Bodø kommune, ved Kommunalteknisk kontor, kan i spesielle tilfeller og etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra denne norm.

Transkript

1 1

2 INNLEDNING Normen gjelder for samtlige kommunale vei-, vann- og avløpsanlegg samt park- og idrettsanlegg, som skal overtas til kommunal drift og vedlikehold. Videre gjelder den for alle lekeplasser og private vann- og avløpsanlegg som skal tilknyttes kommunale anlegg. Ved motstridende forhold gjelder normen og dens henvisninger foran Norsk Standard, forskrifter og andre mer generelle retningslinjer. Dersom motstridende forhold blir avdekket skal det imidlertid gis tilbakemelding til Kommunalteknisk kontor. Der det i normen er henvist til standarder, forskrifter, retningslinjer og håndbøker, gjelder også senere revisjoner av disse. Bodø kommune, ved Kommunalteknisk kontor, kan i spesielle tilfeller og etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra denne norm. I Bodø kommune er det, i tillegg til gjeldende regler og forskrifter, bestemt at blant annet Norsk kommunalteknisk forenings- (NKF) og Norvars VA/miljø- blad, heretter kalt VA/miljø- blad, skal legges til grunn for vann-, avløp- og miljøspørsmål når det gjelder tekniske krav. Følgende uttrykte vedlegg inngår som en del av normen: - Retningslinjer for graving i offentlig vei, foreløpig utgave Bodø kommunes håndbok for gatelys,

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: INNLEDNING PLANLEGGINGSFASEN GODKJENNING AV PLANER KRAV TIL PLANMATERIELL GENERELT OVERSIKTSPLAN DETALJPLAN Arbeidsbeskrivelse Stikningsplan Situasjonsplan Lengdeprofil - veier Lengdeprofil vann- og avløpsledninger Tverrprofiler Standardark Fortau Detaljtegninger Tegningssymboler Gatelysplan FEIL OG MANGLER UTFØRELSESFASEN ENTREPRENØRENS KOMPETANSE OG GODKJENNING IGANGSETTING AV ARBEIDET VEDLIKEHOLD AV VEIER OG GATER I ANLEGGSPERIODEN SKADER I FORBINDELSE MED UTBYGGING VEI VEIUTFORMING SPESIELLE BESTEMMELSER KABELANLEGG VEIBYGGING SPESIELLE BESTEMMELSER SENTRUMSOMRÅDER SPESIELLE BESTEMMELSER VANN OG AVLØP...17 FETTAVSKILLERE OG AVFALLSKVERNER PLANLEGGING LEDNINGSTRASE UTFØRELSE GRAVETILLATELSE GRUNNEIERERKLÆRING INNMÅLING Instruks for datafangst til ledningskartverket KABLER GRØFTE- OG LEDNINGSUTFØRELSE

4 Grøftesnitt Ledninger Masser til fundament, omfylling og gjenfylling TILKOBLING AV STIKKLEDNINGER Tilkobling av stikkledninger til hovedvannledning Tilkobling av stikkledninger til hovedavløpsledning VANN TIL BRANNSLUKKING OVERLØP Utforming og bygging av overløp Enheter i overløpskummen Vannføringsregulator Overvåking av overløp ANLEGGSAVLØP PUMPESTASJONER FOR AVLØP Plassering og adkomst Overbygg Forankring og oppdrift Pumpesump Pumper Røropplegg og ventiler Lys, ventilasjon og varme Automatikk og overvåking Nivåstyring Avløp/overløp/omløpskum Sand- og steinfang Øvrig utstyr i overbygg Innhold i driftsinstruks Overtakelse dokumentasjon for ferdige anlegg TETTHETSPRØVING/DESINFISERING RØYK- ELLER FARGETESTING RØRINSPEKSJON / TV-KONTROLL DIMENSJONERINGSKRITERIER VANNLEDNINGER SPILLVANNSLEDNINGER OVERVANNSLEDNINGER VA - MATERIELL KUMMER Vannkummer spesielt: Avløpskummer spesielt SANDFANG LOKK, RAMMER, RISTER OG SLUKER Krav til kumlokk: Krav til rammer: Krav til rister: Krav til sluker: ØVRIG VANNVERKSMATERIELL Rør Ventiler/Brannventiler Rørdeler/skjøting av rør Pakninger Bolter ØVRIG AVLØPSMATERIELL Rør

5 Armatur Rørdeler Pakninger ISOLASJONSMATERIELL PLANER FOR GRØNTAREAL, LEKEPLASSER OG ALLMENE UTEROM PLANKRAV KOMMUNAL FERDIGBEFARING OG OVERTAKELSE VEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, STADFESTET AV DEPARTEMENTET KRAV TIL STØRRELSE, PLASSERING OG INNHOLD AV ALLMENE UTEROM KRAV TIL TEKNISK INNHOLD OG TILRETTELEGGING KVALITETSSIKRING I ANLEGGSUTFØRELSEN GENERELT PLANER PLANKONTROLL GODKJENNING AV FORETAK OG UTØVENDE PERSONELL BYGGELEDELSE ANSVARSHAVENDE KRAV OM ADK- KOMPETANSE KVALIFIKASJONER MASKIN- OG SJÅFØRSERTIFIKAT ØKONOMI ANTIKONTRAKTØRKLAUSUL SKATTEATTEST FORSIKRINGSPOLISE GARANTI ANNET VARSLING AV NABOER MELDING AV VIRKSOMHET TIL ARBEIDSTILSYNET BYGGEANMELDING TIL BYGGESAKSKONTORET GRUNNEIERFORHOLD GRAVETILLATELSE PÅVISNING AV EKSISTERENDE ANLEGG LAGRING OG BRUK AV SPRENGSTOFF BYGGEMØTER SKILTING STENGING AV KOMMUNAL VEI STENGING AV VANN- OG AVLØPSANLEGG OVERTAKELSE OVERTAKELSE AV KOMMUNALTEKNISKE OG PARKMESSIGE ANLEGG I REGI AV KOMMUNALTEKNISK KONTOR 57 7 NORMTEGNINGER

6 1 PLANLEGGINGSFASEN 1.1 GODKJENNING AV PLANER Plangodkjenning fra kommunalteknisk kontor skal skje i tre faser, og etter følgende reglement: 1. Forprosjekt: Ved utarbeidelse av reguleringsplan/ bebyggelsesplan må det utarbeides skisse/forprosjekt for fastlegging av ledningstraseer. Ledningstraseer over private tomter må reguleres i en bredde av minimum åtte meter. Forprosjektet skal inneholde forslag til hovedtraseer, tilknytning til vann og avløp med dimensjoner og normalprofiler for veioppbygging samt gatelysplan. Eventuelle fornminner må kartlegges. Plandokumentene, med revidert tegningsliste, skal innsendes i tre eksemplarer. Kommunalteknisk kontor kan om nødvendig, be om at planene blir supplert med grunnundersøkelser o.l. Godkjent forprosjekt danner bare grunnlag for utarbeidelse av detaljplaner. Skjema for prosjektorganisering legges ved planene. 2. Detaljplaner: Krav til detaljplaner, kap Tegninger og beskrivelser, med komplett revisjonsliste, skal sendes Kommunalteknisk kontor i tre eksemplarer for endelig godkjenning. Det samme gjelder for eventuelle senere revisjoner av planene i byggeperioden. 3. Ved arbeidenes avslutning, og før overtagelsen, skal komplett planmateriale være påført alle korreksjoner, og oversendt Kommunalteknisk kontor. Det skal også leveres et komplett sett av planer på CD. Digitale tegninger skal være i Autocad format, og beskrivelsen skrevet i Word. Unntatt fra plangodkjenning er private stikkledninger som godkjennes av byggesaksseksjonen sammen med byggesøknaden. Disse stikkledningene må ikke ha større dimensjoner enn Ø160 mm for avløp og Ø50 mm for vann. De må også kunne tilkobles på en enkel måte uten større arbeider på de kommunale ledningene. Ingen tiltakshaver må sende ut anbudsinnbydelse eller påbegynne byggearbeid, før det foreligger godkjenning av plandokumentene fra Kommunalteknisk kontor. Ansvarlig for prosjekteringsarbeidet skal være et firma som innehar de nødvendige kvalifikasjonene som kommunen til en hver tid krever. Alle planer for vei, gatelys, vann, avløp og grøntområder skal sendes Kommunalteknisk kontor for godkjenning. Det skal lages en samlet plan for alle lekeplasser og friområder innenfor bebyggelsesplanen. Det er vanskelig å vurdere helheten innenfor et planområde ved en oppdelt godkjenning. Delplaner vil derfor ikke bli godkjent. Avtale med grunneier om rettigheter for legging av ledninger skal legges ved planene når disse sendes til godkjenning. Telenor, Bodø Energi og andre kabelselskaper skal kontaktes i planfasen, slik at eksisterende og planlagte kabeltraseer blir tatt hensyn til. Kabelplaner skal utarbeides samtidig med planer for kommunaltekniske anlegg, og legges ved når disse sendes til godkjenning. 6

7 1.2 KRAV TIL PLANMATERIELL GENERELT Planer for kommunaltekniske anlegg skal utarbeides på grunnlag av gjeldende reguleringsplan. Er reguleringsplanen en såkalt flatereguleringsplan, må detaljerte bebyggelsesplaner etter plan- og bygningslovens 28 godkjennes av planutvalget. De vesentligste elementene i bebyggelsesplanen er følgende: - Reguleringsformål og disposisjonsplaner. - Tomtegrenser. - Bebyggelsen, også ev. senere byggetrinn. - Avkjørsler/adkomstveier. - Frisiktområder i kryss. - Inndeling av trafikkarealene i gangveier, kjøreveier, kantsteinlinje m.v. - Skjæring og fyllingsskråninger, veghøyder, veiers kurveradier. - Støyskjermer med angitte høyder. - Gatelys, koblingsskap, trafoer, ledningsnett, o.l. Ved utbygging av byggefelt skal også min. kjellergulvshøyde (kotehøyde) være påsatt bebyggelsesplanen. Det kan stilles krav om at planene skal suppleres med fasadeoppriss, snittegninger, planer for snølagring og kjøreplaner for renovasjons- og brøytekjøretøy. Ved bygging av fortau langs eksisterende veier må grensene på begge sider kartlegges, for eksempel ved innmåling av gjerder. Der ledninger ligger utenfor offentlig vei må det reguleres 8 meter korridorer til ledningene i bebyggelsesplanen. Videre kan det stilles krav om grunnundersøkelser der man finner dette nødvendig. Ferdig veghøyde i senterlinjen skal være angitt. Det understrekes at høydene skal være vedtatt av planutvalget før plangodkjenning kan finne sted OVERSIKTSPLAN Oversiktsplanen skal tegnes på kart, fortrinnsvis i M 1:500/1:1000. Kartet skal inneholde: - Veier og ledninger som søkes overtatt til kommunal drift og vedlikehold. - Eksisterende kabler og luftstrekk. - Planlagte pumpestasjoner. - Riggplass. - Kontrollerte fastmerker Alle veier/ledninger skal hver gis sin tydelige betegnelse DETALJPLAN Arbeidsbeskrivelse Alle planer som sendes inn for godkjenning, skal inneholde en arbeidsbeskrivelse, for eksempel et anbudsdokument etter NS

8 Stikningsplan Stikningsplanen skal tegnes i M 1:500 eller M 1:1000. Planen skal inneholde: - Stikningslinje kantstein. - Senterlinje veier. - Stikningsdata. - kontrollerte fastmerker Situasjonsplan Situasjonsplan skal tegnes i M 1:500 eller M 1:1000. Planen skal gjengi situasjonen på stedet før anlegget tar til, og være påført koter. Videre skal planen gjengi de prosjekterte vei-, vann- og avløpsanleggs plasseringer i terrenget, og angi hovedtrekkene for utforming av anlegget. Markdata skal opptas i terrenget. Situasjonsplanen skal inneholde: - Prosjekterte veier påført profilnummer og kurveradier. - Fyllinger og skjæringer, broer, stikkrenner, kantsteinlinjer, slukplasseringer og trafikkinstallasjoner. - Avkjørsler, eksisterende og planlagte. - Eksisterende veier og ledninger med dimensjoner. - Ledningstraseer med angivelse av ledningstype og dimensjoner. - Ledningstraseene skal være påført profilnummer. - Kumplassering. - Tilknytningspunkt til eksisterende anlegg. - Slukledning og sluk. - Eventuelt fallretning. - Strømretning for pumpeledninger. - Stikkledninger. - Kumskisser Lengdeprofil - veier Lengdeprofilet skal opptegnes i HM 1:100 og LM 1:500. Kommunalteknisk kontors standard profilark skal benyttes. Dette betyr at lengdeprofiler av vei, vann og avløpsledninger inntegnes på samme tegning. Lengdeprofilet skal inneholde: - Breddeutvidelse kurver - Profilnummer. - Horisontal- og vertikalkurvatur. - Stigningsforhold. - Terrenghøyde. - Høyde profillinje. - Dosering. - Stikkrenner og sluker. Ved spesielle grunnforhold og/eller høy grunnvannstand skal det lages en egen plan som angir grunnens beskaffenhet inklusive grunnvannstanden. 8

9 Lengdeprofil vann- og avløpsledninger Lengdeprofiler skal opptegnes i HM 1:100 og LM 1:500. Kommunalteknisk kontors standard profilark skal benyttes. Profilet skal gjengi anleggdelens og terrengets innbyrdes høydeforhold. Forskrifter, henvisninger og forklaringer skrives i tegningens tekstdel. Lengdeprofilet skal inneholde: - Kote topp utvendig vannledning. - Kote topp utvendig pumpeledning. - Kote bunn innvendig spillvannsledning. - Kote bunn innvendig overvannsledning. - Kote bunn fellesledninger. - Terrengprofil. - Fallforhold. - Ledningstyper, dimensjoner, materiell og trykklasse. - Ledningslengder. - Kumplassering, påført kotehøyder for bunn kum. - Tilknytningspunkter for stikkledninger. - Eksisterende kabler og ledninger. - Inn/ut høyder på kummer med fall under 15. Standard fall er Kumskisser Ved spesielle grunnforhold og/eller høy grunnvannstand skal det lages egen plan som angir grunnens beskaffenhet inkl. grunnvannstand Tverrprofiler Tverrprofilene skal opptegnes i M 1:100. Tverrprofilene skal gjengi veiens og terrengets høydeforhold slik at det sammenholdt med lengdeprofilen gir en oversikt over massene i skjæring og fylling.tverrprofilene tegnes fortrinnsvis på samme profilark som lengdeprofilene er lagt inn på. Tverrprofilene skal inneholde: - Profilnummer. - Terrenghøyder. - Høyde profillinje. - Høyde trau. - Eventuelle forstøtningsmurer. - Eventuelle gjerder - Annen relevant informasjon Tverrprofilene tegnes for hver 10.m og projiseres fremover i linja Standardark Kommunalteknisk kontors standardark for lengdeprofiler skal alltid benyttes til prosjektering av kommunale anlegg. Dette er en samling av kartdel, lengdeprofiler og tverrprofiler for vei- og VA- anlegg. Standardarkene skal inneholde all den informasjon som kreves til de forskjellige detaljplanene på ett og samme dokument. 9

10 Fortau Ved bygging av fortau skal det i tillegg til normalprofil også tegnes tverrprofil. Tverrprofil tegnes for hver 10. meter. Prosjektert høyde til topp kantstein skal angis for hver 10. meter på lengdeprofilet Detaljtegninger Normalprofilet av veier og detaljtegninger av kummer og grøfter tegnes vanligvis i M 1:50, 1:20 og 1:10. Ved andre detaljtegninger benyttes den målestokken som passer til formålet. Videre skal andre detaljtegninger også inneholde opplysninger som er nødvendig for en forsvarlig gjennomføring av byggearbeidet. Det skal alltid lages detaljtegninger av kummer. På eksisterende rør som føres inn i kum, skal materialtype og høyder alltid påføres tegninger. Kantsteinsplan som viser høyde på kantstein og nedsenking samt stikningsdata skal alltid utarbeides Tegningssymboler Det skal benyttes de symboler som vist i standarden NS Gatelysplan Det stilles krav til at nye veier/boligfelt skal være ferdig utbygd med gatelysnett før disse overtas av Bodø kommune. Gatelysplan skal utarbeides etter Bodø kommunes Håndbok for gatelys. Gatelysplanen skal være inntegnet på godkjent bebyggelsesplan. Levering og montering av alle komponenter til gatelysanlegget, samt innmåling av gatelysene med tilhørende kabler er utbyggers ansvar. Gatelysene skal inngå i overtakelsesforretningen. 1.3 FEIL OG MANGLER Utbygger er ansvarlig for eventuelle feil, mangler eller uforutsette elementer i planene. Hvis slike forhold blir avdekket, vil Kommunalteknisk kontor kreve at forholdet blir rettet opp i samsvar med kommunalteknisk norm. Kostnadene til slik retting må bæres av utbygger. Ved utbygging av regulert ubebygd område må det tinglyses erklæring om at utbygger skal delta (økonomisk) i fremtidig utbygging av området. 10

11 2 UTFØRELSESFASEN 2.1 ENTREPRENØRENS KOMPETANSE OG GODKJENNING For utførelse av VA- ledningsanlegg kreves at entreprenøren har arbeidsleder som innehar opplæring/praksis tilsvarende ADK-1 kompetanse, jamfør "forskrift om krav til faglige kvalifikasjoner for utførende personell av ledningsanlegg for avløpsvann". Forskriften ble opphevet , men Bodø kommune opprettholder allikevel kompetansekravene i ADK- forskriften. Viser til VA/miljø- blad nr. 42-UT; Krav til kompetanse for utførelse av VA- anlegg. Arbeider med bygging og vedlikehold av kommunaltekniske anlegg i Bodø kommune skal bare utføres av godkjente entreprenører. For alt koblingsarbeid på vannledninger kreves godkjente rørleggere med fagbrev. Tiltaksklasse fastsettes etter arbeidets vanskelighetsgrad. Entreprenører som skal foreta graving i kommunale veier og gater må ha lokal eller sentral godkjenning i aktuelle tiltaksområder. I utgangspunktet kreves godkjenning i tiltaksklasse 2 og 3. Viser til VA/miljø- blad nr. 38-P for aktuelle godkjenningsområder, og hvilke tiltaksklasser som gjelder for de ulike områdene. Det stilles krav til uavhengig byggeledelse for alle prosjekter som kommunen skal overta. Kun prosjekter der kommunen selv har hatt muligheten for kontroll overtas. 2.2 IGANGSETTING AV ARBEIDET Før graving påbegynnes i veier, eller innenfor vegområder, plikter entreprenøren å innhente gravetillatelse i henhold til gjeldende regelverk for slike arbeider. Gravetillatelse gis etter at tekniske planer og beskrivelser er godkjent. For graving i kommunal vei vises det til Bodø kommunes Retningslinjer for graving i offentlig vei. Tilstanden på gravestedet før gravingen påbegynner bør dokumenteres blant annet ved hjelp av bilder. Ved arbeider på offentlig vei skal det alltid foreligge en godkjent plan for arbeidsvarsling. Det er entreprenørens plikt å utarbeide slik plan som skal godkjennes av den aktuelle vegmyndighet. For kommunale veier i Bodø er dette Kommunalteknisk kontor. Utbygger må senest 14 dager før arbeidene starter opp melde tilbake om hvem som er byggeleder for arbeidene, samt melde fra om når arbeidene eventuelt skal starte. Det skal utarbeides skiltplan for alle veier som søkes overtatt, og skiltene skal være montert før overtakelsen. Før montering av skilt må det foreligge skiltvedtak. Søknad om dette må sendes Kommunalteknisk kontor i god tid før montering er planlagt. 2.3 VEDLIKEHOLD AV VEIER OG GATER I ANLEGGSPERIODEN Entreprenøren/utbyggeren er ansvarlig for at de tilstøtende kommunale veier og gater som blir benyttet til anleggstrafikk, blir holdt ryddige i anleggsperioden. Ved gravearbeider og massetransport må tilgrisede veier og gater feies umiddelbart etterpå. Entreprenøren er i tillegg ansvarlig for drift og vedlikehold av veiene som inngår i prosjektet, inntil disse er overtatt av kommunen. 11

12 2.4 SKADER I FORBINDELSE MED UTBYGGING Utbygger plikter å reparere alle skader på vei, fortau, vann og avløpsanlegg som skyldes gjennomføring av utbyggingstiltak. Når ledningsbrudd oppstår i forbindelse med graving over ledningsanlegg, og innenfor ordinær arbeidstid, skal Bodø bydrift straks varsles på tlf eller Utenom ordinær arbeidstid varsles brannvakta på tlf Det er ikke tillatt for andre enn godkjent personell fra Bodø bydrift eller brannvakta å forestå vannavstenging i kummer i forbindelse med ledningsbrudd etc. 12

13 3 VEI 3.1 VEIUTFORMING Kommunal vei og vei som skal overtas til kommunal drift og vedlikehold skal utformes i henhold til Statens Vegvesens håndbok 017 Vei og gateutforming. Det henvises også til Bodø kommunes Normtegninger nr. 7.1, 7.2, 7.3, 7.4, 7.5, Håndbok for gatelys, samt Retningslinjer for graving i offentlig vei. Veglinjens kurvepunkter skal utsettes etter stikningsplan godkjent av Kommunalteknisk Kontor. Det påhviler utbyggeren å sikre de utsatte punkter og å foreta den videre detaljutstikking. Minste frihøyde skal være 4,7 m for alle veier som skal overtas til kommunalt vedlikehold. De kommunale nyanlegg av veier utenfor bykjernen tar normalt utgangspunkt i middels tett bebyggelse, altså veiklassene H2, S2, A2 og GS2, med noen endringer for adkomstvei - A2. Adkomstvei er hovedsakelig vei med adkomstfunksjon, for eksempel boligadkomster, og vei med restriksjoner på for eksempel fartsgrenser. Normtegning 7.1 viser tverrsnitt av A2 vei, og oppgitte dimensjoner er minimumsdimensjoner. Veiklasse bør oppgis i utbyggingsavtalen. Det vises også til håndbok 017, kap SPESIELLE BESTEMMELSER Kurver/Breddeutvidelse: Adkomstveier som er under 50 meter lang og har få beboere, kan overtas til kommunal drift og vedlikehold når snuhammeren er dimensjonert for lastebil. Se normtegning nr I tillegg må minimum kjørebanebredde være 3,5 m pluss 2 x 0.25 m avvisning mot kantstein eller skuldre. Reguleringsbredden for vegarealet må være 7 m. Kurver på veger med liten radius må breddeutvides. Radius mindre enn R=150 m må breddeutvides med 2 x 0.15 m - 2 x 1.0 m. Radius på senterlinja bør ikke være mindre enn 25 m. Dette kravet kan fravikes i enkelte tilfeller, men radiusen skal aldri være mindre enn 12 m. Breddeutvidelsen bygges opp lineært over en lengde på 10m fra kurvepunktet. Fortau: Asfaltert bredde på fortau skal være minst 2.5 m. Der spesielle forhold tilsier det kan det tillates 2.0 m. For sterkt trafikkerte fortau, inkludert fortau med stor trafikk til og fra skoler, kreves det at minste asfalterte bredde er 3.0 m. Underganger for gang- og sykkelvei: - Ved underganger lenger enn 10 m økes bredden til minimum 4,0 m. - Det skal som hovedregel være anlagt rampe ned til undergang. Stigningsforholdet bør være 1:15, men min. 1:12. Ved bruk av trapp skal det være muligheter for rullestol å komme frem via "omkjøring". Veiprofilet: Veien skal normalt ha takfall. Det skal angis anbefalt bredde på veibane og fortau, samt lages prinsipptegning. Se normtegninger nr. 7.1 og

14 Avkjørsler: Det skal være fire meter nedsenket kantstein i avkjørsler til private boliger. Kantsteinen skrås ytterligere en meter ut til hver side opp til prosjektert kantsteinhøyde for fortauet. Se Normtegning nr Kantstein: Se Statens Vegvesens håndbok 017, kap. 27, NS K23, og normtegninger nr. 7.4 og 7.5. I Bodø kommune skal det ved nyanlegg og rehabilitering av veier benyttes kantstein av granitt. Granittkantsteinens dimensjon skal være råkantstein 120 x 250 mm med faset kant. Overflatene skal ha toleranse som oppgitt i NS K23. Granittstein settes i jordfuktig betong av kvalitet C25 eller bedre. Betongen armeres med 1 stk. kamstål Ø8 mm. Høyde fra topp veidekke til topp kantstein ved to lag asfalt: Avvisende H = 16 cm Normal: H = 13 cm Nedsenket for fotgjengere: H = 2 cm Nedsenket for innkjøring: H = 4 cm KABELANLEGG 3.2 VEIBYGGING Der det skal legges kabler eller trekkrør skal det utarbeides planer for dette i henhold til kommunalteknisk norm. Kabelrørene skal merkes med eiers navn, eventuelt ved hjelp av leggebånd. Kabeletatene er ansvarlig for at deres behov for nye kabel traseer eller opprusting av eldre traseer samkjøres med kommunens ledningsprogram, slik at det legges trekkerør når kommunen fornyer eller bygger ny vei. Ved legging av kabler/ trekkerør er det samme krav til masser som for VAanlegg. I nybygde veier blir det ikke gitt tillatelse til graving de første tre år. Kommunal vei samt vei som skal overtas til kommunal drift og vedlikehold skal oppbygges i henhold til Statens Vegvesens håndbok Veibygging. Før selve oppbyggingen av veiens overbygningen kan starte, må eventuelt vann, avløp og kabler legges. Ved graving av grøfter for ledninger bør det i grøftesonen opp til traubunnen gjenfylles med masser som er av en slik kvalitet at de hindrer frostgjennomgang. Før dette gjøres må ledningssonens krav være tilfredsstilt, se kap.4, denne norm. Tildekte grøfter og andre gravearbeider i kommunal vei må holdes ved like inntil det blir asfaltert. 14

15 3.2.1 SPESIELLE BESTEMMELSER Drenering: Det skal benyttes lukket drenering i alle veier. Dypdrenering for vei må etableres der det er fare for at grunnvannstanden kommer opp i forsterkningslaget. Dypdrenering legges på veisiden av kantsteinslinjen. Ved dypdrenering skal det legges langsgående drensrør som tilkobles veiens overvannsledninger. Tilkoblinger skal skje i sandfang eller sluk. Avkjørsler og stikkrenner: - Ved avkjørsler i boligområder må stikkrenner være minst 200 mm (innvendig dimensjon). - Ved beregning av avrenning, se VA- kapitlet i denne normen. Vann- og avløpsledninger: Ved legging av vann- og avløpsledninger i vei, vises det til bestemmelser i VA- kapitlet i denne norm. Veidekker: Alle veier som skal overtas til kommunalt vedlikehold skal belegges med bituminøst dekke. - Alle nye veier med gjennomgangstrafikk skal ha to lag asfalt. Hvert lag skal være 4 cm tykt (minimum 100 kg/m 2 ). - Kortere A2-veier (blindveier)kan godkjennes med et lag asfalt, 4 cm tykt. - På gang- og sykkelveier kreves minimum 100 kg/m 2. - På fortau kreves minimum 90 kg/m 2. - I hovedveier skal kumlokket ligge 8-10 mm under veidekket. Gjerder/Forstøtningsmurer: Der utbyggingen av trafikkanlegg er i nærheten av jernbane eller andre risikoområder som stup, rasfarlige områder, skråninger, etc. skal gjerde settes opp. Forstøtningsmurer bør benyttes i forbindelse med vegskjæringer og fyllinger. Dette må imidlertid skje i samråd med kommunalteknisk kontor. Det vises forøvrig til Vegvesenets håndbok 100 bruprosjektering - 03 støttemurer. Ved forstøtningsmur og fjell-/jordskjæring skal det være minst 1,5 meter fri avstand utenfor kantstein til snøopplagring. Byggemelding må innsendes i samsvar med plan og bygningsloven. Tegninger og statiske beregninger må innleveres til godkjenning. 3.3 SENTRUMSOMRÅDER Med sentrumsområder menes alle områder som har et sentrumspreg, slik som for eksempel Tverlandet, Skivika osv. For anlegg i slike områder kreves det at en er spesielt opptatt av orden og renhold på og omkring anleggsplassen. Gatene skal til en hver tid holdes rene, eventuelt tilgrising skal fjernes så fort som mulig. Skader på vei og fortau skal utbedres av skadevolder så snart dette er praktisk mulig. 15

16 3.3.1 SPESIELLE BESTEMMELSER Belegningstein: Som belegningstein skal det normalt brukes stein av typen siena, små gatestein, stor gatestein eller betongheller med dimensjon 300x300 (297x297) mm. Tykkelsen på produktene vurderes ut fra hvilken ferdsel området er beregnet for (fotgjengere, bil, etc.). Kommunalteknisk kontor har utformet et eget mønster for legging av stein i sentrum. Dette mønstret fås ved henvendelse til Kommunalteknisk kontor. Belysning: Bodø kommunes Håndbok for gatelys, gjelder for belysning i kommunen. Skilttyper: I sentrumsområder skal det benyttes små skilt. Sorte stolper jf. gatelys håndbok. Gatemøbler Designmal utarbeidet av Byplankontoret i Bodø kommune skal benyttes. 16

17 4 VANN OG AVLØP Dette kapitlet omhandler hovedledningsanlegg og tilknytning av stikkledninger til hovedledningsanlegget. For prosjektering og utførelse av stikkledningsanlegg gjelder Bodø kommunes Reglement for sanitæranlegg og stikkledninger. FETTAVSKILLERE OG AVFALLSKVERNER Storprodusenter av fettholdig avløpsvann; Næringsmiddelindustri, restauranter, institusjoner mv, skal ha montert fettavskiller på avløpet. Det vises til Plan og bygningslovens 65 og 66, Forurensningsloven og Bodø kommunes Reglement for sanitæranlegg og stikkledninger, pkt Det er forbud mot å montere avfallskverner for matavfall på avløpssystemet i Bodø kommune. 4.1 PLANLEGGING LEDNINGSTRASE - Kommunen skal kontaktes i god tid slik at gjennomføringen av prosjektet kan koordineres med eventuelt andre prosjekter. - Vann- og avløpsledninger ønskes fortrinnsvis lagt i offentlig vei på grunn av tilgjengelighet under anlegg og drift. - I regulert vei med fortau/gangvei legges fortrinnsvis ledningene i fortauet/gangveien. - Ved nye avløpsanlegg skal det som hovedregel benyttes separatsystem. - Ledninger over privat grunn bør føres langs eiendomsgrense om mulig. - I tettbygde områder må det reguleres en korridor for ledningsanlegget. - Det må ikke bygges over ledningene. Horisontal avstand mellom bygg og nærmeste del av ledningsanlegg må være minimum 4,0 m. Det skal foreligge tinglyst erklæring om ansvarsfordeling for drift og vedlikehold av private fellesledningssystemer. - Kryssing av større hovedvannledninger (200 mm og større) skal være spesielt beskrevet i de kommunaltekniske planer. Fremdrift og utførelse av kryssing skal beskrives, og være godkjent av kommunalteknisk kontor før kryssingen kan utføres. - Kommunalteknisk kontor kan kreve at det legges ledninger med større dimensjon enn det som er nødvendig for å dekke det aktuelle utbygningsområdet. For slike tilfeller gjelder PBL UTFØRELSE GRAVETILLATELSE Gravetillatelse skal foreligge før gravearbeidet igangsettes. Før gravetillatelse gis skal det foreligge godkjente planer for arbeidet. 17

18 4.2.2 GRUNNEIERERKLÆRING Når ledningsanlegg skal legges over privat grunn, må utbygger innhente tillatelse fra grunneieren. Det må underskrives en erklæring som gir kommunen rett til fremtidig adkomst, drift og vedlikehold av ledningen. Erklæringen skal være tinglyst før planene sendes til godkjenning INNMÅLING Innmåling skal skje i henhold til Kommunalteknisk kontors til enhver tid gjeldende "Instruks for datafangst til ledningskartverket", og materialet må oversendes Kommunalteknisk kontor umiddelbart etter at anlegget er utført. Hele ledningsanlegget skal kartlegges, også det private. Sjøledninger skal innmeldes til kystverket /sjøkartverket av utførende. Slik innmelding skal skje umiddelbart etter legging av ledningen Instruks for datafangst til ledningskartverket. Koordinatbestemmelse: Alle kummer, stasjoner, sluker, sandfang, hydranter, inntak, utslipp, trasepunkter og andre punkter som er av betydning for nettets geometri, skal måles inn i X, Y koordinater i Bodø`s lokale koordinatsystem. Høyder, dvs. Z-koordinaten skal måles i NGO. Gatelys med tilhørende kabelanlegg i nye felt og saneringsområder skal innmåles og koordinatbestemmes. Dataene skal oversendes Bodø kommune, Kommunalteknisk kontor. Tilkoblingspunkter til det eksisterende nett, punkter med dimensjonsoverganger/materialoverganger, skal også innmåles og koordinatbestemmes. Krav til målenøyaktighet er fastlagt i Norm for ledningskartverk, utgitt av Miljødep. v/ledningskartkomiteen. Kummer, sluker, sandfang måles inn ved senter lokk. Hydranter måles inn ved topp hydrant. Høyder på rør måles ved innvendig bunn rør for selvfallsledninger, og topp rør for vannledninger og pumpeledninger. På pumpeledninger måles også høyde på utvendig topp rør. I sandfang og sluker måles høyde på inn og utløp. Alle innmålinger skal skje umiddelbart etter at kummen, sluken etc. er satt ned. Endelig høyde på topp måles etter at eventuell gate er asfaltert eller endelig nivå er bestemt. Koordinatliste av samtlige punkter skal leveres på diskett eller cd i format Gemini kfi eller KOF. Trasepunkter: Trasepunkter skal føres på egen liste og anmerkes at det er trase på angjeldende ledning. For eksempel kum 5 OV, trs.1, trs 2, trs 3, trs 4, trs 5, kum 6 OV. Avstanden mellom trasepunktene skal ikke være større en at en ved opptegning av ledningen ved å trekke rette linjer fra punkt til punkt skal være innenfor et avvik på 50 cm. Se tegning side 20. Trasepunktene skal måles mens grøften er åpen. 18

19 Kumskjema BK61: Det skal føres et kumskjema BK61, som er utarbeidet av Kommunalteknisk Kontor. På dette skjemaet skal alle detaljer vedr. kummen påføres, og det skal tegnes skisse. Skissen skal vise alle inn og utløp i kummen samt utstyr i kummen, type, høyde på ledninger osv. Eksempel på utfylling av skjema side 23, med veiledning side Alle rubrikker skal fylles ut med unntak av felt 2, (pkt.nr.) og felt 5 (gatekode). Pkt. nr. refererer seg til nummereringen som blir gjort når det blir lagt inn i ledningskartet. Symboler skal brukes i henhold til Norm for VA-ledningskartverk. Stikkledninger Skjema BK62: Alle stikkledninger skal koordinatbestemmes med samme nøyaktighetskrav som hovedledninger. Alle innmålinger skal skje på åpen grøft. Dette innebærer at anboringspunkter, trasepunkter, grenpunkter, stoppekraner og punkter som er av betydning for ledningens geometri skal koordinatbestemmes. Siste innmålte punkt skal være innenfor eiendomsgrensen og kan for eksempel være utvendig stoppekran eller ved husvegg. Dersom stikkledningen er felles for flere eiendommer skal ledningen innmåles til den eiendommen som er sist tilknyttet. Ledningenes dimensjon, materialtype, anleggsår og hvilke eiendommer som er tilknyttet skal også registreres. Alle opplysninger om ledningenes beliggenhet og egenskapsdata skal føres på eget skjema; BK62 (se side 24), utarbeidet av Kommunalteknisk Kontor. Det skal også tegnes skisse med alle innmålte punkt avmerket, se side 25. Det presiseres at drift og vedlikehold av stikkledninger fra og med anboring/tiknytning på hovedledningen er huseiers ansvar. Kommunal overtagelse: Overtagelse av Kommunaltekniske anlegg skal skje senest innen utgangen av september hvert år. Det tas i tillegg værforbehold. Ved overtagelse av anlegg utført i privat regi skal det i god tid før overtagelsesbefaringen, minimum 14 dager, også leveres et oversiktskart. Kartet skal være i målestokk 1:500 eller 1:1000. På dette kartet skal alle ledninger være inntegnet og påført ledningstype og dimensjon. Alle innmålte punkter skal være avmerket, også trasepunkter. Av kartet skal det gå fram hvilke ledninger som eventuelt er private. NB! Alle ledninger skal kartlegges ifølge denne instruks. I tittelfeltet skal det stå hvem som har utført anlegget, hvem som har stått for målingene, og dato for når anlegget endelig er overtatt av Bodø kommune og felt for å føre inn dato når anlegget overtas av Bodø kommune. Eventuelle spørsmål vedrørende denne instruks kan rettes til Kommunalteknisk Kontor, Plan- og Økonomiseksjonen. 19

20 20