår av figur 4.5. Utdanning Andelen som er utsatt for passiv røyking er betydelig lavere blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning. Sivilstatus Andelen som er utsatt for passiv røyking er høyest blant ugifte. Forskjellene etter sivilstatus er større for menn enn for kvinner. Kommunefordeling Sammenligner vi kommunene i fylket, ser vi de samme hovedtendensene som for egen røyking, med høyest forekomst i Askim, Eidsberg og Hvaler. Utvikling Om vi sammenligner med Helseprofilen for Østfold 1997, finner vi at det nå er færre som oppgir at de er utsatt for passiv røyking. I 1997 var det 21% som svarte at de var utsatt for passiv røyking i boligen. 35

36 Figur 4.5: Er du i boligen din utsatt for passiv røyking? Prosentandel. Østfoldhelsa år år år år Menn Kvinner Fysisk aktivitet I overkant av en tredjedel bruker 5 timer eller mer per uke på middels anstrengende fysiske aktiviteter. 12% er fysisk aktive én time per uke eller mindre. Svarfordelingen fremgår av tabell 4.4. Se også standardtabell 4.4, side.. Tabell 4.4: Hvor mye tid bruker du i en vanlig uke på middels anstrengende fysiske aktiviteter? Prosentfordeling. Østfoldhelsa timer per uke eller mer 39,7 32,1 35,9 Mer enn 3 og mindre enn 22,3 27,7 25,0 5 timer per uke Mellom 1 og 3 timer per 26,9 28,1 27,5 uke Høyst en time per uke 7,3 8,4 7,9 Ikke i det hele tatt 3,8 3,7 3,8 Total 100,0 100,0 100,0 Kjønn og alder Aktivitetsnivået er høyest i den yngste delen av befolkningen. Flest inaktive finner vi i den eldste aldersgruppen, hvor 8% oppgir at de ikke er fysisk aktive i det hele tatt. Samtidig ser vi at mer enn 1 av 3 i den eldste aldersgruppen oppgir at de bruker 5 timer eller mer per uke på middels anstrengende fysiske aktiviteter, noe som utgjør en høyere andel enn for aldersgruppen år. Imidlertid skyldes dette trolig at terskelen for å oppleve fysiske aktiviteter som anstrengende nok er lavere for mange i den eldste aldersgruppen. Med unntak av aldersgruppen år, er det flere menn enn kvinner som er aktive 5 timer eller mer i uken. Fordelingen fremgår av figur 4.6. Utdanning Vi finner kun mindre forskjeller i fysisk aktivitet etter utdanning, men aktivitetsnivået er noe høyere blant dem med videregående skole som høyeste fullførte utdanning, og lavest blant dem med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. 36