Forslag til rullert Idrettsplan for Bergen kommune

Transkript

1 Forslag til rullert Idrettsplan for Bergen kommune Dato 11.mai

2 Helge Stormoen Byråd for kultur, næring, idrett og kirke Byrådet i Bergen setter stor pris på all den frivillige innsatsen tusenvis av idrettsledere, trenere og andre gjør for å utvikle idrettsbyen Bergen til en attraktiv og spenstig idrettsby. Det store engasjementet og enorme innsatsen som legges ned gjør byen vår attraktiv og levende å bo i. Idretten gir mange positive ringvirkninger og synergieffekter for byens og regionens virksomheter. Betydningen dette gir for bergensregionens utvikling er stor. Byrådet ser det som sin viktigste oppgave å tilrettelegge for best mulig rammevilkår gjennom tilgang til idrettsanlegg, sikre arealer for fremtiden og økonomiske støtteordninger som betyr noe. I rulleringen av idrettsplanen settes det derfor ekstra fokus på hvordan man kan utvikle realistiske modeller for utbygging, finansiering, drift og bruk av anlegg for fremtiden. Samtidig vil vi se behovet for rehabilitering og oppgradering av eksisterende idrettsanlegg i sammenheng med nye behov. Alt i alt er det vesentlig å få mest mulig aktivitetsarealer ut av hver investert krone. Det er i denne sammenhengen naturlig å takke Trond Mohn for sine fantastiske bidrag til utvikling av idrettsbevegelsen, utvikling og oppgradering av idrettsanlegg. Innsatsen til privat giver har gitt og gir idrettslivet og befolkningen i Bergen et rikere idrettstilbud og et større mangfold i idrettsanlegg. Hans innsats betyr også at anlegg som har vært på «vent» blir realisert. Tusen takk, Trond! Bergen har vært nyskapende og tenkt nytt når det gjelder å møte nye aktivitetstrender og behov. Gledelig å se suksessen som er skapt på Fysak Allaktivitetshus og hvordan man gjennom FIKS Bergen i samarbeid med idretts- og friluftsorganisasjoner, har skapt nye spennende og kreative aktivitetstilbud, også for dem som ikke finner seg helt til rette i innen organisasjonenes rammer. Byens idrettsliv utvikler både talenter og toppidrettsutøvere som årlig presterer på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er gøy å oppleve dette i praksis og gøy å se den inspirasjon dette gir til idrettslivet og unge utøvere som vil utfordre sitt potensiale. Dette brenner idrettsbyråden for og ønsker å bidra til at man i Bergen og bergensregionen får til å utvikle prestasjonsmiljøer som kan bli lagt merke til nasjonalt og internasjonalt. Rullert idrettsplan bygger videre på hovedstrategiene i Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran», en ambisiøs plan som skal realiseres i utfordrende tider. Men gjennom hardt arbeid av mange engasjerte mennesker, vil dette kunne la seg gjennomføre. Det vil kreve et utstrakt og godt samspill mellom frivillige krefter, private og offentlige aktører. Virkningene av rullert idrettsplan kan positivt påvirke mange menneskers liv i Bergen og omegn. Lykke til på veien! 2

3 1.0 Idrettsbyen Bergen «Et steg foran» Idrettsdirektørens forord Oppbygging av rullert IP Bakgrunn for rullering av IP Prosess og organisering Definisjoner og begrep Plandokumenter og idrettspolitikk Statlig idrettspolitikk: Den norske idrettsmodellen Regjeringsplattformen Fylkeskommunal idrettspolitikk: Regional kulturplan Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite Hordaland Idrettskrets Idrettspolitikk Idrettsrådet i Bergen Idrettspolitikk Kommunale planer og andre relevante dokument Oppsummert status for idrettsbyen Bergen Anlegg Spillemidler Verdien av gratis bruk Tilskuddsordninger Aktivitetstall FIKS Bergen og FYSAK Toppidrett og talentutvikling Arrangementsbyen Bergen Hovedtall Organisert idrett og friluftsliv Status og oppnådde resultater Medlems- og aktivitetsutvikling

4 3.2.1 Utfordringer og prioriteringer i perioden Toppidrett og talentutvikling Utfordringer og prioriteringer i perioden FIKS BERGEN Status og oppnådde resultater Utfordringer og prioriteringer i perioden Idrett, næring og miljø Status og oppnådde resultater arrangementsbyen Bergen Status og oppnådde resultater i perioden innen miljø og klimaforhold Utfordringer og prioriteringer i perioden Anlegg og anleggsutvikling Status og oppnådde resultater kontroll mot vedlegg Status rehabilitering/videreutvikling av eksisterende idrettsanlegg Handlingsplan 1-idrett Handlingsplan 2 - idrett Handlingsplan 3 - idrett Tentativ avsetning til HP -idrett 1-3 i økonomiplan : Konsekvenser for realisering av vedtatt IP i siste del av planperioden Anleggsstrategi Hovedstrategi Delstrategier Finansierings og utbyggingsmodeller Bydelsvis oversikt over realiserte og påbegynte anlegg i planperiodens første del Arna bydel Bergenhus bydel Fana bydel Fyllingsdalen bydel

5 6.4.5 Laksevåg bydel Ytrebygda bydel Årstad bydel Åsane bydel Idrettsanlegg, prioriteringer i perioden Svømme og badeanlegg - Status inkludert resultater Idrettshaller/Flerbrukshaller/Idrettsbygg Fysak/aktivitetsbygg Spesialhaller/anlegg innendørs Garderobeanlegg/klubblokaliteter/-hus Fotballanlegg Fotballbaner til barne-, ungdoms- og breddeaktivitet Ski-, tur-, trenings-, og lysløyper Friidrettsanlegg Isanlegg Innendørs byarena for idrett Sykkelanlegg Idrettsparker Motorsport Skytteranlegg Vannsportanlegg Hestesportanlegg Luftsportanlegg Golfanlegg Nærmiljøanlegg nærmiljøpark Andre anleggsbehov Anlegg for nye idretter i Bergen

6 6.6 Drift og vedlikehold av kommunale idrettsanlegg Status drift idrettsanlegg inkludert resultater Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Kommuneplanens arealdel KPA Forslag til rullerte resultatmål og tiltak

7 1.0 IDRETTSBYEN BERGEN «ET STEG FORAN» 1.1 Idrettsdirektørens forord Det var et godt øyeblikk og en stor glede for idrettsdirektøren og idrettsseksjonen, da vi i 2009 presenterte Bergen kommunes idrettsplan En ambisiøs plan skulle vise veien videre frem mot Nå er vi allerede halvveis i planperioden og i tråd intensjonene i planen skulle den rulleres etter 4 år. Det legges nå frem rullert plan som bygger på hovedstrategiene og i stor grad viderefører mål og tiltak i vedtatt idrettsplan, men innsatsen spisses basert på resultater og erfaringer så lang i planperioden. Arbeidet med å avklare de økonomiske rammene for rullert plan, endringer i organisasjonen, utarbeidelse av handlingsplan 1 3 idrett basert på tilstandsrapporter for kommunale idrettsbygg, ferdigstillelse av ADO arena, stor anleggsproduksjon og søkeprosessen for Sykkel VM 2017 har alle vært grunner til at rulleringen har måtte vente litt på seg. Men nå er den her. Etter fem års virkeperiode har Idrettsplanen hatt betydning på mange viktige felt. Gjennom rulleringen kan man videreføre og styrke tiltak som gir idretten i Bergen gode rammebetingelser, samtidig som man kan sette økt fokus på områder som krever ytterligere tiltak. Denne rulleringen tar sikte på nettopp dette. Samlet vil man få en justert plan som styrker idretten i Bergen. Idrettsbyen Bergen lever fortsatt godt og er i positiv utvikling. Mange nye idrettshaller er kommet på plass, kunstgressrevolusjonen er gjennomført og ikke minst har byen og regionen fått et av Europas flotteste svømme- og stupeanlegg på plass. Anlegget har gitt byen et nytt ansikt og en ny stor verdi for idretten, publikum, skoler og besøkende til Bergen. Det har vært en jevn utvikling av aktivitetene i idrettslagene og innen toppidrett og talentutvikling kan det trekkes frem mange topprestasjoner og talentmassen er økende. Det å ha forbilder inspirerer og motiverer både til deltakelse og til utvikling av sitt idrettspotensiale. Det er ingen selvfølge at frivilligheten skal forbli urørt av endringer i samfunnet. Det oppfordres derfor til alle om å verne om og utvikle den genuine verdien den nordiske frivillighetsmodellen representerer. Hva ville Bergen og Norge vært uten den innsatsen som ytes i våre lokale idrettslag. Byen ville fremstått svært annerledes uten disse tusener av mennesker som gir kraft og energi til byens idrettsliv. Å utvikle idrettsanlegg er en svært krevende oppgave for private, idretten og offentlige myndigheter. Det tar tid å komme fra ide til gjennomføring. Derfor er det ekstra viktig å treffe med valgene. Utfordringene fremover vil være å utvikle realiserbare prosjekter der ulike finansierings- drifts- og bruksløsninger vurderes. Likeledes anbefales det å se behovet for nye anlegg opp mot behovet for å rehabilitere, oppgradere og videreutvikle eksisterende idrettsanlegg. Det kan gi nye spennende og interessante løsninger i årene som kommer. Men fjellet og sjøen er fortsatt byens største «idrettsanlegg». Slik vil det også være i fremtiden. Denne dimensjonen vil sammen med spennende aktiviteter i regi av byens idrettsog friluftsorganisasjoner, gi byens befolkning gode og varierte muligheter for å utfolde seg fysisk på. 7

8 Takk til alle aktive bidragsytere i idrettsorganisasjonene, Idrettsrådet i Bergen, idrettslag og ikke minst alle sentrale medarbeidere i Idrettsseksjonen og Idrettsservice for stort engasjement og godt utført arbeid! 1.2 Oppbygging av rullert IP Den rullerte idrettsplanen består av flere hovedkapitler. I kapittel 1 redegjøres det for hvorfor idrettsplanen rulleres, deretter gis det en oversikt over prosessen og organiseringen, arbeidsmetodene og involveringen av idretten. Viktige definisjoner og begrep forklares, og det presenteres en oversikt over de viktigste lokale og nasjonale planer som har betydning for idretten i Bergen. Kapittel 2 gir en samlet oversikt over status for planperiodens første del Her presenteres de viktigste resultatene for perioden, og det vises til hvilke mål som er nådd så langt i tråd med ambisjonene i idrettsplanen. Videre presenteres det en samlet oversikt over idrettsøkonomien, herunder en synliggjøring av den direkte og indirekte støtten til idretten. For en fullstendig oversikt over oppnådde årlige resultater henvises det til Bergen kommunes idrettsårbøker 2009, 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014 (under ferdigstillelse). Med dette bakteppet presenteres hoveddelen av rulleringen. I kapittel 3 behandles organisert idrett, i kapittel 4 FIKS Bergen, i kapittel 5 arrangement, næring og miljø, og i kapittel 6 anlegg og anleggsutvikling. Først gis det en fyldigere oversikt over status på hvert område, deretter ser man på utfordringer og muligheter i den siste delen av planperioden, før strategier og tiltak for perioden legges frem. Kapittel 6 som omhandler anlegg og anleggsutvikling har en litt bredere struktur enn de andre hovedkapitlene. Dette er formålstjenlig for å få frem de ulike dimensjonene ved anlegg og anleggsutvikling. 1.3 Bakgrunn for rullering av IP Bergen kommunes Idrettsplan , «Idrettsbyen Bergen et steg foran», ble behandlet og vedtatt av Bergen bystyre 22.juni 2009, i sak , og det ble fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommunes Idrettsplan , «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby og sikre idretten gode rammevilkår. 2. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging på feltet idrett og fysisk aktivitet. 3. Planens økonomiske rammer søkes innpasset i de årlige budsjetter. 4. Bergen bystyre forutsetter at Idrettsplanen, «Idrettsbyen Bergen et steg foran», skal rulleres hvert fjerde år og første gang i Bystyret ber byrådet innarbeide i Idrettsplanen allerede vedtatte flerbrukshaller i tilknytning til skoler som vedtatt i «Modernisering av bergensskolen » 8

9 bystyresak 299/06. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse, mellom skole og idrettsbudsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk. 6. Endringer og tillegg i plandokumentet: Disse er redegjort for i «Idrettsbyen Bergen et steg foran», 2009 side Med bakgrunn i dette vedtaket ble arbeidet med rulleringen igangsatt i Arbeidet viste seg raskt å kunne bli forsinket av flere årsaker. For det første viste budsjettprosessene at investeringsrammene som lå til grunn i Idrettsplanen, ikke ville bli videreført etter ferdigstillelsen av hovedanlegget for svømming og stup ADO arena. Samtidig har det i perioden blitt gjort en omfattende kartlegging av tilstanden på flere av de største kommunale idrettsbyggene. Det foreligger nå tre handlingsplaner idrett bygget på nye tilstandsrapporter, og disse vil naturligvis spille en vesentlig rolle i forhold til rullert idrettsplan. Følgelig var det hensiktsmessig å avvente rulleringen til disse forelå. På toppen har det vært jobbet mye med store prosjekter som oppfølging av ADO arena, Sykkel-VM 2017 og Svøm Bergen. Etter fem års virkeperiode har Idrettsplanen hatt betydning på mange viktige felt. Gjennom rulleringen kan man videreføre og styrke tiltak som gir idretten i Bergen gode rammebetingelser, samtidig som man kan sette økt fokus på områder som krever ytterligere tiltak. Denne rulleringen tar sikte på nettopp dette. Samlet vil man få en justert plan som styrker idretten i Bergen. 1.4 Prosess og organisering Arbeidet med rulleringen av Idrettsplanen ble påbegynt i Gjennom Idrettsrådet i Bergen (IRB) ble idretten invitert til å komme med sine innspill. Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (BKNI) har hatt en dialog med IRB i rulleringen av idrettsplanen. Gjennom IRB ble idretten invitert til å komme med sine innspill. IRB har med bakgrunn i nevnte prosess hatt egne årsmøtevedtak i perioden på idrettens prioritering av nye idrettsanlegg. Dette er gitt som konkrete innspill fra IRB til BKNI i forhold til den rullering som nå finner sted. I og med at rulleringen har dratt ut i tid, har BKNI åpnet for at samtlige innspill som har kommet opp til og med 2015 er tatt med i arbeidet med rulleringen av Idrettsplanen. 1.5 Definisjoner og begrep I Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran», kapittel 1.4 side 10, er det gitt en god redegjørelse for de viktigste definisjoner og begrep som er nødvendig for å få en god faglig oversikt over idretts- og aktivitetsfeltet i Idrettsplanen. I denne rullerte idrettsplanen vil noen sentrale begrep bli forklart i innledningen til hvert kapittel. For ytterligere forklaringer henvises det til redegjørelsen i Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran». 9

10 1.6 Plandokumenter og idrettspolitikk Idretten påvirkes av en rekke planområder. Både offentlige myndigheter og idrettens egne organer har lagt frem viktige idrettspolitiske planer i perioden Her redegjøres det for de viktigste planene og deres innhold som vil kunne påvirke idretten i Bergen. 1.7 Statlig idrettspolitikk: Den norske idrettsmodellen Den nye statlige idrettsmeldingen Meld. St. 26 ( ) «Den norske idrettsmodellen»., ble tilrådet og godkjent i statsråd den 8.juni Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at staten gjennom virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Videre skal den frivillige medlemsbaserte idretten sikre gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet og toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer. De er tre sentrale målgrupper for den statlige idrettspolitikken er barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive. Meldingen legger grunnlaget for statlig idrettspolitikk. Den fokuserer på videreføring av de norske idrettsverdiene. Meldingen fokuserer på endring av spillemiddelnøkkelen der 64 % går til idrettsformål, 18 % til kulturformål og 18 % til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Dvs. at en større andel av spillemiddeloverskuddet skal gå til finansiering av idretten og idrettsanlegg. Spillemiddeltilskuddet til idrettsanlegg i kommunene er ikke på linje med behovet, og en omgjøring av nøkkelen vil dermed kunne bidra til å styrke idrettspolitikken totalt. Det trekkes også frem idrett og fysisk aktivitet som bidrag til å bedre folkehelsen og viktigheten av å etablere arenaer for ungdoms fysiske aktivitet. Det er fortsatt ekstra fokus på å gi bynære strøk eller befolkningstette områder en ekstra del av spillemidlene til anlegg(programsatsing). Nye satser for tildeling av støtte til idrettsanlegg er utarbeidet og vil bli håndhevet fra og med tildelinger i Når det gjaldt idrettsarrangementer ble det gitt signaler om at enkelte idrettsbegivenheter er så store at de ikke lar seg gjennomføre uten statlig medvirkning. Videre ble det påpekt i meldingen at dersom Norge og norsk idrett skal kunne påta seg denne type arrangementer, kreves det et utstrakt samarbeid mellom idretten, staten, regionale og kommunale myndigheter. Dersom statlig støtte til denne type idrettsbegivenheter skal være aktuelt er det en forutsetning at en samlet idrettsbevegelse ønsker arrangementet. Det kan i visse enkelttilfeller være aktuelt for staten å bidra til gjennomføringen av andre arrangementer der 10

11 statlig medvirkning kreves, eller der det av politiske grunner vurderes som særlig interessant å få lagt arrangementet til Norge. Støtte til slike arrangementer vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det understrekes at statlig tilskudd kun vil være aktuelt i helt spesielle tilfeller, og at dette ikke rokker ved hovedprinsippet om at staten ikke vil yte økonomisk tilskudd til gjennomføringen av internasjonale idrettsarrangementer i Norge. 1.8 Regjeringsplattformen 2013 Høsten 2013 fikk Norge ny regjering utgått av Høyre og FrP. Den nye regjeringen viderefører de store linjene for norsk idrett som stortinget vedtok med Meld. St. 26 ( ) «Den norske idrettsmodellen». Regjeringen vil øke idrettens andel av overskuddet fra Norsk Tipping for å styrke grunnfinansieringen som blant annet vil kunne sikre raskere utbygging av lokale anlegg. Samtidig vil regjeringen gjennomgå regelverket for tippemidler og momskompensasjon med tanke på forenkling av dette. Det pekes videre på at anleggsutvikling må sees i en større overordnet plan. Regjeringen vil også se på mulighetene for å gi idrettslag sjansen til å drifte offentlige idrettsanlegg. Store internasjonale mesterskap trekkes frem ved at de gir viktig inspirasjon og styrker bredden. Regjeringen vil bidra til at Norge kan være vertsnasjon for enkelte internasjonale idrettsmesterskap, også innen for idrett for funksjonshemmede. Et annet viktig område er å sikre idrettsutøveres mulighet for å kombinere idrett og utdanning, samt å styrke toppidrettskompetansen innen ulike idretter ved videregående skole og høyskoler. Bedre tilrettelegging for funksjonshemmede slik at de kan delta i idretten, samt trygge og stabile rammebetingelser for «Special Olympics», er andre viktige områder i regjeringsplattformen. Fjerning av forbudet mot proffboksing, og tillatelse til mesterskapsturneringer i poker (med klare beløpsgrenser) blir også trukket frem. 1.9 Fylkeskommunal idrettspolitikk: Regional kulturplan Fylkestinget vedtok i desember 2014 «Premiss: KULTUR», regional kulturplan for Hordaland Planen er den aller første regionale kulturplanen for Hordaland. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er flere av de viktigste satsingsområdene. Grunnlaget for god helse blir lagt tidlig i livet. Regelmessig aktivitet er avgjørende for funksjonsnivå og livskvalitet. Hovedfokus er på befolkningsrettede tiltak som når mange. For å lykkes med å øke hverdags og fritidsaktiviteter er det nødvendig med et samarbeid mellom kommuner, fylke, stat, helseforetak, høgskole, universitet, private og frivillige 11

12 aktører. Regionale og kommunale planer bør sikre areal, infrastruktur og anlegg som gjør det lettere å være i fysisk aktivitet. Lavterskelaktiviteter er avgjørende. Tilrettelegging for aktivitetsskapende byrom, parker og grøntområde, er et nytt fokusområde for at flere skal kunne delta i friluftslivet. Det trekkes frem at byfjellene i Bergen bør sikres som natur- og friluftsområde. Fylkeskommunen fordeler spillemidler til anlegg til idrett og fysisk aktivitet/friluftsliv. Hordaland er blant de fylkene som har lengst ventetid på tildeling til ordinære idrettsanlegg, med gjennomsnittlig 5 års ventetid. Hordaland har de seneste årene hatt en økning i tilskuddet på de statlige spillemidlene. Den største veksten i tall på søknader om spillemidler i Hordaland har de siste årene vært til kunstgressbaner. I planperioden vil det være et stort behov for rehabilitering av kunstgressbaner. Interkommunalt samarbeid om anleggsutvikling gir 30 % ekstra tilskudd fra spillemidlene. I Hordaland er det i 2014 ingen slike anlegg. I løpet av planperioden er det formålstjenlig at alle regionene i fylket har et slikt samarbeid. Det er ønskelig å videreutvikle Slåtthaug Idrettspark i Bergen, slik at det blir et enda mer attraktivt og tilrettelagt aktivitetsanlegg for hele bergensregionen. I planperioden skal om lag 40 % av spillemidlene hvert år gå til bygging og rehabilitering av ordinære anlegg i Bergen kommune Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite Det ble på idrettstinget i 2011 vedtatt nytt idrettspolitisk dokument der det fremkommer at visjonen idrettsglede for alle skal prege både organisasjonsarbeidet og aktivitetspolitikken. Det skal bidra til at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, slik det fremgår av NIFs formålsparagraf. Idrettsglede skal være den viktigste drivkraften for alle som deltar, enten man er utøvere, trenere, dommere, frivillige, foresatte eller supportere. Idretten er arena for lek, spenning, utfordringer og opplevelser. Gleden ved å mestre er viktig for alle. Alle som deltar er like viktige, uansett prestasjonsnivå. Norsk toppidrett skaper store prestasjoner og skal i sin natur være grensesprengende. Fair play skal kjennetegne våre beste. En hel nasjon opplever stolthet og glede når våre beste utøvere viser verden hva de kan prestere. Idrettsglede for alle er en krevende ambisjon. Den utfordrer både den enkelte og fellesskapet. Vi har lyktes når alle føler seg velkomne, og når samhold og ekte glede preger hverdagen i idrettslagene. Hovedutfordringene nr. 1 for norsk idrett er «En åpen og inkluderende idrett». NIF vil prioritere å: styrke ungdomsidretten 12

13 styrke toppidretten sikre eierskap til idrettsarrangement Hovedutfordring nr. 2 for norsk idrett «å sikre langsiktig finansiering og rammevilkår» ved å: Sikre idrettens langsiktige finansiering Sikre bedre rammer for finansiering av idrettsanlegg Sikre bedre vilkår for fortsatt frivillig innsats I april 2013 la Tvedt utvalget frem rapporten «Den norske toppidrettsmodellen norsk toppidrett fram mot 2022». Her presenteres en omfattende analyse av norsk toppidrett fra 1988 og frem til Utvalget foreslår en tydelig formalisering av styringsdialogen mellom Idrettsstyret, NIFs generalsekretær og Olympiatoppen. Rapporten anbefaler en omorganisering av Olympiatoppen til resultatenheter for henholdsvis vinteridrett, talent og trenerutvikling og sommeridrett. Disse skal rapportere til toppidrettssjefen. En styrking av de regionale kompetansesentrene lå også klart i utvalgets anbefalinger Hordaland Idrettskrets Idrettspolitikk Idrettskretsen bygger sin idrettspolitikk på det vedtatte idrettspolitiske dokument og bygger sine prioriteringer i tråd med det vedtatte dokumentet Idrettsrådet i Bergen Idrettspolitikk Idrettsrådet i Bergen er idrettslagenes fellesorgan med et styre som er valgt av idrettslagene i Bergen. Årsmøtet behandler årlige prioriteringer og innspill til blant annet kommunes arbeid på idrettsfeltet. I idrettsårbøkene for Bergen kommune omtales idrettsrådets hovedsaker for det enkelte år. Det er etablert faste samarbeidsrelasjoner mellom BKNI og Idrettsrådet i Bergen og de mottar årlig støtte for sitt arbeid med å være idrettslagenes koordinerende organ overfor Bergen kommune. Idrettsrådet er som et idrettens organ omfattet av det idrettspolitiske dokument Idrettsrådet har behandlet innspill til rullering av Idrettsplanen i sitt årsmøte 26. mars 2015, og oversendt BKNI et forslag til prioriteringsliste for idrettsanlegg Kommunale planer og andre relevante dokument Ved utarbeidelsen av Idrettsplan ble det vist til en rekke kommunale planer og en del andre planer/dokument som har relevans for helhetlig tankegang rundt tilrettelegging for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. 13

14 I virkeperioden hittil har det kommet en noen nye planer, som er, og vil bli hensyntatt på idrettsfeltet. Dette gjelder blant annet ny levekårsundersøkelse i 2011 tverrfaglig utarbeidet mellom alle byrådsavdelingene, ny frivillighetsmelding utarbeidet av BKNI i 2015 og ny skolebruksplan som er under rullering der sak om infrastruktur kommunale svømmebasseng (Svøm Bergen) fra Idrettsplanen inngår. Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen ( ), "Grøntmiljøplanen", ble vedtatt i Bergen Bystyre 19. mars Sykkelstrategi for Bergen er ivaretatt både gjennom sykkel-vm og tilrettelegging for sykkelaktivitet generelt. Det er også gitt innspill til kommuneplanens samfunnsdel. Denne ble sendt på høring i mars I ny arealdel av kommuneplan (KPA) skal det identifiseres konkrete arealer for idrettsformål med særlig fokus på arealavsetning i områder som planlegges utbygd i bydelene og det skal sikres arealer til formålet som en del av byens fortettingsstrategi. KPA vil også bygge på samfunnsdelen som er i prosess i Det kan være andre planer som kan være relevant, men de som er nevnt her er de mest sentrale planene som har innvirkning på BKNI sin tilrettelegging på idrettsfeltet. 14

15 2.0 OPPSUMMERT STATUS FOR IDRETTSBYEN BERGEN I planperiodens første del, femårsperioden , har det vært en rivende utvikling på mange områder i idrettsbyen Bergen. En rekke av de store ambisjonene i Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran» har blitt innfridd. 2.1 Anlegg Samlet har man realisert, påbegynt og/eller prosjektert byggingen av mer enn 200 idretts- og friluftsanlegg i perioden. Spennvidden over type anlegg er stor, noe som gir et godt bilde av den omfattende aktiviteten vi finner på idretts- og friluftsfeltet i Bergen kommune. Flere av anleggene er realisert i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og private aktører. Det gode samarbeidet som her foreligger, er helt avgjørende for den omfattende anleggsproduksjonen vi har sett i perioden. Det største løftet representerer det nye hovedanlegget for svømming og stup, ADO arena, som ble åpnet høsten Bergen har fått landets flotteste og mest moderne idretts- og folkehelseanlegg. Et annet stort løft har skjedd på fotballfeltet. Etablering av nye kunstgressbaner og omlegging av dekke fra grus til kunstgress utgjør nesten en fjerdedel av alle anleggene. Fotballen er statistisk den største idretten, og den som når flest barn og unge. Men det er ikke bare på fotballfeltet vi ser en stor anleggsutvikling. Flere nye innendørsflater har blitt realisert i perioden, og det er bygget spesialhaller for friidrett og tennis. I tråd med satsingene i vedtatt IP er det gjort svært mye på nærmiljøanlegg. Vi vet at nærmiljøanlegg ofte er der hvor barn og unge foretar den egenorganiserte aktiviteten sin, følgelig er det viktig at disse er lett tilgjengelige i nærheten til boligområder, skoler og idrettsparker. Til tross for at mye er gjort på anleggsfeltet, vil man med de foreslåtte investeringsrammene i økonomiplanen , ikke kunne nå de store ambisjonene i vedtatt IP. Dette vil medføre at flere viktige anlegg vil bli skjøvet i tid. Skal ambisjonene opprettholdes må investeringsrammene økes i resten av planperioden. I 2014 ble tilstandsrapportene for kommunale idrettsanlegg lagt frem (HP 1-2-3). Disse peker på store kortsiktige og langsiktige utfordringer rundt rehabilitering og oppgradering av en rekke kommunale idrettsanlegg. I gjeldende økonomiplan er det satt av ca. kr. 220 mill. til oppfølging av HP Dette vil sette sitt klare preg på den rullerte idrettsplanen. 2.2 Spillemidler Hordaland er det fylket i landet som har den relativt største andelen av spillemiddelsøknader knyttet mot bygging av nye anlegg. En stor del av disse anleggene finner vi i Bergen kommune. I perioden er det kommet inn 532 søknader på spillemidler for anlegg, hvor Bergen er blitt tildelt kr. 166 mill. Dette underbygger det gode arbeidet som blir gjort i Bergen rundt utvikling og utbygging av nye idrettsanlegg. 15

16 2.3 Verdien av gratis bruk Foruten en massiv anleggsutbygging bidrar Bergen kommune med gratis bruk av idrettsanleggene til trening og konkurranse-/stevneaktivitet innenfor oppsatt rammetid. I vedtatt IP er verdien av denne bruken estimert til kr. 73 mill. årlig i Den tilsvarende beregningen i 1998 lå på kr. 35 mill. Med bakgrunn i den omfattende anleggsproduksjonen som har vært i perioden er det liten tvil om at den estimerte verdien av gratis bruk av kommunale idrettsanlegg har økt betraktelig. Basert på samme metodikk er det realistisk å anslå denne verdien til omkring kr. 120 mill. årlig ved utgangen av Tilskuddsordninger Tilskuddsordningene for organisert idrett er samordnet, forenklet og spisset i tråd med vedtatt IP. Alle søkbare tilskuddsordninger har blitt gjort elektroniske i perioden, samtidig har det blitt etablert en rekke nye tilskudd til idretten. Basistilskuddet ble innført i 2010, og har bidratt til å gi 10 av byens største idrettslag større forutsigbarhet og bedre rammevilkår. Omleggingen, forenklingen og utviklingen av tilskuddene har bidratt til å understøtte arbeidet med å nå de idrettspolitiske mål og strategier i vedtatt IP. Samlet over perioden har Bergen kommune gitt kr. 157 mill. i støtte gjennom tilskuddsordningene. 2.5 Aktivitetstall Idretten i Bergen står veldig sterkt, noe som underbygges av aktivitetstallene. I 2014 var det registrert 387 idrettslag, en vekst på 10 idrettslag siden Medlemstallene viser også en klar vekst opp fra i 2009 til i Flere nye idrettslag har kommet til i forbindelse med områdeutbygginger, og det er positivt at man har klart å lokalisere nye idrettsanlegg til disse områdene. 2.6 FIKS Bergen og FYSAK FIKS Bergen er samlebegrepet på tiltakene Bergen kommune gjennomfører for alle dem som ikke finner seg til rette innenfor den tradisjonelle organiserte idretten, og på de kommersielle treningssentrene. I tråd med vedtatt IP har det blitt gjennomført mange og varierte tiltak på dette feltet, noe som har gitt gode og viktige resultater. Spesielt bør FYSAK allaktivitetshus på Slettebakken trekkes frem. Huset har lagt forutsetningene for et blomstrende aktivitetsnivå, og danner nå mal for tilsvarende prosjekter andre steder i landet. 2.7 Toppidrett og talentutvikling Bergen har i perioden tatt flere viktige steg innenfor tilrettelegging for toppidrett og talentutvikling gjennom anlegg, tilskuddsordninger og samarbeid med OLT Vest-Norge. Resultatene viser en klar tendens til en økende talentmasse, samtidig som at utøvere som presterer på det aller høyeste nivået har levert internasjonale topprestasjoner med medaljer i OL og VM sammenheng. 16

17 Den årlige stipend- og prisutdelingen i regi av Bergen kommune ble innført i 2009, og er i dag Bergen sitt svar på Idrettsgallaen. 2.8 Arrangementsbyen Bergen Hovedsatsingene på arrangementsbyen Bergen har virkelig båret frukter. Bergen har vært vertskap for både verdensmesterskap og europamesterskap i perioden. Byen har også vært vertskap for internasjonale stevner og landskamper innen en rekke idretter. Flere av disse har hatt varig karakter, og nye er under utvikling. Samtidig er Bergen arrangementsselskap etablert som et heleid kommunalt AS, noe som ventelig vil styrke dette feltet ytterligere. Profesjonaliteten, vennligheten og kvaliteten trekkes særlig frem når de internasjonale særforbundene skal vurdere Bergen som vertskapsby. Det gode samarbeidet mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, idretten og næringslivet må også fremheves i denne sammenheng. 2.9 Hovedtall Over 200 idretts og friluftsanlegg er realisert, prosjektert og- eller i planlegging 532 anlegg har søkt om spillemidler, og kr.166 miller utbetalt. Mer enn kr. 157 mill. er utbetalt i tilskudd Årlig estimert verdi av gratis treningstid kr mill. Bergen har arrangert vellykkede VM og EM i perioden, og er tildelt nye mesterskap Vekst i aktivitetstall fra i perioden idrettslag og medlemmer i 2014 FIKS Bergen og spesielt FYSAK allaktivitetshus har vært en suksess Klar økning i talentmassen, og flere utøvere har tatt medaljer i OL og VM 17

18 3.0 ORGANISERT IDRETT OG FRILUFTSLIV Organisert idrett og friluftsliv er all medlems basert idretts- og friluftsaktivitet i regi av idretts- og friluftsorganisasjoner. 3.1 Status og oppnådde resultater Det har i perioden vært fokus på å tilrettelegge for gode rammebetingelser til den organiserte idretten gjennom tilskuddsordninger, gratis bruk av anlegg, rehabilitering og bygging av nye idrettsanlegg. Tilskuddsordningene for organisert idrett er samordnet, forenklet og spisset i tråd med vedtatt IP. Fra 2011 ble en del av tilskuddsordningene tilpasset og spisset og fordelt mellom direkte tilskudd og kommunal drift. BKNI Idrettsseksjonen har stått i spissen for å gjøre tilskuddsordninger for idretten elektroniske, og i 2014 ble alle tilskuddsordninger innen idrett elektronisk søkbare. I perioden er det innført følgende nye tilskudd til idretten: Rent og godt idrettsmiljø Ung leder og trener Støtte til private anlegg Basistilskudd 10 idrettslag Nye idrettstiltak og egenorganisert fysisk aktivitet Arrangementsstøtte som søkbar ordning i løpet 2016 Basistilskudd til 10 av de største idrettslagene ble innført i 2010 for å skape forutsigbare rammer og for å synliggjøre idrettslagenes viktige innsats for befolkningen i bydelene. Dette tilskuddet ble etablert gjennom omdisponering innenfor driftsrammen. Tilskuddene understøtter særlig de vedtatte mål og strategier i kommunens idrettspolitikk. Ordningen ble evaluert i 2014, og er besluttet omgjort til en til en elektronisk søkbar ordning i løpet av 2015, for en ny periode på 3 år fra Hoveddelen av basistilskuddet er finansiert ved omdisponering av barne- og ungdomsmidlene. Barne- og ungdomsmidlene er i perioden særlig prioritert mot ungdom. Barne- og ungdomsmidler Antall søkere Antall innvilgede søknader Antall mottakere over kr , Totalt utbetalt tilskudd Den nye ordningen «Støtte til private anlegg» ble etablert i tråd med resultatmålene i vedtatt IP der det ble signalisert sammenslåing av tre tidligere ordninger. I tillegg er idrettslag som tidligere lå med eget tilskudd på liste i budsjettet, overført til og må søke innenfor ny ordning 18

19 på lik linje med øvrige idrettslag. Dette har skapt utfordringer da den samlede økonomiske rammen til formålet i perioden har vært vesentlig lavere enn ved utgangspunktet ved at midler ble omdisponert til andre formål enn idrett. Gapet mellom totalt godkjent søknadssum og totalt utbetalt tilskudd er fremdeles stort. Det vil si at idretten må selv finansiere driften av private anlegg i stor grad. Støtte til private anlegg Antall søkere Antall innvilgede søknader Totalt godkjent søknadssum Totalt utbetalt tilskudd Tilskuddsordningen nye idrettstiltak og egenorganisert fysisk aktivitet, er opprettet som tilskudd til nyskapende tiltak i regi av idretts- og friluftsorganisasjoner. Tilskuddsordningen skal stimulere til at idrettslag, idretts- og friluftsorganisasjoner kan sette i gang nyskapende tiltak og prosjekter, og forbedre kvalitet i eksisterende virksomhet. Nye idrettstiltak og egenorganisert fysisk aktivitet Antall søkere Antall innvilgede søknader 8 12 Totalt godkjent søknadssum Totalt utbetalt tilskudd* * I budsjettet for ordningen har det vært kr 2 mill. hvert av årene. Kr. 1 mill. av dette er gitt som tilskudd til to store aktører; Idrett Bergen Sør og Bergen Turlag. I perioden er talentmillionen videreført og det er gitt særskilt basisstøtte til Idrettsrådet i Bergen og Olympiatoppen Vest for deres faglige arbeid knyttet til organisert idrett i Bergen. Utover dette er det gitt prosjektstøtte til «Fysisk aktivitet i skolen» fra og med 2009, «Bergen Rugby prosjekt» igangsatt i 2010 og prosjektet «Stor og sprek» er videreført og utviklet. De økonomiske rammene for aktivitetsutvikling er også blitt styrket med kr 6,5 mill. fra 2012, hvorav kr.4,5 mill. er disponert til å styrke FIKS Bergen sine samarbeidsprosjekter med idrettslag og friluftsorganisasjoner. De resterende kr. 2 mill. har gått til å etablere ny søkbar ordning for idrettslag og friluftsorganisasjoner som har gode prosjekter innrettet mot samme formål; økt fysisk aktivitet. Denne ordningen er i regi av BKNI ved Idrettsseksjonen. Gratis bruk av kommunale idrettsanlegg er videreført i perioden for alle brukergrupper innenfor organisert idrett. I 2009 ble dette forsiktig estimert til å ha en verdi på kr.73 mill. Med tilgang av flere anlegg samt hovedanlegget i svømming og stup, vil dagens verdi estimeres til omkring kr. 120 mill. årlig. 19

20 BKNI ved Idrettsseksjonen har inngått avtale med Hordaland fylkeskommune om idrettens bruk og tilsyn av enkelte fylkeskommunale skoler. Idretten får benytte disse anleggene gratis ved at BKNI kompenserer HFK økonomisk. Byrådet vedtok i 2011 som oppfølging av vedtatt IP av 2009, tre saker som angår idrettens og andres bruk av kommunale idrettsanlegg. De tre sakene «Administrasjons og utleiereglement», «Utleiepriser i kommunale anlegg» og «retningslinjer for tildeling av treningstid i kommunale idrettsanlegg» erstatter tidligere regelverk på området. I tillegg er det innført nytt bookingsystem for kommunale idrettsanlegg. AktivBy er tatt i bruk for innendørs kommunale idrettsanlegg, men har fortsatt et stort potensiale for utbredelse og videreutvikling. Systemet er også tatt i bruk for å administrere bygg og plasser i Bergen, eksempelvis sentrale byrom og kulturlokaler. Det er i perioden også innarbeidet en forutsetning om at Norges Idrettsforbunds «Barnerettigheter og nye bestemmelser om barneidrett» skal være ivaretatt av søkere til tilskudd og bruk av kommunale idrettsanlegg. Alle søknader om spillemidler til idrettsanlegg har vært saksbehandlet hos BKNI ved Idrettsseksjonen. I perioden har det vært en generell økning på tildeling av spillemidler til ordinære idrettsanlegg, mens det til nærmiljøanlegg har vært større variasjon. Totalkostnadene for anleggene som det søkes støtte til har i perioden gått opp og det er fortsatt ca. 4-5 års ventetid for allerede godkjente spillemiddelsøknader. 3.2 Medlems- og aktivitetsutvikling Medlemstall er antall registrert betalende medlemmer i et idrettslag. Aktivitetstall gjenspeiler aktiviteten i idrettslagets grupper. Et medlem kan være aktiv i flere grupper innad i idrettslaget, og vil dermed telle en, to eller flere ganger avhengig av aktivitet. Idrettsårbøkene fra og med 2009 dokumenterer medlemstalls- og aktivitetstalls utviklingen for den organiserte idretten i Bergen. Der dokumenteres også utvikling fra år til år for barn, ungdom og voksne der også kjønnsperspektivet er tatt med. Antall idrettslag har økt i perioden fra Det er 10 flere idrettslag i 2014 sammenlignet med Antall Idrettslag Medlemstall: Kvinner

21 Menn Totalt Aktivitetstall: Kvinner Menn Totalt Antall medlemmer har økt i perioden , fra medlemmer i 2009 til medlemmer i Dette er det høyeste medlemstallet noensinne registrert i Bergen. Aktivitetstallene har også økt noe i samme periode. Fotball er fortsatt den største idretten i Bergen og utgjør nesten 30 % av det totale aktivitetstallet. De ti største idrettene utgjør 75,5 % av alle aktive og det er også disse idrettene som samlet økter mest. Jenter har hatt økning i aktivitetstallene i alle aldersgrupper, mens gutter har hatt en nedgang i aktive, i alle aldersgrupper bortsett fra gutter 26+, som har hatt en økning. Det vil være nyttig å se aktivitetsutviklingen over tid slik at også anleggsbehov blir knyttet opp mot aktivitetsutvikling. Idrettsårbøkene er således et godt redskap for å fremskaffe seg kunnskap om utviklingen Utfordringer og prioriteringer i perioden Resultatmål i vedtatt IP videreføres i all hovedsak. Det settes ekstra fokus på å styrke arbeidet for å sikre økt deltakelse blant ungdom år i idretten, både som aktive, trenere og ledere. Det vil være et mål at barn og unge skal ha mulighet til å ta del i et godt og variert idrettstilbud. Aktivitetstilbud for barn forutsettes å være i tråd med idrettens egne verdier og rettigheter. For å nå flest mulig barn og unge vil det i perioden bli prioritert samarbeidstiltak idrett og skole der både grunnskolen og videregående skole inngår. Eksempelvis utvikling av idrettstilbud i SFO tid for å nå barn med et bredt og godt tilbud om fysisk aktivitet og idrettsopplæring. 21

22 Det tas sikte på å innrette tilskudd og driftsmidler innen idrettsfeltet for å få enda bedre resultater på prioriterte områder innen idrett og friluftsliv. Det vil også bli fokusert på bedre tids- og arealutnyttelse av kommunale idrettsanlegg både på dagtid, ettermiddag, kveld og helger for å nå flere barn og unge. 3.3 Toppidrett og talentutvikling Toppidrett defineres av NIF som trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egenart og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjoner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse utøverne en hovedbeskjeftigelse. I Bergen kommune sin idrettsplan inkluderer toppidrett utøvere eller lag som hevder seg i nasjonal- og internasjonale konkurranser. Bergen kommune har hatt et bredt faglig samarbeid med idretten om talentutvikling og toppidrett. Siden 2009 har man hatt ressursgruppe for toppidrett og talentutvikling med medlemmer fra Bergen kommune, OLTV og idretten i Bergen. Bergen kommune har gitt støtte til faglige tiltak og kompetansebygging i regi av OLTV, eksempelvis fagdager, frokostmøter, talentsamlinger, basistrening, utdanningstiltak, etc. som gir god kompetanseflyt og spredning av beste praksis på toppidrett- og talentutviklingsområdet. På dette feltet er det søkt å spisse innsatsen rettet mot prioriterte idretter og miljøer, eks. svømming og stup, ballidretter, kampidretter, friidrett, skøyter og sykkel. I tillegg har det vært fokus på miljøer som har vokst frem på siden av de prioriterte, eksempelvis roing, jetski, padling. Innen anleggsutvikling har man hatt et spesielt toppidrettsfokus på følgende anlegg: ADO arena, Arna idrettspark, Stemmemyren idrettspark, Varden Amfi, Fana stadion, Nymarksbanen, Nesttun idrettsplass og Leikvang friidrettshall. Det er også lagt til rette for utvidet bruk av kommunale idrettsanlegg og for utvidet bruk av skolenes idrettsfasiliteter (bad) til toppidrett. I perioden er det gitt økonomisk støtte til toppidrett og talentutvikling gjennom talentutviklingsmidler, basisstøtte OLTV og idrettsstipend og priser. Det er blitt utviklet et større arrangement knyttet til Idrettsstipend og prisutdeling, og det er i perioden delt ut 56 toppidrettsstipend (40 til menn/ 16 til kvinner), 79 utviklingsstipend (37 til gutter og 42 til jenter), 8 trener/ leder/ dommer stipend (7 til menn/ 1 til kvinner), 8 lagstipend, 5 ung trener/ leder under 25 år stipend (3 menn/ 2 kvinner) og det er innført pris til årets utøver (i 2009) og årets idrettslag (i 2010). 22

23 Til sammen er det delt ut 23 priser i kategoriene fysak-pris, Årets Idrettslag, Årets utøver, Årets Ildsjel Utfordringer og prioriteringer i perioden Det er en utfordring å utvikle bærekraftige strukturer som skal kunne gi varig toppidrettsutvikling. Toppidrett og talentutvikling krever stor grad av fleksibilitet på mange områder, eksempelvis tilgang til anlegg, gode støtteordninger og i det å kunne kombinere trening og konkurranse med utdanning og arbeid. I praksis sentreres de aller beste utøverne seg nasjonalt i og med at idrettens hovedtilbud skjer i samarbeid mellom Olympiatoppen og særforbund i Osloområdet, men det slås fast i den norske toppidrettsmodellen at det å flytte unge utøvere fra hjemmemiljøene i for tidlig alder øker sannsynligheten for frafall. Bergen kommune vil derfor ha et særlig fokus på å utvikle faglig og administrativt sterke regionale miljøer, gode støtteordninger, fleksibilitet i bruk av anlegg for å sikre lag og utøvere muligheter til å satse i bergensregionen. Det nye hovedanlegget i svømming og stup er et eksempel på dette. For å videreutvikle toppidretten og talentutvikling i Bergen vil det fortsatt være fokus på å spisse ressurser inn mot prioriterte idretter og idrettsmiljøer som har potensiale til å nå høyt internasjonalt nivå. 23

24 4.0 FIKS BERGEN Fysisk aktivitet, Idrett, Kompetanse og Sunnhet 4.1 Status og oppnådde resultater FIKS Bergen ble etablert samtidig med idrettsplanen i FIKS Bergen har et bredt aktivitetsprogram som retter seg mot spesifikke mål- og aldersgrupper, og skal være et supplement til den organiserte idretten. Programmet har vært innrettet mot følgende målgrupper: FIKS barn 6-12 år, FIKS ung år FIKS unik (flerkulturelle, utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede og barn og unge med overvekt) FIKS livsstil voksne og eldre FIKS skolesekk I samarbeid med idretts- og friluftsorganisasjoner er det lagt til rette for å nå enda flere med ulike aktivitetstilbud. Under programmet er det gitt et mangfold av tilbud til skoleverket, psykisk utviklingshemmede, flerkulturelle, inaktive barn, ungdom, voksne og eldre som ikke finner seg til rette i organisert idrett og friluftsliv. De mest populære tilbudene under FIKS Bergen er bruk av Fysak Allaktivitetshus og Åpen Hall. Sistnevnte tiltak for barn og barnefamilier har eksistert siden Hele 75 % av tiltakene har skjedd i samarbeid med idretten, og rundt 50 idrettslag har vært involvert. Hovedtyngden av aktivitetsmidlene til FIKS Bergen aktivitetsmidler har vært gitt til ulike tilskudd/ samarbeidsprosjekter med den organiserte idretten. Bergen kommune står selv for 25 % av tiltakene i programmet. Grunnlaget for den kommunale regien har vært at det ikke har vært andre samarbeidsparter som har kunne påtatt disse oppgavene da de frivillige i hovedsak har engasjert seg ettermiddag/kveld og helger. Dagtilbud har spesielt vært en utfordring for de frivillige til å påta seg. Noen eksempler på slike ulike tiltak i perioden fra : Åpen Hall for barn og familier med rundt brukere i 15 haller i perioden. Åpen hall for ungdom tilbys i 3 bydeler Idretts- og friluftsleirer har økt og flere tematiske leirer med mer variert aktivitet som f. eks danseleir, gårdsleir etc. Villmarksleir er den mest populære. Åpne idrettsanlegg etter skoletid Svømmeopplæring i høstferien for alle barn 1-4 kl. i samarbeid med svømmeklubber 24

25 Fysak allaktivitetshus har fra doblet besøkstall. Siden starten i 2007 har huset fått en profil, og de utradisjonelle aktivitetene innen skating, bmx, tricking, parkour og cheerleading har utviklet sine miljøer og fått hjelp til å vokse frem. Treningssenter for fysisk funksjonshemmede i 2009, i samarbeid med Barnas fysioterapisenter, FIKS skoleprosjekt for rekruttering av unge fysisk funksjonshemmede utøvere Idrettstilbud i ordinære idrettslag for utviklingshemmede innen håndball og fotball, 5 nye lag er komt til. Samarbeidsprosjekt vedrørende inkludering av flerkulturelle i samarbeid med Hordaland idrettskrets og Håndballforbundet region vest og Hordaland fotballkrets. Støtte til feltarbeider på Nygård skole for inkludering av flerkulturelle i idretten, økt svømmeopplæring for flerkulturelle i samarbeid med svømmeklubbene i Bergen Opprettelse av prosjektstilling i 2011 i Ny-Krohnborg idrettslag i samarbeid med byrådsavdeling for områdesatsing og Idrettsrådet i Bergen. Stillingen ble opprettet for å koordinere ny aktivitet inn i den nye flerbrukshallen på Ny-Krohnborg i en 2 års periode. Idrettstimer i skolen opprettet i Prosjektet har i perioden endret litt profil og utvidet med en skole (Ortun 2009, Garnes 2009 og Olsvik i 2012), introduksjon av mindre kjente idretter i skolen, spesielt innen orientering, kampsport og innebandy, kurspakker for lærere med fokus på økt kompetanse og tilrettelegging innen ulike idretter som bl.a. klatring, kajakk m.m, Antidoping foredrag i skolen Opprettelse og nedleggelse av Sport2U, nytt tilbud for overvektige barn og unge på Barnas fysioterapisenter under navnet «Gøy med gym». I tillegg er tilbudet stor og sprek opprettholdt i Vikinghallen og det er iverksatt «trim for eldre» på 8 destinasjoner i samarbeid med ergo- og fysioterapitjenesten FIKS Bergen har i samarbeid med ulike idrettslag hatt regelmessige tilbud for ungdom med skibuss til nærliggende skidestinasjoner. Tilbudet har vært en stor suksess. I tillegg er det gjennomført årlige skidager for grunnskolen i Bergen. Et tiltak som har vært veldig populært. Under vignetten FIKS Skolesekk er det gjennomført mange skolerelaterte tiltak. Eksempelvis Idrettsservice ut utstyr til skoler, idrettslag og andre ikke-kommersielle foreninger gratis. Dette er med på å gi muligheter til de som ikke har utstyr selv, til å være med, i tillegg arrangerer mange skoler aktivitetsdager. Lærere og assistenter er tilbudt ulike kurs i forhold til ulike aktiviteter. Dette gir større kompetanse i undervisningen av ulike idretter. FIKS Sammen- skoleprosjekt for fysisk funksjonshemmede har også vært populært. FIKS Bergen har i samarbeid med Hordaland idrettskrets bidratt til at skoler og nøkkelpersoner i kommunen har fått tilbud om antidoping foredrag. Hovedresultatene har vært flere familietilbud, utvikling av Fysak konseptet (egne arenaer for mer variert aktivitet), utvikling av aktivitet på Fysakhuset, rekruttering av flere typer 25

26 ungdommer, gjort aktivitetsarenaer tilgjengelig også for de som ikke har så god økonomi/ ressurser, og rekruttert inaktive inn til egenorganisert aktivitet 4.2 Utfordringer og prioriteringer i perioden Nye målgrupper er krevende å nå, særlig ungdom. Det stilles krav til bedre kvalitet, variasjon, tilhørighet og tilgjengelighet i tilbudene, for og nå frem til målgruppen. Det er også stor konkurranse og krevende å «vinne» ungdom til sitt tilbud samtidig som «gateaktiviteter» øker gjennom Youtube generasjonen der også grenser strekkes. Det er også registrert mange ønsker om aktivitetstilbud i friluft og tilrettelagte aktivitetssteder i nærmiljøet. Eks. Fysak hus, treningsapparater som i Hordnesskogen, tilrettelagte turstier/sykkelstier m.m. Det er etterspørselen etter flere «behandlingstilbud» for overvektige barn og unge, resultat av tidlig innsats for flerkulturelle bærer frukter og det registreres at man har fått større aksept for flerkulturelle jenters deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. Resultatmål i vedtatt IP videreføres i all hovedsak. Det vil bli gitt aktivitetstilbud til alle målgruppene innen FIKS Bergen. Det vil være en særlig satsning på å videreutvikle aktiviteter som har gitt gode resultater så langt. Det vil være viktig å utvikle samarbeidstiltak mellom idrettslag og andre frivillige organisasjoner, mellom idretten og FIKS Bergen for å nå frem med aktivitetstilbud til inaktive barn og unge, og det vil bli satset videre på å gi tilbud om idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i fritid, SFO-tid og i grunnskole. Tilrettelegging på dette feltet vil bli sett i sammenheng med organisert idrett, friluftsliv og anleggsutvikling. 26

27 5.0 IDRETT, NÆRING OG MILJØ Dette kapitlet dekker arrangementsbyen Bergen og viktige tiltak på miljøfeltet. 5.1 Status og oppnådde resultater arrangementsbyen Bergen Idrettsbyen Bergen har et stort potensiale som vertskapsby for idretts, friluft og folkehelsearrangement. Opplevelsesbyen Bergen har mye å by på, og ikke minst har man et sterkt nærings og kulturliv i byen. Samtidig er byen og regionen svært kjent som en destinasjon, noe som gir de aller beste forutsetninger for videre utvikling av arrangementsbyen Bergen. Da idrettsplanen ble vedtatt i 2009 var det med et høyt ambisjonsnivå for arrangementsfeltet. Et av hovedmålene er å være Norges beste vertskapsby som tiltrekker seg viktige regionale, nasjonale og internasjonale idretts- og friluftsarrangement, innen I den første delen av planperioden har det skjedd svært mye på dette området. Bergen har vært vertskap for både verdensmesterskap (VM) og europamesterskap (EM), eksempelvis EM i friidrett lag 1.divisjon 2009, EM i friidrett lag Super League 2010, VM i Sportsdrill 2010 og EM i Rugby kvinner 7s 1.divisjon I tillegg arrangeres det jevnlig landskamper, internasjonale turneringer og stevner innen en rekke idretter. Eksempelvis rugby, håndball, ishockey og fotball, Møbelringen Cup (håndball), Champions League gruppespill og Champions League kvalifisering i håndball, E-Cup i volleyball og håndball, og E-Cup i fotball er de mest fremtredende arrangementene. Bergen Swim Festival har etablert seg som et internasjonalt svømmestevne på høyt nivå med årlig deltakelse fra topp internasjonalt nivå med OL og VM medaljevinnere på deltakerlisten. Arrangementet vil få et ytterligere løft når det nå skal arrangeres i ADO arena. Tilsvarende vil Bergen Open, Norges største internasjonale stupestevne, få et ytterligere løft. Det internasjonale dansestevnet Norway International ble arrangert i Bergen i 2013, og viser bredden i arrangementene. Listen av Norgesmesterskap omfatter; bordtennis, dans, fekting, fotball (jr.), futsal (for døve), kampsport (flere grener), kunstløp, mangekamp, rallycross, rugby 7s, skating, skøyter allround og sprint, sykkel landevei, team gym, vektløfting/styrkeløft og volleyball. Noen av de mest inntektsbringende arrangementene for byen er de store veteranmesterskapene som alternerer mellom de største byene i Norge. Disse mesterskapene har flere tusen tilreisende som fyller opp byens hoteller, og ringvirkningene er store. Bergen- Voss med deltakere er et av landets største tur-ritt på sykkel. Bergen City Marathon så dagens lys i 2013, og arrangementet har tatt løpingen tilbake til sentrumsgatene. Mer enn deltakere tok del i arrangementet i Den årlige 7- fjellsturen er på sin side en institusjon i Bergen, og har måttet sette et tak på deltakere. Stoltzekleiven Opp er det største og mest kjente motbakkeløpet i Norge, og har også måttet sette et tak på drøye deltakere. Andre kjente friluftsarrangement som Ulriken Opp, 27

28 Fløyen Opp, Fana Milen og Åsaneløpet har alle stort antall deltakere. Dette viser bare hvor sterkt de store publikumsarrangementene står, og det er unikt for Bergen som arrangements by. Det ligger et klart potensiale i å videreutvikle denne dimensjonen av arrangementsbyen Bergen med tilstøtende arrangement som kongresser og seminarer. Landsturneringen i 2010 må også trekkes frem i denne oversikten. Landsturneringen arrangeres i håndball og fotball for psykisk utviklingshemmede, og er et fantastisk arrangement som virkelig viser verdien av sann idrettsglede og fellesskap. Bergen 2010 løftet kvaliteten på Landsturneringen opp til det beste av det Norge har å by på når det gjelder idrettsarrangement. I perioden ble det gjennomført søknadsprosess for at Bergen skulle bli vertskapsby da Norge sammen med Sverige skulle søke om å få arrangere fotball-em i Fundamentet fra dette arbeidet lå til grunn da Bergen søkte om å bli vertskapsby for en norsk søknad om sykkel-vm i 2016 eller NCF engasjerte Det Norske Veritas (DNV)for å sikre en objektiv kvalitetssikring av prosessen. Bergen kom her best ut og ble utpekt til Norges kandidatby i konkurranse med 7 byer.før den internasjonale søknaden ble sendt ble Hordaland og bergensregionen en del av VM-konseptet, og et svært godt samarbeid mellom offentlige myndigheter, idretten og byens sentrale næringslivsorganisasjoner bar frukter da Norge og Bergen høsten 2014 ble tildelt Sykkel-VM i Mesterskapet blir det største idrettsarrangementet som noensinne har vært avholdt på Vestlandet. Fra og med 2015 overtar Bergen 2017 AS det formelle ansvaret som arrangørselskap for Sykkel VM Den store mengden av arrangement ligger på det lokale og regionale nivået. Her avvikles det hver eneste uke flere hundre arrangement året igjennom, og det er en fantastisk frivillig innsats som legges ned på alle plan. Det er på dette nivået vi finner det klart største publikumsoppbudet i Bergen, og det er på dette nivået de lokale idrettslagene skaper sin aktivitet og finansiering. Betydningen av disse arrangementene og tilretteleggingen for denne aktiviteten skal ikke undervurderes, og heller ikke tas for gitt. Det er derfor Bergen kommune legger godt til rette for arrangement gjennom bruk av kommunale idrettsanlegg Gjennom idrettsarrangement styrkes den lokale og regionale arrangørkompetansen. Dette er med på å løfte kvaliteten på den lokale idretten på alle plan. En av de viktigste ringvirkningene av å ha store idretts- og friluftsarrangement er at arrangørene gjennom dette får anledning til å styrke organisasjonen og kan videreutvikle arrangementene. De økonomiske ringvirkningene for vertskapsbyen er også store. I ringvirkningsanalysen «Kultur, Kroner, Kreativitet, Kunst- og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Bergen og Hordaland, Ideas to Evidence juni 2013» pekes det blant annet på betydningen av de store konsertene på Koengen. Det samme argumentet gjelder naturligvis på de store internasjonale idrettsarrangementene der de tilreisende vil legge igjen mye penger både på direkte og indirekte forbruk. 28

29 På den andre siden har vi den enorme mengden av små og mellomstore arrangement som finner sted innenfor byens idretts- og friluftsliv. Antallet arrangement er formidabelt, flere hundre i uken, og foruten å ha betydelig publikum, er det her vi finner en svært viktig del av grunnfinansieringen av breddeidretten. Bergen bystyre har i budsjett for 2015 vedtatt å innføre en kostnadsdeling i form av en stevne- /arrangementsavgift ved bruk av offentlige idrettsanlegg. 5.2 Status og oppnådde resultater i perioden innen miljø og klimaforhold De har vært en stor utbygging av kunstgressbaner og samtidig oppgradering fra grus til kunstgress på en rekke baner. Levetiden til siste generasjons kunstgress er på 7-12 år avhengig av bruk og vedlikehold. Med bakgrunn i dette har Bergen kommune etablert et kunstgressfond i Kunstgressfondet vil ha årlige bevilgninger i resten av planperioden som skal sikre en forsvarlig utskiftning og avhending av kunstgressflatene. Etter henstilling fra Bergen bystyre har byrådet vedtatt at nye kunstgressbaner som blir anlagt i Bergen skal ha den beste miljøprofilen i valg av dekke. Dette har vært positive tiltak, men også resultert i at kostnadene forbundet med å legge nytt kunstgressdekke har økt. I 2014 ble det vedtatt at man skal se på avgiftsbelagt parkering ved noen idrettsanlegg, nettopp for å redusere den utstrakte bruken av bil til og fra de offentlige idrettsanleggene. Dette vil også bidra til å øke andelen som benytter seg av kollektiv transport. Da det nye hovedanlegget for svømming og stup, ADO arena, åpnet høsten 2014 var det uten parkering (for andre enn særskilte brukergrupper), men med gode tilkomstveier for gående og syklende. 5.6 Utfordringer og prioriteringer i perioden Det er en klar ambisjon å styrke arbeidet med å tilrettelegge for at Bergen sikres flere nasjonale og internasjonale idrettsarrangement. Bergen har opparbeidet seg stor kredibilitet som arrangør av slike mesterskap, noe som ikke minst er fremvist i planperiodens første del. Kampen om de store og attraktive idrettsarrangementene har tatt seg opp. Spesielt i søknadsprosessene rundt fotball-em og sykkel-vm så vi dette. Her var stort sett «hele Norge» med i kampen. Skal Bergen lykkes i å bli valgt i en slik konkurranse er det helt avgjørende at Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, idretten og næringslivet trekker i samme retning. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité jobber med å etablere Sport Event Norway for å styrke Norge sin posisjon i den internasjonale kampen om de største idrettsarrangementene. Det blir således viktig at Bergen arrangementsselskap jobber strategisk langs disse linjene med å befeste og styrke Bergen sin posisjon som vertskapsby. 29

30 Resultatmål i vedtatt IP videreføres i siste del av planperioden Bergen arrangementsselskap skal jobbe strategisk med å sikre arrangementsbyen Bergen sin nasjonale posisjon, herunder videreføre og utvikle det gode samarbeidet mellom nasjonale og regionale offentlige myndigheter, idretts- og friluftsorganisasjoner, kulturlivet og det regionale næringslivet Bergen skal være vertskapsby for Sykkel VM Det er inngått avtale med Bergen 2017 AS, et selskap eid av Norges Cyckleforbund. I tillegg gir Bergen kommune en betydelig økonomisk støtte til arrangementet. I samarbeid med Bergen 2017 AS, andre offentlige myndigheter og private aktører, rulles det ut et bredt sykkel- og aktivitetsprogram. Programmet vil rette seg mot flere målgrupper. Et av målene med dette er å få flere til å benytte sykkel som transportmiddel til og fra fritidsaktiviteter og til og fra skole og idrettsanlegg. Med tildelingen av Sykkel-VM 2017 åpnes et spennende virkemiddel for å få fart på denne satsingen. Støtte til idrettsarrangement skal videreføres som tilskuddsordning, og nivået på denne skal vurderes økt i planperiodens siste del Kunstgressprogrammet som omfatter utskifting av kunstgress på kommunale fotballbaner vil årlig bli rullert og prioritert. 30

31 6.0 ANLEGG OG ANLEGGSUTVIKLING Her presenteres status, utfordringer, strategier og prioriteringer for anleggsutvikling i perioden både som helhet og innenfor den enkelte anleggskategori. 6.1 Status og oppnådde resultater kontroll mot vedlegg Anleggsutbygging er krevende både arealmessig og økonomisk. Ambisjonene i vedtatt IP har vært store og planens investeringsambisjoner blitt temporisert. Det er likevel i perioden gjennomført en stor anleggsproduksjon. Den omfatter både anlegg i vedtatt IP, anlegg i tilknytning til skolebruksplan, fylkeskommunale, statlige og private anlegg som er kommet idretten i Bergen til gode. Alle prosjektene har i ulik sammenheng vært saksbehandlet av BKNI ved Idrettsseksjonen. Anleggsproduksjonen i perioden har omfattet over 200 idrettsanlegg, 125 kommunale, 7 fylkeskommunale og 70 private. Av disse er 173 ferdigstilt, 8 påbegynt og 21 under planlegging/prosjektering. Anleggene fordeler seg på følgende hovedkategorier: 46 Fotballanlegg 16 Idretts og flerbrukshaller 8 Friidrettsanlegg 2 Spesialhaller 3 Fysak/aktivitetsbygg 20 Garderobebygg/klubblokaliteter 8 Ski/tur/trenings og lysløyper (inkludert noen anlegg under Grønn Etat) 6 Svømme og badeanlegg 73 Nærmiljøanlegg 20 andre anlegg (friluftsanlegg, rideanlegg, skytteranlegg, golf, motorsport, vannsport) Disse anleggene er i all hovedsak spillemiddelberettiget og har via BKNI søkt om støtte fra den ordningen. Detaljeringen av anleggsproduksjonen i perioden beskrives bydelsvis og under etterfølgende anleggskategorier i dette dokument. Det er i tillegg utarbeidet egen liste over realiserte idrettsanlegg. Se vedlegg. Kommunale 125 Fylkeskommunale 7 Private 70 Ved siden av Hovedanlegget i svømming og stup har det særlig vært fokus på gjennomføring av fotballanlegg og flerbrukshaller. I tillegg har det vært fokus på å få igangsatt reguleringsplaner tilknyttet mål og ambisjoner i gjeldende IP. 31

32 6.2 Status rehabilitering/videreutvikling av eksisterende idrettsanlegg På bakgrunn av gjennomførte tilstandsrapporter for idrettsbygg foreligger det nå 3 handlingsplaner idrett. (HP Idrett 1-3) Handlingsplan 1-idrett De første tilstandsrapportene for 12 av ca. 50 idrettsbygg ble lagt frem i HP Idrett 1 omfatter disse 12 idrettsbyggene: Bergenshallen, Bjørnarhallen, Bønes idrettsanlegg, Fana stadion, Fyllingsdalen idrettshall, Haukelandshallen, Laksevåg idrettshall, Landåshallen, Slåtthaug idrettshall, Slåtthaug kunstisbane, Stemmemyren idrettsanlegg og Åstveithallen. Disse 12 idrettsbyggene antas å være de som har størst vedlikeholdsetterslep og flest mangler. I HP1 Idrett redegjøres det kort for den tekniske tilstanden ved byggene slik den fremkommer av oppsummeringene i de ulike tilstandsrapportene. Tilstandsrapportene er utarbeidet av eksterne rådgivere som er leid inn for oppgaven. Det samlede kostnadsanslaget (tiltak i et 10- års-perspektiv) for de 12 idrettsanleggene utgjør til sammen ca. kr 451 mill. (kr pr. m2) Dette inkluderer en del strakstiltak; dette er tiltak som uansett ville blitt utført som en del av det løpende vedlikeholdet. Strakstiltakene (drift) vil i hovedsak bli gjennomført innenfor eksisterende budsjettrammer i Etat for Bygg og Eiendom Handlingsplan 2 - idrett I HP Idrett 2 for idrettsbygg er til sammen m2 BTA kartlagt, fordelt på disse byggene: Leikvang friidrettshall og garderobehus, Nordnes garderobehus, Nordnes sjøbad, Nymark garderobehus, Skansemyren idrettsanlegg, Varden stadion og garderobehus, Bjarghallen, Flaktveit idrettshall, Fysak allaktivitetshus, Mathopen idrettshall, Sandslihallen, Vadmyra idrettshall og Åsanehallen Det samlede kostnadsanslaget (tiltak i et 10-årsperspektiv) for anleggene i HP Idrett 2 utgjør, basert på tilstandsrapportene alene, til sammen ca. kr 151,3 mill. (ca kr/m2) Handlingsplan 3 - idrett I HP Idrett 3 for idrettsbygg er til sammen 8123 m2 BTA kartlagt, fordelt på disse byggene: Alvøen idrettspark, Arna stadion garderobehus, Christinegård garderobehus, Espeland garderobe, Fløyen skianlegg, Gyldenpris garderobehus, Jonahola skytebane, KIL-hallen (inkludert KLEM barnehage), Liland garderobehus, Møhlenpris garderobehus, Nygårdsmyren garderobehus, Paradis garderobehus, Salhus garderobehus, Sandviken sjøbad, Vitalitetssenteret og Åsane stadion mannskapsstasjon. Det samlede kostnadsanslaget (tiltak i et 10-årsperspektiv) for anleggene i gruppe 3 utgjorde basert på tilstandsrapportene alene til sammen ca. kr 50,3 mill. inkl. mva. (ca kr/m2). En del strakstiltak kommer i tillegg. Strakstiltakene (drift) vil bli gjennomført innenfor eksisterende budsjettrammer i Etat for bygg og eiendom. 32

33 6.2.4 Tentativ avsetning til HP -idrett 1-3 i økonomiplan : I byrådets forslag til økonomiplan for (innstilling 1) er det allerede foretatt en tentativ avsetning (sekkepost) til gjennomføring av tiltak etter HP Idrett 1-3 for idrettsbygg. Investeringsrammen inngår som del av en felles sekkepost for HP Idrett. (se investeringsprogrammet i budsjettdokumentet for 2015, side 299, tjeneste 38110; Kommunale idrettsbygg og -anlegg; sekkeposten utgjør foreløpig kr 225,4 mill. for de årene som ligger innenfor økonomiplanperioden ). Kostnadsanslaget må justeres under kommende rulleringer av budsjett og økonomiplan, basert på de mer eksakte kostnadskalkylene som vil fremkomme etter gjennomførte mulighetsstudier/skisseprosjekter og/eller forprosjekter. I arbeidet med rullering av IP inngår også vurderinger knyttet til hvordan idrettsanlegg i fremtiden kan utvikles og drives på en mer bærekraftig måte. HP Idrett 1-3 forutsettes å bli sett i sammenheng med rullering av IP og ny skolebruksplan som er under rullering i Tilstandsrapportene omfatter ikke utendørs idrettsanlegg. Fortløpende tilstandsvurdering og program for utskifting av kunstgress er iverksatt fra og med Det er vedtatt av Bergen bystyre å etablere eget kunstgressfond for å finansiere dette programmet. Private givere og idretten ved Hordaland fotballkrets er representert i styringsgruppen for kunstgressfondet. I 2014 og i 2015 er det i økonomiplan/budsjett avsatt kr. 6 mill. hvert år i kommunale midler til i et slikt program. Fondet ble i 2014 tilført i overkant av kr. 10 mill. fra privat giver. Første tiltak i regi av fondet er utskifting av kunstgresset på Fjellsdalen fotballbane på Bønes i Fyllingsdalen bydel. Kunstgressprogrammet som omfatter utskifting av kunstgress på kommunale fotballbaner vil årlig bli rullert og prioritert. I 2015 blir kunstgresset på følgende baner skiftet ut; Liland 1 i Ytrebygda bydel, Salhusbanen i Åsane bydel, Stemmemyren liten bane i Bergenhus bydel og Krohnsminde både stor og liten bane i Årstad bydel Konsekvenser for realisering av vedtatt IP i siste del av planperioden Ambisjonene i vedtatt IP var en årlig investeringsramme på kr. 100 mill. til idrettsanlegg. Dersom man i resterende planperiode skal gjennomføre utbygging av alle gjenstående anlegg fra vedtatt IP, vil det være svært utfordrende og vanskelig å realisere. Disse anleggene vurderes og prioriteres under hver enkelt anleggskategori sammen med nye innspill. Innspillene er ikke kostnadsberegnet hver for seg eller samlet. 6.3 Anleggsstrategi Bergen kommune vil i planperioden legge følgende strategiske forutsetninger til grunn ved prioritering av nye idrettsanlegg: Hovedstrategi Utvikle eksisterende idrettsanlegg 2. Utvikle idrettsparker fremfor "enkeltstående anlegg" 3. Utvikle idrettsanlegg i samarbeid med skole og kultur 33

34 4. Sikre nok arealer for idrett og fysisk aktivitet i forbindelse med KPA Delstrategier Mindre arealkrevende idretter, og idretter som har begrenset tilgang til kommunale idrettsanlegg i dag, skal vurderes særskilt ved oppgradering/rehabilitering av eksisterende og i nye anleggsprosjekter. Utvikle idrettsparker etter oppvekst Pluss modell der kultur-, nærmiljø og idrettsanlegg sees i sammenheng med skolebygg. Følge kommuneplanens befolkningsprognoser generelt og befolkningsutvikling i prioriterte målgrupper som barn og unge Levekårsforhold, koordinert med områdesatsning Det skal vurderes bygging av flerbrukshall fremfor gymsal ved nybygging og rehabilitering av kommunale skoler. Arealavsetning for idrettsformål, spesielt i områder med stor befolkningsvekst Nærmiljøanlegg, spesielt i tilknytning til idrettsanlegg Økt fokus på nye idretter og aktivitetstrender gjennom anlegg med fleksible løsninger Idrettsanlegg skal gi mest mulig fysisk aktivitet per investerte krone Bygge funksjonelle anlegg som vil nå flere mål- og brukergrupper HP Idrett 1-3 viser et samlet investeringsbehov på over kr. 650 mill. for strakstiltak og for tiltak i et 10-års perspektiv. I gjeldende økonomiplan er det satt av kr. 225 mill. til gjennomføring. Hvilket anlegg som skal prioriteres må vurderes ut i fra anleggenes betydning, tilstand og realiserbarhet. Det vil måtte vurderes hvorvidt det enkelte anlegg skal rehabiliteres, rives eller erstattes av nybygg på eksisterende eller ny lokasjon. Dette kommenteres under hver anleggskategori. I gjeldende økonomiplan er det tentativt avsatt kr. 200 mill. til gjennomføring idrettsinvesteringer i rullert IP. I det videre arbeid forutsettes det at de ulike anleggskategoriene i rullert IP og HP Idrett 1-3 sees i sammenheng og vurderes i lys av hovedstrategier, økonomiske rammebetingelser, finansieringsmodeller og planforutsetninger. I tillegg vil kommunale og fylkeskommunale skolebruksplaner inngå i vurderingen av hvilke prosjekter som kan la seg realisere innenfor avsatte økonomiske rammer i den til enhver tid gjeldende økonomiplan. Det er knyttet særlige utfordringer til å løse større kostnadskrevende prosjekter. Det vil derfor være naturlig å fremme disse som konkrete saker, i tillegg til at man søker å gjennomføre de øvrige prioriterte anleggene. Det forutsettes at man har utredet mulige utbyggings- og driftsmodeller der også finansiering inngår. Prioriteringen vil likevel måtte være dynamisk med tanke på at prosjektene kan ha ulike finansieringsløsninger. De ulike prosjektene omtales under anleggskategorier og er i den sammenhengen prioritert i denne planen. 34

35 De økonomiske og arealmessige utfordringer vil fortsatt være sentrale i det videre arbeid med å få realisert idrettsanlegg i Bergen. Blant annet viser tilstandsrapporter i HP Idrett 1-3stort behov for vedlikehold og videreutvikling av eksisterende idrettsbygg/-anlegg. Det gir utfordringer og krever nytt blikk på bygging og drift av idrettsanlegg. I følge rapport av 2014, fra Kulturdepartementet om spillemidler til idrettsanlegg, ligger Bergen under landsgjennomsnittet hva gjelder anleggstetthet i kommuner med over innbyggere. De mindre kommunene har flere anlegg pr. innbygger enn de mer folkerike. Etterslepet på spillemidlene har aldri vært større i Norge og Bergen har betydelig lengre ventetid enn landsgjennomsnittet. Rapporten viser også at det offentlige står for ca. 70 % av alle investeringer for idrettsanlegg i Norge. Dette gjelder også for Bergen Finansierings og utbyggingsmodeller I planperioden vil Bergen kommune fortsatt prioritere utbygging og videreutvikling av eksisterende idrettsanlegg. Idrettsparker og idrettsanlegg i tilknytning til skoler, fremfor utbygging av enkeltstående «satellittanlegg». Likeledes vil arbeidet med handlingsplan 1-3 idrett måtte sees i sammenheng med behovet for nye idrettsanlegg i kommende fase. Det vil være nødvendig å foreta en helhetlig prioritering om hvorvidt man skal oppgradere eller rive eksisterende idrettsbygg for å bygge nytt på samme lokasjon og/eller vurdere relokalisering på annen tomt i bydelen/byen. For å kunne realisere ambisjonene om utvikling av idretts- /aktivitetsanlegg, vil man måtte vurdere flere finansierings- og utbyggingsmodeller der også alternative driftsløsninger sees på. Alternative modeller til kategorisering kan eksempelvis være: Kategori A1 kommunal modell: Anlegg som Bergen kommune planlegger, finansierer, bygger og driver, eksempelvis breddeanlegg som omfatter flere idretter/idrettslag. Kategori A2 kommunal modell med gavefinansiering: Anlegg som Bergen kommune planlegger, delfinansierer med privat giver, eksempelvis anlegg som omfatter flere idretter/idrettslag Kategori B OFS modell (offentlig -frivillig samarbeid) Anlegg som utvikles og driftes av idretten selv og eller i samarbeid med kommune OFS modell, eksempelvis mindre lokale anlegg der idrettslag i hovedsak står som bruker alene. Idrettslag fester eller leier tomt av Bergen kommune og står for utbygging, finansiering, drift og bruk av anlegg, eksempelvis er flere anlegg på Slettebakken i denne kategorien. Bergen kommune bidrar i prosessen med søknad om spillemidler, prosjektering, sak om kommunal garanti, søknad om mva. refusjon etc. 35

36 Kategori C - OPS modell (offentlig privat samarbeid): Utbygging skjer som et offentlig privat samarbeid (OPS). Anlegg utvikles i samarbeid med private aktører innenfor regelverk tilpasset modellen. Bergen kommune lyser ut åpen konkurranse om bygging av skoler/idrettsbygg og inngår avtale om eventuell leie av tid i anlegget jfr. Søreide skole med flerbrukshall. Søreide Flerbrukshall er gjennomført etter denne modellen der Bergen kommune eide tomt og Skanska har bygd anlegget og Bergen kommune leier anlegget til skole- og idrettsbruk. Tilbakekjøp av bygg kan inngå i en slik modell. DNB Arena i Stavanger er et annet eksempel på et slikt samarbeid der kommunen har solgt tomt til utbygger (Oilers) til markedspris innunder formålet samfunnsnyttig, leier tilbake tid i anlegget til markedspris og gitt opsjon på tilleggs tomt til markedspris næringsformål. Valg av utbyggingsmodell avhenger av finansieringstype og vil bli vurdert inn mot hvert enkelt prosjekt. Særlig er dette nødvendig ved de store utbyggingsprosjektene. Samlet vil dette måtte danne grunnlag for prioritering innenfor og mellom anleggstyper, samt fremtidig anleggsrekkefølge. 6.4 Bydelsvis oversikt over realiserte og påbegynte anlegg i planperiodens første del Se eget vedlegg for detaljert oversikt over realiserte idrettsanlegg Arna bydel Bydelen har et stort idrettslag som mottar basis-støtte fra Bergen kommune (Bjørnar IL). Det er i planperioden gjennomført /under planlegging 15 anleggsprosjekt fordelt på; 5 fotballanlegg. 1 friidrettsanlegg, 2 garderobe/klubbhus, 2 ski/tur/treningsløyper, 3 nærmiljøanlegg og 2 «andre». I bydelens levekårsområde, Ytre Arna er det foretatt oppgradering av deler av Arna stadion på Gaupås og det er etablert idrettsaktiviteter i samarbeid med FIKS Bergen Arna karateklubb i Indre Arna har i perioden fått benytte gymsal i fraflyttet barneskole i Indre Arna. Fremtiden i disse lokalene er usikre. Det er i 2014 skiftet kunstgress ved fotballbanene på Garnes og ved Ådnamarka skole i Indre Arna Utfordringer og prioriteringer i perioden : Fra vedtatt IP gjenstår det følgende prosjekter: Innspill om utvidelse av Bjørnarhallen ble ikke prioritert i behandlingen av IP, nærmiljøanlegg Arna Idrettspark, Espeland idrettsplass kunstgress er vedtatt bygget i Videreutvikling av Arna Stadion på Gaupås i Ytre Arna til fleridretter er ikke gjennomført, men grusbanene er bygget om til kunstgressbaner. HP Idrett 1-3 for idrettsbygg 2014 viser behov for rehabilitering og utvikling av Bjørnarhallen på Garnes og garderobebygg ved Arna stadion på Gaupås i Ytre Arna. Tilstandsrapporter for basseng ved skoler viser behov for rehabilitering og utvikling av svømmebassengene ved Garnes ungdomsskole og Ytre Arna skole. Garnes ungdomsskole 36

37 vurderes solgt til annet formål. Svømmehallens fremtid må derfor vurderes. Bydelen har en svært aktiv svømmeklubb som har et tydelig behov for en permanent anleggsløsning innenfor bydelen. Det er også avklart at ønsket om mulig utvidelse av Bjørnarhallen, ikke lar seg realisere mellom Garnes barneskole og dagens idrettshall. Fremtidige løsninger for idrett i indre Arna må sees i sammenheng med pågående områderegulering i Indre Arna som omfatter mulige fremtidige skole- og idrettsanlegg, både kommunale og fylkeskommunale. Det er derfor naturlig å se dette i sammenheng med skolebruksplaner. Ytre Arna har levekårsutfordringer som krever særlig oppmerksomhet og som bør hensyntas i videre arbeid med utvikling og prioritering av aktiviteter og anlegg i bydelen. Anleggsprioriteringer for bydelen frem mot 2019 vises i handlingsprogram Bergenhus bydel Bydelen preges av et mangfold av små og store idrettslag, og er den bydelen med flest idrettslag, men der de fleste idrettslagene er særidrettslag. Bydelen har to idrettslag som mottar basis-støtte fra Bergen kommune. Det er Sportsklubben Djerv og TIF Viking. Det er i planperioden så langt gjennomført og/eller under planlegging/bygging av 19 anleggsprosjekter fordelt på 4 fotballanlegg, 4 ski/tur/lysløyper(inkludert prosjekter fra Grønn Etat), 2 flerbrukshaller, 2 garderobebygg/klubbhus, 4 svømme- og badeanlegg, Sentralbadet er nedlagt, 1 bygg for Bergen og Omland Friluftsråd (BOF). ADO arena er åpnet og tatt i bruk sammen med flerbrukshall ved Amalie Skram vgs. Dette har gitt bydelen betydelig kapasitetsøkning. Utfordringer og prioriteringer i perioden : Fra vedtatt IP gjenstår det følgende prosjekter: Flerbrukshallen i Mulen (reguleringsplan og festesak er i prosess), videreutvikling av ski og turløyper på Fløyen, utvikling av Fløyen nærmiljøpark og Skansemyren idrettsplass. Det er kommet innspill om ytterligere anlegg til rulleringen -(se vedlegg innspill). HP Idrett 1-3 for idrettsbygg 2014 viser behov for rehabilitering og utvikling av idrettsbyggene på Stemmemyren, et bygg er foreslått revet (Løen/gamle garderobe- /driftsbygg). Stemmemyren idrettsplass er også under videreutvikling som topp- og bredde anlegg for fotball. Prosjektet er vedtatt og finansiert i budsjettet for 2013 og Tilstandsrapport for Stemmemyren idretts- og svømmehall viser behov for universell utforming av svømmehall og riving av «Løen». Planlegging og prosjektering for å oppgradere svømmehallen er igangsatt og funksjoner i dagens «Løe» søkes innarbeidet i nytt arrangementsbygg. 37

38 Flerbrukshall ved Amalie Skram vgs. skole benyttes av idretten i Bergen i 190 dager i året. Denne hallen har potensiale for økt bruk. Anleggsprioriteringer for bydelen frem mot 2019 vises under den enkelte anleggskategori Fana bydel Bydelen har et stort idrettslag som mottar basis-støtte fra Bergen kommune(fana IL). Prosjektet «Idrett Bergen Sør» er etablert i planperioden mellom idrettslag i bydelene Fana og Ytrebygda. Idrettslagene som er med er Fana IL, Smørås IL, Kalandseid IL, Bjarg IL og IL Gneist. Det er gjennomført/under planlegging 45 idrettsanlegg til nå i planperioden; 8 fotballanlegg, 6 flerbrukshaller, 2 friidrettsanlegg, 1 isanlegg, 7 garderobebygg/klubbhus, 1 ski/tur/treningsløype, 2 svømme-/badeanlegg, 15 nærmiljøanlegg og 4 «andre». Utfordringer og prioriteringer i perioden : Fra vedtatt IP gjenstår det følgende prosjekter: Slåtthaug idrettspark turløype, nærmiljøanlegg, flerbrukshall og garderobe/servicebygg på isbane, kunstgressbane 11èr Sædalen, Nesttun idrettspark 7èr bane og nærmiljøanlegg, Vannsportanlegg Nordåsvannet (reguleringsplan under ferdigstillelse), Fana Stadion nærmiljøanlegg og videreutvikling av friidrettsanlegg/servicebygg. HP Idrett 1-3 for idrettsbygg 2014 viser behov for rehabilitering og utvikling av idrettsbyggene på Slåtthaug og Fana stadion. Særlig bygg i tilknytning til Slåtthaug isbane er vurdert til dårlig tilstand, og bør erstattes av nye bygg. Tilstandsrapporter for basseng ved skoler viser behov for rehabilitering og utvikling av svømmebassengene ved Storetveit ungdomsskole og Rå ungdomsskole. Utbygging av Nesttun idrettsplass er under videreføring i tråd med vedtatt reguleringsplan. Det er planer på Slåtthaug, i regi av Fana idrettslag, om å bygge en flerbrukshall på avsatt tomt til formålet jf. ny reguleringsplan. Rekkefølgekrav både på Slåtthaug og Nesttun idrettsplass har skapt og skaper fortsatt utfordringer for utviklingen av idrettsanleggene. Reguleringsplan for området i tilknytning til Fana stadion åpner for videreutvikling av idrettsanleggene i området og for nybygging. Hop ballbane planlegges rehabilitert med kunstgress av Minde IL. Det er inngått leieavtale mellom Bergen kommune og idrettslaget for videreutvikling, bruk og drift av banen. 38

39 Ulsmågbanen er berørt av planene for ombygging av Ulsmåg skole. Det arbeides med en løsning på banestørrelse av BBS og EFU. Banen vurderes lagt om til kunstgress i planperioden. Anleggsprioriteringer for bydelen frem mot 2019 vises under den enkelte anleggskategori Fyllingsdalen bydel Bydelen har et stort idrettslag som mottar basis-støtte (Bønes IL) I planperioden har det skjedd endringer i idrettslags-strukturen i Fyllingsdalen gjennom sammenslåing av Fyllingen Fotball og Løv Ham Fotball, samt oppsplitting av Fyllingen Håndball. Det er gjennomført/under planlegging 21 idrettsanlegg til nå i planperioden; 6 fotballanlegg, 2 idretts og flerbrukshaller, 8 nærmiljøanlegg, 1 friidrettsanlegg, 1 fysakanlegg, 1 garderobe/klubbhus og 2 «andre». Det er gjennomført flere aktivitets- og anleggstiltak i bydelens levekårsområder. Utfordringer og prioriteringer i perioden : Fra vedtatt IP gjenstår det følgende prosjekter: Utbygging av Fyllingsdalen idrettshall inngår i felles idretts- og kulturbygg. Varden Amfi videreutvikling av garderobeanlegg toppfotball og nærmiljøanlegg ved Bøneshallen og Varden idrettspark. HP Idrett 1-3 for idrettsbygg 2014 viser behov for rehabilitering og utvikling av Fyllingsdalen idrettshall, Bøneshallen og garderobehus ved Bønes idrettsanlegg. Tilstandsrapporter for basseng ved skoler viser behov for rehabilitering og utvikling av svømmebassengene ved Ortun skole og Løvås skole. Varden Idrettspark har et grusareal samt tennisbane og tilstøtende areal som kan anvendes til idrettsformål. Det er levekårsutfordringer i deler av bydelen som krever særlig oppmerksomhet, og som bør vurderes hensyntatt i videre arbeid med utvikling og prioritering av aktiviteter og anlegg i bydelen. Anleggsprioriteringer for bydelen frem mot 2019 vises under den enkelte anleggskategori. 39

40 6.4.5 Laksevåg bydel Bydelen har et idrettslag som mottar basistilskudd (Loddefjord IL). Det er gjennomført/under planlegging 25 idrettsanlegg i planperioden; 8 fotballanlegg, 1 svømme- og badeanlegg, 13 nærmiljøanlegg, 2 friidrettsanlegg og 1 garderobe/klubbhus. Det er vedtatt å rive bassengene ved Holen og Damsgård skole. Ved oppbygging av de samme skolene inngår planer for mindre flerbrukshaller Det er gjennomført flere aktivitets- og anleggstiltak i bydelens levekårsområder. Utfordringer og prioriteringer i perioden : Fra vedtatt IP gjenstår det følgende prosjekter: Arena vest i Alvøen idrettspark Laksevåghallen nybygg med spesialanlegg for turn og bordtennis Nærmiljøanlegg ved Alvøen idrettspark og Laksevågshallen. I Laksevåg bydel har Laksevåg Idrettshall gjennomgått innvendig rehabilitering, men har fortsatt mangler knyttet til universell utforming. HP Idrett 1-3 for idrettsbygg 2014 viser behov for at hallens fasade og tilstand krever tiltak. Området rundt hallen har potensiale for nybygg/utvidelse til idrettsformål. I tilknytning til eksisterende fem sandvolleyballbaner i Kjøkkelvik vurderes ballbanen utviklet til annet idrettsformål, eksempelvis Sandvolleyballhall./flerbrukshall. Grunnen er eid av Bergen Tomteselskap. Alvøen Idrettspark har stort potensiale for videreutvikling. Liten ballbane i Mathopen/Hilleren er i elendig forfatning og er ikke i bruk. Bør vurderes rehabilitert til moderne nærmiljøanlegg. Tilstandsrapporter for basseng ved skoler viser behov for rehabilitering og utvikling av svømmebassengene ved Kjøkkelvik skole og Loddefjord skole. Tjønnen idrettsplass er planlagt oppgradert med nytt kunstgressdekke. I tillegg har allianseidrettslaget Frøya ønsker om å bygge ny basketballhall i tilknytning til den gamle hallen. Prosjektene er finansiert via privat giver. Bydelen har levekårsutfordringer som krever særlig oppmerksomhet og som bør hensyntas i videre arbeid med utvikling og prioritering av aktiviteter og anlegg i bydelen. Anleggsprioriteringer for bydelen frem mot 2019 vises under den enkelte anleggskategori Ytrebygda bydel Bydelen har to store idrettslag som mottar basis-støtte fra Bergen kommune (IL Gneist og Bjarg IL). 40

41 Prosjektet «Idrett Bergen Sør» er etablert i planperioden mellom idrettslagene Fana IL, Smørås IL, Kalandseid IL, Bjarg IL og IL Gneist. I planperioden er Søreide IL etablert som et fleridrettslag. Det er utfordringer med å tilrettelegge idrettsanlegg i takt med utbyggingen i området. I planperioden ble det valgt å etablere en stor flerbrukshall (håndball) fremfor en volleyballhall ved Søreide skole. Det er også funnet lokasjon for ny 11-erbane på Kvistemyri. Det er gjennomført/under planlegging 30 idrettsanlegg til nå i planperioden; 6 fotballanlegg, 4 idretts og flerbrukshaller, 16 nærmiljøanlegg og 4 «andre». Utfordringer og prioriteringer i perioden : Fra vedtatt IP gjenstår det følgende prosjekter: Ingen, men i området rundt Søreide er det tidligere pekt på behov for nye idrettsanlegg. Tilstandsrapport for idrettsbygg 2014 inneholder ikke idrettsbygg i bydelen. Det er store utfordringer med å realisere 11-er bane fotball i Søreide området. Privat reguleringsplan har stoppet opp pga. formålsbegrensninger. Fana stadion er mye i bruk ettermiddag/kveld i utendørssesongen. Men området er vurdert for lite i bruk på årsbasis. Det bør vurderes tiltak for å revitalisere bruken i området. Flere av aktivitetsflatene rundt Fana Stadion er ikke regulert og reguleringsprosess er igangsatt i Planen omfatter ytterligere areal avsatt i KPA til idrettsformål i området. Planer for et treningsanlegg for sykkel inngår i planprosessen. Ballbane på Petedalsmyren har vært utleid til parkeringsplass i forbindelse med store utbyggingsprosjekter i området. Banen vil bli tilbakeført til grus av bybaneprosjektet og vurderes omlagt til kunstgress i perioden. Den nye kunstgressbanen på Sandsli har ikke de kvaliteter som var forutsatt ved utbygging og det pågår prosesser, blant annet vurderes det reklamasjonssak. Grusbane på Søråshøgda skole vurderes lagt om til kunstgress i samarbeid med BBS. Planprosesser i bydelen sammen med store utbyggingsplaner, Flesland, Liland og bybane gir utfordringer i arbeidet med å finne gode løsninger for idrettsarealer i bydelen. Det arbeides med private planer for å utvikle eksisterende ballbane i Barkedalen. Tomten er eid av Bergen Tomteselskap. De private planene inneholder forslag om idrettshall med 2 håndballflater og parkering i kjeller. På taket planlegges det en 11- er bane fotball.. Anleggsprioriteringer for bydelen frem mot 2019 vises under den enkelte anleggskategori. 41

42 6.4.7 Årstad bydel Bydelen har mange idrettslag, men få store fleridrettslag. Ingen idrettslag er basisidrettslag, men Ny Krohnborg IL har fått spesiell oppmerksomhet og prioritering i tilknytning til FIKS Bergen og utbygging av Ny Krohnborg flerbrukshall. Det har i perioden vært mange aktivitets- og anleggsprosjekter i bydelen. Fysak Allaktivitetshus har vært en suksess med stor egenorganisert deltakelse. Idretts- og grøntanleggene ved Nymarksbanen er planlagt videreutviklet. Haukelandshallen gjennomgikk en omfattende rehabilitering i perioden og er godkjent som lisensanlegg for en rekke idretter. Det er i planperioden så langt gjennomført og/eller under planlegging/bygging av 20 anleggsprosjekter, 4 fotballanlegg, 2 fysak aktivitetsbygg, 1 flerbrukshall, 5 garderobebygg/klubbhus, 1 spesialhall(tennishall), 8 nærmiljøanlegg. Det er gjennomført flere aktivitets- og anleggstiltak i bydelens levekårsområder. Utfordringer og prioriteringer i perioden : Fra vedtatt IP gjenstår det følgende prosjekter: Utvikling av gressfelt for toppfotball og talentutvikling på Nymarksbanene, alpinbakke Montana og videreutvikling av Slettebakken idrettspark. Med bakgrunn i klimatiske vurderinger ansees alpinbakken på Montana ikke å være realiserbar. HP Idrett 1-3 for idrettsbygg 2014 viser behov for omfattende rehabilitering og utvikling av Landåshallen inkludert svømmebasseng, Bergenshallen og Haukelandshallen. Haukelandshallen vurderes idrettsfaglig å ha utspilt sin rolle som arena for større internasjonale arrangementer, og er i tilstandsrapport idrettsbygg vurdert til å trenge vesentlige oppgraderinger. Området rundt Nymarksbanene og Haukelandshallen har potensiale for videreutvikling til idrettsformål. Det vil kunne være hensiktsmessig å utarbeide mulighetsanalyser for redefinering av området primært til idrettsformål. Landåshallen er under utredning og planene inneholder flere alternative skisser til løsning. Ny flerbrukshall kan bygges enten på eksisterende tomt eller på tomt i tilknytning til eksisterende område.. Ved eventuell flytting av hall til annen lokasjon vil eksisterende tomt kunne anvendes til andre idrettsformål og/eller til formål innenfor offentlig/næring. Det vil fortsatt være behov for garderober til Landåsbanen. Deponiplanene for Slettebakken idrettspark har bydd og byr på særskilte utfordringer for idretten i bydelen og for bedriftsidretten i Bergen, særlig fotballaktiviteten. Fjerning av deponiet åpner for flere muligheter til å utvikle eksisterende idrettspark og tilknyttede områder, eid av Bergen kommune. Det kan gi flere scenarier for utvikling av området. Tilstandsrapport for Bergenshallen viser behov for omfattende vedlikehold og rehabilitering, eller riving av hallen. Det kan gi rom for reetablering av Bergenhallen i samme område. 42

43 Pågående reguleringsprosess for F2 tomten på Krohnsminde idrettsplass vil avklare mulige anvendelser av arealet. Tomten har potensiale for utvikling til idrett og/ eller næring. Grusbanen på Wergeland har vært lite i bruk, men området er under fortetting og arealet bør sikres til idrettsformål.. Anlegget er planlagt ombygget til kunstgress med rugbyfasiliteter. Det vil være behov for å utvide og rehabilitere garderobefasiliteter i tilknytning til banen. Nye grunn- og miljøundersøkelser viser et omfattende behov for masseutskifting og funn av forurensede masser gjør prosjektet svært kostbart og anbefales ikke å bli realisert. Dette medfører økt behov for å finne erstatningsbane både for fotball og rugby. Kristianborgbanen på Minde er planlagt utbygget til permanent barnehage og den midlertidige ballbanen er lite funksjonell. Banen er liten og uegnet til idrettsbane, og det er behov for erstatningsbane. Dette bør søkes løst i pågående planarbeid i området. Samlet sett har bydelen store utfordringer i forhold til fortetting langs bybane og idrettsarealer/-bygg som er i dårlig forfatning og som delvis ligger på forurenset grunn. Bydelen har levekårsutfordringer i flere områder som krever særlig oppmerksomhet. Dette bør hensyntas i videre arbeid med utvikling og prioritering av aktiviteter og anlegg i bydelen. Anleggsprioriteringer for bydelen frem mot 2019 vises under den enkelte anleggskategori Åsane bydel Bydelen er i stor vekst og det foreligger planer for stor utbygging i flere deler av Åsane. Bydelen har to idrettslag som mottar basis-støtte(tertnes AIL og Flaktveit IK). Det er i planperioden så langt gjennomført og/eller under planlegging/bygging av 27 anlegg, hvorav 5 fotballanlegg, 2 friidrettsanlegg, 1 flerbrukshall, 5 garderobe/klubbhus, 1 spesialhall(friidrettshall), 8 nærmiljøanlegg og 5 «andre». Se vedlegg nr. på gjennomførte anlegg i perioden. Det er gjennomført flere aktivitets- og anleggstiltak i bydelens levekårsområder. Utfordringer og prioriteringer i perioden : Fra vedtatt IP gjenstår det følgende prosjekter: Utbygging av Myrdal idrettspark inkludert Arena nord med tilhørende stor flerbrukshall/ishall/fysakanlegg/ /turn/klatreanlegg/fotballanlegg er under planlegging og prosjektering. Det samarbeides med Hordaland fylkeskommune som planlegger ny videregående skole med 1000 elever i området. Det arbeides med å få realisert planene innen utgangen av 2018, men senest til skolestart 2019.jekter. Leikvang flerbrukshall, Eikås motorsportssenter, Jonahola skytebaner, Hordvik skole fotballbane og nærmiljøanlegg Åstveit er anlegg i IP som ikke er realisert. 43

44 HP Idrett 1-3 for idrettsbygg 2014 viser behov for rehabilitering og utvikling av idrettsbyggene i Åstveit idrettspark på Tertnes. I vedtatt IP ble Åsanehallen foreslått revet og salget av tomten ble foreslått å inngå i finansiering av fremtidige Myrdal idrettspark. I oppjusterte planer for utvikling av Myrdal idrettspark inngår ikke salgsinntektene i finansieringen. Tilstandsrapporter for basseng ved skoler viser behov for rehabilitering og utvikling av svømmebassenget ved Rolland skole. Bassenget er lokalisert i kjelleren av idrettsbygget og åpner for vurdering av byggets fremtid. Ny skole som erstatning til nåværende Rolland skole, planlegges i området og idrettsbygget bør avklares i den prosessen. Eikås Motorsportsenter er utfordrende å finne gode løsninger for, men forventes avklart i pågående reguleringsprosess. Tomtervervelse for et fremtidig motorsportanlegg kan bli særlig krevende både avtalemessig og økonomisk. Bydelen har levekårsutfordringer i flere områder som krever særlig oppmerksomhet. Dette bør hensyntas i videre arbeid med utvikling og prioritering av aktiviteter og anlegg i bydelen. Utvikling av flerbrukshall på Leikvang og uavklarte forhold rundt mulig skoleutbygging må sees i sammenheng. Anleggsprioriteringer for bydelen frem mot 2019 vises under den enkelte anleggskategori. 6.5 Idrettsanlegg, prioriteringer i perioden Svømme og badeanlegg - Status inkludert resultater Nordnes Sjøbad og Sandviken Sjøbad er ferdig rehabilitert. Hovedanlegget i svømming og stup på Nygårdstangen er ferdigstilt i 2014 og åpnet for bruk under navnet ADO arena. Sentralbadet er avviklet som idrettsanlegg. Kapasiteten i ADO arena er alene beregnet til ca banetimer årlig, noe som betyr en økning i bassengkapasitet på ca. 80 %. ADO arena har en kapasitet som i prinsippet kan dekke alle målgrupper parallelt. I sak om Svøm Bergen er det varslet en vurdering av fremtidig bassengstruktur etter at man har tatt ADO arena i bruk. Denne saken er ennå ikke fremmet. Det er gjennomført tilstandsvurdering av alle basseng i kommunal eie og flere av anleggene har en tilstand og kapasitet som aktualiserer avvikling/rivning av anleggene. Det er allerede vedtatt å rive de mindre bassengene ved Damsgård skole og Holen skole. Bergen kommune har opsjon om kjøp av Høgskolebygget på Landås som også inkluderer et mindre svømmebasseng. Det samme gjelder mulig kjøp av Hunstad skole i Årstad bydel. Bergen energisenter ved Haukeland sykehus er under utbygging og inneholder også et svømmeanlegg. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak i perioden : 44

45 Sak om Svøm Bergen vil avklare fremtidig kommunal bassengstruktur og bruk av svømmeanleggene. Svøm Bergen forutsettes å bli vurdert i lys av rullert Idrettsplan og rullering av skolebruksplan Idrettshaller/Flerbrukshaller/Idrettsbygg Status inkludert resultater Det foreligger 3 handlingsplaner idrett, HP Idrett Disse handlingsplanene bygger på tilstandsrapporter for idrettsbygg og omtaler behov for utvikling og vedlikehold. Se foran. Resultatoppnåelse for idretts-/flerbrukshaller i tilknytning til kommunale skoler: Ny-Krohnborg flerbrukshall, Sædalen flerbrukshall, Hop basketballhall, Bønes flerbrukshall, Skjold volleyballhall og Søreide flerbrukshall, er alle ferdigstilt og tatt i bruk Alle hallene inngår i bruksfordelingen som skjer i samarbeid med IRB Nye volleyballhaller er under bygging ved skolene på Natland og Ulsmåg. Reguleringsplan for Leikvang ferdigstilt. Grusbanen der skole og fremtidig flerbrukshall er regulert inn, er midlertidig oppgradert til kunstgress for fotball og tatt i bruk i Det er av stiftelsen Leikvang og IL Hovding spilt inn ønske om å bygge flerbrukshall i tilknytning til eksisterende friidrettshall. Bystyresak om bygging av friidrettshall i 2008, inneholdt premisser som skisserte en slik løsning. En slik løsning vil kunne dekke behovet for skole og idrett uavhengig av plassering av skole i området. Resultatoppnåelse for flerbrukshaller/ idrettshaller i tilknytning til fylkeskommunal skolebruksplan: Nordahl Grieg vgs., basketballhall og Olsvikåsen vgs., basketballhall er ferdigstilte. Flerbrukshall (håndballstørrelse) i Amalie Skram vgs. ble ferdigstilt høsten Det er inngått bruks- og tilsynsavtaler mellom Hordaland fylkeskommune og BKNI for idrettens bruk av anleggene. Fordeling av brukstid skjer i regi av Idrettsrådet i Bergen. Høgskolen på Krohnstad inneholder idrettsfasiliteter der blant annet testlaboratorium for toppidrett inngår. Ny statlig flerbrukshall med svømmeanlegg på Håkonsvern er ferdigstilt. Denne inngår ikke i anlegg BKNI sammen med IRB fordeler tid i. Resultatoppnåelse for idrettshaller i tilknytning til gjeldende IP: Sandslihallen er påbygg med ny hall inkludert klatre- og turnarealer Hallen er ferdigstilt og tatt i bruk. Krohnsminde idrettsplass garderober og klubblokaliteter er ferdigstilt og tatt i bruk. 45

46 Arbeidet med utvidelse av Fyllingsdalen idrettshall har pågått over flere år og sees i sammenheng med en løsning for felles idretts- og kulturhus i bydelen. Reguleringsplan for flerbrukshall i Mulen er i igangsatt og under ferdigstillelse Reguleringsplan for Slåtthaug idrettspark er ferdigstilt. Reguleringsplan for Leikvang inkludert skole- og flerbrukshall er ferdigstilt. Reguleringsplan for området rundt Fana stadion er under ferdigstillelse. Åpner for bygging av innendørsanlegg for sykkel og endring av arealbruk for eksisterende idrettsflater. Reguleringsplan for F2 tomten ved Krohnsminde idrettsplass er under ferdigstillelse og viser mulig løsning for idrettsbygg for flere mindre arealkrevende idretter, eksempelvis kampsport m.fl. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak i perioden : Nye flerbrukshaller i perioden sees primært i sammenheng med utvikling av definerte idrettsparker i bydelene, og med skolebruksplaner for Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Det vil kunne gi optimale bruks- og driftsløsninger samt at det vil gi store samfunnsmessige gevinster ved at flere samfunnsbehov kan sees i en sammenheng. Prosjekter som er under planlegging/utredning og som danner grunnlag for prioriteringer i fremtidig økonomiplanarbeid: Myrdal idrettspark i Åsane bydel; Planlegging og prosjektering av Myrdal idrettspark i henhold til forrige resultatmål i IP pågår. Arbeidet sees i sammenheng med Hordaland fylkeskommunes behov for idrettsarealer til skolebruk. Målet er å få bygget Arena nord med ferdigstillelse 2018/2019 Landåshallen i Årstad bydel; Det pågår utredningsarbeid som inneholder alternative skisser til løsning. Utredningsarbeidet vil danne grunnlag for videre beslutninger/prioriteringer. Fremtiden til Landåshallen må også sees i sammenheng med mulige planer for at Bergen kommune kjøper Høgskolebygget på Landås. Dette bygget inneholder mindre idrettsarealer inkludert basseng. Krohnsminde idrettsplass i Årstad bydel; Det er utarbeidet forslag til ny reguleringsplan for F2 tomten på Krohnsminde idrettsplass, i Den viser alternative løsninger til utvikling av arealet der en mulighet vil kunne være å bygge et idrettsbygg for flere mindre arealkrevende idretter i kombinasjon med andre formål. Finansieringsmodell vil være avgjørende for mulig realisering av et slikt prosjekt. Haukelandshallen i Årstad bydel.; Det er spilt inn ønsker om å oppgradere Haukelandshallen med en tilleggshall (bane 4), permanent kafeteria med sitteplasser, klubbkontorer, møterom og utvidet lagerplass. I tillegg er det ønsker om å bygge regionanlegg for ITF Taekwond-do i tilknytning til Haukelandshallen. Prosjektene anbefales vurdert som en del av arbeidet med HP1 idrettsbygg. Mulen flerbrukshall mm i Bergenhus bydel; Ny reguleringsplan for flerbrukshall i Mulen inkludert barnehage og parkering, er under ferdigstillelse. Bergen bystyre har 46

47 vedtatt sak om prinsipper for videre arbeid og premisser for mulig festeavtale med Varegg allianseidrettslag. Det er ikke forespeilet kommunal støtte utover finansiering av selve reguleringsprosessen. Hvorvidt Bergen kommune skal inngå kjøp/leie av brukstid i idrettsanlegget, er det ikke tatt stilling til. Dette kan være en opsjon i planperioden. Slåtthaug idrettspark i Fana bydel; Ny reguleringsplan for området inneholder muligheter for å bygge en ny flerbrukshall, Arena sør, i tillegg til eksisterende hall. Fana IL har ønsker om å feste arealet for oppføring av en flerbrukshall etter OFS modell. Det pågår utredningsarbeid i regi av Etat for utbygging (EFU). Dette inkluderer rekkefølgekrav som vil danne grunnlag for videre valg av utbyggingsløsning. Slettebakken idrettspark i Årstad bydel; Arealet i Slettebakken idrettspark har stort utviklingspotensiale. Mulighetsstudie vil vise alternative løsninger for videreutvikling av området. Alvøen flerbrukshall i Laksevåg bydel: Hallen er i vedtatt IP omtalt som Arena vest. Det anbefales i det videre arbeid at flerbrukshallen ikke utvikles som en stor arena, men som en funksjonell flerbrukshall basert på lokale behov. Anleggets plassering i forhold til skole er utfordrende sett i relasjon til dagtidsbruk. Alternative formål for dagtidsbruk bør utredes og vurderes. Særlig er folkehelseperspektivet for voksne og eldre aktuelt ut i fra idrettsparkens lokasjon og nærhet til gode turområder. Flerbrukshallen vurderes primært løst uten kommunal finansiering. Hvorvidt Bergen kommune skal inngå kjøp/leie av brukstid i en ny hall vil kunne være en opsjon som kan vurderes i planperioden. Bjørnarhallen i Arna bydel; Ønsket utvidelse av Bjørnarhallen lar seg ikke realisere mellom Garnes barneskole og dagens idrettshall. Planer om flerbrukshall i Indre Arna anbefales vurdert i sammenheng med pågående områderegulering som omfatter mulige fremtidige skole- og idrettsanlegg, både kommunale og fylkeskommunale. Laksevågshallen i Laksevåg bydel; Eksisterende hall er nylig oppgradert innvendig, men trenger omfattende ytre vedlikehold/utvikling. Det foreslås å prioritere dette innenfor angitte rammer til gjennomføring av HP Idrett 1-3. I tillegg anbefales det at tomtearealer i tilknytning til hallen vurderes festet/solgt til private aktører for å utvikle mindre idrettsbygg. Bergen kommune vil kunne vurdere kjøp/leie av brukstid i idrettsanlegget Allianseidrettslaget Frøya har planer om bygging av ny basketballhall vegg i vegg med eksisterende hall på Tjønnen idrettsanlegg. Prosjektet er gavefinansiert. Tomteavklaringer og planarbeid pågår. Det arbeides med private planer for å utvikle eksisterende ballbane i Barkedalen. Tomten er eid av Bergen Tomteselskap. De private planene inneholder forslag om idrettshall med 2 håndballflater og parkering i kjeller. Planene er foreløpig på et idestadium. IL Gneist har ønsker og planer for nye flerbrukshaller på Liland og Hjellestad. Planene er ikke realitetsbehandlet hos BKNI ved Idrettsseksjonen Kalandseid IL har ønsker og planer om tilbygg til eksisterende idrettshall på Kaland. 47

48 Flerbrukshaller/Idrettshaller i sammenheng med skolebruksplan: Leikvang i Åsane bydel; I skolebruksplanen er der planer om å bygge en volleyballhall på Leikvang i Åsane bydel.. Det søkes samarbeid med skole for å utvide dette til en flerbrukshall med håndballflate. Det er av stiftelsen Leikvang og IL Hovding spilt inn ønske om å bygge flerbrukshall i tilknytning til eksisterende friidrettshall. Bystyresak om bygging av friidrettshall i 2008, inneholdt premisser som skisserte en slik løsning. En slik løsning vil kunne dekke behovet for skole og idrett uavhengig av plassering av skole i området. En slik løsning vil kunne ivareta flere bruksformål til en rimelig pris. Prosjektet anbefales prioritert innarbeidet som et kommunalt prosjekt mellom idrett og skole. Holen skole i Laksevåg bydel: Bygging av ny skole inkluderer en flerbrukshall/volleyballhall. Det arbeides for å tilpasse bygget til lokale idretts- og aktivitetsformål i tråd med gjeldende IP. Utbygging er forsinket pga reguleringsprosess. Damsgård skole i Lakesvåg bydel: Nybygging av skolen inkluderer ikke flerbrukshall, men en gymsal der også et sosialt rom inngår.. Flerbruks-/volleyballhall er vedtatt bygget på Råstølen. Hallen er finansiert innenfor BBS sin rammer. En mulig fremtidig flerbrukshall på Tunesflaten i Ytrebygda bydel sees i sammenheng med rullering av skolebruksplan. Rolland skole i Åsane bydel: Idrettsbygget sees i sammenheng med nye planer for Rolland skole Fysak/aktivitetsbygg Status inkludert resultater Fysak allaktivitetshus på Slettebakken har vært og er en stor suksess. Årlig bruk på nærmere besøkende viser dette tydelig. I arbeidet med felles idretts- og kulturbygg i Fyllingsdalen, inngår utvikling av fysakelementer i prosjekteringen. Planlegging av Myrdal idrettspark inneholder også fysak-/ klatre- og turnelementer Det er under planlegging nytt Fysakbygg på Melkeplassen i Laksevåg bydel. Det er bygget fysak-/turnelementer i den nye Sandslihallen. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak i perioden Melkeplassen, Laksevåg bydel; Fysak allaktivitetshus på Melkeplassen søkes gjennomført i første del av perioden. Fyllingsdalen idrettshall i Fyllingsdalen bydel; Fysakelementer inngår i planlegging/prosjektering. Myrdal idrettspark i Åsane bydel; Fysakelementer inngår i planlegging/prosjektering 48

49 Fysakelementer søkes også vurdert ved andre utbyggings og rehabiliteringsprosjekter i perioden. Det vil bli definert nærmere hva fysakelementer er i hvert prosjekt Spesialhaller/anlegg innendørs Status inkludert resultater Tennishallen på Slettebakken ble ferdigstilt i 2013 i privat regi, på festet kommunal tomt og med kommunal garanti. Leikvang Friidrettshall er ferdigstilt og tatt i bruk i Hallen ble finansiert i spleiselag mellom privat giver, Bergen kommune og statlige spillemidler. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak i perioden Fana stadion sykkelanlegg, Ytrebygda bydel: Hordaland Sykkelkrets ønsker å utvikle et innendørs treningsanlegg for sykkel på området i tilknytning til Fana stadion. Prosjektet som planlegges vil kreve godkjenning av pågående reguleringsprosess som er under ferdigstillelse. Prosjektet planlegges gjennomført i regi sykkelsporten. Bergen kommune vil vurdere kjøp/leie av brukstid. Sykkel er en av idrettene som ikke nyter godt av gratis tid i kommunale idrettsanlegg og det anbefales at man søker å få til en god løsning for et sårt tiltrengt treningsanlegg. Krohnsminde idrettsplass, Årstad bydel: Et eventuelt idrettsbygg for mindre arealkrevende idretter på F2 tomten på Krohnsminde idrettsplass vil kunne ivareta spesielle behov for flere særidretter. Planene vurderes når reguleringsmessige forhold er avklart i løpet av 2015/16. Det vil bli vurdert behov og muligheter for innendørs sandvolleyballhall i forbindelse med utvikling av idrettsparker eller ved dagens baner i Kjøkkelvik, Laksevåg bydel Garderobeanlegg/klubblokaliteter/-hus Status inkludert resultater I perioden er det gjennomført følgende kommunale-, fylkeskommunale-, privateog/eller samarbeidsprosjekter; Rehabilitering av garderobebygget ved Nymarksbanene Fanahytten har bygget nye garderober i idrettslagets regi Leikvang idrettspark har fått nye garderober for utendørsanlegget. Disse er etablert i tilknytning til den nye friidrettshallen. Krohnsminde idrettsplass har fått nye garderober som en del av samarbeidsprosjekt med Hordaland fylkeskommune ved Årstad videregående skole. 49

50 Fana IL Fotball arbeider med konkrete planer for å realisere nye garderober som en del av et privat idretts-/klubbygg på Nesttun idrettspark. Prosjektet forutsetter at Bergen kommune leier garderober for brukerne av utendørsanlegget. Arna idrettspark har fått nytt stadionbygg inkludert lisensierte garderober til toppfotball kvinner og til andre brukergrupper på anlegget. Planer om garderobe-/servicebygg i IP ved Slåtthaug isbane er ikke gjennomført men reguleringsplan vedtatt. Nye midlertidige garderober ved Myrdal Idrettspark er etablert Hjellestad seilforening har bygd nytt klubbhus i egen regi Hjellestad Jet ski klubb har etablert eget klubbhus Bergen skytterlag har bygd eget klubbhus på Krohnegården i Fyllingsdalen bydel Bergen pistolklubb har bygd eget klubbhus på Krohnegården i Fyllingsdalen bydel Laksevåg Turn og IL har bygd nye garderober og klubbhus ved Nygårdsmyren idrettsplass i Laksevåg bydel. Møhlenpris klubb- og garderobebygg i Bergenhus bydel, er etablert. Stend jordbruksskole har bygd nye garderober primært for ridesporten. Garnes ballbane, garderobebygg i Arna bydel er oppgradert Fana Kajakklubb i Fana bydel har bygd nytt klubbhus med garderober Eidsvåg IL, Åsane bydel, har bygd nytt klubbhus Bergens roklub, Fana bydel, har rehabilitert og utviklet klubbhus og garderober Njørd ro og kajakklubb i Åsane bydel, har bygd nytt båthus. Bjarg IL i Fana bydel, har bygd nytt klubbhus på Stavollen Stemmemyren idrettsplass i Bergenhus bydel, prosjektering av nytt arrangementsbygg med garderober er startet opp. Åsane seilforening i Åsane bydel, har bygd første byggetrinn av klubbhus/dagsturhytte på Storøen i Eidsvåg Åstveit idrettsplass i Åsane bydel, har fått nytt kommunalt garderobebygg Forslag til rullerte resultatmål og tiltak i perioden Stemmemyren idrettsplass i Bergenhus bydel; Nye garderober for toppfotball kvinner er under utbygging som en del av nytt arrangementsbygg og nye tribuner. Prosjektet er finansiert og ferdigstilles i Nesttun idrettsplass i Fana bydel; Det prioriteres gjennomføring av prosjekt i samarbeid med Fana IL Fotball for å få realisert nye garderober på Nesttun i idrettslaget regi. Prosjektet forutsetter at Bergen kommune leier garderober for brukerne av utendørsanlegget. Slåtthaug isbane i Fana bydel; Nye garderober/servicearealer ved Slåtthaug isbane prioriteres gjennomført på en slik måte at de kan inngå i en fremtidig skøyte-/ishall. Prosjektet sees i sammenheng med gjennomføring av HP idrett 1-3. Det vil bli avklart behov for garderobe-, klubb- og/eller driftslokaliteter ved baner som mangler dette. 50

51 6.5.6 Fotballanlegg Status anlegg for toppfotball inkludert resultater Arna Idrettspark er etablert som lisensiert toppfotballanlegg kvinner. Varden amfi i Fyllingsdalen bydel er etablert som 1. divisjonsarena for fotball herrer og som toppfotballanlegg kvinner. Stemmemyren idrettsplass er under prosjektering og planlegges utbygd i tråd med gjeldende IP. Prosjektet er planlagt ferdig i Garderober ved Leikvang stadion er bygget med tanke på lisens for 2. divisjonsnivå herrefotball. Planene for treningsfelt toppfotball og talentutvikling ved Nymark Idrettsanlegg er ikke gjennomført Det ble igangsatt tiltak for å klargjøre Myrdal stadion for toppfotball herrer til sesongen Forslag til rullerte resultatmål toppfotballanlegg i perioden Stemmemyren idrettsplass i Bergenhus bydel; Nye garderober for toppfotball kvinner er under utbygging som en del av nytt arrangementsbygg og nye tribuner. Prosjektet er finansiert og ferdigstilles i Myrdal stadion, Åsane bydel; Utvikling av et kombinert bredde- og toppfotballanlegg der omlegging av bane fra gress til kunstgress har prioritet, Arbeidet inngår i planene for realisering av Myrdal idrettspark. Nymark gressbane og grusbane i Årstad bydel; Banene vurderes omlagt til kunstgress og som et kombinert topp- og breddeanlegg. Planene for å oppgradere grusbane til kunstgress prioriteres. Arna idrettspark i Arna bydel; Det vil bli vurdert å skifte gressbane fotball om til kunstgress for å oppnå mer bruk av anlegget. Det vil kreve erstatningsarealer for kastøvelser friidrett. Dette vil måtte avklares ifm igangsatt reguleringsprosess for tilstøtende område i Seimsmyrane i Indre Arna og må sees i sammenheng med nye planer for skoler i området. Fana Stadion, Ytrebygda bydel; Utvikles primært som hovedarena for friidrett i bergensregionen og som landskampsarena for Norge i rugby. I tillegg vil banen kunne være reservearena fotball/gress. Etter utbyggingen av arrangementsbygg ved Stemmemyren idrettsplass og utvikling av Myrdal stadion anser man seg ferdig med utbygging av lisensanlegg fotball i Bergen i kommunal regi for denne perioden Fotballbaner til barne-, ungdoms- og breddeaktivitet 51

52 Status anlegg for breddefotball inkludert resultater Det er i perioden bygget ut/oppgradert/startet opp arbeid med 46 fotballanlegg Blant annet nevnes; Nygårdsmyren, Paradisbanen, Olsvikbanen, Dalenbanen på Hjellestad,, Leikvang stadion, Fyllingsdalen stadion Marikollen, Tellevik, Arna stadion på Gaupås, Sandslibanen Det er skiftet kunstgress på følgende baner i perioden Lyngbøbanen, Åstveit, Nesttun idrettsplass, Vadmyrabanen, Stemmemyren idrettsplass, Nymarksbanen., Garnesbanen og bane ved Ådnamarka barneskole. Kunstgresset på banen ved Fjellsdalen skole er vedtatt skiftet ut i Det er under prosjektering nytt kunstgress på grusbanen på Stemmemyren idrettsplass med iverksetting i 2015/16. Funn av miljøforekomster i grunnen gjør at prosjektet inntil videre må utsettes Espeland, Arna bydel og Rolland, Åsane bydel; grusbanene er under prosjektering. Forventes bygget om i Rautjern på Wergeland i Årstad bydel er under prosjektering, men er til vurdering pga av utfordringer knyttet til vanskelige grunnforhold og funn av miljøgifter i grunnen. Banene på Tjønnen (Frøyabanene), Laksevåg bydel er i prosess for utskifting av kunstgresset. Prosjektet er gavefinansiert. Kunstgressfondet for utskifting av kunstgress på kommunale baner ble etablert i 2014, og følgende anlegg er besluttet å skifte kunstgress på i løpet av 2015: Fjellsdalen kunstgressbane på Bønes i Fyllingsdalen bydel, Krohnsminde idrettsplass (2 baner) i Årstad bydel. Liland i Ytrebygda bydel, Stemmemyren liten bane i Bergenhus bydel og Salhusbanen i Åsane bydel. Prosjekter i gjeldende IP som ikke er gjennomført: Åsane bydel Hordvik utvidelse til 11-ver bane Fana bydel Nesttun 7-er bane og "11-ver bane" i Sædalen Utvikle "fotballpark" på Slettebakken Utvikling av minipark for egenorganisert idrettsaktivitet på Skansemyren Kvistemyri, Søreide i Ytrebygda bydel er valgt som lokasjon for en fremtidig 11-er bane. Privat reguleringsprosess ble igangsatt i Privat planprosess er satt på vent i påvente formålsavklaringer i ny KPA. Byrådet har godkjent at det startes opp reguleringsplanarbeid for gnr. 37 bnr. 4 m.fl. Kvistemyri med formål idrett, men før det kan startes opp arbeid med regulering til boligformål, må arealet vurderes i en overordnet sammenheng, for eksempel som del av 52

53 grønnstrukturanalysen for Nordås Sandsli. Arealet må omdisponeres til «bebyggelse og anlegg» i kommuneplanens arealdel, før det eventuelt kan startes regulering til boligformål. Det vurderes at en fotballbane på denne lokasjonen ikke er gjennomførbar innenfor de økonomiske rammer rullert IP inneholder. Reguleringsarbeid kun for idrettsformål avventes inntil ovennevnte avklaringer er gjort i ny KPA. Forslag til rullerte resultatmål breddeanlegg fotball i perioden Espeland, Arna bydel; grusbane bygges om til kunstgress i 2015 Rolland, Åsane bydel; grusbane bygges om til kunstgress i 2015 Tjønnenbanene, Laksevåg bydel rehabiliteres i 2015/2016. Fjellsdalen kunstgress, Fyllingsdalen bydel, rehabiliteres i 2015 Rautjern på Wergeland i Årstad bydel; Etter gjennomførte grunnundersøkelser er det konstantert svært vanskelige grunnforhold og det er funn av miljøgifter i grunnen. Prosjektet vurderes ikke gjennomført. Alternativ lokasjon for aktivitet på kunstgress vurderes mot videreutvikling av Nymarksbanene arealer med gress og grus. Stemmemyren idrettsplass, Bergenhus bydel. Funn av miljøforekomster i grunnen gjør at ombygging fra grus til kunstgress utsettes. Krohnsminde Idrettsplass, Årstad bydel; Utskifting av kunstgress på liten og stor bane i 2015 Liland l kunstgressbane i Ytrebygda bydel; Utskifting av kunstgress på banen i 2015 Stemmemyren idrettsplass, liten kunstgressbane i Bergenhus bydel; Utskifting av kunstgress på banen i 2015 Salhusbanen i Åsane bydel; Utskifting av kunstgress på banen i 2015 Nesttun idrettsplass, Fana bydel; ny 7-erbane med kunstgress Breimyra grusbane på Flaktveit i Åsane bydel; Omlegging fra grus til kunstgress inkludert delanlegg friidrett. Prosjekt er gavefinansiert. Myrdal stadion, Åsane bydel; Utvikling av et kombinert bredde- og toppfotballanlegg der omlegging av bane fra gress til kunstgress har prioritet, Prosjektet inngår i planene for Myrdal idrettspark, En av de eksisterende kunstgressbaner og deler av grusbane i idrettsparken omdisponeres til idrettsbygg. Nymark gressbane og grusbane i Årstad bydel; Banene vurderes omlagt til kunstgress med kombinert formål som topp- og breddeanlegg. Planene for grusbane vil bli prioritert Bergen lærerhøgskole, kunstgress på Landås i Årstad bydel; Det vurderes utvidelse av dagens bane i tilknytning til eksisterende høgskolebygg. Hordvik 7-erbane ved Hordvik skole i Åsane bydel, omlegging fra grus til kunstgress vurderes Leikvang stadion, Åsane bydel; Det vurderes i perioden omlegging fra gressbane til kunstgress under forutsetning at mindre grusbane i øst kan anvendes som nytt kastfelt for friidrett. 53

54 Arna stadion på Gaupås i Ytre Arna vurderes i perioden omlagt fra gress til et kunstgressdekke som kan tilfredsstille flere utendørs idretter. Eksempelvis cricket, rugby, amerikansk fotball, fotball, Sædalen 11-erbane i Fana bydel; Områderegulering vil avklare muligheter. Kvistemyri på Søreide i Ytrebygda bydel; avventes til planavklaringer i ny KPA. Søråshøgda 7-erbane ved Søråshøgda skole i Ytrebygda bydel; Det vurderes omlegging fra grus til kunstgress Det arbeides med private planer for å utvikle eksisterende ballbane i Barkedalen i Ytrebygda bydel. Tomten er eid av Bergen Tomteselskap. Planene som foreløpig er på idestadium inneholder blant annet en 11- er bane fotball. Det vil foregå en løpende vurdering av behov for utbygging av baner i tilknytning til nye utbyggingsområder og skoleutbygging/-rehabilitering Ski-, tur-, trenings-, og lysløyper Status skianlegg inkludert resultater Det er i perioden vært arbeidet med å videreutvikle skiløypene på Totland/Frotveit og Fløyen. Mindre rehabilitering er utført på Gullbotn skiløyper. Grønn etat har rehabilitert Stoltzekleiven, ny turvei til Rundemannen fra Svartediket (Tarlebøveien), Hellefjellet turvei og Løvstien. Prosjektene har utløst omfattende bruk av løypene/stiene til fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Et rulleskianlegg vurderes utviklet i mer sentrale deler av byen, gjerne som en del av en idrettspark. Muligheter for å kombinere skiskyting som en del av anlegget skal vurderes. Området for et rulleskianlegg søkes alternativt løst gjennom rullering av KPA. Totland skiløyper i Fana bydel; Videreutvikle løypenettet for tren ing og konkurranser, samt skileik. I planene inngår det en mindre trase for rulleski. Frotveit skiløyper i Fana bydel; Avtaleverket for løypenettet avklares og søkes utviklet slik at området kan videreutvikles som ski- og skiskytteranlegg for sommer og vinterbruk. Fløyen skiløyper i Bergenhus bydel; Løypenettet oppgraderes og videreutvikles Gullfjellet skiløyper i Arna bydel; Løypenettet oppgraderes og videreutvikles og driftsopplegg må vurderes. Hordnesskogen i Fana bydel og Alvøen i Laksevåg bydel; Er områder med stort potensiale for videreutvikling. Utviklingsdialog vil bli etablert med de private aktørene, inkludert idrettslagene som eier og benytter løypene i dag. Montana alpinbakke i Årstad bydel utgår fra IP 54

55 Parkeringsforholdene ved flere av skiløypene er utfordrende. Planer for forbedring av dette søkes gjennomført i planperioden i samarbeid med involverte offentlig og private aktører Friidrettsanlegg Status friidrettsanlegg inkludert resultater Det er i perioden gjennomført følgende friidrettsrelaterte prosjekter i Bergen; Leikvang Friidrettshall i Åsane bydel Nygårdsmyren, Laksevåg bydel Arna Idrettspark i Indre Arna, Arna bydel Fana Stadion, bygget ny tribune og nytt arrangements-/mediebygg/treningslokaler. Ny reguleringsplan for omkringliggende arealer er påbegynt i 2014 Alvøen delanlegg friidrett er rehabilitert Fyllingsdalen Stadion er oppgradert med fast dekke friidrett og antall løpebaner er utvidet i 2014 Åstveit idrettspark i Åsane bydel; rehabilitert friidrettsdekke Walterhallen ved Laksevågshallen i Laksevåg bydel har vært stengt pga stor forekomst av radon i anlegget. Ingen planer om gjenåpning. Krohnsminde idrettsplass i Åstad bydel; Friidrettsarealet har delvis vært utilgjengelig pga. utbygging i området. Høiehallen ved Fana Stadion i Ytrebygda bydel er gjort meir tilgjengelig. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Nyutvikling av kastredskaper for bruk på kunstgress gjør at sambruk av friidrett og fotballanlegg kan videreutvikles. Det åpner for nytenkning og bedre kapasitetsutnyttelse av anleggene. Det vurderes at Fana stadion vil være arena for nasjonale og internasjonale stevner. Øvrige friidrettsanlegg skal primært brukes for trening og lokale stevner. Fana stadion i Ytrebygda bydel; Anlegget skal være hovedanlegg for friidrett i Bergen og oppgradering av arrangements- og idrettsfasiliteter vil fortløpende søkes prioritert. Det er også under ferdigstillelse ny reguleringsplan for omkringliggende arealer til stadion i I denne vurderes en helhetlig arealdisponering inkludert anlegg for flere idretter. Skansemyren Idrettsplass, Bergenhus bydel; Søkes utviklet som et helårlig folkehelseanlegg med treningspaviljonger, nærmiljøanleggselement og forbedring av av friidrettsdekke. Krohnsminde Idrettsplass, Årstad bydel; Delanlegget vurderes omlagt til østre langside av fotballbanen ifm utvikling av F2 tomten. Halvsirkelen i den sørlige enden søkes utviklet til nærmiljøanlegg og friidrettselementer. Leikvang friidrettstadion i Åsane bydel; Vurderes i perioden omlagt fra gress til kunstgress på innerfeltet under forutsetning at man kan opparbeide grusbane i østre del av idrettsparken til kastfelt. 55

56 Arna idrettspark i Arna bydel; Vurderes i perioden omlagt fra gress til kunstgress på innerfeltet under forutsetning at man kan opparbeide kastfelt på arealer innenfor ny reguleringsplan for Seimsmyrane. Dette må sees i sammenheng med planene for nye skoler i tilknytning til anlegget Isanlegg Status isanlegg inkludert resultater I perioden er følgende prosjekter gjennomført: Reguleringsplan med konsekvensanalyse for Slåtthaug idrettspark inkludert isanlegg er ferdigstilt, og viser at det kan bygges tak over isbane. Avklaringer for ny ishall i Åsane inngår i pågående arbeid med utvikling av Myrdal idrettspark Utvidet bruk av Iskanten til trening og arrangementer for isidrettene er avtalt med Stiftelsen Iskanten. Gjennomført redusert publikumstid i Bergenshallen for å styrke rammene for organisert idretts bruk av anlegget. Tilstandsrapport for Bergenshallen viser stort behov for rehabilitering/oppgradering eller riving av hallen. Utredning av alternative løsninger er påbegynt av Etat for utbygging i samarbeid med BKNI idrett. Følgende prosjekter er ikke gjennomført Ny ishall på Myrdal i Åsane, men prosjektering igangsatt i Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Myrdal idrettspark, Åsane bydel; Ny ishall inkludert arealer for ishockey, kunstløp og curling er under planlegging og prosjektering som en del av arbeidet med utbygging av Myrdal idrettspark. Slåtthaug idrettspark, Fana bydel; Finansiering og gjennomføring av rekkefølgekrav i ny reguleringsplan må avklares før arbeid med videreutvikling og utbygging av Slåtthaug Isbane, kan iverksettes. Slåtthaug isbane, Fana bydel; Prosjektet sees i sammenheng med gjennomføring av HP idrett 1-3. Nye garderober/servicearealer ved Slåtthaug isbane kan gjennomføres på en slik måte at de kan inngå i en fremtidig skøyte-/ishall eller at det gjennomføres som et helhetlig prosjekt. Finansierings- og utbyggingsmodell vil være avgjørende for mulig realisering av prosjekt som inkluderer tak over anlegget. Bergenshallen, Årstad bydel; Dagens tilstand åpner for flere mulige scenarier for hallens fremtid. Den kan enten oppgraderes etter dagens dimensjoner eller rives og reetableres på samme tomt eller på annen lokasjon. Sistnevnte scenarie kan gi åpning for en stor arrangementshall for ishockey, kunstløp og curling, utbygget etter modell fra Stavanger kommune. En slik løsning vil kunne kombineres med å være en arrangementshall også for større internasjonale mesterskap i andre idretter og større 56

57 evnter, eksempelvis EM, VM i håndball og/eller konserter mm.. Finansierings- og utbyggingsmodellmodell vil være avgjørende for realisering av et slikt prosjekt. Nåværende tomt anses som verdifull. Bergenshallen vil uavhengig av løsning måtte stenges i en ombyggings-/utbyggingsfase og det vil være et stort behov for at erstatningshall er etablert før arbeid med Bergenshallen iverksettes, eksempelvis ishall på Myrdal i Åsane bydel Innendørs byarena for idrett Status byarena inkludert resultater Med byarena legges det her til grunn en arena for innendørs idrett som kan kombineres med kultur- og næringsformål. Prosjekt som er beskrevet i gjeldende IP i tilknytning til areal ved Fana Stadion, er lagt bort. Det er ikke lokalisert eller ervervet tomt til formålet eller gjennomført spesifikke reguleringsmessige tiltak i perioden.. Det har administrativt vært sett på mulige lokasjoner for en byarena, men dette har ikke materialisert seg i konkrete forslag. Flere idrettsorganisasjoner har spilt inn at Haukelandshallen ikke tilfredsstiller idrettens ønsker som arrangementsanlegg for større nasjonale og internasjonale mesterskap som krever omfattende tilskuerkapasitet og mediefasiliteter mm.. Dette gjelder særlig for mesterskap i håndball. Fjell kommune åpnet i 2013 Sotra arena som en flerbrukshall med arrangementsfasiliteter. Arenaen hadde en prosjektkostnad på ca. kr. 170 mill. inkludert mva., og ligner konseptuelt på ideskisse for Arena nord i Åsane bydel, Arena sør i Fana bydel og Arena vest i Laksevåg bydel, slik disse er beskrevet i gjeldende IP. Dette er et konsept som vil kunne gi kombinerte løsninger for idrettsarrangementer og andre kulturelle og/eller næringsmessige arrangementer. I forhold til større internasjonale mesterskap vil den type arena ikke ha en kapasitet utover å være arena for landskamper i håndball, volleyball og innledende runder i mesterskap. Arena nord som inngår i utviklingsplanene for Myrdal idrettspark vil eksempelvis kunne huse arrangementer med publikumskapasitet på mellom Arenaen kan således huse enkeltstående landskamper/turneringer i håndball og være hjemmearena for Tertnes håndball og Nyborg volleyball. Bergenshallens tilstand slik den er beskrevet vurdert i rapporter i HP1, kan gi et vindu for å vurdere ulike fremtidsscenarier, eksempelvis kan det gi muligheter for å vurdere utvikling av en arrangementsarena for innendørsidrett på Slettebakken. Det er blant annet spilt inn ønsker om at man i Bergen bør få realisert ishall etter modell av DNB arena i Stavanger Fra håndballorganisasjonene er det spilt inn ønske om en større arena som kan ha potensiale som en fremtidig byarena. Det er pekt på mulige lokasjoner som Nymarksområdet, Krohnsminde og Slettebakken. Det er ikke tatt stilling til dette i Bergen kommune. 57

58 Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Det finnes tre konseptuelle hovedløsninger for en byarena i Bergen. Disse er kortfattet følgende; En innendørs arena primært for kultur og næring som ved særskilte behov kan gjøres om til en idrettsarena, eksempelvis et sluttspill i håndball VM. De to andre løsningene kan enten være Stavanger modellen a la DNB arena med vekt på hyppige idrettsarrangementer med stort publikumspotensiale eller å bygge en stor idrettsarena for flere idretter som hver dag kan huse omfattende og variert idrettsaktivitet og som enkelt/raskt kan gjøres om til større publikumsarrangementer innen idrett, kultur og næring. Byarena for innendørs idrett i Bergen; Det skal arbeides videre med alternative konsepter for en mulig innendørs byarena; En byarena vil kreve store arealer, enkel tilgjengelighet, nærhet til kollektivtransport og gode trafikkløsninger. Lokasjoner som er spilt inn fra idretten vil bli vurdert nærmere, eksempelvis Slettebakken idrettspark, Nymarksområdet og Krohnsminde idrettsplass. I tillegg vil det gjennom rullering av KPA bli vurdert andre relevante lokasjoner for en byarena. Finansierings- og utbyggingsmodellmodell av en byarena for idrett vil være avgjørende for mulig realisering. Bærekraftig bruk og drift forutsettes å stå sentralt i vurderingen Sykkelanlegg Status sykkelanlegg inkludert resultater Fana stadion, Ytrebygda bydel; Pågående reguleringsprosess for omkringliggende arealer vil avklare muligheter for trenings-/opplæringsarealer for sykkel. Det er gjennomført flere sykkelarrangementer i Bergen, eksempelvis NM og Tour des Fjords Arrangementer av denne karakter krever omfattende sikkerhetstiltak og vakthold. Under NM i 2013 ble store deler av Bergen sentrum stengt for trafikk for å gjennomføre et meget vellykket gateritt. Bergen er i perioden blitt tildelt Sykkel-VM i Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Fana stadion, Ytrebygda bydel; Areal for sykkelanlegg avklares i pågående reguleringsarbeid. Valg av finansieringsmodell vil være avgjørende for mulig realisering av et slikt prosjekt. ADO arena i Bergenhus bydel; Det vurderes å utvikle base for Triathlon i tilknytning til det nye hovedanlegget, eksempelvis tilrettelegge for svømming i Store Lungegårdsvann og benytte området som start/målområde for sykling og løping. Sykkel VM 2017 vil kreve infrastruktuelle tiltak av midlertidig karakter. Disse forutsettes finansiert som en del av arrangementet. 58

59 I arbeidet med Sykkel VM 2017 inngår prosesser for å utvikle sykkelprogram for barn, ungdom og bredde, samt opplæringstiltak i samarbeid med skolemyndighetene i bergensregionen. I dette arbeidet søkes det også å finne velegnede treningsområder/-veier for sykkelsport i Bergen Idrettsparker Status idrettsparker inkludert resultater I perioden er det gjennomført: Slåtthaug idrettspark i Fana bydel; Reguleringsplan er ferdigstilt og vedtatt. Planen viser at det kan bygges tak over isbane. Gjennomføring av rekkefølgekrav er under utredning. Fana IL har ønsker og planer for å realisere en flerbrukshall etter OFS modell på kommunal tomt avsatt til formålet Utvikling av idrettsparken ved Fyllingsdalen stadion er ferdigstilt utendørs og nytt felles idretts- og kulturbygg er under planlegging. Det er iverksatt et intensivt arbeid med å planlegge utbygging av Myrdal idrettspark i Åsane bydel. Planene bygger på de vedtatte ambisjoner i gjeldende IP. Deponiløsning for Slettebakken idrettspark i Årstad bydel gir åpning for å vurdere områdets fremtid i flere perspektiv. Mulighetsskisser er under utarbeidelse. Det er ikke foretatt videre utredningsarbeider for Alvøen idrettspark i Laksevåg bydel. Leikvang idrettspark i Åsane bydel; ny reguleringsplan begrenser mulig videreutvikling. Videreutvikling vil måtte sees i sammenheng med skolebruksplanen og tomt for skole i området. Arna idrettspark er foreløpig utviklet med stadionanlegg for toppfotball og friidrett. Områderegulering for Indre Arna pågår og idrettsparkens utviklingsmuligheter må sees sammenheng med denne og med kommunal og fylkeskommunal skolebruksplan. Åstveit idrettspark er i perioden videreutviklet med garderobebygg, nærmiljøanlegg samt oppgradering av friidrettsbane og kunstgressbane. Slettebakken idrettsparker er videreutviklet med klubbhus for Sportsklubben Trane, Bergen Tennisarena og Fysak Allaktivitetshus inkludert utendørsfasiliteter. Planer for området for øvrig har lagt i ro i påvente av deponiløsning. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak I arbeidet med utvikling av idrettsparker skal det i perioden vurderes særskilt fokus på tilrettelegging for å ta i mot brukergrupper med spesielle behov på ett eller flere anlegg. I dette skal det også vurderes mulighetene for en driftsmodell for de med særskilte behov. 59

60 Det prioriteres arbeid med å videreutvikle: 1. Myrdal Idrettspark i Åsane bydel 2. Slåtthaug Idrettspark i Fana bydel 3. Fyllingsdalen idrettspark i Fyllingsdalen bydel; Videreutvikle nytt bygg for idrett og kultur. 4. Leikvang idrettspark i Åsane bydel 5. Slettebakken idrettspark i Årstad bydel 6. Arna idrettspark, Arna bydel 7. Åstveit idrettspark i Åsane bydel 8. Alvøen idrettspark i Laksevåg bydel 9. Sandsli idrettspark i Ytrebygda bydel Det er spilt inn flere ideer, eksempelvis petanquebaner, skateanlegg, sandvolleyballer som en del av idrettsparkene. Elementer i arbeidet med å videreutvikle idrettsparkene er delvis beskrevet under de ulike anleggskategoriene. Valg av finansierings- og utbyggingsmodell vil være avgjørende for mulig realisering av planer Motorsport Status anlegg for motorsport inkludert resultater Leieavtale for dagens bane utgår i Det er derfor igangsatt nytt reguleringsarbeid til formålet, i det KPA avsatte arealet, på Eikås. Det er avsatt kr. 5 mill. i investeringsbudsjettet for BKNI til planlegging og erverv av areal. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Eikås motorsportsenter i Åsane bydel; Planer for motorsportanlegget forutsettes avklart i pågående reguleringsprosess som skjer i samarbeid mellom Bergen kommune, motorsportklubben, grunneiere og næringsaktører i området. I arbeidet med rullering av ny KPA vil man se på muligheter for å avsette arealer til motorsportaktiviteter, eksempelvis trial. Valg av finansierings- og utbyggingsmodell vil være avgjørende for mulig realisering av planene Skytteranlegg Status anlegg for skytteranlegg inkludert resultater Det er i perioden gjennomført erverv av areal på Kismul til nytt skyteanlegg. Festeteavtale er underskrevet. Planer for utbygging er i privat regi av Bergen Jeger og Fisk. Bergen skytterlag og Bergen pistolklubb har fått kommunal garanti for utbygging av klubbhus og skyteanlegg på Krohnegården i Fyllingsdalen bydel. Anleggene er ferdigstilt. 60

61 Det foreligger utvidelsesplaner for Jonahola skyteanlegg i Arna bydel. Planene er i regi av Åsane skytterlag og Åsane Jeger og Fisk. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Bidra til å videreutvikle Jonahola skytebane som en hovedarena for skytesporten og sportsskyttere i Bergen. Vurdere å tilrettelegge for innendørs skyteaktiviteter ved utbygging av flerbrukshaller og idrettsparker Vurdere muligheter for å utvikle skytebane (sommeranlegg for skiskyting) i forbindelse med mulig rulleskiløype Tilrettelegge for erverv av grunn, hjelp til planlegging og regulering. Utbygging, bruk, og drift forutsettes i privat regi Vannsportanlegg Status anlegg for vannsport inkludert resultater Reguleringsprosess for Nordåsvannet er under ferdigstillelse i Det er gjennomført privat utbygging av klubbhus, garderober og arrangementsbygg på Hjellestad i Ytrebygda bydel, i regi av Bergen seilforening. Hjellestad Jet ski klubb har også etablert eget klubbhus i Ytrebygda bydel. Fana Kajakklubb i Fana bydel har bygd nytt klubbhus med garderober, Bergens roklub, Fana bydel, har rehabilitert og utviklet klubbhus og garderober og Njørd ro og kajakklubb i Åsane bydel, har bygd nytt båthus. Åsane seilforening har startet arbeid med å rehabilitere anlegg på Storøen i Eidsvåg i Åsane bydel. Reguleringsplan for Store Lungegårdsvann; Følge opp innspill om etablering av anlegg for triathlon. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Nordåsvannet ro- og padleanlegg i Fana bydel; Den vannbaserte delen av vannsportanlegget skal gjennomføres i tråd med ny reguleringsplan. Prosjektet er finansiert gjennom tidligere avsetninger. Den landbaserte delen av anlegget søkes utviklet i tråd med ny reguleringsplan. Eierforhold til arealer og idrettsbyggene må avklares. Realiseringen vil avhenge av et bredt samarbeid mellom flere offentlige instanser og valg av finansierings- og utbyggingsmodell. Idrettsanlegget skal også tilrettelegges for bredde og turaktivitet. Reguleringsplaner for blant annet Store Lungegårdsvann vil avklare muligheter for videreutvikling av vannaktiviter i området. Nærheten til ADO arena åpner for flere muligheter. 61

62 Storøen i Eidsvåg, Åsane bydel; Åsane seilforening har fått leie området av Bergen kommune. Klubben vil videreutvikle breddeanlegg. Utvikling av andre faste vannbaserte idrettsfasiliteter vurderes i samarbeid med idrettslag, private aktører og aktuelle nabokommuner. Dette sees også i sammenheng med rullering av KPA Hestesportanlegg Status hestesportanlegg inkludert resultater Utbygging av Unneland stall og klubbhus er ferdigstilt av Epona Rideklubb. Reguleringsplan for Sletten Ridesenter ferdigstilt av Bergen Rideklubb. Åsane Rideklubb har ferdigstilt reguleringsplan for ridesenter på Hjortland i Åsane. Ny ridehall med stall og utebane er ferdigstilt i Reguleringsplan for rideanlegg i Fana er gjennomført, men planene er ikke realisert og vurderes som uaktuelle til formålet. Stend jordbruksskole med ridebane inkludert lys og stall er ferdigstilt. Prosjekt «Hest i bynære strøk»; Det er gjort undersøkelser i forbindelse med forbrenning av hestemøkk. Prosjektet er overført til BKNI ved etat for landbruk. Rideklubber har ikke tilgang på kommunale anlegg og driver alle sine anlegg privat. BKNI støtter ridesporten gjennom tilskuddsordning «støtte til private anlegg». Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Det skal vurderes å etablere en støtteordning for nye utbyggingsprosjekter og videreutvikling av private anlegg, inkludert hestesportanlegg Luftsportanlegg Status luftsportanlegg inkludert resultater Planene for Tvermeissa i Arna bydel er terminert, men området brukes. Området fra Ulriken med landing på Nymarksområdet i årstad bydel er i bruk Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Vurdere å etablere en støtteordning for nye utbyggingsprosjekter og videreutvikling av private anlegg inkludert luftsportanlegg. Det søkes å finne lokasjon til og regulere område for modellflyaktivitet. Dette sees i sammenheng med rullering av KPA. 62

63 Golfanlegg Status golfanlegg inkludert resultater Sikkerhetstiltak er gjennomført ved Fana Golfklubb etter pålegg. BKNI har gitt innspill for å ivareta golfinteressene i forbindelse med ny bybanetrase mot Åsane. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Fana golfklubb i Ytrebygda bydel; Bidra til å utvikle Fana golfklubbs bane som regionalt satsningsanlegg. Bergen golfklubbs bane i Åsane bydel; Bidra til å sikre dagens arealer for fremtidig bruk. Golfanlegg er så arealkrevende at nye anlegg ikke synes realiserbare innenfor Bergen kommune og vil måtte kreve et regionalt samarbeid Nærmiljøanlegg nærmiljøpark Status nærmiljøanlegg inkludert resultater Det er i perioden bygget ut/oppgradert/startet opp arbeid med mange nærmiljøanlegg i Bergen. Det har blant annet skjedd i samarbeid med idretten, velforeninger, skole og Grønn Etat. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Møteplassen bygges i samarbeid med håndball-, basketball- og bandyforbundet. Lokasjon er under vurdering. Prosjektet er en gave fra Gjensidigestiftelsen gjennom Norges håndballforbund, bandyforbundet og basketballforbundet. Skansemyren idrettsplass i Bergenhus bydel; videreutvikles som et folkehelseanlegg og utfartssted for byfjellene. Det vil fortløpende vurderes å få etablert treningspaviljonger og nærmiljøanlegg ved eksisterende anlegg og ved nye anlegg. De mest aktuelle områdene er i tilknytning til etablerte og nye idrettsparker og idrettsanlegg Utvikling av nye nærmiljøanlegg vil bli prioritert ved eksisterende idrettsanlegg og skoler. Private nærmiljøanlegg vil fortløpende bli vurdert som en del av arbeidet med søknader om spillemidler og momsrefusjon for private anlegg. 63

64 Andre anleggsbehov Status andre anleggsbehov inkludert resultater Flere idrettsanlegg mangler kapasitet til å lagre nødvendig idretts- og driftsutstyr. Det er også mange anlegg uten garderobe- og klubblokaliteter som gjør at det ikke er tilgjengelige toalett for brukere. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Det utarbeides en oversikt over behov med forslag til konkrete tiltak. Denne legges til grunn for prioritering i arbeidet med rullering av nye økonomiplaner Anlegg for nye idretter i Bergen Status andre anlegg for nye idretter inkludert resultater Det er gjennomført dialog med en rekke nye idretter som er og eller kan være aktuelle utendørsaktiviteter for utbredelse i Bergen er rugby, cricket, petanque, frisbeegolf, lacrosse, nye sykkelgrener. Eksempler på innendørsaktiviteter med utviklingspotensial; futsal, elbandy, undervannsrugby, cheerleading, fekting, bueskyting med flere. Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Ved rehabilitering og utbygging av nye anlegg skal det vurderes mulige kombinasjonsløsninger som inkluderer nye idretter etter behov. Dette skal både gjelde innendørs- og utendørsanlegg. Eksempelvis søkes det å finne sambruk mellom fotball og rugby. Arna stadion på Gaupås i Arna bydel vurderes omlagt fra gress fotballbane til en fleridrettsflate. Som kan inkludere nye idretter som cricket og rugby med flere Rom og funksjonsprogram for kommunale flerbrukshaller skal gi rom for å vurdere alternative løsninger for eventuell inkludering av nye idretter/ idrettsaktiviteter. I arbeidet med KPA skal det avklares arealer og anlegg for å kunne tilrettelegge for nye idretter og aktiviteter med stort utviklingspotensial. 6.6 Drift og vedlikehold av kommunale idrettsanlegg 64

65 6.6.1 Status drift idrettsanlegg inkludert resultater Det er etablert et godt samarbeid med idretten om bruk av kommunale idrettsanlegg og skolenes gymsaler, svømmehaller og idrettsanlegg. Ved siden av ren kommunal drift er det etablert ulike samarbeidsløsninger med idretten om tilsyn og tilrettelegging for aktivitet i utvalgte idrettsanlegg, eksempelvis Leikvang friidrettshall, utvlagte flerbrukshaller og utendørsanlegg. Bergen kommune driftsorganisasjon, Idrettsservice, har i perioden vært gjennom nødvendige tilpasninger av driftsmodell for å sikre driftsløsninger i tråd med gjeldende offentlige regelverk. Idrettsservice har også endret organisering fra soneorientert til oppgaveorientert organisering. Målet har vært å kunne yte bedre kvalitet og service på driftsopplegget samlet i byens store portefølje av ulike anleggstyper. Bookingsystemet AktivBy er utviklet og tatt i bruk for lettere å kunne ivareta «booking» av idrettsanlegg. Foreløpig er systemet tatt i bruk ved utvalgte idrettsanlegg, byrom og skoler. Bergen kommunes kompetanse på drift og vedlikehold av utendørs idrettsanlegg har vært etterspurt av andre kommuner med tanke på konkret bistand. Kapasitet og maskinpark har begrenset mulighetene for å følge dette opp. BKNI ved idrettservice har gjennomgått eksisterende samarbeidsavtaler med idrettslag vedrørende bruk og drift av utvalgte flerbrukshaller. Prinsipper og retningslinjer for å videreføre dette innenfor gjeldende offentlige regelverk gjennomgår og drøftes med relevante nasjonale myndigheter. BKNI ved Idrettsservice har hatt særlig fokus på å utvikle bedre kvalitetssikring av kunstgressutviklingen. Gjennom dialog med andre kommuner, kulturdepartementet og fotballorganisasjonen drøftes det blant annet felles kriterier og retningslinjer for innkjøp av kunstgress. Det er etablert kunstgressfond i perioden i samarbeid med idrettsorganisasjonen og private aktører. Målet med fondet er å få finansiert og gjennomført utskifting av kunstgress på eksisterende baner for å opprettholde en forsvarlig kvalitet og at brukerne skal oppleve en forutsigbarhet med hensyn til utskiftingtakt. Det er i perioden innført et «Føre var prinsippet» ved rehabilitering av eksisterende kunstgressbaner» og det er innarbeidet kvalitets- og miljøkrav ved innkjøp av kunstgress. Blant annet skal gjenbruk/avhending av kunstgress inngå i konkurransegrunnlaget ved innkjøpsprosesser. I tillegg er innført en svært restriktiv praksis ved utskifting av kunstgress der hovedregelen er at gjenbruk ikke anbefales. 65

66 Det er i perioden etablert et heleid kommunalt aksjeselskap til å forestå driften av ADO arena. Selskapet tilrettelegger også for aktiviteten i den fylkeskommunale flerbrukshallen i tilknytning til Amalie Skram vgs. Selskapet er inne i sitt første driftsår. Rensing av friidrettsbanene i Bergen foretas årlig gjennom delvis gjennom å leie inn og i egenregi. Det vurderes å investere i eget renseutstyr. Bergen kommune har hatt et systematisk program for vedlikehold og utvikling av byens gressbaner i fotball. Idrettsservice sin kompetanse på området har vært etterspurt. Blant annet ble Idrettsservice i noen år leid inn av blant annet Sportsklubben Brann for tiltak på Brann stadion. Gressets tåleevne og klimatiske forhold gjør at gressbaner har svært lav brukstid, særlig sammenlignet med kunstgressbaner. Omlegging til kunstgress gir vesentlig mer bruk og har revitalisert mange idretts-/fotballmiljøer i byen. Det er i perioden vært driftet to isanlegg, Bergenshallen og Slåtthaug utendørs isbane. Anleggene er omtalt i HP Idrett 1-3 hva gjelder bygningsmessige og tekniske forhold. Å drifte utendørs isanlegg (Slåtthaug) er særlig krevende og har bydd på store utfordringer. Men det er imponerende at Idrettsservice har klart å produsere is og relativt gode forhold for brukerne, trass i store klimatiske utfordringer. Dette gjelder også skiløypene som driftes av Idrettsservice. Bergenshallen er utdatert som arrangementshall, men har hatt en intensiv bruk i hele perioden. Faglig dyktighet og oppdatert maskinpark er avgjørende for å sikre kontinuerlig og gode bruksfold. Byen har mange små nærmiljøanlegg ved idrettsparker, skoler og i boområder. Drift av disse er utfordrende blant på bakgrunn av intensiv bruk og at bruken oftest er egenorganisert og «eierskapet» til anleggene kan oppleves noe mangelfull i praksis. Det er fortsatt et stort potensiale for forbedringer i driftsopplegget av disse anleggene. Tilstandsrapporter for idrettsbygg, HP 1, 2 og 3 idrett, viser et stort behov for vedlikehold og videreutvikling av eksisterende idrettsbygg/-anlegg. Det gir utfordringer og krever nytt blikk på bygging og drift av idrettsanlegg Forslag til rullerte resultatmål og tiltak Bergen kommune har og vil få store utfordringer med å drifte byens idrettsanlegg i årene som kommer. Det vil derfor i perioden være et særskilt behov for å utrede driftsløsninger som kan gi økt bærekraft og gi en arealeffektiv bruk og drift. I denne sammenheng anbefales det 66

67 særskilt å se på et utvidet samarbeid med idrettslag og idrettsorganisasjoner om bruk, tilsyn, tilrettelegging for aktivitet og hjelp til enklere driftsoppgaver, slik at idrettslagenes innsats og kompetanse blir ivaretatt, utviklet og kompensert. Det foreslås også at man i perioden skal ha et særskilt fokus på tilrettelegging for å ta i mot brukergrupper med spesielle behov på ett eller flere anlegg og at det søkes å finne driftsmodeller der disse brukergruppene kan ivaretas på en god og fleksibel måte. Nye idrettsanlegg i perioden foreslås primært sett i sammenheng med utvikling av definerte idrettsparker i bydelene, og med skolebruksplaner for Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. I tillegg vil utvikling av felles idretts- og kulturbygg være aktuelle løsning, eksempelvis i Fyllingsdalen. Dette vil samlet kunne gi optimale bruks- og driftsløsninger samt at det vil gi store samfunnsmessige gevinster ved at flere samfunnsbehov kan sees i en sammenheng. Bruks- og driftsutfordringer, eksempelvis i OPS prosjekter krever god planlegging og avklaringer i innledende fase av prosjekt- og avtaleutvikling. I denne sammenheng anbefales det at alle sentrale aktører må involveres i hele planprosessen. Oppfølging av HP Idrett 1,2 og 3 for idrettsbygg skal sees i sammenheng med rullert IP og rullering av kommunale og fylkeskommunale skolebruksplaner. I oppfølgingen skal det vurderes hvorvidt anlegg skal avvikles, rives, bygges opp igjen i samme område eller flyttes til annen lokasjon. Det skal ved nybygging og omfattende rehabilitering/oppgradering av idrettsanlegg også vurderes driftsløsning. I dette skal det også vurderes driftsløsninger som gir økt bærekraft og en arealeffektiv bruk og drift. Kunstgressprogrammet skal videreutvikles for å sikre god kvalitet, lengst mulig levetid og god ivaretakelse av dokumenterte miljøhensyn/-krav. Samarbeidet med idrettslag og idrettsorganisasjoner om bruk, tilsyn, tilrettelegging for aktivitet, hjelp til enklere driftsoppgaver skal videreutvikles slik at idrettslagenes innsats og kompetanse blir ivaretatt og utviklet og kompensert. Det skal sees på fremtidige løsninger for bruk og drift av idrettsanlegg som kan være tjenlige modeller ved eventuelle kommunesammenslåinger der Bergen eventuelt skal inngå. Sak om Svøm Bergen vil avklare fremtidige driftsmodeller for kommunale svømmehaller. Det skal utarbeides forslag til gjennomføring av et helhetlig driftsopplegg for kommunale nærmiljøanlegg innen idrett, skole og grønn etat. Bookingsystem for bruk av idrettsanlegg i Bergen skal videreutvikles i perioden og det skal søkes å inkludere andre arealer, anlegg og aktivitetssbygg. Faglig spisskompetanse for drift av idrettsanlegg, innendørs og utendørs, skal videreutvikles slik at kvalitet, service og bærekraft blir ivaretatt på en god og effektiv måte. Det skal fokuseres på driftsopplegg som ivaretar et godt HMS-opplegg, gode energiløsninger og som gjør idrettsanleggene trygge og innbydende. 67

68 Fremtidens utstyrs- og maskinpark skal være funksjonelle og ivareta grunnleggende kvaliteter i drift av idrettsanleggene, ute og inne 6.7 Kommuneplanens arealdel KPA Utvikling av idrettsanlegg er en krevende øvelse, særlig med sikte på de arealmessige utfordringer man står overfor når det gjelder lokalisering av egnede tomter til større og mindre idrettsanlegg. Det forutsettes derfor at man i arbeidet med rullering av KPA har et særlig fokus på å identifisere arealer til dette formålet. Ved planlegging av nye utbyggingsområder må det settes av tilstrekkelig arealer. Det er ønskelig at arealer til formålet balanseres mot utbyggingsnivå og at arealene som avsettes er gjennomførbare. Arealer til fremtidige idrettsanlegg og skoler må sees i en sammenheng. Det er valgt en strategi med fortetting, særlig knyttet til bybanetrase og Bergen sentrum. En slik fortetting krever også areal til idrett, fysisk aktivitet og bevegelse. Slikt areal må identifiseres og settes av ved rullering av KPA. I samfunnsdelen av kommuneplanen er det blant annet forslag om å fokusere på Bergen som gåbyen, sykkelbyen, en by med tilrettelagte idretts- og friluftsanlegg og en by med en fysisk aktiv befolkning. Denne fokusen må følges opp med å sikre at fremtidens brukere av idrettsanlegg og natur kan bevege seg frem og tilbake langs trygge veier, stier og sykkeltraseer og/eller sikre at byens utfartssområder kan nås gjennom gode kollektivløsninger. 6.8 Forslag til rullerte resultatmål og tiltak I ny KPA skal det identifiseres konkrete arealer for idrettsformål med særlig fokus på arealavsetning i områder som planlegges utbygd i bydelene og det skal sikres arealer til formålet som en del av byens fortettingsstrategi. Å bygge idrettsanlegg i tilknytning til skoler vice versa krever god arealavsetning og anbefales koordinert inn mot rullering av KPA Det skal være pekt på arealer som sikrer byens befolkning tilkomst til idrettsanlegg, skoler, barnehager, turområder og byens natur, på en slik måte at man kan gå, sykle og/eller komme seg dit ved gode kollektivløsninger. 68