Ullensvang herad. Innkalling Heradsstyret

Transkript

1 Ullensvang herad Innkalling Heradsstyret Møtedato: Møtestad: Heradshuset i Kinsarvik Møtetid: Kl 14:00 NB! Merk tida! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå snarast råd til tlf Varamedlem vert innkalla og møter etter nærare avtale. Orienteringar: - Sekse barnehage v/styrar Marianne Meling og Opedal skule v/rektor Helga Opedal legg fram rapport etter ekstern vurdering. - Sakkunnig nemnd v/leiar Knut Børve orienterar om eigedomsskatten. Dokument som vert ettersendt: Sak:32/2015 Saksdokumenta er ikkje offentleg og vert som vanleg oversendt medlemene. Sak:42/ Nytt vedlegg til sak Årsmelding og rekneskap vert ettersendt pr. e-post: Uttale frå kontrollutvalet av Ullensvang årsrekneskap Sakliste Sak nr. Saktittel Saker direkte til Heradsstyret: 29/2015 Godkjenning av innkalling og sakslista 30/2015 Godkjenning av møtebok 31/2015 Orienteringar 32/2015 Søknader til Næringsfondet 2015 Ikkje offentleg 33/2015 Svar på høyring om søndagsopne butikkar - forslag om endringar i helligdagslova. 34/2015 Gnr. 66, bnr. 1 - Jåstad. Søknad om dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel i samband med auka slukeevne og overføring av bekk til Indre Jåstadelvi og Kvednhusbekken minikraftverk. Tiltakshavar: Jåstadkraft AS 35/2015 Oppretting av stifting for Hesthamar skrivargard 36/2015 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet- og friluftsliv , godkjenning av høyringsutkast

2 Saker frå Formannskapet : 37/2015 Framlegg om reviderte etiske retningsliner for Ullensvang herad 38/2015 Endring av eksisterande Akseptkriterie Ros-analyse Ullensvang herad 39/2015 Heilskapleg Ros-analyse Ullensvang herad 40/2015 Kinsarvik Camping - Servering og skjenkeløyve /2015 Kjøp av arbeidsbil til NU-avdelinga 42/2015 Årsmelding og rekneskap 2014 Sak frå Plan- og ressursutvalet : 43/2015 Etablering fredingssoner for hummar i Ullensvang 44/2015 Førespurnadar til ordføraren Ullensvang herad 8. juni 2015 Borge, Solfrid leiar 2

3 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2015 Endeleg vedtak i: Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 15/5849 Arkivsaknr 15/33-2 Godkjenning av innkalling og sakslista Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og saklista vart godkjent.

4 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2015 Endeleg vedtak i: Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 15/5808 Arkivsaknr 15/33-1 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Protokoll - Heradsstyret Rådmannen sitt framlegg: Møteboka vart godkjent.

5 Ullensvang herad Heradsstyret Møteprotokoll Møtedato: Møtetid: Kl. 14:00-17:00 Møtestad: Heradshuset i Kinsarvik Saksnr.: 16/ /2015 Medlemmer: Instebø, Trond Risan, Gard Hjørnevik Hope, Eli Johanne Midtun, Geir Måkestad, Per K. Kvammen, Håkon Borge, Solfrid Hamre, Samson Hauso, Ingvild Hus, Olav B. Jaastad, Gunnhild Langesæter, Steinar Reisæter, Isak Ystanes, Kåre Grønsnes, Kåre Olav J. Djønne, Anders Eidnes, Ivar Tveito Herstad, Kari Moss, Bodil Ulriksen, Petter Sexe Parti AP AP H H H KRF SP SP SP SP SP SP SP SP SV V V V V V Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Bleie, Terje S. H Kvestad, Marianne Haakonsd H Ugild Sak Følgjande varamedlemmer møtte Jaastad, Gunnhild 27/2015 Alvavoll, Harald Ystanes, Kåre 27/2015 Kvestad, Jørund Møteleiar: Borge, Solfrid

6 Utlevert i møtet: - "Kulturarven" - Informasjonsbrosjyre om Ullensvang herad - Erfaringshefte "Gode eksempler på boligstrategiske tiltak i distriktene". - Brev til Samferdselsutvalet i Hordaland: "Merknad til nytt rutetilbod for ferjesambandet Kinsarvik-Utne-Kvanndal, sak 52/2015 til Samferdselsutvalet 12. mai Brev frå Sekse Montessoriskule Sa i sak 23/2015 Orienteringar: Statens vegvesen orienterte i sak 21/2015: Krav til løysingar infrastruktur - gang- og sykkelvegar langs riksveg 13 og fylkesveg 550 2

7 Sakliste: Sak nr. Saktittel 16/2015 Godkjenning av innkalling og sakslista 17/2015 Orienteringar 18/2015 Godkjenning av møtebok 19/2015 Førespurnader til ordføraren 20/2015 Meldingar 21/2015 Krav til løysingar infrastruktur - gang- og sykkelvegar langs riksveg /2015 Kvartalsrapport /2015 Søknad frå Sekse Montessoriskule SA om å overta skulebygg (Sekse barnehage) 24/2015 Eigedomsskatt -fritak etter eigedomsskattelova 7 for Hardanger Gjestegard 25/2015 Godkjenning av planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv /2015 Val av ny medlem til Valstyret /2015 Hardanger Energi AS - eigarstrategi 28/2015 Høyring av Utgreiing om forbindelse mellom Austlandet og Vestlandet. 3

8 16/2015: Godkjenning av innkalling og sakslista Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og saklista vart godkjent Heradsstyret Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 16/2015 VEDTAK: Innkalling og saklista vart godkjent. 17/2015: Orienteringar Rådmannen sitt framlegg: Orienteringar vert teke til vitande Heradsstyret Rådmannen orienterte: Redusert opningstid i resepsjonen på heradshuset (fellestenestene) og sentralbord. Nye opningstider vert kl 09:00-14:30 kvar dag frå 20. Mai Organisasjonsendringane: Status leiarstruktur. Leif Erik Solvi er i dag leiar på Utneheimen/områdeleiar vest. Solvi er ikkje tilsett i heradet. Heradet har ein kontrakt med enkeltmannsforetaket hans. Solvi har såleis ikkje arbeidsrettsleg vern. Heradet har plikt til å tilby Gro Helen Taule Nygard «anna passande arbeid» som følgje av at ho vart overtallig etter endringane i leiastrukturen i heradet. Nygard har fått tilbod om stilling som områdeleiar vest etter Solvi. Ho har takka ja og byrjar 1. september Fram til 15. oktober vert det overlapping mellom Nygard og Solvi, slik at Solvi sin kontrakt ender 15. oktober Pleie- og omsorg har fått kr frå Fylkesmannen til prosjekt kvardagsrehabilitering. Ordførar orienterte: Kommunestruktur. Møte sør-alternativet, 4. mai I Odda. Tema informasjonsflyt og innbyggjarinvolvering. Folkemøte på Sekse, 29. april i regi av Indre Austsio Grannalag. 4

9 Resultat av utgreiingsalternativa vert presentert for alle herads- og kommunestyra måndag 22. juni, på kveldstid. Bioforsk Ullensvang, strukturendring, legg opp til ein ide-dugnad i slutten av juni. Hardanger tingrett vert ikkje råka av denne strukturendringa med mindre Voss krev å få sin tingrett tilbake frå Nordhordland tingrett. 16. mai arrangement i Kinsarvik, rusfritt arrangement for ungdom i Hardanger Hardanger musikkfest startar 21. mai. Tour des Fjords, sykkelløp langs Fv 550 Jondal-Odda - oppmoding om å rydda langs vegane. Brev til Samferdselsutvalet dagsett 11. mai om ferjesambandet Kinsarvik-Utne- Kvanndal, ber heradsstyret støtta opp om brevet og at partia tek kontakt med sine representantar i utvalet. Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 17/2015 VEDTAK: Orienteringar vart teke til vitande. 18/2015: Godkjenning av møtebok Rådmannen sitt framlegg: Møteboka vart godkjent Heradsstyret Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 18/2015 VEDTAK: Møteboka vart godkjent. 5

10 19/2015: Førespurnader til ordføraren Heradsstyret Kari Herstad (V): Tomteareal i Seksekrinsen? Korleis går arbeidet? Svar: Samrøystes vedtak i plan- og ressursutvalet om vidare arbeid i samarbeid med private aktørar. Vedtaket frå Plan- og ressursutvalet vert sendt ut til heradsstyret. Geir Midtun (H): Utgreiingsalternative Kvam, Odda, Jondal og Ullensvang - kan talmateriale i pågåande utgreinngar nyttast? Svar : Vert å stilla spørsmål når utgreiingsalternativv vert presentert i heradssstyret 22. juni. Anders Djønne (V): Møte med Granvin herad om kjøp av skuleplassar. Svar: Høgare kostnad pr. skuleplass enn andre kommunar. Kvifor - var tema for eit møte. Kjem attende med svar i neste heradsstyremøte. Trond Instebø (AP): Søndagsopne butikkar - skal heradet uttala seg? Svar: Kjem sak til neste heradsstyremøte. HST- 19/2015 VEDTAK: 20/2015: Meldingar Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vart teke til orientering Heradsstyret Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 20/2015 VEDTAK: Meldingane vart teke til orientering. 6

11 21/2015: Krav til løysingar infrastruktur - gang- og sykkelvegar langs riksveg 13. Rådmannen sitt framlegg: For vegprosjektet Kinsarvik Kyrkjenes er det ikkje naudsynt å inkludera gang- og sykkelveg i planframlegget. Det må leggjast til rette for etablering av ein tursti. For vegprosjektet Deildo vert det ikkje gitt dispensasjon jamfør plan- og bygningslova Heradsstyret trur likevel vegprosjektet vil oppnå akseptabel tryggleik og mest føremålstenleg resultat ved å ta ut gang- og sykkelvegen. Ullensvang herad krev difor at Statens vegvesen søkjer om ei mindre endring av reguleringsplanen, jamfør plan- og bygningslova andre og tredje ledd. Den planprosessen vil gi heradet best føresetnad til å vurdera endringsforslaget Heradsstyret Statens vegvesen (SVV) ved Olav Finne og Kjell Kvåle orienterte om vegvesenet sitt syn på saka. Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 21/2015 VEDTAK: For vegprosjektet Kinsarvik Kyrkjenes er det ikkje naudsynt å inkludera gang- og sykkelveg i planframlegget. Det må leggjast til rette for etablering av ein tursti. For vegprosjektet Deildo vert det ikkje gitt dispensasjon jamfør plan- og bygningslova Heradsstyret trur likevel vegprosjektet vil oppnå akseptabel tryggleik og mest føremålstenleg resultat ved å ta ut gang- og sykkelvegen. Ullensvang herad krev difor at Statens vegvesen søkjer om ei mindre endring av reguleringsplanen, jamfør plan- og bygningslova andre og tredje ledd. Den planprosessen vil gi heradet best føresetnad til å vurdera endringsforslaget. 7

12 22/2015: Kvartalsrapport Rådmannen sitt framlegg: 1. Heradsstyret har merka seg innhaldet i kvartalsrapporten 2. Rådmannen har høve til å ta standpunkt til å ikkje setja i verk kostnadskrevjande tiltak som er føresett i driftsbudsjettet. 3. Heradsstyret vedtek budsjettendringar jamfør framlegg til budsjettendringar 1. kvartal 2015 i saksutgreiinga over Heradsstyret Nærings- og utviklingssjef Helga Helleland orienterte om investeringsprosjekta Måge og Ventilasjon Sekse barnehage. Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 22/2015 VEDTAK: 1. Heradsstyret har merka seg innhaldet i kvartalsrapporten 2. Rådmannen har høve til å ta standpunkt til å ikkje setja i verk kostnadskrevjande tiltak som er føresett i driftsbudsjettet. 3. Heradsstyret vedtek budsjettendringar jamfør framlegg til budsjettendringar 1. kvartal 2015 i saksutgreiinga over. 23/2015: Søknad frå Sekse Montessoriskule SA om å overta skulebygg (Sekse barnehage) Rådmannen sitt framlegg: Søknaden frå Sekse Montessoriskule SA om å overta barnehagebygget på Sekse vert ikkje imøtekomen Heradsstyret Dokument utlevert i møtet: - Brev frå styreleiar i Sekse Montessoriskule Sa datert 8. mai Framlegg frå Geir Midtun (H): "Saka vert utsett til neste heradsstyremøte." 8

13 Venstre bad om gruppemøte før røysting over utsetjingsframlegget. Geir Midtun (H) endra framlegget sitt: "Saka vert utsett. Ansvar for vidare utgreiing i saka vert lagt til søkjar." Røysting: Geir Midtun (H) sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 23/2015 VEDTAK: Saka vert utsett. Ansvar for vidare utgreiing i saka vert lagt til søkjar. 24/2015: Eigedomsskatt -fritak etter eigedomsskattelova 7 for Hardanger Gjestegard Rådmannen sitt framlegg: Søknaden om fritak frå eigedomsskatt etter esktl. 7 b) for Cideriet på Hardanger gjestegard vert imøtekomen med bakgrunn i uttale med tilråding om fritak frå Hordaland fylkeskommune datert Cideriet på Hardanger gjestegard vert ført opp på lista pr. november 2014, som iflg. Askeladden" kvalifiserer for fritak etter esktl. 7 b Heradsstyret Prosjektleiar Anne Gerd Nysveen orienterte om saka. Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 24/2015 VEDTAK: Søknaden om fritak frå eigedomsskatt etter esktl. 7 b) for Cideriet på Hardanger gjestegard vert imøtekomen med bakgrunn i uttale med tilråding om fritak frå Hordaland fylkeskommune datert Cideriet på Hardanger gjestegard vert ført opp på lista pr. november 2014, som iflg. Askeladden" kvalifiserer for fritak etter esktl. 7 b. 9

14 25/2015: Godkjenning av planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Rådmannen sitt framlegg: Ullensvang heradsstyre godkjenner Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Heradsstyret Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 25/2015 VEDTAK: Ullensvang heradsstyre godkjenner Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv /2015: Val av ny medlem til Valstyret Rådmannen sitt framlegg: I medhald av kommunelova 16 pkt. 2 vert det føreteke følgjande nyval: Nytt medlem i valstyret for resten av valperioden : Heradsstyret Framlegg frå Geir Midtun (H): "Per K. Måkestad (H) rykkjer opp frå varalista, og Håkon Kvammen (KrF) vert ny personleg vara." Røysting: Geir Midtun (H) sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HST- 26/2015 VEDTAK: I medhald av kommunelova 16 pkt. 2 vert det føreteke følgjande nyval: 10

15 Nytt medlem i valstyret for resten av valperioden : Per K. Måkestad. Personleg vara Håkon Kvammen. 27/2015: Hardanger Energi AS - eigarstrategi Ugild: Jaastad, Gunnhild fylgjande medlem møtte Alvavoll, HaraldYstanes, Kåre fylgjande medlem møtte Kvestad, Jørund Rådmannen sitt framlegg: 1 Ullensvang heradsstyre vedtek eigarstrategien til Hardanger Energi AS slik den ligg føre. 2 I samarbeid med dei andre eigarkommunane skal ordførar og rådmann utarbeide forslag til aksjonæravtale og naudsynte vedtektsendringar i tråd med eigarstrategien. Aksjonæravtalen og vedtektsendringane skal leggjast fram for Ullensvang heradsstyre til vedtaking FORMANNSKAPET Gunnhild Jaastad (SP) var automatisk ugild etter forvaltningslova 6 (a). Varamedlem Olav B. Hus (SP) var innkalla og møtte i saka. Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FSK-014/15 TILRÅDING: 1 Ullensvang heradsstyre vedtek eigarstrategien til Hardanger Energi AS slik den ligg føre. 2 I samarbeid med dei andre eigarkommunane skal ordførar og rådmann utarbeida forslag til aksjonæravtale og naudsynte vedtektsendringar i tråd med eigarstrategien. Aksjonæravtalen og vedtektsendringane skal leggjast fram for Ullensvang heradsstyre til vedtaking Heradsstyret Gunnhild Jaastad (SP) var automatisk ugild etter forvaltningslova 6 (a). Varamedlem Harald Alvavoll (SP) var innkalla og møtte i saka. Kåre Ystanes (SP) var automatisk ugild etter forvaltningslova 6 (a). Varamedlem Jørund Kvestad (SP) var innkalla og møtte i saka. Røysting: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. 11

16 HST- 27/2015 VEDTAK: Ullensvang heradsstyre vedtek eigarstrategien til Hardanger Energi AS slik den ligg føre. I samarbeid med dei andre eigarkommunane skal ordførar og rådmann utarbeida forslag til aksjonæravtale og naudsynte vedtektsendringar i tråd med eigarstrategien. Aksjonæravtalen og vedtektsendringane skal leggjast fram for Ullensvang heradsstyre til vedtaking. 28/2015: Høyring av Utgreiing om forbindelse mellom Austlandet og Vestlandet. 1. Ordføraren sitt framlegg: Ullensvang heradsstyre støttar Statens vegvesen si prioritering for vintersikker veg E134 over Haukeli. 2. Ullensvang heradsstyre føreset at KVU for Rv 7 Hardangervidda vert ferdigstilt, uavhengig av Statens vegvesen sine konklusjonar om Aust-Vest utgreiing. Den skal leggjast til grunn for den vidare vurderinga av Rv 7 over Hardangervidda Ungdomsrådet Røysting: Ordføraren sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. Ung- 09/2015 VEDTAK: Tilråding: 1. Ullensvang heradsstyre støttar Statens vegvesen si prioritering for vintersikker veg E134 over Haukeli. 2. Ullensvang heradsstyre føreset at KVU for Rv 7 Hardangervidda vert ferdigstilt, uavhengig av Statens vegvesen sine konklusjonar om Aust-Vest utgreiing. Den skal leggjast til grunn for den vidare vurderinga av Rv 7 over Hardangervidda Eldrerådet Tilleggsframlegg frå Eldrerådet: Tillegg til pkt 1.: E134 over Haukeli må utbyggast mot Rogaland og Bergen. Røysting: Framlegg frå ordførar med tilleggsframlegg frå Eldrerådet vart samrøystes tilrådd. 12

17 er- 11/2015 VEDTAK: Tilråding: 1. Ullensvang heradsstyre støttar Statens vegvesen si prioritering for vintersikker veg E134 over Haukeli. E134 over Haukeli må utbyggast mot Rogaland og Bergen. 2. Ullensvang heradsstyre føreset at KVU for Rv 7 Hardangervidda vert ferdigstilt, uavhengig av Statens vegvesen sine konklusjonar om Aust-Vest utgreiing. Den skal leggjast til grunn for den vidare vurderinga av Rv 7 over Hardangervidda Formannskapet Kåre Grønsnes (SV), Terje S. Bleie og Per K. Måkestad (H) sette fram fylgjande tillegg til punkt 1: "Ullensvang herad vil tilrå at det vert gjennomført KVU for Hordalandsdiagonalen Jøsendal-Odda-Bergen." Røysting: Rådmannen sitt framlegg med tillegg frå SV og H vart samrøystes vedteke. fsk- 24/2015 VEDTAK: Tilråding: 1. Ullensvang heradsstyre støttar Statens vegvesen si prioritering for vintersikker veg E134 over Haukeli. Ullensvang herad vil tilrå at det vert gjennomført KVU for Hordalandsdiagonalen Jøsendal-Odda-Bergen. 2. Ullensvang heradsstyre føreset at KVU for Rv 7 Hardangervidda vert ferdigstilt, uavhengig av Statens vegvesen sine konklusjonar om Aust-Vest utgreiing. Den skal leggjast til grunn for den vidare vurderinga av Rv 7 over Hardangervidda Heradsstyret Røysting: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. HST- 28/2015 VEDTAK: 1. Ullensvang heradsstyre støttar Statens vegvesen si prioritering for vintersikker veg E 134 over Haukeli. Ullensvang herad vil tilrå at det vert gjennomført KVU for Hordalandsdiagonalen Jøsendal-Odda-Bergen. 2. Ullensvang heradsstyre føreset at KVU for Rv 7 Hardangervidda vert ferdigstilt, uavhengig av Statens vegvesen sine konklusjonar om Aust-Vest utgreiing. Den skal leggjast til grunn for den vidare vurderinga av Rv 7 over Hardangervidda. 13

18 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2015 Endeleg vedtak i: Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 15/5850 Arkivsaknr 15/33-3 Orienteringar Rådmannen sitt framlegg: Orienteringar vert teke til vitande.

19 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2015 Endeleg vedtak i: Saksansv.: Borge, Solfrid Arkiv: N Objekt: J.post id. 15/5793 Arkivsaknr 15/474-3 Svar på høyring om søndagsopne butikkar - forslag om endringar i helligdagslova. Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Høringsnotat-søndagsåpne butikkar Høring- forslag om endringer i helligdagsloven.pdf Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdagar og helligdagsfred Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Helligdagsloven Lov av 24. februar 1995 nr 12 Saksutgreiing: Kulturdepartemenet har sendt på høyring framlegg om endring i lova av 24. februar 1995 nr 12 om helligdagar og heillidagsfred (helligdagslova) 5 om sal frå faste utsalgsstader. I regjeringa si Sundvold-erklæring var eit av punkta å tillata søndagsopne butikkar. Høyringsfristen er 30. juni Saksframlegget vert sendt til Ullensvang næringsforum for uttale. Diskusjonen om å halda søndagsopne butikkar er ingen ny diskusjon. Den fyrste lova kom alt i 1913 og det at kommunane skulle fastsetja opningstidene. Dette medførte uliksapar rundet i landet og lova vart kontinuerleg diskutert og det var krav om revisjonar. Ny lov kom i 1985 og hovudregelen var at alt skulle vera stengt. Målet med lova er å verna om det religiøse livet og at søndagen skal vera ein dag med fred og ro. Det skal heller ikkje haldast offentlege arrangement før kl på søndagar. Opningstidslova vart oppheva i 1998 og reglane vart tekne inn i helligdagslova. Hovudregelen er framleis at det skal vera stengt på søndagar, men det er ei rekkje unntak mellom anna for: kioskar under 100kvm, bensinstasjonar under 150kvm, campingplassar, serveringsstader, auksjonar, kunstgalleri, hagesenter, husflikd og souvenirar, flyplassar og produksjonsbedrifter som sel til turistar. Det er opna for at butikkar kan halda ope dei tre siste søndagane før jol.

20 Fylkesmannen kan ta avgjerd etter søknad frå kommunen om typiske turiststader der salet hovudsakleg skjer til turistar, kan halda ope heile eller deler av året. Internasjonalt er det svært ulike reglar frå land til land. I somme land er søndagen den viktigaste handledagen, men i Tyskland og Frankrike er det ein restrektiv opninspolitikk, melom anna for å verna arbeidstakarane. Økonomiske konsekvensar: Kan få store økonomiske konsekvensar for distrikskommunane. Administrative konsekvensar: Vert avgjerda om søndagsopne butikkar lagt til kommunane, vil det medføra fleire arbeidsoppgåver for kommunane. Miljømessige konsekvensar: Søndagsopne butikkar vil medføra miljømessige konsekvensar i form av at fleire reise på jobb enn tidlegare, energiforbruket vil auka, og auka varetransport som er negativt for miljøet. Vurdering: Det er mange ulike grunnar till å vera skeptisk til ei endring av helligdagslova som opnar for søndagsopne butikkar. Serleg viser røynsle frå Danmark som opna for søndagsopne butikker i 2012, at det er distrikta som tapar på ei slik endring. Det vert ein ny søndagsaktivitet å reisa til kjøpesenter i sentrale strøk for å handla. Det kan lett skje i Ullensvang, at det vert større trafikk til Odda og Voss på søndagane. Butikkane i Ullensvang toler ikkje store endringar før me har eit dårlegare tilbod enn i dag. Det vert og heilt feil at avgjerda skal liggja hjå kommunane, det vil medføra ei konkuransevriding og skjevfordeling, jf lova frå Det er og eit ynskje frå mange om å ha ein fridag som kan nyttast til noko anna enn handling. Kva med dei som arbeidar på nærbutikken, dei og har rett på fri. Meiningsmålingane seier at både næringsdrivande og handlande er negative til ei slik endring. Ordføraren sitt framlegg: 1. Ullensvang heradsstyre er imot at det skal vera søndagsopne butikkar i Noreg 2. Ullensvang heradsstyre støttar ikkje framlegget om at kommunane sjølve skal ta avgjerda om det skal vera søndagsopne butikkar.

21 Høringsnotat Vår ref Dato 15/ mars 2015 HØRING FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. INNLEDNING Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil [t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

22 foreslått. Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette. Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper, etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene. Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger. 1 I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i arbeidslivet om saken. 2. PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER 2.1 Historikk Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid. 2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager. 3 Den gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker med skranker på søn- og helligdager er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra Den første åpningstidsloven var fra , og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble intensivert utover på og 1970-tallet, særlig som en følge av endret sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet. 5 1 Se for eksempel Dokument 8:36 L ( ), Dokument nr. 15:1024 ( ), Dokument 15:1580 ( ). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere nedenfor i punkt 6. 3 Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 2-5, 3-4 og Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. 5 Ot.prp. nr. 75 ( ) punkt Side 2

23 Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til forbrukernes behov. 6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget 7, og det ble fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven Gjeldende rett 10 Helligdagsloven 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste utsalgssteder. 11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett, omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret. 12 Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker. 13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra cash- and carryavdelinger til næringsdrivende er ikke omfattet. Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven 2. Vanlige søndager og de særskilte helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling. 14 Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i 1 annet ledd at [f]or salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 og 6 tilsvarende. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred etter kl Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984: 13 Åpningstider og tilgjengelighet. 7 Innst. O. nr. 48 ( ). 8 Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder. 9 Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 ( ) og Innst. O. nr. 56 ( ). 10 Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet. 11 Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 ( ). 12 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 3-4 og Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Side 3

24 Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Helligdagsloven 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I helligdagsloven 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. 5 sjette ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. 5 sjette ledd annet punktum. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd annet punktum. Etter helligdagsloven 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen. Helligdagsloven 6 fastsetter at overtredelser av blant andre 5 i loven, straffes med bøter. Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene. Side 4

25 3. FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår av 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i 3 og et forbud mot offentlige arrangementer i 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i 5 ble, som nevnt ovenfor, tatt inn i loven i Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden. I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl. 00 til kl på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i kirketiden er i samsvar med folks alminnelige rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter. Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer gudstjenesten. Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder. Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager. Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon av forbudet mot offentlige arrangementer i Sabbatsforordningen av Helligdagsfred innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24. Side 5

26 4. ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker, mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en deregulering på området i flere land. 15 I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag) og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og butikktyper. 16 Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden 1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har ikke resultert i noen ny lovregulering. 17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11 til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21. I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl I november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl På spesielle høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt. 19 I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280 kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl På 1. påskedag (Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner. 20 Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene. 21 Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager, men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire seks). Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks. 15 En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen EuroCommerce, se Motion 2004/05:A237, Lag /945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger Side 6

27 blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet behandling av saken lokalt i kommunestyret og av fylkesmannen. 5. FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten. 22 Regulering av åpningstider vil uansett utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen. 6. FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN 6.1 Gjeldende rett om søndagsarbeid Av arbeidsmiljøloven første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl dagen før en søn- eller helgedag og til kl dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl til kl dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens 1 andre ledd presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven 5 og 6 gjelder tilsvarende for 1. og 17. mai. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant annet være: - arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager - arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l. - arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester - arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer - arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf tredje ledd. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende 22 Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger. Side 7

28 tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager, jf andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til søn- eller helgedag, jf tredje ledd. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag, jf fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år. 6.2 Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen av Prop. 48 L ( ) Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. 7. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 7.1 Vurderinger Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i Ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak, 23 Innst. 207 L ( ), Lovvedtak 53 ( ). 24 Ot.prp. nr. 11 ( ) s. 1. Side 8

29 gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt siktemål med departementets forslag. Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for eksempel gjorde det i Sverige fra Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens regelverk. Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å gi unntaksregler som passer til dagens behov. Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes. Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene. Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager og den danske grunnlovsdagen. Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning. Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid kunne få betydelige negative konsekvenser. Side 9

30 Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn. Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått. 7.2 Departementets forslag Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager 1 annet ledd fastsetter at helligdagsloven 5 om salg fra faste utsalgssteder gjelder. tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Når helligdagsloven 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen. Unntakene i helligdagsloven 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på jul-, påske og pinseaften fra kl. 16. Helligdagsloven 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet. Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Side 10

31 8. ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN 8.1 Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. 9. KONSEKVENSER 9.1 Innledning Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i Side 11

32 lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger. 9.2 Søndagen som en annerledes dag i uken Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid. 9.3 Konsekvenser for arbeidstakere I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid ( mandag til fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6. Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale. 9.4 Konsekvenser for forbrukere Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere vareutvalg. 9.5 Nærings- og samfunnsøkonomi Innledning Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt 6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på om lag sysselsatte i 2003 til om lag i Næringen er landets største sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt. Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad, 25 Nasjonalregnskapstall fra SSB Side 12

33 åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i markedet Mulige konsekvenser for næringen Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker med bredt vareutvalg. Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen. Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at handelen fordeler seg over flere dager. Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være usikker, men utslagene vil neppe bli store. Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre. 26 Dette kan føre til en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene. Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land. 27 Studien viser at reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte priser Konkurransevirkninger Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak, 26 Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP. 27 Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING DEREGULATION. Side 13

34 herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel, e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe som virker konkurransefremmende Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager. For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler. Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye løsninger som kan bidra til økt verdiskaping. 9.6 Miljøkonsekvenser HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker. 28 I rapporten blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret. 9.7 Distriktshensyn Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. 29 Distriktsbutikkregisteret som er opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene. Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og til utenbygdsboende. 9.8 Forenkling Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få 28 Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg. 29 Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og Merkur. Side 14

35 virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag. Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset. Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang. 9.9 Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen Konkurransevirkninger Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene Forenkling Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at besparelsen blir begrenset. 10. LOVFORSLAG I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Side 15

36 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Vedlegg Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) Side 16

37 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Vedlagte høringsnotat Forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker sendes med dette på høring. Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Høringsfristen er 30. juni Høringsuttalelse avgis på Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på Send inn høringssvar. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider. Med hilsen Torbjørn Backer Hjorthaug (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg Kristian Skjeldal seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kirkeavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Kristian Skjeldal NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

38 Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 1.Lovens formål For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. 2.Helligdager Følgende dager er helligdag: a) vanlige søndager, b) nyttårsdag (1. januar), c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag), d) langfredag (siste fredag før første påskedag), e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars), f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag), g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag), h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag), i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag), j) første juledag (25. desember), k) annen juledag (26. desember). 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. 4. Offentlige arrangementer På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Forbudet i første ledd skal ikke være til hinder for: 1. Arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn. 2. Utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. 3. Sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl 13. Regelen her gjelder ikke motorrace på bane, flygestevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner. 4. Arrangementer på 1. og 17. mai. Når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som ellers ville være forbudt etter denne paragraf. Politimesterens vedtak kan påklages til departementet. 5. Salg fra faste utsalgssteder På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16. Dette gjelder ikke for 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 1

39 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke. Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her. 6.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. 7.Ikrafttredelse. Loven trer i kraft straks. Samtidig oppheves lov av 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden. 2

40 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2015 Endeleg vedtak i: Saksansv.: Haraldsen, Dag Arkiv: GBNR - 66/34, N Objekt: J.post id. 15/5660 Arkivsaknr 15/570-3 Gnr. 66, bnr. 1 - Jåstad. Søknad om dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel i samband med auka slukeevne og overføring av bekk til Indre Jåstadelvi og Kvednhusbekken minikraftverk. Tiltakshavar: Jåstadkraft AS Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Utsnitt frå kommuneplan Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Plan- og bygningslova Kommuneplanen sin arealdel NVE si vurdering om at tiltaket ikkje er konsesjonspliktig. Saksutgreiing: Jåstadkraft AS har søkt om varig effektauke ved Jåstadkraft AS. I samband med søknaden ber Jåstadkraft AS, NVE om konsesjonspliktvurdering av planar om å overføre vatn frå eit sidelaup i Kvednhusbekken til inntaksdammen i Jåstadkraft. Jåstadkraft nyttar fleire mindre sidelaup frå Kvednhusbekken, som samlar seg til eit laup før inntaksdammen. Det siste sidelaupet, derimot, kjem fyrst saman med hovudlaupet 200 meter nedstraums inntaksdammen. Det planlagde tiltaket med å ta inn sidelaupet på nordsida vil ikkje medføra endringar i eksisterande leigeavtale. Overføringsgrøfta vil gi minimale inngrep i eit utmarksterreng som er tilplanta med gran (tiltaket er vist med raud farge på kartutsnittet). Heradet har den gjeve uttale til søknaden: «Etter ei samla vurdering er Ullensvang herad positiv til søknad om auka slukeevne og overføring av bekk til Indre Jåstadelvi og Kvernhusbekken.» NVE har i skriv av vurdert tiltaket til ikkje å vera konsesjonspliktig.

41 Kommunen skal vurdera søknaden ved handsaming etter plan- og bygningslova. Tiltaket treng dispensasjon frå kommuneplanen då det ligg utanfor det arealet som er lagt inn som LNF- spreidd næring vasskraftutbygging, i gjeldande kommuneplan. Heradet har i kommuneplanen sin arealdel, lagt inn det arealet som det var søkt konsesjon om/fritak for konsesjon etter vassressurslova som LNF- spreidd næring vasskraftutbygging. Det har i ettertid av godkjenninga av kommuneplanen, vore naudsynt med mindre justeringar i arealbruken. Dette kan vera av grunnar som i denne søknaden, utviding av produksjonen eller andre grunnar som t. d. betre løysingar for utbygginga. Heradet har vore positive til slike søknader, dersom dei samfunnsmessige fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene. Det er plan- og ressursutvalet som er delegert dispensasjonsmynde, men grunna at utvalet ikkje har møte før etter sumarferien, vert søknaden lagt fram for heradsstyret til avgjerd. Økonomiske konsekvensar: Ingen Administrative konsekvensar: Ingen Miljømessige konsekvensar: Administrasjonen har vurdert søknaden ut frå tidlegare søknad (2007) og i samband med innsamla data til kommuneplanarbeidet. I tillegg er data sjekka opp mot Miljøstatus, september Administrasjonen har ikkje funne informasjon som gjer at tiltaket vert råka av kjende allmenne interesser. Administrasjonen meiner at vurderingsgrunnlaget er tilstrekkeleg. Området som er søkt innlemma i vasskraftprosjektet, er lite i utstrekning (ca m²). Det er i samband med tidlegare søknad gjort undersøkingar, for å avklara mogleg konflikt med allmenne interesser. Området ligg i øvste del av ei granplanting. Det er skogsvegar i området. Friluftsliv ingen kjente konfliktar Kulturminne / kulturmiljø ingen kjente konfliktar INON-område tiltaket ligg utanfor buffersone (1 km) og vil soleis ikkje føre til reduksjon Verdfulle naturtypar ingen kjente konfliktar Raudliste artar det er ikkje registrert raudlisteartar i eller i nærleiken av tiltaksområdet Vilt tiltaket vil ikkje få vesentleg negative konsekvensar for vilt Grunnvatn ingen kjente konfliktar Landskapsbilete tiltaket vil vera synleg i anleggsperioden. Erfaring syner at naturen skjuler desse inngrepa raskt. Vurdering: Me kan ikkje sjå at ein dispensasjon i dette høvet har negative konsekvensar, utover relativt små terrenginngrep i anleggsperioden. Dei samfunnsmessige konsekvensane ved auka effekt og forbetra økonomi vil vera større enn ulempene ved å gje dispensasjon. Rådmannen sitt framlegg: Med heimel i plan- og bygningslova 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel med omsyn til arealbruken for overføring av eit sidelaup til Jåstadkraft AS. i samsvar med søknad. Grunngjeving for vedtaket går fram av saksvurderinga.

42

43

44 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2015 Endeleg vedtak i: Saksansv.: Øren, Hedvig Moe Arkiv: N Objekt: J.post id. 15/5742 Arkivsaknr 15/676-1 Oppretting av stifting for Hesthamar skrivargard Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Utkast til vedtekter Hesthamar (siste) Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Stiftelsesloven LOV med tilhøyrande forskrift Dekningsloven LOV Saksutgreiing: Om Hesthamar skrivargard Ullensvang herad eig Hesthamar skrivargard på Hesthamar i Ullensvang (gnr 110, bnr 1). Bygget vart truleg oppført av sorenskrivar Jens Fabricius i 1723, og det ligg på ei tomt med strandlinje og med opparbeidd hage. Bygningen har vore nytta til ulike føremål opp gjennom åra, mellom anna skrivargard og fattighus. Hesthamar skrivargard er eitt av dei best bevarte 1700-talshusa i Noreg. Men huset er i særs dårleg stand, og det vil krevja mykje ressursar til reparasjonar og renovering for å bringa det i god stand. Skrivargarden er i dag freda. Dei siste par åra har ein nytta tilskot frå Hordaland fylkeskommune og Kulturminnefondet til å vøla vindauga i bygget for å stoppa delar av forfallet av bygningen. Skrivarens Venelag vart oppretta i 2013, og har gjort mykje og viktig arbeid med forvaltning av eigedomen. Det er uvanleg at kommunar sjølve eig og driftar eit freda kulturminne som Hesthamar skrivargard. Moglegheitene for å søka om stønad frå både offentlege og private finansieringskjelder er avgrensa så lenge kommunen eig skrivargarden fordi mange stønadsordningar er stengt for kommunale søkjarar. Ullensvang herad sin økonomi er heller ikkje slik at heradet har midlar å kosta reparasjonar sjølv. Samstundes har det så langt ikkje vore ynskje om å finna privat kjøpar av eigedomen fordi ein er oppteken av å ta vare på det viktige kulturminnet som Hesthamar er: Dersom skrivargarden kjem i privat eige, vil

45 forvaltninga av kulturminnet vera heilt avhengig av eigaren. Rådmannen ser det slik at ein uansett vil ha store utfordringar med å finna aktuelle private kjøparar av eigedomen fordi eigedomen har trong for svært omfattande reparasjon, vedlikehald og restaurering. Om stiftingar. Eit alternativ til privat eige og kommunal eige er at heradet opprettar ei stifting. I stiftelsesloven 2 vert ei stifting definert slik: «Med stiftelse forstås en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art.» Såleis vil ei stifting for Hesthamar skrivargard disponera eigedomen og verdien av denne. Opprettar og noverande eigar, Ullensvang herad, vil ikkje lenger ha rådvelde over eigedomen, jf stiftelsesloven 3. Ei stifting er ein juridisk person, og kan difor vera td. vera part i avtalar og pådra seg økonomiske plikter Det er svært få støtteordningar som er stengt for søkjarar som er stiftingar. Ei stifting vil difor ha mykje større moglegheiter for å søkja om midlar til forvaltning av eigedomen. Formålet til ei stifting for Hesthamar bør vera å ta vare på kulturminnet og forvalta dette på best mogleg måte. Ei stifting er sjølveigande. Det vil seia at ho ikkje har eigarar. Dette er den største forskjellen mellom stiftingar og selskap/firma, der deltakarane i selskapet eig delar av selskapet si formue, har rett til del av selskapet sitt overskot og styrer selskapet i kraft av sine eigarposisjonar. Stiftelsestilsynet fører kontroll med at stiftingane forvaltar midlane sine i samsvar med vedtektene. Dersom ei stifting går konkurs, vil dekningsloven sine reglar gjelda, og kreditorane til stiftinga vil ha rett på dekning ved sal av grunnkapitalen til eigedomen, dvs eigedomen, dersom det ikkje er andre midlar i stiftinga. I praksis vil det vera vanskeleg å få selt eigedomen i den opne marknaden for å få midlar til å dekka kreditorar sine krav. Det er difor sannsynleg at heradet vil måtta vurdera å ta eigedomen attende i kommunal eige ved ein eventuell konkurs, og sjølv dekka kreditorar sine krav. Såleis vil det vera viktig å unngå konkurs i stiftinga. Dette tilseier at heradet bør vera involvert i drifta av stiftinga, slik at ein har kunnskap om forvaltninga av eigedomen og dei økonomiske verdiane i stiftinga. Ei stifting må ha ein grunnkapital. For stiftinga Hesthamar skrivargard er det tenkt at verdien av eigedomen (gnr 110, bnr 1) skal utgjera stiftinga sin grunnkapital. Revisor må godkjenna grunnkapitalen før stiftinga vert registrert, og revisor kan berre godkjenna viss det er gjennomført takst på eigedomen. Heradet vil såleis innhenta takst. Verdien av eigedomen etter takst vil utgjera grunnkapitalen til stiftinga. Heradsstyret vil verta informert når taksten ligg føre. Vedtekter Framlegg til vedtekter ligg vedlagt saka her. Skrivarens Venelag har kome med innspel til vedtektene. Tanken bak utforminga av vedtektene er mellom anna: Å sikra eit godt føremål for stiftinga. Å sikra ei god forvaltning av eigedomen og kulturminnet Hesthamar skrivargard.

46 Å sikra god og brei samansetning av styret. Å sikra god økonomisk styring. Å sikra at eigedomen vert ført attende til Ullensvang herad viss stiftinga vert avvikla i framtida. Økonomiske konsekvensar: -Registrering av stifting med grunnkapital på over kr kostar kr Stiftinga må ha utgifter til revisjon, estimert til ca kr 5000 per år, og det er uklart om stiftinga vil ha midlar til å dekka denne summen sjølv eller om kommunen må dekka den. - Heradsstyret bør ta stilling til om Ullensvang herad skal betala styregodtgjersle til styremedlemene. Dersom det vert lagt til grunn at styremedlemene skal ha godtgjersle, må dette vonaleg dekkast av heradet. - Sjå saksutgreiinga ovanfor for ein gjennomgang av konsekvensar ved ein eventuell konkurs i stiftinga. Administrative konsekvensar: Dersom ein vedtar at Ullensvang herad skal syta for rekneskapen til stiftinga, vil heradet si økonomiavdeling måtte nytta ressursar på dette. I tillegg bør økonomiavdelinga vera til stades på styremøte i stiftinga. Samla ressursbruk kan estimerast til ca 20 timar per år, under føresetnad av at det ikkje blir halde mange styremøte. Miljømessige konsekvensar: Ingen. Vurdering: Spørsmålet er om Ullensvang herad skal oppretta ei stifting for Hesthamar skrivargard. Rådmannen meiner at oppretting av ei stifting vil leggja det beste grunnlaget for framtidig god forvaltning av skrivargarden, jf saksutgreiinga ovanfor. Rådmannen meiner òg at vedlagte framlegg til vedtekter sikrar ei god forvaltning så langt det er mogleg. Det er likevel viktig å merka seg at stiftinga kjem til å vera ein sjølvstendig juridisk person, og at ein i praksis er avhengig av dei einskildpersonane som sit i styret for at ein skal nå formålet om god forvaltning av skrivargarden. Heradet vil ikkje ha same innverknad og styring på drifta som i dag. På bakgrunn av omsyna ovanfor, særleg det faktum at Ullensvang herad manglar midlar til å forvalta kulturminnet Hesthamar skrivargard på ein god måte, meiner rådmannen likevel at det bør opprettast ei stifting. I vedtektene er det gjort framlegg om at heradsstyret skal ha ein representant i styret. Dersom ein vel ei slik løysing, vil heradet framleis ha oversyn over og ein viss innverknad på forvaltninga av Hesthamar skrivargard. Dersom heradsstyret ikkje ynskjer dette, kan ein endra punktet i vedtektene om at heradsstyret skal ha ein representant i styret. Viss heradsstyret ynskjer å ha ein representant i styret, kan denne representanten verta oppnemnd i møtet 15. juni I vedtektene er det vidare gjort framlegg om at styret sjølv skal fastsetja godtgjersla til styremedlemene. Godtgjersle til styremedlemene skal stå i «rimelig forhold» til det arbeidet og ansvaret som fylgjer med vervet, sml stiftelsesloven 40. Rådmannen sitt framlegg:

47

48 VEDTEKTER FOR STIFTINGA HESTHAMAR SKRIVARGARD 1 Utgangspunkt Hesthamar skrivargard er ei ideell stifting som er skipa av Ullensvang herad. 2 Føremålet med stiftinga Føremålet med stiftinga er å ta vare på Hesthamar skrivargard som eit kulturminne. 3 Stiftinga sitt ansvar Stiftinga sitt ansvar er å forvalta eigedomen Hesthamar skrivargard (gnr 110, bnr 1) på lang sikt og på kort sikt Stiftinga skal arbeida for å ta vare på og restaurera eigedomen, eventuelt bygga nye bygningar i tilknyting til eigedomen i samsvar med eigedomen sin status som kulturminne. Stiftinga skal òg arbeida for å formidla historia bak og verdien av Hesthamar skrivargard. Stiftinga skal dessutan arbeida for å nytta eigedomen i kulturell formidling (så som ved konsertar og andre kulturelle arrangement) og ved kunnskapsformidling. 4 Økonomi Stiftinga har ikkje eige økonomisk føremål. Stiftinga sin grunnkapital er verdien av eigedomen Hesthamar skrivargard (gnr 110, bnr 1). Verdien av eigedomen er kr [XXX]. Stiftinga hentar inntektene sine frå utleige av stiftinga si eigedom, kommunale overføringar, tilskot og liknande, samt eventuelle andre inntekter som følgjer av stiftinga si eigen verksemd. Eventuelt overskot i drifta skal forvaltast av styret og nyttast til føremon for stiftinga. Ullensvang herad er rekneskapsførar for stiftinga. Rekneskapen vert gjort som del av kommunen sin revisjon. Stiftinga skal ha eigen ekstern revisor. Ullensvang herad skal betala forsikring for eigedomen. 5 Val av styre Stiftaren v/heradsstyret i Ullensvang vel styret. Val til styret skjer ved simpelt fleirtal i heradsstyret. 6 Styret sin samansetning Stiftinga skal ha eit styre på fem medlemer med to nummererte varamedlemer.

49 Styremedlemene si funksjonstid er fire år. Attval kan finna stad. Ved fyrste oppnemning vert tre medlemer trekte ut til å ha funksjonstid på tre år, dette for å sikra kontinuitet i styret. Oppnemning av styremedlemer skjer innan utgangen av april kvart år. Styret konstituerer seg sjølv, herunder val av leiar. Styret skal ha slik samansetjing: - Ein representant frå nærområdet rundt eigedomen, postnummer Ein representant med særleg interesse for og kunnskap om gamle bygningar, som ikkje er tilsett ved Hardanger og Voss museum. - To representantar frå Skrivarens Venelag. - Ein representant frå heradsstyret i Ullensvang 7 Styret sitt arbeid Styreleiar er møteleiar. Viss styreleiar ikkje er til stades på eit møte, skal styret velja møteleiar blant dei andre styremedlemene. Styreleiar har ansvar for at sakar som høyrer inn under styret vert handsama av styret. Kvart styremedlem kan krevja at ei sak vert handsama av styret. Kvar styremedlem kan krevja protokolltilføring i møteprotokollen. Styremøtene vert protokollerte og signerte av dei som er til stades på møta. Styret gjer vedtak i møte. Vedtak vert gjeldande ved reint fleirtal. Styret er vedtaktføre når minst tre medlemer eller deira varamedlem er til stades. Dersom det vert likt røystetal ved avstemning, har styreleiar dobbelrøyst. Det skal haldast minst to styremøte per år. Utover dette kan det haldast styremøte på telefon eller annan tenleg oppkopling. 6 Styret sitt ansvar og mynde Styret skal forvalta stiftinga og det som vedkjem i samband med den i samsvar med føremål og vedtekter, og lovar og reglar som styrer verksemda, jf 3 ovanfor. Styreformann er dagleg leiar. Styret har plikt til å sjå til at bokføring og forvaltninga av stiftinga sine verdiar er under trygg kontroll. Budsjettet må tilpassast dei tilskot som stiftinga kan rekna med å få i budsjettåret. Rekneskapen skal følgja kalenderåret og avsluttast seinast tre månader etter utgangen av året. Styret har ikkje mynde til å selja korkje eigedomen, deler av denne eller lausøyre/inventar utan vedtak frå Ullensvang heradsstyre. Vedtektsendringar skal vedtakast med samrøystes vedtak i fulltallig styre. Framlegg til vedtektsendringar må sendast Ullensvang heradsstyre til orientering seinast to veker før styremøtet der framlegget skal handsamast. 7 Representasjon Styret representerer stiftinga. Styreleiar og eit medlem i fellesskap er tildelt signatur.

50 8 Oppløysing Dersom det skulle visa seg at ein ikkje klarar å oppfylla målet med stiftinga, kan styret gjera vedtak om oppløysing av stiftinga. Slikt vedtak må gjerast samrøystes i to fulltallige styremøte med minst tre månaders mellomrom. Umiddelbart etter fyrste vedtak sender styret melding om vedtaket til Ullensvang heradsstyre. Vert stiftinga oppløyst, skal Hesthamar skrivargard førast attende til Ullensvang herad. 9 Regelverk Spørsmål som ikkje er omtala i vedtektene skal fylgja dei til ei kvar tid gjeldande reglar i lov om stiftelser mm (nr 11 av 23 mai 1980) med tilhøyrande forskrifter.

51 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Heradsstyret /2015 Endeleg vedtak i: Saksansv.: Reisæter, Torbjørn Arkiv: N Objekt: J.post id. 15/5116 Arkivsaknr 14/ Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet- og friluftsliv , godkjenning av høyringsutkast Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Framlegg til Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, PBL) av 27. juni 2008 Lov om folkehelse (folkehelselova) av januar 2011 Stortingsmelding 47 ( ), Samhandlingsreforma av 1. juli 2011 Lov om friluftsliv av 28. juni 1957, stortingsmelding nr 39 ( ) og proposisjon 88L ( ) Lov om forbod mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelova) av 1. januar 2009 Naturmangfaldslova av 1. juli 2009 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Saksutgreiing: Planprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vart godkjend i heradsstyret den 11. mai Med bakgrunn i planprogrammet og innkomne innspel gjennom prosessen frå lag og organisasjonar, vert no kommunedelplanen lagt fram til høyring. Høyringsfristen skal etter plan- og bygningslova vera minimum seks veker. Medverknad I følgje plan- og bygningslova 5-1 skal kvar og ein som fremjar planforslag leggja til rette for medverknad. Heradet skal sjå til at dette er oppfylt i planprosessar som vert utført av andre offentlege organ eller private. Heradet har eit særleg ansvar for å sikra aktiv medverknad frå

52 grupper som krev spesiell tilrettelegging, inkludert barn og unge. Grupper og interesser som ikkje er i stand til å delta direkte, skal sikrast gode høve for medverknad på anna måte. Planprogrammet er gjort kjend i underutvala i heradet i mars; ungdomsråd, råd for funksjonshemma og eldrerådet. Ullensvang herad har godkjend samarbeidsavtale med idrettsrådet som sist vart fornya På idrettsrådet sitt årsmøte 11. mars 2015 på Utne vart det informert om plan og -arbeid. Planprogrammet er gjort kjend i elevråda på alle barne- og ungdomsskulane i heradet. Administrativt møte med heradet sin ungdomskontakt. Folkemøte Arbeidsgruppa arrangerte folkemøte i den 27. mai, kunngjort gjennom lokalpressa og heimesida til heradet. Ved oppstart av planprosessen var det òg informasjonsmøte. Aktuelle samarbeidspartar har vore: Ullensvang idrettsråd, Hordaland fylkeskommune, Ungdomsrådet, Eldrerådet, Råd for funksjonshemma, idrettslaga i heradet, Ullensvang jakt og fiskelag, Odda og Ullensvang turlag, Barnas turlag Odda og Ullensvang aust Høyring Planprogrammet er etterlevd ved at det m.a. er gjennomført to høyringar i samband med arbeidet med ny kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Forslag til planprogram er sendt på høyring samstundes med varsling av planoppstart. Planog bygningslova set krav om minimum seks veker høyringsperiode. Det er viktig at statleg og regionale myndigheiter og eventuelt andre, gjev klare innspel, samt beskjed om planen kan kome i konflikt med viktige nasjonale eller regionale omsyn. Det kan påverka retten til å fremja fråsegn seinare i prosessen. Høyringa vil bli kunngjort i lokalavisa og på heimesida til heradet i tillegg til at dei mest sentrale aktørane (høyringsinstansar) vil få eigne høyringsbrev. Det er kome fleire lokale innspel til planprogrammet, men ikkje frå fylkesmann eller fylkeskommune. Planen gjev oversikt over ulike føringar som t.d. lovverk og nasjonale føringar i form av stortingsmeldingar og regionale planar for folkehelse og fysisk aktivitet, idrett og friluft. Den har med oversikt over tiltak i heradet som er delfinansiert gjennom spelemidlar frå Norsk Tipping. Sidan talet er det gjeve tilskot til 82 prosjekt i heradet- med tilskotssummar frå ca. kr på mindre kostnadskrevjande tiltak til summar på ca. 2-3 mill. kr til restaurering av symjehallane på Hauso og i Kinsarvik. I tillegg har det vore 18 tildelingar til fleire kulturbygg og det er gjeve 4 tilskot til turisthytter i heradet. No er det søkt om spelemidlar på nær 10 mill. kr til Fjordahallen. Ut over idrettsanlegga i Kinsarvik, Aga og Lofthus, og fleire skytebanar, er det tildelt midlar til nærmiljøanlegg, som turløyper, kart, badeplassar, sandvolleyballbane, og ballplassar ulike stader i fjorden. I tillegg har ulike stiftingar vore viktige for finansiering. Desse kan erstatta eller som regel vera ei supplerande kjelde til finansiering saman med gåver, rabattar og ikkje minst dugnadinnsats frå lokalmiljøet. God dugnadsinnsats er avgjerande for planlegging, prosjektering, finansiering og gjennomføring av ulike tiltak i heradet. Planen legg opp til at dette skal vidareførast. Det har i tillegg kome gode og viktige anlegg som badelagune i Kinsarvik, Dronningsti og buføringsveg frå Krossdalen til Reisæter utan at desse har vore med i den kommunale planen og utan tildeling av spelemidlar. Målet med planen er å stimulera til utbygging av nye tiltak og ta godt vare på eksisterande

53 anlegg, for på det viset leggja til rette for satsing på fysisk aktivitet for alle innbyggarane våre. At nær 10 % av innbyggarane i heradet er innvandrarar, er med og aukar utfordringane med å nå målet. Tidlegare planar har hatt eit oversyn over ulike badeplassar i heradet utan å gje klare føringar for prioritering av tiltak og sikring av desse. Det er òg ulikt i kva for grad det har vore naudsynt med tiltak, som parkeringsplassar, servicebygg og tilrettelegging med sand eller anna, for å sikra gode badeplassar i grendene. Utfordringar med universell utforming, er kome i tillegg til dette arbeidet. Arbeidet med utvikling og betre tilrettelegging på dei ulike badeplassane er krevjande og lite er gjennomført så langt. Difor legg planen opp til at ein skal koma attende med vidare kartlegging og prioritering i løpet av planperioden. Der vil m.a. lokale initiativ og god dialog med grunneigarane vera viktige for kva som kan gjennomførast. Vedlikehald og rehabilitering av eksisterande anlegg har fått eigen omtale i planen. Heller ikkje krøllgras er evigvarande eller vedlikehaldsfrie. Krøllgrasbanen på Hordatun vart lagt i 2002, og er no moden for utskifting med oppgradering av underlaget. Banen på Skotamyre er berre nokre få år og av nyare type, der ein forventar lengre levetid. For å sikra anlegga lang levetid, er ein avhengig av godt vedlikehald og rett bruk. Her legg ein opp til godt samarbeid med lokale lag som brukar anlegga. Målet er at brukarar og heradet skal koma fram til gode lokale ordningar og avtalar som sikrar lang levetid for anlegga. Planen vert lagt fram med høyringsfrist 16. august 2015 for endeleg godkjenning i heradsstyret 7. september Økonomiske konsekvensar: Prioriteringane mellom tiltaka i planen må gjerast i samband med arbeidet med budsjett og økonomiplan i heradet. Administrative konsekvensar: Ingen. Miljømessige konsekvensar: Prosjekta skal kvalitetssikrast med omsyn til miljøkonsekvensar ved utforming, val av materiell og bruk. Vurdering: Ved vurdering av kva som skal prioriterast gjennom handlingsplan, vil me visa til visjon, mål og delmål for planen sidan dette er grunnlaget for prioriteringane. Visjon: Aktivt, inkluderande og engasjerande nærmiljø i kvar bygd frå fjord til fjell og fonn. Mål: Aktivt lokalsamfunn trivnad og helse gjennom fysisk aktivitet Open og inkluderande idrett Leggja til rette for aktivitet i nærleiken av der folk bur uansett alder Delmål: Halda ved like og rehabilitera allereie eksisterande idrettsanlegg i heradet. Vidareutvikling av idretts- og nærmiljøanlegg som utnytter kvalitetane i grendene, fremjar aktivitetsvariasjon og som er tufta på lokalt engasjement. Leggja til rette for fysisk aktivitet, og utvikla nærmiljøanlegg rundt skule og barnehage. I samarbeid med lag og organisasjonar planleggja og setja i verk tiltak for å auka folk si oppleving

54 av natur- og friluftsliv. Lag, organisasjonar og enkeltpersonar har kome med mange framlegg som gjev uttrykk for stor vilje til vidare utvikling av idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv. Som venta er mange av innspela ideprega, utan kostnadsoverslag eller med framlegg om finansiering Plangruppa har vurdert framlegga opp mot prioritering i planprogram, visjon, mål og del-, og kome fram til desse prioriteringane. Halda ved like og rehabilitera allereie eksisterande idrettsanlegg i heradet. 1. Plan for rehabilitering av idrettsanlegg a. Plan for skifte av krøllgras og rehabilitering av Hordatun Starta planarbeidet 2015 og deretter gjennomføra tiltaket i 2016/17, avklara dette i samband med budsjettarbeidet hausten Plan for rehabilitering av nærmiljøanlegg a. Ballbingane i heradet vert rehabilitert i denne rekkefølgje: Hauso, Sekse, Vikebygd, Opedal og Kinsarvik med oppstart 2016/17. b. Idrettslaget Harding: Ny lyssetting på fotballbanen på Hordatun, Vidareutvikling av idretts- og nærmiljøanlegg som utnytter kvalitetane i grendene, fremjar aktivitetsvariasjon og som er tufta på lokalt engasjement. 1. Idrettsanlegg a. Folgefonn skyttarlag: Miniatyrskytebane på Aga, 2015/2016. Prosjektet er kome langt, med ei mindre kommunal løyving. Sidan spelemidlar er ein viktig del av finansieringa, må tiltaket med på planen. b. Solnut IL: Fleirbrukshall på Hauso. c. Solnut IL: Trail og crossbane på Svartveit. Anlegget er ikkje ferdig prosjektert og kostnadsrekna, noko motorcrossklubben må gjera. Det er likevel teke med i tidlegare årleg rullerte idrettsplanar og det er klarert at vidare arbeid med bane, parkering m.v. kan helda fram. Det er viktig å prioritera ferdigstilling av søknad for innsending til fylkeskommune. 2. Nærmiljøanlegg a. Arbeidet med badeplassen på Aga vert vidare i b. Heradet lagar ein plan for statusrapport, vidare oppgradering og utvikling av badeplassane i heradet i Ved vidare prioritering vil ein vurdera desse opp mot andre nærmiljøtiltak (sjå under). Leggja til rette for fysisk aktivitet, og utvikla nærmiljøanlegg rundt skule og barnehage. I samarbeid med lag og organisasjonar planleggja og setja i verk tiltak for å auka folk si oppleving av natur- og friluftsliv. Oversikt over innkomne framlegg for ordinære og nærmiljøanlegg: Føyk IL Merking av turvegar, informasjonstavler og kvilebenkar

55 Padlesenter i båthamn på Sekse Solnut IL Vidareutvikla Skotamyra aktivitetspark : IL Harding klatregruppa: Klatrevegg i Fjordahallen Bu grendalag Opparbeiding av leikeplass/stemneplass med Grindaløa på Bu Ullensvang herad og Kinsarvik pensjonistlag Bilveg til Heng Munketreppenes vener Opprusting av Munketreppene UTIL Lysløype/turløype frå Røte til skogbilveg over mot Nosi Forlenga eksisterande lysløype på Hordatun inn mot Tveitane Lys rund Elvadalen Vikebygd skule Utvikling av skulegarden - Tarzanløype Møtestad i skogen bål, tilrettelagt for leik mm Fiskeklubb Utandørsarena for radiostyrt bil og fly Kåre Grønsnes Turar med ulike tema for eksempel, t.d. soppkurs/-tur Trimapparat langs trimløyper Fiskeplassar merka og rydda frå riksveg/fylkesveg Orienteringskart for ulike delar av fjorden Gi ut bok På tur i Ullensvang Badeplassar i kvar ei grend Heradet vil koma attende til vidare prioritering av desse anlegga i samband med årleg rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv knytt opp til arbeidet med budsjett og økonomiplan. For å verta prioritert og få registrert spelemiddelsøknad, er det m.a. fleire vilkår som må oppfyllast; t.d. autorisert kalkyle, finansieringsplan og avtale med grunneigar. Dette vil saman med prinsippa i planprogram og oppsette mål og del- verta vektlagt ved seinare rullering av planen

56 Rådmannen sitt framlegg: Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , vert lag ut til høyring, med høyringsfrist den 16.august Jamfør plan- og bygningslova

57 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Ullensvang herad

58 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 1. Føreord Folkehelsemeldinga god helse felles ansvar set opp tre mål for folkehelsearbeidet i Norge. Vi skal gjera Noreg til eit av dei 3 landa med høgast levealder Vi skal redusera helseskilnader og befolkninga skal oppleve fleire leveår med god helse og trivsel Vi skal skape eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga Arbeidet for ei god folkehelse må gjerast i alle sektorar i samfunnet. Både i privat, offentleg og frivillig sektor finn ein aktørar som er svært viktige i folkehelsearbeidet. Fysisk aktivitet er eit viktig verkemiddel for å nå måla. Stillesitting er framtida si store helseutfordring. Frå helsedirektoratet er det anbefalt at vaksne og eldre er i fysisk aktivitet minst 30 min dagleg, medan barn og unge vert anbefalt minst 60 min fysisk aktivitet. Det er gjort omfattande kartleggingar som syner at nordmenn flest (83% av befolkninga i 2007) ikkje er i aktivitet slik anbefalingane seier. Vår fysiske aktivitet i form av trening og mosjon på fritida kompenserer ikkje for den generelle nedgangen i kvardagsaktiviteten vår. Nordmenn bevegar seg langt mindre til fots og med sykkel enn andre europearar, frå ein stad til ein annan, eller til andre daglege gjeremål. Det er ingen grunn til å tru at innbyggjarane i Ullensvang herad kjem betre ut enn landsgjennomsnittet for dette. For å auka det generelle aktivitetsnivået må vi gjere ein felles innsats. I tillegg må det vere tilrettelagt for aktivitet i nærmiljøet. Det må leggjast til rette for anlegg, areal og infrastruktur som gjer det enklare å vera i aktivitet. Dei sunne og aktive vala må gjerast enkle. Det er ei målsetjing i planarbeidet å fremje tiltak som medverkar til ei god folkehelse i tråd med nasjonale og regionale satsingar. Med bakgrunn i dette vil planen ha fokus på: Visjon: Aktivt, inkluderande og engasjerande nærmiljø i kvar bygd frå fjord til fjell og fonn Mål: Aktivt lokalsamfunn trivnad og helse gjennom fysisk aktivitet Open og inkluderande idrett Leggja til rette for aktivitet i nærleiken av der folk bur uansett alder 2

59 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 1. Føreord. s Innleiing s Bakgrunn 2.2 Formål 2.3 Organisering 3. Føringar for planarbeidet.. s Lovgrunnlaget 3.2 Sentrale føringar 3.3 Regionale planar og føringar for arbeidet 3.4 Kommunale planar og føringar for arbeidet 3.5 Klargjering av omgrep 4. Målsetting og status frå førre plan. s Målsetting frå førre plan 4.2 Evaluering frå førre plan Gjennomførte tiltak ved hjelp av spelemidlar 5. Heradet sin politikk. s Kommunedelplanen 5.2 Kommunen sin politikk for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 6. Utviklingstrekk og utfordringar. s Folkehelse Fysisk aktivitet Livsstilssjukdommar Sosial ulikhet 6.2 Idrett Anlegg for fysisk aktivitet Det kommersielle treningstilbod 6.3 Friluftsliv Areal sikra til fysisk aktivitet og friluftsliv 7. Status for anlegg i Ullensvang herad. s Ordinære anlegg 7.2 Nærmiljøanlegg 8. Handlingsprogram for anlegg og planlagd gjennomføring.. s Handlingsprogrammet sitt innhald og kriterier for opptaking Tildeling av spelemidlar 8.2 Prioritert handlingsprogram: Delmål Delmål Delmål 8.3 Uprioritert handlingsprogram: 3

60 2. Innleiing Ullensvang herad ligg midt i hjarta av Hardanger og strekkjer seg på begge sider av Sørfjorden frå Odda kommune i sør, Oksenhalvøya på nordsida av Hardangerfjorden til Eidfjord kommune i nord. Ullensvang er stort i areal, men heller beskjeden i folketal. Kinsarvik er senteret i heradet der heradsadministrasjonen også ligg. Felles for heile Ullensvang er at busetnaden er samla i små bygder som ligg på ei smal stripe mellom høgfjellet og Hardangerfjorden. På austsida av Sørfjorden ligg bygdene ved foten av Hardangervidda, medan på vestsida ligg bygdene under fjellrekka som inneheld Folgefonna. Alle grendene i heradet ligg slik til at dei har kort veg til fjord og fjell. Me har tilgang til utruleg mykje natur noko som pregar innbyggjarane mange brukar mykje fritid i naturen. Dersom ein ikkje vil til fjells, er det tilrettelagte stiar og vegar igjennom naturen i alle grendene i heradet. Folketalet i Ullensvang herad har hatt ein jamn nedgang i fleire år, men utviklinga ser ut til å ha stagnert per i dag. Folkatalet var ved inngangen av 2015 var 3411 innbyggjarar og fram til 2030 vil det verta ein nedgang til 3407 innbyggjarar ifølge SSB. Befolkningssamansetninga i heradet vil endrar seg noko med ein svak nedgang i aldersgruppa 0 til 59 år, medan 60 år + vil auke. 4

61 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Ein kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er eit politisk dokument, og er meint å vera eit styringsreiskap for å nå heradet sine mål på feltet. Planen skal initieras og verta vedtatt av heradsstyret. (Rettleiar: Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet) 2.1 Bakgrunn Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er ein revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Kommunedelplan skal vera eit overordna politisk styringsdokument der samfunnsmessige behov vert avdekka, og der ein set mål og vedtek løysingar for området på kort og lang sikt. Ved sida av å vere eit styringsreiskap for politikarane skal planen nyttast i administrasjonen sin daglege oppfølging av feltet idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Såleis vil planen vera styrande i høve samarbeidet mellom heradet, frivillige organisasjonar og private aktørar. Gjennom kommunedelplanen får heradet eit oppdatert planverkty som visar dagens situasjon og framtidige behov og ynskje for framtida. Dette i tråd med føringar frå statlege, regionale og kommunal mynde. gje tilrådingar om arealdisponeringar til kommuneplanen sin arealdel. Det er ingen økonomiske forpliktingar som følgje av planen. Planen sin handlingsdel skal forma del av overordna handlingsdel i kommuneplanen (økonomiplanen). Kommunedelplanen skal ha ein handlingsdel som angir korleis planen skal følgjast opp. Handlingsdelen skal reviderast årleg. Ved revisjon av planen gjeld føresegna om kommunal planstrategi, jf i PBL. Staten krev at kommunane har utarbeida ein eigen plan for å kunna søkja statlege spelemidlar. Om eit anlegg skal få tildelt spelemidlar er det eit krav at tiltaket skal vera prioritert inn i kommunen sin kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Styresmaktene har i denne samanheng også innført minstekrav til innhald i planen (V-0798B). 2.2 Formål Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er ein tematisk plan og har status som kommunedelplan innan samfunnsplanlegginga etter plan- og bygningslova, som er heimla i plan- og bygningslova sin Planen er utan juridisk bindande verknad når det gjeld arealdisponeringar. I den grad det er naudsynt vil ein i dette planarbeidet kunna 2.3 Organisering I heradsstyret 17.desember HST 122/ vart det vedtatt at ein skulle setja i gang med revisjon av plan for idrett og friluftsliv i I FSK 019/14 sette formannskapet ned ei prosjektgruppe for vidare arbeid med plan for idrett og friluftsliv. Rådmann peika ut prosjektansvarleg som er leiar av helse- og velferdstenesta. 5

62 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv FSK-019/14 VEDTAK: Formannskapet set ned prosjektgruppe for vidare arbeid med Plan for idrett og friluftsliv, med ein 4-årig handlingsplan. Planen får status som kommunedelplan etter pbl Prosjekt gruppa vil i tillegg til 3 representantar frå idrett og friluftsorganisasjonar og ha med seg deltakarar frå relevante fagmiljø frå heradet, som rådmannen peiker ut. Rådmannen peikar ut leiar av gruppa. Arbeidsgruppa har slik samansetning: Leiar helse- og velferdstenesta: Torbjørn Reisæter (prosjektansvarleg) Kommuneplanleggar: Kent Håkull Folkehelsekoordinator: Sigrid Dagestad Leiar idrettsrådet: Isak Reisæter Representant frå Idrettsrådet: Eir Sandstå Representant frå friluftsliv: Liv Helen Mårstig Arbeidsgruppa har brukt tid på å verta kjend med prosessen med å lage ein kommunedelplan etter plan- og bygningslova. Parallelt med revisjon av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , har det vore rullering av handslingsdelen i gjeldande plan for idrett og friluftsliv. Arbeidsgruppa har vore på synfaring på alle eksisterande idrettsanlegg i heradet. Dette vart gjort i samband med revisjon av handslingsdel i 2014, og prosjektgruppa nytta dette i det vidare planarbeidet. Bilete: Øystein D. Dagestad 6

63 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 3. Føringar for planarbeidet 3.1 Lovgrunnlaget Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 Lov om folkehelse (folkehelselova) av januar 2011 Stortingsmelding 47 ( ), Samhandlingsreforma av 1. juli 2011 Lov om friluftsliv av 28. juni 1957, stortingsmelding nr 39 ( ) og proposisjon 88L ( ) Lov om forbod mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelova) av 1. januar 2009 Naturmangfaldslova av 1. juli 2009 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen 3.2 Sentrale føringar Grunngjevinga for statleg medverknad og støtteordningar til idrett og fysisk aktivitet er knytt til eigen- og nytteverdien av idrett og fysisk aktivitet. Nytteverdien er særskild knytt til førebyggjande helsearbeid. Det er ei rekke statlege dokument som peikar på verdsetjinga av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, og som er retningsgjevande for det kommunale arbeidet og prioriteringar på området. På idrettsfeltet er idrett og fysisk aktivitet for alle utheva som den overordna visjonen for statleg idrettspolitikk (jf. Meld. St. 26 Den norske idrettsmodellen) St.meld. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Ein framtidsrette statleg idrettspolitikk skal leggje til rette for at befolkninga har moglegheit til å delta i idrett og fysisk aktivitet på alle nivå. Departementet gjev uttrykk for at det ikkje berre er organisert idrett som har rett til offentleg støtte. Alle skal få høve til å driva idrett og fysisk aktivitet tilpassa den lokale aktivitetsprofilen, men barn og unge er primære målgrupper cc20d4e5fa752e0/no/pdfs/stm dd dpdfs.pdf St.meld.nr 16 ( ), Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Meldinga legg fram strategiar for å redusera sosiale skilnader i levevanar. Statistikk syner at fysisk aktivitet og deltaking i idrett og friluftsliv er ujamt fordelt i befolkninga cd bff72d3c/no/pdfs/stm d ddpdfs.pdf Handlingsplan for fysisk aktivitet , Saman for fysisk aktivitet Handlingsplanen framhevar kor viktig fysisk aktivitet er for befolkninga si helse og trivnad. Auka fysisk aktivitet og betre folkehelse skal bli nådd gjennom ein samla strategi som omfattar tiltak på fleire samfunnsområde og arena - i barnehage, skule, arbeidsplass, transport, nærmiljø og fritid. legg/handlingsplan_ pdf St.meld.nr. 39 ( ), Friluftsliv en veg til høgare livskvalitet Gjeldande friluftspolitikk legg til grunn 7

64 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv at friluftsliv er eit velferdsgode som skal sikrast og fordelast jamt i befolkninga. Meldinga sett fokus på friluftslivet si evne til å skapa god livskvalitet, auka trivnad, betre folkehelse og ei berekraftig utvikling. Dei viktigaste nasjonale måla er å sikra allemannsretten og naturområda, utvikla samanhengande grøntområde, samt oppretthalde gode aktivitetstilbod til barn og unge /id194963/?docid=stm dddepis&ch=1 &q= Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Føremål er å fremja likestilling og likeverd. Ein skal sikra alle, uavhengig av funksjonsevne, like moglegheittar og rettar til samfunnsdeltaking, og hindra diskriminering å bakgrunn av nedsett funksjonsevne. Plikta til universell utforming av offentlege bygg og anlegg er heimla i 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (rettleiar) Rettleiaren Kommunal er utgitt av Kulturdepartementet for å gi råd om kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Rettleiaren vart sist revidert i ett/publikasjoner/veileder_kommunal_planlegging_for_id rett_og_fysisk_aktivitet_2014.pdf 3.3 Regionale planar og føringar for arbeidet Fylkesdelplan , Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, Aktiv kvar dag Gjeldande fylkesdelplan gir visjon, mål, strategiar og tiltak for arbeidet med fysisk aktivitet i Hordaland fram mot Hovudmålet i planen er at innbyggjarane i Hordaland skal kunne vere aktiv kvar dag etter eigne ønskje og føresetnader på allment tilgjengelege område i naturen og i anlegg i nærleiken av der dei bur. Prioriterte satsingsområde er: Partnarskap for folkehelse Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Anlegg for idrett og friluftsliv an%20aktiv%20kvar%20dag/planen%20til%20internett.pdf Regional plan for folkehelse Fleire gode leveår for alle ( ) og Handlingsprogram for folkehelse Visjonen for folkehelsearbeidet i Hordaland er Fleire gode leveår for alle. Folkehelsearbeidet i Hordaland skal bidra til eit langsiktig og systematisk arbeid som skal gi fleire Nasjonal transportplan Her kjem mellom anna føringar for sykkelstrategien i Noreg fram. Bilete: Sigrid D Dagestad 8

65 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv gode leveår, og utjamne sosiale helseforskjellar. I regional plan for folkehelse er det valt ut fem temaområde som innsatsen skal rettast mot: 1) Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming 2) Lokalsamfunn, nærmiljø og bustader 3) Oppvekst og læring 4) Arbeid og arbeidsplassen 5) Aktivitet og sosial deltaking Regional plan for folkehelse erstattar Fylkesdelplan for universell utforming Deltaking for alle. Handlingsprogrammet tek til ordet for at folkehelseperspektivet må inn i alle relevante kommunale planar. kument/regional%20plan/handlingsprogram%20folkehels e% pdf 3.4 Kommunale planar og føringar for arbeidet Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv tar utgangspunkt i eksisterande plandokument og politiske vedtak. Framtidig revidering av eldre kommunale planar vist til nedanfor skal ta utgangspunkt i den nye kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Kommuneplan for Ullensvang herad (2011) Kystsoneplan (2008) Trafikksikringsplan (2009) Helse og omsorgsplan (2014) 3.5 Klargjering av omgrep Omgrep Allemannsretten Folkehelse Folkehelsearbeid Friluftsliv Friluftsområde Definisjon: Ålmenta sin rett til å ferdast fritt i skog og mark, etter elver, på innsjøar, i skjergarden og til fjells, uavhengig av kven som eig grunnen. Allemannsretten er forankra i friluftslova og gjev både retter og pliktar knytt til ferdsel, opphald og sanking i naturen. Vert i folkehelselova definert som: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Vert i folkehelselova definert som: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Klima og miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphald og fysisk aktivitet i friluft, i fritida, med sikte på miljøforandring og naturopplevingar. Store, oftast uregulerte områder som vert omfatta av allemannsretten. Vanlege aktivitetar i områda er turliv, jakt, fiske, plukking av bær, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanen er sin arealdel friluftsområda som oftast vist som LNFområde. I reguleringsplanen kan friluftsområde setjast av til spesialområde for friluftsliv. 9

66 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Friområde Fleirbrukshall Frivillig arbeid Fysisk aktivitet Idrett Idrettsanlegg Inaktivitet Innmark Nasjonalpark Rehabilitering Sikra friluftsområde Universell utforming Utmark Vedlikehald Avgrensa områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennheita si uhindra rekreasjon og opphald. Områda er vanlegvis erverva, opparbeida og vedlikehald av kommunen, og kan vere parkanlegg, turveier, lysløyper, leikeplassar, nærmiljøanlegg og badeplassar Anlegg tilrettelagt for variert fysisk aktivitet for mange, både i høve alder, kjønn og type aktivitet. Den tida ein person bruker på å utføre ein eller fleire aktivitetar - enten gjennom ein organisasjon, eller direkte overfor andre utanfor eigen hushaldning - utan å ta betalt. Eigenorganisert trenings- og mosjonsaktivitetar, herunder friluftsliv og aktivitetar prega av leik. Aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. I høve spelemiddelfordelinga vert følgjande klassifisering av idrettsanlegg nytta: med nærmiljøanlegg meiner ein anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet, hovudsakleg ligg dei i tilknyting til bu- og/eller opphaldsområder. ordinære anlegg er i hovudsak nært knytt til konkurranse- og treningsverksemd for den organiserte idretten. Tekniske krav tar utgangspunkt i konkurransereglane til det enkelte særforbund. nasjonalanlegg er anlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av internasjonale meisterskap og konkurransar Stillesitting, fråvær av fysisk aktivitet All dyrka jord (åker, eng, kulturbeite, hage, yngre plantefelt, gardstun, hustomt og friareal). Innmark treng ikkje vera inngjerda. Større naturområder, hovudsakeleg i statlig eige, som er verna mot inngrep som i vesentlig grad kan endre naturforholda. Områda er vald ut fordi dei inneheld nærast urørt, eigenarta eller særleg vakker natur. Istandsetjing av anlegg som skal gje vesentleg funksjonell og bruksmessig standardheving i høve til dagens situasjon. Område eigd av stat/kommune eller område med avtale som sikrar rett for ålmenta. Utforming eller tilrettelegging av hovudløysingar i dei fysiske forholda, slik at verksemda sin alminnelege funksjon kan nyttast av flest mogleg. Udyrka mark, og omfattar det meste av vatn, strand, myr, skog og fjell i Noreg. Udyrka, mindre areal i dyrka mark reknast ikkje som utmark. Rutinemessig pleie av ein bygning for at den ikkje skal forfalla, eller for å rette på skader som allereie er oppstått. 10

67 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 4. Målsetting og status frå førre plan 4.1 Målsetting frå førre plan Kommunedelplan Idrett og friluftsliv hadde fokus på nærmiljøanlegg, vedlikehald og utvikling av eksisterande idrettsanlegg og nye idrettsanlegg, og turvegar. Overordna mål for planen var: Idretts- og friluftsliv for alle. Sikra areal for friluftsliv, leik og idrettsaktivitetar. Leggja tilhøva til rette slik at alle som bur i heradet får høve til å delta aktivt i idrett og friluftsliv etter eige ynskje og interesser. Fire delmål var definert med tilhøyrande tiltak: Laga nærmiljøanlegg som er knytt til bustadområde, skule og leikeplassområde eller idrettsanlegg. Halda vedlike eller utvikla allereie eksisterande idrettsanlegg og byggja nye idrettsanlegg eller idrettsparkar som kan nyttast til fleire ulike aktivitetar som fleirbruksanlegg. Leggja til rette for anlegg for kultur og naturopplevingar, dvs. turstiar og vegar som startar i nærmiljøet, frå eit idrettsanlegg eller frå sentrale område og som går gjennom kulturlandskap, frukthagar og naturområde. Merka turvegar og stiar og skilta desse frå riksveg. grunnlaget for revideringar der ein i stor grad har lagt vekt på prioritering av ulik tiltak, dette for å sikre finansiering gjennom spelemidlar. Ullensvang herad har fått spelemidlar til svært mange mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg i førre planperiode. Dette på grunn av stort engasjement frå frivillige lag og organisasjonar. Nye anlegg har kome til ved den årlege rulleringa av handlingsprogrammet som for eksempel; ballbingar på skulane, badeplassar i ulike grender, gokartbane i Kinsarvik mm. Medan nokre tiltak er gått ut eller framleis ikkje gjennomført som for eksempel; friidrett stadion i Kinsarvik som no er borte frå planen utan realisering. Dette er normal utvikling, der framtida vert skapt gjennom avveging og interaksjon mellom ulike interesser, enkeltpersonar, kapitalgrupper og gjeldande planar. Det er også gjennomført tiltak utan spelemidlar i førre planperiode. Badelagunen i Kinsarvik og Buførevegen trinn 1 er gode eksempel på dette. Nemnde dugnadsprosjekt er hovudsakleg finansiert ved hjelp av ulike andre statlege og private tilskotsordningar. 4.2 Evaluering frå førre plan Heradet sin førre kommunedelplan for Idrett og friluftsliv vart vedteken i Planen var grundig og omfattande, men mangla i fyrste runde prioritering mellom ulike tiltak. Planen var Bilete: Terje Meling 11

68 4.2.1 Gjennomførte tiltak ved hjelp av spelemidlar: Ordinære anlegg: Anleggseining Anleggstype Universelt utforma Skotamyra kunstgrasbane m/ulike småanlegg Fotball kunstgrasbane Ja Hauso skule - rehabilitering av symjebasseng Symjebasseng Ja Kinsarvik skule - rehabilitering symjebasseng Symjebasseng Ja Kinsarvik motorbane - gokart/trail Motorsport Gokart Ja Nyeslåtten ridebane Ridebane Ja Hordatun Klubbhus m/miniatyrskytebane Klubbhus Ja Kinsarvik ungdomsskule - klatrevegg Klatreanlegg (innandørs) Nei Ullensvang vest skytebane m/klubbhus Skyttarhus Ja Nærmiljøanlegg: Anleggseining Anleggstype Universelt utforma Hauso skule - ballbinge Ballbinge Ja Kinsarvik kombinerte skule-ballbinge Ballbinge Ja Sekse skule - ballbinge Ballbinge Ja Vikebygd skule - ballbinge Ballbinge Ja Opedal skule - ballbinge Ballbinge Ja Legena - ballplass Ballbane Ja Kinsarvik sandvolleyball bane Ballbane Ja Friluftslivanlegg: Anleggseining Anleggstype Universelt utforma Hardanger fossasti/fjellsti Kinsarvik Tursti Nei Turstiar på Utne Turløype Nei Turstiar i Aga og Vikebygd Friluftsliv Nei Turkart Agastølen Turkart Nei Solnutkartet Nærmiljøkart Ja Gapahuk naturleikeplass (Kinsarvik) Friluftsområde Ja Turkart og informasjonstavle (Utne) Turkart Nei Hovland badeplass Ulike småanlegg Nei 10 12

69 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 5. Heradet sin politikk 5.1 Kommunedelplan Kommuneplanen er heradet sitt overordna styringsverkty og består av ein samfunnsdel og arealdel. I samfunnsdelen av planen går det fram at heradet sin visjon er som følgjer: Me vil at Ullensvang skal vera eit levande lokalsamfunn med gode levekår for innbyggjarane i dag og i framtida. tilflyttarar. Konkret om idrett og friluftsliv framhevar kommuneplanen dei store idrettsanlegga og behovet for heilårsveg til fjells. Kommuneplanen reflekterer lite av tidlegare kommunedelplan for idrett og friluftsliv. I så måte vil det vera naturleg at ny kommunedelplan vil få ein sterkare posisjon for den vidare samfunnsutviklinga i heradet. Bilete: Gertrud Korff Kommuneplanen tek omsyn til at samfunnet er i endring, og at Ullensvang må endra seg i takt med samfunnet rundt. Planen søkjer å legga til rette for ei positiv utvikling i folketal og utnytta dei mogelegheitene som kjem som fylgje av betre kommunikasjon. Kommuneplanen er spissa inn mot tre hovudtema: 1. Utvikling av aktive og attraktive lokalmiljø med gode sosiale møteplassar 2. Næringsutvikling 3. Framtidig kommunalt tenestetilbod / regionalt samarbeid Kommuneplanen erkjenner at samfunnsutviklinga forsterkar ei sentralisering av tenester og tilbod. Planen rår derfor til å gjere gode val som likevel legg til rette for levande lokalsamfunn med gode levekår. Heradet ynskjer å fokusera på trivsel, integrering og samhandling mellom bygdene. Heradet ynskjer også å gje rom og støtte til næringslivet. Til sist ynskjer heradet å tilby gode tenestetilbod innan helse, barnehage, skule, kultur, idrett, friluftsliv, administrative tenester og integrering av 13

70 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 5.2 Kommunen sin politikk for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Leggja til rette for aktivitet i nærleiken av der folk bur uansett alder Visjon og mål for heradet sin politikk for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er utarbeida med bakgrunn i kommunedelplan sin samfunnsdel, nasjonale mål og føringar, samt utviklingstrekk og utfordringar. Aktivt, inkluderande og engasjerande nærmiljø i kvar bygd frå fjord til fjell og fonn. Mål: Aktivt lokalsamfunn trivnad og helse gjennom fysisk aktivitet Open og inkluderande idrett Delmål: Halda ved like og rehabilitera allereie eksisterande idrettsanlegg i heradet. Vidareutvikling av idretts- og nærmiljøanlegg som utnytter kvalitetane i grendene, fremjar aktivitetsvariasjon og som er tufta på lokalt engasjement. Leggja til rette for fysisk aktivitet, og utvikla nærmiljøanlegg rundt skule og barnehage. I samarbeid med lag og organisasjonar planleggja og setja i verk tiltak for å auka folk si oppleving av natur- og friluftsliv. 6. Utviklingstrekk og utfordringar Nasjonale utviklingstrekk innanfor områda folkehelse fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv gjev eit grunnlag for å vurdera dei utfordringane ein står ovanfor også lokalt. 6.1 Folkehelse Folkehelse har gjennom folkehelseloven, gjeldande frå 2012, fått ein sentral posisjon som eit sektorovergripande tema ein skal ta omsyn til i kommunal planlegging. Formålet med lova er å fremje befolkninga si helse, trivnad, gode sosiale og miljømessige forhold. I tillegg skal lova bidra til å førebygge psykisk og somatisk sjukdom, skade eller lidingar, her under å utjamne sosiale helseskilnader. Folkehelse omfattar i stor grad alt kommunalt arbeid, og er viktig i den overordna planprosessen. I praksis er mykje av folkehelsearbeidet like fult; førebygging, aktivitet og tilrettelegging, noko som er sterkt knytt opp mot idrett og fysisk aktivitet Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet har stor betyding for fysisk og mental helse, uansett om ein er fysisk aktiv gjennom idrett, friluftsliv eller annan aktivitet. Fleire og fleire trenar aktivt og ofte, og stadig færre trenar aldri. Undersøkingar på befolkningsnivå syner at 7 av 10 trenar minst ein gong i veka, eller mosjonerer minst ein gong kvar veke. Turar i skog og mark er den vanlegaste aktiviteten. Andelen som er fysisk aktive aukar med aukande sosioøkonomisk status. Aktivitetsnivået vert lågare med aukande alder. Fysisk aktivitet som 14

71 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv tidlegare var ein del av arbeid og daglege gjeremål er sterkt redusert. Ei auke i trening og mosjon dei ti siste åra hos nokre grupper, kompenserer ikkje for kraftig redusert kvardagsaktivitet hos dei fleste blant oss. Den største utfordringa er å auka del som fyl anbefalingane til fysisk aktivitet og redusera omfang av stillesitting. Faglege anbefalingar for barn og unge er minst 60 minuttar dagleg fysisk aktivitet frå moderat til intensiv aktivitet. Blant 6- åringar er over 90% av gutar og over 80% av jentene i fysisk aktivitet meir enn 60 minuttar per dag. Blant 9-åringar er talet nedgåande og berre halvparten av 15- åringar er tilstrekkeleg fysisk aktive. Vaksne og eldre vert anbefalt å vere aktive i minst 30 minuttar kvar dag, med moderat til høg intensitet. Moderat intensitet vil sei rask gange. For alle aldersgrupper kan aktivitet delast inn i kortare periodar i løpet av dagen. Kunn ein av fem vaksne og eldre i Noreg tilfredsstiller desse krava. Det er ingen grunn til å tru at innbyggjarane i Ullensvang herad kjem betre ut enn landsgjennomsnittet for dette. For å auka det generelle aktivitetsnivået må vi gjere ein felles innsats Lite fysisk aktivitet og stillesitting ein risikofaktor for utvikling av ei rekke helseplager og sjukdommar Livsstilssjukdommar Med aukande velferd har omfang av såkalla livsstilsjukdommar vore stigande. Livsstilsjukdommar er eit fellesnamn på sjukdommar eller lidingar eit menneske kan få som resultat av eigen, sjølvvald livsstil. Her spelar forhold som inaktivitet, kosthald, stress, røyking og alkohol inn. Eksempel på livsstilssjukdommar er hjertesjukdom som hjerteinfarkt og angina, hjerneslag, høgt blodtrykk, type 2- diabetes, KOLS, depresjon og overvekt. Folkehelseprofilen for Ullensvang herad utgitt av FHI syner at førekomsten av hjarte- og karsjukdom behandla i sjukehus, og KOLS (dødelegheit) er høgare i Ullensvang enn i resten av fylket og landet. Det er viktig å understreka fysisk aktivitet som førebyggjande strategi for å møte livsrelaterte sjukdommar. Gjennom utforming av det fysiske miljøet kan ein leggje til rette for fysisk aktivitet og sosial kontakt mellom menneske. Ved å planleggje fysiske omgivnader med tanke på helsefremming kan ein bidra til betre fysisk og psykisk helse i befolkninga Sosial skilnad og integrering e: Sigrid D. Dagestad Det store fleirtalet i befolkninga har i dag god heles, gode levekår og god økonomi samanlikna med andre land. Det har vert ei klar betring i levekår i Noret de siste 25 åra, inntekt og formue har auka kraftig og befolkninga sin materielle standar er forbetra. Utdanningsnivået har blitt høgare, det har vore kraftig vekst i sysselsettinga og arbeidsledigheita er låg samanlikna med andre land. 15

72 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Sjølv om Noreg framleis er eit land med relativt små økonomiske skilnader syner analysar at velstandsauken har vore skeivt fordelt og har forsterka skilnadane i inntekt. Å vera fattig i Noreg i dag er noko anna enn å vere fattig i eit utviklingsland og det er annleis enn det å vere fattig i Noreg på og byrjinga av talet. Det er snakk om relativ fattigdom. Forskarar peiker på tre ulike endringar i samfunnet som blant anna har førd til ei auke av relativ fattigdom i Noreg: Ein kraftig inntektsutvikling der skilnaden samtidig har auka. Stadig fleire lev åleine (skilde, einslege forsørgjarar mm.) og desse er blant dei som er overrepresentert blant fattige. Auka innvandring; består både av velutdanna og faglærde innvandrarar, og av fattige. ( Ullensvang herad er gjennom fylkesmannen i Hordaland med i eit 4-årig prosjekt; Satsing på tiltak mot barnefattigdom. Visjon og målsetting for prosjektet er: Ullensvang herad ynskjer at alle born og unge skal få mogelegheit delta i sosiale aktivitetar. Me ynskjer at tilboda skal utformast på ein inkluderande måte uavhengig av økonomi, kulturell bakgrunn og familiesituasjon. Frå søknad om deltaking i barnefattigdomsprosjektet Kunnskap om inntekt, utdanning og etnisk bakgrunn er viktige for levealder og opphoping av ulike sjukdomstypar. Men det er også viktig å sjå i samanheng med fysisk aktivitet og deltaking i fritidsaktivitetar. Tilrettelegging av nærmiljø og lågterskelaktivitetar er i denne samanheng viktig. Og barnefattigdomsprosjektet har sett i verk gode tiltak som for eksempel utstyrssentral; idrettsutstyr som kan lånast mot eit symbolsk depositum. Prosjektet er enno i startfasen slik at nye tiltak retta mot inkludering og integrering vil kome. 6.2 Idrett Noregs idrettsforbund (NIF) sin årsrapport for 2014 syner at det har vore ein jamn auke i medlemstal dei siste åra. Totalt tal medlemskap ved utgangen av 2014 var mot i 2013, dvs. ein samla auke på 2,2%. Totalt sett er det 60% menn og 40% kvinner blant medlemane. Det store fleirtalet av norske barn er med i norske idrett på eit eller anna tidspunkt, og mange tek del i fleire idrettar. Barn frå 6 til 12 år er den aldersgruppa som har flest aktive i norsk idrett. I denne aldersgruppa er det gjennomgåande fleire medlemskap i idretten enn individ i populasjonen. Frå års alder er det eit jamt fall i deltaking i organisert idrett, som held fram gjennom tenåra. Fotball er den største idretten i tal utøvarar i Ullensvang herad, men det er aktive idrettslag i alle grender som gir eit breitt tilbod til aktivitet lokalt. Idrettskule, karusell løp, gubbatrim, skyting og orientering er berre nokre av dei tilboda som vart driven på dugnad av idrettslaga. Det viktigaste talmateriale som viser status for den organiserte idretten i heradet er henta frå Idrettsregistreringa Idrettskretsen er ansvarleg for å samle inn tal frå dei enkelte idrettsråda/klubbane. 16

73 Tal idrettslag*: 10 Tal særidrettar 16 Tal medlemmer i idrettslag** 1665 (48,8 % av befolkninga) Tal registrerte bedriftsidrettslag: Ingen Største idrett (i tal medlemmer) Fotball *Lag knytt til idrettsforbundet, og som er medlem av Ullensvang idrettsråd **Det er ikkje skild mellom aktive- og støtte medlemmar, og dobbelregisterte (om dei er medlem i fleire lag). Ullensvang herad har 10 registrerte idrettslag som er melemmar av NIF. Desse 10 laga driv 16 ulike særidrettar. Tabellen under syner utviklinga i medlemstal frå 2000 til Organisasjonsnamn IL Harding Allianse Vestglimt IL (tidl. Grimo IL)* IL Fjordglimt* IL Solnut IL Føyk Ullensvang Turn og Idrettslag Kinsarvik Idrettslag Ullensvang Pistolklubb NMK Hardanger Hardanger Cross og Trial Klubb Ullensvang Idrettsråd *IL Fjordglimt og Grimo IL vart i 2014 slått i saman til Vestglimt IL Ullensvang idrettsråd Idrettsråda si primæroppgåve er å vera bindeledd mellom idretten og kommunen. I Noregs idrettsforbund (NIF), har idrettsråda sin plass mellom idrettskrinsane (fylkesnivå) og idrettslaga (kommunenivå). Mandatet og oppgåva til idrettsråda er forankra i NIF sine lover og basis lovnorm for idrettsråd. Denne slår fast at idrettsråda skal arbeida for best mogleg forhold for idretten i kommunane. Idrettsråda skal vera ein arena for samarbeid mellom idrettslaga, kommunen og idrettslaga, og idrettskrinsen og idrettslaga. Arbeidet skal vera prega av frivilligheit, demokrati, lojalitet og likeverd, medan idrettsaktiviteten skal byggja på grunnverdeiar som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlegdom. Idretten og det offentlege sine felles mål og verdiar for utvikling av idrett og fysisk aktivitet i samfunnet er formulert i visjonen Idrett og fysisk aktivitet for alle. Godt samarbeid mellom kommune og idrettsråd er avgjerdande for å nå visjonen og krev felles forståing av sine ulike rollar. Medan det er idretten si rolle å skapa aktivitet, er det kommune sin rolle å leggja til rette for aktivitet. Dette kan gjerast gjennom utvikling av aktivitetsanlegg, 17

74 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv økonomiske rammer eller tilrettelegging for dugnad og anna frivillig innsats. Idrettsråda sitt ansvar og oppgåver skal vere å: Arbeida for best mogleg forhold for idretten i kommunen Styrka idretten si rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet Vera ein møteplass og utviklingsarena i skjeringspunktet mellom offentleg og frivillig virke Vera ein arena for samarbeid mellom laga og dei kommunale myndighetene Gjera prioriteringar på vegne av idrettslaga Dokumentera og synleggjera det lokal omfanget til idretten Ullensvang idrettsråd representerer idrettslaga i Ullensvang herad. Idrettsrådet og heradet har hatt eit godt samarbeid i mange år. Det vart allereie i 2005 underskriven ein samarbeidsavtale mellom partane, sist revidert i Formålet med avtalen var å styrkja samspelet mellom idrettsråd og heradet, samt bidra til å klargjera viktige prinsipp, gjensidige krav og forventningar. I utforminga av planen har idrettsrådet hatt to representantar med i arbeidsgruppa som har representert idretten i heradet. Planprogrammet for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vart også presentert på årsmøtet til idrettsrådet Anlegg for fysisk aktivitet Målet for staten sin anleggspolitikk er å medverke til bygging og rehabilitering av anlegg slik at så mange som råd kan drive idrett og fysisk aktivitet. Dei viktigaste målgruppene som vert framheva er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). I tillegg vil staten leggje til rette for at personar med nedsett funksjonsevne skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet ut frå sine ynskje og føresetnadar. Det er òg eit mål for den statlege idrettspolitikken å leggje til rette for at personar som i dag er fysisk inaktive, kjem i gang med aktivitet; det er viktig å leggje til rette for lågterskeltilbod og eigenorganisert aktivitet. I regional plan for folkehelse vert det lagt vekt på at helsevennleg lokalsamfunnsutvikling skal bidra til at befolkninga kan få dekt ulike behov i eigen bu og nærmiljø, uavhengig av alder og livsfasar, etnisk bakgrunn og fysisk funksjon. Utforming av bygningar, bustadmiljø og offentlege rom kan bidra til å fremja gode møteplassar og leggja til rette for samvær og aktivitet for folk i alle aldrar og befolkningsgrupper. Gode og trygge uteareal verkar positivt inn på den fysiske, psykiske og sosiale utviklinga hos born. Leikeplassar og område for fri leik, både i nærmiljøet og rundt barnehagar og skular er av verdi for oppvekstvilkåra til barn og unge. Ved utbygging av nærmiljøanlegg i Ullensvang bør ein i stor grad stimulera til at anlegg vert bygd i forbindelse med skule og barnehage, og vidareutvikla eksisterande anlegg for organisert idrett. Skulane bør oppmodast til å lage illustrasjonsplan for skuleplassen slik at området vert nytta og tilrettelagt på best mogleg måte til leik og fysisk aktivitet. I den kommande planperioden ynskjer ein å halde oppe det gode samarbeidet mellom heradet og frivillige lag og - organisasjonar. Heradet vil prioritera rehabilitering og vedlikehald av eksisterande kommunale anlegg, og det vil utarbeidast ein plan for dette. For å sikra anlegg lang levetid, er ein avhengig av godt vedlikehald og rett bruk. Her legg ein opp til samarbeid mellom lokale lag som 18

75 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv brukar dei ulike arenaer. Målet er at brukarar og heradet kan koma fram til gode lokal ordningar og avtalar som sikrar lang levetid for anleg Det kommersielle treningstilbod og endring i mangfald av aktivitet I løpet av dei siste åra har det vekse fram fleire forskjellige kommersielle tilrettelagde tilbod for fysisk aktivitet. I 1989 oppga 8,5 % av den norske befolkninga at dei trena på kommersielle sentre. I 2013 hadde dette talet auka til nesten 27 %. Denne trenden ser også ut å holda fram i åra som kjem. Tilbodet gir muligheit for val av treningstid som passar den enkelte i ein travel kvardag. I tillegg medfører den tradisjonelle idretten plikter i forhold til organisasjonen. (Kulturdepartementet - St.meld. nr. 14 ) Det vart starta opp treningssenter på kvar side av fjorden i sist planperiode, henholdsvis på Lofthus og Grimo. Om innbyggjarane i Ullensvang nyttar kommersielle tilbod på lik line som resten av landet er vanskeleg å bekrefte eller avkrefte. Men heradet med frivilligsentral og frisklivsentral, samt idretten har fått ein ny samarbeidspart som kan nyttast lokalt. Ullensvang frivilligsentral, i samarbeid med Tunvoll trimstove på Lofthus og frivillige, starta i 2014 opp med trening på sykkel for seniorar. Tiltaket vart godt mottatt og har hatt så stor oppslutnad at gruppa ved fleire høve har delt seg slik at ei gruppe trener i sal medan resten syklar. Sykkelgruppa til IL Harding nyttar også lokala til Tunvoll aktivt haust og vinter halvåret. skiidretten og lokalt var det Heradsmeisterskap i både hopp og langrenn. Gamle og tradisjonelle aktivtetar er blitt meir komplekse og nye greiner veks ut frå desse, samtidig som heilt nye aktivitetar kjem til. Innan friluftsliv er rafting, juvvandring, toppturar, motbakkeløp, mountainbiking og frikøyring på ski eksempel på dette. For unge er val av aktivitetar meir knytt til identitet enn tidlegare og mange vel aktivitetar som er med på å skapa grunnlag for og blir ein del av deira identitet. Val av ulike ski aktivitetar kan såleis bli betrakta i lys av den meining den skapar i den enkelte sitt liv, korleis sjølve aktiviteten er med på å fortelja historia om meg som person. Den tradisjonelle skituren i skog og mark fortel ei heilt anna historie enn toppturar på truger med ski på sekken. Mange av dei nye aktivitetane som eksempelvis rafting og frikøyring på ski er ressurskrevjande både i forhold til kunnskap og utstyr. Medan andre aktivitetar som motbakkeløp og parkor ikkje krev noko utstyr. Hovudtyngda av nye aktivitetar er dessverre ressurskrevjande som resulterer i stor grad til eit større skilje i sosial ulikskap. Bilete: Øystein D. Dagestad Gjennom dei siste 30 åra har mangfaldet av aktivitet auka i vesentleg grad innanfor idrett og friluftsliv. Tidlegare utgjorde langrenn, hopp og alpint aktivitetane innan 19

76 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 6.3 Friluftsliv Den offentlege definisjonen på friluftsliv er: «Opphald og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøforandring og naturoppleving.» Stortingsmelding 39 ( ) Dei mest brukte formane for aktivitet er friluftsliv og eigenorganisert uthaldenheits- og styrketrening. Turvegar og større utmarksområder er dei anleggstypane som flest vaksne nyttar seg av. Undersøkingar syner at store delar av befolkninga driv med friluftsliv. Nærare 90 % av befolkninga driv med friluftsliv ein eller fleire gonger i året, og denne delen har vert stabil gjennom mange år. Omtrent 2/3 av landet sin befolkning, inkludert dei lite aktive, ville føretrekke å gå turar i naturen og i nærmiljøet dersom dei skulle bli meir fysisk aktive (Synovate 2012). Undersøkingar gir eit positivt bilete av status for friluftslivet i den vaksne delen av befolkninga, men den same bruken ser vi ikkje hos born og unge. Av dei som er mellom 15 og 19 år, er det mellom % som nyttar friluftsanlegg ein eller fleire gonger i veka, i motsetnad til vaksne som brukar slike anlegg % ein eller fleire gongar i veka. Den statlege friluftslivpolitikken har 4 nasjonale mål: Alle skal ha moglegeit til å driva friluftsliv som helsefremjande, trivselskapane og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og naturen elles. Område av verdi for friluftslivet skal sikrast og forvaltast slik at naturgrunnlaget blir teke vare på. Allemannsretten skal haldast i hevd. Planlegging i kommunar, fylke og regionar skal medverka til å fremja eit aktivt friluftsliv og skapa helsefremjande, trivselsskapande miljøvennlege nærmiljø Bilete: Kent G. Håkull 20

77 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Hordaland fylkeskommune sin visjon er: Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet. Dette kan ein oppnå ved: Å sikra grunnlaget for allemannsretten og leggja til rette for det enkle friluftslivet. Å sikre og oppgradera fleire og betre anlegg for friluftsliv. At barn, ungdom og personar med særskilde behov skal få eit allsidig aktivitetstilbod i friluftslivorganisasjonane i Hordaland. Friluftsliv er basert på allemannsretten, vanleg folkeskikk og naturvett. I ei tid der mange opplev tidsklemma, vert turgåing og friluftsaktivitet i nærmiljøet den enklaste og mest tilgjenge av alle friluftslivaktivitetar. I Ullensvang ligg det godt til rette for turgåing og friluftsliv i nærmiljøet, i fjellet og ved fjorden. Det er lang tradisjon for bruk av naturen. Mange frivillige lag har gjort ei stor innsats med å merka turstiar i bygdene. Arbeidet med merking, rydding og opprusting av turstiar er eit arbeid ein vil fortsette med. Merking etter «nasjonal standard» er ei satsing frå fylkeskommunen som ein vil arbeida for at alle nye turvegar og oppgradering av allereie merka turvegar vil fylgja. Tidlegare planar for idrett- og friluftsliv har vist ei oversikt over ulike badeplassar i heradet. Planen kjem med framlegg om at det i løpet av planperioden vert utarbeidd ein handlingsplan som gjev føringar for vidare satsing. Dette arbeidet kan omfatta; avtale med grunneigar, tilkomst, parkering, skilt, toalett, til køyring av sand mm. Samarbeid med grendalag er viktig for realisering av tiltaka. Ved gjennomføring av arbeidet vil detta verta lyst slik at grendalag og andre kan koma med innspel om ulike tiltak. Allemannsretten gjeld i utmark. Der kan du: Ferdast fritt til fots og på ski Rasta og overnatta Ri eller sykla på stiar og vegar Bada, padla, ro og bruka seglbåt Plukka bær, sopp og blomar Fiska fritt etter saltvassfisk Du kan dra i land båt eller anna farty, samt nytta fortøyingsbolta og liknande på strandstrekningar som er del av utmark på land. Du kan ikkje leggja til privat kai eller byggje utan avtale med eigar. Du kan tenne opp bål når du er på tur, men ikkje i eller i nærleiken av skogsmark i tidsrommet 15. april til 15. september. I strandkanten må du ikkje leggja bålplassen rett på svaberg, slik at berget sprekk. Unngå spreiing av sjukdom mellom vassdrag ved å tørka/desinfisera båt, åre, støvlar og fiskereiskap, før du flyttar til eit anna vassdrag. Du må huske: Å ikkje ta snarveg over innmark, gjennom tun eller nær hus og hytter. Å respektera ferdselsreglar i friluftsog naturområde. Å ikkje forstyrra dyre- og fugleliv, samt husdyr på beite. Å ikkje skada planteliv. Å nytta etablerte raste, bål og teltplassar. Å respektera andre brukarar si trong for avstand og ro. Å respektera nærings og brukarinteresser. Å vera nøye med å rydda raste- eller teltplassen når du går. Avfall tek du med deg, ingenting skal liggje att. Utmark er udyrka mark og omfattar det meste av vatn, strand, myr, skog og fjell i Noreg. Udyrka små areal i dyrka mark vert ikkje rekna som utmark. Innmark er all dyrka jord (åker, eng, kulturbeite, hage, yngre plantefelt, gardstun, hustomt og friareal). Innmark treng ikkje vera inngjerda. 21

78 Oversikt frå tidlegare plan for idrett- og friluftsliv: Stad Ringøy Kinsarvik Lofthus Børve/Sekse Hovland Fresvik Kommentar: Ringøygrenda har i dag ikkje opparbeidd badeplass for ålment bruk. Det bør utarbeidast planar for utforming og plassering av ein framtidig badeplass. Her er opparbeidd badeplass. Området i Haugasundsvika er no tilrettelagd som friområde med badeplass. I samband med utbetring av riksveg 13 har vegvesenet to område ned mot sjøen som er tilrettelagde som rasteplassar. Desse kan nyttast som badeplassar. Børveskjeret og området rundt fyret bør sikrast som badeplass med tilkomst avgrensa mot dyrka mark. Hovland vel har rydda og laga til flytebrygge og betra tilkomsten på lokal badestrand. Dei har fått tilskot på kr frå fylkeskommunen til nærmiljøanlegg. Her er det i samband med rasteplassen sett av areal til badestrand. Nordnes/Måge Her er det sikra eit område like ved byggjefeltet på Nordnes. Det er tenkt som badeplass for folk frå Odda og Ullensvang. Det manglar tilrettelegging av parkeringsplass og tilkomst til området. Det bør vidare vurderast å inngå avtale med grunneigarane om å sikra eit tilgrensande område, Mågemagen / Utståviki, til badeplass. Vikebygd I Nå sentrum er det laga badeplass ved sjøen mellom Nå Auto og Nå sentrum. Ca 30 meter strand har fått tilført sand, og har vore nytta mykje av lokalfolk og tilreisande i heile sumar. Arbeidet er utført i samband med opprustinga av Nå sentrum. Aga Aganeset er eit område som er planlagt som badeplass og friområde. Det er ferdig opparbeidd felles parkeringsplass for friområdet og Agatunet og gangveg ned til badestranda. Utne Tingvika og Espevika bør sikrast for ålmenta og leggjast til rette som friområde med Hesthamar - Steinkrossen Lote Vines og Alvsåker Oksenhalvøya Djønno Kaland badeplass. Her ligg eit friområde i kommunal eige med sjøline og eit viktig kulturminne frå mellomalderen, Steinkrossen. Gjennom prosjektet Turistveg Hardanger er det opparbeidd rasteplass med skilting og parkering. Vines skule har rydda og laga tursti til kulturminnet Steinkrossen. Godt tilrettelagd badeplass og friområde. Her ligg mange fine strandområde, men ingen av dei er tilrettelagde for ålmenta. Området på Ulgenes ned mot sjøen og Slåttenes fyr bør det leggjast til rette og sikrast som badeplass/friområde. På Djønnoneset i Persvika er det avsett område. Dette har ei stor grad av naturleg opparbeiding, men velforeininga arbeidar med planar om vidare tilrettelegging. På det private hyttefeltet er det sett av plass til friområde. Det arbeidast med å få denne plassen opparbeida. Teksthenta frå tidlegare plan for idrett- og friluftsliv: Problemområde / utfordringar Friluftsinteresser og grunneigarinteresser kan koma i konflikt. Alt i planprosessen med idretts- og friluftsplanen må grunneigarar i aktuelle område verta informerte om arbeidet som er i gang, eller om planar som det vert arbeidd med. Samarbeid med grunneigarane frå starten av kan hindra at det oppstår interessekonfliktar. Det kan oppstå konflikt mellom fastbuande/hytteeigarar og turgåande. Dersom turvegar, trimløyper, gangvegar eller kulturløyper ligg nær gardstun, bustadhus eller hytter, kan det oppstå konfliktar med unødig trakk på privat eigedom. Difor er det viktig at stiar og vegar vert tydeleg og godt merkte. Motorisert ferdsel i friluftsområde kan vera konfliktfylt. 22

79 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv I idretts- og friluftsparkar kan godt oppbygde trimog turløyper ofte vera freistande å bruka for ungdom med mopedar/motorsyklar. Motorisert ferdsel med snøscooter i skiløypene om vinteren kan vera til sjenanse for turgåande og ha negativ innverknad på dyrelivet. Reglar om forbod må koma fram på ein positiv måte. Idretts- og friluftsliv for alle, - kor langt skal ein gå med tilrettelegging? Anlegg for idrett og friluftsliv må leggjast til rette slik at også funksjonshemma kan nytta desse tilboda. Ein må likevel diskutera om det skal leggjast til rette med tilkomst for alle over alt uansett kva form eller kondisjon folk er i. I 2006, har heradet slutta seg til prinsippet om universell utforming, slik at alle nyanlegg i størst mogleg grad skal utformast slik at alle kan delta Areal sikra til fysisk aktivitet og friluftsliv Sikring av områder for friluftsliv vil sei at det offentlege skaffar seg råderett over areal ved erverv av eigedomsrett, eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Allerede tidlig i forrige århundre så det offentlige behovet for ta vare på og sikre områder til friluftsliv. Dette er områder for bading, båtutfart, turgåing og arealer for lek, mosjonsaktivitet og annen naturopplevelse. Uten aktivt sikringsarbeid ville mange naturperler vært bygget ned eller på annen måte gjort utilgjengelige for befolkningen. ( Statleg sikra friluftsområde: Område Anlegg Sikra Drift Nordnes Badeplass, friareal Statleg Ullensvang herad Nå Badeplass Statleg Ullensvang herad Nordnes er i samarbeid med Odda kommune statleg sikra som friområde til badeplass. Parkering og tilkomst til arealet er ikkje tilrettelagd, noko som gjer at arealet slik det ligg i dag vert lite nytta til føremålet. I Nå sentrum er det laga badeplass. Ca 30 meter strand har fått tilført sand, og har vore nytta mykje av lokalfolk og tilreisande om sumaren. Arbeidet vart utførd i samband med opprustinga av Nå sentrum. Kommunal eigde områder: Område Anlegg Eigar Drift Hovland Badeplass UH Veisane (Lofthus) Ballplass/skeisebane UH UTIL Huse (Kinsarvik) Leikeplass, friareal UH Kinsarvik vel Tangen (Kinsarvik) Badeplass, friareal UH Kinsarvik vel Kalhagen bustadfelt (Kinsarvik) Leikeplass (3 områder som er regulert) UH 23

80 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Hesthamar - Friområde, badeplass UH Steinkrossen Skotamyra (Aga) Idrettsplass UH *UH = Ullensvang herad Områder med bruks- og/eller leige avtalar: Område Anlegg Eigar Avtale Haugasundsvika (Lofthus) Hordatun (Lofthus) Lote Badeplass Statleg grunn Bruksavtale Fotballplass Friområde, badeplass Hardanger Folkehøgskule Privat grunn Leigeavtale Leigeavtale Aga Badeplass Privat grunn Leigeavtale Svarttveit Motorsport Privat grunn Leigeavtale Kvitnodalen Friluftsområde Hauso Turstiar Privat grunn Grunneigar har vore aktiv Aga Agatunet (freda) Turstiar Privat grunn med i prosessen med skilting og merking, og er såleis sikra for ålmenn bruk. Det skal i planperioden utarbeidast status og plan for oppgradering og forvalting av dei lokale friområda/badeplassane. Dette i tråd med tidlegare plan og vedtak i heradsstyret. Nasjonalparkar: Område Anlegg Hardangervidda Nasjonalpark Tur og friluftsområde Nasjonalpark Folgefonna Nasjonalpark Folgefonna nasjonalpark opna i Fem kommunar har til saman eit areal på 545 km 2 i Nasjonalparken. Folgefonnhalvøya er kjent for dramatisk og vakker natur med fjord, fjell, elvar, vatn og brefall. Folgefonna nasjonalparksenter skal gje inspirerande informasjon om Folgefonna nasjonalpark. Målet er mellom anna å leia turistar og tilreisande ut i naturen for aktiv bruk av nasjonalparken. Gjennom prosjektet Vandring frå fjord til fonn skal dei fem kommunane oppgradera åtte gamle ferdselsruter og turstiar rundt Folgefonnhalvøya. Ferdselsårene skal gjerast meir tilgjengelige for turgåarar, og formidle naturverdiar innan plante- og dyreliv, klima og vatn, geologi og kulturminner 24

81 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Hardangervidda Nasjonalpark er den største nasjonalparken i fastlands-norge med sine 3422 km 2 fordelt på fylka Hordland, Buskerud og Telemark. I vest omfattar nasjonalparken områder som tilhøyrar kommunane Odda, Ullensvang og Eidfjord, i aust Hol og Nore og Uvdal, og i søraust Tinn og Vinje. Nasjonalparken ble opprettet i 1981, og halve arealet ligger på privat grunn. Formålet med å opprette Hardangervidda nasjonalpark er i følgje verneforskrifta: «verne ein del av eit særleg verdfullt høgfjellsområde på ein slik måte at landskapet med planter, dyreliv, natur- og kulturminne og kulturmiljøet elles vert bevart, samstundes som området skal kunne nyttast for landbruk, naturvenleg friluftsliv og naturoppleving, jakt og fiske og undervisning og forsking». Hardangervidda nasjonalpark er Noregs største, og representerer eit særleg verdifullt høgfjellsområde. Området er viktig som tilhaldsstad for dei største villreinflokkane i Europa, og den sørlegaste utposten for fjellrev, snøugle og mange andre artar av arktiske planter og dyr. Fjellvidda med dei tusen sjøar er og eit eldorado for fjellvandrarar med telt og fiskestong. Tilsynsutvalet for Hardangervidda har ansvar for forvaltning av nasjonalparken. Turisthyttene Stavali, Litlos og Torehytta er på område som tilhøyrar Ullensvang herad, desse saman med fjellstyret sine hytter er viktig del av friluftslivet for mange. Bilete: Gertrud Korff 25

82 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 7. Status for anlegg i Ullensvang herad I 1997 vart Kulturdepatementets register for idrettsanlegg og spillemiddlesøknader oppretta. Registeret omfattar i prinsippet alle idretts- og friluftslivanlegg i Noreg, samt alle tildelingar av spelemidlar og andre tilskot av offentlege midlar til anlegg innan kultursektoren som er formidla av Kulturdepatementet. Under finn ein tabellar med anlegg i herad som har fått tildelt spelemidlar sidan registreringa starta. Anlegg knytt til idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er også kome til utan spelemidlar. Mange av desse tiltaka er tatt med i tekstdelen for å gi eit heilskapleg bilete av kva status for anlegg er i Ullensvang. 7.1 Ordinære anlegg Fotballanlegg: Ordinære anlegg vil sei anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet og eigenorganisert fysisk aktivitet. -Kulturdepartementet- Stad Type anlegg Universelt utforma Skotamyra kunstgrasbane Fotball kunstgrasbane Ja Skotamyra - garderobe Garderobebygg Nei Hordatun kunstgrasbane Fotball kunstgrasbane Ja Hordatun klubbhus (m/miniatyrskytebane) Klubbhus Ja Kinsarvik ungdomsskule - grusbane Fotball grusbane Ja Fotball er som tidlegare nemnd den største idretten i tal utøvarar i Ullensvang. Fotballen er på vestsida av fjorden sentrert til Skotamyra idrettspark. Skotamyra fekk i førre planperiode krøllgrasbanar med tilhøyrande garderobeanlegg. I tilknyting til Skotamyra fotballbane ligg det også eit mindre nærmiljøanlegg. Vidareutvikling av idrettsparken er det kome innspel om til handlingsdelen i planen. På Ullensvang aust er fotball aktiviteten sentrert til Hordatun på Lofthus. Hordatun fekk også i førre planperiode krøllgrasbane, men banen er mykje brukt og treng vedlikehald av dekke noko som er sett opp i handlingsdelen i planen. Klubbhus på Hordatun vart oppført i 2010 og inneheld klubbhus, garderobeanlegg, lager og miniatyrskytebane. 26

83 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Bade- og symjeanlegg: Stad Type anlegg Universelt utforma Kinsarvik skule Symjebasseng Ikkje vurdert Hauso skule Symjebasseng Det er symjebasseng i storleik 16,66 x 8 meter ved Hauso skule og 12,5 x 8 meter ved Kinsarvik skule. Begge symjebassenga vart rehabilitert i 2009 ved hjelp av spelemidlar. Symjebassenga vert brukt av alle skulane i heradet til symjeopplæring. Frå oktober til april er det tilbod om folkebading i heradet. Det er også starta opp bassengtrening for vaksne på begge sider av fjorden som er eit godt nytta tilbod. Aktivitetssal: Stad Type anlegg Universelt utforma Kinsarvik ungdomsskule Gymnastikksal Sekse skule - aktivitetssal Gymnastikksal Opedal skule Gymnastikksal Hauso skule Gymnastikksal Vikebygd skule - aktivitetssal Gymnastikksal Hordatun gymnastikksal Gymnastikksal Gymnastikksalane ved skulane (her inklusiv Sekse barnehage) er dei einaste innandørsanlegga i kommunal eige. Alle gymnastikksalane vert aktivt brukt utanom skuletid av idrettslaga til aktivitetar som barnetrim, idrettskule, gubbatrim mm. Fleirbrukshall: Stad Type anlegg Universelt utforma Fjordahallen Det er fleirbrukshall under bygging i Kinsarvik. Dette er eit privat initiativ, med leigeavtale i heradet. Fleirbrukshallen ligg i tilknyting til Kinsarvik barne- og ungdomskule, og er venta ferdigstilt i Fleirbrukshall BileteLiv Terje Meling 27

84 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Motorsport anlegg: Stad Type anlegg Universelt utforma Kinsarvik motorbane - gokart/trail Hardanger cross og trail bane Det vart opparbeidd gokart bane i Husemoen i Kinsarvik i Det er planlagd motorsport anlegg på Svarttveit for cross og trail. Området til bane er på privat grunn og har godkjend regulert til cross og trail. Heradet har leigeavtale på 40 år frå juli Det vart send Motorsport Gokart Motorsport cross og trail spelemidel søknad i 2014 på dette prosjektet, men på grunn av mangelfull dokumentasjon vart det avslag. Det er viktig å prioritera ferdigstilling av søknad for innsending til fylkeskommunen ved neste rullering. Bilete: Mette Bleken Rideanlegg: Stad Type anlegg Universelt utforma Nyeslåtten ridebane Ridebane Det er opparbeida rideanlegg på Røte. Hardanger Folkehøgskule på Lofthus har opparbeida ridebane og har tilbod om terapiriding. På Aga, Nyeslåtten, vart det i 2003 opparbeida ridebane, som ikkje er i bruk per i dag. Skianlegg: Stad Type anlegg Universelt utforma Reisæter skianlegg hoppbakke Hoppbakke Ikkje vurdert Hordatun skianlegg Skiløype Hesthaug skisenter - varmebu Skianlegg Nei Hesthaug skisenter - skiløype Skiløype Ikkje vurdert Hesthaug skisenter - alpinanlegg Alpinanlegg Ikkje vurdert 28

85 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Skyteanlegg: Stad Type anlegg Universelt utforma Espe skytebane 100m, 200m og 300m Skytebane Ikkje vurdert Espe skytebane - lager/skyttarhus Skyttarhus Nei Ullensvang skytebane 100m, 200m og 300m Skytebane Ikkje vurdert Ullensvang skytebane - skyttarhus Skyttarhus Ja Ullensvang vest skytebane 100m og 200m Skytebane Ullensvang vest skytebane - klubbhus Skyttarhus Ikkje vurdert Ullensvang vest miniatyrskytebane Skytebane (inne) Hordatun klubbhus m/miniatyrskytebane Skytebane (inne) Ja I Kinsarvik er det skytebane med elektronisk markering på 100 m, 200 m og 300 m med tilhøyrande skyttarhus. På Espe er det skytebane med 100 m og 300 m, også med tilhøyrande lager og skyttarhus. I klubbhuset på Hordatun, Lofthus, som vart oppført i 2010 er det miniatyrskyttebane. Aga, Vikebygd og Utne skyttarlag har slått seg saman til Folgefonn skyttarlag. Aga skytebane har 200 m, 100 m og flotte lokale i klubbhuset som vart bygd i Folgefonn skyttarlag søkte i 2014 om spelemidlar til miniatyrskytebane i eksisterande lokal, men på grunn av mangelfull dokumentasjon vart det avslag. Det er viktig å prioritera ferdigstilling av søknad for innsending til fylkeskommunen ved neste rullering. 7.2 Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er enkle anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet i tilknyting til bu område, opphaldsområde eller skuleområde. Dette er utandørs anlegg. Det er primært meint for barn og ungdom (6-19år), men kan og nyttast av resten av lokalsamfunnet. Eit nærmiljøanlegg vert ikkje bygd for organisert idrett og konkurranseidrett. - Kulturdepartementet- Ballbingar: Stad Type anlegg Universelt utforma Hauso skule - ballbinge Ballbinge Ja Kinsarvik skule - ballbinge Ballbinge Sekse skule - ballbinge Ballbinge 29

86 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Vikebygd skule - ballbinge Ballbinge Opedal skule - ballbinge Ballbinge Ja Legena - ballplass Ballbane Skotamyra allaktivitetsbane Ulike småanlegg Ja Kinsarvik ungdomsskule - klatrevegg Klatreanlegg (innandørs) Ikkje vurdert I førre planperiode vart det sett opp ballbingar på alle skulane i heradet, samt ved Sekse barnehage (tidlegare Sekse skule). Skuleplassane i kvar krins vert nytta mykje til aktivitet også utanom skuletid. På Legane ved Veisane barnehagen er det opparbeidd ein enkel ballplass/skeisebane på Lofthus. Og på Huse i Kinsarvik er det opparbeidd eit enkelt nærmiljøanlegg i tilknyting til bustadfeltet. Badeplassar: Stad Type anlegg Universelt utforma Hovland badeplass Ulike småanlegg Ikkje vurdert Aga badeplass m/sanitæranlegg Badeplass I 2015 er arbeidet med badeplassen på Aga starta. Avtale med grunneigar og planar om tilrettelegging av arealet er klare. Området har mange kulturminne og arbeidet vert utført med omsyn til desse og på eksisterande miljø. Arbeidet med badeplassar vert vidareførd i Heradet lagar ein statusrapport, plan for vidare opp gradering og utvikling av badeplassane i heradet i Nærmiljøanlegg friluftsliv: Stad Type anlegg Universelt utforma Hardanger fossasti/fjellsti Kinsarvik Tursti Månena orienteringskart Orienteringskart Turkart og informasjonstavle (Utne) Turkart Nei Turstiar på Utne Turløype Turstiar i Aga og Vikebygd Friluftsliv Turkart Agastølen Turkart Ikkje vurdert Solnutkartet Nærmiljøkart Ja Kinsarvik - gapahuk naturleikeplass Friluftsområde Ja Kvenno Bru Tursti Ikkje vurdert Det har vore eit stort engasjement frå frivillige lag og organisasjonar med merking av tuvegar i ulike grender. Nemnde prosjekt i tabell har fått spelemidlar, medan andre prosjekt (ikkje tatt med i tabell) er realisert ved midlar frå 30

87 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv andre tilskotsordningar. Gapahuk naturleikeplass ved Kinsarvik skule (jf. tabell) er kome i stand i eit samarbeid med Hårteigen 4H ved hjelp av spelemidlar. Medan Opedal skule har også laga seg eit flott uteområde i skogen med gapahuk, klatreløype mm. etter avtale med grunneigar og utan tilskotsmidlar. 7.3 Friluftsanlegg Dei som kan søke om anlegg for friluftsliv i fjellet kan vere foreiningar tilslutta Den Norske Turistforeininga (DNT), samt andre frivillige foreiningar med tilsvarande føremål som DNT. Spelemidelsøknader i denne ordninga er det DNT som har ansvar for å prioritera ikkje heradet, men dei vert registrert på same måte i idrettsanlegg.no og heradet kan rettleie med søknaden. Stad Type anlegg Universelt utforma Stavali Overnattingshytte Ikkje vurdert Torehytten Overnattingshytte Ikkje vurdert Litlos Overnattingshytte Ikkje vurdert Stavali - Vivelid Fjellstove Tursti Buførevegen/Pilgrimsvegen, etappe 2 Tursti Bilete: Kent G. Håkull 31

88 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 8. Handlingsprogram for anlegg og planlagd gjennomføring Handlingsprogrammet prioriterer søknader om spelemidlar og skal byggje på dei målsettingane, behovsvurderingane og konklusjonane som er gjort i kommunedelplanen sin beskrivande del. Handlingsprogrammet er delt i ein kortsiktig, prioritert del og ein langsiktig uprioritert del. Handlingsprogrammet skal kvart år vurderast rullert etter ei samla vurdering av framdrifta i dei ulike tiltaka og eventuelle nye føresetnader og behov. Rulleringsprosessen bør gjennomførast i vårsemesteret og tiltak der heradet bidreg økonomisk skal vere tema i heradet sin økonomiplan og budsjetthandsaming. Den langsiktige delen av handlingsprogrammet har eit tidsperspektiv på 12 år og er ei uprioritert opplisting av prosjekt med bakrunn i på kjend informasjon om behovsutviklinga i heradet og innspel frå lag og organisasjonar. 8.1 Handlingsprogrammet sitt innhald og kriterier for opptaking Sjølve handlingsprogrammet er ei skjematisk oppstilling av prioriterte tiltak i næraste 4-årsperiode. Prioriteringane er bassert på lokale behov, innspel frå lag og organisasjonar, overordna kommunale planar og regionale og nasjonale føreskriftert og føringar. Handlingsprogrammet skal innehalde opplysningar om tiltakshavar (ansvarleg utbyggar), investeringsbehov, forventa driftskostnader og finansiering. Vidare gir handslingsprogrammet ein status for prosjektet i høve til søknad om spelemidlar. Prosjekt som søker om opptak i det kortsiktige og prioriterte handlingsprogrammet kan berre skje gjennom den ordinære rulleringsprosessen. Følgjande omsyn skal vere vurdert: Ansvarleg tiltakshavar og eventuelle samarbeidspartar Omtale av prosjektet Finansieringsoversikt Drift- og vedlikehaldsplan Framdriftsplan (realisering innan 4 år) Leigeavtale av grunn Søknad om idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning etter spillemiddelordninga kan fyrst skje etter at tiltaket er prioritert i det kortsiktige handlingsprogrammet. Idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning gir anledning til å søke om spillemidler og å starte arbeidet med anlegget/tiltaket. Førehandsgodkjenning er likevel ikkje nokon garanti for at det vert innvilga spelemidlar Tildeling av spelemidlar For å verta tildelt spelemidlar er det naudsynt å vera med på Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. For at søknaden skal kunne sendast inn er det avgjerande med autorisert kostnadsoverslag, avtale med grunneigar, finansieringsplan mm. Det er eit omfattande arbeid som søkjar må gjennomføra etter departementet sine årleg opp graderte retningsliner i dialog med heradet. 32

89 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Sidan fylkeskommunen har avgrensa med spelemidlar til utdeling til kommunane, er det som regel ventetid før gjennomførte tiltak får dei summane dei har rett på. Ofte vert utdelinga gitt over to år. Den årleg rullerte planen må ta omsyn til dette, og ta med prosjekt som framleis har rett på restfinansiering. Prosjekt kan difor vera fullførte og tekne i bruk, men framleis ved årleg rullering ført som tiltak nr. 1, 2, 3 osv. Tidlegare rulleringar har soleis med prosjekt som er fullførte og venter på spelemidlar, prosjekt som har send inn godkjende søknader og tiltak som framleis er på idéstadiet. For prosjekt som er på idéstadiet har det ikkje store konsekvensar for kva plass prosjektet vert tildelt ved årleg rullering, ut over ein viss symboleffekt. At mange ulike tiltak er spelt inn og teke med i gjeldande plan, er likevel positivt for vidare arbeid i grendene og kan spora til vidare utvikling av prosjekta. Sidan fylkeskommunen tek sikte på å tildela midlar til ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg, er det bra å ha klar planar for begge anleggstypane. For søkjar er det viktig å avklare med fylkeskommune/heradet om det er tillat å setja prosjekta i gang før fylkeskommune har godkjend søknaden, her under kommunal eller departemental idrettsfunksjonell godkjenning. 8.2 Prioritert handlingsprogram: Lag, organisasjonar og enkeltpersonar har kome med mange framlegg som gjev uttrykk for stor vilje til vidare utvikling av idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv. Som ventande er mange av innspela idèprega, utan kostnadsoverslag og plan for finansiering. Plangruppa har vurdert framlegga opp mot prioritering i planprogram med tanke på visjon, mål og delmål Delmål: Halda ved like og rehabilitera allereie eksisterande idrettsanlegg i heradet Tiltak Tiltakshavar Prioritering/år Rehabiliteringa av Hordatun krøllgrasbane* Ullensvang herad og IL Harding fotballgr /2017 Rehabilitering ballbinge Hauso skule Ullensvang herad 2. Rehabilitering ballbinge Sekse barnehage Ullensvang herad og IL Føyk 3. Rehabilitering ballbinge Vikebygd skule Ullensvang herad 4. Rehabilitering ballbinge Opedal skule Ullensvang herad 5. Rehabilitering ballbinge Kinsarvik skule Ullensvang herad 6. *Plan for rehabilitering av Hordatun krøllgrasbane: Starta planarbeidet 2015 og deretter gjennomføra tiltaket i 2016/2017. Avklara dette i samband med budsjettarbeidet hausten

90 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Delmål: Vidareutvikling av idretts- og nærmiljøanlegg som utnytter kvalitetane i grendene, fremjar aktivitetsvariasjon og som er tufta på lokalt engasjement. Ordinære anlegg: Tiltak Tiltakshavar Prioritering/år Miniatyrskytebane Aga skytebane Folgefonna skyttarlag Fleirbrukshall Ullensvang vest IL Solnut 2017 Ferdigstilla cross og trail bane på Svarttveit IL Solnut Ny lyssetting på Hordatun fotballbane IL Harding fotballgruppa Nærmiljøanlegg: Tiltak Tiltakshavar Prioritering/år Plan for tiltak ved badeplassane i heradet Ullensvang herad 2017 Opparbeiding av Aga badeplass Ullensvang herad 2015/ Delmål: Leggja til rette for fysisk aktivitet, og utvikla nærmiljøanlegg rundt skule og barnehage. I samarbeid med lag og organisasjonar planleggja og setja i verk tiltak for å auka folk si oppleving av natur- og friluftsliv. Det er kome mange gode innspel til utvikling av nærmiljøanlegg, og idear til tiltak som stimulerer til auka fysisk aktivitet både i nærmiljø og retta mot friluftsliv. Innspela vert teke med i det uprioriterte handlingsprogrammet då ein manglar kostnadsoverslag, plan for finansiering mm. (jf. punkt 8.1). Bilete: Eir Sandstå 34

91 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 8.3 Uprioritert handlingsprogram: Ordinære anlegg: Tiltak Tiltakshavar Prioritering/år Vassportanlegg/Padlesenter Føyk IL Klatrevegg i Fjordahallen IL Harding klatregruppa Nærmiljøanlegg: Tiltak Tiltakshavar Prioritering/år Vidareutvikle Skotamyra aktivitetspark Utvikling av skulegarden Tarzan løype Møtestad i skogen bål, tilrettelagt for leik mm Utandørsarena for radiostyrt bil og fly Opparbeiding av leikeplass/stemneplass med Grindaløa på Bu Merking av turvegar, informasjonstavler og kvilebenkar Bilveg til Heng Lys rund Elvadalen Lysløype/turløype frå Røte til skogbilveg over mot Nosi Forlenge eksisterande lysløype på Hordatun inn mot Tveitane IL Solnut Vikebygd skule - elevråd Vikebygd skule elevråd Vikebygd skule elevråd Bu grendalag Føyk IL Ullensvang herad og Kinsarvik pensjonistlag UTIL UTIL UTIL Friluftsanlegg: Tiltak Tiltakshaver Prioritering/år Opprusting av Munketreppene Munketreppenes vener Andre innspel: Tiltak Tiltakshavar Prioritering/år Fiskeklubb Turar med ulike tema for eksempel. soppkurs Trimapparat langs trimløyper Vikebygd skule - elevråd Kåre Grønsnes Kåre Grønsnes 35

92 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Fiskeplassar merka og rydda frå riksveg/fylkesveg Orientering Gi ut bok På tur i Ullensvang Badeplassar i kvar ei grend Kåre Grønsnes Kåre Grønsnes Kåre Grønsnes Kåre Grønsnes Bilete: Sigrid D. Dagestad 36

93 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Administrasjonsutvalet /2015 Heradsstyret /2015 Endeleg vedtak i: Saksansv.: Hernes, Kjartan Arkiv: N Objekt: J.post id. 15/4662 Arkivsaknr 13/ Framlegg om reviderte etiske retningsliner for Ullensvang herad Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Framlegg til reviderte etiske retningslinjer for tilsette i heradet Etiske retningslinjer for heradet, vedtekne av heradsstyret i møte , sak 34/ Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Kommunelova 48 nr. 5 Saksutgreiing: Gjeldande etiske retningslinjer for Ullensvang herad vart vedtekne av heradsstyret i møte , sak 34/99. Gjeldande retningslinjer følgjer som vedlegg. Spørsmål ikring etikk og etiske retningslinjer har vore oppe som sak i kontrollutvalet ved fleire høve (møte , og ), og rådmannen har møtt i desse sakene og orientert om gjeldande etiske retningslinjer og heradet sitt arbeid med etiske spørsmål. Fleire tenesteområde i heradet har over lenger tid arbeidd systematisk med etikk, etiske dilemma og verdispørsmål elles. Dette gjeld i første rekkje skular, barnehagar og pleieog omsorgstenesta. Kontrollutvalet har tilrådd at gjeldande etiske retningslinjer vert reviderte og handsama i heradsstyret, og at retningslinjene seinare vert reviderte i kvar heradsstyreperiode. Kontrollutvalet ønskjer elles at rådmannen ein gong i året orienterer kontrollutvalet om heradet sitt arbeid med etikk. Rådmannen med leiargruppa har no utarbeidd eit framlegg til reviderte etiske retningslinjer for tilsette i Ullensvang herad. Framlegget som er utarbeidd, er sendt til tillitsvalde og einingsleiarar m.fl. for synspunkt/merknader. Framlegget skal vidare handsamast i

94 arbeidsmiljøutvalet (AMU), administrasjonsutvalet og til slutt i heradsstyret, som gjer endeleg vedtak i saka. Framlegget til reviderte etiske retningslinjer som no er utarbeidd, inneheld følgjande hovudpunkt: 1. Verkeområde og føremål 2. Generelt verdigrunnlag 3. Møte med innbyggjarar, brukarar, arbeidskollegaer 4. Gåver og andre fordelar i tenesta 5. Habilitet, interessekonfliktar 6. Forretningsmessige forhold, innkjøp 7. Bruk av heradet sin eigedom og utstyr 8. Anna arbeid, private gjeremål/oppdrag 9. Leiar sitt ansvar 10. Tilsette sitt ansvar Vedlegg: Rutine for oppfølging av dei etiske retningslinjene Dette framlegget har i forhold til gjeldande etiske retningslinjer fått ei vesentleg tydlegare redigering med punktvis inndeling i ulike tema knytt til situasjonar m.m. der det er påkravt/ nødvendig å ha eit medvite forhold til etiske spørsmål og problemstillingar. Framlegget har vorte sendt ut til arbeidstakarorganisasjonane og einingsleiarane til uttale. Dei har ikkje kome med framlegg til endringar i forhold til framlegget som no er utarbeidd. Dei etiske retningslinjene som heradsstyret vedtok i 1999 og framlegget til reviderte etiske retningslinjer som no ligg føre, følgjer som vedlegg til saka. Økonomiske konsekvensar: Dei nye etiske retningslinjene utløyser i seg sjølv ikkje økonomiske konsekvensar for heradet. Administrative konsekvensar: Administrative/praktiske konsekvensar går fram av eigen rutine for oppfølging av dei nye retningslinjene. Denne rutinen inngår som vedlegg til sjølve retningslinjene (sjå vedlegg). Miljømessige konsekvensar: Retningslinjene har ikkje kjende miljømessige konsekvensar av negativ karakter. Vurdering: Rådmannen viser til saksutgreiinga og vedlegg i saka, og har elles ikkje vesentlege merknader til sjølve retningslinjene som er utarbeidd. Retningslinjene talar for så vidt for seg sjølve. Det er viktig å ha klare retningslinjer for handtering av etiske spørsmål, og at alle tilsette vert gjort kjende med dei retningslinjene som heradet har på dette området. Like viktig som dei skrivne retningslinjene er at etikk og etiske refleksjonar er eit «levande» tema i heradsorganisasjonen til ei kvar tid. For å sikra dette er det i pkt. 9 i retningslinjene lagt opp til at alle leiarar med personalansvar ein gong i året skal gjennomgå dei etiske retningslinjene med sine tilsette, og det er her føresett at leiarar og tilsette skal drøfta/reflektera ikring aktuelle etiske dilemma som kan by på utfordringar for den enkelte tilsette og arbeidsplassen. Denne aktiviteten vil også vera ein del av grunnlaget for den årlege orienteringa som rådmannen skal gje kontrollutvalet om heradet sitt arbeid med etikk. I retningslinjene er det også teke med eit eige punkt som omhandlar dei tilsette sitt ansvar for

95 at eigne handlingar er i samsvar med dei etiske retningslinjene. Difor skal retningslinjene også inngå som del av alle tilsette sitt tilsetjingsforhold i heradet. Avslutningsvis i retningslinjene er det også lagt opp til at årleg gjennomgang av dei etiske retningslinjene skal rapporterast i årsmeldinga i samsvar med kommunelova 48 nr. 5. Rådmannen sitt framlegg: 1. Heradsstyret godkjenner framlegget til reviderte etiske retningslinjer for tilsette i Ullensvang herad. 2. Desse retningslinjene avløyser tidlegare etiske retningslinjer som vart vedtekne av heradsstyret i sak 34/ Administrasjonsutvalet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. adm- 04/2015 Vedtak: Tilråding: 1. Heradsstyret godkjenner framlegget til reviderte etiske retningslinjer for tilsette i Ullensvang herad. 2. Desse retningslinjene avløyser tidlegare etiske retningslinjer som vart vedtekne av heradsstyret i sak 34/99.

96 Ullensvang herad Utarbeidd av: Løns- og personalsjef Etiske retningslinjer for tilsette i heradet Godkjent av: Dato: Seinare endringar: Dato: Side 1 av 4 1. Verkeområde og føremål Desse etiske retningslinjene gjeld for alle tilsette i Ullensvang herad. I tillegg gjeld særskilde yrkesetiske retningslinjer for enkelte yrkesgrupper. Føremålet med retningslinjene er å sikra ein god etisk praksis og definera ein felles standard for slik praksis. 2. Generelt verdigrunnlag Alle tilsette skal på vegner av Ullensvang herad arbeida for fellesskapet sitt beste i samsvar med lover, reglar, retningslinjer og vedtak. Som tenesteytar, som forvaltar av offentlege verdiar og som utøvar av offentleg mynde vert det stilt høge krav til dei tilsette sine etiske haldningar og praksis. Heradet er avhengig av tillit som forvaltar av store verdiar på vegner av fellesskapet. Tillit vert bygd gjennom god praksis. Gjennom god kvalitet på tenester, ryddig sakshandsaming og rettferdig utøving av offentleg mynde byggjer heradet opp tillit og eit godt omdøme. 3. Møte med innbyggjarar, brukarar, arbeidskollegaer Tilsette i heradet møter innbyggjarar, brukarar og andre i ulike oppgåver. Fagleg kunnskap og godt fagleg skjønn skal liggja til grunn for all tenesteyting, forvaltning og utøving av mynde. Som tenesteytar skal dei tilsette møta den enkelte brukar med respekt og omtanke, ivareta brukar sitt behov for velferd og tryggleik og respektera teieplikta og personvernet. Dei tilsette sine haldningar og kompetanse er avgjerande for kvaliteten på tenestene. Som forvaltar av bl.a. økonomiske ressursar skal den tilsette i møte med leverandørar/kundar medverka til effektiv ressursutnytting, unngå misbruk av heradet sine verdiar, opptre fagleg profesjonelt og følgja aktuelt regelverk i alle forretningstilhøve/kontraktstilhøve. Som utøvar av offentleg mynde skal den tilsette opptre lojalt mot skrivne og uskrivne reglar for god forvaltningsskikk, ivareta rettstryggleik og likebehandling og unngå usakleg forskjellshandsaming, og respektera offentleglova sine krav om offentleg innsyn i sakshandsaminga. Som medarbeidar skal den tilsette i møte med arbeidskollegaer/andre tilsette ta medansvar for eit godt arbeidsmiljø, medverka til fellesskap ved å visa respekt og omtanke, vera konstruktiv i forkant av avgjerder og vera lojal i oppfølging, og gje konstruktive tilbakemeldingar, som skal medverka til positiv læring, forbetring og utvikling på arbeidsplassen. 4. Gåver og andre fordelar i tenesta Tilsette i heradet må ikkje utnytta stillinga si til å ta imot gåver eller andre personlege fordelar som kan påverka eller vera eigna til å påverka handlingar, saksførebuing eller vedtak. Med mindre gåva er av ubetydeleg/uvesentleg verdi, pliktar også tilsette å gje avkall på gåver og andre fordelar frå brukarar av heradet sine tenester eller frå leverandørar. Dette gjeld sjølv om gåva ikkje vil påverka eller er meint å påverka den tilsette si tenesteyting eller sakshandsaming. Gåver av ubetydeleg/uvesentleg verdi er t.d. konfekt, blomar og liknande merksemd.

97 Ullensvang herad Utarbeidd av: Løns- og personalsjef Etiske retningslinjer for tilsette i heradet Godkjent av: Dato: Seinare endringar: Dato: Side 2 av 4 Moderate former for gjestfridom og representasjon høyrer med i vanlege samarbeidsforhold og informasjonsutveksling. Omfanget av slik merksemd må likevel ikkje vera slik at den påverkar avgjerdsprosessar og vedtak eller kan skapa forventningar om motyting eller gje andre grunn til mistanke om slik påverknad. Alle reise- og opphaldsutgifter i samband med tilsette si teneste (tenestereiser/tenesteoppdrag) skal dekkast av heradet, herunder også reiser i fagleg samanheng. Tilsette kan heller ikkje akseptera at fritidsreiser vert betalte av private verksemder, leverandørar, organisasjonar o.l. som den tilsette har kontakt/samarbeid med i tenestesamanheng. Moglege unnatak frå denne regelen kan berre skje etter særskilt godkjenning av rådmannen. 5. Habilitet, interessekonfliktar Tilsette som gjer vedtak (har vedtaksmynde) og førebur saker for vedtak, må følgja habilitetsreglane i forvaltningslova. Tilsette har ei sjølvstendig plikt til å varsla overordna om inhabilitet slik at han/ho kan fritakast for vidare handsaming av saka. Ved mogleg tvil om inhabilitet skal den tilsette alltid ta dette spørsmålet opp med næraste leiar. Tilsette i heradet må unngå å koma i situasjonar som kan medføra konflikt mellom heradet sine interesser og private/personlege interesser. Dette gjeld også forhold som ikkje vert ramma av habilitetsreglane i forvaltningslova. Kommunale og private forhold skal ikkje blandast saman. Dersom private/personlege interesser kan påverka avgjerda i ei sak som den tilsette har fagleg ansvar for eller på annan måte deltek i handsaminga av, skal ein straks ta dette opp med overordna. Det same gjeld forhold som kan gje andre grunn til å tru at private/personlege interesser i saka kan påverka utfallet av saka. Døme på slike moglege interessekonfliktar kan vera: Forretningsmessige forhold til tidlegare arbeidsgjevar eller arbeidskollegaer Løna bierverv som kan påverka arbeidstakar sitt arbeid i heradet, jf. elles personalreglementet (om anna løna arbeid/ekstra arbeid). Engasjement i interesseorganisasjon eller i politisk verksemd som gjeld /vedkjem forhold som den tilsette arbeider med i heradet. Private/personlege økonomiske interesser som kan føra til at den tilsette kjem i eit konkurranseforhold eller lojalitetskonflikt i forhold til heradet sine interesser Familiære eller andre nære sosiale relasjonar Å vera open om moglege interessekonfliktar og ha respekt for habilitetsreglane er avgjerande føresetnader for å førebyggja og unngå interessekonfliktar. 6. Forretningsmessige forhold, innkjøp Tilsette som deltek i heradet si forretningsmessige verksemd må setja seg tilstrekkeleg inn i og etterleva lov/forskrift om offentlege anskaffingar/innkjøp og ev. anna regelverk på dette området. Dette skal bl.a. sikra ei rettferdig og lik handsaming av konkurrerande leverandørar. Tilsette i heradet må ikkje for seg sjølv eller andre ta imot gåver, tenester eller andre ytingar i samband med innkjøp/anskaffingar og inngåing av kontraktar, eller når slike ytingar er eigna til eller av gjevaren er meint å påverka den tilsette sine tenestemessige handlingar. Dette omfattar også gunstige vilkår/tilbod knytte til reiser og opphald. Det vert elles vist til pkt. 4 ovanfor.

98 Ullensvang herad Utarbeidd av: Løns- og personalsjef Etiske retningslinjer for tilsette i heradet Godkjent av: Dato: Seinare endringar: Dato: Side 3 av 4 Tilsette som privat driv eige verksemd, kan ikkje levera varer og tenester til den eininga i heradet der dei sjølve arbeider. Tilsette kan heller ikkje nytta heradet sine innkjøpsavtalar eller rabattordningar til private/personlege føremål med mindre alle tilsette generelt i heradet har høve til å kunna nytta seg av slike innkjøps-/rabattordningar. 7. Bruk av heradet sin eigedom og utstyr. Heradet sine maskiner, bilar, tilhengjarar og anna utstyr skal som hovudregel berre nyttast i heradet si teneste. Eventuelt utlån av slikt utstyr til privat bruk kan berre skje unntaksvis og etter nærare avtale med overordna. Generelle vilkår for ein slik avtale er at privat bruk ikkje fører til ulemper eller kostnader for heradet, at utlånet vert registrert, at den tilsette som brukar av utstyret er erstatningsansvarleg for skadar som måtte følgja av utlånet og når utlånet seinast skal vera levert tilbake. 8. Anna arbeid, private gjeremål/oppdrag Tilsette kan ikkje utan vidare utføra anna løna arbeid hjå ein annan arbeidsgjevar eller etablera næringsverksemd av eit slikt omfang som kan gå utover den tilsette sitt arbeidsforhold i heradet. Ekstra arbeid utanfor heradet skal ikkje føra til at den tilsette kjem i uheldige dobbeltroller, i habilitetsproblem eller i anna form for motsetning/konflikt med den tilsette sitt arbeid i heradet. Tilsette skal som hovudregel heller ikkje utføra private gjeremål i arbeidstida. Dersom dette er nødvendig, skal tilsette nytta ordninga med fleksibel arbeidstid, jf. eige reglement for dette. 9. Leiar sitt ansvar Leiarar i heradet skal arbeida for ein organisasjonskultur som bl.a. skal ivareta det verdigrunnlaget som desse etiske retningslinjene byggjer på. Leiarar med personalansvar på alle nivå i heile heradsorganisasjonen skal ein gong i året gjennomgå dei etiske retningslinjene med sine tilsette. I slike møte bør leiar og tilsette bl.a. drøfta/reflektera ikring aktuelle etiske dilemma som kan by på utfordringar for den enkelte tilsette og arbeidsplassen. 10. Tilsette sitt ansvar Tilsette i heradet har eit personleg/sjølvstendig ansvar for at eigne handlingar er i samsvar med dei etiske retningslinjene. Tilsette skal ta avstand frå og motarbeida uetiske handlingar og praksis. Dette gjeld særleg dersom handlingar kan krenkja nokon sitt rettsvern/personvern eller tilgodesjå nokon på ein urettvis eller ulovleg måte. Tilsette skal ta opp tvilstilfelle i forhold til desse retningslinjene med næraste leiar. Dette kan bl.a. gjelda spørsmål om motteken gåve eller annan personleg fordel kan vera i strid med heradet sine etiske retningslinjer. Motteken gåve m.m. skal i så fall returnerast med informasjon om heradet sine reglar på dette området. Tilsette har rett og plikt til å melda frå om kritikkverdige forhold i samsvar med heradet sine varslingsreglar. Tilsette har ikkje plikt til å følgja pålegg som medfører brot på dei etiske retningslinjene. Dei etiske retningslinjene inngår som del av tilsetjingsforholdet. Brot på dei etiske retningslinjene kan føra til konsekvensar for tilsetjingsforholdet i heradet. Vedlegg: Rutine for oppfølging av dei etiske retningslinjene

99 Ullensvang herad Utarbeidd av: Løns- og personalsjef Etiske retningslinjer for tilsette i heradet Godkjent av: Dato: Seinare endringar: Dato: Side 4 av 4 Vedlegg: Rutine for oppfølging av dei etiske retningslinjene Når nytilsette - både fast tilsette og mellombels tilsette - skriv under på arbeidsavtale med heradet, stadfestar dei samtidig at dei har lese og forstått dei etiske retningslinjene. Alle leiarar med personalansvar skal ein gong i året gjennomgå dei etiske retningslinjene med medarbeidarane sine, sjå elles pkt. 9 i desse retningslinjene. Årleg gjennomgang av dei etiske retningslinjene skal rapporterast i heradet si årsmelding, sjå her elles kommunelova 48 nr. 5 Makti si må ein mann med vit hovsamt og høveleg bruke (frå Håvamål)

100 ETISKE RETNINGSLINJER FOR ULLENSVANG HERAD Retningslinjene er vedtekne av heradsstyret den , sak 34/99

101 1 ETISKE RETNINGSLINJER FOR ULLENSVANG HERAD Ullensvang herad legg stor vekt på at alle som opptrer på vegner av heradet, gjer dette på ein ærleg, lojal, open og tillitsvekkande måte. Både folkevalde og tilsette har ansvar for å etterleva dette prinsippet. Som forvaltarar av offentlege fellesgoder, lover og reglar vert det stilt høge krav til folkevalde og tilsette sine etiske haldningar og framferd i kommunal teneste og kommunale verv. Det vert elles vist til 4 pkt i heradet sitt personalreglement Folkevalde og tilsette skal vera medvitne om at dei dannar grunnlaget for den enkelte innbyggjar si tillit og haldning til heradet. Folkevalde og tilsette skal difor ta klar avstand frå og motarbeida all uetisk forvaltningspraksis. Dei har eit sjølvstendig ansvar for å ta opp forhold som dei får kjennskap til på arbeidsplassen/gjennom sitt tillitsverv og som ikkje er i samsvar med heradet sine etiske retningslinjer, lover, reglar og god forvaltningsskikk. Alle pliktar lojalt å følgja dei lover, forskrifter, reglement og avtalar som gjeld for heradet si verksemd. Dette gjeld også i forhold til dei vedtak som heradet har gjort Folkevalde og tilsette skal unngå personlege fordelar av ein slik art/karakter som kan påverka eller vera eigna til å påverka handlingar, saksførebuing eller vedtak i heradet, dvs. fordeler ein har fått som tilsett eller folkevald. Dette gjeld likevel ikkje gåver av uvesentleg verdi, som t.d. reklamemateriell, blomster o.l. i ein samanheng der slik merksemd er naturleg. Gåver omfattar ikkje berre materielle gjenstandar, men også andre fordeler, som t.d. i form av personlege rabattar ved kjøp av varer og tenester eller faglege reiser der reise og opphald vert dekka av ein leverandør til heradet eller eit privat firma som ønskjer å etablera eit kunde-/ leverandørforhold til heradet. Tilsette kan heller ikkje nytta seg av heradet sine innkjøps- og rabattordningar ved personlege innkjøp. Alle reise- og opphaldsutgifter i tilknyting til folkevalde og tilsette si teneste for heradet (tenestereiser) skal dekkast av heradet som arbeidsgjevar, også reiser i fagleg samanheng. Unnatak frå denne regelen kan berre skje etter særskilt vedtak. Folkevalde og tilsette skal heller ikkje akseptera fritidsreiser betalt av private verksemder, organisasjonar o.l. som dei på vegner av heradet har kontakt/samarbeid med Ved tilbod om gåver o.l. som har eit omfang som går ut over heradet sine retningslinjer her, skal næraste overordna kontaktast. Mottekne gåver skal returnerast avsendar med eit høfleg brev som gjer greie for heradet sine reglar på dette området. Moderate former for gjestfridom og representasjon høyrer med i samarbeidsforhold og ved informasjonsutveksling. Omfanget av slik merksemd må likevel ikkje utviklast slik at den påverkar avgjerdsprosessar og vedtak eller kan gje andre grunn til å tru det.

102 2-5 - Folkevalde og tilsette i heradet skal unngå å koma i situasjonar som kan medføra konflikt mellom heradet sine interesser og personlege interesser. Dette kan også gjelda tilfelle som ikkje vert ramma av habilitetsreglane i forvaltningslova. Dersom personlege interesser kan påverka avgjerda i saker som ein har fagleg ansvar for eller i andre saker som ein på annan måte deltek i handsaminga av, skal ein straks ta dette opp med overordna. Det same gjeld forhold som kan gje andre grunn til å tru at personlege interesser i saka kan påverka utfallet av saka. Døme på slike moglege interessekonfliktar kan vera: Forretningsmessige forhold til tidlegare arbeidsgjevar eller arbeidskollega Løna bierverv som kan påverka arbeidstakar sitt arbeid i heradet, jf. elles personalreglementet 4 pkt (om anna løna arbeid/ekstra arbeid). Engasjement i interesseorganisasjon eller i politisk verksemd som gjeld forhold som den tilsette arbeider med i heradet. Personlege økonomiske interesser som kan føra til at vedkomande arbeidstakar kjem i ein konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt i forhold til heradet si verksemd Familiære og andre nære sosiale forhold/venskap I all sakshandsaming og verksemd elles for heradet skal ein leggja vekt på å få fram sakleg, fullstendig, korrekt og påliteleg informasjon som grunnlag for dei avgjerder som skal takast. Informasjon som ikkje er fortruleg, skal vera open og tilgjengeleg for alle. Fortrulege opplysingar som folkevalde og tilsette mottek i samband med handsaming av saker for heradet, må respekterast og ikkje nyttast til personleg vinning eller til skade for andre. Det vert elles vist til personalreglementet 4 pkt om teieplikt. Folkevalde og tilsette skal visa kollegaer, føresette og underordna respekt i omtale/handling Bruk av heradet sine maskiner, bilar og anna utstyr til private føremål/gjeremål kan berre skje etter samtykke av overordna eller i samsvar med ev. retningslinjer. Tilsette skal ikkje utføra private oppdrag i arbeidstida med mindre anna er godkjent, jf. pkt. 8 i reglement for fleksibel arbeidstid Leiarar på alle nivå - administrative og politiske - har eit særleg ansvar for å oppretthalda og skapa aksept for etisk forsvarleg framferd. Dei har også ansvar for å følgja opp at folkevalde og tilsette er kjende med og etterlever heradet sine etiske retningslinjer. Makti si må ein mann med vit hovsamt og høveleg bruke (frå Håvamål) felles/reglar/etikk * * * * *

103 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2015 Heradsstyret /2015 Råd for funksjonshemma /2015 Endeleg vedtak i: Saksansv.: Nygard, Gro Helen Taule Arkiv: N Objekt: J.post id. 15/4158 Arkivsaknr 11/ Endring av eksisterande Akseptkriterie Ros-analyse Ullensvang herad Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr ROS - analysearbeidet i arealplanlegginga og evt. anna planarbeid Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Lov om kommunal beredskapsplikt mv (lov ), endra 1. januar 2010 Saksutgreiing: Heradstyret vedtok 8. mars 2010, sak 017/10 eit sett med akseptkriterier som grunnlag for risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) i Ullensvang herad. Bakgrunnen for saka var dei endringane som vart gjort frå 1. januar 2010 i lov om kommunal beredskapsplikt mv (lov ). Etter lovendringa vart det set krav til kommunane om å utarbeide heilskapelege ROS-analysar. ROS-analysane skal omfatta alle typar ikkje ynska hendingar som kan skje i heradet. Etter endringa har 15a i lova slik ordlyd «Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med

104 samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)(plandelen). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risikoog sårbarhetsbildet. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.» Det går vidare fram av ny 15b at «Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 15 a skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om beredskapsplanens innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen.» Av siste leddet i begge paragrafane går det fram at Kongen kan gje nærare bestemmelser om innhold og krav til ROS-analysane og innhaldet i beredskapsplanane. Slike reglar er no gjeve i ny byggteknisk forskrift (TEK 10). TEK 10 (FOR ) definerer kva som er akseptabel risiko på nokre område, mellom anna for det som gjeld flaum og storflo ( 7-2) og skred ( 7-3 og 7-4). På andre område er det kommunen sjølv som definerer kva som er akseptabel risiko. Fylkesmannen har likevel i sine «forventninger og krav til risiko og sårberheitsanalysar i arealplansaker», dagsett 10. april 2013, lagt til grunn at akseptkriteria på slike «andre område» må vere minst like strenge som for flaum og skred. Dei akseptkritieria som vart fastsett av heradstyret ved handsaming av sak 017/10 er i dette dokumentet korrigert i samsvar med føresegna i TEK til 7-4. Arbeidsgruppa meinar heradet bør ha dei same akseptkriteria for alle ikkje ynska hendingar. Difor vert det naturleg å bruka TEK 10 sine kriterie for akseptabel risiko på meir enn berre flaum, storflo og skred. Kriteria vert nytta til alle 18 ikkje ynska hendingar i Ros-analysen til heradet. Kva er «akseptkriterium» i ROS-analyser? Med akseptkriteria meiner vi den risikoprofil Ullensvang herad skal ha i arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap (dvs. kva som er akseptert risiko i Ullensvang herad). Det er viktig og nødvendig at desse kriteria vert forankra i heradstyret som ansvarleg politisk organ.

105 Akseptkriterium Sannsyn Definisjon av sannsyn Ein ROS-analyse skal seie noko om sannsynet for at ei gitt hending skal inntreffe. Det er vanleg å klassifisere sannsynet for at ei hending skal opptre i fem grupper, sjølv om det òg kan vere andre måtar å klassifisere hendingane (det finst ingen fasit). Det er vanleg å knyta sannsynet til kva frekvens det er venta at hendinga kan opptre. Klassifisering og vekting av sannsyn I Ullensvang herad skal det ved ROS-analyse som gjeld menneske, miljø og materielle verdiar leggja til grunn slik klassifisering og vekting av sannsyn. Grenseverdiar for sannsyn SANNSYN VEKT FREKVENS Mykje sannsynleg 5 Oftare enn kvart 20. år Sannsynleg 4 Meir enn ei hending kvart 200 år, men mindre enn ei hending kvart 20. år Moderat sannsynleg 3 Meir enn ei hending kvart år, men mindre enn ei hending kvart 200. år Lite sannsynleg 2 Meir enn ei hending kvart år, men mindre enn ei hending kvart år Særs lite sannsynleg 1 Sjeldnare enn ein gong kvart år Konsekvens Definisjon av konsekvens Konsekvens er verknaden av hendinga og kor alvorlege dei er. I vurderingane av konsekvens er det vanleg å skilja mellom skadeverknadene på tre hovudområde Menneske liv og helse Miljø jord, vann, luft Materielle verdiar kostnader og samfunnsviktige funksjonar for Ullensvang herad Klassifisering og vekting av konsekvens I Ullensvang herad skal det ved ROS-analyse som gjeld menneske, ytre miljø og materielle verdiar som vert lagt til grunn slik klassifisering og vekting av konsekvens:

106 Grenseverdiar for konsekvens KONSEKVENS VEKT MENNESKER (liv og helse) SÆRS STOR KONSEKVENS STOR KONSEKVENS MIDDELS KONSEKVENS LITEN KONSEKVENS SÆRS LITEN KONSEKVENS 5 Meir enn 3 daude, eller 15 alvorleg skadde personar 4 Inntil 3 daude, eller inntil 15 alvorleg skadde personar 3 Inntil 5 alvorlege personskadar, eller menge mindre personskadar med sjukefråvære 2 Mindre skadar som treng medisinsk handsaming, evt kortare sjukefråvære 1 Ingen eller små personskadar MILJØ (jord, vatn, luft Omfattande og uopprettelege miljøskadar Omfattande og langvarig miljøskade Stor miljøskade som vil utbetrast på sikt Mindre miljøskade som naturen sjølv vil utbetra på kort sikt Ingen eller ubetydeleg miljøskade MATERIELLE VERDIAR/SAM- FUNNSFUNKSJON Særs store materielle skadar > kr og/ eller varige skadar på eller tap av viktige samfunnsfunksjonar Store materielle skadar kr og/ eller skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjonar Materielle skadar kr og/ eller kortvarig skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjonar Materielle skadar kr og/ eller ubetydelig skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjonar Materielle skadar inntil kr og/ eller ingen skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjonar Økonomiske konsekvensar: Visar til grenseverdiar for konsekvens vekting av konsekvens. Om ein vel å leve med høg risiko vil ein måtte akseptere større utbetalingar som følgje av skadar og erstatningskrav, og motsett dersom ein vel å akseptere lågare risiko, men då vil til gjengjeld utgiftene til førebygging verte større. Administrative konsekvensar: Ingen. Miljømessige konsekvensar: Visar til grenseverdiar for konsekvens vekting av konsekvens.

107 Rådmannen sitt framlegg: Heradsstyret vedtek at følgjande kriteria skal leggjast til grunn for alt arbeid med ROS analyser innan : liv og helse, miljø og materielle verdiar i Ullensvang herad: Råd for funksjonshemma Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. rfu- 09/2015 Vedtak: Tilråding: Heradsstyret vedtek at følgjande kriteria skal leggjast til grunn for alt arbeid med ROS analyser innan : liv og helse, miljø og materielle verdiar i Ullensvang herad Formannskapet Arbeidsgruppa ved Gro Helen Taule Nygard, Stig Hope og Karine Einang orienterte om arbeidet sitt med"heilskapleg ROS-analyse Ullensvang herad". Heradsstyrevedtak 017/10 Fastsetjing av akseptkriteria frå , og kapittel 4.1 og 4.2 frå ny ROS-analyse vart delt ut. Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. fsk- 31/2015 Vedtak: Tilråding: Heradsstyret vedtek at kriteria ovanfor skal leggjast til grunn for alt arbeid med ROS-analysar innan: liv og helse, miljø og materielle verdiar i Ullensvang herad: Grenseverdiar for sannsyn SANNSYN VEKT FREKVENS Mykje sannsynleg 5 Oftare enn kvart 20. år Sannsynleg 4 Meir enn ei hending kvart 200 år, men mindre enn ei hending kvart 20. år Moderat sannsynleg 3 Meir enn ei hending kvart år, men mindre enn ei hending kvart 200. år Lite sannsynleg 2 Meir enn ei hending kvart år, men mindre enn ei hending kvart år Særs lite sannsynleg 1 Sjeldnare enn ein gong kvart år Grenseverdiar for konsekvens KONSEKVENS VEKT MENNESKER (liv og helse) MILJØ (jord, vatn, MATERIELLE VERDIAR/SAM-

108 SÆRS STOR KONSEKVENS STOR KONSEKVENS MIDDELS KONSEKVENS LITEN KONSEKVENS SÆRS LITEN KONSEKVENS 5 Meir enn 3 daude, eller 15 alvorleg skadde personar 4 Inntil 3 daude, eller inntil 15 alvorleg skadde personar 3 Inntil 5 alvorlege personskadar, eller menge mindre personskadar med sjukefråvære 2 Mindre skadar som treng medisinsk handsaming, evt kortare sjukefråvære 1 Ingen eller små personskadar luft Omfattande og uopprettelege miljøskadar Omfattande og langvarig miljøskade Stor miljøskade som vil utbetrast på sikt Mindre miljøskade som naturen sjølv vil utbetra på kort sikt Ingen eller ubetydeleg miljøskade FUNNSFUNKSJON Særs store materielle skadar > kr og/ eller varige skadar på eller tap av viktige samfunnsfunksjonar Store materielle skadar kr og/ eller skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjonar Materielle skadar kr og/ eller kortvarig skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjonar Materielle skadar kr og/ eller ubetydelig skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjonar Materielle skadar inntil kr og/ eller ingen skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjonar

109 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Formannskapet /10 JORO Plan- og ressursutval /10 JORO Heradsstyret /10 JORO Endeleg vedtak i: Heradsstyret Saksansv.: Helga H. Hansen Arkiv: N-840 Objekt: J.post id. 10/1321 Arkivsaknr 10/76-2 ROS - ANALYSEARBEIDET I AREALPLANLEGGINGA OG EVT. ANNA PLANARBEID FASTSETJING AV AKSEPTKRITERIA TIL BRUK I ROS ANALYSE Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Fylkesmannen i Hordaland - Beredskapseininga Akseptkriteria til bruk i ROS - analysearbeidet i arealplanlegginga og evt. anna planarbeid Vedlegg: Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret. 15, 15a og 15b. Plan og bygningslova 4-2, 4-3. FylkesROS for Hordaland 2009 Saksutgreiing: Frå er heradet pålagt generell beredskapsplikt, jamfør lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelses tiltak og sivilforsvaret 15, 15 a og 15b. Dette set krav til at heradet skal ha heilskaplege ROS analyser som femner om alle typar uønska hendingar som kan inntreffa i heradet. Den overordna ROS analysen skal oppdaterast i takt med revisjon av kommuneplan/ -delplanar og elles ved endringar i risikobiletet. Med utgangspunkt i same ROS analysen skal det vidare utarbeidast beredskapsplanar. Beredskapsplanar skal minimum oppdaterast årleg og i tillegg øvast jamleg. På dette grunnlag lagar rådmannen til sak for fastsetjing av akseptkriteria. Heradsstyret, som ansvarleg mynde i Ullensvang herad, skal fastsetja akseptkriteria i tryggleiksarbeidet. Akseptkriteria som vert vedteke, vert grunnlag for det vidare arbeidet med ROS analyser. Sjølv om me ikkje ynskjer uønska hendingar, kjem dei med jamne/ujamne mellomrom. Heradet må i sitt arbeid mot eit trygt samfunn, fastsetja kva kriteria som skal leggjast til grunn for tryggleiksarbeidet i heradet.

110 For å definera kva akseptkriteria som skal leggast til grunn, rår rådmannen til at det vert lagt til grunn følgjande definisjon. Tilhøve i raudt felt Tilhøve i gule felt Tilhøve i grøne felt Medfører uakseptabelt risiko. Her skal risikoreduserande tiltak gjennomførast, alternativt skal det gjennomførast meir detaljerte ROS analyser for ev. å avkrefte risikonivået. ALARP-sone, dvs. avbøtande tiltak skal/bør gjennomførast for å redusera risikoen så mykje som råd. (ALARP = AS Low As Reasonable Practicable). Det vil ofte vera naturleg å leggja ein kost- nytteanalyse til grunn for vurdering av endå fleire risikoreduserande tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men fleire risikoreduserande tiltak av vesentleg karakter skal gjennomførast når det er mogleg ut frå økonomiske og praktiske vurderingar. Dette vil sei som ein hovudregel er tilhøve i raude felt med ein uakseptabel risiko. Det tyder at det må gjennomførast risikoreduserande tiltak av førebyggjande og/eller skadebøtande karakter slik at risikoen kjem ned på eit akseptabelt nivå. I nokre tilhøve kan det og vera aktuelt å gjennomføre nye og meir detaljerte risikoanalysar for å sikra eit estimat på risikoen. Tilhøve som kjem i gule felt, krev ein nærmare kost- nyttevurdering før ein avgjer om risikoen er innanfor akseptable rammer. Målet er å redusera risikoen så mykje som praktisk mogleg. Når det gjeld tilhøve i grøne felt, så reknar ein i utgangspunktet med at desse inneber akseptabel risiko. RISKO = SANNSYN x KONSEKVENS Vurdering: I denne saka tek rådmannen fram tilhøve kring fastsetjing av akseptkriteria i heradet. Det vert lagt opp til gradering av sannsyn og konsekvens. Desse to verdiane skal nyttast seinare i ROS -analysar og setjast inn i ein risikomatrise for å avgjera klassifisering av tilhøva. Heradsstyret står ikkje fritt til å fastsetja grensar, men det er ein del parameter som skal fastsetjast av heradsstyret. Det gjeld dei kriteria som er tilpassa heradets storleik og økonomi. Det er andre kriteria som er fastsett av andre lovar, t.d. er det i plan- og bygningslova stilt krav om tryggleik til plassering av byggverk, jf. 68 i plan- og bygningslova set krav til byggetomta.