Årsberetning Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor NSL

Transkript

1 Årsberetning 2008 Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor NSL

2

3 Innholdsfortegnelse 1. REGNSKAP RESULTATREGNSKAP BALANSE 4 note 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER 5 note 2 - LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MM. 5 note 3 - BUNDNE MIDLER 5 note 4 - Kundefordringer 6 note 5 - EGENKAPITAL 6 note 6 - PENSJONER 6 note 7 - PANTSTILLELSER, GARANTIER M.V. 6 note 8 - Annen driftskostnad 7 note 9 - Andre fordringer 7 2. ORGANISASJONEN PERSONALET 8 Arbeidsmiljø og sykefravær TILLITSVALGTE I Styret i NSL 8 Bransjeutvalg i Norske Sjømatbedrifters Servicekontor AKTIVITETER I BRANSJEUTVALGENE Fiskematutvalget Eksportørutvalget for laks og ørret Fiskehandler- og fiskegrossistutvalget Eksportørutvalget for hvitfisk/pelagisk Utvalg for foredling av laks Utvalg for oppdrett Utvalg for forskning og utvikling MEDLEMSSITUASJONEN 11 innholdsfortegnelse n nsl årsberetning VIKTIGE SAKER FORBUD MOT BRUK AV CO 2 RELATERT TIL BEDØVELSE AV LAKS NYTT REGELVERK FOR HÅNDTERING AV BIPRODUKTER FRA OPPDRETT KVALITETSFORUM HERMETIKKAVGIFT MARKEDSFØRING AV SJØMAT I NORGE PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE REGULERINGSMØTET ERSTATNINGSORDNING VED SANERING MAKSIMAL TILLATT BIOMASSE (MTB) AREALAVGIFT, EIENDOMSSKATT OG KONSESJONSVEDERLAG TILDELINGSKRITERIER FOR NYE LAKSEKONSESJONER ARBEIDET I LAKS- OG ØRRETSAKEN FRAKT AV FISK MED HURTIGRUTEN (HR) LAKSERAPPORTEN MARINT VERDISKAPNINGSPROGRAM (MVP) FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS FORSKNINGSFOND (FHF) NORGES FORSKNINGSRÅD OG EU s 7 RAMMEPROGRAM Føringstilskudd HØRINGSUTTALELSER 18 1

4 innholdsfortegnelse n nsl årsberetning FAGBLADET NORSK SJØMAT ÅRSMØTET FOU PROSJEKTER FERSKFISK/FISKEGROSSISTUTVALGET OG FISKEMATINDUSTRIUTVALGET Sjømat som Fastfood og Hurtigmat av sjømat: En videreføring Kategoriutvikling av fiskefarsevarer til dagligvarehandlen Innføring av sporbarhet for fersk hvitfisk på Innenlandsmarkedet (TRAINS) Dokumentasjon av at sjømat er sunt FreshLabel Forbrukeroppfatninger av kvaliteten til fersk fisk EKSPORTØRUTVALGET FOR HVITFISK OG PELAGISK Superfersk fisk med riktig kvalitet Lønnsom foredling av kjøtt og fiskeprodukter Reduksjon og deteksjon av kveis i sløyd hodekappet torsk Optimalisering av kvaliteten på fryst hvitlaksmasse (stavsild) EKSPORTØRUTVALGET FOR LAKS/ØRRET OG FOREDLINGSUTVALGET Fargeegenskaper hos pre-rigor produsert røkt laks Forprosjekt: Strategiutvikling i forhold til fiskeforedlingsindustrien i Norge TILTAKSPAKKE TASKEKRABBE CrustaSea OPPDRETTSUTVALGET SmartCatch FORMIDLING OG STUDIETURER Sjømatdagene på Hell 2008, 22. til 24. januar KRABBEKONFERANSEN MESSER Nor-Fishing FIAS felles stand Trygg Mat seminar EUROPEAN SEAFOOD EXPOSITION NORDISK RÅD FOR DETALJFISKEHANDLERE FISKENS DAG KONKURRANSER NM I SJØMATPRODUKTER FOR INDUSTRIBEDRIFTER NM I SJØMAT FIAs INNKJØPSAVTALER 31 2

5 1. Regnskap 1.1 RESULTATREGNSKAP Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor Resultatregnskap pr 31. desember konsern note Driftsinntekter Salgsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter regnskap n nsl årsberetning 2008 Driftskostnader Lønnskostnad 2, Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen rentekostnad Netto finansinntekt Tap på krav 0 Avskrivning 0 Ordinært resultat før skattekostnad Årets resultat Overføringer: Overført fra/til annen egenkapital

6 regnskap n nsl årsberetning BALANSE Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor Balanse pr 31. desember - konsern note Anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i aksjer og andeler Obligasjoner 0 Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelse Pensjonsforpliktelse Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

7 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter Norske Sjømatbedrifters Servicekontor og Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Konsernregnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper, ved at de følger de samme regnskapsprinsipper. Interne transaksjoner, fordringer og gjeld elimineres. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. regnskap n nsl årsberetning 2008 Fordringer Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Selskapet har pr ingen varige driftsmidler. Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. Lønnskostnader Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader 0 0 Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall årsverk 9 9 Ytelse til ledende personer lønn Annen godtgjørelse Daglig leder Styreleder NSL Revisor: Revisjonshonoraret for 2008 utgjør i NSL kr inkl. bistand. Revisjonshonoraret for 2008 utgjør i NSS kr inkl. bistand. I tillegg kommer honorar for andre tjenester med kr Alle beløp er ekskl. mva. Note 3 - Bundne midler I posten inngår bundne bankinnskudd med kr

8 regnskap n nsl årsberetning 2008 Note 4 - Kundefordringer Utestående fordringer er vurdert til pålydende pr Det er foretatt en avsetning på kr for å imøtekomme eventuelle tap på fordringer. Note 5 - Egenkapital egenkapital Annen egenkapital sum Pr Endringer ført mot EK 0 Pr EK endring Årets resultat Pr Note 6 - Pensjoner NSS har en pensjonsordning etter ytelsesprinsippet som omfatter alle ansatte (9 personer) og gir den ansatte rett til definerte framtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra Folketrygden. Pensjonsordningen er organisert gjennom et forsikringsselskap Opptjente pensjonsforpliktelser Verdi av pensjonsmidler Underfinansiert ordning pr Økonomiske forutsetninger som er lagt til grunn: Diskonteringsrente 5,30 % Forventet lønnsregulering og G-regulering 4,25 % Forventet pensjonsregulering 1,75 % Forventet avkastning på fondsmidlene 5,50 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Note 7 - Pantstillelser, garantier m.v Pantesikret gjeld Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet Driftsløsøre, inventar m.m. 0 0 Kundefordringer

9 Note 8 - Annen driftskostnad Dette er den største kostnadsposten i regnskapet. Posten fordeler seg på følgende hovedkostnadsområder: Kontorkostnader Honorarer Reisekostnader FoU-kostnader Sum Note 9 - Andre fordringer regnskap n nsl årsberetning 2008 I posten inngår påløpte opptjente inntekter for 2008 med kr desember mars 2009 Nils Williksen Hans Chr. Berggren Leif Rune Pedersen Styreformann NSS Jarle Mykling Kjetil Holen Jan Ove Morlandstø Per Mjelva Bård Sekkingstad Bodil Borchgrevink-Ricardsen Styreformann NSL Håvard Y. Jørgensen Adm.direktør 7

10 2. Organisasjonen organisasjonen n nsl årsberetning PERSONALET Ved kontoret har følgende personer vært ansatt i 2008: Håvard Y. Jørgensen Adm. direktør i NSL/NSS fra 15. april (konstituert fra 18. februar) Leif Harald Hanssen Fagsjef hvitfisk/pelagisk Kristin Sæther Fagsjef oppdrett Svein Reppe Fagsjef eksport og foredling fra 1. september Kari Merete Griegel Fagsjef innland Jurgen Meinert Fagsjef hvitfisk fra 17. november Kristin Lauritzsen Utviklingssjef Elin Mikkelborg Regnskap Edel Gjære Lundereng Sekretær Kathrine Schjetne Annonsesalg Norsk Sjømat Frode Kvamstad Ansatt som daglig leder i FIAS fra 1. oktober 2008 (konstituert fra 18. februar). Ingebrigt Overby Adm. direktør i NSL/NSS og FIAS (frem til 18. februar) Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet i 2008 har vært 286 dager totalt. Herav 38 egenmeldingsdager og 248 sykemeldingsdager. Det er ikke rapportert om skader og ulykker på arbeidsplassen. Bedriften har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Av våre 10 ansatte er 6 kvinner. Virksomhetens bransje medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. 2.2 TILLITSVALGTE I 2008 Styret i NSL Leder: Nestleder: Styremedlem: Styremedlem: Per Mjelva, Marine Sales AS Bård Sekkingstad, Sekkingstad AS Bodil Borchgrevink-Richardsen, Bjarne Johnsen AS Tore Alfheim, Lerøy Alfheim AS (har gått ut av styret i løpet av året) 1. varamedlem: Leif-Rune Pedersen, Salmon Group AS (fast møtende vara repr. til styret) 2. varamedlem: Jan Brekke Jensen, W. Køltzow AS 3. varamedlem: Johnny Remø, Br. Remø AS 4. varamedlem: Fredrik Møller, Fredriks Fisk Bransjeutvalg i Norske Sjømatbedrifters Servicekontor: Eksportørutvalget for laks og ørret: Leder: Jan Ove Morlandstø, Salmon Brands AS Nestleder: Arthur Rønningen, Nils Williksen AS Medlem: Jan Tore Rakvåg, West Fish Norwegian Salmon AS (har gått ut av utvalget i løpet av året) Medlem: Stein Martinsen, Norway Royal Salmon AS Sekretær: Svein Reppe, NSL 8

11 Oppdrettsutvalget: Leder: Leif-Rune Pedersen, Salmon Group AS Nestleder: Roald Dolmen, Midt-Norsk Havbruk AS Medlem: Roger Bekken, Måsøval Fiskeoppdrett AS Medlem: Håkon Solberg, Framnessmolt AS Sekretær: Kristin Sæther, NSL Utvalg for foredling av laks: Leder: Jarle Myking, Norsk Sjømat AS Nestleder: Geir Eikemo, Espevær Røykeri AS Medlem: Jonny Remø, Br. Remø AS Medlem: Kato Fredriksen, Vega Delikatesse AS Sekretær: Svein Reppe, NSL Eksportørutvalget for hvitfisk Leder: Nils Williksen, Nils Williksen AS og pelagisk: Nestleder: Per Olav Mevold, Vikomar AS Medlem: Sigbjørn Folland, Sigurd Folland AS Medlem: Jon Georg Lund, Titran Canning Co AS Medlem: Rune Simon Stokvold, Lofoten fisk AS Sekretær: Leif Harald Hanssen/Jürgen Meinert, NSL organisasjonen n nsl årsberetning 2008 Utvalget for fiskehandler/ Leder: Kjetil Holen, Knutstad & Holen AS fiskegrossist: Nestleder: Reidar Fredriksen, Fiskeeksperten Reinhartsen AS Medlem: Jon Kallerød, Jeløy Fisk og Vilt AS Medlem: Kjell Henry Olsen, Brødrene Berggren AS Sekretær: Kari Merete Griegel, NSL Utvalget for fiskematindustrien: Leder: Hans Chr. Berggren, Berggren AS Nestleder: Sigvald Rist, Lofotprodukt AS Medlem: Hans Asle Bentseng, Domstein Enghav Haugesund Medlem: Marit Hjønnevåg, Br. Hjønnevåg AS Sekretær: Kari Merete Griegel, NSL Lederne av de 6 ovenfor nevnte utvalg danner styret i Servicekontoret. Nils Williksen er valgt til styrets leder, og de 5 andre er medlemmer. Årsmøtet 2008 besluttet å etablere en prøveordning med eget FoU utvalg. Utvalget for forskning og utvikling: Leder Karl-Fredrik Rød, Ferdigmat AS, Medlem: Jarle Myking, Norsk Sjømat AS, Medlem: Matthias Gardarsson, Leines Seafood AS, Medlem: Helge Johnsen, Kaikanten AS, Medlem: Håkon Solberg, Framnessmolt AS, Medlem: Frode Arntsen, Hitramat AS, Sekretær: Kristin Lauritzsen, NSL, Valgkomité: Leder: Henry Ståle Farstad, Smefa AS Nestleder: Dagfinn Iversen, Fiskesalg AS Medlem: Christer Andersen, Gla laksen Medlem: Odd Fjelde, Harald Haagensen Trading AS 9

12 organisasjonen n nsl årsberetning AKTIVITETER I BRANSJEUTVALGENE Fiskematutvalget Det ble avholdt ett fysisk møte i utvalget i perioden, i tillegg har enkeltmedlemmer blitt kontaktet og rådspurt i en rekke saker. Dokumentasjon av sunnhet og helseeffekter av sjømat, og lovendringer av bruken av slike påstander. Sunnhetsmerking av mat, Nøkkelhullet. Fiskeprodukter kommer svært gunstig ut, med nye nordiske kriterier. FOU-prosjekter som har involvert fiskematindustrien: Sjømat som Fastfood Kategoriutvikling av farseprodukter i dagligvarehandelen Dokumentasjon av at sjømat er sunt Fresh Label Fiskens Dag under Matfestivalen i Ålesund Hermetikkavgift til Stiftelsen Norconserv NM i Sjømatprodukter Eksportørutvalget for laks og ørret Det har vært avholdt to telefonmøter i året som gikk. Utenom dette har det vært jevn kontakt med medlemmene i utvalget. Det har i 2008 vært arbeidet med følgende saker: EU og minsteprissaken på laks. Lakserapporten EU og straffetoll på ørret. WTO saken om norsk laks til EU. Eksportørgodkjenning for eksport til Russland. Tollfrie kompensasjonskvoter til EU som følge av EØS-avtalen Fiskehandler- og fiskegrossistutvalget Det ble avholdt ett fysisk møte i utvalget i perioden, og det har vært arbeidet med følgende saker: Kriterier, måling og kontroll av kvaliteten på fersk fisk Merking med fangst- og slaktedato Hermetikkavgiften til Stiftelsen Norconserv NM i Sjømat under Matfestivalen i Ålesund Nordisk råd for fiskehandlere, gjennomføring av Nordisk Mesterskap i fiskedisk Fiskeri- og kystdepartementets Fersk fisk strategi og merking med fangstdato Kvalitetsforum for fersk fisk FOU-prosjekter som har involvert fiskegrossistene og fiskehandlerne: Super fersk fisk med riktig kvalitet Sporbarhet i innenlandsmarkedet for fersk hvitfisk (TRAINS) Fersk fisk forbrukeroppfatning Eksportørutvalget for hvitfisk/pelagisk Det har i 2008 vært avholdt to telefonmøter i Eksportørutvalget for hvitfisk og pelagisk. I tillegg har enkeltmedlemmer blitt kontaktet og rådspurt i en rekke saker. Arbeidet i utvalget har for en stor grad dreid seg om spørsmål vedrørende marked, kvotefastsettelse, reguleringer og prisfastsettelse. NSL har vært representert i prisdrøftelsene på fisk i følgende fiskesalgslag: Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag og Vest-Norges Fiskesalgslag. Følgende saker/saksområder var til behandling i 2008: Russiske kjøpefartøy i seinotfisket Fiskeri- og kystdepartementet/salgslagene føringstilskudd Fiskeridirektoratet kysttorskgruppens innstilling Andre høringssaker Utvalg for foredling av laks Det er avholdt ett telefonmøte i meldingsåret. Det har i 2008 vært jobbet med følgende saker knyttet til denne medlemsgruppen: Ansettelsesvilkår i fiskeindustrien Nye slaktesystemer på laks Markedstilgang Tildelingskriteriene for nye laksekonsesjoner. Utvalget var aktive i forbindelse med at foredlingsindustrien skal tilgodeses ved tildeling. Aktuelle FoU prosjekter Prosjektet Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigorproduksjon av røykt laks ble startet. Dette prosjektet tar for seg hvordan ulike saltemetoder påvirker fargen i muskelen. En skal også analysere på hvordan ulike grader av stress påvirker fargen. Prosjektet er et samarbeid mellom Norconserv, Nofima og NSL. NSL har deltatt i styringsgruppen for FHFs handlingsplan for markedsorientert FOU for Her er gruppen kommet fram til 3 forprosjekter: Utvikle og kommunisere nye produktegenskaper til forbruker Miljø, bærekraft, trygg sjømat, etikk og dyrevelferd; påvirkning på etterspørselen i markedet Konkurransefortrinn som kan bidra til å øke verdiskaping og lønnsomhet Alle forprosjektene er finansiert med kr ,- hver Utvalg for oppdrett Det ble avholdt 10 møter i 2008, herunder 2 fysiske møter. Prioriterte saker for Oppdrettsutvalget: Kriterier for tildeling av nye laksekonsesjoner Etablering av Erstatningsordning ved pålegg om utslakting av oppdrettsfisk MTB (gebyrnivå gjennomsnitts-mtb mv) 10

13 Sjømatdagene Bekjempelse av sykdom i oppdrettsnæringen Profilering av NSL innen fagområde oppdrett Diverse høringsnotat Utvalg for forskning og utvikling Utvalget ble etablert som en prøveordning for ett års tid i forbindelse med årsmøtet til NSL. Det er avholdt 2 fysiske møter for utvalget etter at det ble etablert og ellers har det vært jevnlig utveksling av informasjon mellom medlemmene pr. telefon og e-post. Medlemmene av utvalget dekker alle fagsektorene til NSL. Følgende saker er drøftet: Sammenligning av ulike saltemetoder for framstilling av røykt laks Utprøving av ulike typer saltblandinger med hensyn på effekt på sluttproduktet. Modning/smaksutvikling hos feit fisk som ligger på is. Hvordan oppfatter forbruker feit fisk som er superfersk, versus is-lagret fisk inntil 7 dager på is, når det gjelder smaken på produktet? Lagringsforsøk med porsjonspakket modnet fet fisk er aktuelt å gjennomføre. Behov for spredning av informasjon om tidligere utført forskning og resultater til hele bransjen Økt utnyttelse av restråstoff fra hvitfisk Behov for rekruttering til sjømatbransjen Fiskematprodukter basert på krabbekjøtt under utvikling Aktuelle FoU foredrag under Sjømatdagene 2009 Ny ordning for finansiering av FoU for små og mellomstore bedrifter Pågående FoU prosjekter i regi av NSL Etablering av nye FoU-prosjekter Innspill Handlingsplan FHF 2.4 MEDLEMSSITUASJONEN Foreningen hadde ved årsskiftet 168 medlemmer. organisasjonen n nsl årsberetning

14 viktige saker n nsl årsberetning

15 3. Viktige saker 3.1 FORBUD MOT BRUK AV CO 2 RELATERT TIL BEDØVELSE AV LAKS Fra 1. jan 2010 er CO 2 forbudt som bedøvelsesmetode ved slakting av laks. En rekke institusjoner som FHF, SINTEF, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Nofima, har vært engasjert i arbeidet med å finne nye tilfredsstillende bedøvelses- og slaktesystemer for laks. I regi av Handlingsplan Laks har NSL deltatt i en arbeidsgruppe som skulle vurdere fordeler og ulemper ved bruk av slag, eller strøm til bedøving og avliving. Torsdag 30. okt. ble det avholdt et arbeidsmøte på Gardermoen med tema slaktesystemer og generell dyrevelferd. Resultater fra utprøving av to bedøvelsesmetoder ble presentert. En hvor det brukes slag til hodet (SI 5) og en hvor det brukes strøm (Seaside). Det finnes argumenter for og imot begge metoder og vi oppfatter at teknologiene slett ikke er ferdig utviklet. Fristen for innføring av ny metode til bedøving er så det begynner å haste. For metoden som bruker slag var det registrert at opp til 10 % av fisken enten var slått på feil sted, eller ikke var truffet i det hele tatt. Systemet er adferdsbasert og krever at fisken ikke har dårlig svømmerespons som følge av for eksempel sykdom. Systemet takler i tillegg dårlig at det er stor spredning i fiskestørrelsen. Elektrisk bedøving virker på 100 % av fisken. Det finnes imidlertid også store ulemper med denne metode. Det kontroversielle er at ustresset fisk i god kondisjon kan påføres muskelskader og bloduttredelser. Samtidig går fisken raskt inn i en kraftig rigorfase noe som i mange sammenheng er uønskelig. Mye står ennå ubesvart, og med tanke på de store investeringer som kreves, vil vi anbefale den enkelte å ikke trekke for raske konklusjoner. Det skal bli spennende å se den endelige rapport fra forskerne og deres anbefalinger. 3.2 NYTT REGELVERK FOR HÅNDTERING AV BIPRODUKTER FRA OPPDRETT Regelverk for håndtering av fiskebiprodukter fra oppdrett. Fra 1. Jan 2009 implementeres nytt regelverk for håndtering og omsetning av fiskebiprodukter fra oppdrett. Dette regelverket omhandler hel, eller deler av fisk som ikke er beregnet til humant konsum. Utgangspunktet for det nye regelverket kommer fra EU, og er opprinnelig ment til å regulere biprodukter fra varmblodige dyr og tar bare i liten grad hensyn til de spesielle forhold vi har i oppdrett av fisk. I første rekke vil det nye lovverket angå slakteriene og særlig de som i etterkant håndterer biproduktene/avfallet. Lovverket deler biproduktene inn i 3 kategorier: Kategori 1: høyrisikomateriale med TSE (eks. kugalskap) og miljøgifter. Skal forbrennes. Kategori 2: materiale med risiko for sykdom, rester av legemidler, selvdød fisk osv. Kan ikke omsettes til dyrefor, men kun til tekniske formål, kompost, biogass og lignende. Kategori 3: materiale fra frisk fisk og fisk fra åpent hav. Kan benyttes til forproduksjon. Kategori 1 og 3 synes greie, men i kategori 2 vil det etter vår mening oppstå problemer. Problemene vil i første knytte seg til de store restriksjoner som knyttes til omsetningen av produkter basert på biprodukter i kategori 2. Samtidig vil det knytte seg store kostnader i forbindelse med avhenting, bearbeiding, lagring og ev. salg av produktene. Dette er kostnader som må bæres av den enkelte oppdretter. For å sikre riktig kategorisering og sporing av biproduktene blir det innført et Handelsdokument som følger produktene fra leverandør til mottaker. I regi av SINTEF arbeider Hordafor AS og Scanbio AS for tiden med en ny produksjonsmetode myntet på kategori 2 avfall. Denne tar sikte på å omgjøre ensilasjen til brennbar energi og teknisk olje. Energien brukes til å drive prosessen, og den tekniske oljen kan selges i det åpne marked. Lykkes prosjektet vil Hordafor og Scanbio i fellesskap starte produksjon i et anlegg på Vigra. Det produseres mellom 30 og tonn kategori 2 biprodukter hvert år i norsk fiskeoppdrett. Der haster derfor med å finne løsninger, lagrene med slikt avfall kan i motsatt fall bli svært store og kostnadskrevende. Husk at oppdretter er eier av problemet, mens lovverket i stor grad kun regulerer de som skal håndtere det. Dette gir god grunn for den enkelte å sette seg inn i lovverket. 3.3 KVALITETSFORUM Fiskeri- og kystdepartementets fersk fisk strategi ble lansert høsten Ett av tiltakene i denne strategien var å opprette et forum med deltakere fra hele verdikjeden til fersk fisk. NSL deltar i kvalitetsforumet med innspill i forhold til sin fagkunnskap. Deltakerne i forumet skal i fellesskap prøve å finne løsninger til kvalitetsutfordringene på fersk villfanget fisk. Det ble i 2008 avholdt to samlinger. Arbeidet vil fortsette i første omgang til sommeren 2009, det vil da bli laget en rapport hvor man skal konkludere med om arbeidet skal fortsette eller ikke. 3.4 HERMETIKKAVGIFT Forskrift om avgift på hermetikk fastsatt av Fiskeridepartementet 30.desember med hjemmel i lov 8.juni 1984 nr. 52 viktige saker n nsl årsberetning

16 viktige saker n nsl årsberetning og 3 om avgift til markedsføringstiltak, forskning m.v. for hermetikk, med endring av 3.mai NSL ble sommeren 2008 kontaktet av flere medlemsbedrifter som mente at denne avgiften var urimelig og urettferdig. NSL kontaktet advokat for å vurdere avgiften i forhold til plastemballerte fiskeprodukter. Det ble konkludert med at hermetikk ikke omfatter plastemballerte produkter. 12 januar 2009 hadde NSL et møte med politisk ledelse i Fiskeri - og kystdepartementet hvor saken ble fremlagt. NSL sitt syn er at denne avgiften kreves inn på en tilfeldig og urettferdig måte, og at de innkrevde midlene ikke kommer næringen til gode. 3.5 MARKEDSFØRING AV SJØMAT I NORGE NSL mener at det er et sterkt behov for en økt satsning på markedsføring av sjømat i Norge. Satsningen må rettes mot forbruker for å øke forbrukerens kunnskap om sjømat og sjømatnæringen. Vi mener at økt kunnskap i den norske befolkningen er vesentlig for å sikre videre vekst av fiskeriog havbruksnæringen. Næringen har mye å være stolt av, men hvem vet om det? På vegne av NSL utarbeidet derfor Nofima Marin, tidligere Fiskeriforskning, i 2005 en rapport med ulike modeller for å kreve inn en ny avgift fra omsetningen av fisk. Avgiften var ment å styrke den generiske markedsføringen av næringen innenlands med mellom 20 og 30 mill NOK årlig. Rapporten ble i 2005 oversendt Fiskeri- og kystdepartementet. NSL fikk høsten 2008 avslag fra Fiskeri- og kystdepartementet på forslaget. 3.6 PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE NSL deltar nå i prisforhandlingene i samtlige torskesalgslag; Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag (SUROFI) og Vestnorges Fiskesalslag. I forbindelse med fastsettelse av minstepris på taskekrabbe, stavsild(kvitlaks) og alle typer villfanget skjell i Norges Råfisklags distrikt, ledet NSL forhandlingene på vegne av industrien. I prisdrøftelsene med SUROFI krevde på nytt NSL en protokolltilførsel i forbindelse med fastsettelse av minsteprisen på sei. Den fastsatte minstepris på sei ekskluderer etter vår oppfatning sei til fersk anvendelse. Enkelte fiskeslag er mer ømfintlige for svingninger i markedet enn andre, og det har medført at NSL etter påtrykk fra kjøpergruppen har bedt om reduksjon i minsteprisen på enkelte fiskeslag utenom de ordinære prisdrøftelsene på fisk. Dette har vedrørt prisen på lyr, lysing, uer, breiflabb og kveite. I Norges Råfislag fikk NSL gjennomslag for å opprette en gruppe for å se på muligheten for å finne et mer fleksibelt system for prisfastsettelse for de mest markedsømfintlige fiskeslag, for å fange opp svingningene i markedet. Fra NSL deltok Nils Martin Williksen og Leif Harald Hanssen i utvalget, sammen med representanter fra Norges Råfisklag og FHL. Det ble oppnådd følgende avtale mellom partene: Et utvalg bestående av ett medlem hver fra FHL, NSL og NR får ansvaret for å følge utviklingen i ferskmarkedet for fiskeslagene breiflabb, lyr, lysing, uer, kveite. Minsteprisene på disse fiskeslagene skal fortsatt drøftes og avgjøres på vanlig måte på de ordinære prisforhandlingene. I periodene mellom forhandlingene skal utvalget drøfte justeringer i minsteprisene når markedet tilsier dette. Partene er enige om ikke å benytte meklingsinstituttet i disse drøftelsene. Bestemmelsene om prisfastsetting hjemlet i Råfiskloven ligger ellers fast. Utvalget forutsettes å ha jevnlig kontakt om markedssituasjonen. Partene enes om referansepunkter i markedet som kan være til hjelp i arbeidet. 3.7 REGULERINGSMØTET NSL har deltatt med representanter i Reguleringsmøtene i Fiskeridirektoratet i mai og november I reguleringsmøtene har næringen anledning til å komme med innspill til reguleringen og gjennomføringen av de ulike fiskerier. 3.8 ERSTATNINGSORDNING VED SANERING Norske Sjømatbedrifters Landsforening har i flere år arbeidet for etablering av en erstatningsordning for dekning av tap i forbindelse med pålagt utslakting av oppdrettsfisk. NSL står fast ved at det er et stort behov for snarest mulig å få på plass en ordning som begrenser tapet for den enkelte oppdretter som rammes av et sykdomsutbrudd. Den sykdomsbekjempelse som føres, da spesielt i forhold til Infeksiøs Lakseanemi, ILA, har som konsekvens at små aktører risikerer konkurs ved sykdomsutbrudd. Behovet for en erstatningsordning er større for små aktører enn for store aktører. Myndighetene må sørge for at det etableres et regelverk som ivaretar hensynet også til de små aktørene i næringa, slik at en kan beholde en fortsatt differensiert struktur i oppdrettsnæringa. Fiskeri- og kystdepartementet sendte vinteren 2008 en forespørsel til NSL og FHL om organisasjonene ville støtte en næringsfinansiert erstatningsordning. NSL har gitt tilbakemelding om at vi mener det bør arbeides videre for å få på plass en ordning som reduserer oppdretters risiko ved utbrudd av sykdom, selv om den sittende regjering har avvist muligheten for at staten vil bidra økonomisk i en erstatningsordning. 14

17 3.9 MAKSIMAL TILLATT BIOMASSE (MTB) Med unntak av Finnmark, nærmer norsk oppdrettsnæring seg taket av hva som er mulig å produsere under dagens tildelte biomasse (Fiskeridirektoratet, januar 2008). Tildeling av nye konsesjoner for produksjon av laks og ørret i 2009, vil først få effekt i markedet i Som følge av økende etterspørsel og begrensninger gitt av dagens konsesjoner, mener NSL derfor det bør gis en økning i MTB for dagens aktører for å imøtekomme markedets etterspørsel etter norsk laks. NSL mener det er rom for å øke produksjonen av laks både gjennom tildeling av nye konsesjoner (lang sikt) og økt MTB (kort sikt). Erfaringen med MTB som reguleringssystem har vist at etablering og håndheving av regelverket har hatt en klar negativ effekt for små aktører i næringa. Regulering av produksjonstoppene for hver konsesjon oppleves som konkurransevridende for små og mellomstore aktører. Aktører med flere konsesjoner (MTB-er) har større mulighet til å utnytte produksjonsvolumet enn mindre aktører. Større selskaper kan dermed ha en jevn produksjon over året, mens dette er vanskelig for aktører med få konsesjoner AREALAVGIFT, EIENDOMSSKATT OG KONSESJONSVEDERLAG Regjeringen satte høsten 2007 ned en arbeidsgruppe, bestående av statssekretærer fra flere departement, for å utrede arealavgift for aktivitet i kystsonen. NSL har gitt både skriftlig og muntlig innspill til arbeidsgruppen. Vi ser gjerne en omdisponering av dagens skatter og avgifter fra stat til kommunene. Det samlede skatte- og avgiftstrykket bør imidlertid ikke øke. I forbindelse med framlegging av Statsbudsjettet for 2009 ble det kjent at regjeringen likevel ikke ønsker å innføre en arealavgift for aktivitet i kystsonen. Derimot vil regjeringen gi kommunene mulighet til også å kreve inn eiendomsskatt på flytende installasjoner. Produksjonsbedrifter kommer spesielt dårlig ut av det når eiendom skattelegges. Produksjonslokaler, eller i dette tilfelle oppdrettsanlegg, er innsatsfaktorer for produksjonen. NSL mener skatt på innsatsfaktorer kun i spesielle næringer er både konkurransevridende og urimelig. Skattelegging av bedrifters innsatsfaktorer, uavhengig av faktisk inntjening, vil kunne ramme spesielt hardt for de minste aktørene og i nedgangsperioder for næringa. NSL er skeptisk til forslaget om at den enkelte kommune har adgang til selv å velge skattesats og hva som skal være grunnlaget for denne. NSL frykter dette vil medføre unødvendig bruk av ressurser for klargjøring av prinsippene omkring for eksempel prising av utstyr. Vi betviler at alle aktuelle kommuner innehar kompetanse til å foreta den takst som nødvendigvis må gjennomføres. For å imøtekomme disse utfordringene har NSL bedt om at det utarbeides en nasjonal mal for verdifastsetting av anlegg. NSL har også påpekt at oppdrettsutstyr som brukes i sjø slites på en annen måte enn bruk og verk på land, og at verdifastsetting av utstyret må gjennomføres betydelig oftere enn hvert 10 år. NSL har bedt om at innføring av eiendomsskatt på flytende oppdrettanlegg i sjø utsettes inntil man er enige om prinsipper for verdifastsetting, hyppighet av taksering og avskrivingsregler m.v. Dette dreier seg om en betydelig innbetaling, og av hensyn til næringsaktørene bør en sikre likebehandling og forutsigbarhet i forkant av en slik regelverksendring. Regjeringen har bestemt at de nye konsesjonene for oppdrett av laks og ørret som skal tildeles i 2009 skal koste 8 mill kr (3 mill i Finnmark). NSL har påpekt at 8 mill. kr for konsesjon er en for høy pris, spesielt sett i lys av finanskrisa og ikke minst i lys av den oppskalering av drift og utstyr som er nødvendig. Vederlag for konsesjoner som foreslått tapper mindre bedrifter for egenkapital som trengs til videre oppbygging og styrking av bedriften. NSL mener at konsesjoner i utgangspunktet burde vært tildelt gratis. Dette ville også i større grad lagt til rette for nyrekruttering til næringa TILDELINGSKRITERIER FOR NYE LAKSEKONSESJONER Regjeringen annonserte allerede høsten 2007 at det skal gjennomføres en ny runde med tildeling av laksekonsesjoner i Innspill til myndighetene vedrørende kriteriene for denne tildelingen har vært en prioritert oppgave i NSL i Havbruksnæringa har gjennomgått en betydelig omstrukturering de siste 10-årene. Det finnes likevel mer enn 100 små aktører (i følge definisjon fra Fiskeridirektoratet) innen matfiskoppdrett av laks og ørret i Norge. De minste aktørene har behov for å øke sine konsesjonsvolum for å være livskraftige enheter. Utviklingen innen oppdrett har medført at disse har store utfordringer m.h.t. muligheten for flere årlige utsett av fisk, utnyttelse av MTB, rekruttering av arbeidskraft og tilpasning til nye krav fra marked og samfunn. Industri basert på oppdrettslaks som råstoff har på samme måte som oppdrettsaktørene gjennomgått en omstrukturering de seneste årene. Disse bedriftene har stor betydning, både for de kystsamfunnene der de er etablert, og for de oppdrettsaktørene som de samarbeider med. NSL mener det i denne tildelingsrunden bør prioriteres å gi konsesjoner til mindre aktører i næringen. I tillegg mener NSL tildelingen bør bidra til å styrke grunnlaget for industriell aktivitet i Kyst-Norge. viktige saker n nsl årsberetning

18 viktige saker n nsl årsberetning ARBEIDET I LAKS- OG ØRRETSAKEN Meldingsåret har vært fylt av mange og store oppgaver knyttet til markedsadgang for laks og ørret til EU og Russland. NSL har lagt betydelige administrative ressurser inn i dette arbeidet. Oppsummert i begivenheter og hendelser i meldingsåret ser listen slik ut: Russlandsaken Januar 2006 kunne bare bedrifter som var godkjent av russiske veterinærmyndigheter eksportere fersk laks og ørret til Russland. I november 2006 ble forbudet utvidet slik at det også rammet eksporten av frossen laks og ørret. NSL har gjennom hele 2008 jobbet aktivt for å få flere bedrifter godkjent for salg til det russiske markedet. NSL mener at forbudet skaper en uholdbar konkurransevridning for de bedriftene som ikke har fått tilgang. Eksportstansen til Russland har i særlig grad rammet frittstående eksportører og tradere. I møte mellom Mattilsynet og den russiske veterinærtjenesten som ble avsluttet den 10. sept kom meldingen om at nye inspeksjoner av pelagiske virksomheter og oppdrettsvirksomheter vil finne sted. Inspeksjonene startet i oktober 2008 og ventes avsluttet innen mars Listen over virksomheter innen oppdrett som ønsker inspeksjon teller ca 30 navn og resultatene fra denne runden ventes ut på nyåret. NSL mener at dette ikke er nok, markedssituasjonen vil ikke bli normalisert før nye norske eksportører slipper til. For å få til dette er vi avhengige av at flere importører på russisk side blir godkjent for import. dom kan komme inntil 6 mnd etter dette. Vinneren får saksomkostningene dekket av motparten. USA-saken Fra og med 1991 har Norge hatt straffetoll på 26% på hel sløyd laks til USA (noen unntak). I den nevnte perioden har en kunnet eksportere filet og hel frossen laks fra Norge til USA uten straffetoll. Fraktkostnader på 2 USD/kg, og økende konkurranse med chilensk og kanadisk fersk laks, har gjort det amerikanske markedet uinteressant. Dette bekreftes da eksportørene som har hatt markedstilgang til USA, ikke har benyttet seg av denne. Det har vært dialog mellom norske myndigheter, NSL og amerikanske myndigheter i Ved utgangen av 2008 står saken fremdeles uendret FRAKT AV FISK MED HURTIGRUTEN (HR) På oppfordring fra flere medlemsbedrifter startet NSL senhøstes 2008 arbeid med å få satt fokus på HRs manglende evne til å ta fiskelast fra kystsamfunnene. Regulariteten er dårlig i vinterhalvåret og noen av båtene som brukes er ikke rustet for å ta last som krever kjøl, eller frys. Dumpingsakene på laks og ørret i EU Etter at Norge i 2007 fikk medhold i WTO på 22 punkter at EU hadde brutt antidumpingregelverket, var spenningen i Norge stor på hvordan dette ville påvirke dumpingsakene mot laks og ørret. Gleden var derfor stor i næringen da EU-Kommisjonen opphevet tiltakene mot laks fra 21. juli. Tiltakene mot ørret ble også opphevet med virkning fra 14. august Minsteprisordningen på laks fra januar 2006, og straffetollen på ørret var dermed historie. Næringens sak mot EU Som en respons på urettmessige straffetiltak mot norsk oppdrettsnæring, stevnet NSL og FHL i samarbeid med Salmar Farming AS, Hydrotech AS, Hallvard Lerøy AS og Lerøy Midnor AS, EU inn for EF domstolen i Luxemburg. Stevningen ble gjort på vegne av næringen. Saken føres av næringens advokat Trond S. Paulsen. I all hovedsak har dette vært en skriftlig prosedyre. Den skriftlige prosedyren er avsluttet i desember Rettsmøtet, som tar noen timer, kan komme i Endelig 3.14 LAKSERAPPORTEN I 2008 avsluttet NSL sitt arbeid med Lakserapporten. Fra 5. mai ble oppgaven overtatt av NOS Clearing ASA MARINT VERDISKAPNINGSPROGRAM (MVP) Norsk landbruksnæring har i mange år hatt et verdiskapning- 16

19 sprogram som gir tilskudd til næringsutvikling av bransjen. Marint verdiskapningsprogram ble etablert av Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 og ført videre i NSL har vært en aktiv pådriver for å få programmet på plass. Det skal gi tilskudd til kommersielt nettverkssamarbeid som er rettet mot økt verdiskapning i markedet. Flere av NSL s medlemmer har fått tilskudd til prosjekter. Arbeidsgruppen for MVP har hatt 2 møter (januar og juni) i Høgskolen i Nordland og BI/Universitetet i Oxford har satt i gang et følgeforskningsprosjekt, som skal evaluere effektene av MVP på sjømatnæringen. Programmet har blant annet finansiert en rekke sporbarhetsprosjekter på sjømat, inkludert et prosjekt på fersk hvitfisk for innenlandsmarkedet som NSL har vært administrativt ansvarlig for. I den forbindelse har NSL deltatt på møter i Sporingsforum etablert av Fiskeri- og Kystdepartementet fordi EU s forordning mot ulovlig og uregistrert fangst av villfisk trer i kraft pr I dag har NSL rollen som FoU kontakt (ikke koordinator) i FHF sammenheng. NSL bør være representert i styret til FHF 3.17 NORGES FORSKNINGSRÅD OG EU s 7 RAMMEPROGRAM En konferanse om Nye trender og utfordringer innen mat og miljø ble arrangert på Lillstrøm den 6-7 mai hvor NSL var tilstede. I forbindelse med evalueringen av Matprogrammet til Norges Forskningsråd, deltok utviklingssjef Kristin Lauritzsen fra NSL på en workshop den 17.oktober på Rica Hell Hotell hvor hele matvarebransjen og virkemiddelapparatet var invitert. NSL bedriften Sagamat AS var også deltager her. Det ble sendt inn 3 nye prosjektsøknader til EU s 7 rammeprogram, SME associations, som er til behandling. Servicekontoret til NSL og flere medlemsbedrifter er partnere i prosjekt søknadene. viktige saker n nsl årsberetning FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS FORSKNINGSFOND (FHF) Utviklingssjef Kristin Lauritzsen har vært kontaktpersoner overfor FHF og deltatt på en rekke møter vedrørende Handlingsplanen til FHF. Hun har også deltatt på et møte vedrørende etablering av en ny strategiplan for FHF. I 2008 har NSL hatt flere programmer løpende finansiert av FHF og Innovasjon Norge. Handlingsplan FHF 2008: Handlingsplan Innlandsmarkedet med fagansvarlig Kari Merete Griegel, NSL. Innspill Handlingsplan Laks koordinert i samarbeid med FHL. Kristin Lauritzsen fagansvarlig ved NSL Innspill og Handlingsplan Krabbe hvor Leif Harald Hanssen ved NSL har vært sekretær for Krabbeutvalget og ansvarlig for prosjektene. Innspill oktober 08. Handlingsplan Informasjon 2008 med Kristin Lauritzsen som fagansvarlig ved NSL. Innspill Rekrutteringsprosjektet FHF hvor Britt Mosseng Lofoten Sjømatprodukter AS representerer NSL i styringsgruppen. Det ble sendt innspill fra NSL til Handlingsplan FHF 2009 den Etter evalueringen av FHF har NSL påpekt urimeligheten ved at: NSL ikke er representert i styret til FHF NSL ikke har samme prosjektfinansiering av FoU-koordinatorer, som FHL, LO og Norges Fiskarlag Føringstilskudd 2008 Ordningen med føringstilskudd er svært viktig i flere fiskerier og for å opprettholde en mottaks- og foredlingsstruktur på kysten som ivaretar muligheten for leveranse av fisk langs hele kysten. Ordningen er spesielt viktig for den minst mobile fiskeflåten. Antallet mottaks- og foredlingsanlegg langs kysten har blitt sterkt redusert de siste årene, og oppretting og opprettholdelse av mottaksstasjoner har derfor blitt veldig viktig. Føringstilskuddet er et viktig bidrag for å kunne føre fisk fra mottaksstasjon til foredlingsanlegg, og uten dette tilskuddet ville det ikke vært mulig å opprettholde den strukturen vi i dag har. Midlene som har vært stilt til disposisjon for føringstilskudd har ikke vært tilstrekkelige, og næringen har påpekt et ytterligere behov for avsetning til føringstilskudd. NSL er skuffet over at Fiskeri- og kystdepartementet ikke har funnet anledning til å avsette nødvendige midler til føringstilskudd slik salgslagene har lagt frem oversikt over. Føringstilskuddet er dessuten et viktig virkemiddel i den ferskfiskstrategi Fiskeri- og kystdepartementet har vedtatt. Kystflåten leverer fisk av høy kvalitet hver dag. Fisken har kort lagringstid om bord, noe som bidrar til å sikre høy kvalitet og mange bruksmuligheter for fisken som landes. NSL henstiller til myndighetene til å opprettholde ordningen med føringstilskudd, og sørge for en avsetning til ordningen som gir den nødvendige trygghet for gjennomføring av de enkelte fiskerier og et regelverksom sikrer den mest optimale bruk av midlene. NSL deltar gjerne i diskusjonen om ordningen. 17

20 viktige saker n nsl årsberetning HØRINGSUTTALELSER NSL har gitt høringsuttalelser i forbindelse med følgende saker: Rettsakter som endrer og utfyller forordningene i hygienepakken (14. februar til Mattilsynet). Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden (15. februar til Direktoratet for naturforvaltning). Ny lov om dyrevelferd alminnelig høring (18. februar til Landbruks- og matdepartementet). Utkast til forskrift om endring av forskrift om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter (25. februar til Mattilsynet). Utkast til forskrift som endrer forskrift 1. februar 2000 nr 70 om bekjempelse av lakselus (26. februar til Mattilsynet). Endring av forskrift 14. oktober 2003 nr 1239 om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter (28. februar til Mattilsynet). Oppheving av forskrift 29. november 1996 nr.1240 om forbud mot omsetning av fisk og skalldyr fanget i forurensede havner og fjorder (13. mars til Mattilsynet). Ny forordning (EF) nr. 1924/2006 av 20. desember 2006 om ernærings og helsepåstander på matvarer (3. april til Mattilsynet). Forslag til nytt regelverk på fiskehelse og velferd (18. april til Mattilsynet). Forhøring av forslag til forordning om matinformasjon til forbrukere (18. april til Mattilsynet). Endring av forskrift om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse (8. mai til Mattilsynet). Endringer i tilsetningsstoff-forskriften og i fôrvareforskriften (11. juni til Mattilsynet). Forskrift som endrer forskrift 20. november 2007 nr om sone for å hindre smitte og bekjempe PD hos akvakulturdyr (11. juni til Mattilsynet). Utkast til ny forskningsstrategi (19. juni til Fiskeri- og Kystdepartementet). Utkast til soneforskrift for bekjempelse av ILA hos akvakulturdyr i Sør-Troms og nordre Nordland (5. september til Mattilsynet). Utkast til forskrift om frivillig merking av næringsmidler med nøkkelhull (8. september til Mattilsynet). Revisjon av fiskeripolitiske retningslinjer for virkemidler rettet mot fiskeri- og havbruksnæringen forvaltet av Innovasjon Norge (19. september til Fiskeri- og kystdepartementet). Endringer i tilsetningsstoff-forskriften og i fôrvareforskriften (28. oktober til Mattilsynet). Forslag til forskrift om samordnet avlusning på Vestlandet vinter 2008 vår 2009 (5. november til Mattilsynet). Versjon av forslag til Forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen ILA hos akvakulturdyr i Sør-Troms (6. november til Mattilsynet). Endring av forskrift om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse (6. november til Mattilsynet). Utkast til forskrift om endring i forskrifter om hygiene og kontroll av næringsmidler av animalsk opprinnelse (28. november til Mattilsynet). Forslag om grense for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet (1. desember til Finansdepartementet). 18